· DEN FØRSTE NATURBOKA Inni-nyhet: IDru8ICOLOGI NORGES NATURVERNFORBUND ØKOLOGI Økologi er ikke lært i en håndvending...... --NORSK Men her er i alle fall en god begynnelse. Med utgivelsen av «ØKOLOGI» vil Norges Naturvernforbund gjøre sitt til å NATUR spre økologikunnskap i populær form til nest mulig. NORGESNATURVERNFORBUND~ «ØKOLOGI», som er skrevet av Per­ TIDSSKRIFT - 10. ÅRGANG arvid Skoog, er tidligere utgitt i Sverige, NR . 4 - NOVEMBER 1974 Danmark og Finland, med stor suksess. ANSVARLIG REDAKTØR: Perw'vid Skoog.' Økologi. 48 sider. For­ RAGNAR FRISLID mat A5. Pris kr. 15.- . REDAKSJONSUTV ALG: Magne Midttun, Magnar Norderhau Arne Sælleg, Ragnar Vik og redaktøre NOE Å BEGYNNE MED Noen venter er «Den første naturboka» av Segnes tam/ latur- t* - det første tiltak her i landet med på din jule­ INNHOLD sikte på å formidle enkel og grunn­ eller nyttårs­ leggende økologisk kunnskap til barn på kalenderen Befolkningskonferansen...... I de laveste skoletrinn. Fremstillingen byg­ hilsen. Isbjørnen ...... 10 ger på tegn inger. Hardangervidda ...... 10 «Den første naturboka», 16 sider. Her er den! 1975 Kr. 25,­ Fuglerøvereog bøter ...... II Format A4. Pris kr. 10,-. Nordre øyern og Leca ...... Il Internasjonale kontakter ...... Il Sjølberging ...... Il fiJ~gT'~ Naturvern i andre land ...... Il NÅ KAN DU PYNTE DEG ~ -~~ - eller bilen eller båten eller barnevognen eller bag 'en eller ryggsekken eller syk­ Q~~,Jo. •• kelen eller postkassen ell er hva som helst NORSK NATUR med forbundets emblem. utkommer fire ganger årlig. Årsabonn KLebemerker (stickers) selges i sett a4 stk. ment kr. 30 (medlemsskap i Norges N (2 stk. i glatt vinyl 10 cm diameter, 2 turvemforbund inkluderer abonnement stk. i satin c10th 3,8 cm) trykt i grønt og brunt kr. 10.-. ~ !f:I ~. Medlemsnål (9 x 9 mm) i gull kr. /5.-. \W.lØ Medlemsnål (9 x 9 mm) i sølv kr. 5.-. #I, . . . ~o ' m~~~~ ~fQrve~Ø ~øKOtoal NORGES NATURVERNFORBUND I ending. NORSK mnelse. ] 1» vil .----NATUR----­ sitt ti l å form til NORGES NATURVERNFORBUNDS NORGES NATURVERNFORBUND av Per­ TIDSSKRIFT - 10. ÅRGANG Akersgt. 63 - Postboks 8268, Hammersborg - I. 'ven ge, NR. 4 - NOVEMBER 1974 Telefon: 337932 - 335257. uksess. ANSVARLIG REDAKTØR: Postgiro nr. 9460 - Bankgiro nr. 6001 0570835. '[. For­ RAGNAR FRISLID Generalsekretær: Magne Midttun. Kontorsjef: Roar Sæther. REDAKSJONSUTVALG: Organisasjonssekretær: Per Valset. Magne Midttun, Magnar Norderhaug. Konsulent: Thor Midteng. Arne Sælleg, Ragnar Vik og redak tøren. Følgende kretsforeninger er tilsluttet forbundet: Aust- Naturvern, Vest-Agder Naturvern, latur- ~ Naturvern, Haugaland Naturvern, Vestlandske Naturvern­ INNHOLD forening, Møre og Romsdal Naturvern, Sør-Trøndelag Naturvern, Nord-Trøndelag Naturvern, Naturvern­ kalenderen Befolkningskonferansen ...... 100 rorening. Naturvern, Naturvern, Isbjørnen ...... 102 Sør-Varanger Naturvern, Oppland Naturvern, Hedmark Hardangervidda ...... 107 Naturvern, Buskerud Natur- og Miljøvern rorening, Vestfold 1875 Kr. 25,­ Fuglerøvere og bøter ...... I 10 Naturvern. Telemark Natur- og Miljøvern. Landskapsvernet i Nordre øyern og Leca ...... 112 Østfold. Østlandske Naturvernforening. Internasjonale kontakter ...... 114 Arskontingent for rcrsonlil;c Illcdlellliller kr. JO Sjølberging ...... 116 Livsvarig medlemskap kr. 60() (inkl. tidsskrift) Naturvern i andre land ...... 118 Familiemedlemsskap (hovedmedlems ektefelle eller hjemmeværende barn under 25 år) kr. 10. ognen Årskontingent for organisasjoner, bedrifter o.l. r sy k­ minimum kr. JOO. Medl.em av forbundet er automatisk medlem av den krets­ helst NORSK NATUR forening vedkommende geografisk sogner til. utkommer fire ganger årlig. Årsabonne­ å4stk. ment kr. 30 (medlemssk

98 NYTT FRA STYRET «VÅR JORD­ Blant saker som styret i NNV nylig har «NORSK NATUR» Vi tror ikke den tekniske om­ DITT behandlet, er Statskraftverkenes søk­ leggingen vil bli særlig merkbar for It seg ANSVA R» I nad om konsesjon for utbygging av SEKS GANGER leserne. Derimot håper vi at små -ter at redaksjonelle endringer som vi akter TRONDHEIM fugler Jotunheimen og Breheimen. I ARET å innføre vil bli mer merkbare - i kkelig Styret hevder i en uttalelse til Miljø­ positiv retning! Men her er det to ktlov­ verndepartementet at det ikke bør tas parter, for et av våre ønsker er en nd og standpunkt før om ti år, og at kon­ Styret i Norges Naturvernforbund bedre kontakt med leserne og med ~~~; > sesjonssøknaden er mangelfull m.h.t. har besluttet at den utadrettede in­ distriktene. Med andre ord - vi vil Sør-Trøndelag Naturvern åpnet 25. utredninger av ikke-teknisk art. Det formasjonsvirksomheten skal ut­ gjerne høre fra nettopp deg, enten september en utstilling i Vitenskaps­ må nedsettes et utvalg som skal gi vides. Denne beslutningen inne­ du vil gi uttrykk for din mening i et selskapets museum i Trondheim, under nk ter. en totalvurdering av areal- og res­ bærer bl.a. at «Norsk Natur» fra og innlegg, eller du vil gi oss et tips mottoet «Vår jord - ditt ansvar». Ut­ :Iigger sursdisponeringen i Jotunheimen/Bre­ med 1975 vil utkomme med seks om en sak du vil vi ska l ta opp. stillingen, som vil bli stående året ut, heimen. Alle avgjørelser må utstå inn­ nummer årlig. Selvfølgelig kan vi ikke garantere at gir en glimrende oversikt over dagens vlives til utvalgets innstilling foreligger. Av økonomiske grunner går vi til alt vil komme på trykk. Som alle natur- og miljøvernproblemer i videste ~r har en mindre teknisk omlegging, i det andre publikasjoner må også vi gjøre forstand. Og ikke minst verdifull er teller Avgiften på plast bæreposer «Norsk Natur» heretter ikke vil ha innsendte bidrag til gjenstand for den gjennomarbeidede utstillingskata­ må opprettholdes, fordi den vil bremse separat omslag. Det vil si at om­ vurdering. Og kanskje finner vi at logen med fyldige tekster og illustra­ ~r det et betydelig sløseri og redusere forsøp­ slaget heretter vil bli trykt på samme en ytring blir bedre om den gjøres sjoner fra utstillingen. alt er lingen av naturen. papir som tidsskriftet forøvrig. kortere. [ forbindelse med utstillingen har Il ut­ Alt i alt vil omleggingen innebære Med dette lille forbehold ønsker Utvalget til fremme av økonomisk Sør-Trøndelag Naturvern også utlyst miske en besparelse som gjør det økono­ vi våre lesere velkommen til å skrive. energibruk (Industridepartementet) en konkurranse for elever i ungdoms­ misk mulig for oss å gå til hyppigere La oss merke at vi har en leserkrets I bør etter styrets oppfatning suppleres skole og gymnas. Konkurransen går utgivelse av tidsskriftet - og der­ Da vil leserne også få merke at med en representant for Naturvern­ ut på å utforme en arbeidsoppgave med etterkomme et ønske som har Norges Naturvernforbund har et forbundet, på linje med andre interes­ som tar utgangspunkt i noen av de gjort seg stadig sterkere gjeldende i levende tidsskrift. onse­ seorganisasjoner som er representert. emner eller problemstillinger som pre­ senere år. Redaksjollen. g det senteres på utstillingen. i stor Beredskap mot akutt forurensning er utredet av Melbye-utvalget (Miljø­ prin­ verndepartementet). I hovedsak gir INFLASJON I som naturverninspektører, som skal ha at de fire har fått naturverninspektør frihet NNV sin støtte til utvalget, men mener hver sin landsdel som virkefelt. Det som tittel. Det har heller aldri vært på er på at det legger for stor vekt på olje i for­ NATURVERN­ hevdes videre at NVE ved valg av tittel tale. Stillingene ble lyst ut under be­ altså hold til andre forurensningskilder. NNV på denne måten har invitert direkte til tegnelsen tilsynsrnedarbeidere. 1m til mener videre at det må opprettes en misforståelser og forvekslinger. INSPEKTØRER Vassd ragsdirektoratet, 15/ I 0-74 frihet samlet beredskapsorganisasjon mdopp­ Det er riktig at kontoret for land­ Sperstad K. O. Hilles tad lasjon gave å redde menneskeliv og å verne skapspleie og naturvern ved Vassdrags­ H. :ssurs­ det biologiske produksjonsgrunnlaget U nder denne overskriften--står det på direktoratet i NVE har øket sin stab Vår notis bygger på «Fædrelands. rslov­ og materielle verdier mot enhver for­ side 92 i siste nummer av Norsk Natur med fire personer. Det er videre riktig vennen», Kristiansand, som i en om­ ligger urensningsfare. Videre må det legges at Norges vassdrags- og elektrisitets­ at disse skal virke og bo i hver sin tale av de nye stillingene konsekvent ø større vekt på forebyggende arbeid. vesen har opprettet fire nye stillinger landsdel. Det er imidlertid ikke riktig brukte betegnelsen naturverninspektør.

99 bevisst befolkningspolitikk. India er her revide et godt eksempel. Den virksomheten dre en som de kapitalsterke, amerikanske tinem· familieplanleggingsselskapenesom Ford støtte Foundation og Rockefeller Foundation som t har drevet, har da også bidratt til for­ vedtat ståelig skepsis for hva den hvite og rike folket; mann egentlig hadde til hensikt med Og sitt snakk om at folk i den fattige ver­ ger. den må begrense sitt antall, mens den sentar rike mann selv fortsetter å øke både i konfe antall og ikke minst i ressursforbruk. at det U-landenes representanter plen te der­ og re for det var galt ikke å trekke inn de fak­ uten \ torer som påvirker den økonomiske og med, sosiale utvikling i de fattige land. Som evige. det ble sagt: Utvikling er det beste etter prevensjonsmiddel som finnes. Kravet er de Utenfor dørene - situasjonsbilde fra inngangen fil Verdens Befolkningskonferanse i Bucuresti. om en «ny økonomisk orden» i verdens­ østblc If'.c.~" ~ samfunnet gikk igjen som en rød tråd Fol i en rekke av utviklingslandenes inn­ på for ARNE SELLÆG legg. Med dette mente de en rettferdig­ av de ere fordeling av verdens rikdommer, nådd som alt er nevnt, bedre priser på rå­ tallet. INNTRYKK FRA ~o~~ ••g varene, foredling av råvarene innen u­ finne landene selv, større andel i de tekno­ ikke BEFOLKNINGSKONFERANSEN I BUCURESTI 7« logiske kunnskaper, større overføringer fullst fra i-land til u-land, og sist men ikke spørs! minst krav om sterke begrensninger av kvens ovedinntrykket man sitter igjen villige til å underskrive på at befolk­ viklingskonferanse man deltok i. Når industrilandenes sløseri og forbruks­ frihet H med etter å ha fulgt Verdens ningsøkningen er roten til verdens elen­ det særlig fra utviklingslandenes side økning. Midt opp i alt dette så man på folke( Befolkningskonferanse i Bucuresti i Ro­ dighet. Først og fremst ble den urett­ ble lagt så sterk vekt på det generelle befolkningskontroll som ett aven hel kines mania på nært hold, er at majoriteten ferdige fordelingen av velstand pekt på utviklingsaspektet fremfor å konsen­ rekke virkemidler. De av verdens nasjoner ikke anser befolk­ som det viktigste problem verden står trere seg bare om befolkningsspørs­ Som man hadde ventet på forhånd land ningseksplosjonen som det alvorligste overfor. målet, skyldes det at de i den sterke oppstod det mange forskjellige allianser med problem verden står overfor. Man kan Det vil være galt å si at befolknings­ betoningen av befolkningsproblemer, på konferansen. Allerede fra start av holdt trykt si at konferansen ble et nederlag aspektet fullstendig forsvant i de lange så et forsøk på å avspore det grunn­ markerte Argentina seg som det land for å for dem som sterkest har talt familie­ debatter om de generelle økonomiske leggende problem: Hvordan minske som hadde tiltenkt seg oppgaven som fleste planleggingens sak, og pekt på hvilke forhold i verden. Selv om det var tider kløften mellom verdens fattige og rike konferansens enfant terrible. De krevde nings alvorlige konsekvenser en fortsatt øk­ da enkelte delegater lurte på om man nasjoner. På forhånd har ikke erfar­ straks at utkastet til handlingsplan for gjeld ning av verdens befolkning vil få. Ma­ overhode var på en befolkningskonfe­ ingene vært udelt gode overalt hvor det befolkningsutviklingen i verden, slik sippe joriteten av verdens regjeringer var ikke ranse, men at det heller var en ny ut­ har vært drevet familieplanlegging og det var utarbeidet på forhånd, måtte rike l

100 bevisst befolkningspolitikk. India er her revideres ganske betraktelig. Ikke min­ rikere, altså at den eksponsielle veksten et godt eksempel. Den virksomheten dre enn 89 endringsforslag kom argen­ må stanses. På dette punktet spilte som de kapitalsterke, amerikanske tinerne med, og de fikk etterhvert sterk spesielt svenskene med sin glimrende familieplanleggingsselskapenesom Ford støtte fra Vatikanet som også så det delegasjonsleder, statssekretær Inga Foundation og Rockefeller Foundation som en oppgave å hindre at det ble Thorson en meget aktiv ro.lle. Hun for­ har drevet, har da også bidratt til for­ vedtatt noe som helst som kan bety at talte undertegnede at den svenske re­ ståelig skepsis for hva den hvite og rike folketallet ikke stiger så sterkt lenger. gjering nå holder på å utarbeide et pro­ mann egentlig hadde til hensikt med Også andre stater hadde innvendin­ gram som tar sikte på å begrense veks­ sitt snakk om at folk i den fattige ver­ ger. Spesielt spilte østblokkens repre­ ten. At de industrialiserte land her står den må begrense sitt antall, mens den sentanter rollen som de reaksjonære på overfor oppgaver av enormt omfang, rike mann selv fortsetter å øke både i konferansen. De benektet konsekvent og problemer av så politisk følsom antall og ikke minst i ressursforbruk. at det forelå noe befolkningsproblem, natur som vel tenkes kan, trenger vel U-landenes representanter JTIente der­ og ressurskrise og den slags ble avvist knapt å nevnes. for det var galt ikke å trekke inn de fak­ uten videre. De problemer verden strir Etter langvarige møter der flere netter torer som påvirker den økonomiske og med, er et økonomisk problem der den måtte tas til hjelp, kom de 132 statene sosiale utvikling i de fattige land. Som evige strid mellom arbeidere og kapital på konferansen omsider fram til en det ble sagt: Utvikling er det beste etter tradisjonell marxistisk oppskrift, handlingsplan som alle med unntak av prevensjonsmiddel som finnes. Kravet er det vesentlige, var det standpunkt Vatikanet var enig i. Sluttresultatet ble i Bucuresti. om en «ny økonomisk orden» i verdens­ østblokken stod på. heldigvis ikke så tannløst som det en samfunnet gikk igjen som en rød tråd Folkerepublikken Kina hadde man tid så ut til. Bergensning av folketil­ ff'~'''''''''' ~ i en rekke av utviklingslandenes inn­ på forhånd ventet seg mye av på grunn veksten blir trukket fram som en viktig legg. Med dette mente de en rettferdig­ av de gode resultater landet har opp­ faktor, men aller viktigst understrekes ere fordeling av verdens rikdommer, nådd når det gjelder å stabilisere folke­ utviklingen i de fattige land. som alt er nevnt, bedre priser på rå­ tallet. På overflaten var det lite nytt å Fra u-landenes side ble Bucuresti­ ~o~ varene, foredling av råvarene innen u­ finne i kinesernes utsagn, men det vil konferansen bare betraktet som en del i ESTI ~··li landene selv, større andel i de tekno­ ikke være riktig å hevde at kineserne den samlede strategien for å bedre de 7" logiske kunnskaper, større overføringer fullstendig bagatelliserte befolknings­ forholdene de lever under. UNCTAD­ fra i-land til u-land, og sist men ikke spørsmålet. De hevdet med stor konse­ konferansene, den ekst raordinære ge­ minst krav om sterke begrensninger av kvens at bare når folket selv vinner sin neralforsamling i FN i vå r om råvare­ efolk­ viklingskonferanse man deltok i. Når industrilandenes sløseri og forbruks­ frihet, kan det bli tale om å begrense situasjonen og den kommende matvare­ elen­ det særlig fra utviklingslandenes side økning. Midt opp i alt dette så man på folkeøkningen. Og på det området har konferansen i Roma i november, er urett­ ble lagt så sterk vekt på det generelle befolkningskontroll som ett aven hel kineserne selv gjort underverker. ledd i den samme strategi for å påvirke kt på utviklingsaspektet fremfor å konsen­ rekke virkemidler. Det var først og fremst de vestlige verden til å bli oppmerksomme på de n står trere seg bare om befolkningsspørs­ Som man hadde ventet på forhånd land sammen med en del asiatiske stater fundamentale ulikheter man i dag har målet, skyldes det at de i den sterke oppstod det mange forskjellige allianser med India i spissen, som sterkest frem­ på kloden. nings­ betoningen av befolkningsproblemer, på konferansen. Allerede fra start av holdt nødvendigheten av aktive tiltak Å påstå at befolkningsproblemet ble lange så et forsøk på å avspore det grunn­ markerte Argentina seg som det land for å begrense folketilveksten. Fra de avfeid på Bucuresti-konferansen, vil miske leggende problem: Hvordan minske som hadde tiltenkt seg oppgaven som fleste i-land ble det godtatt at befolk­ være en gal konklusjon. Befolknings­ tider kløften mellom verdens fattige og rike konferansens enfant terrible. De krevde ningsstabilisering ikke er noe som bare problemet ble ikke bagatellisert, men man nasjoner. På forhånd har ikke erfar­ straks at utkastet til handlingsplan for gjelder verdens fattige stater. I prin­ at befolkningsproblemet er den alvor­ onfe­ ingene vært udelt gode overalt hvor det befolkningsutviklingen i verden, slik sippet ble det likeså godtatt at verdens ligste utfordring vi står overfor, ble y ut­ har vært drevet familieplanlegging og det var utarbeidet på forhånd, måtte rike land ikke kan fortsette å bli stort klart avvist. ø

101 THOR LARSEN OG MAGNAR NORDERHAUG

ISBJØRNEN OM FORVALTNINGEN A

En internasjonal verneavlale har sikret isbjørnen for f em dr. Foto Her/a Grøndahl. Symbolet på Arktis. konfe Menneskets stadige ekspansjon er en Alask trussel mot tallrike dyrearter i vår tid. tante I noen områder har dette vært en grad­ Sovje vis og langsom prosess. Andre steder isbjør har det skjedd på få år. seg ti I 1945 forutså få at isbjørnen kunne te illl høre til de dyr som ville komme i fare­ sama sonen. Noen år etter begynte mennes­ siden kets teknisk/økonomiske ekspansjon i Fai Arktis for alvor. l 1960-årene fortsatte noen ekspansjonen med voldsom kraft, og taler. isbjørnen, symbolet på de hvite vill­ vikti marker, ble ført opp på den lange dystre som «røde» listen over Jordens truede arter. uten Truslene mot isbjørnen og dens livs­ og an miljø føl·te imidlertid også til intensivert på d forskning og naturvern innsats. Kaster vi i 1974 blikket tilbake på arbeidet med vern av isbjørnen, gir det et positivt bevis for at det nytter å handle, ­ om vi handler i tide.

Isbjørnkonferansen i 1965 . .I kke bare i Norge, men også i de øvrige «isbjørn-nasjoner» ble søkelyset rettet mot isbjørnjakten og isbjørnens skjebne l 1965 lå den totale avskytning av is­ bjørn i Arktis omkring [400-.1 500 in­ di vider. l september dette år inviterte den amerikanske regjering til en ekspert­ konferanse om isbjørnspørsmål. På OM FORVALTNINGEN AV EN TRUET DYREART

hl. Symbolet på Arktis. konferansen, som fant sted i Fairbanks ternasjonale naturvernunion Menneskets stadige ekspansjon er en Alaska, møttes for første gang represen­ (lUeN). trussel mot tallrike dyrearter i vår tid. tanter for Danmark, Kanada, Norge, 5. Det er ønskelig at det inter­ I noen områder har dette vært en grad­ Sovjetunionen og USA for å diskutere nasjonale isbjørnsamarbeidet vis og langsom prosess. Andre steder isbjørnen og de problemer som knyttet videreføres. har det skjedd på få år. seg til den. Denne konferansen marker­ I 1945 forutså få at isbjørnen kunne te innledningen til det internasjonale Utviklingen 1965-1973. høre til de dyr som ville komme i fare­ samarbeidet omkring isbjørnen som Etter Fairbanks-konferansen kom det sonen. Noen år etter begYhte mennes­ siden kom i stand. en positiv utvikling i det norske arbei­ kets teknisk/økonomiske ekspansjon i Fairbankskonferansen førte ikke til det med isbjørnspørsmålet. Forsknings­ Arktis for alvor. l 1960-årene fortsatte noen fo rm for bindende ved tak eller av­ innsatsen økte og ble mer systematisk. ekspansjonen med voldsom kraft, og taler. I første rekke var dette møtet Ikke minst kom samarbeidet mellom isbjørnen, symbolet på de hvite vi ll­ viktig fordi det sa mmenst ilte den viten Universitetet i Oslo og Norsk Polar­ marker, ble ført opp på den lange dystre som da eksisterte om isbjørn, og dess­ institutt til å bety mye på dette felt. «røde» listen over Jordens truede arter. uten utformet visse generelle prinsipper Dette arbeidet kom gradvis i gang fra Truslene mot isbjørnen og dens li vs ­ og anbefalinger m.h.t. det videre arbeid 1966 og kulminerte i overvintringsek­ miljø førte imidlertid også til intensivert p,\ dette felt: spedisjonen til Svalbard i 1968/89. forskning og naturverninnsats. Kaster Samtidig skjedde gradvise endringer vi i 1974 blikket tilbake på arbeidet med l. Isbjørnen må betraktes som en i isbjørnforvaltningen. 1 1967 kom for­ vern av isbjørnen, gir det et positivt internasjonal, sirkumpolar na­ bud mot bruk av snøskooter og fly til bevis for at det nytter å handle, - om turressurs. isbjørnjakt. I 1968 ble utkast til nye vi handler i tide. 2. D e berørte nasjoner bør ta isbjørnbestemmelser framlagt. Disse ble skritt til å beskytte isbjørnen vedtatt i 1970 og inneholdt blant annet: Isbjørnkonferansen i 1965. inntil en tidsmessig isbjørnfor­ - Forbud mot isbjørnjakt uten Ikke bare i Norge, men også i de øvrige valtning, basert på vitenskape­ spesiell tillatelse. «isbjørn-nasjoner» ble søkelyset rettet li ge undersøkelser, kan iverk­ - Fastsettelse av årskvoter. mot isbjørnjakten og isbjørnens skjebne settes. - Forbud mot å drepe unger eller [ 1965 lå den totale avskytning av is­ 3. Unger og binner ledsaget av binner ledsaget av unger. bjørn i Arktis omkring 1400-1500 in­ unger bør gis full beskyttelse. - Forbud mot selvskudd. divider. 4. H ver nasjon bør intensivere sin l september dette år inviterte den isbjørnforskning og utveksle is­ I 1970/71 økte interessen for oljeut­ amerikanske regjering til en ekspert­ bjørninformasjoner med de øv­ mål på Kong Karls Land. Den gamle konferanse om isbjørnspørsmål. På rige nasjoner, gjennom den in- fredningen fra 1939 beskyttet isbjørnen

103

~.. _.------..- ....--.. ...- _._... ~.-'---_ ..­ blere en rådgivende gruppe (<

104 «Polar fredningsbestemmelser for Svalbard. I lom 1924-1939 lå gjennomsnittet på kraftig harme i vide kretser. Dette bjørn. Ikke minst sk innprisutviklingen 1 kom­ dette forslaget skisseres blant annet inn­ 355 i året. Etter 1945 varierte årsavskyt­ førte også (1963) til et vedtak som bare var en årsak til dette. dette deling av fangstfelter, oppgaveplikt m.v. ningen betydelig, fra 137-536 isbjørn. tillot felling aven isbjørn pr. turist. I Med utviklingen av de mange mo­ ' nings­ men han antok videre at det ikke var 1965 ble det dessuten forbudt å felle derne hjelpemidler var det lite å stille rand­ noen betenkelighet ved å tillate uinn­ Utviklingen 1960-1965. unger eller binner ledsaget av unger, opp for den tidligere så suverene is­ lelsene skrenket isbjørnjakt i de fleste deler av I løpet av sekstiårene skjedde en merk­ under turistjakt. havskjempen. I gruvesamfunnene og : andre Svalbard. bar økning i naturverni\1 teressen. Her Isbjørnjakten i forbindelse med seI­ andre steder tok man etterhvert snø­ Ile is- 1930-årene medførte ingen større for­ i Norge ble blant annet vårt ansvar med fangst avtok fra midten av 1950-årene. scooteren i bruk, og med den var det s opp­ andring i holdningen til isbjørnen. I hensyn til naturvernet på Svalbard Dette hang særlig sammen med avta­ mulig å ta seg fram til områder der m en 1939 ble det imidlertid iverksatt en trukket fram og debattert. Isbjørnen sto gende selfangst i Nordisen (området mennesket sjelden hadde satt sin fot. 'bjørn­ fredning av isbjørnen på Kong Karls naturlig nok her i brennpunktet. I rundt Svalbard). Til gjengjeld økte over­ Med grovkalibrede våpen var det en hadde Land. Forslaget ble fremmet av Ishavs­ »Naturvern i Norge, 1961 » framhevet vintringsfangsten, idet overvintredende relativt enkel sak å få bamsen overende. sesme­ komiteen i Tromsø og støttet av Lands­ professor J. Blidel at isbjørnen var fa ngstfolk og besetningene på vær­ Det gjorde ikke saken lettere for is­ 'disert, foreningen for Naturfredning i Norge. sterkt truet på Svalbard. Andre røster stasjonene tok et stadig større a ntall bjørnen at den av natur er nysgjerrig. g data Krigsårene førte paradoksalt nok til tok også til orde i ulike arti