Fylkesmannens kommunebilde kommune 2012 Innhold:

1. Innledning ...... 3 2. Planlegging og styring av kommunen ...... 4 2.1. Demografi ...... 4 2.2. Likestilling ...... 5 2.3. Økonomi og økonomistyring ...... 6 2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap ...... 11 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling ...... 11 3.1. Arealplanlegging ...... 11 3.2. Naturforvaltning ...... 12 3.3. Forurensning ...... 14 3.4. Landbruk ...... 15 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon ...... 18 4.1. Barnehage ...... 18 4.2. Grunnskole ...... 20 4.3. Kommunehelse ...... 22 4.4. Pleie og omsorg ...... 27 4.5. Sosialtjenesten ...... 29 4.6. Barnevern ...... 31 Lenker: ...... 32 Vedlegg: ...... 32

Fylkesmannen i Aust-, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 2 1. Innledning Kommunebildene er viktige elementer i styringsdialogen mellom fylkets kommuner og Fylkesmannen i Aust-Agder.

Kommunebildene Kommunebildene er dokumenter som på et overordnet nivå gjengir Fylkesmannens inntrykk av kommunene i fylket. De utformes årlig for alle kommunene i Aust-Agder. Strukturen i dokumentet: 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Hvert underpunkt i denne strukturen har følgende oppbygning:  Fylkesmannens fokusområder - konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen.  Fylkesmannens bilde av kommunen - kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold.

Det er viktig å understreke at Kommunebildet ikke uttømmende gjengir Fylkesmannens bilde av kommunen, men at Kommunebildet har fokus på forhold hvor kommunen har et handlingsrom eller utviklingspotensial.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 3

2. Planlegging og styring av kommunen

2.1. Demografi

Befolkningsutvikling: Gjerstad 2 580

2 560 2 561 2 557 2 555 2 549

2 540 2 541 2 533 2 532

2 520 2 519 2 511 2 513 2 506 2 500 2 500 2 499 2 497 2 494 2 496 2 487 2 484 2 480 2 478 2 478

2 460

2 440

2 420 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 01.jul.12 Gjerstad Framskrevet folkemengde Middels Høy Lav Høy Ingen nasjonal Lav nasjonal nasjonal nettoinnva nettoinnva Sterk nettoinnva Ingen vekst vekst vekst ndring ndring aldring Svak aldring ndring flytting (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ (Alternativ MMMM) LLML) HHMH) MMML) MMMH) LHML) HLMH) MMM0) MM00) 2012 0911 Gjerstad 0-5 år 152 152 152 152 152 152 152 152 152 6-15 år 318 318 318 318 318 318 318 318 318 16-66 år 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 1 638 67 år eller eldre 370 370 370 370 370 370 370 370 370 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2 478 2020 0911 Gjerstad 0-5 år 169 153 186 162 172 153 186 151 161 6-15 år 301 296 309 298 308 296 309 282 258 16-66 år 1 661 1 616 1 689 1 619 1 685 1 622 1 683 1 563 1 620 67 år eller eldre 468 462 475 468 468 475 463 468 463 2 599 2 527 2 659 2 547 2 633 2 546 2 641 2 464 2 502 2030 0911 Gjerstad 0-5 år 168 141 204 157 184 141 203 137 173 6-15 år 325 280 367 305 347 280 366 268 277 16-66 år 1 657 1 568 1 765 1 576 1 757 1 580 1 756 1 464 1 519 67 år eller eldre 612 583 636 610 614 633 587 609 567 2 762 2 572 2 972 2 648 2 902 2 634 2 912 2 478 2 536 2040 0911 Gjerstad 0-5 år 159 130 212 145 190 131 210 127 140 6-15 år 314 255 400 285 363 257 400 247 276 16-66 år 1 640 1 478 1 890 1 516 1 864 1 497 1 877 1 347 1 442 67 år eller eldre 748 680 805 739 753 786 701 729 643 2 861 2 543 3 307 2 685 3 170 2 671 3 188 2 450 2 501

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 4 2.2. Likestilling

Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 1 Likestilling - Andel barn 1-5 år med barnehageplass 2011

Andel sysselsatte Andel fedre Andel kvinner av 2011 kvinner som tar ut kommunestyrerep. som jobber fedrekvote deltid Hele landet 38,2 36,4 62 Aust-Agder 31,3 46,3 60,8 Risør 37,9 47,4 65,5 37,1 47,2 63,8 28,2 43,1 58,9 Gjerstad 28,6 53,4 57,1 Vegårshei 42,9 53,1 61 20 48,7 54,1 26,3 48 61,7 22,2 44,7 70,5 33,3 53 59,5 Åmli 41,2 52,7 58,1 29,4 54,3 58,6 og 28,6 52,4 46,4 33,3 53,4 46,7 Valle 46,7 44,2 65,2 15,4 39,8 64,7 Figur 2 Likestilling

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 5 2.3. Økonomi og økonomistyring Ansvarlig: Hugo Pedersen

Fylkesmannens fokusområder   Økonomisk status og balanse, herunder: - driftsresultat - lånegjeld - fondsreserver  Økonomistyring, herunder bruk av KOSTRA-tall  Finansforvaltning. I tråd med ny finansforvaltningsforskrift skal kommunene minst 1 gang i kommunestyreperioden vurdere finansforvaltningsreglementet, herunder valg av risiko. Fylkesmannens bilde av kommunen

Driftsresultat

Hovedoversikt drift

25 000 20 611 18 816 20 000

15 000 12 507

8 862 10 000 8 377 8 335 7 977 7 315 6 996 5 613 5 493 3 890 5 000 3 084 1 848 2 032 1 624 864 0 0 760 0 -1 286 -2 281 -5 000 -4 394-3 763 -3 788 -6 636 -10 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2010 2011 2012 År

C. Brutto driftsresultat (C=A-B) H. Netto driftsresultat (I)

. 1000 kr R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 B2012 1 Skatt på inntekt og formue 28 262 30 280 32 233 : 35 866 38 555 38 466 38 656 41 441 38 032 40 296 +2 Eiendomsskatt : 0 0 : 0 0 0 0 0 3 378 6 784 +3 Ordinært rammetilskudd 45 259 46 805 48 101 : 55 772 57 277 58 122 69 386 69 141 88 810 96 076 =4 Sum frie inntekter 73 521 77 085 80 334 0 91 638 95 832 96 588 108 042 110 582 130 220 143 156 +5 Øvrige driftsinntekter 35 713 36 245 39 209 #VERDI! 47 365 54 422 57 910 68 285 80 389 57 285 41 756 =6 Sum driftsinntekter 109 234 113 330 119 543 #VERDI! 139 003 150 254 154 498 176 327 190 971 187 505 184 912 -7 Sum driftsutgifter (eksl. Avskrivninger) 104 269 113 358 115 879 #VERDI! 125 213 136 347 147 237 164 464 164 222 173 801 171 328 =8 Brutto driftsresultat 4 965 -28 3 664 #VERDI! 13 790 13 907 7 261 11 863 26 749 13 704 13 584 -9 Netto renter og avdrag 7 542 -3 735 -7 452 : -6 474 -5 571 -5 635 -3 886 -6 139 -9 814 -15 865 10 Netto driftsresultat 12 507 -3 763 -3 788 #VERDI! 7 316 8 336 1 626 7 977 20 610 3 890 -2 281 10 i % av 6 (handlefrihet) 11,45 % -3,32 % -3,17 % #VERDI! 5,26 % 5,55 % 1,05 % 4,52 % 10,79 % 2,07 % -1,23 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og dermed en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Fylkesmannens anbefaling for god kommune økonomi er at netto driftsresultat av driftsinntektene er på 3-5 %

Gjerstad kommune har ligget over anbefalt grense på 3-5 % fra 2006 med unntak av 2008 og 2011. Gjerstad kommune har budsjettert for 2012 et negativ netto driftsresultat på -1,2 % (se tabell). Ser vi på gjennomsnittet i Aust-Agder (0,9 %) og i resten av landet (2,2 %) for 2011 ligger Gjerstad (2,1 %) over snittet i Aust-Agder og under snittet på landsbasis.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 6

Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 14,0 %

12,0 % 11,4 % 10,8 % 10,0 %

8,0 %

6,0 % 5,5 % 5,25,3 % 4,5 % 4,0 % 4,1 % 3,5 % 2,9 % 3,0 % 2,9 % 2,5 % 2,7 % 2,5 % 2,3 % 2,3 % 2,2 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 2,1 % 1,4 % 1,1 % 0,7 % 0,9 % 0,5 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008-0,6 % 2009 2010 2011 B2012 -1,2 % -1,6 % -2,0 %

-3,3 % -3,2 % -4,0 %

-6,0 %

Gjerstad Landet eksl. Oslo Aust-Agder

Fra å ha minus i netto driftsresultat i 2003 og 2004 så har Gjerstad kommune fått bedre og bedre resultat frem til 2007. De følger trenden som resten av Aust-Agder og landet har fulgt ved å ha en positiv utvikling i 2006 og 2007, men kommunen fortsatte sitt gode resultat også i 2007 før de falt igjen i 2008. For 2009 og 2010 har kommunen fortsatt den positive trenden med en lik økning som landet for 2009, mens for 2010 har kommunen hatt en kraftig oppgang.

At kommune fikk såpass godt resultat i 2007, 2009 og 2010 skylder mye av at kommunen investerte mye i denne perioden og fikk dermed kompensasjon på moms fra investeringer på 3,6 mill, 6,2 mill og 15,4 mill for 2007, 2009 og 2010. Hvis vi trekker fra moms kompensasjon, så ville kommunens netto driftsresultat vært 3,2 % (reelt 5,6 %) i 2007, -1,1 % (reelt 1,1 %) i 2008, 1 % (reelt 4,5 %) i 2009, 3 % (reelt 10,8 %) i 2010 og 0 % (reelt 2,1 %) i 2011.

Kommunen har hatt positiv utvikling i perioden fra 2007 til 2010 når vi tar vekk momskomp fra investering fra beregningen. Det som gjør at man bør være bekymret er den høye lånegjelden kommunen har opparbeidet seg de siste årene. Hovedsakelig er det Abel skole som er den største investeringen som gjør at lånegjeld pr innbygger er blitt så høyt.

Inntekten momskompensasjon fra investeringer er avhengig av hvor mye kommunen investerer i investeringsregnskapet. Pr dags dato kan kommunen bruke 40 % av denne inntekten på drift, men i fra 2013 skal minst 80 % overføres til investeringsregnskapet. Fra regnskapsår 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer regnskapsføres i investeringsregnskapet.

Ut i fra siste prognosene fra Børre Stolp (prok1205ks) vil Gjerstad få ca 0,3 millioner kroner mer i skatte- og rammeinntekt for 2012 i forhold til kommunen har budsjettert for 2012.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 7 Lånegjeld Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern

100 738 Gjerstad 99 471 81 710 Lillesand 76 038 75 432 Valle 80 792 73 100 Birkenes 66 416 65 134 Arendal 58 666 64 092 Åmli 49 803 61 463 Froland 64 004 58 083 Risør 56 611 58 072 Aust-Agder 54 339 57 970 Bygland 58 706 57 624 Vegårshei 51 651 48 326 Landet uten Oslo 45 129 37 326 Grimstad 36 645 34 806 28 202 33 988 Bykle 40 990 33 152 Tvedestrand 34 132 5 863 Iveland 6 916 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000

2011 2010

Gjerstad kommune har kr 100 738,- pr innbygger i netto lånegjeld i 2011 mot kr 99 471,- i 2010, det er en nedgang på kr. 1 267,- pr innbygger fra 2010 til 2011. Gjennomsnittet i Aust- Agder er på kr 58 072,- (økning på 3 733,-) og landsgjennomsnittet er på kr 48 326,- (økning på 3 197,-) pr innbygger i 2011.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 8 Frie inntekter

Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern

68 576 Bykle 62 983 62 403 Bygland 54 970 58 052 Åmli 52 238 57 798 Valle 52 104 55 512 Iveland 46 801 51 367 Vegårshei 43 643 51 187 Gjerstad 44 286 44 245 Evje og Hornnes 36 522 44 111 Risør 37 926 42 636 Landet uten Oslo 35 271 42 564 Birkenes 34 171 42 380 Tvedestrand 35 612 41 753 Aust-Agder 34 642 41 020 Froland 32 417 39 896 Lillesand 33 419 39 342 Grimstad 31 439 38 935 Arendal 32 091

0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000

2011 2010

I 2011 ligger Gjerstad over gjennomsnittet i landet og snittet i Aust-Agder. Gjerstad har kr. 51 187,- pr innbygger mens snittet i Aust- Agder er kr. 41 753,- og landet er på kr. 42 636,-

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 9 Finansforvaltningen Nytt finansreglement - forskrift om finansforvalting i kommunene (notat til brev til dep) Vedtatt innen 30. juni 2010 Utarbeidet rutiner Rutinene er Kvalitetssikret for sin kvalitetssikret av Vedtatt i reglement før finansforvaltning en uavhenig Kommune kommunestyret vedtak (jf. § 5) (jf. § 8) instans Notat Arbeidet med rutinen er satt i gang. Vil bli ferdig i løpet Arendal 17.06.2010 Ok Ja Nei av november. Sendt purremail 17.01.11 Arbeid med rutinen settes i gang etter at budsjettet legges frem 2. nov. Fikk Rutinene og revisormelding Birkenes 22.06.2010 Ok Ok Ok 2. des 2010 Skal utarbeide rutinene innen utgangen av november 2010. Har laget rutiner per 31. mai 2010. Ble ikke Bygland 22.06.2010 Ok OK OK meldt i fra i brev til krd 28. okt 2010 Bykle 24.06.2010 Ok OK Ok Evje og Hornnes 11.06.2010 Ok OK Ok

Skal behandle både reglementet og rutinen i kommunestyremøte 25. nov. Sendt purremail 17.01.11. Ringte øk.sjef 4. feb. De er ikke ferdig med de prioriterer dette arbeidet fremover. Sendt purring Froland Ikke vedtatt 28. februar 2011

Utkastet til finansreglement er ferdig utarbeidet, håper å kunne behandle saken i kommunestyret torsdag Gjerstad 15.12.2010 ok ok ok 18.11.2010. Ny melding 17.11; Ble vedtatt 15.12.10 Grimstad 21.06.2010 Ok Ok Ok Iveland 09.06.2010 Ok OK Ok Har sendt rutinene til uavhengig instans for vurdering, men avventer svar. Rutinen ble ferdig rett etter at vi Lillesand 16.06.2010 Ok Ok Ok sendte brevet til dep

Finansreglement og administrative rutiner er etablert, kvalitetssikret og akseptert av revisjonen hhv 30/9 og 22/10. Finansreglementet vedtatt i bystyretmøtet 9/12. Risør 09.12.2010 Ok OK Ok Tvedestrand 14.09.2010 Ok OK Ok Valle 30.06.2010 Ok OK Ok Kommunen har ikke etablert administrative rutiner. Disse vil være på plass senest 15.11.2010. Sendt purremail 17.01.11 om rutinene. Sendt ny purring 28. februar. Avventer svar fra revisjonen. Endelig bekreftelse 07.03.2011 Vegårshei 15.06.2010 Ok Ok OK Revidering av vårt finansforvaltningsreglement ble behandla i kommunestyret 25. november 2010. Sendt ny mail 28. februar om purring på de administrative Åmli 25.11.2010 Ok Ok ok rutinene Skjønnstildeling 2009 2010 2011 2012

5 mill til 6 mill til 5 mill til 7 mill til Diff inntekts inntekts inntekts inntekt hoved svake svake svake s svake og innt. kom i kom i kom i kom i svake Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- Hoved Sør- Rest- 2012- Kommune skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn skjønn Norge skjønn 2011 Risør 1 000 0 100 1 400 0 263 1 400 0 1 100 1 500 0 0 100 Grimstad 1 900 900 250 1 750 1 150 100 1 750 950 150 1 900 1 450 225 650 Arendal 4 050 2 000 900 4 000 2 250 800 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 350 Gjerstad 2 609 0 100 2 907 0 200 3 050 0 0 3 100 0 100 50 Vegårshei 2 600 0 450 2 600 0 100 2 850 0 0 3 000 0 100 150 Tvedestrand 1 300 700 300 1 200 850 520 1 000 700 150 700 1 100 0 100 Froland 600 300 30 500 400 0 500 300 0 400 500 75 100 Lillesand 1 700 700 496 1 550 850 100 1 700 700 200 1 400 900 1 250 -100 Birkenes 700 400 300 700 500 300 700 400 100 600 500 600 0 Åmli 2 600 0 50 2 700 0 400 2 700 0 400 2 710 0 250 10 Iveland 1 270 0 1 270 0 0 1 250 0 0 1 240 0 100 -10 Evje og Hornnes 500 0 600 0 0 600 0 0 500 0 0 -100 Bygland 1 000 0 295 1 100 0 440 1 100 0 0 1 000 0 0 -100 Valle 0 0 100 0 0 0 200 0 400 200 0 400 0 Bykle 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 250 0 Tilbakeholdt 3 371 3 223 0 3 000 0 4 100 0 1 100 Aust-Agder 25 200 5 000 3 371 25 500 6 000 3 223 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 2 300 30 200 31 500 30 800 33 100

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 10 Fondsmidler 1000 kroner 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Disposjonsfond 3 994 4 417 25 0 45 45 45 45 392 10 348 Bundne driftsfond 10 746 8 348 27 032 0 13 483 14 915 13 633 12 786 14 424 19 301 Ubundne investeringsfond 127 002 74 576 27 870 0 23 118 24 192 29 742 36 234 47 637 47 063 Bundne investeringsfond 17 382 22 607 11 002 0 7 122 6 182 6 238 6 176 6 191 6 282 Regnskapsmessig mindreforbruk 2 989 0 0 0 1 961 3 217 0 1 210 11 072 5 128 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 -1 494 0 -7 640 -2 101 -2 926 0 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 3 498 8 482 9 128 7 041 2 410 946 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 0 0 -1 204 -1 378 -3 836 -1 737 -2 704 -338 Likviditetsreserve -15 893 -15 209 -20 294 0 -3 926 -4 965 -4 955 -8 365 0 0 2.4. Samfunnssikkerhet og beredskap Ansvarlig: Dag A. Hagen

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Har kommunen gjennomført en helhetlig ROS (jf forskrift om kommunal Er helhetlig ROS behandlet i beredskapsplikt § 2)? I så fall, når ble kommunestyret (jf forskrift om Fylke Kommune Innbyggertall i kommunen den sist gjennomført? kommunal beredskapsplikt § 2)? Aust-Agder Grimstad 20.000-49.999 I 2011 Ja Aust-Agder Birkenes 2.000-4.999 I 2009 Ja Aust-Agder Bykle Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Iveland Færre enn 2.000 I 2010 Ja Aust-Agder Arendal 20.000-49.999 I 2011 Nei Aust-Agder Froland 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Risør 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Ja Aust-Agder Tvedestrand 5.000-9.999 I 2008 eller tidligere Nei Aust-Agder Lillesand 5.000-9.999 I 2011 Ja Aust-Agder Gjerstad 2.000-4.999 I 2010 Ja Aust-Agder Åmli Færre enn 2.000 I 2010 Nei Aust-Agder Evje og Hornnes 2.000-4.999 I 2011 Ja Figur 3 Ref. Kommuneundersøkelsen 2012

3. Arealforvaltning og ressurs- og næringsutvikling

3.1. Arealplanlegging

Ansvarlig: Pia K. Hem (Miljø), Petter Vinje Svendsen (Beredskap), Arnstein E. Knutsen (Landbruk), (Helse og Sosial), (Familie og Utdanning)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen. - Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klima- og energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. - Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern. - Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen. - Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen. - Bevare inngrepsfri natur (INON-områder).

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 11

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

- Kommuneplanen ble rullert i 2011. Fylkesmannen fremmet noen innsigelser i forbindelse med rulleringen, men kun til bestemmelsene og ikke arealbruken. Gjennom god dialog ble det oppnådd enighet og innsigelsene kunne frafalles. - Fylkesmannens inntrykk er at planer som fremmes er i tråd med kommuneplanen. - Ingen klagesaker i Gjerstad kommune i 2011. - Vurdering av dispensasjonsbruk: Antallet dispensasjonssaker Fylkesmannen mottar til uttalelse fra Gjerstad kommune er lavt (2 saker i 2011, 2 saker så langt i år). Fylkesmannen minner om at alle saker som vedrører dispensasjon fra planer, plankrav og PBL § 1-8, og som direkte berører våre saksområder, skal sendes Fylkesmannen til forhåndsuttalelse. - Det ble ikke fremmet innsigelser til reguleringsplaner i Gjerstad i 2011. - Fylkesmannen er kjent med planene om videre utvikling av Brokelandsheia Øst. Fylkesmannen forventer at området utvikles i tråd med gjeldende Regional plan for senterstruktur og handel.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Få oversendt alle relevante dispensasjonssaker og vedtak - Brokelandsheia Øst må være i tråd med ny Regional plan for senterstruktur og handel.

3.2. Naturforvaltning Ansvarlig: Ingunn Løvdal (Miljø)

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. - Kommunen må bruke nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse. - Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø. - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene. - Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder - Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag kun en art: orkidéen rød skogfrue). - Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften. - Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltningen av vann og vassdrag. - Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 12

Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold

Naturmangfold - Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har et aktivt forhold til temaet og arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i sin saksbehandling. Vurderingene som fremgår i enkeltvedtak bør imidlertid bli bedre. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt sammen med annen kommune). - Kommunens landarealer har relativt lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DN-håndbok 13) utenom skog. Det er gjennomført en runde med naturtypekartlegging (fra 2003). Kvaliteten på dataene i skog er generelt god, og mindre god for øvrige naturtyper. Det bør gjennomføres supplerende kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett, slik at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. - Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper. Per 2012 er det registrert noen lokaliteter med “slåttemark”. Kommunen har også stort potensiale for forekomster av hule eiker”, men det er ikke foretatt systematisk kartlegging av denne naturtypen i kommunen. Naturmangfoldloven § 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt hensyn til slike forekomster, og kommunen må derfor være oppdatert med hensyn til hvilke naturtyper som har status som utvalgt. Forslag om å gi høstingsskoger status som utvalgt naturtype er sendt på offentlig høring med frist 31.august 2012. Gjerstad kan potensielt ha forekomster av høstingsskog, men det er per i dag ingen registreringer i offentlige databaser. Dersom naturtypen blir utvalgt og det registreres forekomster i kommunen, vil det bli økt oppmerksomhet på Gjerstad sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster. - Rød skogfrue: Gjerstad har Aust-Agder sin eneste kjente forekomst av denne ville orkidéen som er rødlistet som sterkt truet (EN). Arten har status som prioritert art, og kommunen har et særskilt ansvar for ivaretakelse av arten. Dette innebærer at tiltak eller skjøtsel som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for arten, må unngås. Fylkesmannen i Buskerud er nasjonal koordinator for oppfølging av handlingsplanen. - Gjerstad har forekomster av svartelistearter med status “høy risiko”. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 2012. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser).

Vann- og vannressursforvaltning - Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. - Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag. - Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå. Fylkesmannen er ikke kjent med kommunens aktivitet på området. - Viktig at Gjerstad følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann. Forhindre videre spredning av bl.a. sørv. - Videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 13 - Fylkesmannen har generelt et godt inntrykk av kommunens innsats på området.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Fylkesmannen vil be kommunen får gjennomført kartlegging av naturtyper i kommunen.

3.3. Forurensning Ansvarlig: Eva Boman

Fylkesmannens fokusområder – Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen

- Kommunen har to roller – som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. - Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. - Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning. - Behandling av forurenset grunn. Fylkesmannens bilde av kommunen – kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold - Fylkesmannen mangler kunnskap om kommunens kompetanse på forurensningsområdet. - Fylkesmannen ønsker at kommunen øker sin innsats med tilsyn. Først og fremst gjelder dette tilsyn med avløpsanlegg og ulovlig avfallshåndtering/forsøplingssaker. - Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at dette blir forsvarlig håndtert etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen? - Kommunen har få tilfeller av forurenset grunn. - Fylkesmannen ber om at kommunen tar initiativ til at flere kobles til kommunens renseanlegg.

Dialogpunkter – Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder) - Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Hvordan utfører kommunen tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling? - Hvordan sikrer kommunen av bygge- og rivningsavfall blir forsvarlig håndtert? - Fylkesmannen ber om at kommunen tar initiativ til at flere kobles til kommunens avløpsrenseanlegg.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 14 3.4. Landbruk Ansvarlig: Leif Løhaugen

Figur 4 Verdiskapningen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Figur 5 Sysselsettingen i jordbruket i kommunene i 2009. Kilde: NILF.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 15

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 16 Tabellene under viser fordeling av ulike tilskuddordninger i jord- og skogbruket i kommunene i Aust-Agder i 2011.

EVJE OG ARENDAL BIRKENES BYGLAND BYKLE HORNNES Skog 200 000 490 000 230 000 10000 130 000 SMIL 260 000 150 000 280 000 195000 80 000 Skogsvei 45000 325000 390000 Produksjonstilskudd 14282266 6461640 5745074 1474388 7551354 Avløser 2281649 802168 890646 225653 975148 RMP 623780 172180 258160 121900 290600 Sum 17 692 695 8 400 988 7 403 880 2 026 941 9 417 102

FROLAND GJERSTAD GRIMSTAD IVELAND LILLESAND Skog 560 000 210 000 150 000 90 000 60 000 SMIL 110 000 210 000 350 000 110 000 100 000 Skogsvei 410000 100000 435000 125000 Produksjonstilskudd 4274503 3553092 13131796 3341700 4285588 Avløser 616815 418632 2141601 511579 440369 RMP 170250 131811 448385 124700 173600 Sum 6 141 568 4 623 535 16 656 782 4 177 979 5 184 557

RISØR TVEDESTRAND VALLE VEGÅRSHEI ÅMLI Skog 80 000 215 000 45 000 460 000 280 000 SMIL 110 000 200 000 540 000 80 000 230 000 Skogsvei 421000 175000 530000 250000 Produksjonstilskudd 2022272 4203983 7773365 1161628 7690708 Avløser 294722 592655 1259246 201353 997084 RMP 72440 122930 421575 54505 413542 Sum 3 000 434 5 509 568 10 039 186 2 487 486 9 861 334

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 17 4. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

4.1. Barnehage Ansvarlig: Karen Junker, Hege Lauvland

Figur 6 Barnehagefakta 2011

Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2011 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Figur 7 Fordeling offentlig / privat

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 18 140

120

100

80

Andel barn 1-2 år med barnehageplass 60 i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass 40 i forhold til innbyggere 3-5 år

20

0

Figur 8 Dekningsgrad barnehageplass

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 2011 120 100 80 60 40 20 0

Figur 9 Fulltid / deltid

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 19 4.2. Grunnskole Ansvarlig: Karen Junker

Indikator og nøkkeltall Offentleg

Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Aust-Agder fylke 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Arendal kommune 39,8 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Birkenes kommune 40 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bygland kommune 45 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Bykle kommune 42,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Evje og Hornnes kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Froland kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Gjerstad kommune 37,1 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Grimstad kommune 39,3 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Iveland kommune 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Lillesand kommune 38,7 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Risør kommune 37,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Tvedestrand kommune 39 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Valle kommune 39,6 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vegårshei kommune 38,4 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Åmli kommune 34,9 Figur 10 Grunnskolepoeng (Kunnskapsløftet) 2010-11

Figur 11 Nasjonale prøver 5. trinn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 20 Andel elever med vedtak om spesialundervisning 2011-12 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

Figur 12 Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning

Figur 13 Læringsmiljø - Elevundersøkelse 7. trinn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 21

4.3. Kommunehelse Ansvarlig: Anne-Sofie Syvertsen

Folkehelseprofil 2012 (Kilde FHI)

Hovedtrekk i kommunens folkehelse All statistikk er basert på kommunegrenser i 2011. Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning.

Om befolkningen  Det har vært befolkningsvekst i kommunen i 2010.  Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet.  Forventet levealder for menn er lavere enn landsgjennomsnittet.

Levekår  Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig.  Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt.  Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.  Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet forøvrig.

Miljø  Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, ser ut til å være høyere enn ellers i landet.  Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Skole  Ungdom trives dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel hos 10.-klassinger.  Tallgrunnlaget for mestringsnivå i lesing er utilstrekkelig for statistisk testing.  Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet.

Levevaner  Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen.  Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse.

Helse og sykdom  Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet.  Hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus.  KOLS og astma hos voksne ser ut til å være mer utbredt enn ellers i landet, basert på bruk av legemidler (45-74 år).

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 22  Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år).

Sosial ulikhet i helse De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen.

Figuren er et bilde på inntektsulikhet i kommunen i 2009 sammenlignet med landet. Inntektsulikhetsmålet (Ginikoeffisienten) som vises varierer mellom 0, som vil si at det ikke er inntektsforskjeller, og 1, som vil si at én person eier all inntekt eller formue i kommunen. Gini-koeffisienten blir sterkt påvirket av ekstremverdier, for eksempel hvis få personer har svært høy inntekt. Den må derfor tolkes med varsomhet.

Arbeidsdeltakelse og sykefravær Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen.

Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

Figuren viser andel uføretrygdede under 45 år i kommunen sammenlignet med landet (treårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2008-2010.

Dagens velferdsordninger gir den enkelte et viktig sikkerhetsnett, men det kan også være uheldig for helsa dersom man ikke lenger har et arbeid å gå til. Man mister blant annet det sosiale nettverket som man har på jobben. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land.

Skolemiljø og utdanning Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 23 mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi.

Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet.

Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Skader og ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre.

Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv.

Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge.

Levevaner Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 24 punktet ”helse og sykdom” nedenfor.

Figuren viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2001-2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte.

Helse og sykdom Forekomsten av hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Vi har imidlertid lite statistikk om forekomst av livsstilssykdommer i kommunene.

Figuren er basert på dødsårsaksregisteret og viser utviklingen i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i aldersgruppen 0-74 år. Kommunen er sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn). Året 2009 betyr her et gjennomsnitt for perioden 2000-2009. Hvis dødeligheten er høy, er det ofte et signal om høy sykelighet av blant annet infarkt og hjerneslag. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises.

Også legemiddelstatistikken kan indirekte si noe om forekomsten av livsstilssykdommer, men data fra Reseptregisteret må tolkes varsomt. Forskrivningspraksis kan variere mellom kommuner, og et legemiddel brukes ofte mot flere ulike sykdommer.

Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering.

Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 25 200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa

Utfordringsbilde Våren 2012 hadde Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ved folkehelserådgiverne en runde til alle kommunene for å kartlegge status i folkehelsearbeidet. Dette i forbindelse med samhandlingsreformens fokus på forebygging, ny folkehelselov og fylkes-kommunens samarbeidsavtaler med alle kommunene i Aust-Agder. Temaene vi fokuserte på var om kommunene hadde egne folkehelsegrupper og folkehelsekoordinator, deres organisatoriske plassering, om folkehelse var tema i kommuneplanen og om det forelå en egen folkehelseplan. I tillegg om kommunene er i gang med helseovervåkning etter den nye loven og hvilke satsingsområder som nå er aktuelle.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 26 Gjerstad har stort fokus på levekår blant barn og unge og enhetsleder for Familiehuset er kommunens folkehelsekoordinator. Kommunen har en god kommuneplan med fokus på levekår fra 2011, som følges opp med egne planer og mye forebyggende aktivitet mot barn og unge. Kommunen er med i Østre Agder-samarbeid, med blant annet felles samfunnsmedisiner.

4.4. Pleie og omsorg Ansvarlig: Ester Hassel

Figur 14 Mål i omsorgsplanen 2015 er 12 000 nye årsverk med relevant fagutdanning. Tabell viser utviklingen i Aust- Agder Oversikten viser at Aust Agder har hatt en nedgang i antall årsverk i perioden 2007 – 2010. Ser vi isolert på perioden fra 2009 til 2010 har det vært en liten økning på 36 årsverk for fylket som helhet. Blant de større kommunene er det særlig Grimstad og Lillesand som har hatt økning, mens det i Arendal, Risør og Tvedestrand har vært en reduksjon i hele perioden. De mindre kommunene har til dels en betydelig vekst i årsverk, for eksempel Gjerstad med over 20 % og Birkenes med over 18 % økning.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 27

Aust-Agder inntil 9 timer 10 -19 timer 20-29 timer 30 timer og mer 0901 Risør 2,6 % 16,5 % 44,3 % 36,5 % 0904 Grimstad 10,8 % 32,7 % 43,0 % 13,5 % 0906 Arendal 4,9 % 23,9 % 43,3 % 27,9 % 0911 Gjerstad 4,1 % 18,4 % 49,0 % 28,6 % 0912 Vegårshei 8,6 % 25,7 % 51,4 % 14,3 % 0914 Tvedestrand 4,7 % 40,0 % 38,8 % 16,5 % 0919 Froland 8,2 % 14,3 % 44,9 % 32,7 % 0926 Lillesand 7,6 % 40,9 % 35,6 % 15,9 % 0928 Birkenes 12,1 % 27,3 % 34,8 % 25,8 % 0929 Åmli 8,3 % 27,8 % 38,9 % 25,0 % 0935 Iveland 0,0 % 16,7 % 66,7 % 16,7 % 0937 Evje og Hornnes 9,6 % 44,2 % 30,8 % 15,4 % 0938 Bygland 12,9 % 22,6 % 25,8 % 38,7 % 0940 Valle 4,0 % 16,0 % 44,0 % 36,0 % 0941 Bykle 0,0 % 9,1 % 27,3 % 63,6 % Sum Aust-Agder 6,7 % 27,2 % 41,6 % 24,5 % Landet 4,4 % 18,8 % 37,8 % 39,1 % Figur 15 Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere i brukerrettet pleie og omsorg, fordelt etter avtalt arbeidstid 2010

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 28 4.5. Sosialtjenesten Ansvarlig: Knut Kleven

VELFERDSPROFIL GJERSTAD Høy andel sosialhjelpsmottakere. Høy andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Tydelig nedgang i andelen som mottar sosialhjelp mer enn 6 mnd. Andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt økt fra 2010 til 2011. Høy andel uføretrygdede. Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

8

6 0911 Gjerstad 4 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel 2 EKG02 Kostragruppe 02 0 EAK Landet 2009 2010 2011

Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 50 40 0911 Gjerstad 30 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG02 Kostragruppe 02 10 EAK Landet 0 2009 2010 2011

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 50

40 0911 Gjerstad 30 EKA09 Aust-Agder 20

Aksetittel EKG02 Kostragruppe 02 10 0 EAK Landet 2009 2010 2011

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 29 andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt 40

30 0911 Gjerstad

20 EKA09 Aust-Agder

Aksetittel EKG02 Kostragruppe 02 10 EAK Landet 0 2009 2010 2011

UTFORDRINGSBILDE GJERSTAD var blant de 100 kommunene med henholdsvis høyest andel fattige barn og høyest andel barn i familier med sosialhjelp. Fafo-rapport 2009:38. Fattigdommen blant barn har økt, og det er en klar utvikling at fattigdom i barnefamilier blir langvarig. Sosialhjelp er en av flere indikatorer på fattigdom. Barn i familier som mottar sosialhjelp har stor sannsynlighet for å være fattige. Omtrent 1/3 av de fattige barna bor i hushold som mottar sosialhjelp. GJERSTAD har en høy andel sosialhjelpsmottakere i forhold til resten av befolkningen. KOSTRA tall viser også at Gjerstad har en høy andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde sett i forhold til KOSTRA gruppe og fylket. Det har skjedd en tydelig nedgang i andelen som mottar sosialhjelp mer en 6 mnd., men kommunen ligger fortsatt høyt i forhold til kommunegruppen. Men samtidig har andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt økt fra 2010 til 2011etter en markert reduksjon fra 2009 til 2010. Et annet fattigdomsmål er andel personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), 2009. (folkehelseinstituttet, folkehelseprofiler). Folkehelseprofilen viser at det er usikkert om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn landet i forhold til lavinntekt. Barn i familier med bare en forsørger har nesten 2,5 ganger så stor sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen som barn som bor sammen med 2 voksne. Folkehelseprofilen i forhold til barn av enslige forsørgere er også usikker.

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 30 Den mest markante indikatoren i folkehelseprofilen er den høye andelen uføretrygdede. Oppfyller måltall KVP.

4.6. Barnevern Ansvarlig: Hans Ganes

Etter forrige tilbakemelding har BLD iverksatt Barnevernsløftet hvor til sammen 10 stillinger er blitt fordelt til 12 kommuner i vårt fylke. Gjerstad kommune ble tildelt 0,4 stillinger av disse midlene. Kompetanseheving er en viktig del av Barnevernløftet, og Gjerstad kommune deltok også med tre personer på videreutdanning som ble initiert av Fylkesmannen i samarbeid med Universitetet i Nordland.

I fjor og i år har Fylkesmannen gjennomført tilsyn med flere kommuner som ledd i et landsomfattende tilsyn i regi av Statens helsetilsyn. Temaet for tilsynet var undersøkelser og evalueringer av hjelpetiltak for hjemmeboende barn. Det ble gjennomført slikt tilsyn i Gjerstad kommune i 2010, og kommunen fikk ett avvik på grunn av mangler ved evaluering av hjelpetiltak. Dette tilsynet ble avsluttet og avviket ble ansett for lukket i brev fra Fylkesmannen datert 05.05.11.

Fylkesmannen har ved hjelp av rapporteringsbanken til BLD laget en oversikt over hva som er rapportert fra Gjerstad siden første halvår 2010.

Meldinger: Rapporterings Gjennomgåtte Prosent Prosent tidspunkt meldinger henlagte fristoversittelser 1h10 3 67 0 2h10 13 15 0 1h11 22 9 0 2h11 19 5 0 1h12 17 6 0

Undersøkelser: Rapporterings Nye/ Prosent Prosent tidspunkt Avsluttede henlagte fristoversittelser 1h10 1/1 0 0 2h10 11/2 50 0 1h11 20/13 39 15 2h11 18/25 60 20 1h12 16/15 53 0

Barn i hjelpetiltak/ under omsorg Rapporterings Barn i Prosent Antall barn Prosent med Antall tidspunkt hjelpetiltak med under omsorgsplan fosterbarn/ tiltaksplan omsorg Mangler tilsynsfører 1h10 16 38 5 100 12/10 2h10 16 100 5 100 8/0

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 31 1h11 16 94 8 100 9/0 2h11 23 96 7 100 7/0 1h12 24 88 7 100 4/1

Fylkesmannens merknader og kommentarer

Gjennomgang av meldinger Fylkesmannen merker seg at det ikke er, eller har vært noen fristoversittelser i forhold til meldingsgjennomgang de siste årene. Dette er svært positivt.

Undersøkelser Til tross for at det i første og annet halvår ble rapportert om prosentvis store fristoversittelser i kommunen, merker vi oss at dette i første halvår ikke ser ut til å være noe problem. Vi håper Gjerstad klarer å fortsette på denne måten, og at man ved hjelp av internkontrollarbeidet kan se hva som gjorde at man fikk disse fristoversittelsene og hvordan de ble løst.

Barn i tiltak/oppfølging av barn i fosterhjem Fylkesmannen merker seg at ikke alle barn i tiltak har tiltaksplaner, ei heller at alle fosterbarn har tilsynsførere. I siste rapportering merker vi oss for øvrig at alle fosterbarn kommunen har oppfølgingsansvar for får den oppfølgingen de har krav på. Dette er svært positivt.

Internkontroll I rapporteringen skriver Gjerstad kommune at man ikke foretar jevnlig gjennomgang av internkontrollen.

Stillinger Første halvår 2007 rapporterte kommunen at de hadde 1,5 fagstilling i barneverntjenesten. Første halvår 2008 og 2009 var dette tallet 1,4, mens det i første halvår 2010 ble rapportert 2 fagstillinger hvorav 1,8 var besatt. Første og andre halvår 2011 var antall fagstillinger og besatte stillinger igjen 1,8, mens det i siste rapportering er oppgitt 1,4 fagstillinger, og samme antall besatt.

Lenker: Opplæringsvinduet 2011: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3158&amid=3536578

ROS Agder: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=3305&amid=3508447

Skoleporten: http://skoleporten.udir.no/

KOSTRA: www.ssb.no/kostra

Folkehelseprofilen: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5670: 0:15,5341:1:0:0:::0:0

Vedlegg: 1. Utvalgte nøkkeltall Nivå 1, 2010-2011, KOSTRA tall pr 29.6.12

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 32 Vedlegg 1 EAKUO EKG02 EKA09 Landet 0911 0911 Kostragr Aust- uten EAK Gjerstad Gjerstad uppe 02 Agder Oslo Landet 2010 2011 2011 2011 2011 2011

Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 9,9 1,1 1,7 -1,4 1,8 1,7 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 10,8 2,1 1,9 0,9 1,8 2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 243,6 263,9 199,7 216 192,6 187,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 34,8 28,8 20,3 19 21,7 20,6 Frie inntekter i kroner per innbygger 44 286 51 187 48 011 41 753 42 636 43 440 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 99 471 100 738 50 174 38 180 41 914 34 421 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 4 297 93 615 102 165 104 268 106 865 108 543 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 101 879 118 211 105 450 91 864 91 679 93 318 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 306 2 351 2 623 1 809 1 962 1 939 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 15 594 16 712 16 870 13 746 14 223 14 030 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 4 840 5 371 1 670 3 238 2 587 2 906 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5 595 7 024 6 496 5 602 6 196 6 323 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 7 743 9 253 5 706 4 209 3 856 3 943 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,1 85,4 89,1 88,3 90,4 89,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 16,3 15,8 10,6 10,8 8,6 8,6 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,6 2,4 11,8 9,9 9,6 9,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 10,5 9,4 8,3 8,6 8,6 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år .. 29,4 61,6 50,9 57,4 57,7 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 100 100,6 99,6 94,5 94,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 31,6 32,1 15,8 14,8 13,8 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 8,3 8,7 3,6 4,4 3,7 3,8 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,5 7,4 5,5 5,7 4,7 4,7 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 8 8 53 28 38 37 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 25 33 23 20 21 20 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 0,7 ...... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 124 658 131 549 141 122 149 454 147 649 149 745 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 102 453 116 099 105 268 91 118 91 852 90 560 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 14,3 13,6 12,7 14,9 14,5 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 120 075 146 276 184 106 166 596 196 738 195 502 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 700 094 728 906 818 617 819 857 875 221 876 968 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 263 3 501 3 328 2 809 2 994 2 990 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 6 399 6 399 3 458 4 395 3 346 3 343 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 432 2 430 2 344 2 544 2 443 2 444 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) .. 78 ...... Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 30 30 74 53 66 66 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 58 320 70 920 70 394 125 520 114 786 125 892 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 .. 95 97 95 95 Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget .. .. 82 84 78 78

Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2012 Gjerstad side: 33