Norske Skogindustrier ASA Ny papirmaskin – PM4

Melding med forslag til utredningsprogram av miljøkonsekvenser i forbindelse med en ny papirmaskin - PM4 - ved Norske Skog Skogn Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet 2

______

Melding PM4 Skogn.doc 2 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______

MELDING MED FORSLAG TIL MILJØKONSEKVENSUTREDNING FOR NORSKE SKOG SKOGNS PM4-PROSJEKT

SAMMENDRAG

Innholdsfortegnelse:

1 INNLEDNING 1

1.1 Bakgrunn og hensikt 1 1.2 Meldingens innhold 1 1.3 Presentasjon av Norske Skogindustrier ASA 2

2 BAKGRUNN FOR PM4-PROJEKTET 2

2.1 Utviklingsplaner for Norske Skog Skogn 2 2.2 Alternative utviklingsstrategier 3

3 BESKRIVELSE AV LOVER OG SAKSBEHANDLING 3

3.1 Melding og Konsekvensutredning 3 3.2 Saksbehandling – Melding med vedlagt utredningsprogram 3 3.3 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling for fabrikken 4

4 PAPIRPRODUKSJON VED NORSKE SKOG SKOGN 5

4.1 Dagens virksomhet ved Skogns papirfabrikk 5 4.2 Masseproduksjon 6 4.3 Papirproduksjon 8 4.4 Etterbehandling (opprulling/pakkeri/lager) 8 4.5 Bruk av vann i produksjonen 8 4.6 Energiforbruk/produksjon 9

5 BESKRIVELSE AV PM4 PROSJEKTET 10

5.1 Beskrivelse av hovedalternativet 10 5.2 Prosjektets relasjoner til andre prosjekter 13 5.3 Begrensningen av prosjektet 15

6 LOKALE OG REGIONALE MILJØKONSEKVENSER 15

6.1 Utslipp til vann 15 6.2 Utslipp til luft 16 6.3 Avfall 17 6.4 Transport og kjemikalier 17 6.5 Støy 18 6.6 Sikkerhetsaspekter 19

7 SAMFUNNSMESSIGE EFFEKTER 19 ______

Melding PM4 Skogn.doc i av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______8 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 20

8.1 Innledning 20 8.2 Lokale og regionale miljøkonsekvenser 20 8.3 Konsekvenser for naturressurser 22 8.4 Samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser 23 8.5 Teknisk beskrivelse BAT 23

9 ORDLISTE 24

10 KONTAKTER 25

11 EKSISTERENDE UTREDNINGER 26

12 VEDLEGG 26

______

Melding PM4 Skogn.doc ii av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn og hensikt Norske Skogindustrier ASA (Norske Skog) har produsert avispapir ved fabrikken på Skogn siden 1966. I dag produserer Norske Skog Skogn (Skogn) avispapir på tre papirmaskiner bygget i 1966, 1967 og 1981. Den totale produksjonskapasiteten er ca. 550.000 tonn papir pr. år.

Norske Skogs planer for utvikling av fabrikken på Skogn sikter mot å bevare/styrke Skogns konkurransekraft de nærmeste tiår. Planene omfatter en ny papirmaskin - PM4 - i tillegg til de tre eksisterende maskinene. PM4 planlegges for en årlig kapasitet på ca. 430.000 tonn treholdig trykkpapir. Den totale produksjonskapasiteten ved fabrikken vil da bli omkring en million tonn papir pr. år. Nødvendige investeringer vil være 3 – 4 milliarder kroner.

Planene er ikke besluttet gjennomført ennå, men for å muliggjøre en rask gjennomføring er det besluttet å starte prosessen med å innhente de nødvendige tillatelser for bygging av en ny papirmaskin ved fabrikken.

Prosjektet krever tillatelse iht Plan- og bygningsloven (PBL) og Forurensningsloven. For at begge tillatelsene skal kunne gis, kreves det en konsekvensutredning. Melding med forslag til program for Konsekvensutredningen skal sendes til Nærings- og Handelsdepartementet som forestår nødvendig ”høring”. Hensikten med meldingen og høring av denne er å gi gode forutsetninger for medvirkning av berørte interesser, myndigheter og organisasjoner i planleggingsarbeidet, spesielt ved fastsetting av programmet for den kommende konsekvens- utredningen.

1.2 Meldingens innhold En melding iht Plan- og bygningslovens § 33-3 skal, med hensyn til tilgjengelig informasjon ved tidspunkt for meldingen, gi en kort beskrivelse av prosjektet, av aktuelle alternativer og antatt mulige problemstillinger i forhold til konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn.

Meldingen inneholder en beskrivelse av: · bakgrunnen for utbyggingsplanene (PM4-prosjektet) · de foreløpige tekniske planene for prosjektet · en foreløpig vurdering av PM4-prosjektets innvirkning på samfunn, miljø og naturressurser · utkast til konsekvensutredningsprogram for PM4-prosjektet

Meldingen med forslag til utredningsprogram bygger på eksisterende og offentlig tilgjengelig dokumentasjon.

______

Melding PM4 Skogn.doc 1 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______1.3 Presentasjon av Norske Skogindustrier ASA Norske Skog er et industrikonsern med 20 papirfabrikker og 41 papirmaskiner over hele verden. Konsernet har ca. 11.000 ansatte og en total omsetning i 2000 på ca 27 milliarder kroner fordelt på virksomheter over hele verden.

I Norge har Norske Skog 4 papirfabrikker og totalt ca. 3.000 ansatte. Av dette er igjen ca. 630 beskjeftiget ved fabrikken i Skogn. De norske fabrikkene, i , på Hønefoss, i Skien og Norske Skog Skogn har en samlet omsetning i størrelsesorden 8-9 milliarder kroner, hvorav fabrikken i Skogn bidrar med omkring 2,5 milliarder kroner.

2 BAKGRUNN FOR PM4-PROJEKTET

2.1 Utviklingsplaner for Norske Skog Skogn Norske Skog Skogn er Norges største avispapirfabrikk. Bedriftens industriområde omfatter fabrikkområdet på Fiborgtangen ved Skogn i kommune og et vannforsyningsanlegg bestående av vanninntak i innsjøen Hoklingen (ca. 3,5 km tunnel og ca. 4 km lang ledning fram til Fiborgtangen). Fabrikkens produksjonskapasitet er på ca. 550.000 tonn avispapir pr. år. Mer enn 90% av produksjonen går til eksport, i første rekke til Vest-Europa, men også til Asia og USA.

Fabrikkens langtidsplaner omfatter utbygging av produksjonskapasiteten med ytterligere en papirmaskin – PM4 - for treholdig trykkpapir. PM4 planlegges innenfor rammen av det råstoffgrunnlaget som finnes i fabrikkens naturlige forsyningsområde for virke og returpapir, supplert med noe import. Total produksjonskapasitet vil øke til ca. 1 million tonn pr. år. På lang sikt må også evt. nedlegging/utskifting av dagens maskiner tas i betraktning. Tidspunkt for bygging av PM4 avhenger blant annet sterkt av markedssituasjonen.

I dag produseres avispapiret i Skogn hovedsakelig basert på fiber fra ferskt granvirke med et mindre innslag av returfiber (25%) og sulfatcellulose (1%). En produksjonsøkning ved fabrikken vil kunne begrenses av tilgjengelige virkesressurser. PM4 vil derfor med stor sannsynlighet bygges for bruk av både returfiber og ’jomfruelig fiber’. I tillegg til bygging av ny kapasitet for framstilling av termomekanisk masse, vil en utbygging av eksisterende returfiberanlegg være et aktuelt alternativ til bygging av et nytt returfiberanlegg.

Økt papirproduksjon og økt bruk av returfiber og trevirke vil endre fabrikkens fiber- og energibalanse i stor grad. Avispapiret ved bedriften er i stor grad basert på egenprodusert termomekanisk masse, mens PM4-papiret sannsynligvis vil være basert på mer returfiber og fyllstoff. Dette gir lavere spesifikt el-kraft forbruk og mindre mulighet for gjenvinning av varme. Imidlertid vil både fabrikkens totale el-kraft- og varmeforbruk øke som følge av økt produksjon.

Norske Skog Skogn ble ISO 14001 sertifisert og EMAS-godkjent i 1996 som en av de første bedrifter i Norge. Miljøstyringssystemene er jevnlig revidert og utviklet og arbeidet med en kontinuerlig forbedring av miljøprestasjonene har gitt gode resultater. En videre utbygging av fabrikken vil bli gjennomført etter prinsippene i miljøstyringssystemene, og en videre drift og ledelse av fabrikken vil naturlig arbeide med en kontinuerlig forbedring av både helse, miljø og sikkerhet.

______

Melding PM4 Skogn.doc 2 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______2.2 Alternative utviklingsstrategier Alternativ utviklingsstrategi for Skogn ville være å basere seg på produksjonen på de tre eksisterende maskinene også i fremtiden. Maskinene kan enten fornyes eller bygges om for andre, mer foredlede kvaliteter. Dette er en strategi som på sikt ikke gir vesentlig økt verdiskaping eller konkurransekraft ved fabrikken. Maskinene har begrenset økonomisk levetid, og selv med kontinuerlig oppdatering kan konkurransekraften svekkes over tid.

Av konkurrerende maskiner i Europa er gjennomsnittsalderen for avispapirmaskiner ca. 20 år og ingen eldre enn ca. 45 år. Dette er en alder de to eldste maskinene på Skogn når om 10-12 år.

3 BESKRIVELSE AV LOVER OG SAKSBEHANDLING

3.1 Melding og Konsekvensutredning Følgende lover stiller krav til konsekvensutredning ved planlegging av utbyggingsprosjekter som dette: · Plan- og bygningslov, Kap. VII-a · Forurensningsloven § 13 Hensikten med konsekvensutredningen er å analysere prosjektets konsekvenser på miljø, naturressurser og samfunnet for øvrig. Ved uakseptable konsekvenser skal avbøtende tiltak foreslås.

Så tidlig som mulig i planleggingen skal utbygger sende melding (dette dokumentet) med forslag til program for konsekvensutredningen.

3.2 Saksbehandling – Melding med vedlagt utredningsprogram For å klarlegge saksgangen i forbindelse med nødvendige tillatelser for PM4-prosjektet har det vært avholdt møte med Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) og Statens Forurensningstilsyn (SFT) høsten 2000.

Denne meldingen legges ut til offentlig høring av NHD, som på basis av innkomne kommentarer bestemmer det endelige utredningsprogrammet for konsekvensutredningen.

Parallelt med dette vil Norske Skog Skogn for å spare tid, arbeide med konsekvens- utredningen iht det foreslåtte programmet og fullføre utredningen når det endelige programmet foreligger. Konsekvensutredningen skal tilfredsstille kravet til utredningsplikt både etter Plan- og bygningsloven og etter Forurensningsloven.

______

Melding PM4 Skogn.doc 3 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______3.3 Nødvendige tillatelser og videre saksbehandling for fabrikken

Tabell 3.1. Nødvendige tillatelser som utbyggingen berører

Lover Godkjenning / tillate lse Myndighet

Godkjenning av Plan- og bygningsloven konsekvensutredning Nærings- og handelsdepartementet Forurensningsloven Utslippstillatelse Statens forurensningstilsyn Plan- og bygningsloven Byggetillatelse Kommunen

Etter at Meldingen har vært ute til høring og etter at Nærings- og Handelsdepartementet har fastlagt det endelige utredningsprogrammet, fortsetter utarbeidelsen av konsekvens- utredningen. Dokumentet sendes Nærings- og Handelsdepartementet som gjennomfører en ny høring. Etter gjennomført høring sluttbehandles søknaden av NHD hvoretter konsekvens- utredningen normalt godkjennes. Deretter gir Statens forurensningstilsyn (SFT) nødvendig utslippstillatelse. Hovedtrekk i en mulig tidsplan for myndighetsgodkjenning for prosjektet framgår av tabell 3.2.

Tabell 3.2. Hovedtrekk i en mulig tidsplan for myndighetsgodkjenning

Aktiviteter Tidspunkter 1. Forhåndsmelding Ca. 01.04.2001 2. Konsekvensutredning klar Tidligst 01.07.2001 3. Søknad om utslippstillatelse Tidligst 01.07.2001 4. Søknad om rammetillatelse (PBL) Tidligst 01.07.2001 5. Byggetillatelse (rammetillatelse PBL) Tidligst 01.02.2002 6. Utslippstillatelse Tidligst 01.05.2002 7. Byggestart (tidligst) Når byggetillatelse foreligger 8. Produksjonsstart (tidligst) Når utslippstillatelse foreligger

______

Melding PM4 Skogn.doc 4 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______4 PAPIRPRODUKSJON VED NORSKE SKOG SKOGN

4.1 Dagens virksomhet ved Skogns papirfabrikk Norske Skog Skogn ligger på Fiborgtangen ved Trondheimsfjorden i Levanger kommune. Fabrikkens plassering er vist i figur 4/1.

Figur 4/1 Norske Skog Skogn ligger på Fiborgtangen ved Trondheimsfjorden i Levanger kommune (se kart).

Avispapirfabrikken i Skogn har produsert papir siden 1966 da den første av dagens tre papirmaskiner ble bygd. Papirmaskin nr. 1 (PM1) og 2 (PM2) produserer avispapir basert på 100% termomekanisk masse (TM-masse) fra jomfruelige fibre fra gran, mens papirmaskin nr. 3 (PM3) produserer avispapir av en blanding av TM-masse og returfibermasse (RF-masse).

Produksjonskapasitet Produksjonskapasitet papir: masse:

Tonn/år Tonn/år PM1 150.000 TM-masse 560.000 PM2 170.000 RF-masse 140.000 PM3 230.000 Totalt 700.000 Totalt 550.000

Fabrikken består i dag av 3 papirmaskiner, 2 anlegg for produksjon av TM-masse, et anlegg for produksjon av RF-masse, et vedrenseri, et oppløseranlegg for cellulose, et to-trinns renseanlegg (mekanisk og biologisk) for avløpsvann, et ferdigvarelager (avispapir), ei havn

______

Melding PM4 Skogn.doc 5 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______med tilhørende kaianlegg, et fyrhus med olje-, el- og biobrenselkjeler, samt utvendige lager- arealer for tømmer og flis. I tillegg er det større avdelinger for mekanisk, elektro, automasjon og bygningsteknisk vedlikehold. Friskvannet som benyttes i prosessen hentes fra innsjøen Hoklingen. Det behandlede avløpsvannet ledes ut i Trondheimsfjorden utenfor Fiborgtangen. Papirfremstillingens ulike prosesstrinn fremgår av figur 4/2.

Figur 4/2 Papirfremstillingens ulike prosesstrinn.

BARKING HOGGING SÅLDING FLISRAFFINERING SILING AVVANNING BLEKING TIL FLIS

TMP

RETURPAPIR OPPLØSERTROMMEL FORSILING FLOTASJON 1 FINSILING AVVANNING

LAGRING BLEKING DISPERGERING FLOTASJON 2 AVVANNING DIP

CELLULOSE PULPER

PAPIR- INNLØPS- LAGER ETTERBEHANDLING OPPRULLNING KALANDRERING TØRKEPARTI PRESS- OG VIREPARTI KASSE

PAPIRMASKIN

4.2 Masseproduksjon Avispapiret produseres hovedsakelig fra TM-masse som igjen fremstilles av ferske granfiber. I tillegg benyttes ca. 25% RF-masse og ca. 1% sulfatcellulose. TM- og RF-massen fremstilles ved fabrikken mens cellulosen kjøpes eksternt og løses opp ved fabrikken.

Produksjonen starter i renseriet der tømmeret barkes og hugges opp i flisbiter. Barken forbrennes i fabrikkens biobrenselkjeler hvor den produserte varmen benyttes i tørking av avispapiret. Flisen såldes og lagres i store flisstakker før den benyttes som fiberråvare i raffineringsprosessen for fremstilling av TM-masse. Raffinering av flisen skjer ved at flisen mates inn mellom hurtigroterende skiver med spesielt mønster. Den mekaniske bearbeidingen mellom skivene sammen med høy temperatur/trykk, frilegger enkeltfibrene til en TM-masse. Massens lyshet justeres med kjemikalier før den lagres i store massetårn klar til bruk i papirproduksjonen. Energiforbruket i raffineringsprosessen er høyt (2.000-2.300 KWh/tonn). Under raffineringsprosessen produseres store mengder varme i form av damp. Ca. 60% av el-energien gjenvinnes som form av varme og benyttes til tørking av papiret på papirmaskinene.

______

Melding PM4 Skogn.doc 6 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Figur 4/3 Et moderne TM-masse anlegg med de ulike prosesstrinn

FLISLAGER

FLIS FLIS VASKING SILO AVVANNING AV FLIS

FLIS SÅLDING VARMEGJENVINNING FLIS LATENCY IMPREGNERING PULPER

2-3 TRINNS RAFFINERING FORVARMING

SILING OG FRAKSJONERING

LATENCY MASSE TÅRN LAGRING AVVANNING

REJEKT RAFFINERING BLEKING

Fremstilling av RF-masse består av en flerstegsprosess hvor hensikten er å konvertere returpapir (RP) til en masse som kan benyttes i papirproduksjonen. Prosessen starter med en oppløsning av returpapiret i en roterende trommel hvor det tilsettes vann og kjemikalier. Forurensninger (skrot, metall, plast, sand etc.) fjernes i ulikt silutstyr før selve sverten fjernes i 2 flotasjonstrinn. Etter dispergering og vasking/avvanning blekes massen til riktig lyshet før den lagres i store massetårn klar til bruk på papirmaskinen.

Figur 4/4 Returfiberanleggets ulike prosesstrinn

Papir- Returpapir- Oppløser- Flotasjon utgjevning baller trommel Sileri trinn 1 Finsiling

Avvanning og Avvanning og Bleking/Lagring Fortykking 1 Dispergering Flotasjon trinn 2 Fortykking 2

Vannrensing Til papir- maskinen

______

Melding PM4 Skogn.doc 7 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Den blekte sulfatcellulosen oppslås/løses opp i vann og lagres i massetårn. Massen gjennomgår en mekanisk bearbeiding (cellulosekvern) før den benyttes i papirfremstillingen.

4.3 Papirproduksjon De ulike papirmassekomponentene blandes i riktige forhold, forbehandles og spes ut med papirmaskinens bakvann til en masseblanding med ca. 1% konsentrasjon (99% vann). Etter tilsats av eventuelle hjelpekjemikalier tilføres massen papirmaskinens innløpskasse. Innløpskassen fordeler massen jevnt på ei vire i virepartiet hvor deretter papirbanen tar form ved at vann fjernes. Fra virepartiet ledes papiret inn i presspartiet hvor ytterligere vann fjernes ved at papirbanen presses i flere pressnipp. Fra presspartiet går papiret inn i tørkepartiet hvor papiret tørkes på dampoppvarmede tørkesylindere. Etter tørkepartiet overflatebehandles papiret gjennom en såkalt kalander/glitt, hvoretter det ferdige papiret rulles opp til en stor papirrull (tambur).

Figur 4/5 Papirmaskinens oppbygging

VIREPARTI PRESSPARTI TØRKEPARTI

TØRKEPARTI KALANDRERING OPPRULLING RULLMASKIN

4.4 Etterbehandling (opprulling/pakkeri/lager) Etter opprullingen bringes papiret til rullmaskinen hvor papiret skjæres/rulles opp i riktig bredde og diameter i henhold til kundenes krav. Papirrullene pakkes inn, merkes og transporteres til ferdigpapirlageret hvor de etter hvert sendes til kundene med skip, jernbane og bil.

4.5 Bruk av vann i produksjonen Vannsystemet i en moderne papirfabrikk er relativt lukket. Fabrikkens forbruk av prosessvann er på 13-14 m3/tonn papir. Bruken av vann baserer seg på det såkalte motstrømsprinsippet, hvor friskvann tilsettes bare der det er nødvendig, hovedsakelig på selve papirmaskinene. Forurenset vann, såkalt bakvann, føres iht motstrømsprinsippet fra papirmaskinen via masseanleggene til renseriet. Overskuddsvann fra prosessene føres til vannrenseanlegget i samme forhold som friskvann tas inn i prosessen.

______

Melding PM4 Skogn.doc 8 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Friskvann benyttes på papirmaskinene hovedsakelig for rengjøring av vire- og pressparti, i ulike vaskedyser og i kjemikaliefremstilling/utspeing. Fiberholdig bakvann renses over såkalte skivefilter hvoretter filtratet benyttes på nytt i prosessen. Ettersom masseforbruket og produksjonshastigheten til tider varierer mye, finnes det store lagringstårn for masse for å utjevne produksjonen mellom massefabrikk og papirfabrikk.

På tilsvarende måte finnes det store lagringstårn for bakvann og filtrat fra papirfabrikken for å opprettholde vannbalansen ved produksjonssvigninger. Avløpsvannet kommer hovedsakelig fra fremstillingen av TM- og RF-masse. Avløpsvannet føres til vannrenseanlegget som består av mekanisk og biologisk rensing.

4.6 Energiforbruk/produksjon Det totale varmebehovet (lavtrykksdamp) for tørking av papiret, oppvarming av vann, rengjøring av raffinørene, oppvarming av massen samt oppvarming av bygningene utgjør ca. 1.500 KWh pr. tonn produsert papir. Dampen produseres ved varmegjenvinning i TM-masse- prosessen, samt ved brenning av biobrensel (pluss mindre mengder olje/el). Varmegjenvinningen fra TM-masse-produksjonen utgjør ca. 55% av varmebehovet, mens brenning av bark, slam og eksternt biobrensel dekker 40%. Mindre enn 5% dekkes ved brenning av olje og bruk av el.kraft.

I fyrhuset finnes dampkjeler som produserer høytrykksdamp (55 bar). Via reduksjonsventiler reduserer trykket til lavtrykksdamp (3,5 bar) som benyttes i tørkeprosessen. I biobrenselkjel 6 brennes bark, fiberslam, bioslam og returfiberslam fra egen produksjon samt revet eget og eksternt biobrensel. Kjel 5 (bark og oljekjel) benyttes som reserve for kjel 6, mens elkjelen (K4) og oljekjelene (K2 og K3) kun benyttes ved bortfall av biobrensel eller varme- gjenvinningen fra TM-anleggene. Alle kjelene oppfyller myndighetenes krav til støy og luftemisjon.

______

Melding PM4 Skogn.doc 9 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______5 BESKRIVELSE AV PM4 PROSJEKTET

5.1 Beskrivelse av hovedalternativet Hovedalternativet er en fornying og utbygging av fabrikken for å bevare konkurransekraften også inn i fremtiden. Dette alternativet består av en utbygging med en ny papirmaskin (PM4) for treholdig trykkpapir med tilhørende prosessanlegg. Returfiber vil være en viktig råvare, og eksisterende RF-anlegg planlegges utvidet for å sikre tilgang på RF-masse med høy kvalitet også for PM4. Foruten RF-masse vil TM-masse være en viktig fiberråvare for papirmaskinen. Det vil bli bygd et nytt TM-anlegg i forbindelse med PM4. Alternative tekniske løsninger for å virkeliggjøre disse planene beskrives kort nedenfor. De beskrevne teknikker og tall er preliminære og kan bli endret under prosjektets gang.

Figur 5/1. Preliminær fabrikklayout med PM4 og tilhørende fasiliteter.

Norske Skog Skogn PM4-prosjektet

PM 4 TM 3

PM 3 TM 1/2

PM 2 PM 1 RF 1

FYRHUS RP-LAGER

LAGER RENSERI

BIOLOGISK LAGER FLIS RENSEANLEGG NORD FYLLSTOFF CELLULOSE KAI 100 m 19.02.2001 KN/PAE

Vedhandtering Det eksisterende renseri har tilstrekkelig kapasitet også for produksjonslinjen PM4. I dag benyttes ca. 25% kjøpflis og 75% rundvirke. Mengden med kjøpflis vil bli på samme nivå som i dag også med PM4 i drift. Egenhugget og kjøpflis blandes i ønskede forhold og transporteres til det nye TM-anlegget delvis via eksisterende flistransportband.

Termomekanisk masse Produksjonen av TM-masse vil øke ved at det bygges et nytt TM-anlegg for PM4. Som flisråstoff til TM-massen benyttes 100% rundvirke av gran.

______

Melding PM4 Skogn.doc 10 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Flisen som kommer fra renseriet gjennomgår en vask før den raffineres, siles, rejektraffineres, fortykkes og lagres i store massetårn. Etter raffineringen blekes massen til ønsket lyshet med peroksyd. TM-anlegget er bestykket med et varmegjenvinningsanlegg for gjenvinning av varmen fra raffineringsprosessen. Varmen benyttes til tørking av papiret på PM4.

Returpapirlager Eksisterende returpapirlager er på ca. 7.000 m2. Selv med den økte produksjonen av RF-masse vil trolig eksisterende lager også være tilstrekkelig for PM4-linjen. Den økte returpapir- mengden vil hovedsakelig komme til Skogn med båt fra kontinentet. Behovet for større mellomlager ved kai kan derfor bli aktuelt.

Returfibermasse Den økte mengden med returfibermasse forutsettes fremskaffet ved ombygging og økt produksjon i det eksisterende RF-anlegget. Foruten en produksjonsøkning gjøres nødvendige prosessendringer for å øke RF-massens kvalitet. Økt kvalitet medfører lavere utbytte og derav større mengder RF-slam pr. tonn RF-masse. Returfibermassen skal fordeles mellom dagens PM3 og fremtidens PM4, avhengig av kundekrav og papirkvalitet. En utvidelse av anlegget vil være en del av PM4 prosjektet

Cellulose Eksisterende celluloseoppløsning vil bli oppgradert for også å klare nødvendig celluloseforsyning til PM4.

PM4 PM4 vil produsere en treholdig trykkpapirkvalitet og i all hovedsak bestå av følgende prosessenheter: · Massebehandling/Hollenderi · Innløpskasse, vireparti, pressparti, tørkeparti, bestrykning, kalander og opprulling. · Bakvannssystem (resirkulert vann) · Utskuddssystem (resirkulert papirmasse) · Damp og kondensatsystem · Vakuumsystem

Produksjonskapasiteten for PM4 vil være ca. 430.000 tonn pr. år. I tabell 5/1 fremgår papirmaskinens tekniske data, verdiene er preliminære og vil sannsynligvis endres under prosjekteringen. Den tekniske livslengden på papirmaskiner er noen titalls år.

Tabell 5.1. Preliminære tekniske data for PM4.

Parametre for PM4 Middelverdier Produksjonskapasitet 1 180 t/d 430.000 tonn/år Vannforbruk 10-12 m³/tonn papir 10-15.000 m3/døgn Dampforbruk Ca. 1 000 kWh/tonn papir Ca. 430 GWh/år El.kraft forbruk 650-700 kWh/tonn papir Ca. 300 GWh/år

______

Melding PM4 Skogn.doc 11 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Etterbehandling (opprulling/pakking/lagring) All etterbehandling av papiret vil foregå på nye enheter. Dvs. maskinen får egen nødvendig rullhandtering inkl. pakkeri og papirlager. Det planlegges et nytt automatlager for handtering av PM4s papirruller. Lagerkapasiten vil være avhengig av transport- og utskipningssystemet fra fabrikken og vil bli bestemt senere i prosjektet.

Kjemikalieforbruk Kjemikalieforbruket ved fremstilling av TM-masse og RF-masse vil øke mer enn proporsjonalt med produksjonsøkningen pga. høyere kvalitetskrav til massene for PM4.

Forbruket av kjemikalier i selve papirfremstillingen vil øke noe mer enn proporsjonalt med økningen i papirproduksjonen. Det vil bli noen flere tilsatskjemikalier og større krav til rengjøring.

I tillegg til kjemikalier vil det bli benyttet fyllstoff i papiret. Dette skal gi papiret de ønskede egenskaper og vil redusere mengden trefiber.

Forbruk av kjemikalier til avløpsrensing og kjemikaliehandtering kommer også å øke proporsjonalt med produksjonsøkningen, mens mengde kjemikalier til rensing av friskvann vil øke pga. installering av nytt kjemisk renseanlegg.

Friskvannsforsyning og renseanlegg for avløpsvann Friskvannsforbruket kommer til å øke med ca. 30% fra dagens nivå på 85.000 m³/d. En ny kjemisk vannbehandlingslinje vil bli bygd i forbindelse med prosjektet. Det totale vannforbruket på PM4 med tilhørende anlegg vil bli ca. 50.000 m³/d. Økningen i friskvannsforbruket vil sannsynligvis føre til at det må bygges en ny vannledning fra eksisterende vanntunnelen til fabrikken.

Den hydrauliske belastningen på avløpsvannets renseanlegg forventes å øke med ca. 70%. Den løste organiske belastningen forventes øke med ca. 40%, mens belastningen av suspendert materiale (SS) forventes øke med ca. 100%. Den hydrauliske kapasiteten for det eksisterende renseanlegget er også tilstrekkelig for PM4. Eksisterende renseanlegg vil bestå tilnærmet uendret, men den biologiske prosessen må utvides for å sikre nødvendig rensekapasitet og stabil drift.

Behandling av bark og slam Barkmengden beregnes å øke med ca. 15% i forhold til i dag. Økningen kommer fra økt tømmerforbruk. Barken lagres i en barkstakk, hvoretter den presses og blandes med innkjøpt biobrensel, presset slam og RF-rejekt.

Den totale slammengden beregnes å øke vesentlig. Blandingen av slam og rejekt brennes sammen med barken og annet biobrensel i eksisterende biobrenselkjeler.

Energiproduksjon Fyrhuset produserer varme i form av damp. Det totale dampbehovet vil overskride kapasiteten på eksisterende anlegg. Underskuddet forutsettes dekket av kompletterende kjelkapasitet dersom kraftvarmeverket ikke blir realisert. En reservekapasitet på kjelsiden er likevel nødvendig for å dekke situasjoner hvor et eventuelt kraftvarmeverket står. ______

Melding PM4 Skogn.doc 12 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Den nødvendige tilleggsmengde med varme i form av damp som trengs utenom det som produseres i biobrenselkjelene og gjenvinnes fra TM-anleggene, vil bli produsert i el/oljekjeler eventuelt hentet fra kraftvarmeverket om dette realiseres.

Nullalternativet innebærer at prosjektet ikke gjennomføres og at dagens drift fortsetter uforandret. Nullalternativet vil bli beskrevet mer detaljert i konsekvensutredningen. Andre alternativer er ikke realistisk.

5.2 Prosjektets relasjoner til andre prosjekter

Industrikraft Midt-Norges (IMN) planer om bygging av et kraftvarmeverk på fabrikkens industriområde vil være positivt for PM4-prosjektet idet kraftvarmeverket vil kunne dekke fabrikkens framtidige el-kraftbehov og varmebehov på en langsiktig meget kostnadseffektiv måte.

I hovedalternativet regnes det med at IMN’s kraftvarmeverk realiseres. Det foreligger avtale om at kraftvarmeverket skal overta Skogns egenproduserte biobrensel (bark og organisk slam) og dekke opp papirfabrikkens varmeunderskudd ved å levere damp generert av spillvarme fra kraftvarmeverket.

Utvikling av regionen

I tilknytning til Industrikraft Midt-Norges planlagte bygging av et kraftvarmeverk på fabrikkområdet, er det skissert en betydelig industriell utvikling i området. I dette bildet inngår en PM4 på Skogn som en vesentlig del. Gassledningen inn Trondheimsfjorden med avgreninger til tettsteder dekker ca. 70% av befolkningsgrunnlaget i Nord- og Sør-Trøndelag. Mulig bruk av gass, samt spillvarme og el-kraft fra kraftvarmeverket legger til rette for en betydelig vekst ikke bare på Skogn, men i hele regionen. En visjon om en slik utvikling er lagt til grunn for en optimistisk offentlig planlegging.

Kommunale- og fylkeskommunale planer

PM4-prosjektet vil bli utført i sin helhet innenfor fabrikkområdet og krever ikke gjennomføring av offentlige tiltak som vei, vann, kloakk etc. Fabrikkområdet er regulert til industriformål, og det foreligger godkjent reguleringsplan (vedlegg 1). Før prosjektet igangsettes vil det bli etablert en ny avkjørsel fra fylkesveien. Denne avkjørselen er iht reguleringsplanen og vil bli benyttet for anleggstrafikk og for en stor del av den framtidige trailertrafikken til og fra fabrikken. Avkjørselen i Holsandbukta fra E6 vil bli avlastet, mens avkjørselen fra E6 syd for fabrikken vil få økt belastning.

Levanger kommune er i ferd med å utarbeide ny kommunedelsplan for Skogn- og Gråmyraområdet. Kraftvarmeverk, PM4 og annen virksomhet som følge av kraftvarmeverket er basis for planen.

Verdal kommune planlegger også et industriområde tilrettelagt for framtidig virksomhet. I planlegges dypvannskai og havneterminal som vil kunne inngå som et vesentlig element i Midt-Norges (og Midt-Sveriges) opplegg for varefrakt. Norske Skog Skogn deltar i dette arbeidet og nye logistikkmodeller er under utvikling i sammenheng med dette.

______

Melding PM4 Skogn.doc 13 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Industrikraft Midt- Norges kraftvarmeverk

PM4 prosjektet er ikke direkte avhengig av et kraftvarmeverk, men begge prosjektene får forbedret lønnsomhet som følge av hverandre. Dersom begge prosjektene kommer til utførelse samtidig, vil dette øke belastningen på samfunnet rundt fabrikken i anleggsperioden. Dette må analyseres i konsekvensutredningen, og gjennomføringen må om nødvendig koordineres.

Figur 3/1 Mulig utvikling med et kraftvarmeverk og en ny papirmaskin ved Skogn.

300 kV kraftlinje Verdal-Skogn

Statnett har planer om å bygge en 300 kV kraftlinje fra Verdal til Skogn. Linjen knytter Skogn til stamnettet. Kraftvarmeverket er avhengige av denne kraftlinjen for levering av kraft. PM4 er avhengig av kraftlinjen både med og uten kraftvarmeverket, ettersom fabrikken også må ha krafttilførsel ved stopp på kraftvarmeverket.

Det er utarbeidet egne konsekvensutredninger i forbindelse med kraftvarmeverket, gassrørledning og ny 300 KV kraftlinje.

______

Melding PM4 Skogn.doc 14 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______5.3 Begrensningen av prosjektet I konsekvensutredningen for prosjektet vil miljøpåvirkninger i fabrikkens nærmeste omgivelser bli vurdert og analysert. Miljøpåvirkninger utenfor fabrikkområdet vil for eksempel omfatte transport av råmaterialer og produkter samt øvrig trafikk under byggeperioden.

Miljøpåvirkningene vil bli vurdert i et område rundt fabrikken hvor en papirmaskin kan forventes eller beregnes å ha en viss påvirkning. En bestemmelse av de ulike påvirkninger og nivåer på vurderingene vil bli gjort i konsekvensutredningen.

6 LOKALE OG REGIONALE MILJØKONSEKVENSER

De totale miljøeffektene av et PM4 prosjekt kommer til å bestå av miljøpåvirkningene fra dagens virksomhet i tillegg til påvirkningene fra den nye papirmaskinen med tilhørende anlegg som integreres i nåværende produksjonsprosesser. Alle miljøforhold ved fabrikken vil integreres i dagens miljøstyringssystem. Alle utslipp vil bli beregnet fra den nye papirmaskinen og hele fabrikken samlet.

6.1 Utslipp til vann Norske Skog Skogn slipper i dag ut både behandlet prosessavløp og rent kjøle- og tetningsvann. Prosessvannet behandles ved sedimentering og biologisk rensing, mens det rene vannet som anvendes til kjøle- og tetningsvann ikke behøver å behandles før det slippes ut. Det behandlede prosessvannet slippes ut i fjorden via en dypvannsledning på ca. 20 m dyp ca. 230 m fra land.

Utslippet til vann av løst organisk materiale (KOF), suspendert organisk stoff (SS), nitrogen (N) og fosfor (P) for årene 1998 – 2000 i forhold til gjeldende utslippstillatelse (fra 10.04.00) er angitt i tabell 6.1. Utslippet av behandlet prosessvann og rent fiberfritt vann er angitt i tabell 6.2.

Tabell 6.1. Utslipp av løst organisk materiale (KOF), suspendert organisk materiale (SS), nitrogen (N) og fosfor (P).

Utslippsparameter Konsesjon 1998 1999 2000 Organisk materiale (KOF) t/a 7.330 3.630 3.430 4.470 Suspendert materiale (SS) t/a 1.278 650 950 1.350 Nitrogen (N) – tot t/a - 75 98 82 Fosfor (P) – tot t/a - 5,8 6,6 7,5

Tabell 6.2. Utslipp av behandlet prosessvann og rent fiberfritt prosessvann.

Utslippsparameter Konsesjon 1998 1999 2000 Behandlet prosessvann m³/d - 17.300 17.400 20.100 Fiberfritt prosessvann m³/d - 62.000 61.000 61.000

______

Melding PM4 Skogn.doc 15 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Omfattende resipientundersøkelser og fjordovervåkningsprogram dokumenterer at utslippene fra fabrikken så langt har hatt lav til moderat miljøpåvirkning. Undersøkelsene viser at fabrikkens utslipp i liten grad har påvirket organismene i fjorden, til og med under langvarig eksponering. Fiberutslippene til vann har hatt moderat miljøpåvirkning på bunnsedimentene ved utslippsledningens munning. Bunnsedimentene har fått økt organisk innhold, som har medført et økt antall bunndyr som foretrekker dødt vekstmateriale. Utslipp av organisk materiale forbruker vannets oksygen ved nedbrytning. Denne effekten har imidlertid ikke vært målbar. Utslipp av fosfor og nitrogen har hittil blitt ansett som uvesentlig og SFT har heller ikke gitt grenser for disse utslippsparametre.

Miljøpåvirkningene av utslippet etter utbygging av fabrikken vil bli vurdert i konsekvens- utredningen. De spesifikke utslippsmengdene (kg/tonn papir) og miljøvirkningene forventes å være på samme nivå som for den nåværende produksjonen.

Undersøkelser viser at prosessvannet innlagrer seg i om lag 10 m dyp om sommeren og nær overflaten om vinteren. Kjølevannet fra et eventuelt kraftvarmeverk er sjøvann og vil innlagre seg på 18–20 m dyp. På grunn av tetthetsforskjell og store volumforskjeller mellom prosess- avløpsvannet (ferskvann) og kraftvarmeverkets kjølevann (sjøvann) vil ikke disse flyte sammen. Dette vil bli nærmere utredet.

6.2 Utslipp til luft Med dagens avispapirproduksjon er det utslipp til luft fra biobrenselskjelen (kjel 6), barkkjelen (kjel 5) og oljekjelen i forbindelse med dampproduksjon for tørking av avispapiret. I tillegg slippes det ut vanndamp over tak. Utslippstillatelsen omfatter kun utslipp av røykgasser. Utslippet til luft i forhold til konsesjonsgrensene kommer fram av tabell 6.3.

Tabell 6.3 Utslippet til luft sammenlignet med konsesjonsgrensene.

Parameter Kjel 2/3 Kjel 5 (bark/olje) Kjel 6 (biobrensel) (olje) Grense Målt -00 Grense Målt –99 Målt –00 Støv mg/Nm³ 30 11 30 0,3 2 I) I) SO2 mg/Nm³ 300 19 15

NOX mg/Nm³ 350 182 216 CO mg/Nm³ 100 32 26 Uforbrent aske mg/Nm³ < 5 < 5 < 5

I) SO2-utslippet reguleres av maksimalt tilsatt oljemengde (10t/h og maksimalt 20.000 t/år). Svovelinnholdet i oljen er <1%. 3 1Nm = 11% O2 i tørr gass, temp 273K, trykk 101,3kPa.

Kjeleffekten vil bli økt og bark vil kontinuerlig bli brent også i barkkjelen. Brenselsmengdene vil øke, men ingen nye typer brensel vil være aktuell. Slammengdene fra returfiberanlegget øker, noe som gir en betydelig økning av askemengde til elektrofilteret etter kjel 6. Elektrofilteret vil måtte bygges ut for å klare de gjeldende konsesjonsgrensene for støv.

______

Melding PM4 Skogn.doc 16 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Aske fra returfiberanlegget inneholder kalsium som binder svovel slik at ingen nye tiltak er nødvendig for reduksjon av SO2 i røykgassen. Nitrogenmengdene i brenslet forventes å bli på dagens nivå.

6.3 Avfall Det meste av avfallet kommer fra produksjonsprosessen, fra emballasje og fra interne bygge- og vedlikeholdsaktiviteter. I tillegg genereres en del spesialavfall og kommunalt avfall som leveres til eksterne godkjente mottak. Brennbart avfall sorteres ut, males og brennes i biobrenselskjelen. Avfallstyper og mengder for årene 1999 og 2000 framgår av tabell 6.4.

Tabell 6.4. Avfallstyper og -mengder per tonn produsert papir

Avfallstyper Avfall (kg/tonn papir) Gjenvunnet (%) 1999 2000 1999 2000 Jern/metall 0,6 0,6 100 100 Barkavrens 5,6 5,5 63 100 Aske 4,5 25,3 1) 0 0 Slagg 2,2 2,4 100 100 Brennbart avfall 2,7 2,4 100 100 Restavfall 2,5 5,3 0 0 Kantineavfall 0,5 1,3 0 0 Totalt 18,6 74,4 48 57,1

1) Med returfiberanlegget i drift (aske fra magasinpapiret).

Askemengden vil bli betraktelig høyere enn i dag. I tillegg forventes avfallsmengdene å øke proporsjonalt med produksjonsøkningen. Avfallshåndteringen vil fortsette som tidligere med kildesortering og gjenvinning i fokus.

I anleggsperioden vil det genererte byggavfallet som kapp, jernskrap, emballasje, spesialavfall etc. bli sortert og behandlet etter gjeldende rutiner.

6.4 Transport og kjemikalier Fabrikken får sine råvarer, tømmer og flis, hovedsakelig fra Midt-Norge, Vestlandet og Vest- Jämtland. I tillegg importeres noe fra andre europeiske land som Danmark, Russland, Latvia og Storbritannia. Tømmer og flis transporteres til fabrikken med bil, båt og tog. Det ferdige produktet, papiret, transporteres til kontinentet hovedsakelig med båt og videre til trykkeriene med bil eller bane. Noe papir transporteres direkte fra fabrikken med bil eller bane. Dagens transport av råvarer og ferdigprodukt er satt opp i tabell 6.5

______

Melding PM4 Skogn.doc 17 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Tabell 6.5. Transport av råvarer og produkter.

Bil (%) Båt (%) Tog (%) 1999 2000 1999 2000 1999 2000 Papir ut 6 7 87 87 7 6 Tømmer og flis inn 49 42 25 29 26 29 Cellulose inn 100 100 0 0 0 0 Returpapir inn 0 32 0 44 0 24 Emballasje inn 100 100 0 0 0 0 Tilsatsstoffer inn 80 80 9 9 11 11 Total transport 36 30 44 49 19 21

Transporten i forbindelse med en ny papirmaskin vil øke. Den utgående båttrafikken vil øke fra dagens 2 til 3 fartøyer i uka. Noen båter vil bringe med seg returpapir tilbake til fabrikken. Tilsatsstoffer (fyllstoff etc.) og kjemikalier vil i stor grad også ankomme fabrikken med båt.

Lastebil, tankbil og togtrafikken vil også øke med økt forbruk av tømmer, flis, cellulose, tilsatsstoffer, emballasjepapir etc.

I anleggsperioden vil trafikkbelastningen være ekstra stor. Miljøpåvirkningen av den økte trafikkmengden i anleggsperioden og under normal drift vil bli behandlet i konsekvensutredningen.

Produksjonsprosessen krever anvendelse av flere kjemikalier og produkter. De vesentligste kjemiske produkter er nøytraliseringsmiddel og næringssalter for det biologiske vannrenseanlegget, polymerer for slamhåndteringen, blekekjemikalier ved fremstilling av papirmasse og retensjonskjemikalier for selve papirfremstillingen. Kjemikalieforbruket i selve produksjonsprosessen er relativt lavt.

Driften av fabrikken har et stort behov for smøremidler, hydraulikkolje, diesel etc. Disse produkter oppbevares i godkjente tanker som er sikret mot utslipp med oppsamlingskanter, oljefeller og overvåkningsutstyr som sensorer, nivåvakter og TV-overvåkning.

Kjemikalieforbruk og håndtering vil være et sentralt tema i prosjektet, og endringene i kjemikalieforbruket er beskrevet i kap 5. Kjemikalietanker og lager risikovurderes og sikres mot akutt forurensning. Den største risikoen ligger i akutte utslipp til det biologiske renseanlegget, slik at bakteriekulturen ødelegges.

6.5 Støy Støynivået fra PM4 med tilhørende anlegg og støyens påvirkning på nærmiljøet vil bli utredet i konsekvensutredningen. Støynivået vil bli vektlagt ved valg av prosessutstyr og retningslinjene for begrensning av støy fra industrien vil bli fulgt. Erfaringsmessig er nytt prosessutstyr betydelig støysvakere enn eldre utstyr, slik at det ikke forventes noen vesentlig endring i støybildet.

______

Melding PM4 Skogn.doc 18 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______6.6 Sikkerhetsaspekter Ved Norske Skogn Skogn har arbeidet med helse, miljø og sikkerhet hatt høyeste prioritet i mange år. Alt arbeide skal utføres uten at sikkerheten settes til side, og arbeidet med registrering og lukking av uønskede hendelser har høy fokus. Under anleggsperioden vil all innleid arbeidskraft bli pålagt et eget sikkerhetskurs før de kan starte arbeidet, samt å følge den til enhver tid gjeldende interne sikkerhetsinstruks. HMS-aktiviteten vil bli fulgt opp av eget sikkerhetspersonell under anleggsperioden.

7 SAMFUNNSMESSIGE EFFEKTER

En ny papirmaskin vil isolert sett medføre samfunnsøkonomiske virkninger i form av nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Tidligere beregninger viser at 1 arbeidsplass ved Norske Skog Skogn gir 2,5 arbeidsplass i tilknyttede virksomheter. Det forventes økt aktivitet i transport og servicenæringene samt hos direkte leverandører av varer og tjenester.

En ny papirmaskin vil være med på å sikre at Norske Skog Skogn fortsatt vil være en sentral aktør og leverandør av kvalitetsprodukter på verdensmarkedet. Dette vil være viktig for fortsatt å kunne levere til de best betalte internasjonale markedene, noe som gir Norge betydelige valutainntekter. Norske råvarer blir foredlet i Norge til et kvalitetsprodukt som gir en betydelig verdiskaping og sysselsettingseffekt.

Byggeperioden

Byggeperioden vil strekke seg over ca. 20 mnd. Midlere bemanning på byggeplassen vil være i størrelsesorden 6-800 personer (ca. 1.200–1.400 på det meste). Den samlede sysselsettingseffekten vil bli betydelig høyere på grunn av virkningen i leverandørindustrien og ringvirkninger lokalt og regionalt. Deler av arbeidskraften vil bli rekruttert lokalt eller nasjonalt men også utenlandsk arbeidskraft vil bli benyttet på byggeplassen. Dette vil medføre et betydelig behov for boliger og innkvartering i nærområdet. I Levanger kommunes kommunedelplan utredes det mulighet for etablering av et ”brakkehotell” i Gråmyraområdet. Utbyggingen vil medføre økt etterspørsel av varer og tjenester lokalt.

Driftsfasen

Norske Skog Skogn sysselsetter i dag 630 fast ansatte pluss ytterligere ca. 100 som har sin arbeidsplass innenfor fabrikkområdet. PM4-prosjektet vil medføre ca. 100 nye årsverk. I tillegg til dette vil det komme anslagsvis 250 årsverk forbundet med leveranser av råstoff, transport, varer og andre tjenester. Dette utgjør et vesentlig bidrag til sysselsettingen i regionen.

Sosiale og helsemessige forhold

Den høye bemanningen i byggeperioden vil kunne gi sosialt eller kulturelt stress på et lite lokalsamfunn. Tidligere erfaringer i regionen viser at dette kun vil være et svært begrenset problem. Sosiale og velferdsmessige tiltak under byggeperioden vil bli ivaretatt etter gjeldende lover og retningslinjer.

______

Melding PM4 Skogn.doc 19 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Samfunnsøkonomiske forhold

Den økte aktiviteten vil gi økt skatteinngang til Levanger kommune og nabokommuner. Dette vil komme fra flere sysselsatte og fra økt aktivitet og fortjeneste i det lokale næringslivet, både i byggeperioden og i driftsfasen etterpå. Norske Skog Skogn forventer en økt omsetning med PM4 i drift på i størrelsesorden 2-2,5 milliarder kroner. Også dette betyr økt fortjeneste og innbetalinger til det offentlige i form av skatter og avgifter. En ikke ubetydelig del av leveransene til prosjektet vil bli levert av lokale og regionale leverandører. Dette vil også bidra til å styrke disse virksomhetene og hele regionens infrastruktur. En bygging av en ny papirmaskin på Skogn vil være en uvurderlig drivkraft for videre utvikling av regionen.

8 FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM

8.1 Innledning Hensikten med utarbeidelse og høring av forslag til utredningsprogram er at man allerede tidlig i planfasen skal sikre en avklaring av hvilke problemstillinger og spørsmål som skal besvares som grunnlag for offentlig tillatelse til gjennomføring av prosjektet.

Det endelige utredningsprogrammet fastsettes av Nærings- og Handelsdepartementet ut fra dette forslaget og de innkomne kommentarer fra høringsprosessen.

Konsekvensutredningen skal tilfredsstille kravet til utredningsplikt iht Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven. Utredningen skal sikre at konsekvensene av prosjektet miljømessig og samfunnsmessig er tilstrekkelig belyst til at en beslutning om å gjennomføre prosjektet kan tas. I tillegg vil det i konsekvensutredningen også bli foreslått avbøtende tiltak der dette anses nødvendig.

Industrikraft Midt-Norge har gjennomført konsekvensutredning for bygging av kraftvarmeverk på fabrikkområdet. Ettersom PM4 på Skogn har inngått i utrednings- forutsetningene, vil konsekvensutredningen - i den grad det er relevant - bygge på de samme delutredningene som IMN.

Dette forslaget til utredningsprogram er oppdelt i tre hovedavsnitt: · Lokale og regionale miljøkonsekvenser · Konsekvenser for naturressurser · Samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser

8.2 Lokale og regionale miljøkonsekvenser

Gjennomførte undersøkelser, målinger og utredninger · Resipientundersøkelsene ( biologiske stasjon) · Luftmålingene (i forbindelse med IMN) · Støymålinger og støysimuleringer (Ingemannsson-modellen)

De miljømessige konsekvensene vil i første rekke være utslipp til vann og luft. I det videre utredningsarbeidet vil dette bli behandlet i nær kontakt med Statens Forurensningstilsyn

______

Melding PM4 Skogn.doc 20 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______(SFT). Utenom økte askemengder forventes det ikke noen vesentlig endring i de spesifikke utslippstallene i forhold til dagens produksjon.

Utslippet til sjøen vil bli behandlet i et biologisk renseanlegg. De viktigste forurensnings- kildene vil være løst organisk materiale (KOF), suspendert materiale (SS), nitrogen og fosfor. Det vil også være andre komponenter, men disse forventes å ha marginale effekter. Utslippskonsentrasjonen vil være på dagens nivå, men mengdene vil øke med økt produksjon.

Utslippet til luft vil under normale forhold være knyttet til effekten av biobrensel og barkkjelen i fyrhuset. De viktigste utslippskomponentene er SO2, NOx, CO og støv. Andre komponenter kan også være tilstede i små konsentrasjoner. Utslippskonsentrasjonen vil være på dagens nivå, men mengdene vil øke.

Papirmaskinen med tilhørende anlegg vil bli bygd inne på dagens industriområde. Innvirkning på nærmiljø, landskap og estetiske forhold vil bli utredet for å sikre en best mulig tilpasning.

Utredningsprogrammet vil behandle følgende aspekter:

Utslipp til vann · Dokumentere resipientens nåværende tilstand · Mengde utslipp ved normale driftsforhold og ved uhellsutslipp for alle vesentlige komponenter fra fabrikken etter utbyggingen · Tekniske tiltak for reduksjon av utslipp med kjent tilgjengelig teknologi · Vurdering av miljøpåvirkninger og deres betydning · Mulige konsekvenser for eventuelle sårbare og vernede områder og/eller arter

Utslipp til luft · Dokumentere dagens tilstand · Mengde utslipp under normale driftsforhold og uhellsutslipp for alle vesentlige komponenter fra fabrikken etter utbygging · Tekniske tiltak for reduksjon av utslipp med kjent tilgjengelig teknologi · Vurdering av de mulige miljøpåvirkninger og deres betydning · Mulige konsekvenser for eventuelle sårbare og vernede områder og/eller arter

Avfallshåndtering · Mengde, type og behandling av avfallstyper · Fiberslam · Biologisk slam · Bark og vedavfall · Aske · Industriavfall (papir, kartong, tre, metall mm.) · Kommunalt avfall · Spesialavfall

______

Melding PM4 Skogn.doc 21 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Støy · Årsaker, nivå, type og tiltak mot støy

Lukt · Årsaker, mengde, type og tiltak mot lukt

Energiforbruk · Elektrisk kraft · Varmeenergi

Kjemikalier · Prosesskjemikalier · Rengjørings- og hjelpekjemikalier · Helse- og miljøfarlige produkter · Transport og lagring

Andre miljøpåvirkninger · Vannforbruk · Påvirkninger under byggeperioden · Landskapsforandringer, arealbruk · Trafikk og infrastruktur · Sikkerhet · Miljørisikovurderinger · Utarbeidelse av miljø- og sikkerhetsplan for bygge- og driftsfasen · Transport av råstoff og produkter og transportomfanget i byggeperioden

8.3 Konsekvenser for naturressurser Økt papirproduksjon vil kreve økt tilgang på fiberråstoff. Produksjonen i 1990-årene var mellom 500.000 – 530.000 tonn og basert på 100% TM-masse fra gran. Økt produksjon med PM4 vil bli dekket opp av returfibermasse, fyllstoff, cellulose og termomekanisk masse. Leveransene av granfiber er i dag basert på leveranser fra Midt-Norge, Vestlandet og Jämtland med noe import fra Russland, Baltiske stater, Danmark og Storbritannia for å regulere svingningene i den norske avvirkningen. I de første årene må vi forvente en økt importandel, men det forventes en økt avvirkning i Norge på sikt når de store plantefeltene og kulturskogen som er pleid etter siste verdenskrig kommer i hogstmoden alder.

Fyllstoff forventes kjøpt både innenlands og utenlands. Det finnes enorme forekomster som leveres til hele den internasjonale papirindustrien. Fyllstoff forventes ankomme fabrikken med båt.

PM4 vil kreve betydelige energimengder både i form av varme og elektrisk energi. Det må bygges ei ny 300 KV-kraftlinje fra industriområdet på Fiborgtangen til samkjøringslinja i Verdal. Varmebehovet vil bli dekket opp ved varmegjenvinning fra TMP-anlegget og økt varmeproduksjon i biobrenselkjelene og oljekjeler.

______

Melding PM4 Skogn.doc 22 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Vann til PM4 produksjonen vil komme fra innsjøen Hoklingen gjennom fabrikkens egen tunnel og vannledning. Også Levanger kommune og Innherred Sykehus får i dag vann fra fabrikkens anlegg. Innsjøens tilsig og vanntunnelen er tilstrekkelig for å dekke den økte produksjonen. Det er mulig at det må legges et nytt friskvannsrør fra tunnelenden til fabrikken.

I konsekvensutredningen vil utnyttelse og bruk av naturressursene bli grundig behandlet.

8.4 Samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser

Utbyggingen vil ha stor betydning for regionen gjennom økt sysselsetting ved Norske Skog Skogn og ved indirekte økt aktivitet hos service-, transport- og leverandørvirksomheter.

I byggeperioden vil det være svært stor aktivitet, og det forventes at det i perioder vil være over 1000 ekstra innleide arbeidstagere. Disse vil delvis være engasjert gjennom lokale firma, men mange tilreisende må også innkvarteres lokalt. I byggeperioden vil det i tillegg være et stort behov for leveranser av lokale varer og tjenester. I driftsfasen vil det være behov for ca. 100 nye årsverk. Samtidig vil en ny papirmaskin være med på å sikre en videre utvikling og drift av fabrikken på lang sikt.

Andre viktige faktorer vil være utviklingen av den lokale infrastruktur og betydningen for det lokale og regionale næringslivet gjennom leveranser av varer og tjenester i anleggs- og driftsfasen.

I utredningsprogrammet vil de samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvensene bli behandlet ved siden av hvilke konsekvenser det har for Norske Skog Skogn både økonomisk og ikke minst innen helse, miljø og sikkerhet.

Andre vurderinger vil være en beskrivelse av 0-alternativet (PM4 ikke realiseres), tidsplan for gjennomføringsperioden med bemanningstopper, evt nødvendige tiltak fra offentlige eller private virksomheter samt hvordan man kan forhindre eller begrense eventuelle samfunnsmessige eller miljømessige skader og ulemper.

8.5 Teknisk beskrivelse BAT

Alt nytt prosessutstyr vil bli vurdert mot BAT (Best Available Techniques) slik det er beskrevet i EUs BREF-dokument. Det gjelder både tilvirkning av papirmasse, produksjon av papir og valg av prosessløsninger slik at utslippskravene nås. Utvikling av teknisk utstyr og prosessløsninger er en kontinuerlig prosess som vil foregå i nært samarbeid med leverandørene. Dette gjelder blant annen prosessløsninger for redusert energibruk, lavere friskvannsforbruk, lavere utslipp til vann og luft og ikke minst bedre løsninger innen arbeidsmiljø og sikkerhet.

______

Melding PM4 Skogn.doc 23 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______9 ORDLISTE

PM PapirMaskin, omfatter hele papirmaskinbygningen med tilhørende utstyr fra blanding av papirmasser til ferdig opprullet papir Fiber Treets bestanddeler, 1 treflis på 1 gram inneholder mer enn 1 million fibre. Bakvann Papirmaskinens prosessvann som resirkuleres Utskudd Papir eller masse fra papirmaskina som resirkuleres TM-masse Papirmasse fremstilt etter et Termo-Mekanisk prinsipp uten bruk av kjemikalier Raffinør Maskin for oppmaling av treflis til enkeltfibre RF-masse Returfibermasse, fremstilt fra resirkulert og avsvertet papir Cellulose Papirmasse fremstilt etter en kjemisk behandling av treflis og fiber Vedrenseri Anlegg for avbarking av tømmerstokken og hugging til flis Kjøpflis Flis innkjøpt fra sagbruk, produsert fra honved (stokkens ytterkanter) Rundvirke Tømmerstokker, også kalt massevirke Kjel Anlegg for produksjon av damp, ulike brensel avhengig av kjeltype Fyllstoff Tilsatsstoffer (mineraler) som skal gi papiret bedre overflateegenskaper, tetthet etc KOF (COD) Kjemisk Oksygen Forbruk, oksygenforbruket ved fullstendig nedbryting av alt organiske materialet BOF (BOD) Biologisk Oksygen Forbruk, oksygenforbruket ved biologisk nedbryting av det organiske materialet SS Suspendert stoff, partikulært organisk og uorganisk stoff som finnes i vannet Støv Partikler i røykgassen fra fyrhuset (kjelene) SO2 Svoveldioksid, gass som forekommer i røykgassen

NOX Nitrøse gasser (NO, NO2, NO3) i røykgassen fra fyrhuset CO Karbonmonoksyd (kullos) i røykgassen fra fyrhuset Aske Rest etter brenning av slam og bark, samles i elektrofiltre og deponeres IMN Industrikraft Midt-Norge (kraftvarmeverk)

______

Melding PM4 Skogn.doc 24 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______10 KONTAKTER

NORSKE SKOG EUROPA:

Norske Skogindustrier ASA Postbox 329 1329 Lysaker OSLO Telefon: 67599075 Telefaks: 67599266

President Norske Skog Europa: Claes-Inge Isacson e-mail: [email protected]

Senior rådgiver informasjon: Rolf Løvstrøm e-mail: [email protected]

NORSKE SKOG SKOGN:

Norske Skogindustrier ASA Norske Skog Skogn 7620 Skogn Telefon: 74087000 Telefaks: 74087109

Fabrikkdirektør: Reidar Bye e-mail: [email protected]

Saksbehandlere: Kåre Nilssen, utredningssjef e-mail: [email protected] Paul-Anders Ertsås, prosjektsjef e-mail: [email protected]

______

Melding PM4 Skogn.doc 25 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Konsulent: Jaakko Pöyry Oy P.O.Box 4 FIN-01621 Vantaa FINLAND

Ledende ekspert Markku Pekkanen Telefon: +358 9 89472491 Fax: +358 9 8781831 e-mail: [email protected]

EIA ekspert Peggy Hagberg Telefon: +358 9 89472241 Fax: +358 9 8781831 E-mail: [email protected]

11 EKSISTERENDE UTREDNINGER

I forbindelse med Kraftvarmeverket:

· Konsekvensutredning for 300 KV kraftlinje · Konsekvensutredning for IMN, utslipp til sjø (Oceanor) · Innledende sikkerhetsstudie av Kraftvarmeverket (Scandpower) · Samfunnsmessige konsekvenser ved etablering av kraftvarmeverk og tilknyttede aktiviteter på Skogn, (K.I.Western, Nord-Trøndelagsforskning)

Andre relevante utredninger/undersøkelser:

· Dagens tilstand på resipienten (Fjordundersøkelse) · Miljøredegjørelse Norske Skog Skogn år 2000

12 VEDLEGG

1 Reguleringsplan for Norske Skog Skogn 2 Lay-out over fabrikksområdet med PM4

______

Melding PM4 Skogn.doc 26 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______Vedlegg 1

______

Melding PM4 Skogn.doc 27 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______

______

Melding PM4 Skogn.doc 28 av 26 27.03.01 Melding Norske Skog Skogn PM4-prosjektet ______

Norske Skog Skogn PM4-prosjektet

PM 4 TM 3

PM 3 TM 1/2

RF 1 PM 2 PM P

FYRHUS RP-LAGER

LAGER RENSERI

BIOLOGISK LAGER FLIS RENSEANLEGG NORD FYLLSTOFF CELLULOSE Vedlegg 2 KAI 100 m

19.02.2001 KN/PAE

______

Melding PM4 Skogn.doc 1 av 26 27.03.01