Miljøtilstand for Vassdrag Og Innsjøer I Voss 2008

Miljøtilstand for R vassdrag og innsjøer A i Voss 2008

P P O

Rådgivende Biologer AS 1175

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -2-

Rådgivende Biologer AS

RAPPORTENS TITTEL: Miljøtilstand for vassdrag og innsjøer i Voss 2008

FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Erling Brekke & Mette Eilertsen

OPPDRAGSGIVER: Voss kommune, tekniske tjenester, postboks 145, 5701 Voss

OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: mai 2008 2008-2009 1. mars 2009

RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1175 64 ISBN 978-82-7658-652-7

RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-MVA Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75

Forsidefoto: Morgenstemning på Oppheimsvatnet ved første prøvetakingen i mai 2008

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -3-

FORORD

Overvåkingsprogrammet er begrunnet i kommunens behov for miljøoppflging av alle resipienter for avløp fra offentlige eller private avløpsanlegg. Det er bare undersøkelsen av Vangsvatnet som er pålagt i utslippsløyvet, og hjemlet i forurensingsforskriftens §14-9.

Alle prøver er samlet inn av Rådgivende Biologer AS, og Ingebrigt Tveite var med som kjentmann, assistent og båtfører. Alle prøvene er analysert ved det akkrediterte laboratoriet Chemlab Services AS, mens algeprøvene er analysert av cand.real. Nils Bernt Andersen.

Rådgivende Biologer AS takker Olav Bjørke for oppdraget. Bergen, 1. mars 2009

INNHOLDSFORTEGNELSE

Forord...... 4 Innholdsfortegnelse ...... 4 Sammendrag...... 5 Resipienter, vannkvalitet og vanndirektivet...... 11 Metodebeskrivelse...... 14 Tilstanden i Oppheimsvatnet 2008...... 18 Tilstanden i Myrkdalsvatnet 2008...... 24 Tilstanden i Lønavatnet 2008...... 30 Tilstanden i Vangsvatnet 2008...... 36 Tilstanden i Evangervatnet 2008...... 42 Tilstanden i vassdraget 2008...... 47 Litteratur referanser...... 52 Referanser Vossovassdraget...... 53 Vedleggstabeller over rådata...... 55

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -4-

SAMMENDRAG

Johnsen, G.H., E. Brekke & M. Eilertsen 2009 Miljøtilstand for vassdrag og innsjøer i Voss 2008. Rådgivende Biologer AS, rapport 1175, 64 sider, ISBN 978-82-7658-652-7.

Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Voss kommune, tekniske tjenester, gjennomført en overvåking av miljøtilstanden i kommunens resipienter sommeren 2008. Det omfatter seks månedlige besøk fra mai til oktober i de fem store innsjøene i Vossovassdraget, samt fire månedlige prøvetakinger fra juni til september på i alt 36 målepunkt på elvestrekningene i kommunens vassdrag. Resipientundersøkelsene av innsjøene er utført i henhold til SFTs veileder for slike resipient- undersøkelser i ferskvann (SFT 1997).

Resultatene fra undersøkelsene i 2008 viser at såvel elvestrekningene som de undersøkte innsjøene har klart vann og er næringsfattige. Men til tross for relativt store vannmengder med stor fortynningsevne for tilførsler, synes det å være en generell tilførsel av tarmbakterier til vassdraget i hovedsak fra arealavrenning. Men med få unntak, da vesentlig sideelver med noe mindre vannmengder, har de undersøkte vassdragselementene/vannforekomstene minst ”god økologisk status” etter EUs vannrammedirektiv. Dermed tilfredsstiller en i all hovedsak allerede nå kravet til miljøkvalitet, og det er derfor ikke noe behov for utarbeiding av tiltaksplaner for å rydde opp.

Innsjøene er meget næringsfattige, har klart vann med lavt fargetall og lavt innhold av organisk stoff, men alle innsjøene utenom Oppheimsvatnet synes å ha noe forhøyet innhold av tarmbakterier (tabell 1). Sammenlignet med undersøkelser utført i 1977 og 1993 synes det ikke å ha skjedd noen særlig utvikling i økologisk status eller vannkvalitet, annet enn den tidligere rapporterte positive endring knyttet til kloakksanering rundt Vangsvatnet.

Tabell 1. Klassifisering av tilstand i de fem undersøkte innsjøene i Voss sommeren 2008 (SFT 1997): I =”meget god” II =”god” III =”mindre god” IV =”dårlig” V =”meget dårlig” . Næringsrtikhet Organisk stoff Bakterier

Innsjø TOT-P TOT-N Alger SD TOC O2 Farge E.coli Oppheimsvatnet I I I I I I I I Myrkdalsvatnet I I I I I I I II Lønavatnet II I I I I I I II Vangsvatnet I I I I I I I II Evangervatnet I I I I I I I III

Næringsrikhet i innsjøene

Alle de fem undersøkte innsjøene var næringsfattige, og bare Lønavatnet hadde noe forhøyete verdier av fosfor med et gjennomsnitt på 8,2 µg P/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse II = ”god”. De øvrige hadde næringsinnhold både med hensyn på fosfor og nitrogen som er klassifisert til beste tilstandsklasse I = ”meget god” (tabell 1 & figur 1).

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -5-

20 300 Næringsrikhet - fosfor = I Næringsrikhet - nitrogen = I = II 250 = II

)

= III l ) 15 = III

= IV N P = IV 200

g g = V = V

(

r n 150

t 100

5 N 50

0 0 et et et et et t t n n n n n et e e et et at at at at at tn tn tn tn tn v sv v sv rv a a a a a s l a g e v sv v v rv m a n n g s l a s e ei d ø a n m a n ng g h rk L a ei d ø a n p y V v h k L a p E p yr V v O M p E O M Figur 1. Gjennomsnittlig konsentrasjon av næringssaltene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) i de fem undersøkte innsjøene i Voss i 2008, basert på seks månedlige prøver fra mai til oktober av innsjøenes overflatevann fra 0-6 meters dyp. SFT-klassifikasjon er vist i figurene.

Næringsinnholdet i innsjøene er utgangspunktet for plantevekst og algeplankton spesielt. Innholdet av alger i de fem undersøkte innsjøene er meget lavt, både med hensyn på gjennomsnittlig og høyeste algemengde samt innhold av algefargestoffet klorofyll a (figur 2). Riktignok er klorofyllinnholdet i Lønavatnet akkurat på grensen til tilstandsklasse II = ”god”, men sammensetningen a alger er også typisk for næringsfattige innsjøer.

1 1 = I = I

)

) Algemengde gjennomsnitt Algemengde maksimum

/ / = II = II

g g 0,8 0,8

= III m m = III

t = IV

k i = IV

s 0,6 = V 0,6 = V

(

n 0,4 0,4

l 0,2 g l 0,2

A 0 0 t et et et et t t t t t ne n n n n e e e e e t at at at at tn tn tn tn tn va v v v v a a a a a s s a s r v v v v rv al n g e s ls a s e im d ø n g m a n ng g e k L a n ei d ø a n h r V a h rk L a p y v p y V v p M E p E O O M Figur 2. Algemengde i de fem undersøkte 5 Klorofyll a = I

)

l = II innsjøene i Voss i 2008, basert på seks månedlige / 4 g = III

t prøver fra mai til oktober av innsjøenes t = IV

n 3 = V

( overflatevann fra 0-6 meters dyp. Gjennomsnittlig

l algemengde (over), høyeste observerte y 2

o algemengde (over til høyre) og gjennomsnittlig l

K 1 innhold av algefargestoffet klorofyll a (til høyre). SFT-klassifikasjon er vist i figurene, og for 0 et et et et et n n n n n at at at at at algemengdene er ”tilsvarende” tilpasset i sv sv av sv rv l n g e im da ø n g e k L a an henhold til tabell 2 på side 14. ph r V v p y E O M

Lønavatnet og Evangervatnet har høyest vannutskiftingsrate med over 20 ganger utskifting årlig, mens Vangsvatnet og Myrkdalsvatnet har henholdsvis 9 og 5 ganger årlig utskifting. Oppheimsvatnet derimot har ingen store innløpselver og har bare vannutskifting 0,6 ganger årlig. Algene får dermed mer tid på å bygge opp større bestander i Oppheimsvatnet, og dette forklarer det meste av variasjonen i algemengder mellom de fem innsjøene, der det ellers noenlunde samme næringsinnholdet i innsjøene resulterer i nesten dobbel så høye algemengder i Oppheimsvatnet som i de andre (figur 2).

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -6-

Næringsrikhet i vassdragene

Også de øvrige delene av vassdragene i Voss er meget næringsfattige, med 28 av 36 målepunkt innenfor SFTs tilstandsklasse I =”meget god” for fosfor (figur 3) og 34 av de 36 målpunktene i tilstandsklasse I for nitrogen (figur 4).

Figur 3. SFT- klassifikasjon av gjennomsnittlig konsentrasjon av næringssaltet fosfor i de undersøkte vassdragene i Voss i 2008, basert på fire månedlige prøver fra juni til september.

Figur 4. SFT- klassifikasjon av gjennomsnittlig konsentrasjon av næringssaltet nitrogen i de undersøkte vassdragene i Voss i 2008, basert på fire månedlige prøver fra juni til september.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -7-

Innhold av organisk stoff i innsjøene

Alle de fem undersøkte innsjøene har et meget lavt innhold av organisk stoff, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ”meget god” for både innhold av organisk karbon (TOC), fargetall og også siktedyp (figur 5). Fargetallet beskriver mengden humusstoffer eller andre stoffer som gir vannet ”brunfarge”. Vannet i alle de fem innsjøene er klart, med noe høyere fargetall i Lønavatnet. Dette gjenspeiles også i variasjonen i siktedypet, som beskriver vannets lysgjennomskinnelighet. Siktedypet er en kombinasjon av vannets farge og av algemengdene i innsjøene.

3 20 = I Fargetall (filtrert) = I

) Organisk stoff - TOC )

/ 2,5 = II / = II

= III 15 = III

m 2 = IV = IV

(

f = V t = V

1,5 s 10

(

n 1

g r 5

F O 0,5

0 0 t t t t et et et et et et e e e e n n n n n tn tn tn tn tn at at at at at a a a a a v v v v v v v v v rv s ls a s er s ls a s e m a n g g m a n ng g i d ø an n ei d ø a n he k L a h rk L a p r V v p y V v p y E p E O M O M 0

) -3

Figur 5. Ulike mål på innhold av organisk stoff i t

n -6

( de fem undersøkte innsjøene i Voss i 2008, basert

d -9 = I på seks månedlige prøver fra mai til oktober av e

k = II

S = III innsjøenes overflatevann fra 0-6 meters dyp. -12 = IV Gjennomsnittlig innhold av total organisk karbon Siktedyp = V -15 (over), fargetall – som viser humusinnhold (over et et et et et n n n n n at at at at at v v v v v til høyre) og siktedyp (til høyre). SFT- s ls a s er m a n g g i d ø an n he k L a p r V v klassifikasjon er vist i figurene. p y E O M

Tarmbakterier i de enkelte innsjøene

Innsjøene hadde et forhøyet innhold av tarmbakterier, med økende innhold nedover vassdraget. Høyeste måling i Oppheimsvatnet var på 3 E.coli / 100ml, tilsvarende tilstandsklasse I = ”meget god”. Myrkdalsvatnet, Lønavatnet og Vangsvatnet hadde høyeste målinger på henholdsvis 25, 36 og 19 E.coli / 100ml, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god”. I Evangervatnet ble prøvene tatt ut utløpet av det øvre bassenget før Teigdalselven og utløpet fra kraftverket. Her varierte det mye med høyeste måling på 67 E.coli / 100ml, tilsvarende tilstand III = ”mindre god” (tabell 1 og figur 6).

Tarmbakterier i vassdragene

Vassdragene i Voss har generelt forhøyet innhold av tarmbakterier, med hovedsakelig målepunkt med høyeste innhold av tarmbakterien E.coli mellom 5 og 50 / 100ml, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god”. I de sentrale og nedre deler av Vossovassdraget betyr dette at det er relativt betydelige tilførsler, siden det periodevis er meget store og vannmengder som fortynner tilførslene. De laveste verdiene er observert i de øvre og mest upåvirkete delene av vassdragene, mens målepunktene med de høyeste verdiene tilsvarende tilstandsklasse III = ”mindre god” og IV = ”dårlig” er å finne i noe mindre elver der tilførslene ikke fortynnes så mye (figur 7).

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -8-

)

l 300 100

= I

0 Koliforme tarmbakterier ) Tarmbakterier - E.coli

l 0 250 = II

m 80

t = III

= IV

200 1

t a 60 = V

(

150

m 40

b (

100

. o 50 20 f

K 0 0 t et et et et t t t t t ne n n n n e e e e e t at at at at tn tn tn tn tn va v v v v a a a a a s ls a s r v sv v v rv m a n g e s l a s e i d ø n g m a n ng g e k L a an ei d ø a n h r V v h k L a p y p yr V v p M E p E O O M Figur 6. Høyeste målte innhold av tarmbakterier i de fem undersøkte innsjøene i Voss i 2008, basert på seks månedlige prøver fra mai til oktober av innsjøenes overflatevann. Koliforme bakterier (til venstre) og E. coli (til høyre) . SFT-klassifikasjon er vist for E.coli.

Tarmbakterier stammer fra kloakk eller gjødsel og avføring fra varmblodige dyr, og de lever ikke veldig lenge i vann. Høye konsentrasjoner betyr derfor at det er relativt nye tilførsler til vassdraget. Ved store nedbørmengder kan betydelige mengder vaskes til vassdraget, mens direkte tilførsler da blir fortynnet. Omvendt er det i perioder med liten vannføring uten nedbør, da forekomst av tarmbakterier i vassdrag i større grad skyldes direkte tilførsler.

Vurdering av tarmbakterieinnholdet gjøres ut fra høyeste observerte måling når en har færre enn ti målinger. Det er også analysert på både koliforme bakterier og tarmbakterien Escherichia coli. Definisjonen på koliforme bakterier er egentlig bakterier som stammer fra tarmen (det latinske ordet "colon" betyr tykktarm), men analysemetoden gjør at noen bakterier som også finnes i jord, på råtnende planterester kan forekomme. Men de fleste som gjenfinnes i vassdrag kommer nok fra avføring. Forekomst av tarmbakterier kan brukes som indikator på alle typer av smittestoff, fra parasittcyster til bakterier og virus, som også kan skilles ut med avføring fra mennesker og varmblodige, forutsatt at menneskene og dyrene er smittebærere. Smittede mennesker og dyr som ikke er blitt syke, kan også skille ut smittestoffer i sin avføring.

Figur 7. SFT- klassifikasjon for høyeste målte innhold av tarmbakterien E.coli vassdragene i Voss i 2008, basert på fire månedlige prøver fra juni til september.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -9-

En foreløpig vurdering av variasjonen i resultatene fra de enkelte prøvestedene at arealavrenning fra områder med beite eller gjødsling dominerer, men at det stedvis også er direkte tilførsler av tarmbakterier. Flere prøver skal samles inn i de kommende årene for å fastsette endelig status på disse elvepunktene.

Avløpsdisponering i Voss

Undersøkelsene i 2008 skulle avklare tilstanden i vassdragene med hensyn på fastsetting av rammer for fremtidig avløpsdisponering for spredt bosetting Heile Voss kommune er definert som ”normalområde” i forurensingsforskriften med hensyn på utslipp av sanitært avløpsvann. De ulike utslippene blir regulert av de tre kapitlene 12-14 i forurensingsforskriften, ut fra størrelsen på hvert enkelt utslipp eller størrelsen på tettstedet tettbebyggelsen de kommer fra:

Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvatn fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. Kommunen er forurensingsmyndighet for disse separate utslippene, og § 12-8 regulerer rensekravene for slike utslipp: Sanitært avløpsvann med utslepp til normalt område skal minst etterkomme: a) 90 % reduksjon av fosfor og 90 % reduksjon av BOF5 for resipienter med brukerinteresser, b) 90 % reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av BOF5 for resipienter med fare for eutrofiering, c) 60 % reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av BOF5 for resipienter uten fare for eutrofiering, d) 70 % reduksjon av BOF5 for næringsfattige resipienter.

Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvatn fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvatn. Kommunen er forurensingsmyndighet for disse middels store utslippene, og rensekravene for slike utslipp er regulert av § 13-7. Kommunalt avløpsvatn med utslepp til normalt område skal minst etterkomme: a) 90 % reduksjon av fosformengden

Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvatn fra tettsteder med samlede utslipp større eller lik 2000 pe til ferskvatn. Fylkesmannen er forurensingsmyndighet for disse utslippene, og rensekravene er regulert av § 14-7: Kommunalt avløpsvann med utslipp til normalt område skal gjennomgå fosforfjerning (90%).

Foreløpig konklusjoner for avløpsdisponering i Voss basert på undersøkelsene i 2008: 1) Kun Vangsvatnet er gjenstand for vurdering etter kapittel 14, og forholdene i innsjøen er gode 2) Ingen av innsjøene er i en tilstand der det er fare for eutrofiering 3) De fleste elveforekomstene har heller ikke noen fare for eutrofiering 4) Unntak er små sidefelt der det periodevis kan være liten vannføring 5) De aller fleste undersøkte vannforekomstene har tarmbakterieinnhold innenfor krav til badeplass på færre enn 100 E.coli / 100 ml 6) Unntak er tre steder i tilstandsklasse III = ”mindre god”(gule) og tre steder i klasse IV = ”dårlig” (oransje). 7) For spredt bosetting i Voss vil da § 12-8c gjelde for det meste av kommunen, mens § 12-8b kan være aktuell for enkelte mindre felt. 8) Videre prøvetaking av elvene vil avgjøre de få unntakenes situasjon

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -10-

RESIPIENTER, VANNKVALITET OG VANNDIREKTIVET

EUs vannrammedirektiv

EUs Rammedirektiv for Vann trådte i kraft 22. desember 2000, og angir et rammeverk for beskyttelse av alle vannforekomster. Direktivet har som overordnet målsetting at alle vannforekomster skal oppnå minst ”God Økologisk Status” (GØS) innen år 2015. Innen utgangen av 2004 skal alle vassdrag i Norge være karakterisert i henhold til de sentrale og nasjonale veiledere og retningslinjer som er utarbeidet. Ved karakteriseringen i forbindelse med EUs vanndirektiv, skal vannforekomstenes økologiske status anslås basert på en samlet vurdering av både fysisk tilstand, kjemisk tilstand (vannkvalitet) og biologisk tilstand.

EUs vanndirektiv inkluderer i større grad vurdering av biologiske forhold enn SFTs mer vannkvalitetsbaserte system. Ved fastsetting av økologisk status er det altså innbakt hensyn til naturtilstanden også for de biologiske forhold, slik at det ikke vil være en direkte kobling til SFTs tilstandsklassifisering og EUs statusklassifisering for den enkelte vannforekomst. Beskrivelse av økologisk status følger denne skala:

1 2 3 4 5 Høy status God status Moderat status Dårlig status Meget dårlig status

1=”Høy status” betyr at vannforekomsten har en økologisk status tilsvarende eller meget nær opp til naturtilstand, mens 2=”god status” avviker litt mer fra naturtilstanden. Tilsvarende vil en EQR<0,7 tilsvare 3=”moderat status” eller dårligere.

For vatn og vassdrag som i dag har ”moderat økologisk status” eller dårligere, skal det så utarbeides tiltaksplaner, der de ulike aktørene som påvirker vannkvaliteten får ansvar for å rydde opp, slik at økologisk status igjen er minst ”god” innen år 2015.

Miljøvirkning av tilførsler til innsjøer

Alle innsjøer mottar tilførsler av næringsstoff ved naturlig avrenning fra nedbørfeltet, og de fleste innsjøer i Norge er naturlig næringsfattige. Mange innsjøer er imidlertid også påvirket av ytterlige tilførsler av næringsstoff fra kloakk og/eller avrenning fra landbruksvirksomhet og bebyggelse. Husdyrgjødsel har også en “gjødslende” effekt i vassdragene, og avrenning fra dyrket mark er generelt rikere på næringsstoff enn avrenning fra naturområder (Holtan & Åstebøl 1990). Virkningen av slike ekstra tilførsler av næringsstoff vil variere svært mye fra innsjø til innsjø, men mange innsjøer blir mer næringsrike. Det er utviklet gode modeller som beskriver sammenhengen mellom tilførsler og deres effekt i innsjøene (Vollenweider 1976; Rognerud m.fl. 1979; Berge 1987).

I næringsrike og “gjødslete” innsjøer er forutsetningene til stede for økte algemengder med innslag av andre og mer næringskrevende algetyper som blant annet en del blågrønne alger (Brettum 1989; Faafeng m.fl. 1990). I særlig næringsrike situasjoner, der det også er store tilførsler av næring utover hele sommeren, kan en få ekstreme oppblomstringer av blågrønnalger. I stille vær kan disse algene flyte opp slik at innsjøene farges kraftig grønne. Dette er kjent som “algeblomst” fra det engelske uttrykket “algal bloom”.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -11-

Virkningen av næringstilførsler avhenger av mange lokale forhold, der vannutskiftingshyppigheten i innsjøene er en avgjørende faktor (Vollenweider 1976). Store vanntilførsler og dermed hyppig utskifting av innsjøens vannmasser, virker fortynnende på tilførslene. En innsjø med hyppig vannutskifting kan således tåle større næringstilførsler enn en tilsvarende innsjø med sjeldnere vannutskifting (Vollenweider 1976; Rognerud m.fl. 1979; Berge 1987). Samtidig er næringsstoffenes tilgjengelighet for algene også med å avgjøre responsen i innsjøenes økosystem (Berge & Källqvist 1990; Braaten m.fl. 1992).

Av de ulike næringstoffene er det fosfor som oftest er begrensende for algevekst i våre innsjøer. Ulike typer tilførsler har hver sin spesifikke sammensetning av næringsstoffer, blant annet uttrykt ved forholdstallet mellom nitrogen og fosfor. Vanligvis venter en å finne et forholdstall på rundt 15 i lite påvirkete innsjøer, altså at en har 15 ganger så høye konsentrasjoner av nitrogen som fosfor. Dersom en finner betydelige avvik fra dette, tyder det på at en har dominans av enkelte tilførselskilder til denne aktuelle innsjøen. For eksempel vil avrenning fra fjell, myr og skog på Vestlandet kunne ha et høyt N:P-forholdstall, gjerne opp mot 70, mens både kloakkavløp fra boliger og tilførsler av for eksempel gjødsel fra kyr begge har et forholdstall på rundt 7. Særlig fosfor-rike utslipp er silosaft, med et forholdstall nede på 1,5 mens tilførsler fra fiskeoppdrett og for eksempel gjødsel fra gris også er forsfor-rike med et forholdstall på rundt 5 (Holtan & Åstebøl 1990).

Der tilførslene av fosfor i tillegg domineres av oppløst fosfat vil dette ha en større effekt også fordi det kan bli nyttegjort av algene direkte. Dette kalles biotilgjengelighet og varierer mellom de ulike tilførselskildene. Kommunalt avløpsvann har en biotilgjengelighet av fosforet på 65-70 %, mens avrenning fra landbruk har 30 % biotilgjengelighet. Tilsvarende tall for tilførsler fra fiskeoppdrett ligger på 30-40 % (Braaten mfl. 1992).

Særlig mengde alger, men også algetyper, er altså ofte begrenset av tilgang på tilgjengelig næring. Denne effekten kalles “bottom-up” og viser til virkningens retning i næringskjedene i innsjøen. Jo mer næringsstoff, desto mer algevekst og som igjen er grunnlag for biologisk produksjon av algespisende organismer som dyreplankton og etter hvert også fisk (Sommer mfl. 1986).

Dersom økosystemet i en innsjø er i noenlunde balanse, vil ikke algene kunne blomstre uhemmet, fordi det vil være effektive dyreplankton som kan kontrollere dem. Men dersom det også er store mengder planktonspisende fisk i en innsjø, vil disse effektivt fjerne dyreplanktonet, slik at algene ikke lenger kontrolleres (såkalt “top-down”-effekt). Det samme vil kunne skje dersom næringstilførslene og produksjonsgrunnlaget for algene er for stort. Da vil ikke dyreplanktonet greie å kontrollere algene, som i tillegg vil kunne domineres av "uspiselige" alger som blågrønnalger. Et balansert økosystem er således i stand til å takle en større næringsbelastning og likevel opprettholde en akseptabel vannkvalitet, i motsetning til et ubalansert system som fort vil kunne bli dominert av store algeoppblomstringer med økende innslag av blågrønnalger (Sommer m.fl. 1986).

Også tilførsler av organisk materiale kan ha stor betydning for miljøkvaliteten i innsjøer. Slike tilførsler kan komme fra både naturlige og menneskeskapte eksterne kilder i nedbørsfeltet, eller fra innsjøens egen biologiske produksjon av alger og dyr (Holtan & Åstebøl 1990). Slike tilførsler deles i to hovedgrupper, humus-stoffer og andre. Humusstoffene er tungt nedbrytbare i vann og stammer hovedsakelig fra skog og myrområder. De andre er lettere nedbrytbare, og biologisk omsetting og nedbryting av slike stoff er oksygenkrevende. Omfang av tilførsler av organisk stoff til innsjøer vil kunne måles i vannprøver fra overflatevannet, men det vil i hovedsak påvirke forholdene i det stabile dypvannet ved at store tilførsler medfører et høyere forbruk av oksygen som kan resultere i helt oksygenfrie forhold i dypvannet (Johnsen mfl. 1985).

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -12-

Det største problemet knyttet til oksygenfritt dypvann i innsjøer er fenomenet “indre gjødsling”. Når det har vært oksygenfritt vann over sedimentene en tid, vil forholdet mellom toverdig og treverdig jern endres slik at bindingen av fosfor i sedimentet opphører (Wetzel 1975). Da vil betydelige mengder av det tidligere sedimenterte fosforet bli frigitt til vannmassene som biotilgjengelig fosfat, og konsentrasjonene av fosfor i dypvannet kan være både 10 og 100 ganger høyere enn i overflatevannet (Johnsen mfl. 1985). I slike innsjøer vil denne “indre gjødslingen” kunne utgjøre en vesentlig del av de samlede tilførsler av næring (Bjørklund og Johnsen 1995), og en kan komme inn i en ond sirkel med stadig økende næringsinnhold og algemengder.

Mange forhold kan påvirke næringsrikheten i den aktuelle innsjøen, både direkte ved sin “bottom-up” virkemåte, ved at overbelastning av organisk materiale kan føre til oksygenfrie forhold i dypvannet og dermed frigivelse av fosfat fra sedimentet, og ved at en får redusert økosystemets evne til å håndtere den økte algeproduksjonen ved en “top-down” effekt når det skjer mye rømming av fisk (Holm m.fl. 1985; Larsson 1986). Effektene på næringsrikhet og algeoppblomstringer i innsjøer med slike oppdrettsanlegg kan derfor bli store, og dette kan påvirke bruksverdien av innsjøen i mange sammenhenger, som til fritidsfiske, friluftsliv/bading og som råvannskilde for drikkevannsanlegg. Det er også utviklet gode erfaringsmodeller for hvor store tilførsler fiskeanlegg tilfører sine omgivelser (Håkansson m.fl. 1988; Braaten m.fl. 1992).

Samspillet mellom alle typene påvirkning som utslipp har på innsjøsystemet, gjør det viktig ikke bare å fokusere på tilstand år for år eller utvikling i tilstand aleine, men samtidig vurdere risiko for videre utvikling i den prosess som kalles “eutrofiering”, eller økning i næringsrikhet og algemengde. Et slikt “eutrofieringsforløp” i innsjøer kan beskrives med tre faser ettersom økosystemet responderer på økende fosforbelastning:

1) Begynnende eutrofiering Kjennetegnes ved middels næringsrike forhold (SFT=III), med økt produktivitet i alle ledd i innsjøens næringspyramide grunnet økte næringstilførsler (positiv “bottom-up”-effekt). Den økende algemengden holdes noenlunde under kontroll av den samtidig økende dyreplanktonmengden (negativ “top-down”-effekt), slik at algemengdene bare øker sakte under økologisk likevekt. 2) Fare på ferde Kjennetegnes med næringsrike forhold (SFT=IV-V), der algetyper som ikke er spiselige av dyreplanktonet begynner å dominere, og algemengdene øker derfor raskere. Større mengder alger synker til bunns og råtner under forbruk av oksygen, og oksygenfrie forhold med indre gjødsling kan begynne. 3) Kritisk fase Kjennetegnes av meget næringsrike forhold (SFT=V). Råttent bunnvann med omfattende indre gjødsling gir store algemengder, der alge-oppblomstringer med giftige blågrønnalger kan dominere.

Denne rapporten

Denne rapporten presenterer resultatene fra en fullverdig resipientundersøkelse av vannkvalitet i de fem største innsjøene i Voss sommeren 2008, samt fire månedlige vannprøver fra 36 målepunkt i vassdragene. Vassdragsundersøkelsen skal fortsette på tilsvarende vis de neste to årene for å få fram et tilstrekkelig antall prøver fra hvert sted til å foreta en god vurdering av tilstanden. Resultatene er vurdert i forhold til den presenterte faglige rammen, samtidig som resultatene danner grunnlag for valg av rensegrad for utslipp til de ulike områdene er omtalt.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -13-

METODEBESKRIVELSE

Voss kommune gjennomfører et todelt overvåkingsprogram for sine ferskvannsresipienter for å kunne foreta en tjenlig forvaltning av vassdragene både i henhold til forurensingsforskriften og til EU sitt vannrammedirektiv: 1) Overvåking av de fem største innsjøresipientene hvert fjerde år fra 2008 2) Overvåking av de viktigste elveresipientene i tre år fra og med 2008

Innsjøene

Voss kommune har utslipp av sanitært avløpsvann til alle de store innsjøene i Vossovassdraget, og det er foretatt unedrsøkelser i de fem viktigste; Oppheimsvatnet, Myrkdalsvatnet, Lønavatnet, Vangsvatnet og Evangervatnet.

Det er samlet inn månedlige prøver av innsjøenes overflatevann i perioden mai til oktober, altså seks ganger. Dette er i henhold til kravene i SFT sin veileder fra 1997 (SFT 1997). For Vangsvatnet gjelder forurensingsforskriften sin § 14-9 om at resipienten skal undersøkes hvert fjerde år. Av hensyn til den samlede vurdering av forholdene i vassdraget, er det naturlig at alle de fem innsjøene blir undersøkt samtidig.

Ved hver prøvetaking er det samlet inn prøver av fysiske, kjemiske og biologiske parametre fra en blandeprøve fra 0-6 meters dyp i overflatevatnet. Følgende elementer inngår i undersøkelsene:

Fysiske forhold Temperatur- og oksygenprofil på høsten Siktedyp hver gang Vannkjemiske forhold hver gang Næringsstoffene total-fosfor og total-nitrogen Innhold av organisk stoff TOC Fargetall, surhet og turbiditet Biologiske forhold Innhold av tarmbakterier i overflatevannet (E.coli og koliforme) Analyse av klorofyll a og kvantitative algeprøver for analyse av algetyper og algemengde Kvalitativt hovtrekk etter dyreplankton på ettersommeren

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utviklet system for vurdering av miljøkvalitet i ferskvann, der en klassifiserer tilstanden i innsjøer med hensyn på en del standard parametre (SFT 1997) (tabell 2).

Tabell 2. Sammenheng mellom de “klassiske” betegnelser for næringsstatus, innhold av fosfor,

observerte algemengder og SFTs tilstandsklassifisering, basert på SFT (1997) og Brettum (1989).

Tilstand Ultra- Oligotrof Oligo- Mesotrof Eutrof Poly- oligotrof mesotrof eutrof Fosfor (µg/l) < 2 2-7 7-11 11-20 20-50 > 50 Algemaks (mg/l) < 0,2 0,2-0,7 0,7-1,2 1,2-3 3-5 > 5 Algesnitt (mg/l) < 0,1 0,1-0,4 0,4-0,6 0,6-1,5 1,5-2,5 > 2,5 klorofyll a (µg/l) <2 2-4 4-8 8-20 > 20 Tilstandsklasse SFT = I SFT = II SFT = III SFT = IV SFT = V Tilstand meget nærings- middels næringsrik meget næringsfattig fattig næringsrik næringsrik

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -14-

2) Elveovervåkingen

Prøvetakingen gjennomføres fire ganger årlig ved månedlige prøver fra juni til september i 2008. Fire prøver årlig gjennom tre år gir et tilstrekkelig detaljert bilde av forurensningsnivået i vassdragene, og særlig når resultatene holdes opp mot vannføring og nedbørforholdene i perioden ved prøvetaking.

Vassdragene tilføres tarmbakterier og næringsstoff fra flere kilder, og ofte kan det være et samvirke mellom flere ulike kilder, slik at det kan være problematisk å finne den viktigste forurensningskilden. I Voss kommune er det både boligområder tilknyttet offentlig kloakkledningsnett og områder med private kloakkløsninger, samt områder med husdyrhold. Alle disse vil i varierende grad kunne tilføre tarmbakterier og næringsstoffer til vassdragene.

Konsentrasjonen av tarmbakterier og næringsstoffer i vassdragene vil variere i forhold til vannføringen, og denne samvariasjonen er ulik for de enkelte tilførselskildene. Direkte utslipp eller lekkasjer fra ledningsnettet vil fortynnes ved stor vannføring, mens arealavrenning eller overløp fra ledningsnettet vil gi økte bakterietilførsler med økende nedbørmengder og dermed høy vannføring. Dette gjør at det til en viss grad er mulig å skille mellom de ulike forurensningskildene.

Mengden nedbør både like før og under selve prøvetaking virker altså inn på konsentrasjonene av tarmbakterier i vassdragene. Jordsmonnets fuktighet har betydning for mengden avrenningsvann, slik at langvarig nedbør forut for prøvetakingen både påvirker avrenningens kvalitet, samtidig som det også påvirker belastningen på ledningsnettet. Vi har derfor valgt å sammenholde måleresultatene med den daglige nedbørmengden i perioder like før - og under prøvetakingen.

Som indikator på kloakk- og gjødselforurensning brukes termotolerante koliforme bakterier eller Escherichia coli og næringsstoffene nitrogen og fosfor. Naturlig forekommende fugler og dyr i vassdraget og nedslagsfeltet vil bidra til tilførsler av tarmbakterier. Derfor vil en kunne finne denne bakterien i vassdrag som er lite eller upåvirket av menneskelige aktiviteter, men da i atskillig lavere konsentrasjoner. Det kan være vanskelig å anslå mengden av dette bidraget, men en antar grovt sett at forurensningen skyldes menneskelig aktivitet når konsentrasjonen av E.coli bakterier er høyere enn 5 pr. 100 ml.

Statens Forurensningstilsyn (SFT 1997) har laget et system for klassifisering av bakteriologisk belastning i vassdrag. Klassifiseringen er basert på vannets innhold av E.coli bakterier, og er inndelt i fem tilstandsklasser der I er beste og V er dårligste klasse. Klassifiseringen bør helst bygge på månedlige undersøkelser i minst ett år, men i denne undersøkelsen er det basert på høyeste måling av de fire prøvetakingene, og vil bli supplert suksessivt ettersom resultatene fra de påfølgende årene er ferdig.

Tabell 3. Klassifiseringsmodell for forurensningsgrad med hensyn på konsentrasjon av termotolerante koliforme bakterier utarbeidet av Statens forurensningstilsyn (SFT 1997).

I = ”meget god” II = ”god” III = ”mindre god” IV = ”dårlig” V = ”meget dårlig” E.coli 5-50 50-200 200 – 1000 E.coli < 5 /100 ml E.coli/100ml E.coli/100ml E.coli/100ml l > 1000 /100ml

Det er valgt ut 36 punkter i vassdragene i Voss som tjener som oppfølgingspunkt for tilførsler av ulik slag. Det gir grunnlag for oppfølging av bosetting, hytter og landbruk, og følger nedover vassdragene også med undersøkelse av sideelver. Listen i tabell 4 og kartet i figur 8 viser prøvetakingspunktene.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -15-

Tabell 4. Prøvetakingsstedene i de ulike vassdragsdelene, se også figur 8

Raundalselv Strandaelvi 1 Nedenfor ungdomsherberget 21 Myrkdalselv innløp Myrkdalsvatnet 2 Sideelv Rjoandåni 20 Oppheimselv ved Vinje 3 Nedenfor Mjølfjell 12 Sideelv Holaelvi 4 Sideelv Brekkeelvi Reime 22 Strandaelv før Lønavatnet 5 Nedenfor Reimegrend 23 Strandaelv utløp Lundarvatnet 6 Sideelv Skiplo ved Skiple Til Vangsvatnet 7 Sideelv Urdlandselvi 25 Dyrvo utløp til Vangsvatnet 8 ved Bjørkemoen 26 Bordalselvi ved Tessgjolo 9 Sideelv Istadelvi utløp Opelandstjørn 27 Bordalselvi ved utløp Vangsvatnet 10 Ssideelv Istadelvi før Bjørkemoen Vosso 11 Ved Palmafoss 28 Ved Gjernesmoen innløp Vangsvatnet Granvinselv 29 Utløp fra Seimsvatnet 13 Utløp Moensvatnet 30 Sideelv Tverrelv Nærøydalselvi 31 Sideelv Muggåselv 14 Brandsetelv under vei 32 Innløp Evangervatnet 15 Nedenfor Stalheim 33 Sideelv Vossedalen ved Evanger 16 Sideelv Jordalselvi 34 Sideelv Teigdalselven ved Brekkhus 17 Nærøydalselvi ved kommunegrensen 35 Sideelv Teigdalselven utløp Oppheimsvatnet Bolstadelvi 18 Innløp fra nord ved Framnes 36 Sideelv Rasdalselvi

19 Innløp Oppheimsvatn fra sør 37 Ved utløp Bolstadfjorden

Figur 8. Prøvetakingsstedene i de ulike vassdragsdelene i Voss, se også tabell 4

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -16-

Værforhold 2008

Nedbørmengdene i 2008 ved Vossevangen var så vidt over normalen med 107 %, og det ble målt 1379 mm nedbør mot normalen på 1280 mm) (figur 9). Nedbørmengdene var imidlertid nærmere det doble av normalen i januar og februar med 200 mm nedbør i begge månedene, da også månedsmiddeltemperaturen var over null. Sommeren 2008 var litt mindre nedbørrik enn normalen, og hele sommeren og høsten var også noe varmere enn normalen. Nedbørmengdene i oktober var på nesten 300 mm, som også er nesten det doble av normalen (figur 9).

20 350 Månedstemperatur Voss 2008 Månedsnedbør Voss 2008 300 , normal 15 , , , ) 2008 250 2008

m C , normal

(

r 10 , , ø 200

e n , , ,

p , s 150 ,

5 e e ,

, n

M 100 , , , , 0 , , , 50 , , , , -5 , 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Figur 9. Månedstemperatur /til venstre) og månedlige nedbørmengder (til høyre) på Vossevangen i 2008 (søyler) og normalen i perioden 1961-1990 (linje). Data er hentet fra det Norske meteorologiske institutt.

Prøvetakingsdatoene ble fastsatt over en måned i forveien, selv om det kan synes som det ble valgt dager uten nedbør. Nedbørmengdene i forbindelse med prøvetakingsperiodene sorterer seg i to grupper, de uten særlig nedbør i perioden forut og de med til dels betydelig nedbør i dagens forut. Prøvetakingene i mai, august og september var uten særlig nedbør og prøvetaklingene i juni og oktober, og tildes i juli, hadde nedbørmengder av betydning forut for prøvetakingene (figur 10).

25 Nedbør ved prøvetaking

)

a 20

d /

( 15

r Figur 10. Døgnnedbør ved e

Vossevangen de fem siste døgn før n e 10

prøvetaking fant sted. Nedbøren er s

målt på angitte dato kl. 07 og er falt i b

d løpet av de foregående 24 timene. Data e 5

N er hentet fra det norske meteorologiske institutt. Prøvetakingsdatoene er vist 0

t t t

i i i i

i t

l l l l

p p p p

g g g g

n n n

k k k

a a a a

a u u u u

e e e e

u u u u

u e

u u u u

J J J J

J J J

O O O

S S S S

M M M M

A A A A

med rødt. 8 9 0 1

0 2 3

0 1 2

1 2 3 4

8 9 0 1

1 1 2 2

8 9 6 7

2 2 2

1 1 1

1 1 1 1

1 1 2 2

1 1 1 1

2 2 Mai Juni Juli August Sept. Oktober

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -17-

TILSTANDEN I OPPHEIMSVATNET 2008

Oppheimsvatnet (NVE-nr 2090) ligger 337 moh. oppe i den ene greinen i Vossovassdraget. Innsjøen er stor og relativt dyp med sitt maksimumsdyp på 66 meter og middeldyp på 30 meter. Samlet volum er på hele 120 millioner m3. Innsjøens overflateareal er på omtrent 4 km2, og nedbørfeltet er omtrent 60 km2 stort. Med en spesifikk avrenning i nedbørfeltet på omtrent 40 liter pr. km2 pr. sekund, er den årlige tilrenningen til Oppheimsvatnet på omtrent 75 millioner m3. Dette gir en vannutskiftingstid på 19 måneder eller omtrent 0,63 ganger årlig (figur 11 & tabell 5).

Tabell 5. Morfologiske og hydrologiske data Oppheimsvatnet i Voss.

Innsjøareal Volum Middeldyp Største dyp Nedbørfelt Spes. avr. Tilrenning Vannutskift. km2 mill. m3 m m km2 l/s/km2 mill. m3/år ganger/år 3,96 119 30 66 59,6 40 75 0,6

Figur 11. Dybdekart over Oppheimsvatnet, tegnet med 10-meters koter.

Temperatur- og oksygenforholdene

Det varme overflatelaget i Oppheimsvatnet strakk seg i september ned til omtrent 10 meters dyp (figur 12). Det ble ikke påvist særlig oksygensvinn i dypvannet, og i september var det fremdeles høy metning (9,3 mg O/l) ned mot 60 meters dyp. I overflatevannlaget ned til 10 m var oksygeninnholdet også noe lavere, tilsvarende bunnforholdene. Dette skyldes fysiske faktorer der løselighet av oksygen i vann er lavere ved høyere temperaturer, som gjør at vannet kan holde på mindre oksygen der enn i dypvannet.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -18-

) 20

e Temperatur Oksygen

Figur 12. Temperatur- og e

m oksygenprofil fra ( 30

Oppheimsvatnet y 15.september 2008. D 40 Målingene er gjort med et nedsenkbart YSI-instrument 50 Oppheimsvatnet ved det dypeste i innsjøen. 15/9 2008 60 0 5 10 15 20 Temperatur (oC), oksygen (mg O/l)

Virkning av tilførsler av næringsstoff

Oppheimsvatnet var i 2008 meget næringsfattig, men i den øvre grense mot næringsfattig. Gjennomsnittskonsentrasjonene av fosfor og nitrogen var henholdsvis 6,7 µg fosfor pr. liter og 165,8 µg nitrogen pr. liter (vedleggstabell 15) (figur 13). Disse verdiene er klassifisert i tilstandsklasse I = ”meget god” for fosfor og nitrogen etter SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997). Det er vanskelig å forklare den forhøyete fosfor-verdien i oktober, men det var også forhøyet innhold av tarmbakterier ved denne prøvetakingen, noe som tyder på fersk tilførsel av kloakk til innsjøens overflatevannlag.

25 300 Oppheimsvatnet Oppheimsvatnet 20 250

)

/ N 200

15 g

(

n 150

g f 10

s o

i 100

N 5 50

0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 13. Innhold av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) i månedlige vannprøver fra Oppheimsvatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne i overflatevannet ute på innsjøen, og de er analysert av Chemlab Services AS.

Næringsrikhet gir grunnlag for algevekst og gjenspeiler seg derfor vanligvis i både mengde og sammensetning av algeplankton. Algemengden i Oppheimsvatnet gjenspeilte næringsinnholdet. Innholdet av klorofyll a, som utgjør mengden “grønnfarge” i algene, hadde et gjennomsnitt på 1,8 µg Chl a/l, hvilket er klassifisert til øvre grense i SFTs tilstandsklasse I = ” meget god” (figur 14). Analysert som algevolum var algemengdene lave. Med et gjennomsnittlig algevolum på 0,2 mg/l og et største algevolum på 0,4 mg/l i september klassifiseres innsjøen som meget næringsfattig, tilsvarende I = ”meget god” etter Brettum (1989) (se også tabell 2 på side 14).

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -19-

Algesamfunnet var dominert av flagellater og monader i første del av prøvetakingssesongen, og en finner ofte flagellater og monader i forbindelse med våroppblomstringen i innsjøer. Foruten flagellater og monader dominerte henholdsvis fureflagellatslekten Gymnodinium sp og gullalgearten Dinobryon divergens under prøvetakingen i mai og august. Siste del av sesongen var også flagellater og monader et dominerende innslag, men det var ingen enkeltslekter som dominerte (vedleggstabell 23). Blågrønnalger ble i liten grad funnet i 2008.

3 1 Oppheimsvatnet 2,5 Oppheimsvatnet 2008

) 0,8

g 2 )

(

l 1,5 0,6

1 e

K m 0,4

g 0,5 l

A 0 0,2 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt Figur 14. Innhold av klorofyll a (over), og 0 algemengder og algetyper (til høyre) i månedlige 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt overflatevannprøver fra Oppheimsvatnet Kiselalger Grønnalger Svelgflagellater sommeren 2008, tatt som blandeprøver de øverste Gullalger Fureflagellater Blågrønnalger Flagellater og monader seks meterne ute på innsjøen.

Virkning av tilførsler av organisk stoff

Siktedypet i en innsjø reflekterer vannfarge og mengden partikler som alger i innsjøens øvre vannmasser. I Oppheimsvatnet var siktedypet på 8,5 m i gjennomsnitt, hvilket tilsier tilstandsklasse I =”meget god” i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem. Siktedypet var størst i slutten av september og oktober (figur 15), og samvarierer med innhold av alger ved at siktedypet øker utover sesongen ettersom algemengdene avtar (figur 14).

Innholdet av organisk stoff i overflatevannmassene lå i gjennomsnitt på 1,7 mg C/l gjennom sommeren, med høyeste måling i oktober på 2,1 mg C/l (figur 14). Dette er et lavt innhold av organisk materiale, og verdien ligger i klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann.

0 3 Oppheimsvatnet

)

-2 l 2,5

)

t -4 2

(

p -6 t 1,5

i -8 1

-10 O 0,5 Oppheimsvatnet -12 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 15. Månedlige målinger av siktedyp (til venstre) og av totalt organisk karbon TOC (til høyre) i Oppheimsvatnet i 2008. Siktedypsmålingene er gjort med en standard Secchi-skive ved det dypeste punktet, mens TOC er målt i de månedlige innsamlete blandprøvene fra overflatevannet.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -20-

Vannkvalitet generelt

Innholdet av forsurende stoffer i overflatevannet i Oppheimsvatnet var generelt lavt i 2008 (figur 16). Den gjennomsnittlige pH verdien var 6,7, tilsvarende klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem (vedleggstabell 15). Laveste pH i prøvetakingsperioden var i september med 6,4, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god”. Dette er verdier som ikke er skadelige for levende organismer i innsjøen.

Innholdet av turbiditet i vannet var også lavt, med et gjennomsnitt på 0,66 NTU, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god” (figur 16). Høyeste registrerte verdi var på 0,9 NTU i august, som faller inn under samme tilstandsklasse. Gjennomsnitt av fargetall i overflatevannet i Oppheimsvatnet var 7,8 mg Pt/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ” meget god” (figur 16). Fargetall er en enkel måling av vannets utseende, som relateres til organisk nedbryting i vannsøylen.

7,5 1,5 Oppheimsvatnet Oppheimsvatnet 7,2 1,2

)

p 6,9 0,9

(

e t

u 6,6 0,6

S r

T 6,3 0,3

6 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 18 Oppheimsvatnet 15

)

12 g

(

l 9

Figur 16. Surhet (over), turbiditet (Over til a

g høyre) og fargetall (til høyre) i seks månedlige r 6

F blandevannprøver fra de seks øverste meterne av 3 overflatevannet i Oppheimsvatnet sommeren 0 2008. 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Virkning av tilførsler av tarmbakterier

Tilførsler av fersk kloakk eller avrenning fra areal med beitedyr eller gjødslete områder kan tilføre tarmbakterier til vassdraget (figur 17). Sommeren 2008 var det et meget lavt innhold av E.coli ute på Oppheimsvatnet, med høyeste måling om høsten i oktober med 3 E.coli pr 100 ml. Dette ligger i klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann, og målingene tilsvarer det en kan forvente i naturlige systemer. Mengden koliforme bakterier var også generelt lav, foruten i oktober da det var 60 stk/100 ml. Koliforme bakterier finnes i all avføring, men kan også forekomme i naturen. Koliforme bakterier kan vise en mulig, men ikke sikker forurensing av tarmbakterier.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -21-

70 15 Oppheimsvatnet Oppheimsvatnet

) 60

) 12

m 0 50

t 9

40 /

(

30 (

i m 6

i 20 .

E o 3 K 10 0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 17. Månedlige målinger av koliforme tarmbakterier (til venstre) og tarmbakterien Escherichia coli (til høyre) i Oppheimsvatnet sommeren 2008. Vannprøvene er tatt i overflaten ute på innsjøen.

Dyreplankton

Dyreplanktonet i Oppheimsvatnet har vært undersøkt ved to tidspunkt høsten 2008, og besto av vanlige forekommende arter, der vannloppene Daphnia galeata og gelekreps Holopedium gibberum dominerte blant krepsdyrene. Det ble ikke funnet D. galeata større enn 1,6 med mer (figur 18), hvilket betyr at det er et markert beitepress på bestanden. Denne arten forekommer kun i Oppheimsvatnet og ikke de andre innsjøene nedover i vassdraget, der Daphnia lacustris er dominerende vannloppe.

Tabell 6. Dyreplankton i Oppheimsvatnet, vurdert etter en firedelt skala for forekomst som enten dominerende, vanlig, forekommer eller sjelden.

Dyregruppe Art/gruppe Forekomst juli Forekomst august Vannlopper (Cladocera) Bosmina longispina Vanlig Dominerende Holopedium gibberum Dominerende Vanlig Daphnia galeata Dominerende Vanlig Daphnia lacustris Sjelden Bythotrephes longimanus Vanlig Sjelden Hoppekreps (Copepoda) Cyclops scutifer Forekommer Arctodiaptomus laticeps Vanlig Vanlig Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus sp Vanlig Vanlig Kellicottia longispina Dominerende Dominerende Keratella cochlearis Dominerende Dominerende Collotheca sp Vanlig Asplanchna priodonta Vanlig Dominerende Polyarthra major Dominerende Polyarthra cf. remata Forekommer Synchaeta grandis Forekommer Keratella hiemalis Vanlig Vanlig

60 Oppheimsvatnet 22. august 2008 50 ) Daphnia galeata

( 40

s Series 2

e 30 v

e r 20

F Figur 18. Lengdefordeling av 10 de viktigste krepsdyr 0 planktonet i Oppheimsvatnet 0,511,52 2008 Lengde (mm)

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -22-

Sammenligning med tidligere undersøkelser

Oppheimsvatnet har tidligere vært gjenstand for tilsvarende resipientundersøkelse i 1977 (Faafeng mfl 1979) med åtte prøvetakinger i perioden mai til oktober og en enklere undersøkelse høsten 1993 (Johnsen & Kambestad 1994) med to prøvetakinger. Tilstanden i innsjøen ser ikke ut til å ha endret seg nevneverdig i denne 30-årsperioden. Det er fortsatt lave konsentrasjoner av næringsstoffer (figur 19), tilsvarende lave algemengder og lave konsentrasjoner av tarmbakterier ute i innsjøen og ikke noe oksygensvinn i dypvannet.

10 300 = I = I = II Fosfor Nitrogen 250 = II 8 = III = III

)

l ) = IV

/ l = IV

P = V

µ 200 = V

(

6 n

(

o f 150

l 4

t 100

T 826T 826 2 50

0 0 1977 1993 2008 1977 1993 2008

Figur 19. Gjennomsnittsverdier av målinger av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) for Oppheimsvatnet. Vannprøvene er tatt i perioden mai til oktober, og antall prøver er vist på figurene.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -23-

TILSTANDEN I MYRKDALSVATNET 2008

Myrkdalssvatnet (NVE-nr 2091) ligger 229 moh. oppe i den vestre greinen i Vossovassdraget som begynner på Vikafjellet. Innsjøen er stor og relativt dyp med sitt maksimumsdyp på 97 meter og middeldyp på 35 meter. Samlet volum er på 58 millioner m3. Innsjøens overflateareal er på 1,7 km2, og nedbørfeltet er 153 km2 stort. Med en spesifikk avrenning i nedbørfeltet på omtrent 58 liter pr. km2 pr. sekund, er den årlige tilrenningen til Myrkdalsvatnet på omtrent 280 millioner m3. Dette gir en vannutskiftingstid på 2,5 måneder eller omtrent 4,8 ganger årlig (figur 7 & tabell 20).

Tabell 7. Morfologiske og hydrologiske data Myrkdalsvatnet i Voss.

Innsjøareal Volum Middeldyp Største dyp Nedbørfelt Spes. avr. Tilrenning Vannutskift. km2 mill. m3 m m km2 l/s/km2 mill. m3/år ganger/år 1,66 58,1 35 97 153 58 280 4,8

Figur 20. Dybdekart over Myrkdalsvatnet, tegnet med 10-meters koter.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -24-

Temperatur- og oksygenforholdene

Det var varmt i overflaten i midten av september, men det var et lite utviklet sprangsjikt mellom og overflatelaget og dypvannet i Myrkdalsvatnet. Overgangen strakte seg fra 10 meter og ned til vel 35 meters dyp (figur 21). Det ble ikke påvist oksygensvinn i dypvannet, og i september var det fremdeles full metning ned mot 90 meters dyp. I overflatevannlaget var oksygeninnholdet noe lavere med 9,7 mg O/l. Dette skyldes fysiske faktorer der løselighet av oksygen i vann er lavere ved høyere temperaturer, som gjør at vannet kan holde på mindre oksygen der enn i dypvannet.

) Oksygen r Temperatur

Figur 21. Temperatur- og e 40

m oksygenprofil fra (

Myrkdalsvatnet y 15.september 2008. D 60 Målingene er gjort med et nedsenkbart YSI-instrument Myrkdalsvatnet ved det dypeste i innsjøen. 80 15/9 2008 0 5 10 15 20 Temperatur (oC), oksygen (mg O/l)

Virkning av tilførsler av næringsstoff

Myrkdalsvatnet var i 2008 meget næringsfattig, men i den øvre grense mot næringsfattig. Gjennomsnittskonsentrasjonene av fosfor og nitrogen var henholdsvis 5,8 µg fosfor pr. liter og 125,2 µg nitrogen pr. liter (vedleggstabell 16) (figur 22). Disse verdiene er klassifisert i tilstandsklasse I = ”meget god” for fosfor og nitrogen etter SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997).

25 300 Myrkdalsvatnet Myrkdalsvatnet 20 250

)

/ N 200

15 g

(

n 150

g f 10

s o

i 100

N 5 50

0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 22. Innhold av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) i månedlige vannprøver fra Myrkdalsvatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne i overflatevannet ute på innsjøen, og de er analysert av Chemlab Services AS.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -25-

Næringsrikhet gir grunnlag for algevekst og gjenspeiler seg derfor vanligvis i både mengde og sammensetning av algeplankton. Algemengden i Myrkdalsvatnet gjenspeilte næringsinnholdet. Innholdet av klorofyll a, som utgjør mengden “grønnfarge” i algene, hadde et gjennomsnitt på 1,4 µg Chl a/l, hvilket er klassifisert til SFTs tilstandsklasse I = ”god” (figur 23). Analysert som algevolum var algemengdene lave. Med et gjennomsnittlig algevolum på 0,1 mg/l og et største algevolum på 0,2 mg/l i oktober klassifiseres innsjøen som meget næringsfattig, tilsvarende I = ”meget god” etter Brettum (1989) (se også tabell 2 på side 14).

Algesamfunnet var dominert av kiselalger (Bacillariophyceae) og flagellater og monader i første del av prøvetakingssesongen, og en finner ofte kiselalger i forbindelse med våroppblomstringen i innsjøer. Dominerende art var Tabellaria fenestrata, som kan ha stor utbredelse i middels næringsrike innsjøer og i større innsjøer som er en del belastet med forurensende tilførsler. Siste del av sesongen var preget av forskjellige grupper som blant annet flagellater og monader, fureflagellater, Svelgflagellater og grønnalger, men det var ingen enkeltslekter som dominerte (vedleggstabell 24). Blågrønnalger ble i liten grad funnet i 2008.

3 1 Myrkdalsvatnet 2,5 Myrkdalsvatnet 2008

) 0,8

g 2 )

(

l 1,5 0,6

1 e

K m 0,4

g 0,5 l

A 0 0,2 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt Figur 23. Innhold av klorofyll a (over), og 0 algemengder og algetyper (til høyre) i månedlige 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt overflatevannprøver fra Myrkdalsvatnet Kiselalger Grønnalger Svelgflagellater sommeren 2008, tatt som blandeprøver de øverste Gullalger Fureflagellater Blågrønnalger Flagellater og monader seks meterne ute på innsjøen.

Virkning av tilførsler av organisk stoff

Siktedypet i en innsjø reflekterer vannfarge og mengden partikler i innsjøens øvre vannmasser. I Myrkdalsvatnet var siktedypet på 8,8 m i gjennomsnitt, hvilket tilsier tilstandsklasse I =”meget god” i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem. Siktedypet var størst i midten av august og september (figur 24).

Innholdet av organisk stoff i overflatevannmassene lå i gjennomsnitt på 1,4 mg C/l gjennom sommeren, med høyeste måling i september på 2 mg C/l (figur 24). Dette er et lavt innhold av organisk materiale, og verdien ligger i klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -26-

0 3 Myrkdalsvatnet

)

-2 l 2,5

g ) -4 2

(

-6 t 1,5

S -8 n 1

-10 O 0,5 Myrkdalsvatnet -12 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 24. Månedlige målinger av siktedyp (til venstre) og av totalt organisk karbon TOC (til høyre) i Myrkdalsvatnet i 2008. Siktedypsmålingene er gjort med en standard Secchi-skive ved det dypeste punktet, mens TOC er målt i de månedlige innsamlete blandprøvene fra overflatevannets seks øverste metre.

Vannkvalitet generelt

Innholdet av forsurende stoffer i overflatevannet i Myrkdalsvatnet var relativt lavt i 2008 (figur 25). Den gjennomsnittlige pH verdien var 6,4, tilsvarende klasse II= ”god” i SFTs vurderingssystem (vedleggstabell 16). Laveste pH i prøvetakingsperioden var i juni og september med en pH på 6,26, også tilsvarende tilstandsklasse II = ”god”. Dette er verdier som ikke er skadelige for levende organismer i innsjøen.

Innholdet av turbiditet i vannet var også relativt lavt, med et gjennomsnitt på 0,75 NTU, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god” (figur 25). Høyeste registrerte verdi var på 0,75 NTU i august, som faller inn under samme tilstandsklasse. Gjennomsnitt av fargetall i overflatevannet i Myrkdalsvatnet var 9,0 mg Pt/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ” meget god” (figur 25). Fargetall er en enkel måling av vannets utseende, som relateres til organisk nedbryting i vannsøylen.

7,5 1,5 Myrkdalsvatnet Myrkdalsvatnet 7,2 1,2

)

p 6,9 0,9

(

e t

u 6,6 0,6

S r

T 6,3 0,3

6 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 18 Myrkdalsvatnet 15

)

Figur 25. Surhet (over), turbiditet (Over til t

12 høyre) og fargetall (til høyre) i seks månedlige g

(

l 9

blandevannprøver fra de seks øverste meterne av a

g overflatevannet i Myrkdalsvatnet sommeren r 6

F 2008. 3

0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -27-

Virkning av tilførsler av tarmbakterier

Tilførsler av fersk kloakk eller avrenning fra areal med beitedyr eller gjødslete områder kan tilføre tarmbakterier til vassdraget (figur 26). Sommeren 2008 var det et lavt innhold av E.coli ute på Myrkdalsvatnet. Den høyeste målingen gjennom hele prøvetakingperioden var på høsten, i oktober, med 25 E.coli pr 100 ml. Dette ligger i klasse II = ”god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann, og målingene tilsvarer det en kan forvente i naturlige systemer. Mengden koliforme bakterier var også generelt lav, foruten i oktober da det var 238 stk/100 ml, tilsvarende tilstandsklasse IV = ”dårlig”. Koliforme bakterier finnes i all avføring, men kan også forekomme i naturen. Koliforme bakterier kan vise en mulig, men ikke sikker forurensing av tarmbakterier.

250 30

)

m Myrkdalsvatnet Myrkdalsvatnet

0 25 0 200

)

/ l

a 20

(

0 r 150

n e 15

(

a 100 i

o 10

o 50

i 5

o K 0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 26. Månedlige målinger av koliforme tarmbakterier (til venstre) og tarmbakterien Escherichia coli (til høyre) i Myrkdalsvatnet sommeren 2008. Vannprøvene er tatt i overflaten ute på innsjøen.

Dyreplankton

Krepsdyrplanktonet i Myrkdalsvatnet oppviste en betydelig artsdiversitet, med 10 arter vannlopper, alle vanlig forekommende arter. Prøvetaking ble foretatt i øvre del av innsjøen, der resultatene tyder på at det er en visst innslag av arter som ellers vanligvis forekommer hyppigst i strandsområder langs land (tabell 8).

Tabell 8. Dyreplankton i Myrkdalsvatnet, vurdert etter en firedelt skala for forekomst som enten dominerende, vanlig, forekommer eller sjelden.

Dyregruppe Art/gruppe Forekomst juli Forekomst august Vannlopper (Cladocera) Bosmina longispina Dominerende Dominerende Holopedium gibberum Forekommer Vanlig Daphnia umbra (uten pigment) Sjelden Sida crystalline Forekommer Vanlig Diaphanosoma brchyurum Sjelden Bythotrephes longimanus Forekommer Ceropdaphnia quadrangula Forekommer Forekommer Acroperus harpae Sjelden Alonella nana Sjelden Polyphemus pediculus Forekommer Hoppekreps (Copepoda) Cyclops scutifer Dominerende Vanlig Arctodiaptomus laticeps Vanlig Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus sp Dominerende Kellicottia longispina Vanlig Vanlig Keratella cochlearis Vanlig Forekommer Collotheca sp Forekommer Polyarthra sp. Forekommer Keratella hiemalis Forekommer Forekommer

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -28-

Sammenligning med tidligere undersøkelser

Myrkdalsvatnet har tidligere vært gjenstand for tilsvarende resipientundersøkelse i 1977 (Faafeng mfl 1979) med åtte prøvetakinger i perioden mai til oktober og en enklere undersøkelse høsten 1993 (Johnsen & Kambestad 1994) med to prøvetakinger. Tilstanden i innsjøen ser ikke ut til å ha endret seg nevneverdig i denne 30-årsperioden. Det er fortsatt lave konsentrasjoner av næringsstoffer (figur 27), tilsvarende lave algemengder og lave konsentrasjoner av tarmbakterier ute i innsjøen og ikke noe oksygensvinn i dypvannet.

10 300 = I = I = II Fosfor Nitrogen 250 = II 8 = III = III

)

l ) = IV

l = IV

P = V

µ = V 200

(

µ 6 n

(

f 150

l 4 l

t t 100

T T 8 1 6 2 82650

0 0 1977 1993 2008 1977 1993 2008

Figur 27. Gjennomsnittsverdier av målinger av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) for Myrkdalsvatnet. Vannprøvene er tatt i perioden mai til oktober, og antall prøver er vist på figurene. En prøve fra 1993 er ikke tatt med

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -29-

TILSTANDEN I LØNAVATNET 2008

Lønavatnet (NVE-nr 2089) ligger 78 moh. oppe i den vestre greinen i Vossovassdraget. Innsjøen er stor og relativt grunn med sitt maksimumsdyp på 27 meter og middeldyp på 11 meter. Samlet volum er på 33 millioner m3. Innsjøens overflateareal er på omtrent 3 km2, og nedbørfeltet er omtrent 320 km2 stort. Med en spesifikk avrenning i nedbørfeltet på omtrent 67,5 liter pr. km2 pr. sekund, er den årlige tilrenningen til Lønavatnet på omtrent 681 millioner m3. Dette gir en vannutskiftingstid på 18 døgn eller omtrent 21 ganger årlig (figur 28 & tabell 9).

Figur 28. Dybdekart over Lønavatnet, tegnet med 5-meters koter.

Tabell 9. Morfologiske og hydrologiske data Myrkdalsvatnet i Voss.

Innsjøareal Volum Middeldyp Største dyp Nedbørfelt Spes. avr. Tilrenning Vannutskift. km2 mill. m3 m m km2 l/s/km2 mill. m3/år ganger/år 3,02 33 11 27 320 67,5 681 21

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -30-

Temperatur- og oksygenforholdene

Lønavatnet er relatuvt eksponert for vind, og det varme overflatelaget i Lønavatnet strakk seg i september ned til vel 10 meters dyp (figur 29), hvoretter det var en lite markert siktning der temperaturen sank jevnt fra 12 til 8 °C ved 15 meters dyp. Det ble ikke påvist oksygensvinn nedover i i dypvannet, men det ble ikke målt videre nedover til det dypeste på vel 25 meter. Here r det små dypvannsvolum der det kan sannsynlig med oksygenreduksjon utover høsten.

)

e Oksygen Temperatur

Figur 29. Temperatur- og e

m oksygenprofil fra (

p 10

Lønavatnet 15.september y 2008. Målingene er gjort D med et nedsenkbart YSI- instrument ved det dypeste i 15 Lønavatnet innsjøen. 15/9 2008

0 5 10 15 20 Temperatur (oC), oksygen (mg O/l)

Virkning av tilførsler av næringsstoff

Lønavatnet var i 2008 næringsfattig. Gjennomsnittskonsentrasjonene av fosfor og nitrogen var henholdsvis 8,2 µg fosfor pr. liter og 142,2 µg nitrogen pr. liter (vedleggstabell 17) (figur 30). Disse verdiene er klassifisert i tilstandsklasse II = ”god” for fosfor og I= ”meget god” for nitrogen etter SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997).

25 300 Lønavatnet Lønavatnet 20 250

)

/ N 200

15 g

(

n 150

g f 10

s o

i 100

N 5 50

0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 30. Innhold av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) i månedlige vannprøver fra Lønavatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne i overflatevannet ute på innsjøen, og de er analysert av Chemlab Services AS.

Algemengden i Lønavatnet gjenspeilte i 2008 det lave næringsinnholdet. Innholdet av klorofyll a, som utgjør mengden “grønnfarge” i algene, hadde et gjennomsnitt på 2,0 µg Chl a/l, hvilket er klassifisert til s SFTs tilstandsklasse II = ”god” (figur 31). Analysert som algevolum var algemengdene lave. Med et gjennomsnittlig algevolum på 0,2 mg/l og et største algevolum på 0,3 mg/l i august klassifiseres

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -31- innsjøen som meget næringsfattig, tilsvarende I = ”meget god” etter Brettum (1989) (se også tabell 2 på side 14).

Algesamfunnet var dominert av flagellater og monader gjennom hele prøvetakingssesongen, og en finner ofte slike alger i forbindelse med våroppblomstringen i innsjøer. Når det gjelder andre grupper av alger var fureflagellateslekten Gymnodinium sp. tallrik i juni og august. Blågrønnalger ble i liten grad funnet i 2008.

3 1 Lønavatnet 2,5 Lønavatnet 2008

) 0,8

g 2 )

(

1,5 0,6

1 e

K m 0,4

g 0,5 l

A 0 0,2 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt Figur 31. Innhold av klorofyll a (over), og 0 algemengder og algetyper (til høyre) i månedlige 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt overflatevannprøver fra Lønavatnet sommeren Kiselalger Grønnalger Svelgflagellater 2008, tatt som blandeprøver de øverste seks Gullalger Fureflagellater Blågrønnalger Flagellater og monader meterne ute på innsjøen.

Virkning av tilførsler av organisk stoff

I Lønavatnet var siktedypet på 6,1 m i gjennomsnitt, hvilket tilsier såvidt innenfor tilstandsklasse I =”meget god” i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem. Siktedypet var størst i juni og juli, da en forventer at dyreplanktonet holder algemengder i sjakk (figur 32).

Innholdet av organisk stoff i overflatevannmassene lå i gjennomsnitt på 1,7 mg C/l gjennom sommeren, med høyeste måling i august på 2,4 mg C/l (figur 32). Dette er et lavt innhold av organisk materiale, og verdien ligger i klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann.

0 3 Lønavatnet

)

-2 l 2,5

g ) -4 2

(

-6 t 1,5

S -8 n 1

-10 O 0,5 Lønavatnet -12 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 32. Månedlige målinger av siktedyp (til venstre) og av totalt organisk karbon TOC (til høyre) i Lønavatnet i 2008. Siktedypsmålingene er gjort med en standard Secchi-skive ved det dypeste punktet, mens TOC er målt i de månedlige innsamlete blandprøvene fra overflatevannet.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -32-

Vannkvalitet generelt

Innholdet av forsurende stoffer i overflatevannet i Lønavatnet var generelt lavt i 2008 (figur 33). Den gjennomsnittlige pH verdien var 6,6, tilsvarende såvidt klasse I= ”meget god” i SFTs vurderingssystem (vedleggstabell 17). Høyeste pH-verdi var i mai, da algeproduksjnen var høyest. Laveste pH i prøvetakingsperioden var i juli og september med en pH på 6. Dette er verdier som ikke er skadelige for levende organismer i innsjøen.

Innholdet av turbiditet i vannet var også lavt, med et gjennomsnitt på 0,9 NTU, tilsvarende øvre grense av tilstandsklasse II = ”god” (figur 33). Høyeste registrerte verdi var på 1,4 NTU i august, som faller inn under tilstandsklasse III = ”mindre god”. Gjennomsnitt av fargetall i overflatevannet i Lønavatnet var 10,8 mg Pt/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ” meget god” (figur 33). Fargetall er en enkel måling av vannets utseende, som relateres til organisk nedbryting i vannsøylen og humustilførsler.

7,5 1,5 Lønavatnet Lønavatnet 7,2 1,2

)

H N 0,9

6,9 (

(

u 6,6 0,6

T 6,3 0,3

6 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 18 Lønavatnet 15

)

12 g

(

l 9

Figur 33. Surhet (over), turbiditet (Over til a

g høyre) og fargetall (til høyre) i seks månedlige r 6

F blandevannprøver fra de seks øverste meterne av 3 overflatevannet i Lønavatnet sommeren 2008. 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Virkning av tilførsler av tarmbakterier

Tilførsler av fersk kloakk eller avrenning fra areal med beitedyr eller gjødslete områder kan tilføre tarmbakterier til vassdraget (figur 34). Sommeren 2008 var det et generelt lavt innhold av E.coli ute på Lønavatnet frem mot høsten. Den høyeste målingen gjennom hele prøvetakingsperioden var i oktober med 36 E.coli pr 100 ml.”. Dette ligger i klasse II = ”god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann. Mengden koliforme bakterier var også lav i juni og juli, men fra august og utover prøvetakingsperioden økte antall koliforme betraktelig. Det ble målt >2400 koliforme bakterier pr 100 ml i august og september. Målingene for oktober viste et betydelig mindre antall bakterier med 219 pr 100 ml, tilsvarende nedre grense av tilstandsklasse IV = ”dårlig”. Koliforme bakterier finnes i all avføring, men kan også forekomme i naturen. Koliforme bakterier kan vise en mulig, men ikke sikker forurensing av tarmbakterier.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -33-

250 40

) l >2400 >2400

m Lønavatnet Lønavatnet

0 200

)

l / 30

(

0 r 150

e 20

(

i a 100

m E 10

o 50

o K 0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 34. Månedlige målinger av koliforme tarmbakterier (til venstre) og tarmbakterien Escherichia coli (til høyre) i Lønavatnet sommeren 2008. Vannprøvene er tatt i overflaten ute på innsjøen.

Dyreplankton

Dyreplanktonet i Lønavatnet besto også av vanlig forekommende arter (tabell 10), med vannloppen Bosmina longispina som dominerende art krepsyreplankton. Daphnia lacustris forekom i innsjøen, men de individene som ble funnet var generelt små (figur 35), noe som antyder en relativt tett bestand av planktonspisende fisk i innsjøen.

Tabell 10. Dyreplankton i Lønavatnet, vurdert etter en firedelt skala for forekomst som enten dominerende, vanlig, forekommer eller sjelden.

Dyregruppe Art/gruppe Forekomst juli Forekomst august Vannlopper (Cladocera) Bosmina longispina Dominerende Dominerende Daphnia lacustris Forekommer Vanlig Alonella nana Forekommer Polyphemus pediculus Vanlig Hoppekreps (Copepoda) Cyclops scutifer Forekommer Forekommer Cyclops abyssorum Sjelden Forekommer Arctodiaptomus laticeps Sjelden Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus sp Dominerende Dominerende Kellicottia longispina Forekommer Dominerende Keratella cochlearis Vanlig Forekommer Synchaeta grandis Forekommer Polyarthra major Vanlig Polyarthra cf. remata Vanlig Keratella hiemalis Forekommer

60 Lønavatnet 2008 50 ) Daphnia lacustris

( 40

s Series 2

e 30

e r 20 F 10 Figur 35. Lengdefordeling av de viktigste krepsdyr planktonet i 0 0,511,52 Lønavatnet 2008 Lengde (mm)

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -34-

Sammenligning med tidligere undersøkelser

Lønavatnet ble meget godt undersøkt i ”Vossoprosjektet” tidlig på 70-tallet, i en tilsvarende resipientundersøkelse i 1977 (Faafeng mfl 1979) med åtte prøvetakinger i perioden mai til oktober og en enklere undersøkelse høsten 1993 (Johnsen & Kambestad 1994) med to prøvetakinger. Tilstanden i innsjøen ser ikke ut til å ha endret seg mye i denne 30-årsperioden, selv om det kan se ut til at fosforinnholdet har vist en svak økning (figur 36). Det er imidlertid fortsatt lave konsentrasjoner av næringsstoffer med tilsvarende lave algemengder og lave konsentrasjoner av tarmbakterier ute i innsjøen.

10 300 = I = I = II Fosfor Nitrogen 250 = II 8 = III = III

)

l ) = IV

l = IV

P = V

µ = V 200

(

µ 6 n

(

f 150

l 4 l

t t 100

T T 826 2 82650

0 0 1977 1993 2008 1977 1993 2008

Figur 36. Gjennomsnittsverdier av målinger av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) for Lønavatnet. Vannprøvene er tatt i perioden mai til oktober, og antall prøver er vist på figurene.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -35-

TILSTANDEN I VANGSVATNET 2008

Vangsvatnet (NVE-nr 2085) ligger 47 moh. sentralt i Voss og i Vossovassdraget. Innsjøen er delt i to basseng, der det østre er omtrent 5 km2 stort, har et maksimumsdyp på 61 meter og et bassengvolum på omtrent 190 millioner m3 (figur 37). Vangsvatnet har en vannutskiftingshyppighet på omtrent 10 ganger årlig

Vangsvatnets vestre del er 42 meter dypt, har et middeldyp på omtrent 17 meter og et areal på omtrent 2,5 km2. Med den omtalte vannføring på rundt 2.400 millioner m3 pr. år, skiftes vannet ut omtrent en gang i uken i gjennomsnitt (tabell 5.3). Dette bassenget er adskilt fra den øvre del av Vangsvatnet med en grunn terskel på rundt 15 meter, slik at det i all hovedsak kun er overflatevannet som utveksles mellom de to bassengene.

(tabell 6.1), men vil for overflatevannet være vesentlig større et er stor og relativt grunn med sitt maksimumsdyp på 27 meter og middeldyp på 11 meter. Samlet volum er på 33 millioner m3. Innsjøens overflateareal er på omtrent 3 km2, og nedbørfeltet er omtrent 320 km2 stort. Med en spesifikk avrenning i nedbørfeltet på omtrent 67,5 liter pr. km2 pr. sekund, er den årlige tilrenningen til Lønavatnet på omtrent 681 millioner m3. Dette gir en vannutskiftingstid på 18 døgn eller omtrent 21 ganger årlig (figur 37 & tabell 11).

Tabell 11. Morfologiske og hydrologiske data Vangssvatnet i Voss.

Innsjøareal Volum Middeldyp Største dyp Nedbørfelt Spes. avr. Tilrenning Vannutskift. km2 mill. m3 m m km2 l/s/km2 mill. m3/år ganger/år 8 256 32 60 / 42 1058 72 2402 9,4

Figur 37. Dybdekart over Vangsvatnet, tegnet med 10-meters koter. Kartet er utarbeidet av Hauge (1957)

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -36-

Temperatur- og oksygenforholdene

Det varme overflatelaget i Vangsvatnet strakk seg i september ned til vel 20 meters dyp (figur 38). Det ble ikke påvist oksygensvinn i dypvannet, og i september var det fremdeles full metning ned mot 60 meters dyp. I overflatevannlaget var oksygeninnholdet noe lavere. Dette skyldes fysiske faktorer der løselighet av oksygen i vann er lavere ved høyere temperaturer, som gjør at vannet kan holde på mindre oksygen der enn i dypvannet.

10 Oksygen Temperatur

) 20

Figur 38. Temperatur- og e

m oksygenprofil fra ( 30

Vangsvatnet 15.september y 2008. Målingene er gjort D 40 med et nedsenkbart YSI- instrument ved det dypeste i 50 Vangsvatnet innsjøen. 15/9 2008 60 0 5 10 15 20 Temperatur (oC), oksygen (mg O/l)

Virkning av tilførsler av næringsstoff

Vangsvatnet var i 2008 meget næringsfattig, men i den øvre grense mot næringsfattig. Gjennomsnittskonsentrasjonene av fosfor og nitrogen var henholdsvis 5,2 µg fosfor pr. liter og 122 µg nitrogen pr. liter (vedleggstabell 18) (figur 39). Disse verdiene er klassifisert i tilstandsklasse I = ”meget god” for fosfor og nitrogen etter SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997).

25 300 Vangsvatnet Vangsvatnet 20 250

)

/ N 200

15 g

(

n 150

g f 10

s o

i 100

N 5 50

0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 39. Innhold av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) i månedlige vannprøver fra Vangsvatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne i overflatevannet ute på innsjøen, og de er analysert av Chemlab Services AS.

Næringsrikhet gir grunnlag for algevekst og gjenspeiler seg derfor vanligvis i både mengde og sammensetning av algeplankton. Algemengden i Vangsvatnet gjenspeilte næringsinnholdet. Innholdet av klorofyll a, som utgjør mengden “grønnfarge” i algene, hadde et gjennomsnitt på 1,5 µg Chl a/l,

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -37- hvilket er klassifisert til SFTs tilstandsklasse I = ”meget god” (figur 40). Analysert som algevolum var algemengdene lave. Med et gjennomsnittlig algevolum på 0,1 mg/l og et største algevolum på 0,2 mg/l i september klassifiseres innsjøen som meget næringsfattig, tilsvarende I = ”meget god” etter Brettum (1989) (se også tabell 2 på side 14).

Algesamfunnet var dominert av flagellater og monader gjennom hele prøvetakingssesongen, og en finner ofte slike alger i forbindelse med våroppblomstringen i innsjøer. Siste del av sesongen var også innslag av grønnalger, svelgflagellater og fureflagellater, men det var ingen enkeltslekter som dominerte (vedleggstabell 25). Blågrønnalger ble ikke funnet i 2008.

3 1 Vangsvatnet 2,5 Vangsvatnet 2008

) 0,8

g 2 )

(

l 1,5 0,6

1 e

K m 0,4

g 0,5 l

A 0 0,2 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt Figur 40. Innhold av klorofyll a (over), og 0 algemengder og algetyper (til høyre) i månedlige 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt overflatevannprøver fra Vangsvatnet sommeren Kiselalger Grønnalger Svelgflagellater 2008, tatt som blandeprøver de øverste seks Gullalger Fureflagellater Blågrønnalger Flagellater og monader meterne ute på innsjøen.

Virkning av tilførsler av organisk stoff

Siktedypet i en innsjø reflekterer vannfarge og mengden partikler i innsjøens øvre vannmasser. I Skogseidvatnet var siktedypet på 7,5 m i gjennomsnitt, hvilket tilsier tilstandsklasse I = ”meget god” i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem. Siktedypet var størst i slutten av juli (figur 41).

Innholdet av organisk stoff i overflatevannmassene lå i gjennomsnitt på 1,3 mg C/l gjennom sommeren, med høyeste måling i oktober på 2 mg C/l (figur 41). Dette er et lavt innhold av organisk materiale, og verdien ligger i klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann.

0 3 Vangsvatnet

)

-2 l 2,5

g ) -4 2

(

-6 t 1,5

S -8 n 1

-10 O 0,5 Vangsvatnet -12 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 41. Månedlige målinger av siktedyp (til venstre) og av totalt organisk karbon TOC (til høyre) i Vangsvatnet i 2008. Siktedypsmålingene er gjort med en standard Secchi-skive ved det dypeste punktet, mens TOC er målt i de månedlige innsamlete blandprøvene fra overflatevannet.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -38-

Vannkvalitet generelt

Innholdet av forsurende stoffer i overflatevannet i Vangsvatnet var relativt lavt i 2008 (figur 42). Den gjennomsnittlige pH verdien var 6,3, tilsvarende klasse II= ”god” i SFTs vurderingssystem (vedleggstabell 18). Laveste pH i prøvetakingsperioden var i mai og juli med en pH på henholdsvis 6,19 og 6,3, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god”. Dette er verdier som ikke er skadelige for levende organismer i innsjøen.

Innholdet av turbiditet i vannet var også lavt, med et gjennomsnitt på 0,8 NTU, tilsvarende øvre grense av tilstandsklasse II = ”god” (figur 42). Høyeste registrerte verdi var på 1 NTU i oktober, som også faller inn under tilstandsklasse II = ”god”. Gjennomsnitt av fargetall i overflatevannet i Vangsvatnet var 8,3 mg Pt/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ” meget god” (figur 42). Fargetall er en enkel måling av vannets utseende, som relateres til organisk nedbryting i vannsøylen.

7,5 1,5 Vangsvatnet Vangsvatnet 7,2 1,2

)

p 6,9 0,9

(

e t

u 6,6 0,6

S r

T 6,3 0,3

6 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 18 Vangsvatnet 15

)

12 g

(

l 9

Figur 42. Surhet (over), turbiditet (Over til a

g høyre) og fargetall (til høyre) i seks månedlige r 6

F blandevannprøver fra de seks øverste meterne av 3 overflatevannet i Vangsvatnet sommeren 2008. 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Virkning av tilførsler av tarmbakterier

Tilførsler av fersk kloakk eller avrenning fra areal med beitedyr eller gjødslete områder kan tilføre tarmbakterier til vassdraget (figur 43). Sommeren 2008 var det et generelt lavt innhold av E.coli ute på Vangsvatnet gjennom hele prøvetakingsperioden. Den høyeste målingen gjennom hele prøvetakingsperioden var i oktober med 19 E.coli pr 100 ml. Dette ligger i klasse II = ”god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann, og målingene tilsvarer det en kan forvente i naturlige systemer. Mengden koliforme bakterier var også lav gjennom hele prøvetakingsperioden, foruten i oktober måned. Der viste målingen 120 koliforme bakterier pr 100 ml, tilsvarende tilstandsklasse III = ”mindre god”. Koliforme bakterier finnes i all avføring, men kan også forekomme i naturen. Koliforme bakterier kan vise en mulig, men ikke sikker forurensing av tarmbakterier.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -39-

300 70

)

m Vangsvatnet Vangsvatnet 0 250 60

)

/ l

n m 50

a 200

(

1 e 40

n e 150

(

100 o

c . 20

i 50

l 10

o K 0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 43. Månedlige målinger av koliforme tarmbakterier (til venstre) og tarmbakterien Escherichia coli (til høyre) i Vangsvatnet sommeren 2008. Vannprøvene er tatt i overflaten ute på innsjøen.

Dyreplankton

Sammensetningen av dyreplanktonen i Vangsvatnet ligner det som ble funnet i det ovenforliggende Lønavatnet, men her er også større arter som gelekrepsen Holopedium gibberum og Bythotrephes longimanus. Daphnia lacustris forekom i innsjøen, men de individene som ble funnet var generelt små (tabell 12 & figur 44), noe som antyder en relativt tett bestand av planktonspisende fisk i innsjøen.

Tabell 12. Dyreplankton i Vangsvatnet, vurdert etter en firedelt skala for forekomst som enten dominerende, vanlig, forekommer eller sjelden.

Dyregruppe Art/gruppe Forekomst juli Forekomst august Vannlopper (Cladocera) Bosmina longispina Dominerende Dominerende Holopedium gibberum Vanlig Bythotrephes longimanus Forekommer Vanlig Daphnia lacustris Vanlig Vanlig Acropeus harpae Sjelden Hoppekreps (Copepoda) Cyclops scutifer Vanlig Vanlig Cyclops abyssorum Vanlig Arctodiaptomus laticeps Vanlig Vanlig Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus sp Sjelden Dominerende Kellicottia longispina Vanlig Vanlig Keratella cochlearis Vanlig Vanlig Collotheca sp Vanlig Polyarthra major Vanlig Keratella hiemalis Forekommer Vanlig Lecane lunaris Forekommer Sjelden Ploesoma hudsoni Forekommer

60 Vangsvatnet 2008 50 ) Daphnia lacustris

( 40

s Bythotrephes longimanus

e 30 v

e r 20

F Figur 44. Lengdefordeling av 10 de viktigste krepsdyr 0 planktonet i Vangsvatnet 2008 0,5 1 1,5 2 Lengde (mm)

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -40-

Sammenligning med tidligere undersøkelser

Tilstanden i Vangsvatnet har vært meget godt undersøkt, med bortimot årlige og omfattende undersøkelser i perioden fra 1977 til 1984 (Bakketun 1981; Bakketun & Brettum 1983; Bakketun mfl. 1982; Bakketun mfl. 1984; Brettum mfl. 1981; Holtan mfl. 1986), i 1988 (Faafeng mfl. 1990) og i 1993 (Johnsen 1993).

Kloakksaneringen rundt Vangsvatnet har hatt en stor effekt på resipientforholdene i innsjøen. Den største effekten ser en på de sanitærbakteriologiske forholdene, men en tilsvarende positiv utvikling er også observert for gjennomsnittlig algemengde og for så vidt også for næringsstoffet fosfor (figur 45) Vangsvatnet har alltid vært næringsfattig, men det kan synes som om hele prosessen med kloakksanering og rensing har ført til lavere konsentrasjoner av næringsstoffet fosfor og også algemengder. Kloakkrenseanlegget på Gjernesmoen, med en antatt rensegrad på 80-90 % med hensyn på fosfor, har i stor grad medvirket til å redusere næringsbelastningen på innsjøen. De totale utslipp til Vangsvatnet er betydelig redusert, og dette vil også nødvendigvis gi seg positive utslag i vannkvaliteten i vassdraget nedstrøms Vangsvatnet.

10 300 Fosfor = I = I Nitrogen = II 250 = II 8 = III = III

)

l = IV / = IV

= V µ 200 = V

(

µ 6

(

f o 150

l 4

t o 100

T 2 50

0 0 19771978 19801981198219831984 1988 1993 2008 19771978 19801981198219831984 1988 1993 2008

0,5 0 Algemengde gj.snitt = I = II = I 0,4 = III -2 = II = IV = III = V = IV

) -4

)

m l 0,3 = V

(

( -6

g 0,2 i

S e -8

a 0,1

t -10

j Siktedyp

G 0,0 -12 19771978 19801981198219831984 1993 2008 1978 1980 1981 1983 1984 1993 2008 150 Tarmbakterier = I ) = II

m = III 0 0 = IV

/ 100 = V

( Figur 45. Utvikling i Vangsvatnet siden 1977 for

gjennomsnittlig innhold av næringssaltene fosfor e

(oppe til venstre) og nitrogen (oppe til høyre), a 50

m gjennomsnittlig algemengde (over), r

a gjennomsnittlig siktedyp (midten til høyre) og T innhild av tarmbakterien E.coli (til høyre). 0 1980 1981 1982 1983 1984 1993 2008

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -41-

TILSTANDEN I EVANGERVATNET 2008

Evangervatnet er hele 7 km langt og har et areal på 2,82 km² (figur 46). Innsjøen har et maksimaldyp på 114 meter og et samlet volum på 153,4 millioner m³ (Johnsen 1993a). Med en årlig tilrenning på i størrelsesorden 3 milliarder m³, vil innsjøen ha en årlig vannutskiftingsrate på 20 ganger. Det store bunnvannsvolumet og den hyppige vannutskiftingen gjør at innsjøen har en meget stor resipientkapasitet når det gjelder tilførsler av både næringsstoff og organisk stoff.

Figur 46. Dybdekart over Evangervatnet, tegnet med 10-meters koter.

Tabell 13. Morfologiske og hydrologiske data Oppheimsvatnet i Voss.

Innsjøareal Volum Middeldyp Største dyp Nedbørfelt Spes. avr. Tilrenning Vannutskift. km2 mill. m3 m m km2 l/s/km2 mill. m3/år ganger/år 2,82 152,3 54 114 1641 64 3312 21,7

Temperatur- og oksygenforholdene

Det varme overflatelaget i Evangervatnet strakk seg i september ned til vel 20 meters dyp (figur 47). Det ble ikke påvist oksygensvinn i dypvannet, og i september var det fremdeles full metning ned mot 90 meters dyp. I overflatevannlaget var oksygeninnholdet noe lavere. Dette skyldes fysiske faktorer der løselighet av oksygen i vann er lavere ved høyere temperaturer, som gjør at vannet kan holde på mindre oksygen der enn i dypvannet.

Virkning av tilførsler av næringsstoff

Evangervatnet var i 2008 meget næringsfattig, men i den øvre grense mot næringsfattig. Gjennomsnittskonsentrasjonene av fosfor og nitrogen var henholdsvis 5,2 µg fosfor pr. liter og 132,5 µg nitrogen pr. liter (vedleggstabell 19) (figur 48). Disse verdiene er klassifisert i tilstandsklasse I = ”god” for fosfor og nitrogen etter SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997).

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -42-

25 300 Evangervatnet Evangervatnet 20 250

)

/ N 200

15 g

(

n 150

g f 10

s o

i 100

N 5 50

0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 47. Innhold av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) i månedlige vannprøver fra Evangervatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne i overflatevannet ute på innsjøen, og de er analysert av Chemlab Services AS.

Næringsrikhet gir grunnlag for algevekst og gjenspeiler seg derfor vanligvis i både mengde og sammensetning av algeplankton. Algemengden i Evangervatnet gjenspeilte næringsinnholdet. Innholdet av klorofyll a, som utgjør mengden “grønnfarge” i algene, hadde et gjennomsnitt på 1,5 µg Chl a/l, hvilket er klassifisert til SFTs tilstandsklasse I = ”meget god” (figur 47). Analysert som algevolum var algemengdene lave. Med et gjennomsnittlig algevolum på 0,3 mg/l og et største algevolum på 0,7 mg/l i mai klassifiseres innsjøen som meget næringsfattig, tilsvarende I = ”meget god” etter Brettum (1989) (se også tabell 2 på side 14).

Algesamfunnet var dominert av kiselalger (Bacillariophyceae) i første del av prøvetakingssesongen, og en finner ofte kiselalger i forbindelse med våroppblomstringen i innsjøer. Dominerende art var Asterionella formosa, Tabellaria fenestrata og T. flocculosa, som har størst utbredelse i middels næringsrike innsjøer og i større innsjøer som er en del belastet med forurensende tilførsler. Siste del av sesongen var flagellater og monader og kiselalger et dominerende innslag, der arten Asterionella formosa dominerte (vedleggstabell 26). Blågrønnalger ble i liten grad funnet i 2008.

3 1 Evangervatnet 2,5 Evangervatnet 2008

) 0,8

g 2 )

(

l 1,5 0,6

1 e

K m 0,4

g 0,5 l

A 0 0,2 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt Figur 48. Innhold av klorofyll a (over), og 0 algemengder og algetyper (til høyre) i månedlige 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt overflatevannprøver fra Evangervatnet sommeren Kiselalger Grønnalger Svelgflagellater 2008, tatt som blandeprøver de øverste seks Gullalger Fureflagellater Blågrønnalger Flagellater og monader meterne ute på innsjøen.

Virkning av tilførsler av organisk stoff

I Evangervatnet var siktedypet på 7,8 m i gjennomsnitt, hvilket tilsier tilstandsklasse I =”meget god” i henhold til SFT sitt klassifiseringssystem. Siktedypet var størst i mai og juli (figur 49). Innholdet av organisk stoff i overflatevannmassene lå i gjennomsnitt på 1,3 mg C/l gjennom sommeren, med

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -43- høyeste måling i august på 1,4 mg C/l (figur 49). Dette er et meget lavt innhold av organisk materiale, og verdien ligger i klasse I = ”meget god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann.

0 3 Evangervatnet

)

-2 l 2,5

g ) -4 2

(

-6 t 1,5

S -8 n 1

-10 O 0,5 Evangervatnet -12 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 49. Månedlige målinger av siktedyp (til venstre) og av totalt organisk karbon TOC (til høyre) i Evangervatnet i 2008. Siktedypsmålingene er gjort med en standard Secchi-skive ved det dypeste punktet, mens TOC er målt i de månedlige innsamlete blandprøvene fra overflatevannet.

Vannkvalitet generelt

Innholdet av forsurende stoffer i overflatevannet i Evangervatnet var relativt lavt i 2008 (figur 50). Den gjennomsnittlige pH verdien var 6,3, tilsvarende klasse II= ”god” i SFTs vurderingssystem (vedleggstabell 19). Laveste pH i prøvetakingsperioden var i mai og juli med en pH på 6,3, tilsvarende tilstandsklasse II = ”god”. Dette er verdier som ikke er skadelige for levende organismer i innsjøen.

7,5 1,5 Evangervatnet Evangervatnet 7,2 1,2

)

p 6,9 0,9

(

e t

u 6,6 0,6

S r

T 6,3 0,3

6 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 18 Evangervatnet 15

)

12 g

(

l 9

Figur 50. Surhet (over), turbiditet (Over til a

g høyre) og fargetall (til høyre) i seks månedlige r 6

F blandevannprøver fra de seks øverste meterne av 3 overflatevannet i Evangervatnet sommeren 2008. 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Turbiditeten i vannet var også relativt lav, med et gjennomsnitt på 0,73 NTU, tilsvarende øvre grense av tilstandsklasse II = ”god” (figur 50). Høyeste registrerte verdi var på 1,1 NTU i august, som faller inn under tilstandsklasse III = ”mindre god”. Gjennomsnitt av fargetall i overflatevannet i Evangervatnet var 8 mg Pt/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = ” meget god” (figur 50). Fargetall er en enkel måling av vannets utseende, som relateres til organisk nedbryting i vannsøylen.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -44-

Virkning av tilførsler av tarmbakterier

Vannprøvene i Evanger vatnet er tatt i overgangen mellom det indre bassenget ved Evanger og det ytre store bassenget, før utløpet av Teigdalselven. Sommeren 2008 var det generelt lavt innhold av E.coli ute på Evangervatnet gjennom prøvesesongen, foruten i juni og oktober måned. Den høyeste målingen gjennom hele prøvetakingperioden var i oktober med 67 E.coli pr 100 ml.”. Dette ligger i klasse III = ”mindre god” i SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann, og målingene tilsvarer ikke det en kan forvente i naturlige systemer. Innholdet av koliforme bakterier var lavt i mai, juli og august. I de resterende månedene av prøvetakingsperioden økte antall koliforme betraktelig. Det ble målt henholdvis 99 og 105 per 100 ml i juni og september, tilsvarende tilstandsklasse III = ”mindre god”. Høyeste måling av koliforme bakterier var i oktober med 231 per 100 ml, tilsvarende tilstandsklasse IV = ”dårlig”. Koliforme bakterier finnes i all avføring, men kan også forekomme i naturen. Koliforme bakterier kan vise en mulig, men ikke sikker forurensing av tarmbakterier (figur 51).

250 70

)

m Evangervatnet Evangervatnet

0 60 0 200

1 )

/ l

n m 50

(

0 r 150

1 e 40

(

a 100 i

c . 20

o 50

l 10

o K 0 0 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt 22.mai 24.jun 22.jul 20.aug 15.sep 13.okt

Figur 51. Månedlige målinger av koliforme tarmbakterier (til venstre) og tarmbakterien Escherichia coli (til høyre) i Evangervatnet sommeren 2008. Vannprøvene er tatt i overflaten ute på innsjøen.

Dyreplankton

Dyreplanktonet i Evangervatnet besto også av vanlig forekommende arter og var generelt mye det samme som i Vangsvatnet (tabell 14), med vannloppene Bosmina longispina som dominerende art krepsyreplankton og Daphnia lacustris som vanlig forekommende i innsjøen. Her var individene som ble funnet var generelt noe større enn i de ovenforliggende innsjøene (figur 52), noe som antyder en mindre tett bestand av planktonspisende fisk i innsjøen.

60 Evangervatnet 22. august 2008 50 ) Daphnia lacustris

( 40

s Bythotrephes longimanus

e 30 v

e r 20

F Figur 52. Lengdefordeling av 10 de viktigste krepsdyr 0 planktonet i Evangervatnet 0,5 1 1,5 2 2008 Lengde (mm)

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -45-

Tabell 14. Dyreplankton i Evangervatnet, vurdert etter en firedelt skala for forekomst som enten dominerende, vanlig, forekommer eller sjelden.

Dyregruppe Art/gruppe Forekomst juli Forekomst august Vannlopper (Cladocera) Bosmina longispina Dominerende Dominerende Holopedium gibberum Vanlig Bythotrephes longimanus Vanlig Daphnia lacustris Vanlig Alona affinis Sjelden Hoppekreps (Copepoda) Cyclops scutifer Forekommer Vanlig Cyclops abyssorum Sjelden Arctodiaptomus laticeps Forekommer Sjelden Hjuldyr (Rotatoria) Conochilus sp Vanlig Dominerer Kellicottia longispina Vanlig Vanlig Keratella cochlearis Vanlig Vanlig Collotheca sp Vanlig Synchaeta grandis Vanlig Polyarthra major Vanlig Polyarthra cf. remata Forekommer Keratella hiemalis Forekommer Forekommer Synchaeta sp. Forekommer Lecane lunaris Sjelden Forekommer Ploesoma hudsoni Sjelden Euchlanis sp. Forekommer Sjelden Lecane mira Sjelden Trichotria tetractis tetractis Sjelden

Sammenligning med tidligere undersøkelser

Evangervatnet ble undersøkt i en tilsvarende resipientundersøkelse i 1977 (Faafeng mfl 1979) med åtte prøvetakinger i perioden mai til oktober og en enklere undersøkelse høsten 1993 (Johnsen & Kambestad 1994) med to prøvetakinger. Tilstanden i innsjøen ser ikke ut til å ha endret seg mye i denne 30-årsperioden (figur 53). Det er fortsatt lave konsentrasjoner av næringsstoffer med tilsvarende lave algemengder og varierende konsentrasjoner av tarmbakterier ute i innsjøen.

10 300 = I = I = II Fosfor Nitrogen 250 = II 8 = III = III

)

l ) = IV

l = IV

P = V

µ = V 200

(

µ 6 n

(

f 150

l 4 l

t t 100

T T 826 2 82650

0 0 1977 1993 2008 1977 1993 2008

Figur 53. Gjennomsnittsverdier av målinger av næringsstoffene fosfor (til venstre) og nitrogen (til høyre) for Evangervatnet. Vannprøvene er tatt i perioden mai til oktober, og antall prøver er vist på figurene.

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -46-

TILSTANDEN I VASSDRAGET 2008

Miljøforholdene i Vossovassdraget har vært fulgt gjennom sommeren 2008 med fire prøvetakinger ved 36 punkt i vassdragene, utenom undersøkelsene av de fem store innsjøene. Vannprøvene ble analysert for innhold av næringstoff og tarmbakterier, og resultatene er sammenholdt med nedbørmengder i dagene før prøvetaking for å vurdere hvilke typer tilførsler som dominerer til vassdragsdelene.

RAUNDALSELVEN

Raundalselven er næringsfattig, med svært lave konsentrasjoner av næringsstoffet nitrogen tilsvarende tilstandsklasse I =”meget god” alle steder, mens det var det forhøyete verdier av fosfor på to steder; nedenfor ungdomsherberget på Mjølfjell og også i Raundalselven nedenfor militærleiren. Gjennomsnittet ved Ungdomsherberget tilsvarte SFT-tilstand IV = ”dårlig” men den høye verdien skyldes at en av de fire målingene var svært høy. Det ble påvist betydelige mengder tarmbakterier her ved alle de fire prøvetakingene, så her er en kilde for direkte tilførsler til vassdraget. Også ved utløpet av Opelandstjørn var det forhøyete verdier av næringsstoffene, og da særlig fosfor med SFT-tilstand IV = ”dårlig” ved nokså jevne målinger alle fire prøvetakingene. Dette indikerer tilførsler av kloakk eller gjødsel, men utløpet av Opelandstjørn hadde imidlertid lavt innhold av tarmbakterien E.coli ved alle prøvetakingene, mens innholdet av koliforme bakterier var høyere enn ellers i vassdraget (figur 54).

20 300 24 Raundalsvassdraget 22 = I Raundalsvassdraget

)

= II l 250

)

l = I

/ = III N 15

N = II

g = IV 200

g µ

= III

= V t

t = IV

s n 150

10 (

s = V

(

f 100

o 5 i

F N 50

0 0 . i l i . i l i b n l i d o v n n i ss b n l i d o v n rn i ss r å je lv n l l e ør lv o r å je lv n l l e ø lv o e d lf e re ip se o j e f e d lf e re ip se o tj e f .h n ø e g k d m st d a .h n ø e g k d m s d a d a j k e S n e d ta m d a j k e S n e d ta m g jo M k m la rk n s al g jo M k m a rk n s al n R re i d ø la I P n R re i dl ø la I P U B e r j e U B e r j e R U B p R U B p O O 250 = I

) Raundals- l = II m 200 = III

0 vassdraget

0 = IV 1

/ t = V

n 150

m 100 Figur 54. Gjennomsnittlig innhold av (

o næringsstoffene fosfor (over) og nitrogen (over til c . 50 høyre) og høyeste innholdet av tarmbakterien E 0 E.coli (til høyre) i fire månedlige vannprøver fra . i l i b n l i d o v n n i ss r å je lv n l l e ør lv o e d lf e re ip se o tj e f .h n ø e g k d m s d a juni til september 2008. d a j k e S n e d ta m g jo M k m la rk n s al n R re i d ø la I P U B e r j e R U B p O

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -47-

En oppsummering av resultatene fra prøvestedene i Raundalsvassdraget antyder at arealavrenning fra områder med beite eller gjødsling dominerer, men med enkelte punkt med direkte tilførsler av tarmbakterier og generelt stor fortynning i de store vannmassene (se tabell 21 6 22, bakerst i rapporten).

Vurderingen av hvert enkelt prøvested oppsummeres slik: 1 Raundalselven nedenfor ungdomsherberget -> her er det direkte tilførsler av tarmbakterier 2 Sideelv Rjoandåni -> ikke noen målbare tilførsler her 3 Raundalselven nedenfor Mjølfjell -> noe tilførsler her, men mye vann og stor fortynning 4 Sideelv Brekkeelvi Reime -> direkte tilførsler, men mest arealavrenning 5 Raundalselven nedenfor Reimegrend --> litt ulikt her, men mye vann og stor fortynning 6 Sideelv Skiplo ved Skiple -> arealavrenning 7 Sideelv Urdlandselvi -> arealavrenning 8 Raundalselven ved Bjørkemoen->lite målbare tilførsler pga stor fortynning 9 Sideelv Istadelvi utløp Opelandstjørn -> arealavrenning 10 Sideelv Istadelvi før Bjørkemoen -> arealavrenning 11 Raundalselven ved Palmafoss-> arealavrenning

NÆRØYDALEN

Nærøydalselven med Jordalselven er næringsfattig, med svært lave konsentrasjoner av begge næringsstoffene fosfor og nitrogen tilsvarende tilstandsklasse I =”meget god” alle steder, mens det var noe forhøyete verdier av tarmbakterier i Jordalselven og i Nærøydalselven ved kommunegrensen. Brandsetelven var ikke påvirket av tilførsler av noe slag (figur 55).

20 200 = I = I

)

Nærøydalsvassdraget l ) Nærøydalsvassdraget

/ l = II = II

N 15 = III 150 = III

µ = IV = IV

i t = V

i = V

n 10 s 100

(

5 t 50

0 0 v i n i l im lv e lv m v en te e e s te ei el s e h ls en e h s n s al a r s l l re d t d g d ta da g an S r e n S r e r r Jo n ra r o n B fo u B o J u n m nf m de m e m e o ed o N K N K 25

) l Nærøydalsvassdraget

0 = I

/ t = II

n 15

= III x a = IV

m 10 ( = V

Figur 55. Gjennomsnittlig innhold av

c 5 næringsstoffene fosfor (over) og nitrogen (over til .

E høyre) og høyeste innholdet av tarmbakterien 0 i lv m v en E.coli (til høyre) i fire månedlige vannprøver fra te ei el s se lh ls en d ta a r n S rd eg juni til september 2008. ra r o n B o J u nf m e m ed o N K

Vurderingen av hvert enkelt prøvested oppsummeres slik: 14 Brandsetelv ved veibro -> ikke påviselige tilførsler 15 Nærøydalselven nedenfor Stalheim -> litt arealavrenning 16 Sideelv Jordalselven -> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning 17 Nærøydalselven ved kommunegrensen-> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -48-

STRANDAELVEN MED MYRKDALEN OG OPPHEIM

Strandaelven med Myrkdalen og Oppheim er relativ næringsfattig, med svært lave konsentrasjoner av næringsstoffet nitrogen tilsvarende tilstandsklasse I =”meget god ved alle prøvestedene helt ned til samløp med Raundalselven. To av stedene hadde forhøyete verdier av fosfor, Vinjeelven ved Vinje hadde den høyeste gjennomsnittlige fosforverdien av samtlige undersøkte elvepunkt, med 26 µg P/l, tilsvarende SFTs tilstandsklasse IV = ”dårlig”. Dette skyldes en måling på 94 µg P/l i juli, mens de øvrige var lave. Det samme gjelder målepunktet i Strandelven før innløp Lønavatnet, det er hadde SFT tilstandsklasse III =”mindre god” (figur 56).

Innholdet av tarmbakterier var noe forhøyet ved alle målepunktene, stort sett SFTs tilstandsklasse II = ”god”, men desidert mest i Langajolo med høyeste måling på 54 E.coli/100 ml – så vidt inn i tilstandsklasse III=”mindre god” (figur 56). Her var det også nokså jevnt med tarmbakterier ved de fleste prøvetakingene (se tabell 22, bakerst i rapporten)..

Vurderingen av hvert enkelt prøvested oppsummeres med at tilførslene i hovedsak skyldes arealavrenning til vassdraget, med innslag av små direkte tilførsler enkelte steder: 18 Oppheimselven ved veibro -> litt direktetilførsler, men mest arealavrenning 19 Langajolo ved veibro -> litt direktetilførsler, men mest arealavrenning 21 Myrkdalselv ved veibro -> lite målbare påvirkninger, mye vannføring og god fortynning 20 Vinjeelven ved Vinje--> litt direktetilførsler, men mest arealavrenning 12 Sideelv Holaelvi ved veibro -> både direkte tilførsler og arealavrenning ? 22 Strandaelv før Lønavatnet -> litt direktetilførsler, men mest arealavrenning 23 Strandaelv utløp Lundarvatnet -> litt direktetilførsler, men mest arealavrenning

20 200 26 = I ) Strandaelv Strandaelv l

) = II

/ 150 = III

15 g N = I

g = IV

= II t

t = V

n t = III

i s 100

( n 10 = IV

(

r = V

s t 50

i o 5

0 0 i t i t lv v lo v i e tn lv v lo v i e tn e el o el lv tn a e l o l lv n a ls s aj a e a rv ls se aj ae e at v a g j la v a a g j la v ar d im n in o a d d im n in o a d k e a n n k e a n n yr h L V H ø u r h L V H ø u p L L y p L M p r r M p r L O ø e O ø er F tt F tt E E 60 = I

)

l Strandaelv 50 = II m

0 = III

/ 40 = IV

n = V

x 30

(

Figur 56. Gjennomsnittlig innhold av 20

c næringsstoffene fosfor (over) og nitrogen (over til . 10 høyre) og høyeste innholdet av tarmbakterien E 0 v o i i t n E.coli (til høyre) i fire månedlige vannprøver fra l lv l lv v e t se e jo e l tn va l s a ja ae a r da m g n l v a k i n i o na d juni til september 2008. r he a V H ø n y p L L u M p r L O ø er F tt E

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -49-

VOSSO/BOLSTADELV MED SIDEVASSDRAG

Vosso med Bolstadelven og sideelver utgjør den sentrale og nederste delen av Vossovassdraget, og også disse delene er meget næringsfattige, med svært lave konsentrasjoner av begge næringsstoffene fosfor og nitrogen tilsvarende tilstandsklasse I =”meget god ved nesten alle prøvestedene. To av stedene hadde forhøyete verdier av fosfor, Bordalselven og Dyrvo ved innløp Vangsvatnet hadde også forhøyete verdier av nitrogen, også disse tilsvarende SFTs tilstandsklasse II = ”mindre god” (figur 57), men i Bordalselven syldes det en særlig høy måling i juni. Og alle verdiene for nitrogen karakteriseres uansett som ”næringsfattig” (se vedleggstabell 21).

Innholdet av tarmbakterien E.coli var forhøyet i hele de nedre delen av vassdraget, med konsentrasjoner godt innenfor SFTs tilstandsklasse II =”god”, hvilket klart indikerer tilførsler utover det en skal vente naturlig. Den særlig høye målingen i Vosso ved Gjernesmoen (figur 57), tilsvarende tilstand IV =”dårlig” skyldes en særlig høy måling i september på 649 E.coli/100 ml, for øvrig den høyeste registrerte ved alle prøvestedene denne sommeren. Denne kan skyldes at prøven ble tatt i et område der det akkurat da svømte en flokk med stokkender, og at disse kan ha påvirket vannkvalieten helt lokalt. Ellers var det jevnt lave konsentrasjoner her, tilsvarende tilstand I =”meget god” (se tabell 22, bakerst i rapporten).

20 26 300 Vosso - Bolstad = I 345 = I Vosso - Bolstad

)

= II l

/ 250 = II

N 15 = III

= III

g g = IV µ 200

µ = IV

t = V t

t i = V

n n 10 s

s 150

(

f g 100

5 t

N 50

0 0 n e i o t v v r n e n i n e o t r e i e p v v e l l e e p e lv e en p i v e lv lv e en p en v en o p l r tn re se g al p v e v o p lv r tn e e g l p v el v o se y a r å n d o el ls el o e y a rr ås n a o l s l sm v l D v e g va e v s a d m ls D v e g a d se l e e l a s v g s l l d a es lv a s v g v se lv l a d n e rd m T u E s e a s t n e d T u E s e a sd ta r ls o i o ls d a ls r ls r im o ls d a ls je a e M V a ig R o je a o e M V a ig R o G d B S d e B d B S d e B or ig T G r g T e o ei B T B T 200 = I

)

l Vosso - Bolstad = II

0 150 = III

/ = IV

n = V

x 100

Figur 57. Gjennomsnittlig innhold av (

o 50 næringsstoffene fosfor (over) og nitrogen (over til c

. høyre) og høyeste innholdet av tarmbakterien E 0 E.coli (til høyre) i fire månedlige vannprøver fra n e i o et v v r n e n i n e p v v n el el ge le p e lv e o p el yr t r s n a p lv e lv m o s a er å a d o e ls e s v al D sv v g v e v ls a d juni til september 2008. e el d T g E ss el a d ta rn s r im u o s d as s e l o e M al g l j da B S V d ei R o G r g T B o ei B T

Vurderingen av hvert enkelt prøvested oppsummeres med at tilførslene i hovedsak skyldes arealavrenning til vassdraget, med innslag av små direkte tilførsler enkelte steder:

Til Vangsvatnet 26 Bordalselvi ved Tessgjolo-> direkte tilførsler ? 27 Bordalselvi ved utløp Vangsvatnet -> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning 25 Dyrvo utløp til Vangsvatnet-> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -50-

Vosso 28 Ved Gjernesmoen innløp Vangsvatnet -> litt av hvert, også direkte tilførsler (men den ene høye kan være en flokk med ender ved prøvetaking) 29 Utløp fra Seimsvatnet -> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning 30 Sideelv Tverrelv -> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning 31 Sideelv Muggåselv -> arealavrenning 32 Innløp Evangervatnet -> litt av hvert, både direkte tilførsler og arealavrenning 33 Sideelv Vossedalen ved Evanger -> mest arealavrenning 34 Sideelv Teigdalselven ved Brekkhus -> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning 35 Sideelv Teigdalselven utløp -> arealavrenning dominerer

Bolstadelvi 36 Sideelv Rasdalselvi-> arealavrenning dominerer 37 Ved utløp Bolstadfjorden -> litt direkte tilførsler, men mest arealavrenning

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -51-

LITTERATUR REFERANSER

Andersen, S., G.H. Johnsen & K.Y. Børsheim 1989. Changes in seasonal succession of plankton in lake Kvernavatn, compared to the PEG-model. Arch.Hydrobiol. 115,sidene 401-415.

Berge, D.1987. Fosforbelastning og respons i grunne og middels grunne innsjøer. Hvordan man bestemmer akseptabelt trofnivå og akseptabel fosforbelastning i sjøer med middeldyp 1,5 - 15 meter. SFT rapport nr. 2001, 44 sider.

Berge, D. & T. Källqvist 1990. Biotilgjengelighet av fosfor i jordbruksavrenning. Sammenlignet med andre forurensningskilder. Sluttrapport. NIVA rapport nr. 2367, 130 sider. ISBN 82-577-1653-7.

Bjørklund, A.E. & E. Brekke 2000. Vassdrag i Hordaland 2000. Beskrivelse av vannkvalitet i 26 utvalgte vassdrag. Rådgivende Biologer, rapport 436, 115 sider. ISBN 82-7658- 288-5

Bjørklund, A.E. & G.H. Johnsen 1995. Undersøkelse av Indrevatnet og Jordalsvatnet sommeren 1995. Rådgivende Biologer, rapport 208, 54 sider

Brettum, P. 1989. Alger som indikator på vannkvalitet i norske innsjøer. Planteplankton. NIVA-rapport nr. 2344, 111 sider, ISBN 82-577-1627-8.

Brettum, P. 1989 a. Alger som indikator på vannkvalitet i norske innsjøer. Planteplankton. NIVA-rapport nr. 2344, 111 sider.

Braaten, B., T. Johnsen, T. Källqvist & A. Pedersen 1992. Biologisk tilgjengelighet av næringssalttilførsler til det marine miljø fra fiskeoppdrett, landbruksavrenning og kommunalt avløpsvann. NIVA-rapport nr. 2877, 160 sider, ISBN 82-577-2191-3.

Faafeng, B., P. Brettum & D.O. Hessen 1990. Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i 355 innsjøer i Norge. NIVA-rapport 2355, 57 sider, ISBN 82-577-1638-3.

Hansen, T., J.C.Holm, D.Møller & J.Thorsen 1982. Sluttrapport NFFR I 701.42. Settefiskoppdrett i vassdrag. Virksomheten i Kvernavatnet 1979-1981. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Avdeling for Akvakultur, nr 14/1982, 60 sider

Holtan,H, & S.O. Åstebøl 1990. Håndbok i innsamling av data om forurensningstilførsler til vassdrag og fjorder. Revidert utgave. NIVA-JORDFORSK rapp nr 2510, 53 sider. ISBN 82-577-1818-1.

Holm, J.C., P.J. Jakobsen & G.H.J ohnsen 1985. Biologisk driftsforbedring av mæroppdrett Norsk Fiskeoppdrett nr 4-1985, side 36-38.

Håkanson, L., A. Ervik, T. Mäkinen & B. Möller 1988. Basic concepts concerning assessments of environmental effects of marine fish farms. Nordisk råd rapport 1988:90, 103 sider.

Johnsen, G.H., S. Andersen & P.J. Jakobsen 1985. Indre gjødsling i ferskvann, et problem for mæroppdrett. Norsk Fiskeoppdrett nr 4-1985, side 26

Rådgivende Biologer AS Rapport 1175 -52-

Johnsen, G.H., P.J. Jakobsen, S. Andersen & O.T. Skilbrei 1989. Biologisk optimalisering av oppdrett av laksefisk i ferskvann. Prosjektets sluttrapport. Prosjektrapport 1/1989, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.

Kambestad, A. & G.H. Johnsen 1990. Tilstandsrapport nr. 1 for Bergesvatn, Bømlo i Hordaland. Rådgivende Biologer rapport nr 37, 32 sider.

Larsson, P. 1986. Økologiske forutsetninger for oppdrett av laksesmolt i innsjøer. Prosjektets slutt-rapport. Prosjektrapport 1/1986, Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen.

Rognerud, S., Berge, D. & Johannessen, M. 1979. Telemarkvassdraget, hovedrapport fra undersøkelsene i perioden 1975 - 1979. NIVA rapport nr. O-70112, 82 sider.

SFT 1989. Vannkvalitetskriterier for ferskvann. Statens forurensningstilsyn.

SFT 1992. SFT-veiledning nr. 92 : 06. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Kortversjon. Statens forurensningstilsyn, ISBN 82-7655-085-1, 32 sider.

SFT 1997. SFT-veiledning nr. 97 : 04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Statens forurensningstilsyn, ISBN 82-7655-368-0, 31 sider.

Sommer, U., Z.M. Gliwicz, W. Lampert & A. Duncan 1986. The PEG-modelof seasonal succession of planktonic events in fresh water. Archiv für Hydrobiologie nr. 106; sidene 433-471.

Vollenweider, R.A. 1976. Advances in defining critical loading levels phosphorus in lake eutrofication. Mem. Ist. Ital. Idrobiol., 33, sidene 53-83.

Wetzel, R.G. 1975. Limnology. W.B.Saunders. Philadelphia, London, Toronto, ISBN 0-7216-9240-0, 743 sider

REFERANSER VOSSOVASSDRAGET

AKSELBERG, Ø. & H.TRONENG 1987. Forurensningssituasjonen i Vossovassdraget. Tilførsler av forurensningskomponenter fra ulike kilder til Vangsvatnet på Voss. Hovedfagsoppgave ved Telemark Distriktshøyskole, 110 sider + 24 sider vedlegg.

BAKKETUN, Å. 1981. Overvåking av Vossevassdraget 1977 - 1980. NIVA-rapport nr. 0-8000209, 63 sider.

BAKKETUN, Å. & P.BRETTUM 1983. Overvåking av Vossevassdraget 1982. NIVA-rapport nr. 0-8000209, 22 sider.

BAKKETUN, Å., P.BRETTUM, R.ROMSTAD & K.J.AANES 1982. Overvåking av Vossevassdraget 1981. NIVA-rapport nr. 0-8000209, 62 sider.

BAKKETUN, Å., J.E.LØVIK & E.Ø.SAHLQUIST 1984. Overvåking av Vossevassdraget 1983. NIVA-rapport nr. 0-8000209, 33 sider.

Rådgivende Biologer AS -53- Rapport 1175

BRETTUM, P., B.FAAFENG, D.MATZOW, K.KVALVÅGNES & B.RØRSLETT 1981. Undersøkelser i Vossevassdraget 1978 og 1979. NIVA-rapport 1280, 77 sider.

FAAFENG, B., P.BRETTUM, T.KRISTOFFERSEN, E-A. LINDSTRØM, D.MATZOW, J.P.NILSSEN & T.TJOMSLAND 1979. En undersøkelse av Vossevassdraget 1977. NIVA-rapport 1162, 167 sider, ISBN 82-577-0225-0.

FAAFENG, B., P.BRETTUM & D.HESSEN 1990. Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i 355 innsjøer i Norge. NIVA-rapport 2355, 57 sider.

HAUGE, H.V. 1957 Vangsvatn and some other lakes near Voss. A limnological survey in western Norway. Folia.limnol.scand. 9, p 1-189.

HOLTAN, H., Å.BAKKETUN, P.BRETTUM, J.E.LØVIK & E.-A.LINDSTRØM 1986. Overvåking av Vossevassdraget 1981 - 1984. Sammenfattende rapport. NIVA-rapport 1831, 46 sider.

JOHNSEN, G.H. 1993 A. Morfologisk beskrivelse av Evangervatnet, Voss i Hordaland. Rådgivende Biologer, rapport nr 97, 7 sider.

JOHNSEN, G.H. 1993 B. Betydningen av Gjernesmoen kloakkrenseanleggets for resipientforholdene i Vangsvatnet, Voss kommune. Rådgivende Biologer, rapport 98, 22 sider.

JOHNSEN, G.H. 1993 C. Overvåkingen i 1993 av Moensvatnet, Voss kommune, Hordaland Rådgivende Biologer, rapport nr 99, 24 sider.

JOHNSEN, G.H. & A. KAMBESTAD 1990. Enkel tilstandsbeskrivelse av Opelandstjørn, Voss i Hordaland. Oppdragsgiver Voss kommune Rådgivende Biologer rapport nr. 32, 16 sider.

JOHNSEN, G.H. & A. KAMBESTAD 1994 Grunnlag for utarbeidelse av Hovedplan for avløp i Voss kommune: Resipientvurdering Rådgivende Biologer, rapport 114, 93 sider. ISBN 82-7658-023-8

JOHNSEN, G. H., A. E. BJØRKLUND & K. MORK 2008 Innleiande karakterisering av vassdraga i Voss, som grunnlag for hovudplan avløp. Rådgivende Biologer AS, rapport nr. 1050, ISBN 978-82-7658-573-5, 85 sider

MATZOW, D., H.HURU, B.JONSSON, P.I.KVAMMEN, J.P.NILSSEN, O.T.SANDLUND & T.ØSTLI 1976. Vosseprosjektet: Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Lønavatn og strandaelva 1972-1974. Rapport nr. 1. Zoologisk Institutt, UiO.

Rådgivende Biologer AS -54- Rapport 1175

VEDLEGGSTABELLER OVER RÅDATA

Tabell 15. Analyseresultat fra overflatevannprøver fra Oppheimsvatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de seks øverste meterne ved det dypeste punktet i innsjøen, og analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen.

PARAMETER ENHET metode 22.mai 24.juni 22.juli 20.aug 15.sept 13.okt Surhet pH Chem-101 6,49 6,67 6,73 7,08 6,37 6,59 Turbiditet NTU Chem-104 0,61 - 0,58 0,90 0,62 0,60 Fargetall filtrert Mg Pt/l Chem-105 9 - 7 7 7 9 Total fosfor µg P / l NS 4724:1984 4 4 3 6 5 18 Total nitrogen µg N / l NS 4743:1993 157 282 144 108 109 195 Tot. organisk karb. mg C / l Chem-250 1,4 1,7 1,7 1,8 1,7 2,1 Klorofyll a mg Chl/l NS 4767 2 2,1 1,2 1,7 1,6 2,0 Koliforme bakterier /100ml Colilert-18 1 7 2 10 3 60 E.coli /100ml Colilert-18 0 1 2 1 1 3 Siktedyp meter -7,4 -8,0 -8,1 -8,5 -8,8 -10,0

Tabell 16. Analyseresultat fra overflatevannprøver fra Myrkdalsvatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de seks øverste meterne ved det dypeste punktet i innsjøen, og analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen.

PARAMETER ENHET metode 22.mai 24.juni 22.juli 20.aug 15.sept 13.okt Surhet pH Chem-101 6,44 6,26 6,30 6,41 6,63 6,26 Turbiditet NTU Chem-104 0,62 - 0,60 0,75 0,70 1,1 Fargetall filtrert Mg Pt/l Chem-105 8 - <5 6 7 15 Total fosfor µg P / l NS 4724:1984 4 3 3 6 4 15 Total nitrogen µg N / l NS 4743:1993 122 159 62 96 133 179 Tot. organisk karb. mg C / l Chem-250 0,78 1,6 1,0 1,2 2,0 1,9 Klorofyll a mg Chl/l NS 4767 0,6 0,6 1,0 1,5 2,14 2,4 Koliforme bakterier /100ml Colilert-18 5 26 10 23 5 238 E.coli /100ml Colilert-18 0 7 5 3 1 25 Siktedyp meter -9,0 -8,0 -9,1 -10,0 -10,0 -6,7

Rådgivende Biologer AS -55- Rapport 1175

Tabell 17. Analyseresultat fra overflatevannprøver fra Lønavatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de seks øverste meterne det dypeste punktet i innsjøen, og analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen.

PARAMETER ENHET metode 22.mai 24.juni 22.juli 20.aug 15.sept 13.okt Surhet pH Chem-101 7,62 6,40 6,31 6,37 6,33 6,34 Turbiditet NTU Chem-104 1,4 - 0,72 0,84 0,62 0,90 Fargetall filtrert Mg Pt/l Chem-105 12 - 7 11 10 14 Total fosfor µg P / l NS 4724:1984 5 5 5 6 5 23 Total nitrogen µg N / l NS 4743:1993 119 206 90 114 130 194 Tot. organisk karb. mg C / l Chem-250 1,1 1,4 1,1 1,6 2,3 2,4 Klorofyll a mg Chl/l NS 4767 0,8 1,9 2,1 2,0 2,6 2,7 Koliforme bakterier /100ml Colilert-18 0 35 5 >2400 >2400 219 E.coli /100ml Colilert-18 0 10 2 1 1 36 Siktedyp meter -6,3 -6,5 -6,7 -6,1 -5,5 -5,3

Tabell 18. Analyseresultat fra overflatevannprøver fra Vangsvatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de seks øverste meterne det dypeste punktet i innsjøen, og analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen.

PARAMETER ENHET metode 22.mai 24.juni 22.juli 20.aug 15.sept 13.okt Surhet pH Chem-101 6,19 6,34 6,27 6,41 6,39 6,33 Turbiditet NTU Chem-104 0,53 - 0,74 0,89 0,85 1,0 Fargetall filtrert Mg Pt/l Chem-105 8 - <5 5 6 14 Total fosfor µg P / l NS 4724:1984 4 4 3 5 5 10 Total nitrogen µg N / l NS 4743:1993 149 212 4 69 115 147 Tot. organisk karb. mg C / l Chem-250 1,0 1,1 0,8 1,4 1,3 2,0 Klorofyll a mg Chl/l NS 4767 1,3 1,5 0,7 1,7 2,5 1,2 Koliforme bakterier /100ml Colilert-18 0 65 8 49 40 120 E.coli /100ml Colilert-18 0 15 3 3 0 19 Siktedyp meter -8,0 -7,0 -9,0 -7,6 -8,0 -5,5

Rådgivende Biologer AS -56- Rapport 1175

Tabell 19. Analyseresultat fra overflatevannprøver fra Evangervatnet i 2008. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de seks øverste meterne ved det dypeste punktet i innsjøen, og analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen.

PARAMETER ENHET metode 22.mai 24.juni 22.juli 20.aug 15.sept 13.okt Surhet pH Chem-101 6,27 6,40 6,31 6,37 6,38 6,33 Turbiditet NTU Chem-104 0,46 - 0,90 0,77 0,41 1,1 Fargetall filtrert Mg Pt/l Chem-105 9 - <5 <5 5 10 Total fosfor µg P / l NS 4724:1984 4 4 3 5 4 11 Total nitrogen µg N / l NS 4743:1993 149 213 101 90 98 144 Tot. organisk karb. mg C / l Chem-250 0,97 1,4 1,0 1,0 1,3 2,0 Klorofyll a mg Chl/l NS 4767 1,9 1,3 1,3 1,2 1,8 1,4 Koliforme bakterier /100ml Colilert-18 6 99 35 5 105 231 E.coli /100ml Colilert-18 0 67 6 0 1 34 Siktedyp meter -8,5 -7,5 -9,7 -7,9 -8,2 -5,0

Tabell 20. Klassifiserte resultat fra overflatevannprøver fra de fem innsjøene i 2008. For alle parametre unntatt E.coli er gjennomsnitt benyttet. For tarmbakteriene er høyeste måling benyttet. Klassifiseringsgrunnlaget er vist nederst.

PARAMETER ENHET Evangervatnet Lønavatnet Myrkdalsvatnet Oppheimsvatnet Vangsvatnet Surhet pH 6,3 6,6 6,4 6,7 6,3 Turbiditet NTU 0,7 0,9 0,8 0,7 0,8 Fargetall filtrert Mg Pt/l 8,0 10,8 9,0 7,8 8,3 Total fosfor µg P / l 5,2 8,2 5,8 6,7 5,2 Total nitrogen µg N / l 133 142 125 166 116 Tot. organisk karb. mg C / l 1,3 1,7 1,4 1,7 1,3 Klorofyll a mg Chl/l 1,5 2,0 1,4 1,8 1,5 E.coli /100ml 67 36 25 3 19 Siktedyp meter -7,8 -6,1 -8,8 -8,5 -7,5

I = ”meget god” II = ”god” III = ”mindre god” IV = ”dårlig” V = ”meget dårlig” Tot P < 7 µg P/l 7 – 11 µg P/l 11-20 µg P/l 20 – 50 µg P/l Tot P > 50 µg P/l Tot N < 300 µg N/l 300-400 µg N/l 400-600 µg N/l 600-1200 µg N/l Tot N > 1200 µg N/l TOC < 2,5 mgC/l 2,5-3,5 mg C/l 3,5-6,5 mg C/l 6,5-15 mg C/l TOC > 15 mg C/l Klorofyll a < 2 µg/l 2-4 µg Chl a/l 4-8 µg Chl a/l 8-20 µg Chl a/l Klorofyll a > 20 µg/l Siktedyp > 6 m 4-6 m 2-4 m siktedyp 1-2 m siktedyp Siktedyp < 1 m

Rådgivende Biologer AS -57- Rapport 1175

Tabell 21. Innhold av næringsstoffene fosfor (P) og nitrogen (N) i vannprøver fra elvene i Voss i 2008. Analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen. Klassifisering i henhold til SFT (1997) er basert på gjennomsnittlig måling etter følgende skala:

Nr Prøvetakingssted 24.juni 22.juli 24.aug 15.sept SNITT P N P N P N P N P N 1 Raundalselven nedenfor Ungdomsherberget <2 126 82 66 7 72 5 91 24 89 2 Rjoandåni <2 74 <2 <50 3 <50 <2 <50 2 52 3 Raundalselven nedenfor Mjølfjell 32 140 <2 <50 3 <50 2 <50 10 69 4 Brekkeelvi Reime <2 72 <2 <50 3 66 4 88 3 68 5 Raundalselven nedenfor Reimegrend <2 99 <2 <50 3 51 1 51 2 62 6 Skiplo ved Skiple 2 128 7 65 4 72 3 88 4 88 7 Urdlandselvi 3 102 <2 54 4 62 1 58 3 69 8 Raundalselven ved Bjørkemoen <2 144 2 78 3 50 1 54 2 82 9 Istadelvi utløp Opelandstjørn 23 258 21 197 18 192 25 274 22 230 10 Istadelvi før Bjørkemoen 4 167 5 206 4 411 3 368 4 288 11 Raundalselven ved Palmafoss <2 83 2 <50 16 122 3 83 6 83 13 Granvinselv utløp Moensvatnet 11 287 22 431 19 306 22 432 19 364 14 Brandsetelv <2 78 <2 <50 2 69 3 <50 2 59 15 Nærøydalselvi nedenfor Stalheim <2 128 <2 53 4 98 3 154 3 108 16 Jordalselvi <2 123 5 <50 4 62 4 59 4 72 17 Nærøydalselvi ved kommunegrensen <2 101 2 <50 3 83 2 86 2 79 18 Oppheimselven 2 89 4 78 4 80 3 66 3 78 19 Langajolo ved veibro <2 83 2 80 3 117 <2 88 2 92 20 Oppheimselv ved Vinje 3 176 94 126 4 98 4 114 26 129 21 Myrkdalselv innløp Myrkdalsvatnet 2 83 4 59 6 84 4 78 4 76 12 Holaelvi før samløp Strandaelvi 4 51 5 56 6 75 5 61 22 Strandaelv før Lønavatnet 5 135 49 60 7 92 4 78 16 91 23 Strandaelv utløp Lundarvatnet 4 144 5 120 6 123 5 109 5 124 25 Dyrvo innløp Vangsvatn 3 164 2 65 29 408 6 243 10 220 26 Bordalselvi ved Tessgjolo <2 102 2 90 10 152 18 291 8 159 27 Bordalselvi ved innløp Vangsvatnet <2 983 <2 56 7 149 5 192 4 345 28 Vosso ved Gjernesmoen <2 116 2 57 4 88 3 90 3 88 29 Vosso utløp Seimsvatnet 2 3050 5 77 4 102 3 98 4 92 30 Tverrelv <2 90 <2 <50 3 78 2 93 2 77 31 Muggåselv <2 110 2 50 3 109 2 70 2 85 32 Vosso innløp Evangervatnet 3 177 3 89 4 94 4 91 4 113 33 Vossedalen ved Evanger 2 129 2 77 4 227 3 152 3 146 34 Teigdalselven ved Brekkhus <2 120 <2 68 6 256 3 256 3 175 35 Teigdalselven ved innløp Evangervatn <2 138 3 101 4 250 5 291 4 195 36 Rasdalselvi 3 152 3 <50 4 160 13 147 6 126 37 Vosso ved utløp Bolstadjorden 3 192 3 80 4 91 3 86 3 112

Rådgivende Biologer AS -58- Rapport 1175

Tabell 22. Innhold av koliforme tarmbakterier(kb) og tarmbakterien E.coli i vannprøver fra elvene i Voss i 2008. Analysene er utført av Chemlab Services AS i Bergen. Klassifisering i henhold til SFT (1997) er basert på høyeste måling etter følgende skala: I = ”meget god” II = ”god” III = ”mindre god” IV = ”dårlig” V = ”meget dårlig” E.coli 5-50 50-200 200 – 1000 E.coli < 5 /100 ml E.coli/100ml E.coli/100ml E.coli/100ml l > 1000 /100ml

Nr Prøvetakingssted 24.juni 22.juli 24.aug 15.sept kb E.coli kb E.coli kb E.coli kb E.coli 1 Raundalselven nedenfor Ungdomsherberget 435 236 1986 29 345 73 272 131 2 Rjoandåni 1 0 0 0 7 0 1 0 3 Raundalselven nedenfor Mjølfjell 24 0 5 1 6 0 11 4 4 Brekkeelvi Reime 20 11 19 3 29 4 17 2 5 Raundalselven nedenfor Reimegrend 0 0 7 1 11 0 4 1 6 Skiplo ved Skiple 248 236 20 4 23 2 9 0 7 Urdlandselvi 21 1 27 18 34 2 4 0 8 Raundalselven ved Bjørkemoen 6 0 1 0 27 0 3 0 9 Istadelvi utløp Opelandstjørn 461 2 548 1 770 0 2419 0 10 Istadelvi før Bjørkemoen 60 16 57 12 115 4 47 4 11 Raundalselven ved Palmafoss 6 3 8 6 19 1 19 0 13 Granvinselv utløp Moensvatnet 326 101 37 7 138 0 46 0 14 Brandsetelv 6 1 2 0 7 1 4 0 15 Nærøydalselvi nedenfor Stalheim 6 1 28 5 78 1 23 0 16 Jordalselvi 15 2 38 20 43 6 9 1 17 Nærøydalselvi ved kommunegrensen 12 4 31 13 57 3 17 5 18 Oppheimselven 32 6 72 13 41 7 30 3 19 Langajolo 57 34 88 54 31 2 22 7 20 Oppheimselv ved Vinje 84 2 345 6 >2400 3 1553 0 21 Myrkdalselv innløp Myrkdalsvatnet 6 0 43 1 205 6 27 0 12 Holaelvi før samløp Strandaelvi 2419 6 44 3 78 15 22 Strandaelv før Lønavatnet 89 17 236 22 260 4 435 4 23 Strandaelv utløp Lundarvatnet 18 5 40 13 549 2 770 0 25 Dyrvo innløp Vangsvatn 61 20 96 15 58 4 22 2 26 Bordalselvi ved Tessgjolo 5 0 21 6 69 2 272 11 27 Bordalselvi ved innløp Vangsvatnet 23 9 71 10 58 3 25 1 28 Vosso ved Gjernesmoen 9 3 27 3 185 2 1414 649 29 Vosso utløp Seimsvatnet 54 5 40 11 64 9 1046 6 30 Tverrelv 12 5 33 4 21 2 9 2 31 Muggåselv 20 11 37 7 35 0 20 0 32 Vosso innløp Evangervatnet 31 3 37 5 36 6 980 3 33 Vossedalen ved Evanger 11 7 38 2 29 1 6 0 34 Teigdalselven ved Brekkhus 74 16 115 54 67 4 24 4 35 Teigdalselven ved innløp Evangervatn 30 14 48 7 30 2 17 0 36 Rasdalselvi 48 16 44 3 15 0 205 3 37 Vosso ved utløp Bolstadjorden 44 15 67 27 27 7 81 1

Rådgivende Biologer AS -59- Rapport 1175

Tabell 23. Algeresultater fra Oppheimsvatnet i 2008. Algeantall er oppgitt som millioner celler pr. liter og algevolum som mg pr. liter. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne ved innsjøens dypeste punkt. Prøvene er analysert av cand. real. Nils Bernt Andersen

22. mai 24. juni 22. juli 20. august 15. september 13. oktober Oppheimsvatnet 2008 antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum BACILLARIOPHYCEAE – Kiselalger Melosira sp. 32.000 0,008 61.000 0,0153 4.000 0,001 61.000 0,015331.000 0,0078 Synedra sp. 31.000 0,0078 Ubestemte pennate diatomeer 31.000 0,0062 Ubestemte sentriske diatomeer 2.000 0,004 31.000 0,0078 61.000 0,0153 CHLOROPHYCEAE – Grønnalger Ankistrodesmus sp. 31.000 0,0031 Elakatothrix sp. 122.000 0,0122 Monoraphidium sp. 31.000 0,0031 Scenedesmus sp. 245.000 0,0245 Sphaerocystis sp. 124.000 0,0223 Staurastrum sp. 2.000 0,008 2.000 0,002 CRYPTOPHYCEAE – Svelgflagellater Cryptomonas sp. 2.000 0,0016 2.000 0,0016 2.000 0,0016 6.000 0,0048 4.000 0,0032 14.000 0,0112 Rhodomonas sp. 306.000 0,0245 61.000 0,0052 31.000 0,0026 184.000 0,0147 122.000 0,0098 31.000 0,0025 CHRYSOPHYCEAE – Gullalger Bitrichia sp. 15.000 0,0015 31.000 0,0031 Dinobryon divergens 612.000 0,0918 31.000 0,0047 56.000 0,0084 Mallomonas sp. 2.000 0,001 DINOPHYCEAE – Fureflagellater Gymnodinium sp. 122.000 0,061 2.000 0,001 Peridinium sp. 2.000 0,002 CYANOPHYCEAE – Blågrønnalger Aphanocapsa sp. (kolonier) 61.000 0,0122 Merismopedia sp. 398.000 0,0056 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater < 5 µm 2.028.000 0,0669 3.180.000 0,0445 939.000 0,0131 2.028.000 0,0284 857.000 0,012 857.000 0,012 Ubestemte flagellater > 5 µm 1.798.000 0,2032 1.101.000 0,1244 245.000 0,0277 581.000 0,0657 184.000 0,0208 153.000 0,0173

SAMLET 4.356.000 0,3831 4.591.000 0,2252 1.284.000 0,0623 4.254.000 0,2715 1.261.000 0,0678 1.204.000 0,0654

Rådgivende Biologer AS -60- Rapport 1175

Tabell 24. Algeresultater fra Myrkdalsvatnet i 2008. Algeantall er oppgitt som millioner celler pr. liter og algevolum som mg pr. liter. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne ved innsjøens dypeste punkt. Prøvene er analysert av cand. real. Nils Bernt Andersen

22. mai 24. juni 22. juli 20. august 15. september 13. oktober Myrkdalsvatnet 2008 antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum BACILLARIOPHYCEAE – Kiselalger Asterionella formosa. 2.000 0,0030 Melosira sp. 34.000 0,0034 Tabellaria fenestrata 14.000 0,0420 Ubestemte pennate diatomeer 31.000 0,0078 CHLOROPHYCEAE – Grønnalger Ankistrodesmus sp. 31.000 0,0031 Monoraphidium sp. 92.000 0,0092 31.000 0,0031 Planktosphaeria sp. 2.000 0,0010 Chlorophyceae sp. 2.000 0,0004 459.0000,0459 CRYPTOPHYCEAE – Svelgflagellater Cryptomonas sp. 2.000 0,0016 2.000 0,0016 42.000 0,0336 Rhodomonas sp. 31.000 0,0026 2.000 0,0002 214.000 0,0171 61.000 0,0049 31.000 0,0025 CHRYSOPHYCEAE – Gullalger Bitrichia sp. 92.000 0,0092 Dinobryon borgei 92.000 0,0092 EUGLENOPHYCEAE - Euglenoider Euglena sp. 61.000 0,0610 CYANOPHYCEAE – Blågrønnalger Lyngbya sp. (kolonier) 2.000 0,0080 Lyngbya limnetica (kolonier) 31.000 0,0078 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater < 5 µm 337.000 0,0047 551.000 0,0077 1.394.00 0,0195 2.058.000 0,0288 1.377.000 0,0193 1.377.000 0,0193 Ubestemte flagellater > 5 µm 214.000 0,0242 367.000 0,0415 337.000 0,0381 306.000 0,0346 367.000 0,0418 612.000 0,0692

SAMLET 569.000 0,0805 1.011.000 0,0674 1.737.000 0,0612 2.670.000 0,1446 2.085.000 0,0959 2.586.000 0,1770

Rådgivende Biologer AS -61- Rapport 1175

Tabell 25. Algeresultater fra Lønavatnet i 2008. Algeantall er oppgitt som millioner celler pr. liter og algevolum som mg pr. liter. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne ved innsjøens dypeste punkt. Prøvene er analysert av cand. real. Nils Bernt Andersen

22. mai 24. juni 22. juli 20. august 15. september 13. oktober Lønavatnet 2008 antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum BACILLARIOPHYCEAE – Kiselalger Asterionella formosa. 2.000 0,0030 Melosira sp. 31.000 0,0078 8.000 0,0020 Tabellaria flocculosa 4.000 0,0120 Ubestemte pennate diatomeer 31.000 0,0031 31.000 0,0078 61.000 0,0061 Ubestemte sentriske diatomeer 31.000 0,0078 CHLOROPHYCEAE – Grønnalger Ankistrodesmus sp. 31.000 0,0031 Ankyra judai 31.000 0,0031 Closterium sp. 31.000 0,0062 Monoraphidium sp. 61.000 0,0061 31.000 0,0031 Spondylosium sp. 8.000 0,0080 Chlorophyceae spp 31.0000,0031 CRYPTOPHYCEAE – Svelgflagellater Cryptomonas sp. 6.000 0,0048 10.000 0,0080 Rhodomonas sp. 61.000 0,0049 61.000 0,0052 61.000 0,0049 153.000 0,0122 61.000 0,0049 CHRYSOPHYCEAE – Gullalger Dinobryon sp. 31.000 0,0047 31.000 0,0047 Mallomonas sp. 31.000 0,0031 DINOPHYCEAE – Fureflagellater Gymnodinium sp. 31.000 0,0310 2.000 0,0020 61.000 0,0610 Dinoflagellat sp. 2.000 0,0010 31.0000,0155 EUGLENOPHYCEAE - Euglenoider Euglena sp. 31.000 0,0078 CYANOPHYCEAE – Blågrønnalger Anabaena spp 2.000 0,0104 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater < 5 µm 1.452.000 0,0203 1.521.000 0,0213 1.593.000 0,0223 2.662.000 0,0373 1.652.000 0,0231 1.901.000 0,0266 Ubestemte flagellater > 5 µm 1.013.000 0,1145 734.000 0,0829 490.000 0,0554 1.296.000 0,1464 184.000 0,0208 551.000 0,0623

SAMLET 2.590.000 0,1516 2.413.000 0,1586 2.093.000 0,0817 4.327.000 0,2896 2.1118.000 0,0748 2.687.000 0,1453

Rådgivende Biologer AS -62- Rapport 1175

Tabell 26. Algeresultater fra Vangsvatnet i 2008. Algeantall er oppgitt som millioner celler pr. liter og algevolum som mg pr. liter. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne ved innsjøens dypeste punkt. Prøvene er analysert av cand. real. Nils Bernt Andersen

22. mai 24. juni 22. juli 20. august 15. september 13. oktober Vangsvatnet 2008 antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum BACILLARIOPHYCEAE – Kiselalger Melosira sp. 4.000 0,0010 4.000 0,0010 Tabellaria flocculosa 2.000 0,0060 Ubestemte pennate diatomeer 31.000 0,0047 Ubestemte sentriske diatomeer CHLOROPHYCEAE – Grønnalger Ankistrodesmus sp. 31.000 0,0031 Coelastrum sp. (kolonier). 2.000 0,0500 Monoraphidium sp. 31.000 0,0031 Spondylosum sp. 20.000 0,0200 CRYPTOPHYCEAE – Svelgflagellater Cryptomonas sp. 4.000 0,0032 31.000 0,0248 6.000 0,0048 Rhodomonas sp. 245.000 0,0196 31.000 0,0025 91.000 0,0073 61.000 0,0049 DINOPHYCEAE – Fureflagellater Peridinium sp. 2.000 0,0020 Dinoflagellat sp. 61.000 0,03052.000 0,0010 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater < 5 µm 734.000 0,0103 520.000 0,0073 1.049.000 0,0149 3.180.000 0,0448 1.659.000 0,0232 1.449000 0,0203 Ubestemte flagellater > 5 µm 581.000 0,0657 275.000 0,0311 245.000 0,0277 612.000 0,0692 765.000 0,0864 490.000 0,0554

SAMLET 1.626.000 0,1066 801.000 0,0414 1.298.000 0,0436 3.823.000 0,1162 2.660.000 0,2013 2.010.000 0,1364

Rådgivende Biologer AS -63- Rapport 1175

Tabell 27. Algeresultater fra Evangervatnet i 2008. Algeantall er oppgitt som millioner celler pr. liter og algevolum som mg pr. liter. Prøvene er tatt som blandeprøve fra de øverste seks meterne ved innsjøens dypeste punkt. Prøvene er analysert av cand. real. Nils Bernt Andersen

22. mai 24. juni 22. juli 20. august 15. september 13. oktober Evangervatnet 2008 antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum antall volum BACILLARIOPHYCEAE – Kiselalger Asterionella formosa. 153.000 0,2295 245.000 0,0153 2.000 0,0030 61.000 0,0915 Synedra sp. 2.000 0,0005 Tabellaria fenestrata 61.000 0,1830 31.000 0,093 Tabellaria flocculosa 44.000 0,1320 4.000 0,1200 Ubestemte pennate diatomeer 46.000 0,0069 6.000 0,0092 31.000 0,0047 31.000 0,0047 2.000 0,0030 CHLOROPHYCEAE – Grønnalger Coelastrum sp. 122.000 0,0138 Elakatothrix sp. 4.000 0,0004 Sphaerocystis sp. 16.000 0,0010 4.000 0,0070 Staurastrum sp. 2.000 0,0080 Staurodesmus sp. 4.000 0,0160 2.000 0,0080 2.000 0,0080 CRYPTOPHYCEAE – Svelgflagellater Cryptomonas sp. 4.000 0,0032 2.000 0,0016 2.000 0,0016 2.000 0,0016 2.000 0,0016 Rhodomonas sp. 122.000 0,0098 31.000 0,0260 CHRYSOPHYCEAE – Gullalger Dinobryon divergens 31.0000,0470 DINOPHYCEAE – Fureflagellater Gymnodinium sp. 31.000 0,0155 61.000 0,0305 Dinoflagellat sp. 92.000 0,0460 EUGLENOPHYCEAE - Euglenoider Phacus sp. 31.0000,0155 CYANOPHYCEAE – Blågrønnalger Anabaena sp. 8.000 0,0009 Merismopedia sp. 428.000 0,0017 FLAGELLATER OG MONADER Ubestemte flagellater < 5 µm 2.064.000 0,0289 581.000 00081 1.195.000 0,0167 306.000 0,0043 1.605.000 0,0225 1.285.000 0,0180 Ubestemte flagellater > 5 µm 612.000 0,0692 275.000 0,0311 153.000 0,0173 673.000 0,0760 642.000 0,0725 153.000 0,0173

SAMLET 3.236.000 0,7008 1.211.000 0,8179 1.,98.000 0,0520 1.204.000 0,2175 2.710.000 0,1060 1.571.000 0,3009

Rådgivende Biologer AS -64- Rapport 1175