……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………

Områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum

Merknadsbehandling og rådmannens innstilling etter tredje ettersyn

INNSPILL OG RÅDMANNENS VURDERING AV DISSE 2 Mari Fjellanger 2 Statens vegvesen 2 Avinor 2 Trollfjord nett 2 Bottolfsen eiendomsselskap 3 Fylkesmannen i 4 havn KF 4 Nordland fylkeskommune 6 Fiskeridirektoratet 8

1

Innspill og rådmannens vurdering av disse Rådmannen har med dette gjennomgått- og vurdert innspillene slik som anvist i pbl. § 12-12 første avsnitt1. Videre er lagt til grunn overordnede føringer herunder politikernes planbestilling jf. vedtatt planprogram2, samt faglige vurderinger. Det er viktig for rådmannen å understreke det faktum at ulike interesser må veies opp mot hverandre og sees i et helhetlig perspektiv. Dette er en vanskelig kunst, vi vet at «alle kan ikke gjøres til lags», og det er vår oppgave som planmyndighet å ende på en avgjørelse som av og til ikke helt tilfredsstiller den enkelte innspillshavers forventninger.

Nr. Dato: Fra: Innspillets innhold, samt rådmannens vurdering og konklusjon: 1 3/3-2017 Mari Fjellanger «Hadde en idé til, om den nå kan linkes til sentrumsplanen. Lyssetting av Børøybrua vinterstid, etter idé fra Tromsø og , men på en kunstnerisk måte, OG i farger/tema som speiler Stokmarknes og omegns særegenhet. Det kan for eksempel være Hurtigrutebyen, kysttradisjon, tidlig bosetting, naturen, kirka, gammelt handelssted/markedsstaden, prestegårdshagen. Ikke glorete og forstyrrende, men noe som harmonerer fint sett fra begge sider av brua»

Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen mener dette er et spennende innspill. Skal innspillet tas med i sentrumsplanen må de ytre plangrensene for sentrumsplanen utvides – og vi får med en gang en 4rde gangs høring og ytterligere forlengelse av saksbehandlingen i tid. Da er det bedre at tiltaket ikke tas med og heller tas opp direkte med Statens vegvesen som eget enkeltstående tiltak men med slike estetiske sammenhenger som forslagstiller anfører.

Innstilling til kommunestyret: Forslaget om lyssetting av Børøybrua tas ikke inn i sentrumsplanen da dette vil medføre en ytterligere forlengelse av saksbehandlingen. Plangrensen må da utvides og planen må på ny høring.

2 18/5-2017 Statens vegvesen «Statens vegvesen har en merknad til denne planen, da det ikke er samsvar mellom reguleringsbestemmelsene 2.21 bokstav e, og plankartet vedr. byggegrense til område BKB16. Vi forutsetter at byggegrensa blir 30 meter fra midtlinje fv. 82, slik den er tegnet inn i plankartet og at teksten i bestemmelsene endres. Ut over dette har vi ingen merknader til høringen».

Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen beklager at her ikke er samsvar mellom plankart og planbestemmelser slik her anføres. Dette rettes herved opp. Endringen medfører ikke at planen må ut på ny høring.

Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende tilføyelse i vedlagte planbestemmelser: Jf. pkt. 2.21 bokstav e: …og skal ligge 30 meter fra midtlinje FV82. 3 19/5-2017 Avinor «Avinor har tidligere uttalt seg til områdereguleringsplanen ved brev av 20.11.2015 til Fylkesmannen i Nordland. Avinor har ingen ytterligere merknader i forbindelse med tredje gangs høring av områdereguleringsplanen»

Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar uttalelsen til orientering.

Forslag til vedtak: Kommunestyret tar uttalelsen fra Avinor til orientering. 4 2/6-2017 Trollfjord nett 1. «Trollfjord Kraft stiller seg positive til planer og høringsinnspill om hurtiglading for elbiler i sentrum eller i tilknytning til bensinstasjon. I sentrum er Nordnesveien 3 forberedt med god energitilgang for lading og mulighet for sentrumsnær parkering. Flere sentrumsplasseringer er mulig å tilrettelegge for fremtidig tiltakshaver av ladetilbud».

1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_2-4-3#KAPITTEL_2-4-3 2 http://www.hadsel.kommune.no/vedtatte-planer.351832.no.html 2

2. «Trollfjord Nett AS registrerer at det i høringsrunde 2 er besluttet å legge til rette for fjernvarme i sentrum. Trollfjord Kraft AS har tidligere utredet kommersiell fjernvarme i sentrum og har mye informasjon om temaet» 3. «Utvidelse av reguleringsområde IN1: Trollfjord Nett AS ber om at det åpnes for utvidelse av reguleringsområdet rundt Nordnesveien 3 i retning vest».

Rådmannens vurdering og konklusjon: Jf. nr. 1 – rådmannen tar til orientering innspillet fra Trollfjord kraft. I miljøgateprosjektet er det lagt opp til en dialog med Trollfjord kraft om plassering av ladestasjoner for el-bil. Jf. nr. 2 - rådmannen tar til orientering innspillet fra Trollfjord kraft. I miljøgateprosjektet er det lagt opp til en dialog mellom plankonsulent og Trollfjord kraft om mulighetene for fjernvarmeanlegg i Stokmarknes. Konklusjonen blir presentert i planmaterialet som blir levert. Jf. nr. 3 – Dersom planområdet skal utvides i vestlig retning slik som anført vil dette med en gang medføre 4rde gangs høring og ytterligere forlengelse av saksbehandlingen i tid. Da er det bedre at tiltaket ikke tas med og heller tas opp direkte som en egen reguleringsplan. Kommuneplanens arealdel og sentrumsplanen er ikke til hinder for videre næringsutvikling vestover.

Forslag til vedtak: Kommunestyret tar ikke til følge forslaget om utvidelse av planområdet på Nordnes vestover da dette vil medføre en ytterligere forlengelse av saksbehandlingen i tid. Plangrensen må da utvides og planen må på ny høring. Kommunestyret vil heller anbefale at selskapet løser sitt behov gjennom en egen detaljreguleringsplan, noe det er rom for i overordnet/tilgrensende planverk.

5 13/6-2017 Bottolfsen «Med henvisning til det arbeid som er i gang med å endre sentrumsplanen for eiendomsselskap Stokmarknes sentrum søker vi herved om at formålsområde på våre eiendommer endres fra BF (forretninger) til BKB – Bolig/kontor/ forretning / tjenesteyting. Viser til plankart som ligger på kommunens hjemmeside. Bakgrunnen for ønsket om å endre formålsområde er at det er stadig mindre interesse for å leie butikklokaler i Stokmarknes sentrum. Denne negative utviklingen har tiltatt de senere år og vi ser derfor behov for å omdisponere deler av våre arealer til andre formål».

Rådmannens vurdering og konklusjon: Dersom formålsområdet skal endres slik innspillshaver anfører må planen ut på 4rde gangs høring, og dette vil medføre en ytterligere forlengelse av saksbehandlingen.  På den ene siden er det ønskelig at vi i kommunen tilrettelegger for næringsutvikling/boligutvikling så langt det lar seg gjøre, og i så måte burde vi lagt inn formålsendringen i planen.  På den andre siden har det vært rikelig med tid for innspillshaver å komme med sitt innspill tidligere, slik at vi kunne sluppet spørsmålet om 4rde gangs høring. Rådmannen vil hevde at forventningene fra borgerne om at vi skal bli ferdig med planarbeidet nå er såpass store at dette må tillegges vekt. Man vil at det skal begynne å skje noe konkret. Så tilbake til selve innspillet: Innspillshaver vurderer det slik at det stadig er mindre interesse for å leie butikklokaler, og denne utviklingen har tiltatt de senere år. Denne vurderingen er vanskelig å kommentere uten en nærmere analyse. Rådmannen har derfor lagt ved et notat i saksfremlegget som forsøker å se ser litt nærmere på utviklingen fra 2012 med utgangspunkt i reportasjer vi har bestilt og mottatt fra Vesteraalens avis, samt datauttrekk fra nettstedet proff.no. Disse er offentlig tilgjengelig. I reportasjene får man ikke noe entydig bilde, her beskrives handelsutviklingen både i positiv og negativ retning fra 2012 og til nå. På proff.no kombinert med det vi vet selv har vi kommet frem til at 8 bedrifter har nedlagt sin virksomhet eller flyttet den siden 2012. I samme periode har 4 nye bedrifter oppstått. Om tallene representerer en trend, eller om endringene skyldes markedsvariasjoner/ utvikling er således vanskelig å si noe om. Det vi kan si er at bedriftene som er der i snitt har en god soliditet, selv om lønnsomheten kan variere. Dette bekreftes i stor grad av handelsanalysen utarbeidet av Rambøll AS. Når det er sagt kan det også være

3

interresant å fremheve at Rambøll skriver at (sitat): Tiltakene og i utkast til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum er i hovedsak gode, og bygger opp om handelen i sentrum. Tilbake til angjeldende formålsområde. Her anfører Rambøll AS følgende (sitat): «..kjøpesenteret kan virke noe trangt og ustrukturert». Om en oppgradering av senteret vil virke tiltrekkende for bedriftsetableringer er godt mulig uten at rådmannen vet det med sikkerhet. I alle fall er det slik at butikkdrivere og de som ønsker å etablere noe ønsker seg attraktive, kundevennlige og tidsriktige lokaliteter som innvirker i positiv retning på inntjening og øvrig drift. Det er ikke angitt i innspillet om en tenker seg leiligheter i eksisterende etasjer, eller om man tenker seg ekstra etasje/etasjer på eksisterende bygg. Løsningen med å ha butikker/næringsvirksomhet i nederste etasje(r) og boliger i øvre er forholdsvis vanlig i Stokmarknes og lignende byer.

Forslag til vedtak: Etter en samlet vurdering velger kommunestyret å ikke ta innspillet fra Bottolfsen eiendom AS til følge. Hensynet til behovet for å avslutte en sak som har pågått siden 2011 vektlegges i vesentlig grad. Innspillshaver har hatt rikelig tid til å komme med dette innspillet tidligere. Videre er innspillet for lite konkret, dvs. skal man ha boliger i det som i dag er næringsarealer, eller har man tenkt å bygge på en etasje til. Imidlertid åpner kommunestyret for at en ved en evt. senere anledning kan vurdere Bottolfsens planer når disse er mere konkrete. 6 14/6-2017 Fylkesmannen i «Fylkesmannen har i forbindelse med Forsøk om samordning av innsigelser ansvar for å Nordland samordne uttalelser og innsigelser fra regionale statsetater i Nordland i plansaker. Til denne plan foreligger det uttalelse fra Avinor og Statens vegvesen. Uttalelsen fra Avinor inneholder ikke merknader. Fylkesmannen i Nordland har heller ingen merknader til det reviderte planforslaget.

Statens vegvesen: Det er ikke samsvar mellom reguleringsbestemmelsene 2.21 bokstav e, og plankartet vedr. byggegrense til område BKB 16. Statens vegvesen forutsetter at byggegrensa blir 30 meter fra midtlinje fv. 82, slik den er tegnet inn i plankartet og at teksten i bestemmelsene endres».

Rådmannens vurdering og konklusjon: Det vises til innspill nr. 2. Samme vurdering, konklusjon og forslag til vedtak gjelder for innspillet ovenfor.

7 16/6-2017 Hadsel havn KF Styret i Hadsel havn KF har avgitt følgende høringsuttalelse (sitat):

 Formålsområde SPA1: Med bakgrunn i økende containermengder, må vi flytte parkeringsplass til de store bilene på utsiden av våre gjerder for at parkeringsplassen skal være i tilknytning til virksomheter på området, ser vi oss å bruke område SPA1 til dette formålet. SPA1 er allerede avsatt til parkering i sentrumsplanen, Hadsel havn KF ber om å få avsatt dette til store biler. Området har ved flere anledninger blitt parkert fullt på bakgrunn av arrangement i Hurtigrutens hus, dette har vært til stor hinder for aktører i havneområdet, samt busser. Med bakgrunn i at Hadsel havn KF nå har behov for å legge til rette for aktører med store biler, dvs. trailere, vogntog, semitrailere etc. slik at aktørene på området fortsatt ønsker å være her. Hvis de forsvinner, blir det et innhugg i havnekassens inntekt.

 Miljøgate: Hadsel havn KF gjør oppmerksom på at det er økende containertrafikk fra havneterminalen og gjennom sentrum. Etter at ny aktør er kommet til havna i april 2017, er større og tyngre containere som fraktes gjennom sentrum enn det som tidligere har vært.

 Kaianlegg: Hadsel havn KF anbefaler ikke flere småbåt- og besøkskai utenfor Rødbrygga, men i stedet utenfor «Finnmarken» som eies av Hurtigrutemuseet. Med hensyn på havnepromenade, må der være en overgang fra veien nedenfor

4

som står på land og over til neste kai. Her vil det være naturlig å ha en lang og slakk overgang, som er tilpasset alle som ønsker å ta i bruk havnepromenaden.

Det gjøres oppmerksom på at den eldre delen av sentrumskaien/ gammelkaien er i dårlig forfatning og vil måtte rives. Det er pr. i dag ikke anbefalt å bevege seg ut på kaiområdet, skilting er satt opp, samt sperre mellom Rødbrygga og hurtigrutelageret.

Avsatt areal til servicehus for fritidsflåten, fiskebåter og andre som kommer sjøveien. Dette bør være i nær tilknytning til flytebrygger. Servicehuset bør inneholde dusj- og toalettfasiliteter, vaskemaskin, tørketrommel etc.

 Utsmykning av byen: Stokmarknes bør markere seg betraktelig mer at byen er hurtigrutens fødeby, som f.eks. på å få opp turismen i Stokmarknes og for Vesterålen.

 Wiiks minne: Hadsel havn KF ønsker at det ikke etableres tilgang ut til Wiiks minne, med bakgrunn i sikkerheten til de som går dit. Wiiks minne er i dag brukt til fortøyning for ferger som ligger i opplag, dette er for sikkerheten til fergen i dårlig vær og er svært viktig å beholde slik det er i dag. Når det gjelder utsikt fås det svært god og kanskje bedre utsikt fra Markedsbrygge-kaia.

Rådmannens vurdering og konklusjon:  Vedr. parkeringsplassen SPA1 (mellom Lift-Me og gamle VDS-bygget): All vei- og parkeringsplanlegging må også ha tall/tallberegninger slik at en vet hvordan disse skal dimensjoneres i henhold til veinormalene til Statens vegvesen som også gjelder på kommunale veier. I innspillet fremgår det at på grunn av økende trafikk må Hadsel havn ha hånd om SPA1. Her er ikke angitt noen tall. Behovet er ikke signalisert tidligere i planprosessen. Hadde plassen ikke vært brukt til andre formål kunne det ha vært en kurant sak å avsette SPA1 til det Hadsel havn tenker. Plassen benyttes i dag av besøkende til Hurtigrutemuseet og Hurtigrutens hus, til buss-snuplass for sentrumsbussene, for bedriften Lift-Me og enkelte ganger til de som henter passasjerer fra havneterminalen. Vi har også rådført oss med Trollfjord AS om endret bruk av SPA1 til det Hadsel havn ønsker – dette er de skeptisk til. Ansatte bruker plassen i dag, og videre mener bedriften at en båndlegging av SPA3 vil medføre at de selv ikke får arealmessig handlerom i fremtiden ved utvidelse/ endring av driften. Ved bygging av nytt overbygg over «Finnmarken» vil SPA1 få en økt betydning. Rådmannen mener det derfor ikke uten videre en kurant sak da SPA1 tjener flere behov som må hensyntaes. All den tid innspillet ikke er mer konkretisert ser rådmannen det som vanskelig å imøtekomme dette.  Vedr. innspill om miljøgate: I planforslaget er trafikkbildet utredet og beregnet av konsulentfirmaet Rambøll AS. Miljøgata vil bli tegnet av et eget konsulentselskap. I lys av planprogrammets bestilling om at mer av trafikken skal sluses ned til Havnegata er det ikke ønskelig med vogntog og lastebiltrafikk på gjennomfart i Miljøgata. Disse kjøretøyene skal bruke Havnegata. Planforslaget er skalert etter en andel tyngre kjøretøy på 10 % av Rambøll AS og det er tatt med en estimert trafikkøkning frem til 2025 ved dimensjonering av vei og rundkjøring. Alt dette er kvantifisert i en egen rapport som er i dokumentet «Vedlegg til planbeskrivelse» som har vært kjent helt fra planen ble lagt ut til 1ste høring. Rådmannen vil på det sterkeste fraråde at kommunestyret tillater gjennomfartstrafikk for tungtransport i den delen av Markedsgata som blir miljøgate.  Vedr. havnepromenade og småbåtkai ved Rødbrygga. Dette må detaljreguleres. Områdereguleringsplanen tar ikke stilling til konkret utforming og løsninger men har beredt grunnen ved å avsette til kaiformål i planen. Hva angår kaianlegg utenfor «Finnmarken» må slikt anlegg sees i sammenheng med den museale virksomheten. Fra er her ønsket et kaianlegg som kan ta imot f.eks. Nordlandsjekta Brødrene og lignende veteranfartøy. I planen er her skapt rom for å etablere kai, men det

5

er ikke tatt stilling til konkrete løsninger. Når det gjelder avstengt område på gammelkaia har vi vært oppmerksom på dette i flere år. Når det gjelder servicehus for båtfolket stemmer det ikke at det er avsatt et eget formål for dette.  Vedr. utsmykking av byen. Dette er for lengst hensyntatt i planen, og vil bli videreført i miljøgateprosjektet.  Vedr. Wiiks minne. Rådmannen mener at innspillet bør tas til følge. Behovet for sikre- og gode fortøyningsløsninger for fartøy slik at en unngår skade på materiell og i verste fall skade på mennesker som forsøker å berge materiell i fare bør prioriteres først. Klimaendringene medfører et villere og våtere vær – og vi må kunne ta våre forholdsregler.

Forslag til vedtak:  Kommunestyret vedtar følgende tilføyelse i vedlagte planbestemmelser pkt. 3.1 bokstav b. Det er ikke tillatt med gjennomgangstrafikk for tyngre kjøretøyer i den delen av Markedsgata og Ranværingsgata som blir miljøgate. Unntaket er kjøretøy som leverer varer til butikker i sentrum.  Kommunestyret har i planforslaget avsatt formålsområder til kai. Hva som konkret skal etableres og hvorledes det skal utformes må avklares i en evt. nærmere detaljregulering på samme måte som med miljøgate-prosjektet. Hadsel havn KF sine tanker tas derfor med i slik prosess.  Kommunestyret tar hensyn til utsmykking av byen slik det hele tiden har vært lagt opp til.  Kommunestyret vedtar at Wiiks minne/Karet fremdeles skal tjene som fortøyningspunkt for større fartøy ut fra sikkerhetsmessige grunner slik som anført fra Hadsel havn KF. Kommunestyret endrer planbestemmelsenes pkt. 6.2 bokstav b ved at teksten strykes, og ny tekst blir som følger: For H570_2 Karet/Wiiks minne gjelder følgende: Kulturminnet skal fremdeles benyttes som fortøyningspunkt for større fartøy. Det må ikke etableres tiltak på- eller ved siden av konstruksjonen som kan vanskeliggjøre sikker fortøyning.

8 16/6-2017 Nordland «Samferdselsfaglig uttalelse: fylkeskommune Samferdselsavdelingen har ut fra gjeldende lov- og regelverk knyttet til våre ansvarsområder samt fylkets planverk og retningslinjer, vurdert områderegulering for Stokmarknes sentrum og sykehusbukta. Vi viser til tidligere uttalelser gitt i denne saken, og i detaljreguleringen for miljøgate i Stokmarknes sentrum. Vi opprettholder tidligere innspill, og viser også til Statens vegvesens innspill ved andre gangs høring, angående bussholdeplasser i Markedsgata. Vårt standpunkt er at en ved å legge bussholdeplassene til Markedsgata oppnår en trygg og sikker løsning for busspassasjerene, som sikrer at myke trafikanter ikke må konkurrere med personbilen om plassen. I tillegg oppnår man en forenklet løsning (holdeplassen er på en side av vegen for alle bussene), større nærhet til videregående skole, samtidig som nærheten til sentrum blir ivaretatt. Løsningen gir også en økonomisk effekt, da det kun vil være krav til holdeplasser på en side av vegen. En løsning med å la bussene kjøre Havnegata med retur gjennom Markedsgata bidrar også til mindre utkjørte kilometer i Stokmarknes sentrum, noe som igjen bidrar til miljøgevinster».

Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen viser til merknadsbehandlingen etter 2.gangs høring. Her ble følgende anført (sitat): «Hva angår bussruter i sentrum mener rådmannen at Hadsel kommune har utredet dette faglig gjennom kollektivtransportanalysen, sporingsanalyse og analyse av hvor en bussholdeplass eventuelt kan ligge. Rådmannen mener at Hadsel kommune dermed har utredet saken tilstrekkelig- og ut fra faglige vurderinger. I tillegg er her et betydelig folkelig engasjement for å beholde ruteføringen slik den er, noe som må vektlegges i saken. Rådmannen vil derfor anbefale at vi opprettholder vårt ønske. Fra fylkeskommunens side uttrykkes det at løsningen vår «ikke er optimal», videre anføres det at fylkes løsning i større grad ivaretar regionale interesser»

For ordens skyld vises kommunens forslag og fylkeskommunens forslag herunder:

6

Fylkeskommunens forslag: Kommunens forslag:

Fylkeskommunen ønsker busstraséen fra Kommunen vil ha det som i dag, fra fylkesveien, langs Havnegata, så opp til fylkesveien, langs Havnegata til Nordnes Markedsgata – videre til Ranværingsgata, hvor den snur og samme vei tilbake. ned denne og til fylkesveien. Kommunens konklusjon følger Rambølls Kjørestrekning ca. =702 meter konklusjon i kollektivtrafikkanalysen. Kjørestrekning = ca. 1150 meter.

Rambøll transport har i sin kollektivtransportanalyse anført følgende om den løsningen fylkeskommunen foretrekker (sitat):  Trafikksikkerhet og fremkommelighet: Trafikksikkerheten i krysset Markedsgata/Havnegata må undersøkes med sporingsanalyse og/eller testkjøring. Gjennomkjøring av Markedsgata er ikke helt optimal da det tenkes anlagt farts- reduserende tiltak her.  Effektivitet: Omvegen fra fylkesvei 82 er noe kortere enn alternativ 1 (red.anm.: kommunens alternativ). Total kjørelengde gjennom området er 1100 meter (red.anm. dette er feil. Lengden er 702 meter). Kjøretiden anslås til tilsvarende alternativ 1 (red.anm.: kommunens alternativ).  Tilgjengelighet til målpunkt: Samme tilgjengelighet som alt. 1 (red.anm.: kommunens alternativ)  Kollektivtrafikkens synlighet: Samme synlighet som alt. 1 (red.anm.: kommunens alternativ) Hva angår den løsning kommunen går for anfører Rambøll følgende (sitat):  Trafikksikkerhet og fremkommelighet: God trafikksikkerhet ved at holdeplasser beholdes i oversiktlige områder med plass til oppholdsareal. Fordeling på retning gir noe behov for kryssing.  Effektivitet: Traseføringen er ikke optimal ved at busser må kjøre til Nordnes for å snu. Total kjørelengde gjennom området er: 1500 meter (red.anm.: Tallet er feil. Det er 1.150 meter t/r). Anslått kjøretid 3 minutter.  Tilgjengelighet til målpunkt: Holdeplassene ligger nær VGS hvor elever utgjør majoriteten av de reisende på den gjennomgående ruten. Holdeplassen ligger nær tyngdepunktet i Markedsgata, samt hurtigbåt og taxi.  Kollektivtrafikkens synlighet: Alternativet vil være tydelig i bybildet nær «fugleberget» og nærhet til andre reisetilbud. Potensial til å være et reisesentrum for Stokmarknes.

Politikerne har ønsket å sluse mer av den trafikken som går i Markedsgata ned til Havnegata. Dette har politikerne valgt å løse ved å etablere enveiskjøring sørover fra Sparebanken, langs Markedsgata og ned Ranværingsgata. I tillegg har politikerne bestemt i planbestemmelsenes retningslinjer å dempe kjørehastigheten i Markedsgata med opphøyde gangfelt/fotgjengeroverganger. Så skal det være tilstrekkelige arealer for gående og syklende i flg. retningslinjene noe som vil

7

redusere veibredden. I tillegg foreslår rådmannen i dette saksfremlegget å ikke tillate gjennomfart for tyngre kjøretøyer (lastebil og vogntog) i Markedsgata (den delen som blir miljøgate) annet enn ved vareleveranser til sentrumsbutikkene. Antall parkeringsplasser i Miljøgata vil ventelig bli redusert noe. Oppsummert prioriteres gående og syklende foran bilister og større kjøretøy slik at vi kan oppnå politikernes ønske om en urban og trivelig by for stedets befolkning og de besøkende, noe bl.a. miljøgateprosjektet skal bære preg av. Rådmannen v/ Asplan Viak har foretatt sporingsanalyse som Rambøll har anbefalt. Den viser at her går an å svinge med buss fra Havnegata til Markedsgata, og i så måte er fylkeskommunens forslag mulig på dette punktet. Videre har rådmannen v/ Asplan Viak foretatt et studie på hvor en bussholdeplass i sentrum kan ligge. Bussholdeplassen kan ikke ha stående to busser etter hverandre da den vil sperre for inn/utkjørsel fra Sentrum ur & smykker/ tannlegen i Nesset. Sistnevnte må ansees å ha en samfunnskritisk funksjon, der det er avgjørende med god tilgjengelighet. Bussrutene må i så fall omlegges slik at holdeplassen betjener kun en buss om gangen. Vi vil miste ca. 5-6 parkeringsplasser for privatbil ved etablering av bussholdeplass. Sett i lys av overordnet myndighets satsning på kollektivtrafikk fremfor privatbilisme vil dette være et rett grep. På den andre siden vil man kunne hevde at hver og en parkeringsplass har en betydning for den lokale handelen.

Politisk handlingsrom: Dersom kommunen ikke går med på fylkets ønske kan dette muligens vanskeliggjøre samfinansiering av miljøgaten med fylkeskommunens stedsutviklingsmidler. De kan tenkes å avslå søknaden med samme overordnede begrunnelse som her er anført i fylkets innspill til nå. Videre kan det godt hende at vi møter motstand fra fylket/Statens vegvesen i makebytte-saken ved at de krever bussholdeplassen i Havnegata fjernet før de overtar den. Også her med samme argumentasjon, samt at man generelt sett betrakter fylkesveiene som vei, ikke gate. Og på vei prioriteres fremkommeligheten og trafikksikkerheten høyt. Det kan hevdes at bussholdeplassen som finnes i dag vil utfordre disse to punktene. Dersom vi går for fylkets ønske løser ting seg lettere, men vi vil få et forslag som er i strid med den lokale folkemeningen. Rådmannen vil i den sammenheng minne om at her har vært en stor underskriftsaksjon mot bussholdeplass i Markedsgata. Dersom vi ikke går for makebytte vil fylket ha kontroll over miljøgata (den delen som er fylkesvei) – det vil ikke tillates enveiskjøring. Rådmannen har forsøkt å anskueliggjøre at her er alternativer – ingen av dem er forbudt. Likevel forholder rådmannen seg naturlig nok seg lojal mot tidligere vedtak, gjennom at vi står på det som vi har sagt tidligere.

Forslag til vedtak: Kommunestyret opprettholder ønsket om å beholde busstraséene slik de er i dag.

9 21/6-2017 Fiskeridirektoratet «Fiskeridirektoratet region Nordland har gjennomgått de siste endringer som planen/forslaget inneholder, og kan ikke finne at planen innebærer endringer av sjøarealet i planen som er fastsatt til havneformål. Med denne bakgrunn har Fiskeridirektoratet region Nordland ingen merknader til de siste oppdaterte endringen i områdereguleringsplanen for Stokmarknes sentrum».

Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar uttalelsen til orientering.

Forslag til vedtak: Kommunestyret tar uttalelsen fra Fiskeridirektoratet til orientering.

8