Kulturplan for Evje og Hornnes 2010 - 2020
Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Forord
Gjennom kultur oppleves glede, trivsel og sosialt fellesskap. Kultur i vid forstand er en stor bidragsyter til økt livskvalitet. Gjennom et godt og aktivt kulturliv skapes positiv identitet til sted og miljø, noe som er viktig for alle. Et godt oppvekstmiljø og et godt kulturliv er ofte avgjørende for bosetting.
Evje og Hornnes er en kommune i vekst og står overfor store utfordringer i kulturlivet. Både administrativt og politisk er det ønskelig å legge føringer for hvordan kulturpolitikken i Evje og Hornnes skal videreføres de neste årene.
Kommunen vedtok å igangsette arbeidet med en Kulturplan i skole- og kulturstyre sak 17/05 I k-sak 12/08 ble det nedsatt ei ad hoc utvalg for det videre planarbeidet. Ad hoc utvalget har bestått av følgende personer: Irene Falck Jensen, enhetsleder Kultur Tony Halsall (Tb) Aud Helene Austegard (Ap) Jorunn Tove Høiland (Sp) Wenche Rundsag Høgetveit (Krf) Repr. fra Ungdomsrådet Hildur Håkås, senior rådgiver Forvaltning
Kulturplanen skal angi volum og retning og sette kulturarbeidet inn i en større sammenheng. Planen skal sette kultur i fokus og være et synlig og profilert virkemiddel for økt trivsel i lokalsamfunnet og gi grunnlag for å søke om tilgjengelige midler til prioriterte tiltak.
Kulturloven, Lov om offentlige styresmakters ansvar for kulturvirksomhet, ble iverksatt fra 1. august 2007. I paragraf 1 står det at ”Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.”
Kulturloven legger føringer og vil være styrende for utviklinga av kulturlivet i kommunen.
______1 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Innholdsfortegnelse Forord ...... 1 1 Innledning ...... 4 1.1 Bakgrunn for planarbeidet ...... 4 1.2 Definisjoner, visjoner, mål og strategier ...... 4 2 Kulturadministrasjon ...... 5 2.1 Overordnede retningslinjer ...... 5 2.2 Organisasjon ...... 6 2.3 Administrasjon ...... 6 2.4 Samarbeid med andre ...... 7 3 Kulturlivet i Evje og Hornnes ...... 7 3.1 Flerkultur ...... 7 3.2 Kulturell tettstedsutvikling ...... 7 3.3 Frivillighet ...... 9 3.4 Tilrettelegging for ulike kulturuttrykk ...... 9 3.5 Kultur, folkehelse og levekår ...... 9 4 Arbeidsområder ...... 10 4.1 Barne- og ungdomstilbud ...... 10 4.1.1 Kulturskole ...... 10 4.1.2 Den kulturelle skolesekken ...... 11 4.1.3 Ungdomsklubb ...... 11 4.1.4 Rockeverksted ...... 11 4.1.5 Furuly flerbrukshus ...... 12 4.1.6 Ungdomsråd ...... 12 4.2 Voksne og eldre ...... 12 4.3 Idrett og friluftsliv ...... 12 4.3.1 Idrett som kulturaktivitet ...... 13 4.3.2 Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse ...... 13 4.3.3 Friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse ...... 13 4.4 Bibliotek ...... 13 4.5 Museum ...... 15 4.6 Kulturminner ...... 18 4.6.1 Forvaltning ...... 19 4.6.2 Formidling ...... 19 4.7 Kommunens fotosamling ...... 21 4.8 Bygdebøker ...... 21 4.9 Bygdekino ...... 21 5 Faste kulturarrangementer ...... 21 5.1 Ungdommens kulturmønstring ...... 22 5.2 1. mai ...... 22 5.3 17. mai ...... 22 5.4 Jordbærfestival ...... 23 5.5 Kulturminnedagen ...... 23 5.6 Geologiens dag ...... 23 5.7 Nyttårsfeiring ...... 23 5.8 Landbrukets dager ...... 24 6 Kulturarenaer og møteplasser ...... 24 6.1 Lokale kulturarenaer ...... 24 6.2 Kirker og bedehus ...... 25 6.3 Andre møteplasser ...... 26 6.4 Framtidige kulturarenaer ...... 26
______2 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
7 Kultur og næring ...... 26 8 Økonomiske virkemidler ...... 28 8.1 Kulturmidler ...... 28 8.2 Kulturstipend ...... 28 8.3 Idrettsstipend ...... 28 8.4 Kulturpris ...... 28 8.5 Frivillighetspris ...... 28 8.6 Andre kommunale tilskudd ...... 28 8.7 Spillemidler og andre statlige og fylkeskommunale tilskudd ...... 29 8.8 Investeringer, drift og vedlikehold ...... 29 8.9 Ressurser ...... 30 8.9.1 Budsjett og regnskap 2009/2010 ...... 30 8.9.2 Personale ved kulturenheten 2009/2010 ...... 30 8.9.3 Driftsutgifter idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet...... 30 9 Kulturinformasjon ...... 31 9.1 Kulturkalender via kommunens hjemmesider ...... 31 9.2 Moisund-Avis.com ...... 31 9.3 Petrusplassen/Evje Turist-informasjon ...... 31 9.4 Digitale infotavler ...... 31 9.5 Samordning av informasjon ...... 31 9.5.1 Arrangementer ...... 31 9.5.2 Samlet oversikt over fritidstilbud for barn og unge ...... 31 9.5.3 Samlet informasjon til turister ...... 31 9.5.4 Digitalt lokalhistorisk arkiv ...... 31 10 Framtidige tiltak ...... 32 10.1 Utdanningstilbud ved Setesdal videregående skole avd. Hornnes: ...... 32 10.1.1 Musikk, dans, drama, bildekunst ...... 32 10.1.2 Idrett og friluftsliv ...... 32 10.1.3 Geologi ...... 32 10.2 Spesiell satsning som gir kulturtilbud til alle ...... 32 10.2.1 Møteplasser for integrering av nye landsmenn ...... 32 10.2.2. Kulturtilbud for alle ...... 32 10.2.3 Festivaler/kulturdager ...... 32 11 Prioritert handlingsplan 2010-2014 ...... 33 12 Vedlegg ...... 35 12.1 Styringsdokumenter lagt til grunn for planarbeidet: ...... 35 12.2 Museale samlinger: ...... 36 12.2.1 Samlinger ved Bygde- og bergverksmuseet på Fennefoss ...... 36 12.2.2 Utstillinger og samlinger ved Forsvarsmuseet på Evjemoen ...... 37 12.3. Registrerte kulturminner i Evje og Hornnes kommune ...... 39 12.3.1 Fornminner: ...... 39 12.3.2 Nyere tids kulturminner ...... 39 12.3.3 Tekniske kulturminner ...... 40 12.3.4 Bygningsmiljø ...... 41 12.4 Kulturlandskap ...... 43 12.5 Krigsminner etter 2. verdenskrig i Evje og Hornnes kommune ...... 44 12.6 Lokalhistorisk arkivmateriale ...... 45 12.8 Bygdebøker og lokalhistoriske hefter ...... 46 12.9 Private samlinger av lokalhistorisk interesse ...... 47 12.10 Nasjonale kulturminneregister ...... 48 12.11 Kart over kulturminner prioritert formidlet i planperioden ...... 49
______3 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Kulturplan for Evje og gjennom samhandling og er en felles forståelse eller oppfattning. I smalere Hornnes 2010 - 2020 forstand blir begrepet brukt om de forskjellige aktivitetene innenfor kulturlivet og kulturpolitikken når aktivitetene er Hva er kultur? forstått som en avgrenset samfunnssektor. Å vite hva som er viktig, og å vite hva Dette kan være aktiviteter i form av som er viktig å vite. Hoffmann musikk, teater, dans, kino, idrett, litteratur og lag og foreningers arbeid. Kultur kan utrykke ideer om et fellesskap 1 Innledning og en felles identitet og legger grunnlaget for et levedyktig samfunn”. 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Ny kommuneplan (2010-2021) bygger på I Regionplan for Agder 2010 står følgende følgende visjoner, mål og verdier: om betydningen av et allsidig kulturtilbud: ”Et rikt og allsidig kulturliv og idrettsliv er Kommunens visjon: Hjertet i Agder avgjørende for god livskvalitet på Agder, og for landsdelens aktivitet. Innbyggere i Overordnet målsetning: alle aldersgrupper og med ulike talenter Utvikle Evje og Hornnes til et pulserende og behov må sikres gode tilbud både når regionsenter i Agder det gjelder egen kulturell og fysisk utfoldelse, og tilbud om gode opplevelser Verdier dette er bygd på: åpenhet, innen disse områdene. trygghet, engasjement og utvikling Varierende kulturtilbud som utstillinger, festivaler og museumstilbud er eksempler For temaet Kultur og fritid er det satt på kulturtiltak som påvirker stedsidentitet følgende hovedmål: og som er viktige bidrag i forhold til Et godt og variert kultur- og fritidstilbud regional profilering/attraktivitet. Kultur er til ALLE! også et viktig strategisk satsingsområde innen næringsutvikling og velferd. Slik gjør vi det: Kultur og kulturbaserte næringer er i sterk - Bygge identitet ved å skape bevissthet og vekst nasjonalt og internasjonalt.” stolthet over vår historie og kulturarv. - Synliggjøre lokalhistorie- og kultur ved å I ny kommuneplan for Evje og Hornnes styrke lokalkunnskapen. (2010-2021) er det vedtatt at kultur og - Styrke samarbeidet mellom kommunen fritid skal være et eget tema i planen. og frivillige organisasjoner. Kommunen har med dette signalisert å - Legge til rette for en langsiktig plan- styrke satsingen innen kultur og fritid. legging av tiltak for å gi forutsigbarhet - Styrke de økonomiske betingelsene for frivillig arbeid. 1.2 Definisjoner, visjoner, mål og - Legge til rette for et mangfold av strategier aktiviteter innen kultur og idrett. I tidligere kommuneplan (2004-2014) er - Legge til rette for aktiviteter som er kulturbegrepet definert slik: tilgjengelige for alle. ”Kultur kan forstås ut i fra forskjellige - Finne arenaer som er skaper aktivitet og nivåer. I vid forstand dekker begrepet er tilgjengelig for alle. kultur menneskers verdier, holdninger, - Lage fritidstilbud som er helsefremmende normer, kunnskap, symboler og ytrings- og av høg kvalitet. former. Kultur skapes av mennesker - Barn og unge skal alltid prioriteres.
______4 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Kommuneplanen (2010-2021) har også . Arbeide for å etablere felles som formål å legge til rette for konsepter møteplass/kulturarena sentralt i mellom kultur og næring, utvide tilbudene kommunen (f.eks. bibliotek, kino, kafé, innen utdanning og reiseliv, samt å utvikle turistkontor m.m.) større regionale kulturelle arrangementer. . Opprettholde Ungdomsrådet for å gi de unge medbestemmelse og ansvar for Sektorplanen for kultur skal være et egen framtid. styringsdokument for å nå målet om et . Stimulere det frivillige kulturarbeidet i godt og variert kultur- og fritidstilbud for kommunen med økonomisk støtte. alle, gjennom de signaliserte strategiene . Inspirere enkeltpersoner til innsats for det videre kulturarbeidet. gjennom kulturstipend og kulturpris. Planen skal gi en oversikt over nasjonale . Gjøre kommunen til et attraktivt sted å føringer og sikre en lokal forankring av komme tilbake til for de unge etter endt disse. Planen skal synliggjøre hvilke utdannelse. ansvar og arbeidsoppgaver kommunen har i kulturarbeidet og skille mellom lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. 2 Kulturadministrasjon
I tråd med målsetning og strategi skal 2.1 Overordnede retningslinjer kulturarbeidet: - synliggjøre de verdier, holdninger og Kirke- og kulturdepartementet har ansvaret tradisjoner som lokalsamfunnet er dannet for de fleste kulturrelaterte saker, mens på grunnlag av. ansvaret for kulturminnevern er lagt til - legge til rette for nyskapning og Miljøverndepartementet. nytenkning for et mangfoldig kulturelt lokalsamfunn i framtida. Lover og forskrifter gir signaler på hva kulturarbeidet i kommunene skal innebære, I kulturloven defineres kulturvirksomhet men kommunene står ellers fritt i hvordan som å: de vil utføre dette arbeidet. For eksempel a. skape, produsere, utøve, formidle og er bibliotek og kulturskole lovpålagte distribuere kunst- og andre kulturuttrykk, tjenester, mens de økonomiske rammene b. verne om, fremme innsikt i og bestemmes av kommunene. videreføre kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, Foruten lover og forskrifter finnes det d. utvikle kulturfaglig kunnskap og stortingsmeldinger som gir signaler på kompetanse. hvordan kulturarbeidet skal utføres. St. meld. nr. 48 (2002-2003) ”Kulturpolitikk For å oppnå dette skal kommunens fram mot 2014” er svært sentral i denne kulturvirksomhet: sammenheng. Meldingens hovedbudskap . Sørge for at det kommunale er å satse på kultur som en verdi i seg selv. kulturarbeidet fungerer til beste for Kvalitet er poengtert som et avgjørende brukerne. kriterium, samtidig som det legges vekt på . Gi arbeidsrom og ressurser til de verdien av mangfoldet innen kulturlivet.
avdelingene som driver kulturarbeid. . Forsterke det forebyggende arbeidet Kulturløftet er den nåværende regjeringens for barn og unge. felles prioriteringer for norsk kulturpolitikk . Videreutvikle Furuly Flerbrukshus som de neste 10 årene. Regjeringspartiene har ungdomshus/fritidslokale/under- blitt enige om femten hovedprioriteringer visningslokale for kulturskole med som samlet vil gi et stort løft for norsk mulighet for et variert tilbud.
______5 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4) kulturliv. Innen 2014 skal én prosent av handlinger og prioriteringer som gjøres i statsbudsjettet gå til kulturformål. enkeltvedtak står i samsvar med nasjonale, Kulturløftet hever kulturens status som regionale og kommunale målsetninger. samfunns- og politikkområde. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på 2.2 Organisasjon kultur i alle deler av samfunnslivet. Forvaltning av kulturarbeidet i Evje og Satsingen er videreført i inneværende Hornnes kommune er lagt til Enhet for regjeringsperiode som Kulturløftet II. Kultur. Enheten har ikke noe fast utvalg for saker, men støtter seg til politisk På det lokale plan er det viktig å følge opp behandling ved Formannskap og/eller nasjonale føringer og satsingsområder for å Kommunestyre. Det er ønskelig at ad hoc kunne utnytte mulige tilbud om forskjellige utvalget for kulturplanarbeidet fortsetter tilskuddsordninger. som politisk organ for saker som gjelder kultur ut valgperioden, og at ordningen Et område med tydelige statlige føringer de forsetter i kommende valgperioder. siste årene er innenfor museum, der det Det bør foretas en samordning, slik at det som et resultat av St.meld.nr.22 (1999- samme utvalget også behandler prioritering 2000) ”Kjelder til kunnskap og oppleving” av kulturpris, kulturstipend og tildeling av har vært en landsomfattende aksjon for å kulturmidler m.v., mens saker av større danne større institusjoner av de mange økonomisk art fortsatt behandles i mindre museene. ABM utvikling, statens Formannskap/Kommunestyre. senter for arkiv, bibliotek og museum, ble Utvalget bør ha en bred sammensetning, opprettet i 2003 og skal bidra til å videre- der personer med interesse fra ulike utvikle de tre sektorene de har ansvaret for. kulturfelt er med.
Et annet satsingsområde er ”Den kulturelle skolesekken” – som skal sikre barn og 2.3 Administrasjon unge kunst- og kulturopplevelser i skolen. Kulturadministrasjonen har i dag
kulturleder i en 100 % stilling. Likeledes finnes satsingsområdet ”Den Fra 1. jan 2010 er administrasjonen av kulturelle spaserstokken”. Målet er å øke Kulturskolen skilt ut som egen stilling, og samarbeidet mellom kultursektoren og stillingsressursen økt fra 35 til 50 % med omsorgssektoren, slik at det lokalt kan fordelingen 10/40 mellom de to utvikles et større mangfold av gode kunst- kommunene Bygland/Evje og Hornnes. og kulturprosjekter for eldre. Midlene skal Tittelen er endret fra kulturskolerektor til benyttes til profesjonell kunst- og kulturskoleinspektør. kulturformidling av høy kvalitet, etter Kulturleder har det overordnede personal- modell fra Den kulturelle skolesekken. og økonomiansvaret i kulturskolen og har I 2009 fikk kommunen for første gang direkte personalansvar for følgende: tildelt et mindre beløp for å starte med - biblioteksjef, klubbleder og ansatte i kulturformidling til eldre. ungdomsklubben, fagleder og lærere i
kulturskolen, prosjektansatte i gards- og Ut i fra disse nasjonale føringene ligger det ættesoga og medhjelpere på timebasis i likevel et relativ stort handlingsrom for kinodrift. kommunens kulturarbeid. Kulturleder er koordinator for den lokale
kulturelle skolesekken og kulturelle spaser- Denne planen skal derfor være et verktøy stokken, og er sekretær for Ungdomsrådet. for politikere og administrasjon for å strukturere kulturarbeidet, slik at
______6 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
2.4 Samarbeid med andre alle skal ha mulighet til å fylle fritiden Kommunens kulturenhet samarbeider med med aktiviteter de trives med. instanser på fylkesnivå m.h.t. kulturskole, kulturell skolesekk, spillemidler, ungdommens kulturmønstring osv. 3.1 Flerkultur Evje barneskole har 200 elever der 20 % Enheten er medlem av Norsk Kulturforum av elevene har innvandrerforeldre fra 15 (NOKU), en landsomfattende fag- forskjellige land. Flerkultur har derfor fått organisasjon for ansatte i offentlig sektor. en bred plass i undervisningsopplegget. Hvert 2. år har skolen en internasjonal dag Enheten har fokus på samarbeid og der innvandrerelever og foreldre samarbeider der ressursene tillater det. presenterer sine lands natur og kultur med foto, kledning, mat m.v.. Dette bidrar til at I norsk kulturliv spiller de frivillige elevene blir kjent med natur og kultur fra organisasjonene en rolle som det offentlige andre land enn sitt eget og gir dem større verken kan eller bør overta. Frivillige lag samhørighet og forståelse av hverandre. og foreninger er generelle kulturbærer og verdiformidlere og er derfor også viktige Uteskolen med ekskursjoner i naturen og for kultur- og verdiforståelsen og opplegget rundt Flåt gruve og Evje meningsdanningen i samfunnet. mineralsti har hatt stor betydning for innvandrerelevene. Her lærer de ikke bare Samarbeid og nettverksbygging er i mange om lokal natur og kultur, men blir kjent sammenhenger nøkkelen for å få ting til. med elementene. Disse barna har skrekk Samarbeid og erfaringsutveksling over for å bevege seg i skog og mark, og må kommunegrensene kan øke kvaliteten på derfor erfare at det er trygt å ferdes i norsk tilbudene, gjøre arrangementer større og natur. mer interessante, utløse større finansiell støtte og være utviklende for deltakerne. Kulturskolen er åpen for alle og fungerer i ”Sammen er vi sterke” bør være et motto i dag som en smeltedigel i integrering, vårt geografiske område, der innbygger- spesielt innenfor enkelte gruppetilbud. tallet ikke er så stort. Samarbeid innad i kommunen er like Idrettstilbudet i bygda er stort og fanger viktig. Lokale arrangementer kan få en opp svært mange barn og unge. Alle får et større dimensjon og bredde, og gjøre at likeverdig og utviklende tilbud gjennom ulike aktører kan bli kjent med hverandre. idretten. Trenden er likevel at det er flest innvandrergutter som deltar i idrett i En felles oversikt over det som skjer i forhold til innvandrerjenter. kommunen vil gjøre det lettere for publikum å orientere seg. 3.2 Kulturell tettstedsutvikling Fra gammelt av har sentrumsområdene i kommunen vært et krysningspunkt mellom 3 Kulturlivet i Evje og nord og sør, øst og vest, og har derfor lange tradisjoner som knutepunkt for Hornnes ferdsel og kultur. Ikke minst har dette ført til påvirkninger utenfra. Tettstedet Evje I tråd med kommuneplanen, fylkes- vokste fram som stasjonsby på planen og sentrale føringer skal det Setesdalsbanen, og har i ettertid utviklet utvikles et godt og variert kultur- og seg som et handelssenter for indre Agder. fritidstilbud til alle. I dette ligger det at
______7 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Ved ny gjennomgang av reguleringsplanen ligger et helt annet sted i kommunen. Det for Evje sentrum, er arbeidsmetoden er viktig at kommunen søker å videreføre Plansmie tatt i bruk for videre tettsteds- gamle stedsnavn, slik at disse ikke går tapt utvikling. Plansmier er en ny måte å for ettertiden. arbeide på, der befolkningen, næringslivet og alle andre tilgjengelige ressurser trekkes Økt estetisk kvalitet, både i nye inn i planleggingen på en positiv og åpen utbyggingsprosjekter og gjennom måte. Viktige momenter i Plansmier er: vedlikehold av historiske bygninger, Plassutnyttelse, trafikkmønster, universell kulturminner og landemerker, bidrar til å utforming, møteplasser, grønnstruktur, styrke det sosiale miljøet og til å utvikle estetikk og byggeskikk. stedet positivt.
Stedsutvikling dreier seg om mer enn Bedre miljø gir større attraktivitet og handel og næring. Det handler også om å stimulerer til økt bosetting. Dette er også skape gode og attraktive bosteder, og å attraktivt for næringslivet. legge til rette for et levende sentrum med møteplasser, aktiviteter og varierte kultur- Evje – en sentral kulturarena: og naturopplevelser. Evje og Hornnes kommune ligger i hjertet av Agder. I fylkesplaner er Evje definert Med kraft, tro og kjærlighet som regionsenter og fungerer som et sterkt De viktigste suksesskriteriene for en god handlesenter for de indre bygder. tettstedsutvikling er kommunal gjennom- Avstandene i regionen er store og det er føringskraft, tro på egne krefter og langt til kulturhus i alle retninger. framtiden, og en kjærlighet til stedet. Evje, som regionsenter, vil være et naturlig valg for en sentral kulturarena. Utvikling av det lokale særpreget Økende globalisering og sterk påvirkning Grønnstruktur utenfra fører til at byer og tettsteder blir En godt tilrettelagt grønnstruktur med lett stadig mer like. Det særegne ved steder, tilgjengelige og sammenhengende områder lokale kulturer og tradisjoner er i ferd med og er viktig for at befolkningen i byer og å forsvinne. Det ligger store utviklings- tettsteder kan drive et aktivt friluftsliv. muligheter i å bygge på stedets særpreg: St.meld.nr.23 (2001-2002) Bedre miljø i natur- og kulturhistorien, den lokale byer og tettsteder fokuserer på fortetting bygdeskikken, håndverkstradisjoner, lokalt som utviklingsstrategi. Fortetting p.g.a. råstoff og annet som er typisk for området. mindre behov for transport er en viktig strategi, men fortetting kan også medføre Styrke framtidstro, identitet og stolthet: uheldige virkninger på grønnstrukturen. Bevissthet om egne kulturminner, historie Lett tilgjengelige nærområder er viktige og tradisjoner styrker identitetsfølelse, gir momenter for mulighet til daglig utøvelse tilhørighet og skaper framtidstro og stolthet av leik, friluftsliv og fysisk aktivitet, og er over eget sted. Fellesskap og felles fortid derfor også viktige momenter i forbindelse er en plattform for felles framtid. med den nasjonale helsepolitikken.
Stedsnavn Grøntanlegg er også et vesentlig element i Under identitet, tilhørighet og stolthet over et godt nærmiljø, den estetiske formgiving eget sted og hører også lokale stedsnavn. og den moderne tettstedsøkologi. Det er en Stedsnavn er også en del av arv, tradisjon viktig samfunnsoppgave å sikre og utvikle og kulturhistorien. Spesielt i forbindelse disse verdiene. med reiselivsnæringen blir ”Evje” ofte brukt som navn, selv om attraksjonen
______8 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
3.3 Frivillighet de produserer. Den årlige utstillingen i I Evje og Hornnes finnes det et mangfold Åseral er et eksempel til etterfølgelse. av frivillige organisasjoner som driver et Ved å etablere en slik arena kan man få uvurderlig barne- og ungdomsarbeid. Flere frem det lokale særpreget, stimulere til økt ildsjeler legger ned en enorm innsats for en produksjon og få vist frem kommunen fra trygg og god oppvekst for kommunens en annen side. barn og unge. Frivillige lag og foreninger Furuly flerbrukshus har lokaler som gjør sammen med en aktiv kulturavdeling har det mulig å gjennomføre både sommer- og lagt mye av grunnlaget for at Evje og juleutstillinger. Biblioteket har en mindre Hornnes er en god kommune å bo i. utstillingsplass for temporære utstillinger. Kommunen støtter lag og foreninger med En annen målsetting er å etablere et gratis hall-leie, dersom aktiviteten er rettet verkstedutsalg for lokal kunst, i mot barn og unge opp t.o.m. 17 år. kombinasjon med kafé, utstillinger, Lag, foreninger og enkeltaktører kan også kursvirksomhet osv. i samarbeid med flere bli tildelt støtte i form av kulturmidler, til aktører, som gjør at drift kan gå i balanse. aktiviteter og arrangementer som kommer Hornnes hjelpefengsel har en ramme og et barn og unge og allmennheten til gode. historisk sus som kan være aktuell i en slik sammenheng.
3.4 Tilrettelegging for ulike 3.5 Kultur, folkehelse og levekår kulturuttrykk Kultur kan brukes som virkemiddel i Kulturloven § 4 slår fast at behandling, rehabilitering, forebyggende ”Fylkeskommunen og kommunen skal og helsefremmende arbeid både på sørge for økonomiske, organisatoriske, individ-, gruppe- og befolkningsnivå. informerende og andre relevante Kultur gir også kompetanse, der det å virkemiddel og tiltak som fremmer og utrykke seg, lære og oppleve gjennom legger til rette for et bredt spekter av kulturaktivitet kommer inn i både kulturvirksomheter regionalt og lokalt.” barnehage, skole og institusjon, og skal Kommunen har pr. d.d. ingen tilrettelagte også gi folk i alle aldre et bredt spekter av utstillingslokaler å tilby lokale eller kulturelle muligheter på fritiden. På den regionale kunstnere. Enhet for kultur måten kan en tilegne seg kulturell benytter i dag de mulighetene biblioteket kompetanse og dannelse. Felles opplevelse gir, med utstillingsplater i stativ satt opp er også med på å danne samhørighet og mellom bokreolene. Til små utstillinger felles identitet. Kulturopplevelse kan være kan dette fungere, men kunstnere har nøkkelen til kommunikasjon og velvære, gjerne behov for stor plass og nøytrale og kan også være med på å utjamne sosiale bakgrunner/omgivelser. Slike fasiliteter ulikheter. Kultur er også et middel for disponerer kommunen ikke i dag. integrering, der ulike kulturinntrykk ikke Lokale kunstnere/kunsthåndverkere har alltid er avhengig av felles språk. heller ikke muligheter til å vise og omsette sine kunsthåndverk gjennom året, annet Utfordringer: enn ved Setesdalstrykk, Bondens marked - Utvikle samarbeid på tvers av enhetene på Dyrskueplassen, Landbrukets dag på for kultur og helse, for å oppnå bedre Evjemoen og Julehuset på Hodne gård. livskvalitet og drive forebyggende helsearbeid blant innbyggerne. Kulturenheten har en målsetting om å - Sikre innbyggerne muligheter til å tilegne etablere en innendørs arena for utstillinger, seg kulturell kompetanse gjennom å legge der lokale utøvere og gjesteutstillere en til til rette for et bredt spekter av kulturell to ganger i året kan vise frem og selge det aktivitet.
______9 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
4 Arbeidsområder 4.1.1 Kulturskole Det er mange arbeidsområder innen kultur Kulturskolen er en av de viktigste arenaene i Evje og Hornnes kommune. Noen er for å gi alle barn en likeverdig mulighet til lovpålagte og noen er ikke. Felles for alle kulturaktivitet og til å utvikle kunstneriske områdene er en rekke utfordringer. For å ferdigheter. Som en oppfølging av kunne takle disse utfordringene har Kulturløftet bevilger Regjeringen m.a. økonomi og tilgang på personale av- øremerkede midler til å styrke kultur- gjørende betydning. Politiske prioriteringer skoletilbudet. Målet er at i 2014 skal alle har stor betydning for den videre barn som ønsker det ha kulturskoleplass. utviklingen, både innefor de enkelte kulturområdene og for området i sin helhet. Ved å tilby opplæring i ulike kunst og kulturfag skal Kulturskolen være med på å skape et helhetlig oppvekstmiljø for barn 4.1 Barne- og ungdomstilbud og unge. Fem basisområder hører til i en kulturskoles virksomhet; musikk, dans, Evje og Hornnes har et bredt og godt visuelle kunstfag, skapende skriving og fritidstilbud til barn og unge. Idrettstilbudet teater. Vektingen av disse vil variere med er meget godt og idrettslagene legger ned tilgjengelige lærerressurser og etterspørsel store dugnadsressurser for å gi et bredt etter tilbudene. tilbud i idretten. Kommunen, frivillige lag og foreninger og kristne institusjoner Kulturskolen er interkommunal og det legger også til rette for mye annen samarbeides med Bygland kommune. Det kulturaktivitet rettet mot barn og unge. administrative ansvaret er lagt til Evje og Hornnes kommune. Per 1. november 2009 Det er de unge som skal skape hadde kulturskolen ca. 140 elever fordelt fremtiden og gjøre verden til et på tilbud innen ulike typer dans, drama, bedre sted å leve i. Fridtjof Nansen trommegruppe, piano, trekkspill, drilling, fiolin, hardingfele, sang, gitar og bandinstrumenter og studio og lydteknikk. Ungdommens kulturmønstring gjennom- føres årlig i samarbeid med andre Av dette elevtallet er ca. 110 fra Evje og kommuner, kulturskole og ungdomsklubb. Hornnes. Dette utgjør ca 20 % av Kommunen har kinotilbud annen hver uke elevgrunnlaget i grunnskolen. Norsk i samarbeid med Bygdekinoen. Noen kulturskoleråd sentralt har hatt 30 % som ganger arrangeres det også større kino- et mål, men i Soria Moria erklæringa er det forestillinger med en egen ramme rundt. åpnet opp for at alle som ønsker det skal få en plass i kulturskolen til en rimelig pris. Biblioteket og Furuly flerbrukshus brukes noen ganger i året som arenaer for Totalt er det satt av 1,95 årsverk til å drive teaterforestillinger for de minste. kulturskolen i Evje og Hornnes kommune. Ungdomsklubben arrangerer månedlig Av disse er 0,40 årsverk administrasjon. egne konserter med lokale utøvere og to Av KOSTRA- rapporter de siste år framgår større konserter hvert år, der unge band fra det at Evje og Hornnes bruker lite ressurser nabokommunene inviteres med. på kulturskole sammenliknet med andre Biblioteket har et godt utvalg i barne- og kommuner og landet som helhet. ungdomslitteratur og har datamaskiner knyttet til nett tilgjengelig for publikum. Kulturskolen jobber aktivt for å skape flere
tilbud for barn og unge i kommunen, bl.a. Det varierte fritidstilbudet gjør at svært kunst- og håndverksfag (t.d. steinsliping mange barn og unge kan drive menings- med innsikt i lokale mineraler), film, fylte aktiviteter på fritiden. En meningsfylt skapende skriving og tradisjonsmusikk fritid bidrar til å gi et godt oppvekstmiljø.
______10 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
(t.d. hardingfele). I tillegg til dette skal Både musikk, scenekunst, visuell kulturskolen arbeide mot tverrfaglige kunst, film, litteratur og kulturarv skal prosjekter. Kortere kurs og workshops er være representert. aktuelle når det mangler lærerkrefter og Arbeidet med den kulturelle skole- økonomien er stram. sekken skal skje i et godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren. Kulturskolen skal tilby et bredt kurstilbud, Opplæringssektoren har ansvaret for å i tråd med elevenes interesser, evner og legge innholdet pedagogisk til rette for anlegg. Elevene skal få gleden av å lære å elevene, mens kultursektoren har spille et instrument eller utøve en kunstart. ansvaret for kulturinnholdet. Kulturskolen skal være med å stimulere til en meningsfull fritid, og bidra til økt Blant satsingsområdene er opplegg knyttet kunnskap som kan gi elevene grunnlag for til lokal kulturarv som besøk i Flåt gruve, videre utdanning innen kunst- og kulturfag. Evje Mineralsti, Geomuseet på Fennefoss, Setesdal Mineralpark og Hodne gård. Utfordringer: Kulturskolene skal utvikles til lokale ressurssentre for barnehage, 4.1.3 Ungdomsklubb grunnskole og videregående opplæring. Kommunens ungdomsklubb har eksistert Alle barn og unge som ønsker det, til ulike tider, men er nå et satsingsfelt. skal få plass i kulturskolen til en Høsten 2006 ble Ungdomsprosjektet rimelig egenandel. Ved ledig kapasitet, opprettet, med det formål å skape en kan voksne også tildeles plass. fritidsklubb for aldersgruppa 13 – 19 år. Utvide kulturskolen, slik at lærere Klubben skal være aktivitetsrettet og drives kan ansettes i større stillinger og i samsvar med ungdommens ønsker og kulturskolen lettere kan rekruttere behov. Klubben har hatt tilhold i flere undervisningspersonale. midlertidige lokaler mens arbeidet med å Utvikle og tilby flere elevplasser. I finne et permanent sted har pågått. Høsten dag står mange elever på venteliste. 2009 flyttet ungdomsklubben inn i Furuly Videreutvikle Furuly flerbrukshus flerbrukshus, som også var klubbens base til kulturskolens base med for flere år siden. kontorplasser for de ansatte. Kommunens ungdomsklubb har for tiden fire ansatte med en samlet ressurs på 1,05 4.1.2 Den kulturelle skolesekken stilling fordelt på en ungdomsleder og tre Den kulturelle skolesekken er en nasjonal ungdomsarbeidere. En 5 % stillingsressurs satsing med mål og prinsipp nedfelt i St. er satt av til årlige kurs og workshops. meld. Nr. 8 (2007-2008) Kulturell skule- Klubben har et styre valgt blant klubbens sekk for framtida. Den kulturelle medlemmer. Ansatte rapporterer til skolesekken skal gi elevene i grunnskolen kulturleder, som igjen rapporterer til og den videregående opplæringa mulighet kommunestyret. både til å oppleve og ta aktivt del i kunst og kulturuttrykk av ulike slag. Elevene skal møte profesjonelle kunst- 4.1.4 Rockeverksted og kulturtilbud med høg kvalitet. I tilknytning til ungdomsklubben er det Den kulturelle skolesekken skal opprettet et nytt rockeverksted med omfatte ulike kunst og kulturuttrykk tilhørende studio i Furuly Flerbrukshus. med røtter i et mangfold av kulturer, og Rockernes tilholdssted var tidligere i den fra ulike tidsperioder. gamle brannstasjonen ved Evje kino, som nå er solgt.
______11 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
4.1.5 Furuly flerbrukshus ungdomsrådet kr 30 000 årlig. Ordfører og Evje og Hornnes kommune inngikk rådmann er forpliktet til å være med på 1.1.2008 en 40 års leiekontrakt med eierne faste møter for informasjon og opplæring. av Furuly foreningshus. Målet er å få størst mulig flerbruk av huset. Huset er pr. d.d. under opprusting både bygningsmessig og 4.2 Voksne og eldre teknisk. Den tekniske opprustingen skal gi Kommunen har en målsetting om et godt muligheter for både scene-, musikk- og og variert kultur- og fritidstilbud til alle. filmmessige opplevelser av god kvalitet. Dette er i tråd med kulturloven. I paragraf Formålet er at huset skal kunne benyttes av 1 står det at ”Lova har til føremål å alle aldersgrupper. Lokalene skal brukes av fastleggja offentlege styresmakters ansvar kulturskolen og kunne brukes av frivillige for å fremja og leggja til rette for eit breitt grupper og leies ut til egnede aktiviteter spekter av kulturverksemd, slik at alle kan når lokalet ikke blir brukt av ungdommen. få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.” Det er opprettet en egen organisasjon, Furuly kulturforum, som i samarbeid med Ingen vis mann har noen gang ønsket kulturskolen, ungdomsklubben, skolene, frivillige lag og kulturenheten skal jobbe å være yngre. Jonatan Swift for å legge forholdene til rette for kurs, egenaktivitet og samarbeidsprosjekter, som Situasjonen i kommunen i dag er at barn bl.a. skal munne ut i konserter og liknende. og unge har et bedre tilbud enn voksne og Hovedmålsetting er å organisere husets eldre. En sjelden kino og konsert er dagens aktiviteter til beste for brukerne og tilbud til den voksne og eldre gruppen. tilrettelegge for kulturelle aktiviteter og Dette er et felt enheten for kultur vil satse opplevelser der alle aldersgrupper kan få mer på i årene fremover, bl.a. gjennom ulike tilbud. samarbeid med ulike organisasjon, Den kulturelle spaserstokken og prosjektet i Furuly flerbrukshus har i dag bygnings- Evjemoen kino. Flere prosjekter kan være messige utfordringer med mangel på aktuelle, som f.eks. å få på plass en arena lagerplass, garderober for omkledning og for kunst- og håndverksutstillinger m.m. for besøkende, mobil scene og bedre tilrettelegging for renholdspersonale. Kulturskolens og ungdomsklubbens ansatte 4.3 Idrett og friluftsliv mangler kontorplasser og egne garderober. Fysisk aktivitet i befolkningen er et En annen utfordring er at lyd forplantes i prioritert offentlig satsningsområde. husets konstruksjon, og slik begrenser Det er store gevinster å hente i form av flerbruksmulighetene. bedre fysisk og psykisk helse, og ikke minst gode opplevelser. Evje og Hornnes kommune ser det derfor som en viktig 4.1.6 Ungdomsråd oppgave å være med å tilrettelegge slik at I k-sak 096/01 vedtok kommunestyret å innbyggerne kan drive fysisk aktivitet, opprette et kommunalt ungdomsråd. det være seg innen organisert idrett, i Målet var å gi de unge medbestemmelse og nærområdene, eller gjennom turer og ansvar for egen framtid. I dag består aktiviteter i skog og mark. ungdomsrådet av representanter fra ungdomsskolen, videregående skole og Vi finner ikke lykken, vi skaper den. representanter fra styret i ungdomsklubben. Ukjent Kulturleder er rådets sekretær og har ansvar for oppfølging. Per d.d. disponerer
______12 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
4.3.1 Idrett som kulturaktivitet En forutsetning for friluftsliv er tilgang på Begrepet ”kultur” blir ofte brukt i en små og store naturområder, både i bygge- snever betydning om en bestemt sektor av sonen, ved sjøen, i skogen og på fjellet. samfunnslivet: kunstnerisk virksomhet. Kommunene har en viktig rolle i å ta vare Kulturmelding fra 1972–73 lanserte ideen på disse arealene. Samtidig er det viktig at om det utvidede kulturbegrepet, der idrett kommunens innbyggere skal kunne utøve behandles som en form for kultur, likestilt forskjellige former for idrett, og sikre gode med kunstartene, som kulturaktiviteter. anlegg for dette – spesielt med tanke på Kulturaktiviteter har to typiske kjennetegn. barn og ungdom. For det første gir de sterke og verdifulle Betydningen av fysisk aktivitet i forhold til opplevelser. Kulturaktiviteter har slektskap folkehelse er i dag godt dokumentert. Det med leken og har derfor sterk egenverdi. pågår en nasjonal mobilisering for å bedre For det andre tematiserer kulturaktiviteter folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet. på en spesielt sterk måte grunnleggende Tilrettelegging av anlegg, tilgjengelighet kulturelle normer og verdier. Her stiller vi og aktivitetstilbud for ulike grupper er spørsmål og lærer om hvem vi er, hvem vi derfor en vesentlig del av kommunenes hører sammen med, og hvilke muligheter helsefremmende og forebyggende arbeid. vi har i forhold til omgivelsene. Samtidig Det ligger en særlig utfordring i at barn og er kulturaktivitetene med på å forandre og unge i dag er mindre aktive enn tidligere, til og med skape nye kulturelle normer og og i å motivere foreldre og de som jobber verdier. For integrering av nye landsmenn med barn og unge til å satse mer på fysisk er det spesielt viktig å finne fram til en aktivisering og å tilrettelegge for slike felles identitet og opplevelse av fellesskap, aktiviteter i nærmiljøet. uansett etnisk opphav og bakgrunn. En annen utfordring er å tilrettelegge for fysisk aktivitet for det høyt voksende 4.3.2 Sektorplan for idrett, friluftsliv, antallet av pensjonister. Den kommende fysisk aktivitet og folkehelse generasjonen av eldre vil trolig være mer aktive friluftsutøvere og vil stille andre og Områdene som gjelder idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse er skilt ut i en mer omfattende krav til tilrettelegging. egen sektorplan innen kulturområdet i kommunen. Områdene er omfattende, og planen gjelder også som grunnlag for 4.4 Bibliotek årlige søknader om spillemidler. På grunn Bibliotekmeldinga (2009) understreker at av spillemiddelordningen er også lokale samarbeid mellom ulike bibliotektyper er kulturarenaer tatt med i sektorplanen. veien å gå for å øke kompetansen i de små Barn og ungdom, sammen med funksjons- bibliotekene. Ordningen med minimum ett hemmede, er i dag utpekt som særskilt folkebibliotek i hver kommune opprett- målgruppe for bruk av spillemidlene. holdes, men kravene om kompetanse innen digitale tjenester, litteraturformidling osv. gjør at en må trekke veksler på hverandre 4.3.3 Friluftsliv, fysisk aktivitet og innen regionen, både kommunene i mellom folkehelse og i forhold til fylkesbiblioteket. Det er en nasjonal målsetning at alle skal Kritikken av meldinga går på at det ikke ha anledning til å drive friluftsliv som følger øremerkede midler med, i et allerede helsefremmende, trivselskapende og underfinansiert biblioteksystem. miljøvennlig aktivitet, både i nærmiljøet og i naturen ellers. Hensynet til naturmiljø og Les og veks! O.A. Vinje friluftsliv skal derfor innarbeides i all relevant planlegging av utbyggingstiltak.
______13 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Bibliotekets målsetting: kan foreta søk, reserveringer og fornyelser Biblioteket skal være en tilgjengelig av lån hjemmefra. møteplass for befolkningen, og et ledd i kommunens satsing på kultur og Biblioteket har 4 publikumsmaskiner med kunnskapspolitikk. Biblioteket skal: bredbåndstilknytning som brukes mye, og - Gi elever og studenter tilgang til trådløst nettverk. Setesdalsbiblioteka driver studielitteratur. med begynneropplæring i data for seniorer. - Stille ny teknologi til disposisjon, slik at alle, uansett økonomi, kan få fri tilgang til Det har vært en jevn aktivitetsøkning som informasjon og andre elektroniske tjenester følge av utvidet biblioteksjefstillingen, som i samfunne også førte til utvidet åpningstid. Annen - Være kulturformidler overfor barn og ressurstilgang, som t.d. økte bevilgninger voksne når det gjelder å tilby bøker og til media, har ikke fulgt prisutviklingen. andre media til rekreasjon og personlig Tilbudet av nye media; lydbøker og dvd, utvikling. blir stadig mer etterspurt. Disse er dyre i - Være et sted der våre nye landsmenn innkjøp, slik at utvalget ikke blir særlig finner bøker på sitt eget språk, og lærer å stort. Musikk blir ikke kjøpt inn p.g.a. den orientere seg i det norske samfunnet. stramme økonomiske rammen. - Kvitte oss med myten som et stille sted ved å være åpne for mange slags aktiviteter Biblioteket har jevnlig diverse prosjekter rettet mot barn for å stimulere leselysten.
Verdier ved folkebibliotek - Gratis tilgang til informasjon, og hjelp til Utfordringer framover å finne den. Bibliotekmeldinga oppfordrer til utvidet - Åpent for alle, og er ikke kommersielt. samarbeid mellom bibliotekene. - Sosial arena. Samarbeidet mellom Setesdalsbiblioteka - Lavterskeltilbud som når alle, uten krav videreutvikles stadig. Hele Agder deltar i om prestasjoner. prosjektet Biblioskopet for å standardisere og synliggjøre bibliotektjenesten. Biblioteket deltar i samarbeidsprosjekt Status innen Agder, som Transportordningen av Evje og Hornnes bibliotek har siden 1993 fjernlån, felles søkebaser m.v. som gjør at holdt til i et 400 m2 lokale på Verksmoen. en kan gi lånerne et bedre tilbud. Lånekort Leiekontrakten ble forlenget med nye ti år i som gjelder for hele landet, med tilbud om 2005, med mulig oppsigelse etter fem år. å låne og levere bøker på det biblioteket i Biblioteksjefstillingen ble utvidet til full landet som passer best, er eksempler på at stilling i 2003. I tillegg er det en assistent- servicenivået er i stadig utvikling. stilling på 6 timer pr. uke. (13 %). Åpningstider er 20 timer pr. uke, av dette Biblioteket skal ha et attraktivt og aktuelt tre kvelder til kl.19. medietilbud. Dette krever at budsjettet Per 1.1.2010 har biblioteket 26 415 enheter minst følger prisstigningen på media. (bøker, lydbøker, filmer etc.). Biblioteket må ha et digitalt tilbud som er Bibliotekkatalogen er fullt ut automatisert. oppdatert til enhver tid og som kvalitets- Evje og Hornnes bibliotek har sentral drift sikrer informasjonen. Det må stilles ny av datasystemet, slik at alt vedlikehold og teknologi til gratis disposisjon for alle, slik service foretas av Bibliotekenes IT sentral, at en ikke er avhengig av god økonomi for mot en årlig sum. Dette har medført at bok- å kunne få tilgang til informasjon og andre katalogen er søkbar via internett, slik at en elektroniske tjenester i samfunnet.
______14 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Biblioteket må kunne legge til rette for kan vitaliseres. Evt. bør det ansettes egen deltidsstudenter, slik at de kan ha tilgang barnebibliotekar i kommunen med ansvar til oppslagsverk og datatjenester på samme for tilbudet til barn, både på folke- og sted. Dette kan ordnes både ved flere pc-er skolebibliotekene. Det er viktig at barn blir på biblioteket og ved trådløst nettverk til møtt med respekt og føler seg velkomne på egne bærbare pc-er. Studenter kan bestille biblioteket. Bibliotekaren har en funksjon bøker fra sitt lærested via nettet, og hente som voksenkontakt for mange barn. dem på det lokale bibliotek. Biblioteket skal være et sted der våre nye Kontinuerlig kompetanseutvikling av landsmenn finner litteratur på eget personalet er en forutsetning for å høyne morsmål, og lærer å orientere seg i det kvaliteten på tjenesten. norske samfunnet. Bokdepoter lånes inn Kvalitet på tjenesten og service henger fra Deichmanske innvandrersamling. nøye sammen. Biblioteket er, og har alltid vært en serviceinstitusjon, basert på å Bedre bibliotek, bedre lesere, bedre hjelpe folk med å finne det de ønsker. mennesker! Amerikansk ordspråk Det må stadig være et hovedmål å være bevisst på hvordan en møter publikum. Alle har krav på samme service uansett I 2010 overførte Kulturdepartementet alder, kjønn, interesser eller nasjonalitet. ansvaret for biblioteksfunksjonene fra ABM-utvikling til Nasjonalbiblioteket. Biblioteket må ha moderne, hensikts- Dette innebærer endringer i Lov om folke- messige lokaler med sentral beliggenhet, bibliotek av 20. desember 1985 nr.108. og ha åpningstider som gir best mulig tilgjengelighet. Biblioteket kan f, eks. samlokaliseres med kulturhus, rådhus, servicekontor, turistkontor, datakafé osv. 4.5 Museum En slik ordning vil gi lengre åpningstider, International Council of Museums (ICOM) mer aktivitet og gi en samlingsplass for gir følgende definisjon av et museum: ungdom med tilbud i trygge omgivelser. Et museum er en permanent institusjon, Biblioteket må være en kulturformidler når ikke basert på profitt, som skal tjene det gjelder å tilby bøker og andre medier til samfunnet og dets utvikling og være åpent rekreasjon og personlig utvikling. for publikum; som samler inn, Biblioteket må kunne ha utstillinger og bevarer/konserverer, forsker i, formidler arrangementer i samarbeid med andre, og og stiller ut materielle vitnesbyrd om kunne invitere lokale kunstnere til å stille mennesker og deres omgivelser i studie-, ut sine ting. utdannings- og underholdningsøyemed.
Biblioteket bør være en sentral aktør i ut- Intet vesen er forståelig uten viklingen av ”e-borger”-samfunnet. Flere oppgaver blir overlatt til innbyggerne selv gjennom sin historie. Ordspråk via internett, men dette krever opplæring av store deler av befolkningen. Biblioteket kan være et slikt opplæringssted. Mål, strategier og tiltak I tidligere kommuneplanen (2004-2014) Biblioteket skal videreutvikle tilbudet til var det satt følgende mål og strategier: barn i form av lesestimulerende tiltak. I flg. normen skulle Evje og Hornnes hatt Hovedmål: Museets oppgave er i første 2,25 bibliotekstillinger. Assistentstillingen rekke å ivareta den lokale kulturarven og bør derfor utvides, slik at barnebiblioteket synliggjøre denne på best mulig måte. Det
______15 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4) er spesielt viktig å formidle kunnskapen om Spikkeland. Hovedtyngda av museets natur, kultur og samfunn til barn og unge. utstillinger er likevel basert på lokal geologi og gruvedrift, med en fyldig Delmål: dokumentasjon av lokale og regionale Kommunen skal ha et miljø som kan bergarter og mineraler – til dels svært ivareta og dokumentere kulturarven, og sjeldne. De geologiske samlingene utgjør ha fagpersoner til denne oppgaven. en spesiell attraksjon for tilreisende. Kommunens spesielle natur- og Museet er derfor skiltet som Geomuseum. kulturhistorie skal profileres ved å videreutvikle de lokale samlingene av Forsvarsmuseet på Evjemoen kom i stand bergarter og mineraler. ved nedleggingen av Evjemoen militærleir Kommunen skal arbeide for å gjøre og ble åpnet under Løvlandsjubileet i 2005. samlinger og dokumentasjon bedre Museet har både en lokalhistorisk innfalls- tilgjengelig for allmennheten vinkel med utviklingen av Evjemoen og en generell innfallsvinkel med utvikling og Strategi endring i forsvaret gjennom 100 år, i både I tiden framover skal det satses på å øke fredstid og krigstid. Utstillingene viser verdiskapningen av egne ressurser og originale uniformer fra ulike tidsepoker, fortrinn. Her skal bl.a. Evje og Hornnes utstyr og våpen, ei svært rik fotosamling fremstå som landets mineralkommune. og byr på viktig lokal og regional historie. Det vil derfor være naturlig å satse på å Ikke minst er museet spennende for alle de synliggjøre verdiene ved nye og bedre som har vært ansatt og tjenestegjort på lokaler for gruve- og mineralutstillinger. Evjemoen. Museet har også ei flott Dette vil også formidle kommunens natur- utstilling om den lokale stortingsmannen historie i et kulturhistorisk sammenheng. og statsministeren Jørgen Løvland og hans Evje og Hornnes museum vil også ha et liv og arbeid. Forsvarsmuseet er skiltet ansvar for å dokumentere og synliggjøre som Militærmuseum fra riksvegen. geologien i hele regionen (Setesdal). Museumslager og museumskontor Evje og Hornnes kommunale museum har Kommunen leier en del av kjelleren i to avdelinger: Sentrumsbygget i Evje som museumslager. Bygde- og bergverksmuseet på Fennefoss Ved opprettelsen av Forsvarsmuseet på og Forsvarsmuseet på Evjemoen. Evjemoen ble den gamle vaktbua (bygg nr, 27) satt av til museumskontor. Bygget har Bygdemuseet på Fennefoss ble starta i kontor for museumsassistent i geologi, for 1975, og var opprinnelig et gardstun med en lokale historieskriver og museumslaget. hovedbygg og stolpehus fra den gamle På grunn av plassmangel på lageret, tjener lensmannsgarden på Fennefoss. Senere er bygget også f.t. som lager for gjenstander. det tilflytt og restaurert årestue fra Bygget er praktisk som kontorplass med Galteland, fjøs og løe fra Holtet i data/ tilgang bredbånd, og er rimelig i drift. Flatebygd, stolpehus fra Tønnesland, badstue fra Bjorå, smie etter verksmeden Tidligere museumsdrift Tørresen fra Evje og et kvernhus fra Fram til konsolideringa hadde leder for Ramselia på Øvre Dåsvatn. kultur ansvaret for driften av museet. Hovedbygningen gir plass til ei rekke Faglig ansvar var lagt til museumsutvalget. utstillinger, m.a. fra det gamle apoteket på Innsamling og registrering har vært utført Evje, skomakerverksted, skolestue, på frivillig basis. Det har vært satt særlig bondestue fra 1900 og ei rekke rosemalte fokus på dokumentasjon av geologi, gjenstander malt av de kjente, lokale gruvedrift og arbeiderhistorie da dette har rosemalerne Oskar Kjetså og Birgit en spesiell lokalkulturhistorisk verdi.
______16 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Kommunen har hatt en egen delplan for økt økonomisk ansvar for stat, fylke og den museum, kulturminner og kulturmiljø. enkelte kommune. Plan for drift av museene blir nå videreført av Setesdalsmuseet IKS, mens kommunen Kommunen har likevel oppgaver og ansvar fortsatt har ansvar for planlegging og for videre utvikling av egne museer. Det er skjøtsel av kulturminner og kulturmiljø. derfor viktig at det lokale og kommunale engasjementet ikke stopper opp på grunn av Konsolidert museum konsolideringen, men at det vises aktiv Som et resultat av museumsreformen ble det politisk og administrativ interesse. kommunale museet konsolidert med Ansvarsfordeling av oppgaver skissert slik: Setesdalsmuseet IKS f.o.m.1.1.2005. Med Styret for det konsoliderte museet har konsolideringen har Setesdalsmuseet IKS ansvaret for styring, overordna overtatt driftsansvaret og skal utføre basis- planlegging, fagleg verksemd og forvalting oppgaver som registrering, konservering, Dei lokale fagutvala tek seg av tilskipingar formidling og annen faglig virksomhet. /møtestadfunksjonar og kjem med framlegg Kommunen har likevel eieransvar for bygg til ein årleg verksemdplan (innkjøp til og samlinger som t.d. forsikring av bygg og samlingane, budsjett. m.v.) til styret for det gjenstander og vedlikehold av bygninger. konsoliderte museet. Dei konsoliderte Administrativt ansvar for museum lagt til kommunane har ein ansvarleg som tek i enhet for kultur, mens enhet for drift har mot gjenstandar, gåver m.v. ansvar for bygningsvedlikehold. Nasjonale museumsnettverk St. meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk Som en del av museumsreformen ble det fram mot 2014 (Kulturmeldinga) etablert flere faglige nasjonale museums- oppsummerer intensjonen om museums- nettverk. Evje og Hornnes var med på å reformen på følgende måte: starte Bergverksnettverket (under Norsk ”Siktemålet er å få til ei institusjonell Bergverksmuseum) og er med i dette. opprydding, slik at ein i kvart fylke vert Setesdalsmuseet IKS er dessuten med i sitjande att med eit mindre tal konsoliderte Byggnettverket (under Ryfylkemuseet). museum eller museumsnettverk, dvs. Driftskostnader einingar med ei så sterk økonomisk Setesdalsmuseet IKS har per i dag (2009) plattform at dei på ein meiningsfull måte 7,6 årsverk og et budsjett på kr 6.472.000. kan inngå i eit samla nasjonalt nettverk. 50 % dekkes av staten, mens kommunene Tanken er ikkje å sentralisera, og det er lagt og fylkeskommunen finansierer resten. vekt på at lokale museum skal stå som Kommunene betaler en årlig sum for formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert basistjenester, etter en fordelingsnøkkel fagleg og institusjonell struktur. basert på bygninger og gjenstandsmasse. Oppsummert er dei retningsgjevande I tillegg betaler kommunene utgiftene ved prinsippa å bevare og styrkja lokalt drift av egne museer, inkludert guiding. engasjement og deltake i kulturvernet, å (Se kommunens kulturbudsjett s. 30). tryggja fagleg kompetanse på regionalt nivå og å samordna musea i eit nasjonalt Innkjøp til samlingene dekkes f.t. ikke av nettverk.” Setesdalsmuseet IKS. Det er bl.a. behov for
å utvide den lokale mineralesamlingen med Konsolideringsreformen innebærer også en årlige nye funn i området. Det kan også økt satsing på museumsdrift, kunnskap og være behov for å utvide/utfylle andre lokale kompetanseheving, som igjen medfører et samlinger dersom mulighetene byr seg.
______17 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Arkivet fra Raffineringsverket er f.t. i en konsolideringen og IKS- systemet ligger i privat samling i Oslo. Det er svært ønskelig at lokal interesse og aktivitet opphører. å tilegne seg dette for å gjøre kommunens arkiv om nikkelgruvedriften komplett. Det Evje og Hornnes Museumslag er igangsatt forespørsel om overtakelse. For Bygde- og bergverksmuseet er det opprettet et eget museumslag som har som Utfordringer formål å samle/kjøpe inn gjenstander til Museet har egen bygningskonservator, og utstillingene ved det lokale museet på det arbeides med å tilsette en geolog med Fennefoss. Laget forestår også visning formell kompetanse. Evje og Hornnes har utenom sesong og den årlige feiringen av et omfattende tilbud innen mineraler og Geologiens dag/Kulturminnedagen og får et geologi, men det må arbeides videre med kommunalt tilskudd til dette. Lagets betre tilrettelegging og formidling. Museet inntekter for øvrig kommer fra medlems- har i dag en assistent i 50 % stilling som i kontingenter, suvenirbutikk ved museet og hovedsak arbeider med mineraler. omvisning av museet utenom åpningstid.
Siden 1990 har kommunen arbeidet med Laget har ca 50 støttemedlemmer. planer for et gruve- og geologimuseum. Det Det er ønskelig å utvide laget med en er utarbeidet et skisseprosjekt for et slikt tilsvarende gruppe for Forsvarsmuseet, museum i Flåt, som også kunne fungere som bl.a. for å kunne få årlige støttemidler fra mottakssenter for Flåt visningsgruve. Setesdalsmuseet IKS. Kommunens mineralsamling blir i dag formidlet gjennom utstillinga på Fennefoss. Dette er lite tilfredsstillende, og en er nødt til 4.6 Kulturminner å finne bedre løsninger for at samlingene Kulturminner er i kulturminneloven skal kunne formidles på en bedre måte. definert som alle spor etter menneskelig Det vil også være naturlig at et slikt virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder geologisenter blir formidlingsarena for lokaliteter det knytter seg historiske geologien og mineralrikdommen i hele hendelser, tro eller tradisjon til. dalføret/regionen.. I Norge er alle kulturminner fra før 1537 Fennefoss - et senter for Haugerørsla: (Reformasjonen) og stående bygg fra før Museet på Fennefoss har en helt spesiell 1650 er automatisk fredet i henhold til tilknyting til haugerørsla og papirmølla Hans lovverket. Kulturminner før 1537 omtales Nielsen Hauge satte opp her i 1803-04. som fornminner. Dersom det ble frigjort utstillingsplass på I tillegg er enkelte kulturminner fra nyere museet, kunne det bl.a. settes sterkere fokus tid vedtaksfredet. I Evje og Hornnes er på haugianismen i Setesdal. Evje prestegard og Hornnes stasjon fredet ved enkeltvedtak. Et resultat av konsolideringen på landsbasis er at mindre museer har mistet Kulturminner er en viktig del av vår identitet og selvstendighet og har opplevd kulturarv som representerer store verdier en perifering på grunn av sentralisering av for samfunnet. De er unike og uerstattelige fokus og aktiviteter til hovedmuseene. kilder til kunnskap og opplevelser og utgjør ressurser som kan gi grunnlag for Utfordringen for kommunen er å vise aktiv lokal nærings- og stedsutvikling og interesse i museumsarbeidet for å sikre at kulturell, sosial og økonomisk utviklingen av de kommunale museene verdiskaping. Utfordringen er å forvalte og ikke stagnerer. Bl.a. kan kommunen legge bruke disse verdiene på en måte som fram forslag til årlig handlingsplan og gagner både kulturminnet og befolkningen. museale aktiviteter. En av farene med
______18 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Forståelse av historien og nyskapning med Mål: Kulturminner og landskap skal grobunn i kulturarv, kulturutveksling og ivaretas som grunnlag for opplevelser og kreativitet blir stadig viktigere. forståelse av lokalhistorien. Kulturminner er i dag en viktig ressurs for opplevelser i friluftsliv og reiselivsnæring. Strategi: Synliggjøre og utnytte Det er en utfordring å sikre samarbeid kulturhistorie, natur- og kulturlandskap i mellom næringslivet, kommunen og forbindelse med frilufts- og frivillige for å ivareta mangfoldet av reiselivsopplevelser. kulturarven, øke oppmerksomheten og kunnskapen om kulturverdiene og hvordan Gjennom samfunns- og arealplanlegging disse kan ivaretas i lokalsamfunnet. har kommunen et viktig redskap for å ivareta kulturminner og kulturmiljø. Som Det ligger vekst i store minner. lokal myndighet har kommunen også en sentral rolle i forvalting av ordninger i Henrik Ibsen landbruket som gir tilskudd til skjøtsel av Evje og Hornnes kommune er rik på kulturminner og kulturlandskap. kulturminner – fra eldre steinalder og fram til nyere tid. Et viktig tiltak vil være å kartlegge Otra var ei naturlig ferdselsåre. Det er spor kommunens kulturminner for å sikre at de etter jernalderveger med gravhauger blir ivaretatt for framtiden. Registrering og langsetter disse på begge sider av Otra, og kartlegging av kulturminner må derfor bygdeborger på Åvitsland i Evje, på være et prioritert tiltak i planperioden. Senum (Horjeknipa), Kallhovd og Hannås i Hornnes. Fra de eldste tider har Evje og 4.6.1 Forvaltning Hornnes vært et knutepunkt for trafikk – både mellom nord og sør, øst og vest. Det Forvaltning av areal og miljø, bygg og er gamle hustufter på Haugland og på anlegg er lagt henholdsvis til Røyrtveit i Evje, og jernalderlandskap på forvaltningsenheten og driftsenheten i Kalland i Hornnes og på Lund og kommunen. Disse enhetene har ansvar for Klepsland i Evje. sikring og vern av kultur- minner og miljø Kulturminner etter den lokale gruvedriften med tanke på registrering, kartlegging, har fått en spesiell betydning for planarbeid, restaurering og vedlikehold, kommunen, da gruver og mineraler har mens enhet for kultur har ansvaret for blitt en viktig del av reiselivsnæringen. formidling og synliggjøring av kulturarven. Kulturminner fra gruvedriften består ikke Det må være et nært samarbeid mellom bare av spor etter anlegget i Flåt og på disse enhetene i alle saker som gjelder Verksmoen, men også Setesdalsbanen og vern, sikring og bruk. dampskipstrafikken på Otra kom til dalføret på grunn av denne. Tettstedet Evje Å ta vare på fortida kan bli vår vokste opp som stasjonsby, og senere kom rikdom i framtida. også Evjemoen militærleir på grunn av Tone Stålesen i Setesdølen Setesdalsbanen. Samlet viser disse kulturminnene stedets historiske utvikling på grunn av beliggenhet og naturressurser. 4.6.2 Formidling (Fullstendig register i vedlegg pkt. 12.3.) Det er gode muligheter til å formidle og synliggjøre mange av kommunens Mål og strategier kulturminner i videre utvikling av I kommuneplanen (2004-2014) er det satt reiselivsnæringen og i tilrettelegging for følgende mål og strategier: allment friluftsliv. Følgende viktige
______19 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4) kulturminner i kommunen som kan/bør Kulturismeprosjektet (utredet 1990), tilrettelegges med spesielle frilufts- og forprosjektet for Flåt visningsgruve reiselivsformål ble gitt som innspill til ”Et (utredet 1992) og skisseprosjekt for et godt varp” - Aust-Agder fylkeskommunes gruve- og geologimuseum i Flåt (utredet kulturminneplan i 2009: 2005) foreligger som masterplaner for videre utvikling av Flåtområdet Fornminner: Ved sida av en utstillingshall for gruve- Gravfeltet på Verksmoen kan historie og mineraler, har det lenge vært tilrettelegges bedre, bl.a. med tursti til planer om å bygge opp igjen deler av det Odden, Furuly og Evje. gamle gruveanlegget. I første rekke gjelder Bispestolene ligger ved en parkering for et dette heisetårn (2), skeidehus og silo. hyttefelt og er svært lett tilgjengelig for I siloen er det foreslått utsiktstårn med allmennheten, men ikke merket eller stjernekikkert og planetarium. beskyttet på annen måte, som ved skilting Det er også ønskelig å bygge opp igjen og gjerding. Det er også behov om skilting vasshjulet som dreiv saga ved fra fylkesveg. Oddestemmen. Tingberget på Evjemoen bør synliggjøre smed rydding og skilting, inkl. skilting fra Evje Nikkelverk, Verksmoen fylkesveg og rv9. Området Verksmoen er i store deler Jernalderlandskap på Kalland og regulert som industriområde og er under Klepsland bør gjøres bedre synlig og økt press p.g.a. søkt konsesjon om tilgjengelig gjennom skilting og annen utbygging av kraftverk i Fennefossen. nødvendig tilrettelegging for å få en større Odden Camping ligger inntil industri- oppmerksomhet i medhold av sin kultur- arealet. Her ble det i 2008 anlagt et historiske verdi. Behov om skilting, parkanlegg som ble tildelt ”Grønn Pris”. inkludert skilting fra fylkesveg. Uansett utbygging i området er det viktig å Bygdeborgene på Steinsfjell og legge området bedre til rette for friluftsliv Horjeknipa (Senum) er lettest tilgjengelig og synliggjøring av kulturminner, bl.a., ved og bør synliggjøres ved skilting og annen å forbinde Odden camping med en tursti til nødvendig tilrettelegging. Bygdeborgen på gravfeltet og den gamle dampskipsbrygga. Steinsfjell er forfalt og trenger opprusting, men ligger i nærområdet til tettstedet Evje Setesdalsbanen og idrettspark og kan derfor lettere gjøres Det kan formidles mye informasjon om tilgjengelig. Det er planlagt utbygging av Setesdalsbanen og andre kulturminner idrettsparken, bl.a. med hoppbakke. langs sykkelrute 3. Per dags dato er det Gravfeltet på Moi er beskrevet med 26 ikke gjort noen form for informativ skilting hauger, herav 8 langhauger og 18 langs sykkelruta. rundhauger og er i dag kommunens best bevarte gravfelt. Feltet burde derfor gjøres Evjemoen bedre synlig og tilgjengelig med parkering Det er viktig at det kulturhistoriske miljøet og skilting, inkludert brune skilting fra rv9. på Evjemoen blir ivaretatt. Området blir mye brukt til turgåing – både av Nyere tids kulturminner: innbyggere og pasienter ved Evjeklinikken. Flåt gruveområde Det arrangeres også årlige stevner og treff Flåt gruve og Evje Mineralsti har en årlig (Landskytterstevner, MC-treff, besøksmengde på ca 8000. To populære caravantreff m.v.). turstier fører inn i området: Naturstien fra Hornnes hjelpefengsel Evje skole og Allmannavegen fra Bygget egner seg godt til formidling – bl.a. Haugen/Åneland. til utstillinger. Det arbeides med å få til et
______20 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4) prosjekt og/eller forening som kan Det finnes også ei privat samling på 700 restaurere og ta i bruk fengselet til negativ etter Torbjørn Hansen, tilknyttet utstilling, salg og formidling av kunst og hans lokale arbeid i Fædrelandsvennen. brukskunst, utleie av lokale, tilbud om overnatting i fengselscellene m.v. 4.8 Bygdebøker Dyrskueplassen i Evje Det er utgitt Kultursoge for Evje og Stallene på den nåværende dyrskueplassen Hornnes, bind I (1990) og II (2003). i Evje ble bygd i 1956, og restaurert etter Videre er det utgitt Gards- og ættesoge antikvariske prinsipp i 2002. for Hornnes (1969). Bondeorganisasjonene foresto Det er igangsatt arbeid med å få utgitt restaureringa og har bruksavtale med Gards- og ættesoge for Evje. Innsamling kommunen. Ved siden av dyrskue, brukes av materiale pågår, og skrivearbeidet er plassen til bondemarked, loppemarked, antatt å starte opp i 2011. Det er nedsatt kommunens nyttårsfeiring m.v. egen bygdeboknemnd. Lokalhistoriker Sigmund Monen arbeider Gamle ferdselsårer med å skrive ned sine arbeiderintervjuer Det er ønskelig å tilrettelegge flere gamle med gruvearbeidere ved Flåt gruve og Evje ferdselsårer for friluftsliv og turisme. Nikkelverk. Dette vil være et viktig bidrag Eksempelvis: til kommunens litterære kulturhistorie. Lauås-Støylen-Gyvatn og Åvitsland- Fullstendig liste over lokalhistoriske Klepsland og Høvringen-Risdal-Brenne er utgivelser finnes i vedlegget pkt.12.8. blant disse. Høvringen-Risdal-Brenne legges inn i Himmelsyna- prosjektet. 4.9 Bygdekino
Evje og Hornnes kommune benytter seg i 4.7 Kommunens fotosamling dag av Bygdekinoens opplegg, som er lagt til Evjemoen kino. Samarbeidet med Den lokale fotografen Alf Georg Kjetså Bygdekinoen ble opprettet i 2005. har over tid bygd opp ei kommunal Bygdekinoen tildeles kommunal konsesjon fotosamling på flere tusen foto. for 2 år av gangen. Avtalen innebærer at En viktig del av samlinga er foto fra Flåt Bygdekinoen stiller med utstyr, maskinist, gruver og Evje Nikkelverk. I 2001 fikk Filmprogram og informasjon om aktivitet kommunen Evje-fotografen Johan på egen hjemmeside. Fennefoss si fotosamling på ca 6000 Kommunen betaler et fast beløp på kr negativ i gave. En serie med flyfoto av 1000,- pluss 25 % i mva pr. spilledag, og kommunen ble kjøpt inn i 2007. får utbetalt 25 % av netto spilleinntekt Samlinga på ca 19.000 foto er digitalt (eksklusiv 8 % mva) over kr 1100,- pr. registrert og katalogisert, og er nå gjort spilledag (betingelser for 2010). tilgjengelig for publikum i biblioteket. Kommunen forplikter seg til å holde egnet Det er likevel behov for å registrere lokale, henge opp plakater, annonsere i utfyllende opplysninger om flere foto, og å lokal presse og å sørge for billettkontroll, skanne noen inn på nytt med nytt utstyr. vakthold og sikkerhet. Alf Georg Kjetså har tilbudt kommunen kjøp av hans personlige lokale samling av foto og film. Det er svært ønskelig å 5 Faste kulturarrangementer erverve denne lokalhistoriske samlingen. Av den private samlinga har kommunen Kommunen gir økonomisk tilskudd til og kjøpt inn en lysbildeserie på ca 3000 foto. bistår med andre ressurser i markering av Også disse trenger å bli registrert digitalt. en rekke merkedager og arrangementer.
______21 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Bygland og Iveland kommuner. Evjemoen Kultur skaper ikke mennesker. kino har blitt foretrukket som arena, fordi bygget har en del fasiliteter på plass som Mennesker skaper kultur. egner seg for denne typen arrangement.
Margareta Rønnberg Utfordringene er likevel at bygget mangler ”mingleplass”, øvingsrom, kioskfasiliteter, 5.1 Ungdommens kulturmønstring ”billettluke”, spiserom med godkjent Ungdommens kulturmønstring (UKM) er rømningsvei, handikaptoalett og en et kulturtiltak for barn og unge mellom 10 oppgradering av teknisk utstyr. og 20 år i hele landet. Gjennom små og store kulturmønstringer har barn og unge 5.2 1. mai en enestående mulighet til å vise frem det 1. mai feiring i Evje og Hornnes er en de driver med og å treffe likesinnede. Alle tradisjon som strekker seg langt tilbake i er velkommen, enten de sampler på beats tid. Siden Furuly Flerbrukshus sto ferdig & loops, danser halling, skjærer store tre- bygd i 1992, har dette vært plassen for 1. skulpturer med motorsag, spiller klassisk Mai feiring. Det er Evje og Hornnes piano eller lager 3-D animasjoner på PC. Arbeiderparti som har tatt ansvaret for
feiringen. Det velges en egen komité for UKM er delt inn i tre nivåer; arrangementet hvert år. Det søkes kommunemønstring, fylkesmønstring og kommunen om midler til feiringen. landsmønstring. Alle som melder seg på til kommunemønstringen får være med. 1. mai arrangementet starter med frokost Fra denne blir det tatt ut noen deltagere på Furuly. Deretter er det gudstjeneste i som representerer kommunen i fylkes- Evje kirke, fulgt av samling ved bautaen mønstringen. Fra fylkesmønstringene blir der det blir lagt ned blomster og holdt tale ca. 25 deltagere sendt videre til lands- til minne om de som gjorde en innsats og mønstringen, som vanligvis arrangeres i falt under krigen. Det blir også lagt ned Trondheim. blomster ved bautaen ved Hornnes kirke. I de fleste kommuner kan man delta fra en Så samles folk igjen på Furuly, der det er er 10 år. På landsmønstringen og på mange servering, leker og diverse underholdning. fylkesmønstringer er aldersgrensen 13 år. Tale for dagen holdes som regel av en UKM er ingen konkurranse. Juryenes representant fra Arbeiderpartiet– fra utvelgelse skjer på grunnlag av originalitet, sentralt hold eller fylkesnivå. kreativitet, publikumskontakt og kvalitet, og de utvalgte deltagerne skal speile 5.3 17. mai bredden i den lokale mønstringen. Ansvaret for planlegging og gjennom- Premien for de som går videre er å få stå føring av 17. mai feiringa i kommunen ble på en større scene, og treffe ungdommer i k-sak 69/09 gitt til 8. klasse trinnet ved fra andre steder. ungdomsskolen. Før dette var ansvaret lagt til 6. og 7. klasse ved barneskolene og I vår kommune har ungdommens kultur- lengre tilbake var ansvaret lagt utenfor mønstring vært gjennomført med ujevne skolen for å avlaste barnefamiliene. mellomrom. Fra og med 2005 har en arrangert lokal mønstring hvert år, der barn Det har vært tradisjon at Evje og Hornnes og unge fra 10 – 20 år får vise hva de sokn feier 17. mai hver for seg, og kommer holder på med innenfor musikk-, kunst- og sammen til folkefest om kvelden. kulturuttrykk. Mønstringen har variert i Fra og med 2010 er det gjennomført en forhold til samarbeidspartnere, men har de endring i feiringen, der alle inviteres til siste årene vært gjort i fellesskap med Otrahallen for lek og moro etter at togene har gått i Evje og i Hornnes som tidligere.
______22 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Folkefesten er høyt prioritert av kommune- og markering er en måte å gi geologien en styret, og skal gjennomføres som tidligere. større plass i folks bevissthet. Markeringen Komiteen disponerer 40 000 kroner til av geologiens dag er også lagt til feiringen. Etter vedtaket i 2009 har september. Norsk Geologisk Forening kommunen, ved enheten for kultur, påtatt samordner arrangementer på sine nettsider. seg rollen som koordinator for feiringen. Også i Evje og Hornnes har geologiske 5.4 Jordbærfestival ressurser hatt stor betydning for lokal- Jordbærfestival arrangeres hvert år av Otra samfunnet. Kommunen har derfor valgt IL Skigruppa i samarbeid med Evje og gruvevogner i sitt kommunevåpen. Det er Hornnes Handelsstand. Den ble arrangert god grunn til å markere Geologiens dag. første gang i 1994. Hver sommer samler Evje og Hornnes benyttet den første festivalen 2-3000 mennesker i Evje markeringen i 2005 til offisiell åpning av sentrum – normalt 3. lørdag i juli mnd. Flåt besøksgruve og inviterte daværende På festivalen selges det jordbær med fløte, statsråd Børge Brende til å foreta åpningen. det tevles i rensing av jordbær og det er diverse underholdning og musikk. Siden 2005 har kommunens markering av Overskudd fra festivalen går til drift av Geologiens dag blitt kombinert med turløypenettet som Skigruppa driver. markeringen av Kulturminnedagen, både fordi de stort sett faller samtidig og fordi 5.5 Kulturminnedagen de så mange kulturminner i kommunen er knyttet til geologien. Evje og Hornnes Kulturminnedagen arrangeres over hele museumslag forestår den årlige Europa hver høst i september. Dagen ble markeringen sammen med kulturleder, og markert første gang i Norge i 1993. Norges kommunen yter et fast, årlig tilskudd. kulturvernforbund samordner feiringen. Geologiens dag/Kulturminnedagen har blitt Det settes årlig fram et tema og deles ut en en fast tradisjonell merkedag i kommunen pris for best synliggjøring av årets tema. som setter fokus på lokal natur og historie. Kulturminnedagen skal bidra til å skape I 2009 ble markering lagt til gravfeltet ved forståelse og interesse for kulturminner og Fennefossen og det nye anlegget Oddens kulturmiljøer gjennom ulike arrangement. hage på Verksmoen.
I tillegg er hvert 10de år proklamert Kulturminneår – f.o.m. året 2009. 5.7 Nyttårsfeiring I forbindelse med tusenårsskiftet vedtok Evje og Hornnes feiret Kulturminnedag kommunestyret å starte en fellesmarkering første gang i 1997, da kommunen deltok i av nyttårsskiftet. Dette skulle innarbeides en nasjonale Kulturminnestafett sammen som et årlig kommunalt arrangement. med de andre kommunene i regionen. Samarbeid er inngått med både politi og I flere år har det vært tradisjon å feire brannvesen, for å få til oppskyting av dagen i Flåt, der årets tema har vært raketter i lovlige og trygge former. Det ble kombinert med et besøk i visningsgruva. nedsatt en komité til arbeidet med nyttårs- Flåt har blitt et nytt møtested og arena. feiringen i 2006, som fortsatt sitter. I 2005 ble denne tradisjonen forsterket ved markeringen Geologiens dag og offisiell Arrangementet starter med fakkeltog som åpning av visningsgruva. går fra Dyrskueplassen via Evjeheimen og Evje sentrum tilbake til Dyrskueplassen. 5.6 Geologiens dag Kl 18.00 skytes det opp raketter inne fra Dyrskueplassen, mens publikum står trygt Offisiell feiring av Geologiens dag ble på utsiden og tilbys gratis kakao og gløgg. startet på nasjonal basis i 2005. Geologien har alltid vært viktig i samfunnsutviklingen
______23 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Kommunen bruker ca.10 000 kroner pr. år aktivitet og folkehelse – lokale og sentrale til fakler og raketter til arrangementet. kulturarenaer for Evje og Hornnes. Det er innført totalforbud mot oppskyting av raketter i sentrum. Kommunen står for Med lokale kulturarenaer menes felles rakettoppskyting kl. 18 – mens publikum lokaler, bygg eller anlegg som gir rom for tilbys oppskytingsrampe for privat en eller annen kulturell virksomhet. Lokale fyrverkeri på dyrskueplassen ved midnatt, kulturarenaer skal fungere som et kulturelt der politi og brannvesen er til stede. og sosialt møtested for lokalsamfunnet.
5.8 Landbrukets dager Det er noe ved at mennesker er Hvert år i august arrangerer foreningen ”Naturligvis – landbruk, mat og sammen, at de kan bli noe for opplevelser på Agder” på Evjemoen. hinannen. Ukjent 25 organisasjoner, lag og foreninger innenfor landbruk og skogbruk fra Aust- Alle kommunens kulturarenaer (idretts- og Vest-Agder, gikk i 2008 sammen om å anlegg, ungdomsklubber, konsert- og danne foreningen Landbrukets Dag BA. scenerom, m.m.) skal være attraktive og tilgjengelige og ha universell utforming Landbrukets dager skal være en møteplass slik at ingen brukergruppe utestenges. for folk i alle aldre fra hele Agder, og skal gi inspirasjon, glede, opplevelse og Det ligger en ufordring i å tilpasse våre kunnskap om alt som skjer innen landbruk, kommunale kulturarenaer til stadig endret skogbruk og næringer som er knyttet opp bruk og nye brukerkrav, samt å se mulige mot primærnæringene. sammenhenger og synergieffekter mellom Rundt 150 utstillere selger og informerer anleggene. om alt fra store maskiner til moderne tømmerdrift med hest, fra tradisjonsrikt Det er også en utfordring å videreutvikle håndverk til tekniske hjelpemidler i skog, kommunale kulturarenaer til å omfatte hus og åker og i jakt, fiske og fritidsutstyr. uterom, parker, gater og andre passende På Bondegårdstunet finner en mange ulike arealer til teater, konserter, utstillinger og dyr og diverse aktiviteter, som f.eks. annet i arbeidet med å skape et attraktiv og kalvemønstring, hvor barn konkurrerer om levende lokalsamfunn i tettstedet Evje. å vise fram kalven sin. På et eget kulturtorg selger kunsthåndverkere sine produkter. Furuly Flerbrukshus har vært under Landbrukets dager tilbyr noe for en hver utvikling fra 2008. Bygget huser i dag smak, og ikke minst får en mulighet til å ungdomsklubb, rockeverksted, lydstudio, spise god og sunn mat fra serveringsteltet kulturskole, frivillige aktivitetsgrupper og og boder med kortreist mat. brukes til møter i lag og foreninger samt ulike typer kulturformidling. Bygget har også fått oppgradert kjøkkenet. 6 Kulturarenaer og Formålet med flerbrukshuset er å oppnå møteplasser fleksible løsninger, slik at lokalene kan brukes til ulike typer formidling. 6.1 Lokale kulturarenaer Fordi støtte til lokale og sentrale kultur- Evjemoen kino brukes i dag til kino, arenaer er en del av spillemiddelordningen, konserter mv., men fremstår som nedslitt er kulturarenaer utfyllende beskrevet i og gammelt med store behov for større Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk utvendig og innvendig vedlikehold og universell utforming.
______24 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Evjemoen kino er et lokale der det er mulig karakter og gir innbyggerne en følelse av å samle et større publikum. Kapasiteten er i tilhørighet. dag på 300, mot tidligere 450. Målsettingen er å utnytte salen på en bedre Kirken i Evje og Hornnes har to måte, slik at antall publikummere kan tradisjonsrike kirkebygg å ta vare på. økes. I tillegg bør en del andre fasiliteter utbedres, som scene, garderober, øke Kirken i Evje og Hornnes har et bredt og størrelsen på oppholdsrom/mingleområde, innholdsrikt tilbud innen: kiosk, toalettforhold, maskinrom, strøm Gudstjenester, kirkemusikk, menighetskor, osv. Huset har utviklingsmuligheter og konfirmantarbeid, menighetsblad, diakoni, aktiviteten i huset kan økes, der konserter, gospelkor for barn og ungdom m.m. teater, konferanser og lignende kan foregå Det ytes stor dugnadsinnsats, både med tid oftere enn i dag. Det er nedsatt ei prosjekt- og penger. Soknerådene samler inn penger gruppe gjennom Evje Utvikling som skal til stillinger innen diakoni og ungdoms- være med å utvikle bygget både bygnings- arbeid (gospelkor). og aktivitetsmessig. Gruppa består av Det skjer svært mye innen kirkemusikk, kulturleder, næringsleder og en politisk og kirken er fullsatt ved flere anledninger. representant. Kirken er en utmerket konsertarena. Arrangementene gir barn og unge Hornnes Hjelpefengsel har lenge stått på anledning til å opptre og utvikle seg. tiltaksliste for istandsetting for aktiviteter. Kirken har et engasjement som omfatter Hjelpefengselet ble oppført i 1862 som både menighetsarbeid og kulturarbeid rettslokale og kretsfengsel og er vernet i medhold av lov om kulturminner. Evje barneskole har et nært samarbeid med Bygningen har stor autentisk verdi. Evje kirke og soknepresten. Omvisning i Det er ønskelig å tilrettelegge bygningen kirken og på kirkegården er en del av dette. for diverse bruksformål og møteplasser – Det holdes en årlig skolegudstjeneste over uten å ødelegge det autentiske preget. forskjellige tema, der alle skolens elever deltar og har hver sine oppgaver. Evje Blå kors hus i Kyrkjebygda brukes bl.a. av speiderne. Bygget defineres i dag Utfordringer framover: som klubbhus, på lik linje med Røde kors Bygge videre på dagens arrangementer og huset i gamle Lia skole. aktiviteter. Videreutvikle samarbeidet med andre Evje har regionsenterstatus i fylkesplaner organisasjoner som driver kristent arbeid. og har det største befolkningsgrunnlaget i Videreutvikle samarbeidet med andre som dalføret. Som handelssenter for de indre driver kulturarbeid (bl.a. kulturskolen). bygder og krysningspunkt mellom viktige ferdselsårer, et Evje et naturlig knutepunkt Kirkens bidrag til lokalsamfunnet er: mellom øst og vest, nord og sør. Det vil Diakoni/besøkstjeneste i ensomhet og sorg. derfor også være naturlig med en sentral Ungdomsarbeid: Forebyggende/skapende. kulturarena sentrumsnært til Evje. Arrangere konserter: Kulturelt/samlende. Menighetsblad: Informerende. 6.2 Kirker og bedehus Seremonier: Rammer rundt sorg og glede. Kirken har en sentral plass i samfunnet. Gudstjenester: Arena for tilbedelse av, og Kirken er hovedstasjonen for manges ferd søken etter Gud. gjennom livet. Vi døpes, konfirmeres, Trosopplæring: Bibelkunnskap. inngår ekteskap og stedes til hvile der ved livets slutt. Kirken er med på å gi bygda Andre kristelige aktiviteter
______25 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Det er registrert om lag 60 forskjellige Storsal i inntil 10 år, men ikke egnet som kristelige aktiviteter i kommunen med storsal ut over dette tidsrommet. Bygget vil tilknytning til kirken. Begge sokn har bli for dyrt å bygge om til dagens krav. ungdomsforeninger med forholdsvis stor Tiltak som bør gjøres: aktivitet, og det er god oppslutning om - Opprusting scenerigg søndagsskolearbeidet. Bedehusene er - Handikapptoalett senter for tradisjonelt organisasjonsarbeid. Furuly flerbrukshus Det er flere bedehus i kommunen: Heller ikke dette bygget er egnet for - Fredly bedehus i Flatebygd ombygging. Bygget fungerer bra som - Tryggheim bedehus i Evje ungdomsklubbhus med festsal for mindre - Fjellhaug bedehus i Krossen anledninger. Tiltak som bør gjøres: - Hornnes bedehus i Dåsnes Bygge lager for bedre bruk av festsalen - Moisund bedehus i Moisund Otrahallen: Brukes til større, sjeldne arrangementer.
6.3 Andre møteplasser På lang sikt: Biblioteket er en viktig møteplass for Regional kultursal som erstatter Evjemoen befolkningen. Biblioteket er også en viktig kino: kulturformidler overfor barn og voksne når Flerbrukssal 200 m2 med 6 m takhøyde og det gjelder å tilby bøker og andre medier til teleskopamfi (kino, arrangement, dans mv) rekreasjon og personlig utvikling. Videre - mulig flerbruk m/rådhus mv. er biblioteket en viktig kulturarena for nye landsmenn, der de finner bøker på sitt eget Den daglige møteplassen for alle: språk og lærer å orientere seg i det norske Biblioteket flyttet til sentrum samfunnet. - Samle offentlig informasjon, frivillighetssentral, kafé/kaffebar Museene er viktige kilder til opplevelse og - Samle barn, foreldre, ungdom, kunnskapsformidling, og fungerer som aktiviteter, seniorkultur, mangfold gode møteplasser for folk i alle aldrer og - Lokalt på gateplan midt i sentrum samfunnslag – enten de er tilreisende eller Med erfaring frå andre steder mangedobles bosatt i lokalmiljøet. besøkstallet ved en slik løsning.
Idrettsanlegg fungerer som gode møteplasser der for både unge og eldre. 7 Kultur og næring For integrering av nye landsmenn er Som en del av satsing på kultur i alle deler idrettsaktiviteter viktig i å finne fram til en av samfunnslivet, lanserte regjeringen i felles identitet og opplevelse av fellesskap. 2007 en Handlingsplan for kultur og næring. Hensikten med planen er at kultur- Skolene er møteplasser for barn, unge og næringene skal bidra til mer kreativitet og foreldre. Ikke minst er skolene viktige innovasjon i samfunnslivet. Målet er å få arenaer for integrering av nye landsmenn. mer kreative bedrifter over hele landet og å gjøre lokalsamfunnene enda mer attraktive 6.4 Framtidige kulturarenaer enn i dag, spesielt for de unge. Høsten 2010 hadde kommune kontakt med Planen inneholder tiltak som skal styrke kulturhuskonsulent Rune Håndlykken for samarbeidet mellom kultur- og veiledning i å utrede framtidige kultur- næringslivet og øke verdiskapingen i arenaer. Det ble gitt følgende råd: kultur- og kulturbaserte næringer.
På kort sikt: En stadig større del av økonomien knyttes i Evjemoen Kino: dag til varer og tjenester som skal gi
______26 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4) opplevelse og skape identitet. I denne Kulturnæringer utviklingen er kulturnæringene sentrale. Kulturelle produkter er definert som Kunst og kultur, underholdning og produkter med formål å kommunisere opplevelsesindustri er blitt viktige deler av med/til konsumenten. Dette innebærer økonomien, både i Norge og internasjonalt. at kulturnæringene defineres som næringer Stortingsmelding nr. 22 (2004-2005) som fremstiller slike produkter for salg. Kultur og næring, gir en beskrivelse av • Annonse- og reklamevirksomhet denne utviklingen som en naturlig del av • Arkitektur helhetlig distrikts- og regionalpolitikken. • Bibliotek, museum, etc. Ved å satse på næringsutvikling som også • Bøker, aviser, blader, etc. er basert på kultur, opplevelser og fritid, vil • Design dette være med å gi stedet identitet og • Film, foto, video attraktivitet. • Kunstnerisk virksomhet (utøvende og Følgende momenter er lagt til grunn: skapende kunst, kunsthåndverk) • Musikk - Det finnes flere verdiskapende • TV, radio næringer i kulturlivet. - Kultur inngår som innsatsfaktor i andre Kulturbaserte næringer næringer. Kulturbaserte næringer er næringer der den - Kultur og kulturbaserte næringer spiller kunstneriske og kulturelle dimensjonen er ofte en viktig rolle i lokal og regional fremtredende, og som er svært avhengig av utvikling. innsatsfaktorer (varer og tjenester) fra - Kreativitet og idérikdom er egenskaper kulturnæringene. som er viktige for næringslivet og som Kulturnæringene er svært viktige for finnes i kulturlivet. verdiskapingen i de kulturbaserte næringene og omvendt. Det er dette En bevisst satsing på kultur og kultur- samspillet som gir mulighetene for å utløse næringer er sentralt i arbeidet med å skape kulturnæringenes verdiskapingspotensial. attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer. Et mangfoldig kunst og kulturtilbud bidrar I Evje og Hornnes kommune gis følgende til å styrke livskvaliteten, bygge identitet eksempler på kulturbaserte næringer: og er viktig for profilering og merkevare- - Reiselivsnæringer, herunder Setesdal bygging. Mineralpark, Flåt besøksgruve, Evje En bevisst satsing på kunst og kultur kan Mineralsti, Oddestemmen Steinsliperi, tilføre lokalsamfunnene kreativitet og Troll Aktiv, Viking Adventures, dynamikk. Det kan igjen føre til etablering Destinasjon Setesdal, Oddens hage, av kulturbaserte næringer, og at Otrahallen AS, Otraportalen AS, Otra tradisjonelle virksomheter ønsker å tur og løypeservice. etablere seg i området. Det kan også bidra - Gårdsturisme, herunder Hodne gård til å gjøre stedet mer attraktivt å bo og - Arrangementer, herunder Landbrukets arbeide i, og øke interessen for stedet som dager reisemål. På denne måten kan kultur bidra til å skape nye arbeidsplasser. Det ligger en stor utfordring i å gjøre bruk av statlige virkemidler innen 2014. Tiltak For å få til et samarbeid som er fordelaktig som bør utredes som kulturbasert næring: for både kulturlivet og næringslivet, er det - Hornnes hjelpefengsel (utstilling og en forutsetning at det finnes et mangfoldig salg av kunst og brukskunst m.v.) kulturliv med høy kvalitet som utgangs- - Utvidet Gruve- og Mineralturisme punkt for samarbeidet. - Festivaler og arrangementer (nye)
______27 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
8 Økonomiske virkemidler 8.4 Kulturpris Økonomiske virkemidler kan stimulere til I 1989 vedtok kommunen å dele ut en årlig at unge får videreutvikle spesielle talenter, kulturpris. Prisen deles ut etter nominasjon og stimulere til frivillig arbeid i kulturlivet. og går til enkeltpersoner eller foreninger, amatører eller profesjonelle kulturarbeidere / kunstnere som over lengre tid har: Det går langsomt uten penger, men - utmerket seg ut over kommunens grenser det går. Bjørnstjerne Bjørnson - har vist evne til fornyelse og framgang - har vist evne til å stå på og ikke gi opp 8.1 Kulturmidler - har vært med på å utvide kulturtilbudet Evje og Hornnes kommune gir årlige - i enkelttilfeller har gjort spesielle bragder tilskudd til diverse aktiviteter innenfor Prisen ble delt ut første gang i 1991. kulturlivet. Midlene skal stimulere det Fra 1993 deles prisen ut annet hvert år. frivillige kulturarbeidet i kommunen. Midlene tildeles etter søknad og gis til 8.5 Frivillighetspris generelt aktivitetsarbeid i lag og foreninger I 2010 ble det vedtatt å opprette en årlig eller til spesielle arrangementer/aktiviteter. kommunal frivillighetspris. Kommunen Kommunestyret vedtok retningslinjer for har vedtatt å bruke kriterier utarbeidet av tildeling i sak 58/05. Det er utarbeidet Frivillige Norge, som lyder slik: søknadsskjema for ordningen. I k-sak 5/10 ”Prisen skal gå til en initiativrik person, ble søknadsfristen satt til 1. april hvert år lokal forening eller gruppe som har og retningslinjene for utdeling ble justert. utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for 8.2 Kulturstipend den enkelte og/eller samfunnet. Coop Kulturkasse deler årlig ut 2 Frivillighetens bredde og mangfold, både kulturstipend, gjennom kommunen, hver med tanke på organisasjonsform, tematikk, på kr 10 000 – til talentfull ungdom eller alder og kultur, skal gjenspeiles i et ungdomsgrupper mellom 12 og 22 år. tilsvarende mangfold blant prisens vinnere. Midlene kommer bl.a. fra fondet etter det Prisen kan gis på grunnlag av innsats over tidligere samvirkelaget i Hornnes. lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt.” Kulturstipendet deles ut over 10 år fra og Prisen ble delt ut første gang i 2010 med med 2007 til og med 2016. Søknader politisk utnevnt kandidat. F.o.m. 2011 vil vurderes av en komité, nedsatt for prisen deles ut etter offentlig nominasjon. valgperioden. Bostedsadresse eller opphav i kommunen er en betingelse for å motta 8.6 Andre kommunale tilskudd stipendet. Kommunen tilbyr gratis leie av lokaler og idrettshaller for barn og unge. I følge 8.3 Idrettsstipend vedtak i k-sak 11/08 skal Furuly kulturhus Tidligere delte kommunen ut et og gymsalen på Evje kunne brukes gratis idrettsstipend og et kulturstipend, hver på til kulturaktiviteter av barn og unge opp kr 5000. I k-sak 6/10 ble det vedtatt å gjøre t.o.m.17 år, under voksen ledelse. disse om til 2 idrettsstipend frem til og Fra og med 2010 har kommunestyret også med 2016 (så lenge ordningen med Coops vedtatt å betale all hall-leie for barn og Kulturkasse varer). Søkerne må nå være unge opp t.o.m.17 år i Otrahallen. I 2008 mellom 13 – 19 år. Bostedsadresse eller og 2009 ble det bevilget en årlig ramme på opphav i kommunen er en betingelse for å kr 150 000 til samme formål. motta stipendet. Stipendene deles ut annet Kommunen yter videre et årlig tilskudd på hvert år, i partallsår. kr 50 000 til Otra IL for løypekjøring. I k-sak 7/07 ble det gjort et historisk vedtak, der barn og unge t.o.m. 17 år skal
______28 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4) få trene gratis i alle kommunale idretts- ABM utvikling har diverse støtteordninger anlegg og i Otrahallen. Våren 2008 ble til museum-, arkiv- og bibliotekvirksomhet dette fulgt opp med et nytt vedtak i k-sak 11/08, der barn og unge opp t.o.m. 17 år Innovasjon Norge har støtteordninger for får leie gratis i kommunale lokaler, om kulturbaserte næringer gjennom Agder man har med seg en voksen ansvarlig. I det fylkeskommuner. samme vedtaket ble det bestemt at lokale lag og foreninger, der medlemmene er over Stiftelsen UNI støtter tiltak som verner 17 år, skal betale sjølkost ved leie av historiske bygninger. kommunale lokaler. 8.8 Investeringer, drift og 8.7 Spillemidler og andre statlige og vedlikehold fylkeskommunale tilskudd Idrettsanleggene i kommunen er i dag i Søkere om tilskudd av spillemidlenes stor utstrekning bygd opp og drevet av de overskudd til idrettsanlegg kan være enkelte aktivitetslag og organisasjoner. kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, Kommunens engasjement begrenser seg andelslag eller andre sammenslutninger. stort sett til årlig økonomisk støtte. Resten For andre sammenslutninger må lagets gjøres på dugnad i regi av idrettslagene. vedtekter forhåndsgodkjennes av Unntaket fra dette er idrettsbygget på Evje, Kulturdepartementet (KKD). Spille- gymsaler, basseng og nærmiljøanlegg ved middelordningen forvaltes gjennom skolene, der kommunen er eier og forestår fylkeskommunen. daglig drift og vedlikehold. Kommunen har også ansvaret for nødvendig vedlike- KKD forvalter ordningen ”Tilskudd til hold av oppmerkede, tilrettelagte turstier regionale møteplasser og formidlings- (Naturstien, Allmannavegen m.v.), mens arenaer for kultur” som utgjør 60 % av Otra IL har ansvar for skiløypekjøring. overskuddet til fordeling. De siste par år har kommunen investert en del midler i Furuly flerbrukshus. Evjemoen Fylkeskommunen forvalter ordningen kino driftes av Evjemoen Næringspark, og ”Desentralisert ordning for tilskudd til kommunen betaler leie ved bruk. kulturhus” som utgjør 40 % av over- Det er viktig at det blir tatt høyde for drift skuddet til fordeling. og vedlikehold ved utvikling av nye Fylkeskommunen har også egne støtte- idrettsanlegg og andre kulturarenaer, både ordninger til diverse kulturelle tiltak. med tanke på personell og økonomi.
Riksantikvaren har støtteordningar til For Flåt gruveområde er midlene fra utleie bevaring av kulturminner. Søknad rettes til av Evje Mineralsti og Flåt jaktområde er i fylkeskommunen, som forvalter midlene. flg. avtalene øremerket til vedlikehold og videre utvikling. F.t. utgjør dette ca kr Norsk kulturråd har ulike støtteordninger 8 000 per år og disponeres av Forvaltning. som turné og arrangementsstøtte for rock Det er videre satt av et fond til vedlikehold og populærmusikk, festivalstøtte, og videre utvikling av Allmannavegen. utstillingsstøtte til kunstnere i etablerings- Også dette disponeres av Forvaltning. fasen, innkjøpsordninger, støtte til inn- spillinger, støtte til utvikling av scenekunst Likeledes finnes det fondsavsetning for og gjestespill samt støtte til ulike museum som kan brukes til div. tiltak som kulturverntiltak og kulturbygg. forbedringer og innkjøp til samlingene. Museumsfond disponeres av Kultur. Norsk kulturminneforbund gir støtte til fredete og vernede kulturminner.
______29 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
8.9 Ressurser
8.9.1 Budsjett og regnskap 2009/2010
Ansvarsområder Budsjett 2009 Regnskap 2009 Budsjett 2010 3200 Kulturadministrasjon 1 059 500 947 641 1 256 900 3201 Museum 654 900 665 876 686 400 3202 Evje Kino 25 000 47 358 25 000 3203 Bygdebøker 0 0 0 3206 Ungdommens kommunestyre 30 000 18 450 30 000 3209 Biblioteket 962 700 959 222 990 300 3210 Musikk- og kulturskolen* 871 300 726 460 915 400 3211 Spillemidler 0 0 0 3214 Gards- og ættesoge 199 100 199 100 465 500 3218 Den kulturelle skolesekken 0 0 0 3219 Ungdomsprosjekt 495 000 423 559 509 000 3220 Folkehelse 77 000 77 000 0 3221 Furuly 0 221 320 0 3222 Den Kulturelle Spaserstokk 0 0 0 3223 Lavterskeltilbud 0 0 0 32 Kultur 4 374 500 4 285 985 4 878 500 * Tall for musikk- og kulturskolen gjelder Evje og Hornnes kommune
8.9.2 Personale ved kulturenheten 2009/2010 Kvinner Menn Gj.snittlig Område Årsverk 2009 Årsverk 2010 2009/2010 2009/2010 stillingsprosent Administrasjon 1.00 1.00 Kulturskole* 1.8 1.95 Bibliotek 1.13 1.13 Ungdomsklubb 1.10 1.10 Gards- og ættesoge 0.50 0.50 Folkehelsekoordinator 0.40 0 Totalt 6.05 5.68 11 / 11 9 / 8 27,85 / 32,35 * Tall for kulturskolen gjelder Evje og Hornnes kommune
8.9.3 Driftsutgifter idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Driftsutgifter idrettsanlegg Regnskap 2007 Regnskap 2008 Regnskap 2009 Budsjett 2010 Kultur Leie av haller – barn og unge 165.000 165.000 165.000 215.000 Drift: Vedlikehold, klippeavtale 149.000 149.000 149.000 149.000 Strøm, brøyting, islegging m.v. 100.000 100.000 100.000 100.000 Tilskudd Otrahallen AS 100.000 100.000 100.000 150.000 Tilskudd løypekjøring 25.000 50.000 50.000 50.000 Tilskudd Otra IL 100.000 Sum driftsutgifter idrett 539.000 564.000 564.000 764.000
Driftsutgifter friluftsliv
Vedlikehold av turløyper 5.000 5.000 5.000 8.000
______30 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
kommunen, med målsetting om å lage et 9 Kulturinformasjon kulturårshjul. Hensikten er å unngå for store kollisjoner 9.1 Kulturkalender via kommunens og få en bedre oversikt over det vi allerede hjemmesider har, og deretter se på muligheter for samarbeid og utvikling av andre og større Kommunen har et allsidig fritidsliv, med kulturarrangementer. mange ulike aktører. Pr. dags dato finnes det ikke noe sted der publikum kan få en samlet oversikt over det som skjer. 9.5.2 Samlet oversikt over fritidstilbud Kommunens nye nettløsning gjør det mulig for barn og unge å få en slik samordning i fremtiden. En oversikt over fritidstilbud for barn og
unge vil være et viktig verktøy, slik at de lettere kan velge mellom fritidstilbud etter 9.2 Moisund-Avis.com behov og ønske. Gratisavisa Moisund-Avis.com ble startet i 2009 av de samme initiativtakerne som også drifter nettstedet www.moisund.com. 9.5.3 Samlet informasjon til turister Kommunen bruker både avisen og Det er et behov å samordne opplevelser og nettstedet for å få ut sin informasjon. severdigheter som kommunen har å tilby i et kart rettet spesielt mot turister. Det er i dag ingen samlet oversikt over turstier, 9.3 Petrusplassen/Evje Turist- attraksjoner og andre tilbud av interesser informasjon for tilreisende. Også for kommunens Petrusplassen/Evje Informasjonssenter er innbyggere vil et slikt kart være til nytte. et sted som kan nyttes for informasjon om arrangementer og tiltak, spesielt for tiltak som er av interesse for både fastboende og 9.5.4 Digitalt lokalhistorisk arkiv tilreisende. Det meste av kommunens lokalhistorie er i dag i analogt format og mangler en samlet oversikt. Digital registrering av materialet 9.4 Digitale infotavler vil være nødvendig for trygg oppbevaring I vårt moderne samfunn er det mulig å og tilgjengelig informasjon i framtida. informere publikum om det som skjer via Det vil medføre mye arbeid å få dette gjort. digitale skjermer. Strategiske steder som Det vises spesielt til museets store og butikker, idrettshall, skoler, bibliotek og verdifulle arkivmateriale på gruvedrift m.v. andre møteplasser kan være steder å Det er behov for å finne ut av hvordan en synliggjøre fritidstilbudet. Ikke alle skal løse denne utfordringen, både med abonnerer på lokalaviser, eller bruker hensyn til valg av digitaliserings- og internett. Digitale infotavler kan derfor registreringsmetode. supplere og gjøre at flere kan følge med på Det framtidige digitale arkivet bør gjøres det som skjer. tilgjengelig for allmennheten i biblioteket, på lik linje med kommunens fotoarkiv.
9.5 Samordning av informasjon
9.5.1 Arrangementer Enheten for kultur har et mål om å samle alle som driver med arrangementer og som ønsker å få oversikt over det som skjer i
______31 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
10 Framtidige tiltak 10.2 Spesiell satsning som gir kulturtilbud til alle
10.2.1 Møteplasser for integrering av 10.1 Utdanningstilbud ved Setesdal nye landsmenn videregående skole avd. Hornnes: Kulturaktiviteter og kulturopplevelser gir I samråd med fylkeskommunen og den store muligheter til integrering, der språk videregående skolen, ønsker kommunen å kan være underordnet. vurdere mulighetene for å opprette nye Furuly Flerbrukshus rustes for allsidig utdanningstilbud innenfor følgende tema: aktivitet, der alle uansett alder eller etnisk bakgrunn kan få mulighet til å delta. Kulturskolen og Ungdomsklubben er 10.1.1 Musikk, dans, drama, bildekunst tilrettelagt for mange aktiviteter, og er en arena for integrering blant barn og unge. Kommunens kulturskole har i dag lærere Evjemoen kino er åpen for alle og fungerer med høy utdanning (master), med gode som en arena for integrering. Alle idretts- muligheter til å gi elever videre utdanning arenaer stiller i en særklasse i integrering. innenfor disse områdene. Det vil også være naturlig å arbeide for en
sentral kulturarena sentrumsnært til Evje, 10.1.2 Idrett og friluftsliv som vil være lett tilgjengelig for alle.
Hornnes idrettspark og Otrahallen gir gode muligheter til idrettsutøvelser og trening på 10.2.2. Kulturtilbud for alle stedet. Nærområdet for øvrig er et eldorado for friluftsliv. Fjell og vann gir muligheter Totalt sett er det i dag de voksne som har fra kanopadling til mer ekstreme aktiviteter færrest tilbud innen kultur. Det er derfor et som rafting, elvekajakk, riverboard, mål å arbeide for å få til: fjellklatring og paragliding. Otra IL har - Et mer variert konserttilbud flere undergrupper og driver flere anlegg i - Teaterforestillinger for ulike området - herunder Høgås skianlegg med aldersgrupper gode tilbud om vinterløyper. - Kunstutstillinger - Økt forfatterbesøk - Salgsutstillinger av lokalt 10.1.3 Geologi kunsthåndverk m.m.
Evje/Ivelands- området har en spesiell geologi som er kjent i inn- og utland og er 10.2.3 Festivaler/kulturdager mye brukt i ekskursjoner og undervisning. Det ville derfor være naturlig med studier i I samarbeid med frivillige og næringsliv geologi i den lokale videregående skolen. vil kommunen kunne bidra til å skape Områdets geologi har vært brukt i studier kulturdager og festivaler i tilknytning til under København og Århus universiteter i feriedager og lignende, som kan sette Evje Danmark, Leeds universitet i England, på kartet og fremme trivsel i lokalmiljøet. flere tyske universiteter, Ås universitet i Da det er mange festivaler i landsdelen, miljø- og biovitenskap og Agder kan det være klokt å bygge videre på universitet/Høgskolen i Agder. eksisterende arrangementer som f.eks. Jordbærfestivalen, som allerede er godt etablert og har blitt en tradisjon i det lokale og regionale miljøet.
______32 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
11 Prioritert handlingsplan 2010-2014
Ansvar og Kap. Tiltak Antatt kostnad samarbeid År 2.2 Utrede behov om og sammen- Møtegodtgjørelse EH kommune 2010 setning av fast utvalg for kultur 2.3 Vurdere behov om økte stillings- Admin./politisk EH kommune 2010- ressurser: 2014 Bibliotek Kulturskole Kinodrift Arrangementer 3.4 Synliggjøre frivilligheten Admin./politisk EH kommune Pris 2010 Økt ramme kulturmidler 2011 4.1 Den kulturelle skolesekken Admin. EH kommune 2010 Utrede bruk av kulturminner 4.3 Turstier/friluftsliv – se prioritert Spillemidler, 2010- handlingsplan, Sektorplan for EH kommune 2014 idrett, friluftsliv m.v. Otra IL o.a. 4.3 Idrettsarenaer – se prioritert Spillemidler 2010- handlingsplan, Sektorplan for Otra IL 2014 idrett, friluftsliv m.v. EH kommune 4.4 Innkjøp til fotosamlingen Ukjent EH kommune 2012- 2014 4.5 Museum Setesdalsmuseet Brosjyre og infoskilt IKS 2010 Økt stilling for geologisk assistent (fra 50 til 80 %) 2011 Forbedre utstillinger (geologi, bergverk) Bedre lagerkapasitet 4.5 Museum Ukjent Setesdalsmuseet 2010- Innkjøp til samlingene EH museumslag 2014 4.6 Kulturminner 4.6.1 Digital kartlegging Ukjent EH kommune 2011 4.6.2 Formidling Tingberget på Evjemoen EH kommune 2010 (rydding, skilt) Evje Utvikling Bispestolene (skilt fra fv) St. vegvesen 2011 Verksmoen (Slagghaug, Mattebua m.v., skilting) Agder Energi 2013 Videreutvikling i Flåt Evje Utvikling Bedre skilting (LISA) 2011 Setesdalsbanen – skilting av Midt-Agder kulturminner langs Friluftsråd 2012 sykkelrute 3
______33 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Hornnes Hjelpefengsel 3 – 4 mill. EH kommune 2010- Istandsetting av bygg Evje Utvikling, 2014 for utstillinger mv Arendal Fengsel avd. Evje 4.7 Gards- og ættesoge for Evje 3 mill. EH kommune 2011- 2015 6.1 Utrede framtidige behov for Admin. EH kommune 2010- kulturarenaer (Bygg og anlegg) 2012 6.1 Utbedring Furuly Admin. EH kommune Bygg 500.000 til lager 2010-12 Uteareal Arealbruksplan 2011 6.1 Utbedring av Evjemoen kino Evje Utvikling 2011
6.3 Utrede sentrale møteplasser Admin. EH kommune 2010
7 Utrede kultur- og Admin. Evje Utvikling 2010- næringsprosjekter EH kommune 2014 Hornnes Hjelpefengsel Festivaler 9 Informasjon Admin. Kulturkalender EH kommune 2010 Digitale infotavler Evje Utvikling 2011 Samordne tiltak Oversikt over fritidstilbud 2010 for barn og unge EH kommune 2010 Opplevelseskart reiseliv Evje Utvikling 2011- Digitalt lokalhistorisk arkiv EH kommune 2014 10,1 Utdanningstilbud ved Setesdal Setesdal 2014 videregående skole Videregående 10.2 Utrede dagens kulturtilbud mot Admin. EH kommune 2010- framtidens behov 2014 Et bredt kulturtilbud til alle Festivaler/ kulturdager
______34 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
12 Vedlegg
12.1 Styringsdokumenter lagt til grunn for planarbeidet:
Kultur Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova) av 29.6.2007 nr. 89 Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (Kulturskolelova) av 5.6.1997 St. meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 (Kulturmeldinga) St. meld. Nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring St. meld. Nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida Soria Moria- erklæringen og St.prp. 1 (2009-2010) – Kulturløftet II Kulturpolitikk for framtida – inspirasjonsdokument for lokal kulturutvikling. Norsk kulturforum i samarbeid med KS 2010 På vei til mangfold – Rammeplan. Norsk Kulturskoleråd 2003 Skapende læring – strategi for kunst og kultur i opplæringa. Kunnskapsdep. 2007 Kulturskolen – utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre. Nasjonalt senter for kultur og opplæring 2010. Kulturplanlegging i norske byer og tettsteder. Miljøverndep. 1993 Kultur og næring – Handlingsplan. Nærings- og handelsdep. m.fl. 2009 To mål – to midler. Veileder for kulturnæringene. Handelshøgskolen 2010 Strategisk plan for kulturformidlinga i Aust-Agder 2010-2013 Et godt varp – strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø i Aust-Agder 2010-2013 Kommuneplan for Evje og Hornnes kommune (2010-2020)
Arkiv, Museum og bibliotek Lov om arkiv (arkivloven) av 4.12.1992 nr. 126 Lov om folkebibliotek (bibliotekloven) av 20.12.1985 nr.18 (med endringar av 2010) Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverksloven) av 5.12.1961 nr 2 NOU 1996: 7 Museum – mangfald, minne og møtestad St.meld.nr.22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving (ABM- meldinga) St. meld. Nr 23 (2008-2009) Bibliotek – møtested, kunnskaps- og kulturarena i en digital tid St. meld. Nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv Aust-Agder fylkeskommune: Museumsplan for Aust-Agder fylke (2002-2005) Kommunedelplan for museum, kulturminne og kulturmiljø (2003-2006) Selskapsavtale for Setesdalsmuseet IKS av 1.1.2005 Avtale om Avtale om drift av museumsanlegg av 14.7.2005
Kulturminner Lov om kulturminner nr. av 9. juni 1978 nr. 50, med endringer av 1.1.1990 St. meld. Nr 16 (2004-2005) Leve med kulturminner St. meld. Nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand NOU 2002: 1 Fortid former framtid - utfordringer i en ny kulturminnepolitikk Et godt varp – Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljø i Aust-Agder 2010-2013 Kommuneplan for Evje og Hornnes kommune (2004-2014) Kommunedelplan for museum, kulturminne og kulturmiljø (2003-2006)
Idrett og friluftsliv Lov om friluftsliv av 28. juni 1957 nr.16, med endringer av 8. 6.1990
______35 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
RPR for barn og unge, Kgl. res. av 1. september 1989 St. meld. nr. 46 (1988-89) Om miljø og utvikling St. meld. nr. 14 (1999–2000) Idrettslivet i endring St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv - ”Ein veg til høgare livskvalitet” St. meld. Nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder St. meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge Rundskriv T-5/98 Tilgjengelighet for alle Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009)
Fullstendig liste over sentrale styringsdokumenter som gjelder idrett og friluftsliv er gitt i Sektorplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse 2010-2013
12.2 Museale samlinger:
12.2.1 Samlinger ved Bygde- og bergverksmuseet på Fennefoss
A Bondekultur: 1. Gardsredskap 2. Husgeråd på en gammel gard 3. Gammelt kjøkken 4. Bygdeslakterens utstyr 5. Stove frå år 1900 6. Kvinnehusflid m/spinning, veving 7. Snekkerverkstad – med emnetresamling 8. Skomakerverksted 9. Smie 10. Rosemåling, samtidskunst 11. Ølhønesamling
B. Naturhistorie, gruvedrift og arbeiderkultur. 1. Norske mineral, med hovedvekt på lokale og regionale 2. Minerala frå Landsverk I/Evje Mineralsti 3. Mineralsamlingene til de lokale samlerne T. Gautestad, K. Dale, O.S. Hansen 4. Edelsteinutstilling/slipte smykkesteiner 5. Bergartsamling, Evje 6. Thortveititt-utstilling 7. Flåt gruver/arkivmateriale 8. Flåt gruver/fotosamling 9. Flåt gruver/artikkelsamling 10. Flåt gruver/intervjuprosjekt 11. Evje Nikkelverk, arkiv, foto, artikler, intervju 12. Evje Nikkelverks laboratorium 13. Elektroskop m/utstyr utvikla av Madame og Pierre Curie 14. Lektor Johnes geologiske bibliotek 15. Nikkelverkets bibliotek 16. Redskap fra steinhoggerindustrien
______36 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
17. Kartsamling, geologiske forekomster 18. Theodor Gautestads steinsliperverksted - den første i landet på cabuchon 19. Bergartsamling fra Nedre Setesdal – gave fra København Universitet 20. Faner fra Fåt Gruve og Evje Nikkelverk Gruvearbeiderforening
C . Skoleavdeling m/utstyr frå seminar, landsgymnas, lærarlærlingskole, amtsskole, grunnskole 1840 - 2000. Samlinga har m.a. 5000 barnebøker.
D. Apotek med apoteklaboratorium.
E. Blokkmakerverksted. Ei svært spesiell samling frå et blokkmakerverksted i Bergen
F. Raritetskabinett med m.a. flaskesamling på 2000 flasker.
G. Smie med store mengder utstyr – m.a. etter Knut Bjørgulvsen Kjetså, Hornnes.
H. Verkstaden til Osmund Tveit, Tveit i Hornnes (lokal oppfinnar).
12.2.2 Utstillinger og samlinger ved Forsvarsmuseet på Evjemoen
A Etablering av Evjemoen som ekserserplass og bruk 1912-1940 1. Avtale om Statens kjøp av eiendommen i 1912. 2. Grunneierkart. 3 Avtale om manøverrett på privat grunn. 4. Foto- og dokumenter av Nordre leir under etablering og bruk 1912-1940. 5. Nøytralitetsvern 1914 – 18. 6. Utstilling av materiell og utstyr som var i bruk i perioden 1914-1940. 7. Okkupasjonen 9. april – 13. april 1940. 8. Avtale om opphør av motstand, demobilisering.
B Etablering av Søndre leir 1940-1945 1. Fotografisk dokumentering av bygging av Søndre leir 1940-1943. 2. Fotografier fra okkupasjonstiden i Evje og Hornnes. 3. Leirkart som viser alle bygninger som ble oppført av tyskerne. 4. Ustilling av tysk materiell og utstyr i bruk av okkupasjonsmakten. 5. Minneplate m/protokoll over personer rullført i IR 7. 6. Hjemmefronten/motstandsbevegelsen 7. Dagliglivet i lokalsamfunnet under okkupasjonen i bilder og gjenstander. 8. Frigjøringen 8. mai 1945 og norsk overtakelse av leiren.
C Evjemoen 1945 – 1954 1. Virksomheten 1945 – 1954 i bilder. 2. Materiell og utstyr under bruk i utdannelsen til Tysklandsbrigaden.
D Infanteriets øvingsavdeling nr 2 1954 - 1995 1. Opprettelsen av IØ 2 og etableringen 1954. 2. Bilder og dokumenter fra den første tiden med opprustningen av leiren. 3. Materiell og utrustning under bruk 1954 – 1995. 4. Minneavdeling med trofeer, premier og plaquetter fra IØ 2.
______37 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
5. Bildegalleri over IØ-sjefer 1954 – 1995. 6. Utbygging av Evjemoen skyte- og øvingsfelt. 7. Historien om utvidelsen av skyte- og øvingsfeltet - utredninger - alternativer - Evje Øst (modell over feltet)
E Agder regiment 1995 – 2002 1. Flytting av regimentet til Evjemoen. 2. Organisasjon og oppdrag i bilder, kart og dokumenter. 3. Materiell og utstyr brukt under utdanningsvirksomheten 1995 - 2002. 4. Øvelse Cooperative Banners (Partnership for Peace) 1997 og 2000. 6. Evjemoen som øvingssted for andre NATO-land. 7. Spesielle arrangementer i bilder og gjenstander. 8. Minneavdeling med trofeer, plaquetter sjefsgalleri 1726 – 1995. 8. Kampen om Evjemoens berettigelse som fremtidig militært utdanningssted. 9. Nedleggelse og avvikling. Kommunens overtakelse av leiren.
F Spesialenheter og militære anlegg i Evje og Hornnes kommune 1914 – 2002 1. Artilleriets virksomhet (BABN I og AR 4) 2. Forsyningsregiment nr 3 3. Arsenalet på Sørlandet 4. Proviantmagasinet på Sørlandet 5. Sanitetsmagasin Sørlandet 6. HVKs tekniske virksomhet/verksteder 7. Sambandslager og verksted 8. Andre militære anlegg i Evje og Hornnes kommune
G Spesialutstilling 1. Skomakerverksted. 2. Skredderverksted. 3. Vedlikeholdsavdeling. 4. Kjøkken og forpleining med feltkjøkken. 5. Voksenopplæringen. 6. Velferdstjenesten og leiravisen ”Evjingen”. 7. Idrettstjenesten. 8. Evjemoen kapell
H Undervisning 1. Kombinert foredragssal og salong med alt nødvendig inventar i 2. etasje. Det finnes overheadprojektor, diasfremviser, kinolerret, talerstol m.m. 2. Bibliotek med bøker som har tilknytning til militærhistorien.
______38 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
12.3. Registrerte kulturminner i Evje og Hornnes kommune
12.3.1 Fornminner:
Gravfelt Det mest synlige gravfeltet ligger på Verksmoen. Gravene er datert fra Romersk jernalder og folkevandringstida. Før Evje nikkelverk dumpa slagg over store deler av feltet, var dette det største gravfeltet i Setesdal. Etter nedlegginga av nikkelverket har området vært under utbygging av nye industritiltak, slik at flere av gravhaugene er vekk. Av de haugene som er tilbake, er den såkalte Kongshaugen den best bevarte og synlige. Gravfeltet ble restaurert og tilrettelagt som kommunens Tusenårssted i 2000. Det ble plantet en ask for å symbolisere Yggdrasil. Gravfeltet er skiltet med brune severdighetsskilt fra rv9. Funn fra gravfeltet er på Universitetets oldsaksamling. Det er og gravfelt på Evje prestegard, Rosseland, Åvitsland, Gautestad, Røyrtveit, Kleveland, Håland og Nordbø i Evje og på Moseid, Senum, Moi, Kjetså, Haugland, Jortveit og Kallhovd.
Runesteiner Galtelandssteinen sto opprinnelig på Verksmoen og er en av landets mest nøyaktig daterte runesteiner, fra ca 1017. En annen runestein ble også funnet her. Begge disse er i dag på Universitetets oldsaksamling. En kopi av Galtelandssteinen er reist i gravfeltet på Verksmoen.
Tingberg Det best synlige og bevarte tingberget ligger i Nordre leir på Evjemoen. Det er mindre synlige og godt bevarte tingberg også ved Arnedalsvegen i Evje og ved Hornnes skole i Hornnes.
Bygdeborger og andre fortidsminne Det er jernalderveger med gravhauger langsetter disse på begge sider av Otra, og bygdeborger på Steinsfjellet og Åvitsland i Evje, på Senum (Horjeknipa), Kallhovd og Hannås i Hornnes. Fra de eldste tider har Evje og Hornnes vært et knutepunkt for trafikk, både mellom nord og sør, øst og vest. Det er forhistoriske hustufter på Haugland i Hornnes og på Røyrtveit i Evje, og jernalderlandskap på Kalland i Hornnes og på Lund og Klepsland i Evje
12.3.2 Nyere tids kulturminner
Hans Nilsen Hauges papirmølle Den tidligste industrien som er beskrevet i Evje, er Hans Nilsen Hauges papirmølle på garden Mølla på vestsida av Fennefossen (1804). Det eneste som står igjen i dag er trappesteinen. Under arbeidet med mølla bodde Hauge på garden Fennefoss, som nå er kommunalt museum.
Flåt nikkelgruve Flåt gruve kom i drift på nikkel i 1872. Tidligere, helt fra 1844, var det drift på kopper her. Gruva var i drift til 1945. 3,2 mill tonn malm ble tatt ut. Av dette ble det utvunnet 22 500 tonn nikkel og 14 500 tonn kopper. Gruva var ei tid Europas største nikkelgruve. Kulturminner etter gruvedrifta består av Flåt nikkelgruve, flere feltspattgruver (Landsverkgruvene), tipphauger, bygninger (2), steinsilo, slamdammer og demninger fra flotasjonsanlegget, grunnmurer og spor etter taubanen og andre installasjoner ved det tidligere gruveanlegget.
______39 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Flåt gruve ble gjenåpnet som visningsgruve i 2005. Området er tilrettelagt som turområde, både for sommer- og vinterbruk. Det er satt opp skilt på 3 språk over ruiner og andre kulturminner fra det gamle gruveanlegget. I 2002 blei det lagt natursti fra Evje skole. Kommunen eier hele gruvområdet og gruverommene i Flåt nikkelgruve. Ringeriksbua og det gamle kontoret er vernet gjennom vedlikeholdsavtale med Aust-Agder fylkeskommune. Det er vedtatt en egen flatereguleringsplan for området.
Evje Mineralsti (Landsverkgruvene) Evje Mineralsti består av fem nedlagte feltspatgruver – Landsverkgruvene, der Landsverk I er hovedgruva. Her er det til nå funne 52 ulike mineraler. Flere av disse mineralene opptrer i flere generasjoner. Landsverk I ble først driftet på kvarts til smeltehytta på nikkelverket. Senere ble det drift på feltspat, drevet parallelt med nikkeldriften. Landsverkgruvene har blitt best kjent i ettertid på grunn av de mange og til dels sjeldne mineraler som er funnet her og besøkes i dag av mineralsamlere fra hele Europa. Gruvene eies av kommunen og er leid ut til Reidar Kjetså, som driver reiselivsvirksomhetene Evje Mineralsti og Flåt besøksgruve.
Evje Nikkelverk Kongebrev for å bygge Evje nikkelverk ved Fennefossen i Evje sokn ble gitt i 1872 og er skrevet under av Karl XIV. Verket var i drift til 1946, gjennom oppgangs- og nedgangstider i nikkelindustrien. Her ligger m.a. en gammel haug med bøtteslagg fra Evje Nikkelverk fra før 1910, og noe nyere, granulert slagg fra seinere tid (etter1910). Kommunen eier det meste av slaggområdet, mens Agder Energi eier området nærmest elva. Her sto også en av de første kraftstasjonene i vassdraget (1908) for å gi elektrisk strøm til å drifte Evje nikkelverk, Langeline taubane og anlegget ved Flåt gruve.
12.3.3 Tekniske kulturminner
Kulturminner etter Setesdalsbanen Den smalspora Setesdalsbanen blei åpna i 1896 og nedlagt i 1962. Evje og Hornnes kommune har bevart lange strekninger av banetraséen, flere bruer og lasteramper. Bygg fra banen som står igjen i kommunen er Hornnes stasjon og et lagerbygg ved dyrskueplassen. Jernverksbrua over Otra i Hornnes ble fullstendig restaurert i 1999 og er åpen for gang- og sykkeltrafikk. Brua er alternativ trasé for sykkelrute 3 mellom Hornnes og Evje. Brua er vernet ved en vedlikeholdsavtale med Aust-Agder fylkeskommune. Brua er omtalt i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2006). Ei bru i Evjekilen blei restaurert i 2002 under arbeidet med Sykkelrute 3, som i store deler følger jernbanetrasén gjennom kommunen. Gamle steinbruer fra banen finnes innebygd i rv9 over Oddebekken ved Evje og i Moisund. Både i Moisund og på Evjemoen er det lasteramper.
Vegbruer og brukar Fra Nasjonal verneplan for veger, bruer og relaterte kulturminner i Aust-Agder (2000): - Birkeland bru (stålfagverksbru) fra 1943. Brukara fra den gamle trebuebrua bygd i 1877. - Dåsenes bru (betongbjelkebru) fra 1940 og gamle brukar fra 1840. Det er tre generasjoner med bruer og brukar i Dåsnes i dag. Tidligere var det ferjeleie her. - Hornesund bru (fagverksbru) fra etter 1960 (fra nyere tid) - Rv 9 fra grense Vest-Agder til Byglandsfjord (kompensasjonsveg) I tillegg har kommunen satt fram følgende opplysninger: - Steinhvelvsbru i rv 42 ved Kjetså (Voilane) fra 1933 – innebygd i bru av nyere dato. - Gammelt grensemerke mellom Nedenes, Lister og Mandal Amt frå 1903 (fv302 mot Åseral)
______40 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
- Gammelt vanningskar for hest i øvre del av Dåsvassdalen (fv302 mot Åseral) Det er ellers i kommunen også ei rekke gamle bruer og brukar. Her nevner en brukar ved Oddestemmen (den gamle Arendalsvegen), bru over Evjekilen (den gamle Setesdalsvegen) bru i rv 9 ved Moi med Oscar IIs monogram, gamle bruer over Oddebekken i Evjevegen og gamle jernbanebruer bygd inn i rv 9 ved Evje kino og over Oddebekken.
Brygger frå dampskipsfarten i Otra Dampskipsfarten i Otra ble starta opp i 1867. Dampbåtene transportere m.a. nikkelmatte og koks fra/til smelteverket i Evje, og er derfor en del av nikkeldriftas historie. Det var brygger for dampbåten Bjoren ved Fennefoss, Fossvik, Dåsnes, Moi, Klepp og Hodne – de fleste fra 1867. Brygge ved Fossvik og Fennefoss kom i 1882.
Andre kulturminner i vassdrag Det er fløtningsmurer i Otra ved Syrtveitfossen, Volefossen, Birkelandsfossen og Fennefossen. Registrering av kulturminner i vassdrag pågår ved Evje og Hornnes sogelag.
Gamle ferdselsårer Otra var ei naturlig ferdselsåre fra gammel tid. På hver side av elva gikk det jernalderveger. Fram til vegbygginga oppover Setesdal i 1840- åra, gikk ei sentral ferdselsåre fra de øvre deler av dalen gjennom Gyvatnområdet og Støylen på Kallhovd til Lauvås i Hægeland og videre utover til kysten. I kryssende retning gjekk det veg mellom Nedenes og Åseral gjennom Hovlandsdalen og Dåsvassdalen med ferjested i Faret (Dåsnes) over til Farestø på Evjemoen. En finner igjen flere deler av de gamle vegene i landskapet i dag: - ”Postvegen” Hålandsdalen til Håtveitåna (fra 1840) - "Futevegen" Håtveitåna - Kleveland - Undeland - Østerhus - "Fotsporvegen" – en del av ”Postvegen” Åneland – Haugen – Evje prestegard (fra 1840) (Disse tre vegene inngår i dag i den tilrettelagte turvegen merka som ”Allmannavegen”.) - Kløvvegen Evje Prestegard – Syrtveit – Vassend. - Kløvvegen Homme, Hægland – Bergevadet – Slettefet, Moi (deler av den gamle kløvvegen fra Kristiansand til Setesdal). En kan også finne igjen deler av vegen på østsida av Gullringtjønn og videre nordover mot Hornnes. Denne er i dag tilrettelagt og merka som ”Fjellmannsvegen”. - Kløvvegen Senum - Gyvatn - Vestre Trældalen - Reiersvatn – Ose (deler av kløvvegen fra Kristiansand til Setesdal). Vegen går forbi Horjeknipa bygdeborg. - Gammel kirkeveg fra Iveland over Frikstadmyra til Evje kirke. På Ivelandsida går vegen i retning av den gamle Kongevegen (om lag 1000 år gammal). - Kløvveg Iveland grense - Øvre Li - Ligruva - Lauvland – Bjorå – Farestø (ferjeleie). - Kjerreveg Øvre Li - Ytre Li - Landsverk. - "Futevegen" Uleberg – Eikså, Åseral (offentlig veg til ca 1880). Vegen krysser Dåsåna ved Ulebergsvadet og Sjerka ved Stutevadet. - Gammel veg fra Nedre Dåsvatn til Flystveit i Åseral. - Kirkevegen Abusdal/Abusland – Moland – Tveit – Hornnes - Kirkevegen Kalland – Roland i Bjelland. Folk fra Kalland, Abusland og Abusdal gikk ofte til kirke i Bjelland. Denne ble brukt fra Kalland. Ved Tillaugheia og Krossmyrene ved Espetveit ligger de tre Bispestolene. Fra Abusland og Abusdal gjekk det en veg over et vad i Kosvatn til Roland, og en annen til Breidlid i Bjelland.
12.3.4 Bygningsmiljø Bygninger og bygningsmiljø tilknytta gruvedrifta:
______41 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Anlegget ved Flåt gruve: Ringeriksbua, kontorbygg, silo og to tilfluktsrom. Grenneshaugen (fra 1917) er en svært særegen bygningsmasse fra drifta ved Flåt gruve, m.a. med ”ungkarsbrakka” og arbeiderboliger for familier. To tidligere butikker er restaurert til bolighus på antikvarisk grunnlag. Bygningene utmerker seg med en særegen byggeskikk, m.a. med høge, spisse tak. Bygningene ligger i ei klynge i sentrum av Flatebygd, og utgjør et spesielt kulturlandskap i kommunen. Alle bygningene er privat eid. Østerhus (frå 1918-25) er stigerboligen fra gruvdrifta i Flåt. Bygningen er godt ivaretatt, og er i slektas eie. Bygningen ligger i Flatebygd med utsyn over Grenneshaugen og Flåt. Jokelid – arbeiderbolig fra gruvedrifta. Bygningen er privat eid og ligger nær Landsverk I (Evje Mineralsti). Bygningen er vakkert restaurert som fritidshus på antikvarisk grunnlag. Rosenlund sagbruk ved Oddestemmen. Sagbruket leies i dag av Oddestemmen Steinsliperi. Vasshjulet som dreiv heisesjakta i Flåt nikkelgruve sto i Oddefossen ved Oddestemmen. Her gikk også den gamle vegen til Arendal. Det ble lagt ny gangbru på de gamle brukara i 2009, som en del av Allmannavegen (tilrettelagt friluftssåre fra Evje til Froland verk). Brua er vernet gjennom vern- og vedlikeholdsavtale med Aust-Agder fylkeskommune. Mattebua etter nikkelverket på Verksmoen er den eneste autentiske bygningen igjen fra nikkelverket. Bygget er svært spesielt utformet både utvendig og innvendig. To andre bygg etter verket eksisterer, men er totalt ombygd. Tidligere utvalg for museum og kulturminner har ønsket å kjøpe mattebua (privat eie) for å sikre at denne blir ivaretatt.
Hornnes Hjelpefengsel ble oppført i 1862 som rettslokale og distriktsfengsel for Robygdelaget og hadde denne funksjonen til etter 2. verdenskrig. Bygget står i dag omrent slik det ble bygd i 1862 og er det eneste igjen av fire slike i hele landet. Både eksteriør og interiør er autentisk godt bevart. Særlig har den autentiske fengselsfløyen med cellene stor verneverdi. Bygningen ble overdratt til Forsvaret i 1957, men tilbakeført til kommunen på 1990-tallet. Taket og hovedporten ble restaurert i 2000. Ytterlig restaurering er absolutt nødvendig. Bygningen og tomta er i kommunalt eie og er vernet som antikvarisk spesial- område. Det er inngått vern- og vedlikeholdsavtale med Aust-Agder fylkeskommune.
Hornnes stasjon ble vedtaksfredet i 2002. Bygningen er privat eid og svært godt vedlikeholdt. Til stasjonsbygget hører også en privet.
Hornnes futegard. Innhus og drengestue er fra tidlig på 1800- tallet, og er restaurert etter antikvariske prinsipp (privat eie). Aust-Agder fylkeskommunes bygningsvernpris i 1996.
Hornnes landsgymnas ble bygd i 1924-25 i barokk stil, etter modell av Eidsvollsbygningen, men i mur. Bare midtbygget av det planlagde anlegget ble fullført. Hornnes landsgymnas er et av fire landsgymnas bygd i Norge. Bygget er relativt uendra i dag.
Lauvland (Jørgen Løvlands gard). Det har vært tre stortingsmenn fra samme slekt på Lauvland. Jørgen Løvland var en av landets mest dekorerte menn, m.a. med St. Olavs orden i 1898 og Storkorset i 1907.
Eilert Hæglands komponisthytte i Kyrkjebygda.
Evje prestegard. Hovedbygningen er oppført i 1820-åra og stabbur oppført ca. 1850. Begge ble vedtaksfredet i 1992. Det er viktig at miljøet omkring bygningene også vernes (tun, gamle tre og tidstypisk uthus frå 1952).
______42 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Kirker og kirkegarder er viktige kulturminner. De fleste kirker står i dag på steder som også tidligere var av stor samfunnsmessig betydning. Det var tidligere gudehov der både Evje og Hornnes kirker står i dag. Det går sagn om kirker på Rosseland, Åvitsland og Gautestad.
Gamle skolehus: Det er gamle skolehus på Rosseland, Åneland, Haugen, Kleveland, Uleberg, Moseid/Senum, Tønnesland, Abusland og Landsverk. Skolehuset på Tønnesland er solgt og skal flyttes. Et av skolehusa bør kjøpes inn av kommunen og flyttes til museet pga skolesamlinga her.
Bygninger i Evje sentrum. Kinogata er den best bevarte gata med eldre bygninger i Evje. Hotell Dølen (privat eie) er regulert til antikvarisk spesialområde i reguleringsplan av 1995. Hotell Dølen ble bygd ca 1880, men brant ned og ble bygd opp igjen ca 1920. I Kinogata ligger også Stortingsmann Haaverstads hus.
Dyrskueplassen i Evje (regulert til offentlige formål i reguleringsplan av 2002). Stallene på den nåværende dyrskueplassen i Evje ble bygd i 1956, etter at det hadde vært holdt dyrskue fast i Evje fra 1890. Stallene ble restaurert etter antikvariske prinsipp i 2002. Lokalt dyrskue ble holdt første gang i Hornnes i 1858. Fra 1890 ble det også holdt dyrskue i Evje. I 1896 gikk de to herredene sammen om stasdyrskue i Setesdal. Det første ble holdt i Hornnes men fra 1899 ble dyrskuet holdt fast i Evje, der dyrskueplassen ligger i dag. Det siste dyrskuet ble holdt her i 1978. Området er regulert til offentlige formål i reguleringsplan av 2002. Bondeorganisasjonene foresto restaureringa og har bruksavtale med kommunen.
Bygninger og anlegg på Evjemoen (jfr. Landsverneplan for Forsvaret) Den tidligere militærleiren Evjemoen ble etablert i 1912 og ble brukt til opplæring og repetisjonsøvelser frem til 2. verdenskrig da tyskerne reetablerte leiren og bygget ut et større område i sør. I 2002 ble leiren nedlagt og overdratt til Evje og Hornnes kommune. Det 880 dekar store området har en bygningsmasse på omkring 60.000 kvadratmeter. Leiren består av to hovedområder, nordre og søndre leir. Nordre leir, som ble anlagt i perioden 1912 til 1918, består blant annet av en gruppe magasinbygg fra 1916 som har en høy grad av autentisitet. Her finner en det gamle sjølforsyningsanlegget fra Evjemoens anleggsfase, med kornlager, mølle, bakeri, potetkjeller m.v. Her nevnes særskilt den gamle offisersmessa og vaktbua. I tilslutning til disse ligger også to tilflyttede magasinbygg fra siste del av 1800-tallet. Et av disse er i dag forsvarsmuseum, mens den gamle vaktbua er kontor og lager for museet. De fleste bygningene her har gjennomgått store endringer, men noen enkeltbygg er fortsatt godt bevart. Søndre leir, som kom til i perioden 1940-1945, består blant annet av et sentralt forlegningsområde med kaserner, messebygning og offisersforlegninger. Her er også en rekke bygg med spesielle funksjoner i tillegg til et bygningsmiljø med garasjer, staller, høyløer, verkstedbygninger og sykestue. Leiren har også flere bunkere og underjordisk sjukehus frå 2. verdenskrig. Generelt er bygningene på Evjemoen godt bevart med intakte eksteriørkvaliteter. En del bygninger har også godt bevart interiør. Mens bygningsmiljøet i Nordre leir har hatt størst verneinteresse for kommunen, er det anlegget og brakkene i Søndre leir som er omtalt og vernet i størst utstrekning i Forsvarets Landsverneplan. Evjemoen er i dag under utvikling som Næringspark for kommunen. Både bygg og veger i parken er skiltet med navn etter Forsvaret og deres virksomhet i leiren.
12.4 Kulturlandskap Det er mange vakre kulturlandskap i kommunen. Følgende er registrert:
______43 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Abusdalsgrenda (gammel grend med kulturmark, tun og bygninger) Nordbø i Flatebygd (kulturlandskap med steingjerder og gravhauger) Tveit i Flatebygd (kulturlandskap med lafta løe, tun og gutu) Vikstøl (kulturlandskap og fjellområde) Gautestad, nedre (kulturlandskap med mange spesielle fornminner og tufter) Kleveland (steingjerder, rydningsrøyser og gravhauger) Lislevand, østre (lafta uthus, steingjerder og røyser) Hova ved Klepsland (jernalderlandskap og kulturlandskap med gamle hustufter) Lund i Ånelandsbygda (jernalderlandskap og kulturlandskap) Kalland (jernalderlandskap) Bjørndalsgrenda ved Bjørndalsvatn (gammelt kulturlandskap) Uleberg (kulturlandskap med steingjerder og gamle hustufter) Av disse inngår Abusdalsgrenda, Kleveland, Hova ved Klepsland og Gautestad i et landsomfattande register for verneverdige kulturlandskap (RA/DN 1992). I utmarka finner en øydegardar som Østerhusøygard, Flåtøygard, Storøygard og Gåvolløygard i Evje, – Sauelia, Hommen og Kjåkedal i Hornnes.
12.5 Krigsminner etter 2. verdenskrig i Evje og Hornnes kommune (Opplysninger gitt av sogelaget v/Kåre Hodne)
Ruiner etter lagerbygninger og vaktbu på Syrtveitmoen i Evje (tysk) Underjordiske gangar (fluktveier) på Syrtveitmoen i Evje (tysk) Gravde grøfter på Syrtveitmoen i Evje (arbeidstjenesten – tysk) Skytterstilling sør for Syrtveit i Evje frå 1940 (norsk) Malt, tysk ørn på Bjørnefjell i Evje (tysk) Tilfluktsrom (2) sprengt inn i fjellet ved Flåt nikkelgruve i Evje (tysk) Rester etter piggtrådgjerde rundt anlegget ved Flåt nikkelgruve i Evje (tysk) Russisk fangeleir på Sindremoen i Evje (tysk). Bare søppelplassen er att etter leiren. Steinbrott i Åvollkleiv til vegbygging i Evjemoen leir (tysk) Gestapo-kvarter på Dølen hotell og i Lauvås-huset i Svartevegen i Evje (tyske) Luftvernbatteri på Evjemoen-sletta i Evje (tysk) Bygninger, bunkere og underjordisk sjukehus i Evjemoen leir (tyske) Luftvernstillinger på Listeinsfjell, Steinsfjell og Kommandohøgda i Evje (tyske) Peilestasjon/utsiktspost og bunkere på Mykjåland ved Kleveland i Evje (tysk luftvern) Arbeidstjenesteleir i Hannåsfeltet i Hornnes med gravd kanal (tysk) Gravd kanal på Galteland i Evje (arbeidstjenesten – tysk) Arbeidstjenestens logo i fjellet ved Galteland i Evje (tysk) Minnestein med arbeidstjenestens logo ved rv 42 på Galteland i Evje (tysk) Gravd kanal på Moi (arbeidstjenesten – tysk) Bu etter ammunisjonslager i Moisund i Hornnes (tysk luftvernbatteri) Russisk fangeleir i Moisund i Hornnes (tysk). Alle spor etter leiren er borte. Russisk fangeleir og gravplass ved Evjemoen leir (tysk). Etter krigen blei gravplassen flytta til Alfaset gravplass i Oslo.
______44 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
12.6 Lokalhistorisk arkivmateriale
Arkivmateriale etter gruvedrifta Flåt gruve (1844-1946) var i si tid Europas største nikkelgruve. Gruva kom i drift på kopper under Setesdalens Kobberverk. Museet har arkiv fra Setesdalens Kobberverk i 1840-åra, komplett arkiv fra Evje Nikkelverk 1869-1908, stigerens dagbok 1908-1911 og et litt ufullstendig arkiv fra 1909-1945. Det rike arkivet blir supplert av fotomateriale og arbeider- intervju fra arbeidsåra 1899 til 1945. Spesielt er laboratorierapportene for hele perioden og bakgrunnsmaterialet for smelterøykens ødeleggende virkning på skogen i Hornnes. Etter en høyesterettsdom i 1917 ble Evje Nikkelverk pålagt å stoppe all smelting i sommersesongen. Store summer ble årlig utbetalte til berørte grunneiere. På 1980-talet ble rapporten gjenoppdaga av miljøforskning og er nå svært godt kjent, m.a. i deler av Tyskland.
Arkivmaterialet består av: Fotodokumentasjon 1899 - 1942 Intervju av gruve- og verksarbeidere 1899 - 1945 Dagbøker i perioden 1869 - 1911 Brevsamlinger 1842 - 1945 Mutingsprotokoller 1842 – 1945 Kongebrev og mutingsretter (1872 – 1945) Geokjemisk forskningsprosjekt (vann-, jord- og bergarter i forb. med sur nedbør)
Mineralsamlinger I Evje og Iveland er det funnet ca 110 ulike mineral. Området er internasjonalt kjent. Flere steder fins malmsoner med sulfider av jern, kopper og nikkel. Museet har ei stor samling av lokale og regionale mineral og bergarter, og mineralsamlingene til de lokale samlerne Theodor Gautestad, Odd S.H. Hansen og Kristen Dale.
Laboratorieutstyr etter Madame Curie, Evje Nikkelverk og Evje gamle apotek (Setesdals eldste apotek).
Sommerfuglsamling Museet har ei samling på 12 kasser (40x50cm) med sommerfugler, insekter og biller som Peder Johansen samla inn i hagen sin ved dyrskueplassen på Evje. Flere av disse artene er i dag utrydda på landsbasis.
Fotosamlinger Alf Georg Kjetså har bygd opp ei kommunal samling på flere tusen foto. En viktig del av samlinga er foto fra Flåt gruver og Evje Nikkelverk. I 2001 fikk kommunen Evje-fotografen Johan Fennefoss si fotosamling på ca 6000 negativ i gave. En serie med 180 flyfoto av kommunen ble kjøpt inn i 2007 fra Harde Johannesen. A.G. Kjetså sin private lysbildesamling på ca 3000 foto er og kjøpt inn av kommunen. Videre har Trygve Johansen gitt foto samla inn fra Evjemoen, og Hildur Håkås har gitt foto tatt i arbeidet som plan- og miljøkonsulent. Foto til utgivelse av Norges bebyggelse (1950-tallet) er også en del av samlinga. Totalt er samlinga på ca 19.000 foto. Samlinga er under digital registrering og katalogisering. Den ferdige registrerte delen av samlinga er gjort tilgjengelig i biblioteket. I biblioteket finnes også 88 fotoalbum med papirfoto, ordna etter gardsnummer.
______45 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
Arbeiderintervju Sigmund Monen har intervjua ca. 50 gruve- og verksarbeidere i tilknytning til Flåt Nikkelgruve, Evje Nikkelverk og pegmatittgruvene. Dette arbeidet starta opp for ca. 30 år siden. De fleste informantene er for lengst døde. Materialet foreligger på lydbånd. Sigmund Monen arbeider i dag med å føre intervjuene om til skriftlig, digitalt format. Lokalavisa Setesdølen som blir trykt i nabokommunen Bygland har de siste 30 åra trykka mye lokalstoff. Museet har alle årgangene komplett. Evje og Hornnes Sogelag holder på med å lage utklippsarkiv på kulturstoff fra Evje og Hornnes.
Stedsnavn ble utredet på økonomisk kartverk på 1980-tallet. En fullstendig utredning og kart med navn for Evje og Hornnes kommune er oppbevart i biblioteket.
Lokalsamfunnets historie Evje og Hornnes museum på Fennefoss har god dekning i bondekultur, på lik linje med de fleste andre bygdemuseene i distriktet. Skolesamlinga på museet er trolig den største av slike i fylket, men museet mangler skolehus. Museet har også en svært godt dokumentert arbeiderhistorie og arbeiderkultur fra den lokale gruvedrifta og fra smelteverket på Evje.
Fennefossgarden var senteret for Haugebevegelsen på Sørlandet. Hans Nilsen Hauge bodde på Fennefoss i 1803-1804, da han satte opp papirmølle her. Dette var den første industrielle virksomheten i Setesdal. Museet mangler arkivmateriale både om Haugebevegelsen og papirmølla. Materiale om papirmølla er bevart i Ole P. Moes private forretningsarkiv i Kristiansand. Museet samler litteratur av og om Hans Nilsen Hauge. På museet på Fennefoss bør det i framtida lages ei egen utstilling om Hans Nilsen Hauge og papirmølla.
Dokumentasjon om Setesdal Sorenskriveri finnes på Tinghuset i Kristiansand. Museet har overtatt forarbeidet til Noregs lover frå skrivergarden på Klepp fram til 1925.
Forsvarsmuseet på Evjemoen viser i første rekke forsvarets historie på Evjemoen fra 1912 til 2002 og spesialenheter og militære anlegg i Evje og Hornnes kommune 1914 – 2002
I forbindelse med 100 års jubileet for unionsoppløysinga i 2005 ble det lagd ei egen utstilling stortingsmannen Jørgen Løvland fra garden Lauvland i Evje. Det blir arbeidet for at utstillinga skal være permanent. Utstillingen er lokalisert i Forsvarsmuseet på Evjemoen.
Premiesamlinga til den lokale skytterkongen Trygve Kjetså ble gitt kommunen i 1994. Etter å ha vært utstilt i biblioteket på Verksmoen i over 10 år, skal samlingen stilles ut i Skytterhuset på Evjemoen.
Mye av arbeidet til de lokale rosemalerne Birgit Spikkeland og Oskar Kjetså er innkjøpt av det kommunale museet og er utstilt på Fennefoss.
12.8 Bygdebøker og lokalhistoriske hefter
Bygdebøker - Gards- og ættesoge for Hornnes, av Olav A. Uleberg (1969) - Kultursoge for Evje og Hornnes bind I, av Olav A. Uleberg og Olav Arne Kleveland (1990)
______46 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
- Kultursoge for Evje og Hornnes bind II, av Olav Arne Kleveland (2003)
Andre bøker - Evje og Hornnes – fotoglimt frå den gamle tida, av Marit Karin Alsvik og Jan Alsvik med foto av Alf Georg Kjetså (1995) - Fra gamp til damp – Setesdalsbanen hundre år, av Siftelsen Setesdalsbanen (1996)
Lokalhistoriske hefter - Flot nikkelgruve – Evje nikkelverk, av Olav Arne Kleveland (2000) - Flåt nikkelgruve – ein kulturhistorisk guide, av Sigmund Monen og Hildur Håkås (2001) - Mineralrikdommen som endret ei bygd – lærehefte og elevhefte for grunnskolen, av Kari Skavoll Østensen (2006) - Haugerørsla i Evje og Hornnes, av Erik Kjebekk (2004) - Gjennombrot for arbeiderrørsla i Evje, av Olav Arne Kleveland (2006) - Minne frå ei svunnen tid – Historiske gløtt frå Evje og Hornnes, av Erik Kjebekk (2007) - Misjon og vekking i eit bygdesamfunn – Evje misjonssamband hundre år, av Erik Kjebekk (2002) - Norges Frigjøring – Jørgen Løvland og 1905, av Jørgen Høgetveit (2005) - Treskulpturer av Salve Birkås, tekst av Torgrim Dåsnes og foto av Alf Georg Kjetså
12.9 Private samlinger av lokalhistorisk interesse
Foto, film og lokalhistorie Alf Georg Kjetså har og samla inn en rekke foto og film privat, som han har tilbudt kommunen å kjøpe. Bl.a. omfatter dette 37 fotoalbum med ca 7000 foto av allmenn interesse fra Evje og Hornnes og nabokommunene. Det finnes også ei privat samling på 700 negativ etter Torbjørn Hansen, tilknyttet hans lokale arbeid i Fædrelandsvennen. (Eier: Anne Mari Hansen)
Alf Georg Kjetså har videre tatt opp en rekke filmer av lokal allmenn interesse, både i format VHS og DVD Filmingen er gjort på oppdrag fra kommunen og private, eller på eget initiativ. Filmene er tilgjengelig for salg på etterspørsel, og biblioteket har kjøpt enn en del av disse. Det finnes en egen liste over filmer og tilgjengelig format på kulturenheten og i biblioteket.
Alf Georg Kjetså har også samlet en mengde annet lokalhistorisk stoff; lokale aviser, avisutklipp, jubileumshefter, foto, skriv o.a. omkring krigsårene 1940.45, samt flere hefter, bøker og annen litteratur av lokal interesse.
Arkiv fra Raffineringsverket Arkivet fra Raffineringsverket AS finnes i en privat samling v/advokat Finn O. Eckbo i Oslo. Museumslaget har startet forhandlinger om å erverve arkivet, som vil gjøre kommunens arkiv om nikkelgruvedriften og smelteverket komplett.
Jørgen Løvland I tillegg til det materiale om Jørgen Løvland som kommunen allerede har fått, har Tuva Løvland fremdeles en del materiale om dette. Kommunen har startet forhandler om å få tilført dette til den eksisterende utstillingen om Jørgen Løvland i Forsvarsmuseet.
______47 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
12.10 Nasjonale kulturminneregister
Oversikt over kulturminner og kulturlandskap er grunnlag for mange avgjørelser i kommunen, bl.a. i arealplanlegging og utbyggingssaker, formidling, istandsetting og vedlikehold. En kan i dag søke på registrerte kulturminner på nett under www.riksantikvaren.no Registreringen/databasen er per i dag ikke fullstendig for Evje og Hornnes kommune. Den har i dag fornminner, fredete bygg, og tekniske kulturminner som gjelder veganlegg og vassdrag. Det finnes også følgende registreringer: - SEFRAK (register over bygg oppført før 1900) med kopling til GAB - Forsvarets Landsverneplan - Etabl. nr. 093705 Evjemoen - NSB`s stasjonsbygninger (Setesdalsbanen) - Nasjonal verneplan for vegar, bruer og andre vegrelaterte kulturminne (Aust-Agder) - Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (RA/DN) (tilgjengelig i AREALIS) - Nasjonal registrering av kulturminner i vassdrag (Aust-Agder fylkeskommune)
Nyttige nettadresser: www.regjeringen.no/dep/kkd www.austagderfylke.no www.riksantikvaren.no www.fylkesmannen.no www.kulturrad.no www.idrett.no www.kulturminnefond.no www.midt-agderfriluft.no www.stiftelsen-uni.no www.fruluft-sor.no www.abm-utvikling.no www.lokalhistoriewiki.no www.lovdata.no www.setesdalsmuseet.no www.innovasjonsnorge.no/Fylke/Agder www.frivillighetsprisen.no
______48 Rettet versjon av forslag til Kulturplan for Evje og Hornnes 2010-2020 (4)
12.11 Kart over kulturminner prioritert formidlet i planperioden
1. Gravfelt, Verksmoen 8. Evje Nikkelverk, Verksmoen 2. Bispestlene 9. Setesdalsbanen 3. Tingberg, Evjemoen 10. Evjemoen militærleir 4. Jernalderlandskap, Kalland og 11. Hornnes hjelpefengsel Klepsland 12. Dyrskueplassen, Evje 5. Bygdeborger, Steinsfjell og Senum 13. Gamle ferdselsårer, Lauvås-Stølen- 6. Gravfelt, Moi Gyvatn, Åvitsland-Klepsland og 7. Flåt gruveområde Høvringen-Risdal-Brenne
______49