Nr. 1 - 2002 Side 1 - 50
NORSK LOVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 1 Utgitt 26. februar 2002 Innhold Side
Forskrifter 2001 Okt. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn (Nr. 1651) ...... 1 Des. 13. Forskrifter for kommunale avgifter/gebyrer, Hol (Nr. 1652) ...... 4 Des. 15. Forskrifter om gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1653)...... 4 Des. 17. Forskrift om gebyrer, Bergen (Nr. 1654) ...... 5 Des. 21. Forskrift om sammensetningen av og myndighet for Sandnessjøen interkommunale havnestyre, Nordland (Nr. 1655)...... 5 Juni 21. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Lillestrøm Syd fjernvarmeanlegg, Skedsmo (Nr. 1665) ...... 6 Des. 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta (Nr. 1666)...... 6 Des. 13. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger, Sola (Nr. 1667) ...... 10 Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 1669)...... 12 2002 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder (Nr. 39)...... 12 Jan. 4. Forskrift om politivedtekt, Nesodden (Nr. 40)...... 12 Jan. 7. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Sirdal (Nr. 41)...... 15 Jan. 7. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud (Nr. 42) ...... 15 Jan. 15. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus (Nr. 45)...... 16 Jan. 16. Forskrift om politivedtekt, Fet (Nr. 46)...... 17 Jan. 15. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav g og § 107 første ledd, og naturvernloven § 15, Nes (Nr. 70)...... 21 Jan. 23. Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2002, Nordland (Nr. 87)...... 26 Jan. 23. Forskrift om jakt på gaupe i 2002, Troms (Nr. 88) ...... 26 Jan. 25. Forskrift om fredet sone ved utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen, Sarpsborg og Halden (Nr. 90) ...... 27 Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe i 2002, Finnmark (Nr. 91) ...... 28 Jan. 29. Forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold (Nr. 92)...... 28 Jan. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag (Nr. 103)...... 29 Jan. 29. Forskrift om jakt på gaupe, Møre og Romsdal (Nr. 105) ...... 29 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R307» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør- Trøndelag (Nr. 106)...... 30 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R308» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag (Nr. 107)..... 30 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R309» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 108)...... 31 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R310» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 109)...... 31 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R311» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (Nr. 110)...... 31 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R312» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 111) ...... 32 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R313» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nord-Trøndelag (Nr. 112)...... 32 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R314» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nord-Trøndelag og Nordland (Nr. 113)...... 32 Jan. 30. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R420» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nordland (Nr. 114) ...... 33 Jan. 30. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2002, Sør-Trøndelag (Nr. 115) ...... 33 Jan. 31. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Grimstad (Nr. 116)...... 35 Jan. 31. Forskrift om politivedtekt, Samnanger (Nr. 117) ...... 36 Feb. 1. Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag (Nr. 118)...... 39 Feb. 6. Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord (Nr. 119)...... 40 Feb. 1. Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland (Nr. 138)...... 41 Feb. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark (Nr. 139) ...... 43 Feb. 5. Forskrift om snøscooterløype, Skjervøy (Nr. 140) ...... 43 Feb. 5. Forskrift for motorferdsel i utmark, Sunndal (Nr. 141) ...... 44 Feb. 6. Forskrift om fiske ved inntak og avløp fra kraftverk, vannverk m.m., Sør-Trøndelag (Nr. 142) ...... 45 Feb. 7. Forskrift om politivedtekt, Radøy (Nr. 143) ...... 46 Feb. 11. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Kvinesdal (Nr. 144)...... 48 Feb. 11. Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak, Valle (Nr. 145)...... 49 Feb. 12. Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Holmestrand (Nr. 146)...... 49
Endringsforskrifter 2002 Jan. 14. Endr. i forskrift om fredning av Arstadlia – Tverviknakkan naturreservat, Beiarn (Nr. 68)... 20 Jan. 14. Endr. i forskrift om fredning av Holandsosen naturreservat, Vega (Nr. 69)...... 20 Jan. 15. Endr. i forskrift om fredning for Borrevannet naturreservat, Borre (Nr. 71) ...... 23 Jan. 23. Endr. i forskrift om vern av Kalvøya – Ytre Tronderøya som landskapsvernområde med fuglefredning, Lillesand (Nr. 89) ...... 27 Jan. 28. Endr. i forskrift om fredning av Bekkenesholmen naturreservat, Tysfjord (Nr. 104)...... 29
Diverse 2001 Des. 21. Opph. av forskrift om sammensetning av og myndighet for Sandnessjøen havnestyre, Alstahaug (Nr. 1656) ...... 6 Jan. 11. Opph. av 15 forskrifter til kinoloven 1913 etter forskriftsgjennomgåelse i Justis- og politidepartementet, Nesset, Kvam, Vanylven, Askøy, Norddal, Surnadal, Odda, Lindås, Selje, Stordal, Sande, Hemne, Eid, Lensvik, og Lier (Nr. 43)...... 15 2002 Jan. 11. Endring av kommunenavnet Borre kommune, Vestfold (Nr. 44) ...... 16 Jan. 11. Opph. av forskrift om fredning av del av Frøylandsvannet med Tangen, Time (Nr. 67) ...... 19 Jan. 16. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av grunn, gnr. 6, bnr. 10, Fet (Nr. 72)...... 23 Jan. 17. Opph. av forskrift om fredning av fuglelivet, Sørumsneset, Skedsmo, Rælingen og Fet (Nr. 73) ...... 23 Jan. 17. Opph. av forskrift om midlertidig naturfredning, Akersvika, Vang, Hamar og Stange (Nr. 74) ...... 23 Jan. 17. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Grandefjæra som naturreservat, Ørland (Nr. 75) ...... 24 Jan. 18. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Mannfjorden naturreservat, Tysfjord (Nr. 76) ..... 24 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Årdalen naturreservat, Bygland og Åmli (Nr. 77) ...... 24 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Grønknuten naturreservat, Ringerike og Modum (Nr. 78)...... 24 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Karlsrudtangen med omkringliggende områder som naturreservat, Ringerike (Nr. 79) ...... 24 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Setervadmyra som naturreservat, Ringerike (Nr. 80) ...... 24 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av våtmarksområdet Holandsosen, Vega (Nr. 81) ...... 25 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av våtmarksområdet Stormyra/Grunnfjorden/Gisløya, Øksnes (Nr. 82) ...... 25 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av et område ved Øyastølsmyra som landskapsvernområde, Hjelmeland (Nr. 83)...... 25 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Fornesevja som naturreservat, Melhus (Nr. 84) ... 25 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig vern av Nesheimvann som naturreservat, Farsund (Nr. 85) ...... 25 Jan. 21. Opph. av forskrift om midlertidig fredning av Sognevannet som naturreservat, Sogndalen og Vennesla (Nr. 86)...... 25 Jan. 15. Opph. av forskrift om forbud mot bruk av lys ved notfiske i Masfjorden, Masfjorden (Nr. 137) ...... 41
Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside 3. okt. Nr. 1651 2001 1 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 26. februar 2002 Nr. 1
3. okt. Nr. 1651 2001
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Vefsn kommune, Nordland. Fastsatt av Vefsn kommunestyre 3. oktober 2001 med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 24. januar 2002. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. 3. Forskrift av 3. oktober 2001 nr. 1651 om vann- og avløpsgebyrer i Vefsn kommune (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter: Gebyrregulativ, Kommentar til forskriften, Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser), Bestemmelser for bruk av vannmåler. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom, utenom kjøkken, og er bygd eller ombygd som helårs bolig for en eller flere personer, og har adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet). Forenklet kan man si at bruksareal omfatter; Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. 3. okt. Nr. 1651 2001 2 Norsk Lovtidend
Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. § 4. Rettigheter og plikter Abonnenten har krav på: – vannforsyning hele døgnet med tilstrekkelig mengde av god kvalitet iht. gjeldende lovverk, samt vanntrykk som beskrevet i «Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser» utgitt av Kommuneforlaget. – sikker bortledning og rensing av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk og som ikke skaper lukt eller hygieniske problemer på abonnentens eiendom reduksjon i vann- og avløpsgebyret dersom tjenestene over tid ikke tilfredsstiller lovpålagt kvalitet, mengde eller trykk. Abonnenten plikter å: – betale vann- og avløpsgebyrer i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer innrette seg etter kommunens Tekniske og Administrative bestemmelser. Kommunen har krav på å: – få dekket alle kostnader knyttet til vann- og avløpstjenestene og som fremkommer av gebyrgrunnlaget – kunne vedta og endre bestemmelser, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som leverandør på en god måte. Kommunen plikter å: – levere vann- og avløpstjenester iht. gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet – informere om innhold i og endringer i vann- og avløpstjenestene, som er av betydning for abonnentene. II. Vann- og avløpsgebyrer § 5. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning. § 6. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret differensieres etter boareal i henhold til NS 3940, –20% for boliger. Eiendommer til og med 300 m2 betaler et minimumsgebyr. Eiendommer over 300 m2 betaler minimumsgebyret samt en arealpris på overstående areal. Alle abonnentene i en brukerkategori betaler like stort engangsgebyr for tilknytning (fast beløp og/eller pr. m2 ) og skal betales ved første gangs tilknytning. De som kommer over minimumsarealet, m2 bruksareal, skal betale et ekstra gebyr ved utvidet areal. I områder der utbygger/eiendom har betalt alle kostnadene med hovednettet, blir gebyret satt til 1/3 av engangsgebyret. Abonnenter som far uforholdsmessige store kostnader med å tilknytte seg kommunens nett, kan etter skriftlig 3. okt. Nr. 1651 2001 3 Norsk Lovtidend søknad og særlige grunner få endret engangsgebyret til redusert sats. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Det kan fastsettes avvikende engangsgebyr for tilknytning dersom kommunen påføres ekstra høye eller lave kostnader ved etablering av tjenesten. § 7. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: Abonnementsgebyr og Forbruksgebyr Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal beregnes fra og med det halvåret (1. januar eller 1. juli) etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter vannforbruket og/eller antall boenheter. Gebyret blir beregnet ved at et grunnbeløp multipliseres med en fast faktor avhengig av forbruk og boenheter. Alle abonnenter i en brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Forbruksgebyr Større eiendommer med over 230 m2 i bruksareal betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal, og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 / m2 ] er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 9. Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. § 8. Bruk av vannmåler For installasjon og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. § 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 10. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle medgåtte kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. § 11. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. § 12. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer. 15. des. Nr. 1653 2001 4 Norsk Lovtidend
Abonnementsgebyret betales også à konto fordelt over 2 terminer. À konto-beløpene blir basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto-beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 13. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 14. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunen. Forskriftene utøves på vegne av kommunen av rådmannen. § 15. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2002 og erstatter gjeldende forskrift vedtatt av kommunestyret i 1977.
13. des. Nr. 1652 2001
Forskrifter for kommunale avgifter/gebyrer, Hol kommune, Buskerud. Fastsatt av Hol kommunestyre 13. desember 2001 med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34 og § 52a, plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3, forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer § 2, lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. jf. forskrift av 15. januar 1998 nr. 33 om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 24. januar 2002. I Hol kommune har fastsatt forskrifter om kommunale avgifter/gebyr på følgende områder: – renovasjonsavgift – slamgebyr – gebyr for avløpsanlegg – vann- og kloakkavgifter – feieavgift – gebyr etter plan- og bygningsloven – gebyr for saksbehandling etter lov om eierseksjoner. II Forskriftene gjelder fra 1. januar 2002 og kan fås ved henvendelse til Hol kommune, teknisk etat, 3576 Hol. Satsene vil bli lagt ut på Hol kommunes internettside: http://www.hol.kommune.no .
15. des. Nr. 1653 2001
Forskrifter om gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark. Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 15. desember 2001 med hjemmel i lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v., plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 106, § 109, lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3, forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, og forskrift av 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk § 9–5. Kunngjort 24. januar 2002. I Nord-Odal kommune har fastsatt forskrifter om – feiegebyr, – betalingsregulativ for gebyrer 2002, gebyrer for kart- og oppmåling, byggesak, slamtømming, renovasjon, feiing og landbrukssaker, – vann- og kloakkavgifter, 21. des. Nr. 1655 2001 5 Norsk Lovtidend
– gebyrregulativ for plansaker, byggesaker, kart- og delingssaker og eierseksjonering, – normalreglement sanitæranlegg, – gebyrregulativ, vann og avløp. II Forskriftene trer i kraft 1. januar 2002. Forskriftene kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, Næringsetaten, 2120 Sagstua. III Fra samme tid oppheves: – forskrift av 16. desember 2000 nr. 1617 om gebyrregulativ for plansaker, byggesaker, kart- og delingssaker og eierseksjonering, Nord-Odal kommune, Hedmark, – forskrift av 5. november 1998 nr. 4179 om feiegebyr, Nord-Odal kommune, Hedmark, – forskrift av 12. desember 1998 nr. 4180 om gebyr for slamtømming, Nord-Odal kommune, Hedmark, – forskrift av 1. januar 1994 nr. 4182 for vann- og kloakkavgifter, Nord-Odal kommune, Hedmark.
17. des. Nr. 1654 2001
Forskrift om gebyrer, Bergen kommune, Hordaland. Fastsatt av Bergen bystyre 17. desember 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2 og lov av 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 24. januar 2002. I Bergen bystyre har fastsatt nye – oppmålingsgebyrer – byggesaksgebyrer – plangebyrer. Nærmere informasjon kan fås i Bergen Rådhus, tlf. 55 56 63 10. Gebyrregulativet er også tilgjengelig på Bergen kommunes hjemmesider http://bergen.kommune.no/oppmalingen , http://bergen.kommune.no/byggesak , http://bergen.kommune.no/planavdelingen . II Forskriften trer i kraft 1. februar 2002.
21. des. Nr. 1655 2001
Forskrift om sammensetningen av og myndighet for Sandnessjøen interkommunale havnestyre, Nordland. Fastsatt av Fiskeridepartementet 21. desember 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd og § 17 sjette ledd. Kunngjort 24. januar 2002. I I medhold av lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd bestemmes: De samarbeidende kommuner bestemmer hvor mange medlemmer det skal være i Sandnessjøen interkommunale havnestyre, jf. dog bestemmelsene i andre og tredje ledd. Som medlemmer av Sandnessjøen interkommunale havnestyre er: ett medlem med varamedlem oppnevnt av Nordland fylkeskommune, ett medlem uten stemmerett med varamedlem oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Etter forslag fra landsomfattende brukerorganisasjoner eller grupper av slike, skal de samarbeidende kommuner velge to brukerrepresentanter og varamedlemmer til havnestyret. De samarbeidende kommuner kan bestemme hvilke brukerorganisasjoner eller grupper av slike som skal være representert i Sandnessjøen interkommunale havnestyre. Hver organisasjon eller gruppe av organisasjoner skal foreslå minst to medlemmer med vararepresentanter for hver representant den skal ha i havnestyre. De samarbeidende kommuner har plikt til å foreta oppnevning blant de foreslåtte kandidatene. De samarbeidende kommuner velger de øvrige medlemmer og varamedlemmer. Blant disse velges leder og nestleder av havnestyret. Ved stemmelikhet i havnestyret har møteleder dobbeltstemme. II I medhold av lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 17 sjette ledd bestemmes: 3. des. Nr. 1666 2001 6 Norsk Lovtidend
De samarbeidende kommuner kan ikke begrense Sandnessjøen interkommunale havnestyres myndighet etter lov av 8. juni nr. 51 om havner og farvann m.v. § 17 tredje og femte ledd. III Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
21. des. Nr. 1656 2001
Forskrift om opphevelse av forskrift om sammensetning av og myndighet for Sandnessjøen havnestyre, Alstahaug kommune, Nordland. Fastsatt av Fiskeridepartementet 21. desember 2001 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 12 første ledd og § 17 sjette ledd. Kunngjort 24. januar 2002. I Fiskeridepartementet opphever forskrift av 13. desember 1996 nr. 1406 om sammensetning av og myndighet for Sandnessjøen havnestyre, Alstahaug kommune, Nordland. II Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2002.
21. juni Nr. 1665 2001
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a, Lillestrøm Syd fjernvarmeanlegg, Skedsmo kommune, Akershus. Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 21. juni 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 66a jf. § 3. Kunngjort 31. januar 2002. I 1. Skedsmo kommune kan kreve at bygninger som oppføres innenfor det området i kommunen som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven) til: Lillestrøm syd, tilknyttes aktuelt fjernvarmeanlegg. Områdets begrensning framgår av kartutsnitt datert Skedsmo kommune 1. februar 2001. Krav om tilknytting skal foregå overensstemmende med kommunestyrets vedtatte retningslinjer for saksforberedelse, se vedlegg 1.1 1 Vedlegg utelatt. 2. Forslag til Retningslinjer for saksbehandling av krav om tilknytting til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven § 66a datert 1. november 2000 skal legges til grunn for kommunens behandling av sak om fjernvarmeanlegg/tilknytting. 3.Det forutsettes at eventuelle endringer av prissettingen etter energiloven gjøres gjeldende for fjernvarmetilknytting krevd av kommunen. 4. Det forutsettes at fjernvarmeanlegget, herunder installasjonene er behandlet og godkjent etter plan- og bygningsloven før vedtekten endelig fastsettes av kommunestyret. Dette gjelder også nøyaktig innmåling av hovedanlegget/tilførselsledningene m.m. 5. Ved eventuell etablering av nytt fjernvarmeanlegg i området, så kan de to fjernvarmeanleggene av kommunen pålegges koplet sammen. II Forskriften trer i kraft straks.
3. des. Nr. 1666 2001
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta kommune, Finnmark. Fastsatt av Alta kommunestyre 3. desember 2001 i med hjemmel i lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester Alta kommune leverer. 3. des. Nr. 1666 2001 7 Norsk Lovtidend
§ 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens vann- og avløpsabonnenter. § 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Beregnet areal (BA): Beregnet areal (BA, se Husbankens arealregler i HB 7.B.1.2) fremkommer ved å multiplisere bruksarealet (BRA) med beregningsfaktoren for arealet. Beregningsfaktorene er: – Kjellerplan: 0,2 – Underetasjeplan: 0,5 – Loftsplan: 0,3 – Hovedareal: 1,0 Bruksareal (BRA): Bruksareal (BRA, se NS 3940) omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. Ved næringsbygg gjelder begrepet bygning i stedet for bolig. Bruksendring: Med bruksendring menes her endring mellom type enhet. Dette omfatter i boenhet og nærings-/offentlig enhet, i tillegg til fritidsbolig/hytte. Bygning: En bygning er registrert med eget bygningsnummer og bygningstype i GAB-registeret. Enhet: En enhet i denne forskriften betyr enten en boenhet eller en nærings-/offentlig enhet som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Enhetene finnes i GAB-registeret. – En boenhet er en selvstendig bolig som: – består av ett eller flere rom, utenom kjøkken, og – er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og – har egen adkomst til rommet/rommene uten av en må gå gjennom en annen bolig. Utdyping er gitt i «Veiledning for tildeling av Bolignummer» utgitt av Statens kartverk. – En nærings-/offentlig enhet er definert som en bygning med bygningstype i GAB-registeret (bygningstype fra og med 200) bortsett fra boligbyggene (bygningstype opptil 199). Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Boenhet regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Hybel: Rom med egen inngang hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom en annen bolig. Hybelbygg: Bygg regulert/godkjent som bygning for bofellesskap med bygningstype 150–159 i GAB. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. 3. des. Nr. 1666 2001 8 Norsk Lovtidend
Tilknytningsgebyr: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Vanningsanlegg til landbruksformål: Vanningsanlegg til landbruksformål skal normalt ikke tilknyttes kommunalt nett. Driftsansvarlig kan i særlige tilfeller likevel gi enkelte anlegg tillatelser i begrensete tidsrom. Ved bruk av slike vanningsanlegg skal forbruket knyttes til vannmåler. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Tilknytningsgebyr – Årsgebyr fordelt på abonnementsgebyr og forbruksgebyr – Gebyr for leie av vannmåler. Kommunens faste kostnader dekkes av tilknytnings- og abonnementsgebyrene for henholdsvis vann- og avløpstjenestene. Kommunens variable kostnader dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Overslag over forventede kostnader (drifts- og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes § 5. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyret betales for hver bygning som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Tilknytningsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 6. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Årsgebyr skal beregnes fra første terminforfall etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Årsgebyr beregnes bare for bygninger som er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 7. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret skal betales av alle abonnenter. Abonnenter med mer enn to enheter skal betale et abonnementsgebyr per enhet. Hybler i hybelbygg skal betale 1/4 abonnementsgebyr. Størrelsen på abonnementsgebyret fremkommer i gebyrregulativet. § 8. Forbruksgebyr Abonnentene betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 eller etter stipulert forbruk basert på beregnet areal (BA), en stipuleringsfaktor [m3 /m2 ] og en kubikkpris [kr/m3 ]. Nærings-/offentlige enheter skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og en kubikkpris [kr/m3 ]. Forbruket måles med installert vannmåler. For hytter og fritidsboliger beregnes stipulert forbruksgebyr basert på en redusert brukstid. Forholdstallet defineres i gebyrregulativet. Kubikkpris [kr/m3 ] og stipuleringsfaktor [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette er gitt i § 10. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. Abonnenter som skal betale forbruksgebyr basert på faktisk (målt) forbruk, men som ikke har installert vannmåler, skal avregnes basert på stipulert areal (BRA) inntil vannmåler er installert. Der korrekt areal ikke foreligger, kan kommunen anslå arealet inntil dette er registrert. Hvis en abonnent har flere gebyrpliktige boligbygninger på eiendommen, kan forbruksgebyret beregnes etter faktisk (målt) forbruk for noen bygninger og etter stipulert forbruk for de resterende bygningene. § 9. Leie av vannmåler Kommunen skal eie vannmålerne. For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet. § 10. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig 3. des. Nr. 1666 2001 9 Norsk Lovtidend husholdningsavløp og virker henholdsvis fordyrende/besparende på forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner i vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 11. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann som skal brukes kun en begrenset periode. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. Det betales ikke tilknytningsgebyr ved midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Tilknytningsgebyr betales dersom tilknytningen opprettholdes ut over kommunens godkjennelse for midlertidig tilknytning. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr i henhold til det som fremkommer av gebyrregulativet. Avregningen gjøres i forhold til den tid tilknytningen er operativ. § 12. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten pålegg om å utbedre feil eller mangler ved abonnentens drikkevanns-, avløps- eller andre sanitæranlegg innen angitt frist. Dersom abonnenten unnlater å etterkomme pålegg om utbedring innen angitt frist kan kommunen sørge for å iverksette tiltakene på abonnentens regning. Ubebodd eiendom kan kreves frakoblet. § 13. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning eller ved frist som er angitt på faktura. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over to terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over to terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Målerleie forfaller til betaling på 1. termin. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, avtales nytt à konto beløp. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når kommunen har mottatt melding om at anboringspunkt er plombert. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av tilknytningsgebyr. Kostnader ved frakobling og tilkobling dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. § 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 15. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen etter delegering fra kommunestyret. § 16. Klage Avgjørelser etter denne forskrift er enkeltvedtak som følger forvaltningslovens kapittel IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningsloven kapittel VII. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav c. Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 17. Andre bestemmelser Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av denne forskrift samt blant annet følgende lover og forskrifter, lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner: – Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. – Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. – Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Alta kommune (dette dokumentet). – Gebyrregulativ for Alta kommune. – Bestemmelser for bruk av vannmålere. – Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser). – Forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. – Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). – Plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77. – Normalbestemmelser for rørleggere. 13. des. Nr. 1667 2001 10 Norsk Lovtidend
§ 18. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2002.
13. des. Nr. 1667 2001
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger, Sola kommune, Rogaland. Fastsatt av Sola kommunestyre 13. desember 2001 med hjemmel i forskrift av 12. april 2000 nr. 352 om utslipp fra mindre avløpsanlegg § 5 jf. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger med innlagt vann i områder uten offentlig avløpsnett i Sola kommune. Utslippet må ikke være større enn 15 PE. § 2. Definisjoner Med avløpsvann menes i denne forskriften husholdningsavløp fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende boligrom. Forskriften omfatter også utslipp av avløpsvann fra næringsvirksomhet. Med innlagt vann menes vann som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. § 3. Utslipp uten særskilt tillatelse Etablering av utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger som er omfattet av § 1 og § 2 i denne forskrift kan utføres uten tillatelse etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, dersom: a) naboer og andre berørte parter er varslet skriftlig og deretter ikke krever at planene blir lagt fram for kommunen som søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Krav om slik saksbehandling må være kommunen i hende senest 2 uker etter at varsel er sendt, og b) melding om utslippet er sendt kommunen og kommunen ikke innen 3 uker etter at slik melding er mottatt, krever at utslippet blir lagt fram for kommunen som søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og c) utslippet blir renset og ført til utslipp i resipient i samsvar med § 5 i denne forskriften, og d) utslippet ikke skal knyttes til offentlig nett, jf. plan- og bygningsloven § 66 nr. 2 eller § 67 nr. 1 bokstav b, og e) utslippet ikke skal knyttes til private felles avløpsanlegg, jf. § 23 i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Reglene i første ledd gjelder også når utslippet øker vesentlig. Innlegging av vann og installering av vannklosett blir regnet som vesentlig økning. Retten til å etablere utslipp faller bort dersom arbeidet ikke er satt i gang senest 3 år etter at melding er sendt til kommunen, eller dersom arbeidet er innstilt i lengre tid enn 2 år. Dersom utslipp fremdeles er aktuelt, må ny melding sendes inn, jf. § 3 første ledd. § 4. Innhold i melding Meldingen skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for at eventuelle berørte parter kan ta stilling til utslippet, og ellers dokumentere at planlagt avløpsløsning er i samsvar med utslippsreglene i § 5. § 5. Utslippsregler for Sola Avgrensing av nedslagsfelt er vist i vedlagte1 kart. 1 Kart utelatt. Nedslagsfelt Krav til renseklasse for minirenseanlegg godkjent av DNV Nordsjøen Klasse 2 Hafrsfjord Klasse 1 Skas-Heigre kanalen og Harvalandsvatnet Klasse 1
Anlegget plasseres maksimum 20 meter fra veg slik at tankbil kan brukes ved tømming av slam. Slamtømming skal skje i samsvar med krav i DNV's godkjenning. I tillegg skal det inngås serviceavtale med leverandør av anlegget. Serviceavtalen skal tinglyses på eiendommen. Utslippsledningen føres til dykket utslipp under laveste vannivå i ferskvannsresipient. Ved utslipp direkte til sjø føres Utslippsledningen til minimum 1,5 m under normalvannstand. Utslippsledningen skal ha diameter på minimum 110 mm. Minimumskravet til dimensjon på utslippsledning gjelder ikke dersom vannet må pumpes til utslippspunktet. Kommunen skal godkjenne ansvarshavende i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, ved bygging av avløpsanlegg etter denne paragraf. § 6. Tilsyn Eieren av avløpsanlegget er ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegget i samsvar med kravene i denne forskriften. Når flere enn 3 enheter har felles avløpsanlegg skal det velges et styre og en formann som er ansvarlig for driften av avløpsanlegget. Sola kommune fører tilsyn med at denne forskriften blir fulgt. § 7. Unntak Sola kommunestyre kan etter søknad gjøre unntak fra hele eller deler av denne forskriften. 13. des. Nr. 1667 2001 11 Norsk Lovtidend
§ 8. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2002. Kommentarer til forskrift om utslipp av avløpsvann fra hus, hytter og andre bygninger, Sola. Til § 1 Virkeområde PE: Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg benytter EU sin definisjon av PE. I EU er en personenhet den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over 5 døgn (BOF3 ) på 60 gram oksygen per døgn. Den spesifikke forurensningsproduksjonen i Norge er satt noe lavere enn standarden for EU, og for norske forhold tilsvarer 15 PE utslipp fra ca. 22 personer. Denne forskriften gjelder derfor for avløpsanlegg dimensjonert for å håndtere avløp tilsvarande utslipp fra opptil 22 personer. Hus: Sola kommune legger til grunn at det bor 3 personer i hver helårsbolig. 15 PE tilsvarer da utslipp fra 7 hus. Hytter: a) med vannklosett og full sanitærteknisk standard tilsvarer 1,0 PE/brukerdøgn, b) med innlagt vann, men uten vannklosett tilsvarer 0,3 PE/brukerdøgn, En regner med at hver hytte i Sola kommune blir brukt i snitt av 5 personer ca. 50 døgn hvert år, dvs. at hver hytte har ca. 250 brukerdøgn. I et hyttefelt med innlagt vannklosett og full sanitærteknisk standard kan 10 hytter koble seg til et avløpsanlegg dimensjonert for 15 PE. I et hyttefelt med innlagt vann, men uten vannklosett kan opptil 35 hytter knytte seg til et anlegg dimensjonert for 15 PE. Alle nye avløpsanlegg større enn 15 PE må søke om utslippstillatelse, jf. § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Til § 2 Definisjoner Melkerom, fjøs, drivhus og annen næringsvirksomhet kan kobles til avløpsanlegget dersom det er dokumentert at samlet utslipp ikke er større enn 15 PE, og at det minirenseanlegget som er tenkt brukt kan håndtere avløpsvannet. Sola kommune kan bistå med utregning av forurensningsproduksjon. Til § 3 Utslipp uten særskilt tillatelse For å unngå sterk økning i antall enkeltutslipp ønsker Sola kommune at nye enkeltutslipp i størst mulig grad kobler seg til eksisterende offentlige eller private avløpsanlegg. Der forholdene ligger til rette for tilkobling til eksisterende avløpsanlegg vil kommunen kreve søknad etter § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Ved tilkobling til kommunalt avløpsanlegg må tilknytningsavgift betales, jf. lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Ved tilkobling til privat avløpsanlegg må eier av den enheten som kobler seg på betale refusjon for anleggsutgiftene til eier av det eksisterende avløpsanlegget, og dekke kostnadene til nødvendig ombygging og utvidelse av avløpsanlegget, jf. § 23 i forurensningsloven. Til § 4 Innhold i melding Sola kommune har laget et eget meldingsskjema som skal benyttes til skriving av melding. Kommunen kan også hjelpe til med å skaffe nødvendig kartgrunnlag. Meldingen skal inneholde opplysninger om – hvor mange PE avløpsanlegget skal håndtere, – hvor mange hus/hytter/andre bygninger som skal kobles til avløpsanlegget, – Gnr./bnr. for eiendommen/eiendommene som skal kobles til avløpsanlegget, – renseklasse og hvilken type prefabrikert minirenseanlegg som er tenkt brukt, – kart (målestokk 1:1000 eller 1:5000) med oversikt over hvor avløpsanlegget og utslippsledningen er planlagt plassert, hvilke hus/hytter/andre bygninger som skal kobles til, eiendomsgrenser og gnr./bnr. for naboeiendommene, avstand til nærmeste hus/hytte/andre bygninger og deres avløpsanlegg, eksisterende og planlagt vannforsyning, brønner og vanlig brukte badeplasser i området, – hvem som er ansvarshavende for utførelsen av anlegget. Til § 5 Utslippsregler for Sola Denne forskriften åpner kun for bruk av prefabrikerte minirenseanlegg godkjent av Det Norske Veritas (DNV). Informasjon om godkjente minirenseanlegg kan fås fra Sola kommune eller fra DNV. Ansvarshavende for utførelse av avløpsanlegget må ha lokal eller sentral godkjenning i samsvar med krav i plan- og bygningsloven. Til § 6 Tilsyn Kommunen kan føre tilsyn med at avløpsanleggene er bygd og blir driftet i samsvar med kravene i denne forskriften og DNVs godkjenning av anlegget. Dersom kommunen gjennom kontroll eller på annen måte avdekker ulovlige utslipp eller brudd på denne forskriften, kan kommunen pålegge den ansvarlige å sette i verk tiltak for å hindre forurensning innen en gitt frist, jf. § 7 i forurensningsloven. Kommunen kan også vedta utslippstillatelse med vilkår og tidsfrister uten søknad, jf. § 4 i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. 4. jan. Nr. 40 2002 12 Norsk Lovtidend
15. des. Nr. 1669 2001
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland. Fastsatt av vegkontoret i Nordland 15. desember 2001 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2. Kunngjort 14. februar 2002. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Nordland fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller veg- og trafikkstasjonene. II Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2002. III Forskriften opphever forskrift av 15. desember 2000 nr. 1616 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Nordland), Nordland.
1. jan. Nr. 39 2002
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Vest-Agder), Vest-Agder. Fastsatt av Vegsjefen i Vest-Agder 1. januar 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. januar 2002. Vegsjefen i Vest-Agder har gitt ny forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger i Vest-Agder. Forskriften trer i kraft 1. januar 2002. Fra samme tid oppheves forskrift av 1. januar 2001 nr. 52 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder. Av forskriften framgår hvilke veger som har fått endret aksellast, totalvekt, bredde og totallengde fra 1. januar 2002. Veglisten kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller trafikkstasjonen i Kristiansand, Mandal og Flekkefjord.
4. jan. Nr. 40 2002
Forskrift om politivedtekt, Nesodden kommune, Akershus. Fastsatt av Nesodden kommunestyre 25. oktober 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 4. januar 2002. Kunngjort 24. januar 2002. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue o.l. 4. jan. Nr. 40 2002 13 Norsk Lovtidend
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten å ha gitt melding til politiet på forhånd. Melding om slik aktivitet kan unnlates i tidsrommet 31. desember kl. 1800 til 1. januar 0200. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. Reklame- og varestativer foran forretninger og salgssteder må ikke være til hinder for funksjonshemmedes ferdsel. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking, bruk av rullebrett og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. § 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Den som skjærer åpninger i isen, skal innhegne åpningen på betryggende måte. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å etterlate glass, flasker, plast, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. 4. å spre opprop, reklame og lignende ved å etterlate seg slikt materiell på parkerte kjøretøyer. Forbudet under pkt. 3 gjelder ikke oppslag på tavler som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på 4. jan. Nr. 40 2002 14 Norsk Lovtidend eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. Urinering på offentlig sted i tettbygd strøk er forbudt. § 19. Avfall Den som driver salg av mat og drikke som fortæres på offentlig sted i umiddelbar nærhet av salgsstedet, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Om nødvendig må den næringsdrivende besørge renhold på offentlig sted ved salgsstedet. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 22. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 23. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 24. Løse hunder salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 22 og § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må søke politiet om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 27. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 28. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. 11. jan. Nr. 43 2002 15 Norsk Lovtidend
§ 29. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 30. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 19. november 1979 nr. 4410 om politivedtekt for Nesodden kommune, Akershus.
7. jan. Nr. 41 2002
Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Sirdal kommune, Vest-Agder. Fastsett av Sirdal kommunestyre 29. november 2001 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 7. januar 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 24. januar 2002. § 1. Virkeområde Denne forskrifta får anvendelse for klagesaker etter forvaltningslova § 28 andre ledd som gjeld dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvaret for den del av Setesdal-Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde som ligg i Sirdal kommune, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldande regelverk. § 2. Forholdet til forvaltningslova sin § 28 andre ledd § 28 andre ledd sin siste setning blir erstatta av Kommunen er klageinstans for de vedtak som vert treft knytta til virkeområdet for denne forskrifta. § 3. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gje naudsynt informasjon og bidra til evalueringa av forsøket. § 4. Lovbestemmelser det er gjort unnatak frå Forskrifta sin § 2 erstatter forvaltningslova sin § 28 andre ledd siste setning. § 5. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks, og varer til 7. januar 2006.
7. jan. Nr. 42 2002
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Buskerud), Buskerud. Fastsatt av Statens vegvesen, Vegkontoret i Buskerud 7. januar 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 24. januar 2002. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Buskerud fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til trafikkstasjonene og vegkontoret. II Forskriften gjelder fra 1. januar 2002. III Forskriften opphever forskrift av 29. januar 2001 nr. 66 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på fylkesveger, Buskerud, (vegliste for Buskerud), og forskrift av 8. februar 2001 nr. 135 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøyer på kommunale veger, Buskerud, (vegliste for Buskerud).
11. jan. Nr. 43 2002
Forskrift om opphevelse av 15 forskrifter til kinoloven 1913 etter forskriftsgjennomgåelse i Justis- og politidepartementet, Nesset, Kvam, Vanylven, Askøy, Norddal, Surnadal, Odda, Lindås, Selje, Stordal, Sande, Hemne, Eid, Lensvik, og Lier kommuner, Møre og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Buskerud. Fastsatt ved kgl.res. 11. januar 2002. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 24. januar 2002. I Følgende forskrifter oppheves: 1. Forskrift av 21. april 1948 nr. 4117 om kinematografvedtekt, Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke. 15. jan. Nr. 45 2002 16 Norsk Lovtidend
2. Forskrift av 2. mai 1949 nr. 4143 om kinematografvedtekt, Kvam kommune, Hordaland fylke. 3. Forskrift av 14. juli 1949 nr. 4138 om kinematografvedtekt, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke. 4. Forskrift av 18. oktober 1949 nr. 4133 om kinematografvedtekt, Askøy kommune, Hordaland fylke. 5. Forskrift av 8. januar 1951 nr. 3984 om kinematografvedtekt, Norddal kommune, Møre og Romsdal fylke. 6. Forskrift av 26. juli 1951 nr. 3973 om kinematografvedtekt, Surnadal kommune, Møre og Romsdal fylke. 7. Forskrift av 28. juli 1951 nr. 3972 om kinematografvedtekt, Odda kommune, Hordaland fylke. 8. Forskrift av 17. august 1951 nr. 3969 om kinematografvedtekt, Lindås kommune, Hordaland fylke. 9. Forskrift av 10. oktober 1951 nr. 3961 om kinematografvedtekt, Selje kommune, Sogn og Fjordane fylke. 10. Forskrift av 28. januar 1952 nr. 4006 om kinematografvedtekt, Stordal kommune, Møre og Romsdal fylke. 11. Forskrift av 7. februar 1952 nr. 4005 om kinematografvedtekt, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke. 12. Forskrift av 18. september 1952 nr. 3992 om kinematografvedtekt, Hemne kommune, Sør-Trøndelag fylke. 13. Forskrift av 5. juli 1951 nr. 3978 om kinematografvedtekt, Eid kommune, Møre og Romsdal fylke. 14. Forskrift av 22. juni 1954 nr. 4055 om kinematografvedtekt, Lensvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. 15. Forskrift av 27. januar 1956 nr. 3857 om kinematografvedtekt for Lier kommune, Buskerud. II Forskriften trer i kraft straks.
11. jan. Nr. 44 2002
Endring av kommunenavnet Borre kommune, Vestfold. Fastsatt ved kgl.res. 11. januar 2002 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3 nr. 3. Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 24. januar 2002. Med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3 nr. 3 vedtar Kongen at kommunenavnet Borre i Vestfold fylke endres til Horten kommune med virkning fra 1. juni 2002.
15. jan. Nr. 45 2002
Forskrift om kvotejakt på gaupe, Oslo og Akershus. Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 15. januar 2002 med hjemmel i forskrift av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 2, § 4, § 6 og § 7 jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 24. januar 2002. § 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fastsetter for år 2002 en totalkvote for felling av gaupe i Akershus på inntil 8 dyr. Kvoten fordeles på 2 regioner som følger:
Region 1. Omfatter kommunene Nannestad, Gjerdrum, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Aurskog-Høland, Sørum, Fet og Skedsmo, samt Nittedal øst for Nitelva. 5 dyr hvorav maksimalt 2 voksne hunndyr 1 år eller eldre.
Region 2. Omfatter kommunene Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Nesodden, Frogn, Ås, Ski, Vestby, Lørenskog, Rælingen og Enebakk, samt den del av Nittedal som ligger vest for Nitelva.
1 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Restkvote til eventuell senere fordeling:
2 dyr. Fylkesmannen kan utfra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle tilsi det til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvoten. 16. jan. Nr. 46 2002 17 Norsk Lovtidend
§ 2. Lovlig jakttid er fra 1. februar til og med 31. mars. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelsene i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. § 3. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskriften plikter umiddelbart etter at dyret er felt å gi melding til fylkesmannen på slik måte fylkesmannen bestemmer. Det felte dyret skal så raskt sum mulig kjønns- og aldersbestemmes av den fylkesmannen bestemmer. Jeger plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. § 4. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av fylkesmannen, senest innen 1. juli samme år. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai samme år. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Nærmere opplysninger fåes ved henvendelse til fylkesmannens miljøvernavdeling, tlf. 22003500 eller på opplysningstelefon 22003657.
16. jan. Nr. 46 2002
Forskrift om politivedtekt, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Fet kommunestyre 27. september 2001 med hjemmel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 16. januar 2002. Kunngjort 24. januar 2002. Kapittel I. Alminnelige bestemmelser § 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. § 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentlig sted § 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. § 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. § 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue ol. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, unntatt 31. desember fra kl. 18.00 til 1. januar kl. 02.00. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Kapittel III. Sikring av ferdselen § 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. § 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. § 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 16. jan. Nr. 46 2002 18 Norsk Lovtidend
§ 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. § 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. § 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. § 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede. § 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted § 15. Lys- og luftegraver Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l. § 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. § 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. § 19. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg § 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. Løse hunder må ikke slippes inn eller tas med på kirkegård. 11. jan. Nr. 67 2002 19 Norsk Lovtidend
Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. § 22. Farlige hunder Politiet kan bestemme at hund som kan forulempe mennesker eller dyr, på offentlig sted skal holdes i bånd eller være forsynt med munnkurv. § 23. Båndtvang m.m. 1. På offentlig sted er det forbudt å la tispe gå løs i løpetiden. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Eier eller den som har ansvar for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. § 24. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i § 22 og § 23. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politiloven § 11 får tilsvarende anvendelse. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn § 27. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser § 28. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. § 29. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. § 30. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft en måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift av 18. november 1980 nr. 4395 om politivedtekt for Fet kommune, Akershus.
11. jan. Nr. 67 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av del av Frøylandsvannet med Tangen, Time kommune, Rogaland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 3. oktober 1973 nr. 1 om fredning av del av Frøylandsvannet med Tangen, Time kommune, Rogaland, oppheves straks. 14. jan. Nr. 69 2002 20 Norsk Lovtidend
14. jan. Nr. 68 2002
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat, Beiarn kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 8. november 1988. Kunngjort 31. januar 2002. I I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1482 om fredning av Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat, Beiarn kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: I medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et naturområde i Beiarn kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 15. desember 2000 under betegnelsen Arstadlia– Tverrviknakkan naturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementet sitt delegeringsvedtak av 3. november 1988 er forskriften for naturreservat endret ved Direktoratet for naturforvaltning sitt vedtak 14. januar 2002. Kapittel II skal lyde: Det fredede område berører gnr./bnr.: 49/2, 49/4, 49/8, 49/25, 50/1, 50/4, 50/6 og 50/11. Reservatet dekker et totalareal på 887 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember 2000. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Beiarn kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. II Endringene trer ikraft straks.
14. jan. Nr. 69 2002
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Holandsosen naturreservat, Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 8. november 1988. Kunngjort 31. januar 2002. I I forskrift av 21. desember 2000 nr. 1527 om fredning av Holandsosen naturreservat, Vega kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23, er et våtmarksområde ved Holand og Vallsjøen i Vega kommune, Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 21. desember 2000 under betegnelsen «Holandsosen naturreservat». Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og Miljøverndepartementet sin delegering av 3. november 1988 er forskriften for naturreservatet endret ved Direktoratet for naturforvaltning sitt vedtak 14. januar 2002. Kapittel II skal lyde: Det fredede område berører følgende gnr./bnr.: 30/1, 2, 4, 5, 12, 13, 21, 27, 28, 33/1, 34/1, 3, 4, 6, 7, 10, 14, 16, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 28, 29, 31, 35, 38, 39, 40, 41, 52, 57, 59, 68, 69, 132. Reservatet dekker et areal på 2.502 daa, hvorav ca. 1.700 daa er landareal, ca. 90 daa er ferskvann og ca. 710 daa er sjøareal. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember 2000. Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Vega kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene skal koordinatfestes. II Endringene trer ikraft straks. 15. jan. Nr. 70 2002 21 Norsk Lovtidend
15. jan. Nr. 70 2002
Forskrift om vedtekter til plan- og bygningsloven § 93 første ledd bokstav g og § 107 første ledd, og naturvernloven § 15, Nes kommune, Buskerud. Fastsatt av Nes kommunestyre 15. januar 2002 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 93 første ledd bokstav g og § 107 første ledd og lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 15. Kunngjort 31. januar 2002. I 1. Formål 1. Vedtektene har som formål å sikre en estetisk vurdering og utforming av de felles omgivelser og offentlige rom i Nes kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger. 2. Vedtekten blir gjeldende fra offentlig godkjennelses dato, og får ikke tilbakevirkende kraft. 2. Estetikk 1. Skilt og reklameinnretninger skal ha en utførelse som etter kommunens vurdering tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn, både i seg selv og i forhold til omgivelsene, og de skal ikke virke sjenerende. I vurderingen skal det legges stor vekt på forholdet til natur, miljø, bebyggelse, arkitektoniske elementer, grafisk design, lys- og fargebruk, materialvalg og en kvalitetsmessig god og sikker utførelse. 3. Søknad 1. Innen hele Nes kommune må skilt og reklameinnretninger som nevnt i vedtekt til § 93 første ledd bokstavene b og g ikke monteres uten at kommunen etter søknad på forhånd har gitt tillatelse. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom. Ved behandling av søknaden gjelder Plan- og bygningslovens § 74 samt bestemmelsene kap. XVI. Reklameinnretninger under 0,5 m2 er ikke søknadspliktige, men omfattes like fullt av forskriften. 2. Ved søknad skal det oppgis hvem som er ansvarlig overfor bygningsmyndighetene for at bestemmelsene i vedtektene følges. Søknaden skal ha en visuell presentasjon som klart viser skilt eller reklameinnretningens størrelse og utforming både i seg selv og i forhold til omgivelsene. 3. Ved søknad om skilt og reklameinnretning over 3.0 m2 gjelder plan- og bygningsloven § 94 om bestemmelsene om nabovarsel. Kommunen kan kreve varsel også ved mindre reklameinnretninger. 4. Områdehensyn 1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett. 2. Utenfor tettbebygd strøk, jf. vegtrafikklovens definisjon, er det ikke tillatt å oppføre/hensette frittstående reklameskilt. Det er heller ikke tillatt å oppføre/hensette frittstående reklameskilt i: åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker, friområder, grøntbelter, utmark eller andre lignende områder. 3. I regulerte/rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre skilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp dersom det etter kommunens skjønn ikke sjenerer boligene. Lysreklame tillates ikke. 4. Kommunen skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til en bygnings ytre og det omliggende miljø, såvidt mulig bevart. Skilt og reklameinnretninger skal i grafisk utforming, materialbruk, utførelse og farger være underordnet disse hensyn. Dette gjelder uansett reklameinnretningens størrelse og utforming, og det skal tas hensyn til innbyrdes forhold og skala mellom de aktuelle skilt og reklameinnretninger. 5. Der det er flere virksomheter skal informasjons- og henvisningsskilt så langt praktisk mulig være samlet i felles presentasjon. Det kan være et felles, fleksibelt skiltsystem, hvor enkeltbedriftenes varierende logoer og farger er underordnet eller sløyfet. Fellespresentasjonen skal ikke være dominerende og skal ikke benyttes for vare- eller tjenestetilbud. 6. Turskilt og lignende som settes opp ved turveier, skiløyper, stier skal fortrinnsvis være i tre med pregede symbol og/eller bokstaver. Informasjonstavler i tilknytning til nevnte områder skal utføres i rammeverk av tre. 7. Det bør tilstrebes å bruke norsk tekst/navn. 5. Reklametavler 1. Tavler som ikke er i bruk skal rengjøres eller fjernes. 2. Tilfeldig reklame tillates bare på søyler og innretninger som er bestemt for slik bruk. 3. Frittstående søyler og innretninger skal ved sin utforming, størrelse og plassering passe sammen med stedets miljø. 6. Skilt 1. Skilt og reklame skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv, omgivelsene og bakgrunnen. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. 2. Reklameskilt som plasseres på veggflate og skal ikke dekke, dominere eller forringe viktige 15. jan. Nr. 70 2002 22 Norsk Lovtidend
elementer/motiv i fasaden. Skilt skal ikke være sammenhengende over hele fasaden og tillates ikke satt opp på møne, takflate eller gesims. 3. Arenareklame som er orientert inn mot selve området tillates, dersom den ikke ved størrelse, antall, utforming og belysning er skjemmende eller til sjenanse for det omliggende miljø. 4. Varehus bør ha ensartet skiltutforming. 5. Det er ønskelig at nye skilt lages i tre med pregede bokstaver eller symboler. Disse kan om ønskelig belyses. 7. Henvisningsskilt 1. Henvisningsskilt kan ikke settes opp uten tillatelse fra kommunen eller vegvesenet. I områder der det er aktuelt med mange skilt, kan kommunen kreve at disse erstattes med opplysningstavle eller en henvisning til slik. 2. Henvisningsskilt skal være ensartet. Standardiserte symboler skal benyttes. 8. Lysskilt 1. Nye lysskilt tillates i utgangspunktet ikke. Nye skilt kan eventuelt belyses med spotlight. 2. Blinkende eller bevegelige skilt er ikke tillatt. 3. Belysningsarrangement som ikke fungerer fullt ut, skal slokkes inntil vedlikehold er utført. 4. Generelt aksepteres ikke lyskasser. Unntak kan gjøres dersom arkitektoniske forhold tillater det, og lyskassen er utformet med lukket front og sider, slik at bare tekst eller symbol gir lys. 9. Uthengsskilt 1. Uthengsskilt bør tilpasses byggets størrelse, farge, annen skilting etc. 2. Plassering av uthengsskilt fra forskjellige forretninger på samme fasade skal samordnes. 3. For hver forretning/bedrift tillates bare ett uthengsskilt og ett veggskilt som hovedmarkering. Unntak kan gjøres for større eiendommer med fasader til flere fortau eller gater. 4. Skiltet skal ikke ha en større bredde enn 1 meter, ikke være større enn 0,5 m2 og skal ha en fri høyde over bakken på minst 2,5 meter. 10. Markiser 1. Markiser skal være tilpasset bygningens arkitektoniske utforming og farger, og skal ikke være til hinder for gående/syklende. 11. Gatebukker, løse stativer og lignende 1. Gatebukker og lignende skal plasseres maksimalt 1 meter fra veggliv og slik at de ikke er til hinder for gående eller for vedlikeholdet av fortauet. Det skal tas spesielt hensyn til svaksynte og bevegelseshemmede. Gatebukker tillates ikke utsatt der fortauet er smalere enn 3 meter. 2. Gatebukker, løse stativ og lignende skal ikke stå framme utenom forretningens åpningstid. 12. Plakater 1. Plakater må kun brukes på en slik måte at de ikke dominerer eller på annen måte forringer helhetsinntrykket av bygningen. Tilbudsplakater i vinduer skal begrenses. 2. Det er ikke tillatt å henge opp plakater for arrangement, kampanjer og lignende på gjerder, trær/stolper og husvegger. Slike skal settes opp på egne reklametavler. 3. Plakater skal fjernes av arrangør straks arrangementet er over. 13. Vindusreklame 1. Vindusreklame omfattes av vedtekten, såfremt det ikke er en naturlig del av en skiftende vindusutstilling. 14. Henvisningsskilt 1. Det må skilles mellom henvisningsskilt og reklame. Skilt med bedriftsnavn og åpningstider for servicebedrifter med tilknytning til turisme i utmark skal ikke betraktes som reklame. 15. Fjerning 1. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre skilt og reklameinnretninger som er i strid med denne vedtekt. 16. Dispensasjon 1. Kommunen kan gi dispensasjon fra denne vedtekt når det foreligger særlige grunner. II Forskriften trer i kraft straks. 17. jan. Nr. 74 2002 23 Norsk Lovtidend
15. jan. Nr. 71 2002
Forskrift om endring i forskrift om fredning for Borrevannet naturreservat, Borre kommune, Vestfold. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak av 8. november 1988. Kunngjort 31. januar 2002. I I forskrift av 2. oktober 1981 nr. 4747 om fredning for Borrevannet naturreservat, Borre kommune, Vestfold, gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 § 8, jf. § 10 og § 21, § 22, § 23, er et våtmarksområde ved Borrevannet i Borre kommune fredet som naturreservat ved kgl.res. av 2. oktober 1981 under betegnelsen «Borrevannet naturreservat». Med hjemmel i kgl.res av 3. juli 1987 nr. 572, jf. Miljøverndepartementets vedtak av 8. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning den 15. januar 2002. Kapittel II fjerde, femte og nytt sjette ledd skal lyde: Reservatgrensen følger i området nord for eiendommene 35/1, 2, 5 (Solberg østre) på vestsiden og 25/1, 3 (Eskebekk) på østsiden i alt overveiende grad strandkanten eller naturlige markgrenser nær denne. Sør for nevnte eiendommer, unntatt Vassbånn, går grensen i varierende avstand (0–80 meter) fra strandkanten. I den søndre del (Vassbånn) går grensen i rette linjer mellom fastpunktene 1–11. Mellom punktene 1 og 6 følger grensene eksisterende voll. Grensene for reservatet, herunder fastpunktene 1–11, skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten. Fra nytt punkt 12 i eksisterende grense følger grensa gammel strandlinje nærmest parallelt med nåværende strandlinje fram til punkt 13, følger herfra i rett linje til punkt 14, følger herfra i rett linje til punkt 15, følger herfra i rett linje til punkt 16, følger herfra i rett linje til punkt 17, følger herfra gammel strandlinje i eller nær foten av bratt skråning fra innmark og hyttetomt til punkt 18. II Endringene trer i kraft straks.
16. jan. Nr. 72 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av grunn, gnr. 6, bnr. 10, Fet kommune, Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 16. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 24. januar 1977 nr. 3 om midlertidig fredning av grunn, gnr. 6, bnr. 10, Fet kommune, Akershus, oppheves straks.
17. jan. Nr. 73 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av fuglelivet, Sørumsneset, Skedsmo, Rælingen og Fet kommuner, Akershus. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 17. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 10. september 1976 nr. 8 om fredning av fuglelivet, Sørumsneset, Skedsmo, Rælingen og Fet kommuner, Akershus, oppheves straks.
17. jan. Nr. 74 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig naturfredning, Akersvika, Vang, Hamar og Stange kommuner, Hedmark. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 17. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 30. november 1972 nr. 1 om midlertidig naturfredning, Akersvika, Vang kommune, Hamar kommune, Stange kommune, Hedmark, oppheves straks. 21. jan. Nr. 80 2002 24 Norsk Lovtidend
17. jan. Nr. 75 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av Grandefjæra som naturreservat, Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 17. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 23. september 1980 nr. 1 om midlertidig fredning av Grandefjæra som naturreservat, Ørland kommune, Sør-Trøndelag, oppheves straks.
18. jan. Nr. 76 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Mannfjorden naturreservat, Tysfjord kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 18. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 16. april 1993 nr. 364 om midlertidig vern av Mannfjorden naturreservat, Tysfjord kommune, Nordland, oppheves straks.
21. jan. Nr. 77 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Årdalen naturreservat, Bygland og Åmli kommuner, Aust-Agder. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 19. september 1990 nr. 758 om midlertidig vern av Årdalen naturreservat, Bygland og Åmli kommuner, Aust-Agder, oppheves straks.
21. jan. Nr. 78 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Grønknuten naturreservat, Ringerike og Modum kommuner, Buskerud. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 27. januar 1992 nr. 114 om midlertidig vern av Grønknuten naturreservat, Ringerike og Modum kommuner, Buskerud, oppheves straks
21. jan. Nr. 79 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av Karlsrudtangen med omkringliggende områder som naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 9. mai 1983 nr. 945 om midlertidig fredning av Karlsrudtangen med omkringliggende områder som naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud, oppheves straks.
21. jan. Nr. 80 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Setervadmyra som naturreservat i Ringerike kommune, Buskerud. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 5. mars 1982 nr. 528 om midlertidig vern av Setervadmyra som naturreservat i Ringerike kommune, Buskerud, oppheves straks. 21. jan. Nr. 86 2002 25 Norsk Lovtidend
21. jan. Nr. 81 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av våtmarksområdet Holandsosen, Vega kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 11. juni 1980 nr. 8 om midlertidig fredning av våtmarksområdet Holandsosen, Vega kommune, Nordland, oppheves straks.
21. jan. Nr. 82 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av våtmarksområdet Stormyra/Grunnfjorden/Gisløya, Øksnes kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 11. juni 1980 nr. 9 om midlertidig fredning av våtmarksområdet Stormyra/Grunnfjorden/Gisløya, Øksnes kommune, Nordland, oppheves straks.
21. jan. Nr. 83 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av et område ved Øyastølsmyra som landskapsvernområde, Hjelmeland kommune, Rogaland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 6. mai 1982 nr. 918 om midlertidig fredning av et område ved Øyastølsmyra som landskapsvernområde, Hjelmeland kommune, Rogaland, oppheves straks.
21. jan. Nr. 84 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Fornesevja som naturreservat, Melhus kommune, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 8. mars 1989 nr. 229 om midlertidig vern av Fornesevja som naturreservat, Melhus kommune, Sør- Trøndelag, oppheves straks.
21. jan. Nr. 85 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig vern av Nesheimvann som naturreservat, Farsund kommune, Vest-Agder. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 10. september 1980 nr. 4 om midlertidig vern av Nesheimvann som naturreservat, Farsund kommune, Vest-Agder, oppheves straks.
21. jan. Nr. 86 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om midlertidig fredning av Sognevannet som naturreservat, Sogndalen og Vennesla kommuner, Vest-Agder. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 21. januar 2002. Kunngjort 31. januar 2002. Forskrift av 31. juli 1981 nr. 4804 om midlertidig fredning av Sognevannet som naturreservat, Sogndalen og Vennesla kommuner, Vest-Agder, oppheves straks. 23. jan. Nr. 88 2002 26 Norsk Lovtidend
23. jan. Nr. 87 2002
Forskrift om kvotejakt og kvotefri jakt på gaupe i 2002, Nordland. Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland 23. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 4, § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 35, § 48 og § 50. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. I Nordland fylke er det i områder med kvotejakt og i lovlig jakttid tillatt å felle inntil 16 gauper i 2002. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse kvotejakten eller redusere den fastsatte kvote. Dette kan bl.a. være aktuelt dersom det felles relativt mange hunndyr innenfor et relativt begrenset område. Eventuell irregulær avgang belastes kvoten. § 2. Det iverksettes ved jaktstart jakt på i alt 11 gauper fordelt på følgende områder som følger forvaltningsregionene for gaupe i Nordland: Region 1 (omfatter kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Grane, Hattfjelldal, Vevelstad, Alstadhaug, Vefsn, Hemnes, Leirfjord og Rana øst og sør for Ranafjorden–E6–Virvassdalen: 3 dyr Region 2 (omfatter kommunene Rana vest og nord for Ranafjorden–E6–Virvassdalen, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Bodø sør for Saltenfjorden, Beiarn, Skjerstad, Saltdal og Fauske sør for Sulitjelmavassdraget–Norddalen– Blåmannsisen: 4 dyr Region 3–4 (omfatter kommunene Fauske nord for Saltenfjorden–Sulitjelmavassdraget–Norddalen–Blåmannsisen, Bodø nord for Saltenfjorden, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund øst for Tjeldsundet): 4 dyr Avhengig av fellingsresultat, herunder fordeling på kjønn og alder, vil restkvoten på inntil 5 dyr kunne bli fortløpende fordelt til områder med store gaupeskader på rein/sau. § 3. I områdene Lofoten, Vesterålen med Hinnøya og Tjeldøya er det ingen kvotebegrensning. § 4. Felling eller forsøk på felling i henhold til denne forskrift skal straks meldes til Fylkesmannen på slik måte Fylkesmannen bestemmer. Rutiner for melding kunngjøres i fylkets aviser. Jegeren plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. Jegeren plikter å påvise fellingssted og/eller framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jegeren eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks fra Fylkesmannen, senest 1. juni 2002. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai 2002. Dyr som oppbevares av jeger ut over disse tidsfrister vil kunne bli krevd innlevert i sin helhet. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2002 til og med 31. mars 2002.
23. jan. Nr. 88 2002
Forskrift om jakt på gaupe i 2002, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 23. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 26 nr. 3 og 4, § 48 og § 50. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. I Troms fylke er det tillatt å felle 12 gauper. Kvoten fordeles på følgende områder: Nord-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord og Storfjord, med unntak av de deler av Storfjord kommune som ligger på Lyngenhalvøya. Kvote: 4 gauper. Midt-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lenvik, Dyrøy, Sørreisa, Salangen, Bardu, Målselv ekskl. Øvre Dividal nasjonalpark samt Balsfjord kommune med unntak av arealet nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret (Malangshalvøya), og arealet nord for E6 Nordkjosbotn – Storfjord kommunegrense. Kvote: 3 gauper. Sør-Troms: Alt fastlandsareal innenfor kommunene Lavangen, Gratangen og Skånland. Kvote: 1 gaupe. Frikvote som kan fordeles av Fylkesmannen under jakta: 4 gauper. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse kvotejakta eller redusere den fastsatte kvote. Det er innenfor jakttiden tillatt å utøve jakt på gaupe uten kvotebegrensning i følgende områder i fylket: Alle øyer (i saltvann) i Troms fylke samt halvøyene Malangshalvøya nord for riksvei 858 Nordfjordbotn – Skjeret og Stuoranjarga (halvøya mellom Ullsfjorden og Balsfjorden), og Lyngenhalvøya nord for E6 Nordkjosbotn – Oteren. 25. jan. Nr. 90 2002 27 Norsk Lovtidend
§ 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til Fylkesmannen og kommunen/kommunalt viltorgan. Melding kan gis på tlf. 77642232 hos Fylkesmannen. I områder med kvotebegrensning plikter jeger å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. § 3. Jakttida er 1. februar – 31. mars. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte området. § 4. Jeger plikter å påvise fellingssted og framvise felt gaupe dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger/preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, senest 1. juni 2002. Hvis gaupe sendes preparant, skal dette gjøres innen 1. mai 2002. Utgifter til frakt dekkes av mottaker. § 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2002 til og med 31. mars 2002.
23. jan. Nr. 89 2002
Forskrift om endring i forskrift om vern av Kalvøya – Ytre Tronderøya som landskapsvernområde med fuglefredning, Lillesand kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 23. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 25. oktober 1996 nr. 1008 og delegeringsvedtak av 25. juni 1988. Kunngjort 31. januar 2002. I I forskrift av 15. desember 2000 nr. 1464 om vern av Kalvøya – Ytre Tronderøya som landskapsvernområde med fuglefredning, Lillesand kommune, Aust-Agder, gjøres følgende endring: Kapittel II andre ledd skal lyde: Landskapsvernområdet omfatter følgende gnr./bnr.: 93/1, 93/2, 96/2, 96/17, 103/16, 103/19, 103/50, 103/84, 103/88, 103/96, 103/97, 103/136, 103/79, 103/232, 103/233. II Endringen trer i kraft straks.
25. jan. Nr. 90 2002
Forskrift om fredet sone ved utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen, Sarpsborg og Halden kommuner, Østfold. Fastsatt av Fylkesmannen i Østfold 25. januar 2002 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 40 og kgl.res. av 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. Avgrensing av fredningssonen Fredningssonen strekker seg fra utløpet av Hjelmungbekken innerst i Røsneskilen og ca 400 meter utover til en rett linje mellom (UTM 274–568) på nordsiden, og over til (UTM 275–567) på sørsiden av Røsneskilen. Kartblad M 711, 1913–II. Grensen for fredningssonen avmerkes med bolter, rør eller skilt. § 2. Fiske i fredningssonen Fiske i fredningssonen er kun tillatt med stang/håndsnøre og åleruser/-teiner i perioden fra og med 1. juni til og med 4. august. Utenom dette tidsrom er alt fiske forbudt. Fra bekkemunningen og 100 meter utover er alt fiske forbudt hele året. § 3. Akutte krisesituasjoner Fylkesmannen kan stoppe fisket med øyeblikkelig virkning dersom spesielle forhold tilsier det. § 4. Dispensasjon Fylkesmannen kan dispensere fra reglene i denne forskrift når særlige grunner foreligger. § 5. Straff Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 nr. 47 § 49. § 6. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. 29. jan. Nr. 92 2002 28 Norsk Lovtidend
29. jan. Nr. 91 2002
Forskrift om jakt på gaupe i 2002, Finnmark. Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 29. januar 2002 med hjemmel i kgl.res. av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9, § 12, § 19 § 26 nr. 3, 4 og 6, § 35, § 48 og § 50. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. I Finnmark fylke er det tillatt å felle gaupe uten kvotebegrensning i alle kommuner unntatt Alta og Loppa kommuner. I Alta og Loppa kommuner åpnes det ikke for jakt. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering til enhver tid stanse jakta.
§ 2. Den som lovlig feller gaupe i medhold av denne forskrift eller skadeskyter gaupe, plikter straks å gi melding til Fylkesmannen, på slik måte Fylkesmannen bestemmer. Rutiner for melding kunngjøres i fylkets aviser.
§ 3. Jakttida er fra 1. februar til og med 31. mars. Gaupejakta er ordinær jaktutøvelse underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Det er ikke tillatt å jakte i områder vernet etter naturvernloven når slikt forbud framgår av fredningsbestemmelsene for det enkelte området.
§ 4. Jegeren plikter å påvise fellingssted og/eller framvise felte gauper dersom Fylkesmannen ber om dette. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser etter nærmere instruks gitt av Fylkesmannen, senest 1. juni 2002. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai 2002.
§ 5. Denne forskrift gjelder fra og med 1. februar 2002 til og med 31. mars 2002.
29. jan. Nr. 92 2002
Forskrift om kvotejakt på gaupe, Buskerud og Vestfold. Fastsatt av fylkesmennene i Buskerud og Vestfold 29. januar 2002, med hjemmel i kgl.res. av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 5 og § 6 tredje ledd jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 31. januar 2002. § 1. I Buskerud og Vestfold er det i 2002 tillatt å felle inntil 13 gauper under kvotejakt. 3 dyr utgjør en reservekvote som kan tildeles etter nærmere vurdering. Innenfor kvoten kan det felles maksimalt 3 hunndyr eldre enn 1 år. I alt 10 dyr tildeles slik: Region 1 Kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå, Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal og Sigdal. Delkvote 3 dyr hvorav maksimalt 1 voksent hunndyr 1 år eller eldre. Region 2 Kommunene Ringerike, Hole, Krødsherad, Modum, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg i Buskerud. Hof kommune, storvaldene Selvik Bruk og Vestskogen i Sande kommune og storvaldene Hof Øst og Hof Syd i Holmestrand kommune i Vestfold. Delkvote 7 dyr hvorav maksimalt 2 voksne hunndyr 1 år eller eldre. Reservekvoten tildeles ett og ett og kun til regioner eller kommuner der fylkesmannen finner videre avskytning forsvarlig. Fylkesmennene kan etter behov endre delkvotene og jaktregionene, herunder oppheve regioninndelingen etter nærmere vurdering. Fylkesmannen kan ut fra en bestandsmessig vurdering, ved fylt hunndyrkvote eller dersom spesielle forhold skulle tilsi det til en hver tid stanse kvotejakta eller redusere den fastsatte kvoten.
§ 2. Lovlig jakttid er fra 1. februar til og med 31. mars. Kvotejakt på gaupe er ordinær jaktutøvelse som er underlagt alle bestemmelser i viltloven og forskrifter fastsatt i medhold av viltloven. Jegeren plikter å holde seg orientert om kvotens størrelse og hvor mange dyr som til enhver tid er felt. Informasjon gis over telefon 32266816.
§ 3. Den som feller gaupe i medhold av denne forskrift plikter å melde fra til fylkesmannen i Buskerud straks etter felling på telefon 48026848. Jeger/fangstmann plikter umiddelbart etter felling å framvise felt dyr for attestasjon av dyrets kjønn og alder. Framvisning skal skje etter nærmere avtale med distriktsveterinæren. 29. jan. Nr. 105 2002 29 Norsk Lovtidend
§ 4. Jeger eller preparant plikter å sende inn skrott av felt gaupe for vitenskapelige undersøkelser til NINA, 7485 Trondheim, innen 1. juni 2002. Hvis gaupe sendes preparant skal jeger gjøre dette senest innen 1. mai 2002. Pakken merkes «gaupe». Frakt dekkes av NINA ved mottakelsen. § 5. Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder for jaktåret 2001/2002 (1. februar 2002 – 31. mars 2002).
1. jan. Nr. 103 2002
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger (vegliste for Sør-Trøndelag), Sør-Trøndelag. Fastsatt av vegsjefen i Sør-Trøndelag 1. januar 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 7. februar 2002. I Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Sør-Trøndelag fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret, trafikkstasjonene eller utekontrollstasjonene. II Forskriften gjelder fra 1. januar 2002. III Forskriften opphever forskrift av 1. januar 20011 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger og kommunale veger, Sør-Trøndelag, (vegliste for Sør-Trøndelag). 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.
28. jan. Nr. 104 2002
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Bekkenesholmen naturreservat, Tysfjord kommune, Nordland. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 28. januar 2002 med hjemmel i kgl.res av 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak av 8. november 1988. Kunngjort 7. februar 2002. I I forskrift av 21. desember 2000 nr. 1518 om fredning av Bekkenesholmen naturreservat, Tysfjord kommune, Nordland, gjøres følgende endringer: Kapittel I skal lyde: I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22, § 23, er Bekkenesholmen, beliggende i ytre del av Tysfjorden i Tysfjord kommune i Nordland, fredet som naturreservat ved kgl.res av 21. desember 2000 under betegnelsen Bekkenesholmen naturreservat. Med hjemmel i kgl.res. av 3. juli 1987 nr. 572, jf. Miljøverndepartementets vedtak av 8. november 1988 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning, er forskriften endret av Direktoratet for naturforvaltning den 28. januar 2002. Kapittel II skal lyde: Det fredete området berører gnr./bnr.:1 (Statskog SF). Reservatet dekker et totalareal på ca 435 dekar. Grensene for reservatet fremgår av kart i målestokk (1:25.000), datert Miljøverndepartementet desember 2000. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Tysfjord kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 1 Det finnes ikke noe gnr. for Bekkenesholmen som er en øy. II Endringene trer i kraft straks.
29. jan. Nr. 105 2002
Forskrift om jakt på gaupe, Møre og Romsdal. Fastsett av Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. januar 2002 med heimel i kgl.res. av 30. juni 2000 nr. 656 om forvaltning av bjørn, jerv, ulv og gaupe § 4 og § 5, jf. lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 7. februar 2002. § 1. Område for kvotefri jakt I Møre og Romsdal er det kvotefri jakt på gaupe i heile fylket med unnatak av kommunane Aure, Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal og den delen av Sunndal kommune som ligg nord for elva Driva. 30. jan. Nr. 107 2002 30 Norsk Lovtidend
§ 2. Kvotejaktområde og kvote I Møre og Romsdal er det kvoteregulert jakt på gaupe i kommunane Aure, Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal og den delen av Sunndal kommune som ligg nord for elva Driva. Det er fastsett kvote på ei – 1 – gaupe for dette området for 2002. § 3. Rapporteringsplikt ved all felling av gaupe Den som feller gaupe i Møre og Romsdal skal straks melde frå om fellinga til fylkesmannen på telefon nummer 71245040. I meldinga skal det opplysast om namnet på den som har felt gaupa samt tidspunkt og stad for fellinga. Telefonen er sett opp med telefonsvarar. § 4. Reglar for gaupejakt Lovleg jakttid er frå 1. februar til 31. mars. Jakt på gaupe, både kvotejakt og jakt i område utan kvoteregulering, er ordinær jakt som er underlagt reglane i viltloven og forskrifter fastsett i medhald av viltloven. § 5. Pålegg om innsending av gaupeskrottar Skrottar av alle gauper som blir felt i Møre og Romsdal skal sendast inn for vitskapeleg gransking. Jeger eller preparant pliktar å sende flådd, godt innpakka og djupfrosen skrott av gaupe med hovud til Norsk Institutt for Naturforskning, Pattedyravdelinga, Tungasletta 2, 7485 Trondheim innan 1. juni 2002. Pakka skal merkast med «innhald: gaupe» samt innehalde opplysningar om namn og adresse på jegeren, telefonnummer, fellingskommune og fylke, fellingsdato samt jaktmetode. Utgifter til frakt blir dekt av mottakaren. Dersom gaupe blir send til preparant, skal jegeren gjere det innan 1. mai 2002. § 6. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks. Samstundes blir forskrift av 29. januar 2001 nr. 67 om jakt på gaupe, Møre og Romsdal, oppheva.
30. jan. Nr. 106 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R307» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R307» som begrenses av koordinatene 6318N 00950E – 6228N 01040E – 6130N 01030E – 6130N 00850E – 6207N 00730E – 6250N 00730E – 6258N 00812E – 6307N 00840E – (6318N 00950E) 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra følgende tider og innenfor følgende høydesjikt: Fra 1. mars til og med 15. mars daglig fra kl. 0700 UTC til kl. 2200 UTC Høyde GND – UNL Fra 1. mars til og med 15. mars daglig fra kl. 2200 UTC til kl. 0700 UTC Høyde GND – FL 285 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0700 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2359 UTC.
30. jan. Nr. 107 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R308» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R308» som begrenses av koordinatene 6319N 00830E – 6328N 00938E – 6318N 00950E – 6307N 00840E – (6319N 00830E) og med høydebegrensing fra bakken/vannet til FL 85 og fra FL 195 til FL 285 gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. 30. jan. Nr. 110 2002 31 Norsk Lovtidend
Forbudet gjelder fra: Kl. 0001 UTC 1. mars 2002 til kl. 2359 UTC 15. mars 2002. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0001 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2359 UTC.
30. jan. Nr. 108 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R309» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R309» som begrenses av koordinatene 6426N 01012E – 6414N 01100E – 6335N 01015E – 6328N 00938E – 6319N 00830E – 6334N 00800E – 6346N 00800E – (6426N 01012E) og med høydebegrensing fra FL 195 til FL 285, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: Kl. 0001 UTC 1. mars 2002 til kl. 2359 UTC 15. mars 2002. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0001 UTC og gjelder til og med 15. mars kl. 2359 UTC.
30. jan. Nr. 109 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R310» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R310» som begrenses av koordinatene 6426N 01012E – 6414N 01100E – 6335N 01015E – 6328N 00938E – 6319N 00830E – 6334N 00800E – 6346N 00800E – (6426N 01012E) og med høydebegrensing fra bakken/vannet og opp til nedre del av Ørland TMA gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: Kl. 0001 UTC 1. mars til kl. 2359 UTC 15. mars 2002. 1.2 Unntatt fra «EN R310» er luftrommet innenfor Ørland CTR. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0001 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2359 UTC.
30. jan. Nr. 110 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R311» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R311» som begrenses av koordinatene 6414N 01100E – 6405N 01200E – 6327N 01200E – 6300N 01145E – 6247N – 01021E 6303N 01005E – 6314N 01124E – 6345N 01124E – 6347N 01030E (6414N 01100E) og med høydebegrensing fra bakken/vannet til 4000 FT AMSL, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved 30. jan. Nr. 113 2002 32 Norsk Lovtidend
lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: Kl. 0001 UTC 1. mars til kl. 2359 UTC 15. mars 2002. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0001 UTC og gjelder til og med 15. mars kl. 2359 UTC.
30. jan. Nr. 111 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R312» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R312» som begrenses av koordinatene 6650N 01556E – 6650N 01448E – 6652N 01415E – 6600N 01330E – 6522N 01330E – 6515N 01322E – 6405N 01200E- 6335N 01200E – 6335N 01210E langs norsk/svensk grense til (6650N 01556E) Note: Unntatt fra « EN R312« er Røsvold TIZ som er vertikalt utvidet til 8000 FT AMSL og med høydebegrensing fra bakken/vannet til FL 115, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: 1. mars til og med 15. mars daglig fra kl. 0645 UTC til kl. 2300 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0645 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2300 UTC.
30. jan. Nr. 112 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R313» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nord-Trøndelag. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R313» som begrenses av koordinatene 6515N 01128E – 6515N 01322E – 6405N 01200E – 6414N 01100E – 6426N 01012E (6515N 01128E) og med høydebegrensing fra bakken/vannet til FL 155, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: 1. mars til og med 15. mars daglig fra kl. 0900 UTC til kl. 1015 UTC og fra kl. 1500 til kl. 1615 UTC og fra kl. 2045 UTC til kl. 2200 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0900 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2200 UTC.
30. jan. Nr. 113 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R314» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nord-Trøndelag og Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R314» som begrenses av koordinatene 6657N 01300E – 6652N 01415E – 6600N 01330E – 6522N 01330E – 6405N 01200E – 6414N 01100E – 6426N 01012E – 6520N 01135E – 6541N 01135E (6657N 01300E) og med høydebegrensing fra FL 155 til FL 285, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved 30. jan. Nr. 115 2002 33 Norsk Lovtidend
lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: 1. mars til og med 15. mars daglig fra kl. 0645 UTC til kl. 1015 UTC og fra kl. 1330 UTC til kl. 1630 UTC og fra kl. 1800 UTC til kl. 2200 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0645 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2200 UTC.
30. jan. Nr. 114 2002
Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde «EN R420» under militærøvelsen «Strong Resolve 2002», Nordland. Fastsatt av Luftfartstilsynet 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, jf. § 15–3, jf. delegeringsvedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 og delegeringsvedtak av 5. januar 2001 nr. 9. Kunngjort 7. februar 2002. 1. I området «EN R420» som begrenses av koordinatene 6657N 01300E – 6652N 01415E – 6600N 01330E – 6541N 01135E – (6657N 01300E) og med høydebegrensing fra bakken/vannet til FL 155, gjelder følgende restriksjoner: 1.1 All flyging innenfor området er forbudt med mindre spesiell tillatelse er gitt av Luftfartsverket ved lufttrafikktjenesten. Enkeltvedtak lufttrafikktjenesten fatter må rapporteres til Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder fra: 1. mars til og med 15. mars fra kl. 0715 UTC til kl. 0830 UTC og fra kl. 1330 UTC til kl. 1445 UTC og fra kl. 1845 UTC til kl. 2000 UTC. 2. Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2002 kl. 0715 UTC og gjelder til og med 15. mars 2002 kl. 2000 UTC.
30. jan. Nr. 115 2002
Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2002, Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 30. januar 2002 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 7. februar 2002.
§ 1. Fisketider I vassdrag i Sør-Trøndelag fylke er det tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende tidsrom (f.o.m. – t.o.m.): Stordalsvassdraget i Åfjord kommune: 15. mai – 31. august Drivavassdraget i Oppdal kommune: 1. juni – 15. september Krokelva i Åfjord kommune og Hofstadelva i Roan kommune: 15. mai – 30. november I alle øvrige vassdrag: 1. juni – 31. august. § 2. Redskapsbruk generelt (fastsatt i sentral forskrift) Til fangst av anadrome laksefisk skal det bare brukes stang. Det er ikke tillatt å bruke flere stenger samtidig. Stangen skal ikke forlates under fiske. Det skal ikke brukes redskap med mer enn til sammen tre enkeltkroker (en trippelkrok regnes som tre enkeltkroker). Avstanden mellom krokstammen og krokspissen skal ikke være større enn 12 mm. For bruk av enkeltkrok gjelder 15 mm. Til fiske av anadrome laksefisk er det som hovedregel tillatt å bruke: Mark (med eller uten søkke). Sluk, spinner og wobbler. Flue, hvor flytende dupp eller fluesnøre utgjør kastevekten. Vekten skal ikke ligge i kroken (nedtynget), i tuben eller i annen del av utstyret. Bruk av rene blyliner er forbudt. Det presiseres at fiske med reke er forbudt. Bruk av søkke er bare tillatt ved markfiske. Ved fiske med dupp skal duppen flyte på overflaten. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. § 3. Redskapsbruk spesielt 1. I samtlige vassdrag, unntatt de som er nevnt i § 3 pkt. 2 – 4 og § 5, er det fra fiskestart og fram til og med 31. juli tillatt å fiske med mark (med eller uten søkke), sluk, spinner, wobbler og flue eventuelt med flytende dupp. Fra og med 1. august er det bare tillatt å fiske med mark uten søkke og flue, eventuelt med flytende dupp. 30. jan. Nr. 115 2002 34 Norsk Lovtidend
2. I Drivavassdraget i Oppdal kommune, Krokelva i Åfjord kommune og Hofstadelva i Roan kommune, er det i den aktuelle fisketiden tillatt å fiske med mark (med eller uten søkke), sluk, spinner, wobbler og flue, eventuelt med flytende dupp. 3. I Soknedalssokna og Bua i Gaulavassdraget er det tillatt å fiske med mark (med eller uten søkke), sluk, spinner, wobbler og flue, eventuelt med flytende dupp, fram til og med 15. august. Fra og med 16. august er det bare tillatt å fiske med mark uten søkke og flue, eventuelt med flytende dupp. 4. Til fiske etter anadrome laksefisk i innsjøer og vatn, er det i den aktuelle fisketiden tillatt å fiske med mark (med eller uten søkke), sluk, spinner, wobbler og flue, eventuelt med flytende dupp. § 4. Minstemål og døgnkvoter Det er ikke tillatt å fange anadrome laksefisk mindre enn 35 cm (fastsatt i sentral forskrift). For alle vassdrag skal det fastsettes en døgnkvote for laks. Denne er generelt satt til maksimalt 5 laks pr. vassdrag. I Orkla, Gaula, Nidelva, Fjerna, Åelva (Røsta), Snilldalselva, Bergselva og Slørdalselva er det likevel en maksimal døgnkvote på 3 laks. Det gjelder ingen døgnkvote for fiske i Driva, Krokelva og Hofstadelva. Vassdrag nevnt under § 5 kan selv fastsette døgnkvote for laks. For fiske etter rømt oppdrettsfisk etter § 7 gjelder ingen døgnkvote. Det er ikke fastsatt døgnkvote for sjøørret. Døgnkvoten er definert som det antall fisk en person samlet kan fiske i et vassdrag i løpet av ett døgn (fiskedøgnet). Fiskedøgnet følger døgnangivelsen på fiskekortet (for ukekort og sesongkort følges datodøgnet). Kvoten gjelder for den enkelte fisker, og kan ikke overføres til andre. Når døgnkvoten er nådd, skal fisket i det aktuelle vassdraget, også fiske etter sjøørret, avsluttes inntil nytt fiskedøgn starter. § 5. Vassdrag med lokal fiskeforvaltning Med utgangspunkt i utarbeidet driftsplan, kan fellesforvaltningen i følgende vassdrag fastsette egne bestemmelser for redskapsbruk og døgnkvote innen den aktuelle fisketiden, uavhengig av § 3 nr. 1 og § 4: Vigda (Buvikelva) i Skaun kommune, Skjenaldelva i Orkdal kommune, Homla i Malvik kommune samt Teksdalselva og Oldenelva i Bjugn kommune. § 6. Regulering av fiske ved fosser, stryk og bruer 1. I tiden 1. juli – 31. august er det på følgende strekninger bare tillatt å fiske med mark uten søkke og flue, eventuelt med flytende dupp: Orkla: Fra Vigorbrua og ut til grense elv/sjø. Gaula: Fra Eggafossen og ned til utløpet av hølen ca 100 m nedenfor. Skauga: I Fosshølen nedenfor Foss bru. Nordelva i Stjørna: I Grythølen nedenfor Grythølfossen og i Sjøhølen ut til grense elv/sjø. Stordalselva: Fra fredningssonen nedenfor Støvelfossen og ned til utløpet av hølen. Steinsdalselva: Fra fredningssonen nedenfor Nordmelandfossen og ned til en linje trukket rett over elva fra nederste svaberg på elvas nordside. Fra fredningssonen nedenfor Åseggfossen og ned til en linje trukket fra øverste spiss av Skolengsholmen og rett over elva. Fra fredningssonen nedenfor Moengfossen og ned til utløpet av fossehølen ca 100 m nedenfor. 2. I Storhølen nedenfor Gaulfossen i Gaula er det i tiden 1.– 30. juni bare tillatt å fiske med mark uten søkke og flue, eventuelt med flytende dupp. 3. I Nordelva i Stjørna er alt fiske i Damsteinhølen forbudt. 4. I Driva nedenfor Skoremsbrua er det forbudt å fiske i en sone som strekker seg fra brua og ned til en rett linje trukket fra vestre brukar og over elva til et punkt 20 meter nedenfor østre brukar. Det er ikke tillatt å fiske fra brua eller fra den del av berget på østsiden som ligger mellom brua og sonemerket. § 7. Fiske etter rømt oppdrettsfisk 1. For å beskatte rømt oppdrettsfisk, kan fylkesmannen åpne for fiske etter anadrome laksefisk fram til 20. november. Fylkesmannen bestemmer i samråd med den lokale fiskeforvaltning og den aktuelle kommune om et slikt fiske skal åpnes, hvilke elvestrekninger fisket skal omfatte, tidsrommet for fisket og hvilke redskap som skal benyttes. 2. I Lakselva i Fillan, Hitra kommune, er det i tiden 1. september – 30. november tillatt å fiske etter oppdrettsfisk på strekningen fra grense elv/sjø og opp til den gamle riksveibrua. Til dette fiske er det tillatt å benytte mark (med eller uten søkke), sluk, spinner, wobbler og flue, eventuelt med flytende dupp. Villfisk som fanges under fiske etter rømt oppdrettsfisk kan beholdes. § 8. Dispensasjoner Fylkesmannen kan dispensere fra bestemmelsene i § 3 nr. 1 vedrørende lett fiske etter 1. august i forbindelse med kursvirksomhet og opplæring som går i regi av ideelle fiskeforeninger og fiskelag. Det kan settes vilkår og rammer for slik dispensasjon. § 9. Straffebestemmelser Brudd på forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. Vi minner om grunneierens plikt til å kontrollere om fiskeren har løst fiskeravgift. 31. jan. Nr. 116 2002 35 Norsk Lovtidend
§ 10. Ikrafttreden. Tidsramme. Forskriften trer i kraft straks og gjelder for 2002. Samtidig oppheves forskrift av 27. februar 2001 nr. 214 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Sør-Trøndelag.
31. jan. Nr. 116 2002
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Grimstad kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Grimstad kommunestyre 19. november 2001 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 31. januar 2002. Kunngjort 7. februar 2002. Til § 107: § 1. Søknad Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven kapittel XVI. Reklameinnretning montert flatt på vegg, uten lys og som har en samlet størrelse på inntil 1 m2 er unntatt fra denne søknadsplikten utenfor Grimstad sentrumsområde. Grimstad sentrumsområde har følgende avgrensning: Avgrensningen tar sitt utgangspunkt i sjøen innerst i Grømbukta, går herfra frem til Vesterled, følger så Vesterled opp til Groosebekken, følger denne frem til Storgaten, videre langs Frivollveien til Jappa, derfra over til Levermyr og Levermyrveien frem til Arendalsveien og tar av til høyre ned til Hasseldalen og ut i sjøen mellom mølla og rederiet. For flyttbare reklameinnretninger som plakater, snurreskilt og vippeskilt kreves ikke tillatelse etter plan- og bygningsloven kapittel XVI dersom reklameinnretningen er begrenset til et areal på 0,5 m2 . Slike innretninger må plasseres slik at de ikke er til hinder for gang- og sykkeltrafikken og til ulempe for bevegelseshemmede og svaksynte/blinde. Reklameinnretninger som henvender seg mot riks- og fylkesveier skal i tillegg godkjennes av Statens Vegvesen. § 2. Reklameinnretninger/områdehensyn 2.1. I åpent naturlandskap og kulturlandskap må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger i disse områdene må det ikke oppføres reklame som virker dominerende. 2.2. I parker, rekreasjonsområder og strandområder må det ikke oppføres reklameinnretninger. Det må heller ikke oppføres reklameinnretninger som retter seg mot slike områder. 2.3. I sentrumsområdet tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i miljøet. 2.4. I rene boligområder, herunder også langs vei som støter opp til eller går gjennom boligstrøk, må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene. § 3. Formingskriterier 3.1. Størrelse og antall: Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse. Uthengsskilt skal ikke ha størrelse over 0,5 m2 og ikke større uthengsbredde enn 1,0 meter. Uthengsskilt skal ha fri høyde over fortau på minst 2,50 meter. Fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand til fortauskant. Hver virksomhet kan ha et veggskilt og et uthengsskilt. Antall skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og der det er naturlig at det settes opp skilt også mot disse. Transparenter kan tillates over et kortere tidsrom i forbindelse med spesielle arrangementer. 3.2. Utforming: Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse som er tilpasset bygningen/bygningsmiljøet. Skilt og reklameinnretninger må ikke virke sjenerende ved sin plassering eller bruk av belysning. Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke. Tynne lyskasser kan likevel godkjennes, med unntak i spesialområde bevaring, dersom de er utført med lukket front, slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst. 3.3. Plassering: Fasadeskilt skal primært plasseres på forretningsfasaden nær dør eller vinduer til angjeldende virksomhet. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samordnes slik at det oppnås en god helhetsvirkning (oppslagstavle). Denne kan være frittstående. Reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater, gesims eller vesentlige deler av vindusflater. Plassering til forringelse av verdifulle motiver på fasaden er ikke tillatt. Reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper. 3.4. Markiser: Markiser skal i hvert tilfelle avpasses bygningens oppdeling, vinduenes og dørenes formater og fasadens farge. Markiser skal utføres i refleksfritt materiale. Det tillates ikke reklame på markiser. Unntak kan gjøres for virksomhetens egen logo eller firmanavn dersom den ikke er dominerende og utførelsen for øvrig er tilpasset bygningens form og farge. 31. jan. Nr. 117 2002 36 Norsk Lovtidend
§ 4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger mv. Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretninger som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. § 5. Ikraftsetting Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring.
31. jan. Nr. 117 2002
Forskrift om politivedtekt, Samnanger kommune, Hordaland. Fastsett av Samnanger kommunestyre 27. september 2001 med heimel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 31. januar 2002. Kunngjort 7. februar 2002. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg – her medrekna fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei pliktar som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leigare eller styrar hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like ved offentleg stad må ingen vera med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsle. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l. skal dei retta seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gir for å halda oppe den allmenne orden eller for å regulera ferdsla. § 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjera bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dela ut eller spreia opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruka gåande, køyrande eller flygande reklame. § 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller like ved offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenna av krutt, fyrverk eller sprengstoff utan at politiet har gitt løyve. 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vera til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setja eller hengja noko som kan vera til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vera festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 7. Sport, leik Politiet kan setta forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 8. Sperring av fortau m.m. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkja løyve frå politiet. Politiet kan setja nærare vilkår for løyvet. § 9. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like ved offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevja særskilde tryggingstiltak. § 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan verta fare for ferdsla, skal på førehand meldast politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og 31. jan. Nr. 117 2002 37 Norsk Lovtidend krevja andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehald av bygning m.m. Ved vedlikehald av bygningar m.m. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setja opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 12. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setja opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der. Han skal snarast syta for at taket blir rydda. § 13. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnd i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren som er nemnd i § 12 ikkje lenger er til stades. § 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggleiksgrunnar setja forbod mot eller gje regulerande førsegner for ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Dersom nokon lagar opning i isen, skal opninga merkjast på ein trygg måte. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 15. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å halde reine lys- og luftegraver utanfor eigedomen. I tettbygd strok skal huseigaren også syta for reinhald av fortau og rennestein utanfor eigedomen sin. Reinhaldet skal gjerast på ein slik måte at det vert til minst mogleg ulempe. Oppsop må ikkje leggjast i kloakksluk. § 16. Snøfall og takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras. I tettbygd strok har huseigaren denne plikta også etter snøfall. § 17. Strøplikt Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad i tettbygd strok er pliktig til å strø fortauet utanfor eigedomen når det er glatt. § 18. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kap V. Hindre tilgrising § 19. Hindra tilgrising o.l. På, ut over eller like ved offentleg stad er det forbode: 1. å kasta glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grisa til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å hengja opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å riva, skada eller skjemma oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. 4. å urinere. § 20. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda. Dei pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Den som arrangerar tilstelling på offentleg stad, skal syta for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 21. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykla, ake eller å driva sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengja seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Lause hundar må ikkje sleppast inn eller takast med på kyrkjegard. 31. jan. Nr. 117 2002 38 Norsk Lovtidend
Kapittel VII. Dyr § 22. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. § 23. Farlege hundar Politiet kan fastsetja at hund som kan plaga menneske eller dyr, på offentleg stad skal haldast i band eller ha munnkorg. § 24. Bandtvang m.m. 1. På offentleg stad er det forbode å la tispe gå laus i løpetida. 2. Hund skal vera utstyrt med halsband med namn, adresse og telefonnummer til eigaren eller den som har ansvaret for hunden, eller vera lovleg merka på annan måte. 3. Eigar eller den som har ansvar for hund pliktar straks å fjerne ekskrement som hunden let etter seg på offentleg stad. § 25. Sal, avliving o.a. Politiet kan ta hand om hund som går laus i strid med føresegnene i § 23 og § 24. Let den som eig eller har hunden vera å hente hunden innan ei veke etter at han eller ho er varsla personleg eller ved lysing i pressa, kan politiet selja eller avliva hunden.
Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad § 26. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil laga til arrangement som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, og som er av slik storleik at det opplagt vil føra til behov for omfattande reguleringar i ferdsla eller vakthald, må søkja om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 27. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m. Den som vil laga til arrangement som er allment tilgjengeleg må senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikra ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet. Plikt til å melda frå gjeld óg samkome med dans eller anna tilstelling som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmar av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.
Kapittel IX. Born § 28. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er i saman med foreldre eller andre føresette. Politiet kan ved arrangement som er rusfrie med ei øvre aldersgrense på 18 år og stengetid kl. 01.00 gjera unntak for born mellom 13 og 15 år.
Kapittel X. Ymse føresegner § 29. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføra det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg med heimel i vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setja i verk tiltak. Den som har forsømt pliktene må dekkja utgiftene. § 30. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gitt i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. § 31. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelde 1 månad etter at ho er stadfesta av Politidirektoratet. Politivedtekta for Samnanger kommune stadfesta 9. september 1981 fell bort frå same tid. 1. feb. Nr. 118 2002 39 Norsk Lovtidend
1. feb. Nr. 118 2002
Forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i vassdrag, Nord-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1. februar 2002 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 7. februar 2002. Fisketider § 1. Generell fiskesesong er fra og med 1. juni til og med 31. august. Det er følgende unntak (fra og med til og med): Steinkjervassdraget Foreløpig kun fiske i 2002 Figga Fredet inntil videre Høylandsvassdraget inkl. Bjøra 15. mai – 31. august Sandøla mellom Møllefoss (hengebru) og N. Formofoss 1. juni – 15. september Nedre Namsen (fra Mælen–Homstad til Kiskaia i Namsos), kun sjøaure 1. september – 15. september Oksdøla og Moldelva 1. juni – 15.september Salvassdraget inkl. Moelva 1. juni – 15. september Moelva nedstrøms Saghølen 1. juni – 25. september Lauvsneselva 1. juni – 30. september Opløyelva 1. juni – 30. november Horvenelva 1. juli – 31. august Mossa 15. juli – 15. september Utvidet fiske i Sandøla fra 1. – 15. september forutsetter at minst 2000 laks har passert fisketelleren i Tømmeråsfossen. § 2. Vinterstøing av laks og laks/sjøaure under 35 cm er fredet. Hvis slik fisk fanges skal den skånsomt settes ut igjen. (Vinterstøing er mager, utgytt laks som har stått i elva over vinteren). Redskapsbruk § 3. Til fangst av anadrom laksefisk kan det bare brukes stang. Det er ikke tillatt å bruke flere stenger samtidig. Stangen skal ikke forlates under fiske. Som hovedregel er følgende redskap tillatt å bruke: – mark (eventuelt med flytende dupp) – sluk, spinner og wobbler – flue hvor flytende dupp eller fluesnøre utgjør kastevekten. For Namsenvassdraget tillates wobblere/sluker med inntil tre treblekroker. Det er forbudt å fiske på en slik måte at fisken sannsynligvis vil krøkes. Bruk av søkke er bare tillatt ved markfiske. Fiske med reke er forbudt. Ved fiske med flue skal snøret/duppen utgjøre kastevekten, dvs. at vekten ikke skal ligge i kroken (nedtynget), i tuben eller i annen del av utstyret. Bruk av ekkolodd i forbindelse med fiske etter laks og sjøaure er ikke tillatt. § 4. I Stjørdalsvassdraget og Verdalsvassdraget er det etter 1. august kun tillatt å bruke flue (og eventuelt dupp) og mark uten søkke (et lett fiske for å spare gytelaks). Samme redskapsbegrensninger gjelder hele fiskesesongen i Grunnfosshøla i Verdalsvassdraget. Regulering av fiske ved fosser og stryk § 5. I følgende fossekulper er det kun tillatt å fiske med mark og flue (gjelder hele sesongen): – Kongsmofossen i Kongsmoelva – Floanfossen i Levangerelva – Kolstadfossen i Ferga – Brørsfossen, Kalnesfossen, Liaberga og Lingsfossen i Østerelva (Namdalseid kommune) – Berrefossen, Nyengfossen, Buamoknakken og Stormofossen i Øyensåa – Litjfossen og Storfossen i Oksdøla. § 6. Døgnkvoter (bag limit) Døgnkvote defineres som den fangsten en fisker har lov til å fiske i et vassdrag i løpet av ett døgn. Kvoter gjelder for den enkelte fisker og kan ikke overføres til andre. Sjøaure er unntatt fra kvotebegrensning. Døgnkvoten er fem laks. For Namsenvassdraget kan tre laks av kvoten være større enn 3 kg. For Stjørdals- og Verdalsvassdraget kan en laks være større enn 5 kg. Når kvoten på henholdsvis tre laks større enn 3 kg (Namsen) og en laks større enn 5 kg 6. feb. Nr. 119 2002 40 Norsk Lovtidend
(Stjørdal/Verdal) er fanget, skal fisket avsluttes inntil nytt fiskedøgn starter. Kvoten følger fiskekort-døgnet (for ukekort og sesongkort gjelder datodøgnet). Feil fanget laks skal skånsomt slippes ut igjen. (En laks på 5 kg er ca. 80 cm lang). Aursunda er unntatt fra døgnkvotebestemmelsene (pga. faren for furunkuloseutbrudd i perioder med stor lakseoppgang). § 7. Fredningssoner Det er generelt forbudt å fiske i laksetrapp, fiskerenne og lignende, samt i en sone 50 meter ovenfor og 50 meter nedenfor. På følgende steder har fredningssonene annen utstrekning (sonen skal være merket i terrenget): – Berrefossen i Øyensåa, Namdalseid kommune (fra riksvegbru ovenfor trappa til 13 m nedenfor trappas utløp) – Liaberga i Østerelva, Namdalseid kommune (fra hølen og ca. 100 m oppover berga). Straffebestemmelser § 8. Brudd på forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v., § 49. Ikrafttreden § 9. Forskriften trer i kraft straks og gjelder inntil videre. Samtidig oppheves: – Forskrift av 14. februar 2000 nr. 222 om fiske etter anadrom laksefisk, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 3. juni 1983 nr. 1150 for fredet sone ved fisketrappa i Grunnfossen, Verdalselva, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 14. april 19771 om fredet sone ved laksetrappen i Østnesfossen i Verdalselva, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 1. juli 19751 om fredet sone ved laksetrappen i Fiskumfoss i Namsen, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 5. desember 19701 om forbud mot krokfiske i Liaberga, Østerelva, Namdalseid kommune, Nord- Trøndelag. – Forskrift av 21. januar 19771 om fredet sone ved fisketrappen i Berrefossen, Øiensåa – Årgårdselva, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 14. april 19671 om fiskeforbud ved laksetrappen i Fossbergfossen, Nærøy kommune, Nord- Trøndelag. – Forskrift av 21. oktober 19801 for fisket ved laksetrappa i Gjermundsfossen i Ørsundlielva (Ørsunna), Namsos kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 28. april 1981 nr. 4824 om fredningssoner ved fisketrappene i Aunfossen og Strandfossen i Bogna, Namsos kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift av 20. mars 19751 om fredete soner ved laksetrappene i Formofoss i Grong kommune, Nord- Trøndelag. – Forskrift av 28. juni 1991 nr. 473 om fredet sone ved laksetrappen i Tømmeråsfossen, Grong kommune, Nord- Trøndelag. 1 Ikke i Lovdatas baser.
6. feb. Nr. 119 2002
Forskrift om snøscooterløyper, Storfjord kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 6. februar 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 7. februar 2002. § 1. Følgende faste løyper for snøscooter er opprettet: Skibotn – Finskegrensen ved E8 Løypa starter ved Gammelveien, krysser E6 ved søndre ende av Gammelveien og E8 før skytebanen og forbi skytterhuset. Løypa krysser E8 nord for Nedstevatn (Vuolit Ivgojávrit), og følger vestsiden av E8 over Nedste- og Øvstevatn sørover til Skibotndalen Kurs og fritid, Brennfjell. Her har løypa en arm ned til Brennfjell camping etter gamle Finlandsvei. Fra Skibotndalen Kurs og fritid, Brennfjell går løypa videre over E8, og følger nordsida av Øvre Haskielv til Stolpefjellmyra. I fjellsida følger løypa over Njuolvi til utløpet av Ákšogaikungorsa, øst for Speainivannet og over Halsefjellet til Doggejohka (høyde ca 560), følger lia til Rovvejohka (høyde ca 520) og sørover til E8, ca 1 km ovenfor Dalmunningen. Løypa går videre over på vestsiden av Skibotnelva, og opp dalen etter høyspentlinja vest for Helligskogvannet. Videre går løypa til Stortippen og Grustaket, opp til Sallojohka, over Moalkejávri, øst for Bossovárri til riksgrensen ved E8. Gálggojávri – Veltvannet (Vuolit Golddaluoppal) Løypa går fra Sallojohka ved E8 og svinger vestover mot Moalkejávri (følger Skibotnløypa). Løypa tar av fra Skibotnløypa sørøst for Sallooaovi med oppstigning ca 2–300 meter fra turløypa, følger østsida av Sallooaivi til Salloráššajávrrit, videre til Doggejávrrit, og følger nord for Doggejohka til Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal), hvor den knyttes på Parasløypa. 1. feb. Nr. 138 2002 41 Norsk Lovtidend
Lyngskroa – Otertun – Mortendalen – Signalnesvatnet – Vassdalen – Paras Løypa går fra Lyngskroa til Folkets hus Otertun, via Mortendalsmoen, gjennom Mortendalen, øst for Sennvatnet, over Saunakken, gjennom Allavátčahca, over Signalnesvatnet (Čieknaljávri) nord for Vassdalselva til veien ved Vassdal gård. Løypa går videre til Rognli gård. Paras – Breidalen – Čazajávri – Kitdalen Løypa går fra Rognli gård, via Parasdalen, sørenden av Bárrásvupvdegeahči, ca 2 km fra Gappohytta, over øvre del av indre Skjærdalen, Valljihat, øst for høyde 668, over Veltvatnet (Vuolit Golddaluoppal), inn Breidalen, sørsida av Oksefjellet, via sørbukta i Čazajávri (med sidegrein til hytter i østenden av Čazajávri), over Sørdalssmåvatnan, sør for Poikkiharju og gjennom Sørdalen til Søreng. Den videre traseen fra Søreng til Hatteng gjelder kun i 2002: Fra Søren går traseen over innmark ned til Kitdalselva. Løypa følger elva, forbygningene og innmark ned til 150 m nord for Hatteng bru, over kommunal eiendom fram til butikk, bensinstasjon og spisested. Oksefjellsmåvatnan – Allibergvatnet Løypa går fra scooterløypa Paras – Kitdalen ved Oksefjellsmåvatnan (høyde 742) over Poikkiharjunjávri og Langvatnet til vestbredden av Allibergvatnet (høyde 847). § 2. Løypene tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Løypa mellom Søreng og Hatteng videreføres som prøveløype ut 2002. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Kommunen bekjentgjør åpningen av løypene når kommunen har godkjent løypemerkinga. § 3. Merking av løypene skal skje etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare eller annen akutt fare (åpne elver, ising og liknende). § 4. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 23. mars 2001 nr. 336 om snøscooterløyper, Storfjord kommune, Troms.
15. jan. Nr. 137 2002
Forskrift om opphevelse av forskrift om forbud mot bruk av lys ved notfiske i Masfjorden, Masfjorden kommune, Hordaland. Fastsatt av Fiskeridepartementet 15. januar 2002 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4. Kunngjort 14. februar 2002. I Forskrift av 11. november 1987 nr. 899 om forbud mot bruk av lys ved notfiske i Masfjorden, Masfjorden kommune, Hordaland, oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.
1. feb. Nr. 138 2002
Forskrift om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland. Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 1. februar 2002 med heimel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 877 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk og delegeringsvedtak av 24. februar 1993. Kunngjort 14. februar 2002. § 1. Det er tillete å fiske anadrome laksefisk i følgjande vassdrag innafor dei oppgjevne datoane: Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Bergen Storelva i Arna 01.07–30.09 01.07–30.09 Eidfjord Eidfjordvassdraget, unnateke Veig1 Forbode2 01.07–15.09 Veig Forbode2 15.07–30.09 Erdalselva 15.07–15.09 15.07–15.09 Sima Forbode 15.07–15.09 Etne Etnevassdraget 01.06–10.09 01.06–10.09 Fjæraelva1 01.08–30.09 01.08–30.09 Mosneselva 01.07–30.09 01.07–30.09 Fitjar Kjærelva inkl. Storavatnet 01.07–30.09 01.07–30.09 Fusa Hopselva 15.07–15.09 15.07–15.09 1. feb. Nr. 138 2002 42 Norsk Lovtidend
Kommune Vassdrag Laks Sjøaure Granvin Granvinsvassdraget Forbode2 15.06–30.09 Jondal Jondalselva Forbode2 15.07–15.09 Kvam Flatabøelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Steinsdalselva inklusiv Movatnet Forbode2 01.07–15.09 Fosselva Forbode2 15.07–15.09 Øysteseelva Forbode2 15.07–31.08 Kvinnherad Bondhuselva 15.06–15.09 15.06–15.09 Blåelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Guddalselv 01.07–15.09 01.07–15.09 Omvikelva 15.07–15.09 15.07–15.09 Rosendalselvane 01.07–15.09 01.07–15.09 Uskedalselva 01.07–15.09 01.07–15.09 Æneselva 15.07–15.09 Forbode Åkraelv 15.08–15.09 15.08–15.09 Lindås Storelva på Natås 15.06–30.09 15.06–30.09 Masfjorden Andvikvassdraget 15.07–30.09 15.07–30.09 Frøysetelva Forbode2 15.06–30.09 Haugsdalselva 15.07–30.09 15.07–30.09 Hopevassdraget 15.07–30.09 15.07–30.09 Matreelva 15.07–30.09 15.07–30.09 Nordkvingovassdraget 15.07–30.09 15.07–30.09 Modalen Modalselva 15.07–30.09 15.07–30.09 Odda Opo Forbode2 01.07–31.08 Os Lønningdalselva 01.08–30.09 01.08–30.09 Os og Bergen Osvassdraget 01.06–24.09 01.06–24.09 Osterøy Loneelva 01.07–30.09 01.07–30.09 Samnanger Tysseelva 15.07–30.092 01.07–30.09 Stord Ådlandsvassdraget 01.07–30.09 01.07–30.09 Ullensvang Kinso opp til Vågårdskleiv Forbode2 15.07–15.09 Vaksdal Daleelva 01.07–30.09 01.07–30.09 Ekso opp til 300 m ovf. kraftverk Forbode2 01.07–30.09 Voss Vosso, offentlege rettar ovanfor Vangsvatnet Forbode2 01.07–15.09 Vosso (Bulken Evanger)3 Forbode2 15.07–15.09 Teigdalselva Forbode 01.07–15.09 Bolstadelva Forbode2 01.07–15.09
1 I hølane Øvre Skarsenden og Tveitofossen i Bjoreio og dei øverste 60 meter nedanfor fossen i Fjæraelva vert det ikkje opna for fiske i det heile. 2 Fiske etter oppdrettslaks og regnbogeaure tillete i fisketida for sjøaure etter nærare reglar utarbeidd av fiskerettshavarane. 3 Gjeld berre strekningene frå jernbanebrua på Flage til og med Seimsosen og frå den blå brua på Saghaug og til og med Skorve. § 2. I følgjande vassdrag eller vassdragsdeler der det går anadrom fisk er det ikkje tillete å fiske: – Romarheimselva i Lindås – Ekso i Vaksdal frå omlag 300 meter ovanfor Myster kraftverk og opp til Raudfossen – Hølane Øvre Skarsenden og Tveitofossen i Eidfjordvassdraget – Dei øverste 60 meter nedanfor fossen i Fjæraelva i Etne – Kinso i Ullensvang ovanfor Vågårdskleiv – Mundheimelva i Kvam – Tørvikelva i Kvam – Austrepollelva i Kvinnherad – Øyreselva i Kvinnherad – Vossavassdraget utanom Teigdalselva, Bolstadelva, offentlege rettar ovanfor Vangsvatnet1 samt strekningene frå jernbanebrua på Flage til og med Seimsosen og frå den blå brua på Saghaug og til og med Skorve – Fjonelva i Vigdarvassdraget i Sveio. I tillegg alle andre bekker og elver som fører laks og/eller sjøaure på strekningen Øystese – Gjermundshamn på nordsida av Hardangerfjorden og frå og med Jondal til og med Ænes på sørsida, – unnateke dei som er nemnd serskilt i § 1. 1 Det er utarbeidd eigne reglar for fiske etter innlandsfisk i Evangervatnet og Vangsvatnet. § 3. Ved følgjande elveoser eller liknande vert det tillete å fiske etter laksefisk heile året: – Hopsfossen i Nordåsvatnet i Bergen – Utløpet frå kraftverket i Sima i Eidfjord – Langfossen i Åkrafjorden i Etne 5. feb. Nr. 140 2002 43 Norsk Lovtidend
– Utløpet av Henangervassdraget i Sævareid i Fusa – Utløpet av Skjelbreidvassdraget i Eikelandsosen i Fusa – Utløpskanalen frå kraftverket i Austrepollen i Kvinnherad – Utløpet frå kraftverket i Matre i Kvinnherad – Furubergfossen i Maurangerfjorden i Kvinnherad – Utløpet frå kraftverket i Matre i Masfjorden – Utløpet frå kraftverket i Fotlandsvåg i Osterøy – Utløpet frå BKK sitt kraftverk i Ulvik – Utløpet frå Fossmark kraftverk i Vaksdal. § 4. I dei vassdrag som fører anadrome laksefisk, men som ikkje er nemnde i § 1, § 2 eller § 3, er fiske tillete frå og med 1. juli til og med 30. september. § 5. Fiske etter sjørøye er tillete i dei same periodane som etter sjøaure. Regnbogeaure er ikkje freda, men det er likevel ikkje tillete å fiske etter denne arten i lakse- eller sjøaureelver utanom dei fastsette fisketidene. Det er ikkje tillete å fiske etter ål med fastståande redskap i elver med anadrom laksefisk. Fylkesmannen kan gje dispensasjon frå dette forbodet. § 6. Fiske utanom dei fastsette fisketider er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992 nr. 47, § 49. § 7. Forskriften vert sett i verk frå 1. februar 2002. Samstundes vert forskrift av 1. mars 2001 nr. 216 om opning av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Hordaland, oppheva.
1. feb. Nr. 139 2002
Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger (vegliste for Hedmark), Hedmark. Fastsatt av vegkontoret i Hedmark 1. februar 2002 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2. Kunngjort 14. februar 2002. I Vegliste for fylkesveger i Hedmark fylke er revidert og kan fås ved henvendelse til vegkontoret eller trafikkstasjonene. II Forskriften gjelder fra 1. februar 2002. III Forskriften opphever forskrift av 1. februar 2001 nr. 212 om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkesveger, Hedmark, (vegliste for Hedmark).
5. feb. Nr. 140 2002
Forskrift om snøscooterløype, Skjervøy kommune, Troms. Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 5. februar 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd, og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 14. februar 2002. § 1. Følgende løype for snøscooter på Uløy godkjennes: Løypa går fra eiendommen Bergli der den følger en gammel kjørevei opp Skarbakken. Derfra følger den kraftlinja til Krangelhaugen, hvor den svinger mot nord, med avstikker mot Oksevann. Videre går den ned mot Storvikdalen på øversiden av bebyggelsen og ender ca. 250 m SSØ for Berlevika. 5. feb. Nr. 141 2002 44 Norsk Lovtidend
§ 2. Løypa tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merkestikker skal være avsluttet innen sluttdato. Skjervøy kommune har ansvar for å bekjentgjøre åpning når kommune har godkjent merking. Likeledes har kommunen ansvar for å bekjentgjøre eventuell stenging av løypa. Kommunen er også ansvarlig for stenging av scooterløypa ved fare (åpne elver, ising og lignende). Det må utpekes en kommunal tjenestemann som har ansvar for dette. § 3. Motorferdselen skal foregå etter merka løype. Maksimal løypebredde i åpent lende er 15 meter på hver side av merkestikkene. Parkering skjer umiddelbart utenfor løypa. Det er ikke tillatt å kjøre vekk fra løypa for å raste, fiske, telte e.l. § 4. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 10. april 2001 nr. 399 om snøscooterløype, Skjervøy kommune, Troms.
5. feb. Nr. 141 2002
Forskrift for motorferdsel i utmark, Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Sunndal kommunestyre 5. februar 2002 med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 bokstav a og b og forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 2 tredje ledd jf. fullmakt fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal av 4. november 1994 og § 3 annet ledd, jf. motorferdselloven § 4a. Kunngjort 14. februar 2002. § 1. Bruk av motorfartøy i vassdrag I vassdrag er bruk av motorfartøy kun tillatt på vann større enn 2 km2 og da kun for nødvendig transport av felt elg og hjort, for nødvendig transport for drift av turistanlegg og for nødvendig transport av materialer, arbeidsfolk mv. til bygging i samsvar med byggetillatelse. På Osvatnet, Langvatnet, Sandvatnet og Reinsvatnet kan likevel nyttes motorbåt med motor mindre enn 10 Hk til formål utover dette. Elektrisk påhengsmotor kan nyttes på ovennevnte vann, samt på Torbuvatnet. § 2. Bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag i villreinområdene For de formål som er nevnt i forskrift av 15. mai 1988 nr. 356 § 3 c) – g) om motorkjøretøy på snødekt mark kan motorkjøretøy ikke benyttes uten særskilt løyve i villreinområdene Snøhetta øst og vest slik disse er avgrenset av Direktoratet for naturforvaltning. Dette gjelder (det vises til forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for fullstendig tekst): c) Nødvendig kjøring for drift av turistanlegg d) Transport i samband med bygging i samsvar med byggeløyve e) Preparering av skiløyper mv. i regi av idrettslag, hjelpekorps eller kommunen f) Vitenskapelige undersøkelser g) Ved fra egen eiendom til fast bopel. I villreinområdene er kjøring i vintersesongen ikke tillatt etter 20. april, eventuelt 3. påskedag om denne faller etter 20. april. Kjøring for formål som nevnt i første ledd kan og bør utføres i samband med kjøring hjemlet direkte i lov eller forskrift, ev. i samband med kjøring etter dispensasjon fra denne forskrift. Unntak fra første og andre ledd gjøres dog så lenge snøforholdene tillater kjøring uten skade på vegetasjon under kote 800 for dalførene Grødalen, Øksendalen og Ryssdalen, under kote 900 for dalførene Grøvudalen og Lindalen og etter veien Osbu – Nesset grense fram til hytter i Torbudalen. § 3. Kjøretid Følgende bestemmelser om kjøretid gjelder for all kjøring i medhold av denne forskrift og i medhold av forskrift 15. mai 1988 nr. 356 § 3 c) – g), § 5 og § 6, med unntak av preparering av alpinanlegg, lysløyper, løyper for terminfestede skirenn og preparering av turløyper etter avtale med kommunen: – Kjøring er ikke tillatt i tidsrommet kl. 22.00 til kl. 07.00 alle dager. – Helgeforbud fra lørdag kl. 22.00 til søndag 15.00. For overfart over høyfjellsstrekninger kan spesielle værforhold (uvær) gjøre det nødvendig med tidligere nedfart enn kl. 15.00. – Transport som går ned Torbudalen til Litldalen kan starte søndag kl. 07.00. – Kjøring er ikke tillatt i påska fra skjærtorsdag kl. 12.00 til kl. 12.00 1. påskedag. – Disse tidene gjelder også start/landing med luftfartøy og kjøring på bar mark i medhold av motorferdselloven § 6. § 4. Hensyn til vilt og til andre brukere Ved all kjøring i medhold av denne forskrift og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 § 3 c) – g), § 5 og § 6 og motorferdsellovens § 6 skal vises tilbørlig hensyn til vilt, og spesielt til villrein. Om det er rein i planlagt kjørerute, skal en vente til dyra har trukket unna, eller dyra omkjøres i avstand minimum 500 m i le. Dette gjelder også etter den merkete løypa Geitådalen – Torbudalen, så sant ikke været gjør det uforsvarlig å fravike merkinga. Det er ikke tillatt å kjøre i preparerte skispor, kjøretøy skal vike/stanse for skiløper/person til fots. Det er heller ikke tillatt å kjøre gjennom skogforyngelsesfelt. 6. feb. Nr. 142 2002 45 Norsk Lovtidend
§ 5. Øvrige kjøreformål, start og landing med luftfartøy mv. i utmark For disse gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter, praktisert i tråd med saksbehandlingsregler gitt av Sunndal kommunestyre i sak 08/02 5. februar 2002. § 6. Dispensasjon Dispensasjon fra denne forskrift kan gis av Sunndal formannskap, eller av annet politisk organ eller tjenestemann i kommunen etter delegering fra formannskapet. § 7. Saksbehandling Dispensasjonssaker etter denne forskrift behandles i tråd med saksbehandlingsregler gitt av Sunndal kommunestyre i sak 08/02 5. februar 2002. § 8. Grunneiers rettigheter Forskriften innskrenker ikke de rettigheter grunneier og bruker etter gjeldende rettsregler har til å forby eller innskrenke motorferdsel på sin eiendom, jf. motorferdselloven § 10. § 9. Straff Den som forsettelig eller uaktsomt overtrer denne forskrift, eller andre regler eller vilkår fastsatt i medhold av motorferdselloven, straffes i samsvar med samme lov § 12. § 10. Forhold til annet regelverk Det vises til følgende bestemmelser gitt i medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, reglene i disse går foran reglene i denne forskrift: – Innerdalen landskapsvernområde, forskrift av 17. juni 1977 nr. 9. – Trollheimen landskapsvernområde, forskrift av 11. desember 1987 nr. 1066. – Gjørahaugen naturreservat, forskrift av 17. desember 1999 nr. 1445. – Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark, forskrift ennå ikke vedtatt. – Åmotan – Grøvudalen landskapsvernområde, forskrift ennå ikke vedtatt. – Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, forskrift ennå ikke vedtatt. – Torbudalen biotopvernområde, forskrift ennå ikke vedtatt. § 11. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift av 22. november 1994 nr. 1042 for motorferdsel i utmark, Sunndal kommune, Møre og Romsdal.
6. feb. Nr. 142 2002
Forskrift om fiske ved inntak og avløp fra kraftverk, vannverk m.m., Sør-Trøndelag. Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 6. februar 2002 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. kgl.res. av 27. november 1992 nr. 864. Kunngjort 14. februar 2002. § 1. Ved avløpet fra Svorkmo kraftverk i Orkla, Orkdal kommune og Nedre Leirfoss/Brattsberg kraftverk i Nidelva, Trondheim kommune, er alt fiske forbudt i de fredningssoner som er beskrevet i § 2. § 2. Sonebeskrivelse 1. Svorkmo kraftverk Sonen er avgrenset av en rett linje trukket tvers over elva 250 m nedenfor tunnelavløpet målt langs jernbanelinjen, og en rett linje trukket tvers over elva 50 m ovenfor avløpskanalens samløp med Orkla. 2. Nedre Leirfoss/Brattsberg kraftverk Sonen går fra foten av Nedre Leirfoss ned til en rett linje trukket tvers over elva som berører spissen av tangen mellom de to avløpene. § 3. Unntak fra forbudet Forbudet i sonen utenfor avløpet fra Svorkmo kraftverk gjelder ikke eier av gnr. 109 bnr. 1 og eierens husstand for fiske på egen grunn. Fisket kan bare utøves med én stang. Bruk av søkke er forbudt. § 4. Merking Grensene skal avmerkes med tydelige merker. § 5. Straff Brudd på disse bestemmelser er straffbart, jf. lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 6. Ikrafttreden. Opphevelser Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter: – Forskrift av 3. mai 1985 nr. 1030 om fredet sone nedenfor Nedre Leirfoss kraftverk og Brattsberg kraftverk, Sør-Trøndelag. – Forskrift av 9. mai 1985 nr. 1039 om fredet sone ved avløpstunnelen fra Svorkmo kraftverk, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. 7. feb. Nr. 143 2002 46 Norsk Lovtidend
7. feb. Nr. 143 2002
Forskrift om politivedtekt, Radøy kommune, Hordaland. Fastsett av Radøy kommunestyre 26. oktober 2000 med heimel i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 7. februar 2002. Kunngjort 14. februar 2002. Kapittel I. Allmenne føresegner § 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru, bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle. § 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagt på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller grunn. Kapittel II. Orden på offentleg stad § 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halde oppe den allmenne orden eller for å regulere ferdsla. § 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l., eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. § 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l. 2. å brenne av krutt, fyrverk eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve. 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der. Kapittel III. Sikring av ferdsla § 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken. § 7. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er påkravd av omsyn til ferdsla eller den allmenne orden. § 8. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet. I tilfelle der stenginga strekkjer seg over fleire timar, pliktar løyvehavar å syte for at stenginga vert kunngjort på førehand. § 9. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like ved offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege tryggingstiltak. § 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum. § 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der. § 12. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda. 7. feb. Nr. 143 2002 47 Norsk Lovtidend
§ 13. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stades. § 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande førsegner om ferdsla på vatn eller sjø som er frose. Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad § 15. Lys- og luftegraver Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å gjere reine lys- og luftegraver som er knytta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk. § 16. Takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras. § 17. Avlaup for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avlaup for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde ope. Kapittel V. Hindre tilgrising § 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode: 1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å urinere, 4. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette. Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der. Det er forbode å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda. § 19. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlege anlegg § 21. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk. Lause hundar må ikkje sleppast inn eller takast med på kyrkjegard. Kapittel VII. Dyr § 21. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau, gris, geit eller fjørfe gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet. § 22. Bandtvang m.m. 1. På offentleg stad er det forbode å la hund gå laus. Hunden skal haldast i band, vere forsvarleg innestengd eller inngjerda. 2. Hund skal vere utstyrt med halsband med namn, adresse og telefonnummer til eigaren eller den som har ansvaret for hunden, eller vere lovleg merka på annan måte. 3. Eigar eller den som har ansvar for hund pliktar straks å fjerne ekskrementa som hunden let etter seg på offentleg stad. § 23. Farlege hundar Politiet kan fastsette at hund som kan plage menneske eller dyr, på offentleg stad skal ha munnkorg. 11. feb. Nr. 144 2002 48 Norsk Lovtidend
§ 24. Sal, avliving o.a. Politiet kan ta hand om hund som går laus i strid med føresegnene i § 22. Let den som eig eller har hunden vere å hente hunden innan ei veke etter at eigaren eller den ansvarlege er varsla personleg eller ved lysing i pressa, kan politiet selje eller avlive hunden. Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv. § 25. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. § 26. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad mv. Den som vil lage til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må senda melding i god tid til politiet. Dette skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet. Plikt til å melde frå gjeld óg samkome med dans eller anna tilstelling som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande. Kapittel IX. Born § 27. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er saman med foreldre eller andre føresette. Politiet kan likevel i særskilde høve gjeve unntak for tilskipingar med nedre aldersgrense på 13 år. Minst ein vasken (myndig) person skal vere til stades og ha ansvaret for tilskipinga, som skal vere slutt kl. 23.00. Kapittel X. Ymse føresegner § 28. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene. § 29. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet kjem inn under strengare straffepåbod. § 30. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelde ein månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Føresegn av 27. februar 1973 nr. 4460 om politivedtekt for Radøy kommune, Hordaland, fell bort frå same tid.
11. feb. Nr. 144 2002
Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Kvinesdal kommune, Vest- Agder. Fastsett av Kvinesdal kommunestyre 12. desember 2001 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 11. februar 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 14. februar 2002. § 1. Virkeområde Denne forskrifta får anvendelse for klagesaker etter forvaltningslova § 28 andre ledd som gjeld dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvaret for den del av Setesdal–Vesthei–Ryfylkeheiane landskapsvernområde som ligg i Kvinesdal kommune, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldande regelverk. § 2. Forholdet til forvaltningslova sin § 28 andre ledd § 28 andre ledd sin siste setning blir erstatta av Kommunen er klageinstans for de vedtak som vert treft knytta til virkeområdet for denne forskrifta. § 3. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gje naudsynt informasjon og bidra til evalueringa av forsøket. § 4. Lovbestemmelser det er gjort unnatak frå Forskrifta sin § 2 erstatter forvaltningslova sin § 28 andre ledd siste setning. § 5. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks og varer til 11. februar 2006. 12. feb. Nr. 146 2002 49 Norsk Lovtidend
11. feb. Nr. 145 2002
Forskrift om delegering av klagemynde for dispensasjonsvedtak til Valle kommune, Aust-Agder. Fastsett av Valle kommunestyre 29. januar 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3. Stadfesta av Kommunal- og regionaldepartementet 11. februar 2002 med heimel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 14. februar 2002. § 1. Virkeområde Denne forskrifta får anvendelse for klagesaker etter forvaltningslova § 28 andre ledd som gjeld dispensasjonsvedtak i samband med forvaltningsansvaret for den del av Setesdal–Vesthei–Ryfylkeheiane landskapsvernområde som ligg i Valle kommune, i den utstrekning vedtektene erstatter gjeldande regelverk. § 2. Forholdet til forvaltningslova sin § 28 andre ledd § 28 andre ledd sin siste setning blir erstatta av Kommunen er klageinstans for de vedtak som vert treft knytta til virkeområdet for denne forskrifta. § 3. Opplysningsplikt Kommuner som deltar i forsøket plikter å gje naudsynt informasjon og bidra til evalueringa av forsøket. § 4. Lovbestemmelser det er gjort unnatak frå Forskrifta sin § 2 erstatter forvaltningslova sin § 28 andre ledd siste setning. § 5. Ikrafttreden og varighet Forskriften trer i kraft straks, og varer til 11. februar 2006.
12. feb. Nr. 146 2002
Forskrift om vedtekt til plan- og bygningsloven § 107, Holmestrand kommune, Vestfold. Fastsatt av Holmestrand bystyre 20. juni 2001 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 12. februar 2002. Kunngjort 14. februar 2002. Til § 107 § 1. Definisjoner 1. Reklameinnretninger er utendørs skilt eller andre innretninger, som ved sin utførelse reklamerer for varer og tjenester. Med andre innretninger menes markiser, baldakiner, vimpler og lignende. 2. Virksomhetsskilt er utendørs innretninger som navngir virksomhet eller henviser til denne og som ikke inneholder reklame. 3. Lysskilt/lysreklame er direkte eller indirekte belyst eller lysende skilt eller lysende skilt og reklame, lyskasser, symboler, bilder og andre innretninger. § 2. Søknad Innen hele Holmestrand kommune må skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter plan- og bygningsloven kap. XVI. Tillatelse kreves ikke for skilt, reklameinnretninger og lignende som har en størrelse inntil 0,5 m2 . Ved oppsetting av reklameskiltinnretninger over 0,5 m2 får bestemmelsen om nabovarsel i plan- og bygningsloven § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse. Tillatelsen kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Med søknad skal det vedlegges tegning visende skilt med plassering samt fargesetting. § 3. Reklameinnretninger og områdehensyn 1. Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett. 2. I LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder) må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger i disse områdene må det ikke oppføres reklame som virker dominerende og ikke over 0,5 m2 . 3. I bolig- og hytteområder må det ikke oppføres reklameinnretninger. Mindre skilt på forretninger, kiosker og lignende kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer bolig- og hyttebebyggelsen. 4. På forretnings-, nærings- og offentlig område, deriblant idrettsanlegg, skal det foreligge en helhetlig plan hvor samordning av skilt og reklameinnretninger vektlegges. 5. Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder hvor det foreligger vedtatt skiltplan hvor dette er godkjent. 6. Innenfor områder definert som antikvariske spesialområder gjelder i tillegg til disse vedtektene retningslinjer hvor vernehensynet til bebyggelsen og omgivelsene spesielt skal ivaretas. § 4. Formkriterier 1. Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til sine omgivelser tilsvarende som angitt i plan- og bygningsloven § 74 nr. 2. 2. Reklamebudskap på virksomhetsskilt tillates ikke. Unntak kan gjøres når reklamebudskapet ikke dominerer skiltet. 12. feb. Nr. 146 2002 50 Norsk Lovtidend
3. For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate. 4. Uthengskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 meter og monteres slik at underkant er minst 2,5 meter over trafikkareal. 5. Utforming og plassering av skilt for forskjellige virksomheter på samme husfasade, skal samordnes slik at det oppnås en god helhetsvirkning. 6. Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. 7. Gesimser utformet som lyskasser tillates ikke. 8. Frittstående reklameinnretninger, transparenter, bannere, reklameflagg, reklamevimpler, markiser og lignende skal ikke dominere bebyggelsen og/eller miljøet. Plasseringen skal gjøres slik at disse ikke er til hinder for ferdselen. § 5. Vedlikehold av skilt og reklame Alle skilt, reklameinnretninger og lignende skal holdes vedlike. § 6. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.m. Dersom det kan skje uten hinder for samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom, kan Kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som omfattes av denne vedtekt, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende på annen måte. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfeller kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. § 7. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft ved kunngjøring.
______Utgiver: Justis- og politidepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2002-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. B-blad Returadresse: Lovdata Postboks 41 Sentrum N-0101 Oslo
NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II
Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider (www.lovdata.no).
Med post: Norsk Lovtidend Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo
Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas hjemmesider.
Norge Norden Verden Abonnement koster for Avd I kr 970 kr 1330 kr 1490 Avd. I og II kr 1220 kr 1750 kr 1990
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas hjemmesider – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På de samme sidene finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata Postboks 41, Sentrum 0101 Oslo
Tlf. 23 35 60 00 Fax 23 35 60 01 E-post: [email protected]
Falch AS, Oslo. 02.2002. ISSN 0333-0761 2002201