NR 10•2009

Nye ­signaler Jernbaneverket ønsker å ta i bruk det europeiske signalsystemet ERTMS på nye jernbanestrekninger. Når signal­ lysene flyttes inn til lokfører, fjernes ­årsakene til mange forsinkelser. Side 4–9 Signaler Innhold Årsavslutning Et hektisk år for Jernbaneverket går mot slutten. Jeg tror aldri Jernbaneverket har hatt så mye midler til disposisjon for å gjøre en etterlengtet vedlikeholds- og fornyelsesinnsats på jernbane­ nettet. Dette har gitt resultater. Vi kan dokumentere at forsinkel­ sestimene på grunn av feil i infrastrukturen har gått betydelig ned. Banesjefsorganisasjonene og driftspersonalet har hatt ekstra mye på arbeidsblokken, og trafikkdivisjonen har stilt opp med alle ressurser for at arbeidet skulle kunne gjennomføres. Takk til alle som har stått på og gjort dette mulig.

I 2009 har vi også passert noen viktige milepæler på utbyggings­ Prosjektleder Vibeke Aarnes har en området. Lysaker stasjon ble åpnet som forutsatt, og etter en god følelse etter å ha jobbet fram en hektisk innspurt og stor innsats er trafikken på dobbeltsporet 22 helt ny plan som innebærer total mellom Sandnes og Stavanger i gang. Den offisielle åpningen av God følelse ­omlegging av hele Alnabru-området. – Litterært sett er toget en fin måte å dobbeltsporet skjer 14. desember på den nye og flotte Paradis reise på, sier forfatteren Dag Solstad. holdeplass. Samtidig vil rogalendingene oppleve en betydelig 38 I nesten halvparten av hans bøker er forbedring av togtilbudet på strekningen. Tog i bok togreisen et sentralt motiv.

Vi har også kommet i gang med nye prosjekter som Gevingåsen tunnel på Nordlandsbanen og Barkåker-Tønsberg på Vestfold­ banen.

Alt dette har skjedd mens vi samtidig arbeider med et internt prosjekt for å bli enda bedre til å møte framtidas utfordringer. Kultur og verdier står i sentralt i dette arbeidet. Vi skal utvikle Jernbaneverket slik at vi i enda større grad kan leve opp til kundenes forventninger. I løpet av 2010 vil dette også føre til noen organisasjonsmessige tilpasninger. I denne utgaven av Jernbanemagasinet står det litt mer om hvilke endringer vi ser for oss.

FOTO: RUNE FOSSUM Dette betyr at også 2010 blir et krevende år. Vi har et godt stats­ budsjett i ryggen og skal produsere for betydelige beløp også Den erfarne hovedsikkerhetsvakten Jan Elisabeth Enger ønsket kongen velkom­ Jensen har tatt eksamen og er forberedt men til 100-årsfest og takket alle dem Hva er mest kundevennlig? Svaret på dette spørsmålet neste år. Viktige investeringsprosjekter står også på planen. 12 24 på overgangen til nye trafikkregler fra 13. 34 som står på – hele døgnet, året rundt, vil avgjøre mange av de framtidige prioriteringene i En av utfordringene våre vil være knyttet til signalressurser og Skifte desember i år. Takk i all slags vær – på Bergensbanen. Kundefokus Jernbaneverket. signalstrategi. Vi har knapphet på ressurser i dette viktige faget, og vi trenger å avklare hvordan vi skal gå videre for å sikre best mulig utnyttelse av disse ressursene. Vi vurderer nå om vi skal gå til en raskere innføring av det felles europeiske systemet ERTMS. Raskere utbygging av Min arbeidsdag: Planlegger et kjempeløft 22 Mye taler for at vi med én gang satser på en fremtidsrettet tekno­ framtidens signalsystem 4 Det store eksamensrushet 24 logi, men vi må være sikre på at overgangen lar seg gjennomføre NR 10 • 2009 rent teknisk. Dette går vi nå inn i, og siktemålet er å ha en signal­ – Norge har ikke noe valg 6 Omfattende endringer 27 strategi ferdig innen 1. februar. Staker ut kursen 8 Møte med: Marianne Nilsson 28 Ansvarlig redaktør: Adresse, redaksjonen: Høyt tempo i Danmark 9 Månedens gjest: Øyvind Halleraker (H) 32 Svein Horrisland Tore Holtet Med et travelt år bak oss og forventningene om nye utfordringer redaktør: Tore Holtet Jernbaneverket HK Ny rekord og nytt losseanlegg 10 Kongelig fest for «Dronningen» 34 FOTOJOURNALIST: Øystein Grue Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo og viktig arbeid i 2010 er det mange som trenger en velfortjent JOURNALIST: Arvid Bårdstu 22 45 52 98 (916 55 298) juleferie. Jeg takker for den innsatsen som er lagt ned for Full drift med akseltellere 11 «Hva er vel vakrere enn medarbeidere i dette nummer: E-post: [email protected] Njål Svingheim Redaksjonen avsluttet mandag 7. desember ­Jernbaneverket i 2009, og ønsker alle en riktig – Kundene skal ha siste ord 12 en jernbanestasjon …» 38 Arne Danielsen UTGITT AV: god jul og et godt nytt år! Inn i ryggmargen 15 Verdens beste (tog)roman 43 Mari Kildahl Jernbaneverket, Stortorvet 7 Hilde Lillejord www.jernbaneverket.no Feilene ned - humøret opp! 16 Mitt jernbanebilde 44 Reidar Skaug Høymork Opplag: 6.100 Egil Nyhus Layout: Cox Ny parkeringsordning 19 Gjennombrudd i Sverige 46 Forside: Øystein Grue, Trykk: Stens trykkeri bearbeidet av Jan Lillehamre Distribusjon: Grafisk Mailing Elisabeth Enger Baneservice i ny drakt 20 Satser alt på jernbane 47 Jernbanedirektør Kongelig heider til Rolf Emilsen 21 På skrått bakfra 48 ISSN 1891-1676 Jernbanemagasinet på nett: www.jernbaneverket.no

2 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 3 ERTMS

Midlertidige ­signalanlegg Ledelsen i Jernbaneverket har vedtatt å bygge signalanlegget NSI 63 ved ­nybygde kryssingsspor. NSI 63 er det mest brukte signalanlegget i Norge. Anlegget vil være i bruk inntil ERTMS blir bygd ut. For å klare å bygge ut stasjoner og kryssingsspor i det tempoet Nasjonal transportplan legger opp til, vil NSI 63 være det signalanlegget som heretter skal benyttes. NSI 63 er både velkjent og godkjent, og kan enkelt byttes ut når ERTMS kommer. Selv om bygging av NSI 63 legger noen begrensninger i mulighetene til lokal tilpassing av kryssingssporene, vil denne standardiser­ingen forenkle både plan­ legging, godkjenning, drift og vedlike­ hold. Ved å gå for denne strategien mener ledelsen i Jernbaneverket å kunne frigjøre signalressurser til andre prosjekt. Raskere utbygging av fr amtidens signalsystem

Knapphet på signalressurser og raskere utbygging av en moderne Jernbaneverket har satt i gang knapphet på signalressurser og avtalen. Planen var å ta det i mentere ERTMS – eller bygge ­jernbane gjør at Jernbaneverket arbeider med en mer offensiv signal­ en utredning som skal avdekke mangelen på konvensjonelle, til­ bruk siden. Det kan det bli en ERTMS med en gang, forklarer risiko­faktorene ved å forsere gjengelige sikringsanlegg. I ei tid ­forandring på. Geir Hansen, som er ERTMS- strategi. Det europeiske signalsystemet ERTMS kan bli bygd ut på nye utbyggingen av det felleseuro­ da det satses offensivt på å bygge koordinator i Jernbaneverket. strekninger, noe som vil kunne endre rekkefølgen på utbyggingsprosjekt­ peiske ­sikrings- og signalstyrings­ ny jernbane, haster det med å Valgets kval Der hvor det haster mest med å ene. Signalmontør Thorleif Schjelderup (bildet) må i så fall erstatte systemet ERTMS. Hvis utrednin­ ­finne en løsning. – Valget for oss nå står mellom komme fram til en løsning, er på gen konkluderer positivt, kan Løsningen kan være det å bygge konvensjonelle sikrings­ de nye dobbeltsporparsellene i dagens ATC-baliser med Eurobaliser – og plukke ned signallysene. ERTMS bli svaret på dagens ­felleseuropeiske signalsystemet anlegg som siden kanskje kan Vestfold, på nordre del av Nord­ ERTMS vil gi mer punktlige tog og betydelige miljøfordeler. ­signalutfordringer. ERTMS. Dette systemet er Norge oppgraderes til ERTMS, å bygge landsbanen, på strekningen Bakteppet for utredningen er uansett før eller siden forpliktet konvensjonelle anlegg som må ­Bergen-Arna, på strekningen Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: ØYSTEIN GRUE til å ta i bruk som følge av EØS- fjernes når vi en gang skal imple­ ­Eidsvoll-Hamar og på det nye

4 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 – 2009 5 ERTMS

Forriglings­ anlegg

ETCS

Objekt­ kontroller

Illustrasjon: BANVERKET BILDARKIV

GSM-R

Radioblokk­ senter

Eurobalise ■ 2012 SLIK FUNGERER ERTMS: Fra trafikkstyringssentralen sender togleder ordre om en togvei til neste bestemmelsessted. Sentralen kommuniserer ■ 2015 med for­ringlingsanlegget (stillverket) som er strekningens sikkerhetshjerte. Den fastlegger togveier, styrer sporveksler og kontrollerer togets Trafikkstyringssentral ■ 2020 posisjon via objektkontrollere. Forriglingsanleggets forlengede arm er radioblokksenteret. Denne sender kjøreordre via radiosystemet GSM-R til ■ 2025 toget. Informasjonen kommer fram til lokfører via egen skjerm i lokets dashbord. ■ 2030

Enklere system dobbeltsporet Sandnes- nærmeste utvikles på samme måte via GSM-R til toget der lokføre­ MOT NORGE: ERTMS vil bli bygd ut fortløp­ Ertms Stavanger. som ERTMS. Da kan vi kanskje ERTMS er systemet som ikke ren kan se alt på en skjerm foran ende over hele Europa de nærmeste årene. – Det som kan tale for å gå spare ressurser ved å satse på trenger alle signallysene som i dag seg. Med det vil kilden til svært Legg ­merke til at Sverige planlegger å kjøre tog med ERTMS til norskegrensa mot Halden, direkte på ERTMS, er at vi i dag fremtidsrettet teknologi med én står langs sporet. Systemet vil mange av signalfeilene på dagens  ERTMS (European Rail Traffic Management System) Kongsvinger og Storlien fra 2030. ikke har noe godt, konvensjonelt gang i stedet for å gå omveien om ­dermed permittere milevis med jernbane bli borte. består av to selvstendige innsatsfaktorer; Illustrasjon: BANVERKET BILDARKIV anlegg som enkelt kan tas i bruk. ny, konvensjonell teknologi, sier kobberkabler og i stedet sende Spørsmålet er hvor fort det er ETCS og GSM-R. ETCS er en forkortelse for Et konvensjonelt anlegg må på det Hansen. ­signaler og annen informasjon mulig å få det nye signalsystemet ­Euro­pean Train Control System, mens GSM-R er på plass. radio­samband for jernbane over et GSM-nett. – Når vi har ferdig vurderingen  EU har gjennom Samtrafikkforskriften vedtatt at Komplisert øvelse om det er mulig å forsere tog som kjører i Europa skal benytte ETCS for Å innføre et nytt sikrings- og ut­bygging av ERTMS, er det opp ­styring, kontroll og signal. Forskriften gjelder også ­signaleringssystem er ikke gjort til Jernbaneverkets ledelse å ta en for Norge. Det er også fastlagt at det må installeres i en håndvending. Ett vesentlig beslutning de kan gå til departe­ ETCS om bord i alle nye tog som leveres fra produ­ moment er hvor fort det går an å mentet med. Til syvende og sist er sentene fra 2012. – Norge har ikke noe valg få montert utstyret i togene og det politikerne som får det siste  ETCS finnes på flere nivå. ETCS nivå 1 kan sammenlik­ ikke minst få lært opp lokomotiv­ ordet, sier Geir Hansen. nes med dagens ATC (automatisk togkontroll med full – Det vil være bakstreversk å sikrings­system for hele Europa. teknisk forsvarlige rammer, sier førerne. Det gjelder både i togsel­ hastighetsovervåking). Når GSM-R benyttes som kom­ Som eksempel på hvilket trykk EU Erik Ø. Johnsen. skapene og i Jernbaneverket, der Full fart munikasjonsbærer mellom infrastruktur og ­rullende ikke gå for ERTMS i Norge. legger på å få en mer smidig Dette begrunner han også med arbeidsmaskinene naturligvis også Utbyggingen av ERTMS har de materiell, som i ETCS nivå 2 og 3, kalles systemet. Dessuten vil det være dårlig jernbane­trafikk på tvers av lande­ de store utfordringene det allerede må framføres på samme måte. siste årene skutt fart i Europa.  Selv om ERTMS er et europeisk system, er det nå økonomi å investere i noe grensene, nevner han forbudet er med å framføre tog effektivt i Et annet er hvordan dette skal Med vedtaket om å bygge Botnia­ i ferd med å bli verdensomspennende. Ikke minst mot å selge lokomotiv­ som ikke er Norge på grunn av signaltekniske finansieres. Den siste utredningen banen med ERTMS valgte Sverige land som Kina, Taiwan, Sør-Korea og India ser på ­annet, sier direktør Erik Ø. ­utrustet for ERTMS. problem. Og fordi mange av anleg­ for ERTMS på jernbanenettet i å legge seg i tet. Etter den tid har ERTMS som et framtidsrettet system. Johnsen i Statens jernbane­ – Det vil heller ikke bli tillatt å gene er så gamle at det etter hvert Norge antyder en prislapp på danskene bestemt seg for å bli  Tog som skal kjøre både på dagens strekninger med videre­utvikle for eksempel det vil være vanskelig å framskaffe 17 milliarder kroner. I tillegg det første landet i Europa med optiske signaler langs sporet og ERTMS-strekninger tilsyn. RASKT: - ERTMS må ­norske ATC-systemet. Derfor tror vi komponenter. kommer kostnadene for utstyret ERTMS over hele jernbanenettet. må utrustes med en tilleggsmodul. Den betgnes implementeres så det vil være et sjansespill å vente i – For Jernbaneverket vil det være som trengs om bord i togene. Det Det skyldes den dårlige standar­ STM (Specific Transmission Module). Det er en raskt som mulig, mener Erik Ø. Johnsen mener Norge ikke har noe inntil 30 år med den siste imple­ en stor lettelse å skulle vedlike­ er heller ikke billig. Dessuten er den på dagens signalanlegg der. «tolk» som oversetter hastighet- og kjørebeskjeder Johnsen i Statens valg annet enn å tilordne oss det menteringen av ERTMS. Jeg mener holde ERTMS sammenliknet med det fortsatt uavklart om det er Stan­darden er antakelig ikke fra balisene i dagens ATC-system (automatisk tog­ jernbanetilsyn. ­regimet som har bestemt at ERTMS at ERTMS i Norge må implemente­ dagens mange signalsystem, mener ­tillatt å bruke statlige midler til å bedre i ­Norge. kontroll) til informasjon som kan presenteres for skal være et felles signal- og res så raskt det er mulig innenfor Erik Ø. Johnsen. finansiere dette utstyret eller om Mange av signalanleggene på lokfører i ny ETCS-monitor. hvert enkelt togselskap må bære det norske jernbanenettet er i ferd kostnadene alene. med å nå pensjonsalder. Dessuten

6 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 7 ERTMS

er ATC-systemene, som kontrol­ – Hvis vi ser på hvilke mulig­ lerer hastigheten på togene, også heter vi har til å tilfredsstille i ferd med å nå en høy alder. ­kravene i Samtrafikkforskriften, Høyt tempo i Danmark – Sammenliknet med å fornye så er det bare ETCS (se faktaboks) de gamle anleggene vil vi kunne som gjelder. Andre alternativ oppnå gode miljømessige fordeler ­finnes ikke, slår Geir Hansen fast. Banedanmark er i full med å gå over til ERTMS. I den For Norge er det også en del gang med å forberede en kostnadsanalysen vi har gjennom­ andre, gode argumenter. Det ført, kommer også ERTMS gun­ ­viktigste ligger i alle signalanleg­ av de største utfordrin­ stigst ut i et livsløpsperspektiv. gene som er modne for utskifting, Men det forutsetter imidlertid en og som i dag står for en stor andel gene i dansk jernbane­ systematisk fornyelse av anleggs­ av forsinkelsene på jernbane­ historie: Å skifte ut signal­ massen, forteller Hansen. nettet. – Moderne teknologi, slik det systemet med ERTMS på Gode begrunnelser blir benyttet i ERTMS, er betyde­ hele jernbanenettet. EU begrunner kravet til samtra­ lig mer robust enn dagens anlegg fikkevne, og dermed et felleseuro­ og bidrar til færre signalfeil. Det SKAFFER OVERSIKT: Dagfinn Berge skal peisk signalsystem, med at togene gir færre forsinkelser og flere for­ bruke et drøyt halvår på å få oversikt over I løpet av våren skal de fire første signalressursene i Jernbaneverket og skal kunne krysse landegrenser nøyde reisende. Samtidig skaper anbudene knyttet til ERTMS ut, ­finne ut hvordan ressursene kan organi­ med færrest mulig problemer. I et felleseuropeisk system større seres og brukes på en optimal måte. og de vil ligge i milliardklassen. dag blir for eksempel Thalys, som markedsmessig konkurranse i Banedanmark starter med kjører mellom Paris, Brüssel, Köln ­signalindustrien. Det bør være S-banen, lokaltogene rundt og Amsterdam, framført med sju fordelaktig for en liten jernbane­ København. Deretter står fjern­ ulike signalsystem installert om nasjon, avslutter Geir Hansen. Staker ut togstrekningene for tur, og i 2021 bord i toget. Med ERTMS utbygd vil alle de gamle signalanleggene trenger de bare ett. kursen være erstattet med ERTMS. Daglig leder av Railconsult, «Rulle ut» ning, sier Banedanmarks sjef blant annet 7000 signaler og 270 GENIALT: – Det nye systemet har langt Dagfinn Berge, er leid inn Banedanmark har satt ut hele ­Jesper Hansen til Jernbane­ stasjonssikringsanlegg. Vi får nå «Det er både miljømessige og økonomiske planleggingen på anbud. Opp­ magasinet. ingen signaler og kun 18 sikrings­ færre komponenter av Jernbane­verket for å draget, som er på 800 millioner anlegg. En annen stor forskjell er enn dagens system, understreker Bane­ DKK, gikk til et konsortium med Det geniale at vi slipper å rykke ut så mye på fordeler med å satse på en framtidsrettet ­finne ut hvordan knappe danmarks sjef signalressurser kan brukes Rambøll Danmark, Atkins Utskiftingen av de gamle signal­ feilrettinger. Vi går over fra kon­ Jesper Hansen. teknologi med én gang» ­Danmark, Emch+Berger (Sveits) anleggene og implementering av kret styring av trafikken til over­ mest mulig effektivt. og Parson Group International ERTMS er antatt å koste 24 mil­ våkning av styringen. Videre reg­ GEIR HANSEN, ERTMS-koordinator i JBV ­England). De har igjen en rekke liarder danske kroner (27,6 mrd ner vi med å spare en tredjedel av Knapphet på signalressurser og underleverandører. NOK). Men da blir også danskene styringspersonellet ved at de blir ­flere store utbyggingsprosjekt – Teknologien er kjent og i bruk de første i Europa til å ha enhet­ samlet på noen få steder. ­samtidig er en dårlig kombinasjon. i flere land. Den store utfordrin­ lig, nasjonalt signalsystem basert – Samlet gir dette store, årlige Berge skal foreslå hvordan ressurs­ gen blir å bygge ut den første på fremtidens europeiske stan­ besparelser og hele seks milliarder ene best kan prioriteres og hvilke strekningen og få sikkerhetsgod­ dard. de tjue første årene etter at følger det eventuelt kan få for kjennelsen. Når det er på plass, så – Det geniale med det nye syste­ sikrings­systemet er ferdig utbygd i ­rekkefølgen på planlagte prosjekt. slapper jeg helt av. Da er det bare met er at det har langt færre kom­ 2021, sier Jesper Hansen i Bane­ – En annen oppgave er å se på å «rulle» ut strekning for strek­ ponenter enn dagens system med danmark. om vi kan bedre ressurssituasjon­ en, sier Dagfinn Berge. Nå trenger han en oversikt over Miljøfordelene den kompetansen som finnes: – Vi skal gjennomføre en spørre­ Når sporfelt blir erstattet med akseltellere og alle signaler  1530 færre km med kobberkabler, som utgjør 172 tonn undersøkelse allerede før jul. Da som står ved sporet i dag, blir fjernet (ERTMS nivå 2), kobber spart skal vi også prøve å få svar på ­oppnås en gedigen miljøfordel. Mindreforbruket av stål,  54% reduksjon av antall baliser (3600 eurobaliser ­hvilken kompetanse den enkelte av betong og ikke minst av strøm, er formidabelt. ­erstatter dagens 7800 ATC-baliser) har, hva vi bruker tida på og om vi  90% reduksjon – tilsvarende 1350 kubikkmeter bruker tida på de riktige prosjekt­ Moderniseringen av signalering og fjernstyring som – i behovet for betong til fundamentering av signallys ene, sier Berge, som også vil skjele ­kommer med ERTMS 2 og akseltellere, vil gjøre miljøet  90% reduksjon – tilsvarende 270 tonn – av behovet for til hva som gjøres i andre land. så godt: stål til signalmaster Oppdraget for Jernbaneverket skal  551 megawattimer (som til 30 eneboliger) spart hvert år  80% reduksjon – tilsvarende 1208 MWh per år – av være sluttført før sommer­ferien. på strøm til signallys ­strømforbruk. Det tilsvarer forbruket til 600 eneboliger!

8 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 9 ­­­ Akt innenrikuelt s

Ny Gjøvikbanesjef Større ansvar NSB Gjøvikbanen AS har ansatt Emil Samferdselsdepartementet inviterer Eike (41) som ny sjef etter Margareth Full drift med akseltellere Jernbaneverket til dialog om hvordan Nordby-Kringli. Emil Eike sluttet i NSB etaten kan ta et overordnet ansvar etter at han hadde ledet arbeidet med – Det 15 kilometer lange dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger ut­ for å bedre driftsstabiliteten ved jern­ anskaffelsen av de 50 region- og lokal­ gjør et fullstendig baneanlegg og viser hvordan vi bør fortsette å bygge banen. Det vil si at Jernbaneverket togene NSB nå kjøper fra Stadler, for å ut jernbanen, sier utbyggingssjef Ole Konttorp. ikke bare skal ha oppmerksomheten begynne som administrerende direk­ rettet mot forhold som etaten selv har tør i konsulentselskapet Rail-X AS. Nå Tekst og foto: NJÅL SVINGHEIM direkte ansvar for, men også være en er han altså tilbake under NSB-para­ på­driver overfor togselskapene og plyen. Første arbeidsdag i NSB Gjøvik­ Mandag 16. november ble strekningen tatt i ­deres leveranser. Dialogen med banens tjeneste var 1. desember. bruk. Selv om det er installert et midlertidig departe­mentet skal munne ut i en signalanlegg på det nye dobbeltsporet, er ­strategi fra Jernbaneverkets side om teknologien som sjekker om sporet er klart hvordan ­dette arbeidet skal legges opp for tog, framtidsrettet. inklusive regler for hvordan uenighet – Vi har gjennom dette prosjektet fått en mellom etaten og togselskapene kan godkjennelse for bruk av akseltellere som vi løses. Departe­mentet ber også

L /NSB STORHEI SSE nå kan nyte godt av både i kommende ut­ Jernbane­verket vurdere om drifts­ bygginger og i forbindelse med utskifting stabiliteten skal måles på flere para­ : LA oto

F av gamle anlegg, sier Konttorp. metere enn oppetid, punktlighet ved Etter tre års anleggsperiode og 2,2 mil­ endepunkt og regularitet. Fristen for liarder kroner har rogalendingene fått en svar er satt til 1. februar. DIGERT: Det nye losseanlegget til LKAB i Narvik vil auke kapasiteten på utskipinga samstundes som dei gir eit moderne jernbane med stasjoner og holde­ kraftig forbetra miljø. Under dei 12 siloane, som kvar er 60 meter høge, går det eit lasteband til kaia. plasser som har tilgjengelighet for alle. Fra På hogget Folkets historier 14. desember, når samferdselsminister FORNØYD: Utbyggingssjef Ole Konttorp og de som har EuroMaint Rail AB, en gang i tiden Tiden forlag har i anledning Bergens­ ­Magnhild Meltveit Kleppa åpner sporet jobbet døgnet rundt for å få ferdig dobbeltsporet mel­ verkstedvirksomheten i SJ, har inngått banens 100-årsjubileum gitt ut ei bok ­offisielt, blir det avganger hvert kvarter. lom Sandens og Stavanger, har grunn til å være for­ en samarbeidsavtale med Daimex AS, som de har kalt «Folkets historier». nøyd med resultatet. et firma som holder til på Sandaker i Det er fordi boka rett og slett består Ny rekord og 7000 naboer Oslo og har 23 ansatte. For EuroMaint av bidrag fra 70 personer i alle aldere En stor utfordring underveis har vært hen­ vi lagt ekstra vekt på å bruke materiell Rail blir avtalen ansett som strategisk og fra mange kanter av landet. De synet til de 7000 naboene langs sporet i det av høy kvalitet som kan passe inn i det fordi satsingen på jernbane i Norge nå har fortalt om julefeiring, fødsler, tett bebygde området inn mot Stavanger. ­moderne, urbane miljøet som vokser fram begynner å bli så stor at internasjonale ­barnedåp, heltedåder under krigen, nytt losseanlegg – Vi er glade for å kunne si at vi har unn­ der, sier Konttorp. aktører lukter oppdrag og penger her. dra­matiske ulykker og mye annet. Til gått de store konfliktene. Vi har lagt vekt på Jernbaneverket har lokalt fått mye skryt EuroMaint og Daimex satser særlig sammen utgjør beretningene fra og Det svenske gruveselskapet LKAB har satt ny rekord i mengd trans­ ikke å ta for mye av utsikten til folk, og vi har for utforming av anleggene, og ikke minst innen vedlikehold av skinnegående om Bergensbanen en reise ikke bare porterte tonn malm på Ofotbanen på eitt døgn med heile 58 100 tonn. lagt vekt på støydemping og avbøtende til­ den flotte turveien langs Gandsfjorden som ­materiell, komponentservice og salg gjennom et vakkert landskap, men Malmtransporten går no for fullt, og nyleg ble også det nye losseanleg­ tak. Holdeplassene og stasjonene er bygget dobbeltsporutbyggingen har bidratt til å av reservedeler. også gjennom Norges nære historie. med god standard, og på Paradis stasjon har ­gjøre mulig. Boka er på 250 sider og koster 349 get i Narvik teke i bruk. Nattog på topp kroner. Nattoget mellom Trondheim og Bodø Tekst: NJÅL SVINGHEIM Foto: LKAB er blant de åtte fineste nattogtog­ Jul i jernbaneland LKAB har på fire år investert to milliardar ­kroner i det nye losseanlegget, SILA, som no strekningene i Europa, mener Lonely I juleutgaven av Jernbanemagasinet svenske kroner i nytt losseanlegg i Narvik. delvis er teke i bruk. Anlegget består av 12 Humor til jul Planet, som har foretatt denne i fjor (nr. 10, 2008) hadde vi en større Større lossekapasitet, nye og større lokomo­ gigantiske betongsiloar som er 60 meter ­kåringen. Lonely Planet har to gode reportasje om hvordan det var å vokse tiv og vogner og ein forsterka Ofotbane gjer djupe og sprengde ned i fjellet under sporet Terje N. Dahl fra Narvik er proppfull av ­argumenter for Trondheim-Bodø som opp i Stjerneblokkveien på Grorud, at det no stadig blir sett nye rekordar i i LKAB sin 700 meter lange, nye lossetunnel jernbanehumor. Mens den forrige boka en utmerket reise med nattog. Den ene bolig­blokkene som ble bygd av NSB på malmtrafikken. I oktober blei det sett ny i Narvik. «Jernbaneslusk med glimt i øyet» hadde er at slike reiser gjerne foregår om begynnelsen av 1950-tallet for å huse månads­rekord med 1 526 millionar tonn – Volumet på malm som kan skipast ut frå rot i hjembyen Narvik, inneholder den nye sommeren og da går som kjent ikke jernbanemenn og deres familier. De to malm og den 8. november blei det satt ny Narvik årleg, kan dermed bli auka frå 15-16 boka «Endestasjon» artigheter fra hele ­solen ned i nord. Ikke bare er det ekso­ som ble intervjuet om sin oppvekst døgnrekord. millionar tonn til over 19 millionar tonn, seier jernbaneriket. Boka er bygd på historier tisk, men det faktisk­ også mulig å se der, forfatteren Erik Fosnes Hansen og – Etter kvart aukar vi kapasiteten vidare Kajander. Frå desember 2010 skal etter fra det virkelige liv på jernbanen, og en landskapet selv midt på natta. Den musiker og maler Finn Kalvik, hadde ved å setje inn enda fleire av dei nye og len­ ­planen trafikken vere trappa heilt opp til det rekke jernbanefolk har bidratt. ­andre er at «norske tog er et svært begge jernbanefedre. I april kommer gre toga, opplyser Martin Kajander ved nye nivået. Her er et lite eksempel under tittelen «Min Kona utbrøt, nokså forundret.: ­behagelig sted å oppholde seg, og ei de to med CD’en «Neste stasjon LKAB i Narvik. Den nye standardlengda på Losseanlegget er for ein stor del automa­ jernbanereise»: – Billetten? køye på et nattog er en utmerket ­Grorud». Men allerede før jul slipper malmtoga blir på 746 meter medan dei eldre tisk og skal kunne skipe ut 9 000 tonn malm «En gammel kone som var ute på sin – Ja, la meg få billetten, sier konduk­ ­handel i et land der det ikke alltid er de julesangen «Inne i jula». malmtoga har ei lengd på 480 meter. i timen. I fjellet under dei store siloane blir ­første jernbanereise, ble høflig anmodet tøren noe morskere. åpenbart fornuftig å handle». malmen frakta på transportband direkte om av konduktøren om å vise frem og gi han – Nei, langt ifra, gå til mannen i hullet Nytt losseanlegg bord i skipa. ­billetten. i veggen. Der fikk jeg min!» LKAB har investert to milliardar svenske

10 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 11 Det nye Jernbaneverket – Kundene skal ha siste ord Jernbanedirektøren varsler at en kunde­orientert trafikk­ divisjon blir et mektig tyngdepunkt i Jernbaneverkets nye ­organisasjon: – Trafikk blir kundenes røst innad, og denne røsten vil ha siste ord i interne diskusjoner om prioriteringer, lover Elisabeth Enger.

Tekst: TORE HOLTET Foto: ØYSTEIN GRUE

På nyåret vil hun invitere alle oppnå bedre punktlighet og ansatte med på en dugnad for å ­kundetilfredshet, poengterer hun. skape en mer kundeorientert kul­ – Hvordan vil du bidra til at tur, og hun levner ingen tvil om den nye trafikkdivisjonen blir en hvem som skal være spydspissen i suksess? dette arbeidet: – Det aller viktigste – Jeg vil sørge for at denne ved det vi nå gjør, er at vi etablerer ­divisjonen får ressurser til å gjøre en ny trafikkdivisjon som skal ha jobben sin, og jeg vil sørge for at et samlet kundefokus. Trafikk er den øvrige delen av Jernbaneverket tidligere blitt oppfattet som lille­ forplikter seg til å bidra. Trafikk broren i vår organisasjon, men nye vil være avhengig av at ting funge­ Trafikk blir nå storebror. rer i andre enheter og skal i mange sammenhenger ha siste ord i for­ Kundene hold til både banedivisjonen og Jernbanedirektøren presiserer at utbyggingsdivisjonen. hun med kunder ikke bare mener togselskapene. Det er ikke minst Det nest viktigste brukerne av togtjenester, passa­ – Det nest viktigste organisato­ sjerer og næringsliv, som er jern­ riske grepet vi gjør, er å opprette banens kunder. en samlet plan- og utviklingsenhet – Den nye trafikkdivisjonen skal som skal framstå helhetlig og i stå i direkte kontakt med dem, og samspill med lokale myndigheter. det skal tilsettes en ny trafikkdi­ Det skjer ved at regionale plan­ rektør som har kundeorientering leggingsenheter samordnes med som en av sine fremste egenskaper. plan- og utviklingsmiljøet sentralt, Denne personen skal bygge opp forklarer Enger. noe helt nytt som jeg har store – Hva slags rolle skal den nye ­forventninger til, sier Elisabeth plan- og utviklingsstaben få? Enger. – Jeg er opptatt av at vi skal ha – Noen føringer ligger der. sterke enheter ute i landet, men at Vi har for eksempel bestemt at vi samtidig skal ha et nasjonalt publikumsinformasjon og drift av perspektiv på det vi gjør. Jeg stasjoner blir egne enheter i den ønsker at vi utvikler fagmiljøer nye divisjonen. Det er likevel som er engasjerte, offensive og ­summen av mange tiltak som skal profesjonelle i forhold til å utvikle bidra til at Jernbaneverket skal norsk jernbane. Men alt skal ikke foregå i Oslo. De regionale enhet­ ene i Bergen og Trondheim vil bli styrket, og det kan etter hvert bli aktuelt å opprette tilsvarende fag­ KUNDENES DIREKTØR: Jernbanedirektør miljøer andre steder. De som sitter Elisabeth Enger ­inviterer 3000 ansa­tte til ute, skal altså både kunne jobbe en dugnad der kunden settes i sentrum. med lokale og nasjonale saker.

12 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 13 Det nye Jernbaneverket Kultur

Fire om omorganiseringen «Vi har i år vist evne til å gjennom­ Bjørn Iversen, føre prosjekter på høyt nivå» oppsynsmann, ELISABETH ENGER, jernbanedirektør Fron: – Vi som sitter på Fron, har nok vært litt for langt Tre nye i ledelsen spill med andre aktører for å ute i periferien til – Hva slags ansvar vil de regionale ­kunne skape et bedre sluttpro­ å ha sett så mye til denne proses­ plan- og utviklingsdirektørene få? dukt. sen. Hvis vi skal lykkes, må vi bli mye bedre på samspillet mellom – De skal ha det koordinerende – Sikkerhetsarbeidet står sterkt i PRISVINNER: ansvar for alt som skjer innenfor Jernbaneverket, men vi vil om tre forvaltning og drift i Banedivi­ Byggeleder Mauritz sin region, og jeg kommer til å ha år være enda bedre på systematikk sjonen. Lie med kulturpris­ tett kontakt med disse. Dette inne­ og etterlevelse av regler. Inn i ryggmargen en der kontrollås­ bærer at jeg har kontaktpunkter – Om tre år skal vi dessuten ha Anne Kari nøkkelen er sentral både i forhold til linja (divisjonene) forbedret punktligheten betydelig, ­Martinsen, som tegn på sikker­ og regionene. På den måten vil jeg og vi vil være mye mer kunde­ sportilgangs­ – En bedrifts kultur – Bryter ned målene kulturen Jernbaneverket skal hetskultur. Selv skaffe meg oversikt på to arenaer, orientert. Vi har fått mye ut av koordinator, – Vi for vår del må plukke ut det ­kjennetegnes på. ­mener Lie at de og det gir meg bedre mulighet til økte ressurser og kan dokumen­ ­Hamar: ­bygges av de verdiene vi som gjelder oss mest, og det vi selv - Til tross for stort arbeidspress gode resultatene kommer av god ha et helhetsperspektiv på hele tere effektene av utbygging og – Jeg synes fort­ kan gjøre noe med; ikke skrive ei har han vist gjennom godt gjen­ har i ryggmargen. Derfor ­ledelse og gode satt at det er litt virksomheten vår. ­f o r ­nyelsesarbeider. lang liste over det som andre bur­ nomførte prosjekter at han har ­kolleger i et godt Enger varsler også om tre flytende med disse assisterende er oppgaven å få verdi­ de gjort, understreker Urdahl, som nøyaktighetskulturen under arbeidsmiljø. ny­ansettelser for å styrke ledelsen Skal måles banedirektørene. Dessuten lurer er klar over at slike diskusjoner huden. Han har lett for å få med av Jernbaneverket. I tillegg til den – Hvordan skal disse bedringene jeg på hvordan Trafikk skal klare å ene inn i hverdagen, inn må kjempe om plass side om side seg folk og skaper en god atmos­ nye lederen for trafikkdivisjonen måles? forvalte eiendommene bedre hvis i praksisen vår, sier bane­ med diskusjoner om vindskjevhe­ fære rundt seg. Gjennom dette skal hun tilsette en ny økonomi­ – Vi vil få et eksternt uavhengig ikke budsjettet øker. ter og plaskesviller. leverer han gode resultater, sa direktør og en teknologidirektør. miljø til å følge oss og måle resul­ sjef Tormod Urdahl, og Ut av prosessen skal det komme juryformann Anders Nicolaysen Sistnevnte vil blant annet lede tatene av våre prosesser. Vi vil Kamran Nikazm, legger til: – Det er mitt et jernbaneverk som er bemannet ved utdelingen. overgangen til det felleseuropeiske operere med færre mål og i større leder stasjons­ med åpne, engasjerte og profesjo­ signalsys­temet ERTMS. grad konsentrere oss om slutt­resul­ drift, Otta: ansvar som leder å sørge nelle medarbeidere som tenker Krever gode ledere – Den nye ledergruppen blir tatet, som kan måles i form av – Prosessen har sikker­het, nøyaktighet, samarbeid Mauritz Lie er som jernbanefolk stor, men den vil både bestå av kapasitet, punktlighet og kunde­ vært nødvendig, for at disse verdiene blir og på å oppnå gode resultater – og flest bedre til å gi ros enn selv å få. folk med jernbaneerfaring og folk tilfredshet. men faggruppen en rettesnor i hverdagen. som måles på det. – Jeg føler ikke at jeg får en slik med en annen erfaringsbakgrunn. - Hva vil du at de ansatte skal min har ikke vært pris alene. Vi har for eksempel en Vi skal forhåpentligvis få til en tenke gjennom når de går inn i et så mye involvert. De som har eid Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU Egen pris banesjef som står bak og backer balanse – basere oss på det som er nytt år? prosessen, har tilhørt Trafikk Øvelsen med å omsette honnøror­ opp, som er flink til å spille på lag og samtidig ha et blikk for hva - Først og fremst skal de ta en mens vi er ansatt i Bane. dene i praksis, mener banesjef Tor­ og gi medarbeidere ansvar og tillit. som kan gjøres annerledes. velfortjent juleferie og være stolte Banesjefen på Dovre-, Rauma- og mod Urdahl er så viktig at han vil Dessuten har et godt arbeidsmiljø av det vi har fått til. Vi har i år Anders Gjøvikbanen tenkte som så at dele ut en pris for prima etterlevel­ mye å si. Hos oss føler jeg at det er Om tre år vist evne til å gjennomføre pro­ N i c o l a y s ­e n , honnørordene har vi hørt før, og se av ønsket organisasjonskultur lett å jobbe både med folkene hos – Hvordan ser du for deg Jern­ sjekter på høyt nivå. Vi ser at ­faglig leder de virker litt hverdagslige; åpen, hvert år i sin organisasjon. Den banesjefen og ikke minst i Drift, baneverket om tre år? ­fornyelsene gir resultater, selv om ­linjen, Hamar: engasjert, profesjonell. Så han aller første gikk til byggeleder sier prisvinneren. – Jeg håper våre samarbeids­ vi gjerne skulle hatt enda bedre – Jeg synes pro­ spurte seg selv: Hvordan skal vi få Mauritz Lie på Tretten. Det er partnere vil oppleve oss som mer punktlighet. Videre vil jeg at alle sessen har vært dem til å bety noe for hver og én? ­fordi han allerede etterlever den åpne utad. Internt er vi oppatt av ansatte bestemmer seg for å bidra bra. Virker som Resultatet ble en hjemmeoppga­ å gjøre hverandre gode. Vi aner­ til en diskusjon om hva som skal det har blitt stuttere vei til ve der hver av lederne tok med seg kjenner hverandres kompetanse til for å styrke vår bedriftskultur ­toppen, og det synes jeg er en oppgaver hjem for å diskutere med «Oppgaven er å få verdiene inn på tvers og gir hverandre bedre i forhold til samarbeid, sikkerhet, god start på å få en smidigere­ sine folk. Oppgavene skulle løses karakterer enn det vi gjør i dag. nøyaktighet og resultat, sier jern­ ­organisasjon. med skriftlige tilbakemeldinger fra Alle ser nødvendigheten av et godt banedirektør Elisabeth Enger. hver gruppe. i hverdagen, inn i praksisen vår» samspill internt og et godt sam­ TORMOD URDAHL, banesjef Dovre-, Rauma- og Gjøvikbanen

14 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 15 Vedlikehold og fornyelser Feilene ned – humø ret opp! – Nå ser vi for første gang at vi begynner å ta inn på ­vedlike- FÆRRE STOPP: ­holdsetterslepet, sier vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg, som Vedlike­holds­ direktør Odd Erik gleder seg over at det er satt av nærmere én og en halv milliard Berg registrerer færre stopp som kroner til fornyelser i 2010. følge av feil – til tross for en dårlig Tekst: NJÅL SVINGHEM Foto: ØYSTEIN GRUE start i desember.

Jernbaneverket skal i 2010 fornye mindre konsekvenser for togtra­ spor og kontaktledning for 1105 fikken og punktligheten. Dette millioner kroner. I tillegg kommer jobber vi med, men ser at vi her 470 millioner til Osloprosjektet. har en utfordring. Sporvedlikehold – Vi har i år kommet opp på et krever jo at vi får tilgang til sporet mye høyere aktivitetsnivå enn tid­ for å gjøre jobben effektivt, slår ligere, og nå skal vi videreføre vedlikeholdsdirektøren fast. ­dette neste år, sier vedlikeholds­ direktør Odd Erik Berg. Tung satsing Oslo-området, Bergensbanen og Giret om Dovrebanen blir også gjenstand for 2009 har vært et år der Jernbane­verket en fortsatt tung satsing innen ved­ virkelig har giret om og økt tempoet likehold og fornyelser neste år. I i banevedlikehold og fornyelse. ­tillegg kommer det store pro­sjektet – Vi kom i gang litt senere enn med fornyelse av kontaktledningen det som hadde vært optimalt, men på Sørlandsbanen fra Egersund til med en hektisk sluttspurt nå sen­ Sandnes også for fullt neste år. høstes har vi fått til utrolig mye. Jernbaneverket skal bytte skinner, Dette til tross for at detaljplanleg­ sviller og kontaktledning for store gingen for mange tiltak ikke kom beløp også i 2010, og Odd Erik i gang før utpå vinteren da alle Berg får nå tilbakemeldinger fra budsjettavklaringer og tiltaks­ folk som jobber med vedlikehold pakken var på plass, sier Berg. om at snøballen nå virkelig ruller. – For første gang ser vi nå at vi – Når vi nå har fått forutsigbare faktisk har begynt å ta inn på det rammer og vi ser at pengene virke­ store etterslepet i vedlikeholdet lig kommer, da blir vi mye mer som har bygd seg opp gjennom effektive også, sier han. mange år. Trenger jeg å komme i – Tidligere var det mer regelen godt i humør en morgen, er det enn unntaket at vi måtte kaste om bare å ta fram oversiktene som på planene på grunn av budsjett­ viser den gode utviklingen. Færre kutt og nedskjæringer. Vi måtte feil på Bergensbanen, positiv trend drive med brannslukking i stedet på Dovrebanen og over tid også for systematisk vedlikehold som vi færre feil i Oslo-området… vet også er det mest økonomiske. Det var lite motiverende, men nå 20 prosent ned når vi ser at resultatene kommer, Tallet på feil i infrastrukturen har er det en helt annen giv i organisa­ gått ned med om lag 20 prosent i sjonen, sier han. – Vi får ganske forhold til i fjor. enkelt «trua» på planene og på at – Vi har gått fra ikke-planlagte det nytter å jobbe langsiktig. saktekjøringer på grunn av feil og dårlig banestandard til flere plan­ Satser på totalfornyelse lagte saktekjøringer som følge av Jernbaneverket har for første gang vedlikeholdsarbeider. Nå ønsker vi på lenge begynt å ta i bruk større at alt vedlikeholdsarbeidet skal gi og tyngre maskinelt utstyr i for­

16 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 17 Vedlikehold og fornyelser Parkering

«Det som synes klart at er at det for flere strekninger vil være mer fornuftig å gå over til totalfornyelse» ODD ERIK BERG, vedlikeholdsdirektør

nyelsesarbeidet. Sporombyggings­ vedlikehold og fornyelser, lages nå ballasten på 83 kilometer spor. tog har vært i funksjon på både også egne hovedplaner for de store Dette er om lag en dobling i for­ Dovre- og Rørosbanen. Dette blir fornyelsesprosjektene. Jernbane­ hold til gjennomsnittet de siste det nå mer av. verket har nå en godkjent hoved­ årene. – Vi har med oss ekspertise plan for fornyelsesprosjektet for Ballastrensingen foregår ved gjennom vårt samarbeid med uni­ jernbanen gjennom Oslo, streknin­ hjelp av store, skinnegående versitetet i Graz i Østerrike. De er gen Lysaker-Etterstad med Oslo­ ­maskiner som graver vekk pukken blant de fremste i verden innen tunnelen. Det jobbes også med under sporet, tar ut knust pukk forskning og utvikling av vedlike­ hovedplaner for fornyelsesarbeid­ og andre finstoffer og tilfører ny holdsmetoder og strategier, fortel­ ene på strekningene Bryn-Lille­ pukk slik at sporets ballast blir ler Berg. – De har til nå sett nær­ strøm på Hovedbanen, Lysaker- som ny. mere på 11 delstrekninger og vil Asker på Drammenbanen og for – Ballastrenseverket tar med komme med anbefalinger for en Oslo S-Ski på Østfoldbanen. hele pukklaget i bredden, og det framtidig vedlikeholdsstrategi. er omfattende arbeider med for­ – Det som synes klart er at det Akseltellere på vei inn beredelser før renseverket kan for flere strekninger vil være mer Jernbaneverket vil neste år bruke kjøres. Etter sporpakking og fornuftig å gå over til totalforny­ 90 millioner kroner på å legge inn ­justering når renseverket har Ny parkeringsordning else. Det betyr at det beste er å akseltellere på sporet i Osloområ­ kjørt, vil sporet få meget god skifte pukk, sviller, skinner og til­ det. Akseltellerne erstatter sporfelt ­kvalitet i mange år. Opprinnelig OBLAT: – De som har hørende komponenter samtidig, i med isolerte skjøter og skal føre til var det planlagt med lite ballast­ Jernbaneverket er i ferd med å innføre et nytt system for innfartsparkering. elektronisk ­måneds- stedet for å skifte ut disse enkeltvis færre forsinkelser som følge av feil rensing i 2009, men tiltakspakken Først ut er Stor-Oslo, der alle med elektronisk månedskort skal kunne parkere ­kort, kan få aktivisert som har vært det vanlige til nå. i signalanleggene. I tillegg til inn­ og det at vi hadde en rammeavtale en parker­ingsoblat Ved totalfornyelser ser vi at hele satsen i Oslo-området vil det bru­ med Baneservice ga oss mulig­ på innfartsparkeringsplasser som Jernbaneverket til enhver tid disponerer. som plasseres­ i ­bilens anlegget får en helt annen stan­ kes rundt tre millioner kroner til heten til å ballastrense strekninger front­rute, forklarer dard og at det blir mye enklere å akseltellere i resten av Region Øst som sto klare. Tekst: TORE HOLTET Foto: Øystein Grue ­stasjons- og eiendoms­ opprettholde denne standarden i i 2010. I november ble for øvrig sjef Guri Fuglesang. mange år, sier han. – Det blir med strekningen Sandnes-Stavanger Har planer for mer – Den nye ordningen vil i hoved­ dringen er at på flere av stasjons­ I drift neste år andre ord billigst over tid å holde åpnet for trafikk med akseltellere – Baneservice har dyktige folk på sak være basert på at togpendlere områdene benyttes parkeringsplas­ – Har dere tilstrekkelig med et spor med høy kvalitet. i stedet for isolerte skjøter. maskinene, noe som har bidratt kjøper det såkalte Flexus-kortet. ser av andre enn togreisende. ­plasser om dere innfører en til at vi i år har kjørt renseverk De som har slikt elektronisk kort, ­Derfor er vi nødt til å finne en ­oblatordning? Hovedplaner for vedlikehold Rekordår for ballastrensing på delstrekninger av Nordlands­ kan få aktivisert en parkeringso­ snarlig løsning på parkerings­ – Vi mener det, men vi er i I tillegg til de ordinære planene for I 2009 vil Jernbaneverket rense banen, Bergensbanen, Kongs­ blat som plasseres i bilens front­ problemene, forklarer Fuglesang. skjærings­punktet. Parkerings­ vingerbanen og i Oslo-området. rute. Aktiviseringen skjer enten belegget på våre parkeringsplasser I tillegg er det gjennomført for­ via SMS, taletelefon eller internett. Sikres plass i Stor-Oslo er om lag 85 prosent, beredelser for slik kjøring flere Dermed vil det være mulig å kon­ Innenfor Stor-Oslo er det i dag men på en del stasjoner er alle Økt snøberedskap steder. Ambisjonsnivået i de trollere hvem som har betalt gyl­ bare i Lillestrøm og delvis Asker parkerings­plasser benyttet. Fra i ­nærmeste årene er å forberede dig billett og med det har rett til å (gjelder 80 plasser i pakreringshus) sommer har vi for eksempel økt Jernbaneverket skal stå bedre rustet til å Ekstra personale vil bli leid inn for å rydde om lag 100 kilometer i året for parkere på stasjonsområdene, for­ at togpendlere avkreves betaling antall plasser på stedene Spikke­ møte vinteren enn før, ikke minst i det sen­ plattformer mens parkeringsplasser og andre rensing og å kjøre rensverk­ på klarer stasjons- og eiendomssjef i for innfartsparkering. Her koster stad, Røyken, Frogner, Lillestrøm trale Østlandsområdet. arealer i hovedsak skal ryddes av eksterne rundt 80 kilometer hvert år. Stor-Oslo, Guri Fuglesang. det ti kroner dagen for de som og Grorud. Etter flere problemer i snø- og kuldeperio­ entreprenører. Sammen med mer kjøring av ­kjøper månedskort. – Når vil den nye ordningen den sist vinter styrkes bemanningen i tillegg Nytt av året er en egen snøkoordinator i sporombyggingstog vil vi slik fort­ Fylles opp – Erfaringer viser at de tog­ kunne tre i kraft? til at det er kjøpt inn mye nytt utstyr for Oslo-området som skal ha totaloversikt over sette å ta inn på vedlikeholdsetter­ Fuglesang opplyser at parkerings­ reisende aksepterer dette dersom – Vi arbeider med denne ordnin­ ­snørydding. tilgjengelige mannskaper og materiell og kan slepet, sier Odd Erik Berg. situasjonen ved nesten alle de 59 de sikres parkeringsplass, sier gen, og vårt mål er at systemet er Jernbaneverket vil selv ta ansvar for styre «troppene» dit de trengs mest. Det er – Og skulle det komme mer jernbanestasjonene i Stor-Oslo er Fuglesang, som presiserer at det operativt i første kvartal 2010, ­rydding av både spor og plattformer og setter etablert vaktordning, og denne funksjonen vil ­penger enn de vi til nå har fått kartlagt. også i Lillestrøm er nødvendig opplyser stasjons- og eiendomssjef opp egne arbeidslag i turnus som skal ha være kontinuerlig bemannet i perioder med bekreftet for neste år, har vi lagt – Vi ønsket å få oversikt over med en gjennomgang av parke­ Guri Fuglesang. sporrenserkjøring som sin hovedoppgave. mye snø. planer for ytterligere 300-350 parkeringsbelegget og hvor det bør ringsbestemmelsene for å kunne ­millioner, legger han til. gjøres tiltak for utvidelser. Utfor­ sikre alle pendlere parkering.

18 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 19 ­­ innenriks

God sesong Frå bil til bane Norsk Museumstog, som køyrer Seniorforskar Aud Tennøy ved Trans­ museums­tog på det nasjonale jern­ Kongeleg heider portøkonomisk institutt har oppskrifta banenettet i samarbeid med Jern­ klar for korleis ein skal få fleire til å baneverket, er i ferd med å avslutte ­reise kollektivt, skriv Dagsavisen. Om ein hektisk, men god sesong. Dei har ein byggjer ut vegane, blir desse fort ­mellom anna vore med på køyring av til Rolf Emilsen fylte opp med fleire bilar. Då blir det òg jubileumstog til Bergen og Rjukan, dei som kjent meir skadelege utslepp – har gjennomført mange kulinariske Elektroingeniør Rolf Einar Emilsen på Hamar har fått Kongens fortenest­ ­ikkje mindre slik som ønsket er. Om ein reiser Nordmarka rundt og ei rekkje medalje i sølv «for framifrå forhold i offentleg teneste». No er den gamle derimot reduserer kapasiteten på andre oppdrag landet rundt. Da det ­republikanaren førebudd på ein invitasjon til Slottet for å takke for utmerkinga. ­vegen, blir det færre bilar, ikkje meir siste museumstoget for sesongen kaos og kork, som ein skulle tru. Tenn­ gjekk i slutten av november, starta dei Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU øy ­syner til fleire eksempel på at det med eit omfattande arbeid med vedli­ blir slik. Eitt av døma er Festningstun­ kehald og restaurering på lokomotiv Rolf Emilsen (68) har ei imponerande meritt­ Parti og kultur nelen i Oslo, der kapasiteten no er re­ og vogner slik at dei er klare for ny liste å slå i bordet med. Etter utdanninga inn­ Lengst fartstid har han i Jernbanen sitt arbei­ dusert med ein tredel utan større køar. innsats i 2010. Det er i hovudsak an elektrofag, med ein ingeniøreksamen frå darlag på Hamar der han har vore med i styret Eit anna er frå innfarten til Trondheim ­medlemmer av Norsk Jernbaneklubb Göteborgs Tekniska Institut, arbeidde han eit i 33 år – og heile 15 år som leiar! der det eine feltet er gjort om til som gjer dette arbeidet, for det meste par periodar på Hamjern og i Statskraftverke­ Fotoapparatet har lenge vore eit trufast kollek­tivfelt. på friviljug, ulønt basis. ne før han kom til jernbanen i 1967. No har det ­følgje for Rolf Emilsen. Han har naturlegvis vorte 42 år samanhengande teneste. Til våren også vore organisert – og hatt verv – i Hamar Network Statement i rute Jærpendlarane på nett blir han pensjonist. kameraklubb. Jernbaneverket skal i år gi ut Network Pendlarforeininga på Jærbanen har Men for å gjere seg fortent til Kongens Fotointeressa har gitt seg utslag i form av Statement for åttande gong. Marknads­ no fått laga si eiga nettside http:// ­fortenestmedalje, trengst det meir enn lang og to skrifter – «Skinnelangs», som er ei fotoreise ­sjef Kjartan Kvernsveen kan fortelje at pendlerne.einervoll.com. Der har dei tru teneste. Rolf Emilsen kan mellom anna vise frå Minnesund til Åndalsnes, og som kom i dette omfattande arbeidet er i rute, og ei under­side kalla «Ros og ris» der det til 12 år i Hamar kommunestyre inklusive fire 2004. Året etter gav han ut reiseguiden «En at dokumentet skal liggje føre før jul. faktisk per dato er fleire som får ros år i formannskapet. Han sat i alle desse åra tur med Raumabanen». Network Statement 2011 er dokumen­ LÆKKERT: Slik blir de nye lokomotivene fra Baneservice. På nyåret dukker de opp i Norge. enn ris. Etableringa på nett gjer at det også i kulturstyret, dei siste fire som leiar. Han I takketala som Emilsen heldt etter ut­ tet der togselskap og andre interes­ blir sett eit enda sterkare søkelys på har vidare vore leiar av kommunen sitt ung- delinga, kunne han røpe korleis han kunne fått serte kan finne oppdatert og detaljert leveransane og på serviceerklæringa. domsutval, idrettsutval, Sangens- og ­musik­kens vore med på alt dette: informasjon om Jernbane­verket sin For Jernbaneverket er det viktig å ha Hus og for kinostyret. Han var òg medlem i – Eg har hatt ein imøtekomande arbeids­ ­infrastruktur og kva for tenester­ Jern­ dialog med kundane for raskt å korri­ Baneservice i ny drakt styret for Hamar sjukehus i mange år. gjevar. baneverket kan yte dei som vil køyre gere ting som ikkje fungerer. Informa­ tog i Noreg. Dokumentet vil som sjonssjef Henning Lode, som sjølv tok ­vanleg bli lagt ut på Jernbaneverket initiativet til å opprette pendlarforei­ Baneservice ruster seg for å møte satsingen på utbygging og fornying av si nettside når det ligg føre. ninga på vegner av Jernbaneverket i jernbanenettet. Nå har det aller første av i alt fem nyanskaffede lokomo­ 2006, meiner det at pendlarane eta­ tiv rullet ut fra lakkeringsverkstedet. Får fot på toget blerer seg på nett, òg vil stille sterkare Jazzmusikarar som kjem utanfrå og krav til god oppfølging – akkurat slik Tekst: Arvid Bårdstu FOTO: KENNETH HARDY AXELSSON/BANESERVICE skal spele på Kongsberg Jazzfestival, Jernbaneverket sjølv ønskjer. må ta toget frå Gardermoen. Dessutan Lokomotivet har nærmere 4000 heste­ Ny drakt må dei følgje eit miljøprogram for På glid krefter og vil være blant de sterkeste i Lokomotivet er det første av i alt fem MZ ­festivalen. Med dette opplegget får Den finske infrastrukturforvaltaren ­Norge. Landets største jernbaneentreprenør ­IV-lokomotiv som leveres til Baneservice på jazzfestivalen eit miljøstipend på RHH er positiv til å teste ut ERESS for investerer i nye lokomotiv fordi en rekke ved­ løpende bånd det neste halvåret. De to 115 000 kroner frå NSB. Andre som får måling og avrekning av straumforbruk tak og utredninger tyder på at det politiske ­første lokomotivene vil være operative ved stipend er Rauma Rock på Åndalsnes. på tog. ERESS blir drifta av Bane flertallet endelig vil ruste opp det norske årsskiftet, og innen sommeren 2010 er de tre Dei får 100 000 kroner til å setje opp ­Energi og er «ei norsk oppfinning» jernbanenettet. siste på plass. Alle lokomotivene framstår i gratis bussar for publikum. Miljø­ sjølv om namnet no er ei forkorting av – Anleggstrafikken i forbindelse med ut­ selskapets nye profil, har ny logo og får en agentane og «Grøn Kvardag» får òg European Railway Energy Settlement bygging og vedlikehold krever mer trekkraft. kombinasjon av grønn og blå lakkfarge. 100 000 kroner kvar medan System. No skal Bane Energi lage eit Når jernbanenettet blir oppgradert, blir det Etter en intern navnekonkurranse har www.festivalguiden.no får 25 000 for opplegg slik at finnane kan få testa ut også mulig å doble godstransporten på jern­ Bane­service bestemt seg for å gi lokomo­ å lage ein nettbasert guide om korleis systemet. Om det blir vellukka, kan dei banen innen 2018. Med våre nyanskaffede tivene navn etter norrøne guder. Det første folk skal kunne reise miljøvenleg på bli partnarar ein gong i 2010 saman lokomotiver kan vi trekke både anleggstog får navnet Frøya. Ifølge norrøn mytologi er festivalar. med infrastrukturforvaltarane i Noreg, og godstog, og det blir sannsynligvis flere av Frøya den vakreste, mektigste og sterkeste Sverige, Danmark og Belgia. begge deler på linjene i årene som kommer, av alle gudene. sier divisjonssjef for Terminaldrift, Tone – Navnet passer godt når vi nå satser for ­Manum, i Baneservice. fullt innen anleggsvirksomhet og godstog­ kjøring, sier Manum. De neste lokomotivene LIKE FINE: Ordførar Einar Busterud kom i eins ærend frå Hamar til Lillehammer iført ordførarkjeda for å over­ vil få navnene Balder, Skjold, Frigg og Tyr. rekkje Kongens fortenestemedalje i sølv til Rolf Emilsen.

20 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 21 Planlegger et kjempe løft Sagt om jernbanen Vibeke Aarnes skulle egentlig ha startet STØRST: – Alnabru detaljplanleggingen av den nye Alnabru- er Norges største stasjon, sier Vibeke terminalen for to år siden. Men de nye Aarnes, som ­forbereder et ambisjonene om å doble og etter hvert ­milliardløft. tredoble godstrafikken på bane gjør at hun nå forbereder en langt mer omfattende ombygging enn opprinnelig planlagt.

Tekst: TORE HOLTET Foto: ØYSTEIN GRUE

Den 41 år gamle sivilingeniøren har 15 års erfaring i jernbanesystemet og har tidligere jobbet mye med «Fylkesmann Johnsen har derfor helt rett når han stasjons­prosjekter – en erfaring som sier at «Tiden er overmoden for å tenke nytt i for­ er god å ha med seg når hun nå leder hold til samfunnets behov for infrastruktur». Som et stort tverrfaglig team som planleg­ finansminister har Sigbjørn Johnsen nå en gylden ger den nye Alnabru-terminalen. mulighet til å oppfylle sitt eget ønske» – Vi definerer hva Norges gods­ KNUT ARILD HAREIDE, stortingsrepr. (KrF) nav skal være i framtida. Dette er og leder av transportkomiteen Norges største stasjon. I 2008 håndterte terminalen 535 000 TEU «I 2010 er det jubileum på Arendalsbanen. Da skal (20-fots containere, red.anm.). Det vi feire at det er 100 år siden strekningen Arendal- gjør at Alnabru faktisk er blant de Åmli ble åpnet. Dette blir den offisielle feiringen, største intermodale landbaserte og vi har store forventninger til at Jernbane­ termi­nalene i Europa. Fra januar verket, som eier av banen, vil slå på stortromma» økes kapasiteten til rundt 700 000 KJELL ESPELAND HALVORSEN, leder av Arendalsbanens Venner TEU, og etter fullføringen av første byggetrinn vil terminalen kunne ta «Jeg håper Norge på sikt blir knyttet til lyntog­ hånd om 1,1 million TEU i året, nettet i Europa, slik at vi kan slippe å fly så mye» forklarer Aarnes før hun fester HANNE BJURSTRØM, klimaforhandler og påtroppende statsråd ­blikket på undertegnede og sier: fullføre arbeidet med Ski stasjon – Vi valgte å definere noen nivå. Vi snakker om Gods-Norges setting av godstog. Nytt verksted (Ap) – Dette er kjempestort. på grunn av pengemangel. Dermed strakstiltak, og med det kjøpte vi nav, med intet mindre enn 167 for vedlikehold av godsvogn­ene ble Alnabru neste stoppested. oss litt tid. Så høsten 2008 ble sporveksler. Her møtes linjene. og et nytt spor fra terminalen til «Rapporten fra Deutsche Bahn kostet oss 10 mil­ Helheten – Vi skulle starte detaljplanleg­ termi­nalen utvidet i nord med en ny Men mange av anleggene er gamle. Haugenstua er også lagt inn i det lioner kroner, og vi trenger mer kapital. Derfor går For Vibeke Aarnes startet dette gingen og bygge ut Alnabru fortest og en utvidet lastegate. I høst blir Vi må derfor fornye hele området. vi kaller byggetrinn 1. vi nå ut og øker aksjekapitalen. Odda kommune med at hun ikke fikk mulighet til å mulig. Men da vi kvalitetssikret det eksisterende adkomstom­rådet For å øke kapasiteten må vi bygge – Alt dette vil måtte koste flere har i alle år vært en god støttespiller for oss. Det prosjektet, fant vi ut at effektene bygd om, og området for semi­ en ny 600 meter lang lastegate, seks milliarder kroner for første bygge­ er viktig at Odda fortsatt er med. Vi har aldri vært «Vi definerer hva Norges ikke var så gode som ønskelig, og hengere utvides, forklarer hun. lastespor for tog samt kjørefelt for trinn. Men våre beregninger viser nærmere høyfartsbane over Haukeli enn nå» at de jernbanetekniske arbeidene trailere, lastekraner og et mellom­ at dette er et samfunnsøkonomisk JÖRG WESTERMANN, daglig leder Norsk Bane ­godsnav skal være i framtida» var undervurdert. Planen var uan­ Teamarbeid lagringsområde – og et nytt lønnsomt prosjekt. Prosjektet er sett ikke tilpasset Jernbaneverkets Vibeke Aarnes og hennes prosjekt­ adkomstområde for terminalen. også planlagt slik at det er mulig å «Nå er ikke jeg imot utvikling, tvert imot, positiv nye godsstrategi, hvor målet er å organisasjon arbeider sammen med fortsette utbyggingen med inntil utvikling er bra. Men jeg blir så bekymret når det Min arbeidsdag doble godstrafikken innen 2020 og rådgivningsselskapet Cowi AS og Mye må flyttes fire byggetrinn. hele tiden skal være fokus på hva som lønner seg tredoble den innen 2040. Resulta­ dets mange samarbeidspartnere. – Når vi planlegger kjernen i et nytt – Når kan byggingen starte? økonomisk» NAVN: Vibeke Aarnes tet ble at vi våren 2008 fikk i opp­ Blant dem er to tyske jernbane­ godssystem, støter vi imidlertid – Vi kan starte i 2013 om vi får KARI YSTGÅRD, ordfører (SV) Namsskogan kommune Alder: 41 år drag å begynne på nytt. Selv om eksperter knyttet til ETC i Berlin. bort i mange av kjernebitene i jern­ godkjent planene fremover, den TITTEL: Prosjektleder for nye Alnabru mye var bra med det opprinnelige Hun har også mottatt innspill fra banesystemet, presiserer ­Aarnes og offentlige planprosessen går greit, «Restart på Solørbanen er noe vi vil kjempe for» ARBEIDSSTED: Jernbaneverket Utbygging konseptet, var ikke helheten til­ ulike deler av Jernbaneverket, i ramser opp: – Jernbaneverkets og vi får nok penger. Nå skal pro­ JOHN HOLEN, nestleder Åsnes FrP BAKGRUNN: Utdannet sivilingeniør, ansatt strekkelig ivaretatt, oppsummerer ­tillegg til at hun står i dialog med driftsbase for Oslo-området må sessen kontrolleres av en tredje­ i ­Jernbaneverket Utbygging siden 1993 Aarnes. NSB, Rom Eiendom, CargoNet og flyttes. Videre må vi bygge et helt part, og jeg håper den vil vise at vi «Sist jeg tok toget, reiste jeg med buss» BOSTED: Sofiemyr, Kolbotn Men hele Gods-Norge skrek Oslo kommune. nytt signal- og sikringssystem og har gjort en god jobb. Jeg har i alle GUNNAR-INGE LYNGROTH, kommentator Agderposten etter større kapasitet – raskt. – Dette er teamarbeid på høyt elleve kilometer med spor for hen­ fall en god følelse!

22 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 23 Ny Aekt traueltfikkregler

Det store eksam ensrushet

LILLESTRØM: Godt og vel 2000 jernbanearbeidere har de siste ukene sikkerhet i forbindelse med samme tittel: De blir hovedsikker­ Forandringer tror. Regimet rundt opprettelse av ERFAREN: Jan anleggsvirksomhet. hetsvakter. – Hvordan opplever så hoved­ et anleggsområde innebærer ikke Jensen betegner de vært på kurs i nye trafikkregler, lest seg opp på endringene og avlagt Til tross for at aktivitetsnivået sikkerhetsvaktene endringene i så mye nytt for hovedsikkerhets­ nye reglene som ­enkle og gjennom­ eksamen. Hovedsikkerhetsvakt Jan Jensen i Strukton Rail skryter av – Mer gjennomtenkt blant sikkerhetsmenn i og utenfor regelverket? vakten. Endringene blir større for – Det nye trafikkregelverket er Jernbaneverket har vært meget – Mange reagerer på endringene togledere og de som planlegger tenkte, men under­ streker behovet for blitt meget bra sammenlignet med høyt denne høsten, har Norsk som innføres ved vedlikeholds­ arbeid i spor. de nye reglene, men kommer også med en advarsel. praksis. det forrige fra 1997. Alt virker jernbaneskole klart å tilby alle som arbeid eller feilretting, beretter Østerud påpeker at det å opp­ Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE mer gjennomtenkt, sier Jan har ønsket oppdateringskurs over Per Østerud, som holder trafikk­ rette anleggsområde vil gi en ­Jensen. halvannen dag, et tilbud regio­nalt. lederkurs ved Jernbaneskolen. ­viktig forbedring av sikkerheten For første gang i jernbanens heter «Trafikkregler for Jernbane­ Jernbanemagasinet treffer Det har vært avholdt kurs over – Mens vi tidligere opererte med ute i sporet. Og selv om det vil ­historie er alle bestemmelser, tid­ verkets nett» og trer i kraft 13. ­Jensen rett etter at han sammen hele landet. Flere entreprenører «disponering» av en strekning, ta noe tid å bli vant med de nye ligere kjent som «Signal- og tog­ desember. De nye reglene er med 15 andre sikkerhetsmenn har har kjørt kurs i egen regi med fore­ skal det nå opprettes et «anleggs­ ­rutinene, hilser alle regelendrin­ framføringsforskrift», samlet enklere og mer presise enn de avlagt eksamen på Lillestrøm. Fra lesere fra Norsk jernbaneskole. område». I virkeligheten er ikke gen velkommen. ­mellom to permer. Regelverket gamle, men legger større vekt på 13. desember får de alle én og endringen så stor som det mange

24 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 25 Nye trafikkregler

Monika Løland Eknes varsler – Mer praksis imidlertid en strengere prakti­ – Allsidig praksis på større sering av regelverket: – Dagens anleggsprosjekt sammen med en Omfattende regler forutsetter at utdannede erfaren hovedsikkerhetsvakt blir ­sikkerhetsvakter har jernbane­ viktig for å rekruttere flere til erfaring fra tidligere. To ukers ­disse nøkkelfunksjonene i tiden endringer praksis for en nyutdannet sikker­ fremover, istemmer Per Østerud. hetsvakt uten jernbaneerfaring er Jan Tvedt, pedagogisk rådgiver Som følge av de nye trafikkreglene på jernbanen ikke tilstrekkelig som hovedsik­ ved Norsk jernbaneskole, vektleg­ gjennomfører Jernbaneverket en rekke tiltak i kerhetsvakt på et større anleggs­ ger også betydningen av praksis samarbeid med Statens jernbanetilsyn. område, fastslår Eknes og presi­ med veileder ute på større anlegg. – I tillegg til en omfattende opplæring foregår serer: – Vi mener følgelig at det er – At hovedsikkerhetsvakten det et utstrakt arbeid både i Trafikkdivisjonen og behov for å skille mellom kompe­ trekkes med tidlig i planleggingen Banedivisjonen. Trafikkdivisjonen har blant annet tansekrav til sikkerhetsvakt og av et arbeid som skal foregå under ansvar for å endre alle trafikale prosedyrer som hovedsikkerhetsvakt i forhold til sterkt tidspress, blir viktig for å en konsekvens av den nye forskriften. På de omfang og kompleksitet på bedre sikkerheten på anleggs­ ­områder der det ikke er mulig å få alle prosedyrer anleggsområder. området, mener han. på plass og alle infrastrukturtiltak gjennomført, Fagansvarlig i sikkerhetsfag ved har vi søkt om tidsbegrenset unntak fra for­ Erfaring Norsk jernbaneskole, Odd Magne skriften, forteller Jens Melsom i Banedivisjonen, – Jernbaneverket og Norsk jern­ Olsen, ser faren for at kontrakter som koordinerer denne prosessen. baneskole kunne kanskje gå for eksterne entreprenører kan stå Jernbaneverket har sendt Statens jernbanetil­ sammen med de større entrepre­ og falle med om virksomheten har syn i alt 15 unntakssøknader med tilhørende kon­ nørene og sørge for at hoved­ kompetente og trygge hovedsikker­ sekvens-/risikoanalyse. sikker­hets­vakter som ønsker ­større hetsvakter, og at presset på en I skrivende stund har tilsynet gitt positivt svar ut­fordringer, får erfaring i større, hovedsikkerhetsvakt derfor kan på 11 søknader. ­tyngre anleggsprosjekt, sier Jan bli stort. – Skulle vi motta negative svar på noen av de Jensen. resterende søknadene, har vi beredskapstiltak – En lengre vei til du sitter med Høyst aktuelt som kan settes i verk, forsikrer Jens Melsom. ansvaret for de store, tunge – Bør hovedsikkerhetsvaktsfunk­ – De nye trafikkreglene forutsetter en rekke anleggsprosjektene, både vedlike­ sjonen på større anlegg være ­infrastrukturtiltak, og i søknadene har vi bedt om hold og nybygging, er vesentlig. ­byggherrens ansvar? tid til utredning av de tiltakene vi ikke har ferdig Lengre opplæring og gradvis større – Dette har ikke vært noen pro­ til 13. desember, forklarer han. ansvar er en god investering både blemstilling i arbeidet med de nye Melsom understreker at sikkerheten blant MANNSDOMINERT: Per Ove Østerud har i løpet av et par måneder holdt kurs for mer enn 250 sikkerhetsmenn, hovedsikkerhetsmenn, signalgivere og maskinførere som har for den som ønsker en slik karriere, trafikkreglene. Men i en situasjon ­annet skal bedres på planoverganger: – For å tatt prøven etter ny ordning. Det er få jenter blant hovedsikkerhetsvaktene. og for et økende antall arbeids­ med underskudd på hovedsikker­ ­sikre at toget kan stoppe før planovergangen hvis givere som nå trenger flere hoved­ hetsvakter, og spesielt hoved­ en uønsket hendelse har oppstått, økes bremse­ sikkerhetsvakter. La de unge sikkerhetsvakter med erfaring, er lengden ved at varselskilt og innkoblingsfelt flyt­ Erfaring og praksis aspirant, senere med fagprøve hvor Advarer hoved­sikkerhetsvaktene få en god spørsmålet høyst aktuelt, sier Odd tes lenger ut fra planovergangen. I tillegg gjøres Med 28 år som sikkerhetsmann, sikkerhetstjeneste var en del av Jan Jensen har sett eksempler opp­læringsperiode sammen med Magne Olsen. det en rekke signaltekniske tilpasninger både på maskinfører og med hovedsikker­ banemontørutdanningen, forteller på at uerfarne sikkerhetsvakter ­erfarne hovedsikkerhetsvakter som – Det viktigste er at hovedsik­ Oslo S og resten av landet for å møte krav i den hetsmannserfaring vet hamars­ingen veteranen som også har maskin­ – ­nesten rett fra skolebenken – er vel vant med funksjonen «hoved­ kerhetsvaktene til enhver tid har nye forskriften. Jan Jensen i Strukton Rail AS bedre føreropplæring, såkalt «UR23», er blitt satt til å ivareta et stort sikkerhetsmann», sier Jensen. den kompetansen som kreves, enn de fleste hva som kreves i rollen for å kunne kjøre arbeidstog. ansvar på et anleggsområde, og konkluderer sikkerhetsdirektør som hovedsikkerhetsvakt når det – Erfaring og praksis er viktig han advarer mot et press på yngre Monika Løland Eknes. koker ute i et anleggsområde. for å bli trygg i rollen som hovedsikkerhetsvakter i en perio­ – Første gang jeg tok sikker­ hovedsikkerhetsvakt. Jo lengre de framover hvor denne kompe­ hetsmannsprøven, hadde jeg en fartstid – med variasjon i oppgaver tansen mangler samtidig som kombinert teoretisk og praktisk – desto tryggere opptrer du i anleggs­aktiviteten på jernbanen Trafikkregler for Jernbaneverkets nett opp­læring bak meg, først som ­rollen, resonnerer han. vil øke raskt. Jensen viser til at dagens regel­  Strukturen er forbedret. Det nye regelverket organiserer reglene tematisk verk ikke krever mer enn 15 dagers ett sted, uavhengig av om de er gitt av Statens jernbanetilsyn (SJT) praksis etter bestått ­eksamen før ­gjennom forskrift eller av Jernbaneverket gjennom utfyllende regler. «Det nye trafikkregelverket er blitt man kan gå inn i ­rollen som øver­  Reglene er enklere, og risikomomenter er fjernet. For eksempel er kjøring ste ansvarlige hoved­sikkerhetsvakt. av «tog uten rute» nå borte. meget bra sammenlignet med det – Etter min personlige vurdering  Nye, tekniske løsninger for kommunikasjon brukes nå for fullt. bør det stilles strengere krav til  Språket i regelverket er forenklet og mer presist. forrige fra 1997. Alt virker mer praksis enn som så, sier Jan  Arbeid i spor er samlet i kapittel 8. Rutiner og regler er forenklet. ­Jensen.  Fristen for å bestille sportilgang for arbeid er nå satt til minst tre virke­ dager. Samtidig kan togradio (GSM-R) benyttes for å få rask tillatelse fra MYE NYTT: – Blant annet vil togene lettere kunne stoppe før gjennomtenkt» Krav om mer praksis togleder for å utføre retting av akutte feil. planoverganger, forteller Jens Melsom i Banedivisjonen. JAN JENSEN, hovedsikkerhetsvakt Strukton AS Jernbaneverkets sikkerhetsdirektør

26 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 27 Møte med Marianne Nilsson (48), leder for prosjekttjenester Snart helt i hundre – Ganske fantastisk, sier hun, og sikter til alle de dyktige nyansatte. Rundt sytti nye medarbeidere har hun fått på plass siden hun selv klakket inn på høye hæler første gang, i starten på april.

Tekst: MARI KILDAHL Foto: ØYSTEIN GRUE

Det var en lykkelig tilfeldighet, forteller hun, at hun havnet her. Ikke visste hun stort om Jernbane­ verket før hun så jobbannonsen. Ikke har hun noensinne vært ­spesielt opptatt av tog. Ikke har hun tatt Orientekspressen. Eller Flåmbana. Og ikke har hun r­allarer i slekten. Nei, det var bare denne annonsen. – Den traff meg. For en spen­ nende jobb, tenkte jeg, å være den som skaffer flinke folk og sørger for at de trives. Til en arbeidsplass, Jernbaneverket, som er så i vinden. Det måtte jo være kjempegøy! – Og det er det? – Ja. Jeg trives veldig godt, for­ sikrer hun, smiler, og nipper til pappkruset framfor seg. Etter jobb­intervjuet ble hun spurt om hun kunne begynne den 1. april. Det var heldigvis ingen spøk. – En pangstart. To dager på ledersamling som jernbanedirek­ tøren hadde invitert til på Lille­ strøm. Jeg ble veldig godt tatt imot, og temaene var kjempe­ spennende. Det handlet mye om samarbeidskultur, om å ha et felles overordnet mål. Nå som Jern­ baneverket har fått enda større ­bevilgninger og er blitt en større arbeidsplass med knapphet på ­faglige ressurser, er det spesielt ­viktig at vi ser helheten i det vi gjør.

Omtanke for ny og gammel Hun mener hun visste hva hun gikk til. Og da er det den utfor­ drende siden av jobben, noen vil si vanskelige, hun sikter til: sørge for at det til enhver tid er nok kvalifi­ serte folk til å planlegge og gjen­ nomføre alle de nye investerings­ prosjektene. – Jeg visste jo at det var fokus

28 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 29 Møte med: Marianne Nilsson

«For en spennende jobb, tenkte jeg, å være den som skaffer flinke folk og sørger for at de trives. Til en arbeidsplass, Jernbaneverket, som er så i vinden»

på rekruttering. Det sa også virk­ – Nei, sier hun, og er på nippet somhetsplanen noe om, sier hun til å le igjen. Selv er hun altså og lyder med ett som en politiker. cand. scient i informatikk. Det Da hun startet, hadde hun morsomme er at også faren drev ansvar for 263 medarbeidere. Nå med informatikk. I tillegg er er de blitt 332. I tillegg kommer ­mannen utdannet i faget. Og nå rundt 120 innleide konsulenter. har også sønnen begynt. – Det er mange mennesker å ta – Ja, vi er litt sånn … vare på. Og det er viktig at de nye Hun leter etter et ord, men blir tatt imot på en god måte. f­inner det ikke. I stedet rister hun Hun kaster et blikk ut. Vi er ni lett på den lyse hårprakten. – Det etasjer over bakken. I bygningen er mye datamaskiner hjemme hos tvers over, i Byporten, holder nå oss, kan du si. flere av de nyansatte til. Hun sier – Du er glad i tekniske duppe­ hun kan vinke til dem, så nære er ditter? de. I høybygget i Oslo City er det – Nei. Ikke veldig. Men min mann ikke lenger plass til alle. er. Det blir på en måte skaffet. – Men vi må også ha omtanke for de andre, de som har vært her Forenkler hverdagen i flere år. I og med at vi ikke har NRK, Ergo Solutions og Cinet er noen egen utdanning for jern­ hennes tidligere arbeidsplasser. banetekniske fag i Norge, så vil de – Jeg har jobbet en del med vi ansetter, de fleste ingeniører fra utvikling av softwareprodukter. NTNU, trenge opplæring hos oss. Det handler mye om å lytte til hva Vi har kurs og opplæringspro­ brukerne trenger, og hva de vil ha, grammer, men setter også de nye og deretter utvikle gode systemer sammen med seniorpersonell ute i for dem. Et system for pizzaut­ prosjektene. Det er en fin ordning. kjøring, for eksempel. Eller for Samtidig innebærer det ekstra honorar for filmutleie. Det er gøy arbeid for seniorene, som ofte har å lage systemer som forenkler andre de to: NRK og Jernbane­ – En gul liten sak, et slags arbeids­ jogget tre ganger i uka – året rundt. Et blikk utenfra EFFEKTIV mye overtid fra før. Og da er det andres hverdag. verket. lokomotiv. Veldig gøy å prøve! Er det is og snø, bruker hun pigger At hun ikke har jernbanefaglig ENTUSIAST: avgjørende at de blir lyttet til, at I NRK, der hun var sist, dreide – Jeg tenker særlig på det sterke Kanskje blir hun en dag en under joggeskoene. ­bakgrunn, tror hun kan være en – Kjempe­spennende lederjobb, sier de får tid og rom til å utvikle seg, det seg også om å lytte til andres engasjementet. Begge steder har trainspotter? Hun serverer spørs­ – Helst sammen med en vennin­ fordel i den nye jobben. Marianne Nilsson. de også. behov og lage gode systemer. Som mange et hjerte som banker for målet med et stort smil. Vel, hun ne, jeg er forsiktig med å løpe alene – Det gjør det kanskje lettere å Innen året er omme, det hun gjør her i den nye jobben, arbeidsplassen. En stor andel har har i hvert fall begynt å ta tog så i mørket, sier hun og røper at hun skaffe seg et overordnet, strategisk vil hun ha ansvar for Som far, mann og sønn minner hun om. I NRK var hun vært der lenge – noen et helt liv. ofte hun kan. Det viser seg for generelt er av den forsiktige typen. blikk, sier hun og er tilbake der i alt 332 medarbei­ Hun er født og oppvokst på riktignok ikke leder for flere enn Overrasket er hun likevel blitt. øvrig at visjonen, «Mer på Jo, visst elsker hun utfordringer, hun startet, med alle de dyktige dere fordelt på tre ­Vinderen i Oslo, og der bor hun 45. Men ansvaret var det samme: – Jeg hadde ikke trodd det var så ­skinner», rimer godt med den hun men ikke farer. På Tusenfryd kjører ny­ansatte i tankene. avdelinger. Det er fortsatt. Med mann og to barn – sørge for rekruttering og utvikling komplisert å bygge jernbane. Det er, en strukturert, disiplinert type. hun tømmerrenna, det holder. – Mitt bidrag til visjonen «Mer nesten hundre flere en datter på ni og en sønn på tjue. av faglige ressurser for å kunne må jeg si. Det er så komplekst. Det meste går på skinner, også Muligens henger aversjonen mot på skinner» er å sørge for ikke bare enn i 2008. – Jeg har ikke beveget meg langt møte etterspørselen. Ufattelig mye som skal på plass, hjemme hos Marianne Nilsson. berg og dalbane og annen risiko­ nok, men også riktig kompetanse, hjemmefra, nei, sier hun og ler. Hun – Ledelse er spennende. Jeg har som krever lang planlegging. sport sammen med syndromet hun både på kort og lang sikt. Jeg syns har lett for å le. Sørgelig lett. Da også ledet ingeniører før. I NRK Hun er imponert, innrømmer Mindre flink pike lider av, flink-pike-syndromet. vi har lykkes veldig godt med hun snublet og falt under en av de var de kringkastingsingeniører og hun. – Så mange dyktige folk. Stor Når hun skal slappe riktig godt av, – Ja, jeg lider nok litt av det. Må rekrutteringen til nå. Vi har fått faste, timeslange joggeturene for­ spesialister innen lyd, bilde og kunnskap – også om historien og danser hun jazzballett. Det har hun alltid være grundig og nøye for­ både mange og gode søkere. Jern­ leden, tre runder rundt Sognsvann, utvikling på nett, men opptatt av om arkitekturen. Jeg synes det er så å si alltid gjort. – Da trenger jeg beredt. Før var jeg redd for å kaste baneverket oppfattes helt klart som skadet hun et ribbein. Til­bake på det samme som ingeniørene her, fint at det tas godt vare på alle de ikke tenke på noe annet enn hvor meg ut i nye ting uten å være en attraktiv arbeidsplass. Det er jobb gjorde det latterlig vondt hver av det faglige miljøet, av utvikling. gamle stasjonsbygningene. jeg skal sette bena mine, sier hun ­hundre, nei, hundre og femti pro­ gøy. Snart er vi hundre flere enn i gang noen sa noe morsomt. I mai var hun med på en sam­ og gløtter ned på sine elegante, sent sikker på at jeg kunne alt. Men fjor innenfor prosjekttjenester, det – Var det dataingeniør du Snart en trainspotter? ling i Narvik. Da lærte hun hva en høyhælte støvletter. ikke lenger nå. Jeg syns jeg er blitt syns jeg er … ganske fantastisk! drømte om å bli som liten? Hun syns de likner litt på hver­ robel er. De siste årene har hun i tillegg flinkere med årene.

30 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 31 En moderne jernbane

Denne månedens gjesteskribent vil omdanne Jernbaneverket til to ulike selskaper, ha fortgang i utredningen av høyhastighet og åpne for både offentlig og privat finansiering av jernbaneutbyggingen.

Jernbanens historie i Norge er lang datterselskapene NSB Biltrafikk til statlige aksjeselskaper. Ett «FANTASTISKE og ærefull. I sin tid var det byg­ (nå Nettbuss) og NSB Eiendom ­selskap som etableres med ansvar GEVINSTER»: – Et konkurransedyktig gingen av jernbanen som la mye (nå ROM Eiendomsutvikling). for å administrere utvikling og jernbane­tilbud av grunnlaget for landets vekst drift av jernbanens eiendommer og gir fantastiske og utvikling. Tettsteder og byer Uklare ansvarsforhold infrastruktur, og hvor eierskapet ­gevinster for ­vokste frem rundt jernbanens Den siste tiden har vi kunnet lese til stasjonsområder og kjøreveger enkelt­menneskene, ­stoppesteder som også la grunn­ mye om Jernbaneverket. Aften­ blir overført til dette selskapet samfunnet og miljø­ laget for mye av næringsutviklin­ posten har meldt om misforståelser (dette betyr hele stasjonsområdene et, skriver Høyres gen i distriktene. hvor Jernbaneverket har hatt en og tilknyttet infrastruktur, som Øyvind Halleraker. Høyre tror på jernbanen som helt annen definisjon av punktlig­ overføres fra NSB og ROM eien­ FOTO: ØYSTEIN GRUE kommunikasjonsløsning. Men for het på sine tog enn det politikerne dom). Og ett selskap som etableres at jernbanen skal ha livets rett, er med ansvaret, publikum og media for å utføre utbygging og vedlike­ det viktig at denne gir et moderne har hatt. Dagsavisen har rappor­ hold av infrastruktur for baner i tilbud som er konkurransedyktig tert om hvordan ulykker og hen­ konkurranse med private aktører. til andre alternativer. Dette betyr delser hver tredje dag medfører at både gods- og persontrafikk må erstatningskrav, noe som har Satsing på sporet oppleve tilbudet som det beste ­kostet Jernbaneverket 26,3 mil­ I 2002 deregulerte Bondevik II- alternativ samlet sett vurdert ut lioner kroner de tre siste år. I til­ regjeringen det norske jernbane­ fra pris, tidsbruk, service og kom­ legg til dette har Riksrevisjonen systemet videre. NSB ble omgjort fort. Særlig for persontrafikken ser kritisert uklare ansvarsforhold til eget AS og CargoNet (tidligere vi dessverre at det er langt igjen. mellom Jernbaneverket og NSB NSB Gods) kunne for første gang som de mener «fører til den stadig møte konkurranse fra andre Jernbaneverket og NSB økende andel av driftsavvikene i ­aktører i markedet. CargoNet I 1989 ble NSB-konsernet divisjo­ t o g ­t r a ­f i k k e n » . har vist en imponerende kundefor­ nalisert. Allerede i 1990 gikk fler­ ståelse og markedstilpasning, som tallet i styret inn for å omdanne To selskaper altså har resultert i en formidabel hele eller deler av NSB til et statlig Dessverre ser vi at dagens organi­ ut­vikling i jernbanens godsandel. «Høyre mener at Jernbaneverket bør aksjeselskap (særlovselskap), men sering av Jernbaneverket ikke Utbyggingstakten er også veldig fikk ikke politisk støtte før i 1996 ­lenger er optimal. For å sikre tog­ viktig. Det er et tydelig behov for omdannes til statlige aksjeselskaper» da NSB ble delt i tre ulike avdelin­ brukerne gode nok jernbanetjenes­ flere kryssingsspor på 600 meters ger: Jernbaneverket, Statens jern­ ter trenger vi en modernisering av lengde, dobbeltspor, fortgang i banetilsyn og NSB BA. NSB ble Jernbaneverket. Dette må gjøres Intercity-triangelet og utredning av omgjort til et særlovselskap med for å få ryddet opp i problemene et høyhastighetsnett i Norge med og uklare ansvarsforhold, slik at grener mot Stockholm og Køben­ tilbud gir fantastiske gevinster for tatt av å finne nye løsninger som for vei- og jernbaneutbygginger. driften av jernbanen blir tilpasset havn. Det bør snarest gjøres en enkeltmenneskene, samfunnet og kan gi raskere og mer rasjonell Av uforståelige grunner har Månedens gjest utviklingen i samfunnet med grundig konseptvalg-utredning miljøet. Det haster med å få utbygging, drift og vedlikehold av ­Regjeringen frem til nå sagt nei til endrede krav om effektivitet, for å finne ut om dette vil være ­bygget ut det norske vei- og jern­ anlegg innenfor samferdselssek­ bruk av OPS som finansierings­ ­brukervennlighet og service. samfunnsøkonomisk lønnsomt. banenettet. Vi trenger bedre frem­ toren. Erfaringene fra de første form. Høyre vil ta i bruk prosjekt­ NAVN: Øyvind Halleraker Høyre har nå levert forslag i I Høyre mener vi Regjeringens kommelighet, sikrere og kortere OPS-prosjektene som er fullført, finansiering og OPS på bygging av TITTEL: Stortingsrepresentant og Stortinget om å modernisere Jern­ ­innsats på området er altfor liten. reisetider over hele landet. Høyre er så gode, blant annet med halv­ nye dobbeltspor og i utviklingen ­Høyres fraksjonsleder i Stortingets baneverket ved å omdanne dette ønsker derfor en satsing på jern­ ert byggetid og bedre kostnads­ av Intercity-triangelet. ­transport- og kommunikasjonskomité til to ulike selskaper. Høyre mener Dobbelt så raskt banens infrastruktur. kontroll, at modellen bør videre­ at Jernbaneverket bør omdannes Et konkurransedyktig jernbane­ For å få til dette er Høyre opp­ føres på egnede strekninger innen­

32 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 33 Bergensbanen 100 år Kongelig fest for «Dronningen»

Bergensbanens 100 år ble feiret med stil i Bergens storstue Grieghallen. Til stede var både kongen, samferdselsministeren og jernbanedirektøren og nær 1000 ansatte og pensjonister. Ivar B. Løne (86) kom til og med i sin gamle konduktøruniform!

Tekst og foto: HILDE LILLEJORD

FRA LOFTET: Konduktør Løne hadde tatt på sin gamle uniform som hadde hengt på ­loftet siden han gikk av med pensjon for 23 år siden.

100 år er ingen alder for den etter største byene i Norge da hun på forholdene spreke damen som telefon med en gjenoppstått ­slynger seg gjennom østlandske ­Christian Michelsen måtte svare daler, over viddene og ned bakkene på hvor det ble av Ringeriksbanen. til vestlandets hovedstad. Bergens­ banen er en av de høyest liggende Avslutningen hovedlinjene i Europa der den – Vi har markert jubileet gjennom ­krysser Hardangervidda opp til hele året med mange forskjellige 1301 meter over havet. arrangementer, sier informasjons­ – Alle reiser er en omvei heim, sjef Inge Hjertaas i Jernbaneverket ble det sagt en gang. Å reise med Region Vest. Bergensbanen er en vakker «omvei Festforestillingen «Dronningen heim», men hun må rustes­ opp til av alle baner» markerte dermed å møte de neste 100 årene, sa sam­ avslutningen på et år med jubi­ ferdselsminister Magnhild Meltvedt leumsfeiring­ og samlet i underkant Kleppa under den storslåtte feirin­ av 1000 ansatte og pensjonister på gen i Bergen fredag 20. november. Bergensbanen. Arne Hjeltnes ledet KONGELKIG GLANS: – Banen skal forsterkes, det skal kvelden som konferansier hvor flere Kong Harald kastet bygges dobbeltsporparseller og prominente personer var blant de glans over jubileums­ ­lengre kryssingsspor for gods­ innbudte gjestene. Foruten stats­ feiringen og ble fulgt inn i salen av togene, forsikret hun. råden var kong Harald og jern­bane­ Elisabeth Enger. Statsråden kunne likevel ikke direktør Elisabeth Enger på plass love noen konkrete tiltak for å for å kaste glans over jubilanten. ­korte inn togreisen mellom de to Bergens teatersjef Bjarte

34 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 35 Bergensbanen 100 år

«SPLITTER PINE»: The Platformers ­bestående av NSB- ansatte framførte sin vinnerlåt «Splitter pine». Gruppen ble dannet under NRK- programmet Showbits der de konkurrerte mot Ruter.

«MICHELSEN?»: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa snakket med en gjenoppstått Christian Michelsen, som lurte på hvor det ble av Ringeriks­ GLEDE: De to ansvarlige banen. for arrangementet, Marit Petersen fra NSB og Inge Hjertass fra Jernbane­ verket Region Vest, ­kunne glede seg over et vellykket arrangement. Her sammen med konfe­ ransier Arne Hjeltnes.

­Hjelmeland innledet showet med ­reisetid på fire timer og dobbelt så ­vinduet og nyte naturen. Vi mister som omga oss på Finse, har gitt oss en levende framstilling av diktet mange antall avganger i 2019. så mye med den fæle farten, alt skal så uendelig mye. Nettopp denne «Morgenland» og ble avløst av en Det er likevel ingen tvil om at gå så fort i dag, og vi får ikke tid til roen bør vi også i framtiden lære gruppe unge dansere som rappet Bergensbanen vil leve videre i å nyte den roen som er på fjellet, å sette pris på, sier det gamle seg gjennom hele reisen fra Bergen dagens drakt en god stund til. sier den engasjerte pensjonisten, og ­ekte­paret nærmest i kor. til Oslo. De øvrige kulturelle tramper i gulvet for å understreke ­innslagene tok oss med på reisen Nyte naturen poenget. Takk og takk gjennom musikk, taler og bilder. En av dem som er synes det er Under banketten etter forestillin­ greit, er konduktør Ivar B. Løne Bodde på høyfjellet gen benyttet Elisabeth Enger anled­ Framtidsvisjon (86) som hadde børstet støv av Og Løne var ikke den eneste med ningen til å takke dagens ansatte Selv om dette var en feiring av hva den gamle konduktøruniformen sitt syn under markeringen i Grieg­ og alle pensjonister som gjennom Bergensbanen har betydd i disse i anledning jubileumsfesten i hallen. Pensjonert banemester på årene har gjort Bergensbanen til STOR DAG: Pensjo­ hundre åra den har vært i drift, ­Grieghallen. Finse, Georg Brekke (84) og hans det den er i dag. nert banemester på Finse Georg Brekke stod framtiden i fokus, og visjon­ – Jeg arbeidet på Bergensbanen i kone Ragnhild Brekke (79), minnes – Dere som hele døgnet, året (84) og hans kone ene for den spreke jubilanten ble 43 år fra jeg begynte som læregutt sine beste år som fastboende på rundt, i all slags vær og kjørefor­ Ragnhild Brekke (79) presentert på løpende bånd. Flere etter krigen, forteller den pensjo­ Finse fra 1964 til 1987. Med sine hold har sørget for at personer og gledet seg over å av bidragsyterne understrekte nerte konduktøren mens han veiver tre barn bodde de på høyfjellet i gods har kommet trygt fram. treffe igjen gamle ­viktigheten av å være konkurran­ med det grønne flagget og blåser en årene Georg arbeidet på jernbanen. Hun takket også alle de ansatte kolleger og få en sedyktig i dagens transportmarked godt innøvd stasjonsblås i fløyten. – Selv om det var noen tøffe tak i i Jernbaneverket, NSB og Cargo­ ­aldri så liten titt på og å ta miljøtrusselen på alvor. En Men noen tilhenger av høy­ løpet av den tiden jeg arbeidet der, Net som har bidratt til å gjøre ­dette kongen. framtidsvisjon ble presentert på hastighetsbane er han ikke. er minnene alt i alt bare gode. året minnerikt gjennom mange film som viste en hverdag med – Man må få tid til å se ut av ­Nærheten til naturen og freden flotte arrangementer.

36 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 37 Tog og litteratur

«Hva er vel vakrere enn en jernbanestasjon …?»

«Toget var gått, jeg hadde steget på, det var for sent å stige av igjen, for toget var i bevegelse, toget var gått, og jeg var om bord.» Sitatet er fra romanen «16.07.41», der tittelen markerer Dag Solstads fødsels­dag og hovedpersonen er nettopp forfatteren Dag Solstad.

Tekst og foto: Arne Danielsen

Den spesielle forkjærligheten for jernbane er en markant rød tråd i hele Dag Solstads forfatterskap. I høst ga han ut sin «17. roman», som allerede har høstet mye heder. Nær sagt sin vane tro lar Solstad sin historie starte med en jernba­ nereise: «Men nå står han på Sen­ tralstasjonen i Oslo hvor han skal ta toget til en bestemt stasjonsby på Sørlandsbanen der sønnen hans forhåpentligvis står og venter på ham.» Figuren som foretar denne rei­ sen, er Bjørn Hansen, tidligere kjent fra Solstads «Ellevte roman, bok atten» fra 1992: «Når denne beretning begynner har Bjørn Hansen nettopp fylt 50 år, og står på Kongsberg jernbanestasjon.» Mens Hansen den gangen ventet på sin sønn, er det sytten år senere sønnen som venter på faren.

Må passe – En forutsetning for at jeg bruker toget, er at scenen passer inn på alle måter, poengterer Dag ­Solstad. – Jeg vurderte faktisk å la hovedpersonen bruke andre frem­ FRASTJÅLET: Mens vi komstmidler, som buss eller bil. tok bilder på Oslo S, så Men vil man la romanfiguren en tjuv sitt snitt til å komme med bil, må man skape en rappe en roman og et masse ekstra liv og røre som man par selbuvotter som Dag slipper på jernbanen. Her kan jeg Solstad hadde lagt fra seg på nærmeste benk. «Det er muligens et godt tegn at tjuvene har «Litterært sett er toget begynt å stjele skjønn­ litteratur?» var for­ en fin måte å reise på» fatterens kommentar.

38 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 39 Tog og litteratur

«Jeg er nøye med å beskrive hvor reisen går» Dag Solstad, forfatter

konsentrere meg om den spesielle syd, i øst, i nord, i vest. Togene. stemningen der mannen står og Hver natt jager de opp de opp­ venter på sønnen. Toget kommer trukne sporene som binder Europa inn. Sønnen kommer ut. Eller sammen til et legeme, jager gjen­ omvendt. nom natta, sprer sine gule lysblaff, som feber.» Togets forfatter Toget er parallelt et symbol på Solstad forsøker å regne sammen det moderne og forgangne, fastslår hvor mange av romanene han har de beleste. Solstad er ikke like skrevet med en togreise som ­s i k k e r . ­sentralt motiv og kommer til at det – Jeg er nok ikke fullt så sym­ må være snaut halvparten. Dette bolsk som mange skal ha det til. burde holde til tittelen «togenes Men tog har utvilsomt en rekke forfatter». Allerede i debutro­ spennende sider, tenk bare på alle manen «Irr! Grønt!» lar Solstad lydene. Aller mest nærværende er hovedpersonene legge ut på dag­ rytmen. Ikke helt gode skribenter lige togreiser fra Holmestrand til etteraper togets rytme, jeg har gymnaset i Tønsberg. gjort det selv, så da er jeg vel ikke Hvorfor denne forkjærligheten helt god selv heller, hehe. Man for jernbane? skriver jo ikke tut-tut når man – Jeg synes at tog er naturlig å ­kjører bil … bruke for en forfatter. Litterært sett er toget en fin måte å reise på. Det røde toget Sammenlikner du en flyplass med Mens vi er inne på symbolikk: I en jernbanestasjon, opplever du den smått legendariske «Gymnas­ helt forskjellige stemninger. Når lærer Pedersens beretning om den kjæresten kjører deg til flyplassen, store vekkelsen som har hjemsøkt gjøres avskjeden unna raskt og på vårt land» (ja, slik lyder den fulle utsiden, hun har ingen anledning tittel!) lar Solstad den blivende til å følge deg inn på flyet. Et farvel marxist-leninstiske gymnaslæreren på perrongen, kan derimot være ankomme stasjonen i Larvik med svært så sødmefylt, det er en klas­ toget, uten å gjøre noe stort poeng sisk litterær scene. En båtreise kan av det. I filmversjonen derimot blir også fungere, men ofte blir reisen jernbanen selve hovedsymbolet på da for lang, sånn at selve reisen kommunismen, i en drømmese­ preger romanen i altfor stor grad. kvens kommer et damplokomotiv Toget er ideelt – en reise fra A til B, tøffende prydet med røde flagg og ferdig med det, smiler Solstad. befolka med jublende rødegardist­ er med maodresser og sitatbøker. Ikke så symbolsk Var dette noe regissøren fant på i En av Solstads mest analyserte samråd med deg, Solstad? romaner er «Arild Asnes, 1970», – Nei. Filmen er et selvstendig der ikke minst togscenene har gitt verk, så jeg har ikke blanda meg næring til litteraturviternes aka­ inn. At toget skal være et spesielt demiske dypdykk. Mest sitert er sosialistisk symbol, har jeg ærlig ­kanskje dette avsnittet: talt aldri tenkt på. For meg er tog «Togene. Hver natt skrangler først og fremst et praktisk fram­ togene innenfor Europa, fram og komstmiddel, selv om det er tilbake, opp og ned langs sentrale ­vanskelig å anlegge i Norge. strøk, uler gjennom utkantene, i ­Bergensbanen var for eksempel en

40 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 41 Tog og litteratur F

«Sammenlikner du en oto : Ø ystein grue ­flyplass med en jernbane­ stasjon, opplever du helt forskjellige stemninger» Dag Solstad, forfatter

livsviktig linje mellom Norges to viktigste byer. Samtidig er det ­riktig at fotballag fra sovjettida ofte ble kalt for «Lokomotiv». Og langdistanseløperen Emil Zatopek ble kalt «Lokomotivet». Det er ingen tvil om at denne metaforik­ ken tilhører arbeiderklassen.

Bygger landet At jernbanen har spilt en viktig rolle i samfunnsbyggingen, er det likevel ingen tvil om, uavhengig av Verdens beste (tog)roman politisk farge: – I boka om Aker forteller jeg «At toget nærmet seg, ble stadig tydeligere av all trafikken og alle forbere- om et medlem av Collettfamilien delsene på stasjonen; bærere løp frem og tilbake, gendarmer og jernbane- som lar eiendommen sin på Skille­ folk dukket opp, og folk som skulle møte, samlet seg. Gjennom frostrøyken bekk eksproprieres i forbindelse kunne man se arbeidere i pelsjakker og myke filtstøvler krysse skinnene i de med jernbaneutbyggingen, og som buktende sporene. Man hørte en lokomotivfløyte langt borte og lyden av får ros for sitt storsinn. Han hadde noe tungt i fart.» tilstrekkelig innflytelse til å kunne protestere, men innså at samfunns­ Sitatet er fra Tolstojs «Anna Kareni­ spennende psykologisk thriller fra nytten var viktigere enn egennyt­ na», som av 125 forfattere ble utropt 1890 som utspiller seg på jernbanen ten. Jeg tviler på om vi vil oppleve til «den beste romanen noensinne» i mellom Paris og Le Havre. Innen noe liknende i dag. Time Magazine i 2007. Romanen, internasjonal krim og spenning er som først ble utgitt i Russland i 1878, Agatha Christies «Mord på Orient­ Skaper forfattere må dermed også sies å være verdens eks­pressen» og Michael Chrichtons Jernbanen har også framelsket for­ interessen har ikke blitt mindre ­Singers del, at stasjonsbygningen sen: «Ingen gikk av, men Bjørn beste togroman, eller sagt på en «Det store togrøveriet» vanskelige fattere, påpeker Solstad, og nevner etter at han og hans hustru kjøpte på Hokksund skulle virke.» Hansen gikk på, som eneste annen måte: Verdens beste roman er å komme rundt. i forbifarten at Kåre Holt var sønn leilighet i Berlin. – I romanen «T. Singer» forteller ­passasjer på denne holdeplassen». en jernbaneroman! Også i Norge er det gitt ut en rekke av en stasjonsmester. – Tyskland er virkelig er jern­ jeg historien om Bratsbergbanen I en kronikk i Aftenposten Ikke minst forfatter Vladimir bøker med jernbane som sentralt ele­ – Så må jeg også nevne Ragnhild baneland, det er så små avstander og om hvorfor Sørlandsbanen blir ­sammenlikner forfatter Tor ­«Lolita» Nabokov har holdt fram ment. Knut Hamsun vant i sin tid en Jølsen. Årsaken til at hun ble for­ der at de fleste tar tog framfor fly. lagt om Bø og ikke via Notodden. ­Bomann-Larsen denne Solstad- motivet i Anna Karenina om togene i reise med den transsibirske jernbanen, fatter var alene norsk jernbane­ Også har de så fantastisk vakre Jeg er nøye med å beskrive hvor sekvensen med en liknende scene stadig bevegelse. Tolstoj introduserer noe som førte til reiseskildringen politikk. Hennes far anla en stor jernbanestasjoner der, for eksem­ reisen går. Også i «17. roman» i Henrik Ibsens «Når vi døde temaet allerede i starten av handlin­ «I Æventyrland», om opplevelser og fyrstikkfabrikk i ytre Enebakk, og pel i Leipzig. En jernbanestasjon nevner jeg denne overdimensjo­ ­vågner»: «Nu var vi rigtig hjemme. gen der barna leker med et modelltog, drømmer gjennom Russland, Georgia spilte høyt på at toget ville bli i snøvær må være noe av det nerte stasjonen i Hokksund, som For ved alle de små stoppestedene og det hele utvikler seg både gjennom og Aserbajdsjan. lokalisert der. Hvis han hadde vakreste som finnes. Er jeg i er «verdig en by på over femti holdt toget stille, skjønt der ingen reelle togreiser og Annas mareritt, Også mange andre, norske for­fat­ ­lykkes, er det overveiende sannsyn­ Berlin en dag og det snør, skal tusen innbyggere». ­trafikk var.» inntil den forferdelige avslutningen tere er særlig inspirert av Bergens­ ­­- lig at hans bortskjemte datter ville jeg jammen ta en tur til Leipzig. «To betydelige forfatterskap der Anna tar sitt eget liv ved å kaste banen og/eller rallarliv: Her kan endt opp som fin frøken. Men så Ibsenske spor krysser hverandre – som «Sør­ seg foran toget, for øvrig en hand­ ­nevnes i tilfeldig rekkefølge: ­Kristoffer ble jernbanetraseen anlagt langs en Skriver historien I Solstads «17. roman» ender landsbanen og den noe mer lingsmessig parallell til en arbeids­ Uppdal, Andreas Haukland, Øvre annen rute, Jølsen gikk konkurs på «Da toget ankom Hokksund hovedpersonen opp på Nordagutu, beskjedne Bratsbergbanen» – i ulykke med en jernbanearbeider i Richter Frich, Stein ­Riverton, Nordahl grunn av manglende transport­ ­gjorde det et opphold på mer enn her er også mye jernbanehistorie mørket på Nordagutu stasjon», begynnelsen av romanen. Grieg og Nils Lie, Agnar Mykle, muligheter, og familien flyttet til fem minutter. Kanskje på grunn gjengitt i kortform. Stakkars Bjørn konkluderer Bomann Larsen, og Av andre vesentlige jernbaneroma­ ­Gunnar Staalesen, Anne Holt, Bjørn Kristiania og måtte se seg om etter av at den imponerende stasjons­ Hansen rakk ikke siste toget til demonstrerer dermed at verken ner i verden kan nevnes Pierre Boules Rongen, Atle Næss, Torbjørn Hovde, annet levebrød. bygningen på Hokksund trengte Oslo og måtte vente tre og en halv Solstads forfatterskap – eller toget «Dødens jernbane» som var grunnla­ Stein Buan, Ola Jonsmoen og selv­ et opphold for ikke å virke time på bussen (!) i Nordagutu. – på noen som helst måte er get for storfilmen «Broen over Kwai». følgelig: Dag Solstad!­ Fantastiske stasjoner komisk, og komisk var det ingen «3 ½ time på Nordagutu har aldri ut­debattert! Emile Zolas «La Bete humaine» er en Solstad er opptatt av stasjoner, og grunn til, i hvert fall ikke for gått fort.» Til slutt kommer bus­

42 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 43 Jakt på DITT jernbanebilde og bli vinner av et flott digitalkamera! Bildet sender du til: Jernbanens Fotoklubb v/Øyvind Bardalen på mailadressen: [email protected]. Vinn kamera PS! Nøl ikke – ta med kamera neste gang du skal ut i et jernbanemiljø!

«Moody Jørnevik»

– Jeg tok dette bildet ved Jørnevik ­holdeplass i Voss under en befaring som sporplanlegger av nye Bolstadøyri krys- singsspor, forteller fotografen: – Den glødende varsellampen skaper varme i det ellers kalde og grå vestlandsværet som vi ser godt illustrert av dugg på ­linsen og dis i bakgrunnen. Bildet er ikke etterbehandlet da jeg ønsket å beholde blassheten som gir en viss melankolsk stemning.

Mitt jernbanebilde

Navn: Torben Brand Tittel: Kapasitets- analytiker, JBV Bor: Grünerløkka i Oslo Kamera: Fujifilm Finepix S9600

44 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 45 ­ SMÅNYTT UTENRIKS pressekontaktEr

Lobber for tog I Sverige er det startet en ny forening for satsing på jernbane og høyhastig­ Gjennombrudd i Sverige hetstog. Styrelederen heter Björn ­Rosengren, tidligere næringsminister (han som sa at Norge var den siste Norges største jernbaneentreprenør, Baneservice, skal fra 1. februar 2010 Sovjetstaten). Koordinator i «Future drifte Sveriges nest største kombiterminal – i Göteborg. Selskapet ser Sentralt Rail Sweden» er Sören Belin, tidligere kontrakten som et gjennombrudd innenfor et nytt satsingsområde. Fungerende Informasjonsdirektør toppsjef i Green Cargo. I styret finnes Ann-Kristin Endal videre tungvektere som Göran Tekst: TORE HOLTET Foto: Øystein Grue (portrett) og Baneservice Tlf: 22 45 52 50/997 40 740 Johans­son, tidligere ordfører i e-post: [email protected] ­Göteborg og leder av lobbyvirksomhe­ I skarp konkurranse med en rekke skandi­ Miljøansvar ten Europakorridoren og tidligere naviske aktører vant Baneservice drag­ Manum viser til at Baneservice får ansvaret ­forskningsminister Lars Leijonborg. kampen om Gøteborg-terminalen. Kontrakten for å markedsføre terminalen sammen med Foreningens formål er å være pådriver med Jernhusen gjelder for fire år, og den gir Jernhusen med sikte på å få mer godstrafikk Info Utbygging for de bedrifter, organisasjoner og ­mulighet for ytterligere to års forlengelse. på bane. Informasjonssjef personer som ser samfunnsnytte og – Jeg har stor tro at vi skal få tak i flere Kjell Bakken vekstmuligheter i Sverige gjennom Vil overta flere togselskaper og sammen med dem legge til Tlf: 22 45 59 40/916 57 573 økt satsing på jernbane. – Dette er et gjennombrudd i forhold til vår rette for økt vekst i markedet. I Göteborg blir e-post: [email protected] strategi om å etablere oss som en viktig det nå reell konkurranse med like priser for Grønt på tog ­terminaloperatør i Skandinavia, sier divi­ alle, forsikrer Manum. – Nå blir det ikke len­ Hvert døgn i vinterhalvåret går det sjonssjef i Baneservice Terminaldrift, Tone ger mulig å prioritere eget togselskap eller Info Øst hundre trailere med frukt og grønn­ Manum. andre større aktører på bekostning av de Informasjonssjef saker fra Spania til England. Nå er det – Siktemålet er at vi skal drifte tre-fire små selskapene. VEDDER: Warren Buffet betegner oppkjøpet av USAs nest største jernbaneselskap som et veddemål på den Thor Erik Skarpen prøvekjørt et tog med kjølevogner fra ­terminaler i Sverige og at vi etter hvert skal ­økonomiske framtiden. Tlf: 22 45 51 44/916 55 144 Valencia til Dagenham like utenfor komme sterkere inn på det norske terminal­ Flere konkurranser London. Dette toget har en kapasitet markedet. Det statlige selskapet Jernhusen eier 12 e-post: [email protected] tilsvarende 30 trailere. Prøveturen Baneservice, som ser på terminaldrift som godsterminaler og varsler at stadig flere vil gikk fint både på estimert kjøretid og mindre sesongavhengig enn bygging og bli konkurranseutsatt. Satser alt på jernbane med kvaliteten på de ømfintlige ­vedlikehold av jernbanenettet, har så langt – Den konkurransen skal vi være med på, Info Vest ­varene. Nå er planen å kjøre ukentlig erfaring med skifting, lasting, lossing og forsikrer Manum, som nå står midt oppe i En av verdens rikeste investorer, Warren Buffet, har klokkertro på at Informasjonssjef tog ett års tid før dette økes til fem tog veksling av godstog. hektiske forberedelser. En måned ut på ny­ Inge Hjertaas jernbanen er framtida. Han satser alt ­– 250 milliarder kroner – når han i uka mot slutten av neste år. Det For første gang får Baneservice nå ansvar året skal 17 personer være ansatt, i tillegg til Tlf: 59 96 60 50/916 50 176 ­spesielle med denne 1800 km lange for å drifte en terminal selv. at flere nye terminalmaskiner må være på neste år går inn som eneeier i et av Nord-Amerikas største jernbane­ e-post: [email protected] togturen gjennom tre land, er at den plass ­– og i full drift. selskaper. skjer med én operatør, nemlig DB Schenker. Tekst: TORE HOLTET Foto: SCANPIX / AFP PHOTO Info Nord Store verdier Warren E. Buffet (78) blir i finanskretser sier Warren E. Buffett i en pressemelding i for­ Informasjonssjef Banedanmark har hatt vareopptelling ­omtalt som en av vår tids viktigste investorer, bindelse med oppkjøpet. Der betegner han sin Dag Svinsås og regnet på verdien av alle kompo­ og han blir lyttet til over hele verden. Nå ser investering på denne måten: – Viktigst av alt er Tlf: 72 57 25 25/916 72 725 nentene, skinner, sviller, dverger og han penger i jernbanetransport. dette et «all-in»-veddemål på den økonomiske e-post: [email protected] ­utliggere, bygninger etc., alt som til framtiden til USA. Jeg elsker slike veddemål. sammen utgjør det Banedanmark eier Historisk satsing Burlington Northern Santa Fe satser stort og har. Summert kom disse verdiene Fra før har Buffets inveseringsselskap på godsfrakt og ikke minst intermodale trans­ Info Sørlandsbanen på 33 milliarder danske kroner, til­ Berkshire Hathaway eid nesten en fjerdedel av porter med alt fra kull til landbruksprodukter Informasjonssjef svarende NOK 38 mrd. Nyprisen er aksjene i Burlington Northern Santa Fe Corpo­ og ferdigprodukter. Konsernet har over Henning Lode ­anslått til DKK 92 milliarder (NOK 107 ration – et selskap som eier og transporterer 40.000 ansatte, 6.700 lokomotiv og omkring Tlf: 51 56 96 50/916 69 650 mrd.). Undersøkelsen viser at de gods på rundt 390 jernbanelinjer i USA og 220.000 godsvogner i sitt system. e-post: [email protected] ­største verdiene ligger i spor og bruer. ­Canada. Nå kjøper han altså opp resten av Den viser også at Banedanmark blant ­aksjene. Den nye «dealen» beløper seg til 44 Blant verdens rikeste annet eier 103 heiser, 550 perronger, mil­liarder dollar inkludert 10 milliarder dollar Buffett skal ha tapt rundt 25 milliarder kroner 1714 bruer og 4029 skinner. Poenget i gjeld, og Buffet har aldri betalt mer for noe på finanskrisen og mistet i fjor førsteplassen med utregningen er å sette en balan­ selskap. på Forbes liste over verdens rikeste mennes­ se, som vil si nåverdi, for Banedan­ ker. Han har imidlertid ingen vanskeligheter mark. Vedder på jernbane med å bla opp for toggiganten – vel og merke – Vårt lands fremtid avhenger av at det har et etter å ha tatt opp et lån på 45 milliarder Mer på bane: Baneservice Terminaldrift AS med Tone Manus (bildet) i spissen skal sørge for å overføre gods­ effektivt og godt vedlikeholdt jernbanesystem, ­k r o n e r . trafikk fra vei til bane.

46 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 jernbanemagasinet NR 10 • 2009 47 A RETURADRESSE: Jernbaneverket Fellestjenester v/ Ivar Marstein, Lønn/Personal Postboks 4350 2308 Hamar

På skrått bakfra

Åpningen av juletreet på Hvalstad

Jernbanehistorien er full av originaler og gikk opp på talerstolen og prøvde der å trekkfullt og elendig. Vi skulle jo hatt av originale historier. Den teller også for­ si noen ord. noen nye vinduer, og det har jeg snakka tellertalenter av stort format. Knut Hogs­ med baneinspektøren om, men han har nes, mangeårig leder av Tjenestekontoret i – Kjære velformann! Dette er veldig kose­ ikke penger på budsjettet, sier´n. Jeg har NSBs driftsavdeling, er ett av dem. Hans lig. Og det er et fint tiltak at dere setter jo prøvd å habilisere meg for å få en autentiske historier om stasjonsmester opp denne fine julegrana her på stasjons­ ­større stasjon. Men det ser ikke ut til å Thorbjørnsen på Stokke stasjon er bare til området hver jul. Det gleder også oss som hjelpe, for inspektøren ser ikke ut til å å humre godlynt over. bor her veldig. Nå har jeg sett på grana like meg noe særlig. her i år, og den er jo stort sett bra, men I anledning julen vil jeg likevel ta fram en det er nå en krok her på midten, men det – Men nå er det ikke så farlig, for det er historie fra virkeligheten som Halvard går an å fikse ut med litt vatt og sånn. Så jo bra med både ved og koks neri kjeller´n, Halling ga til beste. Halvard Halling var mangler det noen greiner på den ene sida, da. Så jeg bærer opp både ved og koks, og leder av Rutekontoret i samme avdeling ser jeg, men det kan jeg påta meg å ordne, jeg fyrer nokså hardt, så vi står det jo som Hogsnes, og han hadde opplevd den for jeg fikk en sånn elektrisk drill av svi­ over. Og når vi ser detta fine juletreet, så selsomme tildragelse som er beskrevet i gersønnen min til jul i fjor, og den er vel­ blir det nok jul i stua denne gangen òg. Ja det følgende. Vi er tilbake i de første år dig hendig. Så borer jeg noen høl i stam­ forresten så regner vi med at både sønn etter siste krig: men og stikker over linja. For der står det og datter kommer hjem om ikke akkurat et granattre som jeg kutter noen greiner til julaften, så i hvert fall seinere i jula. Og «Hver jul satte Hvalstad Vel opp en fin av. Så skal jeg fikse det og få inn noen så har vi detta fine juletreet, da. julegran utenfor stasjonsbygningen. Første­ greiner på treet. søndag i desember ble granen tent med – Jeg vil gjerne gratulere Vellet med treet, stor oppmarsj med musikkorps i spissen. – Og jeg vil si at kona og jeg setter veldig jeg synes det er så koselig og vil gjerne si Og da seremonien var vel i gang, dukket pris på å se detta fine juletreet ifra stue­ dissa orda formann, i anledning åpninga stasjonsmesteren opp og spurte velfor­ vinduet vårt. Vi sitter jo der oppe i leilig­ av detta juletreet her på Hvalstad. Og mannen om han kunne få lov til å si noen heten aleine for det meste for ungane er jo herved erklærer jeg juletreet på Hvalstad ord i anledning åpningen av juletreet. blitt voksne og har fløtt hjemmafra. De for åpnet!» er væl forsørgde alle sammen med bra Det var vanskelig for velformannen å jobber og er godt gifte. Ja det er ikke bare God jul! ­nekte det, så mesteren slapp nå til. Han bare å sitte der oppe, for det er både Reidar S H