Smeerenburg Gravneset
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Smeerenburg Gravneset SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD Av Kristin Prestvold MILJØVERNAVDELINGEN N-9170 LONGYEARBYEN www.sysselmannen.no Den vest-europeiske hvalfangstperioden på 16- og 1700-tallet har etterlatt seg mange spor på Svalbard i form av grav- plasser og rester av hvalfangststasjoner på land. Sporene forteller historier om en risikofylt arbeidsplass og om hardt arbeid, men også om muligheter for god fortjeneste, viljestyrke og eventyrlyst. Smeerenburg var hovedbasen i den nederlandske hvalfangsten på Svalbard og på Gravneset ligger et av de store gravfeltene fra hvalfangsttida. Hvordan kan fragmenter av en fortid fortelle om tidligere menneskers liv og virke? Kobberstikk Europas første "oljeeventyr" Sysselmannen på Svalbard er Vesteuropeisk hvalfangst regjeringens øverste repre- sentant på Svalbard. En av på Svalbard... etatens viktigste oppgaver er forvaltning av natur- og kulturmiljøet på øygruppa. Kulturminner på Svalbard Kulturminner er håndfaste spor etter tidligere menneskers liv til hverdags og fest. I den arktiske villmarka på Svalbard skaper permafrosten, klimaet og jordsmonnet gode bevaringsforhold for kulturminnene og viser hvordan landskapet og kulturminnene er uløselig knyttet sammen. Kulturminnene gir oss en forståelse av hvordan menneskene til enhver tid har påvirket landskapet, men også hvordan landskapet har preget den menneskelige virksomheten. Gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene på Smeerenburg er nå kommet tilbake til Svalbard. Høsten 2005 ble om lag 2500 gjenstander lagt inn i Sysselmannens nye kulturhistoriske magasin i Longyearbyen. Et representativt utvalg av gjenstandene er utstilt på Svalbard Museums utstilling i Longyearbyen. Smeerenburg og Gravneset er viktige kulturminner fra hvalfangstperioden på Svalbard på 16- og 1700-tallet, men de er sårbare og får lett slitasjeskader ved for stor ferdsel og tråkk. De løse gjenstandene som ligger rundt omkring på marken kan være lette å stikke i lomma som en liten souvenir fra turen. Vi ønsker at kulturminnene skal få ligge mest mulig uforstyrret, som en del av landskapet, slik at flest mulig skal kunne oppleve kulturminnene ute i marken. Dette setter høye krav til deg som besøkende. Så trå varsomt og gå forsiktig. Vis respekt for kulturminnene slik at også andre etter deg kan få oppleve rike møter med fortida. Svalbardmiljøloven slår fast at alle spor etter mennesker fra før 1946 er fredede kultur- minner. Dette gjelder alle typer bygg eller husrester, anlegg og fangstinnretninger, beinrester på slakteplasser, graver, kors, inskripsjoner og ikke minst det store tilfanget av løse gjenstander. Den internasjonale hvalfangsten som foregikk på 16- og 1700-tallet var motivert av gode priser på spekkolje og hvalbarder. På det meste var det rundt Ødeleggelse, fjerning, eller skjemming av faste eller løse kulturminner er straffbart. 300 hvalfangskuter i Svalbards farvann. Overtredelse av forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Fredningen omfatter en sikringssone på 100 meter rundt kulturminnet. Her er det ikke tillatt å slå leir eller brenne bål, eller på annen måte etterlate spor etter besøket. God tur! Hilsen Sysselmannen på Svalbard 3 ...Europas første “oljeeventyr ” gnisninger, konkurranse og måtte vende nesen hjem uten rivalisering mellom hvalfangst- last og utstyr. I disse årene var ekspedisjonene fra forskjellige det vanlig å sende orlogsfartøy De vesteuropeiske hvalfanger- land i Europa. Spesielt er det med hvalfangstflåten til skrekk ne på Svalbard kokte ut tran og kampen mellom nederlendere og advarsel. olje av spekket på hvalen. og engelskmenn over Dette ble brukt til mange ulike hvalfangstrettigheter og retten Etter hvert roet imidlertid formål i Europa, blant dem til de beste fangstplassene som tumultene seg betraktelig, og såpekoking, belysning, reipsla- setter sitt preg på Svalbards hvalfangstplassene ble delt ging, preparering av stoff, tidligste historie. Andre mellom nederlendere og tekstiler, huder og skinn, og nasjoner som Danmark/Norge, engelskmenn etter en som blandemiddel i fargestof- Frankrike, Spania og Tyskland overenskomst hvor de skulle fer og maling. Etter hvert fikk også hvalbardene sitt eget var med i kivingen, men drive hvalfangst på adskilte felt bruksområde, blant annet som hovedoppgjøret var mellom uten å forstyrre hverandre for korsettspiler i samtidens England og Nederland. mye. Engelskmennene fikk kvinnemote. Kampen om byttet var også drive fangst sørover fra rettet mot innenlandsk Magdalenefjorden, mens Opptakten til "oljeeventyret" konkurranse, og hvalfangsten nederlenderne kontrollerte startet med Barentsz` ble tidlig monopolisert av områdene nord for oppdagelse av Spitsbergen i kjøpmannsredere som fikk Magdalenefjorden i det nord- 1596. I årene etterpå ble det privilegier til å utnytte fangst- vestre hjørnet av Spitsbergen. stadig meldt om store plassene og farvannene rundt Her bygde nederlenderne den mengder hval og hvalross inne Svalbard. Nederland etablerte sagnomsuste hvalfangst- i fjordene og i farvannene rundt øygruppa. Det skulle sitt Noordsche Compagnie i stasjonen Smeerenburg. likevel gå noen år før de første 1614 mens Englands Muscovy skipene dro nordover fra Company allerede hadde vært Den tidligste ishavsfangsten Europa med kun hvalfangst for virksom i mange tiår med I sommermånedene trakk den øyet. Ingen av de europeiske enerett på handelen med store og tunge grønlands- sjøfartsnasjonene, som nordområdene i Russland. hvalen i stort antall inn i England og Nederland, hadde farvannene rundt Svalbard. kompetanse eller organisasjon Konkurransen førte til gjentatte Fram til midten av 1600-tallet konfrontasjoner i årene før foregikk derfor fangsten 1620, og ved flere anledninger spesielt på grønlandshvalen I arbeid på hvalfangststasjonen. Alle hadde hver sin definerte oppgave. Arbeidet med spekkoking og oljeutvinning på land kunne fort bli en travel affære hvis fangsten til sjøs slo til for fullt. Det var viktig å være forberedt. Fra Fotherbys “Journal” 1613 kom det til regelrette nær kysten og inne i fjordene krigshandlinger på fangstfeltene. Ett år til å drive fangst i isfylte drevet fangst på småhval i men gjennom å holde et år- kunne engelske farvann. De visste også fint lite Biskayabukta og ved Labrador- våkent øye med ekspertene hvalfangstfartøy eller ingenting om hvalfangst kysten. Her var sjømenn med ble baskerne frarøvet sin borde flere skip fra Så hvalfangsten måtte læres fra lang erfaring i hvalfangstens kunnskap, og avhengigheten Nederland, stjele bunnen av, og i begynnelsen mange og for andre ukjente av dem ble etter hvert liten. hele sesongens var den derfor også ganske kunster, sjømenn som kunne Sjøfolkene fra de ekspan- utbytte samt beskjeden. Det dreide seg håndverket. Hvis hvalfangstens derende sjøfartsnasjonene i utstyret om egentlig om prøving og feiling muligheter i nord skulle Europa hadde selv lært seg bord og sende i forsøk på å lære kunsten. utnyttes, var baskerne og deres hvalfangstteknikken. skipene tomme kunnskap en nødvendighet. I hjemover. I realiteten var det kun begynnelsen var de derfor med I kamp om fangstplassene Neste år var det Kartutsnitt over Nordvest-Spitsbergen baskerne som behersket hval- som ekspertise og mannskap Svalbard ble i løpet av kort tid gjengjeldelses- Nasjonalpark med Smeerenburg og fangsten og som kunne regnes på hvalfangstekspedisjonene en magnet som trakk skuter aksjoner fra Gravneset avmerket med rødt. som de virkelige ekspertene. I nordover. En kort periode nordover for å drive hvalfangst. nederlandsk side, Fartøyer på vei nordover for å drive hvalfangst. Copyright: Norsk Polarinstitutt mange hundre år hadde de dominerte baskerne fangsten, Og fangsten foregikk ikke uten og engelske skip Detalj av kart fra 1600-tallet. 4 5 på øygruppa. Grønlandshvalen Dødeligheten blant Fra midten av 1600-tallet førte fangst på hval ute i havet og en ny type virksomhet som Slutten på en æra er en klumpete hvalart med lav overvintrerne viste seg en lang kuldeperiode til at ved driviskanten. Mange flere beskjeftiget mange mennesker. På begynnelsen av 1600-tallet svømmedyktighet og trege imidlertid å være stor, og fjordene var isdekket over enn før deltok i fangsten, og på ble det rapportert om store bevegelser. Den var et lett forsøkene ble fort oppgitt. lengre perioder om sommeren, slutten av 1600-tallet var trolig Hvalfangsten ute i havet skaffet mengder hval i farvannene ved bytte, hadde et tykt spekklag noe som gjorde 2-300 hval- og selfangstskip europeerne erfaring i seilas i Svalbard, og skipper Poole og mange og lange barder. Utover på 1630-tallet økte arbeidssesongen kortere. Det ute i isen øst for Grønland om isfylte farvann og skapte en beskriver fra sitt tokt til Den holdt seg flytende etter sin konkurransen mot hendte også at hvalfangerne sommeren. Det var ikke lenger spesiell kompetent Svalbard i 1612 hvordan det var død, og dette var alle kvaliteter handelskompaniene som ikke kunne ta seg fram til og kamp om de beste havnene, sjømannsstand som igjen fullt av hval rundt skutesidene. som gjorde den særlig ideell hadde enerett på å drive benytte landstasjonene sine. og spørsmålet om suverenitet hadde betydning for Men på slutten av 1700-tallet og attraktiv som byttedyr. hvalfangst på Svalbard. Grønlandshvalen forsvant og særrettigheter hadde ikke sjøfartsnasjonenes krigsflåter. er det slutt. Da lider Uavhengige hvalfangere hadde samtidig fra fjordene og trakk lenger relevans. Svalbard som Men samtidig var drivisbeltet bestandene av grønlandshval Den baskiske hvalfangst- i en årrekke måttet fange hval ut i åpent vann ved landområde