Formaterer Framtida Vitenskapelig Publisering Trenger En Fornyelse

Forskerforum MARS 2015 | NUMMER 3 | ÅRGANG 47 tidsskrift for forskerforbundet

Formaterer framtida Vitenskapelig publisering trenger en fornyelse. Det skal denne mannen sørge for. Side 14–19 LEDER

Realitetsorienteringer Til slutt har professor Knigen fått nok og danner en motstandsbevegelse.

FOTO: GEIR OTTO JOHANSEN papir- og ebokformat. Vi møter ham i forfatteren Jan Grues nyeste novellesamling, Normalia. Blant et knippe historier finner vi «Biblioteket på Vinderen», om når frustrerte studenter og pensjonerte professorer danner en motstandsbevegelse for å redde universitetene fra seg selv. De få, de utstøtte. Ikke så få likevel, forresten. Forbigåtte førsteamanuenser. Forsmådde forskningsbibliotekarer. Pessimistiske professorer og selvutslettende studenter. Et hemmelig selskap, en selvskapende orden. Jan Grue skjærer gjennom alt vi har fått av stortingsmeldinger, utredninger og hørings- uttalelser den siste tiden og harselerer vilt og kjærlig med en kunnskapssektor som akkurat nå ser ut til å være i villrede om hva den egentlig vil, og ikke minst: hva resten av verden vil med den. Den har en arv å bære, men får beskjed om å pakke lett på veien videre. Den skal favne bredt, men dyrke de få. Den skal vise vei inn i en ukjent framtid, men må følge et kart som tegnes av aktører utenfor sektoren. I åpne og delvis åpne møter ble beslutningen « en hvor er det blitt av tidsskriftene?» «Professor Knigen, med russisk forsvart med behovet for strategiske prioriteringer, sa professoren. for å lede det humanistiske fakultet inn i en ny, historie som felt, lever selv «Hva er det du leter etter?» sa konkurransepreget og dynamisk fremtid. Språk bibliotekaren. sitt akademiske liv både i som på verdensbasis ble snakket av mindre enn 20 «MJeg leter etter tidsskriftene innen slaviske stu- millioner mennesker eller med et samlet BNP på dier,» sa professoren. (..) papir- og ebokformat.» under ca. én trillion dollar, ble automatisk regnet «Det er nokså få tidsskrifter vi fremdeles abon- som uproduktive, med mindre de skulle skilte med nerer på i papirutgave, sa bibliotekaren, som om arbeidet, og det (meget) ulystige sykdomsarbeidet. over én million Wikipedia-artikler. hun informerte om at det ikke lenger sto hestedrosjer Slik var det, slik ble det. Analoge bøker var = hjem, I Forskerforum skal de fortsatt få plass, både parkert ute i gaten. «Vi har alt tilgjengelig digitalt. kultur, gjemmested, kokong. professor Knigen og designerne som utvikler Det finnes kurs,» la hun til. Hvorfor fortsetter forskningsartikler som morgendagens vitenskapelige tidsskrifter. De Vi er i ferd med å sende enda et nytt nummer er publisert på nettet å se ut som om noen har utgjør alle, på hver sitt vis, framtiden for kunn- av Forskerforum i trykk. Om noen dager får vi glemt å tørke støv av dem? Det retoriske spørs- skapssektoren. Og de vil komme til orde, både restopplaget levert på kontoret. Det finnes ikke målet stiller journalist Kristin Straumsheim i papirutgaven vår og på våre nettsider. Vi blir noe bedre, men heller ikke et mer skrekksla- Grønli i forsidesaken i dette nummeret. Hun fryktelig glade når dere kommenterer og deler gent øyeblikk enn når vi åpner kassen med et har møtt designere som jobber for å utvikle artiklene våre på Facebook, men minst like nytt nummer, og spør oss: Ble alt riktig denne formatene for forskningsartikler, slik at artik- glade når dere tar dere bryet med å skrive inn gangen? kelforfatterne i større grad kan gjøre bruk av til debattsidene våre. Ennå lever papiret. Ennå er det mange av multimedia. Nok en gang: God lesning! oss som – til tross for at vi har hendene borti Snart kommer internettrevolusjonen til et et lesebrett hver dag – liker å kjenne cellulosen tidsskrift nær deg, lover Grønli, til stor glede under fingrene. for mange av dere som publiserer. Han var ikke inkompetent når det gjaldt skjer- Men jeg hører allerede hvordan professor mer og tastaturer, faktisk var han langt mer kom- Arve Knigen gisper etter luft. petent enn mange av sine jevnaldrende kolleger, som «Det er slik virkeligheten ser ut nå,» sa bibli- behandlet datamaskiner som ville, uberegnelige dyr. otekaren. Trolig hadde kompetansenivået hans noe å gjøre «Det er slik virkeligheten ser ut nå,» sa pro- med konens sykdom. (..) Trolig var det også slik fessoren, og bestemte seg med det samme for ikke preferansen hans for analog litteratur, både skjønn å akseptere virkeligheten slik den så ut der og da. og uskjønn, ble sementert. Den digitale arenaen Professor Knigen, med russisk historie Redaktør var = arbeid. Det (relativt) lystbetonte akademiske som felt, lever selv sitt akademiske liv både i Siri Lindstad

forskerforum 3 • 2015 • side 2 INNHOLD 4: Vil måle norske utdanninger – Hvis læringstrykket er vesentlig høyere på et studium i England enn i Norge, fortjener studentene å få vite om det, mener NOKUT-direktør. 5: – Bør vektlegge det sosiale Det er ikke bare det faglige som avgjør om studenter fortsetter på studiet. Trivsel er viktig, og undervurdert, mener rådgiver og forfatter Harald Åge Sæthre. 14: Vitenskap i nye former I fremtidens akademiske tidsskrifter kan du se videoer, animasjoner, hele datasett og modeller. 6: Vil kontrollere kunnskap Et designstudio i Oslo jobber for å utnytte po- Er du forsker eller student fra land som Nord-Korea eller Iran, skal tilgangen til norsk tensialet i nettpublisering. kunnskap begrenses. Studiestedene har selv ansvaret for at regelverket følges. 8: Frykter mindre forskningstid I dag fordeler NTNU-ansatte tiden likt mellom forskning og undervisning. Professor Kristian Steinnes frykter situasjonen etter sammenslåingen med tre høgskoler. 9: – Ingen homoforfølgelse Rektor ved Universitetet i Tromsø velger å tro på at deres russiske samarbeidspartnere 22: Venter et nytt Norge ikke diskriminerer ansatte på grunn av legning. Abelia-leder Håkon Haugli venter en betydelig omstilling av norsk økonomi. – Skal vi komme godt ut av det, må staten støtte de gode ideene 10: Taper kampen fra forskningen, mener han. Universitetsmuseene faller mellom alle stoler når statlige midler skal fordeles. – Vi er dårligere stilt enn museum under Kulturdepartementet, mener museumsdirektør.

FASTE SIDER 29: Tilbakeblikk 32: Bøker 34: Kronikk 36: Debatt 39: Gjesteskribent 26: Skjenker til fulle gjester 41: Informasjon fra I flere år har skuespillere sjanglet inn på barer i Oslo, Bergen og Trondheim og bedt om å få Forskerforbundet kjøpe øl. Forsker Kristin Buvik har fulgt fore- stillingene fra sidelinjen.

Forskerforum

Nr. 3/2015 – 47. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktør: SIRI LINDSTAD, [email protected] redaksjonssekretær: AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] journalister: JOHANNE LANDSVERK, [email protected]; SILJE PILEBERG, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] redaksjonsråd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiT, Reidun Høydal, Møreforsking/Høgskulen i Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 900 43 282, E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Forsiden: Simen Svale Skogsrud, fotografert av Erik Norrud. Trykk: Krona Trykk. ISSN 0800-1715. Opplag: 19150

OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 3 • 2015 • side 3 Internasjonalisering HVOR GOD ER EN NORSK MASTER? Eksamenspress, læringstrykk og nærhet til forskning kan bli nye tellekanter når Nokut skal sammenligne norske mastergrader med utlandet.

– Vi er ikke interessert i å lage rankinglister eller fortelle på en tabloid måte om en norsk A er like god som en A fra utlandet. Vi vil undersøke mest mulig kvalitativt hvordan norske utdanninger ILLUSTRASJONSFOTO: KIM RAMBERGHAUG/NTNU står seg mot utdanninger internasjonalt, og da gjerne i land som kan tenkes å ligge bedre an enn oss, sier tilsynsdirektør Øystein Lund i Nokut. Som det første offentlige kvalitetssikringsor- ganet i Europa skal Nokut prøve ut en modell for fagfellevurdering og sammenligning av masterprogrammer over landegrensene. Planen er at ekspertpaneler og fagfolk fra de enkelte utdanningene skal gå sammen med kvalitetssikrings- organene om å skape et nytt kunnskapsgrunnlag for kandidater til mastergrad. Alt fra studieplaner til undervisningsopplegg skal inngå i modellen. – Studentene har selvsagt krav på best mulig kvalitet, og vi vil gi studentene en mulighet til å velge utdanninger som passer dem. Hvis kravene til hvor mye stoff som skal læres, altså ▪▪ – Det er et tankekors at fagfellevurdering er et krav i forskningen, men ikke i utdanningen, læringstrykket, er vesentlig høyere på et stu- sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset. dium i England enn i Norge, fortjener studentene å få vite om det, sier Lund. Noen av indi- katorene kan være mengden litteratur det er – Informasjonsgrunnlaget er i ved NTNU. Hun påpeker at dagens normalt å lese utover pensum i et gitt studium, dag veldig lite systematisert, og det er FOTO: ÅGE HOJEM/NTNU kvalitetssikringssystem ikke gir noe krav til selvstendighet i studiene, samspill med få studenter som samler inn og kart- mål på det nivået studentene kan forskere og forskning, forventet læringsutbytte, legger informasjon basert på kvali- forvente fra sine masterutdanninger. samt eksamensoppgavenes relevans. tetskriterier. Vi har derfor positive – Fagfellevurdering har sine be- forventninger til den nye modellen grensninger, men det er den fore MANGLER NASJONALT SYSTEM fra Nokut, sier NSO-leder Anders trukne metoden til å sammenligne Ifølge universitets- og høyskoleloven skal norske Kvernmo Langset. Han framhever forskning. Hvis Nokut prøver me- institusjoner være satt i stand til å tilby høyere noen faktorer for studentenes valg: toden på utdanning, kan vi kanskje utdanning på høyt internasjonalt nivå. – Vi kunne tenke oss å få vite Prorektor Berit utvikle ny metodikk, noe som er – Vi har få indikatorer som viser om dette hvor fornøyde studentene på pro- Kjeldstad ved NTNU svært spennende, sier Kjeldstad. faktisk skjer i praksis, og Nokut ønsker en mo- grammene er, vi ønsker å vite kob sammenligner alle- Hun anser Nokuts prosjekt som en dell som kan brukes nasjonalt, sier Lund. Han lingen mellom forskning og un- rede mastergrader fortsettelse av Bologna-prosessen mener det er et problem at formuleringen i dervisning, og vi vil vite noe om med skandinaviske for å sammenligne europeiske ut- loven er så upresis at institusjonene kan velge praksisgrad og arbeidslivskontakt teknologiuniversiteter. danningsgrader, kvalitet og nivå. å se bort fra den – enten fordi det ikke finnes på programmene, sier Langset. Han – Vi trenger en bevisstgjøring kontroll, eller fordi man tenker at kvaliteten på understreker at også institusjonene må være om hva vi prioriterer nasjonalt og på institu- utdanningene uansett holder høyt internasjo- målgruppe for prosjektet. sjonene, sier Kjeldstad. nalt nivå fordi de er norske. – Jeg synes det er et tankekors at fagfelle- Landene som Nokut skal sammenligne vurdering er et krav i forskningen, men ikke i ✒✒Av Andreas Høy Knudsen Norge med, vil trolig være blant de skandina- utdanningen, noe vi har etterlyst i flere år. En viske landene, og England, Nederland, Øster- internasjonal benchmarking må kunne hjelpe rike, Sveits, Litauen og Polen. institusjonene i deres daglige arbeid for utdan- Sammenligning av – Høyere utdanning har et internasjonalt preg ningskvalitet i samarbeid med de studenttillits- utdanning hele veien, og det er mye internasjonalt sam- valgte, sier Langset. arbeid innenfor forskning. Vi vil styrke denne ▪▪ Nokut skal i løpet av 2015 utvikle og prøve komponenten på masterprogramnivå, hvor stu- – FORTSETTELSE AV BOLOGNA ut et opplegg for sammenligning – såkalt dentene hittil har reist ut individuelt, sier Lund. NTNU har siden 2008 sammenlignet teknologis- benchmarking – av norske studietilbud ke masterprogrammer mellom fem tekniske uni- med tilsvarende studietilbud i utlandet TANKEKORS versiteter i Norge, Danmark, Sverige og Finland. gjennom fagfellevurdering i samarbeid Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dagens – Erfaringen er at det er gjensidig lærerikt å med utenlandske kvalitetssikringsorganer. bachelorstudenter i stor grad mangler de opp- sammenligne ambisjonsnivå, og det er absolutt ▪▪ Målet er å få til et nasjonalt system for å lysningene de trenger for å velge riktig mas- en idé å lage en systematisk ordning på nasjonalt sammenligne masterprogrammer. terutdanning. nivå, sier Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning

forskerforum 3 • 2015 • side 4 Studentfråfall – SLUTTAR AV EINSEMD Framleis hoppar rekordmange norske studentar av studia. – Gje dei lyst til å bli verande på campus etter skuletid, tilrår rådgjevar Harald Åge Sæthre, som har skrive bok om problemet.

For 15-20 år sidan opplevde rådgjevar Harald Åge Sæthre stort fråfall, svake resultat og stadig dårlegare rekruttering til Det matematisk-natur- vitskaplege fakultet ved Universitetet i Bergen. Han og kollegaene bestemte seg for å undersøke kvifor, og resultatet vart endringar i opplegget

for studentane. FOTO: SILJE PILEBERG – Vi såg mellom anna at mange syntest det var vanskeleg å bli kjende med studentane som tok same faget. Difor brukar alle nye studentar no første dagen på lærestaden til arbeid i kol- lokviegrupper. Dette kjem i tillegg til fadderord- ningar, der gruppene gjerne er meir vilkårleg sette saman, seier han. I boka Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes skisserer han arbeidsmetoden fakultetet har hatt suksess med, nemleg å stykke opp moglege problemområde før ein diskuterer desse med studentane i fokusgrupper. Ulike lærestader kan nemleg ha ulike utfordringar. ▪▪ – Ei veninne som valde høgskule, seier at ho har fått ein stad der ho høyrer heime. Det har vi ikkje – Finn ein fram til dei rette tiltaka, vil det på universitetet, seier Oda Korbi (t.v), her saman med Ingrid Lien og Anneli Fjeld Trulsen (t.h.). både minske fråfallet og medføre at studentane presterer betre, seier Sæthre, som sjølv har sett ei slik utvikling på sitt fakultet. svarer Trulsen kontant: Harald Åge Sæthre meiner at eit av dei – Det første eg tenkjer, er at det sosiale ikkje store potensiala i norsk utdanning er å bruke SAMANSVEISA GJENG er på plass. Du søkjer deg inn på noko du trur studentane. Norske universitet og høgskular har ein av dei passar, og har du eit godt studiemiljø, vil alt – I dag er mange gruppeleiarar orakel som høgaste fråfallsprosentane i OECD. Heile 43,5 kjennest lettare, seier ho. gir studentane svara, men berre å presentere prosent av dei som begynte på høgare utdan- Sjølv kjende ho seg ganske åleine det første fakta skaper ikkje eit utgangspunkt for læring. ning i 2002, hadde inga fullført grad ti år etter, semesteret. Lektorstudentar vandrar mellom Dei må heller leggje til rette for diskusjonar. ifølgje Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskingsin- ulike fakultet for å lære seg fagfelta dei skal Aktivisering aukar grunnlaget for meistring, stituttet Nifu har peika på at kvalitetsreforma frå undervise i, og ho hadde hamna i ei fadder- meiner han. 2003 ikkje har redusert fråfallet. I staden tyder gruppe med studentar som ho såg lite til sei- Han får støtte frå leiar Anders Kvernmo SSB-tala på at problemet aukar. nare. Heldigvis introduserte ein venn henne Langset i Norsk studentorganisasjon (NSO). Sæthre meiner at dårleg tilrettelegging for for Ingrid Lien. – Vi ønskjer mellom anna at studentane blir sosiale nettverk og lite involvering av studen- – Mykje skjer i fadderveka. Viss du er éi veke meir involverte i forsking. Dette vil gjere utdan- tane er to viktige årsaker til at studentar vel å for lenge på ferie, kan det øydeleggje for deg. ningane meir forskingsbaserte, og studentane hoppe av studia. Sjølv har han sett at kollokvie Eg kan forstå at veldig mange er einsame på har mykje å tilføre, seier Langset. grupper første dagen på lærestaden har skapt Blindern, seier Oda Korbi. høgare trivsel. Dei tre har yrkesmålet klart i sikte. Det moti- ✒✒Av Silje Pileberg – Vi får ein veldig samansveisa gjeng, som verer dei til å halde fram. Men dei var ikkje fø- tør å vere aktiv i undervisinga. Den største ef- rebudde på kva som venta dei på universitetet. fekten ser vi faktisk blant lokale studentar, som – Når eg ein dag får eigne elevar på vidaregå- Råd for betre tidlegare reiste heim til gamle venner etter sku- ande skule, vil eg bu dei på at dei må lese mykje. letid, men som i dag blir verande på campus, Dei skal kanskje gjennom elleve bøker på eitt utdanningskvalitet seier han. semester, og så ha tre sekstimars eksamenar på – Nokon vil fnyse og kalle det selskapslei- slutten. Ingen følgjer deg opp. Den beskjeden ▪▪ Tenk heilskapleg og systematisk rundt kar. Men det går an å lage aktivitetar som er fekk aldri eg, seier Trulsen. læringsmiljøet. fagleg relevante, som ved NTNU, der skipsbyg- ▪▪ Ver obs på rammene rundt. Dei kan øyde- gjarstudentar startar studietida med å byggje – BRUK STUDENTANE! leggje sjølv den beste undervisinga. småbåtar. Ifølgje Studiebarometeret, som vart offentleg- ▪▪ Bruk studentane, i undervising og elles i gjort av Nokut 3. februar, er berre 29 prosent organisasjonen. KJENDE SEG ÅLEINE av norske studentar fornøgde med den oppfølg ▪▪ Bruk fokusgrupper systematisk for å dis- Anneli Fjeld Trulsen (20), Oda Korbi (21) og inga og vegleiinga dei får. Kunnskapsminister kutere opplevingane til studentane. Ingrid Lien (20) studerer ved lektorutdanninga Torbjørn Røe Isaksen kunngjorde same dag at Kjelde: Boka Å tilrettelegge for at studentene ved Universitetet i Oslo. Når dei får spørsmål regjeringa vil leggje frem ei eiga stortingsmeld skal lykkes av Harald Åge Sæthre. om kva dei trur er årsaka til at studentar fell frå, ing om utdanningskvalitet våren 2017.

forskerforum 3 • 2015 • side 5 Eksportkontroll av kunnskap – VERN OM DEN AKADEMISKE FRIHETEN! Hvilken forskning skal studenter og forskere fra sanksjonerte land ha tilgang til? Politiets sikkerhets tjeneste (PST) mener institusjonene i større grad må behandle kunnskap som håndfast teknologi.

Et viktig mål i det multilaterale samarbeidet Norge deltar i, er å hindre spredning av masse- ødeleggelsesvåpen. Nå har kunnskapsoverføring havnet i søkelyset for eksportkontroll, med større

fokus på plikten universiteter og høyskoler har FOTO: JUSTISDEPARTEMENTET til å hindre ulovlig kunnskapsoverføring. PST la frem sin trusselvurdering for 2015 i starten av februar, og for andre året på rad setter den betydelig søkelys på forskning og utdanning.

SOM HÅNDFAST TEKNOLOGI – Kunnskap omfattes av regelverket for eksportkontroll på samme måte som håndfast teknologi. Universiteter, høyskoler og institutter har et selvstendig ansvar for å følge dette regelverket, på lik linje med teknologibedriftene, sier Arne Christian Haugstøyl, seksjonsleder i PST. Han mener forsknings- og utdanningsin- ▪▪ Den 5. februar la PST-sjef Benedicte Bjørnland og justisminister Anders Anundsen frem stitusjonene selv må vurdere kunnskapen som trusselvurderingen for 2015. studenter og forskere fra sanksjonerte land får tilgang til, opp mot eksisterende regelverk for eksportkontroll. Institusjonene kan altså ikke stitusjonene selv å identifisere sensitive studier. for eksportkontroll. PST jobber primært fore- bare stole på at alle problematiske forskere eller Ifølge brevet har institusjonene plikt til å nekte byggende, og ønsker å unngå slike situasjoner, studenter blir fanget opp av visumregimet. studenter fra Iran og Nord-Korea å ta «bestemte sier Haugstøyl. – Vi har forståelse for at dette er komplisert, fag». KD ber institusjonene rette årvåkenheten UiB-rektoren syns det er litt for enkelt å og har en god dialog med norske forsknings- og særlig mot fagområdene som omfattes av ka- legge ansvaret over på forsknings- og utdan- utdanningsinstitusjoner. Det er ikke så mange tegoriene i Utenriksdepartementets liste II for ningsinstitusjonene. andre måter å gjøre dette på, enn å sette seg flerbruksvarer. – Kjernen i problemet er hvordan vi med inn i regelverk, varelister og annet tilgjengelig Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet fornuft skal vurdere hvilken kunnskap som materiale, sier Haugstøyl. i Bergen tok da initiativ til å lage en liste over faller inn under regelverket. Det må vi ta en sensitive studier. Det har det ikke blitt noe av. ryddig debatt på, heller enn å peke på hver- ER I TVIL – Kunnskapsdepartementet uttrykte skepsis andre, sier Olsen. I mars 2014 sendte Kunnskapsdepartementet til slike lister. Nå er vi litt i tvil om hva vi skal (KD) et brev til universiteter og høyskoler som gjøre. Mange fagfelt vil kunne gi muligheter for KUNNSKAPENS EGENVERDI fremhevet plikten til å hindre ulovlig kunn- å misbruke kunnskap, og få utdanninger vil gå En kinesisk og en europeisk forsker ved Uni- skapsoverføring. Også her overlates det til in- helt klar, sier Olsen. versitetet i Agder (UiA) ble utvist fra landet i PST har tidligere nevnt konkrete fagfelt, januar. Viserektor Dag Gjerløw Aasland er opp- men Haugstøyl ønsker ikke å gjøre det nå. tatt av den akademiske friheten, og mener det – Vi har erfart at sekkebetegnelser lett kan er kunnskapsløst å bruke en rent instrumentell misforstås. Dessuten er det ikke mulig å komme forståelse av kunnskap. med en uttømmende liste, sier seksjonslederen. – Kunnskap har en verdi i seg selv, fordi den lærer oss om den verdenen vi lever i, både VIL HA RYDDIGERE DEBATT politisk og materielt. Da er det viktig at myn-

FOTO: UIA Rektor Olsen understreker at dette ikke bare dighetene ikke generelt kan bestemme hva vi handler om lov og rett, men også om kunn- skal få lov til å formidle, sier han. skapens rolle i samfunnet. Olsen er på sin side enig i at kunnskap kan – Kunnskap kommer menneskeheten best sees som immateriell teknologi, men syns sam- til gode om den deles raust. Samtidig er vi klar menligningen med teknologibedrifter blir feil. over at enkelte makter ønsker å misbruke kunn- – Når en våpenfabrikk skal eksportere, søker skap, sier han. de eksportlisens. Da er det noen andre enn Olsen fremhever at det er myndighetene selskapet selv som foretar vurderingen. Jeg reg- som har ansvaret for å håndheve eksportkon- ner med at PST ikke mener at vi skal søke om trollregimet, men at universitetet vil følge nor- eksporttillatelse for utdanning av utenlandske ▪▪ – Vårt ansvar som universitet er å ivareta ske lover og forskrifter, og bidra med det de kan. kandidater, sier rektoren. den frie forskningen, sier Dag Gjerløw – I ytterste konsekvens risikerer forsknings- ✒✒ Aasland, viserektor ved UiA. og utdanningsinstitusjonene foretaksstraff for kristin straumsheim grønli å dele kunnskap som strider med regelverket

forskerforum 3 • 2015 • side 6 Midlertidighet REGJERINGEN VELGER VERSTING-MODELL Norge er best i Norden på å få folk i jobb. Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov kan bevege norsk arbeidsmarked i retning av det svenske, som ligger på bunn.

– Den norske regjeringen ønsker å gå i retning fast jobb i Norge, igjen fulgt av Danmark, med Sverige og Finland, sier forskningsleder Ann Sverige og Finland på bunn, sier Bergene. Cecilie Bergene i Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). MEST INKLUDERENDE LØSNING Afi står bak den nye rapporten Når unntaket Stillingsvernet er ulikt regulert i Norden. Mens FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES blir en del av regelen – en kunnskapsoversikt over Norge har et regime med sterkt stillingsvern for forskning på midlertidige ansettelser. Rappor- fast ansatte og liten adgang til å ansette midler- ten er finansiert av midler fra Navs program for tidig, har Danmark et svakt stillingsvern for fast forskning og forsøksvirksomhet (FARVE) som ansatte og vid adgang til å ansette midlertidig. er gitt til hovedorganisasjonen Unio. Sverige og Finland har såkalte blandede regimer med sterkt stillingsvern for fast ansatte og stor STØRST SPRINGBRETT adgang til å ansette midlertidig. Bergene viser særlig til en norsk doktorgrads- – Å kombinere sterkt stillingsvern og inklu- avhandling av Jørgen Svalund, som sammen- dering i arbeidslivet er altså ikke en umulighet. likner de nordiske arbeidsmarkedene. Avhandlingen konkluderer med at det er det – Det studien finner, er at Sverige og Finland mest inkluderende å ha sterkt stillingsvern for har den høyeste overgangsraten fra arbeids- midlertidig og fast ansatte, sier Bergene. ledighet til midlertidig ansettelser. Hvis du Leder av Unio Anders Folkestad mener rap- ▪▪ – Forskningen på midlertidige ansettelser imidlertid tar med faste ansettelser og ser på porten gir grunnlag for å kritisere regjeringens spriker i mange retninger, konkluderer Ann overgang fra arbeidsledighet til arbeid totalt, forslag til ny arbeidsmiljølov. Cecilie Bergene. kommer Norge ut med den høyeste overgangs- – Selv om rapporten peker i ulike retninger, raten, fulgt av Danmark, med Sverige og Fin- syns jeg det er god grunn for å si at regjeringen som kan risikere å bli resirkulert og ha en løs land på bunn. Det samme gjelder overgangen gjennomfører et risikoprosjekt som er helt tilknytning til arbeidslivet, sier Folkestad. fra midlertidig til fast jobb. Norge har høyest unødvendig. Det er både en risiko for samfun- overgang, altså at det er størst springbrett til net og sysselsettingen, men også for individet ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes

Tariff 2015 FRONTFAGET TRAFF BLINK Foreløpige tall for lønnsveksten gir ikke grunnlag for reforhandling i stat og kommune. Unio satser på et kunnskapsoppgjør i 2016.

– Det var utrolig å treffe så bra det første året. lønnsoppgjøret dersom industrien endte med Den totale lønnsveksten er anslått til 3,1 prosent Det sa Ådne Cappelen, leder av Teknisk be- et høyere resultat enn anslått. De foreløpige for 2014, mot 3,9 prosent i 2013. Lønnsveksten regningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), tallene, som fortsatt kan endres noe, viser at i de store forhandlingsområdene var på 3,2 da han i midten av februar la frem den foreløpige lønnsveksten i industrien og i staten ble lik på prosent. rapporten for lønnsveksten i 2014. TBU-rappor- rundt 3,25 prosent. Samtidig viser rapporten at det er lite å for- ten danner grunnlaget for lønnsoppgjøret i 2015 Anders Folkestad, leder i hovedorganisasjo- handle om i det kommende oppgjøret på grunn når frontfaget går til forhandlinger i mars. nen Unio, mener uansett partene står overfor av høyt overheng i staten på 2 prosent. Det betyr noen utfordringer. at mye av lønnsveksten for 2015 allerede er satt LIK LØNNSVEKST – Lønnsnivået mellom statsansatte og funk- i effekt i 2014, og dermed ikke er gjenstand for Det var knyttet stor spenning til rapporten fordi sjonærer i industrien er fortsatt nær 150 000 kro- forhandlinger. Selv om 2015 er et mellomopp- det i fjor ble lagt sterke føringer på at frontfaget ner. Det har ikke blitt mindre, snarere større. Ser gjør som er forventet å bli moderat, mener An- skulle følges. Frontfagsmodellen innebærer man på forholdet til kommunesektoren, er det et ders Folkestad at staten allerede nå bør begynne at lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt indus- enda større gap. Skal regjeringen lykkes med sin å tenke på 2016 som et kunnskapsoppgjør. tri skal danne rammene for oppgjøret i andre satsing på kunnskap fremover, kan ikke denne – Dette peker fremover mot et oppgjør i sektorer, for at konkurranseevnen ikke skal nivåforskjellen fortsette å vokse, sier Folkestad. 2016 som setter kunnskap i høysetet. Ellers vil svekkes. Det har ikke alltid vært tilfellet, noe staten og andre offentlige kunnskapsbedrif- som har ført til at offentlig ansatte har opplevd KREVER KUNNSKAPSOPPGJØR ter tape i konkurransen med privat sektor om å henge etter industrien i lønnsutviklingen. Rapporten viser til at statsansatte i snitt hadde arbeidskraft. I fjor ble det derfor inngått en avtale om at 507 300 kroner i lønn i 2013. For funksjonærer stats- og kommuneansatte skulle få reforhandle i industrien var gjennomsnittslønnen 650 900. ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes

forskerforum 3 • 2015 • side 7 Forskingstid – MEIR TIL DEI BESTE – Universiteta vil bevege seg i retning av høgskolane når det gjeld tid til forsking, uavhengig av nye fusjonar, seier leiinga ved NTNU.

– Vi har sagt ifrå gong etter gong at vi er svært uroa. Høgskolane vi skal fusjonere med, har mindre forskingstid enn oss, og vi får ikkje tildelt meir pengar. Det kan føre til endå større trykk på forskingstida ved NTNU, seier pro-

fessor Kristian Steinnes, leiar i lokallaget til FOTO: MENTZ INDERGAARD/NTNU Forskerforbundet ved NTNU. I dag har tilsette ved trondheimsuniversi- tetet i hovudsak lik fordeling mellom forsking og undervisning (FoU). Men kva vil skje etter at NTNU har vedteke å slå seg saman med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund? Kari Melby, prorektor for forsking ved NTNU, seier at spørsmålet om forskingstid ved NTNU er aktualisert etter fusjonsvedtaket. – Ved høgskolane har dei tilsette ein meir differensiert forskingsressurs, og mange får tildelt forskingstid ut frå dokumenterte resultat. Eg trur universiteta vil bevege seg i same retning som høgskolane på dette området, seier Melby. ▪▪ Tilsette ved NTNU har i hovudsak lik fordeling mellom forsking og undervisning. Men ordninga står for fall. – IKKJE RIMELEG MED LIK RESSURS Ho strekar under at dette er ei utvikling som skjer uavhengig av fusjonar, og som har vore ha ein like raus forskingsressurs som dei som minst om kvalitet i forskinga, noko som var ein diskutert ved NTNU i lang tid. dreg det tyngste lasset. Dette gjeld ikkje berre av hovudgrunnane for heile strukturprosessen. – Fleire av dei dyktige forskarane våre er ved NTNU, men ved alle institusjonane i Noreg. redde for at fusjonane vil ha negative konse- – Altså blir det meir til dei beste og mindre VIL RAMME KVALITETEN kvensar for forskingstida. Slik vil det ikkje vere. til dei middelmåtige? Han får støtte frå Petter Aaslestad, leiar i For- I utgangspunktet vil dei tilsette ved NTNU få – Ja, nokon kan få mindre og nokon meir. Eg skerforbundet. behalde forskingstida også etter fusjonane. Men trur vi må ta innover oss at vitskapleg tilsette har – Ordninga med 50 prosent forsking og 50 over tid er det ikkje berekraftig å gje ein stor styrken sin på ulike felt. Nokre er veldig gode til prosent undervisning for førsteamanuensi- ressurs til forsking om det ikkje kjem doku- å undervise, og ønskjer å forske mindre. sar og professorar er eit viktig grunnlag for å menterbare resultat ut av forskinga. Det er ein – Så ordninga står for fall? halde ved lag kvaliteten i akademia. Redusert liten del av dei tilsette som står for ein stor del – Utgangspunktet er like stor ressurs til for- forskingstid vil også kunne ramme kvaliteten av publiseringane. I lengda ser vi det ikkje som sking og undervisning. Då er det viktig at dei som på den forskingsbaserte undervisninga, seier rimeleg at dei som yter lite eller ingenting med bidreg lite, kan forske meir. Desse spørsmåla må Aaslestad. omsyn til dokumenterte forskingsresultat, skal løysast på instituttnivå. Men etter mitt syn er det Han meiner likevel ordninga bør vere flek- ikkje rimeleg å ha lik ressurs til alle, seier Melby. sibel. – Det bør vere rom for individuelle avtalar, – PRESSET BLIR IKKJE MINDRE slik at dei tilsette i periodar kan forske meir Høgskolen i Gjøvik (HiG) er éin av høgskolane eller mindre, etter avtale med instituttleiaren. som NTNU skal fusjonere med. Der har dei til- – Ifølgje Melby står ein liten del av forska- FOTO: ÅGE HOJEM/NTNU sette inga fast ordning for tildeling av tid til FoU, rane for det meste av produksjonen? men alle får ti prosent til eigenutvikling. Dei – Det er ikkje all forskingsproduksjon som som forskar mykje, får gjerne tildelt forskingstid blir målt. Ein god del av produksjonen ligg i etter søknad, men her er ingen klar regel. grenseland mellom forsking og formidling. Steinnes ved NTNU er skeptisk: Om ein rettar forskinga berre mot publisering – Rektor ved NTNU har lenge sagt at for- i prestisjegjevande tidsskrift, vil det ramme skingstida vil bli meir differensiert. Han har kreativiteten. Forskarane skal kunne bruke for- vore temmeleg tydeleg på at det ikkje er sikkert skingstida til å prøve og feile. Vi må ikkje få eit vi ville ha behalde den norma for forskingstid vi for strengt kontroll- og måleregime. Ordninga har i dag, sjølv om vi hadde gått vidare aleine. vi har, med lik fordeling til forsking og under- ▪▪ – Etter mitt syn er det ikkje rimeleg å ha Men presset som alt er der, blir ikkje mindre visning, er ein garantist for akademisk fridom, lik forskingsressurs til alle, seier Kari Melby, med fusjonane. Det blir trykk på alle frontar meiner han. prorektor for forsking ved NTNU. når alle system skal spikrast på nytt. Tid til forsking er eit kjernepunkt. Det handlar ikkje ✒✒Av Johanne Landsverk

forskerforum 3 • 2015 • side 8 Homofobi i Russland TROR PÅ RUSSISK REKTORKOLLEGA Det finner ikke sted noen forfølgelse av homofile ansatte, sier universitetet i Narfu. Rektor ved Universitetet i Tromsø velger å tro på samarbeidspartnerens ord.

– Jeg tok dette nylig opp med rektor og viserek- igjen at det var ingen jobbdiskriminering på bak- problemer for homofile individer der, sier Rice. tor for internasjonalt samarbeid ved Narfu. Vi grunn av legning, sier rektor Anne Husebekk. – Hvorfor vil det kunne være problematisk? diskuterte artiklene i de siste numrene av For- Hun forteller at hun velger å tro på den rus- – Å trekke problemstillingen frem i lyset skerforum, som de kjente godt til. De forsikret siske rektorens fremstilling av saken. vil muligens ha motsatt effekt og bare inspi- meg om at det ikke fant sted noen diskrimine- – De er gode samarbeidspartnere og kollegaer rere til enda mer fokusert arbeid for å få den ring på bakgrunn av seksuell legning på Narfu, for oss, så jeg velger å tro på det de sier. Selvfølge- gruppen bort. og at oppsigelsen det var snakk om, hadde andre lig er jeg klar over det offisielle synet på homofili grunner, sier rektor Anne Husebekk ved Uni- i Russland, og jeg er ikke naiv med tanke på at HÅRFIN BALANSE versitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. universitetene må følge den offisielle politikken Universitetsstyret diskuterte også hvordan uni- Bakgrunnen for samtalen mellom rektorene til presidenten. Men jeg må stole på folk som versitetet skal reagere dersom det dukker opp var Forskerforums artikler om påstått trakas- sitter på kontoret mitt og forteller en historie. flere liknende historier. sering og forfølgelse av ansatte ved Northern – Da vil jeg ta det opp med ledelsen igjen, og (Arctic) Federal University (Narfu) i Arkhan- KAN SKAPE FLERE PROBLEMER så må vi vurdere hva som er neste steg. Å være gelsk. Tre ansatte mener at deres engasjement Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold klar på norske verdier og holdninger, og disku- i homo-organisasjonen Rakurs har ført til reak- i forskning og styremedlem ved UiT Curt Rice tere det med russiske ledere, er i utgangspunktet sjoner som strekker seg fra advarsler til avskjed. tok i februar opp saken i universitetsstyret. Han en bedre metode enn å boikotte eller avslutte Universitetet har senere benektet anklagene hadde i forkant av møtet foreslått å holde et langvarig samarbeid, sier Husebekk og legger til: både overfor Forskerforum og Anne Husebekk. seminar i samarbeid med Narfu om behandling – Det er en litt komplisert øvelse på den av homofile på arbeidsplassen. ene siden å ha et tillitsfullt forhold og et godt GODE SAMARBEIDSPARTNERE – Min oppfordring til rektor var å bruke akademisk miljø, og på den andre siden å bli – Jeg spurte også om de ansatte hadde noen den ekspertise om Russland som finnes ved konfrontert med forhold som kan være ufore- restriksjoner rundt det å være aktiv i foreningen UiT. Etter at jeg selv hadde snakket med noen nelig med våre etiske standarder. Rakurs. De sa at de hadde ingen betenkeligheter av disse ekspertene, ble jeg mer utrygg på et med hva folk gjorde på fritiden, og understreket slikt seminar. Det er mulig at det skaper flere ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes

NORSK-RUSSISK SAMARBEID I STORTINGET Erna Solberg tok opp russisk forfølging av homofile akademikere i Stortingets spørretime.

– Rektor ved Norges arktiske universitet for- talte meg at det er litt vanskelig å møte en Statsminister Erna Solberg tok universitetsledelse som altså har sørget for opp diskriminering av homofile at homofile ansatte blir sagt opp, slik hun universitetsansatte som en gjorde under Arctic Frontiers-konferansen. utfordring ved det norsk-russiske Da er det noen utfordringer. samarbeidet. Det sa statsminister Erna Solberg under FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES Stortingets ordinære spørretime 11. februar. Bakgrunnen for saken er Forskerforums artikler om tre russiske universitetsansatte ved Northern (Arctic) Federal University (Narfu) i Arkhangelsk. På spørsmål fra Anniken Huitfeldt (Ap) om hva statsministeren vil gjøre for å styrke samarbeidet og dialogen i nord, trakk Solberg frem Narfu som et eksempel på utfordringer. – Vi er nødt til å stå opp for disse mennes- kerettighetsspørsmålene hver gang vi møter Russland, og det skaper av og til noen ut fordringer i dette samarbeidet, sa hun. hun ikke opplever det som problematisk å ta komplisert å bli konfrontert med denne Rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne opp saken med sine russiske kollegaer. saken. Det har jeg all grunn til å tro, sier hun. Husebekk, setter pris på at statsministeren – Å formidle vårt syn på denne saken er har tatt opp saken. Hun presiserer likevel at ikke vanskelig, men for dem er det sikkert ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes

forskerforum 3 • 2015 • side 9 Finansiering UNIVERSITETSMUSEUM I SKVIS – Gåveforsterkingsordninga er berre eitt døme på korleis universitetsmusea fell utanfor, seier museumsdirektør ved UiO.

– Universitetsmusea er i dag dårlegare stilte enn museum under Kulturdepartementet. Fleire tiltak som Kulturdepartementet har sett i gang for å betre økonomien ved musea, får ikkje universitetsmusea nyte godt av, seier Arne Bjørlykke, direktør ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO). FOTO: ERIK NORRUD I ein kronikk i Klassekampen 6. februar 2015 skriv Bjørlykke, UiO-rektor Ole Petter Ottersen og direktør Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk museum at universitetsmusea fell mellom alle stolar. Universitetsmusea passar ikkje inn i finansieringssystemet ved universiteta, og fordi musea er eigd av Kunnskapsdepartementet (KD), får dei heller ikkje ta del i mange av tiltaka Kul- turdepartementet har innført for sine museum. – Gåveforsterkingsordninga er berre eitt døme på korleis universitetsmusea blir skvisa ut. Berre museum som ligg under Kulturdepar- ▪▪ – Det burde ikkje spele noka rolle kva for departement ein høyrer til, tementet, får nyte godt av ordninga, der gåver til seier museumsdirektør Arne Bjørlykke. musea utløyser ekstra midlar. Ved universiteta er det berre gåver til forsking som kan utløyse gåveforsterkingsmidlar. mykje Kulturdepartementet løyver til musea og den fordelen kjem vi til å miste når vi blir sine, med det KD gjev til universitetsmusea, er universitetsmuseum under KD. IKKJE KULTURMOMS det klart at musea under Kulturdepartementet Agder naturmuseum har nemleg planar Bjørlykke viser også til at det berre er museum kjem betre ut. om å bli universitetsmuseum under Universi- under Kulturdepartementet som får såkalla tetet i Agder, noko som vil medføre eit skifte kulturmoms på åtte prosent og momsfritak på HAR BETRE TRU PÅ KD av departement. kjøp av varer og tenester. Torill Gjelsvik, konstituert direktør ved Agder – Vil økonomien blir betre som universi- – Universitetsmusea fell utanfor også her. naturmuseum og botaniske hage, kjenner seg tetsmuseum? Dette må KD gjere noko med. Det burde ikkje ikkje att i framstillinga. – Vi håpar jo på det. Agder naturmuseum spele noka rolle kva for departement ein høyrer – Vi har ikkje sett mykje til dei løyvingane. har ikkje akkurat blitt prioritert dei siste åra. til, berre ein oppfyller visse kriterium. Museet har ikkje fått auka tilskott frå Kulturde- – Så du meiner universitetsmusea har det partementet på mange år, seier Gjelsvik. – OGSÅ ANDRE MUSEUM SLIT verre? – Men det stemmer at vi som interkommu- Marit Anne Hauan er direktør ved Tromsø Mu- – Ja, vi har jo det. Om ein samanliknar kor nalt selskap (IKS) får tilbakebetalt momsen, seum og leiar i museumsutvalet i Universitets- og høgskolerådet (UHRM). Ho meiner det blir feil å setje to svake grupper opp mot kvarandre. – Eg både ser og høyrer at også musea under Kulturdepartementet slit, og at dei manglar ØNSKJER TELJEKANTAR FOR MUSEA midlar til forsking, seier Hauan. – Når universiteta blir stadig meir økonomisk måten kan departementet bidra til å heve kva- Men ho er einig i at gåveforsterkingsord- avhengige av insentivordninga for forskings- liteten på samlingar og utstillingar, seier han. ninga burde femne breiare. publisering, vil det gå ut over universitets- Generalsekretær Liv Ramskjær i Norges – Politikarane bør ikkje isolere gåveforster- musea, seier Arne Bjørlykke, direktør ved museumsforbund seier finansieringa av uni- kingsordninga ved universiteta til berre å gjelde Naturhistorisk museum ved Universitetet versitetsmusea bør styrkast, slik at dei ikkje forsking, men også gåver til drift, samling og i Oslo (UiO). tapar kampen om auka ressursar internt utstyr. Alle museum må finansierast opp, og I innstillinga frå ekspertutvalet som har i universiteta. gåveforsterking er ein av fleire metodar. vurdert ny finansieringsmodell for universi- – Intensivordningar som gjev musea ut- – Men er museum under Kulturdeparte- tet og høgskolar, blir det foreslått at løyvin- teljing for godt museumsarbeid, kan difor mentet betre stilte økonomisk? gane som er avhengige av resultat, bør ligge vere gode tiltak, seier ho. – Det kan eg ikkje svare på utan ein grundig på same nivået som i dag. Bjørlykke meiner Marit Anne Hauan i UHRM seier ho ikkje analyse av budsjetta. Men det som er klart, er at difor det er på tide å etablere ei form for in- finn enkle metodar for insentiv til museum. musea må få betre finansiering, så ikkje viktig sentivordning også ved universitetsmusea. – Ein kan kome til å gløyme kvalitet for kulturarv og naturarv skal gå tapt. – Både besøkstal og talet på objekt i maga- kvantitet. sinet kan vere moglege teljekantar. På denne ✒✒Av Johanne Landsverk

forskerforum 3 • 2015 • side 10 Over 60 000 nordmenn rammes av alvorlig sykdom hvert år - og sykdom rammer som regel også økonomien

Med forsikringen Kritisk sykdom slipper du å bekymre deg for økonomien i en periode av livet hvor du trenger alle krefter og energi på å bli frisk. Forsikringsbeløpet utbetales allerede 30 dager etter at diagnosen er stilt. Utbetalingen er skattefri.

· Som medlem er du allerede forsikret for Pris per år kr 88 370 (1 G) i tilfelle du blir rammet av Kritisk sykdom*. Alder Pris per G per år

· Hvis du ønsker å øke forsikringssummen for 18 – 30 år Kr 58

kritisk sykdom, kan du kjøpe utvidet frivillig 31 – 35 år Kr 98 dekning fra 1 G – 7 G. 36 – 40 år Kr 136 · Pris pr G fra kr 58 per år for den 41 – 45 år Kr 233 frivillige tilleggsdekningen. 46 – 50 år Kr 408

51 – 55 år Kr 641 · Din ektefelle/samboer kan kjøpe tilleggsdekningen til samme gunstige 56 – 60 år Kr 1 016 priser som deg som medlem. 61 – 65 år Kr 1 564

* Gjelder for alle som har den obligatoriske forsikringen med 66 – 70 år Kr 2 402 reservasjonsrett Ta kontakt for mer informasjon!

Tegn forsikring NÅ på 21 02 34 30 eller [email protected] INNLAND FOTO: FLICKR

FIRE BLIR ÉIN STEMTE JA TIL STOR-NTNU ed knapt fleirtal vedtok styret ved NTNU å slå seg saman med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund. Seks stemte for, medan dei fem tilsetterepre- sentantane var imot fusjonsforslaget. – Eg skulle sjølvsagt helst hatt eit samla styre med meg. Samtidig M SAMRØYSTES I SOGN har eg respekt for at dette er ei komplisert sak med ulike syn Vil vere åleine i organisasjonen. Vi oppnår ikkje samstemt semje, men no ■■ Eit samrøystes styre står fast skal vi gjere som best vi kan i arbeidet vidare, sa NTNU-rektor på at Høgskulen i Sogn og Fjor- dane (HiSF) skal halde fram som Gunnar Bovim til Universitetsavisa. sjølvstendig høgskule. – Vi veit best kva HiSF er best tent med, sa styreleiar Heidi-Kathrin Osland på eit møte nyleg. Styret har merka TRE BLIR ÉIN? seg at kunnskapsminister Torbjørn HiOA vurderer ENTRAR INTERNETT Røe Isaksen opnar for å bruke fusjon tvang. I deira plan B er samanslå- Roald Amundsen på YouTube ing berre aktuelt dersom Univer- ■■ Høgskolen i Oslo og Akershus ■■ Filmar frå polarområda er blant dei mest etterspurte i sitetet i Bergen er med frå start; vurderer å innlemme forskings Nasjonalbiblioteket sitt filmarkiv, og no er åtte slike filmar å finne dette med sikte på å etablere eit institutta Norsk institutt for by- på nettstaden YouTube. Fleire av dei er frå Roald Amundsen sine framtidig fleircampusuniversitet og regionforsking (NIBR) og Sta- ekspedisjonar til Nord- og Sydpolen. Mellom anna kan du følgje på Vestlandet, skriv Sogn Avis. tens institutt for forbruksforsking Amundsen og mannskapet då dei i 1911 var dei første på Syd (SIFO). Ifølgje avisa Khrono har polen. Du kan også følgje redningsaksjonen for den italienske institutta sjølve foreslått dette. polfararen Umberto Nobile og følget hans. Dei åtte publiserte Leiinga ved høgskulen har no filmane er alle stumfilmar, med ei samla speletid på nesten tre gjeve klarsignal til å undersøke timar. FOTO: FLICKR om dette er mogleg. – Vi er heilt opne for utfallet. Det kan føre til at vi tilrår leiinga å overta begge, eitt eller ingen av institutta, seier forskingsdirektør Morten Irgens, som skal leie ut- greiinga. ØKONOMI Ni av ti forskings PENGESTØTTE kroner er statlege Støttar publisering i ■■ Utgiftene til forsking og utvik- opne tidsskrift ling (FoU) ved norske universitet, høgskular og universitetssjuke- ■ ■ Forskingsrådet ønskjer meir hus utgjorde totalt 16 milliardar publisering i tidsskrift som er gra- kroner i 2013, ifølgje forskingsin- tis og fritt tilgjengelege. No lyser stituttet Nifu. Korrigert for løns- dei ut midlar for å dekkje inntil og prisstiging gjev dette ein real- halvparten av forskingsinstitusjo- vekst på knappe tre prosent frå nane sine utgifter til slik publise- 2012 til 2013. Offentlege kjelder ring. Søknadsfristen er 15. april. finansierte nesten 89 prosent av – Vi veit at institusjonane er inne i FoU-utgiftene. Instituttsektoren ein kostbar overgangsfase der dei opplevde på si side ein realned- både må halde ved lag eit tids- gang på 1,3 prosent. Dette kjem FOTO: FLICKR skriftsabonnement og betale for å av lågare investeringar i utstyr og publisere i tidsskrift med open til- bygg enn året før, og av nedgang gang. Den nye støtteordninga vår i driftsutgiftene. skal gjere denne fasen handterleg for institusjonane, seier adminis- trerande direktør Arvid Hallén.

forskerforum 3 • 2015 • side 12 teknologi SPYDSPISS Nytt liv til gammal Vil lausrive Radiumhospitalet reknemaskin ■■ – Radiumhospitalet bør vere eit nasjonalt kompetansesen- ■■ Ei av verdas største mekaniske ter, både knytt til utprøvande behandling og til dei vanskeleg reknemaskiner stod ferdig i Oslo i aste kasusa innan kreft, seier parlamentarisk leiar Harald 1938. No skal ho kanskje byggast Nesvik i FrP. Han vil løfte Radiumhospitalet ut av helse opp på nytt, i samband med ei ut- regionsystemet, og meiner at kunnskapen som blir opparbeidd stilling på Teknisk museum, skriv der, bør bli retningsgjevande for all kreftbehandling i Noreg. forskning.no. Museet under- – Det er allereie eit viktig kompetansesenter, men i dag ligg søkjer i 2015 om det er mogleg å FOTO: FRP det innanfor det eine regionale helseføretaket. Vi treng nokon få maskina til å fungere igjen. nasjonale spydspissar, seier Nesvik til Dagens Medisin. Ho dekte i si tid over 20 kvadrat- meter i eit rom på Institutt for teoretisk astrofysikk ved Univer- sitetet i Oslo, og ho vart mellom anna brukt til å utforske planet Torbjørn Røe Isaksen kjenner seg ane sine banar i solsystemet. ikkje anonym. Her på besøk i Heer Maskina kan sjåast som ein for- barnehage i Drøbak. løpar til dagens datamaskiner.

NY BIBLIOGRAFI Samisk kunnskap meir tilgjengeleg ■■ Den nye utgåva av Samisk bibliografi er lansert av Na- sjonalbiblioteket. Her kan ein lett finne fram til det meste som er gjeve ut i Noreg på samisk og om samiske tilhø- ve sidan 1945, mellom anna FOTO: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET bøker, tidsskrift, teikneseriar og musikk. – Vi trur mange vil ha glede av den nye versjo- nen av bibliografien. Han vil bli eit viktig verktøy for bibliotek, forskarar og utdannings miljø, og han er enkel å bruke for alle som er interesserte i det samiske, seier rådgjevar Siri K. Gaski. UKJEND MANN KVA HEITER HAN, NO IGJEN? erre éin av fire veit kva kunnskapsministeren heiter. Det fann Sentio ut då dei på oppdrag frå Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono stilte spørs- målet i ei undersøking. – Vi skulle ønske han var meir profilert, for det hadde betydd at kunnskapsfeltet òg Bvar viktigare, seier leiar Anders Kvernmo Langset i NSO til Khrono. Torbjørn Røe Isaksen uttaler sjølv at han ikkje kjenner seg anonym, men at han heilt sikkert kan bli enda betre på å FOTO: FLICKR profilere regjeringa sin politikk.

forskerforum 3 • 2015 • side 13 Rigger ny publiseringsplattform PUBLISERING Rigger ny publiseringsplattform Et designstudio i Oslo leter etter den akademiske publiseringens minste enheter. Målet er å finne en ny type plattform for å bygge tidsskrifter innen alle fagfelt.

av Kristin Straumsheim Grønli foto Erik Norrud PUBLISERING

– Praksis og konvensjoner i forskningsmiljøene er kanskje ikke så lett å påvirke direkte gjennom programvare, men jeg tror det er mulig å la folk oppdage nye måter å formatere og presentere forskningen sin på, sier Simen Svale Skogsrud i Bengler.

nternettrevolusjonen kommer til et Cheryl Ball. Hun har vært redaktør for Kairos tidsskrift nær deg. Joda, vi har hørt «Prepublisering siden 2001, og er førsteamanuensis i digital om publisering med åpen tilgang og publisering ved West Virginia University i USA. opprøret mot de store, kommersielle kan stjele noe av Sammen med Andrew Morrison, profes- utgiverne. Det er nok bare begynnel- sor i interdisiplinært design ved Arkitektur- og sen. Har du noen gang undret hvorfor nyhetsverdien.» designhøgskolen i Oslo (AHO), leder hun et forskningsartikler på nettet fortsetter å treårig prosjekt som har potensial til å skape en se ut som noen har glemt å tørke støv av dem? Simen Svale Skogsrud viss omveltning innen akademisk publisering. I Det finnes uutnyttede muligheter i mer mo- Vega Academic Publishing System er navnet derne presentasjonsformer enn den trykksak- på det som skal bli en helt ny type plattform for lignende. Helt vanlige nettbrukere boltrer seg i Webtekster å bygge opp vitenskapelige publiseringskanaler. dem regelmessig – for eksempel med bruk av Den første utgaven av det amerikanske tidsskrif- Plattformen blir åpent tilgjengelig, og er tilpas- multimedia, sosiale verktøy, leserinteraksjon og tet Kairos kom i 1996, og inneholdt bare web- set både tidsskrifter, bøker og datasett. Målet er alternative oppbygninger. tekster, som den gangen besto av HTML-kode å legge til rette for komposisjon, innsending, Innenfor akademiske publisering er det like- med tekstinnhold og noen få lenker. Webdesign redigering, publisering og arkivering av mul- vel mye mer enn fantasien som setter grensene. har utviklet seg siden, og hver av de fagfellevur- timedierikt, fagfellevurdert innhold. I tillegg Maler som IMRAD (Introduction, Methods, derte webtekstene i Kairos har nå en unik form. baker designerne inn trender for akademisk Results and Discussion) preger for eksempel Tematisk utforsker de skjæringspunkter mellom praksis på nettet. forskningslitteraturen i økende grad, selv om retorikk, teknologi og pedagogikk. ikke alle forskere er like komfortable i slike Tidsskriftet har hele tiden vært åpent tilgjen- Endret landskap stramme rammer. Multimedia som ikke er gelig, og er i dag det fremste på sitt felt. Et titalls – I mine harde deler av forskningen prøver vi enkle grafer eller tabeller, havner gjerne i ar- lignende tidsskrifter knyttet til humaniora og fremdeles å publisere på samme måte som vi tiklenes vedlegg. kunst har kommet til, men fremdeles mangler gjorde for 150 år siden. Her er det helt opplagt På den andre siden forsøker noen akade- de publiseringssystemer som kan håndtere et behov, sier Bjørn Hallvard Samset, fysiker og miske nybrottsarbeidere å utnytte det fulle multimedierikt innhold på en tilfredsstillende seniorforsker ved CICERO. potensialet til internett og den teknologiske måte. De gamle formatene kan passe perfekt for utviklingen. – Vi håndskriver fremdeles i HTML, sier noen, men landskapet for publisering har endret

forskerforum 3 • 2015 • side 16 – Dersom uttellingen blir den samme i et mer fleksibelt – Plattformen kan potensielt snu om på hva et vitenskapelig publiseringssystem, er det klart at det er mer attraktivt, tidsskrift er, og kommer til å åpne muligheter, sier Cheryl Ball, sier Bjørn Hallvard Samset. her med Simen Svale Skogsrud.

seg, med mye bredere måter å samarbeide på. at folk skal se resultatene mine, og da er de Å bruke multimedia trenger ikke være så – Artikkelen om oppdagelsen av Higgs-boso- prestisjetunge kanalene gode, sier Samset. forskjellig fra å bruke figurer, tror han. net har rundt 3000 forfattere og er fint skrevet, Han vektlegger også hvordan publisering – Det finnes alltids mange anledninger til men for meg dukker det opp tusen spørsmål spiller en viktig rolle ved å tvinge frem en bear- å bruke både lyd og bilde, for eksempel kan per linje der. Som forsker vil jeg vite de tekniske beiding av resultatene til et nyttig format. videoer av instrumentene være nyttig som detaljene, sier Samset. – Maler som IMRAD representerer en rigid dokumentasjon. Vitenskapens struktur kan Skal han få tak i den informasjonen, må han struktur som gjør at jeg må tenke gjennom oppsummeres i hva vi lurte på, hvordan vi gikk følge referanselista, som inkluderer tekniske helheten og logikken. Den prosessen er ganske fram, hva som ble resultatet og hvordan vi tolker dokumenter med tusenvis av sider. nyttig. Derfor tror jeg ikke vi kan ha fullstendig det. Alt som hjelper oss med å dokumentere – Her er det mange muligheter for endring, frislipp av formater, men det behøver heller ikke dette, vil være nyttig, sier Samset. sier han. være det gode gamle, sier fysikeren. Selv skulle Samset gjerne publisert mer om Form og innhold metodene han bruker, og gjøre det enklere for – Jeg mener ikke at alle bør bruke multimedia andre forskere å grave i dokumentasjonen. Vega Academic i akademisk publisering, for det kompliserer Fysikeren er også oppgitt over systemet for prosessene, men jeg vil spørre: Med mulighet til fagfellevurdering, som både er dyrt og tidkre- Publishing System å publisere i hvilken form som helst – hva er den vende. beste måten å legge frem arbeidet på? spør Ball. – Det er fullstendig sprengt. Vi trenger en ▪▪Utvikles av forskere ved Arkitekt- og Det nye systemet skal bygges fra grunnen av. eller annen fagfellevurdering, men ikke nød- designhøgskolen i Oslo og West Virgi- Muligheten for å utvide allerede eksisterende vendigvis i den tradisjonelle formen, sier han. nia University i USA, sammen med åpne plattformer har blitt utforsket. Open designstudioet Bengler i Oslo. Journal Systems (OJS) er fundamentet for – Ikke fullstendig frislipp ▪▪Første versjon skal være klar i løpet av mange av dagens tidsskrifter med åpen tilgang. Mengden forskning som publiseres, øker stadig, tre år, og blir åpent tilgjengelig. I et forprosjekt i 2010 fant Ball ut at denne og en av de store utfordringene er å sørge for at ▪▪En stiftelse vil bli satt opp for å forvalte plattformen er for vanskelig å modifisere til å bli den gode og viktige forskningen ikke forsvinner kodebasen. kompatibel med god multimedia-publisering. i mylderet. ▪▪Prosjektside: http://vegapub.com – OJS er et trykksaklignende system med – For meg er det viktigste ved publiseringen en arkitektur som kunne ha vært mer fleksibel.

forskerforum 3 • 2015 • side 17 PUBLISERING

Det kunne også hatt et mer prosessorientert perspektiv på publisering av multimedia, «Vi trenger en eller annen forklarer Morrison. Et viktig fokus i utviklingen av Vega blir fagfellevurdering, men ikke nødvendigvis nettopp arbeidsflyten for multimedierikt akademisk stoff. – I den tradisjonelle arbeidsflyten separeres i den tradisjonelle formen.» form og innhold, sier Ball. Bjørn Hallvard Samset For eksempel blir tekst kopiert ut og limt inn i et tekstbehandlingsprogram for redigering. Dette settes deretter tilbake i et design. Med på For alle fagfelt W. Mellon Foundation. veien følger gjerne usynlig kode som kan skade Selv om prosjektideen vokste frem fra noen – Mye av den gode praksisen for dialog og layout og produksjon. Multimedieelementer, tidsskrifters radikale tilnærming til akademisk smidig samarbeid fra nettet forøvrig er i ferd som for eksempel video, blir kanskje ikke redi- publisering innen humaniora, ble det raskt klart med å sette sitt preg på akademisk kommuni- gert i det hele tatt. at lignende behov også eksisterer i de andre kasjon. Det har startet i de hardeste naturviten- Planen er at Vega skal bli det første systemet fagdisiplinene. skapene, men vi jobber ut fra at dette er hele i sitt slag som er bygd rundt konseptet med å – Dette blir ikke et system som er vektet mot feltets skjebne, sier Skogsrud. redigere form og innhold sammen. det ene eller andre miljøet. Det er ment for alle Prosjektpartnerne er allerede godt i gang – Vi ønsker å bygge inn verktøy som hjelper fagfelt, sier Simen Svale Skogsrud i design med å kartlegge trender innen moderne og flek- med å sette sammen og redigere denne typen studioet Bengler. Selskapet er blant annet kjent sibel akademisk publisering. stoff, for eksempel videoredigering som er enkel for å ha utviklet nettsamfunnet Underskog. – Vi studerer den nye akademiske praksisen å bruke, sier Ball. Her skal designere og programmerere ut- og tjenestene som vokser fram rundt den. Vi – Tidsskriftene som tar i bruk plattformen, vikle Vega, og Bengler får derfor mye av pro- skal ikke løse alt, men vi skal plassere Vega vil kunne bevege seg i nye retninger, eller skale- sjektmidlene på én million dollar, som for- som en god brikke i utviklingen, sier Skogsrud. res til mer tradisjonelle formater, sier Morrison. skerne nylig fikk tildelt fra amerikanske Andrew I tillegg til økende bruk av multimedia trek-

I den tradisjonelle arbeidsflyten separeres form og innhold, sier Cheryl Ball.

forskerforum 3 • 2015 • side 18 ker han frem publisering av rene datasett eller sett må være knyttet til det som skal publiseres – modeller, åpnere prosesser for fagfellevurdering for eksempel i form av et omslag, sammendrag Hvordan ønsker du at både før og etter publisering, verktøy for faglige eller metodeinformasjon. formatene endrer seg i nettverk og systemer som automatisk registre- rer tilbaketrekning av artikler. Profesjonalisering framtida? – Det skjer veldig mye innen akademisk digital Et møtested publisering akkurat nå, sier Nils Ivar Lahlum. JILL WALKER RETTBERG Selv store og prestisjetunge tidsskrifter som Han er prosjektleder for idunn.no, som er Uni- Professor i digital kultur, Nature krever nå at forskere som publiserer, versitetsforlagets plattform for tidsskrifter på Universitetet i Bergen skal gjøre dataene sine tilgjengelige for andre nett. – Jeg tror de allerede har på forespørsel. Slik skal det være mulig å ettergå Han beskriver en profesjonalisering hvor endret seg: Vi utveksler nå og reprodusere forskningsresultatene. den tekniske infrastrukturen har blitt veldig faglige ideer, argumenter – Vi tenker at dette kan gjøres enklere ved å viktig, og hvor de store aktørene investerer mye og resultater i blogger og publisere datasett og andre tilliggende objekter penger. sosiale medier, åpne nettbaserte forsker- i samme system, sier Skogsrud. – Én million dollar kan føre et godt og inno- drevne tidsskrifter og korte, raskt publi- Videre kan programtillegg (plug-ins) gjøre vativt prosjekt langt på vei, sier han. serte bokformater. Dette kommer vi til å det mulig å utforske og skrape i overflaten på En av nysatsingene for idunn.no er bøker. se mer av. dataene i selve publikasjonen. Lahlum tror bøkene vil følge etter tidsskrif- Vega skal også gjøre det mulig å velge åpen tene i den tekniske utviklingen. INGVILL RASMUSSEN fagfellevurdering både før og etter publise- – Universitetsforlaget satser også på publisering Førsteamanuensis, ringen. Dette foregår i dag i ulike fora på nettet. med åpen tilgang, både for tidsskrifter og bøker. Institutt for pedagogikk, På flere naturvitenskapelige fagfelt har det lenge Vi ser at det er på dette området de største ide- Universitetet i Oslo vært vanlig å legge artikler ut på nettstedet arXiv. ologiske endringene skjer, sier han. – Jeg ønsker at tilgangen org før formell publisering. Ellers er aktiviteten på idunn.no i stor grad til oppdatert forskning Det er også opprettet flere nettsteder spesielt avhengig av hva som skjer i tidsskriftene. ikke skal være begrenset tilpasset til faglige diskusjoner av artikler etter – Vi jobber med det forfatterne og tids- av dyre lisenser på tidsskrifter. Fagfelle- publisering, som for eksempel PubPeer.com, skriftredaksjonene produserer, så om det kom- vurderingen kan bli bedre og mer trans- Publons.com eller JournalReview.org. Noen mer multimedieinnhold, vil vi se på hvordan vi parent. Nye digitale formater gir nye mu- tidsskrifter har allerede formalisert slik fagfel- kan løse det. Vi har en plattform som er laget for ligheter, men praksiser tar tid å endre. levurdering. å være helt åpen for nye utviklingsmuligheter, – Prepublisering kan stjele noe av nyhets- sier Lahlum. BENTE R. ANDREASSEN verdien. Om jeg drev et tidsskrift, ville jeg være Selv om han ikke har registrert noe særlig Bibliotekdirektør, Universi- opptatt av hele prosessen og legge til rette for eksperimentering med formatene under Uni- tetsbiblioteket i Oslo at tidsskriftet selv er et møtested for å diskutere versitetsforlagets paraply, tror han at dette er – Det må være et ønske forskningen hele veien, sier Skogsrud. noe som kommer. for fremtiden å utnytte Løsninger med verifisering av fagpersoner – Spesielt på fagfelt hvor man jobber mye alle muligheter ved digital eller moderering av bidrag kan sørge for at dis- med multimedia, for eksempel innen medie- publisering, og integrere kusjonene blir gode og relevante. forskning eller tekniske fag, sier han. lyd, bilde, film, 3D, simulering og så vi- – Gradvis åpnere prosesser for fagfellevurde- dere. Vi må ha formater som kan brukes ring er noe som har pågått i flere tiår på enkelte – Vil appellere til mange på alle plattformer. Forskningen må la fagfelt, sier Ball. Ball lar seg ikke skremme av de store utgivernes seg dele og være mulig å finne igjen. budsjetter for digital utvikling. Definerer fellestrekk – De kommersielle publiseringshusene er For å oppnå fleksibilitet og skape ny funksjo- oppsvulmede saker. Én million dollar er ikke I første omgang tror hun plattformen vil nalitet må designerne i Bengler definere et sett noe å fnyse av. Det blir ikke et system som alle tiltrekke seg nye og eksperimentelle tidsskrif- med fellestrekk for alle akademiske publiserte liker med én gang, men det blir fleksibelt og ter. Etter hvert som åpen tilgang blir viktigere, objekter og gjøre formelle generaliseringer. kommer til å appellere til mange redaktører, kommer også mer prestisjetunge tidsskrifter – Vega må basere seg på et felles ramme- publisister, konferanseverter og forfattere, fordi utenfor de store publiseringshusene til å se seg verk for alt som publiseres. Dette innebærer et det vil tilby den mest omfattende muligheten for om etter gode plattformer. n slags språk for å beskrive innholdet, med for ek- akademisk publisering, sier hun. sempel struktur, figurer, fotnoter, billedtekster, krediteringer, sitering, formler, referanser eller lignende. Elementer av dette må vi beholde, selv om det som publiseres, blir presentert som et Den akademiske publiseringens historie dataspill eller en interaktiv lydopplevelse, sier Skogsrud. – Forandring er en ganske konstant ting, nombruddet for det forskningsbaserte uni- Målet er å tilrettelegge for akademisk publi også innen akademisk publisering, sier his- versitetet. I norsk sammenheng var Historisk seringspraksis innenfor videre rammer. Et ek- toriker Magne Njåstad ved NTNU. tidsskrift ett av de første. sempel kan være å referere til, eller kommen- De vitenskapelige tidsskriftene har røtter – Her var man ikke særlig plaget av mal- tere, bestemte steder i en video eller et spill. tilbake til de europeiske vitenskapsakademi- styring – én artikkel kunne være på alt mel- – Vi får også mulighet til å gi tidsskriftene enes skrifter. Royal Society i London var først lom 4 og 200 sider, sier Njåstad. stor kontroll over hvordan artiklene presenteres ute i 1660-årene. I Norge var Det Trondhiem- Fra 1960-årene begynte kommersielle på nett, og for visse medieformer vil vi mer eller ske Selskab på plass i 1760. publisister å ta over tidsskriftene. Bevegel- mindre automatisk kunne omformatere dem På 1800-tallet gikk utviklingen i retning av sen mot mer åpen tilgang begynte allerede for trykk, sier Skogsrud. mer fagspesifikke tidsskrifter, knyttet til gjen- før internett. Han tror en eller annen form for tekst uan-

forskerforum 3 • 2015 • side 19 UTLAND

DANMARK INGEN KVINNE, INGEN ANSETTELSE FOTO: FLICKR øbenhavns universitet har fått dispensasjon fra dansk likestillingslovgivning til å prøve ut et nytt grep. For å bøte på den skjeve kjønnsbalansen blant ansatte har universitetet fått tillatelse til å stille krav INDIA til kjønnsfordeling blant jobbsøkere. Fra nå av må Stillinger står tomme det være minst én person av hvert kjønn blant søkerne til en K ■■ Indiske universiteter og høy- vitenskapelig stilling før den kan besettes, skriver danske Uni- skoler mangler rundt 40 prosent av det vitenskapelige persona- versitetsavisen. I dag er kun 23 prosent av professorene ved let det er behov for, skriver The universitetet kvinner og 35 prosent av lektorene. Det nye regel- Times of India. Ifølge professor B. Ventakesh Kumar ved Tata In- verket innebærer også at det skal være lik kjønnsfordeling i alle stitute of Social Sciences er årsa- bedømmelses- og ansettelsesutvalg. ken todelt: Statlige myndigheter har ikke råd til å ansette flere, og universitetene finner ikke nok kvalifisert personell. Det pekes også på at undervisning har for lav status til at nok søker seg til SVERIGE DANMARK en karriere innen utdanning. Mer fast finansiering Frikjent for ■■ Midlertidig ansatte forskere på Chalmers tekniska högskola i forskningsjuks Gøteborg skal få en høyere andel fast finansiering, skriver fagbla- det Universitetsläraren. Midlertidig ansatte har i dag rundt ti pro- ■■ – Jeg kan ikke si annet sent av lønnen sin fra basisbevilgningen, mens forskeren må hente enn at jeg er utrolig glad inn resten selv fra eksterne bidragsytere. Basisandelen av lønnen og lettet. Det sier professor skal økes til 75 prosent. – Vi vil stimulere til forandring og nyskapen- Bente Klarlund Pedersen til de forskning. Om man har trygghet i ansettelsesforholdet, regner vi danske Universitetsavisen med at man får bedre forutsetninger for å ta større risiko etter at hun ble frikjent for og være litt mer vågal i sin forskning, sier prorektor anklager om forskningsjuks Mats Viberg. 18. februar. Pedersen gikk selv til sak mot Udvalgene vedrørende Videnskabelig EUROPA Uredelighed (UVVU) for å omstøte avgjørelsen om Frykter at hun hadde begått «vi- forskningskutt tenskapelig uredelighet». Østre Landsrett ga henne ■■ Det europeiske forsknings- medhold og idømte UVVU programmet Horisont 2020 kan saksomkostninger på 400 stå overfor omfattende kutt, med 000 kroner. alvorlige konsekvenser for euro peiske forskningsmiljøer. Det frykter sammenslutningen av britiske universiteter Universities UK etter et forslag i EU-kommi- sjonen. Forslaget vil dirigere penger fra Horisont 2020s budsjett på 70 milliarder euro til et nyopp-

FOTO: FLICKR rettet fond for strategiske inves- teringer. – Det kan skade hele det europeiske forskningssystemet, advarer leder og universitetsrek- tor Christopher Snowden.

forskerforum 3 • 2015 • side 20 SVERIGE EGYPT Forskere får opphold Professorer kan sparkes ■■ – Jeg har jobbet i åtte av de ti n Egypt har vedtatt en lovendring som gir rett til å avskjedige universitetsansatte årene jeg har bodd i Sverige, i ho- som deltar i politiske aktiviteter på campus, skriver avisen Daily News Egypt. vedsak for den svenske staten. Like- Ifølge en uttalelse fra president Abdel Fattah Al-Sisi (bildet) vil vitenskapelig vel har jeg ikke kunnet få permanent ansatte også bli avskjediget dersom de deltar i, igangsetter eller bidrar til vold oppholdstillatelse. Det har vært et idiotisk system, sier den amerikan- eller opprør på universitetets område. Professor ved Kairo universitet Hany FOTO: FLICKR Al-Hosseiny sier til avisen at lovendringen fremstår som en videreføring av myn- ske doktorgradskandidaten Eric-Oluf dighetenes behandling av universitetene som «en sikkerhetsrisiko». Svee til Universitetsläraren. Doktor gradskandidater har nemlig vært klassifisert som studenter. I motset- ning til arbeidstakere som er i jobb i mer enn fire år, har ikke studenter hatt rett på opphold. Nå er imidlertid reglene endret til at også doktor- Barack Obama ønsker at studenter gradsarbeid skal kvalifisere. – Men fra familier som tjener under implementeringen har ikke gått bra, 200 000 dollar i året, skal få gratis sier Svee, som må vente i ti måne- høyskoleutdanning om de har der på å få svar på sin søknad om gode nok karakterer. oppholdstillatelse.

STORBRITANNIA Valgkamp om studieavgifter ■■ Ledende britiske universiteter er bekymret for at studie avgifter skal bli en valgkampsak

FOTO: DET HVITE HUS/PETE SOUZA i det kommende parlamentsval- get i mai. Partiet Labour vurderer å gå til valg på å kutte studie- avgiftene med en tredjedel, fra rundt 9000 pund til 6000 pund i året. Det tilsvarer et kutt fra rundt 104 000 til 70 000 kroner. Uni- versitetsledere har i et åpent brev til Labour-leder Ed Miliband ad- vart mot forslaget. De mener det er usannsynlig å kunne erstatte tapet, som vil dreie seg om ti mil- USA liarder pund, eller rundt 116 milli- MER GRATIS UTDANNING arder kroner. resident Barack Obama oversendte i februar et budsjett- forslag til kongressen som innebærer flere endringer for høyere utdanning. Forslaget inkluderer blant annet en økning til gratis statlig utdanning for spesielt velkvalifi- serte studenter fra familier med lav og middels inntekt. PDet foreslås også skatteletter til institusjoner som utdanner flere studenter fra lavinntektsfamilier. Det er ventet stor motstand fra republikanerne mot forslag som innebærer økte offentlige utgifter, men forslag som bidrar til forenkling og avbyråkratisering, kan FOTO: FLICKR få støtte, skriver Times Higher Education.

forskerforum 3 • 2015 • side 21 SAMTALEN

Haugli mener Norge kan bli et foregangsland med «smarte byer», og tjene penger på kunnskapen – så fremt staten går foran og skaper etterspørsel.

forskerforum 3 • 2015 • side 22 Håkon Haugli tror kunnskapsarbeidere kan redde den norske økonomien – så fremt vi slutter å sløse med gode ideer. BEKYMRA OPTIMIST

Håkon Haugli | Direktør i Abelia i samtale med Bår Stenvik. Foto: Erik Norrud

Håkon Haugli 1 setter seg ned i foajeen i Næringslivets hus, det gamle Elkem-bygget på Majorstua. Foran seg på bordet legger han en gam- meldags linjert notatbok. Ikke nødvendigvis hva man kunne forvente av – Den offentlige forskningsinnsatsen Abelia-lederen, som det siste året til stadighet har ytret seg om teknologi, IKT og innovasjon. i Norge er på høyt nivå, men i – Alle her ler av meg fordi jeg er så low tech. Men jeg har aldri helt næringslivet er den lav. blitt fortrolig med den digitale notatboken. Jeg liker å bla fram og tilbake, og den fysiske erfaringen av å skrive. Det er jo også et samspill mellom det fysiske og læring. Litt som Norges framtidige økonomi og arbeidsliv, kunne man si. gingsjobben – og selvfølgelig teknologi og kunnskapsmiljøer. Smarte Hvis vi skal leve av kunnskap i framtida, og det virkelig er «den nye byer kan også bli norsk eksportvare. Vi har eksportert strøm i lang tid, oljen», må vi forholde oss til et internasjonalt kunnskapsmarked i kon- vi kan mye om energi, så Norge er unikt plassert for å koble nettet og kurranse med indiske ingeniører og kinesiske programmerere – noe høyteknologi sammen med strøm. ganske annet enn en håndfast, lokal råvare. – På hvilke områder kan vi nordmenn konkurrere i framtida som kunn- Forskningsrådets nye hovedstrategi har vært ute på høring, og i For- skapsarbeidere? skerforum 1/15 ga flere aktører fra forskningsmiljøet uttrykk for at de – Et opplagt område er kunnskapsnæringer som er knyttet til naturres- ønsket mindre styring fra Forskningsrådet. Ole Petter Ottersen, rektor sursene. Marin og maritim kompetanse har Norge levd av i genera- ved Universitetet i Oslo, uttalte at institusjonene «trenger mer strate- sjoner, og det kommer vi til å fortsette med. I tillegg har vi uutnyttede gisk handlingsrom. Vi trenger ikke – og skal ikke ha – et forsknings- muligheter innen skog og bioøkonomi. Borregaard er en fantastisk direktorat». Ikke lenge etter svarte Håkon Haugli og Abelia med en historie, hvordan det har utviklet seg fra et tradisjonelt treforedlings- kronikk i Aftenposten hvor de mente at «samfunnets behov bør styre firma til det raffineriet det er i dag. Ett av mange produkter de lager, er forskningsmidler». vanillin, vaniljesmak som selges i hele verden, produsert av norsk gran. Hva blir det mest innovasjon av, målretting eller forskerinitiativ, kon- Produktene er selvfølgelig viktige, men vi lever primært av kunnskapen kurranse eller basisbevilgninger og grunnforskning? Mange har frem- om hvordan man skal gjøre det. Det er for eksempel ikke oljen i seg hevet konkurranse som drivkraft for nye ideer, men vektige motstem- selv som har vært avgjørende, men at vi skjønte hvordan vi skulle få mer finnes også, for eksempel professor Mariana Mazzucato, som i sin den opp fra havbunnen og ut i et marked. bok The Entrepreneurial State påpeker hvordan store innovasjoner ofte Haugli kommer til intervjuet rett fra et frokostmøte han har ledet om har kommet som resultat av langsiktig grunnforskning eller bieffekter miljø, teknologi og næringsliv, sammen med blant andre miljøstiftelsen av kontroversielle statlige satsinger. Zero og SV-politiker Snorre Valen. – Hvis forskningsmidlene skal styres målrettet, vil de da i større grad – Jeg er optimist, men jevnt over bekymret. Jeg er ikke overbevist overføres til den oppdragsbaserte instituttsektoren? Kan det på sikt om at vi vil komme gjennom denne omstillingen på beina, det blir en utarme innovasjonen som springer ut av den frie forskningen? veldig tøff overgang. Dette oljeprisfallet er bare en liten påminnelse om – Jeg mener vi må gjøre mer av begge deler. Målretting av forsknings- det vi vet kommer: en betydelig omstilling av det norske samfunnet, midler er en overordnet tematisk prioritering, og innenfor disse te- drevet fram av at oljeressursene ikke er evigvarende, og av at klimaet maene finansierer Forskningsrådet alt fra grunnforskning til anvendt vårt ikke tåler den belastningen som en fossil brenselsøkonomi legger forskning og bedriftsintern forskning og over mot innovasjon. Vi på oss. Jeg holdt nylig et innlegg på Lerchendal-konferansen 2, der trenger samspillet mellom grunnforskning og anvendt forskning, og jeg sa at smarte byer er vår tids Bergensbane. Det er vår generasjons det er viktig at forskjellene ikke utviskes. Årsaken til at vi vil kanalisere store løft, og å bygge dem krever et stort samarbeid mellom lokale og forskningsmidlene gjennom Forskningsrådet i åpen konkurranse, er at sentrale myndigheter, en arbeidsstokk som kan gjøre den store ombyg- verdensledende miljøer må utvikles innenfor viktige områder som samfunnet har bruk for. Konkurranse virker også innenfor forskning – det 1 Direktør i Abelia, NHOs organisasjon for kunnskapsbedrifter. Født 1969, gir muligheter for å synliggjøre ulike tilnærminger til samme problem. utdannet jurist. Har tidligere jobbet for konsulentselskapene ISCO – Hvordan mener du at det er fare for at forskjellene utviskes? Group og McKinsey, forsikringsselskapet Gjensidige, og vært stortings- – Grunnforskningen er drevet av en oppriktig, fantastisk nysgjerrighet politiker for Arbeiderpartiet. og faglig utvikling. Forskningsinstituttene er markedsnære og leverer 2 En konferanse om kunnskap, forskning og innovasjon for økonomi og i åpen konkurranse. Poenget er at ikke alle skal gjøre alt, men at sam- samfunnsutvikling, arrangert av NTNU, SINTEF, Norges Forskningsråd arbeid mellom komplementære forskningsmiljøer kan gi best mulig og Tekna. kvalitet, relevans og ressursutnyttelse. Både grunnforskning og anvendt

forskerforum 3 • 2015 • side 23 SAMTALEN

forskning er viktig, men for begge områder er det viktig å styrke de beste Håkon Haugli liker ikke så godt uttrykket «hva skal vi forskningsmiljøene og de beste prosjektene. leve av etter oljen». Men spør du ham, svarer han at det er kunnskap. Her sammen med sine medarbeidere Haugli mener at Norge i dag «sløser med gode ideer»: Mari Berdal Djupvik og Vibeke Munthe-Kaas. – Norge skårer veldig bra på forskningskvalitet i EUs Innovation Sco- reboard, men vi er dårlige på kommersialisering. Ifølge NTNU Techno- logy Transfer produserte de i 2013 i underkant av 600 forskningsbaserte ideer som hadde kommersielt potensial. 20–30 av dem ble vurdert i FORNY-programmer i Forskningsrådet, men de øvrige evner vi ikke å ta tilstrekkelig i bruk. Man trenger noe i den tidlige fasen, den såkalte «dødens dal», og Abelia har lansert et forslag om «pre-såkornordnin- ger». Det er kanskje ikke så godt ord, for det er mer gjødsel enn såkorn. Etter Hauglis mening må man etterstrebe en mobiliseringseffekt, hvor statens rolle bør være å matche den private investeringen, fordi staten kan ta en helt annen risiko i en tidlig fase enn det det private kan. – Jeg mener også at næringslivet, som i stor grad er oppdragsgivere for instituttene, må bli mer aktive i forsknings- og utviklingsprosjek- ter. Den offentlige forskningsinnsatsen i Norge er på høyt nivå, men i næringslivet er den lav. Det er en stor og viktig jobb, det trengs noen smøremidler i en periode, og det er Forskningsrådet og instituttene i stand til å utløse. – I Norge er det vel sånn at de ressursdrevne næringene har forskere og vet hvordan de skal søke, mens andre deler av næringslivet ikke er vant til å tenke i de banene. Er det en utfordring å få nye, friske satsninger inn i systemet? – Det kan nok være. Jeg tror ikke dette er noen uttømmende meny, og det foregår masse forsknings- og utviklingsarbeid i næringslivet som ikke telles og måles. Vi tror at et samspill mellom kunnskapsmiljøer og næringslivet kunne gi mer bevissthet om det som gjøres, og øke volumet. – Men hvordan skal det gjøres? Gjennom BIA-midler 3? – For eksempel, eller Skattefunn 4. – Hvordan da, ved å lage insentiver for å få nye søkere? – Ja, absolutt. Begge disse ordningene er veldig gode, de kan forsterkes, og det må de gradvis, etter mitt syn. For eksempel kan man øke rammene i Skattefunn og øke timesatsene for bedriftene.

I forbindelse med regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov har det vært mye snakk om midlertidighet i arbeidslivet. Forskerforbundets leder Petter Aaslestad har sagt at «midlertidigheten vi har, ikke fremmer kvalitet og innovasjon». Tidligere har NHH-professor Kjell Salvanes uttalt at økt midlertidighet gir få incentiver til å investere i utdannelse og opplæring. Abelia, på sin side, har ønsket endringene i loven velkommen. – Er ikke det en bekymring for innovasjonen i instituttsektoren hvis menneskene ikke får muligheter til faglig oppdatering? – Faglig oppdatering ligger som en del av den daglige virksomheten for blant forskningsansatte i instituttsektoren. 36 prosent av de spurte forskerne i instituttene. Instituttene har ganske liten midlertidighet hvis vurderte sine muligheter til egen faglig utvikling i løpet av arbeidstiden man ser bort fra stipendiatene, og det vil nok ikke endre seg vesentlig som dårlig eller relativt dårlig, mens 56 prosent mener at egen faglig med endringer i arbeidsmiljøloven. Universitets- og høyskolesektoren utvikling innebærer uønsket bruk av fritid. har mye lavere grad av fast ansettelse, og den er regulert av tjeneste- – Tenker du at det er et problem for innovasjon på sikt at kunnskapsar- mannsloven, mens det som har vært diskutert nå, har jo vært reglene beidere ikke får oppdatert kompetansen sin? innen arbeidsmiljøloven, som regulerer alt annet enn staten. Det vi ser – Jeg kjenner ikke den rapporten, men dette synliggjør en vanskelig som et stort tema i våre virksomheter, er tid. «Natt» er for eksempel nå grensedragning mellom arbeid og ikke-arbeid som jeg tror kunnskaps regulert som før kl. 06 og etter kl. 21, og det er ikke den forståelsen av bedrifter opplever. Når en medarbeider er svært faglig interessert og dag og natt som en del kunnskapsarbeidere har. De fleste sover til etter søker kunnskap på nettet, er det da arbeid eller ikke? Jeg opplever seks, men de tar ofte fram PC-en om kvelden etter ni og gjør litt jobb da at det ofte ikke er arbeidsgiver som presser fram dette. Kanskje er etter at ungene har lagt seg. Dagens lov gjør at mange helt ufrivillig det et samspill mellom et oppdrag som er gitt, og arbeidstakers egen bryter arbeidsmiljøloven, og vi ser at både arbeidstakere og arbeidsgivere interesse og appetitt for å sette seg inn i området. Jeg tror institutt- ønsker seg større fleksibilitet. forskernes arbeidsvilkår preges av stor grad av fleksibilitet – som hos Forskerforbundet publiserte i fjor en rapport om faglig utvikling mange andre kunnskapsarbeidere. Det gir også stor grad av frihet til å styre arbeidsdagen. 3 Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er et program i regi av Forsknings- – Men problemet er vel ikke så mye at de har lyst til å sitte med denne rådet som skal støtte «de beste forskningsbaserte innovasjonsprosjek- oppdateringen på kveldstid som at de ikke får tid til det på jobben? tene i bredden av norsk næringsliv». I 2014 hadde de en ramme på 490 – Som sagt kjenner jeg ikke denne rapporten, men man skal naturligvis millioner kroner. jobbe innenfor de rammene som er fastsatt i loven. 4 Skattefunn er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til – Men tror du det er et problem for innovasjon på lang sikt, at det kan bli forskning og utvikling, i regi av Forskningsrådet. mye kortsiktig problemløsning og mer konsulentvirksomhet enn forskning?

forskerforum 3 • 2015 • side 24 arbeidsgiver. Torger Reve 5 sier det godt: Den norske ledelsesmodellen er innovasjonsfremmende. En mer rigid kommandokultur kan kanskje – Oljen i seg selv har ikke vært være bedre til produksjon, men med vår organisasjonskultur kan Norge avgjørende, men at vi skjønte hvordan vi bli en leverandør av gode kommersielle prosjekter som andre land tar i bruk. Det er ikke noen dårlig posisjon å være i. En annen ting, for å gå skulle få den opp fra havbunnen. tilbake til Mariana Mazzucato, er at vi har hatt en fantastisk investering i olje og gassektoren. Den tredje største eksportnæringen i Norge er jo knowhow, offshore-kunnskap og teknologi. Det er jo et eksempel – Jeg opplever ikke dette som et problem i dag. En grunn til at midlerti- på private selskaper hvor staten har hatt et betydelig engasjement og dighet er viktig i noen sektorer, er muligheten til i det hele tatt å komme utviklet teknologi som er overførbar til andre sektorer. Det er mange i gang med et prosjekt, og hvis alternativet er å ikke komme i gang eksempler på dette, fra vindmølleplattformer som er bygd på samme med prosjektet, vil det neppe være i arbeidstakerens eller arbeidsgivers plattformteknologi som oljeplattformer, til norsk teknologi fra Kongs- interesse. Vi går nå inn i et arbeidsmarked hvor kunnskapsarbeidere vil berg-gruppen som ble brukt på Philea-romsonden som nylig landet på være veldig etterspurt. For noen vil det være attraktivt å være i et mid- en komet 6. Kunnskapen er salgbar, og den er evigvarende. lertidig arbeidsforhold og så flytte seg videre til et annet arbeidsforhold, – Evigvarende? Byttes den ikke ut hele tida? nettopp fordi det gir mer kunnskap enn å være i et fast arbeidsforhold – Den er i alle fall fornybar. n over tid. For andre vil den modellen ikke være bra.

Organiseringen av arbeidslivet i Norge fremheves ellers av Haugli som 5 Økonomiprofessor og tidligere BI-rektor. et av våre fortrinn internasjonalt. 6 Den europeiske romsonden Philae landet på kometen 67P 12. november – Norge er grunnleggende et godt sted å drive butikk. Det er sta- i fjor etter mer enn ti år i rommet. Kongsberg Defence & Aerospace står bilt, det er høy grad av tillit og kort avstand mellom arbeidstaker og bak mekanismen som justerer solcellenes posisjon.

forskerforum 3 • 2015 • side 25 FELTRAPPORT Opne ølkraner

Dei er pære fulle, men likevel får to av tre pubgjester kjøpt alkohol. Aller lettast er det for kvinnene.

av Johanne Landsverk

Sjølv om alkohollova er streng, får 88 prosent av rusa kvinner alkoholservering. (Foto: Dag Jenssen/Samfoto)

forskerforum 3 • 2015 • side 26 prosjekt: om korleis ei relativt streng alkohollov møter ein liberal drikkekultur

forskar: Kristin Buvik, stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforsking (Sirus)

metode: testkjøp ved bruk av skodespelarar, intervju, observasjon

uunnverleg verktøy: diktafon

– Bartenderar er sjølve ein del av drikkekulturen, og dei drikk gjerne meir enn gjennomsnittet, seier forskar Kristin Buvik. Ho har sjølv jobba som bartender i mange år. (Foto: Erik Norrud)

o sjanglar inn i lokalet, og snu- får lettare servering enn menn. Skodespelarane av skodespelarane, og av og til kan dei verke blar på veg fram til bardisken. skal spele så fulle at dei etter alkohollova ikkje sjokkerte: Den unge skodespelaren snøvlar skal kunne få servering. Dei har gått parvis ut «Jeg kunne spydd på bardisken og likevel fått medan ho famlar etter lomme- på byen, anten som to kvinner, to menn eller ei servering», seier ei av kvinnene om utestaden boka. Ho spelar drita full. Men kvinne og ein mann. ho besøkte. Hho får servering. – Jenter får oftare servering om dei går ut Skodespelarane veit nøyaktig korleis dei skal – Heile 95 prosent av synleg rusa kvinner får som to kvinner. Dei som oftast blir nekta, er to oppføre seg. servert alkohol, viss det i tillegg er høg musikk, gutar i lag. Berre éin av dei spelar synleg rusa, – Alt er nøye innøvd, for det er viktig at alle dunkel belysning og fullt av andre fulle personar noko som burde gje bartenderen ein sjanse til blir utsette for den same oppførselen. Då blir i lokalet, seier Kristin Buvik. Ho er forskar ved å tenke seg om og heller foreslå eit glas vatn til det lettare å samanlikne. Vi har hatt prøve Statens institutt for rusmiddelforsking (Sirus), begge to, meiner Buvik. framsyningar med ekspertpanel av skjenke og skriv doktorgrad om skjenkepraksisar på Men det skjer sjeldan. I 88 prosent av alle kontrollørar, politi og spesialrådgjevarar. utestader i Oslo. testkjøpa fekk dei som spelte full kvinne, servert Skodespelarane øver på grovmotorikk, fin Over fleire år har skodespelarar spelt fulle alkohol, medan 77 prosent av mennene fekk motorikk, ansiktsuttrykk og tale. Innanfor på utstader i Trondheim, Bergen og Oslo. Dei servering. kvar kategori er det ei rekke indikatorar, som å har gjennomført testkjøp på oppdrag frå Sirus, sjangle, snuble, velte stolen, miste veska, streve som har evaluert ulike førebyggande tiltak mot – Kunne spydd på bardisken med å finne fram pengar, snøvle og så vidare. overskjenking i dei tre byane. Såkalla «usynleg teater» med bruk av skodespel- Målet er å provosere fram serveringsnekt. – I Noreg har vi ei relativt streng alkohollov arar er ein del brukt i USA, Australia og Canada, – Er det snakk om profesjonelle skodespelarar? samanlikna med mange andre land. Samtidig og metoden er også brukt i Sverige. – Det er skodespelarar som har utdanning har vi ein drikkekultur med liberale normer – Dei fleste som har gjort slike studiar, har i faget, men vi bruker ikkje kjendisar som Ane når det gjeld synet på fyll. Folk flest synest det brukt mannlege skodespelarar, ofte med den Dahl Torp, akkurat. er greitt å drikke seg fulle når dei er på byen. grunngjevinga at ein ikkje kan utsetje kvinner Det er dette spenningsfeltet mellom alkohollova for slikt. Vi har jo eit litt anna syn på dette i Problematisk metode og den verda lova skal verke i, som eg synest er Skandinavia, så vi har brukt både kvinner og Buvik fortel at forskingsgruppa har hatt mange interessant, seier Buvik. menn. Og fordi vi har så stort datamateriale, rundar på om metoden er etisk forsvarleg. Ho er det lettare å sjå kva forhold som påverkar har også skrive ein artikkel om dei etiske utfor- Skjenker oftare til jenter skjenkepraksisane. Det er sjeldan forskarane dringane med bruk av «usynleg teater» som I ein ny artikkel, som er ein del av doktorgrads har eit så stort utval, seier Buvik. metode. avhandlinga, ser Buvik på resultat av alle tidlega- Ho fortel at skodespelarane må fylle ut eit – Årsaka til at vi bruker skodespelarar, er re testkjøp og på kva indikatorar som påverkar registreringsskjema etter kvart besøk, der dei at vi ønskjer å seie noko om omfanget av over serveringsutfallet. noterer kva forhold som kan ha påverka ser- skjenking på utestader, og vi ser ikkje andre – Totalt er det gjennomført 425 slike testkjøp veringsutfallet. Ho har også intervjua fleire metodar vi kan bruke. Om vi gjev bartenderane i Noreg, så vi sit på eit stort datamateriale. Vi ser at risikoen for overskjenking er større om det er høg musikk, dårleg belysning og mange andre rusa gjester i lokalet. Men sjølv med godt lys og – Politistudentar er sjølve del av den lite folk fekk to av tre servert alkohol. Materialet viser også at synleg rusa kvinner drikkekulturen dei skal kontrollere.

forskerforum 3 • 2015 • side 27 Nordmenn har eit liberalt syn på fyll, og du skal vere ganske brisen før du blir nekta øl. (Foto: Erik Norrud)

eit spørjeskjema, vil 95 prosent svare at dei ikkje – Ja, men vi er ikkje ute etter å ta nokon. Både forskinga vår, avhengig av tema. Helsedirek- serverer alkohol til rusa gjester. I intervju med bartenderar og utestader er anonyme, og ingen toratet og helsestyresmaktene er sjølvsagt in- bartenderane ville vi ikkje fått eit rett bilete, men får greie på at dei har vore utsette for dette. Men teresserte i det som handlar om overskjenking deira tolking av situasjonen. Det same gjeld eg har snakka med mange bartenderar, og dei og vald. ved observasjon, heller ikkje då ville vi fått det er motstandarar av metoden. Dei kjenner seg – Kvifor er forskinga viktig? same biletet. førte bak lyset. – Vi er med på å avdekke drikkekulturen og – Metoden er likevel problematisk etisk sett? Sirus er likevel ikkje heilt aleine i Noreg om skjenkepraksisar i utelivsbransjen, og det er – Ja, metoden bryt med viktige prinsipp i å bruke ein liknande metode. viktig å få eit godt kunnskapsgrunnlag før ein Den nasjonale forskingsetiske komiteen for – Det finst tilsvarande studiar der metoden set i gang førebyggande tiltak. samfunnsvitskap og humaniora (NESH) om er brukt for å avdekke diskriminering i arbeids- Når det gjeld tiltak i byane, er det mange informert samtykke. Deltakarane blir ikkje livet. Til dømes er det gjort forsøk med å sende aktørar inne i biletet, både bartenderar, skjen- informerte om at dei blir forska på. Men ifølgje to identiske jobbsøknader, der ein søkjar har kekontrollørar og politiet. retningslinjene kan ein bryte med prinsippet om utanlandskklingande namn og den andre har – Alle desse skal handheve eit lovverk som informert samtykke om forskinga går føre seg norsk namn. Også her skjer forskinga utan at ikkje samsvarar med røyndomen lova skal verke i. på ein offentleg arena, om forskinga ikkje trugar den som blir forska på, gjev samtykke. Elles ville privatlivet, og om det ikkje finst tilsvarande ein ikkje oppnådd det same resultatet. Ikkje lett å avdekke metodar som kan gje det same resultatet. Sirus Buvik seier det ikkje er så lett for skjenkekon- meiner det er så viktig å få denne informasjonen Høgt alkoholforbruk trollørane å avdekke brott på alkohollova. at metoden kan forsvarast. Alle som går på pub, ser at det er ganske lett å – I Oslo brukar ein politistudentar til dette, og – Men bartenderane blir regelrett lurte? bli servert alkohol, meiner Buvik. dei er sjølve del av den drikkekulturen dei skal – Resultatet vårt er difor ikkje særleg over- kontrollere. Kanskje identifiserer dei seg meir raskande. Men det er første gongen dette blir med gjestene enn lova dei skal handheve. Dess- dokumentert på ein systematisk måte. utan er det ikkje berre lett å rapportere eit lov- Sirus – Men kvifor er det så lett å få servering? brott om overskjenking, fordi rapporten må vere – Bartenderar som gruppe skil seg ut med god nok til å tole ei eventuell rettssak seinare. ▪▪Sirus (Statens institutt for rusmiddel eit høgt alkoholforbruk. For dei er alkohol lett – Er det forskjell på kvinner og menn bak bar- forsking) er ein etat under Helse- og tilgjengeleg, dei er omgjevne av ruspåverka disken? omsorgsdepartementet, som i hovud- menneske når dei er på jobb, og mange drikk – Vi har ikkje funne at kjønn eller alder på sak finansierer forskinga. meir enn gjennomsnittet. Vi har sett dette gjen- bartender hadde noko å seie. Men andre studiar ▪▪Sirus har 49 tilsette. nom forskinga vår, at deira tolking av «openbert har vist at unge menn lettare driv overskjenking ▪▪Forskinga er delt i tre fagområde: alko- påverka» er vidt forskjellig frå det Helsedirekto- enn eldre kvinner. holforsking, narkotikaforsking og ratet legg i omgrepet. – Men veit du kvifor kvinner får lettare servering tobakksforsking. Sirus er ein etat under Helse- og omsorgs enn menn? ▪▪Ph.d-prosjektet til Buvik er finansiert av departementet, som også i hovudsak finansierer – Ja, det veit vi mykje om, men dei forskings- Sirus og Helsedirektoratet. forskinga. resultata er ikkje publiserte enno. Så det får du – Men det er mange aktørar som brukar nok ikkje vite! n

forskerforum 3 • 2015 • side 28 TILBAKEBLIKK

Med snegler som spesialitet

Amatørzoologen Birgitte Esmark (1841–1897) vokste opp i var fremdeles forbeholdt menn, og hennes private Brevik, der hennes far var prest og mineralog. Hun stammet forskningsinnsats ble stilt i skyggen av den strid som onkelen fra en slekt av naturforskere, og fra sin far og sin onkel fikk Laurits Esmark på denne tiden var oppe i med sine kolleger hun sterke naturvitenskapelige impulser som kom til å prege ved universitetet. både hennes ungdom og hennes senere virke. Sin største innsats kom Birgitte Esmark imidlertid til å 17 år gammel fikk Birgitte Esmark tuberkulose og ble sendt gjøre innen kristent-sosialt arbeid. I 1894 ble landsforbundet på rekonvalesens til Madeira. Her fikk hun utviklet sine evner Unge Kvinners Kristelige Samfund (UKKS) dannet med Ida innen naturvitenskap, spesielt innen zoologi. I løpet av det to Wedel-Jarlsberg som leder og Birgitte Esmark som sekretær. år lange oppholdet skaffet hun seg en imponerende samling UKKS vokste til å bli et livskraftig forbund, og det ble en av mollusker. I tillegg samlet hun en anselig mengde mineraler. forløperne til Norges KFUK. Uten noen formell utdannelse i faget zoologi fremstod hun i Gjennom foreningsarbeidet kom Esmark også til å enga- sin tid som litt av en spesialist på snegler, og hun fikk i 1879, sjere seg i avholdssaken, og hun ble i 1892 den første sekretæ- som første kvinne, stipend fra universitetet i Kristiania for å ren i det nystiftede Norske Kvinders Totalavholdsselskab. arbeide videre med studiene i zoologi. Hennes store natur vitenskapelige arbeid munnet ut i avhandlingen Norges land- Kilde: Billedsamlingen Alma Maters døtre og ferskvandsmollusker. Dette arbeidet gav ny og viktig og Norsk biografisk leksikon. Fotograf: Engvig, Olaf K., Trond- kunnskap om disse artene, og det ble oversatt til flere språk. heim, 1882. (Museum for universitets- og vitenskapshistorie) Men noen akademisk karriere fikk hun ikke; høyere utdannelse

forskerforum 3 • 2015 • side 29 HJERNETRIM 20 nøtter

PORSELEN PEDAGOGAR OG DØDSSTRAFF I NOREG EUROPEISK KLUBBFOTBALL a) I kva for land vart porselen SKULEHISTORIE a) Kva år vart Kristoffer Nilsen a) I kva for land speler klubbane først laga? a) Ho bygde opp Pedagogisk Svartbækken Grindalen som Excelsior, Go Ahead Eagles og forskningsinstitutt ved Uni den siste i Noreg avretta etter Vitesse i den øvste divisjonen? versitetet i Oslo, der ho også vanleg straffelov? (Margin: b) Og i kva for land sin toppserie har eit bygg oppkalla etter seg. tre år) speler FC Vaduz? Kva er namnet? c) Kva for engelsk klubb var den b) Kva for italiensk pedagog sette siste som vann Champions sine tydelege spor i indisk League? skulehistorie etter å ha budd i d) Kva for nordmann har spelt landet frå 1939 til 1947? blant anna for Valencia, Roma, c) Kva heitte den døvblinde jenta Lyon og Aston Villa? som læraren Anne Sullivan e) Kva for storklubb har tilnam- hjelpte fram til å bli ein net «den gamle dama»? b) Kva for tradisjonsrik svensk verdskjend forfattar, aktivist og porselensfabrikant har eit førelesar? anker i logoen sin? c) Kva for kvit, svært plastisk leire b) Kva heitte dei to samane som er også kjend som porselens- vart avretta i 1854 etter Kauto- leire? keino-opprøret to år tidlegare? d) Kva for småby ved Dresden er c) Kor mange personar vart verdskjend for porselensfabrik- avretta i perioden 1945–48 ken sin, som var den første i etter dom i landssvikoppgjeret? Europa då han vart grunnlagd (Margin: to personar) tidleg på 1700-talet? d) Kva heitte prestekona som vart e) Kva for porselensobjekt var det brend på bålet som heks i Ber- kunstnaren Marcel Duchamp gen i 1590, og som det sidan er vekte skandale med då han d) Kva heitte pedagogen og refor- laga både opera og film om? ønskte å stille det ut i New matoren som var med på å e) Kva for avrettingsmetode vart York i 1917? starte Forsøksgymnaset i Oslo brukt i Noreg på 1800-talet? i 1967, og som også var rektor der dei to første åra? e) Kven gav i 1762 ut verket Emile eller om oppdragelse, som fekk svært mykje å seie for korleis ein tenkte omkring barn og læring?

SVAR:

e) Jean-Jacques Rousseau Jean-Jacques e) Juventus (Italia) Juventus

e) e)

Halshogging (med øks) (med Halshogging Eit pissoar Eit d) Mosse Jørgensen Mosse d) John Carew John

d) d)

Anne Pedersdotter Anne Meissen c) Helen Keller Helen c) Chelsea (i 2012) (i Chelsea

c) c)

38 Kaolin b) Maria Montessori Maria Liechtenstein)

b) b) b) Sveits (sjølv om klubben er frå frå er klubben om (sjølv Sveits Mons Somby og Aslak Hætta Aslak og Somby Mons Gustavsberg a) Helga Eng Helga

OG SKULEHISTORIE OG a) a) a) Nederland 1876 I Kina I

EUROPEISK KLUBBFOTBALL EUROPEISK PEDAGOGAR DØDSSTRAFF I NOREG I DØDSSTRAFF PORSELEN

forskerforum 3 • 2015 • side 30 10 KJAPPE

Sitert:

DEN DRAUMEN … «Skulle staten, gjennom Forskningsrådet, bestemt min forskningsvei, ville jeg SIGBJØRN HJELMBREKKE aldri ha funnet den.» Medlem nummer 40159196 Nils Christie anbefaler i Aftenpos- ten forskere å holde kartet selv. stilling: stipendiat i kulturøkonomi ved Høgskolen i Telemark utdanning: master i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo «[Forlagene] burde snakket karrieremål: å fullføre doktorgraden og halde fram med å publisere vitskapleg like høyt om likebehand- ling av målformene som om ytringsfriheten.» – Kunne kosa meg i Spotify Ytringsfrihet på bokmål er reneste – Kva jobbar du med akkurat no? ein lagar modellar, forstå korrela- – Dersom du måtte velje deg eit Nord-Korea, skal vi tro styreleder i – Eg forskar på økonomien i mu- sjonar og korleis dei påverkar es- anna fagfelt, kva ville du ha falle Språkrådet Ottar Grepstad, Dagsa- sikkbransjen: korleis ny teknologi timeringsresultat og ha eit blikk ned på? visen. påverkar pengestraumar og inn for feilkjelder i talmaterialet ein – Klassiske språk, lingvistikk eller tektsfordeling. Akkurat no integre- arbeider med. etymologi. Eg har studert litt latin, «Det var aldri meningen at rer og deriverer eg nokre statistis- og det likte eg veldig godt. New Public Management ke fordelingar der eg samanliknar – Kva er tabu i ditt fag? skulle forkynnes som et abonnementsmodellen med stykk- – Å skrive artiklar som ikkje inne- – Kva tiltak ville du gjennomført evangelium og bli brukt salsmodellen. held modellering eller statistisk hy- om du var kunnskapsminister? som en oppskrift.» potesetesting. Det er vanskeleg å få – Eg ville ha styrkt sidemålsopp- – Kvar tenkjer du best? plassert ein kvalitativt drøftande læringa. Mange skal ut i ein jobb Christopher Hood, professor i – Ofte ved arbeidspulten, andre gon- artikkel innan økonomifaget. der dei treng å meistre den mål- statsvitenskap ved Universitetet i ger må eg gå litt rundt i gangane og forma dei ikkje vaks opp med sjøl- Oxford, til Morgenbladet om hvor- få røska opp i tankane. Og stundom – Kva karakteriserer kontorplassen ve. Dagens sidemålsopplæring er dan han uforvarende ble det tenkjer eg godt seint på kvelden. din? altfor tilfeldig. Om ho er bra eller moderne byråkratiets far. Om bare – Mykje rot. Lause ark med rek- dårleg, er heilt avhengig av den Forskningsrådet kunne vist vei. – Kva er den viktigaste fagboka i nestykke og uleselege smånotat enkelte læraren. ditt akademiske liv? ligg strødde utover. Og så trur eg «Jeg er fascinert av tanken – Statistikk for universiteter og høg- at eg skal sjå meir på dei, heilt til – Kva vil du lese meir om i om en egen kunst- og skoler av Gunnar Løvås. Eg kjøpte eg plutseleg må samle dei saman Forskerforum? kunstnerpolitikk.» den boka som student og bruker og kaste dei. – Arbeidsvilkår for mellombels til- ho framleis stadig vekk. sette, og romfart og science fiction Kulturminister Torild Widvey i Vårt – Ved kva institusjon i verda skul- (med vekt på science). Land avslører drømmer om at hun – Kva skal til for å bli ein god samle du gjerne vere eit arbeidsår? kanskje kan bli kunstminister. Ja, det funnsøkonom? – Spotify. Viss eg kunne fått tilgang er vel den drømmen vi alle bærer på – Ein må ha eit klart analytisk blikk, til alt dei har av data, kunne eg kosa ✒✒Av Silje Pileberg – at noko vedunderleg skal skje. kunne skilje viktig frå uviktig når meg lenge.

PhD Comics

forskerforum 3 • 2015 • side 31 BØKER

For mye støy Lav språklig presisjon i en for kort Aktivisme og sjarm bok om lyd i billedmediene

Han reddet Bryggen i Bergen og Kirkeristen i Oslo. Biografien over Harry Fett Gunnar Iversen og Asbjørn Tiller Lydbilder. Mediene og det akustiske bringer et mangslungent liv frem fra glemselen Universitetsforlaget, 2014 203 sider iografisjangeren er blitt undersøkt, kritisert Her kunne det godt vært kuttet betraktelig. Da ville Veil. pris kr 349,– og debattert ganske godt de siste tiårene. vi også kommet fortere inn i det Aavitsland har satt Det er for lite eksperimentering, er et av seg fore å belyse, nemlig Fetts tankeunivers og hans ydbilder er skrevet av Gunnar funnene. Det vises blant annet ved at de mangfoldighet som samfunnsaktør. LIversen og Asbjørn Tiller, hen- fleste biografer ennå velger den tradisjo- Fett studerer kunsthistorie i utlandet, og med holdsvis professor og førsteamanu- Bnelle fortellerteknikken der liv seg hjem har han ideer og kunn- ensis i film- og medievitenskap ved presenteres på kronologisk vis, skaper som han umiddelbart kas- Institutt for kunst- og medieviten- der fortellerstemmen er usynlig ter seg ut i den hjemlige debatten skap, NTNU. Del 1 inneholder en og bøkene lite drøftende. Objek- med. Den dreier seg om ved kort gjennomgang av lydteknologi- tivitet er et ideal, med omfattende likeholdet av Akershus festning. historie relatert til film og tv, forkla- kildebruk og stadige notehenvis- Gamle bygninger skal være et rende definisjoner av relevante ord ninger. Likevel er det alltid farer, monument over fortiden, mente og begreper, satt i sammenheng ved ikke minst fordi biografien skal han, ikke bare den tiden da byg- hjelp av kjente eksempler. Del 2 føl- tilfredsstille kravet om et un- get ble reist, men også ombyggin- ger opp med seks konkrete analyser derholdende driv samtidig som ger fra senere tider må være syn- av tv-serier, filmer, naturprogram- den må være etterrettelig. Kra- lige. Ikke restaurere, derfor, men mer og lydinstallasjoner/lydkunst. vet om underholdning gjør at det konservere. Det lyder nesten som Boken setter seg mange mål, vel ikke er til å unngå at det vil Edmund Burkes «forandre for å og kanskje for mange: Den skal være verdiladede ord og at en og bevare», og i likhet med Burke var være en introduksjon til lyd i au- annen slutning om egenskaper Fett en utpreget konservativ ten- diovisuelle medier gjennom en trekkes. Og lik enhver som har ker. Dog, fordi ideer boblet i ham, generell innføring i lyd, teorier om som virke å presentere funn, vil fulgte han aldri noe program, like lyd i mediene og konkrete analyser. det alltid være en utvelgelse, all- lite som han senere, da han ble Den er også et forsøk på å oppjus- tid perspektiver som fremheves Kristin B. Aavitsland mer politisk orientert, aldri ble tere en 20 år gammel bok, skrevet og perspektiver som utelates. Og Harry Fett. Historien er lengst talsmann for noe parti. av «den viktigste teoretikeren på derfor alltid noe for en leser å Pax, 2014 Han gjør seg altså gjeldende, dette feltet», Michel Chions Au- stusse over. 613 sider og som belønning får han posisjo- dio-Vision – Sound on Screen, for Slik ligger det også an med Veil. pris: 449,– ner i Fortidsminneforeningen og å gi fart til et helt nytt fagfelt som biografien om Harry Fett, skrevet ved Folkemuseet. Men det er ikke kalles sound studies. I tillegg retter av kunsthistorieprofessor Kristin nok. Han har giftet seg, og lever boken seg mot et allment publikum Bliksrud Aavitsland. Har du ikke hørt om ham, sa godt med sin kone, bortsett fra det leie i at han er «ko- og har som formål å få leseren til du? Nei, til tross for at han var Norges første riks nemann». Hun er mye rikere enn ham, og livsstilen å lytte mer oppmerksomt til lyd i antikvar, grunnlegger av tidsskriftet Kunst og kultur, med lange utenlandsreiser, hyppige middagsselskaper billedmediene. (Bokens tittel lover foregangsmann for Kunst i arbeidslivet, skrev en og fasjonabelt hjem bekostes derfor av henne. Men også en viss poetisk essayisme.) De mengde bøker og artikler, var fabrikkeier, var sentral så, gjennom rå maktkamp og støtte fra inn- og utland, mange samtidige målsettingene og blant landets kulturelite, hadde et utstrakt selskapsliv får han den nyopprettede riksantikvarstillingen, og da mulige inngangene gjør at boken med en mengde prominente folk og var rikssynser og har han også overtatt fabrikken etter far. Nå går det ganske lenge forblir ufokusert for kunstsamler, blant annet, og til tross for at det ikke slag i slag. Vi får høre om hovedtrekkene i hans virke meg som leser: Det tar litt tid før bo- er lenger enn ca. 50 år siden han døde – så er han som riksantikvar: katalogisering, folkeopplysning, få nesten helt glemt. på plass et lovverk, plassere på verneliste – etter kamp Det er et interessant portrett vi får, mest av alt redder han Bryggen i Bergen og Kirkeristen i Oslo. fordi vi blir kjent med en mann som så til de grader Gjennom redaktørstillingen i Kunst og kultur har han evner å posisjonere seg, som det heter i dag. Med et forum å ytre seg i, i tillegg til bøkene han skriver. ærgjerrighet, sjarm, veltalenhet, selvsikkerhet og en Fett var enormt produktiv. Han arbeidet hele tiden, og kamp for ideer blir han en toneangivende skikkelse avsluttet ofte arbeidsdagen med selskap som varte til gjennom hele første halvdel av 1900-tallet. Vi følger langt på natt. Han var et midtpunkt, men etter hvert ham – og dermed også fremveksten av det moderne ikke like populær hos kona; han kunne ikke skjønne Norge – hele veien, men det er først når han er i hvorfor hun ikke underdanig kunne nøye seg med å startgropen av karrieren, at boka blir interessant. Alle gjøre livet enkelt og godt for ham. detaljene som boka er spekket med, blir ikke da lenger Historien om Harry Fett er historien om en mann et hovedpoeng, men bidrar isteden til å levendegjøre med mange egenskaper som antagelig mente at plas- alle aksjonene, konfliktene og begivenhetene i Fetts sen i sentrum tilhørte ham. Han ender sine dager liv. Fett er «aktivistisk av natur», skriver Aavitsland, delvis trist og utslått etter å ha mislykkes med nye men før vi kommer dit i beretningen, på rundt side initiativ – i full glemsel over hvordan han selv en gang 200, mangler det et godt omdreiningspunkt, og dri- fikk kastet ut den eldre generasjon. vet i fortellingen konstrueres ut fra kronologi, en del altfor myke overganger og liten avstand til kildene. av Aasne Jordheim

forskerforum 3 • 2015 • side 32 kens oppslagsverk- og lærebok-na- Den viser seg i sanseinntrykk, tur kommer frem. Kunnskap til tanker og følelser. Han legger særlig NYE BØKER Analysene i bokens andre del er selvhjelp vekt på følelsene. Følelsene er det AV FORSKERE gode – men bare gode nok. Gjen- som påvirker adferd, og adferden nomgangene av Oslo, 31. august, En kompakt, detaljert og grundig vår dreier seg om enten å gå mot Gerd von der Lippe og Hans Aliens-filmene, Mad Men, Board- bok om evolusjon og bevissthet noe som er bra for oss, eller vekk K. Hognestad (red.) walk Empire, naturprogrammer som kan gjøre deg lykkelig. fra det som ikke er bra for oss. Kjønnsmakt i idrett og friluftsliv og lyd-kunstverkene Humans in Disse adferdsmønstrene er ned- Novus, 2014 Motion (Gardermoen) og Flyndra Bjørn Grinde felt i genene, modifisert gjennom 360 sider fremstår som summariske og lite Bevissthet: Forstå hjernen og få et erfaringer og styrt av følelser og Veil. pris: 334,– dyptpløyende – mer som ansatser bedre liv bevissthet, som avhenger av både og eksempler enn som de facto Spartacus forlag (2014) arv og miljø. Dessuten ligger det drettssosiolog og historiker Gerd analyser. 200 sider et snev av tilfeldigheter i hva hjer- I von der Lippe har fylt 70 år og blir Kanskje er bokens lave sidetall Veil. pris 349,– nen kan finne på. Grinde utdyper feiret med denne antologien om en indikasjon på et visst hastverk, dette ytterligere ved å redegjøre hvordan forestillinger om masku- for det er dessverre også ganske for hvordan hjernen forholder seg linitet og feminitet brynes mot kul- mange små ting ved selve tek- til nerveceller (nevrobiologi) og til turelle og politiske prosesser. Boka sten som er, vel, irriterende. Det ulike bevissthetstilstander som har et mangfoldig blikk på idrett, handler ikke så mye om innhol- avhenger av hvor du er i livsløpet, friluftsliv og kjønn utfra historiske, det, men om en mangel på pre- av rus eller av søvn for eksempel. filosofiske, samfunnsvitenskapelige sisjon. Et langt eksempel: Boken «Bevissthet er en prosess», skriver og idrettsvitenskapelige perspek Audio-Vision er ikke 20, men 25 Grinde. Bevisstheten kan forstås tiver. Forfatterne er begge tilknyttet år gammel; forfatterne refererer som app-er som skrus av og på i Høgskolen i Telemark. til den engelske oversettelsen fra en hjerne som holder det gående 1994, ikke til den franske origina- døgnet rundt. I de avsluttende ka- Hilde Kristin Dahlstrøm og len fra 1990. Både Chion og andre pitlene omsetter han kunnskapen Margunn Serigstad Dahle (red) siteres også villig vekk på engelsk, vi har om bevissthet, til praktiske Kors på halsen? Innføring i livs men de mange engelske sitatene rettesnorer for å skape et godt liv. synsjournalistikk burde vært oversatt til norsk – for Han tegner opp en modell over Cappelen Damm Akademisk, 2015 sitt norske publikum, for de gjør at hva livslykke i biologisk forstand 200 sider tekstflyten forsvinner og at jeg som er, før han diskuterer hvilke mulig- Veil. pris: 298,– leser må drive oversettelsesakro- heter vi har til å påvirke og utvikle batikk for å få flyt i den teoretiske hjernen i ønsket retning. Her gir ors på halsen? er den første boka sammenhengen. Det må forfat- iologen Bjørn Grinde, som til han også konkrete, mentale øvel- K på norsk om praktisk livssyns terne også, som selv problemati- Bdaglig er forskningssjef innen ser for å trene av-knappen for de journalistikk. Den gir en grunn- serer oversettelsesproblemet når psykisk helse ved Folkehelseinsti- dårlige følelsene og på-knappen leggende innføring til journalister de forklare hvorfor de har valgt å tuttet, har satt seg fore å under for de gode. Treningsopplegget er som vil informere, engasjere, skape oversette aspektet som Chion be- søke bevisstheten. Han starter fire ingen mirakelkur, og det krever forståelse og sette kritisk søkelys nevner som «added value», med milliarder år tilbake i tid, da livet solid innsats. Det dreier seg i ho- på livssyn. Boka viser hvordan me- betegnelsen «merverdi», og ikke på jorda oppsto. Tidsspranget kan vedsak om meditative teknikker og diene dekker religion og livssyn, med begrepet «tilleggsbetydning», virke overveldende, men Grinde, kognitiv terapi. og fokuserer på ulike utfordringer for så å forklare fenomenet «added som også har studert psykologi, Men dette er en interessant knyttet til livssyn i journalistikken. value» med et engelsk sitat. Er pedagogikk og antropologi, legger bok langt utover sunn hjernetrim. Forfatterne er tilknyttet NLA Medie- forresten «added value» et aspekt, en tvist til evolusjonshistorien: Jeg lærer enormt mye om evolu- høgskolen Gimlekollen. en benevnelse, en betegnelse, et be- Denne kunnskapen kan gjøre oss sjonens historie. Jeg får også et grep eller et fenomen? Her kunne lykkeligere. Slike dramaturgiske vell av illustrerende historier om Sigrid Nordstoga og Arne forfatterne spart både seg selv og gulrøtter er ellers kjent fra den noe konkrete skapninger, for eksempel Backer Grønningsæter (red.) leserne for språklige krumspring rufsete selvhjelpslitteraturen, for- kvastfinnefisk og sjimpanser. Til Det kommunale barnevernet i ut- ved å skrive alt direkte på norsk skjellen er at her er rådene basert tider kan det bli i overkant ordrikt vikling og samtidig vært nøyere med det på forskning. Hvordan legger han og kompakt. En noe strammere re- Fagbokforlaget, 2014 begrepslige presisjonsnivået. Dess- så løpet fram mot et moderne, po- digering og mer luft i utformingen 238 sider verre gjør denne typen unøyaktig- tensielt lykkelig menneske? kunne forenklet formidlingen yt- Veil. pris: 399,– heter at teksten mangler rytme, Jo, etter et raskt hopp to milli- terligere. Samtidig er tonen svært for å bruke et musikalsk bilde. arder år fram i tid, til da bakterie pedagogisk, med en sympatisk un- enne boka har som mål å Det er dumt, for dette er en bok lignende, encellede organismer drende tone. Bokas viktigste bidrag Dstimulere til prosesser som som nok kunne ha gått inn som var utviklet, redegjør han for er å tilby en bredere, kunnskaps kan bidra til fagutvikling og faglig en standard lærebok (på norsk) utviklingen av muskel- og nerve- basert plattform å tenke på bevisst- utvikling i den kommunale barne- for både videregående skoler og celler (som antagelig skjedde for het fra. Derfor er kanskje det over- vernstjenesten. Boka retter seg mot lavere universitetsnivåer. Da måtte 600 millioner år siden), og siden veldende tidsaspektet og bredden alle bidragsyterne i barnevernets den imidlertid ha vært dobbelt så de første tilløpene til bevissthet av eksempler en drøy omvei å gå, faglige utviklingssamarbeid – ledere tykk og hatt en forlagsredaktør til (som trolig oppsto for 300 milli- hvis det er lykken man søker, men og ansatte i barnevernstjenestene, å stramme den opp. oner år siden). Bevissthet er bare den er opplagt verdt det. forskere og brukere. Sigrid Nord «krusninger på hjernens hav av stoga er førstelektor ved Univer- av Kjetil Vikene aktivitet», påpeker Grinde, ikke av Ragnhild Fjellro sitetet i Agder, mens Arne Backer desto mindre er det den vi ser på Grønningsæter er forskningsleder som det som er oss. ved Fafo.

forskerforum 3 • 2015 • side 33 KRONIKK

Forskningsformidlingens tre utfordringer

Nye medier utfordrer og skaper nye muligheter for hvordan vi utvikler og kommuniserer om kunnskap, skriver Per Hetland.

orskerforum har den siste tiden klassiske formidlingsmodellen, og da gjerne i vært arena for en viktig diskusjon sin mest enveispregede form. om forskningsformidling. Espen Gamlund (Forskerforum 5/14) og 1. Den klassiske formidlingsmodellen. Selv om Audun Farbrot (Forskerforum 7/14) mange ønsker å praktisere mer dialogbaser- understreket at formidlingsarbei- te kommunikasjonsformer, står den klassiske det trenger bedre insentiver. Anne formidlingsmodellen sterkt. Et enkelt søk i Gjelsvik (Forskerforum 6/14), Knut Melvær Atekst (Retriever) viser at begrepet «forsknings- F(Forskerforum 6/14) og Ole Pet- formidling» har en mye ster- ter Ottersen (Forskerforum 8/14) kere posisjon enn begrepet kritiserer formidlingsforståelsen «forskningskommunikasjon». som de to første kommuniserer. Det kan være mange grunner til Jeg vil hevde at formidlingsopp- dette, én kan være at «forsknings- draget kan forstås langs to dimen- kommunikasjon» gir sterkere sjoner: For det første hvordan assosiasjoner til PR enn til dia- mulighetene for engasjement i og log. I 1990-årene og tidlig 2000- for forskning kommuniseres, for årene tok den allmennrettede det andre hvordan mulighetene forskningsformidlingen steget for medvirkning i forskning orga- fra papirmedienes dominans til niseres. Her kommer tre utfor- av Per Hetland mer interaktive formidlingsfor- dringer i denne sammenheng. førsteamanuensis ved mer, og det ble etablert en rekke Institutt for pedago- nye kanaler som skulle mulig- Ønske om en mer dialogbasert gikk, Universitetet gjøre aktiv forskningsformidling forskningsformidling ble signal i Oslo og ikke minst dialog. Hvordan isert allerede i den første forsk har så den dialogiske vendingen ningsmeldingen i 1975 og har blitt utspilt seg innenfor den klassis- gjentatt i de etterfølgende forskningsmeldinge- ke formidlingsmodellen? Selvsagt har det blitt ne. Tre modeller for samspill mellom forskning etablert en rekke kanaler for tilbakemeldinger og publikum har stått sentralt i norsk forsknings- takket være framveksten av Internett og ulike politikk: den klassiske formidlingsmodellen, sosiale medier. Det viktigste er imidlertid at dialogmodellen og medvirkningsmodellen. En vi har fått en mer kritisk forskningsjournalis- mangeårig interesse for å gi publikum et mer tikk. Vi er på ingen måte i mål, men vi ser en aktivt forhold til forskning har beveget politikken utvikling fra en situasjon hvor journalistene fra å vektlegge ren kunnskapsformidling til å se langt på vei var mikrofonstativ for forskere til på hvordan man skal kunne stimulere til enga- å gå aktivt inn i stoffet på en mer kritisk måte. sjement i og for forskning. Også innenfor den Egne studier tyder imidlertid på at der er store klassiske formidlingsmodellen er det rom for en forbedringsmuligheter. sterkere grad av involvering og engasjement ved Kritisk forskningsformidling skiller seg fra å bevege seg fra en mer ukritisk anerkjennelse tradisjonell forskningsformidling ved at man i av forskning gjennom tradisjonell popularise- økende grad ser kritisk på forskningens rela- ring til en mer kritisk tilnærming til forsknin- sjoner, kunnskapsgrunnlag, resultater og an- gens relasjoner, kunnskapsgrunnlag, resultater vendelser, kort sagt forskningsformidlingens og anvendelser. Rent generelt er debatten om doble oppgave: det å informere og skolere forskningsformidling eller forskningskommuni- publikum og brukere på den ene siden samti- kasjon i overraskende grad konsentrert om den dig som man utfordrer og kritiserer forsknin-

forskerforum 3 • 2015 • side 34 KRONIKK & DEBATT

Send debattinnlegg og kronikkforslag til [email protected]. Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med mellomrom. Honorar for trykte kronikker: kr 2000. Maks lengde på debattinnlegg: 7000 tegn med mellomrom, men kortere innlegg har større sjanse for å bli trykket. Debattinnlegg honoreres ikke.

gen og dens anvendelser på den andre siden. ut nye sorter, metoder og teknologi. prosesser og viktige verdivalg knyttet både til Det at forskere åpner opp for dialog ved å delta To nyere eksempler er særlig interessante: forskningens innretning og anvendelse. Da kan aktivt i det politiske ordskiftet, er derfor av stor Innenfor artskartlegging ble det etablert en ny ikke publikum og brukere bare oppfattes som betydning. Egne studier av den direkteformid- tjeneste i 2008 kalt artsobservasjoner.no. Her sluttbrukere. Publikum er også viktige aktø- lede forskningen viser at forskere ofte er mer kan amatører og andre interesserte melde inn rer når det gjelder forskningens prioriteringer, kritiske til forskningens muligheter enn det egne observasjoner av vekster og dyr. Siden gjennomføring og anvendelse. journalistene er. Det at Ole Petter Ottersen starten er det meldt inn tolv millioner obser- Den klassiske formidlingsmodellen vil fort- understreker denne debattfunksjonen, er der- vasjoner, noe som gir gode muligheter for å satt være en viktig modell for forskningsformid- for et viktig signal om å styrke en mer kritisk studere artenes utbredelse både i tid og rom. ling, men den trenger fornying. En slik fornying forskningsformidling. På denne måten stimulerer man til det som kan være å styrke både forskningsjournalistikk blir kalt «citizen science». Tilsvarende, med en og direkte forskningsformidling slik at publi- 2. Dialogmodellen. Allerede den første forsk økende andel eldre i befolkningen, blir det også kum og brukere styrkes i deres roller i et åpent ningsmeldingen understrekte at involverte ak- viktig å inkludere allmenheten i helsearbeidet. kunnskapsbasert demokrati. Vi trenger derfor tører kunne få mer ut av forskning hvis det ble Samspill 2.0 er et eksempel på dette i helse- en mer kritisk forskningsformidling. etablert en toveis kommunikasjon mellom for- vesenet. Mye tyder på at de mest livskraftige Dialogmodellen kunne blitt en interessant skere og de som skulle ta forskningens resultater eksemplene innenfor medvirkningsmodellen kommunikasjonsmodell mellom forskere, i bruk. I 1990-årene ble for eksempel Biotekno- har fått oppstarthjelp ved at det offentlige har publikum og brukere. Mange av tiltakene har logirådet etablert og ikke minst Teknologirådet etablert den nødvendige infrastruktur. imidlertid blitt for introverte og gir publikum og som blant annet skulle involvere publikum i Samtidig som den klassiske formidlingsmo- brukere altfor snevre rammer for medvirkning. teknologiutvikling og etiske spørsmål knyttet til dellen høster kritikk, viser ulike studier at også Vi trenger derfor flere tiltak hvor forskere og dette. Lekfolkskonferanser og andre virkemidler kritikerne av modellen ofte har denne modellen forskningspolitiske aktører gir publikum og ble tatt i bruk. Samtidig var og er samfunnet som et tydelig element i egen forskningsfor- brukere brede rammer for dialog. preget av en utstrakt bruk av eksperimentering midling. Vi trenger derfor en bredere forståelse Medvirkningsmodellen har blitt en spen- og forsøk, noe som også involverer publikum av formidlingsoppdraget. Insentiver hvor vi nende modell ikke minst takket være flere for- på ulike måter. En sentral svakhet ved dialog- teller og belønner kronikker og liknende vil ikke nyende aktiviteter. artsobservasjoner.no er et modellen er i liten grad problematisert. De kon- hjelpe oss i denne sammenheng. glimrende eksempel på «citizen science». Vi krete tiltakene etablerer ofte snevre rammer for Den klassiske formidlingsmodellen er sterkt trenger derfor flere initiativer hvor offentlige publikums medvirkning, og deres muligheter knyttet til Ingelfingers regel. Franz J. Ingelfin- myndigheter tar deler av etableringskostnadene for å bidra blir begrenset. ger var redaktør av The New England Journal når det gjelder å bygge opp ny infrastruktur for of Medicine og innførte i 1969 en regel om at medvirkning. 3. Medvirkningsmodellen. Brukerrettet forsk forskningsresultater ikke skulle formidles før ningsformidling holdes ofte fram som et viktig de var kvalitetssikret i fagfellevurderte kanaler. satsingsfelt, og særlig i de første forsknings- Det var mange gode grunner for en slik regel. meldingene holdes landbrukets organisering Samtidig gjør en konsekvent håndheving av Kronikken bygger på Per Hetland: Models in Science av brukerrettet forskningsformidling fram som Ingelfingers regel forskningsformidlingen til en Communication Policy – Formatting Public Engage- et eksempel til etterfølgelse. Ikke minst fordi ren formidling av sluttresultater. Skal vi oppnå ment and Expertise. Nordic Journal of Science and landbruket har en lang tradisjon med forsøks- bedre og bredere forskningsformidling, er det Technology Studies, Vol. 2, 2014: 5–17, kan også virksomhet, hvor bøndene involveres i å teste viktig å åpne opp for å delta i forskningens lastes ned fra https://uio.academia.edu/PerHetland

«Det at forskere åpner opp for dialog ved å delta aktivt i det politiske ordskiftet, er derfor av stor betydning.»

forskerforum 3 • 2015 • side 35 DEBATT

Praksisforskningens nye premisser? Det blir en uheldig dikotomisering når man stiller det evidensbaserte paradigmet opp mot en påstått praksisnær posisjon. Det skriver Ole Johan Andersen og Terje Halvorsen i et svar på James McGuirks innlegg om praksisforskning.

PRAKSISFORSKNING: Forskning student tar utgangspunkt i ett Av Ole Johan Andersen, professor i om praksis har vært ledet inn på tilfelle, da er det naturlig å spørre organisasjon og ledelse, og Terje Halvorsen et akademisk villspor. Framfor å dem om hva som gjorde dette professor i spesialpedagogikk, begge være opptatt av praktikernes egne tilfellet interessant: Var det fordi Universitetet i Nordland erfaringer og virksomheters egne det var et kritisk tilfelle som egner premisser har man gitt den teo- seg for å prøve ut noen teoretiske retiske kunnskapen forrang. Det «Forestillingen om at profesjonelle stadig antakelser? Var det et tilfelle som hevder James McGuirk, leder for støter på unike situasjoner, er villedende, var typisk for noe? I forskningen Senteret for praktisk kunnskap, kommer man ikke utenom en Universitetet i Nordland, i et de- i alle fall hvis man med unik mener situa begrunnelse for hvorfor man battinnlegg i Forskerforum 1/15. sjoner som er enestående og ikke opplevd endte opp med ett bestemt Ifølge McGuirk har man først tilfelle, og enda viktigere er: Hva og fremst behov for «fronesis» eller tidligere.» er ens bidrag til forskningen på «evnen til å handle ut fra innsikt i feltet? Fyller man igjen et hull hva den unike situasjonen krever» . som tidligere forskning har Vi deler flere av motforestillingene etterlatt seg, et hull som man og bekymringene hans. Det er forgude praktikerens erfaringer da forstår vi ikke annet enn at kanskje ikke var oppmerksom naivt å tro at tilegnelse av en og fortellinger, likevel tenderer en tematisering som pretenderer på, fordi konteksten har endret faglig-teoretisk kunnskap om noe mot den andre ytterligheten, der å skulle si noe om praksis som seg? Tilsvarende vil vi gjennom strekker til for å kunne mestre praktikerens dømmekraft tillegges sådan, må bli utvendig. Flere har å tilegne oss teoretisk kunnskap yrkesutøvelse i noe. en privilegert status. påpekt at de vi benevner med være bedre rustet til å takle nye Vi er dessuten enige med han For det første er det et tankekors fellesbetegnelsen profesjon (leger, situ asjoner, om det handler om i problematiseringen av «evidens at et bidrag om praksis ikke rommer jurister, sosionomer, sykepleier), mennesker med psykiske pro baserte tilnærminger» – vel å merke et eneste eksempel. McGuirks er nokså differensierte når det blemer eller organisasjoner i så fremt han med «evidensbasert» framstilling blir paradoksalt nok kommer til stykket: For ikke bare krise. Vi vet fra psykologisk forsk mener tradisjonen som går ut på å nokså virksomhetsfjern. Det er brenner de for ulike spesialiteter; ning at alvorlig omsorgssvikt beskrive framgangsmåter i form av uklart for oss på hvilken måte de jobber dessuten i ulike typer predikerer sosiale problemer manualer, og videre oppnå såkalt man blir mer sensitiv ved å dvele av organisasjoner, befinner seg senere i livet. Det vanlige er altså implementeringskvalitet gjennom ved yrkeserfaringer, og hva som på ulike nivåer i hierarkiske at man får problemer om man drilling i metodebruk. gjør evidensbaserte tilnærminger styringssystemer. Praksis er kun opplever omsorgssvikt. Det finnes Til dette kommer også et krav uegnet. Noen eksempler ville her i en nokså allmenn forstand noe imidlertid en god del barn som om programlojalitet. Vi tror også vært oppklarende. Man spør seg sammenbindende sjøl for etablerte klarer seg fint selv om de opplever at man er inne på et feilspor i umiddelbart om hvilke praksis eller profesjoner som leger og jurister. omsorgssvikt. Om disse såkalte den utstrekning prestisje og an yrkesutøvelse han egentlig omtaler: For det andre er forestillingen «løvetannbarna» har resiliens- seelse ensidig knyttes til det å Tatt i betraktning at yrkesutøvelse om at profesjonelle stadig støter forskningen frambrakt viktige utvikle faglig-teoretisk kunnskap, er mangfoldig, retter seg mot på unike situasjoner, villedende, i innsikter. publisere i anerkjente tidsskrifter, ulike typer av problemer, foregår alle fall hvis man med unik mener For det tredje støtter vi fullt ut det avansere i Akademia. i ulike organisatoriske kontekster, situasjoner som er enestående og McGuirk skriver om at profesjons Inntrykket vårt er at McGuirk, utøves gjennom forskjellige ikke opplevd tidligere. Når for utøvere bør lese skjønnlitteratur sjøl om han reserverer seg mot å typer av roller og så videre, ja, eksempel en master- eller ph.d.- og forholde seg til annen kunst –

forskerforum 3 • 2015 • side 36 DEBATT

dette nettopp fordi vi mennesker Mellom disse posisjonene er det en mystifisering av praksis. Sjøl deler en rekke egenskaper, og et kontinuum, og vi forestiller om man kan stille spørsmålstegn fordi vi derfor gjennom å erfare oss at det kan være fornuftig å ved berettigelsen av flere master- kunst kan tilegne oss innsikter plassere seg ett sted mellom disse og ph.d.-programmer, så oppfatter som kan være til nytte både i ytterpunktene. Samtidig vil dette vi diagnoser som «mastersyken» våre private liv og i utøvelsen av punktet variere alt etter hvilke som unyanserte. en profesjon. Dette er et kunstsyn praksisfelt det dreier seg om. som Aristoteles og John Dewey er For det fjerde deler vi McGuirks kjente eksponenter for. Samtidig er bekymring for fagfolkas autonomi, Her begynner norges framtid det positivt at McGuirk tar høyde men vi har vanskelig for å se at det er Universitetet i Stavanger (UiS) har om lag 9.000 studenter og 1.400 ansatte. for at samfunnsvitenskapelige den faglige-teoretiske kunnskapen Universitetet ligger i Norges 3. største byregion, med et dynamisk arbeidsmarked disipliner og medisinske basis som utfordrer den. Derimot er det og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Vi er eneste norske medlem i European Consortium of Innovative Universities. Universitetet har store ambisjoner. Vi skal være fag har gitt viktige bidrag i pro gode grunner til å være på vakt mot en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet fesjonsforskningen. Dette vil vi bestrebelser i retning av å innordne med vekt på nyskapning og innovasjon. Sammen med våre ansatte og studenter vil imidlertid framheve enda sterkere tjenesteyterne i hierarkiske sty vi løfte blikket, og våge å tenke stort og nytt. Vi trenger nå nye medarbeidere som ønsker å utfordre det velkjente og utforske det ukjente. enn han gjør. Det er neppe noen ringsregimer. Samtidig kan det som vil bestride at medisinske heller ikke være slik at fagfolka basisfag har vært og er en sentral selv skal få bestemme over sine kunnskapskilde for å bedre dia verdier, noe som enkelte av hans senterleder nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning gnostiske og terapeutisk metoder formuleringer antyder. Viktige i det kliniske arbeidet. Bidrag fra verdispørsmål som gjelder en Læringsmiljøsenteret er et landsdekkende senter som driver medisinsk sosiologi (jf. Freidson profesjon, bør løftes fram i den målrettet forskning og formidler resultat fra forskning om og Strauss) har nettopp gitt en offentlige debatten, og våre valgte læringsmiljø og atferdsforskning. I tillegg bistår senteret utvidet forståelse av problemer, politikere bør fatte beslutninger nasjonale utdanningsmyndigheter med råd og tjenester i arbeidet spenninger og dilemmaer som i viktige verdispørsmål. Vi støtter med å realisere den nasjonale utdanningspolitikken innenfor sitt profesjonsutøvere må håndtere en oppfatningen om at fagfolk ansvarsområde. Senteret er en del av Det humanistiske fakultet. i sin yrkesutøvelse. Vi tror heller gjennom å lære etikk kan bli bedre Senterleder er leder for den samlede virksomheten ved senteret ikke at faglig-teoretisk kunnskap i stand til å vurdere vanskelige og inngår i fakultetets ledergruppe. Til stillingen ligger personal- vil frata fagfolkene deres autonomi, dilemmaer. Samtidig er det grunn ansvar for senterets ansatte, lokalisert i Stavanger og Porsgrunn. men derimot øke deres autonomi og til å advare mot det forhold at etikk evne til å hjelpe. En profesjonsutøver kan tilsløre skillet mellom fag og Utforsk jobbmulighetene uten teorier kan sikkert utrette politikk. på www.uis.no mye om vedkommende har en Konklusjonen blir at McGuirk bra dømmekraft. Med teorier vil tenderer i retning av «å kaste vedkommende kunne gjøre mer. barnet ut med badevannet». Sett på denne bakgrunnen blir det Vi sliter også med å forstå hva en uheldig dikotomisering når de nye premissene for praksis McGuirk stiller det evidensbasert forskning egentlig består i, og vi paradigmet opp mot sin egen frykter at det McGuirk legger opp Utfordrer. Utforsker. påståtte praksisnære posisjon. til, er både en individualisering og

forskerforum 3 • 2015 • side 37 DEBATT

Hvor mange skal ofres for at få skal nå toppen? Man drømmer om å gjøre norske universiteter verdensledende på utvalgte fagområder. Men fagfeltet syntetisk organisk kjemi er i et økonomisk uføre allerede før forfordeling har blitt tatt skikkelig i bruk som virkemiddel for å realisere disse drømmene, skriver Leiv K. Sydnes.

TOPPFORSKNING: I februarnum- være lite aktet på allerede til neste meret av Forskerforum er det et år. Hvor ble det av fullerenene, intervju med statssekretær Bjørn av Leiv K. Sydnes, professor i kjemi karbonforbindelsene som skulle Haugstad der han argumenterer for ved Universitetet i Bergen revolusjonere så mangt, og at det må satses på å bygge verdens- som «alle» skulle forske på for ledende forskningsmiljø ved norske ti–femten år siden, for ikke å universiteter og høyskoler slik at vi «Jo mer av handlingsrommet som brukes snakke om kombinatorisk kjemi, kan tiltrekke oss flere toppforske- som skulle gjøre utviklingen av re. Dette vil kreve skjevfordeling til å bygge opp noen få verdensledende legemidler så mye mer effektiv? av midler, og han hevder at det er forskningsmiljøer, desto flere forsknings I dag er de forskningstema på rikelig med handlingsrom til dette lik linje med mye annet, men i det norske finansieringssystemet. grupper vil svekkes.» du verden så mange som rakk å Handlingsrommet har Haug utnytte dem til å bli prioritert foran stad helt rett i, og det kan be mange kolleger som kanskje var lyses ved to eksempler. Det ene skjevfordelingen innenfor hand mye at de er i ferd med å bli uin vel så dyktige forskere. gjelder belønningsmidler for lingsrommet større, slik Haugstad teressante samarbeidspartnere i en Et siste moment er Haugstads uteksaminerte mastergrads ivrer for og regjeringens synes slik sammenheng. Og jo mer av punkt om å bli attraktiv: Hvis vi blir kandidater. Ved Universitetet i å legge opp til, er avvikling av handlingsrommet som brukes til å attraktive forskere, vil vi tiltrekke Bergen er belønningen institutt forskning på kostbare fagfelt bygge opp noen få verdensledende oss toppforskere som kanskje så avhengig: Mens en kandidat ved et alternativ som må drøftes forskningsmiljøer, desto flere vil komme til Norge og bli oss til Institutt for biomedisin genererer seriøst. Da vil ett grunnleggende forskningsgrupper vil svekkes. velsignelse. For meg er ikke dette kroner 30 000 i bidrag lokalt for spørsmål stå helt sentralt: Hvorfor Dermed uteblir den planlagte (?) et mål. For de forskningstalentene en mastergrad, gir tilsvarende er det et mål å etablere noen synergien, og fasiten vil bli noen få jeg har hatt gleden av å veilede, eksamen fra Kjemisk institutt et verdensledende forskningsmiljø verdensledende forskningsgrupper har det vært mye viktigere at jeg samlet bidrag på kroner 15 000. ved universitetene her i landet? med et større antall ofrede forsk gjennom mitt kontaktnett har Det andre eksempelet er knyttet Legges tidsånden til grunn, ningsmiljø som biprodukt. Hvor hatt muligheten til å sende dem til driftsmidler for postdoktor kan svaret på spørsmålet være at stor offerviljen er, gjenstår å se, til kreative og dyktige forskere, med rammebevilgning fra Norges institusjonene trolig vil bli bedre men skal handlingsrommet være f.eks. ved MIT, Cambridge og ETH, forskningsråd. Da situasjonen ved kjent og kanskje komme i bedre hovedvirkemidlet for å realisere slik at vi har fått kalibrert egne universitetene ble undersøkt for posisjon på de utskjelte rankingene, regjeringens langtidsplan, vil et ferdigheter mot «state-of-the-art» en tid tilbake i forbindelse med et men disse gevinstene er like flyk betydelig antall stillinger måtte om andre steder. Når vi får innpass på større prosjekt jeg er involvert i, tige som mange toppforskeres plasseres og brukes til å realisere disse stedene, betyr det faktisk at kom det fram at disponibel sum bånd til institusjonen de arbeider satsningen. vi er attraktive gjennom de ideene, varierte fra over 120 000 kroner ved ved. Mer varige gevinster vil Haugstad snakker varmt om prosjektene og medarbeiderne vi Norges miljø- og biovitenskapelige kunne bli resultatet hvis (noen verdensledende forskning, og gir bidrar med, men dette viser ikke universitet til 0 kroner – kroner av) de verdensledende miljøene inntrykk av at det er et mål for igjen i noe politisk regnskap. Det NULL – ved Universitetet i Bergen. innleder samarbeid med andre norsk forskning å komme dit. som derimot viser igjen, er om vi Den skjevfordelingen vi allerede forskningsgrupper ved sine in Når norske forskningsmiljø blir tar imot Erasmus Mundus-stu blir utsatt for, gjør at forskning på stitusjoner. Men skal det skje, må verdensledende, er det all grunn denter og kvotestudenter, som mitt fagfelt syntetisk organisk kjemi disse gruppene ha vilkår som gjør til å glede seg, men for meg er jeg får en masse forespørsler om. er i et økonomisk uføre allerede før dem attraktive i konkurransen med viktigere at forskningen ved nor Men slike må jeg si nei til, for det forfordeling har blitt tatt skikkelig utenlandske kolleger som tross alt ske universiteter er av høy kvalitet følger ingen driftsmidler med i bruk som virkemiddel for å bare er et tastetrykk unna. Det målt etter de kriteriene som gjelder disse studentene fra noe hold, realisere drømmer om gjøre norske er forskningsvilkårene for disse internasjonalt for slik virksomhet. inkludert UiB. universiteter verdensledende gruppene som gjennom tiltagende Det er nå engang slik at det på utvalgte fagområder. Blir skjevfordeling har blitt svekket så som er verdensledende i dag, kan

forskerforum 3 • 2015 • side 38 GJESTESKRIBENTEN

Billigere registerdata – bedre registerdata?

eg leste med interesse innlegget «Kortere Det er synd dersom kostnaden for datautle- kø, bedre kapasitet» i Forskerforum 2/15. vering blir så høy at det sprenger prosjektets Her skriver fagdirektør Elisabeth Nørgaard økonomi. Dersom registerdata blir for dyrt, om omleggingen av tjenesten for utlån av blir ikke søknadene om data sendt, og i ver- Jmikrodata i Statistisk Sentralbyrå. Dette ste fall vil bruken av registerdata gå ned. har medført en prisendring, noe som har medført Vi har svært gode registerdata i Norge. De gir kritikk fra flere i forskningsmiljøer. Å få utlevert/ svar på mange spørsmål ved riktig bruk. Er lånt data fra SSB koster mer nå enn før. Dette kostnaden for høy for å få tilgang til disse data, har gjort køen kortere og bedret kapasiteten. vil svarene vente på seg. En konsekvens kan bli Dette har fått meg til å gruble litt. Jeg jobber at det gode arbeidet som foregår i, alle den kom- i Norsk pasientregister (NPR). Vi forvalter petansen som bygges rundt, og de ressurser som det største sentrale helseregisteret i Norge. legges ned i å vedlikeholde de gode registrene, Med opplysninger om innleggelser og kon- kan bli vanskelig å forsvare neste budsjettår. En takter i hele spesialisthelsetjenesten er NPR konsekvens av dette kan bli dårligere kvalitet. relevant og interessant i stadig flere prosjek- Et annet grep kan være å endre måten bruken ter. Antall søknader om å få bruke data fra av registerdata finansieres. I dag er det slik at NPR øker hvert år. Foreløpige tall antyder en forsker ofte får prosjektmidler fra Norges at antallet utleveringer var over 300 i 2014. Forskningsråd eller et annet offentlig organ. Disse Også i NPR sliter vi med tidvis lang behandlings- får overført sine midler fra staten. I prosjektet tid. Noen søkere merker dette mer enn andre. trengs data fra mange kilder for eksempel NPR. Det er beklagelig. Det er ikke godt å være forsker I likhet med mange andre nasjonale registre er med et prosjekt som har en tidsplan, og være Av Heidi Jensberg, seniorrådgiver i Norsk NPR finansiert av staten som for eksempel Nor- nødt til å vente uforholdsmessig lenge på data. pasientregister, Helsedirektoratet ges forskningsråd og andre tildelingsinstanser. Som hos SSB er kostnaden ved databestilling Forsker bestiller data fra registrene og betaler også her knyttet til forarbeid, gjennomføring for disse med prosjektmidler. Det som svært og etterarbeid. Travelhet lønner seg ikke, verken ofte skjer i praksis, er at midler overføres fra for oss som jobber med databestillinger, eller for ville vært gode virkemidler for å få ned køen staten via forskningsprosjekt til registrene. En søker. Gjør vi ikke en skikkelig jobb, er det en hos oss. Det er antakelig mange tiltak som kan svært enkel fremstilling, men i grove trekk er reell risiko for at den må korrigeres på et senere virke, og å øke prisen til et reelt nivå er tro- det slik. Hva om midlene inngår i det ordinære tidspunkt. Kvaliteten er viktig. Dette har en til- lig en metode som gir rask effekt. Det kan da tilskuddet til registrene, eventuelt øremerket leggseffekt, nemlig at innsikten i og kvaliteten på settes inn mer ressurser i registeret, men det «utlevering/bruk av data». Da hadde data blitt registrenes innhold øker gjennom at de er i bruk. vil kanskje samtidig medføre at søkerne ten- gjort tilgjengelig for forskning kostnadsfritt eller Det hender jeg har undret meg over hva som ker seg litt mer om før de sender en bestilling. til en lav kostnad for forsker.

«Travelhet lønner seg ikke, verken for oss som jobber med databestillinger, eller for søker.»

Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om forskning. De faste gjestene er Bjørn Sverre Hol Haugen, Mona Nystad, John Peter Collett og Heidi Jensberg.

forskerforum 3 • 2015 • side 39 DEBATT INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET Kanonprosjektet er ikke alene I iveren etter å promovere Kanonprosjektet undervurderes andre oversettelser av antikk litteratur, skriver Nils Heyerdahl. FAKSIMILE:NR. 2/2015 ANTIKKLITTERATUR: En ny serie FELTRAPPORT ning mellom det moderne norsk med norske oversettelser av littera- Kanon opererer med og det riks- prosjekt: å omsetje dei viktigaste tekstane frå tur fra antikken er lansert, og For- antikken til moderne norsk målet man finner i Thorleif Dahls Nytt liv på norsk forskarar: førsteamanuensis Thea Selliaas Thorsen – Latin og gresk er blitt kult. Forskaren Thea Selliaas Thorsen klekker ut nye talent ved og studentar ved NTNU NTNU som skal omsetje tekstane frå antikken. skerforum 2/15 vier saken fortjent metode: Kulturbibliotek, tar hun feil. Mo- omsetjing, teste ut tekstkritiske forslag

uunngåelege verktøy: oppmerksomhet. Men i iveren etter tekstkritiske utgåver og kommentarar derne riksmål, slik det er normert – Latinfaget var ikkje særleg populært blant 68-argenerasjonen, av til dels forståelege grunnar. I dag ser vi ei ny interesse for latinfaget, seier prosjekteiar Thea Selliaas Thorsen. å promovere prosjektet kommer Latinsk skatt frå 1538: kommentar av Erasmus frå Rotterdam til (Foto: Ole Morten Melgård). av Det Norske Akademi for Språk ein komedie av Terents. Ivrige lesarar har notert i margen. Høyrer til Gunnerus-biblioteket. (Foto: Ole Morten Melgård). temninga er intens i Gunnerus-bibli- Ho fortel at mange andre land har omsett lit- der ein blir meir bevisst på sitt eige språk. oteket i Trondheim. I den ærverdige teraturen frå antikken for hundrevis av år sidan. – Stephen Harrison, som er professor i latin lederen, Thea Selliaas Thorsen, i Knudtzon-salen står Thea Selliaas – Når eg seier til forskarar frå andre land at ved universitetet i Oxford, har sagt at omsetjing og Litteratur, er i dag praktisk talt Thorsen og to studentar bøygde over eg er den første som har omsett kjærleikselegi- er ein måte å teste ulike tekstkritiske forslag på. eldgamle klenodium frå 1500-talet, ane til Ovid til norsk, så vil dei ikkje tru meg! Ein må gjette seg til kva som står eller kan ha skrivneS på latin. Oppglødde stavar dei seg gjen- Så når Gyldendal satsar på dette, er det kan- stått i teksten tidlegare. Forskarar som jobbar nom dei latinske tekstane: skje på tide: med antikke tekstar, bruker som regel original- skade for å undervurdere et annet – Nei, sjå denne: Dette er komediar av Te- – Tekstane frå antikken er heilt fundamen- tekstar på gresk eller latin. Men ved omsetjing identisk med moderat bokmål. rents, med kommentar av Erasmus frå Rotter- tale for den vestlege kulturen, og vi snyter oss må ein ta kvar einaste bokstav, ord for ord, og dam frå 1500-talet. Dette er jo samtidslitteratur! sjølve for vår eigen rikdom om vi ikkje får dei då oppdagar ein ting ein elles ikkje hadde sett. Thorsen er førsteamanuensis i latin ved på norsk. Tekstane har svært høg kvalitet, også Difor har sjølve omsetjingsarbeidet eit stort vit- NTNU, og har fått internasjonal merksemd dei som handlar om politikk og samfunnsliv. skapleg potensial. Om desse studentane seinare prosjekt som har vært i gang helt for forskinga si på den romerske poeten Ovid. Det er Gyldendal forlag som finansierer pro- vel ein forskarbane, vil dei også ha utvikla ein Dette er i dag også normen for Ho er også akademisk prosjektleiar for eit stort sjektet, og som honorerer konsulentverksemda. forskingsmetode. samarbeidsprosjekt mellom Institutt for histo- – Ved NTNU opplever vi eit kjempestort – Kva kjelder bruker de? riske studier ved NTNU og Gyldendal forlag, «trykk» på prosjektet, og stadig nye omsetjar- – Det er viktig å få tak i dei beste tekstkritiske der målet er å omsetje 150 bøker frå antikken talent vert klekte ut blant studentane. Dei må utgåvene av eksisterande manuskript, som er siden 1956 og fremdeles er høyst til moderne norsk. også oppdatere seg vitskapleg, for bøkene blir gjevne ut av anerkjente forlag. Ein bør unngå å oversettelsene i Thorleif Dahls – Dette er ei eineståande satsing frå Gylden- utstyrte med fotnotar og internasjonalt for- bruke utgåver som er omsette til andre skandi- dal og NTNU. Målet er å omsetje dei viktigaste skingsbaserte innleiingar. Nokre studentar job- naviske språk. Då sluttar fantasien å verke. Og verka frå Homer til Augustin, i perioden 800 før bar med omsetjingsarbeid ved sida av studiane, utgåvene må ha ein eller fleire kommentarar. Kristus til 400 etter Kristus. Rolla til NTNU i pro- og får betalt som forfattarar. Éin student jobbar Heilt sidan antikken er det skrive kommentarar oppegående. Thorleif Dahls Kul- sjektet er blant anna å utdanne omsetjarrekruttar, med prosjektet som del av masteravhandlinga. til desse tekstane, og det er ikkje nødvendigvis Kulturbibliotek. Mye tyder på at det vil seie bachelor- og masterstudentar som er – Kven er målgruppa? den siste kommentaren som er den beste. spesielt gode i latin eller gresk, seier Thorsen. – Bøkene er for alle, både forskarar og andre Ho fortel at både omsetjingar og kommen- Planen er å gje ut bokserien «Kanon» i løpet interesserte lesarar. Gyldendal har ein særleg tarar har vore sterkt prega av tida tekstane blir av dei neste 20–30 åra. ambisjon om å nå lesarar i den vidaregåande tolka i. turbibliotek er nok ikke bare «et skulen. – Kommentarar frå 1700-talet kan vere disse to prosjektene vil kunne ut- Storsatsing frå Gyldendal svært progressive og vitskaplege. Men hundre Thorsen fortel at det aldri tidlegare har vore ei Oppdagar nye ting år etterpå er moralen strengare og alt blir meir så omfattande satsing på å få denne litteraturen Thorsen meiner det nettopp er gjennom omse- problematisk. på norsk. tjing til eige språk at ein oppdagar nye tolkingar. Ho viser blant anna til eit dikt i det såkalla forsøk» og har ikke bare «lagt til – Det har sjølvsagt vore gjort forsøk på dekke – Det spesielle med å lære gresk og latin er Sapfo-brevet i Heroides, der den greske lyrika- fylle hverandre. opp dei enorme hola som norsk kultur har på at ein heile tida må bruke morsmålet sitt for å ren Sapfo drøymer om å utføre tungekyss med dette feltet. Blant anna har Torleif Dahls kultur- forklare teksten. Dette er ei omsetjarutdanning, ein ung, pen mann. bibliotek lagt til rette for omsetjing av klassisk litteratur, men dette har ikkje vore avgrensa til rette for omsetjing av klassisk lit- tekstar frå antikken. Dei bøkene er utgjevne på riksmål, men i Kanon-serien bruker vi moderne – Tekstane frå antikken er heilt norsk, og vi har fleire titlar på blokka som skal teratur», men har gjennom årene kome på nynorsk. fundamentale for den vestlege kulturen. I en kommentar presiserer Thea forskerforum 2 • 2015 • side 26 forskerforum 2 • 2015 • side 27 forsynt norske lesere med en lang Selliaas Thorsen, leder for Kanon- rekke verker av Xenofon, Plutark, prosjektet at hun med utsagnet «Ka- Tacitus, Platon, Cæsar, Cicero, Lu- ger oversettelser til nynorsk, men felt, f.eks. den store serien Klas- non-seriens «moderne norsk»» mente crets, Boëthius og mange flere. man bør ikke glemme Samlagets siske bokverk. Og når Thea Sel- riksmålsnære bokmålsformer, andre Det er flott at Kanon også brin- imponerende satsninger på dette liaas Thorsen antyder en motset- bokmålsformer og nynorsk.

Forskerforum korrigerer Støtte til forskning Figuren i Erik Neslein Mønness’ debattinnlegg i Forskerforum 2/15 («‘Feminist’-forskning gir best uttelling!») og forskerutdanning ble litt misvisende i trykk. Vi trykker derfor her med tilknytning til det som skal være rett versjon og beklager at det ble feil sist.

norsk luftfart 100 0,18 90 0,16 Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk 80 0,14 luftfart utlyser midler til forskning og forsker 70 Andel pr. stolpe 0,12 utdanning som har tilknytning til eller er av 60 betydning for norsk luftfart. 50 0,10 0,08

Antall ord 40

0,06 Søknadsfristen er 2. mai 2015. 30 20 0,04 Se fondets hjemmeside for nærmere informasjon: 10 0,02

www.braathenfondet.no/wp/ 0 0,00 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Med andel på nivå 2

forskerforum 3 • 2015 • side 40 INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

arbeidet i utvalget nøye gjennom referan- sisbevilgningen er nødvendig for å sikre Fakta om segruppe i Unio. tilstrekkelig langsiktighet, forutsigbarhet ! Forskerforbundet og stabilitet i virksomheten. Dette vil gi kvalitet i utdanningen og forskningen ved • Forskerforbundet er landets Utdeling av Hjerne institusjonene, heter det i uttalelsen fra største og ledende fag- og inte- kraftprisen 2014 Forskerforbundet. resseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning Stolte forskere mottok Forskerforbundets og kunnskapsformidling. Midlertidighetstesten Hjernekraftpris 2014 torsdag 29. januar. Verv en kollega • Forskerforbundet har 19 000 Rundt 40 bidrag kjempet om den gjeve medlemmer og er tilsluttet Unio Stortingets generelle holdning til mid- Bruk vervepostkortene! Sammen med prisen, noe som er nesten en tredobling – hovedorganisasjonen for uni- lertidighet og betydningen av fast jobb er dette nummeret av Forskerforum får du fra året før. versitets- og høyskoleutdannede. viktig for kraften og troverdigheten bak noen vervepostkort som du kan dele ut F.v. juryleder Tora Aasland, Gunnar • Forskerforbundet arbeider for arbeidet for flere faste jobber i akademia. til kolleger som ikke er medlemmer i Hartvigsen, Ragnhild Hutchison, Anne høyere lønn og bedre arbeids- Er det troverdig at de samme stortings- Forskerforbundet. Sverdrup-Thygeson, jurymedlem Petter vilkår for medlemmene. politikerne, som støtter en økt midler- Aaslestad og Tone Birkemoe. Nina Sylvia Alle medlemmer som verver ett eller tidighet generelt i arbeidslivet, vil legge flere nye medlemmer til Forskerforbun- Liland var ikke til stede. Kurs og seminarer stor innsats for å få flere faste ansettelser det i 2015 får vervepremie i form av et Forskerforbundet arrangerer i akademia? gavekort på 250 kroner. I tillegg er du følgende kurs og seminarer i Vi ser på behandlingen av arbeidsmil- med i trekningen av en Tivoli DAB-radio april 2015: jøloven som den store Midlertidighetstes- eller en Le Creuset jerngryte. Kampanjen • 14. april: Sektorseminar for ten for stortingspolitikerne. Oppgaven varer hele året. Det foretas to trekninger; tillitsvalgte ved sykehusene. er enkel. Den som er tilhenger av faste en for første halvår og en for andre halvår. • 22. april: Dagskonferanse om jobber, enten det er blant undervisere, Les mer på www.forskerforbundet.no/ lærerutdanning. forskere eller andre yrkesgrupper, må vervekampanje. stemme mot forslaget til regjeringen for å • 28. april: Kurs i praktisk lo- kallagsarbeid for tillitsvalgte. bestå, skriver Forskerforbundets general- – Dette har vært en fantastisk og sekretær Hilde Gunn Avløyp i Dagbladet. Med forbehold om endringer. nysgjerrighetsdrevet prosess, sa leder Program og påmeldingsinforma- av Hjernekraftprisens jury Tora Aasland sjon blir lagt ut på www.forsker- under utdelingen av prisen. De innsendte forbundet.no/kurs. bidragene ble bedømt etter kvalitet, originalitet, formidlingsglede og hvordan Verv en student! de på best mulig måte klarte å vise hvor I 2015 har Forskerforbundet en viktig forskning er for samfunnet. De fire egen vervekampanje der vi premi- bidragene som gikk helt til topps deler erer verving av nye studentmed- prisen på 100 000 kroner. Rabatt på bøker, sportstøy lemmer. Alle medlemmer som og leiebil verver ett nytt studentmedlem til Som medlem i et Unio-forbund har du Forskerforbundet i 2015 er med i Høringsuttalelse om tilgang til en rekke medlemsprodukter. trekningen av flotte vervepremier. Utvalg skal se på tjeneste- finansiering Frem til 1. juni 2015 får du hele 30 % Hovedpremien er en iPhone 6. mannsloven Forskerforbundet har uttalt seg om rabatt hos Tanum.no på bøker utgitt 2013 Det trekkes også tre vinnere av Regjeringen har oppnevnt et utvalg som rapporten om nytt finansieringssystem eller tidligere fra Cappelen Damms sorti- en iPad mini med retinaskjerm skal vurdere endringer i tjenestemannslo- for universiteter og høyskoler. Forsker ment av skjønnlitteratur, sakprosa (doku- og fem vinnere av gavekort på kr. ven. Utvalget skal legge frem sin rapport forbundet støtter forslaget om å videre- mentar- og faktabøker) og pocket. 500 fra fagbokhandelen Akade- for Kommunal- og moderniseringsdepar- føre en hovedmodell med fortsatt sterk Unio har inngått et samarbeid med mika. Les mer på www.forsker tementet 1. november 2015. basisbevilgning, der andelen resultatba- Avis bilutleie som gir alle medlemmer 30 forbundet.no/student. Utvalget skal blant annet vurdere sert bevilgning ligger på dagens nivå. % rabatt på leie av personbiler i Norge. tilsettingsprosessene i staten, ordningene Forskerforbundet mener at dagens Unios medlemmer får også 30 % rabatt med innstillings- og tilsettingsråd, re- finansieringsmodell og finansieringssys- på sportstøy fra Stormberg og fra Under Armour, og rabatt på leie av hytter og glene om fortrinnsrett og stillingsvernet tem i all hovedsak fungerer godt, og at det Følg oss! feriehus hos NOVASOL, Norgesbooking i tjenestemannsloven. Advokat/fagsjef ikke er behov for større endringer, men facebook.com/forskerforbundet og Dansommer. Les mer om Unios med- Henrik Dahle representerer Unio i utval- enkelte justeringer for å videreutvikle og twitter.com/Forsker get, som ledes av advokat Ingeborg Moen forbedre dagens system. lemsprodukter på www.unio.no. Borgerud. Forskerforbundet vil følge Videreføring av dagens nivå på ba-

forskerforbundets hovedstyre 2013–2015: Petter Aaslestad, NTNU (leder), Annelise Brox Larsen, UiT – Norges arktiske universitet (nestleder), Liv Berit Augestad, NTNU, Stig Ove Hjelmevoll, Barents Naturgass, Jan Hongslo, Folkehelseinstituttet, Toril Ivarsøy, Universitetet i Bergen, Ove Kvammen, Høgskolen i Bergen, Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder (1. vara), Åge Hultgren, Universitetet i Stavanger (2. vara), Ågot Aakra, NMBU (3. vara) sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Kommunikasjon: informasjonsleder Unn Rognmo, kommunikasjonsrådgiver Camilla Moe Røisland. Fagpolitisk avdeling: avdelingssjef Bjørn T. Berg, spesialrådgiver Jon W. Iddeng, rådgiver Kari Folkenborg. Avdeling for lønns- og arbeidsvilkår: forhandlingssjef Frank O. Anthun, seksjonsleder Jorunn Solgaard, spesialrådgiver Kjetil Mørk, spesialrådgiver Tanya Nymo, seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad, advokat Stine Nordgren Johannessen, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, organisasjonskonsulent Natasa Duric, organisasjonskonsulent Synne Freberg, organisasjonskonsulent Gerd Sandvik, organisasjonskonsulent Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, arkivleder Kristine K. Brox, IT-konsulent Inger Marie Højfeldt, seksjonsleder/kontorsjef Aina Nilsen, økonomikonsulent Siri Johannessen, regnskapskonsulent Bjørn Jensen, regnskapssekretær Karin Haug, regnskapssekretær Elisabeth Johansen, konsulent Linda Pettersson, førstesekretær Jamil Mohammad Ali, førstesekretær Hans Askildsen, førstesekretær Brit Helen Hesselberg, førstesekretær Tore Sandnes. INNSPILL FRA SEKRETARIATET INNSPILL FRA HOVEDSTYRET

Klart størrelsen betyr noe! Insentiver for omstilling

I år er det 60 år siden Forskerforbundet ble eta- Norge står foran en omstilling i våre mange olje- blert med knappe 400 medlemmer. I dag består baserte arbeidsplasser. Vi trenger å utvikle et nytt Forskerforbundet av 270 lokallag og har mer enn næringsliv med arbeidsplasser som ikke er avhen- 19 000 medlemmer. Denne formidable medlems- gige av oljeprisen, eller som passer dårlig i forhold veksten hadde vi ikke opplevd uten at Forsker- til målene om et grønt skifte. Denne omstillingen forbundet blir hørt og får gjennomslag. En høy synes å gå sakte. Kommersialiseringsaktører jeg organisasjonsprosent gir på sin side forbundet snakker med, rapporterer om en nedgang i ideer større legitimitet og økt påvirkningsgrad. Derfor mottatt til kommersialisering. Særlig er nedgan- er medlemsrekruttering så viktig. gen merkbar fra universiteter og høgskoler, ikke av Hovedstyret har vedtatt å gjennomføre en av Tom Roar bare fra mitt eget universitet, Universitetet i Agder, Joar Flynn storsatsing på å rekruttere studentmedlemmer og Eikebrokk, men fra hele landet. Dette er bekymringsfullt om Jensen, å beholde pensjonistmedlemmer. Ingen fagfore- medlem av vi skal lykkes med omstillingen. Tvert imot burde organisasjonssjef ninger har flere felles interesser med studentene Forskerforbundets kommersialiseringsaktørene hatt hendene fulle enn Forskerforbundet i kampen for økte ram- hovedstyre av ideer til nye bedrifter og arbeidsplasser, og vi mebevilgninger, forskningsbasert undervisning, burde allerede sett nye framvoksende bedrifter over tilstrekkelig tid til undervisningsforberedelse og studiefinansiering som hele landet. Behovet har vært kjent i flere år, men hvorfor er det ikke slik? gjør det mulig å studere på fulltid. Det hjelper lite om undervisnings- En viktig medvirkende årsak er trolig forskningspolitikken. I 2004 ble kvaliteten er aldri så god dersom studenten jobber deltid og ikke sitter det innført insentiver som belønner vitenskapelig publisering gjennom i seminarrommet! Vi trenger studentmedlemmenes medvirkning i vår omfordeling av økonomiske midler i sektoren. Tiltaket må ha virket svært utdanningspolitikk, også fordi mange etter hvert vil gå inn i stillinger godt. Tall fra Kunnskapsdepartementet (2014) viser at fra 2004 og fram til innen vår sektor. 2012 har produksjonen av publiseringspoeng økt med nesten 90 prosent. I motsatt ende er det et mål å beholde flere medlemmer etter hvert Økonomiske virkemidler kan være svært effektive. Gjennom endringer som de blir pensjonister. 1200 yrkesaktive medlemmer er i dag 65 år og i avgifter og fordeler belønnes eller straffes vi mot endring av vår atferd. eldre. Det betyr at bare for å opprettholde medlemstallet blant yrkesaktive Dette ser vi gode eksempler på i bilpolitikken med økningen i antallet medlemmer, må vi rekruttere godt. Samtidig representerer pensjonistene elbiler. Slike økonomiske insentiver skaper omfordelingseffekter. Der en stor ressurs for Forskerforbundet, hvor prisen reduseres, øker ofte forbruket. Forhold som ikke stimuleres «Det er han eller hun vi noe de beste lokallagene vet å nyttig- gjennom øremerkede insentiver, vil likevel oppleve å bli rammet ved at de trenger. Og vi behøver deg gjøre seg. Dette er medlemmer som blir relativt sett mindre attraktive enn forhold som stimuleres. Dermed vet alt om hvor viktig forskerstigen og blir effekten som et negativt, økonomisk insentiv. Slike relative effek- til å fortelle det.» professoropprykket har vært, og det er ter kommer ofte overraskende tidligere tillitsvalgte som vet hvordan «Det beste tiltaket er trolig å inn- og reflekterer kanskje et snevert man argumenterer for våre lønnskrav ved lokale forhandlinger. På syn på kompleksiteten rundt oppdrag av Hovedstyret har et eget pensjonistutvalg i høst utarbeidet føre en egen pott til belønning av forholdet som ønskes stimulert. en rapport med anbefalte tiltak overfor pensjonistgruppen. Pensjonister ideer som mottas av kommersia- Forskningspolitikken har skapt opplever ofte en sterk binding til sin tidligere arbeidsplass, og både denne liseringsaktører.» den ønskede veksten i publise- rapporten og den påfølgende høringsrunden påpeker at det er ønskelig ring etter innføringen av resul- med en sterkere tilknytning til lokallaget. tatbasert omfordeling. Presset Studentmedlemmer er viktige, og pensjonistmedlemmer skal pri- på forskeren har økt. Egen økning i publisering har ikke vært nok oriteres. Når det er sagt, er den aller viktigste medlemsgruppen våre dersom kollegaer har økt sin publisering enda mer. Når stadig flere fortsatt yrkesaktive medlemmer. Hele formålet for Forskerforbundet er forskere publiserer mer og mer, øker også presset på tiden. Dette er å bedre lønns- og arbeidsvilkårene innen forskning og høyere utdanning trolig grunnen til nedgangen i antallet kommersialiserbare ideer fra og å ivareta medlemmenes økonomiske og yrkesmessige interesser. Og universiteter og høgskoler. Perioden med resultatbasert omfordeling her er det altså du kommer inn, for størrelsen betyr noe, og du kjenner tvinger forskeren til å fokusere på aktiviteter som gir uttelling, og kanskje én som er uorganisert på din arbeidsplass. Det er han eller hun tid til publisering tas fra aktiviteter som ikke gir uttelling. Da er det vi trenger. Og vi behøver deg til å fortelle det. Er du fornøyd med ditt kanskje ikke så rart at vi er et foregangsland i omstillingen mot en medlemskap, så si det, og fortell samtidig hvor enkelt det er å benytte mer miljøvennlig bilpark, men ikke i omstillingen av næringslivet. våre hjemmesider på Forskerforbundet.no til å lese mer om forbundet Det er ulike oppfatninger av universiteters og høgskolers rolle som på- og til å melde seg inn. Eller legg et av rekrutteringskortene som fulgte drivere for innovasjon i samfunnet. Den lave andelen patenter i Norge med bladet, i hylla til vedkommende med en hilsen fra deg. Tilbake sammenliknet med våre naboland forklares delvis med at vi har en råva- står du med ditt kinderegg: en fornøyd kollega, et gavekort på 250 kr reorientert industri. Dette kan trolig også forklare at Norge i mange år har hvis kollegaen husker å føre deg opp som verver, og ikke minst en enda blitt rangert lavere enn våre naboland i Global Innovasjonsindeks. Dersom sterkere fagforening. For størrelsen betyr noe. målet er å endre næringslivet til ikke bare å bli mindre petroleumsbasert, Lykke til med medlemsrekrutteringen! men generelt mindre råvarebasert, vil trolig patenter få økt betydning. Bidraget fra universiteter og høgskoler blir dermed enda viktigere, og det blir avgjørende at insentivene trekker i riktig retning. Vi bør stimulere Faste innlegg fra generalsekretær Hilde Gunn Avløyp, forhandlingssjef omstillingsevnen gjennom å endre insentivene i forskningspolitikken, Frank O. Anthun, administrasjonssjef Birgitte Olafsen, hvor vi løfter blikket og ser helheten og kompleksiteten i forskerens avdelingssjef Bjørn T. Berg og organisasjonssjef Joar Flynn Jensen hverdag. Ønsker vi flere ideer til omstilling fra universiteter og høg- skoler, må vi kjenne den samlede insentivvirkningen fra flere tiltak i sektoren. Det beste tiltaket er trolig å innføre en egen pott til belønning av ideer som mottas av kommersialiseringsaktører. Tar vi fra midlene som stimulerer publisering, vil vi oppleve en nedgang i publiseringen, som nok er lite ønskelig.

forskerforum 3 • 2015 • side 42 LEDEREN HAR ORDET

«Kvalitet og kvalitet, fru Blom»

Fru Blom kan takke Per Aabel for sin spesielle plass i det norske språket, gjennom en replikk som ble improvisert frem under en av prøvene på Nationaltheatret til Alex Brinchmanns lystspill, Karusell (1940). Fru Helene Blom (Aase Bye) ber doktor Holm (Per Aabel) om piller, og hans svarreplikk «Piller og piller, fru Blom» har siden levd løsrevet fra sin opprinnelse. Det gjentatte substantivet kan byttes ut med nær sagt hva som helst «Pen og pen, fru Blom», «Rik og rik, Fru Blom» osv., for å markere at man vil moderere eller relativere noe.

Strukturen I UH-sektoren er kvalitet på alles lepper for tiden, i høyst ulike sammenhen- ger. Vi er alle ubetinget for høy kvalitet. Jo høyere, jo bedre! Og vi kan alle innimellom uttrykke utålmodighet; både studentorganisasjoner, statsråder, institusjonsledere og ansattes organisasjoner kan ønske at verden skal gå hurtigere fremover i kvalitetshøynende retning. Kunnskapsministeren har bakt inn kvalitetsbegrepet i samtlige av de sju punktene for UH-sektoren, som det skal arbeides spesielt med. I det siste har særlig ny finansieringsmodell, kvalitet i studiene og ny institusjonsstruktur fått oppmerksomhet. Forskerforbundet merker en stigende uro over at diskusjonene om høyere kvalitet etter hvert synes å snevres nokså monomant inn mot å dreie seg om hva som kan gi «oss» mer internasjonal eksellens, og av Petter Aaslestad dette igjen omsettes til spørsmål om institusjon X bør gå for fusjon med leder i Forskerforbundet Y eller kanskje heller med Z. Diskusjonene synes noen ganger bare å fange opp brøkdeler av det som måtte være av kvalitetsutfordringer, noe som i verste fall kan aktivere det megetsigende munnhellet «Kvalitet og kvalitet, fru Blom». «Hvis verdensmesterskapet blir Finansieringen en daglig foreteelse, innlemmes For kort tid siden ble det avholdt en åpen høringskonferanse om forslaget til ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. I de- det i hverdagslivets trivialiteter.» batten kom det frem berettiget kritikk mot at basisbevilgningen ikke var forsøkt gjort mer transparent, men for øvrig er Forskerforbun- det i det store og hele positivt til forslaget. Og Torbjørn Hægeland, leder av utvalget og forskningsdirektør ved Statistisk Sentralbyrå, er oppfølgingen de får gjennom studiet. Særlig gjelder dette lærer- og svært god til å få frem hvordan elementene i modellen er ment å gi ingeniørstudentene: de store profesjonsutdanningene som utdanner insitamenter til høyere kvalitet, ut fra et bredt kvalitetsbegrep som sentrale aktører i norsk arbeidsliv i årene fremover. Kunnskapsmi- favner både spiss og bredde, samfunnsbehov, eksellens og så videre. nisteren kommenterte at vi «enda ikke var i mål med kvalitetsreformen». På høringskonferansen sa kunnskapsministeren, i forbindelse med kvali- Nøyaktig det samme ble sagt da vi feiret tiårsjubileum for kvalitetsre- tet, at vi vi skal konkurrere om verdensmesterskapet hver eneste dag. Det formen i 2013: Også daværende statsråd, Kristin Halvorsen konstaterte er vel å ta litt hardt i? Hvis verdensmesterskapet blir en daglig foreteelse, at vi «ikke var i mål med kvalitetsreformen». Det ble den gang varslet innlemmes det i hverdagslivets trivialiteter. Forskning og høyere utdan- en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Det arbeidet kom ning har flere mål enn å sanke gullmedaljer. Det hadde vært stimulerende ikke i gang, men nå varsler statsråd Røe Isaksen at han vil få frem en for debatten om politikere – og institusjonsledere – i sin kvalitetsdiskurs stortingsmelding om nettopp studiekvalitet. Det er vanskelig å forstå også kunne bevege seg utenfor de forslitte idrettsmetaforene. hvorfor ikke et slikt arbeid for lengst er i gang. Både studenter og vi som underviser dem, har grunn til å være utålmodige. Det må ikke bli Studentene en vane for kunnskapsministre å konstatere at kvalitetsreformen ikke Nokut har nettopp lagt frem sitt årlige studiebarometer. Det er ned- er i mål. Om ikke studiekvalitetsarbeidet intensiveres, også fra politisk slående å lese at en stor del av studentene ikke er tilfredse med den ledelse, risikerer vi dessverre at fru Blom trekkes inn.

forskerforum 3 • 2015 • side 43 Forskerforum

returadresse: forskerforbundet postboks 1025 sentrum 0104 Oslo KIKKUT Foto: Rune Bendiksen KIKKUT Hjernekraftverk er en kampanje fra

SUPERSTJERNEN TERJE LOHNDAL

Terje Lohndal er landets yngste professor, og tidsskriftene og 10 fagfellevurderte kapitler i prestisjefylte er ansatt ved Institutt for språk og litteratur antologier. En revidert versjon av hans ph.d.-avhandling ble ved NTNU. Av enkelte blir han omtalt som publisert av Oxford University Press i juni 2014. I tillegg til lingvistikkens Mozart. Han forsker på syntaks å jobbe i den internasjonale forskningsfronten innen og semantikk, og jobber med å forstå det abstrakte, det lingvistikken, har Lohndal også markert seg i debatten som kan være felles for alle språk. om norsk universitetspolitikk og humanioras fremtid.

Lohndal fikk sin bachelorgrad i lingvistikk ved Universitetet Lohndal vant i år Det Kongelige Norske Videnskabers i Oslo og sin ph.d.-grad fra University of Maryland. I løpet Selskabs pris til yngre forskere og ble tildelt Nils av sin meget korte karriere har Lohndal allerede publisert Klim-prisen, som gis årlig til en ung fremragende 17 fagfellevurderte artikler i noen av de ledende lingvistiske nordisk forsker.

Det er på tide å anerkjenne Norges virkelige superstjerner. De er helter i vår tid – de menneskene som gjennom sitt samvittighetsfulle, harde og vanskelige arbeid har løst noen av verdens største mysterier, forebygget og kurert sykdom og økt vår forståelse av naturen og universet. De har holdt liv i undringen i vår kultur og gjort den matnyttig.

MED HJERNEKRAFT SKAL FREMTIDEN SKAPES www.hjernekraftverk.no