MILJØVERNAVDELINGEN SYSSELMANNEN N-9170 www.sysselmannen.no PÅ Den vest-europeiske hvalfangstperioden på 16- og 1700-tallet og 16- på hvalfangstperioden vest-europeiske Den har etterlatt seg mange spor på Svalbard i form av grav- av form i Svalbard på spor mange seg etterlatt har plasser og rester av hvalfangststasjoner på land. Sporene Sporene land. på hvalfangststasjoner av rester og plasser forteller historier om en risikofylt arbeidsplass og om hardt om og arbeidsplass risikofylt en om historier forteller arbeid, men også om muligheter for god fortjeneste, fortjeneste, god for muligheter om også men arbeid, viljestyrke og eventyrlyst. var hovedbasen i den i hovedbasen var Smeerenburg eventyrlyst. og viljestyrke nederlandske hvalfangsten på Svalbard og på Gravneset Gravneset på og Svalbard på hvalfangsten nederlandske ligger et av de store gravfeltene fra hvalfangsttida. Hvordan hvalfangsttida. fra gravfeltene store de av et ligger kan fragmenter av en fortid fortelle om tidligere menneskers tidligere om fortelle fortid en av fragmenter kan liv og virke? og liv Kobberstikk Av Prestvold Kristin Gravneset Smeerenburg

Europas første "oljeeventyr" Sysselmannen på Svalbard er Vesteuropeisk hvalfangst regjeringens øverste repre- sentant på Svalbard. En av på Svalbard... etatens viktigste oppgaver er forvaltning av natur- og kulturmiljøet på øygruppa.

Kulturminner på Svalbard Kulturminner er håndfaste spor etter tidligere menneskers liv til hverdags og fest. I den arktiske villmarka på Svalbard skaper permafrosten, klimaet og jordsmonnet gode bevaringsforhold for kulturminnene og viser hvordan landskapet og kulturminnene er uløselig knyttet sammen. Kulturminnene gir oss en forståelse av hvordan menneskene til enhver tid har påvirket landskapet, men også hvordan landskapet har preget den menneskelige virksomheten.

Gjenstandene fra de arkeologiske utgravningene på Smeerenburg er nå kommet tilbake til Svalbard. Høsten 2005 ble om lag 2500 gjenstander lagt inn i Sysselmannens nye kulturhistoriske magasin i Longyearbyen. Et representativt utvalg av gjenstandene er utstilt på Svalbard Museums utstilling i Longyearbyen.

Smeerenburg og Gravneset er viktige kulturminner fra hvalfangstperioden på Svalbard på 16- og 1700-tallet, men de er sårbare og får lett slitasjeskader ved for stor ferdsel og tråkk. De løse gjenstandene som ligger rundt omkring på marken kan være lette å stikke i lomma som en liten souvenir fra turen. Vi ønsker at kulturminnene skal få ligge mest mulig uforstyrret, som en del av landskapet, slik at flest mulig skal kunne oppleve kulturminnene ute i marken. Dette setter høye krav til deg som besøkende. Så trå varsomt og gå forsiktig. Vis respekt for kulturminnene slik at også andre etter deg kan få oppleve rike møter med fortida.

Svalbardmiljøloven slår fast at alle spor etter mennesker fra før 1946 er fredede kultur- minner. Dette gjelder alle typer bygg eller husrester, anlegg og fangstinnretninger, beinrester på slakteplasser, graver, kors, inskripsjoner og ikke minst det store tilfanget av løse gjenstander. Den internasjonale hvalfangsten som foregikk på 16- og 1700-tallet var motivert av gode priser på spekkolje og hvalbarder. På det meste var det rundt Ødeleggelse, fjerning, eller skjemming av faste eller løse kulturminner er straffbart. 300 hvalfangskuter i Svalbards farvann. Overtredelse av forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Fredningen omfatter en sikringssone på 100 meter rundt kulturminnet. Her er det ikke tillatt å slå leir eller brenne bål, eller på annen måte etterlate spor etter besøket.

God tur! Hilsen Sysselmannen på Svalbard

3 ...Europas første “oljeeventyr ” gnisninger, konkurranse og måtte vende nesen hjem uten rivalisering mellom hvalfangst- last og utstyr. I disse årene var ekspedisjonene fra forskjellige det vanlig å sende orlogsfartøy De vesteuropeiske hvalfanger- land i Europa. Spesielt er det med hvalfangstflåten til skrekk ne på Svalbard kokte ut tran og kampen mellom nederlendere og advarsel. olje av spekket på hvalen. og engelskmenn over Dette ble brukt til mange ulike hvalfangstrettigheter og retten Etter hvert roet imidlertid formål i Europa, blant dem til de beste fangstplassene som tumultene seg betraktelig, og såpekoking, belysning, reipsla- setter sitt preg på Svalbards hvalfangstplassene ble delt ging, preparering av stoff, tidligste historie. Andre mellom nederlendere og tekstiler, huder og skinn, og nasjoner som Danmark/Norge, engelskmenn etter en som blandemiddel i fargestof- Frankrike, Spania og Tyskland overenskomst hvor de skulle fer og maling. Etter hvert fikk også hvalbardene sitt eget var med i kivingen, men drive hvalfangst på adskilte felt bruksområde, blant annet som hovedoppgjøret var mellom uten å forstyrre hverandre for korsettspiler i samtidens og Nederland. mye. Engelskmennene fikk kvinnemote. Kampen om byttet var også drive fangst sørover fra rettet mot innenlandsk Magdalenefjorden, mens Opptakten til "oljeeventyret" konkurranse, og hvalfangsten nederlenderne kontrollerte startet med Barentsz` ble tidlig monopolisert av områdene nord for oppdagelse av i kjøpmannsredere som fikk Magdalenefjorden i det nord- 1596. I årene etterpå ble det privilegier til å utnytte fangst- vestre hjørnet av Spitsbergen. stadig meldt om store plassene og farvannene rundt Her bygde nederlenderne den mengder hval og hvalross inne Svalbard. Nederland etablerte sagnomsuste hvalfangst- i fjordene og i farvannene rundt øygruppa. Det skulle sitt i stasjonen Smeerenburg. likevel gå noen år før de første 1614 mens Englands Muscovy skipene dro nordover fra Company allerede hadde vært Den tidligste ishavsfangsten Europa med kun hvalfangst for virksom i mange tiår med I sommermånedene trakk den øyet. Ingen av de europeiske enerett på handelen med store og tunge grønlands- sjøfartsnasjonene, som nordområdene i Russland. hvalen i stort antall inn i England og Nederland, hadde farvannene rundt Svalbard. kompetanse eller organisasjon Konkurransen førte til gjentatte Fram til midten av 1600-tallet konfrontasjoner i årene før foregikk derfor fangsten 1620, og ved flere anledninger spesielt på grønlandshvalen I arbeid på hvalfangststasjonen. Alle hadde hver sin definerte oppgave. Arbeidet med spekkoking og oljeutvinning på land kunne fort bli en travel affære hvis fangsten til sjøs slo til for fullt. Det var viktig å være forberedt. Fra Fotherbys “Journal” 1613 kom det til regelrette nær kysten og inne i fjordene krigshandlinger på fangstfeltene. Ett år til å drive fangst i isfylte drevet fangst på småhval i men gjennom å holde et år- kunne engelske farvann. De visste også fint lite Biskayabukta og ved Labrador- våkent øye med ekspertene hvalfangstfartøy eller ingenting om hvalfangst kysten. Her var sjømenn med ble baskerne frarøvet sin borde flere skip fra Så hvalfangsten måtte læres fra lang erfaring i hvalfangstens kunnskap, og avhengigheten Nederland, stjele bunnen av, og i begynnelsen mange og for andre ukjente av dem ble etter hvert liten. hele sesongens var den derfor også ganske kunster, sjømenn som kunne Sjøfolkene fra de ekspan- utbytte samt beskjeden. Det dreide seg håndverket. Hvis hvalfangstens derende sjøfartsnasjonene i utstyret om egentlig om prøving og feiling muligheter i nord skulle Europa hadde selv lært seg bord og sende i forsøk på å lære kunsten. utnyttes, var baskerne og deres hvalfangstteknikken. skipene tomme kunnskap en nødvendighet. I hjemover. I realiteten var det kun begynnelsen var de derfor med I kamp om fangstplassene Neste år var det Kartutsnitt over Nordvest-Spitsbergen baskerne som behersket hval- som ekspertise og mannskap Svalbard ble i løpet av kort tid gjengjeldelses- Nasjonalpark med Smeerenburg og fangsten og som kunne regnes på hvalfangstekspedisjonene en magnet som trakk skuter aksjoner fra Gravneset avmerket med rødt. som de virkelige ekspertene. I nordover. En kort periode nordover for å drive hvalfangst. nederlandsk side, Fartøyer på vei nordover for å drive hvalfangst. Copyright: Norsk Polarinstitutt mange hundre år hadde de dominerte baskerne fangsten, Og fangsten foregikk ikke uten og engelske skip Detalj av kart fra 1600-tallet. 4 5 på øygruppa. Grønlandshvalen Dødeligheten blant Fra midten av 1600-tallet førte fangst på hval ute i havet og en ny type virksomhet som Slutten på en æra er en klumpete hvalart med lav overvintrerne viste seg en lang kuldeperiode til at ved driviskanten. Mange flere beskjeftiget mange mennesker. På begynnelsen av 1600-tallet svømmedyktighet og trege imidlertid å være stor, og fjordene var isdekket over enn før deltok i fangsten, og på ble det rapportert om store bevegelser. Den var et lett forsøkene ble fort oppgitt. lengre perioder om sommeren, slutten av 1600-tallet var trolig Hvalfangsten ute i havet skaffet mengder hval i farvannene ved bytte, hadde et tykt spekklag noe som gjorde 2-300 hval- og selfangstskip europeerne erfaring i seilas i Svalbard, og skipper Poole og mange og lange barder. Utover på 1630-tallet økte arbeidssesongen kortere. Det ute i isen øst for Grønland om isfylte farvann og skapte en beskriver fra sitt tokt til Den holdt seg flytende etter sin konkurransen mot hendte også at hvalfangerne sommeren. Det var ikke lenger spesiell kompetent Svalbard i 1612 hvordan det var død, og dette var alle kvaliteter handelskompaniene som ikke kunne ta seg fram til og kamp om de beste havnene, sjømannsstand som igjen fullt av hval rundt skutesidene. som gjorde den særlig ideell hadde enerett på å drive benytte landstasjonene sine. og spørsmålet om suverenitet hadde betydning for Men på slutten av 1700-tallet og attraktiv som byttedyr. hvalfangst på Svalbard. Grønlandshvalen forsvant og særrettigheter hadde ikke sjøfartsnasjonenes krigsflåter. er det slutt. Da lider Uavhengige hvalfangere hadde samtidig fra fjordene og trakk lenger relevans. Svalbard som Men samtidig var drivisbeltet bestandene av grønlandshval Den baskiske hvalfangst- i en årrekke måttet fange hval ut i åpent vann ved landområde hadde mistet sin et farlig farvann hvor vær- og øst og vest for Grønland teknologien baserte seg på vindforhold kunne gjøre sammenbrudd og det landstasjoner hvor seilasen utrygg. Langt flere vesteuropeiske hvalspekket ble fraktet i land skip forliste under denne hvalfangsteventyret ute i etter og kokt til fangsten enn det som hadde ishavet er over. Hvalen er hvalolje i store kokekar. De vært vanlig under den nærmest utryddet, markedet tidligste kulturminnene vi landbaserte fangsten. for produktene har forandret kjenner til på Svalbard er fra seg og det lønner seg ikke denne første fasen av lenger å drive hvalfangst. vesteuropeisk hvalfangst, som kjennetegnes av hvalkokerier bygd på land så nært sjøkanten som mulig. I begynnelsen hadde stasjonene et midlertidig preg hvor en løs kobberkjele eller to ble plassert oppe på provisoriske ovner. Mannskapene på land bodde i Beskriver arbeidet på land meds hvalfangsten foregikk inne i fjordene på Svalbard i første halvdel av 1600-tallet. telt, og verkstedbygningene Vignetten viser hvordan spekket ble kuttet opp i stadig mindre biter før spekkbitene ble plassert i kobberkjelene over ovnene og kokt til olje. var også telt. Ved sesongslutt Etter at oljen var avkjølt ble den fylt på tønner og fat og fraktet ut til skipene for oppbevaring. Fra Fotherbys “Journal” 1613 ble redskap og materialer demontert og tatt med hjem. der det var mulig å komme til, driviskanten. Tilknytningen til betydning. Fangsten ute i åpen Etter hvert fikk flere av som i området rundt Edgeøya land begynte å miste sin sjø forårsaket samtidig stasjonene et mer permanent og østover langs nordkysten av betydning i hvalfangsten, endringer og tilpasninger på preg med solide bolighus, Svalbard, og de presset nå på landstasjonene gikk gradvis ut utstyr, båter og mannskap. verksteder og oppmurte for å oppheve monopolet. Det av bruk og teknikken endret Hvalen ble nå flenset langs spekkovner som kunne brukes er trolig disse havneløse seg. En ny hvalfangstperiode skipssiden, og spekket ble lagt om igjen år etter år. fribytterne som først begynte å der fangsten er en hav- og på fat og fraktet tilbake til Redskapene og materialene fange hval i åpen sjø og som isfangst var under oppseiling. skipets hjemland og kokt til olje ble etterlatt på stasjonene ved foredlet teknikken med å flense der. Det var ikke lenger behov hjemreise, og på noen av hvalen ved skipssiden. På Ut i isen for spesialister på land, og hvalfangststasjonene ble det 1640-tallet ble det satt Hvalfangsten skjøt virkelig fart mannskapet på skipene under gjort forsøk på frivillige sluttstrek for enhver form for fra midten av 1600-tallet og fangsten oppe i isen ble derfor overvintringer for å kunne enerett i hvalfangsten, og det kom etter hvert til å omfatte halvert i forhold til den holde stasjonene i orden og ble fri konkurranse og fritt fram store deler av Ishavet og skip landbaserte fangsten. startklare ved begynnelsen av for de som var villige til å satse fra de fleste sjøfartsnasjonene i Utvinninga av hvaloljen i På bildet er bøkkerne i sving med sitt arbeid. De var uunnværlige spesialister og påfølgende sesong. på fangsten. Europa. Etter 1670 foregikk all hjemlandet satte også i gang håpet var hvert år å returnere hjem med skipet fullastet av oljetønner.

6 7 Smeerenburg - sagnomsust og mytepreget "På denne side sunnet disse sannhaugene...som eneste minner fra den hollandske velmakts dager" (Nansen 1920) Noen spekkovner er så godt bevart at skulle noen plasserte en passende kjele over hullet, kunne de antagelig tas i I begynnelsen av juni stevner bruk umiddelbart skipene for fulle seil inn Foto: Kristin Prestvold i det nordvestre hjørnet av Spitsbergen. Men historien om Det har gått over 3 uker siden Smeerenburg er også historien skip og mannskap forlot havna om en sped og forsiktig start på begynnelsen av 1600-tallet, hjemme i Europa, og målet for slik historien er for mange av de seilasen er nå innen rekkevidde. andre hvalfangststasjonene på Det er lite is i fjorden dette året og Svalbard. I begynnelsen hadde i løpet av kort tid ankrer skipene landstasjonen et midlertidig opp på reden foran den flate preg med enkle og provisoriske landtungen sør på - spekkovner på stranda. Så fort øya. Under kommandorop, støy skipene hadde kastet anker ble det reist et par telt for arbeids- og larm låres småbåtene ned og folket på land. Arbeidet foregikk settes på sjøen, redskap og under åpen himmel, og materialer losses om bord og medbrakte kobberkjeler til båtene blir rodd inn til land. utkoking av hvalspekket ble Restene etter en dobbel spekkovn i strandkanten på Smeerenburg. I dag er kun Mannskapet har sine bestemte den svarte "spekkbetongen", dannet av oljesølet som har rent ut i sanden, synlig plassert på midlertidige og arbeidsoppgaver, og det tar ikke over bakken. Foto: Ben Bekooy og Louwrens Hacquebord primitive ovner som lå i rekke lang tid før materialer og redskap etter hverandre langs stranda. er lastet inn på stranda. Deretter Men med årene vokste starter arbeidet med å reparere Smeerenburg - spekkbyen fjordene i området i stort antall. landstasjonen i størrelse og fikk skader som vinteren har påført Navnet Smeerenburg betyr Smeerenburg viser hvordan et et mer permanent preg. Oversikt over Smeerenburgneset i 1980. Smeerenburg var nederlendernes hovedstasjon hvalfangststasjonen. Overalt er spekkbyen, og hvalfangst- hvalfangstanlegg utviklet seg Ovnene ble solide mens hvalfangsten foregikk i fjordene på Svalbard i første halvdel av 1600-tallet. det travel virksomhet. De løse stasjonen var hovedbasen i fra enkle forhold for arbeiderne konstruksjoner med et murt Hvalfangststasjonen lå nær hvalforekomstene i fjorden, hadde en god havn med god kobberkjelene til å koke olje av nederlandsk hvalfangst mens til mer permanente strukturer. ildsted omgitt av en murt ring til ankerbunn og gode av- og tilseilingsmuligheter. Det siste var spesielt viktig for 1600- hvalspekket plasseres på solide fangsten foregikk langs kysten I dag er ruinene etter å plassere de løse kobber- tallets tungt manøvrerbare farkoster. På bildet skimtes teltleiren og arbeidsbrakken fra kjelene på. Disse hadde ofte en murte ovner, og folk blir satt ut på og inne i fjordene på Svalbard i hvalfangststasjonen det den arkeologiske undersøkelsen av stasjonen i 1980. Foto: Dag Nævestad diameter på opptil 2-3 meter. utkikkspostene for å holde øye første halvdel av 1600-tallet. viktigste monumentet over Noen ganger hadde ovnene med om hvalen er på vei inn Hvalfangststasjonen hadde den organiserte vesteuropeiske også murt skorstein. Med til de Kart over Smeerenburg fjorden. Man forbereder seg til trolig sin spede begynnelse i hvalfangsten. faste installasjonene på land på Amsterdamøya. Kartet viser de enkelte fangsten som snart kan begynne. årene før 1620 og ble forlatt hørte plattformer for oppkutting av spekkstrimer og hvalfangstanleggenes rundt 1660. Stasjonen ligger i plassering ute på land- plassering av kjølekarene. naturskjønne omgivelser på tungen. Da nordmannen Og teltene ble erstattet med Amsterdamøya, helt oppe i det Thorolf Vogt besøkte bygninger av tre og murstein nordvestre hjørnet av Smeerenburg i 1928, fant hvor utstyret for hvalkoking han 8 ovner, men den Spitsbergen, omgitt av fjorder, kunne etterlates når skipene østligste lå allerede på høye brefronter og bratte fjell. seilte hjemover etter endt stranden og ble Området rundt Smeerenburg sesong. Bygningene fungerte oversvømmet ved høy- ble tidlig utpekt som et egnet som både bolighus, vann. I dag er ovn 8 helt sted for å drive hvalfangst. lagerbygninger og verksteder, forsvunnet i havet og ovn 7 er i ferd med å bli borte. Den samme skjebne har også og gjennom hele sesongen husene som lå bak ovn 7 og 8 vært utsatt for. Etter rekkefølgen som de gamle kartene Farvannet var smult med god hadde håndverkere, over Smeerenburg angir, er det trolig trankokeriet fra Amsterdam som er forsvunnet, ankringsplass for hvalfangst- Utkoking av hvalspekket til olje spekkskjærere og -kokere sitt med unntak av 7. En typisk hvalfangstskute fra skipene, og hvalen trakk inn i Fra Fotherbys "Journal" 1613 midlertidige opphold her. Gjengitt med tillatelse av Louwrens Hacquebord, Arctic Centre, Universitetet i Groningen, Nederland 1600-tallet. 8 9 I sin glansperiode bestod land- Den landbaserte hvalfangsten krevde stor dyktighet og var fartsretningen til stasjonen av 16-17 bygninger - eventyr og erverv derfor helst en jobb for fagfolk dyret. Gjorde den som var plassert i nærheten De store hvalfangstskipene med lang erfaring. Men selv ikke det, kunne den av stranda. Plassen mellom som hvert år seilte opp til lang erfaring trenger ikke be kantre i løpet av kort husene var brosteinlagt med Svalbard med mannskap til å standig være god nok garanti for tid og mannskapet dreneringsgrøfter for å føre bort bemanne landstasjonene og suksess. Mange ting kunne gå endte i sjøen. Og var regn- og smeltevann. De fleste sjømenn til å drive selve hval- galt, og fangsten stilte krav til mot det ikke straks andre husene hadde gulv, og fangsten til sjøs, fungerte i og ferdigheter. båter for hånden som boforholdene må ha vært realiteten kun som lasteskip. kunne redde de rimelig gode. Ute ved ovnene Etter at skipene hadde kastet Foran i båten satt harpunereren skipbrudne, var skjermet overbygninger anker i havnen ved hvalfangst- som var den viktigste spesialis- sjansene små for å arbeidsplassen for vær og vind stasjonen og var losset for ten om bord. Akter satt styrman- overleve lenge i det og hjalp til å gjøre arbeidsfor- redskaper og utstyr, lå de for nen og mellom disse opererte 4 iskalde vannet. holdene relativt komfortable. På anker på reden resten av roere. Når hvalen var oppdaget, det meste var 7 dobbeltovner sesongen. Med seg på reisen var det om å gjøre å ro så tett Det var flere båter og 1 enkeltovn i bruk samtidig. hadde hvalfangstskipene 4 til 6 opp til den som mulig. med i fangsten, og Ovnene tilhørte flere selvsten- småbåter som ble brukt i selve Harpunereren måtte få inn en når hvalen dukket opp Den døde hvalen ble deretter dige nederlandske handels- fangsten. Dette var åpne og fulltreffer for at harpunen skulle til overflaten igjen for å puste, enten tauet mot skipssida eller kammer som sammen dannet lettrodde robåter, slupper, som feste seg godt nok i dyret. Til var det om å gjøre å være på mot land hvor den ved bruk av et eget handelskompani. ble bemannet av 6 mann. harpunen var det festet lange rett sted til rett tid for å kaste sinnrike innretninger ble rotert Handelskamrene samarbeidet flere harpuner i dyret. i vannet mens spekkskjærerne kun om det aller nødvendigste. løsnet lange spekkstrimer fra kroppen med flensekniver. På Et sinnrikt system av dreneringsgrøfter førte Grunnleggeren av Smeeren- land ble spekkstrimene skåret bort overflatevannet slik at man kunne gå burg var Amsterdam handels- i stadig mindre stykker på tørrskodd på brosteinlegningene i Smeeren- kammer, som i Smeerenburgs permanente oppkuttingsbenker burg. Gravd fram under utgravningene på velmaktsdager hadde det Smeerenburg i 1979-80 før de til slutt ble plassert i største hvalfangstanlegget med Foto: Ben Bekooy og Louwrens Hacquebord kobberkjelene over ovnene og 2 doble spekkovner og 4 kokt til olje. Den kokende bakenforliggende bygninger. hvaloljen ble transportert til et Hvalfangerne fra Amsterdam system av store kjølekar fylt hadde etablert seg helt øst på med vann for å avkjøle olja og landtungen hvor forholdene skille ut urenhetene. Deretter den gang var mest gunstig som ble olja fylt på tønner og fat ankringsplass og landsetting av og fraktet ut til skipet for folk, utstyr og ikke minst hval- oppbevaring i påvente av spekket etter flensingen av sesongslutt og hjemreise. De hvalen. De andre handels- utkokte spekkrestene, kalt kamrene som var aktive på frittyrer, ble igjen brukt som Smeerenburg i hvalfangst- brensel til å fyre ovnene med i stasjonens mest livlige periode Fra Fotherbys "Journal" 1613 den videre utvinningen av olje. var Middelburg, , og , , Det var åpenbart en klar liner som raste ut når hvalen i Dette var en ren utmattelseskrig. og . Danskene arbeidsdeling under hvalfang- stor hastighet dykket under vann Til slutt var hvalen utkjørt av å hadde også en ovn på sten ute på sjøen. Robåtene var etter å ha blitt truffet. "Hvalen dra på alle båtene som var festet Smeerenburg i en kort periode i bemannet av spesialister løper som en vind med båten så til den med liner og den sakket 1620-årene, men denne ble innenfor sine yrker, og samar- det tuter i ørene" (Martens på farten. Båtene kunne dermed etter noen år overtatt av et beidet mellom mannskapet var 1671), og det var derfor viktig at komme tett inntil dyret som ble nederlandsk handelskammer. en dyd av nødvendighet om linen fikk løpe fritt mens dette avlivet med lanser. Hvalens siste Midt i sentrum av hvalfangst- fangsten skulle bli vellykket og skjedde. Satte den seg fast, kun- krampetrekninger da den slo fra Rekonstruksjon av husene på stasjonen var det bygd opp et fortrinnsvis foregå uten ulykker ne sluppen fort bli trukket under seg med halefinnen var et farlig Smeerenburg i hvalfangststasjonens lite festningsverk eller en enkel av noe slag. For det å drive og dette har ifølge Martens øyeblikk for fangstbåtlaget. glansdager. Basert på resultat fra de kanonstilling på et lite platå for hvalfangst var fylt av risiko hvor (1671) kostet mang en god Båtene kunne bli knust eller arkeologiske utgravningene i 1979-80. å forsvare anlegget mot konkur- den minste feil kunne få store mann livet. Båten måtte også velte, ofte med døden til følge Hvalharpuner Tegning: H. J. Zantkuijl. renter og mulige inntrengere. konsekvenser. Fangstteknikken ligge rett i forhold til linen og for mannskapet om bord. Foto: Ben Bekooy og Louwrens Hacquebord

10 11 Spesialister og vanlige De fleste hvalfangstnasjonene Hva stod på spiseseddelen? arbeidsfolk hadde kronisk mangel på egne Fra skriftlige kilder som Fjordfangsten var preget av matroser og sjømenn, og inventar- og proviantlister for oppdeling i arbeidsgrupper. mellom nasjonene var det hvalfangstskipene får vi et Arbeiderne på land hadde sine gjensidig bruk av folk. Både detaljert bilde av utrustningen bestemte arbeidsoppgaver, og spesialistene og ordinære om bord på skipene. det samme hadde sjømennene sjømenn hadde gode kår og Mesteparten av maten som om bord i båtene. Hvert år kunne velge og vrake i jobber. skulle holde liv i hele seilte spesialiserte håndverkere Besetningen på et hvalfangst- mannskapet gjennom en som smeder og bøkkere med skip på vei nordover for hvalfangstsesong ble tatt med Slik skildrer maleren Cornelis de Man virksomheten i et nederlandsk trankokeri. Maleriet, som er datert 1639, henger i dag hvalfangstflåten. Disse hadde sommerens fangst må ha fra Nederland. Det samme var på Rijksmuseum i Amsterdam. sine helt spesielle oppgaver vært en broket forsamling tilfelle med brensel. Kosten som var nødvendige for å mennesker med opprinnelse bestod hovedsakelig av erter, Smeerenburg - forbindelse med hvalfangsten. på opptil 20.000 i kunne drive hvalfangsten. fra mesteparten av Vest- bønner, saltkjøtt og -fisk, flesk, myte og virkelighet Her var pakkboder og høysesongen, er myten Om bord på skipene var også Europa, og i Smeerenburg må ost, smør og hardt brød samt Smeerenburg har en magisk trankokerier, spillebuler, smier modifisert til et antall i overkant andre fagmenn som samtalene ha foregått på en anseelig mengde vin, tiltrekningskraft. Ingen av og verksteder og langs den av 200 mann i arbeid på harpunerere og spekkskjærere. mange språk. brennevin, øl og tobakk. Men landstasjonene fra den eldste flate stranden myldret det av landstasjonen. Og selv om Spesialistene fikk bedre betalt selv om mengden mat var nok hvalfangstperioden på sjøfolk som kom fra hval- virkeligheten kan virke mer enn resten av det ordinære til å brødfø et helt mannskap Svalbard har fått så mye omtale fangsten og av kvinner i kjedelig enn myten, må mannskapet, og de var en og vel så det gjennom en hel og ry som denne sagnomsuste brokete farger som var på likevel Smeerenburg ha vært ettertraktet og nødvendig sesong, var kosten fattig på spekkbyen. Den tidligere menneskefangst. "Og alt en livlig og trang arbeidsplass arbeidskraft som stilte og ofte vitaminer, spesielt på vitamin hvalstasjonen har levd sitt eget dette for å skaffe Europa tran, når aktiviteten var på det fikk gode betingelser sett med C. Dette kunne få tragiske liv i folks bevissthet helt siden men enda mer for å skaffe høyeste og alle ovnene var i datidens øyne. følger i løpet av kort tid, og den ble nedlagt, og mange damene fiskeben til å ødelegge full virksomhet samtidig. mange som ligger gravlagt på myter og fantastiske historier kroppene sine med snørliv og Svalbard fra denne perioden har blitt spunnet om dens fiskebenskjørter". viser spor etter skjørbuk. For å vitalitet og størrelse. Bildet spe på dietten hendte det at har vært av en livlig by med et Forestillingene om Strikkelue i ull man drev litt jakt og fiske, men yrende folkeliv og med Smeerenburgs størrelse og det virker mer som om dette butikker, bakere, innbyggertall i løpet av den var unntaket enn regelen. lagerbygninger, kirke, festning korte og hektiske sommer- og ikke minst barer og sesongen har vært en seiglivet bordeller. Og rundt omkring i myte. Det er først gjennom de byen gikk angivelig tusenvis av store arkeologiske undersø- innbyggere. Selv Nansen kelsene av hvalfangststasjonen (1920) beskriver hundrevis av på skuter for anker i fjorden og liv slutten av 1970-tallet vi har fått og røre og velstand på alle et mer nyansert og realistisk kanter. Han forteller om en hel bilde av virkelighetens by med boder og gater hvor Smeerenburg. Fra myten som Keramikk funnet under utgravningene på Smeerenburg i perioden 1979-1981 Strikkevott med mange reparasjoner Fotos: Ben Bekooy og Louwrens Hacquebord ti tusen mennesker kunne en livlig by i Smeerenburgs Foto: Ben Bekooy og Louwrens Hacquebord og stoppinger samle seg om sommeren i glanstid med et innbyggertall 12 13 Smeerenburg hadde gode hvalfangststasjonen lå da livløs Hvalfangerne pakket sammen havneforhold, og her kunne og forlatt tilbake, og grunnen utstyr og redskap og forlot stedet, man skaffe ferskvann og spe var full av røde og ødelagte satte seil og reiste sørover i slutten på menyen med ferskt kjøtt når murstein, store hvalbein, av august, slik de hadde gjort det hvalfangsten foregikk ute i isen. robåtårer, halvråtne rep og hva ved sesongslutt i mange år. De mange seilingsledene inn til mannskapet på den neder- Landstasjonen ble overlatt til Smeerenburg førte til at landske fregatten betegnet som vinterens stormer som så mange skipene kunne komme seg ut i annet søppel og skrot. Ruinene ganger tidligere. Året etter kom En tilværelse blant spekk, fett rom sjø selv om isen la seg i og av Smeerenburg var nå de imidlertid ikke hvalfangerne og olje stengte den ene fjordarmen. eneste fysiske sporene som tilbake, og i storm og stille har På mange måter er det Og på land kunne man begrave kunne fortelle om fordums Smeerenburg levd sitt eget liv etter vanskelig å forstå en tilværelse sine døde. På Amsterdamøya, storhet. at plassen ble forlatt en gang og innstilling til livet som er i området omkring rundt midten av 1600-tallet. ganske annerledes enn vår Smeerenburg, ligger 101 1928 kunne fortsatt restene Trankokeriene og husene forfalt egen. Arbeiderne på graver av menn som mistet etter alle ovnene på Smeeren- og ble etter hvert ruiner, rester etter Smeerenburg jobbet i all slags sine liv i forbindelse med burg sees på stranda, selv om travel virksomhet i løpet av noen vær og holdt på så lenge det hvalfangsten på Svalbard den østligste ovnen lå helt utsatt korte, men hektiske sommer- var nødvendig for å fullføre på 16- og 1700-tallet. for havets og bølgenes angrep. måneder i flere år. Naturen tar jobben med oljeutvinninga fra Neste gang det blir gitt en landet tilbake, og sporene etter hvalspekket. De daglige Smeerenburgs forfall startet behørig rapport om ruinene på menneskene som drev hvalfangst gjøremål og tilværelsen umiddelbart etter at stasjonen Smeerenburg, i 1952, er denne her og kokte olje ut av spekket på forøvrig foregikk blant rester av ble forlatt for godt. Ovnene ble ovnen tatt av sjøen og er hvalen blir etter hvert svakere og hvalskrotter, annet avfall og revet, de brukbare materialene forsvunnet i havet. I dag er den vanskeligere å tyde. Men hvis du gjørme fra regnvann, ble tatt med hjem, og sjuende og nå østligste av legger øret opp mot vinden og smeltevann og skitt som ikke redskapene ble fjernet. Smeerenburgs en gang i alt 8 lytter, kan du kanskje høre den trakk ned i bakken på grunn av Smeerenburg startet derfor ovnsanlegg i ferd med å rase ut fjerne lyden av hammerslag mot permafrosten. Lukta fra En ovn fra Smeerenburgs grunnleggere, Amsterdam handelskammer, i ferd med tidlig reisen mot sin tilværelse i sjøen. Mesteparten av ovnen kobberkjeler, banking fra bøkker- hvaloljen i tønner og på fat, fra å bli tatt av havet. Det er kun den harde spekkbetongen som er tilbake av ovnen. som kulturminne. Allerede da er allerede borte, og det er kun nes verksted, knirking i tauverk fra hvalkadavrene rundt omkring Foto: Kristin Prestvold Friedrich Martens besøkte spekkbetongen tilbake. De skipene i havna, fjerne stemmer på stranda og fra ovnene må landstasjonen i 1671 bar bakenforliggende husene til ovn og latter fra arbeiderne, bøyd over ha vært gjennomtrengende. Her oppe fikk man lønn, tak Ruinenes Smeerenburg anlegget stort preg av forfall. 7 og 8 er også borte. Slik har ovnene under oljekokingen og den Røyken fra ovnene lå tung over over hodet, mat og drikke og - fragmenter av en fortid Flere av bygningene var brent den naturlige nedbrytningen svake gjenlyden av et rop som plassen, og klær og egen hud hvis fangsten gikk godt kunne ned til grunnen. Men han forårsaket at restene etter varsler at hvalen er på veg inn i ble etter kort tid impregnert av man være så heldig å få en "Så litt etter litt ryddet de beskriver bygninger som Smeerenburgs grunnleggere, fjorden. hvalolje. Hverdagslivets liten del av overskuddet. hvalen ut, og de ble alle borte - framdeles står igjen på plassen, Amsterdam handelskammer, utfoldelse i Smeerenburg må i Tilværelsen som hvalfanger må og vinteren tok igjen sitt lann selv om materialene i har gått tapt. sannhet kalles et liv i spekk, ha vært bra sett med samtidens i uforstyrret eie" bygningene år for år blir fjernet fett og olje. øyne. (Nansen 1920). og brukt som brensel og til å reparere skip. Slik gikk det ikke Men hvalfangerne var nok De mange løsfunn som er Smeerenburg ble gradvis lang tid før landstasjonen mer vant med luktene fra åpne gravd opp av jorda i avviklet som hvalfangststasjon eller mindre liknet en ruinhaug. rennesteiner, av søppel, skitt Smeerenburg tegner da også i andre halvdel av 1600-tallet. og avfall rundt omkring i et bilde av krittpiperøykende Hvalen trakk seg vekk fra Og da de siste materialene som middelalderbyene i Europa. og vindrikkende mennesker fjordene og farvannene i menneskene hadde behov for De fleste kom fra lavere kår, som kunne kunsten å slappe umiddelbar nærhet av tok slutt, fortsatte naturens og det var lite trolig at de grein av og kose seg midt oppe i all Svalbard, og landstasjonen nedbrytende krefter å gjøre på nesen av luktene i lukt, røyk, fett og olje og som mistet sin betydning og sitt arbeid opp gjennom Smeerenburg. Eventyret lokket var levende opptatt med begynte å forfalle. Lenge århundrene. I 1878 seilte en i nord og fristet mennesker til forskjellige spill på fritida. etter at stasjonen var forlatt nederlandsk fregatt til Svalbard, spesielt med tanke fortsatte imidlertid Smeerenburg for å sette opp på godt utbytte fra rike Smeerenburg å bli brukt som et monument til minne om de 7 jaktmarker, men også med nødhavn, oppbevaringssted for overvintrerne som døde under tanke på prestisje, ære og hvalfangstredskap og som sitt opphold på hvalfangst- Ifølge myten arbeidet over 2000 personer i Smeerenburg. Det sanne tallet er berømmelse blant slekt og samlingssted for hvalfangst- stasjonen vinteren 1634-35. sannsynligvis nærmere 200. I dag er det få synlige spor etter fordums stolthet. venner hjemme. skipene om våren og høsten. Den en gang så livlige Foto: Synnøve Haga

14 15 På hvalfangstekspedisjonene Skjørbuken kommer lett hvis Gravneset i Magdalenefjorden nordover var sjømennene kostholdet er mangelfullt. Får forberedt på dødsfall. Døden man ikke tak i den rette maten - et siste hvilested... var en vanlig gjest og ble og spiser dårlig og vitamin- Fotos: Kristin Prestvold betraktet med usentimentalt fattig kost, ligger døden ofte på "...men det stod intet om hvem de var, hvor de kom fra eller når de døde" blikk. Men på tross av et hardt lur. Fra undersøkelser av (d'Aunet 1968) liv om bord i hvalfangstbåtene gravplassen på Likneset rett og på landstasjonene, tyder nord for Smeerenburg viste det likevel pålitelige kilder på at få seg at 9 av 12 hadde spor etter Omgitt av majestetiske fjell, døde under selve fangsten. skjørbuk. høye brefronter og storslått Den største fienden var natur i en av de vakreste sykdommer "En ensom grav i et goldt, fjordene på Svalbard ligger Hvalfangerne var trolig i kaldt og vakkert land" Gravneset - en gammel utgangspunktet disponert for Gravene på Gravneset har hvalstasjon og et siste skjørbuk. De fleste var ikke vært gjenstand for hvilested for mange mennesker fra lavere kår som arkeologiske undersøkelser, hvalfangere som aldri kom dro til Svalbard utpå vårparten men gjennom undersøkelser hjem etter endt sesong. etter en vinter med mangel på av graver fra andre plasser ferskt kjøtt, frukt og friske på Svalbard har vi kommet Gravneset er et av de store grønnsaker hjemme. hvalfangerne litt nærmere inn gravfeltene fra hvalfangst- på livet og fått en større perioden på Svalbard forståelse for mennesket i og rommer omtrent graven. 130 graver. Begravelsene 1: Et minnesmerke på Gravneset. strekker seg over et tidsrom 2: En av gravene som står igjen. på nesten 200 år fra tidlig på 3: Imponerende isformasjoner Kistene ble gravd så innerst i Magdalenefjorden. 1600-tallet til slutten av Gravneset i Magdalenefjorden omringet av majestetiske fjell - en gammel hval- langt ned som perma- 1700-tallet. På stranden like stasjon fra begynnelsen på 1600-tallet og en gravplass fra hvalfangsttiden ligger frosten tillot, og over ble innenfor gravplassen ligger ute på neset til venstre i bildet. det dekket med stein til 4 dårlig bevarte spekkovner i Foto: Kristin Prestvold finsanden, og ifølge historiske en liten røys. kilder skal området tidlig ha I hodeenden var det blitt tatt i bruk av engelsk- vanlig å plassere et mennene under hvalfangsten. hval og hvalross fra fangsten venn til å savne de bortkomne trekors som et minnes- De opprettet en landstasjon ligger strødd omkring overalt og besøke deres golde, frosne merke over den døde her og kalte området Trinity som hvite og uhyggelige hvilested hvor isbjørnenes og med den dødes navn, Harbour. Stasjonen ble nedlagt levninger etter en utdødd stormenes ville hyl var det hjemplass og årstall. allerede rundt 1623, men kjempeætt i et øde land. På eneste som brøt den dype Gjennom tidlige gravplassen ble fortsatt brukt gravplassen finner hun flere av stillhet" reiseskildringer, som i lang tid framover. Den kistene delvis oppe på snøen, (En pariserinnes reise gjennom gode havnen må ha spilt en sprengt opp av permafrosten i Norge til Spitsbergen anno 1838 blant annet Lèonie stor rolle gjennom hele bakken, halvåpne og tomme (1968). d'Aunets beskrivelse hvalfangstperioden, noe som resultat av isbjørnenes av Gravneset tidlig på gravene er tause vitnesbyrd herjinger. Andre kister ligger Graven - tause vitnesbyrd 1800-tallet, forstår vi om. fortsatt tilbake urørte med en Rundt omkring på Svalbard at de fleste kistene Trippelgraven fra Jensenvannet . Tre personer, røys over som minnesmerke. ligger større eller mindre allerede på denne tida trolig fra samme skipsmannskap, er gravlagt Få steder har vært like mye Hun samler varsomt sammen gravfelt som tause monument er uten navn, men at sammen. De er iført ulik klesdrakt. Mannen til venstre er iført linskjorte, har en strikket besøkt som Gravneset opp noen bein som ligger spredt og vitnesbyrd fra hvalfangst- det fortsatt stod noen gjennom Svalbards historie, og omkring på bakken og legger tiden. De kan fortelle om en hatt på hodet og lange strømper til over trekors igjen hvor man knærne, festet med hosebånd. Mannen i kvinnen som gav neset navnet dem i en tom kiste. Hun undres risikofylt arbeidsplass hvor Det er mange gravplasser fra hvalfangsttiden rundt kunne ane innskrifter midten bærer en jakke av vadmel, samt besøkte plassen allerede i på hvem som har fått sitt siste en liten feil kunne få omkring på Svalbard. Arkeologiske undersøkelser innrisset med kniv på lange sokker, men ikke noe hodeplagg. Til 1838. Gjennom franske Lèonie hvilested her og ligger gravlagt skjebnesvangre konsekvenser av noen av disse gravene viser at den døde fikk en noen av dem: høyre har liket vært ikledd en strikkelue, d'Aunets skildringer får vi et i "...kister uten minnesten, uten og hvor sjømannens ærefull begravelse. I denne graven fra Likneset i sannsynligvis skjorte, men ikke sokker. Han Dortrecht Holland levende bilde av gravplassen i gravmæle, uten en krans eller evige svøpe, skjørbuken, Smeerenburgfjorden er den døde gravlagt ikledd en har vært en stor kar, om lag 1,90 m høy, og hva hun ser på som et dystert en blomst, uten noen å felle lå som et spøkelse over staselig marineblå jakke, med brede ermer, rikt 1783, Bremen 1697. rager godt over sine skipskamerater. landskap, hvor knoklene av tårer eller be en bønn, uten en tilværelsen. besatt med knapper. Foto: Dag Nævestad I dag er korsene borte. Foto: Dag Nævestad

16 17 Jakke fra hvalfangsttiden

Ballong/knebukse fra hvalfangsttiden Fotos: Arctic Centre, Lange strikkede strømper med strømpebånd University of Groningen, Nederland Foto: Arctic Centre, University of Groningen, Nederland

Tekstilenes historie influert av spansk mote med De klimatiske forholdene på vide knebukser, lange strikkede Svalbard, med et kaldt og tørt ullstrømper, korte jakker og klima, har blant annet ført til lave lærsko. Under den korte gode bevaringsforhold for jakken hadde de en rutete eller tekstiler. Tidligere hadde vi stripete lerret- eller linskjorte. liten kunnskap om vanlige Det er ikke funnet rester etter menneskers klesdrakt på tyngre ytterbekledning fra 1600- og 1700-tallet. Gjennom gravene, og det virker som om gravmaterialet fra Svalbard har hvalfangerne tok på seg et Klær, tekstiler samt klærnes farger har holdt seg utrolig godt i over 300 år på Svalbard takket være permafrosten. Hverdagsklær og tekstiler vi fått en pekepinn om hvordan ekstra lag med klær hvis kulden fra 16-1700-tallet er sjelden vare. Svalbard-materialet er derfor en viktig kilde til kunnskap om klesdrakten blant meningmann på denne tida. hvalfangerne gikk kledd. Det og vinden ble for bitende. Og med ett kommer vi nærmere menneskene som levde den gang. viser seg at klærne de brukte er På hodet hadde de hatt eller Foto: Arctic Centre, University of Groningen, Nederland de samme som de ville ha strikkelue. brukt en vinterdag i hjem- landet. Hvalfangerne dro rett Vi kan levende forestille oss til å kunne" stå av seg selv", Men selv om vi vet mye om innbitte krittpiperøykere. Vi Detalj av kjevepartiet hos denne og slett hjemmefra i vintertøyet hvordan disse klærne måtte så ufyselige og ubrukelige må klesdrakten, kan ikke gravma- står igjen med bildet av mannen viser sterk krittpipeslitasje. sitt og ikke i klær som var se ut, og ikke minst føles å de ha blitt. Ikke rart mye ble terialet fra Svalbard fortelle hvalfangerne som vanlige Eieren av dette tannsettet har hatt 3-4 spesiallaget for å drive være ikledd, etter endt kastet under oppholdet. Dette oss fra hvilket land i Europa mennesker som utførte sitt rundslitte "kanaler" mellom tennene hvalfangst under helt andre sesong på Svalbard. Etter materialet er i dag unikt og hvalfangerne kom. arbeid om bord på hvalfangst- der han kunne stikke krittpipa rett inn i munnen. Slike skader er vanlige i klimatiske forhold enn det hvert må de ha blitt forteller om en klesstil som Gravmaterialet kan imidlertid skutene og i land på skjelettmaterialet fra Svalbard, og hvalfangerne var vant til. oversprøytet med tran- og var helt vanlig blant allmuen i fortelle at hvalfangerne var hvalkokeriene for å kunne vitner om utbredt røyking hos Restene av klærne som er spekkolje og kunne vel på Vest-Europa på 1600- og robuste menn i sin beste alder skaffe seg og sine det daglige hvalfangerne funnet er i glade farger og slutten nesten karakteriseres 1700-tallet. og at de fleste av dem var brød. Foto: Dag Nævestad

18 19 begynt inngjerdet i 1996. I dag Vi bør gjøre det samme i dag. En ærefull begravelse er hele gravfeltet og spekk- Så trå varsomt, gå forsiktig og Siden døden var en velkjent ovnene beskyttet av et gjerde, ikke etterlat deg spor etter gjest, ble det bestandig fraktet og det er ikke lov å ferdes på besøket ditt. La de døde materialer til kister med på området. Etter inngjerdingen fortsatt få ligge i fred når det reisen nordover. Skulle uhellet har vegetasjonen tatt seg opp. siste skipet vender nesen hjem være ute, viser gravmaterialet om høsten etter besøket på fra Svalbard at den døde fikk Gravneset har stor opplevelses- Svalbard og isbjørnenes og en ærverdig begravelse hvor verdi der gravplassen ligger i et stormenes ville hyl er det det meste ble gjort for å storslått naturlandskap. De eneste som bryter den dype begrave den døde på en døde ble en gang behandlet stillheten. sømmelig måte. Den døde ble med respekt og ærbødighet. etter tidens norm, skikk og bruk begravd på land og ikke i sjøen hvis dette kunne unngås. De gamle gravplassene ble oppsøkt for å begrave den døde. Slik kunne noen av gravplassene anta ganske store dimensjoner etter hvert som årene gikk.

Den døde ble lagt til hvile i sin kiste på et lag med sagflis. Kistene er enkle, men laget av godt materiale og ofte kledt På grunn av stor ferdsel måtte kulturminnene på Gravneset gjerdes inn. I dag har vegetasjonen i området tatt seg opp. innvendig med tynt stoff. Den Foto: Sysselmannen døde ble begravd påkledt, av og til med et ullpledd svøpt om kroppen. I noen graver er Et kulturminne med egentlige og opprinnelig I dag har Gravneset tydelige det funnet puter med fyll av problemer formålet. Flere ganger er ferdselsskader i form av fjær eller dun under hodet til Gravneset er i dag et av de gravene åpnet av nysjerrige markerte stier og områder der den døde, og flere er funnet mest besøkte kulturminnene turister. Allerede i 1932 sier vegetasjonen er slitt bort. med mose medbrakt på Svalbard. Den konsentrerte bergmester Mercoll i et intervju Slitasjen består i at den mørke hjemmefra lagt rundt kropp turisttrafikken har slitt bort i Aftenposten at turistene har lavveksten slites av berg og en som om noen ville holde mye av vegetasjonen på herjet forferdelig i gravfeltet stein, mose og sparsomt I 1996 begynte arbeidet med å gjerde inn gravplassen på Gravneset. den døde varm og komfortabel stedet, og i 1979 blir det og at de i 1930 måtte begrave gressdekke slites og forsvinner. Sysselmannens feltinspektører sørger hver sommer for at sperringene er intakte. i en ellers kald og ugjestmild opplyst at gravplassen mer en hel del bein som lå slengt Sentrale deler av gravfeltet ble Foto: Sysselmannen verden. likner en campingplass enn det utover plassen. blant annet av denne grunn

20 21 Fra Fotherbys "Journal" 1613 Litteratur Albrethsen, Svend E.: Archaeological investigations in 17th century on Svalbard. Acta Borealia 1-1989 Albrethsen, S.E.: 1600-tallets spækovnsanlæg på Svalbard. Tromura nr. 14. Tromsø 1988. Arlov, T.B.: Svalbards historie. Oslo 1996 Arlov, T.B. & Supphellen, Steinar: Forelesninger i arktisk historie. Rapport nr. 2 fra Svalbardprosjektet. Trondheim 1987 Chochorowski, Jan: The Hornsund whaling station - exploration and conservation problems. Acta Borealia 1-1989 Conway, Martin: No man`s land. A history of Spitsbergen. Damms Antikvariat A/S. NorbokA/S. Oslo/Gjøvik 1995 d'Aunet, Leonie: En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1838. Oslo 1968 Personen på bildet er gravlagt med parykk. Parykken ligger delvis over en Feyling-Hansen: De gamle trankokerier på vestspitsbergens nordvesthjørne og den dunpute som den døde har fått under hodet. Rundt halsen ble det funnet rester av et silkeskjerf som trolig har vært gulfarget. formodede senking av landet i ny tid. Norsk Polarinstitutts Foto: Dag Nævestad Meddelelse nr. 77 1954 Fotherby, R.: A short discourse of a voyage in the year of our Lord 1613 to the late-discovered contrye of (1860). I Haven, S. (ed) Narrative of a voyage to Spitzbergen in the year 1613. Transactions of the American Utgitt av Sysselmannen på Svalbard, Miljøvernavdelingen. Antiquarian Society 4. Takk til Louwrens Hacquebord ved Arctic Centre, Universitetet i Groningen, Nederland og Haquebord, Louwrens: Smeerenburg. Vitnesbyrd fra Svalbards tidligste historie. the Photo Service ved University of Groningen, Nederland samt til Dag Nævestad for utlånt Tromsø museum 1985 billedmateriell. Haquebord, Louwrens: The Smeerenburg project - A study of a 17th century Dutch whaling settlement in the Arctic seen from an ecological point of view. Redaktør: Kristin Prestvold Arkeologiske rapporter 7. Historisk museum. Bergen 1983 Tekst: Kristin Prestvold Haquebord, Louwrens: Smeerenburg. Groningen 1984 Design og grafisk utforming: Peder Nordbye Grafisk AS Haquebord, Louwrens & Foto forside/bakside: Kart fra 1600-tallet over det da kjente Spitsbergen Vroom, Wim (eds): Walvisvaart in de Gouden Eeuw. Opgravingen op Spitsbergen. Vignetter forside: Amsterdam 1988 Nr. 1 Grav fra Jensenvannet på Danskøya, Nordvest-Spitsbergen Nasjonalpark. Foto: Dag Nævestad Jackson, G.: The British whaling trade. Adam & Charles Black 1978 Nr. 2 Siste rest av en spekkovn på stranda i Smeerenburg. Foto: Ben Bekooy og Louwrens Hacquebord Molaug, S: Hvalfangst på 1600-tallets Svalbard. Norsk Polarinstitutt 1968 Nr. 3 Gallionsfigur fra 1600-tallet funnet på . Foto: Kristin Prestvold Nansen, Fridtjof: En ferd til Spitsbergen. Kristiania 1920 Foto bakside: Kobberstikk fra den vesteuropeiske hvalfangstperioden på 16-1700-tallet. Scoresby, W.: An account of the Arctic regions, with a history and description of the Vignettfotos: Kristin Prestvold northern fishery. 2 vols. Newton Abbot: David & Charles 1969 Kartutsnitt over Nordvest-Spitsbergen Nasjonalpark: Copyright Norsk Polarinstitutt Vig Jensen, Lars: Menig mand bag hvalfangsten ved Svalbard på 16- og 1700-tallet. Trykk: Peder Norbye Grafisk AS I Arlov, Thor B. Studier i arktisk kulturhistorie. Rapport nr. 3 fra Svalbardprosjektet 1989 Longyearbyen 2007, andre utgave. 22