OXO

LATIN MODERNE

OSMUND AUKLAND

TORARIN BOOKS

1

© Osmund Aukland OXO ISBN 978-82-7525-028-3 TORARIN BOOKS Aukland 2991 Hedalsvegen N3528 Hedalen, Norway

2

Este libra presenta la lingua auksiliar OXO, ce es basa al linguas latine. Denne boka presenterer hjelpespråket OXO, som er basert på latinske språk. This book presents the auxiliary language OXO, which is based om latin languages.

OXO

Designa e idea de un lingua.

La lingua aucsiliar internasional

La besonia de un lingua internasional e ocsiliar es recognosada en general. La plus actual e recognosada inter estas es hodie Esperanto e Interlingua. Ance il ha un abundansia de linguas minus cognosada, e inter la cuales es Dr. George Boerees Lingua Franca Nova e se Europijin.

La prosesa de designar un tal lingua po esar la obra de un sol persona, como en la casa de Esperanto e Lingua Franca Nova. O il po esar la obra de un comitea, como IALAs designa de Interlingua, o la creasion hodie de Folk Spraak.

Multe personas ahora juste se diverta en la joca a designar linguas e dialectas. Il ha projectas de pur fantasia, como la linguas de Tolkien e Klingon ets, ci no aspira esar plus ce un frua. E il ha la obras plus seriose in providar un frama del developamentas linguistic del futura, ci resembla un ”laboratoria pro linguas” pro inspirar e promotar la idea.

OXO en la familia del Pijins

Nos ha designada OXO inter la prinsipas del familia de Pijins, ci es inisiada per Dr. George Boeree. La signifisia del Pijins es plus ce far un basa elementar pro personas uneducada pro comunicasion in mercatas e portas.

Pijins es al ver radisas del creativitada linguistic. E se coecsistensia con la linguas plus formal e plus tradisional va adjutar in providar la condision optimal pro se developamenta.

Interlingua e Esperanto es forsan la du linguas ocsiliar superior ahora. Il es ben formulada e ha crescada en manefestasion organisasional e en literatura disponibile. Este situasion ha se aspectas positiv e negativ. Inter la aspectas positiv es la facta ce les ha la inersia a survivar en

3 un munda cambiante. Inter la negativ es ce il ha un tendensia a resistensia e inflecsibilitate versus developamentas inherente en sistemas formal.

Asi il ha besonia pro la coecsistensia del ocsiliaras formal con la Pijins pro servar la mesme intension, vis. a meloriar la comunicasion internasional en la futura.

OXO ha se vocabular de latin

OXO es, como Interlingua, basada al vocabular de latin, proce la inheritansa internasional de latin es considerada la fundamenta melior. Ance culturas estranie de nos cultura europe ha un contenta significante de latin.

En la designa de linguas ocsiliar, un idea fundamental es ce on deba refrainar de usar un lingua nasional o cultural ce ecsista, como anglese, fransese o espaniol, pro ce il po favorisar personas, de ci este es se lingua natural. Ance il po esar un problema en la designa de un lingua ocsiliar como Interlingua, ce on po favorisar personas ci ha italian, espaniole e portugese, como se lingua native.

En providar un structura lingual pro aplicar la vocabula derivada de latin, on no ha besonia de usar un gramatic similar a italian, espaniole o portugese, ma ha la liberta de formar un simplificasion radical. Ecse la avantaje del Pijins.

Interlingua ha introdusada simplificasionas substansial in la gramatic, e il aplica sol un gendera, en la maniera de angles. Nonobstante se vocabula ha retenada remenisensias del genderas de latin en la vocalas ci termina la substantivas e verbas. E en la mesme maniera il retena la numeras e ordinalas en un forma complicada pro conservar la similituda al tradision latin. Ance la gramatic po esar simplificada pro removar la distincsion inter adjectivas e adverbas.

OXO ha un gramatic simple

OXO termina substantivi e verbi en un consonant o en –a. Il fa un simplificasion significante en aprendar la lingua. Il provida un oportunita pro far verbas e substantivas identic. Ecsepsiona ecsista, como ove e ovo. Ma iste parolas es fasil a rememorar.

OXO termina adjectivas e adverbas en un consonant o en –e. Adjectivas e adverbas es identic, con poce ecsepsionas.

OXO favora flecsibilita

OXO favora flecsibilita inter se simple structura. Ance il ha un potensial pro simplificar la scripta. En designar un Pijin un ha liberta a ecscludar sonas e far un alfabeta redusada con pronunsia distinct e ecsact. OXO ha sol 21 literas, cata un con se pronunsia singular.

4

Potensia psicologic e pedagogic

Un aspecta interesante en la designa de un lingua es se potensia psicologic e pedagogic. En la majorita del linguas nos trova un tendensia remarcabile de discriminasion versus la gendera feminin. Asi, si un grupa contena sol femas, la grupa colectiv retena se gendera feminin. Ma si il ha homas presente in un grupa de femas, nonobstante il es un minorita insignificante, la gendera colective es masculin, pro pagar tribut al gendera masculin.

OXO fa la oposite, pro pagar tribut al gendera feminin. Asi fermeros significa un grupa con sol homas. Ma fermeras po esar un grupa con sol femas, o il po contenar ambe genderas

OXO ance ha sol un articula definite: la. E la pronomas personal ha no distincsion genderic, ma ha il pro singular e les pro plural in masculin, feminin e neutral. (On po eventual usar la en loca de il e las en loca de les.)

A prime vista este simplificasion po dar la impresion ce on ha perdada un significante potensia pro ecspresion e distincsion. Ma proce es il si importante a distinguar inter genderas? Proce no ecuale importante a distinguar inter personas juvene e vetule, o inter personas intelectual e ineducate?

Proce no desidar a la secuente? les pro personas de etate 0 a 18 anos, las pro personas de etate 18 a 60 anos, los pro personas de etate plus ce 60 anos?

Ridicule? Proce es il min ridicule distinguar inter hom e fem? E considera ce en un situasion con du homas, en loco de un hom e un fem, nos ha no posibilita pro distinguar del tote.

Il po esar un efect psicologic e sosial en lasar este distincsionas cadar. E il ha un avantaja pedagogic obviose.

La apela de un Pijin es en se flecsibilita

OXO, en acsentuar la valor de permitar flecsibilita e individualita, ance permita adaptar stilas diferente (como stilas espaniol versus latin e anglese). E il asi permita la usa de varie dicsionarias corespondante con se stilas. Asi en plus de adaptar un parve vocabularia de OXO, ce nos ha hic, on po adaptar varie parolas e ecspresionas del linguas con origina de latin (angles, franses, espaniol, portugese e romanic) e les forma inter la alfabeta e la structura de OXO.

En la varie linguas nasional il ha plure dialectas. Il es remarcabile si grande diferensias in formulasionas, variantas en gramatic, acsentas ets, ce es tolerada inter la mesme lingua, e como omne se comprenda e respecta en la usa de este dialectas.

5 Asi on po se meraviliar proce la designatoras del varie linguas ocsiliar es si consernada en acsentuar la pur structura e la standardisasion de se proprie construcsionas. La apela de un Pijin es en se flecsibilita, creativitata e se potensia linguistic.

OXO - NORSK Konstuksjon og ide for et språk.

Et internasjonalt hjelpespråk

Behovet for et internasjonalt hjelpespråk er allment anerkjent. De mest kjente av slike i dag er Esperanto og Interlingua. Der finnes også en mengde mindre kjente språk. Blant disse er Dr. George Boerees Lingua Franca Nova og hans Europijin.

Prosessen med å lage et slikt språk kan være et enmannsarbeid, som med Esperanto og med Lingua Franca Nova. Eller det kan være arbeidet til en komité, som med IALAs design av Interlingua, eller det som nå er under arbeid: Folk Spraak.

Mange i dag bare fryder seg over den lingvistiske gleden det er å konstruere språk og dialekter, som de Tolkien inspirerte språkene og Klingon osv, som ikke er ment å være mer enn en lek. Og så er det det mer praktiske arbeidet med å frembringe en ramme for lingvistisk utvikling, mer som et ”lingvistisk laboratorium” for å inspirere og fremme ideen.

OXO i Pijin familien

Vi har konstruert OXO langs retningslinjene til Pijin familien som ble introdusert og konstruert av Dr. George Boeree. Betydningen av Pijin språkene er mer enn å gi en elementær basis for de lingvistisk ulærde for kommunikasjon på markedsplasser og havneområder.

Pijins er ved selve roten av lingvistisk kreativitet, og deres koeksistens med de formelle, velflidde og tradisjonelle språkene gir de beste betingelsene for utvikling.

Interlingua og Esperanto er antakeligvis de to beste hjelpespråkene som markedsføres i dag. De er velformede og har vokst i organisatorisk manifestasjon og tilgjengelig litteratur. Dette har sine positive og negative aspekter. Blant de positive aspekter er det faktum at de har

6 treghetsmoment for overlevelse i en verden som endrer seg. Blant de negative aspektene er at der er en infleksibilitet og en motstand mot fremtidig utvikling innebygget i de formelle systemene.

Så der er et behov for formelle hjelpespråk og for Pijins for sameksistens, for at de sammen kan tjene det samme formålet: Fremtidens forbedrede internasjonale kommunikasjon.

OXO har sitt vokabular fra latin

OXO bygger på Interlinguas grunnvoll i den betydning at OXO betrakter den internasjonale arven av vokabularet fra latin som den beste basis. Selv i de ikke europeiske kulturer er så meget tilstede av dette vokabularet at vi neppe kunne finne noen bedre basis.

I konstruksjonen av hjelpespråk er den fundamentale forutsetning at man skal avholde seg fra å benytte et allerede eksisterende nasjonalt eller kulturelt språk, som engelsk, fransk eller spansk, ettersom dette ville favorisere den hvis morsmål det er. Dette kan også være tilfellet ved konstruksjonen av et hjelpespråk som Interlingua, idet man kan tilstrebe å gjøre det så likt med italiensk, fransk eller spansk at disse språkene blir favorisert.

I det en frembringer et lingvistisk rammeverk for anvendelse av et vokabular hentet fra latin, trenger man ikke å anta en grammatikk nær til italiensk, spansk eller portugisisk. Men man kan dra store fordeler av en radikal forenkling. Og det er her Pijins kommer inn.

Interlingua har i høy grad forenklet grammatikken og opererer med utelukkende ett kjønn, som også engelsk gjør. Og likevel inneholder vokabularet reminisenser fra kjønnene idet endelsene for substantiver og verb direkte er importert fra deres latinske opphav. På samme vis er grunntall og ordenstall unødig komplisert for å bevare likheten med det latinske opphavet. Det grammatikalske rammeverket kan ytterligere forenkles ved å fjerne forskjellen mellom adjektiver og adverb.

OXO har en enkel grammatikk

OXO introduserer endelsen for substantiver og verb i en konsonant eller i –a. Dette fører til en stor forenkling for den som skal lære språket. Og det gir muligheten for å gjøre verb og substantiver identiske. Fordi vi har ord som ove og ovo må vi likevel tillate avvik fra regelen. Men disse unntakene er lette å erindre.

OXO introduserer endelsen for adjektiver og adverb i en konsonant eller i –e. Adjektiver og adverb er også identiske. Igjen vil der være unntak. Men disse vil være enkle å erindre.

7 OXO fremmer fleksibilitet

OXO oppmuntrer til fleksibilitet i disse henseender, med dets forenklede elementære rammer. Der er også et potensial for forenkling i skrivemåten. I konstruksjon av en Pijin har man frihet til å ekskludere lydsammensetninger og foreskrive et redusert alfabet med distinkt uttale. Slik benytter OXO seg bare av 21 bokstaver og definerer deres funksjon eksakt.

Psykologisk og pedagogisk potensial

Et interessant aspekt ved konstruksjonen av et språk er dets psykologiske potensial. I de fleste naturlige språk finner vi en bemerkelsesverdig diskriminering av det feminine. Dersom en gruppe består utelukkende av kvinner, så vil gruppens kollektive kjønn være feminin. Men dersom det er menn tilstede i gruppen, om enn bare i et ubetydelig mindretall, så vil den kollektive kjønnsbetegnelse være maskulin, av hensyn til respekten for det maskuline kjønn.

I OXO er dette tverrvendt, for å vise respekt for det feminine kjønn. Slik vil fermeros (bønder) benyttes for en gruppe bestående av bare menn. Men fermeras kan være en gruppe bestående av utelukkende kvinner, eller det kan være en gruppe som består av begge kjønn.

OXO har også bare en bestemt artikkel: la. Og de personlige pronomener har ingen kjønnsdistinksjon, men er il for han, hun, den og det og las for tredje person flertall. (En kan eventuelt benytte la i stedet for il og las i stedet for les.)

Ved første øyekast kan dette synes å medføre et alvorlig tap for distinkt uttrykksform. Men hvorfor er det så påtrengende viktig å skille mellom kjønn? Kunne det ikke være like viktig å skille mellom unge og gamle, eller mellom intellektuelle og folk uten utdannelse?

Hva om vi besluttet å ha det slik? les for alder mellom 0 og 18 år, las for alder mellom 18 og 60 år, los for alder over 60 år?

Latterlig? Hvorfor skulle dette være mer latterlig enn manien for å skille mellom menn og kvinner? Og vurder situasjonen dersom det aktuelle tilfellet angår to menn heller enn en kvinne og en mann: Da kunne vi ikke ha noen mulighet likevel for å lage en distinksjon mellom den ene og den andre.

Det kan ligge en psykologisk og en sosial effekt i det å fjerne denne distinksjonen. Og der er virkelig en pedagogisk effekt.

Pijins appell er i fleksibiliteten

OXO, i dens aksentuering av verdien i å tillate fleksibilitet og individualitet, kan benytte forskjellige stiler (som spansk kontra latin og engelsk) og tilsvarende tillate bruk av

8 forskjellige ordbøker. Slik kan OXO i tillegg til å presentere et kortfattet vokabular her, dra nytte av latinsk deriverte ord og omforme innen OXOs rammer og OXOs alfabet.

I mange språk er der et utall dialekter av det samme nasjonale språket. Det er forbausende hvor vidt spekter av formuleringer, grammatiske varianter, aksentueringer osv som tolereres innen samme språk og hvordan de alle forstår hverandre og respekterer hverandre i bruken av de forskjellige dialektene.

Så kan man undres over hvorfor hjelpespråk, konstruerte språk skulle gjøres til gjenstand for en så nitidig overvåking med hensyn på renhet og standardisering. Det som er den virkelige appellen i Pijin, er dens fleksibilitet, kreativitet og dens lingvistiske potensial.

OXO - ENGLISH The design and idea of a language.

The auxiliary international language

The need for an auxiliary international language is widely recognised. The best known of these today are the Esperanto and the Interlingua. There also is an abundance of less known languages, some of which are Dr. George Boeree`s Lingua Franca Nova and his Europijin.

The process of designing such a language may be one man`s work, as in the case of Esperanto and Lingua Franca Nova, or it may be the work of a committee, as in IALA`s design of Interlingua, or the work now done on Folk Spraak.

Many people today just enjoy the linguistic game of designing languages and dialects. There are fantasy projects, like the Tolkien languages and Klingon etc, that are not meant to be more than a game. And there are the more practical work on providing a frame for future linguistic development, more like a “lingua lab” to inspire and promote the idea.

OXO in the family of Pijins

We have designed OXO along the lines of the family of Pijins that were initiated and designed by Dr. George Boeree. The significance of Pijin languages is more than providing an elementary basis for the linguistically uneducated for communication in markets and docks.

9 Pijins are at the very root of linguistic creativity, and their coexistence with the formal, well groomed and traditional languages provides the best conditions for development.

Interlingua and Esperanto are probably the two best auxiliary languages marketed today. They are well formalised and have grown in organisational manifestation and available literature. This has its positive and its negative aspects. Among the positive aspects is the fact that they have inertia for survival in a changing world. Among the negative is that there is an inflexibility and a resistance to future development inherent in the formal systems.

So, there is a need for the formal auxiliaries and the Pijins to coexist to serve the same purpose, the future international communication.

OXO has its vocabulary from Latin:

OXO builds on the groundwork of Interlingua, in the sense that OXO regards the international inheritance of a vocabulary from Latin as the best basis. Even in non European cultures so much is present of this vocabulary that we could hardly find a better basis.

In the design of auxiliary languages, a fundamental idea is that one should refrain from using an already existing national or cultural language, like English, French or Spanish, as this favours those whose natural language it is. This could also be the case in designing an auxiliary like Interlingua, in that one attempts to make it so close to Italian, Spanish and Portuguese that these languages are favoured.

In providing a linguistic framework for the application of a vocabulary derived from Latin, one may not need to adopt a grammar close to Italian, Spanish and Portuguese, but may greatly benefit from a radical simplification. And this is where the Pijins come in.

Interlingua has greatly simplified the grammar and operates with one gender only, as does English. And yet the vocabulary still contains the reminiscences from the genders in that the endings of substantives are directly imported from the Latin origins. In the same way the numbers and ordinals are unnecessarily complicated in order to conserve the similarity to these. The grammatical framework can be further simplified by removing the distinction between adjectives and adverbs.

OXO has a simple grammar

OXO introduces the ending of substantives and verbs in a consonant or in –a. This leads to a great simplification for the learner. And it provides the possibility to have verbs and substantives identical. Because we have words like ove and ovo we must allow for such to deviate from the general rule. And yet these special words will be easy to remember.

OXO introduces the ending of adjectives and adverbs in a consonant or in –e.

10 Also adjectives and adverbs are identical. Again there will be exceptions, and these will be easy to remember.

OXO suggests flexibility

OXO suggests flexibility in these matters, with its very simplified elementary frames. There is also the potential for simplification of writing. In designing a Pijin one has the freedom to exclude sounds and provide a reduced alphabet with distinct pronunciation. Thus OXO makes use of just 21 letters and define their function exactly.

Psychological and pedagogical potential

An interesting aspect of the design of a language is its psychological potentials. We find in most natural languages a remarkable discrimination of the feminine. Thus, if a group consists of women only, the group will carry its collective gender as feminine. But if there are men present in the group, even as an insignificant minority, the collective gender will be the masculine, in respect for the masculine presence. . In OXO this is turned the other way, to show respect for the feminine gender. Thus fermeros (farmers) may be used for a group of men only, while fermeras could be a group of women only, or a group of men and women together.

OXO also has just one definite article, la. And the personal pronouns have no generic distinction but are il for he, she and it and les for third person plural. (One may also use la instead of il and las instead of les.)

At the first glance this may seem to imply a serious loss of distinct expression. But why is it so important to distinguish between genders? Could it not be equally important to distinguish between old and young people, or between intellectuals and uneducated?

What if we decided to have: les for age group 0 to 18 years las for age group 18 to 65 years los for age group over 65.

Ridiculous? Why should this be more ridiculous that the mania of distinguishing between men and women? And consider that if the actual case concerns two men instead of a man and a woman we would lack means of distinguishing anyway.

There may be a psychological and a social effect of dropping this distinction. And there certainly is a pedagogical effect.

The appeal of a Pijin is in its flexibility

11 OXO, in stressing the value of allowing flexibility and individuality, may be modelled upon different styles (as Spanish versus Latin or English) and correspondingly allows the use of different dictionaries. Thus, apart from providing a short vocabulary, as is done here, one may use Latin derived vocabulary and reshape into the OXO frames and OXO alphabet.

In many countries there are a number of dialects of the same national language. It is amazing how widely different formulations, varieties of grammar, accentuations etc that are tolerated within the same language and how they all understand each other and respect each other in the use of all these different dialects.

Thus one may wonder why auxiliary, constructed languages should be so concerned about their purity and standardisation. The appeal of a Pijin is in its flexibility, creativity and linguistic potential.

12

OXO

OXO es un lingua basada a latin e al lingui derivada de latin. In OXO il ha dudes un literas Ecse la literas con se pronunsiasion en angles, german e franses:

litera numera nom angles german franses A 1 A fAther hAbe pArler B 2 Be Best Beste Baton C 3 Ke Come Carl Capitale D 4 De Do Du Danse E 5 E mEn mEter mEtro F 6 eF Fun Fast Femme G 7 Ge Glen Gantz eGal H 8 He Harry Habe I 9 I mInt wIssen grasIose J 10 Je John Journal Journal L 11 eL siLent Laufen La M 12 eM Mother Mutter Ma N 13 eN Nasty Natur No O 14 O sOn mOnad pOstur P 15 Pe Pan Peter Pierre R 16 eR poRRidge bRavo fRance S 17 eS SiSter Sagen Semaine T 18 Te Ton Tagen Timide U 19 U flUte mUtter plUve V 20 Ve Very Wille Valeur X 21 OXO SHine SHatz CHateau litera numera nom angles german franses

Pronunsiasion:

13

Con este literas la pronunsiasion es ecsact. Il ni ha duble literas ni diftongas. En general la acsentuasion es al vocal pre la ultime consonant (p.e. diftong, general). Ma ance il ha parolas con altere acsentuasionas, como altere, literas.

Articulas:

En omne cases: Indefinite = un Definite = la

Substantivas:

En la majorita del cases la substantiva termina en un consonant o en –a. (p.e. la designa) Substantivas con distinct masculin gender termina en –o. (p.e. patro, fio) Cualce substantivas debe terminar diferente, com ovo e ove, e com case, caso, casa.

Plural es formada per adar –s o –as (p.e. la matra / la matras, la patro / la patros, la gender / la genderas.)

Genitiv:

On termina con –s (p.e. Pedros can) O on ada la preposision de ante la substantiv. (p.e. la can de Pedro) Un combinasion con la articulo es del (p.e. la can del fema).

Dativ:

On ada la preposision a (p.e. Pedro da la libra a Anna) O combinada con la articula la (p.e. Pedro da la libra al patro)

Adjectivas e adverbas:

Adjectivas e adverbas es identic. (p.e. Pedro canta bon, e Pedro es un bon fio). Adjectivas e adverbas en general termina en un consonant o en –e.

Positiv Comparativ Superlativ bon plus bon la plus bon

Si on prefera, on po usar formas como resentemente en loco de resente.

Pronomas:

14

Subject Object Genitiv Case me me (de) me prime singular tu tu (de) tu secunde singular il il (de) il/ se tertie singular. nos nos (de) nos prime plural vos vos (de) vos secunde plural les les (de) les / se tertie plural il ance es usada com un pronom indefinit (p.e. il ha multe cases hic). En loco de se, on pote usar su.

Verbas:

La forma basic del verbas en general se termina en –a. Substantivas e verbas es similar in multe cases. (p.e. Pedro e Anna dansa. La dansa es bon.)

La forma basic es en general usada como monstrada: basic infinitive presente preteritum perfectum futurum imperative dansa dansar dansa dansava ha dansada va dansar / dansara dansa! pensa pensar pensa pensava ha pensada va pensar / pensara pensa!

Alternativa: basic infinitive presente preteritum perfectum futurum imperative dansa (a) dansa dansa ha dansa ha dansa va dansa dansa! pensa (a) pensa pensa ha pensa ha pensa va pensa pensa!

Flecsibilita:

OXO es intendada favorar creativita e individualita. On pote formar dialectas e preferensias personal. P.e. On pote includar varie formas como: En mangiar se repasta il ha legada se jornal – Mangianta su repasta il legava se jornal. On pote crear se dialecta individual en usar formas plus simile a espaniol, como en en loca de in, o cantada en loco de cantata etc. On pote usar la formas era en loca de eseva, e sera en loca de esera o va esar. On no debe esar consecuente, ma po usar la formas en su ipse maniera e stila. On pote usar parolas de origine latin, italian, espaneol, portugese, fransese, interlingua, Lingua Franca Nova, Pijins e ance varie anglese parolas derivada de latin e aplicada in OXO inter la structura e alfabeta de OXO. (p.e. amigo, compadre, buro, xarmante)

15 On po excludar formas masculin como la italiano e la patro e usar solmente formas feminin pro ambe genderas, como la italiana e la patra. Assi fia es ambe fio e fia. E assi la problema teologic del gendera del deita es eliminada. (La Dea).

Origina e idea de OXO:

OXO es un lingua en la familia del EuroPijins e Lingua Franca Nova de Dr. George Boeree e ance Interlingua e la varie formas del nove-latin.

Interlingua es structurada exacte, stringente, bon formada e developada pro servar la recuirementas pro un lingua formal e in tradision linguistic del latin. Se forta es en se aplicasion en p.e. consilias internasional.

La familia del EuroPijins apela a la foras minus formal e plus popular. Se inspirasion es derivada del diverse micsturas lingual ce durante la historia human se ha developada inter culturas en activitas comersial, tecnical, e industrial en la vita ordinar. Ecsemplas es coine grec, pijin anglese, pijin latin etc.

La linguas ahora nasional e formal, como angles, franses, italian, german, nordic etc se ha developada trans un reforma e micstura del linguas original, p.e. angles con nordic ansian e latin, franses e italian per un degenerasion o un progresion de latin. La potensia creativ del Pijins en combinasion con la stringente structuras e tradisionas del linguas plus formal es complementar in crear nos culturas human.

OXO es un lingua dynamic e in developamenta.

OXO-NORSK

OXO er et språk basert på latin og på språk avledet fra latin. I OXO er det 21 bokstaver. Her er bokstavene med deres uttale på engelsk, tysk og fransk:

bokstav nummer navn engelsk Tysk fransk A 1 A fAther hAbe pArler B 2 Be Best Beste Baton C 3 Ke Come Carl Capitale

16 D 4 De Do Du Danse E 5 E mEn mEter mEtro F 6 eF Fun Fast Femme G 7 Ge Glen Gantz eGal H 8 He Harry Habe I 9 I mInt wIssen grasIose J 10 Je John Journal Journal L 11 eL siLent Laufen La M 12 eM Mother Mutter Ma N 13 eN Nasty Natur No O 14 O sOn mOnad pOstur P 15 Pe Pan Peter Pierre R 16 eR poRRidge bRavo fRance S 17 eS SiSter Sagen Semaine T 18 Te Ton Tagen Timide U 19 U imanUel mUtter plUve V 20 Ve Very Wille Valeur X 21 OXO SHine SHatz CHateau bokstav nummer navn engelsk Tysk fransk

Uttale:

Med disse bokstavene er uttalen eksakt. Det er ingen doble bokstaver eller diftonger. Generelt er aksentueringen (trykket) på vokalen før den siste konsonanten. (f.e. diftong, telefon). Men OXO har også ord med annen aksentuering, som Hansen, kurbad.

Artikler:

I alle tilfeller: Ubestemt = un Bestemt = la

Substantiv:

I majoriteten av tilfelle ender substantiver med en konsonant eller med –a (f.e. la designa). Substantiver som er distinkt maskuline (hankjønn) ender med –o. (f.e. patro, fio). Noen substantiver kan ende annerledes, som ovo og ove.

17 Flertall formes ved å legge til –s eller -as (i.e. la matra / la matras, la patro / la patros, la gender / la genderas.)

Genitiv: En avslutter med –s (f.e. Pedros can). Eller en legger til preposisjonen de før substantivet (f.e. la can de Pedro). En kombinasjon med artikkelen er del. (f.e. la can del fema).

Dativ: En legger til preposisjonen a (f.e. Pedro da la libra a Anna) Eller kombinert med artikkelen la (f.e. Pedro da la libra al patro)

Adjektiver og adverb: Adjektiver og adverb er identiske. . (f.e. Pedro canta bon, e Pedro es un bon fio). Adjektiver og adverb slutter med en konsonant eller med –e.

Positiv Komparativ Superlativ bon plus bon la plus bon

Dersom en foretrekker det, kan en anvende former som resentemente i stedet for resente.

Pronomener:

Subjekt Objekt Genitiv Tilfelle me me (de) me første entall tu tu (de) tu andre entall il il (de) il / se tredje entall. nos nos (de) nos første flertall vos vos (de) vos andre flertall les les (de) les / se tredje flertall il er også et ubestemt pronomen (f.e. il ha multe casas hic). Som der på norsk (f.e. der er mange hus her). I stedet for se, kan en bruke su.

Verb:

Grunnformen for verb ender generelt med –a. Substantiver og verb er like i mange tilfeller. (f.e. Pedro e Anna dansa. La dansa es bon.)

Grunnformen er generelt brukt som vist:

18 grunnform infinitiv presens preteritum perfektum futurum imperativ dansa dansar dansa dansava ha dansada va dansar / dansara dansa! pensa pensar pensa pensava ha pensada va pensar / pensara pensa!

Alternativ: grunnform infinitiv presens Preteritum perfektum futurum imperativ dansa (a) dansa dansa ha dansa ha dansa va dansa dansa! pensa (a) pensa pensa ha pensa ha pensa va pensa pensa!

Fleksibilitet:

OXO er ment å legge til rette for kreativitet og individualitet. En kan forme dialekter og personlige preferanser. f.e. kan en inkludere forskjellige former, som: En mangiar se repasta il ha legada se jornal – Mangianta su repasta il legava su jornal. En kan lage sin egen dialekt med former som er mer lik spansk: Som en i stedet for in eller cantada in stedet for cantata etc.

En kan benytte variantene era i stedet for eseva og sera i stedet for esera eller va esar. En trenger ikke være konsekvent, men kan benytte variantene i sin egen form og stil. En kan benytte ord fra opprinnelig latin eller fra italiensk, spansk, portugisisk, fransk, Interlingua, Lingua Franca Nova, Pijiner og også forskjellige engelske ord som er av latinsk opprinnelse og anvende disse i OXO innenfor strukturen og alfabetet til OXO (f.e. amigo, compadre, buro, xarmante).

En kan ekskludere maskuline former som la italiano og la patro og i stedet benytte femininformen for begge kjønn, som la italiana og la patra. Da betyr fia både sønn og datter. Derved kan det teologiske problemet med guddommens kjønn elimineres. (La Dea).

Opprinnelsen og ideen til OXO:

OXO er et språk i familie med Dr. George Boerees Europijiner og Lingua Franca Nova, og også med Interlingua og de forskjellige former for ny-latin.

Interlingua er strukturert eksakt, stringent, godt designet og utviklet for å oppfylle kravene til et formelt språk og i den lingvistiske tradisjonen til latin. Dets styrke er i anvendelse for eksempel som i internasjonale råd.

Familien av EuroPijins appellerer til mindre formelle og mer populære fora. Deres inspirasjon er hentet fra diverse språklige blandinger som, gjennom menneskenes historie, har utviklet seg i kulturenes aktiviteter, som handel, teknologi og industri i hverdagslivet. Eksempler er koine gresk, pijin engelsk og pijin latin etc.

19 Vår tids nasjonale og formelle språk, som engelsk, fransk, italiensk, tysk, nordisk etc, har utviklet seg gjennom omvandling og blanding av de opprinnelige språkene. Eksempler er blanding av gammelnordisk med latin og fransk i engelsk og dannelsen av fransk og italiensk gjennom en degenerering eller en utvikling av det gamle latin. Det kreative potensialet til pijiner språkene i kombinasjon med de stringente og tradisjonelle strukturene til de mer formelle språkene er komplementære i dannelsen av våre menneskelige kulturer. På denne måten kan en erkjenne berettigelsen av begge språkformene.

OXO er et dynamisk språk under utvikling.

OXO-ENGLISH

OXO is a language based on Latin and on languages derived from Latin. In OXO there are twenty one letters. Here are the letters with their pronunciation in English, German and French:

letter number name English German French A 1 A fAther hAbe pArler B 2 Be Best Beste Baton C 3 Ke Come Carl Capitale D 4 De Do Du Danse E 5 E mEn mEter mEtro F 6 eF Fun Fast Femme G 7 Ge Glen Gantz eGal H 8 He Harry Habe I 9 I mInt wIssen grasIose J 10 Je John Journal Journal L 11 eL siLent Laufen La M 12 eM Mother Mutter Ma N 13 eN Nasty Natur No O 14 O sOn mOnad pOstur P 15 Pe Pan Peter Pierre R 16 eR poRRidge bRavo fRance S 17 eS SiSter Sagen Semaine

20 T 18 Te Ton Tagen Timide U 19 U imanUel mUtter plUve V 20 Ve Very Wille Valeur X 21 OXO SHine Shatz CHateau letter number name English German French

Pronunciation:

With these letters the pronunciation is exact. There are no double letters or diphthongs. In general the accentuation is on the vowel before the last consonant (i.e. diphthong, design). But it also has words with other accentuations, like other letters.

Articles:

In all cases: Indefinite = un Definite = la

Substantives (Nouns):

In the majority of cases the substantives terminate in a consonant or in –a (i.e. la designa) Substantives with distinct masculine gender terminate in –o. (i.e. patro, fio). Some substantives may terminate differently, like ovo e ove.

Plural is formed by adding –s or –as (i.e. la matra / la matras la patro / la patros, la gender / la genderas).

Genitive:

One terminate with –s (i.e. Pedros can) Or one add the preposition de before the substantive (i.e. la can de Pedro). A combination with the article is del. (i.e. la can del fema).

Dative:

One add the preposition -a (i.e. Pedro da la libra a Anna) Or combined with the article la (i.e. Pedro da la libra al patro)

Adjectives and adverbs:

21 Adjectives and adverbs are identical. (i.e. Pedro canta bon, e Pedro es un bon fio). Adjectives and adverbs terminate in a consonant or in –e.

Positive Comparative Superlative bon plus bon la plus bon

One may use forms like resentemente in stead of resente (recently)

Pronouns:

Subject Object Genitive Case me me (de) me first singular tu tu (de) tu second singular il il (de) il / se third singular. nos nos (de) nos first plural vos vos (de) vos second plural les les (de) les / se third plural il also is an indefinite pronoun (i.e. il ha multe casas hic). In stead of se, one may use su.

Verbs:

The basic form of the verbs in general terminate in –a. Substantives and verbs are similar in many cases. (i.e. Pedro e Anna dansa. La dansa es bon.)

The basic form is used in general as shown:

basic infinitive present preteritum perfectum future imperative dansa dansar dansa dansava ha dansada va dansar / dansara dansa! pensa pensar pensa pensava ha pensada va pensar / pensara pensa!

Alternative: basic infinitive present preteritum perfectum future imperative dansa (a) dansa dansa ha dansa ha dansa va dansa dansa! pensa (a) pensa pensa ha pensa ha pensa va pensa pensa!

Flexibility:

OXO is intended to favour creativity and individuality. One may form dialects and personal preferences.

22 i.e. One may include various forms, like: En mangiar se repasta il ha legada se jornal – Mangianta su repasta il legava su jornal. One may create ones own dialect in using forms more similar to Spanish, Like en in stead of in or cantada in stead of cantata etc.

One may use the forms era in stead of eseva and sera in stead of esera or va esar. One need not be consequent, but may use the forms in ones own manner and style. One may use words from original Latin, or Italian, Spanish, Portuguese, French, Interlingua, Lingua Franca Nova, Pijins and also various English words derived from Latin and apply in OXO within the structure and alphabet of OXO (i.e. amigo, compadre, buro, xarmante).

One may exclude masculine forms like la italiano and la patro, and rather use the feminine form for both genders, like la italiana and la patra. Thus fia means both son and daughter. In this way the theological problem of the gender of divinity is eliminated. (La Dea).

Origin and idea of OXO:

OXO is a language in the family of the Europijins and Lingua Franca Nova of Dr. George Boeree and also of Interlingua and the various forms of New-Latin. Interlingua is formed exact, stringent, well designed and developed to serve the requirements for a formal language and in the linguistic tradition of Latin. Its strength is the application for example in international councils.

The familiy of the Europijins appeal to the less formal and more popular fora. Its inspiration is derived from diverse lingual mixtures that, during the human history, have developed within the cultures in activities of commerce, technology and industry in ordinary life.Examples are Koine Greek, Pijin English, and Pijin Latin etc.

The present day national and formal languages, like English, French, Italian, German, Nordic etc, have developed through a reform and mixture of the original languages, for example English with Ancient Nordic and Latin; French and Italian by a degeneration or progression of Latin. The creative potential of the Pijins in combination with the stringent structures and traditions of the more formal languages is complementary in creating our human cultures. In this way one may recognise the reason for existence of both.

OXO is a dynamic language in development.

23 ¤

24 OXO

La dias, mensas e numeras

Dias del setimana soldi o dominica lundi mardi mercurdi jovedi vendi xabat o undi dudi tredi cuardi cuindi sesdi setdi

Mensas del anno: januar februar mars april mai juni juli august setembre otobre novembre desembre

25

o unmens dumens tremens cuarmens cuinmens sesmens setmens otmens novmens desmens desun-mens desdu-mens

Numeras:

1 un una o prime uni 2 du dua o secunde dui o dupart 3 tre trea o tertsie trei o trepart 4 cuar cuara o cuarte cuari o cuarpart 5 cuin cuina o cuinte cuini o cuinpart 6 ses sesa sesi o sespart 7 set seta seti o setpart 8 ote ota oti o otepart 9 nove nova novi o novepart 10 des desa desi o despart 11 desun desuna 12 desdu desdua 13 destre destrea 14 descuar 15 descuin 16 deses 17 deset 18 desote 19 desnove 20 dudes dudesa dudespart 21 dudesun dudesuna 30 tredes

26 40 cuardes 50 cuindes 60 sesdes 70 setdes 80 otedes 90 novedes 100 sent senta senti o sentpart 200 dusent dusenta 1000 mil mila mili o milpart 2000 dumil dumila 10 000 desmil desmila 1 000 000 milion miliona milioni o milionpart 2 000 000 dumilion dumiliona 1988 (ano) desnove-otedes-ote 1988 (ano) mil-novesent-otedes-ote

Numeras Ordinalas Partas

¤

27

CURSA EN OXO (Adaptada pro OXO del cursa Basic Interlingua per Hans Neerbek)

Lecsion un

Ci es tu? Me es Pedro. Ci es senior Olsen? Il es me patro. Ci es seniora Olsen? Il es me matra. Ci es Maria? Il es me soror. Me es se fratro. Ci es Fido? Il es un can.

Es senior e seniora Olsen vos parentas? Si, les es nos parentas. Nos es se infantas. Nos es la infantas de les.

Ha vos un can? Si, nos ha Fido. Ce es Pedro? Pedro es un puero. Ce es sr. Olsen? Il es un hom. Ce es sra. Olsen? Il es un fema. Ce es Maria? Il es un puera. Ce es Fido? Il es un animal.

Glosas: cuestion = spørsmål = question glosa = glose = word, vocabulary ci = hvem = who senior = sr. = herr = mr. seniora = sra. = fru = mrs. patro = far = father matra = mor = mother fratro = bror = brother soror = søster = sister can = hund = dog animal = dyr = animal parentas = foreldre = parents infantas = barn = children infanto = guttebarn = boy child infanta = jentebarn = girl child puero = gutt = boy

28 puera = jente = girl hom = mann = man fem = kvinne = woman fio = sønn = son fia = datter = daughter

Cuestionas:

Es Maria un fio? Ha tu un animal? Ci es tu parentas? Ha sra. Olsen un soror? Es Pedro me fio?

¤

Lecsion du

Sr. Olsen es la sposo de sra. Olsen. Sr. Olsen seda en la grande camera del casa. Il scriba a un amico in Italia.

”Car amico! Me tu invia un libra in OXO. Il es multe fasil a legar. Se picturas es bel. Il fa bel tempore hodie. Como sta tu familia? Regrasia tu fratro. Se litera es longe e se novas es bon. Como sta se sposa? Es se gambas san? Pedro vos saluta. Se nove can es car. Se nom es Fido. Multe saludas a omnes. Tu amico Paul.”

Sr. Olsen scribe la nom e la adresa de se amico al litera.

29

Glosas: sposo = ektemann = husband sposa = hustru = wife seda = sitte = sit grande = stor = big, great minie = liten = little casa = hus = house scriba = skrive = write litera = brev = letter amico = venn = friend (m) amica = veninne = friend (f) car = kjær, god, kostbar = dear, costly invia = sende = send libra = bok = book multe = meget, mange = many fasil = lett = easy difisil = vanskelig = difficult lega = lese = read pictura = bilde = picture bel = vakker, pen = beautiful, nice il fa bel tempora = det er fint vær = the weather is good fa = gjøre, lage = do, make como sta? = hvordan står det til (med)? = how are you, how is nnn? regrasia = takke = give thanks to longe = lang = long curt = kort = short nove = ny = new vetere = gammel = old san = frisk, sunn = healthy, sane mal = dårlig, syk = ill novas = nyheter = news il = der (ubestemt pronomen) = there (indef. pron.) il = personlig pronomen tredje person entall = personal pronoun third person singular. gamba = ben = leg saluta = hilsen = greet nom = navn = name ce = hva = what cual = hvilken = which proce = hvorfor = why

Cuestionas:

Ce scriba sr. Olsen? A ci scriba il? A cual pais invia il se litera? Como sta se familia?

30 Proce es la litera fasil a legar? ¤

Lecsion tre

Sra. Olsen es la sposa de sr. Olsen. Ahora il es al grande strata del sitata. Il compra panas e tortas. ”Cuante costa iste pan?” la demanda al fema del boteca. ”Des cronas” la fema responda. ”Trope costose!” pensa sra. Olsen e no la compra.

Sra. Olsen ha comprada multe dulse tortas. Il ha comprada tortas plus dulse ce se amicos. Il ha comprada la tortas plus dulse al boteca.

Glosas: ahora = nå = now strata = gate = street sitata = by = city compra = kjøpe = buy venda = selge = sell pan = brød = bread torta = kake = cake cuante = hvor meget = how much costa = koste = cost iste = denne, disse = this, these il = den, hun = that, she demanda = spørre = ask responda = svare = answer boteca = butikk = shop trope = for meget = too much costose = kostbar = expensive pensa = tenke = think dulse = søt = sweet ce = enn = than ubi = hvor = where cuando = når = when

31 Cuestionas:

Ubi es sra. Olsen? Cuando es sra. Olsen en la sitata? Ce compra il? Cuante costa un pan? Cuante tortas compra il?

¤

Lecsion cuar

Sr. Olsen entra en un resturanta elegante en la sentra del sitata con se fio Pedro. Un juvene hom di: ”Bon dia senioros! Ce desira vos? Desira vos de mangiar?” ”Si, ma sol cualcosa frigide, panas, casea e butira” di sr. Olsen. ” E me va bibar un botilia de bira.” ”Ce desira tu Pedro?” il demanda a se fio. ”Pote me har salsisias calide?” demanda Pedro. ”Natural!” cria sr. Olsen e ordina ambe cosas. ”Multe grasias!” di la hom e les monstra un tabula con du sedas prosime al fenestra.

Glosas: entra = gå inn = enter juvene = ung = young juveno = ung mann = young man juvena = ung kvinne = young woman vetere = gammel = old vetero = gammel mann = old man vetera = gammel kvinne = old woman di = si = say desira = ønske = wish, desire mangia = spise = eat si = ja = yes ma = men = but sol = bare = only alcun = noen = some cualcosa = noe = something

32 frigide = kald = cold calide = varm = hot casea = ost = cheese butira = smør = butter biba = drikke = drink botilia = flaske = bottle bira = øl = beer salsisia = pølse = sausage crita = rope = cry ordina = bestille = order ambe = begge = both cosa = ting = thing grasias = takk = thanks monstra = vise = show tabula = bord = table sedia = stol = chair prosime = nær = near fenestra = vindu = window acua = vann = water

Cuestionas:

Desira vos mangiar panas? Es la bira frigide? Ha il un botilia de acua? Es tu un juveno?

¤

Lecsion cuin

La familia Olsen viva a un ferma ce es blanc con un tecta rubie. Il ha un jardina con grande arboras brun e herbas verde. Il ha ance un mini laca con piscas. Al via foras multe caras con varie coloras pasa dias e noctas. La sol jalne es al sela blau.

33 Cuando il ha nul sol, la sela fa nigre. Si il pluva, il fa gris ubice.

Glosas: viva = leve, bo = live ferma = gård, farm = farm ce = som = that, which blanc = hvit = white nigre = sort = black blau = blå = blue rubie = rød = red verde = grønn = green jalne = gul = yellow brun = brun = brown gris = grå = grey arbora = tre = tree herba = gress = grass, herbs laca = innsjø = lake pisca = fisk = fish foras = utenfor = outside car = vogn = car, wagon varie = forskjellige = various pasa = passerer = pass dia = dag = day nocta = natt = night sol = sol = sun luna = måne = moon sela = himmel = sky nul = null, ingen = nothing, nobody, nil cuando = når = when pluva = regne = rains ubice = overalt = everywhere sin = uten = without

Cuestionas:

Cual colori ha: la ferma la arboras la laca la tecta la sol la sela la sela sin sol la herbas

34 ¤

Lecsion ses

Pedro ha esada en scola e ahora ha veniada a casa. Cuando il ha rapide fada se laboras del scola, il ha curada ecs la porta pro saludar se amicos. Il ha sempre amada vidar se amicos. Il ha selada in la bosca o combatada pro joca en la campas. In la hiberna les ha sovente incontrada se pro vidar filmas e pro cantar la proprie cantas. Les omnes comensia a cantar: ”Venia e adjuta vos fratros!”

Glosas: venia = kom = come rapide = fort, straks = quick, immediately labora = arbeide = work cura = løpe = run porta = dør, port = door, gate no…jamais = aldri = never sempre = altid = always vida = se = see sela = gjemme = hide bosca = skog = forest foresta = skog = forest silva = skog = forest combata = slåss = fight joca = lek = play mana = hånd = hand campa = jorde = field hiberna = vinter = winter primavera = vår = springtime estada = sommer = summer autumna = høst = autumn sovente = ofte = often rar = sjelden = seldom, rare incontra se = møte hverandre = meet canta = synge = sing canta = sang = song comensia = begynne = begin adjuta = hjelpe = help

35

Cuestionas:

Ha tu fratro esada en scola? Ce ha tu familia fa en la hiberna? Ci va cantar pro nos? Como ha Pedro jocada con se amicos?

¤

Lecsion set

En la camera de mangiar al casa de familia Olsen il ha in la sentra un tabula rond e al parieta (mura) un grande armaria. A ses horas tote la familia se seda al tabula. Sra. Olsen mita platas, vitras, cultelas, furxetas e coclearas al copertura del tabula. Ahora les ha fama. Prime les mangia carna con patatas e varie verduras, plus tarde dulse tartas. A ses hori e dudes minutas omnes es satiada e va al cosina con se platas e altere cosas.

Glosas: rond = rund = round parieta = vegg = wall mura = vegg = wall armaria = skap = seda = sitte = sit mita = sette = put plata = tallerken = plate vitra = glass = glas cultela = kniv = knife furxeta = gaffel = fork coclear = skje = spoon copertura = duk = table cloth ha fama = være sulten = be hungry prime (una) = første = first carna = kjøtt = meat patata = potet = potato verduras = grønnsaker = vegetables vegetabilas = grønnsaker = vegetables

36 tarde = sent = late prenda = ta = take satiada = mett = satisfied cosina = kjøkken = citchen altere = andre = other cosas = ting = things

Cuestionas:

Cuando mangia la familia Olsen? Proce mangia les a ses horas? Es la armaria en la sentra del camera? Ce mangia la familia? Es ce Pedro mangia en la cosina? (Mangia Pedro en la cosina?)

¤

Lecsion ote

Pedro pensa:”Me e me amicos desira esar como fratros. Nos va toste vidar nos pais e bisicla en la dias e dormar al tera en la noctas en la primavera e en la estada. Sempre e ubice nos va parlar con vetere homas. En la autumna nos va, con plaser, adjutar la fermeros al campi, e en la hiberna nos va prompte removar niva pro la laboratoros.” Pedro demanda se amicos:”Ce di vos? Si o no?” La pueros di: ”Si!” La parentas di ”No!”

Glosas: toste = snart = soon pais = land = land bisicla = sykle = ride bicycle nocta = natt = night dorma = sove = sleep tera = jord, bakke = ground con plaser = med glede = with pleasure fermero = bonde (mann) = farmer (man)

37 fermera = bonde (kvinne) = farmer (woman) prompte = straks = immediately remova = fjerne = remove ubice = overalt = everywhere desira = ønske = desire, want

Cuestionas:

Ce desira Pedro far? Po tu soror bisiclar? Ha tu vidada la campania? Es Pedro tu amico?

¤

Lecsion nove

Sr. Olsen reguarda se contas e se moneta la set de novembre desnove sent novedes tre (1993). (On po dir: desnove novedes tre). ”Il es un labora seriose” il disa en vosa base. ”En me tasca me ha du sent e dudes cronas. Ma en la banc me ha nul moneta. No importante! La prime de desembre me sapa ce me va har des mil (10 000), e la negosia deba me dar ote mil (8 000). Nul pensatas obscur. Me es ric!”

Glosas: reguarda = betrakte = look at, regard conta = regning = account labora = arbeid = work seriose = alvorlig = serious base = lav = low alte = høy = high, loud

38 vosa = stemme = voice tasca = lomme = pocket banc = bank = bank importante = viktig = important sapa = vet =know negosia = forretning = business deba = skal, må = shall, must da = gi = give pensata = tanke = thought obscur = mørk, trist = dark, obscure ric = rik = rich

Cuestionas:

Cuante monetas ha tu en tu tasca? Es ce tu ha multe contas? Ha tu patro un labora? Vola tu legar me libras?

¤

Lecsion des

Pedro es eveliada de se patro. La patro di ce Pedro besona se levar de bon hora en la matina. Pedro deba se lavar al camera de bania, se vesta en camisa e pantalonas, ante ce il es clamada de se matra pro mangiar en basa.

Cafea, lacta, pan e butira es mitada al tabula pro la familia. Pedro es aportada al scola en la auto de se matra. Cate vespera il es precada esar en se lecta a des horas e medie. Ma il no dorma ante des un. Cuando il es visitada per un amico, iste regula no es usada.

39 Glosas: evalia = vekke = wake up, awaken de bon hora = tidlig = early matina = morgen = morning se lava = vaske seg = wash (oneself) se vesta = kle på seg = dress (oneself) camisa = skjorte = shirt pantalonas = bukser = trousers ante ce = før = before clama = rope på = call en basa = nedenunder = downstairs lacta = melk = milk aporta = bringe = bring cate = hver = each preca = ber (om) = ask es precate esar en lecta = blir bedt om å være i seng = is asked to be in bed regula = regel = rule usa = bruker, pleie = use , apply besona = trenge = need to besona = behov = need

Cuestionas:

Ce mangia tu en la matina? Como venia tu al scola? Cuando dorma tu?

¤

Lecsion des-un

A un dominica (soldi) en la autumna Pedro ha vada a visitar la parentas de se patro en se apartementa en un alte casa. La soror de se matra es ance la, con se fio Andreas. La du pueros ha cuasi la mesme etada. Pedro ha nasada la dudes de april desnove setdes-nove (1979), e Andreas ha nasada la tredesun de novembre desnove setdes-ote (1978). La infantas resipa tortas e la adultas cafe con crema e sucra.

40 Les parla de multe cosas en tote la munda, durante ce la pueros joca al cartas. Como usual Andreas gania.

Glosas: dominica o soldi = søndag = sunday visita = besøker = visit apartementa = leilighet = apartment alte = høy = high etada = alder = age ha nasada = være født = be born infanta = barn = child, infant resipa = motta, få = receive adulta = voksen = adult crema = fløte = cream munda = verden, jorden = the world durante ce = mens = while joca = spille = play carta = kort = cards usual = vanlig = usual gania = vinne = win

Cuestionas:

A ubi ha Pedro vada? Ci es la? Ci es la plus vetere, Pedro o Andreas? Ce biba la adultas?

¤

Lecsion des-du

Un dia in la estada Pedro ha esada malad. Il ha prendada frigida, e il ha mal de capita. Se matra ha sentiada se fronta e corpora e ha dida ce il deba bibar cualcose calide e restar en la lecta tote la setimana.

41 ”Tu po designar picturas de poliseros e criminalos” il ha dida. Pedro ha seta, e il ha precada se matra pro reseda un tasa de acua.

Glosas: estada = sommer = summer malad = syk = ill prenda frigida = bli forkjølt = catch a cold mal de capita = vondt i hodet = get a headace sentia = føle = feel, sense fronta = panne = brow corpora = kropp = body resta = (for)bli = stay, rest reseta = motta = receive setimana = uke = week designa = tegne = draw, design polisero = politimann = police (man) polisera = politikvinne = police (woman) criminalo = forbryter (mann) = criminal male criminala = forbryter (kvinne) = criminal female ha seta = være tørst = be thirsty, have thirst preca = be om = pray, ask for tasa = kopp = cup

Cuestionas:

Ce designa Pedro? Es Pedro san? Proce preca Pedro de har un tasa de acua? Cuante tempora deba il restar in la lecta?

¤

Lecsion des-tre

Sr. Olsen vola locar un auto pro va a varie locas in la campania in la primavera. Il di:”Me vola locar, no comprar, un automobila.” ”Cual marca?” ha demanda la hom ci venda autos. ”Me no sapa, ma no un vetere.

42 Un nove o un cuasi nove auto, con un motor forte, ce es capabile a curar con un alte velosita.” ”Si, bone!” ha dida la hom. ”Me ha just un tal. Per favor, va con me a me ofisia.”

Glosas: loca = leie = hire loca = sted = locality, place la campania = landet = the country primavera = vår = springtime marca = merke = trade mark vola = ville = wish forte = sterk = strong motor = motor = engine, motor capabile = i stand til = capable cura = kjøre, løpe = run velosita = hastighet = speed, velocity ofisia = kontor = office just = nettopp = just un tal = slik en = such a one auto o automobila = bil = car

Cuestionas:

Proce vola sr. Olsen locar un auto? Vola il har un nove o un vetere auto? Ha la hom un auto pro sr. Olsen? Cuando vola sr. Olsen var in la auto in la campania?

¤

Lecsion des-cuin

En la hiberna la tempora sovente fa mal. A vesas il fa pluva, e en altere mensas niva copera ubice la campas, lacas e silvas. Alor il no es fasil a var con caras al vias, si cavalas no es usada. Il ance fa glasia al acua del lacas, e multe labora stopa.

43

Glosas: hiberna = vinter = winter sovente = ofte = often mensa = måned = month pluvia = regne = rain glasia = is = ice stopa = stanse = stop es ce? = er det at? = is it that? il fa pluva = det regner = it rains cuando es ce il fa pluva? = når regner det? = when does it rain? on = en, man = one

Cuestionas:

Cuando es ce il ha niva? Como es ce on va al vias con caras cuando il ha niva? Es ce il es glasia al lacas en la estada? Cual color ha la campas con niva?

¤ Lecsion des-cuar

Al campas es vacas brun e blanc e nigre. Omne animalas es costose, La fermeros reposa a meridia. Post la repasta les de nove va foras. La femas aporta ovas de galinas. Al prosime fabrica la laboratoros fuma se sigaretas, ante ce les retorna pro movar la maxinas. Alor la cavalas cura sur la herbas, e felise aves vola en la aera.

44 Glosas: vaca = ku = cow fermero = bondemann = farmer fermera = bondekvinne = farmer woman reposa = hvile = rest meridia = midt på dagen = midday post = etter = after repasta = måltid = meal de nove = på nytt = again foras = utenfor = outside ove = egg = egg galina = høne = hen, chicken fabrica = fabrikk = factory fuma = røyke = smoke mova = bevege, flytte = move maxina = maskin = machine, engine ave = fugl = bird vola = fly = fly aera = luft = air felise = glade = happy ubi = hvor = where

Cuestionas:

Cuando mangia la fermeros? Ce fa la laboratoros cuando les no labora? Es ce la cavalas cura en la jardin? Ubi vola la aves?

¤

Lecsion des-ses

En la scola la pueros e pueras joca en la corta. Cuando la joca termina, la scolaras cria:”Omnes stopa!” Con gaudia les entra rapide en la camera del scola. Senioreta Garsia les instrua de legar bon libras e far designas.

45 Pedro es habile a designar. Iste vespera la pueras e pueros va se incontra al scola pro dansar.

Glosas: corta = gårdsplass = yard deba = skal = shall termina = slutte = finish, terminate stopa = stoppe = stop crita = rope = cry gaudia = glede = joy spesial = spesiell = special habile = dyktig, habil = able vespera = kveld = evening dansa = danse = dance dansa = dans = dance

Cuestionas:

Ce fa la pueros e pueras en la corta? Cuando es ce les entra en la camera del scola? Ci es habile a designar? Ubi dansa la pueros e la pueras?

¤

Lecsion des-set:

Hodie Pedro es sol, e il cura en la prosime area. Ma heri il ha vada a un altere loca, e la il ha un scala de petra pro veniar al mar. Hic Pedro ha baniada e plus tarde il ha reposada en la umbra de un arbora. Pedro sapa ce il po es riscose baniar sol. Ma en iste momenta multe adultas, homas e femas, ha eseda sirce il. Cuando se corpore ha eseda sic, Pedro se ha vestada e retornada felise a casa.

46 Glosas: hodie = i dag = today sol = bare, alene = only, alone area = område, areal = area heri = i går = yesterday scala = trapp = stairs petra = stein = stone, rock hic = her = here bania = bade = bathe tarde = sen = late reposa = hvile = rest umbra = skygge = shadow sapa = vet = know riscose = farlig, risikofylt = dangerous, risky sirce = omkring = around sic = tørr = dry

Cuestionas:

Ubi bania Pedro? Es ce il es sol al mar? Ce fa Pedro post il ha baniada? Es ce il es en la prosime area?

¤

Lecsion des-ote

Andreas ama piscar en la lacas e en la mar durante se vacansias. Il ha multe piscas estranie in la acua clar. Les se mova rapide e es sovente no fasil a capturar. Ma toto es multe interesante a vidar. Se matra no con plaser va cosar e friar la piscas ce il ha capturada. Ma pro ce il ama se fio, il sa fa nonobstante.

47

Glosas: vacansia = ferie = vacation estranie = merkelig = strange clar = klar = clear captura = fange = capture, catch toto = all = all interesante = interessant = interesting vida = se = see, view cosa = koke = boil, cook fria = steke = fry pro ce = fordi = because il sa fa =gjør hun det = she does it nonobstante = likevel = notwithstanding, anyway

Cuestionas:

Cuando pisca Andreas? Como mova la piscas en la acua? Ubi pisca il? Pro ce cosa e fria se matra la piscas pro Pedro?

¤

Lecsion des-nove

Maria es con la amica de se matra en la sitada pro comprar vestimentas a un festa pro selebrar se dia natal. La du femas, post les ha eligada un roba con forte coloras, entra en un resturanta pro bibar te e mangiar tortas. Maria basia la amica e il regrasia pro un postmeridia ecselente. E ambe retorna a casa con varie trainas.

48

Glosas: festa = fest = party, feast selebra = feire = celebrate dia natal = fødselsdag = birthday post = etter = after eliga = velge = select, choose roba = kjole = dress forte = sterk = strong basia = kysse = kiss post meridia = ettermiddag = afternoon ecselente = utmerket, ypperlig = excellent ambe = begge = both

Cuestionas:

Cuando mangia la du femas? Ubi mangia les? Ce mangia les? Como venia Maria al casa?

¤

Lecsion du-des

En la porta es multe varie navas e barcas, longe e curte, nove e vetere. Pedro ha un barca con motor. Il ha cuar bancas ce serva como lectas en la noctas, e il ha un mini cosina con un aparata pro cosar acua. Pedro naviga con plaser ante meridia, pro ce a iste tempore sol un poce del grande barcas es al mar. Il ance eliga un tempora con ventas legie.

Glosas: porta = havn = harbour, port nava = skip = ship

49 barca = båt = boat serva como = tjener som = serve as aparata = apparat = aparatus, gear naviga = seile, navigere = sail, navigate venta = vind = wind legie = lett = light (not strong)

Cuestionas:

Ubi es la barca de Pedro? Ha il un motor? Po il cosar acua en la cosina del barca? Cual tempora prefera il?

¤

Lecsion du-des-un

Sr. Olsen ha desidada invitar se familia e Anders a Italia. En la vacansia de pasca il telefona de un tacsi e les desenda la scala con se cofras e bagaxa de mano. ”Al stasion del ferovia!” sr. Olsen disa al xafor. Al terminal sr. Olsen compra un jornal a un boteca prosime al entrata. Alora les se hasta verse la biro de informasion. ”Ecscusa me, po tu me disar de cual platforma la traina vers Roma partia?” ”Platforma du”, responda la juvene dama al biro. ”Grasias”, disa sr. Olsen, e omnes va al sala de partita. ”Po me vidar vos biletas?” La controlator de biletas les stopa. ”Ma, serto!” Sr. Olsen monstra la cartas de admision al aventura. ”Bon viaja!” disa la controlator. En la compartementa les pona se bagaxa super la plancas e apera un fenestra. La aventura ha comensada.

Cuestionas:

A ubi viaja la familia Olsen?

50 Cuando partia les? De cual platforma partia la traina? Ce desira la controlator a vidar?

¤

Lecsion du-des-du

En ariva a Roma les entra en se hotel e va al cameras pro dispaxetar. Alora les se reunia en la salon, e sr. Olsen disa: ”En la matina cafe o te con pan e butira es serviada al hotel. A meridie nos mangia pitsa o sanvitxas (sandwiches), e en la vespera nos va har tre platas en un resturanta. Una pasta o supa, dua carna o pula, e trea e final casea, xelata o fructas.” La baras ha tre presas. La minime es pro star al banca. Il es plus costose sedar al tabula al interior. E il es la plus costose al pavimenta e ordinar biberaxas a un camerero. ”Atension al picpocetas! E si vos manca moneta, vos po cambiar in ofisas spesial.”

Cuestionas:

Ce es serviada en la matina? Ce mangia les a meridia? Es il costose bibar al banca en un bar? Ha il nul picpocetas in Roma?

¤

51 Lecsion du-des-tre

”Benvenite al sitata eterne!” ecsclama sr. Olsen, en star avante su hotel. ”Proce eterne?” demanda Pedro. ”Proce la romanas ha dominada la munda en la anticuitada. E hic les ha construada la templas, monumentas e arcas triumfal. En la medie etada la eclesia catolic ha regnada cuasie ubice, e ha edificada catedralas, si-nominada basilicas e monasterias. E la papa ha reimplasiada la imperatoro.” ”Habita la papa en la eclesia de Sanct Pedro?” Pedro demanda pro joca. ”No, impertinente! Il habita en la Vaticana. E ora nos va!” ”Quo vadis, domine?” se sposa demanda, en desendar la scala con se tasca al brasia. ”Post me! Avanta!” clama sr. Olsen e prompte dirija se grupa en la enorme trafica del sitate. Sr. Olsen demanda a un romano: ”Per favor, po tu me disar la via al plasia Navone?” ”Certo, la secunda strada a sinistra e alora diretto.” ”Grasias!” disa sr. Olsen. ”Siete Napolitano?” demanda la hom. ”No, me es OXOs”, responda sr. Olsen e hasta via.

Cuestionas:

Ci es como la imperatoro en la eclesia catolic? Ubi habita il? Po la romano comprendar OXO? Cual lingua parla sr. Olsen con il?

¤

Lecsion du-des-cuar a dudes-cuin

Sr. Olsen ha locada un auto e ha vada con se familia a un sitata en la montanas. Durante ce il e sra. Olsen se reposa, la du pueras e Maria se promena e ariva a un campa con multe tentas. Les stopa e reguarda un tenta elegante. En la apertura seda un puero italian. Aldo (clama a Pedro):”No stare la. Entra! Potete asservare nostre tenda.” Pedro:”Audia! Italian es multe simile a OXO.

52 Il disa: No sta la! Entra! Vos po observar nos tenta.” Aldo (demanda):”De che paese venite?” Pedro:”De ce pais nos venia? Nos venia de Norvegia.” Aldo: ”Norvegia e un bel paese, ma fa freddo.” Andreas:”Fa freddo? Me no comprenda!” Aldo:”Non fa caldo. Non calore. Comprendi?” Andreas:”Me comprenda. Il no fa calor. Ma il no sempre fa frigide en Norvegia. La tempora es multe variabile.” Aldo:”Il tempo e multo variabile. In Italia noi cognociamo gelo, specialmente nella piana del Po.” Pedro:”Vos cognosa jela in Italia, spesial en la plana del Po. Es fantastic! Me comprenda italian sin har aprendada la lingua.” Aldo: ”Si, e fantastico.Io comprende OXO senza averla appresa. Come si dice questo in OXO?” (indica al funda del tenta.) Pedro: ”Iste se nomina pavimenta.” Aldo: ”Anche in italiano. E questo?” (indica al fronta del tenta.) Pedro:”Un pala.” Aldo:”Anche in italiano. E fantastico. Ti piace bagnarti?” Pedro:”Si, me plase me baniar. Es bon se baniar en un laca, ma me prefera la mar.” Aldo:”Comprendo. Anch`io preferisco il mare. Hai provato prendere un bagno nel Lago di Garda?” Pedro: ”Si, me ha probada prendar un bania en la Laco del Garda. Es bon!” Aldo:”Si, es buono. Come si dice in OXO: ti amo?” Pedro:”Me tu ama.” Aldo:”Bravo!” (Il se mita sur genas ante Maria.) ”Me tu ama!” Maria:”Me desira eligar me marito me mesme. Ma il es trope tarde. Nos debe mangiar.” Aldo:”Si, e troppo tardi. Anche noi dobbiamo mangiare. A rivederci!” Pedro:” A revidar! Nos va reveniar plus tarde.”

Cuestionas:

Habita Aldo en un casa? Comprenda Aldo Pedro? Proce es ce il comprenda Aldo? Ha Italia nule jela? Ce porta un tenta? Prefera Pedro baniar en un laca o en la mar? Ha Aldo baniada en la Laco de Garda? Ama Maria Aldo?

53 ¤

Lecsion du-des-ses

A un plasa un puero stopa Andreas: ”Hola, amigo! Me reconoces?” Andreas:”Me no tu recognosa.” Fernando: ”Estoy Fernando. Nos encontramos en el tren.” Anders: ”Si, nos ha incontrada en la traina. Me me la recorda.” Fernando:”Te gusta el paisaje de Italia?” Andreas:”Il me gusta multe. Vive tu en Espania?” Fernando: ”Si, nuestra familia tiene una casa en Madrid. Hay quatro personas en la familia.” Andreas: ”Ha vos un jardin?” Fernando: ”Si, el jardin de la casa es muy grande.” Andreas:”Ecscusa me, ma me parentas es impasiente.” Fernando:”Mis padres estan probablemente aun impacientes. Hasta la vista! Buen viaje!” Andreas:”A revidar! Bon viaja!”

Cuestionas:

Ha Fernando esada en Norvegia? Ubi habita la familia de Fernando? Ha les un jardin la? Cuante personas es en la familia de Fernando?

¤

54

Lecsion du-des-set

La supermercata ha plure articulas a presias plus base ce la minie botecas. Il ha piscas, galinas e carna, patatas e carotas como conservas e un secsion con jacetas, robias de coton, calseas, scarpas e cravatas. En la secsion de biberaxas il ha vinas de varie marcas e biras. E en la magasin de mobilas il ha tabulas, sedas, lectas, sofias armaras, lampas e multe altere cosas. Un poca del presias es con disconta. La articulas es pagada al casa prosime la ecsita. Il es posibile pagar contant o per cartas a credit.

Cuestionas:

Pote on a compra autos en la supermercata? Ha il sol un marca de vina? Es la presias del articulas con disconta costose? Como paga on pro la articulas?

¤

Lecsion du-des-ote

Sra. Olsen vola parla con se amica en Roma. Sr. Costa:”Halo! Familia Costa. Lusiano Costa parla.” Sra. Olsen:”Halo. Ecscusa me, sr. Costa. Es sra.Olsen ci parla. Me desira a parlar con Flaminia, tu sposa. Es ce il es en casa?” Sr. Costa:”Bon dia. Me regreta, ma me sposa no es en casa pro la momenta.” Sra. Olsen:”Cuando va il reveniar?” Sr. Costa:”Me no sapa ecsacte. Ma me creda ce il va retornar a casa intre un hora. Il visita se soror, ci es en la hospital.” Sra. Olsen: ”Se soror es en la hospital? Me regreta multe. Po il me telefonar cuando il retorna?”

55 Sr. Costa:”Po me dar un mesaxa a me sposa de tu?” Sra. Olsen:”No, grasias. Po tu mensionar me nom?” Sr. Costa:”Naturale! Ma pardona me. Po tu repetar tu nom? Me no audia ben a causa del television.” Sra. Olsen: ”Natural! Me nom es Berit Olsen. Multe grasias. A revidar!” Sr. Costa:”Bon, sra. Olsen, a revidar! Un momenta! Il juste ariva.”

Cuestionas:

Con ci vola sra. Olsen parlar en telefona? Vola sr. Costa dar un mesaxa a se sposa? Proce es se amica no en casa? Proce no po sr. Costa audiar sra. Olsen?

¤

Lecsion du-des-nove

Sr. e sra. Olsen es sol en un resturanta. La enfantas vide television al hotel. ”Como la resturanta es bon!” ecsclama sra. Olsen. ”Como la resturanta es ecspensiv!” declara sr. Olsen. ”Ma sol un resturanta de prime clasa pro nos aniversaria.” Un camerero les condusa al tabula e da la menia a sr. e sra. Olsen. Post des minutas la camerero venia a se tabula e demanda: ”Con ce pote me vos servar senior?” ”Un momenta per favor: Me sposa vola har la supa del dia, un omeleta, e como desert la iogurt (yoghurt). E pro me: Me va har la supa del dia. Ma me prefera la bifstic (beefsteak) con patatas.” ”Grasias senior! E como desert pro tu?” demanda la camerero. ”Como desert me vola har la jelata de jocolata.” ”Serte senior. E ce desira vos a bibar: acua mineral, lemonada, bira, vina?” ”Oh, no! Xampania! Nos selebra nos aniversaria.” Cuando la camerereo aporta la xampania, sr. e sra. Olsen leva se vitras e toasta se aniversaria.

56 Cuestionas:

Proce es sr. e sra. Olsen en un resturanta? Ce vole sr. Olsen har como desert? Ce biba les? Ubi es la enfantas?

¤

Lecsion tre-des / Tre-desa lecsion

A se viaje de retorna la familia Olsen fa un deviasion a Brisel (Bruxelles) pro visitar la sentra del Comunita de Europa. Les reguarda la grande edifisia en le cual la administrasion ha se multe ofisias. ”sesdes prosent del budjet del Comunita es usada pro translasionas e interpretasionas”, disa sr. Olsen reflective. ”Es ce se sa es la bandiera del Comunita?” demanda Pedro e indica a un bandiera inter multe alteras. ”Si, il ha desdu stelas sur un fonda blau”, disa sra. Olsen. ”E mesme si plure statas es membras. Si en la futura plus statas entra la Comunita on deba adar stelas en proposion.” ”En la visinita de Brisel es Vaterlo (Waterloo)”, comensia sr. Olsen. ”E la la germanas e la anglesas ha vinsada la fransesas”, disa Maria. ”Il es ver. Un pensada con perspectiva”, disa sr. Olsen, cuando les partia del sitada.

Cuestionas:

Proce fa la familia Olsen un deviasion a se viaje del retorna? Cuanto costa translasionas e interpretasionas en la Comunita de Europa? Cuante stelas ha la bandiera del Comunita de Europa? Cual persona franses ha la anglesas e la germanas vinsada a Vaterlo?

¤

57 Responsas al cuestionas:

Lecsion un: No, Maria no es un fio. Si, me ha un animal. Me parentas es….. No, sra. Olsen no ha un soror. No, Pedro no es tu fio.

Lecsion du: Sr. Olsen scriba un litera. Il scriba a un amico. Il envia il a Italia. Il sta ben. Proce il es en OXO.

Lecsion tre: Sra. Olsen es en la sitate. Sra. Olsen es ahora en la sitate. Il compra tortas. Un pan costa des cronas. Il compra multe tortas.

Lecsion cuar: No, nos no desira a mangiar pan. No, la bira no es frigide. Si, il ha un botilia de acua. No, me no es un juvene hom.

Lecsion cuin: Blanc, brun, rubie, jalne, blau, verde.

Lecsion ses: Me fratro no ha esada en scola. Me familia ha fa multe. Nule vola cantar pro vos. Pedro ha combatada pro joca.

Lecsion set: La familia Olsen mangia a ses horas. Proce les ha fama. No, la armaria es al mura. La familia mangia carna e patatas. No, Pedro no mangia en la cosina.

Lecsion ote: Pedro vola vidar se pais.

58 No, me soror no bisicla. Si, me ha vidada la campania. No, Pedro no es me amico.

Lecsion nove: Me ha nule moneta en me tasca. Si, me ha multe contas. Si, me vola legar tu libras. Si, me patro ha un labora.

Lecsion des: Me mangia pan en la matina. Me es aportada en auto. Me camisa es blau. Me dorma a dese horas e medie.

Lecsion des-un: Pedro ha vada al parentas de se patre. Andreas es la, Andreas es la plus vetere. La adultas biba cafe.

Lecsion des-du: Pedro designa picturas. No, Pedro es malade. Proce il ha seta. Il deba restar en lecta un setimana.

Lecsion des-tre: Proce il vola var en auto en la campania. Il vola har un nove auto. Si, la hom ha un auto pro il. Sr. Olsen vole var en auto en la primavera.

Lecsion des-cuar: Il ha niva en la hiberna. Cavalas es usada cuando il ha niva. No. Glasia no es al lacas en la estada. La campas es blanc si il ha niva.

Lecsion des-cuin: La fermeros mangia a meridia. La laboratoros fuma sigaretas. No. La cavalas no cura en la jardin. La avas vola en la aere.

Lecsion des-ses: La pueros e pueras joca en la corta. Les entra en la scola cuando la joca termina.

59 Pedro es habile a designar. La pueros e pueras dansa al scola.

Lecsion des-set: Pedro bania en la mar. No. Il no es sol al mar. Il reposa en la umbra. No. Il no es en la prosime area.

Lecsion des-ote: Andreas pisca en se vacansias. La piscas se mova rapide. Il pisca en lacas o en la mar. Proce il ama se fio.

Lecsion des-nove: La du femas mangia post les ha comprada cosas. Les mangia en un resturanta. Les mangia tortas. Maria va per traina al casa.

Lecsion dudes: La barca es en la porta. Si. Il ha un motor. Si. Il pote cosar acua en la cosina. Pedro ama tempora con ventas legier.

Lecsion dudes-un: La familia Olsen viaja a Italia. Les partia en la vacansia de pasca. La traina partia ab platforma du. La controlator desira vidar la biletas.

Lecsion dudes-du: En la matina es servada cafe, te, pan e butira. Les mangia pitsa o sanvitxas a meridia. No. Il no es costose a bibar al banca en un bar. Il ha multe picpocetas en Roma.

Lecsion dudes-tre: La papa es como la imperator en la eclesia catolic. Il habita en la vatican. Si. La romano comprenda sr. Olsen Sr. Olsen parla OXO con il.

Lecsion dudes-cuar e dudes-cuin: No. Aldo habita en un tenta. Si. Aldo comprenda Pedro. Proce OXO es multe simile a italian.

60 Si. Italia ha ance jela. Un pala porta un tenta. Pedro prefera se baniar en la mar. Si. Aldo se ha baniada en la Laco de Garda. No. Maria no ama Aldo.

Lecsion dudes-ses: No. Fernando no ha esada in Norvegia. La familia de Fernando habita en Madrid. Si. Les ha un jardin la. Cuar personas es en la familia de Fernando.

Lecsion dudes-set: No. On no pote comprar autos en la supermercata. Il ha plure marcas de vina. No. La presias del articulas con disconta no es costose. On paga contante o per cartas a credita.

Lecsion dudes-ote: Sra. Olsen vola parlar con se amica. Proce il es en la hospital. Si. Sr. Costa vola dar un mesaxa a se sposa. Proce il ance audia la television.

Lecsion dudes-nove: Proce il es se aniversaria. Sr. Olsen vole har jelata con jocolata como desert. Les biba xampania. La infantas es en la hotel.

Lecsion tredes / Tredesa lecsion: Pro vidar la sentra de Comunita de Europa. Translasionas e interpretasionas costa sesdes percent del budjet. La bandiera ha desdu stelas. La anglesas e germanas ha vinsiada Napoleon a Vaterlo.

61

OXO- Norsk- English

A a = til, på, ved = at, by ab = fra, siden = from, since abandona = forlate, oppgi = abandon , leave abasa = senke; nedverdige = abase, lower, abrevia = forkorte = abbreviate abona se a = abonnere på = subscribe absente = fraværende = absent absolute = absolutt = absolute absurde = absurd, meningsløs = absurd abundante = rikelig = abundant acselera = aksellerere, framskynde = accelerate acsenda = tenne, antenne = ignite acsenditor = fyrtøy, lighter = lighter acsenta = betoning, aksent(tegn) = accent acsepta = akseptere = accept acsesa = adgang = access acsidenta = ulykkestilfelle = accident acompania ledsage, følge accompany acorda = avtale; de ~ enig = accord acostuma = venne til = accostume?? acresca = forøke; tilta = increase acresimenta = vekst = growth, increase acusa = anklage = accuse asida = syre = acid asiera = stål = steel acsion = handling = action active = virksom = active acta = akt, handling = act actual = nåværende, aktuell = actual, present acute = skarp, spiss = acute, pointed adapta = avpasse, tilpasse = adapt ada = tilføye = add adorma se = falle i søvn = fall asleep adeo = farvel = adios, goodbye adjunga = binde sammen; vedlegge = adjunct, tie together, enclose

adjuta = hjelp = help adjuta = hjelpe = (to) help

62 adjuvantia = hjelpsomhet = adjuvancy, helpfulness admira = beundre = admire admision = adgang = admission admita = innrømme, gi adgang = admit adora = tilbe = adore adresa = adresse = address adulta = voksen = adult advoca = tilkalle = call aere = luft = air afaira = sak = affair, case afin = sviger = in law, related,affined afirma = styrke; bekrefte, hevde = affirm aga = handle, virke = act, work agita = agitere, røre rundt i = agitate agradabile = behagelig = agreeable, pleasant agricultura = jordbruk = agriculture agulia = nål = needle al = a + la = (til + best. artikkel) = (to + def. art.) ala = vinge = wing alberga = herberge = hostel alcun, alicun = noe, noen (få) = something, some alimenta = føde, mat = food, nutrient, aliment alice, alce = noe, noen ting = something, some alegre = glad, munter = happy, glad alora = deretter, så = then, thereafter alte = høy = high altere = annen, annet, andre = other la un la altere = hverandre = each other altituda = høyde = altitude alta = topp = top in alta = opp, oppover, oppe = up, upwards alumno = elev (m) = pupil (m)

alumna = elev (f) = pupil (f) amabile = elskverdig = loving, caring, plesant ama = kjærlighet, elske = love, to love ambi = begge = both ambiente = omgivelser; miljø = surroundings, environment America = Amerika = America american = amerikansk = american americano = amerikaner (m) = american (male) amica = venninne = friend (female) amical = vennlig = friendly amico = venn = friend (m) amonta = beløp = amount amonta a = beløpe sig til = amount to amor = kjærlighet = love

63 amusante = morsom = amusing, funny amusa = more = amuse ansian = gammel, fra gammel tid = ancient ancora = ennå, fremdeles = still, even now anella = ring = ring Anglatera = England = England angles = engelsk; engelskmann = english, englishman angula = hjørne, vinkel = angle, corner anima = sjel = soul animal = dyr; dyrisk = animal, animal-like ano = år = year bon ano nove = godt nyttår = happy new year anual = årlig = annual anunsio = meddelelse; annonse = announcement, advertisement ance = også = too, also ante = foran, før, innen = before, within ante ce = innen = before, within antea = tidligere = previously, earlier antemeridia = formiddag = forenoon anterior = tidligere; forrest = earlier, up front, before ancsie = engstelig = anxious ancsia = angst = anxiety apera = åpne = open up aperte = åpen = open aparata = apparat = apparatus aparente = tilsynelatende = apparent, apparently apara = vise seg; bli synlig = appear se apela = hete = call oneself, have the name apenda = henge opp = append, hang up apertina a = tilhøre = belong to apetita = appetitt = appetite apoia = å støtte; lene = to support, lean apoia = en støtte = a support aporta = hente, bringe = bring aprenda = lære seg = learn aproba = godkjenne = approve, approbate aproja = nærme seg = approach, come near april = april = april apte = egnet = apt, suitable apud = nær, hos, ved = near, by, with acua = vann = water acua mineral = mineralvann = mineral water arbora = tre = tree arca = bue = arch, bow arda = å brenne, gløde = to burn, glow area = areal, område = area argenta = sølv = silver

64 argila = leire = clay arma = våpen = weapon armaria skap warderobe, cabinet armea = hær = army aranjia = arangemang = arrangement aranjiamenta = arrangemang = arrangement aranjia = arangsjere = arrange ariva = ankomme = arrive ariva = ankomst = arrival arta = kunst = art articula = artikkel = article artifisial = kunstig = artificial asenda = stige opp = ascend ascolta = lytte = listen asatis = nok, temmelig = enough asecura = forsikre, sikre = secure, ensure, insure asi = således, slik = thus, in such a way asistensia = hjelp, assistanse = assistence, help asista = hjelpe, assistere = assist, help asosiasion = forening = association, union asortimenta = utvalg = assortment ataca = angripe = attack ataca = angrep, anfall = attack atenda = legge merke til, vente = attend atension = oppmerksomhet = attention atentive = oppmerksom = attentive atera = å lande = to land atinga = nå, oppnå = attain atituda = holdning = attitude atracsion = tiltrekning = attraction atractive = tiltrekkende = attractive atraha = tiltrekke = attract audia = høre = hear, listen augmenta = øke = increase, augment august august august aura = øre = ear auro = gull = gold auto = bil = car, automobile va per auto = kjøre bil = go by car automobila = bil = automobile autoritada = autoritet, myndighet = authority autumna = høst = autumn, fall aucsilia = hjelpe; (å) hjelpe = help, auxiliate avantaje = fordel = advantage avante = foran, i spissen, frem = before, in front, forward avansia = forhåndsbetaling = advance

65 in avansia = på forhånd = in advance avansia = gå frem, avansere = advance avar = gjerrig = avarice, greed ave, ava = fugl = bird aventura = eventyr = adventure avion = flyvemaskin = airplane per avion = med fly = by air

B baca bær berries bagaja bagasje luggage, baggage balansia balanse, vekt balance, weight bala ball, kule ball, sphere banca bank, benk banc, bench banda bånd, flokk, bande band, gang bandiera flagg, banner flag, banner bania bade bathe se bania ta et bad take a bath bania bad bath bar stang bar bara sperre bar bariera barriere barrier basa basere, grunnlegge base, found basa basis, grunnlag; sokkel basis, foundation basic grunn, grunnleggende basic basia kyss kiss basa senke lower, sink basa lav, sakte low, slow basa bunn, bass(stemme) bottom, base, low voice bastante tilstrekkelig, nok enough baton stav stick, club, baton batalia slag, kamp battle bata slå bat, strike, hit beca nebb beak bele, bel pen, vakker beautiful, nice belete skjønn beautiful beltada skjønnhet beauty ben godt good ben ce enda, selv om even though, yet benefisia fordel, nytte benefit benevole velvillig benevolent brilas briller spectacles, eye glasses besonia trenge, behøve a need besonia behov to need

66 biba drikke to drink biberaxa drikk a drink bisicla sykle to bicycle bisicla sykkel a bicycle bileta billett ticket bira øl beer blanc hvit, ubeskrevet white, blanc blama bebreide blame blau blå blue bloca sperre, blokere block bloca blokk, kloss a block, rock blonde blond blonde bobina spole, rull spool, roll bobina å spole, rulle to spool, roll bomba en bombe a bomb bomba bombe, bombardere to bomb, bombard bon god good bon dia god dag good day, good morning bon godt, fint, OK good, well, OK borda kant, grense edge, border a borda ombord on board boteca butikk shop bota støvel boot botilia flaske bottle brasio arm arm branca gren branch brave modig, storartet brave breve kort brief, short brica mursten brick brila skinne shine britanic britisk british brosa en børste a brush brosa å børste to brush brun brun brown buca munn mouth bucla krølle buckle bulia koke boil burla spøk a joke burla spøke to joke buton knapp button butira smør butter

C cabineta toalett toilet, cabinet cada falle to fall

67 cadita fall a fall cafeteria cafeteria cafeteria cafe kaffe coffee calsea strømpe stocking calseoni underbukser longs, underwear calseta sokk sock calcula regne, kakulere calculate calculator kalkulator calculator calefasa varme opp to heat calefasion oppvarming heating calide varm warm calma stillhet silence, calm calme rolig, stille calm, stillness calor varme heat cambia endre, bytte; veksle change, shift cambia vekslepenger, kurs exchange camera værelse, rom room camera fotografiapparat camera camion lastebil lorry, truck camisa skjorte shirt campania land, kampanje land, campaign campa kampere to camp campa mark, område a camp canta synge sing canta sang song capabile dyktig, I stand til capaple es capabile de klare, orke to be capable to capasitada kapasitet capacity capila hår hair capital hovedstad, kapital capital capita hode, sjef head, boss capela hatt hat captura fange prisoner, captured car kjær, dyr, kjære.. dear, costly, dear… carga lass, oppgave, byrde load, assignment, burden, charge carga laste to load carna kjøtt meat, carna cara vogn car, cart carta kort card carton kartong, papp carton, card board casa hus house a casa hjem home in casa hjemme at home case, tilfelle case

68 en omne case i alle fall in any case in case ce dersom in case casa kasse case, crate caserola kasserolle casserol, kettle cate, cade hver each, every one cauda hale tail, queu causa grunn, årsak cause, reason a causa de på grunn av because of causa føre til, forårsake to cause cava hul, hule hollow, cave cavilia ankel ancle ce hvilken, som,hvem,at which, that, who ci som, hvem that, who character karakter character caracterisa karakterisere characterise cuin fem five sirca, sirce cirka, omtrent about, circa sirculasion omløp, ferdsel circulation sircula sirkel circle sitada, sitata by city sivilisa sivilisere civilise clar klar, selvsagt clear, clearly clasa klasse class clauda lukke shut clava spikre to nail clave, clava nøkkel key clava spiker a nail clienta klient, kunde client club klubb club cosa koke, lage mat cook cosina kjøkken citchen coclear skje spoon cofro koffert suitcase, case cognosensia kjennskap knowledge cognosa kjenne to know, recognise cola lim , å lime glue, to glue colaborasion samarbeid collaboration colapsa sammenbrudd collapse cola snipp, krave collar colecsion kolleksjon collection colida kollidere collide coliga samle, plukke collect colina høyde, høydedrag hill colision kollisjon collision colo hals, krave neck, collar colose klebrig sticky color farge colour

69 colpa treffe, slå, banke beat colpa slag a strike, stroke, beating combina kombinere combine comensia begynnelse beginning comencia begynne, starte begin comic komisk comical comanda kommandere command comersia gjøre forretninger do business comitea komite committee comuna kommune commune, municipality comersia handel trade comun felles common como, come som, hvordan; how como sta (tu)? hvordan går det? how are you? compania selskap, kompani company companion kompanjong, venn companion compara sammenlikne compare competa konkurrere compete competision konkurranse competition complete komplett complete se comporta oppføre seg behave composite sammensatt composit compra kjøpe buy comprenda forstå understand computator datamaskin computer con sammen med together with consentra konsentrere consentrate consernente angående concerning conserna vedkomme concern consilia forsamling, råd council concurensia konkurranse competition condision tilstand, betingelse condition condusa føre, lede, kjøre conduce, lead, contribute conducta styring, oppførsel conduct confesa innrømme confess confida betro confide confortabile lenestol comfortable chair conforta trøst comfort confunda blande sammen mix, confuse conjectura gjette sig til conject, guess conecta forbinde connect conecsion sammenheng connection consia de være klar over conscie, be aware of consiensia bevissthet consciousness consiensia samvittighet coscience consenta samtykke consent conserva konservere conserve

70 considera overveie consider consilia gi råd councel consilia råd, veiledning council consista de bestå av consist of constante stadig, constant constant construa bygge, konstruere construct contacta kontakt contact conta telle, fortelle count, tell contente tilfreds content, satisfied contenta innhold content, satisfaction contemporane samtidig contemporary contecsta sammenheng context contina inneholder, omfatter contain continua fortsette continue conto, conta regnskap, konto, fortelling conto, account, tale contre imot, motsatt contra contraria motsetning contrast al contraria derimot in contrast controla kontroll control conveniente passende convenient convenia samle til råds convene, summon conversasion samtale conversation cooperasion samarbeide cooperation copercula lokk cover, lid coperia dekke til covering copertura teppe veil, cover copertura de tabula duk table cloth copia kopi copy copia kopiere to copy coraja mot courage corajiose modig corageous corde, corda snor cord, string, rope corde hjerte heart coria lær leather crona krone crown corpora kropp, legeme body corpulente korpulent, tykk corpulent, fat corecte korrekt correct corespondente tilsvarende corresponding coriga rette, korrigere correct corta gård; domstol court, yard cortese høflig corteous, polite cosa ting thing, case cosina kusine cousin (f) cosino fetter cousin (m) cosine, cosina pute pillow costa kyst coast costa koste to cost

71 costa omkostning, utgift cost costuma skikk, drakt costume, dress, tradition de costuma vanligvis usually, costumary coton bomull cotton crac smell crack cravata slips a tie crea skape create creatura skapning creature creda (å) tro, mene credo, to believe credibile trolig, troverdig credible crema fløte, krem cream cresca vokse to grow criminal straffbar, kriminell criminal crimina forbrytelse criminal act critica kritikk critic, criticism crita skrike, rope to cry, yell crita skrik, rop a cry, yell croc krok hook crusa kryss, kors crux, cross, crossing crusia krysse to cross crude rå (ikke kokt), brutal crude, brutal cruel grusom cruel cubita albue elbow cuje hvis, hvem sin whose culmina klimaks, kulminasjon culmination culpa skyld, synd fault, sin, guilt culpabile skyldig guilty culpa gi skylden to blame cultela kniv knife cultiva dyrke, utvikle cultivate, grow cumula kumulere, hope opp cumulate, accumulate cupra kobber copper cura kur, behandling a cure cura kurere, behandle to cure curiose nysgjerrig; merkelig curious curenta strøm, bekk current curente løpende, vanlig, aktuell current, usual cura å løpe, flyte to run, flow cursa kappløp running contest cursa løp, forløp, kurs, kursus course curt kort short curva krumning, kurve a curve curva krumme, bøye to curve cuta hud hide, skin cuadrat kvadrat square cual, la cual hvilken which

72 cualcosa noe something cualcunce hvilken som helst any, whatever cualcun noe, noen, hvem som helst some, somebody, any cualitada kvalitet quality cuando når, da when cuandocunce når som helst whenever cuante hvor mye, hvor mange how much, how many cuantitada mengde quantity cuanto, cuante så mye, mengde, hvor mye how much, quantum cuasi nesten, omtrent almost, as it were cuar fire four ce at, enn, som, hva, hvilken what, who, which, that than cuestion spørsmål question ci som, hvem who, whom cuiete rolig quiet cuin fem five cuita forlate quit, leave

D damna skade hurt daneso, danesa danske (m) (f+m) dane (m) (f+m) dansa dans a dance dansa danse to dance da gi give data dato date datas data data de fra, siden, av, til of debata debatt debate deba skal, må, bør, skylde must, ought to debile svak, matt debile, feeble, weak debida, debita debet, gjeld debit, debt des ti ten desembre desember december se desida beslutte seg til decide desimal desimal decimal desision beslutning decision declara erklære declare defenda forsvare defend defensa forsvar defence del = de + la delicate utsøkt, fin, sart delicate deman i morgen tomorrow demanda anmodning, spørsmål a demand demanda spørre, forlange to demand dense tett, kompakt dense, compact

73 denta tann tooth deo gud god dea gudinne godess departementa departement department dependente, depende avhengig dependant dependa de avhenge av depend on depost ce siden, etter at since derecte rett, riktig right desenda gå ned, skråne descend describa beskrive describe descripsion beskrivelse description desde siden, fra since, from deserto ørken desert designa tegne, betegne design, draw, designate designa tegning, plan design, drawing, plan desira ønske, ha lyst til to desire desira ønske a desire destina skjebne destiny destrua ødelegge destroy detalia detalj detail determina avgjøre determine detre bak behind developa utvikle develop devenia bli til become decstre mano høyre hånd right hand decstre høyre right decstriose behendig dexterious disa si say dia dag bon dia god dag good day, good morning diferente forskjellig, annerledes different diferensia forskjell difference difisil vanskelig difficult dificulta vanskelighet difficulty digita siffer digit digita de mano finger finger digita de peda tå toe dimension dimensjon dimention diminua forminske diminish dimita avskjedige, la gå dimit, let go directe direkte direct direcsion retning, ledelse direction diriga dirigere, styre direct, lead disagradabile ubehagelig disagreeable disapuncta skuffe disappoint

74 disipulo, disipula elev(m) (f+m) disciple (m) (f+m) disca skive, grammofonplate disc, CD disconserta velte, forvirre disconcert discopera avdekke, oppdage discover discoraja ta motet fra, avskrekke dicourage discursa tale, foredrag, discursion, sppech, lecture discusion diskusjon, debatt dicussion, debate discuta diskutere discuss disordine uorden disorder, out of order in disordine i uorden disorder, out of order dispara forsvinne disappear disperga spre disperge disposite villig disposit, voluntary, willing disposision disposisjon, tilbøyelighet disposition disputa disput, strid, krangel a dispute, quarrel disputa diskutere, trette to dispute, quarrel distante fjern distant distansia avstand distance distincte tydelig, forskjellig distinct disvesta kle av undress diverse forskjellig, uensartet diverse, different diversimenta underholdning entertainment divida dele, dividere divide divina gjette divine, guess division divisjon division dola gjøre vondt a hurt dolor, dola smerte to hurt dolorose smertelig hurtful, painful domestic huslig domestic dominica, soldi søndag sunday dona gave; evne donation, gift dorma sove sleep dorsa rygg back drappa klede, tøy cloth, drapery droga droge, rusgift drug dubita tvil a doubt dubita tvile, være i tvil om to doubt dulse søt, vennlig sweet, friendly dunce derfor, følgelig, altså thus, consequently du to two dupa narre to fool dur hard hard durante i løpet av during durante ce mens while dura vare to last

75 E e og, samt and e ... e både ... og both…and ebrie beruset intoxicated, drunk ecse her er here is ecse vær så god, se her be welcome, look here eclesia kirke church economic økonomisk economic edifisia bygning a building educa oppdra, utdanne educate efective virksom, effektiv effective efecta effekt effect in effecta faktisk, nemlig really, truly se efortia bestrebe seg make an effort efortia anstrengelse, innsats an effort eiderdun dyne quilt elastic elastisk elastic elecsion valg election electric elektrisk electric electronic elektronisk electronic elegante elegant elegant element element element elevate hevet, høy, elevert elevated eliga velge elect emplea bruke, anvende employ emplea beskeftigelse, ansettelse employment empleato, empleata ansatt (m) (f+m) employed (m) (f+m) energia energi energy enoia ergre; kjede annoy enoia kjedsomhet annoyance enoiose kjedelig annoying enorme enorm enormous entra komme inn, gå inn enter entrada, entrata inngang entrance ecual lik, ensartet, jevngod equal ecuala gjøre lik, være lik med equalise ecuale, ecualmente likeledes equally ecue rimelig, rettferdig reasonable, just ecuipa team, lag team ecuipamenta utstyr equipment er ta feil err ergo dermed, altså thus, therefore eror feil error es er is, are escapa unnslippe to escape escapa flukt an escape Espania Spania Spain

76 espaniol spansk; spaniol spanish, spaniard espaventa skremme scare es ce ? er det slik at ? is it that? esaia forsøke to try esaia forsøk, essay a try, essay esensial vesentlig essential es er, blir is, become esuga tørke av wipe off est øst east establa etablere, starte establish, start estada, estata sommer summer estranie fremmed strange, foreign estranier utenlandsk foreign, outlandish estraniero, -iera utlending (m) (f+m) foreigner (m) (f+m) etaja etasje floor (ex. 2. floor) etada, etata alder age (ex. my age is..) eterne evig eternal etiam også, likeledes too, also, in the same way evelia vekke wake up (some one) se evelia våkne wake up (oneself) evena skje, finne sted to happen eventa begivenhet event eventual, eventualmente eventuelt eventual, alternatively evidente selvsagt, tydelig evidently evita unngå evade, avoid ecs ut av, fra out of, from ecsacte nøyaktig exact ecsamina undersøke examine ecsamina eksamen examination ecscambia utveksle to exchange ecscambia utveksling, bytte an exchange ecscava uthule, grave ut excavate ecselente utmerket excellent ecsepte unntatt except ecsita opphisse excite ecscusa unnskyldning excuse ecsempla eksempel example ecsecua utføre execute, perform ecsersisa øve to exercise ecsersisa øvelse an exercise ecshaura utmatte, bruke opp exhaust ecshibision utstilling exibition ecsiga, ecsigensia krav exigance, forceful demand ecsiga kreve exigate, to demand forcefully ecsista eksistere excist ecsita utgang, utvei exit ecspanda utvidet expand ecspecta forvente, regne med expect ecspeda sende, ekspedere expedite, send

77 ecspensa utgift expense ecsperiensia opplevelse; erfaring experience ecsplica forklare explain ecsplicasion forklaring explanation ecsploda eksplodere explode ecsplosion eksplosjon explosion ecsposision utstilling exposition ecspresion uttrykk expression ecsprima klemme ut; uttrykke exprime, express ecstenda strekke ut; utvide extend ecstension utstrekning extension ecstera, ecstere fremmed extra-, beyond, foreign ecstera, ecstra utenfor outside al ecstera utenlands foreign, in other countries ecsterior ytre exterior ecstreme ytterst, ekstrem extreme

F fabrica fabrikk factory fa gjøre, lage make, do fasia ansikt face fasile lett easy, simple fala å slå feil; gå fallitt to fail, go wrong falta feil, mangel a failure, wrong fama ry, berømmelse fame fame sult hunger ha fame være sulten be hungry familia familie family fantasia fantasi fantacy, imagination farina mel flour, corn fasca bunt, knippe sheaf, bundle fatiga tretthet fatigue, tiredness fatige, fatigate trett tired favor gunst, velvilje favour per favor vær så snill please favorabile gunstig, fordelaktig favourable favora favorisere, hjelpe to favour febra feber fever februar februar february fede stygg, fæl ugly felise lykkelig, glad happy, felicitous felisa, felisitada lykke, glede felicity, happiness fem kvinne woman, female

78 fenestra vindu window, fenestra fer stolt proud ferma bondegård, farm farm fermero, fermera bonde (m) (f+m) farmer (m) (f+m) ferra jern iron, ferro- ferravia jernbane railway ferryboat ferge ferry, ferryboat fida, fidelitada tro, tillit, troskap fidelity, faith fidel trofast, pålitelig faithful, trustworthy se fida a tro på, ha tillit til to trust in figura figur figure, form fia datter daughter fio sønn son film film film, cinema fila tråd; garn thread, filament fin slutt finale, end a fin ce/de for at in order to al fin endelig finally final avsluttende final finda spalte, kløve split, cleave fina ende, gjøre ferdig finish Finland Finland Finland finese finsk finnish fino finne, fra Finland fin (m), from Finland fiord fjord fiord firma firma a firm firme fast firm, strong fisura spalte, revne fissure ficsa feste, bestemme fix, made fast flama flamme flame flama en flamme a flame flecta bøye seg to bow flor blomst a flour, blossom flota flyte, sveve to float flua flyte to flow fluvia elv, flod river, flood focar ildsted fireplace foca ild fire folia blad foilage, leave fole tåpelig foolish fonta kilde, fontene font, well fotbal fotball football fotografia fotografi photography foramina hull, åpning hole, opening, foramen foras utenfor outside foresta, silva skog forest, wood forma form a form, mould

79 forma forme, danne to form, shape forna forsyne, skaffe to supply forsan kanskje perhaps fortalesa festning fortification, fort forte sterk strong fortia styrke, kraft force, power, strength fortia tvinge to force fosa gruve, grop ditch, fosse, trench fractura brudd fracture franses fransk french franseso, fransesa fransk (m) (f) frenchman, frenchwoman Fransia Frankrike France franga bryte to brake frapa slå beat, strike, knock fratro bror brother frauda bedrageri fraud fresc fersk, kjølig, ny fresh, cool, new frica gni rub (n. friction) frigide kald cold, frigid frigida kulde cold ha frigida fryse be cold prenda frigida bli forkjølet catch a cold fria steke fry fronta forside, panne front, forehead frontiera grense border, frontier fructa frukt fruit frua de nyte godt av enjoy frumenta hvete wheat fuga flykte flee fulgura lyne, blinke to flash, twincle fulgura lynglimt, lysglimt a flash, lightening fulmina lyne og tordne to flash and thunder fulmina lyn, tordenskrall lightening and thunder fuma røyke to smoke fuma røyk a smoke funcsiona fungere, virke to function fundamental vesentlig fundamental funda smelte, støpe to melt, cast fundo bunn, bakgrunn bottom, background fura stjele steal, rob furxeta gaffel fork futur fremtidig future (a future event) futura fremtid future (the future)

G

80 galina høne hen, chicken (f) gallo hane cock gamba ben leg gania vinne to gain, win gania vinning a gain, winning gas gass gas gasolina bensin petrol, gasoline gaudia de nyte enjoy gaudia glede happiness gela fryse til is freeze to ice gelata iskrem ice cream gela frost frost general alminnelig, general general genta folk people gena kne knee genuin ekte, genuin genuine german tysk german Germania Tyskland Germany germano, germana tysker (m) (f+m) german (m) (f+m) gesta bedrift, dåd deed, gest gira rotere gyrate, rotate glasial is(tid) glacial glasia is ice glisa gli slip, slide, glide gloria heder glory gloriose storartet, ærefull glorious gluta svelge to swallow governamenta regjering government governa regjere to rule, govern grada grad degree, grade gradual gradvis gradual, gradually gram gram gram grande stor big, grand grandor størrelse size, grandeur grana korn corn, grain, granule, wheat etc grasa fet fat, greasy grasia fett fat, grease grate takknemlig grateful grasias takk thanks multe/mil grasi mange/tusen takk thank you gratuide gratis, ufortjent gratuity, for free, gratis Gresia Hellas Greece gris grå gray grose stor big, large grosia grov gross, rude grupa gruppe group guarda vakt guard guasta ødsle bort, spolere to waste, spoil guera krig war

81 guida leder, guide a guide guida lede, styre to guide guma gummi rubber gusta smake, behage to taste, like gusta smak a taste guta dråpe a drop

H ha ha have il ha det er, det finnes there is habile dyktig qualified, habile, able habilita, habilitada dyktighet qualification, hability, ability habitante innbygger inhabitant habita bo to live, dwell, inhabit habitasion bolig, beboelse habitation, house, dwelling habito drakt garment, clothing halita pust breathe, inhale halta stanse to halt, stop halta stopp, stans a halt, a stop hasta haste, skynde seg to haste, hurry hasta hast, hastverk a haste, hurry herba gress herbs, grass heri i går yesterday hesita nøle hesitate hiberna vinter winter hic her here historia historie history, story, tale historic historisk historical hodie i dag today hom menneske, mann man honeste hederlig, ærlig honest honesta, honestitada ærlighet honesty honor heder, ære honour honorabile ærefull honorable hora time, klokkeslett hour, time de bon hora tidlig early horologia ur, klokke clock horibile skrekkelig, forferdelig horrible horor redsel horror hospital hospital, sykehus hospital hotel hotell hotel human human, menneskelig humane humano, humana menneske (m) (f+m) human (m) (f+m) humera skulder shoulder

82 humile ydmyk humble humor humor, humør humour de mal humor i dårlig humør in a bad temper humorose humoristisk humorous

I ibi der there idea ide idea ideal ideell, ideal ideal ignora ignorere, ikke vite to ignore il ha det er, det finnes there is, there excists il han, hun, det he, she, it imagina tenke seg to imagine imagina bilde an image, picture imbrasia omfavne to embrace imita imitere, etterlikne to imitate imediate straks immediate, immediately imerga dykke, senke ned immerse imobile ubevegelig immobile imunde skitten dirty, unclean imunda, imundisia avfall, skitt garbage, dirt impasia, impasiente utålmodig impatience, impatient impeda hindre to impede, hinder, prevent imperia rike, keiserrike empire implica implisere, innebære to imply importa være viktig important no importa det spiller ingen rolle unimportant importansia viktighet importance importa importere to import imposibile umulig impossible impresion inntrykk, trykning impression, printing imprima trykke to print, imprint in, en i in in (en) angles på engelsk in english in (en) parte delvis partly insena tenne to incend, ignite, put on fire insita oppmuntre, stimulere to incite, encourage to act inclinasion inklinasjon, tilbøyelighet inclination, tendency includa inkludere, omfatte include incontra møte to meet, encounter incontra, encontra møte a meeting, encounter incorajia, encorajia oppmuntre, hjelpe frem to encourage independe, independente uavhengig independent

83 industria industri, dyktighet industry, industriousness industrial industriell industrial infanto, enfanta barn (m) (f+m) child (m) (f+m) infant barn (f+m) child (f+m) influensia innflytelse influence influensia påvirke to influence informa informere, opplyse to inform informa, informasion informasjon information infortunate dessverre unfortunate, unfortunately infra nedenfor, under under, below ingajia, engajea engasjere engage inimico, inimica fiende (m) (f+m) enemy (m) (f+m) inisia starte initiate, begin, start injuria urett injustice incuesta undersøkelse, forhør inquire, enquire insecta insekt insect insenia, inseniamenta undervisning education insenia undervise to educate, teach insimul sammen together insista insistere to insist instala installere to install instrucsion instruksjon, undervisning instruction instrumenta instrument instrument insula øy island inteligente intelligent intelligent intension intensjon, hensikt intention inter mellom, blant between, among interesante interessant interresting interesa interessere to interrest interesa interesse interrest interior indre, innside interior internasional internasjonal international interprenda foreta, gjøre to undertake (enterprise) interpreta tolke, forklare to interprete interprisa, enterprisa bedrift, foretak an enterprise intera, entera begrave inter, bury interumpa avbryte interupt intertenimenta underholdning entertainment entertenementa underholdning entertainment intestina tarm intestine intocsica forgifte intoxicate, poison intra innenfor intra, within introdusa introdusere, innføre introduce introducsion introduksjon, innføring introduction inunda oversvømme flood invelopa, envelopa konvolutt envelope inventa finne opp, finne på invent inverta invertere, snu to invert

84 invia sende send invita invitere invite invitasion invitasjon invitation ir, va gå go ira sinne anger irate sint angry iritabile irritabel, sur irritable iste, isto (m), ista (f) denne, dette, disse this, these italian italiensk italian italiano, italiana italiener (m) (f+m) italian (m) (f+m)

J jasa ligge to lie (down) jacet jakke jacket jalne gul yellow jam allerede already jamais noensinne ever no jamais aldri never januar januar january Japon Japan Japan japones japansk japanese (language) japano, japana japaner (m) (f+m) japanese (m) (f+m) jardin hage garden jecta kaste to throw jelose sjalu jealous jelosia sjalusi jealousy joca leke, spille to play joca lek, spill, spøk a play, joke jornal avis journal, newspaper, magazine jovedi, cuindi torsdag thursday judica, judicamenta vurdering, dom judgement judica dømme, bedømme to judge judica dommer a judge juli juli july juncte sammen, forenet joined, together junctura forbindelse, ledd juncture junga samle, forene to gather, assemble, join juni juni june jura sverge, avlegge ed swear jura rett, jury court, jury, law juste rettferdig, nøyaktig just, righteous justisia rettferdighet righteousness, justice juste nettopp, riktig right, just juveno, juvena ung, yngling (m) (f+m) young person (m) (f+m)

85 juventuda ungdom youth jucste nær, ved siden av near, beside

L la der there labia leppe lip labor, obra arbeid, verk labour, work

labora arbeide to labour, work laboraro,laborara arbeider (m) (f+m) a labourer, worker (m) (f+m) lasera rive, flenge to tear, fling open laca sjø lake lacrima tåre a tear (from crying) lacta melk milk lampa lampe lamp lana ull wool large bred, vid broad, wide largor bredde , vidde breadth, width lasa la ligge, tillate let lie, leave, allow lateral, lateralmente sidelengs lateral, sidewise latera side side al latera de ved siden av beside, alongside laton messing brass lauda rose, prise to prize, to applaud lauda ros, heder appraisal, applause lava vaske wash lacse løs lose, lax la bestemt artikkel definite article lecsion leksjon lecture lecta seng bed lega lov law lega lese to read lejier lett, overfladisk easy, light, superficial, leasure legitime lovlig legitimate legumina belgfrukt, grønnsak legume, vegetable lente langsom slow les de, dem, deres (m,f,n) they, them, theirs (m,f,n) se leva stå opp get up (from bed) leve lett, lettsindig; venstre light, careless, left liberal liberal, gavmild liberal libere fri free libra, libro bok book liga binde, innbinde bind ligna tre(verk), ved wood

86 limita begrense to limit limita grense limit, border linea linje line lingua språk, tunge language, tongue licuida flytende, veske liquid lisie glatt smooth lista liste list litora kyst coast litera brev, bokstav letter livra levere deliver local lokal local loca leie ut, plassere to rent out, to place loca sted locality longe lang long durante longe tempora lenge during long time longe, longemente lenge long longituda lengde longitude lucta brytning, kamp, strid battle, fight lucta slåss, kjempe to battle, fight lumina lys a light luna måne moon lundi, dudi mandag monday

M ma men but maxina maskin machine, engine maxina a scriba skrivemaskin typewriter macula flekk spot maestro, maestra mester (m) (f) master (m) (f) maestro de scola lærer school teacher magasin tidsskrift magazine, journal magre mager skinny, meagre, thin mai mai may major større major, bigger mal dårlig poorly, not well, malad malade syk ill, sick, unwell maladia sykdom disease, malady, illness malgrade trass i still, yet, allthough, in spite of manca mangle, savne to lack, miss manca mangel a lack, a deficiency manda beordre, sende command, send, order manea håndtere manage manjia spise, mat eat, food

87 manica håndtak handle maniera måte manner mano, mana hånd hand mantela frakk mantle, overcoat mantena vedlikeholde maintenance mar hav ocean marca merke mark marca merke to mark marsa visne to wither marina flåte fleet, navy maritaje ekteskap marriage se marita gifte seg to marry marmita gryte stewpan, pot mardi, tredi tirsdag tuesday martela hammer hammer mars mars march mascule maskulin, mannlig masculine masa masse mass matx kamp, match match materia materie, stoff matter, material material materiell, materiale material matina morgen morning bon matina god morgen good morning matra mor mother mata matte mat matur moden mature macsime største maximal, the greatest me jeg, meg, min I, me, my, mine mecanic mekanisk mechanic media middeltall, gjennomsnitt mean value, average number medicamenta legemiddel, medisin medication medisina medisin, legekunst medicine, art of healing medico, medica lege (m) (f+m) medical doctor (m) (f+m) media halv half, the middle value medietada, dui halvdel mediar, half media midte, hjelpemiddel media, medium, help per media de ved hjelp av by means of melio bedre better meliora forbedre to make better, to improve melodia melodi melody membro, membra medlem (m) (f+m) member (m) (f+m) memora huske remember memora, memoria erindring, hukommelse memory menasia trussel threat menasia true to threaten mensa måned month menta sinn mind

88 mension omtale mention mensiona nevne, omtale to mention mentia lyve lie, to tell a lie meravilia vidunder,under marvel, miracle meraviliose vidunderlig, storslått marvellous mercada marked market a bon mercada billig inexpensive, a good buy merca vare, produkt merchandise mercurdi, cuardi onsdag wednesday meridia middag noon, mid day merita fortjene to merit, deserve mesme samme, selv same, self mesme på samme måte, til og med in the same way mesaxe budskap, melding message mestiera håndverk, yrke trade, craft mesura mål, forholdsregel measure mesura måle to measure metala metall metal metoda metode method metra meter metre micre liten, lille little militar militær soldier, military mil tusen thousand mineral mineral, mineralsk minerlal minime minst at least minima minimum minimum ministro, ministra minister (m) (f+m) minister (m) (f+m) prime ministro/a statsminister prime minister minor mindre minor la minor minst the least, the smallest minus mindre, minus less, smaller, minus a minus ce hvis ikke if not minuta minutt minute minutiose nøye meticulous mira sikte, betrakte nøye aim at, observe, stare at micsa blande mix mita sette to place, set in place micstura blanding mixture moblas møbler furniture moda mote mode, fashion modela modell model moderne moderne modern modeste beskjeden modest moda måte mode, way, manner molestia plage, besvær annoyance, molest

89 molina mølle mill mole bløt, myk soft moliate våt wet momenta øyeblikk, tidspunkt moment moneta penger money monstra vise demonstrate, show montania berg, fjell mountain monta stige opp mount, climb up moral moral, moralsk moral morda bite to bite moria dø to die morte død dead la morta døden death morta død person dead person motor motor engine mova bevege to move movimenta bevegelse movement multe mye, mange much, many multiplica gange, multiplisere multiply multituda mengde multitude multe meget, svært much, very munde ren clean, pure mundo verden world munisipia kommune municipality mura mur, vegg wall musca flue a fly muscula muskel muscle musica musikk music

N nam for, fordi for, because nara fortelle tell, narrate nasensia fødsel birth nasa bli født be born nasada født born naso nese nose natal innfødt native

Natal jul Christmas

Felise Natal! God jul Merry Christmas nata svømme swim native innfødt, medfødt native nativo, nativa innfødt (m) (f+m) native (m) (f+m) natura natur nature

90 natural naturlig natural natural, naturalmente naturligvis, selvsagt naturally nava skip ship naviga seile, navigere sail, navigate nebula tåke fog, mist, haze nesese nødvendig necessary nesesitada behov a need, necessity ha nesesitada de trenge, behøve have need for Nederland Nederland Netherlands, Holland nederlandes nederlandsk (språk) dutch (language) nederlandeso, nederlandesa nederlender(m) (f+m) dutch (m) (f+m) neglija forsømme neglect negosia forhandle, handle negotiate negosia forhandling, forretning negotiation, trade nemo ingen nobody, no one nerva nerve nerve nervose nervøs nervous ni ... ni verken ... eller either…or nigre sort, svart black nihil intet nothing niva sne snow nivela nivå level no nei, ikke no, not nosa skade damage nocta natt night bon nocta god natt good night noda knute knot nomina kalle se nomina hete call oneself, be named nom navn name none? ikke sant? true? right? nonobstante imidlertid nevertheless, in spite nord nord north nordic nordisk nordic normal normal normal Norvegia Norge Norway norvegian norsk (språk) norwegian (language) norvegiano, norvegiana nordmann (m) (f+m) norwegian (m) (f+m) nos vi, oss, vår, våre we, us, our, ours nota opptegnelse, regning mark, bill nota notere, bemerke note, remark novas nyheter news nove ny new de nove på nytt over again, once more nove ni nine

91 novembre november november nuba sky cloud nucsa nøtt (f.eks. hassel) nut (e.g. hazel) nuclea kjerne nucleus, core nude naken nude nule ingen none numera telle, nummerere to count, number numera nummer, antall, tall number numerose tallrik numerous nunc nå now nuncuam aldri never nutrimenta føde, mat, næringsmidler food, nutrient nutria ernære, fø to feed

O o eller or o ... o enten ... eller either…or objecta innvende to object objecta gjenstand an object oblida glemme to forget obra verk, arbeide, opus work obrero, obrera arbeider (m) (f+m) worker (m) (f+m) obscur mørk, obskur obscure obscurita, obscuritada mørke obscurity obtena oppnå obtain obvia selvsagt, selvfølgelig obvious ocasion tilfelle, anledning occasion ocsida drepe to kill ocupa besette, beskjeftige to occupy ocupe, ocupada beskjeftiget, opptatt occupied ocupasion okkupasjon,beskjeftigelse occupation, job otobre oktober october ocula øye eye odia hate hate odor lukt, odør smell, odour odora lukte, dufte to smell ofenda fornærme offend ofensive angreps, fornærmende offensive ofera tilby to offer oferta tilbud an offer ofisial offentlig, offisiell, embeds official ofisero, ofisera offiser (m) (f+m) officer (m) (f+m) ofisia embete, kontor office olea smøre to oil olea olje oil olfasa lukte, snuse to smell, sniff

92 omni all, alt, alle all on man, en one (e.g. one may say) onclo onkel uncle opina mene to mean, to have the opinion.. opinion mening, oppfatning, syn opinion opona motsette seg to oppose opose, oposite motsatt, like overfor opposite optime best, optimal best, optimal ora nå now oranje appelsin, oransje orange orcestra orkester orcestra ordina ordne, bestille, foreskrive to order ordinar ordinær, vanlig ordinary ordina orden, ordre an order in ordina i orden, OK in order, OK organisa organisere to organise organa organ, orgel an organ orgolia stolthet pride orgoliose stolt proud original opprinnelig, original original origina opprinnelse origin osa våge to dare osila svinge, oscillere oscillate osa knokkel bone ovo, ova egg egg ocsigen oksygen oxygen

P paca pakke a parcel pasa fred peace paga betaling, lønn payment, wage paga betale to pay pagina side (i bok) page pais land land, country paisaja landskap landscape pala spade a spade, shovel palid, palide blek pale palo påle, stolpe pale, stake, pole palpa føle på, merke to feel, sense by touch pan brød bread pano, pana klede, klut, bleie cloth, nappy, diaper pantalonas bukser trousers papira papir paper par par, jevn, lik equal, even, pair, peer, par paralel parallell parallel parca parkere to park

93 parca park, parkeringsplass park, parking lot pardona tilgi to pardon, forgive pardona tilgivelse pardon pardona me unnskyld meg pardon me parento, parenta forelder (m) (f+m) parent (m) (f+m) parentas foreldre, slektninger parents, relatives parlamenta parlament, riksdag, storting parliament parla tale, snakke to speak, talk parola ord word parta del, rolle part, role partsial, partial delvis partial partisipa delta to participate particular særegen, spesiell particular partia dele, reise bort to part partita avdeling, avgang, selskap, lag departure, game, section partita parti party parve liten, små little, small pasca påske easter, pesach pasajero, pasajera passasjer (m) (f+m) passenger (m) (f+m) pasporta pass passport pasa gå forbi, vedta to pass pasada forløpne, tidligere, forrige the past pasa trinn a step patada potet potato pasiente tålmodig patient pasiento, pasienta pasient (m) (f+m) patient (m) (f+m) pasiensia tålmodighet patience patro far father pauc litt, få little, few pausa pause a pause, rest peca synd sin pausa holde pause to pause pesia stykke a piece pectina kam a hair comb pectora bryst chest (of the body) PED, prosesamenta electronic de datas

PED EDB EDP peda fot foot peje dårligere, verre worse pejor dårligere, verre worse pela skinn, hud skin, hide, pelt pena smerte, sorg pain, sorrow

94 a pena neppe hardly penda henge to hang pena de bola kulepenn ball pen pensa tenke, mene to think, mean pensa, pensada tanke a thought pentecosta pinse pentecost, feast of weeks per gjennom, ved hjelp av per, through, by means of percursa rute (reiserute) route perda tape, miste to lose, ruin, miss perda, perdida tap a loss perfect perfekt perfect pericula fare danger perioda periode period permision tillatelse permission permida tillate to permit persono, persona person (m) (f+m) person (m) (f+m) personal personlig, egen personal, private personal personale personnel persuada overtale to persuade pertina tilhøre to belong to pesante tung heavy pesa veie, være tung to weigh, be heavy pesa vekt weight pesime verst, dårligst worst, poorest peta, peda forlange, be om to demand, ask for, pray for petra stein rock pica stikke, støte to sting, smart pictura bilde picture pigre doven, lat lazy pila stable, søyle to pile, a pile pinga male to paint pipa fløyte, rør, pipe pipe pisca fiske to fish pisca fisk a fish pista sti, spor a path, track plaser behag, behage pleasure con plaser gjerne with pleasure il me plasa jeg liker den I like it plasia plass place, square plasia legge, plassere to place plan flat, plan flat, plain plana jevne, planlegge to plan, to make plane planca planke, hylle planc, board, shelf planta plante a plant planta plante to plant plastic plast plastic plata plate plate

95 plata, argenta sølv silver plata tallerken, matrett a dish, course plate jevn, flat even, flat plen full, oppfylt full plena fylle to fill plica fold, legg a fold, pleat plica folde, brette to fold, pleat plora gråte to cry, weep pluma fjær (på fugl) feather (of a bird) plumba bly lead (metal) plural flertall plural plure flere, atskillige more, many plus mer, flere plus, more la plus mest the most de plus dessuten further, even more de plus in plus mer og mer more and more pluva regne to rain pluva, pluvia regn rain pneua bil dekk, sykkel dekk tyre, tire pneuma vind, pust, ånd wind, breath, spirit poc litt, få little, few poco litt little, few poema dikt poem polisia politi police polia polere, pusse polish politic politisk political politica politikk politics pola, polo pol, polo pole, polo pona legge, sette to put, place ponta bro bridge popular populær, folkelig popular populasion befolkning population popula folk people porta dør, port door, gate porta bære carry porsion porsjon a portion porta havn, porto port, harbour, posision posisjon position poseda eie to posess, own posesion eiendom, besittelse a posession posibile mulig possible post etter, bak(om) after, behind posta postvesen post postea senere, etterpå later posterior bak, bakdel back, behind

96 postmeridia ettermiddag afternoon posta post, stilling occupation postpona utsette postpone potensia makt, kraft power, force po kunne to be able to povre dårlig,fattig, uheldig poor povre orator dårlig taler poor speaker practic praktisk practical practica praksis practice practica praktisere practise preca ingen årsak no offence, you are welcome preca be to pray preca bønn; anmodning prayer, request presia pris price presiose kostbar costly, precious presipitose bratt, steil steep, precipitous predomine, predominant overveiende predominant prefera foretrekke prefer prema trykke, presse to print, press premia premie prize, reward prenda ta take prepara forberede prepare preparasion forberedelse preparation presenta forelegge, presentere to present present, presente til stede, nåværende present presensia nærvær presence preserva bevare, beskytte preserve presidento, presidenta formann, president (m) (f+m) president (m) (f+m) presa presse (aviser), press press preso nær near, with, close a preso de hjemme hos at the home of presta a låne (ut) lend presta de låne (til seg) borrow preste ferdig, rede, villig ready, prepared, willing presto, preste fort quickly presta lån loan preter forbi, langs along, past prevenia forebygge, hindre prevent previe, previose foregående, tidligere previous primavera vår (årstid) springtime prime, una første first principal hoved , øverste leder principal prison fengsel prison

97 private privat private pro for, for å prosent prosent, av hundre percent probabile trolig, sannsynlig probable, probably probabilemente sannsynligvis, rimeligvis probably proba prøve to try problema problem problem produsa produsere to produce producta, produsa produkt product profesion fag, næring, erverv profession profesor lærer, professor professor, teacher profita vinning, profitt profit profunde dyp profound, deep programa program program progresa fremskritt progress prohibia forby prohibit, forbid promisa løfte a promise promisa love to promise promova fremme, forfremme to promote pronunsia uttale pronunciation propona foreslå to propose, suggest proposision innstilling, proposisjon proposition proprie egen, egentlig proper, own proprietada eiendom, egenskap ownership, property proce hvorfor, fordi why, because protecsion beskyttelse, støtte protection protective beskyttende protective proteja beskytte, verne protect protesta protestere to protest protesta protest a protest prova bevis, test, prøve proof, test prova bevise to prove provida skaffe to provide provision forsyning provision prosime nær, neste near, next to prudente fornuftig, klok prudent, wise public offentlig public puera jente girl puero gutt boy pulmona lunge lung pulsa slå, støte to beat, push pulsa, pulsata støt, puff a push pulvera støv, pulver, pudder dust, powder pulvera a fusil krutt gunpowder pumpa pumpe a pump pumpa pumpe to pump puncta spiss, odde, punkt point, tip, object puncta punkt, prikk, poeng point, tip, object

98 punia straffe to punish pur ren pure

R rasia rase race, breed radice rot root radio stråle, radius, radio ray, radius, spoke ranga rekke, rang rank rapide hurtig quick, rapid, fast rar sjelden rare se rasa barbere seg to shave rata sats, takst, hastighet rate rasionabile rimelig reasonable rasiona, rasion fornuft, brøk, rasjon reason, ratio, ration ha rasion ha rett to be right rasiona resonnere to reason real egentlig, virkelig real resente nylig recent, recently reseptacula beholder receptacle resipa motta, få receive recognision gjenkjennelse recognition recognosa gjenkjenne recognise recompensa belønning, kompensasjon recompation recompensa belønne, gjengjelde, erstatte to recompense, reward record, recorda rekord record recorda å minne to remind recte rett (ikke bøyd), ærlig right, straight, honest rector rektor rector, headmaster rectifica, coriga rette, korrigere rectify, correct redactor redaktør editor refusa avslag refusal refusa avslå, nekte, vegre seg refuse regal kongelig royal rege, rega (regina) konge, dronning king, queen rega styre to rule regno rike reign, kingdom regrasia takke to thank regretabile dessverre unfortunately regreta beklage to regret reguarda betrakte, se på to regard, look at reguarda blikk, hensyn look, regard sin reguarda a uten hensyn til disregarding regula regel rule, custom

99 regula regulere to regulate, rule relasion forhold, forbindelse relation relative relativ relative religiose religiøs religious rema ro, padle to row remarca bemerkning a remark remarcabile bemerkelsesverdig remarkable remarca bemerke to remark remedia avhjelpe, rette på to remedy remedia middel a remedy rememora minne om to remind se rememora huske, erindre to remember ren, rena nyre, reinsdyr kidney, reindeer remova fjerne, ta bort to remove renda yte to render renta rente, inntektsrente income, private means repara reparere to repair repasta måltid a repast, meal repa krype to creep, crawl repeta gjenta to repeat reporta redegjørelse, rapport report reposa hvile to repose, rest reposa hvil repose, rest representa representere to represent reproxa bebreide to reproach republica republikk republic reserva reservere to reserve resorta hvilested, tilfluktssted resort respectabile aktverdig, respektabel respectable respective respektive, henholdsvis respective respect, respecta respektere, akte to respect respect, respecta respekt, henseende respect responda svare to respond responsa svar response responsabile ansvarlig responsibel responsabilita ansvar responsibility resta bli to rest, remain resturanta resturang restaurant resto rest rest, remainder resulta resultere to result resulta de skyldes to result in resulta, resultada resultat result retarda forsinkelse retardation, delay reta nett web, network retena beholde to retain retorna retur, tilbakekomst retour

100 retro tilbake back, fro, ago revida gjensyn to revise, to see again a revida på gjensyn, farvel goodbye ric rik rich rixesa rikdom wealth, richness rida le laugh rigide stiv rigid, stiff risca, risc risiko risk ris ris rice risa latter laughter roba kjole robe, clothes, dress roca stein, berg rock rola trille, rulle roll ronda omgang (sport) round (sport) ronde rund round, circular rosa rose rose rose rosa (farge) rose (colour) rota hjul, ratt wheel rubie rød red ruina, ruin ruin, forfall ruin ruina ruinere to ruin ruita bråk, støy, rykte noice, rumour rumpa bryte, brekke to break, burst ruptura brudd, sprengning rupture

S sabbat, xabat, setdi lørdag sabbath, saturday saca sekk, pose, plyndring sack, bag, plundering saje klok, vis wise sesong sesong, årstid season sal salt salt sala, sal sal, hall hall, room salon daglig stue salon, lounge salsisia pølse sausage salta hoppe to jump salta sprang, hopp a jump, leap saluda hilse to salute, greet saluda hilsen greeting con saludas cordial med hjertelig hilsen with greetings salvaje, ferose vill savage, wild salva redde, frelse save salve trygg safe

101 salvasion frelse salvation san sunn, frisk sane, healthy sanguina blø to bleed sanguina blod blood sanitada sunnhet, helse health sapa vite to know a sapa nemlig namely sapon såpe soap sasia gripe to seize satelita satellitt satelite satisfasa tilfredsstille satisfy satisfasion tilfredsstillelse satisfaction satisfatore tilfredsstillende satisfactory scala trapp, stige, skala staircase, ladder, scale scala mobile heis, eskalator escalator scalia skall, skjell shell, husk scarpa sko, skråning shoe, slope, scarp sena scene, skueplass stage, scene scola skole school siensia vitenskap science, knowledge sientific vitenskapelig scientific sientisto, sientista vitenskapsmann (m) (f+m) scientist (m) (f+m) scopa kost, børste broom, brush scopa mål target, object scriba skrive to write scriptura skrift writing, script, scripture se seg, sin, sitt one self, itself, his… seca skjære to cut secrete, secret hemmelig secret secreta hemmelighet a secret secsion avdeling; snitt section sectura snitt, kutt cut, gash secula århundrede, verden century, world secunda sekund second secunde, dua den andre, sekunda second secunde ifølge, etter,langs after, along secur sikker, trygg secure, safe, sure sed, ma men but seda sitteplass, sete seat seda sitte sit se seda sette seg seat (oneself), sit down sedada, sedata å berolige to allay, soothe sedia stol, sete seat

102 selecsion utvalg, seleksjon selection seliga velge to select sembla synes, ligne på to seem, resemble semi halv half semina frø, sed seed, semen semper, sempre alltid always pro sempre for alltid for ever senior, sr. herre, eldre, herr lord, senior, mister, mr. seniora, sra. frue, fru lady, mrs. senioreta, srta. frøken miss sensasion følelse, sensasjon feeling, sensation sensa sans, mening, betydning sense, direction sentiera sti path sentimenta følelse feeling, sentiment senta føle to feel separa atskille to separate separate atskilt, særskilt separate, special setembre september septeber setimana uke week sec blind blind secuente følgende, neste next secuea følge to follow seda avstå, vike cede, surrender, give way sela skjule hide, seal selebra feire celebrate selebra berømt famous, celebrated selo, sela himmel sky sementa sement cement sent hundre hundred sentra sentrum center serca søke, lete etter seek serebra hjerne brain, cerebra sermonia seremoni ceremony serte sikker, bestemt certain sertituda visshet, sikkerhet certainty sesa opphøre, slutte cease seria serie, rekke series seriose alvorlig serious sera låse, lukke, sage to lock, saw, hold sera sag saw seratura lås a lock seratura fulmine glidelås zip fastener servisia tjeneste service

103 servieta serviett napkin serva tjene, servere to serve seta silke silk

sete tørste thirst ha sete være tørst have thirst sever streng severe ses seks six secsa, gendera kjønn sex, gender secsual seksuell sexual si ja, slik, så, om, hvis thus, so, yes, as, if sinctura belte belt sinere aske ash, soot sinominada såkalt so called sibila fløyt, fløyte whistle, hiss sic tørr dry sica tørke to dry signal, signala signal signal signala signalisere to signal signa skrive under, signere to sign signatura underskrift signature significansia viktighet, betydning significance, importance significa bety to signify, mean signa tegn sign silensia stillhet, taushet silence simile lignende like, similar,simile simple enkel simple simula foregi, simulere to simulate simultan samtidig simultaneous sin uten without sinser oppriktig, ærlig sincere singular enestående singular sinistre venstre, ond, truende left, sinister situasion situasjon, beliggenhet situation skeleta skjelett sceleton sosial sosial, selskapelig social sosieta, sosietada samfunn, selskap, forening society sosio, sosia partner (m) (f+m) partner (m) (f+m) sojorna opphold stay sol sol, alene sun, single, sole soldato, soldata soldat (m) (f+m) soldier (m) (f+m) solemne høytidelig solemn sola pleie, ha for vane to be want solide solid solid solite vanlig accustomed solmente bare, ikke mer enn only, merely sola jordbunn, gulv soil, floor solusion løsning, oppløsning solution

104 somna søvn sleep sona lyde, ringe, spille instrument to sound, ring, play sonator de bandas båndspiller cassette player sonia drømme to dream sonia drøm a dream sona lyd, klang sound, noice soror søster sister sorta slags sort, kind sortia gå/komme ut to og, come out sovente ofte often sparnia skåne, spare to spare, save spasia rom, verdensrommet, plass space spesial særlig, spesiell special spectacula skuespill spectacle, play, show spera håpe to hope spera håp a hope spinula nål (til å feste med) pin spinula de securita sikkerhetsnål safety pin spira puste, være i live to breathe, be alive spirita ånd, spiritus spirit, spiritus spise tykk thick, dense sport sport sport sportive sportslig sporty stampa, timbra stemple, frimerke print, stamp standard standard standard stana tinn tin sta stå to stand stasion stasjon station stata stat, stilling, tilstand state Statas Unida, SUA de Forenede Stater, USA the United States, USA statura kroppsbygning bodily stature stela stjerne star stila dråpe drop stilo blyant, stil pencil, style stomaca, stomac mage stomach strada, strata veg, gate road, street strato lag (geol) layer, stratum stricte snever, streng strict studento, studenta student (m) (f+m) student (m) (f+m) studia studere to study studia studium a study stupide dum, stupid stupid se hans, hennes, dens, dets, sin, sitt, sine his, her, its, their sub under under subite plutselig suddenly subjecta, subject gjenstand subject sublinea understreke to underline

105 substansa substans substance subvestimentas undertøy underwear sucseda følge etter, lykkes to succeed sucsesa hell, suksess success suca saft, jus juice, sap, pith sucusa rystelse, skjelv shake, quake sucusa riste, skjelve to shake, quake sucra sukker sugar sud syd south se seg, sin himself, herself, itself, themselves la se hans, hennes, dens, dets, sin, sitt his, her, its, their sua sy to sew, stitch sufisa være nok, strekke til to be enough, suffice sufisiente tiltrekkelig sufficient sufra lide suffer suga suge suck sugestion forslag suggestion suma sum, beløp sum super, supra over, oppå on, above, about supera overvinne to overcome, surpass superfisia overflate surface superior øvre higher, upper, superior suplementa tillegg supplement supona anta, gå ut fra to suppose supra oppå, over above supreme høyest, ytterst, størst supreme sur oppå on, above, about surga stige, heve seg to arise surprisa, surprenda overraske to surprise surprisa overraskelse a surprise surisa, surida smile to smile surisa smil a smile suspira sukke to sigh susura mumle, surre, hviske to hum, whisper, murmur svede svensk (språk) swedish (language) svedo, sveda svenske (m) (f+m) swede (m) (f+m) Svedia Sverige Sweden sveter genser sweater simpatia sympati sympathy simpatic sympatisk sympathetic sistema system system

106 T tableta tablett tablet tabula bord table tasa tie to be silent tal sånn, slik such a, such talia skjære, klippe (til) to cut out talon hæl a heal, stub tamen imidlertid however tante så meget, så mange so much, so many tarda nøle, somle to delay tarde langsom, sen, sent slow, late plus tarde senere later tardive sen, forsinket tardy tasca veske, lomme bag, pocket tacsa skatt rate, tax tacsa taksere, beskatte to rate, tax tacsi, drosje taxi tecnic teknisk technial tecta tak roof, ceiling tela (vevet) stoff cloth, canvas, curtain telefona telefon telephone television fjernsyn television temperatura temperatur temperature tempora tid, vær time, weather, tense tena holde to hold tenere, tener øm, blid, sart, sped tender tenta telt a tent tenta å prøve to try, tempt tentativa forsøk an attempt tenue tynn, spinkel, fin thin, slight tera jord, land, jorden earth, estate, the earth teria forskrekke, skremme to frighten, terrify test prøve, undersøkelse test testa hode, skjell head, shell teste vitne witness testimonia å vitne to testify testemonia vitnesbyrd a testimony tecsa veve to weave tecsita vevet stoff cloth, fabric, tissue tecsta tekst text te te tea teatra teater theatre tema emne, tema theme, essay, stem timbra, stampa frimerke stamp

107 timbra å stemple to stamp tima frykte to fear timide redd afraid timor frykt ha timor å være redd to have fear, be afraid tira trekke, dra, skyte to draw, shoot titula tittel title toalia håndklæ towel toca berøre to touch toca berøring touch tolera tåle to tolerate tona tordne to thunder tonitra torden, tordenvær thunder, thunder weather ton tonn ton tono tone tone, key torna dreie, snu to turn torna omdreining, omgang a turn torca vri, tvinne to twist, wring torca vridning torque torta kake pie, cake, tart tosta å riste, steke to toast, roast tosto, toste snart soon, early plus tosto, plus toste snarere, heller sooner, rather total total, samlet sum total, sum tote all, hel, samtlige all, every, each la tote det hele all of it tote la du begge both totevia, totevie allikevel, imidlertid yet, nevertheless tour tur, utflukt tour tocsica gift poison traba bjelke beam, rafter trasia spor track, trace tracta behandle treat tradusa oversette translate, transfere trafica trafikk traffic, trade traina trene, slite to pull, drag, drill, train traina tog va per traina reise med tog og by train trans over, på den andre siden av over, across, beyond transparente gjennomsiktig transparent

108 transversa reise gjennom, krysse to cross transversa bredde, vidde breadth, width a transversa de gjennom through travalia arbeide to work, labour, travail travalia arbeid work, torment trema skjelve to tremble tre tre three triste trist, sørgmodig sad, sorry tritico hvete wheat trope, tropo for mange/mye too, too much de trope til overs over, left trotoar fortau pavement trova finne to find tu du, deg, din, ditt, dine you, your, yours tuba rør tube, pipe la tue din, ditt yours tunc da, så, derpå then tura tårn tower tusa hoste a cough tusa hoste to cough tipic typisk typical tipa type type, character

U ubi, cuo hvor where a ubi hvor hen to where ubicunce hvor som helst wherever ubice overalt, alle steder everywhere, anywhere, wherever ulterior ytterligere later, ulterior ultime siste last ultra foruten beyond, further, past, besides umbra skygge shadow, shade umbra skygge, kaste skygge to shade, darken un en, et one, a, an unda bølge wave unic eneste, unik unique, only, sole union forening, union union unia forene unite unitata enhet unit, unity universita universitet university uncuam noensinne ever urgente presserende urgent usa bruke to use

109 usa bruk use usce inntil to, up to, until usce ahora, usce ora hittil up to now usce si hittil up to here usual sedvanlig usual utensila redskap, verktøy utensil, tool utile nyttig, brukbar useful utilisa benytte to utilize

V va gå go, goes vacansia ledig plass, stilling vacancy vacansias ferie holidays vacua tømme to empty, vacuate vacue tom empty vala gjelde, være verdt to be worth, be brave valide gyldig, robust valid, robust valea dal valley valor verdi value, valor valvula ventil valve, tube, tap van forgjeves vain, futile vapor damp vapour, steam varia variere, avvike, endre to vary varie forskjellig, varierende various, variable varietada forskjell variety vasa vase, kar vase, pot, vessel vehicula kjøre to drive vehicula kjøretøy vehicle vela seil sail velosita fart, hastighet velocity, speed vena vene, blodåre vein venda selge to sell vendita salg sale vendi, sesdi fredag friday venia komme to come venta blåse to blow, be windy venta vind wind ventra mage, underliv belly ver sann, virkelig, ekte, vår true, springtime es ver ce riktignok it is true that verde grønn green verduras grønnsaker vegetables, verdures

110 vergonia skam shame, disgrace verifica sjekke verify verisimile sannsynlig likely verita sannhet truth verse, verso henimot, vers towards, verse verta vende to turn, bend vertical loddrett, vertikal vertical vespera kveld evening bon vespera god kveld good evening iste vespera i kveld this evening vestimentas tøy garments se vestia kle på seg to dress vetule gammel old vecsa ergre to vex, annoy via vei, bort, via way, route, away, via, track viaja reise journey, voyage viajia, viaja reise to travel vise, ves gang, omgang turn, stead, time visin nærliggende, nabo neighbourhood, neighbour victima offer victim victoria seier victory video video video vida se to see vilaja landsby village vina, vino vin wine violente voldsom violent violensia voldsomhet, vold violence

X xanse sjanse, mulighet chance xarma sjarm charm xasa jage chase xef sjef boss, chef xemia kjemi chemistry xemic kjemisk chemical Xina Kina China xineso kineser (m) chinese (m) xinesa kineser (f+m) chinese (f+m) xinese kinesisk chinese (language)

111 xoc, xoca sjokk, støt a shock xoc, xoca sjokkere, støte to shock

¤ 2004-12-12 Osmund Aukland

112