Skogpoliti side 29-31

Klimaspesial side 10-15

natur & miljø / 6-2009 Havnegørr side 6-7 et magasin fra norges naturvernforbund

Klimatoppmøtet i København: tidenes viktigste oppgave Samspill er vårt fortrinn

Siden det første mennesket gikk på månen i 1969, har vi arbeidet med utvinning av olje og gass på Ekofisk-feltet. Nye løsninger gjør at vi nå kan samarbeide uten grenser – mennesker og teknologi smelter sammen. Dette kaller vi integrerte operasjoner, og slik utvinner vi stadig mer av Ekofisk-feltet. Det første og største produserende feltet på norsk sokkel. 40 år med verdiskaping, og reisen fortsetter.

ConocoPhillips er et internasjonalt integrert energiselskap med aktivitet over hele verden. Hovedkontoret ligger i Houston, USA. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger i Sola kommune. ConocoPhillips er største utenlandske operatør på norsk sokkel. Selskapet står bak driften av feltene i Ekofisk-området og har attraktive eierandeler i felter som Heidrun, Troll, Statfjord, Visund, Oseberg, Alvheim og Grane. Utgiver av Natur & miljø: Norges Naturvernforbund Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge. Besøksadresse: Grensen 9b, Oslo. innhold: nr 6/09 Tlf: 23 10 96 10 E-post: [email protected] Telefaks: 23 10 96 11 ”Dette er den mest omfattende, viktigste og vanskeligste for- Bankgiro: 7874.05.56028 handlingsprosess mennesket noen gang har drevet.” Redaktør: Kristian Skjellum Aas [email protected] Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, side 10 Journalister: Tor Bjarne Christensen [email protected] Martin Ødegaard [email protected] Annonser: Kabate, tlf 22 59 91 80 Merkes til døde side 4-5 Klimaforhandlinger side 10-15 Lay-out: Kristian Skjellum Aas Designmal: Gazette Forsinket havnerydding side 6-7 I desember holdes klimatoppmøtet COP15 i Køben- Trykk: GRØSET™ havn. Flere kaller det verdens viktigste møte noensinne, Abonnement: Krever klimarettferdighet side 16-17 og risikoen for fiasko er overhengende. Natur & miljø gir Institusjoner: kr. 700,- deg det du trenger for å følge med. Foto: martin ødegaard Enkeltpersoner: kr. 320,- Oversvømmer myrhauk side 19-21 Bestilles hos [email protected] Vokter skogsreservat side 29-31 eller www.miljojournalen.no Naturvernforbundet innestår ikke Vern kystnatur side 34-35 for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det annonseres for i Natur & miljø/ FASTE SIDER Miljøjournalen. I korthet / side 6, 15 og 18 Fotokonkurranse / side 22-23 Nytt fra Natur­vernforbundet / side 33-35 OPPLAGSKONTROLLERT Miljøagentene / side 36-37 Historie / side 38

Forside: Smeltende isfjell. Foto: Tom Schandy/Samfoto Neste Natur & miljø kommer i februar 2010.

Leder Klima for jul

Midt i julestria, med shopping og forbruksfest, skal tusenvis av hele verden har i mange år lekt struts i forhold til klimaendrin- delegater, aksjonister, pressefolk og andre samles i København gene, og stukket hodet i sanden. Det gir også oss vanlige forbru- for, om mulig, å bli enige om en ny verdensomspennende kli- kere et sterkt argument for å gjøre det samme. maavtale. Målet for de fleste landene er å få en så sterk avtale at Derfor blir det riv ruskende galt når miljø- og utviklingsmi- utslippene begrenses slik at temperaturøkningen på kloden vår nister Erik Solheim sier at ”de politiske lederne ligger foran sin holdes under kontroll. befolkning” når det gjelder klimaspørsmålet. Det er politikernes Dessverre er det også mange aktører som setter kortsiktig handlingslammelse og strutsepolitikk gjennom tiår som gir oss profitt høyere enn fremtiden for planeten. Både olje-, gass- og vanlige dødelige de beste argumentene for å ikke tenke miljø kullindustri, bilindustri og flyselskaper, som er blant de største og klima i de valgene vi gjør som enkeltpersoner. Når Statoil forurenserne, har begynt å snakke om utslippsreduksjoner og får slippe ut nær sagt ubegrensede mengder klimagasser fra sitt klima, men de faktiske utslippene fortsetter å øke. Retorikk er anlegg på Melkøya, hvorfor skal da jeg ta toget istedenfor bilen? ikke nok for å hindre konsekvensene av en global, menneske- Når Norge oppfyller Kyoto-avtalen gjennom å kjøpe seg fri, skapt temperaturstigning. En ny klimaavtale må både legge hvorfor skal jeg ta bryet med å redusere mine utslipp? Det kan klare begrensninger for hvor mye klimagasser som kan slippes da ikke være så farlig når selv politikerne ikke tar dette på alvor? ut, sørge for en rettferdig fordeling av krav, og gi industrien En ambisiøs klimaavtale i København vil være en god jule- incentiver til å produsere mer klimavennlige varer på en mer gave til menneskeheten. Men den må brukes, og gi reelle kutt, fornuftig måte. for at klimautfordringen skal løses. God jul! Mulighetene er der. Problemet har vi visst om lenge. Men politikere, næringslivsledere og andre beslutningstakere over Kristian S. Aas / Redaktør

/ 3 N yheter: Farlig forskning Ville dyr merkes til døde

Utrydningstruede rovdyr skades og dør jevnlig som følge av merking. I år måtte en gaupe avlives da den ble lammet etter å ha blitt skutt med bedøvelsespil. Nå melder Mattilsynet at de skal ut i felt og overvåke feltforsøkene.

Tekst: tor b. Christensen Forsøksmus går foran rovdyr bare brunbjørnen som ligger på et aksepta- [email protected] Mattilsynet gjennomfører jevnlige kontroller belt nivå, med 0,9 prosent dødsfall. Verst av laboratorier som driver forsøk på mus, er det for gaupene, hvor dødeligheten ligger Et helikopter følger etter ei ung hunngaupe rotter og andre forsøksdyr. Tilsynet har på 4,2 prosent. Det dør også uakseptabelt i lav høyde. En intens jakt foregår i ett også ansvar for å føre tilsyn med at de store mange ulver og jerver, med en dødsprosent minutt. Dyret blir rammet av en bedøvelse- rovdyrene behandles forsvarlig, men har på henholdsvis 3,4 og 2,8. Over halvparten spil i ryggen, fortsetter noen meter før den ikke foretatt en eneste inspeksjon ute i felt så av dødsfallene er knyttet til innfanging og faller om. lenge merkingen har foregått. Det blir det en bedøvelse. Resten skyldes problemer med Gaupa blir merket med radiohalsbånd. endring på nå. Til neste år skal det for første radiohalsbånd og radiosendere som er ope- For å unngå å stresse henne unødig, blir hun gang føres tilsyn med feltforsøkene. rert inn i buken på dyret. forlatt. Men noe er galt, fryktelig galt. Gaupa — Vi vil trolig få anledning til å se på beveger seg nesten ikke. I løpet av den neste merking av rovdyr i felt i løpet av 2010, sier Kontrollert forgiftning uka flytter hun seg bare noen hundre meter, Eli Volckmar, leder av forsøksdyrutvalget. — Anestesi er i realiteten en kontrollert stadig mindre for hver dag. Den 3. mars blir Utvalget er oppnevnt av Mattilsynet for å forgiftning av hjernen og resten av kroppen. gaupa funnet ute av stand til å bevege seg. sikre at forsøksdyr behandles på en skikke- All anestesi innebærer en risiko, uavhengig Avliving er eneste alternativ. lig måte. om pasienten er et menneske eller et dyr. Historien er ikke enestående. Fra 1995 Det dør folk under anestesi på sykehus til 2008 døde 5 gauper i Norge i forbin- Flest gauper dør hvert eneste år, sier professor Jon Martin delse med bedøving og merking. Tall for Internasjonalt regnes det som uaksepta- Arnemo fra Norges veterinærhøgskole, Skandinavia viser at 16 gauper, 13 jerver, 10 belt hvis mer enn 2 prosent av dyrene dør som er ansvarlig veterinær på merking og brunbjørner og 3 ulver har mistet livet fra i forbindelse med innfanging og bedøving. forsking på store rovdyr i Skandinavia. åttitallet frem til 2006. Av de store rovdyrene i Skandinavia er det Årlig merkes cirka 30 store rovdyr i Norge. Ifølge Arnemo går antall merkinger Foto: Bjørn Brend ned i Norge. — Det merkes 1-3 bjørner, noen få ulver og 15 til 25 gauper årlig i Norge. Vi har ingen prosjekt med merking av jerv, sier Arnemo. De siste årene har rovdyr også blitt mer- b

akken ket av hensyn til forvaltning. Myndighetene vil vite hvor mange rovdyr vi har og hvor de til enhver tid befinner seg. Kunnskapen er viktig for beregning av fellingskvoter.

— Uakseptabel påkjenning Hvordan merkingen påvirker adferd, forplantning og dyrevelferd er det forsket svært lite på. — Det er stort sett dødeligheten som blir registrert. Som biolog mener jeg at disse dyrene påføres mye ekstra påkjenning. Det er helt uakseptabelt, både vitenskapelig og etisk. Det er svært få studier på dette, men den kunnskapen vi har antyder at merkin- gen er langt mer betenkelig enn man har trodd, sier biologen Anton Krag, som er

4 / Nyheter: Farlig forskning Ville dyr merkes til døde akken b Foto: Bjørn Brend

daglig leder i Dyrevernalliansen. Inntil i fjor — Etisk uforsvarlig lig, skriver Skillebæk og Brennbakken. var han medlem av forsøksdyrutvalget. Også naturfotografene Bjørn Brennbakken De har ved flere anledninger påpekt og Geir Skillebæk mener merkingen kan at halsbånd har gitt gnagsår på ulv, blant — Manglende rapportering være en stor belastning på rovdyrene. I fjor annet på den mye omtalte Mangenulven. Skader og dødsfall som følge av merkingen sendte de et innspill til forsøksdyrutvalget skal rapporteres inn til forsøksdyrutvalget. hvor de gir eksempler på det de mener er Vil ikke diskutere etikk Det er imidlertid flere eksempler på at det dyreetisk uforsvarlig merking. I 2003 dør — Vi evaluerer og tilpasser metoder og ikke har skjedd. en ulvevalp fra Gråfjell-flokken av sjokk utstyr hele tiden. Hvorvidt det er ubehagelig — Rapportering har alltid vært et pro- etter å bli merket for andre gang. Opptak fra for ulven å springe rundt med halsbånd er blem. Nylig måtte en merket gaupe med sår Storsjøen viser også at halsbåndet dunker vanskelig å svare på. I vårt materiell er det i nakken avlives, men obduksjonsrapporten mot valpens bryst når den løper. I 2004 blir ingenting som tyder på at merking endrer ble ikke sendt til forsøksdyrutvalget. Utvalget flere ulver fra Koppang-flokken og Gråfjell- adferd, men dette er en gråsone hvor det måtte selv be om å få den oversendt, forteller flokken jaget og stresset i flere omganger, ikke finnes eksakt vitenskap, sier Arnemo. Krag, som frykter at mørketallene er store. i ett tilfelle opptil tre timer. I 2007 blir Han ønsker ikke å gå inn i den etiske Han henviser til kanadisk forskning som alfahannen i Kynnareviret utsatt for fem debatten. viser flere uheldige påvirkninger av merking merkeforsøk i parringstiden. Det blir ikke — Vi planlegger og gjennomfører forsøk av bjørn. registrert parring her dette året. og prosjekter som er ønsket av myndigheter — Det har blant annet kommet frem at -- Radiomerking av valper i vekst er og forvaltning. Vi ønsker ikke å delta i den dyrene ofte unngår de områdene hvor de dyreetisk uforsvarlig. Vi registrerer at ulver etiske debatten. Når det er sagt, gjør vi ikke ble fanget. Det kan være svært uheldig for blir stresset og preget av helikoptermerking, noe vi selv mener er uetisk, sier Arnemo. bestanden, sier Krag. og merking i parringstiden er etisk betenke-

/ 5 N yheter: Forurensning i havner og fjorder i korthet

Brukte ikke krisepenger Skjær i sjøen for Enova fikk en ekstrabevilgning fra staten på 1200 millioner kroner i forbindelse med krisepakken i januar. Men hittil er kun én million av midlene brukt, avdekker Dagens Næringsliv. Forutsetningen for krisepakkemidler var at disse skulle bevilges til havnerydding prosjekter som kunne igangsettes raskt, for å sikre sysselsetting og omløp i økonomien. — Dette må kalles en skandale, sier Line Henriette Holten Hjemdal (Krf) til Dagens Næringsliv. Enovas 32 fjord- og havneområder i Norge er så forurenset at direktør Nils Kristian Nakstad understreker at det er gitt tilsagn for hele beløpet. enkelte typer fisk og skalldyr ikke er egnet som mat. 17 av disse skal det nå ryddes opp i, men lokal motstand, fort- satt tilsig av forurensning og feil ved deponering fører til Dobbeltspor åpnet forsinkelser og krøll. Det nye dobbeltsporet på jernbanen mellom Stavan- ger og Sandnes har åpnet. Sporet, som muliggjør Tekst: kristian skjellum aas områder er fremdeles ikke rene nok. Der er en dobling av togfrekvensen på strekningen, har [email protected] vært under bygging siden 2006. Kjøretiden er på sedmentkvaliteten fortsatt mindre god eller 16 minutter mellom Norges 4. og 9. største by, og dårlig. Vi har bedt om en risikovurdering av underveis stopper toget på fire nye stasjoner som Flere norske fjordområder er sterkt påvirket disse områdene. Dette er områder hvor det blant annet dekker nye Viking stadion og viktige av forurensning fra industri, bebyggelse, bare har blitt mudret, og det ikke i tillegg byutviklingsområder. trafikk og skipsfart. 17 av disse områdene har blitt tildekket, sier Marthinsen. skal nå ryddes, men ”signaturprosjektet” i I tillegg har SFT enda ikke mottatt den Oslo kom skjevt ut. De siste tre årene har endelige sluttrapporten om at massene i Finnes også i hermetikk mediene i hovedstaden vært fulle av nyheter dypvannsdeponiet er tildekket med minst om ”giftdumpingen” ved Malmøykalven i 40 centimeter rene masser, slik at de faktisk Oslofjorden, der de forurensede massene blir liggende i ro, og ikke fortsetter å tilføre skulle deponeres på havbunnen og dekkes miljøgifter til vann, fisk og skalldyr. til med rene masser. I tillegg ble det avdek- ket brudd på kravene for hvordan massen Går sin gang skulle deponeres: De forurensede massene Til tross for disse problemene i Oslo går skulle føres ned til havbunnen i et rør for å andre ryddeprosjekter sin gang. To mindre om c minske spredningen av miljøgifter, men ved prosjekter i regi av Kystverket i Stamsund kr. c i

l flere tilfeller skal massene ha blitt sluppet og Havøysund er godt i gang. Planleggingen i overflaten. Statens forurensningstilsyn går for fullt i både Bergen og Trondheim, og den/F l i (SFT) anmeldte deretter aktørene for brudd oppryddingen i Tromsø er ventet igangsatt T på utslippstillatelsen i forbindelse med i vinter. Her skal de forurensede massene deponeringen. deponeres i kanten av en nybygd kai, kaps- let inn i betong.

Foto: Carey Uheldig med brudd Etter avsløringer om at miljøgiften Bisfenol A fin- 2. november startet rettssaken etter Aktiv forurensning i Bergen nes i tåteflasker og smokker, har det kommet deponeringen. Tiltakshaver Oslo Havn, Den største utfordringen når det gjelder bedre og flere alternativer på markedet. Nå roper entreprenøren Secora og Norges geo- opprydding i fjorder og havner er å hindre det amerikanske magasinet Consumer Reports tekniske institutt er tiltalt for brudd på at områdene igjen blir forurenset. Her er varsko når det gjelder innhold av miljøgiften i forurensningsloven og for falsk forklaring utfordringene store, for det finnes fortsatt hermetikkbokser. Det ble likevel gjenfunnet bare til offentlige myndigheter. Seksjonssjef mange aktive kilder for forurensning. I små mengder i de fleste matproduktene i boksene, Ingvild Marthinsen ved sedimentseksjonen Bergen ble det brukt spesielt store mengder men ved et par tilfeller var innholdet av giften så i SFT innrømmer at det er svært uheldig for maling som inneholdt miljøgiften PCB, som høyt at det kan være risikabelt. Bisfenol A er en prosjektet at ikke kravene i tillatelsen har nå flasser av og ender opp i havnebassenget. bestanddel i epoxylakken som brukes på innsiden av hermetikkbokser. blitt fulgt ved alle nedføringene.. Hele prosessen med opprydding av havne- — Men til tross for disse bruddene på til- bassenget i Bergen er utsatt, og hovedgrun- latelsen har vi oppnådd ganske gode resul- nen er avskalling av PCB-holdig maling. tater i Oslo. Flere av områdene i indre havn Fabrikkene som produserte denne malin- som har blitt ryddet, har oppnådd kravene gen er stort sett nedlagt for lenge siden, til god kvalitet i sedimentene. Men noen og dermed finnes det ikke lenger noen

6 / Nyheter: Forurensning i havner og fjorder

Fakta

Handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn Skjær i sjøen for Handlingsplanen ble utarbeidet i 2007 på bakgrunn av fylkesvise tiltaksplaner for opprydding av forurenset sjøbunn. 17 områder er prioriterte: Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Arendal, Kristiansand, Farsund, Stavanger, Bergen, Sørfjor- den/Odda, Ålesund, Sunndalsfjorden, Trondheim, Ranfjorden, Harstad, Tromsø havnerydding og Hammerfest.

Puddefjordsbroen i Bergen var opprinnelig dekket av hvitmaling, som ble sandblåst av broen på 80-tallet. Den viste seg å inneholde store mengder PCB, som nå forurenser Puddefjorden. Foto: Arne Halvorsen/Flickr.com

forurenser som kan betale for den enorme aktive kildene som finnes, og jobber med Store Lungegårdsvann. oppryddingsjobben. I tillegg er malingen tiltak for å få kontroll over disse. Dette er et — Vi har lagt merke til hva som har svært vanlig, og finnes på rundt 30 prosent omfattende arbeid med mange aktører, men skjedd i Oslo, og er interessert i å identifi- av de undersøkte husene i Bergen. Oppryd- det må gjøres før vi begynner å rydde opp i sere interesser som folk har i området. Det dingsjobben blir enorm, tidkrevende og fjorden. Hvis ikke kommer bare forurens- kommer til å bli mange dialog- og infor- kostnadskrevende. ningen tilbake, sier Per Vikse, prosjektleder masjonsmøter for å identifisere spørsmål for oppryddingen i Bergen havn. vi har oversett. Vi vil trekke lærdom av Må rydde på land først problemene de har hatt i Oslo, sier Vikse, — Dette blir en lang prosess. I tillegg Pilotprosjekt neste år som påpeker at dypvannsdeponi ikke er til PCB-holdig maling og murfasader er I løpet av 2010 skal man gjennomføre et en aktuell lagringsform for de forurensede byjorden generelt forurenset, så vi har også pilotprosjekt på Laksevåg i Bergen, samt sedimentene fra Bergen. problemer med tilsig av forurensning fra planlegge hvordan man skal få fjernet de — Det finnes ikke egnet plass for dyp- andre kilder. Vi har forsøkt å kartlegge de forurensede massene i Puddefjorden og vannsdeponi i nærheten, sier Vikse.

/ 7 Nyheter: Sametinget Nyheter: Rovviltnemnder — Mangler helhetlig tenkning Naturvernforbundet krever granskning av rovviltnemndene: Vera Eriksen, leder av Naturvernfor- bundet i Finnmark, mener at Same- tinget mangler en helhetlig tankegang — Løper ærend for i forhold til natur- og miljøspørsmål.

Tekst: martin ødegaard [email protected] sauebøndene

Rovviltnemndene løper beitedyrnæringens ærend, gir gjennomgående for høye fellingskvoter og gjør svært lite for å oppnå bestandsmålene for ulv og bjørn. Det mener Natur- vernforbundet, som nå krever en granskning av nemndene. Foto: Sametinget

Lederen er selv same og sier at hun ønsker ferdsel og miljøgifter i fjordene ønsker hun Tekst: tor b. Christensen [email protected] å ta opp det prinsipielle i at Sametinget å utfordre Sametingene i Norge, Sverige ikke har noe helhetlig politisk dokument i og Finland på hva de ønsker å gjøre med forhold til natur- og miljøspørsmål. naturen. — Rovviltnemndene skal både ta hensyn til — De har mange meninger når de uttaler Eriksen hevder at hun som sametings- rovdyrene og beitedyrnæringens interes- seg i konkrete saker, men de uttaler seg ikke velger er skuffet og sier at flere andre også ser, men svikter sin oppgave. Stort sett alle prinsipielt om natur og miljø som urfolksor- etterlyser en helhetlig plan fra Sametinget i vedtak og hensyn går i rovdyrenes disfavør, gan, sier hun. natur- og miljøspørsmål. sier Arnodd Håpnes, fagleder i Norges — De tar tak i enkelte saker, men så Naturvernforbund. lar de være å engasjere seg i andre, sier Overlate til kommunene Rovviltnemndene består av politikere Eriksen, og nevner dumping av miljøgifter Eriksen sier at det siste som har skjedd er at utpekt av fylkesutvalget etter de ulike parti- i Bøkfjorden som en sak hvor Sametinget et medlem i Sametingsrådet har gått ut og enes størrelse i fylkestingene. Utvalget skal har vært helt fraværende. Eriksen mener at sagt at man skal overlate spørsmål om natur fastsette jaktkvoter og lage forvaltningsplan argumentasjonen ikke henger sammen og og miljø til kommuner og fylkeskommunen. som både tar hensyn til rovdyr og beitedyr. er hullete. — Det fritar ikke Sametinget for ansvar at kommunene og fylket har sine planer, Ønsker ny vurdering 20 år etter sier Eriksen. — Ordningen fungerer ikke tilfredsstillende. — Denne debatten burde vi hatt da Sametin- Det er på høy tid at myndighetene tar den get ble åpnet for 20 år siden, sier Eriksen. Avhenger av ressurser opp til ny vurdering, sier Håpnes. — Det skulle vært en av de første sakene Sametingspresident Egil Olli (Ap) sier til Han har samlet eksempler på vedtak i man diskuterte, da kunne vi ha mye kom- Natur & miljø at mye av Sametingets prio- rovviltnemndene som bryter med nemnde- met lenger. riteringer kommer an på ressursene som er nes mandat. Hun sier at hun innimellom opplever det til rådighet. De siste årene har medlemmer fra som en vond debatt, som i perioder ikke er – Vi har vært aktive politisk, men når det landets rovviltnemnder vært ute og støttet strukturell og saklig. gjelder hva man kan gjøre lokalt, så kan vi ulovlig rovdyrjakt, talt varmt for høy- — Sametinget påpeker i alle situasjoner kanskje innrømme at vi ikke har gjort nok. ere jaktkvoter og lavere bestandsmål for at samene er urfolk som lever av og for Det er mange interesser som skal veies opp rovdyrene. Mange nemnder setter kvotene naturen, men de mangler helhetssynet. mot hverandre, men vi gjør det vi får til, sier betydelig høyere enn de faglige anbefalin- Med miljøtrusler som nedbeiting, motor- Olli. gene, som tar utgangspunkt hvor mye jakt

8 / Nyheter: Rovviltnemnder Naturvernforbundet krever granskning av rovviltnemndene: — Løper ærend for sauebøndene

de ulike bestandene tåler. I 2007 fattet rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Østfold og Akershus ulovlige vedtak om å åpne for lisensjakt på ulv. I løpet av de siste årene har miljømyndighetene måttet gå inn og endre flere av rovviltnemndenes fellings- kvoter.

— Gjør ingenting for rovdyrene Mens situasjonen for gaupa har bedret seg de siste årene, er det fortsatt langt igjen før man når bestandsmålene for ulv og bjørn. I 2008 anbefalte for eksempel rovviltnemnda i Hedmark en fellingskvote på ti bjørner, hvilket var langt over den faglige anbefalin- gen. Saken endte med at Direktoratet for naturforvaltning måtte gå inn og redusere kvoten til to dyr. — Det blir ikke lagt to pinner i kors for å sikre levedyktige bestander. Rovvilt- nemndene lager forvaltningsplaner som i stor grad er bestemt ut fra beitenæringens interesser. Fellingskvotene settes gjennom- gående altfor høyt i flere av nemndene. For eksempel blir gaupekvotene alltid økt, ofte 15- 25 prosent over de faglige rådene. Og det gjør de uten noen faglig begrunnelse. Det er ikke en kunnskapsbasert forvaltning. Nemndene tar heller ikke tak i problemer med krypskyting, som truer bestander, for- kludrer forvaltningen og er etisk forkastelig, Beitedyrnæringen krever at flere ulver skytes, og har i flere tilfelle fått støtte fra medlemmer av rov- sier Håpnes. viltnemndene. Dette ulveskinnet ble funnet på et marked i Jokkmokk i Nord-Sverige. Foto: Station96/Istockphoto.com — Lyttepost til folk i bygdene Arnfinn Nergård, som leder rovviltnemnda av at fellingskvotene settes høyere enn de Han ønsker en debatt om hvor store rov- i Hedmark, forteller at han får mange reak- faglige rådene, men mener utvalget har flere dyrbestander man kan ha i områder hvor sjoner på at forvatningen går i rovdyrenes hensyn å ta. det drives utmarksbeite. favør. — Politikerne skal utøve skjønn. De fag- — Synes du man også skal vurdere — Vi prøver å forholde oss til de vedta- lige rådene tar kun hensyn til den spesi- hvor mange sauer som bør slippes rett ut i kene som gjelder for rovviltforvaltningen. fikke arten og ikke til skader på beitedyr. rovdyrområdene? Det er veldig viktig å få til en balanse, slik at Rovviltnemndene er en lyttepost til folk ute — Ja, det håper jeg vi kan diskutere. vi både tar hensyn til beitedyrnæringen og i bygdene. Det ligger en kunnskap ute blant Men i en verden som sulter synes jeg det er rovdyrene, sier Nergård. folk som skal tas hensyn til. Vår oppgave er uetisk hvis vi ikke skal utnytte denne res- Han forstår Naturvernforbundets kritikk å utøve skjønn, sier Nergård. sursen, sier Nergård.

/ 9 Tema: Klimaforhandlinger Hardere klimafront

I midten av desember møtes 192 land til det miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kaller den mest omfattende, viktigste og vanskeligste forhandlingsprosess mennesket noen gang har drevet. Gapet mel- lom rike og fattige land ble ikke mindre under klimaforhandlingene i Barcelona i november, og framstår nå som kanskje det største problemet som skal løses i Københavnforhandlingene.

Tekst: martin ødegaard og Kina. Bård Lahn, miljøbevegelsens representant i den norske [email protected] — Det viktigste er hvordan forhol- delegasjonen til København, er noe betenkt foran den Hvor store utslippskutt skal de rike landene det mellom de rike landene og de raskt avgjørende forhandlingsrunden. skal komme med? Et spørsmål som har voksende u-landene skal være. Men man vært mye omtalt, uten at man har kommet kommer ikke unna at også disse landene noe særlig nærmere en løsning. Det er i dag også må stilles krav til og må levere, sier stor avstand mellom hva de rike landene Solheim. tilbyr av utslippskutt og hva u-landene sier må til. Forsiktig optimist — Det er veldig bekymringsfullt. En av Solheim kaller seg selv forsiktig optimist partene må slakke veldig av på kravene foran København. sine, sier Bård Lahn, klimarådgiver i Natur- — Men det betyr ikke at man kommer til vernforbundet og medlem av den norske å få et klimapolitikkens Big Bang som løser delegasjonen. alle problemer. Og vi vil heller ikke lykkes — Men at de fattigste u-landene skal gi med å få en folkerettslig forpliktende avtale seg på målet om 40 prosent kutt i i-land ser i København, sier han, men legger til at det jeg ikke for meg. ikke må være tvil om at det er noe Norge går inn for. Solheim tror på en sterk bindende Koalisjon av uvillige? politisk avtale, som må ligge som en forut- Han frykter at man kan komme til å få en setning for å komme fram til en folkerettslig koalisjon av uvillige, som for eksempel at avtale, som må komme i 2010. USA og Kina går sammen om en svakere — Dette er den mest omfattende, vik- avtale. tigste og vanskeligste forhandlingsprosess — Det er heller ikke mange land som mennesket noen gang har drevet, sier han. har en slik politisk situasjon at de kan gi Solheim ser på USA som den viktigste lovnader om større kutt over bordet under enkeltaktøren, og mener at etter at Obama en forhandlingsrunde, sier Lahn. ble president, så har det vært et annet klima Miljø- og utviklingsminister Erik Sol- i klimaforhandlingene. heim mener at ikke bare i-landene bør ha — Men det USA så langt har forpliktet Videre konflikt utslippskrav. Det bør også stilles krav til de seg på, er ikke godt nok for samfunnet og På klimamøtet i Barcelona i november raskt voksende u-landene, som India, Brasil heller ikke for Norge, mener Solheim. hardnet frontene mellom de rike og fattige

Pa Ousman Jarju (Gambia), Grace Akumu (Kenya), Kamel Djemouai (Algerie) og Bruno Sekoli (Lesotho) truet med å bryte forhandlingene i Barcelona. Det er knyttet stor spenning til hvordan den afrikanske gruppen vil opptre i København. Foto: II S D

10 / Tema: Klimaforhandlinger Hardere klimafront Forhandlingenes lyspunkt I midten av desember møtes 192 land til det miljø- og utviklingsminister Erik Solheim kaller den mest Et av Norges satsningsområder i at folk lettere lytter til de som har lagt klimaforhandlingene, skogsatsingen penger på bordet. omfattende, viktigste og vanskeligste forhandlingsprosess mennesket noen gang har drevet. Gapet mel- REDD (Reduced emissions from Regnskogfondet krever at reduserte lom rike og fattige land ble ikke mindre under klimaforhandlingene i Barcelona i november, og framstår deforestation and forest degrada- utslipp fra avskoging må komme i tillegg nå som kanskje det største problemet som skal løses i Københavnforhandlingene. tion), har kommet mye lenger enn til kutt i rike land. REDD har hovedfokus mange andre punkt i forhandlingene. på karbonutslipp, men for å bli en lang- Foto: — På hele dette feltet har det skjedd siktig og effektiv mekanisme for skog-

M enormt mye de siste årene, sier daglig bevaring må flere sentrale elementer på artin leder i Regnskogfondet, Lars Løvold. Han plass, mener Regnskogfondet. Det dreier

Ø mener man aldri har hatt større mulig- seg blant annet om bevaring av biologisk degaard heter til å redde regnskogen enn det man mangfold, å unngå omdanning av natur- nå har i København. skog til plantasjer, unngå tømmerhogst Løvold har jobbet med regnskogpro- i intakt skog og å sikre urfolks og andre blematikk i 20 år, og sier at klimafor- skogfolks rettigheter. andringene har medført en unik politisk Løvold er tydelig på at en REDD- interesse for regnskog. avtale i København må ha et visst mini- Norge er i dag en helt sentral aktør i mumsnivå. de internasjonale klimaforhandlingene — En dårlig REDD-avtale er kanskje når det gjelder regnskog. Løvold sier at verre for regnskogen enn ingen avtale, en del av grunnen er regnskogmilliar- sier Løvold. dene som kom på Bali-møtet i 2007, og

sen The Guardian skriver at andre afrikan- å få de rike landene til å sette seg bedre ske delegasjoner fikk telefoner fra hjemlige utslippsmål, sa Pa Ousman Jarju til Natur & regjeringer om ikke å sette forhandlingene i miljø. Han er Gambias forhandlingsleder og fare rett før København. Algerie innrømmet en av talspersonene til Afrika-gruppen. Han at Djemouai var hjemkalt, men benektet gjorde det klart at de afrikanske landene at det var på grunn av Afrika-gruppens ikke ville ofre en sterk klimaavtale for å få standpunkt. med USA. — Slik det ser ut nå, tror jeg ikke noe Skal fortsatt forhandle håndfast vil komme ut av disse forhand- landene ytterligere. Allerede dagen etter var fortsatte forhand- lingene. Vi vil ikke at de rike landene skal Da Afrika-gruppen stormet ut av for- lingene, og EU-kommisjonens forhand- gjemme seg bak USA, og vi er ikke villige til handlingene etter bare en dags diskusjoner, lingsleder, Artur Runge-Metzger, sa at man å vente på at USA kommer med i forhand- var det noe av det mest actionfylte som har hadde hatt lange møter med de afrikanske lingene, sa han videre. skjedd i løpet av de siste to års forhandlin- landene, og at man nå kunne la forhandlin- Flere mener at det som skjedde i Barce- ger. Og pressekonferansen som fulgte ga gene gå framover. lona viser gapet som finnes mellom fattige ikke bud om en snarlig løsning. På spørsmål om hva EUs reaksjon på og rike land. Forhandlere for EU klaget i — De siste 3-4 årene har man ikke Afrika-gruppens boikott av forhandlingene etterkant over at man hadde mistet verdifull kommet fram til noe konkret. Vi står til var, svarte Runge-Metzer at man trenger å forhandlingstid, men støtten til Afrika- ansvar for våre regjeringer og vårt folk, komme fram til konklusjoner i København. gruppen var betydelig. Og ikke bare fra men vi trenger å reflektere over at Afrika — De afrikanske landene peker på de fattigste landene. Også land med store og det afrikanske folk lider og dør akkurat påvirkningen av klimaendringer i Afrika, utslipp som Kina, India, Brasil og Indonesia nå, mens industrilandene ikke vil foreta men om man ser på finansieringspakken sa offentlig at de støttet aksjonen. Mens seg noe, sa Algeries sjefsforhandler Kamel som ligger på bordet går mesteparten av de ingen av de industrilandene som omfattes Djemouai. pengene rett til Afrika, sa han. av Kyoto-avtalen, de såkalte Annex 1-lan- Dagen etter var ikke Djemouai til stede dene, uttrykte støtte. på forhandlingene, etter at han var blitt kalt Vil ikke ofres for USA Så gjenstår det å se om gapet kan tettes i hjem av egne myndigheter. Den britiske avi- Afrika-gruppens mål med boikotten var København.

/ 11 Tema: Klimaforhandlinger Her er klimaalliansene

Paraplygruppen, der Norge er medlem. Tekst og illustrasjon: kristian skjellum aas EUs 27 medlemsland. [email protected] Klimaforhandlinger er storpolitikk. Et sinnrikt allian- Environmental Integrity Group sesystem, delvis bygd på alliansene i FN-systemet, står (Mexico, Sveits, Sør-Korea) sentralt når landene skal koordinere sin framferd i for-

Utviklingsland, medlemmer av handlingene. Norge er medlem i den løst sammensatte G77 Paraplygruppen, sammen med blant annet utslippsver- stingene USA, Russland og Australia. Utviklingsland, medlemmer av AOSIS (små øystater) og G77 Under forhandlingene i Bonn i sommer har vi god nytte av å være med der. Men vi stilte Natur & miljø spørsmål til Norges lar ikke de andre medlemslandene i grup- Utviklingsland, medlemmer av LDC (de minst utviklede sjefforhandler Hanne Bjurstrøm om det pen bestemme Norges klimapolitikk, sa landene) og G77 var forenlig med Norges høye ambisjoner å Bjurstrøm da. Utviklingsland, medlemmer være ”på lag” med USA, Russland og andre av den Afrikanske gruppen og store utslippsland i klimaforhandlingene. Afrika brøt ut, fikk støtte G77 (ikke medlemmer av LDC) — Paraplygruppen er løst sammensatt, Under forhandlingene i Barcelona truet den Land uten formelle allianser og brukes ikke til å utforme politikken. afrikanske gruppen med å bryte forhandlin- Gruppen er et godt hjelpemiddel til å gene. De fikk deretter støtte for sitt utspill fra orientere seg i forhandlingene, og sånn sett hele gruppen av utviklingsland som kalles

12 / Tema: Klimaforhandlinger Her er klimaalliansene

Det siste store forhandlingsmøtet før København ble holdt i Bangkok i oktober, der bildet er tatt. Disse forhandlingene fortsatte i Barcelona i november, og har vart i to år uten særlige konkrete resultater. Kommer disse menneskene til enighet i Danmark? Foto: IISD

videreføring). Det opprinnelige målet var å andre internasjonale organisasjoner søker samle de to forhandlingssporene i forkant å påvirke forhandlingene. Store industrifor- av toppmøtet i København, for å ha en felles eninger, fagforeninger, bedrifter, miljøorga- tekst å diskutere der. Dette har ikke lyktes, nisasjoner og andre aktører kappes også om og ingen av arbeidsgruppene har ferdige å dra forhandlingene i den ene eller andre utkast til en ny klimaavtale. retningen.

To års vegkart Separate avtaler? Prosessen for forhandlingene ble vedtatt på I tillegg pågår det forhandlinger, spesielt klimatoppmøtet på Bali i Indonesia for to år under konvensjonssporet (AWG-LCA) som siden. Det man ikke ble enige om, var hvil- kan lede frem til separate avtaler som ikke ken form en ny avtale skulle ha. Dette blir nødvendigvis er avhengig av en interna- en av de store stridsspørsmålene i Køben- sjonal hovedavtale om klimautslipp for å havn. Skal det være en juridisk bindende, kunne tre i kraft. En av disse er forhandlin- G77. Dette er en svært sammensatt gruppe verdensomspennende avtale? Skal den gene om reduserte utslipp fra avskoging, med 130 medlemsland som også opptrer bygge på Kyoto-avtalen eller være noe helt kalt REDD. Norge har vært en sentral aktør sammen i andre FN-sammenhenger, men nytt? Skal den være en endring av man- i disse forhandlingene, og er ett av svært få inkorporerer alt fra verdens fattigste land til datet til FNs klimakonvensjon, som styrer land som har lagt penger på bordet i form land som Kina, Brasil, Sør-Afrika og India. hele det internasjonale klimasamarbeidet? av 15 milliarder kroner over fem år til beva- Internt i G77 finnes allianser som AOSIS (for Eller skal man bare fatte mer eller mindre ring av regnskog. små øystater), LDC (for de minst utviklede bindende enkeltvedtak som landene så Andre forhandlinger som pågår handler landene i verden) og regionale grupperinger. skal forholde seg til? Uansett hva man blir om tilpasning til klimaendringer, finansier- enige (eller uenige) om i København, synes ing av klimatiltak og utvikling og spred- Forskjellige modeller det klart at mange detaljer vil bli utsatt til ning av klimateknologi. De vitenskapelig I utgangspunktet ønsker utviklingslandene senere møter. Etter at Kyoto-forhandlin- sammensatte gruppene som gir faglige en videreføring av dagens Kyoto-avtale, gene var ferdige i 1997, brukte man fire år innspill til forhandlingene skal også møtes i mens de industrialiserte landene ønsker for å utarbeide regelverket. København. å forhandle frem en ny avtale under FNs Miljøvernminister Erik Solheim omtaler klimakonvensjon som også skal gi forplik- Flere skjær klimaforhandlingene som de vanskeligste tende mål for andre land enn i-land. Frem Ikke alt skjer i regi av FNs klimakonven- forhandlingene menneskeheten har stått mot København har man forhandlet om sjon. Både G8 (sammenslutningen av ovenfor. Utfordringene er definitivt mange begge deler, i de to arbeidsgruppene kalt verdens største økonomier), andre FN- for de som skal sørge for at temperaturvek- AWG-LCA (ny avtale) og AWG-KP (Kyoto- organer, ”Major Economies Forum” og sten på kloden holdes under kontroll.

/ 13 Tema: Klimaforhandlinger Russerkvoter under- graver utslippsmål

Overskuddskvoter fra Russland og Ukraina kan gjøre at klimamålene til rike land halveres.

Tekst: martin ødegaard de skjerpet egne utslippsmål. Mens landet om [email protected] tidligere hadde sagt seg villig til å kutte c kr. c utslippene med 10–15 prosent innen 2020, i l /F

— En avtale i København må løse problemet ble målene økt til 20–25 prosent. p te

med overskuddskvoter, sier klimarådgiver Lars Haltbrekken sier det er et viktig c

i Norges Naturvernforbund, Anders Haug første steg, men at Russlands klimapolitikk ema

Larsen. må styrkes ytterligere. Th Russland, Ukraina og andre østeuro- — Det er positivt at Russland styrker sitt Foro: peiske land har 9 milliarder tonn CO2 med klimamål. Samtidig er 25 prosents kutt i overskuddskvoter som er samlet opp over 2020 et minimum av hva vi kan forvente av femårsperioden fra 2008-2012. Til sam- dem, sier Haltbrekken. menligning er Norges samlede utslipp i Det har lenge vært etterlyst skjerpede samme periode på omtrent 250 millioner klimamål fra Russland. Den økonomiske tonn. Det er analyseselskapet Point Carbon kollapsen tidlig på 90-tallet gjør at Russ- som har gjort beregningene på oppdrag fra lands utslipp fremdeles ligger langt under Climate Action Network, hvor også Natur- nivået fra 1990. Nye prognoser anslår at vernforbundet er medlem. utslippene i Russland, uten at det gjøres nye Beregningene viser at dersom overskudd- tiltak, vil være omtrent 25 prosent under skvotene blir tatt i bruk, vil de rike landenes 1990-nivå i 2020. lovnader om kutt i klimagassutslipp innen 2020 kunne bli halvert. Inkludert USA har Kjøp og salg de rike landene lovt kutt på 12 prosent. Der- Det har allerede blitt solgt en del over- som overskuddskvotene blir solgt og benyttet skuddskvoter til rike land, og det pågår vil målene halveres til 6 prosent. fremdeles forhandlinger om salg. De største I det siste anslaget fra Point Carbon er selgerne så langt er Tsjekkia og Ukraina, også virkningene av finanskrisa lagt inn, mens Japan er den største kjøperen. noe som gjør at utslippene ikke øker i Russland har så langt ikke solgt noen samme tempo som tidligere. av sine overskuddskvoter. Men det er ennå ingen som vet hva Russland vil gjøre med Fullt lovlig sine kvoter og Larsen mener det er spørs- Russland kan fullt lovlig ta med seg kvotene mål om de faktisk vil bli brukt. over til neste periode, siden dette er nedfelt i Kyoto-protokollen. Haug Larsen forteller Vrient videre at Russland generelt sier lite under klima- Larsen tror ikke det finnes kun en måte å Selv om mye av industrien fortsatt er i drift, som stålverket i Barnaul på dette bildet, er mye av Russlands industri lagt forhandlingene, men akkurat på punktet løse problemet med overskuddskvotene på, ned siden 1990. Dermed har de store lagre med overskuddskvoter for klimagassutslipp. om overføring av kvotene til neste periode men mener man kan se for seg flere mulige er de klare. løsninger. Han sier Russland kanskje er det sine utslippsforpliktelser med 4-6 prosent. — Det viktige spørsmålet er hva som vil landet som har størst mulighet til å kutte Men ingen nye overskuddskvoter er også en være gapet mellom Kyoto-målet og de faktiske sine utslipp, og de kan gjøre det ganske lett. løsning, sier Larsen. utslippene til Russland, sier Haug Larsen. Etter at Russland strammet sine Andre mulige løsninger som er skissert utslippsmål har en del av løsningen falt på er at kvotene ikke overføres til en ny avtale, Skjerpede mål plass, men det gjenstår fremdeles mye, og og at inntektene av overskuddskvoter øre- I midten av november kom Russland selv det er mange veier dit. merkes klimatiltak. med en delvis løsning på problemet ved at — En løsning kan være at rike land øker — En delløsning kan også være at ingen

14 / Tema: Klimaforhandlinger klima i korthet Venter mange aktivister Russerkvoter under- Det ventes storinnrykk til København er på tide å gjøre noe i forbindelse med klimatoppmøtet i i klimasaken, sier desember. Opp mot 30 000 miljøaktivis- Fastrup. ter som trenger overnatting er ventet til Han tror over- graver utslippsmål byen, men kapasiteten på overnatting nattingsproblemet er allerede langt overskredet. vil løse seg. Politiet Pressetalsmann Niels Fastrup i Klimafo- i København er rum 09, som er den største alternativkonfe- derimot nervøse, ransen for aktivister, forteller at de allerede både for aktivister har mer enn 6000 påmeldinger. uten tak over hodet — Men det er de som kommer langveis- og for potensielle fra, og gjerne trenger visum, som melder bråkmakere. Særlover, den såkalte ”løm- seg på. I tillegg vil det komme mange fra melpakken”, har blitt vedtatt før toppmøtet, Norden og EU som har fri innreise til Dan- som gir politiet lov til å fengsle mennesker mark, som ikke melder seg på vår nettside, administrativt i ”cirka 12 timer” uten at de sier Fastrup. har gjort noe. Bøter og straffer for bråk og Alle møterom, stands og konferanselo- uro er også markant skjerpet i forbindelse kaler for hele alternativkonferansen, som med klimatoppmøtet. arrangeres samtidig med klimatoppmøtet, Landsforeningen for forsvarsadvokater er nå fullbooket. i Danmark kritiserer ”lømmelpakken”, — Interessen har vært helt enorm. Vi har fordi de mener den vil føre til at uskyldige, fått henvendelser fra journalister, musikere, fredelige mennesker vil kunne bli anholdt, organisasjoner, kunstnere, aktivister og melder Politiken. mange andre. Det er tydelig at folk føler det Overdriver Sjekker oljereserver isbremmer Foto: www. p eakoi l .net

Svenske forskere mener det internasjonale energibyrået (IEA) overdriver estimatene for hvor store oljereserver som finnes i verden. Professor Kjell Aleklett (bildet) ved universitetet i Uppsala mener IEA over- Selv om mye av industrien fortsatt er i drift, som stålverket i Barnaul på dette bildet, er mye av Russlands industri lagt rapporterer estimatene om oljeproduksjon Foto: Norsk Polarinstitutt ned siden 1990. Dermed har de store lagre med overskuddskvoter for klimagassutslipp. i 2030 med mer enn 30 prosent, ifølge Forskere fra Norsk Polarinstitutt har Teknisk Ukeblad. innledet en to måneder lang ekspedisjon til kjøper overskuddskvoter, enten frivillig — Det betyr at vi har nådd maksimal isbremmen Fimbulisen i Antarktis. Målet eller tvungent, sier Larsen. Uansett mener oljeproduksjon, peak oil. Dette kommer til er å kartlegge issmeltingen under isen. Tre han at valget av løsning må adressere hele å påvirke framtidig økonomisk utvikling og borehull skal smeltebores, og her skal det overskuddet. CO2-utslippene, sier Aleklett. plasseres måleinstrumenter fra isen ned — For det er ingen løsning i København å Samtidig har en anonym kilde blitt sitert i til havbunnen. Prosjektet vil kunne gi ny ha en avtale med tidenes største smutthull, engelske The Guardian med beskyldninger og viktig kunnskap om oppvarmingen av sier Larsen. om at IEA overestimerer oljereservene, for havene rundt Antarktis, sier Nalan Koc i å sikre en fortsatt lav oljepris. Norsk Polarinstitutt i en pressemelding.

/ 15 med klimarettferdighet til københavn I august var Nnimmo Bassey invitert til Bergen og Naturvernfor- bundets landsmøte. Når han om noen uker tar turen til Norden på nytt, er det for å kreve rettferdighet under klimatoppmøtet i København.

Tekst: martin ødegaard utslippskvoter på agendaen sammen med klima- [email protected] gjeld, prisen han mener industrialiserte land bør betale for å motvirke klimaendringene som deres Lederen for Friends of the Earth International utslipp har skapt. snakker om klimatoppmøtet i København uten Når det gjelder finansieringen av klimagjelden, entusiasme, og viser ikke all verdens tro på at det liker Bassey Norges forslag om et fond som skal vil bli noen stor suksess. Og vårt intervju ble gjort finansieres ved at FN selger en andel av utslipps- før man begynte å snakke om at avtalen i Køben- kvotene på et internasjonalt marked. Han ønsker havn kunne bli et politisk dokument framfor en imidlertid ikke at Verdensbanken skal være med å juridisk bindende avtale. administrere fondet. — Jeg vil ikke være for pessimistisk, men jeg tror på business as usual. I hvert fall når det gjelder de Alt henger sammen enkelte lands myndigheter. Organisasjonen han leder i hjemlandet Nigeria Friends of the Earth har mer enn 2 millioner driver blant annet kampanjer mot oljeselskaper. De medlemmer i sine foreninger. I Norge er Norges ønsker å beholde oljen i jorda, med slagordet Keep Naturvernforbund og Natur og Ungdom medlem- the oil in the soil. Det er også et budskap han akter mer. Bassey kommer selv fra den nigerianske orga- å ta med seg til København. nisasjonen ERA, som vant Sofie-prisen i 1998. — Folk må tenke annerledes for å få alternativer Han sier at selv om alle land er enige om pro- til olje og skifte over til fornybar energi. blemet, peker man på hverandre istedenfor å gjøre Bassey mener ideen om ikke å ta opp oljen noe med det. handler mindre om penger og mer om hvordan Bassey ser heller ikke at industrilandene er vil- man skal styre landet. I Nigeria, som er en av ver- lige til å ta store kutt innenlands. dens største oljeprodusenter, utnyttes ikke gassen — Det er vel og bra å plante trær og beskytte som følger med oljen til energiformål, men fakles skog i utlandet, men det fritar ikke noen fra innen- rett av, noe som gir store utslipp. lands ansvar, sier han. Spesialtillatelser Klimarettferdighet Fakling er i teorien ulovlig i Nigeria, men de store — Vi vil ta opp klimarettferdighet på møtet i oljeselskapene innvilges spesialtillatelser til fakling København, sier Bassey. hvert eneste år. Bassey forklarer at de har jobbet Etter at Bassey ble valgt til leder av Friends of for at fakling av gass skal stoppes, men hverken the Earth International (FoEI) for et drøyt år siden oljeselskapene eller myndighetene er klare til å har organisasjonen tatt en mer politisk vending foreta seg noe. og blitt sterkere i sør, forklarer folk som har fulgt Et annet viktig bidrag organisasjonen gjør i organisasjonen og klimaforhandlingene. FoEI er en hjemlandet Nigeria er på bevisstgjøring rundt organisasjon med over to millioner medlemmer fra klimaendringene. hele verden. Den nigerianske miljøorganisasjonen — Folk må forstå hva som skjer, forklarer Environmental Rights Action, som Bassey leder, Bassey. Blant annet får de landsbyer og mindre regnes som en aktivistisk organisasjon. samfunn til å bygge lenger vekk fra strandlinja, på Bassey sier at de vil sette kjøp og salg av grunn av mye stranderosjon.

16 / med klimarettferdighet til københavn Foto: kay a Det er vel og bra sb

å plante trær og jørn knut beskytte skog i s en

utlandet, men det sch jør l

fritar ikke noen fra ien innenlands ansvar.

portrettet Hvem: Hva: Hvorfor: Nnimmo Bassey Leder i Friends of the Earth, sammenslut- Reiser til klimatoppmøtet i København ning av miljøorganisasjoner med over 2 for å kjempe for en rettferdig klimaavtale. millioner medlemmer. Norges Naturvernforbund er medlemmer i Friends of the Earth.

/ 17 sitater i korthet Norilsk Nikel ut av oljefondet ”OED blir latterliggjort pga. biodieselavgif- ten. Av alle. Spesielt publikum.” Etikkrådet til Statens Pensjonsfond Utland Audun Rødningsby i Zero på Twitter. har vedtatt å selge seg ut av det russiske gruve- og metallforedlingsselskapet Norilsk Nikel. Det melder Dagens Næringsliv. — Vi krever at aksjonsgruppen trekker Selskapet er verdens største produsent av tilbake sine fryktelige manipulasjoner og nikkel, palladium og platina, og driver blant beklager overtrampet. Jeg er rystet over at annet Nikel-verket i Russland (bildet), det går an å senke seg ned på dette nivået. rett over grensen for Norge. Dette verket Kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i slipper ut mellom fire og fem ganger mer Statnett er lite glade i aksjonsgruppen Bevar svovel enn de samlede norske utslippene, Hardangers fotomanipulasjoner. Kanskje samt store mengder tungmetaller. Mye av fordi det faktisk ER stygt med gigantiske forurensningen ødelegger natur, dyreliv og kraftlinjer i jomfruelig fjordlandskap? (Dag- ressurser i Finnmark og på russisk side av bladet.no) grensen. Foto: Jens Chr. Strandos/Flickr.com

— Annen løsning kunne blitt funnet før gjødselkjelleren var full. Smuglet tusen Øystein Folden i Naturvernforbudet i Møre og Optimal Romsdal har klaget på spredning av gjødsel på frossen mark, som Surnadal kommune emballasje edderkopper i har tillatt. (Tidens Krav) Lilleborg AS er tildelt Optimeringsprisen kofferten for 2008. Prisen deles ut av Næringslivets emballasjeoptimeringskomité, og går til en — Jeg tror dessverre det er slik at de poli- bedrift som har gjort en stor innsats for å tiske lederne ligger foran sin egen befolk- redusere emballasjebruken uten at dette ning på dette området. går ut over kvaliteten og holdbarheten på Miljøvernminister Erik Solheim (SV) mener produktet. Lilleborg har blant annet rappor- tydeligvis at politikerne gjør mye bra når det tert om materialreduksjoner på 70 prosent i gjelder klima… (VG) forbindelse med refillposer.

”Gulowsen peker på at bioetanol produsert på sukkerrør i Brasil ikke har så verst mil- Vil kartlegge jøprofil, men det øvrige karakteriserer han olje rundt som «ganske ræva».” Foto: Sankax/Flickr.com Greenpeaces Truls Gulowsen sier rett ut hva han mener om biodrivstoff. (Nettavisen) Svalbard Oljeindustriens landsforening (OLF) ønsker En innehaver av en dyrebutikk i England er å kartlegge oljeressursene i Barentshavet tatt for å ha smuglet tusen edderkopper i en ”Mattilsynet vil ALDRI ha baller nok til Nord, rundt Svalbard. koffert fra Brasil, skriver The Guardian. å gjennomføre noe slikt, samme hvor — Her bør myndighetene starte et arbeid Det var det brasilianske politiet som påkrevd det objektivt sett måtte være.” med sikte på å åpne området for oljevirk- anholdt mannen etter at røntgenmaskinen Eks-Rosenborger og lakseaktivist Vegard somhet på sikt. Ut fra vanlig norsk modell oppdaget noe unormalt i mannens kof- Heggem om nedslakting av oppdrettslaks på må vi kartlegge hva som finnes av olje- og ferter. Mannen kan få opptil ett år i fengsel grunn av lakselus på Twitter. gassforekomster i Barentshavet nord, sier dersom han blir tiltalt for dyresmugling, og OLFs administrerende direktør Per Terje kan også måtte betale en bot på nesten 15 Vold til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). millioner kroner. Rundt 14 prosent av verdens energibehov På spørsmål fra ANB om dette vil Politiet sa at det var det største beslaget kommer fra nesten 436 aktive kjernekraft- innebære oljeleting helt opp mot Svalbard, av dyr noensinne fra flyplassen i Rio de reaktorer.” svarer Vold: Janeiro. Tall fra brasilianske myndigheter Dagens Næringsliv teller nesten rett… — Ja, det gjør det. Men det burde ikke viser at det hvert år blir smuglet 50 millio- være noe problem. ner dyr fra Brasils skoger.

18 / Foto: jgareri/i s to

vil oversvømme c k ph oto. c myrhaukens rike om

Selv om Folldal kommune har fått et særlig ansvar for å ta vare på myrhauken, nøler kommunen ikke med å demme ned en hel dal med viktige jakt- og hekkeområder for den sjeldne rovfuglen. Snart kan nok et leveområde for myrhauken være tapt.

/ 19 Vakker rovfugl truet av kraftverk — Det synes jeg blir litt kunstig, svarer ordfører Eva Tørhaug (Ap) i Folldal når vi spør om hun har tenkt å gjøre noe for myrhauken. Hun vil ha kraftverksutbygging i et viktig område for Norges vakreste rovfugl.

Tekst: tor b. Christensen [email protected] Nå er det nummeret før vi venter på et postkort fra Solheim om at vi skal ta vare på innbyggerne her også. Ordfører Eva Tørhaug (Ap) i Folldal

Foto: Steve Byland/Istockphoto.com Fjellområdene i og rundt Dovrefjell forholdene bedre, men hyttebygging og inngrep i er særlig viktige for myrhauken. Nå fjellet har redusert fuglens leveområder. Nå fin- kjemper naturvernere og ornitologer nes mindre enn 250 hekkende par i Norge. for å hindre at et viktig hekkeområde forsvinner. Mister viktige jaktomåder Glommens og Laagens Brukseierforening og I gode år kan det hekke fem myrhaukpar i Ein- Østerdalen Kraftproduksjon har søkt om utbyg- unndalen. ging av Einunna kraftverk, noe som vil medføre — Den møter opp hvert år, men det er ikke at store deler av Einunndalen blir demt opp. Ved hvert år den hekker. Den er avhengig av god til- Fakta det høyeste alternativet økes vannstanden med ti gang på smågnagere, og tar normalt ikke sjansen meter. på å bringe frem unger utenom smågnagerår, Myrhauk sier ornitolog Per Nøkleby, tidligere leder i Norsk (Circus cyaneus) Som skapt ornitologisk forening i Hedmark. • Sårbar, Norsk Rødliste Området som skal neddemmes er som skapt for Hvis dalen demmes ned, mister den utryd- 2006 myrhauken. Her finnes en fin blanding av vier- ningstruede fuglen også viktige jaktområder. • Under 250 hekkende kratt og myr, akkurat slik den vil ha det. — Myrhauken er en plasskrevende fugl. Den er par i Norge — Hvis denne utbyggingen gjennomføres vil avhengig av ganske store jaktområder. Problemet • Trusler: Støy, ferdsel myrhaukene kanskje forsvinne fra området. Nok er at naturen tas bit for bit. Det er den farligste og inngrep i fjellnatur. en gang vil forsvarsløs natur gå tapt for økono- måten, for da ser en ikke den samlede effekten av • Utbredelse: Fjellom- miske interesser. Her må føre var-prinsippet tas i utbyggingene, sier Nøkleby. råder i Sør-Norge og bruk, sier John Steine i Norges Naturvernforbund Finnmark i Oppland. Utsatt for miljøkriminalitet • Føde: Smågnagere, — Dette er ganske uhørt. Jeg trodde tiden for Myrhauken er ingen vanlig rovfugl. Den legger småfugler, frosk og neddemming av vakre seterdaler var forbi, sier redet sitt på bakken, godt skjult av busker, gjerne insekter rovfuglekspert Jan Ove Gjershaug ved Norsk i hellende terreng. Det gjør den lett tilgjengelig for • Leveområde: Myrom- institutt for naturforskning. folk, noe som har skapt problemer blant annet på råder på fjellet, ofte med Fokstumyra naturreservat på Dovre, bare noen vierkratt. Norges vakreste rovfugl mil vest for Einunndalen. Fuglen har også vært en • Lengde: 43-50 centi- Det er ikke uten grunn at myrhauken er kalt del utsatt for faunakriminalitet, med ulovlig jakt meter. Norges vakreste rovfugl, tross tøff konkurranse og eggsanking fra samlere. • Levealder: 13 år fra andre flotte rovfugler. Hannen har en lys blågrå fjærdrakt, hunnen er brungrå. Begge kjønn Fikk postkort fra Solheim har kullsvarte vingefjær, som smekre fingre kledd Folldal kommune har fått et spesielt ansvar for å med fløyel. Myrhauken er lett å oppdage, der den ta vare på myrhauken. I 2008 fikk ordfører Eva flyr langsomt over fjellmyrer og vierkratt, stadig Tørhaug postkort fra miljøvernminister Erik Sol- på jakt etter smågnagere. heim. Han har utpekt myrhauken som en art han Myrhauken står som sårbar på den norske ber kommunen om å ta særlig hensyn til. rødlisten. Situasjonen i Finland og Sverige gir — Å bevare arter og naturtyper er ikke en jobb grunn til bekymring. De siste 20 årene har den jeg kan gjøre alene — jeg trenger din og kommu- hatt en tydelig negativ utvikling der. I Norge er nens hjelp for å nå målet. I den forbindelse har

20 / Vakker rovfugl truet av kraftverk

jeg valgt en art for hver kommune som jeg håper — Jeg må bare si at det synes jeg blir litt Einunndalen i Folldal er som skapt for myrhauken. Når kraftverket skal dere vil være spesielt oppmerksomme på, skrev kunstig. Nå er det nummeret før vi venter på et utvides, vil det meste av dalen bli miljøvernminister Erik Solheim sommeren 2008. postkort fra Solheim om at vi skal ta vare på inn- demt ned. Planene ligger nå hos byggerne her også, seir Tørhaug. NVE for konsesjonsbehandling. — Litt kunstig Saken er nå til behandling i Norges vassdrags- Foto: øystein engen Han kan ikke vente seg noen hjelp fra Tørhaug. og energidirektorat (NVE). På grunn av sakens Kommuen ønsker kraftutbyggingen velkommen, omfang vil de ta seg god tid før de leverer sin og har ikke justert planene for å ta hensyn til innstilling til regjeringen. myrhauken. — Når Olje- og energidepartementet mot- — Jeg tror ikke det er så mange folldøler som tar NVEs innstilling vil de sende denne på en har noe spesielt forhold til myrhauken. Jeg skjøn- begrenset høring til andre departementer og til ner ikke hvorfor vi har fått i oppdrag å passe på kommunene. Endelig avgjørelse fattes av kongen den, sier Tørhaug. i statsråd, opplyser seniorrådgiver Ingrid Haug i — Kommer kommunen til å gjøre noe for NVE. myrhauken?

/ 21 fotokonkurransen

Vi fikk mange streif av vinter, med spesielt mange bra nærbilder med snødetaljer. Like- vel falt vi aller mest for kulturlandskapet i Østfold, gjengitt i skumring og rim. Til neste gang vil vi oppsummere det siste tiåret. Send gjerne inn dine beste bilder av miljømin- ner, enten det er natur, Naturvernforbund-aktiviteter eller andre ting.

Vinner: Arild Pettersen fra Dilling viser hvor stemningsfullt Østfolds åpne kulturlandskap kan være, med barfrost i skumringen. Ekstrem tidligvinterstemning!

22 / Bli med i foto­ konkurransen! Neste tema: Miljøminne fra 2000-tallet

Alle premierte får en ryggsekk fra Norges Naturvernforbund. Vinneren får i tillegg et bokga- vekort på 500 kroner.

Slik kan du delta: • Send maksimum tre bilder i jpg-format til redaksjonen@ naturvern.no. • Hvis størrelsen på den sam- lede e-posten overstiger 10 Mb, kan det hende den Premiert: Astrid Kvendbø fra Frei ved Kristiansund tok det mest ikke kommer frem. Del gjerne livfulle og skarpe nærbildet som vi fikk denne gangen, en vinter- opp forsendelsen i flere e- kledt grankvist. poster. • Skriv «fotokonkurranse» i emnefeltet. • Skriv gjerne et par ord om hvor bildet/bildene er tatt, sammen med navn og adresse. • Bildet/bildene må være hos oss innen 26. januar 2010 • Av praktiske årsaker tar vi kun imot digitale bilder, sendt på e-post. • NNV forbeholder seg retten til å bruke innsendte bilder til Naturkalenderen 2011.

Premiert: Arne Kildebo fra Drammen har her fanget rognebær i et nærmest malerisk uttrykk.

/ 23 Salgssider_november:salg 16-11-09 18:15 Side 2

MEDLEMSBUTIKKEN Sjekk vår nettbutikk for flere produkter og nyheter: www.naturvern.no/butikk Gi enGRØNN GAVE Bestiller du en grønn gave går pengene til Naturvernforbundets arbeid. Samtidig vil du få tilsendt et kort som du kan gi videre som julegave. til jul Du kan velge mellom: En solkoker til Togo Et varmt klasserom til jul Snø til jul - symbolsk gave Elv til jul - symbolsk gave Torsk til jul - symbolsk gave

150,- stk

150,- stk

300,- (Vindu) 1500,- (Varmt 150,- stk klasserom) Salgssider_november:salg 16-11-09 18:16 Side 3

HOLD KJÆRLIGHETEN VARM! 150,- Ullgenser med logo Naturkalender 2010 Veggkalender, A3 utbrettet. Naturkalen- Svenskprodusert, kokt ull. Brodert deren inneholder diskret Naturvernforbund-logo bilder og beskrivelse av 12 truete norske nederst til venstre på front. arter og naturtyper. Hvis du kjøper Farge Eplegrønn. Størrelse 36, 38, 40, kalenderen støtter du arbeidet for å be- 42 (Dame). Glidelås i hals. vare dem. NB nytt format i år, se Farge Mørk mosegrønn. Størrelse M, L, gjerne smakebit i nettbutikken. XL (Herre). Glidelås foran og justerbar elastisk strammesnor i underkant. Husk: Oppgi størrelse. 720,- DVD Naturfilm for barn: Selen Selmer NY! 130,- Dei gav oss ein arv Selen Selmer tar barna med på tur og under viser Historia om Heitkøtter-brørne dem på en morsom måte om artene i kysthavet. Verdig monument over tre pio- Fugl, fisk, blomster og trær. Blanding av film og nerer i norsk naturvern. Prakt- animasjon. Målgruppe 3-12 år og hele familien. boka er gjennom illustrert med 18min + mye ekstramateriale. unike foto. Forord av KUN FRA NATURVERNFORBUNDET! miljøvernminister Erik Solheim. 380,-

På jakt etter små dyr Laminerte feltplansjer/bordbrikker - i skogen, - i hus og hage, Sett av 4 flotte 2-sidige laminerte plansjer - i vannet, - på stranden med fugl, sjøfugl, fisk og blader av løvtrær. NY! 85,- stk

160,- sett Ta dine barn med på en spennende opplevelse. De flotte illustrerte bø- kene tar utgangspunkt i dyrenes leve- steder. Bøkene er enkle å bruke og fulle av spennende viten og flotte bil- ✂ der. BESTILLING Alle de oppgitte priser er medlemspriser. Andre betaler ca 25% mer. Faktura/porto/eksp. 88 kroner. Ved bestilling i nettbutikken med kort, kun 48 kroner. DVD-pakke Grønne julegavekort sendes deg frakt- og gebyrfritt.

FORNAVN ETTERNAVN

399,- ADRESSE

POSTNUMMER POSTSTED

E-POST (valgfritt) MEDLEM JA NEI

Jeg bestiller Naturkalenderen 2010 á 150 kr. stk. (medlemspris).

Hele Arne Nævra sin ANTALL VARENAVN

På nært hold-serie: Bjørn, ANTALL VARENAVN Kjempe elg og Isbjørn ANTALL VARENAVN Arne Nævra er en av de mest kjente naturfilmskaperne. ANTALL VARENAVN 62 min. /stk. Kupongen sendes til Norges Naturvernforbund, Salgsavdelingen, Torvgata 1, 3770 Kragerø. Vi sender deg varene med A-post innen en uke, med faktura i pakken. jul09:Layout 1 13-11-09 17:23 Side 1

uleaktiviteter J for store og små Mye god mat, varm peis og familie- hygge, er kjente ingredienser i julen. Ute kan det være kaldt og gufsete, og inne skal folk ha det varmt både i kropp og sjel. Spesielt foreldre og besteforeldrene synes det er gøy å få, eller gå på besøk og skjemme bort barn og barnebarn. Det er jo en hyggelig tid og den kan bli enda hyggeligere når vi kan gjøre noe sammen.

Hva med for eksempel å snekre sammen en fuglekasse sammen med barna? På den måten får småfuglene et varmt krypinn i julen akkurat som dere. Når våren kommer har fuglene allerede ruk- ket å bli godt kjent med dette huset, og du har stor sjanse for å se fugleunger vokse opp i hagen din.

Har du ikke lyst til å gå ut og henge Hva med å bruke litt av julen til å snekre sammen en fuglekasse sammen med barna? Materialet til buret opp en fuglekasse i kulda? Vi kan gi kan bestilles i Naturvernforbundets nettbutikk. deg en spennende oppgave som er morsom og lærerik for alle. Gi boka ”Små dyr i hus og deg også med til vårlige hager med pene sommerfugler. hage” til barna og følg med på deres skattejakt etter små- Opplevelsen kan bli utvidet med for eksempel en lupe- kryp i kjeller og på loft. De flotte bildene i denne boka tar boks, der du kan studere forstørrete småkryp fra både over- og underside! (Den holder også edderkoppen fanget til du slipper den fri igjen). Glad i naturen? Da skal du sikkert ut å gå til fots eller på ski, eller ake i den nærmeste bakken. Vil du vite mer om dyrelivet, kan du ta med Naturvernforbundets feltplansje med småfugl. Hvem kjenner flest arter og har det skar- peste blikket, ungdommen eller de vise og erfarne? Du kan snakke om det du har sett når du har kommet tilbake og sitter trygt og varmt inne igjen.

Ønsker du å bestille noen av de julegavene? Klikk deg inn på www.naturvern.no/nettbutikk eller ring 91 91 48 30.

God Jul!

Med et slikt bur er det stor sjanse for at du vil kunne se fugleunger vokse opp i hagen din.

Boka ”Små dyr i hus og hage” kan være en inspirasjon til å gå på skattejakt med barna etter småkryp i kjeller og på loft. klimaopprop:Layout 1 13-11-09 15:38 Side 1

Informasjon fra Norges Naturvernforbund

Har du skrevet under? Krev en rettferdig klimaavtale!

Klimatoppmøtet i København er historisk. Møtet gir verdens ledere en unik sjanse til å få hele den internasjonale klimapolitikken på rett kjøl.

Uten støtte fra opinionen vil ikke politikerne våge å ta de ambisiøse valgene som er helt nødven- dige for å snu utviklingen. Vi må sørge for at de ikke mislykkes! Støtt Naturvernforbundet og Friends of the Earth International sin verdensomspennende underskriftskampanje for en rettferdig klimaavtale!

Slik kan du signere på oppropet: • På hjemmesiden vår: naturvernforbundet.no/klimaopprop09/ • Eller send en sms med kodeord klima til 2077

Dette oppropet støtter du:

Til regjeringsledere og forhandlingsledere for klimaforhandlingene Vi oppfordrer dere til å bli enige om en rettferdig og ambisiøs klimaavtale under toppmøtet i København som sikrer vår og kommende generasjoners framtid. Avtalen må anerkjenne at det er de rike landene som har hovedansvaret for de globale klimaendringene, og som må gå foran og foreta de første og største utslippskuttene.

Du kan lese hele oppropet på nettsiden vår: naturvernforbundet.no/klimaopprop09/ Siste frist for å skrive under på oppropet er 11. desember Trekker seg SV, Krf og Sp trekker seg fra regjeringen etter et skandaleutslipp under prøveboring i Barentshavet. Fyll-annonse Fagpressen #15F1E7 27.05.05 12:26 Side 1 Nei, det er ikke en realitet, men en del av handlin- gen i Åslaug Hagas bok ”I de innerste sirkler”, en roman som ifølge forfatteren er helt oppdiktet, men likevel beskriver flere kjente problemkomplekser fra forfatterens egen tid som politiker. Blir Åslaug å finne under alle trær til jul?

Fagrikt fellesskap Tatt av byen

I skogen hvor trollet Tassa bor er det maur hun kan snakke med, bær å spise, trær hun kan holde rundt og en trollhule å bo i. Men Tassa savner noe som alle andre i skogen har, hun finner ingen som er maken til seg selv. Før ungene fra byen dukker opp. En by som tar stadig mer av skogen til Tassa, som fører med seg urovekkende lukter og lyder til skogen hvor Tassa lever sitt stillferdige liv. Hvordan skal skogen og byen, Tassa og men- neskene finne ut av det med hverandre, uten et felles språk, uten å kunne møte hverandre? Midt oppe i den rike norske floraen av eventyr og fabler, midt mellom Asbjørnsen og Moe, Prøysen Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen og Aukrust står Eli Møllers barnedebutbok fram for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. med en særegen stemme, en sjarmerende hovedfi- 230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. gur og humørfylte illustrasjoner som løfter teksten. Det bladet du holder i hånden er ett av dem. En vakker eventyrbok med et budskap for barn og voksne. Begrenset distribusjon, men fås til medlemspris på Naturvernforbundets nettbutikk.

- først og fremst på sitt område Miljøvennlig jul? Lei av julekalendere fylt med plastdingser som aldri brukes til noe? Trøtt på gavepapir som er så glanset at det ikke kan gjenvinnes? Vondt i tennene av seig industrigris? Her er noen nettlinker der du kan finne tips til en mer miljøvennlig jul:

www.gronnhverdag.no www.etiskforbruk.no www.oikos.no Trillemarkas vokter

Foto: Øystein Engen (Trillemarka) og Tor Bjarne Christensen (Haaverstad)

148 kvadratkilometer gammel skog med over 130 rødlistearter har fått sin egen politimann. Haakon Haaverstad skal stanse ulovlig snøskuterkjøring, vokte ørnereder og etterforske miljøkriminalitet i Norges største skogreservat, Trillemarka.

/ 29 Med rett til å bøtelegge Han er biolog og politimann med fartstid i Økokrim. Haakon Haaverstad skal vokte Trillemarka, men ikke alle er glade for at han kommer.

Tekst: tor b. Christensen Trillemarka. Det innebærer etterforskning [email protected] av miljøkriminalitet, bøtelegging av ulovlig For ett år siden ble en av landets bitreste motorferdsel og patruljering i verneom- vernekonflikter avgjort. Den 5. desember rådet. Forebyggende arbeid og informa- 2008 vernet Regjeringen et 148 kva- sjon om skogreservatet er en viktig del av dratkilometer stort skogområde i midtre jobben. Buskerud. Landets største skogreservat, Så langt har han ikke hatt noen miljø- Trillemarka-Rollagsfjell, var et faktum. Pro- krimsaker å etterforske i Trillemarka. Ulov- testene fra lokalbefolkningen hadde vært lig jakt på elg lenger nede i Buskerud er det massive. Den som kjørte gjennom Sigdal og eneste så langt. Eggedal kunne ikke unngå å få med seg den lokale motstanden. Låver og halmballer var Biolog og politimann tapetsert med protester. Folk her ønsket et Haaverstad er både biolog og politimann. betydelig mindre verneområde. De følte seg Det er en sjelden rase. overkjørt. — Vi er ikke mange i politiet med denne fagkombinasjonen. Da stillingen i Tril- — Noen liker ikke at jeg kommer lemarka dukket opp, kunne jeg ikke la Ett år etter er plakatene borte, men har sjansen gå fra meg. Det er en veldig spesiell raseriet stilnet? I august møtte bydefol- stilling, som knapt finnes andre steder i ket opp for å markere sin motstand mot Norge. tvangsvern da miljøvernminister Erik Stillingen ble opprettet som følge av et Solheim erklærte skogreservatet for offisielt lokalt initiativ, hvor ordførere og lensmenn åpnet. Hvordan har lokalsamfunnet mottatt i flere kommuner gikk sammen og ba om mannen som skal være lovens lange arm midler. dypt inne i skogene de helst ville hatt full — Miljøfokuset har vært ganske lavt i kontroll over selv? politiet. Det skal egentlig være én person — Det er nok noen som ikke liker at jeg med ansvar for miljøsaker på lensmanns- kommer, men majoriteten ser positivt på kontorene, men dette arbeidet kommer ofte sopp. Seks av Norges syv hakkespetter lever det. Det har vært en fin start, sier Haakon i annen rekke. Når det opprettes en egen her. En rekke forskjellige ugler, fjellvåk, Haaverstad. stilling her er det et sterkt signal om man vil musvåk, tårnfalk og fiskeørn hekker i — Jeg tror folk her vil komme til å sette satse på miljø. Vi håper erfaringene herfra området. Kongeørn observeres jevnlig. Om pris på de store naturverdiene i Trille- kan brukes for å opprette lignende stillinger vinteren er gaupespor i snøen intet uvanlig marka. Jeg har snakket med grunneiere andre steder, sier Haaverstad. syn. Med så mange utrydningstruede dyr som har endret syn på saken. Nå er det mer Han har ett års fartstid i Økokrim, øker faren for ulovlig jakt. forståelse for det økologiske. Mange velger hvor han var del av Miljøteamet. Mange — Vi har markert noen av hekkeplas- å se fremover på mulighetene som ligger i av sakene han etterforsket dreide seg om sene for rovfugl på kartet, slik at folk kan skogreservatet, sier Haaverstad. faunakriminalitet. Det er erfaring som kom- observere dem. Det er alltid en fare for at mer godt med i Trillemarka. kriminelle som er ute etter dyr til utstop- Ingen saker så langt ping skal komme. Samtidig ønsker vi jo at Natur & miljø møter ham på Sigdal lens- Over 130 rødlistearter å passe på folk skal kunne glede seg over det rike dyre- mannskontor, som ligger i kommunesen- Verneområdet har mange gamle skoger, livet i Trillemarka. En av mine oppgaver blir teret Prestfoss. Vi skulle egentlig gått en som er lite berørt av mennesker i nyere tid. å holde oppsikt med at det ikke går ut over tur i Trillemarka i dag, men et sildrende Det spenner over store høydeforskjeller dyrene, sier Haaverstad. novemberregn gjør det mer bekvemmelig med betydelige variasjoner i klima og land- inne på lensmannskontoret. skap. Det gir grunnlag for et rikt artsmang- Dyrt å være miljøkriminell Haaverstad kom hit for tre måneder fold. Over 130 rødlistearter er registrert i Vi tar en liten tur ut i skogen rett overfor siden for å ta hånd om politiets oppgaver i området. Her finnes sjelden mose, lav og Prestfoss. Smeltende snø ligger som våt

30 / Med rett til å bøtelegge

Haakon Haaverstad skal etterforske miljøkriminalitet i Trillemarka. Foto: Tor Bjarne Christensen

sørpe på stien og avslører spor etter ATV-er, — Generelt har bøtesatsene for miljø- hit. Nå er det ikke uvanlig at vi politifolk motoriserte firehjulinger. Det er ingen hem- kriminalitet økt en del de siste årene, sier blir truet, og ofte kommer truslene fra far- melighet at interessen for utmarkskjøring er Haaverstad. lige kriminelle. Men jeg tror ikke det blir stor noen steder. Å hindre at det skjer inne i noe problem her. Jeg har overhodet ikke skogreservatet blir en utfordring. Snøen har Frykter ikke trusler fått noen trusler hittil, sier Haaverstad. allerede lagt seg i høyden. Om kort tid er Striden om vern av Trillemarka fikk enkelte snøskutersesongen i full gang. grunneiere i bygdene her til å se rødt, noe Viktigere enn vi forstår — I vinter kommer vi til å jobbe en del forskeren Tom Hellik Hofton har fått føle For ham er det et svært meningsfullt arbeid med motorferdsel. Det har vært mye ulovlig på kroppen. Hofton er blant de biologene han er gått i gang med. Det handler om en utmarkskjøring i områdene her. Vi kommer som har arbeidet mest med registreringer større sammenheng, der mennesket står til å være ute og patruljere og ha kontroller. av naturverdiene i Trillemarka. I Natur i avhengighet til naturen, en avhengighet Vi kommer også til å følge opp tips vi får & miljøs utgave i september sto han frem mange ikke er klar over. om ulovlig kjøring. Dette kommer vi til å slå og fortalte om flere tilfeller av trusler fra — Naturen er ekstremt viktig for oss hardt ned på. Bøtene for slik kjøring er blitt grunneiere. Det mest graverende var en mennesker. Antagelig er den langt viktigere ganske høye, sier Haaverstad. grunneier som fyrte av skremmeskudd etter enn vi forstår. Den greier seg nok fint uten Bøtene for kjøring på snødekt mark å ha kommet med trusler. Vi spør Haa- oss, men vi kan ikke klare oss uten den. Vi begynner på 10 000 kroner og øker det der- verstad om han frykter represalier fra folk får ikke tak i alt vi trenger på et kjøpesenter, som det er skjerpende momenter. Kjøring her oppe når han skal håndheve loven i et og det man får tak i der kommer jo i bunn på barmark gir enda høyere forelegg, det reservat mange ikke ønsker. og grunn fra naturen. Derfor er det viktig å samme gjør kjøring i verneområder. — Jeg tenkte faktisk på det før jeg kom ta vare på en levende natur, sier han.

/ 31 Debatt

Grensen 9b, 0159 Oslo, Norge Tlf: 23 10 96 10 Betraktninger om småviltjakt Faks: 23 10 96 11 E-post: [email protected] Internett: www.naturvern.no På nytt blir det i år Kontingent: Ny medlem 200,-, hovedmedlem kr 350,- Pensjonister og studenter: kr 175,- ny medlem 100,- konstatert at det er dårlig Familiemedlemskap: kr 420,- nye medlemmer 300,- Student-/pensjonistfamilie: kr 200,- med ryper i fjellet. Dårlig Livsvarig medlemskap: kr 7000,- smågnagerår, lite insekter Medlemmer av Norges Naturvernforbund er automatisk medlem av det lokal- og fylkeslag vedkommende sokner til. i klekkeperioden og dårlig Østfold: E-post: [email protected] vær er noe av årsaken, men Leder: Pål Bugge, Tlf: 905 57 157 i Rana er dette en bi-ting. Oslo og Akershus: Hovedårsaken er at avls- Tlf: 22 38 35 20, Faks: 22 71 63 48, E-post: noa@ grunnlaget er borte. Så blir noa.no Kontaktperson: Laila Holmen spørsmålet: Hvorfor? Her Hedmark: E-post: [email protected] er det flere årsaker som er Oppland: E-post: [email protected] spesielle for Ranadistriktet: Leder: Kjell Fredrik Løvold, Tlf: 918 94 751 1. For stort jaktpress. Buskerud: Tlf: 32 75 05 04, Faks: 32 75 84 91. • Det har i mange år vært Rypa i Rana går enda tøffere tider i møte, ifølge innsenderen. E-post: [email protected] for mange jegere på et alt Foto: Atle G/Flickr.com Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud Vestfold: E-post: [email protected] for lite område. I motset- Fylkessekretær: Hans Ivar Nesse. Tlf: 33 31 33 42 ning til tidligere trener 3. Bortfall av mye opp. Telemark: Tlf: 35 55 79 54. jegere hele året og er mye fjellbjørk. Vinterjakta bør avskaf- E-post: [email protected] bedre skyttere enn før. I en periode var det i fjellet fes. Rypa som overlever Leder: Tormod Svartdal • Økt tilgjengelighet til nye i Rana enorme mengder av nyåret danner grunnlaget Aust-Agder: E-post: [email protected] jaktområder. Utbygging frostmåler, med den følge at for neste sesongs produk- Vest-Agder: E-post: [email protected] av anleggsveier i fjellhei- fjellbjørka totalkollapset. Til sjon. Deretter bør jakttiden Fylkessekretær: Peder Johan Pedersen. men i Rana på sekstitallet og med lyngen ble spist opp endres. Start jaktsesongen Tlf: 456 05 646 medførte at nye områder ble av åmen. Tilgangen på mat 1. oktober og avslutt den Rogaland: Tlf: 51 52 88 11, Faks: 51 52 88 15 lett tilgjengelig med bil og til rypa i form av lyng og 1. desember. To måneders E-post: [email protected] jaktpresset økte radikalt. Daglig leder: Erik Thoring bær ble radikalt redusert. rypejakt bør være nok for de Hordaland: Tlf: 55 30 06 60, Faks: 55 30 06 50, • Neddemming av store 4. For lang sesong. fleste jegere. E-post: [email protected] produktive områder for Jaktsesongen i Rana varer Dette blir selvfølgelig Daglig leder: Nils Tore Skogland ryper som i Akersvass- og fra 10. september til 1. ikke populært blant jegere, Sogn og Fjordane: E-post: sognfjordane@ Kalvassområdet ødelegger mars, nesten et halvt år. Økt men ofte er det nødvendig naturvern.no for bestanden. tilgjengelighet med bil og å iverksette strenge tiltak Leder: Hans-Christian Hansen. Tlf: 482 03 226 • Økt tilgjengelighet i form snøscooter medfører at det for å kunne holde en jaktbar Møre og Romsdal: av økt fritid for jegere. kan jaktes hele perioden. stamme, noe som vel alle, E-post: [email protected] 2. Økt hyttebygging i Før varte jaktsesongen fra både jegere og ikke-jegere, Leder: Øystein Folden, Tlf: 71 53 33 31, 918 12 542 fjellet. 15. september til veiene er interessert i. Å gå i fjellet Sør-Trøndelag: Store, nye hytteområder snødde igjen. Når bussen til og se ryper og annet vilt Tlf: 73 51 52 24, Faks: 73 51 27 27 i fjellet i Rana medfører E-post: [email protected] Umbukta stanset på grunn er faktisk helsebot og det Fylkessekretær: Staffan Dovärn at andre predatorer enn av snøen i slutten av okto- går an selv om du ikke har Nord-Trøndelag: jegere kommer til området. ber, var jaktsesongen over. børsa på skuldra. E-post: [email protected] I det siste har store flokker Hva bør så gjøres for Jeg håper de som er Leder: Per Flatberg, Tlf: 905 15 046 med kråker streifet i fjellet å øke bestanden av ryper forvaltere av jakt, fiske og Nordland: E-post: [email protected] hele året. Økt hyttebygging i Ranadistriktet? Det går friluftsliv tenker over at Leder: Erling Solvang, Tlf.: 952 54 075 medfører økt etterlatenskap ikke an å reversere utbyg- det rapporteres at det blir Troms: E-post: [email protected] av matrester rundt hyttene, gingen av hytteområder, mindre og mindre ryper i Finnmark: E-post: [email protected] noe kråkene gjør seg nytte oppdemming av vassdrag og distriktet. Her i Ranadis- Leder: Vera Eriksen, tlf. 920 32 112 av. Når vi så vet at kråker bygde anleggsveier i Rana. triktet er det like før at rypa Barentshavkontoret: Kontaktperson: har rypeegg høyt oppe på Den eneste muligheten er bør komme som rødlisteart! Gunnar Album. E-post: [email protected], Tlf: menyen, går dette ut over Snorre Petersen 75 77 84 10, Faks: 75 77 84 74 å begrense uttaket av ryper Natur og Ungdom: E-post: [email protected], Tlf: rypebestanden. slik at bestanden kan ta seg Småviltjeger i 50 år 23 32 74 00, Faks: 23 32 74 10. Web: www.nu.no Leder: Ingeborg Gjærum

Ta kontakt med organisasjonsavdelingen Send debattinnlegg til Natur & miljø! dersom listen skal endres. Tlf. 23 10 96 15. [email protected] E-post: [email protected]

32 / Nytt fra Naturvernforbundet: Vil ta vare på eventyrskoger Verneforslag for eventyr-

Det første vernefor- slaget for eventyrsko- skoger gene har kommet fra Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) med svært ver- neverdige områder ut fra friluftsverdier.

Tekst og foto: martin ødegaard ikke har hatt et større spenn av virkemidler Han sier han har et langsiktig mål om å [email protected] til rådighet for å verne det som er nærområ- få til en modell hvor man har en biologisk — Markaloven stiller krav om dokumenta- det til en fjerdedel av Norges befolkning er grunnmur med skog som er vernet. Og sjon til områdene som skal vernes, der- helt skandaløst, mener Andersen. videre et lag med opplevelsesvern, hvor det for har vi i første omgang foreslått tolv Han sier de begynte å registrere even- kan tillates litt skogbruk. områder, sier daglig leder i NOA, Gjermund tyrskoger i 2002. Men mesteparten av — Nå er lovverket på plass, og da må Andersen. registreringene til deres ”verneplan 1” er gjennomføring, politisk vilje og penger på Etter at Markaloven ble vedtatt i vår gjort i sommer. plass for å få ordnet vernet, sier Andersen. har Naturvernforbundets markagruppe — Vi begynte for alvor i vår, for vi var Han vet at det allerede er planlagt hogster i vært i sving med å registrere verneverdige ganske sikre på at Markaloven kom til å gå minst to av områdene de har foreslått. områder. gjennom, sier Andersen. Mange av definisjonene på eventyrskog Han tror likevel at løpet framover vil ta Fakta i loven er tatt direkte fra NOAs innspill. tid. Andersen anslår at dersom deres forslag Eventyrskoger Andersen ramser opp ord som variasjon, til områder som skal vernes går gjennom, så mangfold, skogrom, kulturminner, vannets kan de kanskje bli vedtatt i statsråd til neste De tolv områdene som er inne i virkninger og fravær av støy som elementer vinter. Registreringene må nemlig gjøres Naturvernforbundets første verne- i definisjonen av eventyrskog. om våren og sommeren, når det er barmark. forslag er følgende: — Og det er den gamle skogen som har disse egenskapene, forklarer Andersen. viljen som teller Langvassbrenna i Jevnaker Han mener at det er samlet meget god Andersen forteller at Markagruppa vil fort- Spålsberget i Ringerike dokumentasjon, og er spent på hvordan sette områderegistreringene. Han mener Kjerringkollen i Ringerike departementet vil motta verneforslaget at dersom de første registreringene går Velohøgda i Ringerike deres. gjennom, vil man kunne si at metoden er Haklomana i Oslo Andersen forklarer at metoden å jobbe godkjent og verifisert. Kobberhaugen i Oslo (kjerneområ- på er den samme som man i sin tid brukte i — Og da kan vi fortsette registreringene det) arbeidet med å verne Trillemarka, bare med på samme måte, sier Andersen som på sikt Vindernhøgda - Dølerudhøgda i andre begrunnelser. tror at det kan føre til en soneinndeling av Oslo Marka. Svartdalen i Oslo Nybrottsarbeid — Da kan man godta plantasjeskogbruk Nordre Langvann – Griseputten i — Dette har aldri blitt gjort før, at man skal enkelte steder, men man skal ikke ha det Nittedal og Oslo vurdere skogområder etter opplevelse og overalt. Trollvann – Grefsenkollen i Oslo friluftsliv. Så det må jo nødvendigvis bli Han sier at de har flere områder på Småvasslia – Verkensmosan - Blå- litt subjektivt. Vi er spent på hvilke fagfolk 3,5-4,5 kvadratkilometer som de ønsker å fjell i Asker og Røyken departementet benytter seg av og hvordan verne. Til sammen er det 150 eventyrskog- Øskjevallsbrenna – Bukkelia i Hole de løser det, sier Andersen. områder, men Andersen har ikke tro på at — Vi brøyter nytt land her. Men at man man klarer å verne alle sammen.

/ 33 Nytt fra Naturvernforbundet: Sør-Trøndelag Vil verne kystnaturen

Det er vernet svært mye fjellnatur og ordførere i fem kommuner: Åfjord, Osen, skog i Norge, men fremdeles har det Roan, Flatanger og Namdalseid. Et annet ikke vært noe særlig vern av kystområ- aktuelt område ligger i Bjugn, Åfjord, Rissa der. Naturvernforbundet jobber nå med og Verran, mens det siste ligger på grensa å få opprettet flere kystnasjonalparker. mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal — Det er vernet små lommer av kystnatur, i kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes men vi mangler de store sammenhengende og Orkdal. områdene, sier Mads Løkeland, som sitter Løkeland viser til at i sistnevnte områder i styret til Naturvernforbundet i Sør-Trøn- finnes det flere større og mindre lommer delag. med inngrepsfri natur, og at området har — Det er så mye press på naturen nå, og tre kraftlinjer hvor konsesjonen går ut 1. om noen år kan det bli enda vanskeligere å januar 2012. få gjort noe. — Man kan tenke seg at kraftlinjene kan Han peker på utbyggingspress fra bli lagt om når konsesjonen går ut, enten i vindkraft, småkraft, hyttebygging i strand- sjøen eller i bakken, eventuelt i en ny rute, sonen og nye veier som eksempler på press sier han. områdene står ovenfor. Det er de sammenhengende områdene Fjerne veier med fjell-, kyst- og fjæreområder Løkeland I uttalelsen om kystnasjonalparker som ble ønsker at skal få vern. Han vil ikke gå spesi- vedtatt på Naturvernforbundets landsmøte fikt inn på noen arter, men sier at med den i august, heter det at det bør bli lagt opp en variasjonen landskapet representerer kan plan for å reversere eksisterende inngrep i hubroen være en viktig art. verneområdene. Det kan for eksempel dreie seg om å legge om kraftlinjer og fjerne veier. Tre områder Løkeland sier at han tror det er mulig å Løkeland ser for seg tre områder i Trønde- fjerne skogsbilveier, og viser at han har sett råder, og det er ikke alle som trengs. Jeg lag som kan falle inn som kystnasjonalpar- på flere områder hvor det kan være mulig å tror man kan gjenvinne mye med moderat ker. Det ene området er allerede foreslått føre disse tilbake. omlegging, sier han. Men Løkeland innrøm- som Dåapma nasjonalpark av lokale — Det er mange skogsbilveier i fjellom- mer at det kan bli verre å reversere vann- 70 miljøagenter på landsmøte Foto: Liz Pa Miljøagentene holdt sitt ter kan utføre var det å holde landsmøte i midten av en miljøvennlig bursdag det oktober med rekordoppslut- som ble høyest prioritert. Men l ning. Man hadde håpet på også å være miljøjournalist m 40 påmeldte, men endte opp og fortelle folk i lokalavis og med 70. lokalradio om hvor viktig det Alle Miljøagentene som er å ta vare på miljøet, samt var med, stemte over hva som innsamling til Miljøagenter på skulle være det viktigste de Sri Lanka kom høyt opp. De neste to årene. Det viktigste aktivitetene som landsmøtet temaet fra landsmøtet var at mente skulle være de viktigste man måtte ta vare på miljøet. det kommende året var FNs Ellers kom også utrydningstru- internasjonale barnekonferanse ede dyr og økologisk mat høyt Tunza, samt å protestere mot oppe på lista over viktige tema. utbygging hvor det finnes tru- Av oppdrag som miljøagen- ede arter.

34 / Nytt fra Naturvernforbundet: Sør-Trøndelag Leders hjørne Vi har ikke tiden Vil verne kystnaturen eller veien Åtte år tok det fra verdens miljøvern- om et veikart som skulle gi fred for Innsjøen Holden i Verran i Nord-Trøndelag er ministre signerte Kyoto-protokollen klimaendringene. Nå risikerer vi at foreslått som en del av Dåapma nasjonalpark. i 1997 til den ble internasjonal lov. København bare fører til at veikartet Foto: Kristian S. Aas Avtalen skal redusere de rike lande- tegnes igjen. nes utslipp fram mot 2012. Får vi ikke Tre ting må på plass. De rike lan- på plass Kyoto-protokollen Part Two dene må ikke bare anerkjenne at de har raskt, risikerer vi lovløse tilstander på et historisk ansvar for å ha brakt verden klimafronten fra 1. januar 2013. opp i et uføre, de må ta ansvaret og ”No more bla bla bla, we want gjøre noe med det også. Det betyr kutt i action now”. Miljøaktivistenes rop utslippene i tråd med det forskerne sier. runget gjennom Bergens gater i Med dagens løfter fra rike land får vi i mai 1990. Anledningen var mil- verste fall kutt på en fjerdedel av dette. jøkonferansen som la grunnlaget Dernest må de rike landene åpne for Rio-toppmøtet i 1992 og senere sparegrisen og sende penger sørover Kyoto-protokollen. som utviklingslandene kan bruke til 17 år etter Rio skulle verden se å tilpasse seg de klimaendringene vi frelsen i København. Nå er sjansen ikke lenger kan stoppe, og sikre en stor for at vi serveres svulstige taler velstandsutvikling med langt lavere om hvor alvorlig klimatrusselen er og utslipp enn vi har hatt. hvor viktig det er med handling nå! Det tredje er at det må få alvorlige Statsledere vil legge fram ambi- konsekvenser å bryte avtalen. Stadig siøse mål om kutt i utslippene fram flere snakker om å forlate Kyotoproto- mot 2050. For de fleste av dem er det kollen og imøtekomme USAs ønsker da snakk om livet etter døden. om en løsere avtale. Kyotoprotokol- København står altså i fare for ikke len er, tross mange svakheter, en av å levere det byen skulle, en juridisk de mest forpliktende miljøavtalene kraftutbygginger. forpliktende avtale som gjør store denne verden har. Vi kan ikke kaste Løkeland sier at de nå jobber med å få innhugg i rike lands utslipp på kort den over ripa før vi har noe som er prosjektet på beina. sikt. Spørsmålet nå er hva som skal minst like forpliktende. være den videre veien og hvor lang tid Er alt håp ute? Nei, la oss feste vår vi skal bruke på å gå den. lit til tidligere forskere hos det Inter- Erfaring tilsier at det tar tid å få nasjonale energibyrået (IEA). Verden på plass internasjonale klimaavtaler. er mye nærmere å gå tom for olje enn Nye hummer- Deretter tar det lang tid å få tatt dem IEA hevder i sin nye rapport, sier de. i bruk. Skal vi unngå lovløshet i 2013 Dersom de tidligere IEA-forskerne reservater? har vi verken tiden eller veien. har rett er det en god klimanyhet. Da I Arendal har det i flere år vært hum- Allerede nå er det millioner av vil tomme oljebrønner sikre utslipps­ merreservater medsvært gode resulta- mennesker som rammes av sult, flom, kutt og omstil- ter. Nå ønsker fylkeslaget i Vest-Agder ekstremvær og tørke. Kriser som kan ling langt reservater mellom Kristiansand og være forårsaket av klimaendringene. raskere enn Flekkefjord. Det er en avgrunn mellom det det inter- Torbjørn Fredriksen i fylkeslaget sier de fattigste ber om og det de rike vil nasjonale at det var riktig å ta opp spørsmålet under gjøre. Derfor brøt de afrikanske lan- klimadiplo- hummerfisket og opp mot naturmang- dene deler av forhandlingene nylig. matiet har foldsåret i 2010. De gikk til slutt med på å forhandle klart på 17 år. — Det er viktig at man også ser på videre, dessverre slapp de rike å mangfoldet i sjøen, og at dette kobles opp skjerpe seg. Frekkhetens nådegave mot overfiske og oppdrett. hadde USA som nærmest ba de afri- Lars Haltbrekken Fredriksen forteller at de har hatt møte kanske landene stille seg i skamme- Leder, Norges med både fiskere og forskere utenfor Kris- kroken etter bruddet. Naturvernforbund tiansand, og at begge gruppene var positive For to år siden ble verden enig til å opprette hummerreservater.

/ 35 ALLE DUPPEDITTER som går på strøm kan inneholde miljøgifter. De må derfor ikke kastes i restavfallet, men leveres tilbake i butikken når de er ødelagt.

DET ER mange ting vi ikke tenker på som går på strøm. Bare tenk på burs- dagskort som spiller musikk eller blinkesko som lyser.

FLERE OG flere leker går på strøm. Neste gang du er i en lekebutikk, sjekk hvor mange leker som lager lys, lyd eller rører på seg.

NÅR ET elektronisk produkt leveres til butikken kan man bruke over 90 prosent av det om igjen.

ALLE HUSHOLDNINGER i Norge kaster i gjennomsnitt 5,5 kilo små- elektronikk rett i restavfallet.

MILJØGIFTENE FRA EE-avfall kan føre til at blant annet fjellreven, is- bjørnen og mange fuglearter ikke kan få barn.

DU KAN LEVERE småelektrisk avfall i alle butikker som selger tilsvarende produkter.

Miljøagenter har rett til å si ifra, fordi de er med på å forme sin egen framtid. Du kan melde inn ditt barn på www.miljoagentene.no

JEG ER IKKE SINT - BARE VELDIG, VELDIG SKUFFET 5 på Stortinget: Miljøagenten Martine var på Stortinget og undersøkte om politikerne våre var inke med elektronisk avfall. Siv Jensen, FrP: SPØRSMÅL: 1. – Noe kan leveres til 1. Vet du hva du skal gjøre forhandler, mens andre med et elektrisk produkt som ting må leveres på et mottak ikke virker lenger? for spesialavfall. 2. – Ja, før jeg ble opptatt av det. De 2. Har du noen gang kastet et siste årene har jeg vært kjempeflink. EE-produkt i restavfallet?

Olav Gunnar Ballo, SV: 1. – Ja, det er spesialavfall, så det ville jeg tatt med til et mottak for spesialavfall. 2. – Jeg har vel kastet noen bat- terier som ikke skulle der, men vi er mye flinkere nå.

Erna Solberg, Høyre: 1. – Det skal leveres tilbake til butikken, så sørger de for at det blir håndtert på riktig måte. 2. – Jeg har nok gjort det før, men ikke nå lenger. Nå leveres alt.

Inger Enger, SP: 1. – Jada, det skal man levere i butikken. 2. – Nei, det har jeg aldri gjort.

Eirin Faldet, AP: 1. – Det leverer jeg på et spesielt sted hvor det blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. 2. – Ja, jeg har dessverre det. Batterier har jeg kastet. Norges Naturvernforbunds historie 1914-2009

Hardangervidda, 1966: Vern av Norges unike høyfjellsnatur har alltid stått sentralt for Norges Naturvernforbund. Bildet er tatt på en tur mellom Sandhaug og Litlos på Hardangervidda, et område som i 1981 ble en del av Hardangervidda nasjonalpark. Hardangervidda er vår største nasjonalpark, har Europas største villreinflokker, og er den sørligste utposten for mange arktiske dyr. Turisme og motorferdsel er to av dagens trusler mot naturmangfoldet på vidda, og det er frykt for at utbyggingen av Hardangerbrua kan føre til økt biltrafikk på riksveg 7 over vidda. Dette kan påvirke sky arter, som for eksempel villreinen, negativt.

1997: Gore i Kyoto 2007: 15 mrd til skog Den gjeldende internasjonale På klimatoppmøtet på klimaavtalen ble fremfor- Bali i 2007 annonserte handlet i Kyoto i Japan i 1997. Norge opprettelsen av Bildet viser en noe nervøs et fond på 15 milliar- amerikansk visepresident der kroner til bevaring rett før hans tale. Ti år senere av skog. Bård Lahn, skulle han få Nobels fredspris Lars Løvold og Lars for sin informasjonsinnsats Haltbrekken var svært om klimaendringer. fornøyde med dette.

38 / Naturkalenderen 2010 VERDT Å TA VARE PÅ? Støtt oss i kampen for truet natur! Vi har valgt ut praktfulle bilder av arter og naturtyper vi krever beskyttelse for.

Medlemmer: 150,- Andre: 200,-

Bestill nå!

Få økologisk handle- nett til en verdi av kr. 100,- på kjøpet! Ved kjøp av 3 eller flere. - [email protected] - 91 91 48 30 / 23 10 96 10 - www.naturvern.no/butikk

Forsendelse med faktura kr 88,- per bestilling, ved betaling med kort kun kr 48,- (mulig i nettbutikk). Ettersendes ikke ved varig adresseendring. Returadresse: Natur & miljø, Grensen 9b, 0159 Oslo

Landbruks- og matdepartementet – satser på skog, energi og klima!

Økt produksjon og bruk av bioenergi er et høyt prioritert område for Landbruks- og matdepartementet, og kommer klart til uttrykk i departementets strategi for næringsutvikling (2007-2009) – Ta landet i bruk! og i St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen.

HOVEDVIRKEMIDLER • Bioenergiprogrammet er departementets viktigste virkemiddel når det gjelder satsingen på bio- energi. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge (http://www.innovasjonnorge.no). Hovedformålet med programmet er å fremme produksjon av biobrensel og leveranse av ferdig varme basert på biomasse fra landbruket. Under programmet gis det støtte til; - forstudier og forprosjekter; - investeringer innen fl is- produksjon, varmesalg og gårdsanlegg; - biodrivstoff; - kompetanse og utredninger.

• Tilskudd til uttak av skogsvirke til energiproduksjon. I 2009 er det etablert en ordning for å gi til- skudd til uttak av trevirke fra skog og kulturlandskap til energiproduksjon, herunder virke fra førstegangs tynning, lauvskoghogster, ungskogpleie og hogstavfall. Tilskuddet rettes mot skogeier og gis på basis av driftskostnader og behandlet areal etter nærmere angitte satser og vilkår. Ordningen forvaltes av Statens landbruksforvaltning (www.slf.dep.no).

Bioenergi er en fornybar og CO2-nøytral energibærer som bidrar til å dekke opp landets energibehov, til sysselsetting og økt verdiskaping i distriktene. Videre kan mer produksjon av bioenergi bidra til å hindre gjengroing av verdifullt kulturlandskap. Bruk av bioenergi til erstatning for fyringsolje er også et kostnadsef- fektivt klimatiltak.

LMD oppfordrer til å satse på økt landbruksbasert produksjon og bruk av bioenergi!

Bioenergi nr. 5 | desember 2009 Bioenergi nr. 5 | desember 2009

Bioenergi 5-09.indd 11 16-11-09 13:07:34