8

1 TIDSSKRIFT FOR ANSATTE 0

2 INNEN

TRANSPORTSEKTOREN 1 0

GROV underbetaling LEDER

ARNE «Det aller verst tenkelig hadde DANIELSEN Redaktør [email protected] skjedd, et menneskeliv gikk tapt og en annen arbeidskamerat ble stygt kvestet.»

førerne i Trøndelag hadde rett: Det med kopi til Erna Solberg. Uten finnes virkelig ingen beskyttelse ved respons, selv etter tre purringer. frontkollisjon! Argumentasjonen «Det hadde vært hyggelig om du tok gikk på at slike ulykker nærmest deg tid til å høre på hva vi har å si», aldri fant sted, at risikoen var skrev verneombudet. mikroskopisk og at alle busser ble Yrkestrafikk tillot oss også å sende produsert i henhold til lover og en henvendelse i saken, og fikk bestemmelser. I verste fall kunne det følgende svar fra fagseksjonen i imidlertid hende «at man befant seg Samferdselsdepartementet: på galt sted til gal tid». «Henvendelsene fra Nettbuss om Min konklusjon var at dette var en kollisjonssikkerhet i buss er til sak som Yrkestrafikk måtte skrive behandling, og vil bli besvart med om, slik gikk det ikke an å ha det. det aller første. Vi beklager at På livet løs Men det var en ubehagelig sak å tidligere henvendelser om dette servere for folk i julehøytiden, og temaet ikke er besvart. Nettbuss har Jeg må innrømme at jeg stusset da julenummeret var omtrent fullt av all grunn til å forvente raskere påstanden om at dagens busser ikke andre spennende problemstillinger, respons på slike henvendelser.» har sikkerhet for fører ble tatt opp det kunne vel ikke skade om vi Vi får håpe saken blir tatt på alvor. på YTFs representantskapsmøte for utsatte saken til #1 2018. Ingen er ute etter å fordele skyld ett år siden. «Kollisjonstester som er Ikke før var julenummeret sendt eller henge noen. Vi er bare opptatt gjennomført har vist at fører er til trykk, så smalt det på Ullensaker. av en ting: Sørge for at bussførere sjanseløs ved en frontkollisjon», het (Se side 6-7.) Det aller verst tenkelig som kjører by- og forstadsbusser får det i saken som ble reist av region hadde skjedd, et menneskeliv gikk en best mulig sikret arbeidsplass, Trøndelag. Var dette virkelig mulig? tapt og en annen arbeidskamerat ble slik at ikke arbeidet skal utføres med Etter hvert begynte jeg å forhøre stygt kvestet. Marerittet som trøn - livet som innsats, selv ved front - meg med skarpskårne buss journalist- derne hadde advart mot, var blitt en kollisjon. Alvoret i saken viser at det kollegaer, men ingen kjente til realitet. Verden var blitt en annen. ikke er for mye forlangt! problemstillingen. I september Etter nyttår har jeg hatt kontakt henvendte jeg meg til Volvo Bussar med YTFs hovedtillitsvalgte i i Gøteborg, som sendte meg doku - Nettbuss, Petter Louis Pettersen og Arne mentasjon om kollisjonsbeskyttelse hovedverneombud Harald Sehm. for langdistansebusser, men ingen- De kunne fortelle at de har arbeidet ting om by- og forstadsbussførere. med problemstillingen i lengre tid, Jeg var fortsatt i villrede. og forgjeves forsøkt å komme i Jeg bestemte meg for å reise dialog med myndighetene, ett av problemstillingen på bussmessen i verneombudene – Marianne Kortrijk i oktober, der alle de største Nattestad fra avdeling Lomme - bussprodusentene i verden var dalen – hadde til og med henvendt representert. Der forsto jeg at buss - seg direkte til samferdselsministeren facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

2 Yrkestrafikk 01 2018 INNHOLD

Diettens tegn ...... 4

Fullstendig ubeskyttet ...... 6

Grov underbetaling ...... 8

Trikkebuss? ...... 12

Kontaktinformasjon ...... 17 6 Om prøvetid ...... 22 Funksjonærene ...... 24

Smått & stort ...... 26

Portrett: Seriøs ressurs ...... 28

Kultur: Sjåførsjakk ...... 32

12 28 ARnE DAnIElSEn Forsidefoto:

24 36

Utgiver: Prepress og layout: mene orientert om nyheter om Signerte innlegg : Yrkestrafikkforbundet Garder Grafisk transportselskapenes ramme - Signerte innlegg står for for fatt- 40 60 37 00 906 19 099 betingelser og konsekvensene erens egne syns punkter, og er [email protected] – www.ytf.no [email protected] for arbeids takerne, og inform- ikke nød vendig vis i sam svar med erer om tekniske nyheter. Yrkestrafikk forbundets eller YRKES - Redaksjon: Annonsesalg: Bladets lesere er ansatte i TRAFIKKs redaksjons syns punkter. Arne Danielsen, redaktør Tormund Hansen Skinnarmo transportselskaper, ledelse i Det samme gjelder for uttalelser Pb. 9175 Grønland – 0134 Oslo, 977 11 550 tran sport selskaper, ansatte på fra personer som blir intervjuet. 474 00 989 [email protected] grossist terminaler, skole elever, Redaksjonen for be holder seg ret - [email protected] samferd sels myndigheter, og ten til å forkorte innlegg til bladet. Bladet tar opp aktuelle temaer andre med interesse for Trykk: Ålgård Offset fra de forskjellige medlemmers spørsmål omkring transport - [email protected] daglige arbeid, holder medlem - sektoren.

Yrkestrafikk 01 2018 3 Dramatiske dager i diettens tegn

Kun fire dager gikk fra YTF forsto at et foreslått diettkutt kunne føre til katastrofe for langtransportsjåfører til saken var stoppet. Uten en våken og aktiv organisasjon ville saken gått gjennom i Stortinget få dager senere.

TEKST OG FOTO: ARnE DAnIElSEn

innser at dette vil være en katastrofe endring vil ha for langtransport - Tirsdag 28. november: for YTFs godsmedlemmer. YTF sjåfører og den allmenngjorte lønnen YTFs assisterende forhandlingssjef starter hektisk aktivitet for å stoppe for utenlandske og norske sjåfører. Lin Andrea Gulbrandsen sitter på forslaget. sitt kontor i Lakkegata i Oslo og YTF sender brev til Stortingets oppdaterer seg på det nylig fram - Onsdag 29. november: finanskomite der de ber Stortinget ta Artikkelforfatteren besøker YTF- lagte budsjettforliket mellom de hensyn til effekten en slik skatte- kontoret i anledning årsmøtet i borgerlige partiene, som innebærer YTF-funksjonærenes landssam - at ansatte som mottar diettgodt - menslutning og blir møtt av en gjørelse når de er på jobbreise, må oppglødd kommunikasjonsansvarlig betale skatt for deler av beløpet. Tormund Hansen Skinnarmo som Konkret skulle nå 150 kroner av forteller om intens aktivitet og at diettgodtgjørelsen for hvert døgn VG er satt på saken. skattlegges, noe som kan berøre en Like før midnatt foreligger nett - halv million skatteytere. utgaven av VG-artikkelen. VG inter - Lin Andrea forstår at hvis dette vjuer langtransportsjåfør og YTF- gjennomføres vil det slå langt verre medlem Roar Hansen og forbunds - ut for langtransportsjåfører. I tariff - leder Jim Klungnes om de dramatiske avtalen står det nemlig at «diett skal konsekvensene av forslaget. Admini - utbetales i henhold til det som myn - strerende direktør Geir Mo i Norges dighetene til enhver tid godkjenner Lastebileierforbund opplyser på sin som skattefri diett.» Konsekvensen side «at NLF verken kan eller vil gå i er at sjåførene taper 150 kroner i sin diskusjoner om dette nå». helhet om dette omgjøres til skattbar diett. For en yrkessjåfør med 200 reisedøgn utgjør dette et tap på Assisterende forhandlingssjef Lin Torsdag 30. november: 30 000 kroner i året. Andrea Gulbrandsen i YTF var den YTF lager en kampanjeside der både Lin Andrea varsler forbundsleder som først forsto konsekvensen av medlemmer og andre kunne sende Jim Klungnes og de øvrige medar - det borgerlige budsjettforslaget, e-post til stortingsrepresentantene i beiderne i sekretariatet, som straks og slo alarm i organisasjonen. sitt fylke. Denne blir spredt ut til gods -

4 Yrkestrafikk 01 2018 DIETT

Uten YTFs skarpe øyne rettet mot lastebilnæringen, ville sannsyn - ligvis det famøse diettforslaget, der langtransportsjåfører risikerte å tape 30 000 kroner årlig, gått gjennom i Stortinget. medlemmer i YTF i et nyhetsbrev sammen med informasjon om saken. Over 1 500 personer benytter seg av siden. YTF omgjør en eksisterende kampanje på Facebook til å rette seg inn mot diettforslaget, og responsen fra medlemmene er overveldende. Parallelt med medie- og mobiliser - ingsarbeidet benytter Yrkestrafikk - forbundet seg av kontakter i de fleste partier på Stortinget for å få en endring i vedtaket. Nå kommer resten av godsbran - sjen på banen. Direktør Geir A. Mo i NLF tar blant annet kontakt med sin partifelle Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet. Hektisk virk - somhet finner sted på kryss og tvers – kun fem dager gjenstår før saken skal opp i Stortinget. Fredag 1. desember: YTF sender en ny henvendelse til finanskomiteen der ulike forslag til løsning på diettsaken blir skissert. Forbundet får bekreftet at de borg - erlige partiene gjennomfører ekstra - ordinære møter for å behandle saken. De bestemmer seg for å endre diettskattleggingen slik at langtran s - portsjåfører unntas og får langt på vei beholde dietten med eksis - terende sats. I følge NLF forelå den «Parallelt med medie- og skriftlige bekreftelsen på at saken var løst klokka 13:53. mobiliserings-arbeidet – YTF har lagt inn lange dager og kvelder for å få gjennomslag. Vi har jobbet målrettet mot media, politik - benytter Yrkestrafikkforbundet ere og andre, både åpent og i kulis - sene. Uten YTF hadde neppe noen seg av kontakter i de fleste oppdaget denne utilsiktede følgen av budsjettavtalen. Da ville mange partier på Stortinget for å få en sjåfører våknet opp til en annen økonomisk hverdag, oppsummerer YTF-leder Jim Klungnes. endring i vedtaket.»

[email protected]

Yrkestrafikk 01 2018 5 BY- OG FORSTADSBUSSJÅFØRER: Uten beskyttelse «For å være helt ærlig, så har førerne av by- og forstadsbusser i praksis så å si ingen beskyttelse», forteller en av nestorene innen europeisk bussproduksjon i fortrolighet til Yrkestrafikk i høst. Ikke lenge etter understreket en tragisk frontkollisjon i Ullensaker hvor utsatt sjåførenes posisjon er.

TEKST: ARnE DAnIElSEn FOTO: DAGFInn TOvEn, STATEnS vEGvESEn

tvikling er ikke alltid positiv. kvestet. Førerplassen på begge Begge bussene som var involvert Tidligere var en bybussjåfør bussene ble smadret, mens ingen av i ulykken i Ullensaker tilhørte sikret med solide bjelker og passasjerene ble skadet. Skadene var Nettbuss, noe som har fått hoved- Ustøtfangere, men etter at påfallende, tatt i betraktning at tillitsvalgte, verneombud og hoved - motoren ble flyttet bak i bussen er hastigheten i kollisjonsøyeblikket verneombud som representerer alle førerplassen senket og kun omgitt var ganske lav. Hadde det vært fagforeninger til å henvende seg til av glass og tynne aluminiumsplater. snakk om en kollisjon mellom to myndighetene i fellesskap. I et brev – Ved en frontkollisjon vil front - moderne personbiler, ville antakelig til samferdselsministeren, samt partiet der føreren befinner seg kollisjonen ikke medført person - stortingets og alle fylkenes samferd - bli presset sammen, forklarte vår skade. selskomiteer, heter det blant annet: hjemmelsmann, som ønsket å være anonym. «Overlevelsesaspektene» Politisk ansvar Bussprodusentene er åpenbart Ulykken er nå til utredning hos «Vi trenger nå hjelp av dere slik at klar over problemstillingen og er Statens Havarikommisjon Transport bussbyggere starter med å bygge opptatt av sikkerhet, men systemene (SHT). tryggere busser for oss som har som utvikles er i all hovedsak inn - SHT har merket seg hvor drama - bussen som arbeidsplass. Vi vil at rettet på å hindre en frontkollisjon tisk konsekvensen ble av ulykken, våre kollegaer bak rattet skal ha fra å skje. og avdelingsdirektør vei Rolf en god nok sistebarriere i bussens Mellum poengterer følgende til kollisjonssikkerhet, og dermed mu - Tragisk frontkollisjon Yrkestrafikk: ligheten til å overleve en ulykke selv Dessverre inntraff nettopp alle – SHT vil også undersøke over - etter at andre barrierer har sviktet.» sjåførers mareritt den 17. november. levelsesaspektene i denne ulykken for Brevet avsluttes slik: Da frontkolliderte to forstadsbusser om mulig avdekke hvorfor skadeom - «Det er dere politikere som er eierne på fylkesvei 450 – Gamle Kong - fanget ble så stort for begge sjåførene. av de fylkeskommunale selskapene svingervei – ved Nakstad i Ullen - som bestiller tjenestene, og derfor saker kommune. Ulykken skjedde i Mangler lovregulering plasserer vi ansvaret hos dere. Dere en kurve på bunnen av en helning. Det som er åpenbart er for eksempel må bidra til at sikkerheten økes for Veibanen var glatt og bussen som at kravene til EU-godkjenning er bussjåførene i Norge. På vegne av kjørte nedover kom over i motsatt slappere på buss enn personbil hva rundt 5 300 sjåfører, 4 hovedtillits - kjørebane. gjelder kollisjonssikkerhet. Sikker - valgte og hovedverneombudet i Resultatet var at sjåføren på den heten for bussførere er heller ikke Nettbuss AS.» ene bussen omkom, mens kollegaen tydelig regulert i lovs form. Ikke på den møtende bussen ble stygt engang airbag finnes i buss. [email protected]

6 Yrkestrafikk 01 2018 FØRERSIKKERHET

Førerplassene på ulykkesbussene ved frontkollisjonen på Ullensaker i november var fullstendig smadret, med drastiske konskekvenser.

Yrkestrafikk 01 2018 7 LØNNSUNDERSØKELSE VISER: Grov underbeta av utenlandske sjåfører

Hver tiende ikke-skandinaviske godssjåfør tjener mindre enn 600 euro i måneden. Kun 20 prosent av utlendingene oppga at de fikk utbetalt allmenn - gjort norsk minstesats ved kjøring i Norge.

TEKST OG FOTO: ARnE DAnIElSEn

8 aling

rkestrafikkforbundet gjen - Innleide rumenere regelverket som gjelder for arbeids - nomførte en spørreunder - Respondenter kom fra 22 forskjel - takere. søkelse blant godssjåfører lige land, derav en fjerdedel fra Likevel oppgir sjåførene langt Yover to dager på Svinesund i Polen. Ellers er Romania, Litauen lavere lønninger enn den norske juni 2017 og en dag på Fugleåsen og de skandinaviske landene godt minstelønnen i tariffavtalene og hvileplass. (Se Yrkestrafikk 04 2017.) representert. Det er stort sett sam- all menn gjøringen. Medianlønna Målsetningen var å få mer infor - svar mellom sjåførenes nasjonalitet (en vanlig type snittberegning) for masjon om lønns- og arbeidsvilkår - og hvilke land lastebilene de kjører alle sjåførene, inkludert de norske, ene til utenlandske sjåfører som er registrert i, med noen viktige er 1900 euro i måneden. De kjører i og til Norge, en gruppe som unntak: Det er klart flere biler enn skandinaviske sjåførene har gjen - er utsatt for sosial dumping og sjåfører fra Sverige, Polen og Norge, nomgående høyere lønninger enn dårlige vilkår. og det er tydelig flere sjåfører enn andre. Hvis vi ser bort fra de skandi - biler fra Romania og Ukraina. naviske sjå før ene, tjener 10 prosent Mest omfattende – 61 biler var registrert i Sverige, av de øvrige 600 euro eller mindre. Sjåførene fikk utdelt et spørreskjema mens kun 37 av sjåførene oppgir å Kun 11 prosent har en lønn på 2500 og leste gjennom beskrivelsen av være fra Sverige. En ganske stor euro eller mer. undersøkelsen før de valgte om de andel svenske selskaper benytter – Omregnet til kroner tjener 43 ønsket å delta eller ikke. Under - altså sjåfører fra andre land enn prosent av de ikke-skandinaviske søkelsen ble gjennomført anonymt, Sverige. 58 sjåfører var fra Romania, sjåførene 15 000 kroner eller mindre og det var veldig få sjåfører som ikke mens bare 29 biler var rumenskreg - per måned. Til sammenligning ønsket å delta på undersøkelsen. istrerte. Dette tyder på at rumenske utgjør allmenngjort lønn for gods - Spørreskjemaet inneholder 18 sjåfører er ansatt i, eller innleid for sjåfører i Norge 27 327 kroner per spørsmål, og var oversatt til ti ulike å kjøre i andre land, forklarer Lin måned, opplyser Lin Andrea. språk: norsk, engelsk, tysk, polsk, Andrea. rumensk, bulgarsk, slovakisk, Under norsk lønn slovensk, serbisk og russisk. Det Langt under minstelønn 9 prosent av de utenlandske sjåførene totale antallet som besvarte var Et stort flertall av sjåførene oppga oppga å ha kjørt kabotasje i Norge i omtrent 500, hvorav 390 ble benyttet å være ansatte arbeidstakere. 73,6 løpet av de siste 12 månedene, mens videre i analysene. De resterende prosent oppgir å være fast ansatt, 20 prosent oppga å ha kjørt fra 50 til skjemaene hadde mangler eller var mens 19,7 prosent oppgir å være over 80 oppdrag i Norge se siste 12 ikke mulig å tyde. midlertidig ansatt. Mindre enn månedene. De aller fleste oppgir at de – Undersøkelsen er den mest om - 2 prosent svarer at de er selv - får lik lønn i Norge som når de kjører fattende og grundige som er gjen - stendig næringsdrivende eller i andre land. nomført i sitt slag i Norge, opplyser bileiere. Kun 10,5 prosent oppgir å få assisterende forhandlingssjef Lin Dette betyr at nesten alle har en høyere lønn når de kjører i Norge, Andrea Gulbrandsen i YTF. arbeidsgiver og skal omfattes av mens 9,5 prosent faktisk oppgir

10 Yrkestrafikk 01 2018 SOSIAL DUMPING

å få lavere lønn i Norge enn andre «Stortinget ber regjeringen gi Krever handling land. 34 prosent av sjåførene visste fullmakt til at Statens vegvesen og – Sjåførene er åpenbart underbetalt, at de hadde krav på allmenngjort Arbeidstilsynet sammen eller hver og får ikke de lønningene som de minstelønn når de kjører innen- for seg ved kontroll på veien kan har krav på. Dette er åpenbart sosial lands i Norge, men kun 20 prosent kreve dokumentasjon fra lastebil- dumping. Da holder det ikke med oppga at de fikk betalt allmenngjort og bussjåfører som viser at deres nye løfter om utredninger, nå må vi lønn. arbeids avtale er i tråd med allmen - ha handling, understreker forbunds - ngjorte lønns- og arbeidsvilkår.» leder Jim Klungnes i YTF. Tatt opp i Stortinget YTF fikk ikke gjennomslag for et – At noe gjøres er avgjørende både Da resultatene av undersøkelsen pålegg fra Stortinget om å gjøre i et medmenneskelig perspektiv for forelå, spilte YTF under en høring endringen, men det er altså ikke utnyttede sjåfører, for norske inn et forslag til arbeids- og ensbetydende med at det ikke blir bedrifters økonomi og for norske sosialkomiteen på Stortinget. Fler - noe av. Saken ligger fortsatt til arbeidsplasser. Det går virkelig ikke tallet i komiteen (Ap, SV og Sp) utredning hos Statens vegvesen og an å sitte på hendene i denne saken! sendte i desember følgende forslag departementet ønsker også en til Stortinget: videre utredning av spørsmålet. [email protected]

«Omregnet til kroner tjener 43 prosent av de ikke- skandinaviske sjåførene 15 000 kroner eller mindre per måned. Til sammenligning utgjør allmenngjort lønn for godssjåfører i Norge 27 327 kroner per måned.» lin Andrea Gulbrandsen, assisterende forhandlingssjef YTF

Yrkestrafikk 01 2018 11 Bussetrikk eller trikkebuss? Salgsdirektør Guillaume Legoupil hos den Alstom-eide vogn - produsenten NTL avviser at Oslo vil kunne oppnå moderne trikkedrift, selv om han er klar over at det gjennomføres betyd - ningsfull oppdatering av infrastrukturen. Som alternativ markedsfører han en mellomting mellom trikk og buss.

TEKST OG FOTO: ARnE DAnIElSEn

lstom er en av seks prekvalifi- «Aptis», der Yrkestrafikk fikk gleden dusenten BYD (Build your Dreams!). serte potensielle leverandører av å være med på en prøvetur. I løpet av første halvår 2018 skal av sporvogner til Oslo. Legoupil kunne fortelle at tolv- kontrakt undertegnes for levering av ASporveien forhandler med meteren utelukkende var basert på nye sporvogner i hovedstaden. Seks leverandørene i disse dager, men teknologi og erfaringer fra mange års prekvalifiserte tilbydere konkurrerer Legoupil ga allerede i oktober ut - trikkeproduksjon, det gjaldt alt fra om leveransen av 87 nye trikker som trykk for at den tradisjonsrike trikke - motorer til dørteknologi. Eneste etter planen skal settes i drift i 2024. produsenten har gitt opp den norske unntaket var dekkene, som var hen - Kostnadsrammen er på 4,1 milliarder hovedstaden. tet fra lastebilindustrien. kroner, og leverandøren får opsjon på – Infrastrukturen i Oslo er så dårlig Alstom og NTL har med Aptis for leveranse av ytterligere 60 sporvogner. at den ikke lar seg oppgradere til et første gang tatt skrittet over til et pro - Kollektivtrafikken i Oslos gater står nivå som er nødvendig for å drive dukt som ikke går på skinner. Aptis dermed overfor grunnleggende en - effektiv sporveisdrift. Jeg vil i stedet er dessuten et synlig resultat av at dring i de kommende år. Spørsmålet holde fram Helsingfors som et trikke- og bussindustri er i ferd med er da om vi ikke bør ta den aller eksempel på hvordan et godt linje- å smelte sammen. nyeste trenden med i betraktning, nett skal fungere. nemlig at trikk går i retning av buss Uttalelsen er oppsiktsvekkende fra Utslippsfritt Oslo og vise versa. en person som fram til februar var Ruter presenterte i slutten av novem - salgssjef hos Alstom Transport AB i ber fem batterielektriske busser som Dieselens svanesang Stockholm, med ansvar for produk - skal testes i to år i Oslo-trafikken. Tre Bakgrunnen for utviklingen er ter og service i alle de nordiske operatører skal drifte to busser hver massiv satsing på elektrisk drift landene. Nå er han salgs- og på tre linjer med tre ulike ladesyste - innen kollektivtrafikken. Snart 12 år utviklingsdirektør i New Translohr mer. I disse pilotene vil lading under - har gått siden Solaris-gründeren (NTL), et franskbasert datterselskap veis med pantograf benyttes for første Krzysztof Olszewski erklærte at av Alstom. gang i ordinær drift. Det er også «diesel er død – lenge leve elektrisi- første gang at batterielektriske ledd- teten». Siden har utviklingen gått Trikkebussen Aptis busser kjører i Norge. Målet er at med stormskritt. Selv om enkelte Yrkestrafikk møtte Legoupil under Oslo i praksis skal være uten klima- bussfabrikanter vil suge de siste kro - bussmessa i Kortrijk i oktober, som utslipp i 2030. Bussene er av type nene ut av velprøvde dieselprodukter, entusiastisk markedsfører av den Solaris – utnevnt til «Bus of the year går utviklingen særlig i byene splitter nye helelektriske bussen 2017» samt fra den kinesiske storpro - ubønnhørlig i helelektrisk retning.

12 Yrkestrafikk 01 2018 TEKNOLOGI

Guillaume Legoupil bak rattet på Alstoms nye trikkebuss Aptis. Legoupil, som fram til 2016 var Alstoms salgssjef i Norden, mener at infrastrukturen i Oslo er og vil bli for dårlig for moderne trikkedrift.

Aptis er det mest konkrete beviset på at trikk og buss er i ferd med å smelte sammen. Bussen er ute - lukkende basert på sporvognsteknologi. Her fra prøvekjøring på bussmessa i Kortrijk i oktober.

Yrkestrafikk 01 2018 13 «Infrastrukturen i Oslo er så dårlig at den ikke lar seg oppgradere til et nivå som er nødvendig for å drive effektiv sporveisdrift.» Guillaume legoupil, salgs- og utviklingsdirektør i Alstom-eide nTl

Innføringen av stadig strengere ut - dusere lading av elbusser via panto- akselerasjon. Ladetiden på holde - slippskrav til dieselmotoren delte for graf. Siden har flere kommet etter. plassene er 46 sekunder og 10 minut - noen år siden bussfabrikantene i to Oslo skal i år teste ut tre ulike null- ter på terminalene. 90 prosent av teknologiske retninger, med og en utslippsbusstyper, men pantografen traseen er fri for strømledninger. uten tilsetningsstoffet AdBlue, noe har alle til felles, noe som uvilkårlig Vognene er utviklet av Bombardier. som til slutt endte med en syntese av bringer tankene tilbake til dager på På gummihjul: Translohr er en det beste fra begge verdener. Når trikken. trikketype der trikkene følger en sen - denne ene løsningen så var fastlagt, «ExquiCity kombinerer bussens tral styreskinne, men ellers er utstyrt virket kun de største produsentene fleksibilitet med trikkens kapasitet.» med gummihjul. Vognene drives av konkurransekraft til å hevde seg i Sånn presenterer den belgiske elektrisitet fra en luftledning, og går i sluttracet. bussprodusenten VanHool sine nye trafikk i flere franske og kinesiske superbusser med umiskjennelig byer. Alstom og datterselskapet NTL Elektrisk mangfold sporvognsaktig design. Vognene, står bak. Nå ser det teknologiske skiftet over som fra september skal binde øst og På egne veier: Bombardier har mot elektrisk drift ut til å føre til et vest av Belfast sammen i en ny super - utviklet et liknende system, kalt større mangfold både av produsenter. busslinje, ble presentert på glitrende Guided Light Transit (GLT), med Vi møtte for eksempel representanter vis i Kortrijk av den nord-irske byens den tilleggsfunksjonen at vognene fra den engelske fabrikanten Mellor, borgermester Nuala McAllister. også kan manøvrere uavhengig av en opprinnelig limousinprodusent De 18 meter lange leddbussene i nettet ved hjelp av en ekstra diesel - fra Manchester, med røtter tilbake til Belfast vil benytte seg av diesel-elek - motor. Disse svært bussliknende 1840. nå påberopte de seg å kunne triske hybridmotorer, men ExquiCity trikkene kan du blant annet påtreffe introdusere verdens første helelek - leveres også i en 24-meters dobbelt- i den franske byen Nancy. triske lavgulvbuss. leddet utgave og kan tilpasses ulike Tilsvarende introduseres en driftsformer som brenselceller, bat - Tenke helhet hærskare av tekniske løsninger. Vi terier eller trolley. Slike busser er Enkel kalkulatorbruk viser at kost - falt kanskje særlig for en fabrikant kjent i Bergen og Trondheim. nadsrammen for de 87 nye spor- som nettopp hadde tatt innover seg vognene i Oslo vil beløpe seg til nær at bussbransjen sto overfor store Trikk som buss 50 millioner kroner per trikk. Hva tekniske forandringer, og som derfor Uten kjøreledning: I Dubai ble en oppgraderingen av linjenett og annen lanserte en buss med egen motor - trikkelinje uten kjøreledning intro - infrastruktur vil koste, er antakelig modul. Ved overgang for eksempel dusert høsten 2014. Strømmen formidabelt. Spørsmålet er om dette fra diesel til hybrid, gass eller batteri, hentes fra en tredjeskinne i bakken, til sammen er en god investering. var det bare å bytte ut denne delen, som kun er strømførende når den Siden beslutningsprosessen i slike mens resten av bussen var intakt. dekkes i sin helhet av trikken, slik at tunge investeringssaker gjerne går det ikke er fare for elektrisk støt. over mange år, er neppe de siste tren - Buss som trikk Vogntypen er Alstom Citadis. dene tatt høyde for. Ved å se utviklin - – Det er spennende å være i buss- På batteri: I Nanjing i Kina finnes gen av trikk og buss i sammenheng, industrien for tiden, smilte admini- to batteridrevne trikkelinjer, der vil det kanskje være mulig å tenke strerende direktør Håkan Agnevall lithium-ion-batteriene lades via en økonomi, fleksibilitet, kapasitet og på Volvo Bussars stand i Kortrijk. pantograf på holdeplasser og termi - miljøvennlighet som en helhet? Volvo var blant de første til å intro - naler, dessuten dynamisk gjennom [email protected]

14 Yrkestrafikk 01 2018 TEKNOLOGI

Ruter presenterte nye elbusser for Oslo på Rådhusplassen 30. november. Tre operatører skal kjøre på tre linjer med tre ulike ladesystemer i en to års pilot.

Belfast satser tungt på VanHool ExquiCity – en vogntype «som kombinerer bussens fleksibilitet med trikkens kapasitet». Denne trikkebussen er også kjent i Bergen og Trondheim.

Yrkestrafikk 01 2018 15

YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

KONTROLLKOMITÉ: YTF VESTFOLD Avd. 5 Drammen og Omegn STYRET OG Anette løding larssen Petter louis Pettersen Geir Henry nesthorne 924 95 677 977 73 714 995 85 260 REGIONER [email protected] [email protected] [email protected] YTFS FORBUNDSSTYRE: Harald Grimelund YTF ØSTFOLD Avd. 6 Vestfold Forbundsleder 924 04 769 Petter louis Pettersen Jim Klungnes Jan larsen [email protected] 977 73 714 932 41 125 909 28 326 [email protected] [email protected] Per Kristiansen [email protected] 984 18 200 [email protected] YTF OSLO/AKERSHUS Avd. 7 Trondheim Nestleder: Øystein Husby valle, Trude C Sande Bjørn nytrø 934 52 095 412 62 355 901 41 632 REGIONER OG LANDS- [email protected] [email protected] [email protected] SAMMENSLUTNINGER I YTF: YTF Nord Finnmark, Troms Avd. 8 Oslo Taxibuss Styremedlemmer: + 3 avd. i Nordland YTF BUSKERUD Tobbis Kristiansen Ove Helleseth Fred Ove nibe Gunnleiv Helling 934 19 118 932 39 364 934 18 887 908 93 302 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Avd. 9 Vest Agder Bjørn nytrø YTF NORDLAND YTF OPPLAND Kjell A Holbek 934 52 095 Svein Roger Skoglund Ole Inge Kampen 943 04 287 [email protected] 928 63 006 926 29 028 [email protected] [email protected] [email protected] Svein Roger Skoglund Avd. 10 Mandal/Lister 928 63 006 REGION TRØNDELAG YTF HEDMARK Odd Arne Ougland [email protected] Hans Peter Sørgjerd Espen leganger 900 11 392 924 09 265 928 94 336 [email protected] Hans Peter Sørgjerd [email protected] [email protected] 924 09 265 Avd. 11 Nord MØRE OG ROMSDAL [email protected] YTF FUNKSJONÆR Ken Ivar Brattfjell Kjell Arne Myrvoll LANDSSAMMENSLUTNING 922 26 288 481 59 154 Knut Authen Ove Helleseth [email protected] [email protected] 934 04 022 932 39 364 og 525 41 190 [email protected] [email protected] Avd. 12 Finnmark YTF HORDALAND/ Fred Ove nibe SOGN OG FJORDANE 934 18 887 YTF PENSJONIST- YTF LOGISTIKK Trude C Sande valle [email protected] FORENING: 901 41 632 Frank Petersen Arnold Thorleif Tveit 452 90 607 [email protected] Avd. 13 Sør- Rogaland 924 98 299 [email protected] Gunn Karin næsheim [email protected] YTF AUST AGDER 924 19 335 Olav Håkon Tørresen [email protected] Karsten Arne larsen 412 77 781 480 83 510 AVDELINGER [email protected] Avd. 15 Nedre Telemark [email protected] Avd. 1 Haugesund og Omland Bjørn Audun Fjelldalen Karsten A. larsen YTF SØR-VEST 992 86 335 480 83 510 Harald Sigmund Eilertsen Karsten A. larsen [email protected] 911 63 200 480 83 510 [email protected] [email protected] [email protected] Avd. 16 Åndalsnes Avd. 2 Avdeling 2 Svein Arild Bolsø leif Olaf Westerheim YTF TELEMARK Trude C Sande valle 941 71 621 Håvard Moen 932 85 091 901 41 632 [email protected] [email protected] 928 88 867 [email protected] [email protected]

ORGANISASJON FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK Medlem av Adresse: P.b. 9175, 0134 Oslo Yrkesorganisasjonenes Telefon sentralbord: 40 60 37 00 ● Telefax: 21 01 38 51 Sentralforbund ● E-post: [email protected] ● Bankgiro: 1602 47 96594 ● Besøksadresse: lakkegata 23

T NETTADRESSE: U www.ytf.no P P A n

Yrkestrafikk 01 2018 17 Avd. 17 Steinkjer Avd. 36 Østfold Avd. 51 Lofoten Avd. 75 Trondheimsfjorden Robert Hartvikøy Karl Isfeld Jørundsson Bjørn-Inge liland Stig Morten Rognes 957 75 270 463 58 712 913 18 386 416 73 598 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 20 Sandnessjøen Avd. 37 Ålesund Avd. 52 Nobina Jernkroken Avd. 78 Mosjøen Roy Hansen linda Myhre Rauf Hussain Johnny Fjellstad 924 11 984 926 20 612 413 14 810 412 11 150 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 21 Salten Avd. 38 Unibuss Avd. 53 Torpa Avd. 82 Etnedal Tor nikolai Pedersen leif-Arne Myhre Kjell Arild Bratlien Tor Arne Stubbene 913 18 379 930 64 693 950 60 483 942 91 443 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 22 Vesterålen Avd. 40 Notodden Avd. 54 Tinn Avd. 83 Telemark Bilruter Odd-Martin Åsheim Håkon Sørbø Jan Edward larsen Tor Østenå 906 55 039 916 06 020 954 86 985 918 96 145 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 23 Aust Agder Avd. 41 Setesdal Avd. 55 Vatne Avd. 88 Bærum Dag Graarud Olaf Håkon Tørresen Roy Hatlehol Jan Adriaensen 900 56 080 412 77 781 957 49 450 452 67 319 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 24 Harstad Avd. 42 Søre Sunnmøre Avd. 56 Trollheimen Avd. 96 Follo Steinar Olsen Stig vinjevoll Erling Walther Holmeide Rune Hansen 992 50 642 908 93 399 932 10 065 907 48 273 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 26 Mo i Rana Avd. 44 Dombås Avd. 57 Senja Avd. 99 Minibuss 24 -7 AS Rune Pettersen Ståle Stordal Kristian Høgstad Kent Wigardt 952 45 022 907 66 299 950 87 037 920 24 682 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 29 Jotunheimen Avd. 45 Ål og Hol Avd. 59 Eidså og Omegn Avd. 104 Nordre Vestfold Tomas Jørgen Mosaker Gunnleiv Helling Magne Haugan Koppen Ottar Arve Karlsen 951 92 016 908 93 302 416 22 280 932 52 802 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 30 Averøy Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS Avd. 60 Glomfjord YTF FUNKSJONÆRER Harry-Tormod Øie Kåre Bernhard Petersen Svein Roger Skoglund 920 67 639 918 22 525 928 63 006 Avd. 202 Funksjonærer Ove Helleseth [email protected] [email protected] [email protected] 932 39 364 [email protected] Avd. 31 Brønnøysund Avd. 47 Hamarøy Avd. 66 Stranda og Omegn Odd Dagfinn Solli Magnor Brynjulf Olsen Helge Drabløs 958 36 780 950 55 709 905 80 112 Avd. 209 Nettbuss Sør Tom Ånesland [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 33 Hedmark Avd. 48 Nobina Nesodden Avd. 72 Sporveien T-bane Bjørn Helge Hamnes, Hans vilhelmshaugen Bjørn nytrø Avd. 214 Nobina AS Tom Stigen Bolstad 992 11 980, 932 04 554 934 52 095 982 55 330 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 34 Nettbuss Nittedal Avd. 49 Nettbuss Trøndelag Avd. 73 Gauldal Jan Rischmann Hans Petter Sørgjerd Paul Inge Brandegg Avd. 215 Nettbuss Sør Isa Daci 924 61 358 924 09 265 913 22 667 411 60 974 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Avd. 35 Mjøsa/Hadeland Avd. 50 Nettbuss Shuttle Avd. 74 Drangedal Jens Olai Engeskaug Steinar nikolaisen Jørn Berntsen 992 04 473 909 98 600 907 94 133 [email protected] [email protected] [email protected]

18 Yrkestrafikk 01 2018 YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

Avd. 217 Namdal og YTF LOGISTIKK Innherred Funksjonær Avd. 550 Posten Bring Svein Arne Giskås Geir løland FAKTA OM YTF 992 10 551 957 02 734 [email protected] [email protected]

Avd. 219 Ofotens Bil ruter AS Avd. 599 Alnabru Terje Sletbakk Roger André Færø Yrkestrafikkforbundet er en lands om fattende parti politisk 905 86 569 911 15 918 uavhengig fag organisasjon. Forbundets organisasjons område [email protected] [email protected] er ansatte i bedrifter som utfører transport av personer og/eller gods og til knyttet virksomhet, og ansatte på grossistterminaler. Avd. 221 Salten Funksjonær Avd. 601 Rema 1000 Nord AS Benedicte løksti Anders I Hansen vikholt YTFS HOVEDOPPGAVER ER: 916 79 357 413 35 514 • å bedre medlemmenes lønns- og arbeids vilkår [email protected] [email protected] • å øke medlemmenes faglige kompetanse • å gi bedre skolering av tillitsvalgte Avd. 223 Aust Agder Avd. 602 HOYER Norge AS • å høyne yrkets sosiale status Øyvind Hansen Frank Petersen • å ha en fruktbar dialog med offentlige myndigheter 920 83 877 452 90 607 • å få gratis juridisk hjelp i arbeidsforhold [email protected] [email protected] • å gi juridisk veiledning i private forhold Avd. 232 Andøy Trafikklag AS Avd. 604 Bring Warehousing Per Arild larsen Per Kristiansen 979 69 400 984 18 200 per.kristiansen1966@hot- Avd. 630 PostNord Langhus Avd. 670 Brødrene Dahl Avd. 237 Nettbuss mail.com Robin Schei Kristian Strupstad Olsen lid Møre Funksjonær Ålesund 916 30 620 979 76 657 Oddveig Gunnvor Skaar Avd. 606 Sula [email protected] [email protected] 911 80 588 Anders veibust Blindheim [email protected] 901 73 281 Avd. 635 Bring Linehaul Avd. 680 Fosen [email protected] Jan norstrøm Jan-Arne laberget Avd. 238 Unibuss 947 99 660 480 53 123 Funksjonærer Avd. 607 Norsk Stein [email protected] [email protected] Bjørgulv Flatland Tor Inge Tvergrov 952 34 277 975 88 372 Avd. 636 PostNord Solution Avd. 685 Renholdsverket bjorgulv.fl[email protected] [email protected] Tom Boberg Bjørn Olav Helmersen 991 13 010 452 92 891 Avd. 242 Mørebil AS Avd. 613 Gods/Logistikk [email protected] [email protected] Knut Gunnar Aambø Rogaland 913 40 493 Willy Andre Korth Avd. 645 TEAM Relocation [email protected] 962 29 970 Øivind Madsen [email protected] 928 43 058 Avd. 264 Firda Billag [email protected] Gunvor Beate Bjordal Solvik Avd. 617 Rema 997 28 029 Distribusjon Norge AS Avd. 660 PostNord Alfaset gunvor.beate@firda-billag.no Knut Authen lars Kristiansen 934 04 022 402 84 705 Avd. 272 Sporveien / [email protected] [email protected] Ruter Funksjonærforening Odd Morten Søby Avd. 620 DSV ROAD 902 08 132 avd. Ålesund [email protected] Dan Eddie Klungnes 992 05 521 Avd. 274 Drangedal Bilruter AS [email protected] Hilde laila Kåsa Tveit 957 58 644 Avd. 622 [email protected] Hernes Transport Robert Klungervik Avd. 296 Oslo og 922 17 766 Omegn Funksjonær [email protected] Står det feil tillitsvalgt under en avdeling eller Tommy Pedersen om noen av de øvrige opplysningene er feil, 992 06 868 [email protected] må forbunds kontoret kontaktes.

T U P P A n

Yrkestrafikk 01 2018 19 YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00

TAST 1 – ELLER VENT PÅ SVAR Hvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten - for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person.

TAST 2 – MEDLEMSSERVICE

Linda Wilhelmsen Kontor- og Kjellrun Wenche regnskaps- Mørch Natalia Nyjordet medarbeider Forhandlings- Brzdak Avdelingsleder linda.wilhelm - sekretær Kontorlærling [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

TAST 3 – ARBEIDSLIVSAVDELING

Linda Lin Andrea Jæger Håvard Gulbrandsen Jan Arne Petter Forhandlings- Galtestad Assisterende Laberget Sommervold sjef/advokat Org. sekretær forhandlingssjef Rådgiver gods Rådgiver [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected]

Anne Lise Josefine Martin Marius Løkken Wærstad Helle Opedal Træland Advokatsekretær Advokat Avokat Advokatfullmektig [email protected] josefi[email protected] [email protected] [email protected]

TAST 4 – MARKED OG KOMMUNIKASJON

Tormund Hansen Skinnarmo Synne Pernille Kommunikasjons - Jakobsen ansvarlig ververådgiver 977 11 550 993 65 058 [email protected] [email protected]

RING DIREKTE TIL DISSE

Jim Trond Arne Klungnes Jensrud Danielsen Forbundsleder Gen. sekr Redaktør 932 41 125 913 10 960 474 00 989 [email protected] [email protected] [email protected]

20 Yrkestrafikk 01 2018 AUTOMATISERING Tror sjåfører vil erstattes av roboter Nordmenn tror roboter kan løse en rekke jobber bedre enn menneskene – til og med svært krevende oppgaver. Over halvparten tror at buss- og taxitjenester vil tas over av roboter i løpet av de ti neste årene. Dette fremkommer i en presse - melding om en nordisk undersøkelse fra IT-selskapet Tieto.

FOTO: ARnE DAnIElSEn

tviklingen innen kunstig intelligens forventes å få en enorm innvirkning på Udagens arbeidshverdag – også i transportsektoren. Ifølge en undersøkelse fra Tieto tror 58 pros - ent at det er sannsynlig at deres taxi- eller bussjåfør vil erstattes av en robot i fremtiden. 48 prosent tror at roboter kan gjøre en like bra eller bedre jobb i rollen som buss- og taxisjåfør enn mennesker. Syv av ti nordmenn tror at ny teknologi vil gjøre det vanskeligere å få jobb i fremtiden, men kun én av to frykter at deres egen jobb står i fare i møte med teknologiutviklin - gen. I undersøkelsen, gjennomført arbeidshverdag, med datadrevne kvensene det vil ha for samfunnet. av YouGov på vegne av Tieto, er beslutninger som et stadig viktigere – Det er tydelig at bransjer som over 3 000 personer fra Sverige, supplement til menneskelig kompe - tidlig tok i bruk ulike former Finland og Norge spurt om utviklin - tanse på ulike nivåer, sier Fredrik for automatisering forventes å gen av kunstig intelligens og hvilken Ring, AI-spesialist og leder for gjennomgå de største endringene. påvirkning det vil ha på samfunnet. datadrevne virksomhet i Tieto. Diskusjonen så langt har fokusert på Resultatene viser at folk mener at Blant yrkene nordmenn tror vil hvordan teknologi gjør jobber over - kunstig intelligens dramatisk vil erstattes av roboter står transport - flødige, men vi bør heller fokusere endre yrker i en rekke ulike bransjer. tjenester, som taxi, buss og annen på hvordan teknologien skaper nye – Forståelsen for kunstig intelli - kollektivtransport blant yrkene jobber, og mange av disse kjenner vi gens er forholdsvis lav i befolknin - øverst på listen. Undersøkelsen viser foreløpig ikke. Kunstig intelligens gen, og få innser at dette allerede også at godt over halvparten av kommer til å skape nye muligheter i spiller en stor rolle på mange om - nordmenn tror kunstig intelligens alle bransjer, og vi har bare så vidt råder. Kunstig intelligens kommer vil gjøre livet deres lettere. Samtidig begynt å skrape overflaten, sier til å få stor påvirkning på fremtidens er hele åtte av ti bekymret for konse - Ring.

Yrkestrafikk 01 2018 21 PRØVETID – trang inngang?

Å ansette de rette arbeidstakerne er viktig. I den forbindelse åpner arbeidsmiljøloven for å avtale prøvetid. Artikkelen forsøker å belyse adgangen til slik prøvetid, og hva dette betyr i praksis.

For at prøvetid skal fastsettes må dette avtales skriftlig. En enkel henvisning til prøvetid, og prøvetidens lengde i arbeidsavtalen vil være tilstrekkelig. Det kan avtales opp til seks måneders prøvetid. Lenger prøvetid enn seks måneder vil ikke være gyldig. Avtale om prøvetid må gjøres ved oppstart av arbeidsforholdet. En kan ikke senere avtale prøvetid.

Dårligere vern I prøvetiden er det en noe lavere terskel for å si opp arbeidstakere. Loven viser at arbeidstaker her kan sies opp på grunnlag av manglende tilpasning til arbeidet, faglige dyk - tighet eller pålitelighet. Vurderingene for om en oppsigelse er gyldig er der - for annerledes enn oppsigelser etter prøvetiden. Selv om terskelen for oppsigelse i prøvetiden er noe lavere, kreves det ikke at arbeidstaker utfører arbeidet ideelt. Om arbeidstaker ligger på et gjennomsnittlig nivå i prøvetiden, er dette tilstrekkelig for hva arbeidsgiver kan kreve. Arbeidsgiver må videre godta at arbeidstaker har manglende erfaring i stillingen. Det kan derfor

Prøvetiden kan være en trang port å komme gjennom. (Illustrasjonsfoto: Arne Danielsen)

22 Yrkestrafikk 01 2018 ADVOKATENE «Selv om terskelen for opp sigelse SPØ R OS S! i prøvetiden er noe lavere, kreves [email protected] det ikke at arbeidstaker utfører 406 03 700 arbeidet ideelt.» ikke kreves at arbeidstaker utfører Oppsigelsestid oppgavene tilstrekkelig fra første dag. Som vist er det andre vilkår, og lavere Arbeidstaker må gis tid for å tilpasse terskel for oppsigelse i prøvetid. Videre seg en ny stilling, og nye oppgaver. er oppsigelsesfristen kortere enn etter prøvetidens utløp. For oppsigelser i Tilrettelegging prøvetiden er det en 14-dagers frist. For tilstrekkelig å kunne vurdere Fristen begynner å løpe fra den dagen arbeidstakers faglige dyktighet og oppsigelsen mottas, ikke den første JOSEFINE hvordan arbeidstaker tilpasser seg still - dagen i den påfølgende måneden, WÆRSTAD ingen kreves tilrettelegging fra arbeids - som normalt ved oppsigelser. Advokat giver. Arbeidstaker må gis anledning Om en oppsigelse i prøvetid til å tilpasse seg, og arbeidsgiver må bestrides har arbeidstaker som hoved - legge til rette for tilpasningen. En regel ikke rett til å stå i stilling til viktig forutsetning er arbeids givers saken er avgjort, slik som ved øvrige tilbakemelding og opplæring. Særlig oppsigelser. for mer komplekse arbeidsoppgaver er For at reglene om prøvetid skal det viktig at opplæring gis. Manglende gjelde må oppsigelsen være mottatt dokumentasjon på slik opplæring og før oppsigelsesfristen er utløpt. Om tilbakemeldinger kan tilsi at arbeids - oppsigelsen mottas etter prøvetidens MARTIN giver ikke har lagt til rette for at arbei - utløp har arbeidstaker det alminnelige HELLE dstaker skal kunne tilpasse seg de nye stillingsvernet. Arbeidstaker har OPEDAL oppgavene. Dette kan føre til at det videre alminnelig oppsigelsesfrist, og Advokat ikke er grunnlag for oppsigelse på har rett til å stå i stilling til saken er dette grunnlag. avgjort.

Faktaboks:

Arbeidsmiljøloven § 15-6 MARIUS (1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøve - TRÆLAND Advokat- tid sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstak - ers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet. fullmektig (2) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom opp - sigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder

Arbeidsmiljøloven § 15-3 (7) ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fast -

satt i tariffavtale. facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Yrkestrafikk 01 2018 23 FUNKSJONÆRENE: Påkoblet døgnet rundt?

Hvor tilgjengelig er det forventet at en arbeidstaker bør være utover ordinær arbeidstid? Og hvordan skal dette belønnes eller kompenseres? At skillet mellom arbeid og fritid for mange er i ferd med å bli utvisket, var et vesentlig tema på YTF- funksjonærenes landssammenslutnings årsmøte 29. november.

TEKST: MARInA HEYERDAHl OG ARnE DAnIElSEn FOTO: ARnE DAnIElSEn

tter at årsmelding og regnskap var godkjent, sto innenfor vanlig lønn og hva bør det gis overtid for? først valg av nytt regionstyre på dagsorden. Det Eller avspasering? sittende styret besto av leder Ove Helleseth fra avd. E202 i Bergen og Gunvor Bjordal Solvik fra avd. 264 Retten til fritid Firda Billag. Årsmøtet ønsket nå å styrke styret, og ble Tilgjengelighet er særlig verdt å merke seg. Med den tek - supplert med Marina Heyerdahl fra avd. 272 Sporveien/ nologiske virkeligheten vi lever i, der vi stadig er online Ruter i Oslo og Fredrik Storjord fra avd. 238 Unibuss. og tilgjengelig, og med telefonen som en forlengelse av Marina Heyerdahl ble valgt til representantskapet med armen – kan skillet mellom jobb og privatliv bli uklart. Gunvor Bjordal Solvik som vara. (Ove Helleseth er repre - sentert via forbundsstyret). Valgene var enstemmige.

Hva omfatter lønningen? Deretter var det tid for faglig påfyll. Utvalgte og relevante temaer ble grundig drøftet, engasjementet var godt, og kompetansen om hva det vil si å jobbe som funksjonær i 2018 ble utvidet. Advokat Josefine Wærstad, kommu - nikasjonssjef Tormund Hansen Skinnarmo og general - sekretær Trond Jensrud ledet forsamlingen gjennom det faglige innholdet, og sørget for at spørsmål ble grundig og faglig besvart. Tarifforhandlinger møter mange i løpet av våren 2018. I motsetning til lønn som tradisjonelt preger tariffor - handlingene, er det nå langt større interesse for å skape Leder Ove Helleseth og sekretær Gunvor Bjordal forståelse for hvilke verdier en arbeidstaker yter som Solvik har utgjort regionstyre for funksjonærene ikke direkte faller innunder arbeidsinstruks eller tariff, etter sommeren. Marit Bjerk fra Saltens Bilruter satt og som derfor må kompenseres i tillegg til ordinær lønn. som styremedlem fram til sommeren, inntil hun Hva kan man forvente av en arbeidstaker eller leder sluttet i arbeidsforholdet.

24 Yrkestrafikk 01 2018 FUNKSJONÆRENE

15 representanter møtte på årsmøtet i landssammenslutningen for funksjonærer i YTF. Møtet, som ble avholdt i forbundets lokaler i Oslo 29. november utvidet regionstyret med to personer, og ga lederen dobbeltstemme ved stemmelikhet.

Dette opptok mange. Noens ekstrainnsats utover generell https://e24.no/jobb/frankrike/frankrike-innfoerer-e- arbeidstid dekkes gjennom høyere lønn, men for andre post-fri/23886936 utløses behov for overtidsbetaling. Behovet for å være tilgjengelig er gjerne avhengig av om organisasjonen har Styrets ambisjoner få eller mange ansatte. Der det er færre ansatte, er det I 2016 ble det gjennomført en undersøkelse som kartla ekstra behov for telefonvaktordning på kvelder og helger. mange forhold ved det å være funksjonær: Lønn, kjønn I Frankrike ble det lovbestemt at arbeidstakere fra og organisasjonsgrad, beredskapsvakter og hvor tilgjen - 1. januar 2017 kan unnlate å svare på e-post utenom gelig man kan være (kan man reise bort, drikke alkohol arbeidstid. Loven gir dem rett til å være frakoblet og osv.) anbudsrunder, helseplager osv. En lignende under - gjelder for alle selskaper med flere enn 50 ansatte. søkelse har det nye styret ambisjoner om å gjennomføre Hensikten med loven er å redusere arbeidsrelatert stress i løpet av 2018. Også anbud som tema skal styret fordype og utbrenthet, men også å tydeliggjøre at besvarelse av seg i, samt mer om beredskap/vakttelefon/tilgjengelighet e-post utenom arbeidstid i realiteten er ulønnet arbeid. og lønnsforhandlinger.

Her kan du lese mer om e-postfrihet i Frankrike: [email protected]

«Med den teknologiske virkeligheten vi lever i, der vi stadig er online og tilgjengelig, og med telefonen som en forlengelse av armen – kan skillet mellom jobb og privatliv bli uklart.»

Yrkestrafikk 01 2018 25 YTF fast medlem i regjeringens nye veitrafikkforum

I desember ble det første møtet avholdt hos Samferdselsdepartementet, til stede var represen tanter fra de faste organisasjonene Yrkes trafikk- forbundet, NTF, Spekter, NHO Logistikk og Transport, NHO Transport og NLF. Arbeids- og sosialdepartementet og Vegdirektoratet deltok også på møtet.

Forumet skal møtes 3-4 ganger i året for å lytte til innspillene våre i og ivaretatt på en god måte, uttaler og deltakerne skal komme med inn - viktige saker for bransjen. Forumet forbundsleder i YTF Jim Klungnes. spill til mulige tiltak innenfor da - vil gi et godt helhetsbilde av utfor - Representanter for andre myn - gens regelverk og bidra til utvikling dringer i næringen og Yrkestrafikk - digheter og organisasjoner vil møte i av nye regler på veitransportom - forbundet vil selvfølgelig sørge for at forumet ved behov. ● rådet. Tema for møtet var EU-kom - våre medlemmer blir representert misjonens mobilitetspakker. – Norge er med i Road Alliance sammen med en rekke andre land i Europa for å kjempe for bedre trafikksikkerhet, ryddigere regler rundt kabotasje og krav om sosiale rettigheter for å bedre arbeids - vilkårene og fremme likere konkur - ransevilkår i veitransportnæringa. Dette er også sentrale tema i mobilitetspakkene EU jobber med for tiden. Det var derfor et naturlig tema å ta opp på det første møtet i gruppa, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. – Vi er glad for at Solvik-Olsen har tatt grep for å samle de seriøse Forbundsleder Jim Klungnes og advokat Josefine Wærstad representerte aktørene i næringen rundt ett bord YTF på møtet med samferdselsministeren. Foto: Henrik Jonassen/SD

Engasjert medlemsmøte i Unibuss Forbundsleder Jim Klungnes innledet om tariff- oppgjøret under medlems møtet til YTF Unibuss på Rosenholm 18. januar. Kravene til oppgjøret ble debattert. Medlemmene var ellers opptatt av alt for stramme kjøretider, som førte til permanente forsinkelser. Mange følte seg heller ikke sett av bedriftsledelsen, som har flyttet vekk fra driften. Ellers er toalett spørsmålet et evig stridstema, særlig de manglende mulighetene i sentrum ved rådhuset. På møtet ble den engasjerte og trivelige gjengen servert pizza og brus. (Foto: Jim Klungnes) ●

26 Yrkestrafikk 01 2018 SMÅTT & STORT God stemning i Østfold

Avdeling 36 Østfold arrangerte årsmøte og julebord på stam stedet Smaalenene hotell i Askim, med 46 deltakere. Der fikk Eric Søderqvist Andersen diplom og merke av Tormund Hansen Skinnarmo fra forbundet for 25 års medlemskap. Kasserer Arnfin Arnesen melder om god stemming og hyggelig lag. Ellers ble nesten hele styret gjen -valgt. (Foto: Arnfin Arnesen) ●

Ny hovedavtale med Virke

YS og Virke ble fredag Fra Yrkestrafikkforbundet Hovedavtalene inneholder deltok assisterende for - blant annet rettigheter for 12.01 enige om ny hoved - hand lingssjef Lin Andrea tillitsvalgte og regler for avtale for 2018-2021. Gulbrandsen. tvisteløsning. De blir ofte Eksisterende hovedavtale – Vi har oppdatert noen av omtalt som arbeidslivets blir videreført med noen bestemmelsene i tråd med grunnlov, og inngår som del 1 den teknologiske utviklingen. i alle tariffavtaler. YTF har mindre endringer. Flere Det er også bra at de forskjel - flere tariffavtaler med Virke, av endringene er i tråd lige hovedavtalene fortsatt blant annet for grossist og med hovedavtalen med følger hverandre og er relativt lageransatte. ● NHO. like, forklarer Gulbrandsen.

Yrkestrafikk 01 2018 27 PORTRETT Seriøs ressurs

«Jeg er en seriøs ung mann. Prøver å få tilværelsen til å funke selv om noe butter, og gir ikke opp så lett», bedyrer Espen Kristoffersen. Den unge maskinføreren fra Finnmark ressurs - selskap er også en av YTFs nye ressurser.

TEKST: ARnE DAnIElSEn ILLUSTRASJON: IvAR SMITH-nIlSEn

spen Kristoffersen skilte seg Underveis giftet jeg meg og fikk for Hammerfest by. Så har han også ut på grunn av sin unge alder barn, og etter endt læretid skaffet jeg sikret seg en god jobb som maskin - blant deltakerne på YTFs meg jobb i Ingeniørvesenet i Kris - fører hos Finnmark Ressursselskap, Eregionsamlinger for de tre tiansand. et regionalt mottak for avfall fra nordligste fylkene i Hammerfest i Da jeg først reiste sørover var det næringsvirksomhet, samt innsam - november. Han kjenner de færreste nedgangstider i Hammerfest. Arbei - ling av avfall fra husholdninger og av de øvrige deltakerne som i mot - derne på Melkøya var ennå ikke fritidseiendommer i eierkom - setning av ham er bussførere og i kommet ordentlig i gang, og miljøet munene Hammerfest og Kvalsund. tillegg tilhører generasjonen over. var hardt blant ungdommen. På en – Vi driver også med alle typer Likevel viser han åpenbar tilfredshet så liten plass kjenner alle hverandre, gjenvinning, er blant annet veldig og glede ved å delta, suger til seg og mange i mitt årskull som ble gode på papp, men også tre, stål og kunnskap og lærdom. igjen i byen er enten flyttet eller har alt annet næringsavfall som plast og 27-åringen kan også nikke bekref - det ikke så bra. For meg var det der - isopor. Vi er i en ung bransje, og tende da varaordfører Marianne for viktig å komme meg vekk, fork - inne i en spennende læreprosess, Sivertsen Næss holder sitt engasjerte larer Espen. opplyser Espen, og gir klart uttrykk innlegg om hvordan utbyggingen av – Jeg følte at det var vanskelig å få for at han synes jobben er «sinnssykt gassanlegget på Melkøya vendte en venner i Kristiansand, og etter at jeg bra». nedslitt og pessimistisk polarkom - ble skilt for fem år siden, satte jeg Arbeidsoppgavene rullerer. Ei uke mune til optimisme og fremtidstro. kursen hjemover igjen. Da hadde jeg kjører han hjullaster, så er det to Han er selv et levende bevis på vært borte i åtte-ni år. I mellomtiden uker med gravemaskin på sorter - denne utviklingen. hadde Hammerfest utviklet seg ingsanlegget på Grøtneset, sør for voldsomt. Hammerfest – for øvrig et aktuelt Lykkelig hjemkomst område for en ny og mindre – Jeg vokste opp i Hammerfest og Sinnssykt bra værhard lokalflyplass. Her kan bodde der til jeg fylte sytten. Da fikk Nå er han tilbake i hjembyen for husholdningene levere diverse typer jeg lærlingplass hos Aker Solutions godt, har truffet en ny kvinne, blitt spesialavfall gratis. på Stord og flyttet dit. Var der i fire far til en liten gutt og bosatt seg i – Jeg jobber mye overtid, har mye år, mens jeg tok fagbrev som sveiser. tettstedet Akkarfjord på Kvaløya sør å gjøre. På vinteren driver jeg mye

Yrkestrafikk 01 2018 29 «Å sette seg i en maskin handler mye om rutine. Nå har jeg lyst til å bryte mønsteret og lære nye ting. Mest av alt vil jeg kjøre lastebil.»

med brøyting, starter gjerne ved praktisk legning. Uten teoretisk bak - inviterte karene til pizza på Peppes fem-seks-tida om morgenen, det er grunn blir man lett nedvurdert, for å presentere forbundet, der kjempeartig. dessuten snakkes mye om en kom - han la vekt på nødvendigheten av mende automatisering. Da er det at de tillitsvalgte måtte være ute Lastebil er flott viktig å ha flere bein å stå på, innser på arbeidsplassen og lytte til – Vi er rundt tjue totalt inkludert Espen. medlemmene – alle medlemmene. ledelsen som arbeider her i sel - – Som tillitsvalgt lærer du mye – Dagen etter at vi hadde snakket skapet, en herlig gjeng fordelt på tre nytt, så det er en mulighet jeg abso - med Fred, gikk ni av oss over til avdelinger som både henter søppel lutt anbefaler unge folk å benytte seg YTF. Jeg må si at det har vært og sorterer. Selv har jeg et ønske om av. Selv har jeg blitt tatt svært godt utrolig herlig å gå fra en organisa - å utvikle meg og lære nye ting. Det imot i YTF, og har blant annet blitt sjon der du bare betalte kontingen - som er så fint her i bedriften, er at kjørt rett inn på Trinn 2-kurs. ten og aldri hørte noe mer, til en hvis du ønsker ansvar, så får du det. Kursene er fantastisk gode og aktiv organisasjon som YTF. Jeg Derfor har jeg nå blant annet blitt læringskurven bratt, foreningsarbei - satser virkelig på at jeg har kommet verneombud. det gir dessuten mange nye venner. for å bli som tillitsvalgt! Egentlig har han alltid vært et rutinemenneske, men innrømmer Drite i bedriften? Åpne armer at sveising ble kjedelig etter hvert, I utgangspunktet regjerte Fagfor - Nå regner han det som en selvfølge selv om det var en tilfredsstillelse å bundet hos Finnmark Ressurssel - at når nye, unge folk blir ansatt, så merke hvordan han ble ganske god skap, som i kommunen forøvrig. kommer de til YTF. Selv er han for i det han holdt på med. Dette syntes ikke Espen Kristof - alvor i ferd med å bli integrert i – Å sette seg i en maskin handler fersen var noen tilfredsstillende løs - Yrkestrafikkforbundet, i form av også mye om rutine. Nå har jeg lyst ning. kursing og konferanser. Dessuten til å bryte mønsteret og lære nye – Selv har jeg vært organisert fra verving, ikke minst. Han arbeider jo ting. Mest av alt vil jeg kjøre lastebil. jeg startet opp som lærling, men her vitterlig i ressursbransjen. Helt fra jeg var ganske liten har jeg så vi ikke så mye til de tillitsvalgte – Vi jobber nå aktivt for å få nemlig villet kjøre søppelbil eller ute på arbeidsplassen. Mye gikk på organisert arbeidsfolkene fra Sjø - containerbil, det er en arv jeg har personlige relasjoner, der kun noen gren og sønner. Det er en bedrift vi fått etter bestefar. Lastebil er flott, få utvalgte ble hørt. Dette skapte en jobber tett sammen med om hånd - utbryter den unge arbeidsmannen god del turbulens. Vi fikk også et tering av næringsavfall der de fleste som understreker at han ikke er inntrykk av at Fagforbundets hold - er uorganisert. skapt for å sitte foran en dataskjerm ning i hele kommunen var at «vi Og YTF vil ta imot Espen og hele dagen. driter i hvordan bedriften går, bare andre nykommere med åpne armer. Så består også hobbyen hans i å vi får det som vi vil». Derfor var det Vi snakker tross alt om de som ut - mekke biler og snøskutere. flere av oss som så seg om etter et gjør framtida både i forbundet og i alternativ. det stadig mer teoritunge norske Flere bein samfunnet. Uten de gode praktik - Samtidig er han opptatt av at sam - Herlige YTF erne vil lite bli gjort i fedrelandet. funnet ikke akkurat går i retning av Misnøyen ble oppfanget av region - å tilgodese unge mennesker med leder Fred O. Nibe i YTF, som [email protected]

30 Yrkestrafikk 01 2018 PORTRETT

Som liten på fisketur med bestefar inne på Fra første kurset med YTF, tillitsvalgtkurs trinn 2. Årøya utenfor Alta.

Fra campingplassen på Fals i Kvalsund kommune, der vi hadde vogn mens jeg vokste opp.

Fra prøvekjøring av Ljungby hjullaster.

I full gang med foliering av lastebilen Espen og søsteren på båttur med bestemor og bestefar på Årøya til Finnmark Ressursselskap utenfor Alta. (Alle fotos: Privat)

Yrkestrafikk 01 2018 31 SJÅFØRSJAKK Vi må innrømme at vi hoppet i stolen, da NRKs sjakkekspert Atle Grønn fortalte på TV at stormester Vladimir Dobrov – en av Magnus Carlsens motstandere i hurtigsjakk-VM i romjula – arbei - det som bussjåfør i Moskva. For en spennende kombinasjon!

TEKST OG FOTO: ARnE DAnIElSEn

nkelte tror at sjakk er en utpreget intellektuell merket straks at dette arbeidet matchet dårligere med øvelse, og at gode sjakkspillere derfor helst rekrut - sjakken. Oppgavene ble rett og slett for like, og hodet teres fra akademikernes rekker. Men i virkelig - ble fylt med tanker som fordrev sjakken. Ellers uten heten er det ikke slik. Alle sjakkspillere virker å ha sammenlikning, men Magnus kommenterte en gang Een grense for spillestyrken som ikke lar seg forutse, og den briljante engelske matematikeren og stormesteren denne virker å være uavhengig av yrke eller smartness. John Nunn med at han rett og slett hadde for mye i Sjakk virker å kreve sin egen form for intelligens, hodet på en gang, noe som distraherte ham fra sjakken. uavhengig av hvordan man ellers presterer, der sjakk - spilleren bedriver en blanding av vitenskap, kunst, Sporveissjakk kampsport og krig. Verdensmester Magnus Carlsen har I forrige utgave portretterte vi YTF-medlem Dag også ved mange anledninger påpekt at han slett ikke er Danielsen, som for ti år siden gikk i spissen for å noe geni, men «bare» verdens beste sjakkspiller. Og en etablere Vålerenga Sjakklubb, som siden har vokst til å av Norges aller beste sjakkspillere gjennom tidene, den bli Norges ledende. Mange sentrale personer i klubben trefoldige norgesmester Erling Myhre, var av yrke post - (og undertegnede) er i tillegg medlemmer av YTF og bud og flasket opp i arbeidersjakken. bedriftsklubben Sporveien sjakklubb. Sporveien sjakklubb var i mange år en del av Norges sporveis - Passer perfekt sjakkunion (NSU), som besto av kollektivtrafikkansatte Selv har jeg gjort meg den erfaring at sjakk er en aktivitet fra alle de nordiske land. som passer perfekt til et arbeid som sjåfør eller maskin - Sporveien sjakklubb utplasserte i sin tid brett og fører. På sytti- og åttitallet var jeg trikkefører i Oslo brikker på alle hvilehytter for buss-, T-bane- og trikke - Sporveier og en lovende sjakkspiller. Med et til dels ruti - førere. Disse ble hyppig benyttet. I dag, når interessen nepreget arbeid, var det ideelt å gruble over et sjakkprob - for sjakk har nådd store høyder, bør kanskje kravet om lem eller et parti mens jeg kjørte, selvfølgelig uten andre utplasserte sjakkspill reises ved tariffoppgjøret? hjelpemidler enn hjernen. Og ved ankomst endeholde - plassen kunne en teoribok eller et reisesjakkspill trylles Stemte ikke fram. Sjakken og jobben fylte hverandre ut til fulle. Så fascinert var vi av historien om stormestersjåføren fra Etter 13 år på vogna fikk jeg jobb som redaktør, og Moskva at vi konsulterte vår klubbkamerat, den Norges- baserte russiske stormester Evgeny Romanov, som smilende kunne avkrefte historien. «Men du må gjerne skrive det, ingen er i stand til å sjekke historien», smiler «Sjakken og jobben Evgeny. I virkeligheten er Dobrov fullt beskjeftiget som pro - fylte hverandre ut fesjonell sjakktrener og spiller, og har nok neppe sittet bak et bussratt. Uansett undergraver dette neppe kon - klusjonen for oss som mer dyrker sjakken som en hobby: til fulle.» Sjakk er virkelig et glimrende tidsfordriv for sjåfører!

[email protected]

32 Yrkestrafikk 01 2018 KULTUR

YTFs forbundsstyremedlem Bjørn Nytrø under Nordisk Sporveissjakkunions aller siste mesterskap i Reykjavik 2014.

Yrkestrafikks redaktør og artikkelforfatter Arne Danielsen sammen med verdensmester Magnus Carlsen. Arne har skrevet tre bøker om Magnus. Foto: Espen Agdestein

Yrkestrafikk 01 2018 33 Fikk førerkortet tilbake

Politiet ville beholde førerkortet til siktede hadde gjort noe straff - bart. Dermed var det ikke langt ut i mars, YTF-medlemmet fikk grunnlag for å holde fører - hjelp av advokat Martin Helle Opedal kortet tilbake. – Vi er veldig glade for at og er tilbake på veien. dette ordnet seg for medlem - met vårt. Jeg vet hvor viktig YTF-medlemmet kjørte på en bil bakfra og sammen - fører kortet er for våre medlem - støtet førte til materielle skader for begge parter. Det var mer. Det handler om å ha en ingen personskader. Politiet fratok YTF-medlemmet jobb å gå til, men også om førerkortet på stedet, men han påberopte seg ikke å ha selvfølelse og trygghet i hver - handlet uaktsomt og at det ikke var grunnlag for å holde dagen, uttaler advokat Opedal. førerkortet tilbake. Forbundsleder Jim Klungnes er også godt fornøyd Politiet ville ha førerkortet midlertidig beslaglagt med utfallet. frem til 13. mars i år. – Vi ser at medlemmene våre setter pris på at Yrkes - Yrkes trafikk forbundets advokat Martin Helle Opedal trafikkforbundet har egne advokater som reagerer raskt representerte YTF-medlemmet i Stavanger tingrett 11. i slike saker. Advokatene er eksperter på juridiske saker januar. Politiets ønske ble ikke tatt til følge med begrun - som medlemmene havner i. Det gjør at de ofte er til god nelsen at det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at hjelp, avrunder Klungnes. ●

34 Yrkestrafikk 01 2018 YTF-LEDEREN

JIM KLUNGNES Hardere arbeidsliv YTF-leder [email protected] 932 41 125

Arbeidslivet endrer seg stadig Henvendelsene vitner om en stadig raskere, endringene skyldes blant mer skviset arbeidsdag: urealistiske annet teknologisk utvikling, hard kjøre- og reguleringstider, for korte konkurranse og økende globaliser - uttaks- og innsettstider og knappe ing. Globaliseringen fører til at Norge pauser som ofte går tapt på grunn «importerer» utenlandske firmaer, av urealistiske kjøretider. Det finnes arbeidstakere, ledelsesteorier og selvfølgelig forskjeller, både arbeidslivsmodeller. geografiske og mellom transport - I følge Medbestemmelsesbarome - bedriftene. Noen tar arbeidsgiver - teret (Se afi.no) bidrar denne ansvaret på alvor og er flinke til å importen til en mer autoritær leder - involvere tillitsvalgte og ansatte. Men stil hos norske bedrifter. Ansatte og generelt sett går utviklingen i hardere tillitsvalgte opplever mer sentral retning, også hos de flinkeste styring, mer konkurranse, flere bedriftene. kontrollmekanismer, mer individuell Trenden bekreftes av YS’ Arbeids - målstyring og økende bruk av straff livsbarometer for 2017, der trans - og belønning. Styringsretten trium - portsektoren kommer dårlig ut. Det fer. Fire av ti arbeidstakere opp - rapporteres om urealistiske tidskrav, lever endring i retning av et mer stress og mange som oppgir at de er autoritært arbeidsliv. Verst er slitne etter jobb. Transportbransjen offentlig virksomhet og utenlandsk skiller seg særlig negativt ut på den som fører til økt frustrasjon. eide selskaper. totale opplevelsen av arbeidslivet, lav Yrkessjåførene opplever også mis - Oppslutningen om den norske trygghet, svak tilknytning til jobben forhold mellom kravene og det store arbeidslivsmodellen, som vi er så og dårlig mulighet for kom - ansvaret de pålegges og lønnen de stolte av og som beviselig virker, ser petanseutvikling. mottar. På dette området står mye ut til å avta. Samarbeid, medbestem - I følge tall fra NHO Transport igjen. En mulighet er naturligvis å melse, dialog og enighet virker ikke (2017) er sykefraværet hos deres øke lønnen vesentlig. En annen lenger like relevant eller ønskelig. bussbedrifter stabilt 1,5 prosent over mulighet er å gjøre arbeidsdagen mer Dette bekreftes av innspill vi mottar norsk gjennomsnitt, en kostnad levelig for yrkessjåførene, noe som i forbundet, som rapporterer om at på titalls millioner, i tillegg til at vil gi mange positive effekter. mulighetene til medvirkning og skadeomfanget antakelig øker som medbestemmelse reduseres, særlig følge av dårlige kjøre- og reguler - lokalt. ingstider. I stedet for dialog og samarbeid Å sitte låst til førerstolen 4-5 timer opplever ansatte og tillitsvalgte å i strekk, for så å miste spisepausen, er stange hodet i veggen. De blir en betydelig stressfaktor. Økt stress oppgitte og slitne av å kjempe for betyr høye skuldre, hardere pedal - forbedringer. Dette fører til like - føring, høyere forbruk og materiell - gyldighet og distansering i forholdet slitasje – kostnader som kan til arbeidsgiver. Utviklingen er reduseres ved en mer involverende underlig, all den tid forskning viser ledelse fra transportbedriftene. at medbestemmelse og medvirkning Yrkessjåføren sitter mellom barken bidrar til høy produktivitet og stor og veden. Det stilles høye krav og oppslutning om omstillinger og om forventninger, samtidig som tid og ledelsens verdier og strategier, noe ressurser ikke strekker til for å innfri som burde være et konkurranse - forventingene. I praksis er det «tut og fortrinn for norsk næringsliv. kjør» og lange, krevende dager, noe facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Yrkestrafikk 01 2018 35 Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Meg også! det hadde vært en helt ordinær upassende oppførsel Makt fra taburetten med tradisjonell trakassering, som er det vanligste på Kommer du deg opp på en taburett får du hoggtenner, norske arbeidsplasser, hadde vi brukt våre egne ned - herr Kvartbas. Du får lange klør, du ser ned på folk og verdigende ord. I stedet har vi fått et ord med klasse, har overtaket. Du blir tøff i trynet. De som står under nemlig «Upassende oppførsel» deg blir små. Så enkelt kan du få makt over folk, herr Jeg har oppført meg upassende, herr Kvartbas. Kvartbas. Du blir en hersker i ditt eget rike. Du trodde Varsellampene vil blinke fra all kanter. Jeg har kjeftet kanskje ikke at du regulerer maktposisjonen din med på læregutten, byttet fraktbrev og vrengt kjettingene høyden på kontorstolen. Så enkelt er det, herr Kvart - til Igor. Jeg har vinket på vaskedama fra min høye hest bas. Stå ved kontorpulten så faller kundene for deg. og bestukket en konkurrent. Jeg har trakassert gamle Det første varslet om upassende oppførsel har kom - menn i trafikken og skremt Olga fra Toten. Jeg har met fra Reima på Fabrikken, herr Kvartbas. Hun følte hatt en upassende oppførsel, herr Kvartbas. Det har seg lita da du rygget inn på rampa hennes. Hun var gått hardest ut over de utenlandske konkurrentene. presset. Hun ville ikke ha deg inn i garasjen sin. Det vil Det vil komme meldinger om kalde skuldre, stygge komme flere varsler, herr Kvartbas. blikk og falske klager. Vi er heldige. De godt betalte kommunikasjonsfolka til Arbeiderpartiet har kommet med et ord som gjør handlingene snillere. «Upassende oppførsel» heter «Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond det nå. Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske har stått på en taburett og gjort noe som var upassende. Giske, har stått på en taburett og Han har sagt det på tv. Han vil ikke si hva han har gjort på taburetten. Bare at det var en upassende handling. gjort noe som var upassende. Han Det passet seg ikke der og da. Og hovedgrunnen til har sagt det på tv.» at det var upassende var at han sto på en taburett. Om de hadde stått på det samme underlaget hadde Jeg har dyttet personbiler foran meg oppover Øster - de forstått hverandre. Om han hadde trukket seg dalen, grillet elg, ropt på Gamle Erik og punktert unna hadde han falt ned fra taburetten. campingvogner. Jeg har knyttet neven, vist stygg - Tenk for en gavepakke, herr Kvartbas. At vi skulle få finger`n og boret hull i nøtta på Erna. et så fint ord når meldingene begynner å strømme Jeg sitter mellom himmel og jord og hersker. Jeg inn. Samme hva du har gjort får du tilgivelse med en trenger ikke vite noe om hersketeknikk. Det kommer gang når du bruker et så fint ord. Om vi ikke hadde helt av seg selv, herr Kvartbas. Jeg har den høyeste hatt ordet «upassende oppførsel» akkurat nå hadde vi stillingen i trafikken. Tre meter over bakken. måtte brukt våre egne ord. Om det hadde vært en Mektigst hilsen! upassende handling fra en mann mot en yngre dame Gladiola hadde vi brukt ordene gammel gris eller grabukk. Om