TRONDHEIM KOMMUNE

Bycampus Veiledende plan for offentlige rom Samrådsutkast september2018 2 Samlingen av NTNU rundt Gløshaugen Næringslivet får gjennom realiseringen er et av de største utviklingsprosjektene av bycampus nye arenaer for samarbeid vi vil se på mange år. I 2030 skal og innovasjon. Nye møteplasser gir Innhold ha et åpent, attraktivt og grunnlag for nyskapning og fruktbart levende bycampus. Det skal styrke byen samarbeid. 1 Bakgrunn 3 som en bærekraftig og internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby, Møtet mellom mennesker skjer også i 1.1 Innledning 4 og Nordens beste studieby. Bycampus rommet mellom husene, det skjer på skal videreutvikles som et kraftsenter vei til bussen og det skjer på en benk 1.2 Noen ordforklaringer 5 for kunnskap og skaperkraft og et viktig i park. Byrom skal utvikles fundament for å utvikle framtidens for å gi trygge og gode rammer rundt menneskers hverdag. 2 Temakart og planretningslinjer 6 arbeidsplasser og samfunn lokalt, regionalt og nasjonalt. For å sikre helheten i den kommende 2.1 Struktur 7 10 000 studenter og 2 000 ansatte flere utviklingen utarbeider Trondheim kommune en veiledende plan for 2.2 Overordnede Planretningslinjer 7 enn i dag vil ferdes mot Gløshaugen i stedet for . Dette vil føre til økt offentlige rom og forbindelser i Bycampus. 2.3 Gangforbindelser 8 press på forbindelser og infrastruktur, og gjør at vi må finne gode og effektive Tiltakene i samrådsforslaget er basert 2.4 Sykkelforbindelser 9 løsninger for fotgjengere, syklister og kollektivreisende. på det vi kjenner til på nåværende tidspunkt. 2.5 Kjøreforbindelser 10 Høy kvalitet i byrom gir attraktive og Tilbakemeldinger vi får i 2.6 Byrom for opphold, møter og rekreasjon 11 samlende knutepunkt som inviterer til opphold og tverrfaglige møter. Det samrådsprosessen blir viktige i den videre prosessen med å sikre et godt 2.7 Grønne forbindelser 12 styrker bycampus identitet og det bidrar til stor synlighet for NTNU. rammeverk for å nå målene ved 2.8 Vann og avløp 13 realiseringen av Trondheims bycampus.

3 Tiltak 14

3.1 Beskrivelse av tiltak 15

Einar Aasved Hansen Ragna Fagerli Kommunaldirektør Byplansjef Byutvikling 1 Bakgrunn

4 1.1 Innledning Planområdet for planprogrammet og Den veiledende planen for offentlige nyanlegg. veiledende plan for offentlige rom og rom og forbindelser (VPOR) for forbindelser bycampus, beskriver føringer for Når de enkelte reguleringsplaner planleggingen av allment benyttede fremmes for behandling blir det tatt byrom og hvilke tiltak i som bør endelig stilling til hvilke tiltak som skal gjøres i disse innenfor planområdet. gjennomføres når (rekkefølgekrav Planen skal sees i sammenheng med eller andre avtaler) og på hvilken planprogrammet som utarbeides for måte (forholdet til de foreslåtte den planlagte campusutbyggingen på og prinsippene og temakartene). Det betyr rundt Gløshaugen. at ikke alle tiltak som er beskrevet vil bli gjennomført i forbindelse Arbeidet med den veiledende planen med campusutbyggingen. De kan bli for offentlig rom i bycampus bygger gjennomført av andre, for eksempel på kommunens og universitets mål Miljøpakken, eller bli knyttet til andres for bycampus, på stedsanalysen for utbygginger. bycampus (se bycampus.no) og på innspill så langt i planprosessen. Bygningsrådet vedtok 6. mars 2018 at Planen er utarbeidet i samsvar det skal lages en VPOR for bycampus. med aktuelle utbyggingsplaner Denne skal behandles samtidig med innenfor planområdet samt forslag planprogrammet for bycampus. til planprogram for bycampus med rammer for utbyggingen. Siden det ikke foreligger konkrete utbyggingsplaner for campus før høringen av VPOR, er det det generelle konseptforslaget til campusutbyggingen som er lagt til grunn. Planen er utarbeidet i samråd med NTNU, Statsbygg og kommunale og regionale fagetater.

Planen består av to hoveddeler, temakart med prinsipper for planleggingen og en beskrivelse av foreslåtte tiltak for fornyelse og NTNUs foreløpige utbyggingskonsept

5 1.2 Noen ordforklaringer

Veiledende plan for offentlig rom Offentlige rom Forbindelser Gatestrøk (VPOR) I denne VPORen er offentlige rom Med forbindelser menes Gatestrøk er større, offentlige gaterom En VPOR gir forutsigbarhet i et tidlig definert vidt og omfatter alle gater, sammenhengende ferdselsårer som som også har funksjon som møteplass stadium i et utbyggingsområde. Da veger, plasser, grønne rom som er utgjør et nettverk som er koblet til fordi mange ferdes der, på fortau og på vet de som skal bygge ut området åpne for allmenn bruk, samt vann- og byens øvrige system. stasjoner og ved og i butikker og kafeer, hva kommunen og andre offentlige avløpsanlegg som skal suppleres og og som også fungerer som møterom etater mener bør legges til grunn for fornyes. Dette er med andre ord ikke Det er skilt mellom primære areal og med oppholdsmuligheter og med behandling av reguleringsplaner i bare kommunalt eide anlegg som er forbindelser som som regel inngår i innslag av vegetasjon og kunst. området. I planen angis nødvendige med. det sammenhengende kommunale sammenhenger i bystrukturen og systemet, og sekundære areal og Grønne forbindelser det foreslås tiltak i offentlige rom. Byrom er offentlige rom mellom forbindelser, som har lokal bruk. Sammenhengende grøntdrag og VPOR skal ses sammen med og bygninger som har kvaliteter som gjør grønne områder som har funksjon utfylle planprogrammet. Det er at folk ønsker å være der. Plassrom som økologiske korridorer i den bystyret som tar planen til orientering I en by er det et hierarki av plassrom, fra blågrønne bystrukturen og som også gir og dermed gir den nødvendige Byliv er tilfeldige og organiserte møter større gatestrøk som både inneholder opplevelse. forutsigbarheten. Planen er ikke mellom mennesker i byrommene. forbindelser og mulige møteplasser, hjemlet i lov og er ikke bindende for til torg, parker og små plasser for Siktrom Planretningslinjer framtidig reguleringsbehandling, eksempel foran innganger til hus. Er et byrom som skal gir sikt, perspektiv Disse bygger på vedtatte kommunale kun retningsgivende. Sammen med og orienterbarhet. Begrepet erstatter mål, på nasjonale retningslinjer og Plassrom i by - byrom - skal ha potensial planprogrammet erstatter VPOR siktlinje generelle faglige anbefalinger for som uformell møteplass - i campus behovet for en juridisk oversiktsplan i arealplanlegging. Prinsippene skal særlig møter mellom universitetets planområdet, en kommunedelplan eller blant annet sikre en mest mulig studenter og ansatte og byens øvrige en områdeplan. helhetlig utforming av bydelen, sikre befolkning. sammenhengen i bystrukturen og ivareta viktige verdier og hensyn.

6 2 Temakart og planretningslinjer

7 2.1 Struktur 2.2 Overordnede Planretningslinjer

Overordnede planretningslinjer Byliv Gjennomføring gjelder felles for alle tema. Det er også Styrke muligheter for byliv ved å Regulering av tiltak i offentlige rom utarbeidet spesifikke retningslinjer for etablere et mangfold av byrom og koble skal som hovedregel skje ved at hvert tema. sammen forbindelser. tiltakene, eller deler av dem, tas med i tilgrensende reguleringsplaner for Temakartene viser hovedstrukturen Historiske verdier utbygging, gis en utforming som er i til de enkelte tema. Kartene viser Ivareta kulturminner og kulturmiljø samsvar med VPOR. eksisterende primære og sekundære som ressurs og attraktivitet, og forbindelser og byrom, samt hvor fremheve dem i byrommet som Bycampus skal til enhver tid, også forbindelsene er mangelfulle, enten identitetsmarkører og historiefortellere. under utbyggingsfasen, fremstå som en med behov for nye forbindelser, eller for Historiske bygg og anlegg skal ha levende, trygg og sikker bydel. oppgradering. nødvendig siktrom rundt seg. Nye byrom bør ha god sikt til omgivende landskap og til viktige landemerker som Nidarosdomen.

Helse, sikkerhet og trygghet Ivareta sikkerhet og trygghet for befolkningen med særlig vekt på barns interesser og fotgjengere. Ivareta helse ved å legge til rette for rekreasjon.

8 2.3 Gangforbindelser

Planretningslinjer Temakart - Gangsystem • Det skal etableres tette, • Helårs gangforbindelser skal være sammenhengende nett av trygge, belyst. De bør ha vegetasjon og attraktive gangforbindelser med kort sittemulighet tilknyttet der det ligger og tydelig vei til viktige målpunkt. til rette for det. Langs hovedgangruter Kvartalstørrelsen bør ikke være større bør det være sittemuligheter for hver enn 90*90 meter. 50 meter. For sekundærruter bør det være sittemuligheter for hver 100 • Gangnett i utbyggingsområder bør meter. korrespondere med byens øvrige gangnett på en tydelig måte. • Gangforbindelsene skal utformes med tydelige siktlinjer og mot siktrom, • Gangnett bør så langt mulig utformes og i størst mulig grad bygge opp om for allmenn tilgjengelighet. For nye naturlige ledelinjer. undervisningsbygg skal gangforbindelse fra hovedinngang til nærmeste • Første etasje i nybygg mot offentlige kollektivholdeplass være universelt rom bør utformes med aktive utformet. fasader med utadvendte funksjoner og fasadeutforming som gjør det • Gående skal primært ikke blandes attraktivt for fotgjengere å ferdes der. med kjøretøy, med svært liten fremtidig trafikk med biler og sykler og lav fart kan det aksepteres sambruk. Dette bør unngås på skolevegruter.

• Gater med bilkjøring bør ha tosidig fortau, sykkelgater skal ha minst ensidig fortau. Kommunale fortau skal være minst 2,5 meter brede, i områder med stor gangtrafikk bør bredden økes til 4 meter. Møbleringssoner og fundament kommer i tillegg. 9 2.4 Sykkelforbindelser

Temakart - Sykkelsystem Planretningslinjer • Sykkelforbindelser skal planlegges for å gi kort og tydelig vei til viktige målpunkt og bør korrespondere med byens øvrige sykkelnett.

• Forbindelser med gjennomgående sykkeltrafikk skal utformes enten som sykkelveg med fortau eller med sykkelfelt i gate. Sykkelfelt i gate med biltrafikk kan erstattes med rød sykkelboksmarkering dersom farten er lav => 30 km/t og den fremtidige bilmengden ikke vil overstige 2000 ÅDT

• Sykkelfelt bør være minimum 1,7 meter bredde ved 30 km/t, og Sykkelveg med fortau bør utformes med minimum 3+2,5 meter bredde, bredere der det er et stort antall syklende og gående.

• Sykkelforbindelser skal være belyst.

• Sykkelparkering for eksterne besøkende til besøksintensiv virksomhet bør primært løses i nærhet til hovedinngang. For øvrig bør sykkelparkering legges i anlegg nær hovedinnfartsårer. Sykkelparkering for ansatte og studenter bør plasseres under tak, i størst mulig grad integreres i bebyggelse og i tilknytning til garderobeanlegg. 10 2.5 Kjøreforbindelser

Planretningslinjer Temakart - Bilsystem • Det skal ikke være gjennomgangstrafikk med bil i søndre del av Høgskoleveien og i Øvre Allé.

• Elgeseter gate er hovedtrafikkåre for kollektivtransport og gjennomgangstrafikk med bil og Klæbuveien og Udbyes gate har funksjon som lokalgate uten gjennomgangstrafikk.

• Bygninger med krav til universell utforming skal ha parkeringsplasser for forflytningshemmede nær hovedinngang.

• Alle hovedinnganger til universitetsbygg skal ha kjøreatkomst. Det skal være god tilgjengelighet for nødetater.

• I større utbyggingsområder bør det tilrettelegges for sentral varelevering og renovasjonsordninger.

• (Det skal ikke etableres nye bilparkeringsplasser og plasser som blir nedbygd skal ikke erstattes).

11 2.6 Byrom for opphold, møter og rekreasjon

Planretningslinjer Temakart - Opphold og møteplasser • Ny bebyggelse skal gis aktive og • Trafikkareal skal integreres i levende fasader på gateplan ut mot utformingen av plassrom men krav til mot byrom, med inngangspartier, universell utforming og sikkerhet skal servicefunksjoner. i bebyggelsen. Det ivaretas. Avgrensning og differensiering skal være vinduer ut mot gater og av gater og plasser skal utformes med plasser som viser aktiviteten innenfor vekt på mest mulig ren linjeføring. slik at bygningens virksomhet vises fram for allmennheten.Det bør alltid • Møbleringssoner skal disponeres etableres en forplass mellom viktige for beplantning, benker og annen inngangspartier og fortau/gate som gatemøblering. Det bør utarbeides også ivaretar krav til sikker rømning. en formingsveileder slik at utforming Forplasser bør opparbeides med benker av de offentlige rommene og særlig og vegetasjon. sammenhengende strøk får et mest mulig helhetlig preg. • Byrom skal være tydelig avgrenset.

• Alle plasser bør ha gode oppholdkvaliteter som gir rom for formelle og uformelle møter.

• Plassrom bør ha beplantning, i særlig grad der disse inngår i grønne forbindelser.

• Plasser bør i størst mulig utstrekning ha kunstnerisk utsmykking.

12 2.7 Grønne forbindelser

Planretningslinjer Temakart - Grøntsystem • Grønne forbindelser skal bevares og styrkes for å fremme biologisk mangfold og gi opplevelseskvaliteter De skal ha variert og hensiktsmessig vegetasjon og sikre økologiske korridorer.

• Forbindelsene skal ha og gis et grønt preg med bruk av riktig vegetasjon

• Store trær skal i utgangspunktet bevares. Allétrær som fjernes bør erstattes.

• Tverrforbindelsene skal ha åpen fond mot grøntområdene rundt for å sikre god orientering- og lesbarhet.

13 2.8 Vann og avløp

Planretningslinjer Temakart - Vann og avløp • Flomveier skal holdes åpne.

• Før det kan godkjennes reguleringsplaner for større nybygg skal det foreligge en hovedplan for avløp for planområdet.

• Overvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området. Der grunnforhold ikke er egnet for infiltrasjon av overvann vil naturlig vannbalanse kunne fremmes ved bruk av vegetasjon. Tilsig av overvann til veganlegg bør begrenses. Overflatevannshåndtering bør planlegges slik at den bidrar til opplevelseskvaliteter i utemiljøet.

• Nødvendig utløp av overvann til Nidelva skal være tilstrekkelig sikret før det kan tillates utbygging. Som et generelt prinsipp skal overvann fra veganlegg med stor trafikkbelastning renses.

14 3 Tiltak

15 3.1 Beskrivelse av tiltak

Det er to hovedkategorier av tiltak: Plassrom og forbindelser.

For oversiktens skyld er det også tatt med tiltak som er under planlegging, som Elgeseter gate.

Det er beskrevet om tiltakene er nye eller eksisterende anlegg som bør opprustes og oppgraderes Det er beskrevet om anlegg skal være kommunale eller fylkeskommunale. Øvrige areal er da ikke sikret kommunal drift, men kan likevel defineres som offentlige rom fordi de er forutsatt å være åpne for allmenn bruk, eventuelt med driftsavtale med kommunen.

Opplysningene i kolonnen Viktige hensyn er hovedsakelig hentet fra stedsanalysen (lenke) og fra innspill fra befolkningen (lenke).

Det presiseres at linjene på tiltaksoversikten ikke skal vise noen eksakt plassering av de ulike tiltakene, de er veiledende. Endelig linjeføring og avgrensing av tiltak blir avgjort i detaljreguleringsplanene. Prefiks angir type tiltak: T: Torg/Plassromstiltak Foreløpig kartlagte behov for Vann- og G: Gate/forbindelsestiltak avløpstiltak er ikke beskrevet enkeltvis, S: Strøkstiltak men vist i eget temakart. P: Parktiltak 16 P1 Park ved Vollafallet /Nidelva P2 Elgeseter park

Tiltaket: Viktige hensyn Tiltaket: Viktige hensyn: Ny offentlig park på fylling i Nidelva, • Rekreasjonsverdi Opprusting av den kommunale parken • Naturverdier: Svært viktige lokalt med elvepromenade. for økt bruk og større robusthet med • Møteplass og viktige naturverdier regionalt. stiforbindelser og areal for opphold, • Møteplass Er under regulering. varig og eventuelt temporært. • Parken og omgivelsene er viktige kulturminneområde som skal tas Nye stier med fast dekke. Inntil 20 % bør vare på og synliggjøres opparbeides som oppholdsareal med fast dekke som tåler intensivt bruk, med • Barn og unges interesser. nødvendige installasjoner, VA og el.

17 P3 Turtrasé rundt Gløshaugen P4 Høgskoleparken

Tiltaket: Tiltaket: Viktige hensyn: Viktige hensyn: Etablere en enkel, sammenhengende Opprusting av Høgskoleparken for • Møteplass • Trening og friluftsliv. tursti i parkområder fra Høgskoledalen økt bruk til rekreasjon og opphold, og • Svært viktige naturverdier lokalt • Synliggjøring av identitetskapende og rundt Gløshaugplatået. Oppgradere som møteplass mellom universitetet • Kulturminneområde med kulturminner. og byen og som viktig natur- og eksisterende stier med nytt dekke • fredet og verneverdig park og der det er nødvendig og benytte nye • Fredet park. kulturminneområde. Gangforbindelser fredede bygninger. gangforbindelser som er beskrevet • Viktige naturverdier lokalt. i parken er beskrevet som egne tiltak. • Døvekirken har svært høy ellers i VPOR. Vurderes lyssatt på mørke • Barns- og unges interesser. Styrke økologiske korridorer. antikvarisk verdi partier. Tilrettelegges for sommerdrift. • Flomvei i Høgskoledalen Skiltes. • Nabolagets og barn- og unges interesser, lek og skoleveg.

18 T1 Allmenning mellom Vollan T2 Plassrom i krysset mellom gård og “trekanttomta” Klæbuveien og Professor Brochs gate Klæbuveien Høgskoleveien

Gløshaugveien

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Nytt kommunalt plassrom rundt • Møteplass Nytt plassrom med sittemuligheter i et • Møteplass Klæbuveien som forplass foran • Synliggjøring og fremheving av viktig knutepunkt for hovedgang- og • Skoleveg verneverdige Vollan gård og foran nytt kulturminner, Vollan gård og sykkelforbindelser og som forplass for • Flomveg universitetsbygg. Tilrettelegging for Høgskolealleen. bebyggelsen på Hesthagen. • Grønn forbindelse mellom gående og syklende (knutepunkt), samt • Svært viktige naturverdier lokalt Gløshaugen og Nidelva oppholdsmuligheter og vegetasjon. Grønt preg, vegetasjon som styrker økologisk korridor.

19 T3 Plass i krysset mellom Mauritz T4 Plass ved forbindelse mellom Hansens gate og Klostergata Strindvegen øst og Gløshaugvegen

Klostergata Høgskoleringen

Klostergata

Mauritz Hansens gate

Ragnhilds gate

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Opprusting og oppstramming • Møteplass Nytt byrom som opparbeides med • Møteplass av gatekryss, for eksempel med • Kulturhistorisk område. oppholdsfasiliteter, vegetasjon.og • Trygghet rundkjøring, samt opprusting av • Siktrom mot Nidarosdomen belysning • Åpent siktrom sidearealer med oppholdskvaliteter og • Sikkerhet og trygghet beplantning. Belysning

20 T5 Plass i Høgskoleringen ved T6 Plass ved Abels gate stasjon

Høgskoleringen Abels gate

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Nytt kommunalt byrom i Høgskoleringen • Møteplass Oppruste eksisterende plassrom • Grønn forbindelse i området foran jernbanestasjonen. • Offentlig tilgjengelighet til på begge sider av Elgeseter gate jernbanestasjon for gående, ved Metrobusstasjon. Vegetasjon Avstigningslomme. Vegetasjon syklende og med bil. som styrker økologisk korridor. som styrker økologisk korridor. Ooppholdsmulighet, lys og kunst. Ses i • Byggeavstand til jernbane. Sittemuligheter for møteplass. sammenheng med eksisterende plass i • Grønn forbindelse sør. Evt midlertidige tiltak i påvente av • Viktige naturverdier lokalt. avklaring av jernbanens behov. • Siktrom mot Lerkendal gård og Byåsen. • Tilgjengelighet for alle. • Sikkerhet og trygghet.

21 T7 Plassrom ved T8 Plass i krysset Einar Studentersamfundet Tambarskjelves gate - Klæbuveien

Elgeseter gate

Elgeseter gate Klostergata

Klostergata Klæbuveien

Einar Tambarskjeves gate Høgskoleveien

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Opparbeidelse av viktig kommunalt • Møteplass Nytt, lite kommunalt plassrom i enden • Møteplass plassrom. • Svært viktige nasjonale av Einar Tambarskjelves gate mot • Kulturminneområde kulturminner: Elgeseter Bør opparbeides i forbindelse med Klæbuveien, med ny gangforbindelse • Høyskoleparken nord er fredet bru og Høgskolealleen, opprusting av Elgeseter gate. (trapp) og oppholdsmuligheter. Styrke • Skoleveg Studentersamfundet økologisk korridor. • Grønn forbindelse • Siktrom til Nidarosdomen • Flomvei • Sikkerhet og trygghet, skoleveg

22 T9 Plass ved Abels hus T10 Plass vest for Sem Sælands veg

Sem Sælands vei Professor Brochs gate

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Nytt, stille, kommunalt parkrom • Møteplass Ny plass vest for Sem Sælands • Møteplass trukket tilbake fra trafikk og støy • Nidelvkorridoren har viktig nasjonal vei i overgangen mellom • Svært viktige lokale naturverdier Høgskoleparken og Gløshaugenplatået. med utsikt mot Nidelva, vegetasjon naturverdi • Siktrom Hovedgangforbindelse, og oppholdskvaliteter. Etablere • Overvannshåndtering gangforbindelse til kirkegården. oppholdsfasiliteter, vegetasjon og utsiktspunkt.

Tilrettelegging for uorganisert studentaktivitet. Møteplass.

23 S1 Gatestrøk Elgseter gate S2 Gatestrøk Klæbuveien

Tiltaket: Tiltaket: Helhetlig opprusting av hovedgate. Helhetlig opprusting av Klæbuveien fra Strindvegen til Christian Frederiks gate. Se planprogram for Elgeseter gate. Opparbeides som kommunal bygate Miljøpakkeprosjekt. med bredere fortau og vegdekke. Vegetasjon, oppholdsmuligheter..

Plass for varelevering og eventuelt beboerparkering.

Viktige hensyn: • Møteplass • Hovedsykkelåre og viktig gangforbindelse • Skoleveg • Grenser til kulturminneområde og fredet park

24 G1 Klostergata - Christian G2 Gløshaugveien Frederiks gate

Klæbuveien

Høgskoleveien

Tiltaket: Tiltaket: Viktige hensyn: Opprustning av Klostergata og Christian Opprusting av offentlig gate med fortau, • Lokal boliggate Frederiks gate (fylkeskommunale evt. nytt gatedekke. • Kulturminneområde gater) mellom Elgeseter gate og • Skoleveg. Høgskoleringen med nye stasjoner og sykkelveg med fortau i Chr. Frederiks gate. Tiltaket er påbegynt sommer 2018 av Miljøpakken.

25 G3 Gang- og sykkelbru over G4 Ny forbindelse mellom jernbanen ved Strindvegen Strindvegen øst og Gløshaugveien

Strindvegen

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Ny gateforbindelse for sykkel og gange, Ny eller utvidet bru, sykkelveg med • Jernbanen • Skoleveg/ barn- og unge eventuelt nyttetrafikk. fortau, parallelt med jernbanen på • Fremkommelighet for gående og Belysning og vegetasjon. • Trygghet sørsiden. syklende Planlegges sammen med plass T4 • God sikt • Sikkerhet og trygghet • Grønn forbindelse

26 G5 Gangforbindelse Klæbuveien G6 Gangforbindelse Magnus den - Chr. Frederiks gate godes gate - Gløshaugen Chr. Fredriks gate

Klæbuveien Klæbuveien

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Opprusting av eksisterende sti- og • Fredet park. Ny, helårs gangforbindelse gjennom • Fredet park gatestrukturer til en sammenhengende, • Kulturminneområde Høgskoleparken fra Klæbuveien til • Verdifull vegetasjon helårs gangforbindelse fra Singsaker til • Skoleveg Gløshaugen • Trygghet Elgeseter gate - Øya. • Trygghet • Skoleveg ved kryss Magnus den godes gate. Skilting og belysning. Optimale stigningsforhold / Vinterdrift

Gatedekke. Belysning.

27 G7 Gangforbindelse Hesthagen G8 Sykkelveg med fortau - Gløshaugen Gløshaugveien - Sam Sælands vei

Klæbuveien

Gløshaugveien

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Ny helårs gangforbindelse som • Svært viktige naturverdier lokalt Ny vegforbindelse for sykkel- og • Svært viktige naturverdier knytter Gløshaugplatået sammen med • Landskapsverdier gange mellom Gløshaugen sør og • Grøntstruktur Hesthagen. Optimale stigningsforhold • Rekreasjonsbruk Gløshaugplatået • Landskapsverdier for fremkommelighet for gående. • Skoleveg Vinterdrift. Belysning.Tilgjengelighet • Trygghet til parken med oppholdsmuligheter i • Optimal tilgjengelighet nærheten.

28 G9 Sykkelforbindelse Magnus G10 Høgskoleringen fra Hans Osnes den godes gate - Gløshaugen veg til Richard Birkelands vei Magnus den Godes gt Tiltaket: Evt. omlegging og opprusting av vegen som offentlig veg i forbindelse med utbygging. Kommunal standard, aktuelt med omklassifisering til, kommunal veg. Utformes med stengning for biltrafikk mot Hans Osnes veg - P A Munchs gate. Evt. nytt fortau. Hovedsykkelrute i kjørebane.

Belysning og vegetasjon.

Planlegges sammen med allmenning T5 og G11

Tiltaket: Viktige hensyn: Viktige hensyn: Ny løsning for sykkeltrafikken i • Trygghet og sikkerhet for syklis- • Boliggate rundkjøringen slik at det er enklere å ter • Grønnstruktur komme seg nordover. • Utrykningskjøretøy til St. Olavs • Flomvei, avløp og overvannshåndtering Offentlig veg. • Varelevering • Adkomst til jernbanestasjon. • Trygghet

29 G11 Sykkelveg med fortau mellom G12 Sykkelveg/gate med fortau mellom mellom Høgskoleringen og Strindvegen Høgskoleringen og Gløshaugveien, nordre del

Strindvegen

Høgskoleringen

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Ny offentlig sykkelveg med fortau som • Trygghet Opprusting av nordre del av • Trygghet gjør det enklere for myke trafikanter • Åpent siktrom forbindelsen er viktig for å sikre god fra øst å ferdes til Gløshaugen, • Opplevelse forbindelse til Realfagsbygget. Hesthagen og mot Holtermannsvegen. • Grønn forbindelse Kantvegetasjon som styrker økologisk korridor.

30 G13 Tiltak i og rundt G14 Gate med fortau Richard rundkjøring i Strindvegen Birkelands vei - Tidemands gate

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Utbedring av kryssområdet for bedre • Trygghet Opprusting av eksisterende forbindelse • Viktige naturverdier lokalt tilgjengelighet og fremkommelighet til sykkelveg med fortau. • Trygghet, gode siktrom for gående og syklister. Sikre god • Offentlig preg Planlegges sammen med rundløype P3 sammenheng med forbindelser fra • Grøntforbindelse Strindvegen, Dybdahls veg og Torbjørn Bratts veg. Offentlig veg.

31 G16 Hans Osnes veg G17 Gang- sykkelforbindelse Høgskoleringen-S.P. Andersens veg

Tiltaket: Tiltaket: Viktige hensyn: Oppruste gata med ny fortausløsning. Ny og bedre løsning for gang- og • Lerkendal gård som er fredet Mer tydelig kryssløsning Høgskoleringen sykkeltrafikken mot sør. Utvidelse av • God og tydelig tilgjengelighet til - Hans Osnes veg. gangveg til sykkelveg med fortau. Ny kollektivholdeplass plankryssing over Strindvegen Trapp opp mot Høgskoleringen.

32 G19 Sykkeltiltak i kryss Elgeseter G22 Abels gate mellom gate - Snorres gate Klæbuveien og Schøyens gate

Snorres gate

Abels gate

Tiltaket: Viktige hensyn: Tiltaket: Viktige hensyn: Markering av forbindelsen med skilt • Tilgjengelighet Opprusting av gangforbindelse i offentlig • Skoleveg opp i Snorres gate og tilrettelegging i gate mellom kollektivholdeplass og ny • Grønn forbindelse krysset med Elgeseter gate. gangveg til Gløshaugen (G23) , med • Kulturminneområde bredere fortau, 2,5 m med kantstein, Offentlig veg. ordne parkeringsforholdene. Styrke økologisk korridor.

33 G23 Gangforbindelse mellom Abels gate og Gløshaugen

Abels gate

Tiltaket: Viktige hensyn: Ny, helårs gangforbindelse opp • Skoleveg over Elgeseter park som forbinder • Grønn forbindelse Gløshaugen med metrobussstasjon i • Kulturminneområde Elgeseter gate

34 G20 Høgskolevegen, stengning G21 Øvre Alle, stengning for VA1 Hovedplan VA for gjennomkjøring med bil gjennomkjøring med bil. Tiltaket: Tiltaket: Tiltaket: Stengning for gjennomkjøring med Det er flere alternativer til stenging: Det skal utarbeides en egen hovedplan bil, som prioriterer tilgjengelighet Ved Klæbuveien, sør for Grensen, ved for vann, avløp og overvann for NTNUs og fremkommelighet for en økende Hovedbygget. framtidige utbygging. Videre planlegging mengde gående og syklende. Denne bør vise robuste og bærekraftige Høgskoleveien (alleen) vil kunne offentlige gata har i dag smalt tverr- blågrønne tiltak som kan redusere fungere som møteplass snitt og dårlig fortauløsning. behov for avløpsanlegg og sikre nødvendig fordrøyning og flomveier i området, og bidra til kvalitet i parker og byrom. Viktige hensyn: Viktige hensyn: Viktige hensyn: • Kulturminner, viktig nasjonal verdi • Kulturminneområde • Klimatilpasning • Møteplass • Sikkerhet og trygghet • Bærekraft • Myke trafikanter • Skoleveg • Blågrønne kvaliteter

35