Kyststiene – Kultur Og Rekreasjon

8-2015 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Kyststiene – kultur og rekreasjon

New Zealand Drikkevann fra Tingvoll Trafikksikkerhet – prisutdeling

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn utleiepumper

3 gode grunner til å leie fra Fleksibilitet Xylem i ditt neste prosjekt: – Vi finner en pumpe som passer ditt behov – Om behovet endres bytter vi til en ny! Lønnsomhet – Konkurransedyktige leiepriser Sikkerhet – Mindre krav til egenkapital og – Pumpene er i førsteklasses stand og investeringer i prosjekt- tilhører varemerkene Flygt og Godwin gjennomføringen – Vårt landsdekkende serviceapparat sikrer problemfri drift og rask service – 9 filialer i Norge

Xylem Water Solutions Norge AS OSLO HAMAR KRISTIANSAND STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM BODØ TROMSØ Stålfjæra 14 Birkebeinerveien 21 Skibåsen 42 C Jakob Askelands vei 9 Hardangerveien 72 Myrabakken Fossegrenda 13 B Påls vei 1 Evjenveien 108 0975 Oslo 2316 Hamar 4636 Kristiansand 4314 Sandnes Seksjon 18 6022 Ålesund 7038 Trondheim 8008 Bodø 9024 Tomasjord Tlf. 22 90 16 00 Tlf. 62 54 32 90 Tlf. 38 14 43 80 Tlf. 51 63 59 30 5224 Nesttun Tlf. 70 17 69 20 Tlf. 73 82 53 30 Tlf. 75 50 35 50 Tlf. 77 60 65 80 Fax 22 90 16 96 Fax 62 54 32 99 Fax 38 14 43 81 Fax 51 63 59 35 Tlf. 55 92 54 80 Fax 70 17 69 21 Fax 73 82 53 40 Fax 77 60 65 90 Fax 55 92 54 85

www.xyleminc.com/no kommunal teknikk LEDER

108. årgang Bærekraftige samfunn som HOVEDORGAN FOR deler kunnskap Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 Av Ann-May Berg [email protected] nestleder Hovedstyret NKF www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Dette var visjonen for IFME (International Federation of Municipal En- gineering) og IPWA (Institute of Public Works Engineering Australasia) sin konferanse på utleiepumper REDAKSJON: New Zealand i juni 2015. Konferansen er en verdenskonferanse med vel 750 deltagere fra Redaktør: Aslaug Koksvik 22 forskjellige land. I løpet av tre dager ble det holdt 176 forskjellige foredrag fordelt på Tlf: 911 58 790 forskjellige kommunaltekniske tema fra veg og transport via behandling av vann til bære- [email protected] Ans. redaktør: Torbjørn Vinje kraftige kommuner.

Årsabonnement NKF hadde tre meget gode presentasjoner fra plan og miljø og bygg og eiendom. Her fikk vi kr. 605,– for 10 utgaver. presentert noe av det vi i Norge og NKF kan dele med resten av verden.

ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Nasjonale, nordiske og internasjonale møteplasser for kommunalteknikeren er viktig for å Krokkleiva 6B, 1170 Oslo holde seg oppdatert på hva som er aktuelt i Norge, Norden og Verden. Like viktig er det også Tlf: 911 58 893 å få ut informasjon om hva som skjer i Norge og som kan være verd å dele med andre. Fax: 22 28 85 10 I Tromsø ved Vann og avløp har vi denne sommeren 9 studenter som arbeider med forskjel- [email protected] lige prosjekter innenfor kommunalteknikk. For disse unge er det verden som er deres arbeidsplass i fremtiden. Det er derfor viktig å knytte kontakter og holde seg orientert om ny Grafisk utforming: Pluss Design utvikling innenfor fagfeltet vårt. [email protected] www.plussdesign.no NKF er i en heldig situasjon som har en sunn økonomi og kan være representert i organisa- Tlf. 99 64 88 82 sjoner både nasjonalt, nordisk (NKS) og internasjonalt (IFME og CEBC). Disse kontaktene hjelper administrasjonen og våre tillitsvalgte slik at alle medlemmene i NKF, og på deres JØMERK IL ET TRYKK: M Zoom Grafisk AS respektive arbeidsplasser, kan være oppdatert på hva som er nytt og hva som er de store www.zum.no utfordringene innenfor våre fagfelt. 241 501

Tlf. 32 26 64 50 Trykksak Våre nye unge kommunalteknikere sier: Vi skal jobbe lokalt og nasjonalt for å føre landet Trykket i overensstemmelse med vårt videre, men vi må orientere oss internasjonalt for det er også vår arbeidsplass og vårt gjeldende nordiske miljømerkings- ansvar. kriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x 3 gode grunner til å leie fra Fleksibilitet Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. – Vi finner en pumpe som passer ditt behov Xylem i ditt neste prosjekt: Neste utgave kommer: 18. september – Om behovet endres bytter vi til en ny! Annonsefrist 4. september Lønnsomhet – Konkurransedyktige leiepriser Sikkerhet Forsidebilde: – Mindre krav til egenkapital og – Pumpene er i førsteklasses stand og Utsikt fra Grafstranda mot Nærsnes Foto: Torbjørn Vinje investeringer i prosjekt- tilhører varemerkene Flygt og Godwin gjennomføringen – Vårt landsdekkende serviceapparat sikrer problemfri drift og rask service – 9 filialer i Norge Mono Munchere “spiser” dine pumpe-problemer Xylem Water Solutions Norge AS • Knuser/maler, skjærer/klipper, river og blander fiber, filler og OSLO HAMAR KRISTIANSAND STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM BODØ TROMSØ fremmedlegemer Birkebeinerveien 21 Hardangerveien 72 Påls vei 1 Evjenveien 108 Stålfjæra 14 Skibåsen 42 C Jakob Askelands vei 9 Myrabakken Fossegrenda 13 B • Lavt strømforbruk, høy virknings- 0975 Oslo 2316 Hamar 4636 Kristiansand 4314 Sandnes Seksjon 18 6022 Ålesund 7038 Trondheim 8008 Bodø 9024 Tomasjord Tlf. 22 90 16 00 Tlf. 62 54 32 90 Tlf. 38 14 43 80 Tlf. 51 63 59 30 5224 Nesttun Tlf. 70 17 69 20 Tlf. 73 82 53 30 Tlf. 75 50 35 50 Tlf. 77 60 65 80 grad og meget stillegående www.axflow.no tel. 22 73 67 00 Fax 22 90 16 96 Fax 62 54 32 99 Fax 38 14 43 81 Fax 51 63 59 35 Tlf. 55 92 54 80 Fax 70 17 69 21 Fax 73 82 53 40 Fax 77 60 65 90 Fax 55 92 54 85 [email protected]

NO_kommunalteknikk 2014.indd 5 28.02.2014 10:15:12

Kommunalteknikk nr. 8-2015 3 www.xyleminc.com/no Telenor Arena oppgraderer Miljø & Teknikk 2016 19. - 21. april på Telenor Arena -Telenor Arenas oppgraderer anlegget med direkte adkomst til hallen fra 1. etasje med toaletter, garderobe, registrering og informasjon. Dette er perfekt i forhold til Miljø & Teknikk; inngangen blir nærmest bussholdeplassene og Quality Hotel Expo, der NKF arrangerer Kommunaltekniske fagdager parallelt med messen. Vi forventer besøk av over 150 kommuner og 6000 besøkende. Og best av alt - de besøkende må gå gjennom utstillingen ute for å komme inn - det blir en stor fordel for denne gruppen utstillere – sier salgsansvarlig Kjell M. Jacobsen.

Som utstiller får du: • Gratis plass i messekatalogen • Gratis bredbånd • Mulighet for å gjennomføre miniseminarer under messen

Utstillingen omfatter: • Avfall og gjenvinning • Brann, sikkerhet og beredskap • Bygg og eiendom, forvaltning drift og vedlikehold • Plan- og byggesak • IT, kart og geodata • Parker, idretts- og grøntanlegg • Vannforsyning og avløp • Veg og uteområder For bestilling av stand, ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf. 911 58 893 eller på kommunalteknikk2016.no

4 Kommunalteknikk nr. 8-2015 INNHOLD

6 Aktuelt 14

8 Kyststiene

12 Enklere anskaffelser fra 1. juli

14 Førsteklasses drikkevann 18 18 i høyden med feier’n

20 Profilen

24 Trafikksikkerhetsdager 26 26 investerer i EPC

27 meir biodrivstoff til vegtrafikk

28 Samfunnsaktør er svaret

32 internasjonal kunnskapsdeling 32

36 Bosetting av flyktninger

38 Smart gatebelysning

40 Branninspektør for ein dag 40 42 nytt fra NKF

44 Bransjenytt

46 Kurs og konferanser

Kommunalteknikk nr. 8-2015 5 Aktuelt

Opnar for store naust i Herøy

– Det må kunne byggjast naust slik og at det er tradisjon for store naust Dette skal forhindre ulovleg bruks- at flest mogleg får ta del i den loka- i denne kommunen, seier Sanner. endring, som kan gi ei uheldig pri- le båtkulturen, seier kommunal- og Arealdelen av kommuneplanen har vatisering i strandsona. moderniseringsminister Jan Tore føresegner som opnar for naust inn- – Kommunen har reglar som skal Sanner. I dag opnar han for naust til 60 m² BRA i godkjende byggje- hindre at nausta vert gjort om til fri- med ein storleik inntil 60 m² i Her- område. I dei statlege planretnings- tidsbustader. Det er viktig at dette øy kommune. linene for differensiert forvalting av vert fulgt opp, seier Sanner. strandsona langs sjøen er kysten Kommunal- og moderniseringsde- Kommunal- og moderniseringsde- delt inn i tre soner. Herøy kommune partementet meiner det er positivt partementet godkjenner arealde- ligg i den sona der presset på area- at Herøy kommune styrer naustbyg- len av kommuneplanen for Herøy la er minst. ginga gjennom kommuneplanen, kommune. Fylkesmannen i Møre og Kommunal- og moderniseringsde- slik at ein kan unngå dispensasjo- Romsdal hadde motsegn til at pla- partementet meiner storleiken på nar. nen opna for naust med ein storleik naust i dette tilfellet ikkje vil ha over 40 m². Motsegna er ikkje teken vesentlege, negative følgjer for fri- Kilde: KMD til følgje. luftsliv, landskap eller bygnings- – Vi har teke omsyn til at Herøy miljø. Kommunen har også klare fø- kommune har lite press på areala resegner om utforminga av nausta.

Vil du skrive masteroppgave om boligmarkedet?

– Drøfting/analyse av reguleringer i handler masteroppgavens tema, Gjør myndighetskrav at nye boliger byggteknisk forskrift opp mot an- problemstillinger, valg av teori og blir dyrere i Norge? Er boligmarke- dre typer virkemidler metode, samt fremdriftsplan. det inne i en boble? Er det et pro- Studenten kan også foreslå egne – Legge ved dokumentasjon på av- blem at nordmenns gjeldsbelast- temaer innenfor fagområdet. lagte eksamener og eventuell re- ning øker? levant erfaring. Boligøkonomi – Sende søknaden som e-post til Kommunal- og moderniseringsde- Tema for oppgaver innenfor boligø- anna-katharina-fonn.matre@ partementet deler ut stipender til konomi kan for eksempel være et- kmd.dep.no. dyktige og engasjerte økonomi- terspørselssiden i boligmarkedet, studenter som ønsker å skrive en effekter av boligsosiale virkemidler, Søknadsfrister vår og høst: masteroppgave med tema innenfor leiemarkedet, offentlig-privat sam- – 15. april 2015 boligbygging, byggekostnader eller arbeid på boligfeltet, hvem som er – 15. september 2015 boligøkonomi. vanskeligstilte i boligmarkedet, bo- ligetablering, gjeldsbelastning eller Departementet vil utbetale 2/3 av Boligbygging og boligmarked bosetting av flyktninger. stipendet når studieinstitusjonen Tema for oppgaver innenfor bolig- Generell informasjon har bekreftet at oppgavens tema og bygging og boligmarkedet kan for Tildeling av stipend på kr. 30 000 veileder er godkjent. Siste 1/3 ut- eksempel være vurderes på grunnlag av master- betales ved ferdigstilt oppgave. Vi – Produktivitetsutvikling i bygge- oppgavens relevans for departe- stiller krav om at oppgaven fullføres næringen, mentets arbeidsfelt, studentens innen rimelig tid, og oppnår karak- – Sammenheng mellom myndig- faglige kvalifikasjoner og prosjekt- teren B eller bedre for at siste del av hetskrav og boligpriser beskrivelse. stipendet utbetales. – Sammenheng mellom byggekost- For å søke på stipendet må du: nader, boligbygging og boligpri- – Skrive søknad på maksimum en Kilde: KMD ser side. – Boligbehov og befolkningsvekst – Legge ved prosjektskisse som om-

6 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Høring – Endringer i byggesaksforskriften. Nye krav til sentralt godkjente foretak mv

Høringsbrev hentes opplysninger om skatte- og der "Send inn høringssvar" på Kommunal- og moderniseringsde- avgiftsbetaling og antall ansatte. www.regjeringen.no/id2425998. partementet sender med dette på Det skal også kunne innhentes opp- høring forslag til endringer i forskrift lysninger om foretaket er godkjent Alle kan avgi høringsuttalelse. om byggesak opplæringsbedrift og om foretakets Høringsuttalelser er offentlige et- forsikringer. Ordningen skal være ter offentleglova og blir publisert Forslaget så automatisert som mulig, slik at sammen med øvrige høringsuttalel- Stortinget behandlet i juni 2015 det i minst mulig grad er en belast- ser. forslag til endringer i plan- og bygning for foretakene, og heller ikke er ningsloven, for å gi hjemler for former ressurskrevende for myndighe- Vi ber høringsinstansene vurdere skrifter om sentral godkjenning av tene enn strengt nødvendig. om saken bør legges frem for el- foretak. Se Prop. 131 L (2014-2015) ler sendes videre til underliggende Endringer i plan- og bygningsloven Ved siden av dette inneholder hø- organ eller organisasjon som ikke (Sentral godkjenning av foretak) ringsnotatet forslag til endringer står på høringslisten. og kommunalkomiteens innstilling i byggesaksforskriftens regler om Eventuelle hanvendelser kan rettes (Innst. 359 L (2014-2015)). godkjenningsområder. til seniorrådgiver Knut F Rasmussen, tlf: 22 24 71 49, En vesentlig del av høringsnotatet Gjennomføring av høringen e-post [email protected]. gjelder såkalte seriøsitetskrav for Frist for å gi høringsuttalelse er ons- foretak som søker sentral godkjen- dag 30. september 2015. Kilde: KMD ning for ansvarsrett. Det foreslås at Høringsuttalelser skal gis digitalt det for disse foretakene skal inn- på regjeringen.no. Dette gjøres un-

Grønt skifte i boligpolitikken

Statlig detaljstyring er ikke veien å ken (Svartskog), som DN nevner, er Statens oppgave er å legge best mu- gå til lavutslippssamfunnet. forskjellen på min konklusjon og lig til rette for en effektiv lokal bolig- Fylkesmannens anbefaling svært bygging som også ivaretar miljø og Av: Kommunal- og moderniserings liten. Jeg la vekt på at utbyggingen klima. Selvsagt står det mye igjen. minister Jan Tore Sanner er en fortetting i eksisterende bolig- Men vi utvikler nå redskapene: By- område, og at kollektivtilbudet kan miljøavtaler som sikrer økt statlig Klimautfordringene kan vi bare løse utvikles over tid. Oppegård bygger medfinansiering av kollektivtran- gjennom samarbeid og samspill – dessuten primært rundt kollektiv- sport. Byutviklingsavtaler som skal også med lokale politikere. Det må knutepunkt. Jeg fant derfor ikke sikre raske planprosesser og økt bygges mer og tettere rundt kollek- grunn til å overstyre kommunen. arealutnyttelse. Det siste redskapet tivknutepunktene både for å hånd- Det faktum at vi lar lokalpolitikere som kom på plass i juni heter Na- tere veksten og for å skape bære- selv ha innflytelse over boligbyg- sjonale forventninger til regional og kraftige byer. Statlig detaljstyring er gingen, er viktig for overgangen til kommunal planlegging. Her stiller ikke veien å gå til lavutslippssam- et lavutslippssamfunn. Lokalpoliti- vi tre krav: Raskere planprosesser, funnet. kerne kjenner de lokale forholdene bærekraftig byutvikling og klimatil- DN tar på lederplass, 24. juli, feil best. Uten tillit til lokale folkevalg- pasning i planlegging. Redskapene når de hevder at jeg ikke vektlegger te, også i miljø- og klimasaker, blir vil bringe oss fra ord til handling i klimautfordringene ved behandling det vanskelig å få til løsninger som klima- og miljøpolitikken. av reguleringssaker. I Oppegårdsa- har oppslutning i befolkningen.

Kommunalteknikk nr. 8-2015 7 B USKERUD

Utsikt fra Kirkerudåsen mot Nærsnes og Håøya. Kyststiene er kultur og rekreasjon

Det er 1. juli, og en god norsk sommerdag. Sjøen sildrer dovent innover skiferstein- stranda. Rett bak meg hører jeg brekingen fra sauer på beite, ispedd munter bjelle- klang. Mot øst ser jeg Nærsnes, en «sørlandsidyll» på Hurumhalvøya.

steinindustri og seilskutebygging. ingen som slår seg til. Det er ganske Tekst og foto: Nærsnesbukta var senteret for is- oppsiktsvekkende med tanke på at Torbjørn Vinje eksport i Røyken fra 1850 og 100 år det samtidig er stappfullt av mennes- direktør fremover. ker på de kjente badestedene. Stiene NKF brukes nok mest til turer om våren, Fredelig strand høsten og gråværsdager, men det Nærsnes er et tettsted i Røyken kom- Jeg har gått kyststien fra Slemme- kan også være slik at muligheten for mune, Buskerud fylke, om lag 40 stad, og den vakre bukten lokker meg bading og strandopphold på relativt min med bil fra Oslo sentrum. Rundt til et forfriskende bad og strandhugg. usjenererte områder er for lite kjent 1870-80 var dette det største tett- I løpet av et par timers opphold er blant folk flest. stedet i Røyken pga isdrift, teglverk, det bare to personer som passerer og

8 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Nettverk av stier ere nærmest over egen gårdsplass, Det er et nettverk av kyststier på men hva skal veie tyngst – hensynet begge sider av Oslofjorden, og varia- til enkeltindivider eller behovet for sjonen er stor. En komplett oversikt gode og sammenhengende kyststier? finnes på oslofjorden.com (privatdre- Det er helt klart at dette bruddet for- vet nettsted), der det også er samlet ringer verdien og virker kunstig, men gjestehavner, uthavner, badeplasser hva hvis det var jeg som eide ett av og båtramper – der båter kan settes husene? ut. Oslofjordens Friluftsråd Konflikt med grunneiere Det aner meg at det har vært mange Kyststien fra Slemmestad til Nærsnes lignende konflikter andre steder, og ble anlagt i 1995; den varierer med jeg tar kontakt med Oslofjordens Fri- veier/stier helt nede i fjæra, bratte luftsråd (OF, oslofjorden.org). De job- og steinete stier gjennom furu- og ber aktivt med kyststier på mange løvskog, et flott utsiktssted over Os- fronter – med planlegging, rådgiv- lofjorden (Kirkerudåsen), stupbratte ning, kartlegging og tilrettelegging. fjellsider og ned igjen til gammel be- OF ble stiftet i 1933, og jobber for at byggelse (Grundvik). Her peker skiltet alle som bor rundt fjorden skal ha til- med kyststi oppover lia igjen. Grus- gang og muligheter til å bruke den og veien/stien langs vannet er ikke len- strendene rundt. De har nylig laget en ger merket som kyststi. Avtalen med mal for skilting og merking av kyst- grunneierne hadde en varighet på ti sti, som skal bidra til å få mer enhet- Deler av kysten er stupbratt. år, og de nektet å fornye denne; sa- lig og god skilting langs kysten! Det ken om retten til å merke kyststien er vanligvis kommunene som gjør forbi husene ble deretter behandlet avtaler med grunneierne, men noen Jeg tar en liten prat med Cathrine både i Tingretten og Lagmannsretten, steder er det mest hensiktsmessig at Restad-Hvalby, rådgiver i OF. som ga grunneierne medhold. Det er det er OF som er avtalepart. OF eier fortsatt mulig å benytte allemanns- også mange store friområder, og dis- – Er det mange steder grunneiere set- retten til ferdsel på veien, selv om se er viktige som elementer i kyststi- ter seg imot skilting og tilrettelegging den ikke lenger er merket som kyst- ene fordi de omfatter større sammen- for kyststier, eller oppnås det stort sti, men mange vil nok kvie seg for å hengende, ubebygde områder. Et sett enighet? bruke denne retten. For å komme for- eksempel på dette er Sandspollen/ – Veldig mye er oppnådd ved sam- bi området på knappe 200 m må jeg Kinnartangen syd for Sætre i Hurum arbeid med velvillige grunneiere! Vi gå opp til den trafikkerte hovedveien kommune der OF har satt opp skilter, ville ikke hatt det kyststinettet vi har som ikke har gang- og sykkelvei, og klopper (en eller flere trestammer el- i dag om ikke svært mange hadde ned igjen til stien etter noen hundre ler steinheller lagt tvers over et vann- gått med på skilting og tilretteleg- m. Det er ikke så vanskelig å forstå at løp eller en myr), anlagt parkerings- ging av kyststi. Merking av turstier de som bor her helst vil slippe turgå- plasser ol. har også lang tradisjon i Norge, det nye er at dette gjøres i kystsonen hvor konfliktene er størst. Derfor har også mange satt seg imot tilretteleggingen, av ulike grunner. Dermed er det også mange strekninger man ikke har nådd fram med avtale, og stien må legges i en mindre ideell trase. Eksemplet i Grundvik i Nærsnes kan finnes igjen andre steder rundt fjorden. – I de tilfellene det ikke oppnås enighet med grunneierne, er det ofte at området defineres som utmark og at det gis inngrepsløye etter friluftslo- vens § 35? – Vi kjenner ikke til mange eksempler fra våre kommuner på bruk av denne bestemmelsen. Vi tror heller ikke den er svært mye brukt, ettersom den fordrer tydelig politisk vilje og en Variasjonen er stor; en industritrapp på Bjerkås, Asker kommune. vesentlig innsats i forkant fra kommu-

Kommunalteknikk nr. 8-2015 9 Fakta om kyststiene:

• Kyststiene er merket og skiltet slik at det skal være mulig å gå lengre strekninger til fots langs sjøen. Kyststiene merkes av kommunene eller av lokale turlag, vanligvis etter avtale med grunneieren. • Grunneieren må som hovedregel samtykke før det kan tilrettelegges for friluftsliv på privat eiendom. • Sti- og større løypenett kan være vanskelig å gjennomføre hvis enkelte grunneiere motsetter seg dette. Utsikt fra Grafstranda mot Nærsnes. • Inngrepsløyve etter friluftsloven § 35 er en fremgangsmåte kommunen kan benytte for å tilrettelegge nene. Men det mest kjente eksempel stor variasjon i dispensasjonspraksis for stier og løyper mot grunneier- på bruk av § 35 er fra Fjellstrand på i kommunene, og å se på ren statis- ens vilje. Muligheten kan bare bru- Nesodden, der saken gikk helt til Høy- tikk over praksisen kan gi et feil bilde. kes i utmark, og det er eksempler esterett. Striden her gjaldt om områ- Det er ikke alltid en dispensasjon på saker som har gått helt til Høy- det kunne betraktes som utmark, noe innebærer endringer med reell effekt esterett. som er en klassisk problemstilling i på naturen eller friluftsopplevelsen. • Merking og skilting gjennom inn- strandsonen. Høyesterett var tydelig Eksempler kan være små fasade- mark må eventuelt gjennomføres på at en parkmessig opparbeiding i endringer eller ubetydelige tiltak. Vi ved ekspropriasjon, dersom grunn- strandsonen ikke var tilstrekkelig for opplever også, der den er godt eta- eieren ikke samtykker. å kunne betrakte et område som inn- blert, at kyststien står sterkt i planap- mark. En forutsetning for bruk av § 35 paratet. Et viktig poeng er at det ikke i friluftsloven er jo at det er utmark. gis dispensasjon fra byggeforbudet i Et annet eksempel er da OF ble tildelt strandsonen uten at det stilles vilkår bra for stienes kvalitet, men er også retten til å merke sti på øya Søndre om tillatelse til å merke kyststi over krevende å gjennomføre. Det er også Langåra av Frogn kommunestyre. Her eiendommen. Dette kjenner vi flere utfordrende å sikre langsiktig vedli- gikk det en sti fram til nordodden på eksempler på rundt om i kommune- kehold. Kommunene har ofte tatt an- øya. Her fantes det både et friom- ne. For mindre vesentlige tiltak som svaret for tilretteleggingen, men har råde og en tåkeklokke som skulle krever dispensasjon kan tinglysing av ofte ikke mannskap til å vedlikeholde bli kystledhytte. Etter kommunesty- allmennhetens rett til ferdsel og sti- stiene over tid. Men drømmen består: rets vedtak ble OF gitt rett til å merke merking være aktuelt. Å kunne gå på en sammenhengende stien. Kanskje mer vanlig enn bruk av – Et siste spørsmål: Hvordan er kyststi fra Bohuslän til Telemarkskys- paragrafen, er at man oppnår enig- utviklingen generelt med kyststiene – ten! het om ferdselsretten, men ikke om går det riktig vei? merkingen. Kommunen opplyser ved – Ja, vi opplever vel at flere og flere Høyesterettdom styrker kyststien skilt om ferdselsretten over en privat kommuner satser på dette, som fol- I en artikkel i OFs magasin Fjord og eiendom, uten at det merkes på selve kehelse- og friluftstiltak. Sti avler sti Fritid står det nærmere om Høyeste- eiendommen. – også der hvor det er vanskelig å rettsdommene Restad-Hvalby viser – Hva er erfaringene med de stede- komme til enighet til å begynne med til, der den første var på Nesodden: ne det er gitt inngrepsløyve – blir det har man fått til flere strekninger over «Dommen styrker allmennhetens respektert i praksis av grunneierne? tid. Samtidig blir ikke utbyggings- bruk av strandsonen på fem måter; – I de eksemplene vi kjenner til ser presset mindre i strandsonen, og det til å merke over privat grunn, den ver- det ut til å gå bra, og avgjørelsene re- er tradisjoner for å se på områder ner om ferdselsretten, gir fornyet syn spekteres. nær hus og hytte som privat. Men her på hva som er innmark og utmark, – Det er mange kommuner som gir har det skjedd en utvikling i retning i bekrefter at man ikke kan pynte og dispensasjon for bygging i strandso- favør av allemannsretten; flere dom- plante i strandsonen for å unngå sti- nen? Har dere noen synspunkter på mer i Høyesterett viser det. Det stilles merking og at vandring nær sjøen i dette sett i forhold til arbeidet med også strengere krav til skriftlige avta- seg selv er målet for en kyststi, noe kyststiene? ler og langsiktige vedlikeholdsplaner som gjør verdien av alternative tra- – Det er viktig å påpeke at det er fra bevilgende myndigheter – dette er seer mindre.»

10 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Om Allemannsretten:

• Retten til fri ferdsel og opphold i naturen er en del av vår kulturarv. Overalt i utmark kan du ferdes fritt, uavhengig av hvem som eier grunnen. Hovedprinsippene i Alle- mannsretten er nedfelt i friluftsloven av 1957. • Som utmark regnes udyrka mark, og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell. Mindre udyrka areal som ligger i dyrka mark eller engslått regnes ikke som utmark. • Innmark er all dyrka jord, åker, eng, Utsikt fra Kirkerudåsen mot Nærsnes, Håøya og Nesoddlandet. kulturbeite, hage, yngre skogplan- tefelt, gårdsplass, hustomt, indus- triareal og områder hvor allmenhe- den før. Denne utviklingen har skjedd allmennhetens interesser på alvor; tens ferdsel vil være til utilbørlig på tross av de nye retningslinjene bør både søknader og avgjørelser fortrengsel for eier eller bruker. som kom i 2011; i spesielt utsatte overføres til Fylkesmannen eller et områder som Oslofjord-regionen skal annet statlig organ? det i teorien svært mye til for å bygge i strandsonen; det skal ikke tillates Kilder: "bygging og landskapsinngrep på • Oslofjordens Friluftsråd Artikkelen viser til flere viktige arealer som har betydning for andre (OF, oslofjorden.org) dommer som har utdypet uklare be- formål, som for eksempel friluftsliv, • oslofjorden.com stemmelser i friluftsloven, og avslut- naturvern, naturmangfold og kultur- • allemannsretten.no ter med: «…Går vi gjennom kystlinja minner». • royken.kommune.no fra Halden til Larvik, finner vi at det er Allemannsretten, offentlige stren- • aftenposten.no satt stopp for kyststiene i så å si alle der, friområder og kyststier gir alle • klassekampen.no kommunene. En løsning er selvsagt tilgang til fjorden, bidrar til et variert å lage reguleringsplan for traseene, friluftsliv og opplevelse av natur og men dette er både kostbart og kon- kulturmiljø i kystsonen; godt tilrette- fliktskapende. Bruken av friluftsloven lagte kyststier betyr mosjon, rekrea- som på Nesodden kan gjøre at flere sjon og kunnskap. For kommunene saker kommer i mål – også der det langs fjorden kan en bevisst satsing tidligere var uenigheter. Høyesterett på blant annet kyststier være et ledd i har gjennom flere dommer gjort livet det å være en attraktiv kommune å bo lettere for dem som er glade i frilufts- i eller besøke. Det er et tankekors at liv ved en kyststrekning med mange mer enn åtte av ti søknader om byg- MFT Miljø- og Fluidteknikk AS kryssende interesser.» ging i strandsonen gis dispensasjon. Sivilingeniør Lars Aaby www.mft.no Selv om muligheten til å opparbeide [email protected] 66 84 88 44 Bør dispensasjonssøknader overfø- og merke kyststier tas med i plan res til staten? arbeidet, kan ny utbygging over tid FluidWing Høyesterettsdommene styrker all- gjøre strandsonen mindre attraktiv Klimatilpasning – MFT gjør det lettere mennhetens bruk av strandsonen, for allmennheten. men samtidig opplever kommunene Langs vestkysten av Sverige er et voldsomt utbyggingspress. Byg- kystsonen langt mindre utbygd og ging i strandsonen er i utgangs- dermed mer tilgjengelig; årsaken er punktet forbudt, men kommunene sannsynligvis at både søknadene har mulighet for å gi dispensasjon. og avgjørelsene tas av länet (fylket) Fylkesmannen behandler dispensa- – som ikke føler samme press fra ut- sjoner som kommunene ønsker å gi, byggere og næringsinteresser som gir men for perioden 2011-14 fikk hele arbeidsplasser og skatteinntekter til 83 prosent av dem som søkte tillatel- kommunen. Terskelprofil for regnvannsoverløp – se til å bygge i strandsonen – en opp- Det kan stilles spørsmål om det lo- nøyaktig registrering av overløpsvann gang på 11 prosentpoeng fra perio- kale selvstyret i tilstrekkelig grad tar

Kommunalteknikk nr. 8-2015 11 Enklere anskaffelser fra 1. juli

Det er innført endringer i anskaffelsesregelverket med virkning fra 1. juli i år. Dette skal gjøre offentlige anskaffelser under nasjonal terskelverdi enklere og billigere.

Tor Arne Solberg-Johansen Åshild Eikenes Sjøli Inventura

Forenklingsutvalget leverte i fjor sin innstilling til Nærings- og fiskeride- partementet med forslag om en rekke endringer i regelverket om offentlige anskaffelser. Målet for utvalget har vært å gjøre anskaffelsesregelverket enklere, bidra til at lavere prosess- kostnader og mer effektive anskaffelser. De første endringene for forenkling av regelverket innføres allerede med virkning fra 1. juli i år. Et samlet nytt regelverk for offentlige anskaffelser i Norge skal være på plass i løpet av våren 2016, disse vil også sørge for implementering i norsk rett av alle de nye anskaffelsesdirektivene fra EU. Inventura anser regelendringene som nå kommer som hensiktsmes- sige. Blant annet vil fjerning av unød- vendige formalkrav gjøre anskaffelser Det vil imidlertid ikke være adgang per post, og oppdragsgiver plikter å under nasjonal terskelverdi enklere til å dele opp en anskaffelse for å ikke undersøke tilbudets innhold før for både oppdragsgivere og leveran- komme under grensen på 100.000 leveringsfristen har løpt ut. De tidli- dører. Kontraheringskostnadene vil kroner. Gjentakende og repeterende gere formkravene knyttet til merking gå ned og anskaffelser vil kunne gjen- anskaffelser vil etter vår forståelse og levering av tilbud har medført nomføres mer effektivt med de nye fortsatt regnes i sammenheng hva mange unødvendige avvisninger av endringene. gjelder kontraktsverdi, slik at disse leverandører på grunn av formalfeil, Dette er de viktigste endringene anskaffelsene slås sammen for en og innebar etter forenklingsutvalgets som trer i kraft allerede 1. juli i år: samletverdiberegning. mening en unødvendig detaljregule- Vi anbefaler uansett en sondering ring. Endringene som nå innføres vil Anskaffelser under 100 000 kroner av markedet før kontrakt inngås, men fjerne noe av grunnlaget for kritikken unntas regelverket om offentlige det bør tilpasses kompleksitet og som har vært rettet mot anskaffelses- anskaffelser. størrelse på anskaffelsen hvordan regelverket. Oppdragsgivere vil dermed stå helt dette gjøres i det enkelte tilfelle. Reglene om tilbudsregistrering fritt til å inngå kontrakt med ønsket vil snart være utdatert ved bruk av leverandør, uten noen plikt til å kon- Oppheving av reglene om merking elektronisk konkurransegjennomfø- takte flere. Departementet angir i sin og levering av tilbud ringsverktøy (KGV). Dersom det ikke begrunnelse for innføringen av unn- De tidligere reglene i forskriften om er tatt i bruk elektronisk tilbudsmot- taket at dette vil redusere rettsliggjø- registering og tilbudsåpning, samt tak anbefaler vi likevel oppdragsgiver ringen av små anskaffelser, og opp- kravet om at tilbudet skal avgis i å føre logger over tilbudsmottak – for dragsgiverne vil slippe å måtte bruke lukket og merket forsendelse, opp- å sikre kravene til dokumentasjon og unødvendige ressurser på å avklare heves. Den nye regelen angir kun at etterprøvbarhet. hvilke regler som gjelder. tilbud skal avgis enten direkte eller

12 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Kravene til hvilken dokumentasjon oppdragsgiver skal kreve fremlagt endres Kravet om å fremlegge HMS-egenerklæring bortfaller, mens plikten til å fremlegge skatteattest kun vil gjelde FLERBRUKER ved anskaffelser over nasjonale terskelverdier, m.a.o. kun ved anskaffelser over 500 000 kroner, og ikke 100 DIESELPUMPE 000 kroner, slik det har vært tidligere. Denne endringen medfører en hensiktsmessig forenkling, og vil fjerne en ganske unødvendig dokumentasjonsplikt for de mindre anskaffelsene. Oppdragsgiver kan fortsatt stille denne type krav i konkurransegrunnlaget dersom det er ønske- lig, men det er nå ikke et krav i det nasjonale regelverket.

Oppdragsgiver vil i visse tilfeller kunne foreta deknings- kjøp uten å følge regelverket Oppdragsgiver vil kunne foreta dekningskjøp under ter- skelverdiene uten å følge regelverket, dersom en konkurranse må avlyses eller det oppstår tvist som forsinker en kontraktsinngåelse. Dette gjelder uavhengig av om for- sinkelsen skyldes oppdragsgiver selv eller uforutsette omstendigheter. Tidligere har dekningskjøp måtte fore- tas ved å følge prosedyrene i regelverket fullt ut. Dette har ført til at det har vært foretatt en rekke ulovlige di- rekteanskaffelser. Denne regelen vil hjelpe oppdragsgivere som må foreta anskaffelser som haster. Kontrakter som inngås skal imidlertid ikke ha lengre varighet enn nødvendig, og de grunnleggende kravene i lov om offentlig anskaffelse gjelder fullt ut, slik at oppdragsgiver må sikre konkurranse der det er mulig.

Det innføres nye krav til lærlingordning Oppdragsgiver vil nå kunne oppstille krav til lærlingord- • Flerbrukerpumpe med personlig kode. ning for alle leverandører, ikke bare norske. Videre må lærlinger benyttes ved gjennomføringen av kontrakten, • Full kontroll på dieselforbruket. dersom det først oppstilles et krav om lærlingordning. Det er allerede foreslått lovendringer knyttet til bruk av • Inntil 2000 brukere. lærlinger som følge av regjeringens strategi mot arbeids- livskriminalitet, og bestemmelsen gjelder i påvente av disse. Det nye kravet er en innskjerping i forhold til dagens regelverk.

Bestemmelsene om rammeavtaler under terskelverdi- ene endres Oppdragsgiver gis større fleksibilitet ved at det angis fær- re regler om hvordan avrop på rammeavtale skal gjen- nomføres.

Konklusjon De nye og endrede reglene vil medføre enklere anskaffelser under nasjonal terskelverdi, og er således et viktig skritt i arbeidet med utformingen av et regelverk som legger til rette for gode offentlige anskaffelser.

Tlf. 92 41 98 00 | www.veratank.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 13 Vasslia vannverk som nylig er bygget ut. Fra venstre Kjell Strupstad, Formann teknisk avdeling VAR og Roger Ulvund, driftsoperatør. Førsteklasses drikkevann Tingvoll kommune kan by på Møre og Romsdals beste drikkevann til sine innbyggere.

som var et samarbeid mellom Asplan 1200 abonnenter. Anlegget ble bygd Tekst og foto Viak og Molde kommune med å fjerne med en viss overkapasitet, men at an- Aslaug Koksvik humusen fra drikkevannet. Denne tall abonnenter skulle dobles var det

redaktør metoden så veldig interessant ut. Le- ingen som hadde tenkt. Kapasiteten delsen ved teknisk avdeling innstilte ved anlegget nådde en grense som på å bygge et renseanlegg basert på gjorde at en utvidelse av renseanleg- nevnte metode. Høsten 1992 ble det get måtte vurderes. Tingvoll kommune overtok i 1989 In- gjort vedtak om å sette igang å bygge l perioder på sommeren var det dre Tingvoll vassverk. Vassverket le- et slikt vannrenseanlegg. problemer med å produsere nok verte da vann til store deler av befolk- Tidlig våren 1993 ble spaden satt i vann, restriksjoner måtte iverksettes. ninga i indre del av kommunen. jorda for å bygge ett «Moldeprosess- Anlegget ble som nevnt igangkjørt i Etter at kommunen overtok vass- anlegg», det første anlegget i sitt slag 1994 med PAX som koagulant (alumi- verket ble det fort en diskusjon om i Norge og verden for øvrig. niumklorid). Det gikk bra en periode, kvaliteten på vatnet som ble levert på Anlegget stod ferdig, prøvekjørt men etter en tid fikk de for stor rest- ledningsnettet. Kravene fra daværen- og klart til å settes i drift 15. februar AL, noe som ikke kunne fortsette. de myndigheter var ganske strenge 1994. En stor dag for Tingvoll kommu- Et tynt og tett lag (ca 2 cm) med og det gikk ikke lenge før teknisk etat ne som fikk et helt nytt og rent vann i humus skapte kapasitetproblemer i fikk i oppdrag å finne en løsning som rørene. perioder. kunne fjerne humusen som var i vat- Anlegget var beregnet til å produ- Det ble problemer med opplagring net. sere ca 25 l/sek. Vassverket hadde av filterbunnene, ekspansjonsbolte- I 1992 pågikk det et forsøk i Molde da 630 abonnenter, i dag har de ca ne ble for korte, dette er nå utbedret.

14 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Utvidelse av anlegget 1 2012 ble det igangsatt planlegging av utvidelse av vannbehandlingsanlegget. Høsten 2013 ble brukt til prosjektering , planlegging og innhenting av anbud. 24. februar 2014 startet grunn- og betongarbeidene. Den nye delen av renseanlegget sto ferdig til prøvekjøring like før juli 2014 med en kapasitet på ca 35 l/sek. Filteret i renseprosessen består av antrasitsand, kvartssand og marmor. • Ny tank og pumper ble montert • Alle ventiler, målere og komponen- Vannkilden Vannet filtreres så gjennom sand ter er skiftet ut Vannkilden er Torjulvatnet som ligger og marmor. • Ny luftavfukter montert 300 meter over Torjulvågen. Vannet går igjennom 0,4 m an- • Sonevannsmålere montert og satt i Inntaket er på 11 meters dyp, hu- trasitsand, deretter gjennom 0,5 m drift. mus gir brunfarge, det er dårlig lukt kvartssand og 1,5 m marmor. Marmor • Driftsovervåkning og PLS skiftet ut og smak av råvannet. i filtrene gir «hardere vann» og øker • Frekvensomformere montert på Vannkilden er en typisk norsk over- pH fra 6 – 8. alle større pumper flatekilde med surt, kalkfattig vann Vaskeevnen blir noe dårligere (bruk med fargetall på 50. av mer såpe enn før er nødvendig). 5. februar 2015 ble Vasslia vannbe- Beitedyr og annet tilsig tilfører Marmoren fører til mindre korro- handlingsanlegg satt i ordinær drift bakterier. Humusfjerning er derfor sjon i rør og armaturer. Vannverket og etter utvidelsen. nødvendig. husholdningene sparer derfor kostnader. I bunn er det 0,3 m singel og Første utbygging i 93/94 hadde en Renseprosessen dyser i filterbunnen. kostnad på 4,5 millioner, mens siste Råvannet tilsettes jernklorid for at hu- Vannet stråles med ultrafiolett lys utvidelsen kom på 9 millioner kroner. musen skal klumpe seg. (UV) for å drepe bakterier.

En revolusjonerende vannmåler Til forbruksregistrering av kaldt og varmt vann

• Basert på ultralyd • Nyeste innen radioteknologi • Høy nøyaktighet og presise forbruksdata • 16 års batterilevetid • Enkel montering Kontakt vår salgsingeniør, Eddie Lillejord på telefon; 45 50 01 53 eller se mer på: kamstrup.com

Kommunalteknikk nr. 8-2015 15 Maskinrommet på vannverket

Ikke klor Mange vannverk bruker klor for å drepe bakterier. Klor i vannet kan sette smak, og kan også gi helseskadelige forbindelser dersom kloren reagerer med humus i vannet. Vannverksoperatørene slipper også å håndtere et farlig kjemikalium.

Teknisk løsning Anlegget består av: – Filterhall med 6 stk filter ca 4 meter dype filter med falsk dysebunn. – Maskinrom med trykkreduksjon, rustfrie ventiler og spylevennspum- pe, turtallsregulerte rentvannspum- per og UV –aggregat. – Driftsrom med tavler og automatikk. – Rom for nødstrøm, blåsemaskin og kompressor. – Sanitærrom og laboratorium. Filtrene spyles med vann og luft.

16 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Fra driftsrommet. Formann Kjell Strupstad og driftsoperatør Roger Ulvund styrer anlegget fra dataskjermene.

Jernklorid benyttes som fellings- Førsteklasses drikkevann middel uten bruk av pH-justering Resultatet av renseprosessen er et foran filtrene. Felling skjer ved lav pH. førsteklasses drikkevann uten humus og bakterier. Datastyring Alle norske og internasjonale Renseanlegget er helautomatisk, og krav til drikkevann er oppfylt. dersom feil oppstår varsles den som Tingvoll kommune vant også i år har vakt automatisk. pris for å ha Møre og Romsdals bes- Spyling, pumper og ventiler kan te drikkevann, og vil delta i finalen i styres fra en datamaskinen på kom- «Norges beste drikkevann» som blir munehuset, verkstedet eller hjem- arrangert 19. april 2016 på Telenor Diplomet som henger i driftsrommet viser mefra. arena i Oslo. at Tingvoll kommune har Møre og Roms- dals beste drikkevann.

GISLINE VA FELT Oppdatering av VA-kartet direkte fra «grøfta»

Kontakt Kjell Næss på tlf. 900 35 309, [email protected], www.norkart.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 17 I høyden med feier'n i Tingvoll kommune

Tekst og foto Aslaug Koksvik

redaktør

På vår tur i Tingvoll fikk vi også slå av en prat med feier Erling Ormsettrø som var i full gang med feiing. I løpet av året er det 1200-1300 piper som får besøk av feieren i kommunen. Erling Ormsettrø er også vara- brannsjef og foretar tilsyn og inspeksjoner av ildsteder i private boliger. I tillegg driver han med opplæring av mannskapet i brannvesenet. Kommunen har også ansvar for forebyggende arbeid. Brannsjef Odd Arne Hansen inspi- serer alle bygg som er pålagt regel- messige brannverninspeksjoner. Brann- og redningstjenesten har som oppgave å slokke branner og utføre redningsoppdrag ved ulykker i kommunen. I tillegg til dette utføres det en viktig jobb i å forbygge brann ved informasjon, offentlig pålagt feiing og inspeksjoner. Brannøvelser med barnehager, skoler og andre institusjoner er viktige oppgaver som Ormsettrø har ansvaret for blir gjennomført. Tingvoll brannvesen har to brann- stasjoner. Hovedstasjonen ligger i Tingvollvågen. Der jobber 16 brann- Feier Erling Ormsettrø, Tingvoll kommune. menn i deltidsstillinger. Straumsnes har egen brannsta- sjon. Stasjonen i Straumsnes har mindre utstyr enn den i Tingvollvågen, og «Feier'n går på taket med alle feie-saker, fungere derfor som førsteinnsats ved feier piper og blir svart, brann i Straumsnes, samt støtte til brannvesenet i Tingvollvågen. og får sot i skjegg og bart. Slik må feier'n traske I 4 klasse i 1973, hadde redaktøren sin feie sot og aske. første «yrkesopplæring». Vi fikk tildelt Ikke ramle noe sted, et yrke og et vers som vi skulle lære utenat. Jeg ble feier og verset har sittet for da faller feier'n ned.» i hodet side 1973, endelig kan jeg bruke det til noe, her kan det vel passe.

18 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Ønsker du å delta i NKFs nettverk?

Som medlem i NKF får du: NKF har nettverk innen: - Mulighet til å delta i en nettverksgruppe - Byggesak - Tidsskriftet KOMMUNALTEKNIKK - Bygg og eiendom - Nyhetsbrev med aktuelle tema - Veg og trafikk - Lavere pris på kurs og konferanser - Vann og avløp - Et bredt kontaktnett, nasjonalt og internasjonalt - Infrastruktur i grunn - Temahefter

Kontaktinformasjon: Norsk Kommunalteknisk Forening [email protected] Tlf.: 22 04 81 40

Norsk Kommunalteknisk Forening - Borggata 1, 0650 Oslo - kommunalteknikk.no

Tromsø – Nordens Paris

72 600 innbyggere 350 km offentlig vannledning PAM leverer støpejernsrør/deler Universal Tyton Universal Vi Universal Ve

Universal 2-kamret muffe og utvendig PE-belegg - Den ultimate støpejernsløsning!

www.pamline.no

Annonse_PAM_Tromsø.indd 1 29.06.15 11.49

Kommunalteknikk nr. 8-2015 19 PROFILEN

I kommunen er det gode faglige utviklingsmuligheter

5 måneder etter Rosa Belen Gonza- norsk i Asker kommune. Rosa er ut- lez flyttet til Norge gjennomførte hun dannet med en bachelorgrad innen jobbintervju på norsk, og besto med anlegg og teknikk, med fordypning glans! Hun fikk jobb i Asker kommu- hydrologi ved det Polytekniske uni- ne, og det har hverken kommunen el- versitet i Cartagena. Etter dette job- ler hun angret på siden. bet hun ett år som forskningsingeniør i Frankrike før hun flyttet tilbake til Rosa er 27 år gammel og kommer fra Spania og tok en mastergrad innen Murcia-regionen syd i Spania. Hun bygg og anlegg ved Universitetet i Ali- har nå bodd halvannet år i Norge. Vei- cante en gikk først til Valdres, hvor kjæres- ten hennes bodde. Hun satset fra dag Utdanningen en hardt på å lære seg norsk, både Jeg har veldig gode minner fra studie- skriftlig og muntlig, og etter 5 måne- tiden. Studiekameratene har jeg fort- der gjennomførte hun jobbintervju på satt mye kontakt med, ja mine beste

Navn: Rosa Belen Gonzalez Hernandez Alder: 27 Stilling: Prosjektleder Kommune: Asker kommune

Utdanning: Ingeniør Bachelor; anlegg og teknikk med fordypning hydrologi v/Polytekniske Universitet i Cartagena Master: Bygg og anlegg v/Universitetet i Alicante

Til alle vannverk i Buskerud, Vestfold og Østfold

18.-19. november blir det arrangert semifinale i østlandets beste drikkevann Konkurransen skjer på VA-Dagene Østlandet 2015 i Tønsberg Arrangør: Rambøl/Driftsassistansen i Østfold IKS

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

20 Kommunalteknikk nr. 8-2015 ikke studieløpet burde vært lagt opp på noen annen måte. Det viktigste er Rosa har nå jobbet i Asker kommune hvordan man nyttiggjør seg det man Asker kommune: siden Mai 2014 og har allerede gjen- har lært i arbeidslivet. nomført sine første prosjekter. Rosa Fylke: Akershus har blitt en nyttig medarbeider for Hvordan ser din arbeidsdag ut? Antall innbyggere: 59571 Asker kommune. Kåre Gjertsen, mel- Hver dag er forskjellig. Oppgavene Totalt areal: 100,73 km² lomleder i Asker kommune uttaler at mine avhenger av hvilken fase mine Areal land: 96,87 km² det har vært et bevisst valg å ansette prosjekter er i, fordi jeg må organi- Areal vann: 3,86 km² henne både som ung og nyutdan- sere og levere. Prosjektene består Medlem i NKF: JA net og samtidig for å ta et ansvar for av 4 faser: Planlegging/prosjekte- Annet: Asker har grense mot kommu- unge velutdannede som dessverre ring, innkjøp/kontrahering, anleggs- nene Bærum, Røyken, Lier og Nesod- ikke har like muligheter i sitt hjem- fase og overtakelse/overlevering. Det den (sjøgrense). land grunnet høy ledighet og økono- vektlegges kvalitet i alle faser, samt misk situasjon. oppfyllelse av kommunens miljøkrav og kvalitetsledelsessystem. Mye dokumentasjon. Vi jobber for et tett med to andre parker nå i Arnestad og venner nå var venner jeg fikk under samarbeid med oppdragsbestiller, Heggedal. studietiden. Studiet var lagt opp på hvor det legges opp til regelmessig Jeg holder også på med rehabili- en god måte, med en del gruppear- rapportering. Vi håndterer også sty- tering av to kunstgressbaner i kom- beid og en del individuelt. Vi jobbet ring av fremdrift og økonomi i pro- munen, på Risenga og på Arnestad. mye sammen og dro hverandre hele sjektet. Kommunalteknisk avdeling Jobben på Arnestad omfatter mer enn veien. Studieløpet bestod av teori, er vår største oppdragsbestiller ved kun selve matten, med blant annet samt mye praktisk i lab. Da blant anleggsprosjekter. skifte av ledninger, kummer, løsning annet ved praktisk arbeid innen be- Mitt førsteprosjekt var innen natur av dreneringsproblemer osv. I tillegg tong, hydrologi, geologi, samt eks- og idrett: Første prosjekt jeg hadde jobber jeg sammen med andre pro- kursjoner med besøk for å se hvor- ansvar for var Nesøya treningsspark, sjektledere i deres prosjekter innen dan ting fungerer i praksis. Jeg tror denne er nå ferdigstilt. Vi holder på vann og avløp som en slags control-

Til alle vannverk i Sogn og Fjordane

14. - 15. oktober blir det arrangert semifinale i Sogn og Fjordanes beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen 14.-15.oktober Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 21 Nesøya treningspark (anleggsfasen)

ler. Da hender det jeg kjører fysisk ut Jeg har alltid likt matte og realfag, kerte årstidene. Liker å sykle ute om på anlegget for å se. Jobben innebæ- noe jeg visste jeg kunne få bruk for i våren, samt gå på langrenn om vin- rer at jeg er mye på farten. Dagene er utdannelsen som ingeniør. Området teren. Jeg er flink til å holde kontakt aldri like, og det er noe jeg setter stor jeg kommer fra; Murcia regionen har med venner, og lager gjerne en eller pris på. store tørkeproblemer, med problem- to spanske retter på kjøkkenet. stillinger som omhandler blant an- Hvordan tror du kommunene kan net hvordan man håndterer vannet Hvorfor startet du i Asker kommune? bedre rekrutteringen? til jordbruk, levemessige utfordringer Jeg anser Asker kommune som en at- Jeg tror det er viktig at kommunene som å sikre rent drikkevann, noe som traktiv arbeidsplass. Asker har en vel- er synlige, og viser at de kan tilby var grunnen til jeg spesialiserte meg i dig omfattende byplan. Det har vært et godt fagmiljø med mulighet for å hydrologi. og det planlegges nye store investe- få vist hvem man er og hva man kan ringer som blant annet rehabilitering tilby. Hvordan, og i hvilken grad føler du av anlegg og infrastruktur. Bygging av din utdannelse er relevant til dine ar- blant annet sykehjem, skoler, barne- Hva mener du er det viktigste «kom- beidsoppgaver i nåværende stilling? hage, svømmehall, idrettshall. Bygg munalteknikere» kan gjøre for å Utdannelsen er relevant. Alle ingeniø- og anlegg. I kommunen er det gode bidra til et bærekraftig samfunn? rer må forstå tegninger, beskrivelser, faglige utviklingsmuligheter, noe jeg Jobbe i tverrfaglig team. Engasjere tekniske begrep. Viktig for å forstå setter pris på. seg med en tanke mot fremtiden. Det oppgavene. Utdannelsen er viktig, å jobbe i tverrfaglige team hvor man men det kanskje aller viktigste er er- Hvis du skulle jobbet som noe annet, samarbeider som eksperter på ulike faring. Man lærer mer for hver dag. hvilket yrke ville du da valgt? felt, og drar nytte av alles kunnskap Dersom jeg måtte valgt noe annet vil- tror jeg bidrar til at man finner kom- Har du mye kontakt med fagmiljøet le jeg prøvd meg i utdanningssekto- plette og varige løsninger og står godt bortsett fra på arbeidsplassen? ren. Gjerne som lærer innen språk og rustet for fremtiden Jeg holder meg oppdatert ved å lese eller realfag. tekniske tidsskrift. Jeg har også man- Hvilke sider av faget setter du pris ge venner med samme utdannelse Hvordan tilegner du deg ny kompe- på å jobbe med? slik at tekniske temaer ofte diskute- tanse? Prosjektene i kommuner oppstår et- res når vi er samlet. Jeg deltar også på Gjennom mitt daglige arbeid utvikler ter samfunnsbehov og det er veldig enkelte arrangementer, både internt i jeg meg stadig. Jeg setter stor pris på artig å se hvordan de utvikler seg til kommunen og via eksterne arrangø- mine kunnskapsrike kolleger, som fra start ferdigstillelse. Derfor setter rer. gladelig deler av sin kunnskap, samt jeg stor pris på muligheten til å følge gjennom kurs som kommunen tilbyr prosjektene i alle faser. Hva gjør du når du ikke er på jobb i de ansatte gjennom kunnskapssen- Hvorfor valgte du den utdanningen kommunen? teret. Kåre Gjertsen som er min sjef du tok? Noe jeg liker med Norge er de mar- har vært veldig engasjert i min fag-

22 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Nesøya treningspark (ferdig)

lige utvikling, og han har sørget for at tig satsing hvor transportkapasiteten utfordrende, men dette blir bedre Asker kommune bidrar til norsk-kurs, skal økes. ettersom man lærer hele tiden. Øko- hvor en norsklærer kommer her på nomi og det å styre fremdriften i alle arbeidsplassen en gang i uken etter Hvorfor bør unge i dag satse på en fasene av et prosjekt krever sitt. Ser arbeidstid- et par timer. jobb i kommunen? man helheten på det ser man at det å Det første jeg vil peke på er trygghe- ha ansvar for egne prosjekter skaper Hva er det beste med jobben din? ten ved å jobbe i en kommune. I til- mestringsfølelse og er med på å gjøre Det beste med jobben min er at man legg kan kommunen gi deg mye an- jobben givende. Det å planlegge da- får tillit! Man får tidlig ansvar, noe jeg svar tidlig, noe som både kan være gen selv, delta på møter, være med å liker og man jobber i et inspirerende skummelt men også utfordrende. skape noe som kommer samfunnet fagmiljø. Vi støtter hverandre og blir Man får være del av prosjekter hvor til gode er virkelig noe jeg anbefaler godt oppbacket, noe som gir en god man får være med på samfunnsmes- alle å være med på. trygghet i hverdagen. sige viktige prosesser. Hvis du skal oppsummere din tid Hvordan ser din kommune ut om ti Hva tenker du er utfordrende med å som kommunalt ansatt til nå, hva vil år? jobbe i en kommune? Fortell litt om du si? Det har vært, og det skal satses mye hvordan du opplever hverdagen som Jeg har tidlig fått ansvar. Alle har hatt i Asker kommune. Kommunen jobber kommunalt ansatt? tillitt til meg og min kunnskap. Det for en miljøvennlig, sosial og økono- Det å jobbe i en kommune er spen- setter jeg stor pris på. Jeg har ikke misk bærekraftig utvikling, hvor det nende. Arbeidet er variert, slik at man lang erfaring, men har fått mulighe- skal investere mye for å nå målene. får brukt mye av sin kompetanse. ten til å vise hva jeg kan. Asker sentrum samt andre områder Ser man på konkrete utfordringer i skal videreutvikles. Befolkningsvek- det daglige arbeidet har man mye å sten skal møtes med økt boligtilbud håndtere. Kommunikasjon med ek- og sosial infrastruktur, samt en vik- sterne og interne aktører kan være

Til alle vannverk i Rogaland og Hordaland

9. september blir det arrangert semifinale på Vestlandet i beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene Vestlandet i Haugesund 8. - 10. september Arrangør: Driftsassistansen i Hordaland - Vann og avløp IKS

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 23 Trafikksikkerhetsdager i Orkdal kommune

Ivar Lillery Avd.ingeniør

Orkdal kommune

Over tre dager arrangerte Orkdal kommune sammen med politi, am- bulansetjenesten, brannvesenet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag personskadeforbund, trafikksikkerhetsdager for 600 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler for å gi disse inngående kjenn- skap til trafikksikkerhet. Det er sjette gang Orkdal kommune inviterer til spesialundervisning i tra- Trafikksikkerhet_prisutdeling fra venstre: Leder trafikksikkerhetsutvalget i Orkdal kom- fikksikkerhet. 10 klasser fra Orkdal, mune, Jørgen Indergård. Avd.ingeniør i Orkdal kommune, Ivar Lillery. Ordfører i Orkdal Skaun og Agdenes kommune, samt kommune, Gunnar Hoff Lysholm. Leder Sør-Trøndelag fylkets trafikksikkerhetsutvalg, avgangselever i videregående skoler Karin Bjørkhaug. Distriktsleder Trygg Trafikk Sør-Trøndelag, Knut Ove Børseth. i Orkdal og Meldal kommune deltok under arrangementet. Dagene starter med såkalt bildropp; en bil heises en ringløype hvor de får prøve «velte- om sine opplevelser da hun mistet sin opp tyve meter og slippes ned på petter» og «bråstoppen», snakke med sønn i en tragisk trafikkulykke hvor bakken. Dette tilsvarer en hastighet politi og ambulansepersonell. Det av- tre mennesker ble drept. Dette var en på 70 km/timen. Der etter gjennom- holdes foredrag fra Sør-Trøndelag per- klassisk ungdomsulykke hvor både føres en arrangert bilulykke hvor poli- sonskadeforbund. Det som for mange fart og fyll var involvert. ti, brann og ambulanse viser hvordan kanskje oppleves som det sterkeste, Orkdal kommune er viss på at det de arbeider ved ett skadested. er når de kommer til posten hvor krise- ressurser vi legger ned i dette arbei- Dagen fortsetter med at elevene går team og prest er. Der forteller en mor det gir en god effekt. Mange ungdom- mer får seg en vekker, og blir ekstra obs på hva de kan og bør gjøre i ulike situasjoner. Dette kan være dråpen som gjør at de før handling tenker i gjennom konsekvensen. Orkdal kommune arbeider konse- kvent og målrettet for å gjøre veier og gater trygge og for hele tiden å tenke trafikksikkerhet. Et målrettet arbeid innen trafikksikkerhet er en av grun- nene til at Orkdal kommune i 2014 ble kåret til Trafikksikker kommune nr.1 i Sør – Trøndelag. Prisen ble over- rakt Ordfører Gunnar Hoff Lysholm av leder av fylkets trafikksikkerhetsutvalg Karin Bjørkhaug og distriktsleder i Trygg Trafikk Knut Ove Børseth.

Alle foto: Orkdal kommune

24 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Brosteinseminaret 2015 København og Malmø 24. – 25. september

Årets seminar er det 18. i rekken. Seminaret har blitt et viktig møtested for fag- miljøene som arbeider med brostein og gatedekker over hele landet.

Seminaret kom i stand etter ønske tikvarer, fylkeskonservatorer, entre- fra Bergen kommune om å belyse de prenører, stein- og utstyrsprodusen- mange problemstillingene knyttet til ter og andre interesserte. BROSTEINSSEMINARET 2015 gatedekker, brostein og fuging. København og Malmø 24. og 25. september Tema for årets seminar er BRUK AV STANDARD Siden har det utviklet seg til å bli en BRUK AV STANDARD – er standard avgjørende for kvalitet? årlig institusjon og tradisjon der fag- – er standard avgjørende for kvalitet? personer møtes til debatter, fagutvik- ling og befaringer. Seminaret har sin I Norge har man ingen standard på base i Bergen, men har hatt studietu- bruk av naturstein som gatedekket i rer til København, Berlin, Praha, Por- motsetning til Danmark og Sverige. tugal, Oslo, Haugesund, Stavanger og Stockholm og sist Freiburg. Med årets seminar vil vi se på kvalite- I år reiser vi til København og Malmø. ter knyttet opp mot standard. Får man en annen kvalitet på bro- Seminaret retter seg mot hele bran- steins dekket i Norge kontra det som sjen av private, kommunale og fyl- blir utført i våre naboland? keskommunale beslutningstakere, ingeniører, arkitekter, landskapsar- Påmelding: fagakademiet.no – kitekter, oppsynsmenn, anleggs- Brosteinseminaret gartnere, inspektører i kommune- og statsforvaltningen, broleggere, byan-

Kommunalteknikk nr. 8-2015 25 Tingvoll sykehjem, Tingvoll barne- og ungdomsskole og Tingvoll Idrettshall til høyre i bildet er noen av bygningene som vil gjennomføre sparetiltak. Foto: Aslaug Koksvik Tingvoll kommune investerer 9,6 millioner kroner på energisparekontrakter (EPC) i kommunale bygg

garantert i kontraktsperioden. Entre- gruppen og detaljprosjekteringen er Bjørn Hammerfjell prenør er ansvarlig for planlegging nesten ferdig. Byggetid for samtlige Avd. ingeniør og gjennomføring av tiltakene. Dette prosjekter er fra juni 2015 og skal Tingvoll kommune er nøkkelen til at EPC er så effektivt: være avsluttet innen mars 2016. kontraktsfestet planlegging og gjen- Dette betyr et hardt arbeidspress på nomføring av alle tiltak på meget kort vaktmestrene som må bistå AF-grup- I Tingvoll skal det gjennomføres 86 tid – med garantert besparelsesmål! pen med informasjon i byggeperio- forskjellige energisparetiltak fordelt den. på 12 forskjellige bygninger. I Tingvoll skal det gjennomføres 86 forskjellige energisparetiltak fordelt Etter gjennomføring vil det i nedbe- Energisparekontrakter med spare- på 12 forskjellige bygninger. talingstiden bli tett oppfølging av garanti (EPC) er en forholdsvis ny Samlet kostnad på samtlige bygnin- AF-gruppen får å sikre god styring av metodikk i Norge. EPC er en kon- ger er på kr 9 149 566,- (inkludert byggene og at vi klarer å holde ener- traktsinngåelse mellom byggeier og estimert indeksregulering). Tingvoll gibesparelsene. en entreprenør, med avtalte ener- miljøstasjon er med i prosjektet for å gisparemål og konkrete tiltak for å bedre inneklima for virksomheten og Det vil bli utført arbeid i de fleste gjennomføre sparingen. Dette er en er ikke med i energiberegningen. kommunale byggene. De fleste tilta- rasjonalisering og effektivisering av De resterende byggene vil gi en ga- kene vil ikke ha innvirkning på den mange små tiltak i bygningsmas- rantert energibesparelse på 1 126 daglige driften i byggene, men når sen, hvor entreprenøren garanterer, 904 kWh/år. Inntjeningstiden for alle det skjer så vil vi prøve å varsle bru- og står ansvarlig, for at avtalte mål tiltakene er 9,6 år. kerne og sørge for at det skjer i sam- nås. Tiltakene finansieres gjennom arbeid med brukerne. de reduserte energiutgiftene som er Kontrakt er underskrevet med AF-

26 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Meir biodrivstoff til vegtrafikk

Frå 1. oktober skal minst 5,5 prosent vet blir auka frå same tidspunktet. Kilde: Klima- og Miljødepartementet av drivstoffet til vegtrafikk vere bi- Klima- og miljødepartementet følgjer odrivstoff. Kravet i dag er minst 3,5 med dette opp auken av omsetnads- prosent biodrivstoff. Dette blir i ho- kravet. vudsak oppfylt ved å blande inn biodrivstoff i bensin og diesel.

– Transport står for om lag éin tredel av dei norske klimagassutsleppa. Bi- Bygge- og anleggsprosjekter Modul II odrivstoff kan vere ein del av løysinga for å redusere utsleppa dersom det er berekraftig produsert, seier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Byggherrens prosjektstyring - med fokus på økonomi og fremdriftsstyring Biodrivstoff i omsetnadskravet skal oppfylle kriterium for berekraftig pro- duksjon. Desse kriteria vart innførte 16. - 17. september, Oslo 1. januar 2014. Kriteria følgjer av EØS-avtala, og Noreg følgjer proses- «Veldig nyttig og praktisk sen i EU for å utvikle og forsterke des- rettet kurs» se vidare. «Meland og Eilertsen utfyller Størsteparten av biodrivstoffet som hverandre godt» vart selt i Noreg i 2014 var importert biodiesel frå raps. Det blir òg produsert noko biodrivstoff frå norsk skogsavfall, men denne delen var liten i 2014.

Det auka omsetnadskravet er fast- sett gjennom ei endring av produkt- forskrifta. Bensinstasjonkjedene rap- porterer om omsett biodrivstoff til Miljødirektoratet for kvart kalenderår. Frå januar til september er kravet 3,5 Praktisk rettet undervisningsform v/erfarne og jordnære prosent, og frå oktober til desember forelesere. blir kravet no 5,5 prosent. Det samla kravet blir dermed 4,0 prosent i gjen- nomsnitt for året 2015. Stortinget vedtok 19. juni at biodrivstoff ut over omsetnadskravet ikkje skal vere omfatta av vegbruksavgift frå 1. oktober, og la til grunn at kra- Program og påmelding: www.kommunalteknikk.no

Til alle vannverk i Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland

10.-11. november blir det arrangert semifinale i Innlandets beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene Innlandet 2015 på Hafjell 10.-11.november Arrangør: Driftsassistansen i Hedmark (HIAS) og Tekna

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 27 Samfunnsaktør er svaret, men hva var spørsmålet?

Du er frustert over lokalpolitikere som lar skoler, sykehjem og barnehager forfalle i kommunen din. Du er oppgitt over myndighetene som endrer plan- og bygningsloven uten å tenke på konsekvensene. Du ser behovet for å fornye vann- og av- løpsnettet i løpet av 10 i stedet for 30 år. Du ønsker raskere overgang til LED-lys.

kolleger, løsing av felles utfordringer ser sterk tro på at det blir større kom- Av Torbjørn Vinje og mest mulig lik saksbehandling fra muner og dermed bedre fagmiljøer (se

direktør, NKF kommune til kommune. Nettverkene grafikk og tabell fra kartleggingen); på er kanskje det aller viktigste NKF hol- en skala fra 1 til 6 der 1 er helt uenig der på med, fordi her er deltakerne og 6 er helt enig, er det en score på 4,5 selv med på å definere hva som er be- for «Det er sannsynlig at min kommu- Du er fagperson med ansvar innenfor hovet og hva de skal arbeide med; de ne slår seg sammen med en/flere na- ett eller flere av disse områdene. NKF kan sette nettverksarbeidet direkte i bokommuner» og «Større kommuner består av enkeltpersoner som deg; sammenheng med hva de er opptatt gir et bedre fagmiljø på mitt område». NKF er summen av alle fagpersonene av på egen arbeidsplass! Nettverkene som er lesere av tidsskriftet og arti- levendegjør NKFs visjon i praksis: Det er nærliggende å tenke at kom- kler på nett, som deltar i diskusjons- Kunnskapsdeling for et bedre sam- munene ikke lenger har samme behov forumet, som bidrar i fagstyrene, som funn. Nettverkene bidrar til å gi inn- for å dele erfaring og kompetanse, og deltar på kurs og konferanser, som hold til NKFs roller som kunnskapsle- gjennomføre felles prosjekter med an- diskuterer med kolleger, som deler verandør og samfunnsaktør. dre kommuner når de får et bedre fag- erfaringer, kunnskap og gjennomfører Nettverkene organiseres og drives miljø, men det er bare en score på 2,7 felles prosjekter med andre deltakere ulikt, spesielt mellom fagområdene, for «Større kommuner gir mindre be- i NKFs faglige nettverk. DU er NKF, og men også innen hvert område. Der- hov for å være med i en nettverksgrup- NKF er til sammen et hav av kunnskap. for har NKF gjennomført en kartleg- pe». Dette henger nok også sammen Så hva bør NKF bruke kunnskapen til? ging blant alle nettverkene (avsluttet med at de fleste har et relativt stort Hva er de viktigste områdene? 02.06.15), som en sentral del av et pro- faglig utbytte av å være med; på en De viktigste områdene kommer an sjekt der målet er en felles organisato- skala fra 1 til 6 der 1 er svært lav og på øynene som ser, og det er dine risk og økonomisk modell fra 2016. 6 er svært høy, er det nærmere 36 % øyne – som ser, det er summen av Betyr kommunereformen mindre som gir en score på 5 og 13 % gir 6; alle kommunaltekniske øyne som ser, behov for nettverksgrupper? hele 83 % gir 4, 5 eller 6. tenker og vurderer. Det er en stor kommunereform som Her kommer noen av de områdene ligger foran oss. Over halvparten av Framtidens fagmiljøer krever mer av som har kommet fram på NKFs le- kommunene som er med i nettverks- NKF der- og samhandlingsmøte – dvs re- grupper har mindre enn 10 tusen inn- Kartleggingen viser også at NKF bør presentert ved noen få av de mange byggerne; hvis vi tar med gruppen med tilby mer til nettverkene i framtiden; på tusen kommunaltekniske øynene i mellom 10 og 20 tusen (21 %) betyr en skala fra 1 til 6 der 1 er helt uenig og landet vårt. det at mer enn 70 % har under 20 tu- 6 er helt enig, er det en score på 5 for sen innbyggere. Det betyr at de fleste «NKF bør tilby faglig dokumentasjon/ Nettverkene levendegjør NKFs visjon av kommunene som er med i nettverk temastoff/veiledninger til gruppen i praksis sannsynligvis blir berørt av kommu- min» og «NKF bør løfte enkelte tema fra Det er over 700 ulike kommunale or- nereformen. Det blir større, men også gruppenivå til nasjonalt nivå, i form av ganisasjonsenheter som deltar i en færre kommuner i hver gruppe siden temahefter, kurs ol.». De andre spørs- faglig nettverksgruppe i regi av NKF det er viktig for deltakerne at reiseav- målene som går mer på det organisato- – innen bygg og eiendom, byggesak, standene ikke er for lange. I praksis riske har også en meget høy score. veg og trafikk, vann og avløp. behøver ikke det bety færre deltakere, NKF bør kanskje også legge mer fø- Nettverkene er en viktig arena for fordi det sannsynligvis vil møte opp ringer på hva enkelte av gruppene fo- erfaringsutveksling, kompetanse- flere fra hver kommune. kuserer på; de deltakerne som vurde- heving, bygging av kontaktnett med Kartleggingen blant nettverkene vi- rer det faglige utbyttet som høyt, gir en

28 Kommunalteknikk nr. 8-2015 dan klare å beholde gode medarbeidere – i alle aldersgrupper? Lederne må formidle en klar strategisk retning som gir forutsigbarhet og "ro" til å konsentrere seg om det faglige arbeidet. Det må skapes et arbeidsmiljø for godt faglig arbeid; kunnskaps- medarbeidere er mest lykkelige når de lykkes i arbeidet. NKF ønsker også å bidra til at det blir lettere å rekruttere til kommunalteknisk sektor i årene framover. Så langt er det tatt noen små skritt i riktig retning: NKF tilbyr et reise- og utdanningsstipend, og det er nylig etablert et utdanningsfond; tanken bak fondet er å inngå samarbeid med aktuelle studiesteder. NKF har også nylig definert en rolle som ungdoms- og medlemsansvarlig i administrasjonen, for blant annet å komme mer i inngrep med ungdom under utdanning, og yngre ansatte i kommunalteknisk sektor. NKF vil fokusere på rekruttering i årene framover, ut fra en erkjennelse av at dette er nøkkelen til en god framtid for det kommunaltekniske Norge. Det kan blant annet være aktuelt å tilby rekrutteringsverktøy i form av temahefter, standmateriell, film etc. NKF vil også vurdere å ta initiativ til et bredt samarbeid mellom politiske myndigheter, utdanningssektoren og sentrale organisasjoner, med tanke på å etablere flere/det nødvendige antall studieplasser, og ordninger/tiltak som score på 5,2 for «Vi tar opp relevante klare å beholde medarbeidere – både bidrar til at flere nyutdannede søker tema i gruppen», og 4,5 for «Vi jobber de nyutdannede og erfarne? seg mot kommunal sektor (jfr vann- med felles prosjekter/utfordringer». Dette temaet ble behandlet i en ar- bransjens felles omdømmesatsing). tikkel i Kommunalteknikk nr 1-15. Ett Hvordan rekruttere og beholde kvali- av rådene var å lage og gjennomføre Forvaltning av realkapitalen fisert arbeidskraft? en rekrutteringsplan, være synlige, Samfunnets realkapital i form av En sentral utfordring må møtes med tilby et godt fagmiljø og en tilnærmet bygg og eiendom, vann og avløp, veg større innsats i årene framover: Kom- konkurransedyktig lønn! og uteområder og annen infrastruk- munalteknisk sektor klarer ikke å re- Det er først etter rekrutteringen at tur, er våre felles verdier. KS har soli- kruttere nok fagfolk. Og – hvordan den virkelige jobben begynner: Hvor- de utredninger og dokumentasjon på

Til alle vannverk i Rogaland og Hordaland

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 29 manglende vedlikehold; det er behov men tenk over hva du og dine kolle- Her er ti mulige målbilder, som del- for betydelige investeringer i årene ger kan gjøre nå! vis er realitet og delvis er framtid: framover for å komme opp på et ak- 1. Vi arbeider for profesjonalisering septabelt nivå. 1. Kom tidligst mulig inn i prosesse- av fagmiljøene (ofte betyr det Nødvendig infrastruktur, de «har- ne; det beste er å være proaktiv og større fagmiljøer enn det som er de» verdiene, taper ofte i budsjett- få igang prosessene selv. mulig i de minste kommunene, kampen mot de «myke» verdiene i 2. Utarbeid hovedplaner for alle men det betyr ikke nødvendigvis form av mennesker på for eksempel kommunaltekniske fag, og sørg at kommunene må bli større). sykehus, barnehager og skoler. Det for at de er forankret politisk og 2. Vi arbeider for nasjonale løsnin- trengs en erkjennelse av at de samme økonomisk. ger (KOSTRA, felles graveregle- menneskene er avhengig av en god 3. Inviter deg selv til et møte med ak- ment etc). infrastruktur. «Skippertak» som utbe- tuelle politikere, men tenk nøye 3. Vi leverer beslutningsgrunnlag til dringsmetode er lite tilfredsstillende, over hva du ønsker å oppnå. faglig, administrativ og politisk le- og kan gi dyrere og dårligere resulta- 4. Del av kunnskapen din – ikke for delse i kommunene (høringssvar, ter enn jevnlig godt vedlikehold; det mye og ikke for lite; gi politikerne rapporter, utredninger, analyser). er behov for løsninger som sikrer at passe bakgrunn for egne menin- 4. Vi leverer faglig innhold til sam- midler til både drift og vedlikehold ger! funnsdebatten. blir avsatt på de årlige budsjettene. 5. Legg mer vekt på å beskrive mu- 5. Vi er representert i de viktigste NKF vil vurdere å ta initiativ til et ligheter enn elendighet; visualiser råd, utvalg og komitéer. bredt samarbeid mellom politiske hvordan du ønsker at det skal bli, 6. Vi har begrensede ressurser og myndigheter og sentrale organisa- og/eller ta politikerne med på tur samarbeider med andre aktører sjoner, med tanke på nasjonale løs- – ingenting slår virkeligheten. etter behov. ninger som kan tette vedlikeholdset- 6. Vær gjerne visjonær, men lag rea- 7. Vi søker om støtte fra departe- terslepet, og etablere bærekraftige listiske handlingsplaner og bud- menter og direktorater til aktuelle finansieringsordninger som ivaretar sjetter som kan selge inn budska- prosjekter. framtidens behov. pet. Hvis politikerne får eierskap 8. Vi bruker nettverkene aktivt som til visjonene er mye vunnet. informasjons- og diskusjonska- NKF skal alltid være endringsvillig 7. Tenk langsiktig, vær tålmodig og nal, også for samarbeidspartner- Samfunnet rundt oss er i konstant bygg stein på stein – Rom ble ikke ne (Direktoratet for forvaltning og endring, og NKF må også alltid være bygget på en dag. IKT, Direktoratet for byggkvalitet). beredt til å endre seg for å gjøre en 9. Vi tilbyr praktiske verktøy til med- best mulig jobb som kunnskapsleve- Hva NKF kan gjøre lemmene (IK-bygg, vegjusda- randør og samfunnsaktør. NKF er en samfunnsaktør i dag, men tabase, rekrutteringshåndbok, I dagens NKF er det de om lag 60 ønsker å få enda sterkere innflytelse prosessverktøy ved utnyttelse av tillitsvalgte og 2900 personene re- på samfunnsutviklingen på de kom- arealer i kommunene). gistrert på medlemskapene som ut- munaltekniske områdene. Ingen har 10. Vi holder alt viktig veilednings- gjør foreningens fagmiljø, og som fasiten på spørsmålet om hvordan og informasjonsmateriell oppda- har kunnskapene. Dagens personale NKF bør arbeide for å oppnå mest mu- tert (folkevalgtopplæringen og i administrasjonen er ikke rekruttert lig, og alle synspunkter fra tillitsvalg- veiledningsmateriell på bygge- på grunnlag av kommunalteknisk te og andre medlemmer er velkomne. sak etc). kompetanse. Dette fungerer godt i dag, men det er ikke gitt at det for alltid skal være slik; i foreningen Norsk Vann er de ansatte fagpersoner på ulike områder innen vannbransjen. Nettverkssamling NKF byggesak, Bergen Det kan være fordeler og ulemper ved begge modeller, men dette bør tas 20.-22. september er satt av til møte mellom nettverkene i Byggesak. opp til vurdering i forbindelse med nye ansettelser; kanskje det kan være Vi starter søndag kveld med presentasjon, hyggelig samvær, en blandingsmodell med både spesi- byvandring og en tur på Fløyen. alister og generalister? Mandag 21. september Hva DU kan gjøre Nettverksmøte I en krevende og travel hverdag er det lett å skyve utfordringene foran seg, Tirsdag 22. september og håpe på bedre tider; etter valget kurs i «Eksempelsamlingen – tiltak i eksisterende byggverk». blir det kanskje en annen sammen- setning av kommunestyret, og bud- Påmelding: kommunalteknikk.no sjettene blir økt…. Ikke vent på det,

30 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Sett av Kunnskapsdeling for et bedre samfunn datoen! Bygg- og anleggsanskaffelser 2015 Arbeidsmarkedskriminalitet - et sentralt tema på konferansen gdesign.no

Se www.kommunalteknikk.no for mer informasjon

29. oktober 2015 Radisson BLU Airport Hotel, Gardermoen

Kommunalteknikk nr. 8-2015 31 Fra venstre bak: May Britt Dahl, Anne Karén Birkeland, Harry Halland, Øystein Håvarstein, Torbjørn Vinje, Ann-May Berg, Malvin Bjorøy, Eva Spirdal-Jacobsen, Harald Floberghagen, Trude K Stølan, Arne Akselvoll, Andreas Birkeland, Tone Hammer, Hallgeir Strifeldt, Roar Markussen. Fra venstre foran: Elisabeth Kynbråten, Øyvind Hardeland, Ståle Undheim. Foto: IPWEA. Sustainable Communities Sharing Knowledge – internasjonal kunnskapsdeling i praksis

NKF stilte med 17 deltakere på IFME/IPWEAs verdenskongress 7.-11. juni 2015 på New Zealand; i løpet av kongressen fordøyet vi deler av den store kaken på 176 presentasjoner. Dette var internasjonal kunnskapsdeling i praksis.

Torbjørn Vinje Public Works Engineering Australia. Stram tidsplan Arrangementet tiltrakk seg 750 Presentasjonene på de parallelle se- direktør, NKF deltakere fra 22 land, og var impone- sjonene fulgte en stram tidsplan med rende godt organisert og tilrettelagt til 20 minutters foredag og 5 minutter til minste detalj. Under åpningsseremo- spørsmål, og dette ble overholdt! Konferansen i Rotorua på New Zea- nien ble det lagt stor vekt på å få fram Vi fikk utdelt et meget fyldig pro- land ble arrangert av IFME – Inter- maori-kulturen; det var også en vide- gramhefte; en kilo informasjon om national Federation of Municipal ohilsen fra Olafur Ragnar Grimsson, presentasjonene, det sosiale pro- Engineering, der NKF er medlem, i presidenten på Island, som bidro til å grammet og sponsorene; det siste er samarbeid med IPWEA – Institute of kaste glans over forsamlingen. uvant for oss nordmenn – alt er gjen-

32 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Maori-kulturen var sentral under åpningsseremonien. Foto: IPWEA.

nonsponset, det er åpenhet rundt det hva man ønsket å få med seg. Det var NKFerne falt for mountain-biking og de største sponsorene får taletid på også enkelt å laste ned presentasjo- Dagen etter kongressprogrammet var scenen under det sosiale programmet. ner til for eksempel dropbox. avsatt til tekniske turer/befaringer, og mange i den norske gruppen valg- Appen fungerte godt Maori-landsby te å være med på turen med sykkel Programheftet ble for tungt å bære på, Det var mulig å være med på en rek- (mountain-bike); det faglige utbyttet men arrangørene hadde sørget for en ke sosiale arrangement og turer. De av å se på og høre om et par drikke- app for nedlasting på mobile enheter; fleste i den norske gruppen var med vannskilder var beskjedent, men de den fungerte meget godt i praksis, og til en såkalt «maori-landsby», der vi uttallige tilrettelelagte stiene for syk- tilsvarende bør vurderes på NKFs stør- ble underholdt med musikk, sang ling, med forskjellig vanskelighets- re arrangementer. Tross det enorme og dans. Arrangementet var helt og grad, var spennende og morsomt; utvalget av presentasjoner var det en- holdens kommersielt, men vi fikk et dette har overføringsverdi til Norge – kelt å finne fram til hva som var aktuelt visst innblikk i den opprinnelige ma- i Rotorua har dette vokst til å bli en i øyeblikket, og lage sin egen plan for ori-kulturen. meget omfattende aktivitet, og trek-

Til alle vannverk i Telemark, Aust- og Vestagder

13. april 2016 blir det arrangert semifinale på Sørlandet i beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene på Sørlandet i Kristiansand 13. - 14. april Arrangør: Driftsassistansene i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 33 Fra besøk i en «Maori-landsby». Foto: Torbjørn Vinje

på viktigheten av å ha gode etiske ret- NKFs visjon: Kunnskapsdeling for et ningslinjer for medarbeiderne både i bedre samfunn. privat og offentlig sektor; målet er NKF er en landsomfattende, ideell blant annet å unngå uheldige bindin- og nøytral organisasjon; det er lite ger mellom leverandører til virksom- sannsynlig at det vil komme negative hetene og ansatte i de samme virk- presseoppsalg som en følge av subsi- somhetene – spesielt når de ansatte diering av deltakelse på kongressen, er i en beslutningsposisjon mht inn- men hver enkelt bør likevel avklare kjøp og avtaler med leverandørene. deltakelsen med sin arbeidsgiver.» I tillegg har det blitt økt fokus på Hovedstyret gjorde følgende ved- anvendelse av virksomhetenes mid- tak: «Deltakere på IFMEs verdenskon- ker mange tilreisende i tillegg til by- ler – om f.eks. nytteverdien av delta- gress på New Zealand må selv avklare ens egen befolkning. kelse på en konferanse kan forsvares med egne arbeidsgivere at deltakel- i forhold til bruken av penger. sen er i tråd med ev retningslinjer, Var det verdt det? Det er flere eksempler på saker regelverk og praksis. Hovedstyret tar Forut for kongressen var det debatt i som har fått negativ mediedekning, en prinsippiell diskusjon ang repre- deler av organisasjonen; noen mente ført til store konsekvenser for de in- sentasjon og bruk av NKFs midler på at deltakelse var et etisk dilemma for volverte og gitt et omdømmetap for et senere styremøte.» de som jobber i kommunal sektor, og de involverte virksomhetene. NKF stilte med 17 deltakere, og i det ble også stilt spørsmål som: Får Deltakelse på IFMEs verdenskon- tillegg tre ledsagere. Det meste av medlemmene nok tilbake? Er det rett gress 2015 på New Zealand subsidi- deltakernes kostnader ble dekket bruk av pengene? eres av NKF. Målet med konferansen gjennom et fond bygget opp gjennom Saken ble behandlet på hovedsty- er å dele erfaringer og kompetanse, overskudd fra regnskapsårene 2012 remøte nr 2-15. Fra protokollen: og knytte kontakter på tvers av lan- og 2013. «De senere år har det blitt økt fokus degrensene; dette er helt i tråd med Det er vanskelig å måle verdien av

34 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Syv av de ni deltakerne i den norske sykkelgruppa.

en slik tur – sett i forhold til bruk av brukt til andre formål. En ting er sik- ressurser i form av penger og tid. Fag- kert: Vi trenger fysiske møteplasser lig sett får deltakerne ny kunnskap, både nasjonalt og internasjonalt. Vi nye erfaringer og en rekke nye per- trenger noe som gir oss kunnskap og soner fra andre land i sine nettverk. erfaringer, inspirerer, gir andre opp- Og NKF bidro konkret med kunnskap levelser, gjør det verdt å være tillits- til andre lands deltakere gjennom tre valgt, ansatt… presentasjoner, to fra NKF plan og Det er vanskelig å se noe alterna- miljø og ett fra NKF bygg og eiendom. tiv til at NKF fortsetter å delta i inter- Det er umulig å si om det var verd nasjonale fora, og vi ser fram til den bruken av ressurser uten å vurdere neste verdenskongressen i Kansas alternativ bruk – hva NKF kunne opp- City, USA i 2018. Anne Karén Birkeland i god fart. nådd hvis ressursene hadde vært Foto: Torbjørn Vinje

Til alle vannverk i Nord-Norge

3.-4. november blir det arrangert semifinale i Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAMMEN 2015 i Narvik 3.-4.november Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 35 Bosetting av flyktninger Eiendomsavdelingen må involveres

Stortinget har vedtatt at det skal tas imot 8000 syriske flyktninger. Denne artikkelen er ikke et innlegg i debatten om flyktningpolitikk, men jeg ønsker å ta opp mulige utfordringer for kommunene som skal bosette disse personene. I første rekke i et sikkerhetsperspektiv.

Enkelte kommuner har oppgitt at boligen, og oppfølgingstiltak? Er det Geir Grønsholt fagsjef, de vil leie plasser på eksisterende fornuftig å bosette flyktningene mest asylmottak. Denne løsningen vil ikke mulig i nærhet av hverandre, eller KLP Skadeforsikring AS bli omtalt her, da den i og for seg ikke skal de spres rundt om i kommunen? berører kommunens risikovurdering Skal boligene være gjennomgangs- i forbindelse med tildeling av bolig. boliger, eller har man en tanke om at Anskaffelse på bekostning av kvali- Andre løsninger som skisseres er de skal overtas av beboerne etter en tet og egnethet bruk av eksisterende utleieboliger, tid? Vi skal ikke gi svarene, men kom- Skal Stortingets vedtak kunne opp- kjøp, leie, omgjøring av eksisterende munen bør ha foretatt en vurdering av fylles, så krever det at kommunene bygg og bokollektiv for mindreårige disse spørsmålene. er i stand til å skaffe bosteder for flyktninger. Noen kommuner foretrekker å leie flyktningene. Det er imidlertid ikke Dersom det er ledig kapasitet boliger. Det kan begrunne seg i det lo- slik at et antall boenheter i denne innen eksisterende utleieboliger, så kale boligmarkedet, eller at man da er størrelsesorden står klare for innlo- bør et par ting vurderes. Er boenhe- mer fleksibel med hensyn til å avhen- sjering av disse personene. Mange ten egnet for de som skal overta den, de boligen når behovet opphører. Her kommuner må derfor gå til anskaf- eller må tiltak innføres? I hvilket miljø er det også viktig at boligen er egnet felse av boenheter for å kunne innfri ligger boligen? Å blande rusmisbru- for den som skal bo der. Men ut i fra et sine forpliktelser. Dette kan sikkert kere og flyktninger er for eksempel økonomisk perspektiv, så er det vel så gjøres på ulike måter, avhengig av kanskje ikke den beste løsningen. viktig å ta en tilstandsvurdering av bo- hvordan boligmarkedet er rundt om i Skal man kjøpe boliger, så bør man enheten ved inngåelse av leiekontrak- landet. Vi ser også at det er fattet en vite noe om hva slags personer som ten. Slik at både utleier og leietaker er rekke lokale vedtak om hvor mange skal bo der. Er det ment som familie- enige om feil og mangler og eventuell flykninger kommunen skal ta imot. bolig? Kan det forventes at familiene slitasje. I motsatt fall kan man risikere Spørsmålet er om disse vedtakene er har en bakgrunn det bør tas hensyn å bli krevd for forhold som har opp- godt fundamentert i hva man har til til når det gjelder bolig og sikringstil- stått før leiekontraktens inngåelse. disposisjon av boliger, eller om det tak? Kreves det opplæring i bruk av Forsikring av leide bygg er et antall mer eller mindre grepet ut av løse lufta. Dersom kommunen må skaffe et relativt stort antall boliger på kort tid, så kan dette kanskje gå på bekostning av kvalitet, egnethet og oppfølgingsrutinen i boenhetene.

Risiko- og tilstandsvurdering Vi har vært i kontakt med flere kommuner for å høre hvordan de har tenkt å løse utfordringene. Her ser man for seg ulike muligheter, naturlig nok ut i fra de lokale forhold. De ulike løsnin- gene kan, etter vårt syn, representere ulike sikkerhetsmessige utfordringer. Ulike løsninger vil også innebære ulik økonomisk risiko. Dette bør man ha tenkt igjennom før man velger løsning. Var selv i leiligheten og tente på. Er vi forberedt på at det kan skje?

36 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Enkelte ganger ser vi at kommuner tar på seg forsikringsansvaret for bygg de leier. I utgangspunktet en dårlig løsning. Normalt forsikrer alltid eier bygget, men det hender at utleier får problemer med å forsikre bygget på grunn av endret virksomhet i bygget. Dersom eiers forsikringsselskap vurderer den endrede risikoen for så- pass høy at de ikke vil forsikre bygget, så er det egentlig et signal om at noe ikke er helt bra. Sannsynligvis et signal om at man bør vurdere tekniske tiltak i bygget før det tas i bruk, eller vurdere om bygget er egnet til formålet. Kan dette bygget, uten videre, brukes til bolig? Omgjøring av eksisterende bygg Herunder menes bygg som har utspilt sin rolle. En besnærende tanke kan gene være egnet for de som skal bo for hvordan disse personene skal føl- da være og gjøre disse om til leilighe- der. For å sikre dette er det viktig ges opp. Dette krever at det finnes en ter. Da er det viktig å holde seg til det å trekke inn eiendomsavdelingens god oversikt over byggenes tilstand, regelverket som gjelder for hva byg- kompetanse. De kan bygg, og vet og også om eventuelle utfordringer get skal brukes til. Det er ikke sikkert også hvilke tiltak som eventuelt må eller behov hos beboerne, for å sikre at det er greit å bruke et nedlagt sy- iverksettes for å tilrettelegge bolige- at boligene er mest mulig egnet for de kehjem til leiligheter for flyktninger. ne for beboerne. Det er også nødven- som skal bo der. I alle fall ikke uten at det er foretatt dig med kunnskap om hva boligene Men uansett hvor gode man er til vesentlige endringer i bygget. skal brukes til, og om eventuelle ut- å vurdere risiko og iverksette fornuf- fordringer med de som skal bo der. tige tiltak, så vil uønskede hendelser Samhandling mellom ulike enheter er inntreffe. Dersom disse hendelsene Bokollektiv for mindreårige flyktninger da en forutsetning for å få nyttiggjort kommer er det gjerne godt å ha do- Her bør man ha i tankene at dette ofte seg den totale kunnskapen om bolig kumentasjon på at man tross alt har er personer som har miste nettverket og beboer. tenkt i forkant. Særlig når media står sitt. De skal finne sin nye plass i sam- Der er tilfeller hvor det fattes haste- der og lurer på hvordan dette kunne funnet, samtidig som de sikkert føler vedtak om kjøp, eller leie av boliger, skje. seg nokså alene. I tillegg kan de ha uten at fagkompetansen er trukket En skikkelig vurdering av bygget med seg tunge traumatiske opplevel- med, og raske løsninger kan gi dår- før anskaffelse, eller ombygging, kan ser. På slike bokollektiv har vi sett uli- lige resultater. Det er som regel bedre forhindre problemer i etterkant. Noe ke utfordrende hendelser. Noe som med god (og effektiv) planlegging, og som er fornuftig, både i et sikkerhets- indikerer behov for god planlegging et langsiktig perspektiv på det man messig og økonomisk perspektiv. av både sikkerheten i bygget, og ikke gjør. Et system for risikovurdering kan minst oppfølging av beboerne. bygges på forskjellige måter, men vi til- IK-bolig kan gi godt grunnlag for later oss å peke på IK-bolig som et godt Bruk eiendomsavdelingens kompe- risikovurdering og dokumentasjon verktøy til dette formålet, fordi det er tanse til å sikre egnede boliger En sikker og god bosetting av flykt- kvalitetssikret av fagmyndigheter. Uansett om man velger å benytte ek- ningene ute i kommunene forutsetter sisterende utleieboliger, kjøp, leie, at det fremskaffes gode, egnede boli- Se www.ikbygg.no for mer informasjon. eller omgjøring av bygg, så må boliger. Samtidig må det foreligge planer

Til alle vannverk i Sør- og Nord Trøndelag

28.-29. oktober blir det arrangert semifinale i Midt-norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VA-dagene Midt-Norge 2015 på Værnes/Hell Arrangør: VA-dagene Midt-Norge

Påmelding: www.kommunalteknikk2016.no

Kommunalteknikk nr. 8-2015 37 Smart gatebelysning for helse og trivsel

En rapport fra EU-prosjekt FP7 SSL-erate viser hvordan gatebelysning kan være nøkkelen til trivsel i fremtidens smarte byer. Selv om forskningen enda er på begynnerstadiet, kan man allerede se mulige løsninger for innbyggerne i Europas byer.

Siden lyspæren kom på markedet Pramod Bhusal, forsker ved Aalto- En viktig faktor her er å "kontrollere har elektrisk lys forvandlet livet etter universitetet og en av forfatterne av belysningens spektrale sammenset- solnedgang i bymiljøer verden over. studien, forklarer det slik: "I mer enn ning," sier Bhusal. Han peker på at Inntil 2002, da de første rapportene hundre år har vi snakket om lys for å selv om man fortsatt ikke helt forstår kom om en ny type fotoreseptor, har kunne se. Nå snakker vi ikke lenger de nevrofysiologiske responsene på studier om belysning stort sett hand- bare om å se, men vi studerer helse lys, er det bred enighet om at men- let om den visuelle effekten av lys og og trivsel, og det er ikke bare forbun- neskets døgnrytme er spesielt følsom hvordan det hjelper oss til å se, kjen- det med hva vi ser. Lys påvirker også overfor blått lys. En annen hoved- ne oss trygge og orientere oss. kroppen og humøret. Ulike lystyper faktor som må kontrolleres, er utfor- Men lys gjør så mye mer enn dette. produserer forskjellige hormoner el- mingen av armaturen som lyser opp Lys regulerer døgnrytmen – eller vår ler begrenser produksjonen av hor- byområder. "Lysarmaturen må sende biologiske klokke – og har dermed moner, alt etter mengden, varigheten lyset ned på gata eller fortauet der evnen til å øke kognitive ytelse, gjøre og typen av lys vi blir utsatt for." det trenges, ikke opp mot vegger el- oss mer våkne, bedre humøret og gi ler vinduer." oss mer energi. Dessuten kan lys – el- Teknologiske fremskritt innen gate- ler mangel på lys – påvirke helse og belysning har gitt oss muligheten til Men selv om en bestemt type lys kan trivsel, og det er derfor svært viktig å å holde arbeidslivet i gang 24 timer i være gunstig på én tid av dagen, kan utforske lysets effekt og hvordan vi døgnet. Man skal imidlertid være for- det samme lyset ha motsatt effekt en bruker det i byer verden over. siktig med å utsette seg for lys døg- annen tid på dagen, og derfor er klok- net rundt, for "lys kan bidra til biolo- keslett, varighet og intensitet av stor Prosjektet SSL-erate ble lansert i no- giske effekter som forstyrrer søvn og betydning. For eksempel kan lys med vember 2013. Det er et treårig samar- hvile" i henhold til rapporten. mye blått forbedre årvåkenhet, aktivi- beidsprosjekt som tar sikte på å øke tet og humør på dagtid, men på kvel- bruken av en høykvalitets teknologi "Vi trenger godt lys om dagen, og så den kan det samme lyset forskyve fa- ved navn Solid State Lighting (SSL) mindre lys – eller mørke – om nat- sene i døgnrytmen og dermed skade i Europa, og formålet er å støtte og ten," forklarer Bhusal. "Men hvis vi aktivitetsmønsteret neste dag. fremme SSL-innovasjon ved informe- får for mye lys, kan det innvirke på re interessegrupper i byene. I Norge døgnrytmen, og det vil få negative "Så snart vi finner det optimale lyss- er Stavanger kommune deltaker i pro- konsekvenser for humør, årvåkenhet pekteret for f.eks. kveld, morgen eller sjektet. og kognitive evner. Allikevel må vi ha midnatt, vil det være en enkel sak å lys i de mørke timene slik at vi kan endre spekteret og justere armaturen Innenfor rammen av prosjektet har arbeide, men vi trenger lys som ikke slik at lyset kun gir positive virknin- forskere fra Aalto-universitetet i Hel- forstyrrer døgnrytmen." ger og de negative virkningene redu- sinki utgitt en rapport basert på en seres," sier Bhusal. analyse av mer enn 140 akademiske Lys til mer enn belysning studier av forholdet mellom gate- Med de teknologiske fremskrittene Integrerende løsninger belysning og helse og trivsel i byen. som har funnet sted innen smart be- Optimal belysning kan på en rekke Studiet, som har tittelen "SSL-erate lysning, er det mulig å utforme et sys- måter bidra positivt til trivsel i smarte report on lighting for health and well- tem som kan ha mindre innvirkning byer. Ny teknologi gir bedre kontroll being in smart cities" ser på forskjelli- på døgnrytmen, ved at man endrer på med belysning utendørs, slik at hvert ge artikler om hvordan gatebelysning lysforholdene i løpet av dagen i for- enkelt belysningssystem kan stilles påvirker menneskers og dyrs biolo- skjellige bymiljøer. inn for å fremme trivsel i et bestemt giske trivsel. miljø på et bestemt tidspunkt.

38 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Illustrasjonsfoto

En måte å gjøre dette på, er å utnytte også gjøre dem tryggere, hvis den de- helse, ytelse og livskvalitet. Vi kan belysningens helsefremmende egen- signes riktig. Ved for eksempel å bru- bruke smart belysning til å møte be- skaper, som kan "fornye eller gjen- ke horisontale og vertikale lys som hovene hos de eldre, til å øke årvå- opprette svekkede funksjonelle res- fokuserer lyset på for eksempel for- kenhet og ytelse hos dem som er på surser". tauet, kan en kanskje øke eldre men- arbeid og gi folk et sunnere, naturlig neskers evne til å holde og gjenvinne og mer behagelig miljø for dagligli- Bhusal antyder at i byer der mange balansen når de er ute og går. vets aktiviteter." lider av vinterdepresjon, kan gate- I byer der folk er aktive hele døgnet belysningen hjelpe på symptomene. kan gatebelysning brukes til å skape Article by Athlyn Cathcart-Keays for Ved å stille inn belysningen slik at fine utendørsområder som innbyr til Cities & Lighting, the LUCI network den får hjernen til å produsere min- sosialt samvær, mobilitet og rekrea- magazine – www.luciassociation.org dre av søvnhormonet melatonin og sjon etter mørkets frembrudd, og det- mer av humørhormonet serotonin, te vil også gi en bedre atmosfære og kan man redusere eventuelle symp- mer trivsel i byen. tomer som dårlig humør, lite energi og søvnighet. Pramod Bhusal venter at det vil komme mye godt fra fremtidens bruk av Videre kan belysning være til hjelp belysning i smarte byer over helever- for eldre mennesker. Verdens helse- den. "Neste trinn (som starter nå) er organisasjon forutsier at befolknin- å identifisere de viktigste mulighe- gen som er over 80 år vil øke fra 14 tene … og komme med anbefalinger millioner til 40 millioner i 2050. Bhu- og veiledning om hva som er en sunn sal understreker betydningen av å gi / produktiv lyseksponeringsdose for eldre mennesker i bymiljø mer lys og forskjellige formål," sier han. bedre lys. "Når det gjelder smart belysning og I tillegg til at belysningen kan gi el- trivsel, kjenner vi til de positive virk- dre mennesker bedre helse, kan den ningene som god belysning har på

Kommunalteknikk nr. 8-2015 39 Branninspektør for ein dag!

Etne & Vindafjord Brann og Redning har systematisk sida 2009 halde brann undervisning for 6. og 9. klassane i Etne og Vindafjord kommunar.

er ein vinn vinn for el-laga, brann- Korleis få ungane til å høyre etter Solveig Hortman vesen, skulane, og ikkje minst for Det er ein kunst å undervise ungar.

Leiar av brannforebyggande avd i branntryggleiken i samfunnet. Ein må lage eit opplegg som fell i Etne & Vindafjord Brann og Redning Lokala vert nytta som ungdoms- smak og som er på deira nivå. Dette klubb på kveldstid og kontor nokre meiner eg vi har klart både for 1. klas- dagar i veka på dagtid. se, for 6. klasse og for 9. klasse. I tillegg får alle 1. klassane i kom- Etne & Vindafjord Brann og Redning munane tilbod om undervisning på I 1.klasse så kjører vi eit opplegg med har inviterer klassane til sentrum i deira eigen skule. hefter som er utgitt av brannvernfore- Ølen i eit bygg som vi innreiar som Når ungane i kommunane våre får ninga. Dette hendler om BRANN HEI- ein bustad med alle dei brannfeller vi tre dagar med brannforebyggande ME OG PÅ SKULEN. Vi tek 1. klasse un- kan klare å komme på. På 2 veker un- undervisning i løpet av 9 år så har vi dervisninga på vårsemesteret då det derviser vi ca 180-200 6. klassingar lagt eit grunnlag som vi meiner er bra viste seg at mange enda ikkje kunne og 180-200 9. klassingar. for kvar enkelt samtidig som det gjer skrive namnet sitt på hausten. Man- Dette gjer vi ilag med el-laga i kom- kvar unge trygg på kva ein skal gjere ge av 1. klassingane er redd brann. munane: Haugaland Kraft, Skånevik i ein situasjon som kan oppstå. Dette Derfor starter timen med ein bli kjent og Ølen Kraftlag og Etne El-Lag. Vi har er til gang for eit tryggare samfunn, runde og ei handsopprekking for alle fått til eit supert samarbeid og dette sett med brannvesenets augo. dei som er redd brann. Eg som under-

40 Kommunalteknikk nr. 8-2015 viser er første mann opp med handa. Da kjem fleire og fleire hender opp, (bortsett frå dei tøffeste gutta). Vi snakker litt om kva som kan vere far- leg med brann og at det er flammar ute av kontroll som er skumle. Vi syng ein sang som går slik:

Om det brenner skal du ringe 110 om det brenner skal du ringe 110, om det brenner skal du ringe om det brenner skal du ringe om det brenner skal du ringe 110

Har du boller i ovnen husk pass på Har du boller i ovnen husk pass på Du må ikke gå ifra dem Du må ikke gå ifra dem Har du boller i ovnen husk pass på

Solveig Hortmann nr. 4 fra venstre. Leiar av brannforebyggande avd i Etne & Vindafjord Undervisning for 6. klasse Brann og Redning Vi tek imot elevane og har ein intro for dei. Vi deler dei i to grupper og god varme i. Stearinlys med mansjet- ikkje smart å prøve på heime, det ser sende ei gruppe med kraftlaget som ter står å brenn, det er generelt mykje elevane med eige augo. underviser om el sikkerhet og brann- rot i heimen og elevane er sjokka over Elevane får frukt og juice og dei får farer med elektriske produkter, dei ein så uansvarleg familie som kan gå prøve seg på ein Quiz kor premien er får prøve å slukke brann i eit kar med ifrå heimen sin slik som dette. ein høgtalar. Vi avslutter dagen med skum apparat. Huset er innreia som Vi samlar begge grupper med elev- å snakke om rommet deira som ofte ein bustad. Kjøkken, stove og fleire er når dei har vore med på alt som ligg i andre etasje i huset. Dei har soverom. Vi fortel ei historie om fa- dei skal. Da serverer vi frukt og juice som regel ikkje testa rømningsve- milien som bur i huset. Foreldra med og har ein samtale om rømningsveg, gen og blir utfordra til å teste denne to ungdommar og ein baby. Familien brannslokkingsutstyr og røykvarsla- sammen med familien sin. Rommet er har forlatt huset slik vi finn det og rane. Vi syng gjerne sangen som dei ofte uryddig med klær, rot og støv på elevane skal gå ei runde og registrere lærte i 1. klasse, som dei enda har på golvet , det er ekstra stømuttak til alle brannfeller. På kjøkken ligg pizzakar- reportoaret. Dei får ei lita heimalekse: elektriske dippedutter som ein har på tongar på komfyren, som tilfeldigvis dei skal sjekke røykvarslar og slokke- eit ungdoms rom i dag. Under riktige er påskrudd, kaffi trakter og vannko- utstyr hos 5 naboar, eldre personar uheldige omstendigheter ligg alt til kar er påskrudd, svidd pizza ligg i ov- i sin omkrets. På denne måten får vi rette for at ein brann kan starte på nen. På toalettet heng ein handduk kontrollert mellom 500 og 1000 bu- desse romma. over ein varmeovn. I gangen er det eit stader for brannfeller og sjekka røyk- pulverapparat som manglar trykk, det varslarar og slokkeutstyr. Dette må vi Vi har nå halde på med dette sidan står ei bensin kanne på golvet og ei sei er ei stor hjelp for oss i brannfore- 2009. Vi gler oss kvart år til desse ve- pusseklut samen med møbelpolish. byggande avdeling. kene. Da legg vi det meste av andre Vidare på soverom er det askebeger oppgåver på hylla og konsentrerer med sigaretter, strykejern som står i Når 9. klasse kjem har vi ominnreia oss om brannundervisninga. støpsel og krølltang og hårføner som Nå er det heime aleine fest! Vi nyttar Vi har ein draum om å utvide med er kobla til strøm. Pc er på og ligg rett samme lokale men har bytta ut nokre ei veke kor vi inviterer dei som er i risi- på dyna i senga. Lamper er overdek- rekvisitter og kjører disco som vel- kogrupper til å få ei tilpassa brannun- ka med ein kjole og det er tydelege komst. I tillegg til brannfeller som skal dervisning i dei samme lokala. Dette brennmerker i kjolen. På babyso- sjekkast får dei og ein tur i ein røykfylt gjeld eldre heimebuande, arbeidarar verom er det lause lamper rett over kjellar, kor dei skal finne vegen ut. med utanlandsk opphav og personar seng som lett kan dette ned i senga Dette er spennande og nokre tykker innan feltet psykiatri og rus. til babyen. I stova er det sofa som det er for skummelt. I tillegg varmer vi står heilt inntil ovn, .på ovnen heng opp ei smultgryte som sjølvantenner. Ha ei branntrygg haust/vinter/vår og det klær til tørk og gardiner heng Vi viser kva som skjer når ein prøver å sommar! sjølvsagt langt ned over ein ovn med slukke ei smultgryte med vatn. Det er

Kommunalteknikk nr. 8-2015 41 Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Norsk Kommunalteknisk Forening

NYTT FRA NKF

Minneord – Marit Sunde

Marit Sunde er gått bort i en alder av munalteknikk, hvis oppgave var å bare 55 år. Familie, venner, naboer formidle kunnskap til andre interna- og kollegaer fulgte Mari til sitt hvile- sjonale organisasjoner om hvordan sted ved Kolbu kirke 3. juli 2015. vi i Norden jobber: ”Best Practices in Nordic Municipal Engineering - Marit var ei fantastisk dame. Hun var How we make it work?” aktiv i vår forening i mange år som tillitsvalgt i vårt forum for planleg- Marit holdt også foredrag for oss ging. Marit har gjennom en 10 års ved en IPWEA kongressen i Cairns periode holdt mange foredrag for Australia om dette prosjektet. NKF på ulike plan- og byggesakskon- feranser rundt omkring i Norge. Vi i NKF tenker på Marit og alt hun har utrettet med stor glede, og ve- Hun var en svært dyktig foredrags- mod nå som hun har gått bort. Vi holder som engasjerte tilhørerne. tenker også på Marits mann, Ro- Gjennom sine foredrag, artikler bert, som vi også lærte å kjenne, og og sitt styrearbeid bidro hun med Marit har skrevet og fått publisert de tre døtrene i denne tunge tiden. sine gode, praktiske og utprøvde mange artikler i NKFs tidsskrift løsninger om aktuelle tema. Hun "Kommunalteknikk". Ståle Undheim har gjennom de årene vi har kjent styreleder, NKF plan og miljø henne også deltatt i en nasjonal Hun deltok aktivt i utarbeidelse av arbeidsgruppe hvis oppgave var å folkevalgtopplæring: ”Del I Plan og Elisabeth Kynbråten lage/tilpasse informasjon til kom- Prosess” som brukes til opplæring styreleder, NKF byggesak munene og private forslagsstillere av ansatte og politikere i landets gjennom prosjektet ByggSøk-plan. kommuner. Kjersti Larsstuen Også i denne sammenheng ble hen- rådgiver NKF nes innsikt og kunnskaper innenfor Marit var også norsk representant i fagområdet svært godt mottatt. en Nordisk arbeidsgruppe for Kom-

Lederkonferansen 2015: Innovasjon og endring i teknisk sektor

NKFs lederkonferanse er tverrfaglig, Asker er på mange måter den norske lifisert arbeidskraft, med blant an- og gir kunnskap, inspirasjon og so- kommunen 3.0, og Heidi Thommes- net Toril Hofshagen, direktør i Norsk siale opplevelser! sen, frvillighetskoordinator, snakker Vann, som snakker om: om: «Hvordan skape engasjement Målgruppen er ledere og beslut- for frivillighet?» «Vannbransjens felles omdømme- ningstakere fra teknisk sektor, plan- satsing - langsiktig rekrutteringsar- og byggesak, bygg og eiendom. Vi gir også rom for ulike interesser beid som gir resultater!» og innfallsvinkler, gjennom fire pa- Thomas Østerlie, seniorforsker ved rallelle sesjoner på dag 1, 22.09: Ingvild Moen, rådgiver for sosiale NTNU Samfunnsforskning, innleder A. Medarbeiderskap – veien til god medier i Resonate AS, har avslut- konferansen med: ledelse! ningsforedraget: «Den som behersker endring, be- B. Fra mye styr til god styring! «Hvordan lykkes med sosiale hersker framtida!» C. Organisasjonsformer og samar- medier?» beid som virker! Luise Pape Rydahl, teknisk chef for D. Gebyrer, selvkost og klagesaker Se www.kommunalteknikk.no Teknik og Miljø i Skanderborg kom- for mer praktisk informasjon og mune, snakker om: «Kommunen 3.0 På dag 2, 23.09 er det fokus på påmelding. - fra kunde til medborger!» hvordan rekruttere og beholde kva-

42 Kommunalteknikk nr. 8-2015 Slik vil Sanner redusere saksbehandlingstiden Foreslår store endinger innen plan arbeidet i plan- og bygningsloven

Med virking fra 1. juli ble det gjen- – Forenklinger som gjelder regionale «Send inn høringssvar» på nomført endringer i bygningsdelen av planer www.regjeringen.no/id2428529. plan- og bygningsloven. Nå kommer – Frivillig sentral godkjenningsord- forslaget fra kommunal- og moderni- ning for planforetak Alle kan avgi høringsuttalelse. seringsminister Jan-Tore Sanner om – Nye saksbehandlingsfrister som Høringsuttalelser er offentlige et- endringer og forenklinger i plandelen. styrker rettssikkerheten for tiltaks- ter offentleglova og blir publisert haver i byggesaker sammen med øvrige høringsuttalel- – Enklere planprosesser vil gjøre det – Retting av mindre feil i plan- og byg- ser. raskere og billigere å bygge boliger, ningsloven samtidig som kvaliteten på arealpla- nene ikke skal bli dårligere. Saksbe- Frist for å gi høringsuttalelse er handlingstiden kan i mange kommu- 15. november 2015. ner reduseres med 30 til 50 prosent, sier kommunal- og moderniserings- Høringsuttalelser skal gis digitalt på minister Jan Tore Sanner. regjeringen.no. Dette gjøres under

DepartementetI sender torsdag forslagene til nye regler som skal effek- Vi fortsetter suksessen og utvider tilbudet: tivisere alle ledd i planprosessene ut på høring. Teknisk og kjemisk drift – Regjeringen har allerede gjennom- ført flere forenklingstiltak i plande- av svømmebasseng len i plan- og bygningsloven. Blant annet er femårsregelen for byggerett Renhold av offentlige bad ved detaljregulering opphevet og det er vedtatt nye veiledende frister for å Praktisk rettet undervisningsform sikre raskere behandling av innsigel- m/befaring sessaker, skriver departementet i en melding.

– Nå går vi et viktig skritt videre for å effektivisere og forenkle planprosessene ytterligere. Dette vil bidra til mer og raskere boligbygging og gi økt lokalt handlingsrom, sier Sanner. Forslagene som nå sendes ut på høring skal også gi bedre ramme- Foreleser: Rune Olsen betingelser for næringslivet, og skal har 30 års erfaring sørge for kortere saksbehandlingstid innen fagområdet i kommunene og færre omkamper. De viktigste forslagene er: – Mer effektive planprosesser – Enklere å endre og oppheve areal- planer Program og påmelding: www.kommunalteknikk.no – Enklere dispensasjonsregler

Kommunalteknikk nr. 8-2015 43 bransjenytt

OSCAR-prosjektet Ønsker din bistand til å skape bedre bygg

Arbeidet med forskingsprosjektet OSCAR er i full gang. Nå trenger de din bistand i arbeidet med å optima- lisere utformingen av bygg, slik at de kan bidra til god verdiskaping for eiere og brukere gjennom dets levetid.

– Bakgrunnen for OSCAR-prosjektet er en erkjennelse av at det er en klar sammenheng mellom hvordan vi ut- former og drifter våre nærings- og yrkesbygg – og hvilke verdier den virksomheten som eier og bruker disse arealene produserer. For å få gode, tilpasningsdyktige og brukbare bygg trengs det kompetente aktører, både hos eiere, brukere, arkitekter, rådgi- vere og entreprenører, som har gode verktøy for beslutningsstøtte og kan kommunisere dette i prosjekter og prosesser, sier Svein Bjørberg prosjektleder for OSCAR.

«A fool is a man who knows the pri- ce of everything, but the value of nothing» skrev Oscar Wilde. Det er bakgrunnen for navnet “OSCAR” på fra NTNU og ni bachelorstudenter fra menheng mellom hvordan vi ut- forskningsprosjektet «Verdi for eier HiOA involvert med oppgaver tilknyt- former og drifter våre nærings- og og bruker – hva kreves i tidligfase og tet problematikken i prosjektet. I til- yrkesbygg – og hvilke verdier den gjennomføringsprosess?» legg er også to phd-studenter invol- virksomheten som eier og bruker dis- – Målet med Oscar er å utvikle kunn- vert. se arealene produserer. For å få gode, skap, metoder og analyseverktøy – Men vi trenger bistand og syns- tilpasningsdyktige og brukbare bygg som muliggjør optimalisering av ut- punkter fra så mange som mulig i trengs det kompetente aktører, både formingen av bygg, slik at bygget kan byggenæringens ulike bransjer i den hos eiere, brukere, arkitekter, rådgi- bidra til god verdiskaping for eiere og totale verdikjeden. Derfor har vi laget vere og entreprenører, som har gode brukere gjennom dets levetid, legger en spørreundersøkelse som vi øn- verktøy for beslutningsstøtte og kan Bjørberg til. sker flest mulig vil delta i. Formålet kommunisere dette i prosjekter og De ser på hva som kreves av kunn- er blant annet å få ulike typer inter- prosesser. skap om bygg i bruk, hvordan det kan essenters synspunkter på hva som implementeres i tidligfaseplanleg- kjennetegner bygg og løsninger som Målet med Oscar er å utvikle kunn- gingen – og hvordan man kan sikre gir verdiskaping for henholdsvis eier skap, metoder og analyseverktøy at intensjoner og ambisjoner faktisk og bruker gjennom livsløpet. Resul- som muliggjør optimalisering av ut- ivaretas gjennom planlegging, pro- tater vil bli presentert på vår årskon- formingen av bygg, slik at bygget kan sjektering, bygging og drift. feranse 27. oktober hvor vi samar- bidra til god verdiskaping* for eiere beider med NBEF som har sin årlige og brukere gjennom dets levetid. – Vi ser også på hvordan ulike gjen- FM-konferanse 26. oktober, forteller nomføringsmodeller kan støtte opp Bjørberg. om dette, legger prosjektlederen til. Det meldes om stor aktivitet med Om Oscar partnere i prosjektet samt studenter. Bakgrunnen for prosjektet er en er- Våren 2015 var fire masterstudenter kjennelse av at det er en klar sam-

44 Kommunalteknikk nr. 8-2015 bransjenytt Veidrift satser på driftskontrakter

Relativt ukjente Veidrift har i løpet ved årsskiftet kjøpte Norvestor 85 ten, samtidig som de er tett på både av få år sikret seg fire store drifts prosent av aksjene. De ansatte eier driften og bransjen forøvrig, forteller kontrakter på Østlandet til en verdi resten. Frank Stabu. på 670 millioner kroner. – Vi har definert vårt forretningsom- Frank Stabu har hele tiden ledet sel- råde som arbeid på veg, der vi skal Det hele begynte i 2001 da Frank Sta- skapet Veidrift, som i dag er en del være spesialister på driftskontrakter. bu etter flere år i Euroskilt etablerte av Roadworks. I tillegg til Veidrift AS Foreløpig har vi sagt at Østlandet skal sitt eget selskap: Veidrift. Med ut- er også Traftek AS (veglys og tunnel- være vårt satsingsområde. Når vi har gangspunkt på Langhus i Ski spesia- lelektronikk) og Controltek (styrings- fått en skikkelig plattform for virk- liserte selskapet seg på arbeidsvars- system for tunneler og kraftverk) en somheten her, får vi se om deknings- ling og skilting. Veidrift ble i 2012 del av det nye selskapet Roadworks. området kanskje blir større. Her vil vi ble kjøpt opp av OneCo, en stor aktør – Vi er veldig godt fornøyd med de bygge stein på stein, og ikke gå for innen olje- og offshoreindustrien. nye eierne. En av dem er Kristian Mel- fort fram, sier han. Men etter tre års drift fant eierne av bye som blant annet var med på eta- OneCo ut at veg og samferdsel lå noe bleringen av SafeRoad. De viser stor Kilde: våre veger på siden av primærvirksomheten, og lyst til å satse og utvikle virksomhe-

Vil du ha mer penger til vedlikehold? ikbygg.no

IK-bygg kartlegger byggets tilstand og skaderisiko i forhold til helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Du kan: ü Enklere rapportere til kommunestyret ü Forebygge skader og uønskede hendelser ü Redusere forsikringspremien ü Holde orden på HMS-krav ved tilsyn

IK-bygg revideres og oppdateres i samarbeid med tilsynsmyndighetene.

For bestilling eller prøvetilgang, kontakt oss på [email protected] eller ring 975 30 494.

Kommunalteknikk nr. 8-2015 45 NKF KURS & KONFERANSER Dato Kursnavn Sted

AUGUST 24. – 26.08 Fagkonferansen, NKF byggesak og NKF plan og miljø DFDS, København

sept 16. - 17. Bygge- og anleggsprosjekter Modul II Oslo - Byggherrens prosjektstyring 22.09 Kurs i Eksempelsamling – Bergen tekniske krav ved tiltak i eksisterende bygg 22. – 23.09 Lederkonferansen 2015 – innovasjonog endring i teknisk sektor Gardermoen

OKT 29.10 Bygg- og anleggsanskaffelser 2015 Gardermoen

NOV 5. – 6.11 IK bygg-konferansen 2015 Oslo

På forespørsel IK-Bygg innføringskurs Uavhengig kontroll Byggesak for førstelinjen – spesialtilpasset kurs

Høsten 2015 Renhold av offentlige bad

På forespørsel Totalentreprise, NS 8407 og anskaffelse – Utvalgte emner 1. og 2. IK-Bygg innføringskurs NKF byggesak kurs i Uavhengig kontroll Byggesak for førstelinjen – spesialtilpasset kurs NVDB og hovedplan vei

Send oss artikler og stoff til bladet !

Vi ønsker at kommuner og relevante fagmiljøer innen Kommunalteknikk vil bruke oss som talerør. Har du noe å formidle av prosjekter dere er fornøyde med, nye løsninger, dårlige løsninger. - Vi vil bidra til at kunnskap deles!

Har du erfaringer du mener har verdi for andre i vårt fagmiljø, send oss et tips !

Forslag til artikkelstoff sendes til : [email protected] Redaktør: Aslaug Koksvik

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

46 Kommunalteknikk nr. 8-2015 MESSER & KONFERANSER 2015 Dato Aktivitet Sted

SEPTEMBER 01.-02.09 Norsk Vann Årsmøte 2015 www.norskvann.no Kristiansand 09.-10.09 VA-dagene Vestlandet www.dihva.no Haugesund 11.-13.09 Dyrsku’n 2015 www.dyrskuen.no Seljord

OKTOBER 14.-15.10 VA Driftskonferansen 2015 www.disfva.no Loen 28.-29.10 VA-dagene Midt-Norge www.va.dagene.no Værnes

NOVEMBER 3. – 4. 11 Vanndammen, www.hin.no/vanndammen Narvik 5. – 6.11 Avløpskonferansen 2015 www.nortskvann.no Bergen 10.-11.11 VA-dagene for Innlandet www.dih.no Hafjell 18.-19.11 VA-dagene Østlandet 2015 www.ramboll.no

2016 JANUAR 19.-20.01 Driftsassistanseseminar www.norskvann.no Hamar 19.-21.01 Artic Entrepreneur 2016 www.mef.no Gardemoen

FEBRUAR 9.-10.02 Fagtreffuke Norsk Vann www.norskvann.no Gardemoen

APRIL 13.-14.04 VA-dagene på Sørlandet Kristiansand 19.-21.04 Miljø & Teknikk 2016 Forebu/Telenor www.kommunalteknikk2016.no Arena

MAI 26.-28.05 MaskinExpo 2016 www.maskinexpo.se Stockholm

JUNI 01.-03.06 IFAT 2016 www.messe-muenchen.de Munchen

Kommunalteknikk nr. 8-2015 47 leverandørguide

Alt innen VA ØPD Group AS BüRKERT-CONTROMATIC A/S www.opd.no, tlf: 35 96 72 10, Postboks 243, N-2026 Skjetten [email protected] Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 AHLSELL NORGE AS ØPD Subsea AS – Sjøledninger, [email protected] Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger undervannsarbeid www.burkert.no Tlf.: 51 81 85 00 ØPD Onshore AS – Trykkavløp, www.ahlsell.no inspeksjoner, rehab • Magnetventiler ØPD Solutions AS – Plastsveising, rør, • Pneumatikk Axflow A konstruksjoner • Prosessventiler Lilleakervn 10, 0283 Oslo • Instrumenter/målere Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 • Systemløsninger E-post: [email protected] Alt innen geosynteter www.axflow.no DANFOSS AS BASAL AS AHLSELL NORGE AS Årenga 2, 1340 Skui Lille Grensen 3, 0159 Oslo Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 67 17 72 00 [email protected] – www.basal.no Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no [email protected] • www.danfoss.no

BRØDRENE DAHL GEOPRO – en egen produktavdeling i • Magnetventiler Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad Ahlsell med spesialkompetanse innen • Trykktransmittere 0602 Oslo totalspekteret av GEOSYNTETER. • Temperaturfølere Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 Geosyntetiske produkter: www.dahl.no Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarme- ENDRESS + HAUSER AS Encono Ltd ring • Dreneringsmatter • Betongmadras- Postboks 62, 3421 Lierskogen, Postboks 146, 3054 Krokstadelva ser • Geovoller • Bentonittmembraner • Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Membraner • Gabioner • Siltgardiner • www.no.endress.com Tlf: 913 53 850 Varlslingsgjerder. Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og [email protected] • www.encono.no temperatumåling.

HEIDENREICH AS TENTEX AS Industriveien 6 - 2020 Skedsmokorset Postboks 394 – N-1471 Lørenskog GOODTECH PRODUCTS AS Heidenrech AS er en av de ledende Kontaktperson: Terje Rykhus Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo VA&VVS grossistene i Norge. Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 Velkommen til en av våre 36 avdelinger i E-post: [email protected] www.goodtechproducts.no Norge. Besøk gjerne vår nettside www.tentex.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: www.heidenreich.no PLS systemer / Driftskontroll / SCADA TenTex er et landsdekkende selskap med systemer / Elektrokomponenter Norvia AS spesialkompetanse i planlegging og E-post: [email protected] - www.norvia.no bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 bistand, løsningsforslag og dimensjo- GUARD SYSTEMS ENGINEERING AS Ventildreiemaskiner – Movere – Vann neringer. Tensar geonett til stabilisering, Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn lekkasjesøkere –Mengdemålere – forsterking, jord- og asfaltarmering. Tlf.: 35 56 04 30 • Fax: 35 56 04 31 Redskap – Utstyr Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) www.gseas.no til separasjon, filtrering og beskyttelse. • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA VANN OG RØRSERVICE AS Membraner og radonsperre. • Systemer for trådløs datakommunikasjon Pb. 1071 Flattum, 3503 Hønefoss • Elektro og automasjon Tlf. 32 12 45 90 • Fax 32 12 45 91 • Database- og rapportsystemer www.vannogrorservice.no Arbeidstøy • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer Rensing av alle typer trykkledninger med rensepigger, lekkasjekontroll, kapasitets- TESS AS måling. Grønt nummer: 800 83 777 Dipl.ing. HOUM A.S Salg av EKOPIG renseplugger Fax: 32 84 40 01 Grefsenveien 64, 0487 Oslo Salg av Haerke tettplugger E-post: [email protected] Tlf. 22 09 40 00 • Fax 22 09 40 40 Salg av trykkprøvings utstyr Internett: www.tess.no • Mengdemålere • Online analyse/overvåking Wilhelmi • Vannkvalitetsmålere Tlf.: +47 46 39 40 82 Automatikk/overvåk/styring • Automatiske prøvetakere E-post: [email protected] [email protected] www.wilhelmi.no www.houm.no Overvannkassetter, tanker og virvelkam- ABB AS mere Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS ØLEN BETONG AS E-post: [email protected] Ingvald Ystgaards veg 1 A, Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund www.abb.no 7047 Trondheim Tlf. 53 77 52 00 Leverandør av komplette Leverandør av automatikk og drifts www.olenbetong.no • [email protected] driftskontrollanlegg til VA kontroll for vann og avløp ig-rør og kumsystemer i betong Frekvensomformere med intelligent Tlf.: 73 92 42 70 pumpestyring [email protected] – www.ipj.no Instrumentering.

48 KommunalteKommunalteknikkknikk nr. nr. 6/7-2015 8-2015 leverandørguide

KROHNE INSTRUMENTATION Kanstad Mekaniske AS Belysning Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 9055 Meistervik E-post: [email protected] Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 www.krohne.no [email protected] EnergyOptimal AS /CREE Lighting www.kanstad-mek.no Markedsleder på LED belysning til Ditt måletekniske kompetansesenter. Slamcontainere, massefordeling, contai- kommunale veier i Norge. Komplette løsninger innen instrumentering nervekter, vogner, m.m. Tlf: 22 49 30 31 www.energyoptimal.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 Risør Næringpark, 4994 Akland Brann og beredskap www.malthe-winje.no E-post: [email protected] • www.rensing.no Leverandør av komplette drifts/fjern Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 kontroll-anlegg med SAIA-PLS-systemer A/S NORFO og citect/FactoryLink skjermsystemer. Renseanlegg 5 – 1000 PE Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Klaro Renseanlegg Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: [email protected] Xepto AS ODIN MASIN AS Telefon: 22 83 80 00 Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Alltid branndører på lager www.xepto.no, [email protected] Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Leverandør av CityGuard – en komplett produktfamilie for identifisering av Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra fremmedvann, overløpsrapportering, 1-hus til 10-hus Brønnboring nedbørsmåling og nivåmåling. Gråvannsrenseanlegg for hytter GVR-1 og GVR-2 Norske produkter tilpasset strenge nor- BRØDRENE MYHRE AS Avfall/renovasjon/kildesort. ske rensekrav ! Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Accon AS Pridak AB Energiboring – Horisontalboring – Pumper Tel: 33 35 93 00 Box 13113 Spesialboring – Fundamentering [email protected] • www.accon.no 250 13 Helsingborg Leverandør av avfallsbeholdere, plast- +46 706 377 157 kasser, traller, storsekker, plastcontai- [email protected] BÅSUM BORING A/S nere og plastpaller. www.pridak.se 3535 Krøderen Tlf. 32 14 78 20 – Fax 32 14 79 70 NTM Trailer & Tipp AS Har dere problemer med fett og/eller dår- Avd. Trøndelag er importør av: lig lukt i deres avløp, pumpestasjoner, Tlf. 72 86 75 50 – Fax. 72 86 75 51 NTM Renovasjonspåbygg: fettavskillere, septiktanker eller liknende e-post: [email protected] • www.basum.no Baklastere - Sidelastere - Frontlastere. installasjoner. Da er Mika-Bakt den mest • Energibrønner for varmepumper Laxo Liftdumper - CayVol Kroklift effektive og miljøvennlige løsningen på • Grunnvannsbrønner HST Tilbringer – Botek Vektsystem deres problem. • Horisontale hull for legging av rør etc. AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Besøk: www.pridak.se for att finne infor- Tlf.: 67171930 – www.ntm.no masjon. Brøyting RØROS PRODUKTER AS Tel: +47 7240 6190 SALSNES FILTER AS E-post:[email protected] - Postboks 279 – 7801 Namsos SIGURD STAVE MASKIN AS www.rorosprodukter.no Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo [email protected] e-post: [email protected] www.salsnes-filter.no www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 Avløpsrenseanlegg Mekanisk utstyr – Avløpsreneanlegg – Slambehandling ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, BioWater Technology AS SOBYE MILJØFILTER AS FALKÖPING sand- og saltspredere, SO- Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg postboks 2, 5371 Skogsvåg BERNHEIMER feievalser, Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 Tlf. 56 31 77 30 – Fax 56 33 75 60 MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY [email protected] – www.biowater.no [email protected] – www.sobyefilter.no trevirkekuttere, GS småmaskiner Biologisk rensing av kommunalt og industri- elt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulent- Leverandør av Mekanisk og tjenester, forstudier og utredninger. Kjemisk/Mekanisk avløpsrenseanlegg Veim a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3400 Lier VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 BOKN PLAST AS Haugan Nord, 3158 Andebu E-post: [email protected] • Postboks 177 • 4291 Kopervik Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 Web: www.veimas.no www.bokplast.no [email protected] – www.vpi.no Nordens ledende produsent av glass Feiemaskiner. Salt-/sandspredere NATURren avløpsrenseanlegg med fibertanker (GRP) til kommunale anlegg, tilnærmet 0-utslipp. 5 – 500 pe industri,fritid og vann og avløp. Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe

Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 49 leverandørguide

Dampkjeler-Tineaggregat ESKELAND ELECTRONICS Geologi, geoteknikk og geofysikk www.detektor.no – Tlf.: 64 94 30 70

GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Ruden AS Metalldetektorer, kabelsøkere, lekkasjesø- Grønland 1, 1767 Halden Moloveien 2, 1628 Engelsviken. kere, inspeksjonskamera og dataloggere Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 Tel 69364141, [email protected], www.glomsrodmek.no www.rudenltd.com Seismikk, resistivitet, borhullslogging, IMPEX PRODUKTER AS geologi, hydrogeologi og geotermi. Verkseier Furulunds vei 15, 0668 Oslo C. GRINDVOLD A/S Daglig leder: F. Ruden. Tlf.: 22 32 77 20 • Fax 22 32 77 25 Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo [email protected] • www.impex.no Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no InLine Prosess AS Gassmåling og åndedrettsvern Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Deponigassanlegg Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 Drager Safety Norge AS E-post:[email protected] PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo www.inlineprosess.no MGE-Teknikk AS Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 Postbox 656, 1616 Fredrikstad E-mail: [email protected] Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og E-mail: [email protected] Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne www.mge.teknik.com KROHNE instrumentation eller halvfylt rør. Tlf.:69 26 48 60 • Fax: 69 26 73 33 • Deponigassanlegg E-post: [email protected] • Fyrkjeleanlegg for gass www.krohne.no ITAS-Instrumenttjenesten AS • Biobrenselanlegg Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås • Gassmotor Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 • Gasstørkeanlegg VESTTEKNIKK AS [email protected] – www.it-as.no Pb 149, 4033 Stavanger Diesel- og reservekraftaggreater Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 [email protected] • www.vestteknikk.no JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden AS RESERVEKRAFT Norway www.reservekraft.no Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 Totalleverandør av reservekraftaggrega- Gategods og gatemiljøprodukter e-mail: [email protected] ter. Ene-leverandør av FG Wilson aggrega- www.jumo.no ter i Norge. Furnes jernstøperi AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Analyseteknikk, trykk, termostater, Tlf.: 62 53 83 00 – Fax: 62 53 83 01 regulatorer, temperaturfølere, skrivere og SATEMA A/S E-post: [email protected] transmittere. Komplett leverandør av strømforsyning www.furnes-as.no siden 1963. www.satema.no – Tlf.: 22 57 93 00. Cummins Power Gene- KROHNE INSTRUMENTATION ration strømaggregater 7-3000kVA for Tlf.: 69 26 48 60 – Fax: 69 26 73 33 sikker og stabil nødstrøm. HMS E-post: [email protected] www.krohne.no TESS AS Dører, luker og porter Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 IT-løsninger for kommuner E-post: [email protected] A/S NORFO Internett: www.tess.no Postboks 128, 2021 Skedsmokorset NORCONSULT INFORMASJONSSYSTEMER AS Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika www.norfo.no – E-post: [email protected] Tlf. 67 57 15 00 – Fax 67 54 45 76 Alltid branndører på lager. www.nois.no Instrumenter • Geografiske Informasjonssystemer (GIS) Entreprenør, bygg og energi BÜRKERT-CONTROMATIC A/S • System for Forvaltning, Drift og Vedlike Postboks 243, N-2026 Skjetten hold (FDV) Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 • Bransjestandard innen utarbeidelse av Ingeniørfirma PAUL SCHWARTZ A/S [email protected] • www.burkert.no anbudsbeskrivelser Postboks 194 Røa, 0702 Oslo • Kalkulasjons- og prosjektoppfølgings- Tlf. 22 51 14 00 – Fax 22 51 14 40 • Magnetventiler system www.schwartz.as • Pneumatikk • Prosjektstyringsverktøy • Prosessventiler • DAK-systemer Spesialfirma i olje- og gassfyring. • Instrumenter/målere • System for fakturering av kommunale Weishaupt olje- og gassbrennere. • Systemløsninger avgifter Magra fordelersystem for varme-, kjøle- • System for eiendomsforvaltning og oljeanlegg. • SW, HW og drift av systemer

50 Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 leverandørguide

Legionellakontroll og -bekjempelse Metalldetektorer ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no TermoRens as METALLSØKER AS Postboks 2535 Kjørbekk www.metallsoker.no - Tlf.: 901 46 358 Markedsleder i Norge på olje-og fettut- 3702 Skien skillere med 35 års erfaring ! www.termorens.no Vanntette robuste metalldetektorer. Norske produkter tilpasset strenge nor- Enkle å bruke. Topp ytelse. ske rensekrav! La oss ta ansvaret for dine bygg: Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fjerner Legionella i anlegget 24 timer Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 i døgnet med Anodix. Miljøvern og rehab. Fjerner belegg i vannledninger Kartlegging av alle typer bygg og TESS AS oppfølging med legionella prøver TT-Teknikk AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 Eget kundenett for dokumentasjon Tel.: 02490 E-post: [email protected] Kurs i Legionella problematikk Rørfornying – Rørinspeksjon – Internett: www.tess.no Rens av alle typer rørsystemer Høytrykkspyling – Miljøsanering. Meget gode resultater og dokumentasjon VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS Flere tjenester på: www.tt-teknikk.no Haugan Nord, 3158 Andebu Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 Luktfjerning Miljøteknologi maskiner [email protected] – www.vpi.no Nordens ledende produsent av BRYN BYGGKLIMA AS TT-Teknikk AS glassfibertanker (GRP) til kommunale Avd. Renluftsteknikk Tel.: 02490 anlegg, industri, fritid og vann og avløp. Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Rørfornying – Rørinspeksjon – Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Høytrykkspyling – Miljøsanering. Avd. Tønsberg Flere tjenester på: www.tt-teknikk.no Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Park og idrett [email protected] Olje/fettutskillere Sigurd stave maskin AS CLAIRS - Lindum AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo Pb 2635 N-3702 Skien ACO Nordic AS e-post: [email protected] Rødmyrlia 16B Eternitveien 30, 3470 Slemmestad www.stavemaskin.com www.clairs.no Tlf.: 66 98 74 50 Fax: 66 98 74 51 Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 Tlf. 35544180 www.acodrain.no E-post: [email protected] ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, Hybridfilter AS – For miljøet • ACO oljeutskillere, en komplett serie av FALKÖPING sand- og saltspredere, SO- Træt af lugten? – H2S bekæmpelse utskillere, størrelser for ethvert behov BERNHEIMER feievalser, www.hybridfilter.dk – [email protected] • ACO fettutskillere, bredt utvalg både for MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY bakke- og frittstående installering. trevirkekuttere, GS småmaskiner

NORITAS-luktfjerningsanlegg Best på luktfjerning for VA-anlegg BASAL AS Pumper og pumpesystemer Tel: 69 29 44 55 Lille Grensen 3, 0159 Oslo Driftsteknikk AS [email protected] – www.basal.no Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 Axflow AS E-post: [email protected] Lilleakervn 10, 0283 Oslo www.driftsteknikk.no Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 BOKN PLAST AS E-post: [email protected] Postboks 177 – 4291 Kopervik www.axflow.no www.bokplast.no MILJØ-TEKNOLOGI AS Oljeutskillere NS-EN 858- 1 klasse og www.mtgruppen.no 2 med Koalescensfilter. 7 – 90 liter/sek. Xylem Water Solutions Norge AS Tlf. 35 58 37 00 • Fax 35 58 37 01 Fettutskiller NS-EN 1825-1. 4-60 liter/sek. Stålfjæra 14 – 0975 Oslo tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS E-post: [email protected] Risør Næringpark, 4994 Akland www.xyleminc.com/no Membran anlegg (væskesep.) E-post: [email protected] • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Rehab av vannforsyn., avløp og VVS noka as Klaro Renseanlegg Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik NORSK WAVIN AS Båsum Boring AS Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Slettmoen ind.omr. – 3535 Krøderen [email protected] – www.noka.com Tlf 22 30 92 00 – Tel: 32 14 78 20 • Fax:32 14 79 70 Krystallklart vann siden 1973 Teknisk service: 22 30 92 50 [email protected] • www.basum.no Faks 23 50 28 91 UTBLOKKING / INNTREKKING AV NYE RØR [email protected], www.wavin.no uten graving

Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 51 leverandørguide

HORDALAND AQUATECNIC A/S ASPLAN VIAK AS 5640 Eikelandsosen Rør og rørkoblinger Postboks 24, 1300 Sandvika Tlf. 56 58 08 80 • Fax 56 58 11 11 www.asplanviak.no www.no-dig.no EGEPLAST NORDIC AS [email protected] Asdalstrand 171 • 3960 Stathelle Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, Tel.: 35 96 7210 • Fax.: 35 96 63 37 veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, Sentralgodkjent rørteknisk entreprenør. www.egeplast.no arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Utblokking/ inntrekking av vannledninger. Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Rørfornying med BEROLINA liner. Encono Ltd Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Medlem SSTT. Postboks 146 – 3054 Krokstadelva Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Kontaktperson: Nils Olav Midtlien Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. Tlf: 913 53 850 OLIMB rørfornying AS [email protected] www.olimb.no www.encono.no AQUATEAM COWI AS Tlf. 69 28 17 00 Rør og rørdeler i GRP(GUP) og PE. Samt Pb 6875 Rodeløkka - 0504 Oslo PE gassrør og korrugerte PE drensrør. Tel.: 22 35 81 00 E-post:[email protected] PIPELIFE NORGE AS ISOTERM AS www.aquateam.no 6650 Surnadal Frya Industriområde, 2630 Ringebu Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 Spesialfirma innen vannbehandling, www.pipelife.no [email protected] – www.isoterm.no avløpsrensing, behandling av slam og våtorganisk avfall, inklusive Isoterm produserer og leverer preiso- energigjenvinning. FoU partner for SINTERCO A/S lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA teknologiutvikling. Boks 1054 Østre Halsen, 3253 Larvik og Industrianlegg Tlf. 33 15 65 20 – Fax 33 15 65 21 COWI Epoxybelegg på gamle (brukte) og nye NORSK WAVIN AS Tlf 02694 – www.cowi.no rørdeler Karihaugveien 89 – 1086 Oslo [email protected] – www.sinterco.no Tlf 22 30 92 00 – En komplett, tverrfaglig leverandør! Teknisk service: 22 30 92 50 Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap Faks 23 50 28 91 og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, TT-Teknikk AS [email protected], www.wavin.no veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Tel.: 02490 Byggerier, Industri og Energi Rørfornying – Rørinspeksjon – PIPELIFE NORGE AS Kontorer i hele landet. Høytrykkspyling – Miljøsanering. 6650 Surnadal Flere tjenester på: www.tt-teknikk.no Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 – Fax 73 54 02 01 Rørpressing RAUFOSS Water & Gas AS www.dhi.no – www.dhigroup.com Boks 143, 2831 Raufoss Kontor i Trondheim og Drammen Tlf. 61 15 27 00 – Fax 61 15 20 62 Spesialfirma innen modellering av BRØDRENE MYHRE AS www.isiflo.com – [email protected] vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker og havområder, Hydrologisk, hydrau- Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 Produsent av ISIFLo messingkoblinger for lisk, vannkvalitetsmessig og økologisk www.brdmyhre.no alle typer rør, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO modellering. Tiltaksanalyser anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Ballorex, Broen BÅSUM BORING A/S Boss, Tectite, VSH pressfittings, Henco og INGENIØRSERVICE AS 3535 Krøderen Electrofusion Broen 5 D - 3170 Sem Tlf. 32 14 78 20 – Fax 32 14 79 70 Tel.: 33 37 81 50 Avd. Trøndelag E-post:[email protected] - www.ingserv.no Tlf. 72 86 75 50 – Fax. 72 86 75 51 TESS AS VA - registrering, stikking og oppmåling e-post: [email protected] • www.basum.no Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 • Energibrønner for varmepumper E-post: [email protected] • Grunnvannsbrønner Internett: www.tess.no INGENIØRTJENESTEN AS • Horisontale hull for legging av rør etc. Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: [email protected] – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Holland boring AS Rådgiv. ingeniører og arkitekter Vann og avløp Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 Søknad www.holland-nodig.no ARCHI-PLAN AS Prosjektering PB 117 Bryn - 0611 Oslo E-post:[email protected] Hjellnes Consult as OLIMB anlegg AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo www.olimb.no Kommuneplan og reguleringsplanleg- Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 Tlf. 69 28 17 00 ging, stedsanalyser, utenomhusplanleg- www.hjellnesconsult.no ging, arkitekturprosjektering, Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, byggesaksbehandling. areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi.

52 Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 leverandørguide

PÖYRY INDUSTRY AS Sand/saltspredere, feiemask., Hundskinnveien 96, 1711 Sarpsborg Slamsuger/spylebiler Tlf: 69 97 34 00, www.poyry.no Kant-/gressklippere, brøyteutstyr E-post: [email protected] Korp & Son Industri AB Prosjektledelse, Geologi – Hydrologi, Sverige tlf. 0046-523 18900 Elektro – Instrumentering – Automatikk, C. grindvold Avd. Norge: KORP & SØNN SD/PLS/SCADA, Drikkevannrensing, Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 Komm. og Industr. Avløpsvann, Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.korposon.se Biogass, 3D mod. av vannsystemer. www.grindvold.no Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NTM Trailer & Tipp AS Rambøll Norge AS er importør av AUSA Urban Range: Engebrets vei 5, 0213 Oslo Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og Slanger og armatur 24 kontorsteder spred over hele Norge. feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. TESS AS Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning Multikjøretøy for kommunal drift og Grønt nummer 800 83 777 innen hele verdikjeden, fra planlegging vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift Fax: 32 84 40 01 og design til drift og vedlikehold. 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis E-post: [email protected] • Vann og miljøteknikk tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – • Landskapsarkitektur Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger • Trafikk • Samferdsel med 1800 liters tank – Klippepadde. • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 • VVS • Elektro • Bygg og design www.ntm.no Strømaggregater • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Berema AS SIGURD STAVE MASKIN AS www.berema.no Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: [email protected] Importør og distributør av Honda og Euro- SAFE CONTROL AS www.stavemaskin.com power strømaggregater i størrelsen N-4993 Sundebru Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og Tlf 417 24 000 diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset [email protected] – www.safecontrol.no ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklip- kundens behov. Reservekraft aggregater Bruer og kaier: pere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, med nødstrøms automatikk. Tilstandskontroller/ FALKÖPING sand- og saltspredere, Bruksklasseberegninger/ SOBERNHEIMER feievalser, Reparasjonsbeskrivelser/prosjektering MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY og utarbeidelse av anbudsdokumenter/ trevirkekuttere, GS småmaskiner Internett: www.tess.no Prosjektbistand Styrt boring Veim a.s Terminalen 11B, Bacetomta, 3400 Lier Holland boring AS Tel: 32 84 94 20 • Fax: 32 84 94 21 Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 SWECO NORGE AS E-post: [email protected] • www.holland-nodig.no www.sweco.no [email protected] Web: www.veimas.no Fornebuveien 11, 1327 Lysaker Feiemaskiner. Salt-/sandspredere KARLSEN ANLEGG AS Tlf.: 67 12 80 00 Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 Kontorer i hele landet. Tilbyr komplett, www.karlsenanlegg.no tverrfaglig rådgivning i alle faser innen Skrape- og avlastningsmatter vann- og avløpsteknikk, modellering, 3D, OLIMB anlegg AS miljø, hydrologi, vassdrag, plan, land- www.olimb.no skap, arkitektur, samferdsel, vei, bane, Stavanger Gummi-Industri AS Tlf. 69 28 17 00 trafikk, flyplass, geoteknikk, og ingeniør Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 geologi, anleggsteknikk, forurenset e-post: [email protected] grunn, energi, dam, vannkraft, vindkraft, webadr.: www.rubberstyle.com bygg og konstruksjoner, akustikk, VVS, Total leverandør av matter brann, elektro, prosjektadministrasjon, Tilfluktsrom prosjektledelse og byggeledelse. Slambehandling A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 Krohne Instrumentation www.norfo.no – e-post: [email protected] Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: [email protected] www.krohne.no

Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 53 leverandørguide

Vannbehandling STH ENGINEERING AS BRUNATA AS Østre Rosten 78B, 7075 Tiller Åsveien 3 – 1400 Ski Tlf. 73 96 99 00, tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 ALFSEN OG GUNDERSON AS www.sth.no – [email protected] [email protected] – www.brunata.no Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 Et spesialfirma for vannbehandling Fjernavlesning, vann- og energimålere www.ag.no – [email protected] Prosessløsninger for vannbehandling i 30 år. Din naturlige servicepartner • Automatsiler BÅSUM BORING A/S • Aktiv kullfilter 3535 Krøderen • Membranfilter Xylem Water Solutions Norge AS Tlf. 32 14 78 20 – Fax 32 14 79 70 • Avherdingsfilter Stålfjæra 14 – 0975 Oslo Avd. Trøndelag, • UV-aggregater tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 Tlf. 72 86 75 50 – Fax. 72 86 75 51 • Klordosering www.basum.no • Statiske miksere Epost: [email protected] • Røreverk www.ittnorge.no E-post: [email protected] • Energibrønner for varmepumper • Roto Sieve siler • Grunnvannsbrønner • Slamvarmevekslere • Horisontale hull for legging av rør etc. Yara Norge AS Axflow AS Bygdøy alle 2, 0202 Oslo Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tel.: 90899320 DANTHERM AS Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 e-post: [email protected] Tlf.: 33 35 16 00 E-post: [email protected] www.yara.no [email protected] www.axflow.no www.dantherm.com Nutriox – for HMS, mot lukt og korrosjon Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner Marmor – for korrosjonsbeskyttelse BIM NORWAY AS Polymer – vann- og slambehandling Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Encono Ltd Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 Postboks 146 – 3054 Krokstadelva [email protected] Vannforsyning, avløp og VVS Kontaktperson: Nils Olav Midtlien www.bimkemi.com Tlf: 913 53 850 Vannglass [email protected] AHLSELL NORGE AS www.encono.no Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger NORDIC WATER PRODUCTS AB, NORGE Tlf.: 51 81 85 00 Drengsrudbekken 4, 1383 Asker www.ahlsell.no ISOTERM AS Tlf.: 66 75 21 10 – Fax.: 66 75 21 11 Frya Industriområde, 2630 RINGEBU E-post: [email protected] Tlf. 61 28 14 00 – Fax 61 28 14 01 www.nordicwater.com Amiantit Norway AS [email protected] – www.isoterm.no Leverandør av maskiner och utstyr til Postboks 2059, 3202 Sandefjord Isoterm produserer og leverer preiso- vann- och avløpsrensing, slambehandling, Tlf: 99 11 35 00 lerte/frostsikre rørsystemer for VVS, VA partikkel- och væskeseparasjon, email: [email protected] og Industrianlegg avvanning m.m. for kommuner och industri. www.amiantit.eu • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert Leverandør av rørsystemer innenfor vann, KAESER Kompressorer AS avløp, kraftverk og industri. 1540 Vestby – Tlf. 64 98 34 00 [email protected] – www.kaeser.com BWT Birger Christensen AS Stempelkompressorer • Skruekompres- Kunnskap om rent vann AVK NORGE AS sorer • Etterbehandling • Blåsere • [email protected] Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Vakuum www.bwtwater.no Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: [email protected] KEMIRA CHEMICALS AS • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter Leverandør av ventiler og rørfittings til Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 • Svømmebasseng • Montering • Service vann, avløp, kraftverk og industri. www.kemira.no • [email protected]

HYDRO-ELEKTRIK AS Ulefos ESCO AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen BRIMER AS Gml. Gomsrudvei 40, 3602 Kongsberg Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 N-6067 Kvamsøy Tlf. 926 45 700 – Fax 32 73 29 99 www.hydro-elektrik.no Tel.: +47 700 15 500 www.esco.no • [email protected] Fax: +47 700 15 501 Ventiler, rørdeler, brannarmatur, lek- Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon [email protected] – www.brimer.no kasjesøk og Biofiltrering. Brimer – mulighetenes tanksystem NESSCO AS noka as VA – OPPDRETT – FOREDLING – INDUSTRI P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark – OFFSHORE – NÆRINGSMIDDEL – MILJØ Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 3261 Larvik – ENERGI www.nessco.no • [email protected] Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 [email protected] – www.noka.com Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum Krystallklart vann siden 1973 og service.

54 Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 leverandørguide

PIPELIFE NORGE AS VESTFOLD PLASTINDUSTRI AS GC RIEBER SALT AS 6650 Surnadal Haugan Nord, 3158 Andebu Oslo – Bergen – Ålesund – Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 Tlf. 33 43 03 50 – Fax 33 43 03 54 Trondheim – Hammerfest www.pipelife.no [email protected] – www.vpi.no Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – [email protected] RAUFOSS Water & Gas AS Nordens ledende produsent av Boks 143, 2831 Raufoss. glassfibertanker (GRP) til kommunale Norsal – Totalleverandør av salt Servicesenter: 61 15 22 24/38 anlegg, industri, fritid og vann og avløp. E-post: [email protected] Green Clean Renseanlegg, 5 – 1000 pe www.isiflo.no SAFE CONTROL AS N-4993 Sundebru Produsent av Isiflo Sprint koblinger for Xepto AS Tlf 417 24 000 vann og gass, Isiflo Messingkoblinger for Telefon: 22 83 80 00 [email protected] – www.safecontrol.no alle typer rør, Isiflo Gjengefittings, Isiflo www.xepto.no, [email protected] Anboringsssystem og Isiflo Duktilgods. Leverandør av CityGuard – en komplett Bruer og kaier: Leverandør av Ballofix, Ballorex, Broen produktfamilie for identifisering av Tilstandskontroller/ Boss, Tectite, XPress og Henco. fremmedvann, overløpsrapportering, Bruksklasseberegninger/ nedbørsmåling og nivåmåling. Reparasjonsbeskrivelser/prosjektering GC RIEBER SALT AS og utarbeidelse av anbudsdokumenter/ Oslo – Bergen – Ålesund – Prosjektbistand Trondheim – Hammerfest Xylem Water Solutions Norge AS Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 Stålfjæra 14 – 0975 Oslo www.norsal.no – [email protected] tel.: 22 90 16 00 – fax.: 22 90 16 96 E-post: [email protected] TOTALLEVERANDØRVekter og veiesystemer AV SALT Norsal – Totalleverandør av salt www.xyleminc.com/no

Vannpumper NORSK WAVIN AS SCANVAEGT AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 Tlf 22 30 92 00 – Berema AS E-post:[email protected] Teknisk service: 22 30 92 50 www.berema.no www.scanvaegt.no Faks 23 50 28 91 [email protected], www.wavin.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Verne- og redningsutstyr Stort utvalg av pumper designet for PAM NORGE mange ulike bruksområder, også spesial- Saint-Gobain Byggevarer as pumper for kjemikalier og saltvann. TESS AS Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Alt fra små lette pumper til lensing og Grønt nummer 800 83 777 Tel.: 23 17 58 60 spyling, til slampumper med stor kapasi- Fax: 32 84 40 01 [email protected] tet som tar partikler opp til 32mm. E-post: [email protected] www.pamline.no Internett: www.tess.no

Duktile rørsystemer, reguleringsventiler og Vanntetting luftventiler saint-gobain for vannforsyning Vær-/nedbørstasjoner og avløp. Trykkrør til småkraftutbygging. gulv og tak a.s Solbergveien 5, 4050 Sola ITAS-Instrumenttjenesten AS SALSNES FILTER AS Tlf.: 51 64 64 94 • Fax: 51 64 64 99 Fredrik A. Dahlsvei 20, 1432 Ås Postboks 279, 7801 Namsos E-mail: [email protected] Tlf. 64 94 98 40 – Fax. 64 94 20 33 Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.gulvogtak.no [email protected] – www.it-as.no www.salsnes-filter.no Sensorer og komplette løsninger. [email protected] Distributør av THORO systemet. Tetting av direkte vannlekkasjer i betong og mur. Mekanisk utstyr – avløpsrenseanlegg – slambehandling Xepto AS Epost: [email protected] Veger, gater, trafikk og parkering Telefon: 22 83 80 00 www.xepto.no, [email protected] Leverandør av CityGuard – en komplett SIGUM AS Grontmij AS produktfamilie for identifisering av Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Trudvangveien 67, 3117 Tønsberg fremmedvann, overløpsrapportering, Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 Tlf: 22 20 70 66 nedbørsmåling og nivåmåling. [email protected] – www.sigum.no [email protected] www.grontmij.no

VA-Tek A/S Vi oppmåler veinett, skaderegisterer Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon veier og beregner det optimale vedlike- Tlf. 47 47 99 50 – holdet. Vi måler bæreevnen og tar bilder www.va-tek.no – av veiene. Alle veidata samles i RoSy, vår [email protected] intelligente vei-database. Vi har moduler for gravemeldinger, feilmeldinger, rode- Tanker og ventilhus i prefabrikert betong planlegging og oppgaver og alt kan kart for høydebasseng, avløpsbasseng, etc. legges. Vi har mer enn 25 års erfaring.

Kommunalteknikk nr. 6/7-2015 55 Returadresse: Norsk Kommunalteknisk Forening Borggata 1 – 0650 Oslo Stort ansvar over bakken? Da bør installasjoner under bakken være problemfrie. www.springpr.no

Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små.

Et valg for generasjoner

Amiantit Norway AS · Postboks 2059 · 3202 Sandefjord · Telefon: 99 11 35 00 · [email protected] · www.amiantit.eu