Planstrategi Tinn kommune 2021-2024

Vedtatt av Tinn kommunestyre xx.xx.xxxx Innholdsfortegnelse

1. Innledning...... 3 1.1. Om planstrategien...... 3 1.2. Plansystemet...... 3 2. Overordnede føringer...... 4 2.1. Kommuneplanens samfunnsdel...... 4 2.2. Regionale forventninger...... 4 2.3. Nasjonale forventninger...... 4 2.4. FNs bærekraftsmål...... 5

3. Lokale utviklingstrekk...... 5

4. Drøfting av planbehovet...... 8

5. Prioritering av planoppgaver i perioden 2021-2024...... 14

Alle foto: Tinn kommune 1. Innledning

1.1. Om planstrategien

Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke Plan- og bygningsloven § 10-1. planoppgaver kommunen bør prioritere i valgperioden. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang Arbeidet er hjemlet i plan- og bygningsloven §10-1 som slår i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide fast at kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi og vedta en kommunal planstrategi. ved inngangen til hver nye valgperiode som grunnlag for Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg kommunens videre planlegging. knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en Planstrategien skal vedtas senest ett år etter vurdering av kommunens planbehov i kommunestyrets konstituering. Hensikten med valgperioden.

planstrategien er å gi det nye kommunestyret mulighet til Kommunen skal i arbeidet med å sette fokus på de planoppgavene som bør prioriteres, kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale startes opp og videreføres for å legge til rette for en ønsket organer og nabokommuner. utvikling i kommunen. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Den kommunale planstrategien skal også ta hensyn til Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før de nasjonale forventningene til kommunal planlegging kommunestyrets behandling. og den regionale planstrategien. Strategi kan defineres Ved behandlingen skal kommunestyret som veivalg for å nå bestemte mål. De veiene vi velger ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne må planlegges. En kommunal planstrategi dreier seg skal revideres, eller om planen om dette. Med utgangspunkt i en forståelse om ønsket skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta utvikling for Tinnsamfunnet skal planstrategien konkretisere stilling til om det er behov for å kommunens planbehov. Samtidig vil nasjonale- og igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende regionale forventninger legge noen premisser for det planer bør revideres eller oppheves. handlingsrommet som kommunen har.

1.2. Plansystemet Planstrategien skal omfatte alle kommunale planer både på overordnet og detaljert nivå. Det kommunale plansystemet følger av plan- og bygningsloven. Det mest overordnede plannivået er kommuneplanen som omhandler samfunnsutvikling og langsiktige målsetninger for kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel legger føringer for arealplaner, handlingsprogram og budsjett, samt for de mer spesifikke planene for kommunens tjenesteområder. Planstrategiens plassering i dette plansystemet er vist i figuren under.

Planstrategi 4 år

Kommuneplan

Samfunnsdel og arealdel

Handlingsdel Økonomiplan årlig

Kommunedelplaner

Årsbudsjett

Reguleringsplan Informasjonsflyt Sektorplaner Årsregnskap Områderegulering Kommandolinje Temaplaner Plan- og bygningsloven Årsberetning Detaljregulering Fagplaner Kommuneloven

Annet lovverk

3 2. Overordnede føringer

2.1. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029 ble vedtatt i juni 2017. Den fastsetter at Tinn vil holde frem som egen kommune. Dette forutsetter en stabilisering av folketallet og helst vekst i befolkningen. Kommuneplanens samfunnsdel viser hvilke mål og strategier kommunen vil benytte i den neste 12-års perioden og fastsetter at kommunens visjon er «Rjukan og Tinn gjør det umulige mulig». Det er formulert hovedmål for kommunen som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør, arbeidsgiver og for kommunens økonomi og organisasjon.

2.2. Regionale forventninger Vestfold og Telemark fylkeskommune vedtok i desember 2020 ny regional planstrategi for 2020-2024. Planstrategien beskriver utviklingstrekk, utfordringer og muligheter i fylket og prioriterer hvilke regionale planer som skal utarbeides eller videreføres innenfor planperioden.

Fylkeskommunen utarbeider planer og strategier for mange ulike tema som er retningsgivende og førende for Tinn kommune. Under følger et utdrag av noen av disse: • Regional plan for bærekraftig utvikling • Regional plan for Hardangervidda • Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark 2015-2025 • Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken • Regional plan for oppvekst og kompetanse i Telemark 2016-2020 • Regional plan for folkehelse i Telemark 2018-2030 • Regional plan for nyskaping og næringsutvikling • Regional plan for reiseliv og opplevelser • Regional plan verdiskaping og innovasjon • Regionalt næringsprogram for landbruket • Regional transportplan • Regional trafikksikkerhetsplan • Strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2020 i Telemark • Vestfold og Telemark – der mennesker møtes. Kulturstrategi 2021–2023 • Strategi for kultur og kulturarv 2014-2025 i Telemark • Digitaliseringsstrategi med Kongsbergregionen 2020-2023 • Forvaltningsplan - Rjukan - Notodden Industriarv

2.3. Nasjonale forventninger Regjeringen utarbeider nasjonale forventninger til hver valgperiode. Gjeldende dokumentet ble vedtatt 14.05.2019 og formidler “Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging” for 2019-2023. Forventningene til kommunens planlegging er knyttet til fire hovedtemaer: • Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling • Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet • Bærekraftig areal- og transportutvikling • Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve

4 Retningslinjene er gjeldende for hele landet, men inneholder i stor grad forventninger knyttet til utbyggingspress. Tinn kommune har stor grad av hytteutbygging, men ellers negativ utvikling knyttet til folketall. Ett område der retningslinjene har stor innvirkning på kommunen er ivaretakelse av kulturminner. Retningslinjene poengterer regjeringens forventninger om at kommunene skal utvikle de norske verdensarvområdene som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvaltningen gjennom arealplanleggingen.

Regjeringen har bestemt at FNs bærekraftmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Dette betyr også å ta hensyn til villreinens arealbruk i alle leveområdene i Norge.

2.3. FNs bærekraftmål FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Gjennom gjeldende strategi for Kongsbergregionen har kommunestyret i Tinn vært med på å vedta 7 bærekraftmål som skal fungere som et rammeverk og være retningsgivende for utviklingen i regionen. Følgende 7 bærekraftmål vektlegges:

3. Lokale utviklingstrekk

De lokale utviklingstrekkene påvirkes av utviklingstrekk vi opplever nasjonalt. Når det gjelder Norges nasjonale økonomi ser man tendenser til at oljeøkonomien fases ut. Dette vil blant annet kunne bety utfordringer med å finansiere offentlig sektor når avkastningen av oljefondet reduseres. Dette vil igjen få konsekvenser for kommuneøkonomien gjennom lavere rammeoverføringer. De senere årene har det vert en tendens at sentralisering fjerner funksjoner og arbeidsplasser fra distriktskommunene samtidig som man ser en tendens til såkalt «snikkommunalisering» der flere og flere

5 oppgaver og kostnader overføres fra stat til kommune. Eksempler på dette som legger press på kommuneøkonomien er helse- og omsorgstjenester/samhandlingsreformen, politireform, nedbygging av heimevern og sivilforsvar, beredskap og skatteinnkreving.

Befolkningsutviklingen sier noe om hvilke befolkningsgrupper vi har flest av og færrest av, og hvilke tilpasninger det krever av oss. I Tinn ser vi en tendens til endret befolkningssammensetning og nedgang i folketallet. Det blir flere eldre innbyggere og færre barn og unge voksne. Dette fører igjen til et omstillingsbehov når det gjelder behov for tjenester som kommunen skal levere. Antallet og sammensetningen i befolkningen er grunnlaget for tjenestene og synliggjør utfordringsområdene både når det gjelder behov for barnehager, skoler, institusjonsplasser og hjemmetjenester. Man ser i tillegg en tendens til at det i alle aldersgrupper blir flere brukere av helserelaterte tjenester og at befolkningen stadig får flere rettigheter knyttet til dette. En hurtig teknologiutvikling påvirker også hvordan de kommunale tjenestene skal leveres.

SSBs prognoser for folketallsutviklingen i Tinn viser en stabilisering, men ingen vesentlig vekst. Det blir i tillegg endringer i befolkningssammensetningen.

År pr. 1.1 2017 2018 2020 2023 2025 2030 Samlet folketall 5968 5988 5995 5954 5948 5981 Førskolebarn 310 307 302 301 300 296 Barneskoleelever 418 418 435 411 405 402 Ungdomsskoleelever 238 212 171 202 196 180 Videregående elever 309 314 310 249 243 252 Unge voksne 1618 1637 1620 1595 1579 1554 Eldre voksne 1918 1902 1915 1882 1860 1827 Unge eldre 785 842 900 974 988 965 Eldre over 80 år 372 356 342 340 377 505 Kilde: SSB

Folketallsutviklingen må ses i sammenheng med nedgangen i faste helårsarbeidsplasser. Man ser også at befolkningen generelt har et lavt utdanningsnivå i forhold til andre kommuner i tidligere Telemark fylke og i Norge som helhet. Dette fører til at Tinn har en befolkning med høy andel lavinntektshusholdninger og lavinntektsfamilier. Samtidig er Tinn en kommune med sine vakre naturomgivelser en god plass til både å bo og drive ulike aktiviteter. Aktivitetstilbudet er stort og mange aktiviteter koster svært lite eller ingen ting sammenliknet med andre steder i landet. Undersøkelser viser at det på skolene i Tinn er høy trivsel blant elevene. Fritidserklæringen har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Fritidserklæringen bygger på artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

En del av utfordringene som er nevnt legger press på kommunen i form av behov for en økonomisk omstilling. Nedgang i folketallet, særlig antallet yngre innbyggere, samt endringer i inntektsoverføringer fra staten vil føre til fallende inntekter for kommunen både i form av mindre overføringer, men også i form av lavere skatteinntekter. Kommunen kan ikke dimensjonere eller organisere tjenestene på samme måte i årene framover når både antall innbyggere, tjenestebehov og økonomiske rammer er betydelig endret.

6 I tillegg til nedgang i inntektene har man på den andre siden også et økt kostnadspress. Dette henger blant annet sammen med sentralisering og endringer i nasjonaløkonomien som nevnt over, men også utfordringer knyttet til klimaendringer og beredskapsutfordringer, økte kvalitets- og rapporteringskrav samt ny samhandlingsreform som har økt kommunens utgifter til helse- og omsorgstjenester betydelig. Samtidig ser man at nye kompetansekrav til kommunal legevaktsordning medfører høyere driftskostnader, utgiftene til barnevern øker og at VA-hovedplan viser behov for store og kostnadskrevende opprustninger.

De nasjonale forventningene kan være utfordrende for kommunen, med tanke på målgruppen unge voksne. Tinn er på plass nr. 17 av totalt 18 kommuner i tidligere Telemark fylke med lavest andel unge voksne innbyggere i alderen 20 til 45år. Fokus på arbeidsplasser er ikke tilstrekkelig for å opprettholde bosetting og det vil være nødvendig å samtidig skape bostedsattraktivitet for å sikre rekruttering til nye arbeidsplasser.

Skolene skal implementere ny overordnet del av læreplanen og nye læreplaner er gjeldene fra august 2020. Regjeringen har sendt NOU 2019:23 Ny opplæringslov på offentlighøring med frist 1.juli. Opplæringsloven vil endre retten til spesialundervisning slik den er i dag. PPTs mandat utvides slik at PP-tjenestens arbeid ikke bare skal rette seg mot elever med særlige behov, men mot alle elever. Regjeringen vil gi barnehagene tydeligere og strengere regler for hva de skal gjøre for å sikre barnehagebarn et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagene skal iverksette en aktivitetsplikt som skal sikre at alle barn opplever trygt og godt i barnehagemiljø. Fra 1 juni 2020 trer den nye barnevernloven i kraft. Endringer skal føre til bedre hjelp til barn og familier i barnevernet. Barns medvirkning styrkes i alle tre lovverk som fornyes. Det innebærer at hele organisasjonen må utvikles nettopp for å sikre at barn og elever som har utfordringer, blir ivaretatt innenfor den helhetlige konteksten i barnehage og skole.

Det er vedtatt ny nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023. I strategien legges det vekt på bibliotekenes viktige rolle som arena for kunnskap, dannelse og kritisk tekning. I strategien legges det også vekt på en helhetlig politikk der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek sees i sammenheng. Kulturmeldingen som ble lagt frem 23. november slår fast at kulturloven må styrkes. Regjeringen ser en styrking av Kulturloven i sammenheng med at de overfører flere oppgaver til de nye fylkeskommunene fra 2021 og varsler at de vil gjennomgå Kulturloven med sikte på at den skal bli et styringsverktøy for oppgave- og ansvarfordelingen mellom forvaltningsnivåene og den skal reflektere de nasjonale målene for kulturpolitikken.

Når det gjelder kommuneorganisasjonen ser man at de mest sentrale utfordringene er knyttet til å innhente kompetanse for å løse de oppgavene kommunen er satt til å løse, altså å rekruttere rett kompetanse. Store, komplekse oppgaver og behovet for store omstillinger vil kreve fleksibilitet og omstillingsevne. Man kan se tendenser til en manglende felles forståelse for utfordringene vi står ovenfor. Det er i tillegg viktige spørsmål knyttet til om vi er i stand til å løse alle disse oppgavene alene eller om det er mulig å inngå samarbeid.

Kommunen har attraktive naturomgivelser som byr på mange muligheter i form av friluftsliv, hyttebygging, næringsliv og turisme. Men naturen og klimaet er også i endring og under press, noe som kan føre til økt sårbarhet for kommunen. På lang sikt kan vi forvente temperaturøkning, økt årlig nedbør og flere hendelser med ekstremnedbør

7 med påfølgende flom- og skredproblematikk. Kravet om at kommunene skal ta hensyn til endringer i klimaet i sin planlegging, er tatt inn ny plan- og bygningslov. PBL § 4-3 sier blant annet at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for større utbyggingsplaner. Hensikten er å forebygge risiko og sårbarhet for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Selv om ikke alle områder er kartlagt har Tinn kommet langt i kartlegging av faredområder og denne informasjonen brukes systematisk i kommunens saksbehandling av plan- og byggesaker. Klimaendringene setter også krav til avløpsnettet og vedlikehold/tilsyn av bekker og bekkeløp.

Kommunen har stor grad av hytteutbygging og det reguleres stadig flere områder for utbygging av fritidsboliger. Dette er svært positivt for det lokale næringslivet og lokal utvikling generelt. Det at det bygges stadig mer i fjellet er likevel en utvikling som kan gå på bekostning av andre samfunnsinteresser. Kommunen har store naturområder og en villreinstamme som krever bevaring og forvaltning på en bærekraftig måte. Mindre tiltak som utviding av eksisterende hytter eller utbedring av veier og infrastruktur er eksempler på saker som kan synes små i seg selv, men som det er vanskelig å se de samlede virkningene av over tid. Det er derfor også vanskelig å se de reelle konsekvensene slike tiltak har på nedbygging av fjellområdene og de naturinteressene kommunen er satt til å ivareta.

I 2015 vedtok verdensarvskomiteen å innskrive Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste. UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv inneholder områder eller objekter som er av uerstattelig kultur- eller naturverdi. Forvaltning av verdensarvverdiene er et arbeid som fører med seg både utfordringer og muligheter. Det å bli innskrevet på UNESCOs verdensarvliste fører med seg en anerkjennelse av kulturverdiene våre som igjen fører til økt publisitet og økt interesse for kommunen vår. Flere besøkende turister både fra Norge og utlandet er en direkte positiv konsekvens av verdensarvstatusen. På samme måte som kommunen jobber for å unngå en bit-for- bit-nedbygging av naturområdene skal vi også jobbe for å sikre de kulturminnene som inngår i kulturarven. Kommunen har flere viktige kulturminner knyttet direkte opp mot vannkraftverk og industribygninger, men vi har også svært mange kulturminner som er bolighus i privat eie. En viktig del av kommunens arbeid er å gi veiledning og råd til privatpersoner som eier bygg som er en del av verdensarven.

Det har de senere årene vært bygget få boliger i kommunen. De boligene som er bygget har vært i tilknytning til bygdene Austbygde, Hovin og Atrå. Det er en utfordring å legge til rette for nye arealer for boligutbygging på Rjukan som er flom- og rassikre og som tar hensyn til verdensarvområdet på en god måte. Det er viktig for kommunen å legge til rette for videre utvikling av Rjukan sentrum som hovedområde for handel- og servicetilbud og som bostedsområde.

4. Drøfting av planbehovet

Tinn kommunes arbeidsgiverstrategi Vi vil at Tinn skal være stedet der folk ønsker å bosette seg, og der bedrifter velger å etablere seg. Kommunen er bærebjelken i lokalsamfunnet, og representerer en infrastruktur som både innbyggere og næringsliv er avhengige av. I kommunen er det medarbeiderne som skaper resultater for innbyggere og brukere. Tinn kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver for å sikre kvalifisert arbeidskraft til å kunne levere

8 tjenestene som innbyggere og brukere har behov for.

Arbeidsgiverpolitikk innebærer å vise retning. Kommunens arbeidsgiverstrategi beskriver på et overordnet nivå hvordan kommunen skal rekruttere, utvikle og ta i bruk menneskelige ressurser for å nå sine mål. Kommunens arbeidsgiverpolitikk bygger på Hovedavtalens mål om samarbeid, medvirkning og medinnflytelse, for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer.

Samhandling må legges til grunn for samarbeid mellom ledere og medarbeidere på alle nivå i organisasjonen, både på system og individnivå. Samarbeidet baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller. Hovedavtalen forutsetter gode prosesser mellom partene for å få til en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommunen. Tillit og godt samarbeid mellom folkevalgte, ledere, ansatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å ha en omstillingsdyktig organisasjon, godt arbeidsmiljø og en serviceinnstilt kommune som leverer gode tjenester. Det legges opp til at kommunens arbeidsgiverstrategi rulleres i 2021 og videreføres de neste tre årene.

Tverrsektoriell og helhet