Mollestad Daler ** Referanse: Blindheim T

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Mollestad Daler ** Referanse: Blindheim T Mollestad daler ** Referanse: Blindheim T. 2017. Naturverdier for lokalitet Mollestad daler, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5931) Referansedata Fylke: Aust-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2016 Kommune: Birkenes Inventør: TBL H.o.h.: 65-285moh Vegetasjonsone: Areal: 2884 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag “Mollestad daler” er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. BioFokus har foretatt en naturfaglig vurdering av verne- verdiene på oppdrag for Miljødirektoratet. Avgrenset verneverdig areal ligger vest for Birkeland og grenser til Dikeelva naturreservat i nordøst og ligger i sin helhet i Birkenes kommune. Arealet består av en veksling mellom skogkledde åser, åpne myrer og myrskog i øst. I vest avsluttes heiområdene med en markert sørvestvendt slutning med bratte berg og skrenter ned mot Mollestad daler. Berggrunnen gir alt vesentlig opphav til fattige vegetasjonssamfunn. Området tilhører boreonemoral vegetasjonssone. Bortsett fra deler av undersøkelsesområdet i vest er hele det undersøkte området funnet verneverdig. De vestre delene, som utgjør det meste av Mollestad daler, har en stor andel ungskog uten verneverdi. Øvrig skog som er avgrenset har i all hovedsak eldre skog av furu, gran, eik og osp. Vegetasjonen innenfor verneverdig areal er generelt fattig. Furudominert lyngskog og i partier lavskog veksler med bær- lyngskog, fattig myr, og nordvendte hellinger og terrengforsenkninger med grandominert skog. I vestre deler knyttet til de mer topografsk varierte områdene er det innslag av lågurt og svak lågurtskog, blokkmarkskog og områder på rikere løsmasser med kalkrike utforminger på mindre arealer. I disse områdene er også treslagsvariasjonen mye større med eik, osp, lind og alm i tilllegg til de boreale treslagene som fnnes ellers i området. Til tross for en ganske høy andel noe eldre skog er skogen sterkt påvirket fra tidligere tiders skogbruk og området mangler neste helt virkelig gamle trær. Død ved i sparsomme mengder fnnes i all hovedsak innenfor de 5 avgrensede kjerneområ- dene. Her fnnes også de viktigste forekomstene av registrerte signalarter og rødlistearter og disse har det største poten- sialet for funn av truete arter. Det ble gjort få funn av sjeldne og trua arter gjennom feltarbeidet i 2016. Det verneverdige arealet skårer en og to stjerner på alle vurderte parametere og høyest på stedsbetingede parametere som topografsk variasjon og treslagsfordeling, mens det skårer lavere på artsmangfold, dødved mengde og gamle trær. De viktigste kvalitetene ved området er helt klart knyttet til de topografsk varierte områdene rundt Mollestad daler, men sett i sammenheng med Dikeelva naturreservat vil området også utgjør et større og typisk barskogsområde i lavereliggende deler av Agder. Samlet vurderes området derfor som regionalt verneverdig (**). Selv om arronderingen stort sett er god har det vært en utfordring og avgrense de viktigste arealene i sør uten samtidig å inkludere større områder som ikke har noen verneverdier. Dette har resultert i et forslag som omfatter to adskilte verneområder. Av mangler påpekt i skogvernevaluringene oppfyller hele området mangelen lavereliggende skog under 300 meter og deler av området ligger under marin grense. Området har noe arealer med rik edelløvskog og rik ospeskog, noe eldre eikeskog og mindre andeler med fattig og intermediær sumpskog og gammel ospeskog. Området inneholder marginale arealer med rødlistede naturtyper i form av noe lågurt-eikeskog og små arealer med intakt sumpskog. Feltarbeid Feltarbeid ble utført i løpet av to lange dager på høysommeren. Hele området ble befart rimelig grundig, men det var deler av de bratte skråningene som var vanskelig tilgjengelige. De høyereliggende fattige delene ble ikke gått igjennom i detalj. Tidspunkt og værets betydning Det var lite egnede forhold for å fnne sopp, annet enn enkelte vedboende arter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Mollestad daler er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunn- eierne. Tilbudt areal var på drøyt 3 400 daa og består av typisk heiskog mellom Dikeelva naturreservat i øst og Dalebekken i vest, samt et småkollete og mer dramatisk landskap rundt Dalebekken og Øygardsfossen. Tidligere undersøkelser Det er utført MiS registreringer i området, men det er ikke kjent andre naturfaglige undersøkelser. Det var et forholdsvis stort overlapp mellom MiS avgrensninger og kartlagte naturtyper, men enkelte viktige biotoper var ikke fanget opp. Beliggenhet Verneforslaget Mollestad daler ligger sørvest for eksisterende Dikeelva naturreservat 5 km rett vest for Birkeland sentrum. I tillegg til heia øst for Dalebekken inkluderer området edelløvskogslier nord for Øygardsmarka og en isolert avgrenset enhet nord for Øygardsfossen. Naturgrunnlag Topograf Området er topografsk variert og da særlig i tilknytning til Dalebekken hvor det er bratte sørvestvendte stup og rasmarker, små sidedaler, forsenkninger i terrenget m.m. De østlige delene som utgjør det meste av arealet har typisk småkuppert heilandskap med koller og mellomliggende fatere myrpartier. Geologi Diorittisk og granittisk gneis og båndgneis går i striper gjennom området. Båndgneisen inneholder også noe rikere bergar- ter som amfbolitt. Det er små arealer som har rikere vegetasjon, i all hovedsak mindre fekker i tilknytning til noen av de bratte skrentene vest i området. Løsmassedekket er overveiende tynt i hele området, men enkelte partier har noe tykkere avsetninger. Vegetasjonsgeograf Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: . Hele området er vurdert å falle inn under boreonemoral vegetasjonssone, men de høyeste kollepartiene i nordøst kan nok også defneres som sørboreale. Klima Det er ikke kjent noen spesielle lokalklimatiske forhold ut over at de sørvestvendte bratte liene ned mot Dalelva blir svært varne om sommeren noe som er gunstig for en del varmekjære insekter som kan fnnes i disse traktene. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen på heiområdene øst for Mollestad daler har i all hovedsak fattig vegetasjon med lyngskog på grunnlendte konvekse toppartier, bærlyngskog der det er noe tykkere jordsmonn og stedvis noe blåbærskog som domineres av gran. I mindre partier fnnes svak lågurtskog. Åpne fattige jordvassmyrer løper mellom skogkollene og i kantene av disse fnnes overganger med fattig myrkantmark med ulik grad av tresetting med furu. Furua dominerer størsteparten av arealet og inn- slaget av løvskog med bjørk, rogn og osp er lavt bortsett fra i kjerneområde 3. Stedvis fnnes mindre lommer med fattig og intermediær sumpskog som er dominert av gran og svartor. Vest i området fra brattkanten ned mot Mollestad daler er vari- asjonen i vegetasjon og treslagssammensetning større. Her kommer det inn blåbærskog og lågurtskog med dominanse av enten eik, gran eller osp. små partier med høgstaudeskog fnnes. Svak lågurtskog på enkelte topper med skrint jordsmonn og mye eik. De skrinneste og mest eksponerte furubestandene må betegnes som lavfuruskog. Se ellers beskrivelsen av vegetasjon i de enkelte naturtypelokalitetene. Skogstruktur og påvirkning Hele det avgrensede arealet er sterkt påvirket av tidligere hogst, men i motsetning til arealene som ikke er funnet vernever- dige begynner det å bli en del år siden det har vært større uthogster i området. Den siste større hogsten oppe på platået er utført øst for kjerneområde 2, trolig i samme periode som deler av området i og nedenfor den store skråningen ble hogd. Gjenværende eldre skog er i hovedsak forholdsvis godt sjiktet skog, særlig de teigene som har stor treslagsblanding. En del av granbestandene og deler av furuskogen er en- til tosjiktet. Generelt er dødved mengden svært lav utenfor de av- grensede kjerneområdene. Stedvis fnnes noen få læger og spredte furugadd samt enkelte gamle bjørkegadd. De eldste trærne i økologisk forstand er noen gamle forvridde eiketrær og gammel osp i kjerneområde 3. Selv eikeskogen som står vanskelig til i urer og rasmark midt oppe i brattlia har i hovedsak yngre skog og heller ikke her er det innslag av noe sær- lig med virkelig gammel og storvokst eik og død ved av eik. Det er i hovedsak ospa som er kommet opp og rukket og bli gammel i disse områdene. Den barskogsdominerte skogen på heia i øst har et vist naturskogspreg, men det er usikkert om denne kun har vært plukkhogd tidligere og at det kan være en viss trekontinuitet i området. Enkelttrær er nok opp mot 200 år, men virkelig gamle og grove trær ble ikke registrert av furu. Kjerneområdebeskrivelsene inneholder mer presise data om hvert enkelt av disse områdene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mollestad daler. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Mollestad daler Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog Areal: 265,4daa BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Terje Blindheim, BioFokus, i forbindelse med vurdering av et større området nord for Molle- stad i Birknes kommune for frivillig vern. Området er ikke tidligere registrert i Naturbase. Ikke alle krikter og kroker av denne lokaliteten er like godt kartlagt, men det meste er sett på. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ca. 5 km rett vest for Birkeland i Birkenes kommune og er knyttet til i hovedsak fattig berggrunn med lite løsmasser. I hovedsak bratte vestvendte lier med fjell og rasmark over en strekning på drøyt 2 km. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:
Recommended publications
  • Birkenes Lillesand Guide - Snu Brosjyren! Velkommen Til Birkenes!
    Sommeren 2007 Birkenes Lillesand guide - snu brosjyren! Velkommen til Birkenes! Vakre Tovdalselva som har sitt enkeltpersoner og grupper. utløp ved Hamresanden renner gjennom kommunen. Det er i Kommunen har et eget turist- flere år drevet et aktivt kultiver- kontor som gir informasjon om ingsarbeid for å få laksen til- våre reiselivstilbud. En del av bake til elva og det ble i 2006 disse tilbudene er presentert i fisket nær to tonn laks. denne brosjyren. Fangsten av laks ventes å bli større enn noen gang i årene Birkenes er en av de mindre som kommer. Fiskekort til elva kommunene på Sørlandet med og andre vann kan kjøpes flere ca. 4.300 innbyggere. steder. Kommunens areal er på ca 675 Iveland og Vegusdal Bygdemuseum km2 hvor høyeste område er Det er en aktiv næringsutvikling Himmelsyna i nord med sine Museet finner du på gården typisk gårdshus fra vårt i kommunen hvor aktiviteter 650 m.o.h. Flatbygdene sør i knyttet opp mot elva er sentral. kommunen ligger ca 20 m.o.h. Fjermedal som ligger omlag 5 distrikt. Den eldste delen er Det er store områder med ube- Birkeland er kommunesenteret km nord for Vatnestrøm. fra 1600-tallet. En brannsikker rørt natur. Her er flotte opp- hvor ca. halvparten av innbygg- utstillingsbygning inneholder merkede turløyper og stier, erne bor. Det er et aktivt indus- Rundt innmarken ligger det jordfunn, redskap, innbo, tek- rafte og padlemuligheter m.m. trimiljø med vel 400 arbeids- 14 -15 gravhauger og litt stiler, bøker og andre ting Opplevelser for store og små i plasser og kommunen har gode et vennlig, trygt og tilrettelagt og varierte handels – og ser- lenger syd ligger Borgåsen.
    [Show full text]
  • 1933 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    1933 buss rutetabell & linjekart 1933 Skolebusser Birkeland/Herefoss Vis I Nettsidemodus 1933 buss Linjen Skolebusser Birkeland/Herefoss har 11 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Aas 13:45 - 14:50 2 Grødum 13:45 3 Håbbesland 13:45 - 14:50 4 Kvennhusmonen 12:25 5 Mosfjell 13:45 - 14:50 6 Rugsland 13:45 - 14:50 7 Skolebuss 07:10 - 07:45 8 Skolebuss 13:30 - 14:05 9 Svaland 13:45 - 14:50 10 Tveide - Vassbotn 13:45 - 14:50 11 Vegusdalveien 13:45 - 14:50 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 1933 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 1933 buss ankommer. Retning: Aas 1933 buss Rutetabell 2 stopp Aas Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 12:25 - 14:50 tirsdag 13:45 - 14:50 Myrane Ospekollen 1, Birkeland onsdag 13:45 Aas torsdag 13:45 - 14:50 fredag 13:45 lørdag Opererer Ikke søndag Opererer Ikke 1933 buss Info Retning: Aas Stopp: 2 Reisevarighet: 2 min Linjeoppsummering: Myrane, Aas Retning: Grødum 1933 buss Rutetabell 22 stopp Grødum Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 12:25 tirsdag 13:45 Myrane Ospekollen 1, Birkeland onsdag 13:45 Speiderveien torsdag 13:45 Kvennehaugen fredag 13:45 Rennemoen 3A, Birkeland lørdag Opererer Ikke Havane søndag Opererer Ikke 41, Norway Bakkemoen Bakkemoen, Norway 1933 buss Info Flakksvann Retning: Grødum Stopp: 22 Mollestadbruna Reisevarighet: 27 min Linjeoppsummering: Myrane, Speiderveien, Mollestad Kvennehaugen, Havane, Bakkemoen, Flakksvann, Mollestadbruna, Mollestad, Birkenes, Birkenes Kvennhusmonen Snuplass, Varpelia, Høigilts Moner, Høigilt, Nordalen, Have, Bordhaugen,
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA
    Nr. 1 2021 55. årgang BLADET MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal PÅ DEN ANDRE SIDA Hold ut! Husker du for et år siden, – vi trøstet oss ved å lese «Det går over» på plakater og barnetegninger. Nå blir vi minnet om «Hold ut!» Et helt år er gått, og Erna sier at vi har en bakketopp igjen! Menighetsbladet ønsker å sende varm takk til idrettslag, teplan er unnfanget i trengsel og har ingen garanti når det menigheter, foreninger, klubber og organisasjoner som gjelder gjennomføring. dette året har kjent på frustrasjon og oppgitthet. Planer og opplegg måtte til stadighet enten skrinlegges eller legges «Tilbake til normalen» er drømmen for mange. I menighe- helt om. Mye tid og krefter måtte brukes på å vurdere og tene våre er vel anledningen der til å tenke nytt, – hva skal spørre: hvordan gjør vi det, kan vi, har vi lov? Men nå altså: vi beholde og hva kan vi gjøre annerledes. Hold ut! Men uansett, – påsken skal vi beholde, og den kommer Kirka har vært lojal mot anbefalinger og forordninger, men også i år med dette grensesprengende budskapet om at «vår at det har vært lett? Særdeles nei! Men det har i alle fall ført Gud er en forsonet Gud, vår himmel er nå åpen!!!» til en del nytenking. Vi takker ansatte og frivillige i menig- God påske! hetene våre for jobben som er gjort. Vedlagte gudstjenes- RR Å, GLEDESFYLTE STUND! Å, gledesfylte stund! Var han som gav sitt liv, forblitt i dødens fengsel. Å, hvilken morgenrøde! Hva var vel da vår tro? Vår tro har sikker grunn! Men se, vår Frelser lever! Han lever! Han lever! Se livets første grøde! Han oppstod og han lever! Svein Ellingsen HOLD DEG OPPDATERT!! NESTE NUMMER AV MENIGHETSBLADET kommer ut rundt 20.
    [Show full text]
  • DEL AV BUFJELL, MOLLESTAD, BIRKENES KOMMUNE. 19.5.2014 – Rev
    DEL AV BUFJELL, MOLLESTAD, BIRKENES KOMMUNE. 19.5.2014 – rev. 11.01.2018 Reguleringsplanforslag til boligområde på Mollestad i Birkenes kommune. 1 Innhold: Reguleringsplan s. 3 Visjonen s. 4-7 Områdets bruk i dag s. 8 Kultur og naturlandskap s. 8 Arealer for fellesskap s. 9 Bebyggelsen s. 10-11 Barn og unge i planen s. 11 Forholdet til kommuneplan s. 11 Opplysninger om eierforhold, planlegger, arkitekt og utbygger. s. 12 Oversiktskart og utdrag av gjeldende kommuneplan s. 12 Melding om påbegynt planarbeid – merknader og kommentarer. s. 13-15 Risiko og sårbarhetsanalyse. S. 16-20 Forslag til bestemmelser til reguleringsplanen. s. 19-24 Som vedlegg til heftet følger: Reguleringsplan i målestokk 1:1000 datert 5.10.2010 og sist revidert 27.10.2010. Rapport fra grunnundersøkelse, datert 13.9.2017 Utarbeidet for Heldal Entreprenør AS. 2 Forslag til reguleringsplan (ikke i målestokk). Side 3 av 27 DEL AV BUFJELL, MOLLESTAD, BIRKENES KOMMUNE. FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED FORMÅL BOLIGOMRÅDE. VISJONEN Visjonen er å skape et boligområde med fellesskapstanken som et viktig moment samtidig som man har den store tomta med sin enebolig. Bakgrunnen er Trygve Endresen som hadde avtaler om en stor eiendom som ikke egner seg til nærings-/jordbruksdrift, men har en beliggenhet som egner seg ypperlig til eneboligbebyggelse, og hvor det allerede er gitt en åpning i kommunen for boligbygging. Kommuneplanens arealdel har avsatt dette området til boligformål. Trygve Endresen har solgt videre til Heldal Entreprenør AS. Tomta har en topografi som gjør den godt egnet til å skape et boligområde med vektlegging på fellesskapstanken, med utgangspunkt i at en kan bevare et sentralt område, et dalsøkk midt i området, område L3, med en mulig akebakke fra boligområde B7 og B8 ned til område B4.
    [Show full text]
  • Delprosjekt Flakksvann
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekart Delprosjekt Flakksvann Turid Bakken Pedersen Eli K. Øydvin Jostein Svegården 9 2005 FLOMSONEKART Flomsonekart Delprosjekt Flakksvann Turid Bakken Pedersen Eli K. Øydvin Jostein Svegården Rapport nr 9/2005 Flomsonekart, Delprosjekt Flakksvann Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid Bakken Pedersen, Eli K. Øydvin og Jostein Svegården Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 70 Forsidefoto: Flommen 1959, ekteparet Magda og Tellef Flakk Fotograf: Torgny Håkedal ISSN: 1504-5161 Emneord: Flakksvann, Tovdalsvassdraget, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsonekart Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no/flomsonekart september 2005 ������ Det skal etableres et nasjonalt kartgrunnlag flomsonekart for de vassdrag i Norge som har størst skadepotensial. Hovedmålet med kartleggingen er forbedret arealplanlegging og byggesaksbehandling i vassdragsnære områder, samt bedre beredskap mot flom. Rapporten presenterer resultatene fra kartleggingen av de flomutsatte områdene ned mot Flakksvann i Tovdalsvassdraget i Birkenes kommune i Aust-Agder. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger og vannlinjeberegninger. Oslo, august 2005 Haavard Østhagen Siri Stokseth fung. avdelingsdirektør fung. prosjektleder Sammendrag I delprosjekt Flakksvann er det utarbeidet flomsonekart for et område som strekker seg fra Flakksvann og vel 1 km nedover Tovdalselva. Det er gjort beregninger av flomhøyde for 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, og 500-årsflom for den aktuelle strekningen. Det er utarbeidet flomsonekart som viser de oversvømte områdene for 10-, 200- og 500-årsflom. Beregningene er gjort med grunnlag i historiske flommer.
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal 2015
    Nr. 4 2015 49. årgang BLADET MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal God Jul! På den andre sida God jul Kirkebussen Dette blir en julehilsen fra meg til deg. Kirkebussen til Birkenes Og jeg legger ved en skisse av Mollestadeika i Birkenes. Denne eika som kirke er et tilbud som mange er ca. 1000 år gammel, er Norges tredje største tre med en omkrets på benytter seg av. Men vi skulle 10,5 meter (målt i 50 cm. høyde). Denne kjempen får stå som et symbol så gjerne hatt flere sjåfører på julebudskapet, godt rotfestet, gammelt, men med nye spirer. med minibuss-sertifikat. Dersom du kunne tenkt deg å For meg blir eika et symbol på noe som står fast, juleevangeliet gjelder bidra noen få ganger i løpet av som en evig beskjed til menneskeheten om at Gud har bøyd seg ned og et år, ber vi deg kontakte Olav iverksatt sin redningsplan. Birkeland eller kirkekontoret. Dette nummeret inneholder mange bilder av jubilerende konfirmanter. Ellers minner vi alle brukere 50 år har gått siden dåpsløftet ble fornyet. Eika står, – og løftet gjelder av tilbudet om at bussen fortsatt. Og Herefoss kirke er 150 år. starter ved sykehjemmet, beveger seg ned Strøket før den Dagens konfirmanter har vært på konfirmantleir på Evjetun. Eika er finner korteste vegen til kirka. gammel nå, men også siste sommer maktet den å produsere nye skudd. Tur/retur koster 20 kroner. La oss som menighet stelle godt med ungdommen. Troen skapes ofte i unge år. Vi møter den nye presten. Hvordan skal han makte å kombinere tradisjon og nytenking.
    [Show full text]
  • Birkenes- Skolen Har Utfordringer År
    Vil bygge i "Bias" blir Påskeverk- Nordåsen pensjonist sted på Here- Side 3 Side 8 foss skole Side 14 10 år BiLOKALAVISArk FOR BIRKELAND, HEREFOSSenes OG VEGUSDAL LØSSALG KR. 25 2002 2012 AvNR. 14 4. APRIL 2012 11. isÅRGANG a Gulest og kulest Birkenes- skolen har utfordringer – Takk for en grei gjennom- gang. At det må brukes tid til å framskaffe dette, er byrå- krati på sitt verste. Læreren er den viktigste. Jeg finner ikke noe om læreren i rappor- ten, sa Gunnar Høygilt (H) etter at den første tilstands- rapporten for skolene i Birkenes var blitt lagt fram for Kommunestyret. Side 4-5 BESTE KOSTYMER: I klasse 9B hadde elevene virkelig lagt seg i selen for å framstå så gule som overhode mu- lig. Klassen kan vente seg en overraskelse etter påske, etter å ha blitt kåret til den guleste og kuleste klassen på Valstrand skole. GUL DAG: Kåringen fant sted siste skoledag før påske- ferien. Den har nemlig båret betegnelsen ”Gul dag” på Valstrand i nærmere 20 år. Da kler elever og lærere seg i gult, arrangerer volleyballturnering og har det gøy. Side16 2 ONSDAG 4. APRIL 2012 BirkenesAvisa BirkenesAvisa ONSDAG 4. APRIL 2012 3 leder Forutsigbarhet og langsiktig plan- Ingen legging av kommunens drift Boligplaner på eksa- (Resolusjon vedtatt på Utdan- prosessen høsten 2011 har vist oss glende styringsdokumenter på flere ningsforbundet i Birkenes' årsmøte at Birkenes kommune må øke kva- felt. Dette må man gripe fatt i, skal 22.03.2012) liteten på det langsiktige planarbei- vi stå rustet for å møte framtiden. Lite gjennom- det.
    [Show full text]
  • 0928 Birkenes
    Folketeljing 1910 for 0928 Birkenes Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 71 Etternamnsregister ........................ 89 Fødestadregister .......................... 107 Bustadregister ............................. 113 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Birkenes, Herefoss Og Vegusdal 2017
    Nr. 1 2017 BLADET 51. årgang MENIGHETSBirkenes, Herefoss og Vegusdal På den andre sida Påske og kirke (eller omvendt) Da jeg gikk i 4. klasse på barneskolen, spurte læreren etter G-17 på bedehuset eller et fyrverkeri av en gospelmesse. påskeferien hvem som hadde vært i kirka denne høytiden. Og alt dette kan oppleves i kirkene våre! Du finner noen Jeg rakte frimodig og stolt opp handa, men så meg rundt eksempler i dette bladet. Du kan gå på alt for å få med og oppdaget at jeg var den eneste. Det var en merkelig og bredden eller velge ut det som gir deg mest. Men hele ti- litt vond opplevelse. Vi går mot påske igjen, den store kir- den er det den kristne menighet som samles om bibel, kelige høytiden. Hva med å besøke kirka? bønn og sakramenter. Og vi kan glede oss over mangfol- det, over gode prester og tilretteleggere og over at Guds Jeg har lyst til å fokusere på gudstjenesten. Mange mener ord forkynnes til frelse og fornyelse. mye om den, og noen mener ingenting. Kast et blikk på forsiden igjen. Ser du den intense konsentrasjonen, foku- Og tilstrømningen av barn og unge til ulike menighetstil- set rettet mot alteret og dåpshandlingen, ser du unge og bud bærer bud om at det er såtid, at Ronald Fangen fikk eldre sammen. rett når han skrev at «Guds menighet er jordens største under». Gudstjenesten kan være en tradisjonell høymesse, en sprudlende familiegudstjeneste, en kreativ og annerledes God påske. temagudstjeneste, en enkel friluftsgudstjeneste utsatt for RR vær og vind, en stille messe med meditasjon og bønn, en Neste gang du nærmer Å kvile blikket deg altertavla, prøv om du kan se terningen som ForsidaAltertavla i Birkenes kirke har i mange år vært et godt ble brukt til å kaste lodd punkt å kvile øynene på; en seirende Kristus tilbedt om Jesu klær, bålet og av engler og med underteksten: «Jeg lever og I skal våpnene som er forlatt i leve!» hast og de hvite madon- naliljene som vokser i Hva er historien bak denne flotte altertavla? gravåpningen, liljer som Fra starten var det bare et enkelt trekors i kirka, men ifølge legenden var røde, til 50-årsjubileet 21.
    [Show full text]
  • Fergesteder Og Bruer Over Tovdalselva I Birkenes» Er Et Nytt Hefte Av Pensjonert Skolesjef Åsmund Knutson
    1 FORORD «Fergesteder og bruer over Tovdalselva i Birkenes» er et nytt hefte av pensjonert skolesjef Åsmund Knutson. Vi er takknemlige for å kunne få historien om de gamle fergestedene og bruene presentert for skoleelevene og andre interesserte før stoffet blir glemt. Vi vil takke Åsmund Knutson for arbeidet med stoffet, og vi vil også rette en takk til Johannes Agerbo som har tatt de fleste bildene. Vi håper heftet vil bli mye brukt i skolen. Veiledningstjenesten ved Birkenes skolestyrekontor, 11.06.93 Einar Ytrehus - ped. kons. - Nyutgivelse 2020: Noen rettinger er foretatt i teksten. Det er også foretatt en del tilføyelser, da mye er forandret med flere av bruene siden heftet kom i 1993. De fleste fargebilder er tatt av undertegnede når ikke annet er oppgitt. PGK 2 Fergesteder og bruer over Tovdalselva i Birkenes Av Åsmund Knutson I tekst og bilder vil vi vise hvor det er eller har vært fergesteder og bruer over Tovdalselva i Birkenes. Opplysningene har vi fått i et Notat fra Vegkontoret i Aust-Agder ved Olav Dukefoss og fra lokalkjente folk i Birkenes, både skriftlig og muntlig. Fotografiene, som er tatt av Johannes Agerbo, viser fergesteder og bruer slik de ser ut nå (i 1992). INNHOLD: Forord – Innhold s. 2 Kap. 1. Nes fergesund s. 4 2. Bru over Herefossen s. 6 3. Senumstad fergested s. 8 4. Senumstad gangbru s. 11 5. Senumstad bru s. 11 6. Tjærestrømbrua s. 13 7. Flå gangbru s. 13 8. Hagestad fergested s. 16 9. Hagestad (Slettene) bru s. 17 10. Taubane og bru ved Slogedal s.
    [Show full text]
  • Farmers, Mariners, and Lords of Long Ago Archaeology and Prehistory in the Agder Region
    farmers, mariners, and lords of long ago Archaeology and prehistory in the Agder region By Frans-Arne Stylegar VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE The author wishes to thank a number of people who contributed to this book, each in his/her own way: Dag Nævestad, Tor Kviljo, Karl Ragnar Gjertsen, Erik Peersen, Berit Sellevold, Martin Rundkvist, Aslak Fjermedal, Annette Booth, Ole Bertil Madsen, Torinn Hageland, Snorre Haukalid, Pål Nymoen, Tom Bloch-Nakkerud, Svein Mjaatvedt, Tom Heibreen and May-Liss Bøe Sollund. ISSN 1504-7520 Reports from the Departement of Regional Development, Vest-Agder County Council farmers, mariners, and lords of long ago Archaeology and prehistory in the Agder region contents The landscape - 6 The irst settlers - 26 Early farming - 40 Farmers and mariners - 52 Romans and barbarians - 74 Aristocrats of the Migration period - 102 Kings and vikings - 146 Portal from Hylestad stave church, Valle: Detail showing Regin forging a sword. Regin is working with hammer and tongs, while a helper operates the bellows . the landscape It is a commonplace of tourist brochures to state that a given region has ’everything’. But when it comes Agder, Norway’s southernmost region, it is almost true. Even if the two Agder counties are rather small com- pared to other Norwegian regions, the nature is remarkably varied and so are the ways of life. Just recently I woke up at the Penne farm to a Eidsfjorden with Listeid and Briseid, Farsund. Elle farm in the foreground to the working-day on Lista. It was May, and the sun was shining. Dressed in right. Isthmuses like Listeid and Briseid shorts and t-shirt I went ahead with my business, surveying bronze-age were for a long period natural routes of Agder is the southernmost region in Norway, comprising the communication, and yachts are still being rock-art.
    [Show full text]
  • Kirkene I Birkenes Kommune
    1 2 Forord til nytt hefte: Det er foretatt lite endringer i denne nyutgivelsen, utenom noen språklige. Bildene er skannet på ny, et par er erstattet av andre med bedre kvalitet. Heftet ble skrevet til Den Norske Kirkas 1000-års jubileum i 1995, og prester og prost og biskop som er nevnt, er de som var i virksomhet da heftet ble skrevet. Nå i 2021 er det følgende som innehar disse embetene: Biskop i Agder og Telemark: Stein Reinertsen Prost i Vest-Nedenes Prosti: Steinar Floberg Sogneprest, Birkenes: Torill Farstad Dahl Sogneprest, Herefoss og Vegusdal: Frode Eikrem Takk til Svenn A. Hansen for den flotte forsida. 20. mai 2021 Per Gunnar Knutson KIRKENE I BIRKENES KOMMUNE Forord I 1995 kan Den Norske Kirke feire 1000-års jubileum til minne om den første norske kirka, som ble reist av Olav Trygvason på Moster i 995. Men det var Olav Haraldson som fikk folket til å godkjenne Lova om Kristenretten i 1024 på Mostertinget, det første kirkemøtet i Norge. Da ble den norske folkekirka til. Etter den tid kom kristendommen til å bli en del av lovverket i Norge og danne grunnlaget for vår kultur. Jeg tenkte derfor at vi kunne markere denne milepælen med et lite hefte om kirkene i vår egen kommune. Birkeland 18.08. 1994 Åsmund Knutson 3 Innhold Side 5 Sankta Sunniva legenden 6 Bispedømmer og bispeseter 6 Kirker og kirkesalg 7 De enkelte menighetskirkene 8 BIRKENES KIRKE 8 Gamlekirka i Birkenes 9 Kirka fra 1858 10 Altertavla 11 Kirkeklokkene 11 Orgelproblemet 11 Oppvarming i kirka 12 Gammelt inventar 15 Gravsteinen fra 1600-tallet 16 HEREFOSS KIRKE 16 Gamlekirka i Herefoss 17 Nykirka fra 1865 18 Stoltildeling i 1865 19 Altertavla i Herefoss kirke (bilde) 20 Altertavla i Herefoss kirke 20 Orgel i kirka 20 Kirkeklokka som sprakk 21 Gammelt inventar 22 VEGUSDAL KIRKE 23 Sigurd Fåvnesbane 25 Utskjæringer på Vegusdal Stavkirke 25 Blomstermotivet 25 Gamlekirka 26 Vegusdal nye kirke fra 1867 27 Altertavla 27 Døpefonten og dåpsfatet 29 Lysekrona 29 Orgel i Vegusdal kirke 30 VEGUSDAL KAPELL 30 Kirkeklokka 31 Gamle Birkenes kirke.
    [Show full text]