Norge Mitt Norge

NORGE M I T T N O R G E

LUFTFORSVARETS MUSIKKORPS CHRISTIANIA MANNSKOR LEIF ARNE PEDERSEN–DIRIGENT Desto hyggeligere er det å kaste lys over Komponisten maatte gjentagende frem for Marsjen hadde stor personlig betydning for NORGE dem nå og håpe at de kanskje igjen kan at modtage det begeistrede Pulikums Bifald Grieg, og mot slutten av sitt liv hadde han finne veien tilbake til konsertprogrammene. og Blomster.» Man skulle kanskje tro at dette den med seg hvor enn han reiste for han var MITT NORGE En spesiell takk til prof. Harald Bjørkøy som var et verk sangerfesten hadde bestilt, men fast bestemt på at den skulle spilles i hans gjorde oss oppmerksom på Johan Selmers kantaten var komponistens egen ide. Sel- egen begravelse, hvilket den også ble. Kombinasjonen mannskor og korps er kan- Hilsen til Nidaros og satte oss på sporet av mer reiste selv i forkant av sangerfesten til skje ikke så vanlig i dag, men var ganske ut- dette prosjektet. Trondheim for å innstudere verket med bri- En av Luftforsvarets musikkorps’ nærmeste bredt i tiden før og etter år 1900. I tillegg gademusikken. Selv rapporterer han at den naboer i Trondheim sentrum er Nidaros- til verkene på denne platen skrev blant an- OM STYKKENE: trønderske fløytist og klarinettist ikke kjente domen. Katedralen er godt synlig fra våre dre Friedrich A. Reissiger og Ole Olsen for Johan Selmer regnes som den første norske styrkegraden pianissimo, det gikk stort sett i øvingsrom der den rager opp over Midtby- korps og kor i Norge, og fra utlandet kjen- komponist av programmusikk i tradisjonen mezzoforte, men musikerne var lærenemme ens øvrige bebyggelse. Slik har det ikke all- ner vi verker for denne sammensetningen fra Franz Liszt og Hector Berlioz. Selmer var så resultatet ble upåklagelig. tid vært. I flere århundrer lå store deler av av både Anton Bruckner, Franz Liszt, Gustav født i Oslo men utdannet i Paris og Leipzig nasjonalhelligdommen i ruiner etter flere Holst og Kurt Weill. og var en tid dirigent for Musikkforeningen Sin Sørgemarsj skrev Grieg til minne om branner og mange år med generelt dårlig i Kristiania, en stilling han tok over etter Jo- Rikard Nordraak. Grieg så, i følge sin dag- vedlikehold. I løpet av 1800-tallet kom ar- Repertoaret består i hovedsak av musikk han Svendsen. Selmer komponerte Hilsen bok, på Nordraak som «min eneste Ven, mit beidet med å restaurere kirken i gang og i skrevet til høytidelige anledninger som til Nidaros til den sjette store sangerfest i eneste, store Haab for vor norske Kunst!». 1869 ble virksomheten Nidaros Domkirkes gjerne foregikk utendørs. Valget av ren Trondhjem. Urfremførelsen skjedde i borg- Nordraak døde i Berlin 20. mars 1866, men Restaureringsarbeider etablert. Å restau- blåsebesetning, i tillegg til kor, er nok be- gården i Erkebispegården 19. juni 1883 Grieg, som befant seg i Roma, mottok ikke rere Norges største kirke er ingen billig af- grunnet i både de akustiske og de meteoro- med Trondhjemske brigades musikkorps (nå dødsbudskapet før 6. april. Av dagboken fære, og i tillegg til statens bidrag ble det logiske forhold forbundet med en utendør- Luftforsvarets musikkorps) og fire sangfore- ser vi at Grieg påbegynte marsjen den da- igangsatt innsamlinger til støtte for arbeidet. soppførelse. I tillegg skal man ikke glemme ninger fra Kristiania, Studentersangforenin- gen han mottok dødsbudskapet, og full- Til ett av disse arrangementene, en basar i at militærkorpsene var landets eneste pro- gen, Handelsstandens, Håndverkernes og førte pianoversjonen dagen etter. Senere gymnastikksalen på Akershus festning 17. fesjonelle fulltidsensembler på den tid dis- Arbeidernes sangforeninger. Victor Smith fulgte versjoner for messingensemble, sann- mai 1872, skrev Edvard Grieg et stykke som se stykkene ble skrevet, og da som nå var sang tenorsolopartiet og komponisten selv synligvis sekstett og oktett, før versjonen for skulle bli en grunnstein i det norske manns- opplagte valg når det skulle musiseres på dirigerte. Kordirigenten Johan D. Behrens militærkorps ble urfremført i 1867. Det ble korrepertoaret, verket kalte han Landkjen- nasjonale festdager. skriver i Mindeblade fra Sangerfesten: «Det gjort ytterligere revisjoner i 1878 og ved ut- ning. Stykket ble den gangen fremført av virkningsfulde Musikverk, der ved sin karak- givelsen på forlaget Peters i 1892. Marsjen Handelsstandens sangforening og Den nor- De fleste stykkene på denne platen er ikke teristiske Instrumentation maaske nærmest går i b-moll og følger en tradisjonell A-B-A- ske studentersangforening sannsynligvis tidligere innspilt, og noen er vi også usikre minder om den Wagnerske Behandlings- form der B-delen er noe lysere i karakteren sammen med musikere fra enten 2. brigades på om har vært fremført etter urfremførelsen. maade, henrev Tilhørerne fuldstændigt og enn ytterdelene. musikkorps eller fra Artillerimusikken. Det hele ble dirigert av Johan Didrik Behrens. Oscar II og hans dronning Sofie kronet i tiania, og Johan Svendsen ble bedt om I begynnelsen av mars 1883 mottok Svend- Vi er mest vant til å høre Landkjenning for Nidarosdomen. Kroningen ble innledet med å komponere en kantate til anledningen. sen følgende telegram: «Kære Svendsen! mannskor og fullt symfoniorkester, men den en prosesjon oppover Munkegaten i Trond- Svendsen, som som femåring hadde stått Jeg venter stadig Deres svar, som kun dreier versjonen kom først til i 1881. Versjonen du heim fra Stiftsgården til Nidarosdomen. For- sammen med sin far i folkemengden som seg om det lille Ja!» Telegrammet kom fra får høre på denne platen er den samme som delt langs denne ruten sto fire militærkorps fulgte dikteren til graven i 1845, kompo- Morten Fallesen, teatersjef ved Det konge- ved uroppførelsen og er skrevet for manns- oppstilt, det var Trondhjemske brigades mu- nerte Wergeland-kantate for kor og mi- lige teater i København, og det «Ja!» han kor, harmonium, tre tromboner og tuba. sikkorps, Marinens musikkorps, 5. artilleriba- litærkorps. Kantaten var i to deler og mel- var ute etter var Svendsens samtykke til å taljons musikkorps for ikke å glemme Jemt- lom delene skulle Bjørnstjerne Bjørnson overta som kapellmester ved teateret og På dagen fire år før urfremførelsen av Land- lands Fältjägermusikcorps. Kongen var tross holde tale. I politiske miljøer var det delte sjefdirigent for teaterets orkester, Det Kon- kjenning ble denne platens siste Griegstykke alt også svensk konge. Den lyse ideen var meninger om republikaneren og fritenke- gelige Kapel. Kapellet regner sin historie urfremført. Dette skjedde på Torgallmennin- at de fire korpsene skulle spille Svendsens ren Bjørnson var en egnet hovedtaler ved tilbake til 1448 og Trompeterkorpset ved gen i Bergen og anledningen var avdukin- marsj samtidig slik at kroningsprosesjonen denne anledningen. Faktisk var Bjørnson så Christian 1’s hoff, så da kong Christian 9. gen av en byste av eidsvollsmannen Wilhelm kunne høre marsjen langs hele ruten. Proble- kontroversiell at kommandanten på Akers- og dronning Louise skulle feire gullbryllup Frimann Koren Christie. Bysten var Norges met var at avstanden mellom korpsene var hus festning nektet 2. brigades musikkorps skulle det selvfølgelig skje til toner kom- første portrettstatue og var utført av billed- for stor til at de kunne høre hverandre når de å delta ved avdukingen. Interessant nok var ponert av den kongelige kapellmester. huggeren Christopher Borch, for øvrig en spilte selv. Resultatet var enorme samspill- nevnte kommandant, Harald Nicolai Storm Sangernes morgenhilsen er ett av til venn av Grieg fra hans opphold i Roma. Styk- problemer, og i følge den tilstedeværende Wergeland, Henrik Wergelands fetter. Ko- sammen tre verker Svendsen skrev til feirin- ket Grieg hadde skrevet bar navnet Kantate svenske komponisten Gunnar Wennerberg miteen som sto bak oppførelsen av statuen gen av kongeparets gullbryllup. De to andre ved afsløringen af Christies monument og lød det som et jammerskrik fra ende til an- ble satt i en knipe og man vurderte en stund er balletten Foraaret kommer og hymnen I besto av to satser med de praktisk anlagte nen. Ingen av de deltakende militærkorp- å få tilsendt et militærkorps fra København mai, da blomst og blad sprang ud. På mor- titlene Før afsløringen og Efter afsløringen. sene hadde lik besetning så det ble laget fire for å løse problemet. Saken løste seg i siste genen på gullbryllupsdagen, 26. mai 1892 Vi kjenner ikke til flere fremførelser av dette forskjellige instrumentasjoner av marsjen. liten da Akershus kommandantskap til slutt troppet ca. 700 danske korsangere opp på verket og det gleder oss å kunne ta det frem Den versjonen vi har spilt inn her er «vår» måtte innrømme at de ikke rådde over mili- Amalienborg plads sammen med et stort mi- i lyset igjen. Å gjøre premiereinnspillinger av versjon og partituret vi fant i vårt arkiv har tærmusikernes fritid, og at musikerne kunne litært messingensemble og fremførte kanta- Grieg er sjelden vare i våre dager. både Svendsens håndskrift og hans signatur. spille så lenge de stilte opp som privatper- ten for kongeparet. Det er ting som tyder på soner. Om lag 60 000 mennesker samlet seg at komponeringen av disse verkene i tillegg Året etter at Grieg fikk urfremførtLandkjen - Etter å ha hyllet unionskongen med en marsj rundt statuen og fikk høre 400 sangere, 2. til Svendsens andre oppgaver brakte kom- ning til inntekt for restaureringen av Nidar- i 1873 var tiden kommet for Svendsen til å brigades musikkorps (som privatpersoner), ponisten i tidsnød, og man antar at han satte osdomen fikk Johan Svendsen urfremført hylle en unionsmotstander. 17. mai 1881 og solist Thorvald Lammers fremføre kanta- bort instrumenteringen for messingensem- sin Kroningsmarsj ved et arrangement som skulle Brynjulf Bergsliens statue av Henrik ten under ledelse av komponisten. ble til Thorvald Hansen som på den tiden var foregikk i nevnte kirke. 18. juli 1873 ble kong Wergeland avdukes på i Eidsvolls plass i Kris- trompetist i Det Kongelige Kapel. Alfred Evensen: Arnes sang. Når vi gir ut konsert på Bislett stadion under Landssan- 1925, og kantaten ble fremført for første en plate med musikk for korps og mannskor gerstevnet i 1935 og ble der fremført av gang under jubileumsmiddagen samme er det en glede å kunne ta med et verk av 3000 korsangere og et utvidet 2. divisjons kveld. At militærmusikere komponerte mu- Alfred Evensen. Få satte i sin samtid så stort musikkorps. sikk var på den tiden ingen sjeldenhet, de preg på både norsk mannskorbevegelse fleste dirigentene og mange av musikerne og norske militærkorps. Som sjef og diri- Fredrik Wilhelm Gomnæs: Kantate ved Mili- skrev langt mer musikk enn det som er tilfel- gent for 6. divisjons musikkorps i Harstad tære samfunds 100 års jubilæum. Det siste let i dag, men spesielt for denne kantaten 1918–1930, 4. divisjons musikkorps i Ber- verket er også av en komponist fra militær- er at også teksten er skrevet av en offiser. gen 1930–1934 og 2. divisjons musikkorps musikkens egne rekker. Fredrik Wilhelm Kantaten henter nemlig sin tekst fra et dikt i Oslo 1934–1942, og som dirigent for flere Gomnæs var en av Alfred Evensens forgjen- skrevet av oberst Hilmar Borchgrevink, den mannskor og amatørkorps, bidro han sterkt gere som sjef og dirigent for 2. divisjons daværende sjefen for Jegerkorpset. til å heve det musikalske nivået hos dem musikkorps. Gomnæs var født i Hole på han kom i befatning med. Både Bergen Fil- Ringerike i 1868 og kom som sekstenåring MIKAL ENGEN harmoniske Orkester og Oslo-filharmonien inn som elev i militærmusikken i Kristiania. benyttet seg dessuten av Evensen som Gomnæs studerte teori og komposisjon gjestedirigent. Dessverre fikk ikke Evensen med Ole Olsen og Iver Holter og virket i fullføre sitt virke helt frem til pensjonsalder. tillegg som cellist ved Kristiania teaters or- Under den tyske okkupasjonen ble han ar- kester. I 1908 fikk Gomnæs urfremført det restert og satt en måned i fengsel i 1942 da som regnes som hans hovedverk, Symfoni han ikke ville tillate at 2. divisjons musik- i a-moll av Nationalteaterets orkester. Et- korps ble brukt som propagandaavdeling ter studier ved musikkhøgskolen i Berlin var til fordel for okkupasjonsmakten. Evensen han en tid musikkinstruktør på Hamar og døde like etter fengselsoppholdet, sann- Gjøvik før han i 1911 tok over som sjef og synligvis av sukkersyke. dirigent for 4. brigades musikkorps i Ber- gen. I 1920 flyttet han til Oslo og tok stil- Arnes sang ble påbegynt under Evensens lingen som sjef og dirigent for 2. divisjons studietid i Tyskland på tyvetallet og ble musikkorps, en stilling han hadde frem til urfremført i sin endelige versjon for bary- han døde 57 år gammel i 1925. Kantate tonsanger, mannskor og symfoniorkester ved Militære samfunds 100 års jubilæum er, av Bergen Filharmoniske orkester i 1934. som tittelen antyder, skrevet til Oslo mili- Versjonen for militærkorps er skrevet til en tære samfunds hundreårsjubileum 1. mars

makes it all the more satisfying to shed light festen (a commemorative brochure of the version for brass ensemble, in all likelihood NORWAY on them now in the hope that they may festival): “The listeners were totally enrap- a sextet or octet, before the version for mili- once again find their way back into concert tured by the impressive work, which with tary band was premiered in 1867. Additional MY NORWAY programmes. A special thank you to Profes- its characteristic instrumentation is almost revisions were made in 1878 and at the time sor Harald Bjørkøy, who drew our attention reminiscent of a Wagnerian arrangement, of its publication by Peters Publishing House The combination of band and male choir is to Johan Selmer’s “Hilsen til Nidaros” and and the composer took numerous bows to in 1892. The march is played in B-flat minor perhaps not so common today, but it was put us onto this project. receive the applause and flowers bestowed and follows a traditional A-B-A form in which rather widespread around 1900. In addition by the enthusiastic audience.” One is tempt- the B-section is somewhat brighter in char- to the works on this album, Friedrich A. Reis- ABOUT THE PIECES: ed to assume that this was a work commis- acter than the outer sections. siger and Ole Olsen composed for band and Johan Selmer is regarded as the first Norwe- sioned by the song festival, but the cantata choir in Norway, and from abroad we know gian composer of programme music in the was the composer’s own idea. Selmer him- The march meant a lot to Grieg personally, works for this combination by Anton Bruck- tradition of Franz Liszt and Hector Berlioz. self travelled to Trondheim to rehearse the and toward the end of his life he carried it ner, Franz Liszt, Gustav Holst and Kurt Weill. Selmer was born in Oslo, but educated in work with the brigade musicians. He later with him wherever he travelled, as he had Paris and Leipzig, and for a time he was the reported that the Trondheim flautist and made up his mind that it should be played at The repertoire consists in the main of music conductor of “Musikkforeningen” in Kris- clarinettist was not familiar with the dynam- his own funeral, which indeed it was. written for solemn occasions usually held tiania (Oslo), succeeding Johan Svendsen. ic marking pianissimo, and that most of the outdoors. The choice of pure wind instru- Selmer composed Hilsen til Nidaros (Greet- piece was played mezzo forte, but he noted One of the Norwegian Royal Air Force mentation in addition to the choir probably ing to Nidaros) for the seventh song festival that the musicians were quick to learn, so Band’s closest neighbors in Trondheim city was due to both acoustic and meteorolog- in Trondheim. The premiere performance that the final results were impeccable. centre is Nidaros Cathedral. It is easily visible ical considerations related to an outdoor took place in the courtyard of the Archbish- from our practice rooms, towering as it does performance. Moreover, we must not forget op’s Residence on 19 June 1883 with the Grieg wrote his Sørgemarsj (Funeral March) over downtown Trondheim’s other buildings. that military bands were Norway’s only pro- Band of the Trondhjem Brigade (today the in memory of Rikard Nordraak. As we read in But this is not how it has always been. For fessional full-time ensembles when these Royal Norwegian Air Force Band) and four Grieg’s diary, he regarded Nordraak as “my several centuries, large parts of this national pieces were written and, then as now, were choral societies from Kristiania — Student- only friend, my only great hope for our Nor- shrine lay in ruins following a number of fires the obvious choice for making music on ersangforeningen (Student Choral Society), wegian art!”. Nordraak died in Berlin on 20 and many years of poor maintenance. In the days of national celebration. and the choral societies of Handelsstanden March 1866, but Grieg, who was in Rome at course of the 1800s, restoration work began, (businessmen), Håndverkerne (crafts) and the time, did not learn of his death until the and in 1869 the Nidaros Cathedral Resto- There are no earlier recordings of most of Arbeiderne (working men). Victor Smith seventh of April. From his journal we see that ration Project was established. To restore the pieces on this album, and we are not sang the tenor solo and the composer him- Grieg began the march the day he received Norway’s largest church is no inexpensive sure whether or not some were ever per- self conducted. Choral conductor Johan D. the news, and completed the piano version affair, and, in addition to the government’s formed again after being premiered. This Behrens wrote in Mindeblade fra Sanger- the following day. This was followed by the contribution, money began to be collected to support the tor Christopher Borch, who was for that sen’s march simultaneously so that the cor- situation at the time, opinion was divided as project. For one such arrangement, a bazaar matter a friend of Grieg from his stay in onation procession would hear it along the to whether the republican and freethinker held in the gymnastics hall of Akershus For- Rome. The piece Grieg had written bore entire route. The problem was that the dis- Bjørnson was the suitable principal speaker tress on 17 May 1872, Edvard Grieg wrote a the name Kantate ved afsløring af Chris- tance between the bands prevented them on this occasion. Bjørnson was, in fact, so piece which was to become a cornerstone ties monument (Cantata at the Unveiling from hearing each other and made playing controversial that the commanding officer of the Norwegian male choir repertoire, a of Christie’s Monument) and consisted of together immensely difficult. According to of Akershus Fortress refused to allow the work entitled Landkjenning (Landfall). On two movements with the practical titles Før Swedish composer Gunnar Wennerberg, Band of the Second Brigade to participate that occasion, the piece was performed by afsløringen (Before the Unveiling) and Efter who was present, it all sounded like a terri- in the ceremony. It is interesting to note the Businessmen’s Choral Society (Handel- afsløringen (After the Unveiling). We are not ble wailing from one end to the other. None that the commanding officer, Harald Nicolai standen) and the Norwegian Students’ Cho- aware of other performances of this work of the participating military bands used the Storm Wergeland, was Henrik Wergeland’s ral Society, presumably together with mu- and are pleased to be able to draw atten- same instrumentation, resulting in four dif- first cousin. The committee planning the sicians from either the Band of the Second tion to it. To make a first recording of Grieg ferent instrumentations of the march. The event found itself in a squeeze and brief- Brigade or the Artillery Band. Johan Didrik is a rare thing these days. version we have recorded is “our” version, ly considered inviting a military band from Behrens conducted both the band and the and the score we found in our archive bears Copenhagen to solve the problem. A solu- choir. We are most accustomed to hearing The year after Grieg had Landkjenning pre- Svendsen’s handwriting and signature. tion was found at the last moment when the Landkjenning arranged for male choir and miered to raise money for the restoration of commanding officers of the fortress had to full symphony orchestra, but that version did Nidaros Cathedral, Johan Svendsen’s Kro- After paying tribute to the King of the union admit that they had no control over the mil- not appear until 1881. The version heard on ningsmarsj (Coronation March) was first per- between Norway and Sweden with a march itary musicians’ free time, allowing them to this album is the same one performed at the formed in the cathedral on the occasion of in 1873, it was time for Svendsen to pay hom- participate as private persons. Approximate- premiere and is written for male choir, organ, the coronation of King Oscar II and Queen age to an opponent of the union. On 17 May ly 60,000 persons gathered near the statue three trombones and tuba. Josephine on 18 July 1873. The coronation 1881, Brynjulf Bergslien’s statue of Henrik and heard 400 singers, the Band of the Sec- was preceded by a procession from Stifts- Wergeland was to be unveiled at Eidsvoll ond Brigade (as private persons), and soloist The last Grieg piece on this recording was gården, the royal residence in Trondheim, Square in Kristiania (Oslo), and Johan Svend- Thorvald Lammers perform the cantata con- first performed four years to the day before up Munkegaten to the cathedral. Four mili- sen was asked to compose a cantata for the ducted by the composer. the premiere of Landkjenning. This took tary bands — the Band of the Trondhjem Bri- occasion. Svendsen, who at the age of five place in Bergen’s main square, Torgallmen- gade, the Navy Band, the Band of the Fifth had walked with his father in the poet’s fu- In the beginning of March 1883, Svendsen ningen, and the occasion was the unveiling Artillery Battalion, not to mention the Band neral procession in 1845, composed Werge- received the following telegram: “Dear of a bust of Wilhelm Frimann Koren Chris- of the Jemtland Light Infantry — were posi- land-kantate (Wergeland Cantata) for choir Svendsen! I am still waiting for your reply, a tie, a member of the constituent assembly tioned along the route. The King was, after and military band. The cantata was in two simple little Yes will do!” The telegram came at Eidsvoll in 1814. The bust was Norway’s all, also the King of Sweden. The genial idea parts, and Bjørnstjerne Bjørnson was to from Morten Fallesen, director of the Royal first portrait statue and was done by sculp- was that the four bands were to play Svend- speak in the intermission. Given the political Theatre in Copenhagen, and the “Yes!” he was out after was Svendsen’s consent to Alfred Evensen: Arnes sang (Arne’s Song). cert number for the 1935 National Conven- læum is, as the title implies, written for the take over as musical director of the thea- As we release this album with music for band tion of Male Choirs in Bislett Stadium, where centenary celebration of the Oslo Military tre and conductor of the theatre orchestra, and male choir, it is a pleasure to be able to it was performed by 3,000 choir singers and Society on 1 March 1925, and the cantata the Royal Danish Orchestra. The orchestra include a work of Alfred Evensen. He left his an expanded Band of the Second Division. was performed for the first time during the traces its history back to 1448 and the mark on the Norwegian male choir move- anniversary dinner the same evening. For Trumpeter Band of the court of King Chris- ment and military band music of his own Fredrik Wilhelm Gomnæs: Kantate ved Mil- a military musician to compose music was tian I, so when King Christian IX and Queen time as few others have done. As leader and itære samfunds 100 års jubilæum (Cantata nothing unusual at that time; most conduc- Louise celebrated their golden wedding conductor of the Band of the Sixth Division in for the Centenary Celebration of the Oslo tors and many of the musicians wrote much anniversary, they of course wanted mu- Harstad from 1918-1930, of the Band of the Military Society). The last work is also by a more music than their counterparts today. sic composed by the Royal Conductor. Fourth Division in Bergen from 1930-1934 composer from military music’s own ranks. One special feature of this cantata, howev- Sangernes morgenhilsen (The Singers' and the Band of the Second Division in Oslo Fredrik Wilhelm Gomnæs was one of Alfred er, is the text. It is a poem written by Colo- Morning Greeting) is one of three works from 1934-1942, and as conductor of a num- Evensen’s predecessors as leader and con- nel Hilmar Borchgrevink, then commanding that Svendsen wrote for the royal couple’s ber of male choirs and amateur bands, he ductor of the Band of the Second Division. officer of the Light Infantry. golden wedding anniversary. The other contributed immensely to raising the musical Gomnæs was born in Hole in Ringerike in two are the ballet Foraaret kommer (Arrival level among everyone with whom he came 1868 and at the age of sixteen was accept- MIKAL ENGEN of Spring) and the hymn I mai, da blomst in contact. He was invited to guest conduct ed to study military music in Kristiania. He og blad sprang ud (In May, When Flowers both Bergen Philharmonic Orchestra and studied theory and composition with Ole and Leaves Blossomed). On the morning Oslo Philharmonic. Unfortunately, he was Olsen and Iver Holter, while playing cello in of the anniversary day, 26 May 1892, ca. not able pursue his career until retirement the Kristiania Theatre Orchestra. His Sym- 700 Danish choral singers assembled at age. During the German occupation he was phony in A minor, considered his most im- Amalienborg Palace Square together with arrested and imprisoned for one month in portant work, was premiered by the Nation- a large military brass ensemble and per- 1942 for not allowing the Band of the Sec- al Theatre Orchestra in 1908. After studies formed the cantata for the royal couple. ond Division to be used for propaganda at the Academy of Music in Berlin, he taught There are indications that Svendsen was purposes by the occupying power. Evensen music in Hamar and Gjøvik, before taking pressed for time composing these works died soon after his imprisonment, presuma- over in 1911 as leader and conductor of in addition to his other duties, and it is as- bly of diabetes. Arnes sang was begun while the Band of the Fourth Brigade in Bergen. sumed that he assigned the instrumenta- studying in Germany in the 1920s, and the In 1920 he moved to Oslo, where he be- tion of the pieces to Thorvald Hansen, who final version for solo baritone, male choir came leader and conductor of the Band at that time played trumpet in the Royal and symphony orchestra was premiered by of the Second Division, a position he held Danish Orchestra. Bergen Philharmonic Orchestra in 1934. The until his death at age fifty-seven in 1925. version for military band was written as a con- Kantate ved Militære samfunds 100 års jubi- HILSEN TIL NIDAROS Sangen er kommen til Nidaros By; indtil en skald opdaged fyldt af Ham, JOHAN SELMER (1844–1910) Fortidens blodige Minder maa fly. hvide kupler og spir i sky-laget. som sammenføjde!» TEKST: JOHN PAULSEN (1851–1924) Over den gamle, værdige Stad flyver en Lærke med dirrende Kvad. Og det var Olav Trygvason, Olavs bøn Nidaros! i Navnet skjælver syntes, han med én gang så vi alle tage, Sagnets Lurklang som Musik. Synger du, Lærke! om Sydlandets Glans, grå-sprængte, gamle tempel-mure, nu som da og Domen bautalig sig hvælver Druer og Laurbær og elskovsfuld Dans? sne-hvide hvælv derpå. alle dage: om den Stortid, som forgik. Eller du hylder vor nordiske Vaar? − Længtes ham da så såre ånden bæver, Fjordens høie Bølger true Trækfugl og Toner hvert evige Aar. med sin unge tro stå innen-fore. hjærtet fyldes, med saa mindetungt et Drøn: her den Største Brag af Tambeskjælvers Bue, Har du fra Syden, hvor Kunsten sprang ud, Landet sig åbned, vår der var, kun kan hyldes! Suk af Hellig Olafs Bøn. − Bud til det Kunstværk som her priser Gud? durende af fosse-brus, Gid min tro stå Kjæmpe kunde du og stride, Hilser du Domen, saa gammel af Aar? – storm-vejr og hav-døn rundt omkring dem, stærk som grunden, sone kunde du og lide, Trækfugl og Toner hver evige Vaar. sælsom var skogens sus, stige ren som du har fostret mangen Heltesøn! orgler og klokker hørtes, jøkel-runden, kongen så sig om, kongen henførtes: ånden nå Fortidens Kamp vi ei vil erindre; LANDKJENNING naturens højde, Nutidens Straaler blidere tindre. «Her er grunden fyldt af Ham, EDVARD GRIEG (1843–1907) Hedendoms Taager af Korset er kløvet. TEKST: BJØRNSTJERNE BJØRNSON (1832–1910) funnen, funnen, som sammenføjde! Nu er det Dag med Sol over Løvet. tempel-hvælvet Og det var Olav Trygvason, trodser hælved, KANTATE VED AFSLØRINGEN Sangen er kommen! Livets Forsoner stævned over Nord-sjø fram ånden bæver, AF CHRISTIES MONUMENT blir dog de deilige, jublende Toner. op mod sit unge konge-rige, hjærtet fyldes, I BERGEN, DEN 17 DE MAI 1868 Veer og Vaander maa give Fred. som ikke vænted ham. her den Største EDVARD GRIEG (1843–1907) Der, hvor de aander, blir Kjærlighed. Fik han så første synet: kun kan hyldes! TEKST: ANDREAS MUNCH (1811–1884) Sangen er kommen til Nidaros. hvad er dette for mur i hav-brynet? Gid min tro stå stærk som grunden, I. Før Afsløringen Vaarstorme gik over Fædrenelandet, Marken, før gjødet af Blod, er nu grøn, Og det var Olav Trygvason, stige ren som kommet var Prøvelsens Dag; skydende Roser, Sangerens Løn. landet syntes ganske stængt, jøkel-runden, høit over Snekken brusede Vandet, Fineste Hænder til Kranse dem fletter; alle hans unge konge-længsler ånden nå løsnet var Ankerets Tag. Elskov i Toner som Vaarknoppen spretter. føltes mod klippen sprængt, – naturens højde, Modige Mænd stod fast dog i Stavnen, kjæmped mod skummende Sø, II. Efter Afsløringen KANTATE VED AFSLØRINGEN Folkets Mærke, føre de vilde Snekken i Havnen, Se, hans Aasyn atter skuer AF HENRIK WERGELANDS hvor vi ser det end. frelse sit Folk eller dø. klart udover By! STATUE, DEN 17 DE MAI 1881 Ved dets Træk hvert Hjerte luer, JOHAN SVENDSEN (1840–1911) Morgenstunden Forrest blandt dem, med Roret i Haanden, jubler ved hans Ry. TEKST: JONAS LIE (1833–1908) steg med Roser stod han saa rolig og klar, som en Skjønheds Storm, han, som med Norriges Frihed i Aanden Frihedsdagens Foraarslufte Kor: – Roser, Roser, Tanken til Handling frembar. hilse ham igjen, Hver Tid ejer sit Nordhav, atter Roser Han, som forstod at løfte og frede bringe ham paa Blomsterdufte hvor der kan sejles paakar, – uden Maal og Form! Meningers stridende Hær, Norges Hyldning hen. Vikingeaanden vi ejer, han, som vort Skib i Havn fik at lede mon vi og Skuderne har? Thi Du sang et mellem de tusinde Skjær. Maatte fra hans ædle Pande Drev af Blomster Lys gaa over Nord, Tusende ubrugte Fosse over Land og Strand, Efter sit Storværk i Raad og paa Thinge ja, vække Sønnerne til sande gjør det i Liderne lyst, – Liv i tusende Velkomster! – stille han sad i vor By, Gjerninger og Ord! tusende ubrugte Vinger Henrik Wergeland! hæved dog endnu Aandslivets Vinge fjedre sig, Folk, i dit Bryst! her mellem Fjeldenes Ly, Vække Liv blandt vore Fjelde, Kor: samled og ordned Oldtidens Rester, Kraft hos Norges Folk Nødstid er det, naar Kraften Morgenstunden faar rinde bygged for Kundskap et Hjem. til at faa, naar det skal gjælde, venter paa Maal og Form, op, som den vil, med Lys; Forrest blandt Aandens og Borgerdaads atter saadan Tolk! Morgenstunden faar rinde thi det er Livet, som kommer, Præster op, – om den vil i Storm. – Livets velsignede Kys! indtil sin Død gik han frem. Se hans Aasyn atter skuer klart udover By! Morgenstunden faar rinde En Eventyrlængsel, som ulmer Længe alt hvile hans livstrætte Lemmer Se hans Aasyn! Se hans Aasyn! op, som den vil, med Lys; og drømmer mod fjerne Kyst, her i hans Fædrestads Jord, Ved dets Træk hvert Hjerte luer thi det er Livet, som kommer, som farverig blinker og svulmer Bergen dog aldrig hans Aasyn forglemmer, Jubler ved hans Ry! – Livets velsignede Kys! og digter i Folkets Bryst, – vil, det skal sees i Nord. Christies Bedrift til Erts ikke trænger, Solo: en Storhed og Høihed, der minder staaer i Historiens Guld, − Morgenstunden om Jotunheimen, jeg saa, Kjærligheds Tak ved det Ydre dog hænger, steg med stærke naar Solen rødmed dens Tinder reiste hans Billed af Muld. højt besjælte Mænd, mod Ætherens dybøj'de Blaa, – de, som planted en Vikingevilje, som stiger fra tusind Røster, tusind Hjem vor Hilsen tag imod, kenner sig mindre år for år –, i Væxt med de vaagsomme Tørn, og vil sin Hilsen bringe. vor Dronning god, vor Hilsen tag! hører, hvad fuglen synger, en Frihedslængsel, som skriger som du så trøstig gynger. i Hugen som tørstig Ørn. Saa langt og rigt et Samlivs Traad ARNES SANG har Nornen Eder spundet ALFRED EVENSEN (1883–1942) Sladrende fugl, hvad vilde du her Solo: af Hvidt og Sort, af Smil og Graad, TEKST: BJØRNSTJERNE BJØRNSON (1832–1910) over de høje fjælde? I hans Hjerte af Sorg og Glæde tvundet. rede du fant visst bedre der, hang en Harpe, Men stedse har i Ve og Lyst Undrer mig på, hvad jeg får at se videre syn og højere trær, – i hans Sjæl der den sande Fryd, den rette Trøst over de høje fjælde? vilde du bare bringe sittred Lyn, I hos hinanden fundet. øjet møder nok bare sne; længsel, men ingen vinge? og han Folkets rundt omkring står det grønne træ, Taageforhæng Thi enigt bar I Haand i Haand vilde så gærne over; – Skal jeg da aldrig, aldrig nå splitted med en hver Byrde Livet sendte tro, når det rejsen vover? over de høje fjælde? Seers Syn. og Lykkens Glans i Eders Aand skal denne mur mine tanker slå, kun Pligtens Offer tændte. Ørnen løfter med stærke slag sådan med sne-is og rædsel stå Kor: I vogted trofast Arnens Ild, over de høje fjælde, – stængende der til det sidste, – En Vikingevilje, som stiger at lys og klar og varm og mild ror i den unge, kraftfulde dag, blive min dødningekiste? i Væxt med de vaagsomme Tørn, – dens rene Lue brændte. mætter sit mod i det vilde jag, en Frihedslængsel, som skriger sænker sig, hvor den lyster, – Ud, vil jeg! ud! – o, så langt, langt, langt i Hugen som tørstig Ørn! Vor Konge kjær, vor Dronning god ser mod de fremmede kyster! over de høje fjælde! i Gyldenskjærets Smykke! her er så knugende, tærende trangt, SANGERNES MORGENHILSEN Vor Hilsen vil I tage mod, Løvtunge apal, som intet vil og mit mod er så ungt og rankt, – De forende Sangforeningers Hilsen til det vort Ønske for Jer Lykke. over de høje fjælde? lad det så stigningen friste, danske Kongepars Guldbryllup, op. 31 Det bæres frem i jævne Ord, sprætter, når somren stunder til, – ikke mod murkanten briste! JOHAN SVENDSEN (1840–1911) men Troskabs Sind som bag dem boer, venter til næste gang, den vil, TEKST: P. HANSEN (1840–1905) skal ingen Magt forrykke. alle dens fugle gynger, Engang, jeg ved, vil det række frem I dag ved Festens første Gry ved ikke, hvad de synger; – over de høje fjælde. vor Stemme lydt skal klinge Vort Ønske tag imod, Kanske du alt har din dør på klem? – og hæve sig mod Morgensky vor Hilsen tag imod, den, som har længtet i tyve år Herre min Gud! godt er dit hjem, – paa Sangens brede Vinge. vor Konge god, tag vor Hilsen! over de høje fjælde, – lad det dog endnu stænges, Den stiger op, den trænger frem vort Ønske tag imod, den, som ved, at han ikke når, og jeg få lov til at længes! KANTATE VED Eller virket vi i standens navn kaldet hæver MILITÆRE SAMFUNDS dog til fædrelandets gavn? under utvist nådeøie 100 ÅRS JUBILÆUM Alvorsdagen, når den kommer, mot det høie. FREDRIK WILHELM GOMNÆS (1868–1925) blir vel her den rette dommer. Tapperhets og klokskaps eie TEKST: HILMAR BORCHGREVINK (1861–1948) fører frem på trygge veie. Krigsmænd, korsmænd, Kongens mænd Ånden pryder Et seculum i dag er rundet har vel endnu sværd ved lænd. krigerdyder. fra Samfundet fik livsens dåp. Stille bygget vi vort tempel, Han kun lønner Tusen tråde så har spundet men det har dog kampens stempel. sine sønner samband i vor hær, med håp. Krigsmænd, korsmænd, Kongens mænd når de følger har vel endnu sværd ved lænd. tidens bølger. Krigerkjeder minder spreder Når de af sit kald beruset over kampe, sorger, glæder. Krigsmænd, korsmænd, Kongens mænd nyter vingesuset. Tanken drøfter, viljen løfter har vel endnu sværd ved lænd. over både tind og kløfter. På de svundne byggedage Tidens pulsslag, tidens røst, tør vi se med tak tilbake. tidens nerver, tidens trøst. Den gir adelskap i sindet, Krigsmænd, korsmænd, Kongens mænd den gir frø til vekst i mindet. har vel endnu sværd ved lænd. Mindekvad i dag skal tone Og vort virkes resultater om vort samfunds sekelkrone, ses på styrken fra vort viljekrater. Fra det dype, mot det høie selv om den som diamanter det er kaldets epos, standens plikt. kun har tidens folianter, Hvad vi tapte, hvad vi vandt, Fra slækt til slækt skal det sig føie Herren selv vort virke lede hvad vi løsnet, hvad vi bandt, til Norrønafolkets frihetsdikt. - Herre, styrk vor krigerkjede. det er mål på hvad vi evnet, Gi vort samfund vekst og trivsel, viser veien som vi stevnet. Thi som sagatidens ætter gi det kraft og åndens vigsel. høie mål vi sætter. Har vi frem mot målet stevnet, Enighetens fane har vi vovet, hvad vi evnet, lyse over fremtids bane har vi uten mål og med, som Hårfagres samlingstanke seilet i den lange fred? løftet over spredthets skranke. Kaldet kræver, LEIF ARNE PEDERSEN LEIF ARNE PEDERSEN LUFTFORSVARETS THE ROYAL NORWEGIAN DIRIGENT CONDUCTOR MUSIKKORPS AIR FORCE BAND Sjefdirigent og kunstnerisk leder for Luft- Leif Arne Pedersen, principal conductor and Luftforsvarets musikkorps ble opprettet i The Royal Norwegian Air Force Band was forsvarets musikkorps, Leif Arne Pedersen artistic director of the Royal Norwegian Air 2006, men vil allikevel feire sitt 200-årsjubi- established in 2006, yet it will celebrate its begynte sin profesjonelle karriere som kla- Force Band, began his professional career as leum i 2018. Opprettet i 1818 som Trondh- bicentenary in 2018. Founded in 1818 as the rinettist i Forsvarets Stabsmusikkorps. Etter clarinettist of the Staff Band of the Norwe- jemske brigades musikkorps og senere som Band of the Trondhjem Brigade, and later en periode i Bergen Filharmoniske Orkester gian Armed Forces. After performing for a 5. divisjons musikkorps og Forsvarets Musik- called the Band of the Fifth Division and the ble han i 1988 ansatt i Oslo-filharmonien, fra time with Bergen Philharmonic Orchestra, he korps Trøndelag var korpset i over hundre år Band of the Armed Forces Trøndelag, it was 1990 som soloklarinettist. joined Oslo Philharmonic Orchestra in 1988 Trondheims eneste profesjonelle ensemble. for over one hundred years Trondheim’s only and has been principal clarinet since 1990. professional ensemble. I de senere år har Pedersen også gjort kar- Etter overgangen til Luftforsvaret har korp- riere som dirigent. Han har gjestet alle de In recent years, Pedersen has fashioned a set gått fra å være et korps for Midt-Norge After the transition to the Air Force, the band norske militærkorpsene og var fra 2003– career as conductor. He has guest conduct- til å ha hele landet som sitt arbeidsområde. I has expanded its arena of activity from Cen- 2008 sjefdirigent for Kongelige norske ma- ed all the Norwegian military bands, and he sitt hovedkvarter på Byscenen midt i Trond- tral Norway to the entire country. At its main rines musikkorps. Leif Arne Pedersen har served from 2003-2008 as principal con- heim sentrum har korpset de siste årene venue, Byscenen in Trondheim’s city centre, gjort flere plateinnspillinger både som diri- ductor of the Royal Norwegian Navy Band. hatt konserter med blant andre Elise Båtnes, the band has performed with Elise Båtnes, gent og klarinettist. Han urfremførte i 1996 Leif Arne Pedersen has made a number of Hilde Louise Asbjørnsen, Randi Stene, Tora Hilde Louise Asbjørnsen, Randi Stene, Tora Rolf Wallins klarinettkonsert, et verk Wallin recordings, both as conductor and as clar- Augestad, den australske jazztrompetisten Augestad, Australian jazz trumpetist James fikk Nordisk Råds musikkpris for, og vant inettist. In 1996 he premiered Rolf Wallin’s James Morrison og jazzrockbandet PELbO. Morrison, and the jazz-rock band, PELbO. også en Spellemannspris for sin innspilling clarinet concerto, a work for which Wallin Av andre prosjekter kan nevnes barneteat- Other projects have included the children’s av denne konserten. received the Nordic Council Music Prize, and erforestillingen Musika Mobile sammen med theatre performance Musika Mobile, togeth- he won a Spellemannspris (Norway’s Gram- friteatergruppen Cirka Teater og stand-up- er with the free theatre group, Cirka Teater, Leif Arne Pedersen har vært sjefsdirigent og my) for his recording of this concerto. konserten Lufta er for alle i samarbeid med and the stand up concert Lufta er for alle (The kunstnerisk leder i Luftforsvarets musikkorps Åsleik Engmark. For Luftforsvarets musikkorps Air Is For Everyone), in collaboration with siden januar 2011. Leif Arne Pedersen has been principal con- gjelder tesen Ingen sjanger er oss ukjent. Åsleik Engmark. The band performs under ductor and artistic director of the Royal Nor- the motto No genre unfamiliar to us. wegian Air Force Band since January 2011. Luftforsvarets musikkorps samarbeider tett med Luftkrigsskolen og Ørland hovedfly- The Royal Norwegian Air Force Band collab- stasjon og gjester jevnlig alle Luftforsvarets orates closely with the Royal Norwegian Air avdelinger rundt om i landet. Force Academy and Ørland Main Air Station, and it gives regular guest performances at air force bases and centres around the country. CHRISTIANIA CHRISTIANIA RECORDED IN LADEMOEN CHURCH, MANNSKOR MANNSKOR TRONDHEIM, 27–30 JANUARY 2015 PRODUCER: VEGARD LANDAAS Christiania Mannskor består av 18 profe- Christiania Mannskor is made up of 18 profes- BALANCE ENGINEER: THOMAS WOLDEN sjonelle sangere under ledelse av dirigent sional singers under the direction of conduc- EDITING: VEGARD LANDAAS Marius Skjølaas. Ensemblet har en jevnlig tor Marius Skjølaas. The ensemble has regular MASTERING: THOMAS WOLDEN konsertvirksomhet både i Oslo og i resten av concert engagements in Oslo and country- BOOKLET NOTES: MIKAL ENGEN landet og har hatt oppdrag for regjering og wide and has performed at the invitation of ENGLISH TRANSLATION: JIM SKURDALL storting, blant annet i forbindelse med utde- the Norwegian government and parliament BOOKLET EDITOR: HEGE WOLLENG COVER DESIGN: ANETTE L'ORANGE | BLUNDERBUSS ling av Nobels fredspris. in connection with, among other things, the COVER ILLUSTRATION: BY ISTOCK | awarding of the Nobel Peace Prize. MODIFIED BY ANETTE L'ORANGE Christiania Mannskor ble startet i 2009 og ar- ARTIST PHOTO: LASSE BERRE beider målbevisst for å fornye og revitalisere Christiania Mannskor was established in 2009 mannskorsangen i Norge. and is dedicated to the renewal and revitalisa- THIS RECORD HAS BEEN MADE POSSIBLE WITH SUPPORT FROM: tion of men’s choir singing in Norway. ARTS COUNCIL NORWAY Ensemblet ønsker å være en aktiv og virksom PRINCIPAL DIRECTOR OF MUSIC NORWEGIAN ARMED FORCES ressurs for norske kor, sangere, komponister The ensemble wishes to be an active and ef- THANKS TO: og dirigenter som arbeider med musikk for fective resource for Norwegian choirs, sing- BJØRN MELLEMBERG, FOR THE FINAL COPIES OF THE PRINTED MUSIC mannskor, og vi legger vekt på samarbeid ers, composers and conductors with a focus NIELS PERSEN, ARMED FORCES MUSEUM, FOR HELP IN SEARCHING IN THE MUSIC ARCHIVES med amatørkor og lokale kor på våre konser- on music for men’s choir, and we attach spe- BJARTE ENGESET, PROF. ARVID O. VOLLSNES AND EGIL A. GUNDERSEN, RESPECTIVELY, FOR ter og turnéer. cial importance to working with amateur and INFORMATION ABOUT THE WORKS OF SVENDSEN, GRIEG AND FREDRIK WILHELM GOMNÆS local choirs in our performances and on con- LADEMOEN CHURCH, FOR THE USE OF THE CHURCH TO MAKE THE RECORDING cert tours. PROF. HARALD BJØRKØY, FOR PUTTING US ONTO THE IDEA

SOLISTER/ SOLOISTS Hilsen til Nidaros: Ludvik Kjærnes Landkjenning: Dagfinn Andersen Kantate ved afsløringen af Henrik Wergelands statue: Eirik Pedersen Krokfjord Arnes Sang: Jon Harthug LWC1121 p 2017 LAWO | c 2017 LAWO CLASSICS Kantate ved Militære Samfunds 100 års jubilæum: Jon Harthug WWW.LAWO.NO 01. HILSEN TIL NIDAROS 11:12 JOHAN SELMER (1844–1910) TEKST: JOHN PAULSEN (1851–1924)

02. SØRGEMARSJ OVER RICHARD NORDRAAK 06:55 EDVARD GRIEG (1843–1907)

03. LANDKJENNING 05:13 EDVARD GRIEG (1843–1907) TEKST: BJØRNSTJERNE BJØRNSON (1832–1910) HARMONIUM: MAGNE H. DRAAGEN DIRIGENT: MARIUS SKJØLAAS

04. KANTATE VED AFSLØRINGEN AF CHRISTIES MONUMENT I BERGEN DEN 17DE MAI 1868 07:39 EDVARD GRIEG (1843–1907) NORGE TEKST: ANDREAS MUNCH (1811–1884) 05. KRONINGSMARSJ 07:02 M I T T N O R G E JOHAN SVENDSEN (1840–1911) 06. KANTATE VED AFSLØRINGEN AF LUFTFORSVARETS MUSIKKORPS HENRIK WERGELANDS STATUE DEN 17DE MAI 1881 11:42 CHRISTIANIA MANNSKOR JOHAN SVENDSEN (1840–1911) LEIF ARNE PEDERSEN–DIRIGENT TEKST: JONAS LIE (1833–1908)

07. SANGERNES MORGENHILSEN04:28 DE FORENDE SANGFORENINGERS HILSEN TIL DET DANSKE KONGEPARS GULDBRYLLUP, OP. 31 JOHAN SVENDSEN (1840–1911) TEKST: P. HANSEN (1840–1905)

08. ARNES SANG 08:06 ALFRED EVENSEN (1883–1942) TEKST: BJØRNSTJERNE BJØRNSON (1832–1910)

09. KANTATE VED MILITÆRE SAMFUNDS 100 ÅRS JUBILÆUM 09:00 FREDRIK WILHELM GOMNÆS (1868–1925) TEKST: HILMAR BORCHGREVINK (1861–1948)