Planstrategi for Nannestad 2020-2023

Vedtatt av kommunestyret 03.11.2020 (PS sak 20/94)

[Skriv inn tekst] Side 1

Kommunestyrets vedtak 03.11.2020 ...... 3 Del 1: Planportefølje og planbehov ...... 4 Vedrørende forslag til planoppgaver for perioden 2020-2023 ...... 7 Behov for revisjon av kommuneplanen ...... 7 Handlingsplan for Nannestad ...... 7 Kommuneplanens samfunnsdel (strategisk måldel) ...... 7 Arealdelen ...... 7 Strategiplan for landbruk ...... 8 Del 2: Lovkrav, nasjonale og regionale forventninger ...... 9 Bakgrunn ...... 9 Om kommunal planstrategi ...... 9 Planhierarki og terminologi ...... 10 Lovforankring ...... 10 Plan og bygningsloven § 10-1. Kommunal planstrategi ...... 10 Formål ...... 11 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ...... 12 Statlige forventninger til regional og kommunal planlegging ...... 12 Regionale planer med relevans for den kommunale planstrategi ...... 15 Fylkesmannens forventningsbrev for 2020 (datert 29.01.2020 ...... 15 Fylkesmannens forventninger til kommunal arealplanlegging 2019-2020 (datert 14.11.2019) ...... 16 Del 3: Utredninger ...... 22 Befolkningsutvikling ...... 22 Status per 01.01.2020 for innbyggere i alderen 0-15 år ...... 23 Aldersfordelt befolkning fram mot 2030 ...... 26 Sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst ...... 27 Levekår og folkehelse ...... 28 Folkehelseprofil Nannestad 2019 ...... 29 Folkehelseloven ...... 30 Mottak av flyktninger og migranter ...... 31 Kommunal tjenesteproduksjon og økonomi ...... 32 Hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi – samordning av utbygging og vern ...... 35 Status for framtidige boligområder i Nannestad ...... 37 Masseforvaltning ...... 38 Næringsliv ...... 39 Detaljhandel ...... 39 Arbeidsplasser og pendling ...... 40

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 2

Kommunestyrets vedtak 03.11.2020 1. Planstrategi for Nannestad 2020-2023 vedtas. 2. Disse planprosesser gjennomføres i planperioden: a) Handlingsplan for Nannestad kommune (tidl. økonomiplan): Skal rulleres årlig i henhold til lovkrav b) Revidering av kommuneplanens samfunnsdel: Oppstart 2022 c) Kommunedelplaner for områder unntatt rettsvirkning i Maura, Åsgreina og Holter: Arbeid igangsatt d) Rullering av kommuneplanens arealdel: Oppstart 2022 e) Strategiplan for landbruk: Oppstart 2021 f) Temaplan for hjortevilt: Oppstart 2021 g) Revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet: Oppstart 2021 h) Virksomhetsplan Helse oppdateres og inkluderer temaene demens og oppfølging av overlevende etter alvorlig sykdom: Oppstart 2021 i) Temaplan Psykisk helse og rus oppdateres: Oppstart 2021 j) Hovedplan for vann og avløp gjennomgås og oppdateres: Oppstart 2021 k) Overordnet ROS-analyse og Beredskapsplan: Oppstart 2021 l) Strategiplan for mer og bedre læring 2018 – 2021 evalueres og oppdateres 2021. 3. Oppsummeringen av høringsrunden vedlegges og vurderes ved utarbeidelse av de vedtatte planoppgaver.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 3

Del 1: Planportefølje og planbehov

Planer – vedtatt Vedtaksorgan Kommunestyret Hovedplan for kommunale veger 6. desember 2016 Hovedplan for vann og avløp 2016-2050 16. februar 2017 Plan for barnehagekapasitet mot 2030 16. februar 2017 Handlingsplan for bosetting og inkludering av flyktninger og 16. februar 2017 andre innvandrergrupper 2017-2021 Skolens uteområder – handlingsplaner 30. mars 2017 Klimaregnskap Nannestad kommune 22. juni 2017 Strategisk plan for virksomhet helse 2017-2030 22. juni 2017 Overordnet plan for helse- og omsorgstjenester i Nannestad 2. november 2017 kommune Demensplan 2017-2020 for Nannestad kommune 7. desember 2017 Temaplan Psykisk helse og rus 2017-2020 13. februar 2018 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 19. mars 2018 Kartlegging og verdsetting av friluftsområder 19. juni 2018 Kommuneplanens samfunnsdel 14. august 2018 Strategiplan for mer og bedre læring 18. september 2018 Handlingsplan for temaplan psykisk helse og rus 2017-2020 6. november 2018 Temaplan kultur 12. februar 2019 Kommunedelplan for kulturminner 14. juni 2016 Boligsosial handlingsplan 2018-2023 12. februar 2019 Kommunedelplan naturmangfold 2019-2026 26. mars 2019 Interkommunal veteranplan 26. mars 2019 Kommuneplanens arealplan 14. mai 2019 Strategi for skolekapasitet og skolestruktur 2019-2030 18. juni 2019 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 18. juni 2019 Handlingsplan for tidlig innsats i Nannestad kommune 17. mars 2020 Helse og Sektor- / virksomhetsplaner omsorgsutvalget Sektorplan for kosthold og ernæring 2017-2018 24. oktober 2017 Plan - Hjemmetid - en planlagt hjemmedød 12. juni 2018 Strategisk kompetanseplan for virksomhet helse 2019-2022 30. oktober 2018 Planer under utarbeidelse Kommentar Klima- og energiplan Overordnet ROS-analyse Forsinket pga. Korona-

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 4

Overordnet beredskapsplan epidemi Tallgrunnlaget er oppdatert Klimaregnskap med basis i programmet «Klimakost» Kvalitet i SFO: Kvalitetsplan for SFO og justering av vedtekter og retningslinjer Kvalitet i SFO: Justering av vedtekter og redegjørelse for bemanning, moderasjonsordninger mm. Interkommunal handlingsplan for SLT-arbeidet i GRIP- Interkommunal plan kommunene Planer / handlingsprogram som skal Kommentar ajourholdes Håndteres gjennom Handlingsprogrammet til strategisk næringsplan samarbeidet i Gardermoregionen Handlingsprogram i tilknytning til trafikksikkerhetsplanen Rulleres årlig Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2012- Handlingsdel oppdateres 2025 årlig IKT Utskiftingsplan 2011-2015 Foreslås å utgå Plangrunnlag oppdateres Skolekapasitet og skolestruktur årlig med basis i tall fra SSB Strategiplan for mer og bedre læring 2018-2021 med Forutsettes evaluert og kvalitetsmelding oppdatert årlig Oppdateres ved politisk Strategisk kompetanseplan for virksomhet Helse bestilling Viltkartlegging Oppdateres ved behov Fisketiltaksplan for Nannestad Hovedplan for avløp 2011-2015 Hovedplan for veg (2016) Oppdateres ved behov Hovedplan for veglys (2016) Plan for barnehagestruktur mot 2030 Oppdateres årlig IA-plan 2010-2013 Rulleres årlig Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rulleres ved behov Kulturplan Rulleres ved behov Kommunedelplan for ivaretakelse av naturmangfold, Rulleres ved behov landskapsformer, og naturtyper, herunder raviner

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 5

Forslag til planoppgaver 2020-2023 Kommentar Skal rulleres årlig i henhold Handlingsplan for Nannestad kommune (tidl. økonomiplan) til lovkrav Revidering av kommuneplanens samfunnsdel Foreslått oppstart: 2022 Kommunedelplaner for områder unntatt rettsvirkning i Maura, Foreslått oppstart: 2020 Åsgreina og Holter Rullering av kommuneplanens arealdel Foreslått oppstart: 2022 Innspill fra Forvaltning: Kommunen mangler en Strategiplan for landbruk strategi for landbruk. Det er derfor ønske om å få laget en slik plan. Temaplan for hjortevilt Foreslått oppstart 2021 Revidering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Forventet oppstart i 2021 Virksomhetsplan Helse oppdateres og inkluderer temaene Inntatt etter høringsrunden. demens og oppfølging av overlevende etter alvorlig sykdom Foreslått oppstart 2021. Inntatt etter høringsrunden. Temaplan Psykisk helse og rus oppdateres Foreslått oppstart 2021. Inntatt etter høringsrunden. Hovedplan for vann og avløp gjennomgås og oppdateres Foreslått oppstart 2021.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 6

Vedrørende forslag til planoppgaver for perioden 2020-2023

Behov for revisjon av kommuneplanen

Handlingsplan for Nannestad Det vises til Plan- og bygningsloven § 11-1. Kommuneplan hvor det blant annet heter: Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven § 14-2 bokstav a kan inngå i eller utgjøre handlingsdelen. Nannestad kommune, grunnet sin sterke avhengighet av aktiviteten på og rundt OSL, står i fare for at den pågående pandemi kan endre den økonomiske situasjon for innbyggerne og derved kommunen i flere år framover. Dette vil sette sterke krav til kommunens økonomiske planlegging for en lengre periode.

Kommuneplanens samfunnsdel (strategisk måldel) Det anbefales å varsle oppstart av rullering av kommuneplanens samfunnsdel i løpet av 2022. Denne planen skal drøfte kommunens viktigste utfordringer knyttet til mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal også være styrende for de arealdisponeringer og bestemmelser som nedfelles i arealdelen. Viktige tema i denne rullering anbefales å være: • Vurdering av behov for arealer til utbyggingsformål • Dimensjonering av sosial og teknisk infrastruktur som følge av befolkningsendringer o Vurdering av skolekapasitet vs. framtidig befolkningsvekst o Vurdering av samlet kapasitet i kommunale og private barnehager vs. framtidig befolkningsvekst o Vurdering av behov for omsorgsboliger og sykehjemsplasser i lys av framtidig vekst i eldre aldergrupper og implementering av «omsorgstrappa» o Vurdering av behovet for kommunalt disponert boligmasse • Bærekraftig kommuneøkonomi og interkommunalt samarbeid • Krav og forventninger til kommunens tjenestetilbud • Folkehelse og samhandling • Samhandling med frivilligheten • Sentrums- og tettstedsutvikling og kollektive transporttilbud • Næringsutvikling, handels- og servicetilbud • Jordvern og forvaltning av naturverdier

Arealdelen Med de føringene som ligger i Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vil vi anbefale at kommuneplanens arealdel i stor grad videreføres. Som oppfølging av sluttvedtaket fra sist rullering av kommuneplanens arealdel, er arbeidet med kommunedelplaner for Maura, Åsgreina og Eltonåsen startet opp. Bakgrunnen for dette arbeidet er å sikre opprettholdelse av et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å utnytte etablert sosial og teknisk infrastruktur optimalt: • Maura • Åsgreina (Kringler-Slattum skoles inntaksområde)

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 7

• Eltonåsen Arealdelen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling, slik den er beskrevet i samfunnsdelen, og framtidig arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Viktige tema i en framtidig rullering anbefales å være: • Sikring av framtidige arealer til ulike formål i samsvar med føringene fra samfunnsdelen • Risiko og sårbarhet • Hensyn til naturmangfold • Forholdet til OSL: Arealbruk, arbeidsplasser og flystøy

Strategiplan for landbruk Virksomheten kommunal forvaltning har kommentert fylkesmannens forventningsbrev for 2020: Kommunen har i sin planlegging også et særlig ansvar for å følge opp nasjonal jordvernstrategi. Matjord er en ikke-fornybar ressurs. Kommunene i Oslo og Viken har i nasjonal målestokk svært gunstig klima og jordsmonn, og må derfor ta et særlig ansvar for å øke matproduksjonen. Dyrka og dyrkbar jord her har stor betydning for nasjonal matforsyning og matberedskap. Fylkesmannen vil derfor ha en svært streng praksis, for omdisponering til andre formål. Kommunen bør særlig følge opp at • nasjonale jordvern- og matproduksjonsmål tillegges stor vekt og at omdisponering av dyrka og dyrkbar jord unngås, • retningslinjene i regionale planer følges opp i kommunal planlegging for å sikre jordvern og matproduksjon, • det innarbeides jordvernmål og strategier for landbruk, klima- og energi og landbruksbasert næringsutvikling i kommunens planstrategier og overordnede planer. Administrasjonens vurdering: Jordvern tillegges stor vekt i kommunens arealplanlegging. Kommunen bør vurdere å etablere en samlet strategiplan for landbruk med bakgrunn i gjeldende føringer(EU’s vanndirektiv, jordvern, klimatilpasning, naturmangfold, friluftsliv, diverse tilskudd basert på utvalgte kriterier osv.). En slik strategiplan bør også ta opp i seg landbruksbasert næringsutvikling, et arbeid som skjer i tett dialog med Innovasjon Norge og føringer gitt i regionalt næringsprogram 2019 -2022 i Oslo og Viken.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 8

Del 2: Lovkrav, nasjonale og regionale forventninger Bakgrunn Om kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Behovsstyrt planlegging - Planstrategien setter et stekt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven § 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Politisk styring - Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Regional dialog - Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 9

Planhierarki og terminologi Kommuneplanen Statlig pålagt planarbeid Arealdelen: Samfunnsdelen: • Staten kan pålegge • Definerer framtidig • ”Alle planers mor” kommunene å utarbeide arealbruk til ulike formål i • Definerer behov og planer for å få utbetalt kommunen. legger føringer for statlige tilskudd på ulike framtidig arealbruk. områder (eks. • Legger føringer for psykiatriplan). økonomiplaner, • Staten kan pålegge kommunedelplaner, kommunene å samarbeide temaplaner, om regional arealbruk (eks. sektorplaner og Verneplan for handlingsprogram. Leiravassdraget). Slike planer kan utarbeides av regionale myndigheter eller i samarbeid mellom berørte kommuner. Arealplan (skal følge prosesskrav i Plan og bygningsloven) foreslås brukt ved: • Områdeplaner (eks. Nannestad sentrum) Tematisk kommunedelplan (skal følge prosesskrav i Plan og bygningsloven) foreslås brukt ved: • Særlig viktige politikkområder • Behov for sterk grad av medvirkning fra befolkning og berørte myndigheter Temaplan foreslås brukt ved: • Sektorovergripende planer knyttet til tjenestetilbud (eks. ruspolitisk plan) Sektorplan foreslås brukt ved: • Planer som kun omfatter ett virksomhetsområde (eks. pleie og omsorg, skole eller barnehage) Handlingsprogram: • Handlingsprogram skal rulleres jevnlig (gjerne årlig som en del av økonomiplanprosessen) for å definere tidsbestemte tiltak og satsinger for å nå definerte mål i gjeldende plandokument.

Lovforankring

Plan og bygningsloven § 10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 10 herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Planstrategien bør inneholde: • Beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø • Retningslinjer for langsiktig arealbruk • Vurdering av sektorenes planbehov • Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommunen har nå fått plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Det er viktig at dette arbeidet starter tidlig etter at kommunestyret er konstituert. Det gir det nye kommunestyret mulighet for å vurdere og ta stilling til hvilke planoppgaver som er viktige å arbeide med i kommunestyreperioden. Formål Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på • de planoppgaver kommunen bør starte opp • eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både • langsiktig arealbruk, • sektorenes virksomhet og • en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 11

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringens forventninger til den regionale og kommunale planlegging framgår av de nasjonale forventninger som ble vedtatt ved kongelig resolusjon 14.05.2019. Merknad: Nannestad kommune har utarbeidet en oversikt over status for disse bærekraftmålene som i hovedsak er basert på datagrunnlag fra Viken fylkeskommune. Oversikten er vedlagt saken. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer: • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn • Å skape et trygt samfunn for alle Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Det er derfor viktig at bærekraftmålene blir en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen.

Statlige forventninger til regional og kommunal planlegging Fylkeskommunene og kommunene legger FNs bærekraftmål til grunn for samfunns- og arealplanleggingen. 1. Utrydde fattigdom 2. Utrydde sult 3. God helse 4. God utdanning 5. Likestilling mellom kjønnene 6. Rent vann og gode sanitærforhold 7. Ren energi for alle 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst 9. Innovasjon og infrastruktur Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 12

10. Mindre ulikhet 11. Bærekraftige byer og samfunn 12. Ansvarlig forbruk og produksjon 13. Stoppe klimaendringene 14. Liv under vann 15. Liv på land 16. Fred og rettferdighet 17. Samarbeid for å nå målene Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging • Regionale planer og kommuneplanens samfunnsdel brukes for å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen og for å gjøre planleggingen mer forutsigbar. Planene følges opp i økonomiplanleggingen. Administrasjonens vurdering: Denne forventning er implementert ved utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsplan (tidl. Økonomiplan). • Fylkeskommunene og kommunene vektlegger kostnadseffektivitet for private og offentlige aktører på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå i planleggingen. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune har etablert en effektiv saksbehandling for planprosesser og behandling av byggesaker. Ved større reguleringsplaner vil en allikevel møte krav, fra ulike statlige og regionale myndigheter, til utredninger som oppleves av interessentene å forsinke framdriften. • Kommunene benytter de virkemidler som plan- og bygningsloven har for å effektivisere og forenkle planleggingen. Kommunene tilpasser detaljeringsgraden i planer og utredninger til behovet. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune har en effektiv planlegging, men kan ha ulik vurdering av krav til detaljeringsgrad i møte med statlige og regionale myndigheter. • Kommunene bidrar til å sikre effektiv og rask behandling av private reguleringsplanforslag, og til god plankvalitet ved å gi tidlige, tydelige og relevante krav til utredninger og dokumentasjon. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune har en effektiv og rask saksbehandling av private reguleringsplanforslag. Det forutsetter allikevel at planforslagene er i samsvar med overordnet planverk og at tiltakshaver har benyttet fagkyndige konsulenter ved utarbeidelse av planforslag med tilhørende krav til utredninger. • Innsigelse skal bare fremmes når det er nødvendig for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, der tidlig dialog og interesseavveiing ikke har ført fram. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune opplever at innsigelsesinstituttet blir rolle og ansvar for en helhetlig samfunns og arealutvikling. • Kommunene vektlegger den private eiendomsretten i planleggingen. Administrasjonens vurdering: Den private eiendomsrett står sterkt i Nannestad. Kommuneplanens arealdel utvikles i nær dialog med grunneiere og utbyggingsinteresser. • Fylkeskommunene formulerer klare behov og prioriteringer som innspill til konseptvalgutredning for store statlige samferdselstiltak. Fylkeskommuner og kommuner legger vedtatte statlige planer til grunn for egen planlegging.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 13

Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune legger de statlige planer til grunn for sin egen planlegging. I tillegg utarbeides planer basert på vedtak i kommunestyret. • Fylkeskommunene og kommunene tar i bruk digitale dialogløsninger og legger til rette for enkel tilgang til plandata i digitalt planregister, og til temadata i det offentlige kartgrunnlaget. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune jobber fullt ut digitalt når det gjelder planregister og temadata. • Kommunene tar i bruk digitale verktøy basert på eByggesak-standarden, for å sikre en mer effektiv og fulldigital saksbehandling av byggesøknader. Administrasjonens vurdering: Implementert. • Fylkeskommunene vurderer bruk av gjensidig forpliktende avtaler for å styrke oppfølgingen av de regionale planene. Administrasjonens vurdering: Gjensidig forpliktene avtaler i Osloregionen kan i for liten grad oppleves å ta hensyn til lokale forhold i kommuner som ligger utenfor bybåndet. • Kommunene utarbeider arealstrategier som del av kommuneplanens samfunnsdel, og legger disse til grunn ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Administrasjonens vurdering: Implementert. • Kommunene prioriterer arbeidet med planstrategi for å sikre at planene er oppdaterte og møter framtidens behov, også i forbindelse med kommunesammenslåinger. Administrasjonens vurdering: Planstrategien utarbeides i samsvar med lovkrav og statlige føringer. • Fylkeskommunene og kommunene bruker planleggingen til å se oppgaver som de får tilført gjennom kommune- og regionreformen i sammenheng med andre samfunnsoppgaver. Administrasjonens vurdering: Kommunen har ikke fått tilført større oppgaver som følge av regionreformen.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 14

• Kommuner som ikke har slått seg sammen, bruker planleggingen til å diskutere om de har forutsetninger for å møte framtidens utfordringer alene, eller om de bør slå seg sammen med nabokommuner. Administrasjonens vurdering: Med basis i kommunens prosess og vedtak knyttet til kommunereformen, anses det ikke aktuelt å vurdere sammenslåing med nabokommuner. Interkommunale utfordringer og samarbeidsmodeller vurderes fortløpende i Gardermoregionen interkommunalt politisk råd. • Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for å styrke samiske språk, kultur og næringsgrunnlag i planleggingen, når det er relevant. Administrasjonens vurdering: Ikke relevant. • Fylkeskommunene og kommunene baserer samfunns- og arealplanleggingen på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og har tilgang til nødvendig plankompetanse. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune har tilstrekkelig plankompetanse til å utvikle kunnskapsgrunnlag for samfunns- og arealplanlegging • Fylkeskommunene styrker regionalt planforum som samordningsarena. Kommunene, fylkesmannen, andre statlige myndigheter og Sametinget bruker forumet aktivt til å gi tydelige signaler tidlig om hva som er nasjonale eller regionalt viktige hensyn i den enkelte sak. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune opplever fortsatt at de ulike statlige og regionale myndigheter sender ulike signaler, uttalelser og innsigelser til kommunale planprosesser.

Regionale planer med relevans for den kommunale planstrategi Frem til nye planer er vedtatt i Viken fylkeskommune gjelder de planene som er vedtatt i tidligere fylke: • Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus • Indikatorer for areal og transport i Oslo og Akershus • Veileder - Grønn grense - Oppfølging av regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus • Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2016-2030 - Aktivitetsløftet • Regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus • Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus • Regional plan for klima og energi i Akershus • Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 - Spor for framtiden • Regional plan for masseforvaltning i Akershus • Regional plan for vannforvaltning av Glomma vannregion Fylkesmannens forventningsbrev for 2020 (datert 29.01.2020 Fylkesmannens forventningsbrev for 2020 er vedlagt saken med administrasjonens vurderinger av de ulike forventninger som framgår av brevet.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 15

Fylkesmannens forventninger til kommunal arealplanlegging 2019- 2020 (datert 14.11.2019) Bærekraftig arealutvikling I Oslo og Viken er nasjonal politikk konkretisert i regionale planer. Fylkesmannen har en klar forventning til kommunene om å avgrense byggesonen, utvikle kompakte byer og tettsteder, og konsentrere framtidig utbygging rundt kollektivknutepunkt. Dette for at innbyggernes daglige gjøremål i størst mulig grad kan skje med kollektivtrafikk, sykkel og gange, og for å ta vare på dyrka mark og natur. Det er et stort uutnyttet potensial for fortetting med kvalitet, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Kommunene bør legge frem en overordnet arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel, med en politisk prioritering av utviklingen før innspill og arealendringer blir vurdert konkret i arbeidet med arealdelen. Arealstrategien bør bidra til oppnåelse av de ulike bærekraftmålene og de nasjonale føringene. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune legger til rette for transformasjon og fortetting i våre to største tettsteder; Maura og Nannestad sentrum. Den nye bebyggelsen, med store innslag av blokkbebyggelse, legger til rette for redusert energibruk i boligene samt redusert transportbehov med bil for innbyggerne og hjemmebaserte tjenester. Imidlertid må det være aksept for at en landbrukskommune er mindre urbanisert og at en fortsatt god utnyttelse av landbruksressursene innebærer et mere spredt bosettingsmønster med tilhørende sosial og teknisk infrastruktur. Folkehelse og boligsosiale hensyn By- og tettstedsutviklingen må skje med kvalitet. Kommunene må jobbe kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig med folkehelsearbeidet, og ivareta boligsosiale hensyn. Utfordringer knyttet til fortetting kan løses gjennom helsefremmende tiltak der det legges vekt på trygghet, sosiale møteplasser og tilgang til grønne områder for fysisk aktivitet, lek og rekreasjon. God arealplanlegging er viktig for å ivareta dette. Arealplanleggingen må bidra til å motvirke og forebygge utenforskap og ulikheter i helse, oppvekst og levekår. Kommunene må planlegge for aldersvennlige samfunn og utjevning av sosiale helseforskjeller, og iverksette tiltak i særlig levekårsutsatte områder. Andelen omsorgsboliger og sykehjem bør sees i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet og tilgangen på tilrettelagte og universelt utformede boliger og bomiljø. Administrasjonens vurdering: Det økte innslaget av leiligheter har bidratt til at en større del av den eldre befolkningen nå bor i boliger med livsløpsstandard. I tillegg er inngangsbilletten for leiligheter i Nannestad ca. 60 % av prisnivået Skedsmo og 77 % av prisnivået i Ullensaker. (Kilde: Prognosesenteret/Romerikes blad 23.11.2019 ). Dette innebærer at familier som er utestengt fra markedet i Skedsmo og Ullensaker kan ha råd til en bolig i Nannestad. Det vises for øvrig til Det vises til Boligsosial handlingsplan 2018–2023 som ble vedtatt 12.02.2018. Vi vil legge vekt på at kommunene gjennom tilrettelegging for tilstrekkelig og variert boligbygging også bidrar til å fremskaffe boliger til vanskeligstilte grupper. Kommunene bør implementere den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014-2020). Vi oppfordrer til samhandling på tvers av sektorer. Samhandling på områder som helhetlig planarbeid, boligutvikling og boligsosialt arbeid kan gi et bedre boligtilbud for vanskeligstilte. Det vil også bidra til at utsatte barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud og redusere fremtidige levekårsutfordringer. Samfunnssikkerhet Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 16

Kommunene har ansvar for å fremme samfunnssikkerhet og forebygge risiko i sin rolle som kommunal planmyndighet. Dette kommer i tillegg til kommunens generelle beredskapsplikt. Plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av planområdene. Dette gjelder i utgangspunktet for alle typer arealplaner. ROS-analysen må beskrive mulige uønskede hendelser som kan ha betydning for det som planlegges. Dette gjelder både naturhendelser og hendelser i virksomheter, som kan være innenfor eller utenfor planområdet. Grunnforurensning bør være tema i ROS-analysen. Administrasjonens vurdering: Administrasjonen har, med bidrag fra Beredskapsutvalget, utarbeidet et forslag til helhetlig ROS-analyse for Nannestad kommune. Denne analysen, sammen med oppdatert Plan for helsemessig og sosial beredskap i Nannestad kommune forventes å bli fremmet for politisk behandling i 2021. I tillegg deltar Nannestad kommune, sammen med ØRB IKS og kommunene i Gardermoregionen, i arbeidet med å utarbeide en helhetlig regional ROS-analyse. Arbeidet, er pga. koronasituasjonen forsinket, men forventes sluttført i 2021/2022. Alle kommunene må analysere naturhendelser med hensyn på klimaendringer. Kommunene må se spesielt på uønskede hendelser som kan ramme kritisk infrastruktur (vei, vann, avløp, helse, nødetater, kraftforsyning, elektronisk kommunikasjon m.m.) da dette kan ha konsekvenser ut over planområdet og egen kommune. Administrasjonens vurdering: Disse tema omhandles både i den kommunale og regionale ROS-analysen. Klimatilpasning og naturbaserte løsninger Planlegging skal bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene. Det forventes at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig i både intensitet og hyppighet, og fører til mer overvann. Det forventes også flere og større regnflommer. Økte nedbørsmengder øker faren for skred. Kystkommunene må vurdere stormflo og havnivåstigning. Kommunene bør også vurdere faren for skogbrann. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning ble vedtatt i 2018. Klimatilpasningsarbeidet krever samarbeid på tvers av sektorer, og kommunene har en særlig viktig rolle som planmyndighet. Kommunene må bruke tilgjengelig kunnskap om klima, ventede endringer og konsekvensene av disse. Gode tiltak for å tilpasse samfunnet til et framtidig klima må tilgjengelig-gjøres og benyttes. Kommunene må bruke klimaprofilene for fylket, og eventuelt supplere disse med ytterligere kunnskapsgrunnlag. Blågrønne strukturer er nødvendig for naturmangfoldet samtidig som de spiller en viktig rolle for klimatilpasning og rekreasjon. Et livskraftig og variert naturmiljø er mindre sårbart for endringer, og kan bidra til å redusere skadevirkningene av et framtidig klima. Naturbaserte løsninger bør benyttes når eksempelvis overvann skal håndteres. Dersom andre løsninger velges skal dette begrunnes. Kommunene bør arbeide for å sikre, ivareta og styrke blågrønne strukturer. Det vil også være positivt for ivaretakelse og styrking av biologisk mangfold og gode utemiljøer. Vi vil be kommunene være spesielt oppmerksom på dette i sin planlegging, og sikre mest mulig sammenhengende strukturer av grønne naturområder og åpne vannveier. Vi oppfordrer kommunene til å utarbeide overvannsplaner. De bør lages for større områder for helhetlig vurdering av forholdene nedstrøms og oppstrøms, med hensyn til tiltak og forebygging av fremtidige hendelser. Åpne og trygge flomveier bør sikres i arealdelen. Administrasjonens vurdering: Det stilles krav om lokal overvannshåndtering ved alle større utbyggingsprosjekter. Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 17

Klimaendringer og befolkningsvekst øker belastningen på avløpsinfrastrukturen. Kommunene må vurdere avløpssituasjonen i områder som planlegges utbygd. Det er også viktig å planlegge og tilrettelegge tiltak på avløpsnettet som begrenser forurensning på avveie og reduserer mengden av fremmedvann inn på renseanleggene. Administrasjonens vurdering: Kommunens infrastruktur for avløp blir fortløpende oppdatert for å håndtere økte volumer som følge av utbygging. Imidlertid har kommunen utfordringer ved at gamle løsninger samlet både overvann og spillvann i samme ledning. Dette gir kommunen utfordringer med kapasitet samtidig som det bidrar til høyre kostnader for rensing av vannet. Snøhåndtering Kommunene må ha beredskapsplaner for snøhåndtering og vurdere behovet for å sette av arealer for permanente eller midlertidige snødeponier. Ved opprettelse av et snødeponi må det gjøres en stedsspesifikk risikovurdering. Dette for å kartlegge om snøen som er planlagt deponert kan medføre skade eller ulempe på nærliggende vassdrag eller grunn. Snødeponier er søknadspliktig etter plan og bygningsloven og det kan være behov for tillatelse etter forurensningsloven på grunn av forurensningsfaren. Administrasjonens vurdering: Utfordringene knyttet til håndtering av snø øker med graden av urbanisering og tetthet. Beboere og eiendoms-besittere har hittil løst denne utfordringen på egen grunn, men behovet for et egnet snø-deponi vil øke.

Jordvern og økt matproduksjon Kommunene har et særlig ansvar for å følge opp nasjonal jordvernstrategi. Stortinget har fastsatt mål om at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4000 dekar per år, og at målet skal nås gradvis innen 2020. Vi viser også til brevet fra Landbruks- og matdepartementet av 1.10.2018 hvor det vises til jordvernstrategien og at dette må følges opp i planleggingen. I lys av innstramming i jordvernstrategien de senere årene, ber vi kommunene om å være offensive i jordvern og at landbrukskompetansen blir trukket tidlig inn i planleggingen. Offentlige kartdata om dyrka og dyrkbar jord og andre landbrukshensyn skal benyttes i arealplanleggingen. Konsekvenser for jordvern og matproduksjon skal fremgå for beslutningstakere. Fylkesmannen har allerede varslet at vi vil ha en «nullvisjon» for omdisponering av dyrka mark til andre formål. De fleste kommunene i vårt område har jord og klima som gir gode forutsetninger for matkorndyrking. Dyrka og dyrkbar jord har derfor stor betydning for nasjonal matforsyning og matberedskap i dag og i et langsiktig perspektiv. Områder med utmarksbeiter, stølsområder, innmarksbeiter og grasproduksjon er også verdifulle for matproduksjon, og som kulturlandskap. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune legger vekt på den nasjonale jordvernstrategien ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og ved behandling av private planforslag. I planforslag som innebærer omdisponering av dyrka/dyrkbar jord gjør kommunen grundige vurderinger knyttet til avveining av statlige føringer versus andre viktige hensyn. Strandsone, vassdrag og vannkvalitet Kommunenes arealplaner og enkeltsaksbehandling skal bidra til å hindre nedbygging av 100m-beltet, og forbedre forholdene for de allmenne interesser. Vi vil oppfordre kommunene til å følge opp ulovlige tiltak og ferdselshindre i strandsonen. Vi minner om at etablering av Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 18 kunstige sandstrender kan være søknadspliktig etter både plan- og bygningsloven og forurensningsloven. For å nå målet om god miljøtilstand i vannforekomstene er kommunens arealplanlegging viktig. Kommunene må legge vekt på at endret arealbruk langs vann og vassdrag ikke får negativ påvirkning på vannmiljøet. Hensynet til vannkvaliteten skal være tema på alle plannivåer. Planprosessene må synliggjøre hvordan nye tiltak og inngrep kan påvirke miljøtilstanden til en vannforekomst, og dette må veies opp mot miljømålet til vannforekomsten. Det kan være behov for restriksjoner på arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag, innsjøer og sjøområder. Ikke minst er det viktig at drikkevannskildene får beskyttelse. Vannforekomstene skal som et minimum ha god økologisk og god kjemisk tilstand. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes, jf. vannforskriften. Vannforskriften er fulgt opp gjennom regionale vannforvaltningsplaner som er retningsgivende for videre forvaltning. Administrasjonens vurdering: Nannestad kommune deltar i interregionale samarbeid knyttet til Vannregion Glomma, ved at aktiviteter i Nannestad påvirker Hurdalsvasdraget/Vorma og Leira/Nitelva. Dette samarbeidet har som formål å sikre god vannkvalitet i vannregionen. I tillegg gjennomføres utbygging av det kommunale avløpsnettet for å tilfredsstille EUs vanndirektiv, samt at det gis pålegg om oppgradering av private avløpsanlegg. Naturmangfold og sammenhengende blågrønne strukturer Arealendringer som innebærer tap og fragmentering av leveområder er den klart største trusselen mot naturmangfoldet. Arter er avhengige av sammenhengende og nærliggende leveområder for å kunne forflytte seg, utveksle genmateriale, og dermed overleve i et langsiktig perspektiv. Konsekvenser for naturmangfoldet må utredes i forbindelse med utarbeidelsen av arealplaner. I mange kommuner i Oslo og Viken er kunnskapsgrunnlaget for dårlig til at man kan legge eksisterende kunnskap til grunn for nye planer. Dette gjelder særlig nordvest og øst i Viken. Når kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt har kommunene et ansvar for å stille krav om ny kunnskap, gjennom kartlegging, når nye planer for utbygging utarbeides. Alternativt må føre- var-prinsippet vektlegges tungt. Administrasjonens vurdering: Det vises til kommuneplanens arealdel som både ivaretar hensynet til naturmangfold og nødvendige utbyggingstiltak. Det vises for øvrig til Kommunedelplan for naturmangfold i Nannestad 2019-2026 som ble vedtatt 26. mars 2019. Handlingsplanen omfatter disse tema: • Løpende kartlegging av naturmangfold i Nannestad • Landskap • Blågrønn infrastruktur/Landskapsøkologiske sammenhenger • Raviner • Artsmangfold • Kulturlandskap/naturmangfold i landbruket • Skog • Våtmark • Fremmede arter • Arealplanlegging Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 19

• Informasjon til allmenheten og grunneiere/tiltakshavere Masseforvaltning Massehåndtering, inkludert endelig disponering, må være en del av den tidlige planprosessen. Det bør i utbyggingsprosjekter vurderes krav om å utrede massebalansen, og å vurdere plangrep som reduserer masseoverskuddet. Overskuddsmasser bør, om mulig, brukes til gjenvinning fremfor å legges i deponi. Vi anbefaler at kommunene før de planlegger massedisponering får en oversikt over prosjekter med massebehov i regionen. Administrasjonens vurdering: Behovet for massedeponier inngår i planprosessen knyttet til kommuneplanens arealdel. Innspill fra grunneiere og tiltakshavere blir vurdert opp mot overordnede samfunnsmessige hensyn, samt hensynet til geotekniske/hydrologiske forhold og ivaretakelse av naturmiljøet. Digitalisering og effektivisering Det er ønskelig å øke bruken av digitale verktøy for å bidra til bedre og mer effektive planprosesser. Kommunikasjon mellom myndigheter bør skje digitalt, slik at det blir mest mulig effektivt. Vi legger til grunn at plankart blir utarbeidet i tråd med gjeldende SOSI- standard og Nasjonal produktspesifikasjon og digitalt planregister. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) må benyttes når plankartet skal utarbeides. Det at plankart er lesbart og lett å forstå er spesielt viktig for medvirkning fra de som har mindre kunnskap om arealplanlegging. Illustrasjonskart kan utarbeides for å tydeliggjøre konsekvensene av planforslaget. Administrasjonens vurdering: Gardermoregionens kommuner sin leverandør av informasjons- og kommunikasjonsteknologi DGI, ble kåret til årets kunde hos Norkart/KOMTEK (kommunaltekniske systemer). KOMTEK sier at kommunene i Gardermoregionen har vært kunder i en årrekke, og at kommunene viser en enorm evne til å tenke fremtidsrettet, bidra med kompetanse, ressurser og har stor gjennomføringsevne. DGI ønsker sammen med kommunene å være en pilot i utviklingen av neste generasjons KOMTEK, noe som også etterhvert kommer regionens innbyggere til gode. Samordning og interesseavveining Kommuneplanene skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Fylkesmannen har forståelse for at kommunene kan ha store utfordringer når det gjelder oversikt, samordning og avveining av statlige føringer for kommunal planlegging. Viktige forutsetninger for å få til gode planprosesser er god dokumentasjon og åpenhet i planprosesser som leder fram til vedtak. Vi anbefaler bruk av regionalt planforum for å avklare interessekonflikter. Administrasjonens vurdering: Den største utfordring for kommunene og private tiltakshavere synes fortsatt å være at de statlige og regionale innspill/innsigelser til planforslag ikke er tilstrekkelig koordinerte, noe som fører til avvikende vurderinger fra de ulike instanser. Dette skaper forvirring og forsinker framdriften i planbehandlingen. Kommunen har ansvaret for at plan- og bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Fylkesmannen har erfaring med at planprosessene går mer effektivt når lovverk og føringer følges. Kommunene har en viktig rolle i å sikre kvaliteten på private planforslag som legges ut til offentlig ettersyn.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 20

Administrasjonens vurdering: Administrasjonen bruker forhåndskonferanser med ulike tiltakshavere knyttet til gjeldende plangrunnlag, nasjonalt lovverk og retningslinjer samt understrekning av at planforslag skal utarbeides av fagkyndige knyttet til de ulike tema som er aktuelle for det spesifikke området – eksempelvis, geoteknikk, hydrologi og byggteknikk.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 21

Del 3: Utredninger

Befolkningsutvikling

Årlige %-vise befolkningsendringer 2001-2019 5,0 % 4,6 %

4,5 %

4,0 %

3,5 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,2 % 3,2 %

3,0 %

2,5 %

2,0 % 1,6 % 1,7 % 1,6 % 1,6 % 1,5 % 1,5 %

1,0 %

1,3 % 0,5 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,7 %

0,0 % 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Norge 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 0,9 % 1,2 % 1,3 % 1,2 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % Akershus 1,1 % 1,2 % 1,1 % 1,1 % 1,4 % 1,6 % 1,8 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % 1,6 % 1,6 % 1,7 % 1,6 % 1,6 % 1,5 % Nannestad 2,7 % 3,3 % 2,0 % 2,0 % 1,8 % 2,1 % 1,1 % 1,3 % 1,2 % 1,8 % 2,1 % 1,3 % 1,8 % 1,5 % 3,2 % 3,2 % 4,6 % 3,3 % 3,3 % Nannestad kommune har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 2,3 % i perioden 2001-2019. Dette ligger 0,7 % høyere enn fylket og 1,4 % høyere enn landet. Det anbefales derfor at kommunen fortsatt legger SSBs prognosealternativ HHMH til grunn for dimensjonering av sosial og teknisk infrastruktur i perioden fram mot 2030. Dette prognosealternativet innebærer at kommunens folketall vil øke til ca. 16.500 i 2030. Den årlige vekstrate forventes å synke ned mot 1,4 % i perioden fram mot 2030. Dette har sammenheng med forventet befolkningsvekst i landet som helhet.

SSBs Befolningsprognose mot 2030 (alt. HHMH) 18 000 17 000 16 000 15 000 13 682 14 000 13 240 12 657 13 000 12 267 11 707 11 882 12 000 11 362 11 505 10 927 11 128 11 000 10 000 9 000 16 230 16 446 8 000 15 561 15 787 16 016 14 878 15 111 15 328 7 000 13 992 14 324 14 622 13 240 13 637 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Innbyggertall 01.01. Folketall totalt SSB 2018: Alt HHMH Folketall totalt * HHMH = Høy nasjonal vekst NB: SSB kommer med en oppdatert befolkningsframskriving i juni 2020. Denne (alternativ HHMH) vil bli lagt til grunn for kommunens videre planlegging av tjenester og sosial infrastruktur. Som følge av de senere års utvikling med sterk befolkningsvekst antas det at den nye framskrivingen gir høyre tall for total befolkning og innbyggere i barnehage- og skolealder enn framskrivingen fra 2018. Her følger kommunen utviklingen nøye med årlige oppdateringer av behov for barnehage- og skolekapasitet fordelt på de fire tettstedene.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 22

Imidlertid kan man anta at utbruddet av Coronapandemien kan påvirke boligbygging og netto tilflytting sterkt som følge av kommunens avhengighet av utviklingen på og rundt hovedflyplassen på Gardermoen. Kommuner med en stor andel arbeidstakere som er direkte eller indirekte knyttet til flyindustrien kan oppleve en utvikling med langvarige permitteringer og oppsigelser knyttet til redusert etterspørsel knyttet til flyreiser og hotellkapasitet. Dette skaper stor usikkerhet for utsiktene til fortsatt vekst.

Status per 01.01.2020 for innbyggere i alderen 0-15 år Per 1. januar hadde Nannestad kommune i alt 2.889 innbyggere i alderen 0-15 år. Det var i gjennomsnitt 181 innbyggere (tilsvarende 6,3 %) per aldersklasse. 250 Foreling av aldersklasser 0-15 år i Nannestad per 01.01.2020 8,0 %

6,8 % 6,7 % 6,7 % 6,7 % 6,7 % 7,0 % 6,5 % 6,5 % 6,5 % 6,3 % 6,3 % 200 6,2 % 5,8 % 5,7 % 6,0 % 5,6 % 5,5 % 5,6 %

5,0 % 150

4,0 %

100 197 194 193 195 195 189 3,0 % 188 179 188 184 183 167 166 162 158 161 2,0 % 50

1,0 %

0 0,0 % 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder • I førskolealder var det i snitt 117 innbyggere per aldersklasse • I barneskolealder var det i snitt 182 innbyggere per aldersklasse • I ungdomsskolealder var det i snitt 189 innbyggere per aldersklasse Ved å framskrive disse innbyggere til høsten 2020 (ingen inn eller utflytting får man et slikt bilde): • Barnehagealder (1-5 år): 12 færre barn. NB: Vel så viktig som antall barn vil andelen som søker om plass påvirke behovet for kapasitet i våre barnehager. • Barneskolealder (6-12 år): 16 færre barn. NB: Tallene vil avvike fra reelt elevtall da skolene har gjesteelever fra andre kommuner og Nannestad har barn hjemmehørende i Nannestad som går på skole i andre kommuner. • Ungdomsskolealder (13-15 år) 12 flere elever. Også her vil reelt elevtall være avhengig av gjesteelever i og utenfor kommunen.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 23

Årskullene fordeler seg slik mellom barneskolenes inntaksområder:

250 Fordeling av innbyggere i aldersklassene 0-15 år - per 01.01.2020 - mellom barneskolenes inntaksområder

197 194 193 195 195 200 188 188 189 184 183 179 167 166 37 52 162 161 41 44 42 33 46 158 40 38 37 38 150 32 24 21 47 38 36 35 19 23 23 20 18 29 38 31 27 29 20 19 24 46 44 26 62 100 48 60 59 39 47 61 30 36 41 45 44 29 45

50 88 90 76 71 76 77 71 73 64 70 63 70 69 66 59 53

0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder Maura Preståsen Kringler-Slattum Eltonåsen Antall i årsklassene Maura: • 416 innbyggere i førskolealder (tilvarende 39,3 %) • 491 innbyggere i barneskolealder (tilsvarende 38,6 %) • 229 innbyggere i ungdomsskolealder (tilsvarende 40,4 %) • En framskriving av årskull bosatt i Maura inntaksområde til høsten 2020 innebærer: o Ingen endring for barn i barnehagealder o 5 flere elever på barnetrinnet o 5 flere elever fra Maura på ungdomstrinnet Preståsen: • 220 innbyggere i førskolealder (tilvarende 20,8 %) • 349 innbyggere i barneskolealder (tilsvarende 27,4 %) • 167 innbyggere i ungdomsskolealder (tilsvarende 29,5 %) • En framskriving av årskull bosatt i Preståsen inntaksområde til høsten 2020 innebærer: o 9 færre barn i barnehagealder o 20 færre elever på barnetrinnet o 2 færre elever fra Preståsen på ungdomstrinnet Kringler-Slattum: • 171 innbyggere i førskolealder (tilvarende 16,1 %) • 157 innbyggere i barneskolealder (tilsvarende 12.3 %) • 63 innbyggere i ungdomsskolealder (tilsvarende 11,1 %) • En framskriving av årskull bosatt i Kringler-Slattum inntaksområde til høsten 2020 innebærer: o 2 flere barn i barnehagealder o 4 flere elever på barnetrinnet o 5 flere elever fra Kringler-Slattum på ungdomstrinnet Eltonåsen: • 252 innbyggere i førskolealder (tilvarende 23,8 %) • 276 innbyggere i barneskolealder (tilsvarende 21,7 %) • 108 innbyggere i ungdomsskolealder (tilsvarende 19,0 %)

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 24

• En framskriving av årskull bosatt i Kringler-Slattum inntaksområde til høsten 2020 innebærer: o 5 færre barn i barnehagealder o 5 færre elever på barnetrinnet o 4 flere elever fra Eltonåsen på ungdomstrinnet Oppsummering:

Andeler av innbyggere i aldersklassene 0-15 år - per 01.01.2020 - for barneskolenes inntaksområder 100 %

90 % 19 % 21 % 21 % 19 % 17 % 21 % 24 % 23 % 23 % 21 % 22 % 21 % 23 % 22 % 26 % 28 % 80 % 11 % 10 % 12 % 10 % 17 % 15 % 12 % 12 % 16 % 10 % 12 % 70 % 12 % 15 % 16 % 19 % 16 % 60 % 24 % 23 % 18 % 33 % 22 % 26 % 27 % 33 % 50 % 28 % 26 % 31 % 30 % 17 % 22 % 28 % 18 % 40 %

30 %

46 % 45 % 46 % 42 % 41 % 20 % 39 % 37 % 39 % 38 % 39 % 36 % 36 % 34 % 36 % 36 % 36 % 10 %

0 % 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Førskolealder Barneskolealder Ungdomsskolealder Maura Preståsen Kringler-Slattum Eltonåsen • Maura holder stand som største tettsted med 46 % andel av 0-åringene. • Preståsen har en stadig lavere andel av årskullene og kun 18 % av 0-åringene. • Kringler-Slattum er i vekst med 17 % andel av 0-åringene. • Eltonåsen har en relativt stabil andel av årskullene med 19 % av 0-åringene. Kommentar: Forventet behov for kretsfordelt kapasitet i barnehager og skoler mot 2030 vil bli oppdatert når den nye befolkningsframskrivingen fra SSB foreligger per juni 2020.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 25

Aldersfordelt befolkning fram mot 2030 For å framskrive de ulike aldersgruppers utvikling fram mot 2030, har kommunen så langt lagt SSBs prognose fra 2018 (alternativ HHMH) til grunn:

Alderssammensetning mot 2030 - prosentuelt 100% 2,8 % 2,9 % 3,0 % 3,1 % 3,3 % 3,6 % 4,0 % 4,3 % 4,5 % 4,7 % 4,8 %

90% 16,2 % 16,3 % 16,5 % 16,6 % 16,8 % 17,2 % 17,3 % 17,6 % 18,1 % 18,6 % 19,1 % 80%

70% 29,0 % 29,2 % 29,1 % 29,3 % 29,3 % 29,0 % 28,9 % 28,7 % 28,3 % 28,2 % 28,0 % 60%

50%

40% 26,4 % 26,3 % 26,1 % 25,9 % 25,6 % 25,3 % 25,2 % 24,8 % 24,6 % 24,1 % 23,7 %

30%

20%

25,5 % 25,3 % 25,3 % 25,1 % 24,9 % 24,8 % 24,7 % 24,6 % 24,5 % 24,4 % 24,3 % 10%

0% 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030

0-19 år 20-39 år 40-59 år 60-79 år 80 år og eldre • Innbyggertallet vil øke med ca. 2.400 (24 %) til ca. 16.500. • Antall innbyggere i alderen 0-19 år vil øke med ca. 430 (17 %) til ca. 4.000. • Antall innbyggere i alderen 20-39 år vil øke med ca. 200 (5 %) fra til ca. 3.900. • Antall innbyggere i alderen 40-59 år vil øke med ca. 540 (13 %) til ca. 4.600. • Antall innbyggere i alderen 60-79 år vil øke med ca. 880 (39 %) til ca. 3.150. • Antall innbyggere i alderen 80 år og eldre vil øke med ca. 400 (hele 102 %) til ca. 790. Kommentar: SSBs befolkningsframskriving vurderes som et referansealternativ for den framtidige befolkningsvekst og fordeling mellom aldersgrupper. Dersom den framtidige vekstrate blir i samsvar med kommuneplanen, vil folketallet i 2030 være høyere enn hva SSBs framskriving tilsier. Dette innebærer at kommunen kontinuerlig må oppdatere befolkningsutviklingen i for aldersgrupper hvor kommunen har et særlig ansvar for sosial infrastruktur og tjenester. Neste befolkningsframskriving fra SSB forventes å foreligge i august 2020. Planstrategien vil bli oppdatert med basis i denne før sluttbehandling i kommunestyret.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 26

Sammenhengen mellom boligbygging og befolkningsvekst I plansammenheng vil 2,4 personer per bolig være et nøkkeltall når boligbehovet skal avstemmes mot forventet befolkningsvekst.

Boligbygging og folketilvekst i Nannestad 2000-2019

700 12,0

583 600 10,0

500 457 442 8,0

385 390 400

316 6,0 321 300 251 234 218 215 201 202 4,0 194 192 216 200 173 175 188 185 143 143 167 121 127 141 139 135 142 114 113 2,0 100 97 94 75 2,5 50 51 27 28 24 34 0 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Innb. per ny bolig 1,9 1,3 2,2 2,0 2,0 1,5 1,5 2,4 2,8 4,7 7,2 9,8 4,2 2,7 1,3 2,7 2,3 2,7 1,4 2,5 Fullførte boliger 114 188 141 97 94 113 139 50 51 27 28 24 34 75 135 142 167 216 321 185 Folketilvekst 218 251 316 194 192 173 215 121 143 127 201 234 143 202 175 385 390 583 442 457

Det samsvarer med perioden 2010-2019. I denne perioden utgjorde befolkningsveksten per nye bolig 2,4. Den årlige boligbygging, bør ut fra disse forutsetninger ligge i overkant av 100 enheter. Tall for perioden 2006-2020 viser at antallet innbyggere per bolig har variert fra 2,33 i 2008 til 2,45 i 2014 med et gjennomsnitt på 2,4.

16 000 Innbyggere, boliger og antall innbyggere per bolig 2,48

2,45 2,46 14 000 2,44 2,43 2,43 2,43 2,44 2,42 2,42 12 000 2,41 2,42

10 000 2,40 2,38 2,37 2,37 2,37 2,38 8 000 2,36 2,36

2,34 2,33 6 000 2,34

2,32 4 000

5 960 2,30 5 226 5 455 5 761 4 609 4 681 4 719 4 773 4 906 5 051 2 000 4 378 4 511 4 565 4 557 4 584 2,28 10 321 10 536 10 657 10 800 10 927 11 128 11 362 11 505 11 707 11 882 12 267 12 657 13 240 13 682 14 139 0 2,26 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall boliger Antall innbyggere Innbyggere per bolig (høyre akse)

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 27

Boligmasse i Nannestad 2006-2019 (per 01.01) 6 500 3,0

6 000 5 761 5 455 2,9 5 500 5 226 5 051 4 906 2,8 5 000 4 681 4 719 4 773 4 511 4 565 4 557 4 584 4 609 4 378 4 500 2,7

4 000 2,6

3 500 2,5 2,5 2,4 2,5 3 000 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2 500 2,3 2,3

2 000 2,3

1 500 2,2 1 000 2,1 500

0 2,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Andre bygningstyper 96 95 95 92 92 93 98 99 123 121 152 152 155 158 Bygning for bofellesskap 0 5 6 5 6 12 15 14 14 20 20 22 19 19 Boligblokk 80 164 164 164 172 172 172 179 179 235 259 289 338 506 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 440 444 444 457 459 462 463 463 467 492 542 608 679 754 Tomannsbolig 320 342 349 349 352 361 372 374 386 401 418 447 500 532 Enebolig 3 442 3 461 3 507 3 490 3 503 3 509 3 561 3 590 3 604 3 637 3 660 3708 3764 3792 Sum boliger 4 378 4 511 4 565 4 557 4 584 4 609 4 681 4 719 4 773 4 906 5 051 5 226 5 455 5 761 Innbyggere per bolig 2,4 2,3 2,3 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,5 2,4 2,4 2,5 2,4 2,4 Dersom man legger den samlede boligmasse til grunn, har Nannestad i gjennomsnitt 2,4 mennesker per bolig. En fortsatt folketilvekst, i samsvar med SSBs siste prognose (alternativ HHMH) og dagens boligtypefordeling, vil gi et årlig boligbehov på drøyt 100 enheter i perioden fram mot 2030 slik det er gjengitt i grafen under. Boligbyggebehovet antas, i samsvar med befolknings-framskrivingene å avta etter et toppår på 165 i 2018. Det forventes en vridning av boligproduksjonen mot leiligheter for å få et bedre samsvar mellom boligmassen og innbyggernes aldersfordeling og økt innslag av husstander med 1-2 personer. Dersom antallet innbyggere per bolig synker, vil boligbehovet stige tilsvarende.

Forventet befolkningsvekst og boligbehov mot 2035 (SSB alternativ HHMH og 2,4 personer per bolig) 450 397 400 355 350 332 298 300 256 249 250 233 233 226 229 227 217 214 216 216 208 210 201 208 200 165 148 150 138 124 107 104 97 97 94 95 95 100 90 89 90 90 87 88 84 87

50

0 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 Gj. snitt

Boligbehov v. 2,4 pers. per bolig Estimert befolkningsvekst

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 28

Levekår og folkehelse

Folkehelseprofil Nannestad 2019 Folkehelseprofil for Nannestad 2020 Score på indikatorer % av landet Tema Indikator Nannestad Viken Norge Nannestad Andel over 80 år 2,6 4,1 4,2 62 % Befolkning Personer som bor alene, 45 år + (prosent) 21,5 23,8 25,5 84 % VGS eller høyere utdanning, 30-39 år (prosent) 74 78 80 93 % Lavinntekt (husholdninger) (prosent) 6,2 6,9 7,4 84 % Inntektsulikhet, P90/P10 2,5 2,9 2,8 89 % Barn av enslige forsørgere (prosent) 15 15 15 100 % Stønad til livsopphold, 20-66 år (prosent) 14 15 16 88 % Oppvekst og levekår Bor trangt, 0-17 år (prosent) 15 17 19 79 % Leier bolig, 45 år + (prosent) 11 11 12 92 % Trives på skolen, 10. klasse (prosent) 85 87 85 100 % Laveste mestringsnivå i lesing, 5. kl. (prosent) 26 23 24 108 % Frafall i videregående skole (prosent) 20 19 20 100 % God drikkevannsforsyning (prosent) 100 93 90 111 % Andel tilknyttet vannverk (prosent) 107 90 88 122 % Luftkvalitet, fint svevestøv (ug/m3) 4,9 6,4 5,4 91 % Skader, behandlet i sykehus (per 1.000 innb) 14,8 13,4 13,7 108 % Vold, anmeldte tilfeller (per 1.000 innb) 6,3 6,0 6,9 91 % Miljø, skader og ulykker Fornøyd med lokalmiljøet (Ungdata 2019) 60 69 68 88 % Trygt i nærmiljøet (Ungdata 2019) 82 85 85 96 % Kollektivtilbud (Ungdata 2019) 59 68 63 94 % Med i fritidsorganisasjon (Ungdata 2019) 61 64 65 94 % Ensomhet (Ungdata 2019) 30 22 22 136 % Valgdeltakelse 2019 (prosent) 58 63 65 89 % Lite fysisk aktive (Ungdata 2019) 19 14 14 136 % Helserelatert adferd Røyking kvinner (prosent) 6,4 5,3 5 128 % Forventet levealder, menn (år) 79,2 79,6 79,4 100 % Forventet levealder, kvinner (år) 83,6 83,6 83,5 100 % Utdanningsforskjeller i forventet levealder (år) 4,3 5,1 4,9 88 % Fornøyd med helsa (Ungdata 2019) 67 71 70 96 % Helsetilstand Psykiske symtomer/lidelser (per 1.000 innb.) 149 154 154 97 % Overvekt og fedme, 17 år (prosent) 27 21 23 117 % Hjerte- og karsykdom (per 1.000 innb) 17,5 17,2 17,4 101 % Antibiotikabruk, resepter - ny def. (per 1.000 innb.) 325 312 306 106 % Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9 år (prosent) 97,9 96,3 96 102 %

Kommunen ligger signifikant bedre an enn landet som helhet Kommunen ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet Fargekoder Kommunen er ikke signifikant forskjellig fra landet som helhet Kommunen er signifikant forskjellig fra landet som helhet Ikke testet for statistisk signifikans Om befolkningen • Andelen av befolkningen over 80 år er markant lavere enn landet for øvrig. • Andelen personer som bor alene er også markant lavere enn landet for øvrig, Oppvekst og levekår • Andelen av befolkningen med videregående skole eller høyere er markant lavere en landet for øvrig. • Det er relativt færre husholdninger i Nannestad med vedvarende lav inntekt. • Inntektsulikheten er mindre enn i landet og fylket • Færre innbyggere 20-66 år enn i landet for øvrig trenger stønad til livsopphold. • Færre innbyggere 0-17 år bor trangt enn i landet for øvrig. • For øvrige indikatorer knyttet til oppvekst og levekår er ikke Nannestad signifikant forskjellig fra landet som helhet.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 29

Miljø, skader og ulykker • Nannestad har god drikkevannsforsyning. • Ungdataundersøkelsen 2019 viser at ungdommen i Nannestad rapporterer at oppvekstmiljøet er dårligere enn det som rapporteres i landet som helhet knyttet til disse forhold: o Fornøyd med lokalmiljøet o Trygt i nærmiljøet o Ensomhet • Valgdeltakelsen i Nannestad er markert lavere enn landet som helhet. Helserelatert atferd • I følge Ungdataundersøkelsen 2019 rapporterer flere ungdommer i Nannestad at de er lite fysisk aktive enn ungdom i landet som helhet. • En noe større andel av kvinnene i Nannestad røyker, men ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. Helsetilstand • Det er ikke signifikant forskjell på levealder for menn og kvinner i Nannestad sammenlignet med landet for øvrig. Det samme gjelder utdanningsforskjeller i forventet levealder. Det er allikevel et tankekors at innbyggere med lav utdanning i snitt lever 4,3 år kortere enn innbyggere med høy utdanning. • Nannestad skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet når det gjelder ungdommens fornøydhet med egen helse og forekomsten av hjerte- og karsykdommer. • Nannestad skiller seg negativt ut når det gjelder overvekt og fedme blant ungdom samt bruk av antibiotika i befolkningen. • Nannestad skiller seg positivt ut når det gjelder psykiske symptomer/lidelser samt vaksinasjonsdekning mot meslinger. Oppsummering: Levekårene i Nannestad er preget av god materiell velstand med et relativt høyt lønnsnivå, mindre sosial forskjeller og stramt arbeidsmarked. Vår ”akilleshæl” kan være at vi scorer lavt på utdanningsnivå, noe som gjør at vi får en større andel blant befolkningen som har dårlig helse og økt dødelighet.

Folkehelseloven Folkehelseloven gir kommunene et økt ansvar for å sikre folkehelsen gjennom bidrag fra og tiltak på alle kommunens områder og forutsetter tverrfaglig engasjement, ansvar og innsats. Folkehelseaspektet skal inngå i de oppgaver kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Merknad: Oversiktsdokument over folkehelsen i Nannestad er under utarbeidelse og vil bli vedlagt planstrategien når dokumentet er ferdigstilt.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 30

Mottak av flyktninger og migranter

Nannestad: Anmodning, vedtak og faktisk bosettting av flyktninger Europa og Norge opplever en 30 varierende strøm av flyktninger og migranter som søker trygghet 25 og en bedre framtid. De etablerte velferdsstater i Vest-Europa er 20 de land som framstår som mest attraktive for disse flyktninger og 15 migranter. Det foreligger ingen sikre prognoser for Norges andel 10 15 14 av denne tilstrømming, men vi 12 5 10 10 10 kan – avhengig av utviklingen i 8 8

konfliktområder - oppleve store 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Anmodning om bosetting 13 15 15 15 25 15 10 10 10 variasjoner i UDIs anmodninger Faktisk bosetting (IMDI) 8 10 15 12 14 10 8 10 om bosetting av flyktninger. Vedtak om bosetting 10 10 15 15 20 15 10 10 Det forutsettes at asylsøkere som får opphold skal bosettes og integreres i våre kommuner. Dersom man skal legge en matematisk tildeling til grunn, vil Nannestad med sine 0,23 % av landets folketall legge til grunn at vi skal ta ansvar for 23 flyktninger for hver av 10.000 som får innvilget varig opphold. Disse nye innbyggerne vil ha behov for tjenester knyttet til bolig, livsopphold, introduksjonsprogram, norskopplæring med videre. I tillegg må en forvente at disse flyktningene vil ha behov for tjenester knyttet til helse og barnevern.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 31

Kommunal tjenesteproduksjon og økonomi Netto driftsresultat

7 Netto driftresultat i prosent av brutto driftsinntekter (prosent)

5,8 6 5,6 5,3 4,9 5,0 5 4,8 4,6 4,2 4,0 3,9 4 3,7 4,1 3,7 3,0 2,9 3,0 3 2,8 2,7 2,5 2,9 2,9

2 2,2 1,4

1 1,4

0 2015 2016 2017 2018 2019 Snitt 2015-2019 Anbefalt minimum 1,75% Nannestad Kostragruppe 07 Akershus Landet uten Oslo Det anbefales at kommunene har et netto driftsresultat på minimum1,75 % av brutto driftsinntekter for å kunne opprettholde økonomisk handlefrihet. For perioden 2015-2019 har Nannestad klart å følge anbefalingene ved at det gjennomsnittlige netto driftsresultat ligget på 3,0 %. Nannestad scorer godt mot sammenligningsgrunnlaget, noe som bidrar til å sikre kommunens framtidige økonomiske handlefrihet. Dette forutsetter en fortsatt streng disiplin knyttet til kostnadskontroll. Imidlertid opplever kommunen nå usikkerhet for framtidige skatteinntekter som følge av at kommunens arbeidstakere i stor grad er knyttet til arbeidsplasser på og rundt Oslo Lufthavn Gardermoen.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 32

Netto lånegjeld Gjeldsgraden i Nannestad er med 71.867,- kr per innbygger ligger lavest i sammenlignings- grunnlaget og er faktisk lavere enn i 2018.

kr 90 000 Netto lånegjeld per innbygger

kr 80 000 kr 78 109 kr 72 565 kr 73 352 kr 71 867 kr 70 000 kr 66 150 kr 64 704 kr 66 040 kr 68 302 kr 62 115 kr 60 000 kr 55 934 kr 50 000

kr 40 000 kr 78 955 kr 75 664 kr 71 103 kr 67 048 kr 30 000 kr 62 604

kr 20 000

kr 10 000

kr 60 340 kr 64 905 kr 68 828 kr 71 422 kr 76 520 kr - 2015 2016 2017 2018 2019 Landet uten Oslo Nannestad Akershus KOSTRA-gruppe 7 Utviklingen fra 2015 viser at kommunene i sammenlignings-grunnlaget har hatt en vesentlig høyere vekst i gjeldsgraden enn Nannestad, slik at forskjellene i gjeldsgrad har blitt mindre. Kommunen står imidlertid foran store investeringer de kommende år, noe som igjen kan øke avstanden til sammenligningsgrunnlaget. Høy gjeldsgrad innebærer at kommunen har færre midler til disposisjon for å produsere lovpålagte tjenester samt å kunne øke satsingen på områder hvor kommunen selv ønsker en standardheving eller økt aktivitetsnivå. Inntekter og utgifter Nannestad hadde i perioden 2015-2019 lavere frie inntekter per innbygger enn fylket og landet, men høyere enn Kostragruppe 07 i 2019. For denne perioden utgjør inntektsgrunnlaget i Nannestad ca. 92 % av snittet for norske kommuner.

kr 70 000 Frie inntekter per innbygger

kr 60 000 kr 54 699 kr 50 737 kr 49 315 kr 49 775 kr 50 000 kr 47 026 kr 52 585 kr 50 476 kr 48 292 kr 48 641 kr 46 265 kr 40 000

kr 30 000 kr 55 124 kr 57 297 kr 52 158 kr 53 619 kr 49 775

kr 20 000

kr 10 000

kr 48 906 kr 51 788 kr 53 430 kr 54 843 kr 57 054 kr - 2015 2016 2017 2018 2019 Landet uten Oslo Nannestad Akershus Kostragruppe 07

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 33

Dersom Nannestad hadde hatt like høye frie inntekter som snittet for norske kommuner, ville kommunen hatt ca. 63 mill. kr mere til disposisjon. De relativt lave inntekter, kombinert med stigende finanskostnader knyttet til lånegjeld, innebærer at Nannestad må ha et lavere kostnadsnivå / høyere produktivitet i våre investeringer og vår drift. En sammenligning av vår ressursinnsats på enkeltområder sammenlignet med fylkes- eller landsgjennomsnitt, bør vurderes opp mot vårt økonomiske handlingsrom. Dersom ett område skal ha samme ressursbruk som fylket eller landet, må utgiftene til andre formål reduseres tilsvarende. Ressursbruk på ulike tjenesteområder

Utvalgte tjenesteområders andeler av kommunens netto driftsutgifter 2019 100 % 7,5 7,9 6,8 8,1 90 % 5,7 7,5 7,3 7,4 4,9 4,9 5,1 5,6 80 % 5,1 3,6 3,7 3,7

70 %

60 % 30,5 34,7 34,8 37,3 50 %

40 %

28,8 30 % 24,8 26,4 23,6 20 %

10 % 17,5 16,3 16,2 14,3

0 % Nannestad Akershus KOSTRA-gruppe 7 Landet uten Oslo

Barnehage Grunnskole Helse og omsorg Barnevern Sosialtjenester Administrasjon Øvrige funksjoner Barnehager: Netto driftsutgifter til barnehager utgjør 17,5 % av kommunens samlede netto driftsutgifter og er vesentlig høyere enn sammenlignings-grunnlaget. Imidlertid er utgiften per innbygger 1-5 år (139.257,- kr) vesentlig lavere og utgjør 85 % av landsgjennomsnittet. Grunnskole: Netto driftsutgifter til grunnskolen utgjør 28,8 % av kommunens samlede netto driftsutgifter og er vesentlig høyere enn sammenligningsgrunnlaget. Imidlertid er utgiften per innbygger 6-15 år (110.766,- kr) noe lavere og utgjør 95 % av landsgjennomsnittet. Helse- og omsorgstjenester: Netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester utgjør 30,5 % av kommunens samlede netto driftsutgifter og er vesentlig lavere enn sammenligningsgrunnlaget, noe som blant annet skyldes alderssammensetningen med relativt færre innbyggere i de eldste aldersklassene. Imidlertid er utgiften per innbygger (18.272,- kr) også mye lavere og utgjør kun 64 % av landsgjennomsnittet. Dette skyldes svært lave enhetskostnader innenfor omsorgstjenestene. Sosialtjenester: Netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester utgjør 4,9 % av kommunens samlede netto driftsutgifter og er, sammen med KOSTRA-gruppe 07 det laveste i sammenligningsgrunnlaget. Utgiften per innbygger (2.456,- kr) utgjør kun 70 % av landsgjennomsnittet. Årsakene til dette er sammensatte, men kan antagelig i en viss grad tilskrives det gode arbeidsmarkedet som

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 34 ligger i nærhet til Nannestad. Utgiftene til sosialtjenesten har også sammenheng med satser for sosialhjelp, samt helhetlig praksis ved de enkelte NAV-kontor. Barneverntjenesten: Netto driftsutgifter til barnevernet utgjør 5,1 % av kommunens samlede netto driftsutgifter og er klart høyest i sammenligningsgrunnlaget. Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per innb. 0-22 år utgjør (8.988,- kr) utgjør 107 % av landsgjennomsnittet. Nannestads utgifter til barnevern har en direkte sammenheng med at en større andel av våre barn og unge har tiltak knyttet til barnevernet. Administrasjon og styring: 5,7 % av kommunens netto driftsutgifter brukes til administrasjon. Per innbygger utgjør dette (2.883,- kr) og er det laveste i sammenligningsgrunnlaget, kun 63 % av landsgjennomsnittet. Den lave ressursbruken indikerer en kostnadseffektiv organisasjon samt at kommunens samlede inntektsnivå er vesentlig lavere enn blant øvrige kommuner i landet. * Kommunegruppe 07: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. Hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi – samordning av utbygging og vern Nannestad kommunes areal utgjør totalt 341 km2. 2,3 % av Arealfordeling i Nannestad (2019) arealet er bebygd 1,8 % er disponert til transport og teknisk Bebygde infrastruktur. Jordbruksarealet Infrastruktur områder 1,8 % utgjør 15,2 % av det samlede 2,3 % areal. Grønnstruktur I perioden 2011-2019 er andelen Ferskvann 0,2 % bebygde områder økt fra 2,1 % 5,2 % til 2,3 %. Denne utbygging har skjedd i områder som tidligere Jordbruk utgjorde skog eller andre Andre 15,2 % markområder. markområder 4,0 % Jordbruksarealet er ikke redusert i nevneverdig grad i løpet av denne perioden og utgjør fortsatt 15,2 % av det totale arealet.

Skog 71,3 %

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 35

Det er knyttet særlige restriksjoner til Arealfordeling i Nannestad med ulike bruken av 72 % av restriksjoner for utbygging kommunens samlede areal, hvorav flystøysoner utgjør 17 % og Markaloven utgjør 31 %. Boligbygging og befolkningsvekst: Det er potensial for å bygge ca. 4.000 Flystøysoner boliger på de arealer 17 % som er avsatt til Annet areal boligformål i 28 % kommuneplanen. Med en årlig boligbygging på 120 enheter tilsvarer Ferskvann dette en tomte- 5 % Markaloven reserve for 30-35 års 31 % utbygging. Jordbruk Utbygging av disse Verne- 15 % områder innebærer områder en økning av 4 % kommunens Grønnstruktur innbyggertall med 7- 0,2 % 10 tusen. Kommuneplanens arealdel inneholder derved tilstrekkelige arealreserver for boligbygging i planperioden dersom markedet finner de aktuelle områder attraktive. Per dato er det et slikt utbyggingspotensiale for boliger i våre tettsteder: • Maura: ca. 750 • Nannestad sentrum: ca. 2 400 • Kringler-Slattum: ca. 300 • Eltonåsen: ca. 400 Næringsutvikling og næringsarealer: Det er avsatt til sammen 1.425 daa næringsareal fordelt på 15 områder i kommunen. Disse arealer synes å være tilstrekkelig i planperioden. Imidlertid kan båndlegging av områder vest for flyplassen redusere våre næringsarealer betydelig. Det er derfor behov for en utredning for å finne fram til nye næringsarealer som både tilfredsstiller markedets behov og retningslinjene i den regionale planen for areal og transport. Viktige arealhensyn: Nannestad kommune er kjennetegnet ved store og sammenhengende natur og jordbruksarealer. I tillegg ligger store arealer i kommunen inne i støysonen rundt hovedflyplassen på Gardermoen. I praksis er rundt ¾ deler av kommunen uaktuell for etablering av boligområder eller annen støyømfintlig virksomhet. Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 36

Ivaretakelse av landbruket vil være et viktig premiss for vår arealdisponering. Det samme gjelder viktige friluftsområder som per juli 2009 ble omfattet av Markaloven. Den framtidige boligbygging skal, i henhold til gjeldende kommuneplan konsentreres i en maksimal avstand på 1 km til våre eksisterende barneskoler.

Status for framtidige boligområder i Nannestad Tabellen nedenfor viser boligområdene i kommuneplanens arealdel.

Boligpotensial i gjeldende kommuneplan Utenfor Nannestad Maura Åsgreina Holter Totalt tettsteder Bjørkåsen(infrastruktur under 700 etablering) Engelsrudhagen(infrastruktur 800 etablert på vestre del) Nannestad sentrum(anslag) 700 B18 - 60 da(under regulering) 180 Rustadmoen(under 120 utbygging) Lauvåsmarka(gjenstående) 25 Gartneriet(gjenstående) 31 Sandmo(gjenstående) 5 Solheimkvartalet(gjenstående 20 ) Mostu(gjenstående) 44 Maura sentrum(anslag) 200 Johnsrud - østre del av 120 S02(regulert) Nannestadvegen 522- 100 528(regulert) Del av S05 - Smedsrud 30 terrasse(under regulering) B13 Holaker(infrastruktur 100 under utbygging) B9 Haugerud(under 75 regulering) Ramstadåsen(gjenstående) 240 B20 - 16 da(avsatt i kom.plan) 45 Eltonåsen B25(gjenstående) 300 Holter sag - B45 + B46 32 120 da(under regulering) Fortetting i områder avsatt til 30 5 5 5 boligformål(anslag) Spredt boligbygging(anslag) 5

Totalt 2 410 755 290 426 125 4 006

Andeler 60 % 19 % 7 % 11 % 3 %

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 37

Ved sluttbehandling av kommuneplanens arealdel ble områder lagt inn uten juridisk virkning. Dette var arealer avsatt til boligformål og møtte innsigelser fra regionale myndigheter. Det er igangsatt kommunedelplaner for de tre tettstedene utenfor Nannestad sentrum hvor disse områdene vil bli vurdert særskilt. Den regionale plan for areal og transport legger til grunn at 80 % av framtidig boligutvikling skal skje i og rundt Nannestad sentrum. Uregulerte boligområder utenfor dette området skal, i følge den regionale plan, vurderes ved neste rullering av kommuneplanen. Imidlertid legger kommunen til grunn at områder som er avsatt i vedtatt plan kan bygges ut. En interessant observasjon knyttet til dagens boligpotensial, er at denne er i tråd med kommunens innspill til regional plan for areal og transport i 2015. Kommunens innspill den gangen var 80 % utbygging i Nannestad sentrum og Maura.

Masseforvaltning Akershus fylkeskommune vedtok 24. oktober 2016, etter et tett samarbeid med aktører, myndigheter og kommunene en regional plan for masseforvaltning i Akershus. Målene for Regionalplan for masseforvaltning ble vedtatt i planprogrammet. Planen skal: 1. Sikrere byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. • For Nannestad kommune betyr dette at våre arealer knyttet pukkforekomster ved Tangen pukkverk og Østli må forvaltes i et langsiktig perspektiv som gir forutsigbarhet for næringen og berørte lokalmiljøer. • Våre grusforekomster ved Herstua, Kopperudmoen, Rustadmoen og Vollaugsmoen må utnyttes før områdene tas i bruk til annet formål – fortrinnsvis næring. 2. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. • Nannestad har per dato to områder som er registrert som massemottak; Herstua og Tangen pukkverk. • Det er et meget stort behov for mellomlagring og permanent deponering av rene masser på grunn av den store byggeaktiviteten i vår region. Nannestad kommune bør derfor, ved neste rullering av kommuneplanen, be om innspill og vurdere egnetheten for ytterligere deponier/massemottak i Nannestad. • Utredning av framtidige massemottak bør ivareta behov for økt jordbruksareal samt behov for rassikring/områdestabilisering. 3. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. • Etablering av mellomlagre for rene masser kan gi økt mulighet for gjenbruk av masser knyttet til utbygging. 4. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra areal for massemottak, massehåndtering og massetransport. • Det er en stor byggeaktivitet på Øvre Romerike. Det er, i et miljøperspektiv, en stor fordel om massehåndteringen kan skje innenfor regionen. Dette forutsetter at det i kommunene er tilgang til egnede områder for mellomlagring / deponering av masser.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 38

Næringsliv

Virksomheter i Nannestad med ansatte 2010-2020 350 323 312 308 14 289 293 294 300 282 17 18 281 21 269 267 15 28 261 17 16 17 25 13 22 21 22 17 17 27 21 250 27 27 12 26 30 22 20 27 22 21 29 25 20 27 24 21 22 36 28 18 21 21 29 17 29 200 25 21 26 26 18 27 23 14 25 41 30 28 22 30 35 25 25 27 31 150 27 27 22 22

100 163 150 161 158 151 156 153 131 132 142 136 50

0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Annet (50%) Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Landtransport og rørtransport Oppføring av bygninger Detaljhandel Sosiale omsorgstjenester uten botilbud Jordbruk og tilknyttede tjenester Totalt Vi har i Nannestad per 2020 323 virksomheter med ansatte. De største bedriftene er knyttet til bygg og anlegg. Kommunen opplever i perioden etter 2016 en positiv trend knyttet til etablering av nye arbeidsplasser. Kilde: SSB

Detaljhandel

kr 90 000 Omsetning i detaljhandel 2008-2018

kr 80 000

kr 70 000

kr 58 828 kr 57 355 kr 56 844 kr 60 000 kr 55 281 kr 56 319 kr 52 245 kr 52 509 kr 51 040 kr 51 238 kr 51 577 kr 50 728 Landet kr 48 287 kr 47 965 kr 47 859 kr 50 000 kr 46 842 Gjerdrum kr 43 406 kr 44 278 kr 41 751 kr 41 872 kr 41 252 kr 41 329 kr 42 475 Nannestad kr 39 161 kr 40 000 kr 37 798 kr 37 341 Hurdal kr 34 841 kr 33 640 kr 33 265 kr 34 110 Nes kr 31 098 kr 31 118 kr 32 401 kr 30 644 Eidsvoll kr 30 000

kr 20 000 kr 31 062 kr 30 575 kr 32 187 kr 33 109 kr 30 557 kr 30 596 kr 31 750 kr 26 540 kr 28 182 kr 27 756 kr 28 712 kr 10 000

kr 29 115 kr 31 104 kr 29 914 kr 30 202 kr 29 419 kr 29 176 kr 29 492 kr 29 502 kr 30 083 kr 30 219 kr 29 896 kr - 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Til tross for at Nannestad er en mellomstor norsk kommune med et folketall på drøyt 14.000, har ikke innbyggerne handelstilbud knyttet til klær, sko, sportsartikler eller elektriske produkter. For å kjøpe slike varer, må innbyggerne reise minst 15 km til nærmeste handelssenter som har slikt vareutvalg. Det kollektive rutetilbudet til disse handelssentra er svært begrenset. Nannestadsokningenes handel av varer ut over dagligvarene, blir derved i meget stor grad bilbasert. I følge SSB var omsetningen i detaljhandel pr innbygger i Nannestad ca. 37.000,- kr i 2018. Det er verdt å merke seg at Eidsvoll har klart å generere en omsetning på nærmere 59.000 kr per innbygger. Dersom vi – over tid - klarer å nærme oss Eidsvoll ville det innebære en

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 39 omsetningsøkning på ca. 285 mill. kr. Tall for Ullensaker inngår ikke i tabellen da denne utgjør hele 223.000,- kr per innbygger. En stor andel av denne omsetning skjer inne på flyplassen. En slik økning av omsetningen ville kunne sikre et stort antall lokale arbeidsplasser, styrke skatteinngangen og redusere unødvendig bilbruk mot Jessheim og Nedre Romerike.

Arbeidsplasser og pendling

8000 Arbeidstakere og pendling 2010-2019

7000

6000 5538 5314 5069 5000 4738 4518 4325 4446 4125 4230 4210 4000 7536 6911 7201 6544 6188 6305 6294 3000 5829 5995 6031

2000 3519 3090 3172 2658 2716 2872 2901 2965 2797 2968 1521 1000 1248 1285 1106 1162 954 951 1051 1038 1021

0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Sysselsatte som bor i Nannestad (15-74 år) Sysselsatte med arbeidssted i Nannestad (15-74 år) Sysselsatte som pendler til Nannestad (15-74 år) Sysselsatte som pendler fra Nannestad (15-74 år) Per 2019 var det registrert 7.536 sysselsatte (15-74 år) med bosted i Nannestad. Det har vært en vekst på 1.707 (tilsvarende 29 %) siden 2010. 1.998 av disse har sin arbeidsplass innenfor kommunens grenser, mens ca. 5.538 pendler til en annen kommune. Innpendlingen til Nannestad er økt fra 954 til 1.521 i løpet av perioden. Dette har sammenheng med at det er etablert 861 flere arbeidsplasser i Nannestad og antallet per 2019 utgjør 3.519. De fleste pendlerne fra Nannestad (2.033) har sin arbeidsplass i Ullensaker. Antallet er økt med 842 i perioden 2000-2019. 1.393 pendler til Oslo, en økning på 442 i samme periode. Den 3. største pendlingskommunen er Skedsmo med 605 pendlere fra Nannestad, en økning på 294 i perioden.

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 40

Det er vært å merke seg at mer enn 60 % av bosatte arbeidstakere i Nannestad har sin arbeidsplass i egen kommune eller i nabokommunene.

8 000 Arbeidssted for bosatte i Nannestad (15-74 år) 7 534 7 199 6 905 577 7 000 6 537 500 487 6 181 6 296 6 285 5 987 6 024 447 5 774 5 847 5 777 5 823 6 000 382 395 398 5 548 343 362 5 328 300 290 298 326 605 5 115 5 135 5 224 576 5 052 310 520 4 947 303 5 000 254 257 279 518 202 205 405 454 502 396 410 1 393 377 391 381 385 1 384 383 1 299 366 311 345 356 346 359 1 207 1 179 4 000 1 179 1 227 1 196 1 265 1 233 1 205 1 231 1 205 1 208 1 125 1 189 1 150 1 160 1 164 1 124 3 000 1 998 1 842 1 887 1 806 1 863 1 859 1 776 1 663 1 704 1 770 1 704 1 765 1 821 1 593 1 606 2 000 1 556 1 564 1 553 1 540 1 572

1 000 2 033 1 773 1 900 1 981 1 498 1 524 1 463 1 477 1 538 1 527 1 577 1 632 1 646 1 191 1 277 1 241 1 252 1 291 1 336 1 409

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Ullensaker Nannestad Oslo Skedsmo Eidsvoll Lørenskog Hjerdrum Bærum Nittedal Sørum Andre kommuner Totalt

Forslag til Planstrategi for Nannestad 2020-2023 Side 41