22 | & '(&( & '(&( | 23
To forfatterskap, én mikrofon, bøker som bryter ned og bygger opp. To egenrådige forfattere satte murenes hverandre stevne på historisk grunn i Berlin. "!NELIUS vs. SIMEN fall JA#HE$N HAGE!UP 24 | & '(&( & '(&( | 25 fotografier av jørn tomter C: Ja! Proteifur fungerer som evolusjonens sveit- Det som gjør gudene og kjempene i Lovecrafts i Yggdraliv jobber du med nedbrytningen av klær, mens du skriver fram nye, hittil utenkte denne tradisjonen fra Finnegans Wake, via siske lommekniv, han er trollmann, tre, men- fortellinger fryktinngytende, er at de represen- grensene mellom det mulige og aktuelle, for- verdener. Da er vi tilbake til det umenneskelige A Clockwork Orange og Solaris korrigert ... sekundant for duellen: neske, svale, katt, øyenstikker, edderkopp med terer et umenneskelig perspektiv. I møtet med skjellige mytesfærer flyter i hop. Bare på den perspektivet. Du må jo ha tlönrekorden i bestiali- audun lindholm mer. Jeg bet meg merke i en setning i din nydelige disse kataklysmiske uhyrene dreies skalaen første siden av ragnarokket legges gresk, kris- teter, med listene dine over umulige vesener. C: I begynnelsen snakket karakterene i Gudenes oversettelse av Henri Michaux: «Jeg hadde alltid vekk fra historiens usle epoker. Det monstrøse ten og norrøn mytologi oppå hverandre. Samti- fall riksmål, men det lød grusomt, faktisk enda slitt med formene, jeg hadde alltid bare forakt for skildres som noe sublimt hinsides rommets dig er det en utrolig detaljrikdom i beskrivelsene S: Jeg bare køler på, egentlig. verre enn sluttresultatet! De gamle gudene formene.» Det var en aha-opplevelse å lese, både dimensjoner og menneskets sanseevne, og av straffene: trengte foryngelse, og fikk det i form av tenår- sosialt og dikterisk. Formen er et problem han homo sapiens fremstår som småkryp som snart C: Så røyken står fra pipa! Mot slutten av Grufulle ingslingo. I «Deutsches Gedicht I», som du bandt ikke mestrer, kanskje er det derfor han forakter vil tilintetgjøres av en blind og overmektig En annen ligger strukket over en terning av is. tomrom har du teksten «Det tredje kjønn». Jeg hus- og nummererte i 90 eksemplarer, i ekte do it your- formene? Eller motsatt, kanskje han ikke mes- verden. Både i størrelsesorden og adferd har / Han mates med terninger så han aldri mer blir ker du leste denne poetisk-essayiske hybriden på self-ånd, utvider du også språkområdet ditt ved trer formene fordi han forakter dem? disse monstrene mer til felles med jordskjelv og sulten // av en torturist med nebb og sans for en litterær salong i Berlin, mens du ennå bodde i et å skrive på engelsk og tysk: «Hitler Bush Hitler Til tross for den mytologiske himlingen kan supernovaer enn de har med drager og vampyrer. velgjort arbeid. […] En griff trekker følget gjen- linkes Wohngemeinschaft i Neukölln: «og tolererer Bush, tell me the difference.» Så går det videre diktningen min oppsummeres som en evig vand- nom ragnaroks labyrinter i en kjerre. / Han har og desinfiserer og moraliserer og standardiserer!» med skjeve ord hvor det står: «Hitler Bush Hitler ring gjennom former og sjangre, i noen grad Dette er et avsnitt jeg kjenner meg igjen i. I 2004 langt skjegg og muskler, spisse klør. / En mann Du fremførte teksten veldig agitatorisk. Noen ste- Bush, tell me the fucking difference.» Litt fransk temaer; jeg finner meg aldri helt til rette. Det å stå publiserte jeg et manifest i Dagbladet, «Altfor kryper med to fete pauker i kløv over ryggen. der anvender du en punk-estetikk, du dyrker det dukker også opp ... Kommer det et «Deutsches på stedet hvil og skulle skrive den samme boken menneskelig», hvor nettopp det umenneske- stygge og det utfordrende. Det er én måte å dyrke Gedicht II»? om igjen er ganske utenkelig. Jeg har tilbragt lige perspektivet var programerklæringen. Jeg Da jeg først leste dette, tenkte jeg på Hieronymus vreng og støy på – en annen måte er black metal, mye tid i det norrøne, og aner at det kommer en ønsket en diktning som utvidet definisjonen av Bosch’ visjoner av det hinsidige. Detaljrikdom- som jeg har holdt på med parallellt med skrivingen. S: «Deutsches Gedicht I» er en del av språkbe- ettervekst. Jeg opplever det som en frihet å kunne det menneskelige og flyttet blikket litt opp, litt men er frapperende, ikke som i Eddas Ragnarok, Det er en annen plattform vi møtes på. stiariet som utgjør Grufulle tomrom, altså et slags bevege meg videre, og prøve ut nye former. Hadde ned, litt ut, litt vekk fra den normale språkver- hvor kun de kosmisk relevante hendelsene utleg- eksperiment, så det spørs om det kommer noen du den samme opplevelsen av Michaux-versene? denen som på det tidspunktet sirklet rundt caf$è ges, mens det individuelle forblir ubeskrevet ... S: Grufulle tomrom var et forsøk på å prøve ut lit- toer. Grunnideen var å skrive på et språk jeg latte på Grünerløkka. Så utrolig 2004. Er dette terært tvilsomme eller deforme språkleier. Selv egentlig ikke behersket. I tillegg snek det seg noe du kjenner deg igjen i? altså inn hybridmål i form av forvridde varianter over for eksempel fransk og norsk. Store deler av S: Lovecraft går jo dypt inn i dette, på sin litt diktet består av found text. Borges skriver i et felt der portene til tiden står på kiosklitterære måte. Morfologisk er monstrene Det estetiske overskuddet hos kanoner som gløtt, der hendelser fra det gamle Egypt eller det hans totale kimærer, og fortellingene bryter med Beethoven og Dante gjør at jeg lever i en tilstand C: Gefundenes Fressen. sansenes kategorier, artens kategorier. Farger gamle Hellas er like selvfølgelige som samtidsskildringer fra ikkejordiske lysspektra, og sånt noe. Det av kronisk sjokk. Men samtidig: Beckett! S: Det du nettopp siterte bøffa jeg fra en ameri- og beskrivelser av det hypotetiske. synes jeg er utrolig spennende, samtidig som jeg simen hagerup kansk amatørpoet jeg hørte på bokhandelen Sha- tar litt anstøt av Lovecrafts misantropi. Snarere kespeare & Co. i Paris. «Deutsches Gedicht I» er cornelius jakhelln enn å splintre definisjonen av det menneskelige, dessuten litt inspirert av Tor Ulvens «Norsk dikt», er vel min drøm, som du sier, å utvide den. hvor han fullstendig radbrekker norskheten. I de etterlatte papirene fant man notatet: «Kan S: For å være helt ærlig har jeg «alltid slitt med» C: I Grufulle tomrom og forsåvidt også i Absolutt alt C: Du treffer nærmere enn du kanskje tror når om sluttresultatet ble nokså polert, er det for evt. publiseres for seg i tidsskrift e.l. Må ikke tas denne passasjen ... Jeg ser det på den ene siden bedriver du en form for teratologi: Du opererer du påkaller Bosch. Så godt som hele diktet «Rag- eksempel en tekst, «Sølvstrupe», som er tem- inn i bok!» – men teksten kan leses i monografien som fiksjon, dette med at Michaux allerede i med ulike bestiarier, beskriver alle slags mon- narok» er en ekfrase. Jeg tusler av og til rundt i melig grumsete. Jeg klarte å presse inn mye – til Skjelett og hjerte. C: I en biografi om Leibniz leste jeg en gang en set- barndommen skulle ha begynt å slite med for- strøse eksistenser. Når jeg leser Absolutt alt tenker gallerier og museer med diktafon og setter ord til redaktørens fortvilelse. ning à la: «I Leibniz’ hode var ingenting inkom- mene. Jeg kan ikke huske å ha hatt et veldig post- jeg på det man kunne forestille seg som en littera- bilder som gjør inntrykk. På den måten kommer C: De klarte ikke å dy seg … Viljen til en avdød patibelt.» Setningen var nok tenkt å latterlig- strukturalistisk syn på verden da jeg var barn. tura perennis, for å konstruere et uttrykk – man har jeg veldig tett innpå materien ... det er å stå over- C: Ja, jeg satt tidligere i dag og leste den … Det er kunstner betyr ingenting. Og det skal man sik- gjøre Leibniz en smule, nappe ham litt i parykken. snakket om en philosophia perennis, en evig filosofi, for et konsentrert syn som en annen har hatt i en jo et dikt! Og det minner meg svært om Øyvind kert være glad for. Uansett var gjenkjennelsen jeg følte total, i hvert C: Du må komme fra enkle kår. der de samme innsiktene kommer igjen i forander- annen tid. Selv om jeg låner, eller tyvlåner, dette Berg i Poe si tid og Kjærlighetc. Jeg har i det siste fall med tanke på det litterære arbeidet. Der er lige epoker. Det kan minne litt om hvordan Borges synet, ender jeg alltid opp med noe annerledes. forsøkt å skrive høgnorsk, nærmere bestemt S: Ja, det er et helt fabelaktig komisk dikt: faktisk ingenting inkompatibelt. Det er en inn- S: Jeg var opptatt av He-Man og rollespill og skriver i et felt der portene til tiden står på gløtt, der Bildet «Ragnarok» tar utgangspunkt i Bosch-bil- sangtekster på i-mål til den nye Solefald-platen stilling jeg har ganske klokkeklart i bevisstheten: Commodore 64, og gress og sånt noe. hendelser fra det gamle Egypt eller det gamle Hel- det Inferno, som henger i Dogepalasset i Venezia. Norrøn livskunst. Fordi jeg er oppvokst i en kon- Du skal leve oppad Et litterært verk kan romme hva som helst. Det las er like selvfølgelige som samtidsskildringer og Maleriet har spor fra både kristne og hedenske servativ bokmålstradisjon, kan jeg i utgangs- stolper, og dø finnes ingen størrelser som utelukker hverandre C: Gress? beskrivelser av det hypotetiske. Det virker som du motivkretser; jeg beskrev det på min måte, med punktet ingenting om nynorsk. Likevel, der satt nedad vegger. Det er jo de beste gjensidig. Så lenge jeg har et mål, er jeg ikke så bryter ned murene mellom det mulige og det aktu- en kombinasjon av norrøne og greske navn. jeg og leste Sølvstrupe-diktet ditt, og tenkte: som dør. De andre er bare syke nøye i døra – det er mye som slipper inn hos meg S: Man er vel opptatt av det taktile som barn, og elle, blant annet ved å bruke kondisjonalis? På den tiden drømte jeg om en norrøn «Akkurat her hadde det gjort seg med litt i-mål!» og vet ikke hva de gjør. som sikkert ikke ville ha sluppet inn andre steder. det er jo det Michaux snakker om her ... kolonisering av kulturen, om å omskrive det Og like etter kommer dette verset – «kunnskap I praksis blir det en fremdyrkelse av mangfold. S: Ja, særlig i Absolutt alt, «man kunne tenke seg gresk-romerske og jødisk-kristne med nor- skal styra riki og land» – av Vinje. Jeg tenkte Heis din flammende ungdom C: Å, du mener ordinært plengress? at det skulle være slik …» røne vendinger. I dette umulige, men ikke desto tanken rett før sitatet kom. Det var et artig sam- til topps på en talerstol! S: Det er bare språket som setter grensene. For mindre forførende programmet, ville det ligge menfall. Kanskje gikk øyet forut for tanken? Skrik om barndommens varme kuvom meg handler det litterære arbeidet om å tøye de S: Ja, ja! Men ser vi bort fra det biografiske, kjen- C: (Leser.) «Den assyriske hunden: En langragget en historisk rettferdighet; den norrøne alderens og fremtidens Sanasol! grensene, eller forsøke å lande utenfor, prøve ner jeg igjen poenget – ønsket om å bryte med hund med menneskeansikt og sølvstrupe. Den symboler, former og bygninger ble fordrevet av ut forskjellige former og muligheter. Jeg kom- kategoriene, å søke mot det umulige, samtidig logrer aldri og meler kun sin egen kake.» Det er sørlige kulturer. Ved å innlemme den europeiske Og vår far som er cand. theol. mer til å tenke på figuren Proteifur, som dukker som mitt forhold til «formene» er like mye preget en del av bestiariet. og universelle arven i et norrønt uttrykk oppnår opp i Yggdraliv, den andre diktsamlingen din. av fascinasjon som forakt. man en talende inversjon. S: I Gudenes fall konstruerer du et helt nytt skrift- Det parodisk norske spilles jo også ut hos deg, Navnet er en norrøn omskrivning av Protevs fra S: Ja, det er jo nærmest et jakhellnsk vesen ... Du beskriver kanskje mer hypotetiske mon- lig norsk for æsene. Det er virkelig fint gjort. Å særlig i lokemålene i Fagernorn. Det er et sted Odysseen, og sånn sett en sammenskriving av stre, mens jeg i mine bøker har brukt vesen fra lese denne romanen ga meg minner fra å ha der vi nesten parafraserer hverandre. Du skri- to i utgangspunktet inkompatible mytologier. C: Logrer aldri og meler alltid sin egen kake? mytologien. Kall det gjerne readymades, eller lest Odysseen tidlig i ungdommen: slitet med å ver: «Jeg skal si deg hva jeg trenger, mer enn din Samtidig er Proteifurs rolle å forvandle seg til poetiske legoklosser, slik som de gamle gudene, komme inn i heksameterformen, og hvordan man koran: / Spekeskinke + oldnorsk styrke + torske- alle tenkbare vesen som et ledd i verdens til- C: Jeg fant en passasje i Grufulle tomrom hvor du S: Det kunne vært en skurk i ditt univers ... Jeg Loke, Balder, Midgardsormen og alt dette som etter noen sider finner rytmen. Chaucer på mel- levertran.» Og i «Deutsches Gedicht I» skriver blivelsesprosess, og dermed nettopp å prøve ut skriver om noe som faller mitt hjerte nær, med tror vi møtes i denne oppstillingen av et mytisk kritiske røster vil kalle «det gamle rælet». Jeg er lomengelsk har gitt meg liknende opplevelser. jeg: «Norwegen ist / Peer Gynts heim // Norwe- alle mulige former. Poe og Lovecraft som eksempler: eller pseudomytisk felt. I «Ragnarok»-sekvensen ofte fornøyd med å gestalte gamle keisere i nye Det fonetiske, det dialektale, språkblandingen, gen ist / terminal & salami.» 26 | & '(&( & '(&( | 27
C: Lattervekkende! Og latterlig? Jeg opplever brevet fra Sorbonne, bestilte jeg enveisbillett fra C: Fagernorn inneholder antakelig noen av de dår- det som et problem ved det å skrive, at jeg så fort Oslo, 1. september 1999, dagen etter at jeg fylte ligste versene i nyere norsk poesi. Da ingen leste ender opp i det stereotypiske. Når jeg ønsker 22. Jeg hadde som mål å bli fransk citoyen, bytte cornelius jakhelln, f. 1977, oppvokst i de diktbøkene jeg hadde lagt så mye flid i, tenkte å forlate den lille parsellen av verden som jeg ut mitt norske pass med et fransk. I begynnelsen Kristiansand. Mastergrader i filosofi fra Uni- jeg at jeg i det minste kunne ha det gøy og skrive kjenner, forblir beskrivelsen av det fremmede nektet jeg å snakke norsk med de andre på Maison versité de Paris IV-Sorbonne og University of det jeg hadde lyst til å skrive. Og hva skjedde? Jeg begrenset av min tidligere erfaring. Ta disse de Norvège … noe jeg kan le av i dag. Remini- Sussex. Maratonløper, antikvitetssamler og fant ut at folk faktisk leser dikt! I den grad en bok tvilsomme versene fra «Lokemål. Andre kvad»: senser av denne historien finnes i Loke-kvadene musiker. Dannet avantgarde-black metal- kan skape skandale i lyrikk-Norge, forårsaket «Under den nyrike nordmannens nisselue, er i Fagernorn. Jeg opplevde det kulturelle tilbudet bandet Solefald i 1995, og har siden utgitt Fagernorn en liten skandale. Håvamåls rikdom intet sted å skue.» Dette ble i Norge som smalt, selektivt og høyt priset. Å cd-er også under artistnavnene Sturmgeist skrevet i tiden før finanskrisen, da folk man komme til Paris var å bli en del av verden. Fransk- og G.U.T. Solefalds syvende studioalbum S: Samtidig er det et rigid rammeverk rundt kjente kunne bli ugjenkjennelige i sitt snobberi. mennene har lang tradisjon for oversettelser fra Norrøn livskunst utkommer i 2010. Han Quadra natura og Gudenes fall. I Quadra natura er Jeg ville påpeke de nyrikes narraktighet og valgte resten av Europa og sfærer som den arabiske og har skrevet bøkene Gebura muse. Quadra stoffet strukturert rundt tallet fire: fire diktsam- en nisselue-metafor. Det var et håpløst upas- den afrikanske. Det var vidunderlig å komme dit Natura 0001 (Aschehoug, 2001), Yggdraliv. linger, som hver består av fire bøker, som hver sende bilde – besitterne, eiendomsutviklerne og og sitte i et klasserom med resten av verden. Der Quadra Natura 0011 (Tiden, 2004), Fagernorn. består av fire deler. Det er kanskje det som gjør konsulentene går jo nettopp ikke med nisselue. fant man folk fra forstedene, afrikanske, israelske, Quadra Natura 0111 (Tiden, 2006), Gudenes fall blandingsformen mulig, at man setter opp en Med ett unntak! Noe av det vanskeligste ved å simen hagerup: Absolutt alt østeuropeiske, amerikanske og skandinaviske (Cappelen, 2007), barneboken Rikke gidder ramme hvor polyfonien tvinges frem av formen. dikte synes jeg er å skulle binde verden, tvinge en (Cappelen, 2004) studenter – og alle var der for å studere filosofi. ikke! (Cappelen Damm, 2008), Galderhug. ubegrenset virkelighet inn i en begrenset form. Vi var to nordmenn der det året, Sandra Lillebø Quadra Natura 1111 (Cappelen Damm, 2008) og C: Hvorfor skriver vi så sprikende, formmessig og jeg. Det var strengt og tradisjonelt, man satt Voguesville (Cappelen Damm, 2009), i tillegg betraktet? Starter det som en dikterisk forvir- S: Vi er nok begge dypest sett inderlige forfattere, på eikebenker med en gammel skolemester foran til operalibretti, essays og artikler. ring som først finner enhet i et manus, eller ligger til tross for ironiske passasjer. Det dreier seg ikke seg. Samtidig elsket jeg det; vi ble servert en klas- Bor i Berlin-Mitte. det en tematisk enhet under hele veien, som gir om realpolitikk, men et forsøk på å kople det poli- sisk europeisk dannelse, grunnleggende latin seg utslag i forskjellige uttrykk? tiske og det spirituelle. Når nervenes krig kom- inkludert. Jeg ville aldri vært det foruten. Jeg har hoppet mellom forskjellige former mer i gang hos deg, kan jeg tenke på både Henri for bøker, skrevet en krimparodi, en sagaro- Michaux og Terje Dragseth. Når du skriver om S: Da jeg flyttet fra Norge, bodde jeg i Danmark et man og en barnebok i tillegg til Quadra Natura nevroner og hjernefunksjoner, er det jo språkets simen hagerup, f. 1980, oppvokst i par år før jeg kom til Paris. Min erfaring av å bo i Selvsagt bytter Loke masker: Loke er kaosets og – på tvers av disse sjangrene, er det ofte en rød funksjoner, en link til noe abstrakt og åndelig, det Fredrikstad. Utdannet fra Forfatterstudiet København var i det store og det hele god. Språket uforutsigbarhetens gud. Min gallionsfigur. Den dagen tråd, man finner for eksempel greske og nor- dreier seg om, slik jeg leser det – hele den dyb- i Bø og Københavns universitet, var riktignok et problem; mange hadde vanskelig røne guder i barneboken. Med en slik polyfon den og rikdommen man forbinder med begrepet Amager. Fra 1995 aktiv i rollespill- og for å forstå hva jeg sa. I Frankrike var kjæresten du vet hvor Loke står, da ligger han bundet i Narves tarmer. komposisjonsteknikk kan man hoppe inn og «ånd» i den europeiske tradisjonen. Det er en slik litteraturfanziner som Imagonem, min og jeg forfulgt av uflaks hele det første året. ut av ulike sjangre, og forhåpentlig beholde et Replicant, Sol og Grønn kylling (arb. tittel). cornelius jakhelln verdivurdering som ligger til grunn i det siste Ofte hadde vi ikke råd til telefonkort for å ringe særpreg. Pønkebassist, bokbinder og ludofil. Har lokemålet: «Hvis dette er din rikdom, la meg være skrevet Absolutt alt (Cappelen, 2004), hjem og tigge om penger. En gang satt vi over en fattig. Den er en trelldom ingen frie ville tatt i.» Deutsches Gedicht I / Det tredje kjønn (diy, siste cornichon – en minisylteagurk – og skulle til S: Man har jo bare ett hode, som alle tanker 2008) og Grufulle tomrom (Kolon, 2009). å dele den, da moren min ringte. Da var vi reddet, i S: Det kom noen negative kritikker av Absolutt springer ut fra. Du har skrevet svært forskjellige C: Det å bo i utlandet i ti år har sikkert satt sitt Har gjendiktet tre bøker av Henri Michaux det minste for en kort stund. Paris er ingen mor- alt som gikk på noe slikt, at boka manglet fokus, typer bøker, samtidig er sammenhengen mel- preg. Jeg opplever fortsatt Norge som ganske i samlingen Streker (Gasspedal, 2008) og som by å bo i når man er uten penger; alt er lagt opp sjanger og dybde. Hva vet jeg? Jeg ønsket egent- lom dem sterk. Blant annet kan man se på kon- insulært i tenkemåten – som om nordmenn bor skrevet librettoen Hvalen, eller Moby Dick til at man skal være bemidlet. Det er en overdådig lig å sitere slakt av Absolutt alt i vaskeseddelen til struksjonen av Kristiansand i diktene og roma- på en øy, under et velde av toll og avgifter, forbud (2006–). Bor i Berlin-Neukölln. by. Samtidig er jeg glad for den erfaringen, det å Grufulle tomrom, fordi boken blant annet handler nene, konstruksjonen av Loke, av Odin – og av og påbud. Jeg ser medier som undervurderer ha vært raka fant, under noenlunde kontrollerte om det mislykkede. Jeg fant frem flotte sitater, Cornelius Jakhelln, ikke minst. Gudenes fall leser folks intelligens, nyhetsredaksjoner som kon- former. Noe av det spesielle med å bo utenlands, men forlaget mente at det ble for dustete. jeg som en parallell eller et appendiks til Quadra sentrerer seg om Midtøsten og glemmer Europa. hvis man kommer fra et land som Norge, er at man natura. Det er i hvert fall et beslektet univers, En skrikende mangel på kulturell selvrespekt. alltid har muligheten for å flytte tilbake i bakhodet. C: Akkurat. Nå står det: «Tekstene har, med sine og det overlapper også en del, man finner onde Myndigheter som gjør knefall for de ekstremre- Man kan være flere steder på en gang. Men nå som presise anslag, en gemyttlig evne til å vekke robotdverger med dialekt og så videre. ligiøse og svikter de moderate. Hijab og under- vi har $ått barn, vil nok dette forandre seg. undring over dimensjonene i det vi så selvfølgelig danighet påtvinges småjenter. Det foregår en kaller livet.» 1–0 til Kolon, liksom. C: Der traff du spikeren på hodet. Mens jeg slet tvangskollektivisering jeg ikke vil være en del av. med Gudenes fall var tanken å gjøre Quadra Natura S: Men du gjør jo nettopp det i Fagernorn, siterer i romanform. Undersøke om historien jeg ville cornelius jakhelln: Gebura muse. S: Diagnosene våre er nok ikke helt identiske. C: Polyfoni later til å være et viktig begrep i Quadra Natura 0001 (Aschehoug, 2001) slakt i venstreklaffen. Og det passer til boka, som fortelle kunne fungere i flere sjangre. Jeg synes Jeg er for eksempel minst like redd for de stem- denne samtalen. Du har ofte en essayistisk tone, blant annet inneholder niddikt til kritikerne – den fineste teksten du har skrevet ... Vil du gjette mene som roper på forbud mot hijab, og som men i bøkene dine finner man også frie dikt, det skrives forresten alt for $å niddikt i Norge. hvilken tekst det er? representerer en høyst reell maktblokk i Europa kortdikt, figurdikt, gåter og spill. Morsomhe- Spesielt fint er det å sammenlikne hva Helge i dag. Men vi har vel begge oppfattet et snever- ter, encyklopediske påhitt – og plutselig dukker Torvund hadde å si om de to første bøkene. Først S: Jøss, nei, hvilken skulle det være? syn i Norge, som medvirket til at vi forlot landet. det opp et sitat på i-mål midt i ditt konservative om Gebura muse: «Me kan venta oss nye ting av ei I Bjørneboes Bestialitetens historie finner man en bokmål. En «ræv» åpenbarer seg i et nokså høy- slik kjelde,» og så om neste bok: «Med stor bravur C: Det er «Horror vacui», om kurbitsmalerne. dialog mellom fortelleren, som er norsk, og en stemt parti i Absolutt alt. Stilbruddene er legio. nyttar [CJ] rambukk mot nedslitne dører som slår Teksten er veldig partikulær, du begrenser det russer. Russeren fremholder at Sovjet er verdens Du jobber også med mange forskjellige stemmer i i vinden frå litteratursoga.» til rosemaling i Dalarna i Sverige på 1800-tallet. mest forkastelige samfunn, mens nordmannen en rekke ulike sjangre, uten at man mister forfat- «Hva i helvete?» er det første man tenker, så duk- tviholder på at hans kultur er den verste. For tersignaturen av syne. Det skal litt til å klare det. C: Det er en nydelig formulering. «Vinden frå lit- ker denne misforståelsen opp ... min del har jeg nok følt at ignorance is bliss i det å En av de innvendingene jeg ble møtt med tidlig i teratursoga.» Den har han tenkt lenge på. reise ut av Norge. Dumskapen og nedrigheten tar forfatterskapet, var at kritikeren ikke hørte noen S: Ja, at motivet med kurbitstreet i Jonas’ bok andre former, som føles nesten forfriskende. Hva «egentlig stemme». Diktdebuten min må ha vært S: Men når kritikken retter seg mot selve sjange- skyldtes en feiloversettelse av Bibelen. var din forhistorie for å reise ut? irriterende for mange. Er du blitt møtt med den ren eller sjangerbruddet som ligger til grunn for innvendingen at du spenner over for mye og at du prosjektet, blir det vanskelig å ta den innover seg. C: «Horror vacui» er både filologisk og komisk C: På gymnaset ville jeg bli filosof, og bestemte er – dette meningstomme begrepet som norske cornelius jakhelln: Yggdraliv. Quadra Natura Det blir liksom en smakssak. som tekst. Slik du har satt den opp, må det kunne meg for å studere i Frankrike. Da jeg endelig fikk kritikere møter alt klassisk med – pretensiøs? 0011 (Tiden, 2004) kalles et slags dikt. 28 | & '(&( & '(&( | 29
S: Ja. Teksten består jo egentlig av en eneste set- jobber i utkanten av musikkens kategorier. Tolv- som om den mest toneangivende litteraturen på ning, som fortaper seg i digresjoner, men som tonemusikken på begynnelsen av 1900-tallet 1900-tallet var et tilbakelagt eksperiment. samtidig forsøksvis er konstruert som én tanke- innebar et systematisk oppgjør med tonaliteten, Selv har jeg i Grufulle tomrom referert til stand- rekke. Jeg endte med å sette inn linjeskift, litt for som ble fulgt opp av blant andre Stockhausen. punktet at all formalisert lyd er musikk. Jeg tror å diktere leserytmen, i tillegg til at jeg isolerte Det som tilkommer i negativ modernisme, er det blir feil å kalle dette formløse uttrykk. noen av de mest vidløftige digresjonene som fot- at også tonehøyde og tonelengde blir forsøkt noter. En tidligere versjon, som ble publisert i Au avskaffet som musikalske grunnenheter. Man C: «En komponist som hevdet at all formalisert petit garage [b], var satt som prosa uten fotnoter. er mer opptatt av kroppens bevegelser på instru- lyd er musikk, at for eksempel lyden av et frem- Den er nok nærmest uleselig, tror jeg. mentet, for eksempel skrapelyden av buen mot medspråk er musikk.» Sett fra et common sense- strengen, før tonen begynner. synspunkt er det fristende å si seg enig. Ikke slå C: Er det en uttalt ambisjon å tyne leseren litt? meg, Schubertmann! C: Hvis man er konservativ, vil man kunne si at S: Egentlig ikke, selv om akkurat «Horror vacui» det er å gå fra musikk til lyd. Jeg er muligens, i S: Ta Iannis Xenakis, som arbeidet med et veldig var skrevet med den hensikten. Jeg bruker vel en dulgsmål, tilhenger av Schubertmann. Jeg skulle ekspressivt uttrykk, men samtidig fullstendig del «vanskelige» ord og referanser, men prøver gjerne sett at en Arnulf Øvermann kom for å posttonalt. Han skrev strengt formell musikk, å unngå fremmedord når … det vernakulære plage de overvintrede diktmodernistene litt – en mye strengere enn for eksempel Bach, og med en vokabularet disponerer adekvate synonymer. Übermann? Jeg har hørt en musikkviter som selv sterk politisk vilje. Xenakis var partisan i Hellas, Samtidig forventer jeg at man kan bruke opp- er komponist uttale at hans kolleger de siste fire først mot nazistene, så mot britene. Han ble kalt slagsverk eller ordbok, om det trengs. Poenget er tiårene har skrevet seg inn i likegyldigheten. Jeg simen hagerup: Grufulle tomrom «Engelen», fordi han alltid gikk først i demonstra- jo ikke å fortelle folk slikt de allerede vet. synes det er en diagnose å ta alvorlig. (Kolon, 2009) sjonene, men aldri ble skadet i konfrontasjonene Jeg har jo hatt fine opplevelser av samtidsmu- med nazistene. Da britene kom og skulle bringe sikk – alltid på konsert! – og har verk av Nord- sivilisasjonen – endelig! – til middelhavsområ- det etter andre verdenskrig, ble han skutt i hodet og mistet halve ansiktet. De samme partisanene som hadde kjempet mot nazistene, kjempet mot Jeg har forholdt meg til konflikter så lenge jeg har levd, For min del har jeg nok følt at ignorance is bliss i det å britene, fordi de så dem som en ny invasjonsmakt. personlige som politiske, og det burde vel ikke reise ut av Norge. Dumskapen og nedrigheten tar C: Anti-Byron! Jeg har hørt litt på Xenakis, og overraske noen at de finner veien inn i bøkene mine. andre former, som føles nesten forfriskende. selv om jeg kjenner at det bruser i nevronene, cornelius jakhelln simen hagerup må jeg innrømme at jeg synes det er ganske gru- somt. Litt paradoksalt, egentlig, med tanke på at jeg ikke har noen problemer med lydpøbler som Watain eller Six Feet Under. C: Jeg husker at du og Øystein Vidnes en gang satt S: Et interessant tall, den ratioen, hvor mange heim og Thommessen i platehylla. Den største og diskuterte en teknikk for å måle språklig vari- unike ord en tekst har. Lengden spiller selvfølge- musikkgleden "år jeg likevel i møte med musikk S: Deler av musikken hans er strukturert som asjon. I sin herlige Morgenbladet-anmeldelse lig også inn. Det er pussig at vi kommer inn på det, som ikke beveger seg for langt fra rytmikk, lyden av demonstrasjonstog, hvor man først hører av Simon Strangers roman Mnem gikk Vidnes for jeg har sittet den siste tiden med en tekst hvor melodi og harmoni. Jeg dyrker Wagner, både for taktfaste skritt og stemmer, og så begynner uroen statistisk til vers; han feedet hele romanen inn i hvert eneste ord skal være en hapax, ingen ord musikken og måten han behandler mytologiske et sted, sprer seg og blir til vold. Jeg nevner dette et program som analyserer ordfrekvens. "år brukes to ganger. Da må man veie på gullskål, temaer på, og har sett de fleste operaene hans på fordi det dreier seg om kunst som på ingen måte når vil man for eksempel bruke ordene «og» eller Deutsche Oper i Berlin. Philipp Stölzls oppføring kan kalles formløs, og likevel ofte er blitt møtt S: Absolutt alt ble faktisk kjørt gjennom en liknende «er»? Man prøver å finne det perfekte stedet for av Rienzi, som jeg så under årets Wagner-Wochen med nettopp den beskyldningen. Selv om det er dataprosess, som spyttet ut en liste over alle brukte hvert enkelt ord. sammen med vaganten Lindholm, var noe av et moderne, klinger deler av det som en ur- eller old- ord og hvor mange ganger de opptrer. Noen ord ble vendepunkt for meg. Den store kunsten er ofte tidsmusikk, kanskje noe man kunne tenke seg vil dusinvare, da gikk jeg inn og luket ut. Andre dukket C: Type: «Du er sølvstrupeforfatteren Simen forbundet med disse formene som vi til å begynne spilles på dommedag. Et skjelett snur på et time- sjelden opp, og da var det nærliggende å se på hvor. Hagerup og nå har jeg brukt opp alle de fine med sa at vi sliter med og kanskje til og med forak- glass, et annet spiller valthorn … I Galderhug har Hvis et ord forekommer to ganger i løpet av en bok, ordene for deg.» ter. Er det et nødvendig paradoks? Om jeg sier at du en sekvens som minner litt om Tor Ulven, som er det interessant å se hvilken betydningsutveks- jeg sliter med å se relevansen til det formløse, vil jo var veldig inspirert av både blues og moderne cornelius jakhelln: Fagernorn. ling som skjer mellom de to tekststedene. Og noen Quadra Natura 0111 (Tiden, 2006) jeg samtidig skyte meg i beinet. Det er jeg god til. komponister – med noen skjeletter som spiller ord hadde jeg helt glemt at jeg hadde brukt, for musikk. eksempel «bavianen», som forekommer én gang, C: Vi har snakket om ordrikdom og vilje til å S: Jeg har også enormt utbytte av eldre kunst, de rett ved siden av «ræva». Svein Jarvoll skriver om tøye språket. Hvor mye har musikk betydd i din litt sære såvel som de tunge klassikerne. Det este- C: dette i Melbourneforelesningene. Han opplyser at skrivevirksomhet? tiske overskuddet hos kanoner som Beethoven skjelettkvartetten den retoriske termen for ord som bare dukker opp og Dante gjør at jeg lever i en tilstand av kronisk griner mot meg én gang i et verk, er hapax legomenon. S: Jeg tegnet i sin tid en superhelttegneserie for sjokk. Men samtidig: Beckett! Han er jo en helt tvunget sammen kunstmusikktidsskriftet Parergon, hvor borger- innenfor den selvkritiske europeiske tradisjonen. av en ukjent C: Vidnes fant 6651 hapax legomena i Strangers skapet laget en genmanipulert superhelt, Schu- Det Beckett peker mot, er vel et språk som slutter roman. Målt opp mot en total ordmengde på bertmann, som hevnet seg på moderne komponis- å hevde det ene eller det andre, som ikke vil drive en ufødt dødning cirka 110 000 betyr dette at cirka hvert 17. ord i ter for deres estetiske overtramp. I en episode tar et syn gjennom. Det er en grunninnstilling til det spiller på ljå teksten er unikt, en hapax. Til sammenligning er han for eksempel Karlheinz Stockhausen av dage. litterære arbeidet, som jeg ikke kan bli ferdig med. best av alle om lag hvert tiende ord i Gudenes fall en hapax – Som forfatter kan jeg føle et slektskap med Ikke dermed sagt at vi må skru oss enda nærmere banna bein tekstmengde 124.000 ord, hvorav omtrent 12000 enkelte moderne komponister. Det er temmelig et språklig nullpunkt. Beckett har allerede skre- er enkeltforekomster. Når jeg leser bøkene dine indirekte, men allikevel viktig for meg. Jeg ten- vet Sluttspill, og det er betimelig at et nytt parti trommeslageren "år jeg inntrykk av at du har en høy bevissthet ker på representantene for den negative moder- har begynt. Men jeg tror ikke vi bare kan vende på båren bak om at du ønsker en lav score i så måte. At du vil nismen: Richard Barrett, Helmut Lachenmann, cornelius jakhelln: Galderhug. ukritisk tilbake til litteraturens eldre former, banker løs unngå gjentagelser. Mathias Spalinger og andre. Kunstnere som Quadra Natura 1111 (Cappelen Damm, 2008) med knokkelfingre 30 | & '(&( & '(&( | 31
skred annerledes til verket? Hvor kan man se i å bruke readymades, ulike legoklosser, i å gå inn i konstruere forskjellige steder å snakke fra, som eller høre operaen? det kulturelle arvegodset, også det andre helst vil trer frem med veldig skarpe konturer. Hele tiden glemme. Jeg kan bruke klipp fra Internett, moti- spilles det på spørsmålet: Er dette Cornelius S: Moby Dick! Det må være en av de mest usann- ver fra en gammel propagandaplakat, sette ord Jakhelln eller ikke? Det jeg først og fremst sitter synlige bøkene som noengang er skrevet. På til musikk jeg hører. Ta omslaget til Gudenes fall: igjen med som leser er denne Lokefiguren, som festivalen Happy Days 2006 ble det fremført en Navnet mitt står i gotiske fonter, man ser guden hele tiden bytter masker. første versjon av Hvalen, eller Moby Dick, som Odin, han er hjelmsterk, det er ravner, man ser et operaen heter ... eller skal hete ... Det er et pågå- fly – og to tårn, faktisk! wtc-referansen har jeg C: Selvsagt bytter Loke masker: Loke er kaosets ende prosjekt jeg har, faktisk sammen med min ikke lagt merke til før vi sitter her i kveld. Jeg var og uforutsigbarhetens gud. Min gallionsfigur. bror, Bendik, som er komponist. Fremførelsen sikkert klar over den en gang, men i dag var den Den dagen du vet hvor Loke står, da ligger han på Happy Days ble presentert som et work in pro- glemt. Nå føler jeg meg veldig smart. Her er det bundet i Narves tarmer. Et forfatterskap skal gress, et slags materialstudium. Hvis alt går etter designeren, Martin Kvamme, som har lekt seg. ikke ha et klart ståsted, slik jeg ser det. Det er planen, vil det tilkomme nye versjoner etterhvert, For noen kan dette sikkert se, tja, nesten tota- ikke kunst, som agiterer for et bestemt syn eller før det endelige verket fremføres når vi begge har litært ut. Beklageligvis har totalitarismen tatt ståsted. Muligvis god eller hensiktsmessig reto- passert sytti. Mens de allerede talløse adaptasjo- de sterkeste symbolene, så som ørnen, sverdet, rikk – men ikke kunst. Selvsagt kan en forfatter nene av Moby Dick, til film, tegneserie, opera og hammeren og korset i forskjellige varianter – være politisk utenfor litteraturen, demonstrere så videre, nesten alltid stripper materialet ned selv om symbolene er langt eldre. For meg dreier og skrive pamfletter, men hold 1. mai-talen på til selve fortellingen og sløyfer de poetiske, lek- det seg om en gjenopptagelse og en reaktuali- Youngstorget, ikke i verket. sikonaktige og resonnerende partiene, ville vi sering av germansk og norrøn kultur, av en viss Jeg dyrker en estetikk tuftet på ambivalens, lage en versjon hvor historien var !ernet mens alt Lebensge!ühl – livsfølelse. Hvis den skulle være med plass til både det skjønne og det grimme. rælet rundt var med. stringent og strengt homogen, så kunne det vært Hvis det er entydighet du vil ha, må du gå til Alf et problem. Men Gudenes fall er et skittent verk, van der Hagen. Bøker som er fri for konflikter, er som oftest elendige produkter. Spør en journalist eller en filmmanusforfatter: En god historie tren- ger konflikt – uten at man av den grunn trenger å Paris er ingen morsom by å bo i når man er uten dyrke la guerre pour la guerre. Jeg har forholdt meg penger; alt er lagt opp til at man skal være til konflikter så lenge jeg har levd, personlige som politiske, og det burde vel ikke overraske noen at bemidlet. Det er en overdådig by. de finner veien inn i bøkene mine. Iliaden starter simen hagerup med slaget om Troja; «raseri» er det første ordet i europeisk litteratur, som Peter Sloterdijk anfører i Zorn und Zeit. I alt jeg verdsetter av kunst og lit- teratur, finnes strid eller konflikt. Inne i karakte- C: Da blir det å lene seg tilbake for en lang kveld det er grunnleggende heterogent og polyfont. ren: Raskolnikov, eller ute i verden: Troja, Berlin, i operaen ... Det er en motsetning mellom et ytre som kan se Bagdad. Det kan skje at det kommer en diktbok kraniesangeren virkelighetshermende tekst. Jeg liker de bil- norrønt-germansk ut, og et innhold som er radi- fra min side som er forsont, som kun består av ber så om hvile dende kunstnerne nettopp fordi de er trenet i å se. S: Tekstmaterialet som Happy Days-forestillin- kalt åpent. meditasjoner over kirsebærblomster og gressets det er ingen makt Å betrakte kunst er å $å mesterens øyne til låns. gen tok utgangspunkt i, er enn så lenge publisert milde sus. Da har jeg antagelig nådd en avklaring, i de foldede hender Jeg ser ikke på det å skrive ekfraser som et pro- på nett. Det er fortsatt under arbeid. blitt harmonisk – muligvis med mer intetsi- blem, simpelthen fordi det er en bevisst prosess. gende bøker som resultat? Det er igjen en ekfrase, fra en melankoliutstil- Hjernen opererer som en tyv av ideer, mønstre og C: Du er også en utpreget visuell forfatter, spesi- ling jeg så i Paris sammen med Torild Wardenær vendinger. Hvor mange ganger hender det ikke, elt i Absolutt alt. Bruker du tid på å visualisere? S: Det er interessant at du nevner det. Jeg hadde jo S: Men i hvilken grad kan man si at det sterke dyr- og Øyvind Rimbereid. Der var det utstilt en liten at en forfatter skriver noe han tror er originalt og tenkt at vi måtte komme inn på den delen av este- kes i tekstene dine? For eksempel i en beskrivelse av vanitas av en ukjent kunstner fra 1600-tallet, samtidig ufrivillig siterer en annen? Malerne, på S: Jeg kan sitte lenge og prøve å se for meg en tikken som har en spesiell politisk forhistorie. Det er Ask i Yggdraliv, under opptakten til Ragnarok. «Nei- sannsynligvis en medisinstudent, som hadde sin side, tilbragte hele århundrer med å gi Bibe- gjenstand eller et scenario. Bare det at lyset ikke bare i designen at man finner slik … nazikitsch. neinei! Ask har ikke riktig kledd på seg i dag …» Han tatt tre fosterskjeletter og stilt dem opp som en len et billedlig uttrykk. Utvekslingen mellom reflekteres og treffer øyet, finner jeg nærmest fremstilles med trekk som typisk har blitt tillagt gruppe musikanter – et band. Når vi snakker om kunstartene er med andre ord gjensidig. mirakuløst. Optiske fenomener må være noe C: «Nazikitsch»? Den betegnelsen tror jeg du bør «åndssvake» – i tillegg til å ha buksa om knærne, er bestiarier og monstre, var dette et reelt mon- Kunstnere som Yves Tanguy, Anselm Kiefer, av det mest allmenne som finnes, men samtidig begrunne. Jeg har vondt for å akseptere noe som han utstyrt med talefeil, og det impliseres at han strum, om enn et kuriosum. Max Ernst og Mark Rothko inspirerer meg like så godt som umulig å beskrive. Ta en dørsprekk. låter så tabloid og usaklig – som om noen skulle har tisset på seg – og derfor må han dø. Det $år meg mye som forfattere jeg leser. Etter lenge å ha vært Man kan meditere over den flere netter i strekk. karakterisere tekstene dine som «demonstrant- til å stusse. Eller i begynnelsen av Ragnarok, når S: Det er interessant at vi igjen kommer inn skeptisk til Bjarne Melgaard, besøkte jeg nylig Da jeg var liten, hadde jeg et gjenkommende prosa». Det tror jeg ikke du ville likt. menneskene skuffes inn i forbrenningsovner av på ekfrasen. Det later til at du har et ganske utstillingen Jealous! på Astrup Fearnley i Oslo. mareritt om en dørsprekk – at det handlet om valkyriene, som et tydelig pek til holocaust. direkte forhold til andre kunstarter. For meg er Det var overveldende. Jeg tenkte: «Om jeg kunne nettopp en dørsprekk innså jeg først etter at jeg S: Det var vel overilt å ty til ordet «nazikitsch» – det snarere arbeidsmåten, holdningen, ønsket skrive slik Melgaard maler!» Jeg så skjødesløshet selv fikk barn. Man ligger i et mørkt rom, hører jeg ville bare hoppe i det. Du serverer så sterk te C: Da jeg skrev diktet «Ask» skulle man liksom om å utfordre rammene man jobber innenfor, og dødsforakt i den utstillingen. hviskende stemmer og betrakter en spalte hvor at jeg blir revet med. komme rett fra senga hele tiden. Moteidealet jeg kjenner meg igjen i. Til gjengjeld rapper jeg Nå om dagen leser jeg Melvilles Moby Dick, og det slipper inn lys: en jevn søyle med ujevne for unge menn var slackernissen, man skulle en del fra skriftlige kilder, både faglitterære og kommer til å tenke på at du har skrevet en opera- farger og avbrutte former. Man fester blikket C: Mate fra Argentina. Kvikk uten kaffe! se slapp, rotete og uorganisert ut. Ask er en skjønnlitterære. For eksempel inneholder Abso- libretto basert på denne romanen. Der har vi også på den, men det man ser ligger lenger bak og på karikatur av samtidsgutten anno 2003 – jeg har lutt alt noen mer eller mindre direkte sitater fra noe felles. Jeg skrev teksten til Knut Avenstroup varierende avstand. Det blir umulig å fokusere på S: Men jeg tenker for eksempel på Sturmgeists låt sikkert avbildet ham som ganske debil – og dik- Melville og Bringsværd. Haugens romantiske ouverture «Under verden», tilsynekomsten som helhet. «Hindenburg», om luftskipet som brant over New tet om ham er for meg både lekent og humoris- oppført på Oslo Operafestival i 2007, og jobber Jersey i 1937. Det er en ganske morsom sang, som tisk. Når det gjelder det neste sitatet du legger C: Jeg er en synstyv! For å si det med et slag- for tiden med en libretto basert på en roman av C: Man kan trekke frem en nesten hvilken som jeg må anta at er en slags bevisst kitsch, eller camp, frem, om valkyriene, som jeg omskriver som ord: Med Hegel for det artifisielle, mot Kant Sigrid Undset. Begge tekstene er bevisst arkai- helst tekst av meg, og oppdage ekko fra musik- i betydningen: form tømt for mening, og ikke en «de normanniske englene»: Hvis du studerer og naturen. Et litterært arbeid informert serende, needless to say, idet de «norrøniserer», cornelius jakhelln: Gudenes fall ken eller billedkunsten. Det er sagt spøkefullt, ektefølt elegi over Nazi-Tysklands storhet. Boschs Inferno nærmere, er det faktisk hva av kunst er langt mer interessant enn en utforsker en urnordisk ordklang. Jeg tipper du (Cappelen, 2007) men er ikke helt usant. Jeg har funnet stor glede Forfatterskapet ditt handler mye om å som skjer: Engler dumper mennesker i ovner. 32 | & '(&( & '(&( | 33
Bildet forestiller dommedag og er fra 1504. Som musikalsk. Men det ble slik først lenge etter at På denne tiden lå hva jeg oppfattet som en tem- moderne betrakter er det umulig ikke å tenke jeg forlot Norge. Rundt oss foregår en nedbyg- melig unison motstand inne i den offentlige sam- på holocaust når man ser noe slikt. For de fleste ging av den europeiske kulturarven. Jeg fikk på talen. Jeg ville bryte gjennom veggen av fortielse. forfattere og intellektuelle i dagens Europa, et visst tidspunkt behov for å bygge identitet, Siden har det forekommet en klar dreining i opi-