Innst. 466 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:140 S (2016–2017)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal hel- Representantforslag fra stortingsrepresentantene se- og sykehusplan. Sykehusstyrene skal komme til , Janne Sjelmo Nordås, Per Olaf erstatning for dagens helseforetak, og flertallet i sty- Lundteigen og Geir Inge Lien om oppfølging av ret skal være valgt av og blant fylkestingsmedlem- Kvinnsland-utvalgets rapport og erstatte helse- mene. Hvert sykehus skal ha virksomhetsstyrer der foretaksloven med en helseforvaltningslov og inn- også kommunehelsetjenesten og kommunene er re- føre folkevalgt styring og stedlig ledelse av norske presentert. Forslagsstillerne mener i tillegg at finan- sykehus sieringen av sykehusene må endres slik at sykehusene i all hovedsak rammefinansieres, og for- slagsstillerne vil gå vekk fra dagens forretningssys- tem etter regnskapsloven. Forslagsstillerne mener Til Stortinget det må innføres stedlig ledelse ved alle sykehus som har det faglige ansvaret, samt regnskaps- og personalansvar. Forslagsstillerne mener sykehus- Sammendrag struktur, prioritering av store investeringer og beslut- I dokumentet fremmes følgende forslag: ninger om nasjonale, regionale og lokale funksjoner ved sykehus skal avgjøres av Stortinget i nasjonal «1. Stortinget ber regjeringen følge opp Kvinnsland- helse- og sykehusplan. Det kan om nødvendig også utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for opprettes egne styrer for landsomfattende tjenester, Stortinget om å erstatte helseforetaksloven med som IKT, bygg osv. Disse tjenestefunksjonene må en helseforvaltningslov som sikrer folkevalgt forankres i nasjonal helse- og sykehusplan. Gjennom styring og stedlig ledelse av hvert sykehus. en nasjonal helse- og sykehusplan må man i framti- 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å den tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom de uli- endre finansieringen av sykehus med mål om at ke nivåene i helsetjenesten. I planen bør de sykehus i all hovedsak skal rammefinansieres og økonomiske virkemidlene avklares og behandlings- at eventuell bruk av innsatsstyrt finansiering ikke forløp ses i sammenheng. må videreføres ned på sykehusnivå.»

Forslagsstillerne mener at sykehusene må videre- Komiteens merknader føres med statlig eierskap der helseforetaksloven er- stattes med en helseforvaltningslov med folkevalgt Komiteen, medlemmene fra Arbei- styring av sykehusene både nasjonalt, regionalt og derpartiet, , Ruth lokalt. De mener videre at Stortinget må ta tilbake Grung, , Tove Karoline makten over den nasjonale sykehuspolitikken. Ved Knutsen og , fra avvikling av helseforetaksmodellen mener forslags- Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, stillerne at ansvaret for drift og utvikling av spesia- Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung listhelsetjenesten desentraliseres til sykehusstyrer Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, som tilsvarer dagens helseforetak. Disse skal styre fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud,

Beriktiget 2 Innst. 466 S – 2016–2017 lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten K o m i t e e n har merket seg at regjeringen i revi- Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug dert nasjonalbudsjett for 2017 varslet at de vil kom- V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti me tilbake til oppfølgingen av Kvinnslands-utvalgets Toppe, og fra Venstre, , rapport i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. viser til at regjeringen nedsatte Kvinnsland-utvalget for å utrede hvordan det statlige eierskapet til spesia- Komiteens flertall, medlemmene fra listhelsetjenesten bør organiseres. Utvalget overle- Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det er verte sin rapport 1. desember 2016, NOU 2016:25 en stor utfordring å finne hva som skal være alterna- Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. tivet til dagens styringssystem. Det vil måtte være et K o m i t e e n viser til at utvalget ble bedt om å bedre system og ha bred politisk oppslutning for å vurdere tre alternativer til dagens organisering, som kunne stå seg over tid. Kvinnsland-utvalget hadde in- alle innebærer at de regionale helseforetakene avvik- gen bedre alternativer til dagens modell, og f l e r- les: tallet viser til at det ikke lenger er bred enighet i 1. færre helseforetak (HF) enn i dag direkte under- Stortinget om å legge ned de regionale helseforetake- lagt departementet ne. 2. et nytt direktorat til erstatning for dagens regio- nale helseforetak (RHF) Komiteens medlemmer fra Arbeider- 3. ett nasjonalt helseforetak til erstatning for RHF. p a r t i e t mener at Kvinnsland-utvalgets rapport gir en god beskrivelse av dagens sykehusmodell, og vi- K o m i t e e n viser til at utvalget mener en modell ser til at den peker på en del vesentlige områder for med ett nasjonalt HF er det beste alternativet av disse forbedringer. Helsetjenesten er i stadig endring, og tre. Utvalget har også vurdert en modell der HF-ene det vil også være behov for å forbedre måten vi orga- ikke er selvstendige rettssubjekter, men styres direk- niserer driften på fra tid til annen. Kritikken mot te av det regionale nivået. Det vil da ikke være styrer dagens foretaksmodell omfatter flere områder. Av- på HF-nivå. K o m i t e e n merker seg at 13 av 16 stand mellom ledelse og den pasientnære virksomhe- medlemmer i utvalget mener det fortsatt bør være et ten, manglende legitimitet hos toppledelsen, for mye regionalt beslutningsnivå, og begrunner dette blant fokus på markedsprinsipper på bekostning av pasi- annet med at regional forankring av beslutninger gir entbehandling samt manglende tillit på tvers av syke- større legitimitet. Dette vil også på en bedre måte sik- husene er noen av hovedmomentene i kritikken. re hensynet til regional planlegging og dimensjone- En stor omorganisering vil kreve mye ressurser, ring av spesialisthelsetjenesten. Tre medlemmer ikke bare økonomisk, men også personellmessig. For anbefaler at en modell med en nasjonal overbygning at slik ressursbruk skal kunne forsvares, mener d i s - tas med videre i regjeringens vurdering. K o m i t e e n se medlemmer at man, med rimelig grad av sik- merker seg videre at halvparten av utvalget, inkludert kerhet, må kunne forvente en betydelig bedring sam- lederen, støtter en modell der HF-ene ikke lenger er menlignet med dagens virksomhet. Kvinnsland-ut- selvstendige rettssubjekter. Det legges vekt på at det- valgets konklusjon var at ingen av modellene de utre- te vil klargjøre ansvarsforhold og gi mer effektive det, var åpenbart bedre enn foretaksmodellen, og styringslinjer. Den andre halvparten av utvalget går flertallet i utvalget foreslo at dagens modell opprett- imot en slik endring og legger spesielt vekt på at den holdes med visse justeringer. vil bidra til sentralisering av makt og beslutninger. Disse medlemmer mener at det er et stort K o m i t e e n viser videre til at spørsmålet om region- rom for å gjøre nødvendige forbedringer innenfor inndeling er begrenset til Helse Sør-Øst. Et samlet ut- dagens helseforetaksmodell, og støtter derfor at den- valg mener at Oslo universitetssykehus HF bør ne modellen opprettholdes. videreføres som regionsykehus for hele regionen. 11 Disse medlemmer mener det er grunn til å av 16 medlemmer mener at regioninndelingen bør vi- dempe markedsfinansieringen av sykehusene, slik at dereføres som i dag. Begrunnelsen er bl.a. at etable- det blir en bedre balanse mellom hensynet til kvalitet ring av regioner uten eget regionsykehus vil kreve i pasientbehandlingen og økonomiske krav. Dette må mer omfattende samordningsmekanismer og avtaler også avspeiles i hvordan man omtaler spesialisthel- for å styre til dels omfattende gjestepasientstrømmer. setjenesten, for eksempel ved at et sykehus er et sy- Deling vil også gripe inn i de investeringsplanene kehus, og ikke et helseforetak. D i s s e m e d l e m - som er lagt, og det vil være betydelige kostnader og m e r mener videre at det er hensiktsmessig å beholde risiko ved omstillingen. Et mindretall ønsker å dele styrene på de ulike nivåene, og at disse må inneha Helse Sør-Øst. både tung fagkompetanse og god samfunnsforståel- K o m i t e e n peker på at hensikten med eventuelt se. å endre organisasjonsmodell må være å få en modell God ledelse og tillit mellom de ulike leddene i som er bedre enn den vi har i dag. tjenesten er en forutsetning for en god tjeneste, og Innst. 466 S – 2016–2017 3 disse medlemmer mener at reell stedlig ledelse «Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der skal være en hovedregel. dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en modell der det enkelte helseforetak får delegert sør- Komiteens medlemmer fra Frem- ge-for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt skrittspartiet, Kristelig Folkeparti, nivå.» Senterpartiet og Venstre mener tiden er inne for å endre styringsmodellen for sykehusene, og at de Disse medlemmer imøteser regjeringens regionale helseforetakene må legges ned. I den for- forslag til ny organiseringsmodell til erstatning for de bindelse viser disse medlemmer til regjerings- regionale helseforetakene i forbindelse med stats- plattformen, der det heter følgende: budsjettet 2018. «Regjeringen vil legge ned de regionale helse- foretakene når det er utformet en nasjonal helse- og Komiteens medlemmer fra Kristelig sykehusplan.» Folkeparti, Senterpartiet og Venstre fremmer i tillegg følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- «Stortinget ber regjeringen vurdere å dele opp ser til at disse partiene mener det er behov for ny sty- Helse Sør-Øst.» ring, organisering og ledelse av norske sykehus, og viser til at også Den norske legeforening på sitt Komiteens medlem fra Senterpartiet landsstyremøte 31. mai 2017 vedtok at de vil avvikle viser til at forslagene fremmes på bakgrunn av dagens de regionale helseforetakene. Legeforeningen mener politiske flertall, som et minstekrav til nødvendige at beslutningene må flyttes nærmere pasientene. endringer. Senterpartiet vil erstatte foretaksmodellen Disse medlemmer viser til at Kvinnsland-utval- med en forvaltningsmodell under folkevalgt styring, gets mandat ikke la opp til en utredning av en helhet- og dette medlem viser til øvrige forslag om dette lig alternativ modell til dagens helseforetaksmodell, i innstillingen. og at mandatet la dagens finansieringsløsning til grunn. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- Komiteens medlemmer fra Kristelig ser til saken om outsourcing av IKT i Helse Sør-Øst Folkeparti og Senterpartiet mener dette vi- og at denne til fulle viser hva slags strategiske beslut- ser at det aldri var reell vilje til å legge ned helsefore- ninger for samfunnet som er tatt ut av Stortinget og takene. Disse medlemmer mener Kvinnsland- overlatt helseforetakene og foretaksmøtene. D i s s e utvalget burde fått i oppdrag å utrede en forvaltnings- m e d l e m m e r mener saken viser at det er betydelig modell under folkevalgt styring. behov for kontroll med overordnede prioriteringer og Disse medlemmer mener også at beslutninger. Disse medlemmer mener det er Kvinnsland-utvalgets mindretallsforslag om en løs- viktig at kompetanse beholdes og utvikles i Norge, ning med færre helseforetak med sørge-for-ansvar, og at det er nasjonal kontroll over pasientenes helse- direkte underlagt departementet eller et nasjonalt informasjon. På denne bakgrunn fremmes følgende helseforetak, bør vurderes nærmere. Mindretallet forslag: mente at i en slik modell bør det også vurderes om en del av oppgavene de regionale helseforetakene i dag «Stortinget ber regjeringen sikre at strategiske ivaretar, bør overføres til et direktorat. D i s s e beslutninger om IKT i spesialisthelsetjenesten alltid m e d l e m m e r ønsker ikke opprettelse av et nasjo- underlegges grundig politisk behandling og beslut- nalt helseforetak eller direktorat. ninger basert på høringsrunder.» Komiteens medlem fra Senterpartiet Komiteens medlemmer fra Kristelig mener som mindretallet i utvalget, at Helse Sør-Øst F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t fremmer i til- HF, uavhengig av styringsmodell, bør deles opp. legg følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Kristelig Folkeparti, «Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvar for Senterpartiet og Venstre viser til den varsle- og utvikling av IKT-infrastruktur i helsetjenesten de oppfølgingen i statsbudsjettet for 2018, og frem- ikke blir outsourcet.» mer på denne bakgrunn følgende forslag: Komiteens medlemmer fra Høyre og F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at spesialisthelsetje- nesten ikke kan drive sine teknologiske løsninger og 4 Innst. 466 S – 2016–2017

IKT-systemer uten bruk av private leverandører, og nistrativ saksforberedelse og erfaringsutveksling dette inkluderer også utenlandske leverandører. Det mellom helseregionene ville bryte med det som er al- viktigste er at man har sikkerhet for at pasientinfor- minnelig praksis også på andre samfunnsområder. masjon ikke kommer på avveie. Det avgjørende For eksempel har dekanene ved de medisinske fakul- spørsmålet er om man skal gi tilgang, og hva slags tetene tilsvarende møtepraksis. Når det gjelder ansat- tilganger som eventuelt blir gitt. Det må gjøres kon- tes og tillitsvalgtes rett til medvirkning, reguleres krete vurderinger knyttet til både informasjonssik- dette gjennom arbeidsmiljøloven og hovedavtalen. kerhet generelt og nasjonal sikkerhet. D i s s e Disse medlemmer er sterkt kritiske til for- medlemmer mener at det er de som har ansvaret slaget om å erstatte helseforetaksloven med en helse- for tjenesten, som også må gjøre disse vurderingene. forvaltningslov som skal sikre folkevalgt styring og Helseforetaksmodellen er basert på at det skal være stedlig ledelse av hvert sykehus. Forslaget vil føre til en klar rolle- og ansvarsfordeling i styringen av spe- svært uklare ansvarsforhold og innebære en pulveri- sialisthelsetjenesten. Stortinget styrer gjennom å sering av det politiske ansvaret for en stor og viktig vedta reglene i helselovgivingen og andre lover, samfunnssektor. Disse medlemmer mener sty- blant annet personvernlovgivingen. Stortinget styrer rene i helseforetakene bør ha balansert kompetanse også gjennom å stille vilkår for bevilgningen ved be- som ivaretar styrenes primære oppgaver. Styremed- handling av statsbudsjettet, og legger politiske ram- lemmer må gjerne ha politisk bakgrunn, men d i s s e mer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten ved m e d l e m m e r er kritiske til en modell der flertallet behandlingen av nasjonal helse- og sykehusplan. i styret er valgt av og blant fylkestingsmedlemmer. Disse medlemmer mener at forslaget om poli- Styrerepresentantene vil da kunne komme i et tisk behandling av strategiske beslutninger om IKT krysspress mellom å gjennomføre den politikken ville innebære et klart brudd med den etablerte an- som de som medlemmer av fylkestinget har vært med svarsfordelingen. på å vedta, og å gjennomføre den politikken som Stortinget og regjeringen ønsker å få gjennomført. Komiteens medlemmer fra Kristelig Disse medlemmer vil påpeke at helse- og om- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vi- sorgsministeren i tilfeller der styrene ikke gjennom- ser til at mange avgjørelser og prioriteringer skjer i fører vedtatt politikk, i ytterste konsekvens vil måtte ikke-formaliserte møter mellom de fire administre- bytte ut styrene. Etter denne modellen vil en da være rende direktørene (AD-ene) i de regionale helsefore- avhengig av å velge nye medlemmer fra samme fyl- takene, kalt AD-møter. Disse medlemmer kesting, og statsråden kan da risikere fortsatt å ha sty- mener denne praksisen er problematisk og burde rer som ikke gjennomfører den politikken som Stor- vært vurdert av Kvinnsland-utvalget. Disse møtene tinget og regjeringen har vedtatt. Modellen vil skape legger premisser for beslutninger, og uformelle be- uklare ansvarsforhold og åpne for den typen politisk slutninger tas uten innsyn og deltakelse fra tillits- spill som dagens styringsmodell hadde som hensikt å valgte. AD-møter holdes uten referat eller offentlige rydde opp i. sakslister. Disse medlemmer mener dette må Disse medlemmer viser videre til at regje- endres, og fremmer på denne bakgrunn følgende for- ringen allerede har gjort viktige endringer i styrings- slag: systemet for å legge til rette for mer nasjonal styring og samordning. D i s s e m e d l e m m e r viser til at «Stortinget ber regjeringen vurdere helseforeta- Stortinget har lagt rammene for denne utviklingen kenes praksis med uformelle AD-møter og sikre for- gjennom behandlingen av nasjonal helse- og syke- malisering av møtene ved å innføre krav til full husplan. Regjeringen har også etablert nasjonale sel- åpenhet, dokumentasjon og at tillitsvalgte får fulle skaper for innkjøp, bygg og IKT. Disse medlem- rettigheter til deltakelse.» m e r vil fortsette arbeidet med å sikre mer nasjonal og folkevalgt styring gjennom nasjonal helse- og sy- Komiteens medlemmer fra Høyre og kehusplan, styrke den nasjonale koordineringen F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at møter mellom de gjennom de felles eide helseforetakene og gi større fire administrerende direktørene i de regionale helse- lokal handlefrihet til sykehusene og de lokale helse- foretakene er sentrale i forhold til å sikre enhetlig na- foretakene. sjonal praksis og gjennomføring av krav som er stilt Når det gjelder stedlig ledelse, vil disse med- av eier i foretaksmøtet og oppdragsdokument, her- l e m m e r vise til at flertallet på stortinget under under oppfølging av Stortingets vedtak. Det er også behandlingen av nasjonal helse- og sykehusplan ba et forum for erfaringsutveksling mellom helseregio- regjeringen stille krav om at stedlig ledelse skal være nene og gjensidig orientering om aktuelle saker. hovedregelen ved norske sykehus. Dette ble fulgt Disse medlemmer mener at å skulle formalisere opp av helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte krav til åpenhet og dokumentasjon knyttet til admi- 4. mai 2016. Innst. 466 S – 2016–2017 5

Komiteens medlemmer fra Kristelig at økonomien ikke blir styrende for den helsehjelpen Folkeparti og Senterpartiet mener at dette som gis pasientene.» stortingsflertallets krav om stedlig ledelse ikke er fulgt opp siden det i hele Helse Møre og Romsdal nå Disse medlemmer vil understreke utfordrin- skal innføres klinikkledelse. På denne bakgrunn gene ved modellen med innsatsstyrt finansiering. Det fremmes følgende forslag: bør ikke være slik at det er hva sykehusene tjener på, som er det styrende for den helsehjelpen som gis pa- sientene. «Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig ledelse ved sykehusene i Møre og Romsdal i Komiteens medlem fra Kristelig Fol- tråd med Stortingets vedtak 542 ved behandlingen av k e p a r t i er kritisk til ISF-sats på over 30 prosent. Innst. 206 S (2015–2016) om Nasjonal helse- og sy- kehusplan (2016–2019).» Komiteens medlem fra Senterpartiet mener sykehusene i all hovedsak må rammefinansi- Komiteens medlemmer fra Høyre og eres. Fremskrittspartiet mener videre at full ramme- D e t t e m e d l e m viser til at spesialisthelsetje- finansiering av foretakene kan føre til at aktiviteten i nesten som utøves ved norske sykehus, er grunnleg- sykehusene går ned og køene øker. Disse med- gende viktig for folks trygghet. Formålet med helse- l e m m e r viser til at innsatsstyrt finansiering (ISF) er politikken er å forebygge sykdom, redusere sosiale et godt instrument for å tilrettelegge for økt aktivitet helseforskjeller og yte gode og likeverdige helsetje- på en mest mulig effektiv måte. Disse medlem- nester til alle som trenger det, når de trenger det. m e r vil påpeke at det er viktig at ISF ikke blir et pre- D e t t e m e d l e m mener det er behov for en demo- miss for prioriteringstiltak – riktig prioritering og kratiserings- og ledelsesreform av norske sykehus. god helhetlig behandling skal primært fremmes gjen- Sykehusene må tas tilbake til offentlig forvaltning og nom faglige retningslinjer, lover og forskrifter. folkevalgt styring. D e t t e m e d l e m har merket seg at deler av kri- Komiteens medlemmer fra Kristelig tikken mot Kvinnsland-utvalget er at arbeidet i liten F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at Kris- grad berørte befolkningens fremtidige behov for hel- telig Folkeparti og Senterpartiet mener det må være setjenester og hvordan styringsmodellen på best en politisk styring av sykehusene og vil avvikle de måte kan understøtte dette. D e t t e m e d l e m viser regionale helseforetakene. Disse medlemmer til at samhandlingen mellom de ulike nivåene i helse- mener det statlige eierskapet av sykehusene bør vide- tjenesten ikke er god nok, og at dette er påpekt i man- reføres, og at ansvarlig statsråd bør stå for styringen ge rapporter, blant annet av Riksrevisjonen. Dagens av de lokale helseforetakene, på bakgrunn av førin- styringsmodell legger opp til konkurranse framfor ger gitt av Stortinget. D i sse medlemmer mener samarbeid i mange sammenhenger, noe som kan true det er viktig at de folkevalgte i Stortinget og styrene samhandling til det beste for pasientene. i de lokale helseforetakene bestemmer. D i s s e D e t t e m e d l e m viser til at helseforetaksmo- m e d l e m m e r vil at folkevalgte i kommunene og re- dellen ikke sikrer folkevalgt og demokratisk styring gionene skal sitte i de lokale helseforetaksstyrene. av et viktig offentlig velferdsområde. Reformen fra Disse medlemmer mener Stortinget skal stå 2002 avviklet regional folkevalgt styring og erstattet for overordnet, langsiktig styring gjennom en rulle- den med styring etter mønster fra næringslivet. rende nasjonal helse- og sykehusplan, etter mønster Systemendringen betydde at beslutningsmyndighet av nasjonal transportplan. Vesentlige endringer i sy- ble overført fra ansvarlige folkevalgte organer. D e t - kehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av t e m e d l e m mener at kombinasjonen lønnsomhets- Stortinget gjennom denne planen. På denne måten regnskap, foretaksorganisering med styrer etter mo- sikres helhetlig og forutsigbar styring, og med en slik dell for aksjeselskaper og stykkprisfinansiering har modell er det folket, gjennom politikerne de velger svekket overordnet politisk styring og stimulert til på alle tre nivåer, som bestemmer hvordan sykehus- konkurranse mellom institusjonene i stedet for sam- Norge skal se ut framover. arbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. 206 S D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen Solberg (2015–2016), der komiteens medlemmer fra Kriste- i sin tiltredelseserklæring slo fast at den ville legge ned de regionale helseforetakene når det var utformet lig Folkeparti og Senterpartiet fremmet følgende for- en nasjonal helse og sykehusplan. Regjeringen satte slag: i 2015 ned Kvinnsland-utvalget, som fikk i mandat å «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig komme med forslag til ny organisering og styring av gjennomgang av dagens finansiering i sykehusene og spesialisthelsetjenesten (NOU 2016:25). Rapporten utrede alternative finansieringsmodeller som sikrer ble levert 1. desember 2016 og har vært sendt på hø- 6 Innst. 466 S – 2016–2017 ring. D e t t e m e d l e m viser til at helse- og omsorgs- jekter, betyr en maktsentralisering og vil være en for- minister Bent Høie i revidert nasjonalbudsjett 2017 sterking av helseforetaksmodellens negative sider. varslet at oppfølgingen vil komme i statsbudsjettet D e t t e m e d l e m mener at mindretallsforslaget om for 2018. Samtidig varslet helse- og omsorgsmi- å utrede færre helseforetak direkte underlagt departe- nisteren at han hadde snudd og ikke lenger vil legge mentet burde vært utredet i hele sin bredde. D e t t e ned de regionale helseforetakene. D e t t e m e d l e m m e d l e m mener, som mindretallet i utvalget, at uav- viser til at helse- og omsorgsministerens uttalelser hengig av styringsmodell bør Helse Sør-Øst HF deles ikke representerer regjeringskollega Fremskrittspar- opp. tiet. D e t t e m e d l e m mener at Kvinnsland-utval- D e t t e m e d l e m viser til at det i løpet av 15 år gets mandat var begrenset, og at utvalgets sammen- med helseforetaksmodellen har skjedd store funk- setning bar preg av at de fleste medlemmene hadde et sjons- og oppgavefordelinger gjennom betydelige eierforhold til dagens modell. D e t t e m e d l e m omstruktureringer av tjenestetilbudet, og det er fore- konstaterer at regjeringen dermed har gitt et løfte tatt investeringer i bygg, utstyr og IKT. Innføring av som den senere har brutt, og at den har brukt samfun- foretaksorganisering av spesialisthelsetjenesten i nets ressurser på en utredning som ikke vil føre til Norge hadde sammenheng med innføring av bestil- nødvendige endringer. ler- og utførermodellen og aktivitetsbasert finans- D e t t e m e d l e m viser til at Kvinnsland-utval- iering av spesialisthelsetjenesten. Økonomistyringen get skulle vurdere følgende alternativer til dagens or- ble endret fra systemer utviklet for offentlige ganisering av spesialisthelsetjenesten: velferdstjenester til regnskap utviklet for lønnsom- 1) avvikling av de regionale helseforetakene og ha hetsstyring i forretningsvirksomhet. færre helseforetak enn i dag direkte underlagt D e t t e m e d l e m viser til at mange har stilt departementet, spørsmål ved om modellen gir en nasjonal samord- 2) opprettelse av et eget direktorat til erstatning for ning av tilbudet, som var en intensjon for innførin- de regionale helseforetakene, gen, eller om det er demokratisk legitimitet knyttet til 3) opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstat- vanskelige beslutninger i helseforetakene. Stadig til- ning for de regionale helseforetakene, bakevendende er også spørsmålet om det er tilstrek- 4) eventuelt andre alternativer for organisering av kelig klarhet i roller mellom nivåene og balanse mel- spesialisthelsetjenesten. lom helseforetakenes beslutningsmyndighet og det politiske ansvaret – og om Stortinget blir tilstrekkelig I mandatet het det at: involvert i sentrale beslutninger. Kritiske spørsmål er «Utvalget skal legge dagens prinsipper for finan- også stilt til finansiering, bestiller- og utfører-model- siering av spesialisthelsetjenesten til grunn, men vur- len og til dagens forretningssystem etter regnskaps- dere, gitt disse prinsippene, hvilke behov for loven. endringer i finansieringssystemet som utløses av de D e t t e m e d l e m merker seg at helseforetaks- alternativene modellene.» modellen er udemokratisk, og ifølge Kvinnsland-ut- Utvalget slår fast at alle de tre alternativene som valget er dette det mest brukte budskapet i debatten. er omtalt i mandatet, innebærer at mange av de vik- tigste beslutningene blir sentralisert. Dette kan ifølge Komiteens medlemmer fra Kristelig utvalget gi bedre grunnlag for nasjonal samordning F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at kon- og styring. Samtidig vil sentralisering av beslutnin- troll- og konstitusjonskomiteens behandling av Hel- ger kunne svekke legitimiteten. Utvalget mener etter se- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til en samlet vurdering at alternativ 3 med ett nasjonalt nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, jf. Innst. 240 S helseforetak som eier av helseforetakene er det beste (2014–2015), synliggjorde udemokratiske sider ved blant de alternativene som er angitt i mandatet. Et helseforetaksmodellen og at avgjørelser i realiteten flertall i utvalget foreslår en modell der helseforeta- blir tatt på bakrommet. Erfaringer med dagens fore- kene ikke lenger er selvstendige rettssubjekter. Syke- taksmodell er at den gir manglende tillit i befolknin- husene vil være organisert som egne resultatenheter gen. Beslutninger om vesentlige endringer i (kalt sykehusgrupper) under helseforetak på region- sykehustilbudet mangler demokratisk legitimitet og nivået, og ikke ha egne styrer. Dette vil bety at for ek- fører derfor til mye uro. Det svekker igjen kvaliteten sempel Helse Sør-Øst, som har ansvar for 56 prosent og effektiviteten i sykehusorganisasjonen. av befolkningens sykehustjenester, bare vil ha ett sty- Disse medlemmer viser til at misnøyen med re. sykehus drevet etter en forretningsmessig modell, er D e t t e m e d l e m mener Kvinnsland-utvalgets sterk. Høy grad av innsatsstyrt finansering som vide- tilrådinger betyr et fortsatt demokratisk underskudd i reføres helt ned på avdelingsnivå, har økt oppmerk- styringen av sykehusene. Forslaget om en modell der somheten på inntjening. Dette fører til konkurranse helseforetakene ikke lenger er selvstendige rettssub- framfor samarbeid i helsetjenesten, det stikk motsatte Innst. 466 S – 2016–2017 7 av intensjonen i samhandlingsreformen. Norsk gionale helseforetakene til ett nasjonalt foretak med helsevesen er byråkratisert. Helsepersonell opplever vekt på å styre de nasjonale behandlingstjenestene, at mye tid som skulle vært brukt til pasientbehand- drive nasjonalt utviklingsarbeid, nasjonal standardi- ling, går med til møter, rapportering, sekretærarbeid sering for både pasientsikkerhet, kvalitet og IKT-in- og lignende. D i s s e m e d l e m m e r mener det er en frastruktur, samt overordnet FoU. Dette må følges av realitet at helseforetaksreformen virker sentraliseren- en ny organisering av dagens 20 sykehusforetak. de og byråkratiserende og har medført en stor økning Dette medlem er bekymret over at stadig i ledernivåer i norske sykehus. større og stadig flere beslutninger i norsk sykehus- sektor i dag samles i et økende antall «forum» bestå- Komiteens medlem fra Senterpartiet ende av kun de fire direktørene i de fire regionale hel- viser til at regjeringen Solberg har økt den innsats- seforetakene. Et økende antall store beslutninger og styrte finansieringen av sykehusene til 50 prosent, anskaffelser blir forsøkt holdt unna offentlighet og noe som stimulerer til konkurranse framfor samar- brukere, slik som priser på dyre medisiner og out- beid mellom sykehusene. sourcing av store IKT-kontrakter til utenlandske sel- skaper. Både mangel på åpenhet og usikkerhet rundt Komiteens medlemmer fra Kristelig digital pasientinformasjon reduserer tillit. Venstre Folkeparti og Senterpartiet viser til at når ønsker mest mulig ressurser nærmest mulig pasienter diagnosekoder kobles til inntjening for sykehusene, og helsepersonell. I dag er det et nasjonalt konglome- gir dette insentiver til å sikre sykehuset stort pasient- rat av aktører med uklart mandat og for små ressurser volum og pasienter som lønner seg økonomisk. Riks- til å drive nasjonal standardisering og utvikling av revisjonen har påvist store svakheter i medisinsk nasjonal infrastruktur. I sum skaper dette et for stort kodepraksis mellom sykehus og avdelinger (Doku- byråkrati for langt unna sykehusene og med for lite ment 3:5 (2016–2017)). nasjonal handlekraft. Riksrevisjonen påpeker at sykehusene bruker an- D e t t e m e d l e m etterlyser en utredning og de- tall DRG-poeng som et mål på aktivitet. De fleste batt om reelle alternativer til dagens fire regionale helseforetakene viderefører dette ned på avdelingsni- helseforetak. De få ideelle aktørene i Norge ser ut til å drive sykehus mer effektivt og med lavere konflikt- vå. Dette gjør at de fleste klinikkene og mange nivå enn de offentlige. Dette må vi ta lærdom av. I avdelinger delvis finansieres av hvor mange DRG- Nederland har de opprettet en nokså lik struktur som poeng de genererer. Riksrevisjonen viser til at Helse- i Norge, men der hvor de regionale helseforetakene i direktoratet mener DRG-systemet ikke er robust nok Norge mer og mer blir seg selv nok, er disse i Neder- til å bli brukt til dette formålet. Disse medlem- land tillagt en funksjon som pasientens agent i form m e r mener dette er alvorlige funn som må føre til av å være (statlig regulerte) forsikringsselskap. Mens endringer, og at ISF ikke lenger må videreføres ned i Danmark har regionalt eierskap til sykehusene, på sykehus- og klinikknivå. kombinert med statlig utlysning av et antall investe- ringsprosjekter, blitt en mer bærekraftig modell enn Komiteens medlem fra Venstre er mest mange fryktet ved reformen der. Det finnes altså al- opptatt av å bygge tillit innen sykehussektoren og ternativer, men de ble i liten grad utredet og «over- helsetjenesten, det være seg mellom pasient og det satt» til norske forhold i Kvinnsland-utvalgets ar- offentlige, mellom pasient og ansatt, og mellom an- beid. I en situasjon hvor vi mangler et reelt alternativ, satte og det offentlige. Pasientens helsetjeneste i vil Venstres svar være å gjøre et utvalgt forsøk – i ho- Norge i dag er svært god når blålysene kommer på. vedsak med helseforetak som rammemodell. Men før og etter oppleves det ofte vanskelig både å nå fram og å finne fram. Samtidig blir folkehelsear- Komiteens medlemmer fra Kristelig beidet nedprioritert til fordel for reparering, samt at Folkeparti og Senterpartiet mener Nasjonal somatikk gis for mye oppmerksomhet sammenliknet helse- og sykehusplan og Stortingets behandling av med rus og psykiatri. Et todelt helsevesen må få min- denne (Meld. St. 11 (2015–2016), jf. Innst. 206 S dre preg av å være delt. (2015–2016)) ikke svarte på de sentrale utfordringe- D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i sitt pro- ne. Løfter om en bedre politisk styring av sykehus- gram for perioden 2017–21 ønsker et forsøk med en sektoren gjennom en nasjonal helse- og sykehusplan samling av all helsetjeneste på ett nivå og en større ble en plan som ga enda større rom for ikke-folke- innsats i folkehelsearbeidet. Det bør stimuleres til at valgte i de regionale helseforetakene og statsråd i kommuner som ønsker det, kan velge å inngå samar- foretaksmøte til å ta beslutninger om vesentlige beid med sykehusforetak om oppgaver innen spesia- endringer i landets offentlige sykehustilbud. lisert pleie og omsorg, ø-hjelp og legevakt som et al- ternativ til å inngå stadig mer interkommunalt samar- beid. D e t t e m e d l e m er åpen for å samle de fire re- 8 Innst. 466 S – 2016–2017

Komiteens medlem fra Senterpartiet Forslag fra mindretall mener at sykehusene må videreføres med statlig eier- Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folke- skap der helseforetaksloven erstattes med en helsefor- parti, Senterpartiet og Venstre: valtningslov med folkevalgt styring av sykehusene både nasjonalt, regionalt og lokalt (jf. Dokument 8:96 Forslag 1 S (2014–2015)). Stortinget må ta tilbake makten over Stortinget ber regjeringen utrede en løsning der den nasjonale sykehuspolitikken. Ved avvikling av dagens helseforetaksmodell avvikles til fordel for en helseforetaksmodellen mener dette medlem at modell der det enkelte helseforetak får delegert sør- ansvaret for drift og utvikling av spesialisthelsetje- ge-for-ansvar og blir direkte underlagt et nasjonalt nesten må desentraliseres til sykehusstyrer som til- nivå. svarer dagens helseforetak. Disse skal styre innenfor rammene gitt av Stortinget i en nasjonal helse- og sy- Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og kehusplan. Sykehusstyrene skal komme til erstatning Venstre: for dagens helseforetak, og flertallet i styret skal være Forslag 2 valgt av og blant fylkestingsmedlemmene. Hvert sy- kehus skal ha virksomhetsstyrer der også kommune- Stortinget ber regjeringen vurdere å dele opp helsetjenesten og kommunene er representert. Helse Sør-Øst. Finansieringen av sykehusene må endres slik at syke- husene i all hovedsak rammefinansieres, og dette Forslag 3 medlem vil gå vekk fra dagens forretningssystem Stortinget ber regjeringen sikre at strategiske be- etter regnskapsloven. Det må innføres stedlig ledelse slutninger om IKT i spesialisthelsetjenesten alltid ved alle sykehus som har det faglige ansvaret, samt underlegges grundig politisk behandling og beslut- regnskaps- og personalansvar. Sykehusstruktur, ninger basert på høringsrunder. prioritering av store investeringer og beslutninger om nasjonale, regionale og lokale funksjoner ved syke- Forslag 4 hus skal avgjøres av Stortinget i nasjonal helse- og Stortinget ber regjeringen vurdere helseforetake- sykehusplan. nes praksis med uformelle AD-møter og sikre forma- lisering av møtene ved å innføre krav til full åpenhet, På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s dokumentasjon og at tillitsvalgte får fulle rettigheter medlemmer fra Kristelig Folkeparti og til deltakelse. S e n t e r p a r t i e t følgende forslag: Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet: «Stortinget ber regjeringen følge opp Forslag 5 Kvinnsland-utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for Stortinget om å erstatte helseforetakslo- Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvar for ven med en helseforvaltningslov som sikrer folke- og utvikling av IKT-infrastruktur i helsetjenesten valgt styring og stedlig ledelse av hvert sykehus.» ikke blir outsourcet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet Forslag 6 fremmer i tillegg følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres stedlig ledelse ved sykehusene i Møre og Romsdal i «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tråd med Stortingets vedtak 542 ved behandlingen av endre finansieringen av sykehus med mål om at sy- Innst. 206 S (2015–2016) om Nasjonal helse- og sy- kehus i all hovedsak skal rammefinansieres.» kehusplan (2016–2019).

«Stortinget ber regjeringen redusere graden av Forslag 7 innsatsstyrt finansiering, i første omgang til 30 pro- Stortinget ber regjeringen følge opp Kvinnsland- sent.» utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for Stortinget om å erstatte helseforetaksloven med en «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at helseforvaltningslov som sikrer folkevalgt styring og innsatsstyrt finansiering ikke må videreføres ned på stedlig ledelse av hvert sykehus. sykehusnivå og på klinikknivå.» Innst. 466 S – 2016–2017 9

Forslag fra Senterpartiet: Komiteens tilråding Forslag 8 Komiteen har for øvrig ingen merknader, Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å viser til representantforslaget og rår Stortinget til å endre finansieringen av sykehus med mål om at sy- gjøre følgende kehus i all hovedsak skal rammefinansieres. vedtak: Forslag 9 Stortinget ber regjeringen redusere graden av Dokument 8:140 S (2016–2017) – Representant- innsatsstyrt finansiering, i første omgang til 30 pro- forslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, sent. Janne Sjelmo Nordås, Per Olaf Lundteigen og Geir Inge Lien om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets Forslag 10 rapport og erstatte helseforetaksloven med en helse- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forvaltningslov og innføre folkevalgt styring og sted- innsatsstyrt finansiering ikke må videreføres ned på lig ledelse av norske sykehus – vedlegges protokol- sykehusnivå og på klinikknivå. len.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 12. juni 2017

Kari Kjønaas Kjos Kristin Ørmen Johnsen leder ordfører 10 Innst. 466 S – 2016–2017

VEDLEGG

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 15. mai 2017

Dokument 8:140 S (2016-2017) - Representantfor- Helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt an- slag om oppfølging av Kvinnsland-utvalgets rap- svarlig for tjenesten overfor Stortinget. Det må da port og erstatte helseforetaksloven med en legges til grunn at helsepolitikken forankres i Stortin- helseforvaltningslov og innføre folkevalgt styring get og utøves av regjeringen. Helse- og omsorgsmi- og stedlig ledelse av norske sykehus – - nisterens redskap for å gjennomføre helsepolitikken repr. Kjersti Toppe, Janne Sjelmo Nordås, Per vil være styrene i helseforetakene. I følge forslaget Olaf Lundteigen og Geir Inge Lien skal disse velges av og blant folkevalgte i fylkestin- Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen get. I tillegg innebærer forslaget at det skal være virk- datert 3. mai 2017 vedlagt Dokument 8:140 S (2016- somhetsstyrer ved hvert sykehus, der også kom- 2017) Representantforslag om oppfølging av munehelsetjenesten og kommunene er representert. Kvinnsland-utvalgets rapport og erstatte helsefore- Forslaget vil føre til svært uklare ansvarsforhold taksloven med en helseforvaltningslov og innføre og innebære pulverisering av det politiske ansvaret folkevalgt styring og stedlig ledelse av norske syke- for en svært stor og viktig samfunnssektor. Styrere- hus. presentantene vil kunne komme i et krysspress mel- Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Janne lom å gjennomføre den politikken som de som med- Sjelmo Nordås, Per Olaf Lundteigen og Geir Inge lemmer av fylkestinget har vært med å vedta og å Lien fremmer følgende forslag: gjennomføre den politikken som og regje- 1. Stortinget ber regjeringen følge opp Kvinnsland- ring ønsker å få gjennomført. Helse- og omsorgsmi- utvalgets rapport gjennom å fremme egen sak for nisteren vil i tilfeller der styrene ikke gjennomfører Stortinget om å erstatte helseforetaksloven med vedtatt politikk i ytterste konsekvens bytte ut styrene. en helseforvaltningslov som sikrer folkevalgt Etter denne modellen vil en da være avhengig av å styring og stedlig ledelse av hvert sykehus. velge nye medlemmer fra samme fylkesting og stats- 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å råden kan da risikere fortsatt å ha styrer som ikke endre finansieringen av sykehus med mål om at gjennomfører den politikken som Stortinget og regje- sykehus i all hovedsak skal rammefinansieres og ringen har vedtatt. at eventuell bruk av innsatsstyrt finansiering ikke Modellen skaper et inntrykk av at fylkestinget og må videreføres ned på sykehus nivå. fylkespolitikerne har et direkte ansvar for sykehus- driften, mens de i realiteten må forholde seg til de Regjeringen oppnevnte et offentlig utvalg i okto- budsjettene og de styringsdokumentene som kommer ber 2015 som skulle vurdere alternativer til dagens fra Storting og regjering. Dette vil også undergrave organisering av det statlige eierskapet til spesialist- deres rolle som folkevalgte. helsetjenesten (Kvinnsland-utvalget). Utvalget avga Jeg vil fortsatt sterkt advare mot forslaget som innstilling 1. desember 2016. Innstillingen hadde hø- både undergraver Stortingets rolle som det folkevalg- ringsfrist 3. mars 2017. te nivået med ansvar for spesialisthelsetjenesten, Flertallet i utvalget mente at det fortsatt bør være Helse- og omsorgsministerens konstitusjonelle an- et regionalt beslutningsnivå, og begrunner dette blant svar overfor Stortinget, og fylkestingsmedlemmenes annet med at regional forankring av beslutninger gir rolle som folkevalgte på det regionale nivået. Model- større legitimitet. Flertallet av høringsinstansene me- len skaper uklare ansvarsforhold og åpner for den ner at det bør være selvstendige beslutningsorganer type politisk spill som dagens styringsmodell for spe- på regionnivået. Det ble lagt vekt på at endringer i or- sialisthelsetjenesten hadde som hensikt å rydde opp i. ganiseringen kan medføre betydelige omstillings- og Dette understreket jeg også i mitt svar til Helse- og implementeringskonsekvenser og at en derfor må omsorgskomiteen datert 18. mai 2015. Svaret gjaldt være sikker på at endringer i styringsmodellen er rik- Dokument 8:96 S (2014-2015) Representantforslag tig virkemiddel for å løse utfordringene framover. om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt Halvparten av Kvinnsland-utvalget støttet en modell styring av sykehusene. der helseforetakene ikke videreføres som selvstendi- Regjeringen har allerede gjort viktige endringer i ge rettssubjekter og styrene derfor faller bort. Denne styringssystemet for å legge til rette for mer nasjonal modellen fikk ikke støtte blant høringsinstansene. styring og samordning. De politiske rammene for Representantforslaget innebærer at staten fortsatt den videre utviklingen er lagt gjennom nasjonal hel- skal ha eierskap til helseforetakene, og dermed at se- og sykehusplan og Stortingets behandling av den- Innst. 466 S – 2016–2017 11 ne. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å sikre mer Finansieringsordningens viktigste formål er å un- nasjonal og folkevalgt styring gjennom nasjonal hel- derstøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helse- se- og sykehusplan, styrke den nasjonale koordine- foretakene. ISF er derfor rettet mot de regionale hel- ringen gjennom de felles eide helseforetakene og gi seforetakene. Refusjonene er i gjennomsnitt bare større lokal handlefrihet til sykehusene og de lokale ment å dekke deler av kostnadene ved økt aktivitet. helseforetakene. Resten må dekkes av basisbevilgningene til de regio- I forbindelse med behandling av nasjonal helse- nale helseforetakene. Prioriteringer skal foretas ut fra og sykehusplan ba Stortinget regjeringen om å benyt- gjeldende lover og forskrifter, samt retningslinjer. te eierstyring gjennom foretaksmøtet til å stille krav Basisbevilgningen skal understøtte riktige priorite- om at stedlig ledelse skal være hovedregelen ved nor- ringer. De regionale helseforetakene er pålagt sørge- ske sykehus. Dette ble fulgt opp i foretaksmøte med for-ansvaret for spesialisthelsetjenester innenfor be- de regionale helseforetakene 4. mai 2016 og er om- vilgninger og rammebetingelser som Stortinget ved- talt slik: tar. ISF-refusjon utbetales fra staten til de regionale helseforetakene slik at de regionale helseforetakene "..Foretaksmøtet presiserte at kravet om stedlig kan finansiere tjenestene ut fra bl.a. lokal kunnskap ledelse ikke er til hinder for bruk av tverrgående kli- nikker. I en tverrgående klinikkstruktur må klinikkle- om sykehus og pasientsammensetning ved disse. Fi- deren påse at det finnes ledere på de ulike geo- nansieringen skal ikke være til hinder for god organi- grafiske lokasjonene som er gitt fullmakter til å utøve sering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mel- stedlig ledelse. Foretaksmøtet minnet samtidig om at lom avdelinger. Det er en integrert del av sørge-for- helseforetakene må organisere virksomheten på en ansvaret å sikre at tjenesten er godt organisert. måte som sikrer at lovens krav til enhetlig ledelse blir oppfylt. Dette innebærer bl.a. at blant annet at alle I forslaget er det vist til Riksrevisjonens Doku- ansatte i sykehuset skal vite hvem som er deres nær- ment 3:5 (2016-2017) om medisinsk kodepraksis. meste leder, ref. rundskriv I-2/2013 om Lederansva- Dette er en viktig undersøkelse, som understøtter at ret i sykehus. Uavhengig av organisering skal det sik- det er viktig å ha oppmerksomhet på medisinsk kode- res god kommunikasjon og nærhet til nærmeste leder. Omstillingsprosesser og endring av organisa- praksis. Kvaliteten på kodingen har betydning for sjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog hvor presist slik informasjon kan brukes i arbeidet med ansatte og deres organisasjoner." med å utvikle tjenestene og finansiering lokalt. Det er positivt at Riksrevisjonens rapport er innrettet slik at Kvinnsland-utvalget så på mange ulike problem- den kan danne grunnlag for læring og erfaringsover- stillinger i tillegg til styringsmodell. Regjeringen øn- føring. Alle aktører med ansvar for medisinsk koding sker å se disse i sammenheng, og har i revidert nasjo- må bidra til å sikre god kvalitet på statistikken. Riks- nalbudsjett varslet at regjeringen vil gi en samlet revisjonens undersøkelse er nå til behandling i Stor- framstilling av retningen for den videre oppfølgingen tinget. Jeg vil følge opp Riksrevisjonens undersøkel- i statsbudsjettet høsten 2017. Med dette tilrettelegges se i styringsdialogen med aktørene. det også for en samlet behandling i Helse- og om- sorgskomitéen. Stortingsrepresentantene foreslår at sykehusene rammefinansieres og at eventuell bruk av innsatsstyrt finansiering ikke videreføres ned på sykehusnivå. Et sentralt virkemiddel for gjennomføring av helsepoli- tikken er finansieringsordningene for helsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten er finansiert dels gjennom en basisbevilgning og dels gjennom ulike aktivitetsba- serte finansieringsordninger. Innsatsstyrt finansier- ing (ISF) ble innført 1. juni 1997, dvs. noen år før sy- kehusreformen i 2002. Jeg mener at ordningen fun- gerer godt. I motsetning til rammefinansiering, sti- mulerer ordningen til kostnadseffektiv pasientbe- handling. Dette var en av grunnene til at Regjeringen økte andelen innsatsstyrt finansering fra 40 til 50 pst. i 2014. Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon