~@[ffi~~ NR. 4 - 5. ÅRGANG - DES. 1969 REDAKTØR: RAGNAR FRISLID ~~ruu[ill[ffi NORGES NATURVERNFORBUNDS TIDSSKRIFT
Et rent naturvernår
Vi står nå på terskelen til «Det europeiske naturvernåret 1970», og forventningene blant naturverninteresserte er stor. For første gang er det her i landet stilt midler til disposisjon for en bredt anlagt naturopplysning og naturverninformasjon. Og det er klart at naturverninteresserte stiller store forhåpninger til resultatet. Det har skjedd mye på naturvernets område her i landet i de senere årene. Inter essen er økende, og fra forskjellige grupper, organisasjoner og institusjoner blir det i stigende grad gitt uttrykk for et positivt syn på betydningen av et aktivt naturvern. Men det hender at den naturverninteresserte gruppen vil legge hovedvekten på spesielle sider av naturvernet, og overse andre sider, fordi det kanskje er i strid med gruppens øvrige interesser. Vi kan for eksempel tenke oss en gruppe som vil hindre vannforurensning, men som går aktivt inn for vassdragsutbygging. Og vi kan tenke oss en gruppe som vil verne dyrket jord mot bebyggelse, men som ikke vil verne om alle arter i landets fauna. Naturvernåret 1970 åpner muligheter for det rene og uforfalskede naturvernsyn på alle felter som omfattes av et moderne naturvernbegrep, mot alle krefter som på kort eller lang sikt kan true naturen og naturressursene. Derfor er forventningene så store og forhåpningene så lyse blant naturverninteresserte nå foran Det europeiske natur vernåret 1970.
NORGES NORSK NATUR A V INNHOLDET NATURVERNFORBUND Utkommer 4 ganger årlig Skogforskningens formåls Akersgt. 63 - Oslo l paragraf...... J06 Telefon 3379 32 og 33 5257 Redaksjonskomite: Edvard Skuddpremie på rev K. Barth, Bjørn Bjørnsrud, forbudt ...... 1JO Postgiro nr. 9460 Knut Ove Hillestad og Med hustrig hånd ...... J13 Bankgiro nr. 6001.05.70835 redaktøren Traktor og snøscooter .. . l J6 Generalsekretær Magne Midttun Abonnement kr. 15 pr. år Statsskogene freder ...... 120 Kontorsjef Dryppsteinsgrotte ...... 129 Medlemsskap kr. 15 pr. år Bronsealderrøysene på Roar Sæther inkluderer abonnement Trykt hos Grøndahl & Søn Mølen ...... 132 på Norcote papir fra Annonser: Folder med alle Naturvern i Arktis ...... 134 Innrykket av Den norske Hypotekforening for 2den prioritets pantelaan Saugbrugsforeningen opplysninger på forlangende
Omslaget: Foto Iver Baklien. BØR SKOGFORSKNINGENS FORMÅLSPARAGRAF FORANDRES?
AV
SKOGFORS0KSLEDER
DR. PHILOS. ALF BAKKE
statuttene som ble satt opp da råder etter hvert også har fått større I Det norske skogforsøksvesen ble betydning til andre bruksformål. De grunnlagt i 1917 heter det i § l «For utgjør en viktig del av våre naturres søksvesenets oppgave er å utforske surser og danner et miljø som påvirker og klarlegge de forhold som har be utbytte av jakt og ferskvannsfiske, sam tydning for de norske skogers eksi mensetningen av vår ville flora og fauna stens, utvikling og gjenvekst, for en og kvaliteten av vår vannforsyning. rasjonell skogsdrift og det økono Dessuten har den økende interessen miske utbytte av denne, samt for for friluftsliv, naturvernspørsmål og skogkultur og innvinning av upro turisme ført til at folk er levende in duktivt land for skogproduksjon». teressert i alle tiltak som påvirker skog Denne Skogforsøksvesenets formåls miljøet. paragraf gir institusjonens forskere en De andre bruksverdiene som skog klar instruks om å konsentrere forsk arealene etter hvert har fått er en følge ningen til oppgaver som kan føre til av befolknings- og velstandsøkningen økt skogproduksjon. Andre bruksom i vår del av verden. Dersom utviklingen råder for skogarealene blir ikke nevnt. følger samme retning i årene fremover Da statuttene ble laget for mer enn er det grunn til å regne med at store 50 år siden, visste man svært lite om deler av våre skogarealer vil få mindre produksjonsgrunnlaget for skog i Nor verdi for skogproduksjon enn for andre ge. De områdene som var dekket med formål. Dette gjelder områder med sva skog hadde dessuten liten økonomisk kere boniteter og de som ligger om bruksverdi utover det å nyttes til skog kring store befolkningsentra. produksjon. I dag er situasjonen en På en rekke områder kan det mer annen. Vi vet betydelig mer om natur kes en økende motvilje fra mange grup- grunnlaget for skogproduksjon i de ulike delene av vårt land og de øko nomiske mulighetene skogproduksjo Mange skogområder har i dag sin slørste verdi på andre feller enn del rent skogbruks nen kan by på. Vi er dessuten kommet messige. i den situasjonen at mange skogom Folo R. F.
106 per av folk mot skoglige tiltak som er oppleve å ferdes i områder som ikke nødvendige for å drive rasjonelt skog er forandret gjennom menneskelige NEI, bruk. l Nordmarka og andre skoger inngrep. Den økologiske forskning har rundt store byer vil tU/folk nødig se vist oss at planter og dyr er sterkt av herr generaldirektør! skogsbilveier og større hugstflater. Kje hengige av hverandre og av de fysiske miske midler mot ugress, lauvkratt og vekstvilkår. Selv små forandringer i et skadedyr regnes av mange som vold mot økosystem kan få store følger for de naturen. Det kan fra naturvernholdføres organismer som er en del av dette. argumenter mot planting av utenlandske Fordi skogen utgjør en vesentlig del Kampen om Aurlandsdalen endte treslag og fremmede provenienser. Gjød av vår natur vil skogbruket i stadig med 100% tap for naturvernet. De sling av større skogsområder reageres sterkere grad bli stillet overfor en rekke krasseste og kortsynteste materialistiske det også mot fordi man ikke er fullt problemer på dette feltet. standpunkter fikk overveldende flertall klar over konsekvensene for naturmiljøet Det er et spørsmål om Skogforsøks i Stortinget. Det er ikke noe å gjøre forøvrig. Grøfting av myrer blir regnet vesenets nåværende formålsparagraf uten ved det - et land har de politikere det som uheldig fordi det kan øke faren for videre åpner adgang til utstrakt forsk fortjener, og vi fortjener det tydeligvis flom samtidig som verdifulle biotoper ning innenfor disse områdene. Ved skog ikke bedre. Den bittersøte erkjennelse for en rekke fuglearter blir ødelagt. forskningsinstitusjonene er det i hvert av tabbens totale omfang vil vel ikke Disse skoglige tiltak er satt i verk fall ikke etablert systematisk forskning komme før de fleste av de direkte som en følge av skogforskningens re for å klarlegge problemene. Det er en ansvarlige er gått bort, og så blir det sultater, og hensikten er utelukkende stor oppgave for de som er ansvarlige ettertiden som feller dommen. å øke skogproduksjonen slik forsknin for å trekke opp retningslinjene for skog Men når Norges Vassdrags- og Elek gens formålsparagraf tilsier. Forskeren forskning å tenke gjennom situasjonen. trisitetsvesen's generaldirektør har den og det utøvende skogbruk vil ofte i Forskningen på disse områdene vil utvil utrolige freidighet på seierens morgen å sin begeistring over de nye mulighetene somt komme i årene fremover. Hvis ikke stå frem i NRK og påstå at det ved Aur som resultatene gir, lett overse uheldige skogforskningen tar den inn som en del landsutbygningener tatt alle mulige hen bivirkninger som de nye tiltak kan få av sine oppgaver vil det bli etablert syn til naturvernet (eitert etter hukom for andre deler av skogmiljøet. Forsk forskning ved andre institutter. Det er melsen), må man fra naturvernets side si ningstiltak for å klargjøre eventuelle da et spørsmål om disse institusjonene nei og atter nei. Det ville være en ennu sidevirkninger kommer lett i bakgrun vil vurdere det utøvende skogbruks in større ulykke om det inntrykk skulle nen ved prioritering av oppgaver fordi teresser slik de tradisjonelle skogforsk få feste seg at det var gjort noe som det vil kreve stor forskningsinnsats på ningsinstituttene kan. helst for å imøtekomme selv de enk