Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND

ÅRGANG 39 NUMMER 2 2007 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Forskningstid i skvis Forskningstiden er taperen når studentene skal ha tettere oppfølging, mener de universitetsansatte. Bare to av landets seks universiteter svarer med å sikre 50/50-fordeling mellom undervisnings- og forskningstid. Side 5 INNHOLD Forskerforum 2/2007 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Nr. 2/2007 – 39. årgang Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. Redaksjonen avsluttet 30. januar 2007. aktuelt REDAKSJON 5 FORSKNINGSTID I SKVIS REDAKTØR: Ingar Myking Universitetsforskerne mener de har fått mindre sammenhengende fors- REDAKSJONSSEKRETÆR: Kjetil A. Brottveit kningstid etter kvalitetsreformen. Men universitetene er splittet i synet BLADBUNAD: Ragnhild Gram på hvordan forskningstiden skal fordeles.

8 KONTROVERSIELL BIOTEKNOLOGI REDAKSJONSRÅD I forslaget til ny bioteknologilov åpner regjeringen for forskning på Martin Eide, professor UiB embryonale stamceller. Mens stamcelleforskerne øyner nye muligheter, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø mener KrF vi er på vei mot sorteringssamfunnet. Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda 12 TIDSSKRIFTSTOPP Etter en galopperende prisøkning, har universitetsbibliotekene i Oslo, ADRESSE Bergen, Tromsø og Trondheim sagt opp sine elektroniske tidsskriftabon- Forskerforum, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo nement hos Blackwell Publishing. Bør vitenskapelige artikler helst være Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 gratis? E-post redaksjon: [email protected], 17 HYBRIDUNIVERSITETER [email protected] Hvor mange universiteter finnes i Norge i 2020? Og hva slags universiteter blir det? Dette er blant spørsmålene det nye Stjernø-utvalget må ta Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS stilling til. ISSN 0800-1715 Opplag: 16 750 magasin

21 BUSKERUD, IRAK ANNONSER Høgskolen i Buskerud har startet et nytt fredsstudium i Suleimaniya i Arne Aardalsbakke Nord-Irak. Her møtes arabere og kurdere, sunnier, shiaer og kristne når Telefon: 64 87 67 90 fred står på timeplanen. Telefaks: 64 87 67 91 E-post: [email protected] 24 PORTRETTET Hun vet ikke nøyaktig når hun ble født, flyttet hjemmefra da hun var 14 Format og har gått til topps både i kampsport og den norske meningseliten. Møt 1/1 side 16900 Samtiden-redaktør Cathrine Sandnes. 1/2 side 11900 1/3 side 8500 1/4 side 6500 faste spalter

Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. 20 SMÅSTOFF: Ti kjappe, Skjønnånd, Bilder fra norsk forskning Alle priser er oppgitt ekskl. mva. 26 BOKANMELDELSER Korrupsjonskultur, kameraderi og tillitssvikt i Norge UTGIVELSESPLAN av Carl August Fleischer. 3/2007 05.03.2007 Hva skal vi med vitenskap?13 innlegg fra striden om tellekantene 4/2007 02.04.2007 av Erik Bjerck Hagen og Anders Johansen (red.) 5/2007 07.05.2007 6/2007 11.06.2007 forbundssider

Neste nummer: 5. mars 2007. Deadline: 21. februar. 38 FORBUNDET INFORMERER Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte innlegg. Sender du inn stoff, legg ved 38 INNSPILL: Generalsekretær Kari Kjenndalen diskett eller bruk e-post/vedlegg. 39 INNSPILL: Forbundsleder Bjarne Hodne Internett: www.forskerforbundet.no Omslagsillustrasjon: Kari Stai/Patron Forskerforum 2/2007 LEDER 3 Redaksjonssekretær Kjetil A. Brottveit Det halvfulle glaset

UNNSKAPSDEPARTEMENTET arran- som før. Men på eit avgjerande felt, tida til for- ”Vi har ikkje sprunge et- gerte det tradisjonelle kontaktsemina- sking, er spørsmålsforma framleis den domi- ter dei tilsette med stop- Kret sitt 23. januar. Der møtast represen- nerande. Overskrifta for denne delen av rap- peklokke,” sa Aamodt. tantar frå høgare utdanning og forsking, spe- porten er: ”Er forskningen kommet i klemme?” Nei, det skulle ha teke seg sielt toppsjiktet ved institusjonane. Hovud– Rapportskrivarane finn det sannsynleg ”at i ut. Det er likevel grunn til emnet var evalueringa av kvalitetsreforma, mange fagmiljøer er de ansatte kommet i en å etterlyse sikrare halde- offentleggjord same dag av forskingsinstitu- økt tidsklemme der det er blitt vanskeligere å punkt. Er den pressa forskingstida hovudsak- sjonane Rokkansenteret og NIFU STEP. finne sammenhengende tid til forskning.” Pro- leg knytt til innføringa av reforma, eller er problematikken er passeleg underkommunisert i blemet permanent? LAT MEG STARTE med det som likevel var pressemeldinga frå Kunnskapsdepartementet: Forskerforbundet har stadig peika på un- den største enkeltposten på programmet: ”Det er for tidlig å konstatere negative effekter derfinansieringa av kvalitetsreforma. Forbun- Professor Richard Sweet frå OECD presen- for forskningen, men det er en fare for at balan- det har rekna ut kva som skal til for å bøte på terte hovudfunna frå ein rapport om stoda sen mellom tid til forskning og tid til undervis- problemet: Oppretting av 1000 nye kombinerte i norsk, høgare utdanning. Han er medfor- ning forrykkes.” forskings- og undervisingsstillingar neste år. fattar av ”Thematic Review of Tertiary Educa- Forskarane som har evaluert reforma har tion”. Veksten i høgare utdanning, samt kon- intervjua fagleg tilsette om tidsbruk etter re- KVA KAN INSTITUSJONANE gjere sjølve? sekvensane av globaliseringa, gjorde ein slik forma. 70 prosent ved universiteta, og 58 pro- Universitetet i Bergen har hatt ei eiga gran- ”review” nødvendig, meiner OECD. Ekspert- sent ved høgskulane meiner dei bruker meir sking av kvalitetsreforma, og Universitetet i gruppa vitja ulike utdanningsinstitusjonar i tid på undervising enn før. Franskprofessor Oslo har sett i gang eit tilsvarande arbeid. UiB- landet i mars 2005, og rapporten kom i septem- Karin Gundersen ved Universitetet i Oslo opp- rektor Sigmund Grønmo har peika på to til- ber 2006. Ein avsluttande komparativ rapport summerte tilstanden slik i Dagsavisen: ”Nå tak: Kan ein konsentrere undervisinga for den om dei om lag 20 undersøkte landa er venta går semestrene i ett. Før kunne vi forske i mai enkelte tilsette i enkelte tidsrom? Har studie- mot slutten av året. og november, mellom forelesningsslutt, ret- og eksamensopplegget vorte for omfattande, Australiaren Sweet la fram det OECD mei- ting av eksamensoppgaver og muntlige eksa- slik at det er på tide av å avgrense omfanget? ner er slåande trekk ved det høgare utdan- mener. Disse tidslommene var gull verdt: Vi Som Grønmo tidlegare har sagt til Forskerfo- ningssystemet i Noreg. Eitt av dei er vektleg- kunne lese, skrive bøker og reise.” rum: Dersom universitetet har prøvd ut hand- ginga av rettferd. Det kan høyrast ut som ein lingsrommet det har, vil det stå sterkare i argu- god eigenskap, men for mannen frå OECD låg EIN AV FORSKARANE bak evalueringa, Per mentasjonen overfor styresmaktene. det òg mykje ”concern” – eller uro – knytt til Olaf Aamodt ved NIFU STEP, meinte at det I eit intervju med Morgenbladet påpeikar dette. Utdanningssystemet vårt er dyrt, og 97 ikkje er overraskande at studentoppfølginga Djupedal at vi i Noreg har ein særeigen tradi- prosent er finansiert av det offentlege. Nytten krev meir så lenge dette var mykje av føremå- sjon med å evaluere og forske samtidig som vi av gratis utdanning er for ofte teken for gitt. let med reforma. Det er ei merkeleg påpeiking. implementerer. Dermed tek vi med oss uvissa Dessutan gjev gratis utdanning ikkje noko Det er ikkje (den manglande) overraskinga vidare, for materialet er ikkje tilstrekkeleg til insentiv til god studentinnsats, påpeika han. som er problemet, men konsekvensen av den å fastslå kva endringane inneber. ”Men”, seier Noreg har for svake grunngjevingar for man- lite overraskande tendensen. Djupedal, ”det er som med glasset, ikke sant. glande studiebetaling, meinte Sweet, som Undervisinga har fått nye former, og ek- Noen sier at det er halvtomt. Jeg sier at det er gjekk langt i å understreke samanhengen mel- samensordningane er endra. Studentoppføl- halvfullt.” lom eigenbetaling og motivasjon. ginga er tettare. Alt i alt har dei fagleg tilsette Dermed er det Forskerforums oppgåve å Det er verdt å stoppe ved dette punktet – for fått stadig fleire arbeidsoppgåver utan at noko seie at glaset er halvtomt. Forresten: Det er nok konferansen gjorde det ikkje. Sweet fekk fram- nemneverdig er fjerna. Men kvifor er ikkje do- mindre i glaset enn som så. føre synspunkta som ein slags heidersgjest, kumentasjonen av ei pressa forskingstid betre? og her var ingen opponentar på programmet. OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – er for land med ”a com- mitment to democratic government and the market economy”, sitert frå OECDs heimesider. Det er naturleg at ein frihandelsvenleg tenketank tek til orde for slik liberalisering. Men er OECD-rapporten meint å gjeve retning for Kunnskapsdepartementet? Kristin Clemet, forgjengaren til kunnskapsminister Øystein Djupedal, var open for å vurdere studentbe- taling. Kva line vil Kunnskapsdepartementet og Djupedal leggje seg på no? Vi finn grunn til å minne om formuleringa frå Soria Moria- erklæringa: ”Alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon.” Ein må kunne vente seg noko meir frå SV enn å vere passivt vertskap for dei frie tankane frå OECD.

FRÅ LIK RETT TIL utdanning, kan vi gli over til retten og plikta til forsking. Sluttrappor- ten frå evalueringa av kvalitetsreforma inne- held mange svar. Nokre av dei viktigaste er at studentane har fått tettare oppfølging, men at Studentoppfølginga har vorte tettare, men når skal forskarane forske? Her frå Universitetet i Stavan- fenomenet heiltidsstudenten er like langt unna ger. (Foto: E. Tønnessen) 4 Aktuelt Forskerforum 2/2007 NOTISER Demonstrerte for Nytt styre i Forskningsrådet pensjon Geir Stene-Larsen, direktør for Nasjonalt fol- Ole Henrik Magga og markedsansvarlig Siri kehelseinstitutt, er gjenoppnevnt som leder Kalvig. for hovedstyret, mens Unni Steinsmo, kon- Melby, Bjørseth, Magga sernsjef for SINTEF, er oppnevnt som nest- og Kalvig er nye i hovedsty- leder. Steinsmo er ny som nestleder, men var ret, mens Liestøl satt i ho- medlem av hovedstyret i forrige periode. vedstyret som leder for di- De øvrige medlemmene i det nye hovedsty- visjonsstyret for innovasjon ret er professor Kari Melby (leder for Fors- i forrige periode. kningsrådets divisjonsstyre for vitenskap), professor Knut Liestøl (leder for divisjonssty- SINTEF-sjef Unni Steinsmo er ret for store satsinger), dr. Alf Bjørseth (leder ny nestleder i Forskningsrå- for divisjonsstyret for innovasjon), professor det. (Foto: SINTEF)

Færre menn i høyere utdanning – Kutt de fine titlene Foreløpige tall for 2006 viser at antall mannlige Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil at pro- studenter på landets universiteter og høgsko- fessorer skal signere opprop som samfunns- ler har falt sammenlignet med året før, ifølge borgere, og ikke som professorer, når de vil i SSB. Per 1. oktober 2006 var 211 600 studen- samfunnsdebatten, melder avisen Vårt Land. ter registrert ved universiteter og høgskoler i – Når en fagperson deltar i offentlig debatt Norge. Sammenlignet med 2005 tok nærmere som vanlig samfunnsborger, bør det ikke bru- 1200 flere kvinner høyere utdanning i 2006. kes tittel eller henvises til særskilt vitenskape- Samtidig viser de foreløpige tallene at det har lig kompetanse, skriver Djupedal i et svar på et Foto: Jan Zahl vært en reduksjon i antall menn på drøyt 1300 spørsmål fra Stortinget. sammenlignet med året før, når militære høg- Dersom forskeren ikke er ekspert på det Et hundretalls sjeler fra Unio, Akademikerne skoler holdes utenfor. Trenden med kvinnelig aktuelle området, bør man ikke koble navnet og studentorganisasjonene trosset 29. januar flertall i høyere utdanning har pågått de siste sitt til tittel, synes ministeren. Djupedal lovpri- kulda for å påvirke Stortingets behandling 20 årene, og var også gjeldende for 2006, da ser likevel engasjement fra forskere i sitt svar til av Pensjonsmeldingen. Demonstrantene kvinnene utgjorde 60 prosent av det totale Høyre-representant Martin Engeset. på Løvebakken krevde pensjonspoeng for studenttallet. utdanning, på lik linje med vernepliktige og hjemmeværende med barn.

Åtte høyskoler vil bli universitet Norske høyskoler vil ha høyere status. Åtte av mer) med planer om en sammenslåing og et og høyskolen inne i en fusjonsprosess. Tan- landets statlige høyskoler har konkrete planer felles universitet under tittelen ”Innlandsu- ken er at det skal bli én stor utdanningsinsti- om å bli universitet eller vitenskapelig høy- niversitetet”. Også høyskolene i Vestfold og tusjon i Tromsø med universitetsstatus. Også skole. Morgenbladet har gjennomført en spør- Buskerud vurderer samarbeidsmodellen, og Samisk Høgskole jobber for å bli universitet. rerunde blant norske statlige høyskoler om de har innledet et nettverkssamarbeid. En pro- Men først skal den bli vitenskapelig høyskole. vurderer å endre institusjonskategori. Av 25 sjektgruppe har sett nærmere på samarbei- Målet til Høgskolen i Telemark er å bli univer- spurte høyskoler, har åtte av dem planer om det mellom skolene, og leverte like før jul en sitet innen 2013. Den første av i alt fire doktor- å bli enten universitet eller vitenskapelig høy- rapport om saken. I Tromsø er universitetet gradsutdanninger er allerede godkjent. skole. Og kreativiteten er det ingenting å si på. Fusjoner, samarbeid og trinn for trinn-løsnin- ger er metoder høyskolene bruker for å prøve å skaffe seg enten universitetsstatus eller sta- Ønsker universitet – kan bli filial tus som vitenskapelig høyskole. Høgskolen i Agder er den høyskolen som har kommet Ap har en visjon om at Finnmark skal få et Olsen, har ikke noe ønske om å blande seg inn lengst i arbeidet med å bli universitet. Like bak eget universitet. I stedet kan høyere utdan- i programarbeidet til Finnmark Ap, men sier at Høgskolen i Agder ligger Høgskolen i Bodø. I ning i fylket ende opp som en filial for hun er redd partiet ikke helt skjønner hva som Hedmark og Oppland jobber de tre høysko- Tromsø-miljøet. må til for å kunne få et universitet på beina i lene (Hedmarksregionen, Gjøvik og Lilleham- – Jeg mener at Finnmark må sette seg am- Finnmark. bisiøse og hårete mål for utvikling av kom- – Et selvstendig universitet i Finnmark er petansemiljø. Universitet er helt klart et sånt urealistisk. Det er nettopp derfor heller ikke mål. Vi vet at kompetanse og kunnskap hen- en del av visjonen for Høgskolen i Finnmark, Sitatet: ger svært nøye sammen med utvikling, makt sier Olsen. – Når man går fra opposisjon til posisjon, og innflytelse. Derfor må Finnmark være of- Selv utelukker hun ikke at Høgskolen i er det plutselig mange faktorer som man fensiv på dette området med tanke på framti- Finnmark som selvstendig enhet opphører den, sier leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen til og i stedet blir en del av Universitetet i Nord- tidligere ikke måtte bry seg om. Dette er Altaposten. Norge – en ny konstruksjon hvor høgsko- en stor og tung organisasjon, og langt Hun er også leder i programkomiteen som lene i landsdelen fusjoneres med Universitet i mer mangfoldig enn jeg ante på forhånd. nå er i ferd med å legge siste hand på fylkes- Tromsø. Det skjer neppe i morgen, heller ikke valgprogrammet for de neste fire år. neste år, men kan bli en realitet i løpet av ikke Geir Ellingsrud til» Universitas Rektor ved Høgskolen i Finnmark, Sonni altfor mange år. Forskerforum 2/2007 Aktuelt 5 KvalitetsreformenKvalitetsreformen FremadFremad i uulikelike rretningeretninger

Landets seks universiteter er splittet i synet på forskningstid. Mens ning og forskning. Men det står ikke nedfelt UiO og UiB har knesatt 50/50-fordelingen mellom undervisning i noen avtale at det er noen rettighet. Vi vurde- ogog fforskningorskning somsom pprinsipp,rinsipp, måmå ddenen eenkeltenkelte aansattensatte vedved dede ffireire rer at det er riktig å ha en fleksibilitet tilpasset den enkelte, sier Digernes. andreandre universiteteneuniversitetene selvselv forhandleforhandle omom hvorhvor myemye dede skalskal forske.forske. 50/50-prinsipp Ett av funnene i evalueringen av kvalitetsre- ut av midlene, svarer Langen. Denne praksisen skiller seg fra tankegan- formen, er at fagpersonalet i høyere utdan- – Våre instituttledere fører medarbeider- gen ved universitetene i Oslo og Bergen. Etter ning rapporterer om mindre tid til forskning. samtaler med den enkelte forsker om fors- at prinsippet om en 50/50-fordeling mel- Tettere oppfølging av studentene tar tid, og kningstid. Vi praktiserer dermed differensi- lom undervisning og forskning ble opphe- skal man tro de ansatte, går dette altså ut over ert forskningstid, noe som gir økt fleksibili- vet gjennom departementets oppsigelse av forskningen. Hva gjør landets universiteter tet, sier Knut Hove, rektor ved Universitetet de sentrale retningslinjene for arbeidstids- med denne tidsklemma? Jo, de velger ulike for miljø- og biovitenskap (UMB). fordeling i fjor, mente Universitetet i Oslo at strategier. Dermed legger universitetene i Stavan- det var behov for å nedfelle 50/50-ordnin- – Vi forutsetter at de som skal forske er i ger og Ås seg på omtrent samme praksis gen skriftlig. Dermed trenger ingen i kombi- stand til å levere forskning. Alle får litt tid, som i Tromsø og Trondheim når det gjelder nerte stillinger ved landets eldste universitet men man må levere god forskning for å få fordeling av forskningstid. Ved Universite- å være usikre på om de kan pålegges mer tid forskningstid av noen størrelse, sier Ivar tet i Tromsø vedtok styret i fjor høst en mo- til undervisning, formidling og administra- Langen, rektor ved Universitetet i Stavan- dell hvor hver enkelt vitenskapelig ansatt skal sjon enn de hadde tidligere. ger (UiS). gjøre en avtale med sin instituttleder om for- – Det er vår ambisjon å være et forsknings- delingen av arbeidstid mellom forskning, un- universitet, og da er det naturlig å ha en 50/ Differensiering dervisning, formidling og annet. Selv om ut- 50-fordeling, sa personaldirektør Elisabeth – Har ikke UiS ambisjoner om å være en tung gangspunktet er en 50/50-fordeling, er ram- Halsen til Forskerforum. forskningsinstitusjon? men 0-100 prosent. Universitetet i Bergen er det første uni- – Jo, men vi står på litt ulike utviklings- – Vi har ikke noen bestemt policy på dette versitetet som har foretatt en egen gjennom- trinn. Vi har vært universitet i to år, Oslo har på institusjonsnivå, forteller Torbjørn Diger- drøfting av kvalitetsreformen. Og i Vestlan- vært det i nesten 200 år. Vi har mindre fors- nes, rektor ved NTNU. dets hovedstad er konklusjonen klar: “En re- kningsressurser enn Oslo og Bergen, og må – Normen for våre vitenskapelige medar- form som setter tidsbruken til forskning un- bruke dem slik at vi får mest mulig forskning beidere er 50/50-fordeling mellom undervis- der press, strider mot helt grunnleggende ide-

Universitetet i Stavanger er bare to år gammelt. Her kan ikke alle ansatte ta 50 prosent tid til forskning for gitt. (Foto: E. Torp) 6 Aktuelt Forskerforum 2/2007

aler for forskningsuniversitetet,” skrev rektor – Fordelingen av forskningstid varierer fra Sigurd Grønmo i en kronikk i Aftenposten. institutt til institutt. Vi får tilbakemeldinger UiB akter å videreføre 50/50-prinsippet. med jevne mellomrom om at forskningstiden Men i tillegg vil UiB se på hvordan man i regi er pulverisert etter kvalitetsreformen. Særlig av fakultetene kan frigi ytterligere tid og res- gjelder dette humaniora og samfunnsviten- surser til forskning, blant annet gjennom å skapelige fag, som har opplevd de største om- konsentrere undervisningen til den enkelte leggingene, sier Dæhli. ansatte til bestemte tidsrom. Slik kan man fri- Forskerforbundet ved NTNU har prøvd å gjøre mer sammenhengende forskningstid i ta dette opp med arbeidsgiver, forteller hun. andre tidsrom. – Det er likevel vanskelig å nå gjennom Slik universitetsledelsen i Bergen ser det, med diskusjonen. Vårt inntrykk er at arbeids- er det en feilslutning å kalle studentene vin- giver oppfatter dette som syting og klaging. nerne og forskerne taperne i kvalitetsrefor- Problemet er at vi ikke har et tydelig nok fak- men. Studentene taper nemlig også på min- tagrunnlag. Etter vårt syn burde arbeidsgiver dre forskning. gjennomføre en skikkelig analyse av situasjo- – Ettersom det er et grunnleggende krav til nen og tidsklemma mellom forskning og un- universitetsundervisningen at den skal være dervisning, sier hun. forskningsbasert, vil dårligere kår for fors- En slik analyse er det flere som kunne kningen også innebære svakere undervis- tenkt seg. Både rektor Hove ved UMB og leder ning for studentene – på sikt, mener Grønmo. Hodne i Forskerforbundet ønsker seg en skikkelig arbeidstidsundersøkelse for sektoren. Forbundets prinsipp Leder i Forskerforbundet Bjarne Hodne stiller – Bergen og Oslo har valgt en modell som er Av Jan Zahl seg bak ønsket om en skikkelig arbeidstidsun- i tråd med Forskerforbundets synspunkter. dersøkelse for sektoren. (Foto: Ingar Myking) Som prinsipp er 50/50-fordelingen best for den forskningsbaserte undervisningen, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne. – Ved de andre universitetene argumente- Kvalitetsreformen rer man for økt fleksibilitet med differensiert forskningstid? Ingen politiske signaler – Det spørs hvem det blir fleksibelt for. Fra et ledelsessynspunkt oppnår man nok mer fleksibilitet, men jeg er ikke like sikker på om det oppleves som den beste løsningen fra et Etter tre års evaluering vil verken den politiske ledelsen i Kunnskapsde- arbeidstakersynspunkt, sier Hodne. partementet eller lederen i KUF-komiteen komme med tydelige poli- Forskerforbundet har selv gjennomført tiske signaler om hva som bør skje med kvalitetsreformen. en undersøkelse rundt tid til forskning. Den viste at seks av ti føler at de har mindre tid – Kanskje har jeg sovet i timen, men jeg har ert kvalitetsreformen gjennom tre år, slo knapt til forskning etter innføringen av kvalitets- ikke oppfattet noen politiske signaler fra stats- ned som noen bombe i januar. Funnene fra ut- reformen. råden – utover at han viser entusiasme og valget har dryppet gradvis ut til offentlighe- – Det finnes vel knapt noen yrkesgruppe som engasjement overfor saken, sier leder i Forsker- ten over lang tid. Men hva mener landets po- ikke ville være enig i at de har for lite tid til fordyp- forbundet Bjarne Hodne. litiske ledelse når de nå har den ferdige evalu- ning når man sender ut slike spørreskjemaer? – Jeg har ikke oppfattet noe signal fra poli- eringen i hånd? – Det kan så være, men når folk forteller at tisk hold annet enn at man sier man tror på det – Vi skal gå gjennom evalueringsrappor- det har skjedd en forskyvning i tidsbruken, som står i Soria Moria. Men jeg kommer ikke tene skikkelig. Så skal vi komme tilbake med må det tas på alvor, svarer Hodne. til å tro på de fagre ordene før jeg ser dem om- en stortingsmelding. Vår foreløpige tidsplan er En av dem som merker at det er trykk i gjort til praktisk politikk, sier Odd Einar Dø- at saken skal behandles i Stortinget i løpet av tidsklemma, er nestleder i Forskerforbundet rum, Venstres mann i Stortingets KUF-komité. høsten, sier statssekretær Per Botolf Maurseth ved NTNU, Kristin Dæhli. Sluttrapporten fra utvalget som har evalu- i Kunnskapsdepartementet.

Engelsk avgiftsdebatt Gresk reformprotest Marknadsføring av dansk utdanning Debatten om studieavgifter i England held fram. Hellas: Regjeringa har kome med framlegg om Regjeringa i Danmark presenterte nyleg eit I dag kan lærestadene krevje studieavgifter på å tillate private universitet, og dette har utløyst framlegg til ”offensiv global marknadsføring” av maksimalt 3000 pund i året, tilsvarande om lag kraftige protestar, melder BBC. Nyleg utarta Danmark, melder det svenske Högskuleverket. 37 000 kroner. Mange i den engelske sektoren ein demonstrasjon i Aten til samanstøytar med Regjeringa set av tilsvarande ca 450 millionar for høgare utdanning har stilt spørsmål ved politiet. Tusenvis av forskarar og tenestemenn i norske kroner til fem område, blant anna utdan- om ein kan halde fast ved denne avgrensinga offentleg sektor har dessutan delteke i ein ein- ning. I framlegget vert det fastslått at relativt på lengre sikt. Spekulasjonane får ny næring dagsstreik til støtte for protestane. Regjeringa få utanlandsstudentar kjem til Danmark, og at av ei rundspørjing som avisa The Guardian har meiner at den planlagde nyordninga skal føre ingen dreg full nytte av dei som kjem. Det skal gjort blant leiarane ved universiteta i England. til sterkare konkurranse og høgare kvalitet. Stu- derfor verte lettare å få praksis under utdan- Mange svarar at avgiftene måtte ha vorte heva dentar, forskarar og faglege leiarar fryktar at ninga og arbeid etter eksamen. Regjeringa vil til det dobbelte om dei skulle dekkje kostna- konsekvensen vert dyrare og dårlegare utdan- marknadsføre utdanningstilbodet betre og dene, og for visse naturvitskaplege studietilbod ning. Dei meiner at regjeringa heller burde opprette stipend for studentar frå utviklings- kjem kostnadene opp i heile 10 000 pund i året. styrke den avgiftsfrie statlege utdanninga, noko land. I dag krev nesten alle universitet i England den som vart lova under valkampen. maksimale avgifta på 3000 pund. Forskerforum 2/2007 Aktuelt 7

Google-bibliotek i vekst Søkjemotoren Google held fram med det kontroversielle prosjektet med å digitali- sere bøker og gjere dei fritt tilgjengelege på nettet, melder det svenske Högskulever- ket. Fleire store universitetsbibliotek – blant anna Harvard, Oxford og Stanford – er samarbeidspartnarar alt, og seinast har Univer- sity of Texas vorte med. Prosjektet har vorte kritisert av opphavsrettslege grunnar og har vorte stemnd for retten av ein forfattarorga- nisasjon. Google er svært nøye med å poeng- tere at dei tilpassar seg til opphavsretten som gjeld i dei ulike landa. Frå mange bøker får ein berre smaksprøver på teksten og opp- lysingar om kor dei finst. Andre bøker, med klarert opphavsrett, kan ein laste ned i sin heilskap. Bokdatabasen er å finne på http:// books.google.com/

Nyopning av gamalt universitet? India: Eitt av dei eldste universiteta kan verte Nestleder Kristin Dæhli i Forskerforbundet ved NTNU får tilbakemeldinger om mindre tid skipa på ny, melder det svenske Högskule- til forskning fra de ansatte. (Foto: Forskerforum) verket. Regjeringa i den indiske delstaten Bihar har kome med framlegg om å etablere eit internasjonalt universitet i Nalanda. Stats- ministeren i India har vore i drøftingar med japanske og kinesiske styresmakter om eit samarbeid. Tenestemenn i delstaten seier at Ingen store grep rende problem. det er sett av pengar til prosjektet, og dei har – Har dere ingen politiske signaler om hva dere vil – Vi er opptatt av at undervisningen skal byrja å kjøpe tomter til føremålet. Det nye gjøre noe med? være forskningsbasert, samtidig som vi tren- Nalanda kan blant anna verte eit sentrum for – Slik vi ser det nå, er det mindre aktuelt ger resultatene av forskningen i seg selv. Vi studiar i filosofi og tenking med buddhistisk/ å gjøre noe med de store grepene i reformen, trenger altså forskningen. hinduistisk grunnsyn. Universitetet i Nalanda som gradsstruktur og karakterer. Samtidig – Mener du differensiert forskningstid eller 50/ vart opphavleg grunnlagt i år 427 e.Kr. i nær- kan det være behov for enkelte justeringer. 50-fordeling mellom forskning og undervisning er leiken av Patna i det nordlege India. Universi- Men der har vi ikke konkludert ennå, svarer beste strategi for å sikre tid til forskning ved uni- tetet hadde over 10 000 studentar og 2 000 statssekretæren. versitetene? lærrar i stordomstida frå om lag 600-1200 e.Kr. Blant temaene departementet ønsker å se – Jeg tror vi må ha tillit til at institusjo- nærmere på, er studentenes læringsutbytte. nene kan håndtere dette selv. Det har de fri- Opptaksprøve til medisin Funnene i evalueringen tyder ikke på raskere het til nå. Dette må skje i nært samarbeid med Tyskland: For ti år sidan vart opptaksprøva gjennomstrømming, mindre frafall eller at de ansatte og på en måte som tar hensyn til til medisinutdanninga avskaffa i heile Tysk- studentene studerer mer – slik målsetningen både forskningen og undervisningen, svarer land. Ordninga vart vurdert som for dyr og var. Ikke har man fått den internasjonalise- Maurseth. omstendeleg. Men etter nye opptaksreglar ringen av norsk høyere utdanning som man Mens den politiske ledelsen ved depar- skal dei tyske lærestadene sjølve fordele 60 hadde ønsket, heller. tementet dermed er svært forsiktige med å prosent av plassane, og lova krev at oppta- – Mener den politiske ledelsen i Kunnskapsde- komme med tydelige signaler om kvalitetsre- ket ikkje berre skal basere seg på karakterar. partementet at kvaliteten har gått opp eller ned et- formens videre utvikling, er det omtrent like Delstaten Baden-Wurttemberg er den fyrste ter innføringen av kvalitetsreformen? tyst fra opposisjonsledelsen. som innfører ei ny opptaksprøve til medi- – Resultatene fra evalueringen forteller oss – Jeg er ikke sikker på om de tydelige sig- sinutdanninga, melder Der Spiegel. Prøva at det ikke finnes noe entydig svar. Noen in- nalene bør komme en uke etter at evaluerin- skal reflektere kva som krevjast under stu- dikatorer tyder på forbedring, andre ikke. gen er lagt fram. Det som er viktig nå, er at dia, blant anna tekstforståing, fleirdimensjo- Men det er et entydig signal at studentene alle møter evalueringen med et åpent sinn, nal tenking og evna til å vere nøyaktig under opplever at de får bedre oppfølging, svarer ikke at man er så opptatt av hva som kon- tidspress. Deltakinga er friviljug, men i prak- Maurseth. struktivt burde skje framover, sier Ine Ma- sis må ein gjennom prøva om ein skal ha håp – Et annet entydig signal er at forskerne rap- rie Eriksen Søreide (H). Hun leder Stortin- om å kome inn på studiet. porterer om mindre tid til forskning? gets Kirke-, utdannings- og forskningsko- – Dette er ikke like entydig. En del indi- mité. Søreide er også oppmerksom på fun- Enklere godkjenning av utdanning katorer tyder på at forskningsaktiviteten går nene i rapporten, men vil altså framfor alt ha Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartemen- opp, siden både publiseringen og siteringen en bred debatt. tet foreslår å opprette et nasjonalt informa- av norsk forskning øker. Men vi ser alvor- Dørum hadde likevel ventet seg tydeligere sjonssenter for godkjenning av utdanning lig på forskernes egen opplevelse av at fors- signaler fra øverste hold i Kunnskapsdeparte- fra utlandet. Utvalget har utredet problem- kningsaktiviteten skvises. Balansen mellom mentet. stillinger knyttet til systemet for godkjenning forskning og utdanning er et av temaene vi – Statsråden må ta tilbake den tittelen han og godskriving av høyere utdanning i Norge, vil se nærmere på, sier Maurseth. gav seg selv, nemlig “kunnskapsminister”. og foreslår en rekke tiltak som kan gjøre saks- Han har så langt bare vært barnehageminis- behandlingen av søknader om godkjenning Innkjøringsproblemer? ter, avslutter Dørum. av utenlandsk utdanning enklere, raskere og Han mener det er usikkert om opplevelsen av mer brukervennlig. Det nasjonale informa- mindre tid til forskning skyldes innkjørings- Av Jan Zahl sjonssenteret bør legges til NOKUT, mener problemer i forbindelse med innføringen av utvalget. reformen, eller om det dreier seg om et vedva- 8 Aktuelt Forskerforum 2/2007

Bioteknologi Åpner stamcelleforskningen

Fra å ha hatt en av verdens strengeste bioteknologilover, foreslår regjeringen nå en av de mer liberale. Da blir det tillatt å forske på embryonale stamceller.

– Dette har vært en viktig sak for regjerin- leforskningen. Når vi nå åpner opp, kan vi gen, sa helseminister Sylvia Brustad da hun også utvide våre egne stamcelleforsknings- 26. januar la fram regjeringens forslag til ny miljøer, og vi kan rekruttere flere forskere, bioteknologilov. sa helseministeren. – Det er ingen hemmelighet at det har vært ulike meninger om denne saken, sa Genetisk undersøkelse statsråden. I forslaget til endringer i bioteknologilo- Lovutkastet, som har vært utsatt flere ven går regjeringen også inn for en revi- ganger på grunn av intern uenighet mellom sjon av dagens regulering av såkalt preim- de rødgrønne, åpner for forskning på over- plantasjonsdiagnostikk (PGD). Man åpner tallige befruktede egg på bestemte vilkår. I med andre ord for genetisk undersøkelse av dag er slik forskning forbudt. befruktede egg for å hjelpe foreldre som er bærere av genetisk sykdom. – Bidra med nyskaping – Poenget er å hjelpe bærere av alvorlige – Norge må ikke bli hengende etter i vik- arvelige sykdommer til å få et barn uten syk- tig forskningsutvikling. Lovendringen vil dommen. Det vil i tillegg bli mulighet til å få gjøre det mulig for norske forskere å bidra til et barn som kan være donor til et sykt søs- å utvikle metoder og teknikker som vi i dag ken, sa Brustad. må importere fra utlandet. Norge må bidra En ny, bredt sammensatt nemnd med le- med nyskaping, ikke bare dra nytte av fors- krepresentasjon skal behandle disse sa- kning fra utlandet, sa statsråd Brustad. kene. Nemnda skal vurdere alvorlighets- Selv om det nå åpnes for forskning på be- grad, smerte og belastning ved sykdommen, fruktede eggceller, skal dette skje innenfor og hvilken mulighet det er for lindrende og Liberalisering av bioteknologiloven kan føre til bestemte rammer og på bestemte vilkår. livsforlengende behandling. større miljøer innen stamcelleforskning i Norge, – Det blir bare mulig å forske på overtal- mener helseminister Sylvia Brustad. (Foto: Helse- lige egg; egg som er til overs etter assistert Dypt skuffet og omsorgsdepartementet) befruktning. Alternativet ville være å de- Tidligere barne- og familieminister Laila struere eggene. I stedet kan vi utnytte dem Dåvøy (KrF) er dypt skuffet over at SV og til å utvikle kunnskap som kan hjelpe alvor- Sp har gått med på å åpne for forskning på lig syke pasienter. Det er i seg selv et stort embryonale stamceller og for PGD. – Dette dreier seg om eksperimentell fors- pluss, sa Brustad. – Jeg synes dette er dypt skuffende, og kning vi vet veldig lite om. Forskerne sier Det blir dermed ikke lov å utvikle befruk- etisk og moralsk alarmerende. Dette er sor- selv at det er stor usikkerhet om resultatene tede egg for forskningsformål. I tillegg blir teringssamfunnet i full bredde, sa Dåvøy til og konsekvensene av dette. Jeg synes regje- det bare lov å forske på eggene de første fjor- NRK da regjeringens forslag ble kjent. ringen overselger budskapet og gir falske ten dagene etter befruktning. Dåvøy er heller ikke overbevist om hva forhåpninger, sa KrF-politikeren til NRK. – Vi har måttet stå på sidelinja og se på åpningen for embryonal stamcelleforskning hva andre kunne gjøre innenfor stamcel- kan føre til. Av Jan Zahl

Forskarprotest mot politisk styring Danning stadig viktigare Høgskole vil bli universitet USA: Den amerikanske miljølobbyorganisa- USA: Danning og utdanning vert stadig vikti- Ringerikes Sparebank og Høgskolen i Buskerud sjonen American Union of Concerned Scien- gare i USA. Slik kan ein tolke ein rapport som har inngått en omfattende partnerskapsavtale. tists (UCS) publiserte i februar 2004 eit opprop nyleg vart lagt fram av Association of American Hensikten med avtalen er å videreutvikle Høne- for å attreise forskingas integritet. Oppropet Colleges and Universities (AACU) – eit leiande foss i region Viken som en attraktiv studentby. har vorte underskrive av over 10 000 forska- talerøyr for ”liberal arts”. Rapporten, som er å Samarbeidet skal styrke høgskolens muligheter rar, blant desse 52 nobelprisvinnarar. UCS hev- finne på nettstaden aacu.org, byggjer på inter- for å etablere en forskerutdanning innen øko- dar at regjeringa forvanskar forskingsresultat vju med 300 arbeidsgjevarar i USA. Arbeidsgje- nomisk-administrative fag. Etableringen av for- (til dømes når det gjeld global oppvarming) av varane svara på kva kvalitetar dei såg etter hjå skerutdanningen er viktig i høgskolens arbeid politiske grunnar. UCS seier vidare at forskarar søkjarar. Dei tre fremste kvalitetane viste seg å for å oppnå universitetsstatus. Ringerikes Spa- som arbeider for føderale styresmakter skal ha vere evne til kritisk og analytisk tenking, evne rebank vil være en viktig partner i dette arbei- vorte bedne om å endre forskingsresultat for til munnleg og skriftleg kommunikasjon, samt det. Ringerike Sparebank og Høgskolen i Buske- at dei skal passe med politiske initiativ. Andre samarbeidsevne. AACU åtvarar mot at akade- rud etablerer et næringslivsprofessorat innenfor resultat skal ha vorte fortagde eller manipu- misk utdanna vert stadig dårlegare budde til å fagområdet bedriftsøkonomisk analyse, strategi lerte, og styresmaktene skal ha avgrensa det all- konkurrere innanfor ein global økonomi. Høg- og risikostyring, skriver Nordens Nyheter. menne og politiske innsynet i viktig forskingsin- skular og universitet bør derfor gjere lærepla- formasjon. Representantar for regjeringa i USA nane breiare og leggje meir vekt på problem- hevda at rapporten er usakleg. løysing og kritisk tenking, meiner AACU. Forskerforum 2/2007 Aktuelt 9 Forskningsetikk – Krever økte ressurser

Politisk åpning for forskning på embryonale stamceller må følges av økte bevilgninger Fakta i millionklassen, mener forskerne. Fakta stamceller Hvert eneste sekund dør flere tusen celler – Norge selger seg jo inn som en nasjon i spis- Det er kanskje ikke overraskende at den i kroppen. I en frisk kropp blir de umiddel- sen for å fremme den gode sak. Regenerativ kristne delen av høyresiden er svært skeptiske bart erstattet med nye. Cellene som pro- medisin og tumorterapi kan og bør være en til alt som kan fortolkes som «tukling» med duserer alle de nye cellene, kalles stamcel- hjertesak for norske politikere, sier professor skaperverket, men dette har altså blitt koplet ler, og er altså opphavet til spesialiserte Stefan Krauss ved Centre for Stem Cell Based med et svært puritansk syn på naturen på den kroppsceller, som f.eks. muskel-, blod-, Tumor Therapy. sekulære venstresiden. hud-, tarm- og nerveceller. På norsk kan – Man har vært opptatt av bioteknologi på man kalle stamceller for “morceller” eller Når starter et liv? en veldig konvensjonell måte, der man har “opphavsceller”. Forskningsgruppen han leder i Forsknings- operert med lett absurde dikotomier: Enten I tillegg til å lage nye celler, kan stam- parken i Oslo arbeider innenfor et felt som blir åpne opp for sorteringssamfunnet eller forby cellene også reprodusere seg selv og bli til regnet som ett av de mest lovende for å utvi- denne typen forskning totalt, sier Øverland. nye, identiske stamceller. Vanlige celler kan kle ny viten og nye behandlingsmetoder innen – I vår kultur er abort legalt. Det innebæ- også dele seg, men de nye cellene blir ikke medisinsk forskning. Men det er også ett av rer at mange sunne embryoer blir ødelagt – helt identiske. Vanlige celler mister noen av de mest politisk kontroversielle. For samti- uten diskusjon. Men det oppstår altså en stor opphavscellens egenskaper på veien, mens dig som stamcelleforskning er spådd å kunne diskusjon om befruktede egg som aldri vil bli stamcellene ser ut til å ha “evig liv”. Lærer medisinske forskere å bruke stam- bedre behandlingen av en rekke alvorlige syk- implantert eller bli til noe menneske. Man skal celler kan de i prinsippet produsere hvilken dommer, har det fra politisk hold vært betyde- være veldig ideologisk for ikke å se at det kan som helst celletype. Når de har produsert lig motstand mot å tillate forskning på såkalte være mulig å forske på dem, sier Krauss. cellene, kan de føre dem inn i pasienten. embryonale stamceller, det vil si befruktede En pasient med en leverskade få laget nye eggceller. For når starter et liv? Ved selve Totalforbud leverceller. Det samme kan man gjøre med befruktningen, eller seinere? I så fall: etter Da Bondevik II-regjeringen hadde saken oppe muskelceller, nerveceller, hudceller – i teo- hvor mange dager, hvor mange uker? Hvor for 3-4 år siden, ble resultatet et totalforbud rien alle slags celler i menneskekroppen. skal grensen gå for livets ukrenkelighet? mot embryonal stamcelleforskning, et forbud Stamceller kan muligens også brukes til å – Det har vært en periode med mye disku- som i den nye bioteknologiloven etter alt å lage nye organer/kroppsdeler. Enkelte tror sjon. Men nå virker det som om det har roet dømme blir opphevet. at stamcellene kan føre til behandlingsme- seg ned. Man har blitt mer pragmatisk og ser I Soria Moria-erklæringen står det at “Re- toder uten bivirkninger. Mange av dagens heller på mulighetene, sier Krauss. gjeringen vil revidere bioteknologiloven slik at medisiner har store bivirkninger som redu- Selv om det viser seg at nordmenn har blitt det på bestemte vilkår åpnes for forskning på serer pasientens livskvalitet. Dette kan gi mer positive til bioteknologi, har det ikke all- overtallige befruktede egg, herunder stamcel- en helt ny form for medisin. tid vært slik. leforskning, og begrenset bruk av preimplan- Kilde: Bioteknologinemnda – Det har vært en allianse mellom kristen- tasjonsdiagnostikk.” konservative og venstresiden i norsk politikk Utkastet til ny bioteknologilov er blitt ut- som har reagert følelsesmessig mot biotekno- satt flere ganger før det endelig ble lagt fram logisk forskning. Alliansen er ikke spesifikt 26. januar. Utsettelsene skyldes at Ap og regje- mor – både for barnets egen del og for å kunne norsk, men den har ført til at Norge har hatt ringspartnerne ikke har klart å bli enige om redde søsken. SV og Sp har ønsket en strengere et strengere regelverk enn mange andre ste- preimplantasjonsdiagnostikk. Ap har ønsket praksis. der, sier Erik Øverland, som sammen med Be- å fortsette dagens praksis, der man kan gjøre Men å oppheve totalforbudet mot forskning rit Johne i 2005 redigerte boka Leve av, leve med, begrenset bruk av genetisk undersøkelse av på embryonale stamceller er de rødgrønne leve for? Vår bioteknolgiske fremtid. befruktede egg før innsetting i kvinnens liv- altså enige om.

Farmasiforskning evaluert Reformene påvirker forskningsetikken Krever større studentinnsats Norsk farmasøytisk forsking har i løpet av 2006 Målstyringen i de nye reformene i universi- Studenter bruker i gjennomsnitt 30 timer i uka på vært evaluert av en internasjonal ekspertkomité. tets- og høgskolesektoren er ikke bare fors- studiene, og det er for lite, mener kunnskapsmi- Rapporten påpeker flere svakheter, blant annet kningspolitikk. Det er i høy grad også forsk- nister Øystein Djupedal (SV). Statistisk sentralby- mangelen på en nasjonal strategi og et nasjonalt ningsetikk fordi rammebetingelsene for fors- rås undersøkelse om studentenes levekår i 2005 koordinerende organ. Positivt er derimot at far- kning endres, mener NESH. Summen av refor- viser at ni av ti studenter har annet arbeid i løpet masistudentene er høyt kvalifiserte søkere til sti- mene er målstyring av institusjonene. Men av året. 87 prosent av dem regner seg likevel som pendiatstillinger. Evalueringskomiteen anbefaler det har også et forskningsetisk aspekt fordi heltidsstudenter. Gjennomsnittsalderen til en sterkt at det etableres et nasjonalt samordnende det styrer hvordan forskningen skal foregå. student har økt med to år siden 1998 og er nå 28 organ og en nasjonal strategi for farmasøytisk – God forskningsetikk betyr at forskningen skal år. Disponibel inntekt har også økt, men boligpri- forskning. Ser man på den vitenskapelige pro- komme samfunnet til gode, den skal være fri og sene spiser opp mye av inntektsveksten. duksjon, når norske publikasjoner ikke opp i den uavhengig og skal utføres på en forsvarlig måte. – Jeg er forundret over at så mange studenter internasjonale konkurransen, og dette kan skyl- Dette krever gode rammebetingelser, sier Hilde anser 30 timer studier per uke som fulltidsstudier. des at forskningen er for fragmentert. Komiteen W. Nagell, sekretariatsleder i Den nasjonale fors- Det er for lavt. Det er ikke tvil om at noen studen- fremhever at farmasistudentene utgjør et godt kningsetiske komité for samfunnsvitenskap og ter burde jobbe mer med studiene, sier Øystein fundament og vil være høyt kvalifiserte søkere til humaniora, NESH til etikkom. Djupedal. stipendiatstillinger. Evalueringskomiteen anbe- Hun mener at rammebetingelsene står i fare Han viser til at kvalitetsreformen i høyere utdan- faler også at det opprettes en egen forskerskole for å bli endret i negativ retning med de nye ning skulle føre til økt studieintensitet, og at bedre innen farmasi. reformene. studiefinansiering også skulle bidra til dette. 10 Aktuelt Forskerforum 2/2007

– Vi har fått signaler om at regjeringen øn- sker å satse på stamcelleforskning, og at om- leggingen av lovverket vil bli fulgt opp av økt økonomisk satsing. Vi vet ikke hvor stor, men den bør være slik at Norge kan få tyngde i dette forskningsfeltet, sier Krauss. Han understreker at påplussingene må være betydelige i forhold til dagens budsjett. Det samme har professor i medisinsk etikk Jan Helge Solbakk tidligere påpekt. Før jul sa han til Klassekampen at politikerne ser ut til å un- dervurdere hvor mye den teknologisk tunge embryonale stamcelleforskningen vil koste, og etterlyste en finansiell diskusjon i tillegg til den etiske. – Testing av befruktede egg er ikke bare kontroversielt, men kostbart. Vi snakker om investeringer i mangemillionersklassen, sa Solbakk, som ønsket tydelige signaler om hvor pengene skal komme fra.

Offentlig ansvar Medisinsk forskning som potensielt kan revo- lusjonere behandlingen av sykdommer som Norge har potensial, infrastruktur og finansielle muskler til å utvikle ny, biomedisinsk teknologi som Parkinson, kreft, multippel sklerose, rygg- kan komme hele menneskeheten til nytte, mener professor Stefan Krauss. (Foto: Trond Isaksen, Bladet margsskader, hiv/aids, hjerteinfarkt, demens Forskning) og diabetes høres for en lekmann umiddelbart interessant ut for legemiddelindustrien – med de implikasjoner det måtte ha for tilgjengelig- het, patentering og prising. Men Krauss mener medisinsk forskning i Norge har nettopp dreid handler altså ikke om science fiction. Men vi det ville være en feilvurdering å sette seg til- seg rundt det dobbelte moralske bokholderi snakker om et fagfelt i rivende utvikling, her bake og vente at industrien skal ta seg av den som ligger i at vi på den ene siden har fram- finnes foreløpig ingen klare konklusjoner. biomedisinske utviklingen. stått med moralsk rene hender fordi vi ikke – Ser du noen farer ved utviklingen av denne ty- – Dette er enormt dyrt og risikofylt. Kom- har drevet denne typen forskning. Men på den pen kunnskap? mersielt lønner masseproduksjon med lave andre siden har vi gjort bruk av behandlings- – Enhver teknologi eller kunnskap mennes- produksjonskostnader og høyt volum seg, som metoder som springer ut av at andre land har ket har kommet fram til, kan misbrukes. Der- aspirin. Legemiddelindustrien liker relativt utviklet kunnskap gjennom denne typen fors- for må det internasjonale samfunn passe på at kort vei fra utvikling til bruk, men det er man kning. slikt misbruk ikke skjer. Men skremselen om ikke garantert på dette feltet, sier Krauss. – Kan vi ikke bare fortsette å importere slik kunn- misbruk må ikke hindre utviklingen av rett Han mener hovedansvaret for å utvikle bio- skap; hvorfor skal lille Norge være tung på stamcel- bruk av kunnskapen. medisinsk utvikling ligger på det offentlige; at lerforskning? Krauss mener den vestlige verden har gått dette er en del av politikernes ansvar for sin – Norge har potensial, infrastruktur og fi- gjennom en periode der man har vært litt for egen befolkning. nansielle muskler til å utvikle ny, biomedi- bekymret for den teknologiske utviklingen. – Jeg tror man må ha en blandingsmodell sinsk teknologi. Det kan i sin tur komme hele – Det har klare historiske årsaker. Men jeg mellom offentlig og privat. Men der vi står i menneskeheten til nytte, ikke bare Norges tror vi er på vei mot en større pragmatisme, en dag, bør det offentlige ta hovedansvaret, slik egen befolkning, sier Krauss. åpenhet for hvilke muligheter som ligger i tek- det har gjort i Storbritannia og Sverige. Der nologien. Vi er i ferd med å se at mulighetene satser man kolossalt. Det samme gjør USA og Ikke science fiction er så store at det ville være direkte uansvarlig å Kina. Samtlige steder finansieres brorparten – Hvor står stamcelleforskningen i dag? ikke gjøre bruk av denne kunnskapen. av offentlige midler og kilder. – Dagens utfordring er å få stamcellene til å Noe av diskusjonen rundt kontroversiell, klare normale, terapeutiske protokoller. Dette Av Jan Zahl

Støtte til forskning gir resultater Sykepleiestudenter kan ikke nok Gave til UiT 1,2 milliarder kroner i støtte til næringslivet kan Fire av ti avgangsstudenter ved Norges største Bergensmilliardæren Trond Mohn gir 100 millio- gi en avkastning på 8,4 milliarder kroner, viser sykepleierutdanning på Høgskolen i Oslo strøk ner kroner til Universitetet i Tromsø. ny rapport. Rapporten omfatter 430 prosjek- til eksamen i sykdomslære. – Dette er en kjempegave. Det gir oss en fan- ter gjennomført i årene 1995-2002 med støtte Faget skal gi dem grunnleggende kunnskap tastisk mulighet til å satse strategisk i tida som fra Forskningsrådet. Prosjektene er undersøkt i om ulike sykdommer, symptomer og aktuell kommer, sier en meget takknemlig Jarle Aar- ulike faser fra start og frem til 3-4 år etter avslut- behandling. Og strykprosenten har aldri vært bakke. ning. De totale kostnadene for de 430 prosjek- høyere. Andelen som stryker er doblet fra høs- Rektor Aarbakke avslører at han har hatt flere tene var 3,4 milliarder, fordelt med 1,2 milliarder ten 2004 til julen 2006, skriver Dagsavisen. samtale med Mohn det siste halve året. fra Forskningsrådet og 2,2 milliarder fra bedrif- Strykprosenten har steget til tross for at kva- – Da hadde vi en hyggelig samtale hvor vi tene selv. Det er Møreforsking Molde som i 10 år litetsreformen, som ble innført høsten 2003, snakket om Universitetet i Tromsø og utviklinga har gjennomført årlige undersøkelser for Fors- skulle sørge for at flere gjennomfører studiene i nord, forteller Aarbakke. kningsrådet om virkninger av offentlig støtte til med gode resultater på normert tid. FoU i næringslivet. Forskerforum 2/2007 Aktuelt 11 Akademisk frihet – Beskytter ikke annerledestenkende

Akademisk frihet innenfor “anerkjente vitenskapelige prinsipper” innbyr til overvåkning Fakta av den enkelte forsker, advarer jussprofessor Henning Jakhelln. Han mener et forslag om å lovfeste akademisk frihet ikke beskytter annerledes tenking i akademia. Lovhjemling av akademisk frihet Et utvalg ledet av professor Arild Underdal I et omfattende høringsutkast går jusspro- til høringssvar til Det juridiske fakultet, for la nylig frem forslag til ny utforming av fessor Jakhelln ved Universitetet i Oslo inn videre behandling ved UiO, og deretter i Universitets- og høgskolelovens § 1-5. for en vesentlig skjerping av utkastet til ny Kunnskapsdepartementet. Jakhelln går spe- Forslaget omfatter at universiteter og lovhjemmel om akademisk frihet. Utkas- sielt i rette med kravet om at institusjonene høyskoler pålegges en positiv plikt til å tet til lovhjemmel ble nylig presentert av et skal sikre at undervisning, forskning og fag- fremme og verne den akademiske frihet, enstemmig utvalg ledet av tidligere UiO-rek- lig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder at bestemmelsen om institusjonell faglig tor Arild Underdal. Nå har Juridisk fakul- et høyt faglig nivå, og at dette skal “utøves i autonomi videreføres, og at akademisk tet ved UiO bedt Jakhelln skrive et utkast overensstemmelse med anerkjente vitenska- frihet – forstått både som rettigheter og pelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske plikter for den enkelte ansatte (forsker og prinsipper.” Jakhelln mener referansen til lærer) – lovfestes. anerkjente prinsipper medfører fare for at annerledes tenkning enn den anerkjente – i betydning framherskende – i framtiden ikke blir garantert akademisk frihet. – Det er en kjent sak at hvis du ved en dok- ker i sin forskning, faller derimot utenfor, torgradsbedømmelse har kommet i skade for sier Giertsen. Han er åpen for å formulere å legge deg ut med anerkjente synspunkter, loven på andre måter enn det utvalget har så har du en motbakke. Er du flink, klarer du foreslått, men understreker at utvalget har den, men hvis du ikke er så flink, så blir du lagt UNESCOs anbefaling til grunn. eventuelt refusert, hevder Jakhelln. – “Anerkjent” må forstås som ærlighet, ryddighet og skikkelighet i utføringen av Hegemoni forskningen, presiserer Giertsen. Han fram- Professor Jakhelln foreslår i sitt høringsut- hever at lovutkastet viser til “anerkjente vi- kast at individet helt spesifikt skal skjermes tenskapelige etiske prinsipper”. Det må være mot sin egen institusjon når det gjelder ret- tale om en god praksis i lys av nasjonale og ten til å velge metode, problemstilling og internasjonale faglige og forskningsetiske utføring av egen forskning. prinsipper, ifølge Giertsen. – Norge er et bitte lite land med små mil- – Hva om det kan misforstås? jøer som sper på med å dra inn andre skan- – “Anerkjent” kobles til “vitenskapelige dinaver. En stipendiat som ønsker å komme og etiske prinsipper,” og koblingen til fors- seg fram, velger kanskje å ikke gå i rette med kningsetikken fremheves i utkastet til moti- de herskende teorier. Jeg ser på dette som et ver. Da er det vanskelig å se at dette kan mis- kjempeproblem, sier Jakhelln til Forskerfo- forstås. Men hvis høringsrunden frembrin- rum. Han legger opp til å bruke UNESCOs ger forslag til en annen og bedre formulering definisjon av akademisk frihet, som ikke leg- av lovutkastet, er det utmerket, sier Giertsen. ger opp til “anerkjente” prinsipper men baserer seg på “ærlighet” og “oppriktighet” i Institusjon mot individ stedet. Jussprofessor Jakhelln vurderer at lovutkas- – Jeg er kanskje litt mer kjettersk enn Un- tet om akademisk frihet har en overvekt til En lovhjemmel om akademisk frihet må sikre derdal-utvalget og ser spøkelser ved høy- fordel for institusjonene. forskerne mot de framherskende prinsipper lys dag. Gjerne det, men la oss ikke invitere – Jeg støtter hundre prosent autonomi ved ved sine egne institusjoner og fagmiljøer, ifølge til hegemoni rundt de herskende prinsip- universitetene, men inntrykket er at utvalgs- jussprofessor Henning Jakhelln. per, sier Jakhelln. Han foreslår å innskrive medlemmene tross alt har vært i ledende po- i lovforslaget til akademisk frihet “retten til sisjoner på universitetene. Tidligere rekto- – uavhengig av allmenne eller tradisjonelle rer både i Oslo og Bergen er med, og man ser oppfatninger – å drive forskning, gi under- gjerne problematikken ut fra hvordan uni- visning, delta i meningsutveksling, utbrede versitetene styres. De har ikke i tilstrekke- UiO tilsetter ofte uten utlysing og publisere forskningsresultater.” lig grad interessert seg for den individuelle Fagforeningene reagerer på at mange stil- frihet, selv om de i forarbeidet sier mye om linger ved UiO ikke lyses ut. – Vi kan føle Virker mot fusk å verne den individuelle friheten, sier Jak- oss presset til å godta tilsetting i fast stilling Jussprofessor Johan Giertsen, som var med- helln. Han synes imidlertid ikke utvalget uten at stillingen har vært kunngjort offent- lem av lovutvalget for akademisk frihet, sier trekker konsekvensene av dette i lovteksten. lig, sier Torill Rolfsen, som sitter i tilsettings- til Forskerforum at ordet “anerkjent” ikke I høringsutkastet foreslår Jakhelln å ta inn rådene for MN-fakultetet og sentraladmi- har å gjøre med innholdet, og at det derfor retten til å “være fri for sensur fra institu- nistrasjonen. Nytt personalreglement er nå ikke hegner om fremherskende faglige regi- sjonen,” “retten til fritt å ytre seg om den in- under forhandling ved UiO. Å tilsette folk mer. stitusjon eller det system hvor arbeidet utfø- uten først å lyse ut stillingen, er et viktig – Et forskningsresultat kan være både res” og “retten til å delta i faglige eller repre- punkt som diskuteres av fagforeningene, oppsiktsvekkende, nytt og revolusjonerende, sentative akademiske organer.” skriver Uniforum. så lenge man har benyttet en anerkjent fram- gangsmåte. Hvis du med redelige metoder Av Andreas Høy Knudsen (Tekst og foto) finner ut – om så at månen er en gul ost – så er du omfattet av lovutkastet. Den som fus- 12 Aktuelt Forskerforum 2/2007 Universitetsbibliotek Til kamp mot tidsskriftforlag

Elektroniske tidsskriftabonnement frå Blackwell vart så dyre at universitetsbiblioteka sa Blackwell Publishing, men det er fordi han får opp avtalen. No arbeider biblioteka med alternative løysingar. alle tidsskrifta han treng direkte frå Helsebi- blioteket i Oslo. Han har likevel høyrt fleire andre klage over Blackwell og ser at behovet – Vi vonar at forskarane no vil satse meir på siering får forskarane flest poeng for å publi- for å byggje opp institusjonelle arkiv berre institusjonelle arkiv, som ei motvekt til dei sere i dei mest kjende tidsskrifta. Dei burde vert større og større. kommersielle forlaga, seier direktør Ingar bli honorerte for å publisere i open access- – I dag er konkurransen om å bli sitert så Lomheim ved Universitetsbiblioteket i Trond- tidsskrift også, seier Evensen, og syner til at stor at fleire forskarar legg ut arbeida sine på heim. det er eit leiingsansvar å leggje om kursen. eigne heimesider, for å gjere dei meir tilgjen- Saman med direktørane ved universitets- Han trur prisauken hjå Blackwell kan ha gelege. biblioteka i Tromsø, Oslo og Bergen sa han skapa den merksemda som skal til for å starte – Har du sjølv lagt ut artiklar i det institusjo- nettopp opp avtalen med tidsskriftforlaget denne prosessen, og syner til Universitetet i nelle arkivet ved Universitetet i Trondheim? Blackwell Publishing. Det inneber at univer- Tromsø, der endringane ser ut til å vere i gang – Eg har ikkje gjort det til no, men eg kjem sitetsbiblioteka ikkje lenger har elektronisk allereie. heilt klart til å gjere det. tilgang til 778 tidsskrifttitlar frå Blackwell. Etter år med urimeleg prisstiging og dårlege Forskarane må gjerast medvitne – Burde vore obligatorisk lisensvilkår, er toleevna for biblioteka nådd. Då universitetsbiblioteket i Tromsø opna arki- Jill Walker, som er fyrsteamanuensis i huma- vet Munin i september i fjor, skjedde det på nistisk informatikk ved Universitetet i Ber- Firar ikkje på krava oppmoding frå leiinga ved universitetet. gen, er blant dei som legg ut alt det vitskapleg Blackwell Publishing er eit av dei mange – Universitetsleiinga har bede oss om å arbeidet ho gjer på eiga nettside. internasjonale tidsskriftforlaga som i dag sit gjere forskarane meir medvitne om kva rettar – Eg jobbar med ny teknologi, og er sjølv- på rettane til svært sentrale vitskaplege tids- og moglegheiter dei har i forhold til tidsskrift- sagt for at forskingsinformasjonen skal vere skrift. Medan forskarar kringom i verda kon- forlaga, og her merkar vi at informasjonsbe- tilgjengeleg for alle, seier Walker, som også kurrerer om å publisere i desse vidgjetne tids- hovet er stort, fortel Stein Høydalsvik, som er har fleire publikasjonar i det institusjonelle skrifta, har forlaga dei siste ti åra kunna auka IT-ansvarleg for arkivet. arkivet BORA. prisane på dei same tidsskrifta. Resultatet er – Tidlegare kravde tidsskriftforlaga opp- – Ingen av forlaga har sagt nei til dette. No- at artiklar som vert skrivne av forskarane havsrettane til stoffet dei publiserte. Men ut- kre av dei har sagt at eg ikkje kan leggje arti- i deira offentleg betalte arbeidstid, må kjø- viklinga dei siste åra har tvunge forlaga til å klane ut på nett før fire til seks månader et- past attende til forskarsamfunnet for enorme endre desse reglane. I dag godtek rundt 80 ter at tidsskriftet har kome ut. I dei tilfella har summar. prosent av forlaga at forskaren også publise- eg lagt ut oppmoding på nettsida mi om å ta – Prisstiginga på dei kommersielle tids- rer resultata i eit institusjonsarkiv. Men for å kontakt direkte dersom ein ønskjer artikke- skrifta har lege langt over vanleg prisindeks, gjere dette må forskaren sjølv gå aktivt inn len, seier ho. seier Lomheim. for å få ein slik klausul i avtalen med forlaget. Walker ser likevel at det har vore vanske- Men no er det nok for dei norske universi- Dette er det for få som veit i dag, seier han. leg å få andre forskarar til å bruke det institu- tetsbiblioteka. Vel er dei i forhandlingar med Høydalsvik trur likevel at viljen til end- sjonelle arkivet, og meiner BORA burde gje- Blackwell att, med von om å få til ei løysing. ring er stor nok til å lukkast. rast meir brukarvenleg og kanskje også obli- Men kva viktigare er: Kampen mot forlaga – Arkivet vårt er førebels ganske ferskt, gatorisk. kjem ikkje til å stoppe sjølv om ein skulle få til men allereie no opplever vi stor pågang og – Ved å gjere institusjonell publisering ein ny avtale. nyfikne frå forskarar som vil gjere arbeida obligatorisk, ville forskaren hatt meir å slå i – No skal vi jobbe meir med alternativa, sine meir tilgjengelege, seier han. bordet med overfor forlaga. seier Ingar Lomheim, og syner til at denne jobben er godt i gang. Forskarar støttar avgjerda Få forskarar har lagt ut arbeida sine i insti- – Reglane bør endrast tusjonelle arkiv til no, men fleire ser at dette For i takt med at prisen på tidsskrifta har kjem til å bli naudsynt framover. auka, har det vakse fram ei internasjonal pro- – Eg har ingen problem med å skjøne at bi- testrørsle som jobbar for at all forsking i vit- blioteka ikkje kan følgje med i den galoppe- skaplege tidsskrift skal vere gratis tilgjenge- rande prisauken på tidsskrifta, seier profes- leg i elektronisk versjon. Dette har ført til at sor i samfunnsmedisin Olav Helge Førde ved det i dag finst kring 2500 såkalla open access- Universitetet i Trondheim. tidsskrift på internett. I tillegg har det vorte Han er ikkje sjølv råka av brotet med Jill Walker. alt vanlegare for forskingsinstitusjonane å (Foto: Privat) lage institusjonsarkiv der arbeid frå eigne forskarar vert gjort ope tilgjengeleg. Slike arkiv er allereie etablert ved universiteta i Oslo (DUO), Bergen (BORA), Trondheim Treng meir informasjon (DIVA) og Tromsø (MUNIN). Men førebels er Professor i statsvitskap, Jon Hovi, seier at det ikkje mange forskarar som gjer artiklane han ikkje har publisert tidsskriftsartiklar i sine tilgjengelege i desse opne arkiva. Det for- det institusjonelle arkivet ved Universitetet tel Ole G. Evensen, som er sjef for tilvekstav- i Oslo. Han har ikkje vore klar over at tids- delinga ved Universitetet i Bergen. Han mei- skrifta godkjenner parallell publisering. ner at publiseringspraksisen som eksisterer i Olav Helge Førde. – Det er mogleg eg har vore lite medvi- dag må endrast for å få fleire til å nytte open (Foto: Sissel Drevsjø/ ten her, men det tyder vel også at det trengst access-løysingar. Fotokonsult) meir informasjon om kva rettar og mogleg- – I dagens bibliometriske modell for finan- heiter forskaren har. Det er i utgangspunktet Forskerforum 2/2007 Aktuelt 13

Debatt om studieavgifter Austerrike: Før valet i fjor haust lova det sosialdemokratiske partiet SPÖ å avskaffe dei upopulære studieavgiftene ved universitet og høgskular. Etter lange koalisjons- forhandlingar med det konservative partiet ÖVP, kjem avgiftene til å stå ved lag. No har ein heftig debatt om løftebrot brote ut blant sosialdemokratane, og den nye forbunds- kanslaren Alfred Gusenbauer får sterk kritikk internt. Blant anna har leiaren for student- forbundet i partiet søkt utmelding i protest. Det er venta studentdemonstrasjonar rundt om i landet, og lokale studentlag trugar med avgiftsboikott. Koalisjonsavtalen går ut på at avgiftene skal vere på tilsvarande kroner per semester. I staden for å betale avgift, skal ein kunne leggje ned 60 timar ”allmenn- nyttig arbeid”, til dømes innanfor sosialte- nesta. Mange kritiske røyster meiner dette er eit lite gjennomtenkt framlegg. Samtidig skal låne- og stipendsystemet byggjast ut noko for å motverke uheldige sosiale utslag av avgiftene.

Millionfond til Telemarks-universitet Et universitets- og kompetansefond på 3- 400 millioner kroner. Det ber Høgskolen i Telemark (HiT) om for å oppnå universitetsstatus i 2013. En arbeidsgruppe med representanter fra HiT, fylkeskommunen, ordfø- rere, næringsliv og finansinstitusjoner skal nå jobbe med saken. Det var på et møte i Bø 17. januar at rektor Dag Bjerketvedt og høg- skoledirektør Nils Røttingen presenterte høgskolens universitetsplaner. Målet er å gi regionen Telemark økt vekst og ny utvikling. Universitetsbiblioteka har sagt opp abonnementa på 778 tidsskrift frå Blackwell. (Foto: Wisepress.com) HiT oppfyller i dag nesten alle krav til universitetsstatus, men mangler 4 doktor- gradsstudier. Høgskolen har planene klare for å opprette slike studier innen gass- og – Det viktigaste for meg er å få artiklane ut i energisystemer, kulturstudier, miljø og dei internasjonale basane, der eg er knytt opp genetisk mangfold og et fjerde område som til forskarar frå heile verda. Dessutan er det enda ikke er definert. desse internasjonale publikasjonane som gjev instituttet pengar. Vi får ikkje poeng for å pu- Nytt styre i NOKUT blisere i eit institusjonelt arkiv, seier Kroger. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt Ho skjønar at universitetsbiblioteka ikkje ny leder og nye medlemmer til styret for hadde noko val i forhandlingane med Black- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Jon Hovi. (Foto: Petter well, men har sjølv kome svært dårleg ut av NOKUT. Ny leder i styret blir Petter Aasle- Haugneland) det. stad, Trondheim. Aaslestad er professor i – Fleire av oss som jobbar med psykologi nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og har er heilt avhengige av bøker og tidsskrift frå vært medlem av NOKUTs styre siden 2005. Blackwell, så eg håper verkeleg at dei kjem De øvrige oppnevnte medlemmene er: fram til ei løysing, seier ho. Professor Hanne Foss Hansen, København, ein lang prosess å kome med i dei anerkjende student Maria Serafia Fjellstad, Trondheim, tidsskrifta, og når ein då fyrst kjem med, skal Av Eva Aalberg Undheim professor Inger Johanne Pettersen, Bodø, det mykje til å protestere på vilkåra i avtalen fagsjef Gunnar Visnes, Oslo. Kunnskapsde- av seg sjølv, seier han. partementet har også oppnevnt nye kla- Sjølv produserte Hovi fire artiklar i inter- genemnder i NOKUT. Fra 11. januar 2007 vil nasjonale tidsskrift i 2006. det være to klagenemnder i NOKUT; én som – Kjem du til å be om å få publisere desse ved avgjør klager på vedtak fattet etter lov 1. universitetet også, no når du veit at det er mogleg? april 2005 om universiteter og høyskoler og – Er det slik at dette er greitt for dei fleste én som avgjør klager på vedtak fattet etter tidsskrifta, vil det heilt klart vere enklare å lov 20. juni 2003 om fagskoleutdanning. De stille denne typen krav, ja. to klagenemndene erstatter dagens felles klagenemnd. Håpar på løysing med Blackwell Psykologi-professor Jane Kroger ved Univer- Jane Kroger sitetet i Tromsø har heller aldri publisert arti- (Foto: Privat) klar i det institusjonelle arkivet, Munin. 14 Aktuelt Forskerforum 2/2007 Forskningspolitikk – Norge har nok feilslåtte råd

Den forskningspolitiske interessen til myndighetene har ikke vært svakere siden krigen. Fakta Samtidig er Forskningsrådet – det som skulle være det forskningspolitiske fyrtårnet – fortsatt relativt anonymt, hevder Hans Skoie. Svak norsk forskningspolitikk Jussprofessor Jan-Fridthjof Bernts utspill Tidligere professor, NIFU STEP-forsker og – Jeg sier ikke at det ikke begås feil blant i Forskerforum nr. 9. 2006 om manglende redaktør for Forskningspolitikk i 25 år, Hans politikerne. Det er også deres ansvarsområde. helhet i norsk forskningspolitikk har star- Skoie, mener at både politikerne og forskerne Men man er infiltrert. Det er noe som heter tet en debatt om ansvaret for situasjonen. mangler forskningspolitisk engasjement og Universitets- og høgskolerådet, ikke sant? Bernt peker på de siste tiårenes regjeringer kompetanse. Den kontakten er meget tett, bemerker Skoie. og foreslår å opprette et overordnet råd, – Jeg vil ikke ha noen helhetlig forsknings- samt å samle alle forskningsmidler i Kunn- politikk. Moderne forskningsbevilgning er Interessekonflikt skapsdepartementet. Venstres Odd Einar ikke et nullsumspill, slik mange later til å tro, I sitt forslag til strukturelle endringer av Dørum hevder at norsk forskningspolitikk sier Skoie, som i 2005 ga ut boken ”Norsk fors- norsk forskningspolitikk ønsker jussprofes- er god, men at dagens regjering mangler kningspolitikk i etterkrigstiden.” Ifølge Skoie sor Bernt å samle alle statlige overføringer i vilje til å satse penger. arbeider verken Kunnskapsdepartementet én pott til Norges forskningsråd. Dette skal eller Regjeringens forskningsutvalg spesi- gjøre slutt på den tiltakende sektoriseringen elt godt. av forskningsbevilgningene, ifølge Bernts – Kravene kommer fra de store sektorene resonnement. Ifølge Hans Skoie er Bernts som har behov for anvendt forskning og ut- forslag kontrært til regjeringsflertallets ved- vikling. Hvis olja skal opp og Stavanger-folka tak om å slå sammen alle forskningsrådene, står på for å få det til, betyr det mye. Det er inklusive samtlige porteføljer. ikke et nullsumspill hvor man får en bit av – Det foregår for tiden en interessekon- kaka til petroleumsforskning. I USA er ek- flikt bak kulissene om Forskningsrådets næ- sempelvis halvparten av FoU-innsatsen for- ringspolitiske dimensjon, som nylig var oppe svarsrelatert. Hvis Norge skal være med på i Stortinget. Rådet hadde uforsiktig nok anty- utviklingskontrakter til kjøp av nye jagerfly, det at det ikke hadde en næringspolitisk rolle. så er det valget av fly som bestemmer hvor- Det er kontrært til at man samlet alle rådene vidt det skal forskes, påpeker Skoie. til ett råd, hvorav det største, NTNF, var et næringspolitisk råd i Industridepartementets Ingen råd virket regi, sier Skoie. Han mener konflikten er in- Universitetsansatte må ta en stor del av teressant i lys av at Hovedkomiteen opplevde ansvaret for svekkelsen av norsk forsknings- en alvorlig konflikt av denne art på 70-tallet. Både Kunnskapsdepartementet og universite- politikk i etterkrigstiden, ifølge studiene til tene er for svake til å styre norsk forskningspoli- Skoie. More is never enough tikk. Den blir bestemt av andre, ifølge NIFU STEP- – ”Forskningspolitikk” høres ut som noe – Norge skal ikke nødvendigvis ha like mye forsker Hans Skoie. politikerne alene steller med. Det er en for- forskning som Sverige, som har 30 prosent utsetning at forskerne også kommer med bi- mer forsvarsforskning enn Norge fordi de drag i form av ideer og strategier. Mens man ikke var medlem av NATO og blant annet som svært grådige – ”more is never enough.” pretenderer å være en autonom institusjon, så lager sine egne fly, sier Skoie. Han bestrider Jeg er tilhenger av at universitetene skal få presterer Universitetet i Oslo å engasjere et Jon Elsters påstand ”fri forskning gir alltid de mer penger, men hvor mye? Ressursvekst ved konsulentfirma kalt Dinamo for å gi univer- beste forskningsresultater,” slik Elster hevdet universitetene er viktig, men ikke med ut- sitetet en visjon. Det er en fallitterklæring. En i Morgenbladet før jul. gangspunkt i BNP-målet. Dette målet påvir- annen fallitterklæring var universitetenes be- – Det holder ikke stikk. Fri forskning er kes av blant annet oljeprisen, slik at det blir skjedne engasjement ved sammenslåingen av best på grunnforskningsområdet, mens den håpløst å fylle BNP-målet når oljeprisen går forskningsrådene til ett organ i 1993, påpeker anvendte forskningen får olja opp fra Nord- opp, sier Hans Skoie. Skoie. Rådene har stor betydning for univer- sjøen. Det er to ulike oppgaver. Er det bare å sitetene i de fleste land. Skoie er spesielt skep- pøse på med forskning ved universitetene? Av Andreas Høy Knudsen (tekst og foto) tisk til Jan-Fridthjof Bernts forslag om å opp- Amerikanske forskere er blitt karakterisert rette et overordnet forskningspolitisk råd.

Mindre faglig – Er det noe Norge har hatt, så er det feilslåtte råd – både som Forskningsrådens Fellesut- Sintef på børs Forsker frykter kloneforbud valg på 1940-tallet, Hovedkomiteen for norsk Send Sintef på Oslo Børs og bruk pengene til Britiske forskere som planlegger å bruke egg forskning på 1960- og 70-tallet, Forskningspo- å lokke de beste professorene til NTNU. Da tar fra dyr til å produsere menneskelige embryo litisk råd på 1980-tallet og rådgivningsfunk- det ikke lang tid før NTNU er blant de 25 beste til stamcelleforskning frykter at regjeringen sjonen i Norges forskningsråd, sier Skoie. universitetene i verden, hevder professor Frans vil forby en slik kontroversiell teknikk, skriver Han konstaterer at ingen av rådene har vir- van Vught. Van Vught kom med sitt friske for- Financial Times. Den politiske risikoen med ket, og han ser at faglig skjønn ofte blir satt til slag under NTNUs strategikonferanse på Røros. medieoppslag om menneske/dyr-hybrider side på bekostning av tellekanter. Den nederlandske professoren er ikke noen eller chimaerer kan bli for stor. Forskere plan- – Trolig er perspektivet og det forsknings- hvem som helst. Som rådgiver for EU-kommi- legger å bruke eggceller fra kaniner i forsknin- politiske lederskap for snevert i Norge, sier sjonens president José Manuel Barroso sitter gen på embryo, fordi dette vil bli billigere og Skoie. han sentralt i europeisk forskningspolitikk. mer tilgjengelig enn fra mennesker. – Er det ikke slik at kritikken som kommer fra forskere, arrogant overses av departementet? Forskerforum 2/2007 Aktuelt 15 Polaråret Krev opprydding i Forskingsrådet

Søknaden frå Nansensenteret om 139 millionar kroner vart vurdert av eit inkompetent fagpanel, konkluderer eit uavhengig klageutval. No må søknaden handsamast på nytt.

– Det er prinsipielt viktig at Forskingsrådet vist til at utlysingsteksten kan tolkast på ulike tar lærdom og ryddar opp internt. I denne måtar. Men klageutvalet gir forskarane rett saka har det vore mange graverande forhold også på dette punktet. Utvalet meiner at den som Forskningsrådet burde erkjent tidlegare, faglege vurderinga i Forskingsrådet ikkje var seier Helge Drange til Forskerforum. i samsvar med utlysingsteksten. Denne feilen Drange er forskingsdirektør ved Nansen- kan dermed ha verka inn på utfallet av søk- senteret og Bjerknessenteret for klimafor- nadshandsaminga. sking, som står bak klagen til Forskingsrådets Klageutvalet peikar dessutan på at den uavhengige klageutval. skriftlege tilbakemeldinga på søknaden er Forskingsrådet står for tildelinga av mel- tynn. ”Den eneste skriftlige vurderingen som lom 300 og 400 millionar kroner i storsatsinga foreligger, er det utfylte standardskjemaet på rundt Det internasjonale polaråret (IPY) som fire sider som Forskingsrådet bruker til vur- startar i mars i år. Nansensenteret og Bjerk- dering av søknader. Den oppsummerende nessenteret, som koordinerer 32 internasjo- vurderingen av hele klagers søknad er på ca. nale samarbeidspartnarar i prosjektet Cli- en halv side”, heiter det i uttalinga frå utvalet. mate of the Arctic and its role for Europe” Som om ikkje dette var nok, skuldar (CARE), fekk i fjor avslag på heile søknaden CARE-forskarane tre av medlemene i fagpa- sin om til saman 139 millionar kroner. nelet for inhabilitet. Med det starta rabalderet. Dei to sentra – Vi kan dokumentere at tre personar som ved Universitetet i Bergen meinte dei ikkje har vurdert søknaden vår har vore involvert i fekk noka grunngiving for avslaget. I desem- andre prosjekt, som delvis fekk innvilga stø- ber fjor erklærte Drange og direktør ved Nan- nad, seier Drange. På dette punktet nøyer kla- sensenteret, Ola M. Johannesen, full mistil- geutvalet seg med å krevje at ”inhabilitets- lit og trekte seg i protest frå alle verva sine i problematikken vies spesiell oppmerksomhet Forskningsrådet. ved fornyet behandling av saken.”

Utan kompetanse Til etterretning Forskarane hevda å kunne dokumentere Direktør i Forskingsrådet, Arvid Hallén, viser at søknaden ikkje hadde fått ei reell fagleg til at spørsmålet om inhabilitet er vanskeleg. vurdering, at administrasjonen i Forskings- – Det må bli skjønnsmessige vurderingar, rådet kom med usanne påstandar – og i til- seier han til Forskerforum. legg prøvde å dekke over fadesen i ettertid. Hallén meiner kjernen i konflikten er ulike Dette har heile tida blitt blankt avvist av Fors- tolkingar av utlysingsteksten. kningsrådet som har stått fast på at søknaden – Klageutvalet meiner til liks med klaga- vart gitt ei forsvarleg fagleg vurdering. ren at vi har lovd ei handsaming av delpro- No har Forskingsrådets uavhengige kla- sjekta som om dei var sjølvstendige søkna- geutval gitt forskarane medhald. Klageutva- der. Vi meinte hovudvekta skulle leggast på let slår fast at ”fagpanelet ikke hadde spesial- det samla prosjektet, men her var vi ikkje ty- kompetanse på polarforskning”, og dermed delege nok. var ute av stand til å gi ei reell fagleg vurde- – Står du fast ved at Forskingsrådet gav ei for- ring av prosjektet. svarleg handsaming av søknaden? Påstanden om at Forskingsrådet har til- – Eg tar avgjerda i klageutvalet til etterret- slørt fakta gjennom usanne påstandar, blir ning. Vi må ta dette inn over oss og gjere ein heller ikkje svekt av klageutvalet sin kon- betre jobb neste gong med å spesifisere opp- klusjon. Forskingsrådets IPY-administrasjon legget for søknadshandsaminga i utlysings- hevda at relevante fagfolk frå andre fagko- tekstane. Vi må også stille strengare krav til at mitear vart trekt inn i søknadsvurderinga. faglege vurderingar blir gjort skriftleg i saker CARE-søkarane viste derimot til at ingen som dette, seier Hallén. av dei aktuelle fagfolka hadde høyrt frå For- Startskotet for Det internasjonale polaråret skingsrådet. Klageutvalet konkluderer med går i mars. Det er uvisst når den nye handsa- at forskarane hadde rett: ”Det kan heller ikke minga av CARE-søknaden blir ferdig, men dokumenteres at fagpanelet har trukket inn det er ifølgje Hallén snakk om fleire månader. relevant kompetanse fra andre fagpaneler”. Utfallet vil ikkje få konsekvensar for dei andre prosjekta som alt har fått innvilga stønad. Inhabilitet Sentralt i striden står spørsmålet om utly- Av Njord V. Svendsen singsteksten for søknadsrunden. Der vert søkarane oppfordra til å samle enkeltprosjekt i store søknader, med lovnad om individuell vurdering av kvart enkelt delprosjekt. CARE- søknaden består av åtte delprosjekt, men for- Polaråret startar i mars, og norske skarane meinte dei ikkje hadde fått prosjekta polarforskarar kjempar om store vurdert separat som lova. Forskingsrådet har pengesummar. (Foto: Scanpix) 16 Aktuelt Forskerforum 2/2007 Høgskoleforsking Ingeniørane forskar minst

Dei tilsette ved ingeniørutdanningane forskar minst, er minst interesserte i å ta doktor- Fakta grad og har minst samarbeid med internasjonale kollegar. Høgskuleforsking Det går fram av ein ny rapport som NIFU tur, forskingsvilkår og internasjonalt samar- Opprettinga av statlege høgskular i 1994 STEP (Norsk institutt for studier av forskning beid i dei statlege høgskulane. Grunnlaget er og innføring av felles lov for høgare utdan- og utdanning) har gjort for Kunnskapsdepar- ei spørjeundersøking blant fagleg fast tilsette ningsinstitusjonar i 1996 førte til sterkare tementet. Rapporten kartlegg mellom anna frå 2005. vektlegging av FOU i høgskulesektoren. aktivitetsnivået innan forsking og utvikling – Undersøkinga stemmer nok bra. Men eg Dei statlege høgskulane har nesten like (FOU), publiseringsaktivitet, stillingsstruk- trur det kjem til å losne på dette feltet, seier mange faste faglege tilsette (4500) som Halvor Austenå, rektor ved Høgskolen i Vest- universiteta og dei vitskapelege høgsku- fold – ein av 14 statlege høgskular med inge- lane (4700). niørutdanning. Det er ingen signifikante endringar i arbeidstid brukt til FOU frå 1997 til 2005. Store skilnader Sjukepleie/helsefag har færrast profes- Dei som trur at høgskuletilsette generelt er sorar og førsteamanuensar (10 prosent). I sinker på forsking, må tru om igjen. Alle pro- mat.nat.-faga har ein av tre slike stillingar. fesjonane under eitt bruker relativt mykje tid I humaniora: 28 prosent, samfunnsfag/ til forsking og utviklingsarbeid, slår NIFU pedagogiske fag: 26 prosent. STEP fast. I 2005 gjekk 21 prosent av tida med Talet på kvinner i høgskulesektoren har til denne typen arbeid. Ved universiteta var auka frå 38 prosent 1997 til 46 prosent i tilsvarande tal 29 prosent i 2000. 2005. Professorar og førsteamanuensar ved statlege høgskular bruker i gjennomsnitt like mykje tid på forsking som kollegene ved universiteta. Men skilnadane i tidsbruk er store mellom dei enkelte profesjonsutdanningane. Og inge- Generasjonsskifte niørutdanningane skil seg ut med klart lågast – Når det gjeld samarbeid med næringslivet, aktivitet. Få har planar om å ta doktorgrad. skjer det nok meir enn kva som kjem fram i Ingeniørane har dessutan minst kontakt med ei slik undersøking. Mi erfaring er at mange utanlandske fagfellar av alle tilsette i dei stat- samarbeider med bedrifter. Dette gjeld først lege høgskulane: Berre 13 prosent av arbeids- og fremst utviklingsarbeid, seier rektor ved tida ved ingeniørutdanningane blir brukt til Høgskolen i Ålesund, Karl Johan Skårbre- FOU-arbeid. Sju av ti har ingen planar om å vik. Ifølgje Skårbrevik har så godt som heile ta doktorgrad. Berre 14 prosent arbeider med ingeniørstaben ved skulen hans prosjekt i ein doktorgrad. næringslivet, hovudsakleg i den sterke mari- I alle dei andre fagområda er tala høgare. time industrien i regionen. Samla viser undersøkinga at over 70 prosent – Forsking i tradisjonell forstand er ingeni- som ikkje har doktorgrad, enten er i gang el- ørane derimot svake på. Og det har gått tregt ler har planar om eit kvalifiseringsløp. I gjen- med doktorgradane. Både tradisjon og alder nomsnitt var 45 prosent av alle tilsette i høg- spelar inn. Det er høg snittalder i sektoren, få skulane på forskingsopphald utanlands. vil starte på ein doktorgrad etter fylte 50 år. Men det er klare teikn til betring, seier Skår- Lite næringsliv brevik. Rapporten ”Tolv år etter høgskolereformen - Det same inntrykket har Austenå i Vest- en statusrapport om FOU i statlige høgskoler” fold. peikar på svake tradisjonar som ei mogleg – Tradisjon og høg snittalder har påverka forklaring på den låge forskingsaktiviteten i situasjonen. Men no har vi 12 stipendiatar, og ingeniørfaga. seks nye er på veg. Meir overraskande er det kanskje at sam- Austenå meiner det likevel kan vere van- arbeidet med regionalt næringsliv og industri skeleg for høgskulane å få fart på nærings- er labert. Berre ein av ti tilsette ved ingeniør- livsretta forsking. utdanningane er involvert i slikt samarbeid. – Enten gir næringslivet uttrykk for at dei Ikkje meir enn 15 prosent mottok prosjekt- ikkje driv med forsking, eller at dei kjøper midlar til FOU frå regionale kjelder i 2005. forskinga der ho er best. Då blir det tøft for Noreg har klare målsetjingar om å gjere små skular med små ressursar og få i gang høgskulane til drivkraft i regional utvikling forsking som er relevant for både utdanning gjennom FOU-verksemd. Det finst dessutan og næringsliv. lite forståing for den store rolla ingeniørut- Trass i jumbostatusen har ingeniørutdan- Professorar og førsteamanuensar ved statlege danningane kan spele i regionale utviklings- ningane auka FOU-innsatsen i løpet av dei ti høgskular bruker like mykje tid på forsking som prosessar, antydar forfattarane av rapporten. siste åra. Ein fjerdedel av dei tilsette har no kollegaene ved universiteta. Skilnadane i tids- I Sveits, som har ein tilsvarande høgskule- doktorgrad. 30 prosent av desse er profes- bruk mellom profesjonsutdanningane er likevel sektor som i Noreg, er ingeniørutdanningane sorar eller førsteamanuensar. store. Ingeniørane skil seg ut med lågast aktivi- klart mest FOU-intensive og har omfattande tet. (Illustrasjonsfoto: NTNU Info) kontakt med regionalt næringsliv. Av Njord V. Svendsen Forskerforum 2/2007 Aktuelt 17

Stjernø-utvalget – 12 universiteter om 20 år

Steinar Stjernø har innledet sin tour de force og varsler smertefulle prosesser for alle Fakta som jobber i UH-sektoren når den skal utvides med sju universiteter de neste årene. Fakta: Stjernø-utvalget Først vil universitets- og høgskolesektoren få departementets planlagte politikk. Utvalg for høyere utdanning oppnevnt sju fete år, med vekst i ungdomskullene og – Man liker ikke at det skal bli flere univer- av Kunnskapsdepartementet og ledet av økning i tilskuddene. Fra 2015 kommer de siteter, men departementet har allerede gitt HiO-professor Steinar Stjernø. Utvalget skal magre årene, med overdimensjonerte fagmil- bevilgninger og tillatelser til å opprette mas- “vurdere tiltak for å sikre at strukturen av jøer i distriktene og konkurranse mellom iden- tergrader. Universitetene kommer som en universiteter og høyskoler bidrar til å møte tiske hybriduniversiteter med noen få tvil- bølge, og jeg har vanskelig for å tro at Stjernø samfunnets behov og sikrer en god res- somme doktorgradsprogrammer. Slik beskri- er i stand til å stoppe den, kommenterer Skoie, sursutnyttelse” og skal avlevere innstilling ver Steinar Stjernø framtidens norske universi- som mener Norge i framtiden vil sitte med 36 innen 2008. Behandles i Stortinget 2009. teter som han nylig begynte å utrede. universiteter. Øvrige medlemmer er Agneta Bladh, Steinar Stjernø regner med at Norge vil Peter Maassen, Irene Dahl Andersen, Ernst Hybriduniversitet ha 12 universiteter i 2020. Får han rett, vil vi Nordtveit, Kathrine Skretting, Kirsti Kolle Det regjeringsoppnevnte Stjernø-utvalget har sannsynligvis ha universiteter i Kristiansand, Grøndahl, Marianne Harg, Peter Arbo og fått et meget uklart mandat til å ”vurdere til- Bodø, Hedmark/Oppland, Vestfold/Buskerud, Marianne Andreassen, foruten studente- tak for å sikre at strukturen av universiteter og Telemark og Møre og Romsdal. Stjernø tror de nes medlemmer Katrine E. Aaland og Jens høyskoler bidrar til å møte samfunnets behov fleste nye universitetene vil bli ”hybriduniver- Maseng. og sikrer en god ressursutnyttelse.”Kort sagt siteter” med akademisk toppkompetanse bare skal utvalget innen utgangen av 2007 gi et i noen få fag. svar på hvem som bør få kalle seg universi- – Institusjonene vil finne på fag innenfor toren mener Norge mangler en politikk for å tet i overskuelig framtid. Framtredende røs- SV og humaniora for å skaffe de fire doktor- skape nye universiteter og at kategoriseringen ter påpeker regjeringens behov for å bruke gradene, sa Stjernø til Vitenskapsakademiet i i realiteten er avhengig av bevilgninger. Stjernø til å stanse utdelingen av universitets- Stavanger. Han understreket at utvalget hans – Mens vi skal konkurrere om forsknings- status til nye høgskoler. Det er velkjent at den ennå ikke har bestemt seg for om de ønsker midler og styrke vår forsknings- og forskerut- tidligere rektoren ved Høgskolen i Oslo ikke høyere eller lavere terskel for akkreditering danning som universitet, har vi fortsatt en bas- ønsker at institusjonen skal bli universitet – som universitet. isbevilgning og forskningsbevilgning som om og er kritisk til at andre høgskoler blir det. – Jeg har sansen for å åpne universitetsbe- vi er høgskole, sier Langen. – Den eneste negative følgen av at Høgsko- grepet og la alle som ønsker det, få kalle seg Tiltakene Stjernø vurderer å anbefale, er å len i Oslo ikke er et universitet, er at noen av universitet. Det eneste som taler imot, er at det skjerpe akkrediteringskravet fra fire til åtte mine kolleger har vansker med å forklare be- vil bli litt corny eller latterlig for enkelte insti- doktorgrader og å lage nye incentiver for insti- grepet ”university college” i utlandet, sa Stei- tusjoner, sa Stjernø. tusjoner som forblir høgskoler. Et annet forslag nar Stjernø under et seminar i Vitenskapsa- er å tilrettelegge for fusjon mellom høgskoler kademiet i Stavanger i januar. Stjernø kalte California-modellen i tråd med ”California-modellen,” hvor et sen- Universitetet i Stavanger et hybriduniversitet, Foruten tiltakende globalisering, sentralise- tralt universitet styrer en rekke filialer. samtidig som han fremhevet institusjonens ring, markeds- og eliteorientering av akade- – Da kan man se for seg ett universitet i forrang foran norske høgskoler. mia, forutsetter Stjernø-utvalget i sin utred- Nord-Norge, ett i Midt-Norge, ett i Bergen, og – Man vil gjøre feil i å tenke ”når Stavan- ning at små forskningsmiljøer er mindre pro- kanskje ett på Sør-Vestlandet, sa Stjernø i Sta- ger greide det, så hvorfor ikke vi?” poengterte duktive enn de store når kategoriene skal deles vanger. Stjernø. ut. Denne påstanden avviser rektor Ivar Lan- Av Andreas Høy Knudsen gen ved Universitetet i Stavanger (UiS). – Corny universitet – Spørsmålet om produktivitet i små fors- Spesialist på forskningspolitikk Hans Skoie kningsmiljøer handler mer om ressurstilgang ved NIFU STEP, mener det ligger i kortene at enn det handler om kompetanse og faglig dyk- Økonomisk svindel er fusk Stjernø-utvalget vil sanksjonere Kunnskaps- tighet, sier Langen til Forskerforum. UiS-rek- En tidligere forsker ved George Washing- ton University (GWU) har brukt offentlige forskningsmidler til å dekke utgifter i country-klubben, en tur til Las Vegas og en venns utdrikkingslag. Han er nå dømt til 5 måne- der fengsel for underslag. Paul Bedewi job- bet som professor II ved George Washing- ton University National Crash Analysis Cen- ter (NCAC) i 2002 – 2004. I denne perioden underslo han rundt 80.000 dollar i forskningsmidler. Av disse gikk rundt 35.000 dollar til stipendiatmidler til hans kone, som ikke var student. Resten gikk til privat for- bruk for ham selv og hans familie. Det antas at Bedewi har vært under dår- lig påvirkning av sin fetter Nabih Bedewi. På grunn av manglende bevilgninger mangler Steinar Stjernø har begynt sin tour de force mot Fetteren var professor ved GWU og ble i Norge også en politikk for å skape nye universitet- og høgskolesektoren, som han tror juni 2005 dømt til tre års fengsel for under- universiteter, mener rektor Ivar Langen ved vil utvides til 12 universiteter innen 2026. slag av nærmere 1 million dollar i offentlige Universitetet i Stavanger. (Foto: Ingar Myking) forskningsmidler. Han har følgende selvbet- (Foto: Andreas Høy Knudsen) jeningsfilosofi: ”Vi skaffer pengene, vi jobber hardt og vi har rett til belønning”, skriver etikkom.no. 18 Aktuelt Forskerforum 2/2007 Globalisering

Fakta

– Vi mangler klare svar Norsk globaliseringsråd Øystein Djupedal har varslet at han ønsker et norsk råd etter modell fra Danmarks glo- Kunnskapsdepartementet vil ha globaliseringsråd etter mønster fra Danmark, men for- baliseringsråd, hvor toppfigurer fra regje- skere advarer mot en altfor snever dansk forståelse av globalisering. ringen, næringslivet, forskning og sam- funnsliv skal formulere politiske tiltak for å Etter initiativ fra kunnskapsminister Øystein Professor i kunsthistorie Siri Meyer, som møte globaliseringen. Djupedal skal Norge opprette en høyt kvalifi- satt i forskergruppen for makt- og demokrati- sert ”debattarena” etter mønster fra det danske utredningen, mener det er en god idé å samle globaliseringsrådet. Ifølge Kunnskapsdepar- representanter med ulik erfaringsbakgrunn tementet må Norge snarest få utredet de nye for å diskutere hvilke muligheter landet har i det og noen av resultatene derfra. utfordringene som globaliseringen stiller lan- en globalisert fremtid. Hun spør seg imidler- – Er Kunnskapsdepartementet kjent med at det det overfor. tid om Danmarks globaliseringsråd var rik- danske globaliseringsrådet ikke kunne komme fram – Oppskriften på Danmarks vekst og vel- tig sammensatt ut fra målsettingen om å lage til konsensus om sin sluttrapport? stand er utdanning og forskning. Dette fortel- ”et førende vekst-, vitens- og iverksettersam- – De har jo kommet med en rapport som gir ler meg noe om hvor viktig kunnskapspolitik- funn.” anbefalinger, svarer Per Botolf Maurseth. ken er blitt for utviklingen av våre samfunn, – Det danske globaliseringsrådet besto av – Flere rådsmedlemmer sier at statsministeren sier Øystein Djupedal. medlemmer av regjeringen, pluss representan- har redigert bort divergens i rådet. Tok Videnskabs- ter for arbeidslivsorganisasjoner, utdannings- ministeriets mann opp med Kunnskapsdepartemen- institusjoner og dansk industri. Av sammen- tet at det var vanskelig å finne klare svar? setningen ser man at det er konkurranseevnen – Nei, det tok han ikke opp. Tvert imot tok som har førsteprioritet. Det legges ikke opp til vi utgangspunkt i svarene som lå i sluttrappor- en debatt om hva slags samfunn man vil ha, ten. Når man diskuterer viktige politiske utfor- hvilke verdier og livskvaliteter man drømmer dringer, vil det være uenigheter, og ulike inter- om å realisere, sier Meyer. esser vil stå i mot hverandre som i all politikk- utforming, svarer Maurseth. Frykter India og Kina Ifølge Næringslivets hovedorganisasjon Ingen midler (NHO) sliter Norge med mangel på realister, Danmarks globaliseringsråd hadde med seg kraftmangel, lang avstand til våre viktigste en pott på over 20 milliarder kroner til Folke- markeder og Europas høyeste transportkost- tinget da rådet kom med sine forslag til poli- nader. Dette kom fram under NHOs årskonfe- tiske tiltak i april i fjor. Blant annet fikk univer- ranse med temaet ”Norge i verden”, hvor orga- sitetene en milliard ekstra forskningskroner i nisasjonen framla sin bekymring for globalise- 2007. Foreløpig er det høyst uklart om et norsk ringen. Ifølge både NHO og Kunnskapsdepar- globaliseringsråd betyr mer penger til fors- tementet engster nordmenn seg i stigende grad kning og ny kompetanse. Kunnskapsdeparte- for at framtidens kontor blir liggende i India og mentet står etter eget utsagn fast på opptrap- at alle produksjonshallene flytter til Kina. pingsplanen i Soria Moria-erklæringen. Statssekretær Per Botolf Maurseth, som har – Trenger man et globaliseringsråd for å realisere Kunnskap og kompetanseoppbygging er svaret vært NUPI-forsker med globalisering i porte- opptrappingsplanen? på Danmarks globaliseringsutfordringer. Nor- føljen over en årrekke, sier til Forskerforum at – Det er ikke bestemt hvordan vi skal gjøre ge trenger også noen svar, ifølge statssekretær Norge mangler klare svar på utfordringene. dette, vi ønsker ganske enkelt en debattarena Per Botolf Maurseth. (Foto: Kunnskapsdeparte- – Vi har ikke klare svar på om kunnskap- for hvordan vi skal løse utfordringene og gripe mentet) sintensiv produksjon vil flytte ut til India, mulighetene som globaliseringen fører til, sier Kina eller andre land, og vi vet ikke sikkert Per Botolf Maurseth. om kompetanseoppbygging vil være et svar på dette, sier statssekretær Maurseth. Han på- Av Andreas Høy Knudsen peker at nordmenn må være ”relativt produk- tive i verdenssammenheng” for å fortsette å ha et høyt lønnsnivå. Sju søker som universitetsdirektør Konkurranseevnen Fire av de sju søkerne til stillingen som uni- Professor Siri Meyer viser til at det danske glo- versitetsdirektør i Bergen er allerede knyttet baliseringsrådet fikk svært snevre og instru- til UiB. To av de eksterne søkerne vil behand- mentelle rammer. les konfidensielt, skriver På høyden. Rektor – Man skal strømlinjeforme utdannelsene Sigmund Grønmotar sikte på at ny universi- og arbeidslivet, slik at danskene kan tjene mest tetsdirektør er på plass etter møtet i Univer- mulig penger. Dermed stenger man for en dy- sitetsstyret 15. februar. Disse har søkt på stil- pere forståelse av hva globalisering er, for den lingen: Kjell Bernstrøm, personal- og økono- skaper endringer både i hvordan folk forstår midirektør ved UiB, Kari Tove Elvbakken, fors- seg selv og hva slags liv de ønsker seg og i vil- kningsdirektør for Rokkansenteret, UNIFOB, kårene for å innfri disse forventningene. Hvor Nils Ove Hoem, forskningsdirektør ved MDS mye forstår man egentlig av et samfunn, ved Pharma Services i Hamburg, Audun Rivedal, utelukkende å fokusere på konkurranseev- fakultetsdirektør ved Historisk-filosofisk Professor og maktutreder Siri Meyer advarer mot nen? spør Meyer. fakultet, UiB, Mette Myrmell Torrissen, utdan- å møte globaliseringen ved å strømlinjeforme I januar fikk Kunnskapsdepartementet be- ningsdirektør ved UiB. arbeidsliv og utdanning for å tjene mest mulig søk av Danmarks Videnskabsministerium, penger. (Foto: UiB) som presenterte det danske globaliseringsrå- Forskerforum 2/2007 Aktuelt 19 Globalisering Kritikk av dansk globaliseringsråd

Det danske globaliseringsrådet redigerte bort all divergens mellom medlemmene og ga inntrykk av konsensus om en mar- kedsliberal næringspolitikk, ifølge flere av medlemmene i rådet. Mer penger til forskning ble det allikevel til slutt.

De 26 medlemmene i globaliseringsrådet i Danmark maktet ikke å komme til enighet, verken om premisser eller konklusjoner med temaet ”Danmark i den globale økonomi.” Rådets medlemmer var næringslivstopper, ledere for fagforbund, organisasjoner og universiteter, og dessuten fem ministre. Konsen- susrapporten som til slutt ble forelagt Folke- tinget, innebar å neglisjere globaliserings- rådets omfattende divergenser, noe flere av medlemmene var lite fornøyd med.

– Ble ikke hørt – Vi er fortørnet over at det på forhånd ble laget noe som lignet en håndfestning mellom statsministeren og representantene. Det Danske akademikere er skuffet over globaliseringsrådet fordi deres innspill ble neglisjert av regjerin- var en tom gestus, for absolutt ingen av våre gen. Her representant Sine Sunesen fra Akademikernes Centralorganisation. forutsetninger ble konkret utmyntet i globa- liseringsrådet, sier professor Henrik Preben- sen, hovedstyremedlem i Magisterforenin- tere tingene. Det er regjeringens dagsorden, fra første stund, til fordel for markedslibera- gen, en dansk søsterorganisasjon av Forsker- så fikk vi menige medlemmer komme med listiske tiltak. Dette førte etter hvert til pro- forbundet. råd, sier Smith. tester fra baklandet til rådsmedlemmene. I Professor i økonomi og medlem av globa- spørsmålet om fordeling av forskningsmid- liseringsrådet Nina Smith har tidligere for- Snevert råd ler ønsket regjeringen å omgjøre basisbevilg- talt Forskerforum at hun og andre rådsmed- Fra 2005 til våren 2006 holdt Danmaks globa- ninger til konkurranseutsatte penger til uni- lemmer kom med systematisk kritikk av re- liseringsråd 14 møter og diskuterte seg gjen- versitetene. Dette førte til at lederen for Aka- gjeringens forskningspolitikk under debat- nom hele verdikjeden fra folkeskole via høy- demikernes Centralorganisation Sine Sune- tene i rådet. Smith framholdt blant annet at ere utdanning til entreprenørskap, forskning, sen mottok krav fra medlemsforbundene om Danmark favoriserer bestemte deler av fors- konkurransekraft og selve sammenhengs- å trekke seg fra sin plass i globaliseringsrådet. kningen, slik at humaniora blir skadelidende, kraften i en globalisert verden. Før møtene Sunesen ble imidlertid sittende. samt at strategisk forskningsstøtte til bedrif- ble rådet presentert for en ferdig redigert – Vi kunne ikke bakke opp rådet, som var ter ikke er noen liberal politikk og derfor bør dagsorden fra statsministerens kontor, og meget næringsorientert, snevert definert i for- unngås. Slike standpunkt ble utelatt fra opp- innledningsholderne hadde på forhånd pre- hold til forskningens oppgaver og lite orien- summeringene av statsminister Anders Fogh sentert opplegget for embetsverket hos stats- tert mot den frie forskningen, sier Henrik Pre- Rasmussen etter rådsmøtene. ministeren. bensen fra Magisterforeningen. – Vi ble invitert utelukkende for å debat- Agendaen til rådet skal ha vært politisert Bredt forlik Sluttrapporten ”Fremgang, fornyelse og tryghed” fra april 2006 foreslo blant annet å konkurranseutsette en høyere andel av de Ønsker verdiskapningsfond Forskingsmiljøa på likestillingsbotnen offentlige universitetsbevilgningene, å inte- NHO ber regjeringen sette av flere hundre Berre eitt av 21 nye senter for framifrå forsking grere sektorforskningen med universitetene, milliarder kroner til et nytt verdiskapingsfond (SSF) i Noreg er leia av ei kvinne. Først om 50 år å innføre uavhengige akkrediteringsstandar- for å sikre næringslivet midler uavhengig av kjem vi til å sjå kvinner i halvparten av toppstil- der for studier, å fordoble antallet phd-stipen- konjunkturer. NHO-president Erling Øverland lingane i akademiske miljø. I ein rapport frå NIFU diater, samt å la institusjonene bruke lønn for mener det må satses på utdanning og fors- STEP skriv Vera Schwach og Terje Bruen Olsen at å rekruttere forskere. kning, slik at norsk næringsliv kan konkurrere det vil ta 30 år før vi når målet om kvinner i halv- Etter flere ukers intense forhandlinger bedre på det internasjonale markedet. parten av stillingane i akademiske fagmiljø. For- kom partiene i Folketinget til et bredt forlik – Det viktigste for oss er å få kanalisert, og skarane trur at organiseringa av kvardagen til for- om den såkalte globaliseringspuljen. Dan- øremerket, midler til forskning, utdanning og skarane og ideala som er knytt til omgrepet ”fram- mark har satt av hele 21 milliarder kroner til samferdsel, infrastruktur på bred basis, sier ifrå forskar” er med på å halde kvinner tilbake. globalisering fram mot 2012. Av disse klarte Øverland til NRK. Han sier også at midlene i – Idealet er ein høg og kontinuerleg produk- Folketinget å fordele 8,5 milliarder kroner i Oljefondet ikke brukes fornuftig nok. sjon over fleire år, og dette kan vere vanskeleg 2007 og 2008. Det betyr én milliard ekstra til Men finansminister Kristin Halvorsen er ikke å oppretthalde i periodar der ein til dømes har forskning i 2007. Av dette igjen går 60 prosent begeistret for forslaget. små barn. Dette disfavoriserer både kvinner og som basisbevilgning til universitetene, mot – Hun ønsker at satsingsforslag i stedet blir menn med omsorgsansvar til å få viktige posi- regjeringens forslag på 50 prosent. en del av budsjettdebatten. sjonar, seier Schwach til NTB. Av Andreas Høy Knudsen (tekst og foto) 20 Magasin Forskerforum 2/2007 Ti k jappe Medlem nr.30235451 Ellen Karoline Dahl Stilling: Høgskolelektor i pedagogikk og hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, Høgsko- len i Tromsø (HiTø). Sk jønnånd  Utdanning: Lærer- utdanning HiTø, audiopedagogikk «Rotteracet var i gang» og hovedfag i spe- sialpedagogikk, Tore Oksholen er journalist i Gemini, forskingstidsskriftet til NTNU og Sintef. Universitetet i Oslo. Oksholen har teke forskingsinteressa med seg inn i skjønnlitteraturen. Fyrst kom thrilleren En rik høst i 2005. Handlinga var lagt blant anna til St. Olavs 1. Hva jobber du Hospital i Trondheim, med stipendiaten Audrey Dishambé som hovudperson. med nå? Det er ho framleis i oppfølgaren Smertegrensen. Bioteknologen Dishambé er til- – Med høringsutta- knytt Institutt for anvendt genomforskning, men har òg tilgang til sjukehuset. lelser. En om framti- Ei kvinne vaklar seg inn på sjukehuset med stygge byllar. Ho vil ikkje seie kven dig organisering av ho er, og ho døyr kort tid etterpå. Det viser seg å vere eit spesielt kopparvirus FoU-arbeid ved HiTø, og en annen om etablerin- som tok knekken på henne. Viruset er så farleg at alle som har vore i kontakt gen av et senter for aksjonsforskning og aksjons- med kvinna må isolerast. læring. Dessuten prøver jeg å få gehør fra ledel- Innimellom spenningsplotet, der biologisk terrorisme er hovudstikkordet, sen om at tillitsvalgte må få medbestemmelse skriv Oksholen om tendensar i akademia. ”Det var onsdag morgen, og tid for i fusjonsprosessen med Universitetet i Tromsø den ukentlige instituttevalueringen. Holthe, som nylig hadde gjennomgått et (UiT). På tross av løfter underveis, så er vi ennå kurs for ledere i det offentlige, arrangert av Handelshøyskolen BI, ønsket å ikke involvert. finne måter å måle i hvilken grad instituttet nådde sine primærmål – forskning og utdanning. Var det mulig å måle aktivitetene ved instituttet; fantes det meto- 2. Hvor tenker du best? der til løpende å vurdere i hvilken grad produksjonen ble opprettholdt?” – På kontoret og på vei til jobb. Men de mest kre- Framhaldet går rett inn i debatten om teljekantane: ”Om man la fram fors- ative tankene får jeg når jeg er på ferie. kningsresultater på en vitenskapelig konferanse i inn- eller utland, telte ikke slike framleggelser med i Forskningsrådets opptellinger, eller for departemen- 3. Hva er den viktigste fagboken i ditt akade- tet som bestemte hvem som skulle få hvor mye penger å rutte med neste bud- miske liv? sjettår. – Jeg har ingen spesielle som jeg vil nevne. Mest utsett er post doc.ane: ”De hadde gjort ferdig doktorgradsarbeidet, men de hadde fremdeles ikke merittert seg (...). De måtte levere, helst raskt. Rottera- 4. Hva er tabu i ditt fag? cet var i gang, og det gjaldt å komme i mål i tide.” – Segregering. I spalta Skjønnånd presenterer vi skjønnlitterære skildringar av det akademiske 5. Hva skal til for å bli en god pedagog? livet. Romanen Smertegrensen kom ut på Gyldendal i 2006. – Faglig, sosial og praktisk kompetanse sammen med individ og systemkompetanse. Av Kjetil A. Brottveit

6. Hvem er den beste læreren du har hatt? – Nils Magne Knudsen. Han var lærer i nordisk litteratur som jeg studerte på slutten av 80-tal- Bilder fra norsk forskning let. Han var entusiastisk, faglig engasjert og viste stor interesse for studentenes læring og trivsel.

7. Dersom du måtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du falt ned på? – Forsvarsadvokat eller filmregissør. Litt mer action.

8. Om du var kunnskapsminister, hvilket enkelttiltak ville ha vært viktigst for deg å få gjennomført? – Jeg ville laget en helt ny lærerutdanning med en tre- pluss togradsmodell med spesialpeda- gogiske emner som obligatorisk del av grunnut- danninga. Oslo, august 1945. Man- 9. Hvor var du EU-avstemmingskvelden ge studenter satt i tysk 1994? fangenskap under ok- – Hjemme i kollektivet i Oscarsgate i Oslo. kupasjonen. Studente- ne kom tilbake til Uni- 10. Hva vil du lese mer av i Forskerforum? versitetet i Oslo etter at – Mer om faglige og kunstneriske utviklingspro- krigen var slutt. Det var sjekter i høgskolesektoren. vanskelig å få husrom. Tre studenter diskuterer Av Ingar Myking situasjonen midt på Uni- versitetsplassen. (Foto: Leif Ørnelund/AKTUELL/ SCANPIX) Forskerforum 2/2007 MAGASINMagasin Side 20-29

Frå byen Suleimaniya i Kurdistan, der HiBu driv fredsundervisning for irakarar. (Foto: Lars Petter Soltvedt)

Fredsundervisning til Irak

Medan blodet flyt i Bagdad, sit 50 irakiske studentar i Nord-Irak og lærer om fred, menneskerettar og konflikthandtering. Høgskolen i Buskerud har starta eit nytt fredsstudium.

ER ER ARABARAR og kurdarar. Sji- – Du bør nesten skrive litt om bakgrunnen amuslimar og sunnimuslimar. Nokre for at HiBu var først ute med dette studiet i Her også kristne. Fred og forsoning Noreg, seier Soltvedt. kan verke langt unna for folket i Irak, men Det var nemleg Ole Danbolt Mjøs som in- i byen Suleimaniya har dei fred på timepla- spirerte oss etter at han deltok på Unesco- nen. Høgskulen i Buskerud (HiBu) står bak konferansen i Paris i 1998. Der kom det ei deltidsstudiet ”Menneskerettar, fleirkultu- oppmoding om sterkare satsing på førebyg- rell forståing og konflikthandtering”. Samar- gande fredsundervisning. beidspartnarane til HiBu er Norsk Folkehjelp – Mjøs oppdaga at fredsundervisning var og Ministry of Higher Education and Scienti- nesten fråverande ved universitet og høgsku- fic Research i det kurdiske, sjølvstyrte områ- lar i Noreg, og i Mjøs-utvalet si utgreiing om det i Nord-Irak. Det toårige studiet starta opp høgare utdanning og forsking kom det eit i fjor haust. forslag om å utarbeide fleire tilbod innan- – Det var Trude Falch i Norsk Folke- for freds- og konfliktstudiar ved dei høgare hjelp som tok kontakt med oss etter at ho utdanningsinstitusjonane. Eg la difor fram vart merksam på fredsstudiet her ved HiBu. ideen om eit fredsstudium for rektor her ved Spørsmålet var om vi kunne lage eit tilsva- HiBu, seier Soltvedt. rande konsept for Irak, fortel prosjektleiar Som fredsforskar med doktorgrad i stats- Lars Petter Soltvedt, som er førsteamanuensis vitskap frå University of Michigan var han i statsvitskap ved HiBu. som støypt til å drive eit studium som dette. Soltvedt har henta meg på Kongsberg sta- I samarbeid med Den norske helsingforsko- Lars Petter Soltvedt er prosjektleiar for det nye sjon, og på veg til høgskulen fortel han om miteen utvikla han det første undervisnings- studiet i Nord-Irak. Her saman med studentar korleis det gjekk til at HiBu fekk i stand eit tilbodet i ”Menneskerettar, fleirkulturell for- ved HiBu, Morten Bjørnenak og Farida Abbas. studium om menneskerettar. ståing og konflikthandtering” i Noreg i 2000. (Foto: Johanne Landsverk) 22 Magasin Forskerforum 2/2007

«Studentane kjem frå utvalde målgrupper, dei har posisjonar som gjer at dei kan spreie gode haldningar.»

spreie gode haldningar. – Av førelesarane kan eg også nemne Ja- Norsk Folkehjelp i Nord-Irak har vore sen- nis Bjørn Kanavin, den norske ambassadø- trale når det gjeld å rekruttere studentar til ren i Pakistan og tidlegare menneskerettsråd- studiet. Organisasjonen har sidan 1995 drive gjevar i UD. Vi har med oss to førelesarar frå med minerydding i Nord-Irak, og er også en- lokale universitet, som førebels har teke føre gasjert i ulike undervisningsprosjekt. seg menneskerettar og Islam og situasjonen – Norsk Folkehjelp har god kontakt med for menneskerettar i Midt-Austen. Inneve- andre organisasjonar i Irak. Studiet har vore rande semester vil lokale førelesarar foku- annonsert, og 50 av 300 søkjarar kom inn. Dei sere på rettane til minoritetar i det fleirkultu- måtte gjennom opptaksprøver, ikkje minst i relle Irak og rettane til kvinner i Midt-Austen. engelsk. Av førelesarar i utlandet, kan eg nemne ein av Det er også Norsk Folkehjelp som legg alt Danmarks fremste Islam-ekspertar, professor det praktiske til rette for studia, og som har Mehdi Mozafarri ved Universitetet i Århus. skaffa lokale på universitetsområdet i Su- Ved første vekesamlinga i vår vil han blant Studentar utanfor universitetet i Suleimaniya. leimaniya. Men det er HiBu og prosjektleiar anna fokusere på Islam i tidleg middelalder (Foto: Lars Petter Soltvedt) Lars Petter Soltvedt, som har ansvar for det og vise korleis vår eigen kulturarv frå antik- faglege opplegget. Tematikken er den same ken ”overvintra” i Islam. som ved HiBu, men studiet er tilpassa lokale forhold i Nord-Irak. VED HIBU MØTER eg Farida Abbas, som er Studentane har kome frå forsvaret, politiet, – Det gjeld til dømes undervisninga om Soltvedts høgre hand i Nord-Irak. Ho kjem kommunal flyktningteneste, asylmottak, minoritetar og kvinners rettar. Studentane vil frå Kurdistan, og studerer i dag statsvitskap UDI, utanrikstenesta og skuleverket. Mange svært gjerne lære om demokrati, menneske- ved HiBu. Abbas skryt av Soltvedt og under- er flyktningar eller innvandrarar. Nokre har rettar og det sivile samfunnet. Dei er svært visninga hans i Irak. pendla fram og tilbake mellom Noreg og Afg- engasjerte og motiverte. – Han er ein god førelesar og veldig flink hanistan. Andre mellom Noreg og Kosovo. Soltvedt fortel at det er ei jamn fordeling til å stille spørsmål. Det har kome svært gode Ein student fullførte studiet i Irak. To andre av menn og kvinner på studiet, og alle dei tilbakemeldingar for kurdiske styresmakter, gjennomførde studiet samtidig som de deltok fem studentane frå Bagdad er kvinner. seier ho. i den humanitære innsatsstyrken i Nubafjella – Studentane representerer ulike religionar og i Sør-Sudan. STUDIET HAR FIRE MODULAR over to år, folkegrupper i Irak. Kva trur du dei meiner om at som til saman gjev 60 studiepoeng. I Irak er George Bush vil sende 22 000 fleire soldatar inn i DET ER ALTSÅ ERFARINGANE frå HiBu det to vekesamlingar kvart semester, og mel- krigen i Irak? som legg grunnlaget for det nye studiet i Irak. lom samlingane føregår rettleiing og kommu- – Kurdarane er i alle fall glade for at USA – Vi tok kontakt med Utanriksdepartemen- nikasjon via Internett. no sender fleire soldatar og vel ein annan tet (UD), og der tente dei på ideen. No har vi – Etter det eg veit, er dette aller første gon- strategi, seier Abbas. fått utviklings- og gjennomføringsmidlar frå gen slik fredsundervisning går føre seg i Irak. Familien til Abbas er politisk aktiv, og har UD til å ta imot 50 studentar. Etter to år er det Den raude tråden er teoriar om konflikthand- gjeve finansiell hjelp til det kurdiske partiet meininga at studiet skal kunne drivast lokalt tering og fleirkulturell forståing, basert på PUK. Saman med partiet KDP styrer dei i det av det kurdiske sjølvstyret. innsikt og respekt for menneskerettar. administrativt sjølvstyrte kurdiske området. Målgruppa er mellomleiarar i samfunnet Professor Øystein Gaasholt ved HiBu har – Farida Abbas har vore ein viktig dørop- som kan vere med på å påverke freds- og for- vore med til Irak for å førelese om menneske- nar for oss. Gjennom familien sin har ho gode soningsprosessen i landet. rettar. kontaktar på øvste politisk nivå i Nord-Irak, – Dette er eit deltidsstudium for alle irakarar som har strategiske yrke i samfunnet, til dømes i politiet, i Menneskerettsministeriet, i Utdanningsministeriet eller i ulike organisasjonar. Nokre er lærarar. Andre er journalis- tar. Ein er advokat. Ein annan er lege. Studen- tane er frå 25 til 45 år gamle, fortel Soltvedt. Ved oppstarten vart det diskutert om stu- Her vart planane om eit diet berre skulle vere eit tilbod for kurdarar i vidare samarbeid mel- det sjølvstyrte området. lom HiBu og Universitetet – Ved Universitetsministeriet var dei sær- i Suleimaniya diskutert. leg redde for tryggleikssituasjonen. Men Frå venstre prosjektmed- Norsk Folkehjelp har stått på for at studiet arbeidar Christian Meis- skulle bli ope for alle irakarar, ikkje berre for terlin, Norsk Folkehjelps kurdarar i Suleimaniya. Studentane kjem frå representant i Nord Irak heile Irak – både frå Bagdad, Erbil, Kirkuk og Trude Falch, prosjektleiar Mosul. Lars Petter Soltvedt og Di- – Det er berre uplukka studentar som deltek? rector of Foreign relations – Studentane kjem frå utvalde målgrup- ved Universitetet i Sulei- per, dei har posisjonar som gjer at dei kan maniya Khasraw Abdulla Rashid. (Foto: Privat) Forskerforum 2/2007 Magasin 23

1) Kva heiter dei to Beatles-medlemmene som framleis er i live?

2) Kva er eit nidingsverk?

3) I kva for land opererte det hemmelege politiet Securitate?

4) Kva stilling har Reidar Hjermann hatt sidan 2004?

5) I kva for europeisk stat var det sist haust opptøyar etter at statsministeren innrømde å ha loge om økonomien i landet?

6) Kva er eit moratorium i økonomisk språkbruk?

7) Svenskane er glade i strömming. Kor må silda vere fanga for å bli kalla strömming? Desse kvinnene reiser heilt frå Bagdad for å delta på studiet i om mennesrettar. (Foto: Iman Saleh) 8) Kva mynteining blir brukt i Sør-Afrika?

9) 29. august 2004 vart Vanderlei de Lima der vi har blitt tekne svært godt imot. Ho vil teresserte i å snakke med oss og opprette kon- frå Brasil overfallen av ein kiltkledd ire. Kor også hjelpe oss med å kontakte Undervis- taktar. I dag held eg kontakten via Internett, og under kva slags arrangement hende ningsministeriet neste gong vi reiser nedover. fortel Bjørnenak, som tidlegare har teneste- dette? Det er kome fram ønske om tettare kontakt gjort i Natostyrkane i Afghanistan. Han har mellom universitetet i Suleimaniya og norske også jobba for Norsk Folkehjelp i Kambodsja 10) Kva var Marshallplanen? universitet, seier Soltvedt. og har vore mineryddar i Mosambik. – Undervisninga må bli sterkt prega av dei poli- Bjørnenak har difor svært god bakgrunn 11) I Bibelen kan vi lese om Sem, Kam og tiske tilhøva i Irak? for menneskerettsstudiet, og ser for seg at han Jafet. Kven var faren deira? – I prinsippet er undervisninga vår heilt vil jobbe med fredsarbeid. upolitisk, men det ligg ein snev av idealisme – Eg har i alle fall svært mykje praktisk 12) I kva by finn vi Millennium Stadium, kor i botnen. Vi prøver å formidle kunnskap om kompetanse og erfaring. Difor vonar eg at den engelske FA-cupfinalen er blitt spela demokrati og menneskerettar. Vi trur sjølve eg i framtida kan vere med og bidra innanfor sidan 2001? på demokratiet, og respekt for menneske- dette området. rettar er ein føresetnad for demokratise- 13) Kva heiter den tidlegare skogsarbeida- ring. Det er tydeleg at studentane søkjer meir EIN AV STUDENTANE i Suleimaniya heiter ren som er nærings- og handelsminister? kunnskap om dette. Dei er ivrige, og er svært Aram Shekh Muhammad og kjem frå Kurdis- motiverte til å skrive. tan. Han arbeider for Norsk Folkehjelp i Irak 14) Kva er heimlandet til forretningsgruppa – Men er det ikkje svært vanskeleg å få stu- som programansvarleg for menneskerettar Samsung? dentar som i utgangspunktet er ”fiendar” til å og demokrati i det såkalla RRCDP-program- snakke om fred? met. Han fortel at denne forma for undervis- 15) Kven var Walter Mondale – Fiendar er dei ikkje. Eg ser på studen- ning om menneskerettar er noko heilt nytt for visepresident under? tane som svært fredsengasjerte, dei er unge irakiske studentar, og han trur det vil få svært vaksne som ønskjer utvikling i sitt eige land positive ringverknader. 16) I kva avis er Amund Djuve og som ønskjer å skape grobotn for ei utvik- – Kvifor søkte du dette studiet? sjefredaktør? ling mot fred og forsoning. Det dei har fel- – Av to grunnar. Eg hadde eit personleg les, er ein sterk motivasjon for ei betre fram- behov for å lære meir teori om menneske- 17) Kven var det som frå midten av åttitalet tid i Irak. Dei ønskjer å lære respekt for andre rettar, demokrati og konfliktløysing – på eit budde i ei brakke utanfor Gaustad sjukehus kulturar og folkeslag. Og dei vil svært gjerne akademisk nivå. Den andre grunnen er at vi i protest mot diagnosen sin? lære om rettane til kvinner i kristne og mus- som samfunn treng denne kunnskapen. limske land. Aram Shekh Muhammad er ikkje i tvil om 18) Nobelprisvinnar i litteratur Orhan Soltvedt kan fortelje at fleire universitet i at meir kunnskap om menneskerettar og kon- Pamuk vart i 2005 tiltalt for å ha ”fornærma Nord-Irak no ønskjer seg sterkare innslag av fliktløysing kan bli til hjelp for det irakiske den tyrkiske identiteten”. Kvifor? fredsundervisning. samfunnet. Og når studiet er ferdig, kan 50 – Vi har også blitt kontakta av det muslim- kvalifiserte studentar begynne å bruke det 19) Kva for vekteining tilsvarer 200 mg og ske universitetet i Bagdad som ønskjer å dis- dei har lært i det praktisk livet. Han trur også blir berre brukt om edelsteinar? kutere eit tilsvarande studium der, seier han. at studiet kan hjelpe til med å bygge ei akademisk plattform for å starte eit meir effektivt 20) I kva band er Michael Stipe vokalist? EIN VIKTIG TANKE har vore å etablere kon- fredsarbeid i framtida. takt mellom studentane i Suleimaniya og stu- – Håpet mitt er at folket i Irak kan sameine dentar ved Menneskerettsstudiet ved HiBu. kreftene for å skape ei betre framtid og stoppe Ein av dei norske studentane ved HiBu som bølgja av blod. fekk vere med til Nord-Irak sist haust, var Rette svar side 32 Morten Bjørnenak. Av Johanne Landsverk – Studentane i Suleimaniya var svært in- 24 Magasin Forskerforum 2/2007

(Foto: Scanpix) – Gi meg en intelligent Frp-er

– Det er et faktum at Samtiden har mye større gjennomslagskraft enn et rent fagtidskrift.

A, JA, FØR VAR DET så mye enklere å mot svømmende ris? tatt av det dersom ikke omgivelsene hadde intervjue folk fra andre steder. Men nå er – Nei, Syngman Rhee, mangeårig diktator. vært så opptatt av det. Men på grunn av all Jalt ødelagt av de politisk korrekte. Vi kunne – Hø. Jeg har ikke noe forhold til ham. oppmerksomheten har jeg blitt fascinert over ha beskrevet hennes mandelformede øyne, de Nei, det hadde vi i grunnen ikke regnet hva mennesker tror om adopsjon, og ikke harde årene i en evig kamp mot det undertyk- med heller. Hun er vel for ung til å huske Syng- minst hva forskningen kan fortelle oss om det. kende norske patriarkatet, henne ensomme år man, som for øvrig var en habil poet ved siden At jeg har vært særlig opptatt av biologismede- som barnvernsbarn i Kristiania, og ikke minst; av å være en meget kompetent undertrykker, batten, har nok også sin forklaring her. kampen mot den sørkoreanske diktator Syng- og som amerikanerne egentlig hadde tenkt å – Har det vært mye forskning på adoptivbarn? man Rhee. kvitte seg med, men som ble berget av Kim Il- – Nei, det har ikke det. Men en del fors- Men nå sitter hun her, som redaktør for Sungs invasjon. Vel, nok om Rhee. kning viser at skjemaer man ellers tar for gitt, Norges største allmennkulturelle tidskrift, Men født i Sør-Korea, det er hun. Og det må ikke passer på adoptivbarn. som den første enerådende kvinnelige redak- alle som portrettintervjuer henne gjør et po- – Uten at jeg vet det, ville jeg kanskje tro at kor- tør. Og som om ikke det var nok, hun er gift eng av. Ung er hun også. eanske adoptivbarn gjør det relativt bra, sett i lys med den blonde intellektuelle kjempen Aslak – Jeg er født i 1972, om vi skal tro mappen av at foreldrene vel er øvre middelklasse og trolig Sira Myhre, det unike politiske talentet som jeg har på meg selv. Jeg ble funnet i juni 1973. nokså idealistiske? forlot RV i så altfor ung alder til fordel for den De har målt meg på tre ulike måter og funnet – Vi vet i grunnen ikke, siden den forsknin- mørke skjønnheten. at jeg var om lag ett år og tre måneder. Så har gen som tross alt finnes, ofte er nokså ideolo- Vårt forsøk på å skrive som de unge gamle, de gitt meg en fødselsdag på basis av det. gisk. Den har ofte enten en slagside mot biolo- faller raskt til jorden. – Er du opptatt av at du er adoptivbarn? gisme eller motsatt: Et sterkt ønske om at disse – Hva var det du sa nå? Jeg skal ha kjempet – Nei… jeg hadde nok vært svært lite opp- barna skal være akkurat som andre barn. Noen Forskerforum 2/2007 Magasin 25 PORTRETTET hevder rett nok at adoptivbarn i gjennomsnitt mange manus. Men de fleste av dem passer – Jeg har faktisk skrevet i den neste lede- er mer ressurssterke, i den forstand at flere tar rett og slett bedre i andre og mer spesialiserte ren at jeg ønsker meg en intellektuell kvinne- høyere utdanning og at de begår mindre kri- tidsskrifter. Det er altså ikke mange av de inn- lig Frp-er med god penn som artikkelforfatter minalitet. Men for et par år siden kom det en sendte artiklene som blir brukt, men noen gan- i Samtiden, jeg vil ha en som kan forklare meg svensk undersøkelse som hevdet at vi har flere ger utløser disse en forespørsel om en annen hvorfor hun stemmer Frp, ja, hvorfor slike som psykiske problem og begår oftere selvmord artikkel, særlig dersom jeg merker at det er et meg skal stemme Frp. Jeg kan for øvrig faktisk enn befolkningen ellers. Også er det altså dem skrivetalent vi har med å gjøre. ta til takke med noe mindre idealistisk, en ung som hevder at vi er akkurat som andre. Sandnes mener for øvrig at det er fordel å mann som kan skrive den artikkelen. Her begynner vi å diskutere Harvard-pro- ha bakgrunn fra dagspressen, noe annet kan Nå virker det rett nok ikke som Sandnes har fessor Steven Pinkers, en sterk forkjemper for hun vel ikke si. altfor stor tro på at hun vil finne denne perso- biologiens determinerende kraft, bestselge- – Det jeg har med meg, er erfaringen med å nen. ren The blank Slate og havner ut på viddene spørre: ”Hvorfor skriver du dette nå? Hvorfor – Det er nok slik at dersom du mener at det som så sedvanlig er når man diskuterer arv og skal leserne lese denne artikkelen 22. februar er det skrevne ord som får verden til å gå frem- miljø. Men Sandnes lover å komme tilbake til når neste nummer kommer ut?” Er svaret at over, så er det mer sannsynlig at du også har saken og lese Pinker. Med andre ord: Hun vil artikkelen er like relevant om ti år eller for ti år en venstreorientert tilnærming til samfunnet. ha en artikkel fra en velskrivende sosiobiolog, siden, er det ikke sikkert den skal stå på trykk Det er neppe mange liberalister på forfatter- om det da finnes noe slikt i Norge. i Samtiden. skolen i Bø. – Men en ting må jeg få si: Det fins dem der – Men er ikke det noe særmerkt norsk? Ingen ute som hevder at det å se annerledes ut, ikke EN PÅSTAND SOM er blitt gjentatt til det vil hevde at The Economist er dårlig skrevet, men har betydning. Det er så feil som det kan få kjedsomlige, er at norske forskere ikke len- det er ikke akkurat sosialisme de prediker? blitt, det har stor betydning. Jeg husker da jeg ger vil skrive for den opplyste allmennheten, – Kanskje, men Dagens Næringsliv er jo las Simone de Beauvoir, det hun sa om kvin- det såkalte ”tellekantregimet” skal visstnok også godt skrevet. nen, traff meg faktisk mye mer som adoptiv- tvinge dem til spesialisering. Sandnes har ikke – Tja, featureartiklene kanskje, men ikke så mye barn enn som kvinne. Andres blikk på deg for mye tro på den påstanden. lederne og kommentarene. Det er en rekke av jour- selv former deg virkelig som menneske. – Jeg tror og erfarer at forskere ønsker å bli nalistene i Magasinet deres som kommer fra Klas- Vi får forlate adoptivsporet, enn så lenge. lest. Det er en balanse mellom kroner, ører, si- sekampen? teringer og det å nå ut til mange. Og det er et (Her kan vi også nevne at en intern me- UNDER NÅVÆRENDE Aftenpost-redak- faktum at gjennomslagskraften er mye større i ningsmåling foran et Stortingsvalg viste at tør Knut Olav Åmås ble Samtiden en av Nor- Samtiden enn i et rent fagtidsskrift. over 70 prosent av journalistene stemte til ven- ges mest profilerte mediekanaler, opplaget ble – Føler du deg kompetent til å vurdere alt du får stre for Ap.) doblet, debattene gikk i tabloidpressen og det og henter inn? – Men jeg har faktisk registrert at høyresi- tidløse preget forsvant. Og som Åmås har ikke – Tekstmessig gjør jeg det. Jeg kan dette den er veldig opptatt av å påstå at venstresiden Sandnes så mye av sin bakgrunn fra akademia med å redigere, dette med å vurdere om en har formuleringshegemoniet. som fra pressen. tekst logisk sett henger sammen, og hvorvidt – Det er vel sant? John Fredriksen og Kjell Inge – Det er jo kulturjournalistikk jeg har holdt den språklige framstillingen er god eller ikke. Røkke påstår begge at de er ordblinde? på med i nesten 15 år. Jeg har vært kulturre- Her bør vi nevne at Sandnes er litteraturvi- – Jo da, og når venstresiden viser til sånne daktør i to omganger i Dagsavisen. Det får ter og mangeårig konsulent i forlagsbransjen, som Francis Sejersted, så svarer høyresiden at være nok. Men der opplevde jeg at mine in- så en viss erfaring med en annen skriftkul- slike egentlig ikke er konservative, men noen teresserer mer og mer beveget seg ut i nisjene. tur enn avisens får vi gå ut i fra at hun har. For som flørter med venstrestandpunkt. Men det De interessene kan jeg få dyrke i mye sterkere øvrig tok hun alle fag på Blindern på halv tid er altså et faktum at vi har hatt en høyreintel- grad i et tidsskriftformat enn i en avis. uten å møte opp, samtidig som hun stadig tok lektuell tradisjon her i Norge. Jeg har en følelse Så sier Sandnes det som avgåtte kulturre- noen norgesmesterskap i kampsport. Om det av at det Høyre-folk mener vi mangler, er en daktører bruker å si. siste hjelper som redaktør i Samtiden er dog ren liberalistisk skrivetradisjon. Men få vil vel – Jeg er utrolig lite opptatt av Idol og Spelle- noe mer usikkert. påstå at Kåre Valebrokk er en dårlig skribent. mannsprisen. Det er ikke så interessant å vite – Innholdsmessig kan jeg også støtte meg Personlig mener jeg at om man skulle peke at nå er det påske og da skal det stå det i avi- på mange andre ledd. Jeg har et stort og meget på et virkelig hegemonisk område, så er det i sen, nå er det jul, og vi må snu bunken fra i fjor kompetent redaksjonsråd. skjønnlitteraturen. og så videre. Jeg opplevde også i løpet av de 15 – Jeg savner for øvrig noen kraftige oppgjør – Leser oppgående mennesker norsk samtidslit- årene at rommet ble trangere og trangere, det med norsk forskningspolitikk i Samtiden. Det ul- teratur da? var mindre og mindre frihet. I Samtiden er det mer der ute, men det kommer ikke offentligheten – En del av oss, og det til tross for at du ikke faktisk slik at når jeg sitter og lurer på noe, så for øre, virker det som? skal være veldig positiv til markedet før du har kan jeg ringe en eller annen kompetent per- – Jeg har prøvd å bestille den artikkelen plassert deg på ytterste høyrefløy i Forfatter- son og få vedkommende til å skrive en artik- mange ganger. Jeg vet at det er mange der ute foreningen. kel. Det er godt. som mener at det er altfor mye middelmådig- Sanne ord i en ulvetid. – Men får du de virkelig tunge, gode akademi- het, byråkrati og nettverksbygging der ute, kerne i tale, er de ikke blitt for spesialiserte? men jeg får ikke dem som sier det, til å skrive I DET DETTE LESES har Sandnes muligens alt – Jeg vil at Samtiden skal ha rom for ulike artikkelen. Er det noen som føler seg kallet, er fått sitt andre barn med den før nevnte Myhre. typer skribenter, både de halvstuderte og det bare å komme med den. Etter neste nummer overlater hun redaktør- brede, politikere – som jeg for øvrig sliter med Men akkurat den artikkelen stod visst på stolen midlertidig til ingen ringere enn Kris- å få til å si noe og til å skrive klart – og tunge trykk i siste nummer av Nytt norsk tidskrift og tin Clemet. forskere. var forfattet av Jon Elster. – Er det fordi hun har større sjanse til å finne Til dem som mener Sandnes nå gir standen liberalisten eller Frp-eren? dardsvarene, så er det bare å si at på standard- SÅ TIL PROBLEMET mange mener å se, at de – Hun sitter i redaksjonsrådet mitt, og jeg spørsmål får man standardsvar. Her er et nytt som kan skrive her til lands, nesten alle tilhø- spurte henne fordi hun er den som er mest ulik standardspørsmål som hører med i en sådan rer en eller annen venstreside, at den politisk oss andre. sammenheng: korrekte sosialdemokratiske konsensusen er – Men hver gang hun går ut av regjeringen så – Er Samtiden redaktørinitiert eller får du inn altomfavnende og klam. Med andre ord: Hvor blir hun plutselig mindre liberalistisk? artikler mer eller mindre automatisk? er den dyktige forskeren som kan skrive artik- – Nå, hun er fortsatt nokså forskjellig fra – Det aller meste av det som kommer på kelen i Samtiden om at det er for lite forskjeller Bernt Sofus Tranøy (venstreorientert statsviter trykk, er bestilt. Vi får likevel tilsendt utrolig her til lands? og medlem i redaksjonsrådet), vil jeg påstå. Jeg 26 Magasin Forskerforum 2/2007

har liten tro på den ideen om at alle i Norge er sosialdemokrater. Fleischer den bysteløse – Makter du selv å distansere deg fra dine venstresympatier når du vurderer en tekst? – Jeg var på NHOs årskonferanse for et En rettspositivist forteller om hvor rett han fikk. par uker siden. Det var interessant. Det er ikke veldig ofte jeg befinner meg i fora hvor ØRST NOEN METAORD til leserne. Den mannen vært dum, ville han trolig vært stuet folk påstår at frie markeder er den beste siste boken undertegnede skrev, handlet vekk på et asyl. Fleischer er helt uten et filter. veien av alle å gå. om såkalt ”varsling”, whist- Pottetreningen må ha vært used-

F FLEISCHER AUGUST CARL – Nå, du fikk jo Jens Stoltenberg til å skrive i leblowing, som amerikanerneI ly av korrupsjonskulturen sier vanlig vellykket på Frogner. Omfanget av korrupsjon og kameraderi innen mange viktige samfunns- CARL AUGUST FLEISCHER sektorer er et stort, uavdekket problem i Norge. Vi kan tale om at det er skapt en ”kultur”. Samtiden at aldri har verden gått slik fremover det. Der har Carl AugustVårt samfunn er derfor avhengig avFleischer at noen går foran, leder an i debatten og skaper åpenhet i kontroversielle spørsmål, spesielt når ”makten” utfordres. Vi trenger mennesker som ikke er engstelig for å ta de nødvendige oppgjør med fordekt, kriminell og uetisk atferd, uansett hvor det foregår. Professor, dr. juris Carl August Fleischer ved Universitetet i Oslo (UiO) som de siste 20 årene. skrevet et etterord. ogDet rådgiver i folkerett forvar Utenriksdepartementet, ikke er en slik nødvendig på ER DET MULIG AT en av Nor- mann for vårt samfunn. I denne boken avdekker han kritikkverdige forhold i det akademiske liv, i byråkratiet, i næringslivet. Fleischer har arbeidet med rettskildelæren og i den forbindelse hvordan uholdbare

argumentasjonsformer kan brukes til påvirkning bak kulissene – for å Norge i Korrupsjonskultur,tillitssvikt og kameraderi – Ja, jo. Men jeg vil altså svært gjerne ha mitt initiativ at Fleischeroppnå uakseptable resultater i stridskrev, med hensynet til enkeltmennesker det ges ledende jussprofessor i etter- og samfunnet. Som rådgiver for UD er det for ham en viktig oppgave å finne fram til misvisende og uriktige informasjoner som kunne brukes til å skade Korrupsjons- vesentlige norske interesser. I boken behandles risikoen for at slike den type liberalistiske artikler i Samtiden. var en forutsetning informasjonerfor ble spredd,at blant annetjeg i forbindelse skullemed at det sovjet- krigstiden har ledet et homofilt iske etterretnings- og påvirkningsorganet KGB hadde etablert en særlig og hemmelig forbindelse til statssekretær for havrettsspørsmål, Arne Treholt. I en ledig og pedagogisk stil avdekker Fleischer usynlige forbindelser i få oppdraget å skrivemaktens korridorerboken. innen flere samfunnsområder. BokenVi tror det ikke før kultur, nettverk, et nettverk som gang på vi skjønner det!

Fleischer fylte 70 år i år (26.8.06) og kan se tilbake på over 40 år på barrikadene på vegne av vårt samfunn og enkeltmennesker - og mot makteliter. Noen grøsser ved tanken, andre takker for innsatsen. AT SANDNES IKKE ER liberalist, fremstår min er for øvrig nevntNå er ”Fleischer ute og gåret igjen”. par ste- kameraderi gang har feiltolket norsk lovgiv- Carl August Fleischer ble dr. juris i 1964 som yngste dr. juris i UiOs historie. Han har spilt en sentral rolle som rettsvitenskapsmann, med kanskje som noe underlig sett i lys av bak- der i Fleischers egenet betydelig bok. antall bøker og artikler Hvorvidt om både offentligrettslige, privat- ning? Vel, svært mange jurister har rettslige og internasjonale rettsspørsmål. Han har deltatt i en rekke internasjonale forhandlinger, som FNs 3. havrettskonferanse og mange forhandlinger om olje og gassfeltene i Nordsjøen. Fleischer har skrevet og tillitssvikt en rekke framstillinger om norsk statsforfatning – om Kongen, grunnen hennes. Hun har greid seg selv dette gjør min anmeldelseRegjeringen og Stortinget – således Grunnlovens mindre paragrafer 93, 97, 99, hatt mistanke om det. Det har Fleis- 105 og 100 og andre ytringsfrihetsspørsmål.

ISBN-10: 82-92395-29-6 KOLORITT FORLAG ISBN-13: 978-82-92395-29-5 i Norge siden hun var 14. Da flyttet hun inn til Oslo verdt, får andre bedømme.ISBN 82-92395-29-6 Selv cher også, men han skriver at han fra provinsen og mente hun var klar for tror jeg ikke det, uten at det nød-KOLORITT Koloritt Forlag har mistanke om det, og han skri- voksenlivet. Og da er vi igjen inne på adop- vendigvis betyr så mye. ver også om alt annet har hatt mis- tivbakgrunnen, i det minste delvis. CarlCarl AAugustugust FleischerFleischer tanketanke oom.m. DenDen sammesamme professorenprofessoren – Da jeg var liten, følte jeg meg så selvly- FLEISCHER ER EN selvgod faen. satt for øvrig på første benkerad da sende gul når jeg skulle gjøre de norske tin- Det er han med god grunn, men Korrupsjonskultur, Fleischer som Norges yngste gjen- gene. Etter hvert nektet jeg å gå på ski, fordi som så mange i den kategorien kameraderi og tillits- nom tidene disputerte. Fleischer alle virket å mene at når jeg falt, så falt jeg nekter han å underordne seg redi- svikt i Norge idioterklærte så godt som alle kor- fordi jeg var koreansk. Selv om de norske gering. Derfor gir han ut boken på yfeene på første benkerad og holdt barna falt like mye. Derfor begynte jeg kan- eget forlag (det finnes neppe noe Kolofon, 2006 en prøveforelesing som mange skje å søke meg mot det som ble oppfattet norsk forlag som ville tore å gi den 466 sider motstridende må innrømme at kan- som typisk asiatisk, slik som kampsport. ut, Kolofon er kun et trykkerifelle- skje er den beste performans gitt fra – Altså bidro synet på asiater som noen skap). Det bærer den preg av, gjentakelsene er en talerstol ved Juridisk i etterkrigstiden. som arbeider hardt og greier seg selv til at mange, altfor mange, særlig når det handler Da forelesingen var over, var det stilt, svært du ble selvstendig, sier du? om familien Johs. Andenæs. stilt på første benkerad. Professoren, som nå er – Ja, det er noe i det. Da jeg begynte med Gamle Johs. var Fleischers yndlingsfiende offentlig stemplet som homofil av Fleischer, kampsport i ung alder og skulle graderes gjennom femti år. Nå er det igjen på tide å tri- reiste seg, ristet på hodet, gikk mot døren. for første gang (det betyr å få utdelt et belte umfere, for på område etter område har Fleis- Så kom det, visstnok uten ironi: “En profet er som viser hvor god man er), sto ungene som cher fått rett. Nei, det offentlige skal ikke be- oppreist blant oss. Herren være lovet!” Hvem skulle graderes før meg og hvisket til hver- tale full kompensasjon ved ekspropriasjon professoren var? Ikke tør jeg å nevne navnet. andre: ”Hun der,” sa de og pekte på meg, selv om det som Andenæs korrekt har påpekt, Slikt er for Fleischer. ”hun der er skikkelig god, asså!” Etterpå er en grunnlovsparagraf som sier det. Ja, norsk kom det bort til meg og var dypt skuffet. rettspraksis har vært altfor restriktiv i for- AT FLEISCHER ER, eller helst var, et unikt ”Hvorfor fikk ikke du svart belte, da?” hold til hva som kan tillates av ytringer, fant akademisk talent, er det ingen uenighet om Om noen skulle være i tvil, Sandnes fikk en domstol i Strasbourg ut, samme hva Ande- blant norske jurister. Spørsmålet er om han har til slutt sitt svarte belte. Greit å ha for en ung næs hevdet. Nei, Svalbard-traktaten betyr ikke tatt vare på den delen av talentet. Etter å ha lest jente i Oslo-natten, får vi tro. at Norge ikke har suverenitet over Svalbard, og boken, er jeg tvilende. Hos Fleischer er det ikke – En av grunnene til at jeg er venstreori- det selv om Andenæs skrev en betenking for pro et contra, hos Fleischer er det prosedyre. entert, er for øvrig at jeg så hvor viktig det er Caltex som hevder noe annet. And the list goes Evig prosedyre. Fleischer er den radikale rett- med et støtteapparat da jeg kom inn til Oslo. on, and on. positivist (nå vil sikkert noen jurister hevde at Jeg fikk utrolig god hjelp av det offentlige, det vil være bedre med et begrep som “lovpo- og de voksne jeg var sammen med, pas- SOM BOKEN FÅR FRAM til fulle, Fleischer sitivist”, det får så være), all lovgivende makt set også på meg og visste ikke hva godt de har blant sine kollegaer vært etterkrigstidens ligger hos folket og dem de har valgt. Og der- kunne gjøre for meg. Jeg har jo også forstått mest upopulære og hatede jussprofessor, og for har folket og nasjonens interesser forrang, at selv om jeg var med på fester til langt på han har elsket hvert minutt av det. Særlig stor ikke en fremmed makt, ikke den store grunn- natt, så ble jeg passet på til tross for at jeg glede har han av å fortelle at noen idioter fra eieren, ikke de så lett sårede representantene følte meg veldig selvstendig. Dessuten vis- strafferett har sørget for at han i en årrekke har for de øvre samfunnslag og ikke storkapitalen, ste jeg jo at jeg bare var 14, og at 14-åringer vært den dårligst avlønnede jussprofessoren særlig den som investerer i olje og energi. ikke skal drikke eller ta kokain. Og siden jeg ved UiO. Ståle Eskeland derimot har havnet i hadde tatt beslutningen om å greie meg selv, øverste kategori, “visstnok fordi han skal være FLEISCHER VAR IKKE en gang fylt 25 år (han ja, så måtte jeg greie meg selv. Ikke sant? så flink,” som Fleischer med nytelse pleier å fikk blank laud til eksamen som en av fire i Vi får tro hun har rett. fortelle. etterkrigstiden), da Jens Evensen hentet ham – Men jeg har allerede begynt å plan- Calle, som de kaller ham i UD, er som denne til UD for å ta over som rådgiver for den legen- legge et nytt bad i kjelleren, slik at jeg kan sprettoppklovnen i esken: man slår den ned og dariske folkerettsprofessor Frede Castberg. ha barna boende hjemme så lenge som bare slår den ned, og like forbannet blid spretter Og i UD, i statens tjeneste, er han blitt siden, i mulig. han opp igjen. “For øvrig vil jeg bare si at du kropp og i sjel. De har noe å leve opp til, hvor de enn bo- har helt feil, og jeg har rett, rett, rett.” Fleischers tanker om folkerett og havrett setter seg. Det er mulig at boken skal forståes som en er nå en del av den internasjonale standard- selvbiografi. Men mest er den et kamprop. Det litteraturen. Islendingen tok seg til rette og er- Av Jon Hustad er neppe gitt ut mer underholdende norsk sak- klærte 200 milsgrense, Fleischer sørget for at prosa på denne siden av årtusenskiftet. Hadde Norge gikk etter og gjorde det rett. Jan Kjær- Forskerforum 2/2007 Magasin 27 BØKER

stad sier at det bør stå en byste av Jens Evensen kan neppe kalles annet enn trist. VART HYPOTESEN MIN svekka? I hovudsak, i hvert et norsk hjem, det er mulig, det, men da Nå er Fleischer blitt 70 og belaster ikke UiOs nei: Boka tek ikkje opp om tellekantsystemet er bør Fleischer få en i helfigur. Fremtidens pen- lønnsbudsjett lenger. Han har vært en hjerne eit svar på reelle problem. Sjølv meiner eg (med sjonister bør sende ham en vennlig tanke. til hest, som Hamsun sa om Strindberg. Noen fortid som (laust) tilknytt universitetsinstitutt, Det virkelig alvorlige med boken er alle de byste får han ikke foran det gamle universite- fagtilsett ved høgskule og notid som tilsett ved eksemplene Fleischer bringer til torgs på in- tet på Karl Johan. Vi får gå ut fra at Statens pen- anvendt forskingsinstitutt) at vi står andsynes kompetanse, skadelig nettverksbygging, kor- sjonsfond - utland, som Oljefondet nå heter, har ein del reelle problem i sektoren. Nokre stikk- rupsjon og nepotisme. Ikke annet å vente enn råd til å plassere en i kjelleren i Norges Bank. ord: For uklare, til dels også for svake kvali- at mannen er hatet. Akademisk smålighet, va- Det kommer ikke slikt fra Frogner lenger. tetskrav. For lite transparens. For dårleg (som netenking og autoritetsdyrking er neppe av- kan vere noko anna enn for lite) publisering. grenset til Juridisk fakultet på Karl Johan. Det Av Jon Hustad For lite intern fagkritikk. Kva er alternativa? Nokre av innlegga i boka les eg som ein meir avgrensa kritikk mot den konkrete utforminga tellekantssys- Utan utveg? temet har fått. Då kan ein bøte på dette gjennom modifikasjonar. Andre innlegg les eg som ein generell kritikk mot tellekantsystemet. Då Pamflettsjangeren kan vere vald for å mobilisere, men boka er stort saknar eg klare alternativ. Rett nok finn ein sett utan alternativ, utan utvegar. døme på alternative måtar å stille spørsmålet på. Kalleberg argumenterer artikkelen sin for G OPNA DENNE BOKA med ein for- EIT IAUGEFALLANDE trekk ved boka er at at hovudutfordringa i dag ikkje er meir indi- dom: Endå ei bok med kritikk av nye sty- motstandarane av ”tellekantsystemet” –oppo- viduell forskingsformidling, men å utvikle og Eringsformer i offentleg sektor som ver- sisjonen – ser ut til å ha same forståing som skape institusjonar for opplyst offentleg sam- ken tek opp til drøfting dei problema desse dei som sit i posisjon: Tiltru til at økonomiske tale. Men boka er prega av at alternative pro- styringsformene søkjer å løyse, insentiv endrar handlingsmøn- blemstillingar ikkje fører til svar i form av al- eller peiker på alternative sty- ster, også i organisasjonar som ternative løysingar. Tek ein utgangspunkt i at ringsformer. Fordommen vart er baserte på andre normer enn alle finansieringssystem er insentivsystem, er ikkje svekka av den noko preten- økonomisk nyttemaksimering: arbeidet å formulere alternativ som etablerer siøse tittelen ”Hva skal vi med Universiteta. Slik viser også for- insentiv som er i samsvar med dei normene vitenskap?”, heller ikkje av under- fattarane at boka er skrive ut i ein meiner bør gjelde i det akademiske feltet. tittelen; ”13 innlegg fra striden om frå eit universitetsperspektiv. Alternativt kan ein utvikle motstrategiar på tellekanter”. Men når ein søkjer å For mange av oss som arbeider organisasjons- og fagnivå, for å motverke ne- utøve eit virke i samsvar med vit- ved ”anvendte” forskingsinsti- gative effektar av dette finansieringssystemet. skaplege kriterium, bør som kjent tutt (hermeteiknet viser til for- Grunnlaget burde vere der: Mange forskarar fordommar ha status som hypo- dommen min om at lite av norsk er vel i utgangspunktet indifferente til denne tesar: samfunnsforsking kan kallast type styringssystem, og arbeider med andre Boka har ein klar bodskap. ErikErik BjerckBjerck HagenHagen ogog ”grunn”forsking) er nok avve- mål for auge enn talet på treff i ein database? Sjølv om artiklane peiker i mange Anders Johansen (red.) ginga mellom faglege standardar Stort sett er det ei bok utan alternativ, utan retningar, er det vel mest av alt ei og økonomiske krav meir dagleg- utvegar. Er det ein adekvat kritikk mot boka? bok til forsvar for norsk som for- Hva skal vi med vitenskap? dags enn for desse forfattarane. Boka vert presentert som ein pamflett. Det er skingsspråk, eit forsvar mot det 13 innlegg fra striden om Eg vil også tru at tellekantsys- eit sjangerval som opnar for å skrive einsidig, som vert oppfatta som eit telle- tellekantene temet kan få sterkast (negative) for å mobilisere. Eg trur likevel den mobilise- kantregime som favoriserar pu- økonomiske effektar på høgsku- rande krafta til den som ikkje formulerer alter- blikasjonar på engelsk. Dette for- Universitetsforlaget, lane. nativ er liten, ikkje minst i vår sektor. Er kritik- svaret er formulert med størst 2006 På universiteta kjennest nok ken avgjerande? Medan eg fekk stadfesta for- pregnans nettopp av redaktørane, 134 sider den symbolske provokasjo- dommen min, las eg stoff til ettertanke, til dø- Bjerck Hagen og Johansen. An- nen sterkare. Og den provoka- mes Terje Tvedt sin artikkel om ”Om den kom- ders Johansen klarer i artikkelen ”Politikk og tive krafta til tellekantsystemet er truleg bo- munikative situasjonens betydning”. kvalitet” over få sider å framføre vesentlege ren fram av ei uro over at økonomiske insen- argument for norsk som forskingsspråk. Sær- tiv vil få stadig sterkare symbolsk og sanksjo- SÅ EG TENKER, når eg no har lagt boka frå leg overtydande fører han fram det forskings- nerande kraft, gjennom framveksten og den meg: Ho hadde mange interessante passa- messige argumentet: I mange kultur- og sam- relative styrkinga av forskingsbyråkratiet. Eg sjar og eit par gode artiklar. Og ho var kort funnsfag er språket noko meir enn eit kommu- trur ikkje denne uroa er ugrunna: Utbreiinga (eit underkjent kvalitetskriterium). Hypote- nikasjonsmiddel, det å skrive er ein (annan) av kvantitative mål er knytt til styrking av eit sen min vart stadfesta. Ho viste ingen alterna- måte å tenke på, slik at skriveprosessen er for- kontroll- og tildelingsbyråkrati, som har kom- tiv. Ein murrande ettertanke melder seg like- skingsprosessen. I slike fag kan favorisering av petansen sin i formalisert samanstilling av tel- vel. I kva grad er den måten eg har formulert engelsk som forskingsspråk svekke forskinga. lekantar meir enn i kvalitetsvurderingar knytt denne hypotesen på, basert på hegemoniet til Og det kan, som mange av forfattarane tek til substansen i forskinga. Men slike spørsmål den tenkinga som ligg under det nye finansie- opp, svekke forskarane si rolle som deltaka- tek meir form som digresjonar enn at dei vert ringssystemet, slik at når eg etterlyser alterna- rar i det offentlige ordskiftet, som ”formidla- systematisk drøfta i boka. Ei slik drøfting ville tiv gjer eg det på ein måte som er fanga i den rar”, som det heiter i vår tid. Slik viser dei også truleg også opna for ei kritisk drøfting av i kva grunngjevingstvangen som det nye systemet korleis denne type kriterium særleg råkar dei forstand kollegiale, fagspesifikke vurderings- har etablert, formulert gjennom den type kate- tradisjonelle norske danningsfaga som littera- former no vert erstatta av byråkratiske, kon- goriar som det systemet fremjar? tur, norsk og historie, fag som historisk konsti- tekstuavhengige kontroll- og vurderingskrite- tuerer Noreg som samfunn. Dette hovudargu- rium. Det er trass alt slik at publisering i fagfel- Av Oddgeir Osland, forskingsleiar ved mentet er velformulert, og for denne lesaren, lestyrte tidsskrift er tellekriteriet. Transportøkonomisk institutt overtydande. 28 Magasin Forskerforum 2/2007 KRONIKK Send kronikkforslag til [email protected] Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, in- kludert mellomrom. Bidrag som trykkes «The progress of the knowledge society and the globalisation both indicate that science honoreres med kr. 2.000,- and technology are the carrying forces in determining the future of developed nations», writes Martti Tiuri. «Hence universities have a crucial role in producing and distributing new knowledge by scientific research and by educating young people. Increasing resources must be directed to the research and development (R&D) and to higher education.»

Science and technology policy in EU and in the Nordic countries HE WORLD IS changing from an indus- the world capable of sustainable economic trial society to a knowledge society. The growth with more and better jobs and grea- «Low R&D investments in Tknowledge society can be defined as ter social cohesion (Lisbon strategy). In 2002 Norway cause relatively low a society where knowledge is applied syste- EU stated that the investments in the Euro- matically in all fields and where new know- pean R&D must be increased from 1.9 percent performance in all fields of ledge is searched systematically. Knowledge of Gross Domestic Product (GDP) to approac- is achieved by education and life-long lear- hing 3 percent of GDP by 2010. science.» ning. Searching for a new knowledge requi- Unfortunately there seems to be a stag- res investments in research and development. nation in European R&D investments. The pean Research Area, ERA-net). Due to the development on information growth rate is now close to zero. This way EU ERA-net is already quite popular in Nor- and communication technology (ICT) the will not reach its target in 2010 with dange- dic countries. Big European countries lead in other dominant change in the world is the rous consequences to the welfare of Europe. the number of networked research projects globalisation. Conventional industrial work Europe uses much lower share of GDP to (45-55 projects), but Finland is fifth (40 pro- is moving to developing countries where R&D compared to its competitors (2.6 percent jects), Norway seventh (38 projects), Sweden there are growing markets and a cheap work in US and 3.2 in Japan). China has lower R&D eighth (33 projects) and Denmark twelfth (23 force. Especially China is developing fast cau- intensity, but it has grown many years about projects). sing a China-phenomenon. The industrial 10 percent per year. If present trends continue People-Human Potential –scheme will get jobs in the developed countries are decreas- in 2010 China and EU will be spending the 10 percent of the Framework resources. It will ing and the production is growing in China same amount of GDP in R&D, about 2.2 per- take care of training, career development and and other developing countries. In order to cent. In response to the China-phenomenon international mobility of researchers. be competitive and to avoid unemployment US government is proposing a 30 percent in- Capacities-scheme with 10 percent of the developed countries must concentrate crease in R&D in 2007 budget. Framework resources supports existing and to more demanding work and improve their In 2005 the EU Commission relaunched new research infrastructures and workshops knowledge. the Lisbon strategy. The proposal for the Se- and conferences for knowledge transfer. It The progress of the knowledge society and venth Framework programme (2007-2013) for also considers the role of science and techno- the globalisation both indicate that science research was designed to play a key role in logy in the society and aims to broader enga- and technology are the carrying forces in de- achieving the renewed Lisbon objectives. An- gement in political and societal issues. termining the future of developed nations. nual budget for this program was supposed Framework programmes have been rela- Hence universities have a crucial role in pro- to be doubled from 5 (Sixth Framework pro- tively bureaucratic. The Seventh Framework ducing and distributing new knowledge by gramme) to 10 billion euros. After negotia- programme tries to simplify procedures by scientific research and by educating young tions with the European parliament the an- rationalisation. people. Increasing resources must be directed nual sum has been cut down to 7 billion euros to the research and development (R&D) and (50 billion euros in 7 years). A NEW CONCEPT “frontier research” will to higher education. get 16 percent of the Framework resources. OVER 60 PERCENT of the resources of the The term frontier research is used because EUROPEAN UNION HAS responded to the Seventh Framework programme will be used classical distinctions between “basic” and changes of the word by deciding in 2000 for the international cooperative research. The “applied” research have lost their relevance that EU will be by 2010 the most competitive research topics are ICT (28 percent), health (19 due to the fact that emerging areas of science and dynamic knowledge-based economy in percent), transport (including aeronautics) and technology often include substantial ele- (13 percent), nanosciences and nanotechno- ments of both. Frontier research is at the fore- logies, materials, new production technology front of creating new knowledge and is a «If present trends continue (11 percent), security and space (9 percent), risky endeavour. It involves studying ques- energy (7 percent), environment (including cli- tions without regard for established discipli- in 2010 China and EU will be mate change) (6 percent), food, agriculture and nary boundaries or national borders. biotechnology (5 percent) and socio-economic An autonomous European Research Coun- spending the same amount sciences and the humanities (2 percent). The cil (ERC) has been formed to support frontier of GDP in R&D, about 2.2 aim is to step up the cooperation and coordina- research. 22 eminent founding members of tion of national or regional research activities the Scientific Council of ERC have been nomi- percent.» through networking of programmes (Euro- nated in 2005. From the Nordic countries the Forskerforum 2/2007 Magasin 29

Norway seems to trust its oil industry and has only lately started to think about an increase of R&D. (Foto: Natur og ungdom)

members in the Council are prof. Carl-Hen- In many EU countries and especially in the start a technology platform stakeholders led rik Heldin (molecular cell biology) from Swe- Nordic countries technical sciences are tradi- by industry come together to agree a com- den. prof. Leena Peltonen-Palotie (medical ge- tionally practised in separate universities of mon vision for the technology. They define netics and molecular medicine) from Finland technology. For example in Finland only the a strategic research agenda for medium and and Dr Jens R. Rostrup-Nielsen (chemistry, Oulu University has the faculty of technical long-term objectives for the technology and fuel cells) from Denmark. sciences among other faculties. The separa- implement the agenda with the mobilisation It will be interesting to see how this new tion of technical sciences has not promoted of significant human and financial resources. research concept will function in practice. frontier-type research and unfortunately co- Experience has shown that universities have Eight of the 22 members of council represent uld hinder frontier research projects in the organisational and infrastructure difficulties medical sciences indicating that genetics, mo- Nordic countries. in joining these research projects. lecular medicine etc will be one of the focuses There are several technology platforms in of activity. Four members represent physics TECHNOLOGY PLATFORMS are one concept operation such as Nanomedicine, eMobility, and four are in humanistic fields. Two mem- to realise the EUs Lisbon strategy. To remain Nanoelectronics, European Road Transport, bers have a background in the applications of competitive, European industry needs to spe- Embedded Computing Systems etc. The tech- information society (multimedia, computa- cialise more in high-technology areas. Invest- nology platforms also try to involve small tional science). Only few members are from ment in research must be increased and coor- and medium size companies. technical sciences. dination across Europe enhanced. In order to Forts. neste side

Table 1 Development of the R&D/GDP 1990 - 2005 Table 2. Quality order of the Nordic countries and Switzerland in scientific research 1990 2005 among OECD countries in 1998-2002 Israel 2.8 percent 4.9 percent DK FI NO SE CH Sweden 2.8 percent 4.0 percent Humanities 11 4 17 16 22 Finland 1.9 percent 3.5 percent Social sciences 16 6 12 9 8 Japan 2.8 percent 3.2 percent Medicine 7 6 11 10 2 Island 2.2 percent 3.0 percent Agriculture & forestry 4 3 12 8 5 USA 2.7 percent 2.6 percent Natural sciences 5 12 17 7 1 Denmark 1.6 percent 2.5 percent Technological sciences 2 16 14 7 1 OECD 2.4 percent 2.3 percent Ref.: Relative Citation Indexes (OECD)¸Academy of Finland 9/2003: Suomen tieteen taso Norway 1.6 percent 1.7 percent Source: OECD: Main Science and Technology Indicators 30 Brev Forskerforum 2/2007

«The participation of students and NORDIC COUNTRIES except Norway natural sciences 40 percent with a very use relatively more resources to R&D small increase of the number of teachers. staff has been increased on the than most other European countries. Other difficulties are due by insufficient They also have increased the percentage resources for a laboratory equipment and expense of scientific personnel. of R&D from GDP more than other coun- staff. Also in many cases the level of basic The result has been a heavy ad- tries, table 1. The main reason is the struc- knowledge of the new students is unsatis- ture on the industry. In the Nordic coun- factory. These problems lead to too many ministration and bureaucracy, and tries there are relatively many high-tech interruptions of studies. companies, which have grown and use Problems are also due to the “democra- in several cases the scientific level some ten percent of the turnover to R&D. tisation”. Politicians have wanted a uni- has suffered.» The other reason is that more money has versity governing system, which is sup- been used in the higher education. A part posed to be more democratic than the tra- of this is counted to be state expenditure ditional structure. The participation of to R&D. During the last few years the students and staff has been increased on growth of R&D has stagnated also in Nor- the expense of scientific personnel. The dic countries. result has been a heavy administration The Academy of Finland has studied and bureaucracy, and in several cases the the quality of science by comparing each scientific level has suffered. Table 3. The Worlds Top 200 Universities 2005 field of science with same field in diffe- In addition there are special problems 1. HARVARD UNIVERSITY US rent OECD countries (table 2). The ba- concerning so called new universities. 2. MASS.INST. TECHNOLOGY US sis for the comparison has been the rela- In the second half of the last century the 3. CAMBRIDGE UNIVERSITY UK tive citation index published by the Insti- number of universities in the Nordic co- 4. OXFORD UNIVERSITY UK tute for Scientific Information. The results untries has been greatly increased in or- 5. STANFORD UNIVERSITY US show that Switzerland is number one in der to catalyse regional developments. 6. UN IV. OF CALIFORNIA US natural sciences and in technical scien- There are now 20 universities in Fin- - - - - ces and second in medical sciences. Den- land, 15 in Sweden, 11 in Denmark and 10. ECOLE POLYTECHNIQUE. France mark and Sweden are also relatively good 6 in Norway (Table 4). Most of the new 21. ETH ZÜRICH Switzerland in these sciences, but Finland is weak universities are relatively small and have 45. HEIDELBERG UNIVERSITY Germany both in natural sciences and in technical only few faculties. No one of the new uni- 53. DELFT UNIV. OF TECHNOLOGY Nether- sciences. The basic research in Finland is versities is on the list of 200 top word uni- lands in difficulties due to the large increase of versities. 62. HELSINKI UNIVERSITY Finland students without corresponding increa- It is important that the leadership of 65. VIENNA UNIVERSITY Austria ses of resources. In Finland the quality of the university wants to promote science 66. COPENHAGEN UNIVERSITY Denmark humanistic fields and medical sciences is and understands how to achieve it. In Fin- 77. BRUSSELS FREE UNIVERSITY Belgium relatively high vice versa than in Switzer- land the University of Oulu (UO) is a po- 79. LOMONOSOV MOSCOW STATE UNIV. Russia land, Sweden and Denmark. Low R&D in- sitive example. Rectors of UO have been 111. TRINITY COLLEGE DUBLIN Ireland vestments in Norway cause relatively low able to keep science as the main goal in 125. LA SAPIENZA UNIVERSITY Italy performance in all fields of science. the operation of the university. UO is now 138. AARHUS UNIVERSITY Denmark one of the leading universities in Finland 138. OSLO UNIVERSITY Norway IN NORDIC COUNTRIES investments to in information and communication tech- 154 TECHNICAL UNIV. OF DENMARK Denmark higher education have been quite high, nology and in medicine. 166. CHALMERS UNIV. OF TECHNOLOGY Sweden but international comparisons show that 180 LUND UNIVERSITY Sweden the level of the Nordic universities is far POLITICIANS HAVE not yet fully under- 180 UPPSALA UNIVERSITY Sweden from the worlds best universities (table 3). stood the preconditions of the know- 183 MADRID AUTONOMOUS UNIVERSITY Spain Especially this is the case with the univer- ledge society. In Sweden and in Finland 190 GOTHENBURG UNIVERSITY Sweden sities of technology, which are in the key they boast that the R&D investments are 194. HELSINKI UNIV. OF TEHNOLOGY Finland position in considering the prerequisite already higher than the Lisbon recom- 196. ROYAL INSTITUTE OF TECHNOLOGY Sweden for the competitiveness of industry. In mendation of EU. They forget that the many other European countries the best structure of the industry is such that a The world’s six best universities, the best universities of diffe- university is a university of technology. high R&D costs are natural and necessary. rent European countries and all the Nordic universities inclu- Concerning small countries the qua- Norway seems to trust its oil industry ded in the top 200 list are shown. On the 2004 rating list there lity of the universities is highest in Swit- and has only lately started to think about were the same Nordic universities as in 2005 and in addition zerland, which has seven universities an increase of R&D. Stockholm University and NTH. among the 200 top universities. Sweden In all Nordic countries it is necessary has five universities, but most of them to rethink the structure and goals of the Source: The World´s TOP 200 Universities, are at the tail end of the list. Three Danish universities. The number of the univer- The Times Higher Education Supplement Nov. 6th 2005. universities, two Finnish universities and sities and colleges must be cut down by one Norwegian university have been able combining and by networking. A few to get in the list. universities in each country should be ge- Table 4 Number of universities and colleges nerally at the international level. Smal- (polytechnics) THE PRESENT SITUATION in the Nordic ler universities must find specific fields Universities Colleges university system is unsatisfactory. Due where their research can compete inter- Denmark 11 150? to the demand the number of students nationally. Foreign researchers and speci- Finland 20 29 has been increased especially in techni- alists must be invited to improve the qua- Norway 6 26 cal sciences and natural sciences (inclu- lity of research. Teaching and basic rese- Sweden 15 20 ding biosciences). For example in Finland arch resources must be increased. Uni- Source: Internet the increase of new students in techni- versities in Switzerland can be used as a cal sciences has been 50 percent and in model. Switzerland is a small country like Forskerforum 2/2007 Brev 31 LESERBREV Send innlegg til [email protected] Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk.

Private høgskoler og basistilskuddet

FINANSIERING: I Forskerforum nr. 1 /07 infor- De statlige høgskolene får i budsjett 2007 merer Unn Rognmo om Forskerforbundets fortsatt i gjennomsnitt 69 % av statstilskuddet standpunkt til viktige spørsmål, blant annet over basiskomponenten. Gjennomsnittet for de utviklingen av inntektssystemet for høyere private er 49 %. For Diakonhjemmet Høgskole, utdanning. Hun viser til at Forskerforbundet akkreditert av NOKUT, har basiskomponenten har advart mot at innføring av nye budsjett- gått ned fra 65 % i budsjett 2004 til 48 % i 2007. komponenter skal gå på bekostning av bas- Departementet omtaler i budsjettforsla- isbevilgningen,” som må opprettholdes på get basiskomponenten som en stabil andel av minst 60 prosent for å sikre langsiktighet og statstilskuddet. Men det sies samtidig i andre stabilitet for institusjonene”( sitat side 38). Hun sammenhenger at basiskomponenten er resi- viser til det faktum at ”Størrelsen av basiskom- dual – og det er i praksis slik den er blitt brukt. ponenten er gradvis blitt redusert.” Innholdet i basiskomponenten er det helt umu- Det er ikke vanskelig å si seg enig med lig å få opplyst, noe som ble klart kritisert av Rognmo og Forskerforbundet her. Som tidli- den siste OECD rapporten av norsk høyere ut- gere rektor ved Diakonhjemmet Høgskole og danning (2006). Men departementet skriver leder av nettverket for private høgskoler 2005 i statsbudsjettforslaget for 2007, under over- – 2006 har jeg sett med stor uro på det som her skriften ”løyvingsnivå for private høgskoler”, In response to the China-phenomenon US har skjedd. Jeg vil gi en kort kommentar som at ”Det er ikkje formålstenleg å dekomponere government is proposing a 30 percent in- grunnlag for to viktige spørsmål til Forsker- basisfinansieringa….” ( side 116). crease in R&D in 2007 budget. (Foto: Pulaski) forbundet. På denne bakgrunn spør jeg : I budsjettproposisjonen for 2004 sies det : 1. Vil Forskerforbundet, som organiserer de ”For mange av dei private institusjonane over- fleste av de ansatte ved de private høgskolene, stig basiskomponenten 60 % av statstilskottet gi støtte til at 60 % som minimum skal gjelde ” (St.prp.nr.1. 2003 – 2004). Departementet vi- også for oss? ser til at man påtalte dette forhold også året før, 2. Vil Forskerforbundet ta initiativ til at den Nordic countries but as mentioned seven og sier at dersom ikke de private institusjonene manglende logikk og transparens i det nåvæ- Swiss universities are among the top 200 øker studiepoengproduksjonen, vil departe- rende tilskuddsystemet blir tatt opp med de- universities, and most of them are in the mentet vurdere å omdisponere disse midlene partementet? first half of the list. ”i samband med budsjettet for 2005”. Noen til- The administration of the universities svarende advarsel til de statlige høgskolene, Einar Vetvik, høgskoledosent ved must be changed to get rid of the bureau- ble aldri fremmet. Diakonhjemmet Høgskole, Oslo cratic office type structure towards more autonomous operation. The handling of patents of research results and cooperative research projects with companies must be organised. The good quality of the research must be the target of all activity. This requires that main decision ma- kers have a scientific background. Inno- vative academic traditions presume that the rector and the professors answer for the direction of the university. The basic research and the education Chr. Michelsen Institute (www.cmi.no) is an independent, non-profit research based on it are the foundations of the institution and a major international centre in policy-oriented and applied knowledge society. Hence it is most im- development research. One of the Institute’s major projects is the web-based portant that politicians understand the U4 Anti-Corruption Resource Centre (www.U4.no) serving governmental role of the universities in the national development agencies in their anti-corruption efforts. economy and in maintaining the welfare society. Project Coordinator – By Martti Tiuri, former professor of wave physics at the Helsinki University of U4 Anti-Corruption Resource Centre Technology, former member of the Finnish Parliament, and was also a member of Chr. Michelsen Institute has a vacant position as Project Coordinator the Parliament´s Committee of Future. Professor Tiuri has had an important at the U4 Anti-Corruption Resource Centre. The position is initially for position in the establishment of the high a period of 3 years. technology base in Finland and he has nu- merous patents. More information and full text see www.cmi.no. Deadline for application is 10 February, 2007. 32 Brev Forskerforum 2/2007 LESERBREV Send innlegg til [email protected] Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk. UHR og finansieringsmodellen

FINANSIERING: I leiaren i siste utgåva av For- av grunnlaget for resultatbasert tildeling, då skarforum i 2006, rettar redaktør Ingar Myking det var klart at eit slikt system skulle takast i Svar på 20 spørsmål: kritikk mot Universitets- og høgskulerådet bruk, men vi har ikkje vore ein pådrivar. Når 1) Paul McCartney og Ringo Starr (UHR), som etter redaktørens meining ”fører det gjeld utviklinga av eit dokumentasjonssys- 2) Ei ærelaus, ussel gjerning an i utviklinga av nye kvantitative modellar tem for vitskapleg publisering, har vi vore ein 3) Romania for finansiering av forsking” og ”ikkje i kritik- pådrivar fordi dette har vore sterkt etterspurt 4) Barneombod ken” av slike modellar, slik den britiske søster- av institusjonane. 5) Ungarn organisasjonen Universities UK skal ha gjort. UHR har ikkje vore avvisande til ein bud- 6) Utsetting av gjeldsbetaling Slik Myking formulerer denne kritikken, sjettmodell med resultatkomponentar, men 7) I Østersjøen tar han feil, både når det gjeld UHR og Univer- har understreka at ein slik modell må ha ein 8) Rand sities UK si rolle i samband med utviklinga av stor basiskomponent som ikkje er resultatav- 9) Under maratonløpet i OL i Aten, kvantitativt baserte finansieringsmodellar for hengig. I denne basiskomponenten må også som de Lima leia forsking. ein vesentleg del av forskingsfinansieringa 10) USA sitt program for å hjelpe I UHR har det vore ført ein debatt om fi- ligge. Slik er den norske modellen i dag. I lei- Europa i åra etter 2. verdskrig nansieringsmodellen der fordelar og ulemper aren i Forskarforum kan ein få det inntrykket 11) Noa har vore vurdert. Når det gjeld arbeidet med at forskingskomponenten i den norske model- 12) Cardiff eit dokumentasjonssystem for vitskapleg pu- len er 100% resultatbasert, slik den britiske mo- 13) Dag Terje Andersen (Ap) blisering, tok UHR i 2002 eit initiativ for å bi- dellen er. Dette er sterkt misvisande. For sek- 14) Sør-Korea dra til å utvikle eit slikt system, som både de- toren samla, utgjer den resultatbaserte de- 15) Jimmy Carter partementet og sektoren hadde arbeidd med i len som er knytt til forskingsverksemda om- 16) Dagens Næringsliv årevis utan å kome i mål. Gjennom ti år hadde lag 6% av totalløyvinga. Komponenten basert 17) Arnold Juklerød fleire utval levert instillingar om forskings- på vitskapleg publisering som inngår i denne 18) Han hadde i eit intervju omtalt det tyrkiske data i DBH utan at planane hadde blitt reali- delen, utgjer 2% av totalløyvinga i 2007. Disse folkemordet på armenarane i åra 1915-17 sert (jamfør Fægri-utvalets tre innstillingar, prosentdelane varierer ein del frå institusjon 19) Karat Broch-utvalet og rapporten til arbeidsgruppa til institusjon, og er mindre for høgskulane 20) R.E.M. som skulle vurdere bruk av effektivitetsunder- enn for universiteta. I UHR diskuterer vi sta- søkingar i universitets- og høgskulesektoren). dig erfaringane med den norske budsjettmo- Eit slikt system har ein verdi som doku- dellen. På representantskapsmøtet i Alta vå- mentasjonssystem heilt uavhengig av finan- ren 2006 var modellen tema for ein av sesjo- sieringsmodellen. Då departementet bestemte nane. Diskusjonen viste at haldningane er ny- seg for å bruke ein indikator for vitskapleg pu- anserte, men mange framheva dei positive er- blisering som ein av fleire parameterar som faringane ein har. Hovudkonklusjonen frå de- skulle danne grunnlag for forskingskompo- batten var at vi ikkje ønskjer noko endring før nenten i finansieringsmodellen, tok UHR på vi får ei samla evaluering av alle sider av mo- seg å koordinere arbeidet med å utvikle eit sys- dellen. Derfor har vi bedt departementet ta ini- tem for rapportering av vitskapleg publisering tiativ til ei slik evaluering. Vi trur dette er heilt basert på bruk av bibliografiske data og auto- nødvendig for å få ein kvalifisert diskusjon av NOKUT-seminaret ritetsregister. Ved at UHR tok dette oppdra- modellen. Ingen budsjettmodell er perfekt, og get, kunne vi legge opp til ein prosess som in- det kan vere grunn til å minne om at den tidle- volverte store deler av sektoren. Vi meinte der- gare modellen også var utsett for sterk kritikk RETTELSE: Forskerforum omtaler i 1/2007 for det var ein fordel at UHR tok på seg denne til tider, mellom anna fordi den var ufølsom seminaret om NOKUT på Høyskolen i Oslo oppgåva framfor å overlate den til andre. Ar- for aktivitetsvekst. 15.12.06. Her hadde jeg som oppgave å kom- beidet resulterte i ein rapport som blei drøfta Når det gjeld Universities UK, er det vår er- mentere innledningen til NOKUTs direktør. I i sektoren i regionale seminar og på to store faring at deira haldning ikkje skil seg vesent- den forbindelse gjorde referenten et forsøk på høyringskonferansar i 2004 og 2005. leg frå den haldninga UHR har hatt til desse å gjengi hva jeg sa. På tre punkter oppsto det I oversendingsbrevet til departementet gir spørsmåla. Generalsekretæren for Universities dessverre alvorlige feil og unøyaktigheter. UHR mellom anna følgjande tilrådingar om UK har til dømes uttalt følgjande om det nye For det første kommer det ikke fram hva bruken av systemet: finansieringssystemet: min NOKUT-kritikk retter seg mot – nem- • UHR vil anbefale at departementet tar ”The Government is currently looking at lig NOKUTs mandat (universitetsopprykk) systemet i bruk med en forsiktig start, slik at how it assesses and funds university research og praksis (e.g. sykepleierevalueringen). For det ikke får store økonomiske konsekvenser after 2008. Universities UK would welcome a det andre skal jeg ha stilt meg undrende til før systemet er på plass og evaluert. move towards a more streamlined system, but at NOKUT klassifiserer ”sjukepleiarstudiet • Anbefalingene bør være under jevn- any replacement for the current Research As- som høgare utdanning”. Det er utenkelig. Sy- lig evaluering/vurdering for å unngå utilsik- sessment Exercise needs to be robust and se- kepleierne ble klassifisert som høyere utdan- tede virkninger, ikke minst gjelder det den cure the confidence of the sector if it is to con- ning allerede tidlig på 1970-tallet (Ottosenko- foreslåtte vekting og inndeling i faggrupper. I tinue to underpin the success of UK higher ed- miteen). dette vil UHR være avhengig av jevnlig tilba- ucation. It is important that we can have an For det tredje skal jeg ha tatt til orde for ”å kemelding fra institusjonene. open debate on this, and we look forward to korte ned utdanningene”. • Systemet er dynamisk og vil derfor juste- working with the Government to get it right.” Det jeg sa, var at man i større utstrekning res årlig. UHR vil kunne delta i arbeidet med Dette er nokså likt den måten UHR tenkjer bør vurdere om alle studier i dag har en hen- justering. UHR anbefaler at systemet evalueres på når det gjeld forholdet til departementet. siktsmessig lengde. I den forbindelse viste jeg etter to år og ber om å få saken til vurdering til suksessen med reseptarutdanningen på UHR engasjerte seg i utforminga av syste- Gunnar Stave, leiar i UHR og 1960-tallet. met med vitskapleg publisering som ein del Kirsti Koch Christensen, leiar i UHR 2002-2005 Hans Skoie, NIFU STEP (em) Forskerforum 2/2007 Brev 33

Kampen om tidsskriftabonnementene

UNIVERSITETSBIBLIOTEKENE: Det er brudd i forhandlingene, hvor et av forlagets krav er at påløper betydelige kostnader også ved elek- forhandlingene mellom Blackwell Publishing om en forsker eller et institutt sier opp sitt in- tronisk publisering, det samme arbeidet skal og de norske universitetsbibliotekene om ny dividuelle abonnement, skal bibliotekets be- utføres fra manus mottas til tidsskriftet er abonnementsavtale på Blackwells tidsskrif- taling økes tilsvarende. Forlagene tilstreber klart for distribusjon. Imidlertid er distribu- ter. La oss derfor se litt på hvordan markedet perfekt prisdiskriminering, for å ”melke” kjø- sjonskostnadene lavere, man trenger ingen for vitenskapelige tidsskrifter fungerer. perne maksimalt, idet den enkelte betaler ut markedsføring, administrasjon av abonne- Vitenskapelige tidsskrifter utgis i hoved- fra sin betalingsevne og betalingsvilje. Vel- menter og kostnadene til etablering og drift sak av kommersielle forleggere, som overtar stående institusjoner må derfor betale en høy av mekanismer for å stenge potensielle le- copyright på innholdet i tidsskriftene som pris, samtidig som tilgang kan selges svært sere ute, blir borte. Vi må anta at totalkost- kompensasjon for sitt arbeid. Men det vesent- billig til fattige institusjoner – marginalkost- naden for OA for vitenskapen blir langt la- ligste av arbeidet – forskning, skriving av ar- naden for å levere til en ekstra institusjon er vere enn den er ved tradisjonell publisering. tikkelen, redaktørarbeid og fagfellevurdering nemlig svært nær null. En overgang til OA vil påvirke de forskjellige – gjøres av forskere, betalt av samfunnet. For- Vi ser i forlagenes regnskaper at de til fulle institusjoner ulikt, de som publiserer mye vil laget tar seg av administrasjon, teknisk til- har visst å utnytte sin markedsmakt. Det stør- måtte betale mye, mens de som publiserer lite rettelegging, distribusjon og tilleggstjenes- ste tidsskriftforlaget, Elsevier, hadde i 2005 en vil slippe billig unna. Men det er ofte slik at ter rundt tidsskriftet. Tidsskriftene distribu- omsetning på 16,8 mrd. kr. som resulterte i et de som publiserer mye også har høye abon- eres i dag i hovedsak elektronisk, med svært driftsoverskudd på 5,2 mrd. kr., en driftsmar- nementskostnader, de fleste institusjoner vil lav distribusjonskostnad per lest artikkel. De gin på drøyt 31 prosent. Ut fra tall i universi- tjene på en omlegging. fleste tidsskrifter utgis av noen få store forleg- tetsavisene kan man anslå de fire universite- Historisk sett har man utviklet en modell gere. Samtidig som man har klare tendenser tenes totale tidsskriftkostnader til drøyt 100 hvor institusjonene finansierer tidsskrifta- til oligopol, er produktene – tidsskriftene – mill. kr. Av dette er minst 25 mill. kr. ren netto bonnementer, mens OA i stor grad baserer små monopoler i seg selv. Universitetene kan for forlagene. Slikt bør det bli konflikt av. seg på at den enkelte forsker bidrar med mid- ikke erstatte et tidsskrift med et annet uten å Samtidig ser vi i balansen for konsernet El- ler for å få artiklene publisert. Dette betyr at miste tilgang til informasjon. sevier inngår i, at man opererer med goodwill publisering i et tradisjonelt tidsskrift ofte Mens tilbyderne er få og produktene mo- og immaterielle eiendeler for til sammen 70 fremstår som gratis for forskeren, mens OA- nopolistiske, er kjøperne mange og mangfol- mrd. kr. ved årsskiftet 2005/2006. (Hvor stor publisering gjerne fremstår som kostnadskre- dige. Bibliotekenes behov bestemmes av for- andel som gjelder Elsevier, er ikke oppgitt.) vende. Dette er et problem som vil måtte lø- skernes behov, som spenner vidt. Selv om de Hva er dette? Jo, det er i bunn og grunn ver- ses, om vitenskapelig publisering skal kunne norske universitets- og høgskolebibliotekene dien av å eie copyright til alle de artikler for- gjøres mer effektiv enn i dag. At stadig flere forsøker å stå sammen og lage felles avtaler, skersamfunnet har gitt dem, gratis. finansieringskilder krever at forskningsresul- blir vi små aktører i den store sammenhengen Det er ingenting galt med at forlag tje- tatene de finansierer skal gjøres tilgjengelig, og har lite å slå i bordet med når det skal for- ner penger, de utfører tjenester vi gjerne vil enten i OA-tidsskrifter eller i åpne vitenarki- handles. I forhandlingene ligger makta hos de skal utføre. Men det blir svært galt at for- ver som også gjør resultatene fritt tilgjenge- selgerne, slik som markedet for vitenskape- skersamfunnet gir fra seg store verdier, for så lig på Internett, vil bidra til denne prosessen. lige tidsskrifter ser ut. En naturlig konse- å måtte kjøpe de samme verdiene tilbake. Vi Flere finansieringskilder finansierer også for- kvens er at prisen på tidsskriftene stiger. For- må forsøke å finne andre svar på våre publi- skerens utgifter til OA-publisering. Jeg re- lagenes viktigste våpen er at de har gått over serings- og formidlingsbehov enn å bære mil- gistrerer dog med noe forundring at Norges fra å prissette enkelttidsskrifter til å tilby tids- lioner til forlagshusene. forskningsråd inntar en svært så avventende skriftpakker, samtidig som de har gått over En alternativ modell for publisering, som holdning, og at heller ikke Kunnskapsdepar- fra papirtidsskrifter til elektroniske utgaver. får stadig større oppslutning, er Open Access tementet synes å være på banen i denne sa- Man har også gått bort fra å ha listepriser til (OA). I OA gir forskningen sine resultater til ken. Finansieringsmodellens forskningskom- å ha individuelt fremforhandlete pakkepriser. samfunnet og allmennheten ved at artiklene ponent synes å motarbeide en overgang til Prisene settes slik at besparelsen ved ren elek- legges fritt tilgjengelig på Internett til gra- OA, og dét er ikke tjenlig for forskningen. tronisk distribusjon i det vesentligste tilfaller tis bruk for enhver som har internettilgang. Blant OAs mange gode egenskaper er at forlagene. For det andre blir man tilbudt mye Dette skjer gjennom rent elektroniske tids- forskningen oppnår full spredning til alle in- mer enn man abonnerte på før, til en litt høy- skrifter. teresserte, i og utenfor vitenskapen. I et glo- ere kostnad. Dette medfører i praksis at man Det reises en del innvendinger mot OA, balt perspektiv er det viktig at OA gjør fors- bruker en større andel av budsjettet på tids- mange er basert på misforståelser. Det er for kning tilgjengelig for ressursfattige fors- skrifter fra denne forleggeren, og det skjer til eksempel ikke slik at et tidsskrift publisert på kningsinstitusjoner i de ikke-vestlige deler fortrengsel for tidsskrifter fra mindre forleg- Internett er kvalitativt forskjellig fra et som er av verden. gere. Samtidig sikrer man at forleggerens mer publisert på tradisjonell måte. Både i papir- Og i et moralsk perspektiv er det vel rett at perifere tidsskrifter blir lett tilgjengelige, og format og på Internett finner man gode, mid- offentlig finansierte forskningsartikler ikke dermed oppnår tidsskriftene flere siteringer dels gode og svake tidsskrifter. Flere OA-tids- blir gitt bort til kommersielle aktører som sel- og høyere synlighet. skrifter gir uttelling på nivå 2, beste kvalitet, ger dem med skyhøy fortjeneste, men kom- Denne praksisen med å selge pakker til en i forskningskomponenten i finansieringssys- mer samfunnet, dvs. enkeltpersoner, næ- individuelt forhandlet pris ender opp som et temet for universitets- og høgskolesektoren. ringsliv og forvaltning generelt, til gode? krav om at den enkelte institusjon skal betale Det er redaksjonen, og ikke distribusjonsfor- en gitt (og stigende) pris for å få tilgang, uav- matet, som bestemmer kvaliteten. Jan Erik Frantsvåg, rådgiver Munin-prosjektet hengig av faktisk bruk. Institusjonens rolle En svakhet ved OA i dag er at finansierin- Universitetsbiblioteket, Universitetet i Tromsø blir å være en fast og sikker bidragsyter til gen ikke er tilfredsstillende organisert. Som forlagets økonomi. Dette ser vi i Blackwell- utgangspunkt må man legge til grunn at det NYE STILLINGER Annonse: Arne Aardalsbakke Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 �� E-post: [email protected] �� Priser �� Format �� 1/1 side 16900 1/2 side 11900 1/3 side 8500 �� 1/4 side 6500 �� Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr �� spaltemm. Alle priser er oppgitt �� ekskl. mva. ��

HØGSKOLEN I AGDER Misjonshøgskolen er ledende i Skandinavia på er en av de forskning og utdanning knyttet til kirkens globale største misjonsoppdrag, med studieprogram i teologi høgskolene i (Bachelor, Master, Ph.D., cand. theol.) samt religion Norge med og interkulturell kommunikasjon (Bachelor). Høgskolen har ledig følgende stilling: virksomhet i Høgskolen har om lag 300 studenter og 40 ansatte. Dekan for Kristiansand, Grimstad og Misjonshøgskolen utlyser Fakultet for teknologi og realfag Arendal. Ref. 80/06 Den faglige 2 stipendiatstillinger i teologi Søknadsfrist: 30.01.07 virksomheten er organisert i Fullstendig utlysingstekst på www.mhs.no Full utlysing på www.nav.no og www.hia.no 7 fakulteter. Søknadsfrist 26. februar 2007. eller ved personalseksjonen, tlf. 38 14 10 00. Høgskolen har over 8000 Misjonshøgskolen Misjonshøgskolen Misjonshøgskolen studenter og tlf. 51 51 62 10 e-post [email protected] • eier: Det Norske Misjonsselskap HØGSKOLEN I AGDER 940 ansatte. adr. Misjonsveien 34, 4024 Stavanger, Norge • internett: www.mhs.no

HØGSKOLEN I AGDER er en av de største høgskolene i Norge med Høgskolen har ledig følgende stillinger: virksomhet i Ved Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helse, Dekan for Fakultet for humaniora Kristiansand, Grimstad og og pedagogikk omsorg, sykepleie, er det fra d.d ledig stilling som: Arendal. Ref. 02/07 Den faglige virksomheten DEKAN Dekan for Fakultet for kunstfag er organisert i Stillingen er en åremålsstilling for fire år, med Ref. 03/07 7 fakulteter. Høgskolen har mulighet for tilsetting i ytterligere to perioder. Avdelingen har ett av de største Dekan for Fakultet for helse- over 8000 og idrettsfag studenter og utdanningsmiljøene innenfor sykepleie i Norge, 940 ansatte. Ref. 04/07 og har landets første regionale senter for omsorgs- forskning opprettet av Helse- og omsorgsdeparte- Dekan for Avdeling for lærerutdanning mentet. Ref. 05/07 For utfyllende opplysninger henvises det til fullstendig utlysning på våre hjemmesider: Søknadsfrist: 09.02.07 www.hig.no under ledige stillinger, eller på NAV sine hjemmesider. Full utlysing på www.nav.no og www.hia.no

eller ved personalseksjonen, tlf. 38 14 10 00. Søknadsfrist: 12. februar 2007. allrek.no www. HØGSKOLEN I AGDER Norges idrettshøgskole (NIH) har som vitenskapelig høgskole et nasjonalt hovedansvar for utdanning, forskning og formidling innen fagfeltet idrettsvitenskap. NIH ble etablert i 1968 og har i dag ca. 215 ansatte og 1400 studenter. Høgskolen har godt utbygde fasiliteter for undervisning og forskning, og det foregår i dag spennende FoU-virksomhet med bl. a. internasjonale samarbeidsprosjekter på en rekke idrettsrelaterte områder. For nærmere informasjon om NIH, se www.nih.no Professor II i idrettshistorie ved Seksjon for kultur og samfunn

Ved Norges idrettshøgskole er det ledig midlertidig stilling som professor II ved Seksjon for kultur og samfunn.

Kontaktpersoner: - Seksjonsleder Matti Goksøyr, tlf. 23 26 24 06 - Personalkonsulent Hanne Skjølås Nygaard, tlf. 23 26 20 59

Søknadsfrist er 12. mars 2007.

Stipendiat i bevegelsespedagogikk ved Seksjon for coaching og psykologi

Ved Norges idrettshøgskole er det ledig stipendiatstilling i bevegelsespedagogikk ved Seksjon for coaching og psykologi.

Kontaktpersoner: - Professor Ralf Erdmann, tlf. 23 26 24 17 - Rådgiver Gry Styrmo, tlf. 23 26 20 31 - Personalkonsulent Hanne Skjølås Nygaard, tlf. 23 26 20 59

Søknadsfrist er 12. mars 2007.

Du kan finne fullstendige kunngjøringstekster og søke stillingene på våre hjemmesider www.nih.no.

��

�� NYE STILLINGER

�� Du finner oss også på nett. Gå til �� www.forskerforbundet.no �� og klikk på Forskerforum ��

�� Pedagogisk leder og �� Forskningsleder �� Åremålsstillinger (4-årige) som hhv. Pedagogisk leder og �� Forskningsleder ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i �� opplæringen. �� Senteret er lokalisert i Bodø og tilknyttet Høgskolen i Bodø. �� Se fullstendig utlysning på vår hjemmeside �� o

www.hibo.no eller www.nav.no n . �� z t

Søk stilling på www.hibo.no under n �� a r Ledige stillinger. f �� Søknadsfrist 28. februar 2007. �� 8049 Bodø � �� Tlf. 75 51 72 00 �� Faks: 75 51 74 57 � �� http://www.hibo.no �� Vi bygger Universitetet i Bodø � ��

��

�� Kings Bay AS ble etablert i 1916 og er nå �� et heleid statlig aksjeselskap. Selskapets �� virksomhet fram til 1963 var kulldrift i Ny- �� Ålesund på Svalbard. Ny-Ålesund er nå en �� internasjonal forskningsstasjon med forskere og besøkende fra hele verden. Kings Bay AS eier Ny-Ålesund, og dets viktigste funksjon nå er drift og utbygging av infrastrukturen for den internasjonale naturvitenskapelige forskningen på stedet. Det er ca. 30 fastboende i Ny- Ålesund, og i tillegg forskere på besøk fra om lag 20 nasjoner i deler av året.

Kings Bay AS har følgende stillinger ledige i løpet av våren 2007:

�� FORSKNINGSRÅDGIVER – NY-ÅLESUND, SVALBARD �� Kings Bay AS har ledig et engasjement som �� forskningsrådgiver med arbeidssted i Ny-Ålesund på �� Svalbard. Stillingen er underlagt adm. direktør og inngår i �� selskapets ledergruppe. Søknadsfrist 26.02.07. �� MARINLAB BESTYRER – NY-ÅLESUND, �� SVALBARD �� Kings Bay AS har ledig et engasjement som bestyrer av �� Kings Bay marinlaboratorium i Ny-Ålesund på Svalbard.

�� Søknadsfrist 26.02.07. �� Fullstendig stillingsutlysing er å ﬁnne på Kings Bay AS sine hjemmesider www.kingsbay.no ��

Stiftelsen Telemarksforsking-Notodden (TFN) er et regionalt forskningsinstitutt som primært utfører forsknings- og utredningsoppdrag innenfor norsk utdanningssektor og regional forvaltning og lokalt næringsliv. Instituttet ble etablert i 1987 og er lokalisert ved Høgskolen i Telemark, Notodden. Nærmere informasjon om instituttet ﬁnner du på www.tfn.no

DIREKTØR FoU-midlar frå Stillingen som direktør og øverste leder for Telemarksforsking- Notodden er ledig og vi søker en faglig sterk person med høyere Nynorsksenteret utdanning og forretningssans til å lede virksomheten videre.

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsk- Den nye lederen må ha erfaring fra kompetansebedrift og ha god senteret) lyser ut midlar til skuleretta forskings-, forsøks- innsikt i forskningsprosesser, det nasjonale forskningssystemet, og utviklingsarbeid for 2007/2008. Særleg interessante offentlig forvaltning, anbudsprosesser og norsk utdanningssektor. arbeidsområde er nynorsk i lærar utdanninga og norsk- Ny leder må videre ha evnen til å kombinere daglig ledelse med opplæringa for elevar med nynorsk som hovudmål. strategisk tenkning på en slik måte at virksomheten kan utnytte de store mulighetene som eksisterer i omgivelsene.

Universitets- og høgskuletilsette, lærarar og studentar Direktøren har resultatansvar for institusjonens aktiviteter, som vil setje i gang FoU-arbeid som skal styrkje nynorsk- noe som innebærer et særskilt ansvar for å oppnå vedtatte opplæringa kan søkje om midlar. Nynorsksenteret kan økonomiske mål, opprettholde den faglige kvaliteten og sørge for tilby rettleiing på arbeid som vert sett i gang. Prosjekt et godt arbeidsmiljø for de ansatte. Andre sentrale oppgaver vil være relatert til: som går over 2–4 år vil verte prioriterte. Stipenda kan -Planlegging og daglig drift variere i storleik alt etter omfanget på prosjekta. -Markedsføring og kommunikasjon internt og eksternt -Deltakelse i forskningsprosjekter Søknadsskjema ligg på www.nynorsksenteret.no/fou/ -Utvikle/delta i selskapets faglige nettverk Send søknad med prosjekt skildring og kostnadsoversyn -Proaktiv prosjektakkvisisjon -Rapportering til styret til Nynorsksenteret innan 10. april. Vi tilbyr en interessant stilling med utviklingsmuligheter og Nærare opplysningar kan ein få ved å vende seg til konkurransedyktig lønn etter avtale. Nærmere opplysninger senterleiar Anne Steinsvik Nordal på tlf. 70 07 51 97 eller om stillingen kan du få ved å kontakte styreleder Arild Ljådal på e-post [email protected] telefon 90955384 eller mail [email protected] Skriftlig søknad sendes til Telemarksforsking-Notodden, Lærerskoleveien 35, 3679 Notodden innen 23. februar 2007. 38 Forbundssider www.forskerforbundet.no Forskerforum 2/2007 INFORMASJON FRA FORBUNDET Informasjonsrådgiver Unn Rognmo kommer hver måned med aktuell infor- kelsen viser at komiteene (NEM, NENT og NESH), NEM som klage- masjon fra Forskerforbundet. • Flere studenter (62 prosent) jobber ved siden av organ, de regionale komiteer for medisinsk og hel- For kontinuerlig oppdatering, studiene enn i 1998 da forrige undersøkelse ble sefaglig forskningsetikk (REK), det nye Granskings- besøk våre hjemmesider gjennomført. utvalget og ad hoc-utvalg for behandling av klager www.forskerforbundet.no • Flere studenter har betalingsproblemer og sliter på innholdet i Granskingsutvalgets uttalelser. med å betale faste utgifter. • Studenter bruker mer penger på bolig nå enn de Høring om politiattest ved opptak Aksjon for pensjonspoeng gjorde for sju år siden. Økningen er større blant Kunnskapsdepartementet har sendt på høring Unio, Akademikerne, Studentenes Landsfor- studenter enn befolkningen for øvrig. et forslag om å endre opptaksforskriften slik at bund og Norsk Studentunion står sammen om en – Samlet sett tyder disse funnene på at det er øko- søkere som blir tatt opp til helse- og sosialfaglige aksjon for pensjonspoeng for utdanning. Mandag nomisk tøffere å være student i dag enn det var i utdanninger kan avkreves politiattest. Forslaget 29. januar aksjonerte organisasjonene foran Stor- 1998, sier rådgiver Jan-Petter Sæther i Statistisk gjelder også for videreutdanning. Det er foreslått tinget, for å påvirke politikerne til å ta inn kravet sentralbyrå (SSB). at kravet til politiattest innføres fra med oppta- om opptjening av pensjonspoeng under studier i ket til studieåret 2007-2008. Høringsfristen er 12. sin behandling av Pensjonsmeldinga. De som tar FoU ved høgskolene februar. høyere utdanning kommer senere ut i yrkeslivet, NIFU STEP har utgitt en rapport som belyser ulike og må derfor jobbe lengre enn folk uten høyere sider ved FoU-virksomheten ved de statlige høg- Nye regler om varsling utdanning for å oppnå samme pensjonsopptje- skolene og Universitetet i Stavanger. I rapporten Arbeidsmiljøloven har nå fått regler som slår fast ning. Organisasjonene krever at det innføres en kartlegges utviklingen over tid og det gjøres sam- at arbeidstakere har rett til å varsle, som peker ut kompensasjonsordning for tapt arbeidstid, og menligninger med tilsvarende data fra tidligere hensiktsmessige måter å varsle på og som slår fast foreslår en pensjonsopptjening tilsvarende 2,5G undersøkelser ved universiteter og vitenskape- at arbeidsgivere skal legge forholdene til rette for per år for fullført bachelor- og mastergrad. lige høgskoler. Rapporten dokumenterer at kom- varsling i virksomheten. Reglene gjelder fra og petansenivået i høgskolesektoren har økt det siste med 1. januar 2007. Godkjenning av utenlandsk utdanning tiåret. Professorandelen er fordoblet, og andelen – Jeg er glad for at vi nå får på plass en lov der Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet av personalet med doktorgrad er nær fordoblet det står klart og tydelig at arbeidstakere har rett foreslår å opprette et nasjonalt informasjonssen- i perioden. til å si fra om kritikkverdige forhold, sier arbeids- ter for godkjenning av utdanning fra utlandet. Men selv om flere miljøer ved høgskolene har og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. – Dette er et positivt forslag som kan bidra til å høy forskningskompetanse er likevel den formelle Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal bedre innvandreres muligheter for inkludering FoU-kompetansen i høgskolesektoren fremdeles følge opp lovvedtaket med praktisk informasjon og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, sa kunn- lav. Dette gjenspeiler seg blant annet i et relativt til arbeidsgiverne og arbeidstakerne i en skriftlig skapsminister Øystein Djupedal da han fikk pre- lavt omfang på publiseringsvirksomheten sett i veiledning om de nye varslingsreglene. sentert rapporten fra utvalget. forhold til tida personalet bruker til FoU-arbeid. Utvalget har utredet problemstillinger knyt- På dette feltet har det vært en overraskende liten EUs 7. rammeprogram tet til systemet for godkjenning og godskriving utvikling siden den forrige undersøkelsen i 1997, EUs 7. rammeprogram for forskning og tekno- av høyere utdanning i Norge og foreslår en rekke skriver NIFU STEP i sin rapport. logisk utvikling (7RP) ble vedtatt like før jul. Pro- tiltak som kan gjøre saksbehandlingen av søkna- grammet startet offisielt 1. januar 2007, og de før- der om godkjenning av utenlandsk utdanning Høring om forskningsetikk ste utlysningene er allerede klare. Det totale bud- enklere, raskere og mer brukervennlig. Kunnskapsdepartementet har sendt på høring et sjettet for rammeprogrammet er på 50,5 milliar- utkast til forskrift til lov om behandling av etikk der euro for hele perioden fra 2007 til 2013. Norge Økonomisk tøffere for studenter og redelighet i forskning (forskningsetikkloven). vil slutte seg til dette rammeprogrammet gjen- Statistisk sentralbyrås nye undersøkelse av stu- Høringsfristen er 13. april. Loven trer i kraft 1. juli nom EØS-avtalen, og UD vil fremlegge en proposi- dentenes levekår tyder på at det er økonomisk 2007, og fra samme tidspunkt vil det bli oppnevnt sjon om dette for Stortinget. Mer informasjon fin- tøffere å være student i dag enn det var i 1998. et nytt utvalg – Nasjonalt utvalg for gransking av nes på www.forskningsradet.no. Dette til tross for at studentene har fått mer pen- redelighet i forskning (Granskingsutvalget). For- NIFU STEP har nylig utgitt fire rapporter om ger å rutte med de siste årene. Den nye undersø- skriften omfatter de nasjonale forskningsetiske norsk deltakelse i EUs forskning. Den ene rappor-

INNSPILL Av generalsekretær i Forskerforbundet Å ha rett – men å få rett? Kari Kjenndalen Forskerforbundets nye styre er på plass og når høyere opp på sammenligningen av fors- vidert er påkrevd skal sektoren skal virke i tre år. Representantskapet har kningsinnsats. unngå en snarlig krise. vedtatt et ambisiøst arbeidsprogram der det Og det er langt fra bare vi som bekymrer Hvordan nå frem med bud- allerede er plukket ut sentrale oppgaver som oss for rekruttering til forskning, selv om vi skapet til dem som bestem- skal ha første prioritet i 2007. kanskje har ropt mest og over lengst tid. I et mer? På mange av våre arbeidsfelt opplever vi arbeidsliv som går så det suser, og der sær- I skrivende stund planlegges en aksjon å få støtte i uavhengige vurderinger og gjen- lig ingeniører og teknologer kan velge og foran Stortinget der studentorganisasjoner nomganger. Det er ikke lenger bare fagfore- vrake i gode jobbtilbud lenge før de har av- og fagforeninger protesterer mot manglende ningen som påstår at Kvalitetsreformen går ut lagt eksamen, er det forskningen som taper, pensjonspoeng for studietid. Ennå vet vi ikke over tid til forskning. Det er ikke bare vi som slik blant annet Teknas president Marianne om regjeringspartiene vil lytte eller opprett- påpeker behovet for finansieringsordninger Harg har påpekt. Verken lønnsbetingelsene i holde forslaget som gjør studier til et økono- som sikrer forutsigbarhet og langsiktig kom- begynnerfasen eller utsiktene fremover gjør misk tapsprosjekt. En styrke ved vårt demo- petanseoppbygging i instituttsektoren. det tilstrekkelig attraktivt å satse på en karri- krati er åpen dialog og påvirkning gjennom Forskningsrådets nylig publiserte gjenom- ere i akademia. Dette er et politisk ansvar der samarbeid, debatt og argumentasjon. Vi re- gang av de arbeids- og sosialpolitiske institut- Regjeringen må bidra til å legge forholdene gistrerer likevel at mange medlemmer er utål- tene og de utenriks- og sikkerhetspolitiske in- langt bedre til rette for å holde på kompetente modige og forventer raskere resultater. Vil vi stituttene, på oppdrag fra departementet, sier kandidater som kan ivareta fremtidig kunn- se flere demonstrasjoner, aksjoner og streiker det samme. skaps- og kompetanseutvikling. En kombi- i tiden som kommer? Utenlandske politikere og vitenskapsfolk nasjon av et merkbart løft i vårenes lønns- stiller seg undrende til at nettopp Norge ikke oppgjør og opprettelse av nye stillinger i re- Forskerforum 2/2007 www.forskerforbundet.no Forbundssider 39 ten tar for seg forskningsmiljøenes erfaringer fra NOK 4,5 millioner. Professorer ved universiteter og prosjektdeltakelsen i 6. rammeprogram, mens andre forskningsinstitusjoner innenfor de nevnte FORSKERFORBUNDET de tre andre omhandler deltakelsen i det påkom- fagområdene har rett til å nominere kandidater Telefon: 21 02 34 00 mende 7. rammeprogram. Mer informasjon finnes til Holbergprisen. Nominasjonsbrev må sendes på www.nifustep.no. innen 15. februar 2007. Pristildelingen kunngjøres i Leder: professor Bjarne Hodne, UiO september 2007, og den høytidelige tildeling fore- Nytt styre for Forskningsrådet tas i Bergen 28. november 2007. Mer informasjon: SEKRETARIATET Regjeringen har oppnevnt nytt hovedstyre for Nor- www.holbergprisen.no. Generalsekretær: Kari Kjenndalen ges forskningsråd for perioden 1. januar 2007 til 31. Sekretær: Gerd Sandvik desember 2010. Geir Stene-Larsen, direktør for Ung og uføretrygdet? Organisasjonssekretær: Turid Cordtsen Nasjonalt folkehelseinstitutt, fortsetter som leder Er du 39 år eller yngre og uføretrygdet, med kor- Sekretær: Kristine Brox for hovedstyret, mens Unni Steinsmo, konsernsjef tere eller lengre tids arbeidserfaring, ønsker Ass. generalsekretær: Sigrid Lem for SINTEF, blir ny nestleder. De øvrige medlem- DeFacto svært gjerne å komme i kontakt med Rådgiver: Bjørn T. Berg mene i det nye hovedstyret er professor Kari Melby deg i anledning en ny forskningsstudie. Unio er, Informasjonsrådgiver: Unn Rognmo (leder for Forskningsrådets divisjonsstyre for viten- sammen med flere andre arbeidstakerorganisa- skap), professor Knut Liestøl (leder for divisjons- sjoner og Arbeids- og inkluderingsdepartemen- Forhandlingssjef: Frank Anthun styret for store satsinger), dr. Alf Bjørseth (leder for tet, med på å finansiere studien. Er du interessert, Advokat: Ann Turid Opstad divisjonsstyret for innovasjon), professor Ole Hen- ta kontakt med forsker Bitten Nordrik hos DeFacto, Jur. rådgiver: Lars Petter Eriksen (perm) rik Magga og markedsansvarlig Siri Kalvig. se www.de-facto.no for kontaktinformasjon. Juridisk rådgiver: Mariann H. Olsen Juridisk rådgiver: Brita Alsos (perm) Nytt styre for NOKUT Ragnhild Elster nestleder Jur. rådgiver: Birgitte Olafsen (vikar) Kunnskapsdepartementet har oppnevnt ny leder På det nye hovedstyrets første møte i januar ble Juridisk rådgiver: Hildur Nilssen og nye medlemmer til styret for Nasjonalt organ Ragnhild Elster valgt til nestleder i Forskerforbun- Seksjonsleder: Eirik Rikardsen for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Ny leder i styret det. Ragnhild Elster er høgskolelektor i pedago- Org. sjef: Joar Flynn Jensen blir Petter Aaslestad, Trondheim. gikk, og er inne i sin andre periode som medlem Rådgiver: Elisabeth Tindeland (perm) Aaslestad er professor i nordisk litteraturviten- av hovedstyret. Hun er hovedtillitsvalgt for For- Rådgiver: Arvid Ellingsen (vikar) skap ved NTNU og har vært medlem av NOKUTs skerforbundet ved Høgskolen i Telemark. Kontorsjef: Aina Nilsen styre siden 2005. NOKUTs styre består dermed av Sekretær: Lisa Wilhelmsen (perm) • Professor Petter Aaslestad, Trondheim (leder) Endringer i kursplanen Sekretær: Lena Holum • Førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen, Oslo Det er gjort enkelte endringer i kursplanen for For- Sekretær: Hans Askildsen • Professor Hanne Foss Hansen, København skerforbundets sentrale kurs våren 2007. Oppdatert Kasserer: Marit Brendengen • Fagsjef Gunnar Visnes, Oslo kursplan finner du på www.forskerforbundet.no/ Sekretær: Seija Hjelteig • Direktør Per Arne Syrrist, Moss kurs. De viktigste endringene er: Sekretær: Linda Pettersson • Student Maria Serafia Fjellstad, Trondheim • Tariffkonferanse for tillitsvalgte i statlig sektor – Sekretær: Inger Marie Højfeldt (vikar) • Professor Inger Johanne Pettersen, Bodø ny dato 13. februar • Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT • Grunnopplæring trinn I (stat) er utsatt til 19.-21. februar Holbergprisen 2007 • Kurs i konflikthåndtering er utsatt til 12.-13. april Styret for Ludvig Holbergs minnefond har invitert • Grunnopplæring trinn I (kommune/privat) – ny til nominasjon av kandidater til Holbergs interna- dato 7.-9. mars sjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. For 2007 er prisen på

INNSPILL Av Forskerforbundets leder Kvalitetsreformen og tid til forskning Bjarne Hodne 22. januar la forskere fra NIFU STEP og Rok- dre tid til forskning etter innføring av kvali- ringsrapporten. En Stortings- kansenteret fram sin evalueringsrapport på tetsreformen. Det vitenskapelige personalet melding om evalueringen av Kunnskapsdepartementets kontaktkonfe- opplever å befinne seg i en tidsklemme. kvalitetsreformen vil stå sen- ranse om kvalitetsreformen. Gjennom del- Allerede for 10 år siden la Forskerforbun- tralt i denne prosessen. Og rapporter var flere hovedtrekk i sluttrappor- det fram et notat om tid til forskning. Her ble spørsmålet om ressurser er ten allerede kjent. Dette gjaldt blant annet for- det gitt uttrykk for bekymring over det viten- ikke til å unngå. Etter Forskerforbundets me- hold knyttet til reformens innvirkning på den skapelige personalets forskningssituasjon. ning er kvalitetsreformen underfinansiert. tid vitenskapelig personale har til disposisjon Nå foreligger altså evalueringen av kvalitets- Forskerforbundet gikk derfor i sitt notat om til forskning. Resultatene av evalueringsrap- reformen, og det er liten grunn til å trekke i statsbudsjettet for 2007 inn for at bevilgnin- porten støtter opp om de funnene Forsker- tvil at reformen med fordel kan justeres på gene til universitetene og høgskolene skulle forbundet presenterte i en egen rapport høs- flere områder. I det videre arbeidet må man økes med 600 millioner til opprettelse av 1000 ten 2005. Rapporten anla et grasrotperspek- ikke minst gripe fatt i problematikken ”tid til nye faste stillinger ved institusjonene for vi- tiv på arbeidshverdagen til brede grupper av forskning”. Forskerne må få tid tilbake, de må dereføring av kvalitetsreformen, nettopp for ansatte ved universiteter og høgskoler etter få reell tilgang til tid i sammenheng med vi- at reformen ikke skulle gå ut over forsknin- innføringen av kvalitetsreformen. Her kom- tenskapelig virksomhet. Da vil man både øke gen. Her ble vi ikke hørt. Det er etter fremleg- mer det fram at over halvparten av de viten- den vitenskapelige produksjonen og også be- gingen av evalueringsrapporten ingen grunn skapelig ansatte respondentene mente at kon- dre kvaliteten i undervisningen – den fors- til å unnlate å gjenta kravet. trollen over egen arbeidstid har blitt mindre kningsbaserte undervisningen, noe som i sin Hva med å benytte den anledningen som etter kvalitetsreformen. Videre mente flere tur vil være med på å legge grunnlaget for en finnes i revidert nasjonalbudsjett for 2007 til enn seks av ti at den sammenhengende tiden positiv videreføring av reformen. å begynne med en oppretting av de svakheter til forskning var blitt mindre. Evalueringsrap- Forskerforbundet vil følge tett det arbeidet ved reformen som er knyttet til forholdet mel- porten gir det samme bildet: Det er blitt min- som må komme som en oppfølging av evalue- lom tid til forskning og personalressurser? Returadresse: Norsk Forskerforbund B-BLAD Forskerforum Postboks 1025 Sentrum, TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND 0104 Oslo

Handelshøyskolen BI dekker en betydelig del av behovet for utdanning Spesialbibliotekar/bibliotekar innen det økonomisk Biblioteket ved Handelshøyskolen BI har ledig en stilling som bibliotekar i Formidlingsavdelingen. Vi søker en person administrative fagområdet som kan være med å styrke vårt arbeid mot forsknings- og undervisningsmiljøet. Du vil inngå i et team med fem i Norge, og er en av bibliotekarer som arbeider med undervisning og formidling. Målet er å videreutvikle biblioteket som en integrert Europas største handels- læringsarena ved Handelshøyskolen BI. høyskoler med 18.500 studenter. Studietilbudet Biblioteket har 29 ansatte og en samling som omfatter ca 100 000 trykte bøker, ca 30 000 elektroniske bøker, spenner fra bachelorstudi- 550 løpende trykte tidsskrift og 12 000 elektroniske tidsskrift. Det fysiske biblioteket er basert på et integrert er via master programmer læringskonsept og rommer både arbeidsplasser, informasjons- og læringsressurser fordelt på 6500 kvadratmeter. til doktorgrads utdanning. Biblioteket betjener 18 700 studenter og 700 ansatte fordelt på BIs nasjonale studiesteder og studiesteder i Litauen Fagområdene har basis i og Kina. Biblioteket benytter Bibsys og arbeider aktivt med digital informasjon på intranett og ekstern web. Bibliotekets økonomi-, markedsføring satsingsområder er undervisning, formidling og digital utvikling. og ledelsesfag, og BI har et av Europas ledende ARBEIDSOPPGAVER vitenskapelige miljøer • Undervisning av studenter og ansatte • Utvikle fysiske og elektroniske læringspakker • Informasjons- markedsførings- innenfor disse områdene. og formidlingsaktiviteter • Delta i bibliotekets kontaktbibliotekarordning mot forskningsinstituttene • Delta i bibliotekets vaktordninger

KVALIFIKASJONER Vi søker en kandidat med eksamen fra bibliotek- og informasjonsstudier på høgskolenivå og relevant erfaring fra undervisning og formidling av elektroniske informasjonsressurser. Det er nødvendig med høy IT-kompetanse samt gode skriftlige og muntlige engelskkunnskaper. Personer med høyere utdanning innen BIs fagområder og med interesse for undervisning og formidling oppfordres også til å søke. Vi ønsker en utadrettet og serviceinnstilt person med gode kommunikasjonsevner som kan være med på å utvikle en bibliotektjeneste for fremtiden.

Lønn etter BI-regulativet som tilsvarer statens regulativ som bibliotekar i ltr 43 til 65 avhengig av kvalifikasjoner. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til avdelingsleder Idunn Bøyum på tlf. 46 41 02 62 eller til bibliotekdirektør Dagmar Langeggen på tlf. 46 41 02 95.For informasjon om biblioteket, http://www.bi.no/bibliotek

Søknad og CV sendes på e-post til [email protected] innen 1. mars 2007.

Mittuniversitetet söker Mittuniversitetet har ca 15000 studenter till Institutionen för teknik, fysik och matematik och 1000 anställda. Mittuniversitetet har sin huvudsakliga verksamhet i Härnösand, Sundsvall, Örnsköldsvik och Östersund, Professor i Maskinteknik omsätter 800Mkr per år, har 40 utbildnings- med inriktning mot biomekanik Ref.nr. MIUN 2006/202 program och 500 kurser, 44 professorer och 200 forskarstuderande. För mer information, se www.miun.se. Institutionen för teknik, fysik och matematik har utbildning inom Professor i Maskinteknik teknisk design, teknisk fysik, bygg, energi, med inriktning mot sportteknologi Ref.nr. MIUN 2006/203 industridesign, sportteknologi, ekoteknik, samt kvalitets- och ledarskapsutveckling. Proﬁ len turism, idrott och upplevelseteknologi kombinerar kunskapen om människans fysiologiska och mentala förutsättningar för idrottsprestation och hälsa med det senaste inom teknikutvecklingen och kunskapen om turismens produktionssystem och marknad. Upplysningar om dessa anställningar lämnas av professor Torbjörn Carlberg, 060-14 87 51 [email protected] . För mer information om anställningen, ansökan m.m. se www.miun.se/jobb Sista ansökningsdag är 15 mars, 2007.