Magasin for fag, skole og utdanning bladet

Kvalitet fra Kvalitetsutvalget? Lektor

Nr. 4 - 2003 • 2. årgang www.norsklektorlag.no Ti år etter bruddet

Det er i sommer 10 år siden 22 lærere ved Ås videregående skole i 1993 dannet Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF), som ble den direkte forløperen til Norsk Lektorlag. Det var fusjonen mellom det daværende NUFO og faglærernes organisasjoner som var bakgrunnen for opprøret på Ås. I 1997 var ULF grunnstenen da Norsk Lektorlag ble stiftet. Uten den uredde pionerinnsatsen i ULF i l993 med Foto: Øivind Larsen den første lederen Else Alvik i spissen hadde vi ikke hatt noe lektorlag i dag. Per Thorvald Larsen Ansvarlig redaktør Norsk Lektorlag har mer enn fordoblet medlemstallet siden foreningen ble medlem av Akademikerne våren 2001. Spesielt mange unge lektorer har meldt seg inn i en fagforening som de ser på som et alternativ til Utdanningsforbundet.

Mange har meldt seg inn i Norsk Lektorlag med forventning om å bli tilsluttet en bedre lærerorganisasjon som tar medlemmenes meninger på alvor. Ser man på utvik- lingen i NLL de siste årene, kan den framfor alt karakteriseres ved at medlemmene viser samhold og solidaritet. Den skolepolitiske kursen som de valgte organene har lagt opp til, vinner bred tilslutning. På landsmøtene, som er åpne for alle medlem- mer, har det ikke vært noe sprik i i grunnleggende oppfatninger mellom medlemmer og ledelse.

Norsk Lektorlag opplever at foreningen blir hørt og tatt på alvor i den offentlige debat- ten. Sist kom dette til uttrykk da NLL rett før sommerferien ble innkalt til en høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite på linje med bl.a Utdanningsforbundet. Spør man om Norsk Lektorlag har noen misjon i det skolepolitiske landskapet, må man svare et ubetinget ja på det. Norsk skoledebatt hadde sett annerledes ut hvis NLL ikke hadde vært på banen med sine krav om fordypning, kunnskap og kvalitet.

Det er interessant å observere hvilke holdninger Lærerforbundet/Utdan- ningsforbundet har hatt til Norsk Lektorlag de siste årene. Først satte man i gang en lang og kostbar rettsforfølging for å ta fra NLL navnet, men tapte. Siden det har spe- sielt bladet Utdanning valgt å fortie Norsk Lektorlag, og lektoropprøret har pr. dags dato ikke vært omtalt der. Forholdet mellom Norsk Lektorlag og Utdannings- forbundet på ledelsesplan derimot kan i dag karakteriseres som ryddig. Sett utenfra var det Norsk Lærerlag som trakk det lengste strået i fusjonen med Lærerforbundet. Utdanningsforbundet fører i dag videre Norsk Lærerlags skolepolitikk.

Det er gledelig at også mange akademikere som ikke arbeider i skolen, ser på Norsk Lektorlag som sin naturlige fagorganisasjon. Disse medlemmene er med på å gi for- eningen bredde.

Innføringen av den nye mastergraden vil gi Norsk Lektorlag et stort medlemspoten- siale. Det grunnlaget som ble lagt av opprørerne på Ås, vil fortsatt være med når den nyvalgte lederen Gro Elisabeth Paulsen staker ut kursen for skuta videre. Redaktørens spalte Redaktørens tt Ny giv i Latvia tt Husmann med eiendomsjord?

LEKTORBLADET

Magasin for fag, skole og utdanning Reportasjer og artikler: Utgitt av Norsk Lektorlag Rosenhoff voksenopplæringssenter for innvandrere ...... 4 Nr. 4 - Sept. 2003 • 2. årgang Ny giv i Latvia ...... 6 ISSN: 1503 – 027X Kvalitet fra Kvalitetsutvalget? ...... 9 Kritisk analyse av Kvalitetsutvalgets innstilling...... 10 Keysers gate 5, O165 Oslo Russ med stil i Russland ...... 22 Pris for god ungdomslitteratur ...... 26 Tlf. 23327994 Fax 23327990 E-post: Fagtorget: [email protected] Husmann med eiendomsjord?...... 15 Ansvarlig redaktør: Ledelse i skolen ...... 19 Levende historie ...... 21 Per Thorvald Larsen Årets eksamensoppgave i tysk: En fiasko...... 23 Redaktørens telefon: 48263310

Årsabonnement: kr. 280,– Faste spalter: Lesertorget ...... 23 Annonser: Tid for bok...... 26 Ann-Iren Kjelland-Olsen Fra Dagboka...... 32 Boks 739 6501 Kristiansund Tlf.7157335 – 98283351 E-post: [email protected]

Forsidebildet: Sommeren er forbi. La disse blomstene minne oss om en fantastisk som- mer i sør og nord. Foto: Øivind Larsen. Utgivelsesplan 2. halvår 2003: Nr 5-03: 10.10 (Materiellfrist 20.09) Nr 6-03: 14.11 (Materiellfrist 20.10) Nr. 7-03: 12.12 (Materiellfrist 24.11) Design & trykk: Flisa Trykkeri AS [email protected] www.flisatrykkeri.no Fra innholdet Redaksjonen avsluttet 27/8-03

Lektorbladet nr. 4-03 3 ROSENHOFFROSENHOFF VOKSENOPPLÆRINGSSENTERVOKSENOPPLÆRINGSSENTER II OSLO:OSLO: 44 videoervideoer påpå 35003500 elever.elever. InnvandrereleveneInnvandrerelevene møtermøter fafa

Et steinkast fra Trondheimsveien har Rosenhoff voksenopplæringssenter for innvandrere siden 1984 hatt lokaler i en nedlagt ungdomsskole. Rosenhoff er det største opplæringssenteret i landet med 3500 ele- ver og 200 lærere. I fjor høst deltok mer enn 30 000 voksne innvandrere i opplæringen i norsk og sam- funnskunnskap på landsbasis. Deltakere som har utdanning tilsvarende grunnskole fra hjemlandet, får tilbud om et såkalt A-løp som er opp til 850 timer. Deltakere som har mindre grunnutdanning, får tilbud om et såkalt B-løp, som er opp til 3000 undervisningstimer. Regjeringen har foreslått å gjøre deler av denne opplæringen obligatorisk.

Per Thorvald Larsen for eksempel sosialkontor og arbeids- [email protected] kontor, som lager en karriereplan for den enkelte og gir mer enn bare norsk- orsk Lektorlags skoletillits- opplæring. Det foreligger også et forslag valgte Marie Aalen tar imot om at alle innvandrere fra land utenfor NLektorbladet i en solfylt skole- EØS – området skal ha plikt til 300 gård. Skoleanlegget på Rosenhoff virker timers opplæring – i dag er det bare en svært nedslitt, og innvandrerelevene kan rett. Dette mener jeg er positivt, men i slike omgivelser knapt føle at de går på 300 timer er selvsagt for lite for de fleste. skole i et rikt land. Fattigdommen i Oslo-skolen er vel kjent gjennom media, ELENDIG VEDLIKEHOLD men det gjør inntrykk på en besøkende å - Hvilke problemer vil du peke på spesielt se hvor langt forfallet virkelig er kom- her på Rosenhoff? met. Marie Aalen og Lektorbladets med- De fysiske forholdene for lærere og ele- arbeider samtaler på lærerværelset på en ver er ikke de beste. Inventaret er svært sofa der stofftrekket er slitt av og vi sit- nedslitt, og vi har for dårlig med utstyr. ter rett på skumgummien. (Men skolen Dette gjelder for eksempel AV-samling- har vedtatt å fornye møblementet til høs- en. Vi har 4 videoer til over 2000 elever ten). her på hovedskolen og et dårlig datarom med brukte maskiner. Språklaben er - Voksenopplæringen for innvandrere er gammeldags. Vi ligger etter i ny tekno- en del av norsk skole som er ukjent for logi i språkundervisningen, som jo er så mange. Hvilke utfordringer er det skolesla- viktig for elevene våre. Vi har kort og get står overfor? godt for lite midler. I tillegg er det usik- Undervisningen vår er inne i en omstil- kert om det finnes midler til å ferdigstil- lingsprosess. Man har vedtatt en ny le og sette i drift det nye ventilasjonsan- introduksjonslov som skal gjelde fra legget, som gjorde skolen til en bygge- 1.9.04. Den skal gi flyktninger 30 timers plass i hele fjor. lønnet opplæring pr. uke i 2 år for at man skal sikre en god integrering, og for at - Skyldes problemene dårlig ledelse ved Bare hengslene er igjen av skoleporten på Rosenhoff. innvandrerne kommer raskere i lønnet skolen? Marie Aalen har norsk hovedfag og historie og itali- arbeid. Det er vilje hos ledelsen til å gjøre noe ensk i fagkretsen. Hun har arbeidet på Rosenhoff siden 1987. Dette kan føre til omorganisering fordi med forholdene, men det er vanskelig på Foto: P.T.L. vi må samarbeide med andre instanser, grunn av ressurssituasjonen, som jo

4 Lektorbladet nr. 4-03 attigdommenattigdommen ii norsknorsk skoleskole

Her kan du sitte rett på skumgummien! Skoletillitsvalgt for NLL Marie Aalen. Foto: P.T.L.

avgjøres av skoleetaten sentralt. Jeg er sine 170 medlemmer stor tyngde i sko- som fikk. Dette var jeg helt uenig i. Jeg usikker på om de virkelig forstår beho- lemiljøet. Utdanningsforbundet og mener at lærerne må vurderes uavheng- vene våre. Norsk Lektorlag har hatt litt forskjellig ig av organisasjonstilhørighet. Det ble holdning til lønnsoppgjøret, som var vanskelig å velge hvilke tre lærere av KLASSESTYRERTILLEGGET BLE TATT FRA svært vanskelig å håndtere i kollegiet. NLLs medlemmer som skulle ha tillegg. OSS Har du inntrykk av at innvandrerelevene STRID OM LOKALE TILLEGG - Hva mener du om lokal lønnsfastsettelse? blir ekstra lavt prioritert i Oslo kommune? - Hvordan forløp det lokale lønnsoppgjøret? Jeg håper at individuell lønnsfastsettelse Kommunens handlemåte da de tok ifra Områdesjefen i kommunen satte taket kan føre til noe positivt på lang sikt. Det lærerne klassestyrertillegget i 1999, kan på antall lærere som skulle få tillegg til kan være en oppmuntring for den som tyde på det. Alle Rosenhofflærerne 25%. Dette gir et snitt på 3 lønnstrinn pr. tar etterutdanning og yter en ekstra inn- hadde siden 1989 hatt en klassestyrerti- lærer. Men det var flere enn disse som sats. Vi må dessuten prøve å finne måter me der de kunne utføre en rekke oppga- kunne fortjene tillegg ut fra kriteriene. å evaluere innsatsen i klasserommet på, ver for å dekke denne elevgruppens Derfor ble det et vanskelig valg for slik at lærerens primære oppgave også behov for veiledning. Dette ble tatt fra lønnsutvalget ved skolen. Utdannings- blir verdsatt, nemlig undervisningen. oss i 1999. Dermed ble også lærernes forbundet krevde at det skulle ordnes ut Det er ikke imot vår yrkesstolthet å vise mulighet til å følge opp elevene sine fra en pro rata – fordeling mellom orga- fram hva vi er gode i, sier en engasjert utenfor klasserommet sterkt redusert. nisasjonene, dvs. at det skulle være 25% Marie Aalen til slutt. Dette står i sterk kontrast til den uttalte av medlemmene i hver organisasjon målsettingen om å styrke elevenes inte- grering i samfunnet. Denne klassestyrer- saken er nå til behandling i rettssyste- met, og vi håper på at vi får timen tilba- ke.

VANSKELIG Å DRIVE FAGFORENINGSAR- BEID - Hvordan er det å være tillitsvalgt for Norsk Lektorlag på en så stor skole som Rosenhoff? Det er vanskelig å være tillitsvalgt fordi medlemmene er spredt på både dag- og kveldsundervisning og på flere filialer. I tillegg har Utdanningsforbundet med Voksne fra mange land lærer norsk på Rosenhoff. Foto: P.T.L.

Lektorbladet nr. 4-03 5 Ny giv i Latvia

Av Magne Aasbrenn Latvia er eit land som stadig oftare dukkar opp i norske media. Hit blir norske arbeidsplassar flytta, her gjekk Eurosong-finalen, og her dukkar stolne norske cabincruiserar opp. Korleis er skolevesenet i dette "nye", fattige, men ambisiøse landet?

et er få Melodi-Grand Prix- nesten på annankvart hjørne er det ein frå første klasse, og frå og med 5. klasse arrangørar som inkluderer to Narvesen-kiosk. må dei velje enten tysk eller russisk. Så, Dsider historie om bl.a. Molotov- frå tiande skoleår, vel elevane enda eit Ribbentrop-pakta og fangetransportar til Ukjent for mange er det at det finst flei- fremmendspråk, og på denne skolen kan Sibir i det offisielle programheftet for re skolar med norsk som undervisnings- dei da ta dansk, norsk, finsk eller festivalen. Likevel gjorde dei det i fag i Latvia. svensk. Latvia da den europeiske slagerkonkur- ransen blei arrangert i Riga i vår. Samarbeid mellom regionar Skoleåret 2002-2003 var det 38 som Østfold fylkeskommune har hatt eit lærte dansk, 51 som lærte finsk, 80 som Latvia har berre vore sjølvstendig frå samarbeid med Cecis-regionen i Latvia lærte svensk, og 70 som lærte norsk. Sovjetunionen/Russland sidan 1991, og sidan 2000. Samarbeidsavtalen er retta dei er nå i den fasen som ein gammal mot ei rekke område som utdanning, Dei to kvinnelege lærarane i "norsksek- norsklærar kjenner igjen som demokrati, kultur og næringsutvikling. sjonen" er begge latviske og har lært "Nasjonalromantikken". Her er eit land Spesielle målgrupper er barn og ung- norsk ved sjølvstudium og ved kortare som skal opp og fram, og det som finst dom, entrepenørar, lærarar og politika- opphald i Noreg. Begge imponerer ved å av lokal kultur, blir stolt vist fram til dei rar. snakke veldig godt norsk. Læreboka dei besøkande. Blant attraksjonane er livet I haust skal skolar i Østfold blant anna brukar, er den som mange innvandrarar i på ein latvisk bondegard og sarte tonar ha besøk av latviske gymnasiastar som Noreg kjenner til, "Ny i Norge". Som vi frå det langeleik-liknande nasjonalin- har norsk som fag. Dei kjem frå kan konstatere ved sjølvsyn, er dei aller strumentet "kokle". "Nordisk Gymnas", som ligg mellom fleste norsk-elevane jenter. Vi spør om grå bustadblokker i den svært sovjetisk- dei kan synge ein song for oss, og da blir I strevet for å riste av seg minna av sær- inspirerte Riga-forstaden Zolitude. det "Se min kjole, den er grønn som leg sovjetisk, men også svensk og tysk Kontaktperson er viserektor Inga Lande gresset". okkupasjon, har Latvia nå sloppe til nor- (som trass i navnet ikkje har norsk til- ske pengefolk. I gatebiletet i hovudsta- knyting). Skolen her er ein som elevane Skolen vil gjerne ha norske lærarar også, den Riga er det ingen mangel på norske søker seg spesielt til. Aldersspennet men da må det nok ein god porsjon ide- firma-logoar. Dressmann, Rimi, Maxi, blant elevane er stort, frå sju til atten. I alisme til, for lærarlønna her ligg på ca Nille, Sandvik – alle er der. Og faktisk tillegg til latvisk lærer elevane engelsk 6% av ei norsk lønn.

6 Lektorbladet nr. 4-03 Norskklasse i Riga! Foto: M.Aa.

Det latviske kulturakademiet Det latviske kulturakademiet ligg i i eit russisk nabolag i Riga. Rektor er Perteris Lakis, som er ein kjend filosof i heimlandet. Leiaren for nordistikk, Snorre Karkonen Svensson, er nord- mann. Vi får helse på unge, kvinnelege dansklærarar som begge har det felles at dei snakkar dansk slik at ein nordmann trur dei er danske. Berre den danske gui- den vår hører aksenten.

Norskstudentane ved høgskolen helsar vi også på. Flest jenter her også.

Ei artig lenke mellom latvisk og skandi- navisk litteratur er at det første skode- spelet som blei omsett og framført på ein latvisk scene, var Jeppe på Bierget. I det siste har høgskolen bl.a. studert Gjengangere av Ibsen.

Magne Aasbrenn og kollega Margareth Berrum utafor det Nordiske Gymnaset i Solitude, Riga. Foto: Privat

Lektorbladet nr. 4-03 7 Cesis Akkurat det kunstarlege er eit satsings- stort utbyte av det fagleg. Dei har jo Cesis er ein mindre by ein dryg times område i Cesis. Etter vanleg skoledag norsk som fag på skolen! Eit problem er kjøring nord-aust for Riga. Mysen går mange elevar på frivillig kulturskole at dei ikkje har råd til reisa, på den andre videregående skole har oppretta kontakt om ettermiddagen. sida treng ikkje den reisa koste så mye med den statlege vidaregåande skolen om dei brukar båt og buss. her. Dette ser ut til å vere ein svært Vi som har fått nokre korte glimt av den ambisiøs skole, og dei har da også vore latviske skolen, sit igjen med mange Og kva kan så norske elevar lære i med og blitt skole nr. tre i ei landsdek- inntrykk. Noko som er slåande, er kor Latvia? Kanskje først og fremst historie kande tevling i latvisk litteratur. Ein av unge dei fleste lærarane er, samanlikna og samfunnsfag. Vi snakkar her om eit elevane har det vanlege latviske jente- med den lett grånande flokken ein ser på land som kjende kvart einaste utvikling- namnet Liga. Ho har vore utvekslings- dei fleste norske vidaregåande skolar. strinn i det blodige 20. hundreåret i student i Farsund og talar klingande sør- Men eigentleg er jo ikkje dette så rart; i Europa på kroppen. landsdialekt. eit ungt land med mange nye skolar blir det nødvendigvis mange unge lærarar Kanskje får Eurosong-artist Jostein Det ho spesielt beundrar ved det norske også. Hasselgård følgje av mange fleire nor- skolesystemet, er at alle elevar, også dei ske ungdommar på tur til Latvia etter med ulike handikap, blir inkluderte i Utveksling til gjensidig glede? kvart? skolen. I Latvia blir slike ungdommar I mange av dei internasjonale prosjekta gøymde bort, seier ho. Møtet ho har hatt som norske skolar deltar i, ligg det eit med det norske skolesystemet, inspire- problem i at berre den eine parten rer ho til å arbeide for meir integrering i eigentleg er interessert i elevutveksling. Latvia. På spørsmål om kva norsk skole Våre elevar vil gjerne vekslast ut til kan lære av latvisk skole, svarar ho at ho England og Frankrike, men engelske og sakna kreative fag, som dans, song og franske skolar synest ikkje elevane deira keramikk i den vidaregåande skolen ho har noko å lære i Noreg. I Latvia eksis- gjekk på i Noreg. terer det altså elevgrupper som gjerne ville ha ei veke i Noreg, og som vil ha

Bak Narvesen kiosken: Den ortodokse katedralen i Riga. Foto: M.Aa.

8 Lektorbladet nr. 4-03 KVALITET FRA KVALITETSUTVALGET?

n tykk rød bok på over 400 sider Lektorlag som organisasjon setter seg • Skoledagen på småskoletrinnet for- med tittelen "I første rekke" – grundig inn i saken slik at vi kan levere lenges. Det legges mer vekt på lesing, Edette er Kvalitetsutvalgets inn- en vel begrunnet høringsuttalelse innen skriving og regning stilling som utvalgsleder Astrid Søgnen fristen den 15. oktober. • Alle elever har hver dag en periode overleverte statsråd Kristin Clemet på med fysisk aktivitet en pressekonferanse i Olje- og energide- Utvalgsinnstillingen er svært ordrik og • Ungdomsskolen og videregående opp- partementets bygg torsdag 5.juni. Det omfattende. Lettest tilgjengelig er de 117 læring sees mer i sammenheng. Det inn- var høytidsstemning da utvalgsinnstil- konkrete forslagene til endringer i norsk føres programfag til valg på ungdoms- lingen ble utdelt til et samlet presse- skole . Det som ifølge utvalget skal være skolen som tilsvarer de nye utdannings- korps og en rekke representanter for "i første rekke", er: programmene i videregående opplæring. Skole-Norge. Innstillingen syntes umid- • Økt læringsutbytte for alle elever og • Teknologi og design innføres som et delbart å vekke få negative reaksjoner lærlinger. Begrepet spesialundervisning eget fag i ungdomsskolen. hos tilstedeværende – den eneste som utgår. Opplæringslovens bestemmelser • Avgangsprøven i grunnskolen faller gryntet, var utvalgsmedlem Anniken om tilpasset opplæring forsterkes. bort når de nasjonale prøvene innføres. Huitfeldts baby. • Elevene og lærlingenes grunnleggende • Vurdering ved hjelp av mappe/porte- Kommentarene fra politikere og presse ferdigheter (basiskompetanse) priorite- følje tas i bruk i hele grunnopplæringen. var forholdsvis lavmælte i dagene etter- res gjennom hele grunnopplæringen. • Realfag og 2. fremmedspråk styrkes. 2. på, og det eneste etterspillet synes å • Inkluderende skolemiljøer fremmedspråk blir obligatorisk fra før- være debatten om heldagsskolen som • Lærernes og instruktørenes faglige, fag- ste år på ungdomstrinnet. kom i sommervarmen . didaktiske og pedagogiske kompetanse • Det innføres 8 utdanningsprogram i - Dersom de fleste forslagene blir • Skolen som lærende organisasjon i videregående opplæring. Hovedmodel- gjennomført, vil det bety en omfattende samarbeid med arbeids- og næringsliv len for fagopplæring videreføres. Elev- skolereform som det er all grunn til å se ene gis rett til å komme inn på det utdan- grundig på, sier leder i Norsk Lektorlag Kvalitetsutvalget anbefaler at: ningsprogrammet de har som sitt primær- Gro Elisabeth Paulsen til Lektorbladet. • Barnehagen blir en del av utdanningen, ønske. –Det er derfor viktig å at Norsk og at den blir gratis for alle femåringer • Det innføres modulbaserte, gjennom- gående læreplaner for hele grunnopplæ- ringen. • Elever i videregående opplæring får anledning til å starte på høyere utdan- ning eller i fagskole mens de er elever på videregående nivå. • Kravet om generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning faller bort. • Grunnopplæringen for voksne sikres. • Obligatorisk eksamen i norsk hoved- mål og sidemål avskaffes. • Karakterskalaen A – F erstatter dagens skala.

Her er nok å ta fatt i for de som vil tenke gjennom konsekvenser for lærere og elever i skolehverdagen! Du finner hele Gemyttlig stemning da utvalgsleder Astrid Søgnen overrakte Kvalitetsutvalgets innstilling til en fornøyd stats- innstillingen på www.odin.dep.no. råd Kristin Clemet. Lite tydet på at den blå statsråden syntes boken var for rød, til tross for flere forslag som kan oppfattes som en videreføring av Arbeiderpartiets skolepolitikk. Foto: P.T.L

Lektorbladet nr. 4-03 9 Skal krav om generell studiekompetanse forsvinne? En kritisk analyse av Kvalitetsutvalgets innstilling

Av Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag

Foto: P.T.L.

Leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen gir i denne artikkelen en kritisk analyse av Kvalitetsutvalgets innstilling. Hun stiller seg i artikkelen skeptisk til at flertallet i utvalget tror at man kan heve kvaliteten i skolen ved å fjerne kravet om generell studiekompetanse for opptak til høyere utdanning. Hun savner en grundigere drøfting av hva en forsterket rett til individuelt tilpasset opplæring for alle vil bety i p r a k s i s . Både den prinsipielle, pedagogiske siden og den ressursmessige siden ved dette burde vært utredet nærmere. Lederen i Norsk Lektorlag er kritisk til at norskeksamen skal redu- seres til en eksamensdag.

Gro Elisabeth Paulsen ser positivt på at flertallet i utvalget ønsker å beholde dagens ordning med 13 års skolegang. Hun ser det også som positivt at utvalget vil legge sterkere vekt på lærernes faglige kvalifikasjoner og understreker at læreren har en nøkkelrolle. Dette gir bud både om en bedre og mer spesialisert grunnutdanning og etterutdanning av lærergruppene, mener Gro Elisabeth Paulsen.

Høringsfristen for Kvalitetutvalgets innstilling er 15.oktober.

10 Lektorbladet nr. 4-03 Kvalitetsutvalget for grunnopplæringen planer er svært omfattende, og at alt i norsk, engelsk og matematikk i grunn- avla 5. juni sin innstilling om kvalitetshe- synes like viktig. Man ønsker å snevre skolen. Det skriver at dette vil være spe- ving i skolen. På mange måter er innstil- inn og tydeliggjøre hva som er det aller sielt kritisk på ungdomsskoletrinnet, og lingen oppløftende lesing for den som har viktigste. Derfor innføres begrepet at kravet burde ligge på 20 vekttall eller vært bekymret for utviklingen i norsk skole basiskompetanse som omfatter 5 områ- mer. Utvalget følger opp denne vurde- de siste tiåra. Hovedinntrykket er at utval- der. 1: Lesing, skriving, regning og tall- ringen ved å foreslå at lærerutdanningen get enstemmig slutter opp om at lærings- forståelse. 2: Engelsk. 3: Digital kompe- skal bli mer differensiert ved at det skal utbyttet i skolen bør bli bedre. Flere innspill tanse, som inkluderer kunnskaper og kreves faglig fordypning i forhold til det er gode og kan utvilsomt bidra til en kvali- holdninger som gir beredskap til å ta i trinnet man ønsker å undervise på. Dette tetsheving, slik som forslaget om at sko- bruk ny teknologi. 4: Læringsstrategier er et oppløftende signal. Et annet viktig lene skal ha faglige ressurspersoner innen- og motivasjon for å kunne drive selvre- signal er forslaget om at skolene skal ha for norsk, matematikk og engelsk. Det gulert læring. 5: Sosial kompetanse, som faglige ressurspersoner innenfor norsk, skulle bare mangle, og det er på tide at innebærer effektiv kommunikasjon, engelsk og matematikk. En konsekvens slike krav formaliseres. Det er mer tvilsomt språklige ferdigheter, samarbeidsevne av utvalgets vurderinger bør bli at disse å tro at man hever kvaliteten ved å fjerne og bevissthet om kulturer og tradisjoner. ressurspersonene må ha minst 20 vekt- krav til generell studiekompetanse og hel- Utvalget legger vekt på at skolen på tall på barnetrinnet. Lektorene, med 70 ler postulere at all videregående opplæring ingen måte skal ta sikte på å gjøre elever vekttall i sitt hovedfag, vil peke seg ut heretter "skal gjøre elevene generelt studi- ferdig utdannet, men skal gi alle en best som kompetente til å være de faglige eforberedt." mulig basis for livslang læring. Utvalget ressurspersoner på ungdomstrinnet og i skriver at fagene i skolen blir det sentra- videregående, og vil også kunne ivareta Elevenes helhetlige læringsutbytte er det le bruks- og øvingsfeltet for basiskom- kontakten med høyskoler og universitet. viktigste kriterium for kvalitet i skolen. petansen, og alle fagplaner skal innehol- Dersom skolen skal kunne tilby mer Kvalitetsutvalgets endelige innstilling de moduler med fagspesifikk fordyp- fleksibel og tilpasset opplæring med inneholder 117 enkeltforslag om end- ning og moduler med basiskompetanse. moduler hentet fra ulike faglige nivåer i ringer og tiltak som kan bidra til kvali- Det understrekes at det er innenfor en skolesystemet, kan man bruke lekto- tetsheving. Den omfattende utredning- faglig sammenheng at basiskompetan- renes dobbelte forankring i et forsk- en1 kan vanskelig presenteres fyldest- sens elementer får et innhold og en ningsbasert hovedfag og i praktisk gjørende i en kort artikkel, men jeg vil mening. Skolefagene, slik vi kjenner pedagogikk blant barn og unge til å her peke på noen hovedtendenser og dem, blir dermed fortsatt hovedinnhol- bygge de nødvendige broer. Utvalget er viktige forslag. det i skolen. Det er også meningen av klar over at det kan bli vanskelig å skaf- Vi har hatt en lang debatt om hva som modulsystemet skal gi en klar faglig fe nok lærerkompetanse, men drøfter skal legges i begrepet kvalitet i forbin- progresjon. Begrepet fordypningskom- ikke hvordan skolen skal bli en arbeids- delse med skole. De ulike meningene petanse betegner den faglige fordyp- plass som tiltrekker seg høyt kvalifisert om dette gjenspeiler ulike syn på hva ningen innen ulike fag. arbeidskraft. I spørsmålet om hvordan som egentlig er skolens oppgave. man skal skaffe nok lærere til det 2. Utvalget slår fast at "opplæringens vik- Læreren og lærerens kompetanse. fremmedspråket foreslår utvalget å løse tigste formål er at elevene lærer", og at Utvalget skriver at nøkkelen til en bedre problemet ved økt bruk av informa- begrepet kvalitet i skolen må knyttes til skole ligger i samhandlingen mellom sjonsteknologi. Dette er en teknologiop- læringsresultater. Dette er en gledelig elev og lærer. Det vises til forskning på timisme som kanskje er vel naiv? avklaring og en vending bort fra tenden- området og konkluderes med at den Utvalget understreker flere steder at alle sen til å gjøre skolen til kun et sted å gode lærer er en god leder, er faglig lærernes kompetanse stadig må vedlike- være. kompetent, har en strukturert plan bak holdes og utvikles. Dette må innebære Men hva skal så elevene lære? opplæringen, varierer metoder og mer enn tilfeldige, korte kurs og vil improviserer når det trengs. Utvalget kreve at arbeidsgiversiden i skolen tar Basiskompetanse og fordypningskompe- viser til forskere som advarer mot å tro denne oppgaven mye mer alvorlig en det tanse. at kun engasjement er nok, for det kre- som har vært vanlig hittil. Utvalget vil bruke begrepet kompetanse ves kognitive evner som grunnlag for om det elevene skal ha lært. Dette faglig dyktighet og evne til refleksjon og Mange enkeltforslag begrepet innebærer at elevene skal teoretisering over egen praksis. Utvalget Som sagt inneholder innstillingen en kunne anvende de kunnskaper, ferdighe- mener at det er all grunn til å spørre om lang liste med forslag og innfører delvis ter og holdninger de har tilegnet seg. faglig kompetanse under 5 vekttall kan nye begreper som markerer endring. Videre peker utvalget på at dagens lære- ansees som tilstrekkelig for å undervise Mest omtalt i mediene er forslagene om

1NOU 2003: 16, finnes på http://www.dep.no/ufd/norsk/publ/utredninger/NOU Jeg vil anbefale interesserte lesere å sette seg inn i de konkrete forslagene som berører aktuelle fag. Disse listes opp i en seks siders oversikt som utgjør kapittel 2.4

Lektorbladet nr. 4-03 11 økt timetall på barnetrinnet, mer fysisk den faglige kvaliteten i skolen, må vi har krav på at skolen retter seg etter ele- aktivitet, innføringen av et nytt fag kalt beholde 13 års skolegang slik at elevene vens egne vurderinger og modenhet på teknologi og design på ungdomstrinnet, blir mest mulig modne innen de avslut- ethvert tidspunkt. Hvor går grensen obligatorisk 2. fremmedspråk i grunn- ter grunnopplæringen. mellom urimelig press og rimelig krav skolen og flere matematikktimer. Den økte vektleggingen av basisferdig- om at det er eleven som skal tilpasse Utvalget foreslår videre at elevene skal hetene, flere matematikktimer og kravet seg? Gode læringsresultater avhenger av få mulighet til å velge programfag2 i om 2. fremmedspråk gir bud om en at lærerne stiller krav til den enkelte elev ungdomsskolen, og også at de skal skole som samlet sett blir mer teoretisk. om å yte noe som eleven ennå ikke kan, kunne gjøre unna moduler som tilhører Disse ambisjonene gjør at behovet for og som det kanskje er ubehagelig å stre- videregående skole i tillegg til den obli- differensiering vil bli stort. Samtidig ve med. Retten til tilpasset opplæring gatoriske fag- og timefordelingen på skriver utvalget at evalueringen av R97 må knyttes til tydelig uttalte rammebe- ungdomstrinnet. Likeledes skal elevene tyder på at målet om tilpasset undervis- tingelser. Dersom skolen styringsdoku- få mulighet til å velge moduler som ning er vanskeligere å nå enn tidligere menter forblir uklare på dette området, hører til i høyere utdannelse allerede antatt. Likevel satser utvalget på at ster- vil vi havne i et uføre. Innstillingen drøf- mens man går på videregående. kere vektlegging av retten til tilpasset ter i liten grad denne problematikken. Modulsystemet skal kunne gi en fleksibi- opplæring skal gi en god og inklude- Fra mitt ståsted, med undervisnings- litet i strukturen som gjør det mulig å rende skole for alle. Kravet om tilpasset praksis i allmenne fag i videregående differensiere i valg av fag, nivå, omfang opplæring skal gjøres mer forpliktende skole der hver lærer normalt har 120 ele- og progresjon og på tvers av studiepro- for kommuner og fylkeskommuner. ver i sine fag, virker utvalgets tanker om grammene i videregående. Samtidig Mye taler for at dagens ordning med individuell tilpasning noe luftige. Man skal elevene tilhøre basisgrupper basert spesialundervisning ikke gir de resulta- disponerer innenfor denne rammen på årstinn. Disse basisgruppene skal ter man ønsker, og utvalget foreslår å totalt 22 minutter per elev per skoleuke, altså erstatte dagens klasser. avvikle ordningen og gjøre skolen om til inkludert tid til lærers eventuelle behov Utvalget foreslår også å slå sammen alle et læringsmiljø der forskjellighet verds- for faglig oppdatering og samarbeid dagens studieretninger til 8 studiepro- ettes positivt. Elever skal altså ikke med andre lærere for å møte denne ele- gram hvorav 7 blir yrkesrettet og ett er måtte skaffe seg en diagnose for å få rett vens behov. Ambisjonene om individu- studiespesialiserende, mens alle skal til individuell oppfølging. På skolenivå ell tilpasning er og blir lite realistiske "gjøre studieforberedt." vil kontaktlærer / leder for basisgruppen dersom de ikke knyttes tydeligere til få ansvaret for den individuelle oppføl- spørsmålet om ressursbruk. Og alle problemer løses ved forsterket krav gingen i samarbeid med skolens rådgi- om tilpasset opplæring for alle ver. Utvalget skriver at skolens innsats Vil vi få tydelige vurderingskriterier for hel- Utvalget skriver i innledningen at skolen først og fremst må konsentreres om å til- hetlig kompetanse? både skal reflektere samfunnsutvikling- rettelegge arbeidet med basiskompetan- Utvalget foreslår å beholde begrepet en og være premissleverandør for sam- sen slik at så å si alle kan tilegne seg helhetlig kompetanse om summen av funnsutviklingen. Skolen er ikke en ser- denne. Utvalget påpeker at kravene til basiskompetanse og fagkompetanse. viceinstitusjon som skal fred og arbeidsro for Utvalget skriver også at kompetansemå- fallby utdanningstjenes- alle elevene vil være lene klart og tydelig skal uttrykke for- ter til kunde- eller klient- sentralt. I prinsippet ventet evne til praktisk bruk og anven- eleven. De fleste forsla- I utgangspunktet er tilpas- vil retten til tilpasset delse av de tilegnede kunnskapene, fer- gene peker i retning av set undervisning en gene- undervisning i større dighetene og holdningene. Disse må en skole som skal stille røs og vakker tanke som grad enn i dag også videre kunne dokumenteres og vurderes sterkere faglig krav og alle nikker velvillig til gi elever med spesi- innenfor et vurderingssystem som vekt- være mer målrettet helt elle begavelser rett legger alle sider ved den helhetlige kom- fra elevene begynner på til et skoletilbud som petansen. Er dette virkelig mulig? skolen. "Lekpregede utvikler disse. Erfaringer fra skolen så langt viser at aktiviteter på småskoletrinnet skal ta I utgangspunktet er tilpasset undervis- begrepet helhetlig kompetanse i praksis utgangspunkt i kompetansemål i lære- ning en generøs og vakker tanke som er uforenlig med kravet om at målene planen." Det synes å være på barnetrin- alle nikker velvillig til. Det er imidlertid skal uttrykkes klart og tydelig, at de skal net at mindretallet ser for seg muligheter problematisk at utvalget ikke drøfter hva kunne dokumenteres og vurderes. Det er til en effektivisering som kan forsvare å som ligger i begrepet tilpasning. for lettvint å hoppe over spørsmålet om korte skoletiden ned igjen til 12 år. Dette Sammen med begrepet elevautonomi hvordan holdningsdelen kan operasjona- er lite realistisk. Skal vi makte å heve kan begrepet lett tolkes dithen at eleven liseres. Den etiske siden bør også drøf-

2Et programfag er et fag knyttet til et av de 8 studieprogrammene i videregående skole, tilsvarende dagens studieretningsfag. Elevene i skal altså allerede på ung- domstrinnet få en viss innføring i de fagene det kan være aktuelt å velge når de kommer til videregående skole.

12 Lektorbladet nr. 4-03 og ulemper ved å innføre et slikt system utdanningsprogrammene ( ny betegnelse i alle fag. Mappevurdering er en tidkre- for studieretninger) i videregående skal vende arbeidsform som lett kan bli til "gjøre elevene generelt studieforberedt", byråkratiske pliktøvelser som dreier seg og at kravet om generell studiekompe- om kvantitet i stedet for kvalitet. tanse bortfaller. Likeledes foreslår de å fjerne kravet om at man skal bestå en Ledelse handler om å oppnå resultater eksamen etter grunnskolen. Likeledes Utvalget understreker altså at det er ele- foreslår de å fjerne den obligatoriske venes læringsutbytte som må være sko- eksamen i skriftlig hovedmål for alle lens viktigste mål. Utvalget skriver at studieprogram (studieretninger) som evalueringen av R97 tyder på at uklare fører fram til studiekompetanse. I det og utydelige krav synes å være et trekk studiespesialiserende programmet skal ved for mange av læringsaktivitetene. elevene trekkes ut til kun én skriftlig Skoledirektør Astrid Sognen er leder for Som skolekritikere har påpekt, må det eksamen i norsk, enten hovedmål eller Kvalitetsutvalget. Hun var statssekretær for skilles mellom produktivitet og akti- sidemål. Å fjerne eksamener i norsk Gudmund Hernes. vitet. Vi er mange som har opplevd at skriftlig er det motsatte av faglig kvali- tes. Med utgangspunkt i den generelle skolens ledelse, fra departementet til den tetsheving. Når utvalget ellers framhol- læreplanen og ideen om at helhetlig enkelte rektor, har vært fornøyd så lenge der behovet for tydeligere og målbare kompetanse, inkludert holdninger, skal man har kunnet fremvise aktivitet, slik krav, er det rart at de vil fjerne eksiste- operasjonaliseres og vurderes, kan vi som forsøk med nye organisasjonsfor- rende ordninger som faktisk oppretthol- havne i en situasjon der vi vil sette mer og arbeidstidsordninger, men uten å der slike krav. Disse forslagene svekker karakter på elevens personlighet, ikke på ta hensyn til om aktivitetene fører til utvalgets hovedretning. elevens faglige prestasjoner. Mange for- mer og/eller bedre læring. Det er derfor En viktig side ved "helhetlig kompetan- står og anvender begrepet slik at elevers meget positivt at utvalget mener at sko- se" i et pluralistisk og vekslende sam- flid, eller politiske holdninger i forhold leledelse heretter skal fokusere på hvor- funn som vårt er kompetanse i å gjøre til spørsmål som likestilling eller miljø, dan alle endringer og tiltak kan bedre valg og å stå for sine valg. Barn og unge skal ligge til grunn for fagkarakteren. elevenes læringsutbytte. må læres opp til å ta sine valg, og til å ta Begrepet helhetlig kompetanse legitime- Evalueringen av konsekvensene av rer i praksis bruk av trynetillegg. R97 viser også at de valgene de gjør. Personlig er jeg forundret over at ele- mange lærere, sær- Begrepet helhetlig kompetanse Jeg synes utvalgets venes talsmenn ikke er mer skeptisk til lig på ungdoms- legitimerer i praksis bruk av innstilling blir for elevers rettssikkerhet når dette begrepet trinnet, kvier seg trynetillegg. ullent overfor dette brukes ved vurdering som gir stand- for å gi elevene helt sentrale spørs- punktkarakter. tydelig kritisk fag- målet i forhold til Utvalget viser til evaluering av R97: "På lig tilbakemelding, sosialisering og grunn av manglende definering av og at dette må endres hvis elevene skal oppdragelse. Hvis det er et problem at læringsmål for tema- og prosjektarbeid få bedre læringsresultater. Da må faktisk lærere i klasserommet ikke makter å stil- ble vurderingen av elevenes arbeid og både skolens og lærernes faglige auto- le eksplisitte og klare faglige krav til utvikling usystematisk og tilfeldig." ritet styrkes. Hvordan vil departement elevene, bør vi ha et system som støtter Utvalget foreslår at det utarbeides kom- og kommuner og fylkeskommuner bidra lærere som prøver det. Jeg er enig med petansebaserte vurderingskriterier knyt- til det? utvalget når de skriver at " Rektor må til tet til læreplaner i alle fag for på den enhver tid praktisere sin skoles verdier måten å gjøre vurderingen bedre. Ikke alle forslag tyder på at faglige krav og være aktivt forbilde for sitt voksen- Fagmiljøene som skal utarbeide vurde- skal verdsettes personale og elevene." Alle vet at peda- ringskriterier, bør etter min mening for- Hele innstillingen bærer preg av et syn gogisk troverdighet avhenger av sam- sterkes med folk med faglig kompetanse på kompetanseoppbygging som viktig. svar mellom ideologi og praksis, og at innen etikk og filosofi, slik at "hold- Utvalget skriver også at de har et helhet- skoleledelsen må være et forbilde i så ningsmåla" i den helhetlige kompetan- lig læringssyn som innebærer at man måte. Når utvalget påpeker at det trengs sen blir forsvarlig behandlet. Etter min erkjenner at det finnes mange arenaer økt oppmerksomhet mot kvalitet og mening ble det begått slurv og forsøm- for læring. Jeg savner derfor en bevisst- læringsresultater i skolen, er det derfor melser på dette området da R94 ble het i innstillingen om den totale skole- også en påminnelse til politikere og sko- implementert i skolen. kulturen som arena for læring. "Å gjøre lebyråkrater om deres rolle som ledere Utvalget foreslår også at all vurdering, framtidens studenter mer reelt studiefor- og forbilder innenfor utdanningssyste- inkludert eksamensordningene, skal beredt er nå en særlig utfordring for den met. Viser de gjennom sine handlinger baseres på mappevurdering. Innstil- videregående opplæringen," skriver at de verdsetter faglig kvalitet høyt? lingen mangler en drøfting av fordeler utvalget. Så foreslår de altså at alle de 8

Lektorbladet nr. 4-03 13 - Slipp husmannen inn i ungdomsskolen!

- Stoffet om husmannsvesenet passer riktig godt på ungdomstrin- net, så man må slippe husmannen inn i ungdomsskolen, sier artik- kelforfatter Ole Peder Kjeldstadli til Lektorbladet. Kjeldstadli arbei- der på Ener ungdomsskole i Hamar, og vil også være kjent for Lektorbladets lesere som forfatter av spalten "Kort og historisk" i bladet.

- På hvilket klassetrinn synes du emnet faller naturlig inn? - Det må være i 8. klasse, der Norge på 1800-tallet er et aktu- elt tema. Husmannsvesenet egner seg som tverrfaglig pro- sjekt, gjerne med lokal vinkling. Man kan trekke inn mate- matikk, norsk, tegning og drama ved siden av historie og. Som et hjelpemiddel vil jeg sterkt anbefale "Digitalskolen" som man finner på nettet. Der har de et flott opplegg om husmannsvesenet på 1800-tallet. Det er et godt opplegg der elevene kan bruke folketellinger fra sin egen kommune. Elevene finner gode oppgaver, som de kan sammenlikne med stoffet fra læreboka, forteller Ole Peder Kjeldstadli. - Enda mer spennende kan det bli om en har tilgang til noen husmannskontrakter, føyer Kjeldstadli til. Da kan en sammenlikne kontraktene med husmannsloven av 1851. Da får vi et godt inntrykk av hvor vanskelig det var å skulle bedre en klasses sosiale vilkår gjennom lovgivning, sier artikkelforfatteren. Leserne må for øvrig gjerne bruke denne artikkelen som kildemateriale i undervisningen!

Ole Peder Kjeldstadli underviser ved Ener ungdomsskole i Hamar. Han er nest- leder i Hedmark Lektorlag. Foto:P.T.L. Fagtorget

14 Lektorbladet nr. 4-03 Husmann med eiendomsjord? Husmannens vilkår gjennom tidene Av Ole Peder Kjeldstadli

En husmann var en jordbruksarbeider som leide hus med jord av en gårdeier som oftest mot å utføre pliktarbeid på gården. Denne artikkelen om husmannens kår bygger i hovedsak på kilder jeg gikk gjennom da jeg skrev hovedfagsoppgaven min i historie høsten 1973. Da skrev jeg om opprettelsen av ”Den norske arbeiderbrug- og boligbank”, en statlig bank som ble opprettet i 1903 for å gi økonomisk støtte til husmenn og andre jordbrukskyndige som ville skaffe seg det som ble kalt et arbeiderbruk. Et slikt selveiet bruk skulle gi akkurat nok arbeid til at bruket alene ikke skulle gi full sysselsetting. Poenget var at jordbruksarbeiderne skulle bli boende på bygda og sikre gårdbrukerne den nødvendige arbeids- kraften i onnene. Husmannen på leid jord skulle erstattes med jordbrukskyndige arbeidere på selveiet jord. Slik skulle banken fungere så vel som et sosialpolitisk som et distriktspolitisk virkemiddel.

Romantikk? Mange ungdommer forbinder i dag mye romantisk med ei husmannsstue lig- gende i ei blomstereng. Her levde nok menneskene i stoisk ro og i pakt med naturen, tenker mange. Og innenfor veg- gene florert romantikken. Forfatteren Kåre Holt var opptatt av husmannens kår, og hans store roman ”Det stolte nederlag” gir oss et godt og etter min mening bedre og mer representativt bilde av husmannstilværelsen, særlig på Østlandet. Han skriver blant annet at husmannsplassen kunne fø to kuer, men den ene kua var bondens, og derfor måtte halvparten av gjødsla bringes til gården. Når husmannen kjørte møkka til gården, var hele ungeflokken på seks med, og deres håp var at noen ville for- Husmannsplass. Foto: O.P.K. barme seg over dem med ei halv kaku- skive – riktignok som oftest på deling. Fagtorget

Lektorbladet nr. 4-03 15 husmenn. De følte seg ofte urettferdig Husmandens Kaar i mange Egne af behandlet, noe som i sin tur skapte uro Landet ere yderst mislige”, og at klas- blant husmennene. Særlig ble den sosia- sens kår var blitt dårligere. le urettferdigheten aktualisert gjennom Problemet førte til en verdikonflikt kriseårene 1847 - 1851. Det var den vir- mellom respekten for ”de etablerte fri- keligheten som skapte grobunn for hetsområder – og behovet for å beskytte Marcus Thrane og den bevegelsen han de svakere”, skrev Anne Lise Seip. sto i spissen for. Thranitterbevegelsen Regjeringen så det som sin plikt å vise falt imidlertid raskt sammen, og arbei- ”landsfaderlig omhu”, et prinsipp som derforeningene tørket inn, eller skiftet hadde være rettesnoren for eldre norsk karakter. Ofte ble de ”upolitiske” og lovgivning. Det var viktig å finne en Husmannsplass i blomstereng. Foto: O.P.K. ledet av menn fra de høyere sosiale lag balansegang. Samtidig som regjering- og fikk gjerne et filantropisk preg over en ville beskytte husmannen, måtte seg. Oppgangen i begynnelsen av 1870- regjeringen opptre som forsvarer av den årene ga ny vekst til fagforeninger, men hellige eiendomsretten og ikke minst de I våre dager har livet på husmannsplas- dette ble et kortvarig blaff ettersom høy- borgerlige frihetene. sen tidvis blitt meget sterkt romantisert, konjunkturen ble erstattet av lavkon- og forstillingen om slitsomt arbeid kom- junktur. Men allerede fra begynnelsen Regjeringen hadde ikke tro på at en lov- binert med fattigdom og store ungeflok- av 1880-årene fikk vi ny vekst, og igjen endring i seg selv ville bedre husmen- ker har blitt framstilt som en myte. En ble forholdene slik at husmennene orga- nenes økonomiske eller sosiale stilling. slik ”virkelighetsoppfatning” er etter niserte seg. Loven skulle først og fremst vise regje- min mening helt feilaktig, og jeg vil i det ringens ”vilje til å lede eller bestemme følgende prøve å belegge denne påstan- Husmannskommisjonen den alminnelige mening”, hevdet Anne den. Problemet var imidlertid så vanskelig Lise Seip. Loven skulle være en norm rundt 1850 at regjeringen fant det nød- for hvorledes forholdet mellom gårdbru- Den nye fattigloven av 1845, som ga ret- vendig å nedsette en Husmanns- ker og husmann burde være. Sanne ver- tigheter til enkeltpersoner, kombinert kommisjon. Den offentlige kommisjo- dier som ”Humanitet og Christelighet” med økonomiske nedgangstider, førte til nen fant fort ut at husmennenes problem skulle gjøre husmannen tilfreds med sin at mange herreder ble påført til dels ikke lot seg løse isolert, for det var nem- sosial situasjon, ”med sin Stilling i store utgifter. Mest tynget av slike utgif- lig en del av hele fattigdomsproblemet. Verden og Forsynets Anordning”. ter var distrikter hvor husmannsinstitu- Løsningen på husmannsspørsmålet lå i å Samtidig skulle loven bidra til en sinne- sjonen var den alminnelige arbeidsfor- finne en bedring på fattigvesenet gene- lagsforandring til ”det bedre hos de men i jordbruket, slo Anne Lise Seip fast relt. Komiteen slo imidlertid fast at det Mæktigere i Forholdet til de Under- i sin doktorgradsavhandling ”Vitenskap var en ”sørgelig Kjendsgjerning … at ordnede”. og virkelighet” fra 1974. Økonomien i Norge ble ”styrt” av et rent liberalistisk Sedvane foran lov og rett system. Sentralt i den politiske debatten Slik ble Husmannsloven av 1851, og det etter 1850 sto likevel spørsmålet om det prinsipielt nye her var at partenes for- offentlige burde eller kunne gripe inn for melle kontraktsfrihet ble begrenset. å regulere arbeidsforholdene i jord- Tidligere hadde bonden stått fritt til å bruksnæringen. diktere betingelsene. Dette skulle det bli slutt på. En rekke formelle krav måtte På sett og vis gårdbruker innfries, bl.a. skulle kontraktene tingly- Som S. Skappels store avhandling ”Om ses, og det ble forbudt å forplikte sin husmandsvæsenet i Norge” fra 1922 egen kone til å gå ”huskjærring” som det viser, hadde husmannsinstitusjonen fra het i loven. Likevel kan vi i en tinglyst gammelt av sikret jordbruket fast og kontrakt fra 14. april 1857 lese:” forbin- ikke minst billig arbeidskraft. Før 1800 des disse Folk at arbeide for mig, naar var dessuten husmannstilværelsen heller og hvor jeg dertil forlanger dem, og mod fristende for landarbeiderklassen, man at nyde saadan Dagløn. Manden for en ble jo på sett og vis gårdbruker selv. Sommerdag 8s. og for en Vinterdag6 s. ; Men utover 1800-tallet ble husmannens Konen for en Sommerdag 6s. ; og for en kår stadig vekk dårligere. Dette ble for- Vinterdag 4s.” klart med en voksende befolkning og stor konkurranse om husmannsplassene. Lov og rett ble altså underlagt gammel I denne perioden ble flere bondesønner På sett og vis gårdbruker selv. Foto: Privat sed og skikk, og dertil tinglyste kontrak-

16 Lektorbladet nr. 4-03 Dette førte til flere Nye omstendigheter offentlige undersøkelser Nye husmanns- og arbeiderforeninger av husmennenes kår. ble dannet tidlig i 1880-årene. Målet for Kirkesangeren Fedje disse var flere. De ønsket alminnelig som utga bladet stemmerett, og de ønsket forsikringer ”Husmanden”, ble inn- eller trygdeordninger. Et av de viktigste vilget et stipend av målene ble å arbeide for landarbeider- Stortinget for å undersø- klassens økonomiske og sosiale beting- ke om husmennenes kla- elser. Tidspunktet for å øve press på ger var berettiget. myndighetene var gunstig, for nå var Samtidlig ble alle her- arbeidskraftproblemet i jordbruket redsstyrer pålagt å inn- merkbart for den enkelte gårdbruker. hente tilsvarende opp- Problemet var brått snudd på hodet. Som lysninger. Resultatet av følge av industrialisering og utvandring disse tiltakene viste at hadde det oppstått mangel på arbeids- misnøyen var særlig ret- kraft for jordbruksnæringen. tet mot arbeidsplikten. Fedjes materiale bekref- En husmannsforening i Romsdal skrev tet dette. Likevel ville til Stortinget og pekte på nettopp disse han ikke anbefale en forholdene. Og her het det at i Amerika total opphevelse av var det opprettet en husmannsforening arbeidsplikten. Den var hvis formål var å arbeide for å ”overflyt- jo selve fundamentet for te Husmandssønner her fra Moderlandet hele ordningen. til det nye Land.” Dette var en sterk trus- Husmannskontrakt. Foto: O.P.K. Husmannsplassene var sel mot modernæringen, for dersom alle opprettet nettopp for å husmenn utvandret, ville gårdbrukerne ter inneholdt som vi har sett, lovstridige sikre bøndene fast arbeidshjelp. Og her- bli uten arbeidshjelp. Da måtte også bestemmelser. Slik ble det meste som redsstyrene gikk i mot at kontraktsfrihe- gårdbrukerne utvandre. Foreningen før. Men noe var annerledes. Husmanns- ten skulle begrenses ytterligere. Det mente at dette kunne løses ved å la hus- loven slo fast at husmennene skulle ha ville i så fall få katastrofale konsekven- mennene få kjøpe husmannsplassene til en fridag i uka. Her ble loven normgi- ser for hele systemet. Da ville hus- ”en almindelig pris efter skjøn.” Hvis vende, loven ga videre gårdbrukeren mannsplassene bli inndratt, og husmenn dette ble realisert, kunne husmannsøn- sterke argument for å utnytte arbeids- med jord ville bli avløst av en landarbei- nene, slik som gårdbrukersønnene, hjel- kraften optimalt. Tidligere ble nemlig en derklasse uten jord. Dette ville være en pe sine foreldre når de selv ikke kunne gårdbruker som behandlet sine husmenn uheldig utvikling, mente amtmannen i arbeide. Husmannsforeningen betraktet så hardt, sett ned på som en husmanns- Akershus. Tross alt ga husmannsvesenet altså gårdbrukernes levemåte som for- plager skrev Skappel. Etter 1851 kunne landarbeideren størst mulig sosial og billedlig, og de ønsket å sidestilles sosi- imidlertid gårdbrukeren med loven i økonomisk trygghet. alt med dem. Om dette ikke lot seg hånd pålegge pliktarbeid. Slik ble gjennomføre, måtte i alle fall forholdene mange husmenns hverdag verre enn før.

Loven greidde altså ikke å bringe inn ny kraft til husmannsinstitusjonen, men husmannens problem ble likevel mindre med tiden. Økonomiske oppgangstider i tillegg til den store utvandringen førte til at husmannens kår litt etter litt ble for- bedret. Økt opplysning som følge av bedre skolegang førte likevel til at den sosiale ringeakt som fulgte med hus- mannslivet, føltes hardere og mer ringe- aktende, og under jordbrukskrisa i begynnelsen av 1880-årene økte igjen landarbeidernes og husmennenes sosiale og ikke minst økonomiske misnøye. En husmannsplass på Vestlandet. Foto: Privat

Lektorbladet nr. 4-03 17 endres slik at husmannen slapp å ty til pliktig til at bære ansvaret for sine hand- le gruppers behov. Jordbrukskyndige fattigvesenets forsørgelse i alderdom- linger”, som det het i hans bok ”Det nor- landbruksarbeidere ble gitt økonomisk men. ske Landbrugs Udvikling”. støtte av staten til innkjøp av eget små- bruk. Slik skulle deres sosiale kår forbe- Bedring av husmannens kår? Dette lovforslaget fikk massiv støtte fra dres. Ordningen virket også til fordel for Mot denne bakgrunnen gikk flere stor- amtmennene, de fleste amtstingene og gårdbrukerne og modernæringen, for tingsrepresentanter inn for å bedre hus- amtenes husholdningsselskaper. Norsk den sikret bedre tilgang på billig mannsklassens sosiale kår. Flere ven- Landmandsforening (en forløper for arbeidskraft. Dessuten ble samfunnet strerepresentanter, med Nicolay Søren- Bondepartiet og senere Senterpartiet) som helhet hjulpet fordi ordningen førte sen i spissen, lot utarbeide et forslag til påsto at dersom husmannsvesenet ble til mye nydyrking av jordbruksareal, og revidering av husmannsloven. Dette var organisert på denne måten, var dette den dette bidro til å øke landets nasjonalfor- blitt en folkesak mente de, og de fant ”sikreste vei for den unge, fattige land- mue. Endelig kunne ordningen bety en støtte for sin argumentasjon hos den arbeider til at skaffe sig en smule for- brems på urbaniseringen samtidig som danske historikeren Schiern, som hevdet mue”. Det kongelige selskap for Norges den oversjøiske utvandringen kunne at bøndene i middelalderen hadde blitt vel støttet også et slikt syn. Det var reduseres noe. redusert til ufrie arbeidere. På grunn av lovenes kontraktspåbud som var hoved- adelens og geistlighetens privilegier grunnen til reduksjonen i antall hus- Det offentliges engasjement for å hjelpe ”ble den ene retferdighet tabt efter den menn, og en gjeninnføring av kontrakts- husmennene selv i tider hvor liberalis- anden, den ene byrde pålagt efter den friheten var derfor veien å gå. men var den ledende ideologien, viser at anden indtil den meninge mand tilsidst husmannens økonomiske og sosiale kår næsten levde som en fremmed i sine Smitts rendyrkede liberalisme syntes lå nær Kåre Holts skildringer enn den fædres land”, het det i et stortingsdoku- derfor å falle i god jord. Arbeiderne romantiske varianten. Deres liv var en ment i 1884. trengte ikke vern mot overgrep, ”tidsfor- hverdag fylt med hardt arbeid på beting- holdene og udviklingen har sat disse elser som beveget seg i nærheten av det Liberalisering mænd fuldkommen i stand til at værne vi kan kalle en overlevelsesgrense. Lovendringsforslaget gikk i korthet ut om sig selv… Det kan næppe være tvil- på å innskrenke kontraktsfriheten, men somt at retten at raade sig selv er den lov Oppløsning av husmannsvesenet selv om alle parter egentlig ønsket refor- som bør bydes dem” var Smitts hold- Et slikt liv ønsket ikke den oppvoksende mer, var motstanden likevel stor. ning. slekt. Fram til 1922 hadde banken som i Departementet hevdet i god liberalistisk 1915 skiftet navn til Norske stats små- ånd at husmannsklassens kår ville bli Den norske arbeiderbrug- og bolig- bruk- og boligbank, gitt lån for 118 mil- bedre av seg selv. Forslaget førte imid- banken lioner. lertid til at husmannsinstitusjonen nok Forslaget ble imidlertid henlagt av ven- Ungdommene fortsatte imidlertid med å en gang ble grundig debattert i så vel streregjeringen. Statsråd Engelhardt i flytte ut. Ved folketellingen i 1865 var gårdbrukerkretser som i husmannskret- Indredepartementet fant direktørens det ca 67000 husmenn. Rundt 1890 var ser. Og husmannsvesenet gikk tilbake liberalisme for doktrinær. Dessuten tallet sunket til 30 000. 30 år senere var samtidig som arbeidskraftproblemet ble arbeidet departementet med å løse tallet bare ca 8000. I 1928 vedtok tilsvarende vanskeligere. Landbruks- arbeidskraftproblemet langs en annen Stortinget en lov som ga husmennene direktør Jonas Smitt hevdet at dette vei. Det vil bli altfor omfattende å gå i rett til å løse inn plassene. Ved utgangen skyldtes to forhold: husmannsloven og dybden her, men jeg vil kort si at den av 1940-årene viste det seg at ca 3000 ”den senere tids sociale bevægelse”. veien som husmannsforeningen fra husmenn hatt overtatt brukene enten ved Landbruksdirektøren fikk derfor utar- Romsdal hadde foreslått, etter hvert ble frivillig salg eller tvang. Dermed var en beidet et nytt forslag til enda en ny hus- forsøkt realisert selv om motstanden var lang epoke i vår historie over. mannslov. Hans botemiddel var ”hen- sterk. Husmennene fikk kjøpe plassene Husmannsvesenet i Norge var avskaffet. siktsmessige forandringer i love, hvilke sine. Resultatet ble at husmannsvesenet selvfølgelig maatte gaa i retning af utvi- i sin opprinnelige form etter hvert for- det frihed for de kontraherende parter.” svant, og det oppsto med tiden en sel- Skulle arbeidsforholdene igjen bli veiende småbrukerklasse som med billi- bedre, måtte altså husmannslovens ge lån fra ”Den norske Arbeiderbrug- og patriarkalske prinsipp vike til fordel for boligbanken”, ble gitt muligheten til å et rendyrket liberalistisk prinsipp. skaffe seg et selveiet småbruk. Begrunnelsen for dette var etter land- bruksdirektørens oppfatning at ”enhver Banken startet sin virksomhet i 1903 af partene … (måtte) betragtes som en etter et vedtak i Stortinget. Dette vedta- voxen og myndig mand, der ere skikket ket vant bred støtte fra alle hold, siden til selv at varetage sine interesser og virksomheten imøtekom en rekke sosia- Et husmannspar. Foto: Privat

18 Lektorbladet nr. 4-03 Ledelse i skolen: Nye utfordringer i en endringstid Av Taran Thune, Handelshøyskolen BI, Centre for Education Management Research

agner, som er internasjonal gjerne betegnes som "the three R’s: rea- ekspert på endringsledelse i ding, (w)riting and (a)rithmetic". Wskolen, var invitert fore- dragsholder ved Handelshøyskolen BI’s Tony Wagners forskning er interessant forskningsseminar 13. juni om skolele- for å belyse endringer i kunnskapskrav. I delse arrangert av Center for Education 2000 gjennomførte han en studie av Management Research ved 1. Aman- hvordan sentrale aktører som elever, uensis Anne Welle-Strand. Wagner, som lærere, foresatte, arbeidsgivere og pro- har skrevet en rekke bøker om emnet, fessorer ved høyere utdanningsinstitu- var invitert sammen med andre interna- sjoner vurderte kunnskapsnivået til ele- sjonale forskere for å diskutere erfaring- ver som nylig hadde avsluttet videregå- er innen skoleledelse og kompetanseut- ende skole (high school) i USA. På vikling for skoleledere. Forskerne trakk spørsmål om i hvilken grad studentene opp en rekke sentrale utfordringer som mestret grunnleggende ferdigheter, svar- er med på å sette ledelse og lederkompe- te over 70 prosent av studenter og lærere tanse på agendaen i skolen, samt hvor- bekreftende, mens kun 39 prosent av dan ledelseskonseptet og lederrollene arbeidsgivere var enige. Man ser altså et Anne Welle-Strand og Tony Wagner. Foto: Taran Thune endres i takt med dem. vidt gap i vurderingen av elevenes fer- digheter mellom de skole-interne, og de Endring i målsettinger for skolens virk- eksterne "mottakerne" av uteksaminerte De siste 15 årene har fokus på somhet elever. ledelse i skolen blitt stadig mer Hvilke målsettinger utdanning har, har Hvilke ferdigheter mente så arbeidsgi- sentralt. I følge Utdannings- og stor innvirkning på ledelse i skolen, iføl- vere og professorer det skortet mest på forskningsdepartementet er sko- ge Kah Slenning fra Stockholms univer- blant elevene? Som aller dårligst ble leledelse et satsingsområde sitet, fordi målene i stor grad påvirker skriveferdighetene vurdert, tett etter- hvordan man skal organisere virksom- fulgt av gode arbeidsvaner, motivasjon, innen utdanningssektoren i heten for å nå disse målene. Både grunnleggende matematikkunnskaper, 2003 og sentralt i satsingen på Slenning og Wagner peker på at sam- nysgjerrighet, og til sist, respekt for kvalitet i norske skoler. Men hvis funnsmessige endringer som internasjo- andre. De peker altså på at elevene er mer og bedre ledelse er svaret, nalisering og den kunnskapsbaserte øko- svake på grunnleggende ferdigheter, hva er egentlig problemet, spør nomien sammen med demografiske samt holdninger til arbeid og arbeidsva- endringer medfører nye krav til ferdig- ner. Basert på disse funnene har Wagner Tony Wagner, leder av Change heter og kunnskaper hos barn og unge, utarbeidet tre nye R’er: "rigor, relevance Leadership Group ved Harvard som står i kontrast til det tradisjonelle and relationships" som han mener må universitetet i USA. opplæringsmandatet somF påagtorget engelsk være sentrale i skolen i endring. Med

Lektorbladet nr. 4-03 19 rigor eller stringens mener han at man har utført sammenliknende studier av av kunnskap mellom medlemmene er må stille krav til høye faglige standarder skoleledelse i Norge, Sverige, England heller ikke framtredende. for alle elever, knyttet til mestring av og USA. Han hevder at norske policy generelle ferdigheter som problemlø- dokumenter og læreplaner fram til nå Wagner hevder derfor at endringsledelse sing, analyse, samarbeid, etc, og ikke har vektlagt skoleledelse som kommuni- i skolen har tre sentrale oppgaver. Den mestring av innhold i pensum. Relevans kasjon og innføring av det som blir reaktive holdningen må erstattes med handler om motivasjon i følge Wagner. bestemt på nasjonalt plan, og at skolele- klare mål og fokus for skolens utvikling, Pensum og fagplaner må knyttes til "den dere ikke blir beskrevet som endringsle- føyelighet bør møtes med en kritisk virkelige verden". Relasjoner er minst dere. Dette er i kontrast til internasjona- undersøkende holdning og at skolen selv like viktige, og peker på at motivasjon le tendenser som i større grad vektlegger må skape og spre kunnskap om egen for å lære henger nøye sammen med utvikling og endring som sentrale skole- praksis og gode erfaringer, og isolasjo- gode menneskelige relasjoner og respekt lederoppgaver. nen må møtes med øket samarbeid for hverandre. mellom medarbeiderne. Utfordringer for endring og oppgaver for Fra styring til ledelse av endring og utvikling endringsledelse Hvilken rolle spiller skolelederen? Den Forskerne peker på at de komplekse Selv om lokalt utviklingsarbeid er sett viktigste oppgaven for rektor som endringene i skolens mål og mandat har som nødvendig av forskerne, tilsier erfa- endringsagent er å skape en følelse av viktige implikasjoner for ledelse og den ringer at endringsarbeid er både kompli- eierskap i endringsprosessene blant kompetansen skoleledere trenger. Men sert og tidkrevende. Wagner hevder at lærerne. Videre er en viktig jobb å skape Wagner stiller spørsmål til nye reformer følgende hindringer for endring og et strategisk fokus. Men det mest sentra- i skolen. Med dette mener han at refor- utvikling er vanlige i skoler. le i Wagners syn er å støtte læring blant mering, forstått som en justering av kur- de ansatte ved å sette fokus på utfor- sen innført fra nasjonalt plan og som - Endringsstrategiene er ofte reaktive og dringer og å stille de rette spørsmålene. skal implementeres av skoleledere basert på eksterne krav Lederens oppgave er ikke å finne svar lokalt, ikke dekker de utfordringene sko- - Skolene har for mange prioriteringer på problemstillingene, men å stimulere lene står overfor. Dette kaller han for til- og motstridende målsetninger i sitt til kreativt samarbeid. pasningsproblemet. Wagner mener at endringsarbeid nyskaping må til, og endring framfor til- - Kulturen i skolen er lite risikovillig, og pasning. Ledelse i skolen må derfor ses kan også være preget av tilsynelatende Her finner du mer informasjon om skole- som endringsledelse og skoleledere som føyelighet, i betydningen av at eksterne ledelse endringsagenter. krav om endring aksepteres og imple- - Centre for Education Management menteres symbolsk mens ingenting skjer Research ved Handelshøyskolen BI: Men i følge forskerne preges den norske i praksis www.bi.no/cem utdanningssektoren av et implemente- - Skolene er preget av isolasjon, og det - Change Mangement Group ved rings- og styringsperspektiv på skolele- er lite erfaring med å løse problemer Harvard University, Graduate School of delse (Skje statens vilje!). Kah Slenning kollektivt. Erfaringslæring og spredning Education: www.clg.harvard.edu

Lektorbladet På grunn av ferieavvikling og stor stoffmengde må en del stoff i Lektorbladet stå over til neste nummer av bladet. Neste nummer kommer 10.oktober, og materiellfrist er 20. september. Redaksjonen mottar gjerne stoff fra leserne. Vi er spesielt interessert i fagstoff innen realfag og økonomi. Red. Fagtorget

20 Lektorbladet nr. 4-03 Anmeldelse av Levende Historie nr. 1 og 2, 2003 Historie på venteværelset

et hevdes at historiefaget er inn Ikke lite dette, men lykkes det? For som aldri før – noe som ikke det første nummerets del, i høyeste grad. Dnødvendigvis sier så mye, i Den redaksjonelle linjen er rett og slett hvert fall ikke på tidsskriftmarkedet. I fortreffelig: Nær sagt alle kontinenter og Norge har tidsskrift med historiefaget epoker er representert, her er fullt av som emne hatt magre kår. For noen år små nyhetsbulletiner fra fortidens land- siden ble det strengt vitenskapelige skap, nennsomt balansert med lengre Historisk Tidsskrift supplert av det mer artikler med tematisk sammenheng – i populære Historie, sprunget ut av akade- alle fall i første nummer, der det norske miske kretser i Bergen. Og nå foreligger kongehusets historie belyses i tre arti- altså nok et tidsskrift, nærmest et maga- kler. Allerede i andre nummer svekkes sin, med det løfterike navnet Levende det tematiske anslaget. Skulle det fort- Historie. sette, er det uheldig. Aktualitets- Så er det vel liv i lauget likevel, og perspektivet ivaretas like fortreffelig; viktigere; det synes å være liv laget for her lærer vi om den historiske bakgrun- historiefaget også utenfor lauget, noe nen for Saddam Hussains Irak og Georg Redaktør Ingard Lundeby Levende Historie et soleklart tegn på. W. Bushs "Gott mit uns"-retorikk, vi I aksen mellom det vitenskapelige lærer om Mette-Marits forankring i nor- og det populære er de tre tidsskriftene ske monarkiske tradisjoner, om trådene Hoelseth til dels gjør. Hans artikkel om lette å plassere. Historisk Tidsskrift i den som går fra Romatraktaten av 1954 til- blått og ikke fullt så blått blod i den nor- vitenskapelige enden, Historie lettere og bake til slaget ved Teutoburg i år 9, og ske kongeslekten blir alt for mye av mer løssluppen i formen og til sist dessuten at den lærde egypter Imhotep name-dropping, til fortrengning for Levende Historie ytterst i den populære er rått bakvasket av Hollywood i filmen andre interessante problemstillinger. enden – i formen så nær lesten til Mumien. Hvor mye betyr blått blod i et land med Readers Digest man kan komme uten å Helt uproblematisk er det selvsagt tunge tradisjoner for valgkongedømme? miste sitt seriøse alibi. Mens Historie ikke når man setter et "høyt faglig nivå" Og er ikke dronning Sonjas borgerlige sliter med å finne seg selv mellom aka- som mål. Vi må forstå dette som at den blod blått nok i et land uten adel – går demia og folk flest, har Levende populærhistoriske fremstillingen kvali- ikke det virkelige sosiale skillet i monar- Historie alle forutsetninger for å bringe tetsstemples av respektable skribenter, kiets moderne historie ved Mette-Marit, historiefaget inn på tannlegekontorenes og selvsagt ikke som at det er noen lille Marius og vår alles Sven O.? Langt venteværelser – tabloid og lett glossy forskningsmessig standard over magasi- mer spenstig er professor Gro som det er i form og layout. net. Og det er sannelig litt av et knippe Steinslands artikkel om det norske Magasinets redaktør og initiativtaker skribenter Lundeby har samlet om seg, monarkiets tradisjon for å bringe inn Ingard Lundeby slår stort på i den første fra kjendisjournalister til professorer i friskt blod fra lavere samfunnslag, i lederen. Han vil nå alle med bladet, men flere humanistiske fag. Faglig sett legger mytologien motsvart av jotnekvinnen insisterer like fullt på "et høyt faglig enkelte skribenter listen noe lavt, mens Gerd. Slik står Mette-Marit (og i prin- nivå", her skal norsk så vel som interna- andre klarer å formidle mer av sitt fag i sippet Ari Behn) for jotneblodet i dagens sjonal historie presenteres, vi som lesere et tilgjengelig språk. kongehus, trygt grunnfestet i tradisjon skal pirres, begeistres og forundres over Når det gjelder de mindre, usignerte og mytologi – og høyst påkrevet, vil nok historiens magi. Den viktigste målset- artiklene, kunne man saktens ha span- enkelte mene. Inspirerende, morsomt og ningen må likevel være at magasinet dert på seg litt flere henvisninger – hvor lærd – det er tre ting på en gang det. "sikter mot øyeblikket der fortid møter har man alle anekdotene fra, er de tro- Flere av skribentene er tydelig inspi- nåtid." Levende Historie er med andre verdige? Man bør ikke undervurdere sitt rerte, noe som kan tyde på at magasinet ord et historisk aktualitetsmagasin. publikum, noe for Feksempelagtorget Dag T. gir utløp for genuine uttrykksbehov fra Lektorbladet nr. 4-03 21 forfatternes side. Hvor skulle ellers Steinar Hansson ha fortalt sin fornøyeli- ge historie om den gang han som fersk forlagsmann nær på sikret seg rettighe- tene til de forfalskede dagbøkene til Adolf Hitler, en nesten-fadese som blant annet innebar et basketak med Holocaust-fornekteren David Irving? Redaktøren hevder i magasinets annet nummer at salget går strykende. Det er ham vel unt, og for historielære- ren bør dette være en velkommen kilde til å supplere lageret av anekdoter og røverhistorier til undervisningen. Løp og kjøp, eller let etter magasinet på et tannlegekontor nær deg.

Ivo de Figueiredo Ivo de Figueiredo er historiker og skribent

RUSS MED STIL I RUSSLAND

et er stil over skoleavslut- ningen for 3. klasse i DRussland for det som tilsva- rer 3. klasse i allmennfaglig studie- retning i videregående skole. Tove Johannessen var til stede som gjest ved skoleavslutningen på skole 335 i Moskva onsdag den 25. juni. Denne skolen er støttet av Akershus fylkes- kommune gjennom et samarbeids- prosjekt med Skedsmo videregående skole. – Det var en enkel og stilig avslutning, forteller Tove Johanessen til Lektorbladet. – Først var det utde- ling av vitnemål i skolens aula. De Avgangselevene fra Skole 335 i Moskva fotografert på Leninhøyden foran Moskva Universitet. Flere av tre beste elevene i kullet ble kalt fram elevene hadde planer om universitetsstudier, bl.a. i norsk. Foto: Tove Johannessen og fikk utdelt henholdsvis gull-, sølv-, og bronsemedalje. Alle ele- vene var pent pyntet, guttene i dress er et rituale som gir en felles opple- hoderystende: "Gjorde vi noe slikt eller jakke/bukse og de fleste jentene velse. Etter bussturen var det en fin noe, ville vi jo bli arrestert", forteller i lange kjoler. Etter denne seremoni- fest som foreldrene for klassen arran- Tove Johannessen. en dro elevene ut på en busstur til 7 gerte. Da avgangselevene i Moskva Tove Johannessen er regnskapsan- forskjellige kjente steder i Moskva. fikk høre om norske knuteregler for svarlig ved Norsk Lektorlags sekre- Denne bussturen tar alle avgangsele- russen, for eksempel kysse en politi- tariat. vene i Moskva på samme dag. Dette mann, kom en spontan kommentar

22 Lektorbladet nr. 4-03 Lesertorget Lektorbladet nr. 4-03 23 N. Borchgrevink, Høvik N. Borchgrevink, instra vidaregåande skule instra vidaregåande beklage at jeg aldri takket ham før han jeg aldri takket ham beklage at de fles- Dette gjelder for øvrig gikk bort. enestående lærere. te av mine vil børste støvet Jeg håper nå at nogen Arnt Næss’av til kassegrammatikk, tids elever. glede og nytte for vår 2640 Vinstra Dette innlegget er oversendt Lærings- senteret, som har lovet å gi et svar i Lektorbladet nr.5/2003. statsråds Clemets initiativ om å styrke fremmedspråkene på videregående nivå. Her ønsker jeg bare å minne om den store norsk-tyske konferansen i begyn- nelsen av februar 2002 i Oslo, hvor statsråden selv var til stede. Den/de ansvarlige for årets skriftlige eksamensoppgave i tysk har ikke skjønt at elevene ikke skal knekkes i en eksa- menssituasjon, men derimot få anled- ning til å vise hva de kan og har lært. phil., lektor) Dirk Levsen (Dr. V En fiasko yskland. Næss hadde selv utgitt dette systemet på selv utgitt dette systemet Næss hadde det fikk Men jeg tror ikke eget forlag. hans egen ut over nogen utberedelse være at han hadde klasse. Årsaken kan sprog og en uaka- et nokså uakademisk vel avvek fra det demisk framferd som ferdedes i. lektormiljø som han om han hadde den Jeg v et heller ikke som hans kolleger formelle utdannelse hadde. og det tror jeg Jeg er blitt god på sprog, skyldes Næss’ Jeg er ham kassesystem. derfor uendelig takknemlig, og kan bare ble heller ikke forklart på norsk i slutten av den tyske teksten. 3. De siste årene har elevene måttet besvare oppgave 1 på norsk. Her kunne også svake elever vise at de i hvert fall hadde skjønt noe av den tyske eksamen- steksten. I år skulle elevene plutselig besvare også oppgave 1 på tysk. 4. Oppgave 2 var såpass uklar formulert Tyskland, at jeg, som opprinnelig er fra måtte lese gjennom oppgaven flere ganger for å skjønne hva som egentlig skulle gjøres. Da er det ikke så forun- derlig at mange elever satt gråtende under eksamen, fordi de ikke skjønte hva de skulle gjøre. Med årets eksamen har den/de ansvarli- ge i Læringssenteret i hvert fall klart å ta gleden til å studere tysk ved et univer- fra noen av mine Tyskland sitet eller i Faktisk hadde jeg tre elever i elever. tyskgruppen mi som etter årets skoletur til Kiel i slutten av april, hadde uttalt seg at de kunne tenke seg å begynne med tysk på universitetet og/eller studere i T Årets eksamen har bidratt til å ødelegge

t

a om lektor i tysk og historie må jeg dessverre konstatere at årets skriftlige tyskeksamen for tysk B- v

ri

P o: ot

il Lektorbladet F

språk i videregående skole (Kode VT1020) endte med til dels meget skuf- fende resultater for elevene. Årsakene er mange: 1. Den tyske teksten var altfor lang og lite fengende for ungdom generelt. var for vanskelig, dvs. det Teksten 2. fantes tyske ord og uttrykk som ikke fin- nes i ordbøkene. Dermed hadde ikke elevene mulighet til å forstå hele tek- sten. Disse for elevene ukjente ordene Årets skriftlige eksamensoppgave i tysk: skriftlige eksamensoppgave Årets I femte klasse hadde jeg støtt på begre- I femte klasse hadde Det var kun per som subjekt og predikat. dette systemet ble Med tåkete abstrakter. i begrepene konkrete: Subjektet var kassen som kom øverst til venstre, o.s.v. T i Vestheim i middelskolen på Jeg gikk norsklærer Der hadde vi som trettiårene. Arnt Næss. et genialt gram- Han hadde funnet opp kassesystemet. matikksystem som kaltes satt inn i et system Setningsleddene ble av kasser. Lektor Arnt Næss` grammatikk Næss` Arnt Lektor S Astrid Weel Sannrud: TO FLUER I EN SMEKK – ELLER SVARTEPER?

et er sommer, jeg sitter på stran- man ikke noe fagbrev, for man har ikke da med en tå i vannet og et øye fullført lærlingperioden. Man får slett Di en bok og tenker på hvor for- ikke noe yrke. Når man så har fullført nuftig jeg var som valgte å arbeide i sko- påbygningsåret, har man generell len. Innimellom streifer tanken meg at i studiekompetanse i form av “sixpac- august skal jeg igjen ta imot en ny ken”. Det kan godt hende man klarer seg grunnkursklasse på allmennfag, jeg skal utmerket med disse seks fagene, men det lære å kjenne 28 unge mennesker som beste utgangspunktet for et akademisk kommer til å bli en del av livet mitt de studium tror jeg ikke man har skaffet neste tre årene. Iblant tenker jeg på seg. Den optimistiske påstanden fra råd- hvorfor disse 28 16-åringene har valgt å giveren på ungdomsskolen – "velg én, få . .L begynne på allmennfaglig studieretning; to" – viser seg ikke å stemme, eleven sit- .T : P to er det fordi de vet at de skal studere ter igjen uten fagbrev og med et svakere Fo senere og ønsker å få et best mulig utgangspunkt for studier enn om han utgangspunkt? Eller er det fordi de ikke eller hun hadde valgt allmennfaglig stu- om grunnutdanningen i norsk skole, og har kommet inn på førstevalget sitt – en dieretning. Norsk Lektorlag skal behandle denne yrkesfaglig studieretning? Har de valgt Jeg mener slett ikke at elever ikke innstillingen i tiden som kommer. Etter allmennfag på grunn av eller til tross for skal velge et yrkesfag, vi trenger hånd- min mening er det viktig å tenke på hvil- den rådgivningen de har fått på ung- verkere i landet vårt, og for mange ele- ke kunnskaper som er nødvendige i hvil- domsskolen? ver er denne retningen riktig. ke yrker. En snekker og en sivilingeniør Gjennom barna mine har jeg fått et Myndighetene har kanskje ment at det er og en sykepleier trenger ikke ha de lite innblikk i noe av rådgivningen som greit at elever har en nødløsning via samme kunnskapene fra videregående blir gitt på deres ungdomsskole, og inn- påbygningsåret om de oppdager at det skole. Jeg tror det er viktig å opplyse om trykket mitt fra den ungdomsskolen er at slett ikke var rørlegger de ønsket å bli, dette for de 15-åringene som skal velge rådgiver ofte anbefalte elevene å velge men tvert imot arkeolog. Men elever studieretning, og det er ikke minst viktig yrkesfag. Begrunnelsen hans var gjerne som vet at de ønsker å studere, bør velge for det norske samfunnet at vi har en at når elevene velger en yrkesfaglig allmennfag, hvor de får fordypning i befolkning med en adekvat utdannelse linje, får de "to for en" – de yrkesfaglige realfag, samfunnsfag eller språk, og for det arbeidet den skal utføre. studieretningene gir elevene både et hvor de må ha B- eller C-språk. De bør Jeg håper at de nye elevene jeg tar yrke og generell studiekompetanse. ikke velge en yrkesfaglig studieretning. imot 18. august, møter fulle av lærelyst Etter hva jeg har skjønt fra kolleger som Det er gjennom allmennfagene og studi- og iver og motivasjon og ønske om å bli også har barn i overgangen mellom ung- eretningsfagene i allmennfaglig studie- noe her i livet, og at ikke allmennfaglig domsskole og videregående skole, er retning at man vil få de gode, generelle studieretning er sistevalget etter første- ikke slik rådgivning begrenset bare til én allmennkunnskapene som er nødvendi- valget – en "to fluer i én smekk"-løsning ungdomsskole og én rådgiver, denne ge for et studium, dessuten vil man få Selv må jeg hoppe i havet og nyte resten praksisen er relativt vanlig. annet fremmedspråk, som kan være helt av sommeren, slik at også jeg kan møte Etter min mening er det imidlertid feil å nødvendig for videre studier. (Språk er uthvilt og motivert og full av lyst til inn- hevde, slik enkelte rådgivere gjør, at ele- for øvrig stadig viktigere; også i kassa vie nye 16-åringer i norsk kultur. vene slår to fluer i en smekk når de vel- på Rimi får man jevnlig bruk for både ger yrkesfaglig studieretning. Velger tysk og fransk ved siden av engelsk.) Astrid Weel Sannrud er leder for Norsk man yrkesfag og følger studieretningen i Midt under årets eksamen (tilfeldig- Lektorlags fagutvalg i norsk. to år for deretter å ta et påbygningsår, får vis?) kom Kvalitetsutvalgets innstilling

24 Lektorbladet nr. 4-03 LESEVERDIG DAGBOK Anmeldt av Henning Wold

len, i denne perioden, kjenner oss umid- Man kan alltids diskutere hvorvidt delbart igjen i utviklingen som beskrives hovedpersonen svartmaler utviklingen i på en svært god og humoristisk måte. norsk skole, men boken er jo en fiksjon Hovedpersonen er blant annet oppgitt hvor ting blir satt på spissen, og forfatte- over det stadig større "demokratiske ren tvinger utvilsomt leseren til å tenke underskuddet" i skolen, der lærerrådet igjennom utviklingstrekkene i skolen blir nedlagt og rektor mer og mer blir det siste tiåret. Odd Kvammen har et fylkeskommunens forlengede arm. meget skarpt iakttakerøye for hva som Forfatteren er et oppkomme av artige rører seg i skolesamfunnet, og det doku- historier og replikker fra skolehverda- menterer han grundig i denne boken. gen i tillegg til at han har en detaljert kunnskap om når "dette og hint" ble inn- Jeg skal ikke røpe bokens slutt, men ført eller forlatt. man får visse assosiasjoner til Alexander Kielland og en av hans mest kjente litte- Odd Johan Kvammen. Foto: Privat Gjennom denne dagboken kommer vi rære personers skjebne, dog med en litt hovedpersonen tett inn på livet, og vi annen innfallsvinkel. blir gradvis presentert for hans stadig ed "Fra en lektors dagbok" tilbakevendende private problemer, som Denne boken er dypest sett en debatt- har lektor Odd Johan er alt fra begynnende "hentesveis", over- bok, og jeg anbefaler den. Den er viktig MKvammen skrevet en bok der vekt og manglende kontakt med det og et nødvendig varsku for mange av han filosoferer over det siste tiårets annet kjønn, men ikke minst hans opp- oss. utvikling i norsk skole, sett med under- gitthet over elevenes dalende, faglige visningspersonalets øyne. Han har i sin interesse og motivasjon. bok valgt "dagbokgenren", og vi følger Lektor Vik er også oppgitt over elevenes jeg-personen, lektor Vik, fra begyn- stadig dårligere ortografi. Det er derfor Odd Johan Kvammen: nelsen av januar 1994 og frem til som- litt uheldig at boken har en del skrivefeil Fra en lektors dagbok meren 2000 i sitt arbeid ved den fiktive som sikkert en korrekturleser raskt Bergmann Forlag (2002) skolen Sentrum videregående skole et hadde luket ut. Når det gjelder humoren, sted på Vestlandet. Alle personer i boken er det virkelig mange gullkorn i boken. er for øvrig fiktive unntatt de offentlig Det er lenge siden jeg har ledd så godt kjente. av en bok! En del av vitsene og histori- ene er for øvrig avgjort ikke for den Det blir tidlig klart at Lektor Vik ikke pripne. Kanskje kunne noe av det mest har mye til overs for Reform-94 og dens "primitive" ha vært utelatt, men det er jo "arkitekt", tidligere statsråd Gudmund for så vidt en dagbok det er snakk om, Hernes. Lektor Vik, som er i 50-årene, og den har vel lov til å inneholde litt av representerer den gode, gamle (?) lektor- hvert? typen som er svært glad i sine fag og stolt av sitt yrke. Han underviser i tysk Norsk Lektorlag er også nevnt flere og norsk. ganger, blant annet i forbindelse med Vi som har undervist i norsk skole, og etableringen i 1997 og "navnesaken" i kanskje særlig i den videregående sko- 1999.

Lektorbladet nr. 4-03 25 Tid for bok

F o to : P Bokpresentasjon ved Anne Lise Jomisko .T .L. En ny naturalisme

"Det er tidlig på morgenen, jeg vet ikke nerne å flytte virkeligheten inn i labora- Helle Helle hvor mye klokka er, det er fortsatt mørkt toriet for å granske den inngående. Forestillingen om et ute. Jeg husker ikke hvor tidlig det lys- Drøye 100 år etter kan vi altså merke ukomplisert liv med en mann ner så sent på høsten. Jeg hører kjente tendenser til en lignende trend, men per- 2003 lyder, han trakter kaffe. Han tar det van- spektivet er forflyttet. lige antall skjeer kaffe i filteret; jeg kan høre det; den tørre grafselyden når han I Skandinavia finner vi to fremstående fyller skjea i kaffeboksen, og dryssely- representanter for den nye naturalismen. den når han velter den ut i filteret, han Trude Marstein trenger neppe nærmere fyller vann, og jeg hører kneppet når han presentasjon for Lektorbladets lesere. slår trakteren på; så kommer surkle- og Det holder å si at hun regnes som en av boblelydene." de fremste unge forfatterne i Norge i dag, og at hennes siste roman Elin og Hovedpersonen i Trude Marsteins Hans er en kritikerrost roman. Danske roman, Plutselig høre noen åpne en dør, Helle Helle (37) er kanskje ikke like gjør seg slike og lignende refleksjoner. kjent. Tre av hennes bøker har kommet Trivielle hendelser fra hverdagslivet på norsk, alle oversatt av Trude skildres i et detaljfiksert språk. Marstein. Detaljene er for øvrig ikke hentet fra person- og miljøskildringer, slik vi er Leserforventninger vant til i realistiske og naturalistiske tek- Hvor langt kan man gå i å ribbe språket ster. Borte er også episk bredde, assosia- for utfyllende, beskrivende og menings- sjonssprang og oppramsing av fakta- bærende poenger før teksten mister sin Trude Marstein kunnskaper. Tilbake står en nærmest kommunikasjonsevne? Ikke langt nok, Elin og Hans strippet fortelling, der leseren selv må ville kanskje Helle si. Språket hennes er delta aktivt i fortolkningen for å se de på grensen til det rent katalogmessige, 2003 store dybdene. der hun ramser opp tilsynelatende uinteressante detaljer fra hverdagssitua- I 1880-tallets naturalisme ønsket kunst- sjoner. Hun beskriver hvordan vaskeper-

26 Lektorbladet nr. 4-03 sonalet vrenger og henger opp gummi- det det personene sier og gjør som står i liv: juletre på julaften, rent kjøkken. hanskene sine, hun beskriver hvordan fokus. Teksten er så å si ribbet for reflek- Dagene går som de pleier, inntil tevannet helles over en kopp med en sjoner, fortolkninger og psykologiske Susannes venninne Ester flytter inn etter tepose, hvordan teposen vris og kastes. analyser, til tross for at den inviterer til å ha blitt forlatt av sin mann. Livet Innimellom oppstår ørsmå brudd i de det. Denne stilen er både befriende og endrer seg. Ikke i det store, men med kjølige observasjonene, detaljer som vit- utfordrende. små detaljer som at Ester bruker for mye ner om sjelelige kvaler hos hovedperso- vann i dusjen og sukker i teen, at Kim og nen eller mer dramatiske hendelsesfor- I novellesamlingen Biler og Dyr gran- Ester har bedre tone seg immellom enn løp. Helle gir lite næring til slike anta- skes det danske provinsliv, og forestil- hva Susanne kan like, at det aldri er pri- gelser, men som leser blir du oppfordret lingen om dansk idyll slår raskt sprek- vatliv å få. Igjen er det ikke på det ytre til å tillegge teksten langt mer enn det ker. Flere av novellefigurene i Helles handlingsplanet dramaet foregår. Det er som står der. Helle skriver romaner, og seksten noveller lider av søvnløshet. Det i formen vi finner romanens nerve. Den vi forventer romaner, det er kanskje der- er enten for varmt, for trist, for mye eller gradvise spenningsoppbyggingen som for vi legger til det hun selv ikke vil for lite å gjøre. Ellers handler tekstene ikke nødvendigvis topper seg i det sed- gjøre eksplisitt. om biler og dyr, om svik, død, hetebøl- vanlige klimakset er bare noe en må ger, klesvask og bryllup – med andre ord finne seg i. Og nettopp forventningen Helles roman Hus og Hjem kom på om deg og meg. Det kunne blitt trivielt, om et slikt klimaks kan være noe Helle norsk i 2001. Hennes særegne form har men er det ikke. Igjen er det den litteræ- spiller på. I bruddet med konvensjonene, av kritikere blitt betegnet som minima- re formen som gir novellene klangbunn. i selve formen, oppstår en konflikt som listisk. Men Helle selv ønsker å kvitte I all sin nøkternhet formelig stråler det gir leseren en annerledes leseropple- seg med den noe utvannede betegnelsen, underliggende budskapet, uroen, kon- velse. og vektlegger heller realismebegrepet. frontajonene og personenes konflikter. Hun sier at hun ønsker å skrive fram en En tosiders novelle kan skjule et helt Det naturalistiske finnes blant annet i rekke nåtidspunkter i fiksjonen som lig- livsdrama, slik vi kjenner det hos opphopingen av detaljer og i fascinasjo- ger nært opp til virkeligheten. I Hus og Hemingway eller hos Kjell Askildsen. nen for den nære virkeligheten. Språklig hjem følger vi 30-årige Anne gjennom pynt og pryd er totalt fraværende, og en rekke hverdager fra mars til septem- Romanen Forestillingen om et ukompli- nettopp derfor blir teksten uvanlig nær. ber. Sammen med kjæresten Anders har sert liv med en mann kom på norsk i år. Gjenkjennelsen foregår på grensen til hun kjøpt et hus i sin barndomsby uten- Den ligner på mange måter de to foregå- det ubehagelige, noe som er som et kva- for København. Anders jobber som bio- ende utgivelsene, men har ikke samme litetstegn på stor skrivekunst. log, Anne er hjemmeværende. Det er, krutt i seg. Likevel er det en formsikker om ikke tydelig, så i hvert fall mulig fortelling, og igjen om de nære ting. Trude Marstein og Helle Helle er litte- etterhvert, at Anne har opplevd noe trau- Susanne er samboer med Kim. Hun vas- rære tvillingsjeler med sans for det kon- matisk hun gjerne vil fortrenge til fordel ker på et sykehus, han prøver å være for- krete og for det ujålete språket. Marstein for et ukomplisert liv. Hjembyen tvinger fatter. De har et rolig samliv, noen gang- er nok likevel best på å mane fram ube- fram ubehaget. er trives de sammen, andre ganger går haget. Plutselig høre noen åpne en dør de hverandre på nervene. Særlig er Kim må være en av de mest urovekkende I stedet for rike fortellerkommentarer er misfornøyd med Susannes småborgelige bøker som er skrevet på lenge.

Helle Helle (1965 –) Trude Marstein (1973 –)

Eksempel på liv (1993) Sterk sult, plutselig Rester (1996) kvalme (1998) Hus og hjem (1999) Plutselig høre noen åpne Biler og dyr (2000) en dør (2000) Forestillingen om et Elin og Hans (2003) ukomplisert liv med en mann (2003)

Lektorbladet nr. 4-03 27 PISA skaper bølger i tysk skoledebatt

"Schulalltag in Süddeutschland" (Skole- ne har havnet på 20. og 21. plass, har mange lærerværelser. Apropos lærervæ- hverdagen i Sør-Tyskland) var temaet utløst en bred offentlig skoledebatt, og relser – det overrasket de norske hospi- for et hospitasjonsopphold med etterføl- det er kommet som et sjokk på mange at tantene hvor dårlige arbeidsforhold gende seminar i delstaten Baden- elever i land som for eksempel Finland deres tyske kolleger har. Arbeidsrom Württemberg som Deutsche Auslands- gjør det betydelig bedre. Mange mener med egne skrivebord for hver lærer fore- gesellschaft arrangerte for tysklærere fra at det store antall unge som vokser opp i kommer sjelden. Mange har heller ikke Danmark, Estland, Norge og Polen i innvandrerhjem der foreldrene ikke tilgang til datamaskin på skolen. tiden 30. juni til 14. juli. behersker tysk, er noe av forklaringen på de nedslående resultatene. Hospitasjonsoppholdet ble avsluttet med Blant de åtte norske deltakerne var fire Det er økonomisk krise i mange delsta- et todagers seminar i Ludwigsburg, der lektorer fra Norsk Lektorlag, som alle ter, og en rekke goder som offentlig Deutsche Auslandsgesellschafts leder, hadde stort utbytte av oppholdet. De to ansatte har tatt som en selvfølge, er Martin Herold, gav en orientering om første ukene av juli er en travel tid på truet. I Baden-Württemberg har for utviklingen av tysk skole, anglisismer i skoler i Baden-Württemberg, men de eksempel myndighetene forlangt at tysk og status for den nye rettskrivning- norske lærerne ble tatt godt imot på sko- lærerne i gymnaset skal undervise én en. lene de fikk hospitere ved. time mer pr. uke (dvs. 24 eller 25 timer). Svein Magne Sirnes Resultatene av PISA-testene, der tysker- Dette har naturlig nok ført til uro på

Fra venstre: Ove Arvid Johnsen, Trysil UFO, Britt Ellen Mathiesen, Skolleborg UFO, Atle Jansen, Norheimsund NLL, Odd Møller, Stavanger UFO, Kari Oftedal Lima, Ålgård UFO, Svein M. Sirnes, Førde NLL, Magnar Hogne Kittelsen, Nesoddtangen NLL, Bjørn Husstad, Bjørkelangen NLL. Foto: Privat.

28 Lektorbladet nr. 4-03 Hildegunn Kreppene Hildegunn Kreppene (47) er engasjert som kontormedarbeider ved Norsk Lektorlags sekretari- at. Hun vil arbeide i resepsjonen med sentralbordtjeneste og medlemsregister og annet kontor- arbeid. Hun har lang fartstid som sekretær i bank , forsikring og på advokatkontor. Foto: P.T.L.

Tove Johannessen

Tove Johannessen (62) er regnskapsansvarlig i Norsk Lektorlag. Hun har ført lagets regnskaper siden 1998. Hun har over 30 års erfaring med regnskaper i organisasjoner og bedrif- ter. Tove Johannessen arbeider i deltidsstilling ved sekretaria- tet. Foto: P.T.L.

NY ANNONSEKONSULENT I LEKTORBLADET

Ann Iren Kjelland-Olsen (25) er engasjert som annonsekonsulent for Lektorbladet fra 01.08. Til tross for sin unge alder har Ann Iren mange års erfaring med annonsesalg, bl.a. for tids- skrift og blad med spennvidde i emnene fra opera til fiskeoppdrett. Ann Iren Kjelland-Olsen har kontor i Kristiansund. Med annonsesalg i Kristiansund i Møre og Romsdal og design/trykk på Flisa i Hedmark blir produksjonen av Lektorbladet etter hvert riktig distriktsvennlig. Ann Iren Kjelland-Olsen er å treffe på telefon 71573335 eller 98283351, har e-postadresse: [email protected] og postadresse boks 739, 6501 Kristiansund. Hun gir alle opplysninger om priser, frister og ekspederer annonsene.

KONTAKTLÆRER-AVTALE TIL NEMND

Den 3. juli ble det brudd i forhandlingene mellom UFD og lærerorgansiasjonene om ny særavtale om kontaktlærertjenesten. Denne avtalen skulle erstatte den gamle avtalen om klassestyrertjenesten. Saken går nå til nemndsbehandling. Det er ventet at avgjørelsen fra nemnda foreligger innen års- Første kvalitetsreform i Harstad? skiftet. Leder i Norsk Lektorlag Gro Den første offentlige lærerutdanningen i Norge startet den Elisabeth Paulsen synes det er beklagelig at 7.februar 1826 på Trondenes prestegård i Harstad. Stortinget Staten ikke gav et akseptabelt tilbud i for- stilte til disposisjon midler fra et gammel fond etter handlingsrunden, som vel ble den siste med Seminarium lapponicum i Trondheim. I 1848 ble Trondenes Staten som arbeidsgiver for lærerne. seminar flyttet til Tromsø.. Bruddprotokollen ble Statens avskjedsgave Få av de mange turistene som hvert år besiktiger den gamle til lærere og lektorer ! sier Gro Elisabeth Trondenes kirke eller Adolf-kanoner på Trondenes, vet at de pas- Paulsen til slutt. serer stedet for den første kvalitetsreformen for lærerutanning i Norge. Tekst og foto: P.T.L. Litt av hvert

Lektorbladet nr. 4-03 29 Pris for god ungdomslit- teratur utdelt på ungdoms- skole Skolebibliotekarforeningen i Norge hadde valgt en origi- nal ramme for utdelingen av skolebibliotekarenes pris for god ungdomslitteratur da de lot Hilde Hagerup (26) få utdelt prisen omgitt av sine tidligere lærere og nåvæ- rende elever ved Gressvik ungdomsskole i Fredrikstad den 10.juni. For 10 år siden var hun elev i det samme klasserommet! Elevene stilte engasjerte spørsmål til forfatteren om prisromanen "Løvetannsang". Møtet med elevene ble bivånet av et stort medieoppbud og på bildet ser vi foruten Hilde Hagerup bak kateteret også juryleder May Schei (t.v.) og jurymedlem Marit Aasbrenn. Foto: P.T.L.

LANDSMØTET 2004 TIL LILLEHAMMER

Norsk Lektorlag arrangerer landsmøtet i 2004 fredag 26. mars og lørdag 27. mars på Radisson SAS Lillehammer Hotell. Nytt av året blir at landsmøtet begynner på en fredag. Hovedavtalen gir medlemmene rett til å søke om tjenestefri med lønn for å delta på landsmøtet. Nærmere kunngjøring om påmelding, priser og frister vil bli sendt til de arbeids- plasstillitsvalgte i høst. Landsmøtet i Norsk Lektor- lag er åpent for alle medlem- mer. Hotellet har plass til 1100 konferansegjester, så her er det plass til de fleste av medlemmene! Foto: Privat

30 Lektorbladet nr. 4-03 Sekretariat: Generalsekretær: Norsk Lektorlag, Keysers gate 5, Otto Kristiansen 0165 Oslo. Tlf. 23327994 (a), Telefon: 23327994, 48171611 (m), telefax: 23327990, e-post: Nettsider: www.norsklektorlag.no [email protected] Foto: Ø.L. E-post: [email protected]

Leder: Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik. Tlf. 23327994 (a), 91327691 (m), Sentralstyret e-post: [email protected]

Foto: Privat 1. nestleder: 2. nestleder: Helge Bugge Eriksen, Skien Sigrid Skogan, Steinkjer. Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), Tlf. 74121700 (a), 74161431 (p), e-post: [email protected] 92810979 (m) e-post: [email protected]

Foto: P.T.L

Foto: Privat

Else Alvik, Ås, forsikringsansvarlig. Else Wigen Berner, Stavanger. Tlf. 64975765 (a), 64940825 (p), Tlf. 51529560 (a), 51581473 (p), 91583351 (m), 90940113 (m) e-post: [email protected] e-post: [email protected]

Foto: P.T.L. Foto: Ø.L.

Just Almås, Lillehammer, sekretær. Geir Haagensen, Steinkjer. Tlf. 61224216 (a), 61257261 (p). Tlf. 74160170 (a), 41200323 (m) e-post: [email protected]

Foto: Ø.L. Foto: P.T.L.

Fred O. Slutaas, Elnesvågen, nettredaktør. Inge Johnsen, Asker. Tlf. 71266400 (a), 71262942 (p), 95833858 (m) Tlf. 66907240 (a), 66901850 (p), e-post: [email protected] e-post: [email protected]

Foto: Ø.L. Foto: P.T.L Fylkeslagene: Akershus Lektorlag Leder Rudy Wolff 95 10 36 80 [email protected] Aust Agder Lektorlag Leder Terje Repstad Møglestu vgs. 37 27 29 72 [email protected] Buskerud Lektorlag Leder Niels Petter Vardøen Strømsø vgs. 66 98 04 72 [email protected] Finnmark Lektorlag Leder Roald Johansen Vadsø vgs. 78 95 29 60 [email protected] f.kommune.no Hedmark Lektorlag Leder Inger Kristin Thorstad Ringsaker vgs. 62 34 22 65 [email protected] Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Sotra vgs. 55 26 64 39 [email protected] Møre og Romsdal Lektorlag Leder Kjell Skorgevik Fagerlia vgs. 70 12 16 27 [email protected] Nord Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Olav Duun vgs. 74 27 37 99 [email protected] Nordland Lektorlag Leder Jørund Eldevik Bodø vgs. 75 51 54 94 [email protected] Oppland Lektorlag Leder Just Almås Gausdal vgs. 61 25 72 61 [email protected] Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Nordstrand vgs. 66 80 70 78 [email protected] Rogaland Lektorlag Leder Else Wigen Berner Bergeland vgs. 51 58 14 73 [email protected] Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Svein M. Sirnes Hofstad vgs. 57 82 71 63 [email protected] Sør Trøndelag Lektorlag Leder Anne Kath. Meese Malvik kommune 73 91 25 71 [email protected] Telemark Lektorlag Leder Tor Henning Olssen Bamble vgs. 35 96 09 21 [email protected] Troms Lektorlag Leder Solveig Ryeng Kvaløya vgs. 77 69 53 44 [email protected] Vest Agder Lektorlag Leder Sten Aunevik Tangen vgs. 38 03 04 18 [email protected] Vestfold Lektorlag Leder Odd A. Frydenberg Sande vgs. 33 05 16 78 [email protected] Østfold Lektorlag Leder Hroar Gravning St. Olav vgs. 69 34 69 39 [email protected]

Lektorbladet nr. 4-03 31 B-BLAD redaktørensReturadresse: Lektorbladet Keysers gt. 5, 0165 OSLO

Vennligst meld fra ved adresseendring

Kun for 8. august. 1Skolen er begynt, medlemmer men sommervarmen varer ennå. Jeg slentrer oppover Wergelandsveien på vei til Majorstua på et fortau der lettkledde studenter og Medlemsrådgiveren er et betjenings- turister konkurrerer om plassen. konsept fra DnB-konsernet,spesielt utviklet for å ivareta dine økonomiske ”Lektorenes hus” står det på et diskret teglstensbygg fra interesser som foreningsmedlem. slutten av femtiåra – med vestvendt utsikt mot Den er en del av samarbeidsavtalen Wergelands Grotten og Slottet. Nabo til Kunstnernes mellom din forening og DnB-konsernet, hus. En av byens beste tomter. Forhaven er litt vanstelt med sine leverandører: og huset er helt tomt. Jeg titter nysgjerrig inn i den Den norske Bank,Postbanken, tomme førsteetasjen og reflekterer fort: Tenk hvilken entusiasme det lå bak da lektorenes fagforening reiste Vital Skade og Vital Forsikring. dette bygget i det slitsomme etterkrigs- Norge. Det er Her får du alle bank-og forsikrings- godt ikke ildsjelene ser huset nå. tjenester samlet på ett sted. Vi tilbyr faglig kompetanse på de På den døsige parkeringsplassen står en enslig bil. Jeg produkter og tjenester avtalen skvetter rent når jeg ser skiltet som bilplassen med slottsuttsikt er merket med: ”Reservert redaksjonen”. omfatter og kjennskap til dine gunstige Her gjelder det visst å komme seg bort – før man møter betingelser som medlem. seg selv i døra - eller kanskje et spøkelse! Se også hjemmesiden til din forening under:MEDLEMSRÅDGIVEREN! - pertlars - Ring 04700 – så vet du mer LES NORSK LEKTORLAGS NETTAVIS! Les Norsk Lektorlags nettavis for fag,

Medlemsrådgiveren – Bank- og skole og utdanning! forsikringstjenester levert av DnB-konsernet. Redaktør: Fred Olav Slutaas. Adresse: www.norsklektorlag.no.