Grunnlovsforslag 17 (2015–2016) Grunnlovsforslag fra , , Gunnar Gundersen, og Heidi Nordby Lunde

Dokument 12:17 (2015–2016)

Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Erik Det er i liten grad presentert i forvaltningsteorien og Skutle, Gunnar Gundersen, Bente Stein Mathisen knapt nevnt i rene ord i rettspraksis.»1 På tross av det- og Heidi Nordby Lunde om endring i § 98 (forbud te utgangspunkt mener Frihagen at man likevel kan mot uforholdsmessig inngrep i borgernes frihets- finne god forankring for prinsippet i rettspraksis og i sfære) noen grad også i forvaltningsteorien. Konstateringen underbygges ikke av noen konkretisering. Torstein Eckhoff går ikke nærmere inn på en dis- Til Stortinget kusjon om dette, men uttaler følgende i sin lærebok om forvaltningsrett i tilknytning til den såkalte Fjær- kredommen:2 «Men selv om det ikke er sagt noe om Bakgrunn det, må det ofte settes visse grenser for hvilke midler som kan brukes til å fremme formålet. Det må bl.a. I norsk rettsteori har det fra tid til annen vært hev- kreves en viss forholdsmessighet mellom mål og det å eksistere et såkalt forholdsmessighetsprinsipp midler3.» når en har diskutert hvilke grenser staten og de orga- Den rådende oppfatning i norsk forvaltningsrett ner som handler på vegne av staten, må underlegges er at domstolene ikke stiller metodekrav til hvordan for å beskytte et kjerneområde av borgernes frihet forvaltningen bruker sitt frie skjønn, men nøyer seg mot for store offentlige inngrep. Et moderne, kompli- med å kontrollere om det er utøvet innenfor lovens sert samfunn har behov for mange former for regule- rammer. Nyere norsk forvaltningsrettslig teori4 har rende inngrep i enkeltpersoners og juridiske perso- modifisert dette utgangspunktet noe og hevdet at ners frihetssfære. Disse kan komme i et motsetnings- domstolene ofte går lenger i sin etterprøving av for- forhold der ønsket om samfunnsregulering på den valtningens skjønn enn den klassiske oppfatning gir ene siden står opp mot hensynet til personlig handle- grunnlag for. Det er særlig Jan Fridthjof Bernt som frihet og autonomi på den annen side. har gjort seg til talsmann for at det eksisterer et all- Særlig innen norsk forvaltningsrett har det vært ment forholdsmessighetsprinsipp i norsk forvalt- ulike syn på om det finnes noe slikt prinsipp, eller om ningsrett. Første gang han formulerte dette synet, var det heller er tale om et samlebegrep som innbefatter i artikkelen «Utenforliggende hensyn som ugyldig- henvisning til forskjelligartete rettsgrunnsetninger hetsgrunn»5. Etter å ha tatt utgangspunkt i læren om som har det til felles at de skal stå som et vern for bor- at forvaltningen fritt kan treffe en beslutning innen de gerne mot myndighetenes vilkårlighet. Det er hevet ytre rammer for skjønnsutøvelsen, uttaler Bernt: over tvil at et forholdsmessighetsprinsipp per se (i andre nordiske land også omtalt som proporsjonali- tetsprinsippet) bare nevnes sporadisk og ikke er gitt noe entydig rettsdogmatisk innhold. 1. Frihagen: Forvaltningsrett I, 3. utgave, s. 196 I sin lærebok om Forvaltningsrett fra 1991 skriver 2. Rt. 1973, s. 460 og ND 1973.131 Arvid Frihagen følgende om forholdsmessighets- 3. Eckhoff: Forvaltningsrett, 6. utg., s. 263 prinsippet i norsk forvaltningsrett: «I norsk forvalt- 4. Artikkel i TfR 1978, s. 241ff av Jan Fridthjof Bernt ningsrett har prinsippet spilt en tilbaketrukken rolle. 5. Opus cit., s. 258 ff. 2 Grunnlovsforslag 17 – 2015–2016

«Det er vel likevel et spørsmål om det etter om- på en rekke områder. Det her fremsatte grunnlovsfor- stendighetene vil være en nedre grense for den vekt slaget tar sikte på å avklare denne diskusjonen og ‘mothensynene’ kan tillegges, om man ikke må ope- grunnlovfeste et vern mot uforholdsmessige inngrep rere med et ‘forholdsmessighetsprinsipp’ – et krav om et noenlunde rimelig forhold mellom gevinst og som et generelt overordnet rettsprinsipp. totale omkostninger ved det aktuelle vedtak.»6 Forslagsstillerne påpeker at vår rettsutvikling på- virkes av andre, eksterne rettsdannelser som folkeret- Etter å ha gjennomgått avgjørelsene i de såkalte ten, menneskerettighetene og EU-retten, som alle får Mortvedt-7, Seljelid-8 og Fjærkredommene9, mener økt plass i det norske rettskildebilde. På de områder Bernt å kunne utlede at Høyesterett har en tendens til som implementerer EU-retten gjennom EØS-avta- å gå lenger mht. overprøving av forvaltningens len, vil det ikke være tvil om dette. Men også på an- skjønnsutøvelse når det er tale om vesentlige inngrep dre områder vil det foreligge en påvirkningseffekt. overfor en part. Videre sier han: I en banebrytende artikkel om forholdsmessig- hetsprinsippet i forvaltningsretten skrevet av Hans «Når man sammenligner og prøver å trekke kon- Petter Graver i 199514 fremsettes en hypotese om at sekvenser av forskjellige høyesterettsdommer som Høyesterett har etablert et generelt krav om at for- kommer inn på spørsmålet om overprøving av den valtningens skjønnsmessige avgjørelser skal være materielle rimelighet av et diskresjonært forvalt- forholdsmessige, dvs. at vedtakskompetansen kun ningsvedtak, er det i det hele et sentralt synspunkt at ‘intervensjonsterskelen’ vil kunne være svært for- kan brukes i det omfang det er nødvendig, og hvor skjellig fra saksområde til saksområde.» fordelene overstiger ulempene. Graver mener at for- holdsmessighetsprinsippet har vært et sentralt tema i Endelig fastslår Bernt at det vil være et viktig mo- fem høyesterettsdommer15. Ingen av disse avgjørel- ment ved vurderingen om det foreligger en tilstrekke- sene bygger på at Høyesterett har formulert noe ut- lig kvalifisert urimelighet om den ulempe som påfø- trykkelig og generelt formulert krav til proporsjona- res den angjeldende part, faller utenfor det som må litet. Domstolen har i stedet valgt å fastslå hva inn- regnes som en påregnelig følge av lovens regler og holdselementene i et forholdsmessighetsprinsipp fullmakter.10 skulle være. Graver ser likevel ikke dommene som et Ørnulf Rasmussen behandler også de ovenfor uttrykk for en planlagt utvikling av et rettsprinsipp omtalte tre dommene i artikkelen «Forholdsmessig- over tid, da retten kun har tatt stilling til konkrete hetsprinsippet i forvaltningsretten»11. Forfatteren be- spørsmål. handler Mortvedtdommen og Seljeliddommen i for- Forslagsstillerne mener at det er et behov for å av- bindelse med forvaltningsvedtak med pønalt (straffe- klare at forholdsmessighetsprinsippet er et anerkjent rettslig) preg.12 Rasmussen mener at Høyesterett i rettsprinsipp ved å gi det en uttrykkelig hjemmel som disse to dommene har anerkjent direkte, og ikke bare en grunnleggende rettsnorm i vår grunnlov. Dette be- har forutsatt, å ha kompetanse til å prøve avgjørelse- tyr at et krav til forholdsmessighet ikke bare blir et nes rimelighet, samt også ganske klart uttrykt at kjer- krav til innholdet i forvaltningsavgjørelser, men at nen i denne rimelighetsvurderingen er et forholds- det også blir en overordnet norm for beskyttelse av messighetsprinsipp. Fjærkredommen inneholdt en den enkelte borger i all offentlig regelproduksjon vurdering av et forvaltningsvedtak uten straffepreg, som griper inn i borgernes handlefrihet, enten det er under merkelappen andre bebyrdende forvaltnings- lov eller forskrift. vedtak13. Forfatteren mener at det ikke er mye tvil om Forslagsstillerne viser også til følgende eksem- at Høyesterett la et forholdsmessighetsprinsipp til pler på at utviklingen på noen felter har gjort behovet grunn, og dette uten at vedtaket hadde pønalt preg. for en slik overordnet begrensning av offentlig Rasmussen konkluderer med at det ikke finnes noen maktutøvelse mer aktuelt: ileggelse av administrative lovregel eller noe prejudikat fra Høyesterett som gir straffer, samt økt bruk av fullmaktslovgivning. grunnlag for å hevde at det finnes et forholdsmessig- 1) Omfanget av administrativt ilagte straffer har hetsprinsipp i forvaltningsretten. Det hevdes imidler- økt kolossalt. Det vil si at vedtak om sanksjoner for å tid at det finnes et rettskildemessig grunnlag, riktig- hindre eller motvirke enkeltpersoners eller juridiske nok av varierende styrke, for å hevde et slikt prinsipp personers atferd skjer ved administrative beslutnin- ger. Flere har påpekt den faren for rettssikkerheten 6. Bernt op.cit., s. 258ff. som ligger i at det er samme instans som gjør seg opp 7. Rt.1951, s.19. en mening om et faktum, gjerne i form av en påstand 8. Rt.1957, s.1190 9. Rt.1973, s.460 14. Graver, Hans Petter: Forholdsmessighet som krav til forvalt- 10. Bernt op.cit., s. 263ff. ningens skjønnsmessige avgjørelser i Lov og Rett 1995, s. 11. Rasmussen, Ørnulf: Forholdsmessighetsprinsippet i forvalt- 279ff. ningsretten i Lov og Rett 1995, s. 307ff. 15. Rt. 1981, s. 745 (Isene), Rt. 1990, s. 861 (Henjum), Rt.1991, 12. Op.cit., s. 316ff. s. 973 (Sikringsdommen), Rt. 1993, s. 587 (von Koss) og 13. Op.cit., s. 317ff. Rt.1994, s. 60 (New York) Grunnlovsforslag 17 – 2015–2016 3 om overtredelse av en bestemmelse, som så ilegger 2) Innholdskravet til forholdsmessighet kan også sanksjoner med straffepreg uten særlig mulighet til være et nødvendig bidrag for å motvirke mulige ne- kontradiksjon for den som rammes. Dette i motset- gative effekter av utstrakt fullmaktslovgivning fordi ning til en domstol som opptrer uavhengig av parte- den sikrer en inngrepsfri kjerne. ne. Allerede i 1960-årene ble det reist kritikk mot den Likeledes settes kravet om bevist skyld lavere enn økende tendensen til fullmaktslovgivning, dvs. at ved annen straff, gjerne gjennom et vilkår om uakt- Stortinget benytter seg av rammelovgivning som gir somhet fremfor forsett. Det blir lettere tema å bebrei- hjemmel for departementet til å gi utfyllende for- de noen for hva de burde ha gjort (eller unnlatt) ut fra skrifter. Ideelt skal forskriftene respektere de ytre en aktsomhetsnorm, enn å føre bevis for at borgeren rammene som Stortinget har hatt et bevisst forhold til faktisk subjektivt bevisst ønsket å handle mot forbu- under behandlingen av lovsaken, slik at forskriftenes det/vedtaket/forskriften. Effektivitet har hatt forrang detaljbestemmelser fyller ut loven på et mer praktisk fremfor rettssikkerhet. Samtidig har de administrati- plan. ve vedtakene med straffekarakter vært lettere å ak- Problemet for rettssikkerhet og forutberegnelig- septere for dem det sanksjoneres mot, fordi man har het oppstår likevel når hjemmelsloven ikke innehol- valgt å kalle det «gebyr», «tilleggsavgift» o.l. der klare ytre grenser som Stortinget har satt. Regel- Det har vært mulig å angripe slike forvaltningsav- produsenten, gjerne et departement eller direktorat, gjørelser gjennom saksanlegg mot staten, men i rea- vil være fristet til å innfortolke de hjemler de mener liteten er det en meget høy terskel for den som mener er praktiske å ha for hånden. Hvis for store områder seg urettmessig behandlet å gå til dette skrittet. Pro- blir liggende til forvaltningens egen regelutvikling, sessrisikoen er høy, og det offentlige har uendelig uten at Stortinget har hatt anledning til å kontrollere både med tid og ressurser til å holde en prosess gåen- de mot en privat part. om forskriftene holder seg innen for de ytre grenser Stortinget satte for loven, innebærer dette at lovgiv- Det er forslagsstillernes intensjon med forslaget å ningskompetansen overføres fra Stortinget til forvalt- kreve en innholdsmessig forutgående kvalitetssik- ring som fører til at det i mindre grad treffes vedtak ningen. Det er i så fall det motsatte av demokrati, der som virker uforholdsmessige overfor de borgere og det skjer som en overskridelse av hjemmelsloven, juridiske personer som rammes av byrdefulle inn- dvs. beveger seg på utsiden av hjemmelsloven, eller grep. Samtidig vil det bli enklere å bringe inn i en uavklart gråsone. mothensyn mot inngripende regulering fra borgerens Problemet forsterkes også av at en rekke forskrif- perspektiv. Det er særlig den delen av forholdsmes- ter fastsettes uten å være bekjentgjort, og at det ikke sighetsvurderingen som går ut på at det er den aktu- er etablert rutiner ut over stikkprøvekontroll fra Stor- elle offentlige instans som har oppgaven med å for- tingets side, for å etterprøve om forskriftene er blitt til sikre seg om at delkravene til forholdsmessighet er innenfor rammene av den delegerte lovgivningsfull- oppfylt. makten. Sentrale vurderingstemaer vil være: Forslagsstillerne viser til at det bare er forskrifter fastsatt i statsråd som ligger innenfor Stortingets a) Om tiltaket (her brukt som fellesbetegnelse for praktiske mulighet til å kontrollere, da disse inngår alle former for offentlige regler og vedtak) er en som en del av statsrådets protokoller og følgelig er uforholdsmessig byrde for den enkelte vurdert tilgjengelig som en del av komiteens gjennomgang opp mot viktigheten av målrealisering for sam- av statsrådsprotokollene. funnet, slik at det oppstår et uomtvistelig og Det er imidlertid bare en liten andel av forskrifte- håndgripelig nytteoverskudd. ne som fastsettes på denne måten. Den folkevalgte b) Om tiltaket er egnet til å nå de mål som begrunner kontrollen med lovgivningsvirksomhet «under rada- det. ren» knytter seg særlig til forskrifter fastsatt av de- c) Om tiltaket er nødvendig for å oppnå målene man partementet etter delegert fullmakt. begrunner inngrepet med, eller om det foreligger Dersom det forskriftsutstedende organ er nevnt andre valg av virkemidler, der de minst inngri- spesielt i hjemmelsloven, er delegasjonsgrunnlaget pende virkemidler skal velges. helt klart. Reglene om delegasjonsadgangen er for øvrig ikke nedfelt i formelle bestemmelser, og de kan En grunnleggende rettsnorm om krav til forholds- til dels være noe uklare. messighet vil forsterke borgerperspektivet i forbere- Hovedregelen er at det er adgang til å delegere til delsen av nødvendig, men inngripende samfunnsre- et underordnet organ. Når loven legger myndigheten gulering. Samtidig vil dette være en norm for etter- til Kongen, kan forskriftskompetansen ved kongelig prøving av at inngrepet er gjort så skånsomt som mu- resolusjon delegeres til departementet eller et annet lig overfor den enkelte sett i forhold til de fordeler statlig forvaltningsorgan, og departementet kan over- som oppnås. late slik myndighet til et underordnet direktorat. I et 4 Grunnlovsforslag 17 – 2015–2016 lite antall tilfeller må imidlertid hjemmelsloven opp- takene som retter seg mot enkeltpersoner på to måter: fattes slik at det ikke er adgang til delegasjon. Vernet mot urimelige utslag av forvaltningsmakt Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i de sene- som innebærer uforholdsmessige inngrep, vil bli re årene spesielt bedt om å få tilsendt oversikt over konkret styrket, mens en uforholdsmessighetsstan- forskrifter gitt ved delegert fullmakt, ettersom disse dard vil pålegge forvaltningen større aktsomhet i ut- forskriftene ikke inngår som en del av statsrådsproto- formingen av nytt regelverk. kollene. Forslaget vil i fulltekst lyde slik: Komiteen ba i Innst. S. nr. 222 (2006–2007) re- gjeringen om i forbindelse med oversendelse av «Ingen lov, forskrift eller vedtak må gripe inn en statsrådsprotokollene å legge ved en oversikt over borgers frihetssfære dersom inngrepet er uforholds- nye sentralt fastsatte forskrifter og foretatte endringer messig. Vurderingen hva som er uforholdsmessig basert på fullmakt. Komiteen ba også om en oversikt skal se hen til den enkeltes ulempe veid opp mot nyt- ten som begrunner inngrepet. Det skal tas i betrakt- over høringsinstanser for å kunne utøve kontroll med ning om inngrepet er egnet, om det er nødvendig, og at berørte parter har blitt hørt. om det finnes mindre inngripende virkemidler for å I Innst. S. nr. 121 (2008–2009) ba komiteen om oppnå tilsvarende nytte.» en oversikt over tilfeller der fullmakt til å gi forskrif- ter var delegert fra departementet til ytre etater. Ko- I dag treffes 9 av 10 beslutninger om rettsanven- miteen ba videre om en redegjørelse for hvilke kon- delse av forvaltningen i stat og kommune, og bare 1 trolltiltak som var iverksatt for å sikre at forskrifter av 10 av domstolene. Et uttrykt forholdsmessighets- basert på delegert fullmakt var utformet i tråd med prinsipp vil kunne lette etterprøvbarheten av forvalt- Stortingets vedtak og forutsetninger. Ettersom Stats- ningens delegerte lovgivningskompetanse i tillegg til ministerens kontor og departementene ikke anser enkeltvedtakene. dette materialet som en del av statsrådets protokoller, Forslagsstillerne viser til at den konstitusjonelle blir det ekspedert som en egen forsendelse. nødrett – i betydningen den aksept for at statsorganer Som et ledd i forskriftskontrollen har komiteen i i en gitt nødssituasjon kan overskride sine kompetan- de senere år oversendt utvalgte forskrifter til Stortin- segrenser – ikke har utviklet eksplisitte rammer for gets utredningsseksjon for gjennomgang. Siktemålet hvor langt en slik overskridelse kan tillates. har vært å undersøke om forskriftene er utformet i Om dette skriver Hans Petter Graver16: tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Til orientering følger utdrag fra Dokument nr. 14 «Om proporsjonalitet kan ses som en del av nød- (2002–2003) – Rapport fra utvalget til å utrede Stor- rettens prinsipp eller ikke, kan diskuteres. Like fullt tingets kontrollfunksjon, punkt 6.1, Kontroll med de- gjennomsyres etterkrigstidens utlegning av nødrett legert lovgivningsmyndighet.: som grunnlag for en unntakstilstand av kravet til pro- porsjonalitet. (…) Den enkeltes frihet må alltid veies opp mot samfunnets behov, det er ikke noe som er «Helt siden 1950-tallet har det vært et spørsmål spesielt for nødssituasjoner og unntakstilstand. Bru- hvordan Stortinget skal beholde en viss innflytelse på ken av autoritære tiltak for å slå ned på rettsstaten er de mange områder der det har delegert myndighet til regjeringen til å gi forskrifter. I etterkrigstiden har det klassiske liberale dilemma. Utfallet av denne vur- bruken av en slik fullmaktslovgivning vært stadig sti- deringen vil selvsagt falle forskjellig ut, avhengig av gende, og antall forskrifter er i dag mange ganger hvor sterkt samfunnets behov er i den enkelte situa- høyere enn antallet lover. I en moderne regulerings- sjon. Men fordi presset på den individuelle frihet er stat er Stortinget avhengig av å kunne delegere lov- sterkere i unntakssituasjoner, kan det argumenteres givningsmyndighet til forvaltningen, men samtidig for at domstolenes kontroll med myndighetenes kan det prinsipielt være et problem at så mye av lov- skjønn bør være mer intens enn den som er vanlig, givningen i samfunnet utformes uten folkevalgt med- ikke mindre, slik man vanligvis har hevdet i norsk virkning. Da Torkel Opsahl i 1965 skrev sin avhand- teori.» ling om «Delegasjon av Stortingets myndighet», som rettslig sett åpnet for en friere bruk av fullmaktslov- Forslagsstillerne er av den oppfatning at et grunn- givning, avsluttet han med å påpeke de behov dette lovfestet vern mot uforholdsmessige inngrep i fri- reiser for parlamentarisk innflytelse og kontroll. An- hetssfæren for første gang vil ramme inn i nødretten dre har anført det samme, men konkrete tiltak har det vært færre av.» på en måte som bedrer rettssikkerheten, samtidig som man innrømmer myndighetens mulighet til å Forslagsstillerne ser ikke på den foreslåtte grunn- handle effektivt. Lignende argumenter kan også føres lovsbestemmelse som et svar på den manglende par- for at de tiltak og lovhjemler som fortløpende opp- lamentariske kontroll med delegert lovgivningsmyn- graderes for å tillate flere skjulte tvangsmidler, over- dighet som i stigende grad også skjer utenfor sentral- våkning av kommunikasjon eller andre inngrep for å administrasjonen (departementene) men i den ytre forebygge terrorhandlinger, og betydningen av disse, sentraladministrasjon (direktorater mv.). Forslaget vil imidlertid avhjelpe den delen av forvaltningsved- 16. Dommernes krig, Pax Forlag 2015, s. 179–180. Grunnlovsforslag 17 – 2015–2016 5 underlegges en generell standard om å være minst Forslag mulig inngripende, veid opp mot formålet. På denne bakgrunn fremmes følgende Forslagsstillerne viser til at dette grunnlovsforsla- get også vil passe godt til å virke sammen med en forslag: eventuell senere etablering av en forvaltningsdom- stol, men er likevel uavhengig av en slik organise- ring. Alternativ 1: Plasseringen av bestemmelsen kan, etter forslags- § 98 første ledd skal lyde: stillernes oppfatning, med fordel være i § 98 som nå Intet offentlig tiltak må gripe inn i en borgers fri- knesetter prinsippet om at alle er like for loven, samt hetssfære dersom inngrepet er uforholdsmessig. Ved forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig for- vurderingen av hva som er uforholdsmessig, skal det skjellsbehandling. Siden det etter forslagsstillernes ses hen til den enkeltes ulempe veid opp mot nytten mening er en henvisning til et avveiningsprinsipp som begrunner inngrepet. Det skal tas i betraktning som kan berøre private en privat parts stilling, også om inngrepet er egnet, om det er nødvendig og om overfor offentlig forvaltning, vil det være slektskap det finnes mindre inngripende virkemidler for å opp- mellom bestemmelsene. Da et forholdsmessighets- nå tilsvarende nytte. prinsipp er av noe mer generell karakter, foreslås det- – te prinsippet satt inn som første ledd i § 98, mens den Ingen offentlege åtgjerder må gripe inn i fridoms- nåværende bestemmelse blir annet ledd i paragrafen. sfæren til ein borgar dersom inngrepet er mishøveleg. Den foreslåtte bestemmelsen er utformet i et al- I vurderinga av kva som er mishøveleg, skal ulempa ternativ med «offentlig tiltak» som et fellesord for de for kvar enkelt vegast mot nytta som grunngjev inn- ulike betegnelser som kan brukes om en offentlig be- grepet. Det skal takast omsyn til om inngrepet er eig- slutning med konsekvens for borgerne. Det ligger na, om det er naudsynt, og om det finst mindre inn- grunnlovspråket nær å benytte overbegreper, som gripande verkemiddel for å oppnå same nytta. samsvarer godt med Grunnlovens språkstil, der det gjerne benyttes samlebegreper for å uttrykke prinsip- pene fremfor oppregninger. Nåværende § 98 første og annet ledd blir § 98 annet For det tilfelle at man mener en oppregning av og nytt tredje ledd. mer konkrete vedtaksformer er å foretrekke, er det ut- arbeidet et alternativ med oppregning av de mest be- Alternativ 2: nyttede betegnelser. § 98 første ledd skal lyde: Ingen lov, forskrift eller vedtak må gripe inn i en borgers frihetssfære dersom inngrepet er uforholds- messig. Ved vurderingen av hva som er uforholds- messig skal det ses hen til den enkeltes ulempe veid opp mot nytten som begrunner inngrepet. Det skal tas i betraktning om inngrepet er egnet, om det er nød- vendig, og om det finnes mindre inngripende virke- midler for å oppnå tilsvarende nytte. – Ingen lover, forskrifter eller vedtak må gripe inn i fridomssfæren til ein borgar dersom inngrepet er mis- høveleg. I vurderinga av kva som er mishøveleg, skal ulempa for kvar enkelt vegast mot nytta som grunn- gjev inngrepet. Det skal takast omsyn til om inngre- pet er eigna, om det er naudsynt, og om det finst min- dre inngripande verkemiddel for å oppnå same nytta.

Nåværende § 98 første og annet ledd blir § 98 annet og nytt tredje ledd.

30. september 2016

Michael Tetzschner Erik Skutle Gunnar Gundersen

Bente Stein Mathisen Heidi Nordby Lunde Grunnlovsforslag 17 – 2015–2016 6

Referert i Stortingets møte 30. september 2016. «Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje etter neste valg.»

Olemic Thommessen president