Innst. O. nr. 132 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

Dokument nr. 8:122 (2002-2003)

Innstilling fra familie-, kultur- og administra- gjelder rettigheter til å skille seg. Hun må innfri flere sjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresen- ulike krav for å kunne oppnå skilsmisse mot ekte- tantene Signe Øye, , Magnhild mannens vilje. Erfaring fra de aktuelle landene, er at Meltveit Kleppa, Anita Apelthun Sæle, Kari Lise kvinner i liten grad søker skilsmisse ettersom både Holmberg og om lov om endring i lovverket og rettsprosessen oftest går i kvinnens dis- lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. (Tiltak for å favør, og at skilsmisse på kvinnens initiativ er lite ak- sikre kjønnenes like formelle rett til skilsmisse) septert sosialt og religiøst. For å styrke aktuelle kvinners rettigheter til å oppløse ekteskap uten mannens samtykke, mener Til Odelstinget forslagsstillerne at det må føres inn et tillegg i utlen- dingsforskriften. Et slikt tilleggskrav skal inneholde en bestemmelse om at familiegjenforening kun skal SAMMENDRAG skje i de tilfeller der ekteskapskontrakten, lovmessig Muslimske kvinner som har inngått ekteskap i som religiøs, danner grunnlag for familiegjenfore- opprinnelseslandet, eller i muslimsk menighet i Nor- ning, gir begge ektefeller en formell nedtegnet rettig- ge, kan oppleve at selv om de får skilsmisse etter het til skilsmisse. norsk lov, blir den ikke anerkjent og ansett som gyl- Hensikten med et slikt tilleggskrav er å sikre dig i opprinnelseslandet eller av familien og menig- kvinner bosatt i Norge som er potensielle ofre for heten. Dette betyr at retten til skilsmisse i praksis tvangsgiftemål, og kvinner som kommer til Norge ikke er lik for alle kvinner i Norge, fordi de i noen til- som følge av familiegjenforening, liknende tilgang til feller ikke har samme rettigheter som menn til å bryte skilsmisse som den øvrige befolkningen i landet. en ekteskapskontrakt. Det er viktig å innføre tidsriktige regler for hvor- Den norske staten har ratifisert en rekke mennes- dan ekteskapsvilkårene skal prøves. Begge kjønns re- kerettighetskonvensjoner for blant annet å beskytte ligiøse formelle tilgang (like rett) til skilsmisse er for kvinner mot diskriminering, bl.a. i artikkel 16 i FNs forslagsstillerne i denne sammenheng åpenbar. Det menneskerettighetskonvensjon. kan ikke tillates at det inngås ekteskap i Norge som Statistikk viser at majoriteten av ikke-vestlige gir en ulik rett til skilsmisse mellom kjønnene. Derfor innvandrere med opprinnelse i muslimske land, inn- bør det nedformes et konkret krav i ekteskapsvilkåre- går ekteskap med person bosatt i opprinnelseslandet. ne i lov om ekteskap, at begge ektefeller gis formelle Dette gjelder for både kvinner og menn. Mange av religiøse rettigheter (det skal gis like retter) til å opp- ekteskapene blir også inngått i opprinnelseslandet. løse ekteskapet for begge kjønn. Ekteskapskontrakten fremlegges så for norsk utlen- Ved en religiøs seremoni i menigheter, benyttes dingsmyndighet og gir grunnlag for familiegjenfore- den offisielle "erklæring fra brudefolkene før prøving ning gjennom ekteskap. av ekteskapsvilkårene". Forslagsstillerne presiserer Familielovverket i mange muslimske land er ba- at denne erklæringen må tilpasses de endringer som sert på klassisk islamsk rettstradisjon. Dette innebæ- gjøres i loven, slik at bestemmelsen ikke blir en so- rer at mannen har en enkel tilgang til skilsmisse. vende lov. Forslagsstillerne vil presisere at formelle Kvinnen har derimot en rekke begrensninger hva religiøse rettigheter (lik rett) til skilsmisse skal være 2 Innst. O. nr. 132 – 2002-2003 et viktig og avgjørende vilkår for ekteskap, og mener kjønn like, religiøse som lovmessige, retter til skils- derfor at det må formuleres et punkt i erklæringen fra misse." brudefolkene som tydeliggjør hvorvidt det i velsig- nelsen av ekteskapet i en menighet, er gitt begge ek- tefeller formelle religiøse rettigheter (lik rett) til KOMITEENS MERKNADER skilsmisse. Forslagsstillerne overlater til departe- Komiteen, medlemmene fra Arbei- mentet å utforme slik tekst. derpartiet, , Forslagsstillerne tar også opp problemstillingen og , fra Høyre, Afshan omkring trygdemisbruk og bigami. Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Forslagsstillerne kan ikke se at en forskrift som , fra Fremskritts- likestiller menn og kvinners rett til skilsmisse skulle partiet, Jan L. Stub og Karin S. Wold- bryte noen internasjonale konvensjoner Norge er for- seth, fra Sosialistisk Venstreparti, pliktet av, men anmoder Stortinget om å be Regjerin- og May Hansen, gen sikre at konkret ordlyd ivaretar disse forpliktel- fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Erik- sene. Forskriften må endres så raskt som overhodet sen og Ola T. Lånke, og fra Senterpar- mulig, og Stortinget anmodes om å be Regjeringen tiet, Eli Sollied Øveraas, har merket seg at iverksette en hurtig prosedyre for å iverksette dette, forslaget er fremmet av representanter fra alle partier og forutsetter at Regjeringen prioriterer dette. som er representert i Stortingets kommunalkomité. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: Norge har blitt et flerkulturelt land, men k o m i - t e e n vil understreke at i Norge skal norsk lovgiv- "A. ning gjelde. K o m i t e e n ser med bekymring på at muslimske Vedtak til lov kvinner ikke har de samme rettigheter som menn til å om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap tre ut av en ekteskapskontrakt. Det betyr at retten til skilsmisse ikke er lik for alle kvinner i Norge. I K o m i t e e n registrerer at flere menigheter er gitt vigselsrett. Dette medfører at et økende antall I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres føl- personer inngår ekteskap ved seremoni i en menig- gende endring: het. For troende muslimer innebærer dette at vielsen § 7 ny bokstav l skal lyde: ansees som islamsk og dermed vil en norsk skilsmis- se ikke bli akseptert. l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære K o m i t e e n finner det nødvendig å presisere at på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av dersom ekteskapskontrakten mellom muslimsk mann egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres og kvinne opphører, så skal de formelt få skilsmisse like formelle rett til skilsmisse. etter norsk lov og da skal den muslimske ekteskaps- kontrakt også opphøre. Dette skal skje ved at fylkes- II mannen gir skriftlig melding om skilsmissen til den Denne lov trer i kraft straks. enkelte menigheten der ekteskapet er inngått, så sant menigheten er registrert i Norge. B. K o m i t e e n vil understreke at den norske stat Stortinget ber Regjeringen om å sørge for endrin- har ratifisert FNs menneskerettskonvensjon som ger i "Erklæringen fra brudefolkene før prøving av blant annet skal beskytte kvinner mot diskriminering. ekteskapsvilkårene" i tråd med lov om ekteskap. Dette gjelder bl.a. artikkel 16 hvor det bl.a. heter: "Voksne menn og kvinner (…) uten noen be- C. grensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religi- on (…) krav på like rettigheter ved inngåelse av ekte- Stortinget ber Regjeringen om å vurdere mulig- skapet (…) og ved dets oppløsning." heten for nytt tillegg i utlendingsforskriften der det kreves dokumentert skilsmisse fra utenlandsk inngått K o m i t e e n vil be Regjeringen utrede saken ekteskap, før det innvilges familiegjenforening på med sikte på å foreta eventuelle ytterligere endringer bakgrunn av ny ekteskapsinngåelse. i den gjeldende ekteskapsloven. Komiteen vil på bakgrunn av ovennevnte støt- D. te forslagene, herunder forslaget om å endre lov Stortinget ber Regjeringen, så raskt som mulig 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap for å sikre at ekteskap endre utlendingsforskriften § 23, slik at den setter som inngåes skjer frivillig og at begge kjønn gis for- som vilkår at ekteskapskontrakter skal gi begge mell rett til skilsmisse. Under henvisning til brev av Innst. O. nr. 132 – 2002-2003 3

12. juni 2003 fra Barne- og familiedepartementet KOMITEENS TILRÅDING (vedlegg), fremmer k o m i t e e n følgende forslag til K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- ny bestemmelse i ekteskapsloven: ser til dokumentet og rår Odelstinget til å gjøre slike

"Vedtak til lov vedtak: om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap A. I Vedtak til lov I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres føl- gende endring: om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

§ 7 ny bokstav l skal lyde: I l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres føl- på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått gende endring: av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse. § 7 ny bokstav l skal lyde: l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære II på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått Denne lov trer i kraft straks." av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.

MERKNADER FRA KOMMUNALKOMITEEN II Utkast til innstilling er forelagt kommunalkomi- Denne lov trer i kraft straks. teen, som i brev av 13. juni 2003 uttaler: "Komiteen viser til brevet fra barne- og familie- B. ministeren, datert 12. juni 2003, der kommunal- og Stortinget ber Regjeringen om å sørge for endrin- regionalministeren sier seg enig i intensjonen bak ger i "Erklæringen fra brudefolkene før prøving av forslaget. Komiteen er innforstått med at de foreslåtte end- ekteskapsvilkårene" i tråd med lov om ekteskap. ringene kan innebære begrensninger av retten til fa- miliegjenforening etter gjeldende rett og at det knyt- C. ter seg flere prinsipielle og juridiske problemstillin- ger til forslag C og D. Stortinget ber Regjeringen om å vurdere mulig- Komiteen ber om at forslagene avklares i forhold heten for nytt tillegg i utlendingsforskriften der det til Flyktningkonvensjonen og FNs erklæring om kreves dokumentert skilsmisse fra utenlandsk inngått menneskerettigheter og Den europeiske menneske- ekteskap, før det innvilges familiegjenforening på rettighetskonvensjonen. Komiteen ber om at departementet prioriterer bakgrunn av ny ekteskapsinngåelse. dette arbeidet og håndterer saken raskest mulig." D. Stortinget ber Regjeringen, så raskt som mulig endre utlendingsforskriften § 23, slik at den setter som vilkår at ekteskapskontrakter skal gi begge kjønn like, religiøse som lovmessige, retter til skils- misse.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 13. juni 2003

Sonja Irene Sjøli Eirin Faldet leder ordfører 4 Innst. O. nr. 132 – 2002-2003

Vedlegg

Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 12. juni 2003

Dokument nr. 8:122 (2002- 2003) om ekteskap samme skjema, også skal erklære på ære og samvit- (tilstak for å sikre kjønnenes like formelle rett til tighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje og at skilsmisse de anerkjenner hverandres like formelle rett til skils- Jeg viser til brev av 11. juni 2003 fra Familie-, misse. En erklæring om å anerkjenne hverandres like kultur- og administrasjonskomiteen vedrørende for- rett til skilsmisse vil da gjelde for alle som ønsker å slag til endringer i blant annet endringer i lov 4. juli inngå ekteskap etter norsk rett. 1991 nr. 47 om ekteskap. Det er også foreslått endrin- På bakgrunn av at prøvingen, og følgelig også er- ger i utlendingsforskriften. Merknadene til disse er klæringen, skal avgis forut for ekteskapsinngåelsen, innhentet fra kommunal- og regionalminister Erna foreslår departementet at ordet er i lovutkastet endret Solberg. til blir. Departementet mener videre det er unødven- dig å ha med ordet formell i lovteksten. Barne- og familiedepartementet har følgende Departementet foreslår at § 7 ny bokstav l får føl- merknad til forslag A og B: gende ordlyd: Forslaget innebærer at det innføres en ny bokstav l i § 7 i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap der det blir Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære tydeliggjort at ekteskapet skal inngås frivillig og at på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av partene anerkjenner hverandres like formelle rett til egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like skilsmisse: rett til skilsmisse. Dette følger allerede av ekteskapsloven i dag. I følge ekteskapsloven § 11 første ledd fremgår det at Jeg gjør oppmerksom på at forslaget ikke har ekteskapet skal inngås frivillig jf. ordlyden "Mens vært til lovteknisk gjennomgang i Justisdepartemen- begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå tet. ekteskap med hverandre." Når det gjelder rett til Departementet har merket seg at komiteen øn- skilsmisse følger det av ekteskapsloven § 21 at hver sker at lovforslaget skal tre i kraft straks. Departe- av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært mentet vil i den forbindelse bemerke at siden forsla- separert i minst ett år. Det er ikke noe krav om enig- get er fremmet som et dok. 8-forslag, har det ikke het om skilsmisse etter ett års separasjon. En ektefel- vært tid til å forberede eventuell iverksettelse på van- le som ikke finner å kunne fortsette samlivet kan kre- lig måte. Det vil ta noen uker å endre blanketten "Er- ve separasjon jf. ekteskapsloven § 20. Bestemmelsen klæring fra brudefolkene før prøving av ekteskaps- gir hver av ektefellene et ubetinget krav på separa- vilkårene". Blanketten må deretter distribueres til sjon uten hensyn til den andres ønske. Det er ikke noe alle vigslerne (prester i den norske kirke, prester eller krav til begrunnelse for separasjonssøknaden. I hen- forstandere i registrerte trossamfunn med vigselsrett, hold til ekteskapsloven § 22 har også hver av partene notarius publicus og norske utenrikstjenestemenn), et ubetinget krav på skilsmisse når samlivet har vært samtidig som vigslerne må orienteres om endringene. brutt i to år. På denne bakgrunn finner departementet ikke å kun- For at to personer skal kunne gifte seg må visse ne anbefale at en eventuelt lovendring skal tre i kraft vilkår være oppfylt - de såkalte materielle ekteskaps- straks. Dersom Stortinget vedtar lovendringen, vil vilkårene, jf. ekteskapsloven § 6. Ekteskapsloven § 7 departementet legge opp til en så rask iverksettelse regulerer de bevis brudefolkene må fremlegge i for- som det er praktisk mulig. bindelse med prøving av ekteskapsvilkårene. Forut Bokstav B i forslaget mener departementet er for prøvingen forutsettes det at brudefolkene hver for unødvendig siden en konsekvens av lovforslaget vil seg fyller ut en særskilt blankett "Erklæring fra bru- være at blankett "Erklæring for prøving av ekteskaps- defolkene før prøving av ekteskapsvilkårene m.m." vilkårene" må endres. hvor partene på ære og samvittighet skal erklære at Departementet vil for øvrig bemerke at ek- de ikke er for nært beslektet, hvorvidt de har inngått teskapsloven gjelder for ekteskap som inngås i Norge ekteskap tidligere, hvorvidt de lider av smittefarlig eller av norsk vigselsmyndighet i utlandet. Prøving sykdom og hvorvidt de har eller venter barn med av ekteskapsvilkårene etter norsk lov kan også skje noen annen. der en utenlandsk myndighet etter hjemlandets rett Slik departementet forstår dok. 8-forslaget fore- skal foreta en vigsel av norsk statsborger, og myndig- slås det at partene forut for ekteskapsinngåelsen, på hetene i dette landet krever en slik attest (ekteskaps- Innst. O. nr. 132 – 2002-2003 5 attest). En rekke land krever ikke ekteskapsattest fra strid med ovennevnte konvensjoner at retten til fami- norske myndigheter. liegjenforening begrenses. Religiøse seremonier i menigheter, som ikke er Det er også viktig å vurdere forslaget opp mot vigsel, kan ikke myndighetene regulere i ekteskaps- kravet på beskyttelse mot diskriminering. For å unn- loven. gå diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, rase, etnisitet, religion osv må det vurderes hvorvidt for- Kommunal- og regionaldepartementet har følgende slaget bør gjelde alle ekteskapskontrakter. Praktiske vurdering av forslag C og D: problemer knyttet til en slik løsning må avklares. "De foreslåtte endringene innebærer en begrens- I utlendingsforskriften er EØS-borgeres rettighe- ning av retten til familiegjenforening etter gjeldende ter og deres familiemedlemmers (kan være tredje- rett, og det knytter seg flere prinsipielle, praktiske og landsborgere) rett til familiegjenforening regulert. juridiske problemstillinger til forslagene. Kommu- Vilkår som foreslått vil være tilleggsvilkår for fami- nalministeren mener at forslagene må utredes nær- liegjenforening som vil kunne stride med EØS-avta- mere. I den forbindelse skal det innhentes en uavhen- len. gig utredning. Justisdepartementets lovavdeling er Videre må begge forslagene vurderes opp mot videre bedt om å vurdere de juridiske sidene ved prinsipper nedfelt i norsk internasjonal privatrett. spørsmålet. Norsk internasjonal privatrett regulerer blant annet Forslagene må for øvrig sendes til høringsinstan- hvilket lands rett som skal legges til grunn i vurderin- sene på vanlig måte før eventuelle forskriftsendrin- gen av om ekteskap og skilsmisser generelt sett er ger kan gjennomføres. Det vises blant annet til for- gyldige i Norge. valtningsloven § 37 annet ledd som innebærer at "of- Kommunalministeren mener det er hensiktsmes- fentlig institusjoner og organisasjoner for de erverv, sig å se nærmere på hvordan andre land håndterer fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjel- disse spørsmålene, for på best mulig måte finne frem de eller gjelder for eller hvis interesser særlig berø- til et regelverk som tar sikte på å forhindre tvangsek- res, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften teskap, bigami og misbruk av familiegjenforenings- blir utferdiget endret eller opphevet". I henhold til ut- instituttet. redningsinstruksen fastsatt ved Kgl.res. 18. februar 2000 er normal høringsfrist tre måneder, og ikke Kommunalministeren er enig i intensjonene bak mindre enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes når forslagene, men vil understreke viktigheten av at for- særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Regje- holdet til internasjonale forpliktelser klargjøres. Det ringen mener at unntakene i § 37 fjerde ledd ikke vises til utlendingsloven § 4 som påpeker at lovgiv- kommer til anvendelse. ningen skal anvendes i samsvar med internasjonale Av spørsmål som må avklares nevnes forholdet regler som Norge er bundet av når disse har til formål til internasjonale forpliktelser, blant annet flyktning- å styrke utlendingens stilling. Det vil være uheldig å konvensjonen, barnekonvensjonen, FNs erklæring vedta forskriftsendringer som ikke får juridisk virk- om menneskerettigheter, Den europeiske menneske- ning fordi de eventuelt strider mot internasjonale for- rettighetskonvensjonen (EMK) med videre. pliktelser. Hensynet til retten til et familieliv og hensynet til Regjeringens syn er dermed at eventuelle for- barnets beste må spesielt vurderes. Det vises til at for- skriftsendringer trenger nærmere utredninger og slaget vil kunne innebære en begrensning i retten til gjennomgå en demokratisk forvaltningsrettslig pro- familiegjenforening. Spesielt for flyktninger og an- sess før det fattes en beslutning." dre med et beskyttelsesbehov vil det kunne være i