Prop. 1 S (2019–2020) Inntektssystemet for Kommunar Og Fylkeskommunar 2020 Grønt Hefte

Bestilling av publikasjoner Prop. 1 S (2019

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no –2020)

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 1 S IA – 2041 (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5570, 5615–5616

Særskilt vedlegg: H-2454 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019 – 2020) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2020 Grønt hefte

Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445

Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5570, 5615–5616

Særskilt vedlegg: H-2454 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2020 Grønt hefte

Innhold

Del I Innledende del ...... 9 Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv...... 54 1Innledning ...... 11 1.1 Ansvarsområder og Programkategori 13.00 Administrasjon ...... 54 organisering ...... 11 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ...... 59 2 Hovedmål og prioriteringer ...... 12 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger ...... 66 2.1 Prioriteringer i budsjettet Kap. 510 Departementenes sikkerhets- for 2020 ...... 12 og serviceorganisasjon ...... 67 2.2 Levende lokaldemokrati ...... 13 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- 2.3 En enklere hverdag ...... 15 og serviceorganisasjon ...... 69 2.4 Trygge og gode boforhold ...... 23 Programkategori 13.25 3 Det økonomiske opplegget Fylkesmannsembetene mv...... 70 for kommunesektoren ...... 25 Kap. 525 Fylkesmannsembetene ...... 81 3.1 Kommunesektorens inntekter Kap. 3525 Fylkesmannsembetene ...... 83 i 2019 ...... 25 3.2 Kommunesektorens inntekter Programkategori 13.30 Statlige i 2020 ...... 25 byggeprosjekter og eiendomsforvaltning ...... 84 3.3 Aktuelle saker av betydning Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor for kommunesektoren ...... 29 husleieordningen ...... 88 Kap. 531 Eiendommer til kongelige 4 Oppfølging av anmodnings- formål ...... 91 og utredningsvedtak ...... 32 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet ...... 91 4.1 Anmodningsvedtak under Kap. 533 Eiendommer utenfor Kommunal- og moderniserings- husleieordningen ...... 92 departementet ...... 32 Kap. 3533 Eiendommer utenfor 4.2 Rapportering på andre husleieordningen ...... 93 anmodningsvedtak ...... 42 Kap. 2445 Statsbygg ...... 94 Kap. 5445 Statsbygg ...... 99 5 Oversikt over budsjett- Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu ...... 100 forslaget ...... 44 5.1 Utgifter fordelt på program- Programkategori 13.40 kategori og kapitler ...... 44 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk ..... 101 5.2 Inntekter fordelt på program- Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet ...... 125 kategori og kapitler ...... 46 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet ...... 129 Kap. 541 IT- og ekompolitikk ...... 130 Del II Budsjettforslag ...... 49 Kap. 542 Internasjonalt samarbeid ...... 134 Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid ...... 136 6 Nærmere om budsjett- Kap. 543 Nasjonal kommunikasjons- forslaget mv...... 51 myndighet ...... 137 Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjons- Programområde 00 Konstitusjonelle myndighet ...... 139 institusjoner ...... 51 Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniserings- Programkategori 00.10 Det kongelige hus ...... 51 departementet ...... 139 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen ...... 52 Programkategori 13.45 Personvern ...... 140 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og Kap. 545 Datatilsynet ...... 142 H.K.H. Kronprinsessen ...... 53 Kap. 3545 Datatilsynet ...... 143 Kap. 546 Personvernnemnda ...... 143 Programkategori 13.50 Kap. 3585 Husleietvistutvalget ...... 230 Distrikts- og regionalpolitikk ...... 145 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet ...... 231 Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet ...... 232 og lokalsamfunn i distriktene ...... 152 Kap. 2412 Husbanken ...... 232 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for Kap. 5312 Husbanken ...... 235 regional utvikling ...... 154 Kap. 5615 Husbanken ...... 236 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling ...... 155 Kap. 554 Kompetansesenter for Programkategori 13.90 distriktsutvikling ...... 168 Planlegging, byutvikling og geodata ...... 237 Kap. 590 Planlegging og byutvikling ...... 248 Programkategori 13.60 Samiske formål ...... 171 Kap. 595 Statens kartverk ...... 253 Kap. 560 Samiske formål ...... 174 Kap. 3595 Statens kartverk ...... 255 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål ...... 175 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter ...... 175 Del III Omtale av særlige temaer ...... 259 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter ...... 176 7 Omtale av særlige temaer ...... 261 Programkategori 13.67 7.1 Samfunnssikkerhet og Nasjonale minoriteter ...... 177 beredskap ...... 261 Kap. 567 Nasjonale minoriteter ...... 179 7.2 Omtale av klima- og miljø- relevante saker ...... 265 Programkategori 13.70 Kommune- 7.3 FNs bærekraftsmål 11. sektoren mv...... 183 Gjøre byer og bosettinger Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ...... 190 inkluderende, trygge, motstands- Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd ...... 196 dyktige og bærekraftige ...... 266 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes- 7.4 Lønnsvilkår o.a. til ledere kommuner ...... 197 i heleide statlige virksomheter ..... 270 Kap. 573 Kommunereform ...... 208 7.5 Likestilling i staten ...... 270 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester ...... 209 7.6 Likestilling i virksomhetene ...... 274 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier ..... 211 Kap. 578 Valgdirektoratet ...... 213 Forslag ...... 277 Kap. 579 Valgutgifter ...... 213 Kap. 5616 Kommunalbanken AS ...... 214 Vedlegg 1 Bakgrunnsmateriale for

Programkategori 13.80 budsjettforslaget på

Bolig, bomiljø og bygg ...... 215 programkategori 13.50 Kap. 580 Bostøtte ...... 224 Distrikts- og regionalpolitikk ...... 291

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak ...... 224 2 Gjeldende romertallsvedtak Kap. 585 Husleietvistutvalget ...... 230 fra tidligere år ...... 298

Digitalt vedlegg Prográmmakategoriija 13.60 Sámi ulbmilat Tabelloversikt

Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak Tabell 6.20 Tilskudd gjennom inntekts- i statsbudsjettet for 2020 ...... 21 systemet i 2019 og 2020 ...... 200 Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens Tabell 6.21 Endringer i rammetilskuddet handlingsrom i 2020...... 26 til kommuner og fylkes- Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens kommuner som følge av samlede inntekter i 2020 ...... 27 endringer i oppgavefordelingen, Tabell 3.3 Kommunenes og fylkes- regelendringer, innlemming kommunenes frie inntekter ...... 28 av øremerkede tilskudd mv...... 201 Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter Tabell 6.22 Reformstøtte for sammen- i 2020 ...... 28 slåinger vedtatt juni 2017 ...... 208 Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- Tabell 6.23 Engangstilskudd ved vedtak, ordnet etter sesjon kommunesammenslåing ...... 209 og nummer ...... 32 Tabell 6.24 Mål for programkategori 13.80 Tabell 6.1 Mål for programkategori 13.00 Bolig, bomiljø og bygg ...... 217 Administrasjon ...... 55 Tabell 6.25 Mål for programkategori 13.90 Tabell 6.2 Fordeling av bevilgningen Planlegging, byutvikling og på programmer ...... 65 geodata ...... 240 Tabell 6.3 Mål for programkategori 13.25 Tabell 6.26 Områdesatsinger – forslag Fylkesmannsembetene ...... 72 til bevilgninger i 2020 ...... 244 Tabell 6.4 Mål for programkategori 13.30 Tabell 7.1 Årsverk 2017 og 2018 ...... 271 Statlige byggeprosjekter og Tabell 7.2 Antall menn og kvinner og eiendomsforvaltning ...... 85 gjennomsnittlig lønn i utvalgte Tabell 6.5 Ordinære byggeprosjekter yrkeskoder ...... 272 – videreføring ...... 97 Tabell 7.3 Andel av hvert kjønn som Tabell 6.6 Statsbyggs balanse ...... 99 arbeider deltid ...... 272 Tabell 6.7 Mål for programkategori 13.40 Tabell 7.4 Antall årsverk og gjennom- Forvaltningsutvikling, IT- og snittlig månedsfortjeneste ekompolitikk ...... 108 per årsverk 2012–2018 ...... 273 Tabell 6.8 Investeringer i ekomtjenester Tabell 7.5 Prosendelen kvinner og menn og -nett i 2018 ...... 116 i alle lederstillinger og Tabell 6.9 Dekningsgrad etter type nett topplederstillinger i statlig per første halvår 2019 ...... 117 sektor 2012–2018 ...... 273 Tabell 6.10 Mål for programkategori 13.45 Tabell 7.6 Kjønnsbalanse Kommunal- og Personvern ...... 141 moderniseringsdepartementet ... 274 Tabell 6.11 Mål for programkategori 13.50 Tabell 7.7 Deltid, midlertidig ansettelse, Distrikts- og regionalpolitikk ..... 148 foreldrepermisjon og sykefravær Tabell 6.12 Mål for programkategori 13.60 i Kommunal- og moderniserings- Samiske formål ...... 172 departementet ...... 274 Tabell 6.13 Mål for programkategori 13.67 Tabell 7.8 Tilstandsrapportering Nasjonale minoriteter ...... 178 underliggende virksomheter ..... 275 Tabell 6.14 Mål for programkategori 13.70 Kommunesektoren mv...... 185 Vedlegg 1 Tabell 6.15 Delkostnadsnøklenes vekt Tabell 1.1 Økonomisk politikk ...... 292 i samlet kostnadsnøkkel 2020 .... 191 Tabell 1.2 Næringspolitikk ...... 292 Tabell 6.16 Kostnadsnøkkel for Tabell 1.3 Infrastruktur ...... 294 kommunene 2020 ...... 192 Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø ...... 295 Tabell 6.17 Satser for distriktstilskudd Tabell 1.5 Særskilte tiltak for Finnmark Sør-Norge 2020 ...... 193 og Nord-Troms ...... 296 Tabell 6.18 Satser for distriktstilskudd Tabell 1.6 Tiltak som prioriterer Nord-Norge 2020 ...... 194 Nord-Norge og rammetilskudd Tabell 6.19 Satser for Nord-Norge-tilskudd til kommunene ...... 297 2020 ...... 199 Figuroversikt

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- Figur 6.2 Utvikling i organisasjonsformer og moderniseringsdepartementet innenfor statsforvaltningen ...... 105 med underliggende etater og Figur 6.3 Digital Economy and Society andre virksomheter ...... 11 Index (DESI 2019 ranking) ...... 106 Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over Figur 6.4 Antall virksomheter som bruker beregnede demografi- og de ulike fellesløsningene ...... 111 pensjonskostnader og satsinger Figur 6.5 Fellestjenester BYGG ...... 218 innenfor veksten i frie inntekter ... 26 Figur 6.1 Ressursfordeling pr. Vedlegg 1 departementsområde for 2018 ..... 81 Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2020 ...... 291

Oversikt over bokser

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter Boks 6.1 Regionreformen og program- i 2020 ...... 28 kategori 13.50...... 146 Boks 6.2 Virkemidler ...... 156 Prop. 1 S (2019 –2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445

Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5570, 5615–5616

Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. september 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Innledende del

2019–2020 Prop. 1 S 11 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering ren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, regional- og distriktspolitikk, samer Kommunal- og moderniseringsdepartementet har og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvaret for statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene og fellestjenester for departementene, fornying av samt budsjettet for Kongehuset. offentlig sektor, IT-politikk, elektronisk kommuni- Kommunal- og moderniseringsdepartemen- kasjon, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og tets organisering i 2020: juridiske rammebetingelser for kommunesekto-

Kommunal- og Politisk Digitaliserings- Politisk moderniserings- rådgiver minister rådgiver minister

Statssekretærer Statssekretær

Departementsråd Kommunikasjons- Administrasjons- enheten avdelingen

Avdeling Same- og Arbeids- Bolig- og Regional- Stats- for IT- og Kommunal- Plan- minoritets- giverpolitisk bygnings- politisk forvaltnings- forvaltnings- avdelingen avdelingen politisk avdeling avdelingen avdeling avdelingen politikk avdeling

Statsbygg Digitali- Valg- Distrikts- Husbanken Kartverket Sametinget2 seringsdirektoratet senteret direktoratet Fylkes- mannsembetene Direktoratet Selskapet Internasjonalt Kommunal- Altinn for bygg- for industri- reindrifts- banken1 Fylkes- kvalitet vekst4 senter mennenes fellesadmi- Nasjonal nistrasjon kommuni- Husleie- Innovasjon kasjons- tvistutvalget Norge5 Departe- myndighet mentenes sikkerhets- og service- Datatilsynet organisasjon

Underliggende etater Tilknyttede virksomheter Kongehuset3

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter 1 Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2 Selvstendig folkevalgt organ. 3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. 4 Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 5 Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 12 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Prioriteringer i budsjettet for 2020 bilitering av Ila fengsel. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere Campus NTNU, Ocean Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kom- Space Laboratories i Trondheim og nytt fengsel i munal- og moderniseringsdepartementet er: Oslo. Videre foreslås det å øke bevilgningen til – Levende lokaldemokrati. rehabilitering og vedlikehold av kulturhistoriske – En enklere hverdag. eiendommer. Rehabilitering av Rosenkrantz- – Trygge og gode boforhold. tårnet skal prioriteres i 2020. For å bidra til en enklere hverdag, fortsetter Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og senere årene, og har et solid økonomisk funda- forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette ment. En god og forutsigbar kommuneøkonomi for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regje- er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud ringen foreslår 707 mill. kroner til nye digitali- til innbyggerne. Regjeringen foreslår en realvekst seringstiltak i 2020. i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 på På Kommunal- og moderniseringsdeparte- knapt 3,2 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter mentets budsjett foreslås det å øke tilsagns- anslås til 1,3 mrd. kroner. Veksten er regnet fra rammen for medfinansieringsordningen for digi- anslått inntektsnivå for 2019 etter Stortingets taliseringsprosjekter med 60 mill. kroner til behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2019. 187,9 mill. kroner. Tilskudd til bredbåndsutbyg- Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter i ging foreslås økt med 50 mill. kroner til 256 mill. sin helhet tildeles kommunene. Av veksten kroner. For å styrke beredskapen og lokal krise- begrunnes 400 mill. kroner med tidlig innsats i håndteringsevne, foreslås det en økning på skolen og 150 mill. kroner til opptrappingsplanen 15 mill. kroner til programmet forsterket ekom. på rusfeltet. Det foreslås 10 mill. kroner til Digitaliserings- Kommune- og regionreformen bidrar til et direktoratets arbeid med deling av data, noe som levende lokaldemokrati, og flytter makt og myn- er en forutsetning for utvikling av mer sammen- dighet nærmere innbyggerne. Innlemming av hengende offentlige tjenester. I tillegg foreslås det øremerkede tilskudd gir økt handlefrihet for kom- 8,6 mill. kroner til Nasjonal kommunikasjons- munesektoren og mindre byråkrati i både stat og myndighets arbeid med å legge til rette for inn- kommune. Rammetilskuddene til kommuner og føring av 5G, og 11 mill. kroner til etablering av en fylkeskommuner økes med knapt 4 mrd. kroner i markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig 2020, som følge av oppgaveoverføringer og inn- sektor. lemminger. Fra Kommunal- og moderniserings- Et godt kunnskapsgrunnlag bidrar til bedre og departementets område innlemmes tilskudd til mer effektiv samfunns- og arealplanlegging, og gir etablering og tilpasning av bolig på om lag grunnlag for verdiskapning og utvikling som en 500 mill. kroner og regional- og distriktspolitiske rekke samfunnsaktører drar nytte av. Regjeringen tilskudd på 100 mill. kroner. Som del av region- vil i 2020 starte et pilotprosjekt for marine grunn- reformen, overføres også oppdragsgiveransvaret kart, som vil kartlegge naturressurser i kystnære for fem næringsrettede ordninger til fylkeskom- områder. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige munene. Midlene overføres til fylkeskommunene datagrunnlaget ble det bevilget 15 mill. kroner til gjennom en ny øremerket post under program- videreutvikling av matrikkelen i 2018. Regjeringen kategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. foreslår en ytterligere økning på 30 mill. kroner i Byggeprosjektet Campus Ås ferdigstilles i 2020. Videre skal arbeidet med nasjonal detaljert 2020. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter høydemodell fortsette, med en samlet statlig inn- reduseres i 2020 sammenliknet med 2019, men er sats på om lag 65 mill. kroner i 2020. fortsatt på et høyt nivå. Regjeringen foreslår å Trygge og gode boforhold er viktig for å starte opp nybygg for Vikingtidsmuseet og reha- bekjempe fattigdom. For å redusere barnefattig- 2019–2020 Prop. 1 S 13 Kommunal- og moderniseringsdepartementet dom, ble bostøtten til barnefamilier og andre store Til tross for et høyt antall sammenslåinger i husstander økt med 126 mill. kroner i 2019. Hel- reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommune- årsvirkningen i 2020 er på om lag 225 mill. kroner. strukturen endret. Det vil bli nye, større kommu- Det innebærer at 22 000 barnefamilier og andre ner med mer solide organisasjoner og fagmiljøer, store husstander får økt bostøtten med opptil men fortsatt vil om lag halvparten av kommunene 13 300 kroner per år. Videre foreslår regjeringen ha under 5 000 innbyggere. Flere enn 120 kom- 30 mill. kroner til å utvikle digitale løsninger for å muner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. søke, tildele og administrere kommunale boliger. 9 av de 15 største kommunene er nye i 2020, Det skal blant annet bidra til at flere vanskelig- samtidig som mange av de minste kommunene stilte får tilbud om egnet utleiebolig. Regjeringen består. Dette innebærer at det har blitt større foreslår å videreføre lånerammen for Husbanken strekk i laget mellom de største og de minste på 16 mrd. kroner i 2020. Startlån og utleieboliger kommunene. Som følge av endringer i befolk- til vanskeligstilte skal prioriteres også i 2020. ningssammensetningen, vil dette øke ytterligere de neste 10–15 årene. Særlig bekymringsfullt er det at flere av de små kommunene allerede i dag 2.2 Levende lokaldemokrati har vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å levere gode og Regjeringen vil legge til rette for et levende lokal- likeverdige tjenester til sine innbyggere. Samtidig demokrati i hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre opplever kommuner i byområder befolknings- gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å vekst, og mange av de store byene har mangel på styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. Lokalt handlingsrom er en forutsetning for at Arbeidet med å legge til rette for flere kommu- kommunen kan jobbe med innovasjon og lokalt til- nesammenslåinger vil derfor fortsette. I Grana- passede løsninger. Under denne regjeringen har volden-plattformen slår regjeringen fast at dette kommunesektorens frie inntekter økt med skal skje gjennom positive insentiver og gode 30 mrd. kroner, og kommunesektoren har derfor lokale prosesser. Stortinget har gitt sin tilslutning et godt økonomisk fundament med gode netto til at det også i det videre arbeidet legges til rette driftsresultater. Veksten har i tillegg til å dekke for gode og langsiktige økonomiske virkemidler økte demografikostnader også gitt sektoren rom for kommuner som ønsker å slå seg sammen. for å styrke det kommunale tjenestetilbudet. Dette Regionreformen som ble vedtatt av Stortinget gjenspeiles i at antallet kommuner i Register om i juni 2017, gjør at vi går fra 19 fylker før reformen betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er his- startet til elleve fylker i 2020. Målene for region- torisk lavt. En god og forutsigbar kommuneøko- reformen er større fylkeskommuner med økt nomi er avgjørende for å realisere hovedsatsinger, kapasitet og kompetanse til å ivareta dagens opp- og regjeringen vil fortsette å prioritere gode øko- gaver på en bedre måte, og til å påta seg nye opp- nomiske rammebetingelser for kommunesekto- gaver. Fra 2020 vil ingen fylkeskommuner ha ren også i 2020. under 200 000 innbyggere. Når fylkeskommunene nå blir større, skal de også få flere virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og Større og sterkere kommuner og fylkeskommuner muligheter. Det overføres oppgaver og virkemid- Kommunereformen er en viktig velferdsreform. ler innenfor områder der fylkeskommunene alle- Formålet er å gi gode og likeverdige tjenester til rede har ansvar og kompetanse, for eksempel innbyggerne, en mer helhetlig og samordnet innen samferdsel, næringsutvikling, klima og samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk miljø, integrering og landbruk. robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. I Regjeringen foreslår å innlemme en rekke øre- perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner ved- merkede tilskudd i rammetilskuddet i 2020 og vil tatt slått sammen til 47 nye kommuner. Antall kom- avvikle flere tilskudd over tid. Dette styrker det muner vil dermed bli redusert fra 428 i 2014 til 356 kommunale selvstyret, og fører til mindre byrå- i 2020. En av tre innbyggere vil med dette tilhøre krati i både staten og kommunesektoren. en ny kommune. De nye kommunene vil kunne bli Ny kommunelov trer i kraft høsten 2019. Det nye tyngdepunkt som sterkere kan hevde sine kommunale selvstyret er lovfestet, og med det er interesser både i regional og nasjonal sammen- det tydeliggjort at kommuner og fylkeskommuner heng. Endringene som formelt trer i kraft fra er selvstendige rettssubjekter med egen folke- 1. januar 2020, vil påvirke alle kommuner, også de valgt ledelse, som ikke kan styres eller instrueres som så langt har funnet det best å fortsette alene. av statsforvaltningen uten hjemmel i lov. 14 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regjeringen legger vekt på at innbyggere, fri-

Planlegging som verktøy for helhetlig og tidsboligeiere, organisasjoner og institusjoner, fri- bærekraftig utvikling villig sektor og næringslivet kan delta i planpro- Et levende lokaldemokrati forutsetter et stort sessene. Det kan skje ved at kunnskapsgrunn- handlingsrom for kommunesektoren innen areal- laget er oppdatert, at planprosessene gjøres til- planlegging og lokal samfunnsutvikling. Regje- gjengelig og forståelig, og at det legges til rette for ringen vil derfor tydelig avgrense planleggings- deltakelse i prosessene. Tidlig og god involvering ansvaret mellom det regionale og lokale nivået, og sikrer synliggjøring av relevant kunnskap og vik- samordne og tydeliggjøre statlige føringer og tige interesser. Det vil gi et bedre grunnlag for regelverk. interesseavveininger og styrke planleggingen Regjeringen ønsker at planlegging skal være som demokratisk arena. Det vil også bidra til å et effektivt verktøy for gjennomføring av nasjonal, redusere konfliktnivået og heve kvaliteten på regional og kommunal politikk. Gjennom kommu- planene. neplanlegging etter plan- og bygningsloven er kommunene gitt et handlingsrom til å sette dagsorden og forme den lokale utviklingen, både Levende lokalsamfunn for framtiden innenfor egne ansvarsområder og for utviklingen Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og av lokalsamfunnet som helhet. Kommunene er vekst i hele landet. Næringslivet i mange dis- den viktigste planmyndigheten og førstelinjen for triktsområder går godt, og folk bor der verdiene næringsutvikling. Nærhet til innbyggere og er og skapes. Det gjør sterke bedrifter og næringsliv gir kommunene gode forutsetninger levende lokalsamfunn til konkurransefortrinn for for å være en pådriver i samfunns- og nærings- Norge. Granavolden-plattformen hviler på en utviklingen. Større kommuner vil få økt kompe- grunnleggende forståelse av at Norge er et sam- tanse og kapasitet, noe som vil styrke rollen som funn med små forskjeller, tillit mellom folk og utviklingsaktør. høy grad av trygghet. Planpolitiske føringer fra staten er et viktig Dette er ikke minst viktig i en tid der nødven- grunnlag for den regionale og lokale planleggin- dige strukturendringer gjennomføres på mange gen. Regjeringen la i mai 2019 fram Nasjonale for- områder. Reformene bidrar til en framtidsrettet og ventninger til regional og kommunal planlegging nødvendig samfunnsstruktur, som gir bedre tje- 2019–2023. Planlegging er et av de viktigste verk- nester der folk bor og bedrifter har sitt virke. Med tøyene for å håndtere utfordringer knyttet til regionreformen får fylkeskommunen et større klima, miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er ansvar for oppgaver og virkemidler som er viktige derfor også viktig at FNs bærekraftsmål blir en for å legge til rette for flere arbeidsplasser, vekst- del av grunnlaget for samfunns- og arealplan- kraft og økt bosetting i distriktene. leggingen. Forventningene skal også bidra til Det viktigste for levende lokalsamfunn i hele bedre samhandling mellom plannivåene og Norge er et næringsliv som opprettholder og ska- mellom ulike myndigheter, slik at planene setter per nye lønnsomme arbeidsplasser. Gjennom å mer relevante mål, og at disse målene nås. satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken Utfordringer og muligheter varierer fra sted til fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å sted. Regjeringen vil formidle den nasjonale poli- gå til, og som gjør at bedriftene kan vokse og tikken på en tydelig måte, slik at planlegging i skape framtidens jobber. Samferdsel, kompetanse fylkeskommuner og kommuner kan skje effektivt og utdanning, kultur, frivillighet og helse er også og til beste for innbyggere i hele landet. Samtidig viktige områder som bidrar til livskraftige lokal- styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleg- samfunn og distriktssentre. gingen. Det betyr at fylkeskommunene og særlig Mange bedrifter og kommuner klarer ikke kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale utløse potensialet sitt, fordi det er krevende å og viktige regionale interesser. Regjeringen beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og ønsker at regional og lokal samfunns- og areal- kompetanse. Regjeringen vil styrke innsatsen for planlegging skal være basert på en åpen dialog å få flere i jobb, og for at befolkningen har rele- mellom alle parter, der også staten deltar. Regje- vant utdanning og relevant kompetanse for å ringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- møte arbeidskraftsbehovene, både i privat og og byggesaker, samtidig som nasjonale hensyn offentlig sektor. Regjeringen er opptatt av å skal ivaretas. Nasjonale forventninger skal derfor videreutvikle effektive og moderne statlige tje- forstås i den lokale sammenhengen når planer nester, som nyttiggjør seg teknologiske mulig- utarbeides og gjennomføres. heter og sørger for at befolkningen har tilgang til 2019–2020 Prop. 1 S 15 Kommunal- og moderniseringsdepartementet grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet. Regjeringen vil samtidig arbeide for at Innovasjon i offentlig sektor statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over hele Forventninger fra brukerne og krav til effektivise- landet, og at det skal være en god regional for- ring fordrer nye løsninger, og innovasjon gjør det deling av statlige arbeidsplasser. mulig å løse samfunnsoppdraget på helt nye Regjeringen vil om kort tid legge fram en stor- måter. Regjeringen tar sikte på å legge fram en tingsmelding om distriktspolitikken. Høsten 2020 stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor vil regjeringen etter planen legge fram en ny stor- i 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal tingsmelding om nordområdepolitikken. politikk som staker ut en tydelig retning for arbeidet som står seg over tid, etablerer gode ramme- vilkår, og legger til rette for en kultur for økt inno- 2.3 En enklere hverdag vasjon. Den skal gi konkrete verktøy for ledere og ansatte, som stimulerer til nytenkning og innova- En brukerorientert, moderne og effektiv offentlig sjon. forvaltning StimuLab er en stimuleringsordning for inno- Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste vasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. For- innbyggerne er fornøyd med tjenestene stat og målet med ordningen er å øke innovasjonskapasi- kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. teten, og å bidra til kunnskapsutvikling og bruker- Samtidig må velferdssamfunnet være bærekraftig. orientert nyskaping i statlige virksomheter og Offentlig sektor må være forberedt på lavere olje- kommuner gjennom tilskudd og faglig veiledning inntekter og en økende andel eldre i befolknin- til prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen gen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig under kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 26 og bruke ressursene effektivt og i samsvar med StimuLab. innbyggernes behov. Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har den hatt stor oppmerksomhet på å fornye, forenkle og for- Innovasjonspartnerskap bedre offentlig sektor. En rekke forenklingstiltak Innovasjonspartnerskap er et tiltak for samarbeid er gjennomført innenfor de ulike sektorene. med privat sektor om innovative offentlige inn- Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og kjøp. Målet med ordningen for offentlig sektor er regelverk, forenkle og forbedre rutiner, lage digi- økt produktivitet, reduserte kostnader, og økt kva- tale selvbetjeningsløsninger, og øke valgfriheten litet i tilbud og tjenester. For næringslivet er målet for innbyggerne. For at innbyggerne og nærings- nye produkter og markeder som treffer lang- livet skal få en enklere hverdag, er det viktig at det siktige og strategiske behov i det offentlige. brukes mindre tid og penger på unødvendig eller Nærings- og fiskeridepartementet og Samferd- tungvint administrasjon, og mer på å levere gode selsdepartementet bidrar også med midler til ord- tjenester. ningen. Omstillingsarbeidet skal skje kontinuerlig. Det Ordningen Innovasjonspartnerskap ble initiert må bygges en kultur for innovasjon og omstilling i i 2017, og så langt har 14 offentlig-private innova- offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer sjonssamarbeid fått risikoavlastning og prosess- tillit. Regjeringen vil sørge for at både næringsliv veiledning fra Innovasjon Norge. Utviklingspro- og kommuner kan bruke mer tid på å skape ver- sjektene favner 51 offentlige prosjektdeltakere, og dier, og mindre tid på papirarbeid. Enklere regler, over 400 små og store selskaper har deltatt i mar- mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenes- kedsdialogene. Blant produktene som er i test er ter vil skape større frihet i hverdagen, og et bedre system for å lose folk ut av brennende tunneler, møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. treningsrobot for bruk i rehabilitering og smart- Utviklingen av offentlig forvaltning skal sikre gode rullator som hjelper eldre til aktivitet. tjenester, bedre samordning og god bruk av sam- Å opprettholde en effektiv offentlig sektor, funnets ressurser. Utviklingen skal forankres i sen- som leverer tjenester av høy kvalitet til innbyg- trale forvaltningsverdier som demokrati, faglig gerne, er avgjørende både for velferdsstatens integritet, effektivitet og rettssikkerhet. framtid, og for å nå målene i distrikts- og regional- Nedenfor gjøres det rede for noen av departe- politikken. Distriktene vil være de første til å mentets konkrete tiltak for å fremme den ønskede merke konsekvensene av at det blir flere eldre per utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og til- person i yrkesaktiv alder, og mangel på arbeids- tak på andre departementers områder som er sen- kraft kan bli et større problem enn arbeidsledig- trale for dette. het. Innovasjon i offentlig sektor er viktig for å 16 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet møte disse utfordringene, og samarbeid med pri- gen har et mål om å redusere kostnadene for leie vat sektor kan bli en del av løsningen. Kommunal- av kontorlokaler i markedet med 15 pst. innen og moderniseringsdepartementet viderefører 2029. For å nå dette målet, må departementene finansieringen av ordningen. stille krav om leie av mer kostnadseffektive lokaler for sine virksomheter når det skal inngås nye leieforhold, eller ved bruk av reforhandlingsklausuler i Klarspråk gjeldende leiekontrakt. Det er viktig at staten aktivt Klart språk er et virkemiddel for brukerretting og bruker sin forhandlingsposisjon, for eksempel ved tillit, innovasjon og effektivisering. Regjeringen bruk av Statsbygg som rådgiver. satser derfor på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne klarere, blant annet ved å gi støtte til KS’ Ny fylkesmannsstruktur satsing på klart språk i kommunal sektor, og Uni- I sammenheng med den pågående kommune- og versitetet i Oslo til deres satsing på å integrere regionreformen har regjeringen også gjennom- klart språk i jusutdanningen. Departementet gått fylkesmannsembetenes struktur. Agder- arbeider også med tiltak for et klart og digitalise- embetene ble slått sammen med virkning fra ringsvennlig regelverk. 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2018. Ytter- ligere fem sammenslåinger av fylkesmanns- Offentlige anskaffelser embeter ble besluttet våren 2017 og trådte i kraft Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for med virkning fra 1. januar 2019. Etter endringene effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser er det nå ti fylkesmannsembeter, og den geo- bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer grafiske inndelingen vil i stor grad sammenfalle effektiv tjenesteproduksjon, og et lønnsomt og med landets fylkeskommuner. Ny nasjonal struk- omstillingsdyktig næringsliv. For å stimulere til tur for fylkesmannen skal understøtte oppgaveløs- nye måter å samarbeide med markedet på, vil ningen, og styrke fylkesmannens roller som sen- regjeringen igangsette et arbeid med etablering tralt bindeledd mellom stat og kommune, tverr- av et program for økt samhandling mellom offent- sektoriell samordner av regional stat overfor lig sektor og oppstartsselskaper. kommunene og rettssikkerhetsgarantist. Se nær- Utviklingen av veiledning og maler er viktige mere omtale under programkategori 13.25 Fylkes- virkemidler for å styrke forvaltningens kompe- mannsembetene. tanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effek- Etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon tive og enkle innkjøpsprosesser, samt bedre og Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) ble mer gunstige kjøp for staten. De sju første felles- opprettet som egen organisasjon med virkning fra avtalene gjennom Statens innkjøpssenter er 1. januar 2019. Organisasjonen har hovedsete i beregnet å gi staten en betydelig årlig besparelse. Arendal, mens storparten av medarbeiderne har En evalueringsrapport fra Oslo Economics og kontorplass ved embetene rundt i landet. Målet Inventura fra januar 2019 estimerer at staten vil med etableringen er kostnadseffektive adminis- spare ca. 500 mill. kroner i løpet av fire år på de trative tjenester for embetene med riktig kvalitet, sju avtalene som hittil er inngått. Se nærmere økt fokus på fornying og forenkling, og redusert omtale under programkategori 13.40 Forvalt- sårbarhet. ningsutvikling, IT- og ekompolitikk.

Nytt regjeringskvartal og et mer effektivt og Database med nøkkeltall over statlige eiendommer velfungerende departementsfellesskap og leide lokaler Nytt regjeringskvartal har som mål å legge til Statsbygg har utviklet en database med informa- rette for et effektivt og godt departementsfelles- sjon om leieforhold i statlig sivil sektor. Alle depar- skap med nødvendig sikkerhet i et langtidsper- tement med underliggende virksomheter har regis- spektiv. Etableringen av et nytt regjeringskvartal trert nøkkeltall om leieforhold i databasen. Formå- med samlokalisering av departementene, skal gi let med en slik helhetlig oversikt er å bidra til mer bedre fysiske rammebetingelser enn i dag for mer kostnadseffektiv arealbruk. Potensialet for å redu- effektiv og bedre oppgaveløsning i departements- sere utgifter til lokalleie i staten er stort. Regjerin- fellesskapet. 2019–2020 Prop. 1 S 17 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Pågående arbeid med innføring av nye fellestjenester og standardiserte arbeidsprosesser i Bedre og mer effektive boligsosiale tjenester departementsfellesskapet, vil støtte opp under I dag er det få gode systemer for å søke, tildele og målsettingen om et mer effektivt og velfunge- administrere kommunale utleieboliger. Det finnes rende departementsfellesskap. Det pågår også et heller ikke en god nasjonal oversikt over bolig- arbeid med å etablere en felles IKT-løsning for alle massen. Konsekvensen er at det er vanskelig for departementene og Statsministerens kontor, som innbyggerne å søke om kommunal bolig, saksbe- skal bidra til bedre samhandling og bedre infor- handlingen er ofte lang og uoversiktlig, og kom- masjonssikkerhet. munen og staten har et usikkert beslutningsgrunnlag for videre politikkutforming og -iverksetting. Regjeringen har derfor tatt initiativ til et En mer offensiv og målrettet arbeidsgiverpolitikk stat-kommune-samarbeid om å utvikle digitale løs- For å styrke statlige virksomheters omstillings- ninger på dette området, og foreslår å bevilge evne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, 30 mill. kroner til Husbanken i 2020 til dette for- må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksom- målet. hetene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere Regjeringen legger også til rette for at Husban- på å utnytte det handlingsrommet de har. Statens ken kan videreføre moderniseringen av IKT- arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksom- systemene i 2020. Dette innebærer blant annet at hetene rekrutterer, utvikler og beholder kompe- Husbankens kjernesystemer for lån- og tilskudds- tente medarbeidere, slik at virksomhetene kan forvaltning skal skiftes ut. Moderniseringspro- oppfylle sine samfunnsoppdrag. En hoved- grammet vil fortsette ut 2021, og det nye systemet strategi har vært å gi virksomhetene økt inn- vil være bygget på en plattform som gir mulighet flytelse på utformingen og gjennomføringen av for mer automatisering, integrasjoner og tilpasnin- arbeidsgiverpolitikken. Dette skjer ved at ger til nye digitale løsninger. Husbanken har Arbeidsgiverrådet, hvor 15 virksomhetsledere er utviklet et saksbehandlingssystem for startlån for medlemmer, fremmer statlige virksomheters kommunene (Startskudd). I 2020 blir Startskudd interesser i utviklingen og gjennomføringen av obligatorisk for alle kommuner som tilbyr start- arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet ved å lån, og løsningen vil få ytterligere funksjonalitet gi råd til Kommunal- og moderniseringsdeparte- lagt til i løpet av 2019, for å tilfredsstille krav og mentet. forventninger fra både sluttbruker og saksbe- Regjeringspartiene har i Granavolden-plattfor- handler i kommunen. men trukket fram et inkluderende arbeidsliv og gjennomføring av et integreringsløft som viktige innsatsområder. Statlige virksomheter skal gå Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og Departementet vil videreføre arbeidet med å legge delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyan- til rette for enklere og mer effektive plan- og bygge- satte i statlige virksomheter skal være personer saksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Det næringsområder kan bygges ut raskere og rime- vises til nærmere omtale av departementets opp- ligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart følging av inkluderingsdugnaden under program- regelverk og med klarere krav, legger departemen- kategoriene 13.00 Administrasjon og 13.40 For- tet også til rette for økt produktivitet i næringslivet. valtningsutvikling, IT- og ekompolitikk. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på bygge- Departementet har lagt til rette for støtte og søknader, og kommunene kan prioritere ressur- rådgivning til statlige virksomheter, særlig knyttet sene sine bedre. Sentrale og lokale myndigheter og til omstilling, gjennom DFØs veiledningstjeneste næringen tar denne utfordringen på alvor, blant og arbeidsgiverportal. annet ved å utvikle og tilby nye digitale søknads- og Arbeidet med å modernisere lønns- og for- saksbehandlingsløsninger. Ved utgangen av juli handlingssystemet i staten startet opp i 2016, og hadde 160 kommuner anskaffet fagsystem for digi- er videreført i senere oppgjør. Særlig er lønnssys- tal byggesaksbehandling. temet modernisert i avtalen med Akademikerne. Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir En betydelig andel av lønnspotten er satt av til former effektiv ressursbruk for samfunnet. Samord- handlinger mellom partene lokalt. I begge hoved- ning og god oppfølging av bolig-, areal- og trans- tariffavtalene i staten er det avtalt at arbeidet med portplanleggingen er viktig, særlig i de store byom- å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet rådene. Regjeringen har startet arbeidet med å se skal fortsette. på hvordan det kan legges til rette for raskere og 18 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet enklere gjennomføring av utbygging i kompliserte legge til rette for at næringen bedre kan løse utfor- fortettings- og transformasjonsområder. dringer som bærekraft, produktivitet og kostnads- Planpolitiske føringer fra staten er et viktig utvikling. Bygg21 har anslått at næringen har grunnlag for den regionale og lokale planleggin- potensial til å redusere byggekostnadene med 20 gen. I tråd med plan- og bygningsloven har depar- pst. Styret i Bygg21 har fått i oppdrag å bidra til tementet i 2019 lagt fram nye Nasjonale forvent- kunnskapsspredning og deling av beste praksis, ninger til regional og kommunal planlegging 2019– og legge til rette for bedre samhandling innad i 2023. Forventningene skal bidra til bedre sam- næringen. handling mellom plannivåene, og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamord- ning i planleggingen. Digitalisering av plan- og byggesaksprosesser Regjeringen styrker det lokale selvstyret i Regjeringen prioriterer å digitalisere og forenkle planleggingen. Det betyr at fylkeskommunene og plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli kommunene får større ansvar for å sikre nasjonale enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visua- og viktige regionale interesser. Regjeringen lisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning ønsker at regional og lokal samfunns- og areal- i planprosessene, og er også et viktig bidrag i planlegging skal være basert på en åpen dialog arbeidet med digitale byggesaksprosesser. mellom alle parter, der også staten deltar. Gjennom oppfølging av nasjonal geodatastra- Regjeringens arbeid med forbedret praktise- tegi arbeider departementet med å sikre et nasjo- ring av innsigelsesinstituttet har ført til at terske- nalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informa- len for innsigelser er hevet, og andelen planer sjon som møter viktige samfunnsbehov. Arbeidet møtt med innsigelser har gått ned siden 2013. med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, og Fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter er foran skjema. Målet er at hele fastlands-Norge er bedt om å gi innspill om viktige nasjonale skal være dekket med høypresisjons høydedata i interesser tidlig i planprosessene, og legge økt løpet av 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget vekt på kommunens vurderinger. Regionalt plan- for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- forum er en viktig arena for dialog og interesse- og skredvern i planarbeidet. Det legges til rette avklaring mellom statlige, regionale og kommu- for bedre og enklere prosesser for utveksling av nale myndigheter. Regjeringen vil bruke statlig eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing, plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. videreutvikling av matrikkelen og bedre tilrette- Dette skal blant annet bidra til effektivisering av legging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK), store samferdselsprosjekter. er alle tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag. I 2018 ble bevilgningen til Kartverket økt med 15 mill. kroner til videreutvikling av matrikkelen. Forenklinger i plan- og byggeprosesser Regjeringen foreslår en ytterligere økning på Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og byg- 30 mill. kroner i 2020, slik at det kan settes i gang ningsloven og tilhørende forskrifter. Departemen- et langsiktig arbeid med oppgradering og tet har sendt på høring forslag til lovendringer for systemendring av matrikkelen. Det vil blant annet å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene i plan- bli utviklet en løsning for rettighetshaver til å og bygningsloven om tiltak på eksisterende bygg- legge inn aktuell informasjon gjennom «min verk. Målet er at det skal bli enklere, rimeligere matrikkelside». De ulike tiltakene vil komme til og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å nytte både for kommunesektoren, offentlige eta- gjøre endringer i byggene sine. Regjeringen vil ter, næringslivet og innbyggerne. Departementet også forenkle krav til saksbehandling, og redu- tilrettelegger også for relevant statistikk om areal- sere antall søknadspliktige tiltak. bruk. Regjeringen vil i 2020 starte et pilotprosjekt Departementet har også tatt initiativ til å effek- for marine grunnkart, som vil kartlegge naturres- tivisere prosessen rundt ferdigstillelse av bygge- surser i kystnære områder. Det vil gi kunnskaps- prosjekter. En endring i regelverket skal sikre en grunnlag som en rekke samfunnsaktører kan dra mer ensartet kommunal praksis ved behandling nytte av. Se nærmere omtale under programkate- av søknad om midlertidig brukstillatelse, som i gori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. mange tilfeller vil redusere behandlingstiden. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjen- Tids- og kostnadsbesparelsen vil komme både nom oppfølging av ByggNett-strategien være en næringen, kjøpere og leietakere til gode. pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode Gjennom Bygg21 samarbeider statlige myn- verktøy og tjenester for plan- og byggesaker. Publi- digheter og bygge- og eiendomsnæringen for å kums og næringens forventninger til digitale løs- 2019–2020 Prop. 1 S 19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ninger øker stadig. ByggNett-strategien legger side, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsde- derfor til grunn prinsipper om brukerretting og partementet. Kommunal- og moderniseringsdepar- selvbetjening. Strategien benytter en lærende og tementet har ansvaret for det som gjelder areal- skrittvis tilnærming, med stor vekt på åpenhet og bruk. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv samarbeid og bruk av markedets innovasjonskraft og forutsigbar oppfølging av regionale og inter- til å levere løsninger. Strategien ble revidert i 2019. kommunale areal- og transportplaner. Avtalene DiBK har gjennom Fellestjenester BYGG eta- skal medføre forpliktende samarbeid om utvikling blert infrastrukturen for fulldigital byggesaks- av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og behandling, fra søknadsutfylling til kommunens bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger vedtak i byggesak. Fellestjenesten er en digital opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i stor- regelverksplattform som kontrollerer og sender byområdene hvor den inngår byvekstavtaler. inn byggesøknader til riktig kommune. Tjenesten Våren 2018 ble det startet opp forhandlinger bygger på Altinn, og binder sammen digitale søk- om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og nadsløsninger og kommunenes digitale saksbe- Trondheimsområdet. Byvekstavtale for Trond- handlingssystem, som begge leveres av kommer- heimsområdet ble inngått 25. juni 2019. Avtaleut- sielle leverandører. kast for Oslo og Akershus ble signert av forhand- I samarbeid med KS sikrer DiBK at det finnes lingspartene 26. juni 2019. Utkastet er nå til lokal- gode løsninger for byggesaksbehandling i kom- politisk behandling før det skal behandles av munene. eByggesak er etablert som standard for regjeringen. Våren 2018 ble det også startet opp digital byggesaksbehandling, og ca. 160 kommu- reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler ner har anskaffet nye saksbehandlingssystem. for Bergen og Nord-Jæren. Eventuelle reforhand- Behandlingen av digitale byggesøknader blir mer lede avtaler vil erstatte inngåtte avtaler som har effektiv og standardisert. Det blir mer likebehand- gyldighet fram til 2023. Kommunal- og modernise- ling, og både næringen og kommunene kan spare ringsdepartementet har en tilskuddsordning som tid og penger. bygger opp under arbeidet med areal i byvekst- Fellestjenester BYGG utvikles fortløpende avtalene, jf. kap. 590, post 61 Byvekstavtaler. med ny funksjonalitet i tett samarbeid med leve- randørindustrien som utvikler søknadsløsninger. I løpet av 2019 har flere kommersielle aktører lan- Digitalisering av Norge sert digitale søknadsløsninger og tjenester på Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklin- plattformen. Blant annet har det nå blitt mulig å gen i bruken av IT, for å oppnå forenkling og sende digital nabovarsling via Altinn i forbindelse effektivisering i offentlig sektor, understøtte inno- med byggesøknaden. Nye gevinstestimater utreg- vasjon og verdiskaping i næringslivet, og en bære- net av Devoteam anslår besparelser på 8,3 mrd. kraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Økt kroner i løpet av de neste 15 årene for næringen digitalisering er, og vil være, et viktig og kraftfullt og kommunene. virkemiddel for å kunne nå disse målene. God tilgang til kompetanse, infrastruktur og sikkerhet sammen med tillit er viktige forutsetninger for Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging måloppnåelsen. Det er også viktig å understøtte Det skal legges til rette for god utforming av digital deltakelse, og å styrke befolkningens gene- bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode opp- relle digitale kompetanse. Gode rammebe- vekst- og levekår i alle deler av landet. De statlige tingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og og nye forretningsmodeller i alle sektorer er sen- transportplanlegging, samt nasjonale forventnin- tralt for å understøtte verdiskaping i næringslivet. ger til regional og kommunal planlegging, tydelig- Digitalisering er ikke bare et av de viktigste gjør kommunenes og fylkeskommunenes ansvar verktøyene for økt produktivitet og bedre tjeneste- på feltet. tilbud i offentlig sektor, men også en drivkraft i Det er et mål at veksten i persontransporten i seg selv. De mulighetene som teknologien gir må byområdene skal tas med kollektivtransport, syk- utnyttes. Dette forutsetter omstillingsevne, sam- kel og gange, jf. Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal arbeid på tvers av virksomheter og sektorer, transportplan 2018–2029. Byvekstavtalene er et mellom statlig og kommunal sektor, samt et virkemiddel for å nå dette målet. Byvekstavtalene utstrakt samarbeid med privat sektor. skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer Arbeidet med digitalisering av offentlige tje- attraktive by- og tettstedssentre. Samferdselsdepar- nester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. tementet har det overordnede ansvaret fra statens St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT 20 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for en enklere hverdag og økt produktivitet. Gra- helse, Digisos og Minside er blant de første felles- navolden-plattformen markerer en styrking av prosjektene som er tatt inn i DigiFin. Ved å utvikle digitalisering i alle sektorer. Digitaliseringen av løsninger sammen, får kommunene bedre kvalitet offentlig sektor skal prioritere brukerrettede tje- og lavere pris på det som utvikles. nester, med forenkling og effektivisering på tvers Departementet tilrettelegger for at forvalt- av sektorene. Samarbeidet med privat sektor skal ning og næringsliv kan utnytte datadrevet innova- forsterkes. Skoleverket og høyere utdanning må sjon. I dette ligger økt viderebruk av offentlige forberede elever og studenter på en digital fram- data, bruk av stordata i offentlig sektor, utvikling tid. Lover og reguleringer må tilpasses den digi- og bruk av kunstig intelligens, og tilrettelegging tale utviklingen. for utviklingen av smarte byer og samfunn. Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere kostnader i forhold til tradisjonell IT. For de fleste Regjeringens strategi for digitalisering av offentlig virksomheter betyr skytjenester også mer profe- sektor sjonell og sikker drift. I 2018 utredet departemen- Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for tet og Difi muligheten for å etablere en innkjøps- digitalisering av offentlig sektor på et overordnet ordning/markedsplass for skytjenester rettet mot nivå. Disse er ytterligere konkretisert i Én digital offentlig sektor. Markedsplassen skal gjøre det offentlig sektor – Digitaliseringsstrategi for offentlig enklere for virksomhetene å anskaffe sikre, lov- sektor 2019–2025 (juni 2019). Strategien markerer lige og kostnadseffektive skytjenester, gi dem også en forsterket innsats og samordning på digi- oversikt over tilbudet i markedet, prosesstøtte i taliseringsområdet, slik det er varslet i Granavol- anskaffelsesprosessen, og støtte til sikkerhets- og den-plattformen. risikovurderinger. Difi har i 2019 begynt å forbe- Av strategien fremgår det at regjeringen vil rede etableringen av en slik markedsplass. Regje- fortsette å utvikle digitale løsninger som tar ringen foreslår 11 mill. kroner i 2020 for å etablere utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sek- markedsplassen i løpet av 2020. torer og forvaltningsnivå. De offentlige virksom- Evnen til å utvikle og ta i bruk ny teknologi vil hetene må forenkle og samordne, slik at brukeren være avgjørende for Norges samlede konkurran- i størst mulig grad kan gjøre én henvendelse til seevne. Det er behov for spissfaglig kompetanse, offentlig sektor for å løse sammensatte behov. breddekompetanse og tverrfaglig kompetanse Informasjonen må deles internt i forvaltningen, og både i næringslivet, herunder privat sektor, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut fra livs- offentlig sektor. Det er behov for tilstrekkelig situasjon. Tilsvarende må også tjenester for antall studieplasser som tar høyde for utviklingen næringslivet samordnes bedre. og forutser endrede behov. For å understøtte Forvaltningen skal fortsette å styrke arbeidet dette, er det viktig med rammevilkår som under- med informasjonsforvaltning og deling av offent- støtter at UH-sektoren kan dimensjonere sine stu- lige data. Dette er viktig for å nå det langsiktige dier, og som reflekterer denne utviklingen på en målet om at innbyggere og næringsliv skal gi best mulig måte. Regjeringen har lansert en stra- samme informasjon kun én gang. Arbeidet for å få tegi for IKT-sikkerhetskompetanse for å møte til effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon utfordringene når det gjelder sikkerhetsfaglig på tvers i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk kompetanse. Regjeringen er også i gang med et av data må også økes på tvers av statlig og kom- arbeid for å styrke grunnlaget for tilstrekkelig munal sektor. Offentlige data er en viktig ressurs digital kompetanse i offentlig sektor som sådan. for næringslivet og samfunnet for øvrig. Regje- Etter- og videreutdanning er et viktig ledd i dette. ringen vil arbeide for at offentlige data skal være Digital kompetanse og deltakelse i hele befolk- bedre tilgjengelig for viderebruk. ningen gjennom livsløpet er en sentral forutset- Av digitaliseringsstrategien framgår det at sta- ning for å hente ut gevinstene av digitalisering i ten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering offentlig og privat sektor. I 2019 ble det over stats- og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal budsjettet bevilget 8,85 mill. kroner til tiltak som sektor. Dette vil blant annet innebære at statlige skal styrke veiledningstilbudet til innbyggere som virksomheter skal samordne seg når det utvikles har behov for å styrke sin digitale kompetanse. digitale løsninger som kommunesektoren skal Den offensive satsingen på IT og digitalisering benytte. omfattet blant annet videreføring av IKT-moderni- I samarbeid med KS har regjeringen etablert seringen i Arbeids- og velferdsetaten, med nye løs- en finansieringsordning for kommunale digitalise- ninger for sykepenger, pleiepenger og omsorgs- ringsprosjekter, kalt DigiFin. Prosjektene Digi- penger, digitalisering av barnevernet, en rekke 2019–2020 Prop. 1 S 21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet digitaliseringstiltak i helsesektoren, som for gevinstene som oppstår internt i virksomheten eksempel Helseplattformen i Midt-Norge og Helse- skal bidra til økt handlingsrom i budsjettet gjen- analyseplattformen, nytt system i Skatteetaten for nom en reduksjon av virksomhetens budsjett- behandling av merverdiavgift, systemstøtte i Toll- ramme. Det vises til nærmere omtale av med- etaten for mer effektiv kontroll og fortolling, flere finansieringsordningen under programkategori tiltak for å styrke IT-sikkerheten med mer. 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk. I 2018 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. I 2019 har 13 prosjekter fått tilsagn om medfinan- 707 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2020 siering. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og Regjeringen foreslår en offensiv satsing på digita- innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digi- lisering, og opprettholder et høyt digitali- taliseringstempoet i offentlig sektor økes. I årene seringstempo. I 2019 ble det bevilget over 2016–2019 er det gjennom ordningen gitt tilsagn 1,7 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak. Regje- på til sammen 461,6 mill. kroner til i alt 53 prosjek- ringens budsjettforslag innebærer 707 mill. kro- ter. Samlet prosjektkostnad er beregnet til om lag ner til enda flere nye digitaliseringstiltak i 2020, jf. 990 mill. kroner. Prosjektene har en antatt samlet tabellen under. Regjeringens forslag til satsinger nåverdi på om lag 20 mrd. kroner. Den potensielle og omprioriteringer vil gjøre det mulig å realisere innsparingen for det offentlige som følge av de 53 digitaliseringstiltak som vil bidra til forenkling og prosjektene, er om lag 9,2 mrd. kroner, beregnet effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige over ti år. Regjeringen vil at 50 pst. av netto- tjenester og økt IT-sikkerhet.

Tabell 2.1 Nye digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2020

Forslag Departement Kort omtale av tiltaket (mill. kroner) KUD Digitalarkiv og digital langtidslagring 35,0 JD ESAS – elektronisk samhandling i straffesakskjeden 30,0 JD Objektsikring og lukking av sikkerhetsavvik – Nødnett 40,0 JD Oppfølging av ny lov om nasjonal sikkerhet 20,0 JD Grense- og territorialkontroll 22,6 JD Tilpasning av domstolenes IKT-systemer til ny arvelov 8,1 JD Digitalisering i Gjenopptakelseskommisjonen 2,8 JD Automatisert kontroll av vergeregnskap 2,5 KMD Økt tilskudd til bredbåndsutbygging 50,0 KMD Markedsplass for skytjenester 11,0 KMD Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter 187,9 KMD Digitale løsninger for kommunalt disponerte boliger 30,0 KMD Forbedring og videreutvikling av matrikkelen 30,0 KMD Analyser og klargjøring for 5G 8,6 KMD Deling av data 10,0 HOD Bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk 84,0 HOD Helseanalyseplattformen1 131,0 NFD BRREG: Forvaltning og drift av tjenesten eBevis 3,1 Sum 706,6

1 84,3 mill. kroner av dette dekkes inn fra Norges forskningsråd. 22 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nedenfor følger en omtale av enkelte av til- borgere som er unntatt visumplikt (ETIAS). takene. Systemene skal implementeres i 2020 og 2021. Regjeringen foreslår 35 mill. kroner til utvik- Som følge av innføringen av ny arvelov vil det ling av fellesløsninger for langtidsbevaring av digi- være behov for flere tiltak i domstolenes saksbe- tale arkiver og tilgjengeliggjøring i Digitalarkivet. handlingssystem (Lovisa). Regjeringen foreslår De to fellesløsningene vil bli utviklet parallelt. Eta- derfor 8,1 mill. kroner til tilpasning av domstole- blering av løsning for langtidsbevaring vil redu- nes IKT-system til ny arvelov. sere tapet av digital dokumentasjon i spesielt kom- Regjeringen foreslår 2,8 mill. kroner til digitali- munal sektor, øke fleksibiliteten i håndteringen av sering i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffe- nye typer digitale arkiver og legge til rette for inte- saker (Gjenopptakelseskommisjonen). Kommi- grering i nasjonale felleskomponenter. Utviklin- sjonen behandler mye sensitiv informasjon i sin gen av Digitalarkivet for tilgjengeliggjøring av alle daglige drift. Det krever høy sikkerhet for at per- typer arkiver vil øke tilgangen til arkivene for alle sonopplysninger ikke kommer på avveie. Tiltaket innbyggere uavhengig av bosted, øke muligheten gir Gjenopptakelseskommisjonen en interaktiv for sammenkobling av informasjon og dermed brukerportal med sikker og effektiv håndtering av produksjon av ny kunnskap, gi mulighet for bruk straffesaksdokumenter gjennom Justishub/ESAS. av ny teknologi i analyser av store datamengder I tillegg innebærer tiltaket etablering av ny hjem- og gi bedre informasjonssikkerhet og personvern. meside og anskaffelse av nytt saks- og arkivsystem Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til elektro- for sekretariatet. Tiltaket vil sikre at Gjenopptakel- nisk saksbehandling i straffesakskjeden (ESAS). seskommisjonen møter regjeringens ambisjoner Forslaget innebærer blant annet tiltak for elektro- om digitalisering i offentlig sektor. nisk informasjonsflyt mellom aktører i straffe- Regjeringen foreslår 2,5 mill. kroner til automa- sakskjeden og automatisering av arbeidspro- tisert kontroll av vergeregnskap. Verger som mis- sesser. Tiltaket vil bidra til en modernisert og mer bruker vergehavers midler må fanges opp. Verge- effektiv justisforvaltning. regnskapskontrollen skjer i dag manuelt. Automati- Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til objekt- sert regnskapskontroll legger opp til digital innhen- sikring og lukking av sikkerhetsavvik i nødnett. ting av data fra skatteetaten samt kontoutskrifter Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) avdekket for konti som vergen disponerer. I tillegg vil en avvik fra sikkerhetsloven da de gjennomførte til- regelmotor i IKT-systemene gjennomføre en ana- syn med Direktoratet for samfunnssikkerhet og lyse av dokumentasjonen for å identifisere avvik. beredskap (DSB), Nødnett og leverandøren Dette utgjør den investeringsmessige delen av Motorola i 2017. bevilgningen. Den driftsmessige delen av bevilg- Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til oppføl- ningen knytter seg til et økt antall verger som må ging av ny lov om nasjonal sikkerhet. Den nye sik- følges opp som følge av at alle kontrolleres. kerhetsloven utvider lovens nedslagsfelt i samfun- Regjeringen foreslår 84 mill. kroner til bedre net, samtidig som den introduserer nye beskyttel- pasientsikkerhet og samhandling med standardi- seskategorier, endrede metoder for å komme sert språk. Det er behov for et nasjonalt, standar- fram til dekkende beskyttelse av disse, og stiller disert språk for strukturering av informasjon i nye krav til samhandling mellom virksomheter, elektroniske informasjonssystemer i helsetje- sektorer og nivåer. Som følge av dette vil flere nesten. Et felles språk vil gi bedre pasientsikker- virksomheter bli underlagt loven, og det medfører het, samhandling og kunnskaps- og forsknings- at antallet virksomheter som vil trenge råd og vei- grunnlag ved at helsefaglige opplysninger kan ledning vil øke. Den nye sikkerhetsloven med- dokumenteres, formidles og forstås på en entydig fører i tillegg et stort behov for utvikling av gode måte. løsninger for å støtte alle virksomhetene som vil Det foreslås 131 mill. kroner til arbeidet med å falle inn under den nye loven. Dette omfatter nye realisere en nasjonal helseanalyseplattform. Helse- digitale løsninger, samarbeids- og kompetanse- analyseplattformen er en del av regjeringens lang- arenaer, rådgivning og behandling av søknader og tidsplan for forskning og skal bidra til bedre helse- saker. forskning, mer innovasjon og næringsutvikling, Regjeringen foreslår 22,6 mill. kroner til nye og mer kunnskapsbaserte helsetjenester. Helse- systemer for grense- og territorialkontroll. Norge analyseplattformen skal etableres som en nasjonal er gjennom sine Schengen-forpliktelser pålagt å løsning for tilgjengeliggjøring og analyse av helse- implementere et felleseuropeisk inn- og utreise- data. Det skal legges til rette for avanserte analy- system for tredjelandsborgere (EES) og et system ser på tvers av helseregistre og andre kilder til for å søke fremreisetillatelse for tredjelands- helseopplysninger. Samtidig skal personvernet 2019–2020 Prop. 1 S 23 Kommunal- og moderniseringsdepartementet styrkes gjennom bedre innsynstjenester, bedre pen de har behov for. Regjeringen fortsetter arbei- muligheter til å gi og trekke samtykker og bedre det med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grup- sporing av bruken av opplysningene. Målet er å per som i dag faller gjennom, blant annet ved å for- forbedre utnyttelsen av norske helsedata samtidig sterke innsatsen overfor vanskeligstilte på bolig- som personvern og sikkerhet styrkes. markedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er Regjeringen foreslår 3,1 mill. kroner til tje- personer og familier som ikke har mulighet til å nesten eBevis, som ble lansert i april 2019. Første skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende versjon gjelder anskaffelser og vil innebære foren- boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen klinger for både oppdragsgivere og leverandører i bolig, stå i fare for å miste boligen sin, eller bo i konkurransen om offentlige anskaffelser. Tje- uegnet bolig eller bomiljø. Regjeringens mål er at nesten er også et virkemiddel for å ha bedre kon- ingen skal være bostedsløse. Regjeringen vil troll med om leverandører er seriøse. Videre skal sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer det ses på muligheter for å også bruke tjenesten til å dekke boligsosiale behov, og fleksible ordnin- på andre områder. ger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov. I tillegg videreføres allerede vedtatte digitali- Regjeringen vil også legge til rette for at flere kan seringssatsinger på flere sentrale områder, og en eie sin egen bolig, blant annet gjennom å ta i bruk rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjel- leie-til-eie modeller i hele landet. Bostøtteordnin- dende rammer. gen, tilskudd til utleieboliger og startlån er de vik- Et eksempel på dette er DigiBarnevern, der tigste boligsosiale virkemidlene, som bidrar til regjeringen totalt foreslår å bevilge nesten 30 mill. trygge og gode boforhold i Norge. kroner i 2020. Formålet med den nasjonale strategien for Digitaliseringen av helsesektoren er et annet boligsosialt arbeid Bolig for velferd – Nasjonal stra- eksempel på høy aktivitet. Regjeringen foreslår å tegi for boligsosialt arbeid (2014–2020) er at kom- styrke arbeidet med Helseplattformen med en munene skal møte en samordnet stat og få bedre bevilgning på 123,2 mill. kroner i 2020 til kommu- rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanske- nedelen, samt en lånebevilgning på 400 mill. kro- ligstilte på boligmarkedet. Barn og unge er en ner til Helse Midt-Norge RHF. Videre foreslås det prioritert målgruppe i strategien. Det boligsosiale å styrke satsingen på modernisering av Folke- arbeidet har gitt mange viktige resultater. Antall registeret med 20 mill. kroner for å øke inn- bostedsløse i perioden 2012–2016 er redusert med føringstakten i helse- og omsorgssektoren. Et over en tredel, og endringen har vært særlig stor modernisert folkeregister vil føre til raskere til- blant bostedsløse barn. Bruken av midlertidige deling av fødselsnummer og identifisering av botilbud har gått ned, samtidig som antall kommu- nyfødte, samt raskere innmelding og formidling nalt disponerte utleieboliger har økt i perioden fra av dødsfall. Felles distribusjon og bruk av folke- 2014 til 2018. Ett av to prioriterte tiltak for den registeropplysninger vil gi økt datakvalitet og god gjenstående strategiperioden er å tilrettelegge for tilgjengelighet til oppdaterte opplysninger. Det at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. foreslås til sammen 100 mill. kroner for å dekke Dette støtter opp under regjeringens mål om et veksten i kostnader til forvaltning og drift av de samfunn med små forskjeller, og styrker innsatsen nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, for å redusere fattigdom, særlig blant barnefami- helsenorge.no, grunndata og helseID. I tillegg lier. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til hel- foreslås 38 mill. kroner for å øke kommunenes hetlig tilbud av boliger og tjenester for personer bidrag til forvaltning og drift av helsenettet. med rusavhengighet og psykiske lidelser. Se nær- Målet er å bidra til økt bruk og til bedre og mer mere omtale av arbeidet med strategien under pro- driftssikre nasjonale e-helseløsninger gjennom å gramkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. utvikle ny funksjonalitet, redusere teknisk gjeld Regjeringen vil sørge for en god og målrettet og hente inn vedlikeholdsetterslep. bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander Det vises til omtale i de enkelte departemente- med lave inntekter og høye boutgifter bedre nes fagproposisjoner. mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. I 2017 la regjeringen et godt fundament for dette, gjennom å sørge for at bostøtten kan bereg- 2.4 Trygge og gode boforhold nes på grunnlag av oppdaterte inntektsdata, og gjennom rutiner for prisjustering som sikrer at Egnede boliger for alle realverdien av bostøtten opprettholdes år for år. I Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsord- 2019 ble bostøtten til barnefamilier og andre store ninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjel- husstander styrket med i alt 126 mill. kroner, i 24 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet form av høyere boutgiftstak. Økningen på 60 mill. der behovene er størst, slik at flere beboere i disse kroner i statsbudsjettet, og ytterligere 66 mill. kro- områdene blir økonomisk selvstendige gjennom ner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og stor- tilsvarer en helårsvirkning om lag 225 mill. kro- samfunn. ner. Trygge og gode boforhold er viktig for å I 2019 ble områdesatsingene forenklet og redusere fattigdom, og bostøtten er et effektivt effektivisert, da Oslo sør-satsingen og Oslo indre virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det øst-satsingen ble samorganisert med Groruddals- mest. satsingen på overordnet nivå. Dette innebærer felles overordnede mål, forvaltningssystem, beslut- ningsstrukturer, rapporteringsrutiner og prosjekt- Områdesatsing i byer styringsmetodikk. Det er i 2019 inngått en inten- Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i sjonsavtale om områdesatsing i Bergen. Se nær- storbyene med særskilte levekårsutfordringer. mere omtale av arbeidet med områdesatsinger Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til under programkategori 13.90 Planlegging, byut- forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter vikling og geodata. 2019–2020 Prop. 1 S 25 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter 2019. Ved beregning av realvekst i kommunesekto- i 2019 rens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kost- nadsvekst i kommunal tjenesteyting på 3,1 pst. I Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett I kommuneproposisjonen for 2020 varslet 2019 ble realveksten i kommunesektorens sam- regjeringen en realvekst i frie inntekter i 2020 på lede inntekter i 2019 anslått til 0,4 mrd. kroner. mellom 1 og 2 mrd. kroner. Det ble varslet at Videre ble det anslått en reell nedgang i de frie kommunene ville få 1–2 mrd. kroner av veksten, inntektene på 1,8 mrd. kroner. Nedgangen i frie og at fylkeskommunene ville få en realvekst i frie inntekter hadde sammenheng med at ekstra inntekter på -0,2–0,1 mrd. kroner. Den foreslåtte skatteinntekter i 2018 i hovedsak ikke ble videre- veksten for fylkeskommunene ble sett i sammen- ført. heng med at fylkeskommunene antas å få en ned- Den reelle veksten i kommunesektorens sam- gang i sine demografiutgifter som følge av lede inntekter i 2019 anslås nå til 5,3 mrd. kroner. anslåtte endringer i befolkningens sammenset- De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,2 mrd. ning. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i kroner. Inntektsveksten er vesentlig høyere enn frie inntekter i 2020 på 1,3 mrd. kroner. Det tillagt opp til i statsbudsjettet for 2019, noe som i svarer en realvekst på 0,3 pst. Inntektsveksten er hovedsak skyldes økte skatteinntekter i 2019. regnet fra inntektsnivået i 2019 slik det ble Kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ser anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nå ut til å bli 4,9 mrd. kroner høyere enn lagt til nasjonalbudsjett for 2019. Det innebærer at grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2019, blant oppjusteringen av skatteanslaget for 2019 med annet som følge av økende sysselsetting. Videre 4,9 mrd. kroner, jf. punkt 3.1, ikke påvirker er utbytte til personlige skattytere for skatteåret nivået på sektorens inntekter i 2020. 2018 fortsatt på et høyt nivå, trolig som følge av til- Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter pasninger til økt utbyttebeskatning. Det bidrar til på 1,3 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommu- økte skatteinntekter for kommunene. nene. Av veksten begrunnes 400 mill. kroner med Kostnadsveksten i kommunesektoren anslås satsing på tidlig innsats i skolen og 150 mill. kro- til 3,0 pst. i 2019, som er det samme som lagt til ner med satsingen på rusfeltet. grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2019. Fylkeskommunenes frie inntekter holdes reelt sett om lag uendret sammenliknet med 2019. Veksten i frie inntekter i 2020 må sees i sam- 3.2 Kommunesektorens inntekter menheng med kommunesektorens anslåtte mer- i 2020 utgifter som følge av befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2020 ble det vist til Kommunesektoren går inn i 2020 med et godt beregninger utført av Det tekniske beregningsut- økonomisk fundament. God inntektsvekst de valg for kommunal og fylkeskommunal økonomi senere årene har gitt gode netto driftsresultater (TBU) som viste merutgifter for kommunesekto- og et historisk lavt antall kommuner i Register om ren i 2020 på 1,3 mrd. kroner som følge av den betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått I kommuneproposisjonen for 2020 la regje- at om lag 0,9 mrd. kroner må finansieres innenfor ringen opp til en reell vekst i kommunesektorens veksten i frie inntekter. De anslåtte merutgiftene samlede inntekter på mellom 0,2 og 1,5 mrd. kro- er et uttrykk for hva det vil koste å opprettholde ner. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner, tilsva- omsorgstjenesten med uendret standard og pro- rende 0,6 pst. Inntektsveksten er regnet fra inn- duktivitet i tjenestene. I kommuneproposisjonen tektsnivået i 2019 slik det ble anslått etter stor- for 2020 ble det anslått en nedgang i kommune- tingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for sektorens samlede pensjonskostnader på 450 mill. 26 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kroner i 2020, utover det som dekkes av den kom- Regjeringens budsjettopplegg innebærer at munale deflatoren. Anslaget er beheftet med usik- kommunesektoren får noe økt handlingsrom, kerhet. men det er fortsatt nødvendig å prioritere og sikre Etter dette anslås kommunesektorens hand- god ressursbruk. Det gjennomføres i dag et bety- lingsrom å øke med 300 mill. kroner i 2020. Da er delig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kom- det tatt hensyn til merutgifter som følge av den munesektoren, og bedre organisering av tjenes- demografiske utviklingen på 0,9 mrd. kroner, for- tene kan frigjøre midler som vil styrke handlings- ventet reduksjon i pensjonskostnadene på 450 mill. rommet ut over veksten i frie inntekter. kroner og satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter på 550 mill. kroner. Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens Ved fastsettelsen av veksten i frie inntekter til handlingsrom i 2020. kommunesektoren i 2020 er det tatt hensyn til at kommunene skal dekke en større del av kostna- Mrd. kroner dene til forvaltning, drift og vedlikehold av nasjo- Vekst frie inntekter 1,3 nale e-helseløsninger og bidra mer til helsenettet. Det tas sikte på at kommunenes bidrag til finan- - merkostnader til demografi -0,9 siering av nasjonale e-helseløsninger korrigeres + reduserte kostnader til pensjon 0,45 ut av veksten i de frie inntektene fra 2021, og at regjeringen kommer tilbake til saken i kommune- - satsinger innenfor veksten i frie proposisjonen for 2021. inntekter -0,55 Økt handlingsrom 0,3

1200

1000

800

600

400 Mill. kroner Mill. 200

-200

-400 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader og satsinger innenfor veksten i frie inntekter Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett foregående år.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til Nærmere om realveksten i samlede inntekter befolkningsutvikling og pensjonskostnader, samt I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens satsinger innenfor veksten i frie inntekter er truk- samlede inntekter i 2020 på knapt 3,2 mrd. kroner ket fra. Figuren viser at veksten i frie inntekter har dekomponert. gitt et handlingsrom hvert år siden 2015. 2019–2020 Prop. 1 S 27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av inntekter i 2020 revidert nasjonalbudsjett for 2019. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2019 med Mrd. kroner 4,9 mrd. kroner i denne proposisjonen er derfor ikke medregnet ved beregning av veksten. Når Frie inntekter 1,3 veksten i 2020 regnes fra anslått inntektsnivå i Frie inntekter knyttet til 2019 i denne proposisjonen, det vil si at oppjuste- endringer i oppgaver1 0,1 ringen av skatteinntektene i 2019 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået Øremerkede tilskudd 1,4 for kommunesektoren i 2020 påvirkes imidlertid Gebyrinntekter 0,5 ikke av hvordan veksten beregnes. Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens Realvekst samlede inntekter 3,2 frie inntekter i 2019 og 2020 i løpende priser. Inn- 1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke tektsnivået i 2019 er anslag på regnskap i denne med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen i de samlede inntektene. av skatteanslaget på 4,9 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2019 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for finansieringen av kommunesektorens oppgaver. kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer regelendringer som har økonomiske konsekven- med videre er å gjøre inntektsnivået i 2019 sam- ser, blir kommunesektoren kompensert eller menliknbart med inntektsnivået i 2020. Det er trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet redegjort nærmere for korreksjonene i program- endring i økonomisk belastning. Disse end- kategori 13.70, tabell 6.21. ringene holdes utenom den beregnede veksten i Anslaget på kommunesektorens skatteinntek- frie inntekter, men inngår i veksten i samlede inn- ter i 2020 bygger blant annet på en sysselsettings- tekter. For 2020 utgjør disse bevilgningsend- vekst på 1 pst. og en årslønnsvekst på 3,6 pst. fra ringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. 2019 til 2020. kroner. Endringene knytter seg til tiltak innenfor I kommuneproposisjonen for 2020 ble det vars- SFO- og barnehagefeltet. let at den kommunale skattøren skal fastsettes ut Øremerkede tilskudd øker med netto 1,4 mrd. fra en målsetting om at skatteinntektene skal kroner. Dette må ses i sammenheng med en utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter. økning i kollektivsatsingen og investerings- Forslag til kommunale og fylkeskommunale skat- tilskudd til heldøgns omsorgsplasser. I motsatt tører for 2020 er fremmet i Prop. 1 LS (2019–2020) retning trekker nedgang i inntekter fra oppdretts- Skatter, avgifter og toll 2020. Det foreslås at den tillatelser i havbruksnæringen. kommunale skattøren reduseres med 0,45 prosentpoeng til 11,1 pst. Den fylkeskommunale skat- tøren foreslås redusert med 0,15 prosentpoeng til Nærmere om realveksten i frie inntekter 2,45 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2020 på utgjøre om lag 40 pst. av kommunenes samlede 1,3 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2019 inntekter i 2020. 28 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 3.3 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1 Kommunene2 Fylkeskommunene2 Kommunesektoren i alt Pst. Pst. Pst. 20193 2020 endr. 20193 2020 endr. 20193 2020 endr. Skatter i alt 183 980 187 580 2,0 34 850 35 410 1,6 218 830 222 990 1,9 Herav skatt på inntekt og formue 168 750 172 290 2,1 34 850 35 410 1,6 203 600 207 700 2,0 Rammetilskudd4 138 719 142 107 2,4 35 955 36 841 2,5 174 674 178 948 2,4 Sum frie inntekter 322 699 329 687 2,2 70 805 72 251 2,0 393 504 401 938 2,1

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2020 (deflator) er anslått til 3,1 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 6.21 under programkategori 13.70. 4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2020 Kommunesektorens samlede inntekter anslås til sammensetningen av inntektene i 2020 og nomi- om lag 556 mrd. kroner i 2019. Tabell 3.4 viser nell endring fra 2019.

Tabell 3.4 Kommunesektorens inntekter i 2020

Mrd. kroner Andel av samlede inntekter (pst.) Endring fra 20191 (pst.) Frie inntekter 401,9 72,3 2,1 Skatteinntekter 222,9 40,1 1,9 Rammetilskudd 178,9 32,2 2,4 Øremerkede tilskudd2 34,0 6,1 7,4 Gebyrer 75,5 13,6 3,8 Merverdiavgiftskompensasjon 27,0 4,9 3,8 Andre inntekter 17,3 3,1 3,1 Totalt 555,7 100,0 2,7

1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2019 korrigert for oppgaveendringer og innlemminger. 2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og ramme- Kommunal- og moderniseringsdepartementets tilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inn- budsjett, kap. 571 og kap. 572. tektene utgjør 72,3 pst. av samlede inntekter. Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor med formålet som er angitt for bevilgningen. rammen av lover og forskrifter, og gir kommune- Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,1 pst. av sektoren rom for lokal tilpasning av virksom- de samlede inntektene. heten. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og Skatteinntekter er kommunesektorens andel egenbetaling for tjenester som leveres av kommu- av skatt på alminnelig inntekt fra personlige nen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og skattytere, samt eiendomsskatt i kommuner som omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,6 har innført det. Størrelsen på skatteinntektene pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgifts- avhenger blant annet av utviklingen i skatte- kompensasjon er refusjon til kommunesektoren grunnlagene og av de kommunale og fylkeskom- for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, munale skattørene. Rammetilskudd bevilges på og utgjør 4,9 pst. av de samlede inntektene. 2019–2020 Prop. 1 S 29 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3 Aktuelle saker av betydning for Kompetanse og integrering kommunesektoren – Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opp- læring.

Regionreformen – overføring av oppgaver og – Tilskudd til fylkesvise partnerskap for virkemidler karriereveiledning og tilhørende karriere- Regjeringen gjennomfører regionreformen. Færre sentra. fylkeskommuner vil gi grunnlag for sterkere – Bosetting internt i fylkene og annen regional regioner som kan gi bedre tjenester og drive en samordning av integreringspolitikken. mer samordnet samfunnsutvikling. Dette legger – Tilskuddsordningen Jobbsjansen del B. til rette for utbygging av attraktive bo- og nærings- – Tilskudd til etablereropplæringen for innvan- områder og gode, miljøvennlige transportløs- drere. ninger. – Tilskudd til mentor- og traineeordninger. Fylkeskommunene som er vedtatt slått sammen, er nå i en viktig og krevende fase i sam- menslåingsarbeidet. Fra 1. januar 2020 har vi Folkehelse elleve fylker i Norge; ti fylkeskommuner samt – Forvaltning av tilskudd til friskliv, læring og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. mestring. Mens ni fylker i dag har under 200 000 innbyg- – Midler til tverrfaglig innsats på rusfeltet. gere, vil det minste fylket i innbyggertall øke fra 76 000 til 240 000 innbyggere i 2020. Når fylkeskommunene blir større, skal de Klima og miljø også få flere oppgaver og virkemidler til å utvikle – Oppgaver innenfor Skjærgårdstjenesten og fylkene i tråd med regionale behov og mulig- statlig sikrede friluftsområder. heter innenfor områder der fylkeskommunene – Oppgaver på kulturminneområder (gradvis allerede har ansvar og kompetanse. Fylkeskom- overføring i perioden 2020–2022). munene får fra 2020 nye oppgaver og virkemidler blant annet på områder som samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, Næringsutvikling og landbruk næringsutvikling, landbruk og styrking av Nord- – Oppdragsgiveransvar overfor Siva og Norge. Dette er viktige områder for utviklingen Innovasjon Norge for fem næringsrettede av samfunnet i det enkelte fylket og er oppgaver ordninger. som fylkeskommunene har gode forutsetninger – Forvaltning av tilskudd til utrednings- og til- for å løse. retteleggingstiltak i landbruket. Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regio- – Forvaltning av prosjektmidler til kystskog- ner ble lagt fram 19. oktober 2018. Stortinget bruket. behandlet meldingen 18. desember 2018 og slut- – Utarbeidelse av regionalt næringsprogram for tet seg til forslagene, jf. Innst. 119 S (2018–2019). landbruket. Stortinget sluttet seg også til å overføre oppgaver til fylkeskommunene ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017), jf. Innst. 385 S (2016–2017). Styrking av Nord-Norge Oppgaver til de nye fylkeskommunene skal – Forvaltning av om lag halvparten av tilskudds- som hovedregel overføres fra 1. januar 2020, men ordningen Arktis 2030 overføres til Troms og noen oppgaver krever mer tid. Følgende oppgaver Finnmark fylkeskommune. overføres fra 2020: – Sekretariat for Regionalt nordområdeforum, lagt til Vadsø. – Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kul- Samferdsel og kommunikasjon tur overføres til Troms og Finnmark fylkes- – Fylkesdelen av sams vegadministrasjon. kommune. – Forvaltning av tilskudd til utbygging av bred- bånd. Oppgaver som ikke er ferdig utredet eller som – Eierskap og forvaltningsansvar for fiskeri- krever noe mer tid, omfatter: havneanlegg. – Kjøp av innenlandske flyruter. – Tilskudd til ikke-statlige lufthavner (Vestfold – Tilskudd til utvidet TT-ordning. og Telemark fylkeskommune). – Kulturoppgaver. 30 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Utvidet og mer helhetlig fylkeskommunalt – Tilskudd til fylkesvise partnerskap for ansvar for tilrettelegging og forsterket opp- karriereveiledning. læring for alle i alderen 16 til 24 år. – Tilskudd til tidlig karriereveiledning for nyan- – Spesialpedagogisk støtte til barn. komne innvandrere. – Tilskuddsmidler i program for folkehelsearbeid – Tilskudd til tidlig innsats i skolen gjennom økt i kommunene. lærerinnsats på 1.–10. trinn. – Minoritetsrådgiverordningen. – Tilskudd til leirskoleopplæring. – Ytterligere næringspolitiske oppgaver. – Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. – En sterkere kompetansepolitisk rolle. – Tilskudd til inkluderende og vekstkraftige – Bufetats oppgaver i barnevernet. lokalsamfunn. – Tilskudd til regionale tiltak for utvikling av Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge næringsmiljøer og tilgang til kompetanse. fram et tilleggsnummer til statsbudsjettet om – Tilskudd til skredsikring av fylkesveier. overføring av sams vegadministrasjon høsten – Tilskudd til gang- og sykkelveier. 2019. Det overføres midler til de fylkeskommunene Se også omtale under programkategori 13.70 og i som har inngått avtale med Kystverket om å Prop. 1 S (2019–2020) for de enkelte departemen- overta fiskerihavneanlegg fra og med 1. januar tene. 2020. I kommuneproposisjonen ble det varslet at til- Midler som gjelder drift av Notodden flyplass skuddet til klinisk veterinærvakt ville bli foreslått overføres til Vestfold og Telemark fylkeskom- innlemmet i rammetilskuddet. Etter en helhetlig mune. De andre fylkeskommunene som fikk til- vurdering foreslår imidlertid Landbruks- og mat- budet om å tre inn i avtalene i 2020 (Vestland og departementet å videreføre tilskuddet på sitt bud- Trøndelag fylkeskommuner) ønsker at Samferd- sjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) selsdepartementet forvalter avtalene og midlene for Landbruks- og matdepartementet. ut 2020. For mer informasjon om de enkelte oppgave- overføringene og budsjettkonsekvenser vises det Tidlig innsats til Prop. 1 S (2019–2020) for de enkelte departe- Høsten 2018 og i 2019 var kompensasjonen til mentene. Oppgaver som finansieres over ramme- kommunene for innføringen av lærernormen tilskuddet er også omtalt under programkategori øremerket. I 2020 legger regjeringen opp til at 13.70 Kommunesektoren mv. midler til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–10. trinn, innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, slik det ble varslet i Innlemming av øremerkede tilskudd i Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen rammetilskuddet 2020. Det innebærer at det blir overført Rammefinansiering i form av frie inntekter er 1 316,8 mill. kroner fra kap. 226, post 63 på Kunn- hovedprinsippet for finansiering av kommunesek- skapsdepartementets budsjett. Midlene blir i toren. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2020 fordelt særskilt (tabell c) for å ta hensyn 2020 foreslår regjeringen å innlemme en rekke til- både til kommuner med et relativt og med et skudd i rammetilskuddet. Innlemming styrker det absolutt behov for lærerårsverk. I tillegg kommunale selvstyret og fører til mindre byrå- er 400 mill. kroner av veksten i de frie inntektene krati i både staten og kommunesektoren. Føl- til kommunene begrunnet med tidlig innsats i gende tilskudd foreslås innlemmet i 2020: skolen. Disse midlene må sees i sammenheng. – Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- Samlet sett innebærer dette at midler som kan og omsorgstjenestene. benyttes til flere lærerårsverk som følge av – Tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemme- lærernormen videreføres på om lag på samme boende personer med demens. nivå i 2020 som i 2019, og at lærernormen er mer – Tilskudd til habilitering og rehabilitering. enn fullt ut finansiert når behovet for kompensa- – Tilskudd til samordning av lokale rus- og kri- sjon blir beregnet på kommunenivå. Fra 2021 vil minalitetsforebyggende tiltak. midlene som blir innlemmet i rammetilskuddet – Tilskudd til opplæring av lærlinger, praksis- bli fordelt etter de ordinære kriteriene i inntekts- brevkandidater og lærekandidater med spesi- systemet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019– elle behov. 2020) for Kunnskapsdepartementet. 2019–2020 Prop. 1 S 31 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

merutgifter som følge av disse endringene. Kom- Opptrappingsplanen for rusfeltet pensasjonen videreføres i 2020. Se nærmere Regjeringen har satt som mål å øke bevilgningene omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner, i tråd med lang- sosialdepartementet. siktige mål og tiltak i Prop. 15 S (2015–2016) Opp- trappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Rappor- teringen viser at regjeringens innsats med opp- Frivilligsentraler trappingsplanen har gitt resultater i økt tjeneste- De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble yting og flere årsverk. For 2020 er 150 mill. kroner overført fra Kulturdepartementets budsjett til av veksten i kommunenes frie inntekter begrun- rammetilskuddet til kommunene i 2017. Det ble net med behovet for å fullføre den flerårige satsin- varslet at midlene skulle gis en særskilt fordeling i gen på å styrke tjenestene på rusfeltet. Planen vil fire år. Bevilgningen ble økt i forbindelse med inn- med dette være oppfylt med 2,45 mrd. kroner. Se lemmingen i 2017, og den er ytterligere økt i 2018 nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for og 2019. Det foreslås en økning på 12,8 mill. kro- Helse- og omsorgsdepartementet. ner i 2020 til nyetablerte sentraler. Totalt fordeles det 200,2 mill. kroner i 2020. Den kommunevise fordelingen går fram av tabell c-K i Bereknings- Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser teknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplas- Grønt hefte. Fra 2021 vil midlene bli fordelt etter ser har i perioden 2014–2019 økt betydelig for å gi ordinære kriterier i inntektssystemet. Se også kommunene bedre muligheter til å fornye og øke omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kulturdeparte- tilbudet av omsorgsplasser for personer med mentet. behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Stortinget vedtok ved behandlingen Grønn skipsfart av statsbudsjettet for 2019, jf. Innst. 11 S (2018– Regjeringen la i juni 2019 fram en handlingsplan for 2019), at investeringstilskuddet fordeles på to pos- grønn skipsfart. Ambisjonene i planen er å halvere ter og at 50 pst. av den samlede tilsagnsrammen utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen nyttes til ren netto tilvekst av heldøgns plasser. 2030 og stimulere til utvikling av null- og lavut- Den resterende andelen av tilsagnsrammen nyttes slippsløsninger i alle fartøyskategorier. I revidert til rehabilitering/modernisering, utskifting av nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 25 mill. eksisterende plasser og tiltak som ikke innebærer kroner til en øremerket, midlertidig satsing for netto tilvekst. I budsjettforslaget for 2020 foreslås utvikling av hurtigbåter med null- eller lavutslipps- det en samlet tilsagnsramme på 3 595 mill. kroner. løsninger. Midlene forvaltes gjennom Miljødirekto- Rammen gir rom for tilsagn om tilskudd til om lag ratets Klimasatsordning. I statsbudsjettet for 2020 2 000 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere foreslår regjeringen at det settes av 80 mill. kroner omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og til å utvide den midlertidige satsingen på utslipps- omsorgsdepartementet. frie hurtigbåter.

Kompensasjon for endringer i regelverket for Tilskudd til fylkesvei arbeidsavklaringspenger Det opprettes en tilskuddsordning for fylkesveier Med virkning fra 1. januar 2018 ble det gjennom- som er viktige for næringstransport på Samferd- ført endringer i regelverket for arbeidsavklarings- selsdepartementets budsjett. Det foreslås en penger. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble bevilgning på 100 mill. kroner i 2020. Se nærmere kommunene kompensert gjennom en økning i omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdsels- rammetilskuddet på 90 mill. kroner for anslåtte departementet. 32 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

4.1 Anmodningsvedtak under departementet vil rapportere konkret på vedtaket Kommunal- og også i neste års budsjettproposisjon. Rapporterin- moderniseringsdepartementet gen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, for Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av eksempel proposisjon, stortingsmelding, utred- anmodnings- og utredningsvedtak under Kommu- ning eller lignende, vil normalt avsluttes først når nal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten saken er lagt fram for Stortinget. inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018– Selv om det i tabellen angis at rapporteringen 2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S vedtak med anmodning til regjeringen om å iva- (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte reta særlige hensyn i politikkutformingen på et tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer område, der oppfølgingen vil kunne gå over omfattende beskrevet under aktuelle program- mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes kategorier i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene orientert om den videre oppfølgingen på ordinær være en henvisning til hvor denne teksten finnes. måte, gjennom omtale av det relevante politikk- I kolonne 4 i tabellen under angis det hvorvidt området i budsjettproposisjoner og andre doku- departementet planlegger at rapporteringen knyt- menter. tet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering avsluttes Sesjon Vedtak nr. Stikkord (Ja/Nei) 2018–2019 55 Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer Nei 2018–2019 72 Skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur Ja 2018–2019 81 Kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt Ja 2018–2019 88 Ferjeavløsningsordningen Ja 2018–2019 274 Regionsentertilskudd Ja 2018–2019 508 Sameloven Nei 2018–2019 609 22. juli-senteret Nei 2017–2018 65 Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon Nei 2017–2018 351 Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift Ja 2017–2018 648 Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller Nei 2017–2018 705 Nytt regjeringskvartal (I) Nei 2017–2018 706 Nytt regjeringskvartal (II) Nei 2019–2020 Prop. 1 S 33 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering avsluttes Sesjon Vedtak nr. Stikkord (Ja/Nei) 2017–2018 707 Nytt regjeringskvartal (III) Nei 2017–2018 708 Nytt regjeringskvartal (IV) Nei 2017–2018 709 Nytt regjeringskvartal (V) Nei 2017–2018 846 Egnede boliger til personer med rusproblemer Ja 2017–2018 857 Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon Nei 2017–2018 929 Kompensasjon for sammenslåtte kommuner Ja 2017–2018 930 Oppgaveoverføring til fylkeskommunene Ja 2017–2018 932 Gjennomgang av kommunenes inntektssystem Nei 2016–2017 700 Stryke listekandidater Nei 2016–2017 705 Hyblifisering Nei 2016–2017 706 Korttidsutleie av boligseksjoner Ja 2016–2017 707 Ervervsbegrensning i boligsameier Ja 2016–2017 716 Ladepunkt i borettslag og sameier Nei 2016–2017 717 Ladeklare bygg Nei 2016–2017 845 Sørsamisk språk Nei 2016–2017 872 Midlertidige ansettelser i staten Ja 2016–2017 1004 Samarbeid mellom staten og private aktører Ja 2016–2017 1108 Overføring av eiendom Ja 2015–2016 590 Registrering av økonomiske interesser for departementsråder Nei 2015–2016 642 Fjernvarmeanlegg i nye bygninger Ja 2015–2016 644 Energiforsyning i store bygg Ja 2015–2016 646 Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise Nei 2015–2016 861 Endringer i valgloven Nei

Stortingssesjon 2018–2019 ligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, Opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer har arbeidet med å fremme politiske eller Vedtak nr. 55, 27. november 2018 næringsmessige interesser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er høring forslag om endring i lov om registrering representantforslag fra stortingsrepresentantene av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari interesserer. Herunder opplysningsplikt for stats- Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meis- råder og statssekretærer til å registrere sine tid- fjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder 34 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og statssekretærer, jf. Dokument 8:108 LS (2017– 2018) og Innst. 54 L (2018–2019). Ferjeavløsningsordningen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vedtak nr. 88, 3. desember 2018 vil sette ned en arbeidsgruppe for å utrede forslaget. Arbeidsgruppen vil bli ledet av Regjerings- «Stortinget ber regjeringen foreslå mulige advokaten og ha medlemmer fra Lovavdelingen endringer av fergeavløsningsordningen slik at og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag Arbeidsgruppen gis en frist på inntil ett år på kan dekkes av staten for fylkesveisamband.» arbeidet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019). Departementet foreslår at inntil 50 pst. av Skader på kommunal og fylkeskommunal beregnede rentekostnader knyttet til samlede infrastruktur byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsnings- Vedtak nr. 72, 3. desember 2018 ordningen. Utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert fer- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens jeavløsningsprosjekt. Utbetalingstiden for ferjeav- statlige ordninger for forebygging og reparasjon av løsningsmidler økes til maksimalt 45 år. Se nær- skader på kommunal og fylkeskommunal infra- mere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60. struktur i lys av økt forekomst av flom og ras.» Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S (2018–2019). Regionsentertilskudd Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Vedtak nr. 274, 14. desember 2018 Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018– 2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S «Stortinget ber regjeringen opprettholde region- (2018–2019). Departementet anser med dette at sentertilskuddet som et økonomisk virkemiddel anmodningsvedtaket er fulgt opp. også ved framtidige kommunesammenslåinger. Regionsentertilskuddet går til kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere Kompensasjonsordningen for bortfall av tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet utbetales eiendomsskatt som i dag etter et nasjonalt vedtak om sammen- Vedtak nr. 81, 3. desember 2018 slåing. Det legges til grunn at økt regionsentertilskudd finansieres innenfor kommunerammen «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i for- med en reduksjon i innbyggertilskuddet.» bindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensa- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er sjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på Prop. 1 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2018–2019). produksjonsutstyr og installasjoner, basert på Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom resultatet av kommunenes retaksering.» Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018– 2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er (2018–2019). Departementet anser med dette at Prop. 1 S Tillegg 3 (2018–2019) og Innst. 2 S anmodningsvedtaket er fulgt opp. (2018–2019). Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018– Sameloven 2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Vedtak nr. 508, 9. mai 2019 statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Departementet anser med dette at anmodnings- «Stortinget ber regjeringen sende forslaget til vedtaket er fulgt opp. endringer i sameloven, jf. Prop. 116 L (2017– 2018), ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget til ny behandling.» 2019–2020 Prop. 1 S 35 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er sjoner i Høyblokka. Av sikkerhetsmessige årsaker Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven er det heller ikke aktuelt med bruk av rom i Høy- mv. (konsultasjoner) og Innst. 253 L (2018–2019). blokkas bygningskropp. Regjeringen vil imidler- Kommunal- og moderniseringsdepartementet tid sørge for at så mye som mulig av dagens 22. følger opp Stortingets vedtak, og det tas sikte på juli-senter bevares og blir et viktig element i det at forslag til endringer i sameloven sendes på nye regjeringskvartalet, slik også Stortinget har høring høsten 2019. Departementet arbeider også anmodet om. med utkast til veileder om konsultasjoner for kom- Avklaring av senterets plassering har tatt tid, muner og fylkeskommuner. Utkastet til veileder men det har vært nødvendig å ha en grundig pro- vil bli sendt på høring sammen med lovforslaget, sess for å få avklart hva som er funksjonelt og slik kommunal- og forvaltningskomiteen la til sikkerhetsfaglig mulig. Kommunal- og moderni- grunn i innstillingen om saken. seringsdepartementet legger opp til at berørte aktører involveres i den videre prosessen for å utvikle en god løsning for 22. juli-senteret, innen- 22. juli-senteret for de rammene som krav til sikkerhet i det nye Vedtak nr. 609, 18. juni 2019 kvartalet setter. Stortinget vil bli holdt orientert på egnet måte. «Stortinget ber regjeringen sørge for at så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag, Stortingssesjon 2017–2018 bør bevares og bli et viktig element i det nye regjeringskvartalet.» Redusert sårbarhet i elektronisk kommunikasjon Vedtak nr. 65, 4. desember 2017 Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regjeringskvartal og «Stortinget ber regjeringen evaluere arbeidet Innst. 382 S (2018–2019). med redusert sårbarhet både i den elektroniske Betydningen av å ta vare på spor og minner kommunikasjonen mot utlandet og i telenett- etter 22. juli-terroren i regjeringskvartalet er verkene i Norge etter at tiltak initiert i 2018 er beskrevet i Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt regje- påbegynt, og deretter vurdere eventuelt videre ringskvartal. Regjeringen har gjort sikkerhetsfag- merbehov og komme tilbake til Stortinget på lige og funksjonelle vurderinger for å avklare om egnet måte.» et 22. juli-senter lar seg forene med at Stats- ministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka. I Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er tillegg har regjeringen lagt vekt på å ivareta den Meld. St. 1 og Innst. 2 S (2017–2018). opprinnelige arkitekturen, herunder Høyblokkas I statsbudsjettet for 2018 og 2019 er det bevil- østre paviljong. Det er konkludert med at det get til sammen 80 mill. kroner til en pilot for dessverre ikke er mulig å finne en løsning som alternativt kjernenett. Det er også bevilget til ivaretar både sikkerhetsfaglige, funksjonelle og sammen 80 mill. kroner, samt gitt en tilhørende arkitektoniske hensyn. Regjeringen har derfor tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner, for å legge til måttet avveie to viktige symboler: At Stats- rette for fiberkabler til utlandet. Som omtalt i ministerens kontor flytter tilbake til Høyblokka, Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdeparte- og at 22. juli-senteret fortsatt skal kunne vise ver- mentet, skal tiltakene bidra til å redusere identifi- den hva 22. juli innebar – der angrepet startet. serte sårbarheter i den elektroniske kommunika- Regjeringen har konkludert med at Stats- sjonen i Norge og mot utlandet. ministerens kontor ikke flytter tilbake til Høy- Departementet har for begge tiltakene bedt blokka. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forberede Selv om Statsministerens kontor ikke lenger utlysninger av midlene. Nasjonal kommunika- skal være i Høyblokka, vil det fortsatt være utfor- sjonsmyndighet gjør nå nødvendige forberedel- dringer knyttet til å plassere 22. juli-senteret tett ser, blant annet avklaringer vedrørende stats- inntil Høyblokka hvor departementer skal være støtteregelverket og utarbeidelse av konkurranse- lokalisert. Nødvendig sikkerhet blant annet for de grunnlag, som skal forelegges departementet før departementsansatte i Høyblokka skal ivaretas, utlysning. og det betyr at det permanente senteret ikke vil Det er for tidlig å evaluere arbeidet eller vur- kunne benytte like mye areal i østre paviljong som dere eventuelle merbehov. Kommunal- og moder- senteret midlertidig har gjort i den tiden det ikke niseringsdepartementet vil komme tilbake til Stor- har vært skjermingsverdige departementsfunk- tinget om saken på egnet måte. 36 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

tråd med målene for Nasjonalt program for leve- Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift randørutvikling.» Vedtak nr. 351 (2017–2018), 18. desember 2017 Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er «Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opp- representantforslag fra stortingsrepresentantene hold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre i Byggteknisk forskrift.» skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er (2017–2018). Prop. 1 S og Innst. 16 S (2017–2018). Statsbygg har utarbeidet en innovasjons- Stortinget har gitt tilslutning til at anmod- strategi for å legge planmessig til rette for innova- ningsvedtaket ikke følges opp, jf. Prop. 114 S sjonstiltak. Det er også valgt en innovativ kon- (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- traktsstrategi med tidlig involvering av entrepre- ger i statsbudsjettet 2019 og Innst. 391 S (2018– nørene. Når forslag til kostnadsramme for pro- 2019). sjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stor- tinget, vil det bli redegjort nærmere for hvordan Stortingets vedtak er fulgt opp i forprosjektfasen Habilitetsregler og bevisstgjøring om dobbeltroller og for hvordan det kan følges opp i gjennom- Vedtak nr. 648, 24. april 2018 føringsfasen.

«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapen om habilitetsreglene og bevisstgjøre arbeidsgivere Nytt regjeringskvartal (II) og arbeidstakere i offentlig sektor om dobbelt- Vedtak nr. 706, 14. mai 2018 roller.» «Stortinget ber regjeringen sørge for at regje- Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er ringskvartalet blir et ledende eksempel på reduk- representantforslag fra stortingsrepresentantene sjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av Freddy André Øvstegård, Petter Eide og Karin klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksom- Andersen om granskning og tiltak for å forhindre het, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i dobbeltroller i offentlig barnevern, jf. Dokument lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløps- 8:111 S og Innst. 209 S (2017–2018). perspektiv legges til grunn.» For å sikre tilliten til statsforvaltningen, arbeides det med forslag til sentrale retnings- Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er linjer for registrering av ansattes økonomiske representantforslag fra stortingsrepresentantene interesser, som kan gi et rammeverk for oppret- Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas telse av eventuelle registre i den enkelte statlige Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre virksomhet. Slike sentrale retningslinjer vil også skal være et hovedelement i det nye regjerings- styrke kunnskapen om habilitetsreglene, og kvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S bevisstgjøre arbeidsgivere og arbeidstakere i (2017–2018). offentlig sektor om dobbeltroller. Anmodnings- Regjeringen har høye miljøambisjoner i pro- vedtaket følges derfor opp sammen med anmod- sjekt nytt regjeringskvartal. Det skal blant annet ningsvedtak nr. 590, 12. april 2016 om registre- etableres en sjøvannsbasert varme- og kjøleløs- ring av økonomiske interesser for departements- ning. Prosjektet skal sertifiseres etter BREEAM- råder. manualen (Building Research Establishment's Environmental Assessment Method). Miljøtil- takene, knyttet til både reguleringsplanens miljø- Nytt regjeringskvartal (I) program og BREEAM-manualen, skal reflektere Vedtak nr. 705, 14. mai 2018 beste praksis i et livsløpsperspektiv. Departemen- tet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klima- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at vennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når bygging av regjeringskvartalet skal bidra til inn- forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regje- ovasjon og utvikling hos norske leverandører i ringskvartal fremlegges for Stortinget. 2019–2020 Prop. 1 S 37 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Nytt regjeringskvartal (III) Nytt regjeringskvartal (V) Vedtak nr. 707, 14. mai 2018 Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges «Stortinget ber regjeringen legge opp til at regje- særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til ringskvartalet skal stå som et eksempel på god materialene som benyttes i byggingen av regje- norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være ringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal et viktig element i det nye regjeringskvartalet.» både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.» Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas representantforslag fra stortingsrepresentantene Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas skal være et hovedelement i det nye regjerings- Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre kvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S skal være et hovedelement i det nye regjerings- (2017–2018). kvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S Nytt regjeringskvartal skal ha en representativ (2017–2018). arkitektonisk kvalitet, som speiler dets symbol- Departementet legger sterk vekt på klima- og funksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra skal stå som et eksempel på god norsk bygge- materialene som benyttes, gjennom hele kjeden skikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil viktig element. Jf. Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt komme tilbake til dette når forslag til kostnads- regjeringskvartal er det fortsatt uavklart i hvilket ramme for nytt regjeringskvartal fremlegges for omfang bruken av tre er mulig. Departementet vil Stortinget. redegjøre for dette når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget. Nytt regjeringskvartal (IV) Vedtak nr. 708, 14. mai 2018 Egnede boliger til personer med rusproblemer «Stortinget ber regjeringen på egnet måte infor- Vedtak nr. 846, 5. juni 2018 mere Stortinget om hva målet «Klimagassutslip- pet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et «Stortinget ber regjeringen gjennomgå Hus- referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» bankens ordninger for å sikre at disse er tilpasset innebærer for regjeringskvartalet og fremme for- kommunenes behov for å tilby egnede boliger til slag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon personer med rusproblemer.» for prosjektet.» Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene representantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Kjersti Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Toppe, Nicholas Wilkinson, Olaug V. Bollestad, Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre Per Espen Stoknes og Bjørnar Moxnes om å sikre skal være et hovedelement i det nye regjerings- god oppfølging av personer etter rusbehandling, kvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S jf. Dokument 8:179 S og Innst. 345 S (2017–2018). (2017–2018). Regjeringen har gått gjennom Husbankens vir- Departementet vil redegjøre for hva det inne- kemidler for personer med rusproblemer. Hus- bærer at klimagassutslippene skal være vesentlig banken har analysert kommunenes etterspørsel lavere enn for et referanseprosjekt med samme og bruk av virkemidlene, de har intervjuet kom- sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting munene i sitt storbynettverk, og hatt dialog med av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når utvalgte samarbeidskommuner. En samlet tilbake- forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regje- melding og vurdering viser at virkemidlene er til- ringskvartal fremlegges for Stortinget. passet kommunenes behov. Flere kommuner ønsker imidlertid økt fleksibilitet og muligheter for å prøve ut nye bo- og tjenestemodeller i dette arbeidet. Regjeringen vil følge opp dette i den 38 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet bebudede stortingsmeldingen om den boligsosiale politikken som vil bli lagt fram for Stortinget. Kompensasjon for sammenslåtte kommuner Departementet anser med dette at anmodnings- Vedtak nr. 929, 13. juni 2018 vedtaket er fulgt opp. «Stortinget ber regjeringen sørge for at sammen- slåtte kommuner som får tap på grunn av reduk- Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet sjonen i bosettingskriteriene, eller andre utilsik- informasjon tede virkninger av inntektssystemet, blir kompen- Vedtak nr. 857, 7. juni 2018 sert for dette.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er forslag om hvordan plikten kommunesektoren Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen har til å gi informasjon som er universelt utfor- 2019 og Innst. 393 S (2017–2018). met og tilstrekkelig individuelt utformet, skal Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom innfris.» Stortingets behandling av Prop. 113 S (2018– 2019) Kommuneproposisjonen 2020, jf. Innst. 405 S Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er (2018–2019). Departementet anser med dette at Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og anmodningsvedtaket er fulgt opp. fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018). Forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell Oppgaveoverføring til fylkeskommunene utforming av informasjons- og kommunikasjons- Vedtak nr. 930, 13. juni 2018 teknologiske (IKT)-løsninger, stiller krav til universell utforming av informasjons- og kom- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til munikasjonsteknologiske løsninger i henhold til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en internasjonale retningslinjer. Ifølge forskriften egen sak med samlet vurdering av oppgaveover- § 2 gjelder kravene for IKT-løsninger som under- føringene til de nye fylkeskommunene basert på bygger offentlige og private virksomheters ekspertutvalgets utredning. Dette gjelder også alminnelige funksjoner, og som er hovedløsnin- oppgaver som vil fases inn, og som ikke er klare ger rettet mot eller stilt til rådighet for allmenn- for overføring fra 1. januar 2020.» heten. Slike IKT-løsninger i kommunesektoren er derfor allerede omfattet av regelverket, slik at Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er kommunene må sørge for at de aktuelle IKT- Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen løsningene og innholdet på disse er i samsvar 2019 og Innst. 393 S (2017–2018). med forskriften. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Når det gjelder plikten til individuell utfor- Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) ming, vises det til forvaltningslovutvalgets utred- Oppgaver til nye regioner, jf. Innst. 119 S (2018– ning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov – Lov om 2019). Departementet anser med dette at anmod- saksbehandlingen i offentlig forvaltning, som er ningsvedtaket er fulgt opp. sendt på alminnelig høring. Det vises videre til at Kulturdepartementet 23. august 2019 sendte på høring et forslag til ny språklov. Kommunal- og Gjennomgang av kommunenes inntektssystem moderniseringsdepartementet vil vurdere kom- Vedtak nr. 932, 13. juni 2018 munelovens bestemmelse om informasjonsplikt i lys av det generelle regelverket på området og «Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sam- komme tilbake til Stortinget på egnet måte med mensatt offentlig utvalg for å gjennomgå innen vurdering av om plikten kommunesektoren tektssystemet for kommunene.» har til å gi informasjon, er godt nok regulert for å ivareta universell utforming og tilstrekkelig indivi- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er duell utforming. Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018). Departementet har foreløpig ikke nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket. 2019–2020 Prop. 1 S 39 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Stortingssesjon 2016–2017 mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr). Stortinget vedtok lovendringene Stryke listekandidater i april 2019, og de vil tre i kraft 1. januar 2020. Vedtak nr. 700, 23. mai 2017 Adgangen til å drive med korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses etter dette til 90 døgn per «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å år. Begrensningen skal ikke gjelde dersom sek- gjeninnføre velgernes mulighet til å stryke liste- sjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksem- kandidater ved fylkestings- og kommunestyrevalg.» pel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende vederlagsfritt låner ut boligen. Sameiene kan selv Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er endre begrensningen innenfor intervallet 60 til representantforslag fra stortingsrepresentantene 120 dager. Departementet anser med dette at Helge André Njåstad, Ingebjørg Amanda Godske- anmodningsvedtaket er fulgt opp. sen, Harald T. Nesvik, Ingjerd Schou, Michael Tetzschner og Frank J. Jenssen om å tillate stry- king av listekandidater ved fylkestings- og Ervervsbegrensning i boligsameier kommunestyrevalg, jf. Dokument 8:14 S og Vedtak nr. 707, 29. mai 2017 Innst. 306 S (2016–2017). Valglovutvalget vil vurdere hvordan anmod- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til ningsvedtaket kan følges opp. Dette vil sikre en Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stor- grundig behandling av spørsmålet og god sam- tingets intensjon med en ervervsbegrensning i menheng med øvrige elementer i valgordningen. boligsameier blir fulgt.» Valglovutvalget skal legge fram sin utredning innen 31. mai 2020. Utredningen skal deretter på Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er en bred høring, før departementet fremmer for- Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eier- slag til lovendring. seksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017). Departementet la i desember 2018 fram Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjons- Hyblifisering lova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgren- Vedtak nr. 705, 29. mai 2017 sing og eigarskiftegebyr). Stortinget vedtok lovendringene i april 2019, og de vil tre i kraft «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til 1. januar 2020. Lovendringene går ut på at også Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurde- «indirekte» kjøp av boligseksjoner rammes av rer problemstillingen om hyblifisering både i eier- forbudet mot å kjøpe flere enn to boliger i ett og seksjonsloven og i plan- og bygningsloven.» samme sameie («ervervsbegrensningen»). Departementet anser med dette at anmodnings- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er vedtaket er fulgt opp. Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017). Departementet sendte et lovforslag på høring i Ladepunkt i borettslag og sameier mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stor- Vedtak nr. 716, 30. mai 2017 tinget i løpet av 2020. «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer Korttidsutleie av boligseksjoner eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge Vedtak nr. 706, 29. mai 2017 ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til sted.» Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.» Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eier- Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sam- seksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017). eier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opp- Departementet la i desember 2018 fram Prop. trappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017). 40 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet sendte et lovforslag på høring i mai 2019, og planlegger å komme tilbake til Stor- Midlertidige ansettelser i staten tinget i løpet av 2020. Vedtak nr. 872, 12. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av Ladeklare bygg nye regler for midlertidige ansettelser i staten Vedtak nr. 717, 30. mai 2017 etter to års virketid. Resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan for Stortinget på egnet måte.» man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være lade- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er klare bygg.» Prop. 94 L (2016–2017) Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og Innst. 424 L (2016–2017). Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket Statsansatteloven trådte i kraft 1. juli 2017. I er representantforslag fra stortingsrepresen- statsansatteloven ble reglene om midlertidig tantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll ansettelse i stor grad harmonisert med arbeidsmil- Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i jølovens regler. Formålet med dette var å legge borettslag og sameier får mulighet til å lade grunnlaget for en innstramming av reglene og elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av redusere bruken av midlertidige ansettelser i stat- nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og lige virksomheter. Kommunal- og moderniserings- Innst. 315 S (2016–2017). departementet har gjennomført spørreundersøkel- Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere ser i virksomhetene, samt fått gjennomført en eva- problemstillinger ved å innføre krav om lade- luering av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for å mulighet. Det er behov for å utrede ytterligere undersøke om de nye reglene har hatt effekt på problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder bruken av midlertidige ansettelser i staten. Rap- brannsikkerhet og kostnader. Departementet føl- portens funn og hovedkonklusjoner har blitt drøf- ger opp i 2019, og tar sikte på å komme tilbake til tet med hovedsammenslutningene i staten. Stortinget i 2020. I rapporten peker AFI på at regelendringene så Departementet ser oppfølging av vedtaket i langt har hatt begrenset betydning for bruken av sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og midlertidige ansettelser i statlige virksomheter. overordnede vurderinger i Olje- og energideparte- Departementet viser til at partene legger vekt på at mentet og Samferdselsdepartementet om energi- det er vanskelig å måle effekter av regelendringene forsyning og tilrettelegging av ladepunkter på etter så kort tid, og at det også er andre faktorer offentlige parkeringsarealer. som påvirker bruken av midlertidige ansettelser, blant annet omstilling i staten og budsjettkutt. Sam- tidig trekker AFI fram at for eksempel den lov- Sørsamisk språk bestemte drøftingsplikten vil kunne medføre færre Vedtak nr. 845, 8. juni 2017 midlertidige ansettelser fremover. I drøftingen kom det gode forslag og innspill som departemen- «Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av tet tar med i det videre arbeidet med å redusere NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig bruken av midlertidige ansettelser. Blant annet vil oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og departementet vurdere å gjenta evalueringen på et sammenhengene mellom språk, kultur og senere tidspunkt. Departementet anser med dette næring, og komme tilbake til Stortinget på en at anmodningsvedtaket er fulgt opp. egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.» Samarbeid mellom staten og private aktører Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket Vedtak nr. 1004, 20. juni 2017 er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S «Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennom- (2017–2018). gang av prinsipper og retningslinjer for sam- Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket arbeid mellom staten og private aktører, med som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjerte- siktemål å redusere offentlige aktiviteter i vel- språket, og vil komme tilbake til Stortinget på fungerende private/kommersielle markeder. egnet måte. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.» 2019–2020 Prop. 1 S 41 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene representantforslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rote- Torgeir Knag Fylkesnes om endring av Stor- vatn om en gjennomgang av statens organisering tingets forretningsorden for å sikre åpenhet om og utbredelse med formål å redusere offentlig representantenes økonomiske interesser, jf. aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, Dokument 8:22 S og Innst. 221 S (2015–2016). jf. Dokument 8:80 S og Innst. 481 S (2016–2017). For å sikre tilliten til statsforvaltningen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomførte våren 2018 en kartlegging hos alle utarbeidet forslag til sentrale retningslinjer for departementene av hva som finnes i ulike statlige registrering av ansattes økonomiske interesser. virksomheter av prinsipper, retningslinjer og prak- Forslag til retningslinjer har vært på høring, og sis knyttet til bruk av markedsaktører. Hovedinn- departementet arbeider med den videre opp- trykket fra kartleggingen er at virksomhetene er følgingen. Departementet vil komme tilbake til bevisste på hvorvidt de opererer i et såkalt velfun- Stortinget med saken på egnet måte. gerende marked eller ikke. Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak som skal sikre samarbeid mellom offentlige og private virk- Fjernvarmeanlegg i nye bygninger somheter, øke konkurransen og stimulere innova- Vedtak nr. 642 (2015–2016), 10. mai 2016 sjonskraften hos private markedsaktører. Det pågår fortsatt viktig arbeid som utvikler samarbei- «Stortinget ber regjeringen innføre en bestem- det mellom staten og private aktører. Det vises til melse slik at der hvor kommuner har vedtatt til- nærmere redegjørelse for gjennomgangen under knytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og programkategori 13.40. Departementet anser med bygningsloven §27–5, kan kommunene vedta at dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes.»

Overføring av eiendom Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 1108, 21. juni 2017 et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, «Stortinget ber regjeringen raskt vurdere over- Karin Andersen og André N. Skjelstad om å føring av eiendommen som i dag er i bruk av beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny byg- Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til geforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og andre aktører.» Innst. 248 S (2015–2016). Det vises til omtale under anmodningsvedtak Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er nr. 351, 18 desember 2017 om krav til energifor- Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og syning i byggteknisk forskrift. omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 114 S (2018– 2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Energiforsyning i store bygg statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Vedtak nr. 644 (2015–2016), 10. mai 2016 Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. «Stortinget ber regjeringen innføre krav om at 60 pst. av netto varmebehov for bygg over areal- Stortingssesjon 2015–2016 grensen på 1 000 m2 kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.» Registrering av økonomiske interesser for departe- mentsråder Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 590, 12. april 2016 et representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Heikki Eidsvoll Holmås, «Stortinget ber regjeringen vurdere om til- Karin Andersen og André N. Skjelstad om å svarende regler som gjelder for registrering av beholde strenge miljøkrav til oppvarming i ny regjeringsmedlemmers økonomiske interesser, byggeforskrift (TEK 15), jf. Dokument 8:31 S og bør gjøres gjeldende for departementsråder.» Innst. 248 S (2015–2016). 42 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det vises til omtale under anmodningsvedtak Vedtaket vil følges opp i arbeidet til valglov- nr. 351, 18 desember 2017 om krav til energiforsy- utvalget, se omtale under anmodningsvedtak nr. ning i byggteknisk forskrift. 700, 23. mai 2017.

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise 4.2 Rapportering på andre Vedtak nr. 646, 10. mai 2016 anmodningsvedtak

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Anbefalinger i årsmeldingen for 2017 fra Norges Stortinget med forslag til lovendringer som ved nasjonale institusjon for menneskerettigheter en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myn- Vedtak nr. 93, 4. desember 2018 dighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa- beslutning, som treffes etter anmodning fra lingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges annen kommunal eller statlig myndighet. Saken nasjonale institusjon for menneskerettigheter og overføres departementet hvis fristen ikke holdes, komme tilbake til Stortinget på egnet måte med og departementet kan også ved overprøving hvordan anbefalingene er fulgt opp.» prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er av Kongen i statsråd eller av departementet.» Dokument 6 (2017–2018) og Innst. 78 S (2018– 2019). Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Følgende anbefaling fra Norges nasjonale Prop. 43 L (2015–2016) Endringer i plan- og byg- institusjon for menneskerettigheters årsmelding ningsloven (unntak ved kriser, katastrofer eller for 2017 følges opp av Kommunal- og modernise- andre ekstraordinære situasjoner i fredstid) og ringsdepartementet i samarbeid med blant annet Innst. 229 L (2015–2016). Justis- og beredskapsdepartementet: Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal utrede en sektorovergri- «Myndighetene må sørge for at det gis tilstrekke- pende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for sus- lige ressurser til å muliggjøre forebyggende, kul- pensjon av enkeltpersoners rettigheter i bered- turelt tilpassede tiltak i Tysfjord kommune. Myn- skapslovgivningen. Utvalget er gitt som tilleggs- dighetene bør gjennomgå Tysfjord-sakene på mandat å ta særlig hensyn til utfordringen i individnivå for å vurdere om staten har ivaretatt anmodningsvedtak nr. 646. Utvalget avga sin inn- sin positive forpliktelse til å beskytte de fornær- stilling til Justis- og beredskapsdepartementet mede i hver konkret sak, og hvis det ikke er til- 14. juni 2019. Departementet er i dialog med Jus- fellet, sikre at de fornærmede er gitt eller gis en tis- og beredskapsdepartementet om videre opp- «effective remedy» etter EMK artikkel 13.» følging, og tar sikte på å komme tilbake til Stor- tinget i 2020. Nedenfor følger en orientering om hvordan denne anbefalingen er fulgt opp. For en oversikt over hvor de andre anbefalingene er omtalt, vises det Endringer i valgloven til Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskaps- Vedtak nr. 861, 10. juni 2016 departementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med ga i juni 2017 i oppdrag til Fylkesmannen i Nord- et nytt forslag til endringer i valgloven § 7-2 og land å utarbeide en oppfølgingsplan for Tysfjord- § 11-5 første ledd (personvalg ved stortingsvalg), samfunnet i samarbeid med lokalsamfunnet og hvor også merknader og forslag i denne innstil- aktuelle kompetansemiljøer. Oppfølgingsplanen ling er vurdert. Lovendringen foreslås iverksatt Jasska – Trygghet består av fem delprosjekter; 1) fra stortingsvalget i 2021.» Akutt beredskap og oppfølging av ofre, overgri- pere og pårørende, 2) Opplæring av barn og unge, Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er 3) Avdekkingskompetanse og rutiner for melde- Prop. 73 L (2015–2016) Endringar i valgloven (per- plikt, 4) Helhetlig oppvekstplan og 5) Tillitsbyg- sonval ved stortingsval, frist for godkjenning av føre- ging. Det er etablert en styringsgruppe som ledes handsstemmer mv.) og Innst. 402 L (2015–2016). av Fylkesmannen i Nordland, med deltakelse fra 2019–2020 Prop. 1 S 43 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland politi- grep i Tysfjord. Gjerningstidspunktet ligger i de distrikt og Árran – lulesamisk senter. Det er ansatt fleste straffesakene langt tilbake i tid, men det er en prosjektleder for oppfølgingsplanen, og pro- også saker av nyere dato. Politiet har i perioden sjektet samarbeider med flere regionale og nasjo- fra juni 2016 til november 2017 etterforsket alle nale myndigheter og kompetansemiljøer. Tillits- saker, uavhengig av om de er foreldet eller ikke, byggingsprosjektet har som hovedmål å sikre et for å kunne danne seg et bilde av situasjonen i trygt oppvekstmiljø gjennom å styrke det gjensi- Tysfjord. Politiet oppsummerte sitt arbeid i rap- dige tillitsforholdet mellom den samiske befolk- porten Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og ningen og offentlige myndigheter, for å forbedre funn fra politiets etterforskning i november 2017. virkningen av offentlige tiltak og de øvrige til- Kunnskapen fra etterforskningsprosjektet benyt- takene i hovedprosjektet. Tiltakene vil også bidra tes inn i det forebyggende arbeidet gjennom opptil at tillit og verdighet styrkes internt i det følgingsprosjektet Jasska – Trygghet. Politiet samiske miljøet. Det er bevilget 9,9 mill. kroner til straffeforfølger flere saker i tilknytning til Tys- prosjektet, hvorav 2,4 mill. kroner er bevilget til fjordsamfunnet. det konkrete tillitsbyggingsprosjektet. Midlene er Regjeringen skal utarbeide en ny handlings- tildelt for perioden fra juni 2017 til 31. desember plan mot vold i nære relasjoner, med en egen del 2019. om vold og overgrep i samiske samfunn. Anbefa- Nordland politidistrikt har i perioden fra lingen vil bli vurdert i forbindelse med utarbei- 11. juni 2016 til august 2019 etterforsket 188 delse av planen. straffesaker med tilknytning til seksuelle over- 44 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Det kongelige hus 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 347 582 423 832 280 665 -33,8 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 9 763 10 065 10 427 3,6 Sum kategori 00.10 357 345 433 897 291 092 -32,9 Sum programområde 00 357 345 433 897 291 092 -32,9 Administrasjon 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 575 940 636 033 637 482 0,2 502 Tariffavtalte avsetninger 198 041 208 100 195 000 -6,3 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 866 509 886 380 866 020 -2,3 Sum kategori 13.00 1 640 490 1 730 513 1 698 502 -1,8 Fylkesmannsembetene 525 Fylkesmannsembetene 1 978 747 2 055 846 2 069 260 0,7 Sum kategori 13.25 1 978 747 2 055 846 2 069 260 0,7 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 2 379 750 2 453 072 2 545 300 3,8 531 Eiendommer til kongelige formål 58 183 121 448 90 812 -25,2 532 Utvikling av Fornebuområdet 166 6 097 297 -95,1 533 Eiendommer utenfor husleieordningen 55 008 47 686 56 008 17,5 2445 Statsbygg 3 985 911 4 096 927 2 385 231 -41,8 Sum kategori 13.30 6 479 018 6 725 230 5 077 648 -24,5 2019–2020 Prop. 1 S 45 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 540 Digitaliseringsdirektoratet 600 246 649 013 857 766 32,2 541 IT- og ekompolitikk 15 166 15 358 497 769 3 141,1 542 Internasjonalt samarbeid 30 439 51 203 78 670 53,6 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 389 087 Sum kategori 13.40 645 851 715 574 1 823 292 154,8 Personvern 545 Datatilsynet 52 546 57 672 66 478 15,3 546 Personvernnemnda 2 013 2 325 2 564 10,3 Sum kategori 13.45 54 559 59 997 69 042 15,1 Distrikts- og regionalpolitikk 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene 801 218 681 814 -100,0 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 475 553 Regional- og distriktsutvikling 608 891 491 551 1 193 946 142,9 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 28 140 32 753 92 752 183,2 Sum kategori 13.50 1 438 724 1 206 118 1 286 698 6,7 Samiske formål 560 Samiske formål 316 520 509 526 525 652 3,2 561 Tilskudd til samiske formål 12 166 563 Internasjonalt reindriftssenter 8 281 9 110 9 297 2,1 Sum kategori 13.60 336 967 518 636 534 949 3,1 Nasjonale minoriteter 567 Nasjonale minoriteter 36 690 48 516 48 718 0,4 Sum kategori 13.67 36 690 48 516 48 718 0,4 Kommunesektoren mv. 571 Rammetilskudd til kommuner 131 181 922 136 790 889 142 141 331 3,9 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 33 724 368 34 621 331 36 841 410 6,4 573 Kommunereform 57 764 50 000 871 786 1 643,6 575 Ressurskrevende tjenester 9 325 617 10 222 112 10 767 694 5,3 577 Tilskudd til de politiske partier 457 181 470 251 468 074 -0,5 46 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 578 Valgdirektoratet 46 667 112 945 57 436 -49,1 579 Valgutgifter 8 518 11 469 11 662 1,7 Sum kategori 13.70 174 802 037 182 278 997 191 159 393 4,9 Bolig, bomiljø og bygg 580 Bostøtte 2 697 056 581 Bolig- og bomiljøtiltak 1 284 666 4 076 216 3 388 639 -16,9 585 Husleietvistutvalget 30 337 29 874 30 821 3,2 587 Direktoratet for byggkvalitet 148 564 155 724 156 107 0,2 2412 Husbanken 16 092 494 14 750 086 15 272 694 3,5 Sum kategori 13.80 20 253 117 19 011 900 18 848 261 -0,9 Planlegging, byutvikling og geodata 590 Planlegging og byutvikling 94 390 102 847 111 454 8,4 595 Statens kartverk 1 245 171 1 122 541 1 214 843 8,2 Sum kategori 13.90 1 339 561 1 225 388 1 326 297 8,2 Sum programområde 13 209 005 761 215 576 715 223 942 060 3,9 Sum utgifter 209 363 106 216 010 612 224 233 152 3,8

5.2 Inntekter fordelt på programkategori og kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Administrasjon 3500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 237 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 171 462 89 706 85 056 -5,2 Sum kategori 13.00 172 699 89 706 85 056 -5,2 Fylkesmannsembetene 3525 Fylkesmannsembetene 119 120 167 804 172 308 2,7 Sum kategori 13.25 119 120 167 804 172 308 2,7 2019–2020 Prop. 1 S 47 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen 5 707 2 383 2 447 2,7 5445 Statsbygg 1 381 218 1 242 976 1 132 272 -8,9 5446 Salg av eiendom, Fornebu 323 200 200 0,0 Sum kategori 13.30 1 387 248 1 245 559 1 134 919 -8,9 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 3540 Digitaliseringsdirektoratet 83 088 91 246 172 877 89,5 3542 Internasjonalt samarbeid 2 259 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 597 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet 247 880 Sum kategori 13.40 83 088 91 246 423 613 364,3 Personvern 3545 Datatilsynet 7 581 Sum kategori 13.45 7 581 Distrikts- og regionalpolitikk 3554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 53 Sum kategori 13.50 53 Samiske formål 3563 Internasjonalt reindriftssenter 3 126 2 988 3 068 2,7 Sum kategori 13.60 3 126 2 988 3 068 2,7 Kommunesektoren mv. 3571 Tilbakeføring av forskudd 3 016 5616 Kommunalbanken AS 443 000 481 000 510 000 6,0 Sum kategori 13.70 446 016 481 000 510 000 6,0 48 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Bolig, bomiljø og bygg 3585 Husleietvistutvalget 1 621 1 472 1 915 30,1 3587 Direktoratet for byggkvalitet 42 278 44 137 41 108 -6,9 5312 Husbanken 12 491 281 12 423 383 12 782 663 2,9 5615 Husbanken 2 893 508 3 309 000 3 386 000 2,3 Sum kategori 13.80 15 428 688 15 777 992 16 211 686 2,7 Planlegging, byutvikling og geodata 3595 Statens kartverk 852 535 755 081 809 531 7,2 Sum kategori 13.90 852 535 755 081 809 531 7,2 Sum programområde 13 18 500 154 18 611 376 19 350 181 4,0 Sum inntekter 18 500 154 18 611 376 19 350 181 4,0 Del II Budsjettforslag

2019–2020 Prop. 1 S 51 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

6 Nærmere om budsjettforslaget mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 347 582 423 832 280 665 -33,8 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 9 763 10 065 10 427 3,6 Sum kategori 00.10 357 345 433 897 291 092 -32,9

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har følgende midler foreslått til kongelige formål i ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I til- 2020: legg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir

(i 1000 kroner) Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål 90 812 Utenriksdepartementet Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 10 140 Forsvarsdepartementet Diverse kapittel (H.M. Kongens adjutantstab) 4 000 Kap. 1732 Sjøforsvaret (Kongeskipet og K/B Stjernen) 40 000 Justis- og beredskapsdepartementet Kap. 441 Oslo politidistrikt (eskortetjenesten) Oppgis ikke 52 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Apanasje 11 730 12 093 12 528 50 Det kongelige hoff 196 452 201 139 218 137 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff 139 400 210 600 50 000 Sum kap. 0001 347 582 423 832 280 665

mål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tro- Post 01 Apanasje narvingen med bolig. Det kongelige hoff følger Bevilgningen dekker personlige utgifter for H.M. prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på pri- Kongen og H.M. Dronningen, samt utgifter til vate kongelige eiendommer ikke skal utføres av drift, vedlikehold og utvikling av private eiendom- de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private mer. midler og utføres av eksterne aktører. I 2020 skal deler av sikringsprosjektet, som bevilges over kap. 1 post 51 Særskilte prosjekter Post 50 Det kongelige hoff ved Det kongelige hoff, bli operativt, samtidig Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisa- som nytt logistikkbygg vil bli tatt i bruk. Til økt sjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kon- bemanning og drift av sikringstiltakene, foreslås gefamilien. Det kongelige hoff forbereder og leg- det å øke posten med 9,6 mill. kroner. I tillegg ger til rette for Kongefamiliens offisielle virksom- foreslås det en økning av posten på 2 mill. kroner het, og utfører andre nødvendige støttefunksjo- til lagerutgifter grunnet økt lagringsbehov for de ner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til kongelige samlinger. offisielle oppgaver og driften av Det kongelige hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte.

Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre Post 51 Særskilte prosjekter ved vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og Det kongelige hoff utvikling av de statlige kongelige eiendommene På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartemen- Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hoved- tet har Politidirektoratet utarbeidet en rapport om huset med sidebygning og park) og Oscarshall sikkerheten ved de statlige og private kongelige slott. Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin eiendommer. Prosjektet ble første gang omtalt i årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for der også årsregnskap og revisorberetning frem- 2014. kommer. Det kongelige hoff beholder disposi- Det kongelige hoff utøver byggherreansvaret sjonsretten til utbetalte midler dersom årsregn- for sikringsprosjektet, med unntak av nytt logis- skapet viser et positivt driftsresultat, og har ansva- tikkbygg ved Det kongelige slott, der Statsbygg er ret for å dekke et eventuelt negativt årsresultat. byggherre, se egen omtale under kap. 531 Eien- Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin dommer til kongelige formål, post 45 Større årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid utstyrsanskaffelser og vedlikehold. som medgår til forvaltningsoppgaver som plan- Kostnadsramme for sikringsprosjektet ble legging, innhenting av tilbud og oppfølgning av vedtatt i behandlingen av statsbudsjettet for 2018. prosjekter og vaktmestertjenester, inkl. gartner- Per 1. juli 2020 er kostnadsrammen på 606,9 mill. tjenester, på de private kongelige eiendommene. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak. Om lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes Faseforskyvning gjør at sikkerhetsprosjektet for- på Skaugum. Denne eiendommen har status som ventes ferdigstilt i 2021. Det foreslås en bevilg- tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle for- ningen på 50 mill. kroner til prosjektet i 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 53 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Apanasje 9 763 10 065 10 427 Sum kap. 0002 9 763 10 065 10 427

Post 01 Apanasje Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag, og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. 54 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv. Programkategori 13.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 575 940 636 033 637 482 0,2 502 Tariffavtalte avsetninger 198 041 208 100 195 000 -6,3 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 866 509 886 380 866 020 -2,3 Sum kategori 13.00 1 640 490 1 730 513 1 698 502 -1,8

Inntekter under programkategori 13.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 237 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 171 462 89 706 85 056 -5,2 Sum kategori 13.00 172 699 89 706 85 056 -5,2

gene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og Ansvarsområder YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiver- Programkategorien omfatter utgifter til drift og politikken angir mål og setter rammer for utøvel- administrasjon av Kommunal- og moderniserings- sen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksom- departementet og utgifter til felles forsknings- og hetene. utredningsoppgaver innenfor departementets fag- Departementet har ansvaret for sikring av områder. departementsbygningene. Dette omfatter grunn- Programkategorien omfatter også bevilg- sikring i henhold til sikkerhetsloven og gjelder fel- ninger til enkelte fagområder. les bygningsmasse, fellesområder og utendørsom- Departementet har ansvaret for den sentrale råder. Ansvaret omfatter også regjeringens repre- arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet sentasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartemen- forvalter statsansatteloven, tjenestetvistloven og tet og de midlertidige lokalene for Statsministerens karanteneloven med forskrifter. Videre forvalter kontor. departementet fullmakten til å forhandle og Departementet har ansvar for arbeidet med inngå tariffavtaler med hovedsammenslutnin- nytt regjeringskvartal. 2019–2020 Prop. 1 S 55 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet er etatsstyrer for Departemen- Departementets arbeid med øvrige fagområ- tenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) der omtales samlet under den tilhørende pro- som leverer fellestjenester til departementene og gramkategorien. Statsministerens kontor.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.1 Mål for programkategori 13.00 Administrasjon

1. Statlige virksomheter er kompetente arbeidsgivere med attraktive arbeidsplasser 2. Departementene mottar effektive fellestjenester med riktig kvalitet 3. Et nytt, effektivt regjeringskvartal

fagområdene økonomi, styring, ledelse, organise- Mål 1 Statlige virksomheter er kompetente arbeids- ring og anskaffelser i ett direktorat legger til rette givere med attraktive arbeidsplasser for en mer samordnet utvikling av disse fagområ- Den statlige arbeidsgiverpolitikken bygger på fel- dene. En mer samordnet utvikling vil bety at stat- les prinsipper og verdier. Virksomhetene er ulike lige virksomheter kan få bedre og mer helhetlige og må utvikle sin egen arbeidsgiverpolitikk tilpas- tjenester enn hva Difi og DFØ har kunnet tilby set sine oppgaver, organisering, størrelse og sam- hver for seg. Det vises til nærmere omtale under funnsoppdrag. Det er derfor nødvendig å gi dem programkategori 13.40. større lokalt handlingsrom. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fortsatt ha det faglige styringsansvaret for direktoratets oppgaver innenfor den statlige Rapport, strategier og tiltak arbeidsgiverpolitikken. Viktige elementer er å gi Sentrale arbeidsgiverpolitiske tiltak og føringer statlige virksomheter et bedre tilbud om støtte og må være godt forankret i arbeidsgiverstrategien rådgivning, særlig knyttet til omstilling og en digi- og i virksomhetenes behov, samtidig som de må tal arbeidsgiverportal. I tillegg kommer oppgaver legge til rette for lokale tilpasninger. knyttet til ledelse, kompetanseutvikling, tiltak for Den statlige arbeidsgiverstrategien ble fastsatt flere lærlinger i staten, mangfold og sekretariats- i 2016 og løper ut 2019. Departementet er i gang funksjonen for Arbeidsgiverrådet. med å revidere arbeidsgiverstrategien, basert på Regjeringen har invitert hele arbeidslivet til en bred involvering og deltakelse fra statlige arbeids- inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet. givere og Arbeidsgiverrådet. Regjeringen vil at staten skal gå foran, og har satt Arbeidsgiverrådet har gitt råd og prioriteringer som mål at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal til departementet knyttet til både lønnsoppgjør og være personer med nedsatt funksjonsevne eller sentrale arbeidsgiverpolitiske satsinger. Rådets hull i CV-en. Departementene følger opp virksom- anbefalinger veier tungt i departementets arbeid hetenes arbeid. Difi tilbyr støtte og veiledning. I med videreutvikling av den statlige arbeidsgiver- juni 2019 annonserte Difi 43 utlyste stillinger i et politikken. nytt traineeprogram for mennesker med nedsatt Fra 1. januar 2020 overføres blant annet ansvars- funksjonsevne og høyere utdanning. Dette er en områdene under avdelingene for ledelse og for god mulighet for virksomhetene til å komme i kon- utredning og analyse i Direktoratet for forvaltning takt med og rekruttere jobbsøkere i målgruppen og IKT (Difi) til Direktoratet for økonomistyring og et bidrag til å realisere inkluderingsdugnaden. (DFØ). Ansvarsområdene utgjør viktige deler av Statlige virksomheter har i årsrapportene for 2018 statens arbeidsgiverpolitikk og forvaltningspoli- rapportert resultatene fra sine første erfaringer tikk, og skal styres faglig fra Kommunal- og moder- med 5 prosent-målet. Arbeids- og sosialdeparte- niseringsdepartementet, med Finansdepartementet mentet er det departementsområdet som rapporte- som ansvarlig etatsstyrer for direktoratet som hel- rer best tall for sin sektor. Her er andelen ansatte het. Det restrukturerte DFØ vil få navnet Direktora- med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en 4,5 tet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). pst. De fleste andre departementsområdene ligger Gode resultater i en virksomhet fordrer god derimot på under 1 pst. Etter en gjennomgang av styring, ledelse og organisering. En samling av resultatene har regjeringen forutsatt at departe- 56 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet mentene og virksomhetene intensiverer arbeidet Satsing på felles digital opplæring i staten, med dugnaden. Forslag om endringer i forskriften gjennom programmet På nett med læring (2014– til statsansatteloven er sendt på høring. De fore- 2018), er fullført og departementet vil bidra til å slåtte endringene i reglene for ansettelse skal gjøre sikre at satsingen får varig effekt. En læringsplatt- det lettere for virksomhetene å oppnå resultater i form er tilgjengelig for alle og tilbyr et stort antall dugnaden. e-læringskurs. Difi har også tilbud om en egen Som en del av integreringsløftet gjennom- virksomhetsplattform med kompetansestyrings- føres det forsøk med anonyme søknader i stat- modul til virksomhetene. Disse får med plattfor- lige virksomheter. Formålet med forsøket er å men et «eget rom» hvor de kan administrere og finne ut om det å anonymisere søknader i statlige styre kompetanseutviklingsprosesser og konkrete rekrutteringsprosesser kan være et godt virke- kompetansetiltak. DSS og alle departementene vil middel for å integrere personer med innvandrer- fra høsten 2019 ta plattformen i bruk. bakgrunn i arbeidslivet. 15 virksomheter skal Lønnsoppgjørene i 2018 og 2019 ble gjennom- delta i forsøket. Blant deltakerne er Arbeids- og ført innen forsvarlige økonomiske rammer, og i velferdsdirektoratet, Universitetet i Bergen, samsvar med frontfaget. Store deler av rammene Nasjonalbiblioteket og Kommunal- og moderni- har blitt delegert til fordeling gjennom lokale for- seringsdepartementet. DFØ skal utarbeide en handlinger og i tråd med lokal lønnspolitikk. rapport om forsøket i 2020. Staten har siden 2016 hatt to tariffavtaler. I Difi la i februar 2019 fram Statsansatteundersø- tariffavtalen med Akademikerne ble lønnssys- kelsen 2018. Undersøkelsen omfatter ledelse, sam- temet skrittvis modernisert som ledd i tariffopp- arbeidsforhold, inkludering, innovasjonsklima, gjørene i 2017 og 2018. Høsten 2018 ble det gjen- omstilling og hvordan staten er som arbeidsplass. nomført et partssammensatt arbeid for å vurdere Difi har gjennomført aktiviteter for å spre informa- et modernisert lønnssystem også for tariffavtalen sjon om undersøkelsen og har arbeidet med å med LO Stat, Unio og YS Stat i forbindelse med utvikle kompetansetilbudet på basis av resultatene. mellomoppgjøret i 2019. Det var imidlertid enig- Slike systematiske undersøkelser i staten er et vik- het mellom partene om at utviklingen av et nytt tig kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statens system vil kreve mer arbeid. Det er intensjonen å arbeidsgiverpolitikk og iverksette relevante tiltak. videreføre arbeidet med modernisering i forbin- Etter initiativ fra den tidligere LO-lederen og delse med hovedoppgjøret i 2020. kommunal- og moderniseringsministeren, og etter De lokale lønnsforhandlingene har blitt en vikti- invitasjon fra de sentrale parter, ble det satt i gang gere del av lønnsutviklingen i staten. Den årlige arbeid med forsøk i staten, hovedsakelig med alter- spørreundersøkelsen om de lokale lønnsforhand- native arbeidstidsordninger. Forsøkene med alter- lingene i staten viste at forhandlingene i 2018 forløp native arbeidstidsordninger – langvakter – i Forsva- bedre enn tidligere år. Mye tyder på at virksom- ret og Kriminalomsorgen og ønsketurnus i Toll- hetene i større grad har utnyttet handlingsrommet etaten ble avsluttet 1. kvartal 2019. En rapport fra som følger av at en større del av rammen skal for- forskningsstiftelsen Fafo, som har fulgt forsøkene deles etter forhandlinger mellom partene lokalt. med arbeidstid, viser at både arbeidstaker- og Departementet vil følge opp tilbakemeldingene i arbeidsgiversiden i stor grad er fornøyd med for- samhandlingen med hovedsammenslutningene. søkene. Arbeidstakerne som har deltatt i forsøkene Statens sentrale særavtaler regulerer arbeids- er særlig fornøyd med at de har ført til en bedre vilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene balanse mellom arbeidstid og fritid. De sentrale i staten. Gjennom forhandlinger med hovedsam- parter i staten har åpnet for at forsøkene kan fort- menslutningene vil departementet arbeide for at sette ut 2020. Forsøket med kompetanse- og orga- særavtalene moderniseres i tråd med de endrede nisasjonsutvikling i Statens vegvesen er avsluttet. kravene som stilles til staten som en omstillings- Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo- dyktig sektor. Met har på oppdrag fra departementet gjennom- Hovedavtalen i staten legger grunnlaget for ført en effektevaluering av de nye reglene for mid- medbestemmelse i de statlige virksomhetene. lertidig ansettelse i staten. Evalueringen er nær- Hovedavtalen løper ut 31. desember 2019 og arbei- mere omtalt under anmodningsvedtak nr. 872, det med ny avtale pågår. Departementet ønsker en 12. juni 2017 om midlertidig ansettelser i staten i modernisering og forenkling av avtalen, som spei- del I Innledende del pkt. 4. ler utviklingen i arbeidsliv og i organisasjonsformer Økt digitaliseringstakt og hyppigere omstillin- og som viderefører et godt partsamarbeid. Arbeids- ger stiller andre krav til kompetanse og kompe- giverrådets anbefalinger vil være viktige for statens tanseutvikling hos ledere og medarbeidere. posisjoner i forhandlingene. 2019–2020 Prop. 1 S 57 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det statlige opplæringskontoret for lærlinger (OK stat) ble etablert som en fast ordning i 2017. Mål 2 Departementene mottar effektive felles- Dette som et ledd i regjeringens satsing for å øke tjenester med riktig kvalitet antallet lærlinger. Det er et krav til alle statlige Gode og effektive administrative tjenester er en virksomheter at de skal opprette læreplass for forutsetning for at departementene skal kunne minst én lærling, knytte seg til det statlige opp- ivareta sin rolle som sekretariat for politisk læringskontoret eller et annet opplæringskontor ledelse. Felles løsninger, samlet kompetanse, og vurdere nye lærefag årlig. For å imøtekomme standardisering og ny teknologi vil kunne gi stor- behovet for flere læreplasser, utvides OK stat med driftsfordeler og tjenester med bedre kvalitet. Det to personressurser, som skal ha de nordligste fyl- er derfor viktig med en økende grad av standardi- kene som sitt ansvarsområde. Disse får sitt sering og etablering av sterke administrative fag- arbeidssted i Harstad. Satsingen vil innledningsvis miljøer. ha særlig oppmerksomhet på sikkerhetsfaget og byggdrifterfaget. For å sikre tilliten til statsforvaltningen har Rapport, strategier og tiltak departementet utarbeidet forslag til sentrale ret- Departementet har videreført oppfølgingen av ningslinjer for registrering av ansattes økono- Strategi for bedre og mer effektive administrative miske interesser som kan gi et rammeverk for tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020) opprettelse av eventuelle registre i den enkelte med etablering av et effektiviseringsprosjekt i statlige virksomhet. Forslag til retningslinjer har samarbeid med Departementenes sikkerhets- og vært på høring, og departementet arbeider med serviceorganisasjon (DSS). Prosjektet skal legge den videre oppfølgingen. til rette for å redusere kostnadene ved de admi- Det er skjedd lite med lederlønnssystemets nistrative tjenestene i departementsfellesskapet. sammensetning siden det ble etablert. En rekke Kommunal- og moderniseringsdepartementet har av statens virksomhetslederstillinger er fortsatt i samarbeid med departementene og DSS priori- utenfor systemet, mens flere stillinger på lavere tert hvilke administrative funksjoner det er hen- nivå er en del av systemet. Departementet vil der- siktsmessig å etablere som nye eller utvidede for arbeide med systemet for at det kan bli mer fellestjenester. Effektiviseringsprosjektet arbei- enhetlig. Endringer må gjøres i forhandlinger der også for å standardisere kjerneprosesser i med hovedsammenslutningene. departementene og på den måten legge til rette I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og for enklere lagring og arkivering av informasjon. moderniseringsdepartementet fremgår det at Departementet har et overordnet ansvar for at departementet vil følge opp anbefalingene fra de nye og utvidede fellestjenestene tas i bruk av Karantenenemnda om å se nærmere på godgjørel- departementene og Statsministerens kontor. sesreglene. I tillegg er det naturlig at departemen- Departementet skal i samarbeid med de øvrige tet i det videre arbeidet også ser på innspill som er departementene utarbeide en konkret plan for gitt fra Karantenenemnda i årsmeldingen for 2018, realisering av gevinster forbundet med bruk av om at det er behov for å se på sanksjonsreglene i administrative fellestjenester levert av DSS. karanteneloven. Departementet vil også ta i Arbeidet med å styrke og videreutvikle tjenes- betraktning representantforslaget om karantene- tetilbudet fra DSS til departementene videreføres. ordningen som ble behandlet tidligere i år. DSS leverer nå enkelte HR-tjenester til departe- Departementet er, som ansvarlig for statens mentene og Statsministerens kontor. I 2019 vil det arbeidsgiverfunksjon, avtalepart i den nye IA-avta- etableres nye tjenester innenfor rekruttering, len for perioden 2019–2022. Avtalen forplikter sta- kompetanseutvikling og HR-statistikk. ten til å arbeide for å skape et arbeidsliv med plass I tillegg til utvikling av nye tjenester arbeider til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall. DSS også med å utvide eksisterende tjenestetil- Selv om det statlige tariffområdet ikke har virksom- bud. Alle fylkesmannsembetene og departemen- heter som inngår i IA-bransjeprogrammene, vil tene er nå på samme sentralbordløsning, DSS har departementet støtte opp om innsatsen for å utvikle inngått avtale om leveranse av renholdstjenester og følge opp de andre nyvinningene i avtalen. til samtlige departement, det er etablert et miljø- Departementet vil se nærmere på muligheten ledelsessystem som er felles for alle departemen- for å utnytte kompetansen i slutten av karrieren, tene og det er etablert en løsning for automatisk der vedkommende leder ønsker å tre tilbake fra varsling av departementsansatte ved hendelser. lederstillingen, men arbeide med faglige oppgaver Innenfor IKT-området er det utarbeidet en fel- før pensjonering. les digital samarbeidsløsning for arbeidet med 58 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet statsbudsjettet og prosessen med å besvare spørs- nytt regjeringskvartal. Omprosjektering som mål fra Stortinget, og det er inngått avtale om ny følge av flytting av funksjoner vil føre til økte pro- IKT-løsning for saksbehandling og arkiv som skal sjekteringskostnader, og vil kunne få konsekven- være lik for samtlige departementer. Implemente- ser for framdrift og byggestart. Stortinget vil bli ringen av ny saks- og arkivløsning er under plan- holdt orientert på egnet måte, og senest i forbin- legging, med sikte på oppstart i 2020. Arbeidet delse med fremleggelse for Stortinget av prosjek- med å etablere en felles IKT-løsning for departe- tets kostnadsramme. mentene fortsetter i 2020. Det er lagt vekt på at nytt regjeringskvartal skal være mest mulig åpent og ha flere trygge og gode gang- og sykkelforbindelser enn i dag. Sik- Mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal kerheten som ligger i det valgte konseptet er ikke Regjeringskvartalet skal være velegnet for regje- til hinder for et åpent byrom. Det nye regjerings- ringens og departementenes arbeid, være åpent kvartalet med regjeringsparken legger til rette for og inviterende, ha gode bymessige kvaliteter og at publikum kan bruke området på en ny måte. nødvendig sikkerhetsnivå. Konseptet forutsetter riving av Y-blokka. Regjerin- gen har etter anbefaling fra KORO og Statsbygg konkludert med at de integrerte kunstverkene Rapport, strategier og tiltak «Fiskerne» og «Måken» skal integreres i bygg A i På oppdrag fra departementet ferdigstilte Stats- det nye regjeringskvartalet. bygg skisseprosjektet ved årsskiftet 2018–2019. Regjeringen tar sikte på legge fram forslag til Forprosjektet for byggetrinn 1, byggene H, A, og kostnadsramme og oppstartsbevilgning for før- D, Møllergata 19 og kjellerarealer, er nå under ste byggetrinn når forprosjektet for denne delen utarbeidelse. av regjeringskvartalet er gjennomført og kvali- I tillegg planlegges tiltak på Ring 1 og peri- tetssikret. I forbindelse med fremleggelse av metersikring. For å holde kostnadene i prosjektet forprosjekt og oppstartsbevilgning vil regjerin- nede, planlegger regjeringen å utnytte bestem- gen komme tilbake til framdrift og når de første melsene i reguleringsplanen om byggehøyder for byggene vil være innflyttingsklare. Statsbygg bygg D (byggetrinn 1) og C (byggetrinn 2). igangsatte arbeidet med riving av Møllergata 17 Avhengig av utviklingen i antall ansatte vil bygg B og R4 våren 2019. Riving av Y-blokka er planlagt (som inngår i byggetrinn 3) da kunne utgå, og are- startet høsten 2019, men grunnet klage til Oslo alene utnyttes på annen måte, for eksempel til kommune på rivetillatelsen vil antakelig rivetids- byrom. Det er viktig at de nye regjeringsbygnin- punktet bli noe forskjøvet. Dette vurderes fore- gene får en utforming som understøtter effektivt løpig ikke til å ha vesentlige fremdriftsmessige arbeid i og mellom departementene og effektive konsekvenser for øvrige deler av prosjekt nytt fellestjenester. regjeringskvartal. For å kunne bevare så mye som mulig av 22. juli-senteret vil måtte flytte til R5-kvartalet 22. juli-senteret slik det står i dag, jf. anmodnings- mens rive- og byggearbeidene i regjeringskvarta- vedtak 609, 18. juni 2019, har regjeringen nå kon- let pågår. I desember vil dagens senter i Høy- kludert med at Statsministerens kontor ikke flyt- blokka stenge, og 22. juli-senteret vil åpne ny ter tilbake til Høyblokka. Konkret vurderes inn- utstilling i midlertidige lokaler i Teatergata i løpet plassering av Statsministerens kontor i ett av byg- av første kvartal 2020. Ansvaret for senterets fag- gene som skal stå ferdig i byggetrinn 1. En lige virksomhet ble fra 1. juli 2019 overført til omplassering av Statsministerens kontor vil Kunnskapsdepartementet. Det vises til omtale kunne påvirke plasseringen av andre funksjoner i under kap. 510, post 23. 2019–2020 Prop. 1 S 59 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 398 216 398 001 417 296 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 82 932 82 388 76 599 23 Husleie for fellesarealer m.m. 23 955 24 664 25 326 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres 2 293 3 980 4 039 27 Felles IKT-løsning, kan overføres 2 784 40 000 40 596 50 Forskningsprogrammer 65 760 84 000 70 632 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21 3 000 2 994 Sum kap. 0500 575 940 636 033 637 482

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 01 økt med 10 mill. kroner til 408 mill. kroner og post 50 økt med 171,4 mill. kroner til 255,4 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak av 21. juni ble post 01 redusert med 930 000 kroner til 407,1 mill. kroner og post 23 redusert med 2,8 mill. kroner til 21,9 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Informasjonsformidling og dialog med bru- Post 01 Driftsutgifter kere og samarbeidspartnere er en sentral opp- Posten dekker i hovedsak lønn, husleie og andre gave for å formidle kunnskap om departe- faste driftsutgifter i Kommunal- og modernise- mentets saksfelt, samt de politiske målene og ringsdepartementet. resultatene. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for departementets politiske ledelse. Departementet skal bistå i utvik- Budsjettforslag lingen og gjennomføringen av regjeringens politikk Som følge av endringene i departementsstruk- på departementets ansvarsområder. Departe- turen i 2019 foreslås det å øke bevilgningen med mentet skal være en tydelig og forutsigbar forvalter 14,8 mill. kroner. Økningen skyldes flytting av av gjeldende lover, regler og tilskuddsordninger. budsjettmidler fra Nærings- og fiskerideparte- Departementet skal sikre en effektiv ressurs- mentet og Samferdselsdepartementet, og mot- forvaltning innen vårt forvaltningsområde. Kunn- svares av forslag om bevilgningsreduksjoner med skapsutvikling, faglig kompetente ansatte, gode 1,7 mill. kroner under kap. 900, post 01 og rutiner for saksbehandling, samordning med 13,1 mill. kroner under kap. 1300, post 01. andre departementer og resultatorientert styring Bevilgningen foreslås redusert med av departementet og underliggende etater er vik- 930 000 kroner mot en tilsvarende økning av tig for å oppnå dette. Finansdepartementets kap. 1605, post 01 som følge Departementet vurderer fortløpende forbe- av at enkelte statistikkoppgaver innenfor det fordringer av styringssystemene, sikring av en god valtningspolitiske og IT-politiske området over- internkontroll og en hensiktsmessig bruk av ny føres til DFØ, jf. omtale av endret ansvars- og opp- teknologi. gavefordeling mellom Digitaliseringsdirektoratet Departementet er opptatt av et godt arbeidsmi- og DFØ under programkategori 13.40. ljø og å forebygge sykefravær. Departementet leg- Som følge av at Kulturrådet har overtatt for- ger stor vekt på å rekruttere, utvikle og beholde valtningen av tilskuddsordningen for romani- kompetente medarbeidere. Det er et mål å oppnå folket/taterne, jf. omtale under kap. 567, post 25 en balansert alders- og kjønnssammensetning og og 75, foreslås det å redusere bevilgningen med å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn, 600 000 kroner mot en tilsvarende økning av Kul- personer med nedsatt funksjonsevne og personer turdepartementets kap. 320 Norsk kulturråd, post med hull i CV. 01 Driftsutgifter. 60 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det foreslås å redusere bevilgningen med European Institute of Public Administration 3,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. (EIPA). Midlene til UiO og EIPA er fra 2019 bud- 510, post 01 til leie av lokaler i Kongens gate 20, jf. sjettert under kap. 500, post 50. Det er også benyt- omtale på kap. 510, post 01. tet midler til Stat & Styring – tidsskrift for politikk Som følge av overgang til bevilgningsfinansier- og forvaltning, og til forvaltningslovutvalget, som ing av administrative tjenester fra 2020 foreslås departementet finansierer sammen med Justis- og det å redusere bevilgningen med 156 000 kroner beredskapsdepartementet. I tillegg er det i 2018 mot en tilsvarende økning på kap. 510, post 01. og 2019 benyttet midler til evaluering av Statens Det foreslås å øke bevilgningen med 2 mill. innkjøpssenter. kroner til arbeid med tinglysing mot en tilsvarende reduksjon på kap. 595, post 01, jf. omtale på kap. 595, post 01. Fylkesmennenes fellesadministrasjon Samlet foreslås det å øke bevilgningen med Det ble i 2018 tildelt 1,7 mill. kroner til prosjektet 19,3 mill. kroner til 417,3 mill. kroner, inkludert Etablering av Fylkesmennenes fellesadministra- endringer som følge av avbyråkratiserings- og sjon (FMFA). Midlene ble benyttet til utrednings- effektiviseringsreformen og lønns- og prisjuste- arbeid for avklaring av oppgavefordeling mellom ring. departementet, embetene og FMFA, og til omstil- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides ling for berørte medarbeidere. I tillegg dekket mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post midlene lønnskostnader til fremtidig direktør i 01, jf. forslag til romertallsvedtak. FMFA i en interimsperiode på slutten av året, og etableringskostnader til hovedsetet for FMFA i Arendal. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan For å forberede innføring av lønns- og regn- overføres, kan nyttes under post 70 skapssystemer i FMFA, samt harmonisere lønns- Bevilgningen skal dekke departementets behov og regnskapssystemer i fylkesmannsembeter som for kjøp av statistikk, data, utredninger, evaluerin- fusjonerte fra 1. januar 2019, ble det tildelt 2 mill. ger og formidling av kunnskap, samt gjennom- kroner til et prosjekt som ble gjennomført i sam- føring av midlertidige tiltak og prosjekter. Pro- arbeid mellom DFØ og departementet. sjektene skal bidra til et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområde. Regional stat Som del av regionreformen gav Kommunal- og Rapport moderniseringsdepartementet Difi i oppdrag å gjennomgå regional stats inndeling. Formålet Arbeidsgiverpolitikk med gjennomgangen var å styrke mulighetene for Det er benyttet midler til en felles satsing på digi- samhandling mellom regional stat og fylkes- tal opplæring, lederutviklingstilbud og gjennom- kommunen og innad i staten mellom ulike deler føring av traineeprogram for personer med ned- av regional stat. satt funksjonsevne og høyere utdanning. Videre I 2018 ble Difi tildelt 500 000 kroner for å slutt- er det benyttet midler til innhenting og bearbei- føre arbeidet, og Difi leverte sine anbefalinger ding av lønns- og personaldata, som særlig benyt- høsten 2018. Departementets vurderinger av fun- tes i forbindelse med gjennomføring av lønnsopp- nene ble presentert for Stortinget i Prop. 113 S gjøret i staten. (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.

Effektivisering og fornying Planlegging og bypolitikk I 2018 er det benyttet midler til arbeidet med å I 2018 og 2019 er midlene benyttet til utvikling av utvikle politikk for innovasjon i offentlig sektor, jf. bedre og mer effektive planprosesser for å bidra nærmere omtale under programkategori 13.40. til at kommunene kan utnytte utviklingspotensia- Det er også satt av midler til dette formålet i 2019. let på en bærekraftig måte. Det er satt av midler til Det er benyttet midler til arbeidet med klart språk utredninger, analyser og dialogarenaer til bruk i i staten, blant annet har Universitetet i Oslo (UiO) politikkutvikling, og lov- og forskriftsutvikling på fått 3 mill. kroner til satsing på å integrere klart områdene planlegging og kart- og eiendomsinfor- språk i juridisk utdanning og forskning, og til dek- masjon. Departementets arbeid med digitalisering ning av Norges årlige kontingent til deltagelse i av planprosesser finansieres over posten. Midlene 2019–2020 Prop. 1 S 61 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også blitt brukt til tiltak for økt plankompe- ansvar, og hvordan dette i så fall skal gjøres. Det tanse og tilrettelegging av kunnskapgrunnlaget gjennomføres også et prosjekt om transforma- for planleggingen. Det arbeides med å gjøre vei- sjonspiloter, som skal kartlegge og avdekke ledningen til planområdet oppdatert og digital, og hvordan forenkling av regelverket, digitalisering gi relevant og tilgjengelig statistikk om arealbruk. eller andre virkemidler kan bidra til raskere og Videre er midlene benyttet til oppfølging av sam- mindre ressurskrevende prosesser, lavere kon- ordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Mid- fliktnivå og mer fornøyde parter. Over posten er lene er også anvendt til regjeringens arbeid med det også finansiert en rapport som vurderer områdesatsinger og statlig plan. Departementet hvordan offentlig infrastruktur i utbyggingsom- har støttet opp om fylkesmennenes arbeid med råder kan finansieres i fremtiden, uten å forsinke samordning av innsigelser, byvekstavtaler og eller være til hinder for utvikling av utbyggings- plankompetanse i kommunene. områder.

Regional- og distriktspolitikk Departementslokaler og nytt regjeringskvartal Midlene har gått til analyser, utredninger og dialo- Departementslokalene er skjermingsverdige garenaer i forbindelse med politikkutvikling og objekter og underlagt krav til kontinuerlig sikker- virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspo- hetsstyring. Det er benyttet midler til analyser og litikken. I 2018 finansierte posten blant annet eva- utredning av sikringsbehov og tiltak for både mid- lueringer av den differensierte arbeidsgiveravgif- lertidige og øvrige departementslokaler i tråd ten, Norges deltakelse i Interreg og Utviklings- med lov og forskrift. I utviklingen av nytt regje- program for byregioner. Det har videre blitt utar- ringskvartal er det i 2018 benyttet midler til beidet en veileder for Smart Spesialisering og en sikkerhetsmessig analyse og utredning av planer rekke mindre utredninger som er blitt brukt i for å sikre at krav som er satt til sikkerhet ivare- arbeidet med stortingsmelding om distriktspoli- tas. Arbeidet videreføres i 2019. tikken. I 2019 gjennomføres det blant annet en faglig ekstern gjennomgang av Distriktsindeksen, oppdatering og revidering av inndeling av kom- Samer og nasjonale minoriteter muner i bo- og arbeidsmarkedsregioner og en Midler på posten har blant annet gått til å dekke sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om departementets utgifter til arbeid med Handlings- utviklingstrekk i Nord-Norge. plan mot antisemittisme 2016–2020, oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten, og til arrange- ment i forbindelse med utdeling av Nordisk Bolig- og bygningspolitikk samisk språkpris, Gollegiella, i 2018. I 2018 og 2019 er det brukt midler til blant annet en utredning om bolig og eldre i lys av en aldrende befolkning og hvordan boligsektoren Budsjettforslag kan avlaste omsorgssektoren. Det er også bevil- Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kro- get midler til et forprosjekt som skal avklare ner til arbeid med lærlinger i staten, mot en tilsva- behov for digitale løsninger for kommunalt dis- rende reduksjon under Kunnskapsdepartemen- ponerte utleieboliger. Over posten finansieres en tets budsjett. rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SSB) Bevilgningen foreslås redusert med 9 mill. om statistikk og analyse om bolig, boforhold, kroner som følge av ferdigstilling av prosjekter boligøkonomi og byggkvalitet. Videre vurderer som var finansiert ved omdisponering. Byggkvalitetutvalget tiltak for å sikre god kvali- Inkludert endringer som følge av avbyråkra- tet og seriøsitet i byggenæringen, og skal levere tiserings- og effektiviseringsreformen og prisjus- sin tilrådning i februar 2020. Overvannsutvalget tering, foreslås det en bevilgning på 76,6 mill. kro- foreslo i 2015 endringer i plan- og bygningsloven ner, en samlet reduksjon på 5,8 mill. kroner. og forurensningsloven. Departementet har, i samarbeid med Miljødirektoratet, anskaffet en samfunnsøkonomisk analyse og en juridisk vur- Post 23 Husleie for fellesarealer m.m. dering av enkelte av lovendringene som ble fore- Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til hus- slått av utvalget. Videre har departementet leie for ledige arealer i R5, utgifter i forbindelse igangsatt et arbeid med å vurdere om det er med erstatningslokaler og driftskostnader for øde- behov for å klargjøre kommunenes boligsosiale lagte bygg i regjeringskvartalet. 62 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Inkludert endringer som følge av avbyråkratise- Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal under- rings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, bygge og gi et godt grunnlag for faglige og poli- foreslås det en bevilgning på 25,3 mill. kroner. tiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også Post 25 Nytt regjeringskvartal, kan brukt til direkte støtte til forskning ved statlige overføres forskningsinstitusjoner, samt satsing for å inklu- Bevilgningen på posten dekker innkjøp av faglig dere klarspråk i jusutdanningen. Norges bistand og utredninger til departementets arbeid forskningsråd er en sentral aktør i det norske med nytt regjeringskvartal, herunder vurderinger forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig av sikkerhetsspørsmål og gevinstrealisering, samt virkemiddel for å nå regjeringens forskningspoli- kvalitetssikring av prosjektet. tiske mål. I 2018 er midlene, av sikkerhetsmessige årsa- Regjeringen har fastsatt fem mål for Forsk- ker, benyttet til utbedring av lokalene i departe- ningsrådet. Målene er: mentet og til faglig bistand til departementets – Økt vitenskapelig kvalitet. arbeid med prosjektet. – Økt verdiskaping i næringslivet. For 2020 foreslås en bevilgning på 4 mill. kro- – Møte store samfunnsutfordringer. ner til faglig bistand, innleid prosjektledelse, samt – Et velfungerende forskningssystem. prosjektstøtte og analysearbeid. – God rådgiving.

Målene er felles for alle departementene. Kunn- Post 27 Felles IKT-løsning, kan overføres skapsdepartementet har i samarbeid med depar- Forsvarsdepartementets to-nivåløsning skal inn- tementene og Forskningsrådet utarbeidet et føres som felles IKT-løsning for Statsministerens styringssystem for departementenes styring av kontor, departementene og Departementenes sik- Forskningsrådet. Samlet måloppnåelse for kerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Forskningsrådets virksomhet i 2018 er omtalt i Prosjektet er omstrukturert og ansvaret for- Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon delt mellom Forsvarsdepartementet og Kommu- for 2020. nal- og moderniseringsdepartementet. Departementet har fra 2019 ansvar for føl- Rapport gende elementer: – Innføring av sak-/arkiv. Demokratisk og effektiv styring og forvaltning – Organisering av opplæring og brukerstøtte. (DEMOS) – Rollefordeling mellom prosjektene og det DEMOS er et tiårig forskningsprogram med opp- enkelte departement. start i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle – Standardisering og prioritering av applika- kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og sjonsportefølje. effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et – Oppfølging av inngått omstillingsavtale. mål for DEMOS er å bygge kompetente forsker- – Bestillinger til Forsvarsdepartementet i hen- miljøer som kan hevde seg internasjonalt. Pro- hold til departementenes behov. grammet har utlyst relativt store forskerprosjek- ter for å oppnå dette. Prosjektene i DEMOS retter seg spesifikt mot Budsjettforslag offentlig sektor, både på statlig, regionalt eller Det foreslås 30 mill. kroner til innføring av sak-/ kommunalt nivå, og mange belyser forholdet mel- arkiv og 10 mill. kroner til videre arbeid med lom nivåene. Statlig styring og forvaltning, kom- tjenester og organisasjon. munereformen og styrings- og samarbeidsformer Inkludert endringer som følge av avbyråkra- er noen av temaene. Det er en klar økning både i tiserings- og effektiviseringsreformen og pris- vitenskapelige publiseringer og i bruker- og all- justering, foreslås det en bevilgning på 40,6 mill. mennrettet formidling fra 2017 til 2018. Prosjek- kroner. tene har klar relevans for norsk politikkutforming og forvaltningsutvikling. I 2018 tildelte DEMOS midler til prosjektet Post 50 Forskningsprogrammer «NoReg» ved Transportøkonomisk institutt. Pro- Bevilgningen skal dekke departementets behov sjektet skal utvikle en lett tilgjengelig og relevant for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av regionalmodell for norsk økonomi (NoReg). 2019–2020 Prop. 1 S 63 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Modellen skal være tilgjengelig for lokale, regio- politikken er en viktig del av velferdspolitikken, nale og nasjonale myndigheter, og for akademiske og få mer kunnskap om boligens betydning i sam- miljøer for studier av politikkreformer og struktu- menheng med andre velferdstematiske felt. relle endringer i norsk økonomi over tid. Departementets bidrag er 7,4 mill. kroner i EVAPLAN 2008 – en forskningsbasert evaluering 2019. av hvordan plandelen av plan- og bygningsloven Programplanen for forskningsprogrammet har fungert – ble avsluttet i 2018. Prosjektet har VAM er revidert og den nye planen gjelder fra resultert i blant annet to rapporter utgitt i bok- 2019. Programplanen for VAM II omfatter tre form og dokumenterer at plan- og bygningsloven i temaområder, herunder: «velferd, levekår og hovedsak har høy legitimitet og er godt balansert ulikhet», hvor boligtematikk er forankret i VAMs med hensyn til rammer for nøkkelaktører. reviderte programplan. Det omfatter blant annet EVAPLAN har gitt klare anbefalinger til forbedrin- behov for kunnskap om hva som skaper inklu- ger i lovverk og forvaltningspraksis som departe- sjon og eksklusjon på områder som helse, bolig, mentet er i gang med å følge opp. Det er dessuten utdanning og arbeid, og sammenhengene mel- pekt på behov for videre forskning på planfeltet. lom slike prosesser på disse områdene. Videre er Dette er fulgt opp gjennom at departementet ga det behov for kunnskap om mobilitet mellom Forskningsrådet i oppdrag å lyse ut samarbeids- generasjoner i befolkningen og om hvilke nye prosjekter innenfor planforskning med en total- typer sosial og kulturell segregering som finnes ramme på 20 mill. kroner tidlig i 2019. Satsingen må ses i sammenheng med prosesser i familien, i er ledd i et langsiktig arbeid for å bidra til å utvikle lokalmiljøet, på boligmarkedet, i arbeidsmarke- kunnskapsgrunnlaget som må ligge til grunn for det og i velferdsstaten. Sammenhengen mellom planlegging etter plan- og bygningsloven, bygge de ulike velferdsområdene, blant annet hvilken sterke fagmiljøer, øke forskningskapasiteten og betydning boligsituasjonen har for arbeidslivstil- også bidra til å koble forskningsmiljøene tetter på knytning, utdanningsløp og helse, er også frem- utdanninger innenfor dette feltet. Departementets hevet som viktig. bidrag til DEMOS var 39,1 mill. kroner i 2019.

FORKOMMUNE Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon VAM er det største samfunnsvitenskapelige og forskning i offentlig sektor for å kunne løse vik- forskningsprogrammet i Norge. Programmets tige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og hovedmål er å gi kunnskap av høy kvalitet som gi brukerne bedre tjenester. FORKOMMUNE er bidrar til at samfunnet får bedre evne, virkemidler Forskningsrådets program for forskning og inno- og kapasitet til å håndtere og løse samfunnsutfor- vasjon i kommunesektoren. Departementet bevil- dringer innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon. get 5 mill. kroner til FORKOMMUNE i 2019. Fem VAM har et bredt nedslagsfelt og har grenseflater prosjekter mottok midler gjennom programmet i til andre satsingsområder i Forskningsrådet og 2019, med temaer som blant annet samarbeid mel- internasjonalt. Handlingsrettet samfunnsforskning lom kommune og universitet, innbyggerinvolve- favner vidt og har mange brukere og interessenter. ring og bedre arealplanlegging i kystsonen. Fra Det er definert syv delmål for programmet: 2019 ses søknadene til FORKOMMUNE i sam- – Gi kunnskapsgrunnlag for utvikling av sammenheng med andre forskningsprogrammer, som funn, sektorer og politikk. HELSEVEL og FINNUT. I første halvår 2019 delte – Bidra til bredere forståelse av utviklingstrekk Forskningsrådet ut 130 mill. kroner til over 50 og samfunnsendringer. kommuner som søkte om innovasjonsprosjekter i – Bidra til en opplyst og deltakende offentlighet. fjor høst. Både nasjonale og internasjonale – Bidra til å finne løsninger på samfunnsutfor- forskningsmiljøer deltar i samtlige prosjekter. I til- dringer. legg er flere nettverk og private virksomheter – Styrke faglig og metodisk kvalitet og bredde. involvert i prosjektene. – Styrke forskningens internasjonale orientering og samarbeid.

– Bygge kompetanse og kapasitet og styrke Joint Programming Initiative Urban Europe strategiske forskningsområder. (JPI Urbant Europa) JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå Fra 2011 ble programmet utvidet til å omfatte til forsknings- og innovasjonssamarbeid om boligspørsmål. Formålet er å synliggjøre at bolig- urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010 64 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og omfatter i dag 20 europeiske land, hvorav ninger (SAMKUL). Departementets bidrag er 14 land er fullverdige medlemmer. Mer enn 80 2,9 mill. kroner i 2019. forsknings- og innovasjonsprosjekter har blitt I Forskningsrådets satsing inngår flere pro- finansiert siden oppstart, med et samlet volum på sjekter som følger opp regjeringens handlingsplan om lag 85 mill. euro, og med nærmere 500 pro- mot antisemittisme (2017–2021). Senter for stu- sjektpartnere involvert. EU-kommisjonen deltar dier av Holocaust og livssynsminoriteter har som observatør. Urbant Europa er ett av flere igangsatt forskningsprosjektene Skiftende gren- fellesprogrammer som er etablert for å svare på ser og Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av de store samfunnsutfordringene som Europa står antisemittisme i samtidens Norge og Jødiske iden- overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til titeter – valg og forhandlinger, praksiser og tradi- rammeprogrammet Horisont 2020. sjoner i samtidens Norge. Forskningsstiftelsen Departementet har, i et nært samarbeid med Fafo har igangsatt prosjektet «Negative holdnin- Norges forskningsråd, hovedansvaret for den ger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Vik- blant ungdom og hvordan de håndteres i den fler- tige mål for samarbeidet er å belyse og legge kulturelle skolen». grunnlaget for utviklingen av byer som er bære- Forskningsrådet finansierer også Universitetet kraftige og gode å leve i, gjennom en sektorover- i Tromsø – Norges Arktiske Universitets gripende og tverrfaglig tilnærming til forskning forskningsprosjekt Intangiblization, Materializati- og innovasjon. I den reviderte forsknings- og inn- ons and Mobilities of Kven Heritage: Contempo- ovasjonsagendaen fra februar 2019 vektlegges rary Articulations in Fields of Family, Museums, koblingen til FNs bærekraftsmål og det å oppnå and Culture Industry. resultater som er relevante for pågående politiske prosesser, herunder arbeidet med EUs Urban Agenda. Det fremheves at de ulike dilem- Direkte støtte til statlige forskningsinstitusjoner maene byene og deres omland står overfor i sine Høsten 2018 ga Kommunal- og moderniserings- bestrebelser på å møte sosiale, næringspolitiske departementet og Finansdepartementet Oslo- og miljømessige utfordringer ved byutvikling, Met, Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendoms- bør være utgangspunktet for videre forskning og verdi i oppdrag å etablere et nytt senter for bolig- innovasjon. Norske forskningsmiljøer er aktive i markedsforskning. Det nye senteret, Housing utlysningene som JPI Urbant Europa er involvert Lab, skal forske på hva som er driverne i bolig- i, samt i forskernettverket som er etablert. markedet, og sammenhenger mellom boligmarke- Departementets bidrag er 2,7 mill. kroner i 2019. det, makroøkonomien og finansmarkedene. Mil- jøet skal legge til rette for at det forskes mer på forhold i boligmarkedet der forskningen er man- Samisk forskning (SAMISK) gelfull, og da særlig på tilbudssiden. Et av formå- Programmet Samisk forskning III er et løpende lene med Housing Lab er å danne bedre beslut- program med en ikke-definert tidsperiode. Det er ningsgrunnlag for politikkutformingen, blant et faglig bredt grunnforskningsprogram for annet for å sikre en mer treffsikker politikk. Sen- samiske problemstillinger innenfor humaniora og teret er nå etablert med ansatte og lokaler, og er i samfunnsvitenskap. Programmet skal fremme oppstartsfasen med flere relevante forsknings- forskning av høy kvalitet som er relevant for poli- prosjekter. Nytt boligforskningsmiljø ble tildelt tikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i 2,5 mill. kroner i 2019. samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kultur- Universitetet i Oslo (UiO) er tildelt 3 mill. kro- uttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, ner til deres satsing på å integrere klart språk i oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, jusutdanningen. UiO, ARENA Senter for europa- levekår og befolkningsutvikling. Departementets forskning er tildelt 1 mill. kroner i 2019. bidrag er 3,4 mill. kroner i 2019. Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2019. Forskning som gjelder nasjonale minoriteter (SAMKUL) Det er bevilget 1,2 mill. kroner i 2019 til en Forskning som gjelder nasjonale minoriteter ph.d i rettsinformatikk over tre år. Midlene bidrar finansieres gjennom Norges forskningsråds pro- til å øke kompetansen om forholdet mellom byg- gram Samfunnsutviklingens kulturelle forutset- ningsrett og digitalisering av byggesaksprosess. 2019–2020 Prop. 1 S 65 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

541, ny post 50 Forskningsprogrammer, jf. omtale Budsjettforslag under kap. 541, post 50. Det foreslås at bevilgningen til IKTPLUSS reduse- Samlet foreslås det en bevilgning på 70,6 mill. res fra 14,75 mill. kroner til 10 mill. kroner, som er kroner inkludert endringer som følge av avbyrå- samme nivå som i 2018. Det foreslås videre at kratiserings- og effektiviseringsreformen og pris- IKTPLUSS flyttes til en ny samlet post for IKT- og justering. ekomforskning under programkategori 13.40. Det Forslag til fordeling av bevilgningen på pro- foreslås derfor å redusere bevilgningen med grammer framgår av tabellen under. 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap.

Tabell 6.2 Fordeling av bevilgningen på programmer

(i 1 000 kroner) Program Budsjett 2019 Forslag 2020 Norges Forskningsråd: DEMOS 39 100 40 000 IKTPLUSS 14 750 1 VAM 7 400 7 550 FORKOMMUNE 5 000 5 132 JPI Urbant Europa 2 735 2 800 SAMISK 3 415 3 500 SAMKUL 2 900 2 950 Direkte støtte: ARENA 1 000 1 000 NTNU 1 000 1 000 Klart språk i juridisk utdanning og forskning (UiO) 3 000 3 000 ph.d rettsinformatikk 1 200 1 200 Nytt boligforskningsmiljø 2 500 2 500 Sum 84 000 70 632

1 IKTPLUSS er flyttet til kap. 541, post 50. Det gjelder også rapporteringen.

og i International Hydrographic Organization Post 70 Diverse formål, kan overføres, kan (IHO). nyttes under post 21 Bevilgningen skal videre dekke utgifter på Bevilgningen skal dekke kontingenter og enkelt- 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan stående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke mot antisemittisme. Midlene skal blant annet hører naturlig inn under andre budsjettposter. benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim. Bevilgningen skal også dekke noen mindre Budsjettforslag stipendutbetalinger til mastergradsstudenter Bevilgningen skal dekke Norges årlige kontin- innenfor økonomi og juss på bolig, bomiljø og gent for medlemskap i European Institute of byggområdet, samt prispenger til Attraktiv by – Public Administration (EIPA), i European Centre Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. of Employers and Enterprises providing Public Samlet foreslås det en bevilgning på 3 mill. Services and Services of general interest (CEEP) kroner. 66 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 154 1 000 70 Kompetanseutvikling mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 7 287 16 500 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte 190 600 190 600 195 000 Sum kap. 0502 198 041 208 100 195 000

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 18. juni 2019 ble post 71 økt med 4,4 mill. kroner til 195 mill. kroner, jf. Prop. 123 S og Innst. 406 S (2018–2019).

Det foreslås ikke bevilgning for 2020. Dersom Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan partene foretar en avsetning av kompetansemid- overføres, kan nyttes under post 70 ler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2020, vil forslag Bevilgningen er benyttet i hovedsak til honorarer til bevilgning bli fremmet i en egen proposisjon. i forbindelse med de sentrale partenes satsing på forsøk i statens felles regel- og avtaleverk. Det foreslås ikke bevilgning for 2020. Dersom Post 71 Opplæring og utvikling av partene foretar en avsetning av kompetanse- tillitsvalgte midler ved lønnsoppgjøret per 1. mai 2020, vil for- Posten dekker organisasjonenes utgifter i forbin- slag til bevilgning bli fremmet i en egen proposi- delse med opplæring og utvikling av tillitsvalgte. sjon. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalene i staten 2018–2020 videreført Post 70 Kompetanseutvikling mv., kan avtale om avsetning av midler til organisasjonenes overføres, kan nyttes under post 21 opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Mid- Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse- og lene disponeres av hovedsammenslutningene i omstillingsarbeid og har blant annet bidratt til å samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen legge til rette for en god praktisering av de tillits- utgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (fast- valgtes medbestemmelse. Dette skjer gjennom lønn før fratrekk for pensjon) og utgjør 195 mill. delfinansiering av prosjekter basert på samarbeid kroner, jf. Prop. 123 S Endringar i statsbudsjettet mellom partene i virksomhetene, og sentrale til- 2019 under Finansdepartementet og Kommunal- tak. Gjennom å stimulere organisasjons- og ledel- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering sesutvikling, oppfølging av avtalen om et inklude- for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2019 rende arbeidsliv, større mangfold og flere lærlin- mv.) og Innst. 406 (2018–2019). ger i staten, har partene ønsket å bidra til å utvikle Avsetningen av midlene er beregnet og fast- og fornye statlige virksomheter. satt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansier- Midlene har også finansiert regionale konfe- ingen er 400 kroner per arbeidstaker (forholds- ranser som skal føre til bedre samarbeidsrelasjo- messig etter stillingsandel) per år og utgjør ner mellom partene lokalt. Midlene fordeles av 58,8 mill. kroner. Statens andel av bevilgningen er Difi etter vedtak av de sentrale parter, basert på beregnet til 136,2 mill. kroner. søknader fra virksomhetene. Bevilgningen er brukt i samsvar med sær- Som følge av tariffoppgjøret 2019 er det startet avtale om opplærings- og utviklingsmidler. et partssammensatt arbeid for å revitalisere bru- Det foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner i ken av midlene. Dette skal være ferdig før tariff- 2020. oppgjøret 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 67 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 690 557 625 417 640 329 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 59 559 61 157 22 Fellesutgifter 128 021 130 710 134 672 23 22. juli-senteret 7 882 12 260 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 28 369 49 869 21 083 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres 11 680 8 565 8 779 Sum kap. 0510 866 509 886 380 866 020

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 23 redusert med 0,7 mill. kroner til 11,6 mill. kroner og post 45 ble økt med 2,8 mill. kroner til 52,7 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisa- for digitale tjenester og en innenfor grafisk sjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestje- område. nester til departementene og Statsministerens DSS har hatt ansvaret for driften av 22. juli-sen- kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene teret fram til det ble overført til Kunnskaps- anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og vare- departementet 1. juli 2019. mottak, resepsjon, kantine, renhold, møteroms- Klareringen av egne ansatte er overført til Sivil tjenester, IKT og digitale innholdstjenester, vakt- klareringsmyndighet. hold og sikring mv. DSS skal styrkes som hoved- leverandør av fellestjenester, og oppgaver innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning skal eta- Budsjettforslag bleres som nye fellestjenester. Posten foreslås økt med 3,1 mill. kroner for å dekke merkostnader til husleie ved flytting fra Y-blokka til lokaler i Kongensgate. Post 01 Driftsutgifter Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- Bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre ringsreformen og lønns- og prisjusteringer, fore- driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilg- slås det en samlet bevilgning på 640,3 mill. kroner. ningen utgifter til fellestjenester for departe- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mentsfellesskapet og Statsministerens kontor. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak.

Rapport DSS har arbeidet med å utvikle standardiserte fel- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan lesløsninger som understøtter og effektiviserer overføres departementenes kjerneprosesser. I 2018 er det Bevilgningen skal dekke deler av IKT-tjenestene blant annet lansert løsninger for utarbeidelse av som DSS leverer til departementene på felles IKT- statsbudsjettet og spørsmål fra Stortinget. DSS plattform. Standardiserte løsninger som hvert har inngått avtale om levering av renholds- enkelt departement har behov for, skal være obli- tjenester til Forsvarsdepartementet og Stats- gatoriske og bevilgningsfinansierte. ministerens kontor fra 2019. Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- DSS hadde også i 2018 et særlig høyt antall ringsreformen og prisjustering, foreslås det en lærlinger med totalt 15 lærlinger. 12 av lærlingene bevilgning på 61,2 mill. kroner. er plassert innenfor sikkerhetsområdet, to innen- 68 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

departementet. Utgiftene til husleie er redusert Post 22 Fellesutgifter fra 3,5 mill. kroner til 1,8 mill. kroner og foreslås Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for overført til kap. 510, post 22. Det foreslås ikke departementsfellesskapet. Dette gjelder blant bevilgning på posten i 2020. annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og vedlikeholdsavta- ler samt utviklingskostnader for regjeringen.no. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Om lag 100 mill. kroner av utgiftene gikk i vedlikehold, kan overføres 2018 til dekning av husleie, energi og bruker- Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer, avhengige driftskostnader for felles arealer i vedlikehold og utskiftinger av utstyr. regjeringskvartalet. Til dekning av statens avtale Bevilgningen ble i 2018 benyttet til å utbedre med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det kantineløsningen for departementene, nye maski- utgiftsført om lag 9 mill. kroner. Resterende ner til renholdstjenesten, teknisk utstyr for vakt- bevilgning er benyttet til kjøp av tjenester for drift og resepsjonstjenestene og utstyr til IKT infra- og utvikling av regjeringen.no struktur. Bevilgningen foreslås økt med 1,8 mill. kroner Arbeidet med etablering av løsning for sikring til husleie for 22. juli-senteret, jf. omtale under av informasjon ved samhandling er sluttført i post 23. Bevilgningen foreslås redusert med 2018, og løsningen er tilgjengelig i 2019 for innfø- 1,3 mill. kroner som følge av redusert husleie ring i departementene på felles plattform. Løsnin- etter riving av R4. gen kan benyttes for samhandling med både Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- interne og eksterne aktører. ringsreformen og prisjustering, foreslås det en Arbeidet med omplassering av funksjoner i samlet bevilgning på 134,7 mill. kroner. DSS og ombygging og flytting til nye midlertidige lokaler for 22. juli-senteret skal sluttføres i 2019. Bevilgningen gitt i 2018 er benyttet til å klargjøre Post 23 22. juli-senteret de nye lokalene for funksjonene som er flyttet. Bevilgningen har dekket drift av 22. juli-senteret. Bevilgningen foreslås redusert med 29,3 mill. 22. juli-senterets oppgave er å formidle kunnskap kroner, hvorav 8 mill. kroner i forbindelse med om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på flytting av 22. juli-senteret og 21,3 mill. kroner til Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstil- flytting av DSS-ansatte i forbindelse med riving av lingen og pedagogisk opplegg bidra til refleksjon Y-blokka og R4/M1. og læring for nye generasjoner. Inkludert prisjustering foreslås det en samlet Senteret er åpent for alle, men har skoleelever bevilgning på 21,1 mill. kroner. på ungdomstrinnet og i videregående opplæring som sin primære målgruppe. Læringssenteret har i 2018 tilbudt flere egenutviklede undervisningstil- Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, bud til skoleklasser og hadde undervisning for kan overføres 11 500 elever. Senteret har samarbeidet med for- Bevilgningen dekker utgifter til investeringer, midlings- og læringssenteret på Utøya og Det vedlikehold og utskiftning av elektroniske sik- Europeiske Wergelandssenteret om et opplegg ringsanlegg og vedlikehold av sperresystemer i for demokratilæring for elever. Siden åpningen i regjeringsbyggene. 2015 og til 31. juli 2019 har det totalt vært over Bevilgningen er i all hovedsak benyttet til 197 000 besøkende. investeringer og vedlikehold av elektroniske sik- Det ble i forbindelse med revidert nasjonal- kerhetssystemer og teknisk sikringsutstyr samt budsjett 2019 besluttet at ansvaret for 22. juli- vedlikehold av kjøretøysperrer. senteret skulle overføres til Kunnskapsdeparte- Inkludert prisjustering foreslås det en bevilg- mentet fra 1. juli 2019. Lokalene til senteret med ning på 8,8 mill. kroner. tilhørende husleie skal fortsatt ivaretas av DSS. Det foreslås å overføre 9,1 mill. kroner fra kap. 510, post 23 til kap. 251, post 01 under Kunnskaps- 2019–2020 Prop. 1 S 69 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 02 Diverse inntekter 43 850 22 166 22 761 03 Brukerbetaling 127 612 67 540 62 295 Sum kap. 3510 171 462 89 706 85 056

Fra 2020 endres flere tjenester fra fakturering Post 02 Diverse inntekter av departementene til bevilgningsfinansiering. På posten føres blant annet betaling for standard- Det gjelder tjenestene JobbPort, miljøledelse, til- og tilleggstjenester til Stortinget, Høyesterett og leggstjenester på WebSak, felles inventarregister driftsinntekter for Statens servicesenter i Enger- og renhold. Som en følge av dette foreslås bevilg- dal. ningen redusert med 7,1 mill. kroner. Departe- Det foreslås en bevilgning på 22,8 mill. kroner. mentenes utgiftsrammer foreslås redusert tilsvarende. Samlet foreslås det å redusere posten med Post 03 Brukerbetaling 5,2 mill. kroner til 62,3 mill. kroner, inkludert pris- På posten føres brukerbetaling for tilleggs- justering. tjenester til departementene og Statsministerens kontor. 70 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene mv.

Utgifter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 525 Fylkesmannsembetene 1 978 747 2 055 846 2 069 260 0,7 Sum kategori 13.25 1 978 747 2 055 846 2 069 260 0,7

Inntekter under programkategori 13.25 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3525 Fylkesmannsembetene 119 120 167 804 172 308 2,7 Sum kategori 13.25 119 120 167 804 172 308 2,7

Ansvarsområder Utviklingstrekk og utfordringer Fylkesmannen er Kongens og regjeringens repre- Mange kommuner som opplever befolkningsned- sentant i fylket og skal arbeide for at Stortingets gang og aldring, har små organisasjoner og store og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir utfordringer med tilstrekkelig kapasitet og kom- fulgt opp. Fylkesmannens ansvar er fastsatt i petanse for å dekke opp alle fagområder. I mange Instruks for Fylkesmenn1. byområder er det sterk befolkningsvekst og uhen- Fra 1. januar 2019 ble ny fylkesmannsstruktur siktsmessige kommunegrenser, noe som vanske- med ti embeter iverksatt. Ny struktur skal styrke liggjør en bærekraftig samfunnsutvikling der sam- fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samord- let areal og effektive transportløsninger mellom ner av regional stat overfor kommuner, under- bosted, arbeid og fritid sees i sammenheng. støtte fylkesmannens rolle som det sentrale binde- Større kommuner og en mer ensartet og framtids- leddet mellom stat og kommune, og sikre at retts- rettet kommunestruktur er viktig for å sikre sikkerhetsfunksjonen blir ivaretatt. sterke og bærekraftige velferdskommuner over Fra 1. januar 2019 ble Fylkesmennenes fellesad- hele landet. ministrasjon (FMFA) etablert som eget forvalt- Det er et overordnet nasjonalt mål at kommu- ningsorgan underlagt Kommunal- og modernise- nene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomi- ringsdepartementet. De ansatte har kontorsted ved forvaltning. Sterk inntektsvekst og god innsats fra embetene, og hovedsetet er i Arendal. FMFA har både fylkesmannsembetene og kommunene har de ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver siste årene ført til en stor nedgang i antall kommu- innen det administrative området for fylkesmann- ner i Register om betinget godkjenning og kontroll sembetene. Målet med etableringen er gode admi- (ROBEK). For å holde antall kommuner i ROBEK nistrative tjenester tilpasset framtidens embeter. på et lavt nivå er det viktig at fylkesmannen fortsetter å jobbe aktivt med kommuneøkonomi og priori- 1 Gitt ved kgl.res. 7. august 1981, endret ved kgl. res. terer oppfølging av kommuner i ROBEK og andre 10. november 1988 og 6. juli 1999. kommuner i økonomisk ubalanse. 2019–2020 Prop. 1 S 71 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Å løse klima- og miljøutfordringene er blant vår bidra til å styrke kvaliteten i vergemålene framtids største utfordringer. Vi står overfor flere alvor- over. lige utviklingstrekk knyttet til både endringer i kli- Både antall barn som lever i fattigdom og maet, tap av naturmangfold, marin forsøpling og antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp spredning av mikroplast i havet. Press på arealer i mer enn seks måneder sammenhengende har som følge av arealinngrep og arealbruksendringer økt de siste årene. er en viktig del av disse utfordringene. Klima- og De kommunale sosiale tjenestene er velferds- miljøutfordringene medfører endringer som påvir- statens siste sikkerhetsnett og retter seg mot de ker befolkningens helse, livsgrunnlag og verdiska- vanskeligst stilte. Fylkesmannen skal bidra til at ping, og utfordringene må løses på alle nivå. kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tje- Endringene i det helhetlige utfordringsbildet nestene på en god måte. Tjenestene skal bidra til på samfunnssikkerhetsområdet krever plan- størst mulig grad av selvhjulpenhet for tjeneste- legging for å sikre at vi er godt forberedt lokalt, mottakerne. Det skal foretas konkrete og indivi- regionalt og nasjonalt. Konsekvensene av klima- duelle vurderinger av hjelpebehov. endringer og ekstremvær vil trolig gi flere alvor- Vold og overgrep i nære relasjoner og mot lige naturhendelser. Digitalisering av samfunnet barn og unge er både et alvorlig samfunnspro- skaper ikke bare muligheter, men også sårbarhe- blem og et folkehelseproblem. Det fører til store ter. Endret sikkerhetspolitisk situasjon har med- lidelser for den enkelte og påfører samfunnet ført behov for økt sivil-militært samarbeid. Disse store kostnader. Derfor er det behov for både stat- tendensene i samfunnet og flere til, krever at vi lig og kommunal innsats. Samordning på tvers av har en tydelig og proaktiv rolle innen samfunns- sektorer er en forutsetning for å lykkes i det fore- sikkerhet og beredskap, og at det sikres god sam- byggende arbeidet. handling. Fylkesmannen spiller en viktig rolle for gjen- Sårbare grupper har behov for at samfunnet nomføringen av kompetansestrategien i det kom- ivaretar dem og beskytter deres interesser. Til- munale barnevernet. Fylkesmannen skal ha en synserfaringer og funn fra landsomfattende tilsyn aktiv oppfølging av kommunene og av at alle kom- viser at det forekommer svikt i tjenesteytingen. muner får en forsvarlig og god organisering av sin Fylkesmannens tilsyn utgjør et sikkerhetsnett for akuttberedskap. Fylkesmannens årsrapporter disse gruppene og for øvrig befolkning. For å få et viser generelt god måloppnåelse på barnehage- og virkningsfullt tilsyn, som bidrar til styrket kvalitet grunnopplæringsområdet. Samtidig er det en og sikkerhet i tjenestene, er det viktig at brukeres uheldig utvikling at antall tilsyn gradvis blir redu- og pasienters perspektiv og erfaring blir brukt. sert. Nedgangen i antall tilsyn skyldes ikke et Utvidede varselordninger om alvorlige hendelser redusert risikobilde. Dette er bekymringsfullt skal bidra til bedre pasient- og brukersikkerhet. fordi tilsyn skal bidra til at barn og unge får det de Behandlingen av saker om mulig svikt i tjenestene har rett og krav på etter regelverket. må gjøres ressurseffektiv og målrettet, og virk- Særlig oppmerksomhet skal rettes mot å vei- somhetenes ansvar for å avdekke, rette opp og lede og støtte kommunene i deres arbeid med å forebygge overtredelser av helselovgivningen må sette framtidens omsorgsutfordringer på dags- tydeliggjøres. orden lokalt og iverksette tiltak i tråd med kvali- Vergemål er en velferdsordning som legger til tetsreformen for eldre – Leve hele livet, jf. Meld. rette for at mennesker med behov for bistand kan St. 15 (2017–2018). Videre skal embetene i 2020 ha få hjelp til å ivareta sin rettslige handleevne. Gjen- oppmerksomhet mot hvordan fastlegeordningen nom god beslutningsstøtte bidrar vergemål til at fungerer for innbyggerne, og bidra til å styrke de selvbestemmelse og rettsikkerhet blir ivaretatt. kommunale forebyggende helsetjenestene, her- Vergemålsordningen er under utvikling for å gi under helsestasjons- og skolehelsetjenesten, bedre tjenester til brukerne. Det er særlig et implementering av forskrift om oversikt over folke- sterkt fokus på individtilpasning, kompetanse- helsen, støtte i forebyggende helseberedskap, heving blant verger og økt digitalisering som vil samt prioriteringsforskriften for pakkeforløp. 72 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.3 Mål for programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene

1. Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket 2. Statlige virksomheter på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger 3. Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene 4. Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk.

Mål 1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i Økonomiforvaltning fylket Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap Fylkesmannen utfører sektoroppgaver på sentrale om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging samfunnsområder på vegne av flere departement. og rapportering til kommunene. Departementene har direkte instruksjonsmyndig- Fylkesmannen har en viktig rolle med å vei- het overfor fylkesmannen på sine ansvarsområ- lede kommunene i rapportering og bruken av sty- der. Som sektormyndighet skal fylkesmannen ringsdata som KOmmune-STat-RApportering gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommu- (KOSTRA). Det er viktig at fylkesmannen formid- nene, fylkeskommunene og andre offentlige og ler til kommunene hvordan de kan bruke private tjenesteleverandører medvirke til å iverk- KOSTRA-data til styringen i egen kommune, sam- sette nasjonal politikk. tidig som fylkesmannen aktivt bruker KOSTRA i dialogen med kommunene. Rapport, strategier og tiltak Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsnin- Ny kommunelov ger for de utfordringene samfunnet står overfor. Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap Fylkesmannen har gitt om lag 139,5 mill. kroner i om lover og forskrifter på kommunalrettens skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbei- område. Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget det i kommunene i 2018. Også i 2020 vil kommu- 11. juni 2018. Lovens kapitler 1 til 13, 17 til 24, 26, ner som ønsker å prøve ut nye løsninger i sin virk- 27, 30 og 31 trer i kraft fra og med det konstitue- somhet, kunne søke fylkesmannen om skjønns- rende møtet i det enkelte kommunestyret og fyl- midler til innovasjons- og fornyingsprosjekter. kestinget ved oppstart av valgperioden 2019–2023. Kapitlene 14, 15, 16, 28 og 29 trer i kraft 1. januar 2020. Helse og omsorgstjenester Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i å veilede Fylkesmannen skal bidra til mer likeverdige kommuner, folkevalgte og private i ny kommu- helse- og omsorgstjenester, herunder økt tilgjen- nelov og tilhørende forskrifter når disse trer i gelighet, kapasitet og styrket kvalitet. Fylkesman- kraft. Det vil trolig være økt behov for veiledning nen støtter tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak fra fylkesmannen i forbindelse med ny kommu- som fagdager for helsepersonell på levevaneområ- nelov, både ved ikrafttredelse og i 2020. For å gi det og tverrfaglige nettverk. Fylkesmannen har i god informasjon, har departementet sendt ut et 2018 nedlagt mye arbeid for å understøtte regje- ikraftsettingsrundskriv og et konstitueringsrund- ringens mål om å skape en helsetjeneste rettet skriv. Årets konstitueringsrundskriv er særlig vik- mot pasientens behov jf. Prop. 1 S (2018–2019) for tig, siden konstitueringen av kommunestyrene og Helse- og omsorgsdepartementet. fylkestingene skal skje i medhold av den nye kom- Fylkesmannen har en sentral rolle i gjennom- muneloven. føringen av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetje- nester og kommunesektoren ved KS, er det etablert regionale støtteapparat som skal støtte og 2019–2020 Prop. 1 S 73 Kommunal- og moderniseringsdepartementet veilede kommunene i deres arbeid med å plan- og har en viktig oppgave i å følge opp regjeringens legge og gjennomføre reformen lokalt. mål om økt kvalitet i barnevernstjenestene. Fyl- Fylkesmannen har en viktig rolle i oppfølgin- kesmannen har fått flere oppgaver gjennom kom- gen av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Frem- petansestrategien Mer Kunnskap – bedre barne- tidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet, vern, som ble lansert høsten 2017. Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020 og Fylkesmannen har i 2018 og 2019 hatt møter Demensplan 2020. Fylkesmannen skal være en med kommunene for å drøfte tilstanden og sentral pådriver innenfor rus og psykisk helse, og utviklingsbehov i barnevernstjenestene, samt har en sentral rolle i gjennomføringen av Prop. 15 bidratt til å identifisere og motivere barnevernstje- S Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), jf. nester som har behov for ekstra tjenestestøtte og Innst. 240 S (2015–2016). Fylkesmannens innsats veiledning. Fylkesmannen har også startet arbei- på rusfeltet, herunder oppfølging av Nasjonal det med å etablere og følge opp læringsnettverk overdosestrategi 2019–2022, må ses i sammen- der kommunene samarbeider om kvalitetsutvik- heng med områdene psykisk helse og voldspro- lingsarbeid og tiltak til barn og familier som tren- blematikk. Fylkesmannen skal følge opp Mestre ger hjelp fra barnevernet. Dette arbeidet ble i hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk 2019 styrket med sikte på å etablere veilednings- helse (2017–2022). og oppfølgingstilbud til fosterhjem. Dette er arbeidsområder som fortsatt vil være viktige i 2020. Fylkesmannen skal også bistå i Folkehelse arbeidet med å forberede kommunene på ansvars- Fylkesmannen skal være pådriver for et styrket og endringer i barnevernsreformen som skal tre i kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet ved kraft i 2022. formidling av nasjonale normer og standarder for Fylkesmannen skal bidra til at kommunene godt folkehelsearbeid, jf. folkehelselovens § 24. styrker innsatsen mot vold og overgrep, og til at Videre skal fylkesmannen påse at kommuner og Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017– fylkeskommuner ivaretar helsehensyn, herunder 2021 gjøres kjent i kommunene. I tillegg skal bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller som syn- fylkesmannen bidra til at kommunene tar i bruk liggjøres i planer etter plan- og bygningsloven. de voldsforebyggende verktøyene: «Jeg Vet» og Rapporteringen fra embetene i 2018 viser at «SNAKKE». kommunene i varierende grad har etablert et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Fyl- kesmannen skal fortsatt arbeide for at kommu- Barn som vokser opp med omsorgspersoner med nene etablerer et langsiktig og systematisk folke- vedvarende lavinntekt helsearbeid. Embetene skal prioritere innsatsen Andelen barn som vokser opp med omsorgsperso- mot kommuner der det er avdekket særlige utfor- ner med vedvarende lavinntekt øker. Fylkes- dringer. mannen spiller en viktig rolle som kunnskapsfor- 5. april 2019 ble ny folkehelsemelding Meld. midler, og skal bidra til at veileder for tverrsek- St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga– Gode liv i torielt arbeid mot fattigdom i barnefamilier og eit trygt samfunn lagt fram. Fylkesmannen skal indikatorene på kommunenivå blir kjent. legge denne og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 til grunn ved formidling av statlig politikk og vurdering av Barnehage og grunnopplæring planer etter folkehelseloven og plan- og bygnings- Gjennom informasjon og veiledning medvirker loven. I Prop. 91 L Endringer i smittevernloven, jf. fylkesmannen til at nytt regelverk blir kjent og Innst. 328 L (2018–2019) § 7-4 er det vedtatt at implementert i kommunene. Ny forskrift om «fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver rettet mot smittevernet i fylket, herunder ha over- (rammeplanen) trådte i kraft 1. august 2017. I sikt over og kunnskap om lokale planer om smitte- 2018 har fylkesmannsembetene hatt tett dialog vern, samt yte bistand ved behov». med barnehagemyndigheter for å sikre implementeringen. Fylkesmannen har fulgt opp arbeidet med revi- Barnevern og beskyttelse mot vold og overgrep dert kompetansestrategi for barnehagen gjennom Fylkesmannen skal ha god oversikt over situasjo- regional ordning for kompetanseutvikling, som er nen og utfordringer i det kommunale barnevernet nærmere omtalt under mål 4. 74 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

perioden 2021–2030. Fylkesmannen har en viktig Sosiale tjenester rolle når det gjelder å følge med på kunnskaps- Fylkesmannen skal gjennom tilsyn, klagesaks- utviklingen om jordbrukets samlede utslipp og behandling og kompetanseheving bidra til gode bidrag til utslippsreduksjoner, og bidra til at sosiale tjenester som oppfyller regelverkets krav. denne kunnskapen når ut til forvaltning og Fylkesmannen skal i 2020 medvirke til god næring. regelverksetterlevelse og god praktisering av sosi- Infrastrukturtiltak i skogbruket har fortsatt altjenesteloven. Fylkesmannen skal benytte erfa- høy prioritet. Investeringene i videreutvikling av ringer fra tilsyn, klagesaksbehandling og øvrig både skogsveinettet og tømmerkaier har økt, og kontakt med de kommunale tjenestene til å foryngelse og foryngelsestiltak har vært en sat- utforme kompetansehevende tiltak som kan bidra sing i flere fylker. Fylkesmannen vil arbeide til styrket ivaretakelse av innbyggerne i kommu- videre for å styrke verdiskapingen i skognærin- nene. Fylkesmannen skal også medvirke til at gen og bidra til å videreutvikle effektive trans- individuelle vurderinger, barneperspektivet og til- portårer fra skog til marked. Fylkesmannens gjengelighet til tjenestene sikres. arbeid med å koordinere innsatsen i skogbruks- planlegging med miljøregistreringer videreføres. Embetene vil på egnet måte følge opp strategi- Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling dokumentet Skog- og trenæringa – ein drivar for Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på land- grøn omstilling, som ble lagt fram i 2019. bruks- og matområdet regionalt, og er et viktig Arbeidet med å bidra til å utvikle reindrifts- kompetansesenter og bindeledd mellom kommu- næringen som en markedsorientert næring som nene og staten i gjennomføring av den nasjonale er bærekraftig i et langsiktig perspektiv skal fort- landbruks- og matpolitikken. Fylkesmannen har satt være en prioritert oppgave, jf. Meld. St. 32 utstrakt samarbeid med andre regionale aktører. (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike Fra 2020 forsterkes kommunenes rolle og muligheter. NIBIOs evaluering av endringene av ansvar som landbruksmyndighet som del av kom- den offentlige forvaltningen av reindriften viser til munereformen. Samtidig utvides fylkeskommune- at avviklingen av områdestyrene og overføring av nes rolle og ansvar på landbruksområdet med oppgaver til fylkesmannen har vært vellykket. bakgrunn i rollen som regional samfunnsutvikler. Målene om en mer oversiktlig og effektiv forvalt- Fylkesmannen vil i 2020 videreutvikle veiledning, ning med hensyn til kjerneoppgavene er nådd. dialog og oppfølging av kommunene. Samtidig vil Evalueringen framhever behovet for å styrke dia- samarbeidet med fylkeskommunen bli videreutvi- logen med reindriftsnæringen, samt at ordningen klet, slik Stortinget har lagt til grunn for i region- med områdekontor og geografisk nærhet til reformen. næringen bør opprettholdes. Evalueringen er til Fylkesmannen har i 2018 ivaretatt forvalt- vurdering i departementet. ningsoppgaver knyttet til juridiske og økono- miske virkemidler innen landbruk, og tilrettelagt for utvikling av ulike produksjoner i og i tilknyt- Målrettet klima- og miljøarbeid ning til landbruket. I fylker som ble berørt av tør- Fylkesmannen er viktig for iverksettingen av kesommeren 2018 har fylkesmannen lagt ned en nasjonal klima- og miljøpolitikk. Fylkesmannen omfattende innsats for å sikre en rask og effektiv utøver myndighet og har en rekke oppgaver behandling av erstatningssakene. Fylkesman- innenfor naturforvaltning, forurensning og klima. nen vil i 2020 videreføre arbeidet med å sikre at Fylkesmannen har i 2018 bidratt til at kommu- etablerte systemer for kontroll og oppfølging av nene tar klima- og miljøhensyn i plansaker. Embe- inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir tene har også levert resultater knyttet til marin fulgt. forsøpling og opprydding i forurenset grunn og Fylkesmannen har gjennom dialog med kom- sjøbunn i prioriterte områder. Fylkesmannen har munene bidratt til en reduksjon i omdisponering gjort et viktig arbeid med vern, og bidratt til at av dyrket jord fra 2017 til 2018. Det er nødvendig 4,9 pst. av norsk skog nå er vernet. Fylkes- at fylkesmannen også prioriterer dialogen med mannens arbeid har vært viktig for å sikre gode kommunene i 2020, for å holde omdisponeringen prosesser innen vannforvaltning, og embetene på et lavt nivå framover. har også bidratt til å videreutvikle kunnskaps- Det er inngått en intensjonsavtale mellom jord- grunnlaget for forvaltning av naturmangfold i bruket og regjeringen om å redusere klimagassut- 2018. Fylkesmannen har vurdert søknader for slipp og øke opptaket av karbon i jordbruket for Miljødirektoratet til støtteordningen Klimasats. 2019–2020 Prop. 1 S 75 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning ledning og samordning av statlige interesser. av samfunnet til klimaendringer er prioritert i Fylkesmannens samordning av statlige innsigel- 2020. Videre vil fylkesmannens arbeid med areal- ser til kommunale planer etter plan- og bygnings- planlegging, skogvern og revidering av avløpstilla- loven er innført som permanent ordning i alle telser bli viktig. Embetene skal også prioritere embeter fra 2019. arbeidet med vannforvaltning, inkludert oppryd- Fylkesmannen arbeider for å sikre god kvalitet ding i forurenset sjøbunn på prioriterte skipsverft. i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen har siden 2018 hatt oppgaver knyttet til ivaretakelse av Samfunnssikkerhet og beredskap – veiledning og arealdimensjonen i arbeidet med byvekstavtaler. tilsyn i kommunene Fylkesmannen har fulgt opp og rapportert om Fylkesmannen bistår i arbeidet med å fremme sin rolle på planområdet i 2018 i tråd med oven- samfunnssikkerhet, vurderer mulige virkninger nevnte føringer. Disse videreføres i 2020, jf. Nasjo- av samfunnsplanleggingen og gir råd om tiltak nale forventninger til regional og kommunal plan- som kan bidra til å utvikle trygge og robuste lokal- legging 2019–2023. I 2019 har fylkesmannen fått samfunn. som oppgave å legge til rette for at nyvalgte kom- Fylkesmannen er en viktig pådriver i kommu- munestyrer gis opplæring i kommunalt planarbeid nenes arbeid med samfunnssikkerhet. Pådriver- innenfor sektorene fylkesmannen er ansvarlig for. rollen innebærer at alle embeter bidrar til å styrke kommunens samordningsrolle gjennom veiledning, øvelser og tilsyn. Måloppnåelsen hos embe- Mål 2 Statlige virksomheter på regionalt nivå skal tene for 2018 har vært god samtidig som region- være godt samordnet og legge til rette for gode reformen har påvirket arbeidssituasjonen til flere helhetsløsninger av embetene. Fylkesmannen er det eneste regionale organet For 2020 skal fylkesmannen fortsatt ha opp- med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor merksomhet på kommunerettet samfunnssikker- andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er hetsarbeid. Fylkesmannen har et viktig pådri- i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv veransvar for å få kommunene til å jobbe systema- statsforvaltning og hensynet til brukerne, og tisk med mål og strategier inn i kommunenes handler om statens evne til å realisere nasjonale samfunns-, areal- og beredskapsplanlegging. mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning Fylkesmannen har også en viktig rolle i å bidra til av statens styring av kommunene. kompetanseheving og videreutvikling av totalfor- svaret i sitt arbeid ut mot kommunene. Rapport, strategier og tiltak Samordning av tilsyn Planlegging, byutvikling og geodata Fylkesmannen samordner det statlige tilsynet Fylkesmannen skal i kraft av sin samordningsrolle med kommunene, med hjemmel i kommuneloven ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunns- kapittel 30. Fylkesmannen arbeider også for å inn- planleggingen. Utviklingen i ulike sektorer må ses i rette eget tilsyn på en måte som bidrar til mer sammenheng. Samfunnsutviklingen og arealbru- læring og forbedring etter tilsyn. Høsten 2017 ble ken må bli mer bærekraftig, samtidig som verdi- det etablert en arena for nasjonal samordning av skapingen skal øke. I mai 2019 ble Nasjonale for- statlig tilsyn med kommunesektoren i regi av ventninger til regional og kommunal planlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet der 2019–2023 lagt fram. Regjeringen legger stor vekt tolv nasjonale tilsynsmyndigheter deltar. Målet på lokaldemokratiet i plan- og byggesaker, samtidig med samordningen er å legge til rette for at nasjo- som nasjonale hensyn skal ivaretas. FNs 17 bære- nale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig kraftsmål er tatt inn som et grunnlag for den kom- overfor kommuner og fylkesmenn. munale og fylkeskommunale planleggingen. Fylkesmannen skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre Bolig for velferd plankvalitet. Fylkesmannen skal være pådriver for Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt at kommunen som planmyndighet har oppdaterte arbeid (2014–2020) gir retningen for arbeidet kommuneplaner, som tar inn i seg nye føringer og med boliger og oppfølgingstjenester for vanske- oppdatert kunnskap, herunder innen samfunns- ligstilte på boligmarkedet fram til 2020, se nær- sikkerhet. Dette gjøres gjennom tidlig dialog, vei- mere omtale av resultater fra strategiperioden 76 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet under programkategori 13.80. Fylkesmannen lavere enn 2017 (11 078) og toppåret 2016 skal bidra til at strategien følges opp i kommu- (15 291). Overføringsflyktninger utgjorde om lag nene, og skal fremme boligsosialt arbeid og sikre halvparten av de bosatte flyktningene i 2018. Etter koordinering og samordning av sektorovergri- den store asyltilstrømmingen i 2015, har det kom- pende oppgaver og virkemidler. Fylkesmannen met færre nye asylsøkere til Norge. Bosettingen skal se ulike statlige satsinger i sammenheng har derfor gått betydelig raskere de siste årene. I med Bolig for velferd. Videre skal fylkesmannen 2015 ble 51 pst. av flyktningene bosatt innen seks bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges hel- måneder, mens den i 2018 økte til 83 pst. Dette var hetlig i kommunal planlegging. Fylkesmannen mulig fordi det fortsatt er god kapasitet i tjeneste- skal legge til rette for at regionale aktører møter apparatet i kommunene etter den store oppbyg- kommunene samordnet, for å løse boligsosiale gingen i 2016. Prognoser tilsier at kommunene problemstillinger. Der det ikke eksisterer regio- må bosette om lag 5 150 flyktninger i 2019. I 2020 nale samordningsfora, skal fylkesmannen anslås det at kommunene må bosette om lag 5 220 sammen med Husbanken, opprette dette. flyktninger. Strategien har to prioriterte tiltak for perioden Fylkesmannen fører tilsyn med at kommu- 2018–2020. Det første er å tilrettelegge for at van- nene oppfyller pliktene etter introduksjonsloven. skeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Det Individuell plan er videreført som tilsynstema i andre prioriterte tiltaket er å bidra til et helhetlig 2020. Enkeltvedtak truffet etter introduksjons- tilbud av boliger og tjenester for personer med loven og tilhørende forskrifter kan påklages til rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. fylkesmannen.

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere og kvalifise- Klimahensyn ringsprogram I samarbeid med andre statlige aktører bidrar Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning fylkesmannen til at kommunene og næringslivet overfor kommunene om plikten for kommunen reduserer sine klimagassutslipp og samfunnets til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av øko- samlede sårbarhet for klimaendringer. Klimahen- nomisk sosialhjelp under 30 år. En delrapport fra syn skal ivaretas i alle sektorer. De statlige plan- evalueringen fra juni 2019 basert på casestudier retningslinjene om samordnet bolig-, areal- og ved seks NAV-kontor beskriver hvordan lovend- transportplanlegging og klima- og energiplan- ringen har blitt implementert, hva som har fun- legging og klimatilpasning skal ligge til grunn i gert godt og områder hvor ansatte og brukere kommunale og regionale planprosesser, og embe- mener at det er rom for forbedringer. Slutt- tene arbeider også for å ivareta miljøhensyn ved rapport fra evalueringen skal foreligge høsten konseptvalgutredninger. 2020. I 2018 har fylkesmannen fulgt opp og veiledet Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virke- kommunene i deres arbeid med klimatilpasning middel i regjeringens innsats for å bekjempe fat- og klima- og energiplanlegging, blant annet ved å tigdom. Kvalifiseringsprogrammet skal være gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetan- arbeidsrettet og tilrettelagt for den enkelte bruker sehevende tiltak. Fylkesmannen har bidratt i gjen- og er en rettighet for de som fyller vilkårene. Det nomføring av byvekstavtalene og i ivaretakelsen er fra 1. januar 2019 innført enkelte endringer i av klimahensyn i plansaker. Rundskriv T-2/16 regelverket for kvalifiseringsprogrammet. End- Nasjonale og vesentlige regionale interesser på ringene gjelder inngangsvilkår, varighet og inn- miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens hold i programmet, og skal samlet sett bidra til å innsigelsespraksis har vært lagt til grunn for arbei- gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig det med plan- og energisaker. enn i dag. Fylkesmannen skal gjennom kompe- Fylkesmannen skal i 2020 fortsette arbeidet tansehevende tiltak medvirke til at retten til kvali- med å ivareta klimahensyn i alle sektorer for å fiseringsprogram blir oppfylt. bidra til reduserte klimagassutslipp og tilpasning av samfunnet til klimaendringer.

Bosetting og integrering av flyktninger Fylkesmannen bidrar til raskere bosetting av Utsatte barn og unge flyktninger, i samarbeid med Integrerings- og Fylkesmannen skal bidra til at barnekonven- mangfoldsdirektoratet (IMDi). I 2018 bosatte sjonen legges til grunn for arbeidet med barn og kommunene til sammen 4 903 flyktninger. Det er unge i kommunene. Det er viktig at Fylkes- 2019–2020 Prop. 1 S 77 Kommunal- og moderniseringsdepartementet mannen følger opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene med råd og veiledning. Planlegging, byutvikling og geodata 0-24-samarbeidet er en egen satsing for å styrke Fylkesmannen skal bidra til framtidsrettet areal- samarbeidet mellom tjenestene til utsatte barn og og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig unge og deres familier. Departementene i 0-24-sam- bilde av statens forventninger og krav i planleg- arbeidet har de fire siste årene gitt fylkesmannen et gingen. Plan- og bygningsloven og geodataloven felles oppdrag som pådriver for tverrfaglig samar- med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar beid og samordning rundt utsatte barn, unge og til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Innsigel- deres familier (0-24-oppdraget). Alle embetene har ser skal bare fremmes når det er nødvendig for å utarbeidet strategiske og lederforankrede planer ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, for sitt arbeid med 0-24-oppdraget. der tidlig dialog og interesseavveining ikke har Årsrapporteringen for 2018 viser at embetene ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges. har iverksatt en rekke tiltak på området. Embe- Embetenes rapportering for 2018 synliggjør at tene vurderer at samordningen og samarbeidet samordning av statlige innsigelser bidrar til mer om utsatte barn og unge er forbedret, både hos effektive planprosesser, et bedre samarbeid mel- kommunene og regionale samarbeidsaktører, lom kommunene og statlige planer, og bedre pla- som følge av innsatsen. ner. Fylkesmannen har også samarbeidet med I 2020 skal fylkesmannen ha særlig oppmerk- Kartverket for at flere kommuner skal få på plass somhet på hvordan det regionale samarbeidet digitale planregistre og effektiv elektronisk plan- best kan understøtte kommunenes arbeid på dette dialog. Fylkesmannen skal i 2020 prioritere å følge området. opp Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 i sin samordningsrolle.

Samfunnssikkerhet og beredskap – samordning Fylkesmannen er pådriver for at det arbeides Mål 3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet i enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene fylket. Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale Samtlige embeter hadde i 2018 et oppdatert enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgiv- kunnskaps- og plangrunnlag som gir oversikt ningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsyns- over risiko og sårbarhet, og en plan med tiltak myndighet for statlig og privat drevet barnevern, for å styrke samfunnssikkerheten i fylket de familievern, krisesentre, helseforetak og private neste årene. Basert på endringer i trusselbildet tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. er det fortsatt behov for videreutvikling av total- Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens forsvaret. I 2018 hadde embetene stor oppmerk- rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet somhet på kompetansehevingstiltak og gjennom- mellom kommunene som offentlige utøvende føring av NATO-øvelsen Trident Juncture. Arbei- myndighetsorgan, og innbyggerne og nærings- det må fortsette i 2020 blant annet gjennom opp- livet som mottakere av kommunale tjenester og følging av erfaringene etter øvelsen. Det vil være vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får opp- særlig oppmerksomhet på det regionale og fylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Over- lokale nivået i totalforsvarsarbeidet i perioden ordnet tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmo- 2019–2020. Det forventes at fylkesmannen bidrar nisert og enhetlig praksis i embetene. i dette arbeidet, blant annet ved å jobbe med regional vertslandsstøtte, og i større grad inklu- Rapport, strategier og tiltak derer sikkerhetspolitisk krise og krig i planverk og ROS-analyser. Vergemål For 2020 skal fylkesmannen ha oppmerksom- Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og het på systematikk i det regionale samordningsar- førstelinje på vergemålsområdet. Det var en bety- beidet. Dette innebærer at fylkesmannen legger delig økning i antall vergemål etter reformstart i vekt på kontinuerlig utvikling av et godt og oppda- 2013, men de siste to årene har utviklingen flatet tert kunnskaps- og plangrunnlag. Grunnlaget skal ut og antallet har stabilisert seg. Det er i dag om ha klare mål og planer for å følge opp utfordringer lag 63 000 personer som får hjelp gjennom verge- og tiltak i det regionale samfunnssikkerhetsarbei- målsordningen. Av disse er det om lag 42 000 det både i forebygging, beredskapsplanlegging og voksne som har verge. De resterende er i hoved- krisehåndtering i eget embete og som pådriver for sak mindreårige som har formue som forvaltes av regionale aktører. fylkesmannen og mindreårige som har en midler- 78 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tidig setteverge. Det er også en liten gruppe ens- Fylkesmannsembetenes tilsynsaktiviteter i lige mindreårige asylsøkere. 2018 er nærmere beskrevet under kapittel 748 «Tolga-saken» viste at det kunne være enkelte Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2019–2020) for som har fått opprettet vergemål mot sin vilje. Det Helse- og omsorgsdepartementet. ble våren 2019 gjennomført en kartlegging for å Hvordan brukeres, pasienters og pårørendes avdekke eventuelle uønskede vergemål. Funnene erfaringer kan bli brukt i tilsynsarbeid har vært fra kartleggingen vil bli fulgt opp i 2019 og 2020. utprøvd gjennom et prosjekt som har pågått i Dette gjelder både oppfølging av konkrete enkelt- årene 2015–2018 i Statens helsetilsyn og hos lan- saker og gjennomføring av tiltak for å sikre frivil- dets fylkesmenn. Basert på erfaringene er det gitt lighet i vergemålsordningen. anbefalinger for det videre arbeidet med brukerin- Det vil framover særlig vektlegges å fortsette volvering i Statens helsetilsyn og hos fylkesman- arbeidet med å heve kvaliteten på vergemålsfeltet. nen. CRPD-komiteens (Committee on the Rights of I 2020 skal alle fylkesmannsembetene føre til- Persons with Disabilities) anbefalinger og Riksre- syn med bruk av tvungen helsehjelp etter pasient- visjonens rapport har gitt viktige innspill til dette og brukerrettighetsloven kapittel 4A i kommu- arbeidet. Sentrale satsingsområder vil være selv- nene. I tillegg videreføres det landsomfattende til- bestemmelse for vergehavere og individtilpasning synet som startet i 2019 med somatiske spesialist- av det enkelte vergemål. Arbeidet som gjøres ved helsetjenester til pasienter som på grunn av plass- oppstart av vergemål skal også styrkes. Bedre mangel, er plassert på annen avdeling/senge- legeerklæringer og systematiske samtaler med post/enhet enn den som har spesifikk kompe- vergehaver og verger er en del av dette. Opplæ- tanse og medisinsk ansvar. ring av og tilsyn med verger vil også vektlegges. I 2020 skal alle embetene føre tilsyn med til- Vergens rolle knyttet til å gi beslutningsstøtte til gjengelighet til sosiale tjenester i arbeids- og vel- vergehaver vil stå sentralt. ferdsforvaltningen. Som følge av ny varslingsplikt for kommunale helse- og omsorgstjenester og ny varslingsrett Rettshjelp for pasienter og pårørende, som trådte i kraft Fylkesmannen behandler saker i første instans 1. juli 2019, vil fylkesmannsembetene måtte etter rettshjelploven med tilhørende forskrifter. påregne å få overført flere saker til oppfølging i Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans 2020. Statens helsetilsyns pågående utviklings- og skal som etatsstyrer av fylkesmennene på retts- prosjekt for håndtering av tilsynssaker tar sikte hjelpsområdet, bidra til å sikre en mest mulig ens- på bedre ressursutnyttelse og effekt av tilsynet. artet praksis og god kompetanse på rettsfeltet. Embetene må bidra til å realisere gevinster som Det har vært en nedgang i saksinngangen de følger av prosjektet. senere årene. Nedgangen har vært særlig stor i utlendingsrelaterte saker. Barnehage og grunnopplæring Myndighetsoppgaver knyttet til rettsikkerhet er Velferd, helse og personlig tjenesteyting fylkesmannens viktigste oppgave på barnehage- Alle som trenger det skal få gode og forsvarlige og grunnopplæringsområdet. Tilsyn, klagebe- helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester. Sta- handling og veiledning er fylkesmannens virke- ten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjen- midler for å sikre at barn og unge får det tilbudet nom regelverk og økonomiske rammer. Statens de har rett og krav på. helsetilsyn har ansvar for å føre tilsyn og kontroll Tilsyn er en sentral myndighetsoppgave og et med helse- og omsorgstjenestene og de sosiale viktig virkemiddel for at regelverket blir forstått tjenestene. Dette arbeidet gjøres i all hovedsak av og etterlevd. Rapporteringen for 2018 viser en fylkesmannen. markant nedgang i antall tilsyn med 87 færre til- I 2018 ble det to-årige landsomfattende tilsynet syn enn i 2017. For at tilsyn skal være virknings- med tjenester til personer med samtidig psykisk fullt og ha effekt i sektor, må fylkesmannen i lidelse og rusmiddelavhengighet avsluttet. Tilsynet større grad dekke risikoen i hele fylket. Dette omfattet både spesialisthelsetjenester, kommunale innebærer at fylkesmannen må føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester. I til- flere tilsynsobjekter hvor risiko for brudd på legg gjennomførte embetene siste fase i tilsynet regelverket er avdekket. med helseforetakene somatiske akuttmottak og I 2018 rapporterte fylkesmannsembetene om deres gjenkjennelse og behandling av sepsis. hvilke forhold som kan føre til at embetene fører 2019–2020 Prop. 1 S 79 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilsyn direkte med barnehager i særlige tilfeller. rene i 2018 eller innenfor de tre siste årene. Embe- Utdanningsdirektoratet sammenstilte funnene og tene følger opp de avvik som er avdekket. leverte en oppsummeringsrapport til Kunnskaps- Fylkesmannen skal i 2020 føre tilsyn med departementet. Se omtale i Prop. 1 S (2019–2020) kommunens ansvar for krisesentertilbudet, og for Kunnskapsdepartementet, del I, kap. 3, videreføre arbeidet med å gjøre kjent veileder om Anmodningsvedtak nr. 788, 7. juni 2016. innhold og kvalitet i krisesentertilbud utgitt av I 2020 skal fylkesmannen benytte tilsyn som et Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. mer proaktivt virkemiddel. For å sikre god kvalitet på tilsynene skal treffsikre risikovurderinger ligge til grunn for valg av tilsynsobjekter, tema og inn- Oppfølging av næringslivet på områder fylkes- retning av tilsyn. mannen er forurensningsmyndighet Nytt kapittel 9 A i opplæringsloven om eleve- Fylkesmannen arbeider med oppfølging av bedrif- nes skolemiljø trådte i kraft 1. august 2017. ter og virksomheter innenfor områder der embe- Fylkesmannen fikk gjennom denne lovendringen tene er forurensningsmyndighet. Embetene har en ny rolle som håndhevningsmyndighet i skole- en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig miljøsaker. Embetene rapporterer om et stort praksis slik at konkurransevilkårene for indu- antall meldte saker og lang saksbehandlingstid strien blir tilnærmet like i hele landet. Arbeidet grunnet komplekse og vanskelige saker. med konsesjonsbehandling og tilsyn er gebyrlagt I 2020 skal fylkesmannen arbeide for en trygg etter prinsippet om at forurenser betaler. Miljø- og raskere behandling av saker under håndhe- direktoratet, som overordnet tilsynsmyndighet, vingsordningen. Fylkesmannen skal fortsette å legger til rette for harmonisert og enhetlig praksis benytte sin kunnskap og erfaring fra hånd- i embetene. I 2018 økte embetene tilsynet med hevingsordningen til å arbeide forebyggende og næringslivet på svært tilfredsstillende måte. Både systematisk for at alle elever skal ha et trygt og risikobasert tilsyn og landsdekkende tilrettelagte godt skolemiljø. Se også omtale av rapport fra tilsynsaksjoner ble gjennomført. I 2020 skal arbei- konsulenfirmaet Deloitte fra juni 2019 om evalue- det med risikobasert tilsyn og oppfølging av kon- ring av de nye reglene for skolemiljø i Prop. 1 S sesjonsbehandling videreføres. (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Byggesaker – veiledning og klagesaker Barnevern, krisesenter og familievern Fylkesmannen skal behandle enkelte førsteinstan- Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene, svedtak og klager over kommunens vedtak etter og følger særlig opp kommuner med store utfor- plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal i sin dringer på barnevernområdet med råd og veiled- saksbehandling bidra til å sikre at målene for byg- ning. Fylkesmannen skal gi råd og være pådriver ningspolitikken ivaretas på best mulig måte, slik for at alle kommuner får en forsvarlig og god orga- de er nedfelt i lov, forskrift og kommunenes areal- nisering av akuttberedskapen i kommunene. Fyl- planer. Fylkesmannen skal behandle begjæringer kesmannen skal utarbeide og benytte en systema- om utsatt iverksettelse av vedtak etter forvalt- tisk modell for vurdering av risikobildet i kommu- ningsloven § 42, og krav om sakskostnader etter nal barneverntjeneste. Fylkesmannen skal bistå forvaltningsloven § 36. og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familie- Fylkesmannen skal bistå departementet der direktoratet om tiltakene i kompetansestrategien varsel om rettslig skritt er mottatt, og utarbeide for det kommunale barnevernet. Fylkesmannen utkast til tilsvar, møte som partsrepresentant og skal blant annet gjennomføre konkrete tiltak og bistå Regjeringsadvokaten i rettssaker der Staten dialogmøter med kommunene, legge til rette for ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeid mellom kommunene gjennom kommu- er saksøkt. nale læringsnettverk og forvalte midler til lokale Fylkesmannen skal informere og veilede kom- utviklingsprosjekter. muner, private parter, næringslivet og eventuelt I 2018 førte alle fylkesmannsembetene tilsyn andre brukere om plan- og bygningslovgivningen. med forsvarlig omsorg og behandling i barne- Fylkesmannen behandlet 3 631 klagesaker på verninstitusjoner. I 2020 skal fylkesmannen føre byggesaksområdet i 2018, en økning på ca. 200 tilsyn med undersøkelser i barnevernet. saker fra 2017. 2 090 klagesaker ble behandlet De aller fleste fylkesmannsembeter har gjen- innen behandlingsfristen på tolv uker, mens saks- nomført tilsyn med kommunenes krisesentertil- behandlingstiden i 1 541 klagesaker var over bud og med virksomheten ved familievernkonto- tolv uker. 80 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

nene i deres utviklingsarbeid, og samarbeidet Lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser med veilederkorps som bistår kommunene. I 2020 Fylkesmannen har ansvar for å gjøre lovlighets- vil fylkesmannen få et utvidet ansvar i oppfølgings- kontroller av kommunale vedtak etter kommune- ordningen ved å disponere midler til lokale loven kapittel 27. I 2018 er 72 lovlighetskontroller utviklingstiltak, vurderer søknad og tildele midler gjennomført etter klage, hvorav tolv vedtak er til kommunene. kjent ulovlig. 14 lovlighetskontroller er gjennom- ført etter embetenes egne initiativ, hvorav to vedtak er kjent ulovlig. Kommunale helse- og omsorgstjenester For mange kommuner har det blitt vanskeligere å rekruttere fastleger. Fylkesmannen skal vurdere Mål 4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes og rapportere om utviklingstrekk som gjelder påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert befolkningens tilgang til fastlegetjeneste i kom- om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk. munene, og om eventuelle tiltak for å kompensere Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fyl- for mangel på fastlegetjenester. Helse- og ket ved å ta de initiativ som er påkrevd, og omsorgsdepartementet har igangsatt flere tiltak fremme forslag til løsning av oppgaver i den for å bedre situasjonen, blant annet ytes tilskudd utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig til rekruttering og til å tilrettelegge for spesialist- eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre utdanning for leger som spesialiserer seg i all- holde regjeringen og sentraladministrasjonen mennmedisin. Embetene skal informere om til- orientert om viktige spørsmål i fylket og rappor- skudd som ytes og følge med på effekten av dem. tere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging Planperioden for Opptrappingsplanen for habi- av statlige mål og prioriteringer. Fylkesmannen litering og rehabilitering 2017–2019 utløper i 2019. skal formidle informasjon til kommunale, fylkes- Fylkesmannen skal følge med på effekten av til- kommunale og statlige organ om forhold som skudd som er ytt og utviklingen i etterkant. antas å berøre deres virksomhet. Utviklingsarbeidet skal ha særlig vekt på de nasjonale målene om å styrke tjenestene i kommunene Rapport, strategier og tiltak slik at de blir bedre i stand til å yte gode tjenester «der livet leves». Barnehage og grunnopplæring Fylkesmannen skal i forvaltningen av det kom- Fylkesmannen har en sentral oppgave i å støtte, munale kompetanse- og innovasjonstilskuddet tilrettelegge og stimulere barnehage- og skoleei- blant annet stimulere og veilede kommunene slik ere i deres arbeid med kompetanseutvikling. I at de jobber strategisk og målrettet med å utvikle 2018 har fylkesmannen lagt til rette for desentrali- egen kompetanse innen feltet. Evalueringen av sert kompetanseutvikling for barnehager og sko- Kompetanseløft 2020 (Sintef-rapport 2019:00317) ler. Regionale samarbeidsfora er etablert i alle fyl- viser at fylkesmannen har en god dialog med kom- ker, og er en viktig arena for langsiktig planleg- munene i forvaltningen av tilskuddet. ging og prioritering av kompetansetiltak basert på lokale behov. I 2018 har det vært en god utvikling i samarbeidet om kompetanseutvikling. Fylkes- Klima og miljø mannen har bidratt til dette, i dialog med universi- Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at teter, høyskoler og andre regionale aktører. klima- og miljødata blir formidlet og benyttet som I 2020 skal fylkesmannen koordinere arbeidet grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og til samarbeidsforumene og påse at strukturer for lokalt. Embetene skal gi råd, veilede og følge opp å kartlegge og prioritere kompetansebehov er på kommunene i klima- og miljøsaker, herunder plass. Intensjonen er at samarbeidsforumene blir bidra til å spre informasjon om støtteordningen utviklet til bærekraftige kompetanseutviklings- Klimasats og andre tilskuddsordninger på klima- drivere for barnehager og skoler i fylkene. og miljøområdet. I 2020 er klimaarbeidet fortsatt Oppfølgingsordningen er et statlig tiltak for de prioritert, blant annet gjennom formidling av vei- kommuner som over tid ikke oppnår ønsket utvik- ledningsmateriale og klimagasstatistikk for kom- ling på sentrale områder i opplæringen. I 2018 har muner. fylkesmannen fulgt opp og støttet disse kommu- 2019–2020 Prop. 1 S 81 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 525 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 1 860 709 1 888 042 1 896 952 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 118 038 167 804 172 308 Sum kap. 0525 1 978 747 2 055 846 2 069 260

Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for vegjennomføring i embetene på vegne av elleve tretten departementer og ti direktorater og tilsyn. departementer. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsord- Rapport ning for fylkesmannen. Det ble i 2018 tildelt 5 mill. kroner for å tilrettelegge for gode prosesser i embetene som var berørt av sammenslåinger fra 1. januar 2019. Post 01 Driftsutgifter Embetene ble gitt stor grad av frihet i bruken av Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og midlene som i stor grad gikk til å dekke samlinger driftsutgifter for fylkesmannsembetene og for Fyl- hvor nye kollegaer kunne møtes. kesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 Bevilgningen er avgjørende for forsvarlig oppga- Fylkesmannsembetene, post 01 i 2018 fordelt på departementsområder.

450 000

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0 HOD LMD KLD KMD KD JD BLD ASD Andre

Figur 6.1 Ressursfordeling pr. departementsområde for 2018. Administrative utgifter er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Forsvars- departementet, Kulturdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. 82 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Rapport, strategier og tiltak for Fylkesmennenes Budsjettforslag fellesadministrasjon (FMFA) I 2019 ble det tildelt 12 mill. kroner for å dekke Fylkesmennenes fellesadministrasjon skal levere engangskostnader i forbindelse med etablering av gode administrative tjenester som understøtter Fylkesmennenes fellesadministrasjon. Det fore- fylkesmannsembetenes samfunnsoppdrag. FMFA slås å videreføre 7 mill. kroner av denne ekstra- er delegert ansvar for alle tjenester innen IKT, bevilgningen til og med 2020. dokumentforvaltning, anskaffelser og informa- Som en del av kommunereformen overføres sjonssikkerhet, unntatt informasjonssikkerhet i ansvaret for forvaltning av nærings- og miljøtiltak i løpende drift, for fylkesmannsembetene. I tillegg skogbruket, tilskudd til tiltak i beiteområder og har FMFA ansvar for deler av embetenes opp- tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket gaver innen økonomi og HR. og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk FMFA ble etablert 1. januar 2019 gjennom at fjordlandskap fra fylkesmannen til kommunene. det ble overført rundt 200 årsverk fra embetene Fylkeskommunene vil som en del av regionrefor- og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. men få overført ansvaret for forvaltning av til- I oppstarten har hovedprioriteringen vært å sørge skudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak og for god drift av administrative tjenester til embe- utarbeidelse av regionalt næringsprogram for tene, etablere rutiner i FMFA og for samhandling landbruket fra fylkesmannen. Oppgaveoverførin- med embetene. I tillegg har FMFA iverksatt nød- gen til kommuner og fylkeskommuner innebærer vendige tiltak for å øke IKT-sikkerheten etter IKT- overføring av 18,4 mill. kroner fra fylkesmannen. hendelsen i 2018. FMFA har fra og med 2019 over- Tilsvarende overføres oppgaver fra fylkesmannen tatt ansvaret for forvaltning av IKT-strategien for til kommuner og fylkeskommuner på klima- fylkesmannen. området for 5,9 mill. kroner. Regjeringen har satt i gang et arbeid med mer effektive leieavtaler for statlige virksomheter. Som Mer om det langsiktige arbeidet med gevinst- et resultat av nye leiekontrakter for Fylkesman- realisering nen i Oslo og Viken trekkes det ut 2,7 mill. kroner Regjeringen har vedtatt en ny geografisk inn- i 2020. deling av fylkesmannsembetene med ti embeter Som en følge av endrete tjenestemodeller, og fra 1. januar 2019. Styrking av fylkesmannens andre endringer i kundeforhold på lønns- og roller som bindeledd mellom stat og kommune, regnskapsområdet for FMFA og fylkesmanns- samordningsinstans og rettssikkerhetsgarantist embetene, rammeoverføres 112 000 kroner fra har vært viktige målsettinger for ny fylkes- Direktoratet for økonomistyring til kap. 525, mannsstruktur. Sammenslåingene forventes å gi post 01. noen stordriftsfordeler, blant annet i form av Det foreslås at bevilgningen økes med 6 mill. reduksjon i embetsledelser og styrket kompe- kroner, mot en tilsvarende reduksjon på Klima- tanse. I tillegg til ny fylkesmannsstruktur er og miljødepartementet sitt kap. 1420 Miljødirek- FMFA etablert fra 1. januar 2019. FMFA skal toratet, post 21 Spesielle driftsutgifter i forbin- sørge for kostnadseffektive administrative tje- delse med overføring av seks naturvernforvalter- nester som understøtter fylkesmannsembetenes stillinger. samfunnsoppdrag. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med Innenfor rammen av finansieringsordningen 8,9 mill. kroner til 1 897 mill. kroner, inkludert for fylkesmannen har Kommunal- og modernise- endringer som følge av avbyråkratiserings- og ringsdepartementet i samråd med berørte depar- effektiviseringsreformen og lønns- og prisjusterin- tementer, direktorater og tilsyn utarbeidet en ger. plan for å realisere gevinster av ny geografisk inndeling av embetene og effektivisering av det administrative området. Fratrukket nødvendige Post 21 Spesielle driftsutgifter, investeringer blant annet knyttet til digitalise- kan overføres ring, er det foreløpig anslått at netto gevinster Bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter gradvis vil øke til mellom 50 og 60 mill. kroner for tidsbegrensede oppgaver for fylkesmannen fram til 2026. Det legges opp til at 50 pst. av som er finansiert av departement, direktorat, til- nettobesparelsene skal bidra til økt handlings- syn og andre virksomheter. Dette gjelder blant rom i årene framover. annet handlingsplaner og prosjekter av ulik karak- 2019–2020 Prop. 1 S 83 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ter. Midlene inntektsføres på kap. 3525, post 01, Det foreslås at bevilgningen kan overskrides og utgiftsføres på post 21 når utgiftene påløper. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3525, For rapportering om oppgavene som finansi- post 01, jf. forslag til romertallsvedtak. eres av departement, direktorater og tilsyn, vises Det foreslås at Kommunal- og moderniserings- det til de respektive fagdepartementenes fagpro- departementet i 2020 kan nettoføre som utgifts- posisjoner. reduksjon under kap. 525, post 21, refusjoner av Det foreslås en bevilgning på 172,3 mill. kro- utgifter til fellestjenester der fylkesmannen sam- ner. ordner utgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3525 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter ved oppdrag 106 730 167 804 172 308 02 Diverse inntekter 12 390 Sum kap. 3525 119 120 167 804 172 308

følge av avbyråkratiserings- og effektiviserings- Post 01 Inntekter ved oppdrag reformen og lønns- og prisjusteringer. På posten føres inntekter fra andre som gir oppdrag eller prosjekter til fylkesmannen og Fylkes- mennenes fellesadministrasjon (FMFA). Midlene Post 02 Diverse inntekter gis fra departement, direktorat, tilsyn eller andre Posten brukes til refusjoner av ordinære driftsut- virksomheter, for eksempel fylkeskommunene. gifter på kap. 525, post 01 som kan gjelde andre Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner embeter, andre statlige virksomheter eller andre til 172,3 mill. kroner, Inkludert endringer som virksomheter og organisasjoner. 84 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

Utgifter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 2 379 750 2 453 072 2 545 300 3,8 531 Eiendommer til kongelige formål 58 183 121 448 90 812 -25,2 532 Utvikling av Fornebuområdet 166 6 097 297 -95,1 533 Eiendommer utenfor husleieordningen 55 008 47 686 56 008 17,5 2445 Statsbygg 3 985 911 4 096 927 2 385 231 -41,8 Sum kategori 13.30 6 479 018 6 725 230 5 077 648 -24,5

Inntekter under programkategori 13.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen 5 707 2 383 2 447 2,7 5445 Statsbygg 1 381 218 1 242 976 1 132 272 -8,9 5446 Salg av eiendom, Fornebu 323 200 200 0,0 Sum kategori 13.30 1 387 248 1 245 559 1 134 919 -8,9

Statsbygg kan forvalte eiendommer på en god Ansvarsområder måte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Programkategorien omfatter bevilgninger til har ansvar for statens bygge- og eiendoms- alle byggeprosjekter som Statsbygg har ansvaret politikk i sivil sektor. Departementet gir for. Bevilgningene dekker også forvaltning, drift retningslinjer for hvordan statens byggeprosjek- og vedlikehold av eksisterende eiendommer. ter og leie av lokaler i markedet skal gjennom- føres. I byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, har departementet et koordineringsan- Utviklingstrekk og utfordringer svar og sørger for en samlet budsjettmessig opp- Samlede investeringer i byggeprosjekter reduse- følging av prosjektene fra oppstart til ferdigstil- res i 2020, sammenliknet med 2019. Dette skyldes lelse. Departementet skal legge til rette for at at store prosjekter er ferdigstilt eller nærmer seg 2019–2020 Prop. 1 S 85 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sluttføring. Prosjektene sluttføres samlet sett til arbeide for å hindre at useriøse aktører vinner en kostnad godt under Stortingets fastsatte kost- fram i konkurransen om statlige anbud, og for at nadsrammer. Et unntak er nybygg for Norges de som utfører arbeid for staten etterlever lover miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og regler. og Veterinærinstituttet på Ås. Prosjektet har hatt Regjeringens mål om reduserte klimagassut- betydelige kostnadsmessige utfordringer. Det slipp krever høy miljøfaglig kompetanse i forbin- vises til egen omtale under kap. 530 Byggepro- delse med lokalisering og konseptvalg samt bety- sjekter utenfor husleieordningen. delige tiltak i byggeprosessen og i eiendoms- Lokaler utgjør en stor utgift og er en vesentlig forvaltningen. Energi, miljø og klima hensyntas innsatsfaktor for at statlige virksomheter skal nå innenfor alle virksomhetsområder i Statsbygg. sine mål. Det legges derfor vekt på kostnad-nytte- Som ledd i en områdegjennomgang av bygge- analyse og realisering av samfunns- og effektmål i og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, har nye prosjekter. I større grad enn tidligere vil stat- ekstern konsulent vurdert mål for området og lig eiendomsutvikling handle om god arealbruk mulige tiltak for økt kostnadseffektivitet. Det og ressursutnyttelse i eksisterende bygnings- dreier seg om tiltak blant annet for statens leie av masse, slik at behovet for nybygg begrenses. lokaler i markedet, statens forvaltning av egne Omorganiseringer, digitalisering, nye arbeids- eiendommer og gjennomføring av statlige bygge- former og økt behov for samhandling krever til- prosjekter. Det vurderes å være et betydelig passing av lokaler. Ved å ta i bruk nye digitale løs- potensial for innsparinger gjennom en mer profe- ninger legges det til rette for mer effektive pro- sjonell håndtering av statens innleie av lokaler. duksjonsformer og byggeprosesser, god areal- Innenfor statlig eiendomsforvaltning vil regjerin- utnyttelse, energireduksjon og rasjonell drift av gen vurdere ulike modeller. Det er vesentlig å byggene. sikre en effektiv og verdibevarende forvaltning av Staten er en betydelig leietaker i markedet. statens eiendommer. Det krever profesjonell eien- Det er etablert en egen database (statensloka- domsdrift, gode vedlikeholdsplaner og forutsig- ler.no) som blant annet skal gi oversikt over alle bare budsjettmessige avsetninger til formålet. I leiekontrakter staten har i markedet. Databasen gjennomføringen av statlige byggeprosjekter vil danne grunnlag for en mer helhetlig oversikt anses det å være et effektiviseringspotensial sær- og for å styre porteføljen av statens leiekontrakter lig innenfor områdene gjennomføringsmodeller på en bedre måte. En profesjonalisering av statens og standardisering. Regjeringen utreder nå ulike innleie av lokaler forventes å kunne gi betydelige tiltak, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet årlige besparelser. måte. Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen har utfordringer med useriøse aktører. Staten må

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.4 Mål for programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

1. Statlige virksomheter har effektive lokaler som støtter virksomhetenes formål 2. Statlig eiendomsforvaltning er verdibevarende, bærekraftig og effektiv

Mål 1 Statlige virksomheter har effektive lokaler som på 291 mill. kroner i nåverdi beregnet for ti år, til- støtter virksomhetenes formål svarende en kostnadsreduksjon på 28 pst. og en arealeffektivisering på 38 pst., sammenliknet med Rapport, strategier og tiltak tidligere leieavtaler. Gjennomsnittlig bruttoareal I 2018 arbeidet Statsbygg med 146 oppdrag innen per ansatt i disse oppdragene er 20,3 kvm. utredning, analyse, utviklingsplaner og rådgivning Statsbygg leverte i 2018 konseptvalgutrednin- ved leie i markedet. Av disse ble 55 ferdigstilt i ger blant annet for Det kongelige hoff og Nord 2018. universitet, eierskapsutredninger for Ocean Space I 2018 fikk Statsbygg 21 nye oppdrag om råd- Centre og Meteorologisk institutt, arealutrednin- givning for leie i markedet, og det ble inngått 13 ger for blant annet Folkehelseinstituttet og Oslo nye leieavtaler. Disse ga en kostnadsbesparelse tinghus og lokaliseringsutredninger for Hav- 86 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet forskningsinstituttet/Fiskeridirektoratet og Bio- Statsbyggs miljøstrategi ble revidert i 2018. teknologirådet. Statsbygg har også bidratt i arbei- Den reviderte miljøstrategien for 2019–2020 skal det med konseptvalgutredninger for Oslo fengsel sammen med Statsbyggs miljøstyringssystem og Oslo politihus. levere bærekraftige byggeprosjekter. Miljøstrate- I 2018 igangsatte Statsbygg et program for gien har tre satsingsområder: klima, sirkulærøko- arealutvikling. Programmet har etablert en kunn- nomi og lokalmiljø. Det er opprettet et utviklings- skaps- og formidlingsplattform for modernisering prosjekt for å kunne gjøre gode kostnad-nytte-vur- av lokaler og optimalisering av arealbruk i statlig deringer av miljøtiltakene i et livsløpsperspektiv. sivil sektor. Arbeidet har gitt økt kunnskap om For porteføljen av byggeprosjekter har Statsbygg nye arbeidsformer og arbeidsplasskonsepter samt som mål å redusere klimagassutslippene med 40 nye verktøy og metoder for arbeid med arealstra- pst., målt mot minstekrav i byggteknisk forskrift tegier for statlige virksomheter og arealeffektivi- og standard materialvalg i norsk byggenæring. sering i prosjekter. I 2019 videreføres programmet I løpet av 2017 og 2018 er passivhus blitt nor- med FoU-prosjekter, der utvikling og gjennom- malen, både for byggene Statsbygg prosjekterer, føring av pilotprosjekter og evaluering av løs- og for byggene som ferdigstilles. Tilsvarende er ninger inngår. andelen nybyggprosjekter med energimerke A i Statsbyggs arbeid med campusutviklings- energimerkeordningen økende og ligger på ca. planer videreutvikles i tråd med Meld. St. 4 (2018– 2/3 de siste årene. Klimagassutslippene for fer- 2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdan- digstilte bygg i 2018 ble redusert med 29 pst. ning 2019–2028. Planene skal bidra til en helhet- målt mot forskriftskravene i TEK10. Ett av Stats- lig campusutvikling som støtter utdanningsinstitu- byggs prosjekter ble nominert til en pris under sjonenes strategiske utvikling, utnytter eksis- verdens arkitekturfestival for beste bruk av serti- terende arealer og styrker lokal stedsutvikling. I fiserte trevarer. Det jobbes systematisk med å 2018 ble det igangsatt tre nye campusutviklings- øke avfallssortering på byggeplass, og i 2018 var planer, i tillegg til tre revisjoner av eldre planer. gjennomsnittet 83 pst., mot forskriftskravet på Tilsvarende utviklingsplaner planlegges utført for 60 pst. flere eiendommer i Statsbyggs portefølje. De siste årene har statlige byggeprosjekter I tråd med statlige planretningslinjer og Meld. blitt fullført godt innenfor Stortingets godkjente St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke dis- kostnadsrammer. Statsbygg har de siste fem trikt skal lokalisering av statlige publikumsrettede årene ferdigstilt byggeprosjekter til en sluttkost- virksomheter og større statlige arbeidsplasser nad tilsvarende 97 pst. av styringsrammen for por- medvirke til redusert biltransport, økt kollektiv- teføljen som helhet. I 2018 pågikk det 41 bygge- andel og et styrket bymiljø. Statsbygg gir departe- prosjekter i tidligfase og 45 prosjekter i gjennom- menter og statlige virksomheter råd om egnet loka- føringsfase. Tolv av disse ble ferdigstilt, samtlige lisering både ved nybygg og ved leie i markedet. til avtalt tid. De største ferdigstilte prosjektene var Statens byggeprosjekter gjennomføres ved medisin- og helsefagbygg ved Universitet i utlysing av konkurranser i markedet. Det gjelder Tromsø, Framsenteret og midtbygg/nordfløy ved både prosjektering og bygging. Grundige beslut- Universitetsmuseet i Bergen. Av prosjektene i ningsgrunnlag er viktige for å oppnå anskaffelser gjennomføringsfase var de største nytt nasjonal- av god kvalitet, og for at staten skal ha effektive og museum på Vestbanen, nybygg for NMBU og bærekraftige lokaler. Anskaffelsene skal også Veterinærinstituttet, magasin for Nasjonalbiblio- bidra til innovasjon og utvikling av næringen. teket i Rana og Agder fengsel. Regjeringen har styrket arbeidet med kost- Gjennom målrettet arbeid med sikkerhet, helse nadsstyring i prosjektenes tidligfase, jf. omtale i og arbeidsmiljø (SHA) og seriøsitet har Statsbygg Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderni- bidratt til en tryggere og mer seriøs bygge-, seringsdepartementet. Statsbygg har benyttet anleggs- og eiendomsnæring. Skadefrekvensen i metodikk for kostnadsstyrt prosjektutvikling for 2018 viser 8,2 fraværsskader per million arbeidede blant annet nytt regjeringskvartal og National- timer. For å sikre effektiv og målrettet oppfølging theatret. Så langt er erfaringene at arbeidet bidrar av seriøsitet i hele leverandørkjeden benytter Stats- til at endringsforslag og kostnadskonsekvenser bygg et system for føring av elektroniske over- vurderes mer systematisk tidlig i prosjektutvik- siktslister over tilstedeværelse på byggeplass lingen. Dette gir en større bevissthet i oppdrags- (HMSREG). Systemet tilrettelegger for effektiv og departementet om beslutninger som må tas i målrettet oppfølging av seriøsitet i hele leverandør- forprosjektfasen, før forslag til kostnadsramme og kjeden. I tillegg har Statsbygg innført leverandør- startbevilgning fremmes for Stortinget. evaluering som benyttes i nye anskaffelser, med til- 2019–2020 Prop. 1 S 87 Kommunal- og moderniseringsdepartementet bakemelding til leverandører slik at næringen også eiendommer til kongelige formål under utvikler seg i riktig retning innenfor disse områ- kap. 531 Eiendommer til kongelige formål og kul- dene. Statsbygg fortsetter samarbeidsavtalen med turhistoriske eiendommer under kap. 533 Eien- Skatteetaten, som ble inngått i 2017. I 2018 har avta- dommer utenfor husleieordningen. len blant annet bidratt til utestengelse av tolv fir- Statsbygg har i 2018 utført vedlikehold for maer fra Statsbyggs byggeplasser og til innbetaling 823,8 mill. kroner og investeringstiltak for av 28 mill. kroner i skatterestanser. 203,5 mill. kroner innenfor statens husleieord- Statsbygg jobber aktivt for økt digitalisering i ning. Samlet sett er dette en økning på om lag 20 bygge- og eiendomsnæringen. Dette skjer i sam- pst. fra 2017. Målet med tiltakene er å opprett- arbeid med næringen og ulike kunnskapsmiljøer. holde statens verdier og sørge for at lokalene til- Ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og fredsstiller brukernes endrede behov. Statsbyggs entreprenørene i statens anbudskonkurranser er vurdering er at bygningsmassens gjennomsnitt- Statsbygg en pådriver for digitalisering og innova- lige tilstandsgrad på 1 er opprettholdt i 2018. Ved- sjon i bygge- og eiendomsnæringen. Statsbygg tar likeholdet utgjorde 570 kroner per kvm for fengs- selv i bruk nye digitale løsninger for å bidra til ler og 327 kroner per kvm for øvrige eiendommer rasjonell drift, god arealutnyttelse og energi- i husleieordningen. sparing. Digitaliseringen gir også muligheter for Det er utført større vedlikeholdsprosjekter bedre informasjon til brukere og andre berørte, ved blant annet Justisbygget i Kristiansand, politi- samtidig som det gir mer effektive interne huset i Oslo, Samisk videregående skole i Kara- arbeidsprosesser. sjok, Havforskningsinstituttet på Matre, Ullersmo Statsbygg har gjennom prosjektet Digibygg fengsel og Oslo fengsel. igangsatt flere pilotprosjekter for å effektivisere Det ble i 2017 og 2018 avsatt tilsammen prosjektgjennomføring og eiendomsdrift ved bruk 90 mill. kroner til vedlikehold på Folkehelseinsti- av digitale verktøy. Ett av tiltakene er krav om tuttet i Oslo. Det gjenstår tiltak for 29 mill. kroner papirløs byggeplass i alle prosjekter. Effektene av som ferdigstilles i løpet av 2019. Tiltakene inne- digitale verktøy i byggefase er blant annet økt bærer nødvendig vedlikehold av tekniske anlegg grad av digital samhandling, mer effektiv tidsbruk og bygningsmasse. Tiltakene som gjennomføres på byggeplass, bedre forståelse av byggeprosjek- ses i sammenheng med Folkehelseinstituttets tet for alle aktører og høy rapporteringsvillighet arealplan og fremtidig effektiv bruk av lokalene. på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Digitalisering Fengselseiendommene, som ble overført til er også viktig for å muliggjøre gjenbruk, resirku- Statsbygg i 2009, har fortsatt et stort vedlikeholds- lering og redusert bruk av blant annet byggema- etterslep. I perioden 2009–2018 har Statsbygg terialer og energi, såkalt sirkulær økonomi. Stats- gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 731 mill. bygg samarbeider blant annet med Circular Nor- kroner i fengslene. Det økte vedlikeholdet har way og Building Smart Norge om dette. I 2018 eta- redusert risikoen for uønsket stenging av sonings- blerte Statsbygg en eiendomslab for å teste ut plasser, og det pågående arbeidet med utskifting hvordan eiendommer kan driftes mer effektivt. I av gammel og utrangert bygningsmasse bidrar til 2018 ble også prosjektet Digital tvilling igangsatt. bedre sikkerhets- og soningsforhold og mer effek- Prosjektet skal gi gevinster i form av forbedring tiv drift. Nedlegging av fengselsenheter med stort og effektivisering både i byggeprosjekter og eien- vedlikeholdsetterslep og bygging av nye fengsler domsdrift. Blant annet vil digitale modeller av byg- bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet. gene legge til rette for langt bedre analyser av for- Arbeidet med to nye avdelinger ved Agder fengsel valtning, drift og vedlikehold, energiflyt, tilstand i Froland og Mandal ble igangsatt i 2017 og vil ved og vedlikeholdsbehov. Det er grunn til å anta at ferdigstillelse i 2020 gi 300 nye fengselsplasser. bruksmulighetene som kommer ut av prosjektet Statsbygg forvalter ca. 140 vernede eiendom- vil øke ytterligere i årene framover. mer klassifisert som kulturhistoriske eiendommer. Den største andelen av disse ligger innenfor Mål 2 Statlig eiendomsforvaltning er verdi- husleieordningen på kap. 2445 Statsbygg. De bevarende, bærekraftig og effektiv resterende eiendommene, som er uten leieinntekter, finansieres over kap. 533 Eiendommer utenfor Rapport, strategier og tiltak husleieordningen. På disse eiendommene utføres Statsbyggs eiendomsforvaltning omfatter forvalt- det forvaltning, drift og vedlikehold i tråd med ning, drift, verdibevarende vedlikehold og utvik- kulturminnefaglige forutsetninger og anbefalin- ling av bygg og eiendommer som inngår i den ger. Fra 2008 til og med 2018 er det ferdigstilt statlige husleieordningen. Statsbygg forvalter totalt 119 forvaltningsplaner for kulturhistoriske 88 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet eiendommer. I 2018 ble forvaltningsansvaret for Departementets krav til energibruk ble inn- statens eiendommer etter Røros Kobberverk fridd i 2018, både for fengselsporteføljen og de overført fra Klima- og miljødepartementet til øvrige eiendommene. Energiforbruket for eien- Statsbygg. Kobberverket består av totalt 49 byg- dommene var i 2018 på 203 kWh/kvm for ordi- ninger på til sammen ca. 7 700 kvm. Eiendom- nær portefølje og 257 kWh/kvm for fengselspor- mene er fredet etter kulturminneloven og inngår i teføljen. Statsbygg har redusert energibruken og området som er innskrevet på UNESCOs verdens- sørget for mer lokal fornybar energiproduksjon. arvliste. Forvaltningsplanen for eiendommene Dette er oppnådd gjennom betydelig satsing på etter Røros Kobberverk ferdigstilles i 2019. I 2018 ENØK, god energiledelse og systematisk opp- startet arbeid med å utvikle forvaltningsplaner for følging i eiendomsforvaltningen. I 2018 brukte utvalgte norske ambassader og for eiendommene Statsbygg om lag 35 mill. kroner på særskilte på Svalbard. ENØK-tiltak i eksisterende bygningsmasse. I 2018 er det ferdigstilt tiltak for universell Disse investeringene vil gi staten årlige energi- utforming ved 60 bygg med et samlet areal besparelser i størrelsesorden 10 mill. kWh i flere på 200 000 kvm. I henhold til planen gjenstår tiltak tiår fremover. Videre installerte Statsbygg auto- på i underkant av 290 bygg med et samlet areal matiske måleravlesere på om lag 100 eiendom- på 550 000 kvm som skal være universelt utformet mer. Dette gir et bedre grunnlag for energianaly- innen 2025. ser og gjør det enklere å prioritere energieffekti- Departementets krav til driftskostnader per viseringstiltak. kvm ble innfridd i 2018, både for fengselsporte- Det gjennomføres også vedlikeholds- og reha- føljen og de øvrige eiendommene. biliteringstiltak som får stor effekt på energifor- Statsbygg har i 2018 anskaffet og tatt i bruk et bruket i porteføljen, blant annet rehabilitering av nytt system for eiendoms- og kontraktsforvalt- forlegninger på Ullersmo fengsel, med etterisole- ning. Systemet har effektivisert arbeidsproses- ring av bygg og etablering av nye energiløsninger. sene, gitt bedre grunnlagsdata og styrket intern- I tillegg etableres det solfangere for produksjon av kontrollen. Effektiviseringen av arbeidsprosesser varmtvann på flere av eiendommene. har bidratt til å øke forvaltningsareal per driftsårs- I 2018 hadde Statsbygg 13 lærlinger fordelt på verk fra 8 463 kvm i 2017 til 8 673 kvm i 2018 for IKT-servicefaget og byggdrifterfaget, og ble til- ordinær portefølje og fra 6 832 kvm i 2017 til 7 494 delt prisen «Beste statlige lærebedrift 2018». kvm i 2018 for fengselsporteføljen.

Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 36 065 83 172 179 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres 156 707 30 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 2 016 334 1 780 400 1 471 200 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres 4 930 7 500 7 500 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 16 357 19 000 28 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan over- føres 149 357 563 000 829 600 Sum kap. 0530 2 379 750 2 453 072 2 545 300

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 33 økt med 330 mill. kroner til 2 110,4 mill. kroner og post 45 økt med 62 mill. kroner til 625 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter verne har ansvaret for forvaltning, drift og vedli- hvor Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgi- kehold av bygningene etter at de er ferdigstilt. 2019–2020 Prop. 1 S 89 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Samlet foreslås det en bevilgning på 179 mill. Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres kroner. I 2018 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy og Veksthuset på Tøyen ved Universitet i Oslo (UiO) Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, og Nationaltheatret. I tillegg ble bevilgningen kan overføres benyttet til prosjektering av Odontologisk fakultet I 2018 startet bygging av nytt livsvitenskapsbygg ved UiO og Tromsø museum ved Universitetet i ved UiO, ny midlertidig vaktsentral for regjerings- Tromsø – Norges arktiske universitet. Videre ble kvartalet og infrastruktur for nye boliger på Sval- det benyttet midler til forprosjektet for rehabilite- bard. Det har ikke blitt igangsatt nye byggepro- ring ved Norges Handelshøyskole. sjekter i 2019. Det foreslås 30 mill. kroner til nybygg for Vikingtidsmuseet ved UiO. Kostnadsrammen Budsjettforslag foreslås satt til 2 135 mill. kroner (prisnivå per 1. I 2020 videreføres prosjekteringen av Tromsø juli 2020). Prosjektet forventes ferdigstilt andre Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges halvår 2025. arktiske universitet med 23 mill. kroner. Det fore- slås 4 mill. kroner til videreføring av forprosjekt for Odontologisk fakultet ved UiO. I 2018 startet Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, prosjektering av rehabilitering av Nationalthea- kan overføres tret. Det foreslås 78 mill. kroner til videre prosjek- Posten inneholder midler til videreføring av byg- tering. I tillegg foreslås det 39 mill. kroner til pro- geprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å sjektering av Campus NTNU og 35 mill. kroner til starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal frem- prosjektering av Ocean Space Laboratories. drift i prosjekter under oppføring.

Budsjettforslag Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 som er under bygging i 2020:

(i mill. kroner) Avtalt Kostnadsramme Forslag Oppstart ferdigstillelse per 1.7.2020 2020 Prosjekter under Kunnskapsdepartementet NMBU og Veterinærinstituttet 2013 2020 8 015,01 610,0 UiO nytt livsvitenskapsbygg 2018 2024 6 153,1 830,0 Prosjekter i reklamasjonsfasen 31,2 Samlet forslag post 33 1 471,2

1 Forslag til ny kostnadsramme. Kostnadsrammene er eksklusive midler til kunstnerisk utsmykking, jf. kap. 530, post 36.

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom mentet, jf. Innst. 118 S (2018–2019), ble indeksjus- de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og lik- tert kostnadsramme vedtatt økt med 150 mill. kro- viditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2020. ner til 7 203,8 mill. kroner i prisnivå per 1. juli Stortinget vedtok nybygg for Norges miljø- og 2018. Prosjektet er planlagt ferdigstilt 1. halvår biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veteri- 2020. Prosjektet på Ås vil samle NMBU og Veteri- nærinstituttet på Ås i forbindelse med revidert nærinstituttet. Det omfatter også nytt bygg for nasjonalbudsjett for 2013, jf. Prop. 149 S og Senter for husdyrforsøk, som ble ferdigstilt i 2015. Innst. 470 S (2012–2013). Ved behandlingen av Prosjektet er unikt, med samlokalisering av dyre- Prop. 20 S (2018–2019) Endringer av statsbudsjet- hospital, avanserte laboratorier og undervisnings- tet 2018 for Kommunal- og moderniseringsdeparte- lokaler i samme bygg. 90 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det er i mai 2019 gjennomført en ny ekstern Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner usikkerhetsanalyse av prosjektet. Analysen viser til 28 mill. kroner. Midlene skal benyttes til kunst- at sluttkostnaden for prosjektet ventes å bli bety- prosjekter i bygg under oppføring. delig høyere enn tidligere anslått. Dette skyldes i hovedsak utfordrende fremdrift, prosjektets kompleksitet og behov for utfyllende prosjektering. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Ytterligere kostnadsreduksjoner kan bare gjøres vedlikehold, kan overføres ved å ta ut vesentlige funksjoner i prosjektet. For å Bevilgningen på posten gjelder anskaffelse av sluttføre prosjektet rasjonelt, og for ikke å ta ut brukerutstyr til byggeprosjektene i de tilfeller vesentlige funksjoner, foreslår regjeringen å øke Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe kostnadsrammen med 681,7 mill. kroner til dette. Bevilgningen gjelder også brukerutstyr i 8 015 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2020. byggeprosjekter som bevilges over kap. 2445 Nytt livsvitenskapsbygg skal sikre utstrakt Statsbygg, fordi kostnader til brukerutstyr ikke tverrfaglig samarbeid for å løse store samfunnsut- husleieberegnes. fordringer innen helse og miljø. Bygget skal blant I 2018 ble midlene benyttet til brukerutstyr til annet huse Kjemisk institutt, Det matematisk- det nye Nasjonalmuseet i Oslo, til nye bygg ved naturvitenskapelige fakultet, Farmasøytisk insti- NMBU på Ås og livsvitenskap ved UiO. Videre ble tutt og livsvitenskap med blant annet Det medisin- midlene brukt til prosjektering av brukerutstyr til ske fakultet. Prosjektet skal legge til rette for Nationaltheatret og Veksthuset ved UiO. Bruker- fremragende forskning på tvers av fagområdene. utstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo ferdigstil- Bygget blir Norges største forsknings- og under- les for det vesentligste i 2019. Kostnadsrammene visningsbygg. for brukerutstyrsprosjektene ved NMBU og livs- Bevilgningen foreslås redusert med 309,2 mill. vitenskap ved UiO er henholdsvis 1 209,1 mill. kroner til 1 471,2 mill. kroner. kroner og 1 185,3 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020). Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres Budsjettforslag Posten inneholder midler til arbeidet med etter- Bevilgningene foreslås videreført til brukerutstyr bruk og forberedelser til salg av statens eiendom for NMBU og Veterinærinstituttets nybygg på Ås, på Adamstuen i Oslo. Som en følge av samlokali- til nytt livsvitenskapsbygg ved UiO og til prosjek- sering av virksomheter i nye bygg ved NMBU på tering av brukerutstyr for Nationaltheatret. Ås, fraflyttes statens lokaler som NMBU, Veteri- Anslått behov er 676,6 mill. kroner til NMBU og nærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Veterinærinstituttet, 40 mill. kroner til livsviten- Adamstuen. Dette skjer etter planen andre halvår skapsbygget og 10 mill. kroner til National- 2020. Statsbygg er gitt i oppdrag å selge eiendom- theatret. Forventet ferdigstillelse for prosjektene men. er henholdsvis tredje kvartal 2020, fjerde kvartal Bevilgningen foreslås videreført med 7,5 mill. 2024 og andre kvartal 2021.Videre er det anslått et kroner. behov på 77 mill. kroner til sluttføring av brukerutstyr til Nasjonalmuseet. Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til bruker- Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan utstyr til nybygg til Vikingtidsmuseet ved UiO. overføres Det foreslås en kostnadsramme på 268,6 mill. kro- Posten inneholder midler til kunstnerisk utsmyk- ner (prisnivå per 1. juli 2020). king i statlige bygg, også for byggeprosjekter på I tillegg foreslås det bevilgninger på 1 mill. kap. 2445 Statsbygg. Kostnader til kunstnerisk kroner til prosjektering av brukerutstyr ved utsmykking tas ikke inn i grunnlaget for husleie- Campus NTNU og 20 mill. kroner til Ocean Space beregningen. Laboratories. Bevilgningen for 2018 ble stilt til disposisjon Samlet foreslås det en bevilgning på 829,6 mill. for Kunst i offentlige rom (KORO), som gjennom- kroner. fører prosjektene. 2019–2020 Prop. 1 S 91 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 26 418 26 765 27 207 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 31 765 94 683 63 605 Sum kap. 0531 58 183 121 448 90 812

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med Post 45 Større utstyrsanskaffelser og sidebygning og park, Oscarshall slott, Stiftsgår- vedlikehold, kan overføres den i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbei- Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved der. Statsbygg ansvaret for bygninger, interiør og uten- I 2018 ble midlene hovedsakelig benyttet til dørsanlegg. Ved eiendommene i Oslo har Stats- logistikkbygg ved Det kongelige slott, rehabilite- bygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske ring av vinduer og fasader ved Gamlehaugen i installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, Bergen og rehabilitering av Stallbygningen ved mens Det kongelige hoff har ansvaret for innven- Det kongelige slott. dig vedlikehold og parkanlegg. Eiendommene representerer store kulturhistoriske verdier. Det kongelige hoff og Statsbygg har et nært samar- Budsjettforslag beid med Riksantikvaren om forvaltning av eien- For 2020 foreslås det å bruke 16,6 mill. kroner til dommene. investeringer på statens kongelige eiendommer. I tillegg foreslås 20 mill. kroner til rehabiliteringstil- tak ved Gamlehaugen og Ridehuset ved Det kon- Post 01 Driftsutgifter gelige slott. Bevilgningen skal dekke statens kostnader til for- Videre foreslås 27 mill. kroner til nytt logi- valtning, drift og vedlikehold av statlige eiendom- stikkbygg som er under arbeid, jf. omtale over. mer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i Vedlikeholdsarbeidene skjer i nært samarbeid tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhets- med Det kongelige hoff. tiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på Det foreslås en bevilgning på 27,2 mill. kroner, 124,8 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020). inkludert endringer som følge av avbyråkratise- Bygget er planlagt ferdigstilt i 2020. rings- og effektiviseringsreformen og lønns- og Samlet foreslås det en bevilgning på 63,6 mill. prisjustering. kroner.

Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 162 97 97 30 Investeringer, kan overføres 4 6 000 200 Sum kap. 0532 166 6 097 297 92 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Staten har, som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kom- Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan mune, deltatt i utviklingen av området til bolig- overføres formål, næringsvirksomhet, offentlige formål og Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter rekreasjon. Statens oppgaver er i all hovedsak i etterbruksprosjektet på Fornebu. Det foreslås en gjennomført. Utbyggingen av infrastruktur og bevilgning på 97 000 kroner. opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid mellom staten og Oslo kommune som tidligere grunneiere. Kostnadene fordeles i tråd Post 30 Investeringer, kan overføres med en inngått avtale mellom partene. Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. Infrastrukturarbeidet tilpasses framdriften i utbyggingen på Fornebu, noe som har ført til lave utbetalinger i 2018. Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner.

Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 21 807 20 686 21 008 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan over- føres 33 201 27 000 35 000 Sum kap. 0533 55 008 47 686 56 008

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 01 økt med 1,45 mill. kroner til 22,136 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kultur- gård. Det ble derfor fra og med 2015 avsatt midler historiske eiendommer utenfor den statlige hus- til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av leieordningen. Samlet bygningsareal er om lag bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosen- Kommunal- og moderniseringsdepartementet og krantztårnet på Bergenhus festning, Munk- Innst. 16 S (2014–2015). holmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan preste- gård, statens eiendommer etter Røros Kobber- verk, Villa Stenersen, Stavern fort på Citadelløya, Post 01 Driftsutgifter Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og byg- Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift ningene på Bygdø kongsgård, med unntak av og vedlikehold av bygningsmassen. I 2018 ble det hovedhuset og Oscarshall som sorterer under utført vedlikeholdstiltak blant annet ved Bygdø kap. 531 Eiendommer til kongelige formål. kongsgård, Mollesjok fjellstue, Bergenhus og Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold Bjørgan prestegård. av eiendommene i nært samarbeid med antikva- Det foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner, riske myndigheter. Det er gjennomført en grun- inkludert endringer som følge av avbyråkratise- dig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholds- rings- og effektiviseringsreformen og lønns- og behovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra prisjustering. 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlike- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides holdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst mot tilsvarende merinntekter på kap. 3533, post gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongs- 02, jf. forslag til romertallsvedtak. 2019–2020 Prop. 1 S 93 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ansvaret for forvaltningen av statens eiendom- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og mer på Røros ble overført fra Klima- og miljø- vedlikehold, kan overføres departementet til Statsbygg i 2018, jf. Prop. 85 S Bevilgningen skal dekke ekstraordinært vedlike- (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og ompriorite- hold på eiendommene. ringer i statsbudsjettet 2018. I 2018 utførte Statsbygg ekstraordinært vedli- Vedlikeholdsetterslepet på flere av eiendom- kehold og oppgradering av bygningsmassen, mene er stort. blant annet ved Gartneriområdet og Villa Gjøa på Bygdøy, fyrhuset ved Bygdø kongsgård og rehabilitering av Hengsengen hovedhus samt tiltak på Budsjettforslag Villa Stenersen. Arbeidet med minnestedet på Utøyakaia i Hole Regjeringen besluttet i 2017 at det nasjonale kommune i 2020 finansieres med overførte mid- minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal ler. etableres på Utøyakaia, og ikke på Sørbråten. Det foreslås å øke bevilgningen til 35 mill. kro- Arbeidet er derfor forsinket. Det er hittil bevilget ner, for å styrke vedlikehold og rehabilitering av 32,7 mill. kroner. I regi av Statsbygg planlegges kulturhistoriske eiendommer. I 2020 vil forsering det nå for etablering av et nasjonalt minnested på av ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av Utøyakaia. Det tas sikte på å fremme forslag til Rosenkrantztårnet bli prioritert, slik at arbeidet kostnadsramme for minnestedet når det fore- kan ferdigstilles i 2021. ligger et ferdig forprosjekt.

Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 02 Diverse inntekter 5 707 2 383 2 447 Sum kap. 3533 5 707 2 383 2 447

Post 02 Diverse inntekter Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner. 94 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 2445 Statsbygg

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 24 Driftsresultat -405 141 -346 141 -651 141 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 269 237 648 401 515 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 49 818 76 800 187 000 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 493 834 350 000 327 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 2 548 580 2 237 450 799 745 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 511 417 713 000 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 273 866 296 453 303 864 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 244 300 120 964 103 763 Sum kap. 2445 3 985 911 4 096 927 2 385 231

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 30 økt med 22 mill. kroner til 626,4 mill. kroner, post 33 økt med 200 mill. kroner til 2 437,45 mill. kroner og post 34 økt med 100 mill. kroner til 813 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift sjekter fremmes for Stortinget med forslag til og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og på 2 286 bygninger. Virksomheten har 856 mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjek- lokalkontorer og driftspersonale på eien- tene blir beregnet med basis i gjennomført forpro- dommene. sjekt, og fastsatt på et nivå som innebærer at man Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem. investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er I brukerfinansierte byggeprosjekter finansi- driftsinntekter fratrukket driftskostnader, kapital- eres investeringen gjennom økt husleie som dek- kostnader og avsetninger til investeringsformål kes innenfor leietakerens eksisterende økono- og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, pos- miske ramme. Disse prosjektene blir behandlet tene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjek- etter forenklede prosedyrer i tråd med egen full- tering og bygging, samt kjøp av eiendom. makt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og modeller, ordinære byggeprosjekter og bruker- vedlikehold av alle byggeprosjekter under kap. finansierte byggeprosjekter. Ordinære byggepro- 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt. 2019–2020 Prop. 1 S 95 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 24.1 Driftsinntekter -5 102 031 -5 177 400 -5 322 749 24.2 Driftsutgifter 2 126 105 2 165 483 1 974 228 24.3 Avskrivninger 1 386 809 1 442 800 1 464 300 24.4 Renter av statens kapital 72 102 93 000 100 808 24.5 Til investeringsformål 1 381 218 1 242 976 1 132 272 24.6 Til reguleringsfondet -269 344 -113 000 Sum post 24 -405 141 -346 141 -651 141

Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eien- Underpost 24.4 Renter av statens kapital dommene, avskrivninger og renter, og i tillegg Forslaget til bevilgning er i samsvar med retnings- avsette midler til nye investeringer. I 2020 vil linjer for utregning av renter i statlige forvaltnings- Statsbygg over driftsbudsjettet dekke 1,13 mrd. bedrifter. Rentene føres som en driftsutgift i Stats- kroner av de samlede investeringene på kap. 2445 bygg og motsvares av en tilsvarende inntekt på kap. på om lag 3 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investe- 5603 Renter av statens kapital i statens forretnings- ringsformål. drift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Underpost 24.1 Driftsinntekter Underpost 24.5 Til investeringsformål Inntektene består i det alt vesentlige av husleie fra Posten gjelder avsetning til investeringsformål. leietakerne. Husleiene dekker forvaltning, drift, Avsetningen føres til inntekt under kap. 5445 verdibevarende vedlikehold av eiendommene, Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsfor- avskrivninger og avkastning på investert kapital. I mål, og kan ses på som en delfinansiering av byg- tillegg inneholder posten netto inntekter fra salg geprosjektene på kap. 2445 Statsbygg. Det er av eiendom, fakturerte rådgivningstjenester og imidlertid ikke en direkte sammenheng mellom inntekter fra andre oppdrag. størrelsen på underpost 24.5 og de samlede inves- teringsbevilgningene på kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49. Gevinst ved salg av eiendom som rein- Underpost 24.2 Driftsutgifter vesteres blir også ført på denne posten. Investe- Driftsutgiftene består i hovedsak av forvaltning, ringene blir senere avskrevet, jf. omtale under drift og vedlikehold av eiendomsmassen samt underpost 24.3. administrasjon og lønn.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet Underpost 24.3 Avskrivninger Reguleringsfondet brukes til å dekke eventuelle Alle eiendeler blir avskrevet lineært. Normal avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal avskrivningstid for nybygg er 60 år. Tekniske også dekke utgifter ved skadetilfeller på eien- anlegg og andre særskilte bygningskomponenter dommene, til sammen 2 286 bygninger i inn- og har kortere avskrivningstid. Avskrivningene føres utland. For at fondet skal virke etter hensikten, er som en driftsutgift i Statsbygg og motsvares av en det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå. I Prop. tilsvarende inntekt på kap. 5491 Avskrivninger på 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniserings- statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 departementet er dette nivået anslått til minimum Avskrivninger. 300 mill. kroner. Ved utgangen av 2018 var behold- ningen på reguleringsfondet 321 mill. kroner. 96 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet kan overskride årlige bevilgninger på investeringspostene ved bruk av mid- Budsjettforslag ler fra fondet. Det gjelder både tilførsel av likvidi- Det foreslås bevilget 500 mill. kroner i 2020 til tet for å holde optimal framdrift i byggepro- arbeidet med forprosjekt nytt regjeringskvartal, sjekter under arbeid, og kjøp av eiendom på for å kunne ferdigstille forprosjektet for bygge- kap. 2445 Statsbygg, jf. forslag til romertalls- trinn 1 i 2020. Det vises til programkategori 13.00 vedtak. Administrasjon, mål 3 Et nytt, effektivt regjeringskvartal for en nærmere omtale av arbeidet med forprosjektet, og til Meld. St. 21 (2018–2019) Nytt Rapport regjeringskvartal. I tillegg foreslås det 15 mill. kro- Fra kap. 2445 Statsbygg ble det i 2018 inntektsført ner til prosjektering av nytt fengsel i Oslo. nær 3,2 mrd. kroner til statskassen i form av Samlet foreslås det en bevilgning på 515 mill. driftsresultat, avskrivninger, renter og avsetning kroner. til investeringsformål. Statsbygg videreførte i 2018 sitt effektiviseringsprogram, som startet ved årsskiftet 2015/ Post 31 Igangsetting av ordinære 2016. Programmet har hatt som mål å effektivi- byggeprosjekter, kan overføres sere med ti prosent i løpet av tre år, enten ved Posten dekker utgifter til oppstart av nye bygge- direkte kostnadskutt eller vekst i produksjonen prosjekter innenfor husleieordningen. uten tilsvarende vekst i kostnader. Det er vurdert I 2018 ble det bevilget midler til oppstart av at 75 pst. av gevinstpotensialet er realisert ved Svalbard Globale Frøhvelv, ny adkomsttunnel. I utgangen av 2018. 2019 ble det bevilget midler til oppstart av nytt Statsbygg følger en fastsatt strategi for verdi- museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa, ny energi- bevarende og forebyggende vedlikehold. I 2018 løsning i regjeringskvartalet og forsterket felles- ble det brukt om lag 226 mill. kroner til vedlike- skapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. hold av fengsler. Det vises til rapport under mål 2. For 2020 foreslås det en bevilgning på 170 mill. kroner til forberedende sikkerhetsrela- terte arbeider i prosjekt nytt regjeringskvartal. Budsjettforslag Videre foreslås det 17 mill. kroner til rehabili- Bevilgningen til riving av Y-blokken og R4/ tering av Ila fengsel. Kostnadsrammen foreslås Møllergata 17 i regjeringskvartalet i 2019 på satt til 353 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2020). 190 mill. kroner videreføres ikke i 2020. Drifts- Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2022. resultatet økes derfor tilsvarende. Samlet foreslås det en bevilgning på 187 mill. Det foreslås at kravet til driftsresultatet økes kroner. med 100 mill. kroner som følge av økte husleie- inntekter og økt rente i statens husleieordning. Det foreslås å omdisponere 15 mill. kroner til Post 32 Prosjektering og igangsetting av kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, brukerfinansierte byggeprosjekter, kan post 45, for å styrke vedlikeholdet av kulturhisto- overføres riske eiendommer. Dette medfører at kravet til Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og driftsresultat økes tilsvarende. igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjek- Dette gir et samlet forslag til driftsresultat på ter på oppdrag fra departementene. Departemen- 651,1 mill. kroner, en økning på 305 mill. kroner. tet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter. Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres Det foreslås en bevilgning til prosjektering og Bevilgningen dekker utgifter til prosjektering av igangsetting av nye prosjekter på 327 mill. kroner. ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt. I 2018 ble midlene blant annet brukt til pro- Post 33 Videreføring av ordinære sjektering av nytt regjeringskvartal, forprosjekt byggeprosjekter, kan overføres for ny energiløsning i regjeringskvartalet basert Posten omfatter midler til videreføring av bygge- på sjøvann, samt prosjektering av nye arealer for prosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk- starte opp. Midlene skal sikre optimal framdrift i naturvitenskapelige universitet (NTNU). de prosjektene som pågår. 2019–2020 Prop. 1 S 97 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Budsjettforslag Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 Statsbygg som er under bygging i 2020:

Tabell 6.5 Ordinære byggeprosjekter – videreføring

Avtalt Kostnadsramme Forslag Oppstart ferdigstillelse per 1.7.2020 2020 Bygg under Kommunal- og moderniseringsdepartementet Energiløsning for nytt regjeringskvartal 2019 2024 1 454,0 170,0 Bygg under Kulturdepartementet Nytt sikringsmagasin for Nasjonal- biblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana (NB Fjellanlegget) 2017 2021 840,9 220,0 Nytt museumsbygg for Saemien Sijte på Snåsa 2019 2021 126,2 29,8 Bygg under Justis- og beredskapsdepartementet Agder fengsel, Froland 2017 2020 1 225,4 73,4 Agder fengsel, Mandal 2017 2020 778,9 41,7 Prosjekter i reklamasjonsfasen 264,9 Samlet forslag post 33 799,7

Kostnadsrammene er eksklusive midler til kunstnerisk utsmykking, jf. kap. 530, post 36.

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S Til- de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og lik- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- viditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2020. sjettet 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), ble det Ved Stortingets behandling av Prop. 114 S Til- vedtatt kostnadsrammer for nytt fengsel i Agder, leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- avdeling Froland og avdeling Mandal. For 2020 sjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019), ble det foreslås det en bevilgning på 73,4 mill. kroner til vedtatt kostnadsramme for energiløsning for nytt avdeling Froland og 41,7 mill. kroner til avdeling regjeringskvartal. Mandal. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S Ved Stortingets behandling av Prop. 1S (2018– (2016–2017) for Kommunal- og moderniserings- 2019) for Kommunal- og moderniseringsdeparte- departementet ble det vedtatt en samlet kostnads- mentet ble det vedtatt kostnadsramme for nytt ramme for nye bygg for Arkivverket. Prosjektet museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa. For 2020 omfatter et nybygg for Norsk helsearkiv på Tyn- foreslås det en bevilgning på 29,8 mill. kroner til set, som ble ferdigstilt i 2019, og et depotmagasin videreføring av nytt museumsbygg. for Arkivverket i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Samlet foreslås det en bevilgning på 799,7 mill. Rana. Det ble også vedtatt en kostnadsramme for kroner. bygging av nye sikringsmagasiner for Nasjonalbi- blioteket i fjellanlegget i Rana. Depotmagasinet for Arkivverket gjennomføres samtidig med sik- Post 34 Videreføring av brukerfinansierte ringsmagasinprosjektet for å utnytte synergieffek- byggeprosjekter, kan overføres tene med en felles prosjektorganisasjon og for å Bevilgningen dekker utgifter til videreføring av redusere kostnadene. For 2020 er det til sammen brukerfinansierte byggeprosjekter. planlagt å bruke 220 mill. kroner til videreføring I 2018 var 30 prosjekter i byggefase. Av disse av prosjektene. ble ni prosjekter ferdigstilt i 2018. Alle disse pro- 98 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sjektene ble ferdigstilt til avtalt tid innenfor styringsrammen, med unntak av Bragebygget ved Budsjettforslag Høgskulen på Vestlandet. I 2020 foreslås det å avsette 103,9 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I Budsjettforslag tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygnings- De største prosjektene i 2020 er nybygg for lærer- messige utskiftinger og påkostninger. utdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges Samlet foreslås det en bevilgning på 303,9 mill. arktiske universitet, nybygg på nordtomt ved Høg- kroner. skulen på Vestlandet i Bergen, Norges Handels- høyskole, oppgradering og utvikling ved Universi- tetet i Tromsø – Norges arktiske universitet i Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres Narvik. Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og Det foreslås en bevilgning på 800 mill. kroner. tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter. I 2018 ble det blant annet kjøpt tomter til bygging av Agder fengsel i Mandal og Froland, leilig- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og het til generalkonsulatet i New York, leilighet til vedlikehold, kan overføres Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen og Bevilgningen skal dekke utstyr på eiendommene bygg for lensmannskontor i Mehamn. Samlet Statsbygg forvalter, inkludert påkostninger, kjøpesum var 244 mill. kroner. Dette inkluderer utskiftinger og installering av tekniske anlegg. 46 mill. kroner fra Statsbyggs driftsregnskap Bevilgningen for 2018 ble brukt til innkjøp (reguleringsfond) som ble tilført kjøpsbevilg- som skal aktiveres i balansen og avskrives. Dette ningen på 198 mill. kroner, jf. fullmakt gitt i romer- gjelder investeringer i IKT og større utstyr til tallsvedtak. Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendom- Det foreslås en bevilgning på 103,8 mill. kro- mene. I tillegg ble det brukt midler til bygnings- ner, hvor 75,1 mill. kroner gjelder kjøp av eien- messige utskiftninger og påkostninger. Videre ble dom til nytt regjeringskvartal. midlene brukt til perimetersikring i regjeringskvartalet. 2019–2020 Prop. 1 S 99 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.6 Statsbyggs balanse

(i 1000 kroner) Regnskap 2017 Regnskap 2018 Overslag 2019 Overslag 2020 Eiendeler: Anleggsmidler Driftsmidler, eiendommer 42 519 418 45 538 662 49 195 024 50 423 834 Aksjer, andeler 30 30 30 30 Utlån og obligasjoner 17 329 2 329 2 329 2 329 Sum anleggsmidler 42 536 777 45 451 021 49 197 383 50 426 193 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 62 413 72 352 67 383 69 867 Sum omløpsmidler 62 413 72 352 67 383 69 867 Sum eiendeler 42 599 189 45 613 373 49 264 766 50 496 060

Egenkapital og gjeld: Egenkapital Egenkapital, ekskl. reguleringsfond 37 717 796 39 099 014 40 533 570 42 085 748 Reguleringsfond 590 634 321 290 466 765 366 765 Sum egenkapital 38 308 430 39 420 304 41 000 335 42 452 513 Langsiktig gjeld Statens rentebærende gjeld 4 801 759 6 439 784 8 650 788 8 360 084 Annen langsiktig gjeld 17 222 2 222 2 222 2 222 Sum langsiktig gjeld 4 818 981 6 442 006 8 653 010 8 362 306 Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 94 675 82 216 88 445 85 331 Mellomværende med statskassa -622 896 -331 154 -477 025 -404 089 Sum kortsiktig gjeld -528 221 -248 938 -388 580 -318 759 Sum egenkapital og gjeld 42 599 189 45 613 373 49 264 766 50 496 060

Kap. 5445 Statsbygg

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 39 Avsetning til investeringsformål 1 381 218 1 242 976 1 132 272 Sum kap. 5445 1 381 218 1 242 976 1 132 272 100 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost Post 39 Avsetning til investeringsformål 24.5 Til investeringsformål. Reduksjonen på pos- På posten føres midler fra driftsregnskapet som ten på 110,7 mill. kroner sammenlignet med sal- avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til dert budsjett for 2019 skyldes boligbygging på inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. Svalbard, jf. omtale under kap. 2445, post 24.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 40 Salgsinntekter 323 200 200 Sum kap. 5446 323 200 200

Post 40 Salgsinntekter På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det fore- slås budsjettert med uendrede salgsinntekter. 2019–2020 Prop. 1 S 101 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

Utgifter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 540 Digitaliseringsdirektoratet 600 246 649 013 857 766 32,2 541 IT- og ekompolitikk 15 166 15 358 497 769 3 141,1 542 Internasjonalt samarbeid 30 439 51 203 78 670 53,6 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 389 087 Sum kategori 13.40 645 851 715 574 1 823 292 154,8

Inntekter under programkategori 13.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3540 Digitaliseringsdirektoratet 83 088 91 246 172 877 89,5 3542 Internasjonalt samarbeid 2 259 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 597 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet 247 880 Sum kategori 13.40 83 088 91 246 423 613 364,3

høy tillit i befolkningen. Hver enkelt sektor, depar- Ansvarsområder tement og underliggende virksomhet har et selv- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har stendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken, at de politiske målene nås. regjeringens IT-politikk og politikken for elektro- Formålet med IT-politikken er å sørge for at nisk kommunikasjon. digitaliseringen av samfunnet skjer på en bærekraf- Forvaltningspolitikken handler om sektor- tig måte slik at man oppnår forenkling og effektivi- overgripende spørsmål som innovasjon i offentlig sering i både offentlig og privat sektor og mot- sektor, styring, organisering, medarbeiderutvik- virker eventuelle negative konsekvenser. IT-poli- ling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter tikken skal sikre at digitaliseringen understøtter felles rammer for hvordan forvaltningen bør innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en arbeide og være organisert. Den bygger på vik- bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. tige verdier som effektivitet, rettssikkerhet, faglig IT-politikken griper inn på tvers av samfunns- integritet og demokrati. Kommunal- og moderni- sektorene. Kommunal- og moderniseringsdeparte- seringsdepartementet har en rolle som pådriver mentet har ansvar for å samordne politikken på og tilrettelegger for en åpen forvaltning som har dette feltet. Ansvaret innebærer blant annet å iden- 102 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tifisere sektorovergripende utfordringer og å ini- nal- og moderniseringsdepartementet ved digita- tiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, liseringsministeren vil ha ansvaret for styringen herunder utvikling av strategier og handlings- av Digitaliseringsdirektoratet. Det restruktu- planer. Departementet har også et særskilt ansvar rerte DFØ vil få navnet Direktoratet for forvalt- for å arbeide for en styrket og mer helhetlig til- ning og økonomistyring (DFØ). Finansdeparte- nærming til informasjonssikkerheten i statsforvalt- mentet vil ha ansvaret for styringen av DFØ. ningen. Ansvarsområdene for ledelse, organisering og Formålet med ekompolitikken er å legge til Statens innkjøpssenter skal styres faglig fra rette for en sikker og fremtidsrettet digital infra- Kommunal- og moderniseringsdepartementet struktur, som kan betraktes som grunnmuren i et ved kommunal- og moderniseringsministeren. digitalisert samfunn. Innbyggere, næringsliv, for- Ansvarsområdet for offentlige anskaffelser, med valtning og samfunnskritiske funksjoner blir sta- unntak av Statens innkjøpssenter, styres faglig dig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det gjøres elektroniske kommunikasjonstjenester, som høy- ingen endringer i den faglige ansvarsdelingen hastighetsbredbånd og mobil- og internettjenes- mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Kom- ter, for å utføre sine oppgaver. Ekompolitikken gri- munal- og moderniseringsdepartementet og per inn på tvers av samfunnssektorene. Elektro- Finansdepartementet. niske kommunikasjonstjenester er en grunn- De organisatoriske endringene vil gi et mer leggende forutsetning for verdiskaping, innova- slagkraftig IT- og forvaltningspolitisk virkemiddel- sjon og samfunnssikkerhet. Regjeringen vil legge apparat. Samtidig vil det fortsatt være behov for til rette for et likeverdig tilbud av sikre elektro- samordning mellom DFØ og Digitaliseringsdirek- niske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og toratet og mellom Digitaliseringsdirektoratet og til konkurransedyktige priser, over hele landet. Brønnøysundregistrene. Dette vil følges opp både Ansvarsområdet for elektronisk kommunikasjon på direktoratsnivå og på departementsnivå. og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet styres fra Digitaliseringsdirektoratet vil få om lag 290 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved ansatte fordelt på kontorer i Brønnøysund, Leik- digitaliseringsministeren (overført fra Samferd- anger og Oslo, og skal være i drift fra 1. januar selsdepartementet). 2020.

Endringer i det IT- og forvaltningspolitiske virkemiddel- Et rendyrket digitaliseringsdirektorat apparatet Digitaliseringsdirektoratet skal være regjeringens Regjeringen besluttet i 2019 å endre ansvars- og fremste verktøy for raskere og mer samordnet oppgavefordelingen mellom Direktoratet for for- digitalisering av offentlig sektor. En samling av valtning og IKT (Difi), Brønnøysundregistrene og digitaliseringskompetansen i Altinn og Difi gir Direktoratet for økonomistyring (DFØ). grunnlag for bedre ressursutnyttelse ved drift og Den organisatoriske endringen innebærer at videreutvikling av viktige nasjonale felleskompo- Altinn skilles ut fra Brønnøysundregistrene og nenter og felles IT-løsninger. Samtidig vil det slås sammen med Difi. Ansvarsområdene under legge til rette for innovasjon i offentlig sektor, god avdelingene for ledelse og for utredning og ana- informasjonssikkerhet og effektiv og formålstjen- lyse i Difi overføres til DFØ fra 1. januar 2020. I til- lig utvikling av digitale tjenester for innbyggere, legg overføres fagområdet offentlige anskaffelser, kommuner og næringsliv. Digitaliseringsdirekto- inkludert Statens innkjøpssenter, til DFØ i løpet ratet får det overordnede ansvaret for en samord- av andre halvår 2020. net digitalisering av offentlig sektor i et godt sam- Et viktig mål med å flytte Altinn fra spill mellom stat og kommune. Dette innebærer at Brønnøysundregistrene til Difi er å legge til rette Digitaliseringsdirektoratet vil ha følgende hoved- for raskere og mer samordnet digitalisering og funksjoner: effektivisering av offentlig sektor. I tillegg ønsker – premissgiver for digitalisering og helhetlig regjeringen å samle fagkompetansen på ledelse, informasjonsforvaltning organisering, styring og anskaffelser i DFØ for å – koordinering av tverrgående digitaliseringstil- legge til rette for en mer samordnet utvikling av tak fagområdene, og at statlige virksomheter kan få – utvikling av digitale tjenester for innbyggere, bedre og mer helhetlige tjenester enn før. kommuner og næringsliv Det restrukturerte Difi sammen med Altinn – drift og forvaltning av flere nasjonale felles- vil få navnet Digitaliseringsdirektoratet. Kommu- komponenter og fellesløsninger 2019–2020 Prop. 1 S 103 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– strategisk planlegging av videreutvikling av en somheter kan få bedre og mer helhetlige tjenester helhetlig digital infrastruktur for offentlig sektor enn hva Difi og DFØ har kunnet tilby hver for seg. – tilsyn for universell utforming av IKT De oppgavene som i løpet av 2020 skal over- – bidra til utvikling og gjennomføring av regje- føres fra Difi til DFØ, omfatter organisering, ringens IT-politikk ledelse og arbeidsgiverstøtte og anskaffelser, inkludert Statens innkjøpssenter. DFØ har fra før Digitaliseringsdirektoratet vil ha staten, kommu- ansvar for å forvalte regelverket for økonomisty- nene, næringsdrivende, frivillig sektor og inn- ring i staten, forvalte utredningsinstruksen, gi vei- byggerne som målgrupper. ledning om samfunnsøkonomiske analyser, levere Digitaliseringsdirektoratet skal være det sen- lønns- og regnskapstjenester til statlige virksom- trale fagorganet for digitalisering. Direktoratet skal heter og forvalte statens konsernkontoordning og være en pådriver og premissgiver i arbeidet med å konsernsystemet for statsregnskapet. DFØs realisere fastsatte mål og utvikle kunnskapsgrunn- fagansvar vil etter omorganiseringen strekke seg laget for ny politikk på sine fagområder. Det er virk- fra beslutningsgrunnlaget før et forslag til tiltak somhetene selv som er ansvarlig for egen omstil- fremmes, til rapportering på gjennomførte tiltak ling, men Digitaliseringsdirektoratet skal legge til og oppnådde resultater. rette og støtte dem ved blant annet å redusere fel- Anskaffelser er et sentralt virkemiddel i effek- les hindringer for omstilling og tilby rådgiving, tivisering av offentlige virksomheter. Med anskaf- relevante verktøy og virkemidler. felser som en integrert del av DFØ er det mulig å Digitaliseringsdirektoratet vil fra 1. januar se økonomiregelverket og anskaffelsesregelver- 2020 forvalte de nasjonale felleskomponentene ket i en større helhet. Dette kan blant annet bidra Altinn, Digital postkasse til innbyggerne, ID-por- til et mer enhetlig tilbud innen veiledning og kom- ten, Kontakt- og reservasjonsregisteret og flere petansetiltak og muligheter for å utarbeide bedre andre fellesløsninger. Direktoratet vil ha ansva- innkjøpsstatistikk. Statens innkjøpssenter skal ret for samordning av arbeidet med gjennom- inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige føring av Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effek- 2019–2025, ledelse av Skate (styring og koordi- tive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og nering av tjenester i e-forvaltning) og NIFS (nett- mer gunstige kjøp for staten. Direktoratet vil være verk for informasjonssikkerhet). Direktoratet sekretariat for Arbeidsgiverrådet i staten. skal også være sekretariat for Digitaliserings- Omstruktureringen gjør at DFØ får en utvidet rådet og Arkitektur- og standardiseringsrådet. målgruppe. Innenfor fagområdet offentlige Digitaliseringsdirektoratet skal være et fag- anskaffelser vil DFØ ha stat, kommuner og organ for sektorovergripende oppgaver innenfor næringslivet som målgruppe. informasjonsforvaltning og deling av data. DFØ vil også etter omorganiseringen ha Et godt samarbeid med andre offentlige og pri- behov for å jobbe tett med Digitaliseringsdirekto- vate aktører vil være vesentlig i Digitaliserings- ratet for å koordinere tjenestetilbudet. direktoratets arbeid. Det vil være spesielt viktig med et godt samarbeid med Brønnøysund- registrene. Et direktorat for grunnmuren i digitaliseringen – Direktoratet skal være et fagorgan og en pre- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet missgiver for forebyggende informasjonssikker- Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedopp- het i statsforvaltningen. Direktoratet skal styrke gaver er å føre tilsyn med markedet for elektro- arbeidet med informasjonssikkerhet rettet mot nisk kommunikasjon, og å føre kontroll med at kommunene. Det skal ha ansvar for tilsyn med regelverket på området etterleves. Tilsynsopp- offentlige og private virksomheter etter forskrift gavene omfatter blant annet å kontrollere kvalite- om universell utforming av IKT-løsninger. ten og sikkerheten i nett og tjenester, og å legge til rette for gode og fremtidsrettede tjenester gjennom regulering av ekomsektoren. Et samlet forvaltnings- og økonomistyringsdirektorat Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bistår Gode resultater i en virksomhet fordrer god sty- departementet med å utarbeide lov- og forskriftsut- ring, ledelse og organisering. En samling av fagom- kast, treffer enkeltvedtak om markedsregulering rådene økonomi, styring, ledelse, organisering og og forvalter radiofrekvens-, navne- og nummerres- anskaffelser i ett direktorat legger til rette for en surser. Videre har etaten ansvar for markedskon- mer samordnet utvikling av disse fagområdene. En troll av radio- og terminalutstyr og utfører løpende mer samordnet utvikling vil bety at statlige virk- oppgaver i forbindelse med sikkerhet og bered- 104 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet skap på ekommarkedet. Etaten representerer også omstillingstakten som det offentlige trenger fram- norske interesser internasjonalt på ekomområdet. over. Det er i dag ingen felles, helhetlig nasjonal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er, politikk for hvordan vi skal tilrettelegge for inno- sammen med Kommunal- og moderniserings- vasjon i offentlig sektor, selv om mange aktører departementet, ansvarlig myndighet for Norges arbeider med avgrensede innsatser innenfor sine frekvensforvaltning. Frekvenser utgjør en verdi- fagfelt. Regjeringen har derfor startet arbeidet full og begrenset naturressurs, og det stiller høye med en stortingsmelding om innovasjon i offent- krav til forvaltningen. lig sektor. De samlede innkjøp av varer og tjenester for Utviklingstrekk og utfordringer offentlig sektor var i 2017 vel 523 mrd. kroner. Offentlige anskaffelser spiller derfor en stor rolle Forvaltningsutvikling for ressursbruken i offentlig sektor, og er viktig Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, for næringslivet. Det er behov for en økt profesjo- noe som blant annet går fram av internasjonale nalisering av innkjøp gjennom blant annet økt sat- sammenligninger. Verdensbankens indikatorer sing på kompetanse og bedre styring, ledelse og for effektiv forvaltning fra 2017 rangerer organisering. Anskaffelsesprosessen er blitt mer Singapore, Sveits og Norge på topp. digital, men det er et større potensial for offentlige OECD har pekt på at tillit er en driver for oppdragsgivere i å ta i bruk digitale løsninger for effektiv forvaltning og økonomisk utvikling og et denne prosessen. mål på hvordan offentlig sektor lykkes. Norsk Et mye brukt virkemiddel de siste årene for å offentlig forvaltning skårer høyt i internasjonale frigjøre ressurser til faglige oppgaver og få ster- sammenligninger av tillit. OECDs World Gallup kere kompetansemiljøer, er omfattende endringer Poll fra 2017 finner at nordmenns tillit til nasjonale i organisasjonsstrukturen innen statlig forvalt- myndigheter er blant det høyeste i OECD, og at ning. Både politiet, universitets- og høyskolesekto- nivået har vært tilnærmet uendret de siste ti ren og samferdselssektoren har gjennomført årene. OECD rangerer i sin undersøkelse Sveits, store strukturendringer. Fra 2019 er antall fylkes- Luxembourg og Norge på topp. mannsembeter redusert fra 18 til 10. For å opprettholde og videreutvikle en offent- Det er gjennomført en rekke endringer i statlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen, lige virksomheters organisasjons- og tilknytnings- må offentlig sektor kunne håndtere de utfordrin- former siden 2000. Endringene er gjennomført for gene som vil påvirke den norske velferdsmodel- å fremme en formålseffektiv og kostnadseffektiv len. I Difis innbyggerundersøkelse for 2019 viser oppgaveløsning ved å tilpasse styrings- og organi- resultatene stabilitet eller en liten nedgang i til- sasjonsformene etter oppgavenes karakter. Utvik- fredsheten med kommunale og statlige tjenester. lingen har samtidig medført en mer differensiert På spørsmål om kvalitet på tjenestene i forhold til og spesialisert statsforvaltning. En kartlegging pris i form av skatter og avgifter ser Difi en positiv gjennomført av Difi i 2018 (Organisasjonsformer i tendens. På spørsmål om tillit til kommune- og staten – Rapport 2018:8) viser at fra 2000 til 2018 stortingspolitikere er det en mer nedadgående er samlet antall forvaltningsorganer redusert med tendens. om lag en fjerdedel, jf. figur under. Nedgangen tid- Effektiv organisering og drift forutsetter konti- lig på 2000-tallet var særlig stor. Den skyldes blant nuerlig forbedring. Offentlig sektor må derfor annet omdanning til forvaltningsorganer med vurdere om oppgavene kan løses på nye måter særskilte fullmakter eller til heleide statsaksjesel- ved blant annet å utnytte digitaliseringsmulighe- skap, men også sammenslåinger og noe desentra- ter, og om oppgaver bør løses på tvers av sektorer lisering til andre forvaltningsnivåer. Fra 2006 og og forvaltningsnivåer. Arbeidet med innovasjon utover har endringene i antall forvaltningsorganer og spredning av innovasjon vil prioriteres høyt, og vært færre. det vil arbeides mer systematisk for å få til den 2019–2020 Prop. 1 S 105 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

250

200

150

100

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Finansieringsinstitusjoner Andre ordinære Forvaltningsbedrifter Forvaltningsorgan med Sentraladministrative organ forvaltningsorgan særskilte fullmakter (direktorat m.m.)

Figur 6.2 Utvikling i organisasjonsformer innenfor statsforvaltningen Kilde: Organisasjonsformer i offentlig sektor. Difi-rapport 2018:8. Basert på tall fra NSD/Forvaltningsdatabasen.

Økende kompleksitet i statens organisering res for disse omorganiseringene, har antall reflekterer statens mange roller og formål i et ansatte gått ned i direktoratene fra 2017 til 2018. moderne samfunn. Samtidig er det avgjørende at Det vises til Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbud- staten makter å samordne sin mangeartede virk- sjettet 2020, kap. 5.3 for en nærmere beskrivelse somhet på en effektiv måte. Det er en voksende av utviklingen i offentlig sektor. erkjennelse av at store samfunnsmessige utfordringer blir stadig mer sammensatte og komplekse. Utfordringene er tverrsektorielle og kan IT-politikk og digitalisering kreve innsats fra mange offentlige organer for å En av de viktigste drivkreftene for økt produktivi- nå sentrale politiske mål. Forvaltningens evne til tet, både i offentlig og privat sektor, er digitalise- å håndtere slike utfordringer vil bli viktig for å ring. Teknologiutviklingen åpner for nye måter å opprettholde innbyggernes tillit til offentlig organisere forvaltningen på, forbedre eksis- sektor. terende tjenestetilbud, tilby nye offentlige tjenes- Antall statsansatte som andel av total sysselset- ter, og eventuelt også utvikle nye måter å løse de ting i Norge har ifølge Difi ligget jevnt på 6 pst. fra offentlige arbeidsoppgavene på. Dette forutsetter 2000 til 2018. Det meste av veksten i antall stats- omstillingsevne og god utnyttelse av markedet. I ansatte i perioden 2013 til 2018 har kommet på tillegg gir digitalisering muligheter for nye sam- prioriterte områder for regjeringen, blant annet i arbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. universitets- og høyskolesektoren og politiet. En Norge har gode forutsetninger for å lykkes kartlegging av sentralforvaltningen gjort av Difi, med digitalisering. The Digital Economy and viser at antall ansatte i departementene har gått Society Index (DESI) måler EU-landene samt ned fra 2013 til 2019. Veksten i direktoratene har Norge, Island og Tyrkia på digital infrastruktur, i bremset opp fra 2013 til 2016 når det sammenlig- hvilken grad næringslivet tar i bruk digital tekno- nes med perioden 2009 til 2013. Fra 2016 til 2017 logi, bruken av offentlige digitale tjenester, tekno- var det en nedgang i antall ansatte i direktoratene. logikompetanse og bruk av teknologi og tjenester Fra 2017 til 2018 har antall ansatte i direktoratene i samfunnet. Indeksen for 2019 viser at Norge økt, i hovedsak på grunn av omorganiseringer rangeres som nummer fem i Europa etter Finland, internt i statsforvaltningen. Veksten er fortsatt Sverige, Nederland og Danmark. Norges range- lavere enn i perioden 2009 til 2013. Hvis det justering er den samme som i 2018. 106 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

80 1 Connectivity 2 Human Capital 3 Use of Internet 4 Integration of Digital Technology 5 Digital Public Services 70

0 FI SE NL DK NO UK LU IE EE BE MT ES DE AT EU LT FR SI LV CZ PT HR SK CY HU IT PL EL RO BG

Figur 6.3 Digital Economy and Society Index (DESI 2019 ranking) Kilde: European Commission.

DESI 2019-undersøkelsen viser at andelen bru- tale) produkter og tjenester, drive produksjons- kere av digitale offentlige tjenester ligger på 91 prosessene, programmere, overvåke og styre pst. i Norge mot et gjennomsnitt på 64 pst. i EU. tjenesteproduksjon eller maskiner. Samtidig vil Andelen som bruker banktjenester på nett er i det bli mindre behov for manuell arbeidskraft som Norge 96 pst. mot et gjennomsnitt på 64 pst. i EU. følge av at mange arbeidsoppgaver kan automati- På områdene «bruk av IKT i næringslivet» og seres og robotiseres. Digitaliseringen vil likevel «offentlige digitale tjenester» viser Norge særlig på noe lengre sikt skape nye arbeidsplasser, men framgang. kompetansekravene vil bli høyere. Samtidig viser indeksen at Norge siden 2018 Digital kompetanse og deltakelse i hele befolk- har hatt mindre framgang på området teknologi- ningen gjennom livsløpet er en sentral forutset- kompetanse. Andelen IT-spesialister (4,6 pst.) og ning for å hente ut gevinstene av digitalisering i uteksaminerte med IT-utdanning (3,2 pst.) ligger offentlig og privat sektor. stabilt i forhold til tilsvarende måling i 2017. Ved økt digitalisering vil noen sikkerhets- I et digitalisert samfunn blir stadig flere pro- utfordringer forsvinne og nye komme til. Det er dukter koblet til internett over ekomnettene. viktig at sikkerhetsutfordringene håndteres slik Dette genererer store mengder data, omtalt som at næringslivet, offentlig forvaltning og ikke stordata. Med en effektiv dataforvaltning vil bru- minst innbyggerne har tillit til at digital teknologi ken av stordata kunne bidra til økt effektivitet og og tjenester fungerer for deres beste. Et stadig innovasjon i privat og offentlig sektor forutsatt at skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å offentlige data deles i sektoren og overfor privat følge nøye med på IT-sikkerheten i offentlig sek- næringsliv. Norge har uutnyttet potensial knyttet tor. Informasjonssikkerhet skal være en del av til bruk av stordata og deling av dette. Utstrakt ethvert digitaliseringsprosjekt i forvaltningen, bruk av stordata forutsetter at personvernet ivare- fra starten og i hele systemets livssyklus, såkalt tas. Utviklingen av kunstig intelligens (KI) er innebygd informasjonssikkerhet. avhengig av store mengder kvalitetsdata. Norge Siden digitalisering er et globalt fenomen, må har et stort potensial for å utvikle KI-løsninger, IT-politikk formes i et internasjonalt perspektiv. særlig i helsesektoren, men også i mange andre Norge bør være til stede i de fora hvor denne poli- sektorer. tikken formes, som for eksempel i OECD, EU, Digitaliseringen av samfunnet innebærer at FN, G20-samarbeidet og det nordisk-baltiske sam- alle offentlige og private virksomheter vil ha økt arbeidet (Digital North). behov for personer som kan designe nye (digi- 2019–2020 Prop. 1 S 107 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

mer enhetlige krav til hvordan man legger eller Elektronisk kommunikasjon og digitalisering flytter ledninger over, under og langs offentlig vei Norge har gode ekomnett og -tjenester sammen- og legger til rette for bruk av moderne og rime- lignet med Europa og verden for øvrig. Et eksem- ligere graveteknikker som «microtrenching». pel på dette finner vi i Ookla Speedtest Global En utfordring for nettutbygging er at områder IndexTM fra mai 2019, som basert på faktiske med få brukere kan være kommersielt ulønn- målinger rangerer Norge som nummer to på ver- somme å bygge ut. densbasis når det gjelder gjennomsnittlig mobil Utviklingen i teknologi og tjenester innenfor nedlastningshastighet (67,9 Mbit per sekund), elektronisk kommunikasjon skaper utfordringer bak Sør-Korea på førsteplass. for personvern, integritet og konfidensialitet. Gode ekomnett er en forutsetning for den digi- Disse må håndteres på en tilfredsstillende måte taliserte samfunnsutviklingen. Markedet for elek- for brukerne, blant annet i forbindelse med for- tronisk kommunikasjon er preget av rask tekno- valtningen av fritak fra tilbydernes taushetsplikt logisk utvikling og markedsmessige endringer. overfor politi og påtalemyndighet. Særlig vil dette Noen aktuelle eksempler på dette er: bli viktig for nye tjenester innenfor tingenes inter- – Neste generasjons mobilnett (5G) skal fases nett (Internet of Things – IoT). inn, samtidig som tidligere generasjoner må I forbindelse med EUs nye regler for person- vedlikeholdes (4G, 2G), og en av de tidligere vern er det fremdeles diskusjoner i EU om nye generasjonene (3G) skal slukkes. regler for sikring av kommunikasjonsvernet. En – Telenor har annonsert at de faser ut kobbernet- forordning er fortsatt ikke vedtatt. Departementet tet (det historiske fasttelefoninettet) og priori- har over tid arbeidet for å fremme norske posi- terer utbygging av mobil- og fibernett. sjoner. Endringer i teknologi, bruksmønstre og inter- Sikre og robuste elektroniske kommunikasjons- nasjonalisering av tjenesteproduksjon har skapt et tjenester av høy kvalitet er nødvendige og forven- behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til tes i dagens samfunn. Dette er grunnleggende nett og tjenester, både nasjonalt og for tilknytning innsatsfaktorer i digitaliseringen som preger hele internasjonalt. Samfunnet blir stadig mer avhen- samfunnsutviklingen. I deler av markedet er det gig av elektronisk kommunikasjon. Bortfall eller fortsatt behov for å legge til rette for bærekraftig kompromittering av ekomtjenester som følge av konkurranse for å fremme sikre, gode, rimelige blant annet ekstremvær, sabotasje og teknisk eller og fremtidsrettede tjenester. menneskelig svikt, kan derfor få store konsekven- 5G vil sammen med utviklingen innen stordata ser for samfunnet. Ordningen med tilskudd til og kunstig intelligens bane vei for en teknologisk telesikkerhet og -beredskap videreføres og utvi- revolusjon med store samfunnsøkonomiske gevin- kles i takt med endringene i teknologi og bruk. ster. Områder som det globalt knyttes store for- Norge ligger langt fremme innenfor digitalise- ventninger til, er automatisering av industri, auto- ring, noe som gjør at vi som samfunn tidlig møter nom transport og e-helsetjenester. Norge satser sårbarhetsutfordringene. Trusselsituasjonen er på tidlig innføring av 5G, og Nasjonal kommunika- skjerpet, og elektronisk kommunikasjon er en kri- sjonsmyndighet har påbegynt arbeidet med tilde- tisk innsatsfaktor for alle samfunnsfunksjoner. ling av frekvensressurser som er viktige for 5G. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil styrke Norske tilbydere har igangsatt flere 5G-piloter både egen og sektorens IT-sikkerhet og bered- som blant annet skal øke kunnskapen og for- skapsevne, og bidra aktivt i arbeidet med neste berede kommersialisering av autonome skip/bus- generasjons nødnett. Utviklingen av Nasjonal ser, smart havbruk, neste generasjons nød- og kommunikasjonsmyndighets EkomCERT er vik- beredskapstjenester, høyhastighets bredbånd tig for koordinering av informasjonsflyt mellom med mer. myndigheter, sikkerhetsaktører og ekomtil- En hovedutfordring er å legge forholdene til byderne innenfor Cyberdomenet. rette for videre nettutbygging og et godt tilbud av I arbeidet med frekvensforvaltningen skal elektroniske kommunikasjonstjenester over hele Nasjonal kommunikasjonsmyndighet blant annet landet. Ved utbygging av bredbånd utgjør bygge- forvalte frekvensressursene slik at de gir mest og anleggskostnader opp mot 80 pst. av totalkost- mulig samfunnsnytte. Dette oppnås blant annet naden. Regjeringen fastsatte høsten 2017 ved at disse ressursene utnyttes effektivt og at det endringer i den såkalte ledningsforskriften som legges til rette for bærekraftig konkurranse. Fre- vil gjøre det vesentlig enklere og billigere å bygge kvenser er avgjørende for produksjon av mobil- ut bredbånd. Endringene vil blant annet bidra til tjenester og utgjør en verdifull og begrenset 108 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet naturressurs. Dette stiller høye krav til forvaltnin- mobil bredbåndskommunikasjon og innføring av gen av ressursene. Når det er konkurranse om neste generasjons mobilnett (5G). Introduksjonen verdifulle frekvensressurser f.eks. til mobile bred- av 5G vil blant annet være viktig for å nå målet om båndstjenester, vil blant annet regjeringens mål bredbånd til hele befolkningen, for å ta i bruk ny om minst tre konkurrerende mobilnett være teknologi, for offentlig tjenesteproduksjon på førende for reguleringen. Tilgang til og fordeling tvers av sektorer, for eksempel helseteknologi, og av ressursene kan styrke konkurransen i mobil- for introduksjon av autonome kjøretøyer mv. markedet, som i neste steg vil bidra til konkur- Videre fører Nasjonal kommunikasjons- ransedyktige og innovative tjenester for slutt- myndighet tilsyn med frekvensbruk og arbeider brukerne. med å avdekke støy- og interferenskilder som ska- Ved å legge vekt på en teknologinøytral og per problemer for elektronisk kommunikasjon. fleksibel forvaltning legger Nasjonal kommunika- Forstyrrelser av elektronisk kommunikasjon vil i sjonsmyndighet til rette for å utvikle nye, frem- mange tilfeller være kritisk, og det er derfor viktig tidsrettede tjenester til nytte for befolkningen i å være forberedt gjennom kompetansebygging og hele landet. Dette er særlig viktig for planlegging innkjøp av avansert utstyr. og tilrettelegging av nye frekvensressurser til

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.7 Mål for programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

1. Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen 2. Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor 3. Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet

tøy for ledere og ansatte som stimulerer til Mål 1 Forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, nytenkning og innovasjon. samordnet og har høy tillit i befolkningen Gjennom en åpen og inkluderende prosess Forvaltningen skal tilby gode og effektive offent- skal meldingsarbeidet bidra til økt forståelse i lige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolk- hele offentlig sektor for hva innovasjon innebærer ningen. Enklere regler, mindre byråkrati og og hvordan innovasjon utfordrer tradisjonelle brukervennlige digitale tjenester vil skape større måter å arbeide på i forvaltningen. På denne frihet i hverdagen og et bedre møte mellom måten nyttiggjøres de ressursene og den kompe- offentlig sektor og innbyggerne. Videreutvik- tansen som allerede finnes. lingen av offentlig forvaltning skal forankres i Som et grunnlag for arbeidet med stortings- sentrale forvaltningsverdier. Utviklingen av for- meldingen er det behov for mer kunnskap. KS lan- valtningen skal sikre gode tjenester, bedre sam- serte i februar 2018 et innovasjonsbarometer, en ordning og god bruk av samfunnets ressurser. større undersøkelse om innovasjon i kommune- Dette er også omtalt i del I under pkt. 2.3 En sektoren. Difi lanserte et tilsvarende innovasjons- enklere hverdag. barometer for statlig sektor i november 2018 samt en rapport om departementenes styring og til- Rapport, strategier og tiltak rettelegging for innovasjon i underliggende virksomheter. Dette gir oss et bilde av innovasjon i Forvaltningsutvikling og innovasjon både stat og kommune. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stor- Meldingsarbeidet skal skje parallelt med utvik- tingsmelding om innovasjon i offentlig sektor i ling av virkemidler og konkret innovasjonsarbeid. 2020. Meldingen skal presentere en nasjonal Økt kunnskap og erfaring reduserer risiko ved politikk som staker ut en tydelig retning for innovasjon. Det vises til nærmere omtale av stimu- arbeidet som står seg over tid, etablerer gode leringsordningen for innovasjon og tjenestedesign rammevilkår og legger til rette for en kultur for i offentlig sektor, StimuLab, under kap. 540, økt innovasjon. Den skal også gi konkrete verk- post 26. 2019–2020 Prop. 1 S 109 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innbyggernes tillit til offentlig sektor må byg- en felles database som blir gjort søkbar for bru- ges over tid. Det er derfor en god investering å kerne. Løsningen ble lansert 5. februar 2018. 121 satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og til- statlige virksomheter samt Oslo kommune bruker tak, for eksempel på opplærings- og kompetanse- nå eInnsyn. Per 1. mai 2019 inneholder eInnsyn tiltak, herunder kunnskap om god rolleforståelse 30,3 millioner journalposter fra statlig sektor, og om forvaltningens verdigrunnlag. Å utarbeide 4,8 millioner av disse ble registret i 2018. Det ble i faglig gode beslutningsgrunnlag er en kjerneopp- 2018 rettet 254 471 innsynsforespørsler gjennom gave for forvaltningen og bidrar til å opprettholde eInnsyn. tilliten til både politikere og byråkratiet. For å Klart språk er et virkemiddel for brukerretting understøtte dette har departementet i februar og tillit, innovasjon og effektivisering. Et klart og 2019 utgitt en ny veileder om utvalgsarbeid i sta- brukertilpasset språk er en viktig forutsetning for ten. Veilederen er beregnet både på ledere, med- at digitale tjenester blir tatt i bruk. I de siste ti lemmer og sekretærer i faglig uavhengige utvalg. årene er det utviklet forskjellige verktøy og tiltak Den gir råd om hvordan arbeidet i utvalg kan skje for å gjøre språket i den norske forvaltningen mer så målrettet og effektivt som mulig og med god forståelig. Mange virksomheter lykkes, både i sta- faglig kvalitet. Et annet eksempel på tiltak som ten og i kommunene. Dette viser blant annet vin- skal opprettholde og aller helst øke tilliten til for- nerne av klarspråkprisene. Samtidig har mange valtningen, er retningslinjer om forholdet mellom innbyggere fortsatt problemer med å forstå politisk ledelse og embetsverk med tilhørende tekster fra offentlig forvaltning. Regjeringen sat- dilemmasamling. Begge dokumentene ble publi- ser derfor på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sert av departementet i januar 2019. Retnings- sektors kommunikasjon med innbyggerne kla- linjene inneholder syv plikter for embetsverket: rere. KS får støtte til sin satsing på klart språk i lovlighet, sannhet, lojalitet, faglighet og faglig uav- kommunal sektor, jf. omtale under programkate- hengighet, partipolitisk nøytralitet og objektivitet, gori 13.70. Universitetet i Oslo får støtte til å inte- åpenhet, god styring og ledelse. grere klart språk i jusutdanningen, jf. omtale I tillegg til tiltak på det individuelle plan må for- under kap. 500, post 50. Departementet arbeider valtningen investere i strukturelle eller organisa- også med tiltak for et klart og digitaliseringsvenn- toriske tiltak, blant annet ved å legge til rette for at lig regelverk. Norge var vertskap for den interna- det sivile samfunn og innbyggerne kan kontrol- sjonale klarspråkkonferansen PLAIN i slutten av lere at de offentlige ressursene brukes effektivt september 2019 hvor deltakere fra 32 land disku- og at rettssikkerheten ivaretas. Dette fordrer også terte erfaringer og utfordringer. at det sivile samfunn kan delta i politikkutformin- Det vil fortsatt være viktig å gi statlige virk- gen på et tidlig tidspunkt og at forvaltningen er somheter et bedre tilbud om støtte og rådgivning, åpen om hvem som er med på å påvirke offentlige særlig knyttet til omstilling. Denne oppgaven beslutningsprosesser. overføres nå til Direktoratet for forvaltning og For å sikre forskning og kompetansebygging økonomistyring (DFØ). Kompetansemiljøet som på EU og hvordan norsk forvaltning er integrert i er etablert i samarbeid mellom Kommunal- og den fremvoksende flernivåforvaltningen i Europa, moderniseringsdepartementet og Difi skal over- foreslås det bevilget 1 mill. kroner til ARENA sen- føres til DFØ og videreutvikles i et samspill ter for europaforsking på kap. 500, post 50. mellom Kommunal- og moderniseringsdeparte- Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for mentet, Finansdepartementet, DFØ og Arbeids- nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Govern- giverrådet. Det vises til nærmere omtale under ment Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet programkategori 13.00 og Prop. 1 S (2019–2020) skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, for Finansdepartementet. ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Norges fjerde toårige handlingsplan i OGP ble fastsatt i 2019. Det vises til nærmere omtale av OGP under Digitalisering gir bedre og mer effektive offentlige kap. 541, post 70. tjenester For å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige Departementet har i 2019 utarbeidet Digitalise- dokumenter, og dermed bidra til større åpenhet i ringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025, jf. nær- forvaltningen, har Difi utviklet den nye innsyns- mere omtale under hovedmål 2 nedenfor. En løsningen eInnsyn. eInnsyn erstattet Offentlig enklere hverdag for innbyggere og næringsdri- elektronisk postjournal (OEP) og brukes til å vende og mer effektiv ressursbruk, både i staten publisere offentlige virksomheters postjournaler og i kommunesektoren, er viktige overordnende på internett. Postjournalene blir deretter samlet i mål for strategien. Ambisjonene om én digital 110 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet offentlig sektor krever endring i arbeidsmåter og statlige etater lærer av hverandres suksesser og strukturer. Det er også behov for å samarbeide på feil. Det er frivillig å bruke rådet. Digitaliserings- nye måter på tvers av forvaltningsnivåer og sekto- rådet har per august 2019 behandlet 56 saker fra rer. Strategien er felles for staten og kommune- 46 virksomheter. I sin erfaringsrapport for 2018 sektoren. kommenterer rådet at flere virksomheter er blitt Digitalt førstevalg er et grunnleggende prin- mer modne i sitt utviklingsarbeid, men variasjo- sipp for kommunikasjon mellom offentlig sektor nen mellom virksomhetene er fremdeles stor. De og brukerne. Dette innebærer at forvaltningen så viktigste utfordringene er å få til samarbeid på langt som mulig er tilgjengelig på nett med tjenes- tvers, å realisere gevinster og å skape fornyelse. I ter som sikrer likeverdig digital deltakelse, og at tråd med planene ved etablering av rådet har nettbaserte tjenester er hovedregel for forvaltnin- Kommunal- og moderniseringsdepartementet satt gens kommunikasjon med brukerne. Digitalise- i gang en evaluering. Evalueringen skal gi anbefa- ringsdirektoratet utvikler en tjeneste hvor innbyg- linger om eventuelle endringer i rådets mandat og gerne kan få innsyn i hvordan forvaltningen har sammensetning før et nytt Digitaliseringsråd opp- brukt data fra registeret om den enkelte. Tje- nevnes høsten 2019. nesten vil bli tilgjengelig for innbyggerne via Medfinansieringsordningen for digitaliserings- norge.no mot slutten av 2019. prosjekter er et tiltak for å bidra til gjennomføring Innbyggerne har anledning til å reservere seg av flere digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. mot digital kommunikasjon i Kontakt- og reserva- Rammen for ordningen foreslås økt med 60 mill. sjonsregisteret. Dette registret skal brukes av for- kroner. Innretningen av ordningen endres noe, valtningen til å gjøre oppslag for å sjekke inn- blant annet slik at den også kan bidra med finansi- byggeres reservasjonsstatus og for å få tilgang til ering av sammenhengende tjenester, i tråd med innbyggers registrerte e-postadresse og mobil- føringene i regjeringens strategi for digitalisering nummer. i offentlig sektor. Ordningen forvaltes av Digitali- Digitaliseringsrundskrivet stiller krav til stat- seringsdirektoratet. Det vises til nærmere omtale lige virksomheter om at digitaliseringstiltak som under kap. 540, post 25. berører kommunal sektor, skal drøftes med KS på et tidlig tidspunkt. Digitaliseringsstrategien inneholder tiltak som vil styrke kommunal påvirkning Felles IT-løsninger i offentlig sektor i statlige digitaliseringstiltak som berører kommu- Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et ner og/eller fylkeskommuner. viktig effektiviseringstiltak. Kommuner, fylkes- Departementet har satt av totalt 125 mill. kro- kommuner og statlige virksomheter skal benytte ner til DigiFin-ordningen. DigiFin er en KS-admi- fellesløsninger for å utvikle brukervennlige og nistrert ordning for finansiering av kommunale sammenhengende digitale tjenester. De mest sen- digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning, trale fellesløsningene omtales som nasjonale og tilbys hele kommunesektoren. Kommuner og felleskomponenter, for eksempel Altinn, Digital fylkeskommuner som deltar i ordningen, betaler postkasse for innbyggere og ID-porten. Kommu- en grunnavgift til DigiFin-ordningen. KS bidrar nal sektor har etablert fellesløsninger og tjenester med et engangsbeløp på inntil 40 mill. kroner for å der FIKS-plattformen til KS er sentral. Kommunal- nå målet om en grunnkapital på 250 mill. kroner. og moderniseringsdepartementet vil samarbeide Over 340 kommuner og ti fylkeskommuner er med berørte departementer og KS for å sikre med i ordningen. Det vises til nærmere omtale av samordnet styring og utvikling av felles data- DigiFin-ordningen under programkategori 13.70. kilder, fellesløsninger, nasjonale arkitekturer mv. Digitaliseringsstrategien legger opp til at sta- gjennom et felles økosystem for nasjonal digital ten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering samhandling og tjenesteutvikling. og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal Bruken av felles IT-løsninger i forvaltningen sektor. Digisos er et eksempel på et slikt samord- øker. Mange, både innbyggere og næringsliv, net digitaliseringstiltak. Digisos tilbyr digitale tje- foretrekker nå å bruke digitale tjenester og løsnin- nester for sosialhjelpmottakere. Kommuner, NAV, ger når de kommuniserer med det offentlige. ID- KS og leverandører av sosialsystemer til kommu- porten hadde over 139 mill. innlogginger i 2018. nene er involvert. Dette er en økning på over 22 pst. fra 2017. Bru- Mange offentlige digitaliseringsprosjekter er ken av Digital postkasse øker også selv om det krevende og komplekse. Digitaliseringsrådet fortsatt er potensial for en videre utbredelse. bidrar til at statlige virksomheter skal lykkes med Direktoratet jobber med å videreutvikle løsningen digitaliseringsprosjekter. Rådet bidrar også til at for å bidra til å gjøre den enda mer brukervennlig. 2019–2020 Prop. 1 S 111 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

900

800

700

600

500

400

300

200

100

0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 (tom juli) ID-porten DPI KRR eSignering eFormidling eInnsyn Altinn

Figur 6.4 Antall virksomheter som bruker de ulike fellesløsningene Kilde: Difi.

Ny lov om elektroniske tillitstjenester som imple- Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i mar- menterer eIDAS-forordningen, trådte i kraft kedet skal brukes der markedet kan tilby gode og 15. juni 2018. Loven erstatter e-signaturloven og hensiktsmessige løsninger. Lansering av nasjo- regulerer, i tillegg til e-signatur, bruk av eID med nale ID-kort med eID er utsatt til 2020. og i offentlig sektor. Loven ble overført fra Forvaltningens arbeid med informasjons- Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- sikkerhet ble evaluert av Difi i 2018. Evalueringen og moderniseringsdepartementet 3. mai 2019 i viser at det fortsatt er behov for å arbeide mål- forbindelse med overføring av ansvaret for rettet med informasjonssikkerheten i statsforvalt- næringsrettet IKT. Kommunal- og modernise- ningen. På bakgrunn av hovedfunn i kunnskaps- ringsdepartementet har, i tillegg til ansvaret for grunnlaget har Kommunal- og moderniserings- bruk av e-signatur og eID i offentlig sektor, etter departementet, i samråd med Justis- og bered- overføringen også nå ansvaret for e-signatur og skapsdepartementet, igangsatt et prosjekt som eID generelt. skal følge opp flere av rapportens anbefalinger. Som en følge av ny eIDAS-forordning har Difi Formålet med prosjektet er å styrke arbeidet med over tid arbeidet med å tilpasse ID-porten til kra- informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. Pro- vene for samhandling på tvers av landegrenser. sjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Difi, Det stilles også krav om gjenkjenning av utenland- Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Direkto- ske borgere i Folkeregisteret. ratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Maskinporten, en løsning for å dele og bruke Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og data på tvers i offentlig forvaltning, ble lansert av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Difi i september 2019. Maskinporten vil bidra til en mer effektiv og sikrere håndtering av prosessene rundt deling av data, noe som igjen vil gi effekter i Offentlige anskaffelser hurtigere og bedre tjenesteutvikling. Effektene vil I 2020 blir fagområdet anskaffelser overført fra tilfalle både privat og offentlig sektor. Difi til DFØ, jf. omtale innledningsvis i program- Forslag til nytt rammeverk for bruk av eID i kategorien. offentlig sektor har vært på høring sammen med Regjeringen la frem Meld. St. 22 (2018–2019) utkast til forskrifter til lov om elektroniske tillits- Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offent- tjenester som implementerer gjennomførings- lige anskaffelser 10. april 2019. Målet med meldin- aktene til eIDAS-forordningen. Rammeverk og gen er å utvikle en mer helhetlig og effektiv forskrifter, herunder forskrift om selvdeklarasjon, anskaffelsespolitikk for å sette det offentlige i skal etter planen fastsettes i tredje kvartal 2019. stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på 112 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet feltet. Midlene som brukes på offentlige anskaffel- menterer Direktiv 2014/55/EU. Forskriften er ser er fellesskapets midler som oppdragsgiverne hjemlet i lov om offentlige anskaffelser og påleg- skal utnytte på best mulig måte. Det krever en økt ger offentlige oppdragsgivere å kreve elektronisk profesjonalisering av innkjøpene gjennom blant faktura på EHF-format når de anskaffer varer og annet økt satsing på kompetanse og bedre styring, tjenester. Forskriften trådte i kraft i april 2019. ledelse og organisering. Nasjonalt program for leverandørutvikling skal styrke næringslivets muligheter for verdiska- Markedsplass for skytjenester ping gjennom å øke antall innovative offentlige I 2019 startet Difi arbeidet med å forberede en anskaffelser som fører til utvikling av produkter markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig og tjenester. Bruk av innovative anskaffelser kan sektor. Markedsplassen skal gjøre det enklere for også være et viktig bidrag til å fornye offentlig virksomhetene å anskaffe sikre, lovlige og kost- sektor. Offentlig sektor må åpne opp for nye nadseffektive skytjenester. Gjennom markeds- måter å samarbeide med markedet på og utnytte plassen skal virksomhetene få en oversikt over til- mulighetene som ligger i innovative offentlige budet i markedet, prosesstøtte i anskaffelsespro- anskaffelser. For å stimulere til dette vil regje- sessen og støtte til sikkerhets- og risikovurderin- ringen igangsette et arbeid med etablering av et ger. Markedsplassen er planlagt etablert i løpet av program for økt samhandling mellom offentlig 2020 og vil deretter videreutvikles og utvides ut sektor og oppstartsselskaper. fra offentlig sektors behov. Veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Anskaffelser.no er hovedkanalen for kommu- Statens innkjøpssenter nikasjon og veiledning. Antall brukere av portalen Statens innkjøpssenter ble opprettet i Difi i 2016 økte med 8 pst. i 2018. som en fireårig prøveordning. Ved etableringen Difi har ansvar for å utvikle veiledning om ble det lagt til grunn at prøveordningen skulle eva- hvordan det offentlige kan stille krav til redusert lueres før eventuell permanent videreføring. Alle klima- og miljøbelastning i offentlige anskaffelser. sivile virksomheter i statsforvaltningen er obliga- Difi utarbeider, i samarbeid med andre aktører, torisk omfattet av innkjøpsordningen, men virk- krav og kriterier, verktøy og maler innenfor kon- somhetene kan melde fra om de ikke vil delta i krete innkjøpskategorier. enkelte konkurranser. Fram til i dag er det inngått I 2018 ble Program for digitale anskaffelser sju statlige fellesavtaler. etablert. Programmet er tverrsektorielt, ledes av Statens innkjøpssenter ble evaluert av Oslo Difi og vil vare fram til 2024. Målet er at alle offent- Economics og Inventura høsten 2018. Evalue- lige virksomheter innen utgangen av 2024 skal ringsrapporten konkluderte med at innkjøpssen- bruke digitale verktøy i hele anskaffelsesproses- teret er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Statens sen, og at det skal være sømløs informasjonsflyt innkjøpssenter gir mer effektive innkjøp i form av mellom ulike digitale løsninger. En heldigital reduserte priser og transaksjonskostnader for sta- anskaffelsesprosess vil legge til rette for at det blir ten, sikrer god etterlevelse av regelverket, profe- enklere og tar kortere tid å gjennomføre konkur- sjonelle innkjøpsprosesser og ivaretar relevante ranser. Dette vil kunne bidra til at det blir mer samfunnshensyn. Ordningen bidrar også til økt attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser bruk av elektronisk handel i de statlige virksom- om offentlige anskaffelser, samtidig som det vil hetene. Evalueringen fant ingen negative virk- forenkle prosessene for offentlige oppdrags- ninger på konkurransen i markedene hvor det er givere. inngått statlige fellesavtaler. Elektronisk handelsformat (EHF) vedlikehol- Rapporten estimerer at staten vil spare des av Difi og er basert på europeisk standardise- ca. 500 mill. kroner i løpet av fire år på de sju avta- ringsarbeid, noe som også gir støtte for grense- lene som hittil er inngått (årlig snitt på 125 mill. overskridende fakturering. I 2018 ble det gjen- kroner). Gevinstene vil øke med økt kapasitet til å nomført 90 millioner EHF-fakturatransaksjoner i inngå nye avtaler. Anslagene ble imidlertid vur- Norge. Dette er en vekst på mer enn 56 pst. fra dert som usikre. Dette skyldes særlig at avtalene 2017. DFØ rapporterer at for de statlige virksom- har vært implementert i løpet av kort tid, og at de hetene de betjener, er ca. 80 pst. av alle inngående statlige virksomhetene har liten oversikt over fakturaer i EHF. Kommunal- og moderniserings- kostnadene før og etter implementeringen av avta- departementet har fastsatt forskrift om elektro- lene. Departementet mener det foreløpig er for nisk faktura i offentlige anskaffelser som imple- tidlig å vurdere om senteret bør bli videreført per- 2019–2020 Prop. 1 S 113 Kommunal- og moderniseringsdepartementet manent. Prøveperioden for Statens innkjøpssenter Digital agenda fastsetter rammene for den hel- forlenges derfor i to år. En lengre prøveperiode vil hetlige IT-politikken som departementet følger gi et bedre grunnlag for å vurdere effekten av inn- opp i dialog med berørte departement og aktører. kjøpsavtalene og til å ta stilling til om en varig Departementets oppfølging involverer saksforbe- finansieringsordning skal innrettes på linje med redelser for regjeringens digitaliseringsutvalg, de som finnes i våre naboland. opprettet i april 2017, og etablering av ulike sam- arbeidsarenaer og nettverk med andre berørte sektorer. Mål 2 Digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for Departementet har også fått et helhetlig deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og ansvar for å følge opp anbefalingene i Digital21, privat sektor som representerer næringslivets samlede vurde- Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter ringer om behovet for digitalisering i nærings- mulighetene som bruk av teknologi gir for økt livet. I tillegg peker Digital21 på behovet for til- verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. gjengelige offentlige data samt forenklet og digita- For å understøtte dette er det viktig å øke digital liseringsvennlig regelverk. De fleste av anbefalin- deltakelse og å styrke befolkningens digitale kom- gene i Digital21 omfatter pågående arbeid som petanse, slik at alle kan ta i bruk mulighetene digi- sorterer under flere departementers ansvarsom- taliseringen gir. Det er viktig å ha gode ramme- råder. Tiltakene i Digital21 adresseres også i stor betingelser som understøtter utvikling og bruk av grad i digitaliseringsstrategien. For å se helheten i digitale tjenester og nye forretningsmodeller i dette arbeidet har regjeringen besluttet at ansvar- hele samfunnet og for alle sektorer. lige departement skal rapportere på samlet gjen- nomføring på aktuelle anbefalinger til Kommunal- Rapport, strategier og tiltak og moderniseringsdepartementet, innen utgangen av 2019. Utvikling og samordning av digitaliserings- Departementet tilrettelegger for at forvalt- politikken ning og næringsliv kan utnytte datadrevet innova- IT-politikk for framtiden handler om å digitalisere sjon. I dette ligger økt deling og bruk av offentlige på en smart måte og å ruste samfunnet for digitali- data, bruk av stordata i offentlig sektor samt til- sering. Behovet for å se helhet og sammenheng er rettelegging for utviklingen av smarte byer. I 2018 derfor blitt helt avgjørende. Offentlige tjenester utarbeidet konsulentselskapet Agenda Kaupang skal oppleves sammenhengende og helhetlige av en kartlegging av smarte byer og kommuner i brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksom- Norge på oppdrag fra departementet. Kartleggin- heter som tilbyr dem. Kommunal- og modernise- gen gir innsikt i strategier, motivasjon for og orga- ringsdepartementet har samordningsansvaret for nisering av smartby-arbeidet i kommunene samt regjeringens IT-politikk, samtidig som alle depar- hva som oppleves som de viktigste barrierene og tementene er ansvarlige for digitalisering innenfor suksesskriteriene. Innspillene fra rapporten vil bli sin sektor. tatt med i det videre arbeidet med smarte byer. Departementet legger stor vekt på det internasjonale samarbeidet når det gjelder digitalisering.

Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor Regjeringen følger blant annet samarbeidet på 2019–2025 digitalisering som er etablert gjennom Nordisk Departementet og KS har i 2019 gått sammen om ministerråd, initiert under det norske formann- en strategi for digitalisering av offentlig sektor, skapet i 2017, (jf. ministererklæringen «Digital Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019– North»). Oppfølging av eIDAS-forordningen og å 2025. Målet med denne er at innbyggerne, frivillig sikre felles løsninger for bruk av eID på tvers av sektor og offentlige og private virksomheter skal landegrensene i EU/EØS er en prioritert satsing, oppleve én digital offentlig sektor. Retningen for ledet av Difi. Videre er kunstig intelligens og 5G dette arbeidet ligger fast i tråd med føringene i viktige innsatsområder innen dette samarbeidet. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge Departementet jobber kontinuerlig med digi- – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. tal inkludering slik at flest mulig av innbyggerne Strategien gjelder på et overordnet nivå og gir kan tilegne seg grunnleggende digitale ferdig- prioriteringer for digitaliseringsarbeidet i statlig heter og kompetanse. Departementet samarbei- og kommunal sektor og eventuelle sektorspesi- der med Kompetanse Norge og KS om videre- fikke strategier. Departementet har overordnet utvikling av gratis opplæringsmateriell som kurs- ansvar for oppfølging av digitaliseringsstrategien. og veiledningspersonell kan benytte til dette for- 114 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet målet. KS i samarbeid med Kompetanse Norge og EUs direktiv for tilgjengelighet av nettsteder og departementet har igangsatt koordinering og pro- mobilapplikasjoner. I tillegg følger tilsynet opp sjektledelse for å bistå kommuner med utvikling EUs direktiv om tilgjengelighet av varer og tjenes- av lavterskel Digihjelpen-tilbud i hele landet. ter i samarbeid med departementet. Departementet har som mål å starte systematisk måling av befolkningens digitale deltakelse og kompetansenivå fra 2020. En datadrevet forvaltning For å ivareta brukerperspektivet har departe- En helhetlig politikk for informasjonsforvaltning mentet bestilt en studie2 om hvordan den digitale og deling av offentlige data er et viktig element i å hverdagen fortoner seg for innbyggerne. Den nå det langsiktige målet om at innbyggernes og illustrerer at mange ønsker en kontakt med det næringslivets informasjon til forvaltningen skal offentlige som er rask, effektiv og friksjonsfri. Stu- leveres kun én gang. For å få dette på plass, må dien framhever også behovet for å legge til rette arbeidet med å få til en effektiv utveksling og gjen- for helhet og sømløshet i tilbudet av digitale tje- bruk av informasjon på tvers i forvaltningen prio- nester. riteres. Difis rammeverk for informasjonsforvalt- Departementet arbeider med å implementere ning gir føringer, og vil være et verktøy, i det EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nett- videre arbeidet med å etablere «kun én gang» steder og mobilapplikasjoner. Høsten 2018 vedtok som et førende prinsipp. Informasjonsforvaltning EU-kommisjonen tre gjennomføringsrettsakter og deling av data er fokusområder i digitalise- under direktivet. Konkrete forslag til gjennom- ringsstrategien. Økt deling av data er en forutset- føring av direktivet og tilhørende gjennomførings- ning for utvikling av sammenhengende tjenester rettsakter ble sendt på høring i 2019. Tre ulike på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Mer modeller for gjennomføring av regelverket ble offentlige data må tilgjengeliggjøres for videre- vurdert, og departementet foreslo en av model- bruk i næringslivet for utvikling av nye tjenester lene i høringen. I tillegg arbeider departementet og verdiskaping. Det skal etableres et ressurs- med å følge EUs prosess for å vedta et direktiv om senter for deling av data som læremiljø og kompe- tilgjengelighet av varer og tjenester (Tilgjengelig- tansebank for hele offentlig sektor, og det skal, i hetsdirektivet) i samarbeid med Kultur- og like- samarbeid med KS, utredes og gjennomføres til- stillingsdepartementet. tak som vil understøtte digitaliseringsstrategiens Departementet vil fokusere på å styrke etterle- prioriteringer når det gjelder deling av data. velsen av regelverket for universell utforming av Et viktig element i arbeidet med informasjons- IKT-løsninger i offentlig sektor, i tråd med Gra- forvaltning har vært etableringen av en felles data- navolden-plattformen. Difi har i sin rolle som til- katalog. Datakatalogen skal være en oversikt over syn så langt ført risikobasert tilsyn med universell hvilke data og begreper som finnes hvor og såle- utforming av IT. Tilsynet har prioritert områder des legge til rette for gjenbruk. Datakatalogen tar og tjenester med stort bruksvolum og som er av opp i seg innholdet i data.norge.no. En grunnleg- stor betydning for innbyggernes samfunnsdel- gende forutsetning for å dele data er kunnskap takelse. De prioriterte områdene er offentlige tje- om hvilke data som finnes hvor, hva de betyr og nester, bank- og finanstjenester, media, transport hvordan disse kan deles. Katalogene må fortsatt og reiser. I 2018 målte tilsynet etterlevelsen av fylles med innhold og utnyttes som grunnlag for regelverket på 278 nettsteder. Resultatet viste at i datadeling og tjenesteutvikling. Digitaliserings- gjennomsnitt skåret nettstedene 60 pst. av totalt direktoratet vil få et nasjonalt samordningsansvar oppnåelig resultat. I 2019 er 14 tilsyn fra 2018 fulgt for arbeidet med informasjonsforvaltning i offent- opp, i tillegg til tilsyn av seks medievirksomheter lig sektor. og åtte nettbutikker. Videre har tilsynet fokusert Digitaliseringsstrategien peker på prioriterte på informasjonsarbeid rettet mot utdanningssek- tiltak. Det er lansert strategier for tilgjengelig- toren, blant annet gjennom e-læringskurs, som gjøring av data innen områdene kultur, offentlig oppfølging av utvidelsen av regelverket mot finansiert forskning og transport. Strategi for til- utdanningssektoren fra 2018. Tilsynet har også gjengeliggjøring av geodata er i sluttfasen, og på engasjert Vista Analyse til å gjennomføre en kart- området statlige utgifter er publiseringsløsningen legging av mobilapplikasjoner. Videre arbeider til- statsregnskapet.no utviklet. synet med å forberede seg til regelverks- Arbeidet med gjenbruk av offentlige data vil endringene som kommer ved gjennomføring av fortsette, og det er viktig at flere offentlige virksomheter følger Retningslinjer ved tilgjengelig- 2 Den digitale borger. Kantar 2019. gjøring av offentlige data. Departementet vil, i 2019–2020 Prop. 1 S 115 Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeid med berørte departementer, utrede ningen). Sammen med personvernforordningen virkemidler og hvordan reguleringen av tilgangen skal forordningen sikre at data kan flyte fritt over til åpne offentlige data kan innrettes for å oppnå landegrensene i Europa. Det blir ikke lenger tillatt målsetninger om økt bruk av offentlige data. å ha regelverk som stiller krav til hvor opplysnin- Departementet vil vurdere behovet for å styrke ger kan lagres og behandles innenfor EØS-områ- satsingen på tilgjengeliggjøring av data i andre det, med unntak for opplysninger som må lagres sektorer enn de som er omtalt i Digital agenda for og behandles nasjonalt av hensyn til offentlig sik- Norge. kerhet. Departementet har i 2019 arbeidet med å Departementet vil arbeide med å imple- implementere forordningen, og med å følge opp mentere et revidert direktiv om viderebruk av arbeidet med å vurdere konsekvensene for eksis- informasjon fra offentlig sektor 2013/37/EU. terende regelverk der det stilles krav om nasjonal Endringene vil innebære regulatoriske endringer, lagring. først og fremst i offentlige forskrifter. Norge har signert deklarasjoner om samarbeid med EU om blant annet blokkjedetekno- Forordning om transparens og god forretnings- logi (engelsk: Blockchain) og kunstig intelligens. praksis ved bruk av nettbaserte mellomledd (Plat- Dette er teknologier som har stort potensial og form to Business forordningen) hvor det er behov for en felleseuropeisk tilnær- EU har fremmet en regulering som skal legge til ming, dels fordi det er viktig for europeisk kon- rette for at nettbaserte mellomledd, plattformer, kurransekraft og innovasjonsevne, og dels fordi følger en harmonisert og forutsigbar regulering i en utvikling basert på europeiske grunnverdier Europa. Målet er å skape et rettferdig, gjennom- for personvern og individuell frihet er ønskelig. siktig og forutsigbart forretningsmiljø for enkel- For å undersøke potensial og barrierer for tindivider og bedrifter som er brukerne av platt- bruk av blokkjeder i norsk offentlig sektor, har formene. Dette fordi den store betydning disse departementet fått utarbeidet en studie som vur- aktørene får i den digitale økonomien, herunder i derer mulige anvendelsesområder for teknologien realiseringen av det digitale indre markedet. med særlig vekt på offentlig sektor i Norge. Spørsmål vil handle om forbrukervern, opphavs- Norge samarbeider med EU om blokkjedetekno- rett, tilgang til markeder, handel og fremme av logi gjennom European Blockchain Partnership. innhold på nett. Å sikre felles regler på europeisk Videre arbeider departementet med å bidra til nivå skal sikre forutsigbarhet, likebehandling og vurderinger av hvordan blokkjedeteknologi kan bærekraftig og tillitsvekkende regulering av aktø- legge grunnlag for ny verdiskapning. rene. Reguleringen vil gjelde aktører også utenfor Europa, gitt visse forutsetninger. Departementet vil vurdere EØS-relevansen av Nasjonal strategi for kunstig intelligens forordningen og koordinere arbeidet med eventu- Kunstig intelligens er et teknologiområde som vil ell implementering, da reguleringen berører få stadig større betydning i årene som kommer. mange departementers ansvarsområder. Regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides en nasjonal strategi for kunstig intelligens som skal legges fram i 2019. Arbeidet med strategien koor- Forordning om Single Digital Gateway dineres av departementet. Single Digital Gateway omfatter forordning (EU) For å sikre at bruken av denne teknologien 2018/1724 (Single Digital Gateway) om etablering ivaretar våre grunnleggende verdier, er det nød- av en felles digital portal for informasjon, prose- vendig å følge utviklingen tett. Departementet vil dyrer, assistanse og problemløsningstjenester og følge opp regjeringens intensjon med å utvikle ret- om endring av forordning (EU) 1024/2012. Over- ningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kuns- ordnet formål er å gjøre det enklere for innbyg- tig intelligens. Dette vil skje i samarbeid med de gere og næringsliv å få tilgang til relevant informa- nordiske land og EU. sjon når de ønsker å benytte sine rettigheter i det indre marked til å forflytte seg over landegrensene. Formålet er videre å digitalisere Forordning om fri flyt av andre opplysninger enn enkelte administrative prosedyrer og gjøre dem personopplysninger (FFD-forordningen) tilgjengelige også for brukere i andre EØS-land. EU-parlamentet og Rådet vedtok den 14. novem- Portalen skal hjelpe brukerne å finne relevant ber 2018 en forordning om fri flyt av andre opplys- informasjon om rettigheter, plikter og regler som ninger enn personopplysninger i EU (FFD-forord- angår det indre marked, herunder informasjon 116 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet relatert til arbeid, reise, utdannelse, helsetje- Mål 3 Et likeverdig tilbud av sikre elektroniske nester og forbrukerrettigheter. Forordningen kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og til pålegger medlemslandene å opprette full digital rimelige priser over hele landet tilgang til enkelte offentlige tjenester. Forord- Rapport, strategier og tiltak ningen trer delvis i kraft 12. desember 2020 og 12. desember 2022. Forordningen omfatter flere tje- Legge til rette for konkurranse, utbygging og nester enn hva som omfattes av EØS-avtalen, det utvikling av tjenester må derfor vurderes behov for tilpasninger. Det er I det norske ekommarkedet var totalomsetningen allerede laget et felles kontaktpunkt i Brønn- om lag 33,9 mrd. kroner i 2018, en økning på øysundregistrene i tråd med tjenestedirektivet, 270 mill. kroner fra 2017. Tilbyderne investerte Europaportalen, som er en portal for utlendinger mer enn 9,4 mrd. kroner i elektroniske kommuni- som ønsker å starte en bedrift i Norge. Informa- kasjonstjenester og utbygging av tilhørende infra- sjon om en del tjenester er derfor allerede på struktur i 2018. Det er en liten nedgang sammen- plass. lignet med 2017, men utgjorde fortsatt 28 pst. av Departementet har også overtatt ansvaret for samlet omsetning. Det er derfor ikke noe som lov om elektronisk handel (e-handelsloven) fra tyder på mindre vilje i markedet til å satse. Inves- Nærings- og fiskeridepartementet. Departemen- teringenes andel av den samlede omsetningen er tet vil følge opp utviklingen i EU når det gjelder blant de aller høyeste i Europa. Nøkkeltall for mulig revisjon av e-handelsdirektivet som lå til investeringer går fram av tabellen under. grunn for loven og eventuelle behov for lovendringer.

Tabell 6.8 Investeringer i ekomtjenester og -nett i 2018

Mill. kr Endring 2014 2015 2016 2017 2018 2017–18 Fastnett 4 108 4 723 5 886 5 959 5 665 -294 Fiber isolert 2 535 3 015 3 972 4 607 4 161 -446 Mobilnett 2 553 2 434 2 934 2 419 1 904 -515 LTE isolert 1 434 2 069 1 882 1 656 1 356 -300 Øvrige varige driftsmidler 1 175 1 736 1 423 1 367 1 864 498 Sum (pst. av slutt- brukeromsetning) 7 835 (24) 8 893 (26) 10 243 (30) 9 745 (28) 9 434 (28) -311 Auksjonsproveny frekvenser 16 878 0 790 0

I 2018 var om lag 91 pst. av den totale taletrafikken Ved utgangen av 2018 var det 5,72 millioner i norske nett fra mobiltelefon, mot 89 pst. i 2017. mobilabonnement, uendret fra 2017. Mobilnettene brukes også i svært stor grad til I Norge er det gitt tillatelser for etablering og oppkobling mot internett. Den totale datatra- drift av flere systemer for offentlig mobilkommu- fikken i mobilnett økte med over 26 pst. fra 2017 nikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste tekno- til 2018, fra om lag 236 millioner gigabyte til om logiene er GSM (2G), UMTS (3G) og LTE (4G). lag 298 millioner gigabyte. Neste generasjons mobilnett (5G) er under utvik- Mobilkundene kjøper nå i stor grad pakker ling, og det pågår utprøving og introduksjon av der data prises og der tjenester som tale og mel- denne teknologien i utvalgte byer i Norge. Både dingstjenester inngår. Dedikerte dataabonne- Telia og Telenor har gjennomført 5G-testing i ment gjelder i dag stort sett maskin-til-maskin- 2018 og 2019. Telenor har valgt ut Trondheim kommunikasjon (hytteovner, alarmsystemer og som første by for lansering av et kommersielt 5G- lignende). Basert på trenden de siste to årene ven- nett. Dette vil åpne i løpet av høsten 2019. I 2019 tes det at antall mobilabonnement totalt vil flate ut. begynte også Telia og Telenor slukkingen av sine 2019–2020 Prop. 1 S 117 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3G-nett med sikte på utfasing i løpet av 2020. På fases ut. Dekningsgraden for de ulike mobilnet- lengre sikt vil også GSM-teknologien (2G) gradvis tene går fram av tabellen under.

Tabell 6.9 Dekningsgrad etter type nett per første halvår 2019

Dekning der Flatedekning folk bor i pst. i pst. av Nett av husstandene landarealet Mobil 2G (GSM) 99,9 90,8 3G (UMTS) 97,2 50,0 4G (LTE)1 99,9 82,8 Bredbånd over 4 Mbit/s / 30 Mbit/s / 100 Mbit/s2 100 / 89 / 86

1 Tallene for 4G-dekning er oppdaterte per 30. juni 2019. 2 Tallene for bredbåndsdekning er hentet fra rapporten Bredbåndsdekning 2019, laget av Analysys Mason.

Tallene for flatedekning og befolkningsdekning markedet og bidra til mer konkurransedyktige er hentet fra teoretiske beregninger foretatt av priser og innovative tjenester for sluttbrukere. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Tallene Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i for 2G har økt noe siden 2018 på grunn av at det 2020 fortsatt følge opp markedsreguleringen gjen- noen steder har blitt etablert nye 2G-sendere i nom analyser og vedtak i de ulike markedene. I forbindelse med utbygging av nye 4G-sendere. dag analyserer Nasjonal kommunikasjonsmyndig- Dekningsgraden for 3G er redusert betydelig het seks forhåndsdefinerte markeder. Etaten sammenlignet med første halvår 2018 ettersom avgjør hvilke tilbydere som har sterk markeds- tilbyderne har satt i gang et arbeid for å fase ut stilling og pålegger deretter virkemidler for å 3G-nettet, for å gi plass til satsing på 4G og 5G. hindre at den sterke markedsstillingen misbru- 3G-dekningen forventes å forsvinne i løpet av et kes. Arbeidet er en kontinuerlig, ressurskrevende par år. Dekningstallet for 4G er den samlede dek- prosess og følges opp gjennom tilsyn og behand- ningen for de tre mobilnettene til Telenor, Telia ling av klagesaker. og Ice og inkluderer 450 MHz-båndet. Mobiltele- EU vedtok 11. desember 2018 en ny regel- foner som bruker 450 MHz-båndet er ikke til- verkspakke (European Electronic Communicati- gjengelig. Flatedekningen uten bidraget fra 450 ons Code (EECC)) til erstatning for EUs ekom- MHz-båndet er på 81,2 pst., mens befolknings- pakke som er gjennomført i ekomloven med for- dekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet er skrifter. Den nye reguleringen er EØS-relevant. 99,9 pst. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Etterspørselen og konkurransen i markedet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har påbe- har bidratt til en utbygging som langt overgår gynt arbeidet med å revidere ekomloven og tar utbyggingskravene som ble fastsatt ved netteta- sikte på et lovfremlegg for Stortinget i høst- blering og i forbindelse med tildeling av enkelte sesjonen 2020. EUs reviderte ekomregelverk trer frekvensressurser. i kraft for EUs medlemsstater ved årsskiftet 2020/ I dag har Telenor Norge AS, Telia Norge AS 2021. og ICE Norge AS frekvenstillatelser som gir Regjeringen vil videreføre en markedsbasert, grunnlag for utbygging av mobilnett. Mobil- teknologinøytral bredbåndpolitikk og arbeide for nettene oppgraderes stadig for å tilby nye og mer mest mulig kostnadseffektive føringsveier, slik at avanserte tjenester, høyere dataoverføringshastig- det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Departe- heter og bedre dekning. mentet vil i 2020 fortsatt prioritere tiltak som En av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets bidrar til størst mulig grad av markedsbasert oppgaver er å legge til rette for videre utvikling av utbygging av bredbånd med tilstrekkelig god tjenester og konkurranse i markedet for elektro- kapasitet. nisk kommunikasjon. Regjeringens mål om minst Regjeringen har startet arbeidet med et nytt tre konkurrerende mobilnett står fast. Det legges tiltak knyttet til forenklet fiberutbygging, som til grunn at dette vil styrke konkurransen i mobil- består av to deler. Ekommarkedet er deregulert, 118 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og det finnes ingen nasjonal koordinering eller Regjeringens mål er et bredbåndstilbud med samordning av føringsveier som sikrer robusthet hastighet 100 Mbit/s (nedlasting) til 90 pst. av og diversitet i nettene. Det er derfor behov for å husstandene i 2020 basert på kommersiell utbyg- etablere en tjeneste hos Nasjonal kommunika- ging, og på sikt er målet at alle husstander skal ha sjonsmyndighet som bidrar til at tilbydere som vil tilbud om høyhastighetsbredbånd. Ved utgangen legge ny fiber eller leie fiberkapasitet fra andre til- av første halvår 2019 hadde 86 pst. tilbud om slik bydere, får kjennskap til eksisterende fibertra- nedlastingshastighet. Satsingen på forenklet fiber- seer, slik at de kan velge nye, alternative førings- utbygging skal, sammen med allerede vedtatte veier som sikrer økt sikkerhet og robusthet. Til- endringer i ledningsforskriften, legge til rette for taket skal bidra til både nasjonal samordning av viktige forenklinger og effektiviseringer som vil fiberinfrastruktur og dekning av nødvendige kost- bidra til mer kostnadseffektiv fiberutbygging. nader ved offentlige oppgaver som følger av bred- Dette skal bidra til bedre bredbåndstilbud og båndsutbyggingsloven. gjøre det på en måte som øker sikkerheten og robustheten. I enkelte geografiske områder er det ikke kommersielt grunnlag for investering i bred- Bredbånd båndsutbygging. Den statlige ordningen med til- En forsert utbygging av høyhastighets mobilt skudd til utbygging i slike områder blir videreført bredbånd basert på LTE-teknologi har gitt et godt i 2020. Fra og med 2020 skal forvaltningen av ord- tilbud til store deler av landet i løpet av svært kort ningen overtas av fylkeskommunene, jf. nærmere tid, jf. tabell ovenfor. omtale under kap. 541, post 60. I dag har nesten alle et bredbåndstilbud der de I 2018 ble det bevilget 149,7 mill. kroner i stat- bor. Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet lig bredbåndsstøtte. I tillegg bevilget kommuner pågår for fullt, men det er fortsatt betydelige geo- og fylkeskommuner om lag 180 mill. kroner, og grafiske forskjeller i tilbudet av bredbånd med de private bidro med om lag 140 mill. kroner. Til høyeste kapasitetene. Videre er kapasitetsbehovet sammen utløste altså de statlige midlene om lag hos bredbåndsbrukere stadig økende. 320 mill. kroner i lokal medfinansiering. Utbyg- Ved utgangen av 2018 var det i underkant av gers antatte andel av prosjektene var om lag 2,21 millioner faste bredbåndsabonnement i 380 mill. kroner. Sammen med offentlig og privat Norge, fordelt på 2,08 millioner privatabonnement støtte, medførte dette bredbåndsprosjekter i og 127 000 bedriftsabonnement. 87 pst. av alle ulønnsomme områder til en samlet verdi av mer husstander har abonnement på fast bredbånd. enn 850 mill. kroner. Fiber var den mest utbredte teknologien og pas- Prosjektene gir over 17 000 husholdninger ny serte én million privatabonnement dette året. eller bedre bredbåndstilknytning. Hver tilknyt- Antall bredbåndsabonnement via kabel-TV-nett ning koster i gjennomsnitt om lag 50 000 kroner, (HFC) lå rett i overkant av 600 000, mens bred- hvorav statlig støtte utgjør om lag 8 600 kroner og bånd over kobbernettet (DSL) hadde en klart fal- lokal offentlig støtte utgjør om lag 10 400 kroner. lende tendens ned til 427 000 abonnement. Dette Det vil være en prioritert oppgave å sikre lang- har naturlig sammenheng med at gamle kobber- siktige løsninger og et tilstrekkelig tjenestetilbud kabler erstattes med fibernett. Telenor har varslet for elektronisk kommunikasjon til alle. Departe- at kobbernettet skal fases helt ut innen utgangen mentet sendte 3. september 2019 et forslag om av 2022. Bredbåndskundene abonnerer på stadig endring av ekomloven på alminnelig høring som høyere hastigheter, og ved utgangen av 2018 vil gi hjemmel for å inkludere bredbånd med en hadde nesten 35 pst. (721 000) av alle privat- viss hastighet i leveringsplikten. Høringsfristen er kunder et bredbåndsabonnement med hastighet 3. desember 2019. 100 Mbit/s eller høyere. Gjennomsnittlig hastighet for private bred- båndsabonnement var 112 Mbit/s (nedlasting) Frekvensforvaltning (median: 52 Mbit/s) ved utgangen av 2018, mot 81 I 2018 ble det inngått avtale mellom staten og Nor- Mbit/s i 2017 (median: 43 Mbit/s). For bedrifter ges televisjon AS (NTV) om tidlig frigjøring av fre- var tilsvarende om lag 56 Mbit/s (median: 21 kvensene i 700 MHz-båndet, slik at disse kan Mbit/s) ved utgangen av 2018, mot om lag 46 brukes til mobilkommunikasjon og etter hvert 5G Mbit/s i 2017 (median: 17 Mbit/s) (kilde: Stati- allerede fra 1. november 2019. I 2018 arbeidet stisk sentralbyrå). Disse tallene illustrerer den Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og departe- raske utviklingen og økte etterspørselen i befolk- mentet videre med planleggingen av frekvens- ningen etter høyhastighets bredbåndstjenester. ressurser til 5G og mobilkommunikasjon, for å 2019–2020 Prop. 1 S 119 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sikre at tilbyderne tidlig skal få tilgang til og ta i tene skal være oppdatert på sikkerhetstilstanden i bruk tilgjengelige ressurser til nye tjenester og nettene, gjennomføre nødvendige tiltak og foreslå teknologier. I dette arbeidet er det viktig å følge kostnadseffektive tiltak dersom det er nødvendig. opp regjeringens mål om minst tre konkurre- I 2019 startet Nasjonal kommunikasjons- rende mobilnett. Ved tildelingen av 700 MHz-bån- myndighet vurdering av ny teknologi for å øke det har det også vært viktig å legge til rette for økt beredskapen i norske mobilnett. Befolkningen dekning langs viktige vei- og jernbanestrekninger. har behov for mobildekning ved hendelser, som Mange basestasjoner og TV- og radiosendere for eksempel jordras, flom og uvær. Det vil, i sam- har ikke tilgang til fiber eller andre faste aksessløs- råd med fagmiljøer, bli vurdert mulige løsninger ninger, men er i stedet avhengig av trådløse kom- for å sikre raskere gjenopprettelse av mobilnett munikasjonsløsninger som radiolinje for å kunne ved utfall. Et eksempel på en slik løsning kan være sende og motta data. Nasjonal kommunikasjons- droner med mobildekning. myndighet har arbeidet med å tildele store fre- Den første helhetlige, nasjonale risiko- og sår- kvensressurser som benyttes til radiolinje. Dette er barhetsanalysen for ekomsektoren (EkomROS ressurser som er svært viktige for å kunne tilby 2016) ble levert i april 2016. Nasjonal kommunika- mobilnett i Norge, inklusive Nødnettet. sjonsmyndighet leverte den nyeste utgaven av Neste generasjons mobilnett (5G) vil være vik- EkomROS i juni 2019. Denne analysen rettet blant tig blant annet for å sikre bredbånd til hele befolk- annet søkelyset mot ekomsektorens stadig vikti- ningen, for å utnytte ny teknologi og for å bidra til gere rolle som digital grunnmur i det norske sam- offentlig tjenesteproduksjon på tvers av sektorer. funnet. Særlig viktig blir planlegging og tilrettelegging av I utredningene «Nasjonal autonomi i norske nye frekvensressurser til mobil bredbåndskom- elektroniske kommunikasjonsnett» (mars 2017) munikasjon, og spesielt frekvensressurser som er og «Robuste og sikre nasjonale transportnett» identifisert for tidlig innføring av 5G. Tildeling og (april 2017) har Nasjonal kommunikasjonsmyn- bruk av disse frekvensbåndene, spesielt 3,6 GHz- dighet gjennomført risikovurderinger i tilknyt- båndet (3400–3800 MHz) vil være avgjørende for ning til fiberinfrastrukturen i landet og mellom fullverdige 5G-tjenester i Norge. Nasjonal kommu- Norge og utlandet. Særlig har det blitt lagt vekt på nikasjonsmyndighet vil forberede og tildele disse å utforme målbilder for den nasjonale ekominfra- frekvensressursene for at tilbyderne tidlig skal få strukturen for å redusere de identifiserte sårbar- tilgang til og ta i bruk tilgjengelige ressurser til hetene. De nevnte risikovurderingene danner nye tjenester eller teknologier. Dette vil være spe- også et viktig grunnlag for arbeidet med pilot for sielt viktig for å legge til rette for konkurranse, tid- alternativt kjernenett (transportnett) og for å lig oppstart av 5G og for næringsutvikling som legge til rette for fiberkabler til utlandet. bruker tingenes internett (IoT). Nasjonal kommu- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styr- nikasjonsmyndighet gjennomførte den første 5G- ket tilsynsvirksomheten på sikkerhetsområdet. frekvensauksjonen allerede i 2019, og har dermed Det ble i 2019 ført omfattende stedlige tilsyn og lagt til rette for at mobiloperatører kan begynne å dokumenttilsyn etter hendelser med ekomtil- bruke 5G tidlig. bydere, for å sikre at krav satt i ekomloven og i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i sikkerhetsloven tilfredsstilles. Flere av tilsyns- 2020 gjennomføre tilsyn etter regelverk for satel- besøkene avdekket avvik som selskapene ble littjordstasjoner på Svalbard og i Antarktis. Samti- pålagt å rette. I tilsynene ble det særlig sett på dig vil det introduseres nye analyseverktøy som fysisk sikring og sikkerhetskompetanse. vil effektivisere tilsynet og gjøre Nasjonal kommu- EkomCERT (Computer Emergency Response nikasjonsmyndighet bedre i stand til å analysere Team) ble satt i drift i juli 2017 som sektor- hvilke satellitter jordstasjonene kommuniserer responsmiljø (SRM) for ekomsektoren. Respons- med. miljøet har et grunnleggende operativt aktivitets- nivå i forbindelse med innhenting, sammenstilling og analyse av sikkerhetsrelatert informasjon, Samfunnssikkerhet koordinering og håndtering av cyberhendelser og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbeider utarbeiding av situasjonsbilde. med sikkerhet og beredskap i de norske ekomnet- I 2019 ble det satt i gang tiltak i seks nye kom- tene gjennom tilsyn, veiledning, risiko- og sårbar- muner under programmet for forsterket ekom, og hetsanalyser, hendelsesrapportering, øvelser, sys- planer ble lagt for ytterligere syv kommuner i tematisk kartlegging av infrastruktur og forvalt- 2020. Til sammen er forsterket ekom etablert, ning av tilskuddsmidler. Formålet er at myndighe- under etablering eller planlagt etablert i 50 kom- 120 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet muner. Videre er det etablert en ny fiberkabel skjerpe kravene til robusthet i ekomnettene. mellom Bodø og Røst. Fiberkabelen og etablering Årlige nasjonale risiko- og sårbarhetsanalyser, av forsterket ekom i de seks kommunene i Lofo- med løpende oppdatering av nettenes logiske og ten ble ferdigstilt våren 2018 og har gitt hele regi- fysiske oppbygning, vil styrke evnen til tidlig onen en betydelig styrket ekominfrastruktur. I til- identifisering og kost-/nytteanalyse av aktuelle legg har midler fra programmet delfinansiert ny tiltak. Økende kompleksitet i tjenesteproduksjo- fiberforbindelse mellom Lom og Stryn. nen og avhengigheter stiller økte krav til sårbar- I 2018 og videre i 2019 ble det iverksatt nye til- hetsanalyser, veiledning og tilsynsvirksomhet, tak i pilot for alternativt kjernenett, som redun- og disse områdene vil bli prioritert i 2020. dante koblinger mellom fastlandet og Svalbard- Ekomtilbydernes evne til å samarbeide seg fiberen, og økt redundans i det sentrale transport- imellom og med myndighetene for å håndtere kri- nettet/kjernenettet. Piloten har som formål å teste tiske situasjoner bedres gjennom hendelser, øvel- ut løsninger som fører til høyere robusthet i ser og videreutvikling av rutiner. Erfaringer fra norske ekomnett. øvelser og hendelser er benyttet til å styrke hendel- I 2019 har departementet og Nasjonal kommu- seshåndteringen ved cyberangrep. Nasjonal kom- nikasjonsmyndighet jobbet med implementerin- munikasjonsmyndighet vil i 2020 fortsette å styrke gen av ny sikkerhetslov for norske ekomnett. egen evne til hendelseshåndtering, blant annet ved Grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF) er å videreutvikle verktøy for krisehåndtering og definert for ekomsektoren, og arbeidet med å kompetanse for å håndtere cyberhendelser. bryte ned GNF til underfunksjoner er startet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styr- planer for skadevurderinger er lagt. Norske ket arbeidet med regelverksveiledning for tilby- ekomnett er en stadig viktigere bærebjelke i det derne på sikkerhets- og beredskapsområdet. norske samfunnet, og fokus på sikkerhet øker i Arbeidet har gitt god effekt og videreføres i 2020. takt med denne utviklingen. I dialog med bransjen og øvrige myndigheter, Til tross for positiv utvikling i den senere tid, vurderer Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og er fortsatt samtlige ekomtilbydere avhengig av departementet om det er behov for presiseringer sentrale funksjoner i Telenors kjernenett for å eller endring i ekomregelverkets sikkerhets- kunne levere sine tjenester. Større feil i dette net- bestemmelser. Arbeidet fortsetter i 2020, og det tet vil kunne lamme ekomnett- og tjenester over vises her til relevante regelverksprosesser nasjo- hele landet, og få alvorlige konsekvenser på tvers nalt og i EU, herunder den nye sikkerhetsloven av sektorer. Arbeidet med pilottiltak for alternativt som trådte i kraft 1. januar 2019, EUs nye regel- kjernenett/transportnett vil fortsette i 2020, og verk for elektronisk kommunikasjon (EECC), EU- har som mål å teste ut løsninger som styrker direktivet for informasjonssikkerhet (NIS-direkti- robustheten i norske ekomnett. vet) og utarbeidelse av den nye kommunikasjons- For å legge til rette for fiberkabler til utlandet vernforordningen (E-privacy). skal det settes av totalt 100 mill. kroner, jf. Programmet Forsterket ekom er svært viktig Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdeparte- for å understøtte en bedre lokal og regional krise- mentet. Bakgrunnen er at Nasjonal kommunika- håndteringsevne med mobil kommunikasjon i sjonsmyndighet har avdekket en betydelig sår- krisesituasjoner, og videreføres og styrkes i 2020 barhet. Bevilgningen skal først og fremst bidra til med utbygging i nye kommuner. Det langsiktige å bøte på sårbarheten som følger av at mestepar- målet er å etablere ett område i alle landets kom- ten av norsk ekomtrafikk går via samme trasé muner med forsterket ekom, slik at lokal krise- gjennom Sverige, men vil samtidig kunne legge ledelse og den øvrige befolkningen skal ha ett til rette for databasert næringsvirksomhet, blant sted i nærområdet for å gi og motta beskjeder, annet datasenterindustri, og bedre forbindelser selv ved bortfall av strøm over lengre tid. langs kysten og til Nord-Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal føre tilsyn med og følge opp klassifisering og sikring Legge til rette for at Norge er klargjort for neste av anlegg, sikkerhet/beredskap/varslingsrutiner generasjons mobilnett/5G hos tilbyderne, nettkonfidensialitet og -integritet, Neste generasjons mobilnett (5G) baner vei for en utfallshendelser, tjenesteutsetting, personvern og teknologisk revolusjon med muligheter for store datalagring, samt relevante bestemmelser i sik- samfunnsøkonomiske gevinster. Tidlig innføring kerhetsloven. av 5G vil være til nytte for samfunnet som helhet Videre skal Nasjonal kommunikasjonsmyn- og berøre både myndigheter, mobiloperatører og dighet fortsette arbeidet med å tydeliggjøre og befolkningen generelt. Innføringen av 5G vil bli en 2019–2020 Prop. 1 S 121 Kommunal- og moderniseringsdepartementet viktig del av regjeringens mål om økt digitalise- plikt til å levere bredbånd. Telenor kan oppfylle ring. Norge, sammen med de nordiske og baltiske pliktene etter avtalen ved å tilby faste eller mobile landene, har et tydelig mål om å være i front av tjenester. Dersom telefontjenesten baseres på 5G-innføringen. Regjeringen har vist både ønske mobilnett, skal Telenor tilby løsning for innendørs og vilje til å lede an i satsingen på 5G, blant annet dekning for kunder som i dag kun har utendørs ved bruk av 150 mill. kroner til frigjøring av fre- mobildekning fra Telenor eller andre mobilnett- kvensressurser i 700 MHz-båndet for å legge til eiere. rette for tidlig innføring av 5G. Avtalen omfatter ikke tjenester til funksjons- Vellykket omlegging til digitale tjenester vil gi hemmede og andre sluttbrukere med spesielle samfunnet store gevinster, både for privat og behov, der avtalen gjaldt til 1. september 2018. offentlig sektor. Neste generasjons mobilnett vil Departementet har pålagt Telenor å tilby tjenester være viktig blant annet for å sikre bredbånd til til personer med nedsatt funksjonsevne og andre hele befolkningen, for å ta i bruk ny teknologi for sluttbrukere med spesielle behov frem til august offentlig tjenesteproduksjon på tvers av sektorer 2020. Telenor har klaget på vedtaket. (for eksempel helseteknologi, land- og havbruk Det vil være en prioritert oppgave å sikre lang- etc.) og for å utvikle transportsektoren ved blant siktige løsninger og et tilstrekkelig tjenestetilbud annet introduksjon av autonome kjøretøy. for elektronisk kommunikasjon til alle. Regjeringen har lagt til rette for at nødven- Departementet sendte 3. september 2019 et dige frekvensressurser blir gjort tilgjengelige for forslag om endring av ekomloven på alminnelig markedet slik at tilgang til nødvendige ressurser høring som vil gi hjemmel for å inkludere bred- ikke hindrer rask innføring av 5G i Norge. Nasjo- bånd med en viss hastighet i leveringsplikten. nal kommunikasjonsmyndighet vil gjennom sitt Høringsfristen er 3. desember 2019. tilsyn kontrollere og verifisere at 5G-nettene har en robust og redundant infrastruktur med høy kvalitet. I dialog og samarbeid med andre rele- Internett vante myndigheter, fylker og kommuner vil For å sikre at Internett forblir en åpen og demo- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bidra til at kratisk plattform som stimulerer til økonomisk 5G-lokasjoner for basestasjoner og føringsveier utvikling og innovasjon, vil departementet og gjøres enkelt tilgjengelige slik at en rask utbyg- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2020 fort- ging av 5G blir mulig. Det må også legges til sette arbeidet i internasjonale fora der utviklingen rette for økt samlokalisering av operatører, spe- formes. Det er behov for nasjonal og internasjonal sielt ettersom 5G i tettbygde strøk vil medføre koordinering for å bidra til god internettforvalt- økt tetthet av basestasjoner og dermed et større ning og internettsikkerhet og -stabilitet, herunder innplasseringsbehov. sikring av domenenavnshierarkiet og tildeling av Gode 4G- og 5G-nett er en forutsetning for IP-adresser. hurtig innføring av tingenes internett. Antall kom- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet deltar muniserende enheter i mobilnettene vil mange- blant annet i den internasjonale domenenavnsfor- dobles de nærmeste årene. Nasjonal kommunika- valteren ICANNs arbeid. Videre deltar ekommyn- sjonsmyndighet må forholde seg til denne veksten digheten i arbeid på europeisk nivå samt i OECDs og styrke kapasiteten til å føre tilsyn med ulovlig og FNs arbeid med internettforvaltning. Det fore- radioutstyr som skaper forstyrrelser i nettene. går også arbeid i regi av Den internasjonale tele- Samtidig må kompetansen på måling av stråling union (ITU) knyttet til «Internet governance» som fra 5G-utstyr videreutvikles for å kunne gi god og må følges opp, særlig i forbindelse med ITUs høy- relevant informasjon til befolkningen. nivåkonferanser. Fra norsk side vil det være fokus på forvaltning av internasjonale domenenavn, ITUs rolle i internasjonal politikk for internett og Leveringspliktige tjenester forvaltning av internetts ressurser samt forhold Telenor Norge AS og departementet inngikk i juli innenfor sikkerhetsområdet. Norges aktive enga- 2019 en ny avtale om leveringspliktige tjenester, sjement i internasjonale fora og arbeidsgrupper med ikrafttredelse 3. august 2019. Avtalen erstat- vil videreføres. ter avtalen som ble inngått i februar 2019, og har i utgangspunktet en varighet på seks måneder, men med mulighet for forlengelse. Den omfatter Anmodningsvedtak nr. 1004, 20. juni 2017 offentlig telefontjeneste og tilknytning som gjør Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, det mulig å bruke internett, men innebærer ingen pkt. 4: 122 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang oppgis å ha offisielle dokumenter som gir ret- av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mel- ningslinjer for deres forhold til markedet. De lom staten og private aktører, med siktemål å mest vanlige dokumentene det henvises til, er til- redusere offentlige aktiviteter i velfungerende pri- delingsbrev og instrukser. Selv om halvparten av vate/kommersielle markeder. Gjennomgangen virksomhetene ikke har formelle dokumenter bør være klar i løpet av 2018.» som omtaler hvordan de skal forholde seg til markedet, oppgir de fleste å ha et bevisst forhold I begrunnelsen for representantforslaget gjengis til dette. Dette gjelder særlig virksomheter som eksempler som representantene mener viser at sta- har aktiviteter både i velfungerende markeder og ten tar på seg oppgaver som burde ha vært overlatt i ikke-velfungerende markeder. Mange av virk- til markedet, deriblant eksempler på at staten tilbyr somhetene oppgir at de er i gang med å utar- eller vil tilby tjenester til publikum som allerede blir beide egne strategier for valget mellom å utføre tilbudt av kommersielle aktører. Det vises også til aktiviteter selv eller å sette ut aktivitetene til mar- tilfeller der statlige virksomheter selv utfører opp- kedet, særlig innenfor IKT. gaver som tidligere ble satt ut i markedet, dette Enkelte virksomheter oppgir at det er ønskelig gjelder spesielt forskningsoppdrag. å øke kompetansen hos og stimulere tilbudet av Tilsvarende problemstilling har også blitt private leverandører. For eksempel er Norges kommentert av Produktivitetskommisjonen. I vassdrags- og energidirektorat (NVE) i tildelings- kommisjonens første rapport, NOU 2015: 1, står brevet for 2019 blitt bedt om å fortsette omstillin- følgende i kapittel 10.2: «Offentlig eide virksomhe- gen av anleggsvirksomheten, slik at private entre- ter opererer på en rekke ulike områder, ofte i kon- prenører i større grad brukes til å utføre perma- kurranse med private. Videre ser man at private i nente sikringstiltak mot flom- og skredskader. økende grad ønsker å tilby samme type tjenester NVEs egen utførelse av anlegg skal begrenses til som det offentlige tradisjonelt har hatt ansvaret sikringstiltak som er spesielt viktig for å opprett- for. De siste tiårene har det funnet sted en liberali- holde kompetanse i NVE, for å kunne bistå og sering av markeder slik at mer av den tradisjonelt rådgi kommunene i beredskapssituasjoner. offentlige tjenesteproduksjonen drives som kom- Hovedinntrykket fra departementets kartleg- mersiell virksomhet, og private har også sluppet ging er at virksomhetene er bevisste på hvorvidt de til. Eksempler er parkeringstjenester, avfallshånd- opererer i et såkalt velfungerende marked eller tering, undervisning, drift av sykehjem mv. Utvik- ikke, men at de har ulik oppfatning av hvordan de lingen innebærer at det offentlige har blitt aktive er berørt av dette. Noen er mest opptatt av hvordan både på tilbuds- og innkjøpssiden i markedet, og de organiserer virksomheten sin internt, hvilke grensedragningen mellom offentlig og privat tje- aktiviteter de gjør selv, og hva som settes ut til mar- nesteproduksjon er blitt langt mindre klar.» kedet. Andre er også opptatt av hvordan deres tje- Anmodningsvedtaket uttrykker at siktemålet nester fungerer i markedet, mens noen ikke oppfat- er å unngå at statlige virksomheter starter eller ter at de tjenestene de tilbyr, berører markedet. De opprettholder aktivitet på områder der det alle- statlige virksomhetene har ulike rammebetingelser rede finnes et velfungerende kommersielt marked og behov selv innenfor samme sektor. Dette tilsier av private aktører. Perspektivet kan imidlertid at det bør gis rom for skjønn, for å unngå løsninger utvides til også å omfatte aktiviteter der man kan som gir dårligere ressursbruk. tenke seg at det kunne bli et velfungerende marked for tjenesten dersom staten ikke hadde gått inn, selv om det ikke nødvendigvis er det i dag. Mye er gjort Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke tiltak som skal sikre samarbeid mellom Kartlegging av prinsipper, retningslinjer og praksis offentlige og private virksomheter, øke konkur- Departementet gjennomførte våren 2018 en kart- ransen og stimulere innovasjonskraften hos pri- legging blant alle departementene av hva som vate markedsaktører: finnes i ulike statlige virksomheter av prinsipper, – Nøytral merverdiavgift i staten og i helsefore- retningslinjer og praksis knyttet til bruk av mar- takene. kedsaktører. I materialet som departementet fikk – Økt deling av offentlige data for viderebruk. inn, finnes eksempler både på konkrete retnings- – Forenklet anskaffelsesregelverk. linjer og på etablert praksis uten nedskrevne – Påslag for kostnader til tjenestepensjon for regler eller retningslinjer. Omtrent halvparten av virksomhetene i staten. Det innebærer at en de ca. 70 virksomhetene som ga tilbakemelding, arbeidsgiverandel av pensjonspremien belas- 2019–2020 Prop. 1 S 123 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

tes virksomheten og dermed bedre reflekterer legge bruk av private aktører i offentlig finan- virksomhetenes lønnskostnader. Ordningen, i sierte velferdstjenester. Etter mandatet skal kombinasjon med nøytral merverdiavgift, har ekspertutvalget blant annet kartlegge ulike bidratt til en riktigere avveining mellom lønns- former for offentlig finansierte velferds- og andre kostnader ved egenproduksjon ver- tjenester der private aktører tar del i tjeneste- sus kjøp av tjenester. produksjonen og gi en oversikt over tjenester – Metoder for og veiledning i bruk av innovative som kun utføres i egenregi. Videre skal utval- anskaffelser, blant annet gjennom Leverandør- get kartlegge begrunnelser for å bruke pri- utviklingsprogrammet. Dette er et samarbeid vate aktører på de ulike velferdstjenesteområ- mellom NHO, KS, Difi, Innovasjon Norge og dene og om målene for bruk av private aktører Forskningsrådet for å få mer innovasjon gjen- er nådd. Utvalget skal også se på private vel- nom offentlige anskaffelser. ferdsleverandørers eierskap, organisering og – Krav i Digitaliseringsrundskrivet (rundskriv pengestrømmer og hvordan private velferds- H-8/18) om at statlige virksomheter skal utar- leverandører tilpasser seg offentlige regule- beide en strategi for hvordan oppgaven skal ringer. løses. Som veiledning står: «Ved utvikling, for- – Regjeringen ønsker større rolleklarhet på e- valtning og drift av digitale løsninger, må virk- helseområdet. Dette skal oppnås ved å etablere somheten ta stilling til hva de skal utføre selv et tydelig skille mellom Direktoratet for e-hel- gjennom intern organisering og ansettelser, og ses rolle som fagorgan, premissgiver og pådri- hva som helt eller delvis skal overlates til eksterne ver på e-helseområdet fra funksjonen som tje- aktører.» nesteleverandør. Regjeringen tar sikte på å eta- – Tiltak for støtte til oppstartsbedrifter og utvik- blere ny tjenesteleverandør på e-helseområdet ling av nye produkter. Siden 2013 er bevilg- med utgangspunkt i Norsk Helsenett SF fra ningene til tiltak for å legge til rette for innova- 1. januar 2020, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Til- sjon og omstilling økt betydelig, blant annet leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- gjennom økte midler til etablerertilskudd, sjettet 2019 (side 97). miljøteknologi, muliggjørende teknologier, bio- – Kunnskapsdepartementet gjennomgår, i sam- økonomi, presåkornfond, FORNY2020 og arbeid med andre berørte departementer, den næringsrettet forskning. Videre er det etablert norske forskningsinstituttsektoren og politik- en ordning med tilskudd til testfasiliteter (kata- ken som angår sektoren. Ett av temaene som pultordningen). Katapultordningen gir indu- blir belyst, er forholdet mellom departemen- strien tilgang til testfasiliteter for økt innova- tenes konkurranseutsetting av forsknings- sjon og verdiskaping. Målgruppen er bedrifter midler og direktetildeling av midler fra depar- og utviklings- og forskningsmiljø over hele tementer til forskningsinstitusjoner. Grana- landet. Det er så langt utpekt fem katapult- volden-plattformen slår fast at mest mulig av sentre, lokalisert på Raufoss, Stord, Bergen, forskningen i Norge skal finansieres gjennom Kristiansand og Ålesund. frie bevilgninger og gjennom åpne, nasjonale forskningsprogrammer. Et hovedprinsipp i forskningspolitikken ble formulert i den Pågående arbeider såkalte Langslet-doktrinen, som ble introdu- Flere departementer er berørt av anmodningsved- sert allerede i St.meld. nr. 60 (1984–85) Om taket og tilgrensende og pågående arbeider/ forskningen i Norge. Den har siden ligget til utredninger. Viktige tilgrensende saker som er grunn for departementenes forskningspoli- under arbeid, er: tikk. Hovedprinsippet i doktrinen er at det – Nærings- og fiskeridepartementet arbeider enkelte departement skal ha ansvar for med oppfølging av en ekstern arbeidsgruppes forskningen innenfor sin sektor slik at depar- rapport fra 2018 om konkurranse på like vilkår. tementene kanaliserer sine langsiktige Regjeringen ønsker å finne fornuftige løsnin- forsknings-/kunnskapsbehov gjennom forsk- ger som sikrer like konkurransevilkår mellom ningsrådssystemet, mens de kortsiktige, offentlige og private aktører når de driver øko- beslutningsrettede forskningsbehovene dek- nomisk aktivitet. Saken handler overordnet om kes gjennom kjøp av forskningstjenester i et hvilke regler vi skal ha når det offentlige driver oppdragsmarked. Det følger av Langslet-dok- kommersielt. trinen at midler til forskning og utviklings- – Regjeringen nedsatte i september 2018 et arbeid (FoU) fortrinnsvis bør konkurranseut- ekspertutvalg som skal gå igjennom og kart- settes. For institutter som i stor grad opererer 124 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

i et oppdragsmarked, er dette særlig viktig. På – Regjeringen la våren 2019 fram Meld. St. 18 den annen side kan direktetildelinger ha en (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om god strategisk eller politisk begrunnelse. Det verdiskaping og bedre tjenester. Stortings- gjelder for eksempel grunnbevilgning til meldingen ser regjeringens næringspolitiske forskningsinstitutter og forskning som van- og helsepolitiske mål i sammenheng, og omta- skelig kan skilles fra forvaltning. Det er viktig ler en rekke temaer som belyser behovet for at departementene er bevisste på hvilken samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren kanal de velger for finansiering av forskning, og næringslivet. Da kan det dras nytte av inno- jf. Veileder for sektoransvaret for forskning vasjonskraften, kompetansen og ressursene (Kunnskapsdepartementet 2017). Departe- som finnes i norske bedrifter. Innledningsvis i mentene bør være tilbakeholdne med direkte- kapittel 5 om de næringspolitiske og helsepoli- tildelinger der det eksisterer et velfungerende tiske målene markeres blant annet at markeds- marked. løsninger skal prioriteres (s. 37): «En effektiv offentlig sektor er nødvendig for å møte behovet for velferdstjenester uten at dette reduserer til- Regjeringens prinsipielle holdning til forholdet gangen på arbeidskraft i privat sektor. Regjerin- mellom offentlig sektor og markedet gen vil føre en politikk der offentlig sektor i større Regjeringsplattformen (Granavolden) inneholder grad samarbeider med næringslivet. Dette inne- flere punkter og tiltak om forholdet mellom offent- bærer at den offentlige helse- og omsorgstjenesten lig sektor og markedet. Konkret heter det her både kjøper varer og tjenester i markedet, og at blant annet at regjeringen vil: den etterspør løsninger fra privat sektor framfor – Legge til rette for å la private tilbydere konkur- å utvikle egne løsninger.» rere om å levere offentlig finansierte tjenester – Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019– der det er fornuftig. 2025 slår fast at offentlig sektor skal unngå å – Klargjøre arbeidsdeling mellom privat og utvikle digitale løsninger i konkurranse med offentlig sektor i tråd med markeds- og tekno- privat sektor. Offentlig sektor skal utnytte inn- logiutviklingen. ovasjonskraften i privat sektor i utviklingen av digitale løsninger og tjenester. I tillegg skal I tillegg står det i regjeringsplattformen at regje- offentlig sektor publisere åpne, offentlige data ringen vil: for å stimulere til innovasjon, både i offentlig og – Hindre at offentlige økonomiske virksomheter privat sektor. Erfaringer viser at offentlige oppgis særfordeler som fører til konkurransevrid- dragsgivere i stor grad detaljspesifiserer løs- ning. ninger når de lyser ut oppdrag istedenfor å – Gjennomføre tiltak for å sikre like konkurrans- beskrive behovet sitt. Oppstartsselskaper og evilkår mellom offentlig og privat sektor, slik at andre små og mellomstore IT-leverandører flere private tjenestetilbydere i større grad kan med gode og innovative løsninger på offentlige bidra til å løse fellesskapets oppgaver. behov blir da sjelden aktuelle. I USA har offentlig sektor i mange år hatt ulike ordninger som Ideelle aktører er også en viktig del av velferds- stimulerer til samarbeid mellom offentlig sek- samfunnet og utgjør et viktig alternativ til både tor og oppstartsselskaper. Nå begynner også det offentlige og kommersielle tilbudet. Regje- slike ordninger å bre om seg i Europa. Neder- ringen er derfor opptatt av å tilrettelegge for økt land, Spania og Storbritannia har etablert pro- bruk av ideell virksomhet innen relevante sam- grammer som kobler offentlig sektors behov funnssektorer. sammen med oppstartsselskaper og legger til Regjeringens prinsipielle holdning til forholdet rette for samhandling. Regjeringen vil nå forbe- mellom offentlig sektor og markedet er tydelig rede tiltak for økt samhandling mellom offent- uttrykt i flere dokumenter, blant annet i Nasjonal- lig sektor og oppstartsselskaper også i Norge, budsjettet 2017: «Samfunnets samlede ressurser må etter modell av liknende programmer i USA og utnyttes på en god måte. Offentlig sektor bør i Europa. utgangspunktet ikke skjermes fra konkurranse fra private. Effektiv ressursbruk tilsier at en gitt tjeneste Som det går fram av redegjørelsen foran, er det må leveres av den mest effektive leverandøren, uav- utført mye, og det pågår fortsatt mye viktig arbeid hengig av om den er privat eller offentlig.». som utvikler samarbeidet mellom staten og pri- Ulike sektorvise, strategiske dokumenter mar- vate aktører. Departementet anser med dette at kerer også tilsvarende prinsipper: anmodningsvedtaket er fulgt opp. 2019–2020 Prop. 1 S 125 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 289 552 291 044 233 339 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 45 799 24 436 44 108 22 Bruk av nasjonale felleskomponenter 53 411 73 700 80 000 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres 103 858 107 786 111 585 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres 101 730 120 947 146 077 26 StimuLab, kan overføres 20 000 20 298 27 Opplæringskontoret OK stat 5 081 10 285 28 Altinn, kan overføres 221 548 71 IT-standardisering 815 815 811 Sum kap. 0540 600 246 649 013 857 766

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 01 økt med 0,9 mill. kroner til 292 mill. kroner og post 21 økt med 0,5 mill. kroner til 24,9 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Digitaliseringsdirektoratet skal bidra til å nå som følge av at antall nye lærlinger har flatet ut, jf. målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, nærmere omtale under kap. 540, post 27. åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen Som følge av at Digitaliseringsdirektoratet og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår ikke lenger skal bistå departementer og direktora- for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offent- ter i forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i lig og privat sektor. andre land, foreslås det at bevilgningen reduseres med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 3540, post 04. Post 01 Driftsutgifter Det foreslås videre at bevilgningen på posten Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og økes med 1 mill. kroner til forvaltning av medfi- andre faste driftsutgifter for Digitaliseringsdirek- nansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i toratet. Direktoratet er lokalisert i Brønnøysund, forbindelse med at rammen for ordningen økes, jf. Leikanger og Oslo. kap. 540, post 25. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 57,7 mill. kroner til 233,3 mill. kroner, inklu- Budsjettforslag dert endringer som følge av avbyråkratiserings- Som følge av overføring av ansvarsområdene og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjus- under avdelingene for ledelse og for utredning og tering. analyse til Direktoratet for forvalting og økono- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mistyring fra 1. januar 2020, foreslås bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, redusert med om lag 63,1 mill. kroner mot en til- post 03, jf. forslag til romertallsvedtak. svarende økning på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter. Utgiftsanslagene er usikre, og det kan være behov Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan for senere justeringer. Overføringsbeløpet inklu- overføres derer 4 mill. kroner til et forsøksprosjekt for OK Bevilgningen dekker utgifter til Digitaliserings- stat i Nord-Norge som er planlagt ut 2021. Mid- direktoratets utviklingsoppgaver og IT-prosjek- lene til OK stat er redusert med 2 mill. kroner ter. Bevilgningen dekker videre midler til pro- 126 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet gram for digitale anskaffelser som har en ramme Disse kostnadene vil den enkelte virksomhet bli på 13 mill. kroner i 2020. Programmet varer til fakturert for, jf. kap. 3540, post 05. Det er usikker- 2024, og de direkte gjennomføringskostnadene het knyttet til bevilgningsanslaget. forventes å være 91 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018). Budsjettforslag På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av Budsjettforslag løsningene, foreslås det å øke bevilgningen med Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner til 6,3 mill. kroner til 80 mill. kroner. etablering og drift av en markedsplass for sky- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides tjenester rettet mot offentlig sektor. Markeds- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, plassen skal gjøre det enklere for virksomhetene å post 05, jf. forslag til romertallsvedtak. anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester. Økt deling og gjenbruk av data er en av de vik- Post 23 Utvikling og forvaltning av tigste forutsetningene for utvikling av mer sam- nasjonale felleskomponenter, kan overføres menhengende og brukerrettede tjenester. Bevilg- Bevilgningen dekker utvikling, forvaltning og ningen foreslås økt med 10 mill. kroner til en styr- drift av nasjonale felleskomponenter, som inklude- king av direktoratets arbeid med deling av data. rer ID-porten, Digital postkasse til innbyggere og Som følge av overføring av ansvarsområder til Kontakt- og reservasjonsregisteret. I tillegg dek- Direktoratet for forvalting og økonomistyring fra ker posten utvikling, forvaltning og drift av Sig- 1. januar 2020, foreslås bevilgningen redusert neringstjenesten og nødvendige tilpasninger som med om lag 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende følger av CEF Digital og nordisk-baltisk samar- økning på kap. 1605, post 01. beid. Videre dekker posten deler av arbeidet med Bevilgningen foreslås videre økt med 0,5 mill. strategi og samordning av nasjonale felleskompo- kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. nenter, slik at de forvaltes og videreutvikles på en 541, post 22 som følge av at Digitaliseringsdirek- helhetlig måte. toratet skal følge opp tilskudd til IT-statistikk til Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte Statistisk sentralbyrå. og utvikle løsningene utfører Difi enkelte oppdrag Samlet foreslås det å øke bevilgningen med knyttet til utvikling av særskilt funksjonalitet og 19,7 mill. kroner til 44,1 mill. kroner, inkludert tilleggstjenester som er etterspurt av en offentlig endringer som følge av avbyråkratiserings- og virksomhet. Denne typen utgifter vil den virksom- effektiviseringsreformen og prisjustering. heten det gjelder bli fakturert for, jf. omtale under Det foreslås at bevilgningen kan overskrides kap. 3540, post 06. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Budsjettforslag I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 7,2 mill. Post 22 Bruk av nasjonale kroner til å etablere et felles integrasjonspunkt for felleskomponenter meldingsutveksling mellom offentlige virksomhe- Bevilgningen dekker utgifter for bruk av elektro- ter. Dette gjør det blant annet mulig å sende doku- nisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private menter mellom sak-/arkivsystemer i statlige og leverandører, samt elektronisk ID med lavere sik- kommunale virksomheter, noe som kan bidra til kerhetsnivå ved sending av SMS. På vegne av betydelig forenkling for utveksling av digital kor- offentlige virksomheter har Difi inngått avtale respondanse i forvaltningen. Som følge av økt med flere kommersielle aktører. Hver gang en utbredelse av fellesløsningen ble bevilgningen økt innbygger bruker en elektronisk ID utstedt av med 950 000 kroner i 2019, og foreslås økt med disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et beta- ytterligere 1 mill. kroner i 2020. lingskrav. Bevilgningsforslaget er basert på for- Som følge av overføring av ansvarsområder til ventet volum for den enkelte virksomhet. Direktoratet for forvalting og økonomistyring fra Posten dekker også utgifter for bruk av Digital 1. januar 2020, foreslås bevilgningen redusert postkasse til innbyggere, hvor det er inngått med 126 000 kroner mot en tilsvarende økning på avtale med Digipost og e-Boks, samt kostnader for kap. 1605, post 01. innlogging til postkassene via ID-porten og signa- Samlet foreslås det å øke bevilgningen med turkostnader knyttet til Signeringstjenesten. 3,8 mill. kroner til 111,6 mill. kroner, inkludert 2019–2020 Prop. 1 S 127 Kommunal- og moderniseringsdepartementet endringer som følge av avbyråkratiserings- og alt 53 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er bereg- effektiviseringsreformen og prisjustering. net til om lag 991,6 mill. kroner. Prosjektene har Det foreslås at bevilgningen kan overskrides en antatt samlet nåverdi på om lag 20 mrd. kroner. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3540, Den potensielle innsparingen for det offentlige post 06, jf. forslag til romertallsvedtak. som følge av de 53 prosjektene er om lag 9,2 mrd. kroner, beregnet over ti år. Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres Budsjettforslag Formålet med bevilgningen er å bidra til økt gjen- Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagns- nomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme fullmakt og bevilgning. For informasjon om bud- digitaliseringsprosjekter og realisering av gevin- sjetteringssystemet vises det til boks 6.2 under ster. Bevilgningen skal delfinansiere små til mel- programkategori 13.80 i Prop. 1 S (2017–2018) for lomstore digitaliseringsprosjekter som er sam- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. funnsøkonomisk lønnsomme, og finansiere tverr- Det foreslås en tilsagnsramme på 187,9 mill. gående prosjekter som understøtter digitalise- kroner i 2020. Dette er en økning på 60,7 mill. kro- ringsstrategien. Innretningen av ordningen ner fra 2019. Tilsagnsrammen er summen av nye endres noe. Blant annet utvides ordningen til også tilsagn som kan gis i budsjettåret og er den rele- å omfatte finansiering av tverrgående digitali- vante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ord- seringstiltak som støtter opp under målet om sam- ningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn menhengende tjenester i digitaliseringsstrate- gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme gien. Statlige virksomheter kan søke om midler til år og tidligere års tilsagn som man antar kommer å dekke deler av de totale investeringskost- til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmak- nadene. Virksomheter med virksomhetsinterne ten viser statens utestående forpliktelser ved gevinster må tilbakebetale 50 pst. av netto interne utgangen av året, dvs. den delen av gitte tilsagn gevinster i tråd med vedtatt gevinstrealiserings- som ennå ikke er utbetalt. plan som følger sluttrapporten. Digitaliserings- Det foreslås å øke bevilgningen med 25,1 mill. direktoratet forvalter ordningen. kroner til 146,1 mill. kroner, inkludert endringer I vurderingen av søknadene vil Digitaliserings- som følge av avbyråkratiserings- og effektivise- direktoratet vektlegge samfunnsøkonomisk lønn- ringsreformen og prisjustering. I tillegg foreslås somhet, måloppnåelse i digitaliseringsstrategien det en tilsagnsfullmakt på 150,7 mill. kroner, jf. og virksomhetens plan for realisering av gevin- forslag til romertallsvedtak. ster. Post 26 StimuLab, kan overføres Rapport StimuLab er en stimuleringsordning for innova- I 2018 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansier- sjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet ingsordningen, innenfor en samlet tilsagns- er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med ramme på 120,4 mill. kroner. I 2019 har 13 pro- mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for sjekter fått tilsagn om til sammen 124,4 mill. kro- brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og fag- ner i medfinansiering. Mulig innsparingspotensial lig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjons- i offentlig sektor for prosjektene som har fått til- kapasiteten og kompetansen i offentlige virksom- sagn i 2018 er beregnet til om lag 100 mill. kroner heter, samt bidra til å utvikle kunnskap og spre per år. Blant prosjektene som har fått tilsagn i erfaringer om samordnede tjenester til beste for 2019 finner vi automatisert utstedelse av person- brukerne. lige sertifikater for sjøfolk, utvikling av e-lærings- Nytt regelverk for ordningen ble vedtatt i mars kurs og tilrettelegging for digital kommunikasjon 2019. Tildelingskriteriene legger vekt på hvorvidt med lærere i skole og barnehager, skoleledelse, prosjektene har et tydelig brukerfokus og et inno- og med de som utdanner lærere og lærerstuden- vasjonspotensial på problemstillinger der det ikke tene. Det er også gitt tilskudd til utvikling av en allerede finnes løsninger. Det skal også legges DigiHelsestasjon rettet mot ungdom, foreldre vekt på gjennomføringsevne hos søkerne, gevinst- med små barn og gravide som bruker helsesta- potensial, samt lærings- og overføringsverdi i pro- sjonene. sjektet. StimuLab skal prioritere prosjekter som er I årene 2016–2019 er det gjennom ordningen krevende å utvikle fordi de må finne sin løsning i gitt tilsagn om til sammen 461,6 mill. kroner til i samarbeid mellom ulike sektorer («faller mellom 128 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet stoler»). StimuLab kan prioritere særskilte tema eller problemstillinger for det enkelte år. Post 28 (Ny) Altinn, kan overføres Digitaliseringsdirektoratet forvalter ordnin- Ansvaret for Altinn er overført fra Nærings- og gen i et samarbeid med Design og arkitektur fiskeridepartementet. Bevilgningen skal dekke Norge (DOGA). Resultater formidles gjennom utgiftene til forvaltning av Altinn-løsningen, her- erfaringsspredning samt Digitaliseringsdirektora- under lønns- og driftsutgifter, som Digitaliserings- tets årsrapport. direktoratet fra 2020 skal forvalte på vegne av de deltagende etatene. Altinn driftes og utvikles gjennom kontrakter med eksterne leverandører. Digi- Rapport taliseringsdirektoratet vil viderefakturere tjeneste- Basert på erfaringer fra prøveperioden 2016– eierne i samsvar med gjeldende fordelingsnøkkel 2017, ble StimuLab etablert som en fast ordning i samarbeidsavtalen mellom de berørte etatene, jf. fra 2018. Samtidig ble ordningen utvidet til også å tilsvarende bevilgningsforslag under kap. 3540, omfatte kommunene. post 07. I 2019 har ordningen mottatt 38 søknader. Difi har gitt tilsagn om midler til sju prosjekter. Disse har til felles at de skal utvikle løsninger som har til Budsjettforslag hensikt å løse utfordringer på tvers. StimuLab har Det foreslås bevilget 221,5 mill. kroner mot en til- tildelt midler til prosjekter i både statlige virksom- svarende reduksjon under Nærings- og fiskeri- heter (NAV, Arkivverket, Direktoratet for e-helse / departementets kap. 904, post 22. Det kan bli nød- Helsedirektoratet, helseforetak, Brønnøysund- vendig å justere de budsjettmessige forutset- registrene) og kommuner (Oslo kommune/Bydel ningene og overføringene på et senere tidspunkt. Nordre Aker, Bærum kommune og Lillestrøm Det foreslås at bevilgningen kan overskrides kommune). Flere av prosjektene er et samarbeid mot tilsvarende merinntekt under kap. 3540, post mellom stat og kommune og mellom nivåer i sta- 07, jf. forslag til romertallsvedtak. ten. Utlysningen i 2019 har vært spesielt rettet Altinn-løsningen vedlikeholdes og videreutvi- mot prosjekter som har et forebyggende formål. kles gjennom månedlige oppdateringer. Det Et eksempel er prosjektet «Helhetlige tjenester meste av innholdet i ny Altinn-versjon bestilles ni for forebygging av økonomiske problemer», et måneder i forkant av produksjonssetting. Det samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, NAV betyr at bestillinger som foretas etter utløpet av og Lillestrøm kommune. første kvartal i et år, vil binde opp budsjettmidler for etterfølgende år. Det foreslås derfor at Kom- munal- og moderniseringsdepartementet i 2020 Budsjettforslag kan foreta bestillinger utover gitt bevilgning, men Det foreslås en bevilgning på 20,3 mill. kroner, slik at ramme for nye bestillinger og gammelt inkludert endringer som følge av avbyråkratise- ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner, jf. forslag rings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. til romertallsvedtak.

Post 27 Opplæringskontoret OK stat Post 71 IT-standardisering Bevilgningen har dekket utbetaling av lærlingtil- Formålet med bevilgningen er å støtte Standard skudd til statlige virksomheter som har lærlinger Norges arbeid med IT-standardisering generelt og er tilknyttet OK stat. OK stat er en fast ordning og oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstan- som har vært tilknyttet Difi, men som fra 2020 vil dardisering samt å bidra til kompetanseoverføring bli forvaltet av DFØ. på området mellom Standard Norge og forvaltnin- Utviklingen viser at antall nye lærlinger har fla- gen. Standard Norge har ansvar for standardise- tet ut og at estimatet for antall nye lærlinger frem- ringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, over var satt for høyt. Bevilgningsbehovet for 2020 post- og telestandardisering. Standard Norge har reduseres derfor til 6,3 mill. kroner og foreslås enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard. som følge av endret ansvars- og oppgavefordeling Tilskuddet skal blant annet bidra til fast- mellom Difi og DFØ bevilget under 1605 Direkto- settelse og utbredelse av bruk av standarder samt ratet for forvaltning og økonomistyring, post 22 styrke Norges deltakelse i det internasjonale stan- Opplæringskontoret OK stat. dardiseringsarbeidet innen IT. Det vises også til omtale av OK stat under pro- Digitaliseringsdirektoratet vil gjennom til- gramkategori 13.00. skuddsbrev stille krav og vilkår for bruken av mid- 2019–2020 Prop. 1 S 129 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ler og rapportering. Standard Norge rapporterer prosesser og efaktura og smarte byer. Standard årlig på bruk av tildelte midler. Norge har deltatt i Difis standardiseringsråd, hvor I 2019 har Standard Norge arbeidet bredt med de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv. standarder innen IT-området. Standard Norge har I 2020 vil Standard Norge øke innsatsen knyt- spesielt arbeidet innen områdene IT-sikkerhet, ID- tet til standardisering i EU. forvaltning, IT-anskaffelser, digitale anskaffelses- Det foreslås en bevilgning på 811 000 kroner.

Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 02 Opplæringskontoret OK stat 7 455 15 517 03 Diverse inntekter 15 803 435 433 04 Internasjonale oppdrag 1 230 716 05 Bruk av nasjonale felleskomponenter 56 081 73 700 80 000 06 Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter 2 519 778 799 07 Altinn 91 545 86 Tvangsmulkt 100 100 Sum kap. 3540 83 088 91 246 172 877

Post 02 Opplæringskontoret OK stat Post 05 Bruk av nasjonale På posten har det vært budsjettert inntekter knyt- felleskomponenter tet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtil- På posten budsjetteres inntekter knyttet til beta- skudd. ling fra offentlige virksomheter for bruk av elek- Utviklingen viser at antall nye lærlinger har fla- tronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av pri- tet ut. Bevilgningsbehovet for 2020 reduseres der- vate leverandører, SMS-kostnader for bruk av for til 9,7 mill. kroner og foreslås som følge av Digital postkasse til innbyggere, innlogging til endret ansvars- og oppgavefordeling mellom Difi postkassene via ID-porten og Signeringstjenesten, og DFØ bevilget under kap. 4605 Direktoratet for jf. omtale under kap. 540, post 22. forvaltning og økonomistyring, post 02 Opp- På bakgrunn av forventede kostnader for bruk læringskontoret OK stat. av løsningene foreslås det en bevilgning på 80 mill. kroner. Post 03 Diverse inntekter Det foreslås en bevilgning på 433 000 kroner. Post 06 Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter På posten budsjetteres inntekter knyttet til Post 04 Internasjonale oppdrag utviklingsoppdrag og tilleggstjenester Digitalise- På posten har det vært budsjettert inntekter til ringsdirektoratet gjør på vegne av virksomhetene dekning av utgifter Difi har hatt ved å bistå som benytter ID-porten, Digital postkasse til inn- departementer og direktorater i forvaltningsut- byggere og Signeringstjenesten, jf. omtale under vikling og institusjonsbygging i andre land. Sam- kap. 540, post 23. lede utgifter på kap. 540, post 01 til dette arbeidet Det foreslås en bevilgning på 799 000 kroner. skal ikke overstige inntektene. Som følge av avvikling av aktiviteten, foreslås det ikke bevilgning på posten. Kap. 540, post 01 reduseres tilsvarende. 130 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 07 (Ny) Altinn Post 86 Tvangsmulkt Ansvaret for Altinn er overført fra Nærings- og Digitaliseringsdirektoratet forvalter og fører til- fiskeridepartementet. På posten budsjetteres innsyn etter forskrift om universell utforming av IKT- tekter knyttet til refusjoner i forbindelse med sam- løsninger. Direktoratet kan pålegge virksomheter arbeidsprosjekter eller spesielle oppdrag i tilknyt- å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyl- ning til forvaltning av Altinn-løsningen. Digitalise- lelse av forskriften og treffe vedtak om tvangs- ringsdirektoratet blir fakturert for alle utgifter til mulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot drifts- og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Utgiftene viderefaktureres til tjenesteeierne etter § 29. gjeldende fordelingsnøkkel basert på retnings- Det foreslås en bevilgning på 100 000 kroner. linjene for Altinn-samarbeidet. Det foreslås bevilget 91,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av Nærings- og fiskeridepartementets kap. 3904, post 03.

Kap. 541 IT- og ekompolitikk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70 5 406 7 329 20 723 50 Forskningsprogrammer 205 617 60 Bredbåndsutbygging 256 142 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22 9 760 8 029 15 287 Sum kap. 0541 15 166 15 358 497 769

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 22 økt med 13,7 mill. kroner til 21,0 mill. kroner og post 70 økt med 7,1 mill. kroner til 15,1 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 22 redusert med 0,5 mill. kroner til 20,5 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

kompetanse i befolkningen. Videre er bevilgnin- Post 22 Utvikling, gjennomføring og gen benyttet til oppfølging av tverrgående digitali- samordning av IT- og ekompolitikken, kan seringstiltak og til finansiering av utredninger og overføres, kan nyttes under post 70 rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og politikkutformingen på feltet, herunder OECDs videreutvikling av IT- og ekompolitikken. Midlene arbeid med tilgang til data. skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges Budsjettforslag interesser i arbeidet med det digitale indre marke- Som følge av endringene i departementsstruk- det i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging turen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- av mål og tiltak i Digital agenda for Norge, her- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og under styrket samordning av digitaliseringen av fiskeridepartementet og Samferdselsdeparte- offentlig sektor. Midlene skal også benyttes til til- mentet vinteren 2019, jf. Prop. 57 S (2018–2019), tak som understøtter digitalisering av næringslivet. foreslås bevilgningen økt med 13,7 mill. kroner. Bevilgningen er i 2018 blant annet benyttet til Økningen er knyttet til flytting av oppfølgingen av å gjennomføre tiltak for økt digital deltakelse og Digital 21-strategien og medlemskontingent til 2019–2020 Prop. 1 S 131 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Toppindustrisenteret fra Nærings- og fiskeri- mellom forskning og innovasjon. Næringslivet departementet. Økningen er videre knyttet til deltar i økende grad i samarbeidsprosjekter med overføring av utredningsmidler innen elektronisk forskningsmiljøene gjennom prosjekter finansiert kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet. av IKTPLUSS. Økningen motsvares av forslag om bevilgnings- Tydelige samarbeidsrelasjoner er kjenne- reduksjoner med 10,3 mill. kroner under kap. 900, tegn som departementet ønsker videreført i post 21, 2 mill. kroner på post 23 og 1,4 mill. kro- arbeidet med IT-forskning i 2020. Departementet ner under kap. 1301, post 21. vil ta opp behovet for revisjon av gjeldende nasjo- Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. nal strategi for IT-forskning og -utvikling i lys av kroner mot en tilsvarende økning under kap. 540, revidert langtidsplan for høyere utdanning og post 21 Driftsutgifter som følge av at Digitalise- forskning og den generelle samfunns- og tekno- ringsdirektoratet skal følge opp tilskudd til IT-sta- logiutviklingen. tistikk til Statistisk sentralbyrå. Departementet vil følge opp IT-porteføljen i en Samlet foreslås det å øke bevilgningen med nærmere fagdialog med Norges forskningsråd. 13,4 mill. kroner til 20,7 mill. kroner, inkludert For å sikre tilgang til superdatamaskiner, gikk endringer som følge av avbyråkratiserings- og Norge fra og med 1. januar 2019 inn i samarbeidet effektiviseringsreformen og prisjustering. EuroHPC – et europeisk samarbeid om å bygge europeiske superdatamaskiner og kompetanse- miljø som skal sikre god utnytting av kapasiteten. Post 50 (Ny) Forskningsprogrammer Uninett Sigma2 er Norges nasjonale kompetanse- Bevilgningen skal dekke departementets behov senter for tungregning. I juni i år ble det klart at et for langsiktig kunnskapsoppbygging innenfor IT- konsortium med Uninett Sigma2 og syv andre forskning og forskning på elektronisk kommuni- europeiske land er ett av tre konsortium som hver kasjon i regi av Norges forskningsråd. Bevilg- er tildelt 1 mrd. kroner fra EU. Det er viktig at ningen skal videre dekke Forskningsrådets finan- kompetansen hos aktuelle brukere av de nye siering av Simula Research Laboratory. For en superdatamaskinene blir styrket. For å bidra til omtale av regjeringens mål for Norges forsknings- dette arbeidet får Uninett Sigma2 et tilskudd fra råd vises det til omtale under kap. 500, post 50. IKTPLUSS på 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner over to år. Se også omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Muliggjørende teknologier, herunder IKT og Kunnskapsdepartementet, kap. 285 og Del III, EuroHPC kap. 5. Muliggjørende teknologiers betydning for omstilling og digitalisering er gjennomgripende, og Forskningsrådets totale innsats på området i 2018 Elektronisk kommunikasjon var på om lag 2,9 mrd. kroner. Den målrettede Innbyggere, næringsliv, forvaltning og samfunns- innsatsen har vært mot grunnleggende IT-forsk- kritiske funksjoner blir stadig mer avhengige av ning og rekruttering, internasjonalt samarbeid, effektive, sikre og pålitelige ekomtjenester for å herunder i EU og med India og Kina. Det har også utføre sine oppgaver. Ekommarkedet er i stadig vært fokus på å stimulere til forskning og innova- endring, og ekomnettene bærer stadig høyere sjon innenfor kunstig intelligens, stordata, robo- verdier. tikk, tingenes internett, digital sikkerhet, e-viten- For å kunne drive god politikkutvikling for skap og e-helse. Innsatsen er essensiell for digita- sektoren, legge til rette for trygge og robuste nett lisering i alle sektorer og har i 2018 bragt videre og tjenester, videre vekst i markedet og for å utviklingen av autonome biler og skip, bidratt til ivareta nasjonale interesser, er forskning viktig. omstilling i prosessindustrien og til modernise- Bevilgningen til ekomforskning skal bidra til ring av tjenester i offentlig sektor. I de åpne, forskning på sikkerhetsmessige, teknologiske, næringsrettede satsingene utgjør IT-prosjekter en næringsmessige, og samfunnsmessige problem- stor andel og inkluderer prosjekter med stor IT- stillinger innen elektronisk kommunikasjon. I tyngde herunder stor digitaliseringskomponent, 2019 ble den i hovedsak fordelt mellom Norges innenfor nærmest alle anvendelses- og bransje- Forskningsråds IKTPLUSS (IKT og digital innova- områder. sjon) og Forskningsrådets finansiering av Simula Det er tydelige samarbeidsrelasjoner i pro- Research Laboratory. Også i 2020 vil departemen- sjektporteføljen mellom forskningsaktører, tet fordele midlene til ekomforskning mellom næringsliv og offentlig sektor og godt samspill Forskningsrådets utlysninger og Simula. 132 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

IKTPLUSS sitt faglige område «Data og tje- forvaltet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. nester overalt» omfatter forskning på fremtids- Fra og med 2020 skal forvaltningen av ordningen rettede ekomtjenester i hele landet. Simula Rese- overtas av fylkeskommunene. arch Laboratory driver grunnleggende langsik- Formålet med ordningen er å bidra til at alle tig forskning på utvalgte områder innenfor pro- husstander og private og offentlige virksomheter gramvare og kommunikasjonsteknologi. Via får et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I til- Norges Forskningsråd mottar Simula Research legg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på Laboratory en grunnfinansiering og støtte til to bredbåndet i områder der markedet ikke leverer forskningssentre fra Kommunal- og modernise- tilfredsstillende kapasitet. ringsdepartementet. Simula ble i 2016/2017 eva- Hovedkriteriet for måloppnåelse er antall nye luert av et internasjonalt panel av anerkjente for- bredbåndsaksesser som realiseres gjennom ord- skere. Evalueringen bekreftet at Simula leverer ningen. forskning av høy kvalitet, har et velutviklet inter- Midlene skal fordeles til fylkeskommunene nasjonalt nettverk og er en driver for innovasjon etter en fastsatt fordelingsnøkkel fastsatt av depar- gjennom oppstartsbedrifter og langsiktige part- tementet i samråd med Nasjonal kommunikasjons- nerskap. Videre viste evalueringen at Simula har myndighet. Departementet vil i samråd med Nasjo- lært av og forbedret områder der det i den for- nal kommunikasjonsmyndighet også fastsette kri- rige evalueringen i 2012 ble trukket frem at det terier for bruk av midlene. Kriteriene kan gjelde var behov for justeringer. Robuste nett senter blant annet hvilke områder som skal prioriteres i (CRNA) har også blitt evaluert av en internasjo- ordningen, eventuelle krav til lokal medfinansier- nal jury med meget gode resultater. Det er en ing, krav til hastighet på bredbåndet som bygges ut forutsetning for departementets støtte til Simula og krav til teknologinøytralitet i utbyggingen. Selv at denne typen uavhengige evalueringer gjen- om fylkeskommunene overtar forvaltningsansvaret nomføres jevnlig, og at resultatene er gode. Kom- av ordningen, legges det ikke opp til store munal- og moderniseringsdepartementet skal ha endringer. For å sikre overenstemmelse med EØS- årlige dialogmøter med Robuste nett senter og avtalens statsstøtteregler, tas det sikte på å notifi- Simula@UiB. sere ordningen hos ESA høsten 2019. Fylkeskommunene vil ha forvaltningsansvaret for de tildelte midlene. Nasjonal kommunika- Budsjettforslag sjonsmyndighet vil videreføre en aktiv, faglig vei- Det vises til endringene i departementsstrukturen ledningsrolle for bruk av midlene, blant annet når og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og det gjelder spørsmål om statsstøtteregelverk og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiske- om regler om tredjepartstilgang. ridepartementet og Samferdselsdepartementet, jf. Prop. 57 S (2018–2019). Det foreslås bevilget 195,5 mill. kroner knyttet Budsjettforslag til overføringen av ansvar for IT-forskning og Som følge av endringene i departementsstruktu- forskning på elektronisk kommunikasjon fra ren og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- Nærings- og fiskeridepartementet og Samferd- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og selsdepartementet. Forslaget motsvares av en fiskeridepartementet og Samferdselsdepartemen- reduksjon på 136 mill. kroner under kap. 920, post tet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås en bevilg- 50 og en reduksjon på 59,5 mill. kroner under kap. ning på 206,1 mill. kroner. Bevilgningsforslaget 1301, post 50. motsvares av forslag om tilsvarende reduksjon Det foreslås videre at departementets bidrag under kap. 1380, post 71. til IKTPLUSS med 10 mill. kroner flyttes fra kap. Videre foreslås en økning på 50 mill. kroner 500, post 50 til posten, jf. omtale under kap. 500, som følge av behovet for å legge til rette for et post 50. godt bredbåndstilbud i alle deler av landet. Samlet foreslås det en bevilgning på 205,6 mill. Samlet foreslås det en bevilgning på 256,1 mill. kroner. kroner.

Post 60 (Ny) Bredbåndsutbygging Post 70 Forvaltningsutvikling, IT- og Tilskuddet skal bidra til utbygging av bredbånd i ekompolitikk, kan nyttes under post 22 geografiske områder der det ikke er kommersielt Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at for- grunnlag for investeringer. Ordningen har vært valtningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og 2019–2020 Prop. 1 S 133 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i Departementet har stilt krav og vilkår for bru- samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiska- ken av midler og rapportering og følger opp rap- ping og innovasjon i offentlig og privat sektor. porteringen fra Seniornett Norge opp mot disse. I 2018 ble 3,55 mill. kroner av bevilgningen tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompe- Tilskudd til økt digital deltakelse og kompetanse i tanse og deltakelse på nett. Seniornett Norge rap- befolkningen porterer på bruk av midlene gjennom årsrapport Det foreslås et tilskudd på 2 mill. kroner som skal og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har ca. underbygge målsettinger i Digital agenda for 9 000 medlemmer og har per februar 2019 232 Norge om å sikre et tilbud om veiledning i grunn- lokalforeninger. Seniornett Norge har gjennom- leggende digital kompetanse i alle landets kom- ført opplæringstiltak for ca. 20 000 seniorer i 2018. muner (Digihjelpen). Veiledningen skal inkludere bruk av grunnleggende digitale tjenester, herunder tjenester fra offentlig sektor. Tilskudd til Norsk Teknisk Museum Tilskuddet er i tråd med samarbeidsavtalen Det foreslås et tilskudd på 7,3 mill. kroner til Norsk som er inngått mellom Kommunal- og modernise- Teknisk Museum. Telenor har avviklet sin støtte til ringsdepartementet og KS i 2018. Telemuseet. For å sikre bevaring av Telemuseets Tilskuddet skal medvirke til en tydelig reduk- museale samlinger og kulturminner som dokumen- sjon i antallet svake og ikke-brukere av digitale terer norsk telehistorie fra 1855 og frem til i dag, og verktøy blant dem over 65 år og andre grupper kompetansen Telemuseet har bygd opp om samlin- som har lav digital kompetanse i samfunnet. Til- gene, er Norsk Teknisk Museum og Telemuseet skuddet skal også bidra til at det utvikles perma- slått sammen. Tilskuddet vil bidra til ta vare på nente kommunale Digihjelpen-tilbud i grunn- samlingene og kompetansen på teleområdet. leggende digital kompetanse. Kommuner som ikke har et tilbud fra tidligere vil bli prioritert. Tilskudd til Nasjonalt program for leverandørutvik- Kravene til bruk av tilskuddet framkommer i ling (NHO) tilskuddsbrevene. Tilskuddsmottakerne leverer Det foreslås et tilskudd på 500 000 kroner til NHO rapport og regnskap innen 31. mars påfølgende år. for å støtte opp om leverandørutviklingsprogram- I 2018 ble bevilgningen økt med 3 mill. kroner met. Programmets formål er å gi praktisk bistand i forbindelse med behandlingen av revidert nasjo- til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønn- nalbudsjett og til sammen 5 mill. kroner ble tildelt somme anskaffelser med bedre tjenester, effekti- 34 kommuner. visering av offentlig sektor og lønnsom nærings- utvikling som resultat. Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill Tilskudd til Seniornett mellom det offentlige og leverandører, blir innar- Det foreslås et driftstilskudd på 3,55 mill. kroner beidet som varig praksis i både kommuner, regio- til Seniornett Norge. Seniornett Norge er en uav- ner, statlige virksomheter og i næringslivet. hengig, ideell organisasjon som arbeider for å Departementet har stilt krav og vilkår for bru- styrke den digitale kompetansen blant eldre gjen- ken av midler og rapportering og følger opp rap- nom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet porteringen fra Nasjonalt program for leverandør- med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt utvikling. Det vises til nærmere omtale av pro- og nasjonalt og i samarbeid med andre aktører. grammet i Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og Målet med driftstilskuddet til Seniornett Norge er fiskeridepartementet, kap. 900, post 81. å styrke aktiviteter rettet mot målgruppen svake eller ikke-brukere av internett over 65 år over hele landet. Kontingent til Open Government Partnership I forbindelse med Seniornett Norges målopp- Målet med det internasjonale samarbeidet Open nåelse er det ønskelig at foreningens aktiviteter Government Partnership (OGP) er å bidra til økt bidrar til å understøtte departementets og KS’ velstand for befolkningen. Dette skjer ved at samarbeidsprosjekt for å utvikle kommunale vei- offentlig sektor og det sivile samfunn samarbeider ledningstilbud, jf. omtale av Digihjelpen ovenfor. om å skape en mer åpen, velfungerende og bru- Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antal- kervennlig forvaltning. Norge var i 2010 én av åtte let klubber, geografisk plassering av disse samt til- initiativtakere til OGP som nå har vokst til ca. 80 budet av kurs og veiledning i klubbene. deltakerstater, flere regioner og byer og et stort 134 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet antall sivilsamfunnsorganisasjoner. OGP samar- mentene i åpenhetsarbeidet og spille en sentral beider med multilaterale organisasjoner som rolle i å implementere tiltakene i Norges fjerde OECD og Verdensbanken. OGP-handlingsplan. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Rådet har en selvstendig pådriverrolle og kan er koordinator og pådriver for Norges OGP-hand- selv ta initiativ til å foreslå tiltak for økt åpenhet i lingsplaner og har i 2019 overtatt budsjettansvaret samfunnet. Det forventes at rådet dermed vil for medlemskontingenten fra Utenriksdeparte- bidra til at åpenhet i både offentlig og privat sek- mentet. tor settes på dagsordenen. Norge la i 2019 fram sin fjerde OGP-handlings- Det budsjetteres med et tilskudd til OGP-rådet plan. Den ble satt i verk 1. juli 2019. Varigheten er på 350 000 kroner i 2020. Bevilgningen skal forval- to år. Planen inneholder i alt åtte forpliktelser og tes av Transparency International Norge på vegne er et ledd i regjeringens moderniseringsarbeid. av OGP-rådet. Det er utarbeidet et eget mandat Forpliktelsenes temaer er integritet og åpenhet i for OGP-rådet. forvaltningen, åpne data og viderebruk av offentlige data, åpenhet om offentlige anskaffelser, reelle rettighetshavere og antikorrupsjon. Budsjettforslag Planen er lagd i et samarbeid mellom departe- Som følge av endringene i departementsstruk- mentene og det sivile samfunn i tråd med prinsip- turen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- pene som OGP legger til grunn. Kommunal- og og moderniseringsdepartementet, Nærings- og moderniseringsdepartementet har blant annet fiskeridepartementet og Samferdselsdeparte- etablert et interessentforum med deltakere fra mentet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilg- forvaltningen og det sivile samfunn som skal bidra ningen økt med 7,3 mill. kroner. Økningen skyl- i arbeidet med å implementere handlingsplanene. des flytting av tilskuddet til Norsk Teknisk Det budsjetteres med en medlemskontingent Museum fra Samferdselsdepartementet og mot- på 1,6 mill. kroner i 2020. svares av et forslag om tilsvarende bevilgnings- reduksjon under kap. 1300, post 75. Samlet foreslås det å øke bevilgningen med Tilskudd til OGP-rådet 7,3 mill. kroner til 15,3 mill. kroner. Regjeringen har i 2019 opprettet et nytt OGP-råd på seks personer. Rådet skal bistå departe-

Kap. 542 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 5 885 4 795 4 882 70 Internasjonale program, kan overføres 24 554 46 408 73 788 Sum kap. 0542 30 439 51 203 78 670

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 70 økt med 14,5 mill. kroner til 60,9 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019).

Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at for- forbindelse med det strategiske nordisk-baltiske valtningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet samarbeidet om digitalisering, er det et viktig og har høy tillit i befolkningen og at digitaliserin- mål å understøtte det europeiske digitaliserings- gen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, samarbeidet og realiseringen av Det digitale verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat indre marked. Å enes om viktige posisjoner eller sektor. Det er et mål at norsk næringsliv og innspill til EU-kommisjonen på områder som er norske fagmiljøer drar nytte av den norske del- strategisk viktig for den nordiske regionen, er et takelsen i EU-programmer. Dette krever at eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. I følges opp konkret. 2019–2020 Prop. 1 S 135 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitalise- informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til ringsprogram for årene 2021–2027 – Digital utvikling og drift av felleskomponenter på euro- Europe Programme (DEP). Flere tiltak og peisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik løpende programmer der Norge deltar i dag fore- infrastruktur. EU har også etablert støtteordnin- slås inkludert i DEP. Kommunal- og modernise- gen WiFi4EU som gir tilskudd til etablering av ringsdepartementet foretar, i samarbeid med gratis WiFi-soner i medlemsland. Ordningen ble Utenriksdepartementet og alle berørte departe- operativ i 2018 og skal vare ut 2019. Ordningen menter, en vurdering av Norges mulige tilknyt- finansieres i hovedsak av CEF, og Norge deltar i ning til DEP. ordningen på linje med medlemsland. EU-programmet ISA2 (Samvirkeløsninger og felles rammer for europeiske offentlige forvaltnin- Post 01 Driftsutgifter ger, foretak og borgere som et middel til å moder- Bevilgningen dekker utgifter til lønn og drift for nisere den offentlige sektor) løper fra 2016–2020. tre nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som Formålet med programmet er å legge til rette for del av deltakelse i EU-programmene. De norske elektronisk samhandling på tvers av landegrenser nasjonale ekspertene innenfor IT-politikken er og sektorer. Programmet er en videreføring av knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig ISA-programmet 2010–2015 som Norge deltok i. forvaltning og arbeidet med utforming og samord- 50 pst. av utgiftene til ISA2 dekkes over Kom- ning av IT-politikken i EU. munal- og moderniseringsdepartementets bud- Det foreslås en bevilgning på 4,9 mill. kroner, sjett, mens ni andre berørte departementer dek- inkludert endringer som følge av avbyråkratise- ker med like deler den resterende halvparten av rings- og effektiviseringsreformen og lønns- og utgiftene til programmet. Kommunal- og moderni- prisjustering. seringsdepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet. Post 70 Internasjonale program, kan overføres Forslaget til bevilgning gjelder EU-programmer Rapport som Norge tar del i etter EØS-avtalen og som er Norge har deltatt i programmet CEF Telecom knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet siden juni 2014. Programmet implementerer og og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget sørger for drift av en rekke grensekryssende digi- dekker programkontingenter og andre utgifter til tale tjenesteinfrastrukturer som forenkler og EU-programmer samt etterslep fra avsluttede EU- effektiviserer trygg utveksling av data mellom programmer. Årlig medlemskontingent for norsk myndigheter, næringsliv og privatpersoner i deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europa. Programmet har også en mindre kompo- EU-kommisjonen på grunnlag av ventet framdrift nent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er under det enkelte program. Kontingent betales nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver samlet av Utenriksdepartementet mot senere profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordi- refusjon fra de departementene som er ansvarlige nerer og fremmer norske interesser i program- for de enkelte programmene. met. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal Bevilgningen finansierer videre kontingenter koordinering og oppfølging av programmet i sam- knyttet til Norges deltakelse i Den internasjonale arbeid med norske fagetater. Siden 2014 har antal- teleunion (ITU), Den europeiske post- og tele- let infrastrukturer i CEF Digital vokst fra 11 i 2015 organisasjon (CEPT) og Det europeiske nett- til 20 i 2018, pluss WiFi4EU-initiativet. De nyeste verks- og informasjonssikkerhetsbyrået (ENISA). infrastrukturene gjelder samarbeid om e-arkive- Ansvaret for å finansiere disse kontigentene er i ring, blokkjedeteknologi, digital kompetanse og 2019 overført fra Samferdselsdepartementet. feilinformasjon på nett. Programmet Connecting Europe Facility I perioden 2014–2018 er 17 norske prosjekter (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. tildelt 4,8 mill. euro fra EU-kommisjonen gjennom Norges deltakelse er begrenset til programdelen programmet. Nytt i 2018 var mulighet til å søke CEF Telecom som omfatter områdene bredbånd om finansiering for etablering av gratis wifi-soner i og digitale tjenesteinfrastrukturer (CEF Digital). offentlige rom under WiFi4EU-initiativet. 34 nor- Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som ske kommuner ble tildelt til sammen 510 00 euro bidrar til utviklingen av en felles grenseoverskri- mot slutten av 2018. Flere kommuner har søkt om dende digital infrastruktur for utveksling av data, finansiering under en ny utlysning for WiFi4EU i 136 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet begynnelsen av 2019. Mobilisering av norske virksomheter for å søke om finansiering for andre pro- Budsjettforslag sjektområder, blant annet eArchiving, eTransla- Det foreslås en bevilgning på 58,8 mill. kroner til å tion og Public Open Data, er i gang. dekke det norske bidraget til CEF Digital og ISA2 ISA2-programmet har i 2018 understøttet fel- i 2019 og til etterslep etter de avsluttede program- lesløsninger for samarbeid mellom europeiske mene ISA og CIP IKT. Bevilgningsforslaget er land, herunder et nettverk (Testa-ng) for sikker usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU- utveksling av informasjon mellom administra- kommisjonen vil foreligge høsten 2019. sjoner i EØS-området, blant annet i Schengen- Som følge av endringene i departementsstruk- samarbeidet. Difi har utarbeidet en strategi for turen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- nasjonal koordinering og oppfølging av program- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og met i samarbeid med norske fagetater. European fiskeridepartementet og Samferdselsdepartemen- Interoperability framework (EIF), utviklet av ISA2- tet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilgnin- programmet, er viktig for den nasjonale IT-arki- gen økt med 15 mill. kroner. Økningen er knyttet tekturen og nasjonalt rammeverk for elektronisk til flytting av tilskudd til ovennevnte internasjo- samhandling. Felles prinsipper, rammeverk og nale organisasjoner og programmer fra Samferd- referansearkitektur er et viktig grunnlag i utviklin- selsdepartementet. Økningen motsvares av for- gen av nye digitale tjenester og infrastrukturer i slag om tilsvarende reduksjon under kap. 1300, Norge og i Europa. I arbeidet med å etablere et post 75. rammeverk for informasjonsforvaltning og felles Samlet foreslås det å øke bevilgningen med datakatalog brukes elementer og standarder fra 27,4 mill. kroner til 73,8 mill. kroner. ISA2-programmet.

Kap. 3542 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 259 Sum kap. 3542 2 259

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 01 opprettet med en bevilgning på 2,2 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019).

Som følge av endringene i departementsstruk- Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet turen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner og moderniseringsdepartementet, Nærings- og kan i samsvar med statistikkdirektivene til fiskeridepartementet og Samferdselsdepartemen- OECD/DAC (Development Assistance Commit- tet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås det bevilget tee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp 2,3 mill. kroner. Bevilgningen er knyttet til flytting (ODA). Inntektsanslaget for 2020 på 2,3 mill. kro- av tilskudd til ovennevnte internasjonale organisa- ner gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjo- sjoner og programmer fra Samferdselsdeparte- nale teleunion, jf. kap. 542, post 70. Det vises for mentet. Bevilgningen motsvares av forslag om til- øvrig til omtale under Utenriksdepartementets svarende reduksjon under kap. 4300, post 01. kap. 151 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, post 74 Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv. 2019–2020 Prop. 1 S 137 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 231 933 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 15 785 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 141 369 Sum kap. 0543 389 087

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 01 opprettet med en bevilgning på 224,6 mill. kroner, post 45 med 16,4 mill. kroner, post 70 med 183 mill. kroner, post 71 med 199,8 mill. kroner og post 72 med 150 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 01 redusert med 9,9 mill. kroner til 214,7 mill. kroner, post 45 økt med 6 mill. kroner til 22,4 mill. kroner og post 71 økt med 50 mill. kroner til 249,8 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Post 01 Driftsutgifter Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Bevilgningen dekker lønn til ansatte, husleie og vedlikehold, kan overføres andre faste driftsutgifter for Nasjonal kommunika- Bevilgningen skal blant annet brukes til måle- sjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjons- utstyr til tilsynsvirksomhet på frekvensområdet, myndighet har sitt hovedkontor i Lillesand. videreutvikling av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets IT-løsninger og IT-utstyr og til utvikling av analysemodeller som benyttes i etatens Budsjettforslag arbeid med reguleringen av ekommarkedet. Som følge av endringene i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og Budsjettforslag fiskeridepartementet og Samferdselsdepartemen- Som følge av endringene i departementsstruk- tet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås det bevilget turen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- 223,3 mill. kroner. Dette er knyttet til overføringen og moderniseringsdepartementet, Nærings- og av ansvar for Nasjonal kommunikasjonsmyndig- fiskeridepartementet og Samferdselsdeparte- het fra Samferdselsdepartementet, og motsvares mentet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilg- av forslag om tilsvarende reduksjon under kap. ningen økt med 15,8 mill. kroner. Økningen er 1380, post 01. I beløpet er det inkludert en reduk- knyttet til overføringen av ansvar for Nasjonal sjon på 6 mill. kroner på grunn av bortfall av eta- kommunikasjonsmyndighet fra Samferdsels- bleringskostnader og en økning på 1 mill. kroner i departementet. Økningen motsvares av forslag årlige driftskostnader knyttet til satsing på for- om tilsvarende reduksjon under kap. 1380, post enklet fiberutbygging. 45. I beløpet er det inkludert en reduksjon på Posten foreslås videre økt med 8,6 mill. kroner 1 mill. kroner på grunn av bortfall av kostnader for å legge til rette for at Norge blir klargjort for knyttet til å legge en alternativ fiberlinje til Nasjo- neste generasjons mobilnett/5G. Økningen skal nal kommunikasjonsmyndighets bygg. både bidra til tidskritiske oppgaver knyttet til eta- Samlet foreslås en bevilgning på 15,8 mill. kro- bleringen, og til å følge utviklingen tett når 5G tas ner. i kommersiell bruk. Samlet foreslås en bevilgning på 231,9 mill. kroner. 138 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tilgang til mobildata og mobilsamtale er viktig Post 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan i mange situasjoner og sammenhenger. Departe- overføres mentet legger derfor opp til at Nasjonal kommuni- Bevilgningen skal benyttes til avtaler om sikker- kasjonsmyndighet også vil kunne vurdere støtte het og beredskap, programmet Forsterket ekom, til mobilutbygging på utfartssteder, veistrek- tilrettelegging for fiberkabler til utlandet og Pilot ninger eller lignende, der de kommersielle utbyg- for alternativt transportnett/kjernenett. gerne finner det for kostbart å bygge ut, men som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår likevel har stor betydning for næringsdrift, vars- avtaler om sikkerhet og beredskap med tilbydere ling av hendelser, turisme eller andre sam- av ekomnett og -tjenester om tiltak utover det som funnsviktige forhold. kan pålegges tilbyderne i henhold til ekomloven uten at staten må kompensere for det. Tildelte midler skal brukes til administrative og Budsjettforslag organisatoriske beredskapstiltak, lagring og vedli- Som følge av endringene i departementsstruk- kehold av transportabelt beredskapsutstyr samt til turen og i ansvarsfordelingen mellom Kommunal- investeringer i ekominfrastruktur og beredskaps- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og materiell. Tiltakene skal bidra til en mer robust fiskeridepartementet og Samferdselsdeparte- infrastruktur, alternative fremføringsveier og bedre mentet, jf. Prop. 57 S (2018–2019), foreslås bevilg- håndtering av hendelser der elektronisk kommuni- ningen økt med 126,4 mill. kroner. Økningen er kasjon faller ut. I tillegg dekkes tilbydernes mer- knyttet til overføringen av ansvar for Nasjonal kostnader til særskilte lovpålagte oppgaver. kommunikasjonsmyndighet fra Samferdsels- Mer ekstremvær, og ikke minst økt avhengig- departementet. Økningen motsvares av forslag het av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er om tilsvarende reduksjon under kap. 1380, behov for å styrke beredskapsevnen og øke post 70. robustheten i ekomnettene. Midlene skal blant Rammen for satsingen Pilot for alternativt kjer- annet brukes til å sikre viktige elementer i det nenett er 80 mill. kroner, jf. forutsetningene i nasjonale transportnettet for elektronisk kommu- Nasjonal transportplan 2018–2029 og Prop. 1 S nikasjon, forsterke basestasjoner for mobiltelefon (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. Mid- (reservestrømforsyning og transmisjon) utvalgt i lene ble bevilget i 2018 og 2019. I beløpet ovenfor samråd med berørte fylkesmenn og utplassere ligger det derfor inne en reduksjon på 40 mill. kro- beredskapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr ner i 2020. på beredskapslagre over hele landet. Rammen for tilrettelegging for fiberkabler til En andel av bevilgningen vil benyttes til pro- utlandet er 100 mill. kroner, jf. forutsetningene i grammet Forsterket ekom. I samarbeid med Nasjonal transportplan 2018–2029 og Prop. 1 S Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017–2018) for Samferdselsdepartementet. og fylkesmennene utpekes ett område i den 80 mill. kroner ble bevilget i 2018 og 2019. De enkelte kommune som er særlig viktig for lokal resterende 20 mill. kroner foreslås bevilget i 2020. krisehåndtering. Mobilnettet i området forster- For å styrke beredskapen og lokal krisehånd- kes både med utvidet reservestrømkapasitet (tre teringsevne, foreslås det en økning på 15 mill. kro- døgn) for basestasjonene og alternative transmi- ner til programmet Forsterket ekom. Dette inne- sjonsløsninger for å sikre vedvarende tilgjengelig- bærer at det til sammen blir planlagt innført for- het til mobile ekomtjenester ved langvarig sterket ekom i anslagsvis ti kommuner. strømutfall. De mest sårbare kommunene priorite- Samlet foreslås det en bevilgning på 141,4 mill. res. Dette er et viktig bidrag til å styrke bered- kroner. skapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommuni- herunder styrke lokal krisehåndteringsevne. I kasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering. 2020 vil utbyggingen fortsette i nye kommuner. 2019–2020 Prop. 1 S 139 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Diverse gebyrer 597 Sum kap. 3543 597

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 01 opprettet med en bevilgning på 0,6 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019).

Det er budsjettert med 597 000 kroner i gebyrinn- Post 01 Diverse gebyrer tekter som i hovedsak består av gebyrer knyttet til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på tillatelser for radioamatører og gebyr for radiout- kap. 543, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av styr i luftfartøy. inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I tillegg Nasjonal kommunikasjonsmyndighets regule- skal inntektene også dekke merverdiavgift som ringsfond er et hjelpemiddel for å kompensere for belastes sentralt på kap. 1633, post 01. tilfeldige inntekts- og utgiftvariasjoner. Det fore- I selvfinansieringsordningen inngår ikke: slås at Kommunal- og moderniseringsdeparte- – 10,0 mill. kroner i refusjon til drift av Radiostøy- mentet i 2020 kan gi Nasjonal kommunikasjons- kontrollen myndighet fullmakt til å kompensere for tilfeldige –0,9 mill. kroner til å veilede fylkeskommunene inntektsvariasjoner knyttet til gebyr- og avgifts- i forbindelse med tilskudd til bredbåndsut- finansiert virksomhet ved å overføre inntil 10 mill. bygging. kroner til eller fra reguleringsfondet som inngår som del av virksomhetens mellomværende med statskassen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 247 880 Sum kap. 5570 247 880

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 25. april 2019 ble post 70 opprettet med en bevilgning på 243,4 mill. kroner, jf. Prop. 57 S og Innst. 236 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 70 redusert med 3,9 mill. kroner til 239,5 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

på kap. 5583 Særskilte avgifter i bruk av frekven- Post 70 Sektoravgifter Nasjonal ser, post 70 Avgift på frekvenser mv. Sektoravgif- kommunikasjonsmyndighet ter for å dekke kostnadene med å administrere Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak ordningen inntektsføres på kap. 5570, post 70. dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets Sektoravgiftene er anslått til 247,9 mill. kroner. utgifter som er budsjettert på kap. 543, postene 01 Det er en økning på 9,4 mill. kroner sammenlignet og 45, og merverdiavgift på kap. 1633, post 01. med saldert budsjett 2019. Økningen gjelder styr- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet admi- king av ressurser i Nasjonal kommunikasjons- nistrerer og tildeler 5-sifrede nummer direkte til myndighet knyttet til etableringen av 5G, jf. organisasjoner og virksomheter. Inntektene føres omtale under kap. 543, post 01. 140 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.45 Personvern

Utgifter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 545 Datatilsynet 52 546 57 672 66 478 15,3 546 Personvernnemnda 2 013 2 325 2 564 10,3 Sum kategori 13.45 54 559 59 997 69 042 15,1

Inntekter under programkategori 13.45 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3545 Datatilsynet 7 581 Sum kategori 13.45 7 581

nisering følger av personopplysningsloven § 22 Ansvarsområder med forskrifter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Departementet legger årlig fram en melding det overordnede ansvaret for personvernpolitik- til Stortinget om Datatilsynets og Personvern- ken og ansvaret for personopplysningsforskrif- nemndas virksomhet. ten, samt administrativt ansvar for Datatilsynet og Programkategorien omfatter bevilgninger til Personvernnemnda. Ansvaret for personopplys- Datatilsynet og Personvernnemnda. ningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvern- Utviklingstrekk og utfordringer hensyn ivaretas i deres sektor. Stadig flere tjenester og teknologiske hjelpemid- Datatilsynet er et faglig uavhengig forvalt- ler er koblet til internett. Innbyggernes bruk av ningsorgan opprettet i medhold av personopplys- disse genererer enorme informasjonsmengder. ningsloven § 20 jf. personvernforordningen artik- Informasjonen er verdifull i produksjon og utvik- kel 51. Tilsynet skal kontrollere at personvernre- ling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig til- gelverket følges, veilede om behandling av per- gang til enorme mengder data kan utfordre personopplysninger og behandle klager på behand- sonvernet og innbyggernes tillit til at personver- ling av personopplysninger. De skal også net ivaretas. Samtidig åpner teknologi muligheter oppmuntre til utarbeidelse av atferdsnormer og for å ivareta personvernet, og derigjennom hånd- mekanismer for personvernsertifisering, holde tere de utfordringene registrering og behandling seg orientert om utviklingen på personvernområ- av personopplysninger kan by på. Personvern- det og delta i internasjonalt personvernsamarbeid. spørsmål må drøftes tidlig i utredningsprosesser Personvernnemnda er klageorgan for vedtak slik at de registrertes personvern kan ivaretas fattet av Datatilsynet. Nemndas oppgaver og orga- best mulig. Personvernregelverket forutsetter 2019–2020 Prop. 1 S 141 Kommunal- og moderniseringsdepartementet bruk av innebygd personvern og personvern som betydning også for norske borgere og virksom- standardinnstilling. Løsninger skal designes slik heter. Personopplysningsloven gjennomfører EUs at personvernhensyn ivaretas og personvernvenn- forordning 2016/679 om vern av personopplysnin- lige alternativer er forhåndsprogrammerte første- ger i norsk rett. Forordningen forutsetter et bety- valg. delig samarbeid mellom europeiske personvern- Digitale tjenester er effektivt både for innbyg- myndigheter både for å løse enkeltsaker og mer gerne og forvaltningen. Bruk av digitale løsninger overgripende personvernutfordringer. Også virk- forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene somheter basert utenfor Europa, men som retter og teknologien. Stabile, pålitelige og personvern- tjenester til europeiske borgere, må forholde seg vennlige systemer er grunnleggende for innbyg- til europeisk personvernregelverk. Personvern- gernes vilje til elektronisk samhandling med både reglene som trådte i kraft i 2018 har ført til økt forvaltningen og næringslivet. oppmerksomhet om personvern. Internasjonal informasjonsutveksling øker. Internasjonalt personvernregelverk har stor

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.10 Mål for programkategori 13.45 Personvern

1. Et godt personvern for alle

– Informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer Mål 1 Et godt personvern for alle og rutiner for ivaretakelse av personvernregel- Personvern som menneskerett følger av både Den verket skal dokumenteres. europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 – Når nye teknologiske løsninger utvikles, skal og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør det legges vekt på innebygd personvern og per- seg gjeldende på alle områder der personopplys- sonvern som standardinnstilling. ninger samles inn og behandles. Regler både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlov- givning skal beskytte den enkelte mot at personver- Rapport, strategier og tiltak net blir krenket ved behandling av personopplys- Det finnes i dag knapt noen teknologiske eller ninger, og ivareta enkeltindividets personlige inte- geografiske grenser for innsamling og bruk av gritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er vik- personopplysninger. Det ligger store verdier i god tig. Departementets arbeid skal støtte opp om bruk av personopplysninger. De kommersielle Datatilsynets aktiviteter og tiltak i samsvar med de driverne for innsamling og bruk av opplysninger oppgaver tilsynet er gitt i personvernregelverket. er sterke. De rettslige rammene for å sikre ivare- Personopplysningsvern, som personopplys- takelse av personvernet er derfor viktige. ningsloven og personvernforordningen ivaretar, Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksom- og vern av den personlige integritet, privatliv og het, Personvernnemnda som uavhengig over- familieliv, er grunnleggende og nødvendige ver- prøvingsinstans og et robust internasjonalt per- dier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper sonvernsamarbeid skal bidra til å sikre et forsvar- står sentralt i lovgivningen: lig personvern. Både offentlige og private virk- – Personopplysninger kan bare samles inn og somheter har ansvar for å kjenne og handle i sam- brukes til klart definerte formål som er saklig svar med personvernlovgivningen. Hensynet til begrunnet i den behandlingsansvarliges virk- effektivitet og informasjonsutveksling må balan- somhet. seres med hensynet til personvern. Jo tidligere – All behandling av personopplysninger skal ha personvernhensyn identifiseres og veies mot et rettslig grunnlag. andre hensyn, jo enklere er det å finne gode løs- – Den som behandler personopplysninger, skal ninger. Regjeringen vil videreføre arbeidet for at gi de registrerte innsyn i opplysningene som er personvern skal tidlig inn i utredningsprosesser, lagret om dem, og gi informasjon om behand- og at offentlig sektor ivaretar prinsippet om inne- lingen. bygd personvern. – Registrerte personopplysninger skal være kor- Datatilsynet har avdekket at mange virksom- rekte. Feil skal rettes. heter har mangelfulle rutiner for behandling av 142 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet personopplysninger. Tilsynsmyndigheten legger datert regelverk som ivaretar den enkeltes per- derfor vekt på å informere om verdien av og plik- sonvern. Effektiv håndheving av reglene forutset- ten til å ha gode og dokumenterte rutiner for ter en kompetent sektormyndighet med tilstrek- behandling av personopplysninger. kelige ressurser. I 2020 vil betydelige ressurser gå Både departementet og Datatilsynet deltar i til å tilpasse virksomheten til å håndtere oppgaver nasjonalt og internasjonalt samarbeid for et opp- etter nytt personvernregelverk.

Kap. 545 Datatilsynet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 52 546 57 672 66 478 Sum kap. 0545 52 546 57 672 66 478

Datatilsynet har både tilsyns- og ombudsopp- hvorav ett etter ny lovgivning. Ni av de 13 overtre- gaver. Tilsynsoppgavene følger blant annet av per- delsesgebyrene ble gitt til ulike helseforetak for sonopplysningsloven og personvernforord- brudd på personopplysningslovens regler om ningen, pasientjournalloven, helseregisterloven, informasjonssikkerhet. Datatilsynet mottok i peri- helseforskningsloven, politiregisterloven og lov oden 1 276 avviksmeldinger, en tredobling fra om Schengen informasjonssystem. Tilsyn, saks- 2017. 821 avviksmeldinger kom etter at nytt regel- behandling og andre virkemidler brukes for kon- verk trådte i kraft i juli 2018, og antall meldte avvik troll av at regelverket blir fulgt og at mangler ret- øker stadig. tes. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling Datatilsynet avga 36 høringsuttalelser med i personvernspørsmål. dels omfattende merknader, blant annet om behovet for utredning av personvernkonsekvenser. Til- synet vektlegger informasjons- og veilednings- Post 01 Driftsutgifter arbeid. Det ble publisert ni nye veiledere som skal Bevilgningen dekker drift av Datatilsynets hjelpe norske virksomheter til å etterleve person- løpende oppgaver, samt kostnader ved tilpasning vernreglene, blant annet om personvernprin- til personvernregelverket som trådte i kraft i 2018. sipper, behandlingsgrunnlag, atferdsnormer og kunstig intelligens. Nye nettsider ble publisert. I 2018 holdt Datatilsynet 257 foredrag, og det Rapport ble registrert 11 971 henvendelser om personvern Datatilsynet har i 2018 bygget kompetanse internt til tilsynets veiledningstjeneste, en økning på ca. og forberedt organisasjonen på å håndtere opp- 10 pst. fra 2017. Tilsynet publiserte flere debatt- gaver etter ny personvernlovgivning, herunder og blogginnlegg, besvarte 698 mediehenvendel- modernisert intern IKT-infrastruktur, utviklet og ser og fikk 4 239 medieoppslag. etablert forvaltningspraksis tilpasset nytt regel- Tilsynsvirksomhet er et strategisk virkemid- verk og avviklet saker etter gammelt regelverk. I del for å avklare praksis og etterlevelse av regel- tillegg har de forberedt behandlingsansvarlige verk. I 2018 ble det gjennomført 196 brevlige til- virksomheter på å etterleve det nye regelverket, syn. 177 kontrollerte opprettelse av person- utarbeidet veiledninger og gjort personvernom- vernombud i offentlige virksomheter, og 19 var til- budsordningen kjent. syn med organer i helsesektoren. Datatilsynet har prioritert EU-/EØS-relatert personvernarbeid, samarbeid med de nordiske datatilsynene samt møter i Personvernrådet og Budsjettforslag flere av dets ekspertundergrupper. Tilsynet har I 2018 og 2019 ble bevilgningen økt med hen- også deltatt i arbeidet med flere ressurskrevende holdsvis 11 og 2 mill. kroner for å dekke kostna- internasjonale saker. I 2018 registrerte Datatilsy- der ved tilpasning til nytt personvernregelverk. I net 2 654 nye saker, en betydelig økning fra 2017. 2020 foreslås det en ytterligere økning på 7,8 mill. Det ble fattet 13 vedtak om overtredelsesgebyr, kroner. Midlene skal dekke bemanningsbehov, 2019–2020 Prop. 1 S 143 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ressurser til videreutvikling og drift av IKT- Inkludert endringer som følge av avbyråkra- systemer, nye digitale kommunikasjonsløsninger, tiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- informasjons- og kommunikasjonstiltak, kompe- og prisjustering, foreslås det en bevilgning på tanseutvikling, kostnader knyttet til økt deltakelse 66,5 mill. kroner. i internasjonalt personvernarbeid og lovpålagt samhandling med andre personvernmyndigheter.

Kap. 3545 Datatilsynet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter ved oppdrag 7 581 Sum kap. 3545 7 581

Post 01 Inntekter ved oppdrag Inntektene er innbetalte overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt i forbindelse med overtredelser og unnlatelse av å etterleve personvernregelverket.

Kap. 546 Personvernnemnda

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 2 013 2 325 2 564 Sum kap. 0546 2 013 2 325 2 564

Personvernnemnda har sju medlemmer oppnevnt met i 2017. Totalt kom det inn 20 saker i 2018, for fire år. Leder og nestleder er oppnevnt av Stor- hvorav ni ble overført til behandling i 2019. To tinget, mens de øvrige medlemmene er oppnevnt saker gjaldt krav om dekning av sakskostnader ved kgl. res. Nåværende medlemmer er oppnevnt etter forvaltningsloven § 36 og utsatt iverksettelse for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt etter forvaltningsloven § 42. De øvrige sakene med variert kompetanse og er godt rustet til å gjaldt personvernrettslige spørsmål. Datatil- foreta krevende avveininger mellom personvern synets vedtak ble opprettholdt i seks saker, mens og andre viktige samfunnshensyn. åtte vedtak ble helt eller delvis omgjort. Omgjø- ringsprosenten er noe høyere enn de foregående årene, noe som kan skyldes at Datatilsynet Post 01 Driftsutgifter behandlet sakene etter personopplysningsloven Bevilgningen dekker i hovedsak lønns- og drifts- 2000, mens nemnda, i samsvar med lovens over- utgifter til nemndas sekretariat, som ble økt fra 80 gangsregler, behandlet sakene etter personopp- pst. til 100 pst. stilling i 2018, og godtgjørelse til lysningsloven 2018. Antall klagesaker og omgjø- medlemmene. ringer er likevel fremdeles lavt sett i forhold til at Datatilsynet fattet 246 vedtak i 2018. Gjennom- snittlig saksbehandlingstid i 2018 var ca. 4,3 Rapport måneder. Personvernnemnda avholdt ti møter i 2018, og fer- Personvernnemnda har i meldingsåret hatt digbehandlet 15 saker. Fire av sakene var innkom- fokus på kvalitet, og har som ambisjon å skrive 144 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet faglig gode vedtak som kan gi veiledning i senere vernregelverk. Midlene skal i hovedsak dekke liknende saker. Behandlede saker gjaldt blant økte lønnskostnader og godtgjørelse som følge av annet avindeksering på nett, sletting og overtre- mer komplekse saker. delsesgebyr. Flere saker var prinsipielle. Inkludert endringer som følge av avbyråkra- tiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning Budsjettforslag på 2,6 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner for å dekke økte kostnader som følge av nytt person- 2019–2020 Prop. 1 S 145 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

Utgifter under programkategori 13.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene 801 218 681 814 -100,0 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 475 553 Regional- og distriktsutvikling 608 891 491 551 1 193 946 142,9 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 28 140 32 753 92 752 183,2 Sum kategori 13.50 1 438 724 1 206 118 1 286 698 6,7

Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige Ansvarsområder levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bærekraftig region har en balansert befolknings- en samordningsrolle i saker som har betydning sammensetning og forvalter menneskelige res- for regional- og distriktspolitiske mål. Departe- surser og naturressurser for utvikling og verdi- mentet koordinerer regjeringens arbeid med loka- skaping nå og i framtiden. Dette vil legge til rette lisering av statlige arbeidsplasser, og bidrar med for å opprettholde hovedtrekkene i bosettings- dette til å styrke kompetansemiljøer over hele lan- mønsteret. En vellykket regional- og distriktspoli- det. Departementet arbeider aktivt for at EØS- tikk forutsetter innsats på en rekke politikkområ- regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir der. Blant annet er satsing på samferdsel, vekst- handlingsrom for regional- og distriktspolitisk inn- fremmende skatte- og avgiftslettelser, gode helse- sats. Departementet skal bidra til bedre samord- tjenester, utdanning, forskning og innovasjon vik- ning mellom regjeringens nordområdesatsing og tig for å få til en god regional utvikling og regional annen innsats i Nord-Norge. balanse. Inntektssystemet for kommuner og Fylkeskommunene har, som regionalt folke- fylkeskommuner og den differensierte arbeids- valgt nivå, ansvar for å legge til rette for verdiska- giveravgiften har stor betydning. Vedlegg 1.1 gir ping og samfunnsutvikling i sine fylker. Om lag 74 en oversikt over virkemidler under andre politikk- pst. av midlene over programkategori 13.50 blir områder som enten er begrunnet i distriktspoli- overført til fylkeskommunene. Som følge av tiske mål, eller som er særlig viktige for distrikts- regionreformen får fylkeskommunene økt ansvar områder. Samlet foreslår Regjeringen å bevilge for virkemidler som er sentrale for å mobilisere og omlag 44,6 mrd. kroner til dette, en vekst på om utvikle særlig små og mellomstore bedrifter og lag 2 pst. fra 2019. gründere i alle deler av landet. Kommunene har Regjeringen foreslår at det bevilges om lag ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig 1,3 mrd. kroner under programkategorien. Som tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en følge av regionreformen er det flere endringer i pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling. programkategorien, se boks 6.1. Omleggingen Kompetansesenter for distriktsutvikling (Dis- medfører en betydelig desentralisering, og en tyde- triktssenteret) er en støttespiller og rådgiver for liggjøring av ansvarsområder, innsats og resultater. helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i 146 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Boks 6.1 Regionreformen og programkategori 13.50 Programkategori 13.50 endres som følge av programmer i distriktene og 5,3 mill. kro- regionreformen, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) Opp- ner overføres fra Nærings- og fiskeri- gaver til nye regioner og Prop. 113 S (2018–2019) departementets kap. 2421, post 74 Reise- Kommuneproposisjonen 2020. Oversikt over liv, profilering og kompetanse. endringer: – Deler av det landsdekkende etablerer- 1. Følgende tilskudd innlemmes i rammetilskuddet: 38,3 mill. kroner overføres fra tilskuddet til fylkeskommunene, under kap. Nærings- og fiskeridepartementets 572, post 60 Innbyggertilskudd, totalt kap. 2421, post 50 Innovasjon – prosjekter, 100,1 mill. kroner: fond. – Kap. 550, post 64 Inkluderende og vekst- – I tillegg overføres virkemidlene under kraftige lokalsamfunn (51,6 mill. kroner). kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og til- – Kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvik- skuddsordninger i distriktene, 467,6 mill. ling av næringsmiljøer og tilgang til kom- kroner, slik at fylkeskommunenes opp- petanse (48,5 mill. kroner). dragsgiveransvar samles på én post. Tilskuddene vil i 2020 bli gitt en særskilt for- Overføring av oppgaver til fylkeskommunene deling innenfor rammetilskuddet til fylkes- gir en tydeligere arbeidsdeling mellom staten kommunene (tabell c). og fylkeskommunene i næringspolitikken. Oppdragsgiveransvar for landsdekkende 2. Fylkeskommunene får oppdragsgiver- næringsrettede virkemidler og nasjonale kon- ansvaret for en rekke næringsrettede virke- kurransearenaer som skal bidra til høyest midler i Innovasjon Norge og Siva. Disse mulig nasjonal effekt og innovasjonsgrad, samles på kap. 553, post 61(ny) Mobili- skal fortsatt være statlige. serende og kvalifiserende næringsutvikling med totalt 763,3 mill. kroner: 3. Regjeringen foreslår å overføre 45,5 mill. kro- – Næringshageprogrammet: 76,3 mill. kroner av Arktis 2030 fra Utenriksdepartemen- ner overføres fra kap. 550, post 70 tets kap. 118, post 70 Nordområdetiltak, sam- Bedriftsrettede programmer i distriktene. arbeid med Russland og atomsikkerhet til – Inkubasjonsprogrammet: 49,0 mill. kro- kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030. Ord- ner overføres fra kap. 553, post 74 Klynger ningen skal forvaltes av Troms og Finnmark og innovasjon og 73,8 mill. kroner over- fylkeskommune, i nært samarbeid med Nord- føres fra Nærings- og fiskerideparte- land fylkeskommune. mentets kap. 2426, post 70 Tilskudd. – Bedriftsnettverk: 26,1 mill. kroner over- 4. Troms og Finnmark fylkeskommune får fra føres fra kap. 553, post 74 Klynger og inn- 1. januar 2020 ansvar for et sekretariat for ovasjon, 10,8 mill. kroner overføres fra Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Sekre- Nærings- og fiskeridepartementets kap. tariatet finansieres under kap. 553, post 63 2421, post 71 Innovative næringsmiljøer Interreg og Arktis 2030. og 4,1 mill. kroner overføres fra Kultur- departementets kap. 325, post 71 Kultur Se nærmere omtale under den enkelte budsjett- som næring. post. – Mentortjenesten: 12,0 mill. kroner over- føres fra kap. 550, post 70 Bedriftsrettede

distriktsområder. Senteret skal bidra til å nå helhetlig og ønsket utvikling i egen region. Dis- regional- og distriktspolitiske mål gjennom å triktssenteret forvalter også Merkur-program- hente inn, systematisere og formidle erfarings- met. Dette er et virkemiddel for å sikre tilgang til og forskningsbasert kunnskap om lokal sam- grunnleggende private tjenester, med vekt på funnsutvikling. Distriktssenteret skal bistå dagligvarer og drivstofftilbud, i områder med få fylkeskommunene i deres arbeid med å skape en innbyggere. 2019–2020 Prop. 1 S 147 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon sene for vekst og verdiskaping, samt å omstille Norge, Selskapet for industrivekst SF (Siva) og seg når det skjer større endringer i marked, tek- Norges Forskningsråd (Forskningsrådet) forval- nologi, råvaretilgang eller krav til kompetanse. ter økonomiske virkemidler i regional- og dis- Norske regioner er klassifisert som ledende triktspolitikken. Innovasjon Norge skal utløse eller sterke innovatører i Europa.3 Over halvparten samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling av foretakene i næringslivet utfører innovasjons- og regionenes næringsmessige muligheter. Siva aktiviteter, og det er like mye som næringslivet i de skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruk- andre nordiske landene.4 Graden av innovasjons- tur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og aktivitet i Norge er relativt jevnt fordelt mellom bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide regionene. Det er en styrke for landet og indikerer for at næringslivet etterspør mer forskning, for- at norske regioner evner å respondere på sker mer og at forskningsresultater i større grad endringer i markedet og har kapasitet til omstilling. blir tatt i bruk. Virkemiddelaktørene samarbeider Rammene for vekst og omstilling i bedrifter og tett med fylkeskommunene. Oppdragsgiveransva- næringsmiljøer er likevel ulike fra en region til en ret for flere ordninger under Innovasjon Norge og annen. Blant annet er det store variasjoner i tilgan- Siva flyttes fra departementene til fylkeskommu- gen på relevante samarbeidspartnere, investorer, nene fra 2020, se boks 6.1 og omtale under kap. kunnskap og kompetent arbeidskraft. Skal Norge 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende opprettholde den høye velferden, må ressursene i næringsutvikling. hele landet utnyttes effektivt. Geografisk spredning av verdiskapende aktivitet vil være en forutsetning for full ressursutnyttelse og høyest mulig Utviklingstrekk og utfordringer nasjonalinntekt. Norsk økonomi er inne i en oppgangskonjunktur. Med dette som bakgrunn retter programkate- Etterspørselen etter arbeidskraft har økt, og gori 13.50 seg mot følgende utfordringer: arbeidsledigheten har avtatt de siste to årene. Arbeidsledigheten i Distrikts-Norge er på et lavere nivå enn i resten av landet, og mange ste- Utfordringer for vekstkraft der også lavere enn før oljeprisfallet. Utvikling av nye forretningsområder er risikofylt, Befolkningen i Norge har vært i kraftig vekst spesielt i områder med avstand til store markeder. de siste tiårene, men Statistisk sentralbyrå forven- Bedrifter i distriktsområder har ofte mindre til- ter lavere vekst framover. Lavere innvandring og gang på privat risikokapital enn bedrifter i mer fruktbarhet gjør at aldringen av befolkningen vil sentrale strøk, og lange avstander gir dårligere til- bli sterkere enn tidligere antatt. Demografiske gang på informasjon for investorer og banker. I til- endringer vil føre til færre personer i arbeidsfør legg kan risikoen oppleves som høy fordi annen- alder, særlig i distriktskommuner. Konkurransen håndsverdien på pant er lav, for eksempel for eien- om arbeidskraften blir større. Mange bedrifter og dom, bygg og maskiner.5 offentlige virksomheter i distriktskommuner Nyetablerte bedrifter kan oppleve mangel på mangler kompetent arbeidskraft. Tilgang på rele- kapital for å realisere prosjekter og for å vokse, da vant kompetanse er en viktig forutsetning for å private investorer kan vurdere risikoen som for gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sek- høy. Nye virksomheter er viktige, da de ofte vok- tor og i næringslivet. ser raskere og har høyere produktivitet enn virk- At en stor andel står utenfor arbeidslivet for- somhetene de erstatter.6 Over tid vil nye og inno- sterker utfordringene. Det er store forskjeller i vative bedrifter stå for en stadig større andel av sysselsettingsandelen mellom kommuner, men samlet sysselsetting og verdiskaping.7 Å starte ny distriktskommuner har i gjennomsnitt like høy virksomhet krever kunnskap og ferdigheter, og sysselsettingsandel som mer sentrale kommuner. De siste par årene har flere kommet i jobb, og nedgangen i sysselsettingsandelen er snudd til 3 Regional Innovation Scoreboard 2019 oppgang. 4 Regionale utviklingstrekk 2018 fra Kommunal- og moderni- Distriktsområder har strukturelle utfordringer seringsdepartementet 5 på grunn av mindre bredde i næringsstrukturen, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital små næringsmiljøer, mindre markeder og større 6 Grimsby, Grünfeld og Jakobsen (2009): 99 % SMB: Grunn- avstander til kompetansemiljøer, investorer og fjell og vekstmotorer i norsk næringsliv. MENON publika- andre samarbeidspartnere. Slike strukturelle sjon nr. 13/2009 ulemper gjør det mer krevende å utnytte ressur- 7 OECD, Growth project (2001) 148 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet mangel på forretningskompetanse og nettverk er vesentlige hindringer for suksess. Grenseregionale utfordringer God tilgang på kompetent arbeidskraft er en Landegrenser og kulturforskjeller kan være hin- hovedutfordring for vekst og verdiskaping i hele dre for flyt av varer, tjenester, kapital og personer, landet, og er en særlig stor og gjennomgående og dermed samlet økonomisk vekst i grenseregio- utfordring i distriktene. Mange bedrifter og kom- ner. Det er behov for utvikling og deling av kunn- muner har begrenset mulighet å ta ut sitt poten- skap og kompetanse og for nettverk eller arenaer sial, fordi de har vanskelig for å rekruttere rele- for samarbeid som bidrar til å styrke grenseregio- vant arbeidskraft og kompetanse. Manglende til- nenes økonomiske vekst. De fleste grensekom- gang på kompetanse kan også svekke muligheten munene ligger i det distriktspolitiske virkeområ- for å utvikle nye næringer i distriktene som etter- det og har naturlige samarbeidspartnere i Norges spør andre typer arbeidskraft og kompetanse enn naboland. Dette bildet er særlig tydelig i Nord- den som tilbys. Norge, der mange utfordringer best løses gjen- Norsk næringsliv investerer mindre i FoU som nom internasjonalt samarbeid. andel av BNP enn andre land. Investeringene varierer med bransjetilknytning, men er mulige å påvirke ved å fremme økt erfaring med forskning, Utfordringer for lokal utviklingsevne og tilgang til økt kompetansenivå i bedrifter og økt kjennskap private tjenester i områder med få innbyggere til finansieringsmuligheter og FoU-institusjoner. Samfunnet er komplekst og i stadig endring. Det Manglende samhandling mellom bedrifter, krever i økende grad samarbeid mellom forvalt- forsknings- og utviklingsmiljø og offentlige aktø- ningsnivåer og aktører for å legge til rette for rer er også noe som begrenser innovasjons- og vekst og likeverdige levekår. Det er viktig for omstillingsevnen. For å utnytte potensialet for kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige økonomisk vekst og utvikling i bedrifter og verdi- og private aktører å være oppdatert på kunnskap kjeder, er det behov for strukturer for deling og og erfaringer om gode arbeidsmåter i samfunnsutvikling av kunnskap og kompetanse og for nett- utviklingsarbeidet. Flere kommuner i mindre verk eller arenaer hvor dette kan skje. arbeidsmarkeder har små administrasjoner og Enkelte steder opplever nedleggelser, store fagmiljø som gjør det ekstra krevende å tilegne nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet. seg slik kunnskap. I områder med få innbyggere Det gir negative ringvirkninger for enkeltmennes- kan et svakt kundegrunnlag gjøre det utfordrende ker og lokalsamfunnet. Særlig små arbeidsmarke- å få til lønnsom drift av dagligvarebutikken og der med sårbare næringsmiljøer og få pendlings- andre tjenester som er viktige for innbyggere og muligheter kan oppleve behov for omstillingsinn- tilreisende. sats. For landet som helhet er det lønnsomt med omstilling av slike arbeidsmarkeder og nærings- miljøer.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.11 Mål for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1. Vekstkraftig næringsliv i regioner og distrikt 2. Regional utvikling over landegrensene og i nordområdene 3. Styrket utviklingsevne og tilgang til grunnleggende private tjenester i distriktene

Departementet foreslår en del endringer under både geografisk og mellom mål. For å gi en mer programkategorien som følge av regionreformen, sammenhengende beskrivelse av regjeringens jf. boks 6.1. Departementet har derfor endret politikk og resultater, har departementet valgt å målene fra Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- legge de nye målene til grunn for videre omtale av og moderniseringsdepartementet. Hensikten er å rapportering fra 2018, status i 2019 og strategier legge til rette for desentralisering, tydeligere og tiltak i 2020. ansvarsfordeling og tydeligere prioriteringer, 2019–2020 Prop. 1 S 149 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

posisjonene fra Nærings- og fiskerideparte- Mål 1 Vekstkraftig næringsliv i regioner og distrikt mentet, kap. 2421, post 71 Innovative Nærings- Regjeringen vil bidra til vekstkraftig næringsliv i miljøer og kap. 2426 Siva SF, post 70 Tilskudd, regioner og distrikt gjennom innsats tilpasset samt Kulturdepartementet, kap. 325 Almenne regionale muligheter og utfordringer. kulturformål, post 71 Kultur som næring.

Departementet skal fortsatt være oppdragsgiver Rapport, strategier og tiltak for Innovasjon Norge og Forskningsrådet for føl- Fylkeskommunene får fra 2020 oppdragsgiver- gende virkemidler, se rapportering under kap. ansvar for en rekke næringsrettede ordninger i 553, post 74 Klynger og innovasjon: regi av Innovasjon Norge og Siva, og skal mobili- – Klyngeprogrammet har vist gode resultater sere og legge til rette for bedriftsutvikling og over tid. Programmet bidrar til innovasjon, nyskaping i alle deler av sine fylker, jf. boks 6.1. verdiskaping og økt samarbeid mellom bedrif- Bevilgningene til disse virkemidlene er samlet ter og mellom bedrifter og forskningsmiljøer. under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifi- – FORREGION skal styrke regionenes nærings- serende næringsutvikling: miljøer og omstillingsevne og har mobilisert – Distriktsrettede låne-, garanti- og tilskuddsord- næringsliv til å ta i bruk FoU i hele landet. ninger via Innovasjon Norge kan redusere – Mange næringsmiljøer i distriktene er basert bedriftenes risiko når de investerer i nye pro- på fornybare ressurser. Norge har en sterk duksjonslinjer, utvikler nye markeder, oppdate- posisjon som leverandør av forholdsvis lite rer nødvendig kunnskap mv. Disse ordningene bearbeidede bioressurser innen blant annet har over tid gitt gode resultater, blant annet i trevirke og sjømat. Bioøkonomiordningen form av verdiskaping og sysselsetting hos mobiliserer til utviklingsprosjekter basert på bedriftene som mottar støtte. Se rapportering ressurser fra hav, jord og skog. under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og – Hele landet er avhengig av en velfungerende tilskuddsordninger i distriktene. offentlig sektor, som samtidig er et betydelig – Gründervirksomhet skaper arbeidsplasser og marked for næringslivet. Innovasjonspartner- kan øke tilgangen på tilbud og tjenester i lokal- skap skal bidra til innovasjon i offentlig sektor samfunnet. Mentortjenesten og etablerertil- og næringslivet via offentlig-privat samarbeid skudd via Innovasjon Norge bidrar til at grün- om offentlige innkjøp. dere får økt kunnskap om bedriftsutviklings- prosessen og støtter opp under utvikling av I 2020 foreslår departementet en ny ordning med nyskapende og markedsorienterte forret- kompetansepiloter. Ordningen er rettet mot Dis- ningsideer. Se rapportering under kap. 550, trikts-Norge og skal stimulere etterspørsel og til- post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddord- rettelegge for et regionalt tilpasset tilbud av utdanninger i distriktene, kap. 550, post 70 Bedrifts- ning og kompetanseutvikling, se kap. 553, post 62 rettede programmer i distriktene og Nærings- Kompetansepiloter. og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, Enkelte steder opplever nedleggelser, store kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innova- nedbemanninger eller vedvarende høy ledighet. sjon – prosjekter, fond og kap. 2421, post 74 Målet med regional omstilling er å bidra til etable- Reiseliv, profilering og kompetanse. ring av nye arbeidsplasser og styrke nærings- – Næringshager tilbyr bedrifter et miljø og grunnlaget i kommuner og regioner som opplever tjenester som legger til rette for vekst og for- stor nedgang i sysselsettingen. Omstillingspro- nying og bedre utviklingsmuligheter. sjektene sikret og/eller skapte 637 arbeidsplasser Næringshageprogrammet i regi av Siva kan i 2018, se rapportering under kap. 553, post 65 vise til gode resultater på omsetning, syssel- Omstilling. setting og verdiskaping. Se rapportering Regjeringen foreslår om lag 1,1 mrd. kroner i under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede pro- 2020 på poster som skal bidra til vekstkraftig grammer i distriktene. næringsliv i regioner og distrikt. – Bedriftsnettverk og Inkubasjonsprogrammet, Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet forvaltet av henholdsvis Innovasjon Norge og skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor Siva, viser gode resultater på blant annet verdi- disse rammene, er det for næringsrettede ordnin- skaping og økt kommersielt samarbeid mel- ger et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå lom bedrifter. Se rapportering under kap. 553, fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier. I post 74 Klynger og innovasjon og budsjettpro- 2018 var 35 pst. av tilsagnsbeløpene og 40 pst. av 150 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innovasjon Norges tilsagn fra departementet kvin- gen av Interreg-programmene Sverige-Norge, nerettede. Andelen aktive målbedrifter med kvin- Øresund-Kattegat-Skagerrak, Botnia-Atlantica, ner i ledende stillinger i Sivas næringshagepro- Østersjøen, Nordsjøen og Interreg Europa ble gram var 35 pst. Det er en økning på seks prosent- noe redusert ift. opprinnelige avtaler i 2017, og poeng fra 2013 til 2018. I Sivas Inkubasjonspro- videreført på dette nivået i 2018 og 2019. URBACT gram var andelen aktive målbedrifter med kvinner mottar ikke lenger statlig norsk finansiering. Det i ledende stillinger 22 pst. i 2018, det vil si omtrent foreslås at Interreg-programmene og andre inter- uendret fra 2013. I Forskningsrådets program nasjonale tiltak videreføres på nivå med bevilgnin- FORREGION hadde 49 pst. av prosjektene en gen i 2019 med til sammen 85,3 mill. kroner. kvinne som prosjektansvarlig eller prosjektleder i Nordområdene er Norges viktigste strategiske 2018. Det ble også gitt tilskudd til to prosjekter for ansvarsområde. Granavolden-plattformen og stimuleringstiltak og konkrete aktiviteter for å øke nordområdestrategien fra 2017 fastslår at regje- kvinneandelen i programmets prosjektportefølje. ringen vil arbeide for at Nord-Norge skal bli en av Norges mest skapende og bærekraftige regioner. I nord må både utenrikspolitiske og innenrikspoli- Mål 2 Regional utvikling over landegrensene og i tiske interesser legges til grunn for politikkut- nordområdene formingen. Regjeringen samarbeider med andre Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjen- land for å ivareta norske interesser i nord og sikre nom samarbeid over landegrensene og i nordom- at Arktis forblir en fredelig og stabil region preget rådene. av internasjonalt samarbeid. En stortingsmelding om nordområdepolitikken skal etter planen legges frem høsten 2020. Rapport, strategier og tiltak Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Interreg bidrar til samarbeid om forskning og inn- Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskom- ovasjon, transport, miljø og klima og økt konkur- munene i nord, sammen med Utenriksdeparte- ransekraft i små og mellomstore bedrifter. Delta- mentet, har sentrale roller i nordområdepoli- gelsen fremmer en aktiv norsk europapolitikk og tikken. Regjeringen har dialog med de nordligste ivaretar norske interesser i EUs regionalpolitikk. fylkeskommunene og Sametinget gjennom Regio- Evalueringer som er gjort av EU-kommisjonen nalt nordområdeforum som ble opprettet høsten viser at Interreg-programmene har bidratt til økt 2016. Forumet er et ikke-besluttende organ for samarbeid om etablering og utvidelse av økono- dialog og felles forståelse av spørsmål som er sær- miske klynger, høyere utdanning og opplærings- lig relevante for utviklingen i nord. Forumet skal sentre, rådgivningstjenester for bedrifter og grün- bidra til å styrke samordningen mellom nordom- dere og samarbeidsnettverk mellom forskningsin- rådepolitikken og annen nasjonal og regional inn- stitusjoner. sats i Nord-Norge. En evaluering av norsk deltakelse i perioden Som en oppfølging av regionreformen får 2007–2013 (COWI 2019) viser at det er god kob- fylkeskommunene i nord nye oppgaver som har ling mellom regionale og nasjonale mål og strate- betydning for nordområdepolitikken. Tilskudds- gier og de prosjektene som finansieres gjennom ordningen Arktis 2030 bidrar til å ivareta norske Interreg. Departementet vurderer nytten av pro- interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig grammene i perioden 2007–2013 som varierende. polarnasjon, samt å støtte opp under innsatsområ- Dette bygger på evaluators funn av samfunnsef- dene for regjeringens nordområdepolitikk. Denne fekter og vurdering av nytte. Blant de mest inter- tilskuddsordningen foreslås delt i to i 2020. En essante samfunnseffektene er nye produkter og nasjonal innsats, som ivaretas av Utenriksdeparte- tjenester, nye og oppgraderte utdanningstilbud, mentet over kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, sertifisering av grønnere reiselivsprodukter, gode post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russ- kulturtilbud eller økt produktivitet og verdiska- land og atomsikkerhet, og en regional innsats ping. Se rapportering for enkeltprogrammene over Kommunal- og moderniseringsdepartemen- Norge deltar i under kap. 553, post 63 Interreg og tets kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030. Den Arktis 2030 og kap. 553, post 76 Nordisk og euro- regionale innsatsen overføres til Troms og Finn- peisk samarbeid. mark fylkeskommune, i nært samarbeid med Norge har inngått avtaler om deltakelse i Inter- Nordland fylkeskommune. Regjeringen foreslår reg-programmer med om lag 700 mill. kroner for en bevilgning på 45,5 mill. kroner i 2020. Troms perioden 2014–2020, med forbehold om Stortin- og Finnmark fylkeskommune får fra 1. januar gets godkjenning. Den statlige norske finansierin- 2020 i tillegg ansvar for et sekretariat for Regionalt 2019–2020 Prop. 1 S 151 Kommunal- og moderniseringsdepartementet nordområdeforum i Vadsø. Regjeringen foreslår ligere utflyttinger. Regjeringen har så langt vedtatt 1,5 mill. kroner til finansiering av sekretariatet å lokalisere vel 1170 arbeidsplasser utenfor Oslo. over kap. 553, post 63 Interreg og Arktis 2030. Dette arbeidet fortsetter, særlig i forbindelse med strukturendringer. Regjeringen vil ta nye grep for å nå de høye Mål 3 Styrket utviklingsevne og tilgang til ambisjonene i Granavolden-plattformen. Det er i grunnleggende private tjenester i distriktene plattformen blant annet formulert et nytt mål om å Regjeringen vil bidra til å styrke lokal utviklings- sikre en mer helhetlig oversikt og koordinering av evne og grunnleggende privat tjenestetilgang i flytting, nedleggelse og opprettelse av statlige distriktene, herunder tilgang til en nærliggende arbeidsplasser. Det er videre et mål å sikre en god dagligvarebutikk med god kvalitet og tilleggs- regional fordeling av statlige kompetansearbeids- tjenester. plasser i hele landet, også utenfor de største byene, og redusere negative, samlede virkninger av strukturendringer i statlig virksomhet. Rapport, strategier og tiltak Kommunene skal være gode samfunnsutviklere som skaper attraktive lokalsamfunn for fastbo- Distriktsindeksen ende, besøkende og næringsdrivende. Distrikts- Distriktsindeksen er et verktøy for å peke ut dis- senteret skal fortsette sitt arbeid med å sørge for triktskommuner, og er et uttrykk for graden av dis- oppdatert kunnskap om, og erfaringer med, gode triktsutfordringer i en kommune. Distriktsindek- arbeidsmåter i samfunnsutviklingsarbeidet. Det sen måler kommunenes utfordringer knyttet til foreslås 33,3 mill. kroner til Kompetansesenter for geografiske ulemper i tillegg til samfunnsutfordrin- distriktsutvikling, se omtale under kap. 554, post ger som følger av geografiulempene. Distrikts- 01 Driftsutgifter. indeksen blir brukt i forbindelse med fordeling av Merkur-programmet bidrar til økt tilgang til distriktspolitiske virkemidler. Bruken av indeksen grunnleggende private tjenester i områder med blir tilpasset formålet med de enkelte tilskuddene. spredt bosetting. Programmet vektlegger å Asplan Viak har foretatt en ekstern og uavhen- utvikle tilleggstjenester som øker dagligvare- gig gjennomgang av distriktsindeksen. Forslaget butikkens lønnsomhet og styrker det samlede fra Asplan Viak har blitt sendt til kommuner og tjenestetilbudet for befolkningen. Merkurbutik- fylkeskommuner som har hatt mulighet for å gi kene har gode resultater på omsetningsutvikling innspill. Det kom i alt 32 innspill. Gjennomgangen for dagligvarebutikker i områder med små mar- og innspillene er dokumentert i en rapport som er keder. Se rapportering under kap. 554, post 73 lagt ut på regjeringen.no. Merkur. Bevilgningen til Merkur-programmet Departementet vil nå gå gjennom rapporten foreslås videreført med 59,4 mill. kroner i 2020. og innspillene. Departementet vil også vurdere utforming av ulike virkemidler hvor distriktsindeksen brukes. Departementet tar sikte på å Lokalisering av statlige arbeidsplasser komme tilbake til ny distriktsindeks i kommune- Det overordnede målet for statens lokaliserings- proposisjonen for 2021. Som omtalt i kommune- politikk er å skape en mer balansert lokalisering proposisjonen for 2020 legger departementet opp av statlige arbeidsplasser i hele landet, og samti- til å vurdere innretningen på de regionalpolitiske dig sikre god kvalitet i de statlige tjenestene, tilskuddene nærmere, primært med fokus på bru- effektiv bruk av fellesskapets ressurser og en for- ken av distriktsindeksen ved fordeling av dis- svarlig omstilling for de som berøres. triktstilskuddene i inntektssystemet. Departe- Regjeringen følger opp plan for lokalisering, mentet tar sikte på å komme tilbake til dette i som ble lagt fram i 2017, og arbeider for ytter- kommuneproposisjonen for 2021. 152 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes under post 64 487 714 453 090 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kan nyttes under post 62 154 420 50 000 66 Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning, kan overføres 122 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene 115 662 119 016 73 Merkur-programmet, kan overføres 43 300 59 708 Sum kap. 0550 801 218 681 814

Bedriftene som har fått et tilskudd eller lån av Post 62 Bedriftsrettede låne- og Innovasjon Norge, finansiert av de bedriftsrettede tilskuddsordninger i distriktene, kan nyttes låne- og tilskuddsordningene i distriktene, har under post 64 gjennomsnittlig 5,5 prosentpoeng høyere vekst i Posten foreslås avviklet fra og med 2020. Posten verdiskaping sammenliknet med tilsvarende dekket investeringstilskudd, bedriftsutviklings- bedrifter som ikke har mottatt støtte. Dette er på tilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier og nivå med effektene av Innovasjon Norges øvrige distriktsrettet etablerertilskudd, forvaltet av Inno- oppdrag. Det kan tyde på at prosjektene er gode vasjon Norge på oppdrag fra fylkeskommunene. selv om bedriftene er lokalisert i områder med Fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar for store avstander og tynne næringsmiljøer. disse og andre næringsrettede virkemidler fore- Bedrifter som har mottatt tilskudd eller lån fra slås fra 2020 samlet på en felles post, se omtale de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifi- distriktene har gjennomsnittlig 2,4 prosentpoeng serende næringsutvikling. Rapportering fra 2018 høyere vekst i antall ansatte enn sammenlignbare for disse ordningene følger under. bedrifter. Effektindikatorene for verdiskaping og sysselsetting gjelder for tilskudd og lån tildelt i perioden 2003–2014, med effekter i opptil tre år Rapport etterpå. I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget Innovasjon Norge måler nyskaping ved å vur- 487,7 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og til- dere graden av innovasjon i prosjektet. 63 pst. av skuddsordninger i distriktene, inkludert 51,2 mill. de finansierte prosjektene skaper noe som er nytt kroner i administrasjons- og gjennomføringskost- nasjonalt eller internasjonalt. Sett over en femårs- nader for ordningene. Oppdragene fra fylkeskom- periode er trenden at andelen prosjekter som er munene til Innovasjon Norge utgjorde 353 mill. innovasjon på bedriftsnivå har gått ned. kroner og 64,1 mill. kroner ble overført til kap. For å måle omstillingsevne, benytter Innova- 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokal- sjon Norge forholdstallet mellom antall tildelinger samfunn. til vekstbedrifter og gründere. Dette gir en indika- Inkludert overførte midler ga Innovasjon sjon på etableringshyppighet som er viktig for Norge over 684 tilsagn for 392 mill. kroner, i omstilling. Forholdstallet mellom antall bedrifter form av investeringstilskudd, bedriftsutviklings- og gründere som fikk støtte fra Innovasjon Norge tilskudd og distriktsrettet etablerertilskudd. Det har ligget rundt 0,7 gründere per bedrift fra 2009 ble gitt 114 distriktsrettede risikolån og garantier til 2013, og økte kraftig til 1,2 gründere per bedrift for til sammen 374 mill. kroner. Tapsfondsav- i 2015. Indikatoren gikk ned i 2016 og 2017 til 0,8 setninger for lån og garantier var på 76,6 mill. gründere per bedrift. I 2018 er indikatoren tilbake kroner. til nivået før oljeprisfallet. 2019–2020 Prop. 1 S 153 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 64 Inkluderende og vekstkraftige Post 66 Forenkling av utmarksforvaltning – lokalsamfunn, kan nyttes under post 62 forsøksordning, kan overføres Posten foreslås innlemmet i fylkeskommunenes Departementet satte i 2016 i gang en forsøksord- rammetilskudd fra 2020, jf. Prop. 113 S (2018– ning for kommuner som ønsker å forenkle 2019) Kommuneproposisjonen 2020. Tilskudd til utmarksforvaltningen, med mål om å styrke kom- inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn er munenes førstelinjetjeneste og utøvelse av myn- særlig knyttet til å inkludere tilflyttere, styrke dighet i utmarksforvaltningen. Ordningen ble sårbare næringsmiljøer og styrke kommunenes avsluttet fra og med 2018. Tre prosjekter i Lom, evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide om Åfjord og Tynset/Alvdal kommuner har fått til og gjennomføre utviklingstiltak. Midlene vil sammen 1,8 mill. kroner. bygge opp under fylkeskommunenes ansvar for nærings- og samfunnsutvikling. Posten innlemmes i fylkeskommunenes rammetilskudd Post 70 Bedriftsrettede programmer i sammen med kap. 553, post 60 Regionale tiltak distriktene for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til Posten foreslås avviklet fra og med 2020. Posten kompetanse. For å ivareta dagens geografiske dekket Næringshageprogrammet i regi av Siva og fordeling vil midlene i 2020 bli gitt en særskilt Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for fordeling (tabell c). gründere forvaltet av Innovasjon Norge. Finansier- I perioden 2018–2020 er det varslet at den ing av Bioøkonomiordningen er flyttet til kap. 553, årlige rammen til Buskerud fylkeskommunene fra post 74 Klynger og innovasjon og omtales i sin hel- kap. 550, post 64 økes med 1 mill. kroner, der mid- het under denne posten. Oppdragsgiveransvaret lene skal gå til Hallingdal regionråd og deres for Næringshageprogrammet og Mentortjenesten arbeid med utvikling av et kompetansemiljø for for gründere foreslås overført til fylkeskommu- reiseliv. Dette ivaretas i den særskilte fordelingen nene, se omtale under kap. 553, post 61 Mobilise- for 2020, men regjeringen legger til grunn at det rende og kvalifiserende næringsutvikling. vil være opp til Viken fylkeskommune å vurdere Siva har fram til i dag ikke hatt en egen drifts- dette hensynet. post på statsbudsjettet. Basiskostnader har i stedet vært hentet fra tilskuddsmidlene fra oppdrags- givende departementer. Departementet og Rapport Nærings- og fiskeridepartementet innfører en I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget grunnfinansiering av Siva fra 2020. I og med at sta- 154,4 mill. kroner til posten og 64,1 mill. kroner ten er eneeier i Siva, må det legges grunnlag for at ble overført fra kap. 550, post 62 Bedriftsrettede staten fortsatt skal kunne ta et helhetlig ansvar for låne- og tilskuddsordninger i distriktene. Det ble selskapet. Se Nærings- og fiskeridepartementets gitt tilsagn for 201 mill. kroner fra fylkeskommu- budsjett. Departementet overfører derfor nene i 2018. De høyest prioriterte områdene på 11,2 mill. kroner fra denne posten, og 7,5 mill. kro- tvers av fylkeskommunene var destinasjon og ner fra kap. 553, post 74 Klynger og Innovasjon, til reiseliv (21 pst.), fysisk infrastruktur (13 pst.), Nærings- og fiskeridepartementets kap. 2426 Siva utviklingstiltak i avgrensede områder (10 pst.), til- SF, post 70 Tilskudd. Midlene skal gå til grunn- tak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger finansiering, finansiering for å følge opp Sivas (9 pst.), forskningsbasert innovasjon (7 pst.) og eierskap i innovasjonsselskaper og klynge- forstudier og forprosjekter for å fremme gode programmet og til å delta i politikkutforming og næringsmiljøer og vekstkraftige lokalsamfunn utviklingsprosesser regionalt. (6 pst.). Rapportering fra 2018 for Næringshagepro- Det ble gitt 103 mill. kroner i tilsagn fra kom- grammet og Mentortjenesten for gründere følger munale og regionale næringsfond i 2018. Midlene under. går i hovedsak til direkte bedriftsstøtte (50 pst.), tiltak for å fremme bedriftssamarbeid og klynger Rapport (14 pst.) og destinasjon og reiseliv (9 pst.). Fylkes- kommunene har anledning til å disponere bevilg- Næringshageprogrammet ningen uavhengig av budsjettår, samt å overføre Bevilgningen til Næringshageprogrammet i 2018 bevilgninger mellom postene 62 og 64. Det er der- var 85,5 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn om totalt for ikke samsvar mellom bevilgningstall og til- 84,6 mill. kroner. I alt 2 227 målbedrifter med over sagnstall. 39 000 ansatte fikk rådgivnings- og utviklings- 154 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tjenester fra 40 næringshager i 2018. Dette er en Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vur- økning på 206 målbedrifter fra året før. Antall dere graden av innovasjon i prosjektet. Av de dis- ansatte i bedriftene øker fortsatt, men flere bedrif- triktsrettede prosjektene i Mentortjenesten, har ter opplever en nedgang i antall ansatte (39 pst.) 58 pst. innovasjonsgrad på nasjonalt og internasjo- enn de som øker (27 pst.). nalt nivå i 2017 og 2018. Dette er to prosentpoeng Midtveisevalueringen av Næringshagepro- lavere enn i 2016 og 31 prosentpoeng lavere enn grammet8 viser at verdiskapingen i bedrifter tilde landsdekkende prosjektene. Mentortjenesten knyttet næringshager er høyere enn for sammen- ble evaluert av Menon Economics i 2018. Evalua- lignbare bedrifter etter tre år. tor anser at tjenesten tilbyr skreddersydd kompe- I alt 37 av de 40 næringshagene har målbedrif- tanse tilpasset gründeres behov, og at det er liten ter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, grad av overlapp mellom mentortjenesten og og 81 pst. av ordinære programmidler ble i 2018 andre tjenester. Effektanalysene gir tydelige indi- gitt til næringshager innenfor virkeområdet for kasjoner på at Mentortjenesten har hatt en positiv distriktsrettet investeringsstøtte. innvirkning på bedriftenes verdiskapings- og sysselsettingsvekst. Det estimeres at den årlige verdiskapingsveksten er 29 prosentpoeng høyere Mentortjenesten for gründere for de som benyttet tjenesten, og tilsvarende er I 2018 var rammen for Mentortjenesten 17,2 mill. veksten i lønnskostnader og antall ansatte hen- kroner, hvorav 12,1 mill. kroner var distrikts- holdsvis 19 og 38 prosentpoeng høyere for de som rettede midler fra Kommunal- og moderniserings- benyttet tjenesten enn i kontrollgruppen. Mentor- departementet og 5,1 mill. kroner var landsdek- tjenesten bidrar også til økt nyskaping i form av at kende midler fra Nærings- og fiskeridepartemen- programmet bidrar til å kommersialisere nyska- tets budsjett. Det ble gjennomført 192 koblinger pende produkter til forbrukerne. til mentorer i 2018. I tillegg er 24 mentorkoblinger gitt fra rammen for etablerertilskudd. Post 73 Merkur-programmet, kan overføres

8 P. Engesæter, S-E. Jakobsen et.al, Midtveisevaluering av Posten foreslås flyttet til kapittel 554 Kompetanse- Sivas Inkubatorprogram og Næringshageprogram, SNF- senter for distriktsutvikling, og ordningen omtales rapport nr. 01/17, Samfunns- og næringslivsforskning AS. i sin helhet under dette kapitlet.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres 475 Sum kap. 0552 475

talinger fra Verdiskapingsprogrammet for lokale Post 72 Nasjonale tiltak for regional og regionale parker, forvaltet av departementet. utvikling, kan overføres Posten er avviklet fra og med 2017. Regnskaps- førte midler i 2018 er knyttet til avsluttende utbe- 2019–2020 Prop. 1 S 155 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kan nyttes under post 63 og 65 142 000 47 000 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling 763 307 62 Kompetansepiloter, kan overføres 16 411 63 Interreg og Arktis 2030 51 300 52 736 101 404 65 Omstilling 112 000 79 856 66 000 74 Klynger og innovasjon 249 844 281 089 215 954 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres 53 747 30 870 30 870 Sum kap. 0553 608 891 491 551 1 193 946

REGION) (20 pst.), tiltak for å fremme bedrifts- Post 60 Regionale tiltak for utvikling av samarbeid og klynger (19 pst.), fremme tilgang på næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kompetanse (12 pst.), inkubasjon (10 pst.) og til- kan nyttes under post 63 og 65 rettelegging for utdanning og kompetanse for Posten foreslås innlemmet i fylkeskommunenes næringslivet (5 pst.). rammetilskudd fra 2020, jf. Prop. 113 S (2018– 2019) Kommuneproposisjonen 2020. Tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende tilgang til kompetanse har hatt som mål å mobili- næringsutvikling sere til samarbeid mellom bedrifter i nærings- Som en del av regionreformen får fylkeskommu- miljø, og bedre koblinger mellom bedrifter og nene et større oppdragsgiveransvar for mobilise- relevante utdanningsmiljøer for å møte næringsli- rende og kvalifiserende næringspolitiske virke- vets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft. midler i regi av Innovasjon Norge og Siva. Tid- Posten innlemmes i fylkeskommunens rammetil- ligere kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskudd sammen med kap. 550, post 64 Inklude- skuddsordninger i distriktene legges også inn i rende og vekstkraftige lokalsamfunn. For å ivareta denne posten. Med denne endringen er oppdrags- dagens geografiske fordeling, vil midlene i 2020 giveransvaret for en stor del av de distriktsrettede bli gitt en særskilt fordeling (tabell c). Midlene vil næringsvirkemidlene overført fra staten til fylkes- bygge opp under fylkeskommunenes ansvar for kommunene. nærings- og samfunnsutvikling. Boks 6.2 gir oversikt over virkemidlene. I perioden 2018–2020 er det varslet at de årlige rammene til de tre nordligste fylkeskommunene fra kap. 553, post 60 økes med 3 mill. kroner, som en Mål for ordningen oppfølging av nordområdestrategien. Dette ivaretas Posten omfatter bevilgninger til fylkeskommu- i den særskilte fordelingen for 2020, og regjeringen nene til finansiering av virkemidler for å mobili- legger til grunn at det vil være opp til de berørte fyl- sere og utvikle et verdiskapende næringsliv i dis- keskommunene å vurdere disse hensynene. trikt og regioner. Målgruppen er bedrifter og entreprenører i hele landet.

Rapport Det ble gitt tilsagn for om lag 133 mill. kroner fra Kriterier for måloppnåelse fylkeskommunene i 2018. De høyest prioriterte Kriterier for måloppnåelse er vekst i verdiskaping, områdene var: forskningsbasert innovasjon (FOR- omsetning, sysselsetting og nyskaping i distrikt 156 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Boks 6.2 Virkemidler – Distriktsrettede risikolån kan gis til toppfinan- ideer med stort vekstpotensial. Tilskuddet siering av antatt lønnsomme investerings- og kan brukes til å utvikle egen kompetanse, utviklingsprosjekter som er vanskelig å finan- kjøpe kompetansetjenester av andre, tilpasse siere i det private kredittmarkedet. Lånene produktet eller tjenesten til markedet eller kan innvilges både til nyetableringer og eta- som sikkerhet for å innhente mer kapital. blerte bedrifter uavhengig av størrelse. – Næringshageprogrammet tilbyr utviklings- – Distriktsrettede garantier for driftskreditt og orienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, unntaksvis for lån gis også til bedrifter som kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt mangler pantesikkerhet for lånefinansiering i fellesskap (Næringshager). Målgruppen er i bank. hovedsak kunnskapsbedrifter. Det er et mål – Investeringstilskudd kan gis til fysiske investe- at alle næringshagene skal ha målbedrifter ringer som for eksempel produksjonslokaler innenfor virkeområdet for distriktsrettet eller produksjonsutstyr. Investeringstilskudd investeringsstøtte. gis primært til små og mellomstore bedrifter. – Inkubasjonsprogrammet skal bidra til at gode – Bedriftsutviklingstilskudd kan gis til rådgiv- idéer identifiseres, videreutvikles og kommer- ningstjenester, kompetansetiltak og tilskudd sialiseres til nye vekstbedrifter, og til å gi vekst til forprosjekter. Bedriftsutviklingstilskudd i etablerte bedrifter. Siva tildeler midler til gis primært til små og mellomstore bedrifter. regionale innovasjonsmiljøer og næringsaktø- – Distriktsrettet etablerertilskudd til markedsav- rer som har inkubasjon som vesentlig aktivitet, klaring og kommersialisering kan gis til grün- herunder forsknings- og kunnskapsparker, dere og fellestiltak for grupper av etablerere, innovasjonsselskaper og inkubatorer. for eksempel etablererveiledning. De to vik- – Mentortjenesten for gründere skal gi økt kunn- tigste tildelingskriteriene er at forretnings- skap om det å drive egen virksomhet, forret- idéen/løsningen representerer noe vesentlig ningsutvikling og vurdering av markeds- nytt regionalt, og at gründeren har ambisjo- muligheter. Målgruppen er daglig ledere i ner om å utvikle en vekstbedrift. gründerbedrifter. Bedriftene må være i utviklings- eller markedsintroduksjonsfasen Distriktsrettede risikolån og garantier, investe- og ha ambisjoner om vekst utover sitt lokale rings- og bedriftsutviklingstilskudd og distrikts- marked. Mentortjenesten kan benyttes i dis- rettede etablerertilskudd kan kun brukes innen- trikt og i regioner. for virkeområdet for distriktsrettet investerings- – Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellom- støtte. store bedrifter med vekstambisjoner som ønsker å etablere forpliktende kommersielt, – Landsdekkende etablerertilskudd til markeds- strategisk og markedsrettet samarbeid for å avklaring skal støtte gründere som har nye styrke innovasjonsevne og konkurransekraft.

og regioner. Kriteriene varierer mellom de ulike ringsstøtte,9 med høyere vekting av kommuner virkemidlene. som skårer lavt på Distriktsindeksen. I tillegg er det en ekstra vekting per innbygger i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms). Den regionale delen Tildelingskriterier skal legge til rette for vekst og utvikling i hele lan- Midlene fordeles til fylkeskommunene etter to det ved at hvert fylke realiserer sitt potensial, komponenter; en distriktsdel og en regionaldel. basert på muligheter og utfordringer. Den regio- Den distriktsrettede delen skal utjevne geo- nale andelen fordeles med utgangspunkt i til- grafiske forskjeller ved å kompensere for ulemper skuddsprofilen i 2018 for Inkubasjonsprogrammet i distriktsområder, og utgjør mesteparten av bevilgningen (om lag 70 pst.). Disse midlene for- 9 Virkeområdet for distriktspolitisk begrunnet investerings- deles til fylkeskommunene etter antall innbyggere støtte er fastsatt av departementet og godkjent av ESA i innenfor virkeområdet for distriktsrettet investe- henhold til EUs retningslinjer om regionalstøtte. 2019–2020 Prop. 1 S 157 Kommunal- og moderniseringsdepartementet og gjennomsnittlig forbruksprofil i årene 2017– rettes i tråd med betingelsene i det alminnelige 2018 for Bedriftsnettverk, Mentortjenesten og det gruppeunntaket (GBER) for støtte som er forenlig landsdekkende etablerertilskuddet. med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1-9, samt: Overføringen av oppdragsgiveransvaret fra 1. artikkel 14 for investeringsstøtte i distriktene staten innebærer at fylkeskommunene får ansva- 2. artikkel 14, 17–20, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 ret for å utforme og finansiere oppdrag til Innova- for etablerertilskudd sjon Norge og Siva i sitt fylke, i tråd med regionale 3. artikkel 14, 17–20, 21–22, 25–30, 31,36–49, 53, behov og prioriteringer. Fylkeskommunene prio- 54, 55 og 56 for regional utvikling riterer selv fordelingen mellom de ulike virke- 4. artikkel 18–20, 21–22, 25–30, 31, 36–49 og 53 midlene i boks 6.2. for kompetanse- og rådgivningstjenster Innovasjon Norge og Siva skal fremdeles være 5. artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger programoperatør for virkemidlene og forvalte og bedriftsnettverk midler som tildeles fra fylkeskommunene, i tråd 6. artikkel 27 og 28 for næringshageprogrammet med gjeldende programplaner og mål- og tilde- og inkubasjonsprogrammet. lingskriterier, jf. boks 6.2. Det er ikke anledning for fylkeskommunene å forvalte midlene selv, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet og det er kun Innovasjon Norge og Siva som skal Nærings- og fiskeridepartementet vil samarbeide motta oppdrag med midler fra posten. med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva Fylkeskommunene vil ha ansvar for styrings- om videreutvikling av virkemidlene på budsjett- dialog med Innovasjon Norge og Siva for de posten. fylkeskommunale oppdragene. Den årlige rapporteringen til Stortinget vil være basert på rapportering fra fylkeskommunene og virkemiddelaktørene. Fylkeskommunene Oppfølging og kontroll og virkemiddelaktørene skal i den årlige rapporte- Midlene overføres til fylkeskommunene, som ringen synliggjøre oppnådde resultater i henhold har oppdragsgiveransvar overfor Innovasjon til kriteriene for måloppnåelse. Norge og Siva. Bruken av tilskuddsmidlene skal Departementet vil arbeide videre med å være forankret i regionale mål og planer, i for- utvikle rutiner for dialog med fylkeskommunene, pliktende partnerskap med næringslivet og herunder rapportering og erfaringsoverføring. regionale og lokale aktører. Departementet skal lage retningslinjer for posten og vil involvere fylkeskommunene, Siva, Innovasjon Norge og Rapport Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet. Ret- Posten er ny i 2020. Rapportering fra 2018 for de ningslinjene vil blant annet angi aktørenes opp- enkelte virkemidlene fremgår under tidligere gaver og ansvarsområder, herunder grunn- poster, jf. boks 6.1 for oversikt. leggende krav til forvaltning av midlene. En arbeidsgruppe med representanter fra Kommu- nal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- Budsjettforslag og fiskeridepartementet, fylkeskommunene og Det foreslås en bevilgning på 763,3 mill. kroner i KS samarbeider om best mulige løsninger for 2020. Se boks 6.1 for oversikt over hvilke beløp overføring av oppdragsgiveransvaret til fylkes- som er overført fra hvilket departement. Dette kommunene. inkluderer administrasjons- og gjennomførings- For tilskudds- og låneforvaltningen har Inno- kostnader til Innovasjon Norge og Siva. Departe- vasjon Norge utarbeidet en intern bedriftsfinan- mentet tildeler midlene til fylkeskommunene som sieringshåndbok, retningslinjer og standardvilkår tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til for de ulike finansieringsordningene. Reglene i romertallsvedtak. Fylkeskommunene kan dispo- EØS-avtalen har definert hvilke formål det kan gis nere midlene uavhengig av bevilgningsår. tilskudd til, og angir maksimale støttesatser Departementet samarbeider med fylkeskom- avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geo- munene, Innovasjon Norge og Siva om utforming grafisk lokalisering. av modeller for finansiering av Innovasjon Norge For tildelinger under virkemidlene på posten og Sivas kostnader ved forvaltning av fylkeskom- (bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i munenes oppdrag. Modellen vil beskrives i ret- distriktene, etablerertilskudd, mentortjenesten, ningslinjene for posten. bedriftsnettverk, næringshageprogrammet og Gjeldende programperiode for næringshage- inkubasjonsprogrammet), skal betingelsene inn- programmet og inkubasjonsprogrammet skal i 158 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet henhold til programplan avsluttes i løpet av 2021. I lys av overføringen av oppdragsgiveransvaret for Budsjettforslag virkemidlene til fylkeskommunene, forlenges Det foreslås en bevilgning på 16,4 mill. kroner i dagens programperiode til å gjelde ut år 2022. 2020. Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Fylkes- Post 62 Kompetansepiloter, kan overføres kommunene kan disponere midlene uavhengig av Kompetansepiloter er en ny, tidsavgrenset og bevilgningsår. søknadsbasert ordning som skal mobilisere etterspørsel og legge til rette for et regionalt tilpasset etter- og videreutdanningstilbud. Kompe- Post 63 Interreg og Arktis 2030 tansepilotene i fylkene skal mobilisere til kompe- Posten omfatter tilskudd til grenseregionale Inter- tanseutvikling i samsvar med ulike målgruppers reg-program og tilskudd til Arktis 2030. behov og skal være rettet mot Distrikts-Norge. Pilotene skal kartlegge kompetansebehov, mobi- Grenseregionale Interreg-program lisere og legge til rette for utdanning og kompetanseutvikling lokalt. Ordningen skal støtte Mål for ordningen fylkeskommunenes kompetansepolitiske strate- Målet med Interreg er smart, bærekraftig og giske rolle og ansvar. inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom Det er fylkeskommunene som kan søke om til- samarbeid mellom land i Europa. De grenseregio- skudd. Fylkeskommuner som får tilskudd skal nale programmene organiserer samarbeid mel- utvikle og prøve ut nye måter å koble sammen lom naboland. etterspørselen etter, og tilbudet av, etter- og vide- Innsatsen er målrettet innenfor elleve satsings- reutdanning i distriktsområdene. Pilotene skal områder. Den norske innsatsen er spesielt kon- gjennomføres i samarbeid mellom fylkeskommu- sentrert om: nen, næringslivet, kommunene og relevante – Styrke forskning, teknisk utvikling og innova- utdannings-, kompetanse- og arbeidsmarkedsak- sjon. tører regionalt. – Øke konkurransekraften hos små og mellom- Kriterier for måloppnåelse er etablering av til- store bedrifter. bud som bidrar til å dekke behov for etter- og – Beskytte miljøet og fremme bærekraftig bruk videreutdanning i områdene som deltar i pilotene. av ressurser. – Fremme bærekraftige transporter og ta bort flaskehalser i viktig nettinfrastruktur. Tildelingskriterier Ved utvelgelse av fylkeskommunenes prosjektfor- slag til piloter, vil departementet vektlegge blant Kriterier for måloppnåelse annet følgende kriterier: Kriterier for måloppnåelse finnes i programdoku- 1. Piloter som er rettet mot små kommuner/ mentene for hvert Interreg-program. Disse er god- arbeidsmarkeder, eller områder som er kjenne- kjent av norske myndigheter, samarbeidslandene tegnet av lange avstander til utdanningsinstitu- og Europakommisjonen, se www.interreg.no. sjoner og andre kompetansemiljøer. Hvert program formulerer arbeidsmål og sty- 2. Prosjekter som primært har ansatte i små virk- ringsparametere og vurderer måloppnåelse. Akti- somheter som målgruppe. vitetsindikatorer rapporteres årlig, mens resultatindikatorer rapporteres i 2018 og 2023. Alle pro- Det forutsettes at kompetansepiloter forankres i grammene har utarbeidet evalueringsplaner. regionale partnerskap og planer. Tildeling forutsetter fylkeskommunal delfinansiering. Fylkeskommunene søker om deltakelse Tildelingskriterier etter kunngjøring. Bevilgningen på posten utgjør den statlige norske finansieringsandelen i programmene, og er godkjent gjennom programdokumentene av deltaker- Oppfølging og kontroll landene og Europakommisjonen. Ordningen er planlagt å vare i tre år. Departemen- Tildelingskriteriene for prosjekter er definert tet vil evaluere ordningen. Det legges vekt på bred for hvert program innenfor rammen av EUs regel- formidling av erfaringene fra kompetansepilotene. verk.10 Programspesifikke tildelingskriterier og 2019–2020 Prop. 1 S 159 Kommunal- og moderniseringsdepartementet prosjekttildelinger besluttes av programmenes overvåknings- og styringskomiteer. Prosjekter må Sverige-Norge dokumentere at aktivitetene vil skape resultater Programmet omfatter 108 norske kommuner av varig betydning. Aktivitetene skal være tydelig langs grensen fra Østfold til Trøndelag og 61 kom- koblet til programmets mål og resultatindikatorer. muner på svensk side. Innsatsen er rettet mot å Videre må prosjektene dokumentere at de er utnytte og forsterke grenseregionens samlede nyskapende innenfor sine samarbeidsområder, og ressurser, utløse bærekraftig nærings- og sam- at det internasjonale samarbeidet er nødvendig funnsutvikling, redusere grensebarrierer og for å skape ønsket resultat. utvikle samarbeid mellom små og mellomstore byer. Rammen til Sverige-Norge er 23,5 mill. kroner i 2019. Oppfølging og kontroll Over 80 pst av midlene er gitt til prosjekter Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommu- med hovedvekt på innovative næringsmiljøer og nene og overføres til de fylkeskommuner som er små- og mellomstore bedrifter. sekretariat for et Interreg-program. Departemen- Konsulentselskapet Kontigo har evaluert tet kontrollerer at midlene er brukt i henhold til næringslivets deltakelse i hhv. Sverige-Norge-pro- forutsetningene gjennom programmenes over- grammet og Botnia-Atlantica-programmet. Evalue- våkningskomiteer. Rapportering og evaluering ringen viser at bedriftene som deltar aktivt i sam- brukes til å utvikle og justere innsatsen. arbeidsprosjektene har nytte av kunnskapen og nettverket de får tilgang til. Samtidig er det krevende å få bedriftene til å delta som aktive part- Rapport nere i prosjektene. Evaluator anbefaler derfor å Det ble gitt tilsagn om 52,7 mill. kroner i 2018 til følge opp med tiltak som kan bidra til at flere grenseregionale Interreg-programmer. bedrifter ser nytten av mer aktiv deltakelse i prosjektene, og kommer tidlig inn i prosjektutvik- lingen. Programstyret vil ta stilling til disse anbe- Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) – Norge, Sverige og falingene. Danmark Programmet omfatter kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt svenske og danske regioner i Botnia-Atlantica – Norge, Sverige og Finland gjeldende kystområder. Aktivitetsmålene i pro- I Botnia-Atlantica samarbeider aktører i Nordland grammet er i all hovedsak nådd. Unntaket er med aktører i Nord-Sverige og Nord-Finland for å innenfor transport på grunn av få prosjekt. En eva- øke innovasjonsevnen, utvikle næringslivet, legge luering (Kontigo 2018) viser at næringslivet deltar til rette for grønne og samordnede transportløs- for å dra nytte av resultat innen forskning og ninger som bedrer samhandlingen i regionen og utviklingsarbeid, for å styrke sine nettverk og for finne gode løsninger for natur- og kulturarv på å få økt kunnskap om konkurrenter og nye marke- begge sider av grensen. En evaluering av der. Ut fra de ulike satsingsområdene skriver eva- næringslivets deltakelse i Sverige-Norge og Bot- luator blant annet: Innenfor innovasjon bidrar pro- nia-Atlantica viser at bedriftene som deltar aktivt i sjektene til å øke antall forskere som jobber gren- samarbeidsprosjektene har nytte av kunnskapen seregionalt og styrker andelen som jobber med og nettverket de får tilgang til. Samtidig er det anvendt forskning. Innenfor sysselsetting er resul- krevende å få bedriftene til å delta som aktive part- tatet både nye bedrifter og økt antall grensepend- nere i prosjektene. Rammen til Botnia-Atlantica er lere, men resultatene er fortsatt av begrenset 2 mill. kroner i 2019. omfang. Innenfor grønn økonomi og transport er det for tidlig å oppsummere resultater av innsatsen. Rammen til ØKS er 9,0 mill. kroner i 2019. Nord – Norge, Sverige og Finland Målet er å styrke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Området omfatter Finnmark, Troms og Nordland, regioner i Nord-Finland, Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området 10 EUs forordning for europeisk territorielt samarbeid, Regu- fra Hedmark til Finnmark). Rammen til Nord er lation (EU) No 1299/2013, EUs forordning om implemente- 10,2 mill. kroner i 2019. ring av grensekryssende programmer Regulation (EU) No 897/2014- (med henvisning til Regulation (EU) No 232/ Evaluator (Kontigo 2018) skriver bl.a. at pro- 2014 – finansiering av ENI instrumentet) sjektene har gode forutsetninger for å nå sine mål, 160 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet er godt forankret blant prosjektpartnerne og hos tiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet sine målgrupper samt legger stor vekt på den og en regional innsats som overføres til Troms og grenseregionale merverdien. Innenfor innsatsom- Finnmark fylkeskommune, i nært samarbeid med rådet forskning og innovasjon skriver evaluator at Nordland fylkeskommune. Den regionale innsat- prosjektene i stor grad bidrar til å forsterke bedrif- sen skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til tenes evne til å gjennomføre kommersialiserbare bærekraftig samfunnsutvikling i nordområdene. innovasjoner. Prosjekter av utenrikspolitisk karakter skal søke støtte fra Utenriksdepartementet.

Kolarctic – Norge, Sverige, Finland og Russland Programmets kjerneområde er Nordland, Troms, Kriterier for måloppnåelse Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, Innsatsen skal måles etter følgende kriterier for Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp måloppnåelse innenfor fire innsatsområder: erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013 og – Kunnskap: Økt kunnskap om polare strøk og bidrar til samarbeid med Russland i nordområ- samfunn, kompetansebehov, forvaltning og dene. Fra og med 2018 er programmet i full drift. miljø, og naturressurser i nordområdene. Rammen til Kolarctic er 8 mill. kroner i 2019. – Infrastruktur: Økt kunnskap om og tilrette- Programmet skal bidra til bærekraftig økono- legging for infrastrukturbehov som følge av misk utvikling, og mobilitet av personer, ideer og økt aktivitet i nordområdene. teknologi. Prioriterte områder er bl.a. bedriftsut- – Miljøvern, sikkerhet, beredskap og klima- vikling, miljø og klima, grensesikkerhet og for- endringer: Økt kunnskap om og kapasitet til bedret tilgjengelighet innenfor Barentsregionen forebygging og håndtering av forurensning og og mot resten av Europa. Folk-til-folk samarbeid ulykker i nordområdene. Økt kunnskap om er viktig, bl.a. med vekt på ungdom, kreative klimaendringer, konsekvenser av dette og næringer og samarbeid mellom kommuner, grønn omstilling. utdanningsinstitusjoner og frivillige organisasjo- – Næringsliv: Økt økonomisk aktivitet, nærings- ner. Samarbeid over grensene i nord, bærekraft utvikling og verdiskaping i nordområdene. og likestilling (gender equality) er gjennom- gående temaer. Tildelingskriterier Tiltakene skal bidra til et helhetlig nordområde- Arktis 2030 perspektiv i tråd med Regjeringens nordområde- Stortinget har sluttet seg til at deler av midlene i strategi. Prosjekter skal bidra til operativ bruk av tilskuddsordningen Arktis 2030 skal overføres til nyutviklet kunnskap, teknologi og kompetanse Troms og Finnmark fylkeskommune, i nært sam- om nordområdene. Det skal legges vekt på arbeid med Nordland fylkeskommune, jf. Meld. situasjonen for urfolk. Midlene kan gå til forpro- St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Fylkes- sjekter og større flerårige strategiske prosjekter. kommunenes kompetanse og plassering i nord- Tilskuddsmottakere kan være næringsliv, inte- områdene vil gi en merverdi for å nå målene for resseorganisasjoner, offentlig aktører og kunn- Arktis 2030. skapsmiljøer knyttet til nordområdene. Fylkes- Oppgaveoverføringen vil samtidig bidra til å kommunen kan finansiere tiltak og programmer i styrke de nordlige fylkeskommunenes ansvar for egen regi, samt delegere forvaltning til Nordland å gi strategisk retning, mobilisere og koordinere fylkeskommune. innsats og virkemiddelbruk i Nord-Norge. Departementet vil videreutvikle den regionale delen av Arktis 2030 i samarbeid med fylkeskommunene. Mål for ordningen Målet med Arktis 2030 er å ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og Oppfølging og kontroll sentral polarnasjon. Tilskuddsmidlene skal bidra Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvaret til å støtte opp under regjeringens nordområdepo- for organiseringen av arbeidet, i nært samarbeid litikk. Innsatsen er to-delt. En nasjonal innsats, med Nordland fylkeskommune. Arktis 2030 skal rettet mot utenrikspolitisk prioriterte tiltak, som ha et landsdelsperspektiv. Direkte bedriftsrettede ivaretas av Utenriksdepartementet over kap. 118 tilskudd skal forvaltes av Innovasjon Norge, gjen- Utenrikspolitiske satsinger, post 70 Nordområde- nom oppdragsbrev fra fylkeskommunen. 2019–2020 Prop. 1 S 161 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet arbeider med en forskrift for i Vadsø, lagt til Troms og Finnmark fylkeskom- ordningen. Målet er at forskrift skal tre i kraft 1. mune. januar 2020. Departementet tildeler midlene til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer Rapport at fylkeskommunene kan disponere midlene uav- For rapportering for 2018 se budsjettproposisjo- hengig av bevilgningsår. nen for Utenriksdepartementet, kap. 118, post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og Post 65 Omstilling atomsikkerhet. Mål for ordningen Ordningen skal styrke næringsgrunnlaget og

Sekretariat for Regionalt nordområdeforum bidra til etablering av nye arbeidsplasser i kom- i Vadsø muner eller regioner som opplever vesentlig Regionalt nordområdeforum er en politisk dialo- reduksjon i sysselsettingen. garena. Forumets faste medlemmer er den politiske ledelsen i Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderni- Kriterier for måloppnåelse seringsdepartementet, de nordnorske fylkeskom- Det viktigste kriteriet for måloppnåelse er antall munene og Sametinget. Formålet med forumet er arbeidsplasser som er etablert eller sikret som å bedre dialogen og forståelsen mellom nasjonalt følge av omstillingsarbeidet. Det andre kriteriet er og regionalt nivå om problemstillinger som er et styrket næringsgrunnlag, slik at kommunene særlig relevante for utviklingen i nord. Forumet og regionene framstår mer robuste og har en mer skal bidra til å bedre samordningen mellom variert næringsstruktur. Det tredje kriteriet er nordområdepolitikken og annen nasjonal og regi- styrket utviklingsevne i området i løpet av omstil- onal innsats i Nord-Norge. lingsperioden. Stortinget har sluttet seg til at det skal etableres et sekretariat for forumet i Vadsø. Sekretaria- tet skal blant annet forberede og følge opp møtene Tildelingskriterier i Regionalt nordområdeforum, fremstille fagnota- Departementet legger fylkeskommunenes inn- ter på oppdrag fra Regionalt nordområdeforum og spill om kommuner og regioner som opplever stor utarbeide forslag til strategier for arbeidet. reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrif- For å sikre formålet til Regionalt nordområde- ter/-næringer til grunn for fylkesfordelingen av forum, vil departementet drøfte utforming av rammen. Fylkeskommunene skal legge de følg- sekretariatsfunksjonen med forumets medlem- ende kriteriene til grunn ved tildeling til omstil- mer. lingskommuner: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene, b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarke- Budsjettforslag der, c) den generelle arbeidsledigheten i kommu- Det foreslås en bevilgning på 101,4 mill. kroner på nene og regionene og d) eventuelle andre forhold posten i 2020. som kan ha betydning. Av dette skal 54,4 mill. kroner dekke Interreg- Fra tid til annen oppstår det situasjoner med programmene ØKS, Sverige-Norge, Botnia-Atlan- større endringer, som kan føre til at virkemid- tica, Nord og Kolarctic. Den nasjonale bevilgnin- delapparatet, Innovasjon Norge, fylkeskommu- gen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkes- nen og kommunene ikke har ressurser til å bidra kommunene har anledning til å bevilge egne mid- i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan det ler til programmene utover dette, dersom de være nødvendig med en ekstraordinær statlig ønsker å prioritere det. Forslaget innebærer at innsats. Det viktigste kriteriet for statlig den norske statlige finansieringsandelen av Inter- ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sys- reg-programmene videreføres på samme nivå som selsettingen i kommunen/regionen. Dette gjel- i 2019. der både reduksjonen i absolutte tall og den pro- Det settes av 45,5 mill. kroner til Arktis 2030. sentvise nedgangen av den totale sysselsettin- Inntil 5 pst. av bevilgningen kan nyttes til å for- gen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i valte ordningen. Det foreslås 1,5 mill. kroner for å den indirekte sysselsettingen, mulighetene for dekke sekretariat for Regionalt nordområdeforum pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeids- 162 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet markedsregionen og den generelle arbeidsledig- Finansieringen var delt mellom departementet heten i kommunen/regionen. (50 mill. kroner), Nordland fylkeskommune (25 mill. kroner), kommunen (28 mill. kroner) og finansinntekter (5 mill. kroner). Oppfølging og kontroll Totalt ble det etablert ca. 310 arbeidsplasser i Det er fylkeskommunene som har ansvar for oms- omstillingsperioden. Meløy har dermed ikke nådd tillingsarbeid i eget fylke. Midlene forvaltes av fyl- sin opprinnelige målsetting. Evaluator mener like- keskommunene og Innovasjon Norge. vel at resultatet er godt, gitt ressursinnsatsen. De mener også at det er rimelig å hevde at programmet har hatt vesentlig betydning for utviklingen i Rapport kommunen. I saldert budsjett for 2018 ble det bevilget Om lag 190 av de nye arbeidsplassene har 112 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav kommet innenfor ny industrivirksomhet, og eta- 10 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstil- bleringen av Norwegian Crystals utgjør ca. 150 lingsmidler til Andøy kommune. Det ble gitt til- arbeidsplasser. Om lag 80 av de nye arbeids- sagn om 104 mill. kroner i 2018, via fylkeskommu- plassene er knyttet til eksisterende bedrifter og ner, kommuner og regionråd. om lag 40 arbeidsplasser har kommet innenfor For 2019 er det bevilget 79,9 mill. kroner til reiseliv. omstillingsarbeid, hvorav 15 mill. kroner i ekstra- Meløy Utvikling KF er vedtatt videreført. Eva- ordinære statlige omstillingsmidler til Andøy luator påpeker at en videreføring av dette selska- kommune. pet er et svært godt og viktig resultat av omstil- For 2018 er det hentet inn informasjon fra lingsarbeidet, ettersom det innebærer en oppgra- 26 omstillingskommuner/regioner. Hovedresul- dert utviklingsevne i kommunen. tatene er 480 nye arbeidsplasser, 157 sikrede Innovasjon Norge hadde 7,7 mill. kroner i arbeidsplasser og 103 nye bedrifter. Innovasjon gjennomføringskostnader i 2018. I tillegg dispo- Norge har registrert resultater fra prosjekter hvor nerte Innovasjon Norge 7,3 mill. kroner til evalue- omstillingsorganisasjonen har bidratt finansielt ringer, støtte til enkeltprosjekt og utvikling av eller på annen måte. Omstillingsorganisasjonene verktøy og metoder. trekker i tillegg fram følgende resultater som sentrale: Nettverksbygging mellom bedrifter, og mellom bedrifter og det offentlige, og kompetanse- Budsjettforslag heving i næringslivet. Norsk økonomi er inne i sitt tredje år med kon- Omstillingsprogrammene evalueres etter endt junkturoppgang. Veksten er sterk, stadig flere omstillingsperiode. I 2018 ble det gjennomført kommer i jobb, og den registrerte arbeidsledighe- sluttevalueringer av programmene i Vestre Toten, ten har ikke vært lavere på ti år, jf. Prop. 114 S Hurum, Elverum-regionen og Meløy. Evaluerin- (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin- gene viser at resultatene som oftest kommer i ger i statsbudsjettet for 2019. På bakgrunn av dette sluttfasen av et omstillingsløp på inntil seks år. og innspill fra fylkeskommunene foreslås det en Det viser at det er viktig å ha et langsiktig per- bevilgning på 66,0 mill. kroner i 2020. spektiv på omstillingsarbeidet. Regjeringen har så langt bidratt med 60 mill. Hovedmålet for omstillingsprogrammet i kroner til omstillingsarbeidet i Andøy. Det settes Meløy kommune var å bidra til etablering av 400 ikke av særskilte midler til Andøy kommune i nye arbeidsplasser og 6 500 innbyggere i Meløy budsjettet for 2020, men Regjeringen vil bidra kommune. Det var en klar oppfatning at dette var med ytterligere 35 mill. kroner til omstilling i et ambisiøst måltall, og måltallet for nye arbeids- Andøy kommune i årene som kommer. Regje- plasser ble nedjustert underveis i programmet. ringen legger til grunn at også Nordland fylkes- Bakgrunnen for omstillingsprogrammet var at kommune bidrar med ressurser til omstillings- ca. 650 industriarbeidsplasser forsvant da REC arbeidet. Wafer Norway Glomfjord ble lagt ned. Dette Innovasjon Norge kan på oppdrag fra fylkes- utgjorde om lag 20 pst. av arbeidsplassene i kom- kommunene hjelpe omstillingsprosjekt i hele lan- munen. Omfanget av arbeidsplasser som ble det med råd, virkemidler, veiledning og kvalitets- borte, medførte at kommunen fikk innvilget sikring. En andel av bevilgningen går derfor til ekstraordinære statlige omstillingsmidler. Innovasjon Norge til gjennomføring av evalue- Programmet ble gjennomført i perioden 2012– ringer og lignende, samt administrasjons- og 2018 med et budsjett på om lag 108 mill. kroner. gjennomføringskostnader. 2019–2020 Prop. 1 S 163 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet tildeler midlene til fylkeskom- som finansierer ordningen. Fordeling mellom munene som tilskudd uten krav om tilbakebeta- modulene i klyngeprogrammet var: Arena ling, jf. forslag til romertallsvedtak. Det innebærer 33,5 mill. kroner, NCE 29 mill. kroner og GCE at fylkeskommunene kan disponere midlene uav- 13,8 mill. kroner. hengig av bevilgningsår. Klyngeprogrammet ble evaluert av Samfunns- økonomisk analyse i 2017 og Innovasjon Norge har i 2018 arbeidet med videreutvikling av klynge- Post 74 Klynger og innovasjon programmet basert på evalueringens resultater og Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet anbefalinger. Videreutviklingen tar tak i problem- Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspart- stillinger knyttet til utvikling av kompetansetilbud, nerskap og Bioøkonomiordningen i Innovasjon regionalt samarbeid, internasjonalt samarbeid, Norge, og Forskningsbasert innovasjon i regio- digitalisering og klyngene som omstillingsmotor. nene (FORREGION) i Forskningsrådet. Til og Det ble i 2018 gjennomført en nasjonal utlysning med 2019 ble Bedriftsnettverk og Inkubasjonspro- hvor det ble tatt opp tre nye NCE-prosjekter og grammet finansiert på posten. Oppdragsgiveran- syv nye Arena-prosjekter. I tillegg ble tre Arena- svaret for disse ordningene er overført til fylkes- prosjekter finansiert av andre, med regionale mid- kommunene fra 2020, se omtale under kap. 553, ler eller bedriftenes egne midler. post 61. Rapportering fra 2018 for disse ordnin- Innovasjon Norge implementerte i 2018 et rap- gene følger under. porteringssystem for bærekraftig innovasjon i klyngene. Effektindikatorer for klyngenes med- lemsbedrifter viser at klyngene de første tre årene Norwegian Innovation Clusters har en mervekst sammenlignet med kontrollgrup- Klyngeprogrammet er et samarbeid mellom Nor- pen på 5,6 prosentpoeng for salgsinntekter, 2 pro- ges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge, og sentpoeng i verdiskaping og 5,1 prosentpoeng på driftes av Innovasjon Norge. Programmet består antall årsverk, men minus 1,5 prosentpoeng på av tre typer klynger: Arena, Norwegian Centres of produktivitet. Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise Bedrifter i klyngene bruker i større grad (GCE). SkatteFunn enn bedrifter som ikke er med i klyn- Norwegian Innovation Clusters skal øke inno- ger. Det kan indikere at innovasjonsaktiviteten går vasjonsevnen og verdiskapingen til de bedriftene opp. som deltar i klyngesamarbeidet, forsterke klyngenes rolle som tilrettelegger for fornyelse og vekst i næringslivet, og øke klyngenes bidrag til å Innovasjonspartnerskap utvikle attraktive innovasjonsøkosystemer regio- Innovasjonspartnerskap forvaltes av Innovasjon nalt og nasjonalt. Norge. Målet med innovasjonspartnerskap er økt Kriterier for måloppnåelse i klyngeprogram- produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet met er verdiskaping i deltakerbedriftene, innova- i tilbud og tjenester i offentlig sektor, og nye mar- sjonsevne, utvikling av samarbeid og ringvirk- kedsmuligheter for næringslivet som treffer lang- ninger regionalt. siktige og strategiske behov i det offentlige. Norwegian Innovation Clusters tar opp de Innovasjonspartnerskap blir evaluert og krite- beste prosjektene i en nasjonal konkurranse, etter rier for måloppnåelse er under utvikling. Aktuelle en vurdering av 1) klyngens ambisjoner og mål, 2) kriterier er ny innsikt, kompetanse og praksis hos klyngens ressursgrunnlag, 3) potensial for økt offentlig og privat sektor, koordinering av offent- verdiskaping som kan utløses gjennom sam- lige behov, kommersialisering og spredning av inn- arbeid, 4) en godt strukturert og realiserbar gjen- ovative løsninger, og å løse utfordringer ved innova- nomføringsplan for å initiere, forsterke og akse- sjonssamarbeid mellom offentlig og privat sektor. lerere samarbeidsaktiviteter, 5) klyngens rolle i Innovasjonspartnerskap vurderer prosjekter i utviklingen av et innovasjonsøkosystem i regio- nasjonal konkurranse utfra kriteriene 1) effekt av nen, og opp mot regionale og nasjonale satsinger. prosjektene, 2) relevans for utlysningen, 3) gjen- nomføringsevne.

Rapport Norwegian Innovation Clusters ga tilskudd til pro- Rapport sjekter for 150,5 mill. kroner fra posten, av totalt Ordningen Innovasjonspartnerskap ble initiert i 182,8 mill. kroner i tilsagn fra departementene 2017, og så langt har 14 offentlig-private innova- 164 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sjonssamarbeid fått risikoavlastning og prosess- sjektene har et internasjonalt innovasjonsnivå og veiledning fra Innovasjon Norge. Utviklings- 19 pst. et nasjonalt innovasjonsnivå. prosjektene favner 51 offentlige prosjektdel- Innovasjon Norge rapporterer at det er høy takere og over 400 små og store selskaper har etterspørsel etter virkemidler innenfor bioøko- deltatt i markedsdialogene. Blant produktene nomi. Mange av bedriftene ligger i distriktskom- som er i test er system for å lose folk ut av muner, og alle tilskuddene fra departementets brennende tunneler, treningsrobot for bruk i ramme gis innenfor virkeområdet for distrikts- rehabilitering og smart-rullator som hjelper rettet investeringsstøtte. Bioøkonomiordningen eldre til aktivitet. jobber med mobilisering på fem strategiske områ- der: merkevarebygging – sunn mat fra hav og land, bioraffinering – industrialisering basert på Bioøkonomiordningen nye råvarer og sidestrømmer, bygg i tre – kompe- Bioøkonomiordningen forvaltes av Innovasjon tanse og marked, bruk av tre – industrialisering Norge. Bioøkonomiordningen skal legge grunn- og biosmart – digitalisering og automatisering i lag for økt verdiskaping i biobaserte næringer biosektorene. gjennom en markedsorientert og bærekraftig utnytting av bioressursene. Målet med Bioøkonomiordningen er å bidra til FORREGION økt verdiskaping og bærekraftig omstilling av Målet er å styrke regionenes næringsmiljøer og norsk næringsliv ved å utnytte det markedspoten- omstillingsevne. Kriterier for måloppnåelse er økt sialet som bionæringene representerer, basert på antall bedrifter som samarbeider med forsknings- ressurser fra hav, jord og skog. Målgruppen er miljøer, styrket regional forskningskapasitet for bedrifter eller grupper av bedrifter, samt unntaks- næringslivets behov og at regional og nasjonal vis kunnskapsmiljøer, som bygger opp om mål- innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker settingen til ordningen. og utfyller hverandre. Kriterier for måloppnåelse i Bioøkonomiord- ningen er internasjonalt innovasjonsnivå, bevisst- gjøring om nye markedsmessige og teknologiske Tildelingskriterier muligheter, utløsning av privat kapital, nye pro- Følgende tildelingskriterier gjelder for ordningen: duksjonsprosesser med utgangspunkt i forny- – Breddevirkemidler for mobilisering til bare bioråvarer og økt verdiskaping. forskningsbasert innovasjon: Målgruppen for Departementets bevilgning til Bioøkonomi- mobiliseringsprosjekter er bedrifter som inno- ordningen skal bare benyttes i virkeområdet for verer basert på erfaring og som kan oppgradere distriktsrettet investeringsstøtte, og være i sam- sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av svar med regionale utviklingsstrategier. Det kan forskning. Forskningsrådet tildeler midler til gis tilskudd til små, mellomstore og store bedrif- mobiliseringsprosjekter etter dialog med, og ter, eller grupper av slike bedrifter, som utvikler anbefaling fra, fylkeskommunene. Kriteriene er: og tar i bruk løsninger for produksjon, foredling Strategisk innretning, forventede effekter, kvali- og distribusjon av bioressurser. Ordningen dek- tet og effektivitet i gjennomføring, kjønn, inter- ker utviklingsstøtte både i og på tvers av eksi- nasjonalisering, kommunikasjon og bærekraft. sterende verdikjeder. – Kapasitetsløft for å styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og nærings- livet, og gi næringslivet tilgang til relevant Rapport utdanning og forskning i sin region: Hovedmål- Bioøkonomiordningen hadde en ramme på totalt gruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU- 77 mill. kroner fra Nærings- og fiskerideparte- institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i mentet, Landbruks- og matdepartementet og nasjonal konkurranse etter kriteriene: Strate- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. gisk forankring, næringsmessig relevans, Det ble i 2018 gitt tilsagn for 18,1 mill. kroner til nasjonal kompetansebygging, gjennomførings- 16 bioraffineringsprosjekter fra kap. 550 post 70 evne, utløsende effekt for gjennomføring og Bedriftsrettede programmer i distriktene. finansiering fra andre kilder, internasjonalt I en undersøkelse svarte 80 pst. av bedriftene samarbeid og koblinger, og samlet vurdering at de ikke kunne ha gjennomført utviklingspro- fra panelet. I tillegg vurderes sjekkpunktene sjektet uten støtten fra Innovasjon Norge. Prosjek- etikk, rekruttering av kvinner og kjønns- tene har et høyt innovasjonsnivå. 55 pst. av pro- balanse i prosjektene. 2019–2020 Prop. 1 S 165 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med let for perioden 2012–2017 har inkubatorbedrif- forskningsbasert innovasjon: Programmet skal tene oppnådd en akkumulert verdiskaping og fremme kunnskapsutvikling og erfaringsut- omsetning på henholdsvis 4,7 mrd. kroner og veksling for regional næringsutvikling, omstil- 26,4 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkel- ling og innovasjon. sen viser at inkubasjonsprogrammet har en positiv effekt på målbedriftenes utvikling. Innenfor rammen av FORREGION vil det bli prio- En evaluering av Sivas virkemidler11 viser en ritert midler til å mobilisere bedrifter til økt bruk betydelig mervekst og høyere verdiskaping for av FoU i Nord-Norge, som oppfølging av nordom- foretakene etter at de kommer inn i et inkuba- rådestrategien. sjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. Midtveisevalueringen12 av programmet viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til Rapport inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare Det ble bevilget 80 mill. kroner til FORREGION bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom fra posten i 2018. De 15 mobiliseringsprosjek- de lokale operatørene, til å bygge lokal kapasitet tene har samlet sett gitt gode resultater og mobi- for tilrettelegging av entreprenørskap og bedrifts- liserer næringsliv til å ta i bruk FoU i hele landet. utvikling. Over 1000 bedrifter har mottatt kompetanse- megling i 2018. Det ble i 2018 satt i gang sju kapasitetsløft. Aktivitetene i kapasitetsløftene er Bedriftsnettverk bygging av forskningskapasitet, utvikling av Oppdragsgiveransvaret for Bedriftsnettverk over- studietilbud som næringslivet etterspør og økt føres til fylkeskommunene, se omtale under kap. næringsrettet samarbeid mellom forskning og 553, post 61. Rapportering fra 2018 ordningen føl- næringsliv. ger under.

Inkubasjonsprogrammet Rapport Oppdragsgiveransvaret for Inkubasjonsprogram- Bedriftsnettverks forbruk i 2018 var på 17,5 mill. met er overført til fylkeskommunene, se omtale kroner fra posten, av totalt 31,9 mill. kroner i til- under kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvali- sagn fra departementene som finansierer ord- fiserende næringsutvikling. Departementet og ningen. Innovasjon Norge har i 2018 støttet 20 Nærings- og fiskeridepartementet innfører en nye bedriftsnettverk, og samlet sett var det 58 grunnfinansiering av Siva fra 2020, se Nærings- og bedriftsnettverk i programmet. Bedriftsnettverk fiskeridepartementets budsjett og omtale under rapporterer mer strategisk samarbeid med nye kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i partnere både innenfor prosjektet, i regionen, i distriktene. Departementet overfører derfor landet og i utlandet i 2018 enn tidligere år. De 7,5 mill. kroner fra denne posten til Nærings- og rapporterer mer strategisk prosjektsamarbeid fiskeridepartementets kap. 2426 Siva SF, post 70 nasjonalt og internasjonalt og mer kommersielt Tilskudd. samarbeid med nye partnere internasjonalt. Bedriftene i ordningen svarer også at samarbeidet bidrar til økt innovasjon. Rapport I oppfølging av nordområdestrategien er det i Det ble bevilget 55,2 mill. kroner til Inkubasjons- perioden 2017–2019, innenfor rammen til Bedrifts- programmet fra posten i 2018. Siva ga tilsagn om nettverk, satt av midler til prosjekter til utvikling 43,9 mill. kroner. I tillegg ble det gitt om lag av leverandørmiljøer i Nord-Norge. De avsatte 46,6 mill. kroner i tilsagn fra andre departemen- midlene er en del av leverandørutviklingssatsin- ters rammer, herunder Nærings- og fiskeridepar- gen «N2 – Fremtidens leverandører innen sjømat, tementet og Landbruks- og matdepartementet. reiseliv og opplevelsesnæringen i Nord-Norge». Det har vært en økning i antallet bedrifter som Ansvar og oppfølging av satsingen er lagt til Nord- benytter seg av programmet, fra 827 bedrifter i 2013 til 2 081 bedrifter i 2018. Fra 2017 til 2018 var 11 E. Fjærli, D. Iancu og A. Raknerud (2018), Effekten av det en økning på 102 bedrifter – en økning på 5 pst. Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping, Rapporter 2018/17, Statistisk Sentralbyrå. Sivas årsrapport viser at over halvparten av 12 P. Engesæter, S-E. Jakobsen et.al, Midtveisevaluering av bedriftene i programmet har hatt en økning i Sivas Inkubatorprogram og Næringshageprogram, SNF- omsetning og verdiskaping fra 2016 til 2017. Sam- rapport nr. 01/17, Samfunns- og næringslivsforskning AS. 166 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet land, Troms og Finnmark fylkeskommuner og om tilbakebetaling, jf. forslag til romertallsvedtak. Sametinget. Våren 2019 ble de ansvarlige enige Det innebærer at de kan disponere midler uavhen- om plan, mål og innretning av satsingen. Derfor gig av bevilgningsår. er midlene innenfor rammen til Bedriftsnettverk ikke blitt bevilget til prosjekter før i år. Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres Budsjettforslag Posten omfatter Norges deltagelse i Interreg-pro- Det foreslås en bevilgning på 216,0 mill. kroner i gram som dekker større europeiske regioner og 2020. annet internasjonalt samarbeid. Se informasjon Midlene fordeles med totalt 136,2 mill. kroner om hvilke Interreg-program Norge deltar i under til Norwegian Innovation Clusters, Bioøkonomi- Rapport. ordningen og Innovasjonspartnerskap i Innova- sjon Norge. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene. Det settes av 79,8 mill. Transnasjonale og internasjonale kroner til FORREGION i Forskningsrådet. Nor- Interreg-programmer wegian Innovation Clusters og Bioøkonomiord- Målet med Interreg er smart, bærekraftig og ningen skal innrettes i tråd med betingelsene i det inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte samarbeid over landegrensene. Kriteriene for som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artik- måloppnåelse er unike for hvert program. Bevilg- kel 1-9, samt: ningen på posten utgjør den statlige finansierings- – artikkel 17–20, 25–30, 31 og 36–49 for klynger andelen i programmene og er godkjent gjennom og bedriftsnettverk programdokumentene av deltakerlandene og – artikkel 14, 21–22, 25–30, 31 og 36–49 for bio- Europakommisjonen. Tildelingskriteriene for pro- raffineringsprogrammet. sjekter er definert for hvert program. Se nærmere omtale av mål for ordningen, kriterier for målopp- Nærings- og fiskeridepartementet bidrar også nåelse og tildelingskriterier under kap. 553, post med finansiering av Norwegian Innovation Clus- 63 Interreg og Arktis 2030. ters, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspart- nerskap. Landbruks- og matdepartementet bidrar med finansiering av Bioøkonomiordningen og Oppfølging og kontroll FORREGION. Kunnskapsdepartementet og Sam- Forvaltningen av Interreg er lagt til ulike myn- ferdselsdepartementet bidrar med finansiering av dighetsorganer i landene innenfor programområ- henholdsvis FORREGION og Innovasjonspartner- dene. Midlene til Interreg disponeres av nasjo- skap. I tillegg er prosjekter innenfor FORREGION nale og regionale representanter fra program- i de fleste tilfellene medfinansiert av fylkeskom- landene. Departementet kontrollerer at midlene munene. er brukt i henhold til forutsetningene gjennom Norwegian Innovation Clusters er under revi- programmenes overvåkningskomiteer. Rappor- dering som følge av en evaluering gjennomført i tering og evaluering brukes til å utvikle og jus- 2017. Evalueringen inneholder faglig sterke vur- tere innsatsen. deringer og gir gode innspill til hvordan et velfungerende klyngeprogram bør innrettes. Revidert Rapport klyngeprogram vil ha tilbud til tidligfase klynger/ nettverk, klynger og modne klynger. Revide- Internasjonalt samarbeid ringen ses i sammenheng med den pågående Bidraget i 2018 fra posten var i underkant av virkemiddelgjennomgangen, og berørte nærings- 23 mill. kroner til de transnasjonale program- miljøer er involvert. mene og om lag 5 mill. kroner til de all-euro- Innenfor rammen av FORREGION skal det peiske programmene. Det ble samlet gitt tilsagn prioriteres 4,1 mill. kroner til mobilisering av på 270 000 kroner til de nasjonale kontaktpunk- bedrifter til økt brukt av FoU innenfor FORRE- tene for Interreg Nordlig Periferi og Arktis, og GION 2018–2020. Midlene skal brukes i Nord- ESPON, til henholdsvis Nordland og Hedmark Norge, som en oppfølging av nordområdestrate- fylkeskommuner. Det ble gitt tilsagn for om gien. lag 940 000 kroner til OECDs program Local Departementet tildeler midlene til Innovasjon Economic and Employment Development Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav (LEED), og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), 2019–2020 Prop. 1 S 167 Kommunal- og moderniseringsdepartementet en organisasjon under Nordisk Ministerråds vativ, tilgjengelig og bærekraftig Østersjøregion. regionalpolitiske samarbeid. Programmet vektlegger å rydde opp i miljøforu- De transnasjonale Interreg-programmene job- rensninger i havet, og utvikle og ta i bruk potensi- ber med utfordringer hvor flere land må sam- alet i nye grønne maritime teknologier. arbeide for felles løsninger, som miljø- og klima, Ved utgangen av 2018 har programmet fordelt bærekraftig transport og internasjonale verktøy tilnærmet hele programmets budsjett på program- for innovasjon, forskning og utvikling i større mets innsatsområder: innovasjon, naturressurser, europeiske regioner, som for eksempel rundt hav- transport eller støtte til EUs Østersjøstrategi. bassenger. De all-europeiske programmene har Blant resultater som kan trekkes fram er: vekt på politikkutvikling, analyse og erfarings- Bedre koordinering av energiplanlegging mellom overføring, og dekker hele Europa. Det ble gitt til- landene i regionen og styrkede redningstjenester sagn om 30,9 mill. kroner i 2019 til transnasjonale til sjøs og i havner. og all-europeiske Interreg-programmer.

Interreg Europe – EUs 28 medlemsland, Norge og Nordlig Periferi og Arktis – Norge, Sverige, Finland, Sveits Island, Grønland, Færøyene, Irland, Skottland og Målet er å bidra til smart, bærekraftig og inklu- Nord-Irland derende vekst i Europa. Programmet skal gi en Målet er levende, konkurransedyktige og bære- bedre gjennomføring av regionalpolitikken gjen- kraftige lokalsamfunn. Programmet omfatter ark- nom erfaringsutveksling og politikkutvikling tiske og kystnære regioner i deltakerlandene. mellom regionale aktører. Programmet har i Regioner i Russland og Canada kan delta i pro- større grad enn andre Interreg-program offent- sjekter. Innsatsen skal fremme nødvendig sam- lige myndigheter som primær målgruppe, men arbeid knyttet til lav befolkningstetthet, lange også universitets- og høyskolesektoren, FoU- avstander, begrenset økonomisk mangfold og institusjoner og interesse- og bransjeorganisasjo- store naturressurser. ner kan delta. Programmet har påvirket 121 poli- En evaluering (European Policies Research tikkinstrumenter i kommuner og regioner over Centre 2018) viser at programmet bidrar til økte hele Europa og bidratt til 274 handlingsplaner vekstmuligheter for små og mellomstore bedrif- innenfor temaene forskning og innovasjon, økt ter, gir bedre tilgang til tjenester i tynt befolkede konkurransekraft hos små og mellomstore områder, bygger strategiske partnerskap over bedrifter, miljø og bærekraftig bruk av ressurser landegrensene og skaper merverdi som blant og lavkarbonøkonomi. annet økt tilgang på kompetanse, nye ideer og økt Interreg Europe har også en åpen lærings- kapasitet til lokal utvikling og omstilling. plattform med over 16 000 registrerte brukere, som får ta del i 700 beste praksis-eksempler, fag- artikler, seminarer og workshops. Programmet til- Interreg Nordsjøen – hele Norge og Danmark samt byr peer reviews og setter lokale og regionale deler av Sverige, Storbritannia, Belgia, Nederland myndigheter i ulike deler av Europa i kontakt med og Tyskland hverandre om konkrete problemstillinger også Målet er sterkere og bærekraftig økonomisk vekst utenom prosjektene. Midtveisvalueringen viser at gjennom samarbeid mellom landene i Nordsjøen. programmet er på god vei til å nå sine aktivitets- Innsatsområdene i programmet er: forskning, mål, og at det ser ut til å levere på sine mål i løpet utvikling og innovasjon, klimatilpasning, miljøvern av programperioden. og bærekraftig ressursforvaltning samt bærekraf- tig transport. Eksempler på hva programmet har oppnådd i 2018 er 1 063 virksomheter som sam- ESPON – EUs 28 medlemsland, Norge, Sveits, arbeider i kunnskapspartnerskap og 45 grønne Island og Liechtenstein transportløsninger som har blitt iverksatt. Målet er å øke effektiviteten av politikk som skal bidra til territoriell utvikling og arealplanlegging i Europa. Programmet frambringer sammenlignbare Interreg Østersjøen – Norge, Sverige, Danmark, fakta, analyser og scenarier for utviklingsforutset- Finland, Polen, Latvia, Litauen, Estland, Hviteruss- ningene i europeiske regioner og byer. Norske land, Nordvest-Russland og deler av Tyskland kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater Målet er å fremme en integrert territoriell utvik- kan sammen med aktører i andre europeiske land ling, styrke samarbeidet og bidra til en mer inno- bestille forskning fra programmet. Hedmark 168 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet fylkeskommune har tatt initiativ til å forbedre og reg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Øst- standardisere metoden for å vurdere resultater og ersjøen, Nordsjøen, ESPON og Interreg Europe. effekter av grenseoverskridende Interreg-pro- Dette er en videreføring av nivået i 2019. For alle grammer. ESPON-prosjektet gir en metode for å programmer unntatt ESPON kommer i tillegg vurdere alle sider ved samarbeidet, herunder øko- minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinan- nomisk og sosial utjevning, økologiske konse- siering. I den foreslåtte tildelingen inngår om lag kvenser, infrastruktur og politiske styrings- 800 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene arenaer. for Interreg og ESPON, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA) og 31 900 euro til en nasjonal kontingent Budsjettforslag for deltakelse i OECD LEED. Det er ikke avsatt Det foreslås en bevilgning på 30,9 mill. kroner i noen bevilgning til URBACT III, men norske aktø- 2020. Bevilgningen skal dekke deltakelse i Inter- rer kan delta i programmet med egen finansiering.

Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 28 140 32 753 33 343 73 Merkur, kan overføres 59 409 Sum kap. 0554 28 140 32 753 92 752

strukturelle vekstbetingelser som er viktige for å Post 01 Driftsutgifter forstå og forklare utvikling i folketall og arbeids- Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsut- plasser i de aktuelle kommunene de siste årene. gifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp Distriktssenteret har vektlagt å utvikle kunnskap av forskning og utredninger, kompetanseopp- som kommunene og øvrige brukere kan anvende i bygging og informasjonstiltak i Kompetansesen- sitt arbeid med lokal samfunnsutvikling. En full- ter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Dis- stendig oversikt over bestilte og gjennomførte triktssenteret skal bistå aktører lokalt og regionalt utredninger finnes på www.distriktssenteret.no. i deres arbeid med lokal samfunnsutvikling, for å oppnå styrket utviklingevne i områder med sær- lige distriktsutfordringer. Distriktssenteret forval- Budsjettforslag ter også Merkur-programmet. Det foreslås en bevilgning på 33,3 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratise- rings- og effektiviseringsreformen og lønns- og Rapport prisjustering. Distriktssenteret lanserte til sitt 10-års jubileum et Det foreslås at bevilgningen kan overskrides hefte med gode eksempler på utviklingsarbeid og mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 akademiske artikler. På området verdiskaping Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak. basert på kultur- og naturressurser ble det utviklet et temahefte og en film. Distriktssenteret utviklet også kunnskap om næringsutvikling og Post 73 Merkur, kan overføres om stedsutvikling. Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutik- I 2018 laget Telemarksforsking rapporten ker (Merkur-programmet) er et utviklingsprogram Suksessrike distriktskommuner anno 2018 på opp- for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. drag fra Distriktssenteret. Rapporten dokumente- Målet for Merkur er å sikre innbyggerne i dis- rer hvordan det har gått med de 15 kommunene triktene tilgang til en nærliggende dagligvare- som i 2012 var med i studien «Suksessrike distrikts- butikk med god kvalitet og med tilleggstjenester kommuner». I rapporten drøftes blant annet hvilke som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir 2019–2020 Prop. 1 S 169 Kommunal- og moderniseringsdepartementet innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. rette for de tilleggsaktivitetene som kan knyttes til Merkur arbeider for å styrke den butikkfaglige butikken, og som passer best for lokalsamfunnet. kompetansen, øke antall tjenester i butikkene og å Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsut- legge sterkere vekt på lokal samfunnsutvikling. vikling, andel inntekter fra andre kilder enn dag- Kriteriene for måloppnåelse er omsetnings- ligvarehandelen og overlevelsesrate blant Mer- utvikling, andel inntekter fra andre kilder enn kur-butikker. dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Ordningen gjelder helårsåpne dagligvare- Merkur-butikker. butikker i områder med få innbyggere som har et Merkur er rettet mot helårsåpne dagligvare- varetilbud som dekker det alminnelige ernærings- butikker i områder med få innbyggere, som har et behovet og andre grunnleggende behov for dag- varetilbud som dekker det alminnelige ernærings- ligvarer, og oppfyller krav til omsetningstall, kun- behovet og andre grunnleggende behov for dag- degrunnlag og avstand til alternative innkjøps- ligvarer. I kompetanseprogrammet går midlene i sted. Utviklingsstøtte skal gå til utviklings-, mobili- hovedsak til kurs, nettverkssamlinger, oppfølging serings-, kompetanse- og lokalsamfunnstiltak, fra Merkur-konsulenter og kundeundersøkelser. samt vurdering av og tilrettelegging for tilleggs- Butikker som oppfyller et av følgende punkt kan funksjoner med videre. være med: a) har et nærmarked på under 200 husstander, b) er lokalisert til steder uten fast vegfor- bindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 km, Servicetilskudd til de minste dagligvare- til nærmeste alternative innkjøpssted. Program- butikkene styret kan unntaksvis godkjenne andre butikker. Målet med servicestøtten er å bidra til at de min- Merkur-programmet forvaltes fra 1. januar ste dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester til 2019 av Kompetansesenter for distriktsutvikling lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det (Distriktssenteret). Departementet oppnevner et skal bidra til å opprettholde driften. styre som gir strategiske føringer for arbeidet Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsut- med Merkur. Distriktssenteret tildeler tilskudd og vikling, andel inntekter fra andre kilder enn dag- fører tilsyn med at kravene i forskrift av 1. juni ligvarehandelen og overlevelsesrate blant Mer- 2018 og tilskuddsbrev blir oppfylt. kur-butikker. Effektene av tilleggstjenester rapporteres ikke Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebu- årlig, men gjennom evalueringer. tikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernærings- behovet og andre grunnleggende behov for dag- Investeringstilskudd til dagligvarebutikker ligvarer, og oppfyller krav til tilleggstjenester, Målet med investeringsstøtten er å bidra til at dag- omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til ligvarebutikker blir moderniserte, mer lønn- alternative innkjøpssted. somme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet Det gis tilskudd til å dekke utviklings- og bedre tjenester. driftskostnader, og mindre investeringer som Kriteriene for måloppnåelse er omsetningsut- bidrar til å nå målet med ordningen. vikling, andel inntekter fra andre kilder enn dagligvarehandelen og overlevelsesrate blant Mer- kur-butikker. Investeringstilskudd til drivstoffanlegg/ Ordningen gjelder helårsåpne dagligvare- ladestasjon for elbil ved dagligvarebutikker butikker i områder med få innbyggere som har et Målet med investeringsstøtten til drivstoffanlegg varetilbud som dekker det alminnelige ernærings- er å sikre drivstofftilgangen i distriktene. behovet og andre grunnleggende behov for daglig- Kriteriene for måloppnåelse er at antall butik- varer, og oppfyller krav til omsetningstall, kunde- ker som har drivstoffanlegg/ladestasjon for elbil grunnlag og avstand til alternative innkjøpssted. opprettholdes/øker og at omsetningsutviklingen Det gis investeringsstøtte til fysiske investe- for butikken er positiv. ringer i butikkene. Ordningen gjelder i hovedsak drivstoffanlegg/ ladestasjon for elbil ved Merkur-butikker. Andre virksomheter som driver eller eier drivstoffanlegg Utviklingstilskudd til dagligvarebutikker kan i helt særskilte tilfeller også bli omfattet av Målet med utviklingsstøtten er å bidra til å bygge ordningen. Anlegget skal være avgjørende for å opp større kompetanse i dagligvarebutikken, sikre lokalbefolkningen tilgang på drivstoff. Salgs- mobilisere bygdefolket til lokal handel og legge til 170 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet volumet skal ikke overstige 500 000 liter drivstoff ringsstøtte til drivstoffanlegg. 171 dagligvare- per år. butikker og bokhandlere fikk tilsagn om støtte til Investeringsstøtten skal gå til opprusting av viktige investeringer gjennom Merkur-program- eksisterende og etablering av nye drivstoff- mets ulike investeringsstøtteordninger i 2018. anlegg/ladestasjon for elbil i tilknytning til daglig- Regjeringens føring om å prioritere de minste varebutikker. butikkene i de mest perifere områdene er fulgt opp gjennom en ny støtteordning som går til butikker med årlig dagligvareomsetning under Utviklingstilskudd til bokhandlere 3 mill. kroner. Ordningen ble iverksatt våren 2017. Målet med utviklingstilskuddet er å bidra til å Omsetningen i Merkur-butikkene økte med styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i 2,3 pst. i 2017. Dette er en bedre omsetningsutvik- distriktene. ling enn de vesentlig større øvrige distriktsbutik- Kriteriene for måloppnåelse er å utvikle driften kene, som hadde en økning i omsetning på 1,1 pst. av butikken for å styrke omsetningsutvikling. i 2017. Alle landets dagligvarebutikker økte til Ordningen gjelder Merkur-bokhandlere. Det sammenligning omsetningen i 2017 med 1,9 pst.13 kan gis tilskudd til bokhandlere som er den Per 1. august 2019 er det registrert 591 Mer- eneste bokhandelen i tettstedet og har en omset- kur-butikker. Dette er en tilvekst på seks butikker ning på mindre enn 7 millioner kroner. Utviklings- sammenlignet med 2012. Det ble satt i gang ti nye støtten skal brukes til tidsavgrensede tiltak som hovedprogram i 2018 med om lag 100 butikk- skal utvikle bokhandelen som kulturarena og drivere som deltakere. Hovedprogrammet er et møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak kompetanseprogram skreddersydd for Merkur- for å styrke og utvikle driften av butikken, blant butikkene. annet til tilrettelegging for tilleggsfunksjoner.

Budsjettforslag Rapport for ordningene Det foreslås en bevilgning på 59,4 mill. kroner i Det ble i 2018 gitt tilsagn om 14,3 mill. kroner fra 2020. De minste butikkene i de mest perifere Kompetanseprogrammet for dagligvarebutikker områdene skal prioriteres. og 34,4 mill. kroner i tilsagn til investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker og i investe- 13 Analyser fra Institutt for bransjeanalyser (2017) 2019–2020 Prop. 1 S 171 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.60 Samiske formål

Utgifter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 560 Samiske formål 316 520 509 526 525 652 3,2 561 Tilskudd til samiske formål 12 166 563 Internasjonalt reindriftssenter 8 281 9 110 9 297 2,1 Sum kategori 13.60 336 967 518 636 534 949 3,1

Inntekter under programkategori 13.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3563 Internasjonalt reindriftssenter 3 126 2 988 3 068 2,7 Sum kategori 13.60 3 126 2 988 3 068 2,7

torer og forvaltningsnivåer. Hvert fagdepartement Ansvarsområder har et ansvar for å følge opp statlig politikk over- Samene er anerkjent som urfolk i Norge. I tråd for samene innenfor sin sektor. med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å Det er statens ansvar å sikre at hensynet til legge til rette for at samene kan sikre og utvikle samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Norge grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget har også folkerettslige forpliktelser som legger initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også føringer for samepolitikken, blant annet ILO-kon- følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske vensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selv- innbyggerne. For eksempel har de et ansvar når stendige stater og FNs konvensjon om sivile og det kommer til å sikre retten til opplæring i politiske rettigheter artikkel 27. samisk. Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dia- logpartner i samepolitiske spørsmål. Regjeringen Utviklingstrekk og utfordringer bygger videre på de institusjonelle og rettslige Samisk kultur er i stadig utvikling. Flere unge rammene som allerede er lagt for samepolitikken. engasjerer seg i samiske spørsmål, og det er en Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets økning i antall personer som skriver seg inn i politiske virksomhet eller vedtakene som Same- Sametingets valgmanntall. Det samiske mang- tinget gjør som politisk organ. foldet er også mer synlig. Kommunal- og moderniseringsdepartementet De senere årene har det vært befolkningsned- har ansvar for å samordne statlig politikk som gang i en rekke tradisjonelle samiske områder, og berører samene i Norge, og skal arbeide for hel- stadig flere samer bor i større byer og tettsteder. het og sammenheng i politikken, på tvers av sek- Endringene har ført til at flere kommuner er gitt 172 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet et større ansvar for å imøtekomme den samiske pågår flere viktige rettighetsdiskusjoner. Ett viktig befolkningens behov. tema er samenes rett til å delta i beslutnings- Mange tapte sitt samiske språk som følge av prosesser i saker som direkte berører samiske fornorskingspolitikken. Flere ønsker nå å lære interesser. Regjeringen ønsker å sikre dette gjen- seg språket og føre det videre til neste generasjon. nom klare lovregler om konsultasjoner. De samiske språkene er viktige kulturbærere. Videre gjenstår det spørsmål om kartlegging Samtidig er språkene små og sårbare. Dette gjel- av eksisterende rettigheter til grunn og natur- der særlig sørsamisk og lulesamisk, som begge er ressurser – både for samer og andre. Det gjenstår klassifisert som alvorlig truede språk. også spørsmål knyttet til hvordan grunn og I de samiske områdene er det i dag et stort naturressurser på statsgrunn i Nordland og engasjement omkring samenes rettigheter, og det Troms bør forvaltes.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.12 Mål for programkategori 13.60 Samiske formål

1. Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv 2. Samene deltar i offentlige beslutningsprosesser 3. Samene får gode og likeverdige tjenester

sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig Mål 1 Samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin hinder av landegrensene. Samisk parlamentarisk kultur og sitt samfunnsliv råd sendte i juni 2018 forslag til enkelte endringer Å styrke samiske språk og samiske institusjoner i den framforhandlede teksten til regjeringene i er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og Norge, Sverige og Finland. Kulturdepartementet i samfunnsliv. Økt kunnskap om samer og samiske Sverige besvarte henvendelsen i juni 2019, i sam- forhold kan motvirke hatytringer, diskriminering, råd med berørte departement i Norge og Finland. stereotypier og negative holdninger. Økt kunn- I svaret ble det gitt uttrykk for at man på departe- skap gjør det også enklere å sikre og utvikle mentsnivå ikke er avvisende til å åpne for nye for- språk, kultur og samfunnsliv. Kommunal- og handlinger, begrenset til de punktene Samisk moderniseringsdepartementet støtter derfor flere parlamentarisk råd tar opp – under forutsetning tiltak som gir økt kunnskap om samiske forhold. av at det ikke forandrer på balansen i den framforhandlede teksten. Det understrekes at det vil kreve at alle de tre konvensjonspartene er enige Rapport, strategier og tiltak om å reforhandle de aktuelle delene av teksten. I oktober 2016 leverte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Utvalget Mål 2 Samene deltar i offentlige foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for beslutningsprosesser samiske språkbrukere og styrke samiske språk. Det er et sentralt politisk mål at samene skal ha Utvalgets rapport har vært på høring, og departe- reell innflytelse på beslutninger som gjelder dem mentene og Sametinget arbeider nå med å vur- selv. Når det gjelder saker som berører samene, dere utvalgets forslag. Sametinget vil bli konsul- er det naturlig at Sametinget fatter avgjørelsene. tert om eventuelle lovendringer og forslag til til- Aktuelle eksempler er bevaring og revitalisering tak. Regjeringen er opptatt av å utforme et regel- av samiske språk og arbeid med å samle inn og verk for samiske språk som er fleksibelt, og som sikre samisk tradisjonell kunnskap. I andre saker tar høyde for at utfordringene og behovene til står statlige myndigheter for avveining av inte- ulike kommuner og samiske språkbrukere vil resser og tar en endelig beslutning. Da er det vik- kunne variere fra sted til sted. tig å sørge for reell involvering i forkant. Gjennom Norge, Sverige og Finland avsluttet forhand- Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige lingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Et myndigheter og Sametinget, er statlige myndig- overordnet mål med konvensjonen er at samene heter forpliktet til å konsultere Sametinget når det skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, overveies å innføre lover eller tiltak som kan 2019–2020 Prop. 1 S 173 Kommunal- og moderniseringsdepartementet påvirke samiske interesser direkte. Formålet med Etter enighet med Sametinget ble det i stats- konsultasjonene skal være å oppnå enighet. budsjettet for 2019 vedtatt å samle årlige over- føringer til Sametinget under én post i statsbudsjettet. Med den nye ordningen får Sametinget Rapport, strategier og tiltak større handlingsrom til selv å prioritere økono- Konsultasjonsprosedyrene har bidratt til å styrke miske virkemidler mellom ulike tiltak. dialogen og samarbeidet mellom regjeringen og Som en del av konsultasjonene mellom regje- Sametinget. Ikke alle konsultasjoner resulterer i ringen og Sametinget om ny budsjettordning ble enighet, men prosedyrene sørger for at de det besluttet at det fra 2019 blir lagt fram en kort- statlige myndighetene blir kjent med og må vur- fattet situasjonsbeskrivelse og framoverskuende dere Sametingets synspunkter. Regjeringen vil melding til Stortinget om samiske forhold. Regje- bevare konsultasjonsordningen og er opptatt av ringen fremmet Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk at konsultasjonsprosedyrene skal fungere kon- språk, kultur og samfunnsliv 21. juni 2019. struktivt og effektivt. Kommunal- og modernise- Kommunal- og moderniseringsdepartementet ringsdepartementet gir veiledning om konsulta- har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan den sjoner. nye budsjettordningen skal håndteres i departe- Samerettsutvalget foreslo i NOU 2007: 13 Den mentene. Retningslinjene skal blant annet bidra til nye sameretten en egen lov om saksbehandling og å håndtere de utfordringene én samlet post vil konsultasjoner. Regjeringen har konsultert med kunne skape når det gjelder ansvarsfordelingen Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsfor- mellom departementene. Et viktig utgangspunkt bund om oppfølgingen av samerettsutvalgets for- er at hvert departement fortsatt har ansvaret for slag. Regjeringen fremmet 14. september 2018 en samiske saker innenfor egen sektor. proposisjon for Stortinget med forslag om å foran- Som folkevalgt organ er Sametinget ikke kre konsultasjonsplikten i et eget kapittel i same- underordnet Kommunal- og moderniserings- loven. Lovforslaget bygger i all hovedsak på departementet. Kommunal- og moderniserings- dagens konsultasjonsprosedyrer. I tillegg for- ministeren har derfor i utgangspunktet ikke kon- ankres konsultasjonsplikten for kommuner og stitusjonelt ansvar for Sametingets virksomhet. fylkeskommuner i loven. For å gi kommunene Kommunal- og moderniseringsministeren har nødvendig fleksibilitet lovfestes bare hovedprin- imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruk av sippene i plikten, mens nærmere retningslinjer for budsjettmidler bevilget under kap. 560, post 50. gjennomføring gis i en veileder. Kommunal- og Ansvaret innebærer at kommunal- og modernise- moderniseringsdepartementet utformer utkast til ringsministeren, på overordnet nivå, skal følge veileder i samråd med kommunal sektor (KS) og opp at midlene blir brukt i samsvar med fastsatt Sametinget. Norske Reindriftsamers Landsfor- økonomiregelverk og Stortingets bevilgnings- bund blir også involvert. vedtak. Når det gjelder konsultasjoner på statlig nivå, legger lovforslaget opp til å lovfeste hovedprinsip- Mål 3 Samene får gode og likeverdige tjenester pene for konsultasjonsplikten og gi nærmere regler i forskrift. Departementet vil utarbeide utkast til og Rapport, strategier og tiltak sende på høring forskrifter med nærmere regler Målet om at samene får gode og likeverdige tje- for statlig sektor, etter at loven er vedtatt. Stortinget nester gjelder tjenester fra både staten, fylkes- vedtok 9. mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til kommunene og kommunene. Sametinget støtter regjeringen, og ba samtidig regjeringen om å opp under tjenester som er viktige for samiske sende lovforslaget ut på alminnelig høring før brukere, på flere områder. Som følge av den nye saken fremmes for Stortinget på nytt. Stortinget budsjettordningen får Sametinget økt frihet til understreket at det er viktig at utkast til veileder for selv å prioritere mellom økonomiske virkemid- kommuner og fylkeskommuner er klar på samme ler. Videre er det et mål at arbeidet med å følge tid, og høres samtidig som lovforslaget. Departe- opp NOU 2016: 18 Hjertespråket vil lede fram til mentet tar derfor sikte på å sende de to dokumen- tiltak for å legge til rette for gode tjenester for tene på høring samtidig høsten 2019. samene. 174 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 560 Samiske formål

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv 310 954 497 069 512 861 51 Divvun 7 234 7 428 54 Samefolkets fond 5 566 55 Samisk høgskole 5 223 5 363 Sum kap. 0560 316 520 509 526 525 652

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 50 økt med 13 mill. kroner til 510,1 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Norges arktiske universitet. Divvuns oppgave er å Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv drifte og utvikle retteprogrammer for samiske Posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. språk til bruk på ulike dataplattformer. Moderne Sametingets bruk av midler bevilget over språkteknologi er en forutsetning for at samiske statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmel- språk skal kunne overleve som bruksspråk i ding 2018. dagens samfunn. For en samlet oversikt over bevilgninger til Divvun har i 2018 arbeidet videre med utviklin- Sametinget og andre samiske formål vises det til gen av et grammatikkontrollprogram for nordsa- publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i misk, og har planer om å lansere en første versjon statsbudsjettet 2020 på regjeringen.no. i 2019. De har også lansert en stavekontroll. I tillegg har Divvun lansert et installeringsprogram for alle språk, som gjør det lettere å installere de Budsjettforslag ulike språkverktøyene og som sørger for automa- Det foreslås å øke bevilgningen med 13 mill. kro- tiske oppdateringer. Det er også lansert et oppda- ner til å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket, til tert mobiltastatur med innebygd stavekontroll. ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Divvun samler inn digitale tekster på de samiske Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsulta- språkene for å øke ordtilfanget i ordbøkene. De sjoner med Sametinget. arbeider også for å legge til rette for administrativ Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. terminologi på lule- og sørsamisk. kroner til samiske organisasjoner som arbeider Divvun har publikumsrettet virksomhet for å mot mobbing, mot en tilsvarende reduksjon under spre informasjon til de samiske miljøene om Kunnskapsdepartementets kap. 225 Tiltak i hvilke språkverktøy som finnes og hvordan de grunnopplæringa, post 74 Prosjekttilskudd. Til- kan brukes. Divvun bruker sosiale medier aktivt svarende overføring ble også gjort i 2019, jf. for å nå ut med informasjon om hva de kan tilby. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019). Divvun vil i 2019 og 2020 arbeide videre med å I forbindelse med Sametingets arbeid med det oppdatere, vedlikeholde og forbedre språkverk- internasjonale urfolksspråkåret ble bevilgningen i tøyene. 2019 økt med 1,1 mill. kroner. Økningen var Det foreslås en bevilgning på 7,4 mill. kroner i ettårig og bevilgningen foreslås derfor redusert 2020. tilsvarende i 2020. Samlet foreslås en bevilgning på 512,9 mill. kroner i 2020. Bevilgningen forvaltes i sin helhet Post 54 Samefolkets fond av Sametinget. Bevilgningen i 2018 utgjorde 5,6 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene ble gitt i Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kul- Post 51 Divvun tur og samfunnsliv. Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som Posten ble fra 2019 innlemmet i bevilgningen er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – til Sametinget på kap. 560, post 50. 2019–2020 Prop. 1 S 175 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

sider med informasjon om samisk språk, kultur og Post 55 Samisk høgskole samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. Samisk Bevilgningen går til drift av Faglig analysegruppe høgskole lanserer nettsidene høsten 2019. Sidene for samisk statistikk og av ordningen Samiske vei- vil inkludere materiale fra tidligere Gáldus infor- visere. masjonsside om urfolks- og menneskerettigheter. På oppdrag fra Kommunal- og modernise- Samlet foreslås det en bevilgning til Samisk ringsdepartementet har Samisk høgskole fungert høgskole på 5,4 mill. kroner i 2020 til dekning av som sekretariat for Faglig analysegruppe for utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske vei- samisk statistikk og for ordningen Samiske veivisere, herunder en nettside med informasjon om visere. De samiske veiviserne inngår i regje- samisk språk, kultur og samfunnsliv spesielt rettet ringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020. mot ungdom. For å supplere foredragene som gjennomføres av Samiske veivisere, utarbeides det egne nett-

Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Samisk høgskole 5 101 51 Divvun 7 065 Sum kap. 0561 12 166

Post 50 Samisk høgskole Post 51 Divvun Posten ble i 2019 flyttet til kap. 560, post 55 Posten ble i 2019 flyttet til kap. 560, post 51 Divvun. Samisk høgskole.

Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 6 394 6 393 6 508 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 1 887 2 717 2 789 Sum kap. 0563 8 281 9 110 9 297

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i Post 01 Driftsutgifter 2018 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er en organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, faglig selvstendig institusjon som vedtar egne Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom mål og resultatkrav innenfor de rammene som folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har sente- Kommunal- og moderniseringsdepartementet ret sammen med Verdensforbundet for reindrifts- fastsetter. Arbeidet skal være rettet mot nærings- folk initiert prosjekter som vektlegger lokal kom- utøvere, offentlige myndigheter, forsknings- petansebygging. miljøer, andre fagmiljøer, internasjonale organi- Senteret jobber med nye kunnskapsstrategier sasjoner og samarbeidsorganer. Styret er sente- for urfolkssamarbeid i nordområdene. Senteret rets øverste organ. rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn 176 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Arktis på grunn av klimaendringer, globalisering urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale pro- og industriell utbygging. sjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs Det foreslås en bevilgning på 6,5 mill. kroner i matprogram (FAO), i nært samarbeid med Ver- 2020. densforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og Det foreslås at bevilgningen på posten kan internasjonale partnere og akademia. Prosjektene overskrides mot tilsvarende merinntekter under har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske kap. 3563, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak. og pastorale urfolkssamfunn, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseopp- bygging, og har vært gjenstand for internasjonal Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan oppmerksomhet. overføres Det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner i Posten dekker utgifter knyttet til eksternt finansi- 2020. erte prosjekter. Bevilgningen foreslås på samme Det foreslås at bevilgningen på posten kan nivå som inntektsbevilgningen under kap. 3563, overskrides mot tilsvarende merinntekter under post 02. kap. 3563, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak. Internasjonalt reindriftssenter har i 2018 igangsatt og gjennomført flere internasjonale

Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 02 Diverse inntekter 2 797 2 717 2 789 03 Leieinntekter 329 271 279 Sum kap. 3563 3 126 2 988 3 068

Post 02 Diverse inntekter Post 03 Leieinntekter På posten føres inntekter knyttet til eksternt finan- På posten føres leieinntekter fra Internasjonalt sierte prosjekter i regi av Internasjonalt reindrifts- reindriftssenters utleie av ledige kontorarealer senter. Tilhørende utgifter føres på kap. 563, ved det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida i post 21. Kautokeino. Det foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner i Det foreslås en bevilgning på 279 000 kroner i 2020. 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 177 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 13.67 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 567 Nasjonale minoriteter 36 690 48 516 48 718 0,4 Sum kategori 13.67 36 690 48 516 48 718 0,4

fylkeskommuner også følger opp aktuelle for- Ansvarsområder pliktelser. Etniske, religiøse og/eller språklige minoriteter med langvarig tilknytning til et land regnes som nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, Utviklingstrekk og utfordringer rom, romanifolk/tatere og skogfinner er aner- Det er positivt at flere blant de nasjonale minorite- kjent som nasjonale minoriteter i Norge. Kommu- tene taler sin sak, både i offentligheten og overfor nal- og moderniseringsdepartementet legger vekt myndighetene. De nasjonale minoritetsgruppene på den enkeltes selvidentifisering når det gjelder har ulike saker de er opptatt av og forskjellige spørsmålet om hvem som tilhører en nasjonal ønsker, behov og interesser. minoritet. De nasjonale minoritetene har ulike historier i Norges politikk overfor nasjonale minoriteter Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskri- nedbrytende politikk, noe som fremdeles kan minering og er forankret i internasjonale mennes- påvirke forholdet gruppene har til myndighetene. kerettighetskonvensjoner, som Europarådets ram- Noen opplever også diskriminering og hatytringer mekonvensjon om beskyttelse av nasjonale mino- i dag. Det er en utfordring at det er lavt kunn- riteter, den europeiske pakten om regions- eller skapsnivå i befolkningen om nasjonale minorite- minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og ters historie og deres situasjon. politiske rettigheter. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- Kommunal- og moderniseringsdepartementet tet har startet arbeidet med en ny stortingsmel- har ansvar for å samordne statlig politikk som ding om politikk og tiltak overfor nasjonale mino- berører nasjonale minoriteter, og skal arbeide for riteter i samarbeid med berørte departementer. helhet og sammenheng i politikken, på tvers av Arbeidet gjøres i kontakt med de nasjonale mino- sektorer og forvaltningsnivåer. Hvert departe- ritetene. I forbindelse med meldingsarbeidet vil ment har ansvar for å følge opp den statlige poli- tilskuddsordningene for de nasjonale minorite- tikken innenfor sin sektor. Det er statens ansvar å tene være ett av virkemidlene som blir evaluert. sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir Meldingen skal etter planen legges fram innen ivaretatt. Staten legger til grunn at kommuner og utgangen av 2020. 178 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.13 Mål for programkategori 13.67 Nasjonale minoriteter

1. Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur 2. Nasjonale minoriteter deltar i offentlige beslutningsprosesser 3. Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige tjenester

Mål 1 Nasjonale minoriteter deltar aktivt i samfunnet Mål 2 Nasjonale minoriteter deltar i offentlige og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin beslutningsprosesser kultur Rapport, strategier og tiltak Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet delta aktivt i arbeidet med å bevare og utvikle sine arrangerer årlig «kontaktforum», som er en dia- språk og sin kultur. Økt kunnskap om nasjonale logarena mellom nasjonale minoritetsorganisa- minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke sjoner og myndighetene. I tillegg har departe- diskriminering, stereotypier og negative holdnin- mentet kontakt med representanter for nasjo- ger. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- nale minoriteter i ulike saker og prosesser, for tet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i eksempel i arbeidet med å følge opp Handlings- nasjonale minoriteters situasjon. plan mot antisemittisme og Målrettet plan for kvensk språk. Dialog med med de berørte gruppene er også et viktig grunnlag for arbeidet med Rapport, strategier og tiltak den kommende stortingsmeldingen om nasjo- Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlings- nale minoriteter. plan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. I oppfølgingen av NOU 2015: 7 Assimilering Tiltakene i handlingsplanen er iverksatt og pågår. og motstand har departementet etablert en refe- Målet er at de elleve tiltakene i planen samlet skal ransegruppe med representanter fra romani- bidra til å redusere antisemittisme i Norge. folket/taterne, hvor blant annet videre forvalt- Kirkens Bymisjon mottar tilskudd fra Kommu- ning av den kollektive oppreisningen til romani- nal- og moderniseringsdepartementet til drift av folket/taterne har vært tatt opp. Romano Kher – romsk kultur- og ressurssenter. Kommunal- og moderniseringsdeparte- Senteret er et resultat av statens kollektive opp- mentets dialog med representanter for norske reisning til norske rom. rom har vært viktig i utredningen av Romano Regjeringen la i januar 2018 fram en målrettet Kher. plan for kvensk språk for perioden fram til 2021. Planen inneholder ulike tiltak og innsatsområder Mål 3 Nasjonale minoriteter får gode og likeverdige for å styrke kvensk språk. Som oppfølging av pla- tjenester nen er det bevilget midler til etablering av tre nye språksentre for kvensk i Kvænangen, Porsanger Rapport, strategier og tiltak og Vadsø. I tillegg er det kvenske språksentre i Minoriteter kan være i en utsatt situasjon når Storfjord og Nordreisa. beslutninger tas gjennom flertallsvedtak. For å I 2015 mottok Kommunal- og moderniserings- fremme reell likestilling og gode demokratiske departementet NOU 2015: 7 Assimilering og mot- prosesser, og styrke minoriteters stilling på ulike stand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket samfunnsområder, kan det i noen tilfeller være fra 1850 til i dag. Departementet arbeider med å nødvendig med særskilte tiltak. følge opp rapporten og innspillene fra høringen av Kommunal- og moderniseringsdepartemen- rapporten. tet har tildelt Oslo kommune midler til en skolelosordning for romelever. Skolelostjenesten har arbeidet for å styrke romelevers læringsutbytte, redusere fravær og øke antallet elever som full- fører grunnopplæringen. Videre har Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildelt Kirkens Bymisjon midler til drift av brobyggertjenesten i 2019–2020 Prop. 1 S 179 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Romano Kher. Brobyggertjenesten bistår blant annet rom i kontakt med det offentlige, og holder kurs og foredrag for offentlige etater.

Kap. 567 Nasjonale minoriteter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv. 34 1 107 25 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 75 91 1 015 60 Rom, kan overføres 3 260 3 505 3 617 70 Nasjonale minoriteter 7 393 7 293 7 257 72 Det Mosaiske Trossamfund 7 222 7 222 7 186 73 Kvensk språk og kultur 6 962 9 962 10 500 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom 9 138 15 100 14 024 75 Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 25 2 590 4 419 5 027 Sum kap. 0567 36 690 48 516 48 718

I påvente av overføring av tilskuddsordningen Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom til Kulturrådet, ble deler av bevilgningen i 2018 mv. brukt til kostnader knyttet til utlysning av en Bevilgningen på posten dekker utgifter knyttet til midlertidig tilskuddsordning, jf. omtale under kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen post 75. har utformet oppreisningen i dialog med repre- Kulturrådet overtok i 2019 forvaltningen av til- sentanter for rom, og 1. mars 2018 ble Romano skuddsordningen. Til dekning av Kulturrådets Kher åpnet, jf. kap. 567, post 74 Kultur- og ressurs- administrasjonsutgifter foreslås det å redusere senter for norske rom. bevilgningen på posten med 400 000 kroner mot Bevilgningen har i 2018 og 2019 dekket kost- en tilsvarende økning under Kulturdepartemen- nader for å finne nye, permanente lokaler til tets kap. 320 Norsk kulturråd, post 01 Driftsut- Romano Kher. Arbeidet har vært utført av Stats- gifter. bygg. Det foreslås videre at gjenværende bevilgning Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til på 630 000 kroner flyttes til post 75 for å sikre at arbeidet med å etablere permanente lokaler for størst mulig andel av den kollektive oppreis- Romano Kher i 2020 og eventuelt andre kostnader ningen til romanifolket/taterne blir fordelt som tilknyttet til arbeidet med den kollektive oppreis- skudd til tiltak innenfor målgruppen. ningen. Det foreslås en bevilgning på 1,1 mill. kroner i 2020. Post 60 Rom, kan overføres Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom, særlig gjennom tiltak i skolen. Midlene Post 25 Romanifolket/taterne, kan på posten går i sin helhet til Oslo kommune, som overføres, kan nyttes under post 75 har ansvar for gjennomføringen. Bevilgningen dekker driftsutgifter knyttet til for- Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i til- valtning av tilskuddsordningen for romanifolket/ taket, og gis mulighet til å bidra i utformingen av taterne, jf. omtale under post 75. det. 180 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet følger opp rapporteringen for ny forskrift om tilskudd til nasjonale minoriteter. bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vil- Forskriften sendes på høring høsten 2019. Til- kår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. delingskriteriene kan bli justert som følge av Oslo kommune driver en skolelosordning for høringen. romelever. Ved utgangen av 2018 var ordningen til Kulturrådet følger opp rapporteringen for stede på 11 ulike skoler i Oslo. Skolelosene har bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vil- arbeidet med å styrke læringsutbyttet til elever kår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. med rombakgrunn, redusere fravær og øke ande- Kommunal- og moderniseringsdepartementet er len elever som fullfører grunnopplæringen. klageinstans. Kulturrådet har ansvar for å evalu- Det foreslås en bevilgning på 3,6 mill. kroner i ere ordningen. 2020. Av en total ramme på 7,5 mill. kroner i 2018 ga departementet 5,2 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,2 mill. kroner i prosjekt- Post 70 Nasjonale minoriteter støtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene Målet med ordningen er å styrke nasjonale mino- kunne gjennomføre faste møter og arrangemen- riteters kultur, språk og egenorganisering. Det er ter, og delta i offentlige beslutningsprosesser. et særlig mål at nasjonale minoriteters egne orga- Prosjekttilskuddet bidro til å styrke minoritete- nisasjoner kan fremme sine interesser overfor nes språk og kultur, og til økt barne- og ulike myndigheter. ungdomsarbeid blant minoritetene. Kriterier for måloppnåelse for driftstilskuddet Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner i er graden av egenorganisering hos de nasjonale 2020. minoritetene, om språk og/eller kultur styrkes og graden av deltakelse i offentlige beslutningsprosesser. Post 72 Det Mosaiske Trossamfund Kriterier for måloppnåelse for prosjekttilskud- Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet det er antall arrangerte prosjekter, kurs og aktivi- rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund teter som fremmer formålet, antall personer som (DMT) i Oslo, og å bidra til å motvirke anti- deltar eller blir nådd gjennom prosjekter, grad av semittisme. Tilskuddet tildeles DMT. kontakt mellom organisasjonene og antall barn og Måloppnåelseskriteriet for sikkerhetstiltaket unge som blir nådd. er at en høy andel av medlemmene i DMT opp- Tilskudd over ordningen kan gis både som lever at deres sikkerhet er ivaretatt, i og rundt driftstilskudd til organisasjonene som represente- lokalene til DMT. rer de nasjonale minoritetene, og som prosjekttil- For informasjonstiltakene om jødedom og skudd. jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at per- For å motta driftstilskudd er det krav om at soner som får informasjon gjennom tiltakene, opp- organisasjonen blant annet har som formål å lever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om fremme interessene og ivareta rettighetene til jøder, jødedom og antisemittisme. nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen Departementet følger opp rapporteringen for må ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal mino- bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vil- ritet. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønns- kår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. messig vurdering, basert blant annet på antall I 2018 fikk DMT tildelt 3,4 mill. kroner til sik- medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i orga- kerhetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstil- nisasjonen. tak. Store deler av midlene til informasjonstiltak Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisa- finansierer prosjektet Jødiske veivisere. Jødiske sjoner, kommuner, institusjoner og foretak som veivisere inngår som et tiltak i regjeringens hand- har virksomhet i tilknytning til nasjonale minorite- lingsplan mot antisemittisme (2016–2020). ter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i av kunnskap om situasjonen for minoritetsgrup- 2020, hvorav 3,4 mill. kroner benyttes til sikker- pene, styrking av minoritetenes språk, identitets- hetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak. skapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og sam- Post 73 Kvensk språk og kultur arbeid mellom de nasjonale minoritetene. Tilskuddsordningen skal bidra til å revitalisere I forbindelse med at Kulturrådet overtok for- kvensk språk og til å fremme kvensk/norskfinsk valtningen av ordningen i 2019, blir det utarbeidet kultur. 2019–2020 Prop. 1 S 181 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kriterier for måloppnåelse er antall arran- og drift av senteret. På sikt skal senteret og til- gerte prosjekter, kurs og aktiviteter som frem- takene der evalueres. mer formålet, og antall deltakere på de ulike til- Departementet følger opp rapporteringen for takene. bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vil- Det vil etter søknad bli gitt prosjektstøtte til kår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke Kirkens Bymisjon har etablert Romano Kher, kvensk språk og identitet, herunder etablering og som også inkluderer en brobyggertjeneste. Sente- drift av kvenske språksentre. Tiltak som retter ret utvikles etter planen etappevis med kulturar- seg mot barn og unge, vil bli prioritert. Nærmere beid, kafé, åpen barnehage, tiltak rettet mot barn tildelingskriterier vil bli fastsatt i forskrift. og ungdom, inkludering av rommenigheten og Forvaltningen av tilskuddsordningen overtas enkelte arbeidsrettede tiltak. Senteret åpnet i mid- av Troms og Finnmark fylkeskommune i 2020. lertidige lokaler 1. mars 2018. Forskrift for ordningen sendes på høring høsten Arbeidet med å etablere Romano Kher i per- 2019, og vil etter planen tre i kraft 1. januar 2020. manente lokaler vil fortsette i 2020, jf. omtale Ordningen blir kunngjort via Troms og Finn- under kap. 567, post 22. mark fylkeskommunes nettsider og andre rele- Det foreslås en bevilgning på 14 mill. kroner i vante kanaler. Troms og Finnmark fylkeskom- 2020. I bevilgningen inngår midler til Kirkens mune følger opp rapporteringen for bruken av til- Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for skuddsmidlene etter de krav og vilkår som blir norske rom. satt i forskrift og i tilskuddsbrev. Det foreslås videre en tilsagnsfullmakt på Av en total ramme på 7 mill. kroner i 2018 ble 4,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. det tildelt 750 000 kroner til drift av Storfjord språksenter, 750 000 kroner til drift av Halti kvenkultursenter og 800 000 kroner i støtte til avisen Post 75 Romanifolket/taterne, kan Ruijan Kaiku. Det ble i tillegg tildelt 2,6 mill. kro- overføres, kan nyttes under post 25 ner til etablering av nye språksentre i Porsanger, Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å Vadsø og Kvænangen. Det ble også tildelt totalt gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolket/ 2,1 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjek- taternes kultur og historie. Det kan også være ter. Tilskuddene til drift av språksentrene har aktuelt å vurdere andre tiltak som kan komme bidratt til at det er gjennomført en rekke språk- romanifolket/taterne til gode. kurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og Gjennom prosjektrapporteringen skal det vur- unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og deres i hvilken grad prosjektet har oppnådd de kulturutvikling på ulike nivåer. målene som er satt i søknaden, om prosjektet har Det foreslås en bevilgning på 10,5 mill. kroner nådd målgruppen og hvilket resultat prosjektet i 2020. Det vil bli gitt driftstilskudd over posten til har ført til i form av aktiviteter eller tiltak. Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og Det vil bli gitt tilskudd til prosjekter som den kvenske avisen Ruijan Kaiku. bidrar til å synliggjøre, styrke og videreføre romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, til dokumentasjon og formidling av kunnskap om Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romanifolkets/taternes situasjon og til holdnings- rom skapende arbeid. Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etable- Fra 2019 blir den kollektive oppreisningen til ring, drift og aktiviteter tilknyttet Romano Kher. romanifolket/taterne forvaltet av Kulturrådet som Senteret er et resultat av statens kollektive opp- en tilskuddsordning. Representanter for romani- reisning til norske rom. folket/taterne vil bli involvert i arbeidet med til- Formålet med tilskuddet er å etablere og drifte skuddsordningen. Hvordan involveringen skal et kultur- og ressurssenter for rom, blant annet for foregå vil bli bestemt i dialog mellom Kulturrådet kultur- og kunnskapsformidling. Senteret skal fun- og representanter fra romanifolket/taterne. Det gere som et sted hvor rom og majoritetsbefolk- er utarbeidet en forskrift for tilskuddsordningen ningen kan møtes. Tilskuddsmottaker er Kirkens som har vært ute på bred høring. Kommunal- og Bymisjon, som driver senteret i tett samarbeid moderniseringsdepartementet er klageinstans. med norske rom. Kulturrådet har ansvar for å evaluere ordningen. Måloppnåelsen måles i første omgang i del- Kommunal- og moderniseringsdepartementet takelse. Norske rom skal både delta i og kunne lyste ut en midlertidig tilskuddsordning på 3 mill. påvirke beslutningsprosesser som angår innhold kroner til romanifolket/taterne i 2018, med søk- 182 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet nadsfrist 11. juni og 15. september 2018. Departe- taterne blir fordelt som tilskudd til tiltak innenfor mentet ga tilskudd til 17 prosjekter innenfor for- målgruppen, jf. omtale under post 25. målet med tilskuddsordningen. Prosjekter av ulikt Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner i omfang, med ulike formål og med forskjellige mål- 2020. grupper mottok støtte, blant annet til konserter, For at ubrukt bevilgning fra tidligere år skal gå filmprosjekt, bøker, samlingssted og ulike til det tiltenkte formålet, foreslås det at Kommu- arrangementer. nal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt Det foreslås at 630 000 kroner flyttes fra post til å overføre udisponert beløp på kap. 567, post 75 25 til denne posten for å sikre at størst mulig andel fra 2020 til 2021, jf. forslag til romertallsvedtak. av den kollektive oppreisningen til romanifolket/ 2019–2020 Prop. 1 S 183 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

Utgifter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 571 Rammetilskudd til kommuner 131 181 922 136 790 889 142 141 331 3,9 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 33 724 368 34 621 331 36 841 410 6,4 573 Kommunereform 57 764 50 000 871 786 1 643,6 575 Ressurskrevende tjenester 9 325 617 10 222 112 10 767 694 5,3 577 Tilskudd til de politiske partier 457 181 470 251 468 074 -0,5 578 Valgdirektoratet 46 667 112 945 57 436 -49,1 579 Valgutgifter 8 518 11 469 11 662 1,7 Sum kategori 13.70 174 802 037 182 278 997 191 159 393 4,9

Inntekter under programkategori 13.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3571 Tilbakeføring av forskudd 3 016 5616 Kommunalbanken AS 443 000 481 000 510 000 6,0 Sum kategori 13.70 446 016 481 000 510 000 6,0

integrering, folkehelse, klima og miljø, samferdsel Ansvarsområder og kommunikasjon, næringsutvikling og land- Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, bruk. folkevalgte forvaltningsnivåer som ivaretar opp- Departementene har sektoransvar for respek- gaver som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndig- tive områder av kommunesektorens tjenestetil- hetsutøver og som en demokratisk arena for inn- bud, blant annet forvaltning og utvikling av lov- og byggerne. Kommunene har blant annet ansvaret regelverk og finansiering av reformer og nye til- for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, tak. omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant skal bidra til at statens styring av kommunesekto- annet ansvaret for videregående opplæring, lokal ren er samordnet, helhetlig og konsistent. Depar- kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional tementet har et særlig ansvar for at kommune- utvikling og kulturoppgaver. Fra 2020 trer region- sektoren har et godt og framtidsrettet lov- og reformen i kraft, og det overføres oppgaver til regelverk, i første rekke gjennom utvikling og for- fylkeskommunene på områdene kompetanse og valtning av kommuneloven. 184 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet en mer aktiv rolle for samfunns- og næringsutvik- har i samarbeid med Finansdepartementet ansva- ling. Totalt i kommunereformen slås 119 kommu- ret for kommunesektorens inntektsrammer. ner sammen til 47 nye kommuner. Disse kommu- Videre har departementet ansvaret for inntekts- nene vil kunne framstå som attraktive både for fordelingen mellom kommuner og mellom fylkes- innbyggere og næringsliv og utgjøre et tyngde- kommuner gjennom utvikling og drift av inntekts- punkt i sin region med større gjennomslagskraft systemet for kommunesektoren. Departementet både regionalt og nasjonalt. Fortsatt vil mange av har også ansvaret for Kommune-Stat-Rapporte- de mindre kommunene ha små og sårbare organi- ring (KOSTRA) og for forvaltningen av statens sasjoner. Mange små kommuner har utfordringer eierskap i Kommunalbanken AS. med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompe- Kommunal- og moderniseringsdepartementet tanse og kapasitet i organisasjonen til å levere har det overordnede ansvaret for valgordningen gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. og valgregelverket. Valgdirektoratet har det ope- Befolkningsnedgangen og aldringen er størst i de rative ansvaret på statlig nivå for gjennomføring av små kommunene, noe som vil medføre svært kre- stortings- og lokalvalg. Departementet har også vende utfordringer knyttet til å håndtere de kom- ansvaret for tilskudd til de politiske partiene. munale oppgavene i tiden framover. Mange av disse kommunene må inngå samarbeid med nabokommuner for å gi innbyggerne de tjenestene de Utviklingstrekk og utfordringer har krav på. Dette er ingen god og langsiktig løs- Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenes- ning. Selv om store kommuner også kan ha utfor- ter som er svært viktige for mennesker i ulike livs- dringer med rekruttering på enkelte felt, vil de situasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forval- likevel ikke være så sårbare som de små kommu- ter derfor en betydelig del av ressursene i norsk nene som har mindre fagmiljøer. økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til Kommunesektoren har et godt økonomisk om lag 556 mrd. kroner i 2020, tilsvarende om lag fundament for å møte framtidens utfordringer. 18 pst. av bruttonasjonalprodukt for Fastlands- Siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013 har Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunesektorens frie inntekter økt med kommunal sektor. 30 mrd. kroner. Dette har lagt til rette for vekst i Endringer i befolkningens sammensetning har kommunal tjenesteproduksjon. Sektoren har opp- over flere år trukket i retning av lavere vekst i nådd svært gode driftsresultater de senere årene. utgiftsbehovet i kommunesektoren, men dette vil I perioden 2015–2018 var gjennomsnittlig netto endres i løpet av få år. Kommunesektoren vil de driftsresultat 3,5 pst. av inntektene, som er klart neste tiårene stå overfor en utvikling der andelen høyere enn anbefalingen fra Det tekniske bereg- eldre i befolkningen vil øke kraftig. Dette vil gi ningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal utfordringer for både finansieringen av velferds- økonomi (TBU). De gode driftsresultatene har staten og for kommunesektoren. Økte utgifter bidratt til at antall kommuner oppført i Register som følge av aldring i befolkningen vil sette sekto- om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er rens handlingsrom under press, og vil stille krav sterkt redusert etter 2016. I september 2019 var til at oppgavene løses på en effektiv måte. Samti- det kun 10 kommuner i ROBEK. Dette er det dig er det mindre rom for økning i bruken av olje- laveste antallet registrerte kommuner siden regis- inntekter i offentlig sektor. Det betyr at det vil teret ble opprettet i 2001. være et fortsatt behov for omstilling og effektivi- For en nærmere redegjørelse om regjeringens sering av den kommunale virksomheten. politikk for kommunesektoren, utfordringer, Fra 2020 etableres 43 nye og større kommu- utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det ner med sterkere organisasjoner og større fag- til Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposi- miljøer, som både kan levere bedre tjenester og ta sjonen 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 185 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.14 Mål for programkategori 13.70 Kommunesektoren mv.

1. Et velfungerende demokrati 2. Et velfungerende kommunalt selvstyre 3. Bærekraftige, effektive og omstillingsdyktige kommuner

drerbakgrunn som kunne stemme for første gang Mål 1 Et velfungerende demokrati ved stortingsvalget. Ved valget i 2015 viste det seg Demokrati er en styreform hvor innbyggerne vel- at effekten var størst blant unge velgere under ger ledere til nasjonale og lokale styringsorganer 30 år og blant velgere med innvandrerbakgrunn. som fatter beslutninger på vegne av fellesskapet. I Brev til velgere med innvandrerbakgrunn hadde et demokrati skal innbyggerne fritt kunne ytre noe effekt. Velgere som mottok et slikt brev seg for å påvirke politiske beslutninger. hadde noe høyere deltakelse enn velgere med inn- Det er mange ulike aktører som har viktige vandrerbakgrunn som ikke mottok et slikt brev. roller og oppgaver for å kunne opprettholde et vel- Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 fungerende demokrati. De politiske partiene må ble det sendt ut SMS med påminnelse om valget ha rammebetingelser for å gjøre sin oppgave, til alle stemmeberettigede. I tillegg sendte Valg- kommuner og fylkeskommuner må ha handlefri- direktoratet brev med oppfordring om å benytte het til å fylle sin rolle, og borgerne må få informa- stemmeretten til stemmeberettigede med innvan- sjon og være trygge på å utøve sine demokratiske drerbakgrunn. rettigheter. Det sivile samfunn har også en viktig Som en begrenset forsøksordning ble valgkort rolle for å bidra til dette. i 2019 distribuert elektronisk til velgere i utvalgte Frie og hemmelige valg er grunnleggende i kommuner. Forsøket skal evalueres. vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, I kommuner og fylker som er berørt av sam- og det er viktig å arbeide for at den opprettholdes. menslåinger eller grensejusteringer, ble valget i For å få til dette er det viktig med åpenhet om 2019 gjennomført som om endringene allerede hvordan valg gjennomføres, og tillit til at teknolo- hadde funnet sted. gien som brukes ved valg er sikker. I tillegg er det Departementet har satt ned et lovutvalg som nødvendig å sikre at det demokratisk representa- skal vurdere endringer i valgloven. Utvalget skal se tive systemet og selve valgordningen har legitimi- på både praktiske spørsmål knyttet til valggjennom- tet, og at regelverket er i tråd med internasjonale føring og mer prinsipielle problemstillinger. Utval- standarder. get skal levere sin utredning innen 31. mai 2020. Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte Det er grupper i befolkningen som aldri eller organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse sjelden deltar i valg. Departementet har satt i også mellom valg er viktige forutsetninger for et gang et forskningsprosjekt for å øke kunnskapen velfungerende demokrati. om hva som er årsaken til dette. Sluttrapport skal leveres september 2020. Blant problemstillingene Rapport, strategier og tiltak som skal undersøkes er hvorvidt sosialt og økono- misk marginaliserte grupper også er politisk Valg marginaliserte, og hvor sosialt lagdelt norske Kommunal- og moderniseringsdepartementet stemmeberettigedes tillit til demokratiet er. videreførte i 2017, i samarbeid med Institutt for Institutt for samfunnsforskning gjennomførte samfunnsforskning, et eksperiment med utsen- på oppdrag fra departementet i 2017 en under- delse av SMS og brev til enkelte velgergrupper søkelse om lokale folkeavstemninger. Under- med oppfordring til bruk av stemmeretten. Utsen- søkelsen viste at de fleste lokale folkeavstemnin- delse av SMS til alle velgere viste seg å ha liten gene i forbindelse med kommunereformen ble effekt ved stortingsvalget sammenliknet med gjennomført på en god måte, men at det var utfor- lokalvalget i 2015. Det antas at noe av grunnen til dringer særlig knyttet til utforming av stemme- dette er at det allerede er høy valgdeltakelse ved sedler og valgalternativer. Departementet utarbei- stortingsvalg. En gruppe som SMS-tiltaket likevel der en veileder for lokale rådgivende folkeavstem- hadde en effekt på i 2017, var velgere med innvan- ninger som planlegges ferdigstilt høsten 2019. 186 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Lokaldemokrati Rapport, strategier og tiltak Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ny kommunelov gjennomførte i 2017 og 2018 prosjektet Fremti- Stortinget vedtok 22. juni 2018 ny kommunelov, jf. dens lokaldemokrati i nye kommuner. Prosjektets Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkes- formål var å mobilisere og inspirere kommuner kommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017– med vedtak om sammenslåing til å sette demokra- 2018). Mesteparten av loven vil tre i kraft i forbin- tispørsmål på dagsorden når de skal «bygge» sin delse med konstitueringen av det enkelte kommu- nye kommune. Blant annet ble det gitt tilskudd til nestyret og fylkestinget etter valget i september de 32 nye kommunene på 100 000 kroner hver for 2019, jf. kongelig resolusjon 20. desember 2018. å drive fornyings- og utviklingsarbeid på lokal- Departementet har et omfattende oppfølgings- demokratiområdet. arbeid for å sikre at ikrafttredelsen av loven skjer De ulike lokaldemokratitiltakene som er plan- på en god måte. I tillegg legger departementet lagt i de nye kommunene som deltar i prosjektet, stor vekt på å gi kommunene god informasjon om blir evaluert av OsloMet. Sluttrapporten skal være både loven og ikrafttredelsen av denne. Departe- klar 1. desember 2019. mentet har i samarbeid med KS hatt 15 regionale I forkant av nominasjonene til listene til kom- opplæringssamlinger for kommunene og fylkes- munevalget, gjennomførte departementet i 2018 kommunene. Opplæringssamlingene ble holdt en motivasjonskampanje for å bidra til god over hele landet, og var godt besøkte. balanse av kvinner og menn i alle landets kommu- Alle forskriftene til kommuneloven revideres. nestyrer, formannskap, i ordførervervet, og ellers Som del av oppfølgingsarbeidet har departemen- å øke andelen kvinner i ledende verv i lokalpoli- tet sendt på høring forslag til endringer av intern- tikken. Det ble også laget et digitalt kommune- kontrollbestemmelser i en rekke lover og forskrif- barometer som gir oversikt over representasjon ter i ulike sektorer. Endringene er en konsekvens av kvinner i lokalpolitikken. av at reglene om internkontroll med kommune- Evalueringer av tidligere tiltak for å øke plikter i hovedsak skal følge av den nye kommu- kvinneandelen, tilsier at oppmerksomhet om neloven og ikke av særlovgivningen. Departemen- temaet i offentligheten kan øke kvinneandelen i tet har også sendt på høring forslag til ny lovbe- lokalpolitikken. stemmelse om privatrettslige virkninger av ugyl- Arbeid knyttet til rammebetingelser for de dige disposisjoner etter den nye kommunelovens politiske partiene omtales under kap. 577. økonomibestemmelser. For å gi god informasjon, har departementet også sendt ut en ikraftsettingsveileder og et kon- Mål 2 Et velfungerende kommunalt selvstyre stitueringsrundskriv. Ikraftsettingsveilederen gir Kommunesektoren forvalter på vegne av inn- informasjon om hvilke regler som gjelder og inne- byggerne en stor del av fellesskapets ressurser og holder også en omtale av de overgangsbestem- har betydelig offentlig myndighet. Åpenhet, rolle- melsene som departementet har vedtatt at skal klarhet og god egenkontroll er viktig for å sikre gjelde. Konstitueringsrundskrivet gir veiledning innbyggernes tillit til kommunesektoren og god om hvordan nye kommunestyrer og fylkesting bruk av ressurser. skal konstituere seg. Rundskrivet gir også veiled- Kommuneloven legger juridiske rammer for ning om valg til folkevalgte organer. all kommunal virksomhet og det kommunale selv- I ny kommunelov reguleres eldreråd, råd for styret, herunder prinsipper for den statlige styrin- personer med funksjonsnedsettelse og ung- gen av kommunesektoren. Kommuner og fylkes- domsråd. For å bidra til at regelverket for medvir- kommuner skal ha frihet til å organisere sitt kningsordningene er lett tilgjengelig, er det utar- arbeid på en måte som er tilpasset lokale forhold beidet veiledere. Departementet har utarbeidet og utfordringer. Prinsippene for statlig styring av veileder for eldreråd og har i samarbeid med kommunesektoren legger til grunn økonomisk og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbei- juridisk rammestyring og dialog mellom forvalt- det veileder for råd for personer med funksjons- ningsnivåene. Statens styring må balanseres mel- nedsettelse og veileder for ungdomsråd. lom nasjonale hensyn som for eksempel likeverdige tjenestetilbud og rettssikkerhet, og hensynet til lokal handlefrihet. Samordnet statlig styring Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider tett med øvrige departementer for å 2019–2020 Prop. 1 S 187 Kommunal- og moderniseringsdepartementet bidra til at staten legger rammestyring av kommu- yrkesaktive bak hver pensjonist. For å kunne opp- nene til grunn for sin politikk overfor kommune- rettholde det samme velferdsnivået på viktige sektoren. Departementet arbeider for en samord- områder som utdanning, helse og eldreomsorg, vil net statlig styring av kommunene i tråd med det være nødvendig å tenke nytt om hvordan utredningsinstruksen og retningslinjene for stat- offentlig sektor arbeider og er organisert. lig styring av kommunesektoren. Kommunestrukturen må tilpasses dagens og Den nye kommuneloven har bestemmelser av framtidens utfordringer. Større og sterkere kom- betydning for en samordnet statlig styring. Loven muner legger til rette for bedre velferdstjenester, styrker det kommunale selvstyret gjennom blant en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et ster- annet den nye formålsbestemmelsen og gjennom kere kommunalt selvstyre. en eksplisitt lovfesting av det kommunale selv- I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner styret. Selvstyret får med det en klar rettslig for- vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. ankring i kommuneloven. I den nye loven er det 1. januar 2020 vil det være 356 kommuner i Norge. også tatt inn tre prinsipper for forholdet mellom Til tross for et høyt antall sammenslåinger i perio- nasjonale myndigheter og det kommunale selv- den, er ikke hovedtrekkene ved kommunestruk- styret. Forholdsmessighetsprinsippet innebærer turen endret. Regjeringen ønsker å opprettholde at det kommunale selvstyret ikke skal begrenses den norske tradisjonen med sterke velferds- mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjo- kommuner med et stort og reelt selvstyre. Det nale mål. Nærhetsprinsippet innebærer at offent- forutsetter ytterligere endringer i kommunestruk- lige oppgaver fortrinnsvis bør legges til det for- turen framover. valtningsnivået som er nærmest innbyggerne. Det Fra 1. januar 2020 har vi elleve fylkeskommu- tredje prinsippet, finansieringsprinsippet, inne- ner i Norge. Færre og sterkere fylkeskommuner bærer at innenfor rammene av nasjonal økono- gir grunnlag for å desentralisere makt og myndig- misk politikk bør kommuner ha frie inntekter som het til dette folkevalgte nivået. gir økonomisk handlingsrom. Rammefinansiering av kommunesektoren Departementets retningslinjer for statlig sty- gjennom rammetilskudd og skatteinntekter gir ring av kommunesektoren revideres, blant annet rom for lokale prioriteringer og bidrar til effektiv for å gjenspeile endringene i den nye kommune- bruk av offentlige ressurser. Kommunesektoren loven. skal ha inntektsrammer som står i forhold til opp- Som en oppfølging av områdegjennomgangen gavene sektoren er satt til å løse. En rettferdig for- av øremerkede tilskudd og regionreformen, vars- deling av inntektsrammene er en forutsetning for let regjeringen i kommuneproposisjonen for 2020 et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. innlemming av en rekke øremerkede tilskudd i Regjeringen baserer sin politikk på effektiv 2020. Innlemming av øremerkede tilskudd styrker bruk av samfunnets ressurser og ønsker å synlig- det kommunale selvstyret og fører til mindre byrå- gjøre effektiviseringspotensialet i kommunesek- krati i både staten og kommunesektoren. Regje- toren. Økt effektivitet i oppgaveløsningen vil øke ringen vil over tid avvikle flere øremerkede til- den enkelte kommunes handlingsrom, blant skudd og redusere det totale omfanget av øremer- annet til å styrke velferdstjenestene. God økono- king. Se også kapittel 3.3 og omtale av endringene mistyring, lokal tilpasning og innovative løsninger i rammetilskuddet nedenfor, jf. tabell 6.21. må derfor til for at kommuner og fylkeskommu- Arena for nasjonal samordning av statlig tilsyn ner skal gi et godt og likeverdig tilbud. med kommunesektoren ble etablert høsten 2017. Arenaen består av tolv nasjonale tilsynsmyndig- Rapport, strategier og tiltak heter som enten fører tilsyn med kommunene selv eller gjennom fylkesmannen. Målet med sam- Kommune- og regionreform ordningen er å legge til rette for at nasjonale til- Målene for kommunereformen er gode og likever- synsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor dige tjenester til innbyggerne, helhetlig og sam- kommuner og fylkesmenn. ordnet samfunns- og næringsutvikling, bærekraf- tige og økonomisk robuste kommuner og et styrket lokaldemokrati. Til tross for et høyt antall Mål 3 Bærekraftige, effektive og omstillingsdyktige sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrek- kommuner kene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil Offentlig sektor og den norske velferdsmodellen om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. innbyggere og flere enn 120 kommuner vil ha Oljeinntektene vil reduseres, og det vil bli færre færre enn 3 000 innbyggere. Mange av disse vil 188 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet være sårbare i møte med krav, forventninger og dering av oppgaveoverføringene til de nye fylkes- utfordringer de står overfor. Det betyr at det fort- kommunene basert på Hagen-utvalgets rapport satt er behov for endringer i kommunestrukturen. om desentralisering av oppgaver fra stat til fylkes- Ved behandlingen av kommuneproposisjonen kommunene. Stortinget sluttet seg til forslagene for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opp- om oppgaveoverføringer, jf. Innst. 119 S (2018– legg for det videre arbeidet med endringer i kom- 2019). Fylkeskommunene får fra 2020 nye opp- munestrukturen. Departementet vil følge opp gaver og virkemidler blant annet innen samferd- gjensidige vedtak fra kommuner om sammen- sel, kompetanse og integrering, folkehelse, klima slåing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i og miljø, næringsutvikling og landbruk. Det utre- statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova. des også om ytterligere oppgaver kan overføres. Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være Oppgavene og virkemidlene som skal overføres, gode og langsiktige økonomiske virkemidler for er på områder der fylkeskommunene allerede har kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kom- oppgaver og kompetanse. Dette styrker fylkes- muner som blir vedtatt slått sammen, vil motta kommunene som samfunnsutviklere. engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell, basert på antall innbyggere og antall kom- Innovasjon, digitalisering og omstilling muner i sammenslåingen. De nye kommunene vil Offentlig sektor og velferdssamfunnet vil stå over- også motta et inndelingstilskudd hvor kommu- for store utfordringer i tiårene framover. Oljeinn- nene får kompensasjon for tap av basistilskudd og tektene vil reduseres, og andelen eldre i befolk- netto nedgang i distriktstilskudd som følge av ningen vil øke kraftig. Vi må derfor kontinuerlig sammenslåingen. Ved behandlingen av kommune- vurdere om vi kan løse oppgavene på nye måter – proposisjonen for 2020 sluttet Stortinget seg til at ikke minst gjennom innovasjon og digitalisering. regionsentertilskuddet opprettholdes som et øko- Kommunal- og moderniseringsdepartementet nomisk virkemiddel for kommuner som slår seg tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om sammen og oppfyller kravene for tildeling av til- innovasjon i offentlig sektor våren 2020. Meldin- skuddet. gen retter seg mot både stat og kommunesekto- I tillegg til disse tilskuddene gjeninnfører ren, og skal bidra til å øke forståelsen for behovet regjeringen støtten til kommuner som ønsker å ta for innovasjon, kunnskapen om innovasjon og opp igjen nabopraten. Selv om det i arbeidet med mobilisere aktører som kan bidra til å øke innova- kommunereformen ble etablert et bredt kunn- sjonen i offentlig sektor. Se også nærmere omtale skapsgrunnlag om utfordringer og muligheter under programkategori 13.40. ved sammenslåing, kan det være behov for å for- Trondheim kommune ble i juni kåret til vin- nye og oppdatere dette kunnskapsgrunnlaget i ner av Kommunal- og moderniseringsdeparte- kommuner som setter nabopraten på dagsorden i mentets innovasjonspris for 2019. Departemen- den neste kommunestyreperioden. Det gis også tet tar sikte på å videreføre innovasjonsprisen støtte til informasjon og folkehøring for kommu- også i 2020. Difi har ansvar for søknadsproses- ner som utarbeider informasjon og gjennomfører sen for innovasjonsprisen, og kommunene opp- folkehøring om kommunesammenslåing. fordres til å følge med på Difis nettsider for mer Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et informasjon om prisen. Forskningsrådet har opp- sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune, jf. rettet et program for forskning og innovasjon i Prop. 84 S og Innst. 385 S (2016–2017). 13 fylkes- kommunesektoren, FORKOMMUNE. Målet er å kommuner ble vedtatt slått sammen til seks nye, bidra til innovasjon ved å utvikle ny kunnskap og slik at vi får elleve fylker fra 2020: ti fylkeskommu- sørge for en bedre kobling mellom kommune- ner og Oslo kommune med fylkeskommunale sektor, forskningsmiljøer og andre kunnskaps- oppgaver. Målene med reformen er å styrke aktører. fylkeskommunene som samfunnsutviklere og Digitalisering legger til rette for helt nye måter som demokratisk arena, gi økt kompetanse for å å levere offentlige tjenester på, og kan bidra til å ivareta dagens oppgaver på en bedre måte, og til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sek- kunne påta seg nye oppgaver. Større fylkes- tor. Regjeringen la derfor i juni 2019 fram en stra- kommuner vil også kunne samhandle med stat- tegi for digitalisering i offentlig sektor. Strategien lige aktører på en bedre måte. er utarbeidet i tett samarbeid med KS, og er rettet Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regio- mot både stat, kommuner og fylkeskommuner. ner ble lagt fram høsten 2018. Bakgrunnen var Den bygger videre på Meld. St. 27 (2015–2016) anmodningsvedtak i Stortinget om en samlet vur- Digital agenda for Norge. 2019–2020 Prop. 1 S 189 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I 2017 og 2018 tildelte departementet ren for å frigjøre ressurser for å gi innbyggerne totalt 125 mill. kroner til finansieringsordningen flere og bedre tjenester. Analyser fra Senter for DigiFin. Ordningen gir støtte til IKT-prosjekter av økonomisk forskning (SØF), publisert i rapport nasjonal betydning som kan komme hele kommu- fra TBU i november 2018, viser likevel forskjeller i nal sektor til gode. I tråd med forutsetningene fra tjenestetilbud og effektivitet mellom kommunene, departementet bidrar kommunesektoren selv også om man sammenlikner kommuner med med et engangsbeløp til ordningen, tilsvarende 20 omtrent like mange innbyggere. Resultater fra kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner SØFs analyser for den enkelte kommune er til- per innbygger for fylkeskommunene. Løsningene gjengelige på nettsiden kommunedata.no. Her som utvikles kan kun tas i bruk av de kommunene vises effektivitetspotensialet for den enkelte kom- som er med i ordningen og som har betalt mune i 2016 og 2017 innenfor sektorene barne- engangsbeløpet. I tillegg må kommunen betale hage, grunnskole og pleie og omsorg. sin andel av utviklingskostnadene. Disse midlene Departementet tar sikte på også framover å tilbakeføres til ordningen for utvikling av nye pro- publisere kommunevise tall over effektivitetspo- sjekter for å sikre at finansieringsordningen er tensialet på kommunedata.no. De kommunale tje- varig. Nå deltar om lag 300 kommuner og ni nestene er komplekse. Det er mulig å skissere, fylkeskommuner, og det er fortsatt mulig å bli men ikke fullt ut beskrive, tjenestene i de enkelte med i ordningen. kommunene ved hjelp av indikatorer for produk- Departementet har videre tatt initiativ til den sjon og innsatsfaktorer. SØFs effektivitetsanalyse kommunale veiledningsordningen Digihjelpen. kan danne et grunnlag for en diskusjon om effek- Det er etablert et samarbeid med KS om ordnin- tivitet i kommunene, men fra kommunens per- gen, og departementet har i 2019 tildelt 1 mill. spektiv vil andre tilnærminger og egne vurderin- kroner til dette. Tilbudet skal bidra til å videreut- ger måtte komme i tillegg for å få en god forstå- vikle og samordne veiledningstilbudet i grunn- else av effektiviteten i produksjonen av egne tje- leggende digital kompetanse som kommunene nester. allerede tilbyr sine innbyggere, med den hensikt å hjelpe innbyggere med lave eller ingen digitale ferdigheter. Inntektssystemet for kommunene Departementet har inngått en avtale med KS Inntektssystemet for kommunene legger til rette og hovedsammenslutningene LO Kommune, for et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune landet. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres om et prosjekt for økt digital kompetanse i kom- kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsfor- munene. Prosjektet startet opp våren 2018, og gir skjeller i kommunal tjenesteproduksjon, og gjen- tilbud til 40 prosjekter med til sammen 71 kommu- nom inntektsutjevningen omfordeles skatteinn- ner. Det er tildelt 3 mill. kroner til prosjektet i tekter mellom kommunene. Med endringene i 2019. Utviklingsprosjektet skal stimulere til digita- inntektssystemet i 2017 fikk vi et system som er lisering av kommunesektoren, og skape en forstå- mer nøytralt med tanke på kommunestruktur, else for og gi støtte til organisasjonsutviklingen og men systemet er fremdeles ikke fullt ut nøytralt. omstillingen en slik digitalisering medfører for Fra 1. januar 2020 slår 119 kommuner seg alle aktører i kommunen. Prosjektet er etter pla- sammen til 47 nye kommuner, og antallet kommunen ferdig ved utgangen av 2019. ner reduseres fra 422 til 356. For at ikke beløpet Et klart og brukertilpasset språk fra kommu- som utløses av gradert basiskriterium i utgifts- ner og fylkeskommuner fremmer demokratiet, utjevningen skal øke på grunn av antallet sam- rettssikkerheten og skaper tillit. Departementet menslåinger, justeres vektingen av dette kriteriet har siden høsten 2015 støttet et femårig program i fra og med 2020, slik at beløpet dette kriteriet utlø- KS for klart språk i kommunene. Programmet ser isolert sett beholdes på samme nivå som før skal legge til rette for at kommuner og fylkeskom- sammenslåingene. Også grenseverdien på struk- muner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen turkriteriet for å motta fullt basistilskudd beholdes med sine målgrupper. Departementet støtter pro- i 2020 på samme nivå som i 2019. grammet med 3,5 mill. kroner i 2019. Programmet skal etter planen vare til sommeren 2020, og departementet legger opp til å støtte programmet Nytt inntektssystem for fylkeskommunene også i 2020. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for Det gjennomføres i dag et betydelig omstil- 2020 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag lings- og effektiviseringsarbeid i kommunesekto- til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. For- 190 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet slaget må ses i sammenheng med regionreformen endringer i befolkningssammensetning, reise- og behovet for å tilpasse inntektssystemet til den avstander og andre strukturelle forhold. Fire av nye fylkesinndelingen som trer i kraft neste år. dagens kriterier utgår i den nye nøkkelen, mens Kostnadsnøkkelen er oppdatert for å gjøre den det tas inn tre nye kriterier. Regionreformen gir sammenslåingsnøytral, slik at sammenslåingene i samtidig behov for økonomisk forutsigbarhet for seg selv ikke gir fordelingsvirkninger mellom fyl- fylkeskommunene, og forslaget omfattet derfor keskommunene. Oppdateringen fanger også opp kompensasjons- og overgangsordninger.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 21 675 33 639 34 542 60 Innbyggertilskudd 125 693 888 131 519 299 137 050 768 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 831 273 860 407 785 079 62 Distriktstilskudd Nord-Norge 2 139 662 2 199 842 2 204 969 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64 1 492 447 1 237 000 1 084 000 65 Regionsentertilskudd 200 000 200 000 196 855 66 Veksttilskudd 312 444 231 934 203 885 67 Storbytilskudd 490 158 508 768 581 233 90 Forskudd på rammetilskudd 375 Sum kap. 0571 131 181 922 136 790 889 142 141 331

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 60 økt med 232,4 mill. kroner til 131 751,7 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

– Digitale verktøy for e-demokrati i kommuner Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan – Delkostnadsnøkkelen for grunnskole overføres – Kommuner i ROBEK-registeret Bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi (herunder inntektssystemet), Posten har i 2018 og 2019 også finansiert arbeid kommuneloven og øvrig juridisk rammeverk for med valglovutvalget, opplæring i ny kommunelov kommunesektoren, lokaldemokrati og statlige til- og enkelte utgifter i forbindelse med kommunere- tak overfor kommunesektoren. Bevilgningen formen. Det er blant annet gitt midler til fylkes- omfatter også driftsmidler til Det tekniske bereg- mennenes arbeid med kommunesammenslåing, ningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal og til Kartverket for å være teknisk koordinator økonomi (TBU). Bevilgningen kan videre finansi- for kommuner og statlige virksomheter i forbin- ere større utviklingsprosjekter, herunder utred- delse med kommune- og fylkessammenslåinger. ningsstillinger i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter. Budsjettforslag Det foreslås en bevilgning på 34,5 mill. kroner i Rapport 2020, som er en økning på 0,9 mill. kroner fra sal- I 2018 og 2019 har det vært utredninger og evalue- dert budsjett for 2019. Forslaget inkluderer mid- ringer innenfor blant annet følgende tema: ler til videreføring av fylkesmennenes arbeid med – Hvordan små kommuner fyller sin rolle innen- kommunesammenslåing. for generalistkommunesystemet 2019–2020 Prop. 1 S 191 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 60 Innbyggertilskudd Kostnadsnøkkel for kommunene i 2020 Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjen- Utgiftsutjevningen skjer gjennom kostnadsnøkke- nom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet len. Kostnadsnøkkelen for kommunene består av fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per åtte delkostnadsnøkler. Disse vektes sammen til innbygger, før det omfordeles gjennom utgifts- én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de utjevningen, overgangsordningen og korreksjons- totale netto driftsutgiftene til sektorene som ordningen for elever i statlige og private skoler. omfattes av utgiftsutjevningen. Vektingen av de For en nærmere omtale av innbyggertilskud- ulike delkostnadsnøklene oppdateres årlig med det, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall kommunene vises det til Berekningsteknisk doku- fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For mentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Grønt hefte 2020 er sektorvektingen basert på endelige (H-2454 N). KOSTRA-tall for 2018. Det er korrigert for opp- I 2019 er det innenfor kommunenes skjønnstil- gaveendringer og for innlemminger av øremer- skudd avsatt 71 mill. kroner i kompensasjon for kede tilskudd fram til og med forslaget til stats- bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produk- budsjett for 2020. Det korrigeres også for saker sjonsutstyr og installasjoner. I 2020 vil kompensa- med særskilt fordeling som ligger inne i netto sjonen overføres til innbyggertilskuddet med en driftsutgifter i 2018, men som ikke skal påvirke særskilt fordeling. sektorvektingen. For en oversikt over korreksjoner for 2020, se tabell 6.21. Tabell 6.15 viser de nye sektorandelene i 2020, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2020 er vist i tabell 6.16.

Tabell 6.15 Delkostnadsnøklenes vekt i samlet kostnadsnøkkel 2020

Netto driftsutgifter ekskl. Korreksjoner og avskrivninger KOSTRA 2018 innlemminger m.m. Nøkkelandel (1 000 kr) 2018–2020 (1 000 kr) 2020 (i pst.) Grunnskole 70 774 685 505 031 25,27 Pleie og omsorg 97 063 047 1 392 028 34,90 Sosialhjelp 15 421 913 892 086 5,78 Barnevern 12 209 803 -75 252 4,30 Kommunehelse 15 041 464 -197 235 5,26 Barnehage 45 365 060 -18 670 16,08 Administrasjon og miljø 23 692 448 -604 076 8,19 Landbruk 594 192 9 813 0,21 Sum 280 162 612 1 903 724 100,00 192 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.16 Kostnadsnøkkel for kommunene 2020

Kriterier Vekt Andel innbyggere 0–1 år 0,0056 Andel innbyggere 2–5 år 0,1374 Andel innbyggere 6–15 år 0,2615 Andel innbyggere 16–22 år 0,0233 Andel innbyggere 23–66 år 0,1053 Andel innbyggere 67–79 år 0,0565 Andel innbyggere 80–89 år 0,0772 Andel innbyggere 90 år og over 0,0389 Gradert basiskriterium 0,0161 Reiseavstand innen sone 0,0102 Reiseavstand til nærmeste nabokrets 0,0102 Landbrukskriteriet 0,0021 Innvandrere 6–15 år, ekskl. Skandinavia 0,0070 Personer med psykisk utviklingshemming, 16 år og over 0,0491 Ikke-gifte 67 år og over 0,0458 Dødelighetskriteriet 0,0458 Uføre 18–49 år 0,0065 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0084 Opphopningsindeks 0,0096 Aleneboende 30–66 år 0,0195 Barn 0–15 år med enslig forsørger 0,0177 Lavinntektskriteriet 0,0111 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,0168 Innbyggere med høyere utdanning 0,0184 Sum 1,0000

som er et uttrykk for graden av distriktsutfordrin- Budsjettforslag ger i en kommune. Det foreslås at bevilgningen økes med På oppdrag fra Kommunal- og modernise- 5 531,5 mill. kroner til 137 050,8 mill. kroner i ringsdepartementet har Asplan Viak foretatt en 2020. faglig gjennomgang av distriktsindeksen. Depar- tementet vil se nærmere på konsekvensene av Asplan Viak sitt forslag og deretter fastsette ny Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge distriktsindeks. Departementet vil vurdere innret- Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommu- ningen på de regionalpolitiske tilskuddene nær- ner i Sør-Norge med svak samfunnsmessig utvik- mere, og tar sikte på å komme tilbake til bruk av ling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskud- av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, dene i kommuneproposisjonen for 2021. Distrikts- 2019–2020 Prop. 1 S 193 Kommunal- og moderniseringsdepartementet indeksen for 2017, som ble benyttet ved fordelin- triktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at gen av distriktstilskudd Sør-Norge i 2019, benyt- kommuner med distriktsindeks over 46 mottar tes også ved fordelingen av distriktstilskudd Sør- halvparten av høyeste sats. Norge i 2020. For kommuner med 3 200 innbyggere eller Distriktstilskudd Sør-Norge blir tildelt kommer gis tilskuddet både per innbygger og per muner i Sør-Norge (utenom Namdalen) som har kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 under 3 200 innbyggere eller en distriktsindeks på eller lavere gis tilskudd per kommune og per inn- 46 eller lavere, samt gjennomsnittlige skatteinn- bygger med høyeste sats. Kommuner med høyere tekter per innbygger de siste tre årene under 120 verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis pst. av landsgjennomsnittet. Kommuner med 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner færre enn 3 200 innbyggere mottar ett tilskudd med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar per kommune. Satsene er differensiert etter kom- ikke tilskudd. munenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2020 gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller er prisjustert og vist i tabell 6.17. lavere. Kommuner med en høyere verdi på dis-

Tabell 6.17 Satser for distriktstilskudd Sør-Norge 2020

Kommuner med 3 200 innbyggere eller mer Kommuner med under 3 200 innbyggere Sats per kommune Sats per innbygger Sats per kommune Distriktsindeks (1 000 kroner) (kroner) (1 000 kroner) Indeks 0–35 1 273 1 152 5 875 Indeks 36–38 1 019 922 5 289 Indeks 39–41 764 691 4 700 Indeks 42–44 508 461 4 114 Indeks 45–46 255 231 3 525 Over 46 0 0 2 938

Nord-Norge og Namdalen. Kommuner med færre Budsjettforslag enn 3 200 innbyggere mottar i tillegg et små- Det foreslås at bevilgningen reduseres med kommunetillegg etter samme kriterier og satser 75,3 mill. kroner til 785,1 mill. kroner i 2020. som distriktstilskudd Sør-Norge. Kommuner i Reduksjonen skyldes at flere av kommunene som Finnmark og tiltakssonen i Troms som får små- mottok tilskuddet i 2019, slår seg sammen med kommunetillegg, får tilskudd etter en høyere sats. andre kommuner fra og med 2020, og at den nye Departementet foreslår at distriktsindeksen kommunen ikke kvalifiserer for tilskuddet. Kom- for 2017, som ble benyttet ved fordelingen av dis- muner som slår seg sammen, blir kompensert for triktstilskudd Nord-Norge i 2019, også benyttes bortfall av distriktstilskudd Sør-Norge gjennom ved fordelingen av distriktstilskudd Nord-Norge i inndelingstilskuddet. Reduksjonen i tilskuddet må 2020. Den geografiske inndelingen av satsene derfor ses i sammenheng med økningen i inn- som ble benyttet ved fordelingen av tilskuddet i delingstilskuddet. Se Grønt hefte for nærmere 2019, videreføres i 2020. Satsen for den enkelte omtale av inndelingstilskuddet. kommune blir dermed ikke påvirket av sammen- slåingen av Troms og Finnmark. Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2020 er prisjustert og Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge vist i tabell 6.18. Distriktstilskudd Nord-Norge fordeles med et kronebeløp per innbygger til alle kommuner i 194 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.18 Satser for distriktstilskudd Nord-Norge 2020

Kommuner i: Sats per innbygger (kroner) Nordland og Namdalen 1 812 Troms (utenfor tiltakssonen) 3 476 Tiltakssonen i Troms 4 095 Finnmark 8 487

Småkommunetillegg til kommuner med under 3 200 innbyggere Småkommunetillegg per kommune, Småkommunetillegg per kommune, kommuner utenfor tiltakssonen kommuner i tiltakssonen Distriktsindeks (1 000 kroner) (1 000 kroner) Indeks 0–35 5 875 12 724 Indeks 36–38 5 289 11 451 Indeks 39–41 4 700 10 180 Indeks 42–44 4 114 8 907 Indeks 45–46 3 525 7 635 Over 46 2 938 6 362

enkelt fylkesmannsembete for skjønnstildeling til Budsjettforslag kommunene. Fylkesmannen fordeler tilskuddet til Det foreslås at bevilgningen økes med 5,1 mill. kommunene etter retningslinjer gitt av departe- kroner til 2 205 mill. kroner i 2020. Den lave mentet. Skjønnstilskuddet til kommuner og økningen skyldes at noen kommuner som mot- fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. tok småkommunetillegg i 2019, slår seg sammen 571, post 64 og kap. 572, post 64. med andre kommuner fra og med 2020, og at den Regjeringen foreslår en skjønnsramme for nye kommunen ikke kvalifiserer for tillegget. 2020 på 1 466 mill. kroner, hvorav 1 084 mill. kro- Kommuner som slår seg sammen, blir kompen- ner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkes- sert for reduksjon i distriktstilskudd Nord-Norge kommunene. Dette er en økning på 32 mill. kro- gjennom inndelingstilskuddet. Den svake øknin- ner sammenliknet med vedtak ved behandling av gen i tilskuddet må derfor ses i sammenheng kommuneproposisjonen, jf. nærmere omtale av med økningen i inndelingstilskuddet. Se Grønt fylkeskommunenes basisramme. Det vises til hefte for nærmere omtale av inndelingstil- kommuneproposisjonen for 2020 for nærmere skuddet. omtale av skjønnsrammen 2020 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i 2018. Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64 Kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet for- Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 084 mill. deler årlig en del av rammetilskuddet til kommu- kroner i 2020, som er en reduksjon på 153 mill. ner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet kroner sammenliknet med saldert budsjett for med skjønnstilskuddet er å kompensere kommu- 2019. ner og fylkeskommuner for lokale forhold som Basisrammen for kommunene foreslås satt ikke fanges opp i den faste delen av inntektssys- til 950 mill. kroner, som er en reduksjon på temet, og bidra til fornying og utvikling. Departe- 50 mill. kroner sammenliknet med 2019. De fri- mentet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskom- gjorte midlene tilbakeføres til kommunene gjen- munene, og fastsetter tilskuddsrammer til hvert nom innbyggertilskuddet, som sikrer en fordeling 2019–2020 Prop. 1 S 195 Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter faste kriterier og gir større forutsigbarhet utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektfor kommunene. skjønn). Prosjektskjønnet dekker også driftsutgif- Det er fortsatt forskjeller i størrelsen på ter og medlemskontingent i Foreningen for god skjønnstilskuddet mellom fylkesmannsembe- kommunal regnskapsskikk (GKRS), til sammen tene, uten at dette er begrunnet i reelle behov. 540 000 kroner. For nærmere omtale av kriterier Basisrammen er derfor justert slik at forskjel- for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2020 vises lene mellom fylkesmannsembetene blir mindre. det til kommuneproposisjonen for 2020. Fylkesmannsembetene skal vurdere behovet for I 2019 er det innenfor kommunenes skjønnstil- å tildele skjønnsmidler til kommuner som slår skudd avsatt 71 mill. kroner i kompensasjon for seg sammen, og som får tap på grunn av utilsik- bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produk- tede virkninger av inntektssystemet. Det er der- sjonsutstyr og installasjoner. I 2020 vil kompensa- for også tatt hensyn til antall kommunesammen- sjonen overføres til post 60 Innbyggertilskudd slåinger ved fordeling av basisrammen. Fylkes- med en særskilt fordeling. mannsembetene har fordelt deler av basisrammen til kommunene. Fordelingen vises i Grønt hefte. Fylkeskommunene Fra og med 1. januar 2020 blir 119 kommuner Regjeringen foreslår en bevilgning på 382 mill. slått sammen til 47 nye kommuner. I kommunere- kroner i 2020, som er samme bevilgning som i sal- formen ble det innført en rekke gode økonomiske dert budsjett for 2019. ordninger for kommuner som vedtok å slå seg Fylkeskommunes basisramme settes til sammen, og noen av disse har kommunene fått 332 mill. kroner. Dette er en økning på 32 mill. allerede før sammenslåingen trer i kraft. For å kroner sammenliknet med vedtak ved behandlin- legge til rette for gode overganger til en ny kom- gen av kommuneproposisjonen, og skyldes beho- mune blir det i 2020 gitt kompensasjon til kommu- vet for skjønnstilskudd ettersom fylkeskommuner som får utilsiktede virkninger i inntekts- nene står overfor fylkessammenslåing, nytt inn- systemet som følge av sammenslåingen. tektssystem samt krevende miljøtilpasninger. Innenfor basisrammen i 2020 skal fylkes- Størrelsen på skjønnstilskuddet og fordelingen mannsembetene prioritere kommuner som slår mellom fylkeskommunene vil vurderes årlig. seg sammen, og som får tap på grunn av utilsik- Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fyl- tede virkninger av sammenslåingen i inntekts- kene vises i Grønt hefte. I tillegg settes det av systemet, i sin fordeling av skjønnstilskudd. 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant Kompensasjon for utilsiktede virkninger av en kompensasjon for naturskader. sammenslåing avgjøres og fastsettes av fylkesmannen, og finansieres innenfor det enkelte embetes skjønnsramme. I tillegg legges det i 2020 Post 65 Regionsentertilskudd opp til en egen kompensasjonsordning for kom- Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der muner som får en reduksjon i veksttilskuddet som det ble fattet et nasjonalt vedtak om sammenslå- følge av en sammenslåing. Det legges opp til at ing i perioden 2014–2017, og som etter sammen- kommunene blir kompensert for 80 pst. av reduk- slåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Til- sjonen i 2020, 40 pst. i 2021 og at kompensasjonen skuddet tildeles med en sats per innbygger på 68 avvikles fra 2022. Denne ordningen finansieres kroner og en sats per sammenslåing på 3,256 mill. innenfor departementets tilbakeholdte skjønnstil- kroner. 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles skudd. med en lik sats per innbygger, mens 60 pst. forde- Av kommunenes skjønnstilskudd settes det av les med en lik sats per sammenslåing. Kommuner 120 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant som mottar storbytilskudd kan ikke motta region- til kompensasjon etter naturskade. Erfaringer fra sentertilskudd. tidligere år viser at 120 mill. kroner er mer enn til- Fra 2020 foreslås det at Drammen kommune strekkelig for å kompensere for uforutsette hendel- mottar storbytilskudd, og kommunen vil derfor ser, inkludert naturskader. I perioden 2016 til og ikke lenger motta regionsentertilskudd. med 2018 er det i gjennomsnitt betalt ut i underkant av 40 mill. kroner årlig til kommuner og fylkeskommuner i kompensasjon for naturskader. Budsjettforslag Videre settes det av 14 mill. kroner innenfor Det foreslås at bevilgningen reduseres med kommunenes skjønnstilskudd til tilskudd til 3,1 mill. kroner til 196,9 mill. kroner i 2020. 196 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

mentet foreslår at Drammen kommune også mot- Post 66 Veksttilskudd tar storbytilskudd fra 2020. Tilskuddet fordeles Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy med en sats på 383 kroner per innbygger. Satsen befolkningsvekst. For 2020 foreslås det at veksttil- er prisjustert. skuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og Budsjettforslag skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennom- Det foreslås at bevilgningen økes med 72,4 mill. snittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger kroner til 581,2 mill. kroner i 2020. Økningen skyl- over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet des at Drammen kommune er foreslått inkludert i foreslås prisjustert og satt til 60 615 kroner i 2020. tilskuddet fra 2020, samt at kommunene Stavan- ger, Kristiansand og Trondheim får økt innbyggertall som følge av kommunesammenslåinger. Budsjettforslag Det foreslås at bevilgningen reduseres med 28 mill. kroner til 203,9 mill. kroner i 2020. Reduk- Post 90 Forskudd på rammetilskudd sjonen skyldes blant annet at færre kommuner Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler har hatt høy befolkningsvekst i perioden 2016– inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avreg- 2019 enn i perioden 2015–2018. Noen kommuner net fortløpende basert på siste opplysninger om som slår seg sammen får også en reduksjon i skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for veksttilskuddet som følge av sammenslåingen, og 2020 ikke er kjent før i februar 2021, kan departe- dette vil bli kompensert gjennom en egen kom- mentet i den løpende skatteutjevningen ha behov pensasjonsordning innenfor skjønnstilskuddet. for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2021 i 2020. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales Post 67 Storbytilskudd inntil 350 mill. kroner som forskudd på rammetil- Storbytilskudd tildeles i 2020 til Oslo, Bergen, skudd til kommunene for 2021. Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Departe-

Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 90 Tilbakeføring av forskudd 3 016 Sum kap. 3571 3 016

teutjevningen for siste utbetalingstermin i 2019, er Post 90 Tilbakeføring av forskudd det på nåværende tidspunkt ikke mulig med Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) fikk sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd Kommunal- og moderniseringsdepartementet på rammetilskudd i 2019. Fram til oktober 2019 er fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i for- det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. skudd i 2019 på rammetilskudd for 2020 til kom- Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for muner, jf. Innst. 5 S (2018–2019). På grunn av 2020. usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skat- 2019–2020 Prop. 1 S 197 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 60 Innbyggertilskudd 32 698 545 33 563 319 35 761 708 62 Nord-Norge-tilskudd 655 923 676 012 697 702 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64 369 900 382 000 382 000 Sum kap. 0572 33 724 368 34 621 331 36 841 410

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 60 økt med 56 mill. kroner til 33 619,3 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

ningene etter omfordelingen av kompensasjons- Post 60 Innbyggertilskudd ordningen fases inn over fire år. Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per Budsjettforslag innbygger, før det omfordeles gjennom utgifts- Det foreslås at bevilgningen økes med utjevningen, overgangsordningen og korreksjons- 2 198,4 mill. kroner til 35 761,7 mill. kroner i 2020. ordningen for elever i statlige og private skoler. Se Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) Grønt hefte for nærmere omtale av Anmodningsvedtak nr. 88, 3. desember 2018 innbyggertilskuddet. Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, Regjeringen la i kommuneproposisjonen for pkt. 4: 2020 fram forslag til ny kostnadsnøkkel i utgiftsutjevningen for fylkeskommunene, med virkning «Stortinget ber regjeringen foreslå mulige fra 2020. Stortinget sluttet seg til forslagene, jf. endringer av fergeavløsningsordningen slik at Innst. 405 S (2018–2019). For nærmere omtale av kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag endringene vises det til Prop. 113 S (2018–2019) kan dekkes av staten for fylkesveisamband.» Kommuneproposisjonen 2020. Som varslet i kommuneproposisjonen foreslås Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S det at dagens kompensasjon for endringer i inn- (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). tektssystemet omfordeles til en ny kompensa- Ferjeavløsningsordningen ble presentert for sjonsordning. Den nye kompensasjonen utgjør Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjo- 335 mill. kroner og gis med en særskilt fordeling nen for 2016, jf. Prop. 121 S (2014–2015), og inn- innenfor innbyggertilskuddet. Kompensasjonen går som en del av inntektssystemet for fylkeskom- er fordelt i tråd med prinsippene som ble foreslått munene. Retningslinjer for ferjeavløsningsordnin- i kommuneproposisjonen, og tar utgangspunkt i gen ble fastsatt av Kommunal- og moderniseringsde endelige fordelingsvirkningene beregnet til departementet og Samferdselsdepartementet 22. statsbudsjettet for 2020. Kompensasjonen sikrer februar 2016, og presentert i kommuneproposi- at ingen fylkeskommuner får en nedgang i sjonen for 2017, jf. Prop. 123 S (2015–2016). Opp- rammetilskudd på mer enn om lag 70 kroner per daterte retningslinjer ble presentert i kommune- innbygger som følge av endringene i kost- proposisjonen for 2018, jf. Prop. 128 S (2016– nadsnøkkelen, avviklingen av dagens kompensa- 2017). Retningslinjene er sist revidert 10. novem- sjonsordning og omfordeling av midler som tid- ber 2017. Retningslinjene ble lagt ut på regje- ligere ble gitt med særskilt fordeling. Det foreslås ringen.no, og fylkeskommunene ble orientert om at kompensasjonen ligger fast på nominelt nivå så den siste revisjonen i eget brev. lenge fylkeskommunene står i en omstilling som Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at det blir følge av regionreformen. bygget et nytt veisamband, det vil si en bro eller Det foreslås videre en overgangsordning undersjøisk tunnel, som erstatter eller innkorter et innenfor innbyggertilskuddet, der fordelingsvirk- ferjesamband. Gjennom ferjeavløsningsordningen 198 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan fylkeskommunene delfinansiere slike prosjek- god ordning for fylkeskommuner som benytter ter med midlene de ville fått for ferjesambandet seg av den. Den enkelte fylkeskommune bør, på gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. linje med andre fylkeskommunale investerings- Samlet beløp som kan dekkes med ferjeavløs- prosjekter, bidra med egne midler for å dekke ningsmidler beregnes i dag med utgangspunkt i renteutgifter knyttet til egne låneopptak. Dette byggekostnaden, eksklusive renteutgifter, mer- taler for at finansiering gjennom rammetilskuddet verdiavgiftskompensasjon og eventuelle bom- fortsatt begrenses. pengeinntekter. Dette beløpet fastsettes i forbin- På bakgrunn av dette foreslår departementet delse med behandling av endelig søknad fra fylkes- en utvidelse av ferjeavløsningsordningen til å kommunen. dekke inntil 50 pst. av rentekostnadene knyttet til Ferjeavløsningsmidler blir utbetalt som en del byggekostnaden, eksklusive merverdiavgifts- av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Årlig kompensasjon og eventuelle bompengeinntekter. beløp i ferjeavløsningsmidler beregnes ut ifra Delvis dekning av rentekostnader gjøres, som reduksjon i rammetilskuddet når et veiprosjekt foreslått i Prop. 1 (2018–2019), ved å øke antall år erstatter eller korter inn på et ferjesamband, det med utbetaling av ferjeavløsningsmidler. Departe- vil si det reduserte tilskuddet gjennom ferje- mentet foreslår i tillegg at utbetalingen begrenses nøkkelen, justert for tilskudd grunnet nytt veinett. til maksimalt 45 år i stedet for 40 år. Årlig beløp i Dette beløpet ligger fast i hele utbetalingsperio- ferjeavløsningsmidler beregnes, som i dag, ut ifra den, men gis en årlig prisjustering på 2,5 pst. Det netto reduksjon i rammetilskuddet når et veipro- årlige beløpet utbetales til den nominelle bygge- sjekt erstatter eller korter inn på et ferjesamband. kostnaden fratrukket rentekostnader, merverdi- Beløpet ligger fast i hele utbetalingsperioden, avgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinn- men gis en årlig prisjustering på 2,5 pst. Det årlige tekter er nådd, eller i maksimalt 40 år. beløpet utbetales til den nominelle byggekost- Ved behandlingen av kommuneproposisjonen naden fratrukket merverdiavgiftskompensasjon for 2019, jf. Prop. 88 S og Innst. 393 S (2017–2018), og eventuelle bompengeinntekter, og inklusive fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 931, 50 pst. av rentekostnader er nådd, eller i maksi- 13. juni 2018, der regjeringen ble bedt om å endre malt 45 år. ferjeavløsningsordningen slik at også kapitalkost- Departementet foreslår at rentekostnadene nader kan dekkes av ordningen. Som et svar på som skal dekkes innenfor ferjeavløsningsord- Stortingets anmodningsvedtak foreslo departe- ningen baseres på en beregnet størrelse når ende- mentet i Prop. 1 S (2018–2019) en utvidelse av lig søknad om ferjeavløsningsprosjektet fore- ferjeavløsningsordningen til å dekke inntil 30 pst. ligger. Dette sikrer at alle ferjeavløsningsprosjek- av rentekostnadene knyttet til byggekostnaden, ter behandles likt, uavhengig av fylkeskommune- eksklusive merverdiavgiftskompensasjon og nes faktiske låneavtaler og rentebetingelser. Det eventuelle bompengeinntekter. Videre ble det foreslås videre at det benyttes et flytende ren- foreslått en delvis dekning av rentekostnader ved tenivå. Dette gjør at den samlede utbetalingen av å øke antall år med utbetaling av ferjeavløsnings- ferjeavløsningsmidler ikke vil være kjent når midler, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. endelig søknad behandles, men det gir mindre Det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler hol- risiko for fylkeskommunene for at ferjeavløsnings- des fast, noe som sikrer at ferjeavløsningsmidlene midlene ikke dekker den gitte andelen av ikke blir høyere enn årlig netto reduksjon i rentekostnadene. rammetilskuddet ved å avløse eller korte inn på et Beregning av rentekostnader foreslås gjort på ferjesamband. samme måte som foreslått i Prop. 1 S (2018– Kommunal- og forvaltningskomiteen kom- 2019), det vil si en gitt referanserente som opp- menterte ikke departementets forslag da stats- dateres årlig, tilsvarende retningslinjene for budsjettet ble behandlet, men Stortinget fattet beregning av selvkost av kommunale tjenester. anmodningsvedtak nr. 88. Departementet anser med dette at anmod- Ferjeavløsningsordningen finansieres innen- ningsvedtaket er fulgt opp. for rammetilskuddet til fylkeskommunene, og ved en utvidelse av ordningen må bidraget fra de øvrige fylkeskommunene økes ytterligere. En fyl- Post 62 Nord-Norge-tilskudd keskommunal medfinansiering av ferjeavløsnings- Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per prosjekter vil også bidra til at samfunnsnyttige innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. prosjekter og en effektiv ressursbruk prioriteres. tabell 6.19. Satsene for 2019 er prisjustert. Som Ferjeavløsningsordningen er allerede en svært varslet i Prop. 113 S (2018–2019) foreslås det at 2019–2020 Prop. 1 S 199 Kommunal- og moderniseringsdepartementet satsen for Troms og Finnmark fylkeskommune justeres slik at den nye fylkeskommunen mottar Budsjettforslag det samme i Nord-Norge-tilskudd som de tid- Det foreslås at bevilgningen økes med 21,7 mill. ligere fylkeskommunene ellers ville mottatt hver kroner til 697,7 mill. kroner i 2020. for seg.

Tabell 6.19 Satser for Nord-Norge-tilskudd 2020

Fylkeskommune Kroner per innbygger Nordland 1 264 Troms og Finnmark 1 603

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under Kap. 3572 Tilbakeføring av forskudd kap. 571, post 64 Post 90 Tilbakeføring av forskudd Den samlede fordelingen av skjønnstilskudd til Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) fikk kommuner og fylkeskommuner er beskrevet Kommunal- og moderniseringsdepartementet under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd. fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i for- Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd skudd i 2019 på rammetilskudd for 2020 til fylkes- til fylkeskommunene på 382 mill. kroner. Dette er kommuner, jf. Innst. 5 S (2018–2019). Fram til en økning på 32 mill. kroner sammenliknet med oktober 2019 er det ikke utbetalt forskudd på ram- vedtak ved behandlingen av kommuneproposisjo- metilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilg- nen, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 64. ningsforslag for 2020.

Post 90 Forskudd på rammetilskudd Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2019 og Skatteutjevningen i inntektssystemet omforde- 2020 ler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir Tabell 6.20 gir en oversikt over tilskudd på kapittel avregnet fortløpende basert på siste opplys- og post gjennom inntektssystemet for kommuner ninger om skatteinngangen. Siden endelig skat- og fylkeskommuner i 2019 og 2020. Anslag på regn- teinngang for 2020 ikke er kjent før i februar skap 2019 tilsvarer vedtatt bevilgning for 2019 ved 2021, kan departementet i den løpende skatte- framleggelsen av denne proposisjonen. I korrigert utjevningen ha behov for å utbetale forskudd på anslag på regnskap 2019 er det tatt hensyn til rammetilskuddet for 2021 i 2020. I forslag til endringer fra 2019 til 2020 i oppgavefordelingen romertallsvedtak bes det om Stortingets sam- mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, inn- tykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kro- lemming av øremerkede tilskudd mv. Det gjør tal- ner i 2020 som forskudd på rammetilskudd til lene for 2019 og 2020 sammenliknbare. Se tabell fylkeskommunene for 2021. 6.21 med tilhørende omtale av korreksjonene. 200 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.20 Tilskudd gjennom inntektssystemet i 2019 og 2020

(nominelle priser i 1 000 kroner) Korrigert Faktisk Korrigert Anslag på anslag på vekst vekst regnskap regnskap Forslag 2019–2020 2019–2020 Kap. Post 2019 2019 2020 (pst.) (pst.) 571 60 Innbyggertilskudd 131 751 689 133 552 281 137 050 768 4,0 2,6 571 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 860 407 860 407 785 079 -8,8 -8,8 571 Distriktstilskudd Nord- 62 Norge 2 199 842 2 199 842 2 204 969 0,2 0,2 571 64 Skjønnstilskudd 1 237 000 1 166 000 1 084 000 -12,4 -7,0 571 65 Regionsentertilskudd 200 000 200 000 196 855 -1,6 -1,6 571 66 Veksttilskudd 231 934 231 934 203 885 -12,1 -12,1 571 67 Storbytilskudd 508 768 508 768 581 233 14,2 14,2 Sum kommuner 136 989 640 138 719 232 142 106 789 3,7 2,4 572 60 Innbyggertilskudd 33 619 319 34 897 139 35 761 708 6,4 2,5 572 62 Nord-Norge-tilskudd 676 012 676 012 697 702 3,2 3,2 572 64 Skjønnstilskudd 382 000 382 000 382 000 0,0 0,0 Sum fylkeskommuner 34 677 331 35 955 151 36 841 410 6,2 2,5 Sum kommunesektor 171 666 971 174 674 383 178 948 199 4,2 2,4

valtningsnivåene, regelendringer, innlemming av Endringer i oppgavefordelingen mellom forvalt- øremerkede tilskudd mv. Tabell 6.21 gir en over- ningsnivåene, regelendringer og finansiering sikt over endringene som veksten er korrigert for, (inkl. innlemming av øremerkede tilskudd) med påfølgende omtale av de enkelte sakene. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesek- Korreksjonene gjøres i rammetilskuddet til kom- torens frie inntekter på 1,3 mrd. kroner i 2020, jf. muner og fylkeskommuner. Se også Bereknings- nærmere omtale i kapittel 3. Veksten er korrigert teknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020) for endringer i oppgavefordelingen mellom for- Grønt hefte (H-2454 N). 2019–2020 Prop. 1 S 201 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.21 Endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som følge av endringer i oppgavefordelingen, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

(1 000 2020-kroner) Kommuner Fylkeskommuner Statlige og private skoler, endring i elevtall -171 135 13 957 Ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamener -1 290 -1 290 Innlemming av tilskudd til gang- og sykkelveier 48 607 32 405 Overføring av førstelinje for sosiale tjenester fra Bergen og Oslo kommuner til NAV Kontaktsenter -7 500 0 Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet -22 352 0 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten -644 400 0 Innlemming av tilskudd til rekruttering av psykologer 211 600 0 Innlemming av tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens 369 144 0 Innlemming av tilskudd til habilitering og rehabilitering 87 000 0 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene -33 204 0 Innlemming av tilskudd til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak 6 340 0 Overføring av myndighet etter naturmangfoldloven (kommunereformen) 2 500 0 Overføring av myndighet etter forurensningsloven (kommunereformen) 1 700 0 Innlemming av tilskudd til etablering og tilpasning av egen bolig (kommunereformen) 496 503 0 Innlemming av tilskudd til tidlig innsats gjennom økt lærertetthet 1.–10. trinn 1 316 832 0 Innlemming av tilskudd til leirskoleopplæring 56 066 0 A.C. Møller skole – overføring fra Statped til Trondheim kommune, 2020-effekt 2 308 0 Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO 1.–2. trinn 58 200 0 Gratis SFO til barn med særskilte behov 5.–7. trinn 21 000 0 Gratis kjernetid i barnehage for toåringer fra familier med lav inntekt, helårseffekt av endring i 2019 57 783 0 Økt foreldrebetaling barnehage, helårseffekt av endring i 2019 -82 892 0 Overføring av oppgaver på landbruksområdet (kommunereformen) 10 400 0 Overføring av ansvaret for arbeidsmarkedstiltaket BIO (regionreformen) 0 55 000 Overføring av tilskuddsmidler til tverrfaglig innsats på rusfeltet (regionreformen) 0 3 200 Overføring av oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten og statlig sikrede friluftsområder (regionreformen) 0 2 700 Overføring av oppgaver innenfor kulturminneområdet (regionreformen) 0 2 000 202 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.21 Endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som følge av endringer i oppgavefordelingen, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv.

(1 000 2020-kroner) Kommuner Fylkeskommuner Pensjonskostnader fylkeskommunene – Statens vegvesen (teknisk korreksjon) 0 -636 Innlemming av tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn (regionreformen) 0 51 600 Innlemming av tilskudd til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse (regionreformen) 0 48 504 Innlemming av tilskudd til lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov 0 64 880 Innlemming av tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning (regionreformen) 0 35 630 Innlemming av tilskudd til tidlig karriereveiledning for nyankomne innvandrere 0 5 200 Overføring av oppgaver fra IMDi (regionreformen) 0 29 073 Overføring av tilskuddsmidler til Jobbsjansen del B (regionreformen) 0 95 000 Overføring av tilskuddsmidler til etablereropplæring for innvandrere (regionreformen) 0 6 370 Overføring av tilskuddsmidler til mentor- og traineeordninger (regionreformen) 0 9 741 Overføring av oppgaver på landbruksområdet (regionreformen) 0 8 000 Innlemming av tilskudd til skredsikring 0 796 323 Veibruksavgift naturgass 0 9 300 Overføring av tilskudd til ikke-statlige flyplasser (regionreformen) 0 16 223 Overføring av fiskerihavneanlegg (regionreformen) 0 34 252 Sum 1 783 210 1 317 432

Kommunene og fylkeskommunene Ny gjennomføringsløsning for prøver og eksamener Statlige og private skoler En ny, universelt utformet gjennomføringsløs- Som følge av økt antall elever i statlige og private ning for prøver og eksamener avlaster kommune- skoler reduseres rammetilskuddet til kommunene sektoren og er anslått å gi besparelser i 2020 på med 171,1 mill. kroner. Som følge av redusert 2,6 mill. kroner for sektoren samlet. Som følge av antall elever i statlige og private videregående dette reduseres rammetilskuddet til kommuner skoler økes rammetilskuddet til fylkeskommu- og fylkeskommuner med 1,3 mill. kroner hver. Se nene med 14 mill. kroner. Se Grønt hefte (H-2454 nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunn- N) for nærmere omtale av trekk- og korreksjons- skapsdepartementet. ordningen for elever i statlige og private skoler. 2019–2020 Prop. 1 S 203 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Innlemming av tilskudd til gang- og sykkelveier Innlemming av tilskudd til rekruttering av psykologer Tilskuddsordningen for gang- og sykkelveier ble Regjeringen har gjennom et rekrutteringstilskudd varslet innlemmet i rammetilskuddet i Meld. St. 6 lagt til rette for at alle kommuner kan rekruttere (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Det over- psykologkompetanse før plikten til å ha slik kom- føres 81 mill. kroner fra kap. 1320, post 63. Ord- petanse i de kommunale helse- og omsorgs- ningen retter seg både mot kommuner og fylkes- tjenestene trer i kraft 1. januar 2020. Tilskuddet kommuner, med en fordeling på 60 pst. til kommu- innlemmes i rammetilskuddet i 2020 gjennom en nene og 40 pst. til fylkeskommunene. Det inne- overføring på 211,6 mill. kroner fra kap. 765, post bærer at rammetilskuddet til kommunene økes 60. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen med 48,6 mill. kroner, og rammetilskuddet til fylkes- for kommunehelse. Se nærmere omtale i Prop. 1 S kommunene øker med 32,4 mill. kroner. Midlene til (2019–2020) for Helse- og omsorgsdeparte- fylkeskommunene fordeles etter delkostnadsnøk- mentet. kelen for fylkesvei. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet. Innlemming av tilskudd til dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens Kommunene Kommunene har fra 1. januar 2020 plikt til å tilby Overføring av førstelinje for sosiale tjenester fra Bergen et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer og Oslo kommuner til NAV Kontaktsenter med demens. For å bygge ut et slikt tilbud ble det NAV Kontaktsenter (NKS) har tidligere tilbudt en i 2012 etablert en tilskuddsordning som innlem- førstelinje for brukere av sosiale tjenester for alle mes i rammetilskuddet i 2020. Det overføres der- kommuner med unntak av Oslo og Bergen. NKS for 369,1 mill. kroner fra kap. 761, post 62. Mid- overtok imidlertid ansvaret fra Bergen i 2018, og i lene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for pleie løpet av 2019 overføres også oppgaven fra Oslo. og omsorg. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019– Rammetilskuddet reduseres derfor med 7,5 mill. 2020) for Helse- og omsorgsdepartementet. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 605, post 01. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–

2020) for Arbeids- og sosialdepartementet. Innlemming av tilskudd til habilitering og rehabilitering Regjeringen la i statsbudsjettet for 2017 fram en Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i treårig opptrappingsplan for habilitering og reha- barnevernet bilitering og opprettet et øremerket stimulerings- Barne- og familiedepartementet iverksatte i 2016 tilskudd. 2019 er siste år i opptrappingsplanen og et forsøk med økt kommunalt ansvar for barne- stimuleringstilskuddet innlemmes i rammetil- vern i (nåværende) Færder, Alta og Røyken. Kom- skuddet i 2020. Det overføres derfor 87 mill. kro- munene har vært kompensert for forsøket over ner fra kap. 762, post 64. Midlene fordeles etter rammetilskuddet. Forsøket i Røyken avvikles ved delkostnadsnøkkelen for kommunehelse. I tillegg utgangen av 2019, og rammetilskuddet reduseres til det øremerkede tilskuddet er 200 mill. kroner med 22,4 mill. kroner, som innebærer et trekk for av veksten i kommunesektorens frie inntekter i nye Asker kommune (tabell C). Se nærmere planperioden begrunnet med planen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og familiedepartementet. omsorgsdepartementet.

Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene Skatteetaten Forsøk med statlig finansiering av omsorgstje- Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevin- nestene ble iverksatt 1. mai 2016 og administreres gen fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni av Helse- og omsorgsdepartementet. Forsøket 2020. Kommunenes utgifter til skatteoppkreving finansieres hovedsakelig ved at midler er trukket er anslått til 1 104,7 mill. kroner årlig. Effekten av ut av forsøkskommunenes innbyggertilskudd dette er 644,4 mill. kroner i 2020, og rammetil- (kap. 571, post 60) og overført til kap. 761, post 65 skuddet reduseres tilsvarende. Se nærmere på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. omtale i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og Forsøket skal videreføres og utvides ved at toll 2020. dagens deltakerkommuner og kommuner disse 204 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal slå seg sammen med, fortsetter i forsøket fra tilskudd til tilpasning av bolig fra Husbanken til 1. januar 2020/1. juli 2020. Trekket i rammetilskud- kommunene i 2020. Tilskuddet på kap. 581, post det på 33,2 mill. kroner er netto effekt av endringer 75 innlemmes i rammetilskuddet som økes med i antall forsøkskommuner. Det legges opp til å 496,5 mill. kroner. Midlene fordeles etter delkost- utvide forsøket med ytterligere seks nye kommu- nadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale ner med sikte på oppstart senest andre halvår 2020. under programkategori 13.80. Nytt uttrekk fra rammetilskuddet som følge av en eventuell utvidelse av forsøket vil bli gjort i revidert nasjonalbudsjett for 2020 og i statsbudsjettet for Innlemming av tilskuddet til tidlig innsats gjennom økt 2021. For nærmere omtale av forsøket vises det til lærertetthet på 1.–10.-trinn Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgs- Som varslet i Prop. 1 S (2018–2019) skal midler til departementet. tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.–10. trinn på innlemmes i rammetilskuddet i 2020. Det overføres 1 316,8 mill. kroner fra Innlemming av tilskudd til samordning av lokale rus- kap. 226, post 63. Midlene blir fordelt særskilt i og kriminalitetsforebyggende tiltak 2020 (tabell c) for å ivareta både kommuner med et Tilskuddsordningen innlemmes i rammetilskud- relativt og med et absolutt behov for lærerårsverk. det gjennom en overføring på 6,3 mill. kroner fra Fra 2021 vil midlene blir fordelt etter de ordinære kap. 474, post 60. Innlemmingen underbygger kriteriene i inntektssystemet. Innlemmingen må kommunenes helhetlige ansvar for det kriminali- ses i sammenheng med midler til tidlig innsats tetsforebyggende arbeidet. Se nærmere omtale i innenfor veksten i de frie inntektene til kommu- Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskaps- nene. Se nærmere omtale i kapittel 3.3 og i Prop. 1 departementet. S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet.

Overføring av myndighet etter naturmangfoldloven Innlemming av tilskudd til leirskoleopplæring Som en del av kommunereformen overføres myn- Fra 1. august 2019 har kommunene plikt til å tilby dighet fra fylkesmannen til kommunene etter leirskole eller annen skoletur med overnatting naturmangfoldloven § 62 for mindre verneom- som del av grunnskoleopplæringen. Det øremer- råder som ikke forvaltes av nasjonalpark-/verne- kede tilskuddet til leirskoleopplæring på kap. 225, områdsstyrer. Med utgangspunkt i fylkes- post 60 innlemmes, og 56,1 mill. kroner overføres mannens ressursbruk i dag overføres det 2,5 mill. til rammetilskuddet. Midlene fordeles etter del- kroner fra kap. 525, post 01 til rammetilskuddet. kostnadsnøkkelen for grunnskole. Se nærmere Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskaps- administrasjon og miljø. Se nærmere omtale departementet. under programkategori 13.25.

A. C. Møller skole, overføring fra Statped til Trondheim Overføring av myndighet etter forurensningsloven kommune – helårseffekt Som en del av kommunereformen overføres Ansvaret for driften av A. C. Møller skole ble myndighet fra fylkesmannen til kommunene overført fra Statped til Trondheim kommune fra etter forurensningsloven § 11 for behandling av 1. juli 2017. Fra høsten 2019 kompenseres Trond- støy fra motorsportbaner, skytebaner og vind- heim kommune over rammetilskuddet. Effekten møller. Med utgangspunkt i fylkesmannens res- i 2020 er på 2,3 mill. kroner. Midlene fordeles sursbruk i dag overføres det 1,7 mill. kroner fra særskilt (tabell C) til og med 2021. Fra 2022 vil kap. 525, post 01 til rammetilskuddet. Midlene midlene bli fordelt etter ordinære kriterier i inn- fordeles etter delkostnadsnøkkelen for admi- tektssystemet. nistrasjon og miljø. Se nærmere omtale under programkategori 13.25. Inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på 1.–2. trinn Regjeringen foreslår å innføre en nasjonal ordning Innlemming av tilskudd til etablering og tilpasning av med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO på egen bolig 1. og 2. trinn fra skoleåret 2020/2021. Dette inne- Som en del av kommunereformen overføres bærer at foreldrebetaling for et heltidstilbud i SFO ansvaret for tilskudd til etablering i egen bolig og på 1.–2. trinn maksimalt skal utgjøre 6 pst. av den 2019–2020 Prop. 1 S 205 Kommunal- og moderniseringsdepartementet samlede person- og kapitalinntekten i husholdnin- ning av ordningene i dag innebærer oppgaveover- gen. Kommunene kompenseres i 2020 gjennom føringene at det overføres 10,4 mill. kroner fra en økning i rammetilskuddet på 58,2 mill. kroner kap. 525, post 01 til rammetilskuddet. Midlene for- som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for deles etter delkostnadsnøkkelen for landbruk. Se grunnskole. Helårseffekten av tiltaket er nærmere omtale under programkategori 13.25 og 139,7 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S i Prop. 1 S (2019–2020) for Landbruks- og mat- (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. departementet.

Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn Fylkeskommunene Regjeringen foreslår å innføre gratis SFO for Overføring av ansvaret for arbeidsmarkedstiltaket elever med særskilte behov på 5.–7. trinn fra bedriftsintern opplæring (BIO) skoleåret 2020/21. Kommunene kompenseres Fylkeskommunene får gjennom regionreformen gjennom en økning i rammetilskuddet på 21 mill. en sterkere kompetansepolitisk rolle og vil ved kroner i 2020. Helårseffekten av tiltaket er overføring av BIO få et nytt virkemiddel i sin por- 50,4 mill. kroner. Midlene fordeles etter delkost- tefølje. Som følge av dette øker rammetilskuddet nadsnøkkelen for grunnskole. Se nærmere med 55 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskaps- på kap. 634, post 76. Beløpet tilsvarer gjennom- departementet. snittet av de siste ti års utgifter til BIO. Se nær- mere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Arbeids- og sosialdepartementet. Gratis kjernetid i barnehagen for toåringer fra familier med lav inntekt – helårseffekt Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019 ble Overføring av tilskuddsmidler til tverrfaglig innsats på det besluttet å øke rammetilskuddet med rusfeltet 45,7 mill. kroner som kompensasjon for innføring Ordningen forvaltes i dag av Helsedirektoratet og av gratis kjernetid i barnehage fra 1. august 2019 har som mål å bidra til at kommunene etablerer for toåringer fra familier med lav inntekt. End- en struktur for tverrfaglig samhandling som er til- ringen får helårseffekt i 2020, og rammetilskuddet passet lokale forhold og tjenester. Som en del av økes derfor med ytterligere 57,8 mill. kroner. regionreformen overføres tilskuddsmidlene på Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for 3,2 mill. kroner fra kap. 714, post 60 til rammetil- barnehage. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019– skuddet. Dette legger til rette for at fylkeskommu- 2020) for Kunnskapsdepartementet. nene kan bidra til tverrfaglig samhandling på rusfeltet dersom de ser behov for det. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og Økt maksimalpris i barnehagen – helårseffekt omsorgsdepartementet. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019 ble det besluttet å øke maksimalprisen i barnehage med 50 kroner per måned fra 1. august 2019. Som Overføring av oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten følge av dette ble rammetilskuddet redusert med og statlig sikrede friluftsområder 65,8 mill. kroner. Endringen får helårseffekt i 2020, Som en del av regionreformen, overføres fylkes- og rammetilskuddet reduseres derfor med ytter- mannens oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten ligere 82,9 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. og statlig sikrede friluftsområder til fylkes- 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. kommunene. Også Miljødirektoratets oppgaver knyttet til forvaltningsansvaret for de statlig sikrede friluftsområdene overføres. Med utgangs- Overføring av oppgaver på landbruksområdet punkt i fylkesmannens ressursbruk overføres det Som en del av kommunereformen får kommu- 1,7 mill. kroner fra kap. 525, post 01 til rammetil- nene overført ansvaret fra fylkesmannen for for- skuddet. Miljødirektoratets ressursbruk er bereg- valtning av nærings- og miljøtiltak i skogbruket, net til 1 mill. kroner som overføres fra kap. 1420, tilskudd til tiltak i beiteområder og tilskudd til post 01 til rammetilskuddet. Se nærmere omtale utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdens- under programkategori 13.25 og i Prop. 1 S (2019– arvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordland- 2020) for Klima- og miljødepartementet. skap. Med utgangspunkt i fylkesmannens forvalt- 206 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Overføring av oppgaver innenfor kulturminneområdet Innlemming av tilskudd til lærlinger, praksisbrevkandi- Som en del av regionreformen skal det i perioden dater og lærekandidater med særskilte behov 2020 til 2022 gradvis overføres oppgaver på kul- Målgruppen for tilskuddet er lærlinger, praksis- turminneområdet fra Riksantikvaren til fylkes- brevkandidater og lærekandidater som ikke har, kommunene. I perioden skal det totalt overføres eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det midler tilsvarende ti årsverk, hvorav to i 2020, fire ordinære opplæringstilbudet, og/eller har svake i 2021 og fire i 2022. Dette innebærer at rammetil- ferdigheter i norsk og kort botid i landet. Formå- skuddet øker med 2 mill. kroner i 2020 mot en til- let med tilskuddsordningen er at målgruppen skal svarende reduksjon på kap. 1429, post 01. Se nær- få et bedre grunnlag for å delta i det ordinære mere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Klima- og arbeidslivet, noe som er nært knyttet til fylkes- miljødepartementet. kommunenes ansvar for videregående opplæring. Bruken av tilskuddet varierer mye mellom fylkeskommunene, selv om målgruppen for ordningen Pensjonskostnader fylkeskommunene – Statens trolig er jevnt fordelt i landet. Det er også kre- vegvesen vende å skille mellom de ekstraressursene som Ved behandlingen av Prop. 114 S (2018–2019) Til- tilskuddet skal dekke, og ordinær spesialunder- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- visning. Tilskuddet innlemmes i rammetilskud- sjettet 2019 ble fylkeskommunene kompensert det, og det overføres 64,9 mill. kroner fra kap. 225, med 56 mill. kroner i 2019 for pensjonskostnader post 70. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkke- som de er belastet for av Statens vegvesen (jf. kap. len for videregående opplæring. Se nærmere 572, post 60 i proposisjonen). Kompensasjonen omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskaps- videreføres i statsbudsjettet for 2020. Det gjøres departementet. en teknisk nedjustering av kompensasjonen på 0,6 mill. kroner. Innlemming av tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning Innlemming av tilskudd til inkluderende og vekst- Tilskudd til etablering av fylkesvise partnerskap kraftige lokalsamfunn for karriereveiledning har som formål at unge og Tilskudd til inkluderende og vekstkraftige lokal- voksne i alle livsfaser får et likeverdig tilbud om samfunn innlemmes i rammetilskuddet som en karriereveiledning i hele landet. Tilskuddet har del av regionreformen. Innlemmingen bygger opp blant annet gått til etablering og utvikling av kar- under fylkeskommunenes ansvar for nærings- og rieresentre i fylkene. Høsten 2019 har alle fyl- samfunnsutvikling. Det overføres 51,6 mill. kro- kene minst ett karrieresenter. Som en del av ner fra kap. 550, post 64. Midlene fordeles sær- regionreformen skal fylkeskommunene bli en skilt (tabell C). Se nærmere omtale under pro- sterkere kompetansepolitisk aktør i sin region. gramkategori 13.50. Karriereveiledning er et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. For å underbygge dette innlemmes tilskuddet i rammetilskuddet, og Innlemming av tilskudd til regionale tiltak for utvikling 35,6 mill. kroner overføres fra kap. 258, post 60. av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse Midlene fordeles særskilt (tabell C) som en over- Tilskudd til regionale tiltak for utvikling av gangsordning i 2020. Fra 2021 vil midlene bli for- næringsmiljøer og tilgang til kompetanse har hatt delt etter ordinære kriterier i inntektssystemet. I som mål å mobilisere til samarbeid mellom bedrif- sammenheng med innlemmingen av tilskuddet ter i næringsmiljø, og bedre koblinger mellom har Kunnskapsdepartementet sendt ut på høring bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å et forslag om å lovfeste at alle fylkeskommuner møte næringslivets behov for kunnskap og rele- skal ha et tilbud om karriereveiledning. Se nær- vant arbeidskraft. Tilskuddet innlemmes i ramme- mere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunn- tilskuddet som en del av regionreformen, og skapsdepartementet. 48,5 mill. kroner overføres fra kap. 553, post 60. Midlene fordeles særskilt (tabell C). Se nærmere omtale under programkategori 13.50. Innlemming av tilskudd til tidlig karriereveiledning for nyankomne innvandrere Det innlemmes 5,2 mill. kroner i rammetilskuddet fra kap. 291, post 60 til tidlig karriereveiledning for 2019–2020 Prop. 1 S 207 Kommunal- og moderniseringsdepartementet nyankomne innvandrere som har rett til introduk- sjonsprogram. Formålet er at fylkeskommunene Overføring av tilskuddsmidler til mentor- og trainee- skal kunne tilby karriereveiledning til målgruppen ordninger fra 1. september 2020. Det vises også til forslag til Tilskuddsordningen skal bidra til å øke mulig- ny integreringslov, der det foreslås at fylkes- heten for inkludering av fagutdannede og høyt kommunene skal sørge for tilbud om karriere- kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet. Som en veiledning og at karriereveiledning gjøres til en rett del av regionreformen overføres tilskudds- og plikt for den enkelte i forkant av introduksjons- midlene til fylkeskommunene, og rammetilskud- programmet. Kunnskapsdepartementet sendte lov- det økes med 9,7 mill. kroner mot en tilsvarende forslaget på offentlig høring høsten 2019. Se også reduksjon på kap. 291, post 73. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskaps- omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskaps- departementet. departementet.

Overføring av oppgaver fra IMDi til fylkeskommunene Overføring av oppgaver på landbruksområdet Som en del av regionreformen skal fylkeskommu- Som en del av regionreformen får fylkeskommunene overta ansvaret for bosetting internt i regionene overført ansvaret fra fylkesmannen for for- nene og annen regional samordning av integre- valtning av tilskudd til utrednings- og tilretteleg- ringsfeltet. Fylkeskommunene får også ansvar for gingstiltak og utarbeidelse av regionalt nærings- ulike tilskuddsordninger knyttet til integrering program for landbruket. Fylkesmannens forvalt- (se nedenfor). Rammetilskuddet økes derfor med ning av ordningene i dag tilsvarer om lag ti 29,1 mill. kroner som følge av overføring av stil- årsverk. Med utgangspunkt i fylkesmannens res- lingsmidler fra IMDi. Se nærmere omtale i Prop. 1 sursbruk i dag innebærer oppgaveoverføringene S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. at det overføres 8 mill. kroner fra kap. 525, post 01 til rammetilskuddet. Midlene fordeles særskilt (tabell C). Se nærmere omtale under program- Overføring av tilskuddsmidler til Jobbsjansen del B kategori 13.25 og i Prop. 1 S (2019–2020) for Land- Fylkeskommunene har gjennom ordningen Jobb- bruks- og matdepartementet. sjansen del B på kap. 291, post 62 kunnet søke om midler som skal bidra til at ungdommer med innvandrerbakgrunn som ikke har opparbeidet seg Innlemming av tilskudd til skredsikring godt nok faglig grunnlag, herunder tilstrekkelige Som varslet i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til norskferdigheter, skal kunne få forutsetninger for nye regioner innlemmes tilskudd til skredsikring å fullføre videregående opplæring. Tilskuddsmid- på fylkesveier i rammetilskuddet. Det overføres lene overføres til fylkeskommunene som en del av derfor 796,3 mill. kroner fra kap. 1320, post 62 på regionreformen, og rammetilskuddet økes med Samferdselsdepartementets budsjett. Midlene for- 95 mill. kroner. Midlene fordeles særskilt (tabell deles særskilt (tabell C). Se nærmere omtale i C). Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Prop. 1 S (2019–2020) for Samferdselsdeparte- Kunnskapsdepartementet. mentet.

Overføring av tilskuddsmidler til etablereropplæring Veibruksavgift naturgass for innvandrere I statsbudsjettet for 2019 foreslås det å innføre vei- Kommuner, fylkeskommuner, virksomheter og bruksavgift på naturgass. Forslaget innebærer organisasjoner har gjennom ordningen kunnet økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til søke om midler til prosjekter som legger til rette innkjøp av transporttjenester. Dette kompenseres for etablerervirksomhet for innvandrere. Til- gjennom en økning i rammetilskuddet på 9,3 mill. skuddsordningen skal styrke og utvikle det ordi- kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2019– nære tilbudet om etablereropplæring. Tilskudds- 2020) Skatter, avgifter og toll 2020. midlene overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen. Rammetilskuddet øker med 6,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduk- Overføring av tilskudd til ikke-statlige flyplasser sjon på kap. 291, post 62. Se nærmere omtale i Ansvaret for tilskudd til ikke-statlige lufthavner Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdeparte- overføres til fylkeskommunene som en del av mentet. regionreformen. Dagens tilskuddsordning ble eta- 208 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet blert 1. januar 2016 og omfatter lufthavnene Stord, føres til de nye fylkeskommunene, og midlene til Ørland og Notodden. Av de berørte fylkeskommu- statlige fiskerihavneanlegg og tilskuddsmidlene nene er det bare fellesnemnda for Vestfold og til kommunale fiskerihavneanlegg skal overføres Telemark fylkeskommune som har ønsket at til rammetilskuddet. Overføringen skal skje gjen- fylkeskommunen skal å gå inn som avtalepart nom avtaleinngåelse med hver fylkeskommune. innenfor gjeldende avtaleperiode fra 1. januar Det er til nå inngått avtaler med Vestland, Roga- 2020. Det overføres derfor 16,2 mill. kroner fra land, Agder, Vestfold og Telemark og Viken. Av et kap. 1311, post 71 på Samferdselsdepartementets samlet beløp på om lag 154,8 mill. kroner over- budsjett til rammetilskuddet. Midlene fordeles føres 34,3 mill. kroner fra kap. 1360, postene 01, særskilt (tabell C) til Vestfold og Telemark fylkes- 30 og 60 på Samferdselsdepartementets budsjett kommune. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019– til rammetilskuddet i 2020. Midlene fordeles sær- 2020) for Samferdselsdepartementet. skilt (tabell C) til ovennevnte fylkeskommuner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Sam- ferdselsdepartementet. Overføring av fiskerihavneanlegg Statens eierskap og forvaltning av fiskerihavneanlegg skal som en del av regionreformen over-

Kap. 573 Kommunereform

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 60 Kommunesammenslåing 57 764 50 000 871 786 Sum kap. 0573 57 764 50 000 871 786

vedtatt slått sammen i forrige stortingsperiode, får Post 60 Kommunesammenslåing utbetalt reformstøtte etter en standardisert Stortinget behandlet 8. juni 2017 Prop. 96 S modell basert på antall innbyggere i den nye kom- (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen, og munen, jf. tabell 6.22. Det vil bli utbetalt 820,4 mill. vedtok etableringen av 43 nye kommuner fra kroner i reformstøtte til de nye kommunene i 1. januar 2020. Alle de nye kommunene som ble januar 2020.

Tabell 6.22 Reformstøtte for sammenslåinger vedtatt juni 2017

(1 000 kr) Antall innbyggere i sammenslåingen 0 – 14 999 innbyggere 5 578 15 000 – 29 999 innbyggere 22 314 30 000 – 49 999 innbyggere 28 892 50 000 innbyggere eller mer 33 471

I Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen engangskostnader og tilskudd til reformstøtte ble 2019 la regjeringen fram forslag til økonomiske slått sammen til et nytt engangstilskudd ved virkemidler for videre arbeid med kommunesam- kommunesammenslåing. menslåinger. Stortinget ga sin tilslutning til Tilskuddet beregnes etter en standardisert modellen, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Dette ble modell basert på antall innbyggere og antall fulgt opp i statsbudsjettet for 2019, og tilskudd til kommuner som inngår i sammenslåingen. Dette 2019–2020 Prop. 1 S 209 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sikrer forutsigbarhet for kommunene og gir to kommuner med 50 000 innbyggere eller mer administrative besparelser for både kommunene gir 51,6 mill. kroner i tilskudd. Tilskuddsbeløpet og staten. Minstesatsen for to kommuner med øker med i overkant av 10 mill. kroner per nye under 15 000 innbyggere som slår seg sammen kommune i sammenslåingen utover dette, jf. er 25,8 mill. kroner i 2020. En sammenslåing av tabell 6.23.

Tabell 6.23 Engangstilskudd ved kommunesammenslåing

(1 000 kr) Færre enn 50 000 Antall kommuner og innbyggere i 15 000 15 000 – 29 999 30 000 – 49 999 innbyggere sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere eller mer 2 kommuner 25 800 36 120 41 280 51 600 3 kommuner 36 120 46 440 51 600 61 920 4 kommuner 46 440 56 760 61 920 72 240 5 kommuner 56 760 67 080 72 240 82 560

Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i kommunene. Kommunene skal gi en rap- Budsjettforslag port til departementet med en kortfattet oppstil- Det foreslås en bevilgning på 871,8 mill. kroner i ling av hvordan midlene er disponert. 2020, hvorav om lag 820,4 mill. kroner gjelder reformstøtte.

Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning 9 325 617 10 222 112 10 767 694 Sum kap. 0575 9 325 617 10 222 112 10 767 694

Post 60 Toppfinansieringsordning, i inntektssystemet som kan fange opp denne kost- overslagsbevilgning nadsvariasjonen. Det er derfor behov for en egen tilskuddsordning for ressurskrevende tjenester Mål for ordningen som et supplement til kommunenes frie inntekter. Formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og Tildelingskriterier omsorgstjenester. Kommunene får refundert deler av utgiftene til Kommunene har ansvaret for å gi helse- og tjenester til mennesker som mottar omfattende omsorgstjenester til dem som har krav på dette i helse- og omsorgstjenester. Dette kan blant annet henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Tje- gjelde personer med psykisk utviklingshemming, nestene finansieres i hovedsak gjennom kommu- nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddel- nenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetil- problemer og mennesker med psykiske lidelser. skudd). Behovet for ressurskrevende tjenester For 2020 foreslås det at kommunene får kom- varierer betydelig mellom kommuner. Det har pensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2019 foreløpig vært vanskelig å finne objektive kriterier til helse- og omsorgstjenester ut over et innslags- 210 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet punkt på 1 361 000 kroner. Netto lønnskostnader ninger, og som legger til rette for at kommunene er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, kan gi tjenester av god kvalitet. Prosjektet skal fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjen- etter planen ferdigstilles i løpet av 2019. nom inntektssystemet. Tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år fanges deler av Rapport utgiftene opp gjennom de ordinære kriteriene i Tilskuddet for 2019 refunderer kommunenes kostnadsnøkkelen for kommunene som ligger til utgifter i 2018. Tilskuddet til de kommunene som grunn for fordelingen av rammetilskuddet til kom- tilfredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av munene. Helsedirektoratet i juli 2019. Det ble utbetalt 10 189 mill. kroner, som er om lag 33,5 mill. kroner, eller 0,3 pst., lavere enn saldert budsjett for Oppfølging og kontroll 2019. Utbetalingene i 2019 økte med om lag 9,3 Kommunen skal oversende innrapporterings- pst. nominelt eller 6,3 pst. reelt sammenliknet skjema med dokumentasjon til kommunens revi- med utbetalingene i 2018. Tallene fra Helsedirek- sor. Kommunens revisor avgir en revisjonsut- toratet for 2019 viser at 8 035 ressurskrevende tje- talelse til kommunens krav. Kommunen skal der- nestemottakere var omfattet av ordningen. Dette etter sende endelig innrapporteringsskjema og er en økning på 102 tjenestemottakere, eller 1,3 revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet gjennom pst. fra 2018. De kommunene som deltok i for- Altinn. Kommunal- og moderniseringsdeparte- søket med statlig finansiering av omsorgs- mentet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan tjenesten er ikke inkludert i tallene. iverksette kontroll med kommunenes innrappor- tering innenfor gjeldende lovbestemmelser. Toppfinansieringsordningen for ressurskre- Budsjettforslag vende tjenester har økt betydelig siden den ble Det foreslås en bevilgning på 10 767,7 mill. kroner innført i 2004, både i antall tjenestemottakere og i i 2020. Dette er en økning på 545,6 mill. kroner fra samlede utbetalinger til kommunene. Tidligere saldert budsjett for 2019. utredninger har belyst mulige årsaker til veksten i Forslaget til bevilgning for 2020 tar utgangs- ordningen og vurdert alternative måter å utforme punkt i faktisk utbetaling av ordinære krav i 2019 ordningen på. Ordningen bidrar til å fordele bety- på 10 189 mill. kroner. Utgiftene i 2019 er fram- delige midler til kommunene. Det er derfor viktig skrevet til 2020 på grunnlag av gjennomsnittlig at finansieringsordningen er effektiv og legger til realvekst i ordningen fra 2015 til 2018 som var om rette for at kommunene kan gi tjenester av god lag 5,9 pst. Midlene som er refusjon for utgifter til kvalitet. Det er også viktig at finansieringsordnin- ressurskrevende tjenestemottakere som kommu- gen ikke legger føringer på hvordan tjenestene ner som er med i forsøket med statlig finansiering skal innrettes eller organiseres, og at den ikke av omsorgstjenestene ellers ville fått utbetalt gjen- hindrer innovasjon i tjenestene. Departementet nom toppfinansieringsordningen, er ikke inklu- har derfor satt i gang et prosjekt for å få mer dert, men i sin helhet ført på kap. 761, post 65 på kunnskap om mulige insentivvirkninger av topp- Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. finansieringsordningen. I prosjektet skal det gjen- Innslagspunktet foreslås økt til 1 361 000 kro- nomføres en analyse av om regelverk og utfor- ner. Dette er en økning ut over det som følger av ming av ordningen påvirker omfanget av tjenester, anslått lønnsvekst for 2019 på 50 000 kroner. innretningen av tjenestetilbudet, organiseringen Økningen i innslagspunktet må ses i sammen- av tjenesten og om det er eventuelle andre virk- heng med sterk utgiftsvekst i toppfinansierings- ninger av ordningen. Det skal vurderes om det ordningen de senere år. Kompensasjonen for kan gjøres endringer i regelverk og utforming av kommunenes utgifter ut over innslagspunktet ordningen for å motvirke eventuelle uheldige virk- beholdes uendret på 80 pst. 2019–2020 Prop. 1 S 211 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 7 042 8 468 8 600 70 Sentrale organisasjoner 314 072 324 082 322 462 71 Kommunale organisasjoner 33 214 33 761 33 592 73 Fylkesorganisasjoner 73 289 73 771 73 402 75 Fylkesungdomsorganisasjoner 21 342 21 913 21 803 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner 8 222 8 256 8 215 Sum kap. 0577 457 181 470 251 468 074

tementet og Fylkesmannen i Vestland. Statistisk Mål for ordningen sentralbyrå (SSB) henter inn, behandler og offent- Tilskudd til politiske partier skal bidra til å nå liggjør informasjon om partienes finansielle for- målet om at de registrerte politiske partiene har hold. Partilovnemnda er tillagt det overordnede økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. myndighetsansvaret for enkeltsaker etter loven.

Kriterier for måloppnåelse Rapport Alle registrerte politiske partier som har søkt og Partilovnemnda videreførte i 2018 en streng hånd- oppfyller kravene i partiloven, mottar i utgangs- heving av partienes plikt til å innrapportere regn- punktet økonomisk støtte. skapsdata. I 103 tilfeller der rapporteringen ikke var i samsvar med loven, ble statlig partistøtte helt eller delvis tilbakeholdt for ett år. Tilbakehold ble Tildelingskriterier også vedtatt for et mindre antall partier eller parti- Statlig partistøtte gis til registrerte politiske par- ledd som ikke hadde identifisert og rapportert tier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt bidrag mv. Nemnda informerte Fylkesmannen i nivå som har oppnådd stemmer ved foregående Sogn og Fjordane om at 40 partiledd som i minst valg. På grunnlag av morpartiets stemmeandel, to år ikke hadde innsendt rapport, ikke fylte kra- gis det også støtte til politiske partiers ung- vene for å motta partistøtte for neste år. I alt 77 domsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskom- partier eller partiledd fikk vedtak om formell munalt nivå. advarsel for mindre brudd på rapporteringsplik- ten. Et nytt partirevisjonsutvalg ble oppnevnt i Oppfølging og kontroll 2018. Samme høst påbegynte det rutinekontroll Etter partiloven § 10 skal ikke myndighetene føre med 35 tilfeldig utvalgte partier og partiledd. Revi- kontroll med partienes disponering av støtten. Det sjonsutvalget har også gitt veiledning om hvordan skal heller ikke knyttes betingelser til offentlig par- pliktene etter loven kan oppfylles. tistøtte som kan komme i konflikt med de politiske Partiportalen benyttes i dag av ca. 3 500 parti- partienes selvstendighet og uavhengighet. ledd og er det sentrale verktøyet i kommunikasjo- Kap. 5 i partiloven gir Partilovnemnda myndig- nen mellom det offentlige og partiene om alle het til å kontrollere at partiene overholder finansi- forhold som berører partiloven. Portalen har vært eringsbestemmelsene i loven. Ved brudd på regel- driftet stabilt i 2018 av Fylkesmannen i Sogn og verket kan nemnda foreta hel eller delvis avkor- Fjordane. I samråd med partiene er funksjonalite- ting i støtten for ett år av gangen. ten utvidet, blant annet for å gjøre omstillinger som De administrative oppgavene med partiloven følge av kommune- og regionreformen enklere å forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepar- følge opp for berørte partiorganisasjoner. 212 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I forkant av sammenslåing av fylkesmanns- stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et embetene Hordaland og Sogn og Fjordane, samt krav om at kommunepartiet må ha en organisa- opprettelsen av Fylkesmennenes fellesadministrasjon i den respektive kommunen for å få støtte. sjon, ble det i 2018 planlagt fordeling av de faglige Fylkesmannen i Vestland utbetaler tilskuddet på arbeidsområdene og de utviklingstekniske områ- grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalg- dene. Det legges til grunn at utvikling og drift av periode. IKT-moduler i tilknytning til partiloven videre- Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten føres av Fylkesmennenes fellesadministrasjon. sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av SSB, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Parti- den årlige bevilgningen og resultatet fra foregå- lovnemnda og Kommunal- og moderniserings- ende kommunestyrevalg. departementet avholdt i 2018 fire informasjons- Grunnstøtte bevilges til partienes kommune- møter for alle politiske partier på sentralt, fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. kommunalt og kommunalt nivå. oppslutning i kommunen eller vant minst ett man- SSB gjorde innberetningsskjemaet for regn- dat ved foregående kommunestyrevalg. Grunn- skapsåret 2018 tilgjengelig 28. mars 2019. Totalt støtten fordeles likt mellom disse partiene. 3368 partiledd er rapporteringspliktige og 1100 av Det foreslås en bevilgning på 33,6 mill. kroner disse er direkte involvert i en kommune- eller i 2020. fylkessammenslåing. Andelen partier og partiledd som har levert regnskapsrapporter innen lovens frist 1. juni 2019 Post 73 Fylkesorganisasjoner økte med 1,5 prosentpoeng fra året før. Ved fristen Bevilgningen er øremerket fylkeslag under regi- hadde 94,2 pst. rapportert. strerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det Post 01 Driftsutgifter respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen i Posten dekker blant annet utgifter til drift av Parti- Vestland utbetaler tilskuddet på grunnlag av søk- lovnemnda, Partirevisjonsutvalget, partiportalen, nad for hver fylkestingsvalgperiode. Fylkesmannen i Vestland, Statistisk sentralbyrås Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten innrapporteringssystem og Partiregisteret som sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av drives av Registerenheten i Brønnøysund. den årlige bevilgningen og resultatet fra foregå- Det foreslås en bevilgning på 8,6 mill. kroner i ende fylkestingsvalg. 2020. Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4 pst. oppslutning i fylket eller vant minst ett mandat ved Post 70 Sentrale organisasjoner foregående fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles Bevilgningen er øremerket registrerte politiske likt mellom disse partiene. partier på nasjonalt nivå og fordeles med 90 pst. til Det foreslås en bevilgning på 73,4 mill. kroner stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Departe- i 2020. mentet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søk- nad for hver stortingsvalgperiode. Stemmestøtte fordeles som en fast sats per stemme beregnet på Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet Bevilgningen fordeles til partier med fylkes- fra foregående stortingsvalg. Grunnstøtte utbeta- ungdomsorganisasjon i samsvar med det antallet les til partiets hovedorganisasjon dersom partiet stemmer som morpartiet fikk ved foregående fikk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller fylkestingsvalg. Fylkesmannen i Vestland utbeta- vant minst ett mandat ved foregående stortings- ler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver valg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse par- fylkestingsvalgperiode. tiene. Det foreslås en bevilgning på 21,8 mill. kroner Det foreslås en bevilgning på 322,5 mill. kro- i 2020. ner i 2020. Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner Post 71 Kommunale organisasjoner Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets Bevilgningen er øremerket partilag under regi- del av det totale antallet stemmer ved foregående strerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til stortingsvalg som gikk til partier med sentral ung- 2019–2020 Prop. 1 S 213 Kommunal- og moderniseringsdepartementet domsorganisasjon. Departementet utbetaler til- Det foreslås en bevilgning på 8,2 mill. kroner i skuddet på grunnlag av søknad for hver stortings- 2020. valgperiode.

Kap. 578 Valgdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 46 667 107 745 57 436 70 Informasjonstiltak 5 200 Sum kap. 0578 46 667 112 945 57 436

Post 01 Driftsutgifter Post 70 Informasjonstiltak Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre Målet med tilskuddsordningen er å øke stemme- faste driftsutgifter for Valgdirektoratet. Valgdirek- berettigedes kunnskap om valget og valgdeltakel- toratet har det operative ansvaret for valggjen- sen. Prioriterte målgrupper for ordningen er nomføring på statlig nivå. stemmeberettigede til stortings-, lokal- og same- Direktoratet er lokalisert i Tønsberg og hadde tingsvalg med lavere valgdeltakelse, som unge 27 ansatte per 1. august 2019. Aktivitetene i 2019 velgere, velgere med innvandrerbakgrunn og vel- har i stor grad vært rettet mot å videreutvikle en gere med behov for særlig tilrettelagt informa- robust og hensiktsmessig organisasjon, samt sjon. Tilskuddet forvaltes av Valgdirektoratet og gjennomføring av kommunestyre- og fylkestings- deles ut i valgår. Tilskuddsmidlene utlyses høsten valg. Direktoratet har avholdt opplæringssam- før valgåret samtidig med departementets fast- linger for kommuner og fylkeskommuner, driftet settelse av ordningens retningslinjer. og forvaltet det elektroniske valgadministrative Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i systemet EVA, og gitt brukerstøtte til kommuner 2019 fordelte Valgdirektoratet tilskudd på til og fylkeskommuner. Direktoratet har også produ- sammen 5,2 mill. kroner. Totalt 13 organisasjoner sert og sendt ut materiell til valget og gitt informa- og andre aktører mottok tilskudd. Tiltakene som sjon til velgerne. har fått støtte er blant annet valginformasjon for utviklingshemmede, informasjonsfilmer og radio- innslag for innsatte i norske fengsler, kampanjer Budsjettforslag rettet mot ungdom på sosiale medier, valgavis for Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på personer med lese- og skriveutfordringer og infor- 50,3 mill. kroner til 57,4 mill. kroner. Reduksjonen masjonstiltak rettet mot kvinner og unge jenter må ses i lys av at det ikke er valgår. Direktoratets med minoritetsbakgrunn. hovedaktiviteter i 2020 vil være rettet mot tilrette- Siden det ikke avholdes valg i 2020 fremmes legging for valggjennomføring i 2021, forvaltning det ikke budsjettforslag. og videreutvikling av EVA og organisasjonsutvik- ling og kompetanseheving internt i direktoratet.

Kap. 579 Valgutgifter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 8 518 11 469 11 662 Sum kap. 0579 8 518 11 469 11 662 214 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

valgområdet, samt oppfølging av Valgdirektoratet. Post 01 Driftsutgifter Videre vil valglovutvalget i hovedsak finansieres Bevilgningen går til å dekke departementets utgif- gjennom denne posten. Det foreslås en bevilgning ter knyttet til lønn, utredning og analyse, evalue- på 11,7 mill. kroner i 2020. ring, valgobservasjon og regelverksutvikling på

Kap. 5616 Kommunalbanken AS

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 85 Aksjeutbytte 443 000 481 000 510 000 Sum kap. 5616 443 000 481 000 510 000

Kommunalbanken AS ble stiftet 1. november pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør 1999. Selskapet er en videreføring av virksom- utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet. heten til statsbanken Norges Kommunalbank som Aksjeutbytte for regnskapsåret 2018 var 481 mill. ble etablert i 1927. Kommunalbanken er heleid av kroner, og er bevilget på statsbudsjettet for 2019. staten. Avkastningskravet for Kommunalbanken fast- Kommunalbanken gir lån til investeringsfor- settes for en periode på tre år. Avkastningskravet mål til kommuner, fylkeskommuner, kommunale defineres som den forventede avkastningen sta- foretak, interkommunale selskap og andre sel- ten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering skap som utfører kommunale oppgaver. Lånene med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til gis mot kommunal eller statlig garanti eller annen den avkastningen selskapet har på egenkapitalen betryggende sikkerhet. Selskapet opererer i mar- etter skatt. For perioden 2019–2021 er avkast- kedet for utlån til kommunesektoren og drives på ningskravet satt til 8 pst. av verdijustert egenkapi- forretningsmessig grunnlag. tal, og det budsjetteres med et utbytte som svarer Målet med statens eierskap i Kommunal- til halvparten av avkastningskravet. banken AS er å legge til rette for finansiering for kommunesektoren, samtidig som selskapet skal gi staten tilfredsstillende avkastning på innskutt Budsjettforslag kapital. For nærmere informasjon om Kommunal- Aksjeutbytte for regnskapsåret 2019, som bevil- bankens virksomhet vises det til selskapets ges på statsbudsjettet for 2020, foreslås satt til årsrapport og Statens eierberetning for 2018. 510 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte. Post 85 Aksjeutbytte Aksjeutbytte settes til en gitt andel av Kommunal- bankens verdijusterte egenkapital, maksimalt 75 2019–2020 Prop. 1 S 215 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

Utgifter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 580 Bostøtte 2 697 056 581 Bolig- og bomiljøtiltak 1 284 666 4 076 216 3 388 639 -16,9 585 Husleietvistutvalget 30 337 29 874 30 821 3,2 587 Direktoratet for byggkvalitet 148 564 155 724 156 107 0,2 2412 Husbanken 16 092 494 14 750 086 15 272 694 3,5 Sum kategori 13.80 20 253 117 19 011 900 18 848 261 -0,9

Bevilgningen til bostøtte ble flyttet fra kap. 580 til kap. 581 i 2019.

Inntekter under programkategori 13.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3585 Husleietvistutvalget 1 621 1 472 1 915 30,1 3587 Direktoratet for byggkvalitet 42 278 44 137 41 108 -6,9 5312 Husbanken 12 491 281 12 423 383 12 782 663 2,9 5615 Husbanken 2 893 508 3 309 000 3 386 000 2,3 Sum kategori 13.80 15 428 688 15 777 992 16 211 686 2,7

Departementet har også ansvaret for regelverk og Ansvarsområder andre virkemidler som skal fremme god byggkva- Staten sørger for gode rammer for bolig- og byg- litet og effektive prosesser i byggesaker. Departe- ningssektoren gjennom å utvikle og forvalte mentet har ansvaret for plan- og bygningsloven. regelverk, økonomiske ordninger og kunnskap. Lovens plandel er omtalt under programkategori Det er kommunene som iverksetter bolig- og 13.90. I tillegg har departementet ansvar for blant bygningspolitikken lokalt, mens det i hovedsak annet borettslagsloven, eierseksjonsloven og hus- er private som prosjekterer, bygger, finansierer, leieloven. selger, forvalter og vedlikeholder bolig- og byg- Kommunal- og moderniseringsdepartementet ningsmassen. samarbeider med flere departementer for å sikre Kommunal- og moderniseringsdepartementet en helhetlig bolig- og bygningspolitikk. Departe- skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet mentet har tre underliggende virksomheter som kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. er faginstanser på sine områder: Husbanken, 216 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husleie- utvikling i boligprisene de neste årene. Forventet tvistutvalget (HTU). renteoppgang, flere nyproduserte boliger og fort- Husbanken iverksetter regjeringens boligsosi- satt strenge kredittregler er viktige forklaringer. ale politikk gjennom økonomiske virkemidler som Tall fra SSB viser at boligbyggingen har ligget bostøtte, tilskudd og lån. Husbanken legger også på et høyt nivå de siste årene. I 2016 og 2017 lå til rette for kunnskapsutvikling og kompetanse- antall igangsettelsestillatelser på henholdsvis det overføring til kommuner, frivillig sektor, bygg- høyeste og nest høyeste nivået målt siden 2000. I sektoren og andre. I tillegg forvalter Husbanken 2018 gikk antallet igangsettelsestillatelser ned i tilskuddsordninger for andre departementer. Selv forhold til den foregående perioden, men nivået om det er kommunene som har hovedansvaret for var fortsatt relativt høyt. Fra januar til juli 2019 er å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet, skal stat- det gitt igangsettingstillatelser til ca. 19 400 boli- lige aktører sikre gode rammebetingelser. Hus- ger over hele landet. Dette er ca. 14,2 pst. høyere banken støtter opp om kommunenes arbeid både enn samme periode i fjor. faglig og økonomisk. Frivillige organisasjoner og bruker- og interesseorganisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Byggereglene skal balansere flere samfunnshensyn DiBK er et nasjonalt kompetansesenter på Kravene til bygg og byggeprosesser er kom- bygningsområdet og sentral myndighet på flere plekse. Regelverket er omfattende og skal balan- områder innenfor bygningsdelen av plan- og byg- sere flere samfunnshensyn. Et brukerrettet og ningsloven. DiBK er tilsynsmyndighet for bygge- forutsigbart regelverk vil legge til rette for mer varemarkedet og har ansvar for den sentrale god- effektiv saksbehandling, økt produktivitet og kjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. færre byggfeil. Behovet for effektive, digitale løs- Direktoratets arbeid er rettet mot kommunene, ninger er stort både i næringen og hos den aktørene i byggeprosessen, byggevaremarkedet enkelte forbruker. Sentrale og lokale myndigheter og publikum. Regelverket har stor betydning for og næringen tar denne utfordringen på alvor, blant annet boligbyggingen, og DiBK skal ha inn- blant annet ved å utvikle og tilby nye digitale søk- sikt i hvordan regelverket virker. nads- og saksbehandlingsløsninger. Ved utgangen HTU er et tvisteløsningsorgan som kan av juli hadde 160 kommuner anskaffet fagsystem behandle alle typer tvister om leie av bolig etter for digital byggesaksbehandling. Samtidig må husleielovene i Oslo, Akershus, Hordaland og byggereglene ta inn over seg fremtidige utfordrin- Trøndelag. Forliksrådet behandler ikke slike ger. Boliger og bygg skal være tilpasset en saker i områder HTU dekker. HTU kan behandle aldrende befolkning og klima- og miljøutfordrin- saker i hele landet dersom forbrukere fremmer gene vi står overfor. Det er også viktig at sam- sak mot profesjonelle utleiere (næringsdrivende). funnet opprettholder tillit til bygningsmyndig- HTU gir også informasjon og veiledning om hus- hetene og til de ordninger som skal sikre kvalitet, leielovene, og besvarer spørsmål fra utleiere og likebehandling og seriøsitet i byggevirksomheten. leiere.

Vanskeligstilte på boligmarkedet må få hjelp Utviklingstrekk og utfordringer Selv om de fleste bor godt i Norge i dag, gjelder Utviklingen i boligmarkedet ikke dette alle. Vanskeligstilte på boligmarkedet Etter en lengre periode med betydelig boligpris- er personer og familier som på egenhånd ikke kla- vekst, falt boligprisene i 2017. Ifølge tall fra Statis- rer å skaffe seg eller beholde en god bolig i et tisk sentralbyrå (SSB) ble prisfallet hentet inn godt bomiljø. Disse kan være uten egen bolig, stå i igjen i løpet av 2018. Per 4. kvartal 2018 var bolig- fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig prisene 1,5 pst. høyere enn nivået per 1. kvartal eller bomiljø. 2017, da korreksjonen i boligmarkedet kom. Pris- Dårlige boforhold, eller å være bostedsløs, har utviklingen i første halvdel av 2019 har imidlertid negative konsekvenser både for den enkelte og vært forsiktig, og boligprisene har økt med 2,1 for samfunnet. Det blir vanskeligere å ta imot og pst. mellom 2. kvartal 2018 og 2. kvartal 2019. ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, Med unntak av Oslo, har de regionale forskjellene ta utdanning og delta i arbeidslivet. En utrygg i boligprisveksten blitt mindre. I Oslo har pris- bosituasjon kan gjøre integrering vanskeligere og veksten mellom 2. kvartal 2018 og 2. kvartal 2019 forsterke helsemessige og sosiale problemer. ligget på 2,7 pst. Prognosene for boligprisene vari- SSB anslår at rundt 3,4 pst. av befolkningen erer, men de fleste miljøene forventer en stabil (175 000 personer) var vanskeligstilte på bolig- 2019–2020 Prop. 1 S 217 Kommunal- og moderniseringsdepartementet markedet i 2018. Det var i overkant av 5 000 flere Det vil si at de også ble registrert som vanskelig- enn i 2017, og 18 000 flere enn i 2015, da SSB for stilte i 2016 og 2017. Det var ca. 3 500 flere enn første gang presenterte slike tall. I beregningen antall registrerte i 3-årsperioden 2015–2017. av hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet Økningen må blant annet sees i sammenheng legger SSB til grunn husholdninger med lavinn- med en høy tilstrømning av flyktninger i perioden. tekt, og som i tillegg bor trangt og/eller har høy Enslige forsørgere, innvandrere og store barne- gjeldsbelastning. Nærmere én tredjedel (56 000 familier er overrepresentert blant vanskeligstilte personer) var vedvarende vanskeligstilte i 2018. på boligmarkedet.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.24 Mål for programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg

1. Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg 2. Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen 3. Boliglover som fremmer trygge boforhold 4. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig

visering og tilgjengelighet fortsatt skal være kri- Mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og terier. Forslaget bidrar til et enklere og tyde- bygg ligere regelverk for Husbankens lån, og legger God byggkvalitet handler først og fremst om at til rette for en mer brukervennlig og digitalisert boliger og bygg er sikre og miljøvennlige. I tillegg saksbehandling. Saken er nå til behandling i er god tilgjengelighet i bolig- og bygningsmassen departementet. viktig. Byggteknisk forskrift stiller minimumskrav I 2018 ble det gitt tilsagn om grunnlån til opptil kvaliteter i bygg slik at viktige forbruker- og føring og oppgradering av 3 730 boliger for samfunnsinteresser ivaretas. I tillegg bruker sta- 6,6 mrd. kroner. Det ble gitt tilsagn om grunnlån ten økonomiske virkemidler for å fremme gode til oppføring av 2 769 boliger. 2 377 av disse kvaliteter utover minimumskravene. Regjeringen boligene tilfredsstilte kvalitetskrav innenfor både vil bidra til at boliger og bygg kan imøtekomme energi og universell utforming utover kravene i framtidige behov som følger av demografiske byggteknisk forskrift. Av de 961 boligene som endringer, miljøutfordringer og klimaendringer. fikk grunnlån til oppgradering, tilfredsstilte 98 pst. energikrav og 43 pst. krav til universell utforming utover kravene i byggteknisk forskrift. Det ble gitt Rapport, strategier og tiltak grunnlån til 99 boliger i forbilde- og pilotprosjek- Utbyggerne følger tekniske krav og bygger med ter. Se også omtale av Husbankens låneramme de kvaliteter boligkjøpere vil ha. Regjeringen tar under kap. 2412, post 90 Nye lån. sikte på at energikravene i TEK17, som allerede Husbanken forvalter flere tilskudd som bidrar er strenge, skal skjerpes ytterligere blant annet til gode byggkvaliteter. Tilskudd til heis skal bidra som følge av klimaforliket. Det er en rekke hen- til å øke tilgjengeligheten i boliger, mens tilskudd syn som må vurderes når energikravene skal vide- til tilstandsvurdering skal fremme energieffektive reutvikles, som blant annet byggekostnader, løsninger i eksisterende boliger og bygg. Til- driftskostnader, miljøkonsekvenser, energikrave- skudd til tilpasning av bolig skal bidra til at perso- nes påvirkning på øvrige byggkvaliteter og sam- ner med spesielle behov får tilpasset boligen til spillet med energisystemet. sine behov. Se nærmere omtale av tilskuddene Staten stimulerer også til gode byggkvaliteter under kap. 581, postene 75 og 79. gjennom lån og tilskudd. I 2019 har departe- I henhold til plan- og bygningsloven § 11–2 mentet hatt forslag til ny forskrift om lån fra Hus- skal «Kommuneplanens samfunnsdel ta stilling til banken på høring. Forslaget legger opp til at lån langsiktige utfordringer». Husbankens tilskudd til til boligkvalitet skal fremme miljø og tilgjengelig- etablering og tilpasning vil fra 2020 bli innlemmet het i nye boliger. For eksisterende boliger inne- i kommunerammen, jf. Prop. 91 L (2016–2017) og bærer forslaget at både tiltak innen energieffekti- Innst. 376 L (2016–2017). Kommunene vil da få et 218 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet mer helhetlig ansvar for å planlegge og iverksette latelse av nye bygg. Endringen vil i mange tilfeller boligtiltak. redusere behandlingstiden. Tids- og kostnadsbesparelsen vil komme både næringen, kjøpere og leietakere til gode. Mål 2 Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i Departementet har også satt i gang et arbeid byggeprosessen for å vurdere reglene for utbyggingsavtaler. Slike Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og byg- avtaler, som inngås mellom kommuner og utbyg- ningsloven og tilhørende forskrifter. Målet er ras- gere, kan innebære at grunneier eller utbygger er kere, enklere og rimeligere byggeprosesser. Digi- med på å finansiere offentlig infrastruktur. Depar- talisering er et viktig verktøy for å oppnå dette. tementet vil blant annet se nærmere på hvordan Regjeringen vil derfor stimulere til selvbetjenings- offentlig infrastruktur bør finansieres ved nybyg- løsninger for søknader om byggetillatelser, at ging, og spesielt alternative modeller for hvordan kommunikasjon i byggsektoren går digitalt og at utbyggere kan bidra i dette arbeidet. byggesøknader automatisk sjekkes mot gjeldende regelverk. En særlig utfordring er knyttet til fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. Fulldigital byggesaksprosess Enkelt og tilgjengelig regelverk, økt kompe- Gjennom oppfølging av ByggNett-strategien til- tanse, kontroll og offentlig tilsyn skal bidra til rettelegger Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gode bygg og seriøsitet i byggenæringen. for framtidens digitale byggsektor. I mars 2019 ble revidert strategi lagt fram under tittelen Rapport, strategier og tiltak «Fellestjenester BYGG – Regelverkets digitale motorvei.» Gjennom året har infrastrukturen for Enklere regelverk digital byggesaksprosess blitt videreutviklet. Departementet har sendt på høring forslag til lov- Fellestjenester BYGG er basert på Altinn, og bin- endringer for å forenkle og tydeliggjøre bestem- der sammen digitale søknads- og saksbehand- melsene i plan- og bygningslovens kapittel 31 om lingssystem i kommunene. Private leverandører tiltak på eksisterende byggverk. Målet er at det leverer begge systemer. Fire tjenesteleveran- skal bli enklere, rimeligere og mer forutsigbart dører tilbyr nå digitale byggesøknadsløsninger for bolig- og bygningseiere å endre byggene sine. og to leverandører tilbyr system for digitalt nabo- Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget i varsel. 160 kommuner har hittil anskaffet fag- 2020. Departementet har også tatt initiativ for å system for byggesaksbehandling etter eBygge- sikre en mer ensartet kommunal praksis ved sak-standarden. behandling av søknad om midlertidig brukstil-

Figur 6.5 Fellestjenester BYGG Ved hjelp av Fellestjenester BYGG vil alle digitale byggesøknader komme til kommunene i et felles format og utseende, uavhengig av hvilket søknadssystem som er valgt. Fellestjenester BYGG tilbyr automatisk kontroll av en byggesøknad før innsending til kommunen. I tillegg ivaretas digital videreformidling av søknader og videre dialog mellom søkeren og kommunen i forbindelse med behandling av søknaden. 2019–2020 Prop. 1 S 219 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Målet med Fellestjenester BYGG er at digital selv- – Tilrettelegge for effektiv deling av informasjon. betjening skal gjøre søknadsprosessen enkel og – Bidra til å heve datakvalitet hos sektor-myndig- mer forutsigbar. Fellestjenesten skal gi flere kor- heter og kommuner. rekte og fullstendige byggesøknader, og bidra til økt likebehandling. Digital saksbehandling i kom- Gjennom FoU-prosjekter, pilotprosjekter og sam- munene vil bidra til mer effektiv, forutsigbar og arbeidsfora er det gjort viktige erfaringer om standardisert saksbehandling av byggesøknader. hvilke metoder det vil være hensiktsmessig å Arbeidet er basert på fire hovedtiltak: jobbe videre med for de ulike datasettene. Målet – DiBK har lagt til rette for et marked for private er å sette de ulike dataeierne i stand til å tilrette- aktører som kan tilby gode og innovative søk- legge sine data på en fordelaktig og god måte. nadsløsninger og andre tjenester tilpasset innbyggere og ulike profesjonelle aktører. – Fellestjenester BYGG kontrollerer søknader Samarbeid med byggenæringen mot regelverket og sikrer informasjonsflyt mel- Bygg21 er et samarbeid mellom bygge- og eien- lom de ulike partene. Fellestjenesten er eta- domsnæringen og statlige myndigheter. Målet er blert på Altinn og bruker tilgjengelige statlige å legge til rette for at næringen kan løse utfordrin- felleskomponenter i tillegg til KS sin FIKS- ger innenfor bærekraft, produktivitet og kostnads- plattform. utvikling bedre enn i dag. Bygg21 har gjennom- – I nært samarbeid med KS sikrer DiBK at det ført en rekke arrangementer for å spre beste prak- finnes gode løsninger for byggesaksbehand- sis internt i næringen, og for å inkludere hele ling i kommunene. eByggesak er etablert som næringen i dugnadsarbeidet. en ny standard for digital byggesaksbehand- I 2018 har Bygg21 hatt i oppdrag å vurdere ling. mulighetene for bedre samhandling innad i byg- – Langsiktig arbeid for å gjøre sektordata, plan- geprosjekter, og hvilke områder som har størst informasjon og historiske data som er rele- potensial for industrialisering og økt produktivitet. vante for en byggesak, tilgjengelig i de digitale I 2019 leverte Bygg21 tre rapporter som svar på søknadsløsningene. GeoLett er etablert som et oppdraget. Bygg21 gir råd om hvordan næringen eget prosjekt for å ivareta dette. kan legge til rette for bedre samhandling i byggeprosjekter, som kan bidra til kostnadsreduksjon. En mulighetsstudie utført av Devoteam for pro- Videre gir Bygg21 råd om hvordan næringen kan sjektet Fellestjenester BYGG anslår et gevinst- legge til rette for industrialisering og hvordan potensial i kommunal sektor og i byggenæringen bransjen kan etterspørre rett kompetanse til rett på i alt 8,3 mrd. kroner over de neste 15 årene. tid. I 2019 har Bygg21 også jobbet med å spre ByggSøk har vært statens løsning for elektro- resultatene fra tidligere oppdrag. niske byggesøknader siden 2003. Teknologien har utviklet seg mye på disse årene, og dagens nye løsninger gir helt andre muligheter og gevinster Byggkvalitet og tilsyn for alle brukere som har med byggesaken å gjøre. Regjeringen viderefører innsatsen mot arbeidslivs- På sikt vil ByggSøk stenges for nye byggesøk- kriminalitet med forankring i sin reviderte strategi nader. Systemet vil holdes åpent for avslutning av fra februar 2017. Regjeringen ønsker et godt og pågående saker inntil videre. Pågående saker kan seriøst arbeidsliv i Norge. Da må arbeidslivets også overføres til de nye systemene. spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhin- En forutsetning for å få til gode og effektive dres og bekjempes. Noen av tiltakene er rettet mot søknadsløsninger, er at brukerne får tilgang til bygge- og anleggsnæringen. I 2016 ble det innført nødvendige og gode grunndata for forhåndsutfyl- seriøsitetskrav i den sentrale godkjenningsord- ling av byggesøknaden. Dette kan være matrikkel- ningen for foretak. Ordningen omfattet i 2018 data, plandata, temadata og historiske data. 13 600 foretak i bygge- og anleggsnæringen som Sammen med Kartverket, Kommunal- og moder- betalte årsgebyr. De siste årene er omfanget av til- niseringsdepartementet og KS, har DiBK startet syn med foretakene økt betydelig. Dette bidrar til å prosjektet GeoLett for å sikre at gode grunndata sikre kvaliteten på foretakene i ordningen. gjøres tilgjengelig. GeoLetts overordnede mål er å Våren 2018 ble Byggkvalitetutvalget satt ned. forbedre datagrunnlaget for plan- og bygge- Utvalget, som er et uavhengig ekspertutvalg, skal saksprosessen ved å: blant annet evaluere dagens system med sentral – Fremme innovasjon når det gjelder metode- godkjenning og ansvarsrett, og vurdere om ord- bruk og digitale verktøy. ningen bør videreføres, forbedres eller om det fin- 220 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet nes andre løsninger som er bedre egnet. Det er Rapport, strategier og tiltak etablert en bredt sammensatt referansegruppe med deltakelse fra organisasjonene i bygg- og En ny og bedre eierseksjonslov anleggsnæringen. Utvalget skal levere sin tilråd- Ny eierseksjonslov trådte i kraft 1. januar 2018. ning til kommunal- og moderniseringsministeren Loven er mer moderne, brukervennlig og syste- i februar 2020. Departementet vil vurdere rappor- matisk enn den forrige loven. Klare og for- ten når den foreligger. ståelige lover er viktig for å styrke demokratiet DiBK har de senere årene styrket sitt mar- og rettssikkerheten, og for å nå målet med kedstilsyn med produkter til byggverk. Formålet lovene. med markedstilsynet er å sørge for at disse pro- Med den nye eierseksjonsloven er den retts- duktene oppfyller de tekniske kravene til helse, lige reguleringen av eierseksjonssameiene blitt miljø og sikkerhet. DiBK både velger selv hvilke bedre. Departementet varslet imidlertid i Prop. produkter og aktører som skal kontrolleres (pro- 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner at det er aktive tilsyn) og gjør tilsyn basert på bekymrings- behov for å forbedre reguleringen av de store meldinger og tips fra andre (reaktive tilsyn). I utbyggingsprosjektene. Lovendringer synes 2018 satte DiBK i gang 28 reaktive og 90 proaktive nødvendige for å sikre rasjonell drift av sam- tilsyn. Henholdsvis 26 reaktive og 259 proaktive eiene når utbyggingen er sluttført. Et uavhengig tilsyn ble avsluttet. ekspertutvalg ble oppnevnt i september 2017, og Det blir stadig mer krevende å føre tilsyn med leverte sin rapport 14. september 2018. Rappor- byggevaremarkedet, blant annet fordi direkteim- ten ble sendt på høring i januar 2019. Departe- porten til byggeplass øker. DiBK deltar derfor i mentet tar sikte på å komme tilbake til Stor- nasjonale og internasjonale nettverk med andre tinget i 2020. tilsynsmyndigheter. DiBK har i perioden 2017– I forbindelse med behandlingen av regjerin- 2020 særlig oppmerksomhet på å få større samlet gens lovforslag våren 2017, vedtok Stortinget fire effekt ut av kommunenes, direktoratets og andre anmodningsvedtak. Vedtak nr. 705 inneholdt et myndigheters tilsyn med byggevirksomheten. ønske om å regulere «hyblifisering» i eiersek- DiBK vil rette tilsynet mot de produktene hvor det sjonsloven (og i plan- og bygningsloven), mens er størst risiko for at dokumentasjonen har feil. vedtak nr. 706 inneholdt en anmodning om å regu- Likeledes vil det bli viktig å utnytte digitale hjelpe- lere korttidsutleie i eierseksjonsloven. Vedtak midler i tilsynsprosessene. nr. 707 omhandlet et ønske om å innskjerpe eier- seksjonslovens forbud mot å kjøpe flere enn to boliger i ett og samme eierseksjonssameie Mål 3 Boliglover som fremmer trygge boforhold («ervervsbegrensingen»). Det siste vedtaket – Eierseksjonsloven, borettslagsloven og husleie- nr. 716 – inneholdt en anmodning om å innføre loven skal fremme trygge boforhold for dem som rett til å lade elbil i borettslag og sameier. eier boliger i eierseksjonssameier og borettslag, Til oppfølging av vedtak nr. 706 om korttidsut- og for dem som leier bolig. leie og 707 om ervervsbegrensingen sendte Mange eier bolig i et eierseksjonssameie departementet i mai 2018 et forslag på høring om eller et borettslag. Totalt finnes det ca. 455 000 å lovfeste klare grenser for hvor mye man kan boligseksjoner og 357 430 borettslagsboliger korttidsutleie og et forslag om å skjerpe forbudet (andeler). Regjeringen er opptatt av at rettig- mot å kjøpe flere enn to boliger i ett og samme heter og plikter fordeles rettferdig mellom bolig- sameie. Forslagene fikk bred støtte, og ble fulgt eierne. Enkeltpersoners interesser må balan- opp i Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarsek- seres og avveies mot hensynet til fellesskapet sjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervs- (de øvrige beboerne). avgrensning og eigarskiftegebyr). Forslagene ble Regjeringen er på samme måte opptatt av en vedtatt i Stortinget 2. april 2019, og trer i kraft rettferdig fordeling av rettigheter og plikter mel- 1. januar 2020. lom partene i et husleieforhold. Ofte vil leier være Anmodningsvedtak nr. 705 om hyblifisering den svakeste parten i leieforholdet. Lovgiver må og 716 om lading av elbil er fulgt opp gjennom et derfor sørge for beskyttelse av noen grunn- lovforslag som ble sendt på høring 3. mai 2019. leggende rettigheter for leier. Samtidig må Departementet tar sikte på å komme tilbake til utleiers interesser ivaretas. Fra tid til annen vil det Stortinget i 2020, jf. omtale av anmodningsvedtak i oppstå konflikter som partene ikke klarer å løse Del 1. selv. Husleietvistutvalget skal løse disse tvistene med faglig integritet og høy effektivitet. 2019–2020 Prop. 1 S 221 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

midler og roller. Regjeringen tar sikte på å legge Oppmykning av reglene for korttidsutleie i fram en melding om den boligsosiale politikken borettslagsloven for Stortinget i løpet av 2020. Ett av formålene med borettslagsloven er å regulere rettigheter og plikter i borettslag. Loven fungerer godt, og departementet ser ikke behov for «Bolig for velferd» styrker det boligsosiale arbeidet å gjøre større endringer i denne. Departementet Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt har imidlertid utredet en ny regel om korttidsut- arbeid (2014–2020) gir retningen for arbeidet leie i loven. Bakgrunnen for den nye regelen er med boliger og oppfølgingstjenester for vanskelig- at mange opplever det som unødvendig strengt stilte på boligmarkedet til 2020. Strategien skal at eieren av en borettslagsleilighet ikke kan låne bidra til at kommunene møter en samordnet stat eller leie ut boligen sin for en uke eller to – uten og får bedre rammebetingelser i arbeidet. Barn å måtte søke styret om samtykke. Et forslag om å og unge er en prioritert målgruppe. gi eiere av borettslagsleiligheter rett til å drive Målene i strategien er: med korttiddsutleie i 30 dager i løpet av året, 1. Alle skal ha et godt sted å bo. uten å måtte søke styret i forkant, ble derfor 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å sendt på høring i mai 2018. Forslaget ble fulgt mestre boforholdet. opp i Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigar- 3. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og seksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervs- effektiv. avgrensning og eigarskiftegebyr). Forslagene ble vedtatt i Stortinget 2. april 2019, og vil tre i kraft Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og fami- 1. januar 2020, sammen med de nye reglene om liedepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen- korttidsutleie i eierseksjonsloven, jf. omtale tet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunn- ovenfor. skapsdepartementet er sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvarlige for strategien. Seks underliggende direktorater gjen- Mål 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne nomfører. Husbanken koordinerer direktorats- skaffe seg og beholde en egnet bolig arbeidet, og Fylkesmannen jobber for statlig sam- Regjeringen vil at alle skal ha mulighet til å skaffe ordning overfor kommunene. Fylkesmannen skal seg en egnet bolig, og være en del av et trygt også bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges i bomiljø og lokalsamfunn. Målet er at ingen skal helhetlig kommunal planlegging. Se nærmere være bostedsløs og at alle skal ha et trygt og godt omtale av fylkesmannens innsats under program- sted å bo. kategori 13.25. Regjeringen vil videre legge til rette for at så Viktige resultater fra det boligsosiale arbeidet mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie er: sin egen bolig. Samtidig er det viktig å stimulere – Antall bostedsløse er redusert fra 6 200 til til flere og mer egnede utleieboliger for vanskelig- 3 900 personer i perioden 2012–2016. Dette er stilte på boligmarkedet. Disse målsettingene er det laveste tallet siden kartlegginger av forankret i regjeringens nasjonale strategi for bostedsløse startet i 1996. Antall bostedsløse boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020). barn ble i denne perioden mer enn halvert14. – Bruken av midlertidige botilbud har gått ned. Rapport, strategier og tiltak Andelen som oppholder seg i midlertidige botilbud lenger enn tre måneder er redusert Ny vurdering av mål, virkemidler og roller i den fra 25 pst. til 19 pst. i perioden 2015–2018. boligsosiale politikken Antallet barnefamilier i midlertidig botilbud Regjeringen har igangsatt og gjennomført tiltak ble redusert fra 363 familier i 2014 til 218 fami- som bidrar til raskere og rimeligere boligbyg- lier i 2018. ging. Slik kan flest mulig skaffe seg en bolig. – Andelen av de boligsosiale virkemidlene som Samtidig har regjeringen høye ambisjoner om å går til barnefamilier har økt. For eksempel hjelpe dem som i dag står i fare for å bli eller er vanskeligstilte på boligmarkedet. Forrige mel- 14 Som bostedsløse regnes personer som ikke disponerer en ding til Stortinget om boligpolitikken ble lagt egen bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige botilbud, personer som skal løslates fra institusjon eller krimi- fram i 2013. Siden den gang har både utfordrin- nalomsorgen innen to måneder og er uten bolig, og perso- gene og virkemidlene endret seg, og det er ner som sover ute. Antall bostedsløse i Norge kartlegges behov for å gjøre en ny vurdering av mål, virke- hvert fjerde år. Nye målinger vil foreligge i 2020. 222 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

gikk 55 pst. av alle startlån til barnefamilier i hjelp og ulike barnebidrag. I desember 2018 fikk 2018, mot 47 pst. i 2014. om lag 88 200 husstander bostøtte. – Så langt i strategiperioden har kommunene Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen bosatt over 50 000 flyktninger. barn som lever i fattigdom har økt helt siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2001 tilhørte 3,3 pst. Ett av to prioriterte tiltak i strategiarbeidet er å av alle barn en husholdning med vedvarende tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier lavinntekt. I 2013 og 2017 var andelen økt til hen- bor i egnet bolig. Barn i lavinntektsfamilier bor holdsvis 8,6 pst. og 10,7 pst. For å redusere ofte dårligere og trangere enn andre, og de bor barnefattigdom ble bostøtten for barnefamilier sjeldnere i en bolig som familien selv eier. Barne- og andre store husstander, styrket betydelig i familier som bor i kommunale utleieboliger har 2019. oftere en dårligere bostandard og mer utrygge Uførereformen, som ble innført 1. januar 2015, bomiljøer enn andre. Innsatsen rettet mot barn innebar at uføre fikk høyere inntekt og samtidig som vokser opp i familier med vedvarende lav høyere skatt. Uføretrygden ble skattemessig like- inntekt er styrket, blant annet gjennom økning av stilt med lønnsinntekt. Siden bostøtten beregnes bostøtten og tilskudd til etablering i 2019. på bakgrunn av skattbar inntekt, medførte dette Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til et lavere bostøtte for uføre. En midlertidig kompen- helhetlig tilbud av boliger og tjenester for perso- sasjonsordning hindret imidlertid nedgang i ner med rusmiddelavhengighet og psykiske bostøtten for uføre som mottok bostøtte før refor- lidelser. Målet om at flere rusavhengige får et men. Ordningen ble permanent i 2019. Dermed egnet sted å bo er også en målsetning i sikres mottakerne større forutsigbarhet om fram- Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). tidig bostøtte. I januar 2019 gjaldt dette om lag For 2019 er 50 mill. kroner innenfor tilskudd til 12 000 uføre. utleieboliger øremerket boliger for personer Tilpasninger i bostøtteregelverket sikrer at med rusproblemer. Ved utgangen av juli 2019 enslige alderspensjonister fikk beholde bostøtten var det gitt tilsagn til 46 boliger for totalt 19 mill. da minste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, kroner til målgruppen. Arbeidet ses også i sam- økte med 4 000 kroner fra 1. september 2019. En menheng med nasjonal strategi for samordnet annen tilpassing av regelverket sikrer at unge tilbakeføring etter gjennomført straff (2017– uføre som er omfattet av overgangsordningen fra 2021). 2009 ikke lenger risikerer å falle ut av overgangsordningen på grunn av etterbetalt trygd etter regulering av grunnbeløpet G. Disse endringene Bostøtte – hjelp til de med lave inntekter og høye berører om lag 12 000 alderspensjonister og 200 boutgifter unge uføre. Bostøtte skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Regjeringen vil sørge for Hjelp til eie en god bostøtteordning som er målrettet mot dem Regjeringen vil legge til rette for at så mange som som trenger det mest. Både omleggingen i 2017 til mulig som ønsker det, skal kunne eie sin egen å bruke oppdaterte inntektsdata og nye rutiner bolig. Startlån fremmer eierlinjen ved å bidra til at som sikrer at realverdien av bostøtten oppretthol- også de med langvarige finansieringsproblemer des år for år, er viktige tiltak for å oppnå dette. skal kunne eie bolig. Kommunene formidlet i 2018 Beregning på grunnlag av oppdaterte inntekts- startlån for 9,3 mrd. kroner fordelt på 6 900 hus- data gir færre feilutbetalinger enn tidligere. Som stander. Gjennomsnittlig startlån per bolig økte følge av dette gikk summen Husbanken måtte med om lag 120 000 kroner, til 1 342 000 kroner, vurdere å kreve tilbake ned fra 213 mill. kroner fra 2017 til 2018. Til sammenlikning var gjennom- for 2016 til 47 mill. kroner for 2017. Antall saker snittlig startlån per bolig 580 000 kroner i 2010. gikk ned fra 9 100 til 3 100. Økningen skyldes at flere får startlån til å full- I 2018 utbetalte Husbanken 2 697 mill. kroner i finansiere boliger, og at det har vært en generell bostøtte. Mottakerne hadde i gjennomsnitt årlige prisstigning på boliger. At flere får startlån til å boutgifter på om lag 95 200 kroner og en årlig fulllfinansiere boligen henger igjen sammen med brutto skattbar husstandsinntekt på om lag at regjeringen har målrettet ordningen mot dem 134 000 kroner. Mange husstander som mottar som trenger det mest. Flere barnefamilier fikk bostøtte har i tillegg inntekter som ikke inngår i startlån i 2018 sammenlignet med 2017, og 55 pst. husstandens skattbare inntekt, herunder sosial- av alle startlån gikk til barnefamilier. 2019–2020 Prop. 1 S 223 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Startlån vil også i 2020 være prioritert innenfor for 394,4 mill. kroner. Se omtale under kap. 581, Husbankens låneramme. Regjeringen foreslår en post 76 Utleieboliger. låneramme på 16 mrd. kroner i 2020, jf. omtale I 2018 ga Husbanken tilsagn om 1 519,5 mill. under kap. 2412, post 90 Nye lån. kroner i grunnlån til kjøp og oppføring av 734 Husbanken skal prioritere arbeidet med å utleieboliger. Av dette gikk 1 036 mill. kroner til hjelpe vanskeligstilte barnefamilier fra leie til eie. kjøp og oppføring av 425 boliger i private utleie- For å bidra til å redusere barnefattigdom ble prosjekter hvor en andel av boligene er med kom- bevilgningen til tilskudd til etablering økt munal tilvisningsavtale. I første halvår 2019 ga med 110 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett Husbanken tilsagn om grunnlån til kjøp og opp- for 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilg- føring av 275 utleieboliger. Det er 29 pst. færre ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 enn i første halvår 2018. og Innst. 391 S (2018–2019). Det vil sikre at flere Regjeringen legger også til rette for flere stu- familier får bedre boforhold, samtidig som flere dentboliger, noe som bidrar til mindre press i utleieboliger frigjøres til andre vanskeligstilte. I utleiemarkedet. Tilskudd til studentboliger skal 2018 ble det gitt tilskudd til etablering til 1 663 bidra til en rimelig bosituasjon for studenter. I husstander for 411 mill. kroner. Dette er en 2018 ga Kunnskapsdepartementet tilsagn om byg- økning i antall mottakere på 5 pst. fra året før. 46 ging av 2 188 hybelenheter for 715 mill. kroner. pst. av samlet utbetalte tilskudd til etablering i Det er Husbanken som forvalter tilsagnene gitt av 2018 gikk til barnefamilier. Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til studentboliger er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet. Flere egnede utleieboliger Gjennom investeringstilskuddet stimulerer Regjeringen har forenklet reglene for eksis- regjeringen til at kommunene bygger ut et til- terende bygg, slik at det blir enklere og billigere strekkelig tilbud av moderne sykehjemsplasser å tilpasse boligen til utleie. Det er lempet på tek- og omsorgsboliger, blant annet for å møte utfor- niske krav ved bruksendring i bolig, fra for dringen med et stadig økende antall eldre. Inves- eksempel bod til soverom i bolig. Dermed kan teringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem- mer areal i boligmassen bli godkjent som bolig- splasser, som Husbanken også forvalter, er nær- areal til utleie. Å ta i bruk en større del av eksis- mere omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Helse- og terende boligmasse til boligformål er fornuftig omsorgsdepartementet. ut fra samfunnsøkonomiske, miljømessige og privatøkonomiske hensyn. Dette kan øke tilbudet av utleieboliger slik at flere får en egnet Digitalisering for bedre tjenester til brukerne, bolig. effektiv saksbehandling og sikre systemer I 2018 var det totalt 110 171 kommunalt dispo- I dag er det få gode systemer for å søke, tildele og nerte boliger i Norge, jf. tall fra Kommune-Stat- administrere kommunale utleieboliger. Søknad Rapportering (KOSTRA). Dette er 813 færre enn i om bolig er ofte papirbasert, mange kommuner 2017, men 1 165 flere enn i 2016. Nedgangen fra har ikke egnede saksbehandlingsverktøy, og det 2017 til 2018 må ses i sammenheng med at det var er lite eller ingen integrasjon mellom systemene større behov for bosetting av flyktninger i kom- brukt i det boligsosiale arbeidet i kommunen. Det munene i 2017 enn i 2018. Det er antall innleide finnes heller ikke en god nasjonal oversikt over boliger som er redusert, mens antallet kommunalt boligmassen. Konsekvensen er at en del innbyg- eide boliger har økt. I 2018 fikk 19 600 husstander gere som trenger kommunal bolig, må gjennom tildelt kommunal bolig, noe som er 1 000 færre en lite brukervennlig prosess da saksbehandlin- enn i 2017. gen ofte er lang og uoversiktlig. Kommunene og I 2018 ga Husbanken tilsagn om tilskudd staten har også et usikkert beslutningsgrunnlag til 675 utleieboliger, noe som er 659 færre enn i for videre politikkutforming og iverksetting. Man- 2017. Etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger gelfull oversikt bidrar til at boliger blir stående har vært fallende de siste årene. Lavere etterspør- tomme. Det fører til tapte leieinntekter, og svek- sel skyldes trolig først og fremst at kommunene ker kommunenes mulighet til å tildele boliger har investert i et høyt antall utleieboliger de siste som treffer vanskeligstiltes spesifikke behov. Fra årene, og at det skal bosettes langt færre flyktnin- 2015 til 2017 har antallet ikke-utleide boliger økt ger enn det som har vært anslått for få år tilbake. med over 2 000 boliger, til om lag 8 000 boliger. Etter mange år der tilsagnsrammen i stor grad har Regjeringen har derfor tatt initiativ til et stat- blitt benyttet fullt ut, ble det i 2018 kun gitt tilsagn kommune-samarbeid for å utvikle digitale løsnin- 224 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ger på dette området. Nye løsninger skal bidra til nene for forvaltning av bostøtte og startlån. De til- at leietakere av kommunale utleieboliger bor i en byr også gode selvbetjeningsløsninger for innhen- egnet bolig tildelt gjennom en god og bruker- ting av data og statistikk om Husbankens ordnin- vennlig saksbehandling. Løsningene skal hjelpe ger og bruk av disse. kommunene til å disponere sine boliger mest Husbanken er også i gang med en større mulig effektivt, og gi kommunene og staten bedre modernisering av sine kjernesystemer for låne- og data over de kommunale utleieboligene. I 2020 tilskuddsforvaltning. De nye systemene vil være foreslår regjeringen å bevilge 30 mill. kroner over bygget på en plattform som gir mulighet for mer Husbankens budsjett til dette formålet, jf. omtale automatisering, integrasjoner og tilpasninger til under kap. 2412 post 45 Større utstyrsanskaffelser nye digitale løsninger. Moderniseringen bidrar til og vedlikehold. effektivisering, enklere arbeidsprosesser og Husbanken tilbyr en rekke tjenester til kom- bedre kundeoppfølging. I tillegg får Husbanken munene og andre brukere på det boligsosiale bedre oversikt over egen forvaltning. Modernise- området. Det er etablert digital støtte til kommu- ringsprogrammet vil fortsette ut 2021.

Kap. 580 Bostøtte

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Bostøtte, overslagsbevilgning 2 697 056 Sum kap. 0580 2 697 056

Post 70 Bostøtte ble flyttet fra kap. 580 Bostøtte til er av teknisk karakter og innebærer ingen inn- kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak i 2019. Flyttingen holdsmessige endringer.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Bostøtte, overslagsbevilgning 2 828 591 2 842 343 75 Etablering og tilpasning av bolig 478 211 481 574 76 Utleieboliger, kan overføres 678 475 710 464 485 067 77 Bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres 14 256 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres 29 677 15 587 11 229 79 Heis og tilstandsvurdering, kan overføres 84 047 40 000 50 000 Sum kap. 0581 1 284 666 4 076 216 3 388 639

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 2. april 2019 ble post 70 økt med 274 mill. kroner til 3 102,6 mill. kroner, jf. Prop. 54 S og Innst. 229 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 70 redusert med 22,8 mill. kroner til 3 079,8 mill. kroner, post 75 økt med 110 mill. kroner til 591,6 mill. kroner og post 76 redusert med 252,2 mill. kroner til 458,3 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

Siden det kan ta flere år å ferdigstille prosjektene som kan gis det enkelte år, bevilgningen dekker det gis støtte til, budsjetteres postene 76, 77, 78 og tilsagnene som kommer til utbetaling i det enkelte 79 med tilsagnsramme, bevilgning og tilsagnsfull- budsjettår og tilsagnsfullmakten viser utestående makt. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn forpliktelser ved utgangen av året. Se Prop. 1 S 2019–2020 Prop. 1 S 225 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

(2017–2018) for Kommunal- og moderniserings- månedlige kontroller for å avdekke om personer i departementet boks 6.2 for informasjon om bud- husstanden over 18 år er student og mottar sjetteringssystemet. ytelser fra Lånekassen. Ordningene under kap. 581 skal bidra til å nå mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg og mål 4 Vanskeligstilte på boligmarke- Rapport det skal kunne skaffe seg og beholde en egnet I 2018 ble det totalt utbetalt 2 697,1 mill. kroner i bolig. bostøtte. Hver måned mottok i gjennomsnitt om lag 88 500 husstander bostøtte. Gjennomsnittlig utbetaling var 2 535 kroner per måned. Det tilsva- Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning rer om lag 30 400 kroner for hele året, mot 29 300 Formålet med bostøtte er å sikre personer med kroner i 2017. lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Gjennomsnittlig antall mottakere var 2 400 Følgende kriterier legges til grunn for å vur- lavere i 2018 enn i 2017, og 16 900 lavere enn i dere måloppnåelsen for ordningen: 2016. Det er flere årsaker til at antall bostøttemot- – Mottakernes boutgiftsbelastning før og etter takere har gått ned. Omleggingen til å beregne bostøtte, sammenliknet med gjennomsnittet bostøtte på grunn av faktisk inntekt førte til at et for hele befolkningen. betydelig antall som tidligere uberettiget har fått – Inntektsgrenser i bostøtten sammenliknet med bostøtte, falt ut av ordningen i 2017. Den senere lavinntektsgrensen i henhold til EUs defini- nedgangen skyldes blant annet færre søkere. En sjon. årsak til dette kan være økende sysselsetting. Økt – Boutgiftstak sammenliknet med tall fra leie- gjennomsnittlig utbetaling henger sammen med markedsundersøkelsen. økende boutgifter, og at andelen mottakere som har svært lave inntekter ser ut til å øke. Bostøttemottakerne bruker en langt høyere Tildelingskriterier andel av inntekten på boutgifter enn befolkningen Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning for øvrig. Tall fra SSB viser at bokostnadene i 2015 som omfatter alle over 18 år. Unntaket er studen- i gjennomsnitt utgjorde 12,5 pst. av norske hus- ter som ikke har barn og som ikke er i arbeidsret- holdningers skattepliktige inntekter. Bostøttemot- tede tiltak, og militært og sivilt tjenestepliktige. takernes boutgifter utgjorde i gjennomsnitt 71 pst. Disse kan få annen offentlig støtte. Boligen må av husstandenes skattbare inntekter i 2018. Fra- normalt ha egen inngang, gi mulighet til hvile og trukket bostøtten utgjorde boutgiftene for mot- matlaging, og ha eget bad og toalett. På visse vil- takerne i gjennomsnitt 49 pst. av samlet inntekt. kår kan det gjøres unntak for beboere i bokollek- Ved utgangen av 2018 var øvre inntektsgrense tiv. Tildelingskriterier og beregningsregler er gitt for enslige bostøttemottakere i de fleste kommu- i lov og forskrift. Støtten beregnes ut fra søkerens nene om lag 214 000 kroner per år. Inntektsgren- inntekt, formue og boutgifter. Det beregnes en sen for en familie i Oslo med to voksne og tre barn egenandel som øker med høyere inntekt. Boutgif- var om lag 379 000 kroner per år. Inntektsgren- tene som medregnes, avgrenses av et boutgift- sene i bostøtten gjelder inntekt før skatt. stak. Forholdet mellom egenandelen og boutgift- Bostøtten tar hensyn til boutgifter opp til en staket avgjør den øvre inntektsgrensen for å motta viss grense (boutgiftstak). Boutgiftstakene regule- bostøtte. res årlig på bakgrunn av endringene i konsum- prisindeksen året før. I de fleste kommunene var boutgiftstaket for en enslig ved utgangen av 2018 Oppfølging og kontroll om lag 5 500 kroner per måned. For en familie på Husbanken forvalter ordningen i samarbeid med to voksne og tre barn i Oslo gjaldt ved utgangen kommunene. Støtten behovsprøves mot brutto av 2018 et tak på 10 150 kroner. inntekt, i hovedsak dokumentert månedlig gjen- I statsbudsjettet for 2019 ble det vedtatt at min- nom a-ordningen. Inntekter som ikke rapporteres ste pensjonsnivå, særskilt sats for enslige, skulle i a-ordningen, innhentes fra skatteetatens skatte- økes med 4 000 kroner fra 1. september 2019. For melding, men kan korrigeres av søker. Samlet inn- at dette ikke skulle føre til redusert bostøtte, ble tekt blir i etterkant kontrollert mot skatteopp- det gjort endringer i bostøtteregelverket fra gjøret, og avvik som overstiger grensebeløp som samme dato. Enslige alderspensjonister får etter framgår av forskriften, blir utbetalt eller krevd til- dette en mer gunstig egenandelsberegning enn bake. Fra 2019 gjennomfører Husbanken også andre grupper. 226 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

For å dekke høye strømregninger for husstan- pensasjonsordning som hindrer at reformen fører der med lave inntekter, vedtok Stortinget i april til reduksjon i bostøtten. Ordningen omfattet om 2019 en ekstra utbetaling til alle bostøttemot- lag 12 000 av i alt 15 300 uføre mottakere per takere, jf. Prop. 54 S (2018–2019) Endring i stats- januar 2019, mot om lag 13 300 på samme tid i budsjettet 2019 under Kommunal- og moderni- 2018. seringsdepartementet (ekstra utbetaling til mot- I 2016 fikk Husbanken adgang til å gi bostøtte takere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strøm- til personer bosatt i private bokollektiv på visse vil- utgifter) og Innst. 229 S (2018–2019). På bakgrunn kår. Tiltaket skulle forenkle bosettingen av flykt- av dette utbetalte Husbanken 268 mill. kroner i ninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. ekstra bostøtte i april. I 2018 og 2019 har antall mottakere i slike kollek- I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for tiver variert mellom 1 400 og 1 700 personer. 2019 ble bostøtten for barnefamilier og andre I saldert budsjett for 2019 ble det bevilget store husstander økt med 66 mill. kroner. Takene 2 828,6 mill. kroner til bostøtte. Budsjettet forut- for årlige boutgifter for husstander med to eller satte at i gjennomsnitt 89 200 mottakere ville flere personer er økt med 11 050 kroner fra 1. juli motta 31 600 kroner i bostøtte. I juli 2019 mottok 2019. Tiltaket skal bidra til å redusere barnefattig- 79 500 husstander bostøtte. Dette er om lag 4 300 dom. Det vises til Prop. 114 S (2018–2019) Til- færre enn i samme måned året før. Nedgangen leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud- skyldes først og fremst færre søknader. sjettet for 2019 og Innst. 391 S (2018–2019). Da bostøtten ble lagt om i 2009, fikk unge uføre bostøttemottakere en overgangsordning Budsjettforslag som sikrer dem bostøtte på minst samme nivå For å bidra til å redusere barnefattigdom, ble som i juni 2009, så lenge de har krav på bostøtte. bostøtten for 26 000 barnefamilier og andre store Rettigheten faller bort dersom inntekten over- husstander økt med opptil 8 140 kroner per år i stiger en viss grense. Når trygdens grunnbeløp G forbindelse med revidert budsjett for 2019. Til- reguleres i mai fører det ofte til at NAV må etter- taket får full budsjetteffekt i 2020, og øker bevilg- betale trygdeøkningen for en måned. Unge uføre ningsbehovet med 158 mill. kroner. mottakere har falt ut av overgangsordningen som 1. januar 2020 trer en rekke kommunesam- følge av dette. I forbindelse med revidert nasjonal- menslåinger i kraft. I enkelte tilfeller slås press- budsjett for 2019 ble det besluttet å justere regel- kommuner som har særlig høye boutgiftstak verket slik at etterbetaling i forbindelse med fram- sammen med nabokommuner som ikke har hatt tidige reguleringer av G ikke reduserer bostøtten det. For å likebehandle alle bostøttemottakere i til unge uføre som er i overgangsordningen. På samme kommune, legges det til grunn at de høy- bakgrunn av dette ble bevilgningen til bostøtte este boutgiftstakene skal gjelde i hele den nye økt med 1,2 mill. kroner i 2019. Per juni 2019 kommunen. På bakgrunn av dette foreslås det å hadde om lag 227 unge uføre fortsatt rett til over- øke bevilgningen med 9 mill. kroner i 2020. gangsordningen. Hvilke kommuner dette gjelder, framgår av tabel- Uføre som mottok bostøtte før uførereformen len nedenfor. trådte i kraft 1. januar 2015, er omfattet av en kom-

Kommune fra 1.1.2020 Tidligere kommune med hevet tak Tidligere kommuner uten hevet tak Nordre Follo Oppegård Ski Lillestrøm Skedsmo Sørum, Fet Asker Asker Røyken, Hurum Kristiansand Kristiansand Songdalen, Søgne Sandnes Sandnes Forsand Stavanger Stavanger Finnøy, Rennesøy Trondheim Trondheim Klæbu 2019–2020 Prop. 1 S 227 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

I forbindelse med revidert budsjett for 2019 ble trukket om lag 23 mill. kroner av fondene til å regelverket for minstepensjonistene og for unge dekke kommunale tap på startlån. uføre som er en del av overgangsordningen fra I 2018 ble det gitt 897 tilskudd til tilpasning for 2009 justert, jf. omtale ovenfor. På bakgrunn av til sammen 96 mill. kroner, det samme beløpet dette foreslås det å øke bevilgningen med hen- som i 2017. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra holdsvis 3,4 mill. kroner og 2 mill. kroner i 2020. 99 000 kroner i 2017 til 107 000 kroner i 2018. I Med bakgrunn i SSBs prognoser for blant 2018 gikk om lag halvparten av tilskuddsmidlene annet sysselsetting og realinntekt forventes det til barnefamilier. Samme år ble det gitt tilskudd til en reduksjon i antall søkere fram til 2021. Dette prosjektering til 362 husstander for 9,5 mill. kro- reduserer anslått bevilgningsbehov med om lag ner. 245 mill. kroner i 2020. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2019 ble bevilgningen til tilskudd til etablering økt 13,8 mill. kroner, til 2 842,3 mill. kroner. Det er med 110 mill. kroner. Tiltaket skal bidra til å lagt til grunn at i gjennomsnitt om lag 82 900 hus- hjelpe flere barnefamilier fra leie til eie av bolig. stander vil få bostøtte hver måned, og at de i gjen- Det vil sikre at flere fattige familier får mer stabile nomsnitt vil motta 34 000 kroner i bostøtte i 2020. og selvstendige boforhold, samtidig som flere I tillegg er det forutsatt at det vil bli etterbetalt om utleieboliger frigjøres til andre mer vanskelig- lag 20 mill. kroner, blant annet som følge av feil- stilte. Det vises til Prop. 114 S (2018–2019) Til- rettinger og klagebehandling. leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 og Innst. 391 S (2018–2019). Ved utgangen av august hadde Husbanken gitt Post 75 Etablering og tilpasning av bolig tilsagn om 80 pst. av bevilgningen til etablering og Det er to tilskuddsordninger på posten: tilskudd tilpasning for 2019, og kommunene hadde søkt til etablering og tilskudd til tilpasning. Tilskudd til om om lag 70 mill. kroner av tilleggsbevilgningen etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal for å bistå vanskeligstilte barnefamilier med å kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Til- kjøpe egen bolig. skudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen. Det vises til Prop. 1 S (2018–2019) for nærmere rede- Budsjettforslag gjørelse for måloppnåelse, tildelingskriterier, opp- Ansvaret for tilskudd til etablering i egen bolig og følging og kontroll av ordningene. tilskudd til tilpasning av bolig overføres fra Hus- banken til kommunene, og innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2020, jf. Meld. St. 14 Rapport (2014–2020) Kommunereformen – nye oppgaver til I 2018 ble det utbetalt tilskudd til etablering og til- større kommuner og Høringsnotat om nye oppgaver pasning for til sammen 478,2 mill. kroner, en til større kommuner. Det foreslås derfor å redu- økning på om lag 15 mill. kroner fra 2017. sere bevilgningen på posten med 481,6 mill. kro- Det ble gitt til sammen 411 mill. kroner i til- ner i 2020. Tilskuddsmidlene som tidligere gikk til skudd til etablering til 1 663 husstander i 2018, etablering og tilpasning fordeles i rammetil- mot 396 mill. kroner til 1 583 husstander i 2017. skuddet etter sosialhjelpsnøkkelen i 2020. Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet gikk ned fra 250 000 kroner til 247 000 kroner. I 2018 flyttet 966 husstander fra leid til eid Post 76 Utleieboliger, kan overføres bolig ved hjelp av tilskudd til etablering. Det er 6 Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger flere enn i 2017. I tillegg fikk 362 husstander hjelp for vanskeligstilte på boligmarkedet. til å beholde boligen sin, en økning på vel 70 hus- Måloppnåelse vurderes etter følgende krite- stander fra 2017. rier: Kommunene har anledning til å sette av eta- – Antall utleieboliger som har fått tilsagn om til- bleringstilskudd til å dekke tap på startlån. Mulig- skudd. heten for slike fondsavsetninger har i flere år vært – Antall kommunalt disponerte utleieboliger for strammet inn fordi kommunene i en periode satte vanskeligstilte. av store midler til fondene. Fondene utgjorde 341 mill. kroner ved utgangen av 2018. Det er på Kommuner, selskaper og andre som har til formål samme nivå som i 2017. Det tilsvarer 0,6 pst. av å leie ut boliger til vanskeligstilte kan søke om til- Husbankens startlånsportefølje. Det ble i 2018 skudd. Tilskudd kan gis til oppføring, kjøp og 228 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ombygging av andre boliger til utleieboliger for utgangen av juli 2019 er det gitt tilsagn for 19 mill. vanskeligstilte. Tilskuddet avskrives over 30 år. kroner til målgruppen. For å øke måloppnåelsen for tilskuddet, kan det være aktuelt å gjennomføre forsøk. Tilskuddet forvaltes av Husbanken. Kommu- Budsjettforslag nene skal rapportere årlig på bruken av utleie- Det foreslås en bevilgning på 485,1 mill. kroner i boliger som har fått tilskudd. Tilskuddet skal til- 2020. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, til- bakebetales dersom forutsetningene for tilde- sagnsfullmakt og bevilgning. lingen ikke overholdes, jf. forskrift om tilskudd til På grunn av vedvarende lav etterspørsel etter utleieboliger fra Husbanken. tilskudd til utleieboliger, foreslår regjeringen å videreføre tilsagnsrammen på samme nivå som 2019. I forhold til saldert budsjett for 2019 reduse- Rapport res dermed tilsagnsrammen med 356 mill. kroner I 2018 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleie- i 2020 til 501,4 mill. kroner. Det innebærer isolert boliger for 394 mill. kroner til 675 utleieboliger, sett til en reduksjon av bevilgningen på 160 mill. mot 755,5 mill. kroner til 1 334 boliger i 2017. kroner. Totalt kan det gis tilsagn til om lag 890 Gjennomsnittstilskuddet per bolig økte fra utleieboliger i 2020. 566 700 kroner i 2017 til 583 700 kroner i 2018. Som følge av justering og mindreforbruk av til- Etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger sagnsrammen fra tidligere år, reduseres bevilg- har vært fallende de siste årene. Lavere etterspør- ningen i 2020 med ytterligere 65,4 mill. kroner. sel skyldes trolig at kommunene har investert i et Samlet foreslås det å redusere bevilgningen høyt antall boliger de siste årene og at det skal med 225,4 mill. kroner til 485,1 mill. kroner i 2020. bosettes færre flyktninger fremover. Mindrefor- Av dette er 225,6 mill. kroner knyttet til tilsagn bruket de siste årene skyldes også at Oslo kom- som skal gis i 2020, mens 259,4 mill. kroner er mune stilte sine saker i bero i en periode. Ny for- knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år. skrift for tilskudd til utleieboliger trådte i kraft 1. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 384,8 mill. januar 2018. Endringene innebar blant annet stan- kroner i 2020, jf. forslag til romertallsvedtak. dardisering av tilskuddsutmålingen og lengre avskrivningsperiode. Dette kan også ha ført til at kommuner opplever tilskuddet som mindre Post 77 Bærekraftig bolig- og byggkvalitet, attraktivt. Tilsagnsrammen ble derfor redusert kan overføres med om lag 357 mill. kroner i nysalderingen av Ordningen ble avviklet i 2017. Tilskuddet skulle statsbudsjettet for 2018, jf. Prop. 20 S (2018–2019). bidra til flere miljø- og energivennlige og univer- I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for selt utformede boliger, bygg og uteområder. Til- 2019 vedtok Stortinget også en reduksjon av tilskuddet hadde en flerårig utbetalingsprofil, jf. sagnsrammen med om lag 356 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2016–2017). I 2018 ble det utbetalt Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og 14,3 mill. kroner til gjenstående tidligere gitte til- omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 og sagn. Innst. 391 S (2018–2019). Selv om det er lavere etterspørsel etter tilskudd til utleieboliger, har ikke de boligsosiale utfordringene blitt mindre. Post 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres Parallelt ble det derfor vedtatt å øke bevilgnin- Tilskuddet skal stimulere til kunnskapsutvikling, gene til tilskudd til etablering og til bostøtte, jf. nytenkning og innovasjon om boligsosialt arbeid omtale under post 70 og 75. og boligsosial politikk. Tilskuddet skal bidra til å I 2018 disponerte kommunene 110 171 utleie- forebygge at folk blir vanskeligstilte på bolig- boliger, mot 110 994 boliger i 2017. Kommunene markedet, og bidra til at vanskeligstilte kan skaffe rapporterer ikke om hvor mange av disse boligene seg og beholde en egnet bolig. som går til vanskeligstilte på boligmarkedet, og Måloppnåelse vurderes etter følgende krite- hvilke som er omsorgsboliger og boliger uten rier: behovsprøving i sin rapportering. I en rapport fra – Antall nye metoder, konsepter og løsninger 2018 anslo imidlertid SSB at 56 pst. av de kommu- som kan tas i bruk av flere som er finansiert nale boligene er tildelt vanskeligstilte grupper, noe gjennom tilskuddet. som utgjør om lag 61 600 boliger i 2018. – Antall medlemmer i leietakerorganisasjoner I 2019 er 50 mill. kroner av tilsagnsrammen som ivaretar leietakers interesser. øremerket opptrappingsplanen for rusfeltet. Ved 2019–2020 Prop. 1 S 229 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tilskuddet skal gå til frivillige aktører, organisa- redusere bevilgningen med 4,4 mill. kroner i 2020 sjoner, stiftelser, sosiale entreprenører og andre til 11,2 mill. kroner. som bidrar til: – Kunnskapsutvikling, nytenkning og innovasjon

om boligsosialt arbeid, blant annet gjennom Post 79 Heis og tilstandsvurdering, forsøk for utvikling av nye metoder, konsepter kan overføres og løsninger som kan tas i bruk av flere. Posten dekker tilskudd til prosjektering og instal- – Støtte til drift av leietakerorganisasjoner. lering av heis og tilskudd til tilstandsvurdering. Husbanken fordeler bevilgningen mellom de to til- Det forutsettes at tilskuddsmottakerne samarbei- skuddene. der med Husbanken og/eller kommunen på det boligsosiale området. Leietakerorganisasjoner som bidrar til å Tilskudd til prosjektering og innstallering av heis styrke leietakeres rettsikkerhet og kunnskap om Målet med ordningen er å bidra til økt tilgjenge- leiemarkedet kan søke om driftsstøtte. lighet i eksisterende boliger og bygg, slik at flere Husbanken forvalter tilskuddet. Tilskudds- kan bo hjemme lenger. mottakerne skal rapportere på hvert tiltak. Rap- Måloppnåelse vurderes etter følgende krite- portene publiseres på Husbankens hjemmesider. rier: – Antall heisprosjekter som har fått prosjek- teringstilskudd i løpet av året og hvor mange Rapport boliger dette gjelder. Tilskuddet hadde tidligere en treårig utbeta- – Antall heiser som har fått tilsagn om tilskudd til lingsprofil. Fram til og med 2016 ble det også installering og hvor mange boliger dette gjel- gitt tilskudd til kommuner. Fra 2017 er den der. kommunerettede delen av tilskuddet gradvis innlemmet i kommunerammen. Den gjenstå- Tilskudd til prosjektering og installering av heis i ende delen av tilskuddet ble omgjort til et ettårig eksisterende boligbygg kan gis til konsulentbi- tilskudd i 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). I 2018 stand, kostnadsoverslag og til installering av heis. ble det utbetalt om lag 19 mill. kroner til tid- Bygget må ha minst tre etasjer. Boligselskaper ligere gitte tilsagn. hvor hovedvekten av beboerne er eldre blir priori- Det ble gitt tilskudd for 11 mill. kroner i 2018. tert. Av dette ble det 9,6 mill. kroner tildelt 33 ulike Husbanken forvalter ordningen. Tilskudds- prosjekter. Blant prosjektene som har fått støtte er mottakere skal rapportere på hvert tiltak. Rappor- SOS-barnebyer Norges prosjekt «Våre nye barn», tene publiseres på Husbankens hjemmesider. som skal gjøre det enklere for kommunene å ta I 2018 ble det gitt tilsagn om tilskudd for imot og gi god omsorg til barn som kommer alene 43 mill. kroner til etterinstallering av 33 heiser i til Norge. Vitenskapelige Høgskole AS (VID) har bygg med 559 boliger. Til prosjektering av heiser fått støtte til å utvikle studietilbud tilpasset mål og ble det gitt tilskudd for 1 mill. kroner i bygg tematikk innenfor strategien Bolig for Velferd med 368 boliger. I første halvår 2019 er det gitt til- (2014–2020). Videre fikk Kommunale boligadmi- sagn om tilskudd for hele årets tilsagnsramme. nistrasjoners landsråd (KBL) støtte til å utvikle og spre kunnskap om god praksis innen boligpolitikk og boligsosialt arbeid. Tilskudd til tilstandsvurdering I tillegg mottok Leieboerforeningen 1,4 mill. Målet med ordningen er å bedre tilgjengeligheten kroner i tilskudd i 2018. Organisasjonene har til slik at flere kan bo lenger hjemme. I tillegg er det sammen 4 240 medlemmer. et mål at flere eksisterende boliger blir mer ener- I første halvår 2019 er det gitt tilskudd for gieffektive. 9,5 mill. kroner til 18 prosjekter og 1,5 mill. kroner Måloppnåelse vurderes etter følgende krite- i driftstilskudd til Leieboerforeningen. rium: – Antall borettslag/sameier som har fått tilskudd til tilstandsvurdering og hvor mange boliger Budsjettforslag dette omfatter. Til og med 2017 hadde tilskuddet en treårig utbetalingsprofil. I 2018 ble tilskuddet omgjort til et Tilskudd til tilstandsvurdering går til borettslag, ettårig tilskudd. Som følge av dette foreslås det å sameier og lignende for å vurdere behov for vedli- 230 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet kehold og mulighet for oppgradering, med tanke på økt universell utforming og redusert energi- Budsjettforslag bruk. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagns- Husbanken forvalter ordningen tilsvarende til- fullmakt og bevilgning. I 2018 ble utbetalingspro- skudd til prosjektering og installering av heis, jf. filen endret fra en 1-årig til en 3-årig profil. Som ovenfor. følge av dette, foreslås det å øke bevilgningen i I 2018 ga Husbanken tilsagn om tilskudd for 2020 med 10 mill. kroner til 50 mill. kroner. Den 2,6 mill. kroner til tilstandsvurdering av bygg med tilhørende tilsagnsrammen i 2020 er 50 mill. kro- 2 806 boliger. ner. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 45 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 585 Husleietvistutvalget

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 30 337 29 874 30 821 Sum kap. 0585 30 337 29 874 30 821

lingstiden brukes til forkynning og partenes Post 01 Driftsutgifter utveksling av prosesskriv. Kun 3,4 pst. av sakene Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre ble brakt inn for tingretten i 2018. faste driftsutgifter for Husleietvistutvalget (HTU). Forliksprosenten i HTU er høy, og har variert HTU har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. mellom 71 pst. og 77 pst. de siste fem årene. I Bevilgningen skal bidra til å nå mål 3 Boliglover 2018 ble det inngått forlik i 77 pst. av sakene som som fremmer trygge boforhold. ble meklet. I tillegg har HTU gitt generell infor- I 2018 mottok HTU 1 787 klager, mot 1 994 kla- masjon og veiledning, og besvart henvendelser fra ger i 2017. Dette er en reduksjon på om lag 10 pst. leiere og utleiere i hele landet. Nedgangen må ses i sammenheng med den sterke økningen på 21 pst. fra 2016 til 2017, som tilskrives en ekstraordinær profilerings- og mar- Budsjettforslag kedsføringskampanje. Krav om erstatning og skyl- Det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kro- dig leie er de vanligste sakstypene. Saksbehand- ner til 30,8 mill. kroner i 2020, inkludert endringer lingstiden for avgjørelser gikk opp fra 11,9 uker i som følge av avbyråkratiserings- og effektivise- 2017 til 13 uker i 2018. For forlik gikk den opp fra ringsreformen og lønns- og prisjustering. 7,1 til 8,3 uker. Selv om saksbehandlingstiden Det foreslås at bevilgningen kan overskrides økte noe i 2018, har den vist en klar nedgang over mot tilsvarende merinntekter under kap. 3585, en femårsperiode. Mesteparten av saksbehand- post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3585 Husleietvistutvalget

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrer 1 621 1 472 1 915 Sum kap. 3585 1 621 1 472 1 915 2019–2020 Prop. 1 S 231 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Når en klage fremmes av utleier, er gebyret lik Post 01 Gebyrer rettsgebyret (1 172 kroner i 2020). Posten omfatter gebyrinntekter fra behandling av Det foreslås en bevilgning på 1,9 mill. kroner i klager for HTU. Når en klage fremmes av leier, er 2020. saksbehandlingsgebyret 0,2 ganger rettsgebyret.

Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 101 262 105 974 105 022 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 47 302 49 750 51 085 Sum kap. 0587 148 564 155 724 156 107

Bevilgningene under kap. 587 skal bidra til å nå og finansiere utredninger og DiBKs eksterne mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. og bygg og mål 2 Forutsigbare regler for effektiv Posten går også til prosjekter som støtter opp om ressursbruk i byggeprosessen. DiBKs ByggNett-strategi, jf. omtale under mål 2 Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen. Post 01 Driftsutgifter Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Rapport Direktoratet har kontor i Oslo og Gjøvik. Bevilg- I 2018 ble det benyttet 47,3 mill. kroner, hvorav ningen dekker også utgifter til drift av den sen- 9,6 mill. kroner til ByggNett og 12,5 mill. kroner trale godkjenningsordningen for foretak med til Bygg21. Videre ble det benyttet 1,9 mill. kroner ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansier- til konsekvensutredninger og samfunnsøkono- ende, jf. kap. 3587, post 04 Gebyrer. miske analyser og 3,5 mill. kroner til tekniske Bevilgningen foreslås redusert med 2,8 mill. utredninger og brukerundersøkelser for kunn- kroner som følge av redusert antall foretak i ord- skapsbasert regelverksutvikling og forenkling. ningen for sentral godkjenning, jf. omtale under Videre gikk 2,3 mill. kroner til utvikling av andre kap 3587, post 04 Gebyrer. brukerorienterte digitale tjenester, 5,3 mill. kro- Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- ner til standardisering nasjonalt og internasjonalt, ringsreformen og pris- og lønnsjustering, foreslås 1 mill. kroner til tilsynskampanjer og eksterne det en bevilgning på 105 mill. kroner i 2020. virkemidler i markedstilsynet, og 11,2 mill. kroner Det foreslås at bevilgningen kan overskrides til informasjonsformidling og ekstern samhand- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3587, ling. post 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Budsjettforslag Post 22 Kunnskapsutvikling og Det foreslås en bevilgning på 51,1 mill. kroner i informasjonsformidling 2020. Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer, 232 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Diverse inntekter 115 106 108 04 Gebyrer 42 163 44 031 41 000 Sum kap. 3587 42 278 44 137 41 108

rett. Gebyret er på 3 100 kroner per foretak. Ord- Post 01 Diverse inntekter ningen er selvfinansierende, jf. omtale under kap. Posten omfatter inntekter fra tvangsmulkt og 587, post 01 Driftsutgifter. overtredelsesgebyr. Gebyret ilegges dersom det Det er usikkerhet i utviklingen av antall nye omsettes eller brukes produkter til byggverk som søknader om godkjenning framover, dels grunnet ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslov- regelverksendringer fra 1. januar 2016 og dels givningen. Posten omfatter også inntekter fra grunnet usikkerhet om Byggkvalitetutvalgets til- overtredelsesgebyr for misbruk av logo og inn- rådninger om ordningens videre innretning. Det sending av uriktig informasjon i forbindelse med forventes derfor fortsatt en reduksjon i antall fore- sentral godkjenning. tak i ordningen for sentral godkjenning til om lag Det foreslås en bevilgning på 108 000 kroner i 13 200 foretak. På bakgrunn av dette foreslås det å 2020. redusere bevilgningen med 2,8 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 41 mill. kroner i 2020. Post 04 Gebyrer Posten omfatter gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvars-

Kap. 2412 Husbanken

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 347 491 352 910 365 288 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 4 241 11 532 11 841 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 75 642 38 844 70 565 71 Tap på lån 3 479 12 700 12 000 72 Rentestøtte 5 018 4 100 3 000 90 Nye lån, overslagsbevilgning 15 656 623 14 330 000 14 810 000 Sum kap. 2412 16 092 494 14 750 086 15 272 694

Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 2. april 2019 ble post 01 økt med 2 mill. kroner til 354,9 mill. kroner, jf. Prop. 54 S og Innst. 229 S (2018–2019). Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 01 økt med 2 mill. kroner til 356,9 mill. kroner, post 45 økt med 2 mill. kroner til 40,8 mill. kroner og post 90 økt med 1 410 mill. kroner til 15 740 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019). 2019–2020 Prop. 1 S 233 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå Husbanken ble økt med 2 mill. kroner, hvorav mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger 1 mill. kroner til utvikling av søknads- og saks- og bygg og mål 4 Vanskeligstilte på boligmarke- behandlingssystem og 1 mill. kroner til forvalt- det skal kunne skaffe seg og beholde en egnet ning av ordningen. Det foreslås 1 mill. kroner til bolig. forvaltning av tilskuddet i 2020. Husbankens lånevirksomhet følger periodise- Som følge av endret regnskapsmessig praksis ringsprinsippet. Postene 71 Tap på lån, 72 Rente- for føring av pensjonspremie i Statens pensjons- støtte og 90 Nye lån under kapittel 2412 er knyttet kasse, vil Husbanken få en ekstra utgift i over- til lånevirksomheten. Dette gjelder også inntekts- gangsåret 2020 tilsvarende virksomhetens pen- postene 01 Gebyrer m.m. og 90 Avdrag under sjonspremie for 6. termin (november og desem- kapittel 5412 og post 90 Renter under kapittel ber). På bakgrunn av dette foreslås det en økning 5615. Husbankens låneramme for nye lån, det på 4,7 mill. kroner. samlede utlånsvolumet og renteendringer påvir- Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- ker disse budsjettpostene. ringsreformen og pris- og lønnsjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 365,3 mill. kroner i 2020. Post 01 Driftsutgifter Det foreslås at Husbanken kan føre utbeta- Posten dekker lønn, husleie og andre faste drifts- linger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvalt- utgifter for Husbanken. Husbanken har hoved- ningen samt tilhørende refusjoner mot mellom- kontor i Drammen og regionkontorer i Hammer- værendet med statskassen, jf. forslag til romer- fest, Bodø, Trondheim, Bergen, Arendal og Oslo. tallsvedtak. Husbanken har et effektiviseringsprogram i perioden 2019–2021. Ny organisering, digitalisering og standardisering av arbeidsprosesser og Post 21 Spesielle driftsutgifter, tjenester bidrar til at Husbanken arbeider mer kan overføres effektivt. I 2019 blir det realisert gevinster på Bevilgningen på posten skal benyttes til forsk- 10 mill. kroner som følge av effektiviseringspro- ning, utvikling og kunnskapsformidling som støt- grammet i tillegg til avbyråkratiserings- og effekti- ter opp om de boligsosiale målene. viseringsreformen. Videre gevinster benyttes til å I 2018 finansierte Husbanken 14 forsknings- finansiere IKT-utvikling og forvaltningskostnader og utviklingsoppdrag over posten. Blant annet er av nye digitale systemer. årsaker til nedgangen i antallet bostedsløse under- For å dekke høye strømregninger for husstan- søkt. Videre er det utredet tiltak for å bedre bofor- der med lave inntekter, vedtok Stortinget i april holdene for barnefamilier i vanskelige bosituasjo- 2019 en ekstra utbetaling til alle bostøttemot- ner. Arbeidet med å dokumentere erfaringer fra takere, jf. Prop. 54 S (2018–2019) Endring i stats- Asker velferdslab er videreført gjennom et opp- budsjettet 2019 under Kommunal- og modernise- drag som skal utvikle en økonomi- og implemente- ringsdepartementet (ekstra utbetaling til mottakere ringsmodell for tiltaket. Det er videre igangsatt en av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter) utredning av tiltak for å øke andelen unge uføre og Innst. 229 S (2018–2019). For å finansiere de som eier egen bolig. Rapportene er tilgjengelige administrative kostnadene som fulgte av den på Husbankens hjemmesider. ekstra utbetalingen, ble driftsbudsjettet til Hus- Det foreslås en bevilgning på 11,8 mill. kroner banken økt med 2 mill. kroner. i 2020.

Budsjettforslag Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Husbanken forvalter investeringstilskudd til vedlikehold, kan overføres omsorgsboliger og sykehjem på vegne av Helse- Posten benyttes til større utstyrsanskaffelser og og omsorgsdepartementet. I forbindelse med revi- vedlikehold i Husbanken, blant annet på IKT- dert nasjonalbudsjett for 2019 ble det opprettet et området. tilskudd til lokale kjøkkenløsninger med eget pro- I 2018 ble det benyttet 75,6 mill. kroner. Hus- duksjonskjøkken ved eksisterende sykehjem og banken har i 2018 blant annet utviklet og lansert omsorgsboliger for personer med heldøgns tje- e-søknad for grunnlån og tilskudd til utleie- nestetilbud, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggs- boliger. De har også utviklet nye løsninger for bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for ytterligere å effektivisere samhandlingen med 2019 og Innst. 391 S (2018–2019). Bevilgningen til kommunene. Midlene gikk også til forvaltning av 234 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet e-søknader og utvikling av nye løsninger for saksbehandling og forvaltning av lån og tilskudd, Post 72 Rentestøtte samt digitalisering av behovsmeldingene fra Posten omfatter rentestøtte som følge av at eldre kommunene. særvilkårslån har ett prosentpoeng lavere rente I 2020 foreslås det å øke bevilgningen med enn ordinære lån. Slike lån ble gitt fram til og med 30 mill. kroner til å utvikle nye løsninger for kom- 1996. munalt disponerte boliger. I dag er det få gode I 2018 ble det regnskapsført 5 mill. kroner på systemer for å søke, tildele og administrere kom- posten. Restgjelden for særvilkårslånene var per munale utleieboliger. Konsekvensen er at det er 31. desember 2018 på om lag 450 mill. kroner, vanskelig for innbyggerne å søke om kommunal mot 545 mill. kroner året før. bolig, og at saksbehandlingen ofte er langvarig og Volumet av særvilkårslån blir redusert i takt uoversiktlig. Det finnes heller ikke en god nasjo- med at lånene blir nedbetalt. På bakgrunn av dette nal oversikt over denne boligmassen. Kommu- foreslås det å redusere bevilgningen med 1,1 mill. nene og staten har dermed et usikkert beslut- kroner til 3 mill. kroner i 2020. ningsgrunnlag for videre politikkutvikling. Hus- banken vil i 2019 gjennomføre et forprosjekt sammen med kommunesektoren for å kartlegge Post 90 Nye lån, overslagsbevilgning behov og videre prosjekter. Husbanklån skal være et supplement til lån fra pri- Inkludert avbyråkratiserings- og effektivise- vate kredittinstitusjoner, og skal bidra til å nå ringsreformen og prisjustering, foreslås det en boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. bevilgningsøkning på 31,7 mill. kroner til Husbanken forvalter tre låneordninger: grunnlån, 70,6 mill. kroner i 2020. startlån og lån til barnehager. Bevilgningen på posten dekker i tillegg til utbetaling av nye lån, også beregnede, opptjente, Post 71 Tap på lån ikke betalte renter på lånene. Ved beregning av Posten omfatter tap på Husbankens utlånsvirk- utbetaling av nye lån legges det til grunn at somhet. I 2018 var brutto tap 7,7 mill. kroner, tilsagnene om lån i budsjettåret utbetales over fem hvorav 7,6 mill. kroner var gjeld på lån (hovedstol) år. og 0,1 mill. kroner var gjeld på renter. Tapene på I 2018 ble det regnskapsført 15,7 mrd. kroner lånegjeld fordelte seg med 6,8 mill. kroner på på posten, mot 16,3 mrd. kroner i 2017. Reduksjo- startlån, 0,7 mill. kroner på grunnlån og 0,1 mill. nen skyldes i hovedsak at lånerammen ble redu- kroner på andre låneordninger. sert med 1 mrd. kroner fra 2017 til 2018. I 2019 er Tilbakeførte restkrav var 4,2 mill. kroner. Sam- gjeldende bevilgning 15,7 mrd. kroner. let netto tap var 3,5 mill. kroner, mot 8,9 mill. kro- I 2018 var lånerammen 17 mrd. kroner. Ram- ner i 2017. Tapene på utlånsvirksomheten i Hus- men ble disponert i sin helhet, hvorav 9,4 mrd. banken er lave, og utgjorde i 2018 0,002 pst. av kroner til startlån til kommunene, 7,1 mrd. kroner utlånsporteføljen på 149,5 mrd. kroner per 31. til grunnlån og 0,5 mrd. kroner til barnehagelån. desember. I 2019 er brutto tap anslått til 12,7 mill. Ved utgangen av 2018 hadde Husbanken utestå- kroner, mens brutto tap i 2020 anslås til 12 mill. ende lån for 149,5 mrd. kroner. I forbindelse med kroner. revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble bevilg- Statens innkrevingssentral (SI) har overtatt ningen økt med 1 410 mill. kroner som følge av oppgavene med misligholdsforvaltning av hus- høyere etterspørsel etter startlån enn lagt til banklån. Fra 2019 tilbakefører SI restkrav fra hus- grunn, jf. Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilg- banklån direkte til statskassen, istedenfor at kra- ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 vene budsjetteres og inntektsføres på Husbankens og Innst. 391 S (2018–2019). Ved utgangen av juli tapspost. Restkrav fra startlån, der kommunene 2019 er det gitt tilsagn om lån for 14,1 mrd. kro- eller deres samarbeidspartnere forvalter lån til ner. Lånerammen i 2019 er 16 mrd. kroner. sluttbrukerne, inntektsføres fra samme tid kap. Rapport for grunnlån og startlån framgår av 5312, post 11 Diverse inntekter. Denne omleggin- omtalen under mål 1 Sikre, miljøvennlige og til- gen innebærer at tapsposten nå bruttobudsjetteres, gjengelige boliger og mål 4 Vanskeligstilte på i tråd med hovedprinsippene for statsbudsjettet. boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde Det vil fortsatt redegjøres for netto tap i Hus- en egnet bolig. Barnehagelån skal medvirke til å bankens årsrapport og i budsjettproposisjonene. dekke behovet for barnehager. Lånet gis til pri- Det foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner i vate aktører for oppføring, kjøp og utbedring av 2020. barnehager. I 2018 ble det gitt tilsagn om lån 2019–2020 Prop. 1 S 235 Kommunal- og moderniseringsdepartementet for 497 mill. kroner til finansiering av 1 679 barne- hovedsak anslag om høyere utbetaling av nye hageplasser. Til sammenlikning ble det i 2017 gitt startlån. Startlån blir utbetalt raskere enn andre tilsagn for 870 mill. kroner til 2 290 barnehage- lån. Startlån og lån til utleieboliger til vanskelig- plasser. stilte vil bli prioritert også i 2020. Regjeringen foreslår å videreføre lånerammen på 16 mrd. kroner fra 2019 til 2020, jf. forslag til Budsjettforslag romertallsvedtak. Det foreslås å øke bevilgningen med 480 mill. kroner til 14 810 mill. kroner i 2020. Dette skyldes i

Kap. 5312 Husbanken

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrer m.m. 10 266 11 443 10 743 11 Diverse inntekter 153 171 61 940 61 920 90 Avdrag 12 327 844 12 350 000 12 710 000 Sum kap. 5312 12 491 281 12 423 383 12 782 663

Fra 2017 har søkernes inntekt i den måneden Post 01 Gebyrer m.m. det søkes bostøtte for, ligget til grunn for bereg- På posten føres inntekter fra etableringsgebyr, ter- ning av bostøtte. Dette har ført til færre krav om mingebyr, varslingsgebyr og tilkjente saksom- tilbakebetaling av bostøtte for 2017, og ventes å ha kostninger i misligholdsaker med mer. Kundene samme effekt senere år. Tilbakebetalingene for- kan velge mellom to, fire eller tolv terminer i året, deler seg over noen år etter at kravet er vedtatt. og mellom papirbaserte og elektroniske søknader Derfor ventes tilfeldige inntekter å avta fra 2019. og varsler om terminforfall. Kontrollen mot Lånekassens register, som ble I 2018 var gebyrinntektene 10,3 mill. kroner, gjennomført for første gang i 2019, bidrar isolert hvorav inntekter fra etableringsgebyr 0,6 mill. sett til noe økt tilbakebetaling i 2020 og senere. kroner, fra forvaltningsgebyr 8,5 mill. kroner, fra Samlet tilbakebetaling antas likevel å gå ned. varslingsgebyr 1,1 mill. kroner og fra andre gebyr Samlet foreslås en bevilgning på 61,9 mill. kro- vedrørende låneforvaltningen 11 000 kroner. ner i 2020. Gebyrinntektene reduseres gradvis over tid, hovedsakelig som følge av at Husbanken forvalter færre, men større lån. Ved utgangen av 2018 for- Post 90 Avdrag valtet Husbanken om lag 43 200 lån, mot 45 900 på Posten omfatter ordinære og ekstraordinære samme tidspunkt året før. avdrag og andre innbetalinger, tilbakebetaling av Det foreslås en bevilgning på 10,7 mill. kroner opptjente, ikke betalte renter og tap. i 2020. I 2018 ble det inntektsført om lag 12,3 mrd. kroner på posten, hvorav om lag 6,4 mrd. kroner var ordinære innbetalinger, 5,4 mrd. kroner ekstraordi- Post 11 Diverse inntekter nære innbetalinger og 0,5 mrd. kroner tilbakebeta- På posten blir det inntektsført diverse inntekter, ling av opptjente, ikke betalte renter og tap. som blant annet tilbakebetaling av urettmessig Som følge av vekst i utlånsporteføljen, økes utbetalt bostøtte og tilskudd. Fra 2019 inntektsanslaget for ordinære innbetalinger med om føres også tilbakeførte restkrav fra startlån på pos- lag 290 mill. kroner. I tillegg kommer en økning ten. på 70 mill. kroner i tilbakebetaling av periodisert I 2018 ble det inntektsført 153,2 mill. kroner på rentegjeld. posten, hvorav 120,1 mill. kroner var tilbakebetalt Samlet foreslås det å øke bevilgningen bostøtte og 33 mill. kroner tilbakebetalte tilskudd. med 360 mill. kroner til 12 710 mill. kroner i 2020. 236 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 5615 Husbanken

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 80 Renter 2 893 508 3 309 000 3 386 000 Sum kap. 5615 2 893 508 3 309 000 3 386 000

porteføljen var 1,92 pst. i 2018, mot 2,01 pst. i Post 80 Renter 2017. Ved utgangen av 2018 var restgjelden for lån Posten omfatter betalte renter på lån, opptjente med fastrenteavtaler 59 mrd. kroner, og utgjorde ikke betalte renter og rentestøtte, jf. kap. 2412 40 pst. av de samlede utlån. I 2018 ble det ført Husbanken, post 72 Rentestøtte. 2 894 mill. kroner på posten. Husbanken tilbyr lån med flytende og faste Det foreslås å øke bevilgningen med 77 mill. renter. Fast rente tilbys med 3, 5, 10 eller 20 års kroner til 3 386 mill. kroner i 2020. Økningen skyl- bindingstid. Gjennomsnittlig utlånsrente for låne- des vekst i utlånsporteføljen. 2019–2020 Prop. 1 S 237 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

Utgifter under programkategori 13.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 590 Planlegging og byutvikling 94 390 102 847 111 454 8,4 595 Statens kartverk 1 245 171 1 122 541 1 214 843 8,2 Sum kategori 13.90 1 339 561 1 225 388 1 326 297 8,2

Inntekter under programkategori 13.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3595 Statens kartverk 852 535 755 081 809 531 7,2 Sum kategori 13.90 852 535 755 081 809 531 7,2

og formidling av nasjonale mål og interesser i Ansvarsområder planleggingen er et departementsansvar. Eksem- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har pler på dette er nasjonale forventninger, statlige ansvar for at landet har en helhetlig, framtidsrettet planbestemmelser og planretningslinjer. Departe- og samordnet arealpolitikk, og skal bidra til at den mentet tilrettelegger for gode og effektive plan- kommunale og regionale samfunns- og arealplan- prosesser med maler, standarder og krav til digi- leggingen fungerer effektivt. Ansvaret omfatter tale verktøy. både forvaltnings- og utviklingsoppgaver. Opp- Kommunene har et hovedansvar for å finne gavene omfatter rollen som veileder og avgjørel- helhetlige og gode løsninger i samfunns- og areal- sesmyndighet i enkeltsaker, politikkutforming og planleggingen, slik at lokale forhold ivaretas i formidling av mer overordnet karakter. Ansvaret samspill med nasjonale og viktige regionale omfatter alt fra byer og tettsteder til fjell- og interesser. Departementet behandler og avgjør utmarksområder, sjøområder og strandsonen. innsigelsessaker som ikke blir løst lokalt, og Departementet er ansvarlig for plan- og byg- regionale planer der det har kommet innvendin- ningsloven med tilhørende forskrifter. Plandelen ger. Når viktige statlige, regionale eller andre av loven skal bidra til å samordne statlige, regio- samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan staten nale og kommunale oppgaver og interesser innen- ved departementet utarbeide reguleringsplan for samfunns- og arealplanlegging, og gi grunnlag eller arealdel til kommuneplanen. for vedtak om bruk og vern av ressurser. For Departementet samarbeider med fylkeskom- omtale av lovens bygningsdel vises det til pro- munene, de største byene og byregionene om en gramkategori 13.80. bærekraftig byutvikling. Det legges vekt på opp- Departementet utvikler lover og forskrifter om følgingen av statlige planretningslinjer for sam- planlegging og konsekvensutredning, og veileder ordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, for- om og forvalter lovens bestemmelser. Utvikling tetting med kvalitet og likeverdige levekår. For 238 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet omtale av øvrig distrikts- og regionalpolitikk vises gen gjennom å se flere sektorer og interesser i det til programkategori 13.50. sammenheng. Departementet har ansvaret for geografisk Nasjonale forventninger og retningslinjer til infrastruktur på land og sjø, lovgivning og forvalt- kommunal og regional planlegging må ses i sam- ning på fagområdene geografiske data (geodata) menheng med de lokale forholdene i den enkelte og eiendomsinformasjon (matrikkel og tingly- region og den enkelte kommune. Det kan være sing). krevende å forene lokale forhold med ulike mål- Departementet er etatsstyrer for Statens settinger og forventninger. Arealbruk berører kartverk. Kartverket er koordinator for nasjonale mange og ofte motstridende interesser som geodata, og organiserer kartleggingen av Norges naturmangfold, kulturminner, jordvern, hensy- land- og sjøarealer. Kartverket skal tilrettelegge net til barn og unge, utbygging av infrastruktur for bruk av dette kunnskapsgrunnlaget, blant med mer. Samordning av de ulike arealinte- annet ved å sørge for at det offentlige kartgrunn- ressene i planprosessene forutsetter god plan- laget er standardisert og tilgjengelig for alle. kompetanse og medvirkning fra en rekke Deling av data i samsvar med geodataloven skjer i interessenter. Dette fører ofte til at planproses- samarbeid med sektormyndigheter. Etaten har sene kan ta noe tid. også ansvaret for tinglysing av fast eiendom og FNs bærekraftsmål må legges til grunn for borett, og for å forvalte matrikkelen i samarbeid samfunns- og arealplanleggingen. Framskrivnin- med kommunene. ger viser et mildere klima i Norge, med mer ned- bør og hyppigere forekomster av ekstreme vær- Utviklingstrekk og utfordringer hendelser. Tilpasning til klimaendringene inne- bærer forskjellige tilnærminger i ulike geo- Bedre og mer effektiv planlegging grafiske områder. Samfunnssikkerhet og klima- Planlegging skal være et effektivt verktøy for gjen- tilpasning må være et gjennomgående tema fra nomføring av nasjonal, regional og kommunal plansak til utbygging. Bare 3,4 pst. av Norges politikk. Gjennom kommuneplanlegging etter areal er dyrket mark, derfor er dette en knapp res- plan- og bygningsloven er kommunene gitt hand- surs. Mange inngrep som hver for seg virker små lingsrom til å sette dagsorden og forme den lokale kan samlet sett påvirke arter, bestander og øko- utviklingen, både innenfor egne ansvarsområder systemer negativt. FNs naturpanel IPBES la i 2019 og for utviklingen av lokalsamfunnet som helhet. fram en rapport om natur, artsmangfold og øko- Kommunene er den viktigste planmyndigheten og systemer. Den anbefaler blant annet mer helhetlig førstelinjen for næringsutvikling. Nærhet til inn- planlegging og flere tiltak for å gjøre byer og sam- byggere og næringsliv gir kommunene gode for- funn mer bærekraftige. utsetninger for å være en pådriver i samfunns- og Samfunnsutviklingen og arealbruken må bli næringsutviklingen. Større kommuner vil få økt mer bærekraftig, samtidig som verdiskapingen kompetanse og kapasitet, noe som vil styrke rol- skal øke. Forutsetningene og behovet for len som utviklingsaktør. næringsmessig utvikling og omstilling varierer fra Planlegging etter plan- og bygningsloven blir i region til region. Fjell, utmark og sjøområder er for liten grad brukt som et strategisk styringsred- viktige ressurser for bærekraftig næringsut- skap i kommunene, slik at boliger, infrastruktur vikling, for eksempel innen havbruk, mineralut- og næringsområder kan bygges ut på en god, vinning og turisme. Det kan være en utfordring at effektiv og bærekraftig måte. Det er utfordrende forvaltningen av ressursene er fragmentert, og at for kommuner og fylkeskommuner å sette mål og kunnskap og tillatelser må hentes fra mange ulike utvikle strategier for samfunnsutviklingen. Det hold. Forskjellige sektorer kan ha ulike og mot- gjelder for eksempel for langsiktig arealbruk, mil- stridende krav. Det er behov for tidlig involvering, jøutfordringer, sektorenes virksomhet og hva som bedre planavklaring og samordning mellom vil være kommunens planbehov. Kommunestyret myndigheter og lovverk, slik at også behovet for skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innsigelser blir redusert. innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta Befolkningsutviklingen påvirker prioriterin- en kommunal planstrategi. ger i planleggingen. Attraktive byer med levende Det er viktig at planleggingen og utviklingen bymiljø kjennetegnes ved at de kombinerer økt av lokalsamfunnet skjer i nært samarbeid med tetthet med effektive transportløsninger og høy innbyggere og private aktører, og i en åpen og livskvalitet. Storbyer i vekst krever helhetlige demokratisk prosess. Det er krevende å ivareta grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byom- helheten og effektiviteten i samfunnsplanleggin- råder. Utfordringen er å fortette og samtidig 2019–2020 Prop. 1 S 239 Kommunal- og moderniseringsdepartementet sikre kvalitet i bygninger og uterom som bidrar og effektive prosesser som sikrer godt samarbeid til at innbyggernes trivsel og tilhørighet forster- mellom kommuner og private aktører i planarbei- kes. Mange kommuner strever dessuten med å det. De overordnede planene følges opp av mer skape liv i sentrum, og sentrumshandelen taper detaljerte reguleringer og byggesøknader. Når markedsandeler i de fleste norske byer. En fersk byggesøknader utfordrer hovedlinjene i arealplan- kartlegging av omsetningsutviklingen for 2008– leggingen gjennom dispensasjonssøknader, kan 2017 for sentrumshandelen i alle 36 store og mel- det føre til at problemstillinger som ofte har vært lomstore norske byer viser at for alle bysentrene nøye overveid og avgjort gjennom en bredt anlagt samlet har omsetningen av utvalgsvarer gått ned demokratisk planprosess blir satt til side. Dette med 16 pst., mens den for servering har økt med kan for eksempel være knyttet til utnyttingsgrad 32 pst.15 Økningen i servering er koblet til en eller byggehøyder. økning i kultur og opplevelser i sentrum. Tallene For noen kommuner, særlig de mindre, er det er prisjusterte for hele perioden. Samtidig veier krevende å ha tilstrekkelig kompetanse og kapasi- økningen i servering ikke opp for nedgangen i tet i planleggingen. Dette belyses blant annet i handel. evalueringen av plan- og bygningslovens plandel Kartleggingen viser at byer med store kjøpe- (EVAPLAN)17. Det er kontinuerlig behov for sentre i sentrum har opprettholdt varehandel i utvikling av kunnskapsgrunnlaget for planleg- større grad enn byer uten store kjøpesentre i sen- ging, og for å ha oversikt over samfunns- og areal- trum. Omsetningen av varer går imidlertid ned i utvikling over tid. kjøpesentrene både i og utenfor sentrum. Kjøpe- Vi trenger økt kunnskap om forholdet mellom sentre utenfor bysentrene konkurrerer mer mot plan og marked, og om hvordan kommuner, sentrum enn tidligere ved at også disse retter seg næringsliv og ulike samfunnsinteresser sammen mer mot tjenester og opplevelser. Byer med kan bidra til økt effektivitet og god gjennomfø- attraktive byrom, sjøfront, høy andel turister og ringskraft. Samtidig er det behov for å belyse høy andel studenter, og som arbeider målbevisst utvikling og bruk av det juridiske mulighetsrom- med sentrums attraktivitet, har klart seg bedre. met i loven. Det er også et behov for nye virkemid- Den sterkt økende netthandelen utfordrer sen- ler. Digitaliseringen og andre viktige hensyn i trumshandelen ytterligere. plan- og bygningsloven vil kunne påvirke hver- Tettsteder og integrerte arbeidsmarkeder andre gjensidig. Kunnskapen om disse problem- overskrider kommunegrenser. Det gjør planleg- stillingene innhentes fra flere kilder som praksis, ging for boligbygging, næringsutvikling og god utredninger og forskning. kollektivtrafikk utfordrende. I flere bykommuner er det sammensatte leve- kårsutfordringer i enkelte bydeler, blant annet Digitalisering knyttet til arbeidsledighet, oppvekst og boforhold. Informasjon forventes å være digital og lett til- For å oppnå gode resultater må man få til mer gjengelig. Det gjelder også data som brukes i are- samordnet innsats fra mange instanser og aktører, alplanleggingen. Kvaliteten på tjenestene som både statlige, kommunale, private og frivillige. kommunene leverer til innbyggere, utbyggere og Effektivitet i planleggingen er et viktig og gjen- statlige etater er varierende og i stor grad prisgitt nomgående tema. Riksrevisjonen16 har i 2018 kvaliteten på data som kommunene besitter. undersøkt arbeidet med å redusere planleggings- Mange kommuner har gode løsninger for innsyn i tiden i store samferdselsprosjekter. Funnene i planer og planprosesser, digital medvirkning og undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for en sammenstilling av innspill, og det arbeides med satsing på effektivisering og forbedring av plan- løsninger som muliggjør mer automatisert bygge- prosessene. saksbehandling. For å tilby god statistikk, over- I 2018 sto private forslagsstillere bak omtrent sikt over utviklingen i kommunen eller digital 75 pst. av alle vedtatte detaljreguleringer medvirkning, er kommunene i praksis avhengige (KOSTRA, SSB). Det er derfor viktig å lage gode av at alle planer er digitalisert på en måte som gjør at maskinene kan lese dem. Manglende kunnskap 15 Omsetningsutvikling i varehandel og tjenesteyting i et om kilder til data og om analyseverktøy er en utvalg norske byer for perioden 2008–2017. Vista Analyse utfordring. AS, rapport 2019/30 for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 16 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter, Dokument 3:4 (2018–2019). 17 Plan- og bygningsloven 2008, Universitetsforlaget 2018. 240 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

munenummer. Kommunenummeret sitter dypt i Kart- og eiendomsinformasjon mange systemer, eksempelvis er selv kyrnes øre- EUs eGovernment Benchmark 2018 viser at Norge merking basert på kommunenummeret. Som tek- ligger i front på digitalisering av offentlige tjenes- nisk koordinator for digital tilpasning mellom ter, herunder elektronisk tinglysing og geodata. matrikkelen og andre systemer i kommune- og De senere årene har tilgangen til og kvaliteten på regionreformene, gir Kartverket råd til kommu- kart og geodata blitt bedre, og dataene er mer nene. Etaten legger dessuten inn et betydelig oppdatert. Det ligger fortsatt store muligheter for arbeid for at matrikkel og tinglysing skal ha minst økt privat og offentlig verdiskaping gjennom mulig nedetid og fungere mest mulig som normalt effektiv tilgang til og bruk av kart- og eiendoms- når reformene gjennomføres ved årsskiftet 2019/ informasjon. Et oppdatert geografisk kunnskaps- 2020. Fra 13. desember 2019 til og med 31. desem- grunnlag gir økt sikkerhet. Felles løsninger og ber 2019 vil matrikkelen derfor være stengt for ny teknologi som understøtter en effektiv oppgave- informasjon. Grunnboken stenges for oppdatering løsning åpner for nye bruksmuligheter. Det kre- i perioden 27. desember 2019 kl. 20.00 til utløpet ver samspill om forvaltning, deling, utvikling og av 1. januar 2020. Grunnboken vil følgelig være innovasjon mellom aktørene i både privat og stengt for elektronisk tinglysing i overkant av fem offentlig sektor. døgn. For papirbaserte dokumenter utgjør sten- Ifølge Kartverket har bruken av det offentlige gingsperioden én virkedag. Alle innsynstjenester kartgrunnlaget økt med over 50 pst. de siste vil være tilgjengelige under hele prosessen. Inn- årene. Mange datasett er av varierende kvalitet og synstjenestene vil gå mot «frosset database» fra har ikke god nok arealdekning. Tilgang til data og med 27. desember 2019 kl. 20.00 frem til må fortsatt bli bedre. Flere store offentlige data- 1. januar 2020. Kartverket har et bredt informa- eiere må tilrettelegge egne data bedre og gjøre sjonsopplegg for å sørge for at dette blir til minst dem tilgjengelige gjennom Geonorge.no. Dette mulig ulempe for brukerne. skal gjøres i tråd med krav etter geodataloven og i Det er en utfordring å utvikle og ta i bruk digi- samsvar med digitaliseringsrundskrivet. Kartver- tale planprosesser som skal bidra til bedre planer, ket er nasjonal geodatakoordinator og vil gjennom raskere planprosesser og styrket innbyggermed- Norge digitalt-samarbeidet bistå etatene med vei- virkning. Et flertall av kommunene har opprettet ledning, felles produktspesifikasjoner og meto- digitale planregistre. Økt digitalisering av plan- og dikk. Det er behov for bedre selvbetjeningsløs- byggesaksprosessene, eiendomstransaksjoner og ninger til offentlige data som planregistre og det geografiske kunnskapsgrunnlaget er priori- matrikkelen. Matrikkelen har informasjon som tert, og bidrar til å øke produktiviteten i privat og gjenbrukes i mange offentlige og private fag- offentlig sektor. systemer. Det er utfordringer knyttet til en eldre På sjøområdet har navigasjon tradisjonelt vært teknisk plattform, varierende kvalitet og mang- hovedbruksområdet. Økt aktivitet i marine og lende fullstendighet, spesielt i bygningsdelen av maritime næringer har endret brukernes behov. registeret. Det stiller andre krav til sjødata og mulighet for Som følge av kommune- og regionreformene kobling med ulike temadata for ressursforvaltning vil 3,6 millioner nordmenn få ny kommune eller og næringsutvikling. Mye av kysten er ennå ikke nytt fylke. Hver kommune har svært mange for- godt nok kartlagt, og kun 36 pst. er kartlagt med skjellige IKT-systemer. Kommunenummeret er moderne målemetoder. Det er utfordrende å få koblingsnøkkelen mellom mange av dem. Alle utført effektive dybdemålinger i grunne sjøområ- kommuner som skal slås sammen, får nytt kom- der med dagens båter og måleutstyr.

Mål og rapportering, strategier og tiltak Tabell 6.25 Mål for programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1. Planlegging skal fremme bærekraftig samfunnsutvikling og arealbruk 2. Byer, byregioner og tettsteder skal være attraktive og bærekraftige 3. Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eiendomsinformasjon skal gi grunnlag for verdiskapning og utvikling 2019–2020 Prop. 1 S 241 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

loven som ivaretar hensynet til samfunnssikker- Mål 1 Planlegging skal fremme bærekraftig het, og gir en overordnet oversikt på området. samfunnsutvikling og arealbruk Regjeringen fortsetter arbeidet med å utrede Regjeringen vil fremme en bærekraftig og fram- lovendringer som skal bidra til mer effektive plan- tidsrettet samfunnsutvikling og arealforvaltning i prosesser. Lovendringer de siste årene har blant hele landet. Det er et mål å oppnå forenkling, annet gitt muligheter for kommunen til å stoppe bedre planer og mer effektive planprosesser. Det urealistiske planforslag i oppstartsfasen, bruke opp- skal legges stor vekt på lokalt selvstyre i sam- startsmøtet til å skape en omforent og forutsigbar funnsplanleggingen. planprosess og til å endre eksisterende reguleringsplaner uten å måtte gjennomføre full planbehand- ling. Departementet vil i løpet av høsten 2019 sende Rapport, strategier og tiltak forslag til endringer i dispensasjonsbestemmelsene Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunn- i plan- og bygningsloven på høring. lag for den regionale og lokale planleggingen. Det Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokra- følger av plan- og bygningsloven at regjeringen tiet i plan- og byggesaker, samtidig som nasjonale hvert fjerde år skal utarbeide nye nasjonale for- og regionale hensyn skal ivaretas. Det vises også til ventninger til regional og kommunal planlegging. omtale av planlegging som verktøy under kapittel Regjeringen la i mai 2019 fram nye nasjonale for- 2, Hovedmål og prioriteringer, 2.2 Levende lokal- ventninger for 2019–2023. Forventningene slår fast demokrati og 2.3 En enklere hverdag. Regjeringen at planlegging er et viktig virkemiddel for å oppnå forutsetter at statlige organer deltar aktivt og for- FNs bærekraftsmål. De slår også fast at bedre pliktende i regionale planprosesser, og at de deltar samhandling mellom plannivåene og mellom ulike som aktive partnere ved oppfølgingen av planene. myndigheter skal resultere i planer med mer rele- Det skal vurderes hvordan regional plan kan gi vante mål. Samfunnsdelen i kommuneplanen tar avklaringer for konseptvalgutredninger og planleg- stilling til utfordringer og muligheter kommunene ging av store statlige infrastrukturtiltak. Byvekst- står overfor, og er et viktig verktøy for bærekraftig avtaler bidrar til regional samordning, se egen planlegging. Den er et grunnlag for sektorenes omtale under mål 2 og kap. 590, post 61. planer og for virksomhet i kommunen. Departementet har satt i gang et arbeid knyt- Regjeringen har utvidet gjeldende statlige tet til fortetting, transformasjon og eiendoms- planretningslinjer for klima- og energiplanlegging danning i byområder. Siktemålet er raskere plan- til også å omfatte klimatilpasning. De nye ret- legging og utbygging i komplekse utviklingspro- ningslinjene ble fastsatt i september 2018. NOU sjekter. 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – Som pro- Departementet har også satt i gang et arbeid blem og ressurs er fulgt opp gjennom Prop. 32 L for å se på hvordan planbehandlingen kan foren- (2018–2019) Endringer i plan- og bygningsloven kles, gjennom utvikling av bedre samordnings- m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggin- regler mellom plan- og bygningsloven og sektor- gen mv.) og Innst. 159 L (2018–2019). Endringene lover. Det skal sikre konsistente vedtak, bidra til å gir kommunene bedre rammebetingelser for god unngå unødig dobbeltbehandling etter ulike lov- håndtering av overvann i arealplanleggingen. verk og gi større myndighet til kommunen. Målene for overvannshåndtering er å forebygge Departementet vil videreføre arbeidet for skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte bedre og mer samordnet planlegging av sjøområ- overvann som ressurs. En endring av plan- og der og strandsonen i veiledning og regelverk. bygningslovens § 3-1 første ledd bokstav g klar- Rundskriv om planlegging i sjø ble utgitt i 2019. gjør at klimahensyn skal tas gjennom reduksjon Departementet vil utgi en veileder om planlegging av klimagassutslipp, og at tilpasning til forventede i sjø, og ferdigstille revisjon av statlige planret- klimaendringer skal være en del av planleggin- ningslinjer for differensiert forvaltning av strand- gen. sonen langs sjøen. Departementet vil vurdere Oppfølgingen av statlige planretningslinjer for behovet for statlige planretningslinjer for kyst- samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging nære sjøområder. skal bidra til helhet i planleggingen. Lokalisering Departementet vil også videreføre arbeidet for av statlige virksomheter er en viktig del av opp- bedre planlegging i fjell og utmark, blant annet følgingen. gjennom en revidert veileder om planlegging av Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planleg- fritidsbebyggelse. Departementet vil vurdere ging og byggesaksbehandling ble gitt ut i oktober behovet for statlige planretningslinjer for fjellom- 2018. Det redegjør for reglene i plan- og bygnings- råder med stort utbyggingspress. 242 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Rask og effektiv behandling av statlige planer, En aktiv jordvernpolitikk har gjort at omdispo- innsigelsessaker og innvendinger til regionale pla- neringen av dyrket jord har gått kraftig ned. Kom- ner er viktige oppgaver med høy prioritet i depar- munene har fulgt opp jordvernmålet på en effektiv tementet. Kommunal- og moderniseringsdeparte- måte i sin arealplanlegging. I 2018 ble det omdis- mentet har siden 2013 behandlet 144 innsigelses- ponert 3 561 dekar dyrka jord (KOSTRA, SSB). saker. Kommunen har fått medhold i 52 pst. av Dette er godt innenfor jordvernmålet satt av Stor- sakene og delvis medhold i 29 pst. av sakene. Inn- tinget. Målet er under 4 000 dekar per år, og var sigelsen har blitt tatt til følge i 19 pst. av sakene. forutsatt oppnådd innen 2020. Departementet behandler årlig en rekke klage- Innsatsen for å øke plankompetansen vil fort- saker og omgjøringssaker, er part i rettssaker og sette i 2020. Kunnskap om planlegging og byutvik- besvarer spørsmål om god planpraksis og lov- ling er viktig både for private og offentlige aktører, tolking. Det er et godt samarbeid med fylkes- og vil gi bedre planer og mer effektive prosesser. mennene om disse oppgavene. Departementet følger opp dette ved blant annet å Regjeringen har arbeidet med å tydeliggjøre støtte forskning og ved å dele eksisterende kunn- terskelen for innsigelser. Departementet samord- skap, jf. omtale under kap. 500, post 50 Forsk- ner styringssignaler på planområdet fra sentrale ningsprogrammer. I 2019 er det lyst ut 20 mill. myndigheter, for eksempel til fylkesmannen. Fyl- kroner til samarbeidsprosjekter innen planforsk- kesmennenes samordning av statlige innsigelser til ning under Forskningsrådets program DEMOS. kommunale planer ble innført som en permanent Det tas sikte på å lyse ut et nytt trinn i plansatsin- ordning fra 2018, og gjelder alle embeter fra 2019. gen i 2020. Et delmål med forskningsinnsatsen er Dette har gjort planprosessene mer effektive. at den også skal bidra til å øke kapasiteten i offent- Andelen reguleringsplaner møtt med innsigelse lig planlegging. har gått ned fra 35 pst. i 2013 til 26 pst. i 2018. For Forum for utdanning i samfunnsplanlegging kommuneplaner var andelen 66 pst. i 2018 mot 60 (FUS) har i 2018 og 2019 kartlagt omfanget av pst. i 2013. Siden antallet reguleringsplaner er langt utdanningstilbud knyttet til offentlig planlegging. høyere enn antallet kommuneplaner, har andelen Departementet har støttet opp om arbeidet. FUS planer møtt med innsigelser samlet sett gått ned i vil utarbeide forslag til strategi for oppfølging av denne regjeringsperioden. I tillegg kommer innsi- kartleggingen. gelsene nå tidligere og på et mer overordnet nivå. Departementet støtter opp under fylkenes Departementet vil videreføre arbeidet med bedre opplæringstiltak rettet mot kommunene. Det er innsigelsespraksis i tråd med anbefalingene i blant annet gjennomført samlinger i nettverk for Dokument 3:7 (2018–2019) Riksrevisjonens under- kommunal og regional planlegging. Det legges søkelse om behandling av innsigelser i plansaker. Til- opp til å videreføre samarbeidet med KS om styr- takene vil danne grunnlag for bedre dialog mellom ket kommunal og regional planlegging i 2020. Til- kommuner og innsigelsesmyndigheter i tidlig plan- skudd til kompetansetiltak innen planlegging og fase, slik at omfanget av innsigelser til kommunale kart og geodata gis over kap. 590, post 81 Kompe- planer kan reduseres ytterligere. tansetiltak. Regjeringens nettside regjeringen.no For å bidra til effektiv gjennomføring av pro- er en sentral kanal for veiledning innen plan- sjekter av nasjonal betydning, som større sam- legging og by- og stedsutvikling. ferdselsprosjekter, har bruk av statlig plan økt. I 2020 vil departementet fortsette arbeidet Konfliktnivået i disse sakene kan være høyt og med å gjøre veiledning og informasjon om plan- man skal ha de samme medvirkningsprosessene delen av plan- og bygningsloven lettere tilgjenge- som for ordinære kommunale planer. Selv ved lig på nettet, mer oppdatert og bedre samordnet. bruk av statlig plan vil derfor planleggingen Departementet tar derfor også sikte på å opp- kunne ta tid. datere veiledningen om blant annet kommune- Departementet har lagt til rette for mer effek- planens arealdel, spredt utbygging i landbruks-, tive og digitale planprosesser, gjennom en egen natur-, frilufts- og reindriftsområder og om ivare- satsing de siste fire årene. En fulldigital bygge- takelse av barn og unges interesser i planleggin- saksprosess, som blant annet forutsetter heldigi- gen. Departementet vil også arbeide for å styrke tale arealplaner, er en viktig del av forenklingsar- arkitekturkompetansen i kommunene. beidet. Heldigitale arealplaner vil bli enklere å for- Departementet vil fortsette arbeidet med å til- stå og bruke, og mer entydige. 3D-visualisering rettelegge og veilede om relevant statistikk og gir bedre kommunikasjon og medvirkning i plan- geodata om arealbruk i form av såkalte arealprofi- prosessene, og bedre grunnlag for felles virkelig- ler for kommunene. Det kan gi økt kunnskap og hetsoppfatning hos alle berørte. være en praktisk kunnskapskilde i planleggingen. 2019–2020 Prop. 1 S 243 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

delen av avtalene skal sikre en effektiv og forut- Mål 2 Byer, byregioner og tettsteder skal være attrak- sigbar oppfølging av regionale og interkommu- tive og bærekraftige nale areal- og transportplaner. Avtalene skal med- Regjeringen vil bidra til å utvikle attraktive, føre forpliktende samarbeid om utvikling av kol- levende og inkluderende byer og tettsteder som lektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvali- fremmer livskvalitet og verdiskaping. Det er teten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin behov for å sikre god byutvikling, spesielt ved kol- lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i storbyom- lektivknutepunkt, og gode kollektivløsninger i og rådene hvor den inngår byvekstavtaler. rundt byene. Store og små byer må utvikles med Våren 2018 ble det startet opp forhandlinger kvaliteter i byrom og utearealer som fremmer om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og attraktive bymiljø og folkehelse. Samtidig skal det Trondheimsområdet. Byvekstavtale for Trond- sikres et rikt og variert handels- og tjenestetilbud heimsområdet ble inngått 25. juni 2019. Avtaleut- og grunnlag for flere arbeidsplasser og konkur- kast for Oslo og Akershus ble signert av forhand- ransekraft. Målet er i tråd med FNs bærekrafts- lingspartene 26. juni 2019. Utkastet er nå til lokal- mål 11 om å gjøre byer og bosettinger inklude- politisk behandling før det skal behandles av rende, trygge, robuste og bærekraftige, jf. del III regjeringen. Våren 2018 ble det også startet opp Omtale av særlige temaer. reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler for Bergen og Nord-Jæren. Eventuelle reforhand- lede avtaler vil erstatte inngåtte avtaler som har Rapport, strategier og tiltak gyldighet fram til 2023. Kommunal- og modernise- Det skal legges til rette for god utforming av ringsdepartementet har en tilskuddsordning som bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode opp- bygger opp under arbeidet med areal i byvekstav- vekst- og levekår i alle deler av landet. De statlige talene, jf. kap. 590, post 61 Byvekstavtaler. planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og Staten bidrar til områdesatsinger i enkelte transportplanlegging, samt gjeldende nasjonale områder i storbyene med særskilte levekårsutfor- forventninger til regional og kommunal planleg- dringer. Strategien for områdesatsingene følges ging, tydeliggjør kommunenes og fylkeskommu- opp i nært samarbeid med kommunene. Det er nenes ansvar på feltet. inngått samarbeid om områdesatsing/områdeløft Det er et mål at veksten i persontransporten i i Oslo for områdene Groruddalen, Oslo indre øst byområdene skal tas med kollektivtransport, syk- og Oslo sør, og for Drammen, Bergen, Stavanger ling og gange, jf. Nasjonal transportplan 2018– og Trondheim. 2029. Byvekstavtalene er et virkemiddel for å nå Områdesatsingene skal forbedre tjenester og dette målet. Byvekstavtalene skal også bidra til nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og flere blir økonomisk selvstendige og aktivt del- tettstedssentre. Samferdselsdepartementet har takende i lokalsamfunn og storsamfunn. Område- det overordnede ansvaret fra statens side, jf. Prop. satsingene bidrar til å utvikle nye arbeidsformer 1 S (2019–2020) for Samferdselsdepartementet. og metoder for oppgaveløsning. Dette gir viktig Kommunal- og moderniseringsdepartementet har erfaringsoverføring mellom sektorene og forvalt- ansvaret for det som gjelder arealbruk. Areal- ningsnivåene. 244 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 6.26 Områdesatsinger – forslag til bevilgninger i 2020

Område KMD ASD HOD JD KD KLD KUD SUM Kvalifise- Fore- Tidlig ring til byggende, innsats i arbeid, helse- barnehage Bomiljø- sosiale fremmende og skole og Frivillig- tiltak og tjenester, tjenester Kriminali- integrerings- Blågrønn het, kunst område- sosialt entre- og nær- tetsfore- fremmende infra- og kultur utvikling prenørskap miljøtiltak bygging tiltak struktur mv. Groruddalen i Oslo 15 674 5 000 4 500 12 840 5 000 43 014 Oslo indre øst 10 000 4 000 4 400 17 850 36 250 Oslo sør 17 500 1 000 15 500 34 000 Øremerket Oslo 9 400 37 000 5 000 51 400 Fjell i Drammen 10 600 1 000 11 600 Storhaug i Stavanger 6 000 3 000 4 000 13 000 Bergen 12 700 12 700 Trondheim 3 100 3 100 Fordeles etter søknad 10 000 10 000 SUM 84 974 13 000 12 900 37 000 57 190 5 000 5 000 215 0641

1 I tillegg er det øremerket 2,5 mill. kroner i spillemidler til områdesatsingen i Oslo indre Øst som ikke bevilges over statsbudsjettet.

Totalt foreslås det å bevilge 215,1 mill. kroner styrke rekrutteringen til barnehager i utsatte over syv departementers budsjetter til område- byområder. Dette er søkbare midler som vil satsinger i 2020. Dette er om lag samme nivå som kunne omfatte bykommuner med områdesatsing, i 2019. men midlene regnes da ikke med i summen til Satsing på tidlig innsats i barnehage og skole områdesatsingene. og integreringsfremmende tiltak over Kunnskaps- Over Klima- og miljødepartementets budsjett departementets budsjett foreslås økt med 9 mill. foreslås bevilgningen til blågrønn infrastruktur i kroner i Oslo og 1 mill. kroner i Fjell i Drammen. Oslo økt med 3 mill. kroner. Over Kommunal- og Et fireårig forsøk med gratis deltidsplass i skole- moderniseringsdepartementets budsjett øker fritidsordningen ved utvalgte skoler i Oslo, Dram- bevilgningen til bomiljøtiltak og områdeutvikling i men, Stavanger og Trondheim avsluttes i juni Bergen kommune med 2 mill. kroner. 2020, slik at bevilgningen til forsøket reduseres I tillegg til områdesatsingene foreslås det også fra 20 mill. kroner til 10 mill. kroner i 2020. Samti- midler til disse temaene over flere departe- dig foreslås det 58 mill. kroner for å innføre inn- menters budsjetter. Eksempler er den nasjonale tektsgradert foreldrebetaling i SFO for hele landet ordningen med gratis kjernetid i barnehager for fra høsten 2020. Dette vil kunne komme familier familier med lav inntekt, arbeid med barne- og med lav inntekt i bydelene med områdesatsing til ungdomstiltak i større bysamfunn, nasjonal til- gode, men regnes ikke med i områdesatsingene skuddsordning mot barnefattigdom, støtte til opp- siden det er en landsomfattende ordning. følgings- og losfunksjoner til ungdom og jobb- Kunnskapsdepartementet avslutter også sjansen for hjemmeværende kvinner. I tillegg gis ekstrabevilgningen på 9 mill. kroner i 2019 for å det blant annet tilskudd til utvikling av sosiale 2019–2020 Prop. 1 S 245 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tjenester i NAV-kontoret, mentor- og traineeord- med privat sektor om sentrumsutvikling i norske ninger og støtte til frivillige organisasjoner og byer, for faglig støtte og inspirasjon lokalt. Depar- sosiale entreprenører. tementet deltar også i et nordisk nettverk om sen- Kommunal- og moderniseringsdepartementet trumsutvikling og offentlig-privat partnerskap, for utredet i 2018 i samarbeid med berørte departe- å utveksle kunnskap og erfaringer på feltet. menter hvordan staten best kan legge til rette for Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- effektiv innsats i byområder med særlig store og stedsutvikling ble i 2019 gitt til Bergen kom- utfordringer. Regjeringen besluttet i 2019 at mune for modige og nytenkende grep for å skape dagens avtalebaserte forvaltningssystem med en attraktiv by. Bergen har arbeidet for å stoppe intensjonsavtaler, programbeskrivelser og årlige byspredning, fortette rundt det historiske sen- handlingsprogram videreføres som overordnet trum og langs bybanen for at flere skal bo, arbeide prinsipp. Organiseringen av områdesatsingene og leve i gangavstand til det meste. Kommunen forenkles gjennom å slå sammen de fire område- har skapt nye forbindelser, nye byrom og sosiale satsingene i Oslo i en felles overordnet organisa- tiltak for å skape en god by for alle. Sammen med sjon. Kommunal- og moderniseringsdepartemen- Bergens innsats for å bedre folkehelse og levekår tet vil i samarbeid med berørte departementer og og å øke bo- og leveattraktiviteten i de sentrum- direktorater i 2019 utvikle prinsipper for en pro- snære bydelene Møllendal, Solheimsviken og gramfinansieringsmodell for de statlige område- Indre Laksevåg, viser dette hvordan man kan satsingene. Videre skal det i 2019 utarbeides en styre byutviklingen på en bærekraftig måte. plan for samarbeid, læring og utveksling av erfa- Det treårige formannskapsprosjektet under ringer med områdesatsinger mellom byene og Nordisk ministerråd, «Grønn omstilling og kon- med de statlige aktørene. kurransekraft i nordiske byregioner. Byer som Regjeringen utnevnte 26. oktober 2018 et ramme for gode liv for alle», avsluttes i 2019. Pro- ekspertutvalg, By- og levekårsutvalget, som skal sjektet har utviklet, testet og samlet indikatorer og utrede levekårs- og integreringsutfordringer i metoder som kan bidra til å måle bymessig kvali- områder i og rundt de store byene i Norge. Utval- tet. Det publiseres også en felles nordisk strategi get skal blant annet vurdere den sannsynlige virk- der implementering av FNs bærekraftsmål står ningen av områdesatsingene, og foreslå endringer sentralt. Prosjektet har vært ledet av Kommunal- i eksisterende virkemidler og strategier samt fore- og moderniseringsdepartementet i samarbeid slå ev. nye tiltak. Utvalget skal levere sin rapport med Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- innen utgangen av 2020. Regjeringen vil følge opp og miljødepartementet. resultatene fra utredningen. Arbeidet med områ- Kommunal- og moderniseringsdepartementet desatsinger vil bli vurdert på nytt etter at rappor- har også koordineringsansvaret i Norge for opp- ten foreligger. følging av FNs bærekraftsmål 11: Gjøre byer og Et levende sentrum, med et godt omdømme, tettsteder inkluderende, trygge, motstandsdyk- gode byrom og forbindelser og et mangfold av til- tige og bærekraftige. FNs Ny urban agenda er en bud og funksjoner, er viktig for innbyggere og oppfølging av FNs bærekraftsmål og inneholder næringsliv i byen og byregionen. Det oppfattes en visjon, strategi og en handlingsplan for gjen- som krevende for kommuner og utbyggere å nomføring. Bærekraftsmål 11 er nærmere omtalt i oppnå dette, og flere kommuner mangler nødven- del III Omtale av særlige temaer, der det rapporte- dig kompetanse, kapasitet og verktøy. Gjennom res på status på indikatornivå. veiledning, kunnskapsformidling og støtte til aktø- Kommunal- og moderniseringsdepartementet rer som ønsker å fremme levende sentrum, har deltar i og koordinerer norsk engasjement i EUs departementet støttet opp om lokalt sentrums- arbeid med en urban agenda. Fire norske byer arbeid. Nasjonale forventninger til regional og lokal deltar i dag i brede, tematiske partnerskap, og planlegging 2019–2023 fremhever betydningen av flere byer vil kunne bli involvert når det etableres at kommunene har en aktiv og helhetlig areal- og nye partnerskap. Departementet deltar også i et sentrumspolitikk, med vekt på langsiktig og for- forsknings- og innovasjonssamarbeid som svarer pliktende samarbeid med private aktører og inn- på de store samfunnsutfordringene som byer i byggere. Departementet vil bidra til utvikling av Europa står overfor, og som i stor grad følger opp en frivillig partnerskapsmodell for sentrumsutvik- FNs bærekraftsmål 11 og EUs urbane agenda, jf. ling. Departementet vil høsten 2019 ferdigstille omtale av forskning under kategori 13.00. arbeidet med en eksempelsamling om samarbeid 246 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

vært utfordrende å få brukerne til å ta den nye løs- Mål 3 Effektiv tilgang til oppdatert kart- og eien- ningen i bruk så raskt som ønsket og forventet. domsinformasjon skal gi grunnlag for verdiskapning Kartverket og departementet vil gjøre det mer og utvikling attraktiv å benytte den digitale løsningen. Fra Regjeringen vil sørge for at kart, geodata og eien- 2020 vil det blant annet bli dyrere å velge papirba- domsinformasjon med tilfredsstillende kvalitet er sert enn digital innsendingsløsning. I tillegg tilret- tilgjengelig for innsyn og nedlasting hos offentlige telegger Kartverket en eiendomsportal for profe- og private brukere. Regjeringen vil ha bedre selv- sjonelle brukere med relativt få saker, og en løs- betjeningsløsninger for offentlige kartdata, planning i Altinn som gjør det mulig for de store profe- data og bygnings- og eiendomsinformasjon, legge sjonelle brukerne å kommunisere digitalt med til rette for mer bruk av digitale løsninger og hverandre i forkant av innsending. skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig Matrikkelen er et av landets tre basisregistre, sektor. sammen med Enhetsregisteret (Brønnøysund- registrene) og Folkeregisteret. Matrikkelen er i dag et sentralt register som brukes av samferd- Rapport, strategier og tiltak selssystemer, helsesystemer, nødetater, SSB og Pålitelige og oppdaterte kart- og eiendomsdata gir kommunesektoren. Tinglysing av fast eiendom og grunnlag for økt sikkerhet. Kartverket, direkto- andeler i borettslag er helt avhengig av matrikke- rater og kommunesektoren arbeider med teknisk len for å kunne gjennomføres. Også saksbehand- tilrettelegging, spesifikasjoner og standarder som lingssystemer hos NAV og helsesektoren bruker klargjør innholdet i ulike datasett, hvordan de kan adresseinformasjon hentet fra matrikkelen, og er brukes og gjøres tilgjengelig og vilkår for bruk. avhengige av at den er oppdatert. Matrikkelen er Kartverket utvikler og formidler den offentlige også avgjørende for å kunne tilby en rekke kom- stedsrelaterte informasjonen gjennom nettporta- munale tjenester og en del av utgangspunktet for len Geonorge.no. I 2018 og så langt i 2019, har det å kunne beregne kommunale avgifter og eien- blitt arbeidet videre med nasjonal detaljert høyde- domsskatt. Digitalisering av plan- og byggesaks- modell, økt elektronisk tinglysning, forbedring av behandlingen og digital eiendomshandel forut- matrikkelen og lansering av en nasjonal geo- setter god kvalitet på matrikkel- og tinglysings- datastrategi. Geodatastrategien er et viktig strate- systemene. gisk styringsdokument for Kartverket og hele Mangelfullt datagrunnlag skaper usikkerhet, Norge digitalt-samarbeidet. Kravene til datasik- kan forsinke beslutninger og fordyre den kom- kerhet er også blitt stadig viktigere. Departemen- munale saksbehandlingen. I 2018 ble derfor tet følger opp Riksrevisjonens rapport18 med tiltak bevilgningen til utvikling av matrikkelen økt med for sikring av IKT-systemer og data i Kartverket, 15 mill. kroner. Midlene benyttes blant annet til å med vekt både på kompetanse, fysisk sikring og starte forbedring av den teknologiske grunn- sikring av data og systemer. strukturen, og oppgradering og testing av Det er fremdeles behov for mer detaljerte og matrikkelen for å håndtere opprettinger og oppdaterte datasett i det offentlige kartgrunn- endringer av grunneiendomsregioner og kom- laget, blant annet om naturressurser, befolkning, muner i forbindelse med kommune- og region- miljøtilstand, kulturminner, vann mv. For å gjøre reformene. det enklere for innbyggere og næringsliv, skal det I 2020 foreslår regjeringen å øke bevilgningen legges til rette for bedre samvirke av ulike typer til matrikkel med ytterligere 30 mill. kroner. Det data med selvbetjeningsløsninger og nedlastings- skal settes i gang et arbeid med en langsiktig opp- tilgang. Det legges vekt på godt samarbeid med gradering av matrikkelen, både i kvalitet og full- kommunesektoren om blant annet grunndata, stendighet. I 2020 vil arbeidet særlig innrettes mot verktøyutvikling, digitalisering og standardisering å sikre at systemet oppgraderes til et forsvarlig for deling og videre bruk av plan- og arealdata. teknologisk nivå og gjøre nødvendige system- Dette er en oppfølging av geodataloven, Inspire- endringer som oppfølging av ny strategi for byg- direktivet fra EU og Digital agenda. ningsdelen i matrikkelen. Det skal bli enklere for Første versjon av elektronisk tinglysing ble kommunene å legge inn nødvendig informasjon, satt i drift hos Kartverket i 2017. Løsningen gir og legge til rette for en mer sømløs kommunika- kortere saksbehandlingstid i Kartverket. Det har sjon mellom matrikkelen og ulike systemer i kommunene. 18 Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll – budsjettåret I forberedelsene til ny kommune- og region- 2017, Dokument 1 (2018–2019) struktur fra 2020 er Kartverket teknisk koordina- 2019–2020 Prop. 1 S 247 Kommunal- og moderniseringsdepartementet tor for digitale tilpasninger mellom matrikkelen giske verdier. Det vil dermed gi et bedre grunnlag og systemer i kommuner og statlige etater som for kommunal planlegging og kan dempe konflikt- henter data fra matrikkelen. Kommuner som er nivået, samtidig som det gir betydelig samfunns- mindre berørt av regionreformen vil også måtte økonomisk gevinst. Det foreslås en bevilgning på gjennomføre endringer i sine systemer, og i 13,8 mill. kroner for 2020 på departementets bud- matrikkelen alene må det utføres over 100 millio- sjett. Andre statsetater, kommuner og fylkeskom- ner endringer ved årsskiftet. muner bidrar samlet sett med et tilsvarende beløp. Departementet følger opp lov- og forskrifts- De utvalgte områdene er Nye Stavanger kom- arbeidet på matrikkelområdet, blant annet med mune, Nordre Sunnmøre, Skjervøy/Kvænangen i forenklinger og endringer i matrikkelforskriften. tillegg til noe målinger i deler av Sogn og Fjor- Det arbeides med en strategi for bedre fullsten- dane. Samlet ramme for prosjektet over tre år er dighet og brukertilpasning for bygningsdelen i om lag 85 mill. kroner. matrikkelen, blant annet for å bidra til mer auto- I Granavolden-plattformen er det et mål at mer matisk byggesaksbehandling. I 2018 vedtok gods skal fraktes på kjøl, og at Norge skal fort- Stortinget at eiendomsoppmålingen fremdeles sette å være et foregangsland innen fornybar skal være en kommunal tjeneste, og at det skal energi og nullutslipp fra transportsektoren. Sik- innføres en autorisasjonsordning for personer kerhet og beredskap i maritim sektor skal priori- som skal drive eiendomsoppmåling. Det ble sam- teres ved at farleder inn til de viktigste byene og tidig vedtatt en del andre regelendringer, jf. havnene utbedres og måles opp. Her samarbeider Prop. 148 L (2016–2017) Endringar i matrikkel- Kystverket, berørte kommuner og Kartverket for lova m.m. (organisering av eigedomsoppmåling) å legge oppdaterte dybdedata inn i dybdedatabase og Innst. 165 L (2017–2018). Departementet og og sjøkart. Sommeren 2019 har to private selskap Kartverket arbeider med å få på plass en autorisa- blitt autorisert som sjømålere av Kartverket. For- sjonsordning for landmålere fra 2020. målet med en slik ordning er å få mer standardi- Per april 2019 publiserer 346 kommuner sine sert sjømålingsdata. kartdata gjennom sentral felles kartdatabase, slik Arbeidet med å etablere en nasjonal detaljert at oppdaterte og homogene data om blant annet høydemodell har god fremdrift. Høydemodellen utbygging er umiddelbart tilgjengelig for bru- styrker grunnlaget for klimatilpasning og flom- og kerne. Dette kan være utbyggere eller offentlige skredvern. Detaljerte høydedata er viktige for instanser. kommuner og statlige etater i arbeidet med klima- For å sikre god ressursutnyttelse og lokalise- tilpasning, beredskap, ressurskartlegging og plan- ring, er det behov for bedre kunnskapsgrunnlag arbeid. Høydemodellen, som har en ramme på om geografien under havoverflaten. Kartverket 420 mill. kroner, bygger opp under regjeringens har innført en ny metode for prioritering av sjø- satsing på infrastruktur ved å gi landet et samlet kartlegging, med større fokus på brukerbehov og datagrunnlag og gode verktøy for planlegging og samfunnsøkonomisk nytte. Med bakgrunn i dette arealforvaltning. Data tilrettelegges fortløpende er det gjort flere målinger i grunne områder både for fri nedlasting og bruk. På grunn av meget ved Norskekysten og på Svalbard. Det gir viktig gode flyforhold i 2018 er programmet foran pla- kunnskap for flere næringer, ikke minst hav- nen. Sommeren 2019 var 64 pst. av fastlandet dek- bruksnæringen. Kartverket arbeider videre med ket av detaljerte høydedata. Mange kommuner og metodeutvikling for å effektivisere sjømålingen, statlige etater bidrar med ytterligere midler for at deriblant bruk av selvstyrende målefartøy. enkeltområder skal skannes med en høyere opp- Regjeringen foreslår at det i 2020 igangsettes løsning. ett treårig pilotprosjekt med utvikling av metode Det nye observatoriet i Ny-Ålesund, som ble og kartlegging for marine grunnkart i kystsonen. åpnet 2018, inngår i et globalt nettverk som er Kartverket skal i samarbeid med Norges geo- svært viktig for samfunnets satellittbaserte infra- logiske undersøkelser, Havforskningsinstituttet struktur, klimaovervåking, kommunikasjons- og relevante kommuner og fylkeskommuner systemer og for bedre nøyaktighet i bruk av GPS. samle inn data om bunnforhold, biologi og geologi Anlegget består av flere typer teknologi, der radio- i utvalgte områder. Dette er en omlegging fra en antennene settes i prøvedrift fra oktober 2019. tradisjonell sjømåling, som hovedsakelig baserer Dette vil sikre parallell drift med eksisterende seg på dybdemålinger for navigasjonsformål. anlegg, noe som er viktig for å kunne bruke gamle Slike data er av stor betydning for blant annet plas- data fra stasjonen. Videre bidrar Norge til å sikre sering av oppdrettsanlegg, og danner grunnlaget at det internasjonale mottaksapparatet for slike for en felles forståelse av økonomiske og økolo- 248 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet data kan nyttiggjøre seg data fra en ny generasjon taloven, plan- og bygningsloven og det offentlige av observatorier. kartgrunnlaget (DOK), og vurdere ulike finansi- Kartverket opplever stadig større etterspørsel eringsmodeller for nasjonal geografisk infrastruk- etter sine data og tjenester, både fra eksisterende tur. Det er behov for felles løsninger og teknologi og nye brukere. Eksempelvis har Bane NOR inn- som understøtter en effektiv oppgaveløsning og gått et samarbeid om posisjonsmåling med centi- åpner for nye bruksmuligheter. Det krever sam- meterpresisjon langs Røros- og Nordlandsbanen, spill om forvaltning, deling, utvikling og innova- som vil redusere selskapets vedlikeholdskostna- sjon mellom aktørene i både offentlig og privat der med anslagsvis 100 mill. kroner over få år. sektor. Norges forpliktelser i internasjonale fora Samarbeidet bidrar også til økt nøyaktighet og for standardisering og deling av geografisk infor- nytte for andre brukere i området. masjon er del av dette samspillet. Geodatastrate- Digitalisering og standardisering av det offent- gien fremhever at rammebetingelsene må være lige kartgrunnlaget (DOK) og plandata er viktig forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det for å oppnå bedre, raskere og mer forutsigbar digitale samfunnet. Det er utarbeidet en hand- plan- og byggesaksbehandling. Samarbeid med lingsplan med 29 tiltak hvor de ulike partene i statlige sektorer og kommunesektoren om felles Norge digitalt samarbeidet har ansvaret for ulike infrastruktur, kunnskap og kompetansebygging tiltak. er sentralt. Det samme gjelder arbeidet med verk- Innenfor Geovekst, som er et samarbeid om tøyutvikling, digitalisering og standardisering for kartlegging mellom statlige etater og kommuner, deling og bruk av kart og plan- og eiendomsdata. gjennomføres det hvert år en rekke felles kartleg- Som nasjonal geodatakoordinator bistår Kart- gingsprosjekter ut fra partenes behov. Dette base- verket andre etater i arbeidet med å følge opp rap- res på regionale geodataplaner og en kost-nytte porteringskravene til Inspiredirektivet. vurdering, hvor partene er med både på priorite- Departementet vedtok i november 2018 Alt ring og finansiering. I arbeidet med å etablere den skjer et sted – Nasjonal geodatastrategi fram mot nasjonale portalen Geonorge.no er brukervenn- 2025. Et mål med strategien er å få på plass et ligheten nå vesentlig bedret. Flere datasett er lett nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk infor- tilgjengelig for nedlasting gjennom forskjellige tje- masjon som møter viktige samfunnsbehov. Regje- nester, og antall distribuerte filer økte med 50 pst. ringen vil styrke samarbeidet om felles geografisk i 2018. Geonorge.no er et viktig element i den infrastruktur, med vekt på oppfølging av geoda- nasjonale geodatastrategien.

Kap. 590 Planlegging og byutvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 61 Byvekstavtaler, kan overføres 17 515 20 686 21 348 65 Områdesatsing i byer, kan overføres 40 149 61 274 63 235 71 Internasjonale organisasjoner 840 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres 29 136 14 162 20 175 81 Kompetansetiltak, kan overføres 6 750 6 725 6 696 Sum kap. 0590 94 390 102 847 111 454 2019–2020 Prop. 1 S 249 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 61 Byvekstavtaler, kan overføres byutviklings- og byvekstavtaler, kan søke om midler. Mål for ordningen Tilskuddsordningen skal bidra til arbeidet med å utvikle og gjennomføre arealtiltak i byutviklings- Oppfølging og kontroll og byvekstavtaler. Departementet setter vilkår for bruken av midler og krav til rapportering fra mottakerne. Prosjek- tene vil også direkte og indirekte bli fulgt opp Kriterier for måloppnåelse gjennom dialogen om byutviklings- og byvekst- En rekke indikatorer vil være relevante for å vur- avtaler. dere måloppnåelse for tilskuddordningen, blant annet om – det kan sannsynliggjøres at det er gjennomført Rapport prosjekter som har bidratt positivt til nullvekst- I 2018 og 2019 ble det bevilget henholdsvis målet for personbiltransport 20,1 mill. kroner og 20,7 mill. kroner. Begge årene – det kan sannsynliggjøres at oppfølging av har det blitt gitt støtte til en rekke prosjekter i alle regionale og interkommunale planer har byområdene som er omfattet av ordningen, og bidratt i bærekraftig retning som bygger opp under kriteriene for måloppnå- – det er etablert nye samarbeidsstrukturer mel- else. Byområdene arbeider aktivt for å få til gode lom fylkeskommunale, kommunale og statlige og bærekraftige løsninger for byutvikling i et regi- aktører onalt perspektiv, knyttet til nullvekstmålet for per- – prosjektet fremmer bruk av kollektivtransport, sonbiltransport og med formål å fremme kollek- sykkel og gange tivtransport, sykkel og gange. Mange av prosjek- – prosjektet fremmer fortetting med kvalitet ved tene dreier seg om fortetting og transformasjon i kollektivknutepunkt sentrumsområder og ved kollektivknutepunkter. – prosjektet bidrar til å utvikle byrom og ute- Her legges det vekt på at omformingen skal skje arealer som fremmer attraktive bymiljø og med kvalitet, der viktige parametere for god byut- folkehelse vikling tas hensyn til. Prosjektene varierer fra – prosjektet fremmer bruk av et rikt og variert arbeid med konkrete byutviklingsplaner og tiltak, handels- og tjenestetilbud. til metodespørsmål og problemstillinger som er viktige for å følge opp regionale og interkommunale planer. En betydelig andel av prosjektene er Tildelingskriterier samarbeidsprosjekter mellom fylkeskommunen I utvelgelsen av prosjekter vil det bli lagt vekt på og kommuner. I noen prosjekter er også statlige om aktører inne, som for eksempel Vegvesenet. – prosjektene bidrar til boligbygging, fortetting Departementet legger vekt på at prosjektene blir og transformasjon ved eksisterende og nye kol- gjort kjent for andre og gjennomfører årlige sam- lektivtransporttraséer, og spesielt rundt holde- linger for utveksling av kunnskap og erfaringer. plasser/stasjoner Et eksempel på et bredt samarbeidsprosjekt er – prosjektene sikrer høy grad av urbane kvalite- den nylig utgitte veilederen Fortetting og transfor- ter og har en arealutnyttelse utover det typiske masjon med bykvalitet i bybåndet – Oppfølging av – prosjektene inngår som verktøy for å følge opp regional plan for areal og transport i Oslo og Akers- og gjennomføre regional eller interkommunal hus. Berørte kommuner, fylkeskommune, fylkes- plan mann og relevante transportaktører har samarbei- – prosjektene skal kunne brukes som eksempel det om å utvikle en veileder som beskriver proses- for andre byer og byregioner (overførbarhet) ser og metoder for å få til den ønskede fortettin- – prosjektene innebærer samarbeid med gen. Aktiv involvering av partene, som har gitt næringsliv og andre private aktører, herunder erfaringsutveksling og kompetanseutvikling innbyggere underveis, har bidratt til å gjøre veilederen svært – prosjektene omfatter smart bruk av IKT relevant. – prosjektene viser hvordan universell utforming Også i de andre byområdene er det flere kan inngå. eksempler på prosjekter med formål å realisere boligbygging, fortetting og transformasjon i prio- Kommuner og fylkeskommuner som omfatter riterte utviklingsområder i tråd med regionale områder som er berørt av arbeidet med eller interkommunale planer. I Bergensområdet 250 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeides det med et felles og retningsgivende nes og statens andel i programmene avklares i de regionalt boligbyggeprogram. I Trondheimsområ- årlige budsjettene. Handlingsplanene skal utarbeidet skal et bredt samarbeidsprosjekt bidra til å des i samarbeid mellom stat og kommune. Hand- utvikle kunnskap om hvordan kommunene i regi- lingsplanen skal omfatte tiltak som bidrar til onen skal få til fortetting med kvalitet, spesielt – inkludering, trygge og gode bo-, oppvekst -og rundt jernbanestasjonene. På Nord-Jæren arbei- nærmiljøer des det med kvalitets- og designkriteria som skal – frivillighet i utsatte lokalområder være et verktøy og en ressurs, for å bistå i utvik- – økt kvalitet i de fysiske omgivelsene og attrak- lingen av områder, byggeprosjekter, boliger og tive møteplasser byrom i tråd med målene i byvekstavtalen. – å stimulere til sosialt entreprenørskap – å forebygge utenforskap og kriminalitet – å bedre ulike offentlige tjenester Budsjettforslag – omdømmebygging og gode bomiljø Det foreslås en bevilgning på 21,3 mill. kroner i – bedre kopling mellom overordnet byutvikling 2020. Tilskuddsordningen supplerer Samferdsels- og det konkrete nærmiljøarbeidet. departementets bevilgninger til byvekstavtaler og belønningsavtaler, jf. omtale i Prop. 1 S (2019– 2020) for Samferdselsdepartementet. Oppfølging og kontroll Departementet forvalter tilskuddet, og koordine- Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres rer innsatsen fra de samarbeidende departementene. Igangsatte tiltak blir fulgt opp fortløpende, Mål for ordningen både faglig og økonomisk. Det mottas årsrappor- Tilskuddet skal bidra til at flere beboere i områder ter og regnskapsrapporter fra kommunene. med særskilte levekårsutfordringer kan bli økono- Hvert femte år vil befolkningen i områdene bli misk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive spurt om de har opplevd forbedring. Det blir også deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Det skal gjennomført evalueringer av områdesatsingene. også bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i disse områdene. Rapport I 2018 ble det bevilget 40,2 mill. kroner på posten. Kriterier for måloppnåelse Midlene har gått til tiltak for å få flere i arbeid, En rekke kriterier vil være relevante for å vurdere ruste opp bo- og nærmiljø, skape møteplasser og måloppnåelse for tilskuddsordningen kulturaktiviteter, bedre integrering av innvan- – om det har blitt bedre fysiske kvaliteter og økt drere, bedre resultat i grunnskolen, redusere fra- trygghet, livskvalitet og mangfold fall i videregående skole, redusere kriminalitet og – om det er utviklet arbeidsformer og virke- styrke folkehelsen. midler som bidrar til omdømmebygging, gode Over posten er det i 2019 bevilget 15,7 mill. bomiljø, økt frivillighet og bedre offentlige kroner til Groruddalssatsingen. Midlene har blant tjenester tilpasset lokale behov i utsatte lokal- annet blitt brukt til opprustning av bo- og nær- områder miljø, møteplasser og kulturaktiviteter. – om det er bedre kopling mellom overordnet Til områdesatsing i Oslo sør er det bevilget byutvikling og nærmiljøarbeidet i område- 17,5 mill. kroner i 2019. Regjeringen signerte en satsingene. programbeskrivelse med Oslo kommune i 2018 for en fornyet områdesatsing i Oslo sør for perioden 2018–2026. Midlene er nyttet til opprustning Tildelingskriterier av bo- og nærmiljø, festivaler og møteplasser og Tilskuddet skal gå til tiltak som bedrer kvalitetene ulike integreringstiltak. i de fysiske omgivelsene, bidrar til at innbyggerne Det er bevilget 3,5 mill. kroner til Oslo indre blir økonomisk selvstendige og styrker kommu- øst i 2019. Midlene har blant annet blitt brukt til nenes arbeid med å forbedre tjenester i områder støtte til opprettelsen av Tøyen torgforening, med store levekårsutfordringer. Kommuner som utvikling av Tøyen Unlimited, utvikling og drift av har byområder som er omfattet av ordningen, kan aktivitetshuset K1 og opprustning av en rekke søke om midler til gjennomføring av en årlig parker og plasser på Tøyen og Grønland. Regje- handlingsplan for områdesatsingen. Dette gjelder ringen undertegnet i november 2018 en inten- Oslo, Drammen, Bergen og Stavanger. Kommune- sjonsavtale med Oslo kommune om et langsiktig 2019–2020 Prop. 1 S 251 Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeid om en ny områdesatsing i Oslo indre Som en del av Groruddalssatsingen foreslås øst for perioden 2019–2026. det å sette av 1,5 mill. kroner til departementets Det er bevilget 10,6 mill. kroner i 2019 til Fjell i arbeid med koordinering, utredninger, kunn- Drammen. Drammen har blant annet brukt mid- skapsformidling og nettverksarbeid på kap. 500, lene til utvikling av aktivitetsskole, parsellhager, post 21 Spesielle driftsutgifter. allmenning og hall/aktivitetshus, og ulike syssel- Det foreslås også midler til områdesatsingene settingstiltak. Satsingen skal evalueres når den er over andre departementers budsjett. Se tabell 6.26 avsluttet i 2020. Nye Drammen kommune vil i for oversikt. løpet av 2020 vurdere hvordan arbeidet med leve- kårsutsatte områder skal innrettes i den nye kommunen. Regjeringen vil i samarbeid med Dram- Post 71 Internasjonale organisasjoner men kommune vurdere om det er behov for en ny Tidligere ble Norges kontingent til den Interna- felles satsing. sjonale Hydrografiske Organisasjon dekket over Det er bevilget 6 mill. kroner til Storhaug i denne posten. Bevilgning til å dekke kontingenten Stavanger i 2019. Stavanger har prioritert tiltak for ble overført til kap. 500, post 21 i 2019. å få et bedre kunnskapsgrunnlag, blant annet gjennom en null-punktsmåling og barnetråkk.

Stavanger har også gjennomført ulike tiltak for å Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, få økt innbyggerinvolvering, blant annet utvikling kan overføres av et aktivitetshus, samt flere bo- og nærmiljø- Ordningen skal bidra til å nå mål 4 Vanskeligstilte tiltak. på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og Det er bevilget 3 mill. kroner til områdesatsing beholde en egnet bolig under programkategori i Bergen i 2019. Staten samarbeider med Bergen 13.80. Det vises også til omtale under mål 2 og kommune om områdesatsing i Loddefjord og post 65 ovenfor. Olsvik. Midlene som er bevilget i 2019 har gått til Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet, å forbedre nærmiljøer, tiltak som skal få ned fra- deriblant å løse lokale utfordringer for innbyg- fallet i skolen og styrke utdanningsnivået og mer gerne i områder med særskilte levekårsutfordrin- sosialt rettferdig utvikling når områdene fortettes. ger. I områdesatsingen i Groruddalen har Bydel Kriterier for måloppnåelse er sammensatt av Bjerke i Oslo bygget opp et tilbud til 80 arbeids- flere indikatorer som forbedret fysiske kvaliteter takere fordelt på 36 bedrifter, frivillige foreninger ved bomiljøet, økt opplevelse av trygghet og sosial og sosiale entreprenører på nedlagte Vollebekk- deltakelse i nærmiljøet. fabrikker. Tilbudet er både en inkubator med Tilskuddet går til kommunenes områderet- nyskapende løsninger på miljøproblemer, et inklu- tede innsats i Oslo, Bergen og Trondheim. Til- derende nærmiljøhus for lokale foreninger og en skudd skal brukes til fysiske tiltak som bidrar til å arena for arbeidstrening. Dette er spennende akti- øke kvaliteten i bygninger og uteområder, og til viteter til hele befolkningen i nærområdet. Til- utvikling av nye bomiljøtiltak, boligkonsepter og taket er et partnerskap mellom Bydel Bjerke, lignende som bidrar til å bedre et område fysisk Aspelin Ramm, OBOS og Pådriv for å prøve ut en og sosialt. Tilskuddet kan også gis til kunnskaps-, modell for byutvikling ved å bruke tomme lokaler, informasjons- og kompetansetiltak. som på sikt skal rives, til aktiviteter. Dette er et Husbanken forvalter ordningen. Igangsatte til- eksempel på hvordan innovative tiltak utvikles i tak blir fulgt opp fortløpende faglig og økonomisk. områdesatsingene gjennom samskaping og part- Det mottas rapporter på innsatsen fra de invol- nerskap som arbeidsform. verte kommunene.

Budsjettforslag Rapport Det foreslås en bevilgning på 63,2 mill. kroner i I 2018 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til tre 2020. prosjekter for i alt 20,2 mill. kroner. Hele tilsagns- Det foreslås å tildele 14,1 mill. kroner til rammen ble brukt. Oslo fikk tildelt 9,4 mill. kro- Groruddalssatsingen, 10 mill. kroner til den nye ner til tiltak i Indre Oslo Øst. Husbankens bidrag satsingen Oslo indre øst, 17,5 mill. kroner til Oslo er knyttet til samarbeidsavtalen mellom Oslo kom- sør, 10,6 mill. kroner til Fjell i Drammen, 6 mill. mune og Husbanken. kroner til Storhaug i Stavanger og 5 mill. kroner Bergen fikk tildelt 7,7 mill. kroner til tiltak i til Bergen. Solheim nord i Årstad bydel, Ytre og Indre Arna, 252 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Olsvik og Loddefjord. Områdene Loddefjord og bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten på den Olsvik ble prioritert fra 2018 og det ble gjennom- lokale planleggingen etter plan- og bygningsloven. ført et forprosjekt for områdesatsingen i disse Kompetansetiltakene skal komme aktører i plan- områdene. Det er gjennomført en innbygger- prosesser etter plan- og bygningsloven til gode, undersøkelse for å sikre et bredt kunnskaps- som beslutningstakere, planleggere, organisasjo- grunnlag om innbyggernes opplevelser i og hold- ner, innbyggere og næringsliv. ninger til eget nærmiljø. Trondheim kommune fikk tildelt 3,1 mill. kroner til en videreføring av områdesatsing i Saup- Kriterier for måloppnåelse stad-Kolstad. Målet er at barn og unges kompe- De mest sentrale kriteriene er å kunne bidra til: tanse skal styrkes, og at Saupstad-Kolstad skal – økt kvalitet og effektivitet i planarbeidet være en inkluderende bydel med gode møteplas- – økt teknisk og juridisk plankompetanse hos ser og muligheter for deltakelse. Trondheim kom- målgruppene mune har en prosjektgruppe som arbeider med – utvikling av produkter og tjenester basert på områdeløft i Saupstad-Kolstad og de inngikk en allmenn tilgjengelig kartinformasjon og geo- samarbeids- og programavtale med Husbanken i data 2016 for perioden fram til 2020. – bærekraftig utvikling med vekt på det sosiale Oslo har utviklet et eget sett med delmål, knyt- og miljømessige, med henvisning til FNs bære- tet til delprogram Nærmiljø. Det arbeides med et kraftmål 11 eget måleverktøy og indikatorsett, som vil benyt- – å inspirere og bistå kommuner i deres arbeid tes fra høsten 2019. Verktøyet har hentet erfarin- med stedsutviklingsprosesser ger og innspill fra tidligere mål, resultat- og effekt- målingsverktøy som Husbanken fikk utviklet i Groruddalssatsingen 2007–2016. Undersøkelsen Tildelingskriterier ble sist gjennomført i blant annet Oslo, Bergen og Aktuelle søkere er organisasjoner, virksomheter, Trondheim i 2016/2017. Undersøkelsen viste stiftelser og faglige nettverk i privat og frivillig større tilfredshet ved bomiljø, økt trygghet og økt sektor. Tiltaket kan gjerne være i samarbeid med bruk av sosiale møteplasser (Samfunnsøkono- en offentlig aktør. Ved tildeling vil det bli lagt sær- misk Analyse 2017). lig vekt på kompetansehevende tiltak og læring i nettverk og partnerskap, samarbeid på tvers av fagområder, sektorer, forvaltningsnivåer og geo- Budsjettforslag grafiske grenser, at prosjektene har allmenn- Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagns- gyldig verdi og vil kunne bidra til verdiskaping fullmakt og bevilgning. For informasjon om bud- basert på tilgjengelig kartinformasjon og geodata. sjetteringssystemet vises det til boks 6.2 i Prop. 1 S (2017–2018). I statsbudsjettet for 2018 ble utbetalingsprofi- Oppfølging og kontroll len endret fra en to-årig til en tre-årig utbetalings- Departementet tar utgangspunkt i innsendte rap- profil, der 20 pst. utbetales første år, 50 pst. andre porter fra tilskuddsmottaker og vurderer doku- år og 30 pst. tredje år. Overgangen øker bevilg- menterte resultater opp mot tildelingskriteriene. ningsbehovet med 6,1 mill. kroner i 2020. På Videre har departementet løpende, faglig kontakt denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med søkerne underveis og i etterkant av gjennom- med 6,1 mill. kroner til 20,2 mill. kroner. føringen. Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 20,2 mill. kroner. Av dette skal 9,4 mill. kroner gå til områdesatsingen i Oslo, 7,7 mill. kro- Rapport ner til Bergen og 3,1 mill. kroner til Trondheim. I 2018 ble det bevilget 6,8 mill. kroner, hvorav Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 22,3 mill. 1 mill. kroner var øremerket drift av Sekretariatet kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS), og 2 mill. kroner var øremerket til Post 81 Kompetansetiltak, kan overføres oppstart av et bylivsenter i regi av Norske arkitek- ters landsforbund (NAL). SEVS har gjennomført Mål for ordningen flere kurs og samlinger, blant annet det årlige Målet med ordningen er å øke kompetansen etter- og videreutdanningstilbudet innen samfunns- innen planlegging, kart og geodata. Dette skal planlegging (SAMPLAN), SAMPLAN for råd- 2019–2020 Prop. 1 S 253 Kommunal- og moderniseringsdepartementet menn og kurs i utbyggingsavtaler og regulerings- kene blitt lagt til grunn for politikkutvikling, og planer. BYLIVsenteret har gjennomført kompe- blitt formidlet til aktuelle målgrupper gjennom tansetiltak og bistått en rekke kommuner med departementets utviklings- og kompetansearbeid. stedsutvikling. Det ble tildelt 3,8 mill. kroner til om lag 30 ulike kompetanseprosjekter innen planlegging, Budsjettforslag miljø, kart og geodata, herunder universell utfor- Det foreslås en bevilgning på 6,7 mill. kroner i ming. Rapportene og dokumentasjonen fra pro- 2020. Innenfor denne bevilgningen foreslås det at sjektene indikerer at tiltakene har bidratt til økt SEVS får 1 mill. kroner og at BYLIVsenteret får plankompetanse hos søkerne og deres målgrup- 2 mill. kroner i tilskudd til drift i 2020. per. I tillegg har erfaringer og resultater fra tilta-

Kap. 595 Statens kartverk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45 841 380 899 021 913 380 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45 394 557 217 920 293 827 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres 9 234 5 600 7 636 Sum kap. 0595 1 245 171 1 122 541 1 214 843 Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 01 redusert med 100 mill. kroner til 799 mill. kroner og post 21 økt med 140,5 mill. kroner til 358,4 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

offentlige tjenester kan utføres automatisk, noe Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post som blant annet vil komme kommuner, nødetater, 21 og 45 utbyggere og innbyggere til gode. Mange offent- Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til lige etater vil kunne fatte sine beslutninger med lønn, pensjon, husleie, IKT og andre faste drifts- mindre ressursbruk og høyere grad av sikkerhet. utgifter. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets I 2020 skal det arbeides med å heve det teknolo- ansvarsområde, blant annet drift av matrikkel og giske nivået og gjøre det enklere for kommunene tinglysning, den geografiske infrastrukturen i selv å overføre informasjon til og fra sine saks- Norge og sjømåling. systemer. Det skal gjøres nødvendige system- Deler av utgiftene på posten, blant annet utgif- endringer som følge av ny strategi for bygningsre- ter knyttet til geodataarbeidet og koordinering av gisteret, systemtilpasning til ny autorisasjonsord- samfinansieringsprosjekter, finansieres av inntek- ning for landmålere og annen oppfølging som ter fra salg og abonnement og fra samfinansiering, følge av endringer i matrikkellova. Det vil også bli jf. omtale under kap. 3595, post 02 og 03. utviklet en løsning for rettighetshaver til å legge inn aktuell informasjon gjennom «min matrikkelside». Videreutviklingen av matrikkelen foreslås Budsjettforslag finansiert med en tilsvarende økning i tinglysings- I 2018 ble bevilgningen økt med 15 mill. kroner til gebyrene, jf. kap. 3595, post 01. videreutvikling av matrikkelen. Regjeringen fore- Det foreslås at det overføres 1 mill. kroner fra slår en ytterligere økning på 30 mill. kroner i 2020. Samferdselsdepartementets kap. 1380, post 70. Det skal settes i gang et langsiktig arbeid med Midlene er knyttet til arbeid med tilpasning av nye oppgradering av matrikkelen, både med hensyn til krav til Nasjonalt register for luftfartshinder som kvalitet og fullstendighet. I første omgang handler ble startet opp i 2019. dette om å få matrikkelen på et teknologisk nivå Etter omlegging av tilknytningsform fra for- som lettere kan samhandle med andre IKT- valtningsbedrift til ordinært bruttobudsjettert for- systemer. Dette vil på sikt bane vei for at flere valtningsorgan fra 1. januar 2017, har det vist seg 254 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet at en noe større del av bevilgningene til drift enn ter går i all hovedsak til kjøp av varer, utstyr og tidligere forutsatt er knyttet til kjøp av varer og eksterne tjenester. Kartverkets bidrag i prosjek- tjenester til prosjekter som finansieres med sam- tene er ressurser/prosjektledere i form av årsverk finansiering og andre eksterne inntekter. Det fore- som finansieres på post 01. Kartverket har i for- slås derfor å redusere bevilgningen med 50 mill. bindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 kroner mot en tilsvarende økning under post 21. og statsbudsjettet for 2020 hatt en gjennomgang 2 mill. kroner som har vært disponert direkte av disse utgiftene, som viser at en større del av av Kommunal- og moderniseringsdepartementet utgiftene bør budsjetteres på post 21. til tinglysingsrelatert arbeid foreslås overført til I 2016 satte regjeringen i gang arbeid med en kap. 500, post 01. nasjonal detaljert høydemodell som skal gi hele Det foreslås en økning i bevilgningen på landet bedre høydedata. Prosjektet er en viktig 5,6 mill. kroner som følge av forventet økt aktivi- oppgave i samarbeid mellom flere departementer. tet i prosjekter som finansieres ved inntekter fra Mer presise og konsistente høydedata vil gi bedre samfinansiering og fra salg og abonnement, jf. grunnlag for beslutninger i både offentlig og pri- omtale under kap. 3595, post 02 og 03. vat sektor, og gi store besparelser knyttet til tema- Som følge av endret regnskapsmessig praksis kartlegging, klimatilpasning, beredskap, plan- for føring av pensjonspremie i Statens pensjons- arbeid og infrastrukturutbygging. Siden 2016 har kasse vil Kartverket få en ekstra utgift i over- det årlig blitt bevilget 36 mill. kroner til prosjektet gangsåret 2020 tilsvarende virksomhetens pen- på post 21. På grunn av gode værforhold, og til- sjonspremie for 6. termin. På bakgrunn av dette leggsbevilgninger i forbindelse med både nysalde- foreslås det en økning i bevilgningen på 12,8 mill. ring for 2018 og revidert nasjonalbudsjett for 2019 kroner. på til sammen 32 mill. kroner, ligger prosjektet Lønns- og prisjustering og uttak av gevinster godt foran fremdriftsplanen. Sommeren 2019 var knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviserings- 64 pst. av totalt areal for prosjektet skannet og reformen utgjør til sammen 17 mill. kroner. dataene publisert. Prosjektet skal etter planen Samlet foreslås bevilgningen på posten økt avsluttes i 2022. med 14,4 mill. kroner til 913,4 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3595, Budsjettforslag post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås en økning på 6,3 mill. kroner i 2020 som følge av forventet økt aktivitet i samfinansierte prosjekter. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan Det foreslås å øke bevilgningen med 50 mill. overføres, kan nyttes under post 01 og 45 kroner mot en tilsvarende reduksjon under post Bevilgningen skal i hovedsak dekke tidsavgren- 01, jf. omtale under post 01. sede prosjekter og kjøp av tjenester fra private Videre foreslås det å øke bevilgningen med leverandører. Dette gjelder blant annet fotografe- 13,8 mill. kroner for å starte opp et treårig pilot- ring og laserskanning fra fly, men også bearbei- prosjektet for utvikling av metode og kartlegging delse av data og andre tjenester fra geodata- for marine grunnkart i kystsonen. I samarbeid bransjen. med Norges geologiske undersøkelser, Havforsk- Kartverket har ansvaret for mange samfinan- ningsinstituttet og relevante kommuner og fylkes- sierte kartleggingsprogram over hele Norge. Dette kommuner skal det samles inn data om bunnfor- gjelder en rekke lokale og regionale initiativ hvor hold, biologi og geologi i utvalgte områder. Pilot- Kartverket organiserer kartlegging av områder der prosjektet skal gi bedre data om forholdene i de flere interessenter har sammenfallende behov for utvalgte områdene, Nye Stavanger, Nordre Sunn- oppdaterte data. Dette skjer med grunnlag i fler- møre og Kvænangen/Skjervøy. Bedre data vil gi årige regionale geodataplaner og et formalisert bedre felles beslutningsgrunnlag i en rekke saker, samarbeid kalt Geovekst. Inntektene fra de sam- og forventes blant annet å bidra til bedre plasse- arbeidende partene føres på kap. 3595, post 03. ring av nye oppdrettsanlegg og mindre konflikter Deler av utgiftene på posten dekkes også med lokalt. Det vil kunne gi nye arbeidsplasser og økte inntekter fra salg og abonnement over kap. 3595, eksportinntekter, noe som gjør at pilotprosjektet post 02. Det gjelder blant annet abonnement til forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. posisjonstjenester og salg av geodata. På lengre sikt vil prosjektet etablere en felles Inntektene som Kartverket mottar til sam- arbeidsmåte for videre kartlegging av kysten og finansierte prosjekter og fra salg og abonnemen- teste ut nye metoder, standarder og teknologi for 2019–2020 Prop. 1 S 255 Kommunal- og moderniseringsdepartementet innsamling av data, for eksempel ubemannede verdensrommet. Observatoriet er av avgjørende sensorer. betydning for presis jordobservasjon og klima- Prisjustering og uttak av gevinster knyttet til overvåking i nordområdene. Ny teknologi og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen kombinasjon av flere måleteknikker vil gi bedre utgjør til sammen 5,8 mill. kroner. nøyaktighet på målingene som inngår i et ver- Samlet foreslås det å øke bevilgningen med densomspennende observasjons- og forsknings- 75,9 mill. kroner til 293,8 mill. kroner. nettverk. Den største enkeltutgiften vil også i 2020 være Det nye observatoriet ble åpnet i juni 2018. På knyttet til etablering av ny nasjonal detaljert grunn av en del vanskeligheter med å få på plass høydemodell. de tekniske løsningene i Ny-Ålesund, kan prosjek- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides tet bli skjøvet noe ut i tid. Etter en periode med mot tilsvarende merinntekter under kap. 3595, samkjøring, kan det gamle anlegget rives i 2023. post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektet har en samlet kostnadsramme Det foreslås at Kartverket kan sette i gang på 355 mill. kroner. samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om Budsjettforslag innbetaling mellom partene og for inntil 90 mill. Det foreslås en bevilgning på 7,6 mill. kroner i kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. 2020, som i hovedsak skal dekke utgifter til Det foreslås også en fullmakt på inntil 120 mill. utviklingsarbeidet for laseravstandsmåler for kroner til å bestille kartgrunnlag og kartleggings- satellitter (SLR). tjenester og inngå avtaler om kartleggingsarbeid som går over flere år, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er i hovedsak nasjonal detaljert Post 45 Større utstyrsanskaffelser og høydemodell som skaper behov for en slik full- vedlikehold, kan overføres makt. Posten dekker anskaffelser av planlagte store anleggsmidler. For 2020 er det ikke planlagt anskaffelser av store anleggsmidler. Det foreslås Post 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres derfor ikke bevilgning i 2020. Posten dekker utbygging av observatoriet til Det foreslås at posten kan overskrides mot til- Kartverket i Ny-Ålesund på Svalbard. Observato- svarende merinntekter under kap. 3595, post 04, riet bidrar til å finne jordens nøyaktige plassering i jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3595 Statens kartverk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrinntekter tinglysing 419 545 416 447 450 000 02 Salg og abonnement m.m. 126 592 134 668 149 207 03 Samfinansiering 306 398 203 966 210 324 Sum kap. 3595 852 535 755 081 809 531 Vedrørende 2019: Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2019 ble post 02 økt med 9,2 mill. kroner til 143,9 mill. kroner, jf. Prop. 114 S og Innst. 391 S (2018–2019).

For å dekke økte kostnader til videreutvikling Post 01 Gebyrinntekter tinglysing av matrikkelen, foreslås det å øke gebyrinntek- På posten føres inntekter knyttet til gebyr for tene med 30 mill. kroner i 2020, jf. kap. 595, post rettsregistrering av boretter og tinglysing i fast 01. På bakgrunn av dette økes gebyrene på ting- eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift. lysing av fast eiendom og tinglysing av andel i borettslag i 2020. 256 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

For å stimulere til økt digitalisering foreslås andel i borettslag øker til 480 kroner for manuelt det samtidig en differensiering mellom digitalt og leverte tinglysing og 440 kroner for elektronisk manuelt leverte tinglysinger, jf. tabell nedenfor. I levert tinglysing. Øvrige gebyrer og priser videre- 2019 er gebyrene på tinglysing av fast eiendom og føres på samme nivå som i 2019. for tinglysing av andeler i borettslag henholdsvis I tillegg foreslås det en økning på 5,6 mill. kro- 525 kroner og 430 kroner. I 2020 økes gebyret for ner som følge av økt omsetning. tinglysing av eiendom til 585 kroner for tinglysing Det foreslås en bevilgning på 450 mill. kroner i som leveres manuelt og 540 kroner for tinglysing 2020. som leveres elektronisk. Gebyret for tinglysing av

Gebyr på tinglysing av fast eiendom og andel i borettslag i 2020:

Pris Gebyr Manuell Elektronisk Tinglysing av fast eiendom 585 540 Tinglysing av andel i borettslag 480 440

Andre gebyrer og priser i 2020:

Gebyr Pris Refinansiering av lån 200 Sletting av dokumenter, pantefrafall, nedkvittering, hjemmelserklæring ved uskifte, utleggsforretning og andre tvangsforretninger, sammenslåing av eiendommer mv. 0 Tinglysing av nytt borettslag 4 300 Etterfølgende tinglysing av nye andeler i et borettslag og deling av borettslagsandeler 430 Anke over tinglysingsvedtak, f. eks ved nekting eller retting av grunnboken 6 900 Sletting av dokumenter, pantefrafall, nedkvittering, hjemmelserklæring ved uskifte, utleggsforretning og andre tvangsforretninger, sammenslåing av borettslagsandeler mv. 0 Bekreftet grunnboksutskrift, fast eiendom eller borettslagsandel 172 Historisk grunnboksutskrift, fast eiendom eller borettslagsandel 40 Kopi av tinglyst dokument, fast eiendom eller borettslagsandel 172 Kopi av grunnboksblad fra gammel manuell grunnbok, fast eiendom 172

Post 02 Salg og abonnement m.m. Budsjettforslag På posten føres inntekter fra ulike salg og abonne- Det forventes en økning i salgsinntektene på ment i Kartverket. Inntektene er i hovedsak knyt- 10,9 mill. kroner i 2020. tet til salg av posisjonstjenester, blant annet CPOS, Samlet foreslås det å øke bevilgningen med og salg av geodata. I tillegg kommer inntekter 14,5 mill. kroner til 149,2 mill. kroner, inkludert knyttet til internasjonalt arbeid, betaling for deler prisjustering og uttak av gevinster knyttet til avby- av Kartverkets arbeid med formidling av elektro- råkratiserings- og effektiviseringsreformen. niske sjøkart (PRIMAR) og diverse andre sjøpro- dukter. 2019–2020 Prop. 1 S 257 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 03 Samfinansiering Budsjettforslag På posten føres inntekter knyttet til tidsavgren- Det forventes en økning i inntektene knyttet til sede prosjekter som skal samfinansieres. Inntek- samfinansierte prosjekter på 0,9 mill. kroner. tene fra samfinansiering kommer fra statsetater, Samlet foreslås det å øke bevilgningen med kommuner og private aktører. Dette er hoved- 6,4 mill. kroner til 210,3 mill. kroner, inkludert sakelig kartleggingsprosjekter, der Kartverket prisjustering og uttak av gevinster knyttet til leder arbeidet og i noen tilfeller også utfører arbei- avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. det selv. Inntektene er blant annet knyttet til Geo- Det foreslås at Kartverket kan plassere inn- vekst, vedlikehold av Felles kartdatabase (FKB), betalinger fra samfinansierte prosjekter på mel- bidrag til nasjonal detaljert høydemodell og lomværende med statskassen. Inntektene vil bli omløpsfotografering. rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling og rapporteres til statsregnskapet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Del III Omtale av særlige temaer

2019–2020 Prop. 1 S 261 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7 Omtale av særlige temaer

departementet har gjennomført en ikke ubetyde- 7.1 Samfunnssikkerhet og beredskap lig del av arbeidet i 2019. Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder

Gjennomføring av ny sikkerhetslov, inkludert alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette overgangsperiode og gjennomføringsfrister betyr blant annet at objekter klassifisert etter Ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) gammel sikkerhetslov også er klassifiserte etter trådte i kraft 1. januar 2019. Hovedformålet med ny lov, jf. kgl. res. 20. desember 2018. loven er å trygge våre nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. De nasjonale sik- Generell omtale av samfunnssikkerhet og beredskap kerhetsinteressene ivaretas gjennom å beskytte Regjeringen arbeider helhetlig med samfunns- grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF). Slike sikkerhet og beredskap. Det er avgjørende å ha funksjoner er tjenester, produksjon og andre for- tilstrekkelig kunnskap og oversikt over risiko og mer for virksomhet der et helt eller delvis bortfall sårbarheter, drive effektiv og målrettet fore- av funksjonen vil få konsekvenser for statens evne bygging, ha tilstrekkelig beredskap og krisehånd- til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. teringsevne, kunne gjenopprette funksjoner ved For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteres- ødeleggelser eller feil, samt lære av erfaringer fra sene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte øvelser og hendelser. Fagområdet er kjenne- verdier i form av informasjon, informasjons- tegnet av at alle aktørene ivaretar ulike deler av systemer, objekt og infrastruktur (skjermings- beredskapen. verdige verdier) som er vesentlig for å opprett- Endringer i teknologi, bruksmønstre og inter- holde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Depar- nasjonalisering av tjenesteproduksjon har skapt et tementene skal i samsvar med sikkerhetsloven behov for økt sikkerhet og beredskap knyttet til § 2-1 identifisere GNF og fatte vedtak overfor virk- nett og tjenester, både nasjonalt og for tilknytning somheter som har avgjørende betydning for GNF. internasjonalt. Et viktig mål er å sikre robuste I tråd med kgl. res. 20. desember 2018 skal dette elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. gjøres innen rimelig tid. Hva som er «rimelig tid», Samfunnet blir stadig mer avhengig av elektro- avhenger blant annet av størrelsen på den aktuelle nisk kommunikasjon. Bortfall av ekomtjenester samfunnssektoren, omfanget av skjermings- som følge av blant annet ekstremvær, sabotasje og verdige verdier, kompleksiteten på verdikjedene, teknisk eller menneskelig svikt, kan få store og den sikkerhetsfaglige kompetansen i departe- konsekvenser for samfunnet. mentet. For å sikre raskere beredskap ved for eksem- Kommunal- og moderniseringsdepartementet pel ekstremvær, vil myndighetene i samarbeid fastsatte GNF i egen sektor våren 2019. I lys av med private tilbydere vurdere ny teknologi, som dette vil departementet identifisere virksomheter for eksempel droner med mobildekning, for å som er av vesentlig eller avgjørende betydning for gjenopprette dekning. GNF og deretter fatte vedtak om at loven skal Norge ligger langt fremme innenfor digitalise- gjelde for bestemte virksomheter der det er nød- ring, noe som gjør at vi som samfunn tidlig møter vendig. Virksomheter som er eller blir omfattet av sårbarhetsutfordringene. Trusselsituasjonen er loven skal utarbeide skadevurderinger med bak- skjerpet, og elektronisk kommunikasjon er en kri- grunn i de identifiserte GNF. Skadevurderingene tisk innsatsfaktor for alle samfunnsfunksjoner. vil danne grunnlaget for departementets utpeking Departementet har ansvar for ID-porten og og klassifisering av eventuelle skjermingsverdige Altinn, som med økende tjenestevolum må regnes objekt og infrastruktur i sektoren, samt fastset- som kritisk infrastruktur. Det er foreløpig ikke telse av frister for gjennomføring av nødvendige avklart hvorvidt dette skal vurderes som sam- sikringstiltak. Kommunal- og moderniserings- funnskritiske tjenster. 262 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Departementet har ansvaret for forebyggende lokalt nivå. Innen dette området rapporterer informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direk- fylkesmannen til Justis- og beredskapsdeparte- toratet for forvaltning og IKT (Difi) har utarbeidet mentet. Kommunal- og moderniseringsdeparte- veiledningsmateriell for utarbeidelse, implemente- mentets oppfølgingsansvar overfor fylkesmannen ring og oppfølging av styringssystem for informa- på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet er sjonssikkerhet for statsforvaltningen. Departe- begrenset til embetenes interne administrative mentet har etablert et styringssystem for informa- sikkerhet og beredskap. sjonssikkerhet, basert på ISO 27001. Departementet vurderer løpende deltakelse i Departementet har objekteieransvar for skjer- de større, sentrale nasjonale øvelsene. Sikkerhet mingsverdige objekter, herunder departements- og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og bygningene og regjeringens representasjons- økonomiinstruksene til underliggende virksom- anlegg. Videre har de underliggende virksomhe- heter, og er gjenstand for rapportering. Departe- tene Departementenes sikkerhets- og serviceor- mentets krisehåndteringsplan revideres årlig på ganisasjon (DSS) og Kartverket objekteieransvar bakgrunn av erfaringer fra interne beredskaps- for egne skjermingsverdige objekter. Departe- øvelser, ledelsens årlige gjennomgang, konkrete mentet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hendelser og etter innspill fra tilsyn. følger opp kommersielle leverandører i ekomsektoren som råder over skjermingsverdige objekter. Departementet har ansvar for sikringsstrategi Delmål og tiltak for departementets arbeid med og for fastsettelse av sikringsnivå for egne skjer- samfunnssikkerhet og beredskap mingsverdige objekter. Etablering av bygnings- Målet er et samfunnssikkerhets- og beredskaps- messige tiltak og vaktoperative sikringstjenester arbeid som bidrar til å styrke samfunnets evne til ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departemen- å forebygge kriser og styrke evnen til å håndtere tets ansvar for departementsbygningene omfatter kriser som oppstår. For å bidra til dette har depar- utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder tementet følgende delmål og tiltak: og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift. Etter ny sikkerhetslov har departementet Departementet skal styrke og bevare sin kompetanse identifisert GNF innenfor sine sektorer. Departe- og lederevne under kriser mentet har fattet enkeltvedtak overfor enkelte Tiltak: kommersielle leverandører i ekomsektoren om at – Styrke departementet og sektorens evne til de er omfattet av sikkerhetsloven, med de forplik- krisehåndtering gjennom utvikling og vedlike- telser til skadevurderinger og sikringstiltak som hold av planverk, samt kompetanseheving og følger av loven. deltakelse i øvelser. Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil – Styrke samhandlingen med andre departe- sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige menter under krisehåndtering. bygg overleveres brukerne med nødvendige og – Være forberedt på å være lederdepartement i avtalte sikkerhetsløsninger. Kriserådet. Departementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er Rapport for 2018/2019: det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven Departementet vedlikeholder årlig sitt planer det blant annet krav om å gjennomføre risiko- verk på området, og har deltatt i øvelser. Ledel- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer sen i departementet gjennomfører årlig flere for utbygging i fareområder. Beredskapshensyn samlinger med sikkerhet og beredskap som blir ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket tema, herunder kompetanseheving for å kunne på bakgrunn av identifiserte sårbarheter, og/ ivareta rollen som lederdepartement, i tråd med eller etter hendelser som avdekker revisjons- rutiner og maler fra Justis- og beredskapsdepar- behov. tementet. Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåk- ning av valggjennomføringen. Departementet har Departementet skal redusere sårbarheter i sektoren en egen beredskapsplan for valg. Tiltak: Fylkesmannen har en sentral rolle innen sam- – Følge opp ny sikkerhetslov, herunder identifi- funnssikkerhet og beredskap som regional sam- sering, utpeking, skadevurdering og sikring av ordner, og som bindeledd mellom sentralt og GNF. 2019–2020 Prop. 1 S 263 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Målrettet oppfølging av funn fra tilsyn i depar- Rapport for 2018/2019: tementet og sektoren. Departementet og Valgdirektoratet gjennom- – Målrettet og systematisk arbeid med å synlig- førte i 2019 rutinemessige beredskaps- og krise- gjøre risikoer og sårbarheter. øvelser i forkant av lokalvalget 2019. Det er gjen- – Målrettet og systematisk arbeid med å redu- nomført risikovurderinger av EVA, og tiltak for å sere risiko for og konsekvenser av uønskede gjøre systemet mer robust. Valgområdet er utpekt hendelser. som en GNF. Alle sider ved området vil bli skade- vurdert som grunnlag for sikringstiltak. Tiltak for Rapport for 2018/2019: å kontinuerlig forbedre sikkerheten og robust- Departementets risiko- og sårbarhetsvurde- heten i systemene vurderes ut fra løpende ringer (ROS) og arbeidet med GNF er grunnla- endringer i sårbarhets- og trusselbildet. get for å redusere sårbarheter. Kompetansen heves gjennom relevante kurs for ansatte. Virk- somhetene i sektorene rapporterer om sikker- Departementet vil sørge for sikre, robuste og hetstilstanden, og er pålagt å gjennomføre pålitelige elektroniske kommunikasjonsnett og risikovurderinger. Departementet har i 2018 -tjenester gjennomført sikkerhetsinspeksjoner av de etater Tiltak: og virksomheter som er mest berørt av sikker- – Videreføre programmet Forsterket ekom som hetsloven, og som har størst betydning for innebærer økt reservestrømskapasitet og samfunnssikkerheten. redundans i ekomnettene i kommunene. – Videreføre en pilot for alternativt kjernenett for å sikre mer uavhengighet til Telenors nett. Departementet vil bedre evnen til å håndtere sikker- – Legge til rette for nye fiberkabler til utlandet hetstruende hendelser på IKT-området for å gjøre norsk ekomtrafikk til utlandet min- Tiltak: dre sårbar og mindre avhengig av traseen via – Se til at DSS’ beredskapsordning for IKT Sverige. videreføres. – Sikre at ny teknologi for raskere gjenopp- – Sikre videreutvikling og drift av DSS-CERT for rettelse av mobildekning vurderes og om hendelseshåndtering innen IKT. mulig innføres som verktøy for beredskap ved – Sikre videreutvikling av kompetanse- og veiled- for eksempel ekstremvær. Et eksempel på slikt ningsmateriell i Difi knyttet til styrket informa- verktøy kan være droner med midlertidig sjonssikkerhet i statsforvaltningen. mobildekning. – Kartverket arbeider med å etablere sikkerhets- – Sikre og gi støtte til at Nasjonal kommunika- nivå 4 etter NIST-standarden (the National sjonsmyndighet viderefører og videreutvikler Institue of Standards and Technology) for sine etablerte tilsyn og fora for sikkerhet og bered- systemer. skap: – ekomCERT, som sikrer rask kjennskap til Rapport for 2018/2019: utfall i norske ekomnett, og informasjon om Beredskapsordning for IKT i DSS er opp- hendelseshåndtering mot departementene, rettet fra 2016. Departementet har etablert info- og regjeringen ved behov. Cert for sin sektor. Videreutvikling av kompe- – Ekom sikkerhetsforum som er et sam- tanse- og veiledningsmateriell knyttet til styrket arbeidsforum mellom de største tilbyderne, informasjonssikkerhet er et løpende arbeid for sikkerhetstjenestene og som er ledet av departementet og Difi. Etableringen av Fylkes- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. mennenes fellesadministrasjon er et viktig bidrag til å styrke IKT-sikkerheten i fylkes- Rapport for 2018/2019: mannsembetene. Oversikt over risiko- og sårbarhet og kontinuerlig arbeid med beredskap og håndtering av hendelser, er sentralt i arbeidet med å gjøre ekom- Departementet vil forbedre gjennomføringen av infrastrukturen mer robust. Nasjonal kommunika- sikre, demokratiske valg sjonsmyndighet gjennomfører derfor hvert år en Tiltak: overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse av ekom- – Videreutvikle og drifte det valgadministrative sektoren (EkomROS). Denne analysen vil være systemet (EVA). Oppgaven gjennomføres av med på å avgjøre hvilke sikkerhets- og bered- Valgdirektoratet. skapstiltak som skal prioriteres fremover. 264 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forsterket ekom: Forsterket ekom har forbedret kommunenes evne til å håndtere kriser der Departementet skal sikre departementsbygninger i strømutfall eller fiberbrudd tidligere førte til bort- tråd med ny sikkerhetslov fall av elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kom- Tiltak: munikasjonsmyndighet har i 2018 inngått avtaler – Sikring av departementsbygninger skal være med åtte nye kommuner; Bømlo, Dønna, Årdal, basert på verdi- og skadevurderinger fra det Lierne, Aremark, Gamvik, Berlevåg og Lebesby. enkelte departement, trusselvurderinger fra Avtalene omfatter tiltak for 53,1 mill. kroner. norske sikkerhetsmyndigheter, og sårbar- Siden 2014 er det gjennomført og avtalt tiltak i til hetsvurderinger fra nasjonale kompetanse- sammen 35 kommuner. Kommunene er spredt miljøer. over hele landet, men med særlig vekt på Vest- – Departementsbygningene skal ha en grunn- landet og Nord-Norge. sikring som gir et akseptabelt risikobilde. Alternativt kjernenett: Nasjonal kommunika- Regjeringens sikkerhetsutvalg tar stilling til sjonsmyndighet har i løpet av 2018 og 2019 hatt akseptabel restrisiko. Basert på et etablert kon- dialog med ulike bransjeaktører og konkretisert sept for risikohåndtering, skal det være mulig å fem pilotkonsepter. Konseptene definerer tiltak tilpasse sikringsnivået ved endringer i risiko- som skal gi tilbyderne mulighet til mer redundans bildet. og flere transportalternativer, tiltak som skal øke – Sikringstiltakene skal bygge på standardiserte etterspørselsen etter mer redundans, og tiltak løsninger for å tilrettelegge for risikohånd- som skal øke redundanskravene fra samfunns- tering og effektiv administrasjon og ressurs- kritiske myndigheter for deres kommunikasjons- utnyttelse, og være koordinert med andre sam- behov. Det er bevilget totalt 80 mill kroner til alter- funnsinteresser. nativt kjernenett. – Basert på råd fra ekspertgruppen for sikring Fiberkabler til utlandet: Departementet og av departementsbygg, etableres tiltak for å Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forbereder oppnå et forsvarlig sikkerhetsnivå mot krimi- en utlysning av tilskuddsmidler som tar sikte på å nalitet, sabotasje, etterretningsvirksomhet og tildele tilskudd i løpet av andre halvår 2019. Til- terror. skuddsmidler skal redusere sårbarheten som er avdekket, der det meste av den internasjonale Rapport for 2018/2019: ekomtrafikken til fra Norge rutes via Oslo og Erstatningslokalene, som ble innleid etter videre ut via Sverige. Tilskuddsordning har blant 22. juli 2011, er blitt tilpasset departementsdrift annet vært utredet opp mot statsstøtteregelverket og grunnsikret. Bygningene er under normal og særlige sikkerhetskrav. leieforvaltning og sikkerhetsstyring. Utskifting av kjøretøyhinder rundt byggene er i hovedsak ferdigstilt, med unntak av tiltak i Tollbugata/ Departementet vil sørge for sikre og tilgjengelige Kirkegata. felles løsninger for autentisering, digital tjeneste- Ved regjeringens representasjonsanlegg er utvikling og drift, samt offentlig digital meldingsarbeidet med forsterkning av grunnsikringen utveksling ferdigstilt. Tiltak: I regjeringskvartalet er det ferdigstilt tiltak for – Rutinemessig gjennomføre risikovurdering av forsterkning av grunnsikringen av R6. Lang- ID-porten og Altinn for å gjøre tjenestene siktige behov for forsterkning av grunnsikringen i robuste og tilpasset gjeldende trusselnivå. R5 er under utredning, og vurderes mht. planer for midlertidig bruk fram til nytt regjeringskvartal Rapport for 2018/2019: ferdigstilles og eventuell framtidig bruk av Det blir løpende gjort risikovurderinger knyt- bygget. tet til forvaltning av ID-porten. All ny funksjonalitet i ID-porten blir rutinemessig risikovurdert før produksjonssetting. Difi utførte en oppdatert Departementet skal bidra til at samfunnet er rustet risikovurdering for den eksisterende tjenesten til å takle klimaendringene vinteren/våren 2017, som revideres høsten 2019. Tiltak: ID-porten og Altinn-tjenestene kartlegges for – Følge opp forslag fra NOU 2015: 16 Overvann i avhengighet mot kritiske funksjoner og skadevur- byer og tettsteder — Som problem og ressurs om deres i lys av ny sikkerhetslov. endringer i plan- og bygningsloven. 2019–2020 Prop. 1 S 265 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– Videreutvikle kunnskap om og bruk av plan- og 7.2 Omtale av klima- og miljørelevante bygningsloven slik at kommunal og regional saker planlegging tar høyde for klimaendringer. – Arbeidet med å etablere en landsdekkende Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at nasjonal detaljert høydemodell er sentralt for alle samfunnsaktører har et selvstendig ansvar for klimatilpasning. Den vil gi bedre grunnlag for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine konsekvensutredninger og risiko- og sårbar- og for å medvirke til at de nasjonale klima- og hetsanalyser knyttet til flom- og rasfare. Model- miljømålene kan nås. For en omtale av regje- len vil gi svært viktige data for arbeidet med ringens samlede klima- og miljørelevante saker, klimatilpasning. vises det til Klima- og miljødepartementets fagpro- posisjon. Rapport for 2018/2019: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Departementet har veiledet kommuner, fylkes- arbeider for bærekraftig planlegging og byutvik- kommuner og statlige sektormyndigheter om ling med utgangspunkt i plan- og bygningsloven. bruk av plan- og bygningsloven for bedre klima- Dette innebærer blant annet å sikre en bærekraf- beredskap. Departementet har gitt ut et nytt rund- tig bystruktur gjennom effektiv arealbruk, høy skriv om samfunnssikkerhet i arealplanlegging og kvalitet i byrom og uteareal, og klima- og miljø- byggesaksbehandling (H-5/18), og er godt i gang vennlig transport. med utviklingen av en nasjonal detaljert høyde- Regjeringen utvidet i 2018 statlige planret- modell. Klimatilpasning er ett av temaene i Meld. ningslinjer for klima- og energiplanlegging til også St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke dis- å omfatte klimatilpasning. De nye retningslinjene trikt og i de nye nasjonale forventninger til regio- ble fastsatt 28. september 2018. Veiledning til plan- nal og kommunal planlegging 2019–2023. retningslinjene er under utarbeidelse. Overvannsutvalget har i NOU 2015: 16 fore- Regjeringen har i 2019 vedtatt nasjonale for- slått en pakke av virkemidler som sammen vil ventninger til regional og kommunal planlegging. bidra til å forebygge skader fra overvann. Klima- Det stilles forventninger til fylkeskommuner og og miljødepartementet har hovedansvaret, og kommuner om at det planlegges for et trygt sam- samarbeider nært med Kommunal- og modernise- funn med lave klimagassutslipp, og som er tilpas- ringsdepartementet og Olje- og energideparte- set klimaendringene. Det skal utarbeides veiled- mentet. Stortinget vedtok 18. mars 2019 ning til de statlige planretningslinjene for klimaendringer i plandelen av plan- og bygningsloven og energiplanlegging og klimatilpasning. for å legge til rette for bedre håndtering av over- Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell vann i arealplanleggingen. Kommunene vil med fortsetter med mål om full dekning i 2022. Høyde- endringene få flere muligheter og en tydeligere modellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, hjemmel til å ta i bruk kommuneplaner og regule- ressurskartlegging og flom- og skredvern i plan- ringsplaner for å ivareta hensynet til vanndispone- arbeidet i kommuner og statlige etater. Det blir ring. Målene for overvannshåndtering er å fore- også mulig å effektivisere og forbedre arbeidet på bygge skade på byggverk, helse og miljø, og å en rekke andre områder, fra plassering av vind- utnytte overvann som ressurs. Endringer som møller til kulturminnevern og detaljplanlegging av berører lovens byggesaksdel skal etter planen veger og jernbane. fremmes for Stortinget våren 2020. Bygningsregelverket skal sørge for at boliger Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i plan- og bygg er sikre, energieffektive og miljøvenn- legging og byggesaksbehandling ble gitt ut 17. okto- lige. Energieffektivisering i boliger og andre bygg ber 2018 og erstatter rundskriv T-5/97. Formålet er viktig for å redusere det totale energibehovet. med rundskrivet er å redegjøre for reglene i plan- Ulike låne- og tilskuddsordninger i Husbanken og bygningsloven som ivaretar hensynet til sam- medvirker til flere boliger og bygg med kvaliteter funnssikkerhet. Rundskrivet gir en overordnet utover kravene i byggteknisk forskrift, blant annet oversikt på området. på energi. Regjeringen vedtok 28. september 2018 nye I 2019 har departementet hatt forslag til ny for- statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og skrift om lån fra Husbanken på høring. Forslaget energiplanlegging og klimatilpasning i kommu- legger opp til at lån til boligkvalitet skal fremme nene. Retningslinjene understreker at klima- miljø og tilgjengelighet i nye boliger. I eksis- endring og klimatilpasning skal ivaretas lokalt i terende boliger foreslås det å fortsatt fremme samfunnsplanlegging, planstrategi, planprogram energieffektivisering og tilgjengelighet. Saken er og arealplaner. til behandling i departementet. 266 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Energikravene i TEK17 skal skjerpes til 7.3 FNs bærekraftsmål 11. Gjøre byer nesten nullenerginivå i 2020. Beslutningen om og bosettinger inkluderende, nivå på kravet skal skje på bakgrunn av utrednin- trygge, motstandsdyktige og ger av samfunnsøkonomiske og helsemessige bærekraftige konsekvenser og kompetansen i næringen. Byggesektoren står for en stor del av energi- Bærekraftsmålene er universelle og legger også bruken, ressursbruken og avfallsmengden i føringer for nasjonal politikk. For å oppnå målene Norge. Det er store miljøgevinster å hente i er det viktig at de implementeres også på regio- bygge- og eiendomsbransjen. Miljøtiltak i for- nalt og lokalt nivå. Regjeringen har derfor lagt inn bindelse med statlige byggeprosjekter kan i Nasjonale forventninger til regional og kommunal omhandle redusert energibruk, mindre bruk av planlegging 2019–2023 at fylker og kommuner fossil energi til oppvarming, redusert lokal foru- skal legge FNs bærekraftsmål til grunn for sin rensing ved sanering, redusert bruk av miljøska- planlegging. delige materialer, men også lokalisering, gjenb- Flere kommuner og fylker har allerede tatt i ruk og godt vedlikehold. Statsbygg skal være et bruk FNs bærekraftsmål i sin lokale og regionale forbilde og bidra til å utvikle bransjen innenfor planlegging. Noen kommuner deltar blant annet i klima og miljø. FNs arbeid med smarte og bærekraftige byer; Statsbygg har i 2018 gjennomført en rekke U4SSC, blant annet Trondheim, Bodø og Ålesund. klima- og miljøtiltak. Klimakorrigert og drifts- Flere kommuner bruker bærekraftsmålene som normert kWh per kvm er redusert fra 2017. Dette verktøy i omstillingsprosessene for etablering av er oppnådd gjennom betydelig satsing på ENØK, nye fylker eller kommuner, som for eksempel god energiledelse og systematisk oppfølging i Viken fylkeskommune og kommunene Asker og eiendomsforvaltningen. Statsbygg har i 2018 Lunner. installert automatiske måleravlesere på om lag Det arbeides med å utvikle verktøy, metoder 100 eiendommer. Dette gir et bedre grunnlag for og indikatorer tilpasset nasjonalt, regionalt og energianalyser, og gjør det enklere å prioritere lokalt nivå blant annet i FN-systemet, EU, OECD energieffektiviseringstiltak. I juni ble et av landets og i regi av Nordisk Ministerråd. I tillegg har flere største solcelleanlegg åpnet ved Universitetet i land kommet langt med implementering av FNs Sørøst-Norge, Campus Vestfold. bærekraftsmål, for eksempel Danmark og Neder- For miljøet er det ofte bedre å utvikle og til- land. Departementet vil vurdere om deres erfarin- passe eksisterende eiendom fremfor å bygge nytt. ger kan være relevante for Norge. Statsbygg arbeider derfor med å redusere beho- Både FN-sambandet og KS melder om stor vet for nye bygg, blant annet gjennom arealeffekti- interesse i norske kommuner og fylkeskommuner visering og optimalisering av løsninger i eksis- for bistand til å implementere bærekraftsmålene på terende bygningsmasse. regionalt og lokalt nivå. De etterspør blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gode og tilgjengelige relevante data som kan bidra Landbruks- og matdepartementet, Klima- og til et godt kunnskapsgrunnlag. Departementet miljødepartementet og Nærings- og fiskeri- samarbeider med SSB, Kartverket og andre om for- departemetnet skal utrede hva som er barrierer bedringer i statistikkgrunnlaget og mer aktivitet i for økt bruk av lavutslippsmaterialer i byggepro- analysearbeidet. Departementets arbeid med utvik- sjekter, samt tiltak som kan redusere barrierene ling av arealprofiler vil bidra til å gi kommunene et og fremme bruken. bedre kunnskapsgrunnlag enn de har i dag. Lokalisering har stor påvirkning på et byggs Kommunal- og moderniseringsdepartementet totale klimagassregnskap, og transport, lokal- vil i samarbeid med SSB, KS, FN-sambandet og klima samt tomtens grunnforhold er viktige fakto- andre relevante aktører bidra til utvikling av indi- rer i denne sammenheng. Statsbygg skal legge katorer, verktøy og metoder som er tilpasset statlige planretningslinjene til grunn i sine lokali- behovet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. serings- og tomteanalyser, og søker etter tomter Den nasjonale rapporteringen for 2019 vil som vil gi minst mulig miljøbelastning. imidlertid forholde seg til de eksisterende indikatorene utviklet av FN. Departementet tar sikte på å gradvis utvikle nye nasjonale indikatorer, og SSB har fått i oppdrag å utvikle tre nye nasjonale indikatorer i løpet av 2020. Dette gjelder indikator 11.2.1, 11.3.1 og 11.7.1. Bærekraftsmål 11 har sju resultatmål, tre operative mål og til sammen fem- 2019–2020 Prop. 1 S 267 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ten indikatorer. SSB har gjort en gjennomgang av 11.3) Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bære- alle bærekraftsmålene og kartlagt tilgjengelig sta- kraftig urbanisering med mulighet for en integrert og tistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning (SSB 2018:01). Det foreligger ikke norsk over- som gir medbestemmelse i alle land settelse av indikatorene. 11.3.1 Ratio of land consumption rate to population growth rate 11.1) Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester I Norge bor vi stadig tettere og 82 prosent av lan- til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slum- dets innbyggere bor nå i tettsteder, mot 77 pro- områder sent i 2002. 1. januar 2018 bodde i alt 4 328 000 personer i totalt 994 tettsteder. Av disse bodde 11.1.1 Proportion of urban population living in over 1 million i tettstedet Oslo. Om lag 955 000 slums, informal settlements or inadequate housing personer var bosatt i spredtbygde strøk. Den rela- Det er i dag ingen byområder i Norge som kan tive befolkningsveksten i tettstedene er større enn defineres som slum. Det er imidlertid noen byom- den relative arealveksten. Det tyder på en økende råder som har særskilte levekårsutfordringer, og fortetting. Bosettingsmønsteret sentraliseres, staten har i dag et samarbeid med flere kommu- men ikke alle tettstedene i Norge har en bymessig ner om ekstra områdesatsing i utvalgte byområ- karakter. I europeisk sammenheng er de fleste der. Boligkvaliteten er høy sammenlignet med de norske byene og stedene små, og har lav tetthet fleste andre land. Ifølge SSB var 3,3 pst. av befolk- både i folketall og i arbeidsplasser. Vi er det landet ningen definert som vanskeligstilte på boligmar- i Europa der færrest bor i storbyer. kedet i 2017. 3 900 personer var definert som bostedsløse i Norge i 2016. 11.3.2 Proportion of cities with a direct participa- tion structure of civil society in urban planning and 11.2) Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, management that operate regularly and democrati- lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til cally en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transport- Etter plan- og bygningsloven § 5-1 skal det legges midler og med særlig vekt på behovene til personer i til rette for medvirkning fra sivilsamfunnet i all utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med planlegging. Kommunen skal sikre at alle grupper nedsatt funksjonsevne samt eldre og interesser har mulighet til å delta i planprosessene, herunder barn og unge. Kommunen skal 11.2.1 Proportion of population that has convenient påse at kravet oppfylles i planprosesser som utfø- access to public transport, by sex, age and persons res av andre. Dersom kravene til høring og offent- with disabilities lig ettersyn av arealplaner ikke blir fulgt, kan det Tall fra EUROSTAT i 2012 viser at 29,6 pst. av medføre at planen blir ugyldig. Det utarbeides befolkningen har høy vanskelighet med å få til- ikke nasjonal statistikk når det gjelder omfanget gang til offentlig transport i Norge. av medvirkning. Den gjennomsnittlige transportmiddelfordelin- gen i 2013–2014 for hele landet på de daglige rei- 11.4) Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens sene viser at 55 pst. av alle reiser utføres som bil- kultur- og naturarv fører og 8 pst. som bilpassasjer. 10 pst. av reisene ble foretatt med kollektivtransport, mens 21 pst. ble 11.4.1 Total expenditure (public and private) per utført av fotgjengere og 5 pst. som syklister. Det er capita spent on the preservation, protection and betydelige variasjoner mellom de ulike områdene – conservation of all cultural and natural heritage, by eksempelvis er kollektivandelen i Oslo 26 pst. type of heritage (cultural, natural, mixed and World Det er et mål at transportsystemet skal være Heritage Centre designation), level of government universelt utformet. Det gjennomføres tiltak for (national, regional and local/municipal), type of universell utforming i forbindelse med bygging og expenditure (operating expenditure/investment) utbedring av kollektivfelt, holdeplasser, knute- and type of private funding (donations in kind, punkter og stasjoner. Tilrettelegging for kollektiv- private non-profit sector and sponsorship) transport, syklister og fotgjengere er viktige sat- Samlet oversikt over midler til bevaring, beskyt- singsområder i byvekstavtalene, og det vil i den telse eller konservering av norsk kultur- og natur- forbindelse bli gjennomført tiltak for universell arv mangler. Systematisk innsats organisert i ti utforming i byområdene med slike avtaler. ulike tematiske bevaringsprogrammer, målrettet 268 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet mot fredede/vernede kulturminner, utgjør et inkluderer 108 personer i trafikkulykker, 102 som hovedinnsatsområde. Budsjettet for Norsk Kultur- omkom grunnet drukning, 39 i brann, 14 i uhell minnefond er styrket de senere årene. Økte til- med elektromedisinsk utstyr og 18 i andre ulyk- skudd fra fondet genererer økt innsats fra private ker. Per i dag beregnes dette manuelt fra ulike kil- eiere av verneverdige kulturminner. I tillegg har der og er beheftet med noe usikkerhet, men felles flere bankfond, stiftelser og organisasjoner til- oppdatert statistikk er under utarbeidelse som en skuddsordninger til kulturminner, friluftsliv og del av Kunnskapsbanken i Direktoratet for sam- ivaretakelse av grøntområder og naturmangfold. funnssikkerhet og beredskap (DSB). Norge har de siste årene styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte norske verdensarvom- rådene. Det er per august 2019 etablert verdens- 11.5.2 Direct economic loss in relation to global arvsentre ved fem av dem, med formål å gi GDP, damage to critical infrastructure and number besøkende god informasjon om verdensarven og of disruptions to basic services, attributed to disasters styrke den lokale forankringen. Klima- og miljøde- For 2018 ble det i Norge estimert et økonomisk partementet har en egen tilskuddspost til dette. tap som følge av klima- og naturrelaterte hendel- Det norske ambisjonsnivået for oppfølging av ver- ser på 3,6 mrd. kroner. Det er utbetalt 1,97 mrd. densarvkonvensjonen er høyt. Verdensarvområ- kroner i avlingsskadeerstatning etter tørkesom- dene skal utvikles som fyrtårn for beste praksis meren 2018. I tillegg ble det registrert naturska- innenfor natur- og kulturminneforvaltning. Regje- der for rundt 600 mill. kroner og vannskader for ringen forventer at fylkeskommunene og kommu- 1,1 mrd. kroner. Over halvparten av forsikringsut- nene følger opp dette gjennom arealplanleggin- betalingene knyttet til naturskade kom etter uvær gen. Dette er innarbeidet i Nasjonale forventinger høsten 2018. De største skadene og høyeste til regional og kommunal planlegging (for 2019– erstatningene kom etter høstflommen i Oppland. 2023). Deretter følger høststormen «Helene» som særlig Norge er for perioden 2017–2021 medlem av rammet Vestlandet og Sørlandet. Den norske stat verdensarvskomiteen, og engasjerer seg gjennom er selvassurandør, noe som innebærer at staten dette vervet direkte i det internasjonale arbeidet som hovedregel ikke tegner forsikring, men hånd- med verdensarv. For 2019 er det bevilget 30 mill. terer tap og skade når det oppstår. Det finnes p.t. kroner med formål å styrke forvaltningen og sik- ikke sammenstilte tall for økonomisk tap som ringen av verdensarven globalt, med en særlig følge av selvassurandørprinsippet. Det er derfor satsing på afrikansk naturarv. Norge har også en grunn til å anta at tallene for økonomisk tap grun- seksårig samarbeidsavtale med Unescos rådgi- net katastrofer er høyere enn det som er estimert. vende organ IUCN og Iccrom om kapasitetsbyg- Tallene beregnes i dag manuelt, men oppdatert ging internasjonalt, og bidrar med i overkant av sammenstilt statistikk er under utarbeidelse som 4 mill. kroner årlig i perioden 2016–2022. en del av Kunnskapsbanken i DSB. Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av frilufts- livsområder, bidrar staten til at grønne områder i 11.6) Innen 2030 redusere negative konsekvenser for byer og tettsteder ivaretas og utvikles. Friluftslivs- miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved områder i nærmiljøet er prioritert i ordningen. å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og Staten har også en egen tilskuddsordning for til- annen form for avfallshåndtering rettelegging av friluftslivsområdene som er sikret på denne måten. 11.6.1 Proportion of urban solid waste regularly collected and with adequate final discharge out of total urban solid waste generated, by cities 11.5) Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av Kommunene skal sørge for innsamling og katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i behandling av avfall fra husholdninger, mens betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i næringsvirksomheter står fritt til å velge løsning i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av markedet for sitt avfall, forutsatt lovlig håndtering. slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og Det stilles krav til både kommunale og private personer i utsatte situasjoner anlegg gjennom tillatelser etter forurensningsloven. Det er forbudt å deponere biologisk ned- 11.5.1 Number of deaths, missing persons and brytbart avfall. Det finnes ikke egen statistikk for persons affected by disaster per 100,000 people innsamling av avfall fra byområder. Det aller Det er estimert at totalt 281 personer omkom i meste av det genererte avfallet blir samlet inn og 2018 som følge av uønskede hendelser. Dette håndtert på en miljømessig forsvarlig måte. 2019–2020 Prop. 1 S 269 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det er domstolene som behandler saker om 11.6.2 Annual mean levels of fine particulate matter seksuell trakassering. Det er få saker om seksuell (e.g. PM2.5 and PM10) in cities (population trakassering som kommer opp for domstolene. weighted) Omfanget av seksuell trakassering gjenspeiles Luftkvaliteten i Norge er gradvis forbedret over således ikke i de sakene som bringes inn for dom- de siste tiår, og i 2018 var det for første gang ingen stolene. Regjeringen foreslo våren 2019 å etablere overskridelser av forurensningsforskriftens gren- et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakasse- severdier for NO2. Bedringen skyldes blant annet ring ved å gi Diskrimineringsnemnda myndighet ny kjøretøyteknologi og renere vedovner. I Norge til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering er det svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som i likestillings- og diskrimineringsloven, jf. Prop. 63 bidrar mest til lokal luftforurensning. De viktigste L (2018–2019). Dette vil gi personer som utsettes kildene til dette er veitrafikk, vedovner og lang- for seksuell trakassering et kostnadsfritt alterna- transportert forurensning. På luftkvalitet.info lig- tiv til domstolsbehandling, og et reelt retts- og dis- ger informasjon om luftkvaliteten i de største nor- krimineringsvern. Stortinget vedtok lovendringen ske byer og tettsteder. i juni 2019, og den vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Spørsmål om seksuell trakassering ble inklu- 11.7) Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, dert i Ungdata-undersøkelsen fra 2017. 21 pst. av inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og jentene og 9 pst. av guttene hadde opplevd at noen offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. personer med nedsatt funksjonsevne. 20 pst. av jentene og 13 pst. av guttene hadde opplevd at noen på en sårende måte kalte dem for 11.7.1 Average share of the built-up area of cities hore, homse eller andre ord med seksuelt inn- that is open space for public use for all, by sex, age hold. 21 pst. av jentene og 14 pst. av guttene and persons with disabilities hadde opplevd at noen spredte negative seksuelle I 2018 har over halvparten av befolkningen som rykter om dem. bor i tettsteder i Norge trygg tilgang til rekrea- Kunnskapsoppsummeringen om seksuell tra- sjonsareal. I de største byene har andelen økt med kassering blant elever i ungdomsskolen og videre- 5 prosentpoeng på to år. Barn og unge under 20 år gående opplæring (2016) viser at det er klart flere er den aldersgruppen der flest har trygg tilgang til jenter enn gutter som utsettes for fysiske former rekreasjonsareal (62 pst.). Det er befolkningen i de for seksuell trakassering. minste tettstedene som enklest kan komme til tur- områder og andre grønne lunger. En klart mindre 11.a) Støtte positive økonomiske, sosiale og miljø- andel av store boligbygg, det vil si boligblokker og messige forbindelser mellom byområder, omland og bygårder, har trygg tilgang til rekreasjonsareal spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og enn de andre boligtypene. Dette kan ha sammen- regionale utviklingsplaner heng med at en del av disse boligtypene ligger i sentrale områder i byene der boligene ligger tett 11.a.1 Proportion of population living in cities that og det er mer trafikk. (Kilde: SSB Rekreasjons- implement urban and regional development plans areal og nærturterreng, artikkel 8. april 2019). integrating population projections and resource needs, by size of city Samfunns- og arealplanleggingen skal etter plan- 11.7.2 Proportion of persons victim of physical or og bygningsloven (pbl.) § 3-1 første ledd bokstav sexual harassment, by sex, age, disability status and a) «sette mål for den fysiske, miljømessige, økono- place of occurrence, in the previous 12 months miske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommu- Det er i dag ikke data over omfanget av fysisk ner og regioner, avklare samfunnsmessige behov eller seksuell trakassering i grøntområder eller og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan offentlige rom. Det rapporteres på vold under løses». Etter tredje ledd skal planleggingen «… Bærekraftsmål 5 og 16. bygge på økonomiske og andre ressursmessige Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 før- forutsetninger for gjennomføring …». Departe- ste ledd forbyr seksuell trakassering. Arbeids- mentet forutsetter at dette følges opp av regional miljøloven § 4-3(3) sier at arbeidstaker ikke skal og lokal planmyndighet. Departementet arbeider utsettes for trakassering eller annen utilbørlig også for å styrke koblingen mellom kommune- opptreden. Det finnes også bestemmelser i planens samfunnsdel og kommunens økonomi- straffeloven som kan omfatte saker om seksuell plan for å gjøre planleggingen mer realistisk og trakassering, jf. strl. §§ 266, 297 og 298. gjennomføringsrettet. 270 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

11.b) Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall arbeider blant annet for å styrke utviklingslande- byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en nes bolig- og bygningssektor og gjenoppbygging integrert politikk og plan med sikte på inkludering, etter krig og katastrofer. Det er imidlertid bare en bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til liten del av norsk støtte som gis til dette formålet. klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og 7.4 Lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide altomfattende risikostyring i forbindelse med statlige virksomheter katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015–2030 Kommunalbanken AS 11.b.1 Number of countries that adopt and imple- Administrerende direktør har en avtalt fastlønn ment national disaster risk reduction strategies in for 2019 på 3,1 mill. kroner, en innskuddsbasert line with the Sendai Framework for Disaster Risk pensjonsordning inntil 12G som øvrige ansatte, og Reduction 2015–2030 en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som Norge har lover og regler for hvordan risiko for utløses etter særskilte vilkår. Administrerende katastrofer skal håndteres, som for eksempel sivil- direktør er omfattet av samme ordning for resul- beskyttelsesloven og plan- og bygningsloven som tatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ord- har krav om helhetlig risko- og sårbarhets- ningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forut- analyser. setter at styrefastsatte måltall er nådd.

11.b.2 Proportion of local governments that adopt 7.5 Likestilling i staten and implement local disaster risk reduction strategies in line with national disaster risk reduction Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige strategies tariffområdet Det er et krav i sivilbeskyttelsesloven at kommu- Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nene har en helhetlig risiko- og sårbarhets- ansvaret for statens sentrale arbeidsgiverfunksjon analyse. I tillegg skal det gjennomføres risiko- og og er tariffpart i det statlige tariffområdet. Depar- sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging, jf. tementet har som overordnet statlig arbeidsgiver plan- og bygningsloven § 4-3. Fylkesmennene et særlig ansvar for å legge til rette for at den stat- utarbeider helhetlige risiko- og sårbarhets- lige personalpolitikken fører til likestilling mellom analyser på fylkesnivå og fører tilsyn med at kom- kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at munene oppfyller sine forpliktelser på bered- alle får like muligheter, er en viktig forutsetning skapsområdet. Regjeringen forventer at fylkes- for likestilling mellom kvinner og menn. kommuner og kommuner legger risiko- og sårbar- Virksomhetene er pålagt å arbeide syste- hetsanalyser til grunn for plan- og byggesaks- matisk for å unngå kjønnsdiskriminering i for- behandlingen. bindelse med rekruttering, oppgavefordeling og lederutvelgelse. 11.c) Bistå de minst utviklede landene med å oppføre Likestillingstiltakene innen det statlige tariff- bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale området har de siste årene særlig vært rettet mot materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og bistand mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger. Det er tilnærmet lik lønn 11.c.1 Proportion of financial support to the least mellom kvinner og menn på de ulike stillings- developed countries that is allocated to the constru- nivåene i staten. Men det er fortsatt en større ction and retrofitting of sustainable, resilient and andel menn i de høyere lønnede stillingsnivåene. resource-efficient buildings utilizing local materials I Hovedtariffavtalene i staten (1. mai 2018–30. Norge rapporterer tall om norsk bistand til april 2020) framgår det i fellesbestemmelsene OECD, men det foreligger ikke data som dekker § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldre- denne indikatoren. Norge bistår de minst permisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale utviklede landene gjennom både bilateralt og om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvik- multilateralt samarbeid, og har en programsam- ling». Hensikten er å sikre at arbeidstakeren arbeidsavtale med UN-Habitat som har ansvar for ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av FNs arbeid med bolig- og byutvikling. UN-Habitat foreldrepermisjon. 2019–2020 Prop. 1 S 271 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.1 Årsverk 2017 og 2018

Kjønnsbalanse År Andel menn Andel kvinner Totalt ansatte Ansatte omfattet av Hovedtariffavtalen1 2018 50 % 50 % 154 520 2017 50 % 50 % 154 398 Ledere omfattet av Hovedtariffavtalen2 2018 46 % 54 % 15 650 2017 47 % 53 % 15 468 Leder omfattet av Lederlønnssystemet3 2018 63 % 37 % 242 2017 66 % 34 % 248

1 Kilde: Statens lønnsstatistikk. Alle ansatte som omfattes av Hovedtariffavtalen per 1. oktober, unntatt toppledere og dommere på egne kontrakter, timelønte, overenskomstlønte og honorerte. Jernbaneverket og Den norske kirke er ikke lenger med i tariff- området. 2 Kilde: Statens lønnsstatistikk. 3 Kilde: Innrapporterte opplysninger fra departementene per 31. desember 2017 og 31. desember 2018 inkluderer kun de som står oppført med lønn.

Yrkesdeltakelsen blant kvinner er betydelig høy- Langt på vei er det lik lønn for likt arbeid i sta- ere i Norge enn i mange andre land. Tabell 7.1 ten, men i en del yrker er det langt flere menn, og viser at blant alle ansatte som er omfattet av i en del yrker er det langt flere kvinner. I tabell 7.2 Hovedtariffavtalen er det like mange menn som framgår lønnsnivå for menn og kvinner for ulike kvinner i staten. Blant ledere og medarbeidere i yrkeskoder. Kvinners andel av menns lønn er høy- ledende stillinger som er omfattet av Hovedtariff- ere innenfor hver yrkeskode enn kvinners andel avtalene er det også om lag like mange menn som av menns lønn for hele statssektoren. Det kom- kvinner. Blant ledere som er omfattet av leder- mer av at kvinner tradisjonelt har vært i lavere lønnssystemet er det en overvekt av menn. En del lønnede stillinger. Generelt sett er en del av disse av forskjellene mellom menn og kvinner skyldes strukturforskjellene i ferd med å endre seg, fordi ulike livs- og karrierevalg. flere kvinner nå rekrutteres til høyere betalte stillinger. 272 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.2 Antall menn og kvinner og gjennomsnittlig lønn i utvalgte yrkeskoder

Kjønnsbalanse Lønn Kvinners Antall Antall Totalt Menn, Kvinner, andel av Yrkeskode År menn kvinner ansatte lønn lønn menns lønn Rådgiver 2018 4 520 9 077 13 597 46 059 43 291 94 % 2017 4 550 9 012 13 562 45 218 42 516 94 % Seniorrådgiver 2018 5 290 6 458 11 748 55 524 52 209 94 % 2017 5 120 6 121 11 241 54 279 51 437 95 % Renholder 2018 139 987 1 126 33 339 32 712 98 % 2017 142 1 048 1 190 32 153 31 846 99 % Ingeniør, høyskole 2018 2 838 1 365 4 203 46 752 42 163 90 % 2017 2 812 1 360 4 172 45 570 41 667 91 % Sosionom 2018 103 222 325 42 568 44 108 104 % 2017 107 228 335 41 346 42 677 103 % Førstekonsulent 2018 993 2 340 3 333 42 770 39 482 92 % 2017 1 063 2 428 3 491 41 126 38 461 94 % Miljøarbeider 2018 272 228 500 41 632 40 707 98 % 2017 303 249 552 40 700 40 517 100 % Lektor, inkl. høyskolelektor 2018 2 275 3 329 5 604 50 768 49 509 98 % og universitetslektor 2017 2 272 3 218 5 490 49 040 48 127 98 %

For ytterligere informasjon om likestillingssitua- Tabell 7.3 Andel av hvert kjønn som arbeider deltid sjonen i staten vises det til departementenes budsjettproposisjoner. Deltid Menn Kvinner 2018 9 % 12 % 2017 9 % 13 %

Kilde: Statens lønnsstatistikk per 1. oktober. Inkluderer ikke toppledere og dommere på egne kontrakter, timelønte og over- enskomstlønte.

Forskjellen i bruken av deltid mellom menn og kvinner er liten, og endrer seg lite. 2019–2020 Prop. 1 S 273 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.4 Antall årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste per årsverk 2012–2018

Antall Prosent Gjennomsnittlig mnd. Prosent økning årsverk økning fortjeneste per årsverk 2012–2018 2012 2018 2012 2018 Ansatte omfattet av Hovedtariffavtalen 137 324 145 922 6,3 % 41 367 48 892 19,2 % Kvinner 65 239 72 661 11,4 % 39 447 46 159 17,0 % Menn 72 085 73 732 1,7 % 43 104 51 600 19,7 %

Kilde: SBU-rapport 2019 og SBU-rapport 2013

I perioden mellom 2012 og 2018 har antallet månedsfortjenesten for menn høyere enn for kvin- ansatte i staten økt med 6,3 pst. Antallet kvinner i ner. Det har antakelig å gjøre med at nyansatte staten økte mer enn antallet menn. I 2018 var menn i større grad gikk inn i lederstillinger.

Tabell 7.5 Prosendelen kvinner og menn i alle lederstillinger og topplederstillinger i statlig sektor 2012–2018

Ledergrupper Kjønn 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Alle ledere i staten Kvinner 45 % 46 % 46 % 51 % 52 % 53 % 54 % Menn 55 % 54 % 54 % 49 % 48 % 47 % 46 % Ledere omfattet av Kvinner 36 % 35 % 32 % 32 % 35 % 34 % 37 % lederlønnsordningen Menn 64 % 65 % 68 % 68 % 65 % 66 % 63 %

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister per 1. oktober og innrapporterte opplysninger fra departementene per 31.12.

Kvinneandelen blant alle ledere og medarbeidere omfattet av lederlønnsordningen har ligget på om i ledende stillinger i staten har økt fra 45 pst. i lag 35 pst. fra 2012 til 2018. 2012 til 54 pst. i 2018. Kvinneandelen blant ledere 274 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7.6 Likestilling i virksomhetene

Tabell 7.6 gir en oversikt over kjønnsbalansen i Departementet tilstreber lik lønn mellom kjøn- Kommunal- og moderniseringsdepartementet. nene innen alle stillingskategorier.

Tabell 7.6 Kjønnsbalanse Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kvinners lønn Kjønnsbalanse i % av menn M % K % Total (kr/%) Kommunal- og moderniserings- 2018 40 60 359 98,3 departementet 2017 42 58 380 95

Tabell 7.7 viser at prosentandelen som arbeider tiden i småbarnsperioden. I 2018 var kjønnsfor- deltid er synkende både for kvinner og menn. Det delingen av foreldrepermisjon jevnere enn tid- er fortsatt flere kvinner enn menn som arbeider ligere år. Fortsatt har kvinner noe høyere lege- deltid. Prosentandelen midlertidig ansatte synker meldt sykefravær enn menn. Prosentandelen er også, og i 2018 var andelen lik for kvinner og imidlertid synkende for kvinner, mens den for menn. Både kvinner og menn tar ut foreldre- menn er stabil. permisjon og har mulighet til å tilpasse arbeids-

Tabell 7.7 Deltid, midlertidig ansettelse, foreldrepermisjon og sykefravær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Midlertidig Foreldrepermisjon Legemeldt Deltid ansettelse (fordeling) sykefravær M % K % M % K % M % K % M % K % Kommunal- og 2018 0,8 4,2 2,2 2,2 41 59 2,0 3,6 moderniseringsdepartementet 2017 3,1 8,2 4,4 3,2 19 81 2,0 3,7 2019–2020 Prop. 1 S 275 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 7.8 gir en tilstandsrapportering om likestil- virksomheter. I rapporten er fylkesmannsembe- lingssituasjonen i departementets underliggende tene sett under ett.

Tabell 7.8 Tilstandsrapportering underliggende virksomheter

Kvinners Foreldre- lønn i % Midlertidig permisjon Legemeldt Kjønnsbalanse av menn Deltid ansettelse (fordeling) sykefravær M% K% Total (kr/%) M% K% M% K% M% K% M% K% Datatilsynet 2018 34 66 41 89 0,0 3,7 7,1 4,7 0 0 0,0 0,8 2017 44 56 47 93 0,0 3,9 7,8 5,9 40 60 0,5 1,0 Departementenes 2018 58 42 748 100 2,0 7,0 11,0 18,0 48 52 4,3 7,1 sikkerhets- og ser- 2017 58 42 770 100 3,0 7,0 11,0 18,0 47 53 3,1 5,2 viceorganisasjon Direktoratet for 2018 43 57 86 91 3,0 4,0 0,0 2,0 75 25 6,0 8,0 byggkvalitet 2017 48 52 81 91 3,0 2,0 3,0 4,0 100 0 5,0 8,0 Direktoratet for 2018 54 46 322 95 1,0 3,0 3,0 7,0 33 67 0,0 0,1 forvaltning og IKT 2017 45 55 306 95 3,0 5,0 7,0 7,0 33 67 0,1 0,3 Distriktssenteret 2018 39 61 23 87 0,0 0,0 0,0 1,0 0 0 0,0 1,0 2017 39 61 23 83 0,0 0,0 0,0 1,0 0 0 0,6 0,8 Fylkesmanns- 2018 33 67 2 707 92 5,8 12,4 7,1 9,3 18 82 1,9 3,7 embetene 2017 34 66 2 731 92 7,3 13,3 7,9 14,7 29 71 1,5 4,3 Husbanken 2018 40 60 304 89 4,1 10,4 0,8 2,2 0 100 2,7 6,4 2017 41 59 330 90 1,1 3,1 0,7 0,6 0 100 0,6 1,1 Husleietvist- 2018 34 66 32 76 0,0 19,5 0,0 19,0 33 67 3,7 6,2 utvalget 2017 39 61 31 77 9,6 6,4 3,2 6,4 36 64 2,1 5,1 Internasjonalt 2018 78 22 9 64 22,0 11,0 22,0 0,0 0 0 0,0 0,0 reindriftssenter 2017 73 27 6 56 ------Kartverket 2018 46 54 848 86 5,7 18,7 3,3 2,0 22 78 2,3 6,3 2017 46 54 869 86 6,5 19,1 6,3 8,5 34 66 2,2 5,4 Nasjonal kommuni- 2018 61 39 161 93 0,0 3,2 3,1 4,8 45 55 1,1 2,4 kasjonsmyndighet 2017 62 38 161 91 0,0 3,2 2,0 6,5 34 66 0,8 1,9 Statsbygg 2018 64 36 883 111 4,0 10,0 0,7 0,6 34 66 2,7 5,3 2017 66 34 902 111 5,0 13,0 1,8 4,5 9 91 3,4 5,0 Valgdirektoratet 2018 59 41 27 111 0,0 0,0 3,7 0,0 100 0 4,4 6,6 2017 57 43 37 103 16,2 16,2 16,2 16,2 100 0 0,2 0,8 276 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2019–2020) om statsbudsjettet for år 2020 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 2019–2020 Prop. 1 S 277 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2019–2020) statsbudsjettet for budsjettåret 2020 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 1–2, 500–595, 2412, 2445, 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5570, 5615–5616

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Det kongelige hus 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen 01 Apanasje 12 528 000 50 Det kongelige hoff 218 137 000 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff 50 000 000 280 665 000 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen 01 Apanasje 10 427 000 10 427 000 Sum Det kongelige hus 291 092 000 Administrasjon 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 01 Driftsutgifter 417 296 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 76 599 000 23 Husleie for fellesarealer m.m. 25 326 000 25 Nytt regjeringskvartal, kan overføres 4 039 000 27 Felles IKT-løsning, kan overføres 40 596 000 50 Forskningsprogrammer 70 632 000 70 Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21 2 994 000 637 482 000 502 Tariffavtalte avsetninger 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte 195 000 000 195 000 000 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 01 Driftsutgifter 640 329 000 278 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 61 157 000 22 Fellesutgifter 134 672 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 21 083 000 46 Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres 8 779 000 866 020 000 Sum Administrasjon 1 698 502 000 Fylkesmannsembetene 525 Fylkesmannsembetene 01 Driftsutgifter 1 896 952 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 172 308 000 2 069 260 000 Sum Fylkesmannsembetene 2 069 260 000 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 179 000 000 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres 30 000 000 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres 1 471 200 000 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres 7 500 000 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres 28 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 829 600 000 2 545 300 000 531 Eiendommer til kongelige formål 01 Driftsutgifter 27 207 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 63 605 000 90 812 000 532 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 97 000 30 Investeringer, kan overføres 200 000 297 000 533 Eiendommer utenfor husleieordningen 01 Driftsutgifter 21 008 000 2019–2020 Prop. 1 S 279 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 35 000 000 56 008 000 Sum Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning 2 692 417 000 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 540 Digitaliseringsdirektoratet 01 Driftsutgifter 233 339 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 44 108 000 22 Bruk av nasjonale felleskomponenter 80 000 000 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres 111 585 000 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres 146 077 000 26 StimuLab, kan overføres 20 298 000 28 Altinn, kan overføres 221 548 000 71 IT-standardisering 811 000 857 766 000 541 IT- og ekompolitikk 22 Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70 20 723 000 50 Forskningsprogrammer 205 617 000 60 Bredbåndsutbygging 256 142 000 70 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22 15 287 000 497 769 000 542 Internasjonalt samarbeid 01 Driftsutgifter 4 882 000 70 Internasjonale program, kan overføres 73 788 000 78 670 000 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 01 Driftsutgifter 231 933 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 15 785 000 70 Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 141 369 000 389 087 000 Sum Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk 1 823 292 000 280 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Personvern 545 Datatilsynet 01 Driftsutgifter 66 478 000 66 478 000 546 Personvernnemnda 01 Driftsutgifter 2 564 000 2 564 000 Sum Personvern 69 042 000 Distrikts- og regionalpolitikk 553 Regional- og distriktsutvikling 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling 763 307 000 62 Kompetansepiloter, kan overføres 16 411 000 63 Interreg og Arktis 2030 101 404 000 65 Omstilling 66 000 000 74 Klynger og innovasjon 215 954 000 76 Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres 30 870 000 1 193 946 000 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling 01 Driftsutgifter 33 343 000 73 Merkur, kan overføres 59 409 000 92 752 000 Sum Distrikts- og regionalpolitikk 1 286 698 000 Samiske formål 560 Samiske formål 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv 512 861 000 51 Divvun 7 428 000 55 Samisk høgskole 5 363 000 525 652 000 563 Internasjonalt reindriftssenter 01 Driftsutgifter 6 508 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 2 789 000 9 297 000 Sum Samiske formål 534 949 000 Nasjonale minoriteter 567 Nasjonale minoriteter 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv. 1 107 000 60 Rom, kan overføres 3 617 000 70 Nasjonale minoriteter 7 257 000 72 Det Mosaiske Trossamfund 7 186 000 2019–2020 Prop. 1 S 281 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 73 Kvensk språk og kultur 10 500 000 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom 14 024 000 75 Romanifolket/taterne, kan overfø- res, kan nyttes under post 25 5 027 000 48 718 000 Sum Nasjonale minoriteter 48 718 000 Kommunesektoren mv. 571 Rammetilskudd til kommuner 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 34 542 000 60 Innbyggertilskudd 137 050 768 000 61 Distriktstilskudd Sør-Norge 785 079 000 62 Distriktstilskudd Nord-Norge 2 204 969 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64 1 084 000 000 65 Regionsentertilskudd 196 855 000 66 Veksttilskudd 203 885 000 67 Storbytilskudd 581 233 000 142 141 331 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 60 Innbyggertilskudd 35 761 708 000 62 Nord-Norge-tilskudd 697 702 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64 382 000 000 36 841 410 000 573 Kommunereform 60 Kommunesammenslåing 871 786 000 871 786 000 575 Ressurskrevende tjenester 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning 10 767 694 000 10 767 694 000 577 Tilskudd til de politiske partier 01 Driftsutgifter 8 600 000 70 Sentrale organisasjoner 322 462 000 71 Kommunale organisasjoner 33 592 000 73 Fylkesorganisasjoner 73 402 000 75 Fylkesungdomsorganisasjoner 21 803 000 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner 8 215 000 468 074 000 578 Valgdirektoratet 01 Driftsutgifter 57 436 000 57 436 000 282 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 579 Valgutgifter 01 Driftsutgifter 11 662 000 11 662 000 Sum Kommunesektoren mv. 191 159 393 000 Bolig, bomiljø og bygg 581 Bolig- og bomiljøtiltak 70 Bostøtte, overslagsbevilgning 2 842 343 000 76 Utleieboliger, kan overføres 485 067 000 78 Boligsosiale tiltak, kan overføres 11 229 000 79 Heis og tilstandsvurdering, kan overføres 50 000 000 3 388 639 000 585 Husleietvistutvalget 01 Driftsutgifter 30 821 000 30 821 000 587 Direktoratet for byggkvalitet 01 Driftsutgifter 105 022 000 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 51 085 000 156 107 000 Sum Bolig, bomiljø og bygg 3 575 567 000 Planlegging, byutvikling og geodata 590 Planlegging og byutvikling 61 Byvekstavtaler, kan overføres 21 348 000 65 Områdesatsing i byer, kan overføres 63 235 000 72 Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres 20 175 000 81 Kompetansetiltak, kan overføres 6 696 000 111 454 000 595 Statens kartverk 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45 913 380 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45 293 827 000 30 Geodesiobservatoriet, kan overføres 7 636 000 1 214 843 000 Sum Planlegging, byutvikling og geodata 1 326 297 000 Statsbankene 2412 Husbanken 01 Driftsutgifter 365 288 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 11 841 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 70 565 000 2019–2020 Prop. 1 S 283 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 71 Tap på lån 12 000 000 72 Rentestøtte 3 000 000 90 Nye lån, overslagsbevilgning 14 810 000 000 15 272 694 000 Sum Statsbankene 15 272 694 000 Statens forretningsdrift 2445 Statsbygg 24 Driftsresultat 1 Driftsinntekter -5 322 749 000 2 Driftsutgifter 1 974 228 000 3 Avskrivninger 1 464 300 000 4 Renter av statens kapital 100 808 000 5 Til investeringsformål 1 132 272 000 -651 141 000 30 Prosjektering av bygg, kan overføres 515 000 000 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 187 000 000 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 327 000 000 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres 799 745 000 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres 800 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 303 864 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres 103 763 000 2 385 231 000 Sum Statens forretningsdrift 2 385 231 000 Sum departementets utgifter 224 233 152 000 284 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon 02 Diverse inntekter 22 761 000 03 Brukerbetaling 62 295 000 85 056 000 3525 Fylkesmannsembetene 01 Inntekter ved oppdrag 172 308 000 172 308 000 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen 02 Diverse inntekter 2 447 000 2 447 000 3540 Digitaliseringsdirektoratet 03 Diverse inntekter 433 000 05 Bruk av nasjonale felleskomponenter 80 000 000 06 Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter 799 000 07 Altinn 91 545 000 86 Tvangsmulkt 100 000 172 877 000 3542 Internasjonalt samarbeid 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 259 000 2 259 000 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 01 Diverse gebyrer 597 000 597 000 3563 Internasjonalt reindriftssenter 02 Diverse inntekter 2 789 000 03 Leieinntekter 279 000 3 068 000 3585 Husleietvistutvalget 01 Gebyrer 1 915 000 1 915 000 3587 Direktoratet for byggkvalitet 01 Diverse inntekter 108 000 04 Gebyrer 41 000 000 41 108 000 3595 Statens kartverk 01 Gebyrinntekter tinglysing 450 000 000 02 Salg og abonnement m.m. 149 207 000 03 Samfinansiering 210 324 000 809 531 000 Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1 291 166 000 2019–2020 Prop. 1 S 285 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Ymse inntekter 5312 Husbanken 01 Gebyrer m.m. 10 743 000 11 Diverse inntekter 61 920 000 90 Avdrag 12 710 000 000 12 782 663 000 Sum Ymse inntekter 12 782 663 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forreningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 5445 Statsbygg 39 Avsetning til investeringsformål 1 132 272 000 1 132 272 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 40 Salgsinntekter 200 000 200 000 Sum Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forreningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv. 1 132 472 000 Skatter og avgifter 5570 Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet 70 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 247 880 000 247 880 000 Sum Skatter og avgifter 247 880 000 Renter og utbytte mv. 5615 Husbanken 80 Renter 3 386 000 000 3 386 000 000 5616 Kommunalbanken AS 85 Aksjeutbytte 510 000 000 510 000 000 Sum Renter og utbytte mv. 3 896 000 000 Sum departementets inntekter 19 350 181 000 286 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 500 post 01 kap. 3500 post 01 kap. 510 post 01 kap. 3510 postene 02 og 03 kap. 525 post 21 kap. 3525 post 01 kap. 533 post 01 kap. 3533 post 02 kap. 540 post 01 kap. 3540 post 03 kap. 540 post 21 kap. 3540 post 03 kap. 540 post 22 kap. 3540 post 05 kap. 540 post 23 kap. 3540 post 06 kap. 540 post 28 kap. 3540 post 07 kap. 554 post 01 kap. 3554 post 01 kap. 563 post 01 kap. 3563 post 03 kap. 563 post 21 kap. 3563 post 02 kap. 585 post 01 kap. 3585 post 01 kap. 587 post 01 kap. 3587 post 04 kap. 595 post 01 kap. 3595 postene 02 og 03 kap. 595 post 21 kap. 3595 postene 02 og 03 kap. 595 post 45 kap. 3595 post 04

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III IV Forskudd på rammetilskudd Utsatt utgifts- og inntektsføring Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan utgiftsføre uten seringsdepartementet i 2020 kan gi Statens bevilgning: kartverk fullmakt til å plassere innbetalinger fra 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetil- samfinansierte prosjekter på mellomværendet skudd til kommuner, post 90 Forskudd på ram- med statskassen. Inntektene vil bli rapportert til metilskudd som forskudd på rammetilskudd statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de for 2021 til kommuner. samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling 2. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetil- og rapporteres til statsregnskapet. skudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2021 til fylkeskommuner. 2019–2020 Prop. 1 S 287 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

talt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått V en bindende avtale med betryggende sikkerhet Samfinansiering om innbetaling mellom partene. Fullmakten Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder seringsdepartementet i 2020 kan gi Statens utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbe- 3595 Statens kartverk, post 03 Samfinansiering.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

VI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- 2. foreta bestillinger utover gitt bevilgning under seringsdepartementet i 2020 kan: kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 28 1. gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillin- Altinn, men slik at ramme for nye bestillinger ger av kartgrunnlag utover gitt bevilgning og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesi- kroner. elle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 120 mill. kroner.

VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- let ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke seringsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om til- overstiger følgende beløp: skudd utover gitte bevilgninger, men slik at sam-

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 540 Digitaliseringsdirektoratet 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter 150,7 mill. kroner 567 Nasjonale minoriteter 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom 4,1 mill. kroner 581 Bolig- og bomiljøtiltak 76 Utleieboliger 384,8 mill. kroner 79 Heis og tilstandsvurdering 45 mill. kroner 590 Planlegging og byutvikling 72 Bolig- og områdeutvikling i byer 22,3 mill. kroner 288 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Andre fullmakter

VIII XI Husbankens låneramme Nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Husbanken i 2020 kan gi Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- tilsagn om lån for 16 mrd. kroner. Lånene vil bli seringsdepartementet i 2020 kan nettoføre som utbetalt i 2020 og senere år. utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmanns- embetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkes- IX mannen samordner utgiftene. Tilskudd uten krav om tilbakebetaling Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- XII seringsdepartementet i 2020 kan: 1. tildele midler til fylkeskommunene som til- Overføring av udisponert beløp skudd uten krav om tilbakebetaling under Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 seringsdepartementet gis fullmakt til å overføre Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvik- udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minorite- ling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Inter- ter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2020 til 2021. reg og Arktis 2030 og post 65 Omstilling. 2. tildele midler til Innovasjon Norge og XIII Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og dis- Fullmakt til postering mot mellomværendet triktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon. med statskassen Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- X seringsdepartementet i 2020 kan: 1. gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger Sikringsprosjekt på de kongelige knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvalt- eiendommer ningen samt tilhørende refusjoner mot mellom- Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2020 kan værendet med statskassen. pådra forpliktelser utover bevilgningen på kap. 1, 2. gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet full- post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de makt til å kompensere for tilfeldige inntekts- kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er variasjoner knyttet til gebyr- og avgiftsfinan- 606,9 mill. kroner i prisnivå per juli 2020. siert virksomhet ved å overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra reguleringsfondet, som inn- går som del av virksomhetens mellomværende med statskassen. 2019–2020 Prop. 1 S 289 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Bygge- og eiendomsfullmakter

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

XIV XV Fullmakter til overskridelse Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan: seringsdepartementet i 2020 kan omdisponere: 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor hus- med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i regu- leieordningen, mellom postene 31 og 33 og leringsfondet. mellom postene 30 og 34. 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige for- med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg mål, fra post 01 til 45. av eiendommer. 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 01 til 45. 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49. 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

XVI XVII Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i Fullmakter som gjelder brukerfinansierte investeringsprosjekter byggeprosjekter Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan pådra staten for- seringsdepartementet i 2020 kan: pliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter Statsbygg, post 32 Prosjektering og igang- som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter setting av brukerfinansierte byggeprosjekter, utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer uten at disse er omtalt med kostnadsramme til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Forne- overfor Stortinget, når leietakeren har de hus- buområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleie- leiemidlene det er behov for innenfor gjel- ordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de dende budsjettrammer. kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, (2019–2020) eller i tidligere proposisjoner til Stor- innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner tinget. for gamle og nye forpliktelser, ved gjennom- føring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjekte- ring og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter. 290 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Andre fullmakter

XVIII XIX Diverse fullmakter Fullmakt til postering mot mellomværendet Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- med statskassen seringsdepartementet i 2020 kan: Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderni- 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av seringsdepartementet i 2020 kan gi Statsbygg full- eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av makt til å: statlige virksomheter som ikke har egen salgs- 1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet fullmakt, for inntil 750 mill. kroner. som del av mellomværendet med statskassen. 2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved 2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhen- salgsinntekter, innsparte midler eller midler gige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mel- fra reguleringsfondet for inntil 800 mill. kroner lomværendet med statskassen. totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Stats- 3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde bygg, post 49. og tilhørende innbetalinger mot mellomværen- 3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene det med statskassen. hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført 4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir rea- mellomværendet med statskassen. Innbeta- lisert. lingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper. 2019–2020 Prop. 1 S 291 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedlegg 1

Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak under andre departementers budsjetter som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Mange landsdekkende ordninger er viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og over- føringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten. For 2020 foreslår regjeringen at det bevilges om lag 1,3 mrd. kroner over programkategori 13.50 Dis- trikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2020 beløper seg til om lag 44,6 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,1 pst. sammenliknet med tilsvarende tiltak for 2019.

50000000

45000000

40000000

35000000

30000000

25000000

20000000

15000000

10000000

5000000

0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Infrastruktur Næringspolitikk Økonomisk politikk Velferd og oppvekst

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2020

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier: – Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likeverdige tilbud. – Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere mellom geografiske områder eller som er særlig viktige for verdiskaping, sysselsetting eller bosetting i distriktsområder. 292 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk om lag 90 pst. av innsatsen, totalt 22,9 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttil- taket med 16,9 mrd. kroner. Regjeringens forslag innebærer at den største veksten i 2020 vil komme innenfor økonomisk politikk, blant annet som følge av at tilskudd til sikring av fylkesveger innlemmes i inntektssystemet til fylkeskommunene.

Økonomisk politikk Tabell 1.1 Økonomisk politikk

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat Kap./post 2018 2019 2020 Differensiert arbeidsgiveravgift i privat sektor FIN A inntektstap 9 300 000 9 800 000 10 300 000 Differensiert arbeidsgiveravgift i offentlig sektor FIN A inntektstap 6 000 000 6 300 000 6 600 000 Innbyggertilskudd til fylkes- kommunene1 KMD B 572/60 0 0 796 323

1 Skredsikring fylkesveier (kap. 1320, post 62) innlemmes i inntektssystemet til fylkeskommunene fra 2020 med særskilt fordeling.

Næringspolitikk Størstedelen av tabell 1.2 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskeri- næringen er også tatt med. Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskuddene for melk og kjøtt og distriktstilskudd for frukt, bær, grønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2018 2019 2020 Pristilskudd melk LMD A 1150/73 618 304 666 000 701 100 Distriktstilskudd for frukt, bær, grønnsaker og potet LMD A 1150/73 112 847 123 500 152 300 Pristilskudd kjøtt LMD A 1150/73 1 541 396 1 452 260 1 453 400 Distriktstilskudd egg LMD A 1150/73 3 652 3 335 3 500 Driftstilskudd melkeproduksjon og kjøttfeproduksjon LMD B 1150/74 1 579 092 1 601 600 1 678 900 Tilskudd til husdyr LMD B 1150/74 2 528 531 2 442 800 2 552 385 Tilskudd til norsk ull LMD B 1150/73 122 933 134 000 124 000 Tilskudd til areal og kulturlandskap LMD B 1150/74 3 066 496 3 447 500 3 552 200 Frakttilskudd LMD B 1150/73 352 492 361 450 385 700 Fradrag i positiv næringsinntekt for jordbruk FIN B inntektstap 725 000 700 000 780 000 2019–2020 Prop. 1 S 293 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2018 2019 2020 Reindriftsavtalen LMD B 1151 116 537 123 100 136 100 Fradrag i positiv næringsinntekt for reindrift FIN B inntektstap 11 100 11 000 11 000 Miljøtiltak LMD B 1150/50 140 100 115 000 127 000 Drenering LMD B 1150/50 103 000 58 000 68 000 Tilskudd til dyreavl m.m. LMD B 1150/77 81 868 88 700 92 600 Tilskudd til regionale miljøprogram LMD B 1150/74 431 982 493 159 528 159 Bedriftsretta midlar til investering og utvikling LMD B 1150/50 643 657 634 500 634 500 Utgreiings- og tilretteleggingsmidler LMD B 1150/50 52 719 48 000 48 000 Skattefritak for investering i landbruket (IBU-midler) under LMD FIN A inntektstap 75 000 85 000 85 000 Skattefritak for distriktsrettet investeringsstøtte FIN A inntektstap 28 000 24 000 24 000 Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg FIN B inntektstap 50 000 50 000 50 000 Skogfondsordningen FIN B inntektstap 125 000 130 000 130 000 Direkte utgiftsføring av skogsvei- investeringer FIN B inntektstap 35 000 40 000 40 000 Lav skogfaktor i formuesskatten FIN B inntektstap 5 000 5 000 5 000 Rentestøtte LMD B 1150/50 30 185 40 000 31 000 Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket LMD B 1150/50 63 000 77 000 87 000 Skogbruk LMD B 1150/50 218 000 242 000 257 000 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond NFD B 2421/78 3 400 3 399 3 400 Tilskudd til kommuner og fylkes- kommuner1 NFD B 919/60 2 797 469 544 146 0 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene2 NFD A 919/75 29 407 16 800 3 000 Tilskudd til regional næringsutvikling3 NFD A 900/60 15 000 0 0 Særfradrag for fiskere FIN B inntektstap 230 000 220 000 220 000

1 Kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. 2 Fordeling på føringstilskudd, garantilott og tilskudd til selfangst ikke fastsatt for 2020. 3 Tidligere Artic Race. Overført fra NFD kap. 900, post 60 til KUD kap. 315, post 86 i 2019. 294 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Infrastruktur Tabell 1.3 viser flere tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følge av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Tabell 1.3 Infrastruktur

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2018 2019 2020 Kjøp av innenlandske flyruter SD B 1310/70 635 702 717 400 718 100 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene SD B 1320/61 272 500 264 500 254 300 Skredsikring fylkesveger1 SD B 1320/62 673 858 776 900 Tilskudd til fylkesveier SD B 1320/65 100 000 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (sikrer daglig helårig transporttilbud) SD B 1330/70 693 982 725 100 856 100 Kjøp av post- og banktjenester SD B 1370/70 619 121 617 400 617 400 Tilskudd til bredbåndsutbygging2 KMD B 541/60 149 700 199 800 256 142 Fiskerihavner og farleier mv. SD B 1360/30 280 353 416 500 268 300 Tilskudd til fiskerihavneanlegg SD B 1360/60 55 286 42 000 43 300 Tilskudd til havnesamarbeid SD B 1360/71 8 448 10 900 10 900 Flom- og skredforebygging OED B 1820/22 349 429 257 000 220 000 Krise – og hastetiltak OED B 1820/25 0 0 45 000 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold OED B 1820/45 15 816 20 000 20 000 Tilskudd til flom- og skredforebygging OED B 1820/60 85 106 66 000 66 000 Tilskudd til flom- og skredforebygging OED B 1820/72 3 988 6 000 6 000 Tilskudd til skoginfrastruktur LMD B 1149/71 71 007 92 300 79 774

1 Skredsikring fylkesveier (kap. 1320, post 62) innlemmes i inntektssystemet til fylkeskommunene etter særskilt fordeling fra 2020. 2 Overføres fra Samferdselsdepartementets kap. 1380, post 71 til Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 541, post 60 i 2020.

Velferd, oppvekst og miljø For helse er det overordnede målet at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom rammeoverføringer til kommunesektoren. Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkant- kommuner for å sikre tilgang på medisiner. For kultur viser tabell 1.4 ordninger som i hovedsak er knyttet til tilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet. Generelle landsdekkende velferdsordninger, som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten. 2019–2020 Prop. 1 S 295 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2018 2019 2020 Tilskudd til apotek1 HOD B 0751/70 4 024 3 601 Rekruttering og faglig utvikling i allmennlegetjenesten HOD B 0762/70 6 300 6 300 6 300 Forsøks- og utviklingstiltak innen tannhelsetjenesten HOD B 0770/70 110 500 115 000 110 000 Fraktrefusjonsordning for lege- middel1 HOD B 717/70 1 822 2 200 Sykestuefinansiering, Finnmark HOD A 0732/70 9 700 9 900 10 200 Tilskudd LIS1-stillinger2 HOD 732/70 0 0 10 000 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge KUD A 323/60 21 120 21 620 22 200 Region- og distriktsopera KUD B 323/73 59 760 63 585 64 870 Det nasjonale museumsnettverket3 KUD B 328/70 1 191 500 1 237 730 1 285 625 Riksteateret KUD B 323/01 82 706 86 727 88 550 Riksteateret – turnevirksomhet KUD B 323/21 33 713 63 480 65 190 Kulturtanken (tidl. Rikskonsertene) KUD B 325/01 83 661 69 765 67 350 Region-/landsdelsinstitusjoner (musikk og scenekunst) KUD B 323/71 602 229 797 405 817 730 Regional filmsatsing KUD A 334/73 92 356 92 355 110 210 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt KLD B 1420/72 134 572 136 978 141 361 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen KLD B 1420/73 70 269 80 426 80 426 Tilskudd til kalking og lokale fiske- formål KLD B 1420/22 297 072 235 574 242 770 Tilskudd til kalking og lokale fiske- formål KLD B 1420/70 52 636 30 292 40 792 Verdiskaping på kulturminne- området KLD B 1429/77 9 224 8 232 8 232 Skogplanting KLD B 1420/37 16 172 0 0 Restaurering av myr KLD B 1420/38 17 742 23 625 16 625 Tilskudd til klimatiltak- og klimatilpasning i kommunene KLD B 1420/61 90 838 208 230 187 832 Tiltak i kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold (ny) KLD B 1420/65 19 880 20 560 20 560

1 Beløpet for 2020 avklares i tildelingsbrev. 2 Stilling for leger i spesialisering. Stillingene skal primært opprettes i Helse Nord 3 Inkluderer ikke Nasjonalmuseumet 296 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms Tabell 1.5 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord- Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen er likevel fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.1.

Tabell 1.5 Særskilte tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Politikkområde Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2018 2019 2020 Økonomisk Lavere skatt på alminnelig politikk inntekt1 FIN A inntektstap 640 000 670 000 700 000 Særskilt fradrag i alminnelig inntekt1 FIN A inntektstap 200 000 190 000 200 000 Lavere sats trinn 3 i trinnskatt1 FIN A inntektstap 50 000 50 000 50 000 Lav sats og fritak for el-avgift i tiltakssonen FIN A inntektstap 300 000 300 000 300 000 Fradrag i positiv nærings- inntekt for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms FIN A inntektstap 1 100 1 000 1 000 Næring Omstillingstiltak i indre Finnmark LMD B 1147/71 6 268 4 524 4 513 Utdanning og forskning Ettergivelse av utdanningslån KD A 2410/73 111 383 107 954 122 912 Ettergivelse av utdanningslån for kvalifiserte grunnskole- lærere i Finnmark og Nord- Troms KD A 2410/73 3 377 8 000 6 753 Levekår, miljøvern og offentlige Distribusjonstilskudd til aviser tjenester i Finnmark2 KUD A 335/77 2 135 2 190 0 Mediestøtte2 KUD A 335/71 2 246

1 På grunn av samspillsvirkninger er inntektstapet høyere av disse skattetiltakene sett under ett enn hver for seg. For de tre tiltakene er samlet inntektstap anslått til henholdsvis 930, 950 og 990 mill. kroner for 2018, 2019 og 2020. 2 Tilskuddet er flyttet til kap. 335, post 71 Mediestøtte fra 2020, for å samle all mediestøtte under samme post.

På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioritet i virkemiddelbruken for Nord-Norge, i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, kom- pensasjonsordninger for økt arbeidsgiveravgift i samferdselssektoren og rammetilskudd i kommune- økonomien. Postene under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner er nærmere omtalt under programkategori 13.70 Kommunesektoren mv. 2019–2020 Prop. 1 S 297 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Tabell 1.6 Tiltak som prioriterer Nord-Norge og rammetilskudd til kommunene

(i 1 000 kr) Regnskap Budsjett Forslag Tiltak/ordning Dep. Kat. Kap./post 2018 2019 2020 0-sats for merverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi fra andre fornybare energikilder i Nord-Norge FIN A inntektstap 800 000 900 000 900 000 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift SD A 1320/34 295 049 18 300 0 SD A 1360/34 5 043 0 25 800 Rammetilskudd til kommunene, Distriktstilskudd Sør-Norge KMD A 571/61 831 273 860 407 785 079 Rammetilskudd til kommunene, Distriktstilskudd Nord-Norge KMD A 571/62 2 139 662 2 199 842 2 204 969 Rammetilskudd til fylkeskommunene, Nord-Norge-tilskudd KMD A 572/62 655 923 676 012 697 702 298 Prop. 1 S 2019–2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Vedlegg 2

Gjeldende romertallsvedtak fra tidligere år

Nedenfor følger en oppstilling av romertalls- Romertallsvedtak XV i Prop. 1 S (2014–2015) for vedtak for Kommunal- og moderniseringsdeparte- Kommunal- og moderniseringsdepartementet: mentet som gjelder uten tidsavgrensing eller utover ett budsjettår. «Avskrivninger under Statsbygg. Stortinget Romertallsvedtak IX under Kommunal- og samtykker i at Kommunal- og moderniserings- moderniseringsdepartementet i Prop. 1 S Tillegg departementet fra 2015 kan gi Statsbygg full- 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) makt til å starte avskrivning av et anleggs- Statsbudsjettet 2014: middel fra det tidspunktet dette tas i bruk, og dermed avvike hovedregelen om at forvalt- «Kostnadsramme for prosjektet «Jordobserva- ningsbedriftene starter avskrivning av anleggs- torium i Ny-Ålesund». Stortinget samtykker i at midler året etter at de er tatt i bruk, jf. St.prp. Kommunal- og moderniseringsdepartementet nr. 48 (2004–2005) og Innst. S. nr. 187 (2004– kan gjennomføre prosjektet «Jordobservato- 2005) Om bevilgningsreglementet.» rium i Ny-Ålesund» innenfor en kostnadsramme på 355 mill. kroner.»

Bestilling av publikasjoner Prop. 1 S (2019

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no –2020)

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 1 S IA – 2041 (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5570, 5615–5616

Særskilt vedlegg: H-2454 N Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019 – 2020) Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2020 Grønt hefte