REGULERINGSPLAN • Ny Dam Ved Namsvatnet Med Tilhørende Anleggsveg, Steinbrudd Og Riggområder • Nytt Inntak for Overføring Av Namsvatnet Til Vekteren

REGULERINGSPLAN • Ny dam ved Namsvatnet med tilhørende anleggsveg, steinbrudd og riggområder • Nytt inntak for overføring av Namsvatnet til Vekteren

Tiltakshaver: NTE Energi AS, 7736 Steinkjer

Konsulent: Selberg Arkitektkontor AS

Dato: 05.12.2008

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. BAKGRUNN ...... 3 1.1 HENSIKTEN MED PLANEN ...... 3 1.2 KUNNGJØRING OM IGANGSATT REGULERING ...... 3 1.3 VARSEL OM IGANGSATT REGULERING ...... 3 2. PLANSTATUS ...... 4

3. OMRÅDEBESKRIVELSE ...... 4 3.1 BELIGGENHET ...... 4 3.2 EIENDOMSFORHOLD ...... 5 4. TEKNISK PLAN ...... 5 4.1 NY FYLLINGSDAM ...... 5 4.2 ANLEGGSVEG ...... 5 4.3 STEINBRUDD ...... 5 4.4 HJELPEANLEGG, RIGGOMRÅDER ...... 5 4.5 NYTT INNTAK FOR OVERFØRINGSTUNNELEN MELLOM NAMSVATNET OG VEKTEREN .. 5 5. RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET ...... 6 5.1 AREALBRUK ...... 6 5.2 OMFANG AV PLANOMRÅDET ...... 6 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ...... 6 6.1 AREALDISPONERINGEN ...... 6 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET ...... 6

8. DETALJPLANER ...... 7

9. REGULERINGSBESTEMMELSER ...... 8

10. KARTVEDLEGG AV REGULERINGSPLANEN ...... 9

11. BILAG ...... 9

2 1. BAKGRUNN

Planforslaget er innsendt av Selberg Arkitektkontor AS, på vegne av NTE Energi AS (NTE) som tiltakshaver.

1.1 Hensikten med planen NTE har fått pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å oppgradere eksisterende dam ved Namsvatnet slik at dammen tilfredsstiller dagens krav til sikkerhet. Etter en samlet vurdering er det besluttet å bygge ny fyllingsdam ved Namsvatnet, rehabilitering av overløpsdammer og bygge ny veg frem til damanlegget. I tillegg skal det i tilknytning til anleggsarbeidene etableres områder for steinbrudd og nødvendige riggareal m.v. Videre skal det etableres nytt inntak for eksisterende overføringstunnel mellom Namsvatnet og Vekteren. Som følge av de planlagte anleggsarbeider har Røyrvik kommune tilrådd at det utarbeides reguleringsplan for området. Formålet med reguleringsplanen er å formalisere arealbruken for nytt damanlegget, inntak, anleggsveg, m.v.

1.2 Kunngjøring om igangsatt regulering Reguleringsplanen er kunngjort på følgende måte: Annonse med kunngjøring av oppstartet reguleringsplanarbeid ble varslet i Trønder Avisa og Namdalsavisa november 2007.

1.3 Varsel om igangsatt regulering Følgende myndigheter, etater, institusjoner og berørte har blitt varslet om oppstart av reguleringsplanleggingen direkte.

Varslet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Østre Namdal reinbeitedistrikt Den norske turistforening, Naturvernforbundet Berørte grunneiere

Ved varsel om igangsatt planarbeid kom det inn brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Sektormyndighetene har kommentarer til at planen må vurderes i forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Videre vises det til at det bør legges fram alternative løsninger for masseuttak, samt en vurdering av vegalternativer i forhold til bevaring av store naturverdier. Det vises til at området ligger inntil Børgefjell nasjonalpark og grenser til inngrepsfrie naturområder (INON-områder) som også representerer store nasjonale og internasjonale miljøverdier. Det forutsettes at berørte naturtyper, biologisk mangfold m.m. kartlegges i tråd med veileder fra Direktoratet for naturforvaltning.

I løpet av planprosessen er det også fra en privat person kommet inn opplysninger om kalkgrotter i nærheten av området.

3 2. PLANSTATUS

Området er i dag uregulert og vist som landbruks, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel, Røyrvik kommune, vedtatt 1. gang 20.11.1984, revidert 2. gang 6.4.1995. Planområdet berører to LNF-soner, sone 1: meget streng holdning og sone 3: mindre streng holdning. Det er utarbeidet sektorkart for de ulike kategoriene; dvs. naturforvaltning, reindrift, bergverk og landbruk.

Arealene som berøres av ovennevnte damanlegg er i gjeldende kommuneplan kategorisert som områder med lav prioritet som landbruksformål. Innenfor planområdet dominerer områder med uproduktiv mark og annet skogareal. Ved utløpet av Namsvatnet inngår noe skogmark med høg og middels bonitet.

I forhold til reindrift viser sektorkartet områder med lite streng holdning. Dette innebærer at det ikke må tas spesielle hensyn i forhold til reindrift, forutsatt at inngrepet ikke er så stort at ringvirkningene forplanter seg til øvrige områder.

Planområdet er i sektorkart: bergverk vist som områder med uinteressant geologi. Deler av anleggsvegen i sør inngår i et område med interessant geologi. Med dette menes områder hvor geologien med utgangspunkt i dagens kunnskap synes aktuell i prosjekteringssammenheng (malmleting).

Det meste av vegen i sør har ingen betydning for naturforvaltningen i følge sektorkartet i kommuneplanens arealdel. Områdene i tilknytning til selve fyllingsdammen inngår delvis i områder med viktige naturforvaltningsinteresser og områder som er sårbare og med svært store naturforvaltningsinteresser.

Berørte overordnete planer, Kommentar retningslinjer og normer Kommuneplanens arealdel Røyrvik LNF sone 3, mindre streng holdning kommune, vedtatt 1. gang 20.11.1984, revidert 2 gang. 6.4.1995. LNF sone 1, meget streng holdning Sektorkart viser kvaliteter/verdier i ulike Naturforvaltning, reindrift, bergverk, sektorer landbruk

3. OMRÅDEBESKRIVELSE

3.1 Beliggenhet Planområdet ligger langs vestsiden og ved utløpet av Namsvatnet, i Røyrvik kommune. Området består av blandingsskog, dominert av fjellbjørkeskog på de høyeste partiene. Terrenget er småkupert, med noen større høyder/åser.

4 3.2 Eiendomsforhold Planområdet berører totalt 7 eiendommer, hvorav 2 eies av NTE. I tillegg har Østre Namdal reinbeitedistrikt rett til å utøve reindrift i området. Fortegnelse over berørte grunneiere og rettighetshavere fremgår av bilag 5.

4. TEKNISK PLAN

Begrunnelsen for valg av alternativ for bygging av ny dam m.v. og veg frem til anleggsområdet ved utløpet av Namsvatnet fremgår av bilag 1: Ny dam Namsvatnet, teknisk/økonomisk plan.

4.1 Ny fyllingsdam Nåværende betongdam skal erstattes av en ny steinfyllingsdam med en kjerne av finknust fjell iblandet bitumen. Ny dam blir liggende like nedenfor eksisterende betongdam.

Nåværende overløpsdammer ved Grønmyrvika opprettholdes, men forsterkes ved at det påstøpes ei betongkappe som forankres i fjell med bolter.

4.2 Anleggsveg Det bygges veg fra Nybekkvika frem til østre ende av ny fyllingsdam. Vegen bygges som skogsbilveg klasse III med 10 tonns aksellast, og med møteplasser for hver 300 m. Det bygges to lengre bruer nedstrøms overløpsdammene i Grønmyrvika.

Anleggsvegen vil bli stengt for allmenn trafikk i anleggsperioden.

Etter at anleggsperioden er avsluttet kan vegen i henhold til vassdragsreguleringslovens bestemmelser benyttes av allmennheten, dersom det ikke av hensyn til reindrifts- og miljøinteressene fremmes krav om at vegen skal holdes stengt.

Fremtidig status for vegen må da avgjøres av Olje- og energidepartementet.

4.3 Steinbrudd Det skal etableres to steinbrudd, ett i tilknytning til damanlegget i nord (kartblad 6) og ett tilknyttet vegen (kartblad 4). Steinbruddene er vist som spesialområde; område for steinbrudd.

4.4 Hjelpeanlegg, riggområder Tekniske anlegg som vil være midlertidige under anleggsperioden skal fjernes etter anleggsperioden er avsluttet. Dette gjelder anlegg som verksted, forlegning, kontorrigg, midlertidige anleggsveger og lignende.

4.5 Nytt inntak for overføringstunnelen mellom Namsvatnet og Vekteren Det bygges nytt inntak ved siden av eksisterende inntak.

5 5. RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET

5.1 Arealbruk Hovedmålsettingen med reguleringsplanen er å klarlegge arealdisponeringen for å bygge ny dam ved Namsvatnet, nytt inntak for overføring av Namsvatnet til Vekteren med nødvendig infrastruktur og hjelpeanlegg.

5.2 Omfang av planområdet Totalt regulert areal for planområdet utgjør til sammen 952 daa.

6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

6.1 Arealdisponeringen Området reguleres til følgende formål:

Landbruksområder 397 daa

Fareområder Høyspenningsanlegg

Spesialområder Privat veg 41 daa Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) 300 daa Steinbrudd 70 daa Friluftsområde i sjø og vassdrag 144 daa

Kombinert formål Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) og Friluftsområde i sjø og vassdrag, se spesialområde over.

7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

Tiltakene som omfattes av denne planen utløser ikke krav om konsekvensutredninger, jfr. forskrift om konsekvensutredninger fastsatt i henhold til plan- og bygningslovens § 33-5.

I tilknytning til planene har SWECO Grøner gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i de berørte områder.

Jfr. bilag 2: ”Ny dam ved Namsvatnet med vei og masseuttak, konsekvenser for biologisk mangfold”.

Fra sammendraget i rapporten siteres: ”Området er relativt rikt med hensyn på botaniske forekomster. Myrområdene er de som utpeker seg som mest spesiell. De fleste myrene i området er tidligere blitt slått til fôr for husdyr. Veialternativ 1 er foreslått lagt et stykke fra vannet og opp mot fjellfoten. Dette

6 alternativet berører færre myrområder, og vil dermed unngå de mest sårbare områdene. Veialternativ 2 er lagt nærmere Namsvatnet, og berører myrene i større grad. Lengst nord vil alternativ 2 være i konflikt med fauna, spesielt i forbindelse med kjent hekkelokalitet for smålom i tjernet ved Grønvika. For INON (inngrepsfrie naturområder) er alternativ 1 en dårligere løsning enn alternativ 2. Selv om alternativ 1 medfører en større reduksjon av inngrepsfrie områder, vil alternativ 2 ha større negative konsekvenser for naturmiljøet enn alternativ 1, og dette bør veie tyngre enn INON i dette tilfellet. Steinbruddet vil få middels negative konsekvens for karplanter. For de øvrige tema vil konsekvensene bli lavere.”

Forslag til vegtrase i rapporten er innarbeidet i reguleringsplanen. Øvrige avbøtende tiltak som er foreslått i rapporten vil bli vurdert i forbindelse med utforming av detaljplaner.

Registrering av kulturminner i tilknytning til planene er tatt opp med Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Jfr. bilag 3: Brev fra Nord-Trøndelag fylkeskommune av 05.11.2008 og bilag 4: Brev fra Sametinget av 13.08.2008.

Utenom å minne om en generell aktsomhetsplikt har Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sametinget ingen merknader til planene.

Kalkgrotter som det er kommet innspill om, ligger utenfor de områdene som omfattes av denne reguleringsplanen og vil således ikke bli berørt.

8. DETALJPLANER

Samtlige tiltak i denne planen har sammenheng med NTEs konsesjon for regulering og overføring av Namsvatnet, gitt ved kgl. res av 25. juni 1948 og kgl. res av 10. juli 1959.

I henhold til plan- og bygningslovens forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK, kap. II, § 7), tilligger det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å godkjenne alle detaljplaner som har vært underlagt konsesjonsbehandling etter vassdragslovgivningen.

Etter at reguleringsplanen er godkjent vil tiltakshaver derfor forelegge alle detaljplaner for godkjenning av NVE. Dette gjelder utforming av nytt damanlegg, adkomstveg, steinbrudd og nødvendige hjelpeanlegg, m.v. Videre vil detaljplanene inneholde forutsetninger for opprydding, arrondering og istandsetting av alle berørte områder.

7 9. REGULERINGSBESTEMMELSER

Disse bestemmelsene gjelder for det planområdet som er avgrenset med reguleringsgrenser som vist på plankart, datert 05.12.2008.

§ 1 GENERELT Planområdet reguleres til følgende formål:

Landbruksområder, jord- og skogbruk Fareområder, høyspentledning Spesialområder Privat veg Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) Steinbrudd Friluftsområde i sjø og vassdrag Kombinert formål Annet kombinert formål: Kraftutbygging (dammer m.v.) og Friluftsområde i sjø og vassdrag.

§ 2 LANDBRUKSOMRÅDER I områdene skal jordlovens bestemmelser fortsatt gjelde. Eventuelle terrengskader utbedres etter at anleggsperioden er avsluttet.

§ 3 FAREOMRÅDER Området gjelder eksisterende høgspentledning med spenningsnivå 22 kV. Byggeforbudssonen er 6 meter fra de ytre ledningene. Byggeforbudet gjelder for viktige bygninger.

§ 4 SPESIALOMRÅDER I spesialområder for privat veg anlegges adkomstveg fra Nybekkvika frem til østre ende av ny fyllingsdam. Vegen bygges som skogsbilveg klasse III med 10 tonns aksellast. I annet spesialområde: kraftutbygging anlegges ny fyllingsdam ved Namsvatnet og nytt inntak for overføringstunnelen mellom Namsvatnet og Vekteren. Videre sprenges ny tunnel for tapping av minstevannføring og gjennomføres kanaliseringsarbeider i elveløpet for Namsen. Innenfor området etableres også tekniske anlegg som vil være midlertidige og som skal fjernes etter at anleggsperioden er avsluttet. Dette gjelder anlegg som verksted, forlegning, kontorrigg, midlertidige anleggsveger og lignende. I spesialområder for steinbrudd anlegges uttak av steinmasser for vegbygging og ny dam. Etter ferdigstillelse av veg og damanlegg skal steinbruddene istandsettes, arronderes og revegeteres.

§ 5 KOMBINERT FORMÅL Annet spesialområde: Kraftutbygging (dammer m.v.) og Friluftsområde i sjø og vassdrag gjelder selve Namsvatnet. Her tillates etablert to midlertidige vegfaringer tilknyttet overløpsdammmene i Grønmyrvika. Det vil bli gjennomført opprensking av vannløpet under HRV (høyeste regulerte vannstand) ved den sørligste overløpsdammen. Sprenging av tappetunnel til Namsen vil også bli gjennomført.

Den gamle betongdammen vil bli revet og fjernet etter at ny fyllingsdam er bygget ferdig.

8 10. KARTVEDLEGG AV REGULERINGSPLANEN

1. Kart over anleggsveg og område for nytt inntak ved Namsvatnet 2. Kart over anleggsveg 3. Kart over anleggsveg 4. Kart over anleggsveg og spesialområde for steinbrudd/masseuttak 5. Kart over anleggsveg 6. Kart over anleggsveg og spesialområde for høyspentanlegg, kraftutbygging, steinbrudd og friområde/kraftutbygging 7. Kart over riggområder og hjelpeanlegg, m.v.

11. BILAG

1. NTE notat: Ny dam Namsvatnet, teknisk/økonomisk plan 2. SWECO Grøner: Rapport om biologisk mangfold 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune: Brev av 05.11.2008 4. Sametinget: Brev av 13.08.2008 5. NTE notat: Liste over berørte grunneiere

9 BLANK SIDE

BLANK SIDE

Forum: Ny dam Namsvatnet + Overføring Namsvatnet - Vekteren

Til: Vedlegg til reguleringsplan Dato: 21.11.2008

Fra: Terje Eliot Flåtter Arkivsak: 200800666-7 Kopi til: Arkivnr.: 4203.442/TEF

NY DAM NAMSVATNET - TEKNISK / ØKONOMISK PLAN

I forbindelse med bygging av ny dam ved Namsvatnetet og etablering av nytt inntak i overførings- tunnellen mellom Namsvatnetet og Vekteren er det utarbeidet et forslag til felles reguleringsplan for berørte områder.

1. NY DAM NAMSVATNET

1.1 Kort historikk

Reguleringen (1952) Namsvatnet er det høyestliggende reguleringsmagasinet i Namsen og ligger i Røyrvik kommune, nær grensen til Nordland fylke og Børgefjell nasjonalpark. Namsvatnet ble regulert for å sikre et reguleringsmagasin for Fiskumfoss- og Aunfoss kraftverker. Reguleringen ble tatt i bruk våren 1952. Før den store overføringen i 1963 ble alt vannet tappet ned Namsen den naturlige vannveien.

Den store overføringen (1963) Den store overføringen, som trådte i kraft i 1963, innebærer en overføring av vatnet fra Namsvatnetet gjennom overføringstunnel til Vekteren og i transitt om Limingen til Tunnsjø kraftverk. Deretter nyttes vannet i Tunnsjøfoss og Tunnsjødal kraftverk, før vannet slippes ut i Namsen.

Namsvassdammen Namsvassdammen regulerer Namsvatnetet og dammen er en kombinert plate- og hvelvdam med et flomoverløp på vestsiden av dammen. Dammen er utstyrt med to store tappeluker. Disse ble, før ”den store overføringen” sto ferdig i 1963, brukt til tapping fra magasinet på vinters tid. Etter 1963 har lukene primært vært brukt til flomavledning og tapping av minstevannføring til Namsen.

I tillegg til Namsvassdammen består damanleggene ved Namsvatnetet av 2 mindre massive overløpsdammer beliggende i Grønmyrvika vest for hoveddammen.

Namsvassdammen er i dag klassifisert i høyeste risikoklasse 3, men vil når de nye forskriftene trer i kraft ved årsskiftet 2008-2009, bli plassert i risikoklasse 4 som er en ny klasse for dammer med ekstra stor bruddkonsekvens.

1.2 Pålegg fra NVE

Vedtak ”Med hjemmel i § 3-4 i sikkerhetsforskriften avgjøres med dette at NVE skal ha innsendt planer for fornyelse av dammen. Planene skal omfatte tiltak i forbindelse med svakheter og avvik som er avdekket i revurderingsrapportene, samt ta hensyn til jordskjelvslaster og til tiltak relatert til sårbarheten for eksplosjonslaster.”

Bakgrunnen for vedtaket er en rapport fra revurderingen av dammen i 2001-2004, utført av Norconsult AS. Her konkluderer man med at dammens lavere partier, ikke tilfredsstiller de nye forskriftskravene som ble gjort gjeldende i 2001. Videre krever NVE at dammen nå også kontrolleres for jordskjelv- og eksplosjonslast. Det er det siste kravet som betinger en omfattende oppgradering av dammen da denne type platedammer normalt er lite egnet til å motstå denne type laster. Etter nye forskrifter vil NVE ikke godkjenne denne type dammer i bruddkonsekvensklasse 3 og 4.

En revurdering er en omfattende faglig gjennomgang av damanlegget i forhold til dammens sikkerhet og oppfyllelse av krav gitt i gjeldende lovverk. Kun firma godkjent av NVE kan utføre revurderinger på norske dammer. Rapport fra gjennomført revurdering sendes NVE for godkjennelse.

Lovverket pålegger dameier å gjennomføre revurderinger av klassifiserte dammer ca. hvert 15. år.

1.3 Forprosjekt med alternative løsninger

CM Consulting ble i 2006 engasjert for å utrede ulike alternativ for å tilfredsstille NVEs krav. Deres rapport skisserte 2 alternative løsninger.

Alternativ 1 går ut på å bygge ny fyllingsdam nedstrøms eksisterende dam. Med denne løsningen vil vannivået i Namsvatnetet ikke bli påvirket av byggeaktivitetene og kraftproduksjonen kan foregå som normalt ved at eksisterende dam benyttes som fangdam.

Alternativ 2 går ut på å oppgradere eksisterende dam slik at denne tilfredsstiller de nye kravene. Denne løsningen krever at man arbeider tørt på dammens vannside og at Namsvatnetet av denne grunn holdes nede på et lavere nivå enn normalt. Dette vil gi en redusert kraftproduksjon over de årene det tar å bygge dammen.

Ser vi bort fra tapt produksjonstap ved at Namsvatnetet må holdes nede i byggeperioden skiller det ca. 10 mill. kr. mellom disse to alternativene i favør av alternativ 2. Men når produksjonstapet, som er i størrelsesorden > 200 mill. kr tas med, vil alternativ 1 med en ny fyllingsdam være den billigste løsningen totalt sett.

Fyllingsdammer anses i dag rent sikkerhetsmessig som en mer hensiktsmessig løsning enn eksisterende damtype. Alternativ 1 legges derfor til grunn i det videre planleggingsarbeidet.

Tiltaket forutsetter at det bygges veg fram til damstedet. Vegen er å betrakte som et hjelpeanlegg til dammene (prosjektering og bygging vil gjennomføres innenfor gjeldende konsesjon og i henhold til NVEs regelverk).

Vegen har ikke bare betydning i anleggsfasen, men den ivaretar også kravet i nye forskrifter om at ”Det skal etableres nødvendig atkomst for tilsyn, drift og vedlikehold”, ref. §5-6 i damsikkerhetsforskriften.

2 3

Vegadkomst er også mest hensiktsmessig for å ivareta dammene rent beredskapsmessig, da fyllingsdammer i en beredskapssituasjon vil kunne betinge stor innsats med bruk av tyngre maskinelt utstyr.

1.4 Vegløs gjennomføring

NTE er av fylkesmannens miljøvernavdeling bedt om å se på et alternativ med vegløs gjennomføring.

En vegløs gjennomføring vil, pga. snø- og isforhold ved Namsvatnet, medføre at dammen ikke er tilgjengelig store deler av året. Dette en lite ønskelig situasjon da man i en beredskapssituasjon vil være avhengig av å kunne frakte inn tyngre maskinelt utstyr og materiale. Med bakgrunn i type dam og dennes plassering i strengeste risikoklasse vil en vegløs løsning ikke være et reelt alternativ i denne sammenhengen.

Også økonomisk er en løsning uten veg lite relevant, da merkostnadene ved en slik løsning beløper seg til godt over 30 mill. kr eks. mva.

En vegløs løsning innebærer:

- Å støpe påkjøringsramper ved overløpsdammene i Grønmyrvika, ved hoveddammen og ved Naustervika. Disse rampene utføres i betong og må ivareta forskjell i vannstandsnivå på 7-8 m. Med stigning for disse på 1:7, vil dette gi en rampelengde på rundt 50 m. - Etablere et område i Naustervika som sikrer omlasting, på- og avkjøring på lekter. Det er videre et behov for parkeringsplasser til folk som skal over på den andre siden av vatnet for å arbeide. - For å kunne ivareta ferdselen over Namsvatnetet fra Naustvika til damstedene må det benyttes slepebåt med lektere for transport av materialer. Slikt utstyr finnes ikke i området og må derfor fraktes inn. - Det må bygges veger mellom dammene og faringer fram til riggområder samt til masseuttaket ved fyllingsdammen. - Av driftsutstyr som må fraktes på vann med tilhørende lasting og lossing nevnes: Borerigger, strømaggregat, lastebærere, mobilt knuseverk, stasjonær kran, mobilkran, vibrovalse, gravemaskiner, asfaltverk. - Av materialer og utstyr som blir en del av damkonstruksjonene: Armering, betong, forskaling, bitumen, luker i omløpstunnel med tilhørende føringsskinner. - Utstyr for personal og service for anleggsutstyr: Innkvarteringsrigg, kontorrigg, spisebrakke, lager og kontorbygg.

Videre vil det være behov for båttransport av sprengstoff og diesel.

3 4

Stipulerte merkostnader med å gjennomføre tiltakene vegløst er anslått som følger: KOSTNADSBÆRER SUM Ramper 3,7 mill. kr Båttransport 26,5 mill. kr Driftsutstyr 1,7 mill. kr Brakkerigg/verksted 3,2 mill. kr Materialer 9,1 mill. kr Diesel/sprengstoff 0,8 mill. kr Ekstra reisetid, folk 2,3 mill. kr Besparelse med ikke å bygge adkomstveg -13,6 mill. kr TILLEGGSKOSTNAD 33,8 mill. kr

1.5 Framdrift

Før vi kan sette i gang arbeidene må det foreligge godkjent reguleringsplan for de berørte områdene. Instans for godkjenningen av reguleringsplanen er Røyrvik kommune. Den videre framdrift i prosjektet forutsetter at reguleringsplanen behandles og godkjennes i løpet av vinter 08/09.

De fysiske byggearbeidene kan tidligst starte sommeren 2009 med bygging av vegen fram til dammene. Damarbeidene forventes å starte i 2010 og være avsluttet innen 2013. Siste del av arbeidene blir å rive eksisterende dam. En endelig investeringsbeslutning må også godkjennes i NTEs styre.

2. OVERFØRING NAMSVATNETET – VEKTEREN

I 2009 planlegges oppstart av arbeidet med å etablere nytt inntak i overføring Namsvatnetet – Vekteren. Dette til erstatning for det eksisterende inntaket som har behov for omfattende rehabilitering. For å kunne opprettholde kraftproduksjonen i byggetiden, er et nytt inntak ved siden av eksisterende den beste løsningen.

Adkomsttunellen vil kreve et påhogg vest for dagens lukehus. Det vil bli sprengt ut en omløpstunnel vest for eksisterende tunnel med inntak i tilsvarende dybde som dagens løsning. I omløpstunnelen plasseres fire luker som styres fra overliggende lukehus.

I gjennomføringen av dette tiltaket kreves det rigg-områder og det må opparbeides adkomstvei til påhugget av adkomsttunnelen.

Sprengsteinsmasser fra tunneldrivingen vil bli nyttet til opprusting av kommunal veg fra fylkesvegskrysset til vegkrysset kommunal og privat veg. Vi vil videre oppruste egen adkomstveg fram til eksisterende lukehus. Dette for å sikre transport av betong, armering og luker.

Også disse arbeidene forutsetter at reguleringsplanen behandles og godkjennes i løpet av vinter 08/09.

Terje Eliot Flåtter prosjektansvarlig

4 BLANK SIDE Nord Trøndelag Elektrisitetsverk

Ny dam ved Namsvatnet med vei og masseuttak

Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke

- konsekvenser for biologisk mangfold

RAPPORT Rapport / aktivitet nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 / 1 571081 22.02.2008 Oppdragsnavn: Vei langs vestsiden av Namsvatnet i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Konsekvenser for biologisk mangfold Kunde: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Emneord: Vei, Steinbrudd, Biologisk mangfold, Namsvatnet, Røyrvik

Sammendrag: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har fått pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat om å oppgradere den eksisterende Namsvassdammen for å tilfredsstille dagens krav til damanlegg. Det skal anlegges ny fyllingsdam ved utløpet av Namsvatnet. Det er i den forbindelse ønskelig med ny vei fram til der dammen skal anlegges. Det er antydet to alternative traseer på det meste av strekningen, men i den nordre delen er det foreslått tre traseer. Til sammen er det ca 17 km vei som skal utredes med hensyn på biologisk mangfold. I tillegg er området for steinbrudd og anleggsområde vurdert.

De biologiske undersøkelsen viser at området er relativt rikt med hensyn på botaniske forekomster. Myrområdene er de som utpeker seg som mest spesiell. De fleste myrene i området er tidligere blitt slått til fôr for husdyr.

Veialternativ 1 er foreslått lagt et stykke fra vannet og opp mot fjellfoten. Dette alternativet berører færre myrområder, og vil dermed unngå de mest sårbare områdene. Veialternativ 2 er lagt nærmere Namsvatnet, og berører myrene i større grad. Lengst nord vil alternativ 2 være mer i konflikt med fauna, spesielt i forbindelse med kjent hekkelokalitet for smålom i tjernet ved Grønvika.

For INON er alternativ 1 en dårligere løsning enn alternativ 2. Selv om alternativ 1 medfører en større reduksjon av inngrepsfrie områder, vil alternativ 2 ha større negative konsekvenser for naturmiljøet enn alternativ 1, og dette bør veie tyngre enn INON i dette tilfellet.

Steinbruddet vil få middels negativ konsekvens for karplanter. For de øvrige tema vil konsekvensene bli lavere.

Konklusjon: Alternativ 1 er bedre enn alternativ 2 på de fleste fagtema, unntatt for INON. Alternativ 2 anbefales ikke å gå videre med. Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Kjell Tore Hansen 28.01.2008 04.01.2008 Kontrollert av: Per Ivar Bergan 22.02.2008 Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.:

Bent Aagaard Per Ivar Bergan

SWECO GRØNER Kjell Tore Hansen SWECO Grøner AS Olav Tryggvasons gate 24b Telefon 90 93 04 09 Org.nr NO-967 032 271 MVA Postboks 744 Sentrum, 7407 Trondheim [email protected] Et selskap i SWECO konsernet Telefon 73 83 35 00 www.sweco.no Telefaks 73 99 02 02

Vei langs vestsiden av Namsvatn

INNHOLD 1. INNLEDNING...... 3 1.1. BAKGRUNN ...... 3 1.2. PROSJEKTBESKRIVELSE ...... 5 1.3. FORMÅL ...... 5 2. METODE...... 5 2.1. DATAGRUNNLAG ...... 5 2.2. KONSEKVENSVURDERING ...... 5 2.3. REGISTRERING OG VERDIVURDERING ...... 6 2.4. OMFANG AV PÅVIRKNING OG KONSEKVENS ...... 6 2.5. AVBØTENDE TILTAK ...... 7 3. VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING...... 7 3.1. INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON)...... 7 3.1.1. DAGENS SITUASJON OG VERDIVURDERING ...... 8 3.1.2. KONSEKVENSVURDERING ...... 8 3.2. BIOLOGISK MANGFOLD ...... 9 3.2.1. INNLEDNING ...... 9 3.2.2. INFLUENSOMRÅDE ...... 9 3.2.3. NATURGRUNNLAG ...... 9 3.2.4. VERDIFULLE NATURTYPER / VEGETASJONSTYPER ...... 10 3.2.5. KARPLANTER ...... 15 3.2.6. FAUNA ...... 16 3.2.7. FISK ...... 17 3.3. SAMLET VERDI OG KONSEKVENSVURDERING ...... 18 4. AVBØTENDE TILTAK ...... 19 5. KILDER OG LITTERATUR ...... 20

SWECO Grøner AS Side 2 Vei langs vestsiden av Namsvatn

1. INNLEDNING

1.1. Bakgrunn Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har fått pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat om å oppgradere den eksisterende Namsvassdammen for å tilfredsstille dagens krav til damanlegg. Det skal anlegges ny fyllingsdam ved utløpet av Namsvatnet. Det er i den forbindelse ønskelig med ny vei fram til der dammen skal anlegges. Det er antydet to alternative traseer på det meste av strekningen, men i den nordre delen er det foreslått tre traseer. Til sammen er det ca 17 km vei som skal utredes med hensyn på biologisk mangfold. I tillegg skal område for steinuttak og anleggsområdet ved dammen utredes med hensyn på biologisk mangfold.

SWECO Grøner AS’ miljøavdeling ved Trondheimskontoret er engasjert for å foreta vurderinger av anleggelse av vei og dens konsekvenser for biologisk mangfold. Miljøavdelingen ved Trondheimskontoret består av erfarne økologer. Prosjektleder har vært Cand. scient. Per Ivar Bergan. Han er utdannet ferskvannsbiolog fra Universitetet i Trondheim (1985), og har ca 14 års erfaring fra offentlig miljøforvaltning og åtte års erfaring fra rådgivningsbransjen. Han er gruppeleder for vann- og miljøgruppa ved Trondheimskontoret. Rapporten er skrevet av Cand. scient. Kjell Tore Hansen, som har ca 8 års erfaring fra offentlig forvaltning og miljøforvaltningen.

SWECO Grøner AS Side 3 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Alternativ 2.1

Alternativ 2.2

Figur 1. Kartet viser prosjektområdet med de ulike alternativene for veitraséer.

Namsvatnet (vassdragsnr. 139.H11) er regulert 14 m ved hjelp av en demning i utløpet av vannet (454 – 440 moh.; figur 1).

SWECO Grøner AS Side 4 Vei langs vestsiden av Namsvatn

1.2. Prosjektbeskrivelse I forbindelse med byggingen av ny dam ønskes det å etablere atkomstvei langs vestsiden av Namsvatnet frem til demningen. NTE har foreslått to alternative trasseer langs det meste av strekningen og tre traseer i den nordre delen, nord for Grønmyrbekken (se figur 1).

For å bygge den nye dammen, vil det bli behov for å ta ut stein ved Namsvassdammen, samt benytte et anleggsområde ved dammen (figur 2).

Figur 2. Anleggsområdet ved Namsvassdammen. Kart fra NTE.

1.3. Formål Denne rapporten skal identifisere viktige områder for biologisk mangfold, og vurdere konsekvensene av en gjennomføring av prosjektet. Rapporten skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget.

2. METODE

2.1. Datagrunnlag Som grunnlag for vurderingene ligger både eksisterende skriftlig materiale og databaser, samtaler med ressurspersoner og egne observasjoner gjort i juli 2007.

2.2. Konsekvensvurdering Et sentralt trekk ved utredningene er inndelingen i fire faser: • registreringsdel • verdisetting • omfangsutredning • konsekvensutredning

SWECO Grøner AS Side 5 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Å framskaffe full oversikt over det biologiske mangfoldet innen et geografisk område av en slik størrelse er en uoverkommelig oppgave innenfor forsvarlige rammer. Denne utredningen konsentreres derfor om naturtyper, vegetasjonstyper, karplanter, fisk og fugl når det gjelder egne undersøkelser og vurderinger.

2.3. Registrering og verdivurdering Kartleggingen av biologisk mangfold blir i registreringskapitlet omtalt slik situasjonen er i dag innenfor utredningsområdet. Denne delen er en verdinøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket. Registreringene kan deles inn i en overordnet beskrivelse og registreringer av enkeltobjekter.

Det faglige grunnlaget for verdivurderingene for det enkelte fagtema fremgår av kapittel 3. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større sammenheng lokalt og regionalt. I tillegg blir det vurdert eventuelle enkeltobjekters forekomst i influensområdet.

I Direktoratet for naturforvaltnings (DN) håndbok for kartlegging av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning, 2006), er det beskrevet en metode for verdsetting av verdifulle områder for biologisk mangfold. I en slik kartlegging er det de verdifulle områdene som skal identifiseres og verdivurderes. I denne rapporten er det et gitt område som skal vurderes med hensyn på verdi for biologisk mangfold. Oppgaven blir derfor litt forskjellig fra det som er utgangspunktet for naturtypekartlegging, men viktige naturtyper angis likevel i henhold til DNs håndbok. Det velges imidlertid en annen verdifastsetting enn det som er gjort i håndboka. Skalaen for verdivurderingene er lik for alle fagtema som vurderes i denne rapporten. Verdivurderingen gis i en firedelt skala: ingen, liten, middels og stor verdi.

2.4. Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av tiltaket konkret vil påvirke det biologiske mangfoldet. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for tiltaket, og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase der dette er hensiktsmessig. Graden av påvirkning blir angitt etter en firedelt skala på samme måten som verdivurderingen: ingen, liten, middels og stor positiv eller negativ påvirkning. Tiltak som gir positivt omfang for naturmiljø er sjeldent, men riving av kraftlinjer er et eksempel.

Konsekvensvurderingen innebærer at konsekvensen uttrykkes som en funksjon av prosjektets influensområdets verdi for et fagtema og tiltakets grad av påvirkning av samme fagtema. Figur 3 viser prinsippet, illustrert med samme figur som Statens vegvesen (2006) benytter for konsekvensanalyser.

SWECO Grøner AS Side 6 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Figur 3. Illustrasjon av metoden for utredning av konsekvens (Statens vegvesen 2006). Konsekvensen blir uttrykt som en funksjon av områdets verdi for fagfeltet og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning.

2.5. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer i denne sammenheng justeringer/endringer av tiltaket, med klare fordeler for biologisk mangfold.

Dersom det foreslås avbøtende tiltak, bør disse være økonomisk balanserte i forhold til nytteverdien. Et avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av tiltaket. Det er en forutsetning at det ved forslag om avbøtende tiltak også vurderes hvor mye den negative konsekvensen av tiltaket blir redusert.

3. VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

Vurderingene av konsekvenser for biologisk mangfold omfatter noe større områder enn de traséer som er markert på kart (figur 1). Mindre justeringer forventes derfor ikke å gi uforutsette effekter på fagtemaet og vil slik ikke utløse behov for nye utredninger. Der mindre justeringer kan ha stor betydning, er dette omtalt generelt.

3.1. Inngrepsfrie naturområder (INON) Inngrepsfrie naturområder er definert av Direktoratet for naturforvaltning. Areal som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra slike inngrep ligger i inngrepsfri sone 1, mens områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, karakteriseres som villmarkspregede naturområder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veier, kraftlinjer, regulerte vann, elver og bekker mv (www.dirnat.no). Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare inngrepsfrie naturområder og da spesielt de villmarkspregede områdene.

SWECO Grøner AS Side 7 Vei langs vestsiden av Namsvatn

3.1.1. Dagens situasjon og verdivurdering Namsvassdammen og reguleringen av Namsvatnet er det inngrepet som definerer de inngrepsfrie områdene i dette området (figur 4).

Figur 4. Status av inngrepsfrie områder i prosjektområdet. Skarverete områder indikerer bortfall av inngrepsfrie soner som en følge av veialternativ 1. Veialternativ 1 er tegnet inn. Bakgrunnskart fra Direktoratet for naturforvaltning (versjon INON.01.03).

Området har middels verdi for inngrepsfrie naturområder. Det er et godt datagrunnlag for vurderingen.

3.1.2. Konsekvensvurdering Etablering av anleggsvei frem til Namsvassdammen langs vestsiden av Namsvatnet vil få følger for ingrepsfrie områder. For veialternativ 1 vil tiltaket gi en reduksjon av villmarkspregede naturområder på 0,09 km 2, 2,3 km 2 reduksjon av inngrepsfrisone 1 og 2,4 km 2 da reduksjon av inngrepsfrisone 2. For veialternativ 2 vil reduksjonen av inngrepsfrieområder være vesentlig mindre enn alternativ 1.

Anleggsområdet og steinbruddet ved Namsvassdammen vil ikke berøre inngrepsfrie naturområder.

For alternativ 1 vil tiltaket medføre middels negativ påvirkning på inngrepsfri natur.

SWECO Grøner AS Side 8 Vei langs vestsiden av Namsvatn

For alternativ 2 vil tiltaket medføre liten negativ påvirkning for inngrepsfri natur.

Anleggsområdet og steinbrudd medfører ingen påvirkning for inngrepsfri natur.

Med bakgrunn i dette får vi følgende konsekvens for tiltaket:

Når verdien er middels og tiltaket har middels negativ påvirkning, blir konsekvens for inngrepsfrie naturområder i Norge middels negativ for alternativ 1.

Når verdien er middels og tiltaket har liten negativ påvirkning, blir konsekvensen for inngrepsfrie naturområder i Norge liten negativ for alternativ 2.

Når verdien er middels og tiltaket har ingen påvirkning, blir konsekvensen for inngrepsfrie naturområder i Norge ubetydelig for anleggsområdet og steinbruddet.

3.2. Biologisk mangfold

3.2.1. Innledning Biologisk mangfold kan defineres slik:

Variasjon av livsformer (planter, dyr, mikroorganismer), deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av. Variasjonen i naturen kan måles og beregnes på tre ulike nivå: arveanlegg (gener), arter og økosystemer.

Sentrale myndigheter har etablert et program for kartlegging av biologisk mangfold i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet flere håndbøker som gir føringer for hvordan kommunene skal gjennomføre kartlegging av ulike elementer av det biologiske mangfoldet. I tillegg er det laget en rapport med liste over arter som er sjeldne, sårbare eller truede i Norge (Norsk rødliste 2006; Kålås m. fl. 2006).

Røyrvik kommune har delvis kartlagt biologisk mangfold etter DN-håndbok nr 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2006). Prosjektområdet langs vestsiden av Namsvatnet er ikke blitt kartlagt tidligere. Et område ved Nybekkvika er kartlagt.

3.2.2. Influensområde Influensområdet for fauna, flora og vegetasjon vurderes som områdene som kan bli direkte eller indirekte påvirket av utbyggingen. Indirekte påvirkning er eksempelvis endring av fuktighetsforhold i kløfter og myrer og lignende.

3.2.3. Naturgrunnlag Klimaet er i stor grad styrende for både vegetasjonen og dyrelivet, og varierer mye både fra sør til nord og fra vest mot øst i Norge. Området ligger i nordboreal sone, i overgangen mellom svakt og klart oseanisk seksjon (Moen, 1998). Det faller mellom 1500 og 2000 mm nedbør i året i dette området (www.senorge.no).

En annen viktig faktor for vegetasjonen, er berggrunnsforholdene. Berggrunnskart er vist i figur 5, og i selve anleggs- og prosjektområdet består bergrunnen av fylitt og glimmerskifer i sør og vest (grønt). I nord og i nordvest i prosjektområdet består bergrunnen av kalkglimmerskifer og kalksislikatgneis (lyseblått). Nord og nordøst av demningen består bergrunnen av grønnstein og amfibolitt (brunt).

SWECO Grøner AS Side 9 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Bergrunnen i prosjektområdet inneholder bergarter som gir rikt jordsmonn, og sannsynliggjør forekomster av sjeldne planter.

Figur 5. Berggrunnen i selve og prosjektområdet består av fylitt og glimmerskifer (grønt) i sør og vest. I nord og i nordvest i prosjektområdet består bergrunnen av kalkglimmerskifer og kalksislikatgneis (lyseblått). Nord og nordøst av demningen består bergrunnen av grønnstein og amfibolitt (brunt).

3.2.4. Verdifulle naturtyper / vegetasjonstyper Deler av Røyrvik kommune er kartlagt i tråd med DN-håndbok 13-1999, men området som prosjektområdet er en del av, er ikke blitt prioritert kartlagt (Erlend Skutberg, pers. medd.). Figur 6 viser eksisterende kartfesting av viktige naturtyper i og ved prosjektområdet.

SWECO Grøner AS Side 10 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Figur 6. Viktige naturtyper som er kartfestet tidligere er markert med mørk grønn farge (kartkilde: Direktoratet for naturforvaltning, WMS-klient).

Egne undersøkelser i prosjektområdet ble gjort 16. og 17. juli 2007.

Som forventet ble det funnet rike vegetasjonstyper langs hele den foreslåtte traseen. Terrenget langs vestsiden av Namsvatnet opp til Grønmyrbekken består av i stor grad av myrområder, med øyer av tørrere områder innimellom (bilde 1). Skogen består stort sett av fjellbjørk, men med innslag av gran.

Bilde 1. Myrområder med øyer av skog langs vestsiden av Namsvatnet.

Myrområdene langs hele vestsiden av Namsvatnet har tidligere vært i aktivt bruk. Navnet Trestakkmyra indikerer bruk av myrene til slått og oppsetting av høystakker. Det har også vært aktiv seterdrift på Geitsetra inntil for 10-15 år siden. I forbindelse med seterdriften har det vært noe beiting, men det har ikke vært noen utstrakt bruk av området til beiting i senere tid (Einar Namsvatn pers. medd.).

Viktige vegetasjonstyper som blir berørt er i hovedsakelig to typer: 1) Høystaudebjørkeskog, med typiske arter som turt, ballblom, skogstorkenebb og tyrihjelm. Denne vegetasjonstypen finner man i hele prosjektområdet utenom selve myrpartiene. 2) Rikmyrvegetasjon finner man i de fuktige partiene i hele prosjektområdet, med arter som brudespore, stortveblad og fjellfrøstjerne. Disse indikerer også at det er ekstremrike myrer i området.

Rett vest av Nybekkvika er det registrert ei rikmyr i den kommunale naturtypekartleggingen. Her finnes middels rik myrvegetasjon i slak helling ut mot vannet. Rikere partier finnes særlig langs småbekker. Det er stor mulighet for at myra er slått tidligere. Denne forekomsten har fått verdi som ”lokalt viktig”. Arter her er svarttopp, harerug, strengstarr, gulstarr, trådstarr, slåttestarr, sveltstarr, flaskestarr, flekkmarihand, smalsoldogg, myrsnelle, breimyrull, snøull, mjødurt, skogstorkenebb, bukkeblad, blåtopp, myrklegg, tettegras, tepperot, lappvier, dvergjamne, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, sveltull, bjønnskjegg, blokkebær og vendelrot (www.naturbase.no).

SWECO Grøner AS Side 11 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Merkesbekken som renner ut i Merkesvika har karakter av å være en liten bekkekløft. Bekken er ganske stri i området og er ikke egnet som gytebekk for fisk. Bilde 2 viser bekkeløpet og topografien. Kantsonene mot bekken består av tørrere områder med blandingsskog av bjørk og gran.

Bilde 2. Merkesbekken. Utløpet til Namsvatn til venstre og bekken lengre oppstrøms til høyre.

I området mellom Trestakkmyra og Geitsetra ble det observert hengeaks, stortveblad, brudespore og vårmarihånd. Dette er også arter som er basekrevende.

Ved Merkesvika er vegetasjonen noe mer preget av høgstauder. En art som er typisk for denne typen skog er tyrihjelm, som er næringskrevende. I de fuktige områdene her finnes blant annet sumphaukeskjegg og gulsildre. Her ble det og registrert fjellfrøstjerne. Orkidearter som er favorisert av baserik grunn slik som grønnkurle og kvitkurle ble også registret. Kvitkurle er en art som er klart favorisert av baserik grunn.

Ved Grønmyrvika er det foreslått tre alternative veitrasèer, hvorav den ene krysser over vika i sør, mens de to andre alternativene går rundt vika i to forskjellige traseer, men med felles trase nord for vika. Vegetasjonen i dette i området består av høystaudeskog, med bjørk som den dominerende arten, og med innslag av enkelte individer av gran (bilde 3).

SWECO Grøner AS Side 12 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Bilde 3. Vegetasjonsbildet i sørenden av Grønmyrvika. Et av veialternativene foreslås å kryss her.

Åsen mellom Grønmyrvika og Namsvassdammen er dekt av høystaudebjørkeskog vegetasjon.

Området som skal brukes til steinbrudd består av bjørkeskog med innslag av granskog med blåbærskog utforming. For øvrig består området av noe høystaude bjørkeskog.

Området som berøres av veialternativ 1 vurderes å ha middels verdi for naturtyper og vegetasjonstyper.

Området som berøres av veialternativ 2 vurderes å ha middels til stor verdi for naturtyper og vegetasjonstyper.

Steinbrudd og anleggsområde vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjonstyper.

Konsekvensvurdering Rikmyr er i Fremstad og Moen (2001) karakterisert som ”noe truet” i mellomboreal til lavalpin sone. En stor trussel mot denne typen av myrer er drenering. Drenering medfører at myrene får en helt ny vannhusholdning og artssammensettingen endrer seg. Atkomstvei til damanlegg vil derfor medføre drenering av myrområder der veien går over eller i kanten av myr. Rikmyr er også en egen naturtype.

Høystaudeskogen er en vanlig vegetasjonstype og utbredt i hele fjellkjeden i nordboreal sone, men er en næringskrevende vegetasjonstype. Denne typen vegetasjon er ikke så utsatt for drenering og uttørking på samme måte som myrsystemer er. Trusselen for denne type vegetasjon er blant annet beslag av arealer til utbygging. Denne vegetasjonstypen er ikke gitt noen verdivurdering i Fremstad og Moen (2001), men er gitt egen status som naturtype.

SWECO Grøner AS Side 13 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Bekkekløft er en prioritert naturtype i DN-håndbok 13 (2006), og ved Merkesbekken er det en bekk som utgjør en liten utforming av denne typen. Bekkekløfta er skogbevokst langs kanten med gran og bjørk i tresjiktet.

Alternativ 1 er foreslått lagt noe lengre vekk fra vannet sammenlignet med alternativ 2. Denne traseen vil gå utenom store myrarealer. Dette gjelder spesielt nord for Trestakkmyra hvor veien vil gå oppe i de tørrere partiene i bjørkeskogen. Til sammenligning vil alternativ 2 gå over store rikmyrskomplekser langs denne strekningen.

I området mellom Nybekkvika og Trestakkmyra vil de foreslåtte traseene (både alternativ 1 og 2) gå over et større myrkompleks. Alternativ 1 er, som lengre nord, foreslått å gå et lengre stykke fra vannet også her, men vil likevel gå over en god del av rikmyrkomplekset, men alternativ 1 vil i noe mindre grad berøre de rike myrpartiene.

Alternativ 2 vil krysse bekkekløfta i Merkesbekken helt nede ved utløpet til Namsvatnet. Den foreslåtte traseen vil medføre inngrep i terrenget og vil gi negativ påvirkning på bekkekløfta. Bekkekløfta er ikke undersøkt spesielt, men erfaringsvis vil slike kløfter kunne inneholde naturkvaliteter som er spesielle. Alternativ 1 vil krysse Merkesbekken oppstrøms den strekningen som er formet som en bekkekløft, i et område hvor den har en helt annen karakter.

Alternativ 1 vil berøre høystaudeskogen i større grad enn alternativ 2. Høystaudeskog er en vegetasjonstype som er vanligere utbredt i Norge enn vegetasjonstypen rikmyr.

Veialternativ 1 er foreslått å gå over rikmyrer i den sydlige delen, mens den lengre nord vil gå i overkant av myrene og i høystaudeskogen. Dette alternativet vil i størst grad berøre høystaudebjørkeskogen, men også en del rikmyrer vil bli berørt, og dette vil medføre drenering. Dette veialternativet vil også krysse over bekkene et godt stykke fra utløpet. Bekkekløftene er her mindre utviklet enn nedstrøms og inngrepet vil ikke bli så stort som lengre ned i form av bru eller lignende. Vurderingen forutsetter at bekkene opprettholdes med sitt naturlige løp.

Veialternativ 2 er foreslått lagt nærmere Namsvatnet og lavere i terrenget enn alternativ 1. Denne traseen vil i hovedsak gå over rikmyrkomplekser i hele sin utstrekning. Som en følge av veien i dette området vil mange myrpartier bli noe drenert. Dette alternativet vil i mindre grad berøre høystaudebjørkeskogen. Bekkekrysninger vil med dette alternativet krysses langt ned og vil krysse over bekkeløfta i Merkesbekken. Kløfta i dette området er mer velutviklet i nedre del enn oppstrøms, og en krysning av bekken vil medføre en større konstruksjon for å kunne krysse bekken. Vurderingen forutsetter at krysningen av bekken ikke medføre endring av bekkeløpet og at det naturlige bekkeløpet opprettholdes.

Veialternativene har ulik påvirkning på naturtyper og vegetasjonstyper. Alternativ 1 beslaglegger mer areal av høystaudeskog enn alternativ 2, mens alternativ 2 beslaglegger mer rikmyrer enn alternativ 1. Rikmyrene er en mer sårbar og verdifull type enn høystaudeskogen (Fremstad og Moen, 1991), slik at alternativ 2 vil ha større negativ påvirkning på vegetasjonen enn alternativ 1. Terrenget er lett å anlegge vei i. Det er flater stort sett hele veien, og det vil ikke være stort behov for skjæringer eller fyllinger i særlig grad. Det er mulig det vil bli litt mer skjæringer og fyllinger langs alternativ 1 enn alternativ 2, men dette er marginalt.

Steinbruddet og anleggsområdet vil i anleggsfasen være delvis nedbygd av infrastruktur som verksted, kontor og forlegning i anleggsfasen. Som en følge av etableringen av dammen vil noe areal bli lagt under vann. Steinbruddet vil medføre et varig inngrep i naturen, og vil medføre at vegetasjonen blir fjernet fra området. I driftsfasen vil rigger, bygninger fra anleggsområdet fjernes og arealene vil bli tilgjengelig for naturlig vegetasjon. Ved å legge tilbake vekstlaget i steinbruddet vil man også der få tilbake en naturlig vegetasjon. I driftsfasen vil påvirkningen av

SWECO Grøner AS Side 14 Vei langs vestsiden av Namsvatn anleggsområdet og steinbruddet reduseres etter hvert som området gror til. Det forutsettes at vekstlaget tas vare på og legges tilbake i de områdene som blir berørt.

Med denne bakgrunnen vurderes alternativene å ha følgende påvirkning på naturtyper og vegetasjon når det gjelder veitrasse:

Veitrassèene vurderes å ha middels negativ påvirkning på naturtyper og vegetasjonstyper.

Anleggsområde og steinbruddet vurderes å ha liten til middels negativ påvirkning på naturtyper og vegetasjonstyper.

Dette gir følgende konsekvens:

Når verdien er middels og påvirkningen er middels negativ, får tiltaket middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjonstyper for alternativ 1 .

Når verdien er middels til stor og påvirkningen er middels negativ, får tiltaket middels negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjonstyper for alternativ 2 .

Når verdien er liten til middels og påvirkningen er liten til middels negativ, får tiltaket liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjonstyper for anleggsområdet ved dam og steinbruddet .

3.2.5. Karplanter Karplantefloraen er i stort sett hele det foreslåtte området relativt rik. Det er i området registrert et høyt antall næringskrevende arter. Det er i området syd før Grønnmyrbekken og nord for Nybekkvika registrert åtte orkidearter under befaringen juli 2007, hvorav to arter er på den nasjonale rødlista (Kålås m. fl. 2006). Dette er kvitkurle (sårbar) og brudespore (nær truet). Begge disse ble funnet langs veialternativ 2. De øvrige orkidearetene er: grov nattfiol, flekkmarihånd, skogmarihånd, stortveblad, vårmarihånd og grønnkurle.

I anleggsområdet ved dammen og steinbruddet er det ikke registrert noen rødlistede plantearter.

Verdien for de ulike alternativene vurderes å ha:

Veialternativ 1 vurderes å ha middels verdi for karplanter.

Veialternativ 2 vurderes å ha middels til stor verdi for karplanter.

Anleggsområdet ved dam og steinbruddet vurderes å ha liten til middels verdi for karplanter.

Konsekvens for karplanter Hele området må sies å være rikt med et høyt biologisk mangfold basert på forekomster av karplanter. Likevel er den mest spesielle floraen knyttet til de rike myrområdene som veialternativ 2 berører mest. Langs denne traseen ble det registrert to rødlistede arter; hvitkurle og brudespore. Veialternativ 1 vil gå igjennom områder med høystauder. Ingen rødlistede arter ble funnet langs denne traseen, men det er likevel artsrikt. Veialternativ 1 vil være mindre konfliktfylt enn alternativ 2, og vil ha mindre negativ konsekvens for karplantefloraen. Spesielt gjelder dette for trasealternativene nord for Geitsetra. Alternativ 2 er foreslått å gå tvers over rike myrkomplekser, med stort mangfold av karplanter, blant annet rødlistede arter. Drenering av myerer er den største trusselen for artene som har sitt voksested på myrene. For arter som finnes i

SWECO Grøner AS Side 15 Vei langs vestsiden av Namsvatn høystaudeskogen er det et annet regime i forhold til jordsmonn og vannhusholdning. Beslagleggelse av areal er den begrensende faktoren for karplantene her. Således vurderes påvirkningen på karplanter å få større negativ påvirkning langs alternativ 1 enn alternativ 2.

Anleggsområdet ved dammen og steinbruddet vil som en følge av tiltaket bli sterkt berørt i og med at det skal fjernes masse og delvis bygge ned områder med veier, hus, rigger med mer. I driftsfasen vil påvirkningen avta noe, forutsatt at anlegg fjernes og masse legges tilbake, etter hvert som området gror til.

For alternativ 1 vurderes tiltaket å få middels negativ påvirkning.

For alternativ 2 vurderes tiltaket å få middels til stor negativ påvirkning.

For anleggsområde ved dam og steinbrudd vil tiltaket ha middels til stor negativ påvirkning.

Dette gir følgende konsekvenser for foreslåtte veitraseèr:

Når verdien er middels og påvirkningen er middels negativ, får tiltaket middels negativ konsekvens for karplanter for alternativ 1 .

Når verdien er middels til stor og påvirkningen er middels til stor negativ, får tiltaket stor negativ konsekvens for karplanter for alternativ 2 .

Når verdien er liten til middels og påvirkningen er middels til stor negativ, får tiltaket middels negativ konsekvens for karplanter for anleggsområdet ved dam og steinbruddet .

3.2.6. Fauna Det er ikke laget oppdaterte viltkart for kommunen etter metodikken som Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning, 2000a; Erlend Skutberg, pers. medd.). I Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning) er det likevel markert enkelte viltlokaliteter. Dette er elgbeiteområde, yngleområde for lirype og hiområde for bever. Disse opplysningene er basert på data fra tidlig 1980-tall.

Under egne undersøkelser ved befaring 16. – 17. juli 2007 ble det registrert følgende fuglearter: Ved bomveien; blåstrupe, enkeltbekkasin, gråtrost, løvsanger, rødvingetrost, strandsnipe og bjørkefink. Litt lengre nord ble det observert en gulerle. Ved Midtbekken, rett syd av Geitsetra, ble det observert fossekall. Gjøk ble observert litt nord for denne setra. Nord for Merkesvika ble det observert heilo. Ved tjern ved Grønmyrvika ble det observert et par smålom med to unger. Grå fluesnapper ble observert i dette området også. Det ble også registrert svartand med fem unger ved Kariflya. Andre arter registrert her er, strandsnipe, heipiplerke, og ”vanlige spurvefugler”.

Det ble ikke observert rovfugl under befaringen, og det er heller ikke dokumentert hekke eller yngleområde for rovfugl i dette området. Det er imidlertid en ubekreftet observasjon av hønsehauk i nærheten av prosjektområdet (Erlend Skutberg pers. medd.). Hønsehauk er klassifisert som sårbar i rødlista (Kålås m.fl. 2006).

For fauna er det ikke registrert arter som peker seg ut som spesielle i området. I alt er det observert 19 arter de vanlige spurvefuglene. Det er ikke noe forskjell på kvaliteten i forhold til alternativ 1 eller 2 når det gjelder fugl, men ved Grønmyrvika er det foreslått tre alternativer,

SWECO Grøner AS Side 16 Vei langs vestsiden av Namsvatn hvorav det er to forslag som går sør for et lite tjern (med hekking av smålom) vest for denne vika.

Selv om det er nyanser i kvaliteten for fauna i dette området vurderes området, samlet sett, å ha middels verdi for fauna

Konsekvensvurdering I nord (nord for Grønmyrbekken) er det foreslått tre mulige trasseer frem til dammen. Alternativ 1 en foreslått å følge kanten av myrene og nord for Grønmyrvika. I tjernet rett vest av Grønmyrvika hekker det smålom, og det alternativet (alternativ 2.1) som er foreslått å følge strandkanten langs med Grønmyrvika vil gå tett opp til tjernet, og vil ha negativ konsekvens for smålom. Det siste alternativet (alternativ 2.2) krysser over Grønmyrvika, og vil sammen med kraftlinjen utgjøre en barriere for vannfugl. Alternativ 1 er det området som vil ha minst negativ påvirkning for fugl.

I Midtbekken ble det observert fossekall i den nedre delen. Alternativ 2 er foreslått å krysse bekken i dette området. Forstyrrelse kan medføre at bruken av området endres, og brukes mindre enn før tiltaket ble gjennomført.

Området nedstrøms demningen er viktig område for andefugler. Her er det stillestående vann som gjør at området er attraktivt for denne typen av fugl. I anleggsfasen vil trafikk av mennesker og maskiner, samt støy virke forstyrrende på andefugl i dette området. I driftasfasen vil forstyrrelsene bli borte. Det vil være en fordel for fuglelivet i dette området at anleggsområdet (figur 2) i minst mulig grad berører området nord i det avgrensede området.

Med bakgrunn i dette vurderes det dit hen at alternativ 1 har en noe mindre påvirkning på fugl enn alternativ 2.

Alternativ 1 vurderes å ha liten til middels negativ påvirkning for fauna.

Alternativ 2 (inkl 2.1 og 2.2) vurderes å ha middels negativ påvirkning på fauna.

Anleggsområdet ved dam og steinbruddet vurderes å ha liten til middels negativ påvirkning på fauna.

Med bakgrunn i dette er tiltaket vurdert å få disse konsekvensene:

Når verdien av området er middels og påvirkningen er liten til middels negativ, vil tiltaket få liten til middels negativ konsekvens for fauna for alternativ 1.

Når verdien av området middels og påvirkningen er middels negativ, vil tiltaket få middels negativ konsekvens for fauna for alternativ 2 (inkludert alternativ 2.1 og 2.2).

Når verdien av området er middels og påvirkningen er liten til middels negativ, vil tiltaket få liten til middels negativ konsekvens for fauna for anleggsområdet ved dam og steinbrudd.

3.2.7. Fisk Under feltarbeidet ble det registrert tre bekker som egner seg som gyteområder for ørret langs vestsiden av Namsvatnet. I tillegg er Nybekken en potensiell gytebekk, men den vil ikke bli berørt av tiltaket.

SWECO Grøner AS Side 17 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Merkesbekken (ca 600 m nord for enden av bomveien). Bekken er liten, men den har potensial som gytebekk. Det ble ikke observert yngel. Omtrentlig 1 km lenger nord for Merkesbekken er det en bekk som har potensial som gytebekk.

Relativt langt nord i prosjektområdet renner Grønmyrbekken. Den innehar kvalitet for gyting i nedre del av bekken.

I og med at dette er de eneste bekkene langs vestsiden av Namsvatnet som har potensial for gyting i denne delen av vatnet vurderes bekkene å ha middels til stor verdi for fisk.

I området rett nedstrøms dammen er det stillestående vann og det er mulig at det står noe fisk i dette vannet. Området er allikevel ikke noe viktig område for fisk, og det er bedre forhold for fisk lengre ned i elva.

Vannstrengen nedstrøms demningen vurderes å ha liten verdi for fisk.

Konsekvenser Veialternativ 2 er foreslått å gå relativt nærme Namsvannet og vil derfor krysse alle de observerte bekkene langt nede, og det er observert at potensialet for gyting finner man nærmest selve vannet. Alternativ 1 vil gå så langt vest at dette forslaget vil ikke ha noen negativ påvirkning for gytebekken. Alternativ 1 vil derimot krysse bekkene i de mest sårbare områdene, og vil derfor kunne medføre en negativ påvirkning på gytebekkene langs hele strekningen. Vurderingen av konsekvensen for tiltaket forutsetter at det i forbindelse med bekkekrysningene ikke blir etablert noen vandringshinder for fisken. Det er i anleggsperioden at det forventes påvirkning på fisk, ved blant annet utslipp til bekkene og større avrenning.

Vannet nedstrøms demningen vil bli sterkt berørt av etableringen av ny demning. Anleggsområdet og steinuttaket vil berøre området som ligger nærmest dagens demning. Avrenning og gjenfylling av deler av kulpen medfører mindre kulp. Avrenning fra anlegget vil ha en negativ effekt på vannkvaliteten. I driftsfasen vil påvirkningen avta etter som forurensning avtar.

Alternativ 1 vurderes til å få liten negativ påvirkning på fisk i anleggsfasen.

Alternativ 2 vurderes til å få liten til middels negativ påvirkning på fisk i anleggsfasen.

Anleggsområdet ved dam og steinbrudd vurderes å ha middels negativ påvirkning på fisk i kulpen nedstrøms dammen.

Med bakgrunn i dette vurderes tiltaket å få disse konsekvensene:

Når verdien av gytebekkene har liten til middels verdi, og påvirkningen er liten, vil tiltaket få ubetydelig til liten negativ konsekvens for fisk for alternativ 1.

Når verdien av gytebekkene har liten til middels verdi, og påvirkningen er liten til middels, vil tiltaket få liten negativ konsekvens for fisk for alternativ 2.

Når verdien av kulpen nedstrøms dammen er liten og påvirkningen er middels, vil tiltaket få liten negativ konsekvens for fisk anleggsområdet ved dam og steinbrudd.

3.3. Samlet verdi og konsekvensvurdering En samlet oversikt over verdi og konsekvenser er gitt i tabell 1.

SWECO Grøner AS Side 18 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Tabell 1. Verdi og konsekvensvurdering for det enkelte fagtema. Konsekvenser Fagtema Dagens verdi Alternativ 1 Alternativ 2 Anleggsomr. og

steinbrudd INON Middels Middels negativ Liten negativ Ubetydelig Vegetasjon: Alt 1. Middels Middels negativ Alt 2. Middels til stor Middels negativ Steinbr. mm. Liten til middels Liten negativ Karplanter: Alt. 1. Middels Middels negativ Alt. 2. Middels til stor Stor negativ Steinbr. mm. Liten til middels Middels negativ Fauna Middels Liten til middels Middels negativ Liten til middels negativ negativ Fisk: Middels til stor Ubetydelig til Liten negativ liten negativ Steinbr. mm. Liten Liten negativ

Utredningen har vist at det er mye verdifull natur i utredningsområdet. Det som veier mest i utredninger er vegetasjon og flora som utgjør det særegne ved hele dette området. Basert på en samlet vurdering er det veitraseén som er foreslått i alternativ 1 som gir minst påvirkning på verdiene i prosjektområdet, og er minst til skade på naturmiljøet. Dette selv om dette medfører en reduksjon av INON områder.

4. AVBØTENDE TILTAK

I forbindelse med etableringen av veitrasse, er det viktig for de områdene som er nedenforliggende at det sikres at det er sig av vann til myrene. Det bør derfor ikke bygges slik at det medfører drenering av rikmyrene.

En form for avbøtende tiltak som kan ha betydning for det biologiske mangfoldet, er at det tas hensyn til temaene under stikking av eksakt veitrasé.

Tilsåing med frøblandinger som ikke har sin opprinnelse i inngrepsområdet, kan gi uønskede effekter for det biologiske mangfoldet. Områder skal derfor ikke tilsås med ordinær gressfrøblanding, men bli revegetert av den naturlige flora på stedet.

For å få vegetasjonen til å etableres raskere, anbefales det å ta vare på vekstlaget og avdekningsmasser under anleggsperioden på en slik måte at det kan legges tilbake ved tildekking av steinbrudd.

Krysning av bekker bør foregå på en måte som gjør at bunnforhold og vannstrengen ikke forringes. Det anbefales ikke å legge bekken i rør.

Hekkelokaliteten til smålom er sårbar for forstyrrelser i hekketiden. Støy og forstyrrelser vil kunne medføre mislykket hekking. For å unngå dette bør atkomstveien legges vest og nord for dette tjernet hvor den har tilhold. Arbeidet her bør utføres etter hekkesesongen.

Ved området som skal brukes til anleggsområde og steinbrudd i forbindelse med etableringen av demning, vil det være gunstig om man berører kulpen og vannet i minst mulig grad, slik at man kan klare å opprettholde bestanden av andefugler i området.

SWECO Grøner AS Side 19 Vei langs vestsiden av Namsvatn

Etter at steinbruddet er avsluttet anbefales det at steinbruddet gis en utforming som er tilpasset områdets landskapsform, og på en slik måte at man kan unngå å etablere sikringstiltak i form av gjerder ell.

5. KILDER OG LITTERATUR

Muntlige kilder / brev Einar Namsvatn. Fastboende ved Namsvatnet. Jobbet tidligere på dammen. Erlend Skutberg. Rådgiver. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen. Bidratt med opplysninger om biologisk mangfold.

Litteratur Direktoratet for naturforvaltning, 2006. Kartlegging av naturtyper – Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006. Direktoratet for naturforvaltning, 2002 . Oversikt over truete vegetasjonstyper i naturtypene i DN-håndbok nr. 13-1999. Notat. Direktoratet for naturforvaltning, 2000a. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 2. utgave 2000. Direktoratet for naturforvaltning, 2000b. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-Håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning, 1995 . Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). Registrert med bakgrunn i avstand fra tyngre tekniske inngrep, DN-Rapport 1995-6. Fremstad, E., 1997. Vegetasjonstyper i Norge. Norsk institutt for naturforskning . NINA Temahefte 12. Fremstad, E. og Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List . Artsdatabanken. Lid, J. og Lid, D. T. 2006. Norsk flora. 7. utgave v. Elven, R. (red.). Det Norske Samlaget. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens Kartverk, Hønefoss. Statens vegvesen, 2006. Konsekvensanalyser. Håndbok nr 140.

Databaser og annet Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no. Direktoratet for naturforvaltning. Inngrepsfrie Naturområder i Norge, versjon INON 01.03. Direktoratet for naturforvaltning. WMS-klient. Norsk institutt for Naturforskning, Norges Ornitologiske Forening og Direktoratet for Naturforvaltning. Norsk hekkefuglatlas. Riksantikvaren. Askeladden. Statens kartverk/NGU. Arealis karttjeneste.

SWECO Grøner AS Side 20 BLANK SIDE

BLANK SIDE

Til: Dato: 20.11.2008

Fra: Bjørn Høgaas, NTE Energi AS Arkivsak: 200800666-6 Kopi til: Arkivnr.: 4203.442/BJH

Namsvassdammen Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere

Kommune Gnr./bnr. Navn Adresse Røyrvik 74/1 Torgeir Nordseth 7898 Limingen ’’ 74/4 Morten Magnar Namsvatn 7898 Limingen ’’ 74/11, mfl. Jann Arthur Sandvik Hoeggveggen 26, 7036 Trondheim ’’ 74/7, 16 Kristin Andrea Bustadmo Skjelbred, 7863 Overhalla ’’ 74/24 NTE Energi AS ’’ 74/27 Johannes Østvand 7898 Limingen ’’ 74/38 NTE Energi AS Østre Namdal reinbeitedistrikt v/Algot Jåma 7898 Limingen

Bjørn Høgaas fagansvarlig