Region vest Vegavdeling Vegseksjon Sogn 01.02.2019

Forfall for bruer på fylkes- vegnettet i Sogn og Fjordane Bruarkiv Statens vegvesen Region vest Region vegvesen Bruarkiv Statens 1

Innhald 1. Bakgrunn for saka ...... 2 2. Ansvar for bruvedlikehald på fylkesvegane i Sogn og Fjordane ...... 2 3. Bru som vegobjekt ...... 2 4. Utval av objekt i rapporten ...... 5 5. Skadegrad og skadekonsekvens ...... 5 5.1. Oversyn over kritisk skadde bru objekt med konsekvenstype B (bereevne) og T (trafikktryggleik): ...... 6 5.2. Generelt om prioritering av skader på bruer ...... 8 5.3. Utfordringar ...... 8 6. Forfall for dei lengste bruene i Sogn og fjordane...... 9 7. Vedlikehaldskontrakt for bruer ...... 11 8. Oppsummering ...... 12

2

1. Bakgrunn for saka

Statens vegvesen fekk i brev datert 09.04.2018, sak 16/58908-24, ei bestilling på utarbeiding av vedlikehaldsprogram for bruer med fokus på oppgradering av bereevne og rekkverk, overflatebehandling av stål, betongreparasjon som fylgje av armeringskorrosjon og utbetring av bruer som er flaskehalsar i vegnettet.

I denne rapporten vil utfordringar med bruene på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane verta belyst, og kva behov det vil vera for kostnader til opp gradering.

I Sogn og Fjordane har vi totalt 915 bruobjekt som det går trafikk over. Av desse er 836 vegbruer, 14 gang og sykkelveg bruer og 65 bruer i fylling. 20 vegbruer er over 100 meter, der 8 er stålbruer og 11 er betongbruer. Det er 87 registrerte kritiske skader, der 11 registreringar går på bereevne, og har behov for snarleg utbetring.

Sogn og fjordane har 110 bruer som ikkje tilfredsstiller ei brukslast på minst BK 10/60. 23 av bruene har ei brukslast BK T8/40 eller mindre, og 2 av desse har brukslast BK 6/28.

2. Ansvar for bruvedlikehald på fylkesvegane i Sogn og Fjordane

Sogn og Fjordane fylkeskommune har, som vegeigar, det overordna ansvaret for drift og vedlikehald av bruene i fylket. Sogn og fjordane fylkeskommune nyttar Statens vegvesen til oppfølging av drift- og vedlikehaldskontraktane på fylkesvegbruene. Fylkesvegbru er regulert av Bruforskrift for fylkesveg «Føresegn om standardar, fråvik, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai og annan bærande konstruksjon på fylkesveg» (FOR-2014-09-02-1128/LOVDATA). Standard for dimensjonering og prosjektering av berande konstruksjonar på fylkesveg, finn vi i Statens vegvesen si handbok N400. Handbok N401 «Bruforvaltning fylkesveg: Forvaltning av berande konstruksjonar på fylkesveg» kom ut i 2017 med heimel til Bruforskrift for fylkesveg §5. Skildringa av kva reglar som er gjeldande for arbeid knytt til anlegg og drift- og vedlikehaldsarbeid for bruer finn vi i handbok R762 Prosesskode 2 «Standard beskrivelse for bruer og kaier».

3. Bru som vegobjekt

I forskrift for fylkesveg (FOR-2014-09-02-1128) §3 er «fylkesvegbru» definert slik:

«Bærende konstruksjon for kjørende og gående med spennvidde større enn eller lik 2,5 meter og som skal bære trafikklaster. Med bru menes også nedfylte konstruksjoner som kulverter og rør med spennvidde eller diameter på 2,5 meter eller mer.»

Objekta er illustrert med nokre bilete under:

3

Figur 1: Vegbru: Dalsfjordbrua på Fv. 609 mellom Dale og Askvoll i Askvoll kommune

Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest

Figur 2: Vegbru: Fv. 691 i Gjengedalen, kommune

Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest

4

Figur 3: Kulvert/Bru i fylling: Fv. 604 i Jostedalen, Luster kommune

Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest

Figur 3: Korrugert rør i fylling: Fv. 620 Leikanger i Selje kommune

Kjelde: Bruarkiv Statens vegvesen Region vest

Vi har ingen gang og sykkelveg bruer i Sogn og Fjordane som er berekna kunn for gåande og syklande. Vi har to tidlegare vegbruer som er omklassifisert til gang og sykkelvegbru. 5

4. Utval av objekt i rapporten

Utvalet av bruobjekt som er nytta i denne rapporten er basert på datauttrekk frå Statens vegvesen sin elektroniske brudatabase BRUTUS 4. Det er kjende utfordringar med spørjebasert uttrekk av data frå basen, og det er bruer med høg skadegrad og fokus på bereevne og trafikktryggleik som er med i utvalet.

Av dei totalt 915 bruobjekta er det 87 objekt som ligg i databasen med kritiske skader. I forfallslistene under er det teke utgangspunkt i desse objekta.

Det er laga ein eigen tabell over bruer som har lengde over 100 meter, og som har skader som bør prioriterast. Dette er bruer som bør ha eit jamt vedlikehald for å hindre at dei får skader som medfører utskifting av bruene. I dette utvalet er 16 bruer med.

5. Skadegrad og skadekonsekvens

Handbok V441 «Inspeksjonshåndbok for bruer», og NA-rundskriv 2018/4 – «Endringer til håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer» gir retningslinjer for korleis skadegrad og skadekonsekvens skal vurderast. Skadegrad og skadekonsekvens skal saman gi ein skadeprioritet. Skadegrad vert nytta for å gi ein teknisk vurdering av utviklinga til skaden, og vert vurdert ut frå ein skala frå 1 (liten skade) til 4 (svært stor skade). Skadekonsekvens består av konsekvenstype og konsekvensgrad. Vi har fylgjande konsekvenstypar:

B skade som har verknad på bereevna T skade som har verknad på trafikktryggleiken V skade som kan auka vedlikehaldskostnaden M skade som kan påverke miljø/estetikk

Rekkefylgja viser rangering mellom dei ulike konsekvenstypane, der B har mest alvorleg konsekvens. Konsekvensgrad angir kor alvorleg skaden er for bru objektet. Fylgjande konsekvensgrad kan nyttast:

1 liten konsekvens. Ikkje behov for tiltak 2 middels konsekvens. Vurder om tiltak er nødvendig 3 vesentleg konsekvens. Tiltak må registrerast, eller inspeksjonsintervallet må vurderast 4 stor konsekvens. Bruforvaltar/oppdragsgivar må kontaktast straks

Ein kritisk skade med kritisk konsekvensgrad vil få talverdi 16 (4x4) eller 12 (4x3), og bokstav etter konsekvenstype (B, T, V eller M). Prioritering av tiltak vil då vera avhengig av skadegrad, konsekvenstype og konsekvensgrad, og prioritering 12 eller 16 vil vera å rekne som kritisk skade. For kritiske skadar skal det gjerast vurdering av tiltak med anbefalt tidspunkt for utbetring. Er prioritet 16 B eller T må tiltak utførast straks.

Det vert gjort merksam på at dersom eit bru objekt har fått kritisk skade, vil det vera ein indikator på at forfallet er komme så langt at det som regel vert svært kostbart å utføra vedlikehald. Det gjeld særleg kritiske skader som er knytt til bereevne (B-konsekvenstype). 6

Det er dei personane som er ute på inspeksjon på bruene som set skadegrad og skadekonsekvens. Deira kunnskapar og erfaring med dei ulike brutypane er grunnlaget for den vurderinga som vert gjort. Krav til personar som skal gjennomføre inspeksjonar er gitt i handbok N401 «Bruforvaltning fylkesveg, Forvaltning av berande konstruksjonar på fylkesveg» kapittel 5.

Dersom konsekvensgrad er 3 eller 4 skal det i etterkant av inspeksjonen gjennomførast ei kvalitetssikring av skadevurderinga. Det vert oppretta ein mottakskontroll som går gjennom vurderinga saman med vedkommande som har sett konsekvensgrad.

5.1. Oversyn over kritisk skadde bru objekt med konsekvenstype B (bereevne) og T (trafikktryggleik):

I Sogn og Fjordane har vi 11 bruer som har prioritet 12 på bereevne, og må prioriterast høgt. Desse bruene må fornyast, og det er ikkje sett opp andre tiltak på dei. Bruene er sett opp i prioritert rekkefylgje i tabell 1 under.

Tabell 1: Tilrådd prioritering av kritisk skadde bruobjekt som har betydning for bereevne, kostnad i heile 1000 kr. Nr. Namn Hovudvegreferanse Material Skade kommune ÅDT Kostnad prioritet 1 Hovland I Indre P/Fv 542 1 1237 Betong 12B Flora 900 60 000 Hovland II Indre 9B Hovland Ytre 9T 2 Hjorteset I P/Fv 615 1 16296 Betong 12B Gloppen 350 15 000 3 Solheim I P/Fv 615 1 14934 Betong 12B Gloppen 350 10 000 4 Haukå II P/Fv 614 2 1356 Betong 12B Flora 650 15 000 5 Berge P/Fv 616 1 11334 Betong 12B Bremanger 400 2 000 6 Eide I P/Fv 616 1 21471 Betong 12B Bremanger 150 2 000 7 Redal I Bru P/Fv 611 3 5083 Betong 12B Naustdal 200 20 000 8 Kalbrua P/Fv 693 1 4156 Betong 12B Gloppen 150 1 500 9 Kvammadalen P/Fv 243 2 11455 Betong 12B Aurland 100 15 000 10 Ravnestad II P/Fv 697 1 5627 Betong 12B Gloppen 100 1 500 11 Husefest P/Fv 577 3 7536 Betong 12B Flora 100 1 500 sum 153 000

For bru nr 1 i tabell 1 over er det ført opp 3 bruer som ligg tett på kvarandre på same strekning. Alle dei tre bruene er i dårleg stand, og må fornyast samtidig. Kostnad per bru er vurdert til kr. 20 000 000,-. Flora kommune har laga reguleringsplan for gang og sykkelveg langs vegen, og har teke med utbetring av bruene inn i sin reguleringsplan.

Det er 22 bruer i Sogn og Fjordane som har prioritet 16, og 24 bruer som har prioritet 12 på trafikktryggleik. I tabell 2 er dei bruene med høgast prioritet fordelt. 7

Tabell 2: Tilrådd prioritering av kritisk skade bruobjekt som har betydning for trafikktryggleik, kostnad i heile 1000 kr. Nr. Namn Hovudvegreferanse Material Skade kommune ÅDT Kostnad prioritet 1 Utvik Øvre P/Fv 60 1 15455 Betong 16 T 1100 4 000 2 Storebrua P/Fv 615 4 178 Stål 16 T Gloppen 1350 6 000 3 Haugsgjelet P/Fv 57 8 6427 Betong 16 T Hyllestad 350 600 4 Dale P/Fv 57 11 1486 Stål 16 T Fjaler 2500 20 000 5 Holten P/Fv 57 8 11743 Stål 16 T Hyllestad 350 25 000 6 Ringstad P/Fv 608 1 605 Stål 16 T Askvoll 1100 25 000 7 Sagen P/Fv 65 4 11343 Stål 16 T Fjaler 350 3 000 8 Nordeide I P/Fv 609 8 1653 Betong 16 T Askvoll 450 3 000 9 Størdal I P/Fv 609 8 2334 Betong 16 T Naustdal 450 3 000 10 Steien P/Fv 610 2 19 Betong 16 T Gaular 1300 8 000 11 Vågane P/Fv 609 9 5513 Betong 16 T Askvoll 450 3 000 12 Skorven P/Fv 609 9 12027 Betong 16 T Askvoll 450 3 000 13 Tverrelva I P/Fv 607 3 16319 Betong 16 T Hyllestad 200 3 000 14 Sagøyra P/Fv 367 50 60 Betong 16 T Askvoll 50 3 000 15 Skagen Lille P/Fv 332 1 2625 Betong 16 t Luster 100 3 000 16 Lotsberg P/Fv 698 1 998 Forspente 16 T Eid 200 6 000 element, Betong 17 Osland P/Fv 609 9 3111 Betong 16T Askvoll 450 3 000 18 Fløde Bru P/Fv 620 1 18319 Betong 16T Selje 750 1 000 19 Grodås II P/Fv 664 4 4530 Spennbetong 16T Hornindal 400 200 20 Tørvedal P/Fv 57 9 2180 Betong 16T Fjaler 1100 400 21 Boge bru P/Fv 609 5 4580 Betong 16T Askvoll 700 600 o/Jordbr. Ve 22 Sagevik P/Fv 57 12 9952 Betong 16T Fjaler 1100 500 sum 123 500

Tre stålbjelkebruer er vurdert til å måtte skiftast ut i sin heilheit, fordi platene er så tynne at det ikkje er løysing for å erstatte dei med nye rekkverk. Betongbruene i tabellen er det vurdert å gjera eit vedlikehaldstiltak på for å få nye rekkverkskantar med nytt rekkverk eller berre å utbetra det rekkverket som er der i dag.

Det er behov for snarleg tiltak for alle bruene i tabell 1 og 2 over. Prioriteringa er gitt ut frå ei teknisk vurdering, men andre faktorar som årsdøgntrafikk, type trafikk/trafikkantar og anna kan virka inn på prioriteringa.

Av bruene med prioritet 12T er 3 av typen stålbruer med tyne plater som det ikkje er mogeleg å skifta rekkverk på per i dag. Desse bruene må skiftast ut i sinn heilheit, og total kostnad for dette er vurdert til ca. 70 millionar. For dei resterande 21 bruene er det vurdert ein kostnad til utbetring på ca. 15 million.

Kostnaden for dei bruene med prioritet 12 T er vurdert til å vara ca. kr. 85 million. 8

5.2. Generelt om prioritering av skader på bruer

Bereevneskader (B) viser til svekka bæring på brua. Sviktar bereevna vil brua knekke saman. Trafikktryggleik (T) viser til fare for trafikkantane som ferdast på bru. Ei påkøyring av eit rekkverk som har ein 16T prioritet kan føre til ei alvorleg ulykke for dei som ferdast på brua. Skal ein komma fram på vegnettet vårt i framtida bør ein kanskje prioritere 12B framfor ein 16T prioritet, men 16T prioritet på ein veg kan likevel bli vurdert som viktigare enn ein 12B prioritet på ein annan veg. Kva vegnett ein ynskjer å prioritere og kva årsdøgntrafikk som er på vegen vil vera sentralt i prioriteringa saman med den tekniske vurderinga. Det er ikkje beint fram å gjera ei vurdering. Dette er grunnen til at prioriteringane er sett opp i to tabellar. Då ser ein omfanget av dei ulike skadeprioriteringane.

5.3. Utfordringar

Den største utfordringa på fylkesvegbruene er rekkverk som er dårlege og ikkje tilfredsstiller dagens standard til rekkverk. Det er registrert 46 kritiske skader på rekkverk. 9 av desse er stålbjelkebruer med tynne plater, og 6 av dei er tynne betongplater eller betongbjelkar av fabrikkproduserte element. Desse bruene er det ikkje mogeleg å montere nye rekkverk på per i dag, fordi platene over bjelkane er for tynne til å tole ny rekkverkskant. I dagens handbøker er det sett krav til at dersom bruer treng nytt rekkverk, skal det prosjekterast rekkverk som tilfredsstiller påkøyringskrava til rekkverk på nye bruer. Då er vi i den situasjon at det må planleggjast nye bruer for dei bruene som i dag har for tynn overbygning.

31 av dei 46 kritisk skadde bruer er betongbruer som det kan gjennomførast tiltak på for å utbetra trafikksikkerheita til brua. 13 av bruene er med i tabell 2 over og er vurdert med kostnad. For dei resterande 18 bruene må ein forventa ein kostand på vel 25 millionar for utbetring av rekkverk.

Ein annan stor utfordring er erosjon av elvekantar oppstraums bruer, og erosjon av elvebotn under bruer. Flaumstore elvar sommaren 2017 gjorde mykje skade på elvekantar oppstraums bruene. Dette gjer at kommande flaumar lettare grev seg inn bak landkar på bruene, og reiser med veg og brulandkar. Den tørre sommaren 2018 tørka opp massane i elvane, og når haustflaumen kom forsvann mykje av den tørre elvebotnen med flaumvatnet. Bruer har fått skader, og sikringstiltak har blitt iverksett for å berga bruer. Teita bru i Gloppen kommune er stengt for trafikk på grunn av flaumskade på fundament, og vil ikkje opna att. Her må brua erstattast med ny bru. I bruarkivet BRUTUS er det, etter hovudinspeksjon i 2018, registrert 38 bruer med sårbarheit for flaum. Dette er bruer i Bremanger, Flora, Naustdal og Gloppen kommune. Vi har grunn til å tru at dette talet vil auka etter hovudinspeksjonar som vert utført i andre kommunar dei kommande åra. Det er ingen plan for utbetring av elvekantar på annan manns eigedom, for å sikra bruene mot flaum. Bruer med erosjonsskader vert fortløpande handtert gjennom vedlikehaldskontrakten i den grad det er rom for dette i kontrakten. Driftskontraktane vert og nytta i samråd med byggjeleiar på den aktuelle driftskontrakt.

I Sogn og fjordane har vi 4 bruer på fylkesvegnettet som har tredekke. Desse dekka er utfordrande, særleg der det er ein del trafikk. Dette gjeld Fv. 724 i Oldedalen, på veg opp til Briksdalen, i Stryn kommune. Her er det to bruer med tredekke, og stor trafikk med bussar 9

på sommaren. Sjølve slitelaget på desse bruene treng å fylgjast opp og utbetrast ofte. Plankar løyser seg og må med jamne mellomrom festast på nytt eller skiftast ut, noko som gir ei krevjande drift. Oppstikkande bord er til stor fare for trafikkantane som ferdast på vegen.

På Fv. 92 ved Stordalen i Høyanger kommune er det tredekke på Langevasselva bru. Her har entreprenør på driftskontrakten i Nordhordland asfaltert over dekket for å redusere driftsutfordringane. Dette er inga god løysing då asfaltdekket raskt sprekk opp og det må asfalterast på nytt.

Tabell 3: Bruer med tredekke Nr. Namn Hovudvegreferanse Material Skade kommune ÅDT kommentar prioritet 1 Gryti P/Fv 724 1 12857 Stål 9 V Stryn 300 Kontroll og spikring av plankar fleire gonger for året. Oppstikkande spikrar. Dekket må skiftast i 2019 2 Briksdal I P/Fv 724 1 21695 Stål 9 T Stryn 300 Skifta dekket i 2016 – er brukt skruar i staden for spikar 3 Langevass- P/Fv 92 1 1275 Stål 6 T Høyanger 150 Asfaltere etter behov. Sist elva asfaltert i 2018 4 Hjelle P/Fv 301 1 6573 Stål 9 V Årdal 200 Dekket skifta i 2004

6. Forfall for dei lengste bruene i Sogn og fjordane

I Sogn og fjordane er det 20 bruer over 100 meter, der 9 er stålbruer og 11 er betongbruer. Det er registrert høg skadeprioritet på 16 av desse bruene. Dette er bruer som er kostbare å skifte ut, og krev eit jamt vedlikehald for at levetida til konstruksjonen skal bli som det var forventa ved bygging.

Det vil i 2019 bli laga eit vedlikehaldsprogram for stålbruer og betongbruer i vêrharde kyststrøk. 11 av bruene i tabell 1 under vil vera med i dette vedlikehaldsprogrammet. I 2017 vart det gjennomført ein spesialinspeksjon av stålbruer i vêrharde kyststrøk, der 6 stålbruer over 100 meter og 3 stålbruer under 100 meter var ein del av inspeksjonen. Vi har totalt 14 stålbruer og 7 betongbruer over 50 meter i vêrharde kyststrøk, som alle har behov for jamt vedlikehald.

Tabell 3: Forfall på dei store bruene i Sogn og Fjordane nr Namn Fylkesveg Lengde Material ÅDT Kommune Skade Forfall 2018 nr. prioritet 1 Hamrøy 616 169 Spenn- 450 Bremanger 9B Treng snarleg betong betongreparasjon 2 Oldersund bru 616 336 Spenn- 450 Bremanger 9B Treng snarleg betong betongreparasjon 10

3 Ikjefjordsbrua 8 340 Spenn- 100 Høyanger 12T Treng betong betongreparasjon 4 Olsundbrua 365 286 stål 100 Askvoll 16V Vedlikehald av stålkasse - program 5 Leversund 57 152 Betong 350 Gulen 9T Krakelering av fuge. Stålfuge, asfalt over sprekker opp 6 Steinsund Indre 606 150 Betong 150 Solund 9T Treng betongrehabiliterin g - kystprogram 7 Herva 55 191 Betong 350 Luster 9T Svakt rekkverk som ikkje tilfredsstiller dagens standard 8 Dalsfjordbrua 609 619 Stål 700 Askvoll 9V Lekkasje av vatn inn i tårnhus 9 Norddalsfjord 614 401 Spenn- 850 Flora 9V Treng vedlikehald betong av rekkverk 10 Mjåsund 4 219 stål 250 Gulen 9V Vedlikehald av stålkasse - program 11 Mjømnessund- 4 381 stål 250 Gulen 9V Vedlikehald av brua stålkasse - program 12 Nappsundbrua 4 142 stål 250 Gulen 9V Vedlikehald av stålkasse - program 13 Rugsundbrua 365 302 Spenn- 400 Bremanger 9T Deformasjon i stål betong på Cipec-fuge pga. lav fugeterskel 14 Ytre 365 317 stål 100 Askvoll 9V Vedlikehald av Melværsundbrua stålkasse - program 15 Indre 365 234 stål 100 Askvoll 9V Vedlikehald av Melværsundbrua stålkasse - program 16 Brandangersund 4 285 stål 150 Gulen 9V Brøyteskader på brua rekkverk – maling

Samla forfall for bru objekt over 100 meter er rekna til vel 250 millionar kroner. Her inngår katodisk vern av bruene Hamrøy og Oldersund i Bremanger kommune, og vedlikehaldstiltak på stålkassebruer etter eit vedlikehaldsprogram. 11

7. Vedlikehaldskontrakt for bruer

Bruer på fylkesvegnettet vert inspisert med hovudinspeksjon kvart 5. år, eller kvart 10. år om det ligg ein ROS-analyse bak. Med ROS-analyse meinast her ei vurdering av brua i samanheng med ein hovudinspeksjon, for å sette anna inspeksjonsintervall enn 5 år for hovudinspeksjonen. Vegdirektoratet har laga eit skjema for forenkla ROS-analyse som vert nytta til denne vurderinga.

Driftskontrakten for vegdrift har enkel inspeksjon av alle fylkesvegbruer inne i sinn kontrakt. Dei gjennomfører inspeksjon kvart år, og rapporterer til bruforvaltar. Inspeksjonane vert registrert i bruforvaltningssystemet BRUTUS.

På bakgrunn av hovudinspeksjonar, og tilbakemelding frå driftskontraktane vert det vurdert og prioritert tiltak for vedlikehald av bruer inn i vedlikehaldskontrakt for bruer.

Tabell 4: Liste over bruer som ligg inne i kommande bruvedlikehaldskontrakt for 2019 – 2020/21 Nr. Namn Hovudvegreferanse Material skadegrad kommune ÅDT kommentar 1 Krokevasselva P/FV 92 1 2413 Betong - Høyanger 150 Ny overbygning på halve brua pga. sprengeuhell 2 Sunde P/FV 724 1 10074 Stål 9T Stryn 500 Forsterking av stålbjelkar 3 Norddal P/FV 544 2 957 Stål 9T Flora 200 Forsterking av stålbjelkar 4 Utvik Øvre P/FV 60 1 15455 Betong 16T Stryn 1300 Ny rekkverkskant med rekkverk 5 Utvik Nedre P/FV 60 1 15640 Stål 9T Stryn 1300 Ny kant med avslutning av rekkverk i sideveg 6 Loen IV P/FV 60 1 46366 Stål 9V Stryn 2600 Sikring mot oppløft over lager 7 Osen P/FV 57 13 136 Stål 9T Gaular 1000 Forsterkning av stålbjelkar 8 Grytedalen P/FV 614 2 5730 betong 9T Flora 650 ny rekkverkskant Øvre 9 Rygg P/FV 615 3 11394 Stål 9V Gloppen 850 Overflatebehandling av stål 10 Storefossvann P/FV 614 5 2964 Stål 6V Bremanger 650 Reparasjon av fuge 11 Kanalen P/FV 616 4 4411 Betong 9V Bremanger 850 Mekanisk reparasjon av overbygning 12 Langesi P/FV 614 5 14696 Betong 4V Bremanger 300 Mekanisk reparasjon på kantbjelke 13 Kjøsnesfjord P/FV 451 1 21674 Betong 9V Jølster 350 Mekanisk reparasjon av betongdekke 12

14 Indrekvam P/FV 512 2 441 Stål 6V Naustdal 700 Mekanisk reparasjon av betongdekke 15 Jordanger P/FV 695 50 50 Stål 4V Gloppen 150 Erosjonssikring, asfaltering 16 Sørelva P/FV 542 1 4255 Betong 9T Flora 450 Ny rekkverkskant 17 Tverrelva I P/FV 607 3 16319 Betong 16T Hyllestad 200 Ny rekkverkskant 18 Sørdalsvann III P/FV 614 5 6737 Betong 4V Bremanger 650 Reparasjon av rekkverk 19 Hauge P/FV 55 2 8981 Stål 9T Luster 850 Reparasjon av fuge, nye overgangsplater

Vedlikehaldskontrakten for fylkesveg er planlagt på vel 30 millionar, og prioriteringane i tabell 4 over er ut frå kva som må gjerast for å unngå at skaden skal utvikla seg til ein kritisk skade for brua.

8. Oppsummering

Samla oversyn over forfall på fylkesvegbruer i Sogn og Fjordane i tabell 5 under:

Tabell 5: Oversyn over forfall på fylkesvegnettet

Brukategori Forfall i kr. Forfall bruer over 100 meter 250 000 000 Bruer med kritisk skade for trafikktryggleik 208 000 000 Bruer med kritisk skade for bereevne 153 000 000 Sum kostnad for kritisk forfall 611 000 000

Ut frå ei vurdering av tilstanden på fylkesvegbruene kjem vi fram til ein kostnad på ca. 600 millionar for å gjennomføre nødvendig vedlikehald på bruer med ei lengde på over 100 meter, og for å fjerne kritiske skader på bruer. I 2017 vart det brukt i overkant av 30 million på vedlikehald, og i 2018 er det brukt over 50 million på vedlikehald av fylkesvegnettet. Tal kritiske skader på vegnettet vårt har likevel auka frå 2017 til 2018, og det er grunn til å tru at det vil fortsette å auke dersom det ikkje vert gjort tiltak for å redusera forfallet.

Av totalt 915 bru objekt på fylkesvegnettet i Sogn og Fjordane, er 716 bruer bygd før 1978. Den største delen av brumassen i Sogn og Fjordane er meir enn 40 år, og meir enn halvparten av bruene (554 bruer) er over 50 år. Desse bruene var prosjektert for ei levetid på 50 år.

Det er ingen bruer på vegnettet i Sogn og Fjordane som er så dårlege at det er fare for at brua kan kollapse.

Statens vegvesen Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Postboks 43 6861 LEIKANGER Tlf: (+47) 22073000 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen