Prop. 1 S (2014–2015) Proposisjon Til Stortinget (Forslag Til Stortingsvedtak)

Prop. 1 S (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

Utgiftskapitler: 100–172 Inntektskapitler: 3100

Innhold

Del I Innledende del ...... 9 10.4 Kvinner og likestilling ...... 48 10.5 Energi ...... 49 1 Innledning ...... 11 10.6 Klima, miljø og matsikkerhet ...... 50 10.7 FN og de multilaterale 2 Kvalitetssikring og kontroll av utviklingsbankene ...... 51 tilskuddsmidlene ...... 20 10.8 Sårbare stater, konflikt og humanitær bistand ...... 52 3 Forenklingsarbeid, 10.9 Rapport om norsk utviklings- modernisering og bedre samarbeid i 2013 ...... 52 gjennomføringskraft ...... 22 Del II Nærmere om budsjettforslaget 57 4 Diverse budsjettekniske endringer ...... 24 11 Budsjettforslaget ...... 59

5 Tabelloversikter over Programområde 02 budsjettforslaget ...... 25 Utenriksforvaltningen ...... 59

6 Generelle merknader til Programkategori 02.00 budsjettforslaget ...... 28 Administrasjon av utenrikstjenesten ...... 59 Kap. 100 Utenriksdepartementet ...... 62 7Overføring til neste Kap. 3100 Utenriksdepartementet ...... 65

budsjettermin – bruk av Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning stikkordet «kan overføres» ...... 30 for representasjon ...... 66 Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser 8Årsoversikt for til utlandet ...... 67 Utenriksdepartementet ...... 32 Programkategori 02.10 Utenriksformål ...... 68 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur-, 9Programområde 02 Utenriksforvaltning ...... 33 norgesfremme- og 9.1 Fremme norsk sikkerhet ...... 33 informasjonsformål ...... 68 9.2 Satsing i nordområdene ...... 35 Kap. 116 Deltaking i internasjonale 9.3 Sikre økonomi og organisasjoner ...... 73 samfunnsinteresser i en Kap. 117 EØS- finansieringsordningene ...... 98 globalisert verden ...... 36 Kap. 118 Nordområdetiltak mv...... 112 9.4 Styrket engasjement i Europa ...... 39 Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak ...... 121 9.5 Økonomiske bidrag i våre Programområde 03 nærområder – EØS-midler og Internasjonal bistand ...... 124 bistand til Vest-Balkan ...... 40 9.6 FN – global normgiver ...... 41 Programkategori 03.00 9.7 Fremme menneskerettigheter .... 42 Administrasjon av utviklingshjelpen ...... 124 9.8 Kultur, offentlig diplomati og Kap. 140 Utenriksdepartementets informasjon ...... 42 administrasjon av 9.9 Konsulær bistand og utviklingshjelpen ...... 125 utlendingsfeltet ...... 43 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ...... 125 10 Programområde 03 Kap. 144 Fredskorpset ...... 126 Internasjonal bistand ...... 45 10.1 Utdanning og helse ...... 46 Programkategori 03.10 Bilateral bistand ...... 127 10.2 Næringsutvikling og handel ...... 47 Kap. 150 Bistand til Afrika ...... 128

10.3 Menneskerettigheter, demokrati Kap. 151 Bistand til Asia ...... 146 og godt styresett ...... 48 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og 16 Likestilling i utenriks- Nord-Afrika ...... 160 og utviklingspolitikken ...... 338 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika ...... 164 17 Likestilling og ikke- Programkategori 03.20 diskriminering internt Globale ordninger ...... 168 i utenrikstjenesten ...... 340 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ...... 170 18 Omtale av lederes ansettelses- Kap. 161 Næringsutvikling ...... 177 vilkår i statlige foretak under Kap. 162 Overgangsbistand (gap) ...... 181 Utenriksdepartementet ...... 349 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ...... 183 Forslag ...... 351 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati ...... 192 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ...... 203 Vedlegg 1 Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling Samarbeidsland for 2015 ...... 360 mv...... 210 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ...... 223 Vedlegg 2 Kap. 168 Kvinner og likestilling ...... 224 Bilateral bistand i 2013 ...... 361 Kap. 169 Global helse og utdanning ...... 227

Programkategori 03.30 Vedlegg 3 Multilateral bistand ...... 244 Bistand gjennom norske frivillige Kap. 170 FN-organisasjoner mv...... 245 organisasjoner og stiftelser ...... 366 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner .. 272 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak ...... 287 Vedlegg 4 Bistand gjennom ikke-norske frivillige Del III Spesielle tema ...... 291 organisasjoner og stiftelser ...... 367

12 Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, Vedlegg 5 næring, infrastruktur, Bistand gjennom multilaterale beredskap og samarbeid i organisasjoner ...... 368 nord ...... 293

13 Rapport om samstemt politikk Vedlegg 6 for utvikling ...... 298 Største mottakerland av bilateral bistand ...... 369

14 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2014 ...... 319 Vedlegg 7 Bistand som andel av 15 Sektorovergripende miljø- og BNI i OECD/DAC-land 2013 ...... 370 klimapolitikk ...... 325 Figuroversikt

Figur 10.1 De fem største mottakerlandene Vedlegg 3 av norsk bilateral bistand i 2013... 54 Figur 3.1 Bistand forvaltet av norske ikke- Figur 11.1 viser fordelingen av EØS-midler statlige organisasjoner/stiftelser.. 366 per sektor...... 102 Figur 11.2 Viser bruttonasjonalprodukt per innbygger i partnerlandene...... 104 Vedlegg 4 Figur 11.3 Fordeling av midler per Figur 4.1 Bistand forvaltet av ikke-norske mottakerland 2009–2014 ...... 105 ikke-statlige organisasjoner/ stiftelser...... 367

Vedlegg 2 Figur 2.1 Bilateral bistand til største Vedlegg 5 mottakerland i Afrika...... 361 Figur 5.1 Bistand gjennom multilaterale Figur 2.2 Bilateral bistand til største organisasjoner ...... 368 mottakerland i Asia...... 362 Figur 2.3 Bilateral bistand til Midtøsten ...... 363 Figur 2.4 Bilateral bistand til største Vedlegg 6 mottakerland i Latin-Amerika...... 364 Figur 6.1 Største mottakerland av bilateral Figur 2.5 Bilateral bistand til hoved- bistand fordelt på sektorer ...... 369 regionene...... 365

Tabelloversikt

Tabell 10.1 Samlet ODA-godkjent bistand Tabell 14.1 Tusenårsmålene og status for fordelt på bistandtype måloppnåelse ...... 323 2010–2013 ...... 53 Tabell 17.1 Overordnet kjønnsfordeling i Tabell 10.2 Samlet bilateral bistand fordelt Utenriksdepartementet per på hovedregion ...... 53 31.12.2013 ...... 340 Tabell 10.3 Bistand fordelt på type Tabell 17.2 Andel kvinner i lederstillinger avtalepartner ...... 54 på embetsnivå 2005–2013 ...... 341 Tabell 10.4 Multilaterale organisasjoner: Tabell 17.3 Kjønnsfordeling lønn og De største mottakerne av norsk stilling ...... 342 bistand ...... 55 Tabell 17.4 Kjønnsfordeling fravær pga sykt Tabell 10.5 Norske frivillige organisasjoner; barn/foreldrepermisjon ...... 343 De seks største mottakerne av Tabell 17.5 Kjønnsfordeling sykefravær. norsk bistand...... 56 Sykefraværsprosent 2009–2013 . 343 Tabell 11.1 Indikatorer på situasjonen i Tabell 17.6 Kjønnsfordelling heltids- og utvalgte land i Afrika ...... 129 deltidsansatte ...... 344 Tabell 11.2 Fakta om utviklingsbankene ..... 273 Tabell 17.7 Kjønnsfordelling heltids- og Tabell 12.1 Oppfølging av regjeringens deltidsansatte ...... 344 nordområdesatsing ...... 294 Tabell 17.8 Likestillingsredegjørelse ...... 346 Tabell 17.9 Tilstandsrapport (kjønn) ...... 347

Prop. 1 S (2014–2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2015

Utgiftskapitler:100–172

Inntektskapitler: 3100

Tilråding fra Utenriksdepartementet 12. september 2014, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Innledende del

2014–2015 Prop. 1 S 11 Utenriksdepartementet

1 Innledning

Regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk er menneskerettigheter, godt styresett og tiltak som forankret i folkeretten og bygger på et forplik- bringer mennesker varig ut av fattigdom. Regje- tende internasjonalt samarbeid. Utenrikspolitik- ringens overordnede ambisjon er å bidra til å ken skal sikre sentrale norske interesser, bidra til utrydde all ekstrem fattigdom. For å gjøre internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet, utviklingspolitikken mer effektiv og målrettet vil friest mulig verdenshandel, økonomisk utvikling Regjeringen konsentrere og effektivisere norsk og varig fattigdomsreduksjon. Respekt for folke- bistand. Det innføres en ny ordning med fokus- retten, demokrati og menneskerettigheter, godt land hvor innsatsen styrkes. styresett og et forpliktende samarbeid med andre Bistanden økes i budsjettet for 2015 med 1 053 er sentrale premisser for Regjeringens utenriks- mill. kroner. politikk. Regjeringen gjør et taktskifte i arbeidet med å Regjeringen støtter opp om en sterk interna- fremme en friere verdenshandel og legger til rette sjonal rettsorden, FN og det multilaterale system. for inkluderende, bærekraftig og jobbskapende Norges viktigste interesse- og verdifellesskap for- vekst hjemme og ute. Innsatsen for å oppnå enig- blir de atlantiske, europeiske og nordiske. Norges het om en global handelsavtale intensiveres. sikkerhet trygges gjennom verdifellesskapet med Regjeringen gjennomfører et taktskifte i arbei- Europa og USA, med et robust nasjonalt forsvar i det med å fremme norske næringsinteresser allianse med NATO. internasjonalt. Utenrikstjenesten vil fremme nor- Verden forandrer seg raskere enn før, og det ske næringsinteresser på en strategisk, mer mål- påvirker oss mer enn noen gang. Det som foregår rettet og helhetlig måte. Bruken av virkemid- utenfor landets grenser har i enda sterkere grad delapparatet skal samordnes bedre opp mot betydning for innenrikspolitikken. Vi lever i en næringslivets behov. geopolitisk brytningstid som stiller nye krav til Godt styresett og økonomisk vekst og styrking utenriks- og utviklingspolitikken, og til vår evne til av privat sektor er avgjørende for å lykkes med fat- å agere, tilpasse oss og bidra til verdens utvikling. tigdomsbekjempelse. Regjeringen vil satse på Regjeringens utenrikspolitikk begynner i næringsutvikling i sør og søke samarbeid med Europa. De europeiske landene er Norges nære norsk næringsliv der vi har fortrinn. naboer, venner og viktigste handelspartnere. Menneskerettighetene er under økende Gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og press i flere land. Regjeringen vil styrke arbeidet øvrige avtaler med EU deltar Norge aktivt i det med å fremme og forsvare demokrati og mennes- europeiske samarbeidet. Det indre marked, med kerettigheter. Regjeringen styrker innsatsen på 31 land fra EU og EØS/EFTA-siden og med mer dette området og fremmer en egen stortingsmel- enn 500 millioner innbyggere, er Norges viktigste ding om menneskerettighetenes økte betydning marked. Regjeringen legger økt trykk på arbeidet i utformingen av utenriks- og utviklingspolitik- med EU- og EØS-saker. En egen statsråd for sam- ken. ordning av EØS-saker samt opprettelsen av Regje- Utdanning er en forutsetning for utvikling. Fat- ringens europautvalg gir tydeligere og tidligere tigdom i lavinntektsland kunne vært redusert politisk engasjement i disse spørsmålene. Dette er betydelig hvis alle barn kunne lese og skrive. avgjørende for å fremme og sikre norske interes- Norge tar nå en global lederrolle i arbeidet med ser i Europa. utdanning. Regjeringen har lagt frem en melding Nordområdene er Norges viktigste utenriks- til Stortinget som konkretiserer den økte innsat- politiske interesseområde. Økt vekt på kunn- sen. Regjeringen prioriterer bl.a. utdanning for skapsdrevet næringsutvikling innleder et nytt jenter og marginaliserte grupper og øker støtten kapittel i nordområdesatsingen. til utdanning kraftig. Utviklingspolitikken skal bidra til økonomisk Med økende utfordringer, flere og mer langva- utvikling, økt demokratisering, realisering av rige humanitære kriser, øker Regjeringen støtten 12 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet til humanitær bistand med nærmere en halv milli- rikspolitikk og vi må derfor ha en best mulig for- ard kroner. Regjeringen holder fast på innsatsene ståelse av slike endringer og hva de betyr for oss. innenfor global helse, fred og forsoning og økt til- Den pågående videreutvikling av EUs klima- gang til energi. og energipolitikk vil påvirke Norge både direkte I likhet med FN er NATO en uvurderlig byg- og indirekte som EØS-medlem og stor energiek- gestein i den multilaterale arkitekturen. His- sportør til Europa. Dette omfatter også den forny- toriens mest vellykkede allianse vil fortsatt være ede oppmerksomhet om europeisk energisikker- grunnpilaren i vår sikkerhetspolitikk. Forholdet het i lys av krisen i Ukraina. Klima- og energifeltet mellom USA og Norge er tettere enn noen gang. er høyt prioritert i Regjeringens europapolitikk, NATO har tilpasset seg en ny tid samtidig som og det legges stor vekt på å søke innflytelse for kjernefunksjonene består. Norge vil bidra til å norske posisjoner så tidlig som mulig i den pågå- bevare NATOs forsvarsevne og styrke alliansens ende politikk- og regelverkutforming i EU. politiske slagkraft ytterligere. Det dreier seg om å Behovet for internasjonalt samarbeid for å løse trygge sikkerheten for befolkningen i medlems- klimautfordringene, grenseoverskridende krimi- landene og bidra til stabilitet i alliansens omgivel- nalitet, skape bærekraftig økonomisk vekst og ser. redusere fattigdommen er større enn noen gang. Økt vektlegging av NATOs nærområder og En internasjonal rettsorden med aksepterte alliansens kjerneoppgaver er særlig viktig i lys av spilleregler er en nødvendig forutsetning for å den sikkerhetspolitiske utviklingen. Russlands fol- kunne håndtere ressursutnyttelse til havs, beskyt- kerettsstridige handlinger i Ukraina har gjort det telse av naturmiljøet, luftfart, en omfattende vare- nødvendig å iverksette beroligende tiltak rettet handel og digital samhandel, komplekse finans- mot de østlige medlemsland i NATO. Samtidig og investeringsoperasjoner, men også grenseover- har alliansen lagt vekt på å unngå en eskalering av skridende rettshåndhevelse i møte med interna- situasjonen. sjonale terrortrusler. Pandemier, flyktningstrøm- For Norge har NATO-medlemskapet vært en mer, ekstremisme, terrorisme og cybertrusler tar viktig forutsetning for å utvikle et godt naboskap ikke hensyn til landegrenser. En internasjonal med Russland. Alliansen har styrket stabiliteten i rettsorden og robuste multilaterale systemer kan nord ved å gi tyngde til vår egen kapasitet og inn- hjelpe oss gjennom akutte og langvarige kriser. sats. Regjeringen støtter arbeidet med felles regler Våre sikkerhetspolitiske utfordringer blir sta- for å møte kollektive utfordringer der den enkelte dig mer sammensatte og uforutsigbare. Den nega- stat ellers står maktesløs, både fordi det er riktig tive utviklingen i deler av Midtøsten og Afrika er og fordi det gagner våre egne interesser. en påminnelse om sammenhengene mellom Den fremste forutsetningen for å bevare den svake stater, kriminalitet, terrorisme og ekstreme eksisterende verdensordenen er ikke at det rela- ideologier. Regjeringen har innledet et arbeid for tive styrkeforholdet mellom statene er konstant, få bedre oversikt over disse truslene, og for å utar- men at alle følger folkeretten og deltar i etablerte beide forslag til hvordan vi kan møte dem. Her vil samarbeidsstrukturer. Derfor må vi slå ring om også utfordringer knyttet til sjørøveri og digitale de verdier og den verdensordenen vi tror på. Den trusler inngå. er tuftet på prinsippet om at vi oppnår mest velferd Utenrikspolitikk er mer enn noen gang blitt for våre innbyggere når vi samarbeider og hand- innenrikspolitikk og berører vår velferd og sikker- ler med andre land, og legger FN og folkerett til het. Fra Ukraina til Syria og Irak, Somalia og grunn for statenes samkvem. Sahel tegner det seg et urovekkende bilde som får Regjeringen vil arbeide for et modernisert, stadig større betydning for oss. Konfliktene driver sterkt og mer effektivt FN. Norsk innsats og øko- mennesker på flukt og tiltrekker seg fremmedkri- nomisk engasjement skal vris i retning av de gere, også fra Norge. delene av organisasjonen som effektivt leverer De senere årene har de nordiske landene styr- gode resultater og arbeider i tråd med norske pri- ket det utenriks- og forsvarspolitiske samarbeidet. oriteringer. Regjeringen vil være en reformorien- Luftovervåkingsoppdraget på Island i 2014 var en tert og konstruktiv bidragsyter og partner i FN. milepæl. Dette samarbeidet fremheves i NATO Det geopolitiske bildet er blitt langt mer kom- som et eksempel på godt partnerskapssamarbeid. plekst og uforutsigbart de senere årene. FN må i Energi gis en viktigere plass i norsk utenriks- økende grad bidra til å løse konflikter i stater, i politikk. Energi er av stor økonomisk og utenriks- stedet for mellom stater. Sikkerhetstrusler fra politisk betydning for Norge. Globale endringer ikke-statlige aktører utgjør en stadig større utfor- påvirker norske energiinteresser og norsk uten- dring. Samtidig opplever vi at FNs rolle som multi- 2014–2015 Prop. 1 S 13 Utenriksdepartementet lateral arena utfordres. Det etableres nye mellom- tende utenrikshandel. Vår økonomi styrkes med statlige nettverk utenfor FN, i nye regionale orga- en friere verdenshandel. Derfor vil Regjeringen nisasjoner og i nye konstellasjoner med sivilt sam- legge til rette for inkluderende, bærekraftig og funn og næringsliv. jobbskapende vekst hjemme og ute. Et multilateralt mangfold er en styrke, men Nordområdene er Norges viktigste utenriks- også en utfordring. Endringer i maktfordelingen politiske interesseområde. Tilgang til naturres- vil kunne føre til ytterligere fragmentering av surser og økende menneskelig aktivitet gir nye internasjonalt samarbeid, med press på FN og de muligheter og forsterker nordområdenes betyd- globale institusjonene. Regjeringen følger den ning internasjonalt. Nye handelsveier åpnes som lange linjen i norsk utenrikspolitikk om Norges følge av klimaendringer. Regjeringen har en engasjement for et sterkt og mer effektivt FN. Det ambisiøs nordområdepolitikk hvor utenrikspoli- er ikke noe alternativ til multilaterale løsninger. tikken og innenrikspolitikken gjensidig forster- Økonomisk utvikling påvirker politisk innfly- ker hverandre og styrker Norges posisjon som telse. Sterk økonomiske vekst i deler av Afrika, aktiv og ansvarlig aktør i Arktis. Norge skal kjen- Asia og Latin-Amerika har ført til at økonomisk og netegnes gjennom konsekvent og forutsigbar politisk innflytelse er flyttet sørover og østover i suverenitetshevdelse og som en pådriver for verden. Samtidig bidrar økt handel og globalise- samarbeid med andre land basert på tillit, åpen- ring til at verdens ledende økonomier bindes sta- het og gjennomsiktighet. Som kyststat har dig tettere sammen. Norge et ansvar for å ivareta rettigheter og for- Ifølge Verdens handelsorganisasjon (WTO) er pliktelser etter havretten, og forvalte ressursene den reelle verdien av global handel åttedoblet på en ansvarlig måte. siden 1970. Utviklingen er uten sidestykke og har Regjeringen vil videreutvikle en samlet poli- befestet den gjensidige avhengigheten mellom tikk for nordområdene, slik den ble løftet frem av nasjonene. regjeringen Bondevik II i St. meld. nr. 30 (2004– Økt handel, investeringer og næringsutvikling 2005) Muligheter og utfordringer i nord. Norge har bidratt til at millioner av mennesker har fått skal være ledende på kunnskap i nord. Ved å muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom, og er styrke koblingen mellom kunnskap og næringsliv avgjørende for å skape nye arbeidsplasser til en vil Regjeringen ta nordområdepolitikken et skritt voksende global befolkning. Norge skal være en videre. Regjeringen har som mål å utvikle Nord- pådriver for å åpne de globale markedene, der alt- Norge til en av Norges mest skapende og bære- for mange utviklingsland i dag møter stengte dører. kraftige regioner. Regjeringen vil også satse på Verdensbanken og de regionale utviklingsban- utbygging av bedre infrastruktur og styrke miljø- kene er viktige multilaterale kanaler for vern, sjøsikkerhet, rednings- og oljevernbered- utviklingssamarbeid på prioriterte områder som skap i nord. Regjeringen vil legge til rette for helse, utdanning, energi, privat sektor utvikling, effektive og forutsigbare planprosesser slik at støtte til sårbare og konfliktrammede stater, og gode næringsprosjekter kan bli realisert, med klima/skog. I kraft av sitt utlånsvolum, sin tema- respekt for gjeldende konsultasjonsordninger tiske bredde, analysekraft og rådgivningskapasi- med samiske interesser. tet har særlig Verdensbanken stor normativ Anslag viser at friere verdenshandel gjennom tyngde på utviklingsområdet. Ved siden av Det en vellykket WTO-avtale kan øke verdens verdi- internasjonale valutafondet (IMF) har banken skaping med 1 200 mrd. kroner og skape millio- også et unikt inngrep med finansdepartementene ner av nye jobber. En slik vekstkraft er nødvendig i utviklingsland, som er instrumentelle for lande- for å bekjempe fattigdom og for å skape de nes egne prioriteringer. Regjeringen vil arbeide nye 600 millioner jobbene den internasjonale for et mer strategisk samarbeid med Verdensban- arbeidsorganisasjonen ILO sier verden trenger ken, særlig innenfor innovativ, resultatbasert før 2020. bistand, privat sektor, utvikling og jobbskaping. Regjeringen ønsker en styrking av arbeidet Regjeringens fremste oppgave i utenrikspoli- med å fremme global handel. Innsatsen for å tikken er å fremme norske interesser. Interesser oppnå enighet om en global handelsavtale skal og verdigrunnlag henger nøye sammen. Vår vel- intensiveres. ferd hadde ikke vært mulig uten en internasjonal En globalisering preget av økt handel og tek- rettsorden og en global handel som fungerer. Der- nologiutvikling har redusert gapet mellom den fat- for støtter Regjeringen opp om folkeretten, FN og tige og rike delen av verden. Men i mange land det multilaterale system, og reagerer når reglene har forskjellene økt. En inkluderende vekst som brytes. Norge har en åpen økonomi og en omfat- skaper jobber og som kommer alle til gode er 14 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet avgjørende for legitimiteten til vårt økonomiske Etter hvert som norsk næringsliv i økende system. grad opererer i mer krevende markeder er det Det er svært beklagelig at WTOs medlemmer også nødvendig med et høyt fokus på bedrifters ikke ble enige innen fristen om iverksetting av avta- samfunnsansvar. Regjeringen verdsetter at norske len som ble inngått på Bali i 2013. Dette setter selskaper som opererer globalt har samfunnsan- resultatet fra Bali i fare og vi risikerer at de multila- svar som en integrert del av sine forretningsstra- terale handelsforhandlingene blir lagt på is. Regje- tegier. Regjeringen har utviklet en handlingsplan ringen understreker sitt engasjement for det multi- for bedrifters samfunnsansvar som skal sikre at laterale handelssystem og vil fortsette å arbeide for staten og virkemiddelapparatet har en enhetlig til- å bevare og styrke det. Samtidig vil vi søke å ivareta nærming og at forventningene til næringslivet norske interesser gjennom å fortsette arbeidet med kommuniseres likt. Arbeidet med bedrifters sam- både plurilaterale og regionale handelsavtaler. funnsansvar videreføres som en integrert del av Norge er derfor aktiv i de såkalte TISA-forhandlin- arbeidet med næringsfremme og styrkes i kre- gene om internasjonale rammebetingelser for han- vende markeder gjennom utenriksstasjonene. del med tjenester som omsettes kommersielt. Kultursektoren er en viktig del av det norske I lys av maktforskyvningen og forskyvningen samfunn. Utenrikstjenesten skal fremme norsk av globale økonomiske sentra vil Regjeringen kulturlivs internasjonale interesser. En sterk kul- styrke våre diplomatiske forbindelser i og samar- tursektor, med gode internasjonale forbindelser beid med de fremvoksende økonomiene, ikke og nettverk, bidrar til Norges synlighet internasjo- bare i Asia, men også i Afrika og Latin-Amerika. nalt og underbygger viktige utenrikspolitiske for- Regjeringen vil bidra til å øke vårt økonomiske bindelser. samkvem, inngå handelsavtaler og støtte opp om Mer enn 70 pst. av vår utenrikshandel er med norske bedrifter som ønsker å satse i disse regio- EU-landene. Handel, kultur, historie og verdier nene. Norge vil knytte sterkere politiske bånd til binder Norge og Europa sammen. Regjeringen vil en rekke sentrale land og til regionale organisasjo- føre en aktiv politikk for å ivareta Norges interes- ner, som ASEAN i Asia og Den afrikanske union. ser overfor EU. Regjeringen legger til grunn EØS- Vi kan ikke ta for gitt at de fremvoksende økono- avtalen og de øvrige avtalene med EU som ramme miene deler vårt politiske tankegods fullt ut. Da er for europapolitikken. det vår plikt å holde fast på etablerte kjøreregler Avtaleverket sikrer markedsadgang og forut- for samarbeid og hardt tilkjempede universelle sigbarhet for norsk næringsliv, og er av avgjø- menneskerettigheter. rende økonomisk betydning. Norsk næringsliv Utenrikstjenesten skal fremme norske ønsker og trenger felles europeisk regelverk med næringsinteresser. Norske bedrifters globale suk- like rammevilkår. Regjeringen vil føre en offensiv sess er viktig for Norges verdiskaping. I dag er politikk for å ivareta norske interesser ved å med- det om lag 280 000 ansatte i norske selskaper i virke tidligere i prosesser og politikkutforming i utlandet. Veksten i den globale etterspørselen EU. Regjeringen styrker koordineringen av stats- kommer først og fremst i markeder som er mer forvaltningens samlede håndtering av europasa- krevende enn hos våre tradisjonelle handelspart- ker for å sikre effektiv saksbehandling og bedre nere. Det gjør det nødvendig med en særlig inn- norsk medvirkning. sats fra vår utenrikstjeneste. Regjeringen vil Norge bidrar til å redusere sosiale og økono- styrke arbeidet med å fremme norske næringsin- miske forskjeller i Europa gjennom EØS-midlene, teresser internasjonalt. Arbeidet settes inn i en som utgjør om lag 15 mrd. kroner i perioden 2009 bredere utenriksøkonomisk sammenheng ved at til 2014. I Hellas vil deler av EØS-midlene gå til til- arbeidet med næringsfremme, global økonomi, tak for kriserammede familier. handel, energi, klima og utvikling samles i én At Europa finner tilbake til vekst etter finans- avdeling i Utenriksdepartementet. krisen er viktig for brede norske interesser. Vi Det faglige, økonomisk orienterte samarbei- samarbeider ikke bare om handel og næringsliv, det skal styrkes på tvers av forvaltningen og men også på kulturfeltet, innen turisme, utdan- internt i Utenriksdepartementet. Utenrikstje- ning og forskning og på en rekke andre områder. nesten skal være en god serviceplattform for fag- Norge samarbeider tett med EU om justis- og departementenes internasjonale arbeid, så vel innenriksspørsmål, bl.a. gjennom Schengen-avta- som for Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd, len. Utfordringer i form av grenseoverskridende Norges Forskningsråd og andre deler av virke- kriminalitet og ulovlig migrasjon må møtes av de middelapparatet. Team Norway skal sikre god europeiske land i fellesskap. Det er i Norges koordinering av innsatsen hjemme og ute. interesse at landene i Europas sørlige og østlige 2014–2015 Prop. 1 S 15 Utenriksdepartementet nabolag er stabile og gir sine innbyggere økte negativ retning som følge av landets folkerettsstri- økonomiske muligheter. Regjeringen vil samar- dige handlinger. beide med EU i middelhavspolitikken. Norge har sammen med våre allierte i NATO Norsk bistand skal bidra til stabilitet, demo- og partnere i EU fordømt de russiske handlingene krati, menneskerettigheter og inkluderende øko- og gjort det klart at det vil få alvorlige konsekven- nomisk utvikling i Nord-Afrika og Sahel. ser dersom landet ikke avslutter sin folkerettsstri- Utviklings-, utenriks- og europapolitikken skal dige fremferd og bidrar konstruktivt til en fredelig trekke i samme retning slik at vi tar et felles euro- løsning på konflikten. På denne bakgrunn er det peisk ansvar med våre naboer. innført restriktive tiltak mot landet, og Norge har i Det nordiske samarbeidet er av særlig stor likhet med mange andre land gjort det klart at den betydning. Regjeringen ønsker å spille en aktiv russiske politikken har negative følger for Russ- rolle i Nordisk Ministerråd. I tråd med de nor- lands forhold til omverdenen, også Norge. diske statsministrenes erklæring fra deres som- Norge skal fortsatt være en forutsigbar nabo mermøte på Island i mai legges det opp til et for- med en konsekvent bilateral politikk, basert på sterket nordisk samarbeid om europapolitiske folkeretten. Vi ønsker å videreføre den gode kon- spørsmål: Norden i Europa. takten som allerede finnes mellom våre to folk og Stadig flere får øynene opp for nord. I løpet av utvikle de tosidige forbindelsene videre. Samar- de siste årene er India, Japan, Kina, Singapore, beidet innen ansvarlig ressursforvaltning, miljø- Sør-Korea og Italia tatt opp som nye observatører og fiskerisamarbeid, kultursamarbeid og utdan- i Arktisk råd. Det er også tatt en prinsippbeslut- nings- og forskningssamarbeid vil bli videreført. ning om at EU skal tas opp som observatør når Menneskerettighetssituasjonen i Russland gir visse utestående spørsmål mellom EU og Canada grunn til økende bekymring. Derfor vil vi fort- er avklart. Norge ønsker å integrere og utvikle en sette å engasjere oss i menneskerettigheter og rolle for observatørene i rådets arbeid. Norge Russlands forpliktelser på dette feltet, og støtte samarbeider nært med formannskapene i Arktisk styrking av rettsstat, sivilt samfunn og en fri råd og ønsker også et tett samarbeid med USA om presse. deres kommende formannskap i 2015–2017. Freds- og forsoningspolitikken videreføres. Regjeringen vil sikre en bærekraftig forvaltning Omfanget og innretningen gjennomgås for å prio- av miljøet og ressursene i nord, styrke kunn- ritere prosesser og land hvor Norge har ressurser skapen om de endringene som skjer i Arktis og og kompetanse som kan bidra til å oppnå resulta- legge til rette for økt næringslivsaktivitet. ter. Norsk innsats bør gjennomføres i samarbeid Havretten er ett av flere eksempler på at juri- med nære allierte og viktige multilaterale aktører. diske rammeverk gagner både internasjonal stabi- Nedrustning og ikke-spredning er viktige litet og våre økonomiske interesser. Havretten områder i Regjeringens internasjonale arbeid. definerer bl.a. forutsetningene for kyststatenes Spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør en særlige rettigheter og plikter. Sammen med de av de største truslene mot vår sikkerhet. Det vil andre kyststatene i nordområdene er Regjeringen være svært alvorlig hvis nye land trer inn i atom- opptatt av at Norge ligger i forkant av utviklingen maktenes rekker eller hvis kjernevåpen havner i og tar ansvar for at ny aktivitet i områdene skjer terroristers hender. Det er viktig at tilgangen på under sikre og forutsigbare rammer. missilteknologi underlegges streng kontroll. For å Barentssamarbeidet og det grensenære sam- bidra aktivt til arbeidet mot spredning av slik tek- arbeidet med Russland er viktige elementer i det nologi, har Norge påtatt seg formannskapet for bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. missilteknologiregimet (MTCR) fra høsten 2014. Regjeringen vil følge opp den fremtidsrettede Regjeringen understreker også behovet for å erklæring om Barentssamarbeidet som ble vedtatt styrke det samlede folkerettslige rammeverket i forbindelse med 20-årsjubileet for samarbeidet. knyttet til atomsikkerhet, spredning av kjernefy- Gjennom den ulovlige anneksjonen av Krim og sisk materiale og kjernefysisk terrorisme. den vedvarende innblandingen i Ukrainas indre Regjeringen vil arbeide for å hindre spredning forhold har Russland brutt mot grunnleggende til ikke-statlige aktører gjennom oppfølging av sik- prinsipper i folkeretten og utfordret den etablerte kerhetsrådsresolusjon 1540 og Global Initiative to orden for samkvem mellom stater. Russland har Combat Nuclear Terrorism (GICNT). Den fordy- valgt militær makt fremfor etablerte, fredelige per også innsatsen i Nuclear Security Summit-pro- mekanismer innenfor rammene av FN, Europarå- sessen frem mot toppmøtet i Chicago i 2016. det og OSSE. Russlands forhold til mange land, Regjeringen deltar dessuten i det internasjonale ikke minst i Europa og Nord-Amerika, er endret i nettverket Global helsesikkerhetsagenda for å 16 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet forebygge spredning av globale epidemier og Regjeringen legger til grunn en balansert andre helsetrusler, uavhengig av om disse skyldes holdning til Midtøsten-konflikten, og ønsker gjen- naturlige årsaker, ulykker eller er fremprovosert. nom sin politikk å bygge tillit og troverdighet hos Oslo-konferansen i 2013 og oppfølgingskonfe- begge parter. Den støtter aktivt målet om en frem- ransen i Mexico har bidratt til en faktabasert for- forhandlet løsning som innebærer at Israel og ståelse av konsekvensene av kjernevåpen og å eta- Palestina kan eksistere i fred innenfor sikre og blere det humanitære perspektivet som et rett- internasjonalt anerkjente grenser, basert på gren- messig perspektiv på kjernevåpen. En tredje kon- sene fra 1967 og med Jerusalem som hovedstad feranse finner sted i Østerrike i desember 2014. for begge. Det finnes ikke noe alternativ til en slik Regjeringen er opptatt av at Wien-konferansen fremforhandlet politisk løsning på konflikten. bidrar til ytterligere å styrke det humanitære initi- Etter partenes ønske vil Norge fortsette å lede ativet frem mot tilsynskonferansen for ikke-spred- Giverlandsgruppen (Ad Hoc Liaison Committee), ningsavtalen (NPT) i 2015. Regjeringen vil bidra som koordinerer bistanden til Palestina. til å styrke nedrustningsarbeidet innenfor de eta- Blokaden av Gaza, de israelske folkerettsstri- blerte prosesser og strukturer. Ikke-sprednings- dige bosettingene på Vestbredden, splittelsen av avtalen (NPT) og tilsynskonferansen i 2015 står Palestina samt feilslåtte forsøk på å finne en frede- sentralt. lig løsning, er årsaker til at konflikten stadig blus- Nord-Korea og Irans atomprogrammer vekker ser opp igjen, senest under krigen i Gaza somme- fortsatt alvorlig bekymring. Den midlertidige ren 2014. Dette viser at status quo ikke er bære- avtalen fra 2013 mellom Iran og EU, Kina, Russ- kraftig. Den onde sirkelen med blokade, okkupa- land og USA om atomprogram er et skritt i riktig sjon og angrep både mot sivilbefolkningen i Israel retning. Det er avgjørende at de videre forhandlin- og på Gaza kan ikke fortsette. gene ender i en langsiktig, omfattende avtale som Regjeringen oppfatter israelsk bosettingspoli- sikrer at Irans atomprogram utelukkende er fre- tikk som den største utfordringen for en varig delig. fredsløsning. FNs Sikkerhetsråd har slått fast at Menneskerettighetene er under økende press i den israelske bosettingspolitikken er i strid med flere land med brudd på ytringsfriheten, forenings- folkeretten. Dette er et syn Regjeringen støtter, på og forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbu- linje med EU-landene og USA. det mot religiøse og seksuelle minoriteter i flere Regjeringen vil bidra til gjenoppbyggingen av land. Regjeringen vil arbeide for å styrke mennes- Gaza etter krigshandlingene sommeren 2014. kerettighetsvernet og vil ikke godta forsøk på å Gaza kan imidlertid ikke gjenoppbygges som før. relativisere menneskerettighetene. Myndigheter Gaza må åpnes slik at både folk og varer kan skal ikke kunne omgå menneskerettighetene krysse grensene på måter som ivaretar sikkerhe- under henvisning til tradisjonelle verdier, nasjonal ten for befolkningen både i Israel og i Gaza. En suverenitet og ikke-innblandingsprinsippet. Dette slik åpning er en forutsetning for å gjenoppbygge bryter med vedtak fattet både i FN og i ulike regio- Gaza og gjenopprette økonomien. Den palestin- nale fora. FNs utviklingssystem har en viktig rolle i ske regjeringen, bestående av politisk uavhengige å bistå land i å utvikle nasjonal politikk og lovverk i teknokrater, må få kontroll over Gaza, slik de tråd med internasjonale normer og standarder. palestinske politiske grupperingene er enige om. Regjeringen vil klarere respondere på økt Syria er et tydelig eksempel på hvordan krig press som truer menneskerettighetene. Vi vil og konflikt på kort tid kan sette et samfunn flere videreutvikle strategiske allianser på tvers av regi- tiår tilbake. Krigen har så langt tatt livet av onene og med de sivile samfunn. Vi skal bidra til å over 190 000 mennesker. Om lag 11 millioner styrke kvinners rett til medvirkning og reelle inn- syrere har behov for mat, medisiner og helsetje- flytelse i politiske prosesser og samfunnsliv og nester, en stor andel av dem er barn. Behovet for bekjempe diskriminering i lovgivning og praksis. bedret humanitær tilgang er akutt og sivilbefolk- Vi skal fortsette det målrettede arbeidet mot døds- ningen lider under mangelen på en politisk løs- straff. Norge øker støtten til Høykommissæren ning. for menneskerettigheter (OHCHR). Norge er en av de største humanitære giverne Regjeringen følger opp Norges forpliktelser, til Syria og nabolandene, og har bidratt med om blant annet gjennom landhøringen i FNs mennes- lag 1,6 mrd. kroner i støtte siden konflikten startet kerettighetsråd og ved opprettelsen av en ny våren 2011. Regjeringen vil fortsette Norges Nasjonal institusjon for menneskerettigheter humanitære innsats og bidra i arbeidet med å under Stortinget. finne en politisk løsning på konflikten. 2014–2015 Prop. 1 S 17 Utenriksdepartementet

Basert på Sikkerhetsrådets resolusjon 2118 Afghanistan er inne i en avgjørende fase i lan- har Norge sammen med bl.a. Danmark og USA dets utvikling. Gjennomføringen av valgene og deltatt i en internasjonal operasjon for å fjerne og innsettelse av president og regjering er viktig. destruere Syrias kjemiske våpen for å hindre regi- Norge står ved våre forpliktelser om å gi sivil met i å kunne bruke kjemiske våpen, og at andre bistand, samtidig som Regjeringen stiller klare får fatt i dem. Alle deklarerte kjemiske våpen var krav til mottakerne. Overføringen av sikker- fraktet ut av Syria i juli 2014. hetsansvaret fra NATO til afghanerne har gått Situasjonen i Irak har utviklet seg i en klar etter planen og ISAF spiller nå kun en støtterolle. negativ retning siste halvår 2014. Etter en lang Norge vurderer på lik linje med andre NATO-land periode med politisk uro, er det viktig at Irak får hvordan vi eventuelt kan bidra til operasjon Reso- en regjering som er inkluderende og politisk lute Support (RSM) fra 2015. handlekraftig. Etter terrororganisasjonen ISILs Utviklingspolitikken skal støtte opp om pro- fremmarsj i regionen, er ifølge FN 1,4 millioner sesser som gjør det mulig for utviklingsland å bli mennesker i Nord-Irak blitt drevet på flukt, hvorav mellominntektsland. Godt styresett, en inklude- en stor andel er barn. Spesielt hardt har det gått ut rende økonomisk vekst, økt handel, investeringer, over personer med etnisk og religiøs minoritets- innovasjon og entreprenørskap er forutsetninger bakgrunn. FN har besluttet å oppgradere den for å skape vekst og lykkes med varig fattigdoms- humanitære krisen i Irak til en såkalt kategori 3- reduksjon. Solide samfunnsinstitusjoner, økono- krise, på høyde med Syria, Sør-Sudan og Den sen- misk og politisk åpenhet, vern om privat eien- tralafrikanske republikk. Den siste krisen kom- domsrett, maktspredning og en velfungerende mer i tillegg til den store flyktningstrømmen til rettsstat er betingelser for en bærekraftig økono- Irak fra Syria de siste årene, og Norge har bidratt misk utvikling. med nabolandsstøtte også til Irak. Hittil i 2014 har Regjeringens mål er en effektiv utviklingspoli- Norge gitt 200 mill. kroner i humanitær bistand. tikk som gir resultater. Norsk bistand gikk i 2013 Konflikten i Sør-Sudan mellom regjeringen og til 116 land. Stor spredning geografisk og tematisk opposisjonen, som brøt ut i september 2013, ser har gjort bistanden fragmentert, krever en omfat- ikke ut til å få noen snarlig løsning. Intensive tende forvaltning og gjør resultatmåling vanske- fredsforhandlinger i regi av den subregionale lig. Dette har også OECD påpekt i sin gjennom- organisasjonen IGAD (Intergovernmental Autho- gang av norsk bistand i 2013. En hovedanbefaling rity on Development), støttet av Norge, USA, Stor- fra OECD var at Norge burde utarbeide en klar og britannia og EU, har hittil ikke brakt resultater. faglig basert strategi for sitt bilaterale utviklings- Den humanitære situasjonen i Sør-Sudan er i samarbeid. alvorlig forverring. Over en og en halv million Konsentrasjon om noe færre land gir en kla- mennesker er fordrevne fra sine hjem og en tred- rere prioritering av de fattigste landene. Regjerin- jedel av disse har flyktet til nabolandene. Fire mil- gen innfører en ordning med fokusland, hvor lioner mennesker trenger matvarehjelp. Det er norsk innsats styrkes. Fokusland skal være land stor fare for at FN vil erklære hungersnød mot der vi ønsker et bredt, langsiktig og fattigdomsret- slutten av året. De er store utfordringer med å nå tet engasjement, der vi har god landkunnskap og ut med humanitær assistanse til de nødlidende. kan utgjøre en forskjell, og der vi har et nærvær På oppfordring fra FN var Norge vertskap for som gir grunnlag for tett oppfølging og løpende en vellykket giverkonferanse i 2014 hvor det ble dialog med myndighetene. Totalt bidrar denne gitt løfter om nye 3,7 mrd. kroner i humanitær omleggingen til forenkling og forbedring av norsk bistand til Sør-Sudan. Norge bidro med 372 mill. utviklingspolitikk, med klarere fokus på resulta- kroner. Det ble under konferansen stilt klare krav ter. til lederne på begge sider av konflikten om å Regjeringen vil legge økt vekt på samarbeid stanse kamphandlingene, garantere full humani- med næringslivet og offentlig-privat samarbeid. tær tilgang og å inngå i seriøse forhandlinger. Bistand bør i større grad brukes katalytisk til å Konflikten i Sør-Sudan er politisk og krever en mobilisere ressurser gjennom partnerskap med politisk løsning. Regjeringen vil fortsette Norges kommersielle aktører og privat sektor. Regjeringen politiske innsats gjennom aktiv deltakelse i FN- vil øke kapitaltilførselen til Norfund, som sammen operasjonen UNMISS, aktivt engasjement i Troi- med private partnere investerer i blant annet forny- kaen (med USA og Storbritannia) for å finne en bar energi, jordbruk og finansielle institusjoner i politisk løsning, samt fortsatt støtte til den regio- utviklingsland. Regjeringen vil også bidra til privat nale samarbeidsorganisasjonen IGAD og i direkte sektor, utvikling og jobbskaping gjennom Verdens- dialog med partene. banken og de regionale utviklingsbankene. 18 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Ifølge UNESCO er 58 millioner barn i verden til rent vann, spesielt for sårbare og fattige. Ver- uten skolegang. Manglende utdanning er et alvor- den trenger en ny og ambisiøs klimaavtale som lig hinder for utvikling. Norge skal ta en global omfatter alle land og som kan hjelpe de mest sår- lederrolle i arbeidet med utdanning. Det er særlig bare landene til større motstandsdyktighet mot behov for å styrke innsatsen for jenter, barn med klimaendringene. For å overholde 2-gradersmålet nedsatt funksjonsevne og barn som er rammet av må den globale utslippstrenden snus. Klimatilpas- krig og konflikt. Jenter som får skolegang gifter ning og katastrofeforebygging er avgjørende for å seg og får barn senere, har større mulighet til å få redusere risikoen for sykdom, konflikter og store jobb og får bedre helse for seg selv og egne barn. økonomiske tap. Norge vil arbeide for å oppska- At jenter får utdanning på lik linje med gutter har lere internasjonal klimafinansiering, fra offentlige betydning for økonomisk utvikling så vel som for og private, og støtte innovative finansieringskil- helse og barnedødelighet. der. Målet er at finansieringen blir mer effektiv og Regjeringen la i juni 2014 frem Meld. St. 25 tilpasset utviklingslandenes behov. (2013–2014) Utdanning for utvikling som konkreti- Norge gir et betydelig bidrag til kapitaliserin- serer den økte innsatsen for utdanning. gen av Det grønne klimafondet, målet er at dette Både i Norge og internasjonalt er prioriterin- fondet blir den mest sentrale kanalen for multilate- gen av utdanning i utviklingsarbeidet svekket de ral klimafinansiering. En egen klimainstruks er siste årene. En opptrapping av støtten skal være sendt ut til alle ansatte i utenrikstjenesten. Dette katalytisk og støtte opp om landenes egen innsats. er en klar beskjed om at klimaarbeidet skal trap- Vi skal bidra til å skape resultater gjennom kunn- pes opp og få en tydeligere plass i utenriks- og skapsbasert og innovativ innsats bygget på erfa- utviklingspolitikken. Blant norske satsingsområ- ringer og kompetanse. der internasjonalt er klima- og skogprosjektet, Satsingen på global helse, særlig innen kvinne- kortlevde klimaforurensere, fornybar energi og og barnehelse, videreføres og støtten økes. Norge energieffektivisering, utfasing av subsidier til fos- har bidratt til gode resultater blant annet gjennom sile brensler og klimatilpasning. Norge skal være samarbeid med multilaterale organisasjoner og en aktiv partner i arbeidet for en ny klimaavtale i private aktører. Regjeringen støtter innovative Paris i 2015. metoder som kan skaffe ny kapital i tillegg til tra- Norge vil spille en ledende rolle i arbeidet med disjonell bistand til global helse. å sikre Bærekraftig Energi for Alle (SE4All). Regjeringen vil fortsette å støtte demokratisk, Bærekraftig energi må til for å møte den økende bærekraftig økonomisk og sosial utvikling, og energietterspørselen og redusere utslipp av klima- arbeide for å spre kunnskap om menneskerettig- gasser for å bremse den globale temperaturøknin- heter og bekjempe vold og undertrykking. Regje- gen. Tre områder står høyt på dagsordenen: økt ringen vil rette særlig oppmerksomhet mot tilgang til energi for alle, bedring av energieffekti- utsatte grupper, som kvinner, barn, religiøse vitet og økt andel fornybar energi. minoriteter, funksjonshemmede og seksuelle Gjennom statsministerens engasjement i FNs minoriteter. generalsekretærs pådrivergruppe prioriterer Regjeringen vil øke andelen av bistanden som Regjeringen arbeidet med å nå Tusenårsmålene. gis i samfinansiering med mottakerlandet. Norsk Tusenårsmålenes styrke er at resultatene er mål- bistand skal være tidsbegrenset der det er mulig, bare og viser at systematisk arbeid gir resultater. for å forhindre bistandsavhengighet og at det Norge deltar aktivt i arbeidet med å sette nye nasjonale ansvaret svekkes. Myndighetenes ambisiøse mål også etter 2015. Regjeringen priori- egeninnsats og politiske eierskap til egen utvik- terer utdanning, helse, energi, likestilling og godt ling vektlegges. styresett. For å styrke resultatene av utviklingspolitik- Vellykkede mål må ta utgangspunkt i det som ken vil det bli gjennomført systematiske evalue- er grunnlaget for utvikling; en privat sektor som ringer med budsjettkonsekvenser og legges til investerer, skaper vekst og arbeidsplasser er fun- rette for full åpenhet om omfanget, gjennomførin- damentet for å redusere fattigdom. Gode og forut- gen og effektene av norsk utviklingspolitikk. sigbare rammebetingelser er nødvendig for å De globale klimaendringene er en av de desi- fremme utenlandske og innenlandske investerin- dert største utfordringene vi står overfor i det 21. ger. Et riktig samspill mellom stat og marked århundre, og vil i økende grad få implikasjoner for fremmer økonomisk vekst og hindrer uaksepta- internasjonalt samarbeid. Klimaendringene har belt store ulikheter mellom fattige og rike. alvorlige konsekvenser for helse, biologisk mang- Sammen med Guyana leder Norge arbeidet fold og naturressurser, matproduksjon og tilgang med å forberede FNs tredje konferanse om finan- 2014–2015 Prop. 1 S 19 Utenriksdepartementet siering for utvikling, som vil bli arrangert i Addis Årets rapport fra Regjeringen til Stortinget Abeba i juli 2015. Konferansen vil legge føringer om samstemt politikk for utvikling handler om for optimal mobilisering av ulike typer kapital- den nye globale utviklingsagendaen som skal strømmer – offentlige og private, nasjonale og avløse Tusenårsmålene fra 2015. Rapporten gir internasjonale – til fremtidige utviklingstiltak. en vurdering av hvordan norsk politikk, i hoved- Utfallet vil være viktig for å nå de nye bærekrafts- sak utenom utviklingspolitikken, kan bidra til å målene. oppfylle mål som forventes å bli etablert på Regjeringen vil føre en samstemt utviklingspo- områdene utdanning, styresett, helse, energi og litikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst kvinner og likestilling. Disse områdene er sentrale mulig grad trekker i samme retning. Regjeringen i de internasjonale prosessene for å etablere et vil også i år legge frem en rapport om samstemt nytt målsett. Det er derfor bl.a. viktig å få over- politikk for utvikling som belyser hvordan norsk sikt over de virkemidler vi har til rådighet for å politikk bidrar til å fremme eller eventuelt hemme oppfylle dem. fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Det vises til del III Spesielle tema. 20 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

2 Kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene

Utenriksdepartementets samlede budsjettforslag annet regelverk, vedtak eller avtale, vil bli videre- for 2015 utgjør 38 mrd. kroner, av dette er om lag ført. 34,2 mrd. kroner tilskudd og 3,8 mrd. kroner Utenriksdepartementet etablerte sommeren driftsmidler, fordelt på utenriksforvaltning og 2014 en ny seksjon for tilskuddsforvaltning. administrasjon av utviklingshjelpen. Denne seksjonen er departementets sentrale fag- Tilskuddsmidlene forvaltes av Utenriksdepar- miljø for forvaltningen av tilskuddsmidlene. Sek- tementet og utenriksstasjonene, Norad, Norfund, sjonen har et normativt og koordinerende ansvar Fredskorpset, Financial Mechanism Office for utenrikstjenestens system for tilskuddsforvalt- (FMO) i Brussel, og andre institusjoner. ning både for programområdene 02 og 03. Seksjo- Det er vesentlig risiko forbundet med forvalt- nen skal bidra til god, enhetlig forvaltningspraksis ningen av alle disse midlene, både driftsmidler og i alle deler av utenrikstjenesten med særlig vekt tilskuddsmidler. Den iboende risikoen er stor på effektivitet og kvalitet i tilskuddsforvaltningen, ettersom utenrikstjenesten har et svært bredt og bidra til målet om økt konsentrasjon. Bedre spekter av oppgaver som utføres i land med vidt risikostyring samt økt vektlegging av mål- og forskjellige rammevilkår. Flere av utenriksstasjo- resultatstyring i forvaltningen av tilskuddsmid- nene som forvalter bistandsmidler og mottakerne lene, er sentrale oppgaver. av norsk bistand er lokalisert i land som ligger Som tidligere vil Norad ha en viktig rolle i å langt nede på Transparency Internationals Cor- bistå Utenriksdepartementet og utenriksstasjo- ruption Index. nene i arbeidet med kvalitetssikring av norsk Prosesskontroll og risikostyring er en inte- utviklingssamarbeid gjennom faglige råd og gjen- grert del av driften av utenrikstjenesten og til- nomføring av uavhengige evalueringer på pro- skuddsforvaltningen. Departementet søker stadig gramområde 03 Internasjonal bistand. å forbedre risikostyringen og har i 2014 styrket kontroll- og kvalitetssikringsfunksjonene. Mandatet til Sentral kontrollenhet i Utenriks- Nulltoleranseprinsippet departementet er revidert i 2014 for ytterligere å Når midler er stilt til rådighet gjennom en til- klargjøre enhetens rolle som innebærer å føre tilskuddsavtale, skal mottakeren disponere midlene i syn med alle deler av utenrikstjenesten. Sentral samsvar med avtalen. Ved anskaffelser skal ytelsen kontrollenhet er direkte underlagt utenriksråden. være i samsvar med avtalen. Tilsvarende skal Kontrollenhetens hovedoppgaver er tilsyn med driftsmidler stilt til disposisjon for å dekke ett eller utenrikstjenestens virksomhet, hjemme og ute, flere formål brukes som forutsatt. Nulltoleransen oppfølging av mulige brudd på lover, annet regel- gjelder så vel korrupsjon ved bestikkelser som verk, vedtak og avtaler, og tilsyn med oppfølgin- underslag og tyveri, men også kontraktsbrudd. gen av slike saker i underliggende etater. Nulltoleranseprinsippet ligger fast, og vil bli Tilsynet vil blant annet innebære forvaltnings- håndhevet strengt. Det gjelder for alle i utenrik- gjennomganger av utenriksstasjoner og enheter i stjenesten, vare- og tjenesteleverandører og perso- departementet. Tilsynet som de forskjellige avde- ner/organisasjoner som forvalter midler som lingene i departementet fører med utenriksstasjo- Utenriksdepartementet har fått bevilget. Avtaler nene skal koordineres av Sentral kontrollenhet som inngås med henholdsvis suverene stater, med utgangspunkt i en helhetlig risikoanalyse. med multilaterale organisasjoner og avtaler som Sentral kontrollenhet vil i samarbeid med Norads inngås med bedrifter eller frivillige organisasjoner varslingsteam videreutvikle ordningen med stikk- vil ikke kunne være helt like på grunn av deres prøvekontroller av program og prosjekter. forskjellige juridiske status og formålet med avta- Ordningen med kvartalsvis offentliggjøring på lene. Innenfor de rammer tilskuddsmottakernes www.regjeringen.no av lister over saker hvor det er ulike juridiske status og avtalenes forskjellige for- dokumentert at midler er brukt i strid med lover, mål tilsier, skal det tilstrebes at kravene i avtalene 2014–2015 Prop. 1 S 21 Utenriksdepartementet med andre stater og multilaterale organisasjoner Er det sannsynlig at straffbare forhold har fun- kommer mer på linje med de som gjelder for net sted, beslutter Sentral kontrollenhet om for- andre tilskuddsmottakere. holdet skal politianmeldes. Må forholdet anmel- Tilskuddsmottakere skal ved mistanke om des i en annen stat, vurderes dette i samråd med brudd på gjeldende lovgivning, annet regelverk, den relevante utenriksstasjonen bl.a. i forhold til vedtak eller avtale varsle Sentral kontrollenhet og Norges menneskerettighetsforpliktelser. informere om hvilke undersøkelser som planleg- Kommer Sentral kontrollenhet til at ansatte i ges gjennomført. For tilskudd gitt av Norad, Fred- utenrikstjenesten har opptrådt kritikkverdig, over- skorpset eller Norfund, skal deres respektive kon- føres saken til Avdeling for kompetanse og ressur- taktpunkt for varslingssaker kontaktes. Varslings- ser for eventuell iverksetting av arbeidsrettslige plikten oppstår når det foreligger en mistanke forføyninger. som er av en slik art at tilskuddsmottakeren vil undersøke forholdet nærmere eller det for en utenforstående fremstår som uforsvarlig ikke å Særskilte problemstillinger knyttet til nulltoleransen foreta nærmere undersøkelser. i forhold til multilaterale organisasjoner Tilskuddsmottakere er selv ansvarlige for å Både varslingsplikten og tilbakebetaling reiser undersøke mistanker om brudd på gjeldende lov- særlige problemstillinger i forhold til multilaterale givning, annet regelverk, vedtak eller avtale knyttet organisasjoner. til midlene de har fått fra departementet, ambassa- Disse organisasjonene har som regel interne der eller underliggende etater. Funnene de gjør regelverk, ofte med hjemmel i folkerettslige avta- skal rapporteres til departementet ved Sentral kon- ler eller vedtak i de styrende organer, som setter trollenhet. For tilskudd gitt av Norad, Fredskorpset rammer for hvordan de kan informere givere. eller Norfund, skal deres respektive kontaktpunkt Utenriksdepartementet har igangsatt forhandlin- informeres. Sentral kontrollenhet og Norad kan, ger med UNDP, UNICEF UN-Women og UNFPA uten å rokke ved tilskuddsmottakers ansvar, bistå om nye rammeavtaler for øremerkede norske denne i undersøkelsene av saker, eller beslutte selv bidrag hvor varsling og tilbakebetaling er blant de å gjennomføre en granskning. norske kravene. Så langt i forhandlingene ser det Videre utbetalinger etter en tilskuddsavtale ut til at de fire organisasjonene er innstilt på å imø- skal holdes tilbake inntil saken er avsluttet. Sen- tekomme kravet om informasjonsutveksling. For tral kontrollenhet kan oppheve utbetalingsstansen øvrig støtte til FN er det nødvendig med en videre helt eller delvis hvis tilskuddsmottaker har iverk- dialog. satt nødvendige risikodempende tiltak eller kan Tilbakebetalingskravet forutsetter at når dokumentere at de forhold som muliggjorde mis- organisasjonene ikke har klart å inndrive mis- bruket ikke lenger er til stede. brukte midler, må tilbakebetaling tas fra organi- Ved avvik skal misbrukte midler søkes tilbake- sasjonenes kjernemidler. En rekke land motset- ført til staten gjennom tilbakebetalingskrav med ter seg dette, og det er per i dag ikke hjemmel hjemmel i avtale, det kontraktsrettslige erstatnings- for slik tilbakebetaling i FNs regelverk. Utenriks- ansvar eller alminnelige erstatningsrettslige prin- departementet vil fortsette sitt arbeid for å sipper. muliggjøre tilbakebetaling også i tilfeller hvor Mangelfull rapportering, tilbakeholdelse av organisasjonene ikke har klart å inndrive mis- informasjon og andre forhold som sterkt svekker brukte midler tilliten til tilskuddsmottakeren, vil bli ansett som Utenriksdepartementet vil videre fortsette å grovt avtalebrudd som kan føre til at tilskuddet i arbeide for at de multilaterale organisasjonene sin helhet kreves tilbakebetalt. styrker sine kontroll- og granskningsenheter, og Dersom motparten bestrider krav fremsatt av videreutvikle samarbeidet som allerede er etablert. departementet, skal rettslige skritt for å få midlene inndrevet vurderes. 22 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

3 Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Utenriksdepartementet arbeider kontinuerlig for å hundrevis av konsulære saker hver dag. Dette gjøre utenrikstjenesten til en mer effektiv, profesjo- skjerper kravene til konsulær kompetanse og nell og handlekraftig tjeneste for Norge. Utenriks- effektiv organisering. Utenriksdepartementet har departementets virksomhetsstrategi for fireårs- bygget opp en krisehåndteringsorganisasjon og et perioden 2014–2017, Strategi 2017, har som sikte- operativt senter for konsulære saker med døgn- mål å forbedre utenrikstjenesten slik at de politiske åpen service. En rekke effektiviseringstiltak, her- prioriteringene effektivt kan iverksettes. Strategien under tjenesteutsetting av enkelte søknadsproses- inneholder både strategiske mål og operative ser, økt elektronisk saksbehandling og tettere tiltak. samarbeid med andre Schengen-land, har ført til Økonomisk diplomati og støtte til norsk en mer effektiv utlendingsforvaltning og håndte- næringsliv er blant Regjeringens hovedprioriterin- ring av de senere års økning i saksmengde. ger. En ny avdeling med ansvar for arbeidet med Risikobildet for norske borgere, norske næringsfremme, utviklings- og handelspolitikk, interesser og for ansatte i utenrikstjenesten er i energi, klima og miljø ble således etablert høsten stadig endring. Forventningene til sikkerhetsar- 2014. Dermed er det lagt til rette for bedre sam- beidet i tjenesten er økende. Sikkerhet står sen- ordning og analyse som grunnlag for politiske tralt i alt utenrikstjenesten foretar seg. Samarbei- beslutninger og gjennomføring av Regjeringens det med Politiets sikkerhetstjeneste, Etterret- politikk på disse områdene. ningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet Under overskriften «en utenrikstjeneste for er godt og videreutvikles. Det legges vekt på fore- hele Norge» i Utenriksdepartementets Strategi byggende sikkerhetsarbeid. Utenriksdepartemen- 2017 legges det til grunn at utenrikstjenesten i tet har de senere år bygget opp en robust krise- og økende grad skal betjene et bredere spekter av beredskapsorganisasjon, og etablert døgnåpent samfunnsaktører med sin kjernekompetanse. operativt senter. Dette gjør utenrikstjenesten godt Utenriksdepartementet skal tilføre en merverdi rustet til å ivareta sikkerheten for eget personell, og benytte sin kompetanse i departementsfelles- samt å yte god og effektiv bistand til norske bor- skapet og bidra til at sentralforvaltningen fremstår gere i utlandet i krisesituasjoner. som «ett Norge» internasjonalt. Utenriksdepartementet arbeider kontinuerlig Støtte til norsk næringslivs virksomhet i utlan- for en mer effektiv bruk av ressursene, og for at det er en kjerneoppgave for utenrikstjenesten. det utvikles og anvendes fellestjenester i sentral- Utenriksstasjonene spiller hovedrollen i arbeidet forvaltningen. Utenriksdepartementet vil om kort for å yte service til norsk næringsliv i utlandet. tid knytte seg til Forsvarsdepartementets nett for Utenrikstjenesten forsterker sin innsats for å lav- og høygradert informasjon. I mai 2014 ble det støtte norsk næringsliv som opererer i andre land, besluttet at Utenriksdepartementet skal samloka- i samarbeid med andre departementer og det liseres med øvrige departementer i det nye regje- øvrige virkemiddelapparatet. Dette brede samar- ringskvartalet. Det vil legge til rette for at Uten- beidet har fått varemerket «Team Norway». Målet riksdepartementet på sikt vil kunne knytte seg til er å gjøre utenrikstjenesten til en tilgjengelig og flere felles administrative tjenester i departe- profesjonell partner for næringslivet ved å delta i mentsfellesskapet. utformingen av internasjonale rammebetingelser I 2012 ble det igangsatt en gjennomgang av og arbeide for økte markedsandeler for norske administrative oppgaver i tjenesten med mål om varer og tjenester i samarbeid med norske selska- effektivisering av administrative prosesser. Tilta- per. kene som iverksettes skal bidra til effektivise- Utenrikstjenesten møter stadig større forvent- ring, og høyere kvalitet og profesjonalitet innen ninger om konsulær bistand, og håndterer de administrative fagoppgaver. Administrative 2014–2015 Prop. 1 S 23 Utenriksdepartementet tjenester som andre kan utføre bedre på vegne drifts- og arkivtjeneste. Videre vil systemet rulles av departementet skal identifiseres og vurderes ut til stasjonene. Stasjonene vil samtidig knyttes til satt ut. hele utenrikstjenestens arkiv og lette informa- Ny teknologi gjør det mulig å ta flere adminis- sjonsflyten mellom departementet og alle stasjo- trative oppgaver hjem til Oslo, eksempelvis innen nene. regnskap, økonomiforvaltning, IKT og arkiv. På Driften ved en rekke norske utenriksstasjoner flere stasjoner overføres også flere oppgaver til skal effektiviseres. For stasjoner innenfor samme lokalt ansatte. Disse tiltakene vil avlaste noen av land eller avgrensede geografiske områder, vil stasjonene og frigjøre ressurser til andre priori- administrative, konsulære og enkelte faglige opp- terte arbeidsoppgaver, hjemme og ute. gaver slås sammen og betjenes av felles adminis- Et nytt elektronisk arkiv- og saksbehandlings- trative «knutepunkt». Ved nordiske samlokalise- system fører Utenriksdepartementet over på ringer av ambassader ses det på modeller der ett samme system og plattform som øvrige departe- land leverer alle administrative tjenester til de menter, og vil på sikt legge til rette for en felles øvrige landene. 24 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

4 Diverse budsjettekniske endringer

Avbyråkratisering- og effektiviseringsreform Mva-reformen Den årlige produktivitetsveksten er viktig for vel- Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordi- standsøkningen i et land. Regjeringen følger dette nære statlige forvaltningsorganer. Denne ordnin- opp i Sundvolden-erklæringen og har nedsatt en gen innebærer at betalt merverdiavgift som egen produktivitetskommisjon. Regjeringen vil hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsut- bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesska- gift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men pets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle stat- i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoord- lige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å ning, statlig betalt merverdiavgift, post 01, Driftsut- øke produktiviteten. For å gi incentiver til mer gifter. Driftspostene 01-49 budsjetteres fra 2015 effektiv statlig drift og skape handlingsrom for pri- uten merverdiavgift. oriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og Ordningen fjerner en konkurranseulempe for effektivitetsreform. Deler av gevinstene fra min- private aktører. For å unngå nye konkurransevrid- dre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene ninger som går ut over private aktører holdes overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. enkelte forvaltningsorgan utenfor ordningen. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksom- Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015. hetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i For Utenriksdepartementet innebærer omleg- ordningen er beregningsgrunnlaget saldert bud- gingen at budsjettet for 2015 er redusert med til sjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul sammen 102,8 mill. kroner. Av dette gjelder 49,9 bok 2015. For Utenriksdepartementet innebærer mill. kroner Utenriksdepartementets andel av dette at budsjettet for 2015 er redusert med til bistandsbudsjettet under Programområde 03. Det sammen 22,1 mill. kroner. legges til grunn at beregnet mva. inngår i den samlede bistandsrammen og at merverdiavgift betalt som del av bistandstiltak rapporteres som offisiell bistand til OECD/DAC på vanlig måte. 2014–2015 Prop. 1 S 25 Utenriksdepartementet

5 Tabelloversikter over budsjettforslaget

Programområder under departementet

(i 1 000 kr) Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 Programområde 02 Utenriksforvaltning 5 646 384 6 972 322 8 388 327 20,3 Programområde 03 Internasjonal bistand 30 218 748 28 645 843 29 514 648 3,0 Sum Utgift 35 865 132 35 618 165 37 902 975 6,4 Programområde 02 Utenriksforvaltning 221 178 144 727 240 675 66,3 Programområde 03 Internasjonal bistand 16 114 Sum Inntekt 237 292 144 727 240 675 66,3

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 Administrasjon av utenrikstjenesten 100 Utenriksdepartementet 1 979 277 1 850 466 1 973 394 6,6 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 44 183 47 524 55 583 17,0 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 5 362 9 179 9 380 2,2 Sum kategori 02.00 2 028 821 1 907 169 2 038 357 6,9 Utenriksformål 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål 86 718 84 712 64 759 -23,6 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 1 260 574 1 195 697 1 293 554 8,2 117 EØS- finansieringsordningene 1 822 363 3 310 000 4 500 000 36,0 26 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 118 Nordområdetiltak mv. 447 908 467 744 477 948 2,2 119 Globale sikkerhetstiltak 7 000 13 709 95,8 Sum kategori 02.10 3 617 563 5 065 153 6 349 970 25,4 Sum programområde 02 5 646 384 6 972 322 8 388 327 20,3 Administrasjon av utviklingshjelpen 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 187 728 1 280 796 1 268 315 -1,0 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 220 737 233 550 236 607 1,3 144 Fredskorpset 42 946 44 950 44 849 -0,2 Sum kategori 03.00 1 451 411 1 559 296 1 549 771 -0,6 Bilateral bistand 150 Bistand til Afrika 2 139 302 2 180 900 2 111 900 -3,2 151 Bistand til Asia 914 436 934 500 844 500 -9,6 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika 542 172 540 000 556 000 3,0 153 Bistand til Latin-Amerika 204 716 184 000 144 000 -21,7 Sum kategori 03.10 3 800 626 3 839 400 3 656 400 -4,8 Globale ordninger 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 972 432 2 003 000 1 990 791 -0,6 161 Næringsutvikling 1 405 284 1 449 000 1 739 000 20,0 162 Overgangsbistand (gap) 399 826 216 000 239 000 10,6 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 3 724 652 3 260 400 3 714 733 13,9 164 Fred, forsoning og demokrati 1 510 296 1 509 400 1 681 100 11,4 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 780 578 1 076 900 806 855 -25,1 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 3 690 618 1 526 835 1 837 200 20,3 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 1 586 683 2 110 812 1 615 698 -23,5 168 Kvinner og likestilling 307 181 313 500 313 500 0,0 169 Global helse og utdanning 2 452 694 2 765 000 4 573 000 65,4 Sum kategori 03.20 17 830 246 16 230 847 18 510 877 14,0 2014–2015 Prop. 1 S 27 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 Multilateral bistand 170 FN-organisasjoner mv. 4 476 839 4 431 800 3 525 600 -20,4 171 Multilaterale finansinstitusjoner 2 230 633 2 334 500 2 022 000 -13,4 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 428 992 250 000 250 000 0,0 Sum kategori 03.30 7 136 465 7 016 300 5 797 600 -17,4 Sum programområde 03 30 218 748 28 645 843 29 514 648 3,0 Sum utgifter 35 865 132 35 618 165 37 902 975 6,4

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 Administrasjon av utenrikstjenesten 3100 Utenriksdepartementet 221 178 144 727 240 675 66,3 Sum kategori 02.00 221 178 144 727 240 675 66,3 Sum programområde 02 221 178 144 727 240 675 66,3 Administrasjon av utviklingshjelpen 3140 Administrasjon av utviklingshjelpen, jf. kap. 140 12 743 3141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), jf. kap. 141 2 459 3144 Fredskorpset 912 Sum kategori 03.00 16 114 Sum programområde 03 16 114 Sum inntekter 237 292 144 727 240 675 66,3 28 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

6 Generelle merknader til budsjettforslaget

Utenriksministeren og EØS- og EU-ministeren ansvar er angitt med saksområder i oversikten har ansvar for følgende kapitler og poster på Uten- nedenfor: riksdepartementets budsjett. Poster med delt

Utenriksministeren Programområde 02 Utenriksforvaltning

Kap. 100 Utenriksdepartementet – unntatt de saker som EØS- og EU-ministeren har ansvaret for, jf. oversikt nedenfor. Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet Kap. 115 Næringsfremme, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner – unntatt de saker som EØS- og EU-ministeren har ansvaret for, jf. oversikt nedenfor. Kap. 118 Nordområdetiltak mv. Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak mv.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Kap. 144 Fredskorpset Kap. 150 Bistand til Afrika Kap. 151 Bistand til Asia Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Kap. 161 Næringsutvikling Kap. 162 Overgangsbistand (gap) Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp 2014–2015 Prop. 1 S 29 Utenriksdepartementet

Kap. 168 Kvinner og likestilling Kap. 169 Global helse og utdanning Kap. 170 FN-organisasjoner mv. Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

EØS- og EU-ministeren Programområde 02 Utenriksforvaltning

Kap. 100 Følgende saker under post 71 Diverse tilskudd: – Informasjon om europeisk samarbeid – Europapolitisk forsking og utvikling (FOU) – Tilskudd til europapolitisk dialog – Sosial dialog i Sentral-Europa – Tilskudd til EU-opplysning Kap. 116 Følgende saker under post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner: – Pliktige bidrag til EFTA og EFTA-organer Kap. 117 EØS-finansieringsordningene 30 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

7 Overføring til neste budsjettermin – bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Utenriksdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr) Kap. Post Betegnelse Overført til Forslag 2014 2015 100 21 Spesielle driftsutgifter 1 991 10 515 115 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål 8 199 38 136 117 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014 71 272 2 350 000 117 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014 16 525 2 150 000 118 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland 93 648 355 688 118 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv. 1 114 59 189 118 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak 54 37 444 119 70 Globale sikkerhetstiltak 0 11 665 150 78 Regionbevilgning for Afrika 106 778 2 111 900 151 78 Regionbevilgning for Asia 17 175 844 500 152 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika 0 556 000 153 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika 1 430 144 000 160 70 Sivilt samfunn 48 555 1 809 500 160 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset 975 160 000 161 70 Næringsutvikling 4 543 259 000 162 70 Overgangsbistand (gap) 22 371 239 000 163 70 Nødhjelp og humanitær bistand 587 3 336 433 163 72 Menneskerettigheter 2 346 378 300 164 70 Fred, forsoning og demokratitiltak 4 391 655 900 164 71 ODA-godkjente land på Balkan 1 549 355 000 164 72 Utvikling og nedrustning 21 737 154 700 164 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land 7 965 515 500 165 70 Forskning og høyere utdanning 11 701 183 000 165 71 Faglig samarbeid 66 914 415 900 2014–2015 Prop. 1 S 31 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr) Kap. Post Betegnelse Overført til Forslag 2014 2015 166 70 Ymse tilskudd 11 742 5 000 166 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling 567 742 200 166 74 Fornybar energi 225 412 1 090 000 168 70 Kvinner og likestilling 13 145 313 500 169 70 Global helse 538 2 915 000 169 73 Utdanning 0 1 650 000 170 73 Verdens matvareprogram (WFP) 0 212 000 170 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv. 13 681 608 300 170 77 FNs aidsprogram (UNAIDS) 0 175 000 170 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv. 2 774 157 300 170 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps 1 636 77 000 170 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning 577 140 000 170 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) 0 95 000 171 70 Verdensbanken 196 901 000 171 71 Regionale banker og fond 5 484 861 500 171 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner 171 259 500 172 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging 43 218 250 000 32 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

8 Årsoversikt for Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet (Oslo) 823 årsverk Utenriksdepartementet (utsendte ved utenriksstasjonene) 637 årsverk Sum Utenriksdepartementet 1 460 årsverk Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 226 årsverk Fredskorpset 33 årsverk Sum årsverk Utenriksdepartementet, Norad og Fredskorpset 1 719 årsverk

Kilde: SSB. Ansatte i Norfund og lokalt ansatte ved utenriksstasjonene er ikke med i tabelloversikten 2014–2015 Prop. 1 S 33 Utenriksdepartementet

9 Programområde 02 Utenriksforvaltning

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr) Kat. Betegnelse Regnskap Saldert Budsjettets Forslag 2013 budsjett 2014 stilling pr 2015 1. halvår 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten 2 028 821 1 907 169 1 915 224 2 038 357 02.10 Utenriksformål 3 617 563 5 065 153 5 365 153 6 349 970 Sum programområde 02 5 646 384 6 972 322 7 280 377 8 388 327

For 2015 foreslås det bevilget 8 388,3 mill. kroner keretten, FN og samarbeidet i NATO. For Norge til utenriksforvaltning. Dette er nominelt 1 416 er det derfor et hovedmål å bidra til at NATO fort- mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2014. setter å være en sterk og troverdig allianse. For å Endringen skyldes i hovedsak økte forpliktelser nå det målet må vi også, gjennom konkrete under EØS-finansieringsordningene. bidrag, sørge for at Norge forblir en relevant alliert og partner. Dette samarbeidet er tuftet på et sterkt felles verdigrunnlag: frihet, uavhengighet 9.1 Fremme norsk sikkerhet og demokrati. Kjernen i samarbeidet – solidarite- ten mellom medlemslandene – danner grunnlaget Det sikkerhetspolitiske landskapet gjennomgår for vårt kollektive forsvar og vilje til felles krise- for tiden dyptgripende endringer. Det skyldes håndtering. Det er avgjørende å ivareta USAs først og fremst Russlands folkerettsstridige interesse for og engasjement i Europa og NATO. handlinger og maktbruk i Ukraina, samt økende Da må vi bidra til at den transatlantiske byrde- antall fremmedkrigere og flyktningestrømmer fordelingen ikke blir for skjev. som følge av utviklingen i Syria og Irak. Russland Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i har demonstrert at landet ikke respekterer all- Europa gjennom Russlands bruk av militærmakt i ment aksepterte regler for internasjonalt sam- Ukraina oppfattes av flere allierte land som en kvem. Det utgjør en alvorlig sikkerhetspolitisk direkte trussel mot deres sikkerhet. For NATO utfordring, ikke minst for NATO og dens med- som allianse har det derfor vært avgjørende å lemsland. NATO er samtidig på vei hjem etter komme med beroligende tiltak overfor disse med- mange års utenlandsengasjement. Bildet preges lemslandene. På samme tid lukker ikke NATO også av kriger og konflikter både i Afrika og Midt- døren for kontakt eller dialog med Russland. østen, særlig i Irak og Syria, og ulike territorial- Det russiske handlingsmønsteret i Ukraina konflikter til havs mellom Kina og naboland i Øst- representerer et vannskille på flere måter. Det og Sør-Kina-havene. I tillegg til de mer klassiske bidrar direkte til destabilisering i Europa og sår sikkerhetsutfordringer er det voksende interna- tvil og usikkerhet om russisk utenrikspolitikk og sjonal oppmerksomhet om nye globale trusler om Russland som aktør internasjonalt. Dette vil som for eksempel cybertrusler. Samlet er derfor legge føringer på norsk sikkerhets- og utenrikspo- det sikkerhetspolitiske bildet mer komplekst og litikk i tiden fremover. Regjeringen legger vekt på krevende enn tidligere. å stå sammen med våre partnere i reaksjonene Norges sikkerhet bygges sammen med andre. mot Russlands uakseptable brudd på folkeretten. Fundamentet for norsk sikkerhetspolitikk er fol- Konkret har vi derfor sluttet oss til EUs tiltak. 34 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Samtidig har Regjeringen utsatt flere politiske fordre landene til etterlevelse av regimets kon- møter med Russland, og det militære samarbeidet trollstandarder. er også utsatt inntil videre. Norge har imidlertid Ved sine handlinger i Ukraina har Russland interesse av å videreføre mye av samarbeidet med også brutt bestemmelsene i Budapest-memor- Russland. Vi ønsker å bevare folk-til-folk-kontak- andumet. Denne avtalen sto sentralt da Ukraina tene og det praktiske samarbeidet på viktige oppga sine kjernevåpen etter Sovjetunionens opp- områder. Det er nå opp til Russland å føre en poli- løsning. Avtalepartenes garantier om respekt for tikk som gjør slikt samarbeid mulig. Ukrainas territoriale integritet er blitt brutt på Nordområdepolitikken må også forstås i en dramatisk vis av Russland. sikkerhetspolitisk ramme. Det internasjonale Ukraina tiltrådte også Ikke-spredningstrakta- samarbeidet gjennom de regionale samarbeidsor- ten (NPT) som ikke-kjernevåpenmakt. Denne ganene i nord, bærekraftig utvikling av ressur- traktaten har tilsynskonferanser hvert 5. år. Den sene og etterlevelse av havretten er alle viktige neste finner sted i mai 2015. Ukrainas situasjon og bidrag til stabilitet og forutsigbarhet, og således Russlands brudd på Budapestmemorandumet kan til sikkerhetspolitikken i bred forstand. Forsvarets komme til å prege tilsynskonferansen og gjøre det økende tilstedeværelse og aktivitet er en sentral vanskeligere å sikre oppslutning om betydningen del av Regjeringens satsing i nord. av negative sikkerhetsgarantier for ikke-kjernevå- Presidentskiftet i Iran sommeren 2013 ble et penmakter. Det er av stor betydning at tilsynskon- vendepunkt i landets tilnærming til det internasjo- feransen blir vellykket. NPT-avtalen er det over- nale samfunnet. Det skapte positiv dynamikk i ordnete rammeverket for nedrustning og ikke- atomforhandlingene med E3+3 og med IAEA. Par- spredning. Det er i denne avtalen selve visjonen tene ble sommeren 2014 enige om å forlenge for- om en verden fri for kjernevåpen er forankret. handlingene frem til 24. november. Selv om det er Svekkes NPT, svekkes også den plattformen vi store utfordringer i disse forhandlingene er utsik- har for å videreføre nedrustning og hindre spred- tene til en løsning bedre enn på lenge. Om det lyk- ning. kes å nå frem til en permanent avtale vil gjennom- I tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2118 føringen bli krevende. Regjeringen er opptatt av har Norge sammen med Danmark og andre alli- de positive virkningene en slik avtale og den inter- erte, deltatt i uttransport av Syrias kjemiske våpen nasjonale kontrollen med Irans atomprogram vil for endelig destruksjon. Det har vært avgjørende kunne ha, regionalt som globalt. Arbeidet med å for regjeringen å sikre at slike våpen aldri mer må forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen kunne brukes mot sivilbefolkningen. Operasjon må videreføres med uforminsket styrke. Regjerin- RECSYR bidrar til å redusere masseødeleggel- gen vil fortsette å støtte IAEA i viktig verifika- sesvåpen og hindre videre spredning av dem. sjonsarbeid slik at verdenssamfunnet får nødven- Dagens og fremtidens sikkerhetspolitikk for- dige forsikringer om at avtaler og forpliktelser fak- drer evne til å møte gamle og nye, konvensjonelle tisk følges opp. som asymmetriske trusler, og å forholde oss til Innsatsen for ikke-spredning kommer også til hybrid krigføring. Sikkerhetsutfordringer som uttrykk gjennom å sikre god eksportkontroll av cybertrusler, terrorisme, organisert kriminalitet, forsvarsmateriell og flerbruksvarer som har maritim kriminalitet og sjørøveri, kan få alvorlige betydning for utvikling og bruk av masseødeleg- konsekvenser for norsk sikkerhet og norske gelsesvåpen. For å holde tritt med spredningsbil- interesser. De er komplekse og grenseoverskri- det og den teknologiske utviklingen, foregår det dende av natur og må møtes med et bredt sett av løpende informasjonsutveksling og forhandlinger virkemidler. om felles kontrollister og retningslinjer i de ulike Regjeringen ser internasjonal terrorisme som multilaterale regimene som Norge er en del av. en stor og vedvarende utfordring. Trusselbildet er Dette er viktig for å sikre felles internasjonale i endring og fremstår i dag som mer uoversiktlig regler vedrørende salg av strategiske varer og og uforutsigbart enn tidligere. Arbeidet med å teknologi. Norge vil ha et særlig ansvar i regimet bekjempe terrorisme flyttes i større grad til områ- for eksportkontroll av missilteknologi (MTCR) der som de senere årene har vist seg å ha de stør- gjennom å lede arbeidet i regimet i 2014–15. Å ste regionale tilstrømningene av terroristgrupper. styrke samarbeidet og sikre åpenhet og god dia- Fremmedkrigere med tilknytning til Norge utgjør log vil være en hovedprioritet. Likeledes vil Norge en stadig større trussel som ikke kan ses isolert styrke dialogen med land utenfor MTCR som har fra den internasjonale utviklingen og hendelsene kapasitet til spredning av masseødeleggelsesvå- som gang på gang ryster oss. Regjeringens arbeid pen og leveringsmidler for slike våpen for å opp- for å styrke det internasjonale arbeidet med fore- 2014–2015 Prop. 1 S 35 Utenriksdepartementet bygging og bekjempelse av terrorisme er basert tikk gjensidig forsterker hverandre og som styr- på en langsiktig tilnærming og et bredt sett av virker Norges prioriteringer og posisjon internasjo- kemidler, og støtter opp om FNs globale anti-ter- nalt. Norge skal være en premissleverandør for rorstrategi. Et viktig element er å bidra til å skape utviklingen i nord, og vi skal gjennom nordområ- motstandsdyktige samfunn som er i stand til å depolitikken ivareta sentrale norske interesser. håndtere egne terrorutfordringer. Tragedien i In Gjennom internasjonalt samarbeid vil Regje- Amenas har ytterligere forsert samarbeidet både ringen arbeide for å sikre Arktis som en fredelig med nærstående land og med næringslivet i deres og stabil region. Som kyststat har Norge et ansvar utenlandsengasjement. Utenriksstasjonene vil for å ivareta rettigheter og forpliktelser etter hav- styrke sikkerhetssamarbeidet med næringslivet i retten, og forvalte fornybare og ikke-fornybare land der dette er relevant og Utenriksdepartemen- ressurser. Norge skal kjennetegnes som en aktør tet er kontaktpunkt for næringslivet i Norge når med konsekvent og forutsigbar suverenitetshev- det gjelder sikkerhetsspørsmål i utlandet. Regje- delse og som en pådriver for et samarbeid med ringens arbeid mot internasjonal terrorisme er andre land preget av tillit og åpenhet. forankret i Meld. St. 21 (2012 – 2013) Terrorbered- Regjeringen vil videreutvikle en samlet poli- skap, og vil ligge til grunn for Regjeringens arbeid tikk for nordområdene, slik den ble løftet frem av i 2015. regjeringen Bondevik II i St. meld. nr. 30 (2004– Norge er som skipsfarts- og handelsnasjon 2005) Muligheter og utfordringer i nord. De over- avhengig av god maritim sikkerhet og at havretten ordnede målsettingene og strategiske satsingsom- etterleves. Somalia og Nigeria er kilder til sjørøveri rådene som er utpekt i Meld. St. 7 (2011–2012) og væpnede overfall utenfor Øst- og Vest-Afrika. Nordområdene – visjon og virkemidler ligger også Det er tegn på at tilsvarende problemer på nytt gjør til grunn for den videre nordområdepolitikken. seg gjeldende i Sørøst-Asia. Regjeringen vil opprett- Regjeringen vil fremover spesielt prioritere til- holde innsatsen for å bekjempe dette problemet. tak innen fem følgende områder: 1) en kunnskaps- Cyberdomenet (det digitale rom) har åpnet for basert næringssatsing, 2) en bred kunnskapssat- nye og alvorlige trusler fra både statlige og ikke- sing i nord, 3) økt samhandling med naboland i statlige aktører. Dette krever internasjonal poli- nord, 4) en videreutvikling av infrastruktur 5) tikkutvikling og operative tiltak. Cybertruslene styrket miljøvern, sjøsikkerhet, rednings- og olje- stiller stater overfor særegne spørsmål av folke- vernberedskap. rettslig og sikkerhetspolitisk karakter og krever I tillegg vil Regjeringens initiativ for forenkling et nært samarbeid mellom stater, og mellom pri- av planprosesser være spesielt viktig for å reali- vat og offentlig sektor både nasjonalt og interna- sere mulighetene i nord. sjonalt. Utenriksdepartementet koordinerer Nor- Regjeringen har som mål å utvikle Nord- ges innsats og norske posisjoner i internasjonal Norge til en av Norges mest skapende og bære- cyberpolitikk. Deltagelse foregår på en rekke kraftige regioner. Regjeringen vil fortsatt legge internasjonale arenaer, både i multilaterale organi- vekt på kunnskapsinnhenting, men det vil bli vikti- sasjoner som FN og NATO, og på arenaer hvor gere fremover å ta kunnskapen i bruk for å få til også ikke-statlige aktører deltar. næringsutvikling. Økt kunnskap og bedre koordinering er nød- I 2015 foreslår Regjeringen å bevilge i over- vendig. Regjeringen styrker derfor arbeidet med kant av 3 mrd. kroner til nordområdesatsingen, globale sikkerhetsutfordringer. hvorav 381 mill. kroner over Utenriksdepartemen- tets budsjett. Dette innebærer en samlet økning på totalt om lag 648 mill. kroner i forhold til 2014. 9.2 Satsing i nordområdene Regjeringen vil styrke og videreutvikle det regionale samarbeidet i nord først og fremst gjen- Samtidig som maktforskyvningen dreier mot øst nom Barentssamarbeidet, men også Den nordlige og sør, får stadig flere øynene opp for nord. Omfat- dimensjon og Nordisk ministerråd. Norge hadde tende klimaendringer, bedre tilgang til naturres- formannskapet i Barentsrådet frem til oktober surser og økende menneskelig aktivitet har for- 2013. sterket nordområdenes betydning internasjonalt. Arbeidet i Arktisk råd blir stadig viktigere og Nordområdene er definert som Norges viktig- bredere. Norge legger stor vekt på å utvikle en ste utenrikspolitiske interesseområde. I våre nær- rolle for observatørene. Norge samarbeider nært områder i nord har vi viktige interesser å ta vare med formannskapene i Arktisk råd og ønsker på. Regjeringen har derfor en ambisiøs nordområ- også et tett samarbeid med USA om deres kom- depolitikk hvor utenrikspolitikk og innenrikspoli- mende formannskap fra 2015–2017. 36 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tilrettelegging for næringsutvikling blir også sin tilnærming til utenrikspolitikken. De innser at viktigere i det arktiske samarbeidet. Norge har der- økt handel og velstand gagner alle. Noen henger for støttet det kanadiske initiativet om opprettelsen fast i sitt syn på internasjonal politikk som et null- av et næringslivsforum i Arktisk råd: Arctic Econo- sumspill. Men ingen stat kan på sikt trygge vel- mic Council. Formålet er å skape en ramme for dia- ferd for egne innbyggere eller sikre sine langsik- log mellom Arktisk råd og næringsutvikling. tige interesser ved å sette folkeretten til side. Russland er en viktig aktør internasjonalt, ikke Land slutter seg til felles regler for mer effek- minst i nordområdene og Arktis. I flere år har tivt å møte kollektive utfordringer der den enkelte imidlertid en rekke utviklingstrekk i Russland gitt stat ellers står maktesløs. Vi slutter oss til felles grunn til bekymring. Russlands folkerettsstridige regler fordi det er riktig, men også fordi det gag- handlinger i Ukraina har endret Russlands for- ner våre egne interesser. Dette gjelder ikke bare hold til omverdenen, også til Norge. Russland små og mellomstore land, men også store. bærer ansvaret for å legge til rette for at et nor- Derfor utformer Regjeringen sin utenrikspoli- malt bilateralt samarbeid kan videreføres. Det er tikk og fremmer Norges interesser gjennom inter- imidlertid i norsk interesse å bidra til et konstruk- nasjonalt samarbeid og samordning. tivt og forutsigbart naboforhold. Regjeringen vil Internasjonale spilleregler er nødvendige for- derfor fortsatt støtte opp om det grensenære sam- utsetninger for å kunne håndtere ressursutnyt- arbeidet, videreføre samarbeidet innen fiskerifor- telse til havs, beskyttelse av naturmiljøet, luftfart, valtning, atomsikkerhet, miljø, utdanning og vide- en omfattende varehandel og digital samhandel, reutviklingen av folk-til-folk-samarbeidet mellom komplekse finans- og investeringsoperasjoner, Norge og Russland i nord. men også grenseoverskridende rettshåndhevelse Fiskerisamarbeidet med Russland kan de siste i møte med internasjonale terrortrusler. årene vise til svært gode resultater. Ulovlig fiske i Derfor vil Regjeringen forsvare de verdier og våre havområder er nesten eliminert, etter å ha den verdensordenen vi tror på. Den er tuftet på vært anslått til rundt 100 000 tonn per år for bare prinsippet om at vi oppnår mest velferd for våre få år siden. Som resultat er de berørte fiskebestan- innbyggere når vi samarbeider og handler med dene gjennomgående i god forfatning. andre land, og legger FN og bindende folkerett til Regjeringen ønsker også å videreføre samar- grunn for statenes samkvem. beidet innen atomsikkerhet, miljø og helse. Regje- Den fremste forutsetningen for å bevare den ringens prioriteringer for dette arbeidet fremkom- eksisterende verdensordenen er ikke at det relative mer bl.a. i Meld. St. 11 (2009–2010) Samarbeidet styrkeforholdet mellom statene er konstant, men at med Russland om atomvirksomhet og miljø i nord- alle følger folkeretten og deltar i etablerte samar- områdene, og vil ligge til grunn for Regjeringens beidsstrukturer. Vi kan ikke ta for gitt at alle de arbeid i 2015. fremvoksende økonomiene deler vårt politiske tankegods fullt ut. Da er det vår plikt å holde fast på etablerte kjøreregler for samarbeid og hardt tilkjem- 9.3 Sikre økonomi og samfunns- pede universelle menneskerettigheter. Det gjelder å interesser i en globalisert verden sikre at nye makter glir inn i en eksisterende ver- densorden, istedenfor at de skaper seg en ny. I en situasjon hvor en stormakt utfordrer den eta- Internasjonal rettsorden og robuste multilate- blerte verdensordenen, må vi slå ring om våre fel- rale systemer kan hjelpe oss gjennom akutte og les verdier. Vi må dra lærdom av det 20. århundre, langvarige kriser. Og vi må være fleksible nok til å dets katastrofer, men også dets dyrekjøpte nyvin- tilpasse systemene til en verden i endring. ninger. I det 21. århundre er verden mer enn noen Vi lever i en geopolitisk brytningstid preget av gang preget av gjensidig avhengighet og sårbar- forandringer i tradisjonelle maktstrukturer. Den het. økonomiske veksten i andre verdensdeler medfø- Den internasjonale rettsordenen er en usynlig, rer betydelig global maktforskyvning. Økonomisk men vesentlig arkitektur. Den tas som oftest for og politisk innflytelse flyttes sørover og østover. gitt. Det er imidlertid den som gir rammebe- Den globale maktforskyvningen viser at det er tingelser, forutsigbarhet og mulighet for å ha tillit sammenheng mellom den økonomiske utviklin- til utvikling av løsninger for fremtiden. Norges gen og hvem som øker sin politiske innflytelse – velferd hadde ikke vært mulig uten en internasjo- og hvem det er som sakker akterut. Samtidig, den nal rettsorden og en global handel som fungerer. gjensidige avhengigheten mellom USA og Kina I en globalisert og tett sammenvevd verden står i veien for en gjentakelse av den to-delte ver- inntar stadig flere stater et vinn-vinn-perspektiv i den fra forrige århundre. USA og Kina er konkur- 2014–2015 Prop. 1 S 37 Utenriksdepartementet renter, men den ene kan ikke lykkes hvis den Enigheten på WTO-møtet på Bali før jul åpnet andre mislykkes. Økt handel og globalisering har muligheten for å gjenoppta forhandlingene om de brakt dem sammen i et vinn-vinn-forhold. Kinas vanskeligste spørsmålene i Doha-runden. Det er velferd avhenger av eksporten til vestlige marke- svært beklagelig at WTOs medlemmer ikke ble der, på samme måte som verdensøkonomien vil enige innen fristen om iverksetting av avtalen om stagnere uten vekst i Kina. Inntrykket av en ver- handelsfasilitering som ble inngått på Bali i 2013. den med to maktsentra balanseres ytterligere ved Dette setter hele resultatet fra Bali i fare og vi risi- at også andre makter vokser frem. kerer at de multilaterale handelsforhandlingene Det nye geopolitisk landskap påvirker Norges blir lagt på is. situasjon. Et viktig mål for Regjeringen er å knytte Det er viktig for WTOs troverdighet å følge oss nærmere til de bredere prosesser som foregår opp vedtakene fra Bali, inkl. iverksettelse av avta- i Asia, i Latin-Amerika og i Afrika. Samtidig forblir len om handelsfasilitering. Avtalen vil legge til tradisjonelle maktpoler og allianser både rele- rette for raskere og billigere handel ved at prose- vante og viktige. dyrer og regler for grensepasseringer standardi- En globalisering preget av økt handel og tek- seres og forenkles. Regjeringen vil komme tilbake nologiutvikling har redusert gapet mellom den fat- til Stortinget med en egen proposisjon om tiltre- tige og rike delen av verden. Verdens fem største delse til denne avtalen så snart WTO eventuelt fat- økonomier er i dag USA, Kina, Japan, Tyskland og ter vedtak om iverksettelse. Frankrike. Innen ti år vil India og Brasil trolig gå Post-Bali arbeidsprogrammet for resten av forbi Tyskland og Frankrike. Syv av de ti raskest temaene i Doha-runden skal forhåpentligvis utar- voksende økonomiene i 2013 var afrikanske. beides innen utgangen av 2014. Hva som er mulig Finanskrisen og håndteringen av den har frem- å få til vil ikke minst være avhengig av hva de skyndet en global geopolitisk endring, som ville store aktørene er villige til. Hovedårsaken til still- kommet uansett. Det internasjonale samfunn må standen i Doha-runden – striden om bidraget fra fornye sine forpliktelser gjennom G20, IMF, WTO, de store vekstøkonomiene – er fortsatt uløst, og OECD og andre organisasjoner. Regjeringen vil vil være et sentralt spørsmål fremover. På norsk bidra til dette der vi kan påvirke utviklingen. side har en vært åpen for at det er flere mulige I den globale økonomiske krisen som oppsto veier videre. Fullføring av hele Doha-runden er etter Lehman Brothers’ konkurs i 2008 var etter all sannsynlighet ikke mulig, men tilnærmin- finansmarkedene nær ved å kollapse. Verdens- gen må likevel være bred nok til at det er mulig handelen falt med 12 pst. Likevel ble finanskri- med avveiing mellom ulike områder. sen en resesjon, ikke en depresjon som på 1930– Dersom forhandlingene fortsetter, er Regjerin- tallet. Den gang stupte verdenshandelen med 50 gen forberedt på at landbruk vil stå sentralt i de pst. på få år. Vi unngikk en ny depresjon fordi videre drøftelsene og at vi vil måtte bidra substan- landene fortsatte å handle med hverandre. I til- sielt til en fremtidig forhandlingsløsning. legg innførte flere land stimulerende tiltak i Norge deltar aktivt i forhandlingene om en ny finans- og pengepolitikken. Det internasjonale avtale om handel med tjenester (TISA). Norske handelssystemet besto testen som et bolverk markedsinteresser på tjenester er stadig vikti- mot økt proteksjonisme og nasjonalisme. gere. Tjenestesektoren er en kunnskapsintensiv Regjeringen vil gjennomføre et taktskifte i sektor drevet frem av norsk kompetanse innen arbeidet med å fremme global handel. IKT og den maritime klynge (inkl. offshore). Regjeringen vil intensivere innsatsen for å Grovt anslått er Norges tjenesteeksport på over oppnå enighet om en global handelsavtale i WTO. 400 mrd. kroner, inkl. gjennom etableringer i Handelspolitikk er geopolitikk. For Norge utlandet. Norsk målsetting for TISA er todelt: høy betyr det multilateralisme. En vellykket Doha- ambisjon om en moderne avtale og at avtalen blir runde vil være et vesentlig bidrag for å sikre den en del av WTO-avtaleverket på sikt. TISA-landene globale økonomiske vekstkraften i de kommende dekker 70 pst. av global tjenestehandel. For år. En slik vekstkraft er nødvendig for å bekjempe Norge dekker den imidlertid bare 10-15 pst. av vår fattigdom og for å kunne skape de nye 600 millio- tjenesteeksport, hvis man ser bort fra EØS-områ- ner jobbene den internasjonale arbeidsorganisa- det (drøyt 50 pst.) som allerede er godt dekket av sjonen ILO sier må komme på plass før 2020. EØS-avtalen. Derfor blir det viktig å få de Alle må bidra for å sikre at vi kommer i mål resterende 30 pst. av verdensmarkedet med (35- med Doha-runden. Regjeringen er innstilt på at 40 pst. av norsk tjenesteeksport). også Norge må være villig til å gi for å oppnå noe. 38 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Regjeringen følger nøye med på forhandlingene virksomhet i enn hos våre tradisjonelle han- av «mega-frihandelsavtaler». De har trolig positiv delspartnere. Store deler av de nye markedene effekt på verdensøkonomien, men er samtidig en finner vi i dag i Asia. Norsk verdiskaping påvirkes utfordring for det multilaterale systemet. En poten- direkte av utviklingen i denne verdensdelen. At siell ny æra i forholdet mellom EU og USA ble inn- Norge har kommet bedre ut enn mange andre ledet i juli 2013 med forhandlingene om et transat- europeiske land i dagens økonomiske situasjon, lantisk handels og investerings partnerskap henger bl.a. sammen med at etterspørsel fra frem- (TTIP). Målsettingen er en omfattende avtale om voksende økonomier i Asia har presset opp ver- handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp densmarkedsprisene på de råvarene Norge samt investeringer. Dersom man lykkes i forhand- eksporterer. Samtidig holder norsk næringsliv lingene vil det innebære et kvantesprang i de øko- stand i tradisjonelle markeder og utvikler nye i nomiske forbindelser over Atlanterhavet og bidra Sentral- og Øst-Europa. Det er viktig for vår kon- til økt vekst og nye arbeidsplasser. kurransekraft at norske bedrifter lykkes i nye Konkurransesituasjonen for norske bedrifter markeder, men også i de markedene som er aller vil bli skjerpet, særlig for sjømat, hvor den kan bli viktigst for oss. Mer enn 70 pst. av vår utenriks- betydelig forverret som følge av at Norge ikke har handel er med EU-landene. Handel, kultur, histo- tollfrihet på sjømat verken i EU eller USA. Norge rie og verdier binder oss sammen. Slik vil det følger nøye med i utviklingen av forhandlingene være i overskuelig fremtid. og har, sammen med EFTA-landene etablert en Regjeringen vil styrke samarbeidet med de dialog med amerikanske myndigheter, samt fulgt fremvoksende økonomiene, ikke bare i Asia, opp vis-a-vis EU gjennom EØS-maskineriet og men også i Afrika og Latin-Amerika. Vi øker det bilateralt med flere av EUs medlemmer. Regjerin- økonomiske samkvem, inngår handelsavtaler og gen legger særlig vekt på budskapet fra både EU støtter opp om norske bedrifter som ønsker å og USA om at WTO fortsatt vil utgjøre grunnmu- satse i disse regionene. Politisk knytter vi ster- ren for de globale handelsrelasjoner. kere bånd til en rekke sentrale land, og til regio- Transpacific Partnership (TPP) omfatter 12 nale organisasjoner, som Asean i Asia og Den land som representerer om lag 40 pst. av verdens afrikanske union. Vi støtter opp om fremveksten BNP og ca. 30 pst. av verdenshandelen. Målet var av regionale mekanismer for samarbeid og kon- å avslutte forhandlingene under ministermøtet i fliktløsning på steder hvor slike strukturer har Singapore i desember 2013, nå rapporteres at stått svakt. ambisjonen er å ferdigstille i løpet av 2014. Forhol- Regjeringen vil gjennomføre et taktskifte i det mellom TPP og RCEP (Regional Comprehen- arbeidet med å fremme norske næringsinteresser sive Economic Partnership der Kina er med, men internasjonalt, og vil sette næringsfremme inn i et ikke USA), vil være av stor betydning for den han- bredere utenriksøkonomisk perspektiv. delspolitiske arkitekturen, både i Asia og globalt. Svært mange bedrifter er avhengige av å lykkes Veksten i verdensøkonomien har tatt seg opp globalt for å vokse. Dette er også viktig for norsk siden den globale finanskrisen, men bedringen er økonomi. Utenriksstasjonene stiller i første rekke svak og sen. Det er fremdeles fremvoksende øko- når det gjelder å yte tjenester til bedriftene i utlan- nomier og utviklingsland som er den største kil- det. Viktige funksjoner er å være døråpner og bidra den til vekst i verdensøkonomien, selv om veksten til nettverksbygging, og å være dialogpartner for heller ikke der har vært like sterkt de siste årene bedriftene om bl.a. lokale rammebetingelser, lokale som i forgående tiår. Blant de tradisjonelle indus- kulturelle forhold, samfunnsansvar og sikkerhet. trilandene har oppgangen kommet best i gang i Team Norway skal bidra til bedre koordinering ute USA, Storbritannia, og enkelte mindre europeiske og hjemme mellom sentrale departementer og vir- land, mens veksten i Japan og i enda større grad i kemiddelapparatet. Utenriksstasjonene skal samar- euroområdet fremdeles er svak. I mange land har beide med bedrifter om sikkerhet og Utenriksde- inntektsforskjellene økt. Arbeidsledigheten i de partementet er kontaktpunkt for hovedkontorer i tradisjonelle industrilandene er høy. I tillegg har Norge vedrørende sikkerhet. Utenrikstjenesten veksten i reallønn for industriarbeidere vært svak styrkes videre gjennom omfattende kompetansehe- i flere av disse landene de siste tiårene, og særlig i vingstiltak for å bli mest mulig relevant for nærings- USA. Inkluderende vekst som skaper jobber og livet. Den beste læringen kommer likevel fra som kommer alle til gode er avgjørende for legiti- direkte kontakt med næringslivet selv. Gjennom miteten til vårt økonomiske system. næringslivsdialoger og andre kontaktflater legges Veksten i global etterspørsel kommer først og det nå til rette for utstrakt direkte kontakt både i fremst i markeder som er vanskeligere å drive Norge og i utlandet. 2014–2015 Prop. 1 S 39 Utenriksdepartementet

Videre er det også en oppgave for utenrikstje- Regelverket for det indre marked utvikler seg nesten å bidra til verdiskaping og sysselsetting i stadig, og det har konsekvenser for Norge. For å Norge. Utenriksdepartementet vil derfor øke sitt kunne påvirke, må vi medvirke og delta på de are- engasjement for og samarbeid med næringsklyn- naer avtaleverket gir adgang til. ger, globale kunnskapssentre i Norge og norske Også på andre saksfelt som dekkes av Norges FoU-miljøer. Utenriksdepartementet vil utforme en avtaler med EU er det i norsk interesse å bidra til strategi for vertskapsattraktivitet for bedre å kunne gode, felles løsninger på europeisk nivå. På justis- markedsføre det beste innen norsk næringsliv. og innenriksområdet samarbeider Norge tett med Videre vil det etableres et prosjekt «global kunn- EU, blant annet på grunnlag av Schengen-avtalen. skap» for å støtte opp under norske FoU-miljøers Utfordringer i form av grenseoverskridende kri- internasjonale ambisjoner på en koordinert måte. minalitet og ulovlig migrasjon må møtes av de Regjeringen legger stor vekt på at norske europeiske land i fellesskap. bedrifter utviser samfunnsansvar i sitt virke glo- Norges samarbeid med EU på det utenriks- og balt. Utenriksdepartementet følger opp dette tema sikkerhetspolitiske området er nært. Det er ofte et i internasjonale fora som FN og OECD i nært sammenfall av syn og interesser mellom Norge og samarbeid med andre departementer. Arbeidet EU i utenrikspolitiske spørsmål og begge parter med samfunnsansvar vil videre styrkes ved nor- har gjensidig interesse av samarbeidet, både i glo- ske utenriksstasjoner, og integreres bedre i bale sammenhenger som klimaforhandlingene og i næringsfremmearbeidet. Regjeringens handlings- utfordringer i våre nærområder. Vi har forventnin- plan vil bidra til en helhetlig tilnærming til dette ger til EU om å være garantist for grunnleggende tema for alle statlige aktører. folkerettslige og demokratiske prinsipper i Europa. Regjeringen fører en åpen og aktiv europapoli- Regjeringen vil at Norge skal være partner med tikk, der norske interesser overfor EU blir ivare- EU for å få dette til, både gjennom EUs felles uten- tatt på en offensiv måte. riks- og sikkerhetspolitikk og dets naboskapspolitikk. Dette er blitt særlig aktuelt med den spente situasjonen i Ukraina i 2014, som er den største sik- 9.4 Styrket engasjement i Europa kerhetspolitiske utfordringen Europa har stått overfor siden murens fall. EU spiller en viktig rolle Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Det er i å koordinere europeiske lands svar på denne på vårt eget kontinent vi har våre nærmeste part- utfordringen. Også i håndteringen av Ukraina-situ- nere. Gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og asjonen er Norge og EU nære partnere. våre øvrige avtaler med EU deltar Norge aktivt i Regjeringen har lagt frem en strategi for sam- det europeiske samarbeidet. Det indre marked, arbeidet med EU for inneværende stortingsperi- med 31 land fra EU og EØS/EFTA-siden og med ode. Den slår fast at Regjeringen vil føre en euro- mer enn 500 millioner innbyggere, er Norges vik- papolitikk som ivaretar norske interesser ved å tigste marked. prioritere tidlig norsk medvirkning i EUs regel- Seks år etter at finanskrisen begynte er verksprosesser samt bidra til likeverdige konkur- Europa på god vei til å gjenvinne tilliten og stabili- ransevilkår for norske aktører i det indre marked sere situasjonen. Veksten er likevel fortsatt skjør gjennom kontinuerlig å prioritere arbeidet med og arbeidsledigheten til dels meget høy. Det er innlemmelse av nye rettsakter i EØS-avtalen. viktig for Europas håndtering av de økonomiske Hovedsatsningsområdene for Regjeringen i for- utfordringene fremover å videreutvikle det indre holdet til EU er økt konkurransekraft, klima- og marked. Det er også i tråd med norske interesser. energisamarbeidet, forskning og utdanning, sam- EØS-avtalen har nå virket i over 20 år og har arbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk samt tjent både EØS/EFTA-landene og EU-landene godt. justissamarbeidet. Den er den mest omfattende internasjonale avtale Strategien suppleres av det årlige arbeidspro- Norge noen gang har inngått og er vår viktigste grammet for arbeidet med EU- og EØS-saker. Pro- samarbeidsavtale. Den gir norske aktører adgang til grammet for 2015 vil oversendes Stortinget tidlig i det felles indre europeiske markedet på lik linje 2015. med bedrifter fra EU-land. Et felles regelverk sikrer Regjeringen legger vekt på å føre en åpen, at de konkurrerer på like vilkår. Samtidig gir avta- kunnskapsbasert og inkluderende europapolitikk. len vern for forbrukere og rettigheter for nordmenn Kunnskap og meningsutveksling om Norges for- som ønsker å bo, arbeide og studere i et annet euro- hold til Europa er en styrke for det norske samfun- peisk land. EØS-avtalen skaper derfor muligheter net. Regjeringen vil videreføre støtten til aktører for store grupper i det norske samfunnet. som ønsker å bidra til norsk europadebatt. 40 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Programsamarbeidet utgjør en sentral del av dene. EØS-midlene er et bidrag til å redusere Norges samarbeid med EU. Deltakelse sørger for disse ulikhetene og å gjøre EØS-området til et kunnskapsutveksling og nettverksutvikling mel- robust og fremtidsrettet indre marked. Dette må lom norske og europeiske miljøer. Videre bidrar bygges på likeverd og økonomisk og sosial utjev- programmene til å fremme bærekraftig økono- ning mellom landene som deltar. EØS-midlene misk vekst, og til å løse sentrale samfunnsutfor- 2009–2014 utgjør om lag 15 mrd. kroner. Motta- dringer. Regjeringen vil derfor arbeide for å sikre kerlandene er; Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, aktiv norsk deltagelse i EUs programmer og jobbe Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, systematisk for å utnytte de mulighetene vår pro- Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. gramdeltagelse gir. Forhandlinger med EU om en ny periode for EUs østlige partnerskap med Ukraina, Mold- EØS-midlene utover 2014 er innledet. Det er ned- ova, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia og Hvite- felt i avtalene med EU for 2009–2014 at et overord- russland har som mål å fremme solidaritet med net mål også er å styrke kontakten og samarbei- disse landene, sikre stabilitet og støtte samfunns- det mellom Norge og mottakerlandene. Det bilate- utviklingen gjennom konkrete prosjekter og til- rale forholdet til landene styrkes blant annet gjen- tak. Regjeringen støtter EU i videreutviklingen av nom 21 norske fagetater. Disse er engasjert som Det østlige partnerskapet og deltar i informasjons- partnere i 87 programmer og bidrar med erfarin- og koordineringsgruppen som EU har etablert for ger og kompetanse i gjennomføringen av pro- tredjeland. Norge har prosjektarbeid i flere av grammene. De norske organisasjonene opplever partnerlandene og arbeider for å samordne dette at arbeidet med EØS-midlene gir ringvirkninger i med EU og andre giverland. De åtte nordiske og form av økt tilgang til internasjonale nettverk i baltiske land samarbeider nært om spørsmål knyt- Europa innen deres fagområder. Programpart- tet til EUs naboskapspolitikk østover innenfor nerne legger også til rette for at norske organisa- rammen av Det østlige partnerskapet. sjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, Norge har et bredt engasjement innenfor Nor- frivillige organisasjoner og andre kan delta i sam- disk ministerråd og arbeider for å effektivisere og arbeidsprosjekter under programmene. aktualisere samarbeidet. De nordiske land lærer Regjeringen mener at et fremtidsrettet indre av hverandre på nasjonalt nivå, de arbeider marked i Europa er avhengig av konkurransedyk- sammen for å få gjennomslag for nordiske syns- tige bedrifter som tar ansvar for miljøet. Gjennom punkter internasjonalt og for å forenkle folks hver- EØS-midlene støttes samarbeidsprosjekter innen dag i Norden. grønn innovasjon og næringsutvikling for å legge Hver for seg er alle de nordiske land små, men til rette for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser. til sammen er Norden verdens 10. største økonomi. Forskning er viktig for økonomisk og sosial Samtidig er vi en av de mest innovative regioner i utvikling i Europa. Under EØS-midlene er det opp- verden. For å synliggjøre dette vil Regjeringen rettet forskningsprogrammer i syv land. Målet er fokusere mer på felles nordiske verdier og interes- å styrke forskningskapasiteten og bruken av ser i utenrikspolitikken og europapolitikken. forskningsresultatene i mottakerlandene gjennom Et tettere samarbeid om «Norden i Europa» vil samarbeid med norske institusjoner. kunne utfylle og gi synergieffekter til både det for- Særskilte programmer retter seg mot sosialt melle samarbeidet innenfor Nordisk ministerråd ekskluderte og sårbare grupper. Dette inkluderer (NMR) og det uformelle samarbeidet om uten- romfolk som står overfor utfordringer på en rekke riks- og sikkerhetspolitikk. Målet er å utgjøre et ulike områder. Norge har derfor en bred tilnær- europapolitisk supplement til eksisterende nor- ming og støtter tiltak innenfor flere sektorer, som disk samarbeid. utdanning, helse og på justisfeltet. Formålet er blant annet at svake grupper skal få varige forbedrede økonomiske kår på lang sikt. Støtten utgjør 9.5 Økonomiske bidrag i våre så langt i overkant av 300 mill. kroner til enkelt- nærområder – EØS-midler og prosjekter i ti av mottakerlandene. Innsatsen for å bistand til Vest-Balkan bedre romfolks levekår skjer i dialog og samarbeid med mottakerlandene, Europakommisjonen I flere europeiske land har finanskrisen tydelig- og sentrale internasjonale aktører på dette feltet. gjort behovet for strukturelle reformer. Regjeringen prioriterer samtidig innsatsen for Endringene skal bidra til styrket konkurranse- å styrke grunnleggende menneskerettigheter og evne og ny vekst. Samtidig er det fortsatt betyde- demokratiske verdier, toleranse, det sivile sam- lige økonomiske og sosiale forskjeller mellom lan- funn og rettstaten. Det er etablert et strategisk 2014–2015 Prop. 1 S 41 Utenriksdepartementet samarbeid med Europarådet for å sette fornyet ser i et rettsbasert internasjonalt system. FN står, fokus på disse utfordringene i mottakerlandene. som universell organisasjon, helt sentralt i Norges Som den eneste rene paneuropeiske internasjo- internasjonale engasjement for verdier og men- nale organisasjonen representerer Europarådet neskerettigheter, humanitær nødhjelp og bære- en viktig plattform for utøvelse av Regjeringens kraftig utvikling, for fattige og sårbare mennesker engasjements- og europapolitikk. Organisasjonen så vel som globale fellesgoder, natur, miljø og bidrar til å sikre respekt for menneskerettigheter, klima. Norsk støtte til FN, som institusjon, møte- demokrati og rettsstatsprinsipper i hele Europa. plass, normgiver og operasjonell aktør, er derfor Europarådet er det fremste forum for regelverks- en hjørnestein i utenriks- og utviklingspolitikken. og standardutvikling på disse områdene, som Norge har betydelig innflytelse i FN i kraft av vårt utgjør organisasjonens kjerneområder. aktive engasjement, med finansiering, personell, Et velfungerende demokratisk samfunn avhen- diplomatisk støtte og arbeid for effektivisering og ger av sterke frivillige organisasjoner som kan FN-reform. kanalisere borgernes interesser og sikre åpenhet Regjeringen har i FN en solid plattform for i politikk, forvaltning og den offentlige debatt. videre fremme av norske verdier og interesser på Gjennom NGO-fondene kan grasrotorganisasjo- prioriterte områder som fredsbevaring og forso- ner og andre frivillige organisasjoner med avgren- ning, nødhjelp, rettigheter og likestilling, rettfer- sede ressurser få støtte til kapasitetsbygging og dig fordeling, fattigdomsreduksjon, helse, energi prosjektarbeid i mottakerlandene, og for å og klima. Disse områdene vil stå sentralt i vårt fremme en aktiv offentlig debatt om sentrale FN-arbeid, for å oppnå Tusenårsmålene, og for å spørsmål utforme et «post-2015» målsett og rammeverk for Mange europeiske klima- og miljøutfordringer bærekraftig utvikling som er enhetlig, lettfattelig, er grenseoverskridende og krever samarbeid på og integrerer de sosiale, økonomiske og miljø- tvers av landene. Over 30 pst. av EØS-midlene går messige aspekter sammen med godt styresett og til klima, miljø og fornybar energi. Norge og mot- demokrati, innen en rettighetsbasert tilnærming. takerlandene har sterke felles interesser på dette Universell helsetilgang, barne- og mødrehelse, området. seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kli- Regjeringen vil fortsatt støtte arbeidet for sta- mavennlig energi og bærekraftig energi for alle, bilisering og utvikling på Vest-Balkan. Bidrag til og arbeidet for rettigheter og beskyttelse for kvin- landenes bestrebelser for integrasjon i NATO og ner, vil gis spesiell oppmerksomhet. Regjeringen EU er et sentralt element i samarbeidet. Prosjekt- vil prioritere støtte til sårbare folk og land som er bistanden reduseres i tråd med utviklingen i regi- rammet av kriser og konflikt, og bidra til å styrke onen og integrasjonsprosessen slik det er nedfelt i samordning og sammenhenger i FNs arbeid for Meld. St. 17 (2010–2011) Norsk innsats for stabili- konfliktforebygging og fred, humanitær bistand tet og utvikling i Sørøst-Europa. og utvikling, demokrati, godt styresett og menneskerettigheter. Selv i en situasjon der den globale fattigdom- 9.6 FN – global normgiver men er halvert, ser man stigende forskjeller som et økende problem. Arbeidsledigheten blant unge Med sitt universelle medlemskap og helhetlige mennesker er spesielt alvorlig. ILO slår fast at det mandat er FN den viktigste organisasjon for inter- innen 2020 må skapes 600 millioner nye jobber nasjonalt samarbeid. Alle land har fordeler av et globalt. Norge vil gjennom økt satsing på utdan- forutsigbart, regelstyrt system for samkvem og ning, «skills-gap», entreprenørskap og privat sek- løsning av interessekonflikter mellom land. FN tor i utviklingspolitikken arbeide aktivt med bidrar til å løse felles problemer ved utvikling av denne typen problemstillinger. Det norske diplo- normer og regler, ved å være et forum for fredelig matiske arbeidet vil skje i mange fora og arenaer løsning av interessekonflikter, ved å forebygge og på det økonomiske området; gjennom FN og dens løse voldelige konflikter, ved å bistå i humanitære særorganisasjoner, gjennom IMF, Verdensban- kriser og ved å bidra til økonomisk og sosial utvik- ken og de regionale banker, gjennom WTO og ling. OECD. Flere steder er reformer viktige for å nå Norges FN-politikk er basert på verdier så vel målet om flere arbeidsplasser og reduksjon i ung- som interesser. FNs rolle som global normgiver domsledigheten spesielt. Reformene må under- og garantist for folkeretten, herunder havrett, fred støtte ideen om representativitet og legitimitet. og sikkerhet, er av fundamental betydning for Gjennom norske initiativ og i strategisk samar- norsk suverenitet, ressursforvaltning og interes- beid med andre, går Regjeringen inn for å utvikle 42 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet politiske svar på de globale utfordringene og Europa er vant til å ta for gitt settes på prøve. behovet for inkluderende og jobbskapende vekst. Utenriksdepartementet har lansert en strategi for Det vises til omtale under programområde 03 utenrikstjenestens arbeid med menneskerettighe- Internasjonal bistand. ter i Europa. Denne bidrar til et styrket fokus på å motarbeide hatefulle ytringer, rasisme og høyre- ekstreme holdninger. 9.7 Fremme menneskerettigheter Det vises til omtale under programområde 03 Internasjonal bistand. I norsk utenriks- og utviklingspolitikk står arbeidet for å styrke vilkårene for en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene 9.8 Kultur, offentlig diplomati og helt sentralt. Ytringsfriheten er truet i en rekke informasjon land, ikke minst i konfliktområder og i svake demokratier. Uavhengige medier er viktige for å Et positivt og nyansert bilde av Norge i våre vik- avdekke undertrykking og overgrep og fremme tigste samarbeidsland bidrar til forståelse for nor- demokratisk deltakelse. Ekstremisme og hatefulle ske verdier og politiske prioriteringer. Det styrker ytringer er et økende problem som må konfronte- også mulighetene for gjennomslag for norske res uten å gå på akkord med ytringsfrihet og for- interesser, samt for norsk samfunns-, nærings- og samlingsfrihet. kulturliv. Regjeringen vil samarbeide med sentrale Regjeringen er bekymret for det økte presset aktører for å bidra til engasjement og forståelse på menneskerettighetene internasjonalt, særlig for norske synspunkter og norsk kompetanse. er det en negativ utvikling for grunnleggende Målrettet informasjonsarbeid, profileringstiltak og sivile og politiske menneskerettigheter. Regje- kultursamarbeid er effektive virkemidler i det ringen vil derfor legge frem en melding til Stor- offentlige diplomatiet. Gjennom samarbeid og dia- tinget som viser hvordan Regjeringen vil styrke log med individer og grupper i viktige samar- innsatsen for menneskerettigheter i utenriks- og beidsland, bidrar utenrikstjenesten til kunnskap utviklingspolitikken, særlig gjennom samord- om og engasjement for Norge. Målet med offent- ning, effektivisering og en mer systematisk lig diplomati er å få gjennomslag for norske øko- bruk av de ulike virkemidlene som er til rådig- nomiske, kulturelle og politiske interesser. het. Utenrikstjenesten skal kommunisere norske OSSE, Europarådet og FN er viktige arenaer politiske prioriteringer, inkludert menneskerettig- for dette arbeidet. Regjeringen støtter også opp- heter, næringsfremme, utdanning og internasjo- byggingen av nasjonale institusjoner som kan nal handel. I arbeidet med offentlig diplomati er styrke beskyttelsen av menneskerettighetene. følgende 20 land prioritert: Danmark, Finland, Et uavhengig rettsvesen, offentlige forval- Island, Sverige, Frankrike, Italia, Nederland, tingsorgan, ombudsordninger og nasjonale men- Polen, Russland, Spania, Storbritannia, Tyrkia, neskerettighetskommisjoner er viktige for å sikre Tyskland, Brasil, Canada, USA, India, Japan, Kina at stater utøver sitt ansvar for å oppfylle mennes- og Sør-Afrika. kerettighetene. Menneskerettskonvensjonene Regjeringens internasjonale kulturinnsats skal skal brukes metodisk for å identifisere staters bidra til å styrke norsk kulturlivs internasjonale plikter overfor sin befolkning. FNs Høykommis- muligheter. I arbeidet legges det vekt på den sær for menneskerettigheter (OHCHR) er en sen- betydning internasjonal kultursatsing har både for tral partner for Norge i arbeidet med å sikre en enkeltkunstnere og for kulturlivet som helhet. sterkere gjennomføring av menneskerettighe- Dette arbeidet vil fortsatt bli utført i nært samar- tene på landnivå. beid med kulturlivet generelt og de særlige kunst- I lys av den negative utviklingen for mennes- faglige organisasjonene med internasjonale sek- kerettigheter og demokrati i Russland, vil videre toroppgaver spesielt. Formålet med Regjeringens arbeid på dette området fortsatt være høyt priori- tilrettelegging for norsk kulturliv internasjonalt er tert. Prosjektsamarbeidet med Russland omfatter å sikre at norske kunstnere får internasjonale prosjekter som støtter opp om menneskerettig- muligheter, å bidra til et aktivt og levende norsk hetsforsvarere, styrket rettssikkerhet, uavhen- kulturliv og at norsk kultur er en del av den glo- gige media og samarbeid mellom frivillige organi- bale kultursamtalen. Både kulturpolitiske mål og sasjoner. arbeidet for de samlede norske interesser i utlan- Krisen i Europa rammer regioner og befolk- det ligger til grunn. Et kvalitativt godt kultursam- ningsgrupper ulikt. Rettigheter innbyggerne i arbeid bygger opp under et godt omdømme for 2014–2015 Prop. 1 S 43 Utenriksdepartementet

Norge og støtter opp om forbindelsene med vik- Enhetlig servicenivå og størst mulig grad av like- tige samarbeidsland. behandling for sammenlignbare konsulære tjenester prioriteres, samtidig som det må tas høyde for at det kan være store variasjoner i de enkeltes 9.9 Konsulær bistand og utlendings- behov for støtte, og hvilke løsninger som er feltet mulige innenfor de rammer som settes av de respektive lands lovgiving. Konsulær bistand Hovedansvaret for bistand til norske borgere i utlandet er tillagt utenrikstjenesten. I henhold til Utlendingsfeltet lov om utenrikstjenesten er to av utenrikstje- Norske utenriksstasjoner er en viktig del av før- nestens tre hovedoppgaver knyttet til konsulære stelinjetjenesten for utlendinger som ønsker å spørsmål. Årlig håndteres over 100 000 store og besøke eller flytte til Norge. Utenriksstasjonene små konsulære saker – de fleste av disse får sin fatter førsteinstansvedtak i visumsaker, og er løsning ved Norges ambassader og generalkon- saksforberedende instans for alle utlendingssaker sulater, og de 350 honorære stasjonene. I tillegg fremmet utenfor Norge. Stasjonene forbereder bistås reisende nordmenn av Utenriksdeparte- slike saker for vedtak i Utlendingsdirektoratet og i mentets operative senter, som mottar omlag 100 Politiet ved å innhente og verifisere opplysninger, henvendelser om konsulær bistand i døgnet. og å intervjue søkere. Stasjonene bistår også i Et økende antall norske borgere velger å reise arbeidet med retur av personer uten lovlig opptil eller bosette seg i utlandet. Nordmenn velger hold. Utenrikstjenesten er den største saksbe- også i større grad mer eksotiske reisemål. Én av handleren på utlendingsfeltet målt i antall saker; følgene av dette er flere og mer komplekse fore- og i 2015 vil utenriksstasjonene håndtere spørsler om konsulær bistand, kombinert med nærmere 250 000 søknader. høye forventninger til den hjelp og støtte norske Utenriksdepartementet ønsker å bidra til en myndigheter kan gi nordmenn i utlandet. Arbei- enhetlig, effektiv og serviceorientert utlendings- det medfører ofte en utfordrende balansegang forvaltning med forutsigbar saksbehandlingstid mellom den reisendes ønske om bistand og nød- som felles mål. En mest mulig enhetlig forvalt- vendige avgrensninger utenrikstjenesten må ning skal legge til rette for bedre samordning av foreta, både på grunn av tilgjengelige ressurser og styring og resultatoppfølging. fordi folkeretten setter grenser for norske Utenriksdepartementet og Justis- og bered- myndigheters handlingsrom i utlandet. Arbeidet skapsdepartementet vil fortsette å arbeide med bistand til nordmenn i utlandet videreføres sammen for flere returavtaler og bruke Norges langs de linjer som er fastlagt i Meld. St. 12 (2010– posisjon for å sikre slike avtaler. Utenriksdeparte- 2011), jf. Innst. 396 S (2010–2011) Bistand til nord- mentet vil videreføre det særskilte fokus på id- menn i utlandet. Konkrete anbefalinger fra stor- kontroll i visum- og oppholdssøknader ved våre tingsmeldingen er iverksatt, noen er sluttført og utenriksstasjoner. Gjennom tett samarbeid med andre er blitt en del av det løpende arbeid. Nasjonalt id-senter skal id-kompetansen ved nor- I 2015 prioriteres særlig å videreutvikle Uten- ske utenriksstasjoner styrkes. Utenrikstjenesten riksdepartementets operative senter, og gjøre vil videreføre DNA-testing i familiegjenforenings- utenrikstjenesten mer robust til å bistå i saker søknader i nært samarbeid med Utlendingsdirek- vedrørende tvangsekteskap, barnebortføring og toratet. Forutsatt adekvat ressurstilførsel vil uten- andre saker knyttet til mindreårige. rikstjenesten kunne øke omfanget av DNA-tester. Det legges vekt på god service samt effektiv Utenrikstjenesten viderefører arbeidet med å og profesjonell hjelp til reisende nordmenn. Sosi- fasilitere arbeidsinnvandring til Norge, blant ale medier og informasjonsløsninger tilpasset annet ved at bemyndigete utenriksstasjoner fatter mobiltelefon, nettbrett og datamaskin, uavhengig vedtak ved behandling av søknader om arbeidstil- av leverandør, har vist seg å være et nyttig supple- latelse fra faglært arbeidskraft for å sikre norsk ment til andre informasjonskanaler. næringsliv rask og enkel tilgang på høykompetent For å sikre at utenrikstjenestens medarbei- arbeidskraft. dere til enhver tid har den nødvendige kompetan- I henhold til felles utrullingsplan vil Norge i sen benytter departementet ulike verktøy for å fellesskap med øvrige Schengen-land sluttføre gjøre både egne ansatte og medarbeidere ved de utrullingsløpet for innføringen av krav om opptak norske honorære konsulatene best mulig rustet til av biometriske data i visumsaker, og lagring av å bistå nordmenn som får problemer i utlandet. disse i en felles Schengen-database. Det utredes 44 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet også hvorvidt utenriksstasjonene skal oppta bio- sig bidrar reisene til kompetanseheving ved sta- metri også i søknader om oppholdstillatelse. Uten- sjonene, bedre arbeidsflyt og mer ressurseffektivt riksdepartementet vil videreføre samarbeidet med arbeid med utlendingssaker. Utlendingsdirektoratet om beste praksis-reiser til Utenriksdepartementet vil videreføre arbeidet flere utenriksstasjoner hvert år. Formålet med rei- med å tjenesteutsette mottak av visum og opp- sene er å gjennomgå alle ledd i stasjonens arbeid holdssøknader der det er økonomisk og praktisk med visum- og oppholdssøknader. Erfaringsmes- hensiktsmessig. 2014–2015 Prop. 1 S 45 Utenriksdepartementet

10 Programområde 03 Internasjonal bistand

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr) Kat. Betegnelse Regnskap Saldert Budsjettets Forslag 2013 budsjett 2014 stilling pr 2015 1. halvår 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen 1 451 411 1 559 296 1 559 296 1 549 771 03.10 Bilateral bistand 3 800 626 3 839 400 3 922 400 3 656 400 03.20 Globale ordninger 17 830 246 16 230 847 16 151 847 18 510 877 03.30 Multilateral bistand 7 136 465 7 016 300 7 013 300 5 797 600 Sum programområde 03 30 218 748 28 645 843 28 646 843 29 514 648 Merknad til tabellen: I kolonnen regnskap 2013 inngår også 2,2 mrd. kroner utbetalt til klima og skogtiltak. Disse tiltakene er fra 2014 overført Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak.

For 2015 foreslår Regjeringen å bevilge 29 514,6 det andre vil innsatsen i utvalgte land styrkes og mill. kroner til internasjonalt utviklingssamarbeid fokuseres. For det tredje vil arbeidet for å forenkle (ODA)1 over Utenriksdepartementets budsjett. og forbedre forvaltingen av bistanden styrkes. I tillegg til bevilgninger på Utenriksdeparte- De aller fleste av de 116 landene Norge ga mentets budsjett foreslås det bevilget 3 mrd. kro- bistand til i 2013 mottok norsk bistand over flere ner til klima- og skogtiltak, som også klassifiseres ulike budsjettposter og gjennom flere kanaler. For som ODA, over Klima- og miljødepartementets å redusere antall mottakerland er det nødvendig budsjett. Samlet bevilgningsforslag til bistand i med en felles tilnærming for alle budsjettposter, 2015 utgjør 32 565 mill. kroner, 1 053 mill. kro- slik at alle aktører faser ut bistand til de samme ner2/3,3 pst. høyere enn saldert budsjett 2014, til- landene. I arbeidet for å redusere antall mottaker- svarende 0,98 pst. av BNI-anslaget. land har Regjeringen lagt vekt på at de fattigste Regjeringens mål er en effektiv utviklingspoli- landene skal prioriteres. Det tas derfor først og tikk som gir resultater. I 2013 ble norske bistands- fremst sikte på at bistand til en del høyere mello- midler kanalisert til 116 av de 148 landene som er minntektsland fases ut. I tillegg fases bistanden ut godkjente for å motta slik støtte. Dette gjør bistan- i noen lavere mellominntektsland og lavinn- den fragmentert, gir omfattende forvaltning og tektsland der norsk bistandsengasjement i gjør det vanskelig å sammenfatte resultater. Regje- utgangspunktet er beskjedent. Utfasing skjer etter ringen har derfor besluttet å konsentrere norsk hvert som avtaler utløper, og det legges ikke opp bistand langs flere akser. For det første vil antall til å bryte inngåtte forpliktelser. land som mottar norsk bistand reduseres noe. For I eget vedlegg følger en liste på 84 samarbeidsland, fordelt på fokusland/områder, og andre samarbeidsland. Det skal fra 2015 som hovedregel 1 Official Development Assistance (ODA) er OECDs betegnelse på overføringer av lån, gaver eller faglig bistand som ikke gis bistand til land som ikke står på denne offentlige myndigheter gir direkte til et utviklingsland (stat listen. Unntak vil kunne gjøres i enkelttilfeller. til stat) eller til multilaterale organisasjoner som FN og Ver- Regjeringen har valgt ut 12 fokusland som vil densbanken mv. gis særlig prioritet i utviklingssamarbeidet fra 2 Inkl. anslagsvis 57,1 mill. kroner i beregnet mva, som, etter omleggingen til nettobudsjettering av visse driftsutgifter 2015. Dette er land der vi ønsker et bredt, langsik- per 1.1.2015, inngår i Finansdepartementets budsjett. tig og fattigdomsrettet engasjement, har god land- 46 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet kunnskap og kan utgjøre en forskjell, og der vi har tindividets frihet og rettigheter i sentrum og søker et nærvær som gir grunnlag for tett oppfølging og både å styrke myndighetenes evne til å oppfylle løpende dialog med myndighetene. borgernes rettigheter og borgernes evne til å Fokuslandene er inndelt i to grupper. Den før- kreve sine rettigheter gjennomført. Uavhengig av ste omfatter sårbare stater, der stabilisering og sektor eller tematikk vil en slik tilnærming kvali- fredsbygging står sentralt. Dette er de landene tetssikre bistanden, bidra til bærekraftige resulta- hvor befolkningen er mest fattig, hvor oppnåelsen ter og bidra til å styrke utsatte gruppers innfly- av FNs tusenårsmål er lengst unna, og hvor ver- telse. dens bidrag er avgjørende selv når de politiske og sosiale endringene tar tid eller uteblir. Afgha- nistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør- 10.1 Utdanning og helse Sudan er valgt ut som fokusland i denne kategorien. Barn er født med stor evne til læring, og den glo- I utvelgelsen av fokusland har Regjeringen bale innsatsen hjelper; 90 pst. av barn i grunnsko- lagt vekt på at disse skal være lavinntektsland lealder går nå på skole. Men 58 millioner barn har eller lavere mellominntektsland med begrenset til- ingen tilgang til grunnutdanning. Alle går de glipp gang til kapital og kompetanse fra andre kilder av en grunnleggende menneskerettighet: retten enn bistand. Landene bør vektlegge menneskeret- til utdanning. Uten redskap til å tilegne seg kunn- tighets- og demokratispørsmål samt å bygge en skap kan mennesker vanskelig ta gode valg i egen sterk privat sektor. hverdag og de kan vanskelig bidra til eget lands I tillegg til disse landene vil det fremdeles utvikling i en kunnskapsbasert verden. Barn i være land som mottar store summer til globale konfliktområder, barn med nedsatt funksjonsevne goder som skogsatsing eller støtte til enkeltsekto- og jenter er spesielt utsatt. Regjeringen foreslår rer som næringsutvikling og ressursforvaltning, en robust opptrapping av bevilgningene til utdan- land som mottar støtte i kortere perioder, for ning, og prioriterer de svakeste gruppene. Meld. eksempel ved naturkatastrofer, eller land som av St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling beskri- klare, utenrikspolitiske grunner vil støttes. ver Regjeringens ambisjon om å gjenreise utdan- Konsentrasjon er et virkemiddel for å oppnå ning som satsningsområde i utviklingssamarbei- Regjeringens hovedmål om en effektiv utviklings- det. Fremtidens utdanningssatsing må være fler- politikk som gir resultater. dimensjonal og strekke seg utover barnetrinnet. Regjeringens politikk innebærer at Norge skal Innsatsen skal være resultatorientert med vekt på støtte land i deres arbeid for varig fattigdomsreduk- kapasitetsbygging i samarbeidslandene for å sikre sjon, for demokrati og menneskerettigheter. bærekraft og redusert bistandsavhengighet. Bistanden skal støtte endringer som gjør at landene Regjeringen vil se innsatsen for global utdan- selv kan ivareta sin befolkning og sine forpliktelser ning i sammenheng med innsatsen for global overfor det internasjonale samfunnet, klima og helse. Utdanning for alle vil gi et løft også på miljø. Selv under de aller beste forutsetninger tar andre felt, som fattigdomsbekjemping, matsikker- slike endringer tid, og knapt noe utviklingsland vil het, sysselsetting, næringsutvikling, likestilling, ha optimale forutsetninger. Regjeringen ønsker å fred og demokrati – og ikke minst helse. Det opp- legge realistiske mål til grunn for forvaltningen av rettes en egen budsjettpost for utdanning, og Norges bidrag til utviklingsland. Regjeringen vil bevilgningene til helse og til utdanning samles i et også vektlegge landenes eget ansvar for egen utvik- felles kapittel slik at arbeidet ses i sammenheng. ling; bistand kan aldri erstatte godt styresett fra lan- God helse er en menneskerettighet, og en for- denes egne myndigheter. utsetning for et meningsfullt liv og aktiv delta- Regjeringen prioriterer spesielt seks områder gelse i eget samfunn. Den globale innsatsen for som kan bidra til positiv utvikling for våre samar- verdens helse er et stort spleiselag, og gir resulta- beidsland. Disse er utdanning, helse, næringsut- ter. For å nå mange av helsemålene kreves likevel vikling, kvinner og likestilling, menneskerettighe- forsterket innsats, og utdanning er en av de mest ter, energi og klima. En aktiv klimapolitikk, både effektive strategiene. Regjeringen prioriterer Nor- når det gjelder utslippsreduksjoner, inklusive sat- ges sterke innsats for helse, inkludert vaksinering sing på fornybar energi, og klimatilpasning står av barn gjennom Den globale vaksinealliansen, og sentralt i utenriks- og utviklingspolitikken, og kob- foreslår å øke støtten til Det globale fondet for lingen til helse vil være viktig. bekjempelse aids, tuberkulose og malaria. På Norges utviklingssamarbeid er menneskeret- samme måte vil Regjeringen bidra til den interna- tighetsbasert. Rettighetsperspektivet setter enkel- sjonale ordningen for økt tilgang til legemidler, 2014–2015 Prop. 1 S 47 Utenriksdepartementet

UNITAID, og til UNAIDS' innsats for å fremme sende gruppe av unge afrikanere representerer menneskerettigheter og bekjempe stigmatisering også en stor ressurs, og stadig flere av dem har og diskriminering. Det gjelder særlig kvinner og videregående eller høyere utdanning. Utfordrin- sårbare grupper som menn som har sex med gen er å få satt denne menneskelige ressursen i menn, mennesker som injiserer narkotika og produktivt inntektsskapende arbeid. Det er mye mennesker som selger sex. Norge deler de glo- som tyder på at det ikke er samsvar mellom den bale målene fra høynivåmøtet om aids i 2011 om å utdanning ungdom har og den kompetansen halvere antall nysmittede og eliminere smitte fra bedrifter etterspør. Det er ikke lagt tilstrekkelig mor til barn innen 2015. vekt på å sikre relevant yrkesfaglig utdanning. Å bedre kvinners og barns helse er de tusen- OECD/DACs gjennomgang av norsk årsmålene verden er lengst unna å nå innen utgan- utviklingssamarbeid (2013) peker på at Norge har gen av 2015. Hvert år dør 70 000 tenåringsjenter lykkes i å mobilisere norsk privat sektor. Samtidig på grunn av komplikasjoner knyttet til graviditet fremheves det at man ikke like effektivt har bidratt og fødsel. Utdanning av jenter bidrar til færre bar- til å fremme bedrede rammevilkår for utviklings- neekteskap og dermed tidlige graviditeter. Ver- lands private sektor. Dårlige rammebetingelser, dens helseorganisasjon anslår at inntil 130 millio- svak infrastruktur, lav kompetanse og produksjons- ner jenter og kvinner har vært utsatt for kvalitet, dårlige markeder og svak eksportevne kjønnslemlestelse. De siste 10 årene har det gjør at mange private investorer mener risikoen er skjedd et gjennombrudd i arbeidet mot for høy til at de tør satse i utviklingsland. kjønnslemlestelse, og man ser nå muligheter for Den globale veksten, og ikke minst veksten i endringer i mange av de mest aktuelle landene. global etterspørsel, kommer først og fremst i mar- Også i dette arbeidet er bedre utdanning for jenter keder som er mer krevende enn hos våre tradisjo- og kvinner et viktig element. Regjeringen har nelle handelspartnere i vesten. Regjeringen gjen- utarbeidet en ny strategi for perioden 2014 – 2017. nomfører derfor et taktskifte i arbeidet med å Strategien innebærer blant annet økt støtte gjen- fremme norske næringsinteresser internasjonalt. nom sivilt samfunn, og innsatsen mot kjønnslem- Norge vil også styrke sin diplomatiske tilstedevæ- lestelse vil være et ledd i det helhetlige arbeidet relse i de fremvoksende økonomiene. Bruken av med seksuell og reproduktiv helse. virkemiddelapparatet skal samordnes bedre opp Regjeringen vil bidra til å bygge nasjonal kapa- mot næringslivets behov. Bistand er viktig, men sitet i helsesektoren, og fremme landenes eget kan ikke være et substitutt for investeringer og ansvar for å sikre allmenn helsedekning. handel. Regjeringen har tro på et godt og realistisk samarbeid med private aktører, ikke minst for å dra i gang prosjekter som ellers ikke ville ha blitt 10.2 Næringsutvikling og handel realisert. Norge bidrar allerede på en rekke områ- der til bedre rammevilkår for vekst — f.eks. gjen- Intet land har arbeidet seg ut av fattigdom uten nom ren energisatsing, gjennom Olje for Utvikling økonomisk vekst, industrialisering og handel. og gjennom økt satsning på utdanning. Regjeringen legger derfor stor vekt på å utarbeide Det er også etablert tiltak som på ulike vis skal mål og metoder som kan bidra til bedre rammevil- bidra til å redusere investors risiko tilstrekkelig til kår for handel og næringsliv, samt å legge til rette at det utløser investeringer. Noe av innsatsen er for at norsk næringsliv kan operere og bruke sin rettet inn mot norsk næringsliv og forvaltes av kompetanse i utviklingsland. Økonomisk vekst Norad og Fredskorpset. I tillegg er Norfund, Sta- alene er imidlertid ingen garanti for at utviklingen tens investeringsfond for næringsvirksomhet i kommer befolkningen til gode og således minsker utviklingsland, et sentralt utviklingspolitisk virke- fattigdom og oppfyller sosiale og økonomiske ret- middel for å skape lønnsomme bedrifter i utvi- tigheter. Myndighetene må utvikle og bruke sitt klingsland. Mye av innsatsen er rettet mot å mobi- eget skattegrunnlag til utvikling, enten det gjelder lisere kapital til utviklingslandene generelt, og for- inntekter fra naturressurser, næringslivet eller valtes av multilaterale institusjoner, i første rekke personskatt. Verdensbankgruppen, inkl. International Finance Mange av landene i Afrika har fremdeles Corporation (IFC), og de regionale utviklingsban- svake styresett og mangelfulle systemer for res- kene. Innenfor det handelsrettede utviklingssam- sursforvaltning. Dersom dette ikke forbedres kan arbeidet støtter Norge en rekke FN-fond og orga- kampen om ressurser som mat, vann og strøm nisasjoner som arbeider med ulike former for han- tilta i takt med at befolkningen øker. En raskt vok- delsfasilitering. 48 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

10.3 Menneskerettigheter, demokrati 10.4 Kvinner og likestilling og godt styresett Kvinners rettigheter og likestilling er en prioritet i Menneskerettigheter, demokrati og godt styre- norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Norge ligger sett henger nært sammen og er gjensidig avhen- langt fremme hva gjelder likestilling mellom kjøn- gig av hverandre. Menneskerettighetene er en nene. Det vises blant annet gjennom kvinners del- forutsetning for demokratiet. Regjeringen vil takelse i arbeidslivet samtidig med at fødselsraten derfor fremheve menneskerettighetenes økte er blant de høyeste i Europa. betydning i utenriks- og utviklingspolitikken, og Også internasjonalt har vi i mange år ledet an i vil tilkjennegi tydelige forventinger til positiv likestillingsarbeidet. Det har som mål å oppfylle utvikling på områder som demokrati, rettsstats- kvinners grunnleggende og universelle mennes- utvikling og menneskerettigheter til de land kerettigheter og gi dem de samme mulighetene som mottar norsk bistand. Menneskerettighe- som menn til å delta i alle deler av samfunnslivet, tene vektlegges i all utviklingspolitikk. økonomisk, politisk og sosialt. Likestilling for Det skal legges særlig vekt på ytringsfrihe- kvinner er samtidig et middel til å oppnå tusenårs- ten som en grunnleggende menneskerettighet målene og sikre bærekraftig utvikling. Når bære- som er under press mange steder. Enhver må få kraftsmålene etter 2015 skal formuleres må like- gi uttrykk for sin mening og kunne protestere stilling derfor utgjøre et eget enkeltstående mål i mot urettferdig behandling uten å bli forfulgt. utviklingsrammeverket. Vår likestillingspolitikk er Nært knyttet til dette er retten til tilgang på forankret i de universelle menneskerettighetene, i informasjon gjennom uavhengige medier. Ret- arbeidet for økt demokratisering og bedre styre- ten til forsamlings- og organisasjonsfrihet er sett. grunnlaget for det sivile samfunns mulighet til å FNs konvensjon om bekjempelse av alle for- stille politikere og embetsverk til ansvar. Godt mer for diskriminering av kvinner (CEDAW) er styresett er et prioritert innsatsområde. Regje- den viktigste rammen for arbeidet med kvinners ringen vil fremme temaet både overfor rettigheter og likestilling. Konvensjonen er ratifi- utviklingspartnere og i forbindelse med sert av 187 av FNs 193 medlemsland og kan der- utviklingsagendaen etter 2015. Rettssikkerhet for anses som universell. Det er imidlertid langt er også forutsetning for demokratisk utvikling. igjen i mange land når det gjelder gjennomføring Både enkeltpersoner og investorer er avhengige og etterlevelse av konvensjonen. Handlingspla- av forutsigbare rammer for fremtidig levekår og nene fra befolkningskonferansen i Kairo i 1994 og planlegging. De trenger trygghet for at sam- verdenskvinnekonferansen i Beijing i 1995 er også funnslivet fungerer i tråd med landets lover og sentrale dokumenter i det internasjonale likestil- for eiendomsretten. lingsarbeidet. Effektive, ansvarlige og åpne institusjoner Utdanning for jenter og kvinner er helt sentralt som tilsynsmyndigheter, riksrevisjon, sentral- for å fremme likestilling. Dette omfatter grunnut- bank og finanstilsyn er en del av rettsstatens fun- danning, videregående utdanning og høyere dament. Institusjoner må imøtekomme innbyg- utdanning samt yrkesrettet opplæring og voksen- gernes behov mht. utdanning og helse, energi- opplæring. Bedre utdanning for lærere og bedre forsyning, transport og annen infrastruktur. kvalitet i pensum og læremidler er viktige fakto- Jobbskaping, bærekraftig og inkluderende vekst rer. Utdanning for jenter og kvinner danner og rimelig omfordeling krever hensiktsmessige grunnlag for å delta i det politiske liv på alle rammeverk og et effektivt skattesystem. Myndig- nivåer, fra deltakelse i politiske partier til å kunne hetene har også ansvar for å forebygge, avsløre avgi stemme og la seg velge til nasjonalforsamling og straffeforfølge korrupsjon. De må sørge for og regjeringsdeltakelse. Utdanning er også funda- åpenhet om statens finansielle transaksjoner og mentalt for å delta på lik linje med menn i det øko- motvirke ulovlig kapitalflyt, som hvert år tapper nomiske liv. Kvinner skal ha rett til å disponere utviklingsland for det mangedobbelte av bistan- egne lønnsmidler, til å åpne bankkonti, arve og eie den. fast eiendom og løsøre, ta opp lån og åpne kreditt. Norge vil bidra til å fremme menneskerettig- Likestilling betyr også at kvinner skal ha de heter, demokrati og godt styresett gjennom strate- samme mulighetene som menn til å drive gisk bruk av bistandsmidler. Dette vil skje i dialog næringsvirksomhet. I landbruket må kvinner ha med partnerland og i internasjonale organer, her- den samme tilgangen til innsatsfaktorer som under i FN. menn. 2014–2015 Prop. 1 S 49 Utenriksdepartementet

Kvinner og jenter skal kunne leve et liv uten og elektriske apparater og utstyr blir gradvis mer vold. Vold er den alvorligste hindringen for livsut- energieffektive. foldelse og menneskeverd. Det bidrar til å opprett- I 2011 ble det internasjonale energi- og klimai- holde undertrykking og sementere skjevheter i nitiativet Energy+ lansert. Målet er å øke tilgan- maktstrukturer og diskriminerende praksis. Vold gen til moderne energitjenester og redusere kli- motvirker økonomisk vekst og utvikling. Seksuali- magassutslipp i utviklingsland gjennom utbygging sert vold og voldtekt som del av en militær stra- av fornybar energi og energieffektivisering. Over tegi i konflikt er en krigsforbrytelse. Menneske- 50 land og organisasjoner er i dag knyttet til initia- handel rammer begge kjønn, men unge jenter og tivet. Det er inngått avtaler med Etiopia, Kenya, kvinner er særlig utsatt, spesielt under og etter Liberia og Bhutan. Energy+ skal utløse private væpnet konflikt og etter naturkatastrofer. investeringer gjennom resultatbaserte ordninger Norges bilaterale arbeid for kvinners rettighe- på sektornivå, basert på landenes energi- og kli- ter og likestilling skal konsentreres om land og mastrategier. Betaling for verifiserte resultater situasjoner der vi har komparative fordeler. Inn- kan være i form av økt tilgang til energitjenester satsen skal gjøre en forskjell. Vi vil etterspørre og økt fornybar energiproduksjon. Energy+ skal resultater av vårt arbeid for likestilling og bruke støtte landene i utvikling av beregningsgrunnlag de kanalene som gir best effekt og de beste resul- for utslippsreduksjon, dokumentasjon og rappor- tatene, både bilateralt og multilateralt. tering. I Etiopia vil Energy+ prøve ut betaling basert på referanseberegnet utslippsreduksjon. Frem til 2017 skal Energy+ omfatte et begrenset 10.5 Energi antall land og stå for praktisk utprøving av energiomlegging på sektornivå. Arbeidet tilrettelegges Regjeringen vil gi energi en viktigere plass i norsk som en internasjonal innsats i partnerskap med utenrikspolitikk. Energitilgang er en grunnleg- andre giverland, utviklingsland, multilaterale gende forutsetning for økonomisk og sosial utvik- organisasjoner og sivilsamfunnet. Etter 2017 skal ling og fattigdomsbekjempelse. En stor del av ver- det foretas en evaluering av oppnådde resultater. dens befolkning har ikke tilgang til elektrisitet og Erfaringene fra Energy+ tas inn i arbeidet med mange bruker ineffektiv brensel til koking. Ener- videre utvikling av norsk energibistand, basert på gisektoren står for over 60 pst. av utslipp av klima- en vurdering av oppnådde resultater. gasser og valg av energibærere kan ha betydelige Norge spiller en sentral rolle i FNs initiativ miljøkonsekvenser. Regjeringen vil bruke Bærekraftig Energi for Alle (SE4All). Målsettin- utviklingsbudsjettet strategisk for å fremme forny- gen er innen 2030 å skaffe energitilgang til alle, bar energi og energieffektivisering for å øke til- doble forbedring av energieffektivitet og doble gangen til energitjenester og samtidig redusere andelen fornybar energi. Det er en felles ambisjon klimagassutslippene. Det er viktig at satsingen gir for Norge og FN at Energy+ blir et sentralt instru- målbare resultater. ment for mer koordinert innsats for å nå målene Riksrevisjonen har gjennomført en undersø- under FNs generalsekretærs initiativ Bærekraftig kelse av norsk bistand til ren energi i perioden energi for alle (SE4All). Norge arbeider også 2000–2013. Rapporten viser at satsingen ikke har aktivt for å få til et eget energimål under FNs nye gitt gode nok resultater. Med utgangspunkt i rap- bærekraftsmål fra 2015. porten har Utenriksdepartementet startet en full For ressursrike utviklingsland kan inntekter gjennomgang av energisatsingen for å utforme en fra god forvaltning av naturressurser utgjøre langt ny strategi for satsingen på ren energi. Se nær- mer enn bistand kan. Olje og gass kan bli viktige mere omtale av oppfølgingen under omtalen av kilder til økonomisk og sosial utvikling dersom kap.166, post 74 Fornybar energi. landene mestrer utfordringer som svakt styresett, Regjeringen støtter arbeidet for å gi utviklings- korrupsjon og miljøskader. Norge har over førti land tilgang til bærekraftige energitjenester gjen- års erfaring med petroleumsforvaltning og har nom et omfattende bilateralt og multilateralt sam- gitt petroleumsrettet bistand siden tidlig på åttital- arbeid. Afrika er hovedsatsingsområde, men let. Regjeringen vil videreføre programmet Olje utvalgte land i Asia og Latin-Amerika gis også for utvikling (Ofu) som et sentralt virkemiddel i støtte. Midlene skal primært brukes til å støtte norsk bistand. produksjon av ren energi, bygge kraftlinjer- og Offentlige bistandsmidler alene er ikke til- distribusjonsnett og styrke kapasiteten i energiin- strekkelig for å nå FNs målsetting om energi for stitusjoner. Teknologiske nyvinninger, særlig sole- alle innen 2030. For å dekke det store investe- nergi, har gjort fornybar energi betydelig billigere ringsbehovet og nå dette målet, er det helt nød- 50 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet vendig å mobilisere privat kapital. Regjeringen vil særlig prioritet som finansieringskanal i de kom- utrede hvilke virkemidler som kan gjøre det let- mende årene. tere for privat sektor å investere i fornybar energi Verdens helseorganisasjon har funnet at luft- i utviklingsland. Multilateralt vil International forurensning utgjør en langt større helserisiko Finance Corporation (IFC), som er den private enn tidligere antatt, med over 7 millioner dødsfall sektorarmen under Verdensbankgruppen, være årlig. Regjeringen trappet opp innsatsen i 2014, og en viktig samarbeidspartner. IFC har spisskompe- ønsker å opprettholde en sterk innsats for å redu- tanse og disponerer forskjellige virkemidler for sere utslipp av kortlevde klimaforurensere i utvi- mobilisering av privat kapital innen energi- og kli- klingsland, spesielt sot, da tiltak vil ha en dobbel marelevante investeringer. gevinst og både bidra til å redusere luftforurensning, og til å begrense klimaendringene. Gjennom å støtte renere og mer effektive kokeovner vil det 10.6 Klima, miljø og matsikkerhet bli mindre helsefarlig luftforurensing og mindre press på bruk av skog til brensel. Tiltak som har Arbeidet med klima skal gis økt prioritet i uten- helseeffekt vil prioriteres. Norge fører an på dette rikstjenesten og en tydeligere plass i Norges området, og skal bidra til å styrke oppmerksomhe- utenriks- og utviklingspolitikk. Ifølge FNs ten internasjonalt om helsegevinster forbundet klimapanel fører klimaendringene til mer med reduksjon av kortlevde klimaforurensere. ekstremvær, kamp om naturressurser, mangel på Norsk landbrukssatsing har som mål å bidra mat og vann, økte helseproblemer, redusert øko- til økt global matsikkerhet. Det er bred internasjo- nomisk vekst og økte forskjeller. Konsekvensene nal enighet om at dersom matproduksjonen skal er også alvorlige for biologisk mangfold og holde tritt med befolkningsveksten på ca. 2 milli- øvrige naturressurser. Klimaendringene vil for- arder på en klimarobust måte, må innsatsen de verre fattigdom i de fleste utviklingsland, noe neste 35 årene rettes mot økt produktivitet per som igjen vil kunne bety økt risiko for voldelige arealenhet. Dette er særlig viktig for matproduk- konflikter og fordrivelse. Regjeringen vil at sjon i Afrika, som vil få halvparten av den globale Norge skal være en pådriver i det internasjonale befolkningsøkningen i samme periode. Samtidig klimaarbeidet og redegjorde nærmere om innret- som Afrika er sårbar for konsekvensene av klima- tingen av Norges internasjonale klimainnsats i endringer, disponerer kontinentet mer enn 60 pst. revidert nasjonalbudsjett. av verdens udyrkede landbruksområder. Mye av det multilaterale arbeidet på klimaom- En rekke internasjonale satsinger i regi av FN, rådet vil i den nærmeste tiden bli fokusert på for- Verdensbanken, USAID og EU understreker at handlingene under FN om en ny klimaavtale i retten til mat er en menneskerettighet. Målet er å Paris i desember 2015. Målet er å fremforhandle sikre en inkluderende og rettferdig utvikling som en ny og ambisiøs avtale som omfatter alle land og gagner småbrukerne og dermed ca. 80 pst. av ver- som kan tre i kraft fra 2020. Et vellykket klima- dens fattige. En majoritet av disse småbrukerne toppmøte i Paris er avgjørende for å sikre 2-gra- er kvinner. Regjeringens støtte til matsikkerhet vil dersmålet og veien mot bærekraftige lavkarbon- derfor bidra til å redusere rural fattigdom. Regje- samfunn globalt. Samtidig kan en ikke vente på ringen stiller seg bak den globale alliansen for kli- resultatet av disse forhandlingene før det handles. masmart landbruk som ble lansert under klima- Regjeringen vil derfor også prioritere tiltak for å toppmøtet i september 2014. begrense og redusere utslipp av klimagasser og Fisk utgjør opptil 70 pst. av proteininntaket i tiltak for tilpasning til klimaendringer i utviklings- enkelte fattige land, og behovet for fisk øker. Fis- land, både bilateralt og på multilaterale arenaer. kerisektoren gir arbeid til mellom 160 og 200 mil- Hovedvekten vil ligge på skogbevaring, tilgang til lioner mennesker, og svært mange av disse ren energi, klimafinansiering, utfasing av fossile befinner seg i land i sør. Norge er faglig sett i ver- subsidier, kortlevde klimaforurensere, og klima- denstoppen innenfor fiskeriforvaltning og akva- tilpasning, særlig gjennom satsningen på mat- og kultur. Denne kompetansen utgjør grunnlaget for ernæringssikkerhet, vær- og klimatjenester, land- det nye programmet «Fisk for utvikling» som bruksforskning, forebygging av naturkatastrofer Regjeringen iverksetter i 2015. EAF Nansenpro- og bevaring av naturmangfold. grammet, og det nye forskningsfartøyet som er Regjeringen vil arbeide for internasjonale under bygging, vil være en viktig komponent i mekanismer som kan mobilisere større ressurser «Fisk for utviklingsprogrammet». for langsiktig og forutsigbar finansiering av klima- Regjeringen prioriterer en styrket satsing på tiltak i utviklingsland. Det grønne klimafondet gis privat næringsliv. Målet er en ny giv til en nødven- 2014–2015 Prop. 1 S 51 Utenriksdepartementet dig transformativ landbruksutvikling, særlig i at Norge deltar i styrende organer og dermed kan Afrika. Gode og forutsigbare rammebetingelser påvirke organisasjonenes prioriteringer og sam- for offentlig-privat samarbeid og privat næringsliv, lede virksomhet og også kontrollere hvordan samt styrking av bruks- og eiendomsrettigheter beslutninger følges opp. I dette engasjementet for småbønder, og særlig for kvinner, er sentrale ønsker Regjeringen at særlig prioritet skal gis til elementer i satsingen. Å redusere tap av mat (30 tiltak som fremmer stadig bedre resultatoppnå- pst. av all mat) er en viktig oppgave som vil gi en else og rapportering om resultater og som sikrer stor klimaeffekt. Norge samarbeider derfor tett en god og effektiv bruk av organisasjonenes til- med FAO for å sette tap av mat på det internasjo- gjengelige ressurser, inkludert gjennom systemer nale sakskartet. for å forebygge, avdekke og følge opp økono- Regjeringen vil støtte utviklingslands innsats miske misligheter. for å gjennomføre internasjonale konvensjoner og Det er nå vel 40 land som har tatt i bruk model- avtaler om biologisk mangfold og forsvarlig res- len Ett FN på landsbasis. Det overordnede målet sursforvaltning. Dette omfatter bevaring av øko- er at FN-organisasjonene samlet og hver for seg systemtjenester, bærekraftig bruk av naturressur- skal levere bedre resultater og på en mer effektiv ser og å bidra til rettferdig fordeling av utbyttet måte. ved bruk av disse ressursene. Regjeringen ønsker at norske bistandsmidler først og fremst skal gå til organisasjoner som arbeider i tråd med norske politiske prioriteringer, 10.7 FN og de multilaterale utviklings- kan dokumentere resultater, viser vilje til å effekti- bankene visere virksomheten og som samarbeider med andre FN-organisasjoner og øvrige aktører gjen- FN-systemet, Verdensbanken og de regionale nom ulike former for partnerskap. En utfordring utviklingsbankene er viktige aktører for å nå er at Norge og enkelte andre tradisjonelle givere tusenårsmålene, sikre menneskerettighetene og står for en uforholdsmessig stor del av bidragene fremme inkluderende vekst. De har sentrale rol- til organisasjonenes kjerneressurser. Regjeringen ler, både globalt og på landnivå, i den utviklingspo- vil derfor vektlegge en jevnere byrdefordeling litiske debatten, og bidrar gjennom omfattende blant FNs medlemsland når beslutning om norske rådgivning og faglig bistand til at utviklingslan- kjernebidrag fattes. dene i stadig større grad kan ta ansvar for egen Regjeringen vil bidra til fortsatt sterke og rele- utvikling. FN-organisasjonenes og de multilate- vante utviklingsbanker som fremmer fattigdoms- rale utviklingsbankenes brede tilstedeværelse på reduksjon og inkluderende vekst. Bankene skårer landnivå betyr at de arbeider også i land hvor få gjennomgående godt på effektivitet og resultatar- andre eksterne utviklingsaktører er til stede samt beid i uavhengige vurderinger. Regjeringen vil at de spiller en viktig rolle i land rammet av kon- støtte opp under reformer i bankene for å sikre at flikt og andre sårbare stater. FN-systemet og de stadig leverer resultater effektivt og tilpasser utviklingsbankene utgjør derfor en sentral del av virksomheten nye utfordringer. Samarbeidet mel- norsk utviklingssamarbeid og tillegges stor vekt i lom FN-organisasjonene og de multilaterale Regjeringens samlede utenrikspolitikk. De multi- utviklingsbankene på landnivå er blitt tettere, noe laterale organisasjonene er sentrale aktører i som er viktig for å sikre en hensiktsmessig Regjeringens arbeid for å fremme menneskeret- arbeidsdeling og en koordinerte innsats for å tigheter og demokratisering og for en styrket inn- bidra til resultater i tråd med vertslandenes sats for utdanning, næringsutvikling og jobbska- utviklingsmål. ping. Byrdefordeling mellom medlemslandene i FNs styrke ligger i samspillet mellom FN som finansieringen av multilaterale organisasjoner er mellomstatlig arena, hvor det forhandles frem et viktig prinsipp for Regjeringen. Ettersom antal- enighet om internasjonale normer og standarder, let mellominntektsland har økt betydelig og flere og FN som operasjonell aktør samt i verdensorga- av disse landene blir stadig rikere, mener Regje- nisasjonens legitimitet og universelle mandat. ringen at særlig øvre mellominntektsland bør øke Dette gjør at FN har en unik rolle som regjeringen sine frivillige bidrag til både FN-organisasjonene mener bør utnyttes bedre. og utviklingsbankene, herunder bankenes fond FN og andre multilaterale organisasjoner skil- for de fattigste landene. ler seg fra andre mottakere av norsk bistand ved 52 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

10.8 Sårbare stater, konflikt og telse til sivilbefolkningen. Norge er en pådriver humanitær bistand for at humanitærretten respekteres. Humanitær bistand gis ofte under tidspress, i Av verdens befolkning bor 1,5 milliarder i sårbare en uoversiktlig situasjon og i sårbare stater preget stater. Disse landene kommer dårligst ut i oppnå- av kriser og konflikt. Det er derfor spesielt stor elsen av tusenårsmålene. Dette skyldes ofte krig risiko knyttet til humanitær bistand. Regjeringen og konflikter. Et gjennomgående trekk er at regi- er opptatt av å sikre klarhet i forholdet mellom mene har lav legitimitet og svake institusjoner. humanitær og militær innsats. Det er viktig å ha et Verdensbanken definerer 35 land som sårbare sta- best mulig samvirke og tydelig rolledeling mellom ter. Norge gir bistand til 18 av disse landene. I åtte humanitære organisasjoner, andre typer sivile av dem er vi, eller har vært, aktive i freds- og bidrag og militære fredsbevarende styrker. FNs forsoningsprosesser. Norges internasjonale posi- retningslinjer for militære bidrag i humanitære sjon som en aktiv og pålitelig fredsaktør er vesent- operasjoner er styrende for innsatsen. lig styrket gjennom denne innsatsen. Et velfungerende FN og et tett samarbeid mel- Om lag 40 pst. av norsk bilateral bistand går til lom FN-organisasjonene, nasjonale myndigheter sårbare stater. Engasjementet har hatt bred støtte og ikke-statlige humanitære organisasjoner er i Stortinget under skiftende regjeringer. Fortsatt nødvendig for å sikre rask og effektiv nødhjelp, støtte til stater i konflikt inngår i Regjeringens humanitær respons og beskyttelse av menneske- politiske plattform. Regjeringen har valgt Afgha- rettighetene. Myndigheter, lokalsamfunn og orga- nistan, Palestina, Sør-Sudan, Somalia, Mali og nisasjoner i de landene som rammes oftest av Haiti som fokusland. Dette innebærer at disse lan- humanitære kriser, står for en stor del av den hjel- dene vil gis spesiell oppmerksomhet og prioritet pen som gis. Ofte er det nasjonal og lokal innsats både i utenriks- og utviklingspolitikken. som redder flest liv og bidrar til beskyttelse. Gjennom internasjonalt samarbeid søkes det å Regjeringen vil styrke innsatsen på utdanning i styrke den strategiske innrettingen av denne inn- kriser. Selv om det ikke er gitt at skolen faktisk er satsen. I Busan i 2011 forpliktet Norge seg til å trygg og blir beskyttet i en konflikt- eller krisesitu- anvende de såkalte New Deal-prinsippene i samar- asjon, kan skolen under rette omstendigheter fun- beidet med sårbare stater. Prinsippene omhandler gere som et fast punkt i en kaotisk situasjon. Sko- først og fremst å bruke mottakerlandenes len kan bidra til følelse av normalitet og opple- systemer mest mulig og å sikre godt giversamar- velse av håp, stabilitet og trygghet. Den kan i til- beid. Norge støtter sårbare stater på mange felt og legg gi opplæring og viktig informasjon som kan gjennom ulike kanaler. Måloppnåelse for varig redde liv og kan beskytte barn mot rekruttering til endring er imidlertid svært utfordrende i disse militante grupper eller prostitusjon. landene, og støtten må være både realistisk, lang- Humanitær hjelp og menneskerettigheter er siktig og risikovillig. Norge vil derfor styrke sam- sentralt og høyt prioritert i Regjeringens utenriks- arbeidet med Verdensbanken, FN og OECD/DAC og utviklingspolitikk. Regjeringen vil øke det samt bilaterale partnere rundt innsatsen i utvalgte humanitære budsjettet for å styrke den humani- land og regioner. tære innsatsen og øke evnen til å respondere Kjernen i den humanitære bistanden er å raskt på endringer og på nye kriser. Budsjettet er redde enkeltmenneskers liv, lindre nød, fremme derfor foreslått økt med 424 mill. kroner sammen- menneskerettighetene og sikre menneskelig ver- lignet med saldert budsjett for 2014, en økning på dighet uavhengig av rase, kjønn, religion eller nærmere 15 pst. politisk tilhørighet. Humanitær bistand er ikke et alternativ til langsiktig bistand for å oppnå varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige løs- 10.9 Rapport om norsk utviklings- ninger på de problemene millioner av sårbare samarbeid i 2013 mennesker lider under. Rammebetingelsene for humanitært arbeid og Det rapporteres her i første rekke på volum og beskyttelse av menneskerettighetene er blitt van- fordeling av bistanden i 2013. For ytterligere pre- skeligere de siste årene. Humanitære hjelpearbei- sentasjon av resultater fra utviklingssamarbeidet dere og menneskerettighetsforkjempere utsettes vises det til omtale under de ulike programkatego- for direkte angrep. I land som Syria, Somalia, riene, kapitler og poster. Oppsummering av resul- Sudan, Pakistan og Afghanistan hindres humani- tater på landnivå presenteres også på Norads tære aktører i å gi livreddende hjelp og beskyt- hjemmeside www.norad.no. 2014–2015 Prop. 1 S 53 Utenriksdepartementet

ODA-godkjent bistand i 2013 3 Jf. statsregnskapet 2013 er det utbetalt 30,2 mrd. kroner i I 2013 ble det, iht. OECDs retningslinjer, rappor- bistand. Avviket mellom offisiell bistand (ODA), rapportert 3 etter OECDs retningslinjer og regnskapsført i statsregn- tert 32,8 mrd. kroner som Norges offisiell skapet 2013, skyldes at enkelte utbetalinger belastet stats- bistand. Dette tilsvarer 1,07 pst. av BNI. regnskapet før 2013, først er rapportert som ODA for 2013. Dette gjelder i hovedsak midler til klima- og skogtiltak i Brasil.

Tabell 10.1 Samlet ODA-godkjent bistand fordelt på bistandtype 2010–2013 (mrd. kroner)

Bistandstype 2010 2011 2012 2013 Land- og/eller sektor- spesifikk bistand1 18,5 70 % 18,4 69 % 18,9 69 % 23,6 72 % Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner2 6,5 24 % 6,8 25 % 7,2 26 % 7,4 23 % Administrasjon 1,5 5 % 1,5 6 % 1,5 6 % 1,8 5 % Totalt 26,4 100 % 26,7 100 % 27,6 100 % 32,8 100 % 1 Tilsvarer bilateral og multi-bilateral bistand 2 Tilsvarer multilateral bistand

Som det fremgår av tabellen ovenfor har den nor- En stor andel av den sektorspesifikke bistanden ske bistanden de siste fire årene hatt en relativ blir også kanalisert gjennom multilaterale aktører, stabil fordeling mellom multilateral bistand og som totalt mottar noe under halvparten av det bistand øremerket spesifikke land eller sektorer. totale utviklingsbudsjettet.

Tabell 10.2 Samlet bilateral bistand fordelt på hovedregion, 2010–2013 (mrd. kroner) Inkluderer bilateral og multi-bilateral bistand.

Hovedregion 2010 2011 2012 2013 Afrika 5,7 31 % 6,1 33 % 5,6 29 % 6,1 26 % Amerika 1,4 7 % 1,4 8 % 2,1 11 % 4,8 20 % Asia og Oseania 3,2 17 % 2,8 15 % 2,6 14 % 2,8 12 % Europa 0,7 4 % 0,6 3 % 0,7 3 % 0,6 2 % Midtøsten 0,9 5 % 0,9 5 % 1,1 6 % 1,7 7 % Global uspesifisert 6,6 36 % 6,5 36 % 6,9 36 % 7,7 32 % Totalt 18,5 100 % 18,4 100 % 18,9 100 % 23,6 100 %

Tabellen viser hvordan bilateral bistand fordeler FN-organisasjonene fordeler slike midler i hen- seg på hovedregion. Hvis man ser bort fra utslaget hold til retningslinjer som Norge gjennom styrear- skogsatsingen og energitiltak i Brasil gir, har den beidet har vært med på å vedta og som innebærer geografiske fordelingen av bistanden vært relativt at land som står overfor de største utfordringene stabil. Afrika var også i 2013 den regionen som innenfor den enkelte organisasjons mandat skal mottok den største andelen av bilateral bistand. prioriteres. I praksis medfører oppfølging av ret- Bistanden som ikke er geografisk fordelt er inklu- ningslinjene at hoveddelen av FN-organisasjone- dert i «Global uspesifisert» og omfatter blant annet nes samlede midler går til lavinntektsland, for en tematisk øremerket støtte gjennom multilaterale stor del i Afrika. For en del av den tematiske støt- organisasjoner samt utgifter knyttet til flyktninger. ten som kanaliseres gjennom multilaterale finan- 54 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet sinstitusjoner, har man gjennom dialog og retningslinjer knyttet til bistanden, sikret at en stor andel går til de fattigste landene i Afrika.

4 500

4 000 Brasil 3 500

3 000 Afghanistan

2 500

2 000 Palestina Mill. nok 1 500 Malawi 1 000

500 Tanzania 0 2010 2011 2012 2013

Figur 10.1 De fem største mottakerlandene av norsk bilateral bistand i 2013, perioden 2010–2013 (mill. kroner)

I 2013 mottok 116 land norsk bistand. For 30 land kerne av norsk bistand. I tillegg til støtten over utgjorde bilateralt norsk bistand 100 mill. kroner regionbevilgningene, mottar disse også humani- eller mer. De største mottakerne av norsk bistand tær bistand og støtte gjennom andre globale ord- får støtte over forskjellige budsjettposter, støtte til ninger som fred og forsoning, sivilt samfunn og ulike formål og gjennom mange kanaler. Sårbare for Sør-Sudan overgangsbistand. Brasil var største stater og områder som Sør-Sudan, Palestina og mottakerland av norsk bistand i 2013, noe som i Afghanistan var også i 2013 blant de største motta- all hovedsak skyldes skog og ren energi.

Tabell 10.3 Bistand fordelt på type avtalepartner, 2010-2013 (mill. kroner) Inkluderer bilateral, multi-bilateral og multilateral bistand.

2010 2011 2012 2013 Offentlige aktører 5 821 23 % 5 407 21 % 5 992 23 % 8 790 28 % Offentlige aktører i utviklingsland 2 242 9 % 1 803 7 % 2 084 8 % 5 577 18 % Norske offentlige aktører 3 348 13 % 3 127 12 % 3 656 14 % 2 837 9 % Offentlige aktører i andre giverland 231 1 % 476 2 % 252 1 % 375 1 % Privat sektor 728 3 % 1 178 5 % 724 3 % 947 3 % Norsk privat sektor 175 1 % 207 1 % 217 1 % 371 1 % Andre land privat sektor 347 1 % 818 3 % 370 1 % 485 2 % Konsulenter 206 1 % 153 1 % 137 1 % 91 0 % Frivillige organisasjoner/stiftelser 5 616 22 % 5 918 24 % 5 948 23 % 6 700 22 % Norske 3 620 14 % 3 518 14 % 3 710 14 % 4 252 14 % Internasjonale 1 197 5 % 1 501 6 % 1 279 5 % 1 468 5 % 2014–2015 Prop. 1 S 55 Utenriksdepartementet

Tabell 10.3 Bistand fordelt på type avtalepartner, 2010-2013 (mill. kroner) Inkluderer bilateral, multi-bilateral og multilateral bistand.

2010 2011 2012 2013 Lokale 799 3 % 899 4 % 959 4 % 980 3 % Multilaterale organisasjoner 12 615 51 % 12 476 50 % 13 266 51 % 14 334 46 % Offentlig-privat samarbeid 131 1 % 106 0 % 119 0 % 197 1 % Uspesifisert 610 % 650 %520 %590 % Totalt 24 972 100 % 25 150 100 % 26 101 100 % 31 027 100 %

Tabellen viser hvordan den samlede bistanden, økningen i gruppen Offentlige aktører i utviklings- eksklusiv administrasjonskostnadene, var fordelt land det siste året skyldes en ekstraordinær utbe- på kategorier av aktører som har ansvaret for taling til Brasil i 2013 for redusert avskoging i gjennomføring. ODA-godkjente flyktningutgifter i Amazonas. Utbetalingen ble gjort med midler Norge gjør at kategorien norske offentlige aktører som har vært bevilget over tidligere års statsbud- fremstår som en stor kanal for bistand. Den store sjetter.

Tabell 10.4 Multilaterale organisasjoner: De største mottakerne av norsk bistand 2010–2013 (mrd. kroner)

2010 2011 2012 2013 UNDP – UN Development Programme 2,1 2,0 1,9 2,0 UNICEF – United Nations Children's Fund 1,3 1,3 1,4 1,4 FN andre 3,7 3,7 3,7 4,7 Verdensbankgruppen 2,8 2,8 3,1 2,9 Regionale utviklingsbanker 0,9 0,8 1,0 0,8 GAVI – Global Alliance for Vaccines and Immunization 0,5 0,4 0,6 0,7 GFATM – Global Fund to Fight AIDS, Tub and Malaria 0,4 0,5 0,5 0,5 Andre multilaterale organisasjoner 0,9 1,0 1,2 1,4 Total 12,6 12,5 13,3 14,3

Blant de multilaterale aktørene mottok FN- Av støtten på 1 404 mill. kroner til UNICEF systemet mest støtte. 63 pst. av støtten til multila- utgjorde kjernestøtten 450 mill. kroner. For terale organisasjoner gikk til 10 organisasjoner. UNDP utgjorde kjernestøtten 730 mill. kroner. 56 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tabell 10.5 Norske frivillige organisasjoner; De seks største mottakerne av norsk bistand 2010–2013 (mill. kroner)

2010 2011 2012 2013 Norges Røde Kors 473 456 587 736 Flyktninghjelpen 552 525 501 715 Kirkens Nødhjelp 469 408 407 441 Norsk Folkehjelp 344 365 354 347 Redd Barna Norge 200 183 175 220 Digni 145 151 164 181 Andre 1 436 1 430 1 521 1 613 Totalt 3 620 3 518 3 710 4 252

I 2013 ble 13 pst. av det totale utviklingsbudsjettet andelene. Det vises til vedlegg som viser bistand kanalisert gjennom norske frivillige organisasjo- forvaltet av norske frivillige organisasjoner/stiftel- ner. De fire største organisasjonene mottok halv- ser fordelt på kapittel og post, for en mer detaljert parten av disse midlene. Det gis støtte fra en oversikt. rekke ulike kapittel/poster i henhold til formål, For ytterligere informasjon om Regjeringens hvor tilskuddordningene for sivilt samfunn og tematiske satsingsområder vises det til de spesi- nødhjelp/humanitær bistand står for de største fikke kapittelomtalene. Del II Nærmere om budsjettforslaget

2014–2015 Prop. 1 S 59 Utenriksdepartementet

11 Budsjettforslaget

Programområde 02 Utenriksforvaltningen Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

Utgifter under programkategori 02.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 100 Utenriksdepartementet 1 979 277 1 850 466 1 973 394 6,6 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 44 183 47 524 55 583 17,0 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 5 362 9 179 9 380 2,2 Sum kategori 02.00 2 028 821 1 907 169 2 038 357 6,9

Utenriksdepartementet er ansvarlig for den sam- også med å samlokalisere norske utenriksstasjo- lede utenriks- og utviklingspolitikken hjemme og ner med andre nordiske for å styrke det nordiske ute, samt en rekke forvaltningsoppgaver. Forvent- samarbeidet og spare driftsutgifter. ningene til utenrikstjenesten er store, og tjenesten Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Uten- yter i stadig økende grad tjenester til hele statsfor- riksdepartementet, utenriksstasjonene og Finan- valtningen, norsk næringsliv og norske borgere. cial Mechanism Office i Brussel, i henhold til gjel- Departementet vektlegger at virksomheten skal dende retningslinjer, og i tråd med politiske priori- være åpen, tilgjengelig og publikumsvennlig. teringer og føringer. Arbeidet med kvalitetssik- Globalisering, internasjonale endringer og ring og kontroll i tilskuddsforvaltningen er nær- rask teknologisk utvikling krever fleksibilitet og mere omtalt i kap. 2. omstillingsevne for å sikre at de ressurser utenrik- Økonomiske misligheter skal forebygges, stjenesten disponerer anvendes på en best mulig avdekkes, rapporteres og håndteres. Det er viktig måte. Departementet vurderer løpende utenriks- å styrke både kompetanse og kapasitet på dette representasjonen over begge programområder for feltet, jf. kap. 2. å sikre et ressurseffektivt nærvær ute som er til- Utenriksdepartementet ønsker å bidra til en passet behov, interesser og politiske prioriterin- samordnet, effektiv og serviceorientert utlen- ger i en omskiftelig verden. Det arbeides med å dingsforvaltning med forutsigbar saksbehand- forenkle arbeidsprosessene ved utenriksstasjo- lingstid som felles mål. Utenrikstjenesten er den nene og å sikre en mest mulig hensiktsmessig for- største saksbehandleren på utlendingsfeltet der- deling av ressursene mellom hjemmeapparat og som en ser på antall saker; i 2015 vil utenrikssta- uteapparat. Dette innebærer bl.a. utlegging av sjonene håndtere nærmere 250 000 søknader. For flere faglige oppgaver til stasjonene, økt bruk av å håndtere flere og mer komplekse saker på utlen- lokalt ansatte medarbeidere til å ivareta adminis- dingsfeltet, og samtidig opprettholde et godt ser- trative oppgaver ute samtidig som administrative vicenivå og omdømme, vil departementet arbeide oppgaver sentraliseres til departementet når det videre med ulike utviklingstiltak, herunder styrke er mest hensiktsmessig. Flere steder arbeides det ID-kontrollen i førstelinjen. Utenriksdepartemen- 60 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tet og Justis- og beredskapsdepartementet samar- – Effektiv bistand til norske borgere, næringsliv beider også om oppfølging av Regjeringens poli- og andre samfunnsaktører i deres kontakt med tikk når det gjelder returavtaler. og i forhold til utenlandske myndigheter, insti- Det nordiske og europeiske samarbeidet om tusjoner og personer. representasjonsavtaler på utlendingsfeltet videre- – Bidra til at sentralforvaltningen fremstår som føres. Schengen-landene representerer hverandre «ett Norge» internasjonalt. gjensidig i utvalgte land for å sikre høy brukerser- – Bidra til en samordnet, effektiv og serviceori- vice, mer effektiv saksbehandling og mer profe- entert utlendingsforvaltning med kort saksbe- sjonelle fagmiljøer. handlingstid. Utenriksdepartementet vil videreføre arbeidet – Videreutvikle det administrative og faglige med å tjenesteutsette mottak av visum og opp- samarbeidet mellom de nordiske lands utenrik- holdssøknader der det er økonomisk og praktisk stjenester. hensiktsmessig. – Styrking og videreutvikling av sikkerhetsarbei- Et økende antall norske borgere velger å reise det ute og hjemme, herunder ivareta egne til eller bosette seg i utlandet. Nordmenn velger ansatte og norske borgere som blir rammet av også i større grad mer eksotiske reisemål. Én av hendelser i utlandet. følgene av dette er flere og mer komplekse fore- – Tiltrekke og beholde godt kvalifisert arbeids- spørsler om konsulær bistand, kombinert med kraft gjennom god rekruttering, personalfor- høye forventninger til den hjelp og støtte norske valtning og kompetanseutvikling. myndigheter kan gi nordmenn i utlandet. Uten- riksdepartementet har tatt flere grep for å hånd- tere dette, blant annet ved etableringen av Opera- Rapport 2013 tivt Senter i Oslo. I takt med endrede politiske prioriteringer og Utenriksdepartementet er ansvarlig for hånd- eksterne rammebetingelser ble det også i 2013 tering av kriser i utlandet som berører utenrikstje- foretatt tilpasninger i uteapparatet. Konkret gjelder nestemenn, nordmenn generelt og norske interes- endringene avvikling av ambassadene i hhv ser. Til å løse disse oppdragene har departemen- Asmara og Caracas, gjenetablering av ambassaden tet en robust beredskapsorganisasjon. Stasjone- i Bogotá og oppgradering av ambassadekontoret i nes beredskapsplaner revideres årlig og utenriks- Yangon til fullverdig ambassade. I løpet av første stasjonene er pålagt å gjennomføre minst en halvår 2014 ble det iverksatt ytterligere struktur- øvelse i året. I tillegg øves departementets organi- endringer. Ambassadeseksjonene i Bujumbura og sasjon i Oslo. Departementet har spesielt lagt vekt La Paz ble avviklet med tilbakeføring av ansvaret på arbeidet med å øke sikkerheten på utenrikssta- for Burundi og Bolivia til ambassadene i hhv sjonene. Det gjennomføres årlig kartlegging av Kampala og Buenos Aires. Det arbeides videre risiko ved alle utenriksstasjoner. På bakgrunn av med å vurdere ytterligere strukturendringer. risikobildet iverksettes nødvendige tiltak. Den lovpålagte opprettelsen av den felleseuro- Utenriksdepartementet arbeider aktivt for å peiske fingeravtrykksdatabasen VIS, som følge av rekruttere flere medarbeidere fra minoritetsgrup- våre Schengen-forpliktelser, ble iverksatt i 2011, per, herunder nordmenn med innvandrerbak- og utrullingen fortsatte i 2013. grunn. Det legges også vekt på å rekruttere kvin- Det har vært lagt vekt på en helhetlig tilnær- nelige ledere både i departementet og ved uten- ming til sikkerhetsarbeidet. Den fysiske sikkerhet riksstasjonene, og å tilstrebe en god kjønnsforde- er styrket både ved utenriksstasjonene og i Uten- ling på alle nivåer. riksdepartementet. Arbeidet med informasjons- Arbeidet med et godt og inkluderende arbeids- sikkerhet er trappet opp gjennom bl.a. nye tek- miljø gis høy prioritet. Departementet vil også i niske og organisatoriske løsninger, herunder nytt 2015 vektlegge HMS-arbeidet samt videreutvik- utstyr for gradert samband, innføring av et nytt ling av arbeidsmiljørettede tiltak hjemme og ute. autorisasjonsregime og videre implementering av et styringssystem for informasjonssikkerhet. Kriseorganisasjonen og eksisterende planverk er Mål videreutviklet. Det er etablert nye lokaler for – Ivaretakelse av norske interesser gjennom bila- departementets krisestab. Kompetanseheving terale forbindelser med andre stater og med- gjennom kurs, samlinger og øvelser hadde høy lemskap i multilaterale organisasjoner. prioritet også i 2013. – Effektiv forvaltning med nulltoleranse for øko- Det vises videre til kap. 3 om forenklings- nomiske misligheter. arbeid, modernisering og gjennomføringskraft. 2014–2015 Prop. 1 S 61 Utenriksdepartementet

i alle deler av utenrikstjenesten. Når det gjelder Satsingsområder 2015 departementets rolle i sentral krisehåndtering Videreutvikling av utenrikstjenesten fortsetter. I for sivile kriser som rammer nordmenn eller nor- Utenriksdepartementets strategidokument for ske interesser i utlandet, vil koordinering og perioden 2014–2017 vektlegges omstillingsevne samordning mot andre sektorer ha prioritet. og fleksibel bruk av ressurser som kan bidra til at Planverket, herunder Håndbok for sikkerhet og de politiske prioriteringene gjennomføres mest krisehåndtering i utenrikstjenesten, er revidert i lys mulig effektivt. Det vil også i 2015 bli gjort nød- av de seneste erfaringer fra så vel reelle hendel- vendige omprioriteringer hjemme og ute slik at ser som øvelser. Planverket vil bli ytterligere ressursene settes inn der det er størst behov. I videreutviklet i 2015. Utenriksdepartementet opprettes det en egen Sikkerhetsbildet for norske utenriksstasjoner avdeling for økonomisk politikk og analyse. forventes meget variert også i 2015. Sikringstilta- Basert på departementets strategidokument kene vil utformes på grunnlag av risikoanalyser 2010–2013 er det allerede gjennomført en rekke og beredskapsplaner, med vekt på både preventiv tiltak og satt i gang flere endrings- og forbedrings- innsats og operative tiltak i tilfelle uønskede hen- prosesser for å gjøre utenrikstjenesten bedre, delser likevel skulle inntreffe. Øvelsesvirksomhe- tydeligere og mer effektiv. Arbeidet med å videre- ten vil videreføres på et høyt nivå. Norges og uten- utvikle samarbeidet mellom de nordiske utenrik- rikstjenestens omdømme er avhengig av at uten- stjenester videreføres. Prioriterte administrative rikstjenesten evner å verdivurdere og håndtere områder som samlokalisering av utenriksstasjo- informasjonen den mottar, produserer og videre- ner, innplassering av tjenestemenn på annen nor- formidler på en korrekt måte. Dette innebærer disk ambassade, samarbeid innen krise- og sik- skjerpet bevissthet omkring behandling av sensi- kerhetshåndtering, felles honorære konsulater og tiv og gradert informasjon, samt en generell økt inngåelse av representasjonsavtaler på utlendings- årvåkenhet med hensyn til etterretningstrusse- feltet videreføres. Den lovpålagte opprettelse av len, særlig i lys av nye informasjonskanaler og ny den felleseuropeiske fingeravtrykksdatabasen teknologi. I lys av det nye trusselbildet, samt uten- VIS, som følge av våre Schengen-forpliktelser, vil i rikstjenestens økte avhengighet av sikre og henhold til revidert utrullingsplan bli ferdigstilt i trygge kommunikasjonskanaler, vil arbeidet med 2015. Dette innebærer en betydelig kvalitetshev- informasjonssikkerhet intensiveres. ning av Schengen-landenes kontrollarbeid, men Arbeidet med medarbeidernes og virksomhe- vil medføre betydelig merarbeid som følge av at tens evne til å håndtere uønskede og truende hen- det fysiske oppmøtet på stasjonene vil øke. delser, samt Utenriksdepartementets rolle som Satsing på tjenesteutsetting av de administra- lederdepartement ved sivile kriser i utlandet, skal tive deler av visumsaksbehandlingen videreføres intensiveres gjennom utvidet satsing på kompe- med sikte på innføring på flere stasjoner. tansegivende tiltak som øvelser, kurs, e-læring, samlinger og evalueringer. Arbeidet for å styrke sikkerheten for egne Informasjonssikkerhet, krisehåndtering og sikkerhet ansatte og deres medfølgende, både ved utestasjo- for egne ansatte nering, på tjenestereise og ved tjeneste i departe- Departementet har arbeidet målrettet med utvik- mentet, må ses i sammenheng med departemen- ling av robuste og gode systemer og rutiner for å tets HMS-arbeid. Sikkerhet er ett av seks hoved- ivareta tjenestens sikkerhetsmål slik disse er budskap i departementets virksomhetsstrategi og definert i lovverk, instrukser og meldinger til vil fortsatt være en hovedprioritering i 2015. Stortinget. Innføringen av et overordnet system Arbeidet med en helhetlig tilnærming til alle for informasjonssikkerhet klargjør roller og syn- områdene innenfor sikkerhetsarbeidet videre- liggjør behovet for å integrere sikkerhetshensyn føres. 62 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. 100 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 1 874 666 1 794 462 1 931 794 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 16 571 12 450 10 515 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 60 862 16 987 11 516 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader 939 970 71 Diverse tilskudd 24 138 25 109 18 075 72 Hjelp til norske borgere i utlandet 41 159 164 89 Agio/disagio 2 911 90 Lån til norske borgere i utlandet 88 360 360 Sum kap. 0100 1 979 277 1 850 466 1 973 394

Post 01 Driftsutgifter Budsjett 2015 Det vises til omtale i innledningen under program- For 2015 foreslås bevilget 1 931,8 mill. kroner. kategorien. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene. Største- delen av utgiftene under posten er bundet opp i Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan lønnsutgifter og husleieutgifter ved utenrikssta- overføres sjonene. Bevilgningsforslaget dekker midler til utredning, Posten dekker også utgifter under Særavtale i opplæring og kompetansebygging, diverse EØS- utenrikstjenesten. Avtalen omfatter de økono- og internasjonale tiltak, herunder oversettelse av miske betingelser som utsendt personal ved uten- EØS-rettsakter mv. Det kan også omfatte utgifter riksstasjonene har i tillegg til regulativlønnen. De til internasjonal tvisteløsning hvor Norge er part. forskjellige ytelsene i avtalen er fastlagt i forhand- Videre omfatter posten utgifter til OECDs kon- linger mellom Utenriksdepartementet og de taktpunkt. OECDs medlemsland er forpliktet til å lokale arbeidstakerorganisasjonene. Ytelsene er opprette nasjonale kontaktpunkt som er det sen- ment å kompensere for merutgifter som følger av trale organet for en effektiv gjennomføring av ret- tjenestegjøring i utlandet. ningslinjene for flernasjonale selskapers virksom- Under henvisning til omtalen under kap. 3100 het. Gjennom kontaktpunktene kan selskaper Utenriksstasjonene, post 02 Gebyrer for utlen- som opererer i eller fra tilsluttede land, klages inn dingssaker ved utenriksstasjonene og post 05 for brudd på retningslinjene. Refusjon spesialutsendinger mv., foreslås merinn- Videre omfatter bevilgningsforslaget midler til tektsfullmakt under kapitlet til dekning av hhv. ordinært skjøtselarbeid på grensen mot Sverige volumøkning av gebyrpliktige handlinger innen- og Finland samt til grenseoppgang av riksgren- for utlendingsfeltet og utgifter for andre institusjo- sene med Russland. ners andel av utgiftene ved utenriksstasjon. Vi viser videre til kap. 2 om kvalitetssikring og kontroll av tilskuddsmidlene og kap. 3 om foren- Budsjett 2015 klingsarbeid, modernisering og gjennomførings- Det foreslås bevilget 10,5 mill. kroner. kraft. 2014–2015 Prop. 1 S 63 Utenriksdepartementet

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Post 70 Erstatning av skader på utenlandske vedlikehold, kan overføres ambassader Bevilgningsforslaget dekker utgifter til større Posten dekker erstatning av skadeverk som måtte utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider i påføres utenlandske representasjoner i Norge, i departementet og ved utenriksstasjonene. henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien- konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem. Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 11,5 mill. kroner. Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 970 000 kroner.

Post 71 Diverse tilskudd

(i 1 000 kr) Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 Nordisk samarbeid 120 120 120 Informasjon m.v. – europeisk samarbeid 5 435 5 500 5 500 Fremme av transatlantisk samarbeid 490 490 490 Utenrikspolitisk forskning og utvikling (FoU) 5 666 5 715 5 715 Tilskudd til europapolitisk dialog 452 460 575 Norsk senter for menneskerettigheter 6 300 7 149 Sosial dialog i Sentral-Europa 500 500 500 Opplysningsvirksomhet om folkerett og folkerettstiltak i FN regi 175 175 175 Tilskudd til EU-opplysning 5 000 5 000 5 000 Sum post 71 24 138 25 109 18 075 Norsk senter for menneskerettigheter underlegges Stortinget fra 2015

og andre ikke-kommersielle og ikke-offentlige Nordisk samarbeid aktørers informasjonstiltak om europeisk samar- Midler under denne ordningen har tidligere i beid overfor norske målgrupper, samt støtte til hovedsak vært tildelt Det nordiske administrative slike aktørers nettverksbygging i Europa. Ved til- forbund. delingen vektlegges en rimelig fordeling mellom Regjeringen mener det nå er større behov for ulike interessegrupper, samt geografisk og tema- støtte til andre tiltak som fremmer det nordiske tisk spredning. I 2013 er det gitt tilskudd til 59 pro- samarbeidet og som kan bidra til å styrke nor- sjekter i regi av 34 ulike organisasjoner/aktører. diske interesser og verdier i Europa. Aktuelle til- Det foreslås avsatt 5,5 mill. kroner til formålet i tak kan være bl.a. forsknings-, utrednings- eller 2015. informasjonsvirksomhet.

Tilskudd til EU-opplysning Informasjon om europeisk samarbeid Bevilgningen omfatter tilskudd til organisasjo- Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til nene Europabevegelsen og Nei til EU. Tilskud- bred debatt i Norge om sentrale europapolitiske dene skal anvendes til informasjonsarbeid om EU. spørsmål. Tilskudd gis til frivillige organisasjoner For 2015 foreslås det bevilget 5 mill. kroner. 64 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

til bl.a. uavhengighet, er fastsatt i retningslinjer Fremme av transatlantisk samarbeid vedtatt i FN (de såkalte Paris-prinsippene). Posten dekker tilskudd til arbeid for oppretthol- Universitetet i Oslo har besluttet at SMR skal delse og styrking av forbindelsene mellom USA avvikle funksjonen som nasjonal institusjon innen og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsfor- 1. januar 2015. Norge oppfyller heller ikke Paris- bundet i 2015. prinsippene, blant annet som følge av at utførin- Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i gen av oppgaven som nasjonal institusjon for men- 2015. neskerettigheter ikke er gitt et lovgrunnlag. En tverrdepartemental arbeidsgruppe avsluttet våren 2013 et arbeid med å vurdere om det bør Tilskudd til europapolitisk forskning etableres en ny nasjonal institusjon med en annen Norsk forskning om europeisk integrasjon og organisasjonsform og struktur. Flere organisa- dens virkninger har siden 90-tallet vært omfat- sjonsformer ble drøftet i et høringsdokument som tende og internasjonalt anerkjent. Norsk europa- ble sendt på alminnelig høring. Mange av forskning har bidratt til norsk samfunnsdebatt, til høringsinstansene mente at funksjonen som utdanning på ulike nivåer og til å styrke europapo- nasjonal institusjon for menneskerettigheter bør litikkens kunnskapsgrunnlag. Målet med tillegges til et organ under Stortinget for å gi institu- skuddsordningen er å bidra til økt kunnskap og sjonen en mer fremtredende rolle som selvstendig samfunnsdebatt om europapolitiske spørsmål overvåker av Regjeringens menneskerettighets- med relevans for Norge. I 2014 ble det gitt støtte politikk. Stortinget vedtok 19. juni 2014 at det skal til Norges Forskningsråds program Europa i end- opprettes en ny nasjonal institusjon for menneske- ring. rettigheter fra 1. januar 2015, organisatorisk Det foreslås avsatt 5,7 mill. kroner til formålet i underlagt Stortinget. 2015. Det foreslås på denne bakgrunn at midlene tidligere avsatt for dette formålet på kap. 100, post 71 overføres til Stortinget under nytt kap. 45 Tilskudd til europapolitisk dialog Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det er viktig for regjeringen at arbeidslivets organisasjoner deltar i den europapolitiske dialog og bidrar til å bygge den sosiale dialog i EØS. Det er Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral- derfor opprettet en tilskuddsordning som bidrar europeiske land til å dekke reiseutgiftene til de norske organisasjo- Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking nene som er medlem av EFTAs konsultative av sosial dialog i EUs nyeste medlemsland. Sosial komité. Dette er Landsorganisasjonen i Norge dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfun- (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund net, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon nye medlemslandene som fremdeles er i omstil- (NHO), Virke og Kommunenes sentralforbund ling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en (KS). I 2013 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sen- EFTAs konsultative komité og EØS´ konsultative tral-Europa. komité samt møter under EUs sosiale dialog. Det er opprettet et Fond for anstendig arbeid Det foreslås avsatt 575 000 kroner til formålet i og trepartssamarbeid under Den norske finansier- 2015. ingsordningen 2009–2014. Fondet er øremerket samarbeid mellom sosiale parter i mottakerlandene i Sentral-Europa og i Norge. Det foreslås Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) avsatt 0,5 mill. kroner under denne post for 2015 Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er som tilskudd til arbeidet med sosial dialog i Sen- et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettig- tral-Europa, herunder fondet for anstendig arbeid. heter. Ved kongelig resolusjon av 21. september 2001 ble Nasjonal institusjon for menneskerettigheter Internasjonale folkerettsinstitusjoner etablert ved SMR. Som nasjonal institusjon arbei- Midlene er i hovedsak øremerket opplysnings- der SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgi- virksomhet knyttet til folkerett og folkerettstiltak i ving, utdanning og informasjon for å fremme gjen- FN-regi. nomføring av menneskerettighetene i Norge. De Det foreslås avsatt 175 000 kroner til formålet i krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet 2015. 2014–2015 Prop. 1 S 65 Utenriksdepartementet

grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap Post 72 Hjelp til norske borgere i utlandet eller kursgevinst. Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbin- Utenriksdepartementet ber om samtykke fra delse med bistand til nordmenn i utlandet. Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 100 Utenriksdepartementet, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3100, post 89 Budsjett 2015 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak. For 2015 foreslås bevilget 164 000 kroner. Post 90 Lån til norske borgere i utlandet Post 89 Agio/disagio Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forut- Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike satt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Kap. 3100 Utenriksdepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene 13 652 15 420 15 849 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene 123 272 121 921 177 475 05 Refusjon spesialutsendinger mv. 62 402 7 068 47 033 16 Refusjon fødselspenger/adopsjonspenger 8 623 17 Refusjon lærlinger 9 18 Refusjon av sykepenger 6 469 19 Tilskudd bedriftshelsetiltak 152 89 Agio/disagio 6 548 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet 51 318 318 Sum kap. 3100 221 178 144 727 240 675

holds- og visumsaker og økning i enkelte gebyr- Post 01 Diverse gebyrer ved satser. utenriksstasjonene Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgnin- Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for gen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post konsulære tjenester i utlandet. 01 Driftsutgifter med tilsvarende merinntekter under kap. 3100, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak. Post 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene Inntektsforslaget omfatter visumgebyrer og Post 05 Refusjon spesialutsendinger mv. behandlingsgebyrer på søknader om statsborger- Utenriksdepartementet mottar refusjon fra institu- skap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser, sjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriks- samt fornyelse av slike tillatelser. Økningen har stasjonene der rammeoverføring av forskjellige sammenheng med forventet økning i antall opp- grunner ikke er aktuelt. Posten benyttes videre til 66 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet oppgjør fra Statsbygg til dekning av utenrikstje- Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgnin- nestens utlegg for huseiers regning, avregning av gen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post utgifter med Innovasjon Norge for de steder Inno- 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt vasjon Norge er samlokalisert med utenriksstasjo- under post 05 Refusjon spesialutsendinger, jf. for- nene og leieinntekter fra andre statlige institusjo- slag til romertallsvedtak II. ner. Det foreslås å øke bevilgningsforslaget til 47 mill. kroner i tråd med en mer realistisk budsjettering på posten.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 44 183 47 524 55 583 Sum kap. 0103 44 183 47 524 55 583

Utenriksdepartementet har ansvar for budsjett og medført høyere driftskostnader. Dertil har Regje- retningslinjer for Regjeringens fellesrepresenta- ringens generelle representasjonsvirksomhet i sjon. Forvaltning av bevilgningen skjer på bak- RRA økt. grunn av beslutninger fattet i Regjeringens repre- sentasjonsutvalg. Utenriksdepartementet har en sentral rolle i Rapport 2013 planlegging og gjennomføring av offisielle besøk Det ble i 2013 avviklet en rekke offisielle besøk, til Norge. Utenriksdepartementet har budsjettan- herunder offisielt besøk av Sveriges kongepar til svar for de deler av utgiftene ved statsbesøk som Nord-Norge samt av Myanmars president. Det ble ikke faller på Det kongelige hoff, samt for offisi- ikke gjennomført noen inngående statsbesøk. elle besøk på stats- og regjeringssjefsnivå. Ved flere enn to inngående statsbesøk faller utgiftene i sin helhet på Regjeringens fellesrepresentasjon. Budsjett 2015 Bevilgningen dekker også driften av Regjeringens For 2015 foreslås det bevilget 55,6 mill. kroner. Av representasjonsanlegg i Oslo. Eiendommene er dette er 7 mill. kroner øremerket for prosjektering inkludert i husleieordningen for statlige bygg. og planlegging av Regjeringens gave til Kongepa- Det har vært en markant økning av besøks- ret i forbindelse med Kongeparets 25 års regentju- virksomheten og bruk av regjeringens represen- bileum i januar 2016. tasjonsanlegg (RRA) de senere årene. Dette har 2014–2015 Prop. 1 S 67 Utenriksdepartementet

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 5 362 9 179 9 380 Sum kap. 0104 5 362 9 179 9 380

Utenriksdepartementet har ansvaret for budsjett, gen setter stor på det arbeidet Kongefamilien utfø- planlegging og gjennomføring av kongehuset offi- rer for landet. sielle reiser i utlandet. Forvaltning av bevilgningen skjer på bakgrunn av beslutninger fattet i Samordningsutvalget (Det kongelige hoff, Stats- Rapport 2013 ministerens kontor og Utenriksdepartementet). I 2013 gjennomførte DDMM Kongen og Dronnin- Kapitlet dekker utgifter for DDMM Kongen gen statsbesøk til Tyrkia, DDKKHH Kronprinspa- og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til ret gjennomførte offisielt besøk til USA og HKH utlandet, samt DDKKHH Kronprinsparet og Kronprinsen gjennomførte offisielt besøk til Fin- Prinsesse Märtha Louises offisielle reiser til land. Hver for seg har også kongehusets medlem- utlandet. mer gjennomført flere andre offisielle besøk. For 2015 planlegges det flere statsbesøk og offisielle besøk til utlandet for Kongeparet og Kronprinsparet, samt at de hver for seg vil gjen- Budsjett 2015 nomføre flere offisielle utenlandsreiser. Regjerin- For 2015 foreslås det bevilget 9,4 mill. kroner. 68 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Programkategori 02.10 Utenriksformål

Utgifter under programkategori 02.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål 86 718 84 712 64 759 -23,6 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 1 261 205 1 195 697 1 293 554 8,2 117 EØS- finansieringsordningene 1 822 363 3 310 000 4 500 000 36,0 118 Nordområdetiltak mv. 447 908 467 744 477 948 2,2 119 Globale sikkerhetstiltak 7 000 13 709 95,8 Sum kategori 02.10 3 618 194 5 065 153 6 349 970 25,4

Denne programkategorien omfatter tilskudd til internasjonale organisasjoner som Norge er med- næringsfremme, kultur-, norgesfremme- og infor- lem av, EØS-finansieringsordningene, nordområ- masjonsformål, pliktige bidrag og kontingenter til detiltak og globale sikkerhetstiltak.

Kap. 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 25 587 27 954 26 623 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01 61 132 56 758 38 136 Sum kap. 0115 86 718 84 712 64 759

representanter kommuniserer direkte med hver- Situasjonsbeskrivelse andre. Å kommunisere og øke forståelsen for norske Målene med offentlig og tradisjonelt diplomati synspunkter internasjonalt, styrke norske økono- er ofte de samme. Offentlig diplomati blir viktigere miske interesser og norsk kulturlivs internasjo- i en globalisert og digital verden, der media og nale muligheter er en integrert del av utenrikspo- kommunikasjon er middel for å påvirke og aktø- litikken. Arbeidet utgjør en vesentlig del av et rene er langt flere enn stater og internasjonale moderne offentlig diplomati og er viktig for å iva- organisasjoner. Arbeidet med offentlig diplomati reta norske interesser og styrke Norges interna- som metode skal prioriteres i Norden, sentrale land sjonale samarbeid. Offentlig diplomati kompli- i Europa, herunder Russland, samt Nord-Amerika, menterer det tradisjonelle diplomatiet der staters Japan, Kina og utvalgte fremvoksende økonomier. 2014–2015 Prop. 1 S 69 Utenriksdepartementet

på Norges Internasjonale Pressesenter, blant Mål annet med faste arrangementer for å orientere om Arbeidet skal fremme utenrikspolitiske mål og ha Regjeringens politikk. verdi for norsk samfunns-, nærings- og kulturliv. Dette innebærer at arbeidet skal: – styrke bilaterale forbindelser med viktige sam- Debatt og analyse arbeidsland ved å bidra til kunnskap om, tillit til Utenriksdepartementet skal stimulere til økt for- og forståelse, engasjement og interesse for ståelse av kompleksiteten det internasjonale sam- Norge, norske synspunkter og norsk politikk funn står overfor i det 21. århundre og skape hos relevante målgrupper, engasjement og innspill til sentrale saker i norsk – bidra til åpenhet, engasjement og debatt om utenriks- og utviklingspolitikk i Norge. Det er et sentrale norske utenrikspolitiske spørsmål, mål å bidra til utenrikspolitisk forskning, analyse herunder menneskerettigheter, nærings- og refleksjon omkring norske interesser og Nor- fremme, utdanning og internasjonal handel ges rolle i verden – i tråd med Regjeringens platt- – bidra til at norske bedrifter og norske form. forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt – fremme norske bedrifter og kunnskapsmiljøer Internasjonalt kultursamarbeid som attraktive samarbeidspartnere og Norge Regjeringens internasjonale kultursatsing er en som et attraktivt land å investere i. integrert del av arbeidet for norske interesser. – styrke norsk kulturlivs internasjonale mulighe- Målet med satsingen er å styrke norsk kulturlivs ter og kontaktflate og styrke kulturdimensjo- internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og nen i Norges profil i utlandet, levende norsk kulturliv og bidra til at norsk kultur er en del av den globaleutviklingen innenfor de Satsingsområder 2015 ulike kulturfeltene. Internasjonalt kultursamarbeid skaper møteplasser, bygger nettverk og styr- Offentlig diplomati ker dialogen med mangfoldet av internasjonale Regjeringen vil kommunisere viktige utenrikspoli- strømninger og aktører som utgjør viktige mål- tiske prioriteringer og interesser, og øke forståel- grupper for norske interesser. Regjeringens sen for norske synspunkter hos relevante mål- arbeid bygger på nær kontakt mellom norsk kul- grupper i våre viktigste samarbeidsland. Det skal turliv, kunstfaglige organisasjoner, Kulturdeparte- utarbeides kampanjer om sentrale norske uten- mentet, Utenriksdepartementet og utenriksstasjo- rikspolitiske spørsmål, herunder menneskerettig- nene. heter, næringsfremme, utdanning og internasjo- Ordningen med delegering av budsjettmidler nal handel, til bruk for utenriksstasjonene. til søknadsbasert reisestøtte for norske kunstne- Gjennom strategisk bruk av kommunikasjon res profesjonelle oppdrag i utlandet videreføres. og samarbeid med relevante aktører skal utenriks- Det er et selvstendig mål å øke norsk kulturlivs stasjonene målrette innsatsen, i tråd med planer synlighet gjennom omtale av norsk kunst og kul- og prioriteringer i de enkelte land. tur og samfunnsliv i internasjonale media. De digitale kommunikasjonsformene blir stadig viktigere. Utenrikstjenesten skal i økende grad engasjere utvalgte internasjonale målgrup- Kulturdimensjonen i nordområdesatsingen per gjennom strategisk bruk av sosiale medier. Kulturdimensjonen i nordområdene er en inte- Det vil foretas en modernisering av ambassade- grert del av Regjeringens nordområdesatsing. Det nes hjemmesider (Norgesportalen), som er den grenseoverskridende samarbeidet synliggjør viktigste informasjonskanalen for utenriksstasjo- Norge som en viktig aktør på kulturområdet, sam- nenes service og tjenester. tidig som det bidrar til et stabilt samarbeidsklima i Presse- og besøksreiser, der journalister og nord, ved å skape gode og åpne relasjoner mellom eksperter blir invitert til Norge av utenriksstasjo- folkene i Barentsregionen. Det norsk-russiske nene eller Utenriksdepartementet, skal målrettes samarbeidet er hjørnestenen i dette arbeidet. mot Regjeringens prioriteringer i utenrikspolitik- Norge opplever også økt interesse i land utenfor ken. Reisene har som mål å synliggjøre norske Barentsregionen for kulturscenene i nord og det synspunkter og kompetanse. Det skal videre leger et mål å stimulere denne interessen. Parallelt ges vekt på et godt samarbeid med de 15 uten- med regjeringens satsing på nettverksbygging og landske korrespondentene som har sin faste base folk-til-folk-samarbeid på tvers av grensene skal 70 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet det derfor utvikles arenaer og møteplasser der jøer. Utenriksdepartementet vil utforme en stra- kulturaktører, lokale og regionale myndigheter og tegi for vertskapsattraktivitet for bedre å kunne departementene arbeider sammen for å tilrette- fremme Norge mot utvalgte målgrupper og å legger for utveksling og samarbeid med aktører støtte opp under norske regioners internasjonale fra andre land. Sentralt i denne satsingen står næringsstrategier som attraktive bo- og arbeids- også urfolksprosjekter. markedsregioner. Utenriksdepartementet har, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet, Næringsfremme etablert et «prosjekt global kunnskap» for å støtte Regjeringen vil gjennomføre et taktskifte i arbei- norske FoU-miljøers internasjonale ambisjoner på det med å fremme norske næringsinteresser en koordinert måte. Prosjektet inkluderer internasjonalt. Den globale økonomien gjennom- utviklingspolitiske mål og støtter opp under Regje- går store endringer der vekstmarkeder stadig for- ringens satsing på kunnskap i tillegg til utdanning flytter seg og der fremvoksende økonomier i Asia, innen utviklingspolitikken. Latin-Amerika og etter hvert Afrika vil utgjøre nye Utenrikstjenesten viderefører omfattende økonomiske tyngdepunkt. Det er viktig for norsk kompetansehevingstiltak om norsk økonomi, nor- økonomi at internasjonaliserte norske næringer ske bedrifters behov og sentrale utviklingstrekk lykkes i nye markeder. Utenrikstjenesten skal der- innen de mest internasjonaliserte næringene. for styrkes som et instrument for å fremme nor- Bl.a. vil man inngå rammeavtale med sentrale norske næringsinteresser i utlandet og utenrikssta- ske kunnskapsmiljøer for å få mer kunnskap om sjonene skal være aktive, målrettede og relevante Norges situasjon i ulike markeder, sentrale omstil- samarbeidspartnere for næringslivet. lingsprosesser i de internasjonaliserte delene av Næringslivssatsingen i Utenriksdepartemen- norsk næringsliv, herunder spørsmål knyttet til tet settes inn i en bredere utenriksøkonomisk kompetanse av betydning for fremtidens verdi- sammenheng ved at handel, økonomisk diplomati, skapning. energi, klima og næringsutvikling samles i en Den beste læringen kommer likevel fra avdeling. Utenrikstjenesten skal prioritere direkte kontakt med næringslivet selv. Gjennom næringsfremme høyt og oppleves som en relevant egne næringsdialoger og andre kontaktflater vil og målrettet samarbeidspartner. Arbeidet innen det legges til rette for utstrakt direkte kontakt næringsfremme har fire viktige dimensjoner: både i Norge og i utlandet. Hovedprioriteten for utenrikstjenesten vil være å yte tjenester til bedriftene i utlandet. Vik- tige funksjoner er å være døråpner og bidra til Næringsutvikling nettverksbygging, og være dialogpartner for Der det er aktuelt vil arbeidet med nærings- bedriftene som lokale rammebetingelser, lokale fremme knyttes til utviklingspolitikken. Økono- kulturelle forhold, samfunnsansvar og sikkerhet, misk utvikling bringer millioner ut av fattigdom. ikke minst er dette viktig i fremvoksende marke- Det en rekke utviklingsland først og fremst etter- der. Utenriksstasjonene skal samarbeide med spør, er investeringer. I en rekke land bidrar nor- næringslivet om sikkerhet lokalt og Utenriksde- ske bedrifter allerede til utvikling gjennom å partementet er kontaktpunkt for hovedkontorene skape arbeidsplasser og gjennom skatteinntekter. i Norge vedrørende sikkerhet. Våre relasjoner går fra å være preget av utviklings- For det andre skal Team Norway, under samarbeid til å reflektere felles interesser. En slik ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet, utvikling er positiv og noe regjeringen ønsker å bidra til bedre koordinering ute og hjemme mel- bidra til. lom berørte departementer og virkemiddelapparatet. Det skal utvikles fokusland for arbeidet og viktige norske globale næringer skal vies en Bedrifters samfunnsansvar større plass i den overordnete norgesprofilerin- Noen av de raskest voksende økonomiene i ver- gen. den er land med svakt styresett og lite utviklet lov- For det tredje vil utenrikstjenesten å bidra til verk for beskyttelse av menneskerettighetene. verdiskaping og vekst i Norge. For å støtte opp Norske virksomheter orienterer seg mot og eta- under Regjeringens satsing på konkurransekraft blerer seg i økende grad i disse nye vekstmarke- skal Utenriksdepartementet øke sitt engasjement dene. Ved å opptre ansvarlig kan næringslivet for, og samarbeid med næringsklynger, globale bidra til en positiv samfunnsutvikling i landene de kunnskapssentre i Norge og med norske FoU-mil- opererer i. Regjeringen verdsetter derfor at flere 2014–2015 Prop. 1 S 71 Utenriksdepartementet norske selskaper allerede integrerer samfunnsansvar i sine globale forretningsstrategier. Internasjonalt kultursamarbeid FNs veiledende prinsipper for menneskerettig- Regjeringen videreførte sin innsats for å styrke heter og næringsliv (UNGP) som ble vedtatt i norske kulturinteresser og kulturaktører i utlan- 2011 har på kort tid utviklet seg til å bli en global det. Norske profesjonelle kunstneres deltakelse standard for retningslinjer og strategier for sam- internasjonalt ble støttet bl.a. gjennom reisestøt- funnsansvar. Regjeringen vil styrke arbeidet med teordningen som forvaltes av de syv kunstfaglige samfunnsansvar overfor næringslivet gjennom en organisasjonene Utenriksdepartementet har rekke tiltak, blant annet gjennom utenriksstasjo- samarbeidsavtale med. nene, og integrere spørsmål knyttet til sam- Utenriksdepartementet har siden 2003 dele- funnsansvar bedre i arbeidet med nærings- gert budsjettmidler til søknadsbasert reisestøtte fremme. FNs veiledende prinsipper og OECDs til norske kulturutøvere med oppdrag i utlandet oppdaterte retningslinjer for flernasjonale selskap gjennom Music Norway – musikk, Danse- og skal gjøres bedre kjent i norsk næringsliv. Regje- Teatersentrum – scenekunst, Office for Contem- ringens nasjonale handlingsplan for oppfølging av porary Art Norway – billedkunst, NORLA – litte- FNs veiledende prinsipper skal bidra til felles til- ratur, Norsk Form – arkitektur og design, Norsk nærming på tvers av statsforvaltningen når det Filminstitutt – film, og Norwegian Crafts – kunst- gjelder forventinger og målsetninger. håndverk. Bakgrunnen for å legge reisestøtten til de ulike organisasjonene var å profesjonali- Rapport 2013 sere tildelingsarbeidet. Reisestøtteordningen skal bidra til at norske kunstnere som oppnår å Norgesprofilering bli engasjert ved utenlandske scener og arenaer, Utenriksdepartementet hevet i 2013 sin kompe- er i stand til å gjennomføre engasjementet. En tanse for å profesjonalisere og systematisere det stor del av alle journalistbesøk under presse- og langsiktige kommunikasjonsarbeidet om Norge. ekspertprogrammet var i 2013 knyttet til kultur- Utenriksstasjonene i de prioriterte landene gjen- arrangementer og kunstneres arbeid, og en nomførte en rekke profileringstiltak, paneldebat- rekke festivaler mottok støtte til internasjonale ter, foredrag og nettverksarrangement på politisk programmer. Dette bidro til å øke synligheten av prioriterte felt som engasjementspolitikken, nordnorske kunstnere, festivaler og den øvrige nor- områdene, energi og likestilling. ske kunstscene i utlandet og styrket etterspørse- Stadig flere av våre utenriksstasjoner brukte len etter norske kunstnere ute. sosiale medier i sitt arbeid for å fremme utenriks- På kunstbiennalen i Venezia ble verk av politiske prioriteringer, norsk næringsliv og kul- Edvard Munch vist sammen med norsk samtids- tur. Rundt 40 stasjoner brukte aktivt Facebook, kunst, og utstillingen vakte stor internasjonal Twitter, Instagram, Tumblr, Flickr, VKontakte, interesse. 10-årsjubileet for 100 pst. Norway Weibo eller andre plattformer i sitt kommunika- under London Design Festival ble markert ved sjonsarbeid i 2013. Utenriksstasjonenes hjemme- HM Dronningens deltakelse. De to vandreutstil- sider, Norgesportalen, talte mer enn 100 nettste- lingene om norsk arkitektur høstet anerkjen- der. Portalen hadde i gjennomsnitt om lag 600 000 nelse med visningene i Europa og i Midtøsten. unike brukere per måned. Norge var æresland på kunsthåndverksmes- Om lag 300 utenlandske journalister fra 30 sen Révélations i Grand Palais i Paris, som ble land besøkte Norge som følge av direkte kontakt åpnet av HKH Kronprinsesse Mette-Marit og med ambassadene eller etter spesiell invitasjon fra utenriksminister Laurent Fabius. Med 32 000 Utenriksdepartementet. Interessen for kultur, besøkende og bred pressedekning var deltakel- energi, klima og miljø og nordområdene er særlig sen et viktig bidrag til arbeidet med å profilere stor. Besøkene resulterte i en lang rekke større norsk kunsthåndverk internasjonalt. medieoppslag og TV- og radioprogrammer. Et til- Kulturfestivalen Nordic Cool var et samar- svarende antall eksperter på ulike områder beidsprosjekt mellom The John F. Kennedy Cen- besøkte Norge etter invitasjon fra utenrikstje- ter for the Performing Arts I Washington DC og nesten for å gjøre seg kjent med norsk kompe- de nordiske land om en bred presentasjon av tanse og norske standpunkt. 15 utenlandske kor- Norden over halvannen måned i februar/mars respondenter har sin faste base på Norges Inter- 2013. Med sine rundt 200 000 besøkende ga det nasjonale Pressesenter (NIPS), som også funge- 60 norske utøvere en unik mulighet til å presen- rer som servicesenter for tilreisende journalister. tere seg i USA. Det er lagt vekt på et godt samarbeid med disse. 72 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

funnsansvar. Gjennom kurs og seminarer har Oppfølging av Nordområdestrategien departementet bidratt til en heving av utenrikstje- Utviklingen av kulturnettverket og folk-til-folk- nestens kompetanse på dette feltet. kontaktene i Barentsregionen ble styrket i 2013. Kulturmidlene støtter et bredt spekter av utveks- lingsprogram, nettverksbyggingstiltak og folk-til- Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post folk-samarbeid på flere kulturarenaer, og nådde et 70 høydepunkt da Bolsjoj-teateret, som ikke har vært Posten dekker utgifter til departementets egen i Norge på over 50 år, gjestet Nordlysfestivalen i virksomhet i inn- og utland innen feltene utenriks- Tromsø i januar 2014. kulturell virksomhet, offentlig diplomati og infor- Spesielt fokus har vært gitt etableringen og masjon. Posten dekker utenrikstjenestens egne videreutviklingen av internasjonale møteplasser. tiltak ute for å bidra til kunnskap om, tillit til og Festivalen Barents Spektakel, kombinert med de forståelse, engasjement og interesse for Norge, folkelige arrangementene ved Barentsdagene og norske synspunkter og norsk politikk hos rele- Kirkeneskonferansen for næringsliv og politikk, vante målgrupper, og styrke den internasjonale er det fremste eksempelet på en møteplass der dimensjonen ved regjeringens kulturløft, iht. kultursamarbeidet spiller sammen med den øko- Meld. St. 19 (2012–2013) Regjeringens internasjo- nomiske og politiske dialogen i regionene. Tilsva- nale kulturinnsats. Dette omfatter Norge som en rende arrangeres Tromsø Internasjonale Filmfes- moderne kultur- og kunnskapsnasjon, engasje- tival, Arctic Frontiers og Nordlysfestivalen i ment i departementets regi innen nordområdesat- samme tidsrom slik at publikum og internasjonal singen, samt drift og videreutvikling av nettbasert presse får med seg flere sider ved Nordområde- informasjon og kommunikasjon, inkludert uten- satsingen. Nordland musikkfestuke og Universite- riksstasjonenes nettsteder. tet i Nordland har også etablert et flerårig samarbeid der tilreisende til den årlige nordområdekon- feransen Arctic Dialogue vil bli eksponert for både Post 70 Tilskudd til næringsfremme, kultur-, kulturuttrykk og de faglige temaene ved konfe- norgesfremme- og informasjonsformål, kan ransen. overføres, kan nyttes under post 01 Posten dekker tilskudd til utenrikskulturell virksomhet, offentlig diplomati og informasjon, her- Næringsfremme og samfunnsansvar under reisestøtteordningene og presse- og besøk- Utenriksdepartementet la økt vekt på arbeidet sprogrammene, samt profileringstiltak for norsk med å fremme norske næringsinteresser i utlan- næringsliv ute. det. Team Norway ble lansert for en styrket innsats på dette området basert på innspill fra næringslivet. Siktemålet er å gjøre utenrikstje- Budsjett 2015 nesten til en mer koordinert, synlig og strømlin- For 2015 foreslås det bevilget 64,7 mill. kroner, jeformet samarbeidspartner for norske bedrif- fordelt med 26,6 mill. kroner under post 01 og ter, kompetansemiljøer og næringsorganisasjo- 38,1 mill. kroner under post 70. ner. Utenrikstjenesten samarbeider her nært med andre næringsrettede departement og bl.a. Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og Norges Forsikring av norske kunstutstillinger i utlandet Forskningsråd. Utenriksstasjonene har i kjølvan- Det bes om fullmakt fra Stortinget om at Kongen i net av dette styrket sin innsats for å koordinere 2015 kan inngå avtaler om forsikringsansvar alle som er med på å fremme norske næringsin- innenfor en totalramme på inntil 5,6 mrd. kroner teresser i tjenesteområdet. En rekke profi- for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet leringstiltak og konkrete samarbeidsarrange- knyttet til statsbesøk til utlandet og større norske ment med næringslivet ble gjennomført ved sta- kulturmarkeringer, jf. forslag til romertallsvedtak sjonene. IX. Gjennom oppfølging av St.meld. nr. 10 (2008– Forsikringsansvaret omfatter tap og skade 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global under transport og lagring i visningsperioden. økonomi, har departementet aktivt bidratt i FN og Økningen i forsikringsrammen for 2015 skyldes OECD til videreutvikling og styrking av det inter- planlegging av større utstillinger med norsk kunst nasjonale rammeverket for næringslivets sam- i utlandet. 2014–2015 Prop. 1 S 73 Utenriksdepartementet

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 1 260 574 1 195 697 1 293 554 Sum kap. 0116 1 260 574 1 195 697 1 293 554

Kapitlet omfatter pliktige bidrag/kontingenter til internasjonale organisasjoner Norge er medlem i.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kr) Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 De forente nasjoner 560 477 478 308 501 948 FNs særorganisasjoner 25 107 27 022 28 515 Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO) 58 136 64 605 63 056 Internasjonale nedrustningsforhandlinger 10 895 11 119 12 116 Europarådet 35 713 35 454 40 141 Internasjonale råvareavtaler 184 227 227 Ymse organisasjoner 28 709 28 924 30 874 Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 6 103 6 100 6 175 Tilskudd til EFTA og EFTA-organer 191 056 208 700 233 000 Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet 288 188 279 716 315 524 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) 25 875 26 000 29 532 Verdens handelsorganisasjon (WTO) 10 363 10 257 10 379 Internasjonalt energisamarbeid 18 619 18 145 20 912 Multilaterale eksportkontrollfora 143 180 180 Marine ressurser 1 006 939 975 Sum post 70 1 260 574 1 195 697 1 293 554

Dersom forvaltningen ikke er tilfredsstil- Generelt lende, må forbedringstiltak drøftes i egnede fora, Internasjonale organisasjoner/institusjoner som inkludert i styrende organer. Ansvaret for kon- forvalter norske midler, forventes å ha gode fore- troll med forvaltningen av midler og for at nød- byggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner vendige oppfølgingsrutiner er på plass, skal som tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for øko- avklares i avtaler. nomiske misligheter. Dette må organisasjonene/ institusjonene kunne dokumentere. 74 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

De forente nasjoner (FN) Rapport 2013 Situasjonsbeskrivelse Den innledende generaldebatten under den 68. De forente nasjoner (FN) er sentral i norsk uten- generalforsamlingen i FN ble holdt i en kon- rikspolitikk. Norge har deltatt som medlem av ver- struktiv tone. Utviklingen i Syria og bruken av densorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra kjemiske våpen ble omtalt av mange land. Det denne underposten bevilges det fastsatte bidraget var oppmuntrende at Sikkerhetsrådet gjorde et til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende historisk og enstemmig vedtak om å ødelegge de styrker. kjemiske våpnene i Syria innen 30. juni 2014. Vedtaket bidro sterkt til å få kalt sammen til den andre Genève-konferansen om Syria. Generalde- Mål batten stadfestet at medlemslandene har forplik- Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon tet seg til å nå FNs tusenårsmål og til å utforme som grunnlag for en internasjonal rettsorden og en troverdig utviklingsdagsorden for perioden et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regje- etter 2015. ringen går inn for å styrke organisasjonens rolle Generaldebatten viste mangfoldet blant med- når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal lemslandene i holdninger til sentrale globale krisehåndtering, videreutvikling av internasjo- spørsmål, og dette preget det påfølgende arbeidet nale normer og standarder, arbeid for demokrati, i de ulike komitéene. Det var dyp uenighet om fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og budsjettmessige og administrative spørsmål, som bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårser- størrelsen på det regulære FN-budsjettet for peri- klæringen og arbeidet med nye mål for den glo- oden 2014–2015, administrative reformer, forsøket bale utviklingsagendaen etter 2015 er viktig. på å styrke evnen i FN-sekretariatet til å støtte Regjeringen vil aktivt støtte opp under de videre FNs politiske sendelag (Special Political Missi- reformprosessene i FN for å gjøre organisasjonen ons) og spørsmålet om det skal opprettes en best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens enhet for partnerskap med privat sektor. målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæ- Arbeidet i komitéene viste skillelinjer på vik- ringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtene tige områder som menneskerettigheter, resolusjo- i 2005 og 2010. nen om kvinnelige MR-forsvarere, likestilling og kvinnerettigheter, seksuelle og reproduktive rettigheter, humanitære spørsmål, utviklingsdagsor- Budsjett 2015 denen etter 2015, finansiering for utvikling, oppføl- For 2015 foreslås avsatt 501,9 mill. kroner, fordelt ging av Rio-konferansen for bærekraftig utvikling, med 117,1 mill. kroner til FNs regulære budsjett Midtøsten, kjernefysisk nedrusting og ikke-spred- og 384,8 mill. kroner til FNs fredsbevarende ope- ning og folkerettslige spørsmål. rasjoner. Norske og likesinnede land ble ikke bare utfordret av land som Iran, Syria, Cuba, Venezu- 1 FNs regulære budsjett ela, Russland, Kina og Vatikanet, men også av andre land som Indonesia, Singapore, Sør-Afrika Situasjonsbeskrivelse og andre land i Afrika-gruppen. Det vanskelige Det regulære budsjettet for 2014–2015 ble vedtatt forholdet mellom afrikanske land og Den inter- på overtid 27. desember 2013. Dette var første nasjonale straffedomstolen (ICC) preget også gang noensinne at medlemslandene ikke klarte å bildet. bli enige før jul, og dette skyldtes at forhandlin- På tross av utfordringer ble svært mange reso- gene var svært krevende. Etter finanskrisen har lusjoner likevel enstemmig vedtatt. Norge fikk flere vestlige land vært opptatt av å kutte i FNs godt gjennomslag for sine politiske prioriteringer regulære budsjett, mens særlig utviklingslandene og loste blant annet gjennom politisk følsomme i G77 strittet imot. Til slutt ble det vedtatt et bud- resolusjoner på menneskerettsområdet til konsen- sjett på USD 5,530 mrd, og i forbindelse med bud- susvedtak. Norge spilte også en sentral rolle i å sjettforhandlingene ble over 230 stillingshjemler utforme innretningen på det nye høynivåforumet kuttet. FNs regulære budsjett omfatter bl.a. mes- for bærekraftig utvikling og var med på å samle teparten av FNs arbeid med politiske spørsmål og bred og tverregional oppslutning om den interna- internasjonal lov og rett samt noe av arbeidet med sjonale avtalen om våpenhandel. menneskerettigheter og humanitære saker. 2014–2015 Prop. 1 S 75 Utenriksdepartementet

Arbeidet i sikkerhetsrådet var dominert av situasjonen i Syria. Da sikkerhetsresolusjon 2118 Budsjett 2014 ble vedtatt, bante dette vei for etablering av felles- FNs bidragsskala ble reforhandlet i 2012. Europa operasjonen med Organisasjonen for forbud mot har fått sine bidrag redusert, og fremvoksende kjemiske våpen (OPCW) for destruksjon av de økonomier som Brasil og Kina har fått betydelig kjemiske våpnene i Syria, men det var også et vik- økte kontingenter. I henhold til bidragsskalaen tig bidrag til den politiske prosessen. Avstanden som ble vedtatt av FNs 67. generalforsamling er mellom USA og Russland i Syria-spørsmålet er Norges andel av FNs regulære budsjett 0,851 pst., stor, og humanitær tilgang i Syria har vist seg å ned fra 0,871 pst. Av det regulære budsjettet være vanskelig. Det var derfor positivt at sikker- beregnes 18 pst. som offisiell utviklingshjelp hetsrådet maktet å samle seg om den viktige reso- (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 lusjonen 2139. Den alarmerende utviklingen i Den under programområde 03. For 2015 foreslås sentral-afrikanske republikken og krisen i Sør- avsatt 117,1 mill. kroner til FNs regulære budsjett Sudan har ellers preget arbeidet i Rådet. Medlem- under programområde 02. mene av Sikkerhetsrådet har i de to landsituasjo- nene vist vilje til å trekke i samme retning og 2 FNs fredsbevarende operasjoner gjøre vedtak for å avhjelpe den dramatiske situasjonen på bakken. For første gang i historien Situasjonsbeskrivelse valgte et nyvalgt medlem av Sikkerhetsrådet, FNs fredsbevarende operasjoner er en bærebjelke Saudi-Arabia, å si fra seg setet. Jordan kom der- i FNs rolle som den globale organisasjonen for med inn som nytt medlem. Litauen er nytt med- fred og sikkerhet. Ved starten av 2014 deltok lem fra østgruppen og har lagt opp til å trekke rundt 117 235 personell (85 269 militære, 13 075 veksler på nordisk-baltisk samarbeid, der også politi og 18 891 annet sivilt personell) i 15 FN- Norge har bidratt. ledede operasjoner. Etter hvert som operasjonene Nok en gang ble det bekreftet at grunnleg- har fått flere fredsbyggingsoppgaver, har den gende reform av FN tar tid, men det ble likevel sivile virksomheten blitt mer sentral. Afrika er det tatt noen viktige beslutninger. Det var svært posi- klart tyngste innsatsområdet. Personelltallet ven- tivt at høynivåforumet for bærekraftig utvikling tes å øke i 2014 grunnet etablering av en FN-ledet (HLPF) ble opprettet og tar over for den nå ned- operasjon i Den sentralafrikanske republikk, samt lagte kommisjonen for bærekraftig utvikling styrking av operasjonene i Sør-Sudan og i Mali. (CSD). Dette gir håp om en sterkere politisk for- Støtte til FN-ledet fredsoperativ innsats er ett ankring av FNs innsats for bærekraftig utvikling. av mange elementer i Regjeringens bidrag til et Viktige initiativ som vil gi Generalsekretæren sterkt og relevant FN, som er viktig også i for- økt handlingsrom i forvaltningen av apparatet, er hold til norske sikkerhetspolitiske interesser. foreløpig utsatt, men det var oppløftende at den Norsk politiinnsats er konsentrert om operasjo- viktige mobilitetsreformen til slutt ble vedtatt i før- nene i Sør-Sudan, Liberia og Haiti, mens de stør- ste halvår av 2014. Det vil likevel bli mer krevende ste militære kontingentene befinner seg i Sør- å få gjort nødvendige vedtak som vil gi Generalse- Sudan, Mali og Midtøsten. Nordisk samarbeid kretæren mulighet til å støtte FNs politiske sende- står sentralt når det gjelder militær innsats. lag på en mer effektiv måte. Tematiske hovedprioriteringer er beskyttelse av Videre er det behov for en gjennomgang av sivile, også mot seksualisert vold, oppfølging av måten Generalforsamlingen arbeider på, spesielt Sikkerhetsrådets resolusjoner om kvinner, fred de seks faste komitéene. Mange medlemsland har og sikkerhet, reform av sikkerhetssektoren, sterke og til dels fastlåste posisjoner omkring samt styrking av sivil innsats og operativ evne, reform av Generalforsamlingen. Likevel synes det bl.a. gjennom politiopplæring og utvikling av å være vilje i arbeidsgruppen om revitalisering av standarder for militære bidrag. Generalforsamlingen til å behandle de mer utfordrende spørsmålene. Posisjonene i spørsmålet om utvidelse av Sikkerhetsrådet er enda mer fast- Mål låste, og debattene i den 68. sesjonen av General- FNs fredsbevarende operasjoner skal bistå land i forsamlinga stadfestet dette. Norge har derfor, konflikt med å legge til rette for bærekraftig fred. sammen med en tverregional gruppe av land, pro- Dette søkes oppnådd ved å kombinere militær-, filert seg for å gjøre Sikkerhetsrådet mer åpent og politi- og justissektorinnsats, støtte til en kon- pålitelig (ACT). Det er positivt at dette initiativet struktiv politisk prosess, humanitær og utviklings- har fått en god mottakelse. rettet innsats. 76 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

– Utviklingsrettet, å yte faglig støtte til utviklings- Rapport 2013 land for å gjøre landene i stand til å iverksette Opprørsgruppers aktivitet i DR Kongo, Mali, anbefalinger og standarder, styrke helse- Sudan og Sør-Sudan bidro til å opprettholde opp- systemene og å utvikle og gjennomføre helhet- merksomheten om beskyttelse av sivile som en lige nasjonale helseplaner og standarder. hovedmålsetting, men var også en hovedutfor- dring for FNs fredsoperative innsats. En fredsopp- For at WHO skal kunne opprettholde og styrke rettende intervensjonsbrigade og ubemannet sin normative og operative rolle, har organisasjo- luftovervåking ble innført for å styrke innsatsen i nen siden 2010 gjennomgått en omfattende DR Kongo. I FN-operasjonen i Mali, som ble opp- reformprosess. Målet er å gjøre WHO bedre i rettet 25. april og som erstattet en AU-ledet opera- stand til å svare på fremtidige utfordringer som et sjon, er terrortrusselen en tilleggsutfordring. mangfoldig aktørbilde, helse som globalt felles- Operasjonen i Sør-Sudan ble vedtatt styrket som gode, utviklingen i sykdomsbyrde, ny teknologi, følge av væpnet konflikt mellom regjeringshæren helsepersonellkrise, epidemier, klima og finans- og opposisjonsstyrker. FN fortsatte nedskalerin- krise. Generaldirektør Margaret Chans reforma- gen av den militære innsatsen i Elfenbenskysten, genda legger opp til en sterkere fokusering på Haiti og Liberia, grunnet bedring av sikkerhetssi- kjerneoppgaver, styrket resultatbasert budsjette- tuasjonen. Norges deltakelse i FN-operasjoner var ring og styring, klargjøring av roller og ansvar ved utgangen av 2013 34 militære, 37 sivilt politi, mellom de tre organisasjonsnivåene, bedre effek- samt et mindre antall annet sivilt personell. De tivitet på landnivå og styrking av WHOs rolle ift. største personellbidragene var i Sør-Sudan, Midt- bredden av aktører innen global helse. Vedtatt østen og Liberia. totalt budsjett for programperioden 2014–2015 er på nær USD 4 mrd. WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Budsjett 2015 Frivillige bidrag for perioden 2014–2015 forventes For 2015 foreslås avsatt 384,8 mill. kroner til Nor- å utgjøre 75 pst. av totalbudsjettet. For å tilrette- ges pliktige bidrag til FNs fredsbevarende opera- legge for en økning i ikke-øremerkede midler og sjoner under programområde 02. ODA-godkjent sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å andel er tatt med i bevilgningsforslag under 03- støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs sty- området under kap. 170, post 78. rende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette, Core Volountary Contribution Account. Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til FNs særorganisasjoner dette fondet, jf. omtale under kap. 170, post 76. Det vises også til profilark for de forskjellige FN- Det er inngått en ettårig programavtale mel- organisasjonene, jf. oversikt på www.regjerin- lom Norge og WHO for 2014. gen.no. Profilarkene gir en oversikt over og en Norge har hatt en aktiv rolle i WHO både i og vurdering av Norges samarbeid med de forskjel- ute av styret, og bidratt til å styrke dem som lige organisasjonene. ledende, normativ organisasjon for global helse bl.a. ved å være en pådriver for reform av WHO. 1 Verdens helseorganisasjon (WHO) En hovedprioritering for Norge har vært å få gjennomslag for den nye finansieringsmodellen. For- Situasjonsbeskrivelse målet med modellen er å sikre større åpenhet og Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særor- forutsigbarhet, samt bedre samsvar mellom prio- ganisasjon for helse. WHO er som normativ aktør riteringer som er vedtatt av WHOs styrende orga- i en særstilling når det gjelder å uttrykke helsepo- ner og finansielle bidrag. Det er viktig å sikre at litiske utsagn basert på helsefaglige vurderinger reformprosessen iverksettes og har fremdrift. som er etisk og vitenskapelig baserte. WHO er forpliktet til å bidra til å nå tusenårsmålene for utvikling. WHOs arbeid kan beskrives på to Ebola-utbruddet hovedområder: Det alvorlige utbruddet av ebola i Vest-Afrika har – Normativt, i egenskap av organisasjonens hel- satt WHOs evne til pandemihåndtering- og sefaglige rolle sette globale normer og standar- respons på prøve. Vi må gjennomgå WHOs hånd- der og støtte medlemslandene i utformingen av tering med sikte på å sette organisasjonen bedre i nasjonal helsepolitikk. stand til å håndtere denne type kriser. 2014–2015 Prop. 1 S 77 Utenriksdepartementet

Mål Rapport 2013 WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av å være verdens ledende, normgivende og samord- helse som forutsetning for økonomisk utvikling nende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedopp- utviklingslandenes behov. Det vises til omtale av gaver: WHO under kap. 170 post 76. – Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse. – Sette retning for og finansiere forskning og Budsjett 2015 kunnskapsutvikling. Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett – Fastsette normer og standarder. for 2014–2015 er fastsatt til 0,871 pst. av det regu- – Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltaks- lære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 76 veiledning. pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som – Gi faglig støtte gjennom opplæring og faglig budsjetteres over kap.170, post 78 under programsamarbeid. område 03. – Systematisk følge med på utviklingen i global For 2015 foreslås avsatt 5,8 mill. kroner under helse og helseutfordringer og foreslå tiltak. programområde 02.

En ny arbeidsplan for perioden 2014 – 2019 er utarbeidet som del av reformprosessen, som har 2 Den internasjonale arbeidslivsorganisasjon seks strategiske og to administrative prioriterin- (ILO) ger: Omtalen av ILO er lagt til kap. 170, post 76 Til- – Helsetusenårsmålene og post 2015–agendaen, leggsmidler via FN-systemet mv. – Universell helsedekning, For 2015 foreslås avsatt 10,0 mill. kroner over – Ikke – smittsomme sykdommer inkludert men- kapittelposten. Dette utgjør 40 pst. av det regu- tal helse, lære bidraget. I henhold til OECDs utviklingsko- – Gjennomføring av bestemmelsene vedtatt i mité (DAC) klassifiseres 60 pst. av det regulære International Health Regulations, bidraget til ILO som offisiell utviklingshjelp – Økt tilgang til livsviktige, effektive medisiner (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 og utstyr, på programområde 03. Det bevilges også tilleggs- – Sosiale, økonomiske og miljømessige helsede- midler til ILOs arbeid gjennom Norges program- terminanter, samarbeidsavtale med organisasjonen over kap. – Styrke WHOs styrende rolle internt og 170, post 76 og gjennom ulike tilleggsavtaler. eksternt, og – Reform av ledelsens retningslinjer, systemer 3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk og praksis. (FAO) Situasjonsbeskrivelse WHO har også et humanitært mandat og innehar det globale koordineringsansvaret for helse i FAO er den normative FN-organisasjon for mat- humanitære kriser. sikkerhet, ernæring, jordbruk, skogforvaltning og Norge skal bidra til å styrke WHO som fiskeri. FAO samler inn, analyserer og sprer infor- ledende, normativ organisasjon for global helse masjon; bistår medlemsland med veiledning og og aktivt bidra til reform av WHO. Norge skal kapasitetsutvikling; utarbeider konvensjoner, nor- gjennom sin støtte til WHO bidra til utbygging av mer og retningslinjer; samt bidrar med faglige råd universell tilgang til helsetjenester basert på den i lands utviklingsprogrammer. FAO hjelper også grunnleggende retten til helsetjenester for alle til med gjenoppbygging av landbruk i katastrofe- gjennom helsefremmede livsbetingelser og styr- og konfliktområder i samarbeid med humanitære king av helsesystemer. organisasjoner. Norge vil arbeide for å sikre at reformproses- FAOs arbeid er direkte relevant for å oppnå sen blir gjennomført med tydelige resultater i tråd FNs tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og 7 med organisasjonens nye langtidsplan for 2014 – om miljømessig bærekraftig utvikling. FAO er 2019 og programbudsjett for 2014 – 2015. som kunnskapsorganisasjon viktig for global matproduksjon og en bærekraftig utvikling i fiskeri- ene og i landbrukssektoren, særlig i lys av klima- 78 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet endringer, befolkningsvekst og økt ressursknapp- var i henhold til en nordisk rotasjonsordning ikke het. Gjennom økt vektlegging av sosiale reformer medlem av FAOs råd i 2013, men deltok i styrear- for bedret tilgang til mat for å bekjempe sult og beidet gjennom det nordiske samarbeidet, og som underernæring, og gjennom støtte til samvirke og observatør med talerett. Island tar fra 2014 over andre fisker- og bondeorganisasjoner, fremmer den nordiske styreplassen som Danmark har hatt FAO sosial dialog og bidrar til rettferdig fordeling. i tre år. Sammen med Det internasjonale fond for jord- I den årlige publikasjonen fra FAO, WFP og bruksutvikling (IFAD) og Verdens matvarepro- IFAD om matusikkerhet (SOFI) ble antall sul- gram (WFP) er FAO vertskap for FNs komité for tende og underernærte i 2013 nedjustert fra 870 global matsikkerhet (CFS), som er den sentrale til 842 millioner. Nedgangen er likevel ikke til- politiske plattformen for global matsikkerhet, ret- strekkelig til å nå tusenårsmålet om å redusere ten til mat og ernæring. FAO er en sentral arena antall sultende fra 1990 til 2015, med mindre det for flere norske departementer for å forhandle settes inn en ekstraordinær innsats. I 2013 var frem normative retningslinjer innen sine fagområ- bærekraftige matforsyningssystemer hovedtema i der. Ut fra nasjonale interesser er FAOs arbeid for den årlige statusrapporten om mat og landbruk. global, bærekraftig forvaltning av fiskeriressur- Rapporten viser at det fortsatt er store gevinster å sene av særlig viktighet for Norge. FAO arbeider hente i å gjøre markedsføringen av matvarer blant annet gjennom Codex Alimentarius-kommi- bedre koordinert og mer effektiv. I 2013 ble det i sjonen som utarbeider globale matvarestandarder, CFS forhandlet frem anbefalinger for hvordan en og mht. pandemier som fugleinfluensa, begge tar hensyn til matsikkerhet ved produksjon av deler i samarbeid med WHO. Globale standarder biodrivstoff. er sentralt for en global handel med matvarer som FAOs statistikkdivisjon har ansvaret for utarbei- er helsemessig trygg. FAO er den viktigste skog- delse av sentral global statistikk innen primærnæ- faglige institusjon i FN-systemet. Sammen med ringene og oversikter over global prisutvikling for FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøpro- matvarer. Dette var grunnleggende for å forebygge gram (UNEP) har FAO etablert et felles FN-pro- negative konsekvenser av store prissvingningene i gram for bekjempelse av avskoging (UN-REDD), 2012. FAO utarbeidet i 2012 en strategi for likestil- som er en viktig faglig samarbeidspartner og ling og styrking av kvinners rolle. Gjennom arbei- kanal for norske midler under klima- og skoginiti- det med genetiske ressurser og husdyr, kunne ativet. FAO har ansvar for det globale arbeidet for FAO i 2012 dokumentere at de har bidratt til å snu å sikre det genetiske mangfoldet innen landbruk trenden med tap av genetiske ressurser gjennom og matproduksjon. Norge deltar aktivt i fora utryddelse av lokale husdyrraser. FAO er fremde- under den Internasjonale traktaten for plantegene- les en av de få organisasjoner som hadde tilgang i tiske ressurser for mat og landbruk og i FAOs Sør-Somalia, og får gode skussmål for arbeidet som kommisjon for genetiske ressurser. der gjøres under vanskelige forhold. FAO vil utarbeide en gjenoppbyggingsplan for landbruket i landet. FAO leder koordineringen av den det humani- Mål tære arbeidet med matsikkerhet (matsikkerhets- FAO har følgende strategiske mål: klyngen) i samarbeid med WFP. – Bidra til å utrydde sult, matusikkerhet, samt FAO har framforhandlet internasjonale ret- feil- og underernæring. ningslinjer på sikring av bærekraftig småskala- – Øke og forbedre forsyningen av varer og tje- fiske. Disse retningslinjene ble vedtatt av FAOs nester fra landbruk, skogbruk og fiskeri på en fiskerikomité i juni 2014. Norge er en pådriver i bærekraftig måte. dette arbeidet og overtok i 2012 formannskapet i – Minske fattigdom på landsbygda. FAOs fiskerikomité. Gjennom Nansen-program- – Tilrettelegge for mer inkluderende og effek- met støttes utvikling av økosystembasert fiskeri- tive landbruks- og matsystemer. forvaltning. Forskningsfartøyet som har vært – Øke motstandsdyktigheten mot kriser. brukt i programmet er nå nær 20 år gammelt og – Likestilling skal være et tverrgående mål i for- tilfredsstiller ikke lenger kravene til moderne hav- hold til de fem strategiske mål. forskning. Det har fra norsk side nå blitt besluttet å bygge en ny moderne båt og det har vært diskusjoner med FAO om et nytt program tilknyttet Rapport 2013 driften av fartøyet. Det regulære budsjett for 2014–15 ble vedtatt med Ved generalkonferansen i 2013 ble det satt en økning på 2,2 pst. i forhold til 2012–13. Norge sluttstrek for en svært omfattende reformprosess 2014–2015 Prop. 1 S 79 Utenriksdepartementet i FAO. Denne inkluderer bl.a. innføring av et nytt strategisk rammeverk og økt fokus på resultatopp- Mål nåelse, forbedring av evaluerings- og kontrollme- – Videreføre NATO-medlemskapet som funda- kanismer, økt delegering til landkontorer og mentet i Norges sikkerhetspolitiske engasje- endringer i styringsstrukturen. Statusrapportene ment og sikre at Norge forblir en relevant alli- for gjennomføring av reformene viser betydelige ert og partner. fremskritt, men utfordringer gjenstår særlig knyt- – Styrke norsk engasjement i og bidrag til NATO tet til desentralisering og for liten grad av samar- og tilrettelegge for NATO-aktivitet og –nærvær beid på tvers av avdelinger. Det har blitt et betyde- i Norge. lig bedre samarbeid mellom de Roma-baserte – Bidra gjennom politiske og militære reformer organisasjonene FAO, WFP og IFAD. De tre orga- til at NATO fortsetter å være en sterk og trover- nisasjonene har f.eks. blitt enige om å samordne dig allianse. enkelte administrative tjenester og innkjøpsord- – Trygge norsk og alliert frihet og sikkerhet ninger for å bedre effektiviteten og redusere kost- med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN- nader. Det er økende forståelse for å delta koordi- pakten og på grunnlag av felles verdier som nert med andre multilaterale organisasjoner på demokrati, menneskerettigheter og rettssik- landnivå, men det er klart at FAO ennå har et stort kerhet. forbedringspotensial. I enkelte land deltar FAO – Bidra til å sikre NATOs evne til gjennomføre aktivt i Ett FN, men ønsker å beholde muligheten operasjoner. til å mobilisere ressurser til å fortsette tiltak – Videreutvikle NATOs samarbeid med partner- utenom et felles FN-program. landene og med FN, EU, OSSE og AU.

Budsjett 2015 Rapport 2013 Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er Økonomiske utfordringer har de senere år gjort fastsatt til 0,851 pst. Av det regulære bidraget for- at de fleste NATO-land har kuttet til dels betydelig utsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklings- i sine forsvarsbudsjetter. Samtidig fortsatte Euro- hjelp (ODA) som bevilges under kap. 170, post 78 pas andel av de samlede allierte forsvarsutgifter å under programområde 03. falle. Norge har de siste årene økt sine forsvarsut- For 2015 foreslås avsatt 12,7 mill. kroner gifter og oppfyller målsetningen om 20 pst. av for- under programområde 02 for dekning av pliktige svarsbudsjettet til investeringer. USA bar i 2013 bidrag. alene om lag 70 pst. av forsvarsutgiftene. Utfordringene har medført et sterkere fokus i NATO NATO på reformer og prosjekter som kan gi bedre ressursutnyttelse og samtidig ivareta allian- Situasjonsbeskrivelse sens forsvarsevne. I 2013 gikk mye av arbeidet Bevilgningen gjelder Norges bidrag til NATOs med til å følge opp tiltakene fra den såkalte for- sivile budsjett, inklusive Norges andel til nytt svarspakken som ble vedtatt under NATOs topp- hovedkvarter og til NATOs parlamentarikerfor- møte i Chicago i 2012. Pakken inneholder blant samling. annet tiltak som skal bedre forsvarsplanproses- Samarbeidet i NATO utgjør fundamentet for sene i NATO, styrke samarbeid om anskaffelser norsk sikkerhetspolitikk. Regjeringen vil bidra til (såkalt smart forsvar) og sikre at allierte styrker at NATO fortsetter å være en sterk og troverdig forblir nært sammenknyttet og i stand til å ope- allianse og det sentrale forum for transatlantisk rere sammen også etter at dagens store operasjo- dialog og samhold. Alliansen har vært i kontinuer- ner er avviklet (såkalt Connected Forces Initiative). lig omforming siden den kalde krigen. Med Smart forsvar-initiativet ble i 2013 utvidet til avslutningen av ISAF-operasjonen i Afghanistan nye fagområder og to av prosjektene ble sluttført. og den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i I løpet av 2013 fornyet NATO også sitt trenings- Europa som bakteppe, stod spørsmål om allian- program, noe som i årene fremover ventes å gi sens fremtidige innretning og profil sentralt på mer regelmessige og omfattende øvelser i alliert dagsorden på NATOs toppmøte i Wales i septem- regi. I november 2013 holdt NATO sin største full- ber. skalaøvelse av kollektivt forsvar siden 2006. 80 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Regjeringen legger stor vekt på at NATO skal med partnere. Med avviklingen av ISAF har det være i stand til å ivareta hele bredden av sine opp- vært forventet at NATO vil måtte legge mer vekt drag og har støttet opp om styrkingen av trening på trening og øvelser for å ivareta dette hensynet. og øvelser i alliansen. Blant annet har Norge til- Samtidig har flere allierte ønsket at alliansen skal budt seg å være vertskap for alliansens fullskalaø- utvikle et nærmere forhold til land som har vilje velse i 2018. Økt beredskap og interoperabilitet og evne til å bidra til samarbeidet. Diskusjonene for NATOs beredskapsstyrker (NRF) står sentralt om disse forholdene startet i desember 2013 og i revitaliseringen av trenings- og øvelsesarbeidet i fortsatte frem mot toppmøtet. NATO. Regjeringen anser trening og øvelser som Regjeringen anser samarbeidet med partnere viktige bidrag både til NATOs kjerneoppdrag og som en viktig del av NATOs virksomhet, og til partnersamarbeidet hvor lavere operasjonelt Norge har tatt aktivt del i videreutviklingen av tempo gjør at man vil måtte legge økt vekt på NATOs politikk på dette feltet. Fra norsk side har andre samarbeidsverktøy. det vært lagt vekt på at videreutviklingen av part- Andre prosjekter for å styrke forsvarsevnen nersamarbeidet må sees i lys av bredden av som fortsatte i 2013 var anskaffelse av luftbasert NATOs oppgaver. Alliansen må både bevare det bakkeovervåkning (AGS) og etableringen av Joint brede operasjonelle samarbeid som er skapt gjen- Intelligence, Surveillance and Reconnaissance nom år med krisehåndtering, men samtidig pleie (JISR). JISR er en mekanisme for å bedre NATOs et dypere samarbeid med partnere som har vilje situasjonsforståelse gjennom samordning og og evne til å bidra. Norge har også lagt vekt på at deling av informasjon. I løpet av 2013 ble også NATO må videreutvikles som plattform for sikker- cyberforsvar tatt inn som en særskilt kapasitet i hetspolitisk dialog, og at alliansen bør styrke sitt NATOs forsvarsplanleggingsprosess. samarbeid med aktører som FN, EU, AU og 2013 ble et merkeår i Afghanistan i det man OSSE. påbegynte overføring av sikkerhetsansvar (transi- Det ble i desember 2013 klart at hovedentre- tion) for den aller siste gruppen provinser. Samti- prenøren for det nye NATO-hovedkvarteret kre- dig fortsatte ISAF å trappe ned sine kampopera- ver betydelig tilleggsbetaling. Det ble samtidig sjoner og inntok gradvis en støtterolle. Afghanske varslet at bygget først ville bli ferdigstilt i tidsrom- sikkerhetsstyrker (ANSF) stod i 2013 for 95 pst. met juli til desember 2016. For å unngå stans i av alle konvensjonelle militæroperasjoner og 98 byggearbeidene vedtok NATO å betale en mindre pst. av alle spesialoperasjoner i Afghanistan. del av kravet som ble ansett som ubestridt. Mid- Det er enighet om at det fortsatt vil være lene ble tatt fra avsatte reservefond og innebar i behov for trening og opplæring etter 2014 hvilket seg selv ingen økning av prosjektets ramme eller er hensikten med Resolute Support Mission krav om ytterligere innbetaling fra medlemslan- (RSM). I juni 2013 ble de allierte landene enige dene. Parallelt med dette har Belgia innledet for- om det overordnede konseptet for RSM. Sikker- handlinger med entreprenøren om de øvrige krav. hetsavtaler mellom henholdsvis Afghanistan og Denne prosessen er ikke fullført. USA og Afghanistan og NATO er imidlertid forutsetninger for fortsatt nærvær. President Karzais beslutning i desember 2013 om foreløpig ikke å Budsjett 2015 signere avtalene, resulterte i flere måneders still- For 2015 foreslås avsatt 28 mill. kroner til NATOs stand i forberedelsene. sivile budsjett og til NATOs parlamentarikerfor- NATOs partnerskap har også stått i fokus for samling, og 35,1 mill. kroner til bygging av nytt arbeidet i 2013. Flere av NATOs partnerland i sør NATO-hovedkvarter, totalt 63,1 mill. kroner. har opplevd store omveltninger, og det har vært drøftet i hvilken grad NATO kan bidra til reformer Internasjonale nedrustningsforhandlinger innen forsvars- og sikkerhetssektoren. Det ble i 2013 ikke nådd enighet om hvordan dette skulle Situasjonsbeskrivelse løses, men alliansens forsvarsministre vedtok i Underposten dekker pliktige bidrag til møter og oktober å gi et positivt svar på en libysk fore- forhandlinger om global og regional nedrustning spørsel om bistand til institusjonsbygging innen og rustningskontroll, herunder møter innenfor forsvarsektoren. En rekke praktiske vanskelighe- Avtalen om ikke-spredning av kjernefysiske våpen ter gjenstår imidlertid før samarbeidet er på plass. (NPT), Kjemivåpenkonvensjonen (CWC), Biologi- Et annet emne som dominerte partnerskapsar- våpenkonvensjonen (BTWC), Prøvestansavtalen beidet i NATO i 2013, var ønsket om å bevare (CTBT), og konvensjonell rustningskontroll i evnen til militært samvirke (interoperabilitet) OSSE-regi. 2014–2015 Prop. 1 S 81 Utenriksdepartementet

Tilsynskonferansen i 2010 for Avtalen om ikke- OPCW har stått ovenfor har vært knyttet til spredning av kjernevåpen (NPT) vedtok et destruksjon av Syrias kjemiske våpenprogram. arbeidsprogram for nedrustning og ikke-spred- Norge har gitt viktig bidrag gjennom Operasjon ning. Konkrete tiltak i arbeidsprogrammet for å få RECSYR, som bidro til å transportere kjemivåpen fremdrift i arbeidet med å opprette en sone fri for ut av Syria. Ulikt syn på prioriteringen av ikke- masseødeleggelsesvåpen i Midtøsten, har ikke spredning versus fredelig bruk gjør seg gjeldende ført frem. Utviklingen i og adferden til Nord- blant partene både til Kjemivåpenkonvensjonen Korea utfordrer det globale ikke-spredningsregi- og til Biologivåpenkonvensjonen. met. Forhandlingene med Iran om landets atomprogram er en positiv utvikling. Partene ble sommeren 2014 enige om å forlenge interimsavtalen Mål og forhandlingene frem til 24. november. – Norge skal være en aktiv bidragsyter i å bevare Den nye START-avtalen mellom USA og Russ- og styrke en forutsigbar internasjonal rettsor- land om kontrollerbare nedskjæringer av de strate- den, herunder være pådriver for et styrket giske atomvåpnene er viktig for ytterligere kutt i de ikke-spredningsregime, og en vellykket NPT kjernefysiske arsenalene. Samtidig er det nødven- tilsynssyklus. dig å engasjere alle atomvåpenstatene i nedrust- – Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, ningsprosesser, inkludert stater som står utenfor NATO og andre internasjonale organisasjoner NPT, som India, Israel, Pakistan og Nord-Korea. på nedrustnings- og ikke-spredningsområdet. Det er positivt at USA (i president Obamas Vår innsats som en aktiv og forutsigbar samar- Berlin-tale i juni 2013) har tatt initiativ til ytterli- beidspartner og alliert skal ikke kunne trekkes gere reduksjon av opp mot 1/3 av de utplasserte i tvil. strategiske kjernevåpnene. Forhandlinger om en – Norge skal, sammen med allierte land, berede ny forpliktende avtale forutsetter imidlertid også grunnen for et fornyet og modernisert regime reell vilje på russisk side, noe man så langt ikke for konvensjonell rustningskontroll i Europa. har sett. Krisen i Ukraina har vist at konvensjonell rustningskontroll fortsatt er et relevant – om enn ikke Rapport 2013 tilstrekkelig – krisehåndteringsverktøy. Veien Norge videreførte sitt sterke engasjement for å videre for konvensjonell rustningskontroll i støtte opp om de globale og folkerettslige bin- Europa er imidlertid preget av usikkerhet. Fra dende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, norsk side er det viktig at allierte land samler seg som NPT, BTWC og CWC. Norge har også vært om en felles holdning til et nytt rustningskontroll- en pådriver for nedrustningsinitiativer i NATO. regime som både tar hensyn til behovet for forny- I nedrustningsarbeidet har Norge særlig vekt- else, med vekt på åpenhet og tillitsbyggende tillagt å arbeide på tvers av politiske og geografiske tak, men også ivaretar allierte lands reelle sikker- grupperinger med sikte på å bygge bro over mot- hetsbehov. setninger og motvirke polarisering, men samtidig Etter seksten års stillstand har Nedrustnings- presset for fremdrift. konferansen i Genève ikke kommet til enighet om Norge har videreført sitt engasjement for til- et arbeidsprogram, og Prøvestansavtalen litsskapende mekanismer under Biologivåpenkon- (CTBTO) har ikke trådt i kraft, til tross for at den vensjonen. Innenfor CWC har Norge lagt vekt på ble fremforhandlet i 1996. Dette illustrerer beho- at destruksjonen av eksisterende kjemiske våpen vet for dyptgripende reformer av det internasjo- på skje på en rask og transparent måte som tar de nale nedrustningsmaskineriet. nødvendige hensyn til miljø og sikkerhet. Norge Kjemivåpenkonvensjonen har bidratt til at 82 har vært en viktig støttespiller til OPCWs arbeid pst. av verdens deklarerte lagre av kjemiske med destruksjon av Syrias kjemivåpen gjennom våpen er destruert og regnes derfor som et svært aktiv deltakelse i operasjon RECSYR. Vi gir fort- vellykket nedrustningsinstrument. Organisasjo- satt støtte til OPCWs handlingsprogram for nasjo- nen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), som nal gjennomføring av konvensjonens forpliktel- alle stater som tiltrer konvensjonen automatisk ser, særlig gjennom økonomisk bistand til organi- blir medlemmer av, vant Nobels fredspris i 2013. sasjonens Afrikaprogram og det såkalte «Kenya- Så langt har 190 stater tiltrådt, etter at Somalia og programmet» som fremmer kontroll med farlige Syria sluttet seg til i 2013. Seks land står fortsatt kjemikalier i Kenya og Øst-Afrika. Norge har støt- utenfor og regjeringen vil arbeide for å fremme tet et prosjekt for å knytte nærmere forbindelser universal oppslutning. Den største utfordringen til industrien, særlig i utviklingsland. 82 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Global helsesikkerhet vil være et viktig nytt når det gjelder menneskerettigheter i bl.a. Russ- satsningsområde innenfor ikke-spredning. Dette land den senere tid, vil tilbakeskritt i øst få økt opp- skal bidra til at man står bedre rustet til å fore- merksomhet og prioritet. Europarådet er det frem- bygge, oppdage og begrense epidemier, syk- ste forum for regelverks- og standardutvikling på domsutbrudd eller andre helsesikkerhetstrusler, disse områdene, som utgjør organisasjonens kjer- uavhengig av om disse skyldes naturlige årsaker, neområder. Europarådet forvalter over 200 konven- ulykker eller er fremprovosert. Verden opplever sjoner og utfører et viktig arbeid for å fremme med- økende spredning av globale epidemier, syk- lemsstatenes etterlevelse av inngåtte forpliktelser. domsutbrudd, matbåren smitte og forgiftning. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanis- Multiresistente bakterier, som på sikt kan utgjøre mer, hvorav den viktigste er Den europeiske men- en trussel mot all sykehusbehandling og helseve- neskerettsdomstol. Europarådet har satt fokus på senet, er et voksende problem. Samtidig driver medlemslandenes overholdelse av medlemskaps- laboratorier forskning og publiserer åpent i inter- forpliktelsene og har iverksatt et viktig arbeid med nasjonale fagtidsskrifter hvordan man kan frem- å kartlegge de største menneskerettsutfordringene stille virus syntetisk og sette disse sammen på nye i Europa, basert på informasjon fra organisasjonens måter. Det er økende oppmerksomhet omkring overvåkningsinstrumenter. helse som del av det utvidete sikkerhetsbegrep. Europarådet har blitt en viktig arena for dialog Så langt er det gjort svært lite på feltet. Ofte vil det for medlemsland i konflikt. Dette omfatter Georgia, være de minst utviklede landene – med dårligst Moldova, Ukraina og Russland. Det vil bli rettet utbygd helsevesen og infrastruktur – som repre- særlig oppmerksomhet på utviklingen i Ukraina. senterer de svakeste leddene og utgjør den sann- Den positive utviklingen av europeisk samarbeid synligste kilden for helsesikkerhetstrusler. Et vik- og integrasjon, er kommet under kraftig press. tig bidrag vil derfor være kapasitetsbygging for å Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim har bygge opp helseberedskapen i disse landene. ført til den største sikkerhetspolitiske krisen i Norge har støttet opp om FN-sekretariatets Europa siden murens fall. Krisen er ledsaget av en arbeid med å fremme nasjonal oppfølging av FNs tilstramning i autoritær retning i mange land i regi- Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av onen, der demokrati, menneskerettigheter og sivilt MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet samfunn er på vikende front. Midlene vil bli brukt mot utviklingsland. Norge har i perioden støttet til at Norge, sammen med allierte i Europarådet, aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå bidrar til å motvirke en videre utvikling i negativ frem til politiske forhandlingsløsninger på striden retning. Hovedmålsettingen er å fremme stabilise- omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran. ring, opprettholdelse av et mest mulig åpent samar- Norge har deltatt aktivt i konsultasjoner mel- beidsklima og en styrking av det europeiske verdi- lom allierte land om et mandat for videre forhand- fellesskapet. Dette gjelder i særlig grad Ukraina, linger om et modernisert regime for konvensjo- Moldova og Georgia, som gjennom avtaler om nell rustningskontroll i Europa. Samtidig har assosiering og omfattende frihandel med EU knyt- Norge arbeidet for å oppdatere Wien-dokumentet tes tettere til EU økonomisk og politisk. I alle tre om tillits- og sikkerhetsbyggende tiltak. Norge land er behovet for politisk og økonomisk konsoli- har målrettet lagt vekt på å styrke det sivile sam- dering stort, samtidig som interne regionale og funnsengasjement i internasjonalt nedrustnings- etniske motsetninger utgjør en stor utfordring. og ikkespredningsarbeid. I konflikten som knytter seg til Ukraina vil Europarådets rolle primært være sentrert til å bistå i arbeidet med å konsolidere demokratiske Budsjett 2015 institusjoner, utvikling av rettsstat i tillegg til at Det foreslås avsatt 12,1 mill. kroner. Veneziakommisjonene bistår i reformprosessen, herunder grunnlovsreform. Europarådet Organisasjonens samarbeidsområder er vidtspennende og omfatter ulike spørsmål som Situasjonsbeskrivelse støtter opp under de tre kjerneområdene, bl.a. Europarådet, som den eneste rene paneuropeiske samarbeid med andre internasjonale organisasjo- internasjonale organisasjonen er en aktiv plattform ner og regioner, likestilling, interkulturell dialog, for utøvelse av engasjementspolitikk og Europapo- utdanning, lokaldemokrati, utvikling av interna- litikk. Europarådet skal bidra til å sikre respekt for sjonale standarder innen kultur, media, sosiale menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprin- spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, sipper i hele Europa. Med den negative utviklingen barne- og ungdomsspørsmål og idrett. Minoritets- 2014–2015 Prop. 1 S 83 Utenriksdepartementet spørsmål, intoleranse og ikke-diskriminering er Norge yter et bidrag til dette arbeidet blant annet prioriterte innsatsområder. For å sikre en mer ved å støtte opp under prosjekter hvor Det euro- strømlinjeformet organisasjon, har generalsekre- peiske Wergelandsenteret er involvert. tæren iverksatt en omfattende reformprosess som Europarådet utfører et omfattende arbeid for å fortsatt er under gjennomføring. Til tross for en påse at medlemsstatene følger opp sine forpliktel- reduksjon i antallet restanser i 2014, står mennes- ser. Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan kerettsdomstolen fortsatt overfor betydelige har preget arbeidet også i 2013. Det gjelder særlig utfordringer. Viktig i denne sammenheng er også den fastlåste konflikten mellom Georgia og Russ- arbeidet med EUs tilslutning til Den europeiske land om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abk- menneskerettskonvensjon. hasia, situasjonen i Kosovo og situasjonen i Bosnia- Den bilaterale rammeavtalen som Norge inn- Hercegovina. Norge styrket i 2032 støtten til hand- gikk med Europarådet i 2011, utgjør et sentralt vir- lingsplaner som Europarådet har utviklet for kemiddel i form av frivillige økonomiske bidrag til enkelte land. Støtten kanaliseres over rammeavta- å gjennomføre Europarådets handlingsplaner land len mellom Europarådet og Norge fra 2011. Tilsva- med særskilte demokratiutfordringer. Europarå- rende brukes rammeavtalen for norsk støtte til det er også en viktig samarbeidspartner for Norge Europarådets naboskapspolitikk. Som ledd i gjen- under EØS-midlene, og deltar som strategisk råd- nomføringen av naboskapspolitikken i sør ble det i giver i 20 programmer i 10 av mottagerlandene i 2012 undertegnet handlingsplaner mellom Europa- inneværende periode. Samarbeidet bidrar til å rådet og henholdsvis Tunisia, Marokko og Jordan. heve fokus på grunnleggende menneskerettighe- Norge støtter aktivt opp under dette arbeidet. ter og gitt arbeidet legitimitet. Samarbeidet bidrar Europarådet og sekretariatet for EØS-midlene også til å styrke Europarådets innsats for mennes- fulgte i 2012 opp samarbeidsavtalen fra året før kerettigheter, demokrati og rettstatsutvikling i som innebærer at Europarådet vil bidra med sin flere av EUs medlemsland. kompetanse innenfor kjerneområder som justisreform, domstoler, minoriteter, rasisme og diskriminering inkludert rom befolkning, innen program- Mål mer som er relevante under EØS-midlene. I tillegg til å videreføre organisasjonens hovedpri- Det norsk-initierte menneskerettsfondet, opp- oriteringer innenfor kjerneområdene, vern av rettet i 2008, støtter prosjekter for å forbedre den menneskerettigheter, rettsstat og demokrati har nasjonale gjennomføringen av Menneskerettskon- Europarådet satt økt fokus på følgende spørsmål: vensjonen og å bidra til å redusere antall klager til – Bekjempelse av korrupsjon og maktmisbruk. domstolen. Norge og andre givere har så langt – Kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer. bidratt med om lag EUR 9,2 mill. til fondet. – Beskyttelse av minoriteter, med et særlig fokus Etter en lengre dialog om Nord-Sør-senterets på Rom folkets situasjon. profil og prioriteringer valgte Norge i 2012 å tre ut – Sikre at Europarådets standarder respekteres i av senteret. Til grunn for beslutningen lå en man- hele Europa. glende oppfyllelse av senterets mandat. – Mer effektiv bruk av konklusjonene fra over- våkningsmekanismene. Budsjett 2015 For 2015 foreslås avsatt 40,1 mill. kroner. Rapport 2013

Reformprosessen som generalsekretær Jagland Internasjonale råvareavtaler iverksatte, pågår fortsatt, og arbeidet har så langt gjort Europarådet mer målrettet og konsentrert Mål om kjerneområdene, samtidig som organisasjo- Bevilgningen dekker Norges medlemskap i Den nen er i stand til å reagere raskere på nye utfor- internasjonale kaffeorganisasjonen (ICO). Orga- dringer. Organisasjonen tar aktivt del i politisk nisasjonen har ansvar for statistikk- og informa- utfordrende spørsmål som preger det interkultu- sjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en relle Europa. Generalsekretærens initiativ har satt viktig eksportvare for mange utviklingsland. tverrkulturell dialog og minoritetsbeskyttelse på Norge arbeider for at ICO skal fremme økono- dagsorden, med særlig fokus på rombefolknin- misk, sosial, klima- og miljømessig bærekraft gen. I tillegg har hatytringer vært et sentralt tema. innenfor kaffesektoren. 84 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Budsjett 2015 Budsjett 2015 For 2015 foreslås avsatt 227 000 kroner. For 2015 foreslås avsatt 1,77 mill. kroner til å dekke Norge pliktige bidrag. Dette tilsvarer noen- Ymse organisasjoner lunde det samme beløpet som for 2014. Beløpet vil i likhet med tidligere år gå til drift av Østersjørå- 1 Østersjørådet dets sekretariat inklusive rådets arbeid med Østersjørådet er et råd av utenriksministre og miljø/bærekraftighet og noe utvidet prosjektar- utgjør det sentrale koordinerende organet på beid. Beløpet utgjør Norges andel av budsjettet, regjeringsnivå for det brede samarbeidet i Øster- som er 12 pst. sjøregionen. Norges deltakelse i rådet utgjør en del av norsk nærområdepolitikk. Alle de fem nor- 2 Den internasjonale havrettsdomstol diske land, de tre baltiske, Russland, Polen, Tysk- land og Europakommisjonen er medlemmer. For- Mål mannskapet følger en avtalt rotasjon med ettårige Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av perioder og går fra 1. juli til 30. juni. Finland har verdens havområder. hatt formannskapet 2013/14 og ble avløst av Est- En styrking og utvikling av Havrettskonvensjo- land 1. juli. nens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig mål- setning for Norge. Mål – Norge benytter Østersjørådet til politisk dialog og konkret prosjektsamarbeid i regionen, slut- Bakgrunn ter opp om rådets fem hovedprioriteringsområ- Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg der og legger særlig vekt på bekjempelse av ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av menneskehandel, maritim politikk, bærekraf- 1982. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæ- tighet og energi. ring akseptere denne domstolen og/eller en eller – Norge arbeider for å gjøre Østersjørådet mer flere av de andre tvisteløsningsorganene som er synlig og prosjektorientert. listet opp for å løse tvister på en bindende måte. – Norge legger vekt på å se Østersjørådets Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende arbeid i sammenheng med andre råd og orga- funksjon innen deler av den moderne havrett. I til- nisasjoners mandater og oppgaver i regionen legg til å avgjøre konkrete tvistemål kan Havretts- herunder også Den nordlige dimensjon med domstolen komme med rådgivende uttalelser på sine partnerskap og EUs strategi for Østersjø- visse områder. Havrettskonvensjonen sikrer regionen. vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette Rapport 2013 innebærer også aktivt å støtte opp om de institu- Norge la i sin formannskapsperiode 2010/11 vekt sjoner som er opprettet i medhold av Havrettskon- på rådets fem overordnede prioriteringsfelter vensjonen, inkludert den internasjonale hav- (miljø, økonomisk utvikling, energi, utdanning og bunnsmyndigheten nedenfor. kultur samt sivil sikkerhet) og på bekjempelse av menneskehandel og maritim politikk som spesifikke norske føringer. Fra norsk side har vi lagt Rapport 2013 vekt på at dette arbeidet føres videre av de påføl- Havrettsdomstolen hadde fire saker til behandling gende formannskapene og har i stort monn lyktes i 2013. I løpet av året avsa domstolen én endelig med det. Russland avsluttet sitt formannskap 30. dom etter realitetsbehandling og traff i tillegg juni 2013 og la i sin periode særlig vekt på økono- avgjørelse i to saker om midlertidig forføyning. I misk utvikling i regionen, med fokus på modernise- den fjerde saken som var til behandling i 2013 ble ring og innovasjon. Russland arrangerte for øvrig det avsagt endelig dom etter realitetsbehandling i et vellykket regjeringssjefmøte i sin periode om første kvartal 2014. Saker som blir gjenstand for den alvorlige forurensningssituasjonen i Øster- realitetsbehandling er svært ressurskrevende og sjøen og tiltak for å rette dette opp. Finland tok over pågår ofte i to-tre år, mens saker om midlertidig formannskapet 1. juli 2013 og prioriterer maritim forføyning kan avgjøres på et par måneder. Dette politikk, sivil sikkerhet og folk-til-folk-samarbeid. var tilfelle for de to sakene om midlertidig forføy- 2014–2015 Prop. 1 S 85 Utenriksdepartementet ning i 2013, nemlig sakene om ARA Libertad og mineralforekomster i det internasjonale hav- Arctic Sunrise. I tillegg til tvistemålene og begjæ- bunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket ringene om midlertidig forføyning arbeidet Hav- overholdes. rettsdomstolen med én rådgivende uttalelse i 2013. Denne gjaldt flaggstatenes ansvar for å forhindre ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Rapport 2013 Saken er fremdeles til behandling. I flere sam- Havbunnsmyndigheten har vedtatt reguleringer menhenger har dessuten Havrettsdomstolens pre- om prospektering og utforskning av flermetalliske sident en rolle i å oppnevne voldgiftsmenn til vold- noduler (2000), flermetalliske sulfider (2010) og giftsforhandlinger der partene ikke blir enige om koboltrike ferromanganskorper (2012). Regule- voldgiftsdomstolens sammensetning. ringene for prospektering og utforskning av fler- Domstolen har i 2013 behandlet flere saker av metalliske noduler ble revidert i 2013. Hittil har stor politisk og mediemessig interesse. Arctic Havbunnsmyndigheten inngått nesten 20 kontrak- Sunrise var Greenpeace-skipet som ble tatt i ter om utforskning. De første kontraktene for fler- arrest av russiske myndigheter etter at aktivis- metalliske noduler ble inngått i 2001. I 2011 ble tene hadde aksjonert mot en russisk boreplatt- den første kontrakten for flermetalliske sulfider form i Pechorahavet. Nederland som flaggstat inngått med Kina som sponsorstat og på vårparten fremmet krav for havrettsdomstolen om umiddel- i 2014 ble de to første avtalene for koboltrike fer- bar frigivelse av skipet. Russland anerkjente ikke romanganskorper inngått. Kina og Japan var domstolens jurisdiksjon i saken, men domstolen, sponsorstater for disse avtalene. Når undersøkel- som kom til at den hadde jurisdiksjon, beordret seskontraktene utløper etter 15 år, kan selskapene fartøyet frigitt. Videre oppnevnte Havrettsdomsto- eller statene som har kontraktene søke om utvin- lens president voldgiftsmenn til en voldgiftssak ningstillatelse. Det pågår arbeid for å utarbeide og Filippinene har anlagt mot Kina om diverse hav- vedta regelverk om utvinning. Det pågår også rettslige spørsmål i Sør-Kinahavet. Selve voldgifts- arbeid for å ivareta miljøet. I 2012 ble det vedtatt saken foregår for en egen voldgiftsdomstol. en miljøforvaltningsplan for Clarion Clipperton- sonen i Stillehavet.

Budsjett 2015 For 2015 foreslås avsatt 978 000 kroner til dekning Budsjett 2015 av Norges pliktige bidrag. For 2015 foreslås avsatt 461 000 kroner til dekning av Norges andel. 3 Havbunnsmyndigheten Mål 4 Internasjonale straffedomstoler Internasjonal stabilitet og fredelig utnyttelse av Jugoslaviadomstolen verdens havområder. Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sik- En styrking og utvikling av Havrettskonvensjo- kerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domsto- nens system som den overordnede rettslige ram- lens mandat er å straffeforfølge personer som er men for alle tiltak i marin sektor er en viktig mål- ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot setning for Norge. menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domsto- len har sete i Haag, Nederland. Bakgrunn Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskon- Mål vensjon av 1982. Havbunnsmyndigheten skal for- Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konfliktene i valte mineralressursene på havbunnen på de store det tidligere Jugoslavia. havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det inter- Rapport 2013 nasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i Domstolen arbeider med å gjennomføre sin slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Hav- avslutningsstrategi. Alle domstolens saker er fer- bunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og dig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tilta- prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av ler. Etter de siste pågripelsene av Goran Hadzic og 86 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Ratko Mladic i henholdsvis mai og juli 2011, har domstolens 93 tiltalte avsluttet i første instans. domstolen ingen utestående arrestordrer. Til Herunder var det avsagt 55 førsteinstansedommer sammen har domstolen tiltalt 161 personer. mot 75 tiltalte, ti saker var blitt overført til Rwan- Sakene mot 141 av disse er avsluttet ved domsto- das nasjonale domstoler og saker mot tre topp-pri- len (per april 2014), hvorav 18 er frifunnet. Det oriterte tiltalte var blitt overført til Mekanismen pågår fortsatt rettssaker mot 20 tiltalte, hvorav 4 for internasjonale straffedomstoler («MICT»), jf. førsteinstanssaker og 16 ankesaker. Domstolen nedenfor om denne. I tillegg var to tiltaler blitt antar at den ikke vil klare å avslutte straffesakene trukket tilbake og tre tiltalte hadde avgått ved mot de siste pågrepne, Radovan Karadzic, Ratko døden før eller under rettsaken mot dem. Domsto- Mladic og Goran Hadzic, innen 31. desember len avsa sin aller siste dom i første instans i 2014, som FNs sikkerhetsråd har angitt som slutt- desember 2012. dato for domstolens virksomhet i resolusjon nr. Videre har ankesaker blitt avsluttet mht. 46 til- 1966 (2010). talte. Målet er at alle ankesakene skal være avslut- Som ledd i domstolens avslutningsstrategi har tet innen utgangen av 2014, med unntak for én sak domstolen overført saker mot 13 tiltalte til nasjo- (Butare-saken) som først forventes å være avslut- nale domstoler. Disse sakene involverer mellomle- tet innen juli 2015. dere og tjenestemenn på lavere nivå. En forutset- Ni av domstolens tiltalte er fortsatt på flukt. ning for overføring har vært oppbygging av effek- Ansvaret for å oppspore og pågripe disse, samt tive og betryggende nasjonale rettssystemer, og stille disse for retten, ligger imidlertid nå for seks støtte til dette inngår i domstolens avslutnings- av sakene hos Rwanda og for tre av sakene hos strategi. Mekanismen for internasjonale straffedomstoler. Norge har aktivt støttet arbeidet i ICTY. Tribu- Norge har aktivt støttet etableringen av og nalet spiller en viktig rolle i det langsiktige arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle i det forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidli- langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbei- gere Jugoslavia. Norge har inngått en soningsav- det i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tale med domstolen, og man har gjennomført en tiltale i, har forutsatt utbedringer i det rwandiske lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å sam- rettssystemet. Domstolen og det internasjonale arbeide med og yte assistanse til domstolen. samfunn har arbeidet aktivt for å bidra til slike for- Norge har støttet domstolens outreach-program, bedringer, noe som har gitt resultater og tillatt at som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket saker nå har blitt overført til det rwandiske retts- bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og opp- vesenet, som forutsatt i domstolens avslutnings- slutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil strategi. man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik Mekanismen for internasjonale straffedomstoler at den kan få fullført sitt mandat. (MICT) Mål Rwandadomstolen Sikre sluttføringen av rettferdige rettsoppgjør Den internasjonale straffedomstol for Rwanda etter konfliktene i det tidligere Jugoslavia og (ICTR) ble etablert av FNs sikkerhetsråd i 1994 Rwanda. (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal Bakgrunn humanitærrett i forbindelse med folkemordet i Rwanda i perioden mellom 1. januar og 31. desem- Mekanismen for internasjonale straffedomstoler ber 1994. (MICT) ble besluttet etablert av FNs sikkerhets- råd 22. desember 2010 (resolusjon nr. 1966). Mekanismen har som funksjon å fullføre de gjen- Mål værende oppgavene i Jugoslaviadomstolen Sikre et rettferdig rettsoppgjør etter konflikten i (ICTY) og Rwandadomstolen (ICTR) etter at disse Rwanda. domstolene har avsluttet sin virksomhet. Meka- nismen viderefører ICTYs og ICTRs jurisdiksjon, rettigheter, forpliktelser og vesentlige oppgaver, Rapport 2013 herunder behandling av evt. straffesaker mot per- Domstolen arbeider med å gjennomføre sin slutt- soner som det er utstedt arrestordre mot, men føringsstrategi. Per april 2014 var sakene mot alle som fortsatt ikke er pågrepet og overlevert dom- 2014–2015 Prop. 1 S 87 Utenriksdepartementet stolen, samt evt. utestående ankesaker. I tillegg vil Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. mekanismen håndtere den løpende administra- Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen sjon knyttet til pådømte saker, slik som forvalt- har funnet sted på territoriet til en statspart eller ning av arkiver, søknader om prøveløslatelse, vit- dersom forbryteren er borger av en statspart. nebeskyttelse etc. I vedtaket konkluderte rådet Videre vil både enkeltstater og FNs sikkerhetsråd med at mekanismen bør være en liten, midlertidig kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og og effektiv struktur, med funksjoner og størrelse hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette som avtar over tid, med et lite antall ansatte som etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar står i forhold til de reduserte arbeidsoppgavene. til å bekjempe straffrihet for de alvorligste forbry- terne av internasjonal karakter Domstolens sete ligger i Haag, Nederland. Rapport 2013 Mekanismens avdeling for Rwanda-domstolen, som ligger i Arusha, Tanzania, åpnet 1. juli 2012, Rapport 2013 mens avdelingen for Jugoslaviadomstolen åpnet i ICC behandler for tiden 21 saker i åtte ulike situa- Haag 1. juli 2013. Mekanismen har allerede over- sjoner hvor det har skjedd internasjonale forbry- tatt flesteparten av de gjenstående rettslige funk- telser: (Den demokratiske republikken) Kongo, sjonene ved de to tribunalene. Det vil være over- Den sentralafrikanske republikk, Uganda, Mali, lappende virksomhet ved domstolene og mekanis- Kenya, Elfenbenskysten, Sudan/Darfur og Libya. men i en overgangsfase. Når det gjelder de fire førstnevnte situasjonene, er ICCs kompetansegrunnlag at de berørte statene har henvist saken til domstolen. For situasjonen i Budsjett 2015 Kenya og Elfenbenskysten har hovedanklager fått Det foreslås avsatt 10,7 mill. kroner for å dekke tillatelse fra domstolen til å igangsette formell Norges pliktige bidrag til FNs internasjonale straf- etterforskning. Når det gjelder situasjonene i fedomstoler, herunder 5 mill. kroner til Jugosla- Sudan/Darfur og i Libya, har ICC kompetanse viadomstolen, 2,5 mill. kroner for å dekke Norges som følge av at FNs sikkerhetsråd har henvist pliktige bidrag til Rwandadomstolen og 3,2 mill. saken til domstolen. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Anklage er tatt ut, eller formell etterforskning Mekanismen for internasjonale straffedomstoler. er besluttet iverksatt, i de nevnte åtte situasjo- Ettersom Mekanismen for internasjonale straffe- nene, og pågår fortsatt per mai 2014. Hovedankla- domstoler gradvis tar over for oppgavene til Jugo- gerens kontor har også offentliggjort iverkset- slaviadomstolen og Rwandadomstolen tas det telse av innledende undersøkelser i enkelte andre høyde for at deler av midlene som er avsatt til de områder med tanke på eventuell formell etterfors- to sistnevnte domstolene utbetales til Mekanis- kning, herunder i Honduras, Afghanistan, Korea, men, dersom den endelige beregningen av plik- Den sentralafrikanske republikk, Komorene, tige bidrag tilsier en slik fordeling av midlene til Georgia, Guinea, Colombia og Nigeria. Norge har FNs internasjonale straffedomstoler. hele tiden tilhørt pådrivergruppen med hensyn til støtte til etableringen og driften av en permanent 5 Den internasjonale straffedomstol straffedomstol. Norge ser ICC som et viktig bidrag til demokratisering, rettsstatsbygging og Mål fredsbygging etter væpnede konflikter. Sikre straffeansvar for de alvorligste internasjonale forbrytelser og dermed bidra til forsoning og langsiktig fred og stabilitet. Budsjett 2015 For 2015 foreslås avsatt 14,3 mill. kroner til internasjonale straffedomstoler. Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en 6 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for fol- Mål kemord, forbrytelser mot menneskeheten og Et sekretariat for samarbeidet under Antarktis- krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjen- traktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. nom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Sekretariatet skal styrke og legge til rette for Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. samarbeidet mellom partene til Antarktistrakta- 88 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møtet under Antarktistraktaten Budsjett 2015 (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) For 2015 foreslås avsatt 358 000 kroner. i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om 7 Det internasjonale Barentssekretariatet Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antark- tis. Mål Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) ble opprettet i Kirkenes i 2007/08. Det har til oppgave Situasjonsbeskrivelse å bistå formannskapene i det euro-arktiske rådet Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet og regionrådet teknisk og administrativt, og skal syv land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritan- være en institusjonell hukommelse for barents- nia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, samarbeidet. Det skal også bistå med spredning Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og av informasjon om barentsspørsmål og med pro- Argentinas kravområder dekker delvis hver- sjektgjennomføring. andre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antark- Rapport 2013 tis. Det vellykkede internasjonale forsknings- Sekretariatet har tre faste stillinger. Det har også samarbeidet som ble gjennomført i Antarktis en midlertidig medarbeider for urfolksspørsmål. under det internasjonale geofysiske år i 1957–58 Det var nær kontakt mellom IBS og det norske la grunnlaget for at Antarktistraktaten ble under- formannskapet i Barentsrådet, som ble avsluttet i tegnet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et oktober 2013. På norsk initiativ ble det vedtatt å demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett opprette en midlertidig stilling som miljø- og kli- og fri tilgang for forskning. Miljøprotokollen set- mamedarbeider fra januar 2014. ter strenge rammer for all tilstedeværelse og virksomhet på kontinentet. Striden om suvereni- tetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er Budsjett 2015 enige om at verken traktaten selv eller tiltak truf- For 2015 foreslås avsatt 2,3 mill. kroner. fet i dens gyldighetstid skal foregripe (prejudi- sere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Alle traktatparter med særlig interesse og Europa (OSSE) forskningsinnsats møtes til et årlig møte for å Situasjonsbeskrivelse drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. OSSE er verdens største regionale sikkerhetsor- Traktatsamarbeidet har skjermet Antarktis for ganisasjon og er et viktig forum for dialog og sam- konsekvenser av endringer i verdenspolitikken arbeid om sikkerhet i hele det euroasiatiske områ- og har åpnet for et enestående internasjonalt det. Samarbeidet bygger på Helsingforserklærin- vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for gen av 1975. Erklæringen var et av de første inter- internasjonalt samarbeid for helhetlig forvalt- nasjonale dokumentene som koplet spørsmål om ning og vern av miljøet. fred og sikkerhet sammen med respekt for menneskerettighetene. Prinsippene som ble nedfelt i Helsingforserklæringen omfattet forhold som ter- Rapport 2013 ritoriell integritet, grensers ukrenkelighet og Sekretariatet har for tiden ni ansatte. Sentrale opp- respekt for menneskerettigheter og fundamentale gaver i 2013 var forberedelse og gjennomføring av friheter. Disse prinsippene er blitt utfordret i for- det 36. konsultative møtet under Antarktistrakta- bindelse med den russiske anneksjonen av Krim. ten (ATCM XXXVI) i Brussel, Belgia, og forbere- I Ukraina har OSSE fått et nytt og viktig oppdrag delse av ATCM XXXVII i Brasilia, Brasil. Arbeidet med observasjon, rapportering og tilrettelegging med utvikling av en arkivdatabase for alle doku- av dialog mellom konfliktens parter. Dette har menter og vedtak fra traktatmøtene, informasjons- bekreftet og styrket organisasjonens relevans spredning og teknisk støtte til intersesjonelt som sikkerhetspolitisk aktør i Europa, der vi ser arbeid er videreført. Videreutvikling av en flerårig et nytt sikkerhetspolitisk bilde avtegne seg som strategisk arbeidsplan for ATCM har også vært en følge av de russiske folkerettsbruddene og nye viktig arbeidsoppgave. konflikter. OSSEs deltakerland i Sentral-Asia står 2014–2015 Prop. 1 S 89 Utenriksdepartementet dessuten overfor kompliserte utfordringer i lys av Arbeidet med å styrke europeisk rustnings- Afghanistan etter uttrekningen av ISAF etter 2014. kontroll og tillitsbygging har ikke gitt konkrete OSSE arbeider innenfor tre dimensjoner: den resultater. Drøftelser gjennom året, i FSC og i politisk-militære dimensjon, den økonomiske-mil- andre sammenhenger, har imidlertid bidratt til å jømessige dimensjon og den menneskelige klargjøre posisjoner og opsjoner. dimensjon, som fokuserer på demokrati, godt sty- Arbeidet med å styrke OSSEs konflikthåndte- resett og menneskerettigheter i deltakerlandene. ringsevne har hatt en viss fremgang. Norge har Norge har i 2014 komiteformannskapet for den bidratt i drøftelsene og gjennom praktisk støtte til menneskelige dimensjonen, noe som gir Norge sendelag og institusjoner. Samarbeidet om å møte en fremskutt posisjon innen menneskerettig- transnasjonale trusler hadde også en viss frem- hetsarbeidet. gang, i første rekke når det gjaldt utforming av felles tilnærming. Det har ikke vært framgang i arbeidet med å løse de fastlåste konfliktene i Abk- Mål hasia, Sør-Ossetia, Nagorno-Karabakh og Trans- Det overordnede målet for Norges innsats i OSSE nistria. er å fremme fred og sikkerhet. Norske interesser Norge har brukt OSSEs ulike mekanismer for er videre knyttet til særskilt prioriterte områder, å påpeke brudd på forpliktelser. LHBT-spørsmål hvor menneskerettigheter, demokrati og rett- har også i 2013 vært viet særlig oppmerksomhet. statsprinsipper har en sentral plass. Beskyttelse Norge har lagt vekt på å gå foran med et godt av minoriteter og likestilling har også høy priori- eksempel når det gjelder frivillig rapportering om tet. Norge vil bruke OSSE mer aktivt for å fremme oppfølging av anbefalinger fra OSSEs institusjo- følgende mål: ner. Vi har videreført vår sterke støtte til Kontoret – Konflikthåndtering og forebygging av konflik- for demokratiske institusjoner og menneskerettig- ter, herunder avståelse fra trussel om eller heter (ODIHR) i Warszawa, Mediefrihetsrepre- bruk av makt; grensers ukrenkelighet og sta- sentanten (RFoM) i Wien og Høykommissæren ters territorielle integritet. Her vil OSSEs inn- for Nasjonale Minoriteter (HCNM) i Haag, også sats i Ukraina gis prioritet; gjennom budsjettdrøftelsene. – Fremme stabile demokratier med respekt for Store motsetninger i Wien oppveies i noe menneskerettighetene, herunder ytrings- og monn av godt arbeid «i felt». Et helt sentralt inn- pressefrihet, tanke-, samvittighets-, religions- satsområde er valgovervåkning. OSSEs tre insti- og trosfrihet; tusjoner ODIHR, RFoM og HCNM er operative og – Nedrustning og tillitsskapende tiltak; aktive. Disse institusjonenes status som uavhen- – Håndtering av transnasjonale sikkerhetstrus- gige av medlemslandene gjør dem særlig viktige. ler, som organisert kriminalitet, menneskehan- Også sendelagene er viktige. del, terrorisme og smugling av narkotika; OSSE har sendelag på Balkan, (i alle ex-jugo- – Oppfyllelse av det enkelte lands medlemskaps- slaviske land som ikke er med i EU, og i Albania), forpliktelser, i Øst-Europa (Moldova og Ukraina, men ikke i Hviterussland), i Sør-Kaukasus (Armenia og Aser- bajdsjan, men ikke i Georgia) og i alle de fem sen- Rapport 2013 tralasiatiske landene. Gjennom hele 2013 har OSSE kjempet i motvind. Skillet mellom øst og vest er blitt tydeligere etter at president Putin kom tilbake til makten 2012, og Budsjett 2015 dette skillet manifesterer seg innenfor alle organi- For 2015 foreslås bevilget totalt 6,2 mill. kroner på sasjonens tre dimensjoner. Motsetningene mel- denne posten (under programområde 02). lom øst og vest kommer tydeligst til syne i den Norges andel av OSSEs regulære budsjett er menneskelige dimensjon. Her støter ulik tilnær- 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-ska- ming til menneskerettigheter, demokrati og godt laen for støtte til sendelag er 2,07 pst. Samlet styresett sammen. Man ser en bekymringsfull ten- utgjør dette 24 mill. kroner. Av dette bidraget klas- dens fra i første rekke Russland, men også flere sifiserer 74 pst. som offisiell utviklingshjelp andre medlemsstater, til systematisk å arbeide for (ODA) som bevilges på bistandsbudsjettet, kap. å svekke inngåtte forpliktelser. 170, post 78 (under programområde 03). 90 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer Rapport 2013 1 EFTA-sekretariatet Hovedoppgaven til ESA er knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennom- Mål føring i nasjonal rett av de EU-rettsakter som inn- Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs går i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2013 var det samlede interesser både i en EØS-sammenheng innlemmet om lag 9700 slike rettsakter i EØS- og overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv avtalen. Ved utgangen av 2013 hadde ESA 559 beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i pågående saker med EØS/EFTA-landene. Dette EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordine- er betydelig lavere enn toppåret 2007 (662 saker), ringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i og er resultatet av et bevisst arbeid for å redusere forhold til EU, i første rekke Kommisjonen og saksbehandlingstiden. I 2013 åpnet ESA i under- EUs utenrikstjeneste (EEAS), men også Europa- kant av 200 saker mot Norge, mens et tilsvarende parlamentet og EU-rådet. EFTA-sekretariatet antall saker ble avsluttet. I følge ESAs resultat- betjener komitéstrukturen i EØS og EFTA-sidens tavle, hadde Norge pr. november 2013 gjennom- arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk, her- ført 98,2 pst. av direktivene for det indre marked. under EFTA-statenes deltakelse i EUs byråer og ESAs arbeid var i 2013 preget av arbeidet med institusjoner. I EFTAs arbeid overfor tredjeland saker vedrørende regelverket for det indre mar- bistår sekretariatet medlemslandene med nødven- ked, statsstøtte og konkurranse. dig ekspertise og tilretteleggelse i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land 3 EFTA-domstolen utenfor EU. Mål EFTA-domstolen oppgave er å behandle de saker Rapport 2013 som ligger under domstolens kompetanse etter Arbeidet var konsentrert om den løpende oppda- avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et tering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kom- overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Dette misjonen og EUs utenrikstjeneste om utestående er, for det første, saker som er anlagt mot en saker. Det ble innlemmet 400 rettsakter i EØS- EFTA-stat med påstand om at staten har brutt avtalen, herunder viktige rettsakter om biocider, EØS-avtalen (traktatbruddssaker). Videre forsvarsanskaffelser, regnskapsstandarder, miljø- behandler domstolen klager over vedtak truffet av standarder og luftfart. Det ble også arbeidet for å ESA, enten fremsatt av private rettssubjekter eller redusere antallet EØS-relevante rettsakter som er av en EFTA-stat. For det tredje, avgir domstolen trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er inn- rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avta- lemmet i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2013 len på anmodning fra nasjonale domstoler. hadde EFTA iverksatt 25 frihandelsavtaler med i alt 35 partnerland utenfor EU. Frihandelsavtaler med Costa Rica og Panama og med Bosnia -Her- Rapport 2013 zegovina ble undertegnet 24. juni 2013 i Trond- Domstolen avgjorde tretten saker i 2013. En sak heim. Forhandlingene med tollunionen Russland, gjaldt barnetrygd til barn av person som arbeider Hviterussland og Kasakhstan (RuBeKa), Guate- i Norge, mens barnet bor i utlandet. Domstolen mala, India, Indonesia, Malaysia og Vietnam ble fant at Norges praksis med i visse tilfeller å nekte videreført. barnetrygd er i strid med EØS-avtalen.

2 Overvåkingsorganet (ESA) EFTA og EFTA-organer Mål Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre til- organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet syn med at EØS/EFTA-landene gjennomfører og (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes bud- anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med sjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for over- finansieres tilskudd til faglig bistand og andre våkingsorganet er å håndheve regelverket innen- støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA- for områdene offentlige innkjøp, statsstøtte og sekretariatets budsjett. Det forventes ingen konkurranse. vesentlige endringer i EFTA-organenes budsjetter 2014–2015 Prop. 1 S 91 Utenriksdepartementet for 2015. I 2014 er Norges budsjettandel for EFTA- sekretariatet 54,7 pst. For EØS-organene ESA og Grensehinderrådet EFTA-domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, Grensehindre er høyt prioritert innenfor regje- er budsjettandelen 89 pst. ringssamarbeidet og samarbeidsministrene ved- For 2015 foreslås bevilget totalt 233 mill. kro- tok i oktober 2013 en handlingsplan. Grensehin- ner, fordelt med: derrådet erstatter Grensehinderforumet f.o.m. – 89 mill. kroner til EFTA-sekretariatet januar 2014. Handlingsplanen går fra 2014–17, og – 108 mill. kroner til ESA fornyer arbeidet med grensehindre. Norsk repre- – 36 mill. kroner til EFTA-domstolen sentant er Svein Ludvigsen. For å styrke koordineringen vil det være formannskapslandet som til Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet enhver tid leder Grensehinderrådet, og medlemmene får ansvar fom å samarbeide med nasjonale Mål aktører. Nordisk ministerråds generalsekretær Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjo- samt en representant fra Nordisk Råd vil også nalt nivå gjennom nordisk samarbeid, få gjennom- være representert. slag for nordisk politikk internasjonalt og forenkle folks hverdag i Norden. For å oppnå dette er det også viktig å sikre fornying, aktualisering og Grønn vekst effektivisering av samarbeidet. Visionen «Norden – ledende i grønn vekst» understreker at de nordiske landene sammen utnytter sin posisjon når det gjelder energieffektivisering, Situasjonsbeskrivelse utvikling av bærekraftig energi, miljøbevissthet, Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet er innovasjons- og forskningssatsinger og høye inter- et mellomstatlig samarbeid, forvaltet av Nordisk nasjonale målsettinger på miljø og klimaområdet. ministerråd. Statsministrene har det overord- Arbeidet var høyt prioritert i de relevante fagmi- nede ansvar for samarbeidet, mens samarbeids- nisterrådene gjennom hele 2013. ministrene har det løpende koordineringsansvar. Norge har et bredt engasjement innenfor Nordisk ministerråd og arbeider for å effektivi- Bærekraftig nordisk velferd sere og aktualisere samarbeidet. Samarbeidsmi- I 2013 startet ministerrådets program for nye vel- nistrene vil i 2014 vedta et moderniseringspro- ferdsløsninger, en «bærekraftig nordisk velferd». sjekt for ministerrådet som generalsekretæren De nordiske landene står alle ovenfor store utfor- legger frem i juni. Dette prosjektet vil ytterligere dringer med å sikre velferdssystemenes utvikling effektivisere og aktualisere det nordiske samar- og bærekraft. Utfordringene er koblet til en rekke beidet. omstillinger i samfunnet som for eksempel globa- Island har formannskapet i 2014 og har som lisering, demografiske endringer, teknologisk hovedsatsinger grønn økonomi og sikringen av de utvikling osv. Programmet skal gjelde for perio- nordiske velferdssamfunnene. den 2013–2015.

Rapport 2013 Prioriteringsbudsjettet Norge hadde formannskapet i Nordisk Råd i 2013 Samarbeidsministrene besluttet i 2012 å opprette og Regjeringen var vert for mottagelsen etter Nor- et prioriteringsbudsjett på 80 MDKK innenfor disk Råds prisutdeling. Det norske formannskapet Nordisk Ministerråds budsjettramme for 2013. i NR la vekt på det uformelle utenriks- og forsvars- Prioriteringsbudsjettet inneholder to deler hvorav samarbeidet og arrangerte bl.a. en vellykket tema- en del på 20 MDKK øremerkes initiativer fra det sesjon i Stockholm, der tidligere utenriksminister kommende formannskap, de resterende Espen Barth-Eide var tilstede. Sverige gjennom- 60MDKK skal anvendes til å sette i gang større og førte et vellykket formannskap i Nordisk Minister- prioriterte satsinger. I 2013 lå vekten på priori- råd med utgangspunkt i den nordiske samfunns- terte innsatser hos det svenske formannskapet, modellen, med vekt på utvikling av landenes grønn vekst, helse og velferd samt en videreføring vekst, velferd og samhold. av eksisterende globaliseringsinitiativ 92 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

nasjonale politikkutformingen og de fleste depar- Budsjett 2015 tementene er involvert i arbeidet. Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøk- kel. Det foreslås avsatt 315,5 mill. kroner i 2015. Etter en betydelig reduksjon i budsjettet for 2014 Rapport 2013 er det i 2015 også vedtatt et ytterligere kutt på 2 Norge hadde formannskapet under OECDs minis- pst. på alle poster. Samarbeidsministrene har ved- terrådsmøte i 2013. Hovedtema for møtet var de tatt at formannskapsbudsjettet fritas og at budsjet- sosiale sidene ved den økonomiske krisen under tet for internasjonalt samarbeid kuttes med 4pst. tittelen: «It’s all about people: Jobs, Equality and Fra 2015 vil selve budsjettstrukturen i Nordisk Trust». Det ble også tatt en beslutning om å invi- ministerråd bli endret. Transparens og en tydelig tere to nye land til å slutte seg til organisasjonen, mål- og resultatstyring er sentrale stikkord. Colombia og Latvia. Det er ulike holdninger blant Endringene vil innebære økt parlamentarisk inn- medlemslandene om den geografiske balansen i sikt i bruken av midlene. OECD. Norge har vært blant de landene som har sett det som viktig både å få med land som spiller Organisasjonen for økonomisk samarbeid og en stadig større rolle i den internasjonale økono- utvikling (OECD) mien, samt sikre en bred geografisk representasjon. OECD var også i 2013 en sentral bidragsyter Mål til G-20 landenes reformarbeid, og spilte også en Regjeringen vil, gjennom aktiv norsk medvirkning viktig rolle innenfor områder som klima, antikor- i OECDs råd, komitéer og arbeidsgrupper, bidra rupsjon og i arbeidet mot skatteparadiser. til at: – OECD befester sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med de muligheter Budsjett 2015 globaliseringen og økt handel gir i det 21. For 2015 foreslås det bevilget 29,5 mill. kroner. århundre; Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget – OECD, gjennom analyser og anbefalinger, samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjett- medvirker til å utvikle mer konkurransekraf- vedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak. tige økonomier som sikrer vekst og utvikling; – OECDs ekspertise innenfor miljøområdet opp- Verdens handelsorganisasjon (WTO) rettholdes som premissleverandør i den globale klimadebatten; Mål – OECD bruker sin tverrfaglige styrke til å bidra Handel er en av de sterkeste drivkreftene for øko- til globale løsninger, som også inkluderer utvi- nomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser klingsland; og varig økonomisk velstand over hele verden. Regjeringen vil, gjennom Norges aktive deltakelse i WTO: Situasjonsbeskrivelse – arbeide for multilaterale handelsavtaler gjen- OECD har 34 medlemsland og er et forum hvor nom WTO for å skape stabile rammevilkår og Norge møter de største aktørene i verdensøkono- like konkurransevilkår globalt, og mien, herunder G7-landene og sentrale G20-aktø- – samtidig, inngå mer begrensede avtaler der det rer. OECD har de senere år intensivert samarbei- er nødvendig, det med vekstlandene, Kina, India, Sør-Afrika, – arbeide for en ytterligere liberalisering av inter- Brasil og Indonesia, som spiller en stadig vikti- nasjonal handel, gere rolle i verdensøkonomien. Tiltredelsesfor- – bidra til en vellykket avslutning av Doha-run- handlingene med Russland har pågått siden 2007, den. og det har vært en uttalt målsetting at landet skulle bli tatt opp som medlem i 2014 eller 2015. Etter Russlands annektering av Krim er imidlertid Situasjonsbeskrivelse tiltredelsesforhandlingene utsatt, basert på et ved- WTO har 160 medlemmer. Yemen ble i juni 2014 tak i OECDs råd den 12. mars 2014. WTOs 160. medlem og 35. MUL-medlem. Ytterli- OECD arbeider med problemstillinger innen- gere 23 land forhandler om medlemskap. Organi- for blant annet økonomi, miljø, handel, investerin- sasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle ger, utvikling, utdanning og sosiale spørs- et regelbasert og åpent multilateralt handelssys- mål.OECDs analyser er viktige innspill til den tem for å skape bedre forutsetninger for økono- 2014–2015 Prop. 1 S 93 Utenriksdepartementet misk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslan- lingene av Doha-runden, startet et 50-talls WTO- dene. WTOs regelverk omfatter mange avtaler, medlemmer sommeren 2013 forhandlingene om herunder en avtale om juridisk bindende tvisteløs- en ny avtale om handel med tjenester – TISA – ning. Siden WTO ble dannet i 1995, er det initiert Trade in Services Agreement. Norge la frem over 480 tvistesaker under denne tvisteløsnings- åpningstilbud i forhandlingene i november 2013. Ut mekanismen, og Norge prioriterer arbeidet med over dette ble det regulære arbeidet i WTOs tvistesaker i lys av den stadig viktigere rollen tvis- mange ulike organer ivaretatt. Ikke minst har WTO teløsningssystemet har. Endelig rapport i saken en viktig rolle i overvåkingen av medlemslandenes om EUs tiltak mot omsetning av selprodukter handelspolitikk og mulig proteksjonisme som følge kom i mai 2014, og ga Norge medhold i at tilta- av den økonomiske krisen. Norge har videreført kene er diskriminerende og således i strid med sin deltakelse i forhandlinger om WTO-medlem- EUs WTO-forpliktelser. EU vil få en rimelig tids- skap for en rekke land. I tillegg til arbeidet med periode for å gjennomføre rapportens konklusjo- tvistesaken om EUs restriksjoner mot handel med ner og anbefalinger. selprodukter, deltok Norge som tredjepart i flere Norge har sterk interesse av å delta i et bredt andre tvistesaker. og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Arbeidet med å tilrettelegge Budsjett 2015 for, inklusiv bistå utviklingsland med, gjennomfø- For 2015 foreslås bevilget 10,4 mill. kroner. ring av avtalen om handelsfasilitering prioriteres Det fremmes forslag om at Stortinget som i høyt. I tillegg prioriteres arbeidet med å finne et foregående år samtykker i at Norge slutter seg til balansert ambisjonsnivå i arbeidsprogrammet toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romer- som skal danne utgangspunktet for avsluttende tallsvedtak. forhandlinger i Doha-runden. Norge fortsetter sin deltakelse i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester (TISA) basert på WTOs avtale Internasjonalt energisamarbeid om handel med tjenester (GATS). Omkring 50 1 OECDs atomenergibyrå (NEA) WTO-medlemmer (både u-land og i-land) deltar, men målsettingen er bredest mulig tilslutning fra Situasjonsbeskrivelse WTOs medlemmer. NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar Rapport 2013 MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeav- For å sette fortgang i Doha-runden, fokuserte tale for bistand til Russland på atomsikkerhetsom- arbeidet og forhandlingene i 2013 på å få frem enig- rådet). het om en mindre forhandlingspakke til WTOs 9. ministerkonferanse. Norge deltok aktivt i dette arbeidet. I tillegg ble det valgt ny generaldirektør Mål fra Brasil som også bidro sterkt til at man på minis- Sentrale mål for NEA er forskning, informasjons- termøte på Bali i desember kom til enighet om den utveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og såkalte «Bali-pakken». Denne omfattet bl.a. en atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstalla- avtale om handelsfasilitering, som kan, hvis gjen- sjoner, samt beskyttelse av mennesker og miljø nomført i sin helhet av alle land, redusere deres mot skadelig radioaktiv stråling i landene som er handelskostnader med opp til 15 pst. Dette er en medlem av OECD. OECD/NEA forvalter konven- viktig, men kun en liten del av WTO-forhandlin- sjonen (Pariskonvensjonen) om erstatning for gene. Det viktigste med enigheten på Bali var at det tredjepersoner grunnet atomulykke. igjen åpnet muligheten for å komme tilbake til forhandlingsbordet på de viktigste områdene som tollsatser og subsidier på landbruk, tollsatser for Rapport 2013 industrivarer og markedsadgang for tjenester. Russland ble medlem i NEA fra 1.1. 2013. Videre Ministerkonferansen vedtok derfor at det innen ble det i 2013 etablert en ny budsjettstruktur for utgangen av 2014 skal utarbeides et arbeidspro- NEA, som resultat av en prioritert prosess som har gram for håndteringen av de gjenstående spørsmå- pågått over flere år. Det kan bli mangel på viktige lene i Doha-runden. Uavhengig av dette, men som radioaktive isotoper i 2016, som er utgangspunkt følge av de siste års manglende fremdrift i forhand- for produksjon av viktige radioaktive medisiner. 94 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

OECD/NEA hadde derfor i 2013 som en annen – Samle bred internasjonal politisk støtte til som prioritert oppgave å involvere og forplikte pro- IAEAs oppgaver og sammen med andre med- dusentstatene på regjeringsnivå, for innføring av lemsland sikre de finansielle rammer for gjen- felles tiltak som sikrer bærekraftig produksjon av nomføringen av organisasjonens mandat. de radioaktive isotopene. Utvikling av god sikker- – Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kon- hetskultur står sentralt i NEAs bistand til land blant trolloppgaver i blant annet Iran, Syria og Nord- annet i Sentral- og Øst-Europa, men også i de Korea. øvrige medlemslandene i OECD/NEA. De viktig- – Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk sikker- ste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, het, trygghet og bistand til utviklingsland for utveksling av informasjon, seminarer og opphold bruk av kjernefysisk teknologi. for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, – Understøtte IAEAs muligheter til å utføre sik- inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller kerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjerne- og i Halden. Et annet viktig tema i 2013 har vært fysiske aktiviteter, begrense bruken av høyan- oppfølging av Fukushima-reaktoren i Japan etter riket uran i sivil sektor, og få på plass interna- jordskjelvet i 2011. NEA har fortsatt arbeidet med å sjonale mekanismer for kjernefysisk styrke arbeidet rundt prinsippet forsvar i dybden, brenselsproduksjon. som er et fundamentalt prinsipp for å ivareta atom- – Følge opp relevante avtaler om beredskap, sik- sikkerhet, og beskyttelse av mennesker og miljø. kerhet og trygghet, herunder konvensjonen om kjernefysisk sikkerhet og konvensjonen om tidlig varsling. Budsjett 2015 – Videreføre det norsk-britiske verifikasjonssam- For 2015 foreslås bevilget 1,4 mill. kroner til arbeidet og gi IAEA en tydeligere rolle i verifi- OECDs atomenergibyrå (NEA). kasjon av nedrustning. – Integrere likestillingsperspektivet i de ulike 2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) deler av organisasjonens arbeid og øke kvinneandelen på saksbehandler- og ledernivå. Situasjonsbeskrivelse IAEA har et viktig ansvar for å påse at ikke- spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke- Rapport 2013 spredning av kjernefysiske våpen (NPT) overhol- Norge har aktivt ivaretatt det 2-årige norske styre- des. Organisasjonen legger også til rette for fre- vervet i IAEA. Den politisk sett viktigste rollen til delig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge IAEA har vært å følge spørsmålene knyttet til kontrollordninger. Den har utviklet en rekke Iran, Syria og Nord-Koreas atomprogram. Fra instrumenter for å hindre at kjernefysisk materi- norsk side har vi i styreperioden lagt stor vekt på ale kommer på avveie eller rammer miljøet, og IAEAs vaktfunksjon som kontrollmekanisme for arbeider aktivt for å avdekke ulovlige nettverk NPT, for oppfølging av resolusjoner fra Sikker- for spredning av kjernefysisk teknologi og mate- hetsrådet i FN og for å fremskaffe nøytral og tro- riale. Organisasjonen bistår utviklingsland med å verdig informasjon om atomprogram i enkeltland. nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen Norge støtter prosessen hvor IAEA og Iran har helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåk- oppnådd enighet om et rammeverk for videre ning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil samarbeid med sikte på å løse alle utestående øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav spørsmål. til trygghetstiltak for driften av kjernekraftan- Norge har i 2013 støttet IAEA i arbeidet for legg og håndtering av avfall. Toppmøtet om kjer- kjernefysisk trygghet på anlegg, i brenselspro- nefysisk sikkerhet i Haag i 2014 viste at det nå er duksjon, under transport og avfallshåndtering, og større oppmerksomhet om kjernefysisk trygghet i håndteringen av radioaktive kilder til bruk i og sikkerhet. IAEA har en sentral rolle i å sette industri, ved sykehus og i forsking. Norge har nødvendige standarder, som rådgiver og som også bidratt til å styrke kjernefysisk trygghet i ressurs for kvalitetssikring av rutiner, regelverk utviklingsland. Styrking av kjernefysisk sikkerhet og anlegg. har vært en annen norsk prioritet i 2013. For å minske spredningsrisikoen har Norge støttet opprettelsen av en multilateral brenselsbank, og fort- Mål satt sitt arbeid for å redusere bruk og lagre av – Være en aktiv bidragsyter i IAEA også etter sty- høyanriket uran. Norge bidrar også til å styrke revervsperioden fra 2012 til 2014. kjernefysisk sikkerhet i utviklingsland gjennom 2014–2015 Prop. 1 S 95 Utenriksdepartementet

IAEAs frivillige fond for kjernefysisk sikkerhet. litikken er også et fremtredende tema for organi- Norge bidrar hvert år til IAEAs tekniske samar- sasjonen. IEA er også blitt en aktiv deltager i den beidsfond som er satt opp for å gi bistand til utnyt- globale energidialogen mellom produsenter og ting av kjernekraft i utviklingsland. konsumenter og IEA har som mål å utvide samar- Norge og Storbritannia har et forskingssam- beidet med ikke-medlemsland, herunder utvi- arbeid om hvordan en ikke-kjernevåpenstat og klingsland. Dette skyldes et stadig mer globalt en kjernevåpenstat kan samarbeide innen verifi- energimarked, økende gjensidig økonomisk kasjon av kjernefysisk nedrusting. Norge støt- avhengighet land imellom og de globale miljø- og ter også et prosjekt som søker å utvikle IAEAs klimautfordringer. rolle og kapasitet innen verifikasjon av nedrustning. Rapport 2013 Forsyningssikkerhet og energipolitikk som sik- Budsjett 2015 rer nasjonal og internasjonal økonomisk og For 2015 foreslås bevilget 15,5 mill. kroner under sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhen- programområde 02. syn, har stått sentralt på agendaen til IEA. IEA Av det regulære bidraget klassifiserers 33 pst. fokuserte i 2013 på dreiningen mot Asia i det glo- bevilget som offisiell utviklingshjelp (ODA) og bale energisystem, og minnet om at det – til tross budsjetteres under kap. 170, post 78 under pro- for økt produksjon av ukonvensjonell olje og gass gramområde 03. i USA – vil være behov for betydelige investeringer i energisektoren i bl.a. Midtøsten for å møte 3 Det internasjonale energibyrå (IEA) etterspørselen fra særlig fremvoksende økono- mier i Asia. Analyse av energisektorens betyd- Situasjonsbeskrivelse ning for klimautviklingen sto sentralt også i 2013, Energi- og klimarelaterte problemstillinger står ikke minst gjennom publikasjonen World Energy høyt på den internasjonale dagsordenen. IEA er Outlook som skisserer forskjellige energi- og OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor utviklingsscenarioer. Et konkret resultat av IEAs energiområdet, og organisasjonens bidrag til ministermøte i november 2013 var en erklæring energiforsyningssikkerhet er fortsatt av stor fra medlemsland og de viktigste partnerlandene betydning. IEA spiller en stadig viktigere rolle når (Brasil, Kina, India, Russland, Indonesia, Sør- det gjelder analyse av globale energitrender og Afrika og Mexico) om å intensivere arbeidet med betydningen for fremtidens klima. IEAs analyser det såkalte assosieringsinitiativet som vil knytte og tilhørende anbefalinger tillegges betydelig de syv viktigste partnerlandene nærmere IEA. vekt. IEA spiller f.eks. en sentral rolle når det gjel- Norges innlegg under ministermøtet fokuserte der å fremme karbonfangst og lagring som nød- bl.a. på betydningen av sikker etterspørsel vendig klimateknologi. Det er etablert dialoger (security of demand) for å sikre fremtidige inves- med flere ikke-medlemsland, og det er startet en teringer som er nødvendig for å ivareta Europas assosieringsprosess hvor målet er tettere samar- energiforsyningssikkerhet. Et annet sentralt beid med syv viktige partnerland (Russland, Kina tema som har vært i fokus er energieffektivise- India, Brasil, Indonesia, Sør-Afrika og Mexico). ring. IEA er en helt sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser Budsjett 2015 gjeldende. For 2015 foreslås bevilget 2,2 mill. kroner.

Mål 4 Det europeiske energicharter (ECT) IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet Situasjonsbeskrivelse for medlemslandene og fremme en mer bærekraf- På EUs toppmøte i 1990 tok Nederlands statsmi- tig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er nister initiativ til et all-europeisk energicharter for IEA en viktig premissleverandør både internasjo- å tilrettelegge for utenlandske investeringer nalt og i Norge til diskusjonene om globale energi- innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunio- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og nen og Øst-Europa, samt integrere landenes ener- utarbeidelse av energistatistikk er en sentral del gisektorer med Europa og verdensmarkedet. av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapo- Basert på en politisk erklæring i 1991, ble trakta- 96 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ten om Det europeiske energicharter (ECT) inn- gått i 1994. Norge undertegnet traktaten, men har Mål ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetan- tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) sesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornyer i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid bar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og implementert charteret i praksis. ECT trådte i land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraf- kraft i 1998 og i dag har alle 52 signaturstater rati- tige, fornybare energikilder omfattes av IRENAs fisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hvi- virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksis- terussland og Australia. terende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges har ambisjoner om å være en aktiv utenrikspoli- Mål tisk aktør på energi- og klimaområdet og ønsker å ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisa- energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, sjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig for- reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiakti- nybar energi globalt. viteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Traktaten inneholder bestemmelser om langsiktig Rapport 2013 samarbeid, et liberalisert energimarked og IRENA har gått fra en oppbyggingsfase inn i en beskyttelse av investeringer. mer operativ fase og har startet å levere produkter og tjenester som f.eks. arbeidsdokumenter om arbeidsplasser innen fornybar energi samt Rapport 2013 landstudier om tilrettelegging for fornybar ECT har avholdt flere arbeidsgruppemøter og energi i Afrika. IRENAs tjeneste «Renewable konferanser i 2013, i tillegg til den årlige ECT-kon- Readiness Assessment» (RRA) er av mange utvi- feransen som fant sted i Nicosia. En av hovedsa- klingsland blitt beskrevet som et meget viktig kene i 2013 var starten på en prosess for å lage en verktøy som allerede kan vise til gode resultater. ny oppdatert versjon av Det Europeiske energic- RRA er en landprosess der man utarbeider over- harteret. Hensikten er å få flere land til å under- sikt over muligheter og utfordringer på fornybar tegne en politisk erklæring som bygger på prinsip- energi i det enkelte land. Resultatene fra RRA pene i charteret. En strategigruppe ledet av blir deretter brukt som plattform for videre dia- Norge møtes regelmessig for å drøfte måter for å log mellom myndigheter, IRENA og andre modernisere energicharteret. Inkludert signatur- utviklingsaktører om hvordan fornybarpotensia- stater og nye land deltar over 70 land i dette arbei- let skal realiseres. Et ti-talls RRAs er så langt blitt det, og stadig flere kommer til. gjennomført. Norge er et av medlemmene i Glo- bal Renewable Energy Atlas, hvis formål er å innhente og gjøre tilgjengelig online informasjon, Budsjett 2015 data og kartlegging av fornybarmuligheter. For 2015 foreslås bevilget 573 700 kroner. Fokuset har så langt vært på vind- og solenergi, men fremover vil innsatsen innen vannkraft, jord- 5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar varme og bioenergi styrkes. Norske bidrag i energi (IRENA) form av data og erfaringer er ønsket og blir verdsatt. IRENA har inngått flere samarbeidsavtaler Situasjonsbeskrivelse med andre internasjonale organisasjoner, bl.a. Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av med Det internasjonale energibyrået (IEA) for å Det nye byrået for fornybar energi (International unngå duplisering av arbeid. Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009 og ratifiserte 4. september 2009. IRENA har nesten 120 medlemsland og er åpen Budsjett 2014 for alle land som er medlem av FN. Abu Dhabi ble Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres valgt til permanent hovedsete på den første gene- på FNs bidragsskala. Det norske bidraget til IRE- ralforsamlingen i april 2011. IRENA fikk observa- NAs driftsbudsjett i 2014 anslås til om lag 1,2 mill. tørstatus i FN i 2011. kroner. 2014–2015 Prop. 1 S 97 Utenriksdepartementet

Multilaterale eksportkontrollfora eksportkontrollforskrift. Det arbeides overfor norsk næringsliv for å sikre forståelse og god Situasjonsbeskrivelse etterlevelse av regelverket. Norge deltar i alle de multilaterale eksportkon- trollregimene, hvor varelister og retningslinjer for kontroll med strategiske varer fastsettes. Austra- Budsjett 2015 lia-gruppen retter seg mot spredning av kjemiske For 2015 foreslås bevilget 180 000 kroner til å og biologiske våpen, Nuclear Suppliers Group dekke Norges faste bidrag til Wassenaar-samar- (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av beidet. kjernefysiske våpen, og regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar- Marine ressurser samarbeidet har som mål å samordne eksportkon- Kommisjonen for bevaring av levende marine trolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknolo- ressurser i Antarktis (CCAMLR) giske flerbruksvarer. Medlemslandene gjennom- fører kontrollen i nasjonal rett og praksis. Situasjonsbeskrivelse Norsk fiskeriaktivitet i Antarktis er regulert gjennom gjeldende internasjonale avtaler under Kon- Mål vensjonen om bevaring av marine levende ressur- Norge arbeider aktivt innenfor Wassenaar med ser i Antarktis (CCAMLR). Organisasjonen er en sikte på drive frem enighet om høye eksportkon- integrert del av det internasjonale samarbeidet trollstandarder og informasjonsutveksling for å om Antarktis-spørsmål, hvor Norge er en sentral sikre en ansvarlig eksportkontroll når det gjelder aktør. CCAMLR ligger langt fremme i bekjempel- konvensjonelt forsvarsmateriell. Norge vil videre sen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske arbeide aktivt for å sikre etterlevelse av internasjo- (UUU-fiske) gjennom blant annet svartelisting av nale ikke-spredningsforpliktelser. I den sammen- UUU-fiskefartøy, sentralisert satellittovervåking heng har Norge påtatt seg formannskapet i MTCR av lisensierte fiskefartøy og et internasjonalt sys- i 2014–2015. MTCR er et unikt forum, som den tem for fangstdokumentasjon. CCAMLR er blant eneste multilaterale arena hvor leverandørland de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i diskuterer spredning av ballistiske missiler og anvendelse av en økosystembasert tilnærming i bæreraketter som kan levere masseødeleggel- ressursforvaltningen. Norge er en betydelig krill- sesvåpen. Under formannskapet vil Norge legge fiskenasjon, og er en pådriver i arbeidet for en vekt på å styrke samarbeidet i regimet med sikte vitenskapelig basert forvaltning. på å kunne drive frem enighet om utestående spørsmål, herunder når det gjelder medlemskap og styrking av retningslinjer for nasjonal gjennom- Mål føring av kontrollen med eksport av missiltekno- CCAMLR har som formål å forvalte levende logi. Fra norsk side vil det legges stor vekt på å marine ressurser i området rundt Antarktis. videreutvikle årvåkenhetsdialogen med ikke-medlemmer og relevante organisasjoner om spredning av missilteknologi og MØV. Norge vil lede og Rapport 2013 koordinere dette arbeidet som formannskapsna- Norske fartøy har deltatt i fisket etter både krill og sjon, og videre delta i disse dialogaktivitetene som tannfisk. Norske forpliktelser under CCAMLR er medlem i troikagruppen. fulgt opp med overvåkings- og forskningstokt. Norge har fortsatt å støtte aktivt opp under Viten- skapskomiteens arbeid for å legge til rette for Rapport 2013 vitenskapelig basert forvaltning, samt kommisjo- Det arbeides fortløpende for å sikre at norsk nens arbeid for å opprette marine verneområder i eksportkontroll holder høye internasjonale stan- Antarktis. darder. Norge deltar aktivt i alle samarbeidets ekspertgrupper. Som følge av at Norge har sluttet seg til et EØS-relevant direktiv om forenklet lisen- Budsjett 2015 siering innenfor EØS, er det fastsatt en ny For 2015 foreslås bevilget 975 000 kroner. 98 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. 117 EØS- finansieringsordningene

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 72 EØS-finansieringsordningen 2004–2009, kan overføres 1 635 73 Den norske finansieringsordningen 2004–2009, kan overføres 1 143 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania 2007–2009, kan overføres -9 528 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres 973 341 1 790 000 2 350 000 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres 855 772 1 520 000 2 150 000 Sum kap. 0117 1 822 363 3 310 000 4 500 000

Norge har siden etableringen av Det europeiske periode. Prosjektene i programmene skal være økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 ferdigstilt innen 30. april 2016, med unntak av bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS. noen få programmer som har fått forlengelse til Tildelinger til EUs mindre velstående land gjen- 2017. nom ulike finansieringsordninger er siden 1994 på Etter ønske fra EU og mottakerlandene ble til sammen EUR 3 344 mill.4, hvorav EUR 1 798 prosjektmodellen erstattet med en programmo- mill. utgjør forpliktelsen for perioden 2009–2014. dell for perioden 2009–2014. Overgangen har Fra og med EU-utvidelsen i 2004 er EØS-midlene medført tidkrevende planlegging, og utviklingen delt i to: en norsk finansieringsordning og en av programmene har tatt noe lengre tid enn plan- EØS-finansieringsordning hvor også Island og lagt. Endringene medfører at større ansvar for Liechtenstein bidrar. gjennomføring og resultatoppnåelse legges til EØS-midlene er et viktig virkemiddel i Euro- mottakerlandene og de nasjonale kontaktpunk- papolitikken. Det overordnete målet for EØS-mid- tene. lene har fra starten vært at de skal bidra til sosial I avtale- og regelverk for EØS-midlene er det og økonomisk utjevning i EØS. Midlene skal bidra nedfelt at man bygger på visse grunnleggende til å gjøre mottakerlandene bedre i stand til å nyt- verdier som er tverrgående. Dette innebærer at tiggjøre seg det indre marked. Norge og motta- alle aktiviteter skal være i tråd med prinsipper for kerlandene har gjensidig interesse av dette. Nytt blant annet godt styresett, anti-diskriminering, for perioden 2009–2014 var at det bilaterale målet bærekraftig utvikling og likestilling. Eventuelle ble nedfelt som et selvstendig mål sammen med overtredelser er å anse som et brudd på avtalene sosial og økonomisk utjevning. Styrkede bilaterale og regelverket og kan føre til sanksjoner. relasjoner mellom giver- og mottakerland er også Det vises for øvrig til Rapport 2013 under pos- reflektert i rammeavtalene med landene, og inte- tene 75 og 76. grert på alle nivå. Innføringen av det bilaterale målet gjør det lettere å sikre samarbeid med nor- Post 72 EØS-finansieringsordningen ske institusjoner og organisasjoner i gjennomfø- (2004–2009), kan overføres ringen av ordningen sammenlignet med forrige Post 73 Den norske finansieringsordningen 4 Total budsjettildeling til finansieringsordningene fra (2004–2009), kan overføres Norge, Island og Liechtenstein i perioden 1994 -2014. De to EØS-finansieringsordningene under post 72 Finansieringsordningen for perioden 1994 – 1998 er ikke direkte sammenliknbare med senere finansieringsordnin- og post 73 omtales nedenfor under ett på grunn av ger som følge av at den også inkluderte en låneordning store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter finansiert gjennom European Investment Bank. er presisert i teksten. 2014–2015 Prop. 1 S 99 Utenriksdepartementet

retatt i alle prosjekter som ble støttet. Giverlan- Bakgrunn dene besluttet i hovedsak hvilke prosjekter som Som følge av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober skulle få støtte i perioden 2004–09. Viktig unntak 2003 forpliktet EØS/EFTA landene seg til å stille var NGO-prosjektene som ble besluttet av lokale til rådighet totalt EUR 600 mill. for perioden 1. mai fondsoperatører. 2004 – 30. april 2009 gjennom EØS-finansierings- I 2013 ble 139 prosjektene under ordningene ordningen. I forbindelse med Bulgaria og Roma- formelt lukket, og brakte dermed antall ferdigs- nias inntreden i EØS-avtalen, ble EØS-finansier- tilte prosjekter opp i 1 171 av totalt 1 206 prosjek- ingsordningen utvidet til også å omfatte disse lan- ter. Frem til utgangen av 2013 var EUR 1,05 mrd. dene. Ytterligere EUR 72 mill. ble stilt til rådighet utbetalt (netto etter tilbakebetalinger) under for perioden 1. januar 2007 – 30. april 2009. Totalt finansieringsordningene. Dette gir en foreløpig bidrag under EØS-finansieringsordningen ble absorberingsrate av ordningene på 88,4 prosent. etter dette EUR 672 mill. Mottakerland under Per 31.12. 2013 var det sendt ut brev til Kypros, EØS-finansieringsordningen etter utvidelsen i Estland, Ungarn, Malta og Latvia om at ordnin- 2007 har vært Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, gene 2004–2009 formelt er avsluttet i landene. De Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, resterende mottakerlandene vil etter planen motta Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. sine brev i løpet av 2014. I forbindelse med EØS-utvidelsesavtalen av 14. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av EØS- oktober 2003 ble det i tillegg inngått en særskilt midlene (2012–2013) viste at EØS-midlene 2004– avtale mellom Norge og EU om å opprette en 09 har hatt en effekt på etablering av partnerskap norsk finansieringsordning. Gjennom denne ord- mellom aktører i mottakerlandene og Norge. Om ningen stilte Norge til rådighet EUR 567 mill. i lag en av fem prosjekter har hatt en partner fra perioden 1. mai 2004 – 30. april 2009. Mottakerlan- giverlandene, i hovedsak fra Norge. I tillegg kom- dene under denne ordningen var de ti landene mer samarbeid i mindre prosjekter som er finansi- som ble medlemmer av EU i 2004; Estland, ert gjennom fond og programmer. Alle sektorer Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, under ordningene har vært gjenstand for eksterne Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. For Bulgaria og gjennomganger, og det er gjort en sluttevaluering Romania har det vært opprettet egne bilaterale av hele ordningen. samarbeidsprogram på til sammen EUR 68 mill., Sluttevalueringen viser at prosjektene har gitt som ble avsluttet i 2013. viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på 2004–2009 ordningene er i hovedsak avsluttet lokalt nivå. Sluttevalueringen bekrefter at de nor- og siste bevilgning over kap.117, postene 72 og 73 ske partnerne har vært viktige for de resultatene var i 2012. En omfattende avrapportering om som er oppnådd. EØS-midlene har også bidratt på resultater og aktiviteter under 2004–2009 ordnin- områder hvor det har vært lite midler tilgjengelig gene ble gjort i Meld. St. 20 (2011–2012) EØS- fra EU, så som sivilt samfunn, justisreform og kul- midlene Solidaritet og samarbeid i Europa. turarv. EØS-midlene har på denne måten vært et viktig supplement til EUs støtte for å utvikle sam- funnsstrukturene i mottakerlandene. Sluttrapportering Det har vært lagt vekt på informasjon om EØS- Formålet med finansieringsordningene 2004–09 midlene både i Norge og i mottakerlandene. For har vært å bidra til å redusere økonomiske og utenriksstasjonene i mottakerlandene er EØS- sosiale forskjeller i EØS-området. Det har også midlene blitt et viktig virkemiddel som gir gode vært et ønske om å styrke de bilaterale forbindel- synergier med ambassadenes øvrige virke. EØS- sene mellom Norge og mottakerlandene gjennom midlene har bidratt som døråpner, laget møteplas- ordningene. Dette var imidlertid ikke nedfelt som ser og skapt kontaktflater i et omfang som ellers et mål i avtalen med EU da denne ble inngått. ikke hadde vært mulig. Støtte har blitt gitt til 1 206 prosjekter/fond i mottakerlandene innenfor miljø, kultur, helse, Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med forskning, Schengen og justissektoren, regional- Bulgaria og Romania, kan overføres politikk, sivilt samfunn, grenseoverskridende samarbeid og gjennomføring av EU-regelverk. Rapport 2013 Rammeavtaler med de enkelte mottakerlan- Avtalen ble avsluttet i 2013 og Norge har dermed dene har fastlagt nærmere mål og prioriteringer. fullført sine forpliktelser under de bilaterale sam- Likestilling, bærekraftig utvikling og godt styre- arbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania sett har vært tverrgående hensyn som er blitt iva- (2007–2009). 100 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

I 2013 ble det netto inntektsført 9,5 mill. kro- sjektene i hovedsak skal være ferdigstilt innen 30. ner på posten. Bokføringen er knyttet til tilbakebe- april 2016. Det er åpent for reallokering mellom taling av ubrukte tilskuddsmidler, samt utgifter i programmer i mottakerlandene frem til 31. okto- forbindelse med avslutning av de siste prosjek- ber 2014. tene under samarbeidsprogrammet. Norske partnere deltar både i programmer og prosjekter. Mottakerlandene har ansvaret for nasjonal

Post 75 EØS-finansieringsordningen gjennomføring, oppfølging og kontroll av ordnin- (2009–2014), kan overføres gene. De har utnevnt et nasjonalt kontaktpunkt som representerer mottakerlandet overfor giver- Post 76 Den norske finansieringsordningen landene. Under de nasjonale kontaktpunktene lig- (2009–2014), kan overføres ger programoperatører som har ansvar for å for- De to EØS-finansieringsordningene under post 75 berede og implementere et program ut fra avtalte og post 76 omtales nedenfor under ett på grunn av mål. Dette innebærer, i tillegg til å følge opp pro- store likheter mellom de to ordningene. Ulikheter sjekter, å beslutte hvilke prosjekter som skal få er presisert i teksten. støtte. Resultatbasert styring har vært prioritert i utformingen av EØS-midlene for perioden 2009– Situasjonsbeskrivelse 2014. For hvert program er det definert overord- Etter avtale mellom EØS/EFTA statene; Island, nede målsettinger med tilhørende resultatindika- Liechtenstein og Norge, og EU har EØS/EFTA torer. Dette gjør det mulig å måle resultater og statene stilt til disposisjon EUR 988,5 mill. for peri- langsiktige virkninger av støtten. Utenriksdepar- oden 1. mai 2009 til 30. april 2014. I forbindelse tementet og EØS-midlenes sekretariat i Brussel med Kroatias inntreden i EØS-avtalen ble den (FMO) følger opp og overvåker programmene eksisterende EØS-finansieringsordningen utvidet tett gjennom: til også å omfatte Kroatia fra 1. juli 2013 til 30. april – styringsdialog med landene 2014. EØS/EFTA statene stiller til disposisjon – jevnlig kontakt med norske fagdepartementer EUR 5 mill. for Kroatia og den samlede støtten og etater som er involvert i programmer utgjør etter dette EUR 993,5 mill. Støtten ytes i – avtalefestede rapporteringer og evalueringer, form av tilskudd. Norges andel av beløpet utgjør samt egne revisjoner om lag 95,8 prosent. Beløpets størrelse i norske – løpende risikostyring kroner vil variere avhengig av kursen på euro. – regelmessig dialog med programoperatørene Mottakerlandene er: Bulgaria, Estland, Hellas, og feltbesøk, samt Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, – omfattende regelverk som legger til rette for Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, tett kontroll Tsjekkia og Ungarn. Spania faller utenfor EUs for- delingsnøkkel for samhørighetsfondene, men har De norske ambassadene i mottakerlandene har i samsvar med EUs samhørighetspolitikk fått en flere viktige oppgaver knyttet til EØS-midlene. særskilt overgangsstønad på EUR 45,85 mill. for Det er ambassadenes oppgave å bidra til at Norge perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013. utnytter mulighetene EØS-midlene gir til en nær- I femårsperioden 1. mai 2009 til 30. april 2014 mere dialog med landene. Ambassadene profile- har Norge forpliktet seg til å stille til rådighet rer også Norges innsats og informerer om EØS- ytterligere EUR 800 mill. I forbindelse med Kroa- samarbeidet i ulike fora. De følger opp de norske tias inntreden i EØS-avtalen ble den eksisterende etatene som er involvert i programmer, legger til norske ordningen utvidet til også å omfatte Kroa- rette for prosjektsamarbeid og bruk av de bilate- tia fra 1. juli 2013 til 30. april 2014. Norge stiller rale fondene. Ambassadene rapporterer til UD om EUR 4,6 mill. til disposisjon. Den samlede støtten risiko knyttet til gjennomføringen av midlene og utgjør etter dette EUR 804,6 mill. Støtten ytes i er en lyttepost i arbeidet mot korrupsjon. form av tilskudd. Beløpets størrelse i norske kroner vil variere avhengig av kursen på euro. Motta- kerlandene er: Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Mål og satsingsområder Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Formålet med finansieringsordningene er å bidra Ungarn, Bulgaria, Romania og Kroatia. til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Finansieringsordningene 2009–2014 blir gjen- EØS-området og å styrke de bilaterale forbindel- nomført etter en fem pluss to års modell, der pro- sene mellom Norge og mottakerlandene. Innenfor 2014–2015 Prop. 1 S 101 Utenriksdepartementet de avtalte innsatsområdene støttes tiltak som er i og forenklinger, samtidig som en sikrer tilstrekke- tråd med EUs mål og mottakerlandenes nasjonale lig styring og kontroll, vil være sentralt i oppføl- planer og strategier for økonomisk og sosial utvik- gingen. ling. EØS-midlene er små sammenlignet med mottakerlandenes økonomi og overføringer internt i EU. Det vil derfor være vanskelig å påvise en Bilaterale relasjoner direkte sammenheng mellom støtten og utviklin- Programmodellen har lagt grunnlaget for et mer gen på nasjonalt nivå i hvert land. strategisk og forutsigbart samarbeid mellom nor- De bilaterale forbindelsene styrkes gjennom ske fagetater og institusjoner i mottakerlandene. bilaterale fond og samarbeid i programmer og Dette samarbeidet har begynt å vise resultater. prosjekter. Det er etablert tre typer fond som Fagetatene bidrar med kunnskap og faglige råd i fremmer bilateralt samarbeid; et bilateralt fond på planleggingen og gjennomføringen av program- nasjonalt nivå, et bilateralt fond på programnivå mene i samarbeid med programoperatører i mot- og et fond for tilleggsaktiviteter i programmene. takerlandene. Gjennom dette arbeidet styrker de Dette sikrer et vedvarende fokus på det bilaterale sine forbindelser til institusjoner i mottakerlan- arbeidet. Det bilaterale fondet i hvert program dene og utvikler og styrker de bilaterale båndene. støtter blant annet reiser og partnertreff mellom Samarbeidet er omfattende. I over halvparten av potensielle prosjektpartnere i mottakerlandene og de 150 programmene er det etablert partnerskap giverlandene. mellom programansvarlige institusjoner i mottakerlandene og norske fagetater. Programpart- nerne legger også til rette for partnerskap i Rapport 2013 enkeltprosjekter for norske bedrifter, institusjoner For finansieringsordningene under hhv. post 75 og organisasjoner. Noen ganger kan etterspørse- og 76 ble det i 2013 utbetalt 973 mill. kroner len etter norske partnere i enkelte sektorer være og 856 mill. kroner, til sammen 1 829 mill. kroner. større enn kapasiteten på norsk side. Det er for tidlig å rapportere samlede resultater, De norske fagmyndighetene som deltar, signali- men eksempler på resultater og forventet målopp- serer at arbeidet med EØS-midlene har styrket nåelse er inkludert. deres nettverk i Europa. De opplever at arbeidet gir I 2013 var virksomheten preget av at nasjonale ringvirkninger i form av økt aktivitet. Dette gjelder myndigheter etablerte institusjoner og prosedyrer i første rekke i mottakerlandene, men har også gitt for styring, kontroll og overvåking av EØS-midlene positive utslag i økt kontakt med EU-kommisjonen og godkjente programsøknadene fra programope- og andre internasjonale organisasjoner. Merver- ratørene til giverne. Giverlandene vurderte og god- dien programpartnerne tilfører gir dermed dybde kjente programmer og etablerte rutiner for resul- til de bilaterale relasjonene med landene og EU. tat-, risiko- og økonomistyring av programmene. I de totalt 150 programmene var arbeidet rettet mot å ferdigstille programutforming, utlyse midler og Samarbeid med internasjonale organisasjoner velge ut prosjekter, samt å etablere bilateralt samar- Det er inngått strategisk samarbeid med interna- beid. Arbeidet med å fremme bilateralt samarbeid sjonale organisasjoner for å styrke det faglige inn- er kommet godt i gang. holdet i programmer på politisk viktige områder for Norge. Samarbeidet med Europarådet ble innledet i 2010. De er nå partner i 20 programmer i 10 Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av EØS- mottakerland, hovedsakelig innen justissektoren midlene 2012–2013 og sosial inkludering av utsatte barn/unge, særlig Riksrevisjonens mål med undersøkelsen var å vur- romfolk (se avsnittet nedenfor om felles verdier). dere i hvilken grad den norskfinansierte delen av Av andre internasjonale organisasjoner bidrar EØS-finansieringsordningene bidrar til det over- Open Society Foundation (OSF) med kunnskap ordnede målet om sosial og økonomisk utjevning i og erfaringer fra tiltak for romfolk. I tillegg kom- EØS-området. mer EUs kontor for grunnleggende rettigheter Riksrevisjonen anbefalte at den resultat- (FRA), og WHO innen helsesektoren i Bulgaria. baserte styringen blir styrket, at administrasjons- Transparency International (TI) bistår med å mot- kostnadene gås gjennom og at den nye forvalt- virke korrupsjon i programmene. Det er jevnlig ningsmodellen følges opp. Regjeringen vil bruke dialog og konsultasjoner med EU-kommisjonen rapporten til å forbedre nåværende ordninger og for å samordne og utveksle erfaringer innen ulike innretningen av nye ordninger. God måloppnåelse land og sektorer. 102 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

toleranse og å motvirke hatefulle ytringer, rasisme Felles verdier og diskriminering. Flere programmer er innrettet EØS-midlene har et særskilt perspektiv på gode mot sårbare og sosialt utsatte grupper, inkludert styringsstandarder, åpenhet og kamp mot korrup- romfolk. sjon, likestilling mellom kjønnene og bærekraftig Nedenfor følger rapportering på noen utvikling. Det legges vekt på å fremme demokrati, utvalgte sektorer, deretter følger en rapportering menneskerettigheter, rettsstatens prinsipper og per land.

Karbonfangst Forskning og lagring (CCS) og studentutveksling 1% 11% Sivilt samfunn 10%

Tilpasning klimaendringer og fornybar energi Kulturarv 12% 12%

Anstendig arbeid og trepartssamarbeid 1%

Justissektoren Miljøvern og innenriks og miljøforvaltning 9% 9%

Grønn Industriell Innovasjon Menneskelig 12% og sosial utvikling 23%

Figur 11.1 viser fordelingen av EØS-midler per sektor. Sammenlignet med fordelingen for perioden 2004 – 2009 har støtten til klima og miljø økt betydelig, og er det største innsatsområdet. Støtten til kulturarv er redusert.

Klima og miljø Grønn næringsutvikling Mange europeiske klima- og miljøutfordringer er Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å utvikle grenseoverskridende og krever samarbeid på og kommersialisere ny miljøteknologi og inves- tvers av landene. Over 30 pst. av EØS-midlene går tere i miljøvennlige produksjonsprosesser i eksis- til klima, miljø og fornybar energi. Støtten går til terende bedrifter. Programmer gjennomføres i forvaltning av hav- og vannressurser, biodiversi- åtte land. Seks land lyste ut støtte til enkeltpro- tet, miljøovervåking, håndtering av kjemikalier og sjekter i 2013. Det kom inn 352 søknader, farlig avfall, handlingsplaner for klimatilpasninger hvorav 159 hadde med norske partnere. Områder samt praktiske tiltak lokalt for å redusere sårbar- for prosjektsamarbeid er bl.a. utvikling av utstyr het for klimaendringer. Energieffektivisering i og teknologi, bedriftsetableringer, gjenvinnings- industrien og offentlige bygg, innføring av forny- anlegg, samt bruk og utvikling av fornybar energi. bar energi og forskning er sentrale satsningsom- råder. Forskning og stipend I en utfordrende tid for Europa er innovasjon og investeringer i forskning og utdanning veien ut av 2014–2015 Prop. 1 S 103 Utenriksdepartementet krisen. Det investeres tungt i disse sektorene. Eksempler på gjennomførte tiltak er støtte til Europeisk kunnskapssamarbeid er sentralt i reformer i pensjonssystemet i tekstilindustrien i Regjeringens arbeid med å sikre norsk konkur- Tsjekkia, etablering av kollektive avtaler i vann- ransekraft for fremtiden. verksbransjen i Ungarn, i bygningsindustrien i Det gjennomføres forskningsprogrammer i sju Latvia og i treindustrien i Litauen. I Romania er mottakerland, hvor det i all hovedsak er norske det gjennomført opplæring i helse, miljø og sik- partnere. En rekke ledende forskningsmiljøer i kerhet i utdanningssektoren. I Bulgaria er det eta- Norge deltar i så vel grunnforskning som anvendt blert god dialog mellom partene i Innenriksdepar- forskning. Forskningssamarbeidet med Polen tementet og oppnådd enighet om minstelønn og engasjerer alene 142 forskningsinstitusjoner fra pensjonsvilkår. I alle prosjekter er det lagt vekt på Polen og Norge. Enkelte av mottakerlandene har opplæring og utvikling av læremateriell. Program- utfordringer når det gjelder deltakelse i EUs pro- met er svært godt mottatt. Erfaringene viser at det gram for forskning. EU har fremhevet at tar lang tid å utvikle god kommunikasjon og tillit forskningsprogrammene under EØS-midlene er mellom partene, men at det er startet mange gode en læringsarena som over tid vil bidra til økt delta- prosesser. kelse fra landene i EUs programmer. Forskningsrådet er programpartner i seks forskningsprogram og rapporterer at norsk delta- Sivilt samfunn kelse i forskningsprogrammet under EØS-mid- Et sterkt sivil samfunn er avgjørende for et leve- lene bidrar til å skape kontakter som igjen drar dyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller med norske organisasjoner i nye partnerskap mot en rolle i å skape engasjement og bevissthet rundt EUs forskningsprogram. samfunnsspørsmål, fremmer deltakelse i politikk- Mobilitet er et virkemiddel i europeisk utdan- utvikling og andre demokratiske prosesser og nings- og sysselsettingspolitikk og er et virkemid- bidrar til åpenhet i politikk, forvaltning og den del for å styrke bilateralt samarbeid. Det gjennom- offentlige debatt. De yter også tjenester til svake føres stipendprogrammer i elleve mottakerland, grupper. EØS-midlene er en av de største finansi- som omfatter både utveksling- og utdanningssam- eringskildene til frivillige organisasjoner i Sentral- arbeid. Stipendprogrammene har potensial til å til- Europa. I 2013 var det stor interesse for midlene i trekke seg flere søkere både fra mottaker- og alle mottakerlandene. giverlandene.

Menneskelig og sosial utvikling Justis og innenrikssaker I mange mottakerland er arbeidsløsheten stor, og Justissektoren gjennomgår store reformer i flere mange er avhengig av offentlige ytelser. Lavere av mottakerlandene. EØS-midlene bidrar til å skatteinntekter og press på offentlige budsjetter styrke politi, rettsvesen og kriminalomsorgen og og velferdssystemer har bidratt til økte sosiale for- motvirke organisert kriminalitet, vold i nære rela- skjeller internt i mottakerlandene. Barn, unge, sjoner, kjønnsbasert vold og menneskehandel. eldre, uføre, voldsofre og minoriteter er blant vik- Dette er en sektor av stor betydning for landene tige målgrupper for EØS-midlene. Eksempler på og for Norge, og det er en krevende sektor å tiltak som ble startet opp i 2013 er innsamling av arbeide i. Ti av tolv land som mottar støtte fra den befolkningsdata i Portugal som ledd i utvikling av norske finansieringsordningen har etablert pro- landets helsepolitikk. På Kypros pågår oppbyggin- grammer innen justis- og innenriksfeltet. gen og utvidelsen av et felles benmargsregister for både den gresk- og den tyrkisk-kypriotiske befolkningen. Resultater i 2013 i Estland omfatter Anstendig arbeid og trepartssamarbeid blant annet at et senter for behandling av barn Europeisk nærings- og arbeidsliv står overfor med psykiske problemer fikk behandlet 105 barn, store utfordringer. Det er stor interesse for å lære lært opp 32 ansatte i diagnose og behandling og av den norske/nordiske modellen for anstendig behandlet om lag 600 pasienter for hepatitt C. arbeid og trepartssamarbeid. Partene i arbeidsli- Situasjonen for romfolk er et særskilt fokus i vet i Norge har bidratt aktivt i å etablere et fond og fem av mottakerlandene: Romania, Bulgaria, gjennomføre tiltak for å styrke den sosiale dialo- Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. Mye av innsatsen gen og trepartssamarbeid i mottakerlandene. er rettet inn mot å gjøre romfolk i stand til å bedre I 2013 ble 52 prosjekter gjennomført i tretten sin egen livssituasjon. I Bulgaria er etableringen land. 28 av prosjektene hadde norsk partner. av fire nye ungdomssentre i gang. Romungdom 104 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tilbys ulike former for yrkesopplæring. Målet er å gjøre det lettere for dem å få seg en jobb og bli Økonomisk utvikling i landene mer inkludert i samfunnet. Under programmene Det er tegn til bedring i europeisk økonomi. har 54 av totalt 150 programmer deler av innsat- Omslaget i euroområdet kom i andre kvartal 2013 sen rettet mot tiltak for sårbare grupper inkludert etter seks kvartaler med fall. Budsjettunderskud- romfolk. dene i Europa ble redusert i 2013. Mange mottakerland gjennomførte strukturelle reformer for å øke vekstkraften på sikt. Kutt i offentlig velferd Kulturarv skaper større forskjeller og økende sosial margi- Målene for EØS-midlene er å bevare og dokumen- nalisering. Arbeidsledigheten er høy, og det kan ta tere kulturarv og gjøre den tilgjengelig for publi- tid før veksten i BNP blir sterk nok til å redusere kum og å styrke kulturell dialog, utveksling og den i vesentlig grad. Romania og Bulgaria er fort- europeisk identitet. Et mål er også å fremme satt under særskilt overvåkning fra EU knyttet til minoriteters kulturarv. Kulturelt mangfold bidrar nødvendige reformer innen justissektoren og for å til å styrke demokratiske verdier. I 2013 ble det sikre tilstrekkelig administrativ kapasitet til å for- gjennomført flere hundre samarbeidsprosjekter valte EUs støttemidler. innen musikk, dans, visuell kunst, kulturarv og opplæring. Det er stor norsk interesse for å delta i slike prosjekter.

Bruttonasjonalprodukt per innbygger (2013, i EUR) 80 000

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0 Malta Spain Latvia Cyprus Poland Greece Croatia Estonia Norway Bulgaria Slovakia Slovenia Portugal Hungary Romania Lithuania Average BS Czech Republic EU (28 countries)

Figur 11.2 Viser bruttonasjonalprodukt per innbygger i partnerlandene.

Valg av hvilke land som får støtte under EØS-mid- trale størrelsen. Spania fases ut i løpet av 2009– lene er knyttet opp mot EUs fordelingsnøkkel for 2014 ordningene, og i figuren ovenfor går det samhørighetspolitikken. Landenes BNP per inn- frem at Spania ligger nær EU-gjennomsnittet. bygger i forhold til EU-gjennomsnittet er den sen- 2014–2015 Prop. 1 S 105 Utenriksdepartementet

Innsatsen i det enkelte mottakerland

€0m €100m €200m €300m €400m €500m €600m €700m Bulgaria 126,6 Kypros 7,9 Kroatia 9,6 Tsjekkia 131,8 Estland 48,6 Hellas 63,4 Ungarn 153,3 Latvia 73,0 Litauen 84,0 Malta 4,5 Polen 578,1 Portugal 58,0 Romania 306,0 Slovakia 80,8 Slovenia 26,9 Spania 45,9

Figur 11.3 Fordeling av midler per mottakerland 2009–2014, brutto fordeling i mill. euro.

tet under EØS-midlene. Potensialet er stort for å Estland kople estiske bedrifters spesialkompetanse innen Norge er den 4. største investoren i Estland og en IKT med norske bedrifters kunnskap om og erfa- viktig handelspartner. En voksende interesse fra ringer innen grønn teknologi. Prosjektene varierer norsk næringsliv reflekteres i økt samhandel og fra utvikling av systemer for å avdekke oljesøl til investeringer, spesielt innen energi, miljø, IKT, tje- bedre koordinering av transport og e-helse. Likele- nester og maritim sektor. Det er nær 400 norske des har forskningsprogrammet, hvor Forsknings- bedrifter i Estland og EØS-midlene bidrar til å for- rådet er programpartner, vist at potensialet for part- sterke de bilaterale båndene. nerskap og styrkede bilaterale bånd er betydelig. Estland har mottatt støtte gjennom EØS-mid- I 2015 vil de fleste programmene være i slutt- lene siden 2004 og mottar EUR 48,6 mill. for perio- fasen med unntak av forskningsprogrammet som den 2009–14. Samtlige 10 programmer ble lansert har fått ett års forlengelse. Dette innebærer at i 2013 og fremdriften er god. informasjon om resultater i programmene vil bli Hovedområdene for innsatsen er: en viktig oppgave. – innovasjon – barns velferd Latvia – sivilt samfunn – likestilling Norge er fjerde største investor i Latvia. Bedrifter med norsk kapital sysselsetter rundt 6000 arbeids- Bilateralt fond på nasjonalt nivå har særlig fokus takere i landet. Handelsforbindelsene er gode og på idretts- og regionalt samarbeid. Det er utstrakt samhandelen i vekst. Verdien av importen til og godt samarbeid mellom estiske og norske aktø- Norge var i 2012 på 2 mrd. kroner, mens norsk rer, og et stort antall bilaterale partnerskap er eta- eksport til Latvia var en fjerdedel av dette. blert på program- og prosjektnivå. Latvia har mottatt EØS-midler siden landet ble Programmet for grønn næringsutvikling, hvor medlem av EU og EØS i 2004. For perioden 2009– Innovasjon Norge er programpartner, har mottatt 14 mottar landet EUR 73 mill. Samtlige åtte pro- mange prosjektsøknader i 2013 og 2014. Økt sam- grammer er lansert. Det har imidlertid tatt lengre arbeid i skjæringspunktet mellom grønn innova- tid enn forventet å lyse ut støtte til prosjekter på sjon, næringsutvikling og IKT og er en viktig priori- grunn av byråkratiske hindringer på latvisk side. 106 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Hovedområdene for innsatsen er: – bekjempelse av organisert kriminalitet – reformer i justissektoren – helse, barn og ungdom i risikogrupper – grønn innovasjon – regionalt samarbeid og utvikling – sivilt samfunn – sivilt samfunn – miljøovervåkning – flerkulturell dialog Bekjempelse av kriminalitet er en felles utfordring – forskning for Norge og Litauen. EØS-midlene har medvirket til reformer av fengsels- og justissektoren i Gjennom det bilaterale fondet på nasjonalt nivå Litauen. Støtten brukes blant annet på å bekjempe støttes flere arrangement i anledning av at Riga er grenseoverskridende og organisert kriminalitet europeisk kulturhovedstad i 2014 og har EU-for- og på kapasitetsbygging og samarbeid innen retts- mannskap i 2015. vesenet. Kriminalomsorg er også høyt prioritert. Potensialet for å bidra til både sosial og økono- Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsor- misk utjevning og styrkede bilaterale relasjoner gens sentrale forvaltning er programpartnere. Et gjennom EØS-midlene er stort i Latvia. Program annet prioritert program fokuserer på kapasitets- for grønn næringsutvikling har lagt til rette for bygging og institusjonelt samarbeid. KS, Miljø- og samarbeid mellom norsk og latvisk næringsliv. Politidirektoratet bidrar som programpartnere. Kulturarv- og kulturutvekslingsprogrammet er Disse programmene har stort potensiale for å svært synlig og skaper stor interesse. Et restaure- styrke offentlige institusjoner på regionalt og ringsprosjekt som del av kommunesamarbeidet nasjonalt nivå i Litauen, samt til å styrke de bilate- mellom Kuldiga og Drøbak fikk Europa Nostra- rale båndene. prisen i 2013. Justisprogrammet er høyt prioritert I 2015 vil det være viktig å sikre fremdrift i pro- både på norsk og latvisk side med et samarbeid grammene, slik at resultatene blir av ønsket kvali- mellom det latviske justisministeriet og Kriminal- tet. omsorgsdirektoratet i Norge. Hovedfokuset i 2015 vil være å sikre fremdrift og måloppnåelse i programmene. Gjennom bilate- Polen ralt fond på nasjonalt nivå støttes arrangementer Polen er en viktig samarbeidspartner for Norge. og andre samarbeidstiltak under Latvias EU-for- Polen har store europapolitiske ambisjoner. Mar- mannskap våren 2015. kerer seg som en tung aktør i EU og NATO. Euro- peisk energisamarbeid, sikkerhetspolitisk samarbeid, naboskapspolitikken med vekt på østlig part- Litauen nerskap og samarbeidet med Russland er særlig De siste årene har det vært sterk økning i norske relevante for Norge. Polen er nå det største investeringer i Litauen, og samhandelen i 2013 var eksportmarkedet for norsk laks og et av de største på omlag 7,4 mrd. kroner. Det er registrert ca. 200 for norsk sjømat. Det er et betydelig og økende norskeide bedrifter i Litauen med ca. 11.000 marked for norsk forsvarsindustri. Polakker ansatte. Norge er 5. største investor i landet. EØS- utgjør den største gruppen innvandrere i Norge. midlene skaper arenaer for samarbeid mellom Polen har kommet gjennom den økonomiske kri- norske og litauiske institusjoner innenfor områder sen på en god måte, og finansiell stabilitet fortset- av felles interesse ter å være en hovedsak for Regjeringen. Litauen mottar EUR 84 mill. i EØS-midler for Polen er den største mottakeren av EØS-mid- perioden 2009–14. Alle 14 program er lansert, og ler og mottar EUR 578.1 mill. i inneværende finan- majoriteten av programmene er i gang. Adminis- sieringsperiode. Landet har mottatt midler siden trative prosedyrer på nasjonalt nivå har imidlertid EU-medlemskapet i 2004. EØS-midlene er sen- medført noe forsinkelser i enkelte programmer. trale i de gode og omfattende bilaterale forbindel- Det bilaterale fondet på nasjonalt nivå støttet i sene. De 17 tematiske programmene er i god 2013 to større arrangement om hhv. hatefulle fremdrift, og mange hundre prosjekter over hele ytringer og likestilling under Litauens EU-for- Polen er allerede igangsatt, flere med norske part- mannskap. Prioriteringene for det bilaterale fon- nere. Ulike prosjekter innen europeisk kulturarv det er godt styresett, like muligheter og sosial inkluderer for eksempel samarbeid med flere nor- inkludering, forskningssamarbeid og kulturut- ske biblioteker, Riksantikvaren, symfoniorkestre, veksling. det jødiske museet i Oslo og Holocaustsenteret Hovedområder for innsatsen er: med flere. – reformer innen justisvesen og kriminalomsorg 2014–2015 Prop. 1 S 107 Utenriksdepartementet

Det har vært meget stor interesse for utlysnin- utveksling rettet mot elever, studenter, lærere og gene i alle programmene. Kvaliteten på de valgte administrativt ansatte fortsetter. Flere kjente kul- prosjektene anses derfor som god. I syv av pro- turinstitusjoner i Norge vil de neste årene samar- grammene har norske fagetater en formell rolle beide med polske kulturinstitusjoner i kulturut- som rådgiver for de polske fagdepartementene vekslingsprogrammet. NGO-programmet utgjør som er programoperatører. Vi ser en merkbar EUR 37 mill., som betyr at EØS-midlene er den positiv styrking av faglige og politiske nettverk største finansieringskilden for det sivile samfunn i med Polen innenfor disse fagfeltene. De øremer- Polen. kede «bilaterale midlene» har også finansiert flere studieturer til og fra Norge. Det er også arrangert store fagkonferanser med politisk deltakelse. Tsjekkia Hovedområdene for innsatsen omfatter: De økonomiske forbindelsene til Tsjekkia domi- – Miljø og klima, fornybar energi og grønn inno- neres av gassavtalen fra 1997. Norsk naturgass vasjon utgjør om lag 25 prosent av tsjekkisk gassforbruk. – Bedre offentlige helsetjenester og folkehelse- Dette gir Norge en viktig rolle som langsiktig arbeid energileverandør og bidragsyter til Tsjekkias – Forskningssamarbeid mellom Norge og Polen energisikkerhet. Et 20-talls norske bedrifter er – Miljøovervåking og vern av biologisk mang- etablert i Tsjekkia. fold EØS-midlene er sentrale for videre styrking og – Politisamarbeid, effektivisering av rettsvesenet utbygging av de bilaterale forbindelsene. For peri- og bedring av forholdene i fengslene oden 2009–2014 utgjør støtten til Tsjekkia i over- – Demokratibygging og fremme av felles-euro- kant av 1 mrd. kroner (EUR 131,8 mill.). Kultur, peiske verdier gjennom styrking av det sivile miljø, helse, forskning, barn og justis er blant samfunn. hovedsatsingsområdene. Tsjekkia har mottatt EØS-midler siden 2004. Miljø og klima er et prioritert område. EØS-midler Tsjekkia har 14 programmer under EØS-mid- brukes til å redusere CO2-uslipp gjennom energi- lene for perioden 2009–14. Norske programpart- effektivisering i offentlige bygg og i industrien. nere er inne i syv programmer og EØS-midlene Andre prioriterte tema er miljøovervåking og til- bidrar dermed til styrket kontakt mellom institu- syn i samarbeid med Miljødirektoratet og Statens sjoner i Norge og Tsjekkia. Oppstarten av EØS- kartverk. programmene gikk langsommere enn forventet i I et større helseprogram bedres tilgangen til 2013, og intern samordning mellom forskjellige og kvaliteten på helsetjenester. Et annet helsepro- aktører på tsjekkisk side har vært en utfordring. gram i samarbeid med det norske helsedirektora- Dette begynte gradvis å løse seg mot slutten av tet er rettet mot sosiale ulikheter. Det er særlig 2013. Innen utgangen av 2013 var 9 programmer fokus på barn, reproduktiv helse, eldre og livss- blitt godkjent, og forskningsprogrammet var lan- tilssykdommer. sert. Forskningssamarbeidet med Polen under – Forskningssamarbeidet mellom Tsjekkia og EØS-midlene for perioden 2004–09 viste gode Norge styrkes gjennom det bilaterale resultater og er nesten doblet til EUR 62,8 mill. i forskningsprogrammet. inneværende periode. Flere viktige norske – Helseprogrammet og justisprogrammene ble forskningsmiljøer (inkl. Agderforskning, Polarin- lansert 2013 med stor interesse og positiv stituttet, NTNU, UiB, UiO, Metrologisk institutt) mediedekning. er nå med i forskningsprosjekter. Dette er blant – Det er også fokus på sårbare grupper og støtte de største bilaterale forskingsprogrammene i vil bli gitt til en stor nasjonal kampanje mot Europa. rasisme og hatkriminalitet med hovedmålet å Polen har den lengste yttergrensen av alle forbedre situasjonen for romfolk i Tsjekkia. Schengen-land. Derfor er internasjonalt politisamarbeid og bekjempelse av grenseoverskridende I 2015 vil det være viktig å sikre fremdrift i pro- kriminalitet, som smugling og menneskehandel, grammene. viktig. Støtte til justisfeltet skal styrke det polske rettsvesenet, øke bruken av alternativer til soning i fengsel, bedre opplæringen av ansatte i fengs- Slovakia lene og styrke undervisnings- og rehabiliterings- Landet mottar for perioden 2009–14 om lag EUR tilbudet til innsatte. Stipendprogrammet for 80 mill. EØS-midlene er med på å lage nye møte- 108 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet plasser og arenaer for slovakisk-norsk samarbeid ler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004 som utvider dybden i de bilaterale relasjonene. og mottar EUR 153,3 mill. for perioden 2009–14. Norske programpartnere deltar i seks av ni Sju av de tolv programmene har norske part- programmer i Slovakia. Hovedområdene for inn- nere, blant annet Forskningsrådet, Folkehelsein- satsen omfatter: stituttet og Innovasjon Norge. Det har vært en – styrke grønn innovasjon innen energiproduk- økende interesse for næringslivssamarbeid i løpet sjon i samarbeid med norske bedrifter av 2013, særlig innen grønn innovasjon. – forebygge og håndtere vold i nære relasjoner Hovedområdene for innsatsen omfatter: – bedre beredskapen mot flom – økt bruk og utvikling av miljøteknologi – styrke grenseoverskridende samarbeid med – økt forskningssamarbeid med Norge, særlig Ukraina innenfor helse og miljø – støtte til kulturarv – styrkning av det sivile samfunn, herunder fun- – styrke lokal deltakelse og fremme sosial inklu- damentale rettigheter, likestilling, demokrati/ dering, herunder av romfolket. rettsstatsprinsipper – bedring av forholdene for utsatte barn og unge, Et program for grenseoverskridende samarbeid inkludert støtte til romfolket med Ukrainalegger til rette for økt kontakt og – reduksjon i forskjellene innen helse og bedre samarbeid i grenseområdene mellom Slovakia og tilgang til helsetjenester Ukraina. Det er gjennomført flere kontakt- og – tilpasning til klimaendringer samarbeidsseminarer med potensielle norske – økt utveksling av studenter fra Ungarn og partnere i løpet av 2013 med god oppslutning. Norge Barentssekretariatet er partner i programmet og deler sin kompetanse fra grenseregionalt samar- På slutten av 2013 ble det klart at forvaltningen av beid i nord. EØS-midlene i Ungarn ble endret ensidig av Programmet for grønn innovasjon fokuserer ungarske myndigheter. Endringer i forvaltningen på energiproduksjon basert på biomasse. Innova- krever forhandlinger og enighet med giverlan- sjon Norge er programpartner. Det er gjennom- dene; Norge, Island og Liechtenstein. Gjennomfø- ført seminarer for å knytte sammen potensielle ringen i Ungarn er derfor suspendert inntil de ute- norske og slovakiske partnere. EØS-programmet stående spørsmål er løst. om tilpasninger til klimaendringer er i ferd med å velge prosjekter innen flomkontroll, miljøunder- visning samt helse/klima. Slovenia I 2015 vil de fleste programmene være i sluttfa- Slovenias nærområdepolitikk (spesielt overfor sen. Dette innebærer at informasjon om resultater Vest-Balkan og videre euroatlantisk integrasjon vil være en viktig oppgave i 2015. for disse landene) er av særlig interesse for Norge. Det er relativt liten samhandel mellom Norge og Slovenia. Ungarn EØS-midlene bidrar til å styrkebåndene mel- Ungarn er tredje største mottaker av EØS-midler i lom Norge og Slovenia. Slovenia mottar EUR 26,9 perioden 2009–14. Utviklingen i Ungarns mill. i EØS-midler for perioden 2009–14 og har innenrikspolitiske situasjon og de regionale impli- mottatt støtte gjennom midlene siden 2004. Alle kasjonene har norsk interesse. I tillegg er energis- programmer hadde åpne utlysninger i 2013. SIU pørsmål, forholdet til Russland, samt Ungarns og Folkehelseinstituttet er involvert som pro- nærområdepolitikk sentrale temaer av interesse grampartnere og en rekke norske organisasjoner for Norge. er involvert i prosjekter, blant annet Kartverket. Tilstedeværelse av norsk næringsliv er mode- Hovedområdene for innsatsen omfatter: rat, men Telenor er fjerde største utenlandsinves- – reduksjon av helseforskjeller tor. Ungarn og Norge har et godt samarbeid – forebygge livsstilssykdommer og forbedre til- innenfor forskning og utdanning samt kultur. Det budet innen mental helse er til enhver tid omlag 800 norske studenter i – vern av biologisk mangfold, bedre miljøover- Ungarn. våkning EØS-midlene gir nye muligheter for å videre- – økt mobilitet blant studenter mellom Slovenia utvikle samarbeidet på en rekke områder, ikke og Norge minst gjennom norske samarbeidspartnere og de – styrke det sivile samfunn bilaterale fondene. Ungarn har mottatt EØS-mid- – fremme likestilling 2014–2015 Prop. 1 S 109 Utenriksdepartementet

– I 2015 vil de fleste programmene være i imple- Det er 22 programmer, med hovedinnsatsen menteringsfasen. Dette innebærer at resulta- innenfor; tene av programmene vil foreligge først mot – justissektoren slutten av 2015. – grønn næringsutvikling – miljø og klima – sivilt samfunn Kroatia – sosial inkludering av sårbare grupper. Kroatia spiller en sentral rolle for regional stabilitet på Vest-Balkan. Norsk næringslivssamarbeid Bedring av romfolks situasjon er av interesse for innen bl.a. skipsfart, og en sterk vekst i turismen Norge og er et tverrgående hensyn i relevante fra Norge de seneste årene, bidrar til å styrke de programmer. Norge kommer til å støtte tiltak for bilaterale forbindelsene med Norge. Det er romfolk gjennom programmer for utsatte barn og utviklet tette bånd mellom norske og kroatiske unge, sivilt samfunn, justis, utdanning, forskning, miljøer som følge av det omfattende prosjektsam- kultur og likestilling. I avtalen med Romania er arbeidet som har pågått de siste 20 årene. det en målsetning at minst 10 pst. av samlet bidrag Kroatia ble innlemmet i EØS-avtalen 12. april til 13 programområder skal gå til tiltak for å bedre 2014 og vil i alt motta EUR 9,6 millioner i EØS- romfolkets situasjon. midler for den gjenværende tiden av inneværende Flertallet av programmene er i gang, og det er periode (2009–14). for tidlig å rapportere om konkrete resultater. Hovedområdene for innsatsen er: utdanning Generelt er det utviklet godt samarbeid og dialog og innovasjon, bedre infrastruktur og effektivitet i mellom norske og rumenske partnere. Gjennom- den kroatiske justissektoren, styrking av det sivile gående viser rumenske institusjoner stor samfunn, forsoning og tillitsbygging mellom interesse for faglig samarbeid med Norge. etniske grupper, styrke dialog og samarbeidet Basert på positive erfaringer fra forrige peri- mellom partene i kroatisk arbeidsliv. ode og for å bidra til økonomisk utvikling, forval- På grunn av den stramme tidsrammen har ter Innovasjon Norge et program for grønn inno- Kroatia fått et år ekstra til å gjennomføre program- vasjon. Det har ført til økt samarbeid med norsk mene. Kroatia mottar også betydelige midler gjen- næringsliv og andre partnere. nom EUs strukturfond og den administrative Romania har store utfordringer innen justis- kapasiteten til å håndtere de store summene er sektoren. Det er derfor enighet om en bred inn- begrenset. I utarbeiding av programmer og pro- sats innen dette feltet. Bekjempelse av vold i sjekter er det lagt vekt på å bygge på eksisterende nære relasjoner, tiltak mot organisert kriminali- strukturer og samarbeid, og at denne perioden tet, styrking av domstolene, forbedringer av benyttes til å legge grunnlaget for mer omfattende fengselsvesenet og kriminalomsorgen er priori- programmer i neste periode. Dersom Kroatia skal tert. Politidirektoratet, Domstolsadministra- klare å nyttiggjøre seg midlene blir det avgjø- sjonen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning rende at gjennomføringen av prosjektene kommer og Europarådet deltar i arbeidet som program- raskt i gang. partnere. I 2015 vil de fleste programmer være i gjen- Romania har ikke hatt kapasitet til å utnytte nomføringsfasen. støtten fra EU. Det er også stor risiko for at landet ikke fullt ut klarer å utnytte støtten Norge har gjort tilgjengelig gjennom EØS-midlene. Romania Romania er NATO og EU/EØS-medlem, men ikke medlem av Schengen. Samhandelen mellom Bulgaria Norge og Romania har hatt en jevn økning. Bulgaria er en sentral energiaktør på Balkan. Import av varer fra Romania til Norge utgjør mes- Svartehavskysten er et populært reisemål for teparten av samhandelen og omlag halvparten er norske turister om sommeren. Det er økende relatert til skip og skrog fra opprinnelig norskeide interesse for bulgarsk kvalifisert arbeidskraft i skipsverft i Romania. Norge. Samhandelen mellom Bulgaria og Norge Romania er under den pågående runden med er beskjeden, men økende. De viktigste berø- EØS-midler (2009–2014) nest største mottaker ringspunktene ellers er prosjekter og partner- med ca. EUR 306 mill. og har mottatt EØS-midler skap innen rammen av EØS-midlene. Midlene siden landet ble medlem av EU i 2007. fungerer som en døråpner for økt næringslivs- samarbeid. 110 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Bulgaria er EUs fattigste medlemsland og – styrke sivilsamfunnet femte største mottaker av EØS-midler. Landet mottar EUR 126,6 mill. for perioden 2009–14. Gitt Portugals nye satsing på at ressurser langs Samtlige 14 programmer ble godkjent i 2013. kysten og i havet skal bidra til økt økonomisk Fremdriften er relativt god i de fleste program- vekst, fremstår Norge som en attraktiv partner. I mer. det maritime programmet er Havforskningsinsti- Formålet er å bidra til: tuttet og Kartverket prosjektpartnere. –justisreformer Ulik tilgang til helsetjenester er et problem i – bekjempe organisert kriminalitet Portugal, spesielt for grupper med lav inntekt. – bekjempe vold mot kvinner EØS-midlene støtter et program for utvikling av – forbedre situasjonen for sårbare grupper inklu- helsepolitiske planer som skal forbedre tilgangen dert romfolket til og kvaliteten på helsetjenester. Folkehelseinsti- – fremme grønn innovasjon og næringsutvikling tuttet er samarbeidspartner. – forbedre kvaliteten på og tilgangen til offent- Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered- lige helsetjenester skap er partner i et program for klimatilpasning, og arrangerte sammen med sin portugisiske part- Minst 10 pst. av støtten skal komme romfolk til ner en stor europeiske klimakonferanse i Lisboa i gode. oktober 2013, Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at Bulgaria må gjennomføre reformer for å overholde Europakonvensjonen for Spania menneskerettigheter. EØS-midlene gjør Europa- Spania har i samsvar med EUs samhørighetspoli- rådet i stand til å bistå bulgarske myndigheter i å tikk fått en særskilt overgangsstønad på EUR gjennomføre reformer for å bekjempe korrupsjon, 45,85 mill. for perioden 1. mai 2009 til 31. desem- øke åpenhet i forvaltningen og utvikle et velfunge- ber 2013 under EØS-ordningen. Prosjektene rende rettsapparat. avsluttes desember 2015. Landet har mottatt Norge bidrar også til reformer i fengselsvese- støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i net og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Poli- 1994. tidirektoratet og Europarådet samarbeider i til- Hovedområdene for innsatsen omfatter: legg for å bekjempe grenseoverskridende og – miljø- og klimaforskning og utvikling av miljø- organisert kriminalitet, inkludert menneskehan- vennlig teknologi del. – likestilling og balanse mellom familieliv og Økonomien i Bulgaria er energiintensiv. Der- arbeid for har Bulgaria lansert en nasjonal strategi for å – styrking av det sivile samfunn fremme grønn innovasjon. Norge støtter denne – utveksling av forskere og studenter strategien gjennom et eget program som Innova- – kulturarv og kultursamarbeid sjon Norge er operatør for. Alle de 14 prosjektene under programmet har etter første utlysning Miljøvennlig teknologi er det største satsingsom- norsk partner. I 2015 vil det fokuseres på å sikre rådet i Spania i denne perioden. Et eget program fremdrift i gjennomføringen av programmene. bidrar til forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi. Dette inkluderer fornybare energikilder som vann, sol og vind. Innovasjon Norge er Portugal samarbeidspartner i programmet. Så langt er det Bærekraftig forvaltning av havressursene er en undertegnet avtaler med 31 prosjekter hvor nor- viktig fellesinteresse mellom Portugal og Norge, ske selskaper og fagmiljøer deltar. gitt våre to lands store havområder. Utveksling av kunnskap og erfaringer mellom Portugal har mottatt støtte fra Norge siden Spania og Norge om likestillingsspørsmål står EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. I perioden 2009– også sentralt. Likestillings- og diskrimineringsom- 14 er EUR 58 mill. tildelt Portugal under EØS-ord- budet deltar som samarbeidspartner i program- ningen. Alle de 8 programmene er i gang. Hoved- met hvor temaene blant annet er likestilling i områdene for innsatsen omfatter: arbeidslivet, kvinnelig entreprenørskap, inklude- – forbedre forvaltningen og overvåkningen av ring av minoritetskvinner i arbeidslivet. Likestil- kyst- og havområder lingsprogrammet har blant annet ført til at 30 – forbedre tilgangen til og kvaliteten på offent- spanske firmaer har forpliktet seg til å øke antall lige helsetjenester kvinner i ledelsen 2014–2015 Prop. 1 S 111 Utenriksdepartementet

Under kulturutvekslingsprogrammet som for- bilaterale relasjonene. Gjennom støtteordningene valtes av ambassaden i Madrid er det gjennomført bidrar Norge også til brobygging mellom den en rekke prosjekter med norske og spanske aktø- gresk- og tyrkisk-kypriotiske befolkningen sør og rer innenfor utøvende kunstformer. Dette vil fort- nord på øya. Kypros har mottatt EØS-midler siden sette ut 2014. landet ble medlem av EU og EØS i 2004 og mottar EUR 7,9 mill. i EØS-midler for perioden 2009–14. Landet er det nest minste mottakerlandet i inne- Hellas værende periode. Alle tre programavtalene er sig- Hellas har mottatt støtte fra Norge siden EØS- nert og iverksetting er påbegynt. avtalen trådte i kraft i 1994. I perioden 2009–14 får Midlene nyttes primært til formål som støtter: Hellas EUR 63,4 mill. i EØS-midler. I 2013 ble de – sivilt samfunn (NGO-fond) fleste programmer signert og påbegynt. – brobyggingsaktiviteter mellom sør og nord Hovedområdene for innsatsen er: – fortsatt støtte til Home for Cooperation H4C i – styrking av gresk asylforvaltning den FN-kontrollerte buffersonen – programmer for miljø og fornybar energi – helse og bekjempelse av vold mot kvinner – kapasitetsbygging blant greske frivillige organisasjoner I 2015 vil de fleste programmene være i sluttfasen – bistand til utsatte grupper som særlig lider og dette innebærer at informasjon om resultater i under den økonomiske krisen programmene vil bli en viktig oppgave.

Tilstrømningen av asylsøkere og illegale innvandrere er en stor utfordring for Hellas. Omlag en Malta tredel av den totale støtten til Hellas går til å for- EØS-midlene har styrket bilateralt samarbeid mel- bedre mottakssentre og håndteringen av sårbare lom Malta og Norge siden 2004. I perioden 2009– grupper, samt styrke den greske asylforvaltnin- 14 mottar Malta EUR 4,5 mill. i EØS-midler fordelt gen for å sikre at asylsøkere behandles i tråd med på et EØS-program, et norsk -program og et NGO internasjonale regler. I 2013 ble det etablert fem program, samt et lite, sluttført trepartssamar- mottakssentre som særlig henvender seg til ens- beidsprosjekt. Midlene nyttes til prosjekter innen lige mindreårige asylsøkere. I 2013 reiste 874 følgende hovedområder: migranter frivillig til sine opprinnelsesland gjen- – oljevernberedskap nom et eget returprosjekt. Asylforvaltningen i – rehabilitering av unge lovbrytere Hellas ble også styrket i tråd med internasjonal – bevaring av kulturarv standard. Utlendingsdirektoratet er partner i pro- – utvikling av sivilt samfunn grammet. Støtten til frivillige organisasjoner gjennom Malta ligger ved en av hovedfartsårene for skip- EØS-midlene skal bidra til å styrke sivilt samfunn i strafikken i Middelhavet og en fjerdedel av ver- Hellas og bistå utsatte grupper i befolkningen. dens tankbåter passerer forbi øya hvert år. Dette Hellas har omstendelige administrative rutiner gjør Malta sårbar for ulykker som kan gi oljeut- og liten administrativ kapasitet. Hellas nyttig- slipp. Det norske kystverket samarbeider med gjorde seg om lag halvparten av EØS-midlene maltesiske myndigheter om styrking av nasjonal som var stilt til rådighet for perioden 2004–2009. beredskap mot oljeutslipp. Et hovedproblem også for innværende periode er I 2015 vil det fokuseres på å sikre fremdrift i svak administrativ koordineringskapasitet i det gjennomføringen av programmene. nasjonale kontaktpunktet. I 2015 vil det fokuseres på å sikre fremdrift i gjennomføringen av programmene. Budsjett 2015 Det foreslås bevilget 2 350 mill. kroner under kap. 117, post 75 og 2 150 mill. kroner under kap. 117, Kypros post 76. Forholdet mellom Norge og Kypros er godt og I tillegg foreslås tilsagnsfullmakter, jf. forslag knyttet til samarbeid innen EU/EØS-området. til romertallsvedtak VII, på 1 850,7 mill. kroner Energi og skipsfart er sektorer av særlig bilateral under kap. 117, post 75 og 1 318,9 mill. kroner interesse. EØS-midlene bidrar til å forsterke de under kap. 117, post 76. 112 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71 51 634 30 841 25 627 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01 293 937 341 905 355 688 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 01 62 370 58 750 59 189 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres 39 968 36 248 37 444 Sum kap. 0118 447 908 467 744 477 948

Bevilgningene på dette kapitlet omfatter en rekke Bevilgningen på posten skal videre dekke tilskuddsordninger og enkelttilskudd som støtter driftsutgifter som påløper andre departementer opp om sentrale utenriksformål, med post 70 eller statlige etater når disse forvalter tilskuddsmi- Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russ- dler under kap 118, post 70 eller 71 eller utfører land som den klart største. andre oppgaver som nevnt ovenfor på vegne av Bevilgningene omfatter bidrag til samarbeid Utenriksdepartementet knyttet til tilskuddsmid- og utvikling på flere viktige felt, både geografisk lene under kap. 118. og tematisk, herunder utviklingsinnsats som kjennetegnes ved at den ikke skal rapporteres som offisiell bistand iht. OECDs regelverk. De enkelte Budsjett 2015 tilskuddsordninger omtales nærmere under kapit- Det foreslås bevilget 25,6 mill. kroner. lets respektive poster. Post 70 Nordområdetiltak og Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post prosjektsamarbeid med Russland, kan 70 og 71 overføres, kan nyttes under post 01 Posten ble opprettet i statsbudsjettet for 2012 som Regjeringen foreslår å videreføre nivået på til- ledd i oppfølging av utenriks- og forsvarskomi- skuddsmidlene til prosjektsamarbeid med Russ- teens innstilling 7 S (2010–2011), hvor komiteen land, tiltak i Arktis og nordområdene. Fra 2015 vil understreket at alle tiltak som støttes må være tilskuddsordningene Arktisk samarbeid og gjenstand for grundig evaluering og resultatmå- Barents 2020 slås sammen. Tilskuddsmidler til ling. arbeidet med atomsikkerhet i Russland er i takt Bevilgningen skal dekke utgifter til kvalitetssi- med gjennomføring av de mål man har hatt for kringstiltak og evalueringer av tilskuddsmidlene samarbeidet med Russland blitt gradvis redusert i på kapittel 118, direkte kostnader til profilering av løpet av de siste par årene. Meld. St. 7 (2011– nordområdesatsingen og utgifter til større inter- 2012) Nordområdene – Visjon og virkemidler gir nasjonale arrangementer der Norge er vertskap. mål og retning for bruk av midler fra disse til- Bevilgningen dekker utgifter til lønn og rela- skuddspostene. terte utgifter for norsk hospitant i Arktisk råds sekretariat i Tromsø og kan videre dekke lønn og andre driftsutgifter knyttet til hospiteringer eller Nordområdesatsing i andre departementer sekonderinger i de tilfeller tjenestemannen mottar Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med lønn og godtgjørelser fra Utenriksdepartementet, en felles rapportering om status for departemen- så fremt hospiteringen/sekonderingen er relatert tenes samlede tiltak i nordområdesatsingen. På til formål innenfor kapittel 118 post 70 eller 71. basis av prioriteringene i Meld. St. 7 (2011–2012) 2014–2015 Prop. 1 S 113 Utenriksdepartementet

Nordområdene – Visjon og virkemidler er dette en ført sitt samarbeid med bransjeorganisasjonene oversikt over status og videre planer for Regjerin- innen fiskeri i Murmansk. gens nordområdetiltak. Oversikten er ikke uttøm- I lys av det økte presset på det sivile samfunn mende, men gir et bilde av status og utviklingen i og media i Russland er det gitt økt prioritet til satsingen over tid. samarbeid mellom norsk og russisk frivillig sek- Regjeringen foreslår for 2015 å bevilge i over- tor. Sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og kant av 3 mrd. kroner til nordområdetiltak. Russland har samarbeidet om hvordan man sikrer For nærmere omtale av Regjeringens samlede innsyn i offentlig forvaltning og om undervisning i nordområdesatsing, se Del III Spesielle tema. menneskerettighetene. Norsk journalistlags samarbeid med det russiske journalistforbundet har Prosjektsamarbeidet med Russland bidratt til organisasjonsutvikling og fremme av kritisk journalistikk. Justis- og beredskapsdepar- Situasjonsbeskrivelse tementet og Kriminalomsorgen har samarbeidet Utviklingen i Russland de senere årene har gått i med russiske myndigheter om fengselsreform og en foruroligende retning. Demokratiutvikling, soningsforhold. menneskerettigheter og sivilt samfunn er under et Utenriksdepartementet inngikk i 2011 en fler- økende press. Russlands folkerettsstridige annek- årig avtale med Senter for internasjonalisering av sjon av Krim har utløst en alvorlig sikkerhetspoli- utdanning (SIU) på 45 mill. kroner. Avtalen skal tisk situasjon i Europa. Dette har også følger for fremme samarbeid mellom norske og russiske Norges forhold til Russland. Prosjektsamarbeidet institusjoner for høyere utdanning. Stor interesse med Russland er imidlertid basert på gjensidig fra utdanningsinstitusjoner i Norge førte i 2012 til nytte innen områder der det er i norsk interesse å at avtalen ble utvidet med ytterligere 20 mill. kro- videreføre et konstruktivt og pragmatisk samar- ner. Åtte norske utdanningsinstitusjoner fra hele beid. Regjeringen tar derfor sikte på å videreføre Norge har så langt fått støtte til langsiktig samar- prosjektsamarbeidet med Russland. beid med utdanningsinstitusjoner i Moskva, Mur- mansk og St. Petersburg innenfor disipliner som radiologi, fiskeri og miljø. Mål og satsingsområder En flerårig avtale med Forskningsrådet ble Tilskuddsmidlene skal videreutvikle samarbeidet inngått i 2011. Avtalen har bidratt til å fremme med ulike aktører i Russland på områder av felles samfunnsfaglig russlandsforskning, videreutvikle interesse. Særlig prioritet gis til prosjekter som et høyt kompetent forskningsmiljø og kunnskaps- fremmer demokratiutvikling og styrking av det utvikling om Russland. Helse- og sosialprosjek- sivile samfunn. Prioritet vil videre bli gitt til å vide- tene i Nordvest-Russland har i 2013 bidratt til fore- reføre den brede folkelige kontakt og samarbeid i bygging og bekjempelse av smittsomme sykdom- Barentsregionen. mer, livsstilsrelaterte problemer, fremme av sunn livsstil samt utvikling og integrasjon av primær- helsetjeneste og sosiale tjenester. Rapport 2013 Miljøprosjektene i det norsk-russiske miljø- Bevilgningen har i 2013 bidratt til å videreutvikle vernsamarbeidet har bidratt til å legge grunnlaget samarbeidet med aktører i Russland innen for en økosystembasert forvaltning av Barentsha- næringsliv, energi, fiskeri, menneskerettigheter vet og til god forvaltning av miljøet og naturmang- og sivilt samfunn, forskning, utdanning, helse, foldet i Barentsregionen, spesielt i grenseom- miljø og folk-til-folk-samarbeid i Barentsregionen. rådene. Miljøovervåkningen relatert til utslipp fra Utenriksdepartementet har støttet tiltak som Nikel er videreført. skal gi norske og russiske bedrifter bedre kunn- Barentssekretariatet har lagt til rette for bred skap og kompetanse om hverandres rammevilkår kontakt og samarbeid over grensene i nord innen og kultur, og dermed bedre forutsetninger for å kultur, kompetanse og utdanning, næringsutvik- lykkes med næringssamarbeid. Departementet har ling, urfolk, miljø og helse. også støttet et program som skal gi unge entrepre- nører fra begge land mulighet til å lære om hvor- Atomsikkerhet dan man kan etablere en bedrift i fellesskap. Petroleumstilsynet, Oljedirektoratet og Kyst- Situasjonsbeskrivelse verket har samarbeidet med relevante myndig- Konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjerne- heter på russisk side om henholdsvis HMS, olje- fysisk materiale i Nordvest-Russland represente- forvaltning og beredskap. Fiskarlaget har videre- rer fremdeles en mulig fare for radioaktiv foru- 114 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet rensning i Norge. Norsk innsats er i vår egeninte- gelsesvåpen og –materiale» og Den nordlige resse og viktig for å beskytte befolkning, miljø og dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP). viktige samfunnsinteresser mot radioaktiv foru- I samsvar med Regjeringens atomhandlings- rensning. Hovedansvaret hviler imidlertid på rus- plan og Meld. St. 11 (2009–2010) Samarbeidet med siske myndigheter. Norsk og internasjonal innsats Russland om atomsikkerhet og miljø i nordom- for å redusere risikoen for radioaktiv forurens- rådene legges det opp til at Norges innsats innen ning fra atominstallasjoner og avfallslagre i Nord- atomsikkerhet i 2014 i hovedsak konsentreres om vest-Russland har de siste årene gitt betydelige tre områder: resultater. Samtidig er det fortsatt behov for inn- – Andrejevbukta. Arbeidet med å sikre og fjerne sats for å sikre og transportere ut det brukte kjer- brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra nebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andre- lageranlegget vil bli videreført. De tekniske jevbukta på Kola-halvøya. Det er behov for å vide- utfordringene er store, og tidsperspektivet reføre miljøovervåkningen av dumpede radioak- strekker seg mot 2025. tive kilder i Barents- og Karahavet og vurdere – Tiltak knyttet til sikkerhet og beredskap. Samar- konsekvenser for helse og miljø. Det er fortsatt beidet om sikkerhetstiltak ved russiske kjerne- behov for å gjennomføre tiltak for å styrke sikker- kraftverk i våre nærområder videreføres, med heten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk. G7- fokus på tiltak som bidrar til økt kompetanse landenes «Globale partnerskapsprogram mot knyttet til sikker avstenging av gamle reakto- spredning av masseødeleggelsesvåpen og –mate- rer. Russland planlegger fremtidig nedsteng- riale» har i det nye tiårsprogrammet (2013–2022) ning av de to eldste reaktorene ved disse to satt fokus på innsats i særlig Ukraina og Sentral- kraftverkene. I tillegg vil Norge også igang- Asia. Regjeringen har allerede i tråd med G7-part- sette prosjektsamarbeid i Ukraina og Sentral- nerskapets nye innretning gitt prioritet til pro- Asia. Statsminister Solberg lanserte under sjektinnsats i tidligere sovjetrepublikker, her- Nuclear Security Summit i Haag i mars 2014 under Ukraina. norsk deltakelse i flere nukleære sikkerhets- Den internasjonale innsatsen i Russland må prosjekter i Ukraina. forventes å bli redusert i tiden fremover. Mye – Miljøovervåking. Gjennomføring av felles arbeid gjenstår, og gitt nærheten til Norge er det i norsk-russisk tokt i Karahavet 2014 til ato- norsk interesse at det internasjonale engasjemen- mubåt K-159. Det arbeides med en konse- tet fortsetter så lenge det er utfordringer i Nord- kvensanalyse for ubåt K-27 i Stepovogobukta i vest-Russland. Den norske atominnsatsen i Russ- Karahavet og for K-159 ved utløpet av Kolafjor- land har de siste årene blitt redusert og det legges den. opp til fortsatt gradvis reduksjon etter hvert som viktige oppgaver blir løst. Russland har hovedan- Statens strålevern forvalter tilskuddsmidlene svaret for dette arbeidet, og tar også en stadig under Regjeringens atomhandlingsplan (2013– større del av ansvaret for den videre opprydnin- 2017). Fylkesmannen i Finnmark er prosjektleder gen. Regjeringen vil øke den norske innsatsen til for norsk innsats i Andrejevbukta 2013–2017. tidligere sovjetrepublikker i tråd med den nye til- Institutt for energiteknikk (IFE) og flere frivillige nærmingen i G7- partnerskapssamarbeidet. organisasjoner er sentrale aktører. Internasjonalt er Den nordlige dimensjons miljøutviklingsfond (NDEP) sentral i prosjektgjennomføring. Mål og satsningsområder Den norske innsatsen er konsentrert om følgende hovedmålsettinger: Rapport 2013 – redusere risikoen for ulykker og forurensing I 2013 bidro Norge til å etablere sentral infrastruk- fra russiske kjernefysiske installasjoner i Nord- tur i Andrejevbukta, slik at man nå er nærmere vest-Russland, målet om å få fjernet brukt kjernebrensel. – hindre at radioaktivt og spaltbart materiale Resterende deler av dette arbeidet er noe forsin- kommer på avveie, ket, men planlagt ferdigstilt i løpet av 2015. – styrke russiske forvaltnings- og tilsynsmyndig- I perioden 2011–2013 er det samlet inn 71 fyr- heter. lykter med høyradioaktive strontiumbatterier i Øst- ersjøen. Ombygging og installasjon av solcelles- Norge bidrar til atomsikkerhet i en internasjonal trøm på fyrlyktene er planlagt ferdigstilt i 2014. ramme, både gjennom G8-landenes «Globale part- Norge og Russland gjennomførte i september 2012 nerskapsprogram mot spredning av masseødeleg- et fellestokt til dumpingsteder av radioaktivt avfall 2014–2015 Prop. 1 S 115 Utenriksdepartementet ved østkysten av Novaja Zemlja i Karahavet. Forelø- Målsettingen er at minst 50 pst. av prosjektene pige funn viser en nedgang i forurensningsnivået, skal ha med en nordnorsk aktør. Samtidig vil det sammenlignet med resultater fra 90-tallet. Videre være viktig å trekke på kunnskapsmiljøer fra hele ble den dumpede ubåten K-27 med kjernebrensel landet. om bord undersøkt. Ingen lekkasjer fra ubåten ble I tillegg til de ovennevnte satsingsområdene oppdaget, men kjernebrenselet representerer en vil Regjeringen satse på utvalgte prosjekter i risiko for forurensning i fremtiden. I 2013 ble det Antarktis som støtter opp under og fremmer Nor- omfattende analysearbeidet sluttført og endelig ges rolle, forpliktelser og ansvar som polarnasjon i rapport vil foreligge første halvår 2014. sør. Tiltak som vil styrke kunnskapsgrunnlaget Arbeidet for sikkerhet, miljø og beredskap, for bærekraftig ressursforvaltning i havområdene samt miljøovervåking ble videreført i 2013. rundt Antarktis vil bli prioritert.

Satsing i nord – Prosjektsamarbeid i nordområdene, Rapport 2013 – Arktisk samarbeid Arktis og Antarktis Gjennom midlene har vi fått økt kunnskap om kli- Regjeringen foreslår å slå sammen tilskuddsord- maendringene og helhetlig ressursforvaltning og ningene Barents 2020 og Arktisk samarbeid. Sam- bevaring av det marine miljøet i nord. Vi har fått menslåingen vil effektivisere forvaltningen av de første helhetlige analysene om havforsuring og midlene og styrke gjennomføringen av Regjerin- biologisk mangfold i Arktis. Miljøovervåkning og gens prioriteringer i nordområdepolitikken. analyse av forurensning transportert over lengre avstander er bedret. Vi har videre økt kunnskapsgrunnlaget og samarbeidet om oljevernberedskap Mål i Arktis. Formålet med tilskuddsmidlene er å fremme nor- En stor del av midlene ble gitt til prosjekter ske interesser og Norges posisjon som en ansvar- som støtter opp under arbeidet som blir gjort i lig aktør i nord. Midlene skal bidra til at Norge Arktisk råd deriblant støtte til urfolksdeltakelse. kan være ledende på kunnskap, være den fremste Opprettelsen av sekretariat i Tromsø er et viktig forvalter av miljøet og naturressursene i nordom- ledd i å styrke Arktisk råd, og midlene har gått til rådene og bidra til næringsutvikling. å finansiere sekretariatets arbeid. Midlene skal i tillegg støtte opp under norsk Det ble gitt støtte til et prosjekt som vil kart- engasjement og rolle i Antarktis, og utnytte styr- legge betydningen av romvirksomhet i Arktis og ken i at Norge har kompetanse i begge polområ- for arktisk samarbeid. Midlene er blitt brukt til å dene. analysere hvordan rommet kan brukes som verk- tøy for å løse politiske, økonomiske, teknologiske og sosiologiske problemstillinger i Arktis. Satsingsområder 2015 Gjennom midler til Havforskningsinstituttets Tilskuddsmidlene skal støtte opp om Norges rolle forskningstokt i Sørishavet har Norge bidratt til som polarnasjon og følge norske prioriteringer økt kunnskap om krillbestanden og de marine innenfor samarbeidet med arktiske stater, inklu- økosystemene i Antarktis. dert våre nordiske naboer, nærstående europeiske For å støtte opp om Norge som polarnasjon land og andre aktører med interesse i Arktis. ble det gitt midler til polarutstillinger og til et his- Prosjekter som støtter opp om Norges arbeid i torieverk om norsk polarpolitikk fra 1870 og frem Arktisk råd er prioritert. Bidrag til økt verdiska- til i dag, samt støtte til vern av kulturminner i ping og menneskelig aktivitet i nord innenfor Antarktis. Det ble også gitt støtte til et prosjekt bærekraftige (miljømessig forsvarlige) rammer som skal gi oss en oppdatert oversikt over sen- skal prioriteres. Det skal legges vekt på situasjo- trale temaer innen økonomi, levekår og miljø i nen for urfolk og utsatte grupper i nord. Arktis. Dette vil gi oss å forbedret sirkumpolar sta- Regjeringen vil spesielt prioritere prosjekter tistikk og øke kunnskapsgrunnlaget for å sikre en som bidrar til økt samhandling over grensen i bærekraftig utvikling i Arktis. nord, kunnskapsbasert næringssatsing, forskning, utdanning og kompetanse om nordom- rådene, kunnskap om klimaendringer, miljø og Rapport 2013 – Barents 2020 naturressurser i nordområdene, infrastruktur og I 2013 ble det brukt 67 mill. kroner fra Barents styrket miljøvern, sjøsikkerhet, rednings- og olje- 2020–ordningen til prosjekter som er viktige for vernberedskap. å gjennomføre de 15 strategiske prioriteringene i 116 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – visjon og virkemidler. Etablering av flere nye offentlig-pri- Transport/logistikk vate-internasjonale partnerskap ble støttet. Støt- Flere prosjekter som støtter opp under maritim ten fra Barents 2020 utløste betydelige private og transport og logistikk i nord ble støttet. Prosjektet offentlige bidrag. Målsettingen om at minst 50 «Arctic field logistics» med NTNU som prosjektle- pst. av tilskuddsmidlene skal gå til prosjekter der ble støttet. Målsettingen med tiltaket er å hvor nordnorske kunnskapsmiljøer deltar ble understøtte investeringsbeslutninger innenfor nådd. I 2013 var satsingen knyttet til temaområ- arktisk feltlogistikk og transarktisk skipsfart, gitt dene klima, ressurser, transport/logistikk, sik- særegne utfordringer i arktiske strøk. Prosjektet kerhet og beredskap og policy-relatert skal utvikle resultatindikatorer baser på nærings- forskning. aktørers preferanser og utvikle nye forretningsmodeller for arktisk feltlogistikk og transarktisk skipsfart. Klima Et annet prosjekt «Drivers for increased use of Tilskudd ble gitt til Carbon Limits AS med formål the Northern Sea Route» i regi av NORUT ble å bidra til at russiske myndigheter kan utvikle en også startet opp. Formålet med prosjektet er å robust og transparent oversikt over sotutslipp i utvikle bedre kunnskap om betingelsene for det arktiske Russland og på sikt etablere en effek- videre utvikling av maritim transport langs Nord- tiv handlingsplan for å håndtere sotutslipp i regio- østpassasjen. nen. Støtte ble gitt til UiT for etablering av en mas- tergradsutdanning i luftfartsfag som gir piloter fra nasjonal og internasjonal luftfart en akademisk Ressurser utdanning på høyt nivå med fokus mot nordområ- Midler til oppstart av forsknings- og kompetanse- dene. senter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis ble utlyst i samarbeid med Forskningrå- det. Senteret ble lagt til Universitetet i Tromsø og Sikkerhet og beredskap har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petro- Sikkerhet og beredskap var et nytt satsingsom- leumsressursene i Arktis og utvikle avgjørende råde i 2013. Flere nye prosjekter ble startet opp. kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Et prosjekt ledet av ICD Industries AS ble igang- Det ble satt i gang arbeid for å evaluere etiske satt. Målet med prosjektet er å redusere negative retningslinjer for økonomisk virksomhet i nord virkninger på det marine økosystemet i forbin- med Arran lulesamisk senter som prosjektleder. delse med oljeutslipp. Et overvåkningssystem Prosjektet vil kartlegge, analysere og evaluere basert på laserteknologi som kan detektere og internasjonale, nasjonale og lokale etiske ret- analysere vannforurensning skal utvikles. ningslinjer og standarder for ressursutvinning i Systemet skal kunne brukes på skip og offshore- områder det bor urfolk, med fokus på Norge og installasjoner. Russland. Maritimt Forum Nord ble støttet for å gjen- Midler ble stilt til rådighet for prosjekter nomføre prosjektet «SARiNOR». Formålet med til- under forskningsprogrammet Havet og kysten i taket er å skape en arena for samarbeid innen søk Forskningsrådet. Programmet skal fremme kunn- og redning mellom relevante private og offentlige skap om en fremtidig økosystemrettet og føre-var- aktører som skal bidra til utvikling og testing av basert forvaltning av marine økosystem i nord. nye metoder som kan øke redningseffektiviteten Første fase av prosjekt for etablering av ark- og -kapasiteten. tiske ISO-standarder er gjennomført. Standardene Prosjektet «Maritime Preparedness and er basert på det norsk-russiske Barents 2020–pro- International Partnerships in the High North» sjektet for harmonisering av helse-, miljø- og sik- (MARPART) ble støttet. Prosjektet skal bidra til kerhetsstandarder innen petroleumsindustrien i å styrke organiseringen av beredskapen i nord Barentshavet. og skape tettere nettverk mellom de viktigste Med såkornmidler fra Barents 2020 har Norut beredskapsinstitusjonene og forskningsmiljøene Narvik etablert et jernbaneteknisk senter i Nar- på fagfeltet. MARPART vil blant annet se nær- vik. Målet er å utvikle sikker og kostnadseffektiv mere på koblingene mellom offentlig forvaltning, jernbanetransport særlig med tanke på tungtrans- militære ressurser og kommersielle aktører, og port og virksomhet i kaldt klima. hvordan man kan sikre mest mulig effektiv koor- 2014–2015 Prop. 1 S 117 Utenriksdepartementet dinering av felles operasjoner på tvers av lande- Nord-Kaukasus, som må ses i nær sammenheng grensene. med post 70 Prosjektsamarbeid med Russland. Bevilgningen omfatter også forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske Policy-relatert forskning. befolkning på Kypros, herunder drift av Institutt Forskningsprosjektet Geopolitikk-Nord som ble for fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros. startet opp i 2009 ble gjennomført. Det har vært Bevilgningen omfatter videre frivillige bidrag ledet av Institutt for Forsvarsstudier (IFS) og stu- til reformarbeidet i Europarådet samt til styrking dert andre lands interesser i nordområdene. En av Den europeiske menneskerettighetsdomstol av hovedkonklusjonene fra prosjektet er at Arktis i (EMD) og støtte til menneskerettighetsfondet. dag fremstår som en region med et lavt potensiale Videre omfatter posten tilskudd til nedrust- for konflikt der havretten respekteres. ning og antiterror. En flerårig avtale med Forskningsrådet ble Posten dekker også driftstilskudd til inngått i 2011. Avtalen skal bidra til å utvikle lang- NORSAR på Kjeller. NORSAR har ansvaret for siktig og strategisk kompetanse i Norge om nord- driften av de norske stasjonene som under Den områdene. Ett av prosjektene som ble startet opp i kjernefysiske prøvestansavtalen utgjør deler av 2013 var «Arctic Shipping through Challenging det internasjonale overvåkingssystemet, samt for Waters». Formålet med prosjektet er å studere nasjonale funksjoner og bistand til norske forutsetninger for utvikling av skipsfart og konse- myndigheter i tekniske spørsmål relatert til kvenser av denne, samt å finne løsninger for hvor- Prøvestansavtalen. dan man best kan beskytte miljøet mot økende ODA-godkjente tiltak til demokrati- og men- trafikk. neskerettighetstiltak dekkes over 03-området. Det ble bidratt med midler til nordområderet- tede forskningsprosjekter til det samfunnsviten- Nord-Kaukasus skapelige forskningsprogrammet PETROSAM II. Formålet med Petrosam II er å videreutvikle kom- Situasjonsbeskrivelse petanse om samfunnsmessige forhold som er rele- Den sosioøkonomiske utviklingen i Nord-Kauka- vante for norske myndigheters strategi og politikk sus er svak, med høy arbeidsledighet, utbredt i petroleumssektoren. korrupsjon og organisert kriminalitet. Sikker- Kunnskaps- og forskningssamarbeid med vekt hetssituasjonen er vanskelig i store deler av regi- på asiatiske lands økte interesser i nordområdene onen. Internt fordrevne og kvinner er de mest ble vektlagt. Et nytt nordområderettet samar- sårbare gruppene. Konflikten mellom myndig- beidsprogram i SIU innen høyere utdanning ble heter og ulike opprørsgrupper har spredd seg fra opprettet. Formålet med programmet er å starte Tsjetsjenia, Dagestan og Ingusjetia til Kabardino- opp samarbeid mellom aktører i Norge og aktører Balkaria, Karatsjaeva-Tsjerkessia, Nord-Ossetia i USA, Canada, Russland, Japan og Sør-Korea. Det og Stavropol-området. Ofrene for trefninger og ble også inngått en avtale med SIU om viderefø- terrorhandlinger er hovedsakelig opprørere, ring av stipendprogrammet for nordområdene til politi- og sikkerhetsstyrker og andre offentlige 2016 og utvidelse av programmet til å dekke Japan tjenestemenn, men også et høyt antall sivile blir og Sør-Korea. drept og skadet. En oversikt over samtlige Barents 2020–pro- Menneskerettighetssituasjonen i regionen for- sjekter er publisert på www.regjeringen.no. verres i takt med den økende voldsbruken. Det rapporteres om overgrep begått av alle sider i det komplekse konfliktbildet. Menneskerettsforsva- Budsjett 2015 rere, uavhengige journalister og kritikere av For 2015 foreslås bevilget 355,7 mill. kroner under lokale makthavere er spesielt utsatt for trusler og kap.118, post 70. overgrep. Overgrep, drap og brudd på menneskerettighetene straffeforfølges i liten grad. Straffefri- het er utbredt. I deler av Nord-Kaukasus, fremfor Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, alt Tsjetsjenia, er kvinners stilling utsatt. Æres- demokrati og menneskerettigheter mv. drap og vold mot kvinner straffeforfølges i liten kan overføres, kan nyttes under post 01 grad. Bevilgningen omfatter støtte til en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettigheter i 118 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Mål Rapport 2013 Målet for innsatsen er større respekt for mennes- PRIOs engasjement på Kypros startet i 1997, og kerettighetene samt et styrket sivilt samfunn. ble utvidet med etableringen av PRIO Cyprus Støtten gis til følgende hovedområder: Centre i 2005. PRIOs aktiviteter omfatter informa- – Det sivile samfunn, herunder menneskeretts- sjon, dokumentasjon, kapasitetsbygging, dialog organisasjoner, uavhengig presse og fremme og forskning. PRIO har lagt vekt på å dokumen- av kvinners rettigheter tere økonomiske gevinster av en gjenforening. – Juridisk bistand til ofre for alvorlige overgrep, PRIO er den eneste organisasjon av sitt slag på herunder sårbare grupper som kvinner Kypros, med kompetanse som er etterspurt av mange, også av partene på øya. PRIOs arbeid får også internasjonal oppmerksomhet. PRIO har Rapport 2013 dette året jobbet tett med næringslivsmiljøene og Bevilgningen har i 2013 bidratt til kompetanseo- forberedt en konferanse for partene i Brussel i verføring innen menneskerettigheter og demo- 2014. kratiutvikling. Helsingforskomiteen har drevet undervisning i menneskerettigheter i regionen, og Stiftelsen MR-huset har dokumentert mennes- Opplysningsarbeid for fred kerettighetssituasjonen og støttet uavhengige Støtten til norske frivillige organisasjoners arbeid regionale journalister i deres arbeid. Midlene har for å fremme forståelsen i Norge for betydningen videre bidratt til å styrke rettssikkerheten til sår- av fred, nedrustning og konflikthåndtering er delt bare grupper i regionen gjennom tilbud om gratis mellom kap. 118, post 71 (ikke ODA-rapporter- rettshjelp. Bevilgningen har også bidratt til bart) og kap. 164 post 72 (ODA-rapporterbart), og bedrede forhold for internt fordrevne og annen det vises til generell omtale under sistnevnte. sårbar befolkning gjennom Røde Kors og Dansk Flyktninghjelp sine bredt anlagte, langsiktige tiltak som omfatter etablering av permanente boli- Mål ger, mikrofinans, medisinsk bistand, samt arbeid Bidra til å fremme forståelse i Norge for betydnin- overfor russiske myndigheter for å fremme gen av internasjonalt samarbeid for fred, med sær- respekt for prinsippene i internasjonal humanitær lig vekt på arbeidet for en verden fri for atomvå- rett. pen.

Reformarbeid i Europarådet Rapport 2013 Mål I 2013 ble bevilgningen brukt til å støtte sivilt sam- Bevilgningen skal også bidra til reformarbeid i funns arbeid for en verden fri for atomvåpen gjen- Europarådet og styrking av Den europeiske men- nom støtte til Nei til atomvåpen og Leger mot neskerettighetsdomstolen (EMD). Støtten til pro- atomvåpen. sjekter innenfor rammen av det norsk-initierte menneskerettighetsfondet (HRTF) vil også bli prioritert. Nedrustning, ikke-spredning og NORSAR Ordningen benyttes til å støtte opp om interna- Kypros sjonale organisasjoners nedrustningsarbeid. Arbeidet ses i lys av dagens komplekse sikker- Mål hetspolitiske utfordringer knyttet til nedrustning Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for samt å forebygge spredning av masseødeleggel- fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros, PRIO sesvåpen. Det viktigste tiltaket som mottar støtte Cyprus Centre (PCC), og til forsoningsprosjekter fra denne posten er norske tekniske fagmiljøers i regi av senteret. Prosjektene har som mål å samarbeid om kjernefysisk verifikasjon, Norned- utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- samarbeidet (Statens strålevern, FFI, IFE og og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros. NORSAR), som blant annet inngår i det norsk- Virkemidlene er forsknings-, dialog- og informa- britiske verifikasjonsinitiativet for kjernefysiske sjonsprosjekter om konflikten mellom Sør og stridshoder. Nord. 2014–2015 Prop. 1 S 119 Utenriksdepartementet

Norges internasjonale forpliktelser som følge bindende karakter skal gjelde fra 2020. Forhand- av traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prø- lingene om denne avtalen vil foregå fremfrem mot vesprengninger (Prøvestansavtalen) ivaretas av FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015, og NORSAR (Norwegian Seismic Array). NORSAR det er opprettet en egen arbeidsgruppe under Kli- gis årlige tilskudd til drift av målestasjoner i makonvensjonen for disse forhandlingene. Norge og til ivaretakelse av nasjonale funksjoner Frem til nå har forhandlingene foregått på et under Prøvestansavtalen. Det forutsettes viderefø- overordnet nivå og det har vært behov for å bruke ring av refusjonsordningen fra 2001, som inne- tid på å forstå hverandres posisjoner. Forhandlin- bærer at Prøvestansorganisasjonen (CTBTO) til- gene er også til dels preget av underliggende bakebetaler til NORSAR deler av utgiftene til drift uenighet mellom industriland og de større utvi- av målestasjoner i Norge. klingslandene om det fremtidige internasjonale klimasamarbeidet. Samtidig tar det tid å forhandle fremfrem en omfattende folkerettslig bindende Mål avtalestruktur, og det er ressurskrevende å iverk- – Arbeide for å skape internasjonal enighet om sette alle beslutninger som krever oppfølging nedrustning og ikke-spredning, herunder under Konvensjonen. støtte til Norned-samarbeid. Bidrag over denne posten må ses i sammen- – Overholdelse av internasjonale forpliktelser heng med behovet for å legge til rette for en kre- som følge av Prøvestansavtalen gjennom til- vende forhandlingsprosess frem mot Paris neste år, skudd til NORSAR. og tiltak for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Det er behov for flere forhandlingsmøter som må finansieres gjennom frivillige bidrag fra Rapport 2013 partene til Klimakonvensjonen. Det er også behov Innen rammen av Norned-samarbeidet har Sta- for økt kunnskap og forskning som kan bidra til vel- tens strålevern, FFI, IFE og NORSAR gjennom funderte og informerte beslutninger. tekniske løsninger bidratt til å fremheve ikke-kjer- Bidrag til Klimakonvensjonen over denne pos- nevåpenstaters relevans i verifikasjon av kjernefy- ten støtter gjennomføring av forhandlingsmøter sisk nedrustning. I 2013 fikk NORASR et tilskudd og oppfølging av beslutninger fattet under Kon- på 12 mill. kroner til drift av målestasjoner i vensjonen. Videre gis det støtte til forskning i regi Norge, overvåkning av seismiske hendelser og av OECDs klimaekspertgruppe og CICERO, som faglig oppfølgning av norske forpliktelser i er relevant for det internasjonale klimasamarbei- CTBTO. det. Det støttes også klimadiplomatiske tiltak I 2013 har Norge støttet gjennomføringen av gjennom Norges ambassader. FNs globale anti-terrorstrategi, bl.a. gjennom initi- Det er nå relativt store utbetalinger til Ver- ativet Integrated Assitance to Counter Terrorism densbankens karbonfond, i og med at leveranser (I-ACT) i Nigeria og Brukina Faso. Gjennom ISS av kvoter (også til Norge) for første Kyoto-periode har Norge bidratt til kapasitetsbygging innen anti- er inne i sluttfasen. For de fleste prosjekter beta- terror justissektoren i afrikanske land. Videre har les det når kvotene leveres. Norge støttet AUs arbeid mot terrorisme gjennom Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår African Center for the Study and Research on Ter- at det på verdensbasis ble brukt ca. 3 400 mrd. rorism. Norge har også støttet gjennomføringen kroner til å subsidiere konsum av fossilt brensel i av den globale anti-terrorstrategien i Sentral-Asia. 2012. En norsk strategi for internasjonalt samarbeid for å fremme reform av subsidier til fossile brensler er vedtatt av Regjeringen. Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 59,2 mill. kroner. Mål Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og Bevilgningen foreslås brukt til å støtte miljøtiltak, kan overføres – Gjennomføring av forhandlingene under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen med Situasjonsbeskrivelse målsetting om at det fører til en ambisiøs klima- I 2012 startet forhandlingene om en ny og mer avtale. ambisiøs klimaavtale som skal gjelde fra 2020. – Tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområ- Etter forhandlingsmøtet i Durban i 2011 ble det det, inkludert tilpasning, ved støtte til klart at en ny og bred klimaavtale med juridisk forskning og utredninger, samt styrket formid- 120 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

ling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og ner til FNs Klimakonvensjon for å støtte sekretari- informasjon. atets oppfølging og gjennomføring av beslutnin- – Innsats for å videreutvikle et globalt kvotemar- ger under Konvensjonen, inkludert gjennomfø- ked. ring av møter for å forberede FNs Klimakonfe- – Bidra til utfasing av subsidier til fossile brens- ranse i Warszawa i desember 2013. Norge er med ler som er skadelige for miljø og klima, som dette en betydelig bidragsyter og støttespiller til motvirker rettferdig fordeling og som under- den multilaterale prosessen, både hva gjelder opp- graver bærekraftig utvikling. følging og gjennomføring av beslutninger og forhandlinger om et mer ambisiøst og globalt klimaregime. Rapport 2013 Norge inngikk avtale om støtte til fase III av I 2013 ble det utbetalt totalt om lag 40 mill. kroner Global Subsidies Initiative for 2012–14 med totalt 9 til internasjonale klima- og miljøtiltak over pro- mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner ble utbetalt i gramområde 02. Det grønne klimafondet mottok i 2013. Initiativet støtter lands arbeid med å redu- 2013 et engangsbeløp på 8,6 mill. kroner som sere, reformere eller eliminere subsidier til fossilt bidrag til dekning av administrative utgifter for brensel som er ineffektive, handelsvridende og fondet, hovedsakelig utgifter for sekretariatet, for lite klima- og miljøvennlige. Tiltaket har blant perioden 2013–2014. De administrative utgiftene annet som mål å få minst ti land til å bruke er regulert gjennom administrativt budsjett som forskningsinstituttet IISD (Det internasjonale er godkjent av styret for fondet, der Norge også er institutt for bærekraftig utvikling) sitt forsknings- representert. arbeid til progresjon på arbeidet med å redusere Til Verdensbankens karbonfond ble det utbe- og fase ut subsidier til fossile brensler. talt 5,9 mill. kroner. Foruten å levere internasjo- Støtte ble også gitt til Center for Climate and nalt godkjente kvoter til Norge, har fondet også Energy Solutions (Washington DC) som bidrag til bidratt betydelig til videreutvikling av internasjo- dekning av administrative utgifter og reisestøtte nale kvotemarkeder. Øvrige bidrag gikk blant til deltakere i prosjektet «International Climate annet til ulike tiltak for å øke kunnskap på miljø- Dialogue». Prosjektets formål er å bringe sammen og klimaområdet, herunder støtte til studier og beslutningstakere fra rundt 25 sentrale land i de seminarer i regi av OECDs klimaekspertgruppe pågående internasjonale klimaforhandlingene for (0,7 mill. kroner). Støtte til sekretariat for Verdens drøftinger om problemstillinger rundt en ny kli- meteorologiorganisasjons (WMO) globale ram- maavtale. Prosjektet bidrar til drøftinger og meverk for klimatjenester (2 mill. kroner) var et meningsutvekslinger mellom sentrale aktører i viktig bidrag i styrking av informasjon av betyd- forhandlingene utenfor de formelle forhandlin- ning for mer effektiv klimatilpasning. WMOs glo- gene og antas å kunne gi et viktig bidrag i analy- bale rammeverk støttes også over kap.166, post ser av mulige utfallsrom i forhandlingene. 72, og omtales nærmere der. Fra norsk side legges det stor vekt på den multilaterale prosessen under Klimakonvensjonen og Budsjett 2015 Kyotoprotokollen. Det ble utbetalt 15,6 mill. kro- For 2015 foreslås bevilget 37,4 mill. kroner. 2014–2015 Prop. 1 S 121 Utenriksdepartementet

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 2 000 2 044 70 Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 01 5 000 11 665 Sum kap. 0119 7 000 13 709

Bevilgninger til globale sikkerhetstiltak ble eta- som arbeider med nye sikkerhetspolitiske trusler. blert med egne budsjettposter i 2014–budsjettet. I tillegg er en rekke spesialorganer opprettet, i og Globale sikkerhetsutfordringer er et vidt utenfor de internasjonale organisasjonene som begrep som blant annet viser til cybertrusler og arbeider med de nyere, grenseoverskridende sik- angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjo- kerhetsutfordringene. nal organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og Et styrket samarbeid mellom ulike aktører på spredning av masseødeleggelsesvåpen. Arbeidet nasjonalt nivå er viktig for å øke beredskapsevnen mot globale sikkerhetsutfordringer krever ressur- mot globale sikkerhetsutfordringer. Samlet sett er ser og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og det behov for å se norske innsatser på disse områ- tilnærming. Sikkerhet, utvikling, godt styresett og dene i større sammenheng. Utenriksdepartemen- menneskerettigheter må ses i sammenheng i tet opprettet derfor i 2013 et toårig prosjekt, med utformingen av politikk så vel som tiltak. Regjerin- dette som formål. En styrket innsats og økte res- gen vil styrke innsatsen for å ivareta norske sik- surser vil underbygge Norges deltakelse i interna- kerhetspolitiske interesser knyttet til globale sik- sjonale prosesser, både bilateralt og i multilaterale kerhetsutfordringer. forum. Globaliseringens gjensidige avhengighet og Sikkerheten i Europa vil alltid ivaretas best den teknologiske utviklingen gjør at disse trus- gjennom et avklart samarbeidsforhold til Russ- lene har større potensial til å ramme samfunn, land, slik det også er i vårt bilaterale forhold. skape konflikter mellom stater og være en kilde til Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim og politisk ustabilitet – med nasjonale, regionale og bidrag til ustabilitet og uro i Ukraina er meget globale konsekvenser. Trusselbildet er i kontinu- alvorlig. Det er viktig at det reageres tydelig og erlig utvikling og blir stadig mer komplekst. ISILs samlet når de grunnleggende spilleregler for stat- terrorkampanje og overtakelse av store landområ- lig samkvem brytes. Norge har i denne situasjo- der i Irak og Syra viser hvor alvorlig dette er. nen stått samlet med våre allierte i NATO og med Videre har det store antall fremmedkrigere fra EU. Vi må ta på alvor den uro våre østlige allierte vestlige land, også fra Norge, gjort utenrikspoli- føler etter Russlands handlinger. tikk til innenrikspolitikk. De nye utfordringene må ses i sammenheng med hverandre, samt med det større sikkerhets- Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post politiske bildet og mer tradisjonelle trusler. 70 For stadig flere land, særlig på det afrikanske Posten skal dekke utgifter knyttet til tilskuddsmi- kontinent, er globale sikkerhetsutfordringer de dlene under kap. 119, post 70 Globale sikkerhets- mest akutte truslene. Økt kunnskap og kompe- tiltak mv. Dette gjelder utgifter til kvalitetssi- tanse er nødvendig for å kunne håndtere disse kringstiltak og evalueringer av tilskuddsmidlene, utfordringene og vi må søke samarbeid innenfor direkte kostnader til profilering av tilskuddsmid- bilaterale og multilaterale rammer. En mest mulig lene og utgifter til større internasjonale arrange- helhetlig innsats vil bidra til stabilitet, fred og menter der Norge er vertskap, når arrangemen- utvikling i land av strategisk betydning for vår sik- tets formål er knyttet til formålene innenfor kap. kerhet. Internasjonale og regionale organisasjo- 119, post 70. Posten skal videre dekke driftsutgif- ner jobber aktivt med denne typen problemstillin- ter til tiltak som styrker den norske kompetansen ger. UNODC er den viktigste organisasjonen i FN og innsatsen under kap. 119, post 70, herunder på dette området, og NATO har en egen avdeling analyser, utredninger, arrangementer, møter, kon- 122 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet feranser og øvelser i samarbeid med andre depar- for mer forskning på cyberdomenets betydning tementer eller statlige etater, fagmiljøer som for norsk sikkerhetspolitikk. nasjonale og internasjonale organisasjoner og ten- Organisert kriminalitet som smugling av nar- ketanker. kotika, mennesker, våpen og ulike naturressurser bidrar med store beløp inn i konfliktøkonomier. Profitt fra smugling og ønsket om kontroll med

Post 70 Globale sikkerhetstiltak mv., smuglerruter forsterker konflikter og skaper sår- kan overføres, kan nyttes under post 01 bare stater. I en rekke regioner i Afrika, Asia og Utviklingsland, særlig såkalte svake statsdannel- Latin Amerika kontrolleres smuglerruter av ikke- ser, har behov for bistand for at de skal være i statlige aktører, som dermed får strategisk mulig- stand til å håndtere sikkerhetsutfordringer som het til beskatning og tilgang på våpen. Porøse kan ramme egne stater og regioner, samt etter- grenser gjør at kriminelle kan operere på tvers av leve sine internasjonale forpliktelser. Gjennom grenser og søke tilhold der risikoen er minst. slik støtte bidrar vi ikke bare til sikkerhet og Regjeringen vil styrke innsatsen mot organisert sosial utvikling i disse landene, men også til kriminalitet. beskyttelse av Norge og norske interesser. Sjørøveri og væpnede overfall til sjøs rammer Regjeringen legger stor vekt på arbeidet mot norske sjøfolk og norske næringsinteresser uten- internasjonal terrorisme. Terrortrusselen, særlig for Vest-Afrika, i Det vestlige indiske hav og i Sør- fra militante islamister, er økende og bidrar til øst-Asia. Norge yter stor innsats i det internasjo- destabilisering på det afrikanske kontinentet, i nale arbeidet mot sjørøveri og er opptatt av å mål- Midtøsten og andre deler av Asia. Trusselen mot rettede preventive tiltak. Gode resultater er opp- Norge og norske interesser i utlandet er også nådd i Det vestlige indiske hav, men situasjonen økende. Trusselbildet fremstår som mer fragmen- synes nå vanskeligst utenfor Vest-Afrika. Regjerin- tert og uoversiktlig enn tidligere, og i større grad gen vil opprettholde preventive tiltak mot sjørø- koblet til regionale eller lokale agendaer. FN spil- veri og angrep til sjøs og ønsker at bakmenn straf- ler en viktig rolle i det internasjonale arbeidet mot feforfølges. terrorisme, særlig gjennom FNs globale anti-ter- Faren for spredning av masseødeleggelsesvå- rorstrategi. Norge støtter gjennomføringen av den pen (eller materialer som kan brukes i en slik globale strategien bl.a. gjennom støtte til Counter sammenheng) til ikke-statlige aktører har fått stor Terrorism Implementation Task Force (CTITF). oppmerksomhet i senere år. Disse utfordringene Styrking av FNs rolle er viktig for å sikre at den blir også fulgt opp i fora som Nuclear Security internasjonale innsatsen er forankret i og følges Summit-prosessen, som har som mål å sikre alle opp av medlemslandene. Det er viktig å arbeide sensitive nukleære materialer, i Proliferation langsiktig med forebyggende tiltak som kan redu- Security Initiative (som tar sikte på å forhindre sere rekrutteringsgrunnlaget til terrororganisa- smugling av kjernefysisk materiale sjøveien) og i sjoner. Det er videre viktig å bidra til styrking av ulike sammenhenger innen Global Partnership-ini- sikkerhetsstrukturer som kan forhindre og tiativet, som koordinerer deltakerlandenes innsats avverge terrorangrep, samt støtte til justissekto- og prosjektstøtte. Regjeringen legger generelt ren for straffeforfølgelse av terrorister. Kapasitets- stor vekt på ikke-spredningsarbeidet, som også er bygging innen politi, påtalemyndigheter og dom- nært knyttet til arbeidet med globale sikkerhets- stoler er andre sentrale virkemidler. Flere steder utfordringer og nedrustning. utnytter terrororganisasjoner porøse grenser og Den endrede situasjonen i Europa stiller oss områder med svak statlig kontroll til å bygge seg overfor nye og krevende utfordringer, hvor Norge opp. Det er derfor nødvendig å støtte opp under berøres politisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk. regionalt anti-terrorsamarbeid, bl.a. gjennom den Regjeringen vil arbeide for å ivareta de norske Afrikanske Union. interessene i denne situasjonen, med sikte på en Utviklingen i det digitale rom er blitt et sen- mer normalisert situasjon på sikt. Det er viktig at tralt tema i internasjonal politikk og sikkerhetsut- dette gjøres samtidig som man holder fast i de fordringene innenfor dette området utgjør en av grunnleggende forutsetningene for en slik norma- vår tids mest alvorlige og særegne trusler. Regje- lisering. ringen vil styrke det nasjonale samarbeidet mel- Uavhengig av den videre utvikling i forholdet lom relevante aktører og økt innsats internasjo- til Russland har krisen i Ukraina tydeliggjort nalt. Samarbeid med nordiske land og nære alli- betydningen av et sterk politisk og militært erte, samt dialog med andre betydningsfulle aktø- NATO. NATO vil fortsatt være en bærebjelke i vår rer vil være av spesiell betydning. Det er behov sikkerhetspolitikk. Det er en sentral norsk 2014–2015 Prop. 1 S 123 Utenriksdepartementet interesse å videreføre og styrke det transatlan- gelse av bakmennene i Det indiske hav, utenfor tiske samarbeidet innenfor NATO. Dette sikres Vest-Afrika og i Sørøst-Asia. best gjennom en kontinuerlig omforming for å – Styrke innsatsen for å ivareta norske sikker- møte nåværende og fremtidige sikkerhetsutfor- hetspolitiske interesser knyttet til trusler i det dringer. Fra norsk side vil man legge vekt på å digitale rom, gjennom tettere nasjonalt samar- fremme initiativer som kan bidra til de nødven- beid og økt innsats internasjonalt. dige endringer. – Bidra til arbeidet mot spredning av masseøde- leggelsesvåpen og materialer som kan anvendes i slik sammenheng, blant annet i interna- Mål sjonale organer som FN og IAEA. – Styrke norsk kompetanse om globale sikker- – Styrke den norske innsatsen mot spredning av hetsutfordringer og hvordan de påvirker nor- masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler ske sikkerhetspolitiske interesser, inkludert for slike våpen gjennom aktivt og målrettet gjennom tilskudd til relevante fagmiljøer nasjo- arbeid innenfor de multilaterale eksportkon- nalt og internasjonalt. trollregimene. – Styrke den norske innsatsen i sentrale interna- – Bidra til å ivareta Norges sikkerhetspolitiske sjonale prosesser på disse områdene, både bila- interesser i lys av den endrede situasjonen i teralt og multilateralt, som ledd i arbeidet for å Europa, med vekt på å sikre et sterkt transat- fremme internasjonal fred og stabilitet og nor- lantisk samarbeid gjennom bl.a. NATO. ske interesser. – Styrke innsatsen for å fremme politikk i NATO – Markere Norge som relevant aktør i diskusjo- som kan sikre Alliansens politiske og militære ner knyttet til sikkerhetspolitiske relevans, herunder ved å støtte opp under utviklingstrekk på dette området, herunder arbeidet til NATOs nye generalsekretær. gjennom å arrangere internasjonale møter. – Bidra til å bygge motstandsdyktige samfunn som kan håndtere sikkerhetstrusler gjennom Rapport 2013 kapasitetsbygging, særlig i såkalte svake stats- Ordningen under dette kapitlet ble opprettet i dannelser. 2014–budsjettet, og har ingen bevilgning og utbe- – Bidra til å styrke det internasjonale samarbei- taling for 2013. For rapport om lignende tiltak i det mot terrorisme, bl.a. støtte til gjennomfø- 2013 vises det til omtale under kap. 118, post 71 ring av FNs globale anti-terrorstrategi, regio- under avsnittet nedrustning og ikke-spredning nalt samarbeid mot terrorisme og støtte til kapasitetsbygging innen sikkerhets- og justissektorene. Budsjett 2015 – Bidra til å forhindre rekruttering til terrororga- For 2015 foreslås bevilget 13,7 mill. kroner; for- nisasjoner gjennom forebygging av radikalise- delt med 2 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter og ring og voldelig ekstremisme. 11,7 mill. kroner på post 70 Globale sikkerhetstil- – Videreføre regjeringens arbeid med utarbei- tak. Dette er en økning i forhold til 2014 og vil i delsen av en global strategi mot internasjonal hovedsak gå til en styrket innsats for å ivareta organisert kriminalitet. Norges grunnleggende interesser i lys av den – Bidra i det internasjonale arbeidet mot sjø- endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa røveri, væpnede overfall og for straffeforføl- 124 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Programområde 03 Internasjonal bistand Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen

Utgifter under programkategori 03.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 186 094 1 280 796 1 268 315 -1,0 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 220 737 233 550 236 607 1,3 144 Fredskorpset 42 946 44 950 44 849 -0,2 Sum kategori 03.00 1 449 777 1 559 296 1 549 771 -0,6

Programkategori 03.00 Administrasjon av Arbeidet med kvalitetssikring og kontroll i til- utviklingshjelpen omfatter bevilgninger til admi- skuddsforvaltningen er nærmere omtalt i pkt. 2 i nistrasjon av offisiell utviklingsbistand (ODA). innledningen til denne proposisjonen. Vi viser Utgiftene forvaltes i samsvar med OECDs regel- også til egen omtale under pkt. 3 om forenklings- verk som gir direktiver for hvilke administrative arbeid, modernisering og gjennomføringskraft og utgifter som kan rapporteres som offisiell til omtale under programkategori 02.00 Adminis- utviklingshjelp (ODA). trasjon av utenrikstjenesten. Tilskuddsordningene forvaltes av bl.a. Uten- riksdepartementet, herunder utenriksstasjonene, Mål Norad, Fredskorpset og Norfund. Videre kan – Utenrikstjenesten, Norad og Fredskorpset skal enkelte ordninger bli delegerte til andre etater. gjennomføre bistandsforvaltningen effektivt Det vil være risiko knyttet til forvaltningen av og med riktig kvalitet. bistandsmidler, og nye bistandsformer krever sta- – Det er nulltoleranse for økonomiske mislighe- dig utvikling av forvaltningen. ter. Det er nulltoleranse for økonomiske misligheter i alle Norges programmer og alt vi gir støtte til. Økonomiske misligheter skal forebygges, avdek- Situasjonsbeskrivelse kes, rapporteres og håndteres. Det legges vekt på Utenriksdepartementets administrative ansvar og å styrke både kompetanse og kapasitet på dette oppgaver er nærmere omtalt under programkate- feltet. gori 02.00. 2014–2015 Prop. 1 S 125 Utenriksdepartementet

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 1 162 126 1 257 596 1 246 759 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 23 968 23 200 21 556 Sum kap. 0140 1 186 094 1 280 796 1 268 315

Bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av utviklingshjelpen i Utenriksdepartementet Budsjett 2015 og ved utenriksstasjonene. Dette er kostnader For 2015 foreslås bevilget 21,6 mill. kroner. som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp iht. OECD/DACs regelverk. Det vises til mer omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet. Post 89 Agio/disagio Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene Post 01 Driftsutgifter ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar Bevilgningen dekker driftsutgifter til administra- med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På sjon av utviklingshjelpen i Utenriksdepartementet grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap og ved utenriksstasjonene. eller kursgevinst. Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 Budsjett 2015 Utenriksdepartementets administrasjon av For 2015 foreslås bevilget 1 246,8 mill. kroner. utviklingshjelpen, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak V. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større anskaffelser og ombygginger i departementet og ved utenriksstasjonene.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 220 737 233 550 236 607 Sum kap. 0141 220 737 233 550 236 607

faglig rådgivning på det utviklingspolitiske områ- Post 01 Driftsutgifter det, bistå i arbeidet med kvalitetssikring av norsk Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for utviklingssamarbeid, initiere og gjennomføre Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). evalueringer av utviklingssamarbeidet, kommu- Norad har som hovedoppgave å bistå Uten- nisere om langsiktig utviklingssamarbeid og riksdepartementet og utenriksstasjonene med resultater, samt forvalte tilskudd i henhold til 126 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

årlig tildeling fra Utenriksdepartementet, med kjempelse og miljø- og klimahensyn, skal ivaretas de føringer som ligger i Prop. 1 S. og beslutnin- i alle relevante sammenhenger. ger i Stortinget. Bekjempelse av økonomiske misligheter skal Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvali- ha en sentral plass i Norads virksomhet. tet på bestilling fra departementet og utenrikssta- I forbindelse med overføring av ansvaret for sjonene. Rådgivningen vil omfatte både forvalt- klima- og skoginitiativet fra Utenriksdepartemen- ningsmessige og sektorfaglige aspekter ved alle tet til Klima- og miljødepartementet (KLD) skal bistandsformer. Rådgivningen skal bidra til god Norad i tillegg bistå KLD i forvaltning og spørs- forvaltningspraksis og forbedret resultat- og risi- mål i tilknytning til klima- og skogsatsingen. kostyring og resultatrapportering i alle deler av Norad får tilført driftsmidler fra kap. 1482, post 01 bistandsforvaltningen. til dekning av driftsutgifter i denne sammenheng. Norad bidrar med bistandsfaglig rådgivning til hele utenrikstjenesten innenfor samtlige av regjeringens utviklingspolitiske satsingsområder. Tver- Budsjett 2015 rgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbe- For 2015 foreslås bevilget 236,6 mill. kroner.

Kap. 144 Fredskorpset

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 42 946 44 950 44 849 Sum kap. 0144 42 946 44 950 44 849

gramrelaterte aktiviteter som monitorering, risi- Post 01 Driftsutgifter kostyring, partner- og nettverkssamlinger, samt Bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for andre interne og eksterne arrangement. Forvalt- Fredskorpset. Innenfor tilgjengelige ressurser ningen av sør-sør programmet skal flyttes fra skal Fredskorpset sikre hensiktsmessig organise- eksterne konsulenter i Bangkok og Kampala til ring og effektiv drift, samt god forvaltning av til- Oslo fra 01.01.2015. Omleggingen vil effektivisere skudd. administrasjonen av disse prosjektene. Fredskorp- Fredskorpsets kjernevirksomhet er å tilrette- sets representasjon i Afrika og Asia vil i hovedsak legge for internasjonal utveksling av unge og ha som oppgave å fremme Fredskorpset som et yrkesaktive mennesker mellom virksomheter i norsk virkemiddel for utvikling overfor nye aktø- Norge og i sør, samt mellom land i sør, jf. omtale rer og interessenter, samt monitorering og annen under kap. 160, post 77 Utvekslingsordninger prosjektoppfølging. gjennom Fredskorpset. I tillegg til ordinære driftsutgifter som lønns- og personalutgifter, administrasjon og kommuni- Budsjett 2015 kasjonsvirksomhet, omfatter posten også pro- For 2015 foreslås bevilget 44,8 mill. kroner 2014–2015 Prop. 1 S 127 Utenriksdepartementet

Programkategori 03.10 Bilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 150 Bistand til Afrika 2 139 302 2 180 900 2 111 900 -3,2 151 Bistand til Asia 914 436 934 500 844 500 -9,6 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika 542 172 540 000 556 000 3,0 153 Bistand til Latin-Amerika 204 716 184 000 144 000 -21,7 Sum kategori 03.10 3 800 626 3 839 400 3 656 400 -4,8

Merknad til tabellen: Deler av bistanden til utdanning, anslagsvis 149 mill. kroner, tidligere bevilget på kap. 150 og kap. 151, foreslås fra 2015 bevilget på kap. 169, ny post 73 Utdanning.

Norge gir langsiktig bilateral bistand til land i enn bistand. Landene bør vektlegge menneskeret- Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika. Bilate- tighets- og demokratispørsmål samt å bygge en ral bistand kjennetegnes først og fremst ved at sterk privat sektor. Fokusland skal være land der støtten gis direkte fra Norge til ulike aktører i vi ønsker et bredt, langsiktig og fattigdomsrettet samarbeidslandene. Flere av landene vil også få engasjement, der vi har god landkunnskap og kan midler fra andre budsjettposter. utgjøre en forskjell, og der vi har et nærvær som Utviklingssamarbeidet skal støtte land i deres gir grunnlag for tett oppfølging og løpende dialog arbeid for varig fattigdomsreduksjon, for demo- med myndighetene. krati og menneskerettigheter, som beskrevet Mange av våre viktigste samarbeidsland er under Programområde 03 Internasjonal bistand. sårbare stater. Her står stabilisering og fredsbyg- Områdene utdanning, helse, næringsutvikling, ging sentralt. Det tar lang tid å oppnå resultater i kvinner og likestilling, og menneskerettigheter sårbare stater, og risikoen er ofte stor for tilbake- skal prioriteres. slag. Samtidig er det her kostnadene og risikoen En hovedanbefaling i OECDs gjennomgang av ved ikke å engasjere seg vil være størst. Afgha- norsk bistand i 2013 var at Norge burde utarbeide nistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør- en klar og faglig basert strategi for sitt bilaterale Sudan er valgt som fokusland/område i denne utviklingssamarbeid. Oppfølging av dette inklude- kategorien. Blant andre samarbeidsland er Etio- rer mye av det som allerede gjøres, men betyr at pia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tan- det må synliggjøres på en mer systematisk måte. zania valgt som fokusland. Dette er land i utvik- Som et ledd i dette vil Regjeringen øke innsatsen i ling der næringsutvikling og ressurs- og inntekst- utvalgte land, kalt fokusland. Gjennom å konsen- forvaltning får økende vekt. trere mer av landkompetansen og kontroll- og Midlene fra denne bevilgningen styrker alle oppfølgingskapasiteten i Utenriksdepartementet, landenes mulighet til å gjennomføre sine nasjo- Norad og ved ambassadene om disse landene, vil nale utviklingsplaner, og skal benyttes fleksibelt vi kunne oppnå økt effektivitet og bedre måling og for å utvikle velfungerende offentlige institusjo- formidling av resultater. ner, et aktivt sivilt samfunn og en levedyktig privat I utvelgelsen av fokusland har Regjeringen sektor. Samarbeid med myndighetene, frivillige lagt vekt på at disse skal være lavinntektsland organisasjoner, næringsliv og multilaterale organi- eller lavere mellominntektsland med begrenset til- sasjoner på landnivå inngår gjerne i det bilaterale gang til kapital og kompetanse fra andre kilder partnerskapet. Ved omfattende og akutte krisesi- 128 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tuasjoner kan bevilgningen også benyttes til Mange utfordringer krever løsninger i felles- humanitære formål. Vurdering av tverrgående skap med andre land. Dessuten kan land i sør ofte tema som antikorrupsjon, kvinner og likestilling, ha vel så stort utbytte av å dele erfaringer seg miljø og sårbarhet for klimaendringer er obligato- imellom som med land i nord. Støtte til regionalt risk i tilskuddsforvaltningen under denne ordnin- samarbeid, gjennom regionale organisasjoner og gen. gjennom samarbeid mellom to eller flere land Landenes egne strategier og vilje til fattig- utgjør derfor en viktig del av utviklingssamarbei- domsbekjempelse samt en vurdering av områder det under programkategori 03.10 Bilateral hvor Norge kan ha særskilt merverdi legger ram- bistand. mene for det langsiktige utviklingssamarbeidet. En sterkere resultatorientering i utviklings- Dette er også utgangspunktet for å konsentrere samarbeidet prioriteres. Det legges stor vekt på å innsatsen og tydeliggjøre arbeidsdelingen mellom dokumentere resultater. Der behovene for bistand giverne. er store, vil ofte også risikoen for ikke å oppnå Landenes ansvar for egen utvikling, betydnin- målene være høy. For å redusere risikoen for man- gen av menneskerettigheter, godt styresett og gelfull måloppnåelse eller økonomiske mislighe- demokratisk utvikling, bekjempelse av korrup- ter, benyttes omfattende systemer og metoder for sjon, fremme av kvinner og likestilling og miljø- kvalitetssikring og evaluering av utviklingssamar- og klimahensyn, er viktige elementer i det land- beidet. Økonomiske misligheter skal forebygges, vise samarbeidet. Norge arbeider for at norsk avdekkes, rapporteres og håndteres i overens- støtte gjengis i landenes statsbudsjett og stats- stemmelse med prinsippet om nulltoleranse for regnskap. Det styrker den demokratiske kontrol- slike misligheter. len og gjør korrupsjon vanskeligere. Landenes For en samlet oversikt over norsk bilateral evne og egen vilje til en demokratisk utvikling og bistand i 2013 fordelt på land og budsjettpost vises etterlevelse av menneskerettigheter skal ha det til vedlegg og til norsk bistand i tall på betydning for omfang og innretning av bistanden. www.Norad.no.

Kap. 150 Bistand til Afrika

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres 2 139 302 2 180 900 2 111 900 Sum kap. 0150 2 139 302 2 180 900 2 111 900

Merknad til tabellen: Bistand til utdanning, anslagsvis 69 mill. kroner, tidligere bevilget under kap. 150, post 78 Regionbevilgning for Afrika, foreslås fra 2015 bevilget under kap. 169, ny post Utdanning.

Den sterke økonomiske veksten i Afrika sør for i 2012. Eksporten av varer og tjenester fra norsk Sahara fortsetter med et gjennomsnitt på 5,3 pst. i leverandørindustri er mangedoblet i samme peri- 2013, hvorav 17 land har en vekst på over 6 pst. ode. Innovasjon Norge har opprettet nytt kontor i Kontinentet har verdens yngste befolkning. Ande- Nairobi. len under 25 år er over 60 pst. og arbeidsstyrken Fra 1990 til 2010 har andelen fattige gått ned øker med 10 millioner hvert år. Dette gir utfor- fra 58 pst. til 48 pst. (under USD 1,25 per dag). dringer, men også muligheter. Det er stort behov Denne fremgangen er svært lav sammenlignet for økonomisk diversifisering, investeringer i pro- med andre regioner og ulikhetene har økt i duktiv virksomhet, jobbskaping og utdanning. mange afrikanske land. Afrika vil ikke nå målet Det er økt interesse for Afrika i norsk nærings- om halvert fattigdom innen 2015, dvs. andelen av liv og stort potensial innen olje/gass, skog og befolkningen som lever på mindre enn USD 1,25 landbruk og ren energi. Antall norske bedrifter i om dagen. Afrika sør for Sahara har steget fra 80 i 2000 til 400 2014–2015 Prop. 1 S 129 Utenriksdepartementet

Tabell 11.1 Indikatorer på situasjonen i utvalgte land i Afrika

Pst.andel av Pst.andel befolknin- Barne- av befolk- gen med dødelighet Pst.andel ningen tilgang til BNI pr. pr. 1000 Likestil- barn Korrup- med trygt/ innbygger Forventet fødte lings- innskrevet sjons- tilgang til forbedret i USD levealder under 5 år indeks1 på skole indeks2 elektrisitet drikkevann 2012 2012 2012 2012 2012 2013 2011 2012 Angola 4580 51 164 . 86a 23 38 54 Burundi 240 54 104 0,476 94b 21 . 75 Etiopia 380 63 68 . 61e 33 23 52 Kenya 860 61 73 0,608 82c 27 19 62 Liberia 370 60 75 0,658 41a 38 . 75 Madagaskar 430 64 58 . . 28 14 50 Malawi 320 55 71 0,573 97c 37 7 85 Mali 660 55 128 0,649 69 28 . 67 Mosambik 510 50 90 0,582 86 30 20 49 Somalia . 55 147 . . 8 . 31b Sudan 1500 62 73 0,604 . 11 29 55 Sør-Afrika 7460 56 45 0,462 85 42 85 95 Sør-Sudan 790 55 104 . . 14 . 57 Tanzania 570 61 54 0,556 98d 33 15 53 Uganda 480 59 69 0,517 91a 26 15 75 Zambia 1350 57 89 0,623 94 38 22 63

1 Basert på UN Gender Inequality Index. Skala fra 0 til 1, hvor verdi 0 indikerer ingen forskjeller mellom kvinner og menn. 2 Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Skala fra 0 til 100, hvor 100 indikerer ingen korrupsjon. Tall ikke tilgjengelig a) 2011 b) 2010 c) 2009 d) 2008 e) 2005 Kilde: Verdensbanken, UNDP og Transparency International

Tall for økonomisk vekst (prisjustert vekst i BNP) samarbeidsland. Andelen av befolkningen som og andel ekstremt fattige (under USD 1,25 per lider av sult og underernæring er fortsatt høy og dag) i teksten under er hentet fra hhv. IMF World ligger på rundt 25 pst. I enkelte land gir Norge Economic Outlook 2014 og Verdensbankens støtte til vaksinekampanjer og andre tiltak mot Poverty and Equity Data. barne- og mødredødelighet, noe som har gitt Levealderen har økt svakt i de fleste samar- resultater. I tillegg til innsats gjennom globale ini- beidsland, men sykdommer som malaria og hiv og tiativ og nasjonale tiltak, gir Norge støtte gjennom aids gjør at levealderen fortsatt er lav sammenlig- et svensk-norsk team med særskilt kompetanse net med andre verdensdeler. Barnedødeligheten på hiv og aids. er fremdeles høy, men har også sunket i mange 130 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Siden lanseringen av FNs kampanje «Educa- Støtte til konfliktløsning og fredsbygging er tion for All» i 2000, med universell deltagelse som høyt prioritet av Norge, med aktivt engasjement i et sentralt mål, har andelen barn som får utdan- Sør-Sudan, Sudan, Somalia og Mali. Sikker og sta- ning økt i flere land i Afrika sør for Sahara, men bil finansiering av AUs fredsoperasjoner og bedre fortsatt går hvert fjerde barn i grunnskolealder samordning med FN om disse operasjonene, er ikke på skole. Selv om flere barn går på skolen, er en utfordring. Norge er en sentral samarbeids- kvaliteten på utdanningen fortsatt lav. I mange partner for AUs arbeid for fred og sikkerhet, men- land får jenter i mindre grad enn gutter utdanning, neskerettigheter, demokrati og godt styresett. spesielt på ungdomsskole- og videregående nivå. I Gjennom programmet Training for Peace støtter Afrika sør for Sahara fullførte 83 jenter per 100 Norge afrikansk politikapasitet og sivil innsats i gutter ungdomsskolen og videregående skole i fredsoperasjoner. 2011. Støtte til kvinner og likestilling vil fortsatt ha Antall unge i Afrika sør for Sahara anslås høy prioritet, både ved integrering av kjønnsper- doblet innen 2045. Den internasjonale arbeids- spektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til sær- organisasjonen, ILO, anslår at arbeidsstyrken skilte tiltak. Bekjempelse av kjønnslemlestelse over 15 år vil øke med 13,3 millioner årlig mellom skjer gjennom landspesifikke og multilaterale til- 2014 og 2020 for hele Afrika. Samtidig som tak via FNs befolkningsfond og UNICEF. Innsat- arbeidsløsheten er stor har næringslivet behov for sen har gitt nedgang i forekomsten i land som Eti- personer med fagutdanning og det er behov for å opia, Eritrea, Kenya og Tanzania. I en del land ser styrke yrkesrettet opplæring. Norge vil øke utdan- vi ikke en slik positiv utvikling. ningsinnsatsen kraftig fremover, også i Afrika sør Korrupsjon er fortsatt et stort hinder for utvik- for Sahara. Denne innsatsen er nærmere omtalt ling og et svakt rettsvesen gjør kampen mot kor- under kap.169, ny post 73 Utdanning. rupsjon krevende, men flere afrikanske land har Krig og konflikt er det største hinderet for tatt tak i disse utfordringene. Ordningen med utvikling i Afrika. Etter en langvarig trend med nasjonale gjennomganger av styresett, African færre voldelige konflikter og styrking av demo- Peer Review Mechanism, er et virkemiddel hvor kratiet har det de siste årene vært økende uro og Afrika selv styrer prosessen. 33 land har hittil slut- politisk ustabilitet i flere land. Mange av demokra- tet seg til ordningen, hvorav 17 har vært gjennom- tiene er unge og skjøre, ofte med tette koblinger gått. Innsats mot korrupsjon og for godt styresett mellom politisk, juridisk og økonomisk elite. er sentralt i Norges samarbeid med afrikanske Rettssikkerheten er svak og lovverket brukes til å land, både i dialogen med myndighetene, gjen- kontrollere og begrense handlingsrommet for nom støtte til AUs arbeid med gjennomføring av opposisjon, media og det sivile samfunn. Sivile og sentrale konvensjoner og bidrag til særskilte til- politiske rettigheter som ytringsfrihet, forenings- tak. og forsamlingsfrihet er under press i flere land. Land der naturressursutvinning dominerer Norge vil særlig forsterke innsatsen for men- økonomien er spesielt utsatt for korrupsjon og neskerettigheter og demokrati, utdanning og økonomisk kriminalitet. Extractive Industries næringsutvikling i utviklingssamarbeidet i Afrika. Transparency Initiative, der over halvparten av Regjeringen vil trappe opp innsatsen for økt til- gjennomførende land er afrikanske, er viktig for gang til og kvalitet på utdanningstilbud både gjen- åpenhet og fornuftig ressursforvaltning. Norge vil nom multilaterale og bilaterale kanaler. Samtidig fortsatt gi afrikanske land støtte til forsvarlig for- legges det vekt på øke landenes egen kapasitet og valtning av deres petroleumsressurser gjennom ressursmobilisering til dette formålet. programmet Olje for utvikling hvor ressurs-, miljø-, Afrikanske land legger økt vekt på regionalt sikkerhets- og finanskomponenter ses som en samarbeid for bedre å kunne møte kontinentets helhet og kombineres med støtte til sivilt sam- utfordringer. Den afrikanske union (AU) og sub- funn, parlament og media. Programmet støtter 9 regionale organisasjoner har en sentral rolle i kon- afrikanske land. Gjennom initiativet «Ren energi fliktløsning og gjenoppbygging, og viser økt hand- for utvikling» støttes afrikanske land med å lekraft når det gjelder å hegne om demokratiske utnytte fornybare energiressurser effektivt og fremskritt og å reagere på ikke-konstitusjonelle bærekraftig. Norge fortsetter innsatsen for å gi maktovertakelser. Konfliktløsning og fredsbyg- flere fattige tilgang til energi. Denne innsatsen er ging, miljø og klima, landbruk og matsikkerhet og nærmere omtalt under kap.166, post 74 Fornybar utvikling av infrastruktur er høyt prioritert i Afri- energi. kas dialog og samarbeid med det internasjonale Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår samfunn. Norge 7 vestafrikanske land; Gambia, Guinea-Bis- 2014–2015 Prop. 1 S 131 Utenriksdepartementet sau, Guinea, Kapp Verde, Mauritania, Senegal og Burundi er fortsatt et av verdens aller fattigste Sierra Leone, med fastsettelsen av kontinentalsok- land. 58 pst. av barna er kronisk underernærte, og kelens yttergrense utenfor 200 nautiske mil, samt Burundi toppet Global Hunger Index i 2013. Det med å fastsette grunnlinjer og opprette økono- er innført gratis helsetjeneste for gravide og barn miske soner der dette ikke allerede er gjort. under 5 år, men tilgangen er dårlig. FNs tusenårs- Arbeidet med grunnlinjer er gjennomført, og det mål for redusert mødre- og barnedødelighet vil arbeides for at prosjektet skal avsluttes ved at for- ikke nås. Gratis grunnskole ble innført i 2006, og slag til yttergrenser legges frem for Kontinental- Burundi har mulighet til å nå FNs tusenårsmål for sokkelkommisjonen i New York i 2014. utdanning innen 2015. Andelen elever som faller I Afrika spiller bistand fortsatt en større rolle i ut av grunnskolen er fortsatt høy, særlig for jenter. finansiering av utvikling enn på øvrige kontinen- Norge støtter Burundis offentlige plan for ter, men innenlandske ressurser utgjør en vok- utdanning gjennom et flergiverfond sammen med sende andel av finansieringen, hvilket er svært Belgia, Frankrike og UNICEF. Norge støtter i til- positivt. På den annen side anslås illegale penge- legg innsats for forsoning, demokrati og mennes- strømmer fra afrikanske land å utgjøre minst USD kerettigheter gjennom FN og frivillige organisa- 50 mrd. årlig, hovedsakelig gjennom skatteunn- sjoner. dragelser. Norge vil fortsette å støtte kampen mot ulovlig kapitalflyt og arbeide for nasjonal ressursmobilisering. Etiopia Etiopia var i 2013 preget av politisk kontinuitet med fokus på økonomisk vekst og sosial utvikling. Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan Etiopias målrettede innsats for fattigdomsbekjem- overføres pelse, utdanning og helse ble videreført, med et Situasjonsbeskrivelse særlig fokus på jenter og kvinner. FNs tusenårs- mål for redusert barnedødelighet ble nådd i 2012. Burundi Det forventes at fem av de andre tusenårsmålene Burundi har vært preget av redusert politisk fri- nås innen 2015, inkludert målet om å bekjempe het etter valget i 2010, som ble boikottet av store ekstrem fattigdom og sult. Andelen fattige var deler av opposisjonen. Et svakt rettssystem og 30,7 pst. i 2011. Landet opplevde i 2013 stabil øko- utbredt straffefrihet forverrer en allerede utfor- nomisk vekst tiende år på rad. For perioden 2012/ drende menneskerettighetssituasjon. Ytrings-, 2013 har IMF anslått veksten til 7 pst. Prognosen organisasjons- og forsamlingsfriheten er under for 2013/2014 og 2014/2015 er 8-8,5 pst.5 Inflasjo- økende press. Kvinner utsettes for omfattende dis- nen sank vesentlig i 2013 og arbeidsledigheten i kriminering både juridisk og kulturelt. Det er stor byene ble redusert. grad av straffefrihet for seksuelle overgrep og Den økonomiske utviklingen har i stor grad vold i familien. Kvinners politiske representasjon vært drevet av offentlige investeringer. Privat sek- er bedret gjennom lovbestemmelse om minst 30 tor er underutviklet og det har vært begrensede pst. kvinnelige representanter i nasjonalforsamlin- muligheter for internasjonale investeringer. I gen. De politiske spenningene har økt. Regje- november 2013 ble det vedtatt en lovendring som ringspartiets ungdomsgruppe anklages for å stå åpner for private investeringer i kraftsektoren. Eti- bak trusler og vold mot politiske opponenter. FNs opia har et av kontinentets største potensialer for sikkerhetsråd har vedtatt å avvikle den politiske fornybar energi. Myndighetene har et mål om at FN-operasjonen i Burundi fra 2015, men FN skal den økonomiske veksten skal være grønn og kli- overvåke valget samme år. Korrupsjon er utbredt. mavennlig. Norge støtter arbeidet med å operasjo- Burundi har ikke hatt den økonomiske frem- nalisere den grønne vekststrategien, med vekt på gangen mange post-konflikt land opplever etter en klimatilpasset landbruk og matsikkerhet, skog og fredsslutning. Veksten på 4,5 pst. i 2013 holdt ikke fornybar energi. tritt med den høye befolkningsøkningen. Progno- Ytrings-, forenings-, forsamlings- og religions- sen for økonomisk vekst i 2014 og 2015 er på hhv. frihet er formelt sikret i landets grunnlov og 4,7 og 4,8 pst. Flertallet av befolkningen lever av bekreftet i den nasjonale handlingsplanen for jordbruk, men produktiviteten og investeringene menneskerettigheter vedtatt i 2013. Etiopia viser er lave og rettigheter til land er en kilde til kon- vilje til dialog og samarbeid også om menneske- flikt. Investeringene i infrastruktur har økt noe, rettighetsspørsmål. Det er imidlertid store utfor- men svak energiforsyning er en hemsko for utvikling. 5 Etiopias budsjettår går fra juli til juni 132 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet dringer knyttet til den demokratiske utviklingen rettssystem er veien til etterlevelse lang. Liberia og realiseringen av sentrale sivile og politiske ret- gjeninnførte dødsstraff i 2009, men har ikke hen- tigheter. Det er usikkert i hvilken grad opposisjo- rettet noen siden 2000. Det er forbud mot homo- nen vil ha rom til å mobilisere til parlamentsvalget seksualitet, men det straffeforfølges i praksis i 2015. Opposisjonspartier melder om arrestasjo- ikke. Kjønnsbasert vold er utbredt. Tross regjerin- ner, ransaking av kontorlokaler og beslagleggelse gens grep er korrupsjonen omfattende. Sektorene av materiell. Det rapporteres også om arresterte hvor investeringene er store, som energi, infra- journalister. Internasjonal bistand kan i henhold struktur og naturressurser, er mest utsatt. til loven kun i begrenset grad finansiere rettig- Regjeringen anser økonomisk og sosial utvik- hetsarbeid i regi av det sivile samfunn. Radikalise- ling som viktigste forsoningstiltak. Veksten i 2013 ring i muslimske miljøer og innblanding fra myn- var på 8,7 pst. Prognosen for 2014 er nedjustert fra dighetene i religiøse anliggende kan gi grobunn 7,0 pst. til 5,9 pst. grunnet antatt lavere aktivitet i for økt mistillit mellom ulike grupper. Religiøs uro gruvesektoren. Landbruksproduksjonen, med var tiltagende i 2013. vekt på gummi og palmeolje, står for 76,9 pst. av Etiopia har i 2013 videreført sitt lederskap i BNP. regionen, både gjennom formannskapet i AU og Liberia er et av verdens mest bistandsavhen- deres sentrale rolle i IGAD. Etiopia har særlig gige land, hele 78 pst. av statsbudsjettet er engasjert seg i arbeidet for å stabilisere Somalia, bistand. Myndighetenes kapasitet er meget normalisere forholdet mellom Sudan og Sør- begrenset og gjenoppbygging av infrastruktur og Sudan og finne en fredelig løsning på konflikten i samfunn vil ta lang tid. Ebola-utbruddet i 2014 vil, Sør-Sudan. Etiopias bygging av Renessansedam- i tillegg til lidelser og tap av menneskeliv, kunne få men for produksjon av vannkraft har regionalpoli- relativt betydelige negative konsekvenser for lan- tiske ringvirkninger og har særlig betydning for dets økonomiske utvikling slik at prognosen for forholdet til Egypt. vekst i 2014 vil kunne bli nedjustert ytterligere. Etiopiske myndigheter gjør en solid innsats for Liberia rangeres lavt, nr. 174 av 187, på FNs økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. Til Human Development Index. 78 pst. av arbeids- tross for utfordringer når det gjelder MR og styrken jobber i uformell sektor uten sikker demokrati, har Norge et langsiktig og godt samar- lønnsinntekt. Barnedødeligheten viser jevn ned- beid med landet, inkludert når det gjelder fremme gang. Forventet levealder er 58 år, og gjennom- av demokratisk utvikling og menneskerettigheter. snittlig skolegang for voksne er på 3,9 år. I 2011 Etiopia er valgt som et fokusland i kategorien land hadde under 1 pst. av befolkningen tilgang til i utvikling med økende vekt på næringsliv, res- strøm. surs- og inntektsforvaltning. I tillegg til klimarela- Norsk samarbeid med Liberia er konsentrert tert bistand, herunder matsikkerhet og klimatil- om fornybar energi, jf. omtale under kap.166, post passet landbruk, skogmidler og satsing på ren 74 Fornybar energi. Noe støtte går også til sikker- energi, er Norges utviklingssamarbeid rettet mot hetssektoren, bl.a. til styrking av Liberias nasjo- demokratisk utvikling og menneskerettigheter, nale politi, samt til FNs fredsbyggingskommisjon. inkludert kvinners rettigheter.

Madagaskar Liberia Etter 5 år med politisk og økonomisk krise ble det Liberias infrastruktur og institusjoner lå etter bor- holdt demokratiske valg i slutten av 2013. Det er gerkrigens slutt i 2003 i ruiner. FN har siden det håp om forsoning og stabilitet i landet. hatt en fredsbevarende styrke i landet (UNMIL), Den nyvalgte presidenten, Hery Rajaonari- som har vært nødvendig for stabilitet og gjenopp- mampianina, ble innsatt i januar og ny statsminis- bygging. Nedtrapping av styrken er i gang og ter og regjering ble utnevnt i april 2014. Madagas- Liberia forventes gradvis å ta ansvar for egen sik- kar har ratifisert flere internasjonale menneske- kerhet. Lite er imidlertid gjort med de underlig- rettighetskonvensjoner, men det fant sted omfat- gende årsakene til borgerkrigen, som etnisk kon- tende menneskerettighetsbrudd under det tidli- flikt og marginalisering. Et veikart for forsoning gere overgangsregimet. Korrupsjonen har også er lansert, men gjennomføringen går sakte. Presi- økt. Den positive politiske utviklingen er en mulig- dent Ellen Johnson Sirleaf ble gjenvalgt i 2012 het for Madagaskar til å befeste demokratiet, etter et valg som ble betegnet som åpent og fritt. bedre respekt for menneskerettighetene, Liberia har sluttet seg til de sentrale mennes- bekjempe korrupsjon, og fremme ansvarlighet og kerettighetskonvensjonene, men med et svakt åpenhet. 2014–2015 Prop. 1 S 133 Utenriksdepartementet

Madagaskar har et stort potensiale, men den 5,0 pst. i 2013. For 2014 og 2015 er prognosen hhv. økonomiske situasjonen var svært vanskelig 6,1 og 6,5 pst. Etter devalueringen i 2012 har infla- under krisen i landet. I 2009 var det negativ vekst sjonen falt fra 40 pst. i mai 2012 til 23 pst. mot slut- på -3,5 pst., mens veksten i 2013 var på 2,4 pst. Det ten av 2013. Den økonomiske utviklingen er dog er forventet at denne trenden vil fortsette, med en satt noe tilbake grunnet en stor korrupsjonssak i vekst på 3,0 pst. i 2014 og 4,0 pst. i 2015. De siste Malawis statlige utbetalingssystem som ble årene har det vært få nye nasjonale eller interna- avdekket i september 2013. Norge og andre sjonale investeringer. Privat sektor står overfor givere besluttet i den forbindelse å fryse utbeta- store problemer; mangel på infrastruktur som ling av budsjettstøtte. Om lag 70 personer er veier og strøm og et svekket styresett. Med ny arrestert og rettssakene er i gang. Myndighetene president og regjering som blir akseptert nasjo- har satt i gang en omfattende plan for å gjenopp- nalt og internasjonalt vil rammebetingelsene bygge det offentlige forvaltningssystemet og kunne bedre seg og den økonomiske veksten komme til bunns i saken. Norge har støttet etable- kunne ta seg opp. ring og styrking av en etterforskningsenhet på Madagaskar har i løpet av den politiske krisen forespørsel fra Malawi. Regjeringen i Malawi har blitt et av de fattigste land i verden. Andelen av måttet redusere statlige utgifter for å komme ut av befolkningen som levde på under 1,25 dollar om den vanskelige økonomiske situasjonen. dagen var 81,3 pst. i 2010. I perioden før kuppet Maisavlingene våren 2013 var dårligere enn hadde Madagaskar stor fremgang mot målet om forventet. Som i 2012 er nesten 2 millioner men- universell utdanning. Innrullering i skolen økte nesker avhengig av matvarehjelp. Matmangelen fra 2,4 til 4,3 millioner elever i perioden 2002 til omfatter 24 av landets 28 distrikter, en betydelig 2009. Fullføringsraten økte fra 37 pst. i 2001 til 79 økning i geografisk omfang. Interessen for uten- pst. i 2008. I 2012 var det beregnet at mer enn 1,5 landske investeringer i landet har økt. Brasil og millioner barn var utenfor skolesystemet. 80 pst. India åpnet ambassader i Malawi i 2013 bl.a. av av disse bor på landsbygda, der feilernæring redu- den grunn. serer læringsevnen ytterligere. Madagaskar vil I Malawi fullfører bare 41 pst. av de fattigste ikke klare å nå FNs tusenårsmål for utdanning grunnskolen. Flest jenter faller fra. Utfordringene innen 2015. Madagaskar har en unik fauna og i utdanningssektoren må ses i sammenheng med flora. Den politiske krisen har medført store utfor- den høye fødselsraten (5,6 barn per kvinne). dringer knyttet til naturressursforvaltning og det Malawi er et av landene i verden med størst er økende rovdrift på lukrative naturressurser. lærermangel med i gjennomsnitt 130 elever per Svekket lovhåndhevelse og økt korrupsjon fører lærer i første klasse. Skoleverket er preget av dår- til betydelig handel med utrydningstruede dyrear- lige bygninger og mangel på læremateriell og sko- ter og ulovlig hogst av tropisk tømmer. lebøker. Malawi ble valgt som det første samar- Norsk utviklingssamarbeid med Madagaskar beidslandet i Regjeringens utdanningssatsing da har hovedvekt på utdanning. Midlene kanaliseres statsminister Solberg og utenriksminister Brende gjennom FN-systemet og norske frivillige organi- besøkte landet i juli 2014. I samarbeid med mala- sasjoner. Det er også gitt støtte til styresett og mil- wiske myndigheter og andre utdanningspartnere jøtiltak, samt til valgene i 2013. vil Regjeringen bidra til å styrke utdanningssektoren. Norge er en av få givere i Malawi og samarbei- Malawi der nært med myndighetene. Som et av verdens Presidentvalget 20. mai 2014 gjorde slutt på Joyce fattigste land med begrenset tilgang til kapital og Banda’s to år gamle styre da Peter Mutharika fra kompetanse fra andre kilder enn bistand er Democratic Progressive Party (DPP) vant presi- Malawi valgt som et fokusland. Norge ønsker et dentvalget med 36,4 pst. av stemmene. DPP fikk bredt, langsiktig og fattigdomsrettet samarbeid kun 50 av 193 representanter i nasjonalforsamlin- med Malawi konsentrert om helse, spesielt barne- gen og har ikke flertall i parlamentet. Peter Mut- og mødrehelse, utdanning og landbruk/klima. harika er bror av tidligere president Bingu wa Godt styresett og likestilling vil være sentralt i Mutharika som døde i 2012. Den nye presidenten samarbeidet. har distansert seg fra brorens autoritære styre og har signalisert forsoning og toleranse. De økonomiske reformene som ble igangsatte Mali i april 2012 har begynt å gi positive resultater. Den Den voldelige konflikten i Mali har bidratt til å økonomiske veksten har økt fra 1,9 pst. i 2012 til destabilisere hele regionen. Konfliktnivået i Mali 134 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet avtok utover i 2013, men det er fremdeles ustabilt i nord. Av om lag 500 000 flyktninger anslår Mosambik UNHCR at over 300 000 fortsatt var på flukt ved Det skal avholdes valg i Mosambik i oktober 2014. utgangen av året. Frankrike intervenerte i januar Regjeringspartiet Frelimo har hatt makten siden 2013 for å hindre at opprørere tok kontroll over Mosambiks uavhengighet i 1975 og har ¾ flertall i stadig større deler av landet. Ved opprettelsen av parlamentet. Skillet mellom Frelimo og staten er fredsoperasjonen MINUSMA6 1. juli 2013 overtok utydelig, og parlament og rettsvesen har begren- FN ansvaret for fredsstabiliseringen i landet fra set kapasitet til å utøve en kontrollfunksjon. Væp- Den afrikanske union. Norge deltar med rundt 20 nede konfrontasjoner mellom regjeringsstyrkene militært personell til MINUSMA. Malis interims- og det største opposisjonspartiet Renamo ble inn- regjering og opprørsbevegelser fra nord-Mali ledet våren 2013. Kommunevalg ble holdt i undertegnet en våpenhvileavtale i juni 2013, men november 2013, hvor Frelimo vant i 49 av 53 kom- det var liten fremgang i de planlagte fredsforhand- muner. Valget ble boikottet av Renamo. Parallelt lingene i løpet av året. startet politisk dialog mellom Frelimo og Renamo Landet gjennomførte presidentvalg i juli/ for å få slutt på den pågående militære konflikten. august og nasjonalforsamlingsvalg i november/ Partene har oppnådd enighet på flere viktige desember under utfordrende omstendigheter. punkter, noe som gir grunn til forsiktig optimisme Ibrahim Boubacar Keïta vant med stort flertall. når president- og parlamentsvalget skal avholdes Keïtas regjering står overfor store utfordringer 15. oktober 2014. knyttet til sikkerhetssituasjonen, økonomi, infra- Siden 2010 er det blitt gjort store gassfunn i struktur, grunnleggende tjenester, demokratiske Rovumabassenget utenfor Cabo Delgado, og det institusjoner, militære, kontroll over de nordlige gjøres stadig nye funn. Mosambiks gassfunn vil områdene og forsoning i landet. potensielt kunne ha store innvirkninger på øko- Etter mange år med bedring i levekårene og nomi og arbeidsplasser, både i konstruksjonsfa- økonomisk vekst gjorde konflikten at veksten i sen, men særlig i produksjonsfasen (forventet 2013 sank til 1,7 pst. Prognosen for 2014 er 6,5 pst. f.o.m. 2018). Utfordringen er imidlertid at petrole- Det må store reformer til for å få på plass en umssektoren i seg selv ikke skaper mange robust økonomi og infrastruktur i Mali. Rangert arbeidsplasser. Økonomisk vekst i andre sektorer som 176 av 187 land på UNDPs utviklingsindeks vil dermed være avgjørende. (2014) er Mali blant verdens fattigste land. Feil- Mosambik har stabil og god økonomisk vekst slåtte avlinger for tredje år på rad svekker matsik- med 7,1 pst. i 2013. Prognosen for 2014 og 2015 er kerheten ytterligere. på hhv. 8,3 og 7,9 pst. Landet har hatt en jevn Norge frøs utviklingssamarbeidet med økning i skatteinntekter de siste årene. Funn av maliske myndigheter etter militærkuppet i 2012 kull og gass har bedret utsiktene for økonomisk og omdisponerte midler til humanitære formål. I utvikling og gitt økt internasjonal interesse for siste halvdel av 2013 gjenopptok Norge og andre investeringer. Rammebetingelsene for privat givere gradvis samarbeidet med Mali på bak- næringsvirksomhet er dog fortsatt en utfordring. grunn av den positive politiske utviklingen. Mosambik er svært sårbart overfor klima- Norge styrker innsatsen med vekt på forbe- endringer, noe som gir økt risiko for mindre avlin- dret matsikkerhet, fred og forsoning, godt styre- ger og reduserte jordbruksarealer. Den økono- sett og styrking av demokratiet. Mali er avhengig miske veksten har ikke gitt redusert fattigdom. Få av langsiktig støtte fra det internasjonale samfunn nye arbeidsplasser er skapt, og arbeidsløs ung- for å få stabilitet og utvikling. Dette er viktig for dom utgjør en voksende gruppe. Mangel på fattig- hele Sahel-regionen. Norges langvarige engasje- domsreduksjon skyldes særlig liten vekstkraft i ment i Mali har gitt oss landkunnskap og gode jordbrukssektoren. Mosambik kan dog vise til relasjoner til myndighetene. Mali er valgt som et gode resultater innen jenters utdanning. 18,1 pst. fokusland i kategorien sårbare stater. av budsjettet går til utdanning, men det er fortsatt Mali mottar også støtte over kap.160, post 70, en veg å gå når det gjelder jenters skolegang og kap. 163, post 70 og kap. 164, post 70. alfabetisering. Mødredødeligheten er fortsatt høy grunnet manglende tilgang til og lav kvalitet på fødselsrelaterte helsetjenester. Mosambik er langt framme hva gjelder kvinners deltakelse i politikken gjennom ministerpos- 6 United Nations Multidimensional Integrated Stabilization ter og i parlamentet (39 pst.), men det er få kvin- Mission in Mali nelige ledere på lokalt nivå. Diskriminering på 2014–2015 Prop. 1 S 135 Utenriksdepartementet bakgrunn av kjønn og overgrep mot kvinner og gel opptre med tilnærmet full straffefrihet. jenter er utbredt. Landet ligger fremdeles nest Tvangsrekruttering av soldater til Shebaab, her- nederst på UNDPs likestillingsindeks. Mosambik under av barn, forekommer, og barnesoldater fin- vurderes som et relativt tolerant land i regionen nes også i klanbaserte militsstyrker. når det gjelder seksuelle minoriteter. Det er fortsatt store humanitære behov, men Korrupsjon er fortsatt et stort problem og en gradvis dreining av innsats for å bygge mer Mosambik ble i 2013 rangert som nr. 119 av 176 motstandskraft hos befolkningen. Nesten en tred- land på Transparency Internationals Corruption jedel av befolkningen i Somalia har dårlig matsik- Perception Index. Håndhevingen av lovgivning kerhet. Flere er internt fordrevet som en følge av mot korrupsjon er svak. Et forslag til styrking av både tørke og konflikt, og har mistet muligheten anti-korrupsjonslovgivningen er til behandling i til å dyrke jorden i første del av 2014. Somalia ran- parlamentet. Den planlagte budsjettstøtten til gerer nederst på de fleste utviklingskriterier Mosambik ble ikke utbetalt i 2013 pga. behov for inkludert utdanning. Mødredødeligheten er nest mer informasjon om en statsgaranti til et større høyest i verden. Bistandsarbeidere er utsatt for låneopptak foretatt av et kommersielt selskap vold og kidnappinger. (EMATUM). Budsjettstøtten for 2013 vil imidler- Norges innsats økte i 2013, og støtter en inklu- tid bli utbetalt høsten 2014 da myndighetenes opp- derende politisk prosess, demokrati- og institu- følging av EMATUM-saken ansees som tilfreds- sjonsbygging, herunder støtte til de somaliske stillende. finansinstitusjonene gjennom et flergiverfond, Den norske innsatsen i Mosambik er rettet inn samt tiltak for styrking av justissektoren, økt sys- mot områdene energi, petroleum og fiskeri, som selsetting, helse og utdanning. Utdanning vil være Norge har særlig kunnskap om og hvor norsk prioritert i videre støtte til Somalia. The Somali kompetanse er etterspurt. Mosambik er valgt som Compact, som er en samarbeidsavtale mellom et fokusland i kategorien land i utvikling med giverne og somaliske myndigheter og et ramme- økende vekt på næringsliv, ressurs- og inntektsfor- verk for giverkoordinering, ble etablert i septem- valtning. Styrking av menneskerettigheter, særlig ber 2013 og er et betydelig framskritt for samar- kvinners rettigheter, vektlegges. beid med myndighetene. Somalia er et konfliktfylt land der det er utfordrende å drive bistandssamarbeid. Norge har ikke Somalia permanent tilstedeværelse i landet. Ut fra de store Somalia er preget av over 20 år med krig og huma- sikkerhetsutfordringene Somalia-konflikten repre- nitære kriser. Behovet for gjenoppbygging er senterer, regionalt og internasjonalt så vel som omfattende. Landet har få egne ressurser tilgjen- internt i landet, og den rolle og kompetanse Norge gelig. Somaliske ledere ønsker at landets myndig- har bygget opp, er Somalia valgt som fokusland. heter selv skal ha styringen over landets utvikling og at internasjonale partnere i større grad må støtte opp om myndighetenes egne prioriteringer. Sudan Politisk konsentrerer parlament og regjering seg Sudan er preget av et autoritært regime, politisk om føderaliseringsprosessen og ferdigstillelse av splittelse, væpnet konflikt i Sør-Kordofan, Blånilen grunnloven i påvente av valg i 2016. Terrororgani- og Darfur, svak ivaretakelse av sivile og politiske sasjonen Shebaab utgjør fortsatt en alvorlig sik- rettigheter, betydelige menneskerettighetsbrudd, kerhetsrisiko. AUs fredsopprettende styrker, utstrakt fattigdom, korrupsjon og store humani- AMISOM, og somaliske styrker har i 2014 tatt tære utfordringer. Andelen fattige i 2013 var 19,8 ytterligere kontroll over deler av sørlige og sen- pst.7 Opposisjonen er svak og utgjør ikke et reelt trale Somalia. Somaliland og Puntland i nord er de politisk alternativ. Forhandlinger mellom myndig- mest stabile delene av landet, og engasjerer seg i hetene og opprørsgruppen SPLM-N i Sør-Kordo- økende grad i internasjonalt samarbeid, også med fan og Blånilen har ikke ført til våpenstillstand. Norge. Grunnet presset mot Shebaab i sørlige Iverksettelsen av fredsavtalen mellom Sudan og Somalia har områdene i nord opplevd noe økt til- Sør-Sudan fra september 2012 har gått tregt. Det stedeværelse av terrororganisasjonen. var en viss framdrift høsten 2013, men krisen i Menneskerettighetssituasjonen er vanskelig, Sør-Sudan som begynte i desember 2013 har gjort spesielt i områder under innflytelse av Shebaab, det vanskelig å gjennomføre avtalen. og særlig for kvinner, internt fordrevne og media. Overgrep inkluderer drap, tortur, vilkårlige arrestasjoner og ran. Overgriperne kan som hovedre- 7 Verdensbanken Poverty & Equity Data 2013 136 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Olje er landets viktigste inntektskilde. Det er Menneskerettighetssituasjonen er vanskelig, imidlertid behov for omfattende økonomiske og i månedene før konflikten brøt ut så man en reformer og bredere inntektsgrunnlag, herunder innstramming i vilkårene for menneskerettigheter i landbruket. Den vanskelige økonomiske situa- og demokrati. Krisen har hatt som følge en alvor- sjonen etter Sør-Sudans uavhengighet har fortsatt. lig økning i menneskerettighetsbrudd og over- Dette bidro til at president Bashir i desember grep mot sivilbefolkningen fra begge parter i kon- 2013 inviterte opposisjonen til å delta i en omfat- flikten. Kvinners stilling er gjennomgående svak, tende nasjonal dialog. Det gjenstår å se om dialo- og kvinner og barn er særlig utsatt. gen vil kunne lede til reelle økonomiske og poli- Oljeproduksjonen startet opp igjen i april 2013 tiske reformer. etter å ha vært stengt i deler av 2012 pga. uenighet Den humanitære situasjonen i Sør-Kordofan om vilkår for eksport av olje gjennom Sudan. Etter og Blånilen er svært alvorlig etter 3 års krig mel- en katastrofal økonomisk utvikling med en nega- lom den væpnete opposisjonen SPLM-N og regi- tiv vekst på hele -47,6 pst. i 2012, steg veksten til met i Khartoum. Situasjonen er blitt ytterligere 24,4 pst. i 2013. Produksjonen nådde ikke opp til forverret av at internasjonale humanitære organi- tidligere nivå, men bidro til tiltrengte statlige inn- sasjoner ikke har fått tilgang. Situasjonen i Darfur tekter. har fortsatt å utvikle seg negativt i 2013 med kam- En oljelov er vedtatt, og utkast til lov om olje- per mellom hæren, militser og ulike opprørsgrup- inntektsforvaltning er vedtatt i parlamentet og per og internt mellom ulike stammer og folke- mangler kun presidentens signatur før den trer i grupper. Dette har medført ytterligere økning av kraft. Sør-Sudan mangler veier og annen infra- internflyktninger i delstaten. Det er store humani- struktur. Korrupsjon er utbredt og alvorlig, og det tære utfordringer, men myndighetene har i stor er lite investeringer i landet utover oljesektoren. grad bidratt til å forhindre tilgang for FN og andre Institusjoner på alle nivå er meget svake. humanitære organisasjoner. Om lag 80 pst. av befolkningen over 15 år er Utviklingssamarbeidet med Sudan må ses i lys analfabeter. Tilbudet innen utdanning og helse er av ønsket om å ha et balansert forhold til Sudan meget svakt utviklet, og mødre- og barnedødelig- og Sør-Sudan. Målet er to levedyktige stater med heten ligger i verdenstoppen. Den humanitære redusert fattigdom, økonomisk vekst og fred og situasjonen er alvorlig, med 1,5 million interne stabilitet i hele regionen. Mer enn halvparten av flyktninger, hvorav nesten en tredjedel har flyktet norsk bistand til Sudan er humanitær bistand. til nabolandene. Hovedkanaler er ulike FN-organisasjoner. Bilate- Norsk støtte til Sør-Sudan har lagt vekt på sta- ralt er Olje for utviklingsprogrammet hovedpila- bilitet og kapasitetsbygging i offentlig sektor. ren i utviklingssamarbeidet med vekt på kapasi- Hovedinnsatsområdene i 2013 var ressursforvalt- tetsbygging for god og åpen forvaltning av ressur- ning, fornybar energi, makroøkonomisk planleg- ser, inntekter og miljø. ging og høyere utdanning. Det vurderes som meget viktig å fortsette det langsiktige samarbeidet med Sør-Sudan for å støtte opp om fredsfor- Sør-Sudan handlingene, forhindre at flere delstater trekkes Den tidligere frigjøringsbevegelsen SPLM domi- med i konflikten og destabiliseres, styrke det nerer politikken i Sør-Sudan. Landet har siden sivile samfunnet og forbedre menneskerettighets- desember 2013 vært rammet av borgerkrigslig- situasjonen. Norges langvarige engasjement i Sør- nende tilstander. I 2013 var landet preget av Sudan har gitt oss landkunnskap og gode relasjo- mange voldelige konflikter, i hovedsak forårsaket ner til myndighetene. Dette forholdet er hovedår- av etniske skillelinjer og strid om naturressurser. saken til at Sør-Sudan er valgt som fokusland i Situasjonen i Sør-Sudan ble dramatisk endret kategorien sårbare stater. 15. desember 2013 da det brøt ut kamphandlin- Norge spiller en aktiv rolle i fredsforhandlinger i Juba. En mindre skuddveksling mellom sol- gene mellom de stridende parter gjennom Troi- dater i presidentens garde utartet til full konflikt. kaen, Norge, USA og Storbritannia. Bakgrunnen var økende spenninger internt i regjeringspartiet SPLM og maktkamp mellom president Salva Kiir og tidligere visepresident Tanzania Riek Machar. Selv om bakgrunnen for konflikten Tanzania er i en brytningstid. Landets flerpartide- var politisk, fikk den raskt en etnisk dimensjon mokrati modnes gradvis. Den pågående proses- med strid mellom de etniske gruppene dinka og sen rundt ny grunnlov har skjerpet den politiske nuer. debatten. Spørsmål som omfanget av presiden- 2014–2015 Prop. 1 S 137 Utenriksdepartementet tens makt og forholdet mellom fastlandet og Zan- pel er det tegn på at kvaliteten på undervisningen zibar i unionen står sentralt. Det skal holdes valg i er svekket. oktober 2015.Opposisjonens fremgang i valget i Gitt Norges langvarige og betydelige 2010 har ført til en mer fremtredende rolle for utviklingssamarbeid og gode forutsetninger for å nasjonalforsamlingen. Det sivile samfunn har fått gjøre en forskjell er Tanzania valgt som et fokus- en mer tydelig stemme, særlig i forbindelse med land i kategorien land i utvikling med økende vekt grunnlovsrevisjonen. Media er i økende grad på næringsliv, ressurs- og inntektsforvaltning. bevisst sin rolle som vakthund. Tanzania har nylig Den norske vektleggingen av inntektsgenere- godkjent en handlingsplan for oppfølging av anbe- rende innsats i Tanzania er relevant for landets falingene fra landgjennomgangen i Menneskeret- ambisjoner om bistandsuavhengighet, og norske tighetsrådet. Det er økende oppmerksomhet om erfaringer er etterspurt. Fokus for samarbeidet er lover og tradisjoner som begrenser kvinners ret- Olje for utvikling og skatt, ren energi, klima og tigheter og likestilling. Vold mot kvinner er frem- skog, samt landbruk. Godt styresett og arbeid deles et stort problem. mot korrupsjon prioriteres i all innsats. Det leg- Riksrevisjon i Tanzania avdekker stadig øko- ges opp til større vektlegging av næringsutvikling. nomisk mislighold. Manglende oppfølging av større korrupsjonssaker blir kritisert av opposisjonen, sivilt samfunn og givere. Effektiviteten i Uganda rettsapparatet er imidlertid svak. Tilgang og eier- President Yoweri Museveni har hatt makten i skap til landområder og naturressurser er i Uganda siden 1986. Landet er inne i en brytnings- økende grad grunnlag for konflikt. tid med maktkamp mellom det etablerte maktap- Den økonomiske veksten var på 7 pst. i 2013. paratet og mer demokratiske krefter. Frem mot Prognosen for 2014 og 2015 er på hhv. 8,3 og 7,9 valget i 2016 forventes økt press på demokratiske pst. Bistandens andel av BNP er synkende. Uten- rettigheter. Sivilt samfunn er aktivt og pressen landsgjelden og kommersielle lån øker, men det relativt fri, men ytrings-, organisasjons- og forsam- gjør også utenlandske investeringer. Betydelige lingsfriheten begrenses gjennom lovgivning og gassfunn kan gi Tanzania store inntekter om 15-20 myndighetskontroll. Opposisjonelle utsettes ofte år. Utfordringen er å håndtere forventninger om for trakassering. Situasjonen for seksuelle minori- at økte inntekter raskt skal gi bedre tjenesteleve- teter er betydelig forverret gjennom innføringen ring og generelle levekår. Andre utfordringer er av en strengere lovgivning mot homofili i 2014. industriens krav om spesialiserte innsatsfaktorer Museveni signerte loven til tross for sterkt inter- og manglende ferdigheter hos tanzaniansk nasjonalt press, og Norge holdt tilbake deler av arbeidskraft. Interessen fra norsk næringsliv er stat-til-stat-bistanden pga. lovvedtaket, samtidig økende, særlig innen petroleum. Myndighetene som støtten til lokale og internasjonale organisa- prøver å stimulere til økte private investeringer, sjoners arbeid for menneskerettigheter og demo- men det er fortsatt store utfordringer knyttet til krati ble økt. På den mer positive siden rapporte- investeringsklimaet. res det om færre overgrep fra politimyndighete- Husholdningsundersøkelsen fra 2012 viser at nes side. Situasjonen for kvinners rettigheter og 28 pst. av befolkningen lever under fattigdoms- likestilling er bedret, og Uganda ligger foran grensen. En forklaring er befolkningsveksten som andre land i regionen når det gjelder likestilling medfører nær en million nye jobbsøkere hvert år. ifølge FNs Gender Inequality Index. Kvinner er Det forventes en fordobling av antall innbyggere godt representert i politiske organer. Men mange frem mot 2035. Tanzania kan vise til framgang utfordringer gjenstår, inkludert utbredt kjønnsba- innen helse og utdanning. Andel barn med skole- sert vold. plass i barneskolen er blitt fordoblet det siste tiå- Ugandas økonomi nyter godt av makroøkono- ret, andelen som går videre til ungdomsskolen misk styring og positiv økonomisk utvikling i Øst- økte fra 20 pst. i 2006 til 54 pst. i 2012. Afrika. Økonomisk vekst i 2013 var på 6,0 pst og Antall universitetsstudenter er blitt tredoblet prognosen for 2014 og 2015 er på hhv. 6,4 og 6,8 de siste 5 årene. pst. Uganda er største mottaker av utenlandske Andelen av befolkningen som er smittet av investeringer i regionen grunnet utviklingen i olje- malaria ble redusert fra 18 pst. i 2008 til 9 pst. i sektoren. Uganda starter etter planen oljeutvin- 2012. Antall hiv-smittede som ble behandlet økte ning i 2017/2018. Reservene ligger i vernede fra 342 209 i 2012 til 412 772 i 2013. På den annen områder, og ivaretakelse av miljøhensyn og god side er ikke det generelle fattigdomsnivået redu- finansforvaltning er avgjørende for en bærekraftig sert, og kvaliteten på tjenestene er lav. For eksem- oljeproduksjon som kommer hele befolkningen til 138 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet gode. Kun 15 pst. av befolkningen har tilgang til fører til stort frafall i jenters utdanning. Takket strøm. Utbygging av kraftforsyning og transport være innsats i helsevesenet er den høye mødredø- er prioritert i Ugandas utviklingsstrategi. Uganda deligheten fallende, men det er fortsatt stor døde- var nummer to blant afrikanske land i Open Bud- lighet grunnet illegal abort. Zambia står overfor get Survey 2012, og flere reformer i finansforvalt- store miljøutfordringer, og avskogingen er blant ningen er gjennomført etter 2012. Korrupsjon er de største i Afrika. Zambia har vært i forkant med fremdeles en stor utfordring. Selv om lovverk og å tilpasse klimatilpasset landbruk i Afrika, som nå kontrollinstitusjoner som riksrevisjonen er styr- sprer seg til andre afrikanske land. ket, er det svak politisk vilje til å bekjempe kor- Norsk støtte til Zambia går til bedre utnyttelse rupsjon. Uganda var i 2013 rangert som av egne ressurser gjennom forbedret finansfor- nummer 140 av 176 land av Transparency Interna- valtning, anti-korrupsjon og skatteforvaltning, kli- tional. matilpasset landbruk og matsikkerhet, samt styr- Uganda har gjort betydelige fremskritt mht. å king av kvinners situasjon og likestilling. nå FNs tusenårsmål og har halvert andelen fattige. Uganda ligger an til å nå målet om grunnskole for alle, selv om mange faller fra underveis Andre land og kvaliteten på utdanningen er lav. Målet om 12 år etter fredsslutningen har Angola gjort store redusert barnedødelighet er innen rekkevidde, fremskritt, men mye gjenstår for å fordele oljeinn- mens mødredødeligheten har stagnert. tektene jevnere og fattigdommen er fortsatt stor. Norges stat-til-stat-bistand til Uganda vil trap- Økonomisk vekst i 2013 var på 4,1 pst. og progno- pes gradvis ned og konsentreres om ren energi, sen for 2014 og 2015 er på hhv. 5,3 og 5,5 pst. petroleums og finansforvaltning. Det legges økt Petroleum står for ca. 90 pst. av Angolas vekt på å støtte styrking av menneskerettigheter eksportverdi og statsinntekter. Angola er Norges og demokrati. viktigste økonomiske partner i Afrika, med hovedvekt på petroleumssektoren. Norsk bistand til Angola er konsentrert om institusjons -og kapasi- Zambia tetsbygging innen petroleum, menneskerettighe- President Sata har stor makt og spillerommet for ter, miljø og fiskeri, fornybar energi og likestilling. opposisjon og media innskrenkes. Arbeidet med I tillegg til støtte over kap.150, post 78, gis støtte ny grunnlov, som var et av regjeringspartiets over kap.165, post 71 Faglig samarbeid, kap.166, store valgløfter foran 2011–valget, har stoppet post 74 Fornybar energi og kap.168, post 70 Kvin- opp. Menneskerettighetene blir generelt respek- ner og likestilling. tert, men regjeringens lovnader om å forsterke Ghana er et relativt stabilt demokrati. Presi- disse, bl.a. ved å innarbeide sentrale menneske- dent Mahama ble gjeninnsatt etter fredelige valg i rettighetskonvensjoner i det nasjonale lovverket 2012. Høyesterett avdekket svakheter i valggjen- er ikke blitt gjennomført. Regjeringen benytter nomføringen, men presidenten beholdt seieren. fortsatt lovverket til å begrense opposisjonspartie- Den langvarige rettsaken tok mye politisk opp- nes muligheter til mobilisering. Kvinner står frem- merksomhet og økonomisk vekst avtok noe i 2013 deles svakt i tradisjonelle kulturer og er dårlig til 7,1 pst. Prognosen for 2014 og 2015 er hhv 4,8 representert i parlamentet (11 pst.) og regjerin- og 5,4 pst. Norsk næringslivssamarbeid med gen. Den zambiske kvinnebevegelsen viser imid- Ghana er hovedsakelig innen energi, særlig petro- lertid betydelig aktivitet og styrke. Regjeringen leum. Utviklingssamarbeidet er konsentrert om har gjennomført flere kampanjer mot kjønnsba- Olje for utvikling (jf. kap. 165, post 71 Faglig sam- sert vold. arbeid). «Ett FN» og klimatilpasning støttes gjen- Den økonomiske veksten var på 6,0 pst. i 2013 nom UNDP. mot 7,2 pst. i 2012. Prognosen for 2014 og 2015 er Kenya avholdt relativt fredelige valg med høy hhv. 7,3 og 7,1 pst. Zambia fører en relativt liberal deltakelse i mars 2013, men det er tvil om valget næringspolitikk, men statlig inngripen og enkelte var fritt og rettferdig. Valgvinnerne president nye reguleringer skaper usikkerhet blant uten- Uhuru Kenyatta og visepresident William Ruto er landske investorer. Selv om Zambia siden 2005 begge tiltalt av den internasjonale straffedomsto- har hatt robust årlig vekst og defineres som et len for forbrytelser mot menneskeheten i forbin- lavere mellominntektsland, er det utbredt fattig- delse med den omfattende volden etter valget i dom, særlig på landsbygda. Andelen fattige var 2007. I tillegg til ICC-sakene vil myndighetenes 74,5 pst. i 2010. Det er en voksende kampanje mot håndtering av sikkerheten i landet etter terroran- tidlig graviditet og ekteskap, som er utbredt og grepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi i sep- 2014–2015 Prop. 1 S 139 Utenriksdepartementet tember 2013, ha stor betydning for landets anse- 62,1 pst. oppslutning, en liten tilbakegang siden else. Sikkerhetssituasjonen i landet er gradvis blitt valget i 2009. Nykommeren Economic Freedom verre. Fighters oppnådde 6,4 pst. og er dermed tredje Landets økonomisk vekst i 2013 var på 5,6 pst. største parti etter Democratic Alliance (22 pst.). Prognosene for både 2014 og 2015 er 6,3 pst. Sør-Afrika sliter fortsatt med arven etter apart- Den begrensede norske bistanden er konsen- heid med dype sosiale og økonomiske ulikheter. trert om demokrati, godt styresett, ren energi og Norges samarbeid med Sør-Afrika domineres i likestilling og kanaliseres i det vesentlige gjen- dag av politisk dialog om globale og regionale nom FN-organisasjoner og sivilt samfunn. spørsmål, inkludert fred- og konfliktløsning, klima Niger ligger nederst på UNDPs utviklingsin- og miljø. Mekanismen for politiske konsultasjoner deks, har svært høy befolkningsvekst og mottar som ble etablert i november 2013 har gitt ny mange flyktninger. Landet ligger i en region pre- tyngde til det bilaterale forholdet. Den økono- get av sykliske matvarekriser, knapphet på ressur- miske veksten var på 1,9 pst. i 2013 og prognoser og konflikt. Dagens demokratisk valgte ledere sene for 2014 og 2015 er på hhv 2,3 og 2,7 pst. har visjoner for utvikling og demokrati, og et tyde- Zimbabwe avholdt i 2013 et delvis omstridt valg lig engasjement for matsikkerhet og fattigdoms- under vanskelige rammevilkår. Robert Mugabe bekjempelse. Niger får noe valutainntekter fra ble gjeninnsatt som president for syvende gang. uran- og oljeeksport, men befolkningen lever Manglende reformvilje, usikre rammebetingelser hovedsakelig av jordbruk og husdyrhold. Økono- for næringslivet, dårlige avlinger og lave dia- misk vekst i Niger var på 3,6 pst. i 2013, og prog- mantinntekter førte til lav økonomisk vekst i 2013. nosene for 2014 og 2015 er på hhv 6,5 og 5,9 pst. Prognosene for 2014 og 2015 er på hhv. 4,2 og 4,5 Norge er i ferd med å etablere et utviklings- pst. samarbeid med Niger, hvor matsikkerhet, mødre- Norges begrensede utviklingssamarbeid er helse, kvinners kår og utdanning gis prioritet. konsentrert om demokrati, godt styresett og men- Nigeria har Afrikas største økonomi, er Afrikas neskerettigheter. Siden 2002 har Norge ikke hatt mest folkerike land med 170 millioner innbyg- stat til stat utviklingssamarbeid med Zimbabwe. gere, og har kontinentets høyeste oljeproduksjon. All støtte kanaliseres via sivilt samfunn og multila- Den økonomiske veksten var på 6,3 pst. i 2013 og terale organisasjoner. prognosene for 2014 og 2015 er på hhv. 7,1 og 7,0 pst. Andelen fattige er likevel 68 pst. og arbeids- løsheten er høy, spesielt blant ungdom. Mål Menneskerettighetssituasjonen er vanskelig Basert på situasjonen i det enkelte land og lande- for mange, og vold og terror er en pågående utfor- nes egne utviklingsstrategier skal bevilgningen dring, likeså korrupsjon og straffrihet. Terrornett- for 2015 støtte opp om: verket Boko Haram er en stadig større trussel i – Demokrati, menneskerettigheter og godt sty- nord og i grenseområdene mot Tsjad og Kame- resett run. I april 2014 ble over 200 skolejenter kidnap- – Inkluderende økonomisk vekst og næringsut- pet av Boko Haram, noe som skapte internasjonal vikling oppmerksomhet om sikkerhetsutfordringene i – Velferdstjenester Nord-Nigeria. Norge bidro med støtte til tiltak for – Likestilling og kvinner og barns rettigheter tryggere skoler og hjelp til jentene og deres fami- – Matsikkerhet og bærekraftig utvikling lier. Norsk innsats i Nigeria for øvrig vektlegger næringsliv, styresett og mødre- og barnehelse. Norsk oljerelatert og maritim industri har en sterk Rapport 2013 posisjon i Nigeria. Norge støtter FNs utviklings- Norges bistand over regionbevilgningen ble i program (UNDP), FNs miljøprogram (UNEP) og 2013 spesielt benyttet til å støtte opp under klima, sivilt samfunns arbeid i delstater i Nigerdeltaet for miljø og bærekraftig utvikling, herunder matsik- større åpenhet og bedre miljø. kerhet; likestilling og kvinners og barns rettighe- Sør-Afrika har siden Nelson Mandelas bort- ter; økonomisk utvikling og rettferdig fordeling; gang i desember 2013 vært preget av debatt i hvil- offentlige velferdstjenester, herunder gjennom ken grad en har klart å etterleve de verdier Man- budsjettstøtte, godt styresett og menneskerettig- dela kjempet for. African National Congress heter. (ANC) vant som forventet valget 7. mai 2014 med 140 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Gjennom Kirkens Nødhjelp har 12 000 utsatte per- Klima, miljø og bærekraftig utvikling, herunder soner fått bedre tilgang til mat og 16 000 bedre til- matsikkerhet gang til vann. Norsk støtte var spesielt konsentrert om matsik- I Etiopia er støtten til konkrete gjennomfø- kerhet og landbruk, hvor Afrika er særlig sårbar ringsplaner på sektornivå for den nasjonale strate- overfor klimaendringer. Klimarobust landbruk gir gien for grønn vekst blitt videreført via Global økte avlinger og økt ernæringssikkerhet. Redu- Green Growth Institute. Samarbeid med Storbri- sert avskoging og økt innhold av organisk materi- tannia har resultert i etablering av et senter for kli- ale i jorda er med på å redusere utslipp av klima- masmart entreprenørskap. 20 entreprenører er gasser. utvalgt etter en åpen søknadsrunde. Prosjektene I Malawi har norsk støtte gitt økte inntekter dreier seg bl.a. om klimasmart distriktsplanleg- fra ulike avlinger fra 2012. I 2013 gikk over 10 000 ging og tiltak som styrker kaffesektorens evne til nye husstander over til mer klimasmarte land- å tilpasse seg klimaendringer. Norsk støtte til bruksteknikker, 7,6 millioner trær ble plantet, 590 skog- og landbruksforvaltning i Bale Eco-region nye mikrokredittgrupper ble etablert, hvorav har redusert avskoging og styrket matproduk- kvinner utgjør 73 pst., og nasjonale kriselagre ble sjonssystemer for over 12 millioner mennesker. fylt opp. Norsk støtte resulterte i at nesten 19 000 I Tanzania støtter Norge initiativet Southern hushold gikk over til energieffektive kokeovner i Agricultural Growth Corridor of Tanzania 2013, noe som reduserer arbeid, trehogst og syk- (SAGCOT). Målsettingen er bærekraftig og kom- dom forårsaket av røyk. Under samarbeidet med mersielt jordbruk som vil komme småbønder til landbruksuniversitetet blir 30 kvinnelige studen- gode. I 2013 ble SAGCOT-senteret operasjonelt og ter finansiert hvert år. Kvinneandelen ved univer- rammeverket for grønn vekst-investeringer ferdig- sitetet har gått opp fra 41 pst. i 2012 til 46 pst. i stilt. SAGCOT ble i 2013 omtalt på listen «African 2013. Forum – 100 Innovations for Sustainable Develop- I Zambia har samarbeidet med Conservation ment». Forskningssamarbeid med landbruksuni- Farming Unit resultert i at 312 000 personer, versitetet Sokoine har sørget for at 30 masterstu- hvorav 45 pst. kvinner, fikk opplæring i klima- denter og 5 PhD-studenter er under utdanning. smart landbruk i 2013. Ytterligere 18 000 bønder For omtale av klima- og skogsatsingen vises til fikk opplæring i klimasmart landbruk og hjelp i omtale under kap. 1482 på Klima- og miljødeparte- form av innsatsvarer og kontantstøtte i de vanske- mentets budsjett. ligste månedene gjennom det norskstøttede pro- I Mosambik ble et nytt fiskeriprogram for peri- grammet Expanded Food Security Pack. Samar- oden 2013–2017 igangsatt. Det forrige program- beidet med Community Market for Conservation met har økt gjennomsnittsvekten på oppdrettsfisk har medført redusert krypskyting og bevaring av fra 40-50 gram i 2009 til 100-110 gram i 2013, og naturmiljøet i Luangwadalen, samt til at 70 pst. av gitt en økning av konsumet av fisk på 33 pst. siden husholdningene som deltar i programmet har fått 2009. tilfredsstillende matsikkerhet. I Sør-Sudan ble Olje for utvikling-programmet Norge har forsterket innsatsen for mer klimaro- videreført i begrenset omfang pga. den pågående bust landbruk i Mali gjennom samarbeid mellom krisen. Programmet skal bidra til å øke kapasite- Noragric, en del av Norges miljø- og biovitenskape- ten for ressurs- og miljøforvaltning i Petroleums- lige universitet, og det statlige Institut d’économie departementet. Det er blitt utarbeidet prosedyrer rurale (IER) og et prosjekt for bedre matsikkerhet i for inspeksjon av oljefelt samt retningslinjer for Lac Faguibine utenfor Timbuktu. Til tross for kon- gjennomføring av styringssystemer i oljeselska- flikten i Mali har prosjektene hatt fremdrift i 2013. pene innen helse, miljø og sikkerhet. Samarbeidet Noragric-IER har resultert i mer I Uganda har Norge gjennom Sawlog Produ- effektive metoder for småskalalandbruk. 50 000 ction Grant Scheme lykkes med å stimulere pri- bønder har fått bedre utstyr og mer kunnskap om vate investeringer i kommersielt skogbruk. metoder for bedre matproduksjonen. Lac Fagui- Nærmere 500 små og mellomstore investorer har bine-prosjektet har bedret matproduksjonen for fått støtte til å plante 47 000 hektar skog. Dette nærmere 150 000 personer ved å sikre vanntilførsel inkluderer skogplanting for produksjon av ved for og utdeling av såkorn og landbruksutstyr. Prosjek- lokale institusjoner som skoler og sykehus. Norsk tet har sysselsatt over 2 500 unge og kvinner. Ved å støtte til Mt. Elgon Regional Ecosystem Conserva- sikre lokalbefolkningen mat og arbeid har prosjek- tion Programme har ført til rehabilitering av 440 tet en konfliktdempende effekt og gjort det lettere hektar nasjonalpark og reservat samt vern av 550 for flyktninger og internt fordrevne å vende tilbake. hektar skog i grenseområdene til nasjonalparken. 2014–2015 Prop. 1 S 141 Utenriksdepartementet

I Madagaskar støttet Norge en paraplyorgani- reproduktiv helse og hiv og aids-relaterte tjenes- sasjon for det sivile samfunn innen miljøsektoren ter. som samler 32 organisasjoner. Den er dannet som I Somalia støtter Norge økt tilgang til under- et resultat av miljøforringelsen i etterkant av stats- visning for jenter gjennom Flyktninghjelpen og kuppet i 2009 og arbeider særlig mot ulovlig hogst UNICEF. I 2013 nådde Flyktninghjelpen ut til over av tropisk tømmer, men har også reddet 1 300 19 000 elever, lærere og skolestyrere, mens skilpadder fra å bli ulovlig eksportert. UNICEF nådde om lag 400 000 elever og om lag Forskningsskipet Dr. Fr. Nansen gjennom- 7 000 lærere. Gjennom Kirkens Nødhjelp støttet førte i 2012/13 et tokt i den felles økonomiske Norge bekjempelse av kjønnslemlestelse samt til- sonen mellom Nigeria og Sao Tome & Principe for gang til drikkevann som resulterte i en tryggere å samle informasjon om forholdene i havet før hverdag for kvinner ved å ta i bruk metoder som man går i gang med oljeleting i den felles økono- regnhøsting og bygging av undergrunnstanker. miske sonen. Det har ikke vært leting i den felles Gjennom National Democratic Institute støttet økonomiske sonen hittil. Norge støtter UNEPs og Norge kvinners deltakelse ved valgene i Puntland. sivilt samfunns arbeid for å få myndigheter og Gjennom samarbeid med FNs Befolknings- oljeselskaper til å rydde opp i oljesølet i Nigerdel- fond mot kjønnsbasert vold i Uganda er det gitt taet. medisinsk, psykososial og juridisk støtte til ofre, I Sør-Afrika har støtte til det nasjonale senteret samt oppnådd økt kunnskap og holdnings- for karbonfangst og -lagring resultert i at det for- endringer i lokalbefolkningen og styrking av beredes geologiske undersøkelser ved boring i nasjonale regelverk. Et kontantstøtteprogram for provinsene KwaZulu Natal og Eastern Cape. kvinner som er i risikogruppen for kjønnsbasert vold ble videreført. Norsk støtte har gitt kvinner lese- og skriveferdigheter og mulighet for inn- Likestilling og kvinners og barns rettigheter tektsbringende arbeid, noe som bygger opp under Norsk støtte gikk hovedsakelig til bekjempelse av likestilling og holdningsendringer. vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners I Zambia har rundt 100 kvinneorganisasjoner deltakelse i politikk og samfunnsliv. Dette er fått opplæring gjennom et koordineringsorgan arbeid som krever langsiktig innsats og hvor støttet av Norge. Organet har en pådriverrolle for holdningsendringer er viktig. å innarbeide den internasjonale kvinnekonvensjo- Støtten til Malawi Human Rights Resource nen i zambisk lovgivning og praksis. Centre har resultert i at 4 200 kvinner som har Gjennom norsk støtte fikk organisasjoner som vært utsatt for vold fikk hjelp og psykologstøtte, arbeider for kvinners rettigheter i Tanzania sine samt at to nye støttesentre for voldsofre ble ferdig- innspill reflektert i utkast til ny grunnlov. Norge stilt. Kirkens Nødhjelps program for bekjempelse har gjennom FN støttet arbeidet for egne resep- av menneskehandel medførte at 127 barn ble red- sjoner for barn og kvinner ved alle landets politi- det i 2013. Den norskstøttede 50/50-kampanjen stasjoner, og for at barn som blir stilt overfor en for å få flere kvinner inn i parlament og distrikts- domstol skal ha juridisk representasjon. For øvrig råd har stått sentralt i forberedelsene til 2014–val- vises det til omtale under kap. 168, post 70 for get. Valgkommisjonen godkjente 261 kvinnelige støtte til UN Women og kvinnelige ingeniører. kandidater til parlamentsvalget og 417 til lokalval- I Liberia har norsk FN-personell gitt opplæ- get. ring til det nasjonale politiet i håndtering av saker I Etiopia er støtte til to store programmer for å som omhandler seksualisert vold mot kvinner og bedre unge kvinners reproduktive rettigheter og å barn. Gjennom Flyktninghjelpen er et nettverk bekjempe kjønnslemlestelse videreført. Program- mot seksualisert vold mot kvinner og barn i hele met i regi av Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har landet blitt styrket. gjort at 5 350 jenter har unnsluppet kjønnslemles- telse. 11 evangeliske skoler, 11 klanledere og 2 eti- opisk-ortodokse opplæringssentre har integrert Økonomisk utvikling og rettferdig fordeling kamp mot kjønnslemlestelse i skolemateriellet. Støtten var i 2013 i særlig rettet mot forvaltning av 663 tidligere «omskjærere» har engasjert seg som petroleumsressurser og bedre skattesystemer. endringsagenter i programmer mot kjønnslemles- I Tanzania har støtte til reform av skattepoli- telse. UNICEF og FNs befolkningsfonds program tikken resultert i utkast til lover for moms og skat- for ungdoms reproduktive rettigheter førte i 2013 teadministrasjon. Lovene vil effektivisere skat- til at over 63 000 unge mennesker, herav 56 pst. teadministrasjonen og redusere omfanget av fri- menn og 44 pst. kvinner, fikk opplæring i seksuell tak. Samarbeid mellom det norske og det tanzani- 142 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet anske skattedirektoratet har medført betydelig masjon om en statsgaranti gitt til et kommersielt etterberegning av skatt for internasjonale selska- selskap i forbindelse med et større låneopptak. per og dermed økte inntekter for staten. Norsk Uavhengig av dette avvikles budsjettstøtten til støtte bidro til utarbeidelse av en policy for petro- Mosambik fra 2014. leumsvirksomhet knyttet til leting og produksjon Halvparten av planlagt norsk budsjettstøtte til og økt kunnskap innen sikkerhet, miljø og res- Malawi ble frosset i september 2013 grunnet en sursforvaltning. Omfattende uavhengig norsk juri- stor korrupsjonssak i offentlig finansforvaltning. disk og økonomisk rådgivning er blitt stilt til Den andre halvparten ble omdisponert til innkjøp rådighet for myndighetenes arbeid med modell- av medisiner, som bidro til at 89 pst. av ettårin- kontrakt for petroleumsproduksjon. gene ble vaksinert mot meslinger og 71 pst. av I Uganda har Norge gjennom Olje for utvik- personer som trenger ARV-behandling for hiv og ling-programmet spilt en nøkkelrolle for utvikling aids fikk dette. Norge var med på å betale driftsut- av god petroleumsforvaltning, herunder ivareta- giftene ved offentlige sykehus og å dekke under- kelse av miljø og biodiversitet i områdene for olje- skuddet for vaksineprogrammet gjennom utvinning. To petroleumslover som regulerer opp- UNICEF. Samarbeidet med Kirkens Nødhjelp har strøms- og nedstrømsaktiviteter er vedtatt, og tre resultert i at 325 sykepleiere ble utdannet, mens nye petroleumsinstitusjoner er under etablering. samarbeidet med College of Medicine har ført til Et samarbeid er i gang mellom Oljeskattekontoret en kraftig forbedring av dekningen av malawiske og Uganda Revenue Authority med sikte på skat- leger i landet fra 123 i 2003 til 230 i 2013. Antallet teregulering av oljeinntektene. Norge er også en studenter ved College of Medicine økte fra 1 153 i sentral aktør innen ren energi i Uganda. 2012 til 1 271 i 2013. Norsk støtte gjennom Norsk innsats i Zambia har styrket offentlig UNICEF økte behandling av akutt underernæring finansforvaltning, bedret kontroll med nasjonale blant små barn og nådde ut til over 14 000 barn ressurser og gitt større mulighet for Zambia til å under fem år, 2 000 flere enn planlagt. dra nytte av egne ressurser for landets utvikling. Norge videreførte budsjettstøtten til Tanzania Støtte til Zambias riksrevisjon har resultert i at i 2013. Myndighetene brukte støtten bl.a. til å øke andelen av totale statsutgifter og -inntekter som finansieringen av utdanning og helsetjenester. ble revidert økte ytterligere, fra 78 pst. i 2011 til 85 Statsbudsjettet og det offentlige forbruket er blitt pst. i 2012. Gjennom skatterevisjoner med norsk gradvis mer desentralisert, med større andel faglig støtte har gruveselskapene i Zambia aksep- direkte til kommuner. Norsk støtte til Haydom tert og innbetalt tilleggsskatt på rundt 97 mill. kro- Lutheran Hospital (HLH) har ført til gode resulta- ner til statskassen i 2013. I tillegg er selskapene ter i en fjerntliggende del av landet. På sykehuset pålagt å betale rundt 322 mill. kroner i tilleggs- ble det i 2013 født 5 460 barn, en økning på skatt basert på tidligere års skatterevisjoner. nesten 400 fra året før. HLH sto for 72 480 vaksina- I Mosambik har Norge bidratt til utarbeidelse sjoner hvorav 5 134 til gravide og ytterligere av utkast til revidert petroleumslov. Norsk rådgiv- 42 567 vaksinasjoner gjennom helsesentre og ning har i stor grad bidratt til å posisjonere staten mobile klinikker. som ressurseier og regulator i en vesentlig ster- I Madagaskar ble støtten til utdanning gjen- kere formell posisjon vis-à-vis industrien. Dette er nom FN videreført. Norge er største bilaterale basert på den norske forvaltningsmodellen, og giver innen utdanning og den mest sentrale når bygger opp under godt styresett, arbeid mot kor- det gjelder kvalitative forbedringer og innsats for rupsjon og innfasing av nye HMS-krav. barn som har falt ut av skolesystemet. I 2013 samarbeidet UNICEF, WFP og ILO på 39 skoler. ILO har bygget og utstyrt 50 nye skoler i 2013. 1,3 mil- Offentlige velferdstjenester, primært gjennom lioner barn har fått skoleutstyr, 992 skoler har budsjettstøtte mottatt utstyr fra WFP til skolemat og 9 530 Mye av støtten ble rettet mot utdanningssektoren. lærere har fått opplæring gjennom UNICEFs Generell budsjettstøtte fra Norge er blitt redusert utdanningsprogram 4 200 skoler har læreplaner de senere år. I 2013 ble kun budsjettstøtte til Tan- tilpasset lokale forhold. zania utbetalt som planlagt. Budsjettstøtte til I Burundi støtter Norge myndighetenes pro- Malawi ble gjenopptatt etter 3 års suspensjon i gram for utdanning gjennom et fond sammen med juni 2013, men ble igjen suspendert pga. en stor Belgia, Frankrike og UNICEF. Fondet har støttet korrupsjonssak i september 2013. Planlagt bud- bygging av grunnskoler, videregående skoler og sjettstøtte til Mosambik i 2013 utbetales i 2014. et nytt universitet i Gitega. Fondet finansierer sko- Utbetalingen ble utsatt grunnet manglende infor- lebøker, opplæring av lærere, IKT-utstyr og annet 2014–2015 Prop. 1 S 143 Utenriksdepartementet utstyr til opplæring. I 2013 ble det lagt mer vekt på nen. Sverige og Norge vil støtte et tilsvarende å øke kvaliteten på læringen gjennom pensumre- men mindre program i en overgangsperiode på ett form og utvikling av lærebøker og lærerveilednin- år i regi av UNDP. Menneskerettighets-, antikor- ger. rupsjons- og valgkommisjonen vil motta støtte I Sør-Sudan har Norge vært eneste giver i gjennom programmet. Samarbeidet med universi- kapasitetsbyggingsprogrammet IGAD Regional tetet i Addis Abeba for økt tilgang til fri rettshjelp Initiative for Capacity Enhancement in South for fattige mennesker, særlig kvinner, ble videre- Sudan. Norsk støtte muliggjorde sekondering av ført. I 2013 ble det gitt fri rettshjelp til 3 249 perso- ca. 200 tjenestemenn fra Kenya, Uganda og Etio- ner, hvorav 42 pst. kvinner. «Training for trainers» pia for å drive kapasitetsbygging innen helse, er gitt til 24 personer fra universitetene. Disse per- utdanning, finans og administrasjon. Programmet sonene har igjen gitt opplæring til 140 deltakere. har fortsatt i 2014 om enn i noe begrenset omfang. I Somalia støtter Norge via FN, Oslosenteret, I 2014 var helsesektoren i Sør-Sudan hardt ram- Interpeace og National Democratic Institute et met av den økonomiske krisen. Leger, sykepleiere program for godt styresett og utvikling av poli- og jordmødre fra nabolandene bidro gjennom tiske partier/sammenslutninger og en forsvarlig IGAD-programmet til å opprettholde tjenester demokratiseringsprosess. Dette medvirket til god som sør-sudanske myndigheter ikke var i stand til forberedelse av valgene i Puntland i 2014 og å levere. Den pågående krisen har imidlertid hin- videre fram mot valg i Somalia i 2016. dret effektiv gjennomføring av programmet i I Uganda har Norge støttet reformer i offentlig 2014. finansforvaltning som har virket positivt inn på Norge støttet et landsbyutviklingsprosjekt i budsjettprosessen, makroøkonomisk styring og Kokoyah i Liberia. Eksisterende skolebygg er riksrevisjonens uavhengighet. Ugandas finansde- renovert, en ny skole er bygget, det er gitt opplæ- partement fulgte effektivt opp avsløringer fra ring til helsepersonell i 5 helseklinikker, og gitt Ugandas riksrevisjon om misbruk av bistand til opplæring til 50 kvinner i entreprenørskap. Nord-Uganda i 2012, og samarbeidet mellom giverne og Ugandas myndigheter ble gjenopptatt i august 2013. Gjennom flergiverfondet Democratic Godt styresett og menneskerettigheter Governance Facility støtter Norge sivilt samfunns Støtten gikk til et bredt spekter av formål som rolle som pådriver for godt styresett, demokrati styrking av politiske og sivile menneskerettighe- og menneskerettigheter. ter, demokratisering, valg, forsoning, retts- Gjennom FNs høykommisær for menneskeret- statsprinsipper, offentlig finansforvaltning, anti- tigheter støtter Norge innsats for å øke myndighe- korrupsjon og styrket riksrevisjon. Mye av støtten tenes kompetanse og respekt for menneskerettig- ble kanalisert gjennom sivilt samfunn. heter, herunder opplæring av politi og rettsvesen. I 2014 ble prosjektvirksomheten i Sør-Sudan, Norge har lenge støttet seksuelle minoriteters ret- især utenfor Juba, sterkt redusert på grunn av den tigheter i Uganda, bl.a. gjennom lokale menneske- pågående krisen og mange prosjekter med godt rettighetsorganisasjoner. styresett, forsoning og menneskerettigheter stop- Norge bidro gjennom FN til gjennomføring av pet opp. Ingen nye prosjekter ble igangsatt, men president- og parlamentsvalg i Mali i 2013. Støtten en viss virksomhet ble opprettholdt i områder gjorde at befolkningen kunne registrere seg som som ikke direkte har vært berørt av konflikten. velgere, sikre valglokalene og lære opp valgperso- Norge har aktivt støttet fredsforhandlingene i nell. Internasjonale observatører fant at valgene var Addis Abeba og støttet deltakelse av opposisjons- godt gjennomført, tross bekymringer for sikkerhe- partier og det sivile samfunn gjennom støtte til ten, meget lav valgdeltakelse i nord, samt at mange IGADs forhandlingssekretariat. flyktninger ikke hadde anledning til å delta. Val- I Etiopia har Norge videreført støtten gjennom gene ga Mali en legitim regjering og åpnet for bety- et felles giverfond som retter innsatsen mot det delig støtte til stabilisering og utvikling. sivile samfunn i distriktene og prioriterer støtte til I Madagaskar støttet Norge gjennom FN gjen- marginaliserte grupper. Over 100 organisasjoner nomføring av president- og parlamentsvalg i 2013, mottok støtte til sosialt arbeid i områder som er særlig for å sikre at valgene ble gjennomført på en vanskelig å nå for andre. Flergiverprogrammet troverdig og åpen måte. Støtten gikk bl.a. gått til Democratic Institutions Programme bidro til å nødaggregater, velgerregistrering og elektronisk støtte sentrale institusjoner som menneskerettig- datainnsamling. hetskommisjonen, ombudsmannen, parlamentet, I Malawi fikk 140 000 personer opplæring i valgkommisjonen og antikorrupsjonskommisjo- menneskerettigheter og demokrati gjennom 144 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet norskstøttede programmer i 2013. Norsk støtte til mere og jurister om menneskerettigheter økt et giverfond for sivilt samfunn har resultert i at kompetansen og kvaliteten på rettsakene. spesielt fattige og marginaliserte grupper har fått I Nigeria har norsk støtte til FNs utviklingspro- bedre tilgang til informasjon om sine rettigheter. gram (UNDP) og sivilt samfunn i det oljeproduse- Malawiske organisasjoner har fått på plass bedre rende Niger-deltaet gitt bedre og mer strukturert overvåkningsmekanismer for offentlig politikk, informasjon fra delstat til befolkning. UNDP-pro- offentlige tjenester og ressursbruk. Norsk støtte grammet har medført at det er vedtatt lover for til fri rettshjelp og bedre juridisk vern for innsatte offentlige innkjøp, opprettelse av innkjøpskontor resulterte i at 1 265 varetektsfanger fikk sin sak og kontrollenheter i en av delstatene. prøvd for domstoler. 234 unge innsatte fikk under- I Sudan har Norge gjennom Darfur visning gjennom den nye skolen i Kachere-fengse- Community Peace and Stability Fund støttet arbei- let. det for fred og stabilitet i Darfur. Programmet har I Tanzania støtter Norge gjennom FN velger- bidratt til fredsbygging nedenfra gjennom styr- registrering i forkant av mulig folkeavstemning king av eksisterende og etablering av nye lokale om ny grunnlov og valget i oktober 2015. Mennes- fredsbyggingsmekanismer. Kirkens Nødhjelp har kerettighetsorganisasjoner støttet av Norge nådde bidratt til å etablere 26 lokale fredsbyggingskomi- i 2013 frem i sitt påvirkningsarbeid overfor grunn- teer i Nord-Mali, samtidig som komitémedlem- lovskommisjonen, og flere av deres forslag er tatt mer og 300 tradisjonelle ledere har fått opplæring inn i grunnlovsutkastet. Norsk støtte førte til at i konfliktløsning. Dette har bidratt til å løse 218 15 800 personer fikk fri rettshjelp i 2013. Støtte til lokale konflikter. Tanzanias uavhengige medieråd bidro til at pres- Gjennom samarbeid med International Law sefrihet og rett til informasjon er inkludert i utkast and Policy Institute og Angolas departementet for til ny grunnlov. Støtte via Kirkens Nødhjelp resul- justis- og menneskerettigheter fikk angolanere fra terte i at de to store gruveselskapene i Tanzania ulike institusjoner i 2013 et skreddersydd kurs i ryddet opp i forurensning etter press fra religiøse menneskerettigheter i Oslo. En delegasjon fra ledere. Som resultat av Kirkens Nødhjelps arbeid juridisk fakultetet ved Universidade Agostinho med å utdanne lokale korrupsjonsjegere er det i Neto besøkte Oslo for å lære om menneskerettig- 20 distrikter etablert lokale grupper som følger hetsundervisning med sikte på å innføre dette ved det offentlige forbruket. Derigjennom er det universitetet. Støtte til et forskningssamarbeid avslørt korrupsjon og misbruk av penger i offent- mellom det katolske universitetet (CEIC) i Angola lige prosjekter. og Christian Michelsens Institutt (CMI) i Norge I Mosambik har støtte til reformprogrammet har bidratt til debatt om viktige samfunnsforhold Sistafe gitt bedre offentlig styring av inntekter, og politiske temaer i Angola. ekstern bistand, betalingsoperasjoner, utbetaling Det ble ikke gitt midler over regionbevilgnin- av lønninger, innkjøp og ekstern revisjon. gen i 2013, men det ble gitt en begrenset støtte til Systemet ble rullet ut til 57 nye offentlige enheter sivilt samfunn og humanitær assistanse. i 2013 og omfatter 723 av 939 enheter. Norsk støtte til vaktbikkjeinstitusjonen Centre for Public Integrity har spilt en viktig rolle i å overvåke, Regionale tiltak undersøke og synliggjøre korrupsjonssaker. Men- Støtten til regionale tiltak var knyttet til fred og neskerettighetsligaen som får norsk støtte er den sikkerhet, demokrati, miljø, naturressursforvalt- viktigste forsvareren av utsatte grupper og enkel- ning og bærekraftig utvikling, økonomisk utvik- tindividers rettigheter i Mosambik. I 2013 frontet ling og hiv og aids. ligaen befolkningens krav om fred og en konstruktiv løsning på den militær-politiske konflikten i landet. Fred og sikkerhet I Kenya støttet Norge gjennomføring av valget Norsk støtte har gjort at Den afrikanske unions i 2013. Det ble særlig lagt vekt på å forhindre sek- (AU) avdeling for fred og sikkerhet har kunnet suelle overgrep mot kvinner, som var svært bemanne ubesatte stillinger og øke sin kapasitet. utbredt ved forrige valg i 2007. Valget i 2013 var Afrikansk evne til å løse regionale konflikter, fredelig og utgjorde et skritt i riktig retning i for- utvikle retningslinjer for intervensjon i medlems- hold til uroen ved forrige valg. land og styrke arbeidet med konfliktforebygging I Sør-Afrika har samarbeidet med universite- er økt. Støtten til AUs liaisonkontorer i konfliktene i Cape Town og Pretoria om kursing av dom- trammede land ble gjenopptatt etter at AU hadde 2014–2015 Prop. 1 S 145 Utenriksdepartementet tilbakebetalt midler det ikke kunne gjøres rede for ske land. Verktøyet ble brukt under valget i Kenya og forbedret sine kontroll- og styringssystemer. i 2013 og bidro til å hindre voldsutbrudd flere ste- Programmet Training for Peace gir opplæring der, og skal introduseres i Nigeria og Namibia. til sivile eksperter og sivilt politi for innsats i inter- Støtten har medført etablering av et rapporte- nasjonale fredsoperasjoner. Dette har gjort at AU i ringssystem for afrikanske lands gjennomføring 2013 kunne utplassere sivilt personell i fredsope- av AUs charter for demokrati, valg og godt styre- rasjoner. I tillegg til kursing av sivile eksperter og sett. Gjennom støtten til FNs økonomiske kommi- politi for operasjonsdeltakelse, er eksperter fra sjon for Afrika (UNECA) bidro Norge til utfor- programmet rekruttert til nøkkelstillinger i AUs ming av modell for lovverk på anti-korrupsjon og arbeid med fredsoperasjoner. arbeidet mot ulovlig kapitalflyt. Støtten til de sørafrikanske tankesmiene Afri- can Centre for the Constructive Resolution of Dis- putes (ACCORD) og Institute for Security Studies Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig (ISS) har vært medvirkende til forebygging og utvikling løsning av konflikter gjennom utvikling av konflik- Norge fortsatte å støtte Common Market for Eas- tanalyser for AU, Economic Community of West tern and Southern Africa (COMESA) sitt treparts- African States (ECOWAS) og Southern African samarbeid med Southern African Development Development Community (SADC), samt etable- Community (SADC) og East African Community ring av mekanismer for konflikthåndtering. (EAC) om et regionalt klima- og landbrukspro- Norge fortsatte støtten til Kofi Annan Interna- gram. Programmet bidro i 2013 til at medlemslan- tional Peacekeeping Training Centre (KAIPTC) i dene utviklet planer for klimatilpasning og reduk- Ghana. I 2013 ble 327 vest-afrikansk personell sjon av klimagassutslipp. I tilknytning til program- opplært for deltakelse i FNs fredsbevarende ope- met har den zambiske hovedsamarbeidspartne- rasjoner, hvorav 45 politi som deltar i FN-operasjo- ren Conservation Farming Unit, i samarbeid med nen i Mali (MINUSMA). Norge støttet oppbyg- partnere i Uganda, Malawi, Kenya og Tanzania, ging av et Women, Peace and Security Institute etablert programmer for klimasmart landbruk ved KAIPTC. Samarbeid mellom politiet i Ghana som i løpet av 2013 bidro til at mer enn 26 000 og det norske Politidirektoratet for data- og sjå- småbønder la om til klimasmart landbruk. føropplæring av kvinnelige politioffiserer slik at Norsk støtte til Benguela Current Commission de kan delta i FN- og AU-operasjoner ble videre- har gitt økt kunnskap og forskningskapasitet om ført. marine forhold og fiskeriforvaltning i havet uten- Norge har videreført støtten til opprettelse av for Angola, Namibia og Sør-Afrika. Støtten har lagt Den afrikanske beredskapsstyrken gjennom fag- til rette for at de tre landene i mars 2013 inngikk lig bistand til AU sentralt og til Den øst-afrikanske en konvensjon om samordnet og bærekraftig for- regionale styrken, som utgjør en av de fem regio- valtning av ressursene. Det uteksamineres årlig nale styrkene under ordningen. rundt 20 fiskerikandidater og forskere. Gjennom Utfordringene knyttet til somaliske pirater er prosjektet Nansclim samarbeider forskere i sterkt redusert. Det har vært få angrep i 2013. Norge og regionen. Forskningsfartøyet Dr. Frid- Kapasiteten ved nasjonale politistyrker, domsto- tjof Nansen, samler vitenskapelige data som bru- ler og fengsler i Somalia og andre østafrikanske kes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen. land er imidlertid fortsatt lav, og Norge støtter Norsk støtte til Det afrikanske klimapolitikk- derfor FNs bygging av nye fengsler i Somalia, senteret i Addis Abeba bidro til bedre afrikansk samt opplæring og oppfølging av ansatte i feng- kapasitet til å samle og analysere klimadata og selsvesen og andre deler av rettspleien i bl.a. bedre kapasitet på landnivå til å utvikle og gjen- Somalia, Kenya, Tanzania, Mauritius og Seychel- nomføre politikk for å møte klimautfordringer. lene. Norge støtter også INTERPOLs etterforskning av pirater. Økonomisk utvikling Gjennom kontinentalsokkelinitiativet bistår Norge Demokrati og godt styresett sju vestafrikanske land; Gambia, Guinea-Bissau, Norge har gjennom samarbeid mellom IDEA Guinea, Kapp Verde, Mauritania, Senegal og (International Institute for Democracy and Electo- Sierra Leone, med fastsettelsen av kontinentalsok- ral Assistance) og AU-kommisjonen støttet utvik- kelens yttergrense utenfor 200 nautiske mil, samt ling av et softwareprogram for gjennomføring av med å fastsette grunnlinjer og opprette økono- fredelige og etterrettelige valgprosesser i afrikan- miske soner. Arbeidet med grunnlinjer er gjen- 146 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet nomført, og det arbeides for at prosjektet skal reproduktiv helse og rettigheter, og rettighetene avsluttes ved at forslag til yttergrenser legges til seksuelle minoriteter, støtter arbeidet til regio- frem for Kontinentalsokkelkommisjonen i New nale og multilaterale organisasjoner, sivilt sam- York i 2014. Gjennom innsamling og bearbeiding funn og forskningsinstitusjoner i sørlige og østlige av data og bistand til utarbeidelse av fullverdige Afrika. Innsatsen i 2013 var rettet mot å forebygge sokkelframlegg har Norge gitt vesentlige bidrag hivsmitte, styrke respekten for rettighetene til til å sikre potensielt store sokkelverdier for de sju kvinner og jenter rammet av hiv og rettighetene til vestafrikanske statene. lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle perso- Norge støttet East African Communitys (EAC) ner. Støtten gjennom UNESCO resulterte i at 20 arbeid med gjennomføring av protokollene om land i regionen forpliktet seg til å innføre helhetlig tollunion og felles marked, samt forhandlingene seksualundervisning i skolepensumet og sørge om en monetær union. Forhandlingene om proto- for reproduktive helsetjenester i skolene. Slik koll for felles valuta ble sluttført med støtte fra forebygges både smitte av hiv og andre seksuelt partnerskapsfondet Norge bidrar til. Opplys- overførbare sykdommer og uønskede graviditeter ningskampanjer finansiert av fondet har økt hos tenåringsjenter. befolkningenes bevissthet om fordelene ved regional integrasjon, men mye gjenstår. Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget til sammen 2 111,9 mill. Hiv og aids og helse kroner på post 78 Regionbevilgning for Afrika. Det Zambia-baserte svensk-norske regionale teamet som arbeider med hiv og aids, seksuell og

Kap. 151 Bistand til Asia

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres 626 479 599 500 73 Regionale tiltak og strategiske partnerskap – Asia, kan overføres 50 000 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres 287 957 285 000 844 500 Sum kap. 0151 914 436 934 500 844 500 Merknad til tabellen: For 2015 foreslås postene 72, 73 og 78 slått sammen til en post – post 78 Regionbevilgning for Asia. Bistand til utdanning i Nepal og Pakistan, anslagsvis 80 mill. kroner, foreslås fra 2015 bevilget på kap.169, ny post 73 Bistand til utdanning i Afghanistan foreslås fortsatt bevilget på kap.151, post 78.

Asia har som region opplevd en betydelig økono- Samtidig har regionen fortsatt noen av ver- misk vekst de siste årene. Veksten har holdt seg dens fattigste land. Afghanistan, Bangladesh, robust til tross for den økonomiske krisen i verden. Kambodsja, Myanmar, Nepal og Nord-Korea er Som en følge av denne veksten har mange av lan- fortsatt lavinntektsland. dene i regionen gått fra å være lavinntektsland til å Flertallet av Asias fattige bor i de folkerike få status som mellominntektsland. Asiabanken sier mellominntektslandene, som Kina og India. I til- i sine analyser at store deler av veksten i det glo- legg er det også store befolkningsgrupper i disse bale BNP over de neste tiårene vil komme i Asia. landene som lever meget tett på fattigdomsgren- Den økonomiske veksten har ført til store forbe- sen. Disse gruppene befinner seg i en sårbar situ- dringer i folks livssituasjon, og til at tusenårsmålet asjon der mindre endringer i livssituasjonen kan om halvering av fattigdom innen 2015 er oppnådd i bety mye, og veien tilbake til fattigdom kan bli Øst-Asia og Stillehavsområdene. Det har også vært kort. Vi ser at selv i de landene som har høy øko- høy vekst i de fleste landene i Sør-Asia. nomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen. Årsakene til 2014–2015 Prop. 1 S 147 Utenriksdepartementet denne skjeve fordelingen ligger i manglende evne Post 78 Regionbevilgning for Asia, og vilje til politisk reform, omfordeling, svake for- kan overføres valtningsstrukturer og vedvarende befolknings- Situasjonsbeskrivelse vekst i flere av landene. Inkluderende økonomisk vekst er viktig fordi den voksende skjevheten mel- Regionale tiltak og strategiske partnerskap lom de rikeste og de fattige lett vil føre til sosial Drevet av økonomisk vekst og økende politisk uro; noe man allerede har sett tilfeller av i både tyngde har det vokst frem nye politiske og økono- Kina og India. miske strukturer og samarbeidsmønstre i Asia. Utviklingen i Asia har fått og vil få konsekven- Regionen er et eksempel på hvordan enkelte land ser for innretningen av norsk bistand. Når et land fører an og trekker med seg de andre landene mot tar steget opp i mellominntektskategorien, er det i økt vekst og utvikling. Antallet politiske møteplas- utgangspunktet ønskelig at bistanden over region- ser øker og asiatiske land definerer i stadig større bevilgningen fases ut eller endres til mer likever- grad de regionale spillereglene. Regjeringen vil dige partnerskap. Norge vil opprettholde støtten derfor videreføre støtten til regionale tiltak, inte- til regionale sammenslutninger som kan bidra til grasjon og faglig samarbeid innenfor prioriterte en forutsigbar og stabil regional politisk og øko- sektorer i Asia, herunder opprettelse av et fond nomisk utvikling. Fra norsk side vil man også for regionalt samarbeid med ASEAN. utfordre mellominntektslandene i Asia til å Sør-Sør samarbeid for deling av erfaring mel- arbeide for inkluderende vekst. lom land i regionen vil prioriteres. Støtte til regio- Afghanistan er det land i Asia som har mottatt nale organisasjoners arbeid, regionale integra- mest bistand fra Norge i de seneste årene. Landet sjonsprosesser og regionale programmer innen- er valgt som et av tre fokusland for bistand i Asia. for Regjeringens prioriterte områder vil være stra- Norge har i likhet med en rekke andre land inn- tegisk viktig i årene fremover. Regionale mekanis- gått en avtale om strategisk partnerskap som former (ASEM) og strukturer (ASEAN) får parallelt plikter til betydelig bistand også etter 2014. Avta- nye og tyngre roller både regionalt og globalt. len forplikter samtidig Afghanistan til viktige ASEAN+3 (Kina, Japan og Sør-Korea) er avgjø- reformer i årene fremover. Det internasjonale rende for den regionale multilaterale arkitekturen engasjementet i Afghanistan har sin begrunnelse i og representerer et strategisk tyngdepunkt i regi- å hindre at landet igjen blir et arnested for interna- onen. Regionen er tjent med en tydelig regional sjonal terrorisme. Det internasjonale samfunn arkitektur som bidrar til stabilitet og utvikling, bidrar militært, med bistand til stabilisering og bedre fordelingspolitikk og utjevning av forskjel- statsbygging, og med støtte til at landets myndig- ler mellom landene i regionen. En slik stabil utvik- heter skal kunne ta kontroll over og styre landet. ling vil også sikre norske interesser. Regjeringen Afghanistan vil fortsatt trenge bistand til dette i har besluttet å inngå et nærmere samarbeid med mange år fremover. ASEAN. Norge deltar aktivt innenfor ASEM-sam- Som følge av den positive demokratiske utvik- arbeidet. Til sammen deltar 30 europeiske (EU- lingen i Myanmar, har Norge etablert et langsiktig landene, Norge og Sveits) og 20 asiatiske land, utviklingsprogram med landet. Regjeringen vil sammen med EU-kommisjonen og ASEAN-sekre- øke bistandsinnsatsen i Myanmar og gjøre landet tariatet. Målsettingen er økt synergi og tettere til et av fokuslandene for norsk bilateral bistand. kontakt mellom Europa og Asia gjennom politisk Nepals behov i sluttfasen av en fredsprosess og dialog, økonomisk samarbeid og kulturutveks- Norges langsiktige partnerskap til støtte for lan- ling. dets utvikling, ligger til grunn for valg av Nepal som fokusland. Regionbevilgningen for Asia må sees i sam- Afghanistan menheng med innsatser over andre budsjettkapit- Afghanske myndigheter har i økende grad tatt ler, herunder sivilt samfunn og demokratiutvik- ansvar for sikkerhet og utvikling og fortsetter å ling (kap. 160), nødhjelp, humanitær bistand og bygge sikkerhetsstyrker, styrke politiske institu- menneskerettigheter (kap. 163), fred-, forsoning sjoner og fremme sosial og økonomisk utvikling. og demokrati (kap. 164), forskning og kompetan- Samtidig vil Afghanistan i 2015 forbli et av verdens sehevning (kap. 165), miljø og bærekraftig utvik- fattigste land, langt unna oppnåelse av tusenårs- ling (kap. 166), bistand til kvinner og likestilling målene, preget av væpnet konflikt som har pågått (kap. 168), bistand til vaksine og helse (kap. 169) i flere ti-år og med behov for langsiktig støtte for å og bistand gjennom FN (kap. 170). sikre stabilitet og bærekraft. 148 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

President- og provinsrådsvalgene våren 2014, sjonelt og korrupt. Tortur forekommer i betydelig innsettelse av en ny president og utnevnelse av en skala. Ytrings- og pressefrihet har økt, men det er ny regjering er viktig. Norge har bidratt med bekymring for tilbakegang. Menneskerettighets- valgstøtte til myndighetene gjennom UNDP og forkjempere har vanskelige arbeidsforhold. med norske observatører til EUs observatør- Afghanistan fortsetter å fremstå som et av ver- gruppe. dens verste land for kvinner. Diskriminering, ret- Afghanske myndigheter tok over styringen av tighetsbrudd og vold mot kvinner er utbredt. sikkerheten i landet sommeren 2013. ISAF faser Bare10-15 pst. av kvinnene kan lese og skrive. ut sin støtte i løpet av 2014 og avsluttes innen Loven mot vold mot kvinner møtte motstand i par- utgangen av året. Overføringen av sikkerhetsan- lamentet i 2013 og måtte vedtas ved presidentde- svaret til afghanske styrker regnes så langt som kret. Den forblir lite kjent i rettssystemet. Siden vellykket, til tross for utfordringer inkludert flere 2001 har det gått fremover på enkelte områder. angrep rettet mot hjelpearbeidere. Norge videre- Det er flere kvinner som deltar i arbeidsliv og poli- førte sin militære innsats i Mazar-e-Sharif og tre- tikk. Andelen jenter og kvinner har økt betraktelig ning av den afghanske Crisis Response Unit i på alle utdanningsnivå. Kabul. NATO planlegger for en ny treningsopera- Norge inngikk i 2013 en strategisk part- sjon fra 1.1.2015, forutsatt at nødvendige avtaler nerskapsavtale med Afghanistan, på grunnlag av undertegnes. gjensidige forpliktelser inngått under ministermø- Stabilisering av Afghanistan forutsetter en tet i Tokyo i 2012. I avtalen forplikter Afghanistan politisk løsning som bringer opprørerne inn i et seg til å gjennomføre demokratiske valg, beskytte grunnlovsbasert politiske system og som ivaretar menneskerettighetene, inkludert kvinners rettig- menneskerettighetene, inkludert for kvinner og heter, og arbeide mot korrupsjon. Norge forplik- etniske minoriteter. ter seg til å bidra med betydelig bistand ut 2017. Den sterke økonomiske veksten i 2012 (14,4 Norge kuttet bistanden for 2014 med 50 mill. kro- pst.) avtok dramatisk i 2013 (3,1 pst.) og antas å ner som følge av manglende oppfølging på afg- forbli relativt lav i 2014. Usikkerhet knyttet til tran- hansk side. I november 2014 planlegges det et sisjon og moderat vekst i landbrukssektoren lig- nytt møte på ministernivå mellom Afghanistan og ger til grunn. Svakt styresett forblir blant hovedut- giverlandene. Vi forventer at Afghanistan leverer fordringene for utvikling av en bærekraftig øko- på sine forpliktelser. Landets nye regjering må for- nomi i landet. Afghanistan er blant de tre mest plikte seg til å styrke kvinners rettigheter ytterli- korrupte land i verden, ifølge Transparency Inter- gere og til å innføre tiltak mot korrupsjon for å national. Skatteinntekter har vært lave og sank sikre et grunnlag for økonomisk vekst. Skal ytterligere som andel av økonomien i 2013, trolig Regjeringen opprettholde nivået på støtten lovet i som følge av korrupsjon. Bistand finansierer 65 Tokyo til og med 2017, må vi se en tydeligere vilje pst. av statsbudsjettet. til endring og en større handlekraft enn det vi har På den positive siden er det etablert en del sett under den foregående afghanske regjeringen. effektive nasjonale utviklingsprogram, og sosiale Bistanden vil gå til tre hovedområder: utviklingsindikatorer viser noe forbedring. Lavere – godt styresett – med vekt på menneskerettig- fødselstall og spedbarnsdødelighet er resultat av heter og kvinners stilling blant annet utvikling innen helse og utdanning. – utdanning Økonomisk vekst bedrer generelt folks levekår, – landsbygdutvikling. men i 2013 har jobbveksten bremset som følge av den svekkede økonomien. Mens fem millioner Norge bidrar også til finansieringen av afghansk flyktninger har vendt tilbake, bor det fremdeles politi og sikkerhetsstyrker. Korrupsjonsbekjem- 2,7 millioner i nabolandene. I tillegg er en halv pelse er et gjennomgående fokus for all norsk million internt fordrevne. bistand. Norge vil videreføre bistanden til provin- Utdanning er blant de fem oftest nevnte årsa- sen Faryab på et høyt nivå. ker til at landets innbyggere mener at det går Bistanden til Afghanistan er forbundet med en fremover i Afghanistan. Tallet på elever under betydelig risiko både når det gjelder måloppnå- utdanning i 2013 var mellom 7,4 og 10,5 millioner else og god forvaltning. Det arbeides kontinuerlig hvorav 41 pst. var jenter. I 2001 var om lag en mil- for å håndtere og redusere risikoen både på poli- lion barn i skole og nesten ingen jenter. tisk og administrativt nivå. Evalueringen av bistan- På menneskerettighetsfeltet er det fremdeles den til Afghanistan 2001–2011 ligger til grunn for store utfordringer. Mange arresteres vilkårlig og videre bistandsinnsats. Rapporten konkluderte straffefrihet er utbredt. Rettsvesenet er dysfunk- med at Norge har støttet opp under afghanske pri- 2014–2015 Prop. 1 S 149 Utenriksdepartementet oriteringer og i samsvar med norske prioriterin- misk utvikling er startet opp. Norsk næringsliv er ger. Samtidig påpekte den flere utfordringer med på veg inn i Myanmar, med Telenor og Statoil i å drive bistand i konflikt. spissen. I tråd med vedtak i Stortinget februar 2014 om Representantforslag 8:12 S 2013–2014, har Regje- ringen besluttet å gjennomføre en helhetlig gjen- Pakistan nomgang av Norges innsats i Afghanistan. Utgif- Den fredelige og demokratiske overgangen fra ett tene til gjennomgangen vil bli fordelt mellom For- sivilt styre til et annet i 2013 var positivt og skapte svarsdepartementet og Utenriksdepartementet. håp om sterkere politisk stabilitet. Til tross for Utenriksdepartementets andel tas fra kap. 165 dette er pessimismen med hensyn til utviklingen Forskning, kompetanse og evaluering, post 01 fremdeles betydelig. Befolkningen har for en stor Driftsutgifter. del mistet troen på den pakistanske stat, politi- Afghanistan er valgt som et fokusland innenfor kerne og det politiske systemet. Landet har store kategorien sårbare stater. utfordringer knyttet til respekt for menneskerettighetene. Det er bekymringsfullt at store deler av rettskjeden som skal forhindre brudd på mennes- Myanmar kerettigheter og pakistanske lover, ikke fungerer Mye har gått i riktig retning i Myanmar de siste tilfredsstillende. Dårlig styresett påvirker målopp- par årene, selv om store utfordringer gjenstår. nåelsen i alle sektorer. Korrupsjonen er omfat- Fredsprosessen beveget seg fremover høsten tende. På Transparency Internationals indeks 2013, ved at myndighetene og lederne for de over persepsjoner av korrupsjon for 2013 ble etniske gruppene møttes i Kachin-staten og ble Pakistan rangert som verdens 50. mest korrupte enige om å fortsette dialogen om en nasjonal land, nr. 127 av 177 land. våpenhvile og oppstart av politisk dialog. Det er Vedvarende terroranslag og økende sekterisk håp om å enes om dette i løpet av de nærmeste vold svekker befolkningens sikkerhet og mulighe- månedene. Norge har støttet aktivt opp om freds- tene for sosial og økonomisk utvikling. Etter en prosessen gjennom Myanmar Peace support Initi- periode med svak bedring siden 2010, dreide ative og Peace Donor Support Group. Forhandlin- utviklingen i negativ retning fra og med 2013. Det gene styres av Myanmar selv, men fra norsk side er frykt for at avviklingen av NATOs ISAF-opera- har vi tatt en lederrolle i å samle internasjonal sjon i Afghanistan i desember 2014 skal føre til støtte for prosessen og å åpne tidligere konflikt- mer vold i Pakistan. områder hvor man har oppnådd våpenhvileavtaler Ifølge Verdensbanken er Pakistan et lavere for bistand. Til tross for enorme fremskritt i middelinntektsland. Statsminister Sharifs regje- reformprosessen de siste årene, er det fortsatt ring satte økonomisk gjenoppliving på toppen av store utfordringer og mye reformarbeid som gjen- dagsordenen da den kom til makten i mai 2013. står. Særlig har situasjonen for Rohingya-musli- For å stimulere den økonomiske veksten ønsker mene i Rakhine-staten og vold mellom muslimer regjeringen å privatisere statseide selskaper. I og buddhister får oppmerksomhet fra det interna- dette ligger det imidlertid høy risiko for korrup- sjonale samfunn. Å finne gode og varige løsninger sjon. Det har dog vært større vekst i industrisek- på de mange konfliktene med de etniske grup- toren enn antatt, og prognosene for økonomisk pene blir svært viktig og krevende i tiden som vekst for budsjettåret 2013/14 er oppjustert til 2,8 kommer. 2014 er også et viktig år for Myanmar pst. Likevel peker en rekke indikatorer for sosial pga. ASEAN-formannskapet, den pågående folke- utvikling, menneskerettigheter, kvinners rettighe- tellingen og forberedelser til det viktige valget i ter og likestilling enten nedover eller forblir på 2015, herunder en komplisert og viktig prosess stedet hvil. 49 pst. av befolkningen lever under fat- med den politiske opposisjonens krav om grunn- tigdomsgrensen og 21 pst. av befolkningen lever lovsendringer. Myanmar er valgt som et fokusland på mindre enn USD 1,25 per dag. Pakistan ligger innenfor kategorien land i utvikling med økende ikke an til å oppnå tusenårsmålene om utdanning vekt på næringsliv, ressurs- og inntektsforvalt- for alle og heller ikke målet om å redusere barne- ning. I tillegg til støtte til demokratisering og fred dødeligheten. Pakistan har også svært store utfor- har Norge også startet opp et mer langsiktig sam- dringer med hensyn til likestilling. arbeid innenfor sektorer hvor Myanmar ønsker Problemene Pakistan står overfor kan ikke samarbeid med oss og hvor vi har spesiell kompe- løses uten internasjonal støtte. Regjeringen legger tanse og relevante erfaringer, særlig naturressurs- derfor opp til at bistandssamarbeidet videreføres i forvaltning, energi, klima og miljø samt økono- 2015 på omtrent samme nivå som i 2014 og med 150 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet de generelle prioriteringer som framgår av regje- toren. Det rapporteres om utstrakt bruk av vold ringserklæringen. Det legges til grunn at Norge og trusler mot menneskerettighetsforkjempere. som en liten giver ikke alene kan forvalte pro- Den største utfordringen når det gjelder man- grammer som krever sterke kontrollmekanismer glende respekt for menneskerettigheter er syste- for å forhindre korrupsjon og ineffektiv bruk av matisk diskriminering og overgrep mot kvinner. bistandsmidler. For å styrke effektivitet og kon- Det er et økende engasjement med krav om bedre troll reduseres derfor antall samarbeidsområder beskyttelse og straffeforfølgelse av overgripere og kanaler. Stat-til-stat samarbeidet avvikles i fra det sivile samfunn og nepalske media. De vik- hovedsak i løpet av 2015. Flere enkeltprosjekter tigste satsingsområdene for det norske utviklings- med partnere i det sivile samfunn avvikles også. samarbeidet med Nepal er støtte til godt styresett, Målet er å konsentrere seg om noen få profesjo- ren energi og utdanning. I tillegg kommer støtte nelle samarbeidspartnere som har de samme prio- til klimatilpasning, kvinner/likestilling, mennes- riteringer som Norge, og som har god kontroll på kerettigheter og kultur. sin virksomhet. Bistanden vil i 2015 bli konsen- Norge har et langsiktig engasjement i Nepal trert om godt styresett inkludert rettsstaten, og har god landkunnskap og lang erfaring med å utdanning med vekt på kvinner og jenter, fremme arbeide i landet. Norge har også bred kontaktflate av menneskerettigheter, kvinner og likestilling, og mot myndighetene i Nepal noe som gir grunnlag landsbygdutvikling. Arbeidet for å bedre mødre- for tett oppfølging og dialog. Nepal er valgt som et og barnehelse, FNs tusenårsmål 4 og 5, viderefø- fokusland innenfor kategorien land i utvikling res gjennom støtte over kap. 169. Støtte til kultur- med økende vekt på næringsliv, ressurs- og inn- tiltak bevilges over kap. 160. tektsforvaltning.

Nepal Bangladesh Den viktigste politiske begivenheten i Nepal i Den politiske situasjonen i Bangladesh er preget 2013 var avholdelse av valg til grunnlovgivende av motsetningene mellom regjeringen og opposi- forsamling 19. november. Valgdeltakelsen var his- sjonen. Det sittende regjeringspartiet Awami Lea- torisk høy på over 70 pst. og resulterte i en fler- gue beholdt makten etter parlamentsvalget i tallsregjering av de to største partiene, Nepali januar 2014 mye på grunn av at det største opposi- Congress og Communist Party of Nepal og Uni- sjonspartiet boikottet valget. Bangladeshisk poli- fied Marxist Leninist. En av utfordringene for den tikk er preget av svak parlamentarisk kultur, dår- nye grunnlovsforsamlingen vil være å bli enige lig fungerende rettsvesen og politisering av byrå- om landets nye føderale struktur. Integreringen kratiet. av de tidligere maoistsoldatene i den nepalske Veksten i brutto nasjonalprodukt var ifølge hæren ble formelt avsluttet i august 2013 og en den asiatiske utviklingsbanken i 2013 på 6 pst. viktig del av fredsprosessen etter borgerkrigen Veksten har ligget på 5-7 pst. de siste 20 årene og (1996–2006) er ferdigstilt. Bangladesh er ikke lenger avhengig av bistand. Nepal er et av de fattigste landene i Asia. Vek- Til tross for generalstreiker og transportblokader sten i brutto nasjonalprodukt var ifølge den asia- økte landets eksport med 16 pst. i 2013. Klær tiske utviklingsbanken på 3,6 pst. i 2013. Dette er utgjør om lag 80 pst. av eksporten fra Bangladesh. en nedgang fra 2012 og skyldes blant annet ned- De største hindringene for høyere vekst er kor- gang i avlingene i jordbruket. Det er imidlertid rupsjon, lavt utdanningsnivå, energiunderskudd, flere positive trekk i den økonomiske situasjonen i dårlig infrastruktur og lav andel av yrkesaktive Nepal, med økte skatte- og tollinntekter, redusert kvinner. statsgjeld, økte valutareserver og økning i uten- Bangladesh har de siste 20 årene hatt stor fat- landske investeringer. Forventet vekst i 2014 er tigdomsreduksjon, redusert barne- og mødredø- 4,5 pst. Hovedutfordringene i Nepals økonomi er delighet, økt skoledeltakelse, særlig for jenter, dårlig utbygd infrastruktur som veg og elektrisitet bedre helse og ernæring, redusert befolknings- og en svak industrisektor. Utbygging av Nepals vekst og økt levealder. Landet er blitt nær selvfor- vannkraftressurser vil kunne bidra til økonomisk synt med mat og mestrer flom og andre naturka- utvikling. Utbygging vil være avhengig av betyde- tastrofer bedre. lige utenlandske innvesteringer. Bangladesh vil trolig i løpet av 5-10 år være et Menneskerettighetssituasjonen har det siste mellominntektsland. Inntektsfordelingen er imid- året utviklet seg i negativ retning med økende inn- lertid fortsatt svært skjev og fattigdom og unde- blanding fra politiske partier i politi- og justissek- rernæring er fortsatt utbredt. 2014–2015 Prop. 1 S 151 Utenriksdepartementet

Menneskerettighetssituasjonen har forverret nen. Både FN-styrkene og den internasjonale sta- seg i løpet av 2013. Ytringsfriheten er truet og dis- biliseringsstyrken trakk seg ut i 2012 etter ønske kriminering av religiøse og etniske minoriteter er fra Øst-Timor. utbredt. Det norske utviklingssamarbeidet er konsen- Norsk støtte til Bangladesh går til næringsret- trert om naturressursforvaltning, godt styresett tede tiltak, kvinner, likestilling, klima og miljø. og kvinners- og barns rettigheter. Programmene innen energisektoren ble avsluttet i 2013. Et samarbeid innen fiskerisektoren forberedes for opp- Sri Lanka start i 2014. Den politiske utviklingen i Sri Lanka er bekymringsfull. Regimet har utviklet seg i autoritær retning og har ikke vist fremgang i arbeidet for å Vietnam komme frem til en politisk løsning som er aksep- er en ettpartistat styrt av det vietnamesiske kom- tabel for landets minoriteter. Demokratiske insti- munistpartiet. Den politiske situasjonen er stabil tusjoner og grunnleggende rettsstatsprinsipper er og landets ledelse prioriterer videreføring av øko- svekket, ytringsfriheten er under press og landet nomiske reformer, økonomisk vekst, fattigdoms- har alvorlige utfordringer når det gjelder mennes- reduksjon og bevaring av enheten i landet. Men- kerettighetene. En rekke angrep på kristne og neskerettighetssituasjonen er forbedret på visse muslimske minoriteter har det siste året skapt områder de siste 15 årene, særlig gjelder dette betydelig religiøs uro, og samfunnet er preget av temaer knyttet til økonomiske og sosiale rettighe- dyp mistillit. I lys av denne utviklingen, og gitt at ter. Bildet er derimot mer utfordrende hva gjelder Sri Lanka er et mellominntektsland, har norsk utviklingen av politiske og sivile rettigheter i langsiktig bistand til landet blitt redusert de siste senere år. Vietnam oppnådde status som mello- årene. Overordnede mål for norsk bistand til Sri minntektsland i 2011, og har hatt en stabil økono- Lanka vil fortsatt være å medvirke til politisk løs- misk vekst. Vekstraten, 5,4 pst. i 2013, var imidler- ning, nasjonal forsoning, demokratisering og styr- tid den laveste siden 1999, bl.a. fordi nødvendige king av menneskerettighetene. strukturelle reformer har tatt lengre tid enn forutsatt. Fattigdommen, både i byene, på landsbygda og særlig blant etniske minoriteter, er fortsatt Indonesia betydelig og den positive trenden i fattigdomsbe- er verdens tredje største demokrati og med 240 kjempelse ble svekket i 2012. millioner innbyggere har landet verdens største Norsk bilateral bistand til Vietnam over regi- muslimske befolkning. onbevilgningen er redusert i de senere år, og er i Landet gjennomførte i 2014 vellykkede parla- tråd med Vietnam-strategien, dreid over på faglig ments- og presidentsvalg. Landet har utfordringer og institusjonell bistand, med særlig vekt på områ- med korrupsjonsbekjempelse og økende antall dene naturressursforvaltning, klima- og miljø, og angrep mot religiøse minoriteter, men er et stabilt næringslivssamarbeid. Et større samarbeid innen demokrati i økonomisk og sosial fremgang. Indo- skog er startet opp gjennom klima- og skogbevilg- nesia er ett av verdens største skogland og er ningen. Norge har vært en sentral bidragsyter til blant landene med størst utslipp av klimagasser i arbeidet med Ett FN på landnivå. Forhandlinger verden, hvorav 80 pst. kommer fra avskoging og om en EFTA-frihandelsavtale med Vietnam ble oppdyrking av torvmyrer. Samarbeidet med Indo- formelt lansert i juni 2012. nesia skjer over flere ulike bevilgninger og innenfor en rekke sektorer. Sekretariatet for ASEAN ligger i Jakarta, og landet spiller en viktig rolle i å Kina fremme regionale prosesser. Kinas nye ledelse under president Xi Jinping sta- Til tross for høy økonomisk vekst, 8,3 pst. i ket ut kursen under den viktige Tredje plenums- 2012, er Øst-Timor fortsatt ett av verdens mest fat- sesjonen i kommunistpartiets 18. Sentralkomité tige land. Forventet levealder har økt, barnedøde- som ble avholdt i november 2013. Styrking av par- ligheten er redusert, og stadig flere barn går på tidisiplin, mindre byråkrati, større grad av mar- skolen. Opprettelsen av et petroleumsfond etter kedsstyring og styrkede mekanismer for miljø- norsk modell danner et godt grunnlag for fremti- vern var de viktigste stikkordene fra Tredje Ple- dige generasjoner. I 2012 ble det gjennomført fre- num. Det ble også gitt tydelige signaler om delige valg av ny president og nytt parlament med reform av justissektoren og en noe større rolle for 38 pst. kvinneandel; den høyeste andelen i regio- sivilt samfunn. Reformagendaen er ambisiøs og 152 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet går lengre enn Kinas 12. nasjonale femårsplan beidet kan gjennomføres i henhold til de opprin- (2011–2015). nelige avtalene. Etablerte bånd på ikke-politisk De tre hovedprioriteringene er: nivå videreføres imidlertid, og faglig samarbeid – dreining av produksjonen i retning av mer pågår. Verdien av langsiktig samarbeid vises tyde- innenlandsk forbruk og minket eksportavhen- lig i situasjonen vi er inne i. gighet – mer bærekraftig vekst basert på en grønnere økonomi Regionalt samarbeid og regionale – bedret fordeling mellom rike og fattige, mel- integrasjonsprosesser lom by og land, og mellom de østlige og vest- får stadig større betydning i Asia. En sterk driv- lige deler av landet kraft bak et styrket regionalt samarbeid er behovet for økonomisk samarbeid og frihandelsmeka- Xis posisjon er blitt styrket. I tillegg til å være par- nismer. Økt regional integrasjon er også viktig tiformann, president, og leder av militærkommi- med tanke på å utjevne økonomiske forskjeller sjonen, leder han nå også de nyoppnevnte komite- mellom landene for å sikre en stabil politisk og ene for hhv. reform og sikkerhet. Han har fått økonomisk utvikling i regionen som helhet. Regje- anerkjennelse for den profilerte antikorrupsjons- ringen ønsker å bidra til denne utviklingen ved å kampanjen med innstramminger på bred front støtte opp om og knytte Norge sterkere opp mot hva gjelder bruk av offentlige midler og flere høy- regionale fora og integrasjonsprosesser. Norge profilerte ledere under etterforskning for korrup- sluttet seg i 2013 til Traktaten for vennskapelige sjon. forbindelser med ASEAN8 og lanserte i august Den kinesiske økonomien vokste iht. offisielle 2014 en felleserklæring med ASEAN om tettere kinesiske tall med 7,7 pst. i 2013, dette er noe ned samarbeid. fra tidligere år. En noe svakere vekst reflekterer både at kredittveksten har sunket noe og at eksportmarkeder fortsatt er lave. Samtidig har Mål man foreløpig ikke lykkes i å «rebalansere» øko- Målet for Norges samarbeid med land i Asia og nomien såpass at innenlands forbruk kan ta over støtte til regionale tiltak gjennom regionbevilgnin- for sviktende eksportmarkeder. Den lavere for- gen er å bidra til fattigdomsbekjempelse, demo- ventingen i vekst under nåværende femårsplan er krati, godt styresett, menneskerettigheter samt i stor grad begrunnet av miljø- og klimahensyn. kvinners rettigheter og likestilling. Bevilgningen Den ekstreme forurensningen av luft, vann og skal brukes til å støtte opp om: jord har forårsaket tusenvis av demonstrasjoner i – Fattigdomsbekjempelse Kina hvert år, og problematikken har høy opp- – Godt styresett, menneskerettigheter, kvinners merksomhet hos landets myndigheter og media. rettigheter, likestilling og demokratibygging Her, som på andre områder, er tilsynelatende den – Utdanning største utfordringen for myndighetene selve – Regional stabilitet implementeringen av lover og forskrifter, ikke eta- – Næringsutvikling og landsbyutvikling (Afgha- bleringen av regelverket. nistan) Menneskerettighetssituasjonen fortsetter å – Klima, miljø og bærekraftig naturressursfor- være bekymringsfull, og enkeltsaker får valtning, inkludert Olje for Utvikling. regelmessig internasjonal oppmerksomhet. Kina henretter flere mennesker enn resten av verden til sammen, men antallet henrettelser antas likevel Rapport 2013 å ha gått betydelig ned i løpet av siste tiårsperiode. Norges bistand over denne bevilgningen ble i Samtidig som Kommunistpartiet står uomtvistelig 2012 benyttet til å støtte opp under godt styresett, over staten og dens institusjoner, inkludert retts- klima, miljø og fattigdomsbekjempelse. Dette apparatet og domstolene, pågår det rettsreformer inkluderte støtte til tiltak for kvinner og likestil- av betydning. Ny straffeprosesslov og mentalhel- ling, demokrati og menneskerettigheter, olje for selov er innført, og legger til rette for bedre utvikling, energi, utdanning, helse samt økono- rettsvern på disse områdene. misk utvikling. Det ble også gitt støtte til regio- Bilateralt ser vi fortsatt virkningene av freds- nale tiltak. prisen i 2010. Bilaterale politiske besøk er ikke gjennomført siden 2010, og heller ikke de overordnede styringsmøtene innen utviklingssamar- 8 Association of Southeast Asian Nations 2014–2015 Prop. 1 S 153 Utenriksdepartementet

ringssystem for valg. Valgkommisjonen ble der- Godt styresett med for første gang i historien i stand til å analy- I Afghanistan har Norge fortsatt en bred tilnær- sere valgmønstre og velgeroppmøte. Norge sam- ming til å fremme godt styresett. En viktig kanal arbeidet med United Nations Office for Drugs and har tidligere vært UNDP/LOTFA9 som betaler Crime om styrking av rettssikkerheten i Punjab- lønn og utdanner politifolk. LOTFA mottok imid- provinsen. Gjennom en menneskerettighetsorga- lertid ikke bistand fra Norge i 2012 og 2013 på nisasjon ble det også gitt støtte til rettshjelp for grunn av korrupsjonsmistanker. Forholdene er nå kvinner. avklart og støtten er gjenopptatt i 2014. Demokra- Norge var en av initiativtakerne til opprettel- tiutvikling forblir et viktig satsningsområde. sen av givernes Anti-Corruption Action Group. Norge støtter den afghanske valgkommisjonen via Målet er å forsterke anti-korrupsjonsinnsatsen og UNDP slik at kommisjonen skal bli i stand til å stimulere samfunnsmessig krav om innsyn, åpen- gjennomføre presidentvalget i 2014 og parla- het og ansvarlighet fra myndighetshold. mentsvalget i 2015. Prosjektet er primært et insti- I Nepal har Norge siden 2008 støttet det nasjo- tusjonsbyggingsprosjekt, men skal også bidra til nale desentraliseringsprogrammet med totalt 80 økt kunnskap om demokrati samt økt valgoppslut- mill. kroner. Gjennom programmet er det etablert ning. lokale institusjoner og rådgivningsgrupper i alle Godt styresett inngår også i flere prosjekter Nepals 3 915 landsbyer og 58 bykommuner. Pro- under Verdensbankens flergiverfond (ARTF). Det grammet har styrket lokalbefolkningens delta- ble i 2013 inngått ny treårsavtale på 750 mill. kro- kelse i planlegging på lokalt nivå og lokale ner. ARTF støtter driftsbudsjettet til staten, samt myndigheters tjenesteyting overfor befolkningen programmer innen styresett, utdanning og andre er forbedret. områder. Under Solidaritetsprogrammet ble Det er gitt støtte til arbeidet med ny grunnlov 31 000 lokale utviklingsråd etablert for å støtte gjennom UNDP sitt program «Support for Partici- styrking av styresett. Medlemmene får opplæring patory Constition Building in Nepal». Program- og praktisk trening i organisasjonsarbeid. met har bl.a. samlet arkivmateriale fra den første Norsk bistand til utvikling av sivilt samfunn grunnlovgivende forsamlingen, 2008–2012, for å bidrar til at folk blir bedre kjent med sine rettighe- oppsummere erfaringer fra det arbeidet. Det er ter og bedre i stand til å kreve og praktisere dem. også gitt støtte til International Institute for Demo- Støtten til norske og internasjonale frivillige orga- cracy som gir teknisk støtte til grunnlovforsamlin- nisasjoner fører til gode resultater. Det er blant gens arbeid med ny grunnlov. annet opprettet ungdomsråd med 30 000 delta- Norge har i perioden 2010–2015 gitt 15 mill. kere. Offentlig forvaltning på distrikts- og provins- kroner til et flergiverfond i regi av Verdensbanken nivå er styrket. De siste to årene har flere tusen for å forbedre offentlig finansforvaltning på nasjo- offentlig ansatte fått opplæring på en rekke områ- nalt nivå. Nepals finansdepartement fikk gjennom der. Den norskstøttede Aga Khan-stiftelsen rap- fondet støtte til å opprette en sentral bankkonto porterte for 2013 at deres arbeid med lokale for utbetalinger. Tidligere var det om lag 10 000 landsbyråd var så vellykket at myndighetene har ulike bankkonti. Alle 75 distrikter i Nepal ble i integrert metodene i større nasjonale program- løpet av 2013 knyttet opp mot den sentrale bank- mer. Sivilt samfunn støttet av norske midler gir kontoen. Det er også gitt støtte til kapasitetsbyg- opplæring i sosial revisjon og ansvarlighet og det ging av Nepals Riksrevisjon gjennom fondet, og rapporteres at slik innsats motvirker korrupsjon. kvaliteten på rapportene fra den nepalske riksrevi- I Myanmar har Norge støttet opp om imple- sjonen er blitt bedre. menteringen av myndighetenes reformprogram For å styrke arbeidstakeres rettigheter støtter gjennom kapasitetsbygging og ekspertrådgivning Norge den internasjonale arbeidstakerorganisa- til planleggingsdepartementet på økonomisk sjonens (ILO) arbeid i Bangladesh. Den politiske reform og samarbeid med den internasjonale situasjonen i Bangladesh i 2013 med generalstrei- arbeidstakerorganisasjonen (ILO) knyttet til fag- ker og blokader har gjort at de fleste planlagte foreningsloven. aktivitetene i prosjektet ble igangsatt i 2014. Den Norge støttet i 2013 gjennomføringen av valget norske støtten vil gå til tilrettelegging av dialog i Pakistan. Mottaker av støtten var Election mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndig- Commission of Pakistan gjennom UNDP. Støtten hetene, til å sikre anstendige arbeidsforhold, orga- gjorde det mulig å utvikle og benytte et nytt sty- nisasjonsfrihet og kollektiv forhandlingsrett. Det er et særlig fokus på kvinner og yngre arbeidsta- 9 Law and Order Trust Fund Afghanistan kere. 154 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

I Sri Lanka har Norge gjennom støtte til anti- korrupsjonsprosjekter bidratt til økt bevissthet og Klima, miljø og bærekraftig utvikling kunnskap om antikorrupsjon og prinsipper for Hovedfokus for samarbeidet med Myanmar er godt styresett blant folkevalgte og offentlige naturressursforvaltning, energi og miljø/klima, i ansatte. Et parlamentarikernettverk mot korrup- tillegg til fortsatt sterkt fokus på fred og forsoning sjon er blitt opprettet med norsk støtte. Gjennom og den politiske og økonomiske reformprosessen. støtte til utdanning av journalister har Norge med- Kontakter har blitt etablert, og samarbeid igangsatt virket til økt profesjonalisering i mediebransjen og knyttet til kapasitetsbygging innen miljø, vannkraft forbedret yrkesetikk. og Olje for utvikling. Kapasitetsbygging prioriteres I Indonesia var målet for den norske innsatsen svært høyt av myndighetene, og Norge spiller en å bidra til myndighetenes kamp mot korrupsjon. viktig rolle ved å bidra til å møte dette behovet. Gjennom norsk støtte til UNODC (FNs program Norge leder sektorarbeidsgruppen på miljø i sam- for narkotika og kriminalitet) styrkes rettsvesenet arbeid med UN HABITAT. Institusjonssamarbeidet og de nasjonale institusjonene som bekjemper mellom Klima- og miljøverndepartementet (KLD) korrupsjon. Antikorrupsjons-enheter er styrket til og Myanmars Miljø- og skogdepartement startet bedre å kunne gjennomføre etterforskning av for alvor opp i 2013, med fokus på kapasitetsbyg- skogkriminalitet og hvitvasking av midler. Via ging innen biodiversitet og nasjonalparkforvalt- UNDP støtter Norge også programmet Access to ning, vannforvaltning, verdensarv og samarbeid Justice som er en del av Indonesias utviklingsstra- med sivilt samfunn. Norsk bistand bidro i 2013 tegi. Ni offentlige klagemekanismer er satt opp også til utarbeidelse og ferdigstillelse av et REDD+ som pilotprosjekter og opplæring innen rettshjelp Readiness Roadmap, som legger grunnlaget for et er en viktig komponent. Samarbeid mellom Uni- nasjonalt REDD-program i Myanmar versity of Gadja Mada og universitetene i Oslo og I Bangladesh var målet for norsk støtte å redu- Agder innen demokrati- og velferdsutvikling, sere katastrofesårbarhet gjennom kapasitets- og bidrar til økt bevissthet gjennom felles forsknings- kompetansebygging. Norge støtter «Comprehen- prosjekter og studentutveksling. sive Disaster Management Program»i regi av I Øst-Timor videreførte Norge sin støtte til UNDP med 100 mill. kroner i perioden 2010–2014. FNs programmer innen kapasitetsbygging av jus- Programmet er forankret i myndighetsstrukturer tissektoren, styrking av parlamentet og program sentralt og lokalt. Bangladesh har oppnådd bety- for å fremme barns og kvinners rettigheter. Pro- delig reduksjon i skadeomfang og antall grammene har ført til mer effektivitet innen justis- omkomne etter naturkatastrofer. Programmet er sektoren og bedre tilgang til justissektoren for viktig i arbeidet med å skape en helhetlig politikk utsatte grupper. Den norske støtten til parlamen- innen katastrofeforebygging. Gjennom arbeid tet har særlig fokusert på å styrke parlamentarike- lokalt har tre millioner mennesker, hvorav halv- res kompetanse innen budsjettarbeid, teknisk inn- parten kvinner, fått redusert sårbarhet for sikt i utarbeidelse av reguleringer og holdnings- katastrofer. Over 100 millioner mennesker har fått rettet arbeid for å fremme åpenhet og demokrati. tilgang til et tidlig katastrofevarslingssystem i Gjennom norske bilaterale bidrag til Ett FNs samarbeid med mobiltelefonoperatører. andre felles landprogram i Vietnam (2012 – 2016) I Sri Lanka har Norge støttet tiltak som bidrar har Norge også støttet arbeidet med grunnlovsre- til anvendelse av renere produksjonsmetoder og form, i tillegg til kompetansebygging og styrking mindre forurensing bl.a. gjennom opplæring av av kunnskapen om FNs sentrale menneskerettig- bedriftsledere i effektiv energibruk for industriell hetskonvensjoner hos vietnamesiske myndighets- produksjon. Norsk støtte til 240 økologiske land- personer. Oppfølgingen av grunnlovsreformen i bruksprodusenter har bidratt til at de har økt pro- Vietnam ble fullført i 2013. FN bidro i arbeidet med duksjonen sin med nesten 40 pst. grunnlovsrevisjon og ikke minst med å gjøre det til Klima- og skoginnsatsen i Indonesia omtales i en mer åpen og inkluderende prosess, med et sær- Klima- og miljødepartementets budsjettproposi- lig fokus på menneskerettigheter, minoriteter, sjon, under kap. 1482. Det rapporteres om at ekstrem fattigdom og helse. Flere forslag til arbeidet med kartlegging av arealbruken har ført endringer ble gjenstand for en overraskende åpen til en anerkjennelse av urfolks- og lokalsamfunns og bred debatt og skapte et relativt stort engasje- rettigheter og deltakelse. Den norske støtten til ment hos befolkningen. Den nye grunnloven, ved- REDD+ arbeidet med reformer i skog- og arealfor- tatt i november 2013, fikk et eget kapitel om men- valtningen kan bidra til å hindre menneskerettig- neskerettigheter, men innebærer likevel i praksis hetsbrudd, løse landkonflikter samt styrke rettsta- få nye endringer av betydning for landets styresett. ten og demokratiet. 2014–2015 Prop. 1 S 155 Utenriksdepartementet

Målet for den norske støtten til Vietnam innen klima- og miljøspørsmål er bl.a. å styrke Vietnams Kina evne til å forebygge og håndtere naturkatastrofer, Miljø og klima er den største sektoren i det norsk- og å øke bevisstheten om miljø- og klimautfordrin- kinesiske samarbeidet. Den største avtalepartner i ger i landet. Klima- og miljøutfordringer i Vietnam Kina er Ministry of Commerce (MOFCOM), som er synlig i media og står høyt på den politiske ansvarlig departement for Kina som bistandsmot- agendaen, hvilket kan indikere at bevisstheten om taker og bistandsaktør. Miljø/klima-samarbeidet klima- og miljøutfordringer er høynet. Den andre har pågått siden midten av 90-tallet og reguleres fasen av det institusjonelle samarbeidet mellom av en MoU mellom KLD og Kinas miljødeparte- norske fagmiljøer og Vietnam National University ment (MEP). I denne spesifiseres det at prosjekter kommet i gang og tekniske og menneskelige samarbeidet skal bidra til styrking av miljølovgiv- ressurser for å respondere på geo-katastrofer i Ha ningen i Kina samt kapasitetsbygging for Kinas Giang-provinsen er styrket. Et konkret eksempel implementering av internasjonale miljøavtaler. er installasjon av måleutstyr for tidlig varsling om Prosjektsamarbeidet inkluderer temaer som katastrofer forårsaket av regn. Et annet tiltak er kvikksølvutslipp, biodiversitet og klima, håndte- opplæring av personell, inkludert master- og PhD- ring av farlig avfall, sekundære og regionale luft- studenter, i installeringen av overvåkingsutstyr. forurensninger, implementering av Stockholms- Målet for den norske støtten til Vietnam innen konvensjonen om organiske miljøgifter, miljørisi- klima- og miljøspørsmål er bl.a. å styrke Vietnams kohåndtering, biodiversitet, samt miljøutfordrin- evne til å forebygge og håndtere naturkatastrofer, ger i havsbruksnæringen. og å øke bevisstheten om miljø- og klimautfordrin- Samarbeidet innen velferdsutvikling og sam- ger i landet. Klima- og miljøutfordringer i Vietnam funnsmodeller er den andre hovedpilaren for det er synlig i media og står høyt på den politiske faglige samarbeidet med Kina. Norge har i 2013 agendaen, hvilket kan indikere at bevisstheten om bidratt til å støtte samarbeid mellom kinesiske klima- og miljøutfordringer er høynet. Den andre myndigheter og internasjonale fagmiljøer i regi av fasen av det institusjonelle samarbeidet mellom FN-systemet (UNDP) samt bidratt til videreføring norske fagmiljøer og Vietnam National University av mangeårig faglig samarbeid mellom norske og er kommet i gang og tekniske og menneskelige kinesisk fagmiljøer, inkludert NIBR og FAFO på ressurser for å respondere på geo-katastrofer i Ha norsk side. Prosjektene bidrar til å fremme kapasi- Giang-provinsen er styrket. Et konkret eksempel tetsutvikling, bærekraftig utvikling og økonomisk er installasjon av måleutstyr for tidlig varsling om fordeling i Kina. katastrofer forårsaket av regn. Et annet tiltak er Norge støttet i 2013 China Council for Interna- opplæring av personell, inkludert master- og PhD- tional Cooperation on Environment and Develop- studenter, i installeringen av overvåkingsutstyr ment (CCICED), en kinesisk tenketank med inter- stasjoner for nedbørsmålinger. I Ta Bac Mi-dis- nasjonal deltakelse som gir råd til det kinesiske triktet har lokalsamfunnet fått styrket sine kunn- topplederskapet innen miljø- og utviklingsspørs- skaper om den lokale effekten av jordskjelv og mål. CCICED ble opprettet etter Rio-toppmøtet i oversvømmelser på nærmiljøet og står dermed 1992, og Norge har bidratt med grunnstøtte siden bedre rustet til å kunne håndtere slike naturka- oppstarten. Norge er i inngrep med Rådet på flere tastrofer. Det er også grunn til å anta at store spør- måter; ved kjernebidrag, gjennom at en nord- reundersøkelser har bidratt til økt bevisstgjøring mann er medlem av Rådet samt at flere eksperter hos befolkningen. bidrar til å utvikle studiene og anbefalingene ten- Gjennom et samarbeidsprosjekt med Bjerk- ketanken bidrar med. nessenteret, «Applying Norwegian Earth System in I Afghanistan fortsatte det norske samarbeidet Climate Change Scenario Development in Viet- med FAO og jordbruksmyndighetene med utvik- nam», har det vietnamesiske instituttet for meteo- ling av mer effektive og miljøvennlige metoder for rologi og hydrologi (IMHEN) fått styrket sin fag- bekjempelse av skadedyr og sykdommer innen lige kapasitet og innsikt i klimatiske landbruket. Fagfolk er utdannet og det er etablert utviklingstrekk i Vietnam, spesielt hva angår demonstrasjonsfelt for bønder i flere provinser. monsuner og nedbørsmønstre i denne forbindelse. Den norske Afghanistankomiteen fortsatte sitt Norge, ved Klima- og miljødepartementet, er også arbeide med skogplanting og vern mot erosjon og en viktig bidragsyter til oppfølgingen av UN REDD- flom i nord-Afghanistan. initiativet om bevaring og beskyttelse av regnskog i I Pakistan har norske institusjoner gitt faglig Vietnam og nabolandene, i nært samarbeid med bistand innen kartlegging av risiko for jordskjelv FN og vietnamesiske myndigheter. og rasfare, opplæring innen beregning av fiskeri- 156 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet bestander, samt akkreditering og arbeid med ter. Norsk støtte har også gjort det mulig å sikre miljø- og biovitenskap. at opplæring om rettigheter til sårbare grupper blir en del av politiopplæringen i alle Pakistans fire provinser. Norsk støtte til kvinner og likestilling i Menneskerettigheter, kvinners og barns rettigheter og Afghanistan og Pakistan bevilges også over kap. likestilling 168. Kvinner og likestilling er et tverrgående tema som I Bangladesh er likestilling for kvinner styrket blir vektlagt i all støtte til utvikling i Afghanistan gjennom norsk støtte til grasrotorganisasjonen og Pakistan og i dialog med myndigheter og sam- Bangladesh Mahila Parishad som blant annet arbeidspartnere. I Afghanistan har Verdensban- arbeider for innføring av kjønnssensitiv budsjette- kens flergiverfond et betydelig fokus på kompe- ring av offentlige midler. Det er innført budsjetter tanseutvikling som er en av de viktigste forutset- som tar hensyn til likestilling i planlegging og allo- ningene for å styrke menneskerettigheter og like- kering av offentlige midler i 40 ministerier. Kvin- stilling. Frivillige organisasjoner rapporterer om ners rettsikkerhet er styrket gjennom støtte til god framgang i arbeidet med å fremme kvinners menneskerettighetsorganisasjonen Ain o Shalish økte samfunnsdeltakelse, kapasitet og kompe- Kendra (ASK) som arbeider for at voldsutsatte tanse. Kirkens Nødhjelp har støttet opprettelse av kvinner får bistand til advokat og til å fremme 75 lokale fredsråd bestående av over tusen kvinne- saker for rettsapparatet. Støtten har også gitt økt lige deltakere, samt dialog med 350 religiøse fokus på brudd på menneskerettigheter gjennom ledere om kvinners samfunnsdeltakelse. Flykt- ASKs overvåking av menneskerettighetssituasjo- ninghjelpen har siden 2010 blant annet nen for sårbare grupper som slumbeboere, den gjennomført 150 besøk til lokalsamfunn for å hinduistiske minoriteten i Bangladesh og mennes- mobilisere, gi kurs og styrke oppmerksomhet om kerettighetsforkjempere. menneskerettigheter. 30 radioprogrammer om I Indonesia var målet for den norske innsatsen familie- og arverett og kjønnsbasert vold ble pro- å styrke kvinners rettigheter og fremme deres dusert og sent over radio og TV. Flyktninghjelpen politiske deltakelse. Kvinners deltakelse i det poli- assisterte i 144 rettssaker om kjønnsbasert vold tiske liv er styrket, blant annet gjennom norsk og det ble gitt opplæring til 616 offentlige tjenes- støtte til Asia Foundation. Hittil har blant temenn. annet 450 kvinnelige parlamentarikere i prosjek- Hoveddelen av støtten til fremme av kvinners tets tre provinser blitt opplært innen lovutforming rettigheter og likestillingsspørsmål i Afghanistan og velgerkontakt m.m. 20 lover med innarbeidet går til UN Women. De har hatt et særskilt fokus kjønnsperspektiv er vedtatt i disse provinsene. på bekjempelse av vold mot kvinner, og har en vik- Støtten til den statlige kommisjonen for tig rolle i overvåkingen av loven mot vold mot bekjempelse av vold mot kvinner, Komnas Perem- kvinner. Manglende oppfølging av loven (en afg- puan, har ført til at en rekke institusjoner, her- hansk forpliktelse under givermøtet i Tokyo i under konstitusjonsdomstolen, samarbeider med 2012) var en av grunnene til at Norge kuttet Komnas Perempuan for å se på innholdet i nasjo- bistanden til Afghanistan for 2014 med 50 mill. nale lover og lokale forskrifter og konsekvenser kroner. Det lokale kvinnenettverket Afghan de har for kvinners rettigheter. Women’s Network (AWN) er strategisk partner Norsk støtte gjennom UN Women bidratt til at for Norge og fremmer kvinners rettigheter og Indonesias Ministry of Women’s Empowerment politiske deltakelse. har utarbeidet en handlingsplan for FN-resolusjon Norge støtter Pakistans «Human Rights 1325 for kvinner fred og sikkerhet. Commission». Kommisjonen er en aktiv deltaker i I Øst-Timor er 38 pst. av medlemmene i parla- den offentlige dialogen om menneskerettighets- mentet kvinner, og likestilling er en egen kompo- spørsmål. Organisasjonen utarbeider en årlig rap- nent i parlamentsprogrammet som Norge støtter i port, State of the Human Rights, om MR-situasjo- samarbeid med UNDP. Norge har støttet UN nen i Pakistan. Norsk støtte har videre gått til Womens program for å få kvinner og førstegangs- organisasjoner som arbeider med spesielt sårbare velgere aktive med i valgprosessen. Et statlig grupper, først og fremst kvinner og barn. Lærere, sekretariat for fremme av likestilling er nylig eta- fengselsansatte og advokater har gjennom denne blert. Den nye loven som kriminaliserer vold i støtten fått opplæring i barns rettigheter og hvor- hjemmet er vedtatt, og Norges støtte til lokale dan seksuelt rettede overgrep skal forhindres. Fri organisasjoner gjør dem i stand til å argumentere rettshjelp er i tillegg gitt i 140 saker og nettverk for reguleringer som implementerer denne. Kvin- for beskyttelse av barn er opprettet i fire distrik- ner og barn er svært utsatt for vold i hjemmet. 2014–2015 Prop. 1 S 157 Utenriksdepartementet

Norge bidrar til UNICEFs program for å beskytte Som en del av sektorprogrammet deltar Norge barn mot vold og utnytting. Barnevennlige i arbeidsgruppen for inkludering og likestilling, avdelinger er bygget på politistasjoner. Den nasjo- og har satt særlig fokus på behov for å styrke sat- nale kommisjonen for barn har fått styrket sin singen på funksjonshemmede barns rett til utdan- kompetanse til å ivareta hensynet til barn i utvik- ning. Økt oppmerksomhet er tydelig i diverse ling av nye lover og reguleringer. Kvinnelig entre- plandokumenter, men har foreløpig ikke gitt kon- prenørskap er en viktig komponent i et innenlands krete resultater i form av markant bedre tilgang. akvakulturprosjekt og bedret ernæring for barn Det viktigste virkemiddelet har vært rett til sti- vektlegges i prosjektet. I de to avsluttede energi- pend. programmene har kvinner vært prioritert i opplæ- Det ble også gitt støtte til en internasjonal kon- ringsplanene. feranse om kvalitet i utdanning i samarbeid med Målet for norsk støtte til Vietnam er bl.a. å Nepals skoledirektorat, Unicef, Unesco og en av styrke barns rettigheter og å styrke etniske mino- Nepals beste privatskoler. Lærere fra hele landet riteters og marginaliserte gruppers tilgang til kva- deltok. Det var anledning til å utvikle konkrete litetsutdanning og beskyttelse mot kjønnsbasert ferdigheter knyttet til blant annet undervisning av vold. Gjensidig besøk- og erfaringsutveksling ved naturfag og matematikk, kunstfag, høytlesning, barneombud Anne Lindboe og vietnamesiske tidlig læring, bruk av IKT, dikting og litteratur. samarbeidspartnere gjennom 2013 har ført til at Det er også gitt støtte til et pilotprosjekt for å moti- det første utkastet til lov om barns rettigheter er vere lærere i utvalgte distrikter til å finne lokale skrevet og sendt på høring til relevante parter for løsninger på utfordringer som virker hemmende videre konsultasjoner. Lovutkastet består av gene- for god undervisning. relle spørsmål om prinsipper, rettigheter og plik- Gjennom en samarbeidsavtale med Mahidol ter, og spesifikke bestemmelser om oppfølging av University i Bangkok har Norge bidratt til å styrke barns rettigheter og deltakelse på grasrotnivå. Et kapasiteten i en tidlig gjenoppbyggingsfase i nytt kapittel om ombudsmannsordningen er inklu- Myanmar ved å gi stipender til 60 master- og dok- dert, og dekker mandat, struktur og prosedyre. torgradsstudenter. De første mastergradsstuden- Den reviderte grunnloven har også en artikkel tene ventes uteksaminert i 2015. om barns deltakelse (art. 36). Som ledd i arbeidet I Afghanistan rapporteres det om bedre tilgjen- for barns rettigheter, har Norge også støttet utar- gelighet av skoler og bedre kvalitet i utdannings- beidelsen av en barnevennlig brosjyre om Barne- sektoren. Norsk bistand til utdanning går først og konvensjonen, som har fått mye oppmerksomhet fremst gjennom Verdensbankens flergiverfond og som skal oversettes til tre etniske språk, (ARTF) som blant annet finansierer utdannings- h’mong, j’rai og khmer. ministeriets bygging av skoler, støtter etablering av lokale skolekomitéer, utdanner lærere, og utvikler yrkesutdanning og høyere utdanning. I Utdanning 2013 gikk 1,17 millioner barn på skoler bygget av Norge har gitt støtte til Nepals sektorprogram for fondets utdanningsprosjekt. Over 11 000 skoleko- grunnutdanning, School Sector Reform Pro- mitéer er etablert, mens nesten 12 000 elever har gramme. Hovedmålet med programmet er å mottatt yrkestrening. sikre et godt grunnutdanningstilbud for alle Det er 210 000 lærere i offentlig sektor i Afg- barn. Resultater i forhold til avtalemål er gene- hanistan. Mer enn 170 000 lærere har mottatt relt positive, særlig når det gjelder økt tilgang til etterutdanning siden ARTFs utdanningsprosjekt utdanning på alle nivåer. Andel førsteklassinger startet. Antall lærerstudenter i 2013 er 72 000 med førskolebakgrunn øker raskt, og er nå på 57 hvorav 53 pst. kvinner. Gjennom ARTF bidrar pst., tre pst. høyere enn i 2012. Nær 92 pst. av Norge også til utvikling av høyere utdanning og alle femåringer begynte i første klasse i 2013. universiteter i Afghanistan. Norge deltar aktivt i Jenter og gutter er likt representert på alle trinn sentrale nasjonale prosesser innen utdannings- fra første til åttende klasse, og nasjonale prøver sektoren. for åttendeklassinger viser at det er lite forskjell Frivillige organisasjoner bidrar i betydelig mellom gutter og jenter når det gjelder læring. grad til utdanning i Afghanistan, blant annet ved å Det er også positiv utvikling når det gjelder til- styrke utdanningsministeriets virksomhet, bedre gang, inkludert antall skoler og klasserom. I skoleforhold i provinsene og gi yrkesutdanning til 2013 ble det blant annet bygd nær 500 skoler, ungdommer og voksne. Slik bistand gjennomfø- 18 000 nye klasserom og 1 000 toaletter for jen- res blant annet av Afghanistankomitéen, Aga ter. Khan, ACTED og Flyktninghjelpen. En dansk 158 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet organisasjon bygger 10 skoler og et stort internat har siden oppstart nådd frem til 22,4 millioner inn- for kvinnelige studenter i Faryab provins. byggere, nesten halvparten kvinner. I Pakistan har det bilaterale samarbeidspro- Gjennom frivillige organisasjoner støttes jord- grammet BEIP II, med utdanningsmyndighetene i bruk, helse, infrastruktur, vannforsyning, alfabeti- Khyber-Pakthunkwa-provinsen, ikke hatt fram- sering, grunn- og yrkesopplæring, husdyrhold og drift i 2013. Programmets mål er å rehabilitere jen- fornybar energi. Fire av de frivillige organisasjo- teskoler i provinsen. Den manglende framdriften nene fokuserer sin virksomhet om Faryab og de medfører at det ikke er utbetalt midler til pro- når frem til avsidesliggende lokalsamfunn. Det grammet. Det er i stedet etablert en ny samar- rapporteres at de aller fleste målsettingene for til- beidsstruktur med andre givere og utdannings- takene er nådd. Landbruksproduksjon har øket myndighetene, der den tyske organisasjonen GIZ og inntektsgrunnlaget er bedret. Svært gode vil være ledende partner, for å sikre bedre effekti- resultater dokumenteres med hensyn til vannfor- vitet og kontroll. syning, bedret hygiene og reduksjon av sykdom- Norsk støtte er også gitt til to private hjelpeor- mer. Over en tre års periode har for eksempel ganisasjoner, Bulandi i Kashmir og Right to Play organisasjonen DACAAR sørget for tilstrekkelig (RTP) i Khyber-Pakthunkwa og Sindh-provinsen. rent vann til om lag 184 000 mennesker. En ekstern evaluering viser at barna som deltar i I Pakistan støtter Norge et landsbyutviklings- RTP-programmet har bedret selvfølelse, kommu- program i Chitral-distriktet i provinsen Khyber nikasjonsevne og evne til samarbeid. Det er der- Pakhtunkhwa. Programmets mål er å styrke for nå undertegnet avtaler med utdanningsmyn- lokale myndigheters og organisasjoners evne til å dighetene i de to provinsene om at RTPs arbeids- forebygge naturkatastrofer. Støtten gis i form av former skal inngå i opplæringsplanene. Bulandi kurs, bygging av demninger for å forhindre flom ferdigstilte og åpnet en offentlig skole i Kashmir i og jordras, og planting av trær og frukthager. 2013 og ga utstyr til tre laboratorier der. 500 jenter Frukthagene gir økte inntektsmuligheter, i hoved- får dermed utdanning på en velutstyrt skole. sak til kvinner. Befolkningen har ved hjelp av Norge startet i 2012 et tre-årig forskningssam- norsk bistand fått bedre helse- og utdanningsfasi- arbeid mellom Øst-Timor og Nordland Universi- liteter. Sykehus og skoler er blitt oppgradert. Van- tet, hvor blant annet syv studenter fra Øst-Timor nanlegg og gassovner er installert. gjennomfører masterstudier ved universitetet i Bodø. Det har skjedd en viss bedring i forholdene for Fornybar energi og olje for utvikling sivilt samfunn i Vietnam, og det har vært stor Mål for den norske støtten til Myanmar i 2013 var framgang innen utdanning og helse, med bl.a. FN å undersøke mulighetene for et Olje for Utvikling- som bidragsyter. I 2013 ble det bl.a. lagt frem en program og i løpet av året har det vært tett dialog større rapport om utdanning og fattigdom fra pro- med myndighetene om dette. Innenfor naturres- sjektet Young Lives, som har fulgt en rekke barn i sursforvaltning og særlig i forhold til mulige olje- flere provinser fra de var spedbarn i 2000. Resulta- og gassforekomster etterspør Myanmar bistand tene viser at barns ferdigheter i bl.a. matematikk på en rekke felt blant annet i utarbeidelse av lover og vietnamesisk er relativt gode, og bekrefter en og forskrifter, styringssystemer for sikkerhetsri- positiv utvikling i Vietnam på disse områdene, og siko, standarder for utslipp av skadelige kjemika- derved også at utdanning bidrar til sosial utjev- lier, data management systemer, ressursbeskat- ning. ning og revisjon av oljeselskap. Et vellykket opp- startsseminar ble holdt i hovedstaden Naypyidaw i november 2013, med deltakelse fra relevante Landsbygdutvikling departementer og institusjoner fra myanmarsk og Landbruket i Afghanistan er grunnlaget for lan- norsk side til stede. Dialogen fortsetter nå med dets økonomi og sysselsetter flertallet av befolk- myndighetene om oppstartsaktiviteter og videre ningen. Norge støtter landsbygdutvikling (inklu- prosess mot et langsiktig samarbeid. Støtte til dert landbruk) gjennom frivillige organisasjoner, sivilt samfunn vil bli en viktig del av OfU-samar- ARTF (primært Solidaritetsprogrammet), UNDPs beidet i Myanmar. Det er stor etterspørsel etter program for støtte av organisasjoner i distriktene norsk kompetanse på vannkraft. For å møte denne og et program i regi av FAO under landbruks- etterspørselen, har Norge i 2013 etablert et samar- ministeriet. Solidaritetsprogrammet bygger lokal beid mellom Norges Vassdrag- og Energidirekto- kompetanse for utvikling av infrastruktur og rat (NVE) og elektrisitetsministeriet i Myanmar. andre tiltak. Programmet er landsdekkende og International Centre for Hydropower (ICH) har 2014–2015 Prop. 1 S 159 Utenriksdepartementet også bidratt med kapasitetsbygging i elektrisitets- lage teksten så sterk som mulig. I samarbeid med ministeriet, blant annet gjennom opplæring i sosi- International Management Group (IMG) har ale og miljømessige konsekvenser knyttet til vann- Norge bidratt til kapasitetsbygging i Myanmars kraftutbygging. Samarbeidet er i oppstartsfasen utenriksdepartement og andre departementet, blitt finansiert over Norads bevilgning for ren knyttet til forberedelsene av formannskapet i energi. Norge har også bidratt til revisjon av elek- ASEAN, blant annet gjennom en elektronisk trisitetsloven, gjennom støtte til Asiabanken ASEAN-portal som ble lansert nylig. (GAP). Det ble i 2013 inngått ny avtale med Verdens- Målet for den norske støtten til Øst-Timor i var bankens flergiverfond for fase to i South Asia å bidra til bærekraftig ressurs- og kapitalforvalt- Water Initiative (SAWI). SAWI er en tilleggsmeka- ning og bruk av fornybar energi. Den norske støt- nisme til de ulike tiltak på nasjonalt nivå innen ten til programmet Olje for utvikling har fått vann og energi. Organisasjonen arbeider parallelt meget god omtale i en større evaluering; særlig langs tre spor; en regional mekanisme for politisk har finansforvaltningsdelen vært vellykket med dialog (The Abu Dhabi Dialogue); på sub-regio- opprettelse av et petroleumsfond. Programmet nalt/vassdragsnivå for å stimulere samarbeid om har lagt stor vekt på kapasitetsbygging. 10 master- vannressursforvaltning i grensekryssende vass- studenter, 4 kvinner og 6 menn, er utdannet under drag, og på lokalt nivå for nasjonale prosjekter programmet. Studentene har fått gode jobber i med regionale implikasjoner. bransjen ved hjemkomst. En ekstern sluttevalue- Norge videreførte støtte til Free Media Foun- ring vil bli gjennomført i 2014. Den norske støtten dation og prosjektet South Asian Free Media har også gått til et institusjonssamarbeid mellom Association (SAFMA). Mottaker rapporterer at NVE og Infrastrukturministeriet innen vannkraft- prosjektet har styrket frie medier, skapt kontakt forvaltning. De to energiprosjektene ble avsluttet i og samarbeidsarenaer mellom journalister og aka- 2013. demikere fra Sør-Asia og økt kunnskap om regio- I Afghanistan oppnådde Kirkens Nødhjelp at nale spørsmål blant journalister. 7 610 husholdninger og 97 landsbyer ble forsørget Økt oppmerksomhet omkring klimaendringer med strøm ved bruk av solpaneler. For å sikre har de senere år gitt den regionale organisasjonen levedyktighet fikk 58 personer, 28 menn og 30 ICIMOD en stadig viktigere rolle i Hindukush kvinner, utdanning som «barfotingeniører». Himalaya. Det er en økende interesse blant medlemslandene for regionalt klimasamarbeid. Norsk kjernestøtte til ICIMOD bidro i 2012 til økt faglig Økonomisk utvikling kunnskap om klimaendringer og institusjonell I Sri Lanka har støtte fra Norge bidratt til økt sys- kompetansebygging på nasjonalt nivå. selsetting som følge av tiltak som har bidratt til Gjennom samarbeidsavtalen med Asian Insti- økt kvalitet og kapasitet innenfor yrkesopplæring, tute of Technology (AIT) har Norge bidratt til å samt gjennom tiltak som har bedret tilgangen til støtte opp om utdanning og økonomisk utvikling i kredittordninger og ledelseskompetanse for de minst utviklede land i regionen ved å finansiere tusenvis av små og mellomstore bedrifter. 33 master- og doktorgradstipender til studenter Det norske samarbeidet med Afghanistan har fra blant annet Bangladesh, Nepal, Myanmar. De mange tiltak som er med på å styrke den økono- første 10 mastergradsstudentene ble uteksami- miske utviklingen, direkte og indirekte. Kompe- nert i 2013. tanseutvikling på bred front er med på å legge til Støtten til The Coordinating Committee for Geo- rette for økt vekst i økonomien. For 2013 rappor- science Programmes in East and Southeast Asia teres det om økt produksjon, salg og inntekt blant (CCOP) har bidratt til å spre norske erfaringer målgruppene. om petroleumsforvaltning i CCOPs medlemsland, i tråd med føringen om å gi bistand til godt styresett og olje for utvikling i regionen. En sluttevalue- Regionale tiltak ring av prosjektet i 2012 var gjennomgående posi- ASEANs ressursenter for menneskerettigheter tiv. har ferdigstilt to studier om henholdsvis kvinner Gjennom en samarbeidsavtale med Petrad og menneskerettigheter og næringsliv og men- ønsker Norge å bidra til å videreføre kunnskaps- neskerettigheter ved hjelp av norsk støtte. Under deling i petroleumssektoren med ressursansvar- utarbeidingen av ASEANs Human Rights Declara- lige myndigheter og nasjonale oljeselskaper i Øst- tion, vedtatt i desember 2012 bidro Human Rights og Sørøst-Asia gjennom seminarer og netter- Working Group (HRWG), med norsk støtte til å verksbygging, med sikte på en mer bærekraftig 160 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet utvikling i regionen. Videre har bevilgningen blitt gjaldt utforming av policy, avtaler og lovgivning, brukt til å støtte FNs Inter-Agency Project on men mindre vellykket mht. implementering. Opp- Human Trafficking in the Greater Mekong Sub- følgingsprosjektet UNACT (2014–2016) har som region og Coordinated Mekong Ministerial Initia- hovedmål å styrke COMMIT-prosessen med sikte tive against Trafficking (COMMIT). Aktivitetene på å gjøre den mer bærekraftig og selvgående. er i tråd med Norges samarbeid med land i Asia når det gjelder å fremme kvinners og barns rettigheter. En uavhengig evaluering av COMMIT-pro- Budsjett 2015 sessen som ble gjennomført i 2013 påpekte at For 2015 foreslås bevilget samlet 844,5 mill. kro- samarbeidet hadde vært mest vellykket når det ner på post 78 Regionbevilging for Asia.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres 542 172 540 000 556 000 Sum kap. 0152 542 172 540 000 556 000

Bakgrunnen for utviklingssamarbeidet med Midt- hevning (kap. 165) og bistand gjennom FN- østen er først og fremst ønsket om en palestinsk systemet (kap.170). statsdannelse som ledd i en to-statsløsning mellom israelerne og palestinerne. Norge leder giver- Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og landsgruppen Ad Hoc Liaison Committee Nord-Afrika, kan overføres (AHLC), og har et særlig ansvar for å samordne Situasjonsbeskrivelse den internasjonale bistanden til Palestina og knytte giverlandsgruppens arbeid til den politiske Palestina prosessen om en fredsløsning mellom Israel og Det økonomiske bidraget til Den palestinske selv- Palestina. Denne rollen forplikter Norge til et styremyndigheten (PA) har som mål å bygge det aktivt engasjement i Midtøsten og til et fortsatt institusjonelle fundament og et bærekraftig øko- høyt nivå på giverinnsatsen. nomisk grunnlag for driften av en selvstendig Midtøsten og Nord-Afrika står overfor store palestinsk stat. Kun en varig fredsavtale vil sikre utfordringer. Klima, uro og politiske omveltninger at dette statsbyggingsprosjektet kan sluttføres. i flere land har tydeliggjort behovet for å stabili- Derfor er det viktig at forhandlingene mellom sere regionen gjennom inkluderende politiske Israel og PLO leder frem til en avtale om en prosesser forankret i demokrati, sivilt folkestyre tostatsløsning. Forhandlingene ble suspendert i og økonomisk utvikling. Det dreier seg om Euro- april 2014. Konflikten i Gaza sommeren 2014 var pas nærområder. Norges engasjement er i tråd en følge av at fredsprossesen mellom partene med grunnleggende utenrikspolitiske verdier og stanset opp. I fravær av forhandlinger og en enig- strategiske interesser. Det geografiske nedslags- het om en tostatsløsning, er det stor fare for nye feltet for budsjettposten omfatter hele regionen konflikter i årene fremover. Den israelske okkupa- fra Iran til Vest-Sahara. Det er nødvendig å ope- sjonen, splittelsen av Palestina, blokaden av Gaza, rere med høy grad av fleksibilitet for bruken av samt feilslåtte forsøk på å finne en forhandlet løs- bistandsmidler. ning undergraver de moderate kreftene i pales- Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i tinsk politikk. sammenheng med innsatser over andre budsjett- Internasjonale giverbidrag bidro til en betyde- kapitler, herunder bistand gjennom norske frivillig økonomisk vekst frem til 2011, men veksten lige organisasjoner og kulturtiltak (kap.160), nød- har avtatt siden 2012. Verdensbanken og Det hjelp og humanitær bistand og menneskerettighe- internasjonale pengefondet understreker at det ter (kap. 163), bistand til freds- og forsoningstiltak ikke vil være mulig å sikre et bærekraftig økono- (kap.164), bistand til forskning og kompetanse- misk grunnlag for en palestinsk stat uten varige 2014–2015 Prop. 1 S 161 Utenriksdepartementet lettelser i de israelske restriksjonene som er til- På grunn av Norges særlige rolle og engasje- knyttet okkupasjonen. ment er Palestina valgt som fokusland i katego- PA er fortsatt i en vanskelig økonomisk situa- rien sårbare stater. sjon, og har tatt opp lån på kommersielle vilkår for å betale kreditorer og bringe budsjettet i balanse. En høy gjeldsbyrde tynger PAs økono- Midtøsten og Nord-Afrika miske bæreevne og rammer den palestinske Det er skjøre statsdannelser i mange av de ara- befolkningen. En nødvendig forutsetning for en biske landene i kjølvannet av protestbølgen og bærekraftig palestinsk økonomi er at PA og omveltningene i 2011. Den «arabiske våren» innle- palestinsk næringsliv gis tilgang til de delene av det vesentlige forandringsprosesser i regionen okkupert område som Israel kontrollerer, og at som vil vedvare i flere år. I et land som Tunisia det åpnes for varer og økt handel inn og ut av pågår krevende omstillingsprosesser for å bygge både Gaza og Vestbredden. Temaene og rele- opp nye og demokratiske institusjoner. Syria har vante tiltak drøftes på giverlandsgruppens møter en pågående borgerkrig. Iraks stabilitet trues av hvert halvår. sekteriske konflikter og terrorister har tatt kon- For Norge er det avgjørende at det knyttes troll over deler av lander. Fragmentering og krav til budsjettstøtten vi gir til palestinerne og at maktvakuum i Libya bidrar til destabilisering i vi har kontroll med hva norske bidrag går til. Det store deler av Europas sørlige nabolag. En viktig er Verdensbankens krav og kontrollrutiner som årsak til opprørene har vært mangel på økono- gjelder for bruk av budsjettstøtten. Utbetalinger miske og sosiale muligheter og ønsker om et nytt er knyttet til at PA gjennomfører pålagte reformtil- og ansvarliggjort politisk lederskap. Flere land tak i offentlig sektor knyttet til økonomistyring, preges av sosial uro og politisk polarisering, og en regnskapsføring og finansforvaltning, begrensnin- vanskelig situasjon både på det økonomiske og ger på offentlige lønninger og ansettelser, og sikkerhetsmessige området. I tillegg er framvok- utgiftskontroll. sende jihadistbevegelser en trussel mot stabilitet PA har hatt framgang i reformarbeidet og og sikkerhet. En særlig stor utfordring er å innfri redusert behovet for budsjettstøtte fra 22 pst. av befolkningens forventinger til sosiale og økono- bruttonasjonalproduktet i 2008 til 12 pst. i 2013. miske forbedringer. Dette krever et langsiktig Dette demonstrerer en positiv utviklingstrend, engasjement fra det internasjonale samfunn. men PA er fortsatt helt avhengig av bistand for å Norge arbeider nært med multilaterale aktører kunne dekke sitt budsjettunderskudd, inntil den som FN og EU og prioriterer innsats for mennes- økonomiske veksten tiltar. PA har få muligheter til kerettigheter og demokratisering, ikke minst å drive inn skatter eller betaling for tjenesteyting i gjennom støtte til sivilt samfunn og til inklude- Gaza i tilstrekkelig grad så lenge splittelsen mel- rende politiske prosesser, samt støtte til økono- lom Gaza og Vestbredden vedvarer. Det er behov misk utvikling og sikkerhet. for en omfattende reform av offentlig sektor i Gaza som følge av forsoningsavtalen mellom Hamas og PLO. Mål Palestinerne i Gaza har dårligere økonomiske Målene for Norges samarbeid med land i Midtøs- kår og økt arbeidsløshet etter stengingen av tunel- ten og Nord-Afrika er å bidra til statsbygging, godt lene mot Egypt og skjerpede israelske restriksjo- styresett og stabilitet. nene. Konflikten i Gaza sommeren 2014 førte til Basert på situasjonen i det enkelte land og store ødeleggelser på boliger, skoler og annen vik- lokale prioriteringer foreslås bevilgningen for tig infrastruktur. Det er viktig å få til en gjenopp- 2015 brukt til å støtte opp om: bygging og normalisering av forholdene i Gaza for – Godt styresett, herunder gjennom budsjett- å bedre folks levekår og bidra til å stabilisere situ- støtte til Palestina asjonen. – Menneskerettigheter, inkludert likestilling og Den ulovlige bosettingsekspansjonen på okku- demokrati pert land fortsetter, og bosettervolden mot palesti- – Freds- og forsoningsprosesser nerne er økende. I områder kontrollert av Israel – Utdanning blir et økende antall boliger og infrastruktur revet – Energi og klima av israelske myndigheter. Menneskerettighetssi- – Inkluderende økonomisk utvikling tuasjonen er bekymringsfull. Det er fortsatt nød- vendig å opprettholde fokus på ytrings- og presse- En vesentlig del av midlene vil finansiere pågå- frihet. ende og nye tiltak i Palestina, mens en andel vil 162 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet benyttes til å møte behov som følger av utviklin- varende splittelsen mellom Gaza og Vestbredden gen i regionen. er viktig for å forklare liten fremgang på mennes- kerettighetsområdet, hvor spesielt begrensninger i ytringsfrihet, vilkårlige arrestasjoner og tra- Rapport 2013 kassering av sikkerhetsstyrkene er et problem. I Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte Gaza er det fortsatt bruk av dødsstraff. I Palestina har Verdensbanken en positiv vurde- I Jordan har FAFO ferdigstilt to studier, en om ring av fremgangen i PAs reformarbeid. Refor- sosioøkonomiske forhold for palestinere som bor marbeidet har blant annet ført til økt åpenhet om utenfor flyktningleirene og en om konsekvenser inntekts- og utgiftsituasjonen innen offentlig av syriske flyktninger på det jordanske arbeids- finansforvaltning, begrensninger på lønnsutgifter markedet. og nyansettelser og et forbedret system for offent- I Egypt har Norge støttet arbeidet til Internatio- lige anskaffelser. Skattereformen, som skal styrke nal Organization for Migration (IOM) og UNHCR statens inntekter, har ennå ikke blitt gjennomført. for å fremme menneskerettighetene til flyktnin- PA har ikke fått bukt med de høye og økende ger, migranter og asylsøkere langs den østafrikan- kostnadene knyttet til behandling av palestinske ske ruten. Fokuset har i første rekke vært på pasienter i naboland. Et lavere inntektsnivå enn Egypt/Sinai. Bakgrunnen for programmet var en forventet var også med på å påføre PA et større forverret situasjon spesielt for eritreiske flyktnin- budsjettunderskudd enn planlagt. ger på Sinai, med utstrakt kidnapping, tortur og Med hjelp fra givernes budsjettstøtte kanali- pengeutpressing. sert gjennom Verdensbanken, har PA betalt løn- I Iran har Norge gjennom sin støtte til FNs ninger til offentlige ansatte, og opprettholdt tje- program for bekjempelse av narkotika og organi- nestetilbudet innen helse og utdanning. Offentlig sert kriminalitet bidratt til å helsetiltak for HIV/ sysselsetting har bidratt til å dempe konsekven- Aids ofre og forebygging av narkotikamisbruk sene av den vanskelige økonomiske situasjonen, blant sårbare grupper. og lønninger til PA-ansatte har hatt positive ring- I Irak har den norske organisasjonen Business virkninger på økonomien. Dette har vært viktig Innovation Project gjennomført opplæring av når vekstfaktoren i palestinsk økonomi har vært unge entreprenører i samarbeid med irakiske avtagende. En stabil palestinsk selvstyremyndig- lokale og nasjonale myndigheter. het har vært avgjørende for ro på Vestbredden, for EU-Lex avsluttet i 2014 sitt engasjement i Irak Israels sikkerhet og for videre oppbygging av et til støtte for styrking av nasjonal og regional kom- palestinsk statsapparat. petanse innen justissektoren. PA jobber med å styrke sine nasjonale anti-kor- Regionalt: Gjennom Europarådet har Norge rupsjonsinstitusjoner. Fraværet av en fungerende bidratt med konstitusjonell og juridisk rådgivning nasjonalforsamling, som følger av splittelsen mel- til myndighetene i Tunisia og Marokko. Arbeidet lom Gaza og Vestbredden, utgjør en utfordring for er gjennomført av Venezia-kommisjonen. Arbeidet videreutvikling av godt styresett og demokrati i har blant annet bidratt til at flere av anbefalingene Palestina fra prosjektet er inkludert i den nye grunnloven i I Egypt har Norge støttet demokratiseringsar- Tunisia.Via organisasjonen International Media beidet gjennom Carter-senteret. Support (IMS) støtter Norge programmet «Media freedom in the Arab world», som arbeider for ytringsfrihet i en rekke land MØNA-regionen. Rettigheter, inkludert likestilling og demokrati Programmet har en regional tilnærming med I Palestina videreførte Norge sin støtte til UNR- fokus på blant annet utvikling av lover og institu- WAs arbeid med å bedre situasjonen for palestin- sjoner for profesjonalisering av mediasektoren. ske flyktningkvinner i Gaza. Hensikten med støt- Gjennom UNDPs regionale program har Norge ten er at kvinner skal få muligheter til selvutvik- bidratt til å sikre et rettferdig rettssystem, samt ling og en sterkere posisjon i samfunnet. Flykt- bidratt til grunnlovsarbeidet og reformtiltak innen ningkvinnene har fått opplæring i IKT, drevet sikkerhetssektoren i Tunisia idrett og fysisk trening, samt fått tilgang til krisesenter, samtalegrupper og kulturelle aktiviteter. Fred- og forsoningsprosesser Norsk støtte til den palestinske menneskerettighetskommisjonen har bidratt til å overvåke, I Palestina har den sivile observatørstyrken i dokumentere og rapportere om menneskerettig- Hebron (TIPH) i tråd med sitt mandat rapportert hetssituasjonen i Gaza og i Vestbredden. Den ved- regelmessig om forholdet mellom israelere og 2014–2015 Prop. 1 S 163 Utenriksdepartementet palestinere i Hebron til partene (PLO og Israel) samt bidragslandene. Norge har utnevnt observa- Energi tørstyrkens øverste leder, og har finansiert sivile I Palestina er størstedelen av befolkningen forsynt observatører til styrken. En evaluering av TIPH med strøm, men det er fortsatt enkelte landsbyer i ferdigstilles våren 2015, og vil dokumentere resul- C-området, som er under israelsk kontroll, som tatene av TIPHs arbeid. I Egypt er Norge en av de fortsatt mangler strøm. Energiprogrammet i største bidragsyterne til Multinational Force and Palestina trappes ned etter 20 år med norsk inn- Observers (MFO) – en uavhengig fredsbeva- sats, siden 99 pst. elektrifisering er oppnådd. rende styrke som opererer i Sinaiørkenen. MFO Over 200 000 forhåndsbetalte strømmålere, som overvåker fredsavtalen mellom Egypt og Israel og skal bedre elektrisitetsverkenes innkreving fra bidrar til at den overholdes. I Syria har Norge del- kundene og PAs økonomi, var under installering i tatt i operasjon RECSYR for å uttransportere og 2013. destruere Syrias kjemiske våpen, samt støttet I Libanon har forundersøkelser for Olje for Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpens Utvikling-programmet (OfU) stått sentralt i 2013. I (OPCW) destruksjonsfond for å implementere samarbeid med libanesiske myndigheter er frem- FNs Sikkerhetsråd Resolusjon 2118 og hindre at tidige utfordringer i sektoren kartlagt og planer disse våpnene igjen brukes mot den syriske sivil- for medvirkning av sivilt samfunn utarbeidet. befolkningen. Gjennomføring av programmet vil starte opp i 2014.

Utdanning I Palestina har PA ferdigstilt klasserom og til- Inkluderende økonomisk utvikling bygg både på Vestbredden og Gaza i henhold til I Palestina har Middle East Investment Initiative sine planer. Flere skoler og klasserom har resul- (MEII) økt tilgangen til kapital for små og mellom- tert i at doble undervisningsskift i skoler på Vest- store bedrifter gjennom en utlånsgarantiordning bredden nå er en sjeldenhet. PA kan vise til frem- til bankene. MEII har også arbeidet med kapasi- gang i innskrivingsrater til barneskolen, men en tetsbygging overfor bankene. En gjennomgang av svak nedgang i gutters innskriving til ungdoms- prosjektet i 2013 viste at ordningen har bidratt til skolen. Over halvparten av offentlige, palestin- nærmere 8500 arbeidsplasser siden oppstarten i ske skoler har blitt utbedret de siste årene slik at 2008. de er fysisk tilgjengelige for elever med særskilte Regionalt: Gjennom Verdensbanken har lan- behov. Samfinansieringsavtalen om utdanning dene i Midtøsten og Nord-Afrika fått tilgang til fag- med Finland, Irland og Tyskland har gitt PA lig bistand, studier, kunnskapsdeling og kapasi- større fleksibilitet og forutsigbarhet i i forhold til tetsbygging for å oppnå godt styresett, økonomisk finansieringen av sin planer, og etablert en struk- og sosial integrering, sysselsetting drevet frem av tur for bedre og mer koordinert planlegging, privat sektor og bærekraftig utvikling. Den euro- gjennomføring og rapportering. For å bedre kva- peiske utviklingsbankens, EBRD, regionale pro- liteten på grunnutdanningen har PA blant annet gram i Midtøsten og Nord-Afrika (SEMED) har videreført sitt arbeid med å etablere datalaber, hatt god fremgang i 2013, og har bidratt med innføre nye tekstbøker og gi spesialutdanning til kapasitetsbygging av privat næringsliv i Jordan, lærere og rektorer. Norge finansierte en Public Tunisia, Marokko og Egypt. Expenditure Review som gjorde en positiv vurdering. Gjennomgangen kom med noen forslag til forbederinger med hensyn til budsjettering, plan- Budsjett 2015 legging og interne rutiner i utdanningsdeparte- For 2015 foreslås bevilget 556 mill. kroner på post mentet. PA har allerede integrert disse i sine pla- 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord- ner. Afrika. 164 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres 204 716 184 000 144 000 Sum kap. 0153 204 716 184 000 144 000

De latinamerikanske demokratiene står økono- bare energikilder, herunder vann- og vindkraft, misk langt sterkere i dag enn for noen tiår siden. solenergi samt geotermisk energi – jordvarme. Veksten har gjennomgående vært god siden årtu- Utviklingen i regionen preges også av den senskiftet. De største utfordringene er knyttet til regionale stormakten Brasils økende innflytelse, menneskerettigheter, kriminalitet, fattigdom og selv om landets økonomiske vekst har flatet ut. store ulikheter i inntekter og formue. Den frihandelsorienterte Stillehavsalliansen, med Den gode økonomiske veksten har også kom- Mexico, Colombia, Peru og Chile, representerer i met de fattige til gode, og omfattende sosiale pro- noen grad en alternativ utviklingsmodell til Brasil, grammer har bidratt til, å redusere den store og landene i alliansen er inne i en dynamisk utvik- interne ulikheten noe i flere av landene. Det er ling. blitt større aksept for at tradisjonelt ekskluderte grupper må slippe til, og i flere land har representanter for bl.a. fagbevegelse, urfolk og kvinner fått Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, større innpass i det politiske landskapet. kan overføres Selv om kvinners situasjon jevnt over er blitt bedre, er det langt igjen til at kvinnene er likestilt Situasjonsbeskrivelse politisk og økonomisk. Restriktive abortlover og Brasil er en meget viktig samarbeidspartner for vold mot kvinner er et stort problem i mange lati- Norge og norsk næringsliv. Regjeringen vil fort- namerikanske land. Urfolk og afrolatinere har sette å styrke relasjonen til Brasil gjennom et spesielt vanskelige kår og kommer dårligst ut på bredt samarbeid innen næringsliv, energi, levekårsstatistikkene. Korrupsjon er fortsatt et forskning/høyere utdanning, klima, miljø og stort samfunnsproblem, og vernet om sivile og bærekraftig utvikling. Forvaltningen av klima- og politiske rettigheter er begrenset i mange av lan- skoginitiativet er fra og med 2014 overtatt av dene. Cuba er det eneste landet i Latin-Amerika Klima- og miljødepartementet. Situasjonen for uten demokratisk valgt president, og har funda- urfolks rettigheter i Brasil er mer tilspisset enn mentale utfordringer når det gjelder ytrings- og tidligere. Utfordringene er ofte relatert til infra- forsamlingsfriheten. I Venezuela er det begrens- strukturutbygging og utvinning av naturressurser ninger på medienes frihet, og landet har i 2014 i områder der urfolkene bor. Norge opprettholder vært preget av politisk uro, omfattende og til dels sitt engasjement for urfolks rettigheter. voldelige demonstrasjoner, og arrestasjoner av Selv om valgene i de mellomamerikanske lan- demonstranter og opposisjonelle. dene gjennomføres på en regelmessig måte, er til- Sikkerhetssituasjonen og voldsutviklingen er liten til demokratiet og statlige institusjoner like- blitt et alvorlig og økende problem, særlig i Mel- vel svært lav, og det politiske konfliktnivået er lom-Amerika, men også i Mexico og Venezuela. økende. Honduras, Guatemala og El Salvador lig- Voldsspiralen fører til at menneskerettighetsutfor- ger på verdenstoppen når det gjelder drap i fordringene i økende grad knyttes til straffefrihet og hold til innbyggertall. Straffefriheten er omfat- manglende rettsoppfølging. tende, blant annet som følge av korrupsjon, samt Latin-Amerika har et usedvanlig rikt biologisk svake rettsapparat og politisystem. Selv i de tradi- mangfold, men store områder ødelegges av ufor- sjonelt tryggere landene som Nicaragua og Costa svarlig skogbruk, landbruk og kvegdrift. Regn- Rica, er volden økende. Strømmen av narkotika skogen i Amazonas er verdens største, og absor- og våpen gjennom området, sammen med sosiale berer 1,5 milliarder tonn CO2 i året. Etterspørse- konflikter, fattigdom og omfattende migrasjon len etter energi øker for hvert år. Regionen har gjør situasjonen svært vanskelig. Til tross for øko- imidlertid store muligheter for å utnytte forny- nomisk framgang i de fleste av landene, er det 2014–2015 Prop. 1 S 165 Utenriksdepartementet fortsatt en stor andel av befolkningen, særlig og som åpner for utnevnelse av militære til sen- urfolk, som lever i ekstrem fattigdom, og forskjel- trale stillinger i statsapparatet som tidligere var len mellom fattig og rik er stor. Det sosiale kon- forbeholdt sivile. Enkelte observatører har uttrykt fliktnivået er også økende i enkelte av landene, bekymring over press på ytringsfriheten i landet. blant annet knyttet til utvinning av naturressurser, Tross betydelig økonomisk vekst de siste retten til jord og urfolks rett til selvbestemmelse. årene, er Nicaragua fremdeles Mellom-Amerikas Samarbeidet med regionale menneskerettig- fattigste land. hetsinstitusjoner i Mellom-Amerika, inklusive Norges samarbeid med Nicaragua har lagt Den internasjonale kommisjonen mot straffefrihet vekt på kvinners rettigheter, spesielt bekjempelse i Guatemala (CICIG), videreføres. Norge er i til- av vold mot kvinner, og på bærekraftig bruk av legg en betydelig støttespiller til Den inter-ameri- naturressursene. Norge er også den viktigste støt- kanske menneskerettighetsdomstolen. For å gi tespilleren for lesbiske, homoseksuelle og trans- det regionale perspektivet et løft og en mer hel- seksuelle grupper som kjemper for sine rettighe- hetlig tilnærming, legges det opp til at den inter- ter. Støtten til Nicaragua vil gradvis trappes ned. amerikanske menneskerettighetskommisjonen Gjeldende avtaler vil sluttføres, men det vil ikke støttes over kap. 163, post 72. Samtlige av disse bli inngått nye bilaterale samarbeidsprosjekter i sentrale institusjonene er under press og er Nicaragua. Det samme vil være tilfellet i El Salva- avhengige av ekstern støtte. Mange av landene i dor. Latin-Amerika er blant de mest sårbare i verden når det gjelder effekter av klimaendringer og naturkatastrofer, og enkelte regionale tiltak for Haiti klima/bærekraftig ressursbruk, videreføres. er det fattigste landet på den vestlige halvkule og ligger som nr. 161 på HDI 2013. Landet har svært lite utenlandsinvesteringer, betydelig «hjerne- Guatemala flukt» og begrensede naturressursforekomster. I Guatemala er president Perez Molina halvveis i Haiti har store utfordringer innen styresett og jus- sin periode. Korrupsjonsskandaler og vedvarende tissektoren, men staten som sådan begår ikke voldsproblemer, sammen med militarisering og grove MR-brudd. Jordskjelvet i 2010 rammet et undertrykking av sosiale protester, har ført til land som allerede var i dyp politisk og økonomisk redusert oppslutning i befolkningen. krise. Skjelvet krevde 230 000 menneskeliv og de Landet har hatt moderat økonomisk vekst det økonomiske skadene ble estimert til USD siste tiåret, og det har vært en viss framgang i til- 7,8 mrd.; på størrelse med Haitis BNP. gang på grunnutdanning samt en viss reduksjon i Per august 2014 var det meste av de sammen- barnedødeligheten. Urfolksmajoriteten lever raste bygningsmassene fjernet, og tallet på imidlertid fortsatt i fattigdom, og underernæring interne flyktninger var redusert fra 1,5 millioner blant barn under fem år er blant de verste i ver- til om lag 100 000. Siden oktober 2010 er mer den. Sikkerhetssituasjonen er svært alvorlig. I den enn 750 000 smittet av kolera og mer enn 9 000 senere tid har man registrert en urovekkende døde. Verdensbanken definerer Haiti som ett av utvikling der statsadvokaten, fremtredende dom- de 10 mest utsatte land for naturkatastrofer som mere og andre sentrale pådrivere for redusert følge av klimaendringer. straffefrihet har blitt fratatt sine stillinger og på Parallelt med den humanitære innsatsen etter andre måter motarbeidet. Dette understreker sår- jordskjelvet i 2010, besluttet Norge i samråd med barheten i det guatemalanske rettssystemet og Haitis myndigheter å konsentrere den norske behovet for fortsatt internasjonal støtte. Den nor- overgangsbistanden i Departement du Sud. ske ambassaden i Guatemala, som siden august Bistanden der har fem tematiske innsatsområder 2011 har dekket alle syv landene i Mellom-Ame- som kombinert utgjør langsiktige investeringer rika, har hovedfokus på menneskerettigheter, for utvikling og for å redusere risikoer for natur- særlig urfolks rettigheter, retten til utdanning og katastrofer. Disse er: kystforvaltning; klimatilpas- bekjempelse av straffefrihet i Guatemala. set jordbruk, forvaltning av vassdrag og vernede områder; infrastruktur; fornybar energi og styresett. Nicaragua Norge finansierer også prosjekter på nasjonalt I Nicaragua har president Ortega fra Sandinistpar- nivå for bedret styresett og kvinners politiske del- tiet FSLN befestet makten gjennom en grunnlov- takelse, bekjempelse av seksualisert vold mot sendring som opphever begrensinger på gjenvalg kvinner, utdanning, helse og konfliktløsning. 166 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Norge har bidratt med i overkant av 800 mill. kroner i perioden 2010–2014. Rapport 2013 Bistanden til Haiti i 2014 er fordelt over en Godt styresett, herunder menneskerettighe- rekke budsjettposter. Haiti er valgt som fokusland ter(MR) i kategorien sårbare stater. Dette innebærer at Norge har siden 2006 vært en viktig finansiell bistanden skal økes og spesielt skal innsatsen på støttespiller til den Interamerikanske MR-domsto- utdanning styrkes. len. Domstolen er en del av det inter-amerikanske MR-systemet tilknyttet Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). MR-domstolen har på grunn Columbia av støtten fått økt anseelse og kapasitet til å Det er nå håp om at den over 50 år lange interne behandle saker. I 2013 fattet domstolen en rekke konflikten i Colombia vil kunne finne en forhand- avgjørelser som bidro til å rette opp brudd på let løsning. Landets regjering og FARC-geriljaen menneskerettighetene og påvirke de involverte har siden begynnelsen av 2012 vært i fredsfor- statenes evne til å oppfylle internasjonalt aner- handlinger, og Norge og Cuba spiller sentrale rol- kjente menneskerettighetsstandarder. Det intera- ler som tilretteleggere for forhandlingene. Situa- merikanske menneskerettighetsinstituttet gjen- sjonen for menneskerettigheter i Colombia er nomførte i 2013 en rekke analyser og holdt kurs bekymringsfull. Norge støtter ILOs innsats for å om menneskerettigheter. Organisasjonen CEJIL bedre vernet av fagorganisertes rettigheter. Det bistod ofre for menneskerettighetsbrudd slik at foreslås i 2015 satt av budsjettmidler for oppføl- de kunne søke kompensasjon gjennom nasjonale ging av Memorandum of Understanding om poli- rettsapparat, blant annet i saker om kvinners tiske konsultasjoner med Colombia. reproduktive rettigheter. Landene i Andes-regionen er alle formelle Arbeidet til Den panamerikanske helseorgani- demokratier, men de politiske partiene er svake sasjonen (PAHO) har med norsk støtte bidratt til og med lav oppslutning. Urfolk oppfatter ofte at nasjonal anerkjennelse av viktige rettigheter og deres interesser står svakt i forhold til næringsin- bedret lovgivning for HIV/AIDS, seksuell og teresser og at rett til forhåndskonsultasjoner ikke reproduktiv helse i flere land i Mellom-Amerika, blir tilstrekkelig ivaretatt. Strid om utnyttelse av Den dominikanske republikk og Haiti. naturressurser fører ofte til konflikter med inn- IDEAs Latin-Amerika-program legger særlig slag av vold. Norge støtter IDEAs10 arbeid for å vekt på kvinners og urfolks politiske deltakelse og styrke demokratiene i Andes-regionen. på å skape arenaer for å drøfte ressursbruk og Norge vil i 2014 støtte det anerkjente ikke- sosial utjevning. I 2013 ble det blant annet gitt kommersielle chilenske instituttet Latinobaró- støtte til regional og nasjonale valg- og lovgiv- metro som med sine årlige meningsmålinger i 18 ningsinstitusjoner i Guatemala, Bolivia, Haiti og latinamerikanske land, blant annet måler oppfat- Peru, kapasitetsbygging for økt likestilling i poli- ningen av hvordan landenes demokratiske tiske prosesser i Ecuador, Honduras og på Haiti, systemer utvikler seg. og støtte til kjønnssensitiv nyhetsdekning i Bolivia og Costa Rica. Den internasjonale kommisjonen mot straffe- Mål frihet i Guatemala (CICIG) ble opprettet av FN Regionbevilgningen for 2015 foreslås gjennom etter ønske fra Guatemalas regjering og bistår nasjonale og regionale tiltak i hovedsak brukt til: påtalemyndigheten. CICIG har jobbet for å få – Styrket vern av menneskerettighetene og godt medlemmer av kriminelle organisasjoner tiltalt. I styresett, med særlig vekt på urfolks rettighe- 2013 resulterte samspillet med riksadvokatens ter, bekjempelse av straffefrihet og retten til kontor i en signifikant reduksjon i straffefriheten. utdanning. I 2013 ble tidligere president i Guatemala Rios Montt tiltalt og dømt for folkemord. Norge har I tillegg vil det gis støtte til enkelte tiltak for støttet tiltak for at ofrene skulle få juridisk bistand. bedret forvaltning av naturressursene: vern av Dommen mot Rios Montt ble etter domsavsigel- biologisk mangfold, og bedret tilpasning til klima- sen kjent ugyldig av landets grunnlovsdomstol. endringer og reduserte utslipp av klimagasser. Den juridiske støtten har også ført til andre bane- Overholdelse av inngåtte avtaler vil prioriteres. brytende domsavsigelser knyttet til overgrep mot mayabefolkningen. Det ble etablert et samarbeid 10 International Institute for Democracy and Electoral Assis- med Den norske dommerforeningens menneske- tance 2014–2015 Prop. 1 S 167 Utenriksdepartementet rettighetsutvalg om kursing av dommere og I El Salvador ble det i 2013 etablert prosjekt- urfolksmyndigheter. samarbeid for forebygging av vold og gjengkrimi- nalitet. IDEA mottar norsk støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene. Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering Gjennom FNs utviklingsfond (UNDP) har Norge (urfolk, afrolatinere, kvinner) finansiert et program i Panama, Peru, og Uruguay Norge støtter egne urfolksprogram i Guatemala som støtter afrolatineres fulle deltakelse i samfun- og Brasil. Mayaprogrammet er Norges hovedprio- net ut fra et rettighetsperspektiv. I sluttrapporten ritering i Guatemala, og administreres av FNs fra februar 2014 viser UNDP til at de har gjennom- høykommissær for flyktninger (UNHCHR), FNs ført studier, seminarer og kurs som har økt kunn- utviklingsfond (UNDP) og FNs barnefond skapen om afrolatinernes situasjon, og til å styrke (UNICEF). I 2013 ble første fase av programmet organisasjoner som arbeider for afrolatinernes (2009–2013) avsluttet, og avtalen om en ny fase rettigheter. (2013–2017) inngått. Utdanning har vært et hovedfokus i programmet, og den tospråklige utdanningen har omfattet 696 skoler, ca. 2 500 Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert lærere, 7 000 barn i førskolen og 52 000 barn i forvaltning av naturressurser og fornybar energi grunnskolen. I tillegg har 24 mayaorganisasjoner I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om arbeidet for økt politisk deltakelse og opplæring bevaring av regnskogen. Fra og med 2014 er for- av kvinner, barn og ungdom. Gjennom program- valtningen av dette overført til Klima- og miljøde- met har mayaorganisasjoner fått bistand i 20 retts- partementet. Fra 2004 til 2012 var det en markant saker i temaer knyttet til urbefolkningens rett til å nedgang i avskogingsraten. Til tross for en økning bli konsultert, og retten til jord. Fase II av Maya- var avskogingstallet i 2013 det nest laveste siden programmet viderefører dette arbeidet med vekt målingene begynte. Utbetalingene skjer til på utdanning, samtidig som nasjonale og lokale Amazonasfondet, som administreres av Den brasi- offentlige institusjoner involveres i større grad. lianske utviklingsbanken (BNDES). Fondet fikk i Urfolksprogrammet har vært en viktig del av 2013 overført til sammen 3 894 mill. kroner. norsk utviklingssamarbeid i Brasil, og i 2013 mar- I 2013 ble det inngått et nytt, flerårig (2013– kerte programmet sitt 30. år med en stor vandre- 2017) samarbeid med det regionalt landbruks- og utstilling for å øke bevisstheten om urfolks rettig- miljøprogrammet CATIE. CATIE anses å være en heter. Mange av partnerorganisasjonene i pro- ledende institusjon internasjonalt på sitt felt. Gjen- grammet har økt kapasiteten til å kjempe for nom programmet «MAP» støttes en helhetlig til- urfolks rettigheter, tydeliggjort gjennom konkrete nærming til fattigdomsbekjempelse og utvikling gjennomslag som at ulovlig utvinning av minera- for 5000 familier i klimasårbare områder. Det ble i ler i enkelte urfolksområder har blitt stoppet. Sær- 2013 også inngått et nytt treårig samarbeid med skilt akutte og vanskelige situasjoner for urfolk det anerkjente landbruksuniversitetet EARTH for har som følge av organisasjonenes innsats fått økt å styrke deres satsning på fornybar energi. politisk oppmerksomhet og synlighet i media, for Et prosjekt i Guatemala gjennom organisasjo- eksempel Guarani-indianernes situasjon i delsta- nen CDRO har gitt opplæring til 10 000 skole- ten Mato Grosso do Sul. En ekstern gjennomgang elever i bærekraftig forvalting av naturressurser. i 2013 konkluderte med at mange av partnere i En ny fireårig samarbeidsavtale med organisasjo- programmet er av stor betydning for å sette agen- nene FADCANIC og ADDAC i Nicaragua ble inn- daen og påvirke politikken for urfolksspørsmål i gått i 2013. Den forrige fasen av samarbeidet med- Brasil. førte i mer bærekraftig jordbruksproduksjon og Regnskogsfondet fortsatte arbeidet for gren- økte inntekter for rundt 2000 familier. Støtte til seoverskridende sosial og miljømessig bærekraf- fem kommuner rundt Managua-sjøen i Nicaragua tig utvikling av Amazonas. Programmet har har ført til reguleringsplaner for å optimalisere skapt økt fokus på urfolksrettigheter i et regio- landbruksproduksjon og hindre jordras. nalt perspektiv, inklusive kartlegging og analyse av trusler relatert til infrastrukturprosjekter og avskoging. Institusjonell styrking av urfolks Budsjett 2015 egne organisasjoner har vært viktig i denne sam- For 2015 foreslås bevilget 144 mill. kroner på post menheng. 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika. 168 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Programkategori 03.20 Globale ordninger

Utgifter under programkategori 03.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 972 432 2 003 000 1 990 791 -0,6 161 Næringsutvikling 1 405 284 1 449 000 1 739 000 20,0 162 Overgangsbistand (gap) 399 826 216 000 239 000 10,6 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 3 724 652 3 260 400 3 714 733 13,9 164 Fred, forsoning og demokrati 1 510 296 1 509 400 1 681 100 11,4 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 780 578 1 076 900 806 855 -25,1 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 3 690 618 1 526 835 1 837 200 20,3 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 1 586 683 2 110 812 1 615 698 -23,5 168 Kvinner og likestilling 307 181 313 500 313 500 0,0 169 Global helse og utdanning 2 452 694 2 765 000 4 573 000 65,4 Sum kategori 03.20 17 830 246 16 230 847 18 510 877 14,0

Merknad til tabellen: Klima- og skogsatsingen, tidligere bevilget på kap. 166, post 01 og 73 er fra 2014 overført Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 1482, post 01 og 73. Enkelte klima og miljøtiltak, tidligere bevilget på kap. 170 foreslås for 2015 bevilget på kap. 166, post 72. Deler av bistanden til utdanning foreslås fra 2015 bevilget på kap. 169, ny post 73 Utdanning.

Under programkategori 03.20 Globale ordninger Internasjonal bistand samt under programkate- foreslås det bevilget 18 511 mill. kroner til Regje- gori 03.10 Bilateral bistand. ringens temasatsinger. FN-organisasjoner er viktige innenfor de fleste For 2015 har Regjeringen valgt å legge særlig av satsningsområdene, som humanitær innsats og vekt på utdanning, humanitær bistand og mennes- forebygging, kvinners rettigheter og helse, miljø kerettigheter, helse, næringslivstiltak, energi, og klima. Multilaterale organisasjoner som mottar klima- og miljøtiltak, samt tiltak for kvinner og norsk støtte er gjenstand for grundige vurderin- likestilling. Dette er områder som Regjeringen ger. En bredere omtale av disse vurderingene er mener er spesielt viktige for å oppnå god utvik- gitt under programkategori 03.30 Multilateral ling, lokalt og globalt. bistand. Bevilgningene skal brukes i samarbeidsland Norges innsats for tusenårsmålene dekkes og til regionale eller globale formål og tiltak. Pro- over disse globale ordningene og multilateral gramkategori 03.20 Globale ordninger er omfattet bistand. Mange tiltaksområder har ikke egne pos- av Regjeringens mål om å konsentrere norsk ter, men finansieres både over denne programka- bistand, som er beskrevet i Programområde 03 tegorien, i tilskudd til multilaterale organisasjoner 2014–2015 Prop. 1 S 169 Utenriksdepartementet under for eksempel FN og i samarbeid på landnivå Det grønne klimafondet vil kunne spille en initiert av den enkelte ambassade. Matsikkerhet nøkkelrolle på dette feltet i årene fremover og er et slikt eksempel. En slik deling sørger for at bidra til omstillingen til lavutslipp- og klimaro- innsatsen kan skje samtidig på flere nivå. buste samfunn slik de styrende instrumentene til De internasjonale humanitære prinsippene og fondet beskriver. Regjeringen vil støtte fondet kjønnsperspektivet ligger til grunn for nødhjelp, med 200 mill. kroner i 2015. humanitær bistand, tiltak for menneskerettigheter Kultursektoren kan være en viktig kanal for og for fred, forsoning og demokrati. De samme kompetansebygging i utviklingsland, og støtte gis prinsippene ligger til grunn for Regjeringens innenfor satsingen på sivilt samfunn og demokra- ønske om større innsats for forebygging av huma- tiutvikling. Kulturelle rettigheter, kunstnerisk nitære kriser og klimatilpasning, men denne inn- ytringsfrihet og profesjonalisering av kultursekto- satsen må også utføres i lys av norsk innsats for ren skal være hovedfokus for denne innsatsen. fattigdomsreduksjon og for miljø, klima og bære- Regjeringen setter enkeltmennesket i sentrum kraftig utvikling, kort sagt bidrag til reduksjon av også i utviklingspolitikken, og enkelte satsings- fattige samfunns sårbarhet. Her spiller sivilt sam- områder hjelper et stort antall mennesker direkte, funn en viktig rolle. som nødhjelp, utdanning og helse. Disse tiltakene For utviklingssamarbeid i enkeltland søkes er kostnadskrevende. Andre tiltak skal styrke tematisk støtte gitt i samsvar med landets egne myndigheters mulighet til god styring, som bedre prioriteringer, i tråd med prinsippene om eier- systemer for ressursforvaltning og skatteinnkre- skap, koordinering, bidrag til statsbygging og ving. Slikt faglig samarbeid er mindre kost- institusjonsutvikling. nadskrevende og har en stort potensial for virke- Regjeringens klima- og miljøarbeid er innrettet lig å hjelpe fattige land til å hjelpe seg selv. mot å svare på de globale miljøutfordringene, Bevilgningene kan brukes i alle ODA-god- samtidig som man bidrar til andre utviklingsmål kjente land, med eventuelle forbehold omtalt og bekjempelse av fattigdom. Tverrgående hen- under hver bevilgning. Også disse budsjettpos- syn som likestilling og miljø samt anti-korrupsjon tene er underlagt Regjerningens ønske om kon- og åpenhet om kapitalstrømmer skal i størst mulig sentrasjon av norsk bistand, og nye tiltak vil bli grad ivaretas i alle tiltak. vurdert i henhold til dette målet. Det er under Regjeringen vil konsentrere seg om resultater i denne programkategorien definert ulike til- internasjonalt klima- og miljøsamarbeid gjennom skuddsordninger med tilhørende ordningsregel- strategisk innsats som gir størst mulig effekt for verk som beskriver formålet med ordningen og reduksjoner i globale klimagassutslipp, tilpasning hvordan den skal forvaltes. til klimaendringer og miljø- og naturressursforvalt- Økonomiske misligheter skal forebygges, ning. Finansiering er et viktig element for å finne avdekkes, rapporteres og håndteres i overens- løsninger på klimautfordringen, og økt mobilise- stemmelse med prinsippet om nulltoleranse for ring av midler til klimatiltak i utviklingsland vil slike misligheter. være avgjørende for å få enighet om en tilstrekkelig ambisiøs klimaavtale i Paris i desember 2015. 170 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 29 556 33 500 21 291 70 Sivilt samfunn, kan overføres 1 413 032 1 447 000 1 809 500 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, kan overføres 93 055 91 000 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres 6 448 73 Kultur, kan overføres 89 737 89 000 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres 180 562 182 500 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres 160 042 160 000 160 000 Sum kap. 0160 1 972 432 2 003 000 1 990 791 Merknader til tabellen: Bevilgninger under tidligere post 70 Sivilt samfunn, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, post 73 Kultur og post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, foreslås fra 2015 bevilget på én post, post 70 Sivilt samfunn.

Målet med bevilgningene på kap. 160 Sivilt sam- Arbeidet for å konsentrere norsk utviklings- funn og demokratiutvikling er å styrke sivilt sam- bistand omfatter også dette kapitelet, og vil skje i funn i utviklingsland. dialog med involverte organisasjoner og andre Sivilt samfunn forstås som en mangfoldig aktører. arena hvor borgere, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov, på egne Post 01 Driftsutgifter og andres vegne. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn gir myndigheter mulighet til å for- Situasjonsbeskrivelse stå, forklare og korrigere sin egen myndighetsut- En undersøkelse foretatt av SSB i 2013 om hold- øvelse på sentrale områder. ninger og kunnskap knyttet til bistand viste høy Aktørene i det sivile samfunn omfatter nett- oppslutning om bistand, men lav kunnskap om verk, frivillige organisasjoner, fagforeninger, uav- resultater. Undersøkelsen viste at behovet for hengige media, politiske partier, kirkesamfunn og kunnskap om utviklingspolitikk, og bistand som idretts-, kunst- og kulturmiljøer. virkemiddel for utvikling, fortsatt er stort. Infor- Sivilsamfunnet er pådriver for økt åpenhet og masjonsarbeid i mange former og gjennom ulike demokratisering, men muligheten for å spille en kanaler vil fortsatt støttes. Aktivitetene som finan- slik rolle varierer mellom landene. I land med lite sieres over denne posten utføres hovedsakelig av utviklede myndighetsstrukturer, og med få eller Norad. ingen trygge møteplasser mellom makthavere og borgere, vil muligheten til å påvirke de politiske prosessene være begrenset. Gjennom partner- Mål skap med lokale organisasjoner er norske aktører – Økt kunnskap om Norges rolle i utviklingspoli- med på å øke kompetansen og bygge allianser tiske spørsmål og om bistandens resultater mellom grupper slik at de selv kan målbære sine – Økt engasjement og debatt om bistand, interesser og påvirke eget samfunn. utviklingsspørsmål og globale problemstillin- Midlene brukes også til å styrke det sivile ger samfunns kunnskaper og ferdigheter og evne til å levere tjenester, for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur og miljø, samt til å Rapport 2013 støtte organisasjoner i deres internasjonale Det er blitt vektlagt å spre kunnskap om mål og arbeid. resultater i utviklingssamarbeidet gjennom ulike 2014–2015 Prop. 1 S 171 Utenriksdepartementet kanaler. Norad videreførte den nettbaserte kunn- Organisasjonene har ulik ekspertise og virke- skapskonkurransen om resultatene av norsk felt, og kan derfor utfylle hverandre i å bidra til at bistand. Kampanjen hadde, som i 2012, to deler. Regjeringens mål for norsk innsats på prioriterte Den ene, «NM i bistand», var en kunnskaps- felt som utdanning, helse, demokratibygging og konkurranse for enkeltpersoner og skoleklasser. næringsutvikling gjennomføres. Konkurransen baserte seg på kunnskap hentet fra Analyser av og forståelse for politikk, kultur og norad.no. Det var 14 500 registrerte deltakere og samfunn i det enkelte land er en forutsetning for å det var 5 700 som ikke registrerte seg. oppnå resultater og samfunnsmessige endringer. Den andre delen, «Gjenfødt», er en Facebook- Også forståelse for bistandens rolle, mangfoldet liknende tidslinje, som presenterte landinforma- av givere og aktører og erfaring med hva som vir- sjon om hvordan livet kunne vært hvis man var ker og ikke virker, er vesentlig. Organisasjonene født i et av samarbeidslandene for norsk bistand. skal velge sine samarbeidspartnere og planlegge Informasjonen i tidslinjen var hentet fra en rekke sine innsatsområder ut fra slike analyser. Organi- ulike kilder, blant annet landsidene på norad.no. sasjonene må vise at innsatsen drives kostnadsef- Totalt 63 388 personer registrerte seg og fikk nye fektivt. Ulike mellomledd fra bevilgende myndig- profiler. het frem til mottaker må ha en rolle som svarer til Korte infografikker om globale resultater av kostnadene og en klar verdi utover overføring av norsk bistand distribuert gjennom nett-TV og vist midler. Organisasjonene må tydeliggjøre hvordan på kino. Det var rundt 2,4 millioner visninger av dette kravet ivaretas både overfor beslutningsta- filmene på nett og 171 306 klikket seg videre inn kere i Norge og aktører i utviklingsland. Det for- på norad.no. ventes at aktørene gjør kritiske vurderinger av Utviklingshuset ble besluttet nedlagt i septem- egen rolle når det gjelder kvalitet og resultatopp- ber 2013, og leiekontrakt med Statsbygg ble sagt nåelse. opp 28. oktober 2013. Utviklingshuset hadde 6 881 Samarbeidspartnere bør representere aktører besøkende i 2013. og drivkrefter med mulighet til å påvirke sam- Ved utgangen av 2013 hadde Bistandsaktuelt funnsdebatten og utviklingen i eget land på sine et opplag på 18 900, en økning på 200 fra 2012. områder. Eierskapet skal ligge hos partnerne i Den norske fagpresses forening kåret Bistands- utviklingsland, og støtten baseres på at partnerne aktuelt til Årets fagblad ved Fagpresseprisene har en sentral funksjon i demokratiseringsproses- 2013. Det ble utbetalt 4 pressestipend i 2013. Ord- sen. Det sivile samfunnet kan også spille en viktig ningen med pressestipend ble nedlagt i 2013, men rolle som leverandør av tjenester til ulike sektorer, Norad opprettet et eget pressestipendprogram, for eksempel helse og utdanning – som et supple- finansiert over kap. 160, post 71 Tilskudd til opp- ment til offentlig innsats på disse områdene. lysningsarbeid. Støtte til kultursektoren i utviklingsland skal bidra til etterlevelse av kulturelle rettigheter. I mange sammenhenger kan støtte til kultursekto- Budsjett 2015 ren være viktige kanaler for å bidra til demokrati- For 2015 foreslås bevilget 21,3 mill. kroner. seringsprosesser i disse landene. Slike tiltak støt- tes derfor over denne budsjettposten, og kunst- og Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres11 kulturinstitusjoner og sentrale kulturaktører i utviklingsland er målgruppen for slik støtte. Situasjonsbeskrivelse Diskriminering av tros- og livssynsminoriteter Det er et uttalt mål for regjeringen å bruke den er et problem i mange utviklingsland. Fra norsk kompetansen og kapasiteten som norske og inter- side er det et mål å bidra til å redusere slik diskri- nasjonale- og regionale/nasjonale frivillige organi- minering. Tiltak som har som mål å styrke og rea- sasjoner har når det gjelder forhold i og bistand til lisere tros- og livssynsminoriteters rettigheter, og utviklingsland. bekjempe diskriminering på grunnlag av tro og livssyn, kan støttes over denne budsjettposten. Utenriksdepartementet har lang erfaring med 11 Posten omfatter fra 2015 bevilgninger under tidligere post å støtte opp om dialog mellom religiøse grupper 70 Sivilt samfunn, post 71 Tilskudd til opplysningsarbeid, post 73 Kultur og post 75 Internasjonale organisasjoner og med sikte på å dempe konflikt og skape økt forstå- nettverk. Videre inngår i posten ordningen med demokrati- else på tvers av trosretninger. Dette er ekstra vik- støtte/partier og ordningen med støtte til tros- og livssyns- tig i dagens situasjon hvor religiøs og sekterisk til- minoriteters rettigheter, tidligere støttet over bevilgningene på kap. 160, post 72, kap. 163, post 72 og kap.164, post hørighet misbrukes og er en sentral dimensjon i 70. flere konflikter. 172 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

De norske organisasjonene har et særlig og nettverk utfyller norske bistandskanaler kan ansvar for å styrke kompetanse og kapasitet hos også støttes. sine partnere, slik at de kan opptre i samsvar med Det kan være aktuelt å benytte midler fra pos- demokratiske prinsipper på vegne av fattige og ten til enkelttilskudd i forbindelse med regjerin- marginaliserte grupper. Kapasitetsstyrking skal gens gave til TV-innsamlinger hvor sivilt sam- føre til varige resultater, og bidra til levedyktige, funnsorganisasjoner er kanal frem til mottaker. sterke og selvstendige partnere. Bevilgningen omfatter støtte til et bredt spekter av tiltak, men skal konsentreres til land og Mål tematiske områder hvor innsatsen kan gi best Ordningen skal bidra til overordnede mål for resultater. norsk utviklingspolitikk med særlig vekt på: Frivillige organisasjoner og andre relevante – demokratiske samfunn i utviklingsland, her- institusjoner kan også søke om støtte til tiltak under velfungerende og demokratiske partior- som bidrar til økt debatt om norsk utviklingspoli- ganisasjoner tikk og til økt kunnskap om globale spørsmål – menneskerettigheter og ytringsfrihet knyttet til fattigdom, menneskerettigheter og – barn og unges rett til utdanning, spesielt i kon- demokrati. Våren 2013 ble det foretatt en uavhen- fliktområder gig gjennomgang av informasjonsstøtten, jf. tidli- – helsefremmende tiltak gere kap.160, post 71 Tilskudd til opplysningsar- – næringsutvikling med spesiell vekt på tilrette- beid. Gjennomgangen, som ble utført av Gambit legging for små og mellomstore bedrifter Hill + Knowlton Strategies, viste bl.a. at midlene – Bærekraftig forvaltning av naturressurser og spres på veldig mange organisasjoner og at den åpenhet om kapitalstrømmer samlede effekten av støtten synes begrenset. – Kulturelle rettigheter, kapasitetsbygging Regjeringen ønsker på denne bakgrunn en innenfor kultursektoren, kulturell infrastruk- omlegging og spissing av informasjonsstøtten, tur og vern av kulturarv samtidig som nivået på den samlede støtten – En utviklingspolitikk under kontinuerlig debatt reduseres fra tidligere 91 mill. kroner til 60 mill. hvor økt resultatoppnåelse er i fokus kroner. De innsparte midlene vil bli prioritert til støtte for sivilsamfunnsorganisasjonenes infor- Rapport 2013 masjonsarbeid der ytringsfriheten er under press. Innenfor informasjonsstøtten vil en priori- Sivilt samfunn tere tiltak som forventes å gi utviklingseffekter Det ble lagt vekt på å sikre kvinner og barns rett på sikt. Det vil ikke bli gitt tilskudd til sekretari- til deltakelse og påvirkning, helse og sosiale tje- atsfunksjoner eller seminarvirksomhet for egne nester, klima, miljø og naturressursforvaltning, medlemmer, da det forventes at organisasjonene åpenhet om kapitalstrømmer, korrupsjon og ulov- eventuelt selv finansierer sette. Informasjons- lig kapitalflukt, offentlige inntekter og forvaltning virksomheten skal bidra til økt samstemthet i av disse samt barns rett til utdanning, spesielt i politikken, og i større grad være direkte knyttet konfliktområder. til bistand på landnivå. Tilskuddet til utdanning i konflikt- og katastro- Demokratistøtte gjennom politiske partier feområder ble økt med 88 mill. kroner sammenlig- representerer et begrenset, men potensielt viktig net med 2012. Andre store tematiske satsinger bidrag i utviklingen av en demokratisk kultur i som fikk støtte var tiltak til helse og klima, miljø unge demokratier. Norske politiske partier kan og naturressurser. Mer enn halvparten av støtten spille en rolle gjennom sitt etablerte internasjo- gikk til styrking av sivilt samfunn og godt styre- nale nettverk og engasjement. Disse kan søke om sett. støtte til samarbeids-, kapasitetsbyggings- og 50 pst. av midlene gikk til Afrika, mens Asia og demokratisk organisasjonsbyggings-prosjekter Latin-Amerika mottok henholdsvis 16 og 14 pst. for partier i land som er godkjent for mottak av Mest midler gikk til norske sivilsamfunnsorgani- norsk bistand. I lys av gjennomgangen av ordnin- sasjoners arbeid Uganda og Etiopia. En stor andel gen vil det bli tatt endelig stilling til videreføring av midlene gikk også til organisasjoner med tiltak av denne støtten, og det vil derfor ikke bli inngått i Zambia, Zimbabwe, Malawi, Tanzania, Mali og langsiktige avtaler. Sør-Sudan. Av land utenfor Afrika fikk organisa- Internasjonale organisasjoner og nettverk som sjonene en stor andel av midlene til tiltak i Pales- gjennom sin arbeidsmåte, kunnskap, nedslagsfelt tina, Nepal og Nicaragua. 2014–2015 Prop. 1 S 173 Utenriksdepartementet

43 pst. av bevilgningen gikk til godt styresett, mens helse og sosial sektor mottok 19 pst av mid- Strømmestiftelsen lene og utdanning 18 pst. I tråd med målet om støtte til utdanning i konflikt- Følgende ble utbetalt til de største organisasjo- områder har Strømmestiftelsen fått støtte til å eta- nene i 2013: blere hurtigskoler (Speed Schools) for at Mali, – 158 mill. kroner Digni (tidligere Bistandsnem- Niger og Burkina Faso skal kunne nå tusenårs- nda) målene for utdanning. Målet med disse skolene – 152 mill. kroner Redd Barna er en intensiv utdanning for barn mellom åtte og – 151 mill. kroner Kirkens Nødhjelp tolv år som har gått glipp av skolegang. Etter ni – 115 mill. kroner Norsk Folkehjelp måneder med opplæring tar elevene ved hurtig- – 83 mill. kroner Atlas-alliansen skolene en test. Dersom de består den, kan de starte i vanlig 3. eller 4. klasse. For at hurtig- Redd Barna og Norges Røde Kors var blant de skolene ikke skal bli en konkurrent til ordinær som fikk økte tilskudd. Redd Barna fikk en bety- skole tilbys konseptet kun i en to-års periode i delig økning til utdanning i konfliktområder. En hvert lokalsamfunn. Rapporter viser at over evaluering fra 2011 viste at Redd Barna har lykkes 65 000 barn var innrullert i hurtigskoler i de tre i å gi barn i konfliktområder økt tilgang til skoletil- landene i perioden 2009 til 2012. Av disse er minst bud. Redd Barna har også utviklet en metode for å 80 prosent overført til ordinær skole i Mali og heve kvaliteten i skoler i utviklingsland, noe som Niger. I Burkina Faso er tallene noe lavere. Ande- har bedret læringsresultatene i skolene der meto- len som fullfører ordinær skole er høyere for de den har blitt brukt. Budsjettøkningen ble blant som kommer fra hurtigskoler enn de som kun annet brukt til å finansiere tiltak til utdanning i har vært i ordinær skole. Denne elevgruppen skå- Liberia og Elfenbenskysten. rer også høyere på kunnskapstester. Myndig- Det ble gjennomført flere ‘følge-pengene’-ana- hetene i de respektive landene har integrert lyser samt større økonomianalyser. Formålet med hurtigskoler i sine nasjonale utdanningsplaner. disse analysene er å kvalitetssikre økonomifor- De har også lagt inn finansiering av skolene i sine valtningen til organisasjoner og prosjekter samt egne utdanningsbudsjetter. vurdere kostnadseffektivitet og pengestrøm.

Regnskogfondet Utvalgte resultater fra både nye og videreførte Regnskogfondet kan vise til gode resultater fra for- tiltak rige avtaleperiode, noe som var bakgrunnen for økt Nedenfor følger eksempler på resultater som er støtte i 2013. De viktigste resultatene er oppnådd oppnådd av noen av organisasjonene som mottok innenfor beskyttelse og opprettelse av verneområ- midler i 2013. der; utdanning for urfolk og styrking av urfolksor- ganisasjoner. Et eksempel på resultat er at deler av isolerte indianergruppers territorier i Peru har blitt Norsk Folkehjelp beskyttet gjennom et kontroll- og overvåkingssys- Eksterne gjennomganger har dokumentert at tem. Systemet består nå av seks kontrollposter i Norsk Folkehjelp har styrket lokale sivil- forskjellige landsbyer som drives av lokale india- samfunnsorganisasjoners evne til å mobilisere nere i samarbeid med representative urfolksorgani- folk og drive effektivt påvirkningsarbeid. Eksem- sasjoner. Enkelte steder har kontrollpostene sørget pler på dette er seire for lokalbefolkning i lan- for at isolerte indianere som tidligere var utsatt for drettighetsspørsmål gjennom mobilisering i land fordrivelse og drap, nå kan leve i fred på sine tradi- der slike rettigheter er under press fra myndig- sjonelle territorier. Den ulovlige hogsten er redu- heter og private selskaper. Programmene har sert, og fullstendig eliminert flere steder. Erfarin- også lagt til rette for at kvinner og ungdom har gen fra kontrollsystemet ble brukt av det peruan- dannet organisasjoner og nettverk for å fremme ske kulturdepartementet i 2011 da seksjonen for sine interesser, spesielt i Midtøsten. Mobiliserin- urfolkssaker (INDEPA) utviklet et statlig regle- gen gjennom organisasjoner og nettverk har ment for hvordan beskyttelsen av isolerte india- blant annet bidratt til redusert vold mot kvinner nere skal foregå i praksis. Samarbeidet mellom og økt kvinners politiske og samfunnsmessige Regnskogfondet og lokale partnere har styrket deltakelse. I 2013 har Norsk Folkehjelp videre- partnernes kunnskap om og kapasitet til internasjo- ført landprogrammene i 20 land, tre regionale nal deltakelse relatert til rettighetsbasert og bære- program og ett globalt program. kraftig regnskogsforvaltning. 174 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

ket. I høringsrunden kom 36 organisasjoner med Norges Speiderforbund innspill. Et eksempel på resultat av mindre prosjektavtaler Gjennomgangen viste til positive resultater fra er Norges Speiderforbunds (NSF) internasjonale konkrete prosjekter, men også at tilskuddsmid- prosjektarbeid. Malawis to speiderforbund, lene spres på svært mange organisasjoner. Den Malawi Girl Guides Association (MAGGA) og samlede effekten av informasjonsstøtten i den Scouts of Malawi (SAM) har uttrykt at NSFs norske befolkningen synes derfor å være begren- støtte til forbundene har gitt stor vekst i medlem- set. stallet. MAGGA har i dag 54 000 medlemmer mot FN-sambandet har blant annet som mål å bidra 3 000 i 2002 da NSF startet samarbeidet. Tilsva- til å styrke kunnskapen om FN og globale spørs- rende har SAM i dag 22 500 medlemmer mot mål i befolkningen, med vekt på skoleungdom, og 5 000 da de inngikk samarbeid med NSF i 2004. å bidra til å skape debatt og engasjement om mul- Videre har bidraget til kapasitets- og kompetanse- tilaterale løsninger gjennom FN. Det ble bl.a. bygging ført til at speiderforbundenes meninger holdt 648 foredrag, gjennomført 70 rollespill om blir etterspurt av offentlige etater og i offentlige FN og 118 visninger av FN-film. Det var nesten 1,5 debatter. Dette indikerer at NSF har bidratt til å millioner besøk på FN-sambandets ulike nettsider. styrke speiderforbundene som aktører i det sivile samfunn. Demokratistøtte/partier Det ble gitt støtte til 10 prosjekter gjennom fem Norges Vel partier, Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke- Norges Vel har i samarbeid med lokal partner parti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Ikuru og Brynhild Gruppen AS støttet utviklingen samt 2 ungdomspartier, KrFU og AUF. Flere av av bærekraftig verdikjede for å starte eksport av prosjektene har vært rettet mot å styrke internde- cashewnøtter fra Mosambik til Norge. Lokal ver- mokrati i søsterpartier, og spesielt styrke mulig- diskapning, leveringssikkerhet, sporbarhet, pro- hetene for deltakelse og innflytelse av kvinner. duktkvalitet samt sosiale- og arbeidsmessige for- Eksempler på dette er: hold har stått sentralt. Norges Vels rolle har vært – AUFs samarbeid med sin libanesiske søsteror- å bidra til å forbedre produksjonssystemer og pro- ganisasjon Progressive Youth Organization duktdiversifisering, støtte til å gjenoppbygge cas- (PYO). Organisasjonen har rapportert at delta- hew-sektoren, markedstilgang herunder tilrette- kelsen blant kvinner i organisasjonen har økt legge for privat sektor og institusjonsutvikling av som følge av støtten. landbrukskooperativene. I 2013, som var opp- – Høyres samarbeid med søsterpartier i Bosnia startsåret, ble det eksportert 47 628 kg cashew- om skolering av kvinner i praktisk organisa- nøtter til Norge. Dette indikerer at samarbeidet sjonsarbeid som tale- og debatteknikk, ver- mellom alle aktørene har vært vellykket. Fra 2014 ving, kampanjearbeid, presse- og mediearbeid. har det blitt inngått en kontrakt om en firdobling Høyre rapporterer at innsatsen har bidratt til at av eksporten til Norge. flere kvinner har stilt til valg, og at den har ført til bedre samhandling mellom kvinner i ulike partier. Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å 55 organisasjoner hadde flerårige rammeavtaler dokumentere resultater av kapasitetsbygging rela- for perioden 2011–2014 eller 2013–2014, og 23 tert til organisasjonsbygging. organisasjoner hadde ettårig avtale. FN-sambandet er største mottaker med om lag 30 mill. kroner i årlig tilskudd. Kultur En uavhengig gjennomgang av opplysnings- Gjennom arbeidet med Meld. St. 19 (2012–2013) støtten ble foretatt av kommunikasjonsbyrået Regjeringens internasjonale kulturinnsats, fikk støt- Gambit Hill + Knowlton Strategies. FN-sambandet ten til kultursektoren i utviklingsland et strategisk ble ikke inkludert i gjennomgangen. Gjennom- løft som tydeliggjorde kulturstøttens plass i gangen vurderte i hvilken grad informasjonsstøt- bistanden. ten har nådd målet om økt kunnskap og engasje- I 2013 ble kulturporteføljen gjennomgått for å ment i befolkningen, og i hvilken grad ordningen sikre fokus på tiltak som skal styrke kulturlivets har blitt forvaltet effektivt og i tråd med regelver- betingelser, heller enn å støtte kulturelle aktivite- 2014–2015 Prop. 1 S 175 Utenriksdepartementet ter som sådan. Økt satsning på kapasitetsbygging IUCN fikk innvilget en ny fireårig avtale i 2013. og nettverksbygging for målgruppene ble priori- Organisasjonen kan vise til gode resultater fra tid- tert. Regionale dialogmøter for stasjoner som ligere og har vist at nettverket oppnår resultater arbeider med støtte til kultursektoren, hvor også lokalt, nasjonalt og regionalt. IUCN har blant representanter fra regionalt og nasjonalt kulturliv annet rapportert at de har styrket og etablert deltok ble iverksatt. Arbeidet for å fremme kultu- policyer og strategier i mange land, styrket institu- relle rettigheter ble styrket, blant annet ved å sam- sjoner som jobber med vannforvaltning, utviklet arbeide tettere med FNs spesialrapportør for kul- nye verktøy for bevaring av biologisk mangfold, turelle rettigheter, med Freemuse, som arbeider og bidratt til økte inntekter hos målgruppene i 23 internasjonalt for fremme av kunstnerisk ytrings- land. De siste årene har IUCN forsøkt å engasjere frihet, med det afrikanske kulturnettverket Arte- privat sektor i økologisk restaurering gjennom ini- rial som arbeider for generell profesjonalisering tiativet IUCN Business Engagement Strategy. Som av kultursektoren og kunstneres vilkår på konti- følge av dette initiativet har 13 selskaper, inklu- nentet samt med senter for kultur og utvikling, dert Nespresso, gått sammen om å lage en stan- Mimeta, som støtter organisasjoner og miljøer dard for aluminium som ivaretar sosiale og miljø- som bidrar til strukturelle endringer i sine hjem- messige hensyn. Norge har oppfordret IUCN til å land. Det ble prioritert å opprette nærmere kon- samarbeide mer med privat sektor og er fornøyd takt med og gi støtte til sentrale kulturaktører i med utviklingen IUCN har hatt på dette området Midtøsten og nordlige Afrika. Ett eksempel på et de siste årene. pilotarbeid på dette feltet, var utarbeidelse av en Tiltak for fremme finansiell åpenhet og redu- rapport som dokumenterer situasjonen for kunst- sere ulovlig kapitalflyt har et stort potensial til å nerisk ytringsfrihet i Egypt. Freemuse og deres frigjøre midler fra ulike kilder til å finansiere lokale rettighetsorganisasjon i Egypt, AFTE, utar- utviklingstiltak, inkludert FNs fremtidige bære- beidet studien med norsk støtte. Arbeidet med å kraftige utviklingsmål. Posten har vært benyttet til revurdere den delen av støtten som er kanalisert å støtte nettverket Financial Transparency Coali- gjennom norske kulturaktører ble påbegynt. tion, som består av sivilt samfunnsorganisasjoner både i Nord og Sør. Disse er anerkjent som viktige sivilsamfunnsaktører innenfor arbeidet utviklings- Internasjonale organisasjoner og nettverk finansiering, samt skatt og kapitalflukt, og driver Støtten gikk til 32 organisasjoner over 34 avtaler. omfattende utrednings- og opplysningsarbeid. De største mottakerne over denne bevilgningen Nettverket har bidratt sterkt til at finansiell åpen- er International Planned Parenthood Federation het har fått stor oppmerksomhet i den offentlige (IPPF), International Union for Conservation of debatt det siste året og stått sentralt på dagsorden Nature (IUCN) og The International Organisation for toppmøter i G8/G20. Flere konkrete tiltak for of Supreme Audit Institutions (INTOSAI) økt finansiell åpenhet er innført innenfor rammen Development Initiative (IDI). Det har vært et mål av OECD, i USA og i EU, inkludert land-for-land at støtten i hovedsak skal gå til internasjonale og rapportering og avtale om automatisk utveksling regionale organisasjoner som har sitt utspring i av skatteinformasjon. Også Norge innførte 1. sør. 25 prosent av midlene gikk til organisasjoner januar 2014 krav til større åpenhet omkring nor- basert i fattige land, opp fra 19 prosent i 2012. ske bedrifters virksomhet i utlandet innen defi- IDI har i løpet av 2013 hatt rundt 800 deltakere nerte sektorer gjennom krav til land-for-land rap- fra vel 150 riksrevisjoner på ulike programmer for portering. utvikling av riksrevisjoner. Andelen kvinnelige En gjennomgang av samarbeidet med Panos deltakere var på rundt 45 prosent. Programmene Institute Southern Africa som arbeider med sosial omfattet blant annet innføring av nye globale regn- mobilisering ved bruk av medier og spesielt lokal- skapsstandarder, organisasjonsutvikling, risiko- radio konkluderte med at instituttet har oppnådd orientert revisjon (e-basert), resultatmåling av gode resultater. Et eksempel er bedrede landret- egen riksrevisjon, revisjon av IKT og revisjon av tigheter som følge av sosial mobilisering via radio. offentlig gjeldsforvaltning. En evaluering foretatt I Petauke i Zambia var det få bønder som ville av Swedish Development Advisers vurderte pro- investere fordi de tradisjonelle høvdingene tildelte grammene til å ha høy kvalitet, relevans og å være landområder til enkeltpersoner basert på egne etterspurt. Utvikling av programmene var godt preferanser og tolkninger av lokal sedvane. Panos forankret hos riksrevisjonene og eierskap til disse Institute innledet et samarbeid med Explorers har bidratt til kunnskapsoverføring hos delta- Radio slik at de tok opp spørsmål om landrettighe- kende riksrevisjoner. ter i sine programmer. Dette førte til økt engasje- 176 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ment i lokalsamfunnet. Som følge av mobiliserin- arbeid i etterkant av utvekslingen. Samtidig gen følger de tradisjonelle høvdingene fastsatte utvikler institusjoner og organisasjoner kompe- retningslinjer for å dele ut landområder, og leieta- tanse gjennom langsiktig internasjonalt partner- kerne får et brev som bekrefter eierforholdet. skap. De involverte partnerne utvikler sin virk- Dette har ført til økt trygghet slik at bøndene har somhet, får et utvidet internasjonalt nettverk, økt forpliktet seg i å investere i landområdene. 120 av kulturell og praktisk forståelse og en styrket orga- brevene ble utstedt til kvinner, noe som har ført til nisasjon. Programmet sørger således for at både at de har vært i stand til å øke sine inntekter. Dette fredskorpsernes og institusjonenes kapasitet til å hadde trolig ikke skjedd uten den oppmerksom- bidra i det sivile samfunn blir styrket. heten rundt temaet som lokalradioen skapte. Fredskorpset har utdanning, næringsliv og Etter invitasjon fra president Obama i 2010 ble helse som overordnede satsingsområder for de Norge en av 8 opprinnelige medlemmer i «Open neste årene. Menneskerettigheter, kjønnspers- Government Partnership» (OGP). OGP er et sam- pektiver, integrering av funksjonshemmede og kli- arbeid mellom representanter for myndigheter og mavennlighet er gjennomgående prinsipper for sivile samfunn. Mandatet er å tilrettelegge for øko- alle prosjekter. For å styrke innsatsen i de fattigste nomisk og sosial utvikling, fremme demokrati og landene vil man fortsette arbeidet med å konsen- rettsstat. Organisasjonen har hatt rask vekst og trere virksomheten til færre land innenfor priori- hadde per 1.august i år 64 medlemmer. Det nor- terte sektorer. ske ansvaret for OGP ble i 2013 overført til Kom- munal – og moderniseringsdepartementet samtidig som Utenriksdepartementet beholdt budsjett- Mål ansvaret. Hovedarbeidsområdet er gjennomføring – Utvikling og styrking av det sivile samfunn i av nasjonale handlingsplaner. Kontingenten til utviklingsland. OGP er 12 mill. kroner. – Erfaringsutveksling og læring, samt tilbakefø- ring av kunnskap til eget samfunn gjennom til- rettelagte utvekslingsprogrammer mellom Bevilgning 2015 organisasjoner, institusjoner og virksomheter i For 2015 foreslås bevilget til sammen 1 809,5 mill. Norge og i utviklingsland. kroner til de ulike ordningene på posten.

Rapport 2013 Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres I 2013 reiste 616 fredskorpsere på utveksling til 44 land. 279 organisasjoner og virksomheter fra Situasjonsbeskrivelse Norge og land i Asia, Afrika og Latin-Amerika var Det norske Fredskorpset representerer en inter- involvert. nasjonalt unik modell der gjensidig utveksling All Fredskorpsets virksomhet er knyttet til brukes til å fremme samfunnsendring. Gjennom læring. I tillegg var om lag en femtedel av den organisasjoner og virksomheter i Norge og utvi- totale porteføljen direkte knyttet til den formelle klingsland utveksles fysioterapeuter, ingeniører, utdanningssektoren – særlig innen yrkesfaglig- og journalister, jordmødre, designere og andre helseutdanning. Gjennom Fredskorpsets ordning yrkesgrupper mellom ulike land og kulturer. for helsepersonellutveksling og for kapasitetsut- Målet er å medvirke til varige bedringer i økono- vikling innen helseinstitusjoner ble det miske, sosiale og politiske kår for befolkningen i rekruttert 130 deltakere, en økning på over 30 pst. utviklingsland. fra året før. Med utvekslingsordninger mellom I mange tilfeller har organisasjoner i sør mer næringslivsaktører nord-sør og sør-sør, bidrar utbytte av å utveksle personell med liknende orga- Fredskorpset til at bedrifter skaper partnerskap nisasjoner i andre utviklingsland. Derfor tilrette- på tvers av landegrenser for å fremme rettferdig legger Fredskorpset også for ren sør-sør utveks- vekst og næringsutvikling. Alle prosjekter er ling, men har i løpet av de siste årene også økt sat- lokalt forankret. I 2013 økte andelen fredskorps- singen på triangulære (nord – sør – sør) samar- deltakere fra næringslivet med 6,5 pst. i forhold til beidsprosjekter. året før. Fredskorpsets program for Ungt leder- Programmene er rettet inn mot deltakere i skap utgjør den største andelen av FKs arbeid aldersgruppen 18-35 år. Fredskorpset styrker knyttet til styrking av sivilt samfunn. Partnerne unge menneskers samfunnsengasjement og gir leverer gode resultater innenfor organisasjonsdel- dem økt evne til å delta i arbeidslivet og i frivillig takelse og kapasitetsbygging for å fremme men- 2014–2015 Prop. 1 S 177 Utenriksdepartementet neskerettigheter og for å øke unge menneskers kapasitetsutviklingen i egen organisasjon i forbin- medvirkning i demokratiske prosesser. Gjennom- delse med Fredskorpsprosjektet. ført brukerundersøkelse viser at fredskorpserne tilegner seg kunnskap, ferdigheter og perspektiver som er nyttige for å skape endring. Tilskudds- Budsjett 2015 mottakerne viser økt tilfredshet med resultatene For 2015 foreslås bevilget 160 mill. kroner. av sine prosjekter sammenlignet med tidligere Det vises også til omtale av Fredskorpsets studier. 98 pst. av organisasjonene er fornøyd med administrasjon under kap.144.

Kap. 161 Næringsutvikling

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Næringsutvikling, kan overføres 207 284 219 000 259 000 75 NORFUND – tapsavsetting 287 000 307 500 370 000 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland 911 000 922 500 1 110 000 Sum kap. 0161 1 405 284 1 449 000 1 739 000

I følge Verdensbanken trenger verden 600 millio- levd betydelige forbedringer i levekår de siste tjue ner nye arbeidsplasser innen 2020. Dette tilsier at årene, har samtidig blitt mer integrert i verdens- det viktigste virkemiddelet for fattigdomsbekjem- økonomien. Handel kan bidra til verdiskapning, pelse er å sikre inntektsbringende arbeid til økt sysselsetting og næringsutvikling gjennom befolkningen. Dette har langt større effekt på fat- salg av eksportprodukter, og gjennom kjøp av tigdomsreduksjon enn andre type overføringer. importvarer. Handelsdrevet utvikling gir millioner Privat sektor står per i dag for 9 av 10 arbeidsplas- av mennesker mulighet for å arbeide seg ut av fat- ser i utviklingsland. Næringsutvikling og tilrette- tigdom. legging for økte private investeringer er derfor av Formålet med bevilgningen er å sikre bære- avgjørende betydning og vil gis prioritet i regjerin- kraftig økonomisk vekst, lokal sysselsetting og gens fremtidsrettede utviklingspolitikk. industriutvikling i utviklingsland, ikke fremme av Dårlige institusjonelle- og juridiske rammebe- norsk næringsliv. Næringslivet er imidlertid en tingelser, svak infrastruktur, lav kompetanse ressurs, og regjeringen ønsker å stimulere norske m.m. gjør at mange private investorer oppfatter bedrifter til å etablere virksomhet i utviklingsland. samlet risiko som for høy til å satse i utviklings- Det er en forutsetning at de norske bedriftene land. Samarbeid mellom private og offentlige som mottar støtte lever opp til regjeringens for- aktører kan imidlertid bidra til å redusere risi- ventninger når det gjelder samfunnsansvar. koen, slik at prosjekter som ellers ikke ville ha Virkemidlene under kapitlet kan anvendes i blitt satt i gang, blir realisert. Det er viktig at det alle samarbeidsland, jf. landoversikt i eget vedlegg skapes størst mulig økonomiske ringvirkninger i sist i proposisjonen, med prioritet til Afrika sør for form av jobbskaping og yrkesrettet opplæring Sahara og de minst utviklede landene. I samsvar som følge av investeringer og bedriftsetablerin- med vedtak i OECDs utviklingskomité er postene ger i utviklingsland. Støtteordningene under under dette kapitlet avbundet. dette kapitlet skal styrke institusjoner og infrastruktur, utvikle kompetanse og stimulere til Post 70 Næringsutvikling, kan overføres økte investeringer og handel i utviklingsland. Midler til Statens investeringsfond for nærings- Situasjonsbeskrivelse virksomhet i utviklingsland (Norfund) bevilges Næringsutvikling og tilrettelegging for økte pri- på dette kapitlet. vate investeringer har en sentral plass i utviklings- Handel er et viktig virkemiddel for økonomisk politikken. Regjeringen fremmer næringsutvik- vekst og utvikling. Nesten alle land som har opp- ling i utviklingsland gjennom ulike former for 178 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet offentlig-privat samarbeid. Forundersøkelser, opp- læring/kompetansebygging, miljøtiltak og Busi- Mål ness MatchMaking-programmer er eksempler på Bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land, tiltak som får støtte. Særlig prioritet får investerin- inkludert sysselsetting, og kvinners deltakelse. ger i fornybar energi, i miljørelatert teknologi, Følgende foreslås prioritert i 2015: landbruk, skogbruk, marin og maritim virksom- – Bedre rammevilkår for næringsvirksomhet i het, samt andre sektorer der Norge har god kom- utviklingsland og økte lokale ringvirkninger av petanse. private investeringer. Flere tradisjonelle utviklingsland har de siste – Vekst i langsiktige, kommersielt bærekraftige, årene avdekket betydelige petroleumsreserver. investeringer i prioriterte sektorer og innsats- Utenlandsinvesteringer i olje- og gassektoren områder. har dermed bidratt til høy økonomisk vekst og – Inkluderende vekst, med spesiell vekt på kvin- lysere framtidsutsikter i disse landene. Imidlertid ners deltagelse i økonomisk virksomhet og har ikke den økonomiske veksten alltid kommet ungdomssysselsetting. de fattige til gode. Dette gjelder spesielt for Afrika – Bedre samarbeidslandenes handelsvilkår, han- sør for Sahara. Det er derfor viktig at sentrale delskompetanse og mulighet til å delta i glo- vekstnæringer som petroleum og fornybar energi bale verdikjeder gjennom økt eksport. ikke bare gir økt inntektsgrunnlag, men også – Styrke utviklingseffektene av Norfunds og pri- lokale ringvirkninger gjennom sysselsetting, tek- vate selskapers investeringsprosjekter. nologioverføring, yrkesrettet utdanning, lokal industriutvikling, samt offentlig inntekter gjennom skatt. Rapport 2013 På tross av store forbedringer det siste tiåret Det er gitt støtte til ILOs arbeid for økt konkur- er dårlige rammevilkår for næringsutvikling fort- ranseevne, ansvarlighet i næringslivet og for å satt et problem i mange utviklingsland. Å sikre sikre anstendige arbeidsplasser. Programmet lavere investeringsrisiko innenfor sektoren forny- Sustaining, Competitive and Responsible Enter- bar energi er viktig. Det samme gjelder med hen- prise (SCORE) har resultert i betydelige forbe- syn til gode vilkår for handel. Regjeringen vil vide- dringer hos bedrifter når det gjelder sosial dialog reføre samarbeide med multilaterale organisasjo- og deltakelse på arbeidsplassen, kostnadseffekti- ner samt systematisk innsats på landnivå som en vitet og reduksjon av produksjonsfeil, personska- del av arbeidet med å forbedre rammevilkårene. der og energiforbruk. Det er også gitt støtte til Velfungerende arbeidsgiverorganisasjoner kan oppstart av et ILO-prosjekt i Myanmar rettet mot også spille en viktig rolle i bedring av investe- utvikling av små- og mellomstore bedrifter. Pro- ringsklima og arbeidsmarked i utviklingsland, og sjektet forventes å bidra til oppstart av 1 000 regjeringen støtter arbeidet for å styrke slike bedrifter og skape 3 000 anstendige arbeidsplas- organisasjoner og relevante aktører i utviklings- ser innen 2017. land. Manglende infrastruktur er en flaskehals som kan hindre økonomisk utvikling i mange utviklingsland. Det er gitt et kjernebidrag til Public- Garantifullmakt Private Infrastructure Advisory Facility (PPIAF), For å øke import fra utviklingsland til Norge gis et flergiverfond som tilbyr faglig assistanse til norske importører garanti mot tap som skyldes myndigheter i utviklingsland. Formålet er å hjelpe forsinket levering og/eller mangler på importert utviklingsland til å bli profesjonelle motparter for vare som ikke dekkes gjennom norsk/anerkjent private aktører. I 2013 var PPIAF involvert i 57 nye forsikringsselskap og eventuelt manglende helse- prosjekter. I Togo har PPIAF bidratt til utvikling godkjenning ved norsk grensekontroll for impor- av ny telekommunikasjonsstrategi og reformer terte landbruksprodukter. Det foreslås en garan- som i større grad benytter anbud. I Etiopia har tiramme på 50 mill. kroner. PPIAF bidratt til en strategi for å involvere privat sektor i søppelhåndtering. I Addis Abeba bidrar mer enn 500 bedrifter med nesten 6 000 søppel- Tilsagnsfullmakt samlere til at 600 000 innbyggere blir kvitt søppel i Enkelte støtteordninger rettet mot bedrifter forut- et organisert system. setter tilsagn om støtte utover 2015. Det foreslås Gjennom støtte til NHOs samarbeid med søs- derfor en tilsagnsramme på 45 mill. kroner, jf. for- terorganisasjoner i utviklingsland har en bidratt til slag til romertall VII Tilsagnsfullmakt. å bedre arbeidsmarkedet blant annet i Vietnam. 2014–2015 Prop. 1 S 179 Utenriksdepartementet

Dette har ført til at arbeidsgiverorganisasjonen kvinnene som har deltatt i programmet har fått Vietnam Chamber of Commerce for første gang styreverv etter fullført kurs. Et tilsvarende pro- har deltatt i arbeidet med ny yrkesopplæringslov. gram startet i Kenya i 2013. Det forventes at 20 Gjennom kunngjorte og søknadsbaserte til- kvinner uteksamineres i løpet av det første året, skudd til kommersielt bærekraftige investeringer og at programmet vil være bærekraftig i regi av i utviklingsland har man bidratt til å redusere risi- arbeidsgiverorganisasjonen i løpet av 2014. koen i etableringsfasen og gjennomførbarheten av Styrking av utviklingslands handelskompe- investeringer. I overkant av 50 bedrifter mottok tanse og eksport er i økende grad avgjørende for støtte i 2013. En gjennomgang i 2013 av bedrifter økonomisk vekst. Et samarbeid med UNIDO ble som mottok støtte i 2009–2012 viste at over halv- videreført for å øke samarbeidslandenes handels- parten av tilskuddene til forstudier førte til etable- kompetanse og eksportkapasitet, herunder støtte ring. Rapporten viste at utviklingseffektene ved de til å bygge opp infrastruktur for å kvalitetssikre kommersielle etableringene i første rekke var sys- eksportprodukter. I Bangladesh har støtten selsetting, teknologioverføring og intern opplæ- bidratt til at Bangladesh Accreditation Board er ring. Et grovt estimat viste at støtten kan ha etablert og i funksjon. bidradd til å etablere, eller sikre 6 500 arbeidsplas- Det er startet en prosess med sporbarhet av ser. reker, for å øke eksport, spesielt til EU. For å I 2013 ble Business Match Making-program- sikre bedre tilgang til internasjonale markeder, met (BMMP), bedriftssamarbeid mellom norske har inspeksjon og kontrollsystemer i fiskeindus- bedrifter og bedrifter i utviklingsland, gjennom- trien blitt styrket. Som et resultat av UNIDOs inn- ført i Bangladesh, India, Sri Lanka, Sør-Afrika og sats i Malawi er en nasjonal lovgivning for kvali- Vietnam. Samarbeidene innebærer overføring av tetssikring av eksportprodukter utarbeidet og kapital, kunnskap, kompetanse og/eller tekno- godkjent i 2013. Lovgivningen er et viktig funda- logi. Målet er at de skal lede til langsiktige samar- ment for å styrke infrastrukturen som skal sikre beid og investeringer. Av 45 norske selskaper som kvaliteten på malawiske produkter som eksporte- deltok i 2013 har mer enn 20 inngått intensjonsav- res til regionale og globale markeder. Et prosjekt i taler med lokale selskaper. I 2013 ble BMMP utvi- Myanmar er utviklet for å styrke kapasiteten til å det til Uganda, Tanzania og Kenya. En evaluering eksportere mat blant annet gjennom å kvalitets- av norsk næringslivsbistand i 2010 anslo at sikre varer i laboratorium i henhold til internasjo- BMMP i Sri Lanka og Sør Afrika hadde ført til at nale standarder. 2 000 arbeidsplasser ble opprettet. Det er også gitt støtte til Norsk Mikrofinans Ordningen med ubundne blandede kreditter Initiativ, Voxtra og Grassroot Business Fund, noe opphørte i 2008, og det arbeides med å avvikle som har bidratt til å øke utviklingseffektene av dagens portefølje, samtidig som inngåtte forplik- disse private aktørenes investeringer. Voxtra og telser overholdes. I hovedsak består porteføljen Grassroot Business Fund er ‘impact investors’ av 12 prosjekter innen sosial og økonomisk infra- som hovedsakelig investerer i klimatilpasset land- struktur i Vietnam. Framdriften i 2013 var noe tre- bruk. gere enn forventet. Seks prosjekter har nå startet I 2013 forvaltet Norfund tilskuddsmidler som konstruksjon av infrastruktur, men med varier- ble brukt til prosjektutvikling for å styrke ende framgang i byggeprosessen. Etter ønske fra utviklingseffektene av Norfunds prosjekter og til Eksportfinans om å avslutte samarbeidet med lokalsamfunnsutvikling. Norad ble ansvaret for banktjenester i forbindelse med utbetaling av tilskuddsmidlene etter anbudsrunde overført til ny forvaltningsbank – Spare- Budsjett 2015 bank 1 SMN i 2013. For 2015 foreslås bevilget 259 mill. kroner. I dialog med FNs organisasjon for industriut- Bevilgningen på denne posten må sees i sam- vikling (UNIDO) sin Trade Capacity Building menheng med bevilgninger på kap. 166, post 74 Unit har man bidratt til å styrke organisasjonens Fornybar energi. arbeid med kvinners deltakelse i handelsrelatert I tillegg foreslås følgende fullmakter: virksomhet. NHOs Female Future program i sam- – tilsagnsfullmakt på 45 mill. kroner, jf. romer- arbeid med søsterorganisasjonen Federation of tallsvedtak VII, pkt 1 Uganda Employers har som mål å øke kvinnean- – garantifullmakt på 50 mill. kroner, jf. romer- delen i ledende posisjoner i næringslivet. Pro- tallsvedtak VIII grammet har blant annet resultert i at flertallet av 180 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Post 75 Norfund – tapsavsetning Mål Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland Det er et mål å fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Situasjonsbeskrivelse I 2015 foreslås bevilgningen brukt til: Norfund er et statlig eid investeringsfond som – Investeringer i fornybar energi, blant annet i sammen med partnere skal etablere levedyktig, samarbeid med norske kraftselskaper og andre lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, kommersielle investorer. virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt – Andre direkte investeringer og deltakelse i som følge av høy risiko. Norfund investerer i nye lokale investeringsfond i tråd med Norfunds bedrifter, og i utvidelse og modernisering av strategi. eksisterende, og skal kombinere hensynet til – Låneordningen for mindre norske bedrifter lønnsomhet med det overordnede målet om å som ønsker å investere i fattige utviklingsland. fremme bærekraftig utvikling. Fondet legger ned et betydelig arbeid i å dokumentere utviklingseffekter av sine investeringer. Rapport 2013 Følgende aspekter skal følges opp i alle investerin- Norfund inngikk investeringsavtaler for 1 900 ger: arbeidsplasser, skatteinntekter til vertslandet, mill. kroner i 2013. Om lag 900 mill. kroner var likestilling, miljø, opplæring og teknologioverfø- investeringer innen fornybar energi, 600 mill. kro- ring, antikorrupsjon og arbeidsstandarder. Nor- ner i finansinstitusjoner og 200 mill. kroner innen fund vil i 2015 fortsette det systematiske arbeidet landbruk og landbruksrelatert industri. med måling og rapportering av utviklingseffekter Hovedlinjene i Norfunds strategi har siden av Norfunds investeringer. 2007 vært geografisk konsentrasjon om det øst- Norfund prioriterer investeringer i Afrika sør lige og sørlige Afrika, Sentral-Amerika og utvalgte for Sahara og de minst utviklede landene, og land i Sør-øst Asia, og sektormessig konsentrasjon fokuserer på områder hvor Norge har særlig om fornybar energi, finansinstitusjoner, landbruk kompetanse og interesse, spesielt fornybar og landbruksrelatert industri. energi. Denne prioriteringen betyr at Norfund 49 pst. av Norfunds investeringsportefølje er opererer i regioner med vanskelige og usikre innen fornybar energi, mens 24 pst. av porteføljen rammebetingelser for næringsvirksomhet. Det er investert i finansinstitusjoner, herunder mikro- gir betydelig risiko. Samtidig har investeringer i finans, og 11 pst. er i landbruk og landbruksrela- afrikanske selskaper det siste tiåret generelt gitt tert industri. Den resterende delen av porteføljen god avkastning, så utsiktene for å lykkes med er i hovedsak knyttet turisme og små og mellom- godt forberedte nyetableringer er gode. store bedrifter. Bedriftsetablerere i disse landene har størst pro- Utbygging av fornybar energi er avgjørende blemer med å tiltrekke seg egenkapital, ettersom for å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling den har høyere risiko enn lån. Norfund har og er Norfunds største investeringsområde. 2013 bevisst valgt å investere det aller meste som representerte et gjennombrudd for Norfund i egenkapital. Målet om bekjempelse av fattigdom investering i sol- og vindenergi, med store investe- forutsetter kraftig styrking av næringslivet i utvi- ringer i solkraft i Sør-Afrika, og i vindkraft i Kenya. klingslandene. En økt vekt på dette er i tråd med Videre besluttet Norfund i 2013 å videreføre det mottakerlandenes prioriteringer. Norfunds stra- langsiktige samarbeidet med Statkraft om utvik- tegi prioriterer sektorene fornybar energi, finan- ling av vannkraft gjennom et omorganisert SN sieringsinstitusjoner og landbruk og landbruks- Power. relatert industri. Et gjennombrudd i arbeidet med å mobilisere Norfund har de seneste årene blitt et stadig privat kapital ble gjort i 2013 med etablering av mer sentralt instrument i regjeringens Norfinance AS sammen med fire norske private utviklingspolitikk og da spesielt i satsing på for- partnere. Norfinance vil investere i banker og nybar energi. Den globale framtidige energietter- finansinstitusjoner i Afrika. spørselen vil på kort sikt imidlertid ikke kunne Geografisk har Afrika sør for Sahara og de dekkes av kun fornybare kilder. Det er derfor minst utviklede landene (MUL) preget investerin- naturlig at Norfund kan investere i naturgass i gene i 2013. Om man ser bort fra investeringer i enkelte tilfeller. SN Power, er 68 pst. av nye investeringer gjort i Afrika sør for Sahara, mens 42 pst. er gjort i MUL. 2014–2015 Prop. 1 S 181 Utenriksdepartementet

Inklusive SN Power er Afrika-andelen 43 pst., og Verdijustert egenkapital ved utgangen av 2013 MUL-andelen 28 pst. var 12 580 mill. kroner. Norfund legger vekt på investeringer i sårbare Norfunds virksomhetsrapport for 2013 rede- stater. Norfund gjorde sin første investering i gjør grundig for utviklingseffekter som følge av Myanmar (mikrofinans) og de to første i Zimba- Norfunds investeringsvirksomhet. Bidraget til bwe (bank og fiskeoppdrett) i 2013. Investerings- utviklingseffekter er viktig og et arbeid det konti- selskapet Kinyeti Capital i Sør-Sudan har gjort nuerlig arbeides med for å bedre. flere porteføljeinvesteringer samtidig som det ble gjort en direkte investering i det første større for- retningsbygget i hovedstaden Juba. Norfund har Budsjett 2015 arbeidet videre med å utvikle et vannkraftverk i For 2015 foreslås bevilget 1 480 mill. kroner til Fula rapids i Sør-Sudan. Uroen i Sør-Sudan som Norfund, fordelt med: blusset opp i desember 2013, tydeliggjør at inves- – 370 mill. kroner på post 75 Tapsavsetning teringer i sårbare stater er beheftet med stor – 1 110 mill. kroner på post 95 Norfund – Grunn- risiko, og skaper stor usikkerhet om framdrift i de fondskapital ved investeringer i utviklingsland. aktuelle prosjektene. Norfund har fem regionskontorer; Maputo, Minst halvparten av bevilgningen foreslås brukt Nairobi og Johannesburg i Afrika, Bangkok i Asia til investeringer innen fornybar energi. Investerin- og San Jose i Mellom-Amerika. Det legges vekt på ger innen landbruk skal også gis prioritet. å rekruttere personell med lokal kompetanse.

Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres 399 826 216 000 239 000 Sum kap. 0162 399 826 216 000 239 000

behov etter en krise. Multilaterale organisasjo-

Post 70 Overgangsbistand (gap), ner, som FN og Verdensbanken, samt norske fri- kan overføres villige organisasjoner er viktige kanaler for over- Bevilgningen brukes i situasjoner der den akutte gangsbistanden. Felles forståelse av situasjonen, krise- og nødssituasjonen er over, men hvor felles tilnærming og enighet om målene er avgjø- befolkningen ennå ikke kan hjelpe seg selv, eller i rende for god koordinering giverne imellom, og påvente av at mer langsiktig bistand etableres. mellom giverne og myndighetene. Frivillige Overgangsbistand skal være et fleksibelt virke- organisasjoner med særskilt kunnskap, kompe- middel som hurtig kan anvendes etter voldelige tanse eller nettverk i landet spiller en stor rolle i konflikter eller naturkatastrofer. Prosjektene skal anvendelsen av overgangsbistanden. Det er like- normalt ha en kortvarig karakter. vel landets egne krefter, lokale erfaringer og Overgangsbistanden samordnes med bevilg- potensial som skal stå sentralt i utviklingssamar- ninger under programkategori 03.10 Bilateral beidet. Nasjonalt eierskap er et hovedprinsipp i bistand, kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og New Deal-rammeverket for bistand til sårbare menneskerettigheter og kap. 164 Fred, forsoning stater som Norge har sluttet seg til. Der det er og demokrati. mulig skal lokale krefter ha en ledende rolle i gjenoppbyggingen. Bærekraftig utvikling krever synliggjøring og anerkjennelse av kvinners rolle, Situasjonsbeskrivelse innsats, erfaringer og potensial, og deres mulig- Land med svak myndighetsstruktur har sjelden het til deltakelse skal styrkes også gjennom over- mulighet til å møte befolkningens umiddelbare gangsbistanden. 182 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

verfondet administrert av Afrikabanken resulterte Mål i at befolkningen i 6 av de største bykommunene Overgangsbistanden skal gi fleksibilitet i over- fikk renovert vannsystem og innført sikrere sani- gangssituasjoner og kunne brukes før langsiktig tærsystem. utviklingssamarbeid kommer i gang for å: Sør-Sudan mottok fortsatt omfattende over- – støtte tidlig gjenoppbygging i sårbare stater og gangsbistand, i stor grad gjennom frivillige orga- regioner etter en fredsslutning eller naturka- nisasjoner. Norsk Folkehjelp mottok støtte til tastrofe flere prosjekter, blant annet til styrking av små- – støtte lokal kapasitet i gjenoppbygging samt bønders produksjon og markedstilgang. Dette forebygging av humanitære katastrofer etter gjøres gjennom å støtte bondegrupper med små en fredsslutning eller naturkatastrofe tilskudd og lån, veiledningstiltak og styrking av – støtte sårbare stater som søker å ende volde- bondeorganisasjoner. Det gis også støtte til Car- lige konflikter og reformere dårlig styresett ter-senterets prosjekt for å normalisere relasjo- – bistå ofre for seksualisert vold og fremme kvinner og styrke fredsprosessen mellom Sør-Sudan ners rettigheter og deltakelse på like vilkår i og Sudan. Arbeidet legger vekt på økonomisk sårbare stater og regioner integrasjon og fredelig sameksistens, og bygger opp under Norges mål om å bidra til å sikre regi- Bevilgningen foreslås også brukt til å styrke det onal stabilitet og sikkerhet med vekt på forholdet internasjonale samfunnets kapasitet til å støtte til Sudan. Det ble videre gitt midler til Sør- land i overgangssituasjoner og tidlig gjenoppbyg- Sudans felles humanitærfond og til Emergency ging, samt til tiltak som gir god giverpraksis og Medicines Fund. samordning mellom FN og internasjonale finan- I Somalia ble hoveddelen av overgangsbistan- sinstitusjoner. Relevante møter, konferanser, semi- den brukt til skole- og helsetilbud, i tillegg til tiltak narer, dialogtiltak og dialogbesøk i regi av Uten- for godt styresett, demokrati og økonomisk utvik- riksdepartementet foreslås også finansiert over ling. Støtte fra Norge har bidratt til å bringe pro- denne posten. sessen for ferdigstilling av en ny grunnlov fremover, samt til etablering av en mekanisme for over- føring av midler fra givere til somaliske myndig- Rapport 2013 heter i tråd med New Deal-prinsippene. Støtten Afrika er største mottakerregionen, med Zimba- ble i all hovedsak kanalisert gjennom norske frivil- bwe, Sør-Sudan, Somalia, Den demokratiske repu- lige organisasjoner som Flyktninghjelpen, Kir- blikken Kongo (DRK) og Burundi som de viktig- kens Nødhjelp og Oslosenteret for fred og men- ste landene. Bidrag til gjenoppbygging etter jord- neskerettigheter. skjelvet på Haiti er fortsatt delvis finansiert over I DRK og området rundt De store sjøer er inn- denne posten. Myanmar og Sri Lanka var de to satsen mot seksualisert vold videreført. Norsk landene i Asia som ble støttet med overgangsbi- bistand har gått til medisinsk, psykososial og stand i 2013. Gjenoppbygging etter konflikt og praktisk oppfølging av overlevende, styrking av naturkatastrofer er blitt prioritert, i tillegg til rettsapparatet for å håndtere overgrepssaker, demokratitiltak og bistand til ofre for seksualisert samt til forebyggende og holdningsendrende vold, samt fremme av kvinners rettigheter i sår- arbeid. Bidragene kanaliseres gjennom frivillige bare stater og regioner. organisasjoner og FN, og støtter opp om myndig- I Zimbabwe var demokratiutvikling og mennes- hetenes strategi mot seksualisert vold. Støtten går kerettigheter høyest prioritert, inkludert medie- også til å rekruttere sivilt personell til FNs freds- støtte. Det ble også gitt støtte til konfliktforebyg- bevarende operasjoner i DRK (MONUSCO). ging, grunnleggende sosiale tjenester og rehabili- I Myanmar har Norge bidratt til å støtte forbe- tering av infrastruktur. Støtten ble kanalisert gjen- redelsene til, og arbeidet med den pågående folke- nom multilaterale institusjoner og det sivile sam- tellingen gjennom midler til FNs befolkningsfond funn. Norge bidro sammen med andre givere til at (UNFPA). Norge støtter fortsatt et kapasitetsbyg- MR-kommisjonen ble etablert, samt til ferdigstil- gingsprosjekt innenfor naturressursforvaltning. ling av grunnloven og gjennomføring av folkeav- Det er blant annet gitt støtte til revisjon av elektri- stemmingen. Det ble også gitt støtte til helsesek- sitetsloven gjennom Asiabanken. Finansiering av toren gjennom multilaterale kanaler. Støtten til mastergradsstudenter fra Myanmar ved Asian UNICEFs flergiverfond for helse bidro blant Insitute of Technology i Bangkok har også blitt annet til at majoriteten av gravide nå bruker hel- videreført som ledd i å øke Myanmars egen kapa- seinstitusjoner for fødsler. Støtten gjennom flergi- sitet til gjenoppbygging. 2014–2015 Prop. 1 S 183 Utenriksdepartementet

I Sri Lanka har Norge bidratt til gjenoppbyg- enn 11 500 personer har kunnet returnere til sine ging og utvikling i de tidligere konfliktområdene i hjemområder. Norskstøttede tiltak har også nord og øst gjennom finansiering av minerydding, bidratt til økt landbruksproduksjon, sysselsetting bygging av brønner og støtte til kapasitetsbyg- og økt inntjening for fattige familier. gings- og sysselsettingstiltak. Med norsk støtte har store landområder blitt klarert slik at jorden igjen kan dyrkes og brukes til brønner, veier og Budsjett 2015 annen infrastruktur, noe som har bidratt til at mer For 2015 foreslås bevilget 239 mill. kroner.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres 619 701 517 500 3 336 433 71 Humanitær bistand, kan overføres 2 763 459 2 394 600 72 Menneskerettigheter, kan overføres 341 492 348 300 378 300 Sum kap. 0163 3 724 652 3 260 400 3 714 733

Merknad til tabellen: Tidligere Post 70 Naturkatastrofer og Post 71 Humanitær bistand, foreslås fra 2015 samlet under post 70 Nød- hjelp og humanitær bistand.

Humanitær hjelp og arbeid for menneskerettighe- viktig del av innsatsen for å fremme og beskytte ter er sentralt og høyt prioritert i regjeringens menneskerettighetene. utenriks- og utviklingspolitikk. De siste par årene Menneskerettigheter og humanitære spørs- har den humanitære bistandens andel av bistands- mål er sentrale i internasjonal politikk og behand- budsjettet gått ned. Regjeringen ønsker å gi større les regelmessig i FNs sikkerhetsråd, FNs men- prioritet til humanitær innsats og vil derfor øke neskerettighetsråd og FNs generalforsamling. budsjettet betydelig i 2015. Norge vektlegger Høykommissæren for mennes- Kjernen i humanitær innsats er å redde enkelt- kerettigheters rolle i FN-systemet og styrker vår menneskers liv, lindre nød, fremme og beskytte posisjon som sentral bidragsyter og støttespiller. menneskerettighetene og sikre menneskelig ver- Å bevare og styrke det internasjonale systemet for dighet uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, beskyttelse av menneskerettighetene er et sen- alder, funksjonsevne, religion eller politisk tilhø- tralt mål for Norge. righet. Den humanitære innsatsen er basert på de Norge vil også videreføre samarbeidet med fire prinsippene om humanitet, nøytralitet, upar- relevante sivilt samfunnsaktører som del av inn- tiskhet og uavhengighet. satsen for å fremme og beskytte menneskerettig- Nøytralitetsprinsippet innebærer ikke at vi hetene. skal tie om overgrep eller maktmisbruk. Også i Menneskerettighetene utgjør sammen med humanitære kriser er forsvar og fremme av men- humanitærretten det grunnleggende normative neskerettighetene og bidrag til fred og forsoning rammeverket for humanitært arbeid i væpnet kon- sentralt. flikt, i andre voldssituasjoner og etter naturka- Bevilgningen skal bidra til at mennesker i nød tastrofer. Rettighetsbasering setter offeret i sen- får effektiv beskyttelse og assistanse. Midlene trum og innebærer økt vekt på deltakelse, ikke-dis- benyttes også til arbeid med å forebygge humani- kriminering og ansvarliggjøring. Dette er sentralt tære kriser. innen Regjeringens arbeid med humanitær ned- En egen bevilgning skal benyttes for å fremme rustning, beskyttelsesarbeidet, kjønnsperspektivet menneskerettighetene. Innsatsen har som mål å samt arbeidet med sårbare grupper, herunder barn styrke beskyttelsen av sårbare grupper, fremme og funksjonshemmede. Rettighetsbasering inne- rettsstaten og demokratisk styring og slik bidra til bærer også økt oppmerksomhet om overgangen en stabil samfunnsutvikling. Norge samarbeider mellom humanitær og langsiktig bistand, særlig i også med relevante sivilt samfunnsaktører som en de langvarige humanitære krisene. 184 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Et velfungerende FN og et tett samarbeid mel- Pakistan medfører enorme lidelser for sivilbefolk- lom FN-organisasjonene, nasjonale myndigheter ningen, og særlig for grupper som i utgangspunk- og ikke-statlige humanitære organisasjoner er tet er sårbare. Disse krisene krever omfattende, nødvendig for å sikre rask og effektiv nødhjelp, samordnet internasjonal innsats for å bistå ofrene, humanitær respons og beskyttelse av menneske- for å få slutt på konfliktene og forebygge nye lidel- rettighetene. ser. Regjeringen vil derfor øke det humanitære Norske tilskudd til FNs humanitære innsats er budsjettet for å styrke den humanitære innsatsen som hovedregel respons på humanitære appeller og øke evnen til å respondere raskt på endringer som koordineres av FNs kontor for samordning og på nye kriser. Budsjettet er derfor foreslått økt av humanitære aktiviteter, OCHA. Norge er en med 424 mill. kroner sammenlignet med saldert betydelig bidragsyter til FNs sentrale nødhjelps- budsjett for 2014, en økning på nærmere 15 pst. fond (CERF) som fordeler tilgjengelige midler Responsen vil være basert på vurdering av behov, slik at både akutte og underfinansierte humani- av tilgang til rammede områder og de nødlidende, tære kriser får tilført nødvendige nødhjelpsressur- og av hvordan få best mulig effekt og resultater av ser. Gjennom NORCAP, som driftes av Flyktning- de humanitære bevilgningene. hjelpen, bidrar Norge med personell for å styrke Regjeringen viser til Stortingets anmodnings- FNs evne til å respondere raskt og adekvat på vedtak nr. 450 datert 10. juni 2014, basert på humanitære kriser. Innst. 224 S (2013–2014) fra kommunal- og for- Rammebetingelsene for humanitært arbeid og valtningskomiteen, som ber regjeringen rede- beskyttelse av menneskerettighetene har blitt gjøre for hvordan Norge kan bistå naboland som vanskeligere de siste årene. Humanitære hjelpear- Libanon og Jordan med å håndtere flykt- beidere og menneskerettighetsforkjempere utset- ningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av tes for direkte angrep, og i land som Syria, Soma- hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta lia, Sudan, Pakistan og Afghanistan hindres huma- imot i 2014–2015. For en redegjørelse for siste del nitære aktører i å gi livreddende hjelp og beskyt- av anmodningsvedtaket, vises det til Prop. 1 S telse til sivilbefolkningen. Norge er en pådriver (2014–2015) for Justis- og beredskapsdeparte- for at humanitærretten respekteres og videreutvi- mentet. Både Libanon og Jordan er vertsland for kles og samarbeider tett med Den internasjonale et stort antall flyktninger, en situasjon som vil ved- Røde Kors-komiteen (ICRC) om dette, blant annet vare over lang tid og som har potensiale til å forår- innen humanitær nedrustning og i forhold til sake omveltninger i mottakersamfunnene. beskyttelse av helsearbeid i krig og konflikt. Oppblussing av konflikten i Irak har forverret I arbeidet med å styrke respekten for humani- situasjonen for befolkningen og de syriske flykt- tærretten og sikre uinnskrenkete tilgang til ningene også der. Den store økningen på det befolkningsgrupper i nød, er regjeringen opptatt humanitære budsjettet vil gi rom for å respondere av klarhet i forholdet mellom humanitær og mili- raskt og fleksibelt på behovene. tær innsats. Det er viktig å ha et best mulig sam- Regjeringen vil, i 2015, gi høy prioritet til virke og tydelig rolledeling mellom humanitære humanitær innsats og trappe opp arbeidet både i organisasjoner, andre typer sivile bidrag og mili- Syria og i Syrias naboland for å sikre beskyttelse tære fredsbevarende styrker. FNs retningslinjer og bistand til de syriske flyktningene, basert på for militære bidrag i humanitære operasjoner er de faktiske behov og utviklingen i situasjonen. styrende for innsatsen. Midlene kanaliseres gjennom effektive tilstede- værende humanitære organisasjoner basert på Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, blant annet FNs regionale responsplan for flykt- kan overføres ninger i nabolandene (RRP), FNs responsplan for Syria (SHARP), ICRCs appell og frivillige Situasjonsbeskrivelse organisasjoners arbeid. De viktigste kanalene vil De humanitære behovene i verden vurderes av inkludere FNs høykommissær for flyktninger FN å aldri ha vært større enn i 2014, og forventes (UNHCR), Unicef, Verdens Helseorganisasjon ikke å minske i 2015. Udemokratiske regimer og (WHO), det internasjonale Røde Kors (ICRC), væpnede opprørsgrupper blokkerer fortsatt liv- Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens reddende hjelp til millioner av sårbare mennesker. Nødhjelp, Redd Barna og Norsk Folkehjelp. Nor- Komplekse og langvarige konflikter i land som ske bidrag til Syria-krisen vil særlig være foku- Syria, Irak, Palestina, Sør-Sudan, Sudan, Somalia, sert på beskyttelse av sivile, utdanning, helse, Den demokratiske republikken Kongo, Den sen- vann og sanitær samt tiltak mot kjønnsbasert og tralafrikanske republikk, Jemen, Afghanistan og seksualisert vold. 2014–2015 Prop. 1 S 185 Utenriksdepartementet

Grove overgrep og rettighetsbrudd har ført til Arbeidet for forebygging og beredskap i fat- økt fokus på beskyttelse av sivile og fordrevne i tige land må ses i sammenheng med utviklingspo- land som Den sentralafrikanske republikk, Syria litikken, ikke minst for å unngå at utviklingstiltak og Sør-Sudan. Angrep på humanitære hjelpearbei- bidrar til økt risiko for befolkningen. Erfaring dere og medisinske installasjoner, som sykehus viser at det er lokale organisasjoner som best og og ambulanser, har økt. Sivilbefolkningen blir ska- raskest responderer på naturkatastrofer. Styrking delidende og får ikke tilgang til livreddende hjelp. av lokal kompetanse og kapasitet er derfor et vik- Ofte er det de mest sårbare gruppene som blir tig mål for forebyggingsarbeidet. Den internasjo- hardest rammet, som barn, eldre, funksjonshem- nal Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen er mede, fattige og etniske minoriteter. sentral i arbeidet for å styrke lokal og nasjonal Landminer, klaseammunisjon og illegal bruk kapasitet. og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig Regjeringen vil styrke innsatsen på utdanning i menneskerettighets- og humanitært problem i kriser. Selv om det ikke er gitt at skolen faktisk er mange konflikt- og postkonfliktområder. FN trygg og blir beskyttet i en konflikt- eller krisesitu- anslår at væpnet vold dreper rundt 2000 mennes- asjon, kan skolen under rette omstendigheter fun- ker per dag, og mange flere blir lemlestet for livet. gere som et fast punkt i en kaotisk situasjon. Sko- De fleste drap og skader som følge av væpnet vold len kan bidra til følelse av normalitet og opple- skjer utenfor konfliktområder. velse av håp, stabilitet og trygghet. Den kan i til- Overgrep mot kvinner, barn og unge er i legg gi opplæring og viktig informasjon som kan økende grad en del av krigføringen i moderne redde liv. Når skolegangen avbrytes øker risikoen konflikter. Sikkerhetsrådsresolusjonene 1820 og for at barn ikke klarer å komme tilbake til skole- 1888 behandler voldtekt på linje med andre volde- benken, eller at barn rekrutteres til militante lige metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan grupper eller prostitusjon. Det er viktig at utdan- være et våpen i krig og en forbrytelse mot ningen fortsetter i krisesituasjoner, selv i de tilfel- menneskeheten. lene der det ikke er mulig å få gjort dette på en Naturkatastrofer kan være ødeleggende for skole. Halvparten av barna som i dag ikke går på folks liv og levekår. Antallet katastrofer øker og skolen, omkring 29 millioner barn, bor i konflik- vil mest sannsynlig fortsette å øke som en følge trammede land. Ytterligere millioner av barn man- av klimaendringer. I tillegg rammes flere av gler skole som følge av kriser som skyldes natur- slike katastrofer fordi urbanisering og befolk- katastrofer. ningsvekst samler flere mennesker i utsatte Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspek- områder. Mennesker rammes hardest der kapa- tivet i humanitær innsats og arbeider for at jenters siteten til å forebygge og håndtere ekstremhen- og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters delser er svakest. Avskoging, drenering av våt- og menns. Kvinner må i langt større grad få innfly- områder og ineffektivt landbruk forsterker telse i det humanitære arbeidet. For alle tilskudd naturlige hendelser og gjør dem til katastrofer. som gis under kapitlet skal tilskuddsmottaker Afrika, små øystater og de store asiatiske delta- gjøre seg kjent med Sikkerhetsrådsresolusjon ene er særlig utsatt. I disse områdene vil befolk- 1325 om kvinner, fred og sikkerhet som slår fast at ningen oppleve økt vannmangel, dårligere mat- kvinner skal delta på like vilkår i beslutningspro- sikkerhet og nye sykdomstrusler. De mest sesser knyttet til konfliktløsning, fred og sikker- utsatte gruppene vil være befolkningen i tørre het, og at barn og kvinner skal beskyttes mot sek- regioner, tropiske kystområder, fattige i de sualisert vold. Tilskuddsmottaker skal også gjen- store og mellomstore byene, samt allerede sår- nomføre tiltak på en måte som ivaretar resolusjo- bare grupper, eksempelvis barn og mennesker nens intensjoner på best mulig måte. med nedsatt funksjonsevne. Spørsmålet om beskyttelse av mennesker på Det mest effektive tiltak mot katastrofer er flukt fra naturkatastrofer får økt aktualitet med kli- forebygging. God forebygging krever at både maendringene. Disse endringene fører til hyppi- lokale og nasjonale myndigheter tar dette på alvor gere forekomster og sterkere utslag av ekstrem- og at de har kunnskap til å gjennomføre viktige til- vær, som tørke og flom. Dette temaet drøftes nå i tak. Dialog med sårbare grupper er avgjørende mange internasjonale fora, blant annet i de globale for å sikre at deres spesielle behov ivaretas. klimaforhandlingene. Evnen til å gjennomføre forebyggende tiltak, og Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet ikke minst til å gi en effektiv respons på en katas- for å sikre en bedre beskyttelse av mennesker på trofe, avhenger av godt styresett, tilgang på res- flukt. Dette henger nært sammen med arbeidet surser og et aktivt sivilt samfunn. for å sikre politiske løsninger på ulike konflikter 186 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet og må også ses i sammenheng med beskyttelses- ner, vår bistand, klimasatsingen, fokus på humani- dimensjonen av internasjonale fredsoperasjoner. tær nedrustning og arbeidet for å styrke mennes- Antallet internt fordrevne øker, mens antallet kerettighetene bidrar også til å løse konflikter og flyktninger som krysser landegrenser relativt sett forebygge humanitære lidelser. Myndigheter, går ned. Dette aktualiserer problemet med at lokalsamfunn og organisasjoner i de landene som internt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktning- rammes oftest av humanitære kriser står for en konvensjonen. Det er et mål for Norge å styrke stor del av den hjelpen som gis. Ofte er det nasjo- beskyttelsen av internt fordrevne. nal og lokal innsats som redder flest liv og bidrar De viktigste samarbeidspartnerne i den huma- til beskyttelse. Denne innsatsen må ikke under- nitære bistanden er FNs humanitære organisasjo- vurderes eller glemmes. Men fremdeles legger de ner, Det internasjonale Røde Kors-systemet samt nordlige og vestlige organisasjonene og landene norske og internasjonale frivillige organisasjoner. premissene for det internasjonale humanitære Valg av samarbeidspartner styres i stor grad av systemet. Vi har en stor utfordring i å gjøre dette hvem som har tilstedeværelse og er effektive i felt systemet mer representativt og tilpasset lokale i de ulike humanitære krisene. Videre hvilke orga- forhold og kulturer, samtidig som de universelle nisasjoner som er relevante i forhold til Regjerin- humanitære prinsippene opprettholdes. gens tematiske prioriteringer. I samsvar med mål- Humanitær bistand gis ofte under tidspress, i settingen om en profesjonell, effektiv og resultato- en ustabil og uoversiktlig situasjon og til land og rientert tilskuddsforvaltning, er det også et viktig regioner med svake eller manglende institusjoner, hensyn å begrense antall samarbeidspartnere. ofte preget av kriser og konflikt. Det er derfor spe- Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen er sielt stor risiko knyttet til å gi humanitær bistand. en hovedkanal for norsk humanitær innsats i Risikoen må minimaliseres ved å identifiseres, krise- og konfliktsituasjoner. Gjennom sitt folke- overvåkes og ved at relevante mottiltak iverkset- rettslige mandat for å beskytte og hjelpe mennes- tes. ker i krig og konflikt, er Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) den viktigste enkeltaktø- ren for å sikre et velfungerende humanitært sys- Mål tem basert på internasjonal humanitærrett. ICRC – Gi mennesker i nød nødvendig beskyttelse og er også en sentral samarbeidspartner for Norge i assistanse videreutvikling av humanitærretten, blant annet – Finansiere humanitær innsats basert på huma- innenfor humanitær nedrustning. I tillegg spiller nitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet Det internasjonale forbundet av Røde Kors og – Det internasjonale samfunnet er beredt til å Røde Halvmåneforeninger (IFRC) nasjonalt en møte framtidens globale humanitære utfordrin- viktig rolle i å hjelpe lokalsamfunn som er utsatte ger for naturkatastrofer. – Forebygge, respondere på og igangsette gjen- Regjeringens engasjement omfatter også et oppbygging etter humanitære kriser ønske om å endre rammebetingelsene for det humanitære arbeidet. Erfaringer fra både naturkatastrofer og konflikter har vist at den humanitære Satsingsområder 2015 innsatsen må ses i en bredere sammenheng. – Sikre rask, effektiv og koordinert humanitær Norge legger stor vekt på å fremme respekt for respons humanitære prinsipper og internasjonal humani- – Styrke beskyttelsen av sivile med særlig vekt tærrett og arbeide for en klar rolledeling mellom på beskyttelse av helsearbeid i krisesitua- humanitære organisasjoner, andre sivile aktører sjoner, bruk av eksplosive våpen i tettbygde og militære i konfliktsituasjoner. Humanitær strøk, beskyttelse av skoler og utdanningsinsti- bistand må imidlertid aldri bli et alternativ til tusjoner i konflikt samt kjønnsbasert vold varige politiske, økonomiske og sikkerhetsmes- – Fremme forebyggingsaspektet i internasjonale sige løsninger på de problemene millioner av sår- fora og på landnivå slik at det investeres i fore- bare mennesker står midt oppe i. Norge vil derfor bygging, klimatilpasning og humanitær bered- arbeide for varige løsninger gjennom diploma- skap i større grad enn i dag tiske og utviklingspolitiske initiativer og ikke – Styrke satsningen på utdanning i humanitære godta at den humanitære innsatsen blir et alibi for kriser, herunder ny satsning på sikre skole- verdenssamfunnets avmakt. Vårt freds- og bygg som effektivt forebyggingstiltak i natur- forsoningsarbeid, vår politiske dialog med berørte katastrofer land, våre bidrag til internasjonale fredsoperasjo- 2014–2015 Prop. 1 S 187 Utenriksdepartementet

– Bidra til sterkere kopling mellom humanitær- om forebygging, har i dag bygget effektive og utviklingsbistand systemer og kapasitet lokalt både med hensyn til – Styrke arbeidet med universalisering og gjen- forebygging og respons. Mange land – spesielt i nomføring av Minekonvensjonen, Konvensjo- Asia- håndterer nå kriser på egen hånd som tidli- nen om klaseammunisjon og Våpenhandelsav- gere krevde stor internasjonal innsats. talen (ATT) Forebyggingsarbeidet er best når vi kan sam- – Styrke arbeidet med kjønnsperspektivet i arbeide tett med de som trenger hjelpen og part- humanitær innsats nere som har god forståelse av lokale forhold. – Styrke dialogen med våre implementerende Utenriksdepartementet har flerårige avtaler med partnere om inkludering av mennesker med Norges Røde Kors og Verdens matvarefond der nedsatt funksjonsevne formålene blant annet er å bygge lokal kapasitet – Styrke beskyttelsen av mennesker på flukt i og å gjøre sårbare grupper bedre rustet til å over- samarbeid med strategiske partnere i FN og leve kriser. Dette redder liv, er mindre kostbart sivilt samfunn enn internasjonal nødhjelp og bidrar til at kompetansen bygges og opprettholdes lokalt. I tillegg foreslås midlene brukt til humanitærpoli- For mer utfyllende informasjon vises det til tiske prosesser, inkludert relevante konferanser, Utenriksdepartementets årlige rapport om den seminarer og delegasjonsbesøk, både i og utenfor humanitære innsatsen finansiert over kap. 163, Norge. post 70 Naturkatastrofer og 71 Humanitær bistand og kap. 170, post 74 FNs høykommissær for flykt- Rapport 2013 ninger (UNHCR) for 2013. Naturkatastrofer – det rapporteres her om tiltak under kap. 163, tidligere post 70 Naturkatastrofer. Rapport 2013 Ekstreme naturkatastrofer som tørke, jordskjelv, Humanitær bistand – det rapporteres her om tiltak tsunamier, tyfoner og flom rammet også i 2013 under kap. 163, tidligere post 71 Humanitær bistand. millioner av mennesker verden over. Norsk humanitær bistand har bidratt til å gi men- Norge bidro gjennom finansiering av FNs nesker i nød beskyttelse og assistanse i en rekke humanitære organisasjoner og fond, Røde Kors- humanitære kriser i 2013. Norge bidro med solid systemet og de frivillige humanitære organisasjo- finansiering av den humanitære innsatsen gjen- nene til å lindre akutt nød og redde menneskeliv nom store bidrag til FNs humanitære organisasjo- etter en rekke naturkatastrofer. ner og fond samt til Røde Kors-systemet og de fri- Da tyfonen Haiyan traff Filippinene 8. novem- villige humanitære organisasjonene. Norsk huma- ber 2013 førte det til enorme ødeleggelser. Mer nitær bistand gikk til ofre for krig og konflikt enn 6 000 mennesker ble drept, over 4 millioner iblant annet Afghanistan, Colombia, Den demo- ble fordrevet og 14 millioner ble berørt. Det var kratiske republikken Kongo, Den sentralafrikan- de aller fattigste og mest sårbare som ble hardest ske republikk, Jordan, Libanon, Myanmar, Pakis- rammet. Mange av disse mistet hele sitt inntekts- tan, Palestina, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Sudan og livsgrunnlag. Fattige småbønder og fiskere var og Tyrkia. spesielt utsatt for tyfonens herjinger. Det filippin- Ett eksempel på de resultater Regjeringen ske landbruksdepartementet anslo at avlinger på bidrar til gjennom strategiske humanitære part- 1,1 millioner tonn var ødelagt og at 600 000 hektar nere, er den flerårige avtalen med Flyktninghjel- jordbruksareal var berørt. Det var viktig å komme pen om humanitær bistand til mennesker på flukt. raskt i gang med gjenoppbyggingen slik at folk i Gjennom avtalen hjelper Flyktninghjelpen men- størst mulig grad kunne gjenoppta sine hverdags- nesker i akutte kriser, slik som Syria og Sør- lige sysler. Regjeringen bidro med omfattende Sudan, i fastlåste flyktningsituasjoner som Afgha- støtte for å lindre akutt nød og for å bidra til at folk nistan og Kenya, og i overgangsland som Liberia kunne gjenopprette levebrødet så raskt som og Zimbabwe. Totalt inngikk 21 land i avtalen i mulig. Hovedinntrykket av den internasjonale 2013. Over 1 million mennesker på flukt, i eller responsen på Filippinene er at vi i dag har et utenfor eget land, fikk assistanse av Flyktninghjel- bedre rustet humanitært system til å håndtere pen under avtalen i 2013. Flyktninghjelpens nød- plutselige og store naturkatastrofer, enn vi hadde hjelpsarbeid er konsentrert rundt fem kjerneom- for få år siden råder: bygging av hjem og skoler, vann og sani- Land som Cuba, Vietnam, Bangladesh og tærforhold, utdanning, matvaresikkerhet og dis- Kina, hvor vi har samarbeidet med myndighetene tribusjon, og informasjon, rådgivning og juridisk 188 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet assistanse. Gjennom aktiv deltakelse i FNs system som ikke har undertegnet Konvensjonen, for- for koordinering i humanitære kriser (clustersys- dømte Syrias bruk av klasevåpen blant annet gjen- temet) koordinerer Flyktninghjelpen sitt arbeid nom resolusjon 67/262 i FNs generalforsamling i med andre aktører. Organisasjonen var ansvarlig mai 2013 som fikk støtte av 107 land. Dette er et for koordinering på sektornivå i syv land: Afgha- tydelig tegn på at normen står stadig sterkere og nistan, Colombia, DR Kongo, Jordan, Pakistan, at arbeidet for å hindre at klaseammunisjon blir Palestina og Sør-Sudan. brukt i nye konflikter lykkes. På bakgrunn av erfaringene fra jordskjelvene i I tråd med Minekonvensjonens artikkel 5 Haiti og Pakistan i 2010 bestemte FN seg for å inn- erklærte Bhutan, Ungarn og Venezuela seg mine- føre nye retningslinjer for hvordan systemet skal frie i 2013. Store tidligere kontaminerte landområ- reagere ved spesielt store kriser, såkalte nivå 3 der ble i mange land frigjort gjennom kartlegging (L3) kriser. Det er topplederne i FNs humanitære og rydding med betydelig norsk støtte. Norge er organisasjoner med humanitære mandat, som samtidig aktive med å påpeke at mineryddingen beslutter om en krise skal erklæres å være en nivå går for sakte i mange land. Helt i slutten av desem- 3 krise. Når en slik erklæring finner sted, utløser ber 2012, ble Polen den 161. staten som tilsluttet det noen ekstraordinære tiltak. I 2013 hadde ver- seg Minekonvensjonen. Oman ble den 162. den fire slike nivå 3 kriser: Syria, Den sentralafri- statsparten i august 2014. Normen er meget godt kanske republikk (SAR), Sør-Sudan og Filippi- etablert internasjonalt og bruk av miner, også av nene. Reformene som har blitt gjort i det humani- land som ikke er statsparter til Konvensjonen, blir tære systemet, og som til dels viste seg å fungere fordømt fra alle hold. godt i en naturkatastrofesituasjon som på Filippi- Også i 2013 fortsatte Norge arbeidet for å nene, er ikke like relevante for en humanitær sikre at bistand til ofre for miner, klasevåpen og krise som er skapt av konflikt. Grunnen er at man andre eksplosiver sees i sammenheng med arbei- i en humanitær situasjon preget av konflikt, ikke det for å sikre funksjonshemmedes rettigheter har samme mulighet til å yte hjelp og beskyttelse generelt. Norge arrangerte flere møteplasser for til nødlidende. Det humanitære rom er begrenset, dialog mellom organisasjoner og institusjoner og man er avhengig av at krigførende parter tilla- som jobber med funksjonshemmedes rettigheter ter humanitær tilgang. og andre som jobber spesifikt med ofre for miner FNs generalforsamling vedtok 2. april 2013 en og klasevåpen for å utveksle erfaringer og opp- ny internasjonal våpenhandelsavtale (Arms Trade muntre til mer samarbeid. Regjeringen har også Treaty/ATT) etter flere års diskusjoner og for- økt fokuset på inkludering av funksjonshemmede handlinger. Målsettingen med avtalen er å eta- i oppfølgingen av humanitære prosjekter. blere så høye felles internasjonale standarder for Til tross for at internasjonal humanitærrett gir internasjonal handel med konvensjonelle våpen sivile som rammes av væpnet konflikt grunnleg- som mulig og å forhindre ulovlig handel med slike gende rett til beskyttelse, ser vi i praksis at det våpen. Siktemålet er at avtalen skal bidra til fred, fremdeles er sivile som rammes hardest. Øster- sikkerhet og stabilitet og redusere menneskelige rike og Norge arrangerte i februar 2013 et semi- lidelser. Norge spilte en sentral rolle i forhandlin- nar i Wien for landene i Europa for å diskutere gene og arbeidet for en sterk avtale med humani- hvordan sivile skal få den beskyttelsen de har krav tær innretning. Norge samarbeidet nært med på. Initiativet ble avsluttet med en global konfe- flere latinamerikanske, karibiske, afrikanske og ranse i mai 2013 i Oslo. Konferansen ble gjennom- europeiske land for å oppnå denne målsettingen. ført i samarbeid med Argentina, Indonesia, Sivilsamfunnet spilte en viktig rolle i prosessen. Uganda og Østerrike som har vært samarbeids- Avtalen ble undertegnet av Norge 3. juni 2013 og partnere i dette initiativet. I alt var 300 deltakere, ratifisert 12. februar 2014. Et enstemmig Storting herunder representanter fra 94 stater, sivilt sam- samtykket i ratifikasjon. funn og militære eksperter samlet for å diskutere Norge hadde presidentskapet for Konvensjo- hovedutfordringer for beskyttelse av sivile. nen om klaseammunisjon fra september 2012 til Det er viktig at kjønnsdimensjonen blir vekt- september 2013 da Zambia overtok. I løpet av lagt i arbeidet i felt. Humanitære aktører forven- 2013 fikk konvensjonen sju nye statsparter. Det tes å integrere kjønnsperspektiv både i sårbar- var ved utgangen av året totalt 84 statsparter og 29 hets- og behovsvurderinger og respons, for at inn- land som har undertegnet, men ennå ikke ratifi- satsen skal være mest mulig effektiv samt unngå sert. Dette betyr at godt over halvparten av FNs diskriminering. Norge har støttet den internasjo- medlemsland har sluttet seg til forbudet mot kla- nale beredskapsstyrken for å fremme kjønnsper- sevåpen. En lang rekke land, inkludert mange spektivet i humanitære operasjoner (Gencap). 2014–2015 Prop. 1 S 189 Utenriksdepartementet

Denne beredskapsstyrken tilbyr eksperter på like- hetsbaserte samfunn. Norsk innsats retter seg stilling og på integrering av kjønnsperspektiv til mot å øke sikkerheten til menneskerettighetsfor- FNs humanitære operasjoner. Støtte til tiltak for å svarerne og vi støtter en rekke organisasjoner bekjempe seksualisert vold i konflikt var høyt pri- som arbeider innen dette feltet. Norge er også en oritert også i 2013. Norge støttet UN Action pådriver i FN i arbeidet for menneskerettighets- Against Sexual Violence in Conflict, som arbeider forkjemperne. med å styrke og koordinere hele FN-systemets Norge er tungt engasjert i arbeid for å fremme innsats mot seksualisert vold i konflikt. ytringsfrihet og styrke uavhengige medier, særlig For mer utfyllende informasjon vises det til i konfliktområder og der demokratiet er under Utenriksdepartementets årlige rapport om den press. Regjeringen støtter opp om en sterk og uav- humanitære innsatsen finansiert over kap 163, hengig mediesektor og arbeid mot sensur, online post 70, kap. 163, post 71 og kap. 170, post 74 for og offline. Norsk innsats omfatter også styrking 2013. av kvalitetsjournalistikk og opplæring av journalister i menneskerettigheter. Arbeid for å beskytte journalister som rapporterer om for eksempel Budsjett 2015 menneskerettighetsbrudd eller korrupsjon og For 2015 foreslås bevilget til sammen 3 336,4 mill. arbeid mot straffefrihet ved drap på journalister, kroner til nødhjelp og humanitær bistand. blir prioritert. Når menneskerettighetene er under press ser Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres vi også økt brudd på ytringsfriheten, forenings- og forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet Situasjonsbeskrivelse mot religiøse og seksuelle minoriteter i flere land. Innsats for menneskerettighetene er et viktig sat- Norge arbeider for å støtte både FN og internasjo- singsområde for regjeringen og arbeidet skal styr- nale lokale organisasjoner som arbeider for å kes både i utenriks- og utviklingspolitikken. En fremme rettighetene til lesbiske, homofile, bifile tydelig, langsiktig og strategisk norsk politikk på og transepersoner, Når statsmakten svekkes, øko- området er avgjørende for at vi skal kunne bidra nomien går dårlig og folk blir urolige for framti- til å styrke respekten for menneskerettighetene den går frustrasjonen ofte utover minoriteter som og virkeliggjøre dem i hverdagen for enkeltmen- får spille rollen som syndebukker. Innenfor men- nesket. Respekt for menneskerettighetene er neskerettighetsarbeidet setter Regjeringen et avgjørende for at vårt arbeid for demokrati og fat- særlig fokus på tros- og livssynsminoriteter. tigdomsbekjempelse blir bærekraftig. Norge arbeider aktivt mot dødsstraff både Målgruppe er mennesker, organisasjoner, multilateralt, regionalt og bilateralt. Den globale institusjoner, organer eller andre som arbeider for trenden går i retning av avskaffelse av dødsstraff, å spre kunnskap om og styrke menneskerettighe- selv om 2013 var et noe skuffende år i forhold til tene og virkeliggjøre dem for individene. den positive utviklingen vi har sett de siste 10–20 Vi opplever at menneskerettighetene er under årene. Norge var en sentral støttespiller for den press og at respekten for menneskerettighetene femte verdenskongressen mot dødsstraff i og gjennomføringen av internasjonale anerkjente Madrid i 2013 og sitter i støttegruppen til Den normer er svak i mange deler av verden. Den stør- internasjonale kommisjonen mot dødsstraff ste utfordringen forblir kløften mellom forpliktel- (ICDP). Det gis støtte til strategisk viktige samar- ser statene har påtatt seg og manglende gjennom- beidspartnere, inkludert internasjonale og lokale føring i praksis. organisasjoner. Konsentrasjon om utvalgte områder øker norsk Norge har også gjennom flere år vært bidrags- gjennomslagskraft. Arbeid for å beskytte mennes- yter til det internasjonale arbeidet mot tortur, kerettighetsforkjempere står sentralt. Ytringsfrihet, både på forebyggingssiden og i forhold til rehabi- styrking av rettsstaten og demokrati, urfolks og litering og traumebehandling. De siste års tilbake- minoriteters rettigheter, arbeid mot all diskrimine- slag på dette feltet øker behovet for å styrke inn- ring og arbeid mot straffrihet, tortur og dødsstraff satsen. Videre har Norge de senere år styrket sin er blant de prioriterte områdene. innsats mot straffrihet og for å øke staters evne til Menneskerettighetsforkjemperes innsats er å håndtere folkemord og andre former for grove viktigere enn noen gang. I mange land arbeider og systematiske overgrep. Dette bidrar til å styrke de under ekstreme forhold, men trosser trusler rettsstatsinstitusjoner, sikre anerkjennelse for og forfølgelse. De bekjemper diskriminering og ofrenes erfaringer og legge grunnlag for økt arbeider for institusjonell endring og mer rettig- ansvarlighet fra myndighetenes side. 190 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Norge har en pådriverrolle i FN på området tiltak på felter som valgreform, grunnlovsreform menneskerettigheter og næringsliv og da spesielt og politisk deltakelse. Dette inkluderer sivilt sam- oppfølgingen av FNs veiledende prinsipper om funn og politiske partier, samt kvinners med- næringsliv og menneskerettigheter, og vi støtter virkning i beslutningsprosesser. internasjonale tiltak på dette fagfeltet. Menneske- Norsk ressursbank for demokrati og mennes- rettigheter vil også være en viktig del av samarbei- kerettigheter (NORDEM) ved Norsk senter for det med fokuslandene. menneskerettigheter (SMR) bidrar med norske Norge gjennomfører konsultasjoner og dialo- eksperter til blant annet valgobservasjon, rådgiv- ger om menneskerettigheter med en rekke land ning for valgkommisjoner, opplæring i menneske- både om internasjonale menneskerettighetsutfor- rettigheter, oppbygging av rettsstat, arbeid med dringer og menneskerettighetssituasjonen i lan- grunnlover og demokratibygging i bred forstand. det. Disse justeres etter behov og utvalget av land Ekspertene sekunderes til blant annet OSSE, EU varierer også. og FN ut fra regjeringens politiske prioriteringer Norge er en av de største frivillige giverne til av land og sektor. FNs Høykommissær for menneskerettigheter Den økonomiske krisen understreker betyd- (OHCHR) og er en pådriver for å sikre Høykom- ningen av sysselsetting, og har satt arbeidstaker- missærens uavhengighet og tilgang på ressurser. rettigheter, sosial dialog og ordninger for sosial I en tid der fokuset på landsituasjoner i stadig beskyttelse under press. Innsats for å beskytte økende grad er gjenstand for politisering, er Høy- arbeidstakerrettigheter og bidra til anstendig kommissærens innsats i utsatte land av stadig arbeid i andre land er prioritert i oppfølgingen av større betydning. Høykommissærens rolle som den norske strategien for et anstendig arbeidsliv. pådriver og talsperson for menneskerettighetene, I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter som sekretariat for MR-rådet, konvensjonsorga- og tiltak som fremmer Norges satsningsområder, nene og Spesialrapportørene anses også som brukes midlene under denne posten bl.a. til ulike svært viktig for å sikre at menneskerettighetene konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i gjennomføres på lokalt og nasjonalt plan. Norge regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor arbeider også for å integrere menneskerettighe- Norge. tene i øvrige deler av FNs arbeid. Støtte til tiltak for menneskerettighetene gis Arbeid for funksjonshemmedes rettigheter vil ofte til mindre, lokale aktører som arbeider i land prioriteres særlig innen områder som kvinnesat- og regioner med svake eller manglende institusjo- singen, utdanningsbistanden, helse og humanitær ner. Det legges et stort arbeid ned i å finne solide bistand. og stabile tilskuddsmottakere. Samtidig arbeider Regjeringens styrkede satsing på utdanning vil aktørene ofte i konfliktsituasjoner og land preget være et viktig bidrag til realiseringen av barns ret- av straffrihet – under sterkt press og uten beskyt- tigheter verden over. Jo flere barn i skolen – jo telse fra lokale eller sentrale myndigheter. Derfor større kunnskaper om hvilke rettigheter man har står vi overfor mange risikofaktorer. som barn, og jo bedre evne til å fremme og forsvare disse rettighetene. Andre viktige virkemidler er støtten til FNs Generalsekretærs spesialre- Mål presentant for vold mot barn og FNs Generalse- Mål for den norske innsatsen er å bidra til å kretærs spesialrepresentant for barn i væpnet fremme og beskytte menneskerettighetene, til å konflikt, samt til uavhengige organisasjoner som øke kunnskap om og sikre respekt for disse, både arbeider for gjennomføring av de to mandatene. gjennom fortsatt utvikling av det internasjonale Regjeringen vil bidra til en styrking av Barneom- normverket og styrket gjennomføring. budets internasjonale virksomhet. Målet er å bidra til opprettelse av uavhengige menneskeret- tighetsinstitusjoner for barn i flere land. Satsingsområder 2015 Arbeidet for menneskerettigheter er nært knyt- – Styrke innsatsen for menneskerettighetsfor- tet til tiltak for å fremme demokratisk styresett. kjempere. Fravær av demokrati underminerer godt styresett – Bidra til demokrati- og rettsstatsfremmende til- og menneskerettigheter. I den norske innsatsen for tak. demokratibygging og demokratifremme er Inter- – Arbeide for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og national Institute for Democracy and Electoral uavhengige medier. Assistance (IDEA) en sentral samarbeidspartner. – Arbeide mot hatefulle ytringer og enhver form Norge bidrar både med kjernebidrag og støtte til for ekstremisme 2014–2015 Prop. 1 S 191 Utenriksdepartementet

– Arbeide mot diskriminering på bakgrunn av resolusjonene bidrar til å styrke arbeidet for etnisitet, kjønn, funksjonshemming, seksuell menneskerettighetsforsvarerne lokalt der de orientering og kjønnsidentitet, samt religion og arbeider. livssyn. Arbeidet for å styrke ytringsfriheten, ikke – Støtte arbeid for urfolk og minoriteters rettig- minst i land med konflikt og i land hvor demokra- heter. tiet er truet, ble videreført. Det omfattet blant – Øke støtten til FNs høykommissær for men- annet arbeid for reformer av medielover og tiltak neskerettigheter (OHCHR) for å beskytte journalister som arbeider i konflikt- – Støtte arbeid for barn og unges rettigheter. områder, i samarbeid med norske og internasjo- – Følge opp konklusjonene fra Verdenskongres- nale organisasjoner. sen mot dødsstraff i Madrid i 2013. Delta aktivt Det ble året før igangsatt et eget minoritets- i støttegruppen til Den internasjonale kommi- prosjekt. Prosjektet har som målsetning både å sjonen mot dødsstraff (ICDP). Opprettholde sette situasjonen for tros- og livssynsminoriteter støtte til sentrale samarbeidspartnere på områ- høyt på den internasjonale agendaen og identifi- det. sere konkrete tiltak på landnivå som vil bedre situ- – Støtte tiltak mot tortur og til innsats for over- asjonen for disse minoritetene. gangsrettferdighet, og mot straffrihet Utenriksdepartementets arbeid for minorite- – Gjennomføre konsultasjoner om menneskeret- ter skal bidra til å sette situasjonen for tros- og tigheter og menneskerettighetsdialoger, her- livssynsminoriteter høyt på den internasjonale under støtte til samarbeidsprosjekter mellom dagsorden. Det ble arrangert en internasjonal organisasjoner/institusjoner knyttet til dialo- konferanse i Oslo om hvorledes minoriteter blir gene, inkludert aktiviteter gjennom egen ram- utsatt for hatytringer og hatkriminalitet i politiske meavtale med Senter for menneskerettigheter urolige tider. Flere av FNs spesialrapportører og (SMR). andre internasjonale eksperter deltok. – Støtte tiltak som bygger opp om et anstendig Norge bidro gjennom tett kontakt med FNs arbeidsliv og næringslivets respekt for men- relevante spesialrapportører som igjen sikret at neskerettighetene. FNs minoritetsforum i 2013 ble viet tros- og livs- – Støtte opp om demokratibygging og mennes- synsminoriteter. Dette fokus ble også reflektert i kerettigheter ved å bidra med norske eksper- spesialrapportørens øvrige arbeid. Prosjektets ter gjennom NORDEM. mål har også være å identifisere konkrete tiltak på landnivå. En egen tilskuddsordning ble igangsatt og ga støtte til flere nye prosjekter, de fleste av Rapport 2013 dem flerårige. Tiltakene gjennomføres i India, Arbeidet for å styrke respekten for menneskeret- Pakistan, Sri Lanka, Sør-Øst-Asia, herunder Myan- tighetene er langsiktig. Ansvaret for at menneske- mar, samt Midtøsten og Kirgisistan. rettighetene blir respektert ligger hos hvert Prosjektet har hatt et nært samarbeid med enkelt land og Norge har også i 2013 søkt å bidra norske og internasjonale samfunnsorganisasjo- til dette ved multilateralt arbeid, samarbeid og ner og en arbeidet med en veileder for utenriksde- konsultasjoner med andre land, støtte til FN og partementets engasjement på området ble ferdigs- andre internasjonale aktører, og nasjonale og tilt. Denne har vist seg nyttig i ambassadenes lokale tiltak i utviklingsland. arbeid. Situasjonen for tros- og livssynsminorite- Rapporter fra FN og internasjonale organisa- ter er ved en rekke anledninger tatt opp i FN og sjoner viste at menneskerettighetsforkjempere med enkeltland. blir forfulgt og presset i stadig økende grad. Norge fortsatte samarbeidet med FNs Høy- Norges arbeid med beskyttelse av menneskeret- kommissær for menneskerettigheter (OHCHR) tighetsforkjempere og tilskudd til en rekke og økte andelen av ikke øremerkede midler til internasjonale og lokale organisasjoner ga dem organisasjonen, for å bidra til større fleksibilitet et bedre grunnlag for sitt arbeid og bidro bl.a. til og forutsigbarhet. Norge er en pådriver i arbeidet sikkerhetstrening, kompetanseheving og kapasi- for å sikre Høykommissærens uavhengighet og tetsbygging. Under norsk forhandlingsledelse ressurstilgang. Norge ga også støtte til arbeid for vedtok FNs Menneskerettighetsråd våren 2013 å styrke og integrere hensynet til menneskerettig- en sterk og substansiell resolusjon om temaet, hetene i FNs øvrige arbeid, blant annet gjennom og likeledes ble en norskledet resolusjon om nært samarbeid med og støtte til flere av FNs spe- kvinnelige menneskerettighetsforkjempere ved- sialrapportører, inkludert FNs spesialrapportør tatt i Generalforsamlingen høsten 2013. Begge for ytringsfrihet. 192 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Norge fortsatte sin pådriverrolle i arbeidet for Norge støtter ILOs arbeid i Midtøsten og beskyttelse av seksuelle minoriteter og oppfølging Nord-Afrika med fokus på ungdomsledighet, av resolusjon fra 2011 om menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter likestilling og styrking av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Norge arbeidslivets parter for å bygge sosial dialog og arrangerte i samarbeid med Sør-Afrika, en stor trepartssamarbeid. Det er også gitt støtte til ILOs internasjonal LHBT-konferanse i Oslo i mars satsing på grønne jobber. I tillegg er det gitt støtte 2013. Konferansen samlet mer enn 200 personer til Just Jobs Network, en sammenslutning av ten- fra 90 land. Både stater, frivillige organisasjoner, ketanker som er engasjert på arbeidslivsområdet. FN og menneskerettighetseksperter deltok. Slutt- Norge arbeidet med å systematisere sin inter- dokumentet fokuserte på behovet for mer kunn- nasjonale innsats for personer med nedsatt funk- skap og oppføling av menneskerettighetsbrudd sjonsevne innen prioriterte områder som helse, basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet, utdanning, likestilling og humanitær innsats som og oppfordret til mer konkrete oppfølgingsmeka- en direkte oppfølging av at Norge ratifiserte kon- nismer i FN. Norge støttet en rekke lokale og vensjonen om funksjonshemmede (CRPD) i juni internasjonale organisasjoner som styrket deres 2013. arbeid for å beskytte menneskerettighetene til Norge satt som president for støttegruppen til LHBT-personer. Den internasjonale kommisjonen mot dødsstraff Norge bidro med støtte til en internasjonal (ICDP) frem til oktober 2013. Ifølge FN har nå urfolkskonferanse arrangert i Alta i juni 2013 for over 150 land avskaffet dødsstraff enten ved lov om lag 500 urfolksdeltakere. Konferansen var en eller i praksis. Et stadig minkende antall land gjen- sentral del av urfolkenes forberedelsesprosess nomfører dødsstraff. frem mot det planlagte FNs høynivåmøte om Videre ble tiltak for å fremme demokrati og urfolk i 2014. Konferansens resultat var et sluttdo- rettsstatsprinsipper prioritert, inkludert med kument omtalt som Alta-dokumentet, som sam- støtte til sekundering av norske eksperter til val- menstilte urfolks innspill til den videre planleg- gobservasjoner og menneskerettighetsoppdrag gingsprosessen. Sametinget var tilretteleggere av gjennom Norsk Ressursbank for demokratibyg- Alta-konferansen, men en global komite bestå- ging og menneskerettigheter (NORDEM) og ende av urfolk fra de ulike regioner hadde ansva- støtte til IDEA. ret for konferansens innhold. Arbeidet med menneskerettighetsdialogene Norge spilte en sentral rolle i arbeidet med ble videreført og det ble gjennomført dialogmøte næringsliv og menneskerettigheter i FN og sam- med Vietnam i Oslo. arbeidet også med flere internasjonale organisasjoner om operasjonalisering av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettighe- Budsjett 2015 ter. Ulike tiltak knyttet til næringslivets forhold til For 2015 foreslås bevilget 378,3 mill. kroner. menneskerettighetene ble også støttet under denne posten.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres 623 783 655 900 655 900 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres 389 251 355 000 355 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres 153 982 163 000 154 700 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres 343 280 335 500 515 500 Sum kap. 0164 1 510 296 1 509 400 1 681 100 2014–2015 Prop. 1 S 193 Utenriksdepartementet

Norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal for utvikling og fordi ustabile stater kan være en fred og sikkerhet. trussel mot global sikkerhet. Fred og sikkerhet er avgjørende forutsetnin- Norges engasjement i fred- og forsoningspro- ger for utvikling. I land med konflikt og svakt sty- sesser foregår på ulike måter, avhengig av situa- resett har utvikling dårlige kår og få sårbare stater sjonen i landet, hva partene ønsker, hva andre er i nærheten av å nå FNs tusenårsmål. internasjonale aktører gjør og Norges forutsetnin- De fleste væpnede konflikter i dag er interne. ger. Årsakene til voldelig konflikt er mange og Ofte er det risiko for at en konflikt sprer seg til sammensatte. I fredsarbeidet er det viktig å forstå naboland, og konflikter i én stat kan svekke stabi- de underliggende årsakene til voldelig konflikt og liteten i en hel region. Dagens konflikter kjenne- så sette i verk tiltak som gjør noe med dem. Det er tegnes ofte av en svært vanskelig sikkerhetssitua- viktig ikke bare å bidra til avslutning av konflikter, sjon, svake statsstrukturer, et komplekst aktør- men også til å forebygge dem ved at grunnleg- bilde og grove overgrep mot sivilbefolkningen. gende forhold som nærer vold og terror blir Voldelige konflikter representerer dermed en endret. alvorlig trussel mot staters utvikling. Konflikter Etter ønske fra partene i en konflikt kan Norge rammer ofte kvinner og menn ulikt og fratar barn legge til rette for samtaler om mulige fredsløsnin- en trygg oppvekst, skolegang og økonomisk velger og om hvordan krigens lidelser kan reduseres ferd. Mennesker som er på flukt, ødelagt infra- og folkeretten respekteres. Ansvaret for å fore- struktur og økonomi som kollapser kan skape bygge konflikt og bygge fred ligger hos de invol- grobunn for terrorisme og internasjonal kriminali- verte partene, men vi kan bistå med råd og tet. Samtidig fører voldelig konflikt ofte til økende ekspertise, eller støtte opp om en politisk prosess flyktningstrømmer, menneskesmugling, økende gjennom prosjekter som bygger kapasitet og eier- narkotikaproduksjon og -handel og legger forhol- skap hos lokalbefolkningen. Til freds- og dene til rette for korrupsjon og organisert krimi- forsoningsformål har Norge fleksible midler. Stra- nalitet. Det er derfor viktig å støtte tiltak som kan tegisk bruk av bistandsmidler gjør det mulig for forebygge eller bidra til å løse konflikter, samtidig oss å støtte ikke bare forhandlingsprosessen, men som man søker å redusere globale sikkerhetstrus- også bygge opp under fredsløsninger med eksem- ler. pelvis overvåkingsmekanismer og fredsbygging. FN er den viktigste internasjonale organisasjo- Norge opptrer sjelden alene. I noen tilfeller, nen i arbeidet for å skape en fredeligere verden. som i Colombia og Filippinene, har vi en offisiell Konflikters regionale trekk gjør at også andre rolle som tilrettelegger. Hovedregelen er imid- organisasjoner, som Den Europeiske Union (EU), lertid at vi samarbeider med andre. Flere land Den afrikanske union (AU), Europarådet, Organi- har de siste årene inntatt en mer aktiv rolle på sasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa freds- og forsoningsfeltet, og vi har en tett dialog (OSSE), samt NATO spiller en viktig rolle i freds-, med land som Brasil, Tyrkia og Sør-Afrika om forsonings- og demokratiarbeidet. Norge samar- internasjonal konfliktløsning. Norge støtter FNs beider tett med internasjonale organisasjoner i fel- innsats for fred og forsoning, og regionale meka- les bestrebelser for å løse konfliktsituasjoner. nismer for konfliktløsing, blant annet i ASEAN I en rekke konflikter er imidlertid ikke FN og AU. eller andre internasjonale organisasjoner i stand Aktiv deltakelse fra kvinner er nødvendig for å til å mobilisere tilstrekkelige ressurser, eller deres løse konflikter og skape varig fred. Kvinner bør involvering er ikke ønsket. Det er derfor viktig at være representert ved forhandlingsbordet og i enkeltland bidrar. Norge har en selvstendig rolle i den bredere fredsprosessen, slik at hele befolk- noen prosesser, og støtter andre aktørers virkningen får innflytelse og eierskap til de politisk somhet i andre. fremforhandlede løsningene. Norge støtter lokale, regionale og internasjonale aktørers arbeid for Post 70 Fred og forsoning, kan overføres kvinner, fred og sikkerhet. Fred- og forsoningsarbeid krever langsiktig- Situasjonsbeskrivelse het. Dette er en utfordring når vi skal måle resul- Siden tidlig på nittitallet har Norge vært engasjert tater av innsatsen. Regjeringen legger vekt på å i en rekke fred- og forsoningsprosesser, som tilret- samle og systematisere erfaringer fra fredspro- telegger og som støttespiller for FN og andre sesser, blant annet for å gjøre det enklere å måle aktører. Støtte til land i og etter konflikt har blitt resultater. Innsats for å løse konflikter og bygge en viktig del av norsk utenriks- og utviklingspoli- fred virker. Forskning viser at antall konflikter i tikk, både fordi konflikt er blant de fremste hindre verden er sterkt redusert fra det høye nivået rett 194 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet etter den kalde krigens slutt og frem til i dag. Én Rapport 2013 forklaring på dette er det sterke engasjement fra det internasjonale samfunn på fred og Bidrag i fredsprosesser og støtte til sivilt samfunn forsoningsområdet. Det norske arbeidet er en I Colombia ble formelle forhandlinger mellom del av dette. myndighetene og Revolutionary Armed Forces of Fred- og forsoningsarbeidet forbindes med Colombia – People’s Army, FARC-EP, innledet engasjement i vanskelige prosesser der utfallene høsten 2012 i Oslo. er beheftet med betydelig usikkerhet og politisk Som tilrettelegger har Norge deltatt ved for- risiko. Samtidig arbeides det for å redusere risi- handlingene, bidratt til å skape trygge rammer og koen gjennom oppfølging og kontroll. Utbetalin- gitt innspill på prosessuelle og substansielle gene kanaliseres gjennom FN-systemet, norske spørsmål på forespørsel fra partene. Det var frem- og internasjonale organisasjoner og institusjoner, skritt i forhandlingene i løpet av 2013. To delavta- samt til internasjonale overvåkingsmekanismer. ler ble oppnådd innenfor hhv jord- og landbruks- Tilskuddene gis som engangsbidrag og rammeav- spørsmål og politisk deltakelse. Norge støttet tiltaler, i hovedsak som støtte til konkrete program- litsskapende tiltak mellom partene, blant annet mer og prosjekter. Om lag en tredjedel av midlene deltok Norge i operasjonen for å løslate FARCs er delegert til utenriksstasjonene. Disse kanalise- siste utenlandske gissel. Norge støttet opp om res i hovedsak til lokale prosjekter for fred og for- kvinners deltakelse i fredsprosessen blant annet soning. gjennom støtte til et kvinneforum som ble avholdt i Bogota. Fred- og forsonings midler kanaliseres til norske, colombianske og internasjonale frivil- Mål lige organisasjoner med aktiviteter som støtter – Hindre, dempe og løse væpnet konflikt, for å opp om en fredelig løsning på konflikten og som redde liv og bidra til utvikling arbeider for konfliktens ofre og deres rettigheter. – Støtte fredelig og demokratisk samfunnsutvik- I Afghanistan støttet Norge afghanske og inter- ling og styrke global sikkerhet nasjonale bestrebelser på å igangsette en fredsprosess mellom den afghanske regjeringen og opprørsgruppen Taliban. Åpningen av et kontor Satsningsområder i 2015 for Taliban i Doha, Qatar, i juni representerte en – Bringe parter sammen og bevege dem mot første, sped begynnelse på veg mot en slik pro- politiske avtaler. Norge er per i dag engasjert sess. Kontoråpningen ble allikevel ikke det gjen- som offisiell tilrettelegger i Filippinene og nombruddet en hadde håpet og konflikten fort- Colombia. Samtidig er vi involvert i fortrolige satte. Norge videreførte støtte til afghanske kvin- prosesser i et forsøk på å etablere politiske pro- ners kapasitetsbygging. Denne støtten har forbe- sesser som skal lede frem til fredsavtaler redt afghanske kvinneorganisasjoner til bedre å – Støtte stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging kunne ivareta kvinners rettigheter og interesser i og tillitsskapende tiltak i land i transisjon en eventuell fredsprosess. Norge fortsatte tilrette- (Somalia, Myanmar, Egypt, Syria/Irak og Afg- leggingen av uformell dialog mellom sentrale land hanistan) i regionen om samarbeid og stabilitet i Afgha- – Videreutvikle spisskompetanse på forsonings- nistan og ga aktiv støtte til Istanbul-prosessen. debatten og spørsmål knyttet til overgangsrett- Norge har et bredt fredsengasjement på Filip- ferdighet pinene, først og fremst gjennom tilretteleggerrol- – Følge opp Sikkerhetsrådsresolusjonene om len i fredsprosessen mellom myndighetene kvinner, fred og sikkerhet i alt fred- og (GPH) og kommunistbevegelsen, representert forsoningsarbeid ved National Democratic Front of the Philippines – Samle og systematisere erfaringer fra freds- (NDFP). Her lyktes man i 2011, etter flere års still- prosesser og kunnskap om trender i internasjo- stand å få partene tilbake til forhandlingsbordet. nal konfliktløsning. Støtte til institusjonssamar- En ambisiøs tidsplan for oppnåelse av endelig fred beid mellom norske forskningsinstitusjoner og mellom partene ble meislet ut. Imidlertid vanske- institusjoner i Tyrkia, Brasil, Sør Afrika liggjorde utestående spørsmål i randen av for- – Støtte FNs kapasitet innen forebygging og handlingene den videre prosessen i 2012 og 2013. megling, blant annet gjennom støtte til enheten Et aktivt norsk skytteldiplomati pågår fortsatt, for for megling i Department of Political Affairs i å legge til rette for videre forhandlinger. Tyfonen FN og beredskapsgruppen av eksperter i Hayan, som rammet Filippinene i november 2013, fredsmegling traff områder der det er konflikt mellom kommu- 2014–2015 Prop. 1 S 195 Utenriksdepartementet nistbevegelsen og regjeringen, særlig hardt. Norge lagt til rette for diskusjon rundt politiske Regjeringen har lagt vekt på at den norske bistan- løsninger på konflikten på lengre sikt. Kapasitets- den skal ta hensyn til dette, og være med og bygging av kvinner og sivilt samfunn har vært dempe konflikten, der det er mulig. På Mindanao, vektlagt. Norsk Folkehjelp begynte opplæringen støttet Norge opp om arbeidet frem mot fredsavta- og kapasitetsbyggingen av syriske lokalråd og len som ble signert av myndighetene og muslim- sivilt samfunn for å styrke deres evne til å løse ske Moro Islamic Liberation Front (MILF) i mars lokale konflikter og gjenoppta offentlig tjeneste- 2014. Norge bidro blant annet med to represen- leveranse i opposisjonskontrollerte områder. Pro- tanter i det internasjonale overvåkningsorganet sjektet foregår inne i alle av Syrias 14 provinser og International Monitoring Team (IMT), som var har bidratt til bedre koordinering blant lokalrå- med på å skape nødvendige rammebetingelser for dene. Norsk Folkehjelp har kurset rundt 200 per- fredsavtalen. soner som igjen har kurset over 1000 personer i I Myanmar videreførte Norge den internasjo- lokalråd og sivilt samfunn inne i landet. nale lederrollen i koordineringen av støtten til I Somalia var Norge en sterk støttespiller for fredsprosessen, gjennom formannskapet i giver- politisk stabilisering og styrking av nasjonale og gruppen Peace Donor Support Group (PDSG), regionale institusjoner. Norge støttet blant annet samt videreføring av konkret støtte til ulike tillits- opp om Sikkerhetsdepartementets arbeid med skapende prosjekter gjennom Myanmar Peace reintegrering av tidligere militssoldater. I Punt- Support Initiative (MPSI). Dette inkluderte støtte land støttet Norge gjennomføring av lokalvalg til liaison-kontorer og ulike pilotprosjekter, for å som gikk fredelig for seg. Det ble også gitt støtte fremme dialog mellom partene og legge til rette til igangsetting av småskala utviklingstiltak i for den politiske prosessen. Det ble ført konsulta- Mogadishu, samt forsoningsarbeid på grasrot- sjoner med en rekke aktører, som myndigheter, nivå, med vekt på å inkludere kvinner. Norge væpnede grupper, etniske grupper, sivilsamfunn hadde fokus på stabiliseringstiltak i de nylig fri- og kvinneorganisasjoner. Demokratiseringspro- gjorte områdene tidligere kontrollert av Al Sha- sessen ble støttet, blant annet gjennom støtte til baab, blant annet gjennom oppføring av gatelys. etableringen av den tidligere Oslo-baserte eksil- Gatelysene har bidratt til større sikkerhet og mediestasjonen Democratic Voice of Burma som trygghet for sivilbefolkningen. Samarbeidet med lovlig mediestasjon i Thailand og Myanmar. Det Tyrkia om Somalia ble videreført og styrket. ble også gitt støtte til utviklingen av mediesekto- I Den demokratiske republikken Kongo støttet ren i Myanmar. Politiske besøk fra og til Myanmar Norge innsatsen i øst gjennom norske frivillige bidro til å opprettholde dialogen om utviklingen organisasjoner og deres arbeid med demobilise- og til å bidra med innspill til reform- og fredspro- ring, repatriering og retur til Rwanda av hutumi- sessen i landet. lits og sivile flyktninger etter folkemordet i 1994. I Tunisia og Libya støttet Norge tiltak som I Sudan og i Sør-Sudan støttet Norge implemen- bidro til reduksjon av vold og støtte til politisk dia- tering av samarbeidsavtalen fra 2012 og oppbyg- log mellom opposisjon og regjering. Tiltakene er ging av et godt forhold mellom landene, i tillegg til basert på behov og forespørsler fra partene. tiltak for å fremme intern stabilitet og forsoning. I Egypt har Norge over lengre tid arbeidet med ulike politiske bevegelser som det Muslimske brorskap og andre politiske partier og bevegelser. Styrking av FNs innsats på fred- og forsonings-området Hensikten har vært å støtte bred debatt og delta- Støtte er gitt bl.a. til FNs utviklingsprogram kelse i demokratiske prosesser. Gjennom semina- UNDPs tematiske fond for krisehåndtering, og rer har de fått del i erfaringer fra den nordiske vel- gjenoppbygging, Fredsbyggingsfondet, UN ferdsmodellen og anledning til å diskutere kon- Women og Mediation Support Unit (MSU). krete handlingsplaner for reform. Prosjektene MSU bidrar til å styrke FNs operative evne kunne ikke videreføres etter maktovertakelsen i innenfor fred og forsoningsområdet. Beredskaps- Egypt i juni 2013, men har likevel sådd ideer og gruppen som helhet har vært involvert i over 50 tankegods som kan bygges videre på når situasjo- prosesser og initiativ over hele verden og blitt nen i Egypt normaliseres. brukt av FNs spesialutsendinger, politiske og 2013 var et svært voldelig år i Syria. I denne fredsbevarende operasjoner, FNs stedlige repre- situasjonen støttet Norge prosjekter som tilrettela sentanter og regionale organisasjoner. Norsk for humanitær tilgang til områder særlig i Nord- støtte til MSU i 2013 inkluderte videreføring av Syria. Støtten har også gått til lokale dialoger for å støtten til MSU Stand-by Team, som er en bered- redusere vold. Gjennom ulike dialog-initiativer har skapsstyrke på 8 eksperter. Stand-by teamet er 196 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet etablert og blitt operativt med norsk støtte, og tettere samarbeid med NATO, for å skape stabili- Norge er gruppens største giver. Gruppen forvaltet og legge grunnlaget for økonomisk framgang. tes av Flyktninghjelpen, og har gjennomført over 100 ulike oppdrag. I 2013 ble høynivåsemina- ret «Gender and mediation» for første gang orga- Kroatia nisert av FN, PRIO og finske Crisis Management Kroatia ble tatt opp som EUs 28. medlemsland Initiative (CMI), med norsk støtte. Målet var å øke den 1. juli 2013. Avtalen om EØS-medlemskap kompetansen på kjønnsdimensjonen i fredsmek- trådte i kraft den 12. april 2014. Det er underteg- ling blant FNs spesialutsendinger og meglere i net en MoU med Norge om EØS-finansieringsord- andre internasjonale organisasjoner. ningene.

Støtte til forskning og utredning på fred- og forsoning Montenegro området Montenegro startet forhandlinger om medlem- Støtte er gitt til forskning, utredning og seminar- skap i EU i 2012. Det fokuseres særlig på anti-kor- virksomhet med operativ relevans for det norske rupsjon og rettsstat. fredsengasjementet. Hovedmålet er mer langsiktig kunnskapsproduksjon, og å stimulere til økt kunnskap og forståelse av konfliktløsning og vilkår for Serbia freds- og forsoningsprosesser i det norske samfun- Serbia innledet forhandlinger om medlemskap i net og internasjonalt. Hoveddelen av forsknings- EU i januar 2014. Styrking av rettsstaten og avkla- midlene har gått til norske forskningsinstitusjoner. ring av forholdet til Kosovo er sentrale elementer i Dette har bidratt til norsk kompetanseoppbygging forhandlingene. Det er gjort betydelige framskritt på fred- og forsoningsområdet. Rammeavtaler med i arbeidet for å normalisere forholdet i Kosovo. ledende internasjonale forskningsinstitusjoner ga Flommen i mai 2014 forverret en allerede vanske- kunnskap og nettverk. Samarbeidet med amerikan- lig økonomisk situasjon. Serbia spiller en nøkkel- ske forskningsinstitusjoner er blitt mer strategisk. rolle for utviklingen i hele regionen. Serbia er et Det stilles krav om at 20 pst. av mottatt støtte skal prioritert samarbeidsland. gå tilbake til norske forskningsinstitusjoner i form av samarbeidsprosjekter. Det er også innledet samarbeid med en amerikansk stiftelse for samfinansi- Makedonia ering av fredsforskning. Dette initiativet vil bidra til Åpning av forhandlinger om medlemskap i EU er å involvere forskningsinstitusjoner fra framvok- fortsatt blokkert av navnestriden med Hellas. Det sende stater i fredsforskningsarbeidet. Utforsking samme gjelder medlemskap i EU. Manglende av institusjonssamarbeid med Tyrkia og Brasil framgang i integrasjonsprosessene fører økt åpnet for perspektiver utenfor den tradisjonelle etnisk spenning i landet. Anti-korrupsjon, styr- kretsen av europeiske og amerikanske miljøer. king av rettsstat og medienes frihet er sentrale Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF) punkter i reformarbeidet. var sentral i kontakten med både norske og internasjonale forskningsmiljøer. Albania Albania fikk status som kandidatland til EU i juni Budsjett 2015 2014. Det er fortsatt behov for store reformer i for- For 2015 foreslås bevilget 655,9 mill. kroner. hold til rettsstat og anti-korrupsjon.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, Kosovo kan overføres Det ventes at en Stabiliserings- og assosieringsav- Situasjonsbeskrivelse tale med EU vil bli inngått i 2014. Styrking av Den økonomiske krisen rammer alle landene på rettsstaten, bekjempelse av korrupsjon og organi- Vest-Balkan hardt. Arbeidsledigheten er høy og sert kriminalitet er viktige forutsetninger for det har oppstått ny fattigdom. Behovet for økono- videre integrasjon. Det samme gjelder normalise- miske reformer er derfor større, men det er også ring av forholdet til Serbia. En spesialdomstol for de kortsiktige sosiale omkostningene av refor- behandling av alvorlige forbrytelser i etterkant av mene. Alle landene ønsker medlemskap i EU og konflikten i 1999 ventes etablert senest i 2015, 2014–2015 Prop. 1 S 197 Utenriksdepartementet lokalisert til Haag. Kosovo er et prioritert samar- gro og Albania. I Meld. St. 17 (2010–11) Norsk inn- beidsland sats for stabilitet og utvikling i Sørøst-Europa, omtales føringer for prioriterte områder innen bistanden til de enkelte land. Bosnia-Hercegovina

Mangelen på politisk enighet, kombinert med en Rapport 2013 komplisert styringsstruktur hindrer reformer som er nødvendige for fortsatt integrasjon i EU. Godt styresett/institusjonsutvikling, herunder reform Bekjempelse av korrupsjon, styrking av rettssta- av sikkerhets- og justissektorene ten og mer effektiv samordning på statsnivå er Det er oppnådd konkrete resultater innen domsto- fortsatt viktige utfordringer. Flommen i mai 2014 lutvikling, politisamarbeid og i ombudsmanns- forverret en allerede vanskelig økonomisk situa- funksjonen i regionen. Reformer innen offentlig sjon. forvaltning og administrasjon har vært et viktig Albania og Kroatia ble medlemmer av NATO i innsatsområde i samarbeidet med Serbia, Make- 2009. De øvrige landene i regionen ønsker med- donia og Montenegro. Støtte til landenes EU-til- lemskap, unntatt Serbia som ønsker et tettere pasning har stått sentralt, og prosjektene som fikk samarbeid innenfor partnerskapsavtalen. Alle lan- støtte er knyttet til målsettingen om å bringe inte- dene, unntatt Kosovo, har visumfrihet for sine bor- grasjonsprosessen fremover. Norge har økt støt- gere til Schengen-området. ten til uavhengige kontrollorganer for å styrke kampen mot korrupsjon og maktmisbruk i offentlig sektor. Mål Norge videreførte støtten til reform av justis- Bidra til utvikling av rettsstat og stabilitet. Euroat- sektor i Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercego- lantisk integrasjon er et viktig virkemiddel vina. Støtten har hatt som mål å bidra til større Norsk innsats er rettet inn mot å støtte denne grad av uavhengighet og kapasitetsbygging i dom- prosessen. Utviklingen i regionen tilsier at ned- stolene og domstolsadministrasjonene. trappingsplanen for bistanden føres videre i 2015. Norge har spilt en viktig rolle som samarbeids- Den økonomiske krisen tilsier økt vekt på økono- partner og pådriver for NATO-integrasjon og for misk utvikling i den norske bistanden til alle lan- omstilling av sikkerhetssektoren. Norge har sær- dene. lig fokusert på sivil kontroll og åpenhet, inklusive I 2015 foreslås følgende prioriteringer: det sivile samfunns rolle. Bistand til utarbeidelse – Demokratisk styresett og institusjonsutvikling, av nasjonale handlingsplaner og gjennomføring av herunder reform av sikkerhets- og justissekto- sikkerhetsrådsresolusjon 1325 i Bosnia-Hercego- rene. vina, Makedonia, Montenegro og Serbia. I Bosnia- – Sikring av minoriteters og utsatte gruppers ret- Hercegovina er mineryddingsprogrammet i regi tigheter, forsoningstiltak. av Norsk Folkehjelp videreført. – Økonomisk utvikling, innovasjon og begrense de negative effektene av den økonomiske krisen. Forsoning og sikring av minoriteters og utsatte – Utvikling av en bærekraftig energisektor der gruppers rettigheter miljø- og klimakrav ivaretas. Norsk bistand har gått til å sikre minoriteters rettigheter inkludert rom, returnerte flyktninger og Miljø- og likestillings hensyn vektlegges i alle pro- tilrettelegging for økt kontakt mellom folkegrup- sjekter. Etniske minoriteter, kvinner, barn og per og mellom myndigheter. Det er også gitt unge er særlige målgrupper i arbeidet. Innsatsen støtte til LHBT-rettigheter. på Vest-Balkan skal også bidra til gjennomføring Det er lagt ned viktig innsats i å forebygge av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvin- vold mot kvinner og barn, sikre barn og kvinners ner, fred og sikkerhet. Regjeringen vil arbeide rettigheter, samt videreført innsatsen mot men- videre for økt konsentrasjon og resultatoppfølging neskehandel. Menneskerettighets-organisasjo- i porteføljen. ner har fått støtte til sitt arbeid og kapasitetsut- De viktigste samarbeidslandene for Norge vil vikling. Demokratiutvikling er støttet gjennom være Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia. Det vil frie media, opplæring av unge og til sivil- fortsatt gis noe bistand til Makedonia, Montene- samfunnsutvikling. 198 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Faren for bruk og spredning av både masseø- Økonomisk utvikling og økt sysselsetning gjennom deleggelsesvåpen og konvensjonelle våpen er en næringsutvikling, forskning, innovasjon og alvorlig global sikkerhetsutfordring. Enhver bruk utdanningstiltak av masseødeleggelsesvåpen ville få katastrofale Norge har vært aktiv med å støtte næringsrettede humanitære og utviklingsmessige konsekvenser. kompetansemiljøer som bistår utvikling av ny Arbeidet for nedrustning og for å hindre spred- virksomhet og bedriftsetableringer. Utvikling av ning av masseødeleggelsesvåpen og andre våpen entreprenørskapskompetanse, innovasjon og er viktig for å bidra til sikkerhet og derigjennom sikre tilgang til kapital har vært sentrale virkemid- legge grunnlaget for bærekraftig utvikling. Stabili- ler. Gjennom støtte til multilaterale programmer i tet og sikkerhet på et lavere rustningsnivå kan Verdensbanken/IFC og Investeringsfasiliteten for også bidra til at ressurser frigjøres til utviklings- Vest-Balkan (WBIF) har en rekke nærings-, indus- formål. Ved å styrke utviklingslandenes selvsten- tri-, energi- og infrastrukturtiltak i regionen fått ny dige kompetanse på nedrustningsspørsmål, kan kapitaltilførsel. Samarbeidet i WBIF der Norge de dessuten lettere gjøre sine interesser gjel- deltar som eneste donorland utenfor EU, har til dende i internasjonal samhandling. En styrking av hensikt å fremme regional integrering mellom utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å landene og støtte opp under medlemskapstilpas- etterleve ikke-spredningsforpliktelser er også en ning så vel som å styrke økonomien i de enkelte forutsetning for å motta visse varer, tjenester og mottakerland. teknologi. Programmet for høyere utdanning og forskning Utfordringen er ikke begrenset til nedbygging (HERD) har styrket innovasjonssamarbeidet og av eksisterende våpenlagre, men også å hindre at kompetanseoverføringen mellom forsknings-, uni- slike våpen kommer på stadig nye hender. Det versitetsmiljøer og næringsliv, og norske institusjo- ville økt faren for flere regionale våpenkappløp og ner innen IKT, landbruk, energi og maritimt. ha store negative konsekvenser for langsiktig Støtte til utvikling av nytt lovverk har gitt bl.a. utviklingspolitikk. Arbeidet mot spredning av Montenegro et styrket forvaltningsregime i ener- masseødeleggelsesvåpen er derfor en hovedprio- gisektoren. Dette er også gitt støtte til energief- ritet for regjeringen. I senere år har det humani- fektivisering i regionen og til samarbeid om miljø- tære perspektivet vært viktig i flere internasjonale forvaltning og vern av nasjonalparker. nedrustningsprosesser, som i forbindelse med Norge har støttet sentrale internasjonale orga- landminer og klasevåpen. Når det gjelder kjerne- nisasjoners arbeid som Høyrepresentantens kon- våpen, ble det humanitære perspektivet første tor (OHR) i Bosnia-Hercegovina, og EUs justis- gang fremholdt i NPT-sammenheng ved tilsyns- sendelag (EULEX) i Kosovo. Norge har også konferansen i 2010 og deretter reist av den inter- sekondert personell gjennom EULEX og OSSEs nasjonale Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen sendelag. Norge har støttet og gitt rådgivning til ved deres enstemmige resolusjon i 2011. Oslo- det regionale samarbeidsrådet (RCC). konferansen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte for alvor tilnærmingen på den internasjonale Budsjett 2015 dagsordenen, og har, sammen med oppfølgings- For 2015 foreslås bevilget 355 mill. kroner. konferansen i Mexico, bidratt til at dette nå er et rettmessig perspektiv på kjernevåpennedrust- ning. Dette har representert en viktig fornyelse av

Post 72 Utvikling og nedrustning, det internasjonale arbeidet med kjernevåpen, i kan overføres samspill mellom stater, sentrale FN-organisasjo- Sammenhengen mellom utvikling og nedrustning ner, Røde Kors/ICRC og frivillige organisasjoner. er forankret i FN-paktens artikkel 26, understre- IAEA spiller en sentral rolle for å sikre trygg ket i FNs spesialsesjon om temaet i 1987 og stad- kjernefysisk aktivitet i utviklingsland, både når festet i årlige konsensusresolusjoner i FNs gene- det gjelder forsvarlig drift av kraftverk og fredelig ralforsamling. bruk av kjerneteknologi innenfor helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. Internasjo- nale organisasjoner som FN, frivillige organisasjo- Situasjonsbeskrivelse ner og forskningsnettverk over hele verden har en Bevilgningen omfatter arbeid for utvikling og ned- viktig funksjon i å skape oppmerksomhet, enga- rustning, sivil krisehåndtering, utvikling og sjement og kunnskap om nedrustning og ikke- reform av sikkerhetssektoren. spredning. IAEA har også som en av sine mest 2014–2015 Prop. 1 S 199 Utenriksdepartementet sentrale funksjoner å verifisere at all bruk av operasjoner er utplassert i FN-ledete operasjoner i atomteknologi i ikke-kjernevåpenstater har frede- Afrika. Norske politirådgivere deltar også i opera- lige formål. Spredningsutfordringer knyttet til sjoner ledet av EU og OSSE, og er i tillegg til visse land utgjør en fare for internasjonal fred og Afrika utplassert i Midtøsten, på Haiti og på Bal- sikkerhet. kan. Regjeringen er i ferd med å utvide bidraget til Bevilgningen kan også brukes til å støtte frivil- både FNs og EUs operasjoner til å inkludere lige organisasjoner og ikke-kommersielle aktø- eksperter fra den øvrige delen av rettskjeden, i til- rers arbeid med å fremme forståelse i Norge for legg til politi. betydningen av fred, i samsvar med FNs målset- Utviklingen av digitale tjenester fremmer tinger. For aktiviteter under opplysningsarbeid for demokratibygging og enkeltindividets universelle fred som ikke er ODA-godkjente vises det til rettigheter og har blitt en av drivkreftene i inter- omtale under kap. 118, post 71. nasjonal økonomi, global kommunikasjon og Stabile stater som kan avverge eller håndtere sosial utvikling. Samtidig representerer sikker- konflikt og krise er helt avgjørende for å hetsutfordringene i det digitale rom, gjerne kalt bekjempe fattigdom, manglende sikkerhet og cyberdomenet, en av samtidens mest alvorlige og brudd på menneskerettighetene. Stabilitet er også særegne trusler. Beskyttelse av datanettverk og en forutsetning for å kunne møte grenseoverskri- kritisk digital infrastruktur er derfor av avgjø- dende utfordringer som regionale konflikter og rende betydning og er et felt som er viet stor, og transnasjonal organisert kriminalitet. Det er nød- økende internasjonal oppmerksomhet. vendig å arbeide langsiktig for å forebygge rekrut- Kompetansebygging for å sikre at også utvi- tering til grupper som kan virke destabiliserende, klingsland er i stand til å sikre egen kritisk digital særlig gjennom forebygging av radikalisering infrastruktur vil være av stor betydning for global som kan føre til voldelig ekstremisme. cybersikkerhet. Det vil også fremme internasjo- En viktig forutsetning for varig stabilitet og nalt samarbeid og økonomisk utvikling. Kapasi- utvikling er at staten har en effektiv justis- og sik- tetsbyggende tiltak som å etablere nasjonalt sen- kerhetssektor som er demokratisk legitimert. Inn- ter for håndtering av alvorlige cyberangrep eller sats innen denne sektoren er høyt prioritert for kompetansebygging innenfor politi- og justissek- regjeringen. Sikkerhetssektoren omfatter politi, toren er områder hvor Norge vil kunne bidra. domstoler og kriminalomsorgen, forsvaret, gren- Gjennom dette vil en også styrke grunnlaget for å sestyrker mv. Regjeringen prioriterer tiltak i sam- fremme norske synspunkter knyttet til det digitale arbeid med FN, regionale organisasjoner, her- rom, slik som viktigheten av privat eierskap og under AU, og aktuelle samarbeidsland. Sikker- ivaretakelse av universelle rettigheter som hetssektorreform (SSR) er i økende grad del av ytrings- og organisasjonsfrihet. mandatet til internasjonale fredsoperasjoner, noe som bidrar til en mer helhetlig tilnærming til fredsbyggende innsats. De norske bidragene, Mål som består av både sivilt personell og støtte til – Bidra til styrking og gjennomføring av det internasjonal politikkutforming og kompetansehe- internasjonale rammeverket knyttet til kjerne- ving, har som mål å styrke FNs, regionale organi- våpen, biologiske våpen, kjemiske våpen sasjoners, og medlemslandenes evne til å gjen- – Støtte eksisterende og pågående innsatser for nomføre SSR og styrke deres fredsoperative evne. nedrustning og ikke-spredning med vekt på Kjønnsperspektivet skal integreres i aktiviteter humanitære og utviklingsmessige konsekven- som støttes. ser, og bidra til at relevante aktører, herunder Det er videre et viktig mål for regjeringen å FN-systemet utviklingsland og det sivile sam- bidra med sivilt politi og andre sivile som kan funn, involveres i arbeidet gjennomføre SSR-innsats i en fredsoperasjons- – Styrke utviklingslands egenkompetanse på ramme. Grunnleggende for den norske innsatsen nedrustningsspørsmål slik at de kan delta er at den er i tråd med norske interesser, mest aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og mulig effektiv, resultatorientert og målrettet. nedrustningsinitiativer Førende for regjeringens ressursbruk er å oppnå – Oppfylle målene for arbeidet i IAEA. Støtte størst mulig effekt i «vertslandet» i henhold til IAEAs arbeid med å styrke kjernefysisk trygg- mandat og behov. Fra norsk side kan vi ikke tilby het og sikkerhet i utviklingsland gjennom frivil- kvantitet, men vi kan tilby personell med solide lige bidrag faglige kvalifikasjoner innenfor hele sikkerhets- – Fremme global helsesikkerhet for å stå bedre sektoren. Flertallet av norsk politi i internasjonale rustet til å forebygge, oppdage og begrense 200 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

epidemier, sykdomsutbrudd eller andre helse- ten til frivillige organisasjoner og forskningsinsti- sikkerhetstrusler tusjoner som driver analytisk arbeid og påvirk- – Bidra til å fremme forståelse i Norge for betyd- ningsarbeid innenfor kjernefysisk nedrustning, ningen av internasjonalt samarbeid for fred ikke-spredning og fredelig bruk av kjernefysisk – Bidra med norsk sivilt personell, i første rekke teknologi ble videreført. Samarbeidet med disse politi, til fredsoperasjoner i sårbare stater, for organisasjonene har fremmet Norges rolle som gjennomføring av SSR-innsats pådriver internasjonalt for nedrustning og ikke- – Støtte reform av sikkerhetssektoren i utvi- spredning, bl.a. gjennom styrking av tverregio- klingsland der Norge har et bredere engasje- nale nettverk. ment, støtte opp om SSR-mandater i fredsope- Bevilgningen til nedrustning og ikke-spred- rasjoner, og bidra til at FNs og AUs agenda for ning ble i 2013 brukt til å støtte IAEAs arbeid med sikkerhetssektorreform videreutvikles og kon- å styrke utviklingslandenes kompetanse innen kretiseres, herunder fremme av kvinne- og kjernefysisk sikkerhet og trygghet. Norge støttet kjønnsperspektiv i samsvar med FNs sikker- også opp om IAEAs verifikasjonsevne gjennom et hetsrådsresolusjon 1325 bidrag til byråets laboratorier for analyse av kjer- – Styrke kapasiteten til FN-systemet, regionale nefysiske prøver. Norge bidro også med midler til organisasjoner som AU og det internasjonale oppfølging av Kjemivåpenkonvensjonens Afrika- samfunn til å utvikle sivil krisehåndterings- og program. fredsbyggingskompetanse, særlig i land i Sør, Gjennom frivillige bidrag til Prøvestansavtalen for å bidra til varig fredsbygging har Norge bidratt til at ti utviklingsland kunne – Støtte anvendt forskning med fokus på reform delta på de tekniske møtene i organisasjonen, for av sikkerhetssektoren i land i Sør og utvikling slik å styrke avtalens universalitet, og Norge har av sivile kapasiteter for SSR-innsats i fredsbeva- bidratt til at deltagere fra utviklingsland har fått rende operasjoner opplæring og trening i CTBTO-relevante tema, – Støtte tiltak som bidrar til utviklingslands evne blant annet gjennom online kurs. til å bekjempe organisert kriminalitet, her- I 2013 fikk en rekke frivillige organisasjoner under sjørøveri, samt forebygging av radikali- og ikke-kommersielle aktører støtte til å gjennom- sering som kan føre til voldelig ekstremisme føre prosjekter for å fremme forståelsen i Norge – Støtte tiltak som bidrar til å styrke utviklings- for betydningen av internasjonal fred, nedrust- lands evne til å bekjempe cybertrusler og ning og konflikthåndtering. Støtten bidro bl.a. til beskytte egen kritisk digital infrastruktur gjennomføring av konferanser, seminarer og kulturelle arrangementer, samt produksjon og distribusjon av informasjonspublikasjoner. Rapport 2013 Bevilgningen til sikkerhetssektorreform er Bevilgningen til nedrustning og ikke-spredning i benyttet til finansiering av norsk sivilt politis delta- 2013 bidro til å befeste det humanitære perspekti- kelse i i Sør-Sudan, Liberia, Haiti, Palestina og på vet på kjernefysisk nedrustning. Særlig viktig var Afrikas Horn. Den største kontingenten er utplas- konferansen om humanitære konsekvensene av sert i Sør-Sudan og bidrar til kompetanseheving kjernevåpen i Oslo mars 2013. Et viktig budskap av det sørsudanske nasjonale politiet. På Haitier et var at konsekvensene av kjernefysiske detonasjo- norsk polititeam engasjert i et prosjekt som har ner er et globalt anliggende og at de humanitære som mål å lære opp nasjonalt politi når det gjelder og utviklingsmessige perspektivene må inklude- håndtering av kjønnsbasert vold. Støtte er også res i verdenssamfunnets videre diskusjoner om bevilget til finansiering av bidrag med sivile kjernevåpen og kjernefysisk nedrustning. Det eksperter innen justis- og sikkerhetssektoren til norske initiativet har bidratt til at dette nå er et FNs og AUs fredsbevarende operasjoner. rettmessig perspektiv på arbeidet med kjernevå- Videre er bevilgningen brukt til å støtte FNs pennedrustning. og AUs arbeid med å videreutvikle de sivile Gjennom støtten over tilskuddsordningen dimensjonene i fredsoperasjoner, inkludert utvik- «Utvikling og nedrustning» har Norge bidratt til å ling av et strategisk rammeverk for FNs fredsbe- skape økt oppmerksomhet, kapasitet og kompe- varende politiinnsats, tiltak som styrker SSR-kapa- tanse hos land i Sør, relevante FN-organisasjoner, siteten til lokale myndigheter gjennom opplæring og sivilt samfunnsorganisasjoner. Norge videre- og veiledning og utvikling av FNs kapasitet for førte støtten til UNODAs arbeid for en atomvåpen- integrert operasjonsplanlegging. Støtte ble også fri sone i Midtøsten og ga også tilskudd til flere bevilget til Geneva Center for Democratic Control andre initiativer til støtte for dette arbeidet. Støt- of Armed Forces’ (DCAF) arbeid med å styrke 2014–2015 Prop. 1 S 201 Utenriksdepartementet kvinners stilling i sikkerhetssektoren og utvikle dets formannskap i Europarådet i 2014 har ikke ECOWAS’ SSR-kapasitet. Tiltak som styrker ført til vesentlig endring av situasjonen. I Georgia evnen til toneangivende land i det globale sør til å er demokratiet fortsatt under utvikling, men den bidra med sivil kompetanse i fredsoperasjoner har rolige maktoverføringen etter parlamentsvalget i også mottatt støtte. 2012 og presidentvalget i 2013 gir grunn til optimisme. Regjeringen i Armenia har valgt å avstå fra nye avtaler med EU. I stedet knytter landet seg nå Budsjett 2015 til den russiskledete Tollunionen og Den eura- For 2015 foreslås bevilget 154,7 mill. kroner. siske union, som bygger opp nye, forpliktende strukturer mellom deltakerlandene, med Russ- Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, land, Hviterussland, Kasakhstan som kjerne. kan overføres Situasjonen i Sentral-Asia preges bl.a. av arbeidet med Den eurasiske union, naboskapet til Afg- Situasjonsbeskrivelse hanistan, og Kinas styrkede tilstedeværelse som Bevilgningen omfatter bistand til Hviterussland, økonomisk og politisk aktør. Ellers utgjør smug- Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajd- ling av narkotika, våpen og personer et betydelig sjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbe- problem, og det knytter seg usikkerhet til hvor- kistan og Turkmenistan. dan utviklingen i Afghanistan vil påvirke landene i Regjeringen ønsker å bidra til en styrket inn- regionen. Kasakhstan er en økonomisk drivkraft sats i regionen. Som følge av den kritiske situasjo- som engasjerer seg på den internasjonale arena, nen, særlig i Ukraina, men også Moldova, ble men det er et stort behov for demokratiske refor- bevilgningen derfor økt med hhv. 110 mill. kroner mer og styrking av menneskerettighetenes stil- og 20 mill. kroner for de to landene i forbindelse ling. Kirgisistan har et parlamentarisk styresett, med revidert nasjonalbudsjett i 2014 for å bidra til men stor fattigdom og etniske spenninger gir politisk og økonomisk stabilisering i landene. Det grunn til uro. I betydelig grad gjelder dette også legges opp til at støtten vil bli ytterligere styrket i Tadsjikistan, som i tillegg grenser direkte til Afg- 2015. I tillegg til prosjektstøtte, vil bevilgningen hanistan. Usbekistan og Turkmenistan har begge kunne benyttes til budsjettstøtte til Ukraina. I svært autoritære styresett. De vektlegger likevel Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og internasjonale kontakter vestover, selv om mulig- omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 er det rede- hetene for reelt samarbeid er begrensede. gjort for risikoen ved en eventuell budsjettstøtte I alle landene er det risiko for spredning av til Ukraina. Denne risikobeskrivelsen antas å globale epidemier, sykdomsutbrudd, matbåren være dekkende for situasjonen i 2015. Budsjett- smitte og forgiftning. Et viktig bidrag for å mot- støtte vil samtidig være et viktig bidrag for å virke utviklingen vil være kapasitetsbygging for å hjelpe Ukraina til å unngå ytterligere destabilise- styrke helseberedskapen. Her vil Norge bidra. ring. Gitt den kritiske humanitære situasjonen i Aktuelle samarbeidsland kan være Georgia, Mold- Ukraina, yter Norge også humanitær bistand til ova og Ukraina. landet. Flere av landene er rike på naturressurser, Ustabile innenrikspolitiske og økonomiske for- inkludert olje, gass, kull, vannkraft og uran. På hold råder fortsatt i mange av de øvrige landene i flere områder har Norge og norske aktører gode regionen. Hviterussland opprettholder sitt autori- forutsetninger for å bidra til bærekraftig res- tære styresett. Opposisjonen og det sivile samfun- sursutnyttelse, større åpenhet og positiv interna- net arbeider under vanskelige forhold. EU har sjonal kontakt. innført restriktive tiltak som Norge har sluttet opp om. Sør-Kaukasus preges av konflikten mellom Mål Russland og Georgia om utbryterområdene Sør- – Bidra til demokratisk samfunnsutvikling og Ossetia og Abkhasia og konflikten mellom Arme- bærekraftig vekst, slik at landene blir i stand til nia og Aserbajdsjan om Nagorno-Karabakh. I alle selv å ta ansvar for sin egen utvikling tilfeller synes veien frem mot en løsning å være – Bidra til styrket regionalt samarbeid mellom lang og vanskelig. I Aserbajdsjan, som er et land i landene, slik at transnasjonale utfordringer økonomisk framgang, opplever menneskerettsfor- som ekstremisme, terrorisme og spredning av kjempere og medier stadige innstramninger. Lan- smitte, skal kunne håndteres bedre 202 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Satsingsområder Bidrag til demokratiske og økonomiske reformer – Bidrag til demokratiske reformer og økono- Norge bidro i 2013 til demokratiske og økono- misk utvikling miske reformer i de aktuelle landene bl.a. gjen- – Styrking av menneskerettigheter og sivilt sam- nom rammeprogram med Europarådet og OSSE, funn og gjennom EBRD-spesialfond. – Energi-, klima- og miljøtiltak Norge støttet internasjonal og lokal valgobser- – Utdanning, kunnskapsutvikling og helse vasjon i Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og Tadsji- kistan. I Georgia ble samarbeidet om justisreform For alle satsingsområdene vektlegges tiltak som innen straffelov og fengselsvesen avsluttet med skal bidra til godt styresett og institusjonsbygging, godt resultat. I Moldova fortsatte tilsvarende pro- styrking av landenes regionale samarbeid og inter- gram, også med mulig utvidelse i tiden fremover. nasjonale engasjement, etterlevelse av internasjo- I Sentral-Asia ble støtte til styrket grensesik- nale konvensjoner – blant annet på menneskeret- kerhet og grensekontroll videreført. Statistisk tighetsområdet – og bekjempelse av handel med Sentralbyrå og Kartverket bisto myndighetene i mennesker, våpen, narkotika, kjernefysisk materi- Armenia, Aserbajdsjan, Moldova og Kirgisistan ale og sensitiv teknologi. For å sikre effektiv bruk med å etablere eiendomsregistre og andre av midlene vektlegges samarbeid med eksterne systemer som er grunnleggende i en moderne fagmiljøer og internasjonale organisasjoner. Sam- økonomi. Riksantikvaren og UNESCO bidro til arbeidet med det sivile samfunn prioriteres. kompetanseheving innen kulturminneforvaltning i flere land i regionen. Rapport 2013 Både i Ukraina og Moldova var det en relativt betydelig norsk innsats for økonomisk utvikling Styrking av menneskerettigheter og sivilt samfunn og innovasjonssamarbeid i 2013. Norske og uten- Norge bidro i 2013 med støtte rettet mot bedre landske aktører mottok der støtte til sysselset- arbeidsvilkår for menneskerettighetsforkjempere tingstiltak, omskolering og arbeidsformidling. og journalister i de fleste av de aktuelle landene, Undervisning i entreprenørskap og kunnskap om samt bidro også til et større mangfold av lokale etablering av små og mellomstore bedrifter var medier. blant norske bidrag til fattigdomsbekjempelse i Flyktninger og internt fordrevne i Georgia og regionen. Bygging av småskala-kraftlinjer mellom Aserbajdsjan mottok støtte gjennom norske og Tadsjikistan og Afghanistan har skapt muligheter internasjonale organisasjoner. for økonomisk utvikling i disse sårbare grenseom- I Ukraina ble det gitt relativt betydelig støtte rådene. til aktiviteter i regi av sivilt samfunn, bl.a. med fokus på mediefrihet og utsatte gruppers stilling og rettigheter. Et prosjekt i regi av OSSEs Høy- Energi, klima og miljø kommissær for nasjonale minoriteter ble avsluttet Norge bidro i 2013 til bevaring av biologisk mang- på Krim. fold og utvikling av bærekraftig forvaltning av I Hviterussland ble norsk støtte i den grad det naturressurser i flere land i regionen. var mulig kanalisert til sivilt samfunn og til men- Norsk støtte til lokale miljøorganisasjoner neskerettighetsforkjempere. bidro til økt grasrotengasjement i miljøspørsmål, I tillegg bidro Norge med støtte til fremme av bl.a. i Armenia og Georgia. I Ukraina støttet menneskerettigheter i regionen gjennom flere Norge et prosjekt i regi av Bellona for kompetanse fond og samarbeidsinitiativ under Europarådet og vedr. fremtidig karbonfangst og -lagring, og i OSSE. Det ble også gitt støtte til mange lokale Kasakhstan ble det gjennom Carbon Limits menneskerettighets- og miljøorganisasjoner. bidratt til arbeidet for å etablere et nasjonalt kvote- Norsk støtte bl.a. gjennom UN Women bidro til handelssystem. styrking av arbeidet med kvinnerelaterte spørs- I Sentral-Asia har Statens strålevern og Nor- mål. Det ble gitt støtte til IOM bl.a. i Ukraina, ges miljø- og biovitenskapelige universitet bistått Moldova og Sentral-Asia for å hjelpe ofre for men- myndighetene i å kartlegge og håndtere radioak- neskehandel. Gjennom Helsingforskomiteens tiv forurensing etter prøvesprengninger og uran- Sentral-Asia-program er norsk støtte blitt kanali- gruvedrift. sert til en rekke lokale menneskerettighetsorgani- I Ukraina ga Norge et betydelig bidrag til sasjoner. Flere frivillige organisasjoner overvåket arbeidet med energieffektivisering gjennom et med norsk støtte rettssaker i flere land. internasjonalt fond administrert av EBRD. Forny- 2014–2015 Prop. 1 S 203 Utenriksdepartementet bar energi og miljø har også vært en prioritert kompetanseheving innen petroleumssektoren i sektor, hvor et av siktemålene er øket energiuav- Kasakhstan. hengighet. Norsk støtte gjennom NUPI til et masterpro- Prosjekter for kompetanseheving vedr. små- gram ved OSSE-akademiet i Bisjkek i Kirgisistan skala vannkraft ble avsluttet i Tadsjikistan, men ga ungdom i hele regionen et utdanningstilbud på fortsatte i Kirgisistan. NVE etablerte i 2013 et høyt nivå. etatssamarbeid med Georgia for bedre utnyttelse Også finansiering av stipender for deltakelse i av de store vannkraftressursene. den internasjonale sommerskolen ved Universite- tet i Oslo styrket kontakt og samarbeid med regionen. Utdanning I Ukraina fortsatte omskoleringsprogrammet Et program forvaltet av Senter for internasjonali- til sivil sysselsetting for tidligere offiserer og med- sering av utdanning (SIU) bidro til økt samarbeid lemmer av deres familie, med vekt på Krim. Til og utveksling mellom høyere læresteder og uni- sammen er nå over 2000 offiserer blitt omskolert i versiteter i Norge og i regionen, og til reformer i et samarbeid med Universitetet i Nordland og samarbeidslandene i tråd med Bologna-proses- lokale høyere læreinstitusjoner. Dette prosjektet sen. er avsluttet. Norge fortsatte sin støtte til det hviterussiske eksiluniversitetet European Humanities University i Litauen, og et yrkesfaglig opplæringssenter for Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 515,5 mill. kroner.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 117 351 138 000 140 955 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 8 372 190 000 67 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres 321 299 333 000 183 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres 333 556 415 900 415 900 Sum kap. 0165 780 578 1 076 900 806 855

Merknad til tabellen: 150 mill. kroner tidligere bevilget på post 70 Forskning og høyere utdanning, foreslås fra 2015 bevilget på kap. 169, ny post 73 Utdanning.

Kunnskap er kjernen i bærekraftig utvikling av Kunnskapsutvikling om bistandsrelaterte samfunn og næringsliv. Denne bevilgningen spørsmål i norske forskningsmiljøer dekkes av benyttes til forskning og formidling av forskning denne bevilgningen. Dette styrker kompetansen i om prioriterte utviklingspolitiske tema, og til fag- disse fagmiljøene og bidrar til kunnskap og infor- lig samarbeid med og kompetanseheving av insti- masjon om utviklingspolitiske prioriteringer som tusjoner i utviklingsland. norske myndigheter og bistandsaktører har nytte Med forslaget om å opprette en ny post for av. Utformingen av norsk utviklingspolitikk og utdanning, jf. kap.169, post 73, er flere av tiltakene den internasjonale dialogen om utviklingsspørs- i 2015–budsjett flyttet dit. Det dreier seg om støtte mål blir mer kunnskapsbasert. til høyere utdanning og institusjonssamarbeid Det gis også støtte til forskningsinstitusjoner i mellom institusjoner i Norge og i utviklingsland utviklingsland over denne bevilgningen. Støtte til og annen kapasitetsbygging innen høyere utdan- forskning og forskningsformidling i Sør gis i stor ning gjennom NORHED-programmet. grad gjennom organisasjoner og regionale sammenslutninger i mottakerlandene. 204 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Faglig samarbeid er en viktig del av samarbei- tet og tilskuddsmottaker. Departementet kjøper det med flere utviklingsland. Ved at Norge bistår spesialrevisjons- og juridiske tjenester i første samarbeidsland i å bygge ut og videreutvikle egen rekke gjennom rammeavtaler som også utenriks- kompetanse kan vi bidra til bedre styresett, bedre stasjonene kan benytte. forvaltning av landets ressurser og økt respekt for Evaluering skal bidra til mer resultatorientert menneskerettighetene. En rekke land ønsker å bistandsforvaltning. I evalueringsarbeidet legges trekke lærdom av norske erfaringer og kunnskap det vekt på kontrollsystemer og læring. Det leg- om naturressursforvaltning. Videreføring av pro- ges økende vekt på å få frem resultatet av grammet Olje for utvikling (Ofu) og forsiktig opp- utviklingssamarbeidet og formidling av evalue- start av et program for Fisk for utvikling er sen- ringsfunn. Evalueringene tar utgangspunkt i krite- trale komponenter i det faglige samarbeidet der rier som vesentlighet, risiko og egenart. norsk fagekspertise søker å bistå samarbeids- lands myndigheter med opplæring, råd og veiledning. Mål Bevilgningen brukes også til faglig styrking og – Kvalitet og effektivitet i utviklingssamarbeidet kvalitetssikring av utviklingssamarbeidet både – Evaluering av utviklingstiltak, inkludert samar- gjennom løpende faglig rådgivning fra konsulen- beid med mottakere og andre givere ter og evalueringer av arbeidet som gjøres. I tillegg brukes bevilgningen til spesialrevisjo- Bevilgningen foreslås også brukt til opplæring og ner og juridiske tjenester ved mistanke om økono- forberedelser for utestasjonering bl.a. for junior- miske misligheter i tiltak støttet med midler fra eksperter for FN-organisasjoner og Bretton departementets budsjett. Woods-institusjoner, og til utplassering av norske medarbeidere i organisasjoner og institusjoner Post 01 Driftsutgifter dersom utgiftene forbundet med dette ikke kan dekkes ved økonomisk tilskudd til organisasjo- Situasjonsbeskrivelse nen. Faglige rådgivningstjenester hentes dels fra mil- jøer utenfor egen bistandsforvaltning. Det kan Rapport 2013 være evalueringer, studier, utredninger og program- og prosjektvurderinger. Det benyttes både Faglige tjenester enkeltavtaler med konsulenter og rammeavtaler Posten ble brukt til utenrikstjenestens behov for med konsulentselskaper som dekker de mest faglige råd og tjenester, inkludert kjøp av spesial- aktuelle temaene i utviklingssamarbeidet. revisjonstjenester, og til Norads kvalitetssikring Videre er det inngått avtaler om faglige tjenester av norskstøttede tiltak gjennom program- og pro- med en rekke offentlige virksomheter. I tråd sjektutredninger, studier og gjennomganger. En med vedtak i Stortinget 12. februar 2014 om rekke faglige seminarer og konferanser ble Representantforslag 8:12 S 2013–2014, har avholdt, og det er benyttet konsulenttjenester Regjeringen vedtatt å gjennomføre en helhetlig knyttet til utviklings- og forvaltningsfaglige opp- gjennomgang av Norges innsats i Afghanistan. drag i hele det utviklingspolitiske feltet. En bety- Utgiftene til gjennomgangen vil bli fordelt mel- delig andel av midlene ble benyttet til kjøp av kon- lom Forsvarsdepartementet og Utenriksdeparte- sulenttjenester for ren energi, olje for utvikling og mentet. Utenriksdepartementets andel av utgif- global helse. tene vil bli dekket av denne posten. Gjennom finansielle bidrag til OECDs I en del saker er det nødvendig med spesialre- utviklingskomite (DAC), multilaterale organisa- visjoner for å bekrefte eller avkrefte mistanke om sjoner og andre bilaterale givere har Norge et økonomiske misligheter. For noen tilskuddsmot- løpende samarbeid på områder av felles interesse, takere kan dette utgjøre en betydelig kostnad. I som anti-korrupsjonsarbeid og giverharmonise- 2014 etablerte departementet en toårig prøveord- ring. Sammen med 17 andre givere finansierer ning der Sentral kontrollenhet utvider bruken, Norge nettverket Multilateral Organisations Per- deltar i utformingen og påtar seg finansiering av formance Assessment Network (MOPAN), som spesialrevisjoner i saker der det er mistanke om hvert år foretar gjennomganger av ulike multilate- økonomiske misligheter i frivillige organisasjo- rale organisasjoners effektivitet. I 2013 gjennom- ners prosjekter/programmer som støttes med gikk dette nettverket fire multilaterale organisa- midler fra departementets budsjett. Dette endrer sjoners virksomhet. ikke noe på ansvarsforholdet mellom departemen- 2014–2015 Prop. 1 S 205 Utenriksdepartementet

Forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» er Evaluering plattformen i EAF Nansen-programmet. Program- 13 mill. kroner ble i 2013 benyttet til å dekke utgif- met bistår kyststater i sør med å gjennomføre en ter til evalueringsvirksomheten. Evalueringene økosystembasert fiskeriforvaltning, og å innhente skal dokumentere i hvilken grad norsk utviklings- informasjon om marine ressurser, miljø og klima. samarbeid er relevant, effektivt og oppnår resulta- EAF Nansen-programmet, som forvaltes av FAO, ter som forutsett. Målet er både å lære ved å er det største enkeltprosjektet Norge støtter på samle erfaringer, og å ansvarliggjøre de som for- fiskeriområdet. valter bistanden. Evalueringer utføres av eksterne Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2013, fagmiljøer som er uavhengige av de som plan- på vegne av Utenriksdepartementet, en anbuds- legger og gjennomfører tiltak. prosess iht. regelverk for offentlige anskaffelser. Det ble gjennomført fire evalueringer og tre Byggekontrakt ble i mars 2014 inngått med det studier i 2013. I tillegg medvirket Norad til fem spanske verftet Astilleros Gondan. Skipet er kost- evalueringer gjennom Verdensbankens evalue- nadsberegnet til 527 mill. kroner. ringsgruppe (IEG) og UNDPs evalueringsavde- ling. I Norads årsrapport for evalueringsvirksomhe- Budsjett 2015 ten trekkes det frem tre erfaringer: For 2015 foreslås 67 mill. kroner. – Den første erfaringen handler om at god tilret- I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 225 telegging har betydning for resultatmåling og mill. kroner, jf. Romertallsvedtak VII. evaluering. Evalueringer blir ofte vanskelig- gjort av at man ikke har lagt til rette for å hente Post 70 Forskning, kan overføres inn viktig informasjon fra starten av. Praktisk tilrettelegging er en viktig del av løsningen, Situasjonsbeskrivelse men det er også nødvendig med organisato- Størstedelen av denne bevilgningen går til riske endringer for eksempel gjennom ster- forskning i Norge for å gi ny kunnskap om regje- kere etterspørsel av resultatdokumentasjon fra ringens prioriterte satsningsområder på ledere. utviklingsfeltet. Slik blir utviklingspolitikken mer – Den andre erfaringen er at koordinering av kunnskapsbasert samtidig som den globale kom- bistanden er en viktig forutsetning for å oppnå petansen øker. Det bidrar også til en styrking og størst mulig effekt. Dette dreier seg om koordi- internasjonalisering av norske forskningsmiljøer. nering mellom givere og lokale myndigheter, Midlene finansierer langsiktige programmer i men også givere imellom, ikke minst innen regi av Norges Forskningsråd om tema som humanitær bistand. klima, energi og miljø i utviklingsland; effekt av – Den tredje tar opp hvordan fremme av lokal bistand; fattigdom, fred og konflikt; kvinner og deltakelse krever kunnskap om lokale forhold. likestilling; kapitalflukt og skatteparadiser; global Man bør ha kjennskap til lokale maktstruktu- helse og vaksinasjonsforskning. Det er etablert rer og være bevisst på hvordan bistanden påvir- programmer om fremvoksende økonomier som ker disse. Kina, India og Latin-Amerika for å styrke kunnskapen om og å skape grunnlag for utviklingspoli- Årsrapporten om evaluering av norsk utviklings- tisk dialog og samarbeid i disse områdene. samarbeid 2013 er tilgjengelig på Norads hjemme- Studenter fra sør som avslutter sine studier i sider: www.norad.no/no/evaluering. Norge og returnerer til hjemlandet får ettergitt studielån i Statens Lånekasse for Utdanning gjennom «kvotestipendordningen». Det foretas min- Budsjett 2015 dre justeringer i ordningen i 2015 som følge av For 2015 foreslås bevilget 141 mill. kroner. forslag om en reduksjon i antall land som skal motta norsk bistand. Ordningen ble evaluert i Post 45 Større utstyrsanskaffelser og 2014 og er til vurdering i berørte institusjoner. vedlikehold, kan overføres Eventuelle endringer som følge av denne evalueringen vil gjennomføres i forbindelse med budsjet- Bygging av nytt forskningsskip «Dr. Fridtjof Nansen». tet for 2016. Regjeringen har tidligere vedtatt å bygge et nytt forskningsskip, «Dr. Fridtjof Nansen», som forutsettes å være ferdig i 2016. 206 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

2013 fikk i alt 31 prosjekter støtte under dette pro- Mål grammet, hvorav fire startet opp det året. Disse – Ny kunnskap om regjeringens tematiske sats- prosjektene produserte til sammen 83 vitenskape- ningsområder. Kunnskapen skal være relevant lige artikler og gjennomførte 242 andre formid- i Norge, i det internasjonale samfunn og i utvi- lingstiltak i 2013. klingsland og skal gi en sterkere kunnskapsba- Som bidrag til å realisere forskningskompo- sering av utviklingspolitikken og utviklings- nenten i regjeringens landstrategier støtter Norge samarbeidet egne forskningsprogrammer i og med henholds- – Utvikling av kapasitet for forskning i utviklings- vis Kina og India. Brasil-strategien støttes som del land av Latin-Amerikaprogrammet. Midler til disse pro- – Kjønns- og likestillingsperspektivet skal være grammene kanaliseres gjennom Forsknings- integrert i all relevant forskning og i tildelingen rådet. Under Kinaprogrammet var totalporteføljen av støtte til kandidater. Handlingsplanen Like 22 prosjekter, hvorav 6 nye i 2013. Det ble publi- rettigheter – like muligheter 2013–2015 skal sert 15 vitenskapelige artikler, gjennomført 70 følges opp andre formidlingstiltak og søkt om to patenter. – Kompetanseutvikling ved at studenter fra sør India programmet ble i 2013 supplert med midler som avslutter sine studier i Norge og returne- fra den norske ambassaden i New Delhi under en rer til hjemlandet får ettergitt sine studielån i egen avtale. Programmet helfinansierte 11 pro- Statens Lånekasse for Utdanning sjekter gjennom 2013. Ingen nye prosjekter ble innvilget. I tillegg finansierte programmet tre workshops og 26 prosjekter forvaltet av andre Rapport 2013 programmer. Det ble publisert 25 vitenskapelige Rapport om bruk av bevilgninger over denne pos- artikler og gjennomført 47 andre formidlingstil- ten som er flyttet til den nye utdanningsposten på tak. kap. 169, post 73 for 2015, er beskrevet der. Dette Norad støtter regionale forskningsorganisasjo- gjelder i hovedsak støtte knyttet til høyere utdanner i sør, hovedsakelig i Afrika. På University of ning gjennom programmene NOMA, NUFU og Pennsylvanias rangering «Think Tanks and Civil NORHED. Society Program» for 2013, har følgende organisa- Prosjektene som støttes er i hovedsak flerår- sjoner som støttes av Norge fått anerkjennelse for ige, slik at de resultater som ble rapportert i 2013 god kapasitet og for evne til å påvirke politiske ofte stammer fra aktiviteter som er startet tidli- beslutningstakere: Consejo Latinoamericano de gere år. Ciencias Sociales (CLACSO), Organization for Midler til forskning og forskningsformidling Social Science Research in Eastern and Southern ble i hovedsak fordelt gjennom konkurranseut- Africa (OSSREA), Council for the Development of lyste tildelinger i regi av Forskningsrådet, til pro- Social Science Research in Africa (CODESRIA), sjekter som gjennomføres av norske forskergrup- The African Centre for Technology Studies per eller norske forskere, fortrinnsvis i samarbeid (ACTS) og African Economic Research Consor- med forskere fra utviklingsland. Tiltakene bidrar tium (AERC). til økt samarbeid mellom forskere i Norge og for- AERC støtter forskning og utdanning av PhD- skere fra land i sør. En stor del av midlene som og masterstudenter i økonomi ved afrikanske uni- kanaliseres via Forskningsrådet er tildelt versiteter. Mange tidligere AERC-studenter og forskningsprogrammet «Norge som global part- forskere er sentralt plassert i akademia, I statsfor- ner» (NORGLOBAL), og omfatter temaer som valtningen og som politikere i flere afrikanske klima og miljø, fattigdom og fred, kapitalflukt og land. AERC arrangerer årlige seminarer om øko- skatteparadiser, effekt av bistand og kvinner og nomisk politikk for sentrale beslutningstakere, i likestilling i utvikling. Generell global helsefors- 2013 om ungdom og arbeidsledighet. Nær 100 kning støttes gjennom Forskningsrådets program politikere fra 24 afrikanske land deltok, inkludert GLOBVAC og omtales under kap. 169, post 70. en statsminister og tolv statsråder og to sentral- I 2013 ble det igangsatt 11 nye prosjekter og banksjefer. Totalt har AERC ett nettverk på programmet finansierte ved utgangen av året 77 over 900 seniorpolitikere. prosjekter. NORGLOBAL rapporterer for 2013 en CLACSO har produsert 17 bøker, og 26 poli- formidlingsproduksjon på 48 publikasjoner i viten- tiske oppsummeringer (policy briefs) med støtte skapelige kilder og 264 andre skriftlige og munt- fra Norad. De legger til rette for web-baserte kurs, lige formidlingstiltak. Gjennom Forskningsrådet og hadde 281 deltakende studenter. CLACSO rap- støttes også et eget program på Latin-Amerika. I porterer at 1 242 personer har deltatt på offentlige 2014–2015 Prop. 1 S 207 Utenriksdepartementet møter som organisasjonen har arrangert for å for- slik at disse målingene kan være relevante også i midle forskningsresultater. utviklingsland, særlig ved å tilpasse undersøkel- Det ble i 2013 utført en ekstern gjennomgang sens metode til disse landenes kontekst. Hensik- av samarbeidet mellom Christian Michelsens ten er å bidra til at også fattige land kan vurdere Institutt (CMI) og Muwatin, det palestinske Insti- kompetanse, kunnskaper og ferdigheter til elev- tuttet for Studier av demokrati. Muwatin er en tan- ene, samtidig som undersøkelsen belyser de kesmie basert i Ramallah og består av et nettverk nasjonale utdanningssystemenes kompetanse og av forskere som utfører politikkanalyser og folke- kapasitet. Resultatene vil være sammenlignbare opplysning på områder som demokratisering og med andre lands, og vil kunne gi grunnlag for for- offentlig styring. Gjennomgangen pekte på at bedringer i de nasjonale utdanningssystemene. Et Muwatin har vært strategisk i valg av tema, og helt sentralt formål med dette arbeidet er nasjonal strukturert i bruken av kunnskapsbasert argu- kompetanseutvikling i myndighetsapparatet, både mentasjon. Muwatin får stor gjennomslagskraft med tanke på metodisk arbeid og gjennomføring for forslag på områder som blir ansett som politisk av selve målingen, men også i form av kunnskap sensitive. for å styrke utdanningsplaner og –tilbud. Det er gitt støtte til Tibetnettverket over denne Kvotestipendordningen forvaltes av SiU på posten. Nettverket organiserer samarbeid mellom vegne av Kunnskapsdepartementet. I dag omfat- norske universiteter og akademiske institusjoner i ter den 75 land: de fattigste utviklingslandene (de Tibet, for å bidra til kapasitetsbygging i Tibet. I tre laveste kategoriene i OECD DACs landlister), 2013 fullførte fire tibetanske studenter mastergra- inkl. land på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral- den og én PhD-student fikk godkjent sin avhand- Asia. I tillegg kommer Sør-Afrika, Russland, Bra- ling. sil, Kina og Cuba. Ordningen er gjenstand for en Støtten til GenØks kapasitetsbyggingspro- omfattende evaluering som er til vurdering i de gram for utviklingsland innen biosikkerhet har i berørte institusjonene. Evalueringen viste at av de 2013 bidratt til kapasitetsutvikling i Brasil, Sør- 1 100 studentene som til enhver tid er i Norge Afrika, Moldova og Uruguay. Kunnskapsutvikling under ordningen, kommer 800 fra utviklingsland, og risikovurderinger vil ha innflytelse på poli- og de resterende 300 er fordelt mellom Vest-Bal- tikkutforming innen biosikkerhetsspørsmål. En kan, Øst-Europa og Sentral-Asia. For perioden database og verktøy for bruk i risikovurderinger 1994–2012 kom 4 000 studenter fra utviklingsland, for ODA-land17 er under utvikling, og GenØk har med hovedparten fra Kina (629), Etiopia (511), i 2013 mottatt 15 henvendelser fra ODA-land for Ghana (486) og Tanzania (313), mens til saman rådgivningstjenester for utførelse av risikovurde- 1 530 kom fra Øst-Europa, Vest-Balkan og Sentral- ringer. Asia, med en klar hovedvekt fra Russland (766). Centre for Advanced Studies of African Society Andelen kvotestudenter fra utviklingsland har økt (CASAS) har som mål å harmonisere og standar- fra 56,6 pst. før 2006 til 65,1 pst. etter 2006. disere lokale afrikanske språk slik at de kan brukes innen utdanning, administrasjon og kultur, med overordnet mål å styrke kvalitet på utdanning Budsjett 2015 og læring i afrikanske land sør for Sahara. En eva- For 2015 foreslås bevilget 183 mill. kroner. luering gjort for Norad i 2011 fant at CASAS’ arbeid bidrar til utdanning, mestring og delta- Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres kelse. Norads støtte har siden 2004 finansiert rundt 95 av over 600 publikasjoner utgitt av Situasjonsbeskrivelse CASAS, inkludert ordbøker, skolebøker, Norges kunnskap og erfaring på viktige områder forskningsartikler, og faglitteratur. CASAS’ arbeid som petroleumsforvaltning, fiskeri, styresett, har bidratt til at tre av fire afrikanske land nå er miljø/klima, helse, menneskerettigheter og like- dekket med standardisert skriftspråk og at blant stilling er etterspurt. Mange utviklingsland har annet skolebøker på morsmål nå benyttes i betydelige forekomster av naturressurser som Uganda og Zambia, framforhandlet med utdan- olje, gass og mineraler. God ressursforvaltning ningsmyndighetene. kan gi disse landene større inntekter enn de kan En treårig avtale ble inngått med OECD for å forvente i bistandsoverføringer. Men landene står støtte pilotprosjektet «PISA for Development» om overfor krevende utfordringer som svak forvalt- elevvurderinger i utviklingsland. OECD ønsker å ning, korrupsjon og miljøskadelige effekter. Flere videreutvikle dagens PISA-undersøkelser Pro- av landene har henvendt seg til Norge og bedt om gramme for International Student Assessment, hjelp til å utvikle sin forvaltningskompetanse i et 208 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet samarbeid mellom norsk fagekspertise og fag- – Ivaretakelse av målsetningen om å tilby Olje for eksperter fra vedkommende land. Faglig samar- utvikling (Ofu) som en helhet, der ressurs-, beid er kjernen i programmet Olje for utvikling miljø-, sikkerhets- og finanskomponenter sees (Ofu), som Finansdepartementet, Klima- og miljø- som en enhet og kombineres med støtte til departementet, Olje- og energidepartementet og sivilsamfunn, parlament og media Utenriksdepartementet står bak. Programmet har – Oppstart av programmet Fisk for utvikling et eget sekretariat i Norad og trekker på fag- – Kunnskap om og opplæring i anti-korrupsjon ekspertisen i deltakende departementers underliggende direktorat og andre relevante etater. I 2015 foreslås inntil 340 mill. kroner til Ofu. Rapport 2013 Gjennom EAF Nansenprogrammet, som for- Bevilgningen har i hovedsak vært benyttet til Olje valtes av FNs organisasjon for landbruk og ernæ- for utvikling, helserelatert samarbeid, forskning ring (FAO), støttes utvikling av økosystembasert relatert til klima og miljø og EAF Nansen-pro- fiskeriforvaltning i Afrika. Ved bruk av forsknings- grammet. Styresett, skatt for utvikling og evalue- fartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» samles vitenskape- ring har også blitt tildelt midler over posten. lige data som brukes i fiskeriforvaltningen og Midler til Ofu-programmet hentes fra mange klimaforskningen. poster. Programmets landportefølje besto i siste Stortinget vedtok i 2013 å opprette et nytt del av 2013 av 18 land i Afrika, Asia, Latin-Amerika utviklingsprogram «Fisk for utvikling». Norge er og Midt-Østen. For mange av landene er petrole- verdensledende på fiskerifeltet, og vår kompe- umssektoren i ferd med å få økt betydning. I Øst- tanse er sterkt etterspurt. Hensikten med et slikt Afrika har Mosambik, Tanzania og Uganda gjort program er å se alle de tiltak som Norge støtter store olje-/gassfunn i senere år. I Irak, Sør-Sudan innenfor fiskeri- og havbruksfeltet i sammenheng, og Øst-Timor utgjør inntekter fra petroleumssek- og utvide dette området slik at norsk kompetanse toren allerede en stor del av nasjonalinntekten. og ekspertise kan komme utviklingsland i større Hvordan petroleumsressursene forvaltes vil spille grad til gode. Innholdet og utformingen av dette en vesentlig rolle for disse landenes fremtidige programmet utarbeides i samarbeid med norske utvikling. I 2013 ble viktige resultater oppnådd i eksperter på feltet, og det er planlagt en forsiktig flere av samarbeidslandene. I Ghana ble en ny lov oppstart i 2015. Programmet vil strekke seg over om petroleumsutvinning og -produksjon oversendt flere budsjettår, og mens en stor del av midlene i parlamentet for godkjenning. I Mosambik ble en 2015 og 2016 anvendes til bygging av nytt fartøy, revidert petroleumslov som inkluderte flytende vil disse deretter inngå i de enkelte faglige, pro- naturgass (LNG12) presentert for parlamentet. I sjektmoduler. Sør-Sudan ble en petroleumsinntekstforvaltnings- Norsk ekspertise innenfor klima og miljø er lov godkjent av parlamentet og avventer presiden- etterspurt, og spiller en viktig rolle i samarbeid tens underskrift. Men programmet møtte også med nasjonale kompetansemiljøer i land som Kina utfordringer. Urolighetene som brøt ut i Sør-Sudan og India. på tampen av 2013 setter fremskrittene som er I tråd med Meld. St. 11 (2011–2012) Global oppnådd der på spill. I Uganda medførte en kor- helse i utenriks- og utviklingspolitikken økes støtten rupsjonssak ved statsministerens kontor i et ikke til faglig samarbeid tilknyttet styrking av nasjonale Ofu-relatert multilateralt bistandsprogram at Ofu- helsesystemer, med fokus på helseinformasjons- programmet ble satt på hold store deler av året. ystem, helsepersonell, og likestilling og retten til Også i Mosambik ble det stans i aktivitetene helse. grunnet mistanke om uregelmessigheter i forvaltningen av norske midler hos to lokale partnere. Saken ble undersøkt av Utenriksdepartementets Mål kontrollenhet som avdekket svak økonomistyring, Bevilgningen skal fremme kapasitetsutvikling, men ikke korrupsjon. Aktiviteter er gjenopptatt statsbygging og bærekraftig økonomisk vekst. med institusjonen som allerede har innfridd Uten- Ordningen skal legge til rette for: riksdepartementets oppfølgingskrav. – Faglig samarbeid med norske og internasjo- Politiske økonomianalyser og risikovurderin- nale fagmiljøer som er etterspurt av utviklings- ger ble gjennomført for flere av Ofus landpro- land, primært innen naturressursforvaltning, gram. Samarbeidet med Det internasjonale penge- skatt, styresett, MR og demokrati, likestilling, helse og miljø/klima 12 Liquefied Natural Gas, LNG 2014–2015 Prop. 1 S 209 Utenriksdepartementet fondet (IMF) ble utvidet for å styrke finanskompo- korrupsjon ved Chr. Michelsen Institutt kan fram- nenten i programmet. heves som eksempel. Senteret har utarbeidet anti- Parallelt med myndighetssamarbeidet støttes korrupsjonsstudier og gitt råd om anti-korrup- også sivilsamfunn og andre aktører som fremmer sjonsarbeid knyttet til naturressursforvaltning, åpenhet om petroleumssektoren i land hvor Norge klima og skog, helse og andre sentrale tema. U4 har Ofu-samarbeid. Det samarbeides også med betjener et hjelpesenter der de som forvalter internasjonale aktører som kan supplere og under- utviklingsmidler kan få svar på operasjonelle bygge den norske innsatsen. Sammenlignet med spørsmål. Kursvirksomhet er en sentral del av året før økte bevilgningene til det sivile samfunn U4s virksomhet og det ble holdt sektorspesifikke som skal bidra til å holde myndighetene i samar- nettbaserte kurs med høy grad av individuell opp- beidsland ansvarlig for forvaltningen av landets følging. På landnivå ble det arrangert samlinger petroleumsressurser. Ofu-programmet videreførte for de ni U4-partnerlandene som står bak driften støtten til Revenue Watch Institute som blant annet og lokale partnere. Her ble det skapt en felles for- arbeider for å styrke parlament, sivilt samfunn og ståelse for sentrale utfordringer knyttet til korrup- media i ressursrike land. I Uganda ble flere anbefa- sjon og man diskuterte seg frem til felles løsnin- linger fra det sivile samfunn inkludert i en strate- ger basert på den mest oppdaterte faglige og erfa- gisk miljøkonsekvensvurdering som ble oversendt ringsbaserte kunnskapen, som U4 bringer inn. til høring i parlamentet. Ofu-programmet la også Dette antas å kunne bidra til redusert korrupsjon. vekt på videreføring av samarbeidet med Statistisk Det ble også etablert en kjernestøtteavtale for Sentralbyrå og koordinering med relevante 2013–2015 med Revenue Watch Institute (RWI) på bistandsaktiviteter i regi av Riksrevisjonen. 7,4 mill. kroner årlig. RWI arbeider med politiske Gjennom støtte til EAF Nansen-programmet påvirkning, kapasitetsbygging, juridisk og økono- har Norge bidratt til økosystembasert fiskerifor- misk assistanse samt styresett. Det overordnete valtning. Programmet omfatter blant annet drift av målet med avtalen er å fremme åpen, ansvarlig og forskningsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen», som i effektiv naturressursforvaltning for å sikre befolk- 2013 gjennomførte ni forskningstokt med til ningen i ulike land bærekraftig tilgang. Det er for sammen 213 toktdøgn. Via FNs organisasjon for tidlig å vurdere resultater av avtalen. ernæring og landbruk (FAO) kanaliseres støtte fra Norge bidro til å utvikle helseinformasjons- EAF Nansen-programmet til 32 land som inngår i ystemer for utviklingsland som etterspurte dette. Global Environment Facility (GEF)-finansierte pro- Etablering av systemer for registrering av fødsler, sjekter rundt de fire store marine økosystemene i dødsfall og dødsårsak ble støttet gjennom ramme- Afrika sør for Sahara. Ved bruk av «Dr. Fridtjof avtale med Folkehelseinstituttet. Utvikling av vel- Nansen» samles fiskeri-uavhengige data som bru- fungerende distrikts- og nasjonale helse-informa- kes i fiskeriforvaltningen og klimaforskningen. sjonsystemer i til sammen 30 land ble støttet gjen- Videre bidro FAO til å styrke kapasitets- og institu- nom en rammeavtale med Universitetet i Oslo. sjonsoppbygging innen fiskeriforvaltning ved pro- Systemene gir bedre grunnlagsinformasjon for grammets mange landbaserte prosjekter. I 18 av utvikling av helsetilbudet. Over flere år har pro- partnerlandene fortsatte arbeidet med å utvikle fis- grammet bidratt til uteksaminering av mer keriforvaltningsplaner for utvalgte fiskerier, sikre enn 100 mastergradsstudenter og 20 PhD-studen- at disse godkjennes og implementeres ter i informatikk, hvorav flere arbeider med helse- Innenfor det maritime og marine området ble informasjonssystemene i sine land. En treårig det også inngått avtale med FNs internasjonale rammeavtale er inngått med Nasjonalt kunnskaps- sjøfartsorganisasjon (IMO) med mål om ratifise- senter for helsetjenesten for å styrke nasjonale ring av konvensjoner på det maritime området, helsesystemer i utviklingsland. harmonisering og samarbeid mellom land i Sør- I slutten av 2013 ble en treåring avtale for pro- og Sørøst-Asia, samt forebygging og kontroll av sjektstøtte med Den globale Helsepersonellallian- marin forurensning i noen av de samme landene. sen inngått. Alliansen utarbeider strategi mot hel- På styresett-området er samarbeid om styr- sepersonellkrisen globalt, og for medlemsland i king og oppbygging av institusjoner som er sen- Verdens helseorganisasjon. trale for samfunnsforvaltningen, hindrer korrup- To avtaler ble inngått i 2013 for å systemati- sjon og misligheter, bidrar til demokratisk delta- sere kunnskap om rettighetsbasering av helsetje- kelse, sikrer individuelle rettigheter og bedrer nester og bistå i gjennomføring av en slik tilnær- mulighetene for rasjonell forretningsdrift viktig. ming. Chr. Michelsens Institutt vil sammen med Svært mange av tiltakene som ble støttet bidro til Verdensbankinstituttet bygge opp kunnskap og dette. Kjernestøtten til U4 Ressurssenter for anti- tilby opplæring gjennom sine systemer for læring, 210 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet som e-læring og 54 praktikernettverk, i tillegg til ressursbruk. I 2013 ble det gjennomført flere dialoger med aktører på landnivå. Verdens helse- seminarer for norsk-indiske forskningsmiljøer organisasjon vil styrke rettighetsbasering og like- innen temaer som ren energi, polarforskning og stilling i sine strukturer og i sin faglige bistand. helse som forberedelser til planlagt utlysning av En Norad-støttet rapport som dokumenterer at midler, administrert av Forskningsrådet. rettighetsbasering gir bedre mødrehelse ble lan- Det faglige samarbeidet med Kina er omfat- sert i Verdens helseforsamling i mai 2013, og en tende. Det er primært rettet mot klima- og miljø- global konsultasjon om oppfølging av generalkom- feltet og har pågått i en årrekke. Samarbeidet mentaren om barns rett til helse og om praktiske berører viktige temaer som kvikksølvutslipp og rettighetsbasering av helsetjenester generelt ble avfallshåndtering, samt et samarbeid om utarbei- gjennomført i desember 2013. delse av et nasjonalt utslippsregnskap og etable- Norge har et omfattende faglig samarbeid med ring av et register for handel med klimakvoter. India spesielt på klima og miljø. Norske og indiske Samarbeidet er verdsatt av kinesiske mil- kompetansemiljøer har utviklet og gjennomført jømyndigheter og har bidratt til flere konkrete til- reservoar-simulering av CO2-lagring kombinert tak på kinesisk side. I tillegg til miljø- og klimaom- med økt utvinningsgrad på oljefelter utenfor del- rådet inkluderer det faglige samarbeidet med staten Gujarat. Indias første fullskala destruksjon Kina enkelte prosjekter innen velferds- og sam- av klorfluorkarbon ble gjennomført som resultat funnsutvikling. av norsk-indisk samarbeid om hvordan indisk stål- og sementindustri kan forbedre håndtering av industriavfall, inkludert farlig avfall, med sikte på Budsjett 2015 økt gjenvinning, energieffektivisering og redusert For 2015 foreslås bevilget 415,9 mill. kroner.

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 67 912 70 Ymse tilskudd, kan overføres 5 000 5 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres 29 311 23 000 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres 369 916 208 500 742 200 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres 2 121 591 74 Fornybar energi, kan overføres 1 101 888 1 290 335 1 090 000 Sum kap. 0166 3 690 618 1 526 835 1 837 200

Merknad til tabellen: Klima- og skogsatsingen, tidligere bevilget på kap. 166, post 01 og post 73, er fra 2014 overført Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 1482, post 01 og 73. Post 71 utgår i 2015, evt. tiltak i 2015 foreslås støttet over kap.170, post 76. Tiltak til klima- og miljøtiltak, tidligere bevilget på kap. 170, post 76 og post 78 foreslås frå 2015 bevilget på kap. 166, post 72.

Klima, miljø og bærekraftig utvikling er et av sjoner i globale klimagassutslipp, tilpasning til hovedsatsingsområdene for regjeringens klimaendringer og miljø- og naturressursfor- utviklingspolitikk. Det er et mål for regjeringen valtning. at miljø- og utviklingspolitikken skal være gjen- Klimapanelets femte hovedrapport understre- sidig underbyggende. Innsatsen må innrettes ker at klimapolitikk og bekjempelse av fattigdom strategisk på en måte som sikrer utvikling, sam- må gå hånd i hånd. Klimaendringene truer resul- tidig som det gir størst mulig effekt for reduk- tatene som er oppnådd gjennom all annen bistand. 2014–2015 Prop. 1 S 211 Utenriksdepartementet

Klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom, ble arrangert i Oslo i april 2013. Regionalmøtet det kan bli lavere matproduksjon flere steder og samlet nær 500 deltakere fra 51 land i Europa og dårligere tilgang på vann og føre til flere flyktnin- Sentral-Asia, og på norsk side hadde Arbeidsde- ger. partementet og Utenriksdepartementet ansvaret Tiltak mot klimaendringer kan skape utvik- for tilrettelegging. ling og arbeidsplasser og bidra til å løfte mennes- Det ble også gitt støtte til deltakelse fra utvi- ker ut av fattigdom. Bevilgningen under dette klingsland til den internasjonale konferansen om kapitlet skal i hovedsak brukes til å nå mål på menneskerettigheter, seksuell orientering og dette feltet. kjønnsidentitet som ble arrangert av Norge og Sør Afrika, og avholdt i Oslo i mars 2013. Konfe- ransen samlet mer enn 200 personer fra 90 land Post 01 Driftsutgifter verden over. Både stater, frivillige organisasjoner, Posten utgår ettersom klima- og skogsatsingen fra FN og menneskerettighetseksperter deltok. Støt- 2014 er overført Klima- og miljødepartementet ten bidro til stor regional bredde og at både (KLD), jf. omtale under kap.1482, post 01 i KLDs myndigheter og sivilt samfunn fra utviklingsland budsjettproposisjon. deltok aktivt i konferansen. Når det gjelder handelsrettet utviklingssamarbeid, fikk Det rådgivende senter for WTOs regel- Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres verk (ACWL) midler til å bistå utviklingsland i Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten tvisteløsningssaker og med utformingen av han- Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til delslovgivning. Det ble gitt reisestøtte for å sikre enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at utviklingslandene kan hevde sine interesser at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 best mulig ved at eksperter fra hovedstedene får mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res. delta i forhandlingsmøter i WTO. Det ble videre Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. gitt støtte for å bedre utviklingslands kapasitet til å kroner legges frem for Stortinget, jf. forslag til oppfylle veterinære og plantesanitære krav, slik at romertallsvedtak III. Fullmakten forutsettes brukt de kan øke eksporten av landbruksprodukter. når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye Arbeid med spørsmål i skjæringspunktet handel, tiltak hvor gitte bevilgninger er for små. Fullmak- miljø og klima ble videreført, bl.a. med støtte til ten forutsettes også brukt til å dekke merutgifter initiativet for etablering av handelsavtaler for for- som følge av valutasvingninger. Det vises også til nybar energi (SETI). forslag til romertallsvedtak II, pkt. 2 vedrørende Norad har forvaltet 5,4 mill. kroner av bevilg- fullmakt til bruk av merinntekter under kap. 3166, ningen på posten; og om lag halvparten av mid- post 01. lene er brukt til å finansiere arbeidet med konti- nentalsokkelavgrensing i utviklingsland. Støtten har gått til faglig bistand gjennom Statens Budsjett 2015 Kartverk og Oljedirektoratet til åtte land i Vest- For 2015 foreslås bevilget 5 mill. kroner. Afrika i deres forberedelser til framlegg for FNs kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrenser. Post 71 Internasjonale prosesser og Datagrunnlaget og analysene som har kom- konvensjoner mv., kan overføres met på plass vil legges frem for FN-kommisjonens vurdering med sikte på å få fastsatt landenes ytter- Situasjonsbeskrivelse grenser til havs i tråd med FNs Havrettskonven- Støtte til oppfølging og videreutvikling av sjon. Prosessen har bidratt til kompetanse, nett- utviklingsrelaterte internasjonale konferanser og verk og godt faglig samarbeid på tvers av lande- toppmøter, utforming av internasjonale regelverk grenser i regionen. Arbeidet sluttføres innen og retningslinjer, samt oppfølging av internasjo- utgangen av 2014. nale prosesser og konvensjoner, vil bli gitt over Norad organiserte et møte i Korrupsjonsjeger- andre budsjettposter. nettverk våren 2013 i Oslo. Nettverket består av ledere av politi, påtalemyndigheter og anti-korrup- sjonsbyråer som bruker nettverket til informa- Rapport 2013 sjonsutveksling, samt erfaringsutveksling om Bevilgningen for 2013 dekket Utenriksdeparte- etterforskning, tilbakeføring av midler, frysing av mentets andel av kostnadene knyttet til gjennom- konto, vitneavhør, innsamling av bevis og strate- føringen av ILOs europeiske regionalmøte som gier for å takle ulike former for ekstern innblan- 212 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ding i 55 saker. Medlemmer av nettverket har i nærming til klimatilpasning gjennom å jobbe 2013 holdt to praktiske kurs for lands antikorrup- tverrsektorielt. Vær- og klimainformasjon, tidlig sjonskommisjoner i strategier for å føre disse varsling av ekstremvær og andre klimatjenester komplekse sakene for retten. vil være viktig for katastrofeberedskap og helhetlig tilpasning. Et sentralt instrument på dette området er Verdens meteorologiorganisasjons Budsjett 2015 Globale rammeverk for klimatjenester, der Norge Ordningen er fra 2015 del av bevilgningsforslaget er den største bidragsyteren. på kap. 170, post 76. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser er svært viktig, ikke minst for å unngå en klimautvik- Post 72 Internasjonale miljøprosesser og ling som overgår naturens og systemers til- bærekraftig utvikling13, kan overføres pasningsevne. I følge IEA ligger vi med dagens utslippskurs an til en temperaturøkning på seks Situasjonsbeskrivelse grader mot slutten av århundret i forhold til førin- Globale klimaendringer og miljøutfordringer som dustrielt nivå. Utslippsreduserende tiltak begren- tap av biologisk mangfold og luftforurensning, er ser den globale oppvarmingen og havnivåstignin- blant de største truslene menneskeheten står gen, og reduserer behovet for lokal tilpasning. overfor. Klimaendringene og miljøproblemene Det vil være langt mer kostbart å betale for føl- berører alle, men i særlig grad fattige mennesker i gene av manglende innsats på utslippssiden, enn å sårbare utviklingsland. gjennomføre utslippsreduksjoner. Tiltak som Klimaendringene representerer en trussel reduserer utslipp av kortlevde klimaforurensere mot alle FNs tusenårsmål. Endringene kan under- som sotpartikler og metan, vil prioriteres høyere i grave den fremgang vi har sett for flere av målene, utviklingssamarbeidet, da dette vil kunne ikke minst gjelder det de helserelaterte målene. begrense temperaturøkningen på kort sikt, samti- Blant annet kan barnedødelighet øke som følge av dig som det vil kunne ha positiv effekt på folks mangel på mat og rent drikkevann, og ved at syk- helse og begrense antallet dødsfall i utviklings- dommer som kolera, diaré og malaria øker i land fra luftforurensning. Regjeringen økte støtten omfang under flom, tørke, sykloner og hetebøl- til kortlevde klimaforurensere over denne posten ger. for 2014, og ønsker å opprettholde det høye nivået I tillegg utgjør luftforurensning et stort og vok- for 2015. sende helseproblem i utviklingsland. Nye tall fra Det grønne klimafondet, Green Climate Fund, Verdens helseorganisasjon viser at innendørs og gis særlig prioritet som kanal for multilateral utendørs luftforurensning årlig medfører over 7 klimafinansiering til utviklingsland i de kom- millioner dødsfall. Barn og kvinner er spesielt sår- mende årene. Det er meget store forventninger bare, og luftforurensning er årsak til over halvpar- knyttet til fondet, og en solid kapitalisering av fon- ten av alle dødsfall blant barn under fem år. For det i løpet av 2015 vil trolig være avgjørende for å Afrika og deler av Asia representerer luftforurens- oppnå en tilfredsstillende klimaavtale på FNs Kli- ning den største helserisikoen. En viktig årsak til makonferanse i Paris i 2015. Forventningene sær- luftforurensningen er utslipp av kortlevde klima- lig blant utviklingsland er at Det grønne klimafon- forurensere, spesielt sot (svart karbon). det vil stå for en stor del av den oppskalering av Det er de mest sårbare landene og befolk- klimafinansiering som anses nødvendig, også for ningsgruppene som rammes hardest, og det er å nå målet om å mobilisere USD 100 mrd. årlig derfor tiltak innen klimatilpasning, katastrofefore- innen 2020 til klimatiltak i utviklingsland, og slik bygging og miljø bør innrettes slik at de motvirker sett bli en multilateral hovedkanal for storskala økte forskjeller innad i og mellom land, som følge finansiering av både utslippsreduserende tiltak og av klimaendringer eller miljøutfordringer. Norge tilpasningstiltak i utviklingsland. Norge har spilt prioriterer de minst utviklede landene i arbeidet en sentral rolle i opprettelsen av fondet og er med å takle klima- og miljøutfordringer og legger i representert i styret. Det foreslås bevilget 200 vårt arbeid særlig vekt på å nå kvinner, mill. kroner til fondet i 2015. Forebygging av katastrofer og klimatilpasning Den miljørettede delen av utviklingssamarbei- innen landbruk, ernæring og helse står sentralt, det bygger på erkjennelsen av at bevaring av natu- men Norge søker samtidig å ha en helhetlig til- rens tjenester og ressurser, lokal deltakelse i forvaltning av natur og miljø og styrking av lokalbe- 13 I 2015 omfatter posten også bevilgninger til klima- og miljø- folkningens rettigheter til naturressursene, er en tiltak, tidligere bevilget på kap. 170, post 76 og 78. forutsetning for fattigdomsbekjempelse og utvik- 2014–2015 Prop. 1 S 213 Utenriksdepartementet ling. Samtidig vet vi at økosystemenes rolle i kli- utviklingsland, inkludert kvinnelige småbrukere. matilpasning er viktig, blant annet som førstelinje- Videre ble 100 mill. kroner utbetalt som et forsvar mot ekstremvær. Samarbeid om miljø er engangsbeløp til et endowment fond under Den videre et viktig bidrag til fred, forsoning, sikker- globale stiftelsen for mangfold av matplanter14. het og regional utvikling. Fondet vil årlig bruke inntil 4 pst. av årlig avkast- Bevilgningen støtter en rekke klima- og miljø- ning til bevaring av genressurser i nasjonale og aktiviteter som beskrevet ovenfor. Mål og rapport regionale genbanker, samt i sikkerhetslageret på for disse beskrives nærmere nedenfor. Bevilgnin- Svalbard. gen dekker også kontingenter og frivillige bidrag Klima og ren luftkoalisjonens15 arbeid med til en rekke organisasjoner, fond og programmer, reduksjon av utslipp av kortlevde klimaforuren- herunder Det grønne klimafondet, Den globale sere ble støttet med 60 mill. kroner i 2013, pri- miljøfasiliteten (GEF), Montreal-protokollens mært til tiltak med både klima og helsegevinst. Ozonfond, FNs forørkningskonvensjon (UNCCD) Norge har siden vi gikk med i partnerskapet søkt og Den internasjonale organisasjon for tropisk å få balanse mellom innsats på henholdsvis ren tømmer (ITTO), samt frivillige bidrag til klimafon- luft og klima, noe vi mener vi nå har lykkes med. dene, andre klimaaktiviteter under Klimakonven- Norge arrangerte ministermøte i Oslo i septem- sjonen og Den internasjonale traktaten for plante- ber 2013, der var det enighet om at disse to tema- genetiske ressurser (ITPGR) og UNEP. Disse ene skulle sidestilles, etter at klimasiden hadde beskrives nærmere nedenfor i egne underkapitler. vært prioritert siden starten i 2012. Det ble opprettet en helsegruppe, Health Task Force, som ledes av Norge og Verdens helseorganisasjon, Mål som har igangsatt aktiviteter for å øke bevissthet – Økt kunnskap og kompetanse om naturres- og kompetanse på feltet, og får å oppnå reelle sursforvaltning og økosystemer i utviklings- utslippsreduksjoner. En folkeopplysningskam- land panje og et spesifikt initiativ for å redusere luftfor- – Bidra til en bærekraftig og kunnskapsbasert urensning i store byer i utviklingsland, med vekt forvaltning av naturressurser som også ivare- på Afrika, er initiert. Arbeidet fikk ny aktualitet tar lokal tilknytning og kunnskap med publisering av tall fra Verdens helseorganisa- – Redusere fattige lands og gruppers sårbarhet sjon (WHO) som viste at hvert 8. dødsfall i ver- overfor klimaendringer, spesielt innen, land- den, dvs. 7 millioner dødsfall årlig, skyldes luftfor- bruk, mat/ernæringssikkerhet og helse og urensning. innen byutvikling Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) – Redusere klimagassutslipp i utviklingsland, Globale rammeverk for klimatjenester (GFCS), ble inkludert utslipp av kortlevde klimaforuren- støttet med til sammen 27,2 mill. kroner i 2013, noe sere, med vekt på tiltak med helsegevinst som utgjør en økning på 20 mill. kroner fra 2012. I – Støtte til internasjonale toppmøter, konferanser tillegg støttes GFCS med 2 mill. kroner fra kap. og prosesser og gjennomføring av konvensjo- 118, post 76 og 5 mill. kroner fra kap. 163, post 70. ner og avtaler på miljøområdet, samt støtte til Målsetningen er å styrke utviklingslands meteoro- utviklingslandenes deltakelse, herunder faglig logiske institusjoner og vær- og klimatjenester, noe bistand og reisestøtte som er helt nødvendig for å forebygge klimarelaterte katastrofer og bidra til klimatilpasning i sår- bare land. De norske midlene går til prosjekter i Rapport 2013 Afrika med vekt på varsling av ekstremvær og Det ble i 2013 ubetalt 353,2 mill. kroner til klima- utsending av klimavarsler på sms til bønder og fis- og klimatilpasningstiltak, inkludert matsikkerhet. kere. Det ble igangsatt et nytt program i 2013, med Til sammen ble det utbetalt 140 mill. kroner til støtte til flere FN-organisasjoner i tillegg til WMO, tiltak for bevaring, foredling og bærekraftig bruk inkludert Verdens helseorganisasjon (WHO) og av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, Verdens matvareprogram (WFP) samt Cicero og i tråd med den internasjonale Plantetraktaten. Av Fridtjof Nansens institutt (FNI), med vekt på utar- dette beløpet ble 40 mill. kroner utbetalt som en beiding av brukervennlige klimatjenester i Tanza- engangsstøtte til et fond for utbyttedeling direkte nia og Malawi innen mat- og ernæringssikkerhet, under traktaten. Fondet skal bidra til foredling og helse og katastrofeforebygging. bærekraftig bruk av såfrø for økt mat- og ernæ- ringssikkerhet og klimatilpasning. Aktivitetene 14 Global Crop Diversity Trust som støttes har et særlig fokus på fattige bønder i 15 Climate and Clean Air Coalition – CCAC 214 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Det ble bevilget 9 mill. kroner i støtte til pro- Det ble også gitt støtte til Trondheimskonfe- grammet «Faith Commitments to Protect the ransen om biologisk mangfold med om kring 5 Living Planet» ved «Alliance of Religions and Con- mill. kroner. Konferansen ble planlagt, utformet servation» (ARC) til gjennomføring av tiltak for og avholdt i et samarbeid mellom flere norske klimagassreduksjoner og tilpasning. Programmet departementer og etater samt sekretariatet for omfatter over 50 trossamfunn fra alle verdensreli- Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD), gionene. De fleste av prosjektene er lokalisert i UNEP, UNDP, FAO og Verdensbanken. Afrika og har fokus på energieffektivisering, tre- Konferansen tok opp de underliggende årsa- planting og klimasmart landbruk. I tillegg til kom- kene til at biologisk mangfold tapes og satte fokus petansehevingen og klimaeffekten som er opp- på hvordan dette hensynet kan integreres i alle nådd av trossamfunnene, har midlene våre bidratt sektorer og samfunnsområder herunder hvordan til økt involvering og synliggjøring av kvinner i verdiene av biomangfold kan inkluderes i nasjo- flere trossamfunn som tradisjonelt er svært nalbudsjettene og i samfunnsplanleggingen og mannsdominerte. hva som kan læres av økonomisk teori og praksis. Norge har støttet programmet Himalaya Cli- Konferansen bidro til å stimulere samarbeidet mate Change Adaptation Programme (HICAP) i FN systemet og at internasjonal utvikling og siden 2011. Programmet fokuserer på konsekven- debatt omkring biomangfold reflekterer utviser av og tilpasning til klimaendringer i Himalaya- klingslandenes perspektiver og behov. Samarbei- regionen, med vannforsyning og matsikkerhet i det med FN systemet om konferansen bidro blant området som hovedfokus. Programmet ledes av annet til FN systemets utarbeidelse av bakgrunns- det regionale forskningssenteret International papirer om biodiversitet til FNs arbeid med bære- Center for Integrated Mountain Development kraftsmål. (ICIMOD) som er basert i Nepal, i samarbeid Med forankring i Stortingets klimaforlik gjen- med Cicero og Grid-Arendal. Støtten har resultert nomføres en internasjonal satsing på CO2-fangst i en stor mengde vitenskapelige publikasjoner og –lagring (CCS) gjennom bistandspolitikken for som har fått stor internasjonal oppmerksomhet. å bidra til å dempe utslippsveksten i utviklings- Det legges vekt på oppbygging av kunnskap om land. Norge bidro bl.a. med 15 mill. kroner gjen- lokale klimaendringer og tilpasning, samt på kvin- nom Verdensbankens fond for kapasitetsbygging ners rolle innen tilpasning i regionen, inkludert i innen CCS med en føring om at støtten skal gå til planlegging og gjennomføring av tiltak. Program- et pilotprosjekt for CO2-lagring i Sør-Afrika. Dette met støttes med 15 mill. kroner årlig, hvorav 5 prosjektet er med bidrag fra Norge, Storbritannia mill. kroner fra bevilgningen på kap. 168, post 70 og Sør-Afrika fullfinansiert, og forberedelsene for Kvinner og likestilling. testinjisering i 2017 er i gang. Det ble gitt støtte til det tyske initiativet for Organisasjonen Cities Alliance (CA) mottok 11 kapasitetsbygging innen genressursforvaltning mill. kroner til tiltak knyttet til urbanisering og kli- med 7 mill. kroner. Prosjektet bidrar til at verdien matilpasning i byer over denne bevilgningen i av genressurser kommer utviklingsland, som sit- 2013. Norge har samarbeidet med CA for å utvikle ter på anslagsvis 80-90 pst. av verdens genressur- en mer strategisk programtilnærming som bl.a. ser, til gode. Midlene har bidratt til at Nagoya-pro- innebærer en forbedring av fattige byer og lokale tokollen trer i kraft. På sikt kan dette bidra både til myndigheters representasjon i alliansen. CA har økonomisk utvikling og gi insentiver til å ivareta etter forslag fra Norge satt urban ungdoms utvik- miljøet. Den potensielle avkastningen av prosjek- ling på agendaen. Blant alliansens resultater er tet er derfor stor. miljøoppgradering av slumområder i Sør-Afrika. Kapasitetsbyggingstiltak for utviklingslands- Et bidrag på 15 mill. kroner ble i 2013 gitt til deltakelse i naturpanelet (IPBES) ble støttet med Tilpasningsfondet under Kyotoprotokollen. Fon- 10 mill. kroner. Det første plenumsmøtet i Natur- det finansierer klimatilpasningstiltak i sårbare panelet ble avholdt i 2013. Et velfungerende natur- utviklingsland. Eksempler er tiltak knyttet til kyst- panel er viktig for at det internasjonale samfunnet forvaltning, tørkeutsatt landbruk, bresmelting, skal få et felles kunnskapsgrunnlag for biologisk ferskvannstilgang, mv. Fondet finansieres i mangfold og økosystemtjenester og det er viktig utgangspunktet av en 2 pst. avgift på utslipps- at Naturpanelet også kan bygge på kunnskap og reduksjoner fra prosjekter under Den grønne data fra utviklingsland i dette arbeidet. Det ble utviklingsmekanismen. Det kan også motta frivil- også gitt støtte til det første møte til Naturpanelets lige bidrag. På grunn av lav etterspørsel i det vitenskapskomité i Bergen. internasjonale kvotemarkedet, har ressursstrøm- men fra kvotesalg nesten tørket inn. Fondet lan- 2014–2015 Prop. 1 S 215 Utenriksdepartementet serte derfor i 2013 en kampanje for å mobilisere relse skal styrkes, samtidig som hovedkvarter- frivillige bidrag på USD 100 mill. innen utgangen funksjoner skal konsolideres i Nairobi. Arbeidet av året, slik at driften kunne opprettholdes på et med å styrke samspillet mellom vitenskap og poli- akseptabelt nivå og finansiere godkjente prosjek- tikkutforming skal styrkes. Det ble også besluttet ter som står uten finansiering. Kampanjemålet ble at lederen for UNEP skal etablere en skriftlig nådd. policy om tilgang til informasjon. Norge følger Det ble totalt utbetalt 7 mill. kroner til tiltak arbeidet tett og er pådriver for at UNEP skal bli en innen miljøgiftområdet. mer åpen og medlemsstatsstyrt organisasjon. 21,2 mill. kroner ble brukt til å støtte utvi- Norge ble valgt inn i byrået for Vestgruppen i klingslandenes, herunder myndigheter, sivilt sam- 2013. funnsorganisasjoner og urfolks, deltakelse i en UNEP har gjennomgått en rekke organisato- rekke relevante internasjonale prosesser og kon- riske endringer i 2013. Governing Council møtet i vensjoner. Slik støtte bidrar til at flere land og 2013 var det første med universelt medlemskap, organisasjoner får mulighet til å delta i internasjo- dvs. at alle FNs medlemstater kunne delta. nale prosesser og konvensjoner av betydning for UNEP har i samarbeid med UNDP også i 2013 dem, og gir dermed større eierskap og legitimitet hatt positive resultater knyttet til FNs fattigdoms til framforhandlete resultat. og miljøinitiativ (PEI). PEI har som formål å integrere miljøvurderinger i samarbeidslandenes utviklingsplaner. Den norske støtten til PEI var for UNEP / Grid Arendal perioden 2012–13 doblet til ca. 12 mill. kroner i Tiltakene er t.o.m. 2014 finansiert over kap. 70, året som del av programavtalen med UNEP. post 76 Tilleggsmidler FN-systemet mv. Det ble i 2013 gitt 17 mill. kroner til GRID- Det ble i 2013 gitt støtte til UNEP og Grid Arendal. Støtten ble gitt som del av en toårig pro- Arendal i størrelsesorden 117 mill. kroner. gramavtale og går til stiftelsens samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP) er FNs fremste UNEP om miljøvurderinger og miljøinformasjon, miljøaktør med et bredt mandat og er en viktig med særlig vekt på å bistå utviklingsland med fast- strategisk partner i arbeidet for bærekraftig utvik- settelse av krav til kontinentalsokkel. Kontinental- ling. sokkelarbeidet er også omtalt under kap. 150 UNEPs hovedoppgaver inkluderer å fremme Bistand til Afrika. internasjonalt miljøsamarbeid, komme med pas- sende policyanbefalinger, gi generell veiledning for miljøprogram i FN-systemet og holde oppsyn UN Habitat med verdens miljøsituasjon for å sikre at kom- Ordningen er t.o.m. 2014 finansiert over kap.170, mende miljøproblemer av internasjonal betyd- post 76 Tilleggsmidler FN-systemet mv. ning blir vurdert. UNEP er primært en normativ Norge har gjennom flere år vært blant de stør- organisasjon, og har i de senere årene lagt større ste bidragsyterne til UN-Habitat. Summen av kjer- vekt på forholdet mellom miljø og utvikling. nestøtte og programstøtte utgjorde i 2013 til UNEP har også hatt en vesentlig rolle som tilret- sammen 74 mill. kroner, fordelt på 20 mill. kroner telegger for forhandlingene av konvensjoner om til kjernestøtte og 54 mill. kroner til program- klima, biodiversitet, kjemikalier mv. UNEP er støtte. For 2014 er bevilgningen på 45 mill. kroner, også sekretariat for en rekke konvensjoner på av dette 10 mill. kroner i kjernestøtte og 35 mill. miljøområdet. kroner til programsamarbeid. Norge arbeider for at UNEP på lang sikt skal Kjernebidragene til UN-Habitat er blitt redu- bli en organisasjon, men Rio+20-toppmøtet i 2012 sert de siste årene. Samtidig har de øremerkete kunne ikke enes om å oppgradere UNEP til en bidragene til prosjekt- og programsamarbeid økt. særorganisasjon for miljø. UNEP er imidlertid UN-Habitat har ikke satset tilstrekkelig på gjen- blitt styrket på flere områder som et resultat av nomføring av sin egen strategiske ressursmobili- toppmøtet og oppfølgingen av dette. Den institu- seringsplan og har heller ikke lykkes i å bygge en sjonelle reformen av UNEP var det første hånd- bredere base av kjernebidragsytere. faste resultatet av Rio-konferansen om bærekraf- Det er sammenheng mellom intern reform og tig utvikling i 2012. evnen til å mobilisere kjernestøtte. UN-Habitats- Komiteen med permanente representanter diskusjonen med medlemslandene om en sty- skal blant annet forberede møter, budsjett og ringsreform må derfor gjenopptas og konkluderes arbeidsprogram, samt føre tilsyn med at beslut- så raskt som mulig. Et resultat av denne proses- ninger blir fulgt opp. UNEPs regionale tilstedevæ- sen må være at medlemslandene får bedre innsyn 216 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet i og styring over prosjektporteføljen som utgjør 85 Denne innsatsen skal styrkes ytterligere i kom- prosent av UN-Habitats budsjett. mende fireårsperiode. Dette gjelder også de frivil- UN-Habitat må styrke samarbeidet og koordi- lige klimafondene omtalt nedenfor. neringen med andre særorganisasjoner, fond og Den femte store uavhengige evalueringen av programmer i FN-systemet for å oppnå bedre GEF ble ferdigstilt høsten 2013 og ga GEF gjen- synergieffekter og bedre resultatoppnåelse i sam- nomgående meget godt skussmål. Evalueringen arbeidet med nasjonale og lokale myndigheter. dannet bakgrunn for forhandlingene om kapital- Potensialet for partnerskap med aktører også påfylling for perioden 2014 – 2018, som ble slutt- utenfor FN-systemet bør utnyttes bedre. ført i april 2014. Resultatet av disse forhandlin- UN-Habitat må i større grad kunne dokumen- gene ble en liten økning i forhold til forrige påfyl- tere sine resultater gjennom åpenhet på alle lingsperiode (GEF 5), fra USD 4,25 til USD nivåer i organisasjonen og vise til hvordan det nor- 4,43 mrd. mative arbeidet omsettes til konkrete resultater Regjeringen har gitt tilsagn om et norsk bidrag på bakken. På denne bakgrunn foreslår regjerin- på 432 mill. kroner for perioden, med forbehold gen å redusere støtten til UN-Habitat i 2015. om Stortingets samtykke. Det anmodes om Stor- tingets godkjenning for dette, jf. forslag til romertallsvedtak XIV, pkt. 8. Den globale miljøfasiliteten GEF Denne ordningen er t.o.m. 2014 finansiert over kap. 170, post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner Mål mv. Bevilgningen forutsettes brukt til finansiering av tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene i henhold til GEFs statutter: Situasjonsbeskrivelse – Biologisk mangfold Den globale miljøfasiliteten16 (GEF) er verdens – Klima største miljøfond. GEF ble opprettet for å finansi- – Internasjonale vannspørsmål ere tiltak som gir globale miljøfordeler og er finan- – Landforringelse (forørkning og avskoging) sieringsmekanisme for blant annet klimakonven- – Kjemikalier og avfall sjonen, konvensjonen om biologisk mangfold, Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter og den nye kvikksølvkonvensjo- Rapport 2013 nen, Minamata-konvensjonen. GEF er videre en Bidragene til GEF og de frivillige klimafondene av finansieringsmekanismene for Forørknings- ble i 2013 ført på kap. 170, post 78. Norges bidrag konvensjonen. Norge er part til og har forpliktet til GEF var i 2013 på 106,5 mill. kroner. Midlene seg til å følge opp og støtte disse konvensjonenes gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. virkeområder. GEFs pågående prosjekter/programmer per okto- Siden oppstarten i 1991 har GEF bevilget over ber 2013 er blitt evaluert til over 85 pst. tilfredsstil- USD 12,5 mrd. til om lag 3700 prosjekter og pro- lende eller bedre, mot en internasjonal norm på 75 grammer i 165 land. GEFs prosjektvirksomhet har pst. I de siste årene har GEF gjennomgått en bety- utløst ca. USD 58 mrd. i samfinansieringsmidler. delig reformprosess som ennå pågår. Alle anbefa- GEF satser i økende grad på en mer program- linger for GEF 5 er blitt gjennomført på en god matisk tilnærming på tvers av flere hovedområ- måte. Prosessen med innføring av direkte tilgang der. Dette med særlig henblikk på synergieffekter til ressurser for nasjonale (og regionale) institu- innenfor områdene klima, naturmangfold og sjoner, samt internasjonale frivillige organisasjo- forørkning/skogskjøtsel. GEFs styre mottar prio- ner, som tilfredsstiller strenge krav til regnskap, riteringer for hovedområdene fra miljøkonvensjo- kontroll mv. ble videreført og konkludert for de to nenes partsmøter og er ansvarlig overfor disse. første slike institusjoner. GEF var sammen med Nærmere halvparten av GEFs prosjekter inne- sekretariatet for klimakonvensjonen midlertidig holder konkrete tiltak for kvinner. Særlig prosjek- sekretariat for Det grønne klimafondet inntil ter under GEFs «Small Grants Programme» desember 2013. (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsam- GEFs styre satte i 2013 i gang arbeid med en funn. De siste årene har det vært et konkret mål å egen langsiktig strategi for GEF (arbeidsnavn integrere kjønnsperspektivet i all virksomhet. «GEF 2020»). Strategien skal ferdigstilles i 2014. Hovedformålet er økt fokus på de underliggende 16 Global Environment Facility 2014–2015 Prop. 1 S 217 Utenriksdepartementet drivkrefter bak de økende globale miljøproble- finansiering av prosjekter, i hovedsak for tilpas- mer. ning. Fondet har også et mindre teknologivindu. GEFs årlige prosjektrapport for 2013 peker på Etterspørselen etter midler fra dette fondet over- en økende katalytisk rolle for GEF hva gjelder inn- stiger i enda større grad enn for MUL-fondet til- flytelse på politikk, samfinansiering og opptrap- gjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk ping/integrasjon av beste løsninger på stort sett belastning i forhold til utviklingslandene i for- alle fokusområder. Oppnådd samfinansiering handlingene om en ny klimaavtale. viser en stadig økende tendens, særlig på klima- Det foregår videre et omfattende klimaarbeid området. For GEF 5 er gjennomsnittlig samfinan- direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-proto- siering 6,3 ganger GEF-ressursene. Halvparten av kollen, hvorav det meste må finansieres med frivil- alle prosjekter rapporterer nå konkret på likestil- lige bidrag. I tillegg til reise- og oppholdsutgifter lingsspørsmål, nesten en fordobling fra året før. for deltakere fra utviklingsland, gjelder dette bl.a. Det ventes at andelen vil øke enda mer når den arbeidet i ulike ekspertgrupper, seminarer på oppdaterte strategien blir gjennomført høsten ulike områder vedtatt av partene, utarbeidelse av 2014. 10 pst. av porteføljen rapporterer eksplisitt spesialrapporter mv. om aktiv medvirkning av urbefolkningsgrupper. GEFs styre vedtok prinsipper og retningslinjer for slik rapportering i 2012. Videre rapporterer 62 Mål pst. av prosjektene om aktiv medvirkning av sivilt – Tilpasning til de negative sidene av klima- samfunn. endringene – Gjennomføring av vedtatte klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokol- Frivillige klimafond mv. len, inkludert reisestøtte for deltakere fra utvi- Denne ordningen er t.o.m. 2014 finansiert over klingsland. kap. 170, post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv. Rapport 2013 For begge fondene gjelder at den klareste suk- Situasjonsbeskrivelse sessfaktor er graden av prosjektenes integrasjon i Under Klimakonvensjonen ligger to fond som sentrale utviklings- og planleggingsprosesser og administreres av GEF. Disse er MUL-fondet for koordinering på tvers av sektorer. De største klimaendringer og Spesialfondet for klimautfordringene finnes hvor det er uklarheter endringer. Begge fond bistår utviklingsland med omkring ansvar og samarbeidspartnere. I noen tilpasning til klimaendringer. Fondene fylles i land tilkommer politisk og institusjonell risiko. prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivi- tetene, men de frivillige bidrag som fondene er avhengige av kommer inn i ujevnt tempo og er MUL-fondet langt fra store nok til å dekke etterspørselen. MUL-fondet hadde ved utgangen av mars 2014 Finansieringsformen skaper således ikke ønskelig mottatt tilsagn om i alt ca. USD 879 mill., hvorav forutsigbarhet, slik at det blir vanskelig for motta- USD 824 mill. er disponert, i hovedsak for nasjo- kerlandene å drive effektiv planlegging. Toneangi- nale planer for tilpasning (50 av 51 MUL er ferdige vende giverland har imidlertid motsatt seg fler- med sine planer) og for prioriterte tiltak iht. disse årige tilsagn etter modell av GEFs hovedfond. planene. Disse midlene har igjen utløst over USD MUL-fondet, som finansierer klimatiltak i de 3,6 mrd. i samfinansiering. To tredjedeler av mid- minst utviklete land, er kommet lengst i sin virk- lene er hittil gått til Afrika. Norges bidrag i 2013 somhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av hand- var på 22 mill. kroner. Støtten går i hovedsak til lingsplaner for klimatiltak for alle MUL-land, jordbruk, tidlig varslingssystemer og vannres- pågår nå gjennomføring av de høyest prioriterte sursforvaltning. Den årlige resultatrapporten tiltak i disse. Det arbeides med retningslinjer for viste at 92 pst. av prosjektene under gjennomfø- støtte til utviklingslandenes utarbeidelse av nasjo- ring vurderes som moderat tilfredsstillende eller nale tilpasningsplaner. bedre, mens det for alle prosjekter vurderes som Alle utviklingsland er berettiget til støtte fra sannsynlig at deres utviklingsmål vil bli nådd. Spesialfondet. Her er en også godt i gang med Dette er meget høye tall internasjonalt. 218 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Fondets kapital i perioden 2012–2014 var Spesialfondet lavere enn i foregående periode. Påfylling av fon- Fondet hadde per utgangen av februar 2014 mot- det for kommende treårsperiode (2015–2017) skal tatt bidrag på USD 333 mill., hvorav USD 291,5 besluttes på partsmøtet høsten 2014. Det er ventet mill. var disponert, herunder USD 236 mill. til til- at finansieringsbehovet for Norge vil øke betyde- pasning og USD 55,5 mill. til teknologioverføring. lig både for å finansiere utfasingen av HKFK og Bidragene har generert USD 2,2 mrd. i samfinan- fordi Norges prosentsats i fordelingsnøkkelen vil siering. Afrika og Latin-Amerika har begge hittil gå opp. Det foreslås å sette av 13 mill. kroner for mottatt 27 pst. av midlene. Norges bidrag i 2013 2015 og deretter justere de to påfølgende år i lys var 15 mill. kroner. De sektorene som mottar mest av det faktiske resultat. Det årlige norske bidraget bistand er jordbruk, vannressursforvaltning og var 8,3 mill. kroner i perioden 2012–2014. kystforvaltning. Tilsvarende tall fra den årlige resultatrapporten (sitert over) viser hhv. 90 pst. og 95 pst. for spesialfondet. Mål Hjelp til utviklingslandene til å innfri sine forpliktelser under Montreal-protokollen til utfasing av Andre formål ozonnedbrytende stoffer. Det ble det utbetalt 19 mill. kroner til klimasekre- tariatet til aktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen under denne posten, bl.a. som Rapport 2013 støtte til arbeidsprogram for langsiktig finansier- Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utvi- ing, ekspertgruppa for MUL, mv., samt deltakelse klingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozon- fra utviklingsland. nedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. Året 2010 representerte en viktig Ozonfondet – Montreal-protokollen milepæl, da alle utviklingsland det året hadde faset ut bruk av klorfluorkarboner (KFK), haloner Situasjonsbeskrivelse og karbontetraklorid. Arbeidet med å begrense Montreal-protokollen er ratifisert av 197 land. Ver- bruken av HKFK, forebygging av ulovlig handel denssamfunnets oppfølging av denne avtalen har med resterende ozonreduserende stoffer, pilot- medført en rask reduksjon av utslippene av ozon- prosjekt for innsamling og destruksjon og for reduserende stoffer, og til nå er over 98 pst. av bruk av erstatningsstoffer som ikke er sterke kli- stoffene som er regulert under Montreal-protokol- magasser, samt styrking av utviklingslandenes len faset ut. All den tid ozonreduserende stoffer institusjonelle forhold, ble videreført i 2013. har lang levetid i atmosfæren, tar det likevel lang tid før ozonlaget er restituert. Målinger av ozonla- Andre bidrag – UNCCD, ITTO, ITPGR get rundt i verden viser at konsentrasjonene av de fleste ozonreduserende stoffene har begynt å Situasjonsbeskrivelse minke sakte. Dersom alle land følger kravene i De pliktige bidragene til Konvensjon om bekjem- Montrealprotokollen, ventes det at konsentrasjo- pelse av forørkning i land som er rammet av alvor- nen av ozonreduserende stoffer vil være tilbake lig tørke og / eller forørkning, særlig i Afrika på 1979–nivå i 2050. Ozonlaget ventes å være nær- (UNCCD) er i sin helhet bistand. mest restituert i 2050–2070. Virkningen av økt Den internasjonale konvensjonen for tropisk drivhuseffekt kan imidlertid påvirke gjenoppbyg- tømmer (ITTO) og også kontingenten til Den gingen av ozonlaget. internasjonale traktaten for plantegenetiske res- I 2011 ble det vedtatt at Ozonfondet for perio- surser (ITPGR) dekkes over denne posten. den 2012–2014 skal ha en kapital på USD 450 mill. Finansieringsbehovet er nå primært knyttet til utfasingen av hydroklorfluorkarboner (HKFK) i Rapport 2013 utviklingslandene. Produksjonen av stoffet økte De norske pliktige bidragene var i 2013: kraftig før den forserte utfasingen av stoffet ble – UNCCD 0,50 mill. kroner besluttet i 2007. Bruk av HKFK ble «frosset» på – ITTO 0,24 mill. kroner 2009/2010 nivå i 2013 og skal reduseres med 10 – ITPGR 0,40 mill. kroner pst. innen 2015, og med videre nedfasing og endelig utfasing innen 2030. 2014–2015 Prop. 1 S 219 Utenriksdepartementet

gjennom en sterkere satsing på solenergi og Budsjett 2015 annen ny teknologi. For 2015 foreslås bevilget 742,2 mill. kroner på Det vil også bli en sterkere satsing på økte pri- posten. vate og kommersielle investeringer i kraftproduksjon i utviklingsland, med særlig vekt på vannkraft og norsk kompetanse. Departementet vil i 2015

Post 73 Klima- og skogsatsingen, fortsette arbeidet med å identifisere virkemidler kan overføres som kan redusere risiko og gjøre det mer attrak- Ordningen er fra 2014 overført Klima- og miljøde- tivt for privat sektor å investere i ren energi i utvi- partementet (KLD), se omtale under kap. 1482 i klingsland. Innsatsen gjennom Norfund foreslås KLDs budsjettproposisjon. økt for å gi rom for større investeringer i fornybar energi, jf. omtale under kap. 161, post 75. Post 74 Fornybar energi, kan overføres I tillegg til å sette i verk en ny strategi, vil det bli satt i verk umiddelbar nye tiltak, både for å sti- Situasjonsbeskrivelse mulere til flere investeringer i fornybar energi fra Totalt mangler 1,2 milliarder mennesker tilgang privat sektor og tiltak som retter seg mot tilgang til elektrisitet og 2,8 milliarder mennesker bruker til energitjenester for fattige. ineffektive og forurensende kokeovner. Stabil til- Ren energi initiativet har som hovedmål å gang til bedre og mer moderne energitjenester er bidra økt tilgang til ren energi og effektiv bruk av en forutsetning for og muliggjør økonomisk vekst, energi, foruten å bidra til reduserte utslipp av kli- sosial utvikling og reduksjon av fattigdom. Samti- magasser. Initiativet støtter kapasitetsbygging, til- dig er det avgjørende for vår felles fremtid at ener- rettelegging for kommersielle investeringer, energien i økende grad kommer fra fornybare energi- giplanlegging, og støtte til overføring og fordeling kilder for å kunne møte de globale klimautfordrin- av strømmen. Initiativet omfatter også landsbye- gene. Dette er bakgrunnen for regjeringens lektrifisering og småskala energiproduksjon fra sterke satsing på fornybar energi, dvs. vannkraft, vannkraft, sol, vind og biomasse. sol, vind og biomasse. Energy+ skal øke tilgangen til energitjenester Norge har i mange år gitt bilateral og multila- og redusere utslipp av klimagasser i utviklingsland. teral støtte til økt produksjon av og tilgang til for- Det sentrale virkemidlet i Energy+ er å bruke nybar energi i utviklingsland, siden 2008 gjennom bistandsmidler strategisk for å utløse private og initiativet Ren energi for utvikling. I 2011 ble også kommersielle investeringer i fornybar energi, gi det internasjonale energi- og klimainitiativet økt energitilgang og energieffektivisering. Energy+ Energy+ lansert med siktemål å bidra til å skalere skal støtte risikoreduserende tiltak, landenes pla- opp innsatsen gjennom sektortilnærming, resul- ner for hele energisektoren og betale for oppnådde tatbasert betaling og sterkere involvering av pri- resultater. I videreføringen vil Energy+ omfatte et vat sektor. Den samlede innsatsen er blitt betyde- begrenset antall land og stå for praktisk utprøving lig styrket de senere årene. Det er særlig land i av energiomlegging på sektornivå. Afrika, men også utvalgte land i Asia som har mot- Norge støtter også fornybare energitiltak gjen- tatt støtte. I perioden 2000–2013 har samlet nom norske frivillige organisasjoner og strategiske bistand til fornybar energi vært 12,6 milliarder tiltak for å stimulere til investeringer fra norsk kroner. næringsliv i fornybar energi. I tillegg til satsing Som omtalt i områdeomtalen har Riksrevisjo- gjennom bilaterale kanaler vil nærmere 30 pst. av nen gjennomført en undersøkelse av norsk bevilgningen gå til satsing gjennom multilaterale bistand til ren energi i perioden 2000–2013. Rap- kanaler, både de internasjonale utviklingsbankene porten viser at satsingen ikke har gitt gode nok og FN-systemet og i tillegg til internasjonale fond resultater. Med utgangspunkt i rapporten har som er opprettet for utbygging av fornybar energi i Utenriksdepartementet startet en full gjennom- utviklingsland. Ett av fondene, SREP, ligger under gang av energisatsingen for å utforme en ny stra- Climate Investements Funds (CIF) og er en felles tegi for satsingen på ren energi. mekanisme for de multilaterale utviklingsbankene For å bidra til bedre resultater vil innsatsen bli og CIF har en investeringskapital på 3 mrd. kroner konsentrert om færre land og færre internasjo- til investeringer for fornybar energi. nale initiativer, samt være mer målrettet og ha Multilateralt vil IFC – International Finance mer systematisk måling av oppnådde resultater. Corporation – den private sektor armen under Videre vil innsatsen bli dreiet mot tilgang til ener- Verdensbankgruppen – være en viktig samar- gitjenester og lokal strømforsyning for de fattigste beidspartner, med sin spesialkompetanse og bruk 220 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet av forskjellig type virkemidler for mobilisering av Land som fikk mest støtte til ren energi for utvik- privat kapital inn i energi- og klimarelevante inves- ling i 2013 var: teringer. – Liberia (151 mill. kroner) Regjeringens satsing på ren energi er et viktig – Tanzania (148 mill. kroner) virkemiddel for å nå målene i utviklingspolitikken. – Uganda (131 mill. kroner) Økt energitilgang gjennom støtte til fornybar – Mosambik (66 mill. kroner) og energi skal bidra økonomisk vekst og til fattig- – Etiopia (22 mill. kroner) domsreduksjon. Tilgang til energi er viktig for å kunne gi bedre tilbud innenfor skole og helsetje- I Liberia finansierer Norge sammen med USAID nester, stimulere til næringsutvikling og sysselset- og Verdensbanken utvidelse av kundebasen til det ting og bedre kvinners livssituasjon. nasjonale kraftselskapet. Antallet kunder har økt Afrika er også i 2015 det viktigste satsingsom- fra 1 200 i 2010 til 18 000 i utgangen av 2013, hvor rådet for norsk bistand på energiområdet, men en 5 354 nye ble koblet opp i 2013. 10 000 av tilkoblin- vil også satse i utvalgte land i Asia. Modernisering gene har blitt gjort med norske midler i hushold av energiproduksjonen er av stor betydning for med lavinntekt. økonomisk og sosial utvikling. Energibistanden Et omfattende opplæringsprogram ble igang- vil derfor bli brukt til produksjon av fornybar satt for å styrke kapasiteten på alle nivå i det nasjo- energi, utbygging av strømnett, kapasitetsbyg- nale elektrisitetsverket. Dette arbeidet har ført til ging og energieffektivisering. økt kompetanse og kunnskap om nye teknologier, I lys av Riksrevisjonens gjennomgang av ren og dermed økt sikkerhet for de ansatte som job- energi satsingen foreslås budsjettet redusert ber i felt. med 200 mill. kroner for 2015 i påvente av en stra- Arbeidet med gjenoppbyggingen av vannkraft- tegi som er resultatorientert og gir bedre resulta- verket Mt. Coffee ble igangsatt. Norge er den toppnåelse. De frigjorte midlene vil bli benyttet største giveren med 400 mill. kroner over tre år. I som del av økningen til deltagelse i det grønne tillegg har den Europeiske investeringsbanken klimafondet og økte avsetninger til Norfunds (EIB) gitt et lån på EUR 50 mill. Tyskland bidrar investeringer i fornybar energi. med EUR 25 mill.og Liberia bidrar med USD 45 mill. Mt. Coffee blir sett på som en hjørnestein i gjenoppbyggingen av landet etter den 14 år lange Mål borgerkrigen. Prosjektet vil kunne tilby bærekraf- Norsk energisatsing i utviklingsland har som tig og kosteffektiv ren energi til Monrovia, og ha hovedmål å arbeide for økt tilgang til moderne en maksimalkapasitet på 80 MW. energitjenester gjennom støtte til produksjon av Norge støtter også et institusjonssamarbeid fornybar energi og tilknytning samt mer effektiv mellom NVE og energidepartementet, og som bruk av energien. Satsingen skal også gi redu- følge av denne støtten ble et utkast til ny energilov serte utslipp av klimagasser. utarbeidet, og en database for vannmålinger ble etablert. En midtveisgjennomgang i 2013 av Nor- ges støtte til fornybar energi til Liberia, viste at Rapport 2013 den er i samsvar med myndighetenes politikk, pri- Det har de siste årene vært en jevn stigning i støt- oriteringer og norsk utviklingspolitikk. Norge, ten til ren energi for utvikling. I 2013 utgjorde som den største giveren i energisektoren i Libe- dette 1 550 mill. kroner, hvorav 1 094 mill. kroner ria, har spilt en viktig rolle i utviklingen av sekto- fra denne posten og 317 mill. kroner fra Norfund. ren de siste årene. Av støtten på 1 094 mill. kroner mottok land i Samarbeidet mellom Etiopia og Norge tok et Afrika 53 pst., Asia 11 pst., Latin-Amerika 3 pst. nytt skritt gjennom oppstart av første fase av mens 33 pst. ble gitt globalt, blant annet til multila- Energy+ samarbeidet med en avtale på 40 mill. terale og regionale organisasjoner og initiativ som kroner. Hovedmålet er å legge forholdene til rette arbeider med fornybar energi. kapasitets- og kunnskapsmessig for oppstart av Sektorene det ble gitt mest økonomisk støtte resultatbasert støtte i perioden 2015–2016. Videre til var: ble det distribuert 2,4 millioner forbedrede koke- – kraftproduksjon og fornybare energikilder (54 ovner gjennom det nasjonale kokeovnprogram- pst.) met som Energy + bidrar til. Dette er en økning på – administrasjon, kapasitetsutvikling og 83 pst. sammenlignet med 2012 da det ble distri- forskning (18 pst.) og buert 1,3 millioner enheter. – kraftoverføring og distribusjon (25 pst.) 2014–2015 Prop. 1 S 221 Utenriksdepartementet

I Mosambik ble det inngått en avtale om sam- åtte prosjekter godkjent for GET FiT støtte (deri- arbeid mellom Statnett og NVE og deres respek- blant to norske) og dette tilsvarer en totalt instal- tive søsterorganisasjoner i Mosambik. I tillegg ble lert kapasitet på ca. 85 MW som utgjør ca. 10 pst. det inngått avtale om strategisk og politisk rådgiv- av Ugandas totale installerte produksjonskapasi- ning til energiministeren. tet. Disse prosjektene vil få støtte på USD 57 mill. Norge har vært en viktig bidragsyter til at fra programmet og dermed utløse USD 280 mill. i antall husholdninger med tilgang til elektrisitet via privat kapital fra investorene. Norskeide Jacobsen det nasjonale nettet øker jevnt og er nå mer enn Elektro var en av de tre første investorene som 20 000. Målet om at alle distriktshovedsteder skal signerte GET FiT avtalen og det har bidratt til at tilknyttes det nasjonale nettet innen 2014 ser ut til Nnengo Bridge vannkraftprosjekt 6,7 MW, blir å nås. Studier for et sentralt overføringsprosjektet lønnsomt. Videre er arbeidet med forundersø- nord i Mosambik ble ferdigstilt med norsk støtte i kelse av Isimba Hydropower Plant, et anlegg på 2013, og arbeidet med å mobilisere finansiering til Nilen (180MW) er sluttført i 2013. Anlegget er ett prosjektet pågår. Norge er en av hovedsamar- av tre større vannkraftanlegg langs Nilen som er beidspartnerne for å bygge en større overførings- høyt prioritert i Ugandas planer for økt fornybar linje som skal knytte landets store vannkraftres- produksjonskapasitet. Samarbeidsprogrammet surser i nordvest til de sørlige kystbyene og til mellom det ugandiske transmisjonsselskapet hovedstaden med dens industriområder og videre UETCL og Statnett har styrket UETCL ved å gjøre til kraftnettet i naboland. Gjennom et «trust fund» det mer effektivt i sin rolle som eneste kraftkjøper i Verdensbanken har Norge finansiert en rekke og systemoperatør. Konkrete resultater fra samar- studier og andre planleggingsaktiviteter, som har beidet er bl.a. utforming av et finansielt styrings- ført til at både investorer og andre givere har verktøy, innføring av verktøy for risikohåndtering, bekreftet sin interesse for å delta i prosjektet. installasjon og opplæring i bruk av modell for I Tanzania har samarbeidet mellom Statnett og kraftmarkedsanalyse samt økt regionalt samar- TANESCO bidratt til utviklingen av den første beid med nettselskapene i Kenya og Tanzania. nettutviklingsplanen i Tanzania og forbedret kapa- I Nicaragua er en inne i den avsluttende fasen sitet til planlegging og oppfølging av store investe- av støtten til små vannkraftanlegg, i samarbeid ringsprosjekter. Midtveisgjennomgangen fra okto- med Sveits og UNDP. Prosjektet vil gi strøm til ber 2012 viser at den norske støtten har resultert i 8 262 familier som ikke er tilknyttet det nasjonale mer effektiv drift og vedlikehold av kraftoverfø- strømnettverket, totalt 50 000 mennesker. Strøm- ringssystemet, forbedret risikohåndtering og min- men har resultert i lokal utvikling og næringsvirk- dre avhengighet av eksterne konsulenter. Samar- somhet, herunder oppgradering av ostefabrikk beidet mellom NVE og TANESCO har ført til med eksport som også har medført økte melkepri- redusert nedetid, færre feil og mer systematisk ser og inntekter til lokale bønder Med mulighet overvåking og kontroll. for kveldsundervisning har skoletilbudet blitt I Uganda har Norge finansiert byggingen av bedre for både barn og voksne, og man kan nå åtte distribusjonslinjer på landsbygda, hvorav tre i lese og gjøre lekser i lys om kvelden. nord. Mer enn 700 km med 33 kV linjer ble ferdig- I Angola ble det undertegnet en institusjonsav- stilt samt bygging av tilhørende transformatorsta- tale mellom Vann og energi ministeriet og NVE. sjoner og et omfattende nettverk av 11 kV linjer. I Prosjektet har tre komponenter: 2014 vil forbrukertilknytning fortsette og prosjek- – Støtte til reform av lovverk på fornybar energi, tene forventes å bidra til elektrifisering av 17 000 samt å utforme policy for rural elektrifisering. husholdninger og mindre bedrifter i løpet av en – Støtte til tiltak for energieffektivisering. 10-års periode. 2013 var første året for ambassa- – Støtte til kapasitetsbygging innenfor hydrologi. dens avtale med den tyske utviklingsbanken KfW En omfattende studie av energiforbruket i for GET FiT programmet. GET FiT er utviklet for Luanda ble gjennomført og lagt frem i novem- på en enkel måte å overvinne barrierer som hin- ber 2013. Studien skal legge grunnlaget for til- drer private aktører i å investere i ren energi pro- tak innenfor energieffektivisering og innføring sjekter under 20 MW. Siden tariffen ikke gir inves- av «pre-paid meters». torer nok avkastning til å ville investere, vil GET FiT toppe tariffen med et fastsatt beløp per kWh Asiabankens Clean Energy Financing Partnership produsert. Bidraget går direkte til den private Facility (CEFPF) er et flergiverfond, integrert i utbygger og er basert på oppnådde resultater. I ADBs Clean energy program (CEP). Formålet Uganda, er målet en utbygging på til sammen 170 med fondet er å øke investeringer i og tilgang til MW over en fem års periode. I løpet av 2013 ble teknologi innen ren energi. Fondet støtter også 222 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet utvikling av strategier, gjennomføring av reformer for å utnytte potensialet de har innen fornybar og oppbygging av institusjoner og kapasitet i ener- energi, samt analytisk arbeid om hvilke typer gisektoren for å tilrettelegge for investeringer fra energiprogrammer som egner seg best for resul- privat sektor. Fondet har siden opprettelsen i 2007 tatbasert finansiering. I tillegg har ESMAP bidratt mottatt USD 231 mill. Så langt har USD 89 millio- sterkt inn i SE4ALL17 for å utvikle gode målemeto- ner av midlene i fondet blitt utnyttet til 110 pro- der for tilgang til energi og i utviklingen av en grammer som har bidratt til investeringer i ren indikatorbasert sammenlikning av utviklingslands energi. I 2013 bidro tiltakene til 0,2 TWh i spart rammeverk for private investeringer i fornybar energi, 2,1 millioner tonn reduksjon i karbonut- energi. Norge støttet ESMAP med 40 mill. kroner slipp i året og installering av 537,2 MW fornybar i 2013. energikapasitet. Per juni 2013 har CEFPF skaffet IFC – International Finance Corporation – er tilgang til elektrisitet for 91 400 husholdninger. Så Verdensbankens private sektor arm, med spiss- langt har 1 dollar fra flergiverfondet utløst hele 29 kompetanse for å mobilisere privat kapital inn i dollar fra andre kilder. investeringer i utviklingsland og framvoksende Gjennom det multilaterale samarbeidet med økonomier. I løpet av 2013 har det vært arbeidet Verdensbanken og de regionale utviklingsban- med at Norge skal delta i et innovativt investe- kene gir Norge støtte til SREP – Scaling up Rene- ringsfond – IFC Catalyst Fund – med 100 mill. wable Energy in low income countries. SREP er kroner for å mobilisere privat kapital inn i klima- ett av underfondene i Climate Investment Funds og energirelevante investeringer. Dette er blitt (CIF), og arbeider for å øke inveseringene i forny- fulgt opp i 2014. Catalyst Fund er for øvrig basert bar energi i fattige land. Elleve donorer har bidratt på bidragsytere fra bl.a. Storbritannia og Canada, med over tre milliarder kroner til fondet. Dette gir men også fra pensjonsfond og andre fond. Cata- grunnlag for utvikling av ren energi investerings- lyst Fund vil investere sammen med IFC i private planer i pilotland, basert på sol, vind, geotermisk, underfond med klimarelevante investeringsret- biobrensel og vannkraft opp til 10 MW. Investe- ningslinjer. Underfondene må følge IFCs retnings- ringsplanene blir så fulgt opp med utvikling og linjer for sosiale og økonomiske «safeguards», og implementering av prosjekter identifisert i planen. land det kan investeres i. Ved at IFC og Catalyst Utvikling av investeringsplaner og prosjekter tar Fund kan gå inn med samlet opptil 40 pst. i inves- tid, og fondet baserer seg på en fondsoppbygging. teringskapital i underfond, er forventningen at Kenya, Etiopia, Mali, Tanzania, Liberia, Nepal, dette samt IFCs kvalitetsstempel vil mobilisere Maldivene, Honduras, Maldivene og Armenia har resterende 60 pst. fra private investorer. Evt. alle fått godkjent sine investeringsplaner. Flere av avkastning på de norske midlene vil gå inn i et prosjektene i disse er utviklet og kommet til god- Trust Fund og reinvesteres i tilsvarende eller kjenning. Andre prosjekter har opplevd forsinkel- andre utviklingsprosjekter. ser, blant annet på grunn av politisk uro (Mali). 12 Energising Development (EnDev) er et ener- nye land er valgt ut for å få bistand til å utvikle sine gipartnerskap støttet av Tyskland, Nederland, ren energi investeringsplaner. I tillegg har SREP Storbritannia, Australia, Sveits og Norge. EnDev satt av en egen pott for direkte mobilisering av pri- har som mål å redusere energifattigdom gjennom vat sektor. Et solkraftanlegg i Mali, som utvikles bærekraftige, rene energiløsninger der ca. 70 pst. av SCATEC Norge, var ett av fire prosjekter som av resultatene er rene kokefasiliteter og 30 pst. til- ble valgt ut i den første tildelingsrunden høsten gang til elektrisitet. Totalt har EnDev siden etable- 2013. Norges bidrag for 2013 til SREP var på 160 ringen i 2005 sørget for tilgang til moderne ener- mill. kroner. gitjenester, inkludert forbedrede kokeovner, for ESMAP er en energitenketank i Verdensban- over 12 millioner mennesker, 15 700 skoler/helse- ken, som også bidrar inn i rådgivning og mobilise- sentre og 28 300 bedrifter. Regjeringen tredoblet ring av energiinvesteringer gjennom Banken. Norges bidrag til EnDev i 2013, slik at total støtte ESMAP har bl.a. ledet markedsutvikling og distri- vil være 184 mill. kroner for perioden 2011–2016. busjon av robuste LED-lamper til erstatning for Basert på en gjennomsnittlig kostnad på 160 kro- forurensende og helsefarlige parafin-lamper i flere ner per person vil Norges totale støtte gi energitil- land i Afrika og programmet har nådd mer enn gang til mer enn 1,1 millioner personer, og om syv millioner mennesker. I tillegg gjør ESMAP lag 400 000 personer er allerede blitt nådd. mye nybrottsarbeid relevant for norsk og interna- Norge støttet International Centre for Hydro- sjonal energibistand. Av de viktigste er et pro- power (ICH) i Trondheim, og har inngått ramme- gram for å kartlegge fornybare ressurser på land- nivå slik at landene skal kunne legge gode planer 17 Sustainable Energy for all 2014–2015 Prop. 1 S 223 Utenriksdepartementet avtaler med Norges vassdrags- og energidirekto- bruksproduksjon, sysselsetting, helse og utdan- rat (NVE) og Statnett. ICH har arrangert 17 kapa- ning osv. For Sri Lanka vil solkraftverkene erstatte sitetsbyggingskurs innen vannkraftsektoren med fossil energiproduksjon og således redusere tema som bl.a. drift og vedlikehold, sektor-regule- utslipp av klimagasser. ring, og kurs i forhandlingsteknikk i forbindelse Det er gitt støtte til et demonstrasjonsprosjekt med krafthandelsavtaler. Gjennom rammeavtaler for utskiftning av gamle kjølere i store forret- med NVE og Statnett kan utviklingsland få tilgang ningsbygg/hoteller i Vietnam med ny og mer på høyt kvalifisert fagkompetanse. I 2013 har Stat- energieffektiv teknologi. Det kan gi betydelige nett og NVE i fellesskap planlagt nye institusjons- energibesparelser med innsparinger på opptil 50 samarbeid i Mosambik. prosent av tidligere energiforbruk. Det er også Norge har undertegnet avtale med Clinton Cli- støttet etablering av et større program for intro- mate Initative (CCI) og Sustainable Energy for All duksjon av rentbrennende ovner basert på bio- (SE4ALL). CCI har undertegnet over 20 inten- masse i Senegal. Dette omfatter hele verdikjeden sjonsavtaler med små øystater for å erstatte diesel- fra bærekraftig plantasjedrift til produksjon og dis- generatorer med fornybar energi. Det er også tribusjon av rentbrennende ovner. Fase I av pro- startet konsekvensutredningsstudier på konkrete grammet er et pilotprosjekt for demonstrasjon av prosjekter, og CCI vil i 2014 starte opp fem nye forretningsmodellens lønnsomhet og omfatter prosjekter. Den norske støtten har bidratt til at salg av 1 000 ovner og 240 tonn bærekraftig bren- SE4ALL har etablert et sekretariat i Wien og kan sel og planlegging av lokal produksjon av ovner. ta fatt på arbeidet med å oppnå SE4ALLs mål. Det er også gitt støtte til pilotprosjekt for utvikling Norge har også støttet Global Alliance for av innovative forretningsmodeller for desentrali- Clean Cookstoves (GACC) som har en markeds- sert landsbygdelektrifisering i Kamerun og Kenya basert tilnærming til rentbrennende kokeovner. som er basert på solkraft. Dette vil fremme elek- GACC har samlet aktører som lokale og interna- trifisering av områder som ikke kan kobles til det sjonale produsenter, distributører, finans, sivil- nasjonale strømnettet. samfunnsorganisasjoner og myndighetene i seks Norske organisasjoner som fikk tildelt midler land i nasjonale allianser. innenfor ren energi omfatter WWF-Norge, Kir- Gjennom tilskuddsordningen for næringsut- kens Nødhjelp, Naturvernforbundet, Norges Vel vikling i Norad er det gitt støtte til tidlig fase av og Digni. Norges Vel og Makerere Universitet i forundersøkelser og prosjektutvikling av vann- Uganda har etablert et samarbeid som skal bistå kraftverk og solkraftverk, samt støtte til gjennom- lokale nyetablerte eller små bedrifter som ønsker føring av demonstrasjonsprosjekter innen energi- å starte eller øke sin næringsvirksomhet innen effektivisering og introduksjon av rentbrennende fornybar energi. I 2013 ble ni nye bedrifter støttet, ovner. I 2013 er det gitt støtte til studier om utvik- innen vannkraft, solenergi og bioenergi. Fire ope- ling av vannkraftverk i Zambia (totalt 400 MW) og ratører som skal drifte strømgenerering fra bio- Uganda (10-20 MW) og solkraftverk i Sri Lanka masse er også blitt støttet. Hvert av disse anleg- (300 MW) og Burkina Faso (20 MW). Dersom gene kan levere strøm til mellom 100 og 250 hus- studiene fører til investeringsbeslutninger, vil holdninger, og til lokale bedrifter. kraftverkene gi vesentlige bidrag til den samlede elektrisitetsproduksjonen i landene. Dette gjelder spesielt kraftverkene under utvikling i Zambia og Budsjett 2015 Sri Lanka og kraftverkene skal etter planen møte For 2015 foreslås bevilget 1 090 mill. kroner. energibehovet til om lag 1,5 millioner mennesker. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt på 30 mill. Dette vil være positivt for næringsutvikling, land- kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 21 Spesielle driftsutgifter 1 586 683 2 110 812 1 615 698 Sum kap. 0167 1 586 683 2 110 812 1 615 698 224 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Barne-, likestillings- og integreringsdepartemen- Post 21 Spesielle driftsutgifter tet, jf. omtale i respektive departementers bud- Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flykt- sjettproposisjoner. ningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten omfatter også Budsjett 2015 enkelte utgifter knyttet til reintegrering i opprin- For 2015 foreslås det bevilget 1 615,7 mill. kroner, nelsesland, herunder finansiering av omsorgstil- relatert til følgende ordninger under andre depar- bud for enslige mindreårige asylsøkere. tementer: Tiltakene ligger administrativt under hhv. Jus- tisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og

i 1000 kroner Kunnskapsdepartementet: Kap. 3225, post 04 – Tiltak i grunnopplæringen 69 297 Justis- og beredskapsdepartementet: Kap. 3400, post 02 – Administrative utgifter 1 167 Kap. 3469, post 01 – Vergemåls-/representasjonsordning 9 148 Kap. 3490, post 01 – UDI/Retur asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger 138 034 Kap. 3490, post 03 – UDI/Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet 12 502 Kap. 3490, post 04 – UDI/Statlige mottak – oppholdsutgifter 950 425 Kap. 3490, post 06 – UDI/Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv.k 10 807 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Kap. 3821, post 01 – Integreringstilskudd for overføringsflyktninger 157 590 Kap. 3821, post 02 – Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger 33 321 Kap. 3822, post 01 – Norskopplæring i mottak 121 037 Kap. 3856, post 04 – Barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere 112 370 Sum forslag 2015 1 615 698

Kap. 168 Kvinner og likestilling

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Kvinner og likestilling, kan overføres 307 181 313 500 313 500 Sum kap. 0168 307 181 313 500 313 500

Kvinners rettigheter og likestilling er et satsings- skal Norge fortsette å være en global pådriver for område i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. kvinners rettigheter. Prioriterte områder er kvin- En revidert handlingsplan for kvinners rettig- ners politiske og økonomiske rettigheter, delta- heter og likestilling i utenriks- og utviklingspoli- kelse og medbestemmelse i samfunnslivet, tikken ble lansert i august 2013. Planen omfatter bekjempelse av vold mot kvinner og barn, og kvin- hele departementets ansvarsområde. Gjennom ners rett til trygg seksuell og reproduktiv helse. I politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte sluttfasen av implementeringen av Tusenårsmå- 2014–2015 Prop. 1 S 225 Utenriksdepartementet lene for utvikling er likestilling og utdanning, med partnerdrap, er anslagsvis 3 millioner jenter i særlig fokus på utdanning for jenter, prioriterte Afrika i fare for å utsettes for kjønnslemlestelse. innsatser. Kvinners rettigheter skal fremmes både Vold mot kvinner gir fysisk og psykisk skade for gjennom målrettede tiltak, og integreres i alt den enkelte. Barns oppvekst ødelegges og det utviklingssamarbeid. koster samfunnet store summer i tapt arbeid og i Bevilgningen på kap. 168, post 70 støtter en helsetjenester. normativ og rettighetsbasert tilnærming til utvik- Seksuell og reproduktive helse og rettigheter ling. Bevilgningen skal brukes katalytisk til kunn- er også forbundet med store utfordringer i mange skapsutvikling, metodeutvikling og støtte til sivilt land. Mer enn 200 millioner jenter og kvinner i samfunn og myndigheters innsats på området. utviklingsland får ikke dekket sitt behov for pre- Bevilgningen skal brukes til støtte for kvinners vensjon og mister dermed kontrollen med egen rettigheter og likestilling i utviklingsland, regio- reproduksjon, samtidig som de utsettes for den nalt, internasjonalt og i det multilaterale samarbei- helsefare som er forbundet med utrygge aborter det. Bevilgningen skal i hovedsak støtte tiltak for og hyppige fødsler. kvinner og likestilling som ikke naturlig faller inn Mødredødeligheten er halvert globalt sett de under andre bevilgninger, og skal ikke støtte siste 20 årene, men manglende helsetjenester i samme aktivitet over en årrekke. forbindelse med graviditet og komplikasjoner ved fødsler gjør at det fremdeles dør 800 kvinner hver Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres dag. Restriktive abortlover er ikke forbundet med lavere abortrater. Hvert år dør anslagsvis 47000 Situasjonsbeskrivelse kvinner på grunn av utrygge aborter. På verdensbasis utgjør kvinner flertallet av de fat- Barneekteskap er svært utbredt, spesielt i fattigste. I utviklingsland vises det i inntektsfattig- tige land, hvor så mange som 67 millioner jenter dom og undernæring. Kvinner har større samlet under 18 år giftes bort årlig. Dette fører til at de arbeidsbyrde enn menn og har ofte hovedansva- mister skolegang og føder barn i svært ung alder, ret for familien. En stor andel av det ubetalte noe som videre øker risikoen for komplikasjoner omsorgsarbeidet i alle land utføres av kvinner. og død. Det er også viktig å knytte seksuell og Dobbeltarbeid, manglende utdanning, juridiske reproduktiv helse sammen med risiko for hiv rettigheter og sosiale hindre er faktorer som smitte. Flertallet av hiv-infeksjoner er seksuelt bidrar til at kvinner utgjør et flertall i det ufor- overførte, eller knyttet til graviditet, fødsel og melle, uregulerte arbeidsmarkedet med lav lønn amming. I Afrika sør for Sahara utgjør kvinner og dårlige arbeidsforhold. fortsatt den største andelen av hivsmittede. Kvinners adgang til og deltakelse i politiske Homofili er straffbart i over 80 land i verden. beslutninger er et viktig premiss for at kvinners Kvinner og menn opplever diskriminering, vold og jenters behov skal prioriteres. Dette må gjelde og utelukkelse fra arbeidslivet på grunn av sin både i fredstid og når konflikt og humanitære kri- seksuelle orientering og kjønnsidentitet. Åpenhet ser rammer samfunnene. Det er beregnet at 58 om seksualitet er helt grunnleggende for endring. millioner barn i grunnskolealder fortsatt ikke går Derfor må kjønnsroller, seksuell adferd og seksu- på skolen. Andelen jenter blant disse er redusert elle rettigheter, uavhengig av seksuell orientering, fra 58 til 53 pst. på verdensbasis, men i bare 20 pst. være en del av den politiske diskusjonen. av de fattigste landene er gutter og jenter likt representert i grunnskolen. Jenter blir holdt utenfor fordi de må arbeide, fordi samfunnene deres er Mål i konflikt, eller de må slutte fordi de blir gravide – Trygge levekår for kvinner eller gifter seg tidlig. I enkelte samfunn nektes – Lik rett til helsetjenester, utdanning og arbeid jenter skolegang på grunn av kulturelle eller reli- – Kvinner deltar og har innflytelse i det politiske giøse forhold. UNESCO har beregnet at barneek- og økonomiske samfunnsliv teskap og barnedødelighet ville falt med en sjette- del, og mødredødelighet med to tredjedeler, dersom alle kvinner hadde hatt barneskole. Satsningsområder Vold mot kvinner og jenter er et stort og kom- – Støtte kunnskapsutvikling, kapasitets- og komplekst problem. I tillegg til vold i nære relasjoner, petansebygging på likestillingsspørsmål på menneskehandel til seksuell utnyttelse, der jenter nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå og kvinner utgjør 80 pst. av ofrene, voldtekt, sek- – Styrke kvinners mulighet til aktiv deltagelse i sualisert vold i konflikt, seksuell trakassering og politiske beslutningsprosesser slik at kvinners 226 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

interesser ivaretas både politisk, økonomisk, MR-forsvarere. Prosjektet har også en komponent sosialt og kulturelt i samfunnet om forebygging av menneskehandel, som er et – Påvirke holdninger og handlinger for å bryte økende og særdeles alvorlig problem. Proble- ned tradisjonelle barrierer mot likestilling, mene er nært knyttet til den økende kontroll fremme forståelse for likestilling hos menn og narko-kriminelle har over spesifikke geografiske gutter områder og statlige institusjoner, samt den vok- – Bekjempe kjønnsbasert diskriminering og vold sende migrasjonen mot Mexico mot jenter, kvinner og seksuelle minoriteter I Nicaragua har Norge bidratt til drift av et – Fremme seksuell og reproduktiv helse og ret- tyvetalls sentre for kvinner og barn, i tillegg til tigheter, inkludert trygge aborter forebyggende og oppfølgende arbeid av kvinner som har vært utsatt for vold og misbruk. Norge støtter også et FN-prosjekt for kvinners rettighe- Rapport 2013 ter. Prosjektet var høyaktuelt i 2013, ettersom Det ble utbetalt 307,2 mill. kroner i 2013. store deler av det sivile samfunn var imot en lovendring som ville innføre tvungen mekling mellom offer og overgriper i kvinnevoldssaker. Afrika I Mosambik støttet Norge en koalisjon av 12 organisasjoner som er forkjempere for familieplanleg- Asia ging og reproduktiv helse. Dette har bidratt til at I Jordan støttet Norge Redd Barna Jordan i arbeidet er sterke stemmer i den nasjonale debatten det for å redusere antallet tidlige ekteskapsinngå- som fronter kvinners rettigheter og kvinners sek- elser i tre palestinske flyktningeleirer. Formålet suelle og reproduktive helse. var både å beskytte barn og forebygge kjønnsba- I Tanzania støttet Norge UN Women i sin råd- sert vold. Norge støttet forebyggende arbeid som givende rolle ved myndighetenes grunnlovsrevi- drives av Redd Barna Jordan. I 2013 nådde de ut sjon og forutgående konsultasjonsprosess med til 700 barn og familier ved å engasjere samfun- parlamentarikere og sivilt samfunn, jurister og nene bredt gjennom bl.a. kulturvirkemidler og dommere. Resultatet er at kvinners rettigheter og dialog med religiøse ledere. Basert på positive likestillingsspørsmål er godt reflektert i utkastet erfaringer har Norge valgt å videreføre og utvide til ny grunnlov. UN Women har støttet etablering samarbeidet, spesielt da mange syriske flyktnin- av egne kvinneforum (women’s caucus) i parla- ger nå bor i palestinske flyktningeleirer. mentene og kvinnelige parlamentarikere samles I Pakistan støttet Norge sivilsamfunnsorgani- nå på tvers av partilinjer i spørsmål som angår sasjonen Sahil i arbeidet for å skape økt bevissthet kvinners rettigheter og likestilling. om barns rettigheter og arbeid mot seksuelle I Malawi har Norge støttet et FN-program som overgrep mot barn. I løpet av 2013 nådde Sahil ut opprettet krisesentre for tenåringsjenter i to dis- med fakta om barneovergrep gjennom 97 aviser trikter. Jenter er blitt reddet fra tvangsgiftermål, på lokalt og nasjonalt plan; opplæring om FNs bar- tenåringsjenter har fått direkte hjelp ved krisesen- nekonvensjon til 8 022 deltakere; og bistått for- teret, «drop out» jenter har begynt på skolen skjellige organisasjoner med opplæring for igjen, mange jenter har mottatt utdanningssti- beskyttelse av barn. pend. I tillegg har mange jenter som ikke gikk på I Nepal har Norge støttet rettighetsarbeidet skole fullførte et lese- og skriveprogram. Under for lesbiske, homofile, biseksuelle og transeperso- det samme programmet har 11 000 jenter benyttet ner (LHBT). Med norsk støtte arrangerte nepal- seg av ungdomsvennlige helsetjenester. ske myndigheter i mai 2013 en regional LHBT konferanse med deltagere fra 24 land. Konferan- sen bidro med anbefalinger til Oslo-konferansen Latin Amerika om LHBT-rettigheter (SOGI konferansen). Den I Guatemala støttet Norge Oxfam-Intermon i et nepalske LHBT-organisasjonen Blue Diamond omfattende arbeid for forebygging av vold mot Society (BDS), som støttes av Norge, spilte en vik- kvinner. Åtte lokale kvinneorganisasjoner, flertal- tig rolle i gjennomføringen. Blue Diamond Society let mayaorganisasjoner, arbeider i ulike fylker arbeider målrettet for å bekjempe diskriminering både med forebygging av vold, og for å følge opp av seksuelle minoriteter i Nepal. tilfeller av vold mot kvinner overfor rettsapparatet. I Sri Lanka støttet Norge nettverket «Women Målet er å styrke organisasjonene, deriblant in Need» som underviser dommere, politi og bedre sikkerhet og bevissthet om eget arbeid som helsevesen om forebygging av vold mot kvinner. 2014–2015 Prop. 1 S 227 Utenriksdepartementet

Det arbeides med praktisk hjelp og juridisk veiled- givningsdesker for kvinner er opprettet på politi- ning for kvinner. 6 700 kvinner fikk juridisk råd- stasjoner. givning og organisasjonen bisto med rettshjelp i 1072 saker. 246 kvinner fikk beskyttelse gjennom midlertidig bolig på krisesenter for kvinner og Budsjett 2015 omlag 38 000 kvinner som var utsatt for vold mot- For 2015 foreslås bevilget 313,5 mill. kroner. tok rådgivning gjennom dette programmet. 4 råd-

Kap. 169 Global helse og utdanning

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 01 Driftsutgifter 8 000 70 Global helse, kan overføres 1 707 694 1 885 000 2 915 000 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres 295 000 380 000 - 72 Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres 450 000 500 000 - 73 Utdanning, kan overføres - - 1 650 000 Sum kap. 0169 2 452 694 2 765 000 4 573 000

Merknad til tabellen: Helse: Ordninger på kap. 169, post 70, 71 og 72, foreslås fra 2015 samlet under én post, post 70 Global helse. Utdanning: Størstedelen av bistanden til utdanning foreslås fra 2015 bevilget under ny post 73 Utdanning. Ordninger og midler er flyttet fra følgende andre poster i budsjettet: kap. 150, post 78 Regionbevilgning for Afrika, kap. 151, post 78 Regionbevilgning for Asia, kap. 165, post 70 Forskning og høyere utdanning, kap. 170, post 72 FNs barnefond (Unicef), kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv. og kap. 171, post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner.

Dette budsjettkapitlet omfatter bevilgninger til utdanning, og sammenhengene mellom de to skal global helse og utdanning. utnyttes bedre: god helse bidrar til bedre læring, Norge skal ta lederansvar og engasjere seg i og høyere kunnskapsnivå bidrar til bedre helse. globale utdanningsspørsmål, og utdanning skal Budsjettet for 2015 er derfor omstrukturert for å være en hovedprioritet i utviklingssamarbeidet. bygge opp under denne tenkningen. Det er opp- Hovedformålet med satsningen er å bidra til å rettet en egen budsjettpost som samler flere ord- oppnå barns rett til utdanning, og derigjennom ninger til forskjellige utdanningsformål. styrke grunnlaget for økonomisk vekst og utvik- Både helse- og utdanningsbistanden foreslås ling i fattige land. Global helse har lenge stått sen- styrket i 2015–budsjettet. tralt i utenriks- og utviklingspolitikken. Regjerin- Bistand til helse foreslås økt med 150 mill. kro- gen vektlegger betydningen bedret helse har for ner til 2 915 mill. kroner i 2015. måloppnåelse også på andre felt. Tilsvarende har Bistand til utdanning foreslås økt med 550 også utdanningssektoren stor innvirkning på et mill. kroner til om lag 2 350 mill. kroner i 2015. lands generelle utvikling. Oppnåelse av tusenårs- 1 650 mill. kroner av utdanningsbistanden i 2015 målene for helse og utdanning er styrende for foreslås bevilget på ny post 73 Utdanning på kap. arbeidet som støttes over dette kapitlet. Utdan- 169. ning og helse har til felles at investeringer i dag Under helsesatsingen foreslår Regjeringen har høy avkastning på sikt. Dette kapitlet er der- inngåelse av en ny avtale om 3,6 mrd. kroner til for også et sentralt virkemiddel for å støtte opp om bedret kvinne- og barnehelse i perioden 2015– langsiktig bærekraftig utvikling generelt. 2020, jf. forslag til romertallsvedtak VII, pkt 5. Erfaringer fra helsesatsingen skal brukes i arbeidet med å bygge opp en global satsing på 228 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer Post 01 (ny) Driftsutgifter resultatoppnåelse. FN-organisasjoner, Verdens- Posten omfatter driftskostnader knyttet til utdan- banken, norske og internasjonale frivillige organi- ningsprosjektet som er etablert i Utenriksdeparte- sasjoner, forskningsinstitusjoner og mottaker- mentet. lands myndigheter er kanaler for støtte. I tillegg støttes organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, ulike Budsjett 2015 konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i For 2015 foreslås bevilget 8 mill. kroner. regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge. Dessuten foreslås bevilgningen i 2015 også brukt til å finansiere deler av norsk innsats til Post 70 Global helse, kan overføres global helsesikkerhet, jf. omtale under kap. 164, Formålet med bevilgningen er å bidra til oppnå- post 72 Utvikling og nedrustning. else av tusenårsmålene 4 og 5 om reduksjon i Posten kan benyttes til å støtte internasjonale barne- og mødredødelighet, og til oppnåelse av toppmøter, konferanser og prosesser og gjennom- tusenårsmål 6 om å stoppe spredning av hiv og føring av konvensjoner og avtaler på helseområ- aids, tuberkulose og malaria. Tiltakene på posten det, samt støtte til utviklingslandenes deltakelse, følger opp FNs strategi for bedring av kvinners og herunder faglig bistand og reisestøtte. barns helse fra 2010. Den foreslåtte økningen følger opp deler av FNs tusenårsmål om helse, spesielt målene planlagt opptrapping av støtten til Den globale om nedgangen i barne- og mødredødelighet, er vaksinealliansen GAVI og Det globale fondet for blant tusenårsmålene som vi er lengst fra å nå. bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Likevel er det store fremskritt: Norge bidrar også med støtte til helse, hiv og – Antall barnedødsfall (tusenårsmål 4) er halvert aids gjennom det bilaterale samarbeidet og FN- fra 12,5 millioner i 1990 til 6,6 millioner i 2012. organisasjoner og Verdensbanken, jf. programom- Det trengs forsterket innsats for å nå målet om råde 03.10 Bilateral bistand og 03.30 Multilateral reduksjon til 4,3 millioner dødsfall per år før bistand. utgangen av 2015. – Antall mødredødsfall (tusenårsmål 5) er nesten halvert fra 540 000 i 1990 til 289 000 i 2013 (FN Offentlig-private helsepartnerskap estimat). Fremgangen er minst i afrikanske Norge er med i de offentlig-private helsepartner- land sør for Sahara. Anslagsvis 158 000 flere skapene Den globale vaksinealliansen GAVI, Det mødre må reddes innen 2015 for å nå målet om globale fondet for bekjempelse av aids, tuberku- reduksjon til 131 000 dødsfall per år. lose og malaria og Den internasjonale legemiddelordningen UNITAID. FN, nasjonale myndigheter Det er viktig å opprettholde innsatsen for å og næringsliv deltar i partnerskapenes styrer. bekjempe aids, tuberkulose og malaria. Norge følger opp norsk tilskudd gjennom styre- Forskningsbasert kunnskap og kostnadsreduksjo- deltakelse. I GAVI og Det globale fondet deltar ner på medisiner og utstyr gir oss i dag en enestå- Norge i styregrupper sammen med andre land, ende mulighet til raskt å redusere forekomsten og der styrerepresentasjonen går på omgang mellom få bedre kontroll over de tre sykdommene. Økte landene. I UNITAID har Norge egen styreplass. investeringer i dag vil redde liv og gi store innspa- Den globale vaksinealliansen GAVI og Det globale ringer på sikt. fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og Om lag to tredjedeler av bevilgningen under malaria er organisert som stiftelser under sveit- posten går til de offentlig- private helsepartner- sisk lov. UNITAID sorterer administrativt under skapene Den globale vaksinealliansen GAVI, Det Verdens helseorganisasjon. globale fondet for bekjempelse av aids, tuberku- De fleste av landene som får støtte har svakt lose og malaria og legemiddelordningen UNI- utviklede styresett. Landene er ofte utfordrende å TAID. Partnerskapene har opparbeidet seg frem- arbeide i. Økonomiske misligheter er en betydelig tredende roller og kan vise til gode resultater. risiko. Det krever at organisasjonene sikrer pen- Støtte gis også gjennom andre multilaterale gene best mulig. Fra norsk side legger vi vekt på å fond og programmer, og til innovasjon, forskning, følge organisasjonenes arbeid med risiko og kon- produktutvikling og andre virkemidler for oppnå- troll, blant annet gjennom periodevis medlemskap else av tusenårsmålene 4, 5 og 6. Posten skal bidra i styrenes underkomiteer for regnskap, finans og til fleksibel støtte som tillater nasjonale og lokale revisjon. Vår vurdering er at organisasjonene har 2014–2015 Prop. 1 S 229 Utenriksdepartementet god økonomistyring. Det globale fondet og GAVI – Vaksinemarkedsmålet – påvirke vaksinemar- har utviklet risikorammeverk med risikostyring kedet med sikte på reduserte priser på og sik- integrert i virksomhetene. Organisasjonene har ker tilgang til vaksiner for fattige land nulltoleranse for økonomiske misligheter, uavhengige internrevisorer som rapporterer direkte til GAVI vedtok ny strategi for perioden 2016–2020 i styret, og eksterne varslingskanaler. De har gode juni 2014. I denne legges det økt vekt på deknings- rutiner for sikring av investeringer når mislighe- grad og å nå de mest marginaliserte med vaksi- ter avdekkes. Status for tilbakebetaling av penger ner, samt utvikling av bærekraftige nasjonale vak- som har vært misligholdt blir rutinemessig rap- sinasjonsprogram. Den nye strategien vil ligge til portert til styret. Internrevisjons-rapporter er grunn for påfyllingskonferansen 27. januar 2015. offentlig tilgengelige. UNITAID er underlagt WHOs systemer, og har ikke samme mulighet som de to andre organisasjonene til å etablere Rapport 2013 egne systemer for blant annet internrevisjon. Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2013 var 793,3 mill. kroner, herunder 46,2 Den globale vaksinealliansen GAVI mill. kroner til Advance Market Commitment for pneumokokkvaksinen. I tillegg kommer 146,3 Situasjonsbeskrivelse mill. kroner til Den internasjonale finansierings- GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et mekanismen for immunisering IFFIm. fullverdig vaksinetilbud. Rask og effektiv intro- Ved utgangen av 2013 hadde GAVI bidratt til duksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre funge- immunisering av totalt 440 millioner barn. Dette rende vaksinetjenester står sentralt i arbeidet. er en økning fra 2010 på 145 millioner barn. GAVI GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene har bidratt til å forebygge 6,2 millioner dødsfall når det gjelder bistandseffektivitet og samordning siden oppstarten i 1999. med nasjonale planer. En avtale om støtte til GAVIs innsats for bekjempelse av polio på 1 140 mill. kroner for Øke støtten til og bruk av underutnyttede vaksiner og årene 2014–2019 ble undertegnet i juni 2014. Avta- nye vaksiner og bidra til sikker levering av vaksiner len følger opp Norges tilsagn under vaksinetopp- – I løpet av 2013 støttet GAVI 41 vaksineintroduk- møtet i Abu Dhabi i 2013 til å støtte poliosatsnin- sjoner og kampanjer. Det er flere vaksineintro- gen med 240 mill. kroner per år i seks år, fra og duskjoner enn noe tidligere år. 14 land introdu- med 2014. Vi viser til omtale av samarbeidet med serte pneumokokkvaksinen, 6 land introdu- Verdens helseorganisasjon under kap.170, post 76. serte rotavirusvaksinen, 4 land gjennomførte GAVI har etablert to innovative finansierings- kampanjer for vaksine mot meslinger og røde mekanismer, Advance Market Commitment hunder. 6 land satte i gang programmer som (AMC) og Den internasjonale finansieringsmeka- skal bane veien for nødvendig oppbygging av nismen for immunisering (IFFIm). Norge støtter infrastruktur og kapasitet for landsdekkende begge disse ordningene, jf. omtale i Utenriksde- hpv-vaksinering18. partementets budsjettproposisjon for 2014 og jf. – 72 land av de 73 GAVI-støttede landene hadde romertallsvedtak VII, pkt. 2. ved utgangen av 2013 introdusert pentavalent vaksine i rutinevaksinasjonen, en økning fra 70 land i 2012. Pentavalent vaksine beskytter mot Mål difteri- stivkrampe- kikhoste (DTP), hepatit B GAVIs overordnede mål er å forebygge 3,9 millio- og hib. Dette har bragt GAVI nær oppnåelse av ner dødsfall i strategiperioden (2011–2015). et av de opprinnelige målene; å sikre tilgang for Strategien har følgende fire delmål: de aller fattigste land til vaksine mot hepatit B – Vaksinemålet – øke bruken av nye og uutnyt- og hib. tede vaksiner – 38 land hadde introdusert pneumokokkvaksi- – Helsesystemmålet – styrke arbeidet for inte- nen ved utgangen av 2013. Det er 14 flere land grerte helsesystemer for økt kapasitet til vaksi- enn ved utgangen av 2012. nering. – Finansiering og samfinansieringsmålet – øke forutsigbarheten av global finansiering og 18 Humant papillomavirus som kan føre til blant annet livmor- bærekraft i nasjonal finansiering halskreft 230 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

– 18 land hadde introdusert rotavirusvaksinen Fondet finansierer også styrking av helse- ved utgangen av 2013. Det er 6 flere enn ved systemer i utviklingsland, siden dårlig utviklede utgangen av 2012. helsesystemer er blant de viktigste hindringene for opptrapping av tiltak og sikring av tiltakenes effekter. Bidra til å styrke helsesystem ved blant annet å legge til I 2013 fortsatte reformarbeidet i fondet og rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester gjennomføringen av fondets strategi for perioden – 56 land fikk ved utgangen av 2013 støtte fra 2012–2016. GAVI til styrking av helsesystemer. Nye til- Det globale fondets påfylling i desember 2013 skudd til helsesystemstyrking var basert på for perioden 2014–2016 ga mer enn USD 12 mrd. i resultatbasert finansiering giverforpliktelser. Norges bidrag er 1,7 mrd. kroner i tre-årsperioden, jf. forslag til romertall VII Tilsagnsfullmakt, pkt 4. Øke forutsigbarhet og bærekraft Fondets ambisjon er å redde 10 millioner liv – GAVI har mobilisert tilstrekkelige ressurser til og forhindre 140-180 millioner nye hiv-infeksjoner å finansiere inneværende strategi. i strategiperioden 2012–2016. – GAVI videreførte i 2013 arbeidet med å sikre langsiktig bærekraft og diversifisering av finansieringskilder. Mål – Av 68 land som etter GAVIs retningslinjer skal – 7,3 millioner mennesker får hiv-behandling i bidra med egenfinansiering hadde 52 innfridd 2016. forpliktelsene i 2013. Om lag USD 69 mill. kom – 21 millioner mennesker har fått tuberkulosebe- som egenfinansiering fra disse landene i 2013, handling (DOTS). Årlig har 4,6 millioner fått tilsvarende 11 pst. av verdien av vaksineinnsat- DOTS. sen. – 390 millioner malarianett distribuert. Årlig har – Ved utgangen av 2013 var 98 pst. av finansier- 90 millioner malarianett blitt distribuert. ingslovnadene fra givere for perioden 2011– 2015 formalisert i avtaler. Rapport 2013 Norges støtte til Det globale fondet for bekjem- Påvirke vaksinemarkedet med sikte på reduserte priser pelse av aids, tuberkulose og malaria var på 450 og sikker tilgang på vaksiner til fattige land mill. kroner i 2013. – Samlet kostnad for fullvaksinering av et barn Det globale fondet støttet programmer i mer med pentavalent-, pneumokokk- og rotavi- enn 140 land i 2013. Programmene bidro til føl- rusvaksine gikk ned fra USD 23 i 2012 til USD gende resultater: 22 i 2013 (baseline USD 35 i 2010). – 6 millioner mennesker fikk hiv-behandling ved – Vaksine mot hpv ble for første gang kjøpt med utgangen av 2013. Det er 1,8 millioner flere enn støtte fra GAVI. Etter en offentlig anbudsrunde ved utgangen av 2012. kunne GAVI kjøpe vaksinen til en rekordlav – I 2013 ble 1,5 millioner mennesker testet og pris på USD 4,50 per dose. behandlet for tuberkulose. Til sammen har 11,2 millioner tuberkulosetilfeller blitt diagnos- Det globale fondet for bekjempelse av aids, tisert og behandlet. tuberkulose og malaria – 50 millioner myggnett behandlet med myggmi- ddel ble delt ut i 2013 for å beskytte familier Situasjonsbeskrivelse mot malaria. Til sammen er 360 millioner Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuber- myggnettinger blitt delt ut. kulose og malaria skal mobilisere ressurser for finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å Fondet kan også vise til gode resultater på fore- bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områ- byggingsområdet. Ved utgangen av 2013 har blant dene i verden hvor behovene er størst. Tiltakene annet 1,7 millioner kvinner i 84 land fått tilgang på blir gjennomført av samarbeidspartnere på land- tjenester som forebygger hivsmitte fra mor til nivå. Støtte gis på landenes premisser og i sam- barn. Nesten 90 pst. av disse kvinnene er fra svar med nasjonale planer og prosedyrer. Afrika Sør for Sahara. 2014–2015 Prop. 1 S 231 Utenriksdepartementet

Den internasjonale ordningen for økt tilgang til bør igangsettes og hvor godt eventuell legemidler UNITAID behandling virker. Tidligere har slike tester vært dyre og krevd mer avanserte laborato- Situasjonsbeskrivelse rier enn mange lavinntektsland har tilgang til. UNITAID arbeider for økt tilgang til farmasøy- Andelen som får tilgang til slik oppfølging vil tiske produkter til forebygging, diagnostisering øke kraftig nå som de nye, enklere testene er og behandling av hiv og aids, tuberkulose og tilgjengelige. Dette er viktig for å blant annet malaria. UNITAID finansierer prosjekter som motvirke utvikling av resistens mot hiv-medi- iverksettes av ulike partnere. Prosjektene er tids- siner. begrensede og det legges stor vekt på at finansier- – Halvering av pris på teknologi for tidlig diag- ingen på en bærekraftig måte skal kunne overtas nostisering av hivpositive barn. Sen diagnosti- av landenes egne helsemyndigheter eller andre sering er av årsakene til manglende behand- givere. To tredeler av støtten går til prosjekter ling av hivpositive barn, noe som igjen fører til med barn og kvinner som målgruppe. økt barnedødelighet. Gjennom prosjekter der det blant annet gis – Enkel test for å diagnostisere multiresistent flerårige forpliktelser til den farmasøytiske indus- tuberkulose gjort tilgjengelig til 40 pst. lavere trien til innkjøp bidrar UNITAID til å redusere pri- pris. Man regner med at 1,5 millioner tester vil sene på forebygging, diagnostika og behandling gjennomføres i perioden 2013 – 2015. Det er for hiv, tuberkulose og malaria for mennesker i også innvilget støtte til å forbedre behandlin- fattige land. gen for multiresistent tuberkulose. UNITAID støttetopprettelsen av en Medicines – Uten å kunne stille riktig diagnose har mange Patent Pool, en ordning der patentinnehavere kan fått malariamedisin mot alle typer feber. UNI- gi andre produsenter mulighet til å produsere et TAID har gjort tilgjengelig enkle tester for å patentert produkt for salg i enkelte markeder. diagnostisere malaria og dermed hindre feil- Ordningen bidro til økt tilgang til hivbehandling medisinering og utvikling av resistens. for barn, ved at flere patenter i 2013 ble gjort til- – Mer effektiv malariamedisin er godkjent, men gjengelig for generiske produsenter. tilgjengelighet er begrenset fordi det bare er èn produsent og medisinene er tre ganger dyrere enn den tradisjonelle medisinen kinin. Med Mål UNITAID-støtte vil etterspørsel etter den nye – Det overordnede målet er tusenårsmål 6: medisinen øke, og flere produsenter vil stimu- Bekjempe hiv og aids, malaria og andre syk- leres til å komme på markedet slik at dette blir dommer mer stabilt. – I tillegg har UNITAID 6 strategiske mål for perioden 2013 – 2016 om økt tilgang på hurtig- I tillegg arbeider UNITAID med å kartlegge og diagnostikk, barnemedisiner, behandling for overvåke markedet for dermed å identifisere hvor og forebygging av hiv/aids, tuberkulose og markedet må endres. I 2013 publiserte UNITAID malaria. oversikter over markedet for produkter relatert til hiv, tuberkulose og malaria som gir retning til UNI- TAIDs arbeid, og også brukes av andre aktører. Rapport 2013 UNITAID utbetalte i 2013 prosjektstøtte for rundt Annen støtte gjennom multilaterale fond og USD 122 mill., tilsvarende om lag 730 mill. kroner. programmer Norge bidro i 2013 med 125 mill. kroner og var Situasjonsbeskrivelse den tredje største giveren, etter Frankrike og Storbritannia. Programmer og fond i FN og Verdensbanken er Støtten bidro blant annet til følgende resultater viktige kanaler for norsk støtte til global helse. i 2013: Ved tildeling og oppfølging av tilskudd legger vi til – Halvering av pris på hiv-medisiner innkjøpt grunn at støtten er underlagt organisasjonenes med midler fra Det globale fondet. systemer for pengeforvaltning og risikohåndte- – Bedre oppfølging av personer som tar hivme- ring, og norsk deltakelse i organisasjonenes sty- disiner, blant annet har 30 pst. nå tilgang til rer. Vi følger anvendelsen av støttebeløp gjennom tester av virusmengde i blodet, og 60 pst. har deltakelse i styringsstrukturene opprettet for fon- tilgang til tester av immunceller i blodet. Til dene og programmene. sammen sier disse noe om når behandling 232 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Verdensbankens fond for resultatbasert finan- Det arbeides med konsolidering av ulike finansiering (HRITF) er et flergiverfond støttet av sieringsstrømmer under FNs strategi for bedre Norge og Storbritannia. Fondet er et av de største kvinne- og barnehelse under en global finansier- helsefondene i Verdensbanken. Lav- og mellomin- ingsordning for kvinne- og barnehelse. Finansier- ntektsland kan søke om finansiell og faglig ingsordningen vil innebære en utvidelse av Ver- bistand til å teste ut ulike former for resultatbasert densbankens fond for resultatstyrt finansiering av finansiering i sine helsetjenester. Fondet er dessu- kvinne- og barnehelse. Norges bidrag til ordnin- ten knyttet opp til Verdensbankens låneordning gen vil bestå av tilskudd til Verdensbankens fond for lavinntektsland (IDA), som gir landet adgang for resultatstyrt finansiering og RMNCH-fondet i til lån med svært gunstig betingelser. Dette har UNFPA, og foreslås å utgjøre inntil 3 600 mill. kro- medført at Verdensbanken bidrar med vel fire ner samlet for perioden 2015–2020, jf. forslag til ganger beløpet gjennom fondet i IDA-finansiering. romertallsvedtak VII, pkt. 5. Resultatbasert finansiering er med dette blitt en hovedsatsing innen Verdensbankens helseinnsats og interessen fra land er langt høyere enn det som Mål er mulig å finansiere. HRITF har hittil støttet De overordnede målene er rundt 38 pilotprogrammer i 32 land med utprøving – Tusenårsmål 4: Redusere barnedødelighet. av ulike former for resultatbasert finansiering. – Tusenårsmål 5: Styrke mødrehelsen. Flere land er klare for opptrapping eller har planer om det. Resultatbasert finansiering (RBF) er viktig for helsesystemstyrking. . Flere land rapporte- Satsningsområder rer om svært gode resultater ved aktiv bruk av – Støtte utforming, implementering og evalue- RBF i leveranse av helsetjenester. ring av resultatbasert finansiering (RBF)- Resultatbasert finansiering kan innebære økt mekanismer. risiko for juks med tall for blant annet å få doku- – Utvikle og formidle kunnskap om vellykket mentert gode resultater og økt utbetalinger. Ved implementering av RBF- mekanismer. opptrapping av piloter er det derfor viktig at til- – Teste ut hvordan ulike former for resultatba- strekkelige kontrollmekanismer er på plass. sert finansiering kan bidra til å bedre barn og Hoveddelen av støtten til familieplanlegging gravide og fødende kvinners helse. og til oppfølging av anbefalingene fra FN-kommi- – Øke den globale kunnskapen om resultater ved sjonen for livreddende medisiner og utstyr til bruk av resultatbasert finansiering innen kvinner og barn, blir kanalisert gjennom multila- mødre- og barnehelse. terale organisasjoner, fond og programmer. Med – Bygge lands institusjonelle kapasitet for opp- støtte fra Norge ble det i 2013 opprettet et nytt skalering og vedlikehold av RBF-mekanismer fond for mødre- og barnehelse (RMNCH Trust innen nasjonale helsestrategier og systemer. Fund). UNFPA er forvalter av fondet som skal – Øke nasjonale allokeringer til helsesektoren. bidra til gjennomføringen av kommisjonens anbe- – Bidra til sikring av universell adgang til tjenes- falinger. I samme år fikk ni land og 23 tekniske ter og produkter for reproduktiv helse. arbeidsgrupper støtte fra fondet. – Større utvalg og tilgjengelighet av ulike pre- En av anbefalingene til FN-kommisjonen er vensjonsmetoder for kvinner i de fattigste lan- økt tilgjengelighet av prevensjonsimplantater for dene. kvinner i utviklingsland. Avtaler om volumgaran- tier for innkjøp av prevensjonsimplantater ble derfor inngått i 2013, tilsvarende et garantiansvar på Rapport 2013 USD 140 mill. i perioden 2013 til 2018, jf. garanti- HRITF har bidratt til økt kunnskap om virkninger fullmakt. ved bruk av resultatbasert finansiering (RBF) Tiltak for familieplanlegging er viktig i regje- innenfor mødre- og barnehelse. I løpet av 2013 ringens innsats for global helse og seksuell og fikk et økt antall pilotprosjekter støtte gjennom reproduktiv helse. Under familieplanleg- fondet, og flere prosjekter økte sine aktiviteter. gingstoppmøtet i London i 2012 annonserte Dette medførte at utbetalingene til fondet samlet Norge en intensjon om et årlig bidrag på 150 mill. fra Storbritannia og Norge økte fra USD 93 mill. til kroner pr år til og med 2020. Bidraget ses i sam- USD 139 mill. på ett år, siden utbetalingene skjer menheng med den norske støtten til oppfølging av etter behov for å dekke aktuelle utgifter. Flere eva- anbefalingene fra FN- kommisjonen for livred- lueringer er gjennomført. De har økt kunnskapen dende medisiner og utstyr til kvinner og barn. om virkninger av RBF. Et viktig funn er at RBF har 2014–2015 Prop. 1 S 233 Utenriksdepartementet vist seg å bedre dekning og kvalitet av både sjonsimplantater har Norge bistått i arbeidet med mødre- og barnehelsetjenester. RBF har også å utvide behandling av diaré ved hjelp av ORS/ bidratt til å styrke ulike deler av helsesystemet, Zink i Nigeria gjennom et samarbeid med Clinton- som helseinformasjon, ressurstilgang, helsearbei- stiftelsen. En prisreduksjon på 60 pst. er oppnådd deres motivasjon og fravær, problemløsning og for anbefalt kombinasjonsterapi i Nigeria, og dis- desentralisering. Resultatbasert finansiering tribusjon og opplæring i utsatte områder er igang- endrer dessuten den grunnleggende tankegangen satt. i lands helsevesen. Rapporteringen omhandler deler av bevilgnin- Etter at FN kommisjonen for livreddende gen i 2013 under kap. 169, post 71 Andre helse- og medisiner avla sin rapport i november 2012 med aidstiltak. anbefalinger for å øke tilgang til 13 livreddende medisiner og utstyr for barne- og mødrehelse, er Innovasjon, forskning, produktutvikling og arbeidet med oppfølging tatt videre på flere områ- andre virkemidler for oppnåelse av der. For det første er det opprettet et globalt nett- tusenårsmålene 4, 5 og 6 verk av ekspertgrupper for å styrke samarbeidet Situasjonsbeskrivelse med å løse globale tekniske barrierer som hindrer tilgang til medisiner. 16 av 17 milepæler ble fullt Norge er en aktiv bidragsyter til mobiliserings- og eller delvis oppnådd innen utgangen av 2013. pådriverarbeid for FNs strategi for mødre- og bar- Blant annet har arbeidet bidratt til at alle 13 medi- nehelse. Samarbeid med andre givere og interna- kamentene nå er inkludert i WHO sine lister over sjonale organisasjoner er sentralt for å bidra til essensielle produkter, og således legger til rette konsolidering og effektivisering av de mange for prioritering, finansiering og innkjøp av produk- internasjonale finansieringskanalene og globale tene globalt og nasjonalt. Det er også utviklet initiativene innen helse. Internasjonalt utviklings- behovsprognoser for land, og verktøykasser som samarbeid skal støtte opp om nasjonale helsepla- veileder og støtter opp om implementering og ner og prioriteringer. Styrking av helsevesenet, opplæring i bruk. rekruttering av helsepersonell til primærhelsetje- En volumgaranti for innkjøp av prevensjonsim- nesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i plantater resulterte i at prisen på to typer preven- helsetjenestene står sentralt. Kvinner og barn har sjonsimplantater ble halvert fra 2012 til 2013 for hatt få organisasjoner som taler deres sak. Norge utviklingsland. Dette førte til at bistandsorganisa- fremmer organisasjoner og partnerskap som sjoner og helsemyndigheter i utviklingsland sam- bidrar til å bedre tilgangen til helse og som styrker let økte sine bestillinger av implantatene med 50 kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale prosent i 2013 sammenlignet med året før. Preven- innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring sjonsimplantatene vil bli tilgjengelig gratis eller til av stats- og regjeringssjefer for dette formålet. subsidiert pris i de aktuelle landene. I 2013 kanali- Det er inngått bilaterale samarbeidsavtaler serte Norge 70 mill. kroner gjennom UNFPAs glo- med noen land for styrket innsats for oppnåelse av bale innkjøpsprogram for prevensjonsmidler for å tusenårsmålene om barne- og mødrehelse, blant støtte opp om innkjøp av prevensjonsmidler og annet gjennom innovasjon. Malawi og India vil få lære opp helsepersonell. I 2013 ble 7,3 millioner støtte i 2015. prevensjonsimplantater levert til verdens fattigste Medisinsk forskning har de senere år kommet land med mer enn USD 60 mill. i kostnadsbespa- langt i utvikling av medisiner for behandling av relser. hiv. I en årrekke har det også vært forsket på vak- Åtte land mottok støtte fra RMNCH Trust siner og andre former for medisinsk forebygging, Fund i 2013 for økt tilgang til de 13 nøkkelproduk- som mikrobisider, et vaginalt produkt som skal tene som Kommisjonen anbefaler. Midlene ble forhindre seksuell overføring av hiv-viruset. For å utbetalt basert på godkjente planer utarbeidet av styrke forskningsinnsatsen og samle ressursene mottakerlandene, totalt USD 39 mill. til landspla- er det etablert ulike produktutviklingspartner- ner. Støtten kanaliseres hovedsakelig gjennom skap, som Det internasjonale aidsvaksineinitiati- WHO, UNFPA og UNICEF, men også noen inter- vet (International AIDS Vaccine Initiative, IAVI), nasjonale frivillige organisasjoner. Ca. 10 pst. og Det internasjonale partnerskapet for mikrobisi- benyttes til innkjøp av produkter. Støtten går dess- der (International Partnership for Microbicides, uten til opplæring av helsepersonell, opplysnings- IPM). Disse partnerskapene støttes økonomisk av og pådriverarbeid og innsatser for å styrke leve- en rekke land, næringsliv og private stiftelser. ringskjeden og tilgang til tjenester og medikamen- Mange vaksinekandidater har vært utprøvd i ulike ter. I tillegg til arbeidet med å nå ut med preven- kliniske studier, men uten resultat, noe som har 234 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet gjort det nødvendig med en betydelig vektlegging reduserer transaksjonskostnader for landene av mer basal forskning for å identifisere nye vaksi- selv. nekandidater. Trygge og effektive mikrobisider – Samarbeide bilateralt med enkelte land som vil gi kvinner evne til selv å redusere sannsynlig- har høy barne- og mødre dødelighet. heten for å pådra seg hivsmitte seksuelt. Sammen – Fremme seksuell og reproduktiv helse og ret- med andre tiltak som styrker kvinners stilling og tigheter og likestilling i globale helseinnsatser rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksua- og på landnivå bl.a. gjennom sikker tilgang på litet, vil mikrobisider kunne bidra til et langt skritt familieplanleggingsmetoder, trygg abort og fremover i kampen mot aids. Avtaler med farma- livsviktige medisiner. søytisk industri gjør at IPM kan videreutvikle – Støtte opp om bedre samarbeid for helse- enkelte produkter uten lisenskrav. systemstyrking, samt myndighetenes helsepla- Etter hiv, er tuberkulose den infeksjonssyk- ner på landnivå gjennom de globale initiativer dommen som tar flest liv, med 1,3 millioner døds- der Norge spiller en aktiv rolle og med GAVI, fall på verdensbasis i 2012. Nærmere 2 milliarder Det globale fondet, og H4+ organisasjonene mennesker er smittet med tuberkulosebakterien, (UNAIDS, UNFPA, UNICEF, Verdensbanken, og mer enn 8 millioner mennesker har utviklet UN Women og WHO). tuberkulosesykdom. Et utbredt problem er utvik- – Støtte systematisering og formidling av kunn- ling av resistente bakterier. Et ytterligere problem skap om effektive bidrag til å oppnå resultater. er pasienter som er smittet både med hiv og tuber- – Utvikling av ulike nye vaksinekandidater for kulose. Både den totale sykdomsbyrden og kost- uttesting/kliniske studier nadene ved behandling vil øke uten bedre fore- – Videreutvikling og uttesting av mikrobisider byggende tiltak. Den eksisterende BCG-vaksinen og sikre at de blir tilgjengelig for kvinner i utvi- beskytter mot alvorlig tuberkulose hos barn, men klingsland. er mindre effektiv mot lungetuberkulose som – Styrket forskningskapasitet og kunnskapsnett- rammer ungdom og voksne, og som utgjør hoved- verk i utviklingsland for å kunne gjennomføre delen av den globale tuberkuloseepidemien. Det kliniske studier er derfor behov for å utvikle nye og bedre vaksiner mot tuberkulose. Siden 2005 har globale investeringer på mer enn USD 600 mill. ført til at Rapport 2013 mer enn 15 vaksinekandidater har vært testet i Arbeidet som ble finansiert i 2013 omfattet blant mer enn 50 kliniske studier. Nye data tyder på at annet kommunikasjon og pådriverarbeidet knyttet selv en delvis effektiv vaksine som kun når ut til til FNs strategi for mødre- og barnehelse. Blant deler av befolkningen, kan ha en betydelig positiv nøkkelaktører som fikk støtte var Partnerskapet effekt på folkehelsen. I 2013 støtter Norge tuber- for mødre, nyfødt og barnehelse (PMNCH), FNs kulosevaksineinitiativet Tuberculosis Vaccine Ini- generalsekretærs kontor (EOSG) og United Nati- tiative (TBVI), som er et internasjonalt partner- ons Foundation (UNF). I september 2013 hadde skap for utvikling av tuberkulosevaksiner. FNs strategi for mødre- og barnehelse fått tilslutning fra 300 ulike aktører og fått en samlet finansiering på over 300 mrd. kroner. Malawi, India, Mål Pakistan og Nigeria fikk støtte fra posten gjennom De overordnede målene er: bilateralt prosjektsamarbeid i 2013. – Tusenårsmål 4: Redusert barnedødelighet Videre ble Forskningsrådets program for glo- – Tusenårsmål 5: Styrke mødrehelse bal helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) – Tusenårsmål 6: Bekjempe hiv og aids, tuberku- støttet med en fase III-studie i India av en ny og lose og malaria billig dråpevaksine (ROTAVAC) som kan forhindre diaré forårsaket av rotavirus. Vaksinen er utviklet og produseres i India av bioteknologisel- Satsningsområder skapet Bharat Biotech, som garanterer at vaksi- – Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre nen vil produseres for maksimum én USD per land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og dose. Studien viste at vaksinen er trygg og effek- klarere politisk ledelse for innsats for kvinner tiv, og at den reduserer antall tilfeller av alvorlig og barns helse. diaré første leveår med 56 prosent. Hvis vaksinen – Arbeide for omforente nasjonale planer innen blir godkjent, kan den være med å redde tusenvis helse, på måter som omfatter alle aktører og av barn i India hvert år. 2014–2015 Prop. 1 S 235 Utenriksdepartementet

I 2013 forpliktet GLOBVAC seg til å finansiere rettet mot økt bruk av langsiktige familieplanleg- tre nye innovasjonsprosjekter for næringslivet. Ett gingsmetoder. Formålet med støtten var å legge til av prosjektene forsker på en terapeutisk hiv-vak- rette for å øke opptak av prevensjonsimplantater for sine, mens to er knyttet til mor/barn-helse og å innfri avtalt garantivolum. Tiltaket bidro blant familieplanlegging i tråd med Kommisjonen for annet til at bestillingene og tilgjengeligheten av pre- livreddende medisiners anbefalinger. GLOBVAC vensjonsimplantater ble fordoblet, det vil si til om fikk en betydelig budsjettøkning i 2013 og har lag 2,5 millioner nye brukere. foretatt en større utlysning av prosjektmidler. 62 Videre ble Lancet-kommisjonen for investe- søknader ble mottatt og er til behandling. ring i helse støttet. Den leverte sin rapport i en GLOBVAC har invitert til idelab der norske og særutgave av The Lancet i desember 2013. Arbei- internasjonale forskningsmiljøer har sendt inn for- det har vakt stor internasjonal interesse og peker slag til prosjekter med potensial for gjennomslag. på muligheten for å redusere gapet i helsestatus Dette vil lede til en målrettet utlysning av mellom lav- og mellominntektsland innen 2035. I forskningsmidler i 2014–15. Den årlige sammenheng med dette arbeidet har Norad satt GLOBVAC-konferansen hadde implementerings- ut et arbeid til Harvard School of Public Health for forskning i global helse som hovedtema, og sam- å gjennomgå dokumenterte sammenhenger mel- let nesten 300 deltakere i Bergen. Hovedproblem- lom kvinners helse og økonomisk og sosial utvik- stillingen var å se på leveranser av helsetjenester, ling, og utvikling av modeller for land som vil ana- og hvordan eksisterende kunnskap og nyvinnin- lysere sammenhenger. Arbeidet forventes ferdigs- ger innen global helse kan tas i bruk. tilt i 2014. I 2013 ble det etablert et flergiverfond i Den Norskstøttet pilotarbeid med resultatbasert Afrikanske utviklingsbanken (AfDB) med tittelen finansiering i Tanzania følges med effekt- og Value for Money. Målet er å bevisstgjøre parla- implementeringsforskning gjennom avtale med mentarikere og finansministre om investering i Ifakara Health Institute (IHI). IHI samarbeider helse. Budsjettet er på 6 mill. kroner pr år, og med andre universitetsmiljøer. Ambassaden i Tan- AfDB samarbeider med FNs H4+ (UNAIDS, zania har avsluttet sin helseinnsats og Norad har UNFPA, UNICEF, WHO og Verdensbanken), Har- derfor overtatt avsluttende faser i programmet vard universitet og andre. I 2013 deltok 8-10 gjennom nye avtaler med Clinton Health Access finansministre i et forum ved Harvard der de også Initiative (CHAI) med støtte til implementering og møtte helseministre. Dette ble fulgt opp med et IHI til forskning. Evalueringen viser signifikant rundebord senere på året. Tilbakemeldingene fra økning av de fleste tjenestene sammenlignet med deltakere og arrangører er så langt at det er økt baseline og med kontrollområdene. De positive bevissthet om helseinvesteringer blant finansmi- resultatene har medført tanzaniansk ønske om nistrene og bedret samarbeid med helseminis- gradvis oppskalering i hele landet. trene. AfDB følger opp også på landnivå. Tiltaket I Malawi støtter ambassaden et tilsvarende er tenkt å øke nasjonale prioriteringer og budsjett arbeid, men med sterkere vekt på fødselskompli- for kvinners og barns helse. kasjoner og håndtering av disse. Dette er et sam- I 2013 ble tiltak for å bedre tilgang til livred- arbeid med Den tyske utviklingsbanken. Norge dende medisiner støttet, i tråd med anbefalingene har tatt hovedansvar for effekt- og implemente- til FNs kommisjon for livreddende medisiner. Por- ringsforskning som gjennomføres av Heidelberg teføljen inkluderer tilskudd til Clinton Health University og Malawi College of Medicine. Norad Access Initiative (CHAI) som støtter implemente- er involvert gjennom faglig rådgivning. ring i Nigeria, Kenya, Liberia, Etiopia og Malawi I 2013 ble det inngått treårige avtaler med flere (faglig samarbeid, ‘marketshaping’ for essensielle produktutvikingspartnerskap, blant annet Medici- produkter og bruk av nye teknologiløsninger) nes for Malaria Venture (MMV) og Drugs for Videre gis det støtte til den norske sivil- Neglected Diseases initiative (DNDi). Norad støt- samfunnsorganisasjonen Health Development ter MMVs arbeid med å utvikle nye, effektive og International (HDI) som bl.a. støtter innføring av billige malariamedisiner. DNDi mottar støtte til å medisiner for å redusere farlige blødninger ved utvikle to nye og forenklede behandlinger mot svangerskap og fødsel samt støtte til Verdens helse- afrikansk sovesyke. Behandlingene vil være effek- organisasjon (WHO) for å styrke WHOs rolle i opp- tive, trygge, billige og av kort varighet, og vil følging av kommisjonens anbefalinger. Som ledd i sammen med forbedret diagnostikk kunne bidra gjennomføringen av anbefalingene ble det tildelt 30 til WHOs mål om å eliminere afrikansk sovesyke mill. kroner til Marie Stopes International (MSI) og innen 2020. Støtte fra Norad og andre givere har Population Services International (PSI). Støtten var bidratt til at ni ‘sites’ i den DR Kongo og den Sen- 236 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tralafrikanske Republikken er klare til utprøving Til tross for god fremgang på tusenårsmål 2 av en ny behandling av sovesyke (fexinidazole) om adgang til grunnskole for alle barn, går fort- som er utviklet av DNDi. Studien er i gang, og satt 58 millioner barn ikke på skole. Krig, konflikt dersom den er vellykket vil det gi en betydelig og naturkatastrofer preger hverdagen til nær halv- enklere behandling enn nåværende behandling. parten av dem, og barn med funksjonsnedsettel- I 2013 ble det inngått nye kontrakter for vide- ser utgjør en betydelig andel. Andre ekskluderes reføring av støtte til Internasjonalt Partnerskap for på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, kultur, Mikrobisider (IPM) og Det internasjonale aids- språk eller religion, eller simpelthen fordi de er vaksineinitiativet (IAVI). IPM har mottatt støtte fattige. Alle disse barna har rett til utdanning. fra Norad til sitt program for å utvikle en vaginal Tilgang til skole er ikke den eneste utfordrin- ring som skal kunne forhindre at kvinner smittes gen. Det viser seg at så mange som 250 av 650 av hiv. IAVI har videreført sitt arbeid med å utvikle millioner barn ikke lærer å lese, skrive og regne en vaksine mot aids. Dette innebærer å identifi- selv om de går på skolen. I tillegg fortsetter svært sere en rekke mulige vaksinekandidater med ulik få skolegangen etter barneskolen. Over 70 millio- virkemåte mot hiv-viruset, og videreutvikle disse i ner ungdommer går ikke på skole og trenger eksperimentelle og kliniske studier. IAVI har også utdanningstilbud. styrket kapasiteten til å gjennomføre kliniske stu- Regjeringens ambisjoner for utdanning som dier i utviklingsland gjennom opplæring av perso- satsningsområde er beskrevet i Meld. St. 25 nell ved kliniske forskningssentre. Norad har i (2013–2014) Utdanning for utvikling. Meldingen 2013 dessuten inngått en avtale om å støtte utvik- beskriver tre hovedmålsettinger for innsatsen: å ling av en vaksine mot tuberkulose gjennom bidra til at alle barn får de samme mulighetene til Tuberculosis Vaccine Initiative (TBVI). Støtten å begynne på og fullføre skolen, at alle barn og skal bidra til en mangfoldig portefølje av vaksine- unge lærer grunnleggende ferdigheter og rustes kandidater og biologiske markører ved å videreut- for livet, og at flest mulig får ferdigheter som sik- vikle nye kandidater, ta disse videre i klinisk rer en overgang til arbeidslivet. utprøving, samt prioritere mellom aktuelle kandi- For å nå den første målsettingen skal det foku- dater. TBVI har i 2013 forberedt en utlysning av seres på å sikre tilgang til undervisning for dem prosjektstøtte til vaksineutviklere. De har og star- som fortsatt faller utenfor, særlig jenter, barn med tet arbeid med å utvikle en dyremodell som kan nedsatt funksjonsevne og barn som er ofre for brukes til å sammenligne vaksinekandidater for krise og konflikt. Det skal arbeides både for at de utvelgelse til videre kliniske studier. TBVI vil med begynner på, og at de fullfører skolen. Det skal støtte fra Norad også videreføre sitt arbeid med å tenkes helhetlig på tvers av sektorer; skoledelta- utvikle biologiske markører som kan indikere om kelse henger nøye sammen med bl.a. helse, sani- vaksiner gir immunrespons. Et mål er å koble nor- tære forhold, ernæring og sikkerhet, i tillegg til ske vaksineforskere til sterke forskningsmiljø i religiøse og kulturelle normer. Europa forøvrig, og kontakt med aktuelle norske Å ha tilgang til skole er ikke nok – barn må miljøer er allerede etablert. også lære noe når de går på skolen. Den andre Rapporteringen omhandler deler av bevilgnin- hovedmålsettingen er knyttet til innhold og kvali- gen i 2013 under kap. 169, post 71 Andre helse- og tet. Først når grunnskoleutdanningen har god aidstiltak. kvalitet vil det gi gevinst også på andre områder som helse, økonomisk vekst og sosial utvikling. Rekruttering og opplæring av lærere vil stå sen- Budsjett 2015 tralt. I tillegg skal utdanningssatsingen fokusere For 2015 foreslås bevilget samlet 2 915 mill. kro- på nye teknologiske løsninger. Det vil kunne bidra ner på post 70 Global helse. ikke bare med tanke på kvalitet, men også på kvantitet i undervisningen. Befolkningen i mange utviklingsland mangler Post 73 Utdanning (ny), kan overføres kompetanse som er relevant for arbeids- og Norge skal gå i bresjen for en ny internasjonal næringslivet, og som kan bidra til næringsutvik- offensiv som skal sikre relevant utdanning av god ling og økonomisk vekst. Relevant yrkesfaglig kvalitet for alle. En slik satsing vil kunne bidra til opplæring er mangelfullt utbygget mange steder. fattigdomsbekjempelse, arbeidsplasser, nærings- Yrkesfaglig utdanning er det tredje hovedområdet utvikling, bedret helse og ernæring, likestilling, for Norges innsats. Initiativet «Yrkesfaglig utdan- fred og demokrati. ning for utvikling» skal bidra til å gi lokal arbeidskraft kvalifikasjoner som kan være nyttige ikke 2014–2015 Prop. 1 S 237 Utenriksdepartementet bare for den enkelte men også relevant for det Likeledes kan ikke den norske innsatsen for lokale næringslivet. Initiativet kan bygges opp utdanning i krig og konflikt gjennomføres uten de som et supplement til andre norske bistandsinn- humanitære organisasjonene. satser som Olje for utvikling og Ren energi. I til- Den norske utdanningsbistanden gis på den legg skal det utvikles en søknadsbasert støtteord- ene siden via store internasjonale sammenslutnin- ning for yrkesfaglig opplæring knyttet til norsk ger som det Globale Partnerskapet for Utdanning næringslivs aktiviteter i utviklingsland. (GPE) og de multilaterale organisasjonene Unicef Denne posten skal bidra til en styrking også av og Verdensbanken. Dette støtter opp om en effek- høyere utdanning, og støtte institusjons- og kapa- tiv og koordinert internasjonal innsats på land- sitetsbygging på denne sektoren. Et bærekraftig nivå. Annen multilateral støtte er av mer normativ utdanningssystem må ha kompetanse og kapasitet karakter, for eksempel midlene som gis til Unes- i hele utdanningskjeden. Kvalitetsheving i grunn- cos institutter. Om lag halvparten av den norske skoleutdanningen og i videregående opplæring støtten til utdanning kanaliseres i dag multilate- avhenger av godt kvalifiserte lærere og skolele- ralt. dere. Samtidig er et styrket tilbud på høyere Samtidig er det et mål at den norske utdan- utdanning viktig for å møte de store ungdomskul- ningsbistanden skal ha en tydelig bilateral kompo- lene i årene fremover. Med riktig innsats kan nent. Dette arbeidet er viktig også som en ressurs dette gå fra å være en utfordring til å bli en res- og kompetansebase for det multilaterale arbeidet surs. Investering i høyere utdanning er viktig ikke vi engasjerer oss i. Bistandssamarbeidet foreslås bare for utdanningssektoren, men også for blant konsentrert om to typer fokusland. I det langsik- annet helse og næringsutvikling, hvor det er stort tige bilaterale arbeidet vil vi ha direkte samarbeid behov for kvalifisert personell. Høyere utdanning og dialog med myndighetene, gjerne i samråd er også viktig for innovasjon og økonomisk utvik- med andre givere og organisasjoner, og med ling, og er en forutsetning for å utvikle robuste og norsk tilstedeværelse. I slike land vil vi ofte effektive offentlige institusjoner og godt styresett. arbeide på flere sektorer i en bredere, helhetlig NORHED-programmet er den sentrale pilaren innsats. Særskilte satsningsland for utdanning vil i arbeidet med høyere utdanning og kapasitetsut- velges ut innenfor denne gruppen fokusland. vikling. Programmet fokuserer på styrking av aka- Malawi er allerede annonsert som samarbeids- demisk stab, oppbygging av master- og doktor- land på utdanningssektoren. En annen gruppe gradsprogrammer, styrking av eksisterende fokusland er sårbare stater. I et flertall av disse utdanningsprogrammer, oppgradering av infra- landene vil utdanning inngå i den norske innsat- struktur, forskningsutstyr og forskningssamar- sen, ofte via sivilt samfunn og det multilaterale beid mellom institusjoner. systemet. Utdanningssamarbeid kan også dreie Innsatsen skal være resultatorientert og effek- seg om mer spesifikke eller kortsiktige innsatser tiv og skal ha fokus på kapasitetsbygging i samar- på smalere felt i enkeltland, for eksempel ved å beidslandene for å sikre bærekraft og redusere bygge opp yrkesfaglig opplæring i samarbeid med bistandsavhengighet. For å få til en effektiv inn- norske bedrifter etablert ute. sats og bevege utviklingskurven raskere i riktig På utdanningsfeltet er det behov for retning, er det behov for å tenke nytt, bygge allian- nytenkning og innovasjon. Dette omfatter vilje til å ser og bringe inn nye partnere. Norge skal lære evaluere og videreutvikle finansieringsmekanis- av andres erfaring, men også selv bidra til mer og organisasjonsmodeller. Det krever evne metode- og kunnskapsoppbygging. Ny teknologi, og vilje til å ta risiko. Et solid kunnskapsgrunnlag innovative finansieringsmekanismer og partner- og gode analyser er en forutsetning for å kunne skap med privat sektor er sentralt blant virkemid- treffe gode valg, og vil samtidig bidra til å kunne lene. Det legges opp til dialog med myndigheter, vurdere og håndtere denne risikoen. God risiko- andre givere, multilaterale organisasjoner, sivilt håndtering vil i sin tur øke sannsynligheten for en samfunn, private aktører og næringsliv for å skape vellykket gjennomføring og gode resultater og vil en mest mulig effektiv arbeidsdeling og utveks- bidra til forutsigbarhet. ling mellom aktørene. I tillegg til en budsjettmessig betydelig styr- Sivilt samfunn er en viktig partner både i for- king vil også størstedelen av støtten til utdanning i hold til erfaring og kunnskap, og i forhold til årets budsjett samles i én post. Dette vil ikke bare implementering av prioriterte innsatser. Eksem- styrke innsatsen faglig sett men også gi bedre pelvis er Atlas-alliansens kompetanse en sentral oversikt og styring med midlene. Samtidig vil ressurs i arbeidet med å integrere barn med ned- utdanningssatsingen settes i sammenheng med satt funksjonsevne bedre i utdanningssystemene. det internasjonale helsearbeidet også i budsjettet, 238 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet og synergien mellom arbeidet på disse to sekto- – å styrke høyere utdanning, utdanningsdisipli- rene kan utnyttes bedre. Eksempelvis vil en sat- ner og utdanningsinstitusjoner i utviklingsland sing på å gi tenåringsjenter skolegang også ha innenfor fagområder som er viktig for utvikling positive effekter i forhold til for eksempel barne- – å styrke innsatsen på lærerutdanning, yrke- ekteskap, kjønnslemlestelse og dødsfall i forbin- slærerutdanning og utdanningsforskning delse med fødsel. På samme måte vil tiltak for å gi voksne analfabeter grunnleggende opplæring få Multilaterale partnere betydning for barns ernæring og helsetilstand. Det bevilges fortsatt midler til utdanning også Unicef andre steder i budsjettet. Dette dreier seg ikke Unicef bevilges midler over kap. 170, post 72 FNs minst om utdanningstiltak i det humanitære arbei- barnefond (Unicef), der hovedomtalen av organi- det finansiert over kap. 163, støtte til forskning for sasjonen finnes. Den delen av programsamar- utvikling som bevilges over kap. 165, og bevilgnin- beidsavtalen med Unicef som omhandler utdan- ger til sivilt samfunn over kap. 160. ning omtales her. I tillegg til midlene som foreslås samlet i denne posten er det satt av midler til utdanning på bl.a. følgende andre poster: Situasjonsbeskrivelse I Unicefs strategiske plan for 2014–2017 er utdan- Kap Post Benevnelse ning – det vil si bedret læringsutbytte og inkluderende utdanning – ett av syv hovedinnsatsområ- 151 78 Regionbevilgning for Asia der. Norge har i lang tid bidratt med vesentlig 152 78 Regionbevilgning for Midtøsten støtte til Unicefs utdanningsinnsats gjennom en programsamarbeidsavtale som bevilges over kap. 160 70 Sivilt samfunn 170, post 72, i tillegg til kjernestøtten. Utdanning 162 70 Overgangsbistand (GAP) er den viktigste tematiske komponenten i denne avtalen. Norge vil styrke samarbeidet med Unicef 163 70 Nødhjelp og humanitær bistand fremover både gjennom et tett samarbeid med 164 71 ODA-godkjente land på Balkan organisasjonen politisk, og ved å øke bevilgningene til Unicefs innsats for utdanning spesielt. 164 73 Andre ODA-godkjente OSSE- Unicefs utdanningsfaglige tilstedeværelse i land over 142 land gir organisasjonen unike muligheter 165 70 Forskning til å bidra til utvikling av nasjonal utdanningspolitikk, lovverk og systemer samt til å levere konkret og praktisk støtte i lavinntektsland og land i krise, Samlete bevilgninger til utdanning innenfor og samtidig generere erfaringer og bidra til det bistandsbudsjettet for 2015 er beregnet til nær- globale kunnskapsgrunnlaget. Unicef har også mere 2,4 mrd. kroner. ledende roller i viktige utdanningspartnerskap, inkludert Global Partnership for Education (GPE) og UN Girls’ Education Initiative (UNGEI). Mål Unicef har i samarbeid med en rekke partnere I tråd med føringer lagt i Meld. St. 25 (2013–2014) fremmet, finansiert og tilrettelagt for grunnutdan- Utdanning for utvikling skal bevilgningen bidra til: ning og likestilling gjennom varierte tiltak, her- – å fremme tusenårsmål to og tre om allmenn til- under å forberede barn for skolen og øke forståel- gang til grunnskole og likestilling i skolen sen av barrierene barn står overfor både i og uten- – at utdanningen blir mer læringsorientert og gir for skolen. Unicef er opptatt av å inkludere barn barn, unge og voksne ferdigheter som bidrar til som faller utenfor eller står i fare for å falle utenfor deres egen og deres samfunns utvikling skolen, blant annet barn med nedsatt funksjons- – å nå marginaliserte og ekskluderte grupper evne. Unicef har også strategier for å forbedre barn særlig i sårbare stater og områder i kon- oppmøte og læringsutbytte for jenter, helt fra tid- flikt og krise, med spesielt fokus på jenter og lig barndom til ungdomsårene. Unicef har igang- barn med nedsatt funksjonsevne satt innovative programmer for deltakelse og – innovasjon for utdanning blant annet gjennom læring for de mest vanskeligstilte jentene. Tilta- bruk av ny teknologi og e-læring kene omfatter f.eks. stipend for videregående – bilateralt samarbeid om utdanning i et utvalg skole på Madagaskar, ny-sjanse for læring i Afgha- land nistan og Nepal, jenteklubber i Liberia, og sosiale 2014–2015 Prop. 1 S 239 Utenriksdepartementet vernetiltak i Nigeria. De gir også betingede kon- Omtrent 31 av Unicefs landkontorer har direkte tantoverføringer og stipend til opplæring av kvin- gitt utdanningstjenester til barn som var utenfor nelige lærere. I dialogen med Unicef vil Norge skolegang eller sto i fare for å falle ut. Dette inklu- fortsette å understreke at jenters utdanning må få derte bl.a. ikke-formell utdanning og «ny sjanse»- særskilt oppmerksomhet. skolegang, i tillegg til å gi undervisningsmateria- Unicef fortsetter å kartlegge globale innova- ler, skrivepulter, klasserom og vann-og sanitærfa- sjoner i utdanning, for eksempel nye metoder for siliteter. innsamling av data bl.a. om barn som faller uten- I Sudan har f.eks. 44 821 tidligere out-of-school- for skolen i spesielt krevende omgivelser. Unicef barn, av dem 48 pst. jenter, blitt innrullert i grunn- vil også styrke fokuset på læring. Læringsvurde- skole og i klasser med alternativ opplæringstil- ringsundersøkelser viser at bare 66 pst. av pro- bud. gramland har vist økt læringsutbytte de siste I fem utvalgte land, Bhutan, Ghana, Etiopia, årene. Tanzania og Somalia, støttet Unicef 60 025 elever, 59 pst. av dem var jenter/kvinner, så de kunne delta i ikke-formell utdanning. I fem andre land, Rapport 2013 Mali, Myanmar, Pakistan, Jemen og Zimbabwe, Unicefs utdanningsinnsats er bred og omfatter fikk 70 426 elever ikke-formell læring, inkludert ulike nivåer av tiltak. Ved utgangen av 2013 rap- tilpasset akselerert læring slik at elevene deretter porterte de f.eks. at 68 pst. av landene har utdan- kunne gå over til det formelle skolesystemet. ningssektorplanene som omfatter arbeid mot Unicef bidro videre til at nesten 16 millioner kjønnsforskjeller, noe som er en oppgang fra 49 barn, fra småbarn til ungdom, fikk tilgang til sko- prosent i 2005. Målrettede strategier i planene legang under krise og konflikter. Mellom 2011 og inkluderte bl.a. rekruttering av kvinnelige lærere 2013 fikk de tilgang til formell og ikke-formell og bruk av kjønnsdisaggregerte data. Unicef har grunnutdanning i trygge og beskyttende områder også igangsatt «kjønnsrevisjoner» av utdannings- som følge av Unicefs innsats. I 2013 responderte sektorplanene som et skritt i retning av mer effek- Unicef på humanitære kriser i Den sentralafrikan- tiv kjønnsresponsiv planlegging, og mellom 2008 ske republikk, Mali, Filippinene og Syria og nabo- og 2013 hadde ytterligere 16 land gjennomført en landene. I tillegg bidro ulike landkontorer med kjønnsrevisjon, til i alt 38 land. støtte i 48 mindre kriser. Gjennom ulike tiltak har Unicef også bidratt til Rapport for arbeidet med utdanning gjennom å få jenter over på ungdomsskolen. I Uganda, har Unicef i 2013 er også omtalt under post 72 FNs f.eks. et stipendprogram i samarbeid med Girls' barnefond (Unicef). Education Movement fått 14 662 barn (59 pst. av dem jenter) til skolen. I Zambia har en-til-en- undervisningsprogram sikret at 90 pst. av jentene Unesco i programmet flyttet til neste nivå, enten til 7. eller Norges programsamarbeidsavtale med Unesco 9. klasse, fra programmet startet i 2012. Å tilby har tidligere vært bevilget over kap. 170, post 76 sovesaler, stipender og transportmidler (sykler og Tilleggsmidler via FN-systemet mv. Avtalen for kanoer) i Madagaskar har resultert i at 66 814 jen- 2014 er på 74,1 mill. kroner og utdanning er den ter ble innskrevet i ungdomsskolen. langt største sektoren med 64 mill. kroner. Andre I tillegg til resultatene for å fremme og bedre områder som mottar midler gjennom program- likestilling og jenters utdanning, oppnådde Unicef samarbeidsavtalen er oseanografi og kommunika- også andre utdanningsresultat i løpet av den nå sjon. avsluttede planperioden (2006–2013). For å akse- lerere arbeidet med å nå tusenårsmålene samarbeidet Unicef med regjeringer og ikke-statlige Situasjonsbeskrivelse organisasjoner innenfor tidlig læring, utvidet til- UNESCO er først og fremst en normativ aktør gang til utdanning, bedre utdanningskvalitet og som arbeider med utvikling av globale konvensjo- gjenoppretting av utdanning i krisesituasjoner. ner og retningslinjer som skal ivareta fellesgoder. Gjennom fokus på barns rettigheter og et helhet- Unesco bygger internasjonale nettverk som skal lig perspektiv på barnets behov, har Unicef også styrke fred og samarbeid basert på moralsk og bidratt til forbedringer i utdanningssystemene og intellektuell solidaritet. i læringsutbyttet, spesielt for marginaliserte barn. 240 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Unesco jobber i hovedsak innenfor fire områ- der: Rapport 2013 – mobilisere for utdanning Norge har gjennom flere år gitt betydelige frivil- – bygge interkulturell forståelse lige bidrag til UNESCO gjennom programsamar- – styrke internasjonalt forskningssamarbeid beidsavtaler. I 2013 bidro Norge med 65,4 mill. – beskytte ytringsfriheten kroner, hovedsakelig til UNESCOs arbeid med utdanning: UNESCO er blant de ledende internasjonale Norge støttet UNESCOs arbeid med Global aktørene på utdanningssektoren og er den Monitoring Report og organisasjonens innsats for eneste FN-organisasjonen med et spesifikt man- å sikre god statistikk og måle progresjon mot de dat for utdanning. Organisasjonen er i kraft av internasjonale utviklingsmålene om utdanning. dette talerør og koordinator for utdanningsspørs- Kompetanseutvikling for å levere god statistikk mål på globalt nivå. UNESCO fungerer som fra MUL-landene, særlig i Afrika, er viktig for kunnskapsbank for utdanning for medlemslan- organisasjonen. GMR-rapporten har lagt og leg- dene, blant annet på feltene alfabetisering, vok- ger et viktig grunnlag for å vurdere framgangen senopplæring, yrkesopplæring, livslang læring for utdanning i global sammenheng. og ikke-formell utdanning. Det fokuseres på opp- Gjennom CapEFA-programmet og Internatio- nåelse av tusenårsmålene og Utdanning for alle- nal Institute for Educational Planning (IIEP) støt- målene (Education for All, EFA). UNESCO har tes arbeid for å styrke nasjonale myndigheters koordineringsansvar for EFA, der Norge leder kapasitet innen utdanningssektoren i utviklingsarbeidet i Styringskomiteen. UNESCO arbeider land. Dette programmet har fått gode evaluerin- for å sikre at utdanning forblir et viktig mål i post ger. Videre har Norges bidrag støttet arbeidet 2015–sammenheng. med alfabetisering, voksenopplæring og livslang Den norske støtten til utdanning i UNESCO læring samt ikke-formell utdanning gjennom tildeles i hovedsak organisasjonens mange insti- UNESCO Institute for Lifelong Learning (UIL) og tutter, som leverer tjenester til organisasjonens til å fremme innhold og kvalitet i utdanning via medlemsland. UNESCO dekker et vidt felt, fra International Bureau of Education (IBE). alfabetisering og voksenopplæring til utvikling av Deler av den norske støtten til UNESCO har programmer for utforming og gjennomføring av også gått til organisasjonens arbeid med ytrings- utdanningspolitikk. UNESCOs statistikkinstitutt, og pressefrihet, til The Intergovernmental Oceano- the Institute for Statistics (UIS), leverer utdan- graphic Commission (IOC), kultursektoren, samt ningsstatistikk til hele FN-systemet. Global Moni- forbedring av interne rapport- og evaluerings- toring Report (GMR) er et flaggskip i organisasjo- systemer. nen og en publikasjon av meget høy kvalitet som leverer analyser og datagrunnlag på verdensbasis. Sammen med OECD er UNESCO en viktig leve- Det Globale Partnerskapet for Utdanning (GPE) randør av utdanningsdata og informasjon. Et av de Det globale partnerskapet for Utdanning ble støt- viktigste utdanningsprogrammene er Capacity tet over kap. 171, post 72 Samfinansiering via development for Education for All (CapEFA). finansinstitusjoner inntil 2014, men omtales i sin I programsamarbeidsavtalen med Norge inn- helhet under denne posten for 2015. går også støtte til the Intergovernmental Oceano- graphic Commission (IOC) som har et bredt mandat innen hav- og klimaforskning og driver omfat- Situasjonsbeskrivelse tende overvåkning av havområder med relevans Global Partnership for Education (GPE) arbeider for klimaendringer og forebygging av katastrofer. for at alle barn i fattige og kriserammede land skal UNESCO er den eneste FN-organisasjonen med få mulighet til å lære ved å gå på skole. Med i part- mandat til å fremme «fri flyt av ideer i ord og bil- nerskapet er utviklingsland, giverland, internasjo- der». Arbeidet for å styrke frie og uavhengige nale organisasjoner (inkludert Verdensbanken, media har derfor en sentral plass i organisasjo- Unicef og UNESCO) frivillige organisasjoner og nens virksomhet. Kulturspørsmål og verdensar- privat sektor. Gjennom partnerskapet forplikter ven er blant UNESCOs mest kjente aktiviteter. også mottakerlandene seg til å prioritere utdan- UNESCO har i de senere årene vært opptatt av ning i sine egne budsjetter. Effektivisering av kulturens rolle som bidragsyter til en bærekraftig bistanden gjennom en samlet dialog på landnivå utvikling og koplingen mellom kulturvern og øko- (Local Education Groups), er et mål med partner- nomisk utvikling. skapet. 2014–2015 Prop. 1 S 241 Utenriksdepartementet

Hovedformålet med partnerskapet er å bidra bidrag til å nå dette blir dokumentert. Etter en til at FNs tusenårsmål for utdanning nås. Sats- rekke tilbakemeldinger fra styret kommer neste ningsområder er å nå barn som i dag ikke får til- resultatrapport til å ha mye større fokus på GPE sin bud om skolegang, spesielt jenter. Siden en bety- merverdi, og resultater som kan tillegges partner- delig andel av disse barna lever i land preget av skapet. Det kan likevel slås fast at GPE har hatt en konflikt og naturkatastrofer, blir arbeidet i slike positiv effekt i en rekke land. I Burkina Faso har land prioritert. Det legges stor vekt på bistå nasjo- støtten ført til en betydelig styrking av utdannings- nale myndigheter til å heve kvaliteten på under- systemet. I Kambodsja har støtten ført til at arbei- visning og styrke effektiviteten på utdanningssys- det med å få funksjonshemmede elever på skole temene. Dette skjer gjennom samarbeid med mot- har gått fremover. I Kamerun har arbeidet med takerlandene om å utarbeide og gjennomføre sek- rekruttering og kvalifisering av flere lærere blitt torplaner. I tillegg til å nå barn som i dag ikke får prioritert. I den Demokratisk republikk Congo har tilbud om skolegang, prioriterer GPE utdanning flere barn fått tilbud om gratis opplæring. og videreutdanning av kvalifiserte lærere, tilgang Norge bidro i 2013 med 240 mill. kroner til til godt og relevant læringsmateriell, og bedre partnerskapet. måling av kvaliteten på utdanning gjennom elev- GPE er underfinansiert og ikke i stand til å vurderinger. imøtekomme alle søknader om støtte. En giverkonferanse i Brussel i juni 2014 mobiliserte USD 28 mrd. for perioden 2015 – 2018. Partnerlandene Rapport 2013 i sør sto for USD 26 mrd. i økt støtte til utdanning, Siden 2003 har GPE mobilisert USD 3,7 mrd., mens giverne annonserte USD 2 mrd. Norge del- som støtte til 46 utviklingsland. Det er anslått at tok på konferansen og indikerte en gradvis opp- dette har bidratt til å få 22 millioner flere barn på trapping av norsk støtte til GPE med en årlig skole. Teknisk og økonomisk støtte fra GPE har økning på om lag 100 mill. kroner hvert år i perio- også vist seg å ha en katalytisk effekt i mange den 2015–2017. Dette er opp fra nivået på 290 mill. samarbeidsland, i gjennomsnitt har land som mot- kroner i 2014. tar støtte fra GPE økt støtten til utdanning i sine budsjetter med 10 pst. I 2013 ble en omfattende reformprosess vide- Verdensbanken reført. Dette har resultert i innføring av 4 tekniske Verdensbanken er den største finansieringskilden komiteer som vil føre til økt forutsigbarhet og i verden til utdanning: I 2013 var støtten til utdan- strategisk planlegging internt i GPE. I tillegg ning om lag USD 2,9 mrd. Verdensbanken bruker åpner den nye strukturen for større fokus på om lag 12 pst. av sitt budsjett til utdanningsformål. monitorering og verifisering av resultater. Part- Norge finansierer utdanning gjennom Internatio- nerskapet møter fortsatt utfordringer når det gjel- nal Development Association (IDA), oftest gjen- der resultatrapportering og attribusjon, men flere nom flergiverfond, trust funds. Norge har brukt av de nye reformer er spesielt kommet som et sin stemme i styret i Verdensbanken til aktivt å resultat av behovet for bedre evaluering og resul- påvirke bankens utdanningsstrategi som ble ved- tatrapportering. Det er således fremgang i forhold tatt i 2012. Blant annet har det vært viktig å under- til å få på plass prosess indikatorer. Det er likele- streke sårbare gruppers rett til utdanning, inklu- des sterkt fokus på å styrke statistikk og data- dert minoriteter, funksjonshemmede og ikke grunnlag, det forventes derfor en markant bedre minst barn i konflikt. I Norges faglige samarbeid rapportering i årene som kommer. med banken har koblingen med fagmiljøer og I 2013 startet arbeidet med å utvikle en ny sivilt samfunn i Norge vært et positivt bidrag. finansieringsmodell for GPE. Modellen ble godkjent tidlig i 2014. Den innebærer større fokus på at landene som har størst behov blir prioritert og Flergiverfond for resultatbasert finansiering av at fordeling av støtte i større grad blir basert på utdanning resultater, med økt fokus på innhenting av data, Resultatbasert finansering innebærer etterskudds- monitorering og evaluering. vis støtte basert på resultater som er oppnådd i for- I 2013 produserte GPE sin første resultatrap- hold til en avtale, fremfor forskuddsvis støtte til til- port noensinne. Rapporten viser til resultater i tak eller aktiviteter som giver og mottaker er enige utdanningssektoren generelt i land som har fått om. Det finnes i dag bare begrenset erfaring med støtte fra GPE, uten at GPE sin merverdi eller bruk av resultatbasert finansering av utdan- 242 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ningsinnsats på landnivå. På helsesektoren øker omfanget av resultatbasert finansering, og på flere Høyere utdanning felt har det vist lovende resultater. Norge støtter et I tidligere budsjetter har midler til hhv. kapasitets- slikt flergiverfond for helse i Verdensbanken, bygging, høyere utdanning og forskning vært Health Results Innovation Trust Fund, som har bevilget over kap. 165 Forskning, kompetansehe- bidratt med verdifull kunnskap globalt. ving og evaluering, post 70 forskning og høyere Gitt den internasjonale interessen for resultat- utdanning. I årets budsjett er aktivitetene som pri- baserte finansieringsordninger, og på bakgrunn mært er knyttet til høyere utdanning flyttet til av mangelen på kunnskap om bruken av disse på denne posten. Det dreier seg i hovedsak om insti- utdanningssektoren, har Norge initiert opprettel- tusjonssamarbeid og kapasitetsbygging innen sen av et fond for resultatbasert finansiering for høyere utdanning og forskning, som gjennomfø- utdanning i Verdensbanken. Målsetningen for res som et samarbeid mellom institusjoner i dette fondet vil være å teste modeller og innhente Norge og i partnerlandene. Støtte relatert pri- erfaringer. Pilotprosjekter skal iverksettes i et mært til finansiering av forskning, både i nord og i fåtall land, på region- eller provinsnivå. Økt skole- samarbeidsland, vil fortsatt bevilges over 165.70. deltakelse og bedre resultater vil være hovedfor- Høyere utdanning og forskning henger på den målene. Fondet skal også teste innovative tiltak annen side nært sammen, og aktiviteter på de to knyttet til lærere og ny teknologi. feltene er ofte gjensidig styrkende. Arbeidet med kapasitetsbygging i samarbeidsland vil ofte berøre begge deler. Multi donor Skills and Education Fund (MESF) Dette fondet ble tidligere finansiert over kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 72 Samfi- Situasjonsbeskrivelse nansering via finansinstitusjoner. Hovedmålsetningen er å styrke høyere utdanning Norwegian Pre- and Post-Primary Education og forskning i samarbeidslandene. Den viktigste Fund (NPEF) i Verdensbanken ble etablert i 2006 enkeltkomponenten i dette arbeidet er NORHED- og løp frem til 2012. Fondet hadde Afrika som geo- programmet – Norwegian Programme for Capa- grafisk nedslagsfelt, og finansierte 41 landspesi- city Building in Higher Education and Research fikke programmer i 28 land og 24 regionale initia- for Development – som gir støtte til kapasitetsut- tiver med over 100 mill. kroner i denne perioden. vikling innen høyere utdanning og forskning. Fondet har bidratt til å utvikle disse landenes Dette er en utlysningsbasert ordning som ble opp- utdanningsplaner, med fokus på førskolestadiet, rettet i 2013 med seks delprogrammer på politisk og videregående og høyere utdanning. I sårbare prioriterte felt: Utdanning; helse; naturressursfor- stater har fondet bidratt til å igangsette viktige valtning, klima og miljø; demokratisk og økono- utdanningsreformer. Fondet har også bidratt i en misk styresett; humaniora, kultur, medier og kom- bredere kontekst ved å mobilisere flere midler til munikasjon; samt et eget program med fokus på utdanningsformål, og ved å generere og dele kom- Sør-Sudan. NORHED er et fleksibelt program, og petanse. vil videreutvikles i tråd med regjeringens tema- Norge har undertegnet en ny avtale med Ver- tiske og geografiske prioriteringer. densbanken om et nytt flergiverfond. Multi-Donor NORHED skal styrke landenes evne og anled- Education and Skills Fund (MESF), og 30 mill. ning til selv å generere og anvende forskningsba- kroner ble utbetalt første gang i desember 2013 sert kunnskap, og til å utdanne høyt kvalifisert med Norge som foreløpig eneste giver. Norge vil arbeidskraft i sektorer som er viktige for utvikling bidra med ytterligere finansering når fondet kom- og vekst. Programmet baseres på samarbeid mel- mer i drift, og søker nå aktivt samarbeid med lom universiteter og høyskoler i lav- og mellomin- andre givere om dette arbeidet. ntektsland og i Norge. NORHED bygger på de tid- MESF vil bidra til relevant utdanning særlig ligere programmene NOMA og NUFU som er rettet mot ungdom, ved å støtte land i å utvikle under utfasing. EnPe – Norads Masterprogram for programmer for de mange som har falt utenfor Energi og Petroleum finansierer prosjekter innen skolesystemet, og for å møte behovene for yrkes- fornybar energi og petroleumsfag i et utvalg land. faglige ferdigheter i uformell sektor. Det tas sikte på at EnPe-programmet integreres i NORHED. 2014–2015 Prop. 1 S 243 Utenriksdepartementet

landet. Antall forskningspublikasjoner er en vik- Rapport 2013 tig indikator på forskningskvalitet og resulta- I 2013 ble det utbetalt 121 mill. kroner til kapasi- toppnåelse i NUFU-programmet. Med godt over tetsbygging innenfor forskning og høyere utdan- 2 000 rapporterte publikasjoner for perioden ning; tilknyttet samarbeid mellom norske høysko- 2007–2013 ble måltallet oppnådd for denne pro- ler og universiteter og tilsvarende institusjoner i gramperioden. utviklingslandene. Det er inngått forpliktelser for om lag 150 mill. kroner årlig i støtte til NORHED og Energi NORHED og petroleumsprogrammet (EnPe) til og med Norad gjennomførte en stor utlysning på NOR- 2018. HEDs seks delprogrammer: De store kapasitetsbyggingsprogrammene –Helse NUFU og NOMA er under avvikling, men hadde – Utdanning aktiviteter også i 2013. – Klima, miljø og naturressurser – Demokratisk og økonomisk styresett – Humaniora, kultur, media og kommunikasjon Nasjonalt program for utvikling, forskning og – Kapasitetsutvikling for høyere utdanning og utdanning (NUFU) og Norads program for forskning i Sør-Sudan masterstudier (NOMA) NUFU-avtalen har finansiert 62 femårige pro- Av totalt 173 søknader ble 46 innstilt for støtte. sjekter, som omfattet i alt 32 universitetspartnere Før beslutning ble alle søknadene gitt en omfat- i Sør og 11 partnere i Norge. Under NUFU-avta- tende vurdering, inkludert faglig vurdering fra len ligger et eget kapasitetsbyggingsprogram internasjonale uavhengige fagpanel. Det er flest rettet mot Sudan (NUCOOP) som har omfattet prosjekter under programområdene Helse og sju pågående femårige prosjekter. NUFU- og Naturressursforvaltning, klima og miljø. Hoved- NOMA-programmene har bidratt til opprettelse vekten av prosjektene er i Afrika, særlig Uganda, av 56 masterprogrammer og fire doktorgradspro- Etiopia og Malawi. Mest alle prosjektene involve- grammer i sør. rer en rekke partnere i regionen. På norsk side er Programmene har spesielle tiltak for rekrut- det Norges miljø- og biovitenskapelige universitet tere kvinnelige studenter. I 2010–opptaket under og universitetene i Bergen og i Oslo som er invol- NOMA-programmet var kvinneandelen 42 pro- vert i flest NORHED-prosjekter. sent. Rundt 37 prosent av masterstudentene og Programmet er nystartet og resultater vil først 46 prosent av PhD-kandidatene som var finansi- kunne måles og beskrives etter noe tids virksom- ert av NUFU er kvinner, og programmet ses som het. Det er innngått avtale om en femårig ekstern en viktig bidragsyter til økt kvinnelig deltakelse i følgeevaluering av NORHED-programmet med høyere utdanning og forskning og i arbeidslivet i University of Southern California’s Development sør. I 2013–2014 gjennomføres en tracer-studie Portfolio Management Group. av studenter som har fått støtte over NOMA og Norads Masterprogram for Energi og Petro- NUFU. Formålet er å kartlegge hvor studentene leum (EnPe) har totalt finansiert 143 master- er, deres posisjoner i arbeidslivet, og deres opp- gradsstudenter ved universiteter i utviklingsland, levelse av studienes relevans for deres arbeidssi- henholdsvis 60 innen fornybar energi og 83 innen tuasjon. petroleumsfag. I tillegg finnes 15 kandidater med NUFU har i perioden 2007–2013 stipendiert finansiering fra hjemlandets myndigheter og over 300 master- og 200 PhD-studenter, i tråd industrien. Kvinner utgjør 30 prosent av master- med målene for denne programperioden. Studen- studentene. Totalt 53 masterstudenter har fullført tene har fått utdanning innenfor fagområder som graden sin under EnPe, hvorav 33 i 2013. Brorpar- er viktige for å styrke sentrale sektorer i samar- ten vil fullføre i 2014. beidslandene. Omlag 35 prosent av de uteksaminerte masterstudentene er nå ansatt på universitet i hjemlandet, og en like stor andel i frivillige Budsjett 2015 organisasjoner eller i offentlig eller privat sektor For 2015 forslås bevilget 1 650 mill. kroner på ny i sør. Av de uteksaminerte PhD-studentene er post 73 Utdanning. nesten 70 prosent ansatt på et universitet i hjem- 244 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

I tillegg til ovennevnte forslag på 1650 mill. utdanning i 2015 anslås til 2 350 mill. kroner, en kroner til utdanning anslås at om lag 700 mill. kro- nominell økning på om lag 550 mill. kroner eller ner også vil inngå i tiltak over andre poster på 30 pst. i forhold til saldert budsjett 2014. bistandsbudsjettet. Den samlede innsatsen til 2014–2015 Prop. 1 S 245 Utenriksdepartementet

Programkategori 03.30 Multilateral bistand

Utgifter under programkategori 03.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2013 budsjett 2014 2015 14/15 170 FN-organisasjoner mv. 4 476 839 4 431 800 3 525 600 -20,4 171 Multilaterale finansinstitusjoner 2 230 633 2 334 500 2 022 000 -13,4 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 428 992 250 000 250 000 0,0 Sum kategori 03.30 7 136 465 7 016 300 5 797 600 -17,4

Merknader til tabellen: Bistand til utdanning, tidligere bevilget under kap. 170 og kap. 171 foreslås for 2015 bevilget under kap. 169, ny post Utdanning. Tiltak til klima og miljø, anslagsvis 334 mill. kroner, tidligere bevilget på kap. 170 foreslås for 2015 bevilget på kap. 166.

Programkategori 03.30 Multilateral bistand omfat- ner er vedtak i styrende organer og i stigende ter i hovedsak støtte til langsiktig utviklingsarbeid grad også medlemslandenes innlegg offentlig til- gjennom FN-organisasjoner og multilaterale gjengelig. utviklingsbanker. Støtten gis dels som generelle Norge har i organisasjonenes styrende orga- bidrag etter en nærmere vurdering av den enkelte ner et sterkt fokus på resultatbasert styring og organisasjons mandat, evne til å oppnå resultater rapportering om resultater. Organisasjonenes og effektivitet. Det gis også øremerkede midler, i resultatarbeid har blitt stadig bedre. For FN-orga- hovedsak mykt øremerket, til tema som Norge nisasjonene gjelder dette ikke minst i forbindelse spesielt prioriterer. De multilaterale organisasjo- med at de fleste organisasjonene fikk nye langtids- nene er derfor viktige for gjennomføringen av nor- planer som gjelder fra 2014. For utviklingsban- ske utenriks- og utviklingspolitiske prioriteringer. kene har tilsvarende forbedringer blitt gjort i til- Nærmere omtale er gitt under kap.170 FN-organi- knytning til utforming av nye strategier og midt- sasjoner mv. og kap.171 Multilaterale finansinsti- veisgjennomganger av strategiene. I disse proses- tusjoner. Programkategorien rommer også gjelds- sene har Norge særlig arbeidet for spissing av de lettetiltak, jf. kap.172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte enkelte organisasjonenes mandat, basert på vur- tiltak. deringer av organisasjonenes komparative for- Multilaterale organisasjoner skiller seg fra trinn og forbedringer i resultatrammeverket som andre mottakere av norsk bistand ved at Norge skal danne grunnlaget for resultatbasert styring deltar i styrende organer og kan påvirke organisa- og systematisk resultatrapportering. For å styrke sjonenes samlede virksomhet og kontrollere orga- vurderingen av oppnådde resultater og legge nisasjonenes oppfølging av vedtatte retningslinjer. grunnlaget for strategiske diskusjoner om innret- Norge benytter denne muligheten aktivt. I styrene tingen av virksomheten, er regjeringen også opp- for FN-organisasjonene gjøres dette gjennom inntatt av at organisasjonene har uavhengige evalue- legg og vedtaksforhandlinger, ofte i nært samar- ringsfunksjoner med tilstrekkelig kapasitet. beid med andre land. Det er gjennomslag i ved- FN og utviklingsbankene forventes å ha gode taksforhandlingene som avgjør hvordan Norge forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner påvirker organisasjonenes prioriteringer og virksom tilfredsstiller kravet om nulltoleranse for øko- somhet. I utviklingsbankene fremmer vi norske nomiske misligheter. Overordnede retningslinjer synspunkter og posisjoner gjennom valggruppe- vedtas av organisasjonenes styrende organer, og kontorene. For de fleste multilaterale organisasjo- organisasjonene rapporterer regelmessig tilbake 246 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet til styrene om oppfølgingen av retningslinjene. utviklingsbanken (AsDB), Den konsultative grup- Regjeringen mener det er meget viktig at organi- pen for internasjonal landbruksforskning sasjonene har en uavhengig internrevisjon med (CGIAR), Verdens matvareprogram (WFP) og tilstrekkelig kapasitet både til å føre tilsyn med Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert, jf. virksomheten og til å foreta gransking ved mis- omtale under de aktuelle budsjettpostene. FNs tanke om økonomiske misligheter. Der det er organisasjon for likestilling og kvinners rettighe- behov for forbedring i økonomiforvaltning eller ter (UN Women), FNs høykommissær for flykt- kontroll og oppfølging ikke er tilfredsstillende, ninger (UNHCR), FNs organisasjon for ernæring arbeider Norge for forbedringstiltak i egnede fora. og landbruk (FAO) og FNs befolkningsfond For øremerkede bidrag er det en forutsetning at (UNFPA) gjennomgås i 2014. Rapportene er ansvaret for forvaltningen av midler og nødven- offentlig tilgjengelig på MOPANs hjemmeside dige rutiner for oppfølging og rapportering omta- www.mopanonline.org. les i avtaler. MOPAN har blitt styrket ved at det nå er et Norge deltar aktivt i et nettverk som nå består permanent sekretariat tilknyttet OECD i Paris. av 18 giverland, The Multilateral Organisation Det pågår et reformarbeid i MOPAN med sikte på Performance Assessment Network (MOPAN), å styrke det faglige grunnlaget for vurderingene som har som formål å foreta felles gjennomganger ytterligere og å øke antallet organisasjoner som av multilaterale organisasjoners effektivitet og blir gjennomgått hvert år. resultatoppnåelse. I 2013 ble Den asiatiske

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) 760 000 710 000 660 000 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) 402 000 431 000 431 000 72 FNs barnefond (UNICEF) 1 020 000 1 040 000 520 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres 170 000 170 000 212 000 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) 300 000 300 000 300 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) 150 000 150 000 150 000 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres 860 970 832 800 608 300 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres 185 000 175 000 175 000 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres 306 345 311 000 157 300 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres 78 101 77 000 77 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres 149 423 140 000 140 000 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres 95 000 95 000 95 000 Sum kap. 0170 4 476 839 4 431 800 3 525 600

Merknader til tabellen: Bistand til utdanning, tidligere bevilget under post 72 og post 76, foreslås fra 2015 bevilget under kap. 169, ny post 73 Utdanning. Bistand til klima- og miljøtiltak, tidligere bevilget under post 76 og post 78, foreslås fra 2015 bevilget under kap. 166, post 72 Interna- sjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling. Dette omfatter tiltak til bl.a. UNEP, UN-Habitat, Grid Arendal og GEF. 2014–2015 Prop. 1 S 247 Utenriksdepartementet

Norske midler blir kanalisert til FN-systemet i styrene for de største FN-organisasjonene fått form av pliktige bidrag til FNs regulære budsjett gjennomslag for at internrevisjonenes forvalt- og særorganisasjonene, frivillige kjernebidrag og ningsgjennomganger skal være offentlig tilgjen- ulike former for øremerkede bidrag. Til sammen gelig og for økt åpenhet om oppfølging av økono- utgjorde den norske støtten gjennom FN 8 mrd. miske misligheter. kroner i 2013. FN-statistikken viser at Norge var Norge har rammeavtaler med en rekke av FNs fjerde største bidragsyter til FNs utviklingsaktivi- fond, programmer og særorganisasjoner som dan- teter og humanitære innsats i 2012. Det er imidler- ner grunnlaget for oppfølging av ulike typer øre- tid mange bidragsytere til FN, og den norske støt- merkede bidrag. De fleste avtalene er fra 2003 og ten utgjorde 4,7 pst. av FNs samlede ressurser for til dels utdaterte i forhold til dagens krav til resul- disse formål. Norge var tredje største bidragsyter tatbasert styring, resultatrapporteringer og finan- av kjerneressurser. I tillegg gir Norge betydelig sielle aspekter. Forhandlinger om nye rammeavta- øremerkede midler, og Norge var i 2012 femte ler har startet opp. største bidragsyter av slike midler. FNs styrke er samspillet mellom FN som mel- Dette budsjettkapitlet dekker hovedsakelig lomstatlig arena, hvor det forhandles frem enighet frivillige kjernebidrag og øremerkede bidrag som om internasjonale normer og standarder, og FN støtter opp om prioriteringer i organisasjonenes som operasjonell aktør. FN er også en viktig arena langtidsplaner. Slik støtte fastsettes i forkant av for å etablere enighet internasjonalt innenfor hvert års statsbudsjett på en helhetlig måte. Bud- utviklingspolitikken. Norge bruker FN-arenaene sjettkapitlet dekker også støtte til FN-reform, jf. til å jobbe frem internasjonale normer og kjørere- omtale under post 76. gler, til å sette dagsorden og til å arbeide for at I tillegg mottar FN-organisasjonene støtte over norske prioriteringer og tankegods vinner støtte i andre deler av budsjettet, på bakgrunn av norske det internasjonale samfunnet. På denne måten tematiske satsinger og ambassadenes vurdering bidrar vi også til utforming, regulering, gjennom- av FN-organisasjonene som egnet kanal innenfor føring og finansiering av globale løsninger på glo- de bilaterale strategiene overfor ulike land samt i bale utfordringer, for eksempel på områder som form av humanitær bistand. Likevel viser statistik- matsikkerhet, og klima. Enighet i FN har større ken for det enkelte år at norsk støtte gjennom FN global legitimitet enn det som er forhandlet frem i i stor grad er konsentrert om de største fond, pro- fora med mer begrenset medlemskap. grammer og særorganisasjoner. Norge legger vekt på FN som utviklingsaktør. Kjernebidrag følges opp gjennom aktiv delta- Et sterkt FN-system er avgjørende for å fremme kelse i styrende organer, hvor Norge har mulighet menneskerettigheter, oppnå tusenårsmålene og få til å være med å påvirke organisasjonenes sam- på plass framtidsrettede globale utviklingsmål lede virksomhet. De fleste FN-organisasjonene etter 2015. FN-organisasjonenes legitimitet, deres har fått nye langtidsplaner for perioden 2014– universelle mandat og tilstedeværelse i over 160 2017. Norge har vært aktivt engasjert for å bidra land gir dem viktige roller som talerør for interna- til at langtidsplanene får et tydelig strategisk sjonale normer og standarder overfor myndig- fokus, basert på den enkelte organisasjons man- heter og sivilt samfunn. I forlengelsen av dette har dat og fortrinn. Vi har også deltatt aktivt i arbeidet FN-organisasjonene en viktig oppgave i å bidra i for at organisasjonene skal få på plass bedre resul- utviklingen av nasjonal politikk, lovverk og tatrammeverk, som en forutsetning for resultatori- systemer samt til kapasitets- og institusjonsutvik- entert styring og bedre resultatrapportering om ling. Slikt arbeid er en forutsetning for at utvi- den enkelte organisasjons samlede virksomhet. klingslandene kan bygge og videreutvikle inklu- Som en del av resultatarbeidet har vi også jobbet derende stater. Internasjonale normer er imidler- for å sikre at FN-organisasjonene har uavhengige tid under press, noe som representerer store sentrale evalueringsfunksjoner med god kapasi- utfordringer for FN-organisasjonene i mange tet. For flere av organisasjonene har dette blitt sik- land. Ikke minst gjelder dette kvinners og jenters ret gjennom vedtatte budsjetter. Vi har i styrene rettigheter samt seksuelle og reproduktive rettig- for flere organisasjoner ledet an for å sikre at de heter. Norge arbeider derfor i ulike fora for at ver- uavhengige internrevisjonene har fått økt kapasi- denssamfunnet skal holde fast ved tidligere eta- tet, inkludert økt kapasitet til å foreta gransking blerte normer og for at FN-organisasjonene skal ved mistanke om økonomiske misligheter. Dette ha en menneskerettighetstilnærming i sitt arbeid. er fremskritt som også kommer Norge til gode Legitimitet og bred tilstedeværelse på landnivå når vi øremerker midler til organisasjonene. I innebærer at FN er en viktig aktør i land som er i samarbeid med andre medlemsland har Norge i konflikt eller beveger seg ut av konflikt. I slike 248 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet land må FN også ofte påta seg å opprettholde og FNs toppledergruppe, inkludert FNs videreutvikle svake institusjoner og bidra til at utviklingsgruppe (UNDG), har handlet raskt etter grunnleggende tjenester kan nå ut til befolknin- at rammeresolusjonen ble vedtatt. Felles hand- gen. Det er også viktig at ulike deler av FN- lingsplaner er godkjent som har som formål å systemet samarbeider slik at humanitær bistand, fremme resultatbasert ledelse, redusere transak- sikkerhet og utvikling blir sett i sammenheng. sjonskostnader og legge til for samarbeid bl.a. Mangelen på fleksible finansieringsmekanismer gjennom forenkling og harmonisering av adminis- virker hemmende for slikt samarbeid. Det har trative prosedyrer og rutiner. Det er i dag et gap imidlertid skjedd bedringer, eksempelvis gjen- mellom det som forventes av FN-apparatet og de nom det felles programmet som FN-sekretariatets ressursene som stilles til disposisjon. Kjernemid- avdeling for politiske spørsmål (DPA) og FNs ler er nødvendig for at organisasjonene skal utviklingsprogram (UNDP) driver for å forebygge kunne følge opp styrevedtatte prioriteringer for konflikt. virksomheten og reformbestrebelser og ha fleksi- Risikoen for ikke å bidra til endring og å bilitet til raskt å tilpasse seg nye situasjoner. oppnå planlagte resultater er større i sårbare sta- Måten FN-organisasjonene finansieres på, er ter enn i land med mer stabile forhold og ster- imidlertid en trussel mot reformbestrebelsene og kere institusjoner. Større fare for korrupsjon og effektiviteten i den enkelte organisasjon. Kjerne- for at midler ikke alltid blir brukt etter hensikten midlenes andel av utviklingsorganisasjonenes er bare én av mange årsaker. Risikonivået i slike samlede inntekter har gått sterkt ned, fra 68 pst. i land representerer derfor et dilemma for oss 1994 til 28 pst. i 2012. Samtidig er det en stadig som medlemsland og givere når vi samarbeider økende fragmentering i måten FN-organisasjo- med FN-organisasjonene og yter finansiell støtte nene finansieres. Givere etablerer stadig nye til deres arbeid. Forståelse for utfordringene mekanismer og overbelaster FN-systemet med organisasjonene står overfor er en forutsetning ikke-koordinerte rapporteringskrav, samtidig som for å unngå risikoaversjon og at organisasjonene de etterlyser reform, koherens og effektivitet. trapper ned sin virksomhet i sårbare stater. Den nye rammeresolusjonen om FNs utviklings- Norge er derfor engasjert i en dialog med flere aktiviteter slår fast at denne trenden må snus og av de største FN-organisasjonene og andre definerer klare forventninger til FNs medlems- givere for å søke å finne frem til en felles tilnær- land om finansiering i form av kjernebidrag og ming til risiko i sårbare stater. Regjeringen kvalitativt bedre øremerkede bidrag gjennom mener generelt at risikoanalyser er en sentral del myk øremerking og bidrag til fellesfond som av arbeidet med resultatorientert ledelse, både fremmer samarbeid på tvers av organisasjonene på organisasjonsnivå og i det enkelte land hvor Regjeringen vil gjennom budsjettforslaget bidra til organisasjonene arbeider. å styrke finansieringsmåter som legger til rette for Rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktivi- økt effektivitet i FNs utviklingssystem. teter, Quadrennial Comprehesive Policy Review, som ble avsluttet i desember 2012 og som Norge bidro aktivt til, inneholder en rekke konkrete for- Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ventninger om fortsatt reform i FNs utviklingssys- Denne posten omfatter det norske kjernebidraget tem og i den enkelte organisasjon. Resolusjonen til UNDP og tilleggsmidler til organisasjonens danner derfor et godt grunnlag for regjeringens tematiske fond for demokratisk styresett, samt arbeid for å bidra til et modernisert, sterkt og mer kjernebidrag til FNs kapitalutviklingsfond effektivt FN. Rammeresolusjonen slår fast at alle (UNCDF). land som ønsker det, skal få støtte fra FN til å etablere Ett FN-modellen i sine land. Ett FN-modellen innebærer at FN på landnivå skal ha én leder/ Situasjonsbeskrivelse stedlig koordinator, ett felles strategisk innrettet UNDP er det største av FNs fond og programmer program, ett budsjett og én stemme utad. I tillegg med et utviklingsmandat og har virksomhet i skal utgiftene reduseres gjennom større grad av over 170 land. UNDP er en viktig premissleveran- fellesfunksjoner. FNs utviklingsgruppe har utar- dør for den internasjonale utviklingspolitiske beidet felles prosedyrer for å lette innføringen av agendaen, ikke minst i prosessen med å utvikle Ett FN-modellen, Standard Operating Procedures nye, globale utviklingsmål som skal erstatte FNs for Countries Wishing to Adopt the «Delivering as tusenårsmål fra 2015, og som utgiver av den årlige One» Approach. Hittil har 39 utviklingsland innført uavhengige rapporten om menneskelig utvikling, modellen. Human Development Report. UNDPs administra- 2014–2015 Prop. 1 S 249 Utenriksdepartementet tor, som er tredje øverste leder i FN, er også leder Board of Auditors. De fleste avdekkede svakheter for FNs utviklingsgruppe (UNDG) som samler er knyttet til landkontorene og forsinket oppføl- alle FN-organisasjonenes ledere. UNDP har et ging av anbefalinger fra intern- og ekstern revi- særlig ansvar for koordinering av FN-systemets sjon. I tråd med styrets vedtak har internrevisjons- utviklingsaktiviteter på landnivå, og har en viktig rapportene vært offentlig tilgjengelig siden 2012. støttefunksjon for andre FN-organisasjoner, ikke Flere gjennomganger de siste årene gir UNDP minst gjennom forvaltning av flergiverfond for fel- godt skussmål for arbeid med kvinne- og likestilles FN-initiativ. lingsperspektivet, og det har blitt dokumentert en UNDPs budsjett, som utgjør om lag 36 mrd. rekke positive resultater blant annet knyttet til kroner årlig for perioden 2014–2017, er hovedsa- styrking av kvinners politiske deltakelse og like- kelig rettet mot mandatområdene bærekraftig stillingsagendaen i nasjonale planer, policyer og vekst og utvikling, tilgang på grunnleggende tje- lovverk. UNDPs nye likestillingsstrategi for 2014– nester, demokratisk styresett, kriseforebygging 2017 er godt knyttet opp til målene i UNDPs lang- og tidlig gjenoppbygging etter kriser og konflik- tidsplan. Strategien legger opp til en systematisk ter. Gjenoppbygging etter kriser og konflikter har tilnærming til likestillingsarbeidet, og svarer på de siste årene fått økt oppmerksomhet. En mindre utfordringer knyttet til operasjonalisering av like- andel av UNDPs ressurser blir brukt på klima, stillingsarbeidet i felt ved å fokusere på kapasitets- miljø og energi. bygging på landnivå. Omfattende evalueringer ligger til grunn for UNDPs styre har pålagt organisasjonen å defi- UNDPs nye langtidsplan for 2014–2017. Disse nere et klart fokus og utarbeide et robust resulta- dokumenterer relevante og viktige resultater, trammeverk for neste programperiode samt å inkludert fattigdomsorientert politikkutforming, styrke effektiviseringen av organisasjonen. Den arbeid i sårbare stater og støtte til demokratiske nye langtidsplanen for 2014–2017 viser at UNDP valg. UNDPs arbeid på landnivå får generelt posi- har redusert antall overordnede mål- og innsats- tive vurderinger, men det påpekes ofte utfordrin- områder, og at det stilles tydelige krav om bedre ger knyttet til strategisk innretning og langsiktig konsentrasjon på landnivå. Planens resultatram- bærekraft. Evalueringene fremhever også utfor- meverk er vesentlig bedre sammenlignet med fordringer knyttet til kunnskapsforvaltning, adminis- rige periode, og forventes å styrke UNDPs evne trativ effektivitet, prosjektgjennomføring og gene- til å vise resultater og fremgang i tråd med pla- rell fragmentering. I tillegg til landprogrammene nens mål. kanaliseres en betydelig andel av UNDPs støtte UNDPs budsjett for perioden 2014–2017 er gjennom regionale- og globale programmer. Eva- tilpasset en forventning om nedgang i tilgjenge- lueringsrapporter viser at disse har bidratt til lige ressurser, men ubrukte midler fra tidligere betydelige resultater, men det påpekes også her periode, økt inndekning av kostnader fra tiltak utilstrekkelig strategisk fokus og svak koordine- som finansieres med øremerkede midler og kutt ring av de faglige ressursene som de ulike nivå- i administrasjonsutgifter tilrettelegger for en ene i UNDP disponerer. mindre økning i utgiftsnivået og at andelen mid- Gjennomgangen til den globale fellesmekanis- ler til utviklingsaktiviteter opprettholdes på men for vurdering av multilaterale organisasjoner omkring 88 pst. Budsjettet har en ny struktur (MOPAN) konkluderte i 2012 at UNDP er en sam- som er et resultat av en budsjettreform gjennom- arbeidspartner for myndigheter i utviklingsland ført sammen med UNFPA, Unicef og UN som fremmer nasjonalt eierskap ved å støtte opp Women. Dette tilrettelegger for å bruke budsjet- om mottakerlandenes prioriteringer. Andre posi- tet mer systematisk som styringsverktøy og gir tive funn inkluderte UNDPs sterke, uavhengige styret bedre innsyn i hvordan midler planlegges evalueringskontor, organisasjonens finansforvalt- og faktisk blir brukt; i tråd med langtidsplanen ning, internrevisjonens uavhengighet og UNDPs og dens resultatrammeverk. Det er innført en ny viktige rolle i koordineringen av FN-systemet. modell for finansiering av UNDPs fysiske tilste- Selv om MOPAN synligjorde en rekke positive deværelse i programland, som innebærer at øvre sider ved UNDP, ble det også påpekt svakheter mellominntektsland må dekke hoveddelen av som byråkratiske prosedyrer, administrativ inef- utgiftene til UNDPs tilstedeværelse i eget land. fektivitet, utilstrekkelig bruk av nasjonale Langtidsplanen har konkrete mål for hvordan systemer og resultatrapporteringssystemer. UNDP skal bli en mer resultatorientert organisa- UNDP har retningslinjer for forebygging av og sjon, ikke minst på landnivå. Det pågår en omfat- oppfølging av korrupsjonsmistanker. Eksternrevi- tende omorganiseringsprosess som skal legge til sjon foretas av FN-systemets felles revisjonsråd, rette for mer effektiv gjennomføring av langtids- 250 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet planen. Denne inkluderer reduksjon i antall stil- aktører utenfor FN har bedre forutsetninger linger og en betydelig omdisponering av ressur- for å levere. ser fra UNDPs hovedkvarter til de regionale kon- – UNDP må gjøre sitt ytterste for å bidra til hel- torene. Norge vil følge den videre utviklingen hetlig og koordinert FN-innsats på landnivå. nøye. – UNDP må bli mer effektiv, fleksibel og tilpas- UNDP er en meget viktig partner for norsk ningsdyktig ved bl.a. å effektivt gjennomføre FN- og utviklingspolitikk, ettersom UNDPs mål i organisasjonsendringer og forbedre adminis- høy grad samsvarer med norske mål og på grunn trative rutiner og systemer for programplanleg- av organisasjonens brede tilstedeværelse og koor- ging og -gjennomføring, inkludert personal- og dinerende rolle på landnivå. Den nye langtidspla- kunnskapsforvaltning. nens mål stemmer svært godt overens med priori- – Tilstrekkelige ressurser må avsettes til interne teringene i norsk utviklingspolitikk, med tydelig kontrollmekanismer i takt med at organisasjo- vektlegging av reduksjon av ulikheter og fremme nen i stigende grad engasjerer seg i sårbare av bærekraftig utvikling, demokratisk styresett og stater og land rammet av konflikt. motstandsdyktighet mot kriser og konflikt. Det legges vekt på å arbeide mer på tvers av eksis- Norge var i 2013 UNDPs nest største giver totalt, terende innsatsområder. og største bidragsyter av kjernemidler (730 mill. UNDP har en sentral posisjon for å bidra til kroner). I styresammenheng og i dialogen med målsetningene i Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og UNDPs ledelse har Norge understreket betydnin- FN: Felles framtid, felles løsninger. UNDP er en gen av kjernemidler for UNDPs langsiktige strate- hjørnestein for FNs utviklingsarbeid og er organi- gisk styring, men signalisert at det er problema- sasjonen som binder FNs utviklingsarbeid tisk at det norske kjernebidraget over flere år har sammen på landnivå. Organisasjonen har en sen- vært vesentlig høyere enn andre givere. Det er i tral og koordinerende rolle innenfor FN-reform på lys av dette naturlig å redusere kjernebidraget landnivå, «Ett FN». UNDP har en unik rolle i noe. arbeidet for å fremme bærekraftig og inklude- Norges programsamarbeidsavtale med UNDP rende menneskelig utvikling, demokratiske styre- supplerer kjernebidraget ved å vektlegge områder sett samt konfliktforebygging og gjenoppbygging hvor UNDP har komparative fortrinn, hvor til- i sårbare stater. UNDP er også en partner for leggsressurser forventes å ha en katalytisk effekt Norge innenfor klima og miljø, spesielt for den og som har spesiell relevans for norsk utviklings- norske klima- og skogsatsingen, og i arbeidet med politikk. Støtten gis i form av en moderat form for humanitær nedrustning og væpnet vold. øremerking som gir UNDP mulighet å sikre at bruken av midlene bygger opp om den overordnede strategiske planen. Prioriterte områder for Fra norsk side prioriteres følgende: norsk programsamarbeid vil fortsatt være demo- – UNDP styrker sin innsats på områder hvor kratisk styresett, kriseforebygging og tidlig gjen- organisasjonen har en unik rolle og kompara- oppbygging samt støtte til organisasjonens mål tive fortrinn: fremme kunnskap, dialog og inn- innen miljø og bærekraftig utvikling. Det pågår en sats for bærekraftig menneskelig utvikling, tett dialog med UNDP om støtte til en revitalise- fremme demokratisk styresett, kriseforebyg- ring av Oslo Governance Centre, jf. omtale under ging og tidlig gjenoppbygging samt koordine- kap. 170, post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet. ring av FN-systemets utviklingsaktiviteter. – UNDP i større grad vektlegger rådgiving og kapasitetsutvikling som setter myndighetene i Mål stand til å utforme en helhetlig politikk og I henhold til langtidsplanen for 2014–2017 er utviklingsplaner som fokuserer på fattigdoms- UNDPs visjon å bistå land i å utrydde fattigdom reduksjon, bærekraftig utvikling og demokra- og betraktelig redusere ulikheter og ekskludering tisk styresett. gjennom å satse på sju hovedmål: – UNDP må levere målbare resultater. Dette kre- – Inkluderende og bærekraftig vekst og utvik- ver effektiv resultat- og risikostyring, resultato- ling, som bidrar til å skape sysselsetting og livs- rientert organisasjonskultur og styrket resulta- grunnlag for fattige og ekskluderte trapportering. – Sterkere systemer for demokratisk styresett, – UNDP må konsentrere ytterligere sin innsats i som møter folks forventninger om deltakelse, det enkelte land. UNDP må trekke seg ut av utvikling, rettsstatsprinsipper og ansvarliggjø- aktiviteter der andre FN-organisasjoner eller ring 2014–2015 Prop. 1 S 251 Utenriksdepartementet

– Sterkere institusjoner for å bidra til universell meworks». De 56 landene som har tatt i bruk slike tilgang til grunnleggende tjenester rammeverk viser 11 pst. høyere fremgang enn – Raskere fremskritt for å redusere ulikhet mel- land som ikke har tatt dette i bruk. Jobbskaping, lom kjønnene og fremme kvinners stilling både gjennom formell sysselsetting og landbygd- – Styrke lands evne til å redusere sannsynlighe- utvikling, var et sentralt innsatsområde, og det ten for konflikt og redusere risikoen for natur- rapporteres at UNDP bidro til mer enn 6 millioner katastrofer, inkludert katastrofer forårsaket av jobber. UNDP har økt sitt engasjement innenfor klimaendringer urban utvikling, inkludert styrking av kapasitet for – Tidlig gjenoppbygging og rask tilbakevending offentlige tjenester som håndtering av avfall, drik- til bærekraftige utviklingsmønstre etter kon- kevann og lokal planlegging. Over 100 land dro flikt og katastrofer nytte av bistand fra UNDP innenfor fornybar – Bidra til at utviklingsdebatt og -tiltak prioriterer energi og energieffektivisering. fattigdom, ulikhet og ekskludering Innen innsatsområdet inkluderende og effektivt demokratisk styresett bidro 22 pst. av UNDP Fremme av likestilling og menneskerettigheter er finansielle ressurser til resultater i 140 land. Dette godt i varetatt både gjennom eksplisitte mål og omfattet deltagelse i politiske prosesser og valg, som tverrgående tilnærminger. styrking av justissektoren og rettsstatsprinsipper, sikkerhetssektoren og forvaltningskapasitet for offentlige tjenester. UNDP bidro blant annet til at Rapport 2013 4 mill. personer i 117 land fikk bedre tilgang til UNDPs årsrapport for 2013 dokumenterer et rettstjenester (49 pst. kvinner), 36 land styrket sin omfattende aktivitetsnivå og resultatoppnåelse; kapasitet for å oppfylle internasjonale menneske- spesielt i de fattigste landene. I perioden 2008– rettighetsforpliktelser og det ble gitt faglig rådgiv- 2013 som helhet oppnådde organisasjonen 71pst. ning til 270 lovgivende prosesser og nesten 500 av de planlagte resultatene på landnivå. Utviklin- initiativ for styrking av offentlig administrasjon, gen av UNDPs nye strategiske plan (2014–2017) inkludert korrupsjonsbekjempelse. UNDP kan krevde i 2013 mye oppmerksomhet. Norge var i vise til positive resultater fra arbeidet med å styret en aktiv pådriver for bedre resultatstyring styrke kvinners politiske deltagelse, som blant og tydeligere strategisk fokus, og UNDP styres nå annet bidro til en dobling av andelen kvinnelige av et helhetlig resultatrammeverk med tydelig parlamentarikere i Senegal og Kenya. kobling til budsjettet og fokus på landnivå. Det ble Innsatsområdet styrking av motstandsdyktig- ved utgangen av året igangsatt en større omorga- het mot konflikt og naturkatastrofer (på engelsk nisering, inkludert omfattende flytting av perso- «recilience building») er i den nye strategiske pla- nell fra New York til de regionale sentrene. nen introdusert som en tematisk avgrensning for UNDPs evalueringsfunksjon er en viktig del av mer systematisk og helhetlig respons på beho- resultatarbeidet, og det var i 2013 en omfattende vene til land påvirket av væpnet konflikt og natur- produksjon av relevante tematiske evalueringer i katastrofer. 79 land fikk i 2013 bistand fra UNDP regi av UNDPs uavhengige evalueringskontor. I på dette området, som fikk tildelt 22 pst. av tillegg bidro UNDPs landkontorer og UNDPs finansielle ressurser. Mange av innsat- fagavdelinger til 316 evalueringer av UNDPs ope- sene innenfor dette området er også nært knyttet rative programmer. til arbeidet med demokratisk styresett, og arbei- UNDP har oppsummert oppnådde resultater i det innenfor sikkerhetssektoren i Afghanistan er 2013 iht. den nye langtidsplanens tre innsatsområ- blant UNDP største enkelttiltak. 18 land fikk gjen- der: nom UNDP styrket sin beredskap for naturka- UNDPs arbeid innen innsatsområdet bære- tastrofer, inkludert planer for klimatilpassing. Det kraftige utviklingsveier utgjorde 44 pst. av de ble i 2013 ferdigstilt en omfattende ekstern evalu- finansielle ressursene, bidro til utvikling i 154 land ering av UNDPs arbeid i land berørt av konflikt. og hadde betydning for livsgrunnlaget og tilgan- Denne bekreftet UNDPs komparative fortrinn på gen på sosiale tjenester til mer enn 25 millioner dette området, særlig knyttet til tilstedeværelse på mennesker. Omkring en fjerdedel av ressursene bakken, nært partnerskap med myndighetene i de bidro til å styrke nasjonal kapasitet for fattigdoms- aktuelle landene, rollen som brobygger mellom bekjempelse, inkludert offentlig planlegging og humanitær; fredsbyggings- og langsiktig politikkutvikling. 12 nye land fikk assistanse til å utviklingsinnsats, samt organisasjonens styrke arbeide mer målrettet for oppnåelse av tusenårs- innen styresett og institusjonell endring relatert til målene gjennom «MDG Acceleration Fra- konflikthåndtering. 252 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

UNDP videreførte i 2013 sin sentrale rolle i til- lisering av kjernestøtte er fortsatt en stor utfor- rettelegging av en helhetlig tilnærming for FNs dring, men UNCDF lyktes med å mobilisere økte utviklingssystem på landnivå, inkludert ordningen øremerkede ressurser, inkludert store private med en felles Stedlig koordinator, og bidro i til- bidrag. legg med operasjonelle og administrative støtte- tjenester til mange FN-organisasjoner. HKH Kronprins Haakon fortsetter som good- Budsjett 2015 will-ambassadør for UNDP. Målet for engasjemen- For 2015 foreslås bevilget 660 mill. kroner, tet er fremme av tusenårsmålene og UNDPs herav 630 mill. kroner i kjernebidrag til UNDP, 25 arbeid for fattigdomsreduksjon. Dette inkluderte i mill. kroner i tilleggsmidler til UNDP og 5 mill. 2013 landbesøk til Zambia, samt foredrag i Norge kroner i kjernestøtte til UNCDF. og internasjonalt for å løfte tusenårsmålsagen- daen. Engasjementet synliggjør også norsk FN- innsats. Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) Denne posten omfatter det norske kjernebidraget FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) til UNFPA. Situasjonsbeskrivelse FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et under- Situasjonsbeskrivelse liggende fond av UNDP og bidrar gjennom tilgang Etter den internasjonale konferansen om befolk- på kapital (tilskudd, lån, garantier) og faglig ning og utvikling (ICPD) i Kairo i 1994, fikk bistand til styrket lokalforvaltning, investeringer i UNFPA en ledende oppgave i å bistå FNs med- lokal offentlig infrastruktur og tilgang på investe- lemsland i oppfølgingen av den vedtatte hand- ringskapital for de fattigste. UNCDF opererer i lingsplanen. UNFPAs mandat ble dermed kon- verdens minst utviklede land, med to tredeler av kretisert på en måte som gjør enkeltindividets virksomheten i Afrika. UNCDF har de siste årene rettigheter, særlig reproduktive rettigheter, til opplevd positiv utvikling og får god omtale i flere bærebjelken i organisasjonens arbeid. Det er internasjonale og nasjonale vurderinger. besluttet at handlingsplanen skal forlenges ut over 2014. UNFPA er eneste FN-organisasjon med seksu- Mål ell og reproduktiv helse og rettigheter som man- UNCDF har som mål å redusere fattigdom og dat. UNFPA arbeider også for at seksuell og fremme tusenårsmålene gjennom a) økt tilgang til reproduktiv helse og rettigheter skal bli en sentral mikrofinans for fattige mennesker og små bedrif- del av de nye utviklingsmålene etter 2015. ter, og b) bidra til at lokale offentlige investeringer UNFPAs langtidsplan for 2014–2017 inne- er bærekraftige og responderer på de fattiges bærer en ytterligere fokusering på universell til- behov. gang til seksuell og reproduktiv helse og realisering av reproduktive rettigheter, inkludert familieplanlegging, og på ungdom. Norge har støttet en Rapport 2013 slik fokusering. Planen inneholder en modell for UNCDF konsentrerte i 2013 ytterligere sitt fokus hvordan UNFPA vil tilpasse sin virksomhet i ulike på de minst utviklede landene, og var operativ i 32 kategorier land, basert på inntektsnivå og behov i land. Finansieringsmekanismene både for lokal- forhold til UNFPAs mandat. Tilnærmingen inne- forvaltning og investeringskapital for de fattigste bærer en konsentrasjon av virksomheten i de land ble videreutviklet, og UNCDFs relevans ble som trenger det mest, mens øvre mellominn- bekreftet gjennom tettere samarbeid med store tektsland og høyinntektsland bare vil få hjelp til internasjonale aktører som Verdensbanken og politikkutvikling. Norge har støttet opp om den IFC. UNCDF har bidratt til styrket bruk av nasjo- nye tilnærmingen som anses å være fullt i tråd nale innkjøpsregler og ekstern revisjon i over med Meld. St. 33 (2011–2012) Norge og FN. Felles 5000 lokale forvaltningsenheter. I 2013 fikk nesten framtid, felles løsninger. Den nye tilnærmingen 9 millioner fattige bedre tilgang på investeringska- anses også å være en videreføring av omleggin- pital gjennom UNCDF, en økning på 500 000. gen til større konsentrasjon av UNFPAs innsats UNCDF tilrettelegger for at lokale finansieringsin- som ble gjort etter midtveisgjennomgangen av stitusjoner skal nå de aller fattigste, og hadde god nåværende langtidsplan, og som Norge arbeidet resultatoppnåelse spesielt i afrikanske land. Mobi- for. 2014–2015 Prop. 1 S 253 Utenriksdepartementet

Langtidsplanen ledsages av et rammeverk av ICPD og arrangement av en rekke tematiske med grunnlagsdata og årlige måltall for resultatin- og regionale møter. Det dokumentere vesentlig dikatorene. Vurderingen er at UNFPA gjennom framgang i løpet av de siste tjue år, samt relevan- den nye langtidsplanen vil styrke resultatorientert sen av ICPD for bredere innsats for å oppnå bære- styring og resultatrapporteringen. kraftig utvikling. Det vises også til utfordringer, UNFPA spiller en sentral rolle i oppfølgingen som for eksempel at forpliktelsene til menneske- av Generalsekretærens globale strategi for kvin- rettigheter, likestilling og seksuell og reproduktiv ners og barns helse innenfor rammen av helse- helse og rettigheter langt fra er universelle, samarbeidet H4+ (UNFPA, WHO, Unicef, UNFPAs rapporterer om gode resultater i UNAIDS, UN Women, Verdensbanken). Strate- 2013, med til dels bedre enn planlagt måloppnå- gien er en viktig del av norsk satsning på tusenårs- else. UNFPA har en systematisk rapportering om mål 4 om barnedødelighet og 5 om mødrehelse og fremdrift på indikatorene i resultatrammeverket i tilgang på reproduktive helsetjenester. forhold til årlige måltall. UNFPA har gjennom en rekke år vært en påd- Vedrørende mødrehelse fokuserte UNFPA på river for FN-reform på landnivå, inkludert Ett FN. MGD5 målene. UNFPA støttet 38 lands innsats Et viktig verktøy for befolkningsstatistikk og med bistand til akutt svangerskapsbehandling og i analyse globalt er UNFPA State of the World Popu- 43 land tiltak for å styrke jordmortjenesten. I løpet lation Report. Rapporten kommer ut årlig og tar av de fem årene etter at mødrehelsefondet ble eta- for seg ulike temaer. I 2013 omhandlet rapporten blert, har 10 000 jordmødre fått opplæring og har barnegraviditeter. bistått i 1,75 millioner fødsler. Over 10 000 fistula operasjoner ble gjennomført ved hjelp av støtte fra UNFPA i 2013. Det representerer en økning på Mål nesten 30 pst. i forhold til 2012. Visjonen i UNFPAs strategiske plan for 2014–2017 UNFPA lanserte i 2013 en familieplanleggings- er at universell tilgang til seksuell og reproduktiv strategi «Choices not chance». 40 pst. av pro- helse, realisering av reproduktive rettigheter og gramressursene gikk til familieplanlegging i 2013. redusert mødredødelighet vil føre til at intensjo- Dette resulterte i at 95 land har fått økt tilgang og nene i handlingsprogrammet for befolkning og valgmuligheter av prevensjon. Økning av bruk av utvikling gjennomføres raskere. prevensjon har først og fremst funnet sted i Planen har fire hovedmål: Afrika. UNFPA er verdens største leverandør av – universell tilgang til og bruk av integrerte hel- kondomer for kvinner, med 20 millioner i 2013. setjenester for seksuell og reproduktiv helse Det var også rekord i leveransen av kondomer for som er kjønnssensitive og imøtekommer men- menn i løpet av året; 1 milliard ble distribuert. neskerettighetsstandarder Seksualundervisning er kontroversielt, spesielt – høyere prioritering av ungdom, spesielt unge for ungdom. Tross dette støttet UNFPA 102 land jenter, i nasjonal utviklingspolitikk og program- med seksualundervisning for ungdom i 2013. mer, med vekt på økt tilgang til seksualunder- Med støtte fra UNFPA styrket 123 land arbei- visning og seksuell og reproduktiv helse, det med likestilling, og 86 land fikk økt kapasitet – økt likestilling, bedring i kvinners og jenters for å bekjempe kjønnsrelatert vold, inkludert stilling og realisering av reproduktive rettighe- kjønnslemlestelse. I 2013 forpliktet 4000 samfunn ter, seg til å bekjempe kjønnslemlestelse, mot 2900 i – styrket nasjonal politikk og styrking av den 2012. Fellesprogrammet UNFPA/Unicef for internasjonale utviklingsagendaen ved å inte- bekjempelse av FGM har vært effektivt i dette grere faktabaserte analyser av befolkningsdy- arbeidet, og satsinger fortsetter i 15 land. namikk og knytte disse til bærekraftig utvik- UNFPAs økte fokus på ungdom reflekteres i ling, seksuell og reproduktiv helse og repro- en økning av landprogram rettet mot ungdom fra duktive rettigheter, hiv og likestilling. 7 pst. til 71 pst. fra 2011 til 2013. UNFPA har også styrket innsatsen på det humanitære området. Et vesentlig arbeid er gjort Rapport 2013 for å legge til rette for økt kapasitet. I 2013 var UNFPA gjennomførte i 2013 en operasjonell gjen- UNFPA engasjert i 105 program globalt og deltok nomgang av handlingsprogrammet fra befolk- i 70 livreddende operasjoner i 39 land. Dette ningskonferansen i Kairo i 1994 (ICPD). Tjueårs- representerer en økning på over 50 pst. gjennomgangen omfattet sammenfatning av data Arbeidet med befolkningsdata og bruk av basert på rapportering fra 176 land om oppfølging dette i politikkutvikling ble støttet i over 100 land. 254 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

UNFPA har de siste årene vært en viktig glo- værelse i utviklingsland og engasjement gjen- bal pådriver og alliansebygger for å skape enighet nom nasjonalkomiteene, til sammen i 190 land, om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i understreker organisasjonens globale rolle. forhold til befolknings- og utviklingsagendaen og i Norge forventer at Unicef fortsetter å være prosessen om nytt rammeverk etter 2015, post banebrytende og tydelig når det gjelder å sette 2015–prosessen. barns rettigheter høyt på den internasjonale Samlet norsk støtte til UNFPA var 705 mill. agendaen. kroner i 2013, hvorav 402 mill. kroner i kjernebi- Programsamarbeidsavtalen mellom Unicef drag. Norge var dette året største giver av kjerne- og Norge bidrar til å støtte opp om prioriterin- bidrag. gene i Unicefs langtidsplan. Den største delen av Norges bidrag går til utdanning. Ny programsamarbeidsavtale for 2015–2017 planlegges inn- Budsjett 2015 gått. For 2015 foreslås bevilget 431 mill. kroner i kjer- Unicefs langtidsplan og resultatrammeverk for nebidrag. 2006–2013 har ikke lagt et tilstrekkelig grunnlag for resultatorientert styring og rapportering om resultater. Den nye strategiske planen (2014– Post 72 FNs barnefond (Unicef) 2017); Realizing the rights of every child, especially Denne posten omfatter det norske kjernebidraget the most disadvantaged (vedtatt av Unicefs styre, til Unicef og tematiske bidrag under programsam- september 2013) kombinerer menneskerettig- arbeidsavtalen, med unntak av tematisk støtte til hetsperspektivet med innsats for de mest utsatte utdanning som fra 2015 finansieres over kap. 169, barna. Tilhørende resultatrammeverk ble vedtatt ny post 73 Utdanning. av styret i juni 2014. Det nye resultatrammeverket framstår som et solid rammeverk der de nødven- dige elementene er på plass. Det legger bedre Situasjonsbeskrivelse grunnlag for systematisk resultatrapportering enn Unicefs mandat bygger på FNs barnekonvensjon. rammeverket for forrige periode, og skal mulig- Organisasjonen har derfor en bred tilnærming til gjøre å kunne rapportere om hvordan Unicef arbeidet for barn som omfatter barns rett til helse, bidrar til overordnede resultater. Unicef skal nå rent vann, ernæring, utdanning og beskyttelse. også ha en helhetlig oppfølging både av arbeidet Organisasjonen har en viktig oppgave i å for jenter og likestilling og for barn med nedsatt beskytte barn i krig, konflikter og katastrofe- funksjonsevne. Dette forventes beskrevet i rap- situasjoner, og leverer grunnleggende nødhjelp på porter, og følges opp i møter. Årsrapporten for nasjonalt og lokalt nivå innen alle sine mandatom- 2014 vil være første mulighet til å synliggjøre for- råder. Unicef leder også koordineringen av nød- bedringer. hjelpsinnsatsen innenfor sentrale sektorer som Unicefs integrerte budsjett for 2014–17 som vann og sanitær, ernæring, utdanning og beskyt- ble vedtatt av styret i september 2013, gir langt telse av barn. Unicef er også en viktig global aktør bedre innsyn enn tidligere i hvordan midlene for å mobilisere politisk vilje og ressurser til å planlegges brukt, og har styrket budsjettet som fremme barns rettigheter. virkemiddel til å oppnå prioriterte mål. Unicef er en av FNs største utviklings- og Systemet for gjennomføring og oppfølging av humanitære aktører med totale inntekter på evalueringer foretatt av land- og regionskontorer nesten USD 4,9 mrd. i 2013, en økning fra USD har blitt styrket de senere år, og kvaliteten på 3,9 mrd. i 2012. Unicefs evalueringsrapporter viser jevn forbe- I 2013 var Norge Unicefs femte største giver dring Unicefs bestrebelser på systematisk oppføl- samlet med bidrag på til sammen 1,4 mrd. kroner. ging av evalueringene må imidlertid videreføres. Av dette var 450 mill. kroner kjernestøtte. Kjerne- Eksternrevisjon foretas av FN-systemets felles støtten er avgjørende for å sikre organisasjonen revisjonsråd, Board of Auditors. I integrert bud- forutsigbarhet i sitt arbeid, og ikke minst økt flek- sjett 2014–2017 er det en økning i tildelingen til sibilitet og effektivitet i programvirksomheten. Unicefs evalueringskontor og til kontoret for Kjernebidraget muliggjør også styrket helhetlig internrevisjon og -gransking. Det er styrets for- tilnærming til barndom og oppvekst, blant annet ventning at Unicef vil forbedre sin resultatbaserte som forutsetning for læring og utvikling. styring og -budsjettering med utgangspunkt i den FN-systemet er svært viktig for Norges inn- nye strategiske planen, resultatrammeverk og sats for barns rettigheter. Unicefs brede tilstede- integrert budsjett. 2014–2015 Prop. 1 S 255 Utenriksdepartementet

for jenter. Antall barn i humanitære situasjoner Mål som har fått støttet tilgang til utdanning var mer Visjonen i Unicefs langtidsplan 2014–2017 er å enn 550 000 i Egypt, Irak, Jordan, Libanon, Syria realisere alle barns rettigheter, spesielt for de van- og Tyrkia, 124.000 i Filippinene og 113 000 i Mali. skeligstilte barn. Planen definerer sju hovedmål: Siden 2012 har Unicef vært engasjert i FNs gene- – Helse: bedret og mer rettferdig bruk av vir- ralsekretærs initiativ Global Education First. kningsfulle tiltak for mødre- og barnehelse. Under fokusområdet hiv og aids bidro Unicef i – Hiv og aids: bedret og mer rettferdig fordelt 2013 bl.a. til første globale estimering av antall bruk av virkningsfulle tiltak for forebygging og ungdom (alderen 10-19 år) som lever med hiv. behandling av hiv for barn, gravide og ung- Unicef bidro videre til samordning av 33 organisa- dom. sjoner for å støtte land med å nå målene i Global – Vann, sanitær og hygiene: bedret og mer rett- Plan mot avskaffelse av nye Hiv-infeksjoner blant ferdig fordelt bruk av trygt drikkevann, sani- barn innen 2015 og for at mødrene deres overle- tær- og helseforhold og hygienisk adferd. ver. – Ernæring: bedret og mer rettferdig fordelt Innenfor de to siste fokusområdene Beskyttelse bruk av kosttilskudd og bedre ernæring og av barn fra vold, utnyttelse og misbruk og Fremme omsorg. av politikk og partnerskap på vegne av barns rettig- – Utdanning: bedret læringsutbytte og inklude- heter bidro Unicef bl.a. til at 123 land nå straffer rende utdanning alle former for seksuell vold mot jenter og gutter, – Beskyttelse av barn: bedret og rettferdig fore- opp fra 120 land i 2012, et globalt opplæringsinitia- bygging av, og tiltak mot vold, misbruk, utbyt- tiv for å stoppe vold mot barn ble innledet, ytterli- ting og vanskjøtsel av barn. gere om lag 1300 lokalsamfunn i åtte land – Sosial inkludering: bedret politikk og systemer erklærte offentlig at de sluttet med kjønnslemles- for vanskeligstilte og ekskluderte barn, basert telse/skjæring, nå 11 500 lokalsamfunn i 15 land, på bedret kunnskap og data. mer enn 7300 barn tilknyttet væpnede styrker/ grupper ble reintegrert i familier og lokalsamfunn i minst 10 land. I tillegg bidro Unicef til datainn- Rapport 2013 samling for tusenårsmålene og som grunnlag for Innenfor fokusområdet Barns overlevelse og utvik- post-2015 mål, støttet lands rapporteringsproses- ling bidro Unicef i 2013 til at de nyeste tilgjenge- ser i forhold til Komiteen for barnets rettigheter lige data på over 10 år viste at fullamming har økt og Komiteen for avskaffelse av diskriminering av betydelig, eller har vært gjennomgående høy, 50 kvinner. prosent eller mer, i 20 land. Dekning av A-vitamin- Unicef sin årlige rapport The State of the tilskudd har nådd 70 pst. i alle Unicefs program- World’s Children hadde i 2013 fokus på barn med land, ytterligere 13 regjeringer har knyttet seg til nedsatt funksjonsevne. Scaling up Nutrtion som har nådd 47 land. 105 Gjennom den Humanitære innsatsen bidro land rapporterte om å ha en helhetlig strategi for organisasjonen i 2013 i 289 kriser i 83 land. Unicef å redusere stunting,19 en økning på 22 pst. siden bidro bl.a. til at 35,9 millioner barn mellom 0,5 -15 2011. I nasjonale utviklingsplaner i 89 land, opp fra år ble vaksinert mot meslinger, 24,3 millioner 40 i 2005, inngår nå mål for å fremme familie- og mennesker fikk tilgang til rent vann, 7,4 millioner samfunnsomsorgen for mødre og barn. mennesker fikk tilgang til hensiktsmessig toalett, Som del av innsatsen innenfor fokusområdet 3,6 millioner barn og unge i skolealder fikk til- Grunnutdanning og likestilling fortsatte Unicef å gang til grunnutdanning og 13 500 enslige barn lede og huse FNs Girls’ Education Initiative ble gjenforent med omsorgspersoner. (UNGEI) og bidro i 2013 også bl.a. til at 68 pst. av landenes rapportering for utdanningssektorpla- nene omhandlet kjønnsforskjeller, opp fra 49 pro- Budsjett 2015 sent i 2005, at ytterligere 175 663 skoler fikk støtte For 2015 foreslås bevilget 520 mill. kroner, gjennom initiativet for barnevennlige skoler, noe herav 450 mill. kroner som kjernebidrag og 70 som globalt har nådd 789 598 skoler, 87 land, mot mill. kroner som tematisk støtte under program- 47 i 2008, rapporterte at minst halvparten av samarbeidsavtalen. Tematisk støtte til utdanning grunnskolene har tilstrekkelige sanitærforhold under programsamarbeidsavtalen kommer i tillegg, jf. omtale under kap.169, ny post 73 Utdan- 19 veksthemming ning. 256 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

WFP ser hele spekteret fra krise og gjenopp- Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), bygging til forebygging og utvikling i sammen- kan overføres heng. Dette er viktig for å sikre at det humanitære Denne posten omfatter kjernebidrag, dvs. bidrag arbeidet tar utgangspunkt i en helhetlig forståelse som ikke er øremerket enkeltland. Respons på av årsakene til sult og underernæring og under- land dekkes over kap.163 Nødhjelp, humanitær støtter innsatsen for å sikre langsiktig matsikker- bistand og menneskerettigheter. het, ernæring og utvikling av landbruk og lokal matproduksjon.

Situasjonsbeskrivelse FNs matvareprogram (WFP) er verdens største Mål humanitære organisasjon. WFPs mandat er å WFP har fire strategiske mål som er nedfelt i den bruke matvareassistanse til å støtte økonomisk og strategiske planen: sosial utvikling, yte humanitær bistand til flyktnin- – redde liv og beskytte menneskers livsgrunnlag ger og andre trengende i nødhjelpssituasjoner og i akutte kriser langvarige kriser, samt å fremme global matsik- – støtte matsikkerhet og ernæring og gjenopp- kerhet. I humanitære kriser er WFPs logistikk- og bygge livsgrunnlag i utsatte situasjoner og nødhjelpsekspertise avgjørende for også andre etter kriser humanitære aktører. WFP har også en rolle i gjen- – redusere risiko og sette folk, samfunn og land i oppbygging etter konflikt og katastrofer. WFP stand til å dekke sine matbehov. bidrar til å nå FNs tusenårsmål 1 om å utrydde – redusere underernæring og hindre at sult går i ekstrem fattigdom og sult. Gjennom skolematord- arv ninger og ernæringsprogrammer bidrar WFP også til tusenårsmålene 2, 3, 4 og 5 om utdanning for alle, fremme likestilling, redusert barnedøde- Rapport 2013 lighet og bedret mødrehelse. Norge var ikke med i styret i 2013, men deltok i Norge vektlegger at WFP skal prioritere å styremøter som observatør og i uformelle konsul- anskaffe mat lokalt eller i andre utviklingsland og tasjoner på lik linje som medlemmer. Norge kom- at givere ikke binder sine bidrag til egen produk- mer inn i styret igjen i 2014 for en ny treårsperi- sjon. WFP tar i bruk nye former for assistanse, ode. Norge undertegnet i 2012 en strategisk ram- slik som kontanter og kuponger, der det er mest meavtale med WFP. Det første årlige bilaterale hensiktsmessig. WFP bidrar aktivt i den refor- møte ble holdt mellom Norge og WFP i januar merte komiteen for global matsikkerhet (CFS) og 2013. Gjennom denne avtalen ble det i 2013 gitt styrker samarbeidet med resten av FN. Samar- støtte til nødhjelpsoperasjoner og til klimatilpas- beid er viktig særlig på landnivå både med hensyn ning og ernæring. til arbeidsdeling, effektiv ressursutnyttelse og 2013 var et år preget av store og alvorlige utvikling av helhetlige, nasjonale strategier for humanitære kriser. Som verdens største humani- matsikkerhet. Gjennom sosiale sikkerhetsnett og tære organisasjon responderte WFP på fire store lokale innkjøp av mat bidrar WFP til økt lokal mot- kriser i følgende land: standskraft og mer rettferdig fordeling. – Den sentral-afrikanske republikk Likestilling og klimatilpasning er godt inte- – Filippinene grert i WFPs nye strategiske plan og det rapporte- – Sør-Sudan res spesifikt på likestillingsmål i årsrapporten. –Syria. WFP er opptatt av beskyttelse av sivile, særlig kvinner og barn, i krigs- og nødssituasjoner. WFP Syria-krisen er den mest krevende av alle. WFP har utviklet en egen strategi for beskyttelse av når ut til 4,5 millioner mennesker inne i Syria, sivile og bidrar i samarbeid med FNs kontor for men er avhengig av samarbeidspartnere for å nå koordinering av humanitære aktiviteter (OCHA) ut til de nødlidende. for å styrke respekten for humanitærretten. Gjen- De mange og store krisene setter WFP på nom å insistere på at samarbeidspartnerne bruker store prøver og strekker kapasiteten. I 2012 var samme standarder og regelverk bidrar WFP til at den årlige gjennomsnittskostnaden for mottaker andre internasjonale men også lokale organisasjo- av støtte fra WFP 38,75 dollar. I 2013 økte den ner tar dette i bruk. WFP legger økt vekt på tilpas- årlige kostnaden til 48,57 dollar. Dette skyldes at ning til klimaendring og mer ekstreme værfor- mottakerne fikk mat over lenger tid, at man tilbyr hold, noe som krever et mer langsiktig perspektiv. bedre og dyrere ernæringsprodukter og at støtten 2014–2015 Prop. 1 S 257 Utenriksdepartementet ble konsentrert til de med størst behov. Samtidig tilgjengelige for offentligheten på WFPs nettsider. ble den store operasjonen i Syria veldig kostbar på WFPs kontrollorganer består av en ekstern revi- grunn av manglende tilgang og vanskelig sikker- sor og en internrevisjon, samt en revisjonskomité. hetssituasjon. Det er vedtatt retningslinjer som innebærer at alle Den internasjonale støtten til WFP i 2013 var internrevisjonsrapporter skal offentliggjøres på på USD 4,38 mrd. Det er en økning på 12 pst. fra WFPs nettsider. 2012. Det er likevel ikke nok til å dekke behovene for hjelp. Derfor opplever WFP at mange kriser er underfinansierte og det må kuttes i flere program. Budsjett 2015 81 millioner mennesker i 75 land mottok For 2015 foreslås bevilget 212 mill. kroner. direkte matvarehjelp fra WFP i 2013. Indirekte er det mellom 20-40 pst. flere som drar fordeler av Post 74 FNs høykommissær for flyktninger denne hjelpen. Mer bruk av kontanter og kupon- (UNHCR) ger bidrar til dette. I 2013 ble 20 pst. av WFPs nød- hjelp ytt som kontanter og kuponger. Verdien av Situasjonsbeskrivelse kuponger som ble distribuert i Jordan i 2013 Prioriteringene under denne posten omtales i St. utgjorde om lag USD 100 mill. Dette var penger meld. nr. 40 (2008–2009) Norsk humanitær poli- som ble brukt til å kjøpe varer i Jordan og som tikk. Posten ses i nær sammenheng med kap.163 bidro til å styrke økonomien i landet. Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettig- I 2013 ble 86 pst. av maten WFP distribuerte heter. innkjøpt i utviklingsland. Bl.a. ble 400 000 tonn UNHCRs mandat etter Flyktningkonvensjo- mat kjøpt gjennom 390 bondeorganisasjoner som nen av 1951 er å gi beskyttelse og assistanse til representerte 1 million bønder. I samarbeid med personer som er forfulgt og flykter på grunn av FAO kombinerte WFP disse innkjøpene med å rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning bistå disse småprodusentene i å utvikle bedre fun- eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe, gerende lokale markeder. samt å finne varige løsninger på verdens flyktning- I 2013 har WFP også opprettet et eget likestil- problemer. Høykommissæren er også i økende lingskontor direkte under eksekutivdirektøren, grad engasjert i innsats for internt fordrevne per- og det har blitt satt av ekstra ressurser for å styrke soner, selv om mandatet her krever beslutninger likestillingsarbeidet i organisasjon og i organisa- fra FNs styrende organer og baserer seg på de sjonens prosjekter. muligheter UNHCR har gjennom allerede eta- WFP har omfattende lokal tilstedeværelse blerte landkontorer. I tråd med FNs humanitære over tid i alle kriseområder og har tilgang til og reform har UNHCR en ledende rolle når det gjel- omfattende kunnskap om lokale forhold som er av der beskyttelse, husly og administrasjon av leire stor betydning for å lykkes med intervensjoner for både flyktninger og internt fordrevne i kom- enten de er av humanitær karakter eller knyttet til plekse kriser. UNHCR har nå også en avtale med fredsoperasjoner eller politiske tiltak for å slutte OCHA om ansvarsfordelingen og samarbeidet i eller konsolidere fredsløsninger. WFP har styrket såkalt «mixed situations», dvs. der flyktninger inn- samarbeidet med andre organisasjoner gjennom går i en større gruppe av mennesker, både internt en global klynge for matsikkerhet. Samarbeid er fordrevne men også fastboende, som er rammet viktig på landnivå både med hensyn til arbeidsde- av en humanitær krise. Målet er å unngå duplise- ling, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av hel- ring av bistanden, ulike standarder i støtten, og hetlige, nasjonale strategier for matsikkerhet og samtidig sikre at mandater overholdes og at orga- ernæring. WFP har nå økt fokus på hvordan pro- nisasjonenes ansvar ikke pulveriseres. grammet kan bidra til å bygge kapasitet og evne UNHCR har de siste årene gjennomgått omfat- lokalt til å forebygge og håndtere kriser. tende reformer og har i dag et personelloppsett og WFP er en veldrevet organisasjon som har en målstyring som sikrer mer effektiv utnyttelse kommet langt i å dokumentere resultater og har av midlene. UNHCRs budsjetter er toårige og de seneste årene gjennomført omfattende refor- baserer seg på omfattende analyser av behovene i mer av sine systemer for programstyring, finans- felt. Budsjettet har på få år blitt fordoblet og ligger og personalforvaltning og operasjonelle verktøy. i 2014 på rundt USD 5,3 mrd. Medlemslandenes WFPs evalueringsarbeid har blitt forbedret de frivillige tilskudd har også økt, men ikke på langt siste årene. En ekstern gjennomgang i 2013 kon- nær så mye som behovene, med den følge at bud- kluderte med at evalueringsapparatet i WFP er sjettdekningen i snitt ligger på litt over 60 pst. blant de aller beste. Alle evalueringsrapporter er Bare en svært liten del, 3 pst. av UNHCRs midler 258 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet kommer fra FNs sentrale budsjett, resten kommer nasjonale operasjoner for å beskytte flyktninger i form av frivillige bidrag fra givere, i hovedsak fra og å løse flyktningproblemer ved konkrete tiltak i medlemslandene. Mange medlemsland gir øre- felt i samarbeid med andre aktører. merkede bidrag, noe som gjør det vanskelig for UNHCR å bruke midlene der de trengs aller mest. UNHCR er i dag en effektiv organisasjon, både Rapport 2013 som samarbeidspartner for Norge og som leve- 2013 var nok et krevende år i UNHCRs mer enn randør av beskyttelse og assistanse i felt. I asylpo- 60-årige historie. I tillegg til de vedvarende kri- litikken oppleves UNHCR som en ryddig og forut- sene, førte kamphandlingene i Syria til at enda sigbar partner som både lever opp til kravene til flere mennesker la på flukt internt i landet eller fleksibilitet og fasthet i prinsipielle spørsmål. I for- krysset grensen til nabolandene. Samtidig fikk hold til flyktningers situasjon i andre land er man en akutt situasjon i Den Sentral-afrikanske UNHCR en effektiv talsmann for beskyttelse, Republikken, og en opptrapping av konflikten i basert på flyktningenes rettigheter så vel som østlige deler av DR Kongo, samt en borgerkrig på deres konkrete behov i felt. UNHCR har nærmere tampen av året i Sør-Sudan. Også situasjonen i 7 138 ansatte, fordelt på 123 land og 449 kontorer, Darfur og i nord-Nigeria forverret seg i 2013 med en geografisk fordeling av menneskelige og 148 land har signert Flyktningkonvensjonen, finansielle ressurser som følger flyktningstrøm- og ingen nye land kom til i 2013. Følgende land men. sluttet seg derimot til en eller begge statsløshets- UNHCR har et nært samarbeid med frivillige konvensjonene (det er to konvensjoner, en fra organisasjoner, blant annet Flyktninghjelpen, som 1954 og en fra 1961): Montenegro, Elfenbenskys- nyter stor respekt i UNHCR, både gjennom inn- ten, Litauen, Nicaragua, Ukraina og Jamaica. satsen i felt, men også gjennom talsmannsarbei- 1954– konvensjonen har nå 84 signatarstater, det og sekonderinger til FN. Det er Flyktninghjel- 1961–konvensjonen 58. UNHCRs eksekutiv- pen som driver Internal Displacement Monitoring komite fikk følgende nye medlemmer: Afgha- Centre i Genève. Senteret har unik kompetanse nistan, Hviterussland, Tsjekkia, Slovakia, Latvia, på internt fordrevne og leverer tallmaterialet som Peru og Senegal. Tilslutningen til de rettslige UNHCR bruker i sin statistikk. instrumentene og til UNHCRs styreorganer er Det vises også til profilark for UNHCR på viktig fordi det forplikter landenes myndigheter til www.regjeringen.no. Profilarkene gir en oversikt å beskytte mennesker som faller inn under kate- og en vurdering av ulike multilaterale organisasjo- gorien «persons of concern». ner og globale fond. I løpet av 2013 ble det i eksekutivkomiteen forhandlet frem og vedtatt en anbefaling om sivile registreringer. Dette er det som gjerne kalles Mål «soft law» (anbefalinger o.l.) og som man i de – UNHCR skal trygge rettighetene og velferden seneste årene har sett lite til, primært fordi pro- til flyktninger. sessene har blitt så politiserte. Konklusjonen om – UNHCR har som hovedmål å sikre at alle kan sivil registrering er et unntak og et viktig bidrag. nyte godt av retten til å søke asyl og finne trygt Det vil underlette arbeidet med fødselspapirer til tilhold i et annet land og til frivillig å kunne dra barn som fødes i landflyktighet, og på den måten trygt hjem ved aktivt samarbeid med asylland, sikre barnas adgang til hjelp og assistanse senere, returland, andre FN- og internasjonale organi- og kanskje forhindre at de ender opp som stats- sasjoner og det internasjonale samfunn forøv- løse. rig. Debatten i UNHCR viser ellers at det er mot- – UNHCR har også som mål å hjelpe andre grup- setninger internt blant medlemslandene, ikke per. Reformer av internasjonalt humanitært minst om byrdedeling, der de store vertslandene arbeid har gitt UNHCR et utvidet ansvar for å mener de bærer for stor andel av kostnadene ved sikre beskyttelse av et stadig økende antall å ha mange flyktninger. Mange land er også skep- internt fordrevne. tiske til at UNHCR prioriterer internt fordrevne, – UNHCR har også ansvar for beskyttelse av per- fordi de ser dette som en innblanding i indre anlig- soner som er blitt statsløse, eller der det er tvist gender. Likevel lyktes det UNHCR i desember om nasjonaliteten. 2013 å gjennomføre en såkalt «beskyttelsesdia- log» om internt fordrevne, som hadde til hensikt å Som FNs flyktningeorganisasjon har UNHCR få større oppmerksomhet og støtte til denne ansvar for å sikre ledelse og koordinering av inter- utsatte gruppen. 2014–2015 Prop. 1 S 259 Utenriksdepartementet

Av de nesten 43 millioner «persons of con- Post 75 FNs organisasjon for palestinske cern» var det 11,7 millioner flyktninger som falt flyktninger (UNRWA) inn under UNHCRs mandat. 8,5 millioner av disse mottok en eller annen form for beskyttelse eller Situasjonsbeskrivelse assistanse av UNHCR. De fem største vertslan- FNs organisasjon for palestinske flyktninger, dene for flyktninger i 2013 var Pakistan, Libanon, UNRWA, har som mandat å ivareta grunnleg- Iran, Tyrkia og Jordan. Tidligere figurerte Tysk- gende behov for over 5 millioner palestinske flykt- land høyt på denne listen, men det er endret pga. ninger bosatt i Gaza, Vestbredden, Jordan, Syria av en ny flyktningdefinisjon. 414 600 personer og Libanon. UNRWAs mandat har gjentatte gan- returnerte frivillig til sine hjemland, og den stør- ger blitt fornyet av FNs generalforsamling. Det ste gruppen var 140 800 syrere fra Tyrkia. Det er nåværende mandatet løper frem til 30. juni 2017. totalt sett en tilbakegang fra 2012 da antallet UNRWA driver helsestasjoner og skoler. I tillegg var 526 300. har UNRWA sysselsettingstiltak og yter matvare- Antall internt fordrevne som fikk en eller hjelp og sosiale tjenester til særlig utsatte grup- annen form for hjelp av UNHCR direkte eller gjen- per. I deler av virkeområdet, som i Gaza hvor 70 nom samarbeidspartnere var i 2013 på 23,9 millio- pst. av befolkningen er flyktninger, er UNRWAs ner, en økning fra 2012 da antallet var 17,7 millio- rolle som tjenesteleverandør helt sentral. UNRWA ner. 98 400 flyktninger ble fremmet for gjenboset- er dessuten arbeidsgiver for om lag 30 000 men- ting i 2013, en økning på fra 89 000 i 2012. Av disse nesker, hvorav 99 pst. er palestinske flyktninger. ble 71 000 personer faktisk gjenbosatt. Det totale Konflikten i Gaza sommeren 2014 gjorde antall personer som ifølge UNHCR trenger gjen- UNRWA spesielt utsatt, og flere av UNRWAs sko- bosetting er 859 000, men på grunn av kapasitets- ler og annen infrastruktur ble ødelagt. Konflikten vansker hos UNHCR og små kvoter i gjenboset- har gjort mange hjemløse, og avhengige av huma- tingslandene er det normalt kun 10 pst. som blir nitær bistand, blant annet fra UNRWA. bosatt i et nytt land. Med Sveits som nytt gjenbo- UNRWA opererer innenfor vanskelige ramme- settingsland steg antall som er villig til å ta imot betingelser med uro og konflikt i flere av landene. overføringsflyktninger i fjor til 27. Norge hadde i Både konflikten i Syria og i Gaza har ført til store 2013 en kvote på 1 200 personer, de fleste forbe- utfordringer for de palestinske flytningene og til holdt fem flyktningsituasjoner. vanskelige arbeidsforhold for UNRWA. Organisa- UNHCRs budsjett for 2013 var om lag USD sjonen understøtter bedre levekår for en stor og 5,3 mrd. Dette har økt dramatisk de siste årene. utsatt befolkningsgruppe og er en viktig bidrags- Budsjettet baseres på behovsanslag og det har yter til stabilitet. UNRWA står overfor grunnleg- ikke vært full inndekning i form av inntekter. gende og strukturelle utfordringer. Flyktningebe- Tvert imot er det et økende gap som gjør at folkningen vokser med ca. 3 pst. i året, noe som UNHCR i 2013 hadde inntekter som svarte til ca innebærer en jevn vekst i etterspørselen etter 60 pst. av budsjettet. Underfinansieringen, kombi- UNRWAs tjenester. Den forverrede politiske, øko- nert med stadig mange øremerkede bidrag og nomiske og humanitære situasjonen i deler av uforutsette begivenheter i felt, har gjort det van- mandatområdet har også ført til økt press på tje- skelig for UNHCR å oppnå de resultatene organi- nesteleveransene. Men behovene øker mer enn sasjonen legger til grunn for budsjettet. giverbidragene. Det fører til at skoleklasser vok- UNHCR mottok 546 mill. kroner i støtte fra ser, helsetilbud reduseres, videreutdanning av Norge i 2013, av dette ble 300 mill. kroner gitt personell innstilles og investeringer i bygninger som ikke øremerket bidrag. Norge var den sju- og materiell settes på vent. UNRWA har derfor ende største bidragsyter. igangsatt nødvendige reformer for å effektivisere I 2013 gikk det største øremerkede bidraget til og rasjonalisere organisasjonen. Andre fase av internt fordrevne i Syria eller flyktninger fra Syria reformprosessen startet i 2011, og innebærer til- i nabolandene. Øvrige øremerkede bidrag gikk til tak for å effektivisere programmene for helse og Afghanistan, Pakistan, Colombia, Filippinene utdanning, bedre målretting av sosiale tjenester (internt fordrevne etter stormen Hayian) og og sikre økt kvalitet i leveransen av disse tjenes- Sudan. tene. Utdanningsreformen omfatter også en dreining mot mer yrkesrettet utdanning for å øke arbeidsmulighetene. Økt effektivitet i organisasjo- Budsjett 2015 nen er et viktig tiltak for å opprettholde kvalitet og For 2015 foreslås bevilget 300 mill. kroner. omfang på de tjenestene som palestinske flyktnin- 260 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ger har krav på. UNRWAs lederskap er reformvil- lige og dette driver reformarbeidet fremover. Budsjett 2015 UNRWA mottar noe prosjektstøtte fra andre I lys av et fortsatt sterkt behov for UNRWAs tje- budsjettposter, herunder nødhjelp og humanitær nester og situasjonen i det internasjonale giver- bistand (kap.163) og bistand til Midtøsten og samfunnet, foreslås Norges frivillige bidrag for Nord-Afrika (kap. 152). 2015 opprettholdt på 2014–nivå. For 2015 foreslås bevilget 150 mill. kroner.

Mål Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., UNRWAs hovedoppgave er å ivareta de palestin- 20 ske flyktningenes grunnleggende behov. kan overføres Innenfor programområdene spesifiseres føl- Over denne posten ytes tilleggsmidler til FN- gende strategiske mål: systemet og til enkelte andre multilaterale organi- – Et langt og sunt liv sasjoner. Bevilgningen er et virkemiddel til å – Ervervet kunnskap og ferdigheter fremme oppfølging av tusenårsmålene, proses- – En anstendig levestandard sene med å etablere et nytt sett utviklingsmål etter 2015 og et rammeverk for fremtidig utviklingsfinansiering. I tillegg støttes FNs ulike Rapport 2013 toppmøter og reform i FNs utviklingssystem. FNs UNRWAs budsjett for 2013 var på USD 677 mill. særorganisasjoner som WHO, ILO, FAO, er Norge var femte største bidragsyter med 150 mill. avhengige av tilleggsmidler for å støtte utviklings- kroner i kjernestøtte. landene i å oppnå tilfredsstillende standarder UNRWA vaksinerte 99 pst. av alle barn under innenfor sine mandatområder. De pliktige mid- 18 måneder. lene er ikke store nok til å dekke bistandskompo- UNRWA jobbet aktivt med å forebygge bl.a. dia- nenten på en tilstrekkelig måte. Over denne pos- betes, en sykdom som øker i omfang i Palestina. I ten er det inngått programsamarbeidsavtaler med løpet av 2013 ble det registrert over 111 000 diabe- disse organisasjonene. De norske midlene vil i tespasienter. 89 pst. av alle gravide palestinske stor grad komme lavinntektslandene, inklusiv flyktninger mottok gratis helsesjekk fra UNRWA minst utviklede land, til gode. klinikker fire ganger i løpet av svangerskapet. Flere mindre enheter i FN-systemet støttes Med 703 skoler med nesten 500 000 elever, over denne posten, for eksempel FNs kontor for jevnt fordelt på begge kjønn, er utdanning UNR- narkotika og kriminalitet (UNODC), FNs konfe- WAs største satsning. Samtlige elever får også til- ranse om handel og utvikling (UNCTAD) og FNs bud om gratis helsesjekk, vaksinasjon, hørsel- og kontor for koordinering av utviklingsaktiviteter synstest, tannlegekonsultasjon, vitamintilskudd (DOCO). Også støtte til Oslo Governance Centre og helseutdanning. Frafall for barn i grunnskolen går over denne posten. gikk ned i løpet av 2013, særlig for jenter hvor fra- Posten dekker bidrag knyttet til forberedelse fallet sank fra 1,7 pst til 1,3 pst. og gjennomføring av FNs tredje konferanse om UNRWA har et mikrofinansprogram hvor Finansiering for Utvikling, samt støtte til organisa- flyktninger kan få lån til å etablere små sjoner som er premissleverandører for denne pro- næringsenheter. UNRWA ga i 2013 over 11 600 sessen, spesielt tiltak knyttet til finansiell åpenhet lån. og ulovlig kapitalflyt. Om lag 80 pst. av budsjettet dekket lønnskost- Posten kan også benyttes til støtte til oppføl- nader til omlag 30 000 ansatte – de aller fleste selv ging og videreutvikling av utviklingsrelaterte palestinske flyktninger – som jobber ved 703 internasjonale konferanser og toppmøter, utfor- skoler, 138 helsestasjoner, 59 kvinnesentre og 35 ming av internasjonale regelverk og retningslin- samfunnssentre. Organisasjonen har vært en vik- jer, samt oppfølging av internasjonale prosesser tig arbeidsgiver, i en region preget av uro, økende og konvensjoner, samt frihandelsavtaler mellom arbeidsledighet og vanskelig sosioøkonomiske EFTA-landene og aktuelle utviklingsland, ved å forhold. En noe lavere måloppnåelse enn planlagt må 20 Bistand til klima- og miljøtiltak, tidligere bevilget på posten, tillegges at UNRWA jobber innenfor vanskelige foreslås fra 2015 bevilget under kap. 166, post 72 Interna- rammebetingelser, med uro og konflikt i flere av sjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling. Omleggin- gen innebærer at bevilgningen på post 76 for 2015 foreslås landene. Situasjonen i Syria har påvirket UNRWAs redusert tilsvarende. Dette omfatter tiltak til bl.a. UNEP, måloppnåelse der. UN-Habitat, Grid Arendal. 2014–2015 Prop. 1 S 261 Utenriksdepartementet støtte prosjekter som har til hensikt å øke u-lande- anbefalinger. Det er sterk etterspørsel etter ILOs nes deltakelse i det globale handelssystemet. tjenester, og ILO legger vekt på at deres anstendig Dette er ordninger som tidligere ble dekket over arbeid-landprogrammer skal utgjøre en integrert kap. 166 post 71 Internasjonale prosesser og kon- del av FNs utviklingsarbeid og bidra til koordinert vensjoner. FN-innsats på landnivå. ILOs vektlegging av økonomisk vekst som skaper og er drevet av sysselsetting er i økende Mål grad viktig for andre internasjonale aktører på det Det overordnede målet for posten er å sikre fram- makroøkonomiske området. ILOs agenda har fått gang i FN-ledede prosesser på områder av høy økende gjennomslag i G20, og det er viktig for norsk prioritet, styrke utvalgte FN-organisasjo- Norge å bidra til at ILO og andre internasjonale ners innsats innenfor områder i deres langtidspla- organisasjoner fremmer en samstemt og koherent ner som er i tråd med norske politiske prioriterin- politikk. ger, samt å støtte opp om FN- reform. Gitt ILOs rolle som normativ aktør og organisasjonens sterke fokus på grunnleggende rettig- Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) heter, gir støtten til ILOs utviklingssamarbeid et viktig bidrag til den økende norske vektleggingen Mål av menneskerettigheter i utenriks- og utviklings- Fremme et anstendig arbeidsliv med vekt på politikken. Samtidig understrekes det gjennom yrkesutdanning, sysselsetting, rettigheter, sosial ILOs utviklingssamarbeid at næringsvirksomhet beskyttelse, dialog og trepartssamarbeid og sysselsetting er avgjørende for fattigdomsbekjempelse og inkluderende økonomisk utvikling. I tråd med programsamarbeidsavtalen og en Rapport 2013 tilleggsavtale om ekstraordinært bidrag ble det Norge har inngått en fireårig programsamarbeids- over posten utbetalt 90 mill. kroner til ILO i 2013. avtale med Den internasjonale arbeidsorganisa- Støtten er dels kanalisert til utvalgte mål innenfor sjonen (ILO) for perioden 2012–2015 i lys av den ILOs strategiske rammeverk, Extra Budgetary norske strategien for styrket og samordnet inn- Technical Cooperation, gjennom løs øremerking. sats for et anstendig arbeidsliv. I tillegg har Norge Disse er innsats for å styrke arbeidsgiver- og enkelte tilleggsavtaler om geografiske og tema- arbeidstakerorganisasjoner, grunnleggende prin- tisk satsinger. sipper og rettigheter i arbeidslivet, arbeidslivfor- ILO ble etablert i 1919 og er FNs særorganisa- valtning og arbeidstilsyn, og en samstemt politikk sjon for arbeidslivsspørsmål, kjennetegnet ved sin knyttet til anstendig arbeid. For Norge er det vik- karakteristiske trepartsstruktur. I tråd med rota- tig at likestilling er et gjennomgående tema i sjonsordningen mellom de nordiske landene ble arbeidet for et anstendig arbeidsliv. Norge fra juni 2014 valgt inn i styret i ILO for en Den andre delen av støtten er kanalisert til periode på tre år. ILOs mekanisme for ikke-øremerkede tilleggs- Den økonomiske krisen har ført med seg økt midler, Regular Budgetary Supplementary Acco- arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettighe- unt. Ikke-øre merkede midler er viktig for organi- ter, sosial dialog og ordninger for sosial beskyttelse. sasjonens fleksibilitet og evne til å agere raskt der Dette aktualiserer betydningen av ILOs hovedopp- hvor ILOs mandat og ekspertise er særlig rele- gave, som er utvikling og håndheving av standarder vant. Ledelsens prioriteringer er avgjørende for som sikrer anstendig arbeid. Det er vanlig å frem- hvordan denne mekanismen benyttes. Slik støtter heve ILOs åtte kjernekonvensjoner, som ofte deles det uøremerkete bidraget opp under generaldi- inn i fire kategorier av universelle og grunnleg- rektørens reformagenda, noe som også er høyt gende rettigheter: Forbud mot barnearbeid; forbud prioritert i Norges samarbeid med ILO mot tvangsarbeid; forbud mot diskriminering; orga- I tillegg ble det over posten utbetalt 6 mill. kro- nisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger. ner til ILOs innsats for hiv- og aids-tiltak i arbeids- ILOs anstendig arbeid-agenda sammenfatter orga- livet. nisasjonens overordnete mål gjennom fire strategiske målsettinger: Sysselsetting, arbeidstakerret- FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) tigheter, sosial beskyttelse og sosial dialog. ILO driver et omfattende utviklingssamarbeid Mål for å hjelpe medlemsland å slutte seg til og gjen- – Bistå utviklingsland i å bekjempe organisert nomføre stansardssettende konvensjoner og kriminalitet/smugling, inklusive sjørøveri, 262 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

cyberkriminalitet, smugling, menneskehandel, sert kriminalitet i Vest Afrika, Øst Afrika, Sahel og hvitvasking og ulike former for miljøkriminali- Nord Afrika og tematiske innsatser mot terror, tet. datakriminalitet/cyberkriminalitet, naturressurs/ miljøkriminalitet, menneskehandel, samt til styrket havnekontroll i utvalgte land. Regjeringen vil Rapport 2013 inngå en treårig rammeavtale med UNODC i 2015 Organisert kriminalitet i utviklingsland undergra- som del av arbeidet mot globale sikkerhetsutfor- ver utvikling, godt styresett og sikkerhet. Særlig dringer. smugling av narkotika, mennesker, våpen og ulike naturressurser bidrar med store beløp inn i kon- fliktøkonomier. Utfordringene fra organisert kri- FNs politiske kontor – DPA minalitet øker i alle deler av verden, men svært FNs politiske kontor (DPA) har fått en stadig mer alvorlig i mange deler av Afrika, Latin Amerika og viktigere rolle for forebyggende diplomati, og de Asia. Disse inngår i globale sikkerhetsutfordrin- har ansvar for en FNs nærvær i konfliktrammede ger. Som følge av globalisering er kriminalitetsbil- land som Somalia, Libya og Irak. Norsk støtte via det i Norge i økende grad også en del av det glo- DPA gikk bl.a. til avholdelse av valg, forebyg- bale bildet. gende diplomati og til støtte for FNs spesialrepre- FNs kontor mot narkotika og organisert krimi- sentanter i konfliktrammede land. Det ble også nalitet (UNODC) har som oppgave å bistå med- gitt støtte til tiltak for en mer helhetlig tilnærming lemslandene i bekjempelsen av narkotika, alle for- fra FN i sårbare stater og land som trues av volde- mer for grenseoverskridende organisert krimina- lig konflikt. Dette arbeidet vil bli videreført i 2015 litet og terrorisme. Mandat og arbeidsinnsats er med bruk av finansielle og politiske virkemidler. basert på FN-konvensjonen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og de tre tilhørende Handelsrettet utviklingssamarbeid protokollene mot menneskehandel, smugling av migranter og skytevåpen, FN-konvensjonen mot Mål korrupsjon, tre FN-konvensjoner for kontroll med Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse narkotiske stoffer samt det fremvoksende interna- og kapasitet til å delta i internasjonal handel og i sjonale regelverket mot terrorisme. UNODCs inn- handelsforhandlinger, samt gjennomføringen av sats mot hvitvasking, cybercrime, sjørøveri, mil- disse. jøkriminalitet/naturressurskriminalitet er også hjemlet i disse konvensjonene. UNODCs arbeid er organisert i tre hovedsøy- Rapport 2013 ler (forskning og analyse, normativt arbeid og felt- UNCTAD er FNs organisasjon for handel og basert teknisk samarbeid). Globaliseringen, også bistand. Organisasjonen har ikke greidd å oppfylle i den kriminelle verden, har gjort at det er sterke sin rolle på området og er delvis blitt marginali- interesser knyttet til både UNODCs analyser og sert gjennom etablering av andre organisasjoner utviklingen av nye normer, fordi kriminalitet som som Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det utvikler seg et sted kan ramme land langt unna. internasjonale handelssenter (ITC) og Det styr- Alle land må derfor delta i forpliktende samarbeid kede integrerte rammeverket for handelsrelatert for å sikre at kriminelle ikke kan søke tilflukt i det faglig bistand til de minst utvklede landene (EIF). svakeste leddet i kjeden. Arbeidet med normene UNCTAD har et betydelig behov for effektivise- er tett knyttet til UNODCs kapasitetsbygging, det ring/modernisering. vil si å bistå land i å tiltre konvensjoner/normer Norge videreførte i 2013 sin begrensete støtte og å gjennomføre dem. Konvensjonene utgjør til UNCTADs faglige bistand og kompetanseopp- også referanserammen for regionale innsatser. bygging på områdene WTO-tiltredelse, likestil- UNODC er en ung FN-organisasjon som har ling, styrking av de minst utviklede landenes del- vokst betydelig de siste 10 årene, hovedsakelig takelse i internasjonal handel, toll-modernisering, gjennom øremerkede frivillige bidrag. Pliktige handelsfasilitering og investeringspolitikk samt bidrag (bidrag fra FNs regulære budsjett) og ikke- ansvarlig långivning og låneopptak. øremerkede frivillige bidrag har ligget fast og UNCTAD er i en FN-evaluering utført av Joint utgjør ca 10 pst. av organisasjonens samlede bud- Inspection Unit (JIU) blitt kritisert for å være pre- sjett. get av silotenkning og manglende samarbeid på Norges støtte til UNODC på 26 mill. kroner i tvers. Til tross for dette har UNCTAD vært i stand 2013 gikk til organisasjonens arbeid mot organi- til å levere gode resultater på enkelte nisjeområ- 2014–2015 Prop. 1 S 263 Utenriksdepartementet der, og Norges bidrag har vært rettet inn mot beidsavtale. Norge gir nå øremerket støtte til kun disse. Norges framtidige bidrag til UNCTAD vil et fåtall utvalgte programområder der FAO kan bli vurdert i lys av den nye generalsekretærens vise til resultater og har særlig forutsetninger for evne til å levere på sine ambisiøse reformplaner å bidra i tråd med norske prioriteringer. Dette for å korrigere de svakhetene som er identifisert. gjelder spesielt FAOs arbeid med konsekvensene Innsats for å øke de fattigste landenes handel, av klimaendringene for landbruk, skog og fiskeri, som bl.a. tilskudd til gjennomføring av WTOs samt arbeidet med retten til mat. Norsk tilleggsavtale om handelsforenkling, Doha-fondet for han- støtte muliggjorde i 2013 at FAO kunne gi faglig delsrettetfaglig bistand, Det internasjonale han- støtte til integrering av retten til mat og godt styre- delssenteret (ITC) og Verdensbankens flergiver- sett i nasjonal politikk, lovgiving og institusjoner; fond for handel og utvikling støttes over denne informere om de internasjonale retningslinjene posten. for forvaltning av dyphavsfiske; samle fakta sår- Tiltak som før ble støttet over kap. 166, post 71 barheten for klimaendring for fiskeri og fiskeopp- er f.o.m. 2015 dekket over denne posten. drett; overvåke klimagassutslipp i landbruk og fis- Støtten til WTOs fond for handelsrettet faglig keri; og arbeide videre med genetisk mangfold for bistand (Doha Development Agenda Global Trust å møte utfordringene knyttet til matsikkerhet og Fund) var på 15 mill. kroner. Norge er en av de klimaendringer. Oppfølgingen av reformprogram- største bidragsyterne. En lang rekke opplærings- met og den økte endringsviljen internt i organisa- tiltak, både på regionalt og nasjonalt nivå, ble gjen- sjonen etter at ny generaldirektør tiltrådte i 2012 nomført, med vekt på å bistå de minst utviklede er så langt positiv. Norge vil vurdere framtidig land slik at de kan dra mest mulig fordeler av det nivå og form på samarbeidet med FAO i lys av internasjonale handelssystemet. Støtten til Det resultatene av disse endringene. FAO er gjen- internasjonale handelssenteret (ITC) var på 15 stand for en MOPAN-gjennomgang i 2014, med mill. kroner og ble benyttet til tiltak rettet mot pri- aktiv norsk deltakelse. Denne vil gi et godt grunn- vat næringsliv, særlig små- og mellomstore bedrif- lag for vurdering av FAOs reformresultater. ter. Norge bidrar til egne programmer for å styrke FAO er svært viktig for flere norske departe- kvinners stilling og økt bevissthet om miljø- og kli- menter for å forhandle frem normative retnings- mahensyn innenfor handel. Verdensbankens fler- linjer innen sine fagområder. Disse departemen- giverfond for handel og utvikling ble tildelt 10 tene deltok i en rekke forhandlinger også i 2013. mill. kroner. Verdensbanken handelsstrategi vekt- Særlig er arbeidet for global, bærekraftig forvalt- legger forbindelsen mellom handel og fattigdoms- ning av fiskeriressursene sentralt for Norge. reduksjon. Det ble også gitt støtte til Det styrkede Resultater omfatter adferdskodeks for ansvarlig integrerte rammeverket for handelsrelatert faglig fiskeri, avtaler om flaggstats- og havnestatskon- bistand til de minst utviklede land. Dette samar- troll og retningslinjer for dyphavsfiske og mot beidet skal integrere handel i de minst utviklede utkast av fangst. Norge er en pådriver i dette landenes utviklingsplaner, styrke nødvendige arbeidet og ledet FAOs fiskerikomité i 2013. institusjoner på landnivå og samordne bistand på FAOs arbeid med matsikkerhet har resultert i handelsområdet. at det nå er betydelig mer fokus på klima- endringens betydning for tilgangen på mat i en FNs landbruksorganisasjon (FAO) rekke av medlemslandene. Det har samtidig blitt større erkjenning av at matsikkerheten ikke bare Rapport 2013 er avhengig av produksjon, men vel så mye av at FAO har som mandat å fremme globalt samarbeid det finnes sosiale sikkerhetssystemer som kan tre og spiller en sentral rolle i arbeidet med å nå FNs i kraft når en krise truer. Norge har bidratt med tusenårsmål 1 om fattigdomsreduksjon og tusen- finansiering av FAOs arbeid mot tap av mat. Dette årsmål 7 om miljømessig bærekraftig utvikling. er svært viktig for å redusere klimaavtrykket og Fra norsk side ønsker en å styrke FNs komité for øke tilgangen på mat uten å bruke mer innsatsfak- global matsikkerhet (CFS) som den sentrale poli- torer. Gjennom feltprogrammer bistår FAO med- tiske plattformen for global matsikkerhet, ernæ- lemslandene i å gjennomføre politikktiltak på rele- ring og retten til mat. vante områder. Evalueringer viser at det arbeidet Norge har arbeidet for at FAO må effektivise- gjør f.eks. med hensyn til adferdskodeksen for res og moderniseres i tråd med anbefalingene i en ansvarlig fiske er av stor betydning for landene, stor evaluering av FAO i 2007. For å øke presset samtidig som overvåkningen av kodeksen kunne på reformer besluttet Norge i 2009 å redusere sin vært betydelig bedre. Evalueringer har også vist frivillige støtte til FAO og ikke inngå ny samar- at FAOs arbeid med å integrere likestillingshen- 264 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet syn i sine programmer fortsatt kan bli langt bedre. en kombinasjon av øremerkede og mer fleksibel FAO gjør en uvurderlig innsats i å reetablere pro- støtte. duksjonskapasiteten i områder som har vært ram- WHO er som normativ organisasjon innen met av katastrofer, bl.a. etter tyfonen på Filipi- helse både en viktig aktør i seg selv og en nøkkel- nene. partner for andre organisasjoner og initiativ på Det vises for øvrig til omtale under kap. 116, helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner. ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjem- Verdens Helseorganisasjon (WHO) pelse av aids, tuberkulose og malaria (Det globale fondet) og Den internasjonale innkjøpsordningen Mål for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjø- – Bidra til å nå de helserelaterte tusenårsmålene rende faglig støtte til, jf. omtale under kap.169 Glo- gjennom relevante partnerskap og allianser bal helse og utdanning. For at WHO skal kunne opprettholde og styrke sin normative og operative rolle gjennomfører de en reformprosess, som er Ebola-utbruddet nærmere omtalt under kap. 116, post 70. Det alvorlige utbruddet av ebola i Vest-Afrika har WHO og Unicef er sentrale partnere i det glo- satt WHOs evne til pandemihåndtering- og bale polioutryddelsesinitiativet. Utbredelsen av respons på prøve. Vi må gjennomgå WHOs hånd- polio er redusert betydelig siden etableringen av tering med sikte på å sette organisasjonen bedre i initiativet og det var et stort fremskritt at India i stand til å håndtere denne type kriser. 2012 ble annonsert som poliofritt. I 2013 har man derimot opplevd et sterkt tilbakeslag med en økning på 82 pst. av poliotilfeller i 2013 sammen- Rapport 2013 lignet med 2012. Dette skyldes en ny internasjonal Norge støtter arbeidet med å bygge opp og styrke spredning av viruset fra Nigeria til Afrikas horn helsesystemer med gode primærhelsetjenester på særlig Somalia, Kenya og Etiopia, og fra Pakistan landnivå. Støtten kanaliseres gjennom WHO og til Midt Østen, samt Kamerun. Spesielt kritisk er gjennom helsesystemstøtte i GAVI og det Globale økningen på 60 pst. i Pakistan, mens det har vært Fondet. Styrking av helsesystemer er en av en nedgang i tilfeller i Nigeria og Afghanistan. grunnpilarene i WHOs arbeid. Dette omfatter Utbruddene skyldes at viruset er spredt til større arbeid med nasjonale helseplaner, utvikling av en uvaksinerte grupperinger i konfliktområder der sterk primærhelsetjeneste, effektive finansierings- tilgang til helsetjenester er liten på grunn av sik- ordninger, systemer for helsestatistikk og helsein- kerhetsproblemer, angrep på helsearbeidere og formasjon og systemer som sikrer tilgang til medi- hindring av vaksinering av lokale autoriteter, spe- siner og teknologi samt imøtekommer helseperso- sielt i Pakistan og Nigeria. Totalt er det mer nellutfordringen. WHO har bistått 80 land med å enn 500 000 barn i Somalia og 530 000 barn i videreutvikle sine helsefinansieringsordninger. Et Pakistan og Nigeria som ikke nås med vaksine delmål for WHO er å bidra til at utviklingslandene grunnet sikkerhetsproblemer. Risiko for videre har tilstrekkelig helsepersonell til å ivareta beho- internasjonal spredning er høy og flere tiltak er vet for helsetjenester. Norge har spilt en sentral iverksatt bl.a. oppdaterte vaksinasjonsretningslin- rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på jer for reisende fra affekterte land. dagsorden internasjonalt. Retningslinjene for Arbeidet framover vil følge strategien «The internasjonal rekruttering av helsepersonell ved- Polio Eradication and Endgame Strategic Plan tatt på helseforsamlingen i 2010 har bidratt til 2013–2018», som under FNs generalsekretærs dette. Norge har videre deltatt i Den globale hel- ledelse tar sikte på full utryddelse av polio innen searbeideralliansen, som har til oppgave å mobili- 2018. En del av planen er så snart som mulig å sere alle sektoraktører som kan medvirke til at det fjerne poliovirus type 2 fra den orale poliovaksi- finnes motivert og kompetent helsepersonell i til- nen (OPV), og å introdusere en dose inaktivert strekkelig antall til å løse krisen med å levere hel- poliovaksine (IPV) til alle. Bruk av inaktivert vak- setjenester. sine anses som et nødvendig ledd for å fullføre I 2013 ble det utbetalt 223,5 mill. kroner til polioutryddingen. Norge har i 2013 hatt et økt WHOs programbudsjett over kap. 170, post 76. engasjement i arbeidet med planen og besluttet å Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjen- øke bevilgningen til det globale polioutryddings- nom en programsamarbeidsavtale på enten ett arbeidet fra 2014 fra 50 mill. kroner til 240 mill. eller to år. Norge har vektlagt at midlene gis med kroner. Det vises til ytterligere omtale under 2014–2015 Prop. 1 S 265 Utenriksdepartementet kap. 169 Global helse og utdanning, post 70 Bekjempelse av kjønnslemlestelse Global helse. Norge ønsker å styrke WHOs globale leder- Mål rolle innen global helseforskning, herunder helse- Bekjempe kjønnslemlestelse av jenter og unge systemforskning og bruk av forskning for politikk- kvinner utvikling. Øremerkede tilskudd til to spesialpro- grammer i regi av WHO ble videreført. Det ene – Forskningsprogrammet for reproduktiv helse Rapport 2013 (HRP) – drives i samarbeid med UNFPA, UNDP UNFPA og Unicef har et fellesprogram mot og Verdensbanken og er ledende i forskning og kjønnslemlestelse av jenter og unge kvinner. Pro- kapasitetsbygging innen familieplanlegging, trygg grammet utgjør verdens største innsats mot abort, og andre tiltak som gjør det mulig for kvin- kjønnslemlestelse. Norge har vært største giver ner trygt å unngå eller gjennomgå graviditet og og bidratt med til sammen 140 mill. kroner, fødsel. Det andre, spesialprogrammet for hvorav 20 mill. kroner i 2013. Programmet har forskning og trening på tropiske sykdommer bidratt til at flere tusen lokalsamfunn har erklært (TDR) understøtter i samarbeid med Unicef, offentlig at de har sluttet å praktisere kjønnslem- UNDP og Verdensbanken forskning på ti negli- lestelse. sjerte tropiske sykdommer, deriblant malaria og elveblindhet. I tillegg videreførte Norge i 2013 Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og støtten til Den internasjonale alliansen for helse- systemreform i FN politikk- og helsesystemforskning (AHPSR) knyttet til WHO, samt videreførte et delprogram for Situasjonsbeskrivelse implementeringsforskning med fokus på helsetu- Norge er en aktiv pådriver for å styrke, samordne senårsmålene. og effektivisere FNs utviklingsarbeid på land- og WHO arbeider også for å forebygge kroniske hovedkvartersnivå, i mellomstatlige forhandlinger sykdommer som hjerte/karsykdommer, kreft, og i de enkelte FN-organisasjonenes styrer, jf. diabetes, psykiske lidelser og kroniske luftveis- også kapittelomtale kap. 170. Reform av FNs sykdommer med fokus på tiltak knyttet til tobakk, utviklingsaktiviteter støttes over denne posten. alkohol og ernæring. Disse utgjør størstedelen av Rammeresolusjonen om FNs utviklingsaktiviteter global dødelighet og har utviklet seg til å bli et sta- som ble vedtatt i 2012 slår fast at Ett FN-modellen dig større problem i lavinntektsland. Dette blir en skal innføres i alle land som ønsker det, Hittil har dobbel sykdomsbyrde for land som fra før har vel 40 land tatt i bruk modellen som skal fremme store utfordringer knyttet til smittsomme sykdommer samordnet innsats mellom FN-organisasjo- mer og komplikasjoner i forbindelse med fødsel nene og lavere transaksjonskostnader for motta- og underernæring. På bakgrunn av dette er det kerlandet så vel som FN-organisasjonene selv. I gjennom WHO oppnådd enighet om et globalt pilotfasen for Ett FN viste de felles landfondene rammeverk for forebygging og kontroll av ikke- seg som viktig for å styrke koordineringen i opp- smittsomme sykdommer for perioden 2013 – følging av FNs fellesprogram og sikre en enhetlig 2020, med 9 frivillige mål og 25 indikatorer for å tilnærming. Dagens finansiering av FN-organisa- monitorere framgang i arbeidet med å redusere sjonene med en stor grad av bidrag som er sterkt sykdomsbyrden av ikke-smittsomme sykdommer. øremerket, gjør at organisasjonene har lite frie Både Norges og Mopan sin gjennomgang i midler som kan brukes til landfondene for pro- 2013 av WHO viste til at organisasjonen bidrar gramaktiviteter i land som tar i bruk Ett FN- godt til nasjonale system i land herunder benyttet modellen. Dette innebærer at FNs felles program landenes egne systemer for slik å unngå parallelle i hovedsak må finansieres ved midler som den implementeringsstrukturer. Deres viktige rolle enkelte FN-organisasjoner fremskaffer til egen som normsetter for den globale helseagendaen virksomhet. Det anses derfor fortsatt nødvendig ble også trukket fram som en styrke. Områder til med tilleggsfinansiering for å bidra til at FNs land- forbedring ble også trukket fram, men var sam- team har en felles pott som kan ha en katalytisk menfallende med de områder som organisasjonen funksjon i forhold til å styrke samarbeid og koor- er allerede i gang med å reformere. Det vises til dinering mellom organisasjonene. ytterligere omtale av WHO under kap.116, post Under pilotfasen av Ett FN ga den daværende 70. sentrale finansieringsmekanismen, Expanded Delivering as One Funding Window, finansielle bidrag til Ett FN-fond i de åtte pilotlandene og 266 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet flere andre land som på eget initiativ ba FN orga- bedre opp om FNs komparative fortrinn, som nisere seg etter Ett FN-modellen. Basert på en beskrevet i uavhengige evalueringer av pilotfasen erkjennelse av at tilgang på fellesfinansiering har av Ett FN, kom imidlertid FN senere til at fondet vært viktig for å drive reformprosessen framover, bare bør støtte landteamenes felles arbeid med å har Norge sammen med FN organisasjonene vært fremme internasjonale normer (herunder men- en aktiv pådriver for å etablere en ny sentral finan- neskerettigheter) og standarder i land som har sieringsmekanisme for å styrke Ett FN-fondene på tatt i bruk Ett FN-tilnærmingen. Det meldes om landnivå. Den nye mekanismen, Delivering stor interesse fra FNs landteam. Tildeling av mid- Results Together Fund (DRT-F), ble etablert mot ler til landfondene skjer i 2014. slutten av 2013. FNs kontor for koordinering av utviklingsakti- Det overordnede målet for DRT-F er å bidra til viteter (UN Development Operations Coordina- endring og bærekraftig utvikling i land som har tion Office, DOCO) har en sentral rolle i utviklin- tatt i bruk Ett FN-tilnærmingen ved å støtte opp gen og gjennomføringen av reformer i FNs om landteamenes normative arbeid. Midlene utviklingssystem. Norge støttet fondet for å under DRT-F skal således brukes katalytisk for å fremme FN-koordinering på landnivå med 30 mill. støtte opp om FN-organisasjonenes felles bestre- kroner i 2013. En stor del av fondet har blitt brukt belser for å fremme internasjonale normer og som støtte til Stedlig koordinators kontor i pro- standarder i vertslandene. Dette innebærer særlig gramlandene og bidro dermed til oppfølging av å bistå vertslandene i innarbeide ulike internasjo- FN-reform på landnivå, inkludert at flere nye land nale normer og standarder på en enhetlig måte i tok i bruk Ett-FN tilnærmingen i 2013. En positiv bl.a. nasjonal politikk og lovverk og å bidra med utvikling i 2013 var at FN-organisasjonene ble nødvendig kompetanseutvikling. Formålet er såle- enige om at Stedlig koordinatorsystemet i fremti- des mer spisset sammenlignet med den sentrale den skal finansieres av organisasjonene selv. finansieringsmekanismen som eksisterte under DOCO var sentral i arbeidet som førte til at FNs pilotfasen. En annen vesentlig forskjell fra tidli- utviklingsgruppe i 2013 ble enige om standardpro- gere er at tildeling av midler fra DRT-F forutsetter sedyrer for innføring av Ett FN. at landteamene selv allerede har sikret delfinansi- Norsk bidrag til Oslo Governance Centre har ering gjennom felles ressursmobilisering til sine tidligere blitt gitt over kap. 170, post 70, men har respektive Ett-FN fond. fra 2014 også blitt finansiert over denne posten. I FNs utviklingsgruppe (UNDG) ble i 2013 enig 2013 opprettholdt senteret sin funksjon som glo- om at alle medlemsorganisasjonene skal bidra til bal kunnskapsformidler, tilrettelegger av møte- finansieringen av stedlig koordinatorsystemet, det plasser for dialog og kunnskapsutveksling og vert- vil si koordineringen av FN på landnivå. Stedlig skap for gjesteforskere. Gjennomganger viser at koordinatorsystemet har tidligere blitt finansiert senteret har skapt relevante kunnskapsprodukter. av UNDP og gjennom bidrag fra givere. Flere av Det ble imidlertid fra flere hold stilt spørsmål ved FN-organisasjonene har nå innarbeidet sin andel senterets nytteverdi, synlighet og det begrensete av utgiftene i budsjettene som gjelder fra 2014. samarbeidet med norske fagmiljøer. Det ble der- Enkelte organisasjoner samt FN-sekretariatet vil for mot slutten av 2013 innledet en dialog om revi- først kunne ta sin del av finansieringen fra 2015 talisering av senteret, og i påvente av en endelig eller 2016. Det vil derfor fortsatt være behov for beslutning ble aktivitetsnivået kraftig redusert. giverbidrag i denne perioden, og noe støtte vil bli gitt over denne posten. Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 608,3 mill. kroner. Mål Ett effektivt, samordnet og resultatorientert FN. Post 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres Rapport 2013 Situasjonsbeskrivelse Norge ga 84,4 mill. kroner i støtte til Delivering Norsk støtte til UNAIDS er et viktig element i Results Together Fund etter etableringen i 2013. arbeidet for de helserelaterte tusenårsmålene Intensjonen var da at dette fondet skulle gi gene- med fokus på tusenårsmål 6 om bekjempelse av relle bidrag til landfondene i Ett FN landene, aids, tuberkulose og malaria. basert på definerte kriterier, i likhet med finansi- De siste offisielle estimatene fra 2013 anslår at eringsmekanismen under pilotfasen. For å støtte omlag 35 millioner mennesker levde med hiv. 2014–2015 Prop. 1 S 267 Utenriksdepartementet

Om lag 12,9 millioner mennesker i lav- og mellom- jenter og til utsatte grupper, samt arbeid for å inntektsland mottok til sammenligning hiv-medisi- redusere lovgivning som kriminaliserer hivsmitte ner, såkalt antiretroviral behandling (ART). Dette (i 42 land). utgjør omlag 37 prosent av de trengende, som Fra norsk side mener man at uten innsats ret- definert av WHO i 2013. Behandlingen bremser tet mot disse sårbare gruppene, vil man ikke formeringen av hiv-virus i blodet, og gjør at pasi- kunne finne en bærekraftig løsning på hiv-epide- entene blir langt mindre smitteførende. Dette mien. bidrar til forebygging, i tillegg til egen helse. Økt Norge ønsker å støtte opp om UNAIDS som behandling har ført til en betraktelig nedgang i hovedorgan for normutvikling og overvåking av antall hiv-relaterte dødsfall. Dersom trenden fort- aidsepidemien og å videreutvikle UNAIDS’ rolle setter kan verden nå målet fra 2011 om 15 millio- som strategisk rådgiver for land i deres egen inn- ner på behandling innen 2015. Likevel mottar 22 sats for å sikre et tilpasset, effektivt og kunnskaps- millioner ikke behandling. Av disse kjenner 19 basert hiv-arbeid. For UNAIDS’ 11 medeierorgan- millioner ikke en gang sin egen status. Bare 24 sasjoner, samt det Globale Fondet og Den ameri- pst. av hivsmittede barn får behandling, som er kanske presidentens aidsinitiativ – PEPFAR – spil- mindre enn for voksne. ler UNAIDS en viktig normgivende, koordine- I juni 2013 kom det imidlertid nye retningslin- rende og strategisk rolle. jer for behandling fra Verdens helseorganisasjon. Det legges videre vekt på at arbeidet mot hiv Disse anbefaler at man begynner hivbehandling og aids gjennom UNAIDS og medeierorganisasjo- langt tidligere enn før, gjennom å endre de medi- nene kobles tett til øvrige innsatser for å nå de hel- sinske terskelverdiene for behandlling. Et langt serelaterte tusenårsmålene. UNAIDS har eksem- større antall hivsmittede defineres dermed som pelvis en viktig rolle når det gjelder å fremme inte- behandlingstrengende, om lag 28 millioner. grering av hiv-relaterte tjenester med andre helse- Beregninger viser at investeringer i hiv-tiltak og sosiale tjenester, og bidra til styrking av både hindrer kostnader knyttet til fremtidig smitte, og forebygging og behandling i det ordinære tjenes- anslås dermed å være kostnadseffektive. FNs høy- teapparatet. nivåmøte om aids i New York i 2011 vedtok et mål All støtte fra posten gis som norsk kjernebi- om USD 22 – 24 mrd. i årlig hiv-finansiering innen drag til UNAIDS. 2015. Finansieringen i 2013 utgjorde 19.1 mrd. amerikanske dollar og har slik økt noe siden 2011. WHO, UNAIDS og Unicef anslår at en full imple- Mål mentering av de nevnte nye retningslinjene for Det overordnede målet er de helserelaterte tusen- hiv-behandling vil gi et merbehov for investerin- årsmålene, og særlig tusenårsmål 6 om å ger som ligger om lag 10 pst. høyere enn målet fra bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdom- 2011. mer. Det er derfor et vedvarende fokus på at penger UNAIDS’ globale mål som skal nås innen 2015 må brukes mer effektivt. Norge arbeider sammen er: med UNAIDS og andre for å støtte økning i lande- – 15 millioner mennesker på behandling nes egen finansiering, og for at landene utnytter – Halvering av seksuell smitte tilgjengelige ressurser mer strategisk. Dette gir – Kraftig reduksjon av mor-barn smitte innen frukter. I 2013 bidro lav- og mellominntektsland 2015 med halvparten av finansieringen selv. UNAIDS er en viktig organisasjon i arbeidet Fokus på rettigheter og bekjempelse av stigma og for å styrke menneskerettighetene, særlig for diskriminering skal legges til grunn. utsatte grupper som menn som har sex med menn21, mennesker som injiserer narkotika, personer som selger sex (kriminalisert i 116 land), Satsningsområder i tråd med UNAIDS’ strategi for fengselsinnsatte og ulike seksuelle minoriteter. 2011–2015 Norge vil fortsette å legge vekt på at UNAIDS skal – Hindre seksuell overføring av hiv, blant ung- ha et menneskerettighets- og likestillingsperspek- dom, menn som har sex med menn og sexar- tiv i sitt arbeid, og støtter prioriteringen av arbeid beidere for lovgivning som sikrer rettigheter til kvinner og – Hindre at mødre dør og at spedbarn smittes av hiv – Sikre universell tilgang til antiretrovial terapi 21 Kriminalisert i 78 land, dødstraff i 7 land for hivsmittede 268 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

– Beskytte mennesker som injiserer narkotika arbeid som forsvarer rettigheter og sikrer tje- mot hivsmitte nester for seksuelle minoriteter, trass disse – Forebygge at hivpositive dør av tuberkulose lovene. – Øke det sosiale sikkerhetsnettet og sikre at UNAIDS har utarbeidet og fremmer fortlø- personer som lever med hiv får tilgang til pende smittebegrensende tiltak rettet inn mot per- behandling soner som injiserer narkotika siden 13 pst. av – Avskaffe lover, politikk og diskriminerende disse lever med hiv. Skadebegrensende arbeid, praksis som hindrer arbeidet innen hiv og aids slik som tilgang til rene sprøyter og legemiddelas- – Avskaffe lover som hindrer innreise, opphold sistert behandling, har vist seg å gi svært gode og bosetting for hivsmittede resultater når det gjelder hivforebygging, men – Sikre at kvinners og jenters behov ivaretas i mange land er likevel avvisende til slike tiltak. nasjonal hiv respons UNAIDS arbeider for å bekjempe diskrimine- – Stanse vold mot kvinner og jenter ring av mennesker på bakgrunn av hivstatus, i lovverket og i praksis. Diskriminering og stigmatisering øker risikoen for at epidemien spres ytterli- Rapport 2013 gere fordi folk kan være redde for å teste seg, Organisasjonen mottok i 2013 i alt USD 283,5 mill. eller for å opplyse at de er smittet, og dermed vil Norge var i 2013 den tredje største bidragsyte- de ikke motta behandling eller beskytte seg til- ren med et bidrag på 185 mill. kroner, en økning strekkelig. UNAIDS har hatt et eget prosjekt om på 10 mill. kroner fra 2012. UNAIDS har i 2013 innreise- og oppholdsrestriksjoner for mennesker videreført arbeidet for å oppnå universell tilgang med hiv. Antallet land, territorier og områder som til forebygging, behandling, omsorg og støtte for hadde denne typen restriksjoner ble redusert fra mennesker som lever med hiv og aids. 47 til 43 mellom desember 2011 og juli 2014. Et I etterkant av at UNAIDS’ strategi ble vedtatt i økende antall land har også lovverk som beskytter 2010 har UNAIDS gjennomgått en rekke omstil- mot diskriminering av personer som lever med linger, blant annet styrking av arbeidet på land- og hiv. Imidlertid synliggjør UNAIDS gjennom sitt regionnivå, reduksjon og omstruktureringer av arbeid at det fortsatt mangler ressurser til, og sekretariatet i Genève. I 2013 ble det for første mekanismer for å dokumentere resultater av gang også rapportert i henhold til UNAIDS’ nye arbeidet. resultatrammeverket. Rammeverket har samtidig For å rette søkelyset på det økende antall hivs- gjennomgått en midtveisgjennomgang i 2014, og mittede kvinner og unge jenter, har UNAIDS i munnet ut i rapporter som foreslår konkrete for- 2013 utviklet et rammeverk for å sikre at hensynet bedringer i styring og resultatarbeid. til begge kjønn ivaretas. Den globale innsatsen mot hiv og aids har gitt Afrika sør for Sahara er uforholdsmessig hardt imponerende resultater de siste årene. Eksempel- rammet med estimert 24,7 millioner smittede. vis har nysmitten per år har gått ned med anslags- Unge kvinner (15-24 år) har dobbelt så stor smit- vis 38 pst., fra 3,4 millioner p.a. i 2001 til 2,1 millio- terate som menn i samme alder i regionen. Det er ner i 2013, og antall aidsrelaterte dødsfall har fra dessverre fortsatt manglende kunnskap om hiv toppåret 2005 gått ned fra 2,3 til 1,5 millioner i blant unge, særlig blant unge jenter/kvinner, og i 2013, et fall på 35 pst. flere land i Afrika sør for Sahara rapporteres det Mor-til-barn-smitten har gått ned fra over om økt risikofylt seksuell aktivitet blant unge. 500 000 i 2001 til 240 000 i 2013. Uansett, dersom Gjennom UNAIDS’ medeierorganisasjoner er det innsatsen ikke styrkes vil man ikke nå målet om satt økt søkelys på behovene til sårbare grupper en 90 pst. reduksjon i hivsmitte til spedbarn innen som barn, kvinner og mennesker berørt av huma- 2015. nitære katastrofer, men det er fortsatt mange hus- Det er en sentral utfordring å lykkes med holdninger rammet av aids som ikke mottar noen forebygging av seksuelt overført smitte, ikke form for sosial støtte. minst knyttet til menn som har sex med menn. For å redusere omfanget og den negative effekten for hivforebygging og -behandling av anti- Budsjett 2015 homofililover iblant annet i enkelte land i Afrika, For 2015 foreslås bevilget 175 mill. kroner satset UNAIDS i 2013 og inneværende år på 2014–2015 Prop. 1 S 269 Utenriksdepartementet

klimaproblemene. Norges ilignede andel av UNI- Post 78 Bidrag til andre FN-organisasjoner 22 DOs regulære budsjett er i overkant av 1 pst. av mv., kan overføres budsjettet, tilsvarende et årlig bidrag på rundt åtte Posten omfatter ODA-andelen av kontingenter til millioner kroner. Gjennom våre frivillige bidrag og FN-organisasjoner og andre multilaterale organi- prosjektfinansiering har Norge vært blant UNIDOs sasjoner. største bidragsytere de siste årene. Den største I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité andelen av norske midler til UNIDO forvaltes av (DAC) kan en bestemt andel av de enkelte lands Norad og går til handelsfremme og kapasitetsbyg- bidrag til de enkelte organisasjonenes virksomhet ging i utviklingsland. Det norske bidraget til registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). UNIDO i 2013 var på om lag 38,7 mill. kroner. For FNs regulære budsjett er ODA-andelen 18 For de øvrige organisasjonene vises det til pst., for FNs fredsbevarende operasjoner 7 pst., omtale under relevante budsjettkapitler, bl a kap. for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen 116, post 70 Tilskudd til internasjonale organisa- (ILO) 60 pst., for FNs organisasjon for industriell sjoner og kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN- utvikling (UNIDO) 100 pst., for FNs organisasjon systemet mv. for ernæring og landbruk (FAO) 51 pst., for Ver- dens Helseorganisasjon (WHO) 76 pst. Videre dekker posten ODA-godkjent andel på 74 pst. av Budsjett 2015 pliktig bidrag til Organisasjonen for sikkerhet og For 2015 foreslås bevilget 157,3 mill. kroner for- samarbeid i Europa (OSSE), 33 pst. av pliktig delt på følgende ordninger: bidrag til Det internasjonale atomenergibyrå – 30,0 mill. kroner Bistandsandel av FNs fredsbe- (IAEA) samt bidraget til IAEAs Technical Coope- varende operasjoner ration Fund som i sin helhet er ODA-godkjent. – 28,3 mill. kroner Bistandsandel av Norges Den øvrige delen av disse tilskuddene er ført regulære bidrag til FN under kap. 116, post 70 Tilskudd til internasjonale – 15,0 mill. kroner Bistandsandel av Norges organisasjoner. regulære bidrag til ILO Bevilgningen dekker også ODA-godkjent – 8,0 mill. kroner Bistandsandel av Norges regu- andel av kontingenten til organisasjoner forvaltet lære bidrag til UNIDO av andre departementer, herunder FNs organisa- – 13,6 mill. kroner Bistandsandel av Norges sjon for utdanning, vitenskap og kultur regulære bidrag til FAO (UNESCO), Den internasjonale teleunionen – 19,6 mill. kroner Bistandsandel av Norges (ITU), Verdens postunion (UPU), Verdensorgani- regulære bidrag til WHO sasjonen for åndsverkrett (WIPO) og Verdensuni- – 12,8 mill. kroner Bistandsandel av Norges onen for bevaring av naturens mangfold (IUCN). regulære bidrag til IAEA I mål og rapportomtalen nedenfor er bare – 18,5 mill. kroner Bistandsandel av Norges UNIDO nevnt ettersom de andre organisasjonene regulære bidrag til OSSE er omtalt på andre politikkområder. – 2,5 mill. kroner Bistandsandel av Norges regu- lære bidrag til IOM – 9,0 mill. kroner Refusjon av regulære bidrag FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) som forvaltes av andre departementer Mål (UNESCO, WIPO, ITU, UPO, IUCN) Bekjempe fattigdom gjennom fremme av bære- kraftig industriell vekst. Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres Rapport 2013 Situasjonsbeskrivelse Organisasjonen har som oppgave å fremme en Finansiering av norske eksperter, junioreksper- bærekraftig industriutvikling i fattige land og i land ter, fredskorpsdeltakere og praktikanter er et vik- med overgangsøkonomi. UNIDO arbeider særlig tig bidrag til utviklingsarbeidet i FN og andre innen støtte til og utvikling av «grønn økonomi». internasjonale organisasjoner. Dette vil, om det lykkes, bidra til løsning av Junioreksperter er yngre fagfolk som finansieres av Norge, men ansettes av den enkelte FN- organisasjon. Siden Norge inngikk de første juni- 22 Bistand til klima- og miljøtiltak, tidligere bevilget på posten, foreslås fra 2015 bevilget på kap. 166, post 72 Internasjo- orekspertavtalene i 1961, er over 1000 junior- nale miljøprosesser og bærekraftig utvikling. eksperter stilt til disposisjon for en rekke interna- 270 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet sjonale organisasjoner. I 2014 finansierer Norge i – Bidra til at nordmenn kan utgjøre en viktig overkant av 80 junioreksperter i 20 ulike organisa- rekrutteringsbase for ansettelse i internasjo- sjoner, og disse har sine arbeidsoppgaver innenfor nale organisasjoner blant annet områder som likestilling, miljø, klima, helse, utdanning, menneskerettigheter, flyktninger og humanitært arbeid. Rapport 2013 Programmet bidrar til å kvalifisere nordmenn Ultimo 2013 finansierte Norge 99 junioreksperter, for videre karriere, og mange junioreksperter har hvorav 70 kvinner og 29 menn. Geografisk forde- fått tilbud om stillinger etter fullført kontrakt. På ling av stillingene var 46 ved organisasjonenes sikt vil ordningen bidra til å få flere nordmenn inn hovedkontorer (New York, Geneve, Wien, Roma, i høyere stillinger i FN-systemet. Andre bruker Washington og Nairobi), 31 i Afrika, 19 i Asia og 3 sin internasjonale kompetanse i norsk offentlig i Latin-Amerika. Norge finansierte i tillegg fem sektor eller frivillige organisasjoner etter avsluttet SARC-stillinger samt to andre eksperter over kontrakt. For å lette overgangen til høyere stillin- denne posten. Videre tjenestegjorde 8 nordmenn i ger i FN-systemet finansierer Norge i 2014 seks FNs fredskorps. Det ble i tillegg tildelt stipend til SARC-stillinger23 i UNDP. Disse stillingene er på 47 norske hospitanter i FNs organisasjoner. Om nivået over juniorekspertstillingene og gir solid lag 500 nordmenn jobbet i internasjonale organi- innsikt i samordning av FNs aktiviteter på land- sasjoner i 2013, hvorav om lag 300 i FN (inkludert nivå. Finansiering av andre stillinger på dette norskfinansierte). I tillegg kommer nordmenn nivået vurderes også. som tjenestegjør i forskjellige beredskapsstyrker Norge får jevnlig forespørsler om å finansiere og militære styrker eksperter (norske) i ulike internasjonale organisasjoner. Dette gjøres i begrenset utstrekning og kun når formålet er i overensstemmelse med nor- Budsjett 2015 ske prioriteringer. Støtte til FNs fredskorp, United For 2015 foreslås bevilget 77 mill. kroner. Nations Volunteers – UNV, er de siste årene utvidet noe og omfatter nå også ordning med ung- Post 81 Tilskudd til internasjonal domsdelegater. Norge finansierer til sammen 12 landbruksforskning, kan overføres stillinger av disse kategoriene i 2014. Ordningen med stipend til praktikanter i inter- Situasjonsbeskrivelse nasjonale organisasjoner gir flere yngre nord- Befolkningsvekst, endrede forbruksmønstre, og menn internasjonal praksis og erfaringene fra ord- høyere energipriser legger press på verdens mat- ningen er gode. Flere stipendiater søker senere vareproduksjon. Samtidig trues produksjonen av stillinger i internasjonale organisasjoner som overutnyttelse av naturressurser og negative Norge er medlem av. I 2014 er det inngått en effekter av klimaendringer. avtale med Universitetet i Oslo for å øke nedslags- Selv om det p.t. produseres nok mat i verden, feltet for denne ordningen. er den ujevnt fordelt. Nærmere en milliard mennesker har vært uten tilstrekkelig mat hele det siste tiåret og om lag 40 pst. av dagens barnedøde- Mål lighet skyldes under- eller feilernæring. Andelen Bevilgningen foreslås brukt til å: underernærte er fortsatt størst i Afrika sør for – Finansiere norske junioreksperter i FN og Sahara, mens Asia og Stillehavsregionen har det internasjonale organisasjoner samt stiftelser høyeste antallet underernærte. som samarbeider med FN. Ordningen begren- I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig og ses oppad til 3 år med mulighet for ytterligere næringsrik mat, er forskning en vesentlig kompo- ett års samfinansiering. nent. For landbruksforskning i utviklingsland, er – Finansiere eksperter til internasjonale organi- Organisasjonen for internasjonal landbruksfors- sasjoner oppad begrenset til 2 år. kning (CGIAR) en sentral aktør, som ser på hele – Finansiere nordmenn i FNs fredskorps (UNV). produksjonssystemer og har en helhetlig og tverr- – Finansiere stipend til ulønnede praktikanter i faglig tilnærming til landbruksutvikling. FNs organisasjoner og organisasjoner som FN CGIARs forskningsportefølje har utviklet seg samarbeider med. mot økt samarbeid og koordinering mellom forskningsinstitusjonene. Samtlige programmer har følgende felles mål: redusert fattigdom på 23 Special Assistant to Resident Coordinator landsbygda, bedring av matvaresikkerheten, 2014–2015 Prop. 1 S 271 Utenriksdepartementet bedring av helse og ernæring og bærekraftig – CGIAR har utviklet potetsorter i Peru som tåler bruk av naturressursene. potetsyke og produserer åtte ganger mer enn I tillegg støtter regjeringen et prosjekt gjen- lokale sorter. nom Global Crop Diversity Trust (GCDT) med – Ved å introdusere nye produksjonssystemer i mål om tilpassing av tropisk landbruk til klima- Sahel-regionen har CGIAR redusert utslipp av endringer gjennom å foredle fram nye, klimatil- klimagasser, forbedret jordas fruktbarhet, og passede varianter og sorter av dagens viktigste økt avlingene med opptil 400 pst. for mais. matplanter ved bruk av ville slektninger av de – I Afghanistan, Bangladesh, Etiopia, Nepal og samme plantene. Dette er viktig både fordi FNs Pakistan, har CGIAR introdusert en høytyt- klimapanel i sin femte hovedrapport i 2014 sier at ende sort hvete som er motstandsdyktig mot matproduksjonen i tropiske land kan bli kraftig hvetesykdommen Ug99, og dermed beskyttet redusert pga. klimaendringer, og fordi verdens livsgrunnlaget for 500 000 bondefamilier. befolkning øker, og dermed verdens matbehov. – I Øst-Afrika har en vaksine mot East Coast feber, en dødelig sykdom for storfe, spart 620 000 kalver, og hjulpet opptil 50 000 fattige Mål husholdninger som er avhengige av storfe til CGIARs mål er redusert fattigdom på landsbygda mat og inntekt. Vaksinen kan være til nytte for i utviklingsland, spesielt for kvinner og småbøn- 20 millioner flere mennesker i regionen. der, styrket matsikkerhet, ernæring og helse samt bærekraftig naturressursforvaltning, inkludert Forvaltningen av CGIAR er delegert Norad. sikring av genetisk og annet biologisk mangfold. Norsk støtte i 2013 utgjorde 127,5 mill. kroner. GCDT er en stiftelse som har som formål å sikre finansiering av tiltak for bevaring av verdens strategisk viktige samlinger av genetiske ressur- GCDT 2013 ser for mat og landbruk. Dette gjøres bl.a. ved å Norge støtter et GCDT drevet (Crop Wild Relati- støtte bevaring av internasjonale samlinger i med- ves) prosjekt hvor man har begynt å samle inn og hold av Plantetraktatens bestemmelser, utarbeide bevare frø fra ville slektninger av dagens 20 viktig- foredlingsstrategier for sentrale matplanter, samt ste matplanter, identifisere egenskaper av betyd- drifte og vedlikeholde samlinger i Svalbard glo- ning for klimatilpassing og dyrke fram nye, tilpas- bale frøhvelv. ningsdyktige varianter av plantene. Disse nye vari- antene vil bli gjort tilgjengelige for bønder bl.a. gjen- Rapport nom aktivitetene til sentrene under CGIAR. Prosjek- tet er planlagt for 10 år og holder et tett tidskjema. CGIAR 2013 GCDT samarbeider godt med flere partnere, Gjennom sitt engasjement med flere partnere har inkl. Millenium Seed Bank ved KEW Gardens, CGIAR økt omfanget av både vitenskapelig og flere CGIAR sentre, diverse nasjonale landbruks- utviklingsmessig kompetanse, samt antall land forskningssentre og FAO. der de er engasjert. Dette øker sannsynligheten Forvaltningen av prosjektet «matplanters ville for suksess med tanke på de komplekse og van- slektninger» er delegert Norad. Samlet norsk skelige problemstillingene det jobbes med. Føl- støtte i 2013 var på 25,8 mill. kroner, hvorav 22 gende eksempler viser betydelige resultater og mill. kroner over denne posten og 3,8 mill. kroner videre potensiale nedfelt i forskningsporteføljen. over kap. 166, post 72. – CGIAR sammen med Japan har oppdaget et ris- gen som kan øke produksjonen med mellom 13-36 pst. i de mest vanlige risvariantene. Dette Budsjett 2015 kan potensielt løfte 150 millioner mennesker ut For 2015 foreslås bevilget 140 mill. kroner. av fattigdom. – Tørketolerant mais som er forsket fram av Post 82 FNs organisasjon for kvinners CGIAR har økt bøndenes avlinger med 20-30 rettigheter og likestilling (UN Women), pst., og har forbedret matsikkerheten til 20 mil- kan overføres lioner mennesker i 13 afrikanske land. – Med hjelp fra CGIAR fortsetter en lokaltilpas- Situasjonsbeskrivelse set, flomtolerant rissort å hjelpe mange lokale FNs organisasjon for kvinners rettigheter og like- bønder i Bangladesh og India fra å miste avlin- stilling – UN Women – har vært operativ siden ger i forbindelse med oversvømmelse. januar 2011. Norge har vært en aktiv støttespiller 272 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet for UN Women siden opprettelsen av organisasjonen gjennom sammenslåing av flere tidligere Rapport 2013 enheter, herunder UNIFEM, i 2010. UN Women Ny leder for UN Women, Phumzile Mlambo- har både et normativt og et operasjonelt mandat Ngcuka (Sør-Afrika) ble innsatt 19. august 2013. overfor resten av FN-systemet og FNs medlems- Hun besøkte Norge i november i forbindelse med land. Stemmerettsjubileet, som et av de første besøk i UN Women tilbyr støtte til medlemslandenes giverland. implementering av internasjonale avtaler og for- Norge har gjennom sin styreplass fortsatt å pliktelser mht kvinners rettigheter og likestilling. arbeide aktivt for at UN Women skal etablere Enheten har en ledende og koordinerende rolle gode strukturer og rutiner for å sikre resultatopp- for FN-systemets samlede innsats for likestilling, nåelse, transparens og revisjon. Under styremøtet og for utvikling og formidling av erfaringsbasert i september 2013 ble ny strategisk plan for 2014– kunnskap globalt og på landnivå. UN Women er 17 og det første integrerte budsjett for 2014–15 sekretariat for FNs Kvinnekommisjon (CSW), vedtatt. som er det ledende mellomstatlige organ for å Etter en etableringsfase fremstår UN Women fremme kvinners rettigheter, og har bidratt til at godt rustet til å bidra til å integrere et likestillings- man lykkes i å vedta slutterklæringer under de perspektiv i samtlige FN organisasjoner sentralt. årlige sesjonene i 2013 og 2014. UN Women har fulgt opp handlingsplanen for å måle likestillingsarbeidet i hele FN-systemet, Sys- tem Wide Action Plan for Gender Equality Mål (SWAP), som ble introdusert i 2012. Handlings- – Styrking av kvinners lederskap og deltakelse. planen har bidratt til å synliggjøre UN Womens – Bedre kvinners økonomiske deltakelse og inn- koordinerende rolle og vært et konkret instru- flytelse. ment for å styrke likestillingsdimensjonen i alle – Bekjempe vold mot kvinner. deler av FNs arbeid. Eksempelvis bidro UN – Styrke kvinners deltakelse i freds- og Women sterkt til utarbeidelsen av Sikkerhetsråds forsoningsprosesser i tråd med relevante sik- resolusjon 2122 om kvinner, fred og sikkerhet kerhetsrådsresolusjoner. som ble vedtatt 30. oktober 2013. – Bidra til at de mellomstatlige prosessene i FN- I løpet av 2013 ble arbeidet med opprettelse av systemet om normer og standarder for kvin- UN Womens regionale struktur ferdigstilt. Det er ners rettigheter blir mer omfattende, dyna- opprettet 6 regionale kontorer, 52 landkontorer og miske og forpliktende. landnærvær i ytterligere 24 land. Utfordringene er størst på landnivå, der UN Women skal operasjo- Norge vil som sentral giver og styremedlem ut nalisere sitt mandat i forhold til FNs stedlige 2014 fremme organisasjonens arbeid, herunder representanter, lokale myndigheter og sivilt sam- sikre at den drives effektivt og målrettet i henhold funn. til mandat og ressurser.

Budsjett 2015 For 2015 foreslås bevilget 95 mill. kroner. 2014–2015 Prop. 1 S 273 Utenriksdepartementet

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Verdensbanken, kan overføres 959 246 901 000 901 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres 756 976 854 000 861 500 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres 514 412 579 500 259 500 Sum kap. 0171 2 230 633 2 334 500 2 022 000

Merknad til tabellen: Bistand til utdanning, tidligere bevilget på post 72 foreslås fra 2015 bevilget på kap. 169, ny post 73 Utdanning.

Utviklingsbankene er viktige finansieringskilder sentant. I alle bankene deler Norge styreplass og rådgivere for låntakerlandene, og sentrale med, og er i valggruppe med, blant andre de nor- aktører i utviklingsdebatten. De har også sterk diske landene. Felles posisjoner utarbeides gjen- normativ innflytelse, spesielt i kraft av sin finansi- nom en løpende koordineringsprosess. Det aktive elle tyngde og sitt brede tematiske engasjement. nordiske samarbeidet gir større gjennomslag og Utviklingsbankene, særlig Verdensbanken, er gehør for Norges synspunkter i utviklingsban- kraftsentra for økonomisk analyse. Utviklingsban- kene. Norges valggrupper er viktige talerør i sty- kene er svært viktige kanaler for norsk bistand til rene for spørsmål knyttet til f.eks. godt styresett, økonomisk utvikling i fattige land. Som ved de inkl. finansiell åpenhet og anti-korrupsjon, privat fleste utviklingstiltak er det alltid en viss risiko sektor utvikling og jobbskaping, likestilling, ikke- knyttet til bankenes lån og prosjektvirksomhet, diskriminering og menneskerettigheter, samt men med klare retningslinjer for risikovurdering, miljø og klima. gode sikringsmekanismer og bruk av resultater Den norske samfinansieringsstøtten til Ver- fra evalueringer har utviklingsbankene robuste densbankgruppen, IMF og de regionale systemer. Som finansieringsinstitusjoner som ope- utviklingsbankene brukes strategisk for å påvirke rerer i et finansmarked er det viktig for bankene å og utvikle institusjonenes politikk og operasjoner i opprettholde sin høye kredittrating, og risiko vil tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. derfor alltid balanseres mot dette hensynet. I vår politikk overfor bankene generelt, og spesi- Norge samarbeider både med Verdensbank- elt i forbindelse med påfyllingsforhandlingene i gruppen og de regionale utviklingsbankene. utviklingsfondene for de fattigste landene, er vi fra Disse har mange organisatoriske fellestrekk. For- norsk side vært opptatt av at bankene i større uten å drive utlånsvirksomhet på gunstige vilkår grad vektlegger vekstkraft i økonomien, inklude- til mellominntektsland, har de alle utviklingsfond rende og jobbskapende vekst, klima, likestilling med svært gunstige utlån og gavebistand til de fat- og anti-korrupsjon. Det vil bli lagt økt vekt på tigste landene. Fondene har regelmessige påfyl- utdanning og utvikling av privat sektor og jobb- linger etter omfattende forhandlinger om nivå, skaping, bla. gjennom offentlig-private partner- byrdefordeling og utviklingspolitiske retningslin- skap. Bankenes arbeid mot ulovlig kapitalflyt og jer for bruk av midlene. Forhandlingene er også skatteunndragelser vil også bli prioritert fra norsk en viktig arena for politikkutforming, som legger side. Alle bankene har egne handlingsplaner for premisser for bankenes virksomhet de kom- likestilling, og det arbeides både analytisk og ope- mende år. Styret er utviklingsbankenes utøvende rasjonelt for å integrere likestillingsperspektivet i myndighet, med ansvar for den løpende virksom- bankenes programmer og prosjekter. Generelt heten. Norge representeres i hver bank av et valg- har arbeidet med å forbedre resultatrapporterin- gruppekontor med utsendinger fra hovedstedene, gen vært en sentral oppgave i alle bankene de og har stemmevekt etter andel av aksjekapitalen. siste årene, og bankene har fått på plass bedre Valggruppekontoret ledes av en eksekutivdirek- systemer for dette. tør, som er valggruppelandenes felles styrerepre- 274 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tabell 11.2 Fakta om utviklingsbankene

Verdensbankgruppen IDB/Latin-Amerika Afrikabanken Asiabanken Etablert 1944 1959 1964 1966 Hovedsete Washington Washington Tunis (midlertidig) Manila President Jim Yong Kim Luis Alberto Donald Kaberuka Takehiko Nakao (USA) Moreno (Rwanda) (Japan) (Colombia) Antall ansatte om lag 16.000 1.956 om lag 2.065 om lag 2.900 Utlån 2013 USD 61 mrd. 84 mrd. kr. 38 mrd. kr. 125 mrd. kr 362 mrd. kr (kurs 5,8191) Antall medlemsland 187 48, hvorav 20 78, hvorav 25 67, hvorav 19 ikke-regionale ikke-regionale ikke-regionale Norsk årlig 866 mill.kr (fond) 3,6 mill. kr. 500 mill. kr. (fond), 64 mill. kr. (fond) bidrag 20131 2,9 mrd.kr (bank) 32 mill. kr. (bank) 12,7 mill. kr (bank) Norsk andel, Bank: 0,63 Bank: 0,17 Bank: 1,17 Bank: 0,34 pst. i 2013 Fond: 1,50 Fond: 0,21 Fond: 4,40 Fond: 0,77 Norsk sam- 489 mill. kr. 19 mill finansiering i 20132 Valggruppe Norden, Baltiske Norden, Spania, Norden Norden, Canada, land Frankrike, (minus Island), Nederland, Irland Østerrike India

1 Inkluderer bare kjernebidrag over kap. 171, post 70 og kap. 171, post 71 2 Inkluderer bare samfinansiering over kap. 171, post 72 Samfinansiering med utviklingsbankene

Post 70 Verdensbanken, kan overføres (IFC), bankens «arm» for direkte samarbeid med privat sektor, vil etter reformene i langt større Situasjonsbeskrivelse grad være integrert i Verdensbankgruppens virk- Den totale norske støtten til Verdensbankgruppen somhet. IFC bidrar hvert år med overføringer til over samtlige poster var i 2013 på litt under Verdensbankens fond for de fattigste landene 3,0 mrd. kroner. Dette inkluderer betydelige (IDA) fra sin nettoinntekt. bidrag til fond for gjenoppbygging i en rekke land Verdensbanken har fått på plass et robust rammet av konflikt og til tiltak innen klima, miljø resultatrammeverk med et karaktersystem, Cor- og energi. porate Scorecard, som også måler hvor effektivt Verdensbanken har utarbeidet en ny enhetlig banken oppnår resultater i tillegg til institusjonens strategi, som er blitt ledsaget av omfattende refor- interne effektivitet. Det er fortsatt fokus på intern mer og betydelige innstramminger. Strategien kontroll av pengebruk, med en sterk kultur på å skal skape bedre synergi innen Verdensbankgrup- etterleve revisors merknader. Det er igangsatt en pen, sikre at banken jobber på områder der den rekke tiltak for å forebygge korrupsjon, både har komparative fortrinn, og skape bedre sam- internt i banken og i mottakerlandene. Vurderin- menheng mellom kunnskapsproduksjonen og det ger viser at Verdensbanken på en systematisk operasjonelle arbeidet. Banken, som allerede er måte bruker evalueringer til å endre innsats og meget åpen, skal bli mer effektiv, fleksibel og fokus om det er nødvendig. bedre tilpasset nye utfordringer. Verdensbanken har utrydding av fattigdom Mobilisering, tilrettelegging for og utvikling av innen 2030 som sitt viktigste mål, i tillegg til inn- privat sektor blir i langt større grad integrert i tektsvekst for de 40 pst. fattigste i hvert land. bankens aktiviteter. Det er også gjennomført en Dette skal oppnås ved å legge til rette for inklude- rekke kostnadsreduserende tiltak for å øke utlån- rende økonomisk vekst og globale løsninger på svirksomheten. International Finance Corporation områder som klima, handel og helse. Krisefore- 2014–2015 Prop. 1 S 275 Utenriksdepartementet bygging har også fått økt vekt. Godt styresett med Trust Fondet i IFC og kanaliseres direkte til vekt på anti-korrupsjon er sentralt i Verdensban- andre bistandstiltak. kens arbeid. Det norske kjernebidraget til Ver- I forbindelse med omorganiseringen i 2014 er densbanken går til bankens fond for de fattigste det forventet at Bankgruppen i større grad enn land (IDA) som påfylles hvert tredje år. Det er tidligere vil integrere privat sektor i bankgrup- bl.a. gjennom disse påfyllingsforhandlingene at pens arbeid med klima og energi. Parallelt arbei- Verdensbankens politikk overfor de fattigste lander banken med å bedre rammevilkår som legalt dene blir utformet. Påfyllingsforhandlingene for rammeverk og investeringsklima i land der høy IDA (IDA 17) ble avsluttet i 2013 og er den største risiko og uforutsigbarhet hindrer private investe- påfyllingen noensinne med USD 53 milliarder. Det ringer. Verdensbanken utviklet i 2013 et Energy norske bidraget ble også økt for første gang på Sector Direction Paper, som synliggjør hva Ver- åtte år og vil i perioden 2014–16 bli på totalt 2,598 densbanken vil gjøre på energisektoren. Policy- milliarder kroner. IDA vil for de neste tre årene ha dokumentet legger vekt på økning av tilgang til et spesielt fokus på inkluderende vekst, likestil- energi, fornybar energi, energieffektivisering, ling, klima og sårbare stater gass og store og små vannkraftverk. Bare i unn- Energitilgang, fornybar energi og klima er et takstilfeller vil Banken i framtiden støtte nye kull- viktig innsatsområde i Verdensbanken. Climate kraftverk i utviklingsland, og da i henhold til Investment Funds (CIF) er det største eksis- svært strenge kriterier. En positiv utvikling de terende klimainvesteringsfond i verden, med mer siste par årene er et tettere samarbeid mellom FN enn USD 8 mrd. til rådighet, fordelt på mer enn 60 og Verdensbanken. Sammen leder de bl.a. initiati- land. Fondet drives av utviklingsbankene i felles- vet Sustainable Energy for all (SE4ALL), der Ver- skap, med sekretariat i Verdensbanken. Midlene densbanken bidrar sterkt inn i utviklingen av initi- er allokert til fire klimainvesteringsfond: ren tek- ativet gjennom sin sektorkompetanse,analytiske nologi, tilpasning til klimaendringer i fattige land, arbeid, og programmer på landnivå. skoginvesteringsfond for å hindre avskoging, og Verdensbanken arbeider også aktivt med å et fond for å øke investeringer i ren energi i lavinn- bistå land i å redusere subsidier til fossilt brensel. tektsland. Norge deltar i de tre siste. I løpet av I 2013 ble det opprettet et eget fond for dette, som 2014/15 vil det sannsynligvis måtte avklares hvor- Norge vil støtte i 2015. dan forholdet mellom Climate Investment Funds Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de og det nye grønne klimafondet bør være. multilaterale finansinstitusjonene, vedtok med- Offentlige bistandsmidler alene er ikke til- lemslandene i 2010 å gjennomføre en kapitaløk- strekkelig for å nå FNs og Verdensbankens mål ning i Den internasjonale bank for rekonstruksjon om energi for alle innen 2030. For å dekke det og utvikling (IBRD). For Norges del innebar en store investeringsbehovet, er det helt nødvendig å kapitaløkning en garanti på om lag 2,1 mrd. kro- mobilisere privat kapital. IFC er en viktig aktør og ner, og et innbetalt beløp på om lag 134 mill. kro- samarbeidspartner. IFC har spesialkompetanse ner, som innbetales over fem år, jf. forslag til og bruker og utvikler forskjellig type virkemidler romertallsvedtak. og insentiver for mobilisering av privat kapital inn i energi- og klimarelevante investeringer. Norge har gått inn som partner i det innova- Mål tive investeringsfondet IFC Catalyst Fund, – Utrydde ekstrem fattigdom: antall mennesker sammen med bl.a. DFID, Canada, Japan og pri- som lever på under 1,25 dollar om dagen skal vate investorer. Norge har overført 100 mill. reduseres til 3 pst innen 2030. NOK til IFC. Pengene står i et Trust Fund i IFC, – Sikre inntekstvekst for de 40 pst fattigste i og blir overført til Catalyst Fund (CF) når CF hvert land. investerer i private underfond. De private underfondene må ha klimarelevante retningslinjer og følge IFCs sosiale og miljømessige betingelser Rapport 2013 (safeguards). Ved at IFC og Catalyst Fund går Verdensbankens utlåns- og gavebistand til utvi- inn i de private underfondene med tilsammen klingsland gjennom IDA utgjorde i 2013 rundt USD opptil 40 pst., vil dette, sammen med IFCs kvali- 22,2 mrd., som er historisk høyt. Rundt halvparten tetssikring, gi grunnlag for å mobilisere privat av bistanden fra IDA gikk til Afrika. Infrastruktur, kapital inn i de samme fondene, og dermed øke landbruk og sosial sektor var de tre områdene som midler tilgjengelig til energi- og klimarelevante mottok størst andel av Verdensbankens samlede investeringer. Evt. fortjeneste pløyes tilbake til utlån. De største låntakere var India, Vietnam, Etio- 276 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet pia, Nigeria og Bangladesh. Gaveandelen var på 18 en omfattende reform med større vekt på risiko- pst. Verdensbankens utlånsvolum gjennom IBRD håndtering, samt bedre støtte og overvåking av var i 2013 USD 18, 6 mrd. kroner, som er en økning gjennomføringen. Videre er det innført resultatba- fra 2012. De største låntakere var India, Kina, serte lån der en betaler ut i takt med forventede Polen, Brasil og Tyrkia. Rundt halvparten av lånene resultater. var i form av budsjettstøtte. Gjennom det siste tiåret har bistand fra IDA Etter en voldsom økning i bidragene fra Ver- bidratt til å bygge 2 millioner klasserom for 105 densbanken i 2009 for å hjelpe landene i å møte millioner barn, og 4 millioner lærere har blitt finanskrisen, var aktivitetsnivået i 2013 65 prosent utdannet. Det er bygd eller rehabilitert 189 000 over nivået fra før bankkrisen. De store satsin- km med veier. Det er blitt gitt 120 000 lån til en gene på infrastruktur støtter opp under økono- verdi av USD 792 millioner for å bygge opp små misk vekst, og skaper samtidig viktige arbeids- og mellomstore bedrifter. Tilgang til kreditt og plasser i mottakerlandene. Det gis også betydelig ekspertise har gitt 44 000 firmaer muligheten til å midler til sosiale programmer, og kvinner og sår- operere mer effektivt. I Nigeria har støtte fra ban- bare gruppers særskilte situasjon har blitt fremhe- ken sammen med mobilisering av privat kapital vet i dette arbeidet. Midler fra banken bidrar også økt kapasiteten på energisiden med mer 1000 til å mobilisere ressurser fra kommersielle aktø- MW. rer, og det anslås at en dollar fra banken mobilise- Kampen mot korrupsjon ble ytterligere trap- rer opp til 8 dollar fra andre kilder. pet opp som en oppfølging av styresett- og antikor- Bankens evaluering av prosjektenes resulta- rupsjonsstrategien, og banken har styrket sitt ter viser at det fortsatt er prosjekter som ikke når samarbeid med myndigheter i 27 land for å støtte sine forventede resultater på en tilfredsstillende reformer i skatteadministrasjonen. Banken bidrar måte, mens 70 prosent av prosjektene hadde for- med støtte til reform av offentlig finansforvaltning ventet utviklingseffekt. Noe av forklaringen ligger i 57 land. Svartelisting av selskaper som har vært nok i at banken har vært gjennom en omfattende involvert i korrupsjon er nå blitt et institusjonali- organisatorisk endringsprosess. I IFC er det en sert samarbeid mellom alle bankene. Denne type økende andel av prosjektene som når tilfredsstil- støtte er viktig for å bygget tillit slik at andre lende resultater spesielt på rådgivningstjenesten. givere og private investorer sikres at midler for- I resultatrapporteringen til midtveisgjennom- valtes forsvarlig. gangen av IDA fremheves det at utviklingseffek- I 2013 bidro IFC med USD 17 mrd. til privat ten av prosjektene i sårbare stater har nådd sine sektor og mobiliserte over USD 5 mrd. fra private forventede resultater og faktisk er bedre enn i investorer. Dette har bidratt til å sysselsette 2,6 land med en mer normal situasjon. Dette reflekte- millioner mennesker og har gitt 170 millioner rer at man har satt inn økte ressurser i sårbare sta- mennesker tilgang til elektrisitet og vann. ter. Kvaliteten på prosjektene har også økt. Videre Det er nå satt mål for likestillingsarbeidet i er det gjort store fremskritt på å integrere kon- Verdensbanken. 95 prosent av alle IDA-operasjo- fliktperspektivet i landstrategiene. ner er vurdert opp mot likestillingsperspektivet, Støtte til Verdensbankens arbeid i sårbare sta- og det er mer enn målet på 60 prosent. Det er ter og land rammet av konflikt eller naturka- avgjørende at banken også har blitt bedre på å tastrofer har bidratt til å sette fokus på økt samar- måle resultatene av sin innsats, også med kjønns- beid med FN-organisasjonene og til økt kapasitet segregerte data. Norge har, og vil fortsatt, støtte og kompetanse i banken. Verdensbankens presi- banken i dette arbeidet. Det legges økt vekt på å dent og FNs Generalsekretær har vært pådrivere sikre kvinners deltakelse i alle typer økonomiske for dette samarbeidet i Sahel og Great Lakes regi- sektorer. Det planlegges en ny likestillingsstrategi onene. Forebygging av kriser har fått økt innsats. i 2015. Det er også en viss fremgang på organisatorisk effektivitet. Prosjekter implementeres raskere enn tidligere og kostnadene har også gått Budsjett 2015 ned. Videre har banken desentralisert en større For 2015 foreslås bevilget 901 mill. kroner, del av sin stab til landnivå, og personell brukes hvorav 866 mill. kroner til IDA og 35 mill. kroner mer effektivt. Investeringslånene har gjennomgått til kapitalpåfyllingen i IBRD. 2014–2015 Prop. 1 S 277 Utenriksdepartementet

Post 71 Regionale banker og fond, innen styresett, herunder naturressursforvalt- kan overføres ning, kamp mot ulovlig kapitalflyt og nasjonal res- Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) sursmobilisering. Det innføres mer differensierte lånevilkår, med noe strengere vilkår for mer øko- Situasjonsbeskrivelse nomisk robuste ADF-land. Samtidig gis mer AfDB har som mandat å bidra til økonomisk og robuste ADF-land, under gitte betingelser, mulig- sosial utvikling i Afrika. AfDBs strategi for 2013– het til å låne fra Bankens utlånsvindu for mello- 2022 slår fast at banken skal bidra til inkluderende minntektsland. vekst og til overgang mot grønn vekst. Av de 40 Pågående reformprosesser ble videreført i fattigste medlemslandene er nærmere halvparten 2013, med fokus på desentralisering, bedre resul- kategorisert som sårbare stater. Dette gjør tatstyring og omlegging mot mer effektiv forvalt- utviklingsagendaen særlig utfordrende. ning og bredere partnerskap, samt større åpen- Det afrikanske eierskapet gir AfDB stor legiti- het. Bankens resultatrammeverk ble styrket etter mitet (de afrikanske medlemsland har ca. 60 pst revisjon i 2013, bl.a. med innføring av tydeligere av aksjekapitalen og stemmene i bankens styre). indikatorer for å måle likestilling og inkludering. AfDB har hatt midlertidig hovedkontor i Tunis, Banken måler resultater ved hjelp av systematisk men flytter til sitt opprinnelige hovedkontor i Abi- bruk av grunnlagsdata og standardiserte indikato- djan i 2014/2015. rer. Det rapporteres årlig på utviklingseffektivitet. I 2010 vedtok medlemslandene å gjennomføre I norsk politikk overfor banken vektlegges en kapitaløkning, som for Norges del innebar en likestilling, godt styresett, åpenhet, privat sektor statsgaranti på om lag 4,5 mrd. kroner og et innbe- utvikling, bærekraftig naturressursforvaltning og talt beløp på totalt ca. 290 mill. kroner over åtte år. tiltak mot korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Fra Som følge av planlagt formalisering av Sør- norsk side legges det hovedvekt på de fattigste Sudans medlemskap i banken forventes en juste- landene og kjernestøtten gjennom Afrikafondet, ring av aksjeandelene til medlemslandene gjen- med et særlig fokus på sårbare stater og regionale nom en selektiv kapitaløkning, trolig i 2015. dimensjoner. I tillegg til kjernestøtte, gis samfi- Økningen forventes finansiert med 94 pst garan- nansiering i form av øremerket støtte begrenset til tier og 6 pst innbetaling, basert på forpliktelse i et fåtall områder av strategisk betydning, som sty- UA – Units of Accounts. For Norges del vil dette resett, anti-korrupsjon og likestilling. Som en del kunne innebære en økt statsgaranti på UA 12 107 av Regjeringens klima- og skoginnsats, støttes 200, om lag 110 mill. kroner og et økt innbetalt også bankens klimaarbeid i Kongo-bassenget. årlig beløp på UA 96 600, i underkant av 0,9 mill. Fremdriften i pågående institusjonelle reformer kroner, innbetalt over 8 år, evt. over en kortere følges tett opp. tidsperiode med et høyere årlig beløp, jf. forslag til President Donald Kaberuka er inne i sin andre romertallsvedtak XIV, pkt. 7. periode, ny leder skal velges i 2015. Banken har Bankens fond, Det afrikanske utviklingsfondet under Kaberukas lederskap styrket sin rolle i regi- (ADF), retter seg mot de 40 fattigste landene i onen, og anses som en ledende regional regionen (ADF-land). Ressursallokeringssystemet utviklingsaktør. for fondet er i stor grad basert på landenes resultater, med indikatorer som vektlegger godt styresett og økonomisk åpenhet. Innen fondet avsettes Mål det midler for å fremme regional integrasjon og AfDBs strategi har to overordnede mål for sitt sårbare stater. arbeid i regionen: Påfyllingen av Afrikafondet (ADF 13), som ble – inkluderende vekst, som vektlegger like mulig- sluttført i september 2013, resulterte i et samlet heter, fattigdomsreduksjon og økt sysselset- giverbidrag tilsvarende nivået under 2010–påfyl- ting lingen, USD 5,7 mrd. Norge fastholdt sin plass – overgang til grønn vekst, ved særlig å bygge som 9. største giver. Sluttrapporten fra forhandlin- motstandsdyktighet mot klimasjokk, bærekraf- gene gir føringer for hvordan bankens overord- tig infrastruktur og tilrettelegge for mer bære- nede mål om inkluderende og grønn vekst skal kraftig bruk av naturressurser operasjonaliseres. Det blir et styrket fokus på regionale operasjoner, 21 pst. av totalpotten, og sår- Målene skal nås gjennom fokus på bankens fem bare stater. Nye finansielle garanti- og låneordnin- kjerneområder infrastruktur, regional integrasjon, ger etableres og testes ut for å mobilisere kapital privat sektor, styresett og åpenhet samt yrkesfag- og investeringer. Banken skal styrke sin innsats lig opplæring og teknologi, med vekt på de tre 278 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tverrgående temaene sårbare stater, jordbruk og lioner mennesker til strømnettet, bygging, rehabi- matsikkerhet, og likestilling. litering og vedlikehold av 8.000 km veinett, og gjennom dette bidratt til at 27 millioner mennesker har fått bedre tilgang til transport. Banken Rapport 2013 viser til at støtten til infrastruktur og regional inte- I 2013 innvilget banken nye lån og gaver for om grasjon har bidratt til at handelen mellom afrikan- lag USD 6 mrd. Mer enn halvparten gikk til infra- ske land er femdoblet over de siste fem årene, til struktur, hvor transport sektoren var den største USD 113 mrd. komponenten, etterfulgt av energi. Flere investe- 8 millioner mennesker har fått bedre tilgang til ringer i andre sektorer har i tillegg infrastruktur- vann og sanitærfasiliteter. Banken anslår at den komponenter. har bidratt til å etablere over 1 mill. arbeidsplasser Støtten til regional integrasjon økte med nær gjennom etablering av mikrokredittordninger. 40 pst i forhold til 2012. Banken registrerer Innen sosial sektor går 75 pst av støtten til utvik- økende etterspørsel etter prosjekter med regio- ling av videreutdanning, vitenskap og teknologi. nalt tilsnitt. Banken anslår at investeringene i sosial sektor i Støtten til privat sektor operasjoner økte med treårsperioden har bidratt til at 2,8 mill. mennes- nær 40 pst i forhold til 2012. Av dette gikk vel halv- ker har fått bedre tilgang til utdanning og 29 mill. parten til regionale prosjekter og om lag 26 pst til mennesker bedre tilgang til helsetjenester gjen- lavinntektsland, mot 20 pst. i 2012. Banken har nom bankens bidrag til bygging av helsesentre og engasjert seg sterkt for å etablere et nytt finansier- opplæring av helsearbeidere. Over halvparten av ingsinstrument, Africa50, for mobilisering av pri- de som fikk yrkesopplæring gjennom støtte fra vat kapital og investeringer i infrastruktur, ikke banken var kvinner, 57 pst av 95 000. Investerin- minst fra afrikanske land. I april 2014 godkjente ger for bedre forvaltning av vann og landressurser styret etableringen av Africa50, som etableres og forbedret teknologi har berørt 19 millioner med egen styringsstruktur, med egenkapital og mennesker i form av mer effektiv landbruksprak- investeringer fra banken. sis. I 2013 ble det utarbeidet en revidert privat sek- 78 pst av 124 prosjekter fra perioden 2011– tor policy og strategi. Bankens nye strategi for 2013 som ble gjennomgått av ekstern evaluator utdanning og menneskelig utvikling vektlegger hadde tilfredsstillende resultater sett i forhold til utvikling av ferdigheter innen vitenskap og tekno- likestillingsindikatorer og 75 pst av alle nye land- logi, basert på kritisk tenkning og koblet til beho- program i 2013 ble vurdert å inneha kjønnsaggre- vene i privat sektor og jobbmarkedet – New Edu- gerte data. Likestillingsarbeidet forventes å få et cation Model for Africa. ytterligere løft gjennom utnevning av en egen I desember 2013 ble en revidert policy for sosi- utsending («Gender Envoy»), et revidert resulta- ale og miljømessige standarder innført. Denne trammeverk med flere nye kjønnsaggregerte indi- viser for første gang til betydningen av menneske- katorer og en ny ambisiøs likestillingsstrategi rettigheter som retningsgivende for bankens virk- (2014). somhet. Flere sentrale policy-dokumenter er såle- I 2013 ble 70 pst av nye prosjekter «klimavas- des det siste året tilpasset bankens overordnede ket», målet for 2014 er 90 pst. Bankens evne til strategi for 2013–2022, og fokus fremover blir på ressursmobilisering er betydelig: gjennom sine god gjennomføring. investeringer i lavinntektsland har den bidratt til å Innen styresett har Banken bl.a. bidratt til mobilisere kommersielle ressurser mellom 5 til 7 reformer i finansforvaltning og økonomistyring, ganger investert beløp. En betydelig andel av ofte i kombinasjon med budsjettstøtte og støtte til investeringene er lokalisert i områder der beho- institusjonelle reformer med fokus på utvikling av vene er størst, med høy konsentrasjon av fattige. forutsigbare rammevilkår og åpenhet. Banken har Banken kan vise til god fremdrift i reformproses- bidratt til større åpenhet omkring inntekter fra sen, ikke minst når det gjelder bedre kvalitetssik- utvinningsindustrien gjennom støtte til bl.a. ring av prosjekter og landprogram. Av prosjek- Extractive Industries Transparency Initiative tene som ble gjennomgått i en uavhengig evalue- (EITI)-prosessen i flere land, inkl. Liberia og Gui- ring i 2013 ble forventede resultater innfridd i 93 nea. pst av prosjektene, godt over målet på 76 pst. Økt I bankens 2014 resultatrapport, som viser desentralisering har bidratt til bedre oppfølging av resultater for 3 års-perioden 2011–2013, trekkes porteføljen. Banken har nå landkontorer i 37 afri- det frem at investeringer i denne perioden bl.a. kanske land, mot 4 land i 2002. Det gjenstår utfor- har finansiert 978 megawatt kraft og koblet 10 mil- dringer i forhold til forsinkelser, prosjektkvalitet 2014–2015 Prop. 1 S 279 Utenriksdepartementet og oppfølging, men det arbeides målrettet med å det med en åpnere personalpolitikk, ytterligere utbedre svakheter. Banken er blitt en mer åpen desentralisering, samt resultatstyrt forvaltning. organisasjon og bidrar til informasjonsdeling gjen- Gjennom tematisk støtte bidrar Norge til et flergi- nom deltakelse i bl.a. International Aid Transpa- verfond for å fremme ren energi. rency Initiative.

Mål Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål Situasjonsbeskrivelse er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom Den overordnede visjonen i bankens langsiktige investeringer som bidrar til å fremme: strategi frem mot 2020 er å bidra til fattigdomsre- – inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på duksjon i regionen gjennom lån og gavemidler til utdanning og likestilling, infrastruktur og prosjekter i bankens regionale medlemsland. En utvikling av finanssektor viktig målsetning er å bidra til inkluderende vekst – miljømessig bærekraftig utvikling, med særlig gjennom å skape og utvide tilgang til økonomiske fokus på klimatiltak og investeringer i ren muligheter, og sosiale tjenester som utdanning og energi helse, samt skape flere arbeidsplasser og hindre – regionalt samarbeid og integrasjon ekstrem fattigdom og nød. En midtveisgjennomgang av Strategi 2020 konkluderte i 2014 med at Banken vil i 2015 fortsette gjennomføringen av Banken skal opprettholde sine fem kjerneområ- interne reformer og forbedret resultatoppnåelse. der; infrastruktur, miljø, regional integrasjon og utdanning, men at innsatsen på inkluderende vekst må styrkes for å motvirke de økende for- Rapport 2013 skjellene mellom fattig og rik. Banken vil derfor Det ble gitt tilsagn om lån og gaver til en verdi doble sin innsats på utdanning og helse, og vekt- av 126 mrd. kroner. Inkl. samfinansiering. Omlag legge sosial inkludering i større grad. 5 mrd. kroner ble gitt i gavebistand til de fattigste I tillegg skal privatsektorutvikling systematisk landene. De største enkeltsektorene var hen- styrkes i samtlige av bankens sektorer med mål holdsvis transport og energi på nærmere 30 pst. om å utgjøre 50 pst. av bankens portefølje innen hver. 86 pst. av nye programmer er innenfor ban- 2020; 25 pst. til å styrke rammebetingelsene og 25 kens fem kjerneområder. pst. som direkte støtte til privat sektor bedrifter. ADB hadde i 2013 i all hovedsak svært god Utviklingseffekten av infrastrukturtiltak og inklu- måloppnåelse (85 pst.) i 19 av 20 indikatorer innen derende privatsektorutvikling skal også tillegges ADBs ordinære utlånsvindu, og 85 pst. i 14 av 16 mer vekt. indikator i samarbeidet med de 29 fattigste lan- Formålet til Asiabankens utviklingsfond dene. Banken anses som resultatorientert, åpen (AsDF) er å bistå de 29 fattigste landene i Asia og og effektiv og kommer godt ut i internasjonale Stillehavsområdet. Mange av disse landene er sår- evalueringer, som sist i MOPAN, hvor den skårer bare. Myanmar ble lagt til listen som mottaker- spesielt høyt på relevans, effektivitet og regionale land i 2013, og det foreslås derfor en tilleggsbe- tiltak. vilgning til AsDf på 23,5 mill. kroner i 2015. Fon- Investeringer i ren energi og tilgang til energi det representerer en av de største og viktigste for alle står sentralt i bankens investeringer Ban- finansieringskildene for mottakerlandene. En ken investerte USD 2,3 mrd. i ren energi-pro- midtveisgjennomgang av fondet skal gjennomfø- sjekter, og inngikk sin første avtale med et privat res i 2014. elektrisitetsforsyningsselskap i India for å utvikle Et forslag om å slå sammen utlånskapitalen i fornybar energi. ADB bidro totalt med strømtil- utviklingsfondet med bankens ordinære kapital, førsel til 75 000 nye husholdninger. ADBs virk- for å øke ressurstilgangen og utlånskapitalen til somhet medførte i tillegg til en reduksjon i de regionale medlemslandene, inklusive de fattig- utslipp av 1,59 mill. tonn karbondioksid. 400 000 ste, er under behandling. husholdninger fikk også redusert sårbarhet i for- I Norges overordnede dialog med banken leg- hold til flom. ges det vekt på at banken skal være en utviklings- Innen utdanning satser banken på videregå- bank med fokus på fattigdomsbekjempelse, inklu- ende og høyere utdanning, samt yrkesopplæring. dering, likestilling, godt styresett og antikorrup- ADBs utdanningsfokus rettes mot økt produktivi- sjon, samt miljø og klima. Videre har Norge foku- tet, økte arbeidsplasser og innovasjon, samt etter- sert på viktigheten av at banken fortsetter arbei- utdanning etter endt grunnskole. Banken legger 280 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet vekt på å bedre tilgang og oppgraderte kvaliteten mer Norge økt åpenhet og transparens i offentlig for 19 millioner studenter i 2013. forvaltning, med spesielt vekt på naturressursfor- Samtidig som Asia representerer en suksess- valtning, gjennom en ny avtale om 30 mill. kroner historie i å få folk ut av fattigdom, huser Asia fort- i perioden 2014–2016. satt 2/3 av verdens fattigste. De 29 fattigste lan- I 2010 vedtok medlemslandene en kapitaløk- dene ligger i tillegg kun an til å nå 1/3 av tusenårs- ning i banken. For Norges del innebærer kapitalø- målene som sikrer grunnskoleutdanning, redu- kningen en garanti på 761 mill. kroner og et innbe- sert barnedødelighet og tilgang til rent drikke- talt beløp på ca. 17 mill. kroner. vann. ADB bidro derfor til at 861 000 IDBs ledelse har fremmet ønske om å samle husholdninger fikk tilgang til vannforsyning og at alle privat sektor-aktivitetene i èn enhet. Ledelsen en halv million mennesker fikk oppgradert sine ønsker å styrke privat sektor-engasjementet for å sanitære forhold i 2013. ivareta regionens behov, blant annet innen infra- Samfinansiering med privat sektor gikk ned struktur. Denne reformen står seg godt i forhold fra et historisk høyt nivå i 2012 mens offentlig til norske prioriteringer på næringsutvikling og samfinansiering var fire ganger så høy som i 2013. privat sektors rolle i utviklingspolitikken. IDB job- Etter en oppskalering av personellressurser ber nå frem en ny strategi for institusjonen for og forbedringer i resultatrammeverket for styrke 2016–2019, som skal håndtere tre hovedutfordrin- bankens innsats på likestilling, oppnådde ADB i ger: behovet for økt produktivitetsvekst, sosial 2013 sine målsettinger om å integrere likestil- inkludering og redusert ulikhet, samt regional lingshensyn i sine prosjekter. Mange programmer integrasjon. rettet direkte mot kvinner ble også gjennomført. IDB har et omfattende evaluerings- og resulta- Bl.a. fikk 831 000 mennesker, særlig kvinner, til- trapporteringssystem og er generelt opptatt av gang til mikrokreditt. resultatlæring. Banken har desentralisert mye personell og myndighet til landkontorene, og arbeider for å desentralisere ytterligere. For ambisiøse pro- Mål gramdesign, svak mottakerkapasitet og politisk Den interamerikanske utviklingsbankens (IDB) uro fører fortsatt til sen utbetalingstakt og forsin- overordnede mål er å bidra til å redusere fattig- kelser. Banken har jobbet med en rekke tiltak for dom og ulikhet, og bidra til en bærekraftig økono- å forbedre dette, blant annet styrket utformingen misk vekst i Latin-Amerika og Karibia, med fokus og planlegging av prosjektene, fokus på anbuds- på 5 hovedinnsatsområder: prosesser og oppfølging av prosjektene. 1. Sosial utvikling for likhet og vekst 2. Infrastruktur for bedre konkurranseevne og Den interamerikanske utviklingsbank, IDB sosial velferd 3. Institusjoner for vekst og sosial velferd. Situasjonsbeskrivelse 4. Konkurransedyktig regional og global interna- IDB er den største og mest attraktive multilaterale sjonal integrasjon finansinstitusjonen i Latin-Amerika og Karibia. 5. Beskyttelse av miljøet, respons på klima- Bankens hovedformål er å bidra til å redusere fat- endringer, satsing på fornybar energi og matva- tigdom og ulikhet gjennom bærekraftig vekst. resikkerhet IDB gir lån til regionens 26 medlemsland. Ban- kens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir ekstra gunstige lån til Bolivia, Guyana, Hondu- Rapport 2013 ras og Nicaragua og gavebistand til Haiti. Banken IDB er på god veg til å nå sine mål innenfor de 5 har en sentral rolle i å påvirke politikkutformingen innsatsområdene nevnt over. Av 27 langsiktige til samarbeidslandene. delmål med frist 2015, er 8 allerede nådd. For For 2014 er fokuset satt spesielt på barns tid- eksempel har nær 8 millioner elever nytt godt av lige utvikling gjennom flaggskipsrapporten om utdanningsprosjekter i 2012–13, mot det langsik- Early Childhood Development. I Norges overord- tige målet for perioden 2012 til 2015 på 8,5 millio- nede dialog med banken legges særlig vekt på at ner. Det er noen flere gutter enn jenter som har den skal være en utviklingsbank med fokus på fat- fått utdanningsstøtte. 50 pst. av bankens utlån tigdomsbekjempelse og redusert ulikhet, spesielt gikk i 2013 til prosjekter med fattigdomsreduse- fremmet gjennom privat sektor utvikling, utdan- rende komponenter, noe som er en klar forbe- ning, godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø dring fra 2012 (44 pst.). I tillegg deltok hele 2,7 og klima. Gjennom særskilt tematisk støtte frem- millioner mennesker i IDBs spesialprogram mot 2014–2015 Prop. 1 S 281 Utenriksdepartementet fattigdom, og banken ligger godt an til å nå målet å avvente utviklingen i den internasjonale klima- for 2015.Banken er nær ved å nå 2015–målet om finansieringsarkitekturen. Norges holdning er i økt arbeidsproduktivitet. utgangspunktet at alle de nordiske landene må IDB har stor suksess med å fremme institusjo- delta i en eventuell ny påfylling. Også for Norge ner for vekst og sosial velferd. For eksempel er er det viktig at NDF inngår i en strategisk vurde- hele 29 systemer for offentlig finansforvaltning ring av kanalbruk for midler til klimafinansier- implementert (for eksempel budsjett- og regning i utviklingsland. NDF gjenopptar denne dis- skapssystem), mot et langsiktig mål for perioden kusjonen etter FNs klimakonferanse i Paris i 2012 til 2015 på 28. Det er flere framskritt innen desember 2015 (COP 21). arbeidet med regional integrasjon. Spesielt vellykket er arbeidet med regionale- og sub-regionale handels- og samarbeidsavtaler. Banken er også Mål nær ved å nå målet om flere grensekryssende og NDFs operasjonelle mål er å fremme investerin- transnasjonale prosjekter. Når det gjelder utlån til ger i lavinntektsland for å motvirke klima- klimarelaterte initiativ, fornybar energi og miljø- endringer. Følgende gjelder også: bærekraft, sporer man en viss stagnasjon, som for- Støtte utarbeidelse av klimastrategier i utvi- klares ved et redusert antall kvalifiserende pro- klingsland; sjekter. Det er også en viss usikkerhet når det Maksimere tilleggsverdi og komplementaritet gjelder måloppnåelsen innen miljø- og klimaarbei- i forhold til annen tilgjengelig finansiering; det, som for eksempel tilgang på lavkarbon trans- Gjenspeile de nordiske lands prioriteringer i port, eller klimatilpasning i sentrale sektorer som forhold til klima og utvikling. jordbruk, helse, vann og sanitær og energisektoren. Banken ligger imidlertid godt an med hensyn til elektrifisering. Rapport 2013 Det er oppnådd gode og konkrete resultater 13 prosjekter til en verdi av EUR 40 mill. ble innvil- gjennom det norsk-initierte prosjektet «Transpa- get, mot 11 prosjekter for EUR 28 mill. i 2012. rency Trust Fund», eksempelvis ble det identifi- Under klimamandatet har NDF i perioden 2009– sert misbruk av en arbeidsledighetsforsikring for 2013 godkjent 63 prosjekter for EUR 174 mill. Inn- fiskere i Brasil. Denne avdekningen har siden satsen i 2014 og 2015 forventes å ville være omlag medført opphør av 89 000 fiskelisenser og 195,1 EUR 35-40 mill. årlig. Beregninger viser at NDFs millioner real i innsparinger for den brasilianske prosjekter knyttet til utslippsbegrensende tiltak staten. Prosjektet har også bidratt til etableringen gir en årlig reduksjon i utslipp av klimagasser på av en statlig database, som inneholder navnene på 4,1 mill. tonn CO2 ekvivalenter (tilsvarende om alle mottakerne av denne forsikringsordningen, lag 8 pst. av Norges årlige utslipp). for å sikre åpenhet og ansvarliggjøring. Tilbakemeldinger fra NDFs samfinansier- ingspartnere og samarbeidsland,er at organisa- Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF) sjonen er fleksibel, kan handle raskt, og på en måte som gir tilleggsverdi til annen type finansi- Situasjonsbeskrivelse ering. Dette er i tråd med evalueringen av NDF NDF har siden 2009 hatt som mandat å finansiere fra 2012. klimatiltak på gavevilkår til fattige land. Det meste Nordic Climate Facility (NCF) – et fond under av støtten vil fortsatt kanaliseres gjennom eller i NDF som gir småskala-støtte til innovative pro- samarbeid med de multilaterale utviklingsban- sjekter gjennom nordiske aktører – ble evaluert i kene. Strategidokumentet for perioden 2014–2015 2013, med godt resultat. NCF-prosjekter kan lede angir hovedaktivitetene, med enda klarere fokus til økt privat sektor engasjement i klima-arbeid og på tre områder; infrastruktur, naturressurser, og gi grobunn for oppskalering av gode initiativer. kapasitetsbygging for klimaendring. Etter siste avtalte innbetaling til NDF i 2015 Det internasjonale fond for landbruksutvikling vil fondets finansiering være basert på tilbakebe- (IFAD) taling av tidligere lån, anslagsvis en milliard euro over en periode på 35 år. Utbetalinger vil Situasjonsbeskrivelse gradvis måtte reduseres over perioden. En dis- Det internasjonale fond for landbruksutvikling kusjon om ny kapitalpåfylling pågår, etter anbe- (IFAD) er et fond under FN med spesifikt mandat falinger vedtatt av Nordisk Råd. Danmark å bekjempe fattigdom på landsbygda. IFAD gir lån ønsker ikke å delta i en påfylling. Sverige ønsker til gunstige vilkår til fattige land og til mellominn- 282 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tektsland for å hjelpe småbrukere og jordløse ut tatt i 2011. Styret godkjente i 2012 opprettelsen av av fattigdommen. IFAD bidrar med faglig rådgiv- et separat fond for klimatilpasning for småbrukere ning og opplæring innen landbrukssektoren og (ASAP), dette utgjør nå en viktig del av IFADs fiskeri, støtter forskning og bidrar til økt markeds- påfyllingsmål. ASAP vant i 2013 FNs «Momentum adgang og markedsinformasjon. IFAD skal bidra for Change Lighthouse Award» under FNs klimatil at de fattige på landsbygda har kompetanse og toppmøte i Warszawa. er organisert for å øke sine inntekter innenfor en bærekraftig ramme tilpasset klimaendringer, samt bidra til økt matproduksjon og matsikkerhet. Mål IFADs finansielle ressurser hentes fra bidrag IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda kan fra medlemsland, inntekter som genereres fra forbedre sin matsikkerhet og ernæringssituasjon, investeringer, renter og innbetalinger på tildelte øke sine inntekter og styrke sin evne til å hånd- lån. Bidragene innhentes gjennom regulære påfyl- tere variasjoner. lingsforhandlinger, som skjer hvert tredje år, i tillegg til særtildelinger. IFAD har vedtatt et strategisk rammeverk for 2011–15, føringer legges også Rapport 2013 i påfyllingsrundene, den siste for 2013–15. Det ble Det ble utstedt lån og gavebistand på USD lagt opp til et påfyllingsmål på USD 1,5 mrd. for 1,85 mrd. 2013 – 2015. Dette representerer en økning på 25 USD 1,04 mrd. ble finansiert over IFADs egne pst. fra forrige treårsperiode. IFAD har fått bin- ressurser, mens USD 0,65 mrd. ble eksternt delfi- dende tilsagn på 96 pst. av dette påfyllingsmålet. nansiert og forvaltet av IFAD. Dette representerer Lånene fra IFAD gis i hovedsak til en gunstig det største arbeidsprogrammet i IFADs historie, rente, med et gaveelement som er avhengig av 40-50 pst. av programmet gikk til Afrika sør for inntektsnivået til mottakerlandet. Sahara. Midlene går til utviklingstiltak på landsbygda IFAD har siden oppstart nådd mer enn 420 for eksempel småbrukeres investeringer i bedre millioner fattige på landsbygda, ofte vanskelig til- dyrkingsmetoder og forvaltning av naturressur- gjengelige og avsidesliggende områder. IFAD ser, eller utvikling av finansielle tjenester på lands- arbeidet i 2012 direkte med 78,7 millioner men- bygda, infrastruktur og markedsføringstiltak. nesker, dette representerte en økning på 33 pst. Samarbeidspartnere i mottakerlandene er fra 2001. myndigheter, bondeorganisasjoner og andre ikke- IFAD når mange fattige på landsbygda gjen- statlige organisasjoner, i tillegg til privat sektor. nom sin aktivitet, evalueringer viser at IFAD Myndighetene har selv ansvaret for gjennomfø- bidrar til å løfte folk ut av fattigdom. IFAD har ring av de lånefinansierte programmene, men arbeidet med å forbedre rapporteringen om resul- IFAD fører tilsyn med gjennomføringen og bidrar tatene av sitt arbeid. En sammenlikning med med rådgivning både faglig og til politikkutfor- andre internasjonale finansinstitusjoner foretatt av ming. IFAD arbeider også i partnerskap med evalueringskontoret viser at IFADs prosjekter andre multilaterale organisasjoner og medlems- oppnår bedre resultater enn Asiabanken og Afri- land. IFAD hadde tidligere en begrenset perma- kabankens landbruksprosjekter og ligger omtrent nent tilstedeværelse i medlemslandene, men på samme nivå som Verdensbanken. denne har økt de siste årene, noe som har bidratt IFAD har gjennom de siste årene hatt mer til å bedre prosjektgjennomføringen. Det er en fokus på kvinners rolle. Kvinner utgjør 49 prosent økende forståelse i IFAD for at likestilling er sen- av de som drar nytte av IFADs programmer glo- tralt for å oppnå tusenårsmålene relatert til mat- balt. En overvekt av kvinner har fått opplæring sikkerhet, gitt kvinners sentrale rolle i primærnæ- innen entreprenørskap, lokal ledelse og husdyr- ringene. IFAD arbeider ofte med svært marginali- hold. IFAD har kjønnsspesifikk informasjon om serte befolkningsgrupper, ungdom og urbefolk- hvem som får lån og opplæring, noe som er et ning. Norge, har i samarbeid med andre nordiske godt utgangspunkt for å måle effekter i forhold til land, vært pådriver for likestilling med et fokus på likestilling. IFAD arbeider også med å utvikle en kvinner i Afrika. IFAD vektlegger støtte til fattige metode for å synliggjøre ressurser til kvinner og småbrukere og landbruksorganisasjoner, det leg- likestilling i sine budsjetter. Evalueringer bekref- ges nå økt vekt på klimatilpasning. En omfattende ter at IFAD scorer generelt bra når det gjelder strategi for IFADs tilnærming til klimaforand- målretting av innsatsen mot kvinner, i perioden ringer ble vedtatt i 2012, og en strategi for arbei- 2010–2013 ble 91 pst av prosjektene av evalue- det med miljø og naturressursforvaltning ble ved- ringskontoret vurdert som tilfredsstillende når 2014–2015 Prop. 1 S 283 Utenriksdepartementet det gjelder kvinner og likestilling. IFAD gjør det Det vises også til forslag til romertallsvedtak XIV, også bra i forhold til de fleste UN-SWAP kriteri- pkt. 7 om samtykke fra Stortinget om kapitaløk- ene, FN-systemets rammeverk for kvinner og like- ning i Den afrikanske utviklingsbanken. stilling. Det ble i 2013 gjort en gjennomgang av IFAD i Post 72 Samfinansiering via regi av MOPAN. Den viste at fondet leverer gode finansinstitusjoner, kan overføres resultater på områder som likestilling, miljø, matsikkerhet og ernæring. IFAD skårer også høyt på Situasjonsbeskrivelse strategisk og operasjonell ledelse og har god evne I tillegg til den generelle støtten til utviklingsban- til å følge opp sentrale prioriteringer til sine nasjo- kene, bidrar Norge med øremerkede midler gjen- nale partnere. Evalueringer har også funnet at nom ulike fond som finansierer utredningstiltak IFAD blir en stadig bedre partner og bekrefter at og innovative operasjonelle aktiviteter på priori- IFAD leverer bra i henhold til de fleste evalue- terte politikkområder. I disse tilfellene brukes fon- ringskriterier og at prosjektene er relevante for dene som utgangspunkt for dialog med bankene mottakerne. På landnivå viser resultater at IFAD for å støtte og påvirke dem til større utviklingsef- bidrar til fattigdomsutrydning. IFAD har nå eta- fektivitet og bedre resultater. Videre benytter blert et gjennomarbeidet og godt resultatramme- Norge bankene som kanal for norske bidrag til verk. Det er gjennomført et omfattende reform- viktige tematiske satsninger. Det globale partner- program og organisasjonen får nå gode skussmål skapet for utdanning, Global Partnership for Edu- internasjonalt på resultatmåling og rapportering, cation, har også mottatt betydelig støtte under både i MOPAN og britiske MAR. Nasjonalt eier- denne posten, selv om det ikke lenger er knyttet skap og ivaretakelse av mottakerlandets priorite- til Verdensbanken. ringer er blant de faktorene hvor IFAD får gode tilbakemeldinger i eksterne gjennomganger. Organisasjonen sørger for at initiativer tilpasses Mål den lokale konteksten og tilpasser sin faglige råd- – Påvirke og utvikle utviklingsbankenes politikk givning til andre pågående aktiviteter. Relevansen og styrke institusjonenes virksomhet i partner- av prosjektene måles til 97 pst. i deres eget resul- landene gjennom å prøve ut innovative og mer tatrammeverk. Det er fortsatt svakheter når det effektive tilnærmingsmåter gjelder effektivitet og bærekraft, men det siste – Sette nye temaer på institusjonenes dagsorden året har det vært en forbedring i begge indikato- – Bruke finansinstitusjonene som kanaler for rer. IFAD har en utfordring når det gjelder å norsk bistand på prioriterte områder hvor insti- levere resultater i sårbare stater, men arbeider tusjonene anses å ha komparative fortrinn med konkrete tiltak for å forbedre dette. – Bidra til utvikling av nye mekanismer for utviklingsfinansiering og mobilisering av privat kapital Budsjett 2015 – Redusere transaksjonskostnader og øke giver- For 2015 foreslås bevilget 861,5 mill. kroner, for- samarbeid gjennom deltakelse i flergiverfond delt som følger: – Det afrikanske utviklingsfond (AfDF): 588,6 mill. kroner Rapport 2013 – Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB): 36,9 Økonomiske analyser mill. kroner Utviklingsbankene, særlig Verdensbanken, er vik- – Det asiatiske utviklingsfond (AsDF): 71,5 mill. tige kunnskapsorganisasjoner som bidrar med kroner analyser på en rekke områder. Norge har bidratt – Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB): 16,0 med støtte til Verdensbankens forskningspro- mill. kroner gram, Knowledge for Change, som har vært en – Den inter-amerikanske utviklingsbanken effektiv måte å støtte forskning av høy kvalitet og (IDB): 3,5 mill. kroner policyrelevans. Programmet gir viktig innsikt i – Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD): hvordan fattigdom kan måles og analyseres og 111,0 mill. kroner hvordan ulike virkemidler kan bidra til å begrense – Nordisk utviklingsfond (NDF): 34,0 mill. kro- fattigdom og bidra til økt vekst og velstand. Pro- ner grammet har gitt økt innsikt i hva som virker og ikke virker. Det er utviklet en rekke analyseverk- 284 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet tøy for å forstå fattigdomsutfordringer. Nettsider landene programmet omfatter. CASA har bidratt som presenterer forskning og resultater fra pro- til finansiering av små og mellomstore virksomhe- grammet er av de best besøkte i Verdensbanken. ter med til sammen USD 136 mill. og rådgivings- Det er et økende samarbeid med forskere og insti- assistanse har blitt gitt til 328 foretak med over tusjoner i utviklingsland for å bygge lokal kapasi- 7000 ansatte. I tillegg er 49 reformer av investe- tet. Programmet ble evaluert i 2013 og det ble ringsklimaet gjennomført. Et eksempel er Liberia konkludert med at programmet hadde vært svært der fokus har vært på investeringsklima og utvik- vellykket mht. å utvikle forskning og data av høy ling av privat sektor. kvalitet. Eksempler er The Global Findex Database Fondet har bidratt til utvikling av policy for som sier noe om hvordan mennesker i 148 økono- utvikling av små og mellomstor bedrifter. Arbeidet mier, inkludert fattige, kvinner og folk på lands- har medført at Liberia vesentlig har forbedret sin bygda, sparer, låner og betaler, samt håndterer rangering innen «Doing Business Reforms», for- risiko. The Living Standards Measurement Study enklet innbetaling av skatt ble forbedret med 53 and Surveys ser på hvordan kvaliteten på hus- rangeringsplasseringer i 2013, muligheter for kre- holdsdata samlet inn av de nasjonale statistikkon- ditt ble forbedret med 40 i 2011). Et moderne fore- torene i utviklingsland kan forbedres. Målet er å taksregister er etablert, noe som har redusert øke bruken av slike data som grunnlag for poli- tiden for å registrere en bedrift fra 99 til 2 dager, tiske beslutninger. Investment Climate Surveys og det kan gjøres «on-line». CASA har også bidratt muliggjør sammenligning mellom land mht. sta- til utarbeidelse av et legalt rammeverk for finans- tus på eiendomsrettigheter, infrastruktur, tilgang sektoren (Commercial Code). Videre har det vært til finansiering, skatt, reguleringer og karakteris- jobbet med kapasitetsutvikling med offentlige tika ved arbeidsmarkedet. myndigheter og privat sektor. Totalt har programmet bidratt til vesentlig bedring av rammebetingelser for utenlandske og lokale investeringer, Næringsutvikling etablering av arbeidsplasser og forbedret tilgang Norge har gjennom et fond for investeringsklima i til kreditt for foretak. CASA startet opp i Burundi i IFC bidratt til å legge til rette for investeringer og 2011, med fokus på støtte til SMB og å bistå i for- næringsutvikling. Gjennom prosjekter i 41 land bedring av investeringsklima. Med bakgrunn i har en bidratt direkte til å tiltrekke seg USD 329 CASA og støtte fra Verdensbankgruppen har mill. i nye investeringer, og det er en tredobling Burundi vist god forbedring i «Doing business» fra tidligere år. Fondet har også bidratt til å imple- rangeringen. I 2008 rangerte Burundi som 174 mentere 75 næringslivsreformer. 7 av de 10 land av 198 land, i 2014 var rangeringen 140 av 189. som har vist mest framdrift i å legge til rette for CASA har siden 2012 vært aktiv i Guinea med å næringsliv har fått støtte fra fondet. forbedre investeringsklima og støtte til vekst av Norge har også gjennom flere år vært en aktiv SMBer. Gjennom «business link» programmet støttespiller til IFC rådgivning til privat sektor. med gruvegiganten Rio Tinto har kontrakter for Gjennom denne støtten har en nådd ut til 4 millio- mer enn USD 7,7 mill. blitt tildelt lokalt nærings- ner bønder med bistand til bedre produksjonsme- liv, som igjen har bidratt til å skape 800 nye jobber. toder, bedriftsutvikling, bedre matvarestandard og mer effektive vannløsninger. På området ren energi har fondet bidratt til en reduksjon av 1.3 Godt styresett og institusjonsbygging herunder anti- millioner tonn drivhusgass, og over 5 millioner korrupsjon mennesker har fått tilgang til strøm og bedre leve- Norge har i mange år bidratt med støtte til Ver- ranse. Også innen jobbskapning har fondet gitt densbankens program for antikorrupsjon og godt gode resultater. Bedrifter som deltok i Vietnam styresett. Dette har bidratt til at disse spørsmå- opplevde 62 pst øking i totalt salg, 62 pst økt pro- lene nå står sentralt på Verdensbankens dagsor- duksjon og 60 pst av bedriftene har skapt over 800 den. Norge har i dialog med banken videreført nye jobber hver. støtten i et overordnet tematisk fond for godt sty- Næringslivet møter spesielle utfordringer i resett, som bistår partnerlandene med reform av land som er rammet av konflikt eller er på veg ut offentlig sektor med særlig fokus på korrupsjons- av flere år med konflikt. Et sterkt næringsliv kan bekjempelse. Fondet støtter også gjennomføring bidra til en positiv utvikling i land med konflikt. av bankens egen handlingsplan mot anti-korrup- Norge har videreført støtten til flergiverfondet sjon, som har bidratt til en styrking av arbeidet Conflict Affected States in Africa (CASA). Siden med anti-korrupsjon i bankens prosjekter. Evalue- oppstart i 2008 er 39 prosjekter igangsatt i de 7 ringen av fondet har påpekt at det fortsatt gjenstår 2014–2015 Prop. 1 S 285 Utenriksdepartementet en del arbeid før resultatene på landnivå er syn- sering av styresetteksperter på bankens landkon- lige, men det vises til en rekke suksesshistorier torer gjennom fondet. som har ført til bedre systemer for forvaltning av Gjennom norsk kjernestøtte til African Legal inntekter, ikke minst innen råvareindustrien. Support Facility (ALSF) har flere afrikanske land Norge støtter Initiativet for tilbakeføring av stjålne fått juridisk rådgivning knyttet til forhandlinger/ midler (StAR), et samarbeid mellom Verdensban- reforhandlinger av komplekse kommersielle kon- ken og FNs organisasjon mot kriminalitet og kor- trakter, i hovedsak relatert til naturressursforvalt- rupsjon (UNODC). StAR yter hjelp til land som ning. ALSF er samlokalisert med Afrikabanken, ønsker å hente tilbake penger stjålet av diktatorer, og samarbeider tett med banken, men er juridisk som oftest gjemt bort i banker i vestlige land som uavhengig og har sterk regional forankring, med praktiserer stor grad av hemmelighold (sekre- 44 regionale medlemsland. Økt etterspørselen tesse). Initiativet har gjennom publikasjoner og etter ALSFs tjenester har resultert i en vekst fra dialog satt søkelys på den rollen det globale 20 prosjekter i 2012 til 40 prosjekter i desember finanssystemet spiller i å hvitvaske og skjule kri- 2013. Eksempelvis har juridisk rådgivning fra minell profitt. ALSF bidratt til at tunisiske myndigheter har fått Norge støtter et flergiverfond for godt styre- tilbake midler som ulovlig ble utført av landet. sett i Afrikabanken, som skal støtte opp om ban- Som en del av kjernevirksomheten har ALSF kens handlingsplan for arbeid med godt styresett, fokus på å styrke kapasiteten til myndigheter og revidert i mai 2014. En ekstern gjennomgang som afrikanske jurister til å forhandle komplekse kon- vil foreligge i september 2014 skal vurdere resul- trakter, eksempelvis i land som Niger, Sao Tome tatene så langt. Foreløpige funn fra gjennomgan- & Principe, Senegal Mosambik og Somalia, hvor gen bekrefter at fondet styrker bankens arbeid behovene er store for styrket kapasitet knyttet til med styresett. Det er stor etterspørsel etter mid- kontraktforhandlinger. lene, som har vist seg å være et godt og fleksibelt Norge støtter også finansforvaltningsprogram- instrument, særlig for landkontorenes policy dia- met Public Expenditure and Financial Accountabi- log med myndighetene. Det kan vises til flere opp- lity program (PEFA), som både er et diagnose- muntrende resultater på prosjektnivå. Eksempel- verktøy og, etter hvert, et faglig utgangspunkt for vis ble det med støtte fra fondet satt opp systemer reform av finansforvaltningssystemer i over 125 for forvaltning av lokale inntekter i tre distrikter, land. Forbedringer av offentlig finansforvaltning noe som forventes å bedre skatteadministrasjon krever langsiktighet, men analyser basert på lokalt. I Togo resulterte forarbeid støttet av fondet PEFA-data indikerer forbedringer de siste årene. til etablering av et uavhengig nasjonalt kontor for Evalueringen konkluderte med at programmet skatte- og avgiftsinnkreving, revenue collection, har utviklet et troverdig rammeverk for analyser etablert i januar 2014. I Vest-Afrika fikk riksrevi- av offentlige finansforvaltningssystemer og har sjonene fra Benin, Burkina Faso, Madagaskar og bidratt til en global anvendelse gjennom analyser i Niger opplæring i forvaltningsrevisjon, og opplæ- over 125 land. Evalueringen viste til et økende ringsmateriale på fransk og portugisisk er utarbei- eierskap hos offentlige myndigheter til anven- det. I et positivt samarbeid med Transparency delse av analysene og indikatorer i design og International i Kenya har fondet styrket mulighe- resultatmåling av reformer innen offentlig finans- tene for sivilt samfunn til å rapportere om korrup- forvaltning. Det vises til at programmet har klar sjon i utviklingsprosjekter. relevans og er konsistent med overordnede Utfordringen videre blir å fastholde et strate- utviklingsstrategier og -politikk for de primære gisk fokus og utarbeide et opplegg for måling av partnere og aktører. resultater på mer aggregert nivå. Afrikabankens Norge samarbeider med Det internasjonale anti-korrupsjonsavdeling har fått styrket kapasitet valutafondet (IMF) på ulike tematiske områder, med en langtidskonsulent (2 år) fra Malawi finan- herunder anti-hvitvasking, skatt og naturressurs- siert av Norge. Afrikabankens resultatenhet har forvaltning. Alle programmene er med på å sikre også fått styrket kapasitet med en internasjonal tilstrekkelig åpenhet og godt styresett på disse langtidskonsulent (2 år) finansiert av Norge, som områdene. Programmene bidrar med råd, opplæ- har spilt en sentral rolle i arbeidet med Bankens ring og analyse. IMFs kompetanse på dette områ- styrkede resultatrammeverk og øvrige systemer det er meget etterspurt over store deler av ver- for resultatrapportering. Asiabankens flergiver- den. Hvitvaskingfondet har vært svært viktig i å fond for godt styresett har bidratt til oppfølgning koordinere multi- og bilateral innsats mot hvitvas- av bankens handlingsplan for arbeid med styre- king i enkeltland. sett og anti-korrupsjon. Norge har støttet utplas- 286 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Norge er engasjert i en rekke initiativer for å densbanken. En har støttet en rekke innovative til- bekjempe ulovlig kapitalflyt med henblikk på å tak som har bidratt til å bli en viktig plattform for bygge nødvendig kapasitet og kompetanse i fat- diskusjon og kunnskap om koplingen mellom tige land, men også for å bidra til fortsatt fokus på menneskerettigheter og utviklingen både internt i hvordan manglende åpenhet om kapitalstrømmer banken og på landnivå. Støtten fra Norge har satt globalt tilrettelegger for skatteunndragelse, orga- fokus på betydningen av menneskerettigheter i nisert kriminalitet og korrupsjon. Det arbeides for offentlig forvaltning og tjenester på viktige sekto- at Verdensbanken setter ulovlig kapitalflyt høyere rer som helse, utdanning og infrastruktur på sin agenda, herunder gjennom et nytt prosjektsamarbeid. Inkluderende vekst og likestilling Matvare-, drivstoff- og finanskrisene som påvirket Fredsbygging og menneskerettigheter særlig fattige land fra 2008/2009, medførte at Ver- Verdensbanken har økt sin innsats inne fredsbyg- densbanken opprettet et fond for å sikre sårbare ging de senere år, og økt fokus på politiske fakto- grupper Rapid Social Response. Fondet har arbei- rer, institusjonsbygging og godt styresett har vært det for at utsatte land får forsterket sin kapasitet til viktige elementer i bankens arbeid i de såkalte å respondere i krisetider, særlig ved at landene sårbare stater. Det er økt erkjennelse av at banken settes i stand til å hjelpe de mest marginaliserte må tidligere inn etter en konflikts avslutning for å med sosiale støtteordninger. Fondet har etter kunne bidra til så sikre gjenoppbygging og en hvert fått en mer langsiktig kapasitetsbyggings- langsiktig fred. rolle, og viser gode resultater i evalueringer. Fon- Gjennom støtte til State and Peacebuilding det har bidratt til å bygge landets egen kapasitet Fund, har en rekke og nye innovative tiltak blitt til å etablere sosiale støtteordninger og tilretteleg- testet ut i tråd med anbefalingene fra bankens ger for større bidrag fra IDA eller annen finansier- flaggskipsrapport fra 2011, World Development ing til landets egne ordninger. Banken bruker nå Report on Conflict, Security and Developement. rundt USD 4 mrd. på sosiale støtteordninger for å Det har vært en gjennomgang av fondet som har sikre at marginaliserte grupper inkluderes i den pekt på en rekke forbedringspunkter, ikke minst økonomiske veksten. for å sikre at flergiverfondet er svar på nytenknin- Norge har i en årrekke vært en forkjemper for gen omkring innsatsen i den type land. I Mellom- å få kvinner og likestilling inn i Verdensbankens Amerika har fondet bistått lokalsamfunn til bedret arbeid. Det er utviklet nye kjønnssensitive prose- håndtering av den væpnete volden som en konse- dyrer for landstrategier, midler til likestillingsar- kvens av gjengvirksomhet. Fokus er på Afrika, der beidet er prioritert i bankens eget budsjett, og det er gitt betydelig støtte til overgangen i Somalia resultatmålingen fanger opp likestillingsperspekti- og for å bidra til å understøtte myndighetenes inn- vet. Landkontorene er en klar målgruppe for å sats med å bygge opp et fungerende statsapparat sikre konkrete resultater i det videre arbeidet. I Arbeid i sårbare stater krever godt samarbeid flere land har fondet bidratt til at kvinner har tileg- mellom alle aktører og ikke minst mellom Ver- net seg nødvendige ferdigheter for å ta i bruk ny densbanken og FN-systemet. Dette samarbeidet teknologi. Det er også blitt laget en database som har bedret seg de senere årene, men det er fort- ser på diskriminering av kvinner i næringslivet, satt rom for forbedring. Norge har derfor støttet noe som kan bidra til å fjerne juridiske og andre UN-World Bank Trust Fund, som skal bidra til å typer av diskriminerende praksis for kvinners del- skape bedre dialog, felles forståelse og bedre takelse i alle typer av næringsvirksomhet. kunnskap om og mellom de to institusjonene. I Afrikabanken støtter Norge African Women Videre har det bidratt til felles analyse og planleg- in Business Initiative, som har som formål å bedre ging og ikke minst operasjonelt samarbeid. Fokus rammevilkår og vekstmuligheter for kvinnelige på samarbeidet har vært Sahel og Great Lakes- entreprenører og bedriftsledere. Det er i 2013 gitt regionen i Afrika der en spesielt vil se på betydnin- støtte til opplæring av kvinnelige entreprenører gen av å få på plass et fungerende offentlig appa- fra ulike subregioner i Afrika, med vekt på erfa- rat. Fondet har også bidratt til at FN og Verdens- ringsutveksling og nettverksbygging. Gjennom banken sammen kan hjelpe nabolandene til Syria i opplæring og noe finansiell støtte har flere kvinne- å håndtere flyktningestrømmen. Lokalsamfunn lige entreprenører styrket sin virksomhet og økt har blitt bedre rustet til å ta imot flyktningene antall ansatte. Eksempelvis har en bedrift i Elfen- Norge har også hatt en aktiv rolle i å få satt benskysten ansatt 800 flere kvinner nord i landet menneskerettigheter høyere på agendaen i Ver- som følge av opplæring og oppkjøp av maskiner 2014–2015 Prop. 1 S 287 Utenriksdepartementet for prosessering av cashewnøtter. Det norskfinan- innenlandske karbonmarkeder som senere evt. sierte initiativet går nå inn i sin siste fase, og erfa- kan integreres mellom landene har hatt en ringene brukes for bankens videre arbeid med å lovende start. Kina har i samarbeid med dette ini- styrke kvinnelig entreprenørskap og kvinners tiativet utviklet og planlagt et prøveprosjekt for økonomiske stilling, helt sentralt i bankens nye kjøp og salg av karbonkvoter i syv provinser. Ver- strategi for likestilling. densbanken har også, i samarbeid med Norge, Norge støtter også kunnskapsbasen i Verdens- etablert et fond for kapasitetsbygging innen kar- banken som samler og videreformidler erfaringer bonfangst og lagring i utviklingsland og framvok- innen mikrofinans (CGAP), for best mulig utvik- sende økonomier. ling av finansielle tjenester til fattige. Gjennom økt Subsidier av fossilt brensel er ofte en stor kunnskap om de fattiges behov, preferanser og utgiftspost i utviklingsland. I tillegg er det svært adferd, har tilbydere av finansielle tjenester kun- dårlig for klima og miljø, da det fremmer bruk av net skreddersy produktene sine til målgruppen. fossilt brensel framfor utvikling av renere energi- En har også testet ut innovative digitale finansielle former. Regjeringen har vedtatt en internasjonal tjenester (i tillegg til betalingstjenester), for strategi for reform av subsidier til fossile brensler eksempel kreditt, sparing og forsikring, og beta- og vil øke støtten til arbeidet med å redusere sub- lingstjenester som fasiliteter tilgang til tjenester sidier av fossilt brensel i utviklingsland. 20 mill. som energi, vann og utdanning. kroner er i 2015 satt av til et initiativ i Verdensban- Norge har vært en pådriver for økt oppmerk- ken som arbeider for dette. Initiativet støtter land i somhet rundt fordelingsspørsmål og sosiale kon- deres analyser, design og gjennomføring av subsi- sekvenser av låneprogram i Verdensbanken. Utar- diereformer og utfasing av subsidier som er ska- beiding og bruk av en rekke analyseverktøy på delige for miljø og klima. Subsidiereform er et dette område har vært initiert av Norge. I første sensitivt tiltak i mange land, da reduksjon av sub- rekke fondet, Poverty and Social Impact Analysis, sidier ofte fører til sosial uro. I 2010 kom bare 7 som har vært et viktig verktøy for å se på hvem pst. av fossile subsidier globalt de fattigste 20 pst. som er vinnere og hvem som er tapere av ulike til gode, mens de rikeste 20 pst. mottok hele 43 reformer i mottakerlandene, men også i forhold til pst. Reduksjon av subsidier rammer ikke bare innrettingen av låneprogram. Gjennom dette fon- middelklassens bilbruk, men gir også dyrere det har en i flere land gjort analyser for å vurdere transportkostnader for fattige og dyrere brensel konsekvenser av å fjerne en rekke subsidier på til oljelamper. Det er derfor viktig at reduksjon av energiområdet og sikre at denne type ordninger subsidier til fossilt brensel kobles til mottiltak for når dem de er ment å dekke. å redusere virkningen for de fattigste, og dette er en del av Verdensbankens tilnærming. Norge ga tilsagn om støtte til utvikling av pro- Klima, energi og miljø grammet «Global Partnership for Oceans» (GPO) Norge støtter et globalt partnerskap for å redu- med 12 mill. kroner under Rio+20 sommeren sere fakling (brenning) og utslipp av gass knyttet 2012. GPOs innsats vil konsentreres om samlet til oljeboring. Partnerskapet (Global Gas Faring innsats innen forurensning, fiskerier og habitat. Reduction) har medlemmer fra oljeproduserende Formålet er å gjennomføre store prosjekter som land og nasjonale og internasjonale oljeselskap. gir friskere hav, bedre økonomiske utnytting av Etter at OPEC ble del av partnerskapet, dekker hav og redusert fattigdom. Utviklingen av GPO medlemmene i dag 70 pst. av faklingen i verden. har vært tidkrevende og programmet er fortsatt Partnerskapet arbeider for å redusere utslipp av ikke operativt. Norge har aktivt deltatt i utarbei- klimagasser, og for å bruke gassressursene dingen av GPO og spesielt vektlagt interessene til bedre, bl.a. til energitilgang. Landene som er med tradisjonelle lokale fiskerikulturer i fattige regio- i initiativet kan gjennomgående vise til reduksjon ner, samt at mottakerlands interesser skal tas hen- av fakling, unntatt i de land der oljeproduksjonen syn til. Banken har arbeidet aktivt for å sikre den øker sterkt. Ny teknologi gjennom satellittovervå- økonomiske basisen for GPO i et flergiverfond. Så king gir større kontrollmuligheter enn tidligere. langt har kun USA gitt tilsagn om beskjedne mid- Norge har gitt støtte til flere karbonfond, bl.a. ler. Levedyktigheten til GPO vil avhenge av i hvil- et partnerskap for kjøp og salg av karbonkvoter ken grad banken vil få etablert et finansielt grunn- ved bevaring av skog, samt et karbonsalgfond lag og støtte fra 4-5 viktige hav-land. innen infrastruktur. Den lave prisen på karbon har Norge ga i tillegg støtte til flere prosjekt til ren vært en utfordring for karbonfondene, mens et energi via utviklingsbankene over kap. 166, post partnerskap med mellominntektsland for å utvikle 74, deriblant Asiabankens Clean Energy Finan- 288 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet cing Partnership Facility (CEFPF), Scaling up Skills Fund (MESF). Dette fondet har fokusert på Renewable Energy in low income countries videregående, yrkes- og høyere utdanning og vil (SREP), og Verdensbankens energitenketank se koblinger til økonomiske og næringslivs behov ESMAP. i Afrika sør for Sahara. Begge tiltak omtales under kap. 169, ny post 73 Utdanning.

Utdanning Rundt halvparten av støtten på posten har gått til Budsjett 2015 Global Partnership for Education (GPE). For 2015 foreslås bevilget 259,5 mill. kroner. Gjennom Verdensbanken støtter Norge også utdanning gjennom Multi-donor Education and

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2013 budsjett 2014 2015 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres 428 992 250 000 250 000 Sum kap. 0172 428 992 250 000 250 000

Regjeringen viderefører prioriteringer av interna- Innenfor gjeldsplanens ramme på 3 173 mill. sjonal gjeldspolitikk. kroner kan bilateral gjeldssletting skje uten Handlingsplanen om gjeldslette for utvikling, bevilgning, såfremt de aktuelle landene og for- kalt gjeldsplanen, er retningsgivende for norsk dringene er omfattet av rammen. Rammen omfat- gjeldspolitikk. Den legger opp til at Norge skal ter 21 utviklingsland. prioritere arbeidet med å slette de fattigste lande- Andre norske bidrag og tiltak på gjeldsområ- nes gjeld, både ved aktiv bilateral gjeldssletting, det bevilges over utviklingsbudsjettet, kap. 172, ved å være en støttespiller for multilaterale gjelds- post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og sletteordninger og gjennom gjeldspolitisk kapasitetsbygging. Bevilgningen skal gå til gjelds- nytenkning. Samtidig jobber Norge aktivt for å lettetiltak, betalingsbalansestøtte, kapasitetsbyg- fremme mer ansvarlig långivning og lånopptak ging og fremme av gjeldspolitisk nytenkning i regi både fra kreditor og debitor sin side. av, eller i samarbeid med, Verdensbanken, IMF, Norge har i en årrekke arbeidet for at gjelds- FN, regionale utviklingsbanker, andre utviklings- byrden til de fattigste og mest gjeldstyngede land relaterte organisasjoner eller andre kreditorland. skal bringes ned på et håndterbart nivå og at fri- Bevilgningen dekker også finansieringsbehov ved gjorte betalingsforpliktelser omdisponeres til oppfølging av avtaler med utviklingsland inngått i utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende Parisklubben eller annen sletting av utviklingstiltak. For de fattigste, mest gjeldsrammede lan- lands statsgjeld til Norge, i den grad dette ikke dene tilsier dette fortsatt sletting av både den bila- kan belastes gjeldsplanens ramme. terale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte kreditorer. Internasjonal økonomisk uro de siste og kapasitetsbygging, kan overføres årene har forsterket behovet for å være ansvarlige långivere og for å styrke fattige lands kapasitet til Situasjonsbeskrivelse å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøko- Norges fordringer overfor utviklingsland og antall nomisk politikk. På gjeldsområdet er det viktig å land Norge har fordringer på er nedadgående. hindre at historien gjentar seg og nye gjeldskriser Dette skjer i takt med den internasjonale gjeldss- oppstår. lettingen for de fattigste og mest gjeldstyngede Gjeldsplanen har ulike finansieringsløsninger land (HIPC-initiativet), og ved ensidige norske for ulike typer gjeld. gjeldslettetiltak. Ved utgangen av 2013 hadde Norge ettergitt til sammen 2 884 mill. kroner av 2014–2015 Prop. 1 S 289 Utenriksdepartementet utviklingslandenes bilaterale gjeld til Norge, ADF – som følge av MDRI, jf. forslag til romer- hvorav 2 339 mill. kroner er belastet gjeldsplanens tallsvedtak XV. ramme og 545 mill. kroner er avskrevet mot Basert på foreløpige beregninger vil Norges Garanti-instituttet for eksportkreditts (GIEK) årlige MDRI-bidrag i perioden 2023–2025 til IDA landspesifikke tapsavsetninger. Innenfor rammen bli som vist under: gjenstår dermed 834 mill. kroner, som kan slettes – 01.07.2022 – 30.06.2023 178,97 mill. kroner uten bevilgning. I tillegg ble 438 mill. kroner fra – 01.07.2023 – 30.06.2024 178,69 mill. kroner skipseksportkampanjen slettet ensidig i 2007. – 01.07.2024 – 30.06.2025 177,57 mill. kroner Ytterligere 3,2 mrd. kroner, hele Myanmars skips- eksportgjeld til Norge, ble slettet i 2013 på samme Basert på foreløpige beregninger vil Norges måte. årlige MDRI-bidrag i perioden 2023–2026 til AfDF Norge støtter arbeid i FN for å utvikle en ny bli som vist under: internasjonal gjeldsmekanisme som skal ivareta – 2023: 86,9 mill.kroner både kreditorers og debitorers interesser og – 2024: 90,4 mill. kroner sørge for at gjeldshåndtering i kriser skjer til rett – 2025: 92,2 mill. kroner tid og på en kostnadseffektiv måte. – 2026: 92,6 mill. kroner De 17. påfyllingsforhandlingene til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) inkluderte for- Basert på foreløpige beregninger vil Norges handlinger om kompensasjon til IDA for tapte til- årlige MDRI-bidrag til henholdsvis IDA 17 og bakebetalinger som følge av at IDA gir omfat- AfDF XIII i perioden 2014 til 2016 blir som vist tende gjeldslette under HIPC-initiativet og det under: multilaterale gjeldsletteinitiativet MDRI i IDA 17- IDA: perioden. Det ble oppnådd enighet om å benytte – 01.07.2014 – 30.6.2015: 87 mill. kroner samme byrdefordeling som under IDA 16-for- – 01.07.2015 – 30.6.2016: 87 mill. kroner handlingene. Norges bidrag til dekning av IDAs – 01.07.2016 – 30.6.2017: 92 mill. kroner HIPC-kostnader under IDA 17 beløper seg til 224 mill. kroner over 3 år. Norske bidrag til sletting av AfDF: misligholdt gjeld til IDA (restanseklareringsope- – 01.01.2014 – 31.12. 2014: 27 mill. kroner rasjoner) beløper seg til 72 mill. kroner for den – 01.01.2015 – 31.12.2015: 51 mill. kroner samme perioden. Under IDA 14 og den 9. påfyl- – 01.01.2016 – 31.12.2016: 54 mill. kroner lingsforhandlingen i Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF), ble det også bestemt at IDA og AfDF skal kompenseres av giverne for tapte tilbakebeta- Mål linger som følge av at de fattigste landene nå bare – Oppfylle Norges forpliktelser i forhold til multi- kunne motta gaver, og ikke lån. Over de tre neste laterale gjeldsoperasjoner og finansieringsme- årene er Norges bidrag til denne kompensasjons- kanismer. ordningen (grant compensation) henholdsvis 42,4 – Styrke fattige lands kapasitet til effektiv og mill. kroner for IDA og 5,3 mill. kroner for AfDF. ansvarlig håndtering av gjeld, betalingsbalanse En del av de framtidige tilbakebetalingene til og valuta. IDA og AfDF faller bort som konsekvens av – Prioritere gjeldsslette for land etter krig, kon- MDRI. Giverne har gitt garantier for å dekke vår flikt og katastrofer. Strategisk samarbeid med del av disse kostnadene som gjelder frem til 30. norske og internasjonale aktører for å drive juni 2022 jf. Prop. 40 S (2011–2012) Om samtykke den gjeldspolitiske agenda fremover. til at Norge deltar i kapitalpåfyllingen av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA 16) og Prop. 39 S (2011–2012) Om samtykke til at Noreg tek del i Rapport 2013 påfyllinga av Det afrikanske utviklingsfondet 96,3 mill. kroner ble overført til Verdensbanken (AfDF-XII). Av hensyn til Verdensbankens og for å kompensere for deres deltakelse i HIPC-initi- Afrikabankens finansielle soliditet og styring ble ativet. Norske bidrag til Verdensbankens og Afri- man i IDA 17 forhandlingene og AfDF XIII for- kabankens deltakelse i Multilateral Debt Relief handlingene enig om å forlenge garantiene til hen- Initiative (MDRI) var i 2013 på 139 mill. kroner. holdsvis 30.6.2025 for IDA og 31.12.2026 for Initiativet går ut på at Verdensbanken ved Det AfDB. Det blir derfor bedt om samtykke til å internasjonale utviklingsfondet (IDA), Den afri- utvide den perioden Norge garanterer kompensa- kanske utviklingsbanken ved Det afrikanske sjon av tapte tilbakebetalinger til både IDA og utviklingsfondet (AfDB) og Det internasjonale 290 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet valutafondet (IMF) sletter gjelden til land når de mål om utvikling av internasjonale retningslinjer har nådd sluttstadiet under HIPC-programmet. for ansvarlig långivning og lånopptak, samt opp- 36 land har kvalifisert seg for HIPC-initiativet, retting av en ny gjeldslettemekanisme. UNCTAD hvorav 35 har fullført sin behandling. Det gjenstår har levert et utkast til retningslinjer som ble dis- for Eritrea, Somalia og Sudan å kvalifisere seg for kutert med interessegruppene høsten 2013 og gjeldslette under HIPC- initiativet. Gjeldsbetjenin- som nå videreutvikles på bakgrunn av de innspil- gen til de 35 landene som har fullført HIPC- lene som kom inn. UNCTAD er en sentral aktør i behandling har i perioden 2001 til 2013 gått ned 43 diskusjonene om og arbeidet med en ny interna- pst., fra 2,8 pst. av BNP i 2001 til 1,6 pst. i 2013. sjonal gjeldsmekanisme. Arbeidet er krevende, Samtidig ser vi nå en trend til at landene opp- motsetningene og interessene er mange. tar mer lån, delvis på grunn av økte investerings- UNCTAD har lagt opp til en trinnvis tilnærming til behov, fra 1,3 pst. gjeldsbetjening relativt til BNP i mekanismen, hvor man belyser konkrete pro- 2012 til 1,6 pst. i 2013. Ett av hovedformålene med blemstillinger hver for seg. Støtte til første fase av HIPC og MDRI er nettopp å sikre landenes retur Verdensbankens Debt Management Facility til finansmarkedene. For å sikre framtidig gjelds- (DMF) ble avsluttet. Programmet leverer rådgiv- bærekraft er det desto viktigere å fremme ansvar- ning til land i forhold til utvikling av gjeldshåndte- lig lånopptak og långivning, slik at nye gjeldskri- ringsstrategier, langsiktig gjeldsplanlegging, ser unngås. gjeldsreform og opplæring i bruk av Verdensban- I 2013 kompenserte Norge Verdensbankens kens system for gjeldsbærekraft. En gjennom- IDA med 3,1 mill. kroner for tapte tilbakebetalin- gang i 2013 viste at programmet har hatt høy rele- ger på inngåtte lån med Verdensbanken. En tilsva- vans for brukerne og at det utfyller andre kapasi- rende kompensasjon ble gitt til Asiabanken. tetsbyggingsprogrammer, som DMFAS. I 2013 Norge videreførte støtten til FN-programmet overførte Norge 182 mill. kroner til IMFs subsi- Debt Management and Financial Analysis System dieordning for lavinntektsland, som følge av styre- (DMFAS), et databasert system for gjeldshåndte- bestemmelser knyttet til bruken av overskuddet ring og finansiell analyse. En midtvegsgjennom- fra IMFs gullsalg i 2010. gang i 2013 konkluderte med at programmet er på rett spor mht. den langsiktige måloppnåelsen, og at det er relevant for brukerne. FN-programmet Budsjett 2015 betjener 57 land, hvorav 32 er av de minst For 2015 foreslås bevilget 250 mill. kroner. utviklede landene. Siste årsrapport (2012) viser at Det foreslås lagt til rette for en eventuell hele 89 pst. av DMFAS-brukerne rapporterte inn gjeldsletteoperasjon for Sudan i tråd med forven- til Verdensbankens gjeldsrapporteringssystem. tede multilateralt koordinerte gjeldsforhandlinger Programmet har også gjennomført fem nye i Parisklubben, jf. forslag til romertallsvedtak XI. gjeldsporteføljegjennomganger. Oppfølging og Det foreslås at Norge utsteder avtale om utvi- økonomisk støtte under den treårige avtalen fra det bindende forpliktelse til IDA og AfDF, jf. for- 2012 med UNCTAD ble videreført i 2013 med forslag til romertallsvedtak XV. Del III Spesielle tema

2014–2015 Prop. 1 S 293 Utenriksdepartementet

12 Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

Utenriksdepartementet koordinerer arbeidet med skapsinnhenting knyttet til fremtidig næringsut- nordområdesatsingen. Nordområdesatsingen er vikling. Blant forslagene til nye satsinger i 2015 er bred, og omfatter alt fra internasjonalt samarbeid, etablering av miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vest- kunnskapsinnhenting og næringsutvikling til erålen med 40 mill. kroner. infrastruktur, beredskap og miljø. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til bl.a. Alle tiltak som kommer nordområdene til (bevilgningsforslag 2015 i parentes): gode kan nødvendigvis ikke tallfestes. Dette gjel- – satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og der for eksempel nordområdediplomati og regio- EGNOS (297 mill. kroner) nalt samarbeid i nord samt pågående arbeid med – kartlegging av havbunnen gjennom MARE- effektivisering av nasjonale planprosesser og til- ANO-programmet (129 mill. kroner) rettelegging for økt næringsutvikling i nord. – geologisk kartlegging i nordområdene (60 Tiltak som kommer Nord-Norge til gode gjen- mill. kroner) nom Nasjonal Transportplan (NTP) er ikke tatt – helhetlig overvåkings- og informasjonssystem med i oversikten. Regjeringen vil styrke transport- – BarentsWatch (51 mill. kroner) infrastrukturen i nord og videreutvikle forbindel- – bygging av nye stasjoner til grensevakten i Sør- sene med nabolandene. I budsjettforslaget for Varanger (99 mill. kroner) 2015 er det foreslått bevilgninger til en rekke tiltak, langs farledene, på vegene og på jernbane- Regjeringen vil videreføre bevilgningene til bl.a. strekningene, som styrker framkommelighet og (bevilgningsforslag 2015 i parentes).: sikkerhet. I tillegg arbeides det videre med å – kartlegging av mineralressurser, geofysisk utvikle lufthavnstrukturen og flyrutetilbudet i kartlegging, i Nord-Norge (35 mill. kroner) Nord-Norge. En nærmere omtale av samferdsels- – slepebåtberedskap i Nord-Norge (130 mill. tiltak er å finne i Prop. 1S (2014–2015) fra Sam- kroner) ferdselsdepartementet. – forskning på klimaeffekter på fiskebestander Tabellen nedenfor er derfor ikke en uttøm- mv., forvaltning av marine ressurser og overvå- mende oversikt over nordområdesatsingen, men king av miljøgifter (21,5 mill. kroner) gir et bilde av utviklingen over tid. – Polarforskningsprogrammet gjennom Norges Av Regjeringens forslag til statsbudsjett for forskningsråd (45 mill. kroner) 2015 er bevilgninger på tilsammen i overkant av – tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert 3 mrd. kroner relatert til nordområdene. Forsla- fiske (45 mill. kroner) get innebærer en økning på 648 mill. kroner sam- – tilskuddsordningene for nordområdetiltak og menliknet med 2014. prosjektsamarbeid med Russland (381 mill. Regjeringens forslag for 2015 innebærer en kroner) styrking spesielt innen beredskap/miljø og kunn- 294 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tabell 12.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing

Dep. Tiltak Budsjett 2014 Forslag 2015 i 1000 kr i 1000 kr NFD Forskning på klimaeffekter på fiskebestander, økosystemer og akvakultur, herunder forsuring av havet 8 000 8 000 Kunnskapsbygging knyttet til forvaltningen av viltlevende marine ressurser 9 000 9 000 Overvåking miljøgifter, fôr og helseeffekter av sjømat 4 500 4 500 Kartlegging av havbunnens mangfold (MAREANO) 64 200 65 300 Nasjonal satsing på marin bioprospektering 54 000 54 000 Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) 45 000 45 000 Nytt isgående forskningsfartøy 213 300 401 300 Satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS 270 500 296 600 Opprusting av Andøya Rakettskytefelt 6 000 Videreutvikling av AIS-satellittkonseptet (skipsovervåkingssatellitt) 2 300 2 300 Professorat om bærekraftig transport i nordområdene 1 500 1 500 Utvikle reiselivsvirksomhet 14 100 14 100 Videreføre kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge1 40 000 35 000 Sum NFD 732 400 936 600

KMD Forskningsløft i nord 40 000 40 0002 Ungt entreprenørskap 1 000 Jordobservatorium i Ny-Ålesund 65 000 29000 Sjømåling Svalbard 13 000 14000 Sjømåling under MAREANO-programmet 16 700 36 000 Árbediehtu- prrosjektet (Sámi allaskuvla) 1 563 3 Internasjonalt reindriftssenter (ICR) 4 450 4 250 Nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø 114 000 12 8004 Koordinerende enhet Arktisk 700 Nybygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø, byggetrinn 2 50 000 360 000 Sum KMD5 305 713 496 750 2014–2015 Prop. 1 S 295 Utenriksdepartementet

Tabell 12.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing

Dep. Tiltak Budsjett 2014 Forslag 2015 i 1000 kr i 1000 kr KD Øremerking av 5 pst. av avkastningen fra de regionale forskningsfondene til fondsregionen Nord-Norge 10 950 10 950 Midler til forskningssamarbeid mellom Norge og Russland på Svalbard (POLRES) – videreført på samme nivå, men flyttet inn i Polarprogrammet fra 2014* 3 000 Midler til studieplasser opprettet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) 21 548 22 259 Midler til studieplasser ved institusjoner i Nord-Norge 129 375 165 370 Nye studieplasser ved Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik 5 833 Viderføring av studieplasser i den nyetablerte trafikkflyger- utdanningen ved Universitetet i Tromsø 30 222 31 219 Elleve stipendiatstillinger ved universitetene i Nordland og Tromsø 3 601 11 161 Overføring av Seksjon for Arktisk Veterinærmedisin fra Norges veterinærhøgskole til Universitetet i Tromsø 10 043 10 374 Barentsinstituttet 5 175 5 300 Forprosjekt for Svalbard Integrated Arctic Earth Observa- tion System (SIOS). Oppstart av interimsfasen er planlagt i 2015 der eventuelle bevilgninger tas innenfor rammen til Norges forskningsråd 1 400 Værradar på Helgelandskysten 12 500 Svalbard Science Forum* 8 500 8 500 Polarprogrammet* 45 000 45 000 Nordområdesenteret i Bodø 10 350 10 692 SAK-midler ifm. fusjonen av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 12 500 Arktisk universitet (University of the Arctic), nettverks- samarbeid (forvaltet av UiT) 4 500 4 500 Sum KD6 301 997 314 164 296 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tabell 12.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing

Dep. Tiltak Budsjett 2014 Forslag 2015 i 1000 kr i 1000 kr KLD RV Lance som forskningsstasjon i drivisen vinteren 2014–2015 12 000 Framsenteret (Fram – High North Research Centre on Climate and the Environment ) 44 298 52 177 ICE (Centre for Ice, Climate & Ecosystems) 24 000 24 000 Kartlegge havbunnens mangfold (MAREANO), jf. FKD og NHD 27 700 27 500 AMAP-sekretariatet 4 0004000 Isbjørntelling i Barentshavet 10 000 Styrket overvåking ved Zeppelinstasjonen på Svalbard 6 000 3000 Sum KLD 117 998 120 677

JD Ny helikopteravtale Sysselmannen på Svalbard 127 675 128 757 Ny helikopterhangar 2 400 3 200 Nye politistillinger hos Sysselmannen på Svalbard 1 395 2 827 Nytt tjenestefartøy Sysselmannen på Svalbard 35 000 35 000 Oppstart av rehabilitering av Longyearbyen energiverk 13 300 COSPAS/SARSAT 1 000 1 000 SUM JD 167 470 184 084

OED Geologisk kartlegging i nordområdene 55 000 60 000 Drift av forsknings- og kompetansesenteret ARCEx i Tromsø 5 000 5 000 Sum OED 60 000 65 000

FD Bygging av nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger 35 000 99 000 Helikopterberedskap på Bardufoss 3 500 3 500 Sum FD 38 500 102 500

HOD Nytt lokalsykehus i Kirkenes, Helse Finnmark. Fastsatt låneramme på 600 mill. kroner 40 000 150 000 Sum HOD 40 000 150 000 2014–2015 Prop. 1 S 297 Utenriksdepartementet

Tabell 12.1 Oppfølging av regjeringens nordområdesatsing

Dep. Tiltak Budsjett 2014 Forslag 2015 i 1000 kr i 1000 kr KUD Kultursamarbeid i nordområdene 10 729 10 846 Sum KUD 10 729 10 846

SD Slepebåtberedskap i Nord-Norge 141 000 130 000 Helhetlig overvåkings- og informasjonssystem – BarentsWatch 47 400 50 900 Nasjonalt kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking knyttet til Kystverkets virksomhet i Vardø 6 000 7 500 AIS-satellitt 15 000 15 000 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen 40 000 Sum SD 209 400 243 400

UD Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland7 341 905 355 688 Nordområderelaterte driftsmidler 30 841 25 627 Sum UD 372 746 381 315 Sum nordområdesatsingen 2 356 953 3 005 336

1 Inntil 2014 kalt «Kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge» 2 Det tildeles midler til Forskningsløft i nord over kap. 552, post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Endelig fordeling av midler på posten på program gjøres på et senere tidspunkt slik at forslag for 2015 er et anslag. 3 Det tildeles midler til Árbediehtu-prosjektet (Sámi allaskuvla) over kap. 561, post 50 Samisk høyskole. Fordelingen av midlene, som bevilges ulike prosjekter i Sámi allaskuvlas regi, vil bli gjort på et senere tidspunkt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger imidlertid opp til at tildelingen fra 2014 til Árbediehtu-prosjektet vil bli videreført. 4 Ferdig i 2014. Reklamasjon i 2015. 5 i tillegg kommer midler til tiltaket «Interreg: Nord, Botnia Atlantica, Nordlig periferi og Arktis og EUs naboskapsprogram Kolar- ctic» forslag på 27,8 mill. kroner i 2014 og 2015 6 I 2013 utgjorde nordområdeforskningen i Norges forskningsråd i størrelsesorden 500 mill. kroner. Denne tabellen viser kun målrettede tiltak som Forskningsrådet finansierer med midler fra KD. 7 Tilskuddsordningene Barents 2020 og Arktisk samarbeid slås fra og med 2015 sammen til én tilskuddsordning – Prosjektsamar- beidet i nordområdene, Arktis og Antarktis. 298 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

13 Rapport om samstemt politikk for utvikling

Norge og de nye utviklingsmålene 2015–2030

Hva er samstemt politikk for utvikling? lom næringsinteresser, det sivile samfunn og det Gjennom sin politikk på felter som handel, inves- politiske liv og hvor det tas hensyn til alle legitime teringer, landbruk, forsvar, forskning/ utdanning, norske interesser og til andre forhold enn de som helse, miljø, klima, energi osv. skaper noen land gjelder utviklingsland. Det er de ansvarlige fagde- positive og negative sideeffekter for andre land. partementene som har temaansvaret som skal Dette kan skje direkte som f.eks. gjennom diskri- vurdere hva som er mulig å gjøre. minerende importvern, eller indirekte gjennom å Alle myndigheter med ansvar for politikkutfor- svekke eller styrke globale fellesgoder vi alle – og ming bør respektere prinsippet om å «ikke gjøre ikke minst utviklingslandene – er avhengige av. skade» som innebærer at en avstår fra tiltak som Ett eksempel på dette er at utslipp av klimagasser må forventes å berøre utviklingsland negativt der- i nord kan bidra til global temperaturstigning og som det finnes mindre skadelige kostnadseffek- økt tørke og avlingssvikt i fattige land i Afrika. tive alternativer. Utenriksdepartementet har utfor- Samstemt politikk for utvikling innebærer at met en veiledende sjekkliste for politikkutforming politikk som primært er utformet for å ivareta et som kan bidra til at dette prinsippet blir ivaretatt. lands egne interesser, så langt det er mulig tilpas- Sjekklisten er vedlegg til denne rapporten. ses slik at den unngår å begrense utviklingslands utviklingsmuligheter. Dette omfatter også indi- Hva blir de nye målene? rekte påvirkning av utviklingslands handlingsrom gjennom politikkens bidrag til globale fellesgoder En rekke temaområder er aktuelle for «verdens som utviklingslandenes sosiale og økonomiske utviklingspolitikk» etter 2015. Ambisjonen er at de framgang avhenger av. nye målene skal være relativt få og mobiliserende. De skal være globale, dvs. at de skal være målbare på globalt, men ikke nødvendigvis nasjonalt nivå. Samstemt norsk politikk og utviklingsmålene post- Føringer fra Rio+20 prosessen, tilsier at målene 2015 også skal inkorporere de tre bærekrafts dimensjo- Denne rapporten fokuserer på hvordan norsk nene: den sosiale, den økonomiske og den miljø- politikk som primært er utformet for å ivareta nor- messige som forutsetning for at oppnådde resulta- ske interesser vil kunne påvirke oppnåelsen av ter kan bli varige. I tillegg skal de være universelle enkelte av målene i den nye utviklingsagendaen i erkjennelse av gjensidig avhengighet i en globali- som vi ser for oss etter 2015, og som inkluderer sert verden. Det innebærer at målene angår alle fullføringen av FNs Tusenårsmål. Dette inklude- land og tolkes som at alle land skal gjøre en inn- rer hvorvidt norske posisjoner og saker Norge sats også på hjemmebane for å realisere dem. søker å få gjennomslag for i internasjonale fora Mange land vil være tilbakeholdne med å aksep- stemmer overens med og bidrar til å realisere de tere et slikt prinsipp og i praksis må en regne med målene Norge prioriterer på topp i forhandlingene en utforming av målene som gir betydelig fleksibi- om de nye utviklingsmålene – eller hemmer reali- litet mht. hvordan det enkelte land skal bidra til å seringen av dem. oppfylle dem. Målene skal inspirere bærekraftige Rapporten skal gi Stortinget en tilbakemel- valg i politikk og økonomi ved å vise at bredden av ding om disse forholdene slik det er bedt om i mål lar seg realisere i kombinasjon, og virker Innst.S.nr.269 (2008–2009). Det er imidlertid ikke gjensidig underbyggende. Bærekraftsmålenes denne rapportens formål å utforme forslag til universalitet kan derfor ses som et virkemiddel endringer i politikken eller å iverksette dem. Poli- for samstemthet. tikkområdene som behandles her har sine egne De nye målene skal ha delmål som fanger opp arenaer hvor politikken utformes i samspill mel- de ulike viktige aspektene ved politikkområdene 2014–2015 Prop. 1 S 299 Utenriksdepartementet de dekker. Det vil også bli utviklet indikatorer skal konkludere med at ressursmobilisering på som kan brukes til verifisering av måloppnåelse. hjemmebane utenom bistand, f.eks. god forvalt- Diskusjonene om de endelige målene og del- ning av naturressurser og mer effektiv skattleg- målene har pågått i lang tid i en rekke fora, fra ging, skal utgjøre en betydelig del av finansierin- FNs globale nettbaserte høring, via det såkalte gen for alle land. Flere av de foreslåtte delmålene høynivåpanelets rapport og FNs arbeidsgruppe kan imidlertid komme til å kreve justering av alle for bærekraftsmål (OWG), konsultasjonene som lands hjemlige politikk, så vel som den som er ret- presidenten i FNs generalforsamling har gjen- tet mot mellomstatlige forhold. Det kan innebære nomført, til en rekke innspill fra forskere, tenke- at landene også må gjøre lovmessige og institusjo- tanker og det sivile samfunn. OWG som har fulgt nelle tilpasninger som bidrar til at investeringer, opp Rio +20-prosessen foreslår 16 bærekraftsmål handel og andre ressursstrømmer kan øke. mål brutt ned på en rekke delmål. De foreslår En konferanse om finansiering av fremtidige også et mål nr. 17, som både tar for seg iverkset- utviklingstiltak, inkludert de nye bærekraftmå- tingen av de øvrige og partnerskaps- og finansier- lene, planlegges i FN-regi i juli 2015. Konklusjo- ingsspørsmål, i likhet med tusenårsmål nr. 8. En nene fra konferansen vil legge viktige føringer foreløpig drøfting av utkommet fra disse proses- både for høynivåmøtet om de nye målene et par sene vil finne sted under FNs generalforsamling i måneder senere og for implementering av disse i 2014. Generalsekretærens synteserapport av pro- årene som kommer. Norge leder, sammen med sesser og drøftinger vil ventelig foreligge mot slut- Guyana, forberedelsene til denne konferansen. ten av året. Nye utviklingsmål forventes vedtatt av OWG foreslår et eget mål, nr. 17, for «means of FNs generalforsamling høsten 2015. implementation». Dette skal peke på hvilke midler som trengs for gjennomføring av de øvrige målene og etablere et globalt partnerskap for Norske prioriteter, samarbeid og samordning bærekraftig utvikling. Det foreslås sju delmål med For Norge er hovedmålet utryddelse av ekstrem overskriftene: Finansiering; teknologi; kapasitets- fattigdom innen 2030 og fem felter er tillagt særlig bygging; handel; politikk og institusjonell sam- vekt fra norsk side: utdanning, godt styresett stemthet; fler-interessent-partnerskap24 og inklusive menneskerettigheter, kvinner og likestil- dataovervåkning og ansvarlighet. Delmålene er i ling, energi og helse. Det gjøres en betydelig inn- stor grad siktet inn mot bistandsfinansiering og sats for å fremme disse. I tillegg prioriteres bære- mot krav på f.eks. handelsområdet som utviklings- kraftig og kunnskapsbasert bruk og bevaring av land har framsatt i andre sammenhenger. hav, naturressurser og biodiversitet, sammen med klima, mat og ernæringssikkerhet og fredelige og Godt styresett, menneskerettigheter, rettsstat stabile samfunn. Arbeidet med å utvikle ny post- og demokrati 2015 agenda krever et helhetssyn på alle elemen- Hva er styresett og betydningen for utvikling tene som er forutsetninger for bærekraftig utvikling, og regjeringen vil i diskusjonene om agen- Styresett er ikke et klart avgrenset begrep. Det daen generelt legge stor vekt på å fremme en omfatter en rekke tema som understøtter hver- bærekraftig økonomisk vekst, investeringer i pri- andre og erfaringsmessig er viktige for å regulere vat sektor, godt styresett og grunnleggende rettig- forholdet mellom de som styrer (politikerne), de heter. som blir styrt (borgerne) og de som administre- Denne rapporten fokuserer i første rekke på rer det offentlige apparatet (myndighetene). felter innen norsk politikk utenom utviklingsbi- Styresettet i et land kan være mer eller mindre stand, men for å illustrere sammenhengene og godt. Ivaretakelse av borgernes rettigheter og bistandens katalytiske funksjon, nevnes også interesser er et helt sentralt kjennetegn ved godt store relevante bistandstiltak under hvert tema. styresett. Motstykket er at borgerne har tillit til at politikere og myndigheter utøver sine funksjoner til samfunnets beste. Finansiering av tiltak for å oppfylle målene Norge og de nordiske landene har over en Oppfylling av en rekke av delmålene er for mange periode på mer enn 60 år opplevd betydelig sosial land avhengig av offisiell utviklingsbistand, ODA. utvikling, økonomisk vekst og sosial utjevning, Slik bistand må spille en rolle i finansieringspro- kombinert med fornuftig forvaltning av naturres- sessen og noen av FNs medlemsland mener at surser. En viktig grunn er etter alt å dømme at den skal spille en hovedrolle. Norge og mange andre land ønsker diskusjonen om finansiering 24 multi stakeholder partnership 300 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet disse samfunnene styres etter prinsippene for ned på korrupsjon og ulovlige kapitaltransaksjo- godt styresett. Det indikerer at godt styresett, der- ner og oppmuntrer bedrifter til å ta økt sam- som det blir ett av de nye globale utviklingsmå- funnsansvar. lene etter 2015, kan bidra til å bringe velstand og Også innbyggernes behov for utdanning og utvikling til alle land. helse av god kvalitet må forankres i kompetente Norge og de nordiske land ser følgende fire institusjoner. De samme gjelder jevn forsyning av hovedkategorier av faktorer som de viktigste energi, transporttjenester og annen infrastruktur bestanddelene i godt styresett: ivaretakelse av men- for næringslivet. Et effektivt skattevesen er også neskerettighetene; utvikling av rettsstaten; utvik- viktig for å sikre midler til jobbskaping, bærekraf- ling av nøkkelinstitusjoner og etablering av demo- tig vekst og borgernes sikkerhet. kratisk styreform. Dette perspektivet lå til grunn for det fellesnordiske innlegget som ble framført av utenriksminister Børge Brende i FN i juni 2014. Demokrati Politikerne må stå ansvarlig overfor borgerne i frie og rettferdige valg. Politiske verv må overla- Ivaretakelse av og respekt for menneskerettighetene tes frivillig til valgets vinnere. Ivaretakelse av og respekt for menneskerettighe- Selv i land hvor de demokratiske systemene tene er nødvendig for at innbyggerne i et land skal tilsynelatende fungerer som de skal med politiske ha sikkerhet for liv og helse og ikke utsettes for vil- partier, nominasjoner og valg, kan selvrekrutte- kårlig behandling. Enhver må kunne gi uttrykk for rende politiske eliter finne muligheter til å befeste sine meninger og protestere mot urettferdig sine økonomiske interesser på andres bekostning. behandling uten å bli forfulgt. Likedan er retten til Alle land bør derfor sikte mot en kultur hvor bor- informasjon gjennom uavhengige medier og inter- gerne ikke bare har rett til å velge sine politikere i nett og retten til forsamlings- og organisasjonsfri- frie valg, men hvor også de andre styresettele- het viktig både for individers og det sivile samfun- mentene er på plass. nets mulighet til å holde politikere til regnskap. Dette er også nødvendige forutsetninger for fredelig løsning av arbeidsmarkedskonflikter, fremme av Internasjonale ambisjoner for perioden etter 2015 sosiale og økonomiske rettigheter og trygghet for Open Working Group har foreslått et kombinert borgerne til å starte og drive virksomhet som kan mål for fred og styresett – mål nr. 16: Fremme fre- skape økonomisk vekst og sosial utvikling. delige og inkluderende samfunn for bærekraftig utvikling, gi tilgang til rettsbeskyttelse for alle og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende insti- Rettsstat tusjoner på alle nivåer. De skisserer ti delmål Rettsstat basert på prinsippene for menneskeret- pluss to delmål om virkemidler for iverksettelse: tighetene er et helt nødvendig ankerpunkt for å – redusere betydelig alle former for vold og rela- sikre at menneskerettighetene blir respektert. tert død overalt Eiendoms- og bruksrettigheter så vel som opp- – få slutt på overgrep, utnytting, menneskehan- fyllelse av kontrakter må skje uten at enkelte grup- del og alle former for vold og tortur mot barn per får utilbørlige fordeler. Vilkårlighet i regelset- – fremme rettsstaten på nasjonalt og internasjo- ting og rettshåndhevelse skaper usikkerhet og kan nalt nivå og sikre rettssikkerhet for alle føre til kapitalflukt og motvirke langsiktige investe- – betydelig redusere ulovlige finans- og våpen- ringer. Lover og håndhevingen av dem må også strømmer, styrke retur av stjålne verdier og ivareta rettighetene til kvinner og barn og hindre bekjempe alle former for organisert kriminali- diskriminering av marginaliserte grupper. tet innen 2030 – betydelig redusere korrupsjon og bestikkelser i alle former Institusjoner – utvikle effektive, ansvarlige og transparente En velfungerende rettstat forutsetter effektiv poli- institusjoner på alle nivåer timyndighet, uavhengige domstoler, ikke-diskri- – sikre responsiv, inkluderende, deltakende og minerende og inkluderende avgjørelsesprosesser, representativ beslutningstaking på alle nivåer tilgang til rettshjelp og gratis juridisk identitet for – øke og styrke deltakelsen av utviklingsland i alle borgere. Den forutsetter også uavhengige institusjonene for globalt styresett revisjonsinstitusjoner og effektive tilsyn som sik- – sikre legal identitet for alle inkludert fødselsre- rer forsvarlig bank- og forretningspraksis, slår gistrering innen 2030 2014–2015 Prop. 1 S 301 Utenriksdepartementet

– sikre alle tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter i henhold til nasjonal Hvordan fremmes styresett generelt? lovgivning og internasjonale avtaler FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i Genève er FNs ledende autoritet på De to virkemiddelmålene er: MR. Organet overvåker hvordan medlemslan- – styrke relevante nasjonale institusjoner, bl.a. dene respekterer FNs menneskerettighetskon- ved internasjonalt samarbeid for å bygge kapa- vensjoner og reagerer ved brudd på menneskeret- sitet på alle nivåer særlig i utviklingsland for å tighetene. Det har også til oppgave å sikre at MR forebygge vold og bekjempe terrorisme og kri- står i fokus i all FNs virksomhet, er viktig deltaker minalitet i FNs fredsoperasjoner og gir råd til FN-personell – fremme og håndheve ikke-diskriminerende i felten. OHCHR har regionale avdelinger samt lover og politikk for bærekraftig utvikling. representanter i land med store MR-utfordringer. I tillegg gis vurderinger og råd i områder hvor Målsettet er svakere enn de norske forslagene til MR-situasjonen er særlig utsatt. mål for styresett og menneskerettigheter som ble FNs menneskerettighetsråd er en sentral FN- fremmet i OWG-diskusjonene. Norge vil imidlertid instans i det internasjonale arbeidet for mennes- neppe ha vansker med å bidra til å oppfylle disse kerettighetene. Med fire års mellomrom gjennom- målene, med unntak av nr. 10 som innebærer rela- føres høringer av medlemslandene, såkalte Uni- tivisering av menneskerettighetene. Fraværet av versal Periodic Reviews (UPR), hvor landene må klare målsettinger mht. ytringsfrihet, tilgang til fri svare for implementeringen av de MR-konvensjo- informasjon og demokratiske rettigheter er forelø- nene de har ratifisert. pig en utfordring. Det gjenstår imidlertid å se Komiteen for sosiale, humanitære og kultu- hvilke mål og delmål post-2015–prosessene ender relle spørsmål i FNs generalforsamling, 3. opp med og det er derfor fortsatt hensiktsmessig i komité, er et viktig globalt forum særlig for drøftelsene fremover å ta utgangspunkt i delmå- ytringsfrihet, pressefrihet, forsamlingsfrihet og lene som Norge ser som særlig viktige: arbeid for menneskerettighetsforkjempere. – Sikre frihet for tale, forsamling, fredelige pro- Saker fra bl.a. FNs menneskerettighetsråd tester og tilgang til uavhengige media behandles i 3. komité. – Fremme rettstaten, demokratisk styresett og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen folkelig deltakelse i politiske prosesser på alle (ILO) er en sentral aktør på menneskerettighets- nivåer området og organisasjonens åtte kjernekonvensjo- – Garantere retten til informasjon, tilgang på ner som setter forbud mot barnearbeid, tvangsar- offentlige data og rettsinstanser beid, diskriminering og fastslår rett til organisa- – Sikre juridisk identitet og fødselsdata for alle sjons- og forhandlingsfrihet, regnes som mennes- – Bekjempe korrupsjon og sikre at politikere og kerettighetskonvensjoner. Alle medlemsland må offentlig ansatte står til ansvar for velgerne rapportere jevnlig på ratifiserte og uratifiserte – Styrke rettsikkerhet og statsinstitusjoner for å konvensjoner. Norge sitter i ILOs styre for 2014 - skape fordelaktige rammebetingelser for privat 2017 og er aktiv i gjennomgangen av etterlevelse sektor og investeringer, inkludert vekst og av disse konvensjonene. jobbskaping ILOs standarder og oppfølgningen av disse – Sikre sterke, profesjonelle og kompetente insti- har spilt en avgjørende rolle i demokratiserings- tusjoner på alle områder prosessen i en lang rekke land, eksempelvis Chile, Polen og Sør–Afrika og senest i Myanmar Som det framgår er det regjeringens syn at men- på 2000–tallet. neskerettigheter, rettsstat, effektive institusjoner Også frihandelsavtalene som EU og EFTA inn- og demokrati henger så nært sammen at de bør går, viser til ILO-konvensjonene. EU gir ikke han- fremmes som en helhet, jf. det fellesnordiske inn- delspreferanser til land som har fått alvorlige legget utenriksminister Brende holdt i FNs gene- anmerkninger fra ILOs Gjennomføringskomite. ralforsamling i juni 2014. Nedenfor belyses hvor- OECD driver viktig arbeid for å bekjempe kor- dan norsk politikk bidrar eller kan bidra til å opp- rupsjon internasjonalt – særlig i forbindelse med fylle disse ambisjonene. multinasjonale selskapers virksomhet. En rekke land har ratifisert OECDs antikorrupsjonskonven- sjon og organisasjonen overvåker hvordan den iverksettes av medlemslandene og andre. 302 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Den internasjonale organisasjonen for riksre- bistand har størst innvirkning på styresettsituasjo- visjoner (INTOSAI) har et stort antall medlems- nen i land med slike utfordringer. land og fremmer det grunnleggende styresett- Norge tar opp menneskerettighetsspørsmål i prinsippet at statens finanser skal revideres av bilaterale politiske samtaler med en rekke land institusjoner som ikke er underlagt instruksjons- med utgangspunkt i de menneskerettighetskon- myndighet fra regjeringen. INTOSAI drøfter sen- vensjonene landet har ratifisert. Også konkrete trale spørsmål omkring kontroll med statlige mid- brudd på menneskerettighetene tas opp. ler og bidrar med faglig støtte til utvikling av riks- Norge var styremedlem i FNs menneskerettig- revisjonsinstitusjoner i utviklingsland. Sammen hetsråd i 2009 – 2012, har deltatt i flere UPR-eksa- med Den interparlamentariske unionen har de minasjoner og ble selv eksaminert i 2009 og 2014. engasjert seg for å få åpenhet og etterprøvbarhet Norge vil øke fokuset på sivile og politiske ret- reflektert i de nye utviklingsmålene. tigheter og har tatt initiativ til en arbeidsgruppe i Den interparlamentariske union IPU omfatter FNs menneskerettighetsråd som skal bidra til parlamentene i 164 medlemsland. avskaffelse av kvinnediskriminerende lover og Menneskerettigheter og videre spredning av praksis. representativt demokrati er blant de mest sentrale I Meld. St. 27 (2013–2014) Et mangfoldig og temaene IPU arbeider med. Styresettet blant par- verdiskapende eierskap uttrykker regjeringen for- lamentarikerunionens medlemsland varierer fra ventninger på menneskerettighets- og arbeidsta- velfungerende demokratier til autoritære og kerrettighetsområdet til selskaper med statlig eie- undertrykkende regimer. IPU er derfor et viktig randel. Dette har også relevans for selskapenes forum for drøfting av bl.a. menneskerettigheter rolle i utviklingsland. Det forventes at selskapene og demokrati. respekterer grunnleggende menneskerettigheter Institute for Democracy and Electoral Assis- og følger dette opp overfor leverandører og forret- tance (IDEA) utfører forskning og utredning om ningspartnere. Det forventes også at de gjennom- bl.a. valgprosesser, konstitusjonelle forhold, poli- fører aktsomhetsvurderinger i tråd med anbefalin- tisk deltakelse og representasjon, demokrati og gene fra United Nations Guiding Principles on utvikling, konflikt og sikkerhet. IDEA formidler Business and Human Rights (UNGP) bl.a. for å kunnskap til nasjonale aktører som arbeider for motvirke menneskerettighetsbrudd og at de demokratisk reform, slik at de bedre kan bidra til bidrar til at grunnleggende arbeidsstandarder og - endringer i demokratisk retning. rettigheter ivaretas og at arbeidstakerne gis en Omfattende styresettutvikling skjer i regi av lønn de kan leve av. internasjonale konvensjoner og traktater. Som Regjeringen forventer at ILOs kjernekonven- eksempel kan nevnes Konvensjonen for bevaring sjoner er minimumsstandard for selskapenes virk- av biologisk mangfold, og konvensjonene som somhet, samt at de følges opp i verdikjeden. regulerer håndtering av farlige stoffer. De dreier Videre at de norske selskapene er blant de seg i vesentlig grad om å understøtte oppbygging ledende i sin bransje når det gjelder helse, miljø av institusjonell kapasitet og god rollefordeling og sikkerhet og opptrer ansvarlig i omstillingspro- mellom styresettsnivåer og faginstanser. sesser i dialog med ansatte og lokalsamfunn. En rekke internasjonale organisasjoner yter Flere forhold ved norsk politikk kan påvirke faglig bistand til institusjons- og kapasitetsbyg- styresettsituasjonen i utviklingsland. Politikken ging i fattige land i mange sektorer som er rele- som angår integrering og utdanning av innvan- vante for godt styresett. Verdensbanken og de drere er ett felt. Opplæring i norsk kultur og histo- regionale utviklingsbankene har en dominerende rie og norskopplæring rettet mot innvandrere må stilling i denne sammenhengen, men en rekke forventes å gi bedre informasjon om og forståelse andre aktører bidrar også. IMF gir råd om økono- av hvordan det norske samfunnet fungerer. Dette misk politikk og regulering av finansmarkeder, og vil kunne øke integreringstakten og spre informa- bidrar med bistand til oppbygging av institusjoner sjon om menneskerettighetene, godt styresett og som er viktige for økonomisk styring. rettssamfunn til landene innvandrerne kommer fra. Alle departementer deltar i mellomstatlige fora. Blant rettsstatsrelevante politiske temaer Norsk politikks bidrag til å sikre utviklingsland godt som drøftes der og som Norge dermed er med å styresett sette sitt preg på, er bl.a. kvinner og likestilling, Det er antakelig i den direkte dialogen med andre arbeidsbetingelser i ulike land og migrasjon. Også land og i Norges arbeid i verv og posisjoner i den internasjonale debatten om selskapers sam- internasjonale organer, at norsk politikk utenom funnsansvar er viktig. 2014–2015 Prop. 1 S 303 Utenriksdepartementet

Norske bedrifter som internasjonalt følger Organisasjonene i arbeidslivet er i dialog med norske standarder og god internasjonal praksis, sine søsterorganisasjoner i ulike land, også utvi- må antas å formidle normer for godt styresett, klingsland, om forhandlingsmekanismer og insti- selv om det også finnes dem som utnytter svak tusjoner som sikrer fordelaktige løsninger for par- arbeidslivslovgivning og andre juridisk uklare tene i arbeidslivet. Denne dialogen er ikke direkte rammebetingelser. Inntrykket er imidlertid at de initiert av norsk politikk, men den er et resultat av fleste større norske bedrifter som er etablert i en utvikling her hjemme som er formet av norsk utlandet retter seg etter norske og vertslandets styresettpolitikk. lover og mange av selskapene deltar i regjerin- Norge støtter utvikling av riksrevisjoner og gens kontaktorgan KOMpakt, hvor menneskeret- bedre revisjonspraksis gjennom INTOSAI. tigheter og andre styresettspørsmål drøftes. Norsk deltakelse i og støtte til internasjonale Krav om å lovfeste forhold som i dag ivaretas organer for massekommunikasjon som FNs inter- på frivillig basis som del av bedriftenes sam- nasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) bidrar funnsansvar reises ofte fra det sivile samfunn og til ikke-diskriminerende tilgang for utviklingsland fra tid til annen blir slike forhold innlemmet i lov- og organisasjoner til radio- og tv-frekvenser og til givning og regelverk. Etter at regnskapsloven ble åpne internettlinjer. Det kan bety bedre informa- endret ved årsskiftet 2013/-14, må for eksempel sjon for allmennheten og bedre arbeidsforhold for store selskaper og utstedere av noterte verdipapi- næringslivet i mange land. rer innenfor utvinningsindustrien og skogdrift nå Stortinget er representert i IPU som er omtalt rapportere om inntekter på land-for-land basis. foran og som er et viktig forum for drøfting og Det er også reist krav fra det sivile samfunn om fremme av bl.a. menneskerettigheter og demo- at bedrifter må rapportere land-for-land om arbeids- krati. og lønnsforhold, også bakover i verdikjeden, og om Norge fremmer også demokrati og godt styre- avgifter og godtgjørelser de betaler til landene de sett gjennom aktivt arbeid i 3. komité i FNs gene- opererer i, samt om hvordan inntektene de skaffer ralforsamling. vertslandet benyttes. Det har også vært krevd at flernasjonale bedrifter basert i Norge skal opplyse hvem den eller de største reelle eierne er. Storbri- Bistand for godt styresett tannia har nylig innført påbud om åpenhet omkring Likestilling og menneskerettigheter. Anslagsvis slikt «beneficial ownership». 180 000 kvinner, dvs. fem prosent av kvinnene i Norge er aktiv deltaker i bl.a. Interpol, støtter Niger, deltar i ulike spare- og lånegrupper støttet anti narkotika-arbeid i FN-regi (UNODC) og av Norge gjennom CARE. Samarbeidet omfatter arbeidet mot ulovlig uregistrert og urapportert om lag 7 000 aktive spare- og lånegrupper og fiske i begge disse organisasjonene. Norge arbei- ca. 200 kornbanker. Bl.a. kvinnegrupper har fått der også mot ulovlige pengestrømmer gjennom opplæring i enkle bankprinsipper og tildeler lån på bl.a. Financial Action Task Force (FATF) og del- grunnlag av gode investeringsideer. Kvinnene tar i annet samarbeid for å forebygge internasjo- mener de har fått økt økonomisk og politisk makt nal kriminalitet, som har grobunn i svake styre- og at de også har fått mer å si i forhold til ektefel- settforhold. Denne typen samarbeid bidrar til å len. sette standarder for håndhevelse av lover og Norge finansierer valgobservatører i mange regler i enkeltland og dermed også til bedre sty- land gjennom Norsk ressursbank for demokrati- resett. Norge har ratifisert internasjonale kon- bygging og menneskerettigheter, NORDEM. vensjoner mot korrupsjon og tilpasset norsk lov NORDEM sender også ut eksperter for styrking slik at nordmenn og personer ansatt i norske sel- av godt styresett og demokratiske institusjoner, skaper kan straffes dersom de bidrar til korrup- utvikling av uavhengige medier, menneskerettig- sjon i utlandet. hetsobservasjon og undervisning i menneskeret- Av selskaper med statlig eierandel, forventes tigheter, uavhengig rettsvesen og rettsreform, det størst mulig åpenhet knyttet til pengestrøm- kvinners rettigheter, politisk pluralisme og sikker- mer, inkludert skatt, at de følger OECDs retnings- hetssektorreform. linjer på skatteområdet og unngår å benytte skat- Norge støttet UNDP-programmer for demo- teparadiser som ikke følger OECDs standarder og kratiutvikling i Guatemala i 2000 – 2009 med 93,2 ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med mill. kroner for å styrke det sivile samfunnet og Norge. Videre forventes det at selskapene har ret- urfolks rettsvern gjennom det offentlige straffe- ningslinjer, systemer, og gjennomfører vurderin- rettssystemet. En evaluering viser at programmet ger og tiltak for å hindre korrupsjon. har bidratt positivt. 304 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Norge støtter IDEA med bistandsmidler og Utdanning deler deres visjon om at åpenhet og styrking av borgeres innflytelse og kunnskap er nødvendig Utdanning er en avgjørende faktor for utvikling for å sikre at formelt demokrati også blir reelt Utdanning er en menneskerett og en viktig nøk- demokrati. kel til bedre liv for den enkelte, så vel som til økt Gjennom Olje for utvikling bistår Norge sam- bevissthet om bedre helse, demokrati og rettsstat. arbeidsland med kapasitetsbygging innen ressurs- Det er positiv sammenheng mellom utdanning og forvaltning, miljøforvaltning og inntektsforvalt- økonomisk vekst og ikke noe land har oppnådd ning, med godt styresett, åpenhet, likestilling og bærekraftig vekst uten å ha en befolkning med anti-korrupsjon som overordnede hensyn. Det gis høy grad av lese-, skrive- og regneferdigheter. også støtte til å utvikle politiske og juridiske ram- Arbeidsløsheten, særlig blant unge, er meget meverk og støtte til opplæring av parlamentari- høy i mange utviklingsland. Utdanning ut over kere, sivilt samfunn og media for å bidra til demo- grunnskole må derfor være innrettet mot disse kratisk kontroll med myndighetenes petroleums- landenes utfordringer og unge mennesker må få forvaltning. I Øst-Timor har Ofu for eksempel kunnskaper som gjør dem i stand til å skape sin bidratt til at landet nå har et petroleumsfond på egen fremtid. Opplæringen på ungdomsskolen og om lag USD 11 mrd. videregående trinn i mange land trenger betydelig Regjeringens klima- og skogprosjekt arbeider tilpasning innholdsmessig og behovet for fagut- aktivt for utviklingsmål knyttet til forbedringer av danning er stort. politisk og økonomisk styresett, levedyktige lokal- Jenter og kvinner diskrimineres i opplæringen samfunn og fattigdomsreduksjon. Dette henger i mange land. Barn med nedsatt funksjonsevne sammen med at viktige drivere bak avskoging i blir i større grad enn andre barn ekskludert når utviklingsland er knyttet til styresettproblemer, det gjelder utdanning. Dermed går mange land manglende institusjonell kapasitet og fattigdom. I glipp av en betydelig ressurs for å bedre økono- denne sammenheng er styresett styrket blant mien så vel som folkehelsen. Kunnskap er i seg annet gjennom innsats for urfolks rettigheter, selv den sterkeste kraften til å bryte ned slike bar- bedre tilgang til informasjon, kartlegging av lan- rierer. Endring forutsetter at landenes myndig- drettigheter og bidrag til bekjempelse av korrup- heter ser potensialet i å utdanne alle, uavhengig sjon og kriminalitet i skogsektoren. Forbedring av av kjønn og funksjonsevne og har politisk vilje til å politisk styresett skjer også gjennom katalytiske legge til rette for det. innsatser som bidrar til politiske prosesser, tverrsektorielt samarbeid og reformer i naturressursforvaltningen. I siste instans kan arbeidet for Status for tusenårsmål utdanning – Ambisjoner for bedre styresett i naturressursforvaltningen være perioden etter 2015 et vesentlig bidrag til statsbygging i tropiske Tusenårsmål nr. 2, å sikre grunnutdanning for alle skogland. barn innen 2015 og mål 3a om lik rett til utdanning Samarbeidet mellom skatteetatene i Norge og for jenter og gutter på alle nivåer har vært en vik- Zambia Revenue Authority (ZRA) under bistands- tig drivkraft for å bedre utdanningen i mange land. programmet Skatt for utvikling, ble lansert i 2011. Både utviklingslandene selv og bistandsgiverne Samarbeidet skal øke ZRAs kompetanse og inn- har mobilisert for å nå dem. Rapportene viser sikt i de multilaterale gruveselskapenes virksom- framgang i de fleste land og globalt. Alt i 2010 ble het. Støtten har bidratt til å øke de årlige inntek- hele 90 prosent av verdens barn innskrevet i tene fra gruveselskapene med USD 200 mill. og til grunnskolen. I Afrika sør for Sahara har andelen at selskapene er blitt pålagt å innbetale 322 mill. økt fra 53 prosent i 1990 til 77 prosent i 2011. kroner basert på tidligere års skatterevisjoner. Målet er imidlertid ikke i rute. F.eks. er det 58 mil- Justisdepartementet opprettet i 2004 bered- lioner barn, herav 31 millioner jenter, som ikke skapsgruppen Styrkebrønnen som består av per- går på barneskole. Statsminister Erna Solberg, sonell fra norsk justissektor: påtalemyndighetene, leder sammen med Rwandas president Paul domstolene, forsvarsadvokater og kriminalomsor- Kagame, høynivågruppen «Millennium Develop- gen. Personellet sekonderes til internasjonale ment Goals Advocacy Group», som skal mobili- organisasjoner som FN, EU og OSSE, eller sen- sere for at tusenårsmålene blir oppfylt før utløpet des ut i henhold til bilaterale avtaler. De gir råd og av 2015. bistand, bl.a. knyttet til utvikling av uavhengige Almenn skolegang for jenter og nedbygging av domstoler, rettstat og demokrati. kulturelle og religiøse barrierer som stenger for fremskritt, vil være en utfordring i mange land 2014–2015 Prop. 1 S 305 Utenriksdepartementet lenge etter 2015. Manglende trygghet for jenter Fra norsk side har drøftingene vært basert på føl- for å komme til skolen på en sikker måte og sik- gende delmål: kerhet for skolene i konfliktområder, er også hin- – Øke andelen jenter og gutter med lik tilgang til dre som myndighetene har ansvar for å bygge førskoleomsorg og -utdanning av god kvalitet ned. Styrking av kvaliteten er et annet satsnings- – Sikre alle jenter og gutter tilbud om fullført ni område. Ansporet av tusenårsmålene har det vært års gratis grunnutdanning med godt læringsut- nedlagt et stort arbeid for å få barn på skole. bytte Mange dropper imidlertid ut eller fullfører uten å – Sikre lik tilgang for jenter og kvinner til utdan- ha lært å lese og regne ordentlig. Kvaliteten på ning på alle nivåer opplæringen, med fokus på lærere og læremateri- – Sikre at alle jenter og gutter kan lese, skrive og ell, må derfor få økt oppmerksomhet og undervis- regne etter fire års grunnutdanning ning på morsmålet vektlegges. – Utrydde voksen analfabetisme I Open Working Group-prosessen ble følgende – Øke andelen av unge kvinner og menn som har mål foreslått – mål nr. 4: Sikre inklusiv og likever- tilgang til og fullfører videregående opplæring dig utdanning og fremme livslang læringsmulig- eller yrkesrettet opplæring som inkluderer heter for alle. Det ble foreslått sju delmål med grunnleggende, tekniske og faglige ferdig- ytterligere tre virkemiddel-delmål: heter som trengs for arbeid – alle barn skal fullføre fri, likeverdig og høykva- – Sikre kvalitet gjennom å utdanne og ansette litets primær- og sekundærutdanning med nok kvalifiserte lærere. relevant læringsutbytte innen 2030 – alle barn skal ha tilgang til kvalitetsmessig god I tråd med disse prioriteringene stiller Meld. St. tidlig omsorg og førskole innen 2030 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling opp tre – kvinner og menn skal sikres lik tilgang til rime- hovedmål for den norske utviklingssatsningen lig yrkesopplæring og tertiæropplæring inkl. innen utdanningssektoren: universitet innen 2030 – Alle barn får samme muligheter til å begynne – antallet unge og voksne med relevant utdan- på og fullføre skolen ning og opplæring for arbeidslivet skal økes – Alle barn og unge lærer grunnleggende ferdig- med x pst.25 innen 2030 heter og rustes for livet – kjønnsforskjeller i utdanning skal fjernes og – Flest mulig får ferdigheter som sikrer en over- personer som er sårbare, har funksjonshem- gang til arbeidslivet, og bedrer forutsetningene ninger, urfolk og barn i utsatte situasjoner skal for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i sikres lik tilgang til alle opplæringsnivåer bred forstand innen 2030 – all ungdom og minst x pst.25 prosent av voksne Meldingen dreier seg i hovedsak seg om hva skal kunne skrive og regne innen 2030 Norge gjør på utviklingsbistandsområdet for å – alle skal, innen 2030, sikres kunnskap og fremme dette feltet, men drøfter også utviklings- ferdigheter om bærekraftig utvikling og leve- landenes nasjonale ansvar og andre virkemidler. vis, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikke-vold, globalt borgerskap og for- ståelse av kulturens diversitet bidrag til bære- Hvordan fremmes utdanning generelt? kraftig utvikling. Oversiktene over delmål i forrige avsnitt viser sentrale utfordringer som det er enighet om at særlig Virkemiddel-delmålene er: utviklingsland står overfor på utdanningsfeltet. I – bygge og oppgradere lærefasiliteter så de blir den globale debatten om hvordan den nye gode læreomgivelser for alle; utviklingsagendaen skal finansieres, pekes det på – øke antallet stipend for studenter fra utviklings- utviklingsbistand som finansieringskilde og på at land i utviklede land og andre utviklingsland målrettet støtte fra rike land vil kunne avhjelpe med x pst.25 innen 2020 noe av behovet for finansiering av utdanning i en – øke tilgangen på kvalifiserte lærere som får oppbyggingsfase i de fattigste landene, i sårbare opplæring i utviklingsland med x pst.25 innen stater og land i konflikt. Bistand vil bl.a. kunne 2030. finansiere faglig rådgivning for å utvikle gode og robuste utdanningssystemer i land som mangler slik kompetanse. 25 FNs åpne arbeidsgruppe foreslo ikke konkrete prosent- På lang sikt er imidlertid landenes egen evne satser til å finansiere utdanningssektoren langt viktigere 306 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet enn støtten fra andre land. For å opprettholde en tilfredsstillende opplæringsstandard, er myndig- Norsk politikks bidrag til å fremme utdanning i hetene avhengige av at skatteinntektene dekker utviklingsland grunnleggende investeringer og kan betale for Generelt vil en høy opplæringsstandard i Norge løpende opplæringstjenester. I land som priorite- kunne bidra til standardheving i fattige land, f.eks. rer utdanning høyt på sine offentlige budsjetter, når nyvinninger om kunnskapsformidling gjøres vil økte inntekter til staten også bidra til å bedre kjent internasjonalt. Utenlandske studenter i opplæringssituasjonen. Norge drar også nytte av økt faglig nivå. Forutset- Ut over bevilgning av ODA-midler yter rike ningen for at det skal komme hjemlandet deres til lands hjemlige politikk et beskjedent bidrag til å gode er imidlertid at de returnerer dit etter full- heve standarden på opplæringen i grunnskolen førte studier. Incentiver for tilbakevending og og på det videregående nivået i fattige land. institusjonssamarbeid kan sikre dette. Heving av kvaliteten på opplæringen i rike land Norsk internasjonaliseringspolitikk legger bidrar imidlertid samtidig til en generell stan- vekt på at norske institusjoner for høyere utdan- dardheving på kunnskapstilfang og undervisning samarbeider med utenlandske institusjoner ningsmetoder som er tilgjengelig internasjonalt, for å videreutvikle kvaliteten på norsk høyere som også fattige land kan nyte godt av. utdanning. Fra norsk side er en opptatt av gjensi- På høyere utdanningsnivå er det betydelig dighet, kvalitet og relevans og gjennom samar- mobilitet over landegrensene av både lærerkref- beid med utenlandske institusjoner kan en videre- ter, studenter og flyt av informasjon. På dette utvikle kvaliteten på både norsk høyere utdanning nivået bidrar rike land til å styrke utdanningsni- og på utdanningen i det landet man samarbeider vået i fattige land i den grad studentene returne- med. Slik sett bidrar norsk høyere utdanning til å rer til sine hjemland. Som følge av de enorme for- videreutvikle kvaliteten på utdanning også i utvi- skjellene i inntekts- og levestandard velger en klingsland. stor del av utenlandsstudentene fra utviklings- Forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012– land å ikke returnere til hjemlandet. 2013) Lange linjer – kunnskap og muligheter, omta- Stadig flere høyere utdanningsinstitusjoner ler at norske forskningsinstitusjoner skal enga- tilbyr muligheten til internettstudier som inne- sjere seg i internasjonalt samarbeid, også med bærer at også studenter i utviklingsland kan ta institusjoner fra lavinntektsland for å bidra til kompetansegivende kurs uten å reise til utlandet. utvikling. Enkelte slike kurs er gratis, andre krever studie- Prinsipielt mener regjeringen at all forskning avgifter. Særlig amerikanske universiteter har et som er helt eller delvis offentlig finansiert skal betydelig tilbud av slike studier. Dette er en være åpent tilgjengelig og støtter arbeidet i utvikling som kan bidra til heving av utdan- UNESCO for Åpne utdanningsressurser (Open ningsnivået i fattige land både direkte og gjen- Education Resources, OER). Norske universiteter nom bedre kvalifiserte lærere. og høgskoler har egne og felles åpne digitale arki- Innen forskning er åpen og gratis tilgang til ver som bidrar til dette. I tillegg er det opprettet et informasjon en nøkkel til kunnskapsheving i alle felles forskningsinformasjonssystem for helse- land. Mange land og læresteder i rike land føl- foretak, institutter, universiteter og høyskoler, ger «open access» prinsippet og gjør publikasjo- Current Research Information System in Norway ner med forskningsresultatene de finansierer (CHRIStin), som bl.a. skal koordinerer arbeidet åpent tilgjengelig på nett. Imidlertid er fortsatt med åpen tilgang til vitenskapelige artikler. Nor- mye forskning av betydning for kunnskapsutvik- ges forskningsråd krever at forskningsresultater ling i fattige land utilgjengelig og viktige fagtids- fra prosjekter som er helt eller delvis finansiert av skrifter opererer ofte med priser på nett-tilgang dem skal være åpent tilgjengelige. som ligger over det mange universiteter i utvi- Det arbeides også nasjonalt og internasjonalt klingsland har råd til å betale. Det er derfor fort- for å gjøre bl.a. helsefaglige, samfunnsfaglige og satt et potensiale for de som finansierer realfaglige forskningsdata fra bl.a. biobanker, hel- forskning til å bidra til friere tilgang til slik kunn- seregistre og store befolkningsundersøkelser skap. åpent tilgjengelige for forskere. Sikkerhet er viktig for at barn skal få skole- Norge har foreløpig et begrenset tilbud av gang. I konfliktområder blir skoler i enkelte til- åpen nettundervisning (Massive Open Online feller brukt av militære. Lucens-retningslinjene Courses (MOOC)), men et regjeringsoppnevnt er etablert for å sikre at undervisningssteder og utvalg avga i 2014 en rapport med en rekke for- skoler beskyttes i konfliktsituasjoner. slag til å fremme nettbasert opplæring. Denne er 2014–2015 Prop. 1 S 307 Utenriksdepartementet nå til vurdering. Norge har faglige fortrinn og spe- vil også bidra til å utvikle internasjonale partner- sialiserte studier bl.a. på områder som fiskerier, skap og allianser med politisk og finansiell kraft til fiskeoppdrett og skips- og offshoreteknologi. å oppnå gode resultater. Dette er nærings- og jobbrettede studier som på Norge vil identifisere en gruppe pilotland hvor sikt kan danne basis for et nettbasert studietilbud. det vil bli satset bredt på et utdanningssamarbeid Norge vil gjennom UNESCO arbeide for en som bidrar til å styrke myndighetenes egen inn- global konvensjon for anerkjennelse av høyere sats på utdanning og utføres i samarbeid med utdanningskvalifikasjoner. disse. Norge vil også samarbeide med og trekke Norge vil arbeide for at Lucens-retningslinjene på kompetansen til andre givere, multilaterale om beskyttelse av skoler og læresteder følges i organisasjoner, fagmiljøer i og utenfor Norge, konfliktområder. samt sivilsamfunnsorganisasjoner. Dersom arbeidet utvikler seg i henhold til de prioriteringer som ligger til grunn, planlegger Bistand til utdanning og utvikling Norge å gradvis øke den årlige støtten til Det glo- Bistand til utdanning kan ha en viktig katalytisk bale partnerskapet for utdanning (GPE) over de rolle i fattige land for å få i gang utvikling av utdan- neste tre årene, fra 290 mill. kroner i år til 590 ningssektoren og som brobygger når ressursene mill. kroner i 2017. Partnerskapet er et globalt ini- er knappe. En må imidlertid samtidig sikre seg tiativ for utdanning som samler alle relevante part- mot for stor avhengighet av bistand. I Afrika nere til felles innsats og en viktig kanal for opp- utgjør bistand til utdanning mellom 10 og 15 pro- trappingen av norsk støtte til utdanning. sent av den totale finansieringen av utdannings- Norge delfinansierer et pilotprosjekt for å til- sektoren. rettelegge OECDs Pisa-studier også for utvi- Regjeringen har besluttet at Norge skal spille klingsland. I utviklede land gir disse undersøkel- en lederrolle innen utdanningsbistand og bidra til sene informasjon til utdanningsmyndighetene om at FNs post-2015–mål om utdanning baseres på nivået elevene oppnår i ulike fag og dermed om etablerte internasjonale menneskerettighetsfor- standarden på opplæringen de får. Undersøkel- pliktelser. Likestillingsperspektivet skal være inte- sene har fungert som en spore til å identifisere fel- grert, det skal tas særlige hensyn til marginali- ter hvor opplæringen kan bedres. Dette kan også serte grupper, det skal være fokus på hele utdan- fungere på samme måte for utviklingsland og gi ningsløpet, på gjennomføring, kvalitet og lærings- dem gode analyser av manglene og behovene som utbytte, på læring også for ungdom og voksne og myndighetene må arbeide med. Pilotstudiene vil for tilegnelse av nødvendige ferdigheter som sik- søke å klarlegge dette. rer inntektsgivende arbeid og at en fungerer i samfunnet. Dette reflekteres også i stortingsmel- Kvinner og likestilling dingen Utdanning for utvikling. På kort sikt er det å nå FNs tusenårsmål 2 og 3 Hva er problemstillingene? hovedfokus. På lengre sikt skal Norge bidra aktivt I mange utviklingsland er kvinners juridiske stil- til å realisere nye utviklingsmål på utdanning gjen- ling i forhold til menn tradisjonelt svak. Utdanning nom grunnleggende og langsiktig satsing også er ett av de feltene hvor jenter og kvinner nedprio- der hvor det er behov for fundamentale struktur- riteres, noe som har store følger for samfunnsut- og holdningsendringer. viklingen generelt. Som representant for vår regionalgruppe i Kvinner diskrimineres imidlertid også ellers i UNESCO leder Norge den globale Styringskomi- samfunns- og næringslivet i mange utviklingsland. teen for Utdanning for alle26 og har bidratt til inn- Samtidig som de utfører en stor del av arbeidet spill til post-2015 prosessen, bl.a. OWG-drøftin- både innen jordbruk og handel, tilkjennes kvin- gene og FNs generalsekretærs synteserapport. nene i mange samfunn verken eiendomsrett eller Norge vil ta til orde for utdanning i alle rele- arverett og har ikke mulighet til å ta selvstendige vante sammenhenger. I FN og andre multilaterale beslutninger om sin økonomi. fora skal vi arbeide for at utdanning kommer høyt Likestilling og kvinners rettigheter er viktig på dagsorden, bruke de kanaler som gir størst både av hensyn til respekten for menneskerettig- effekt, kreve at relevante institusjoner leverer hetene og for nasjonaløkonomien. Erfaring viser effektivt på utdanningsfeltet og støtte finansielt at kvinner i utviklingsland har et stort uforløst opp om gode prosjekter og programmer. Norge potensiale som entreprenører. Når de får muligheten, engasjerer de seg aktivt og med suksess både 26 Education for All Steering Committee når det gjelder mikrofinans, utleie av mobiltelefo- 308 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet ner, innen helsesektoren og utdanning og ved Vold mot kvinner fortsetter å undergrave utbygging av ren energi m.m. Erfaringer fra anstrengelsene for å nå likestillingsmålene. Norge viser at kvinners deltakelse i den formelle økonomien bidrar vesentlig til veksten i bruttonasjonalproduktet. I land hvor myndighetene både Post-2015–målene er positive til å bedre kvinners stilling og er opp- Open Working Group foreslår som likestillings- tatt av å få fart på utviklingen, kan mer formell mål – mål nr. 5: Oppnå likestilling og myndiggjøre økonomisk makt til kvinner være en vei til å oppnå alle kvinner og jenter. Seks delmål og tre virke- begge deler. middel-delmål er foreslått: Utdanning, inntekt og en friere stilling er i til- – få slutt på alle former for diskriminering av legg til gode helsetjenester viktig for å bedre kvin- kvinner og jenter overalt ners reproduktive helse, som igjen innvirker på – forebygge og eliminere alle former for vold barnedødelighet og i sin tur på antall barn hver mot kvinner og jenter offentlig og privat, inklu- kvinne trenger å føde. Kvinner som får utdanning dert menneskehandel og seksuell og annen får både færre barn og de får barn senere enn de utnytting ellers ville gjort, noe som gir både en helsegevinst – eliminere all skadelig praksis som barne-, tid- og er nasjonaløkonomisk positivt. Lavere befolk- lig- og tvungne ekteskap og omskjæring av ningsvekst i lavinntektsland som i utgangspunktet kvinner har høy befolkningsvekst kan bedre samfunnets – redusere den ekstra byrden ulønnet omsorgs- muligheter til å yte tjenester og ta vare på margi- arbeid utgjør gjennom sosial beskyttelse og naliserte grupper. Jenter og personer med nedsatt fremme delt ansvar i husholdningene i henhold funksjonsevne er i dag blant de mest marginali- til skikkene i det enkelte land serte gruppene i verden. – sikre full deltakelse og like muligheter for kvin- Å mobilisere kvinner og jenter så de kan bli ner i beslutningsprosesser i det politiske, øko- aktive samfunnsaktører, krever endringer i makt- nomiske og offentlige liv fordeling og sosiale strukturer. Samtidig er end- – sikre allmen tilgang til seksuell og reproduktiv ring betinget av allmenn erkjennelse av de under- helse og reproduktive rettigheter liggende holdninger, tradisjoner og handlinger som fører til undertrykkelse og diskriminering av De tre virkemiddel-delmålene er: kvinner. Også menns holdninger må utfordres og – sikre reformer som gir kvinner lik tilgang til utdaterte måter å organisere samfunnet på økonomiske ressurser, eierskap og kontroll endres. over jord og andre eiendeler, finanstjenester, arv og naturressurser i henhold til nasjonale lover Status for likestillings-tusenårsmålet – Ambisjoner – øke bruken av teknologi, særlig IT, for å for perioden etter 2015 fremme myndiggjøring av kvinner Tusenårsmål nr. 3 er å fremme likestilling mellom – iverksette og styrke politikk og lovgivning som kjønnene og myndiggjøre kvinner. kan håndheves for å fremme likestilling og Ifølge FN er det nå globalt nesten like mange myndiggjøring av kvinner og jenter på alle jenter som gutter som får grunnutdanning, selv nivåer om få land har oppnådd likestilling på alle utdan- ningsnivåer. Fattigdom er en viktig barriere, sær- Norge og de andre nordiske land ønsker et eget lig for eldre jenter som må bidra til familiens mål om likestilling og kvinners rettigheter og er underhold. blitt enige om særlig å fremme følgende delmål: 40 prosent av jobbene i lønnet arbeid utenfor – forebygge og stanse alle former for vold mot jordbruket i utviklingsland i 2011 var besatt av kvinner og jenter og skadelige skikker som kvinner (framgang siden 1990), men ifølge The kjønnslemlestelse, barne-, tidlig- og tvangsek- Millennium Development Goals Report 2013, FN teskap samt æresdrap 2013 har de også de mest usikre jobbene, dårligst – likhet mht. ledende stillinger og full deltakelse sosiale ordninger og generelt lavere lønn enn i beslutningstaking på alle nivåer menn for samme arbeid. – like rettigheter for kvinner til økonomiske res- Andelen kvinnelige parlamentarikere i utvi- surser, inkl. eierskap og kontroll med jord og klingsland har steget fra 12 til 21 prosent mellom annen eiendom, lik rett til kreditt, arv, tilgang 2000 og 2014. til naturressurser og ny teknologi 2014–2015 Prop. 1 S 309 Utenriksdepartementet

– tilgang for alle til seksuell og reproduktiv hel- antallet som sulter i verden kunne reduseres setjenester og -rettigheter med 150 millioner dersom kvinnelige jordbrukere i utviklingsland fikk samme tilgang til eiendom og Det arbeides med å inkludere delmål for likestil- andre ressurser som menn. ling også under andre hovedmål, slik som fattig- Land som er kommet lengre i å realisere like- dom, landbruk, utdanning, helse, anstendig stilling kan gjennom sin opptreden og posisjoner i arbeid og deltakelse i konfliktforebygging og ulike internasjonale sammenhenger framstå som fredsprosesser. eksempler på vellykket kvinne- og likestillingspolitikk. Det kan også ha en positiv demonstrasjons- effekt om selskaper og organer fra land som Hvordan fremmes likestilling utenom bistand Norge er bevisst på å bruke kvinner i viktige posi- generelt internasjonalt? sjoner i land hvor kvinnenes stilling er svak. Jenters og kvinners stilling i utviklingsland påvir- kes av en rekke faktorer ved andre lands politikk utover utviklings- og bistandssfæren. Studier, bl.a. Norsk politikks bidrag til å fremme likestilling i UNCTADs «Who is benefiting from trade liberali- utviklingsland? zation in Angola? A gender perspective», viser at Signaleffekten er viktig. Norges mange kvinnelige endringer i økonomisk politikk og handelspolitikk politiske profiler har vært lagt merke til også i utvi- kan slå ulikt ut for kvinner i ulike land. For eksem- klingsland. Imidlertid har også land med tradisjo- pel har utvinningsindustriens dominans av økono- nelt kvinnefiendtlige kulturer mange kvinnelige mien i Angola ikke bedret kvinners sysselsetting politikere, ofte rekruttert fra eliten. Det legges like- der pga. manglende diversifisering av næringsli- dan merke til internasjonalt at Norge lenge har hatt vet og begrenset jobbskaping. Til sammenligning et eget departement som skal ivareta likestillings- har kvinner i Cape Verde hatt fordeler av landets saker for begge kjønn og som også ivaretar interes- integrering i verdensøkonomien gjennom tilgang sene til barn og særlige minoriteter. til jobber i tekstilindustrien. Norge bidrar bl.a. via Også selskapslovgivningens bestemmelse om UNCTAD til å kartlegge slike effekter og til å gi kjønnsrepresentasjon i styrene – 40 prosentrege- råd til landene om hvordan de best kan utnytte len – har vakt internasjonal oppmerksomhet. globaliseringen til fordel for kvinners økonomiske Videre må en også anta at norske regler for å myndiggjøring. fremme rekruttering av kvinner og menn til yrker På det normative plan er det belegg for å si at der de er i mindretall har en signaleffekt i utvi- utviklingen av juridisk eller politisk bindende for- klingsland – i den grad dette er kjent. pliktelser innenfor rammen av FN for å fremme Av norske selskaper med statlig eierandel for- likestilling og kvinners rettigheter, har bidratt ventes at de har etablert strategier og gjennomfø- positivt til å endre lands politikk til fordel for kvin- rer tiltak for å fremme likestilling og mangfold i ner, bl.a. ved å gi sivilsamfunnet verktøy til å virksomheten. Dette vil potensielt bli lagt merke presse frem reformer samt bidra til endringer i til i landene hvor selskapene opererer. holdningene til kvinners rolle. Norge har klare og konsistente posisjoner om Et eksempel på et viktig normativt instrument kvinner og likestilling i alle internasjonale fora er Konvensjonen om eliminering av alle former hvor Norge deltar og vil fortsette å gi tydelige for diskriminering mot kvinner, CEDAW-konven- budskap og sørge for at disse blir hørt. Også i den sjonen, som er ratifisert av mer enn 190 land. Kon- bilaterale dialogen med andre land er kvinner og vensjonen følges opp gjennom høringer av med- likestilling et gjennomgående tema. lemslandene som må redegjøre for hvordan den er implementert i praksis. FNs enhet for likestilling og myndiggjøring av Bistand til likestilling og kvinners rettigheter kvinner, UNWomen, har som mål å styrke kvin- Sikring av og aksept for kvinners rettigheter er ners lederskap og politiske deltakelse, øke kvin- avgjørende for at fattige mennesker skal kunne ta ners økonomiske deltakelse og innflytelse, elimi- veloverveide valg når det gjelder graviditet, fødsler, nere vold mot kvinner og fremme respekten for beskyttelse mot hiv og ha trygg sex. Strategisk kvinners rettigheter. I tillegg arbeider de på ulike støtte gis bl.a. til pådriverorganisasjoner som måter for å påvirke tradisjonelle holdninger og «International Women’s Health Coalition», IPAS, leveregler. Andre FN-organer har ansvar for å ARROW og «International planned parenthood sikre at kjønnsperspektivet integreres i deres federation» (IPPF) som jobber målrettet med lob- arbeid. Et godt eksempel er FAO som anslår at bying, opplæring og dialog med myndigheter, samt 310 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet dialog med religiøse aktører for å fremme seksu- befolkning tilgang til elektrisitet, mens 2,6 milliar- elle og reproduktive rettigheter. På landnivå arbeider fortsatt bruker ved og trekull til koking og des det også mot hindringer som gjør at spesielt oppvarming. Den største energifattigdommen fin- jenter, kvinner og seksuelle minoriteter ikke får til- ner vi på landsbygda i utviklingsland der mangel gang til seksuelle og reproduktive helsetjenester. på elektrisitet og bruk av ineffektive brensler Innsats mot farlige aborter er del av dette arbeidet. medfører store negative effekter på helse, utdan- ODA-bistand gis til organisasjoner som arbei- ning og muligheter for næringsutvikling. Ifølge der med ungdom og jenters rettigheter, kapasi- Verdens helseorganisasjon dør over sju millioner tetsbygging og ungdoms deltakelse og lederskap. mennesker hvert år pga. luftforurensning, spesi- Blant annet støttes et prosjekt i Malawi som arbei- elt utslipp av sot. der med å forebygge tenåringssvangerskap ved å Ifølge tredje delrapport fra FNs Klimapanel sikre jenters tilgang til utdanning. Gjennom HIV 2014 sto energiproduksjon for 35 prosent av de Young Leaders Fund støttes ungdomsledete initia- globale klimagassutslippene i 2010 og var dermed tiver som fremmer ungt lederskap, seksuelle og den største kilden til utslipp. Klimagassutslippene reproduktive rettigheter og kapasitetsbygging av i utviklingsland øker i takt med den økonomiske marginalisert ungdom, med særlig fokus på unge veksten og befolkningsveksten, særlig i framvok- kvinner og hivpositiv ungdom. Flere miljøorgani- sende økonomier, men også i fattige land vil utslip- sasjoner arbeider spesielt for å støtte kvinner som pene øke raskt mot 2030, jf. Meld. St. nr. 14 (2010– ofte er de mest skadelidende ved naturkatastrofer. 2011) Mot en grønnere utvikling. Disse organisasjonene mottok i overkant av 30 Det er en betydelig utfordring å øke fattige mill. kroner i 2014. lands tilgang til energi uten samtidig å øke de glo- Norge var med totale bidrag på 705 mill. kro- bale utslippene av klimagasser. Regjeringens over- ner i 2013 tredje største giver til FNs befolknings- ordnede mål er at den gjennomsnittlige globale fond, UNFPA, og bidro dermed vesentlig til deres temperaturøkningen skal holdes under 2°C samarbeidet for å redusere mødredødeligheten i utvi- menlignet med førindustrielt nivå (togradersmå- klingsland. UNFPA bistår også land med å for- let), noe som betyr betydelige reduksjoner i ver- bedre sine nasjonale distribusjonssystemer gjen- dens klimagassutslipp. Globalt må bruk av ener- nom kapasitetsutvikling og utvikling av strategier gitjenester fra fornybare energikilder og energief- og handlingsplaner. Andelen av land med ordnin- fektivisering økes betydelig dersom vi skal lykkes ger som tilbyr moderne prevensjonsmidler økte med det ambisiøse målet om å begrense tempera- fra 37 prosent i 2010 til 44 prosent i 2012. UNFPA turstigningen. bidrar også til forebygging av hiv og aids blant Mer effektiv teknologi med påfølgende lavere kvinner, ungdom og særlige utsatte grupper gjen- priser har gjort energiforsyning basert på forny- nom opplysningsprogrammer og behandling av bare kilder som vann, sol, vind og biomasse mer hiv-positive gravide. konkurransedyktig. Ifølge Renewables’ 2014 Glo- UNFPA og FNs barnefond, Unicef, driver i fel- bal Status Report står fornybare energikilder nå lesskap et program rettet mot kjønnslemlestelse av for over 22 prosent av kraftproduksjonen i verden. jenter og unge kvinner. Dette er verdens største inn- Mange utviklingsland har store fornybare ener- sats mot kjønnslemlestelse og Norge har vært stør- giressurser. Bioenergi i form av ved og trekull ste giver og bidratt med til sammen 120 mill. kro- som brukes til koking og oppvarming er imidler- ner. En evaluering av programmet for årene 2008 til tid ofte den dominerende energikilden og medfø- 2012 viser at programmet har hatt en stor effekt rer både helse- og miljøeffekter. Bruk av forny- både globalt og lokalt og antallet lokalsamfunn som bare energikilder i stedet for lampeparafin, diesel, erklærte at de hadde avskaffet kjønnslemlestelse olje, eller kull vil gjøre utviklingsland mindre økte fra 1677 i 2011 til 2900 i 2012. avhengig av import av fossile brensler, øke energi- Norge er med 95 mill. kroner i støtte i 2014 en sikkerheten, gi bedre helse, legge til rette for av de største bidragsgiverne til UN Women. lokal næringsutvikling. Norge støtter også UN Womens konkrete Sikker og stabil energitilgang har høy prioritet utviklingstiltak på landnivå. for de fleste land. Togradersmålet vil kreve omfattende omlegging av energisektoren og betydelige Energi investeringer i fornybar energi og energieffektivisering. For at produksjon og forbruk skal kunne Betydningen av energitilgang for utvikling. omstilles i bærekraftig retning og ny klimavennlig Stabil tilgang til energitjenester er viktig for utvik- teknologi utvikles og tas i bruk, må utslipp av kli- ling. Samtidig mangler 1,2 milliarder av verdens magasser prises tilstrekkelig høyt. Kun et fåtall 2014–2015 Prop. 1 S 311 Utenriksdepartementet land og regioner har innført pris på utslipp av kli- kerhet for verdens energiforsyning, økt energitil- magasser. Kull er derfor fortsatt relativt billig og gang for fattige mennesker og globale klima- teknologisk endring har redusert knappheten på endringer. En rekke land ønsker derfor energi olje og gass og dermed svekket den stimulus til som eget post-2015–mål. omstilling som økt knapphet og økte relative pri- Et stort antall land deler ambisjonen om et ser på disse energikildene kunne innebåret. I til- energimål i tråd med de tre bærekraftsdimensjo- legg subsidierer mange land fortsatt produksjon nene fra Rio. I lys av verdens energibehov er åpen- og forbruk av fossile brensler, noe som skaper et bart klimadimensjonen den som er vanskeligst å disincentiv for å investere i mer ren energi. Dette tilfredsstille. Ivaretakelse av den sosiale og den illustrerer viktigheten av å bruke prismekanismen økonomiske dimensjonen er mindre følsom for til å korrigere for negative eksterne effekter av hvilke energibærere økt tilgang baseres på, selv klimaskadelige utslipp. Tiltak som øker prisen på om helsesituasjonen i fattige land vil gagnes av utslipp av klimagasser vil gi sterkere incentiver til mindre bruk av ved og trekull i husholdningene. forskning og utvikling på fornybar energiproduk- Et mål for energi må utformes slik at det tar hen- sjon, i tillegg til direkte utslippsreduksjoner. I tilsyn til klimaforhandlingene, hvor bruk og produk- legg til prising av utslipp kan det være behov for sjon av energi er viktige komponenter. politiske grep for å utløse investeringer i fornybar I 2011 arrangerte Norge i samarbeid med energi i kommersielle markeder, fordi investe- International Energy Agency (IEA) en internasjo- ringskostnadene er relativt sett høye og det tar nal konferanse i Oslo «Energy For All» om finansi- lengre tid før de blir lønnsomme. Høye investe- ering av energitilgang for fattige i utviklingsland. ringskostnader gjør det ofte også nødvendig med På denne konferansen sto FNs generalsekretærs private investeringer for at utviklingsland skal få initiativ Bærekraftig energi for alle (SE4ALL) sen- utnyttet egne energikilder. tralt. Norges internasjonale energi- og klimainitia- Globalt er kull den største kilden til elektrisi- tiv, Energy+ ble også lansert der. tet. Vannkraft er den største kilden til fornybar Norge, sammen med Mexico og Tanzania, elektrisitet. Solenergi vokser relativt raskest når påtok seg et spesielt ansvar for å sikre at energi det gjelder installert effekt, er mindre avhengig av ble tilstrekkelig belyst i FNs globale konsultasjo- sammenhengende overføringslinjer og kan etter ner om nye post-2015–mål, «The World We Want hvert bli en viktig kilde til elektrisitet på lands- 2015». Som avslutning på denne verdensomspen- bygda i utviklingsland. nende høringsrunden, som er dokumentert i FN- Ifølge IEA er økningen i bruk av kull uten kar- rapporten «A Million Voices» utgitt av UNDG, ble bonfangst- og lagring (CCS) uforenlig med glo- det i 2013 holdt et høynivåmøte i Oslo, «Energy bale klimamål. IEAs studier viser at gass kan and the Post-2015 Development Agenda». På dette spille en viktig rolle i å erstatte kull på mellomlang møtet var det stor enighet om å anbefale et eget sikt og redusere klimagassutslippene. Også FNs mål for energi i tråd med SE4ALL-målene: klimapanel peker på dette. Samtidig finner IEA at – sikre universell tilgang til moderne energitje- 4/5 av CO2-utslippene som kan tillates innen 2035 nester for at togradersmålet skal overholdes, er bundet – fordoble andelen av fornybar energi i den glo- inn i allerede eksisterende energimiks og infra- bale energimiksen, struktur. Dersom tiltak ikke settes i verk for å – på globalt nivå fordoble energieffektiviteten endre dette før 2017, vil alle CO2-utslipp som kan tillates for å overholde togradersmålet være bun- Kjønnsperspektivet vektlegges i samband med det inn. På lengre sikt må karbonfangst og lagring disse målene, særlig det første og for det siste tas i bruk innen fossil kraftproduksjon. I dette per- vektlegges at bygninger, industri, jordbruk og spektivet er fornybare energikilder og energief- transport er viktige målområder. Utfasing av mil- fektivitet svært viktig for å gi verdens fattige elek- jøskadelige subsidier til fossile brensler sees også trisitet og bærekraftige energitjenester samtidig som et viktig mål i SE4All-sammenheng. som klima- og miljøutfordringene møtes. SE4All er tenkt som en paraply for den globale innsatsen som også omfatter bistand, og er nær- mere omtalt i avsnittet om bistand nedenfor: Nytt mål-tema – Ambisjoner for post-2015– I OWG prosessen ble følgende hovedmål som perioden stort sett samsvarer med SE4All-målene foreslått Energi omtales ofte som det manglende tusenårs- – mål nr.7: Sikre tilgang til rimelig, pålitelig og målet. Store utfordringer ligger i behovet for sik- moderne energi for alle. 312 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Behovet for energi i utviklingsland er så stort Følgende tre delmål er foreslått med to virkemiddel- at de vil ha et betydelig behov for både ren energi delmål i tillegg: og ny fossil energi. Dette er situasjonen i mange – sikre universell tilgang til rimelige, pålitelige fattige utviklingsland hvor det pr. i dag er store og moderne energitjenester innen 2030 uoppdagede petroleumsressurser. En internasjo- – øke betydelig andelen av fornybar energi i den nal pris på utslipp og bl.a. den norske regjerin- globale energimiksen innen 2030 gens arbeid med å begrense subsidiering av fos- – doble den globale raten i energieffektivisering sile brensler vil motvirke klimaeffektene av olje- innen 2030 og gassutvinning. Mange utviklingsland, ikke minst i Afrika, har De to virkemiddel-delmålene er: et stort uutnyttet potensiale for økt energiproduk- – øke internasjonalt samarbeid for tilgang til sjon, både fossil energi og fornybar energi som forskning på ren energi, inkludert fornybar, vannkraft, solenergi og til dels vind. I noen land energieffektivisering og renere fossil-teknologi har bruk av gass et betydelig potensiale. I dag samt fremme investeringer i energi-infrastruk- skjer mye av elektrisitetsproduksjonen i utvi- tur og ren energiteknologi; klingsland ved hjelp av dieseldrevne generatorer – ekspandere infrastruktur og oppgradere tek- uten rensing av avgasser. Mange land har tilgang nologi for å forsyne alle i utviklingslandene, til billig kull og for disse er kullfyrte kraftverk et særlig lavinntektslandene og små øystater med alternativ. Dersom vi etter hvert får en pris på kar- bærekraftig energi innen 2030. bon som samsvarer med togradersmålet, vil det økonomisk sett kunne bli relativt mer fordelaktig Effektiviseringsmålet og de andre energimålene for utviklingsland å bygge ut gass og fornybar gjelder på globalt nivå og forplikter ikke enkelt- energi framfor å satse tungt på kull og olje. land til å følge opp med nasjonale tiltak. OWG En slik omlegging vil imidlertid på kort sikt foreslår separate mål for klima og for energi. ikke påvirke landsbygdhusholdningenes bruk av Norsk støtte til investeringer i fornybar energi trekull og tørrved, som millioner av mennesker er og energieffektivisering i utviklingsland bidrar til avhengig av for koking og varme. I denne sam- å redusere klimagassutslipp. Som påpekt i avsnit- menheng er billig småskala solenergi og effektive tet nedenfor om bistand, brukes bistandsmidler til kokeovner blant de viktigste bidragene til å å løse ut private og kommersielle investeringer avhjelpe problemene med utslipp, avskoging og som enten kan kanaliseres via internasjonale forørkning samt helseproblemene knyttet til organisasjoner og gjennom utviklingssamarbeid. innendørs bruk av ved- og trekull i mange områ- Norge kan også bidra gjennom kjøp av «Certified der. Emission Reductions» fra prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Norsk politikks bidrag til å fremme fornybar energi og energitilgang i utviklingsland Hvordan fremmes energitilgang, ren energi osv. Norge har store energiressurser, både olje og utenom bistand? gass, og fornybare som vann, vind og bioenergi Flere store funn av hydrokarboner er gjort i mange og bølgekraft. Nærmest all elektrisitetsproduk- utviklingsland; f.eks. offshore i Øst-Afrika, Ghana, sjon er basert på vannkraft, noe som betyr at kli- Elfenbenskysten, Myanmar. På sikt vil utvikling av magassutslippene fra kraftproduksjon er svært disse ressursene kunne bidra til økt tilgang på lave. Elektrisitetens andel av energibruken er energi i disse landene, legge grunnlaget for utbyg- betydelig høyere i Norge enn i andre land, noe ging av infrastruktur og annen næringsvirksomhet som bl.a. skyldes en stor kraftintensiv industri og samt bidra med sysselsetting og eksportinntekter at elektrisitet i større grad enn i andre land benyt- og gi positive ringvirkninger av investeringene for tes til oppvarming av bygninger og tappevann. befolkningen. Noen land fører imidlertid en poli- Fornybar energiteknologi og kompetanse som tikk som trenger justeringer for å oppfylle andre av utvikles i Norge gjør at norske selskaper er i stand de utviklingsmålene som de selv og verden for til å tilby løsninger til utviklingsland. Dette gjelder øvrig har forpliktet seg på og som vil bli videreført spesielt innen vannkraft og solenergi. etter 2015. I første rekke gjelder dette manglende Norge produserer og eksporterer store meng- bruk av inntekter fra petroleumsproduksjonen til der olje og gass som er et viktig bidrag til verdens bedring av folkehelsen og allmenn tilgang på energiforsyning. I samsvar med de overordnede utdanning av god kvalitet. prinsippene for norsk klimapolitikk er petrole- 2014–2015 Prop. 1 S 313 Utenriksdepartementet umssektoren omfattet av sterke økonomiske vir- andel av bussene i større byer går på hydrogen, kemidler som CO2-avgift og EUs klimakvote- biogass eller strøm. I prinsippet reduserer denne system (EU-ETS). Samlet gjør disse at næringen utviklingen veksten i klimagassutslipp i Norge. betaler en høy pris på utslipp, noe som legger til SPU er ett av verdens største statlige investe- rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner. I ringsfond. Forvaltningen av fondet følges med en verden hvor den største energikilden om kort stor oppmerksomhet. Mange land ser fordelene tid vil være kull, kan norsk gassproduksjon bidra med denne modellen og enkelte har alt opprettet til å redusere veksten i globale CO2-utslipp. FNs eller vurderer å opprette fond for overskuddet fra klimapanels, IPCCs, femte hovedrapport viser at utvinningen av sine petroleumsressurser etter klimagassutslippene vil bli redusert betydelig hvis mønster fra det norske SPU. gjennomsnittlige kullkraftverk erstattes med I internasjonal sammenheng var SPU tidlig ute effektive gasskraftverk dersom utslippene ved blant statlig eide fond når det gjelder å ta hensyn produksjon av gass er lave. til etikk, miljø og samfunnsmessige forhold i Norge ønsker å være et foregangsland på fondsforvaltningen. utviklingen av fangst og lagring av CO2, og bruker SPU er ikke et instrument for å fremme sta- store ressurser på dette arbeidet. Målsettingen for tens investeringer i utviklingsland. Investeringene arbeidet er blant annet å få aksept for CO2-håndte- i framvoksende markeder er imidlertid betyde- ring som et klimatiltak, skape bred forståelse for lige, også i virksomheter og sektorer relevant for teknologiens potensial, redusere kostnadene ved ren energi. Mange av selskapene SPU er investert bruk av teknologien og bidra til at teknologien blir i har virksomheter i fattige utviklingsland. tatt i bruk, også utenfor Norge. Fangst og lagring I 2009 ble det besluttet å etablere miljørela- av CO2 tilbyr på lengre sikt en løsning på proble- terte investeringsmandater innenfor SPU, som met med å øke fattige lands tilgang på energi uten inkluderer investeringer i fornybar energi. Inves- å øke utslippene av klimagasser. Gjennom sats- teringene er underlagt samme krav til avkastning ning på forskning, utvikling og demonstrasjon og risiko som fondets øvrige investeringer og føl- under blant annet CLIMIT-programmet og Tekno- ger samme regelverk som fondets øvrige investe- logisenter Mongstad har Norge bidratt til å øke ringer i aksjer og obligasjoner. Rammen for de kunnskapen om CO2-håndtering og hvordan man miljørelaterte investeringsmandatene er nylig økt, kan bringe teknologien videre. og disse skal fremover normalt være på 30- Norge produserer kull på Svalbard. I 2013 pro- 50 mrd. kroner. Det er også besluttet å starte et duserte Store Norske 1,8 mill. tonn kull. Det er arbeid med å vurdere virkningene av ytterligere å bred politisk enighet om at denne produksjonen øke investeringene innen fornybar energi. skal fortsette som en del av norsk Svalbardpoli- Generelt kan en si at norsk energipolitikk, her- tikk, innenfor de rammer som bl.a. miljøvernlov- under rammebetingelsene for norske energisel- givningen setter. skaper, bidrar til å opprettholde verdens energi- Norske energibedrifter med statlig eierandel forsyning, både gjennom å fremme fornybar som Statoil og Statkraft bidrar til utbygging av energi og forsyning av olje og gass med tilhø- henholdsvis fossile og fornybare energikilder i rende teknologi. Utbygging av fornybar energi og utviklingsland og dermed både til inntekter til energieffektivisering vil redusere klimagassutslip- landene og til å sikre verdens energiforsyning. pene. Også norsk leverandørindustri spiller en viktig rolle i å hjelpe mange utviklingsland å utvikle egne energiressurser, jf. utviklingen offshore i Norsk bistandsinnsats på energiområdet Afrika. Norge har fordelaktige skatteregler for Norges bistandsengasjement i energisektoren har petroleumsrelatert bedrifter som investerer i lange tradisjoner. Satsingen på ren energi vil utlandet. På hjemmebane har Norge høye skatte- kunne være et effektivt utviklings- og klimavirke- satser som sikrer at grunnrenten tilfaller felles- middel. Regjeringens satsing på ren energi innret- skapet, men samtidig fordelaktige investerings- tes slik at den skaper incentiver for at land velger fradrag for bedrifter innenfor petroleumssekto- de mest klimavennlige løsningene i energisektoren – en modell som også fanger utviklingslands ren, og at norsk energiengasjement gir størst interesse. mulig klimaeffekt. De store investeringsbehovene Fordelaktige skatteregler for elektrisk drevne i utviklingsland kan imidlertid ikke dekkes av biler har ført til en fordobling av antallet el-person- knappe offentlige ressurser alene. Det er derfor biler fra 8 000 ved begynnelsen av 2013 til 17 770 viktig at offentlig midler også bidrar til å utløse ved utgangen av samme år. En stadig økende private og kommersielle investeringer. 314 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Programmet «Ren energi for utvikling», som bragt flere land opp i mellominntektsgruppen og ble lansert i 2007, er et sentralt innsatsområde for disse må forventes å ta et stadig større ansvar for Norge. Satsingen på fornybar energi og energief- sin befolknings helse. Globale helseutfordringer fektivisering gjennom «Ren energi for utvikling» må møtes av alle land i fellesskap. skal øke energitilgangen og redusere klimagass- I motsetning til i Norge har utviklingsland ofte utslippene og gjøre det attraktivt å velge lavut- en «dobbel sykdomsbyrde». Dødelige smitt- slippsløsninger ved å øke tilgangen på ren energi somme sykdommer og underernæring er fremde- til en overkommelig pris, basert på langsiktig for- les de to største helseutfordringene i utviklings- valtning av naturressurser og effektiv energibruk. land, mens ikke-smittsomme sykdommer og livss- Energy+ skal bidra til økt tilgang til energitje- tilssykdommer, som er den hyppigste dødsårsa- nester og redusere klimagassutslipp i utviklings- ken globalt, i stigende grad gjør seg gjeldene i land gjennom å støtte landenes planer for å bygge utviklingsland. Helseutfordringene er flere i ut fornybar energi og å fremme tiltak som gir økt mange utviklingsland, mens ressursene til helse energieffektivisering. Midler gjennom Energy+ er langt mindre enn i rike land. blir først utbetalt etter uavhengig verifisering av Tobakk, luftforurensing og alkohol er globalt oppnådde resultater. Energy+ kan bidra til at blant de ti viktigste enkeltårsakene til død og knappe offentlige ressurser i utviklingsland bru- tapte friske leveår. I følge Verdens helseorganisa- kes mer strategisk for å utløse private og lønn- sjon (WHO) dreper tobakk nesten 6 millioner somme investeringer. mennesker hvert år. Rundt 10 prosent av disse Norfund er Norges fremste instrument for dør som følge av passiv røyking. Nesten 80 pro- investeringer i utviklingsland og er tungt inne i sent lever i lav- og mellominntektsland. Overdre- energisektoren hvor de også utløser private inves- ven bruk av alkohol sto i 2012 for 3,3 millioner teringer mange ganger sin egen innsats. Norfund for tidlig døde. Luftforurensning i byer er et stort samarbeider normalt med andre uten- og innen- og voksende problem, særlig i enkelte land i landske finansieringskilder. Asia. WHO rapporterer i 2014 at hele 7 millioner dødsfall, dvs. 1 av 8 dødsfall, kan tilskrives innen- Helse og utendørs luftforurensing. Ifølge the Global Burden of Disease fra 2012 utgjør innen- og uten- Viktigheten av helse for utvikling dørs luftforurensning samlet den nest største I tillegg til at helse er en rettighet alle mennesker helserisikoen i verden. Dette er helseutfordrin- har, er god helse også viktig i et nasjonalt fattig- ger som er relevante for nesten alle land. domsperspektiv. Friske og velernærte mennesker Sammen med økte infeksjonsrater og tilløp til kan gå på skole, delta i arbeidslivet og bidra til et pandemier som følge av globalisering og migra- lands vekst og utvikling. Det er globalt en økende sjon har det økt bevisstheten om helse som et erkjennelse av at god helse er en forutsetning for globalt fellesgode. FN har anerkjent at sykdom bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. og død som følge av ikke-smittsomme sykdom- Seksuell og reproduktiv helse handler om mer utgjør en av hovedutfordringene for utvik- kvinners og jenters rett til kontroll over egen ling i det 21. århundret ved at det undergraver kropp. Det innebærer et ansvarlig, tilfredsstil- sosial og økonomisk utvikling i alle land og truer lende og trygt seksualliv. Mangelfull omsorg ved oppnåelsen av tusenårsmålene. graviditet og fødsel, samt fravær av legale og Mangelen på kvalifisert helsepersonell er stor trygge abortmuligheter, utgjør en betydelig helse- i mange utviklingsland. Dette skyldes blant annet belastning og øker graviditetsrelatert dødelighet. at det ikke utdannes mange nok helsearbeidere Mange unge jenters seksuelle og reproduktive og mange steder er kvaliteten på utdannelsen for helse hemmes av tidlig ekteskap, tidlig svanger- dårlig. I tillegg velger ofte de best kvalifiserte å skap og tradisjonelle krav om å bidra hjemme. forlate sine lokalsamfunn eller hjemland til fordel Utdanning er en viktig faktor til å motvirke disse for bedre betalte helsearbeiderjobber i andre land. negative forholdene, noe som understreker behovet for å se utdanning og helse i sammenheng også i bistanden. Investering i god helse er god politikk for å Status for helse-TUM-ene – Ambisjoner for post- redusere fattigdom. Helse bør primært finansi- 2015 eres av land selv, men også bistandsgivere bidrar Global helse favner over en betydelig agenda, kan- hvor landene ikke klarer å oppfylle det ansvaret skje mest tydelig formulert i de tre tusenårsmå- de har overfor sine borgere. Økonomisk vekst har lene som omhandler helse. Målformuleringene på 2014–2015 Prop. 1 S 315 Utenriksdepartementet dette feltet har gitt et felles fokus for innsats hvor i – stanse epidemiene av aids, tuberkulose, mala- første rekke bistand fra rike land har bidratt til ria og neglisjerte tropiske sykdommer samt ressursmobilisering også fra fattige land, fra orga- bekjempe hepatitt, vann-bårne og andre smitt- nisasjoner og stiftelser og fra privat sektor. Dette somme sykdommer innen 2030 har hjulpet til med å komme lengre i å nå disse – redusere med 1/3 prematur dødelighet fra målene enn en ellers ville gjort. ikke-smittsomme sykdommer ved forebygging Tusenårsmål 4 om å redusere barnedødelighe- og behandling og fremme mental helse og vel- ten med 2/3 siden 1990 kan nås, gitt opptrappet være innen 2030 innsats i utviklingsland. – styrke forebygging og behandling av misbruk Tusenårsmål 5 om å redusere mødredødelig- av bl.a. narkotiske stoffer og skadelig bruk av heten med 75 prosent og skaffe tilgang for alle til alkohol reproduktiv helse, kan vanskelig nås. – halvere globale dødsfall fra trafikkulykker Tusenårsmål 6 om å reversere spredning av innen 2020 store infeksjonssykdommer og hiv/aids kan neppe – sikre allmen tilgang til Seksuelle og reproduk- nås fullt ut tross store framskritt. Antall personer tive helse-tjenester inkludert familieplanleg- som lever med hiv har økt, mens vekstraten i antall ging, informasjon og opplæring og integrasjon nysmittede er på vei ned. En vesentlig forklaring på av reproduktiv helse i nasjonale strategier og at antallet personer som lever med hiv har økt, lig- programmer innen 2030 ger i at tilgangen på god behandling har bedret seg – oppnå universell dekning av helsetjenester betraktelig de senere år, med nye, billigere og mer inkludert beskyttelse mot finansiell risiko, til- effektive medisiner. Hiv-behandling til alle som gang til kvalitets-helsetjenester og sikre, effek- trenger det innen 2010 er derimot ikke oppnådd. tive, høykvalitet og rimelige viktige medisiner Store fremskritt gjøres, men nye retningslinjer som og vaksiner til alle WHO lanserte i 2013, har nesten doblet antallet – redusere betydelig forekomst av død og syk- som nå defineres som behandlingstrengende. dom fra farlige kjemikalier og luft-, vann- og Forekomsten av både malaria og tuberkulose er på jord-forurensning. vei ned. Helsemålene må dermed fortsatt følges opp, samtidig som oppmerksomheten må rettes De fire virkemiddeldelmålene er: mot de økende utfordringene som økningen i livs- – styrke implementering av tobakkskontroll-kon- stilssykdommer medfører. vensjonen Bistand utgjør en vesentlig del av finansierin- – FoU for og tilgang på vaksiner og medisiner for gen av de initiativene som hittil har hatt størst alle iht. TRIPS-avtalen effekt i mange land. Etter hvert dekkes imidlertid – økt finansiering og opplæring av helseperso- en stadig større del av kostnadene til hiv- og aidsbe- nell for å unngå hjerneflukt handling av landene selv. I mange land er det imid- – styrke kapasiteten for tidligvarsling, risiko- lertid fortsatt sterkt behov for bistandsfinansiering, begrensning og forvaltning av nasjonale og spesielt for de gruppene som trenger behandling globale helserisikoer mest. Det er en utfordring å finne bærekraftige måter å videreføre denne innsatsen på. Fra norsk side har en brukt følgende delmål for helsemessige gode liv for alle som basis for drøf- tingene i post-2015–sammenheng: Post-2015 – Sikre at mer enn 97 pst. av nyfødte når 5-årsal- Open Working Group har fremmet forslag til ni der innen 2030 delmål og fire virkemiddel-delmål under hoved- – Sikre at mer enn 99,9 pst. av mødre overlever målet for helse – mål nr. 3: Sikre sunne liv og graviditet og fødsel i alle land innen 2030 fremme velvære for alle på alle alderstrinn. Vann – Sikre seksuell og reproduktiv helse for menn og sanitær som også er helserelaterte tema er og kvinner alle i alle land innen 2030 foreslått som egne mål. – Få hiv/aids, malaria og tuberkulose under kontroll i alle land innen 2030 – Redusere forekomsten av prematur død som Delmålene for helse er: følge av ikke-smittsomme sykdommer med 1/3 – Redusere mødredødeligheten globalt til mindre innen 2030 samt fremme mental helse og vel- enn 70 per 100 000 levendefødte innen 2030 være – få slutt på dødsfall for spebarn og barn under – Helsedekning for alle i alle land innen 2030 fem år som kan forebygges innen 2030 316 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

– Redusere under- og feilernæring hos barn under fem år (i tilknytning til et ernæringsmål) Norsk politikks bidrag til å fremme helsesituasjonen – Tilgang til rent drikkevann for alle i utviklingsland Norsk engasjement for global helse utenom De norske delmålene er færre, men i stor grad i bistand er i stor grad fokusert på WHO og arbei- samsvar med OWGs forslag. det i verdens helseforsamling. Norge har vært en stor bidragsyter til WHO i en rekke år og utviklingsland har generelt hatt nytte av den innsat- Hvordan fremmes generelt global helse utenom sen Norge gjør i denne sammenheng. Det faglige bistand? bidraget til WHOs arbeid bl.a. med å redusere WHO er FNs normative organ på helse og en sen- antimikrobielle resistens både i human- og dyre- tral arena for Norge og alle land med fokus på glo- helsesammenheng skal styrkes. bale helseutfordringer. Norsk helsevesen følger i stor grad WHOs Organisasjonens mandat er å bidra til bedre standarder og organisasjonens anbefalinger. Nor- helse for alle, og samtidig være et ledende sam- ske helsemyndigheter har utviklet beredskapspla- ordningsorgan for internasjonalt helsesamarbeid. ner og har et apparat for å fange opp tilløp til Dels setter WHO globale normer og standarder utbrudd av epidemier innenlands og til å møte og støtter medlemsland i utformingen av nasjonal trusler om slike epidemier utenfra. Dette reduse- helsepolitikk, og dels yter den faglig støtte til utvi- rer faren for at de spres i Norge og videre til andre klingsland for at de skal bli i stand til å iverksette land. anbefalinger og standarder og øvrig nasjonal hel- Norge følger anbefalingene i WHOs Frivillige seinnsats. retningslinjer for etisk rekruttering av helseperso- WHO overvåker epidemier med potensiale til nell og er også pådriver for gjennomføringen av å utvikle seg til pandemier samt utviklingen av far- disse internasjonalt. Den første rapporten om lige smittsomme sykdommer som tuberkulose og gjennomføringen av prinsippene i Norge fra 2012 polio og gir anbefalinger til medlemsland om viser at svært få helsearbeidere i Norge kommer hvordan de skal håndteres. fra lavinntektsland med knapphet på helsearbei- WHO har også engasjert seg i å finne løsnin- dere. Regjeringen ønsker fortsatt ikke aktiv ger på helsepersonellkrisen. Dette er et felt rekruttering av dyktige helsearbeidere til Norge hvor interessemotsetninger mellom land har på bekostning av fattige lands behov. Norge har et gjort det vanskelig å komme frem til klare anbe- anslått underskudd på helsepersonell med lavere falinger eller bindende avtaler. Verdens helse- nivå-kvalifikasjoner rundt 2020. Dette behovet forsamling har derfor vedtatt frivillige retnings- antas imidlertid å kunne dekkes fra EØS-området. linjer for aktiv rekruttering av helsepersonell Norge samarbeider internasjonalt gjennom en fra land som selv ikke har tilstrekkelig perso- rekke organisasjoner for å begrense bruk og ska- nell. Norge har besluttet å følge disse. Uten til- devirkninger av alkohol, tobakk og narkotika og strekkelig og kvalifisert helsepersonell vil utvi- er engasjert i arbeidet mot ulovlig handel med klingsland ikke kunne bygge opp et velfunge- tobakksprodukter samt i EUs narkotikaorgan rende helsesystem for befolkningen eller sette EMCDDA og i Europarådets Pompidougruppe ut i livet de nasjonale og globale planer og initia- mot narkotikamisbruk. tiv som er vedtatt. Statens Pensjonsfond Utland har utelukket WHO er også engasjert i å støtte gjennomfø- tobakkselskaper fra fondets investeringsunivers. ring av tiltak i medlemslandene for å forebygge og Norge arbeider aktivt internasjonalt gjennom behandle ikke-smittsomme sykdommer. Både fei- offentlige institusjoner som Norsk institutt for luft- lernæring, tobakksbruk, for høyt inntak av suk- forskning, NILU, for økt innsats mot luftforurens- ker, salt og alkohol samt for lite fysisk aktivitet gir ning. NILU har bidratt til luftkvalitetsforvaltning vekst i livsstilsrelaterte lidelser som fedme, kreft og institusjonsbygging i mange av verdens har- og hjerte-/karsykdommer. dest rammede storbyer gjennom kartlegging av En rekke internasjonale og norske organisa- luftforurensningen, vurdering av mulige helseef- sjoner som Røde Kors, Leger uten grenser og fekter og løsninger for å redusere helsebelastnin- Norsk folkehjelp driver helserelatert arbeid i nød- gen for befolkningen. NILU vil fortsette dette situasjoner og overfor flykninger. Norsk politikk arbeidet, med økt fokus på helseeffektene. legger til rette for at disse kan operere fra Norge Norge samarbeider nært med EU på helseom- og de er også viktige instrumenter i norsk nød- rådet, bl.a. for å hindre at smittsomme sykdom- hjelpsberedskap. mer spres over landegrensene gjennom handel 2014–2015 Prop. 1 S 317 Utenriksdepartementet med levende dyr, mat og planter. Av særlig rele- Tiltak for familieplanlegging er viktig i regje- vans er samarbeidet i EUs organ for mattrygghet ringens innsats for global helse og seksuell og (EFSA) som bidrar med overvåkning og setter reproduktiv helse. Mesteparten av norsk støtte til viktige standarder av global betydning. familieplanleggingstiltak og oppfølging av anbefa- Den mest betydelige innsatsen Norge utfører lingene fra FNs kommisjon for livreddende medi- på feltet global helse, finansieres med bistandsmi- siner for kvinner og barn blir kanalisert gjennom dler i samarbeid med private og offentlige organi- multilaterale fond og programmer. Med støtte fra sasjoner og fond som driver helserelatert arbeid. Norge ble det i 2013 opprettet et eget fond i Det er nær forbindelse mellom bistandsfinansiert UNFPA for finansiering av gjennomføringen av aktivitet og annen aktivitet på dette området. kommisjonens anbefalinger. Ni land og 23 arbeidsgrupper mottok i 2013 støtte fra fondet. Norge har på egen hånd iverksatt tiltak for å Norsk bistandsinnsats på helseområdet bedre tilgjengeligheten av helsearbeidere i utvi- Gjennom konkrete samarbeidsprosjekter med klingsland, bl.a. har en støttet Global Health Wor- WHO styrker Norge nå bidraget til at utviklings- ker Alliances (GHWA) sekretariat. Framover sik- land kan etablere grunnleggende nasjonale kapa- ter WHO mot større integrasjon av dette feltet i siteter for å overvåke og håndtere smittsomme sin egen drift og finansieringen vil bli vurdert i sykdommer i henhold til bestemmelsene i det den sammenheng. Internasjonale helsereglementet (IHR 2005). Norge gir også opplæring i visse helsefag for Norge har vært sterkt engasjert i og er en av studenter fra utviklingsland. Målet er at disse skal de viktigste finansieringspartnerne i Den globale bli helsearbeidere i landene de kommer fra. Etter alliansen for vaksiner og immunisering (GAVI). studiene tar likevel et mindre antall av dem arbeid Alliansen arbeider for at alle barn i fattige land får i norsk helsesektor. et fullverdig vaksinetilbud. Fra norsk side vektlegges bl.a. god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og å se vaksinetilbudet i sammenheng Sjekkliste for politikkutforming med andre helsetjenester og tiltak, slik at både De norske samstemtrapportene skal rapportere vaksinedekningen øker og helsesystemene som om positive og negative synergier mellom norsk helhet styrkes. GAVI mottok i 2014 vèl 606 mill. utviklingspolitikk og annen norsk politikk som kroner i norsk finansiering. regjering og Storting ønsker å styrke på bred Norge er en stor bidragsyter til Det globale basis for å fremme en positiv økonomisk, sosial og fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og miljø-/klimamessig utvikling i utviklingsland. malaria (GFATM). Fondet mobiliserer ressurser Sjekklisten under er ment som et hjelpemiddel til finansiering av tiltak for tusenårsmål 6 om å for å unngå negative bivirkninger for utviklings- bekjempe aids, tuberkulose og malaria i de områ- land under formulering av norsk politikk. Den er dene i verden hvor behovene er størst. Tiltakene utarbeidet med utgangspunkt i bl.a. den omfat- blir gjennomført av samarbeidspartnere på land- tende sjekklisten fra «The DAC Guidelines for nivå i samsvar med nasjonale planer og prosedy- Poverty Reduction», (OECD 2001) og FNs tusen- rer. Fondet mottok 450 mill. kroner fra Norge i årsmål. Den gir en generell veiledning for depar- 2014. tementer og offentlige myndigheter som utarbei- Programmer og fond i FN og Verdensbanken der lover, forskrifter og retningslinjer og som for- er viktige kanaler for norsk støtte til global helse. mulerer norske posisjoner til internasjonale fora Verdensbankens fond for resultatbasert finansier- hvor regler og avtaler blir forhandlet, om forhold ing (HRITF) er et flergiverfond støttet av Norge en bør være oppmerksom på. Bruk av sjekklisten og DFID. Fondet som er et av de største helsefon- kan bidra til oppmerksomhet omkring mulige dene i Verdensbanken mottok 168 mill. kroner fra positive utviklingseffekter av politikk som formu- Norge i 2013. Det støtter i dag bl.a. utprøving av leres og til at tiltak som settes i verk ikke får unø- ulike former for resultatbasert finansiering i rundt dige negative effekter. 38 pilotprogrammer i 32 land. Fondet er knyttet opp til Verdensbankens låneordning for lavinntektsland (IDA), som gir lån med svært gunstig Sjekkliste betingelser. Dette har medført at Verdensbanken – Har tiltaket virkninger for utviklingslands bidrar med vel fire ganger beløpet gjennom fondet mulighet til å drive handel på like vilkår med i IDA-finansiering. Norge og andre OECD-land? 318 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

– Påvirker tiltaket gjeldssituasjonen eller bistands- demokratisk politisk virksomhet, organisa- volumet eller har det direkte virkninger for sjonsfrihet, eiendomsrett, muligheter til å drive statsinntektene til utviklingsland? egen virksomhet, arbeidsmuligheter osv.?) – Har tiltaket betydning for utviklingslands sår- – Berører tiltaket helsesituasjonen eller utdan- barhet overfor internasjonale finansielle og øko- ningsmulighetene til fattige mennesker i utvi- nomiske kriser? klingsland? – Berører tiltaket bærekraften i miljø- og ressurs- – Påvirker tiltaket situasjonen for urfolk i utvi- situasjonen i utviklingsland, miljøsituasjonen klingsland? for de fattigste i disse landene eller den regio- – Berører tiltaket likestillingen mellom kjønnene i nale og globale klimasituasjonen? utviklingsland? – Berører tiltaket fordelingen av inntektene fra – Berører tiltaket situasjonen for personer med uttak av naturressurser i fattige land? nedsatt funksjonsevne i utviklingsland? – Berører tiltaket næringsstruktur og bosetting i – Påvirker tiltaket sikkerhetssituasjonen til befolk- utviklingsland? ningen i utviklingsland eller for landene selv? – Påvirker tiltaket inntekts- og eiendomsfordeling i – Påvirker tiltaket mulighetene for mennesker utviklingsland? fra fattige utviklingsland til å søke arbeid i andre – Påvirker tiltaket korrupsjonssituasjonen i utvi- land? klingsland eller mulighetene for ulovlig kapi- – Påvirker tiltaket mulighetene for myndighe- talutførsel? tene i utviklingsland til å fatte selvstendige – Har tiltaket betydning for fremme av politiske beslutninger, herunder tilpasse seg internasjo- og økonomiske rettigheter i utviklingsland? nale regelverk? (Tale- og trykkefrihet, muligheten til å utøve 2014–2015 Prop. 1 S 319 Utenriksdepartementet

14 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2014

Tusenårsmålssatsingen preges av at man har et Verdens målsetting om å halvere den betydelig tilfang av kunnskap og erfaringer om ekstreme fattigdommen innen 2015, forbedre hva som bidrar til framgang, og hva som er de levekårene i slumområder og å øke tilgangen til største hindringene. Mens økonomisk vekst kom- rent vann er allerede oppnådd. Det samme er binert med økt prioritering av de ulike tusenårs- målet om at like mange jenter som gutter skulle få målssektorene i nasjonale budsjetter har bidradd grunnskoleutdanning. Det er også en god fram- til en positiv utvikling i veldig mange land, er krig gang på flere andre områder, og med dagens og konflikt den viktigste hindringen til at tusen- tempo og innsats vil målene som er satt for mala- årsmålene kan nås. Ingen sårbare stater har så ria og tuberkulose også kunne være innen rekke- langt nådd et eneste mål. vidde innen 2015. Målbarhet og mulighetene til å etterprøve Andelen underernærte mennesker har gått hvorvidt økt innsats faktisk gir resultater er viktig ned fra 24 pst. i 1990 til 14 pst. i 2013 men den i tusenårsmålssammenheng. Veien mot oppnåelse positive trenden har flatet ut de siste årene. Det i de åtte målene vurderes gjennom 21 delmål og skal mye til for å halvere andelen mennesker som 60 indikatorer. Status i 1990 danner grunnlaget for sulter innen 2015, og spesielt krevende er situasjo- å måle fremgang og UNDP utarbeider en årlig sta- nen i sårbare stater som ligger etter på de fleste tus for måloppnåelse for disse, FNs Millenium punkt. Kronisk underernæring blant barn viser Development Goals Report. FN arbeider kontinu- gode resultater, men likevel er det slik at en av fire erlig for å forbedre indikatorene, så vel som data- barn i verden i 2012 var på en eller annen måte grunnlaget. Likevel vil det være begrenset hva påvirket av underernæring. man kan rapportere av endring fra ett år til det 9 av 10 barn i verden går nå på skole. I 2012 neste, og et flerårig perspektiv legges derfor til var det fremdeles 58 millioner barn som stod uten- grunn. for skolesystemet, halvparten av disse er i land FNs tusenårserklæring og de åtte tusenårsmå- preget av krig og konflikt. Det er også høye tall for lene har preget den internasjonale utviklingsagen- de som faller fra før fullført grunnskolenivå. Kvali- daen. Med bare et år igjen før tidsfristen for å nå teten i utdanningen er også en stor utfordring som målene, er debatten på alvor i gang om hvordan verden må ta på alvor. den internasjonale utviklingsagendaen etter 2015 Det er en god framgang på i kvinners delta- skal se ut. FNs Generalsekretærs høynivåpanel kelse i politikk og samfunnsliv. Ved inngangen til for post-2015 arbeidet forventes å ha stor innvirk- 2014 kunne 46 land vise til en kvinneandel på 30 ning på utforming av denne agendaen. pst. i sine parlamenter. Det er 700 millioner færre fattige i dag enn i Det må imidlertid stor innsats til for å oppnå 1990. Både totalt antall mennesker som lever i målene for mødre-og barnehelse. På verdensbasis ekstrem fattigdom og andelen fattige i alle regio- har barnedødeligheten under fem år blitt redusert ner går ned, også i Afrika sør for Sahara. Men med 50 pst. siden 1990. Fra 90 døde barn per tusenårssatsningen er på ingen måte over eller 1.000 fødsler i 1990 til 48 i 2012. Sykdommer som oppnådd. Generalsekretærens rapport for 2014 lett kan kureres med riktig behandling er den vik- viser en rekke framskritt, men likefult at globalt tigste årsaken til at denne gruppen av barn dør. vil verden ikke oppnå målene de satte for seg selv Mødredødeligheten er også redusert med 45 i 2000 Rapporten til generalsekretæren viser at pst. i perioden 1990 til 2013, eller fra 380 til 210 framdriften i tusenårsmålene er ujevn mellom døde mødre per 100 000 fødsler. På verdensbasis regioner og land, men også mellom befolknings- døde 300 000 kvinner i 2013 i forbindelse med grupper innad i land. Det er de aller fattigste, og komplikasjoner runder fødsler. Tilgang til kvalifi- de som ikke bor i byer, som har fått minst av den sert helsepersonell under fødsel er avgjørende for globale fremgangen. å nå dette målet. 320 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Beregninger viser at mellom 2000 og 2012 har sosiale tjenester, gjør at man også i Afrika begyn- man på grunn av målrettet malariainnsats avver- ner å se en klar nedgang i ekstrem fattigdom, men get 3,3 millioner dødsfall. 90 pst. av disse ville andelen her har kun gått ned med 8 pst. siden vært barn under fem år i Afrika Sør for Sahara. 1990. Tilgangen til antiretrovirale medikamenter for Til tross for en enorm forbedring globalt lever mennesker som lever med Hiv viser gode resulta- fremdeles 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fatter. 9,5 millioner mennesker i utviklingsland mot- tigdom. I Afrika sør for Sahara lever nesten halv- tar slike medikamenter i 2012. Det trengs likefult parten av befolkningen for mindre enn USD 1,25 mye mer målrettet innsats til på dette området, og om dagen. Denne regionen er også den eneste ikke minst er det nødvendig med bedre kunnskap hvor man har sett at antall mennesker som lever i om HIV blant unge mennesker for å hindre at ekstrem fattigdom øker, fra 290 millioner mennes- viruset brer om seg. ker i 1990 til 414 millioner i 2010. I følge Verdens- Utviklingsbistanden nådde rekordhøyt nivå i bankens anslag vil denne regionene ikke nå mål- 2013, og målte USD 135 mrd., en solid framgang settingen innen 2015. Mens trenden er at ekstrem etter to år med nedgang. Dette er gledelig, men fattigdom går ned, har utviklingen mot en halver- det er urovekkende bistanden til de aller fattigste ing av andelen mennesker som lever under sulte- landene har gått ned. grensen stagnert på rundt 16 pst de siste ti årene, 80 prosent av import fra utviklingsland kom ned fra 20 pst i 1990. Andelen underernærte barn tollfritt til utviklede land. Tollbarierer har aldri under fem år er redusert fra 30 pst i 1990 til 18 pst vært lavere. Gjeldsbyrden har holdt seg stabil de i 2010. Høye og ustabile globale matpriser siden siste årene. Utslipp av klimagasser fortsetter å 2008 har bidradd til at antall mennesker som lider øke og er nå 50 pst høyere enn i 1990. Regnskog av sult har økt, fra rundt 850 millioner i 2005–07 til fortsetter å forsvinne, men samtidig er det større over anslagsvis 950 millioner i 2010–2011. I følge marine områder som nå er under beskyttelser. nye anslag har 870 millioner mennesker, hvorav Alle ledere må trappe opp innsatsen for å 850 millioner er i fattige land, eller en av åtte i ver- holde løftene de ga ved tusenårsskiftet. Mer rett- den, ikke mulighet til å få nok mat på daglig basis. ferdige systemer for internasjonal handel må på Mens dette antallet er svimlende høyt, har likevel plass. Dessuten er det urovekkende at bare fem andelen av underernærte mennesker gått fra 23,2 land i verden gir bistand tilsvarende 0,7 prosent av pst. i 1990 til 14,9 pst i 2012. Dette viser at målset- bruttonasjonalinntekten (BNI). Større innsats tingen om å halvere andelen av mennesker som trengs for at alle mennesker skal kunne leve gode sulter innen 2015 er på god vei til å oppfylles. liv. Økningen i matvareprisene på 2007–09 ga ikke de Tusenårsmål 1 om å halvere ekstrem fattig- forventede negative utslag som man fryktet. dom regnes for nådd hele fem år før tiden, til tross Finanskrisen de siste årene har imidlertid gjort for den globale finanskrisen og høye og ustabile den økonomiske situasjonen for fattige verre og matvarepriser og høye energipriser. Fra 1990 til hemmer utviklingen mot å utrydde sult. 2010 ble andelen av befolkningen som lever for Et lite diskutert delmål under tusenårsmål 1 mindre enn 1,25 dollar om dagen redusert fra om å utrydde ekstrem fattigdom, er målet om full 47 pst. til 22 pst. Dette betyr at det er 700 millioner sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Mens færre mennesker som lever i ekstrem fattigdom i mange utviklingsland har kommet godt ut av den 2010 enn i 1990. globale økonomiske krisen og opplever fortsatt Anslag viser at andelen kan reduseres ytterli- betydelig økonomisk vekst, har denne veksten gere, til 15 pst. innen 2015 – hele 8 prosentenheter foreløpig ikke hatt en merkbar effekt på sysselset- lavere enn det som var satt som mål. Den betyde- ting. Andelen av befolkningen i utviklingsland lige reduksjonen på globalt nivå skjuler imidlertid som er i arbeid har holdt seg stabil de siste ti store regionale forskjeller. årene, men nedgangen i den globale økonomiske En svært positiv utvikling har funnet sted i veksten i 2012 har ført til en mindre nedgang i deler av Sør- og Øst-Asia, der andelen fattige er sysselsettingen. Sysselsettingen i utviklingsland kraftig redusert. står nå for 56 pst. av arbeidsstyrken i 2013, hele 10 Kina er ledende, hvor ekstrem fattigdom har pst. høyere enn i utviklede land. I følge den inter- gått fra 60 pst. i 1990 til 12 pst. i 2010. Dette hen- nasjonale arbeidslivsorganisasjonen, ILO, har en ger i stor grad sammen med sterk økonomisk av fem av verdens arbeidere en inntekt som er vekst. lavere enn den globale fattigdomsgrensen på 1,25 God økonomisk vekst i en rekke afrikanske dollar om dagen. Mange arbeidere arbeider ufor- land kombinert med økt satsing på blant annet 2014–2015 Prop. 1 S 321 Utenriksdepartementet melt uten sosiale sikkerhetsnett og hvor grunn- Sahara dør en av ni barn før de er fem år, 16 gan- leggende arbeidstakerrettigheter ikke ivaretas. ger høyere enn gjennomsnittet for utviklingsland Til tross for en positiv utvikling, er tusenårs- generelt. Målsetningen om en 2/3-dels reduksjon mål 2 om å sikre full grunnskoleutdanning for alle kan nås forutsatt en opptrappet innsats på dette barn innen 2015 ikke oppnåelig. Antall barn som området. I utviklingslandene samlet er raten redu- fikk tilgang til grunnutdanning har økt med over sert fra 97 til 53 per 1000 levendefødte fra 1990 til 45 millioner i perioden 1999–2012. 90 pst av alle 2012. Den største fremgangen har kommet i noen barn i utviklingsland går på skole i dag. Afrika Sør av verdens fattigste land: Bangladesh, Eritrea, for Sahara er det området det skjer mest når det Liberia, Laos, Malawi, Mosambik og Nepal, hvor gjelder skoletilgang, med en økning fra 52 pst i den årlige nedgangen har vært 4,5 pst. eller høy- 1990 til 78 pst i 2011. De viktigste årsakene til at ere. Situasjonen forblir spesielt alvorlig i Afrika målsettingen ikke nåes er fattigdom og krig og sør for Sahara, der tallet ennå ligger på hele 98 per konflikt som direkte hindrer skolegang for mange 1 000. Med unntak av Afghanistan ligger alle de 31 barn. Diskriminering av sårbare grupper er også landene der barnedødeligheten for barn under utbredt. Man regner med at opp til 90 pst av funk- fem år er over 100 per 1 000 i Afrika sør for sjonshemmede barn i utviklingsland ikke går på Sahara. Fire sykdommer – luftveisinfeksjoner, skole. Likeledes ser man at barn som er ekstremt diaré, malaria og aids – utgjorde 43 pst. av alle fattige, bor på landsbygda, er jenter, eller tilhører dødsfall blant barn under fem år. Mange av disse en språklig eller etnisk minoritet i de fleste land kunne vært berget gjennom lavkosttiltak som anti- har dårligere tilgang til utdanning enn gjennom- biotika, hydrering, vaksinering, myggnett og snittet. Det er også store utfordringer knyttet til medisiner mot malaria. Omfattende vaksinekam- læring og kvalitet på det skoletilbudet som gis, og panjer mot meslinger har gitt svært gode resulta- det trengs nesten 2 millioner nye lærere innen ter. Mens 52 pst. av ettåringer i Afrika Sør for 2015 dersom man skal kunne nå målet om grunn- Sahara fikk vaksine mot meslinger i år 2000, fikk skoleutdanning for alle. En av fire som skrives inn 72 pst. det i 2012. Dersom målet skal nås må det i skolen vil mest sannsynlig slutte på av skolen før settes inn en konsentrert innsats mot de land og de har nådd første grad. regioner hvor flest barn dør. India og Nigeria til Tusenårsmål 3 om å Fremme likestilling og sammen står for mer enn en tredjedel av alle døds- styrke kvinners stilling viser fremgang. Spesielt fall av barn under fem år, mens land som Sierra innen utdanning er det gode fremskritt. I utvi- Leone og Somalia har en dødelighet på hele 180 klingsland er det nå 97 jenter per 100 gutter som per 1000 levende fødte. Av 49 land i Afrika sør for går på grunnskolen, opp fra 86 per 100 i 1999. Det Sahara vil bare åtte, dvs. Botswana, Kapp Verde, er en positiv utvikling for andelen kvinnelige Etiopia, Liberia, Madagaskar, Mali Nigeria og representanter i nasjonalforsamlinger. I utvi- Rwanda nå MDG-målet dersom dagens utvikling klingslandene samlet er andelen kvinner i nasjo- fortsetter. nalforsamlinger steget fra 12 pst. i år 2000 til 21 Målsetning 5 om å bedre gravide og fødende pst. i 2014. Latin-Amerika og Karibia ligger i tet kvinners helse vil ikke nås, men nye beregninger med 26 pst., fulgt av Afrika Sør for Sahara med 23 viser at det skjer en betydelig framgang. Mødre- pst. Finanskrisen har ført til dårligere arbeidsvil- dødeligheten i utviklingsland er nesten halvert, kår og inntekt for de fattigste, og kvinner har vært fra 430 i 1990 til 230 dødsfall i 2012 per 100 000 hardt rammet ettersom de ofte har lavere jobbsik- levendefødte. En tredjedel av dødsfall i forbin- kerhet enn menn. Det er fortsatt langt frem til lik delse med fødsel skyldes blødninger, og de fleste deltakelse for kvinner og menn i samfunnslivet. av disse kunne vært unngått eller behandlet med Kvinners adgang til lønnet arbeid er en god indi- helsepersonell til stede. Andelen kvinner som kasjon på kvinners integrasjon. Når kvinner får hadde kvalifisert helsepersonell til stede ved fød- lønn, blir de mer selvstendige i husholdningen, får sel steg fra 56 pst. til 68 pst. i perioden fra 1990 til økt autonomi og kan ta egne valg. 2012, men fremdeles ble 32 millioner barn født i Det er en positiv utvikling når det gjelder 2012 uten kvalifisert helsepersonell til stede. For- tusenårsmål 4 om å redusere barnedødelighet. skjellene i verden er store. Det er tilnærmet full Siden 1990 er barnedødeligheten på det nær- tilstedeværelse av helsepersonell i sentral og sør- meste blitt halvert siden 1990, det betyr at det er øst Asia og bare 50 pst i Sør-Asia og Afrika sør for seks millioner færre barn som døde i 2012 til sam- Sahara. menligning med 1990. Fremdeles døde 53 barn Det har vært en viss økning i andelen kvinner per 1.000 levende fødsel i 2012, oftest av sykdom- som bruker prevensjonsmidler, men det er store mer som lett kan helbredes. I Afrika sør for regionale forskjeller med kun 28 pst. i Afrika sør 322 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet for Sahara, sammenlignet med 84 pst. i Øst-Asia. Biodiversitet går tapt, og 17 000 arter trues av Etter en viss reduksjonen av tenåringssvanger- utryddelse. CO2-utslipp i verden har økt med 50 skap i perioden 1990 til 2000, har denne utviklin- pst siden 1990. Utslipp fra utviklingsland har økt gen blitt svakere på 2000–tallet. Afrika sør for fra sju til 19 milliarder metriske tonn i perioden Sahara har de høyeste fødselsratene blant kvinner 1990–2011, mens utslipp fra utviklede land har mellom 15 og 19 år, og det er liten endring å spore gått noe ned fra 15 til 13,3 milliarder metriske de siste 20 årene. tonn. Det er nære koblinger mellom innsatsen for Overbeskatning av fisk er fortsatt et alvorlig redusert barne- og mødredødelighet og innsatsen problem. Andelen overbeskattede fiskeslag har de under tusenårsmål 6 – bekjempe hiv/aids, malaria siste 10 årene ligget på rundt 29 pst. Mer av ver- og andre dødelige sykdommer. Mens antall men- dens land og marine områder er nå beskyttet. Og i nesker som lever med hiv har økt fra åtte til 35,3 utviklingsland har disse områdene økt fra 7,8 pst i millioner i perioden 1990 til 2012, har det siden 1990 til 13,8 pst i 2012. 2001 vært en klar nedgang i antall mennesker Delmålet under tusenårsmål 7 om å halvere som blir smittet. 2,3 millioner mennesker ble smit- andelen mennesker uten tilgang til trygt drikke- tet i 2013, og de fleste (1,8 millioner) av disse i vann er nådd og vil mer enn oppnås innen 2015. 89 Afrika sør for Sahara. Tilgang til behandling har pst. av verdens befolkning, og 87 pst. av mennes- økt raskt siden 2004, og ved utgangen av 2012 ker i utviklingsland har tilgang til bedre drikke- hadde 9,5 millioner mennesker tilgang til antire- vannskilder, og tilsvarende for delmålet om å troviral behandling. Men bare 30 pst. av mennes- redusere andelen av utviklingslandenes urbane ker som lever med Hiv dekkes av behandling. Det befolkning som bor i slum, som er gått ned fra 39 er også gjort store framskritt i kampen mot mala- pst. i 2000 til 33 pst. i 2012. Det absolutte tallet har ria. Globalt ble antallet som dør av malaria redu- likevel steget fra 650 millioner i 2000 til 863 millio- sert med 42 pst i perioden 2000 til 2012. En av de ner mennesker i 2012. mest effektive metodene for å unngå smitte er å Det åttende tusenårsmålet, som handler om et sove under myggnett, og i 2012 ble det delt ut globalt partnerskap for utvikling, innebærer at det eller solgt 66 millioner myggnett i Afrika Sør for skal tas hensyn til de særlige behovene til de Sahara, men det var bare halvparten av hva som minst utviklede landene. Utviklingsbistanden ble delt ut i 2010. Tilfeller av død som følge av nådde rekordhøyt nivå i 2013, og målte 135 mrd. tuberkulose er også på vei ned i alle regioner, som USD, en solid framgang etter to år med nedgang. et resultat av bedre behandlingsmuligheter. Dette er gledelig, men det er en uro å se at bistan- Det ligger ikke an til at tusenårsmål 7 om å den til de aller fattigste landene har gått ned. Det sikre en bærekraftig utvikling vil nås. Avskoging er gjort en viss fremgang på andre områder, med ser ut til å avta noe, men er fortsatt et stort pro- betydelige reduksjoner i toll- og avgifter for blem. Over det siste tiåret gikk omtrent 13 millio- eksportvarer til industrialiserte land. Tollbarierer ner hektar skog tapt årlig, sammenlignet med 16 har aldri vært lavere. De minst utviklede landene millioner hektar årlig på 1990–tallet. Det er i Sør- kommer likevel dårlig ut når det gjelder andelen Amerika og Afrika at skogdekket forsvinner ras- av den samlede, tollfrie eksporten til industriland. kest, med henholdsvis 3,6 millioner og 3,4 millio- 80 prosent av import fra utviklingsland kom toll- ner hektar dyrket mark per år frem til 2010, mens fritt til utviklede land. Gjeldsbyrden til utviklings- det takket være storskala treplanting i Kina, India land var for alle utviklingsland samlet 3,1 pst av og Vietnam har vært en økning i skogdekket på eksportinntektene til sammenligning med 12 pst. i nesten 4 millioner hektar årlig i disse landene. 2000. 2014–2015 Prop. 1 S 323 Utenriksdepartementet

Tabell 14.1 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse

Mål og utvalgte målsetninger Utvalgte indikatorer og status for måloppnåelse (utviklingsland) Mål 1: Utrydde ekstrem fattigdom og sult – Målsetning 1a: Halvere, mellom 1990 og 2015, – Andel av befolkningen i utviklingsland som andelen mennesker med inntekt under én dollar har mindre enn 1,25 dollar å leve av per dag: per dag 1990: 47 pst.; 2010: 22 pst. – Målsetning 1c: Halvere andelen mennesker – Andel av befolkningen som lever under sulte- som sulter grensen: 1990–92: 23,6 pst.; 2011–13: 11,8 pst. – Andel barn under fem som er undervektige: 1990: 25 pst.; 2012: 15 pst. Mål 2: Oppnå allmenn grunnskoleutdanning – Målsetning 2a: Sikre full grunnskoleutdanning – Andel barn i aldersgruppen som går på skole: for alle barn, både jenter og gutter 1990: 80 pst.; 2012: 90 pst. Mål 3: Fremme likestilling og styrke kvinners stilling – Målsetning 3a: Fjerne forskjellene mellom – Andel jenter i forhold til gutter i grunnskole: andelen gutter og jenter i grunnskole og videre- 1990: 81 pst.; 2012: 97 pst. I videregående gående skole, fortrinnsvis innen 2005, og på alle skole: 1990: 76 pst.; 2012: 96 pst. I høyere skoletrinn innen 2015 utdanning: 1990: 69 pst.; 2012: 99 pst. – Andel kvinnelige parlamentarikere i nasjonalforsamlingen: 2000: 14 pst.; 2013: 22 pst. Mål 4: Redusere dødeligheten blant barn – Målsetning 4a: Redusere dødeligheten blant – Dødelighet blant barn under fem år (per barn under fem år med to tredeler, mellom 1990 tusen levendefødte): 1990: 99; 2012: 53 og 2015 – Antall ettåringer vaksinert mot meslinger: 2000: 72 pst.; 2012: 94 pst. Mål 5: Bedre gravide og fødende kvinners helse – Målsetning 5a: Redusere dødeligheten blant – Dødelighet blant gravide og fødende kvinner gravide og fødende kvinner med tre firedeler (per 100 000 fødsler): 1990: 430; 2012: 230 Mål 6: Bekjempe hiv og aids, malaria og andre sykdommer – Målsetning 6a: Ha stanset og begynt å reversere – Antall HIV-smittede: 1990: 7,3 millioner; 2011: spredningen av HIV og AIDS 35,3 millioner – Barn som har mistet en eller begge foreldre pga AIDS (hele verden): 1990: 0,9 millioner; 2012: 17,8 millioner – Målsetning 6b: Tilgang til behandling for HIV/ – Andel HIV-smittede med behov for behand- AIDS for alle med behov for det, innen 2010 ling som mottar retrovirale medisiner: 2009: 40 pst.; 2012: 30 pst. (nedgang pga nye retningslinjer fra WHO om tidligere medisinering av spesielt utsatte grupper) – Målsetning 6c: Ha stanset og begynt å reversere – Andel tuberkulosedødsfall (per 100 000 inn- forekomsten av malaria og andre alvorlige syk- byggere, unntatt HIV-smittede): 1990: 25; dommer innen 2015 2010: 13 324 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tabell 14.1 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse

Mål og utvalgte målsetninger Utvalgte indikatorer og status for måloppnåelse (utviklingsland) Mål 7: Sikre en miljømessig bærekraftig utvikling – Målsetning 7a: Innarbeide prinsippene for – Landareal dekket av skog globalt: 1990: 31 bærekraftig utvikling i landenes politikk og pro- pst; 2010: 29 pst. gram mer og reversere tapet av naturressurser – Utslipp av karbondioksid globalt (tonn): 1990: 21,8 mrd; 2011: 32,2 mrd – Målsetning 7c: Halvere andelen mennesker – Andel av befolkningen med bærekraftig til- uten bærekraftig tilgang til sikkert drikkevann gang til en forbedret vannkilde (globalt): og grunnleggende sanitære forhold 1990: 76 pst.; 2012: 89 pst. – Andel av befolkningen med tilgang til forbedrede sanitære forhold: 1990: 42 pst.; 2012: 64 pst. – Målsetning 7d: Oppnå betydelig bedring i leve- – Andel av bybefolkningen som lever i slumom- forholdene for minst 100 millioner mennesker råder: 1990: 46 pst.; 2000: 39 pst.; 2012: 32,7 som lever i slumområder (innen 2020) pst. Mål 8: Utvikle et globalt partnerskap for utvikling – Målsetning 8a: Videreutvikle et åpent, regelba- – Andel av industrilandenes totale import (unn- sert og ikke-diskriminerende handelssystem tatt våpen) som innføres toll- og avgiftsfritt fra – Målsetning 8b: Ta hensyn til de særlige beho- utviklingsland: 1998: 54 pst.; 2012: 80 pst. Fra vene til de minst utviklede landene MUL: 1998: 78 pst.; 2012: 84 pst. – Målsetning 8d: Treffe omfattende nasjonale og – Gjeldsbetjeningsrate i prosent av eksport av internasjonale tiltak for å løse utviklingslande- varer og tjenester: 2000: 11,9 pst.; 2012:3,1 pst. nes gjeldsproblemer for å gjøre gjelden håndter- bar på lengre sikt – Målsetning 8f: Gjøre ny teknologi, særlig infor- – Mobilabonnementer per 100 innbyggere: masjons- og kommunikasjonsteknologi, tilgjen- 2011: 69 gelig i samarbeid med privat sektor – Internettbrukere per 100 innbyggere: 2003: 5 pst.; 2011: 29 pst.

Kilde: Millennium Development Goal Report 2014.

Alle tall er hentet fra FNs Millennium Develop- punkt i prisnivået i 1985. Dette målet har siden ment Goals Report 2014 blitt justert. F.o.m. MDG Report 2009 er det ande- Kriteriet for ekstrem fattigdom ble i 1990 len som lever på under USD 1,25 om dagen som bestemt til en inntekt under USD 1 med utgangs- legges til grunn. 2014–2015 Prop. 1 S 325 Utenriksdepartementet

15 Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

utslipp og lette de fattige landenes tilpasning til Mål klimaendringene. Det skal legges særskilt vekt på Regjeringen har et mål om at Norge skal bli et kvinners rolle som en nødvendig ressurs i den ledende land innen miljørettet utviklingssamar- lokale og nasjonale tilpasningsplanleggingen, og beid. For Regjeringen er det viktig å bruke deler som spesielt utsatt gruppe, særlig ved naturka- av utviklingsbudsjettet i skjæringspunktet mellom tastrofer. Bred støtte til klimatiltak er også viktig å bekjempe fattigdom og å svare på de globale mil- for å stimulere utviklingslandenes vilje og evne til jøutfordringene. Videre skal Norge være en pådri- å slutte seg til et globalt klimaregime. ver i det internasjonale klima- og miljøarbeidet. Dette er viktige premisser for Utenriksdeparte- mentets arbeid. Klima- og skogsatsingen Utenriksdepartementets mål på miljøområdet Ansvaret for Regjeringens klima og skogsatsing er å bidra til å forebygge og løse globale og regio- ble overført til Klima- og miljødepartementet pr 1. nale klima- og miljøutfordringer gjennom interna- januar 2014. Klima- og miljødepartementet og sjonalt samarbeid, og ved å integrere klima- og Utenriksdepartementet vil samarbeide for å sikre miljøhensyn i norsk utenriks- og utviklingspoli- en mest mulig effektiv ressursbruk og for å påse tikk. Videre er det et mål for Utenriksdepartemen- at klima- og skogsatsingen er i tråd med norsk tet å konsentrere seg om resultater i internasjo- utenriks- og utviklingspolitikk. En avtale mellom nalt klima- og miljøsamarbeid gjennom strategisk de to departementer er utarbeidet for dette for- innsats som gir størst mulig effekt for reduksjoner mål. i globale klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringer og miljø- og naturressursforvaltning. I dette arbeidet vil man bestrebe seg på utvikling av Internasjonale avtaler og konvensjoner effektive modeller for privat offentlig samarbeid Norge er part til en rekke internasjonale avtaler og se på hvordan bistandsmidlene kan brukes på miljøområdet, og regjeringen vil fortsette å effektivt for å utløse investeringer fra privat sektor støtte utviklingsland og deres utvikling av strate- til klima- og miljøtiltak. Nordområdene har høy gier og planer for gjennomføring av slike avtaler. prioritet i norsk miljø- og klimaarbeid, og Norge Støtte vil også bli gitt til konvensjonenes sekretari- skal være et foregangsland på miljøområdet og en ater og andre tiltak for å gjennomføre konvensjo- langsiktig og troverdig forvalter av miljøverdiene i nenes formål. Kapasitetsbygging gjør utviklings- nord. landene bedre i stand til å møte miljø- og klimaut- Gjennom vår energibistand har Norge som fordringene. mål å bidra betydelig til energiutbygging i utviklingsland. Økt tilgang til energi er en forutsetning for økonomisk vekst og fattigdomsreduk- Klimakonvensjonen sjon. Gjennom en klar vektlegging av fornybar Klimakonvensjonen er ratifisert av 194 land samt energi og energieffektivisering skal den norske EU. Konvensjonens langsiktige mål er å stabili- energibistanden bidra til økt energiproduksjon og sere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæ- reduserte utslipp av klimagasser. Norge forsøker ren på et nivå som hindrer farlig, menneskeskapt å innrette satsingen på en måte som øker omfan- påvirkning av klimasystemet med en hastighet get av private investeringer i ren energi i utvi- som ikke er raskere enn at økosystemer kan til- klingsland. Regjeringen vil også styrke innsatsen passe seg naturlig, matsikkerheten ikke trues, og for reduksjon av kortlevde klimaforurensere. som tillater bærekraftig økonomisk utvikling. I Satsingen på klima i utviklingssamarbeidet følge konvensjonen skal utviklede land støtte utvi- skal både bidra til reduksjon av klimaskadelige klingsland når det gjelder teknologioverføring, til- 326 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet pasning til klimaendringer og rapportering av levekår. Norge har støttet finansieringsmekanis- utslipp og utslippsreduserende tiltak. Norge har i mens arbeid med å mobilisere forståelse og ressur- en årrekke vært blant de største frivillige bidrags- ser i berørte land, og koble arbeidet til nasjonale yterne til klimaaktiviteter under Klimakonvensjo- strategier for utvikling og fattigdomsbekjempning. nen.

Konvensjonen for internasjonal handel med truede Konvensjonen om biologisk mangfold arter (CITES) Konvensjonens mål er vern og bærekraftig bruk Som part til CITES tar Norge konsekvent til orde av biologisk mangfold, samt rettferdig fordeling for at vitenskapelige kriterier må legges til grunn av goder fra bruk av genetiske ressurser. Konven- for vedtak som har betydning for handel, og der- sjonen er en prosessorientert rammekonvensjon med for folks levebrød. CITES har i senere år fra 1992 som danner en ramme for det globale begynt å interessere seg mer for kommersielt arbeidet med biologisk mangfold. Den fastlegger utnyttede fiskeslag. Å sikre at dette skjer på viten- overordnede mål, prinsipper og generelle forplik- skapelige premisser står sentralt i Norges arbeid telser, mens konkrete forpliktelser utformes gjen- under konvensjonen. nom protokoller, arbeidsprogram og partsmøte- vedtak. Konvensjonen har 193 parter. Cartagena-protokollen om genmodifiserte Multilateralt samarbeid organismer (GMO) av 29. januar 2000 trådte i Mange FN-organer er sentrale aktører i det glo- kraft i 2003. Formålet med Cartagena-protokollen bale arbeid med miljø- og klimaspørsmål. Norge er å bidra til en forsvarlig overføring, håndtering er en viktig bidragsyter til de organisasjoner og og bruk av levende GMO-er som kan være til program som har miljø som kjerneoppgaver. skade for biologisk mangfold eller menneskers Norge gir dessuten tilleggsmidler for å styrke helse. arbeidet med miljø- og klimaspørsmål og har en Nagoya-protokollen fra 2010 styrker arbeidet løpende dialog med institusjonene om integrering med å bevare det biologiske mangfoldet og innfri av miljøhensyn i deres virksomhet. FNs tusenårsmål. Protokollen bidrar til at bio- Den globale miljøfasiliteten (GEF), støtter til- mangfoldkonvensjonens tredje målsetting om tak som skal bidra til å forbedre det globale mil- rettferdig fordeling av fordelene fra utnyttelsen av jøet. Etter kapitalpåfylling våren 2014 forvalter genetiske ressurser gjennomføres. Protokollen GEF drøyt USD 4,43 mrd. for perioden 2014– bekrefter at genressurser er underlagt statens 2018. Sammen med øvrige nordiske land har suverenitet. Den øker rettssikkerheten for både Norge bl.a. vært pådriver for en bredere tilnær- brukere og tilbydere av genressurser, og den ming til kjemikalieområdet, inkludert avfallshånd- inneholder bestemmelser om tradisjonell kunn- tering hvor dette er relevant i forhold til GEFs skap. Denne avtalen vil gjøre u-landene bedre rus- mandat. Dette ble gjort til eget hovedområde i tet til å oppnå avtaler om rettferdig fordeling. GEF under forhandlingene om kapitalpåfylling. Norge støtter kapasitetsbygging i afrikanske land Det er også framforhandlet en ny kvikksølvkon- for å styrke deres kapasitet til å ratifisere og iverk- vensjon med GEF som finansieringsmekanisme. sette protokollen. Protokollen vil også bidra til at Kvikksølv er blitt tildelt adekvate midler for kom- norske regler om våre genressurser blir respek- mende fireårsperiode. tert i utlandet. Naturmangfoldloven inneholder Spesialfondet for klimaendring (SCCF) og allerede regler om bruk av utenlandske genres- Klimafondet for minst utviklede land (LDCF) surser i Norge. Dette gjør Norge til et foregangs- under Klimakonvensjonen er viktige i den norske land på området. Norge var det første i-land til å satsningen på klimatilpasning. Norge bidrar også ratifisere protokollen. Protokollen trer i oktober til Ozonfondet under Montreal-protokollen, som 2014, da kravet om at minst 50 stater har ratifisert støtter prosjekter for utfasing av ozonødeleg- den er tilfredsstilt. gende stoffer i utviklingsland.

Forørkningskonvensjonen Det grønne klimafondet GCF Norge er part til Forørkningskonvensjonen. Kon- Det grønne klimafondet (GCF) gis særlig priori- vensjonen har som hovedmål å opprettholde pro- tet som finansieringskanal i de kommende duktiviteten i de tørre og halvtørre økosystemene årene. Fondet skal i fremtiden være det sentrale som grunnlag for fattigdomsreduksjon og bedre verktøyet for finansiering av u-landenes forplik- 2014–2015 Prop. 1 S 327 Utenriksdepartementet telser under Klimakonvensjonen. Det er meget til FNs klimapanel og kan spille en viktig rolle store forventninger knyttet til fondet, og en solid fremover i å gi et faglig grunnlag om biologisk kapitalisering av fondet i løpet av 2015 vil trolig mangfold og økosystemtjenester basert på viten- være avgjørende for å oppnå en tilfredsstillende skapelig og tradisjonell kunnskap. Det første klimaavtale på klimatoppmøtet i Paris i 2015. møtet til vitenskapskomiteen til panelet ble Forventningene særlig blant utviklingsland er at avholdt i Norge i juni 2013 i Bergen. Norge bidrar Det grønne klimafondet vil stå for en stor del av gjennom Miljødirektoratet til kapasitetsbygging i den oppskaleringen av klimafinansiering som utviklingsland knyttet til panelet. Dette er viktig anses nødvendig, også for å nå målet om å mobi- for blant annet å sikre et tilstrekkelig datagrunn- lisere USD 100 mrd. årlig innen 2020 til klimatil- lag til panelets arbeid. Norge ble valgt inn i byrået tak i utviklingsland, og slik sett bli en multilate- i 2013. ral hovedkanal for storskala finansiering av både utslippsreduserende tiltak og tilpasningstiltak i utviklingsland. Norge har spilt en sentral rolle i FNs bosettingsprogram UN-HABITAT opprettelsen av fondet og er representert i sty- UN-Habitat har som mandat å fremme bosettinger ret. som er sosialt akseptable og miljømessig bære- kraftige. Høyere befolkningstetthet gir mulighet til å gjennomføre tiltak som i vesentlig grad kan FNs miljøprogram UNEP bidra til å redusere energiforbruk og CO2-utslipp. FNs miljøprogram (UNEP) har blitt styrket som Norge støtter UN-HABITATs arbeid gjennom et resultat av Rio +20 møtet i 2012 og oppfølgnin- Cities and Climate Change Initiative (CCCI) for at gen av dette. UNEP har nå universelt medlem- klimadimensjonen skal integreres i byplanleg- skap og FNs første miljøforsamling, UNEA, ble gingsprosesser. Dette gjelder både forebygging avholdt i juni 2014. Norge følger arbeidet tett og og evnen til å rekonstruere og rehabilitere raskt er en pådriver for at UNEP skal bli en mer åpen og etter naturkatastrofer og andre katastrofer. en medlemsstatsstyrt organisasjon. Norge ble Initiativet har ekspandert raskere enn UN- gjenvalgt i byrået. UNEA hadde rekordstor delta- Habitats evne til å følge opp. Skal initiativet lykkes kelse, med rundt 100 ministre og 170 land. Møtet på sikt må organisasjonens kapasitet styrkes og medførte at UNEP øker innsatsen mot blant annet planleggingen ha en utvidet tidshorisont. Det er luftforurensing, havforsøpling og ulovlig handel viktig å involvere privat sektor sterkere enn hittil. med planter og dyr. UN-Habitat må videre styrke initiativets økono- Ifølge en studie fra 2014 fra INTERPOL og miske base. UNEP anslås verdien av miljøkriminalitet til å Norge støtter også tverrgående tiltak for ung- være mellom USD 70 og USD 213 mrd. i året. I dom og kvinner for å fremme klimatilpasning og utviklingsland har slik kriminalitet ofte koblinger mer miljøvennlige og energieffektive byer. til organisert kriminalitet, er grenseoverskridende og kan ha koblinger til finansiering av terrorisme. Bekjempelse av miljøkriminalitet krever Matsikkerhet effektivt samarbeid på tvers av landegrenser. I følge FNs prognoser vil vi være over ni milliar- Det er mange eksempler på at miljøet i dag der mennesker innen 2050. For å sikre nok mat til taper i kamp mot andre hensyn. UNEPs relevans alle har FAO beregnet at matproduksjonen må og rolle ligger blant annet i å holde miljøet under øke med 60 pst. innenfor samme tidsperiode. Det oppsyn, bidra til kunnskapsgrunnlaget, bistå utvi- er derfor bred internasjonal enighet om at matsik- klingsland og å være en konstruktiv partner for kerhet er en sentral forutsetning for fremtidig løsninger som bidrar til bærekraft i utviklingspoli- nasjonsbygging. Matsikkerhet utløser bedre tikken. helse, muligheter for utdanning og utvikler en Norge har de senere årene støttet UNEP arbeidsfør befolkning. Økt matsikkerhet spiller med 100 mill. kroner i året gjennom en program- også en strategisk viktig rolle for å sikre fred, sta- samarbeidsavtale bilitet og sikkerhet i partnerland i sør. Norsk Strategi for matsikkerhet i et klimaperspektiv (2012) legger de politiske føringene for Naturpanelet norsk støtte til global matsikkerhet. Norge gir om Naturpanelet (Intergovernmental Panel for Biodi- lag 1 mrd. kroner årlig til tiltak rettet mot matsik- versity and Ecosystem Services -IPBES) ble eta- kerhet gjennom bilaterale, regional og multilate- blert i Panama i 2012. Naturpanelet er en parallell rale kanaler. Norsk Strategi for matsikkerhet øker 328 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet denne innsatsen med om lag 150 mill. kroner årlig Verdens befolkning øker og ifølge FNs prog- i prosjektperioden (2013–2015). noser vil vi være over ni milliarder mennesker Det bilaterale, regionale og multilaterale sam- innen 2050. For å sikre nok mat til alle har FAO arbeidet innen matsikkerhet er rettet mot partner- beregnet at matproduksjonen må øke med 70 pst. land og sub-regionale samarbeidspartnere i innenfor samme tidsperiode. Samtidig er en mer Afrika. Det gjelder også samarbeidet med sivilt rettferdig fordeling avgjørende for at økt matpro- samfunn, som spiller en viktig rolle i samfunns- duksjon gir økt matsikkerhet. Regjeringens stra- byggingen. Det legges økt vekt på den politiske tegi for matsikkerhet i et klimaperspektiv ble lan- dialogen om strukturelle og landbrukspolitiske sert i desember 2012. Strategien legger de poli- spørsmål knyttet til matsikkerhet. Norge har slut- tiske føringene for all norsk støtte til matsikker- tet seg til den globale alliansen for klimasmart het, gjennom både bilaterale og multilaterale landbruk. Alliansen er et nettverk av partnere fra kanaler. nord og sør som ønsker å styrke det globale arbei- Innenfor FN er FNs komite for matsikkerhet det for økt matsikkerhet på en klimarobust måte. (CFS) den sentrale politiske plattformen for mat- Det multilaterale samarbeidet med Verdens sikkerhet, retten til mat og ernæring. Samarbeidet matvareprogram (WFP), FNs organisasjon for gjennom blant annet CFS skal bidra til at FNs ernæring og landbruk (FAO) og FNs finansinsti- organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), tusjon for landbruk samt (IFAD) opprettholdes og Verdens matvareprogram (WFP) og Det interna- videreutvikles. Det regionale samarbeidet i Afrika sjonale jordbruksfondet (IFAD), samt de multila- med AU/NEPAD videreføres, med særlig vekt på terale finansieringsinstitusjonene, blir mer sen- kvinners deltakelse og rolle i klimasmart land- trale i arbeidet med å redusere det økende antallet bruk. sultende og underernærte i verden. Under klimatoppmøtet i september 2014 slut- Om lag 30 pst. av all produsert mat blir aldri tet Norge seg til FNs generalsekretærs initiativ konsumert. Det er store tap i hele verdikjeden og om en global allianse for klimasmart landbruk. det er store gevinster å hente både økonomisk, Formålet med alliansen er økt nettverksbygging miljømessig og fordelingsmessig i å begrense mellom bilaterale, regionale og multilaterale aktø- dette tapet. Norge støtter opp om initiativet som rer, privat sektor og sivilt samfunn om en kunn- FAO har tatt for å redusere tap av mat. skapsbasert tilnærming til økt produktivitet som I arbeidet med å sikre verden tilstrekkelig mat ivaretar viktige klimamål og forhindrer ytterligere er forskning en vesentlig komponent. For land- avskoging. Her spiller forskningssamarbeidet bruksutvikling i utviklingsland er Organisasjonen med bl.a. Organisasjon for internasjonal land- for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) en bruksforskning (CGIAR) samt samarbeid med vesentlig aktør. Områdene det forskes innen nasjonale forskningsinstitusjoner og andre i part- strekker seg fra matvekster, (f.eks. mais, ris, nerland i sør en særdeles viktig rolle. hvete) husdyr og fisk og vann- og skogforvaltning Fisk og marine ressurser har stor betydning i til rettigheter og eiendomsforhold til jord og matsikkerhetssammenheng, som kilde til viktige andre naturressurser, landbruks- og matpolitikk næringsstoffer, det være seg proteiner eller essen- og kvinners rolle i landbruk. Norge støttet sielle fettsyrer. 17 pst. av verdens proteinbehov CGIAR-instituttene med til sammen 127,5 mill. dekkes av sjømat, og for enkelte utviklingsland er kroner i 2013. Blant de mer konkrete resultatene andelen nesten helt oppe i nær 70 pst. Uten tilfør- av organisasjonens arbeid kan nevnes at organisa- sel av essensielle fettsyrer som omega-3 risikerer sjonen har utviklet over 50 nye varianter av mat- barn å bli hjerneskadet, og voksne utvikler man- planter som tåler tørke bedre. Disse dyrkes i dag gelsykdommer. Samtidig vet vi at de store ver- på over 1 million hektar landbruksjord i det sør- denshavene, så vel som innsjøer og elver, rammes lige og østlige Afrika, med det resultat at gjennom- i stadig større grad av klimaendringene. Tempera- snittsavlingene har økt med 20 – 50 pst. Videre turen i havet øker, arter forflytter seg eller dør ut, har en tilnærming til frødistribusjon gitt 100 000 og vannet forsures. Risikoen for at tilfanget av indiske bønder tilgang til en ny risvariant. I den næringsrik mat reduseres, er stor. Kunnskapen videre oppfølgingen av organisasjonen vil Norge om hvilke konsekvenser klimaendringene har på legge vekt på å sikre størst mulig effekt av forskin- havet er mangelfull, og det er behov for mer gen. forskning, spesielt i sørlige farvann. Dette vil FNs bærekraftskommisjon (CSD) har ikke Norge bidra til ved å styrke EAF-Nansen-program- fungert tilfredsstillende de siste årene. Den ble met som vil øke fokuset på klima- og miljøaspektet derfor under FNs konferanse for bærekraftig i sin virksomhet. utvikling i Rio i 2012 vedtatt erstattet med et uni- 2014–2015 Prop. 1 S 329 Utenriksdepartementet verselt høynivåforum for bærekraftig utvikling. nadseffektive løsningene støttes og sikre mest Det nye høynivåforumet for bærekraftig utvikling mulig energitilgang gjennom bruk av begrensete ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2013, og offentlige budsjetter. CSD blir dermed nedlagt. Det nye forumet skal Norge har lansert «1 Giga Ton Coalition» for å blant foreta regelmessige gjennomganger av hvor- vise hvordan satsing på fornybar energi og energi- dan land og FN-organisasjoner følger opp de nye effektivisering i utviklingsland kan redusere kli- globale utviklingsmålene som skal etterfølge magassutslippene. For å nå to-gradersmålet er det dagens tusenårsmål, samt relevante tidligere FN- ifølge FNs miljøprogram (UNEP) nødvendig å vedtak og forpliktelser. Forumet vil hvert fjerde år redusere de globale klimagassutslippene med 8- møtes på toppnivå under åpningen av FNs gene- 12 gigatonn pr. år innen 2020 utover det landene ralforsamling, med stats- og regjeringssjefer som til nå har forpliktet seg til. deltakere. Norge spiller en sentral rolle i FNs initiativ Klimaendringer, matsikkerhet og mangfold av Bærekraftig Energi for Alle (SE4ALL). Målsettin- matplanter er sentralt for Norges støtte til den gen er innen 2030 å skaffe energitilgang til alle, Internasjonale plantetraktaten for mat og land- doble forbedring av energieffektivitet og doble bruk samt det Globale fondet for mangfold av mat- andelen fornybar energi. Det er en felles ambisjon planter (GCDT). GCDT har ansvar for å bidra til for Norge og FN at Energy+ blir et sentralt instru- bevaring og drift av verdens genbanker, inkludert ment for mer koordinert innsats for å nå målene sikkerhetslageret for frømangfold på Svalbard. I under FNs generalsekretærs initiativ Bærekraftig 2013 foretok Norge en engangsbevilgning på hen- energi for alle (SE4ALL). Norge arbeider også holdsvis 100 mill. kroner til GCDT og 40 mill. kro- aktivt for å få til et eget energimål under FNs nye ner til Plantetraktaten. I tillegg støtter Norge et bærekraftsmål fra 2015. eget program under GCDT om matplantenes ville I det bilaterale utviklingssamarbeidet har slektninger med om lag 26 mill. kroner i året. Norge støttet utbygging av ren energi, primært vannkraft, utbygging av linjenett og kapasitetsbygging hos elektrisitetsmyndighetene i land hvor vi Ren energi er involvert. Det gis også støtte gjennom interna- 1,2 milliarder mennesker har ikke tilgang til sjonale organisasjoner som Verdensbanken og strøm og mer enn 2,8 milliarder mennesker benyt- FN, rettet inn mot å skaffe flere mennesker til- ter tradisjonell biomasse som ved og trekull til gang til moderne energitjenester. Norge støtter matlaging. Energisektoren står for over 60 pst. av tiltak for økt energieffektivisering og utviklingen utslipp av klimagasser og valg av energibærere av multilaterale og regionale initiativer for forny- har betydelige miljøkonsekvenser. Det er viktig at bar energi. Sammen med EU og Tyskland har utviklingslandene benytter mulighetene som lig- Norge bidratt til opprettelse og utforming av et ger i deres fornybare energiressurser, vannkraft, innovativt fond for fornybar energi og energieffek- sol og vind, i stedet for ytterligere bruk av fossile tivisering (GEEREF) i utviklingsland. Norges energikilder. Satsingen på ren energi i utviklings- bidrag er 110 mill. kroner over fem år, i 2012 ble landene utgjør en sentral del av den norske poli- det utbetalt 30 mill. kroner til GEEREF. tikken på klima- og energiområdet. REEEP (Renewable Energy and Energy Effi- Regjeringen har støttet arbeidet for å gi utvi- ciency Partnership) er en internasjonal frivillig klingsland tilgang til bærekraftige energitjenes- organisasjon som samarbeider med lokale ter gjennom et omfattende bilateralt og multilate- myndigheter, næringsliv og banker om å stimu- ralt samarbeid. Det internasjonale energi- og lere markeder for fornybar energi og energief- klimainitiativet Energy+ har over 50 internasjo- fektivisering gjennom økte investeringer i ener- nale partnere; utviklingsland, giverland, interna- gitiltak. Ett av hovedmålene er å bedre tilgangen sjonale organisasjoner og sivilsamfunn. Energy+ til bærekraftig energi i utviklingsland. Norge kombinerer utviklingspolitikk og klimapolitikk støtter REEEP med 60 mill. kroner i perioden på en ny måte og gir Norge internasjonal synlig- 2006–12. REEEP har til nå støttet over 150 pro- het. Målsettingen med Energy+ er å bidra til en sjekter for å bidra til lovgivning, regulering, for- oppskalering av prosjektbasert støtte til fornybar retningsmodeller og finansieringsinstrumenter energi og energieffektivisering ved en sektor- som fremmer investeringer i bærekraftig energi i tilnærming, det vil si at en ser på hele energi- utviklingsland. sektoren samlet. Det vil bidra til at de mest kost- 330 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

nomføring av reformer, oppbygging av institusjo- Multilaterale finansinstitusjoner ner og kapasitet innen energisektoren for å tilret- Verdensbanken og de regionale utviklingsban- telegge for investeringer fra privat sektor. Norge kene er viktige aktører i det multilaterale samar- undertegnet i 2013 en ny avtale med Clean beidet for å møte klimautfordringene, både i deres Energy Fund (CEF) under CEFPFs på 140 mill. generelle portefølje, og gjennom spesialfond som kroner over 3 år (2013–16). Så langt har USD 89 Climate Investment Funds (CIF). Det siste er et mill. av midlene i fondet blitt utnyttet til 110 pro- paraplyfond for klimainvesteringer innen ren tek- gram som har bidratt til investeringer i ren energi. nologi, ren energi, skog og tilpasning, og har til nå I sum forventes disse programmene å generere allokert ca. 50 mrd. kroner til mer enn 50 pilot- USD 1,5 mrd. i ren energi investeringer. Disse land. Alle utviklingsbankene samarbeider om skal bidra til tiltak som til sammen resulterer i 6,5 dette, med sekretariat i Verdensbanken. I styret TWh spart energi, og 6,1 millioner tonn reduksjon sitter likt antall givere og representanter fra utvi- i karbon utslipp i året. Asiabanken (ADB) har opp- klingsland. Dette er blitt en modell for det Grønne nådd en meget høy opplåningsgrad gjennom fasili- klimafondet. teten. Så langt har USD 1 løst ut så mye som USD Verdensbanken ga høsten 2012 ut en rapport 29 fra andre kilder. om konsekvensene av en temperaturøkning på 4 De store verdenshavene står overfor utfordrin- grader. Rapporten fikk stor oppmerksomhet, og ger knyttet til økt forurensning og stagnert økono- viste hvordan utvikling og klimatiltak ikke kan misk avkastning. Verdensbanken har etablert skilles ad. Konsekvensene av global oppvarming «Global Partnership for Oceans (GPO)», et nytt vil rive grunnen under det utviklingsarbeidet program for forbedring av havskvalitet og utnyt- utviklingsbankene ellers gjør. ting av havenes fiskeriressurser og redusert fattig- Offentlige midler kan ikke dekke behovet for dom. Norge og USA finansierte utviklingen av investeringer i ren energi og andre klimainveste- GPO i 2012. Sektorovergripende prosjektforslag er risnger i utviklingsland. I mange sammenhenger under utarbeiding inkludert knyttet til forsuring av etterlyses derfor hvordan privat sektor og privat havene, utslipp av kjemikalier fra landbrukssekto- kapital kan mobiliseres inn i klimarelevante inves- ren og etablering av regionale forvaltningsplaner. teringer. Norge har besluttet å støtte IFC Catalyst Fra norsk side vektlegges spesielt tiltak som kan Fund, som er et innovativt del-svar på denne utfor- skape jobber og inntekter for kystfiskere. dringen. Catalyst Fund investerer sammen med Norge bidrar gjennom Den afrikanske IFC (Verdensbankens privat sektor arm) i private utviklingsbanken til et fond for å bevare regnsko- underfond, som må følge IFCs sosiale og miljø- gen i ti land i Kongobassenget, og i 2011 ble det messige «safeguards». Underfondene må ha kli- overført 160 mill. kroner til dette fondet. marelevante investeringsretningslinjer og fon- Regjeringen har i tråd med Stortingets klima- dene blir kvalitetssjekket av IFC. Catalyst Fund og forlik og Regjeringens internasjonale handlings- IFCs investeringer inn i underfondet med til- plan økt innsatsen for fremme av karbonfangst og sammen opptil 40 pst. og IFCs kvalitetssstempel, – lagring (CCS) internasjonalt. Forurensende skal mobilisere privat kapital inn i de resterende utslipp fra kullkraft, særlig i utviklingsland, må 60 pst. Eventuelt overskudd blir pløyd tilbake til gjøres renere for å nå globale klimamål. Norge utviklingsformål. legger vekt på at arbeidet for spredning og bruk Norge støtter også Global Gas Flaring Parters- av fangst og lagring av CO2 også må skje i part- hip – et partnerskap mellom oljeproduserende nerskap med land med framvoksende økonomi og lands myndigheter og nasjonale og internasjonale utviklingsland. Norge bidro i 2012 med 15 mill. oljeselskap. Formålet er å redusere brenning (fak- kroner til Verdensbankens fond for kapasitetsbyg- ling) av gass som strømmer ut i forbindelse med ging på karbonfangst og – lagring i utviklingsland. oljeproduksjon, og som utgjør et stort ressurs- og klimaproblem globalt. Faklingen globalt har gått ned. Handel, miljø og klima Asiabankens Clean Energy Financing Part- Norge deltar i EUs kvotehandelssystem for CO2 nership Facility (CEFPF) er et multigiverfond, (Emission Trading System). Dette omfatter virk- integrert i Den asiatiske utviklingsbankens Clean somheter som står for om lag halvparten av alle energy program (CEP). Fondet ble etablert i klimagassutslipp i landet. Prising av CO2 er et vik- 2007, og opprettet for å øke investeringer i og til- tig virkemiddel for å begrense utslippene og sti- gang til teknologi innen ren energi. Fasiliteten mulere til klimavennlig industri- og energiproduk- bidrar også til å støtte utvikling av policier, gjen- sjon. 2014–2015 Prop. 1 S 331 Utenriksdepartementet

Norge arbeider for å fremme bærekraftig og kommersialisere ny miljøteknologi og inves- utvikling på alle relevante områder i Verdens han- tere i miljøvennlige produksjonsprosesser i eksis- delsorganisasjon (WTO) og i forhandlinger om fri- terende bedrifter. handelsavtaler, der Norge i første rekke forhandler sammen med EFTA-landene. Man har ikke kommet videre i de globale forhandlingene om Miljøforvaltning og biologisk mangfold handel og miljø under Doha-mandatet. Norge er God forvaltning av hav- og vannressurser krever med på initiativet mellom 14 medlemmer av WTO en helhetlig tilnærming som ivaretar hensyn til (inkl. EUs 28 land) der det i løpet av sommeren biodiversitet, klimaendringer og forurensing. 2014 ble igangsatt forhandlinger om reduserte Norsk miljøforvaltning vil bidra med kompetanse- tollsatser på miljøvarer- og teknologier. Norge overføring og kapasitetsbygging som program- støtter arbeidet for økt handel med fornybar partnere i miljøprogrammer. energi (SETI). OECD er en viktig premissleveran- Nøyaktig og god informasjon er en forutset- dør for den globale klima- og miljødebatten, et ning for overvåkning, kontroll og analyse av mil- arbeid Norge tar del i og benytter seg av. jøutfordringene. EØS-midlene bidrar til at mil- I EFTA arbeider Norge aktivt med å utvikle jølovgivningen etterleves. Det er nødvendig både bindende bestemmelser om miljø i EFTAs han- å styrke offentlig forvaltning og bevisstgjøre delsavtaler. Bestemmelsene dekker bl.a. beskyt- industri og sivilt samfunn. telse av miljøet, fremme av miljøvennlige varer og Å bevare biologisk mangfold er viktig for å tjenester samt utvidet samarbeid på handel og mil- sikre bærekraftig utvikling. FN-konvensjonen om jøområdet. Frihandelsavtalen mellom EFTA-lan- biologisk mangfold er et felles rammeverk. Over- dene og Hong Kong som ble undertegnet i juni våkningen av vernede områder forbedres samti- 2011, er den første EFTA-avtalen som er forhand- dig som beskyttelsen av økosystemer mot inva- let med et resultat på bærekraftig utvikling basert sjon av fremmede arter styrkes. I tillegg skal EØS- på EFTAs felles posisjon fra juni 2010. Avtalen midlene bidra til at biologisk mangfold vektlegges med Montenegro som trådte i kraft 1. november i politikkutforming og lovgivning. På grunnlag av 2012 har kapittel om handel og bærekraftig utvik- erfaringene fra forrige avtaleperiode gis det også ling som er identisk med EFTAs modellkapittel. støtte til tiltak for å øke bevisstgjøringen og kunnskapen om betydningen av biologisk mangfold.

EØS midlene Under EØS-midlene for perioden 2009–2014 Klimatilpasning og fornybar energi bidrar Norge med rundt 15 mrd. kroner til sosial En offensiv klimapolitikk fordrer økt energieffek- og økonomisk utvikling i 16 EU-land. Om lag en tivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i tredjedel av EØS-midlene er øremerket miljøvern, klimagassutslippene. EØS-midler brukes til å tiltak mot klimaendringer og grønn næringsutvik- redusere CO2-uslipp gjennom å bedre energief- ling. Miljø og klima er derved det største innsats- fektiviteten i offentlige bygninger og i industrien. I området i perioden 2009–2014. januar 2013 ble det klart at CCS-programmet i De viktigste globale miljøutfordringene er kli- Polen ikke kunne realiseres i inneværende peri- maendringer, tap av biologisk mangfold og spred- ode. Midlene avsatt til CCS, er etter forhandlinger ning av miljøgifter. Dette forringer menneskers med Polen i hovedsak overført til andre klimatil- livskvalitet og hindrer bærekraftig utvikling. Mil- tak, inkludert energieffektivisering. jøproblemene kjenner ingen landegrenser. Motta- Økt produksjon av fornybar energi stimulerer kerlandene sliter med å gjennomføre vedtatte utviklingen av teknologi og sysselsetting. I dag regelverk på miljøområdet i EU. EØS-midlene utnytter imidlertid mottakerlandene bare en liten skal bidra til at landene gjennomfører forpliktelser del av sitt potensial. Programområdet favner om gjennom EU-direktiver og internasjonale konven- biomasse, vind- og solkraft, vann- og bølgekraft så sjoner. Det er i norsk interesse å bidra til dette. vel som jordvarme. Målene er økt produksjon og Miljøforvaltningens etater, samt en rekke økt bruk av fornybar energi. Det gis også støtte til forskningsaktører og institusjoner er partnere i tiltak for å spre informasjon og skape større flere land. bevissthet om framtidsrettede energiløsninger. Denne innsatsen har også betydning for vårt Bærekraftig utvikling er blant annet avhengig nasjonale miljøarbeid og forvaltningen får ny av konkurransedyktige bedrifter som tar ansvar kunnskap gjennom europeisk samarbeid. Gjen- for miljøet. Dette inkluderer også utvikling av ny nom EØS-midlene bidrar Norge også til å utvikle teknologi. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til 332 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

å utvikle og kommersialisere ny miljøteknologi i ringen å ytterligere engasjere observatørene i mottakerlandene. Det vil bli lagt stor vekt på å dette arbeidet. engasjere norske små og mellomstore bedrifter Norge har råderett over store havområder, og som prosjektpartnere. EØS-midlene er dermed et over 80 pst. av skipsfarten i Arktis går i norske far- bidrag til landenes innsats for å komme ut av den vann. Vi har derfor et særlig ansvar for sjøsikker- økonomiske og sosiale krisen og få til en bære- het og beredskap. Norge leder en særskilt kraftig vekst i tråd med målene i Europe 2020– arbeidsgruppe om forebygging av oljeforurens- strategien. Bedre gjennomføring av miljøregel- ning fra petroleumsvirksomhet og skipsfart i Ark- verk gir også bedre luft- og vannkvalitet og redu- tisk råd. Regjeringen vil ytterligere styrke samar- sert forurensning som er viktig for helsestandar- beidet om maritim sikkerhet innenfor rammen av den og sosial utvikling. Arktisk råd. Å øke kapasiteten og kunnskapen hos offent- Regjeringen vil arbeide for at det gjøres en lige myndigheter er et viktig mål for programperi- større innsats regionalt for å redusere utslipp fra oden 2009–2014. Det er en økende forståelse for å kortlevde klimadrivere og CO2. Forvaltningsret- ta hensyn til klimaendringer i samfunnsplanleg- tet forskning på de levende ressursene i det gingen. Dette krever samarbeid mellom mange marine økosystemet, i samarbeid med både rus- ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Bedrede siske og andre lands forskningsmiljøer, vil fortsatt systemer for informasjonsutveksling, styrket ana- ha høy prioritet. Regjeringen vil at Norge skal lysekapasitet og økt bevisstgjøring er viktige mål være en pådriver i arbeidet med å identifisere til- for EØS-midlene. tak for reduksjon av regionale utslipp fra kortlevde klimadrivere. Regionalt og bilateralt samarbeid Målrettet klima- og miljøsamarbeid er viktig for å nå målet om bærekraftig miljømessig, økono- Nordområdene misk og sosial utvikling i Barentsregionen. I Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene – Visjon Barentsrådets miljøgruppe har en rekke prosjek- og virkemidler, fremmes målsettingen om at ter som bevaring av naturmangfold, reduksjon av Norge skal være den fremste forvalter av miljøet miljøgiftutslipp og opprydding i alvorlige foru- og naturressursene i nordområdene. Regjeringen rensningskilder (såkalte «hot spots»). Flere pro- vil prioritere en bred kunnskapssatsing i nord. sjekter på miljøgifter og «hot spots» er gjennom- Norge skal fortsatt være ledende på kunnskap om ført. Tre «hot spots» er fjernet fra listen med 42 nord, for nord, i nord. Kunnskap er nøkkelen for å alvorlige miljøproblemer. møte utfordringene og utnytte mulighetene på en ansvarlig måte. En bred kunnskapssatsing skal bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utnyt- Vest-Balkan telse av naturressursene. Energi, miljø, klima og ressursforvaltning repre- De nordlige havområder skal bevares som ver- senterer noen av de største utfordringene for lan- dens reneste og rikeste. Det betyr at Norge har dene på Vest-Balkan; Albania, Bosnia-Hercego- som mål å være ledende innen overvåkning og vina, Kosovo, Kroatia, Makedonia, Montenegro forskning på havmiljø, klima og miljøgifter i nord- og Serbia. områdene. Dette skal vi gjøre nasjonalt, bilateralt Alle landene har som mål å tilpasse seg EUs samarbeid med naboland i nord, som innen den lover, regler og retningslinjer når det gjelder norsk-russiske miljøkommisjonen, og i regionale energi, miljø, klima og ressursforvaltning. Alle og internasjonale fora som Arktisk råd, Barents- 1andene deltar i et forpliktende samarbeid i rådet og i internasjonalt prosjektsamarbeid. Arbei- «Energy Community» – Energitraktaten – for å bli det med forurensningskontroll og håndtering av inkludert i EUs energimarked. Det er stor for- miljøfarlig avfall videreføres. skjell mellom landene når det gjelder innføring og Regjeringen vil at Norge fortsatt skal være en anvendelse av nye lover og regler basert på EUs pådriver i det arktiske samarbeidet. Kunnskap om felles regelverk. Kapasiteten til å gjennomføre de og forskning på klimaendringer, kortlevde klima- nødvendige reformene er forskjellig, de økono- drivere, havmiljø, reduksjon av forurensing, beva- miske forskjellene store og dermed er både ener- ring av biodiversitet og miljøovervåkning vil fort- giproduksjon og energikonsum svært ulik. sette å være viktige satsingsområder. Samtidig Kullkraft spiller en betydelig rolle, spesielt i som klimaendringene i Arktis har globale konse- Kosovo, men også i Bosnia-Hercegovina, Makedo- kvenser har observatørene i Arktisk råd vesentlig nia og Serbia. Vannkraft er dominerende i Albania. kunnskap om Arktis. Det er derfor viktig for regje- Gass betyr en del i deler av Serbia. Det ligger et 2014–2015 Prop. 1 S 333 Utenriksdepartementet betydelig potensial i oppgradering og videre petroleumsvirksomhet offshore bli viet økt opp- utbygging av vannkraft i flere av landene. Kjerne- merksomhet. Spesielt vil styring av sikkerhets- og kraft fra Slovenia dekker om lag 15 pst. av energi- miljørisiko bli vektlagt. Samarbeidet om forvalt- behovet til Kroatia. Importavhengigheten når det ning og miljøovervåkning i grenseområdet blir gjelder energi ligger på mellom 30 og 50 pst. gene- videreført og styrket med vekt på overvåkning av relt for regionen. Det er besluttet at TAP-gassrør- grenseoverskridende forurensing fra nikkelpro- ledningen vil gå gjennom Albania. Det er et poten- duksjonen på russisk side. Norske myndigheter siale for fremtidig olje- og gassutvinning i det øst- vil fortsette å øve påtrykk overfor russiske lige Adriaterhav langs kysten i Kroatia, Montene- myndigheter for å få redusert utslippene fra smel- gro og Albania. Kroatia planlegger å selge leteli- teverket i Nikel til et nivå som ikke skader helse senser for offshore letevirksomhet i 2014. og miljø i grenseområdet. Montenegro forbereder lisenstildelinger off Det bilaterale miljøvernsamarbeidet søkes inn- shore. Norge har finansiert utvikling av lovgiv- rettet slik at det støtter opp under det regionale ning for petroleumssektoren i Montenegro. samarbeidet i Barentsregionen og i Arktisk Råd. Norge bidrar også til kvalitetssikring i lisenstilde- Miljøprosjektene i det norsk-russiske miljøvern- lingen. Den nye gassrørledningen South Stream samarbeidet har i 2013 bidratt til å legge grunnla- skal gå gjennom Serbia. Norge har også bevilget get for en økosystembasert forvaltning av nær 80 mill. kroner etter flommen på Vest-Balkan i Barentshavet og til god forvaltning av miljø og 2014, en mindre del av dette beløpet vil bli utbetalt naturmangfold i grenseområdene. Prosjektene i 2015. har også bidratt til forurensningskontroll og Den norske innsatsen er tilpasset situasjonen i bedre håndtering av miljøfarlig avfall. Miljøover- de enkelte landene. I 2013 ble det gjennomgående våkningen relatert til utslipp fra Nikel er videre- lagt vekt på energiøkonomisering, lov- og regel- ført. verksutvikling, ressursforvaltning og kompetan- Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland sebygging. De konkrete tiltakene var bl.a. i for- skal bidra til å redusere risikoen for ulykker og hold ti1 vannkraftutbygging og forvaltning av forurensing fra atominstallasjonene, hindre at vannressurser, utvikling av petroleumslovgiv- radioaktivt og spaltbart materiale kommer på ning, energiøkonomisering og sikring av biodiver- avveie, samt styrke russiske forvaltnings- og til- sitet. Det ble utbetalt omlag 20 mill. kroner over synsmyndigheter. bevilgningen til Vest-Balkan ti1 disse formålene i 2013. Eurasia Landene i Eurasia (Ukraina, Hviterussland, Mold- Russland ova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Norge har et betydelig bilateralt samarbeid med Turkmenistan, Usbekistan, Kirgisistan og Tadsji- Russland for å møte felles miljøutfordringer, for kistan) står overfor store klima- og miljøutfordrin- kompetanseutvikling i miljøforvaltningen og for å ger grunnet blant annet ineffektiv bruk av energi, fremme russisk tilslutning til internasjonale miljø- svak forvaltning av vannressurser og lav opp- vernavtaler. Arbeidet blir videreført i et nytt treå- merksomhet om miljøvern i befolkningen gene- rig samarbeidsprogram for 2013–15 med særlig relt. Norske aktører er engasjert i store energipro- vekt på beskyttelse av havmiljøet, grensenært sjekter i regionen, og miljøarbeidet er en av de pri- samarbeid, biodiversitet og reduksjon av foru- oriterte sektorer for samarbeid med landene i rensning. En rekke bilaterale prosjekter, spesielt regionen. innen bevaring av naturmangfold, inngår i miljø- vernsamarbeidet under Barentsrådet. Arbeidet med å fremme økosystembasert for- Midtøsten valtning av hele Barentshavet er fortsatt en over- En nasjonal strategi for fornybar energi i Palestina ordnet oppgave i programperioden. Dette gjøres ble vedtatt av den palestinske regjeringen i mars gjennom utvikling av et konsept for en helhetlig 2012. Gjennom blant annet et solpanelinitiativ forvaltningsplan for russisk del av Barentshavet søker palestinske myndigheter å redusere CO2- sammen med utvikling av et felles norsk-russisk utslipp og å øke graden av energiuavhengighet. miljøovervåkingssystem for hele Barentshavet og Det norske representasjonskontoret i Al Ram er i en felles miljødataportal for Barentshavet. I lys av dialog med palestinske energimyndigheter om å den økende petroleumsaktiviteten i Barentshavet støtte solcelleutbygging i isolerte lokalsamfunn i vil myndighetssamarbeidet innen kontroll av israelsk-kontrollerte Område C på Vestbredden. 334 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Disse lokalsamfunnene er isolert fra det regulære økte inntekter fra klimasmart landbruk, honning- palestinske strømnettet som følge av israelske produksjon og annen bærekraftig utnyttelse av restriksjoner. lokale naturressurser. Dette bidro til fortsatt I Jordan har Norge støttet en forundersøkelse reduksjon av snarefangst, krypskyting og uregu- i regi av miljøorganisasjonen Sahara Forest Pro- lert hogst omkring nasjonalparken i Luangwa- ject, som blant andre Bellona står bak. På bak- dalen. grunn av den positive forundersøkelsen har I Malawi har Norge et særlig engasjement Norge besluttet å støtte et demonstrasjonssenter i innen miljø, klimasmart landbruk og matsikker- Aqaba ved Rødehavet som etter planen skal stå het. Støtten gikk i 2013 til levekårs- og miljøpro- ferdig i 2015. Prosjektet skal kombinere saltvanns- grammer med vekt på klimasmart landbruk, tre- drivhus, konsentrert solenergi og dyrking av planting, naturressursforvaltning, og biologisk alger. Formålet er å sørge for at det kan gro grønt mangfold. Norge finansierte 36 prosent av mais- i tørre områder, og samtidig få både ferskvann og behovet for den humanitære operasjonen for biomasse til ren energi. Norge vil bidra med 70 2013/2014. Denne humanitære operasjonen førte pst. av totalkostnadene for prosjektet, som er satt til at man unngikk sultkatastrofe i Malawi i 2013. til 16,4 mill. kroner. De fleste av bøndene som driver klimasmart landbruk har opplevd økte avlinger, selv under tørke- perioden. Norsk støtte har bidratt til at nærmere Afrika 19 000 husholdninger gikk over til energieffektive Det afrikanske kontinentet er et av de mest sår- kokeovner, som reduserer arbeid, trehogst og bare områdene for klimaendringer. Landbruket er sykdom forårsaket av røyk. Under samarbeidet i den sammenheng en av de mest utsatte sekto- med landbruksuniversitetet har antall studenter rene. Fattige, afrikanske bønder er blant de verst har økt fra 800 til 2500 og kvinneandelen har gått stilte gruppene. Selv ved små temperaturøkninger opp fra 30 til 45 pst. de fem siste årene. Arbeidet forventer klimapanelet en nedgang i produktivitet mot krypskyting på elefanter har gjort at det ikke på lave breddegrader. I enkelte land vil, ifølge FNs er funnet noen døde elefanter i 2013. klimapanel, produksjonen av matplanter som er Norsk miljø og klimasamarbeid med Tanza- avhengig av regnvann kunne reduseres til under nia er hovedsakelig rettet mot klima-og skogsam- halvparten innen 2020. arbeid, og omfatter støtte til politikkutvikling, Norge søker å bidra til omlegging av landbru- forskningssamarbeid og pilotvirksomhet. Den ket i Afrika i en klimarobust og mer produktiv ret- nasjonale strategien og handlingsplanen for ning. Det legges vekt på programmer og tiltak REDD+ ble godkjent av nasjonalforsamlingen i som bidrar til at afrikanske småbønder får økt til- 2013. Støtten til ni REDD+ piloter ble videreført. gang på teknologi, markeder og matplanter som Den norske støtten til pilotene har ført til økt tåler framtidas klima. I utvalgte land gis det støtte kunnskap og praktisk erfaring knyttet til gjen- til klimatilpasset landbruk, med fokus på kvinners nomføring av REDD+ på lokalt nivå. Flere av pilo- spesielle utfordringer ved klimaforandringer. tene gjennomførte test-karbonutbetalinger på Norge har inngått en avtale med regionale afri- grunnlag av reduserte utslipp i prosjektområ- kanske organisasjoner om støtte til et regionalt dene. To av pilotene startet prosessen med å klimaprogram med vekt på klimatilpasset land- søke godkjenning for egne målemetodologier for bruk. På landnivå kan trekkes frem noen eksem- karbon hos den største aktøren innenfor det fri- pler på innsatser: villige karbonmarkedet (VCS – Verified Carbon I Zambia fortsatte støtten til klimatilpasset Standard). Innen klimarobust landbruk støtter landbruk i 2013. Ved hjelp av redusert jordbear- Norge arbeidet med den sørlige landbrukskorri- beiding oppnår bøndene mer tørkesterk jord og dor (SAGCOT). Målet med landbrukskorridoren høyere avlinger og inntekter. Conservation Far- er å fremme inkluderende og kommersiell jord- ming Unit (CFU) er fortsatt den viktigste samar- bruksvirksomhet. Norsk støtte har resultert i at beidspartneren. Den gir både direkte opplæring grønn vekst nå ligger til grunn for SAGCOT sen- av bønder og veiledning til andre organisasjoner. terets arbeid for inkluderende, bærekraftige og Tallet på bønder som har tatt i bruk nye klimaro- kommersielle verdikjeder. I 2013 ble SAGCOT- buste metoder har nå passert 160 000, nær halv- senteret operasjonelt. Et rammeverk for grønn parten av dem kvinner. Gjennom støtten til vekst ble ferdigstilt. Rammeverket gir informa- Community Markets for Conservation sjon om hvordan investeringer kan ta hensyn til (COMACO) fikk omlag 9200 nye medlemmer av klimaendringer, miljøvern og naturressursfor- lokale produsentgrupper opplæring som bidro til valtning. 2014–2015 Prop. 1 S 335 Utenriksdepartementet

Første fase i et prosjekt for støtte til forvalt- miljøødeleggelser. Norad signerte høsten 2013 en ning av Sør-Sudans skogressurser ble avsluttet avtale med UNESCO for tiltak for å redde ver- våren 2012. Prosjektet ble drevet av Norwegian densarvområdet Atsinananas regnskoger. Forestry Group og omfattet bl.a. utarbeidelse av Verdens nest største regnskog ligger i Sentral- oversikter over skogressursene og utvikling av Afrika (Kongobassenget) med et samlet areal på retningslinjer og standardavtaler for forsvarlig 1,6 mill. km2. Den norske skogsatsing i Sentral- skogsdrift. Afrika kanaliseres i hovedsak gjennom FN-orga- I Etiopia ble klimapartnerskapet mellom Etio- net UN-REDD, Verdensbankens Forest Carbon pia, Norge og Storbritannia videreført innen kli- Partnership Facility, Forest Investment Program og matilpasset landbruk, ren energi/Energy+ og Congo Basin Forest Fund, administrert av den Afri- skog/REDD+. REDD+ samarbeidet med Etiopia kanske Utviklingsbanken, med bidrag fra Storbri- har vist god fremdrift. På mindre enn to år er det tannia og Norge, samt et program i regi av USAID etablert et eget miljø- og skogdepartement som om bærekraftig forvaltning av skogarealer. Gjen- styrker nasjonal forvaltningskapasitet og huser nom Norad støttes norske og internasjonale orga- det nasjonale REDD-sekretariatet. Den største nisasjoner som WWF og Regnskogsfondet. delstaten er valgt ut som arena for et omfattende Økosystemet i Greater Virunga, et grenseom- pilotprogram hvor det skal investeres betydelig i råde mellom Uganda, Rwanda og DR Kongo, har tiltak rettet mot de viktigste driverne av avsko- enorme utfordringer på grunn av den væpnede ging, særlig i landbruks- og energiproduksjon på konflikten i Øst-Kongo. Utfordringene knytter seg landsbygda. Norge har inngått avtale om støtte til til krypskyting, ulovlig hogst av tømmer, trekull- Etiopias nasjonale landbruksprogram for bære- produksjon og konflikter i samspillet mellom men- kraftig landbruk og arealforvaltning, som nå går nesker og ville dyr. Greater Virunga Transboun- inn i sin andre fase. Energy+ samarbeidet er fort- dary Cooperation prosjektet bidrar med et institu- satt i sin første, forberedende fase. Hensynet til sjonelt rammeverk for samarbeid om forvaltnin- kvinners likestilling og deltagelse for det sivile gen av nasjonalparkene i landene. Blant resulta- samfunn er eksempler på rettighetsspørsmål som tene er en felles plan for klimatilpasning, en studie adresseres gjennom klimasamarbeidet. av omfanget av illegalt tømmer og handel med I Uganda har Norge gitt viktige bidrag til skog- vernede dyr i Greater Virunga. forvaltning. Sammen med myndighetene og EU Det gis også regional støtte gjennom Lake har Norge gjennom Sawlog Production Grant Victoria Basin Commission, og målet er å bidra til Scheme lykkes med å stimulere private investerin- en helhetlig forvaltning av dette utsatte økosys- ger i kommersiell skogbruk. Så langt har temet. Innsatsen har bidratt til å dempe konfliktni- nærmere 500 små og mellomstore investorer fått vået mellom en lokalbefolkning med behov for finansiell og teknisk støtte til å plante 32 000 hek- land og brensel på den ene siden og vernemyndig- tar skog. I tillegg støttes skogplanting for nødven- hetene på den andre. dig produksjon av ved for lokale institusjoner som Beregninger indikerer et årlig tap i Afrika sør skoler og sykehus. for Sahara på grunn av ulovlig, uregulert og urap- Bevaring av naturskogområdet Mount Elgon portert fiske på omkring USD 1 milliard. Dette på grensen mellom Uganda og Kenya er viktig for har langsiktige negative konsekvensene for bære- både lokalt klima og vannbeholdningen i regio- kraftig ressursutnytting, lokalt næringsliv og nen. Norsk støtte til Mount Elgon Regional Ecosys- utvikling i de kystsamfunnene som blir berørt. tem Conservation Programme har bidratt til reha- Norge bidrar til implementering av økosystemba- bilitering av 440 hektar nasjonalpark og reservat sert fiskeriforvaltning, med økt fokus på klima- samt vern av 550 hektar skog i grenseområdene endringer og hvordan disse påvirker ressursene. til nasjonalparken. Både nasjonalparkmyndighe- Det største enkelttiltaket innen fiskeriforvaltning i tene i Kenya og Uganda, lokalmyndigheter samt Afrika er EAS Nansenprogrammet (Ecosystem lokalsamfunn som grenser opp mot verneområdet Approach to Fisheries Management), som gjen- mottar faglig og finansiell støtte. nomføres av FAO i samarbeid med 32 land i På Madagaskar støtter Norge en paraplyorga- Afrika, med flere regionale organisasjoner. nisasjon for lokalt sivilsamfunn innen miljøsekto- ren, Alliance Voahary Gasy (AVG). Norsk støtte til alliansen i 2013 har bidratt til en styrking av orga- Asia nisasjonens koordinerings- og informasjonsar- I Sri Lanka har Norge støttet tiltak som bidrar til beid. AVG er nå en tydelig aktør i miljødebatten anvendelse av renere produksjonsmetoder og bl.a. gjennom en grønn linje for rapportering av mindre forurensing bl.a. gjennom opplæring av 336 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet bedriftsledere i effektiv energibruk for industriell å fremme levedyktig, miljøvennlig og økologisk produksjon. Norsk støtte til landsbyinitiativer for å praksis for å bekjempe plantesykdommer. bidra til bærekraftig landbruk har bl.a. resultert i Kinas utvikling har stor betydning for globale at 240 økologiske landbruksprodusenter har økt miljø og klimautfordringer. Det er derfor viktig å produksjonen sin med nesten 40 prosent, og engasjere Kina i internasjonalt samarbeid på dette lokale ledere (hovedsakelig kvinner) og ungdom- området. I 2012 fortsatte Norge sitt fokus på de to mer, som tidligere har fått utdanning i bærekraftig hovedområdene for utviklingssamarbeidet med utvikling, jobber nå i lokale organisasjoner Kina: miljø og klima med vekt på oppfølging av omkring i landet. internasjonale konvensjoner ratifisert av begge I India har det vært gitt støtte til forskning land, og faglig samarbeid om velferd og samfunns- innen klimatilpasningsarbeidet med fokus på mat- modeller, med vekt på den nordiske modellen. Et sikkerhet og forebygging av naturkatastrofer. vellykket samarbeid om å bruke sementindus- Forskningen settes nå ut i praksis. To automatiske trien til å brenne farlig avfall på en miljømessig værobservasjonsstasjoner er installert i delstaten forsvarlig måte er nå utvidet til også å inkludere Tamil Nadu for overvåking og tidlig varsling av husholdningsavfall. Norge bidrar til å styrke jordskred, og er det første i sitt slag. Reduksjon av Kinas utvikling av sitt klimagassregnskap, og klimagasser (spesielt CO2) følges opp i to prosjek- bidrar med fagekspertise til Kinas pågående ter som går ut på henholdsvis energieffektivitet arbeid for å utvikle et nasjonalt system for handel og bruk av avfall i sementproduksjon, samt kar- med klimakvoter. Kvikksølvsamarbeidet med bonfangst og lagring. Kina kan vise til gode resultater, bl.a. er forurens- I Nepal er det inngått avtale med International ningssituasjonen i Kinas mest forurensede kvikk- Centre for Integrated Mountain Development sølvområde i Guizhou blitt kartlagt. (ICIMOD) for å fremskaffe kunnskap om årsaker Skogsamarbeidet med Indonesia legger vekt til og konsekvenser av klimaendringer i Sør-Asia på miljø og grønn utvikling som et satsningsom- regionen. Avtalen omfatter også støtte til råde i tillegg til fattigdomsbekjemping, etablering forskning på kilder og konsekvenser av kortlivede av arbeidsplasser og økonomisk vekst. Partner- klimagasser, primært svart karbon. Et plantevern- skapet er et av de mest omtalte samarbeid Indone- prosjekt har siden 2008 gitt 16 000 bønder opplæ- sia har med noe annet land, og har sterkt bidratt ring i praktiske landbruksmetoder som øker avlin- til å forme debatten om klima og miljø i Indonesia. gene og reduserer bruken av sprøytemidler. Pro- Samarbeidet med Norge trekkes frem som et sjektet styrker kvinners og etniske minoriteters eksempel til etterfølgelse av indonesiske myndig- stilling. Omtrent halvparten av dem som har fått heter. Gjennom REDD+ samarbeider vi nå tettere opplæring er kvinner. med flere asiatiske land. Det ble inngått en avtale Bangladesh er blant verdens mest sårbare land med FN om samarbeid i Vietnam i 2012. for naturkatastrofer og klimaendringer. Gjennom Comprehensive Disaster Management Pro- gramme. Programmet er forankret i myndighets- Latin-Amerika strukturer sentralt og lokalt. Bangladesh har opp- I 2013 ble det inngått et nytt flerårig samarbeid nådd betydelig reduksjon i skadeomfang og antall med Det tropiske landbrukssenteret for forskning omkomne etter naturkatastrofer. CDMP er viktig i og høyere utdanning (CATIE) for å videreføre land- arbeidet med å skape en helhetlig politikk innen bruks- og miljøprogram Meso American Agro katastrofeforebygging. Gjennom arbeid lokalt har Environmental Program (MAP) i Mellom-Amerika. 3 millioner mennesker, hvorav halvparten kvin- MAP ble evaluert i 2012, og evalueringen viste at ner, fått redusert sårbarhet for katastrofer. programmet har bidratt til kapasitets- og kunn- Over 100 millioner mennesker har fått tilgang til skapsutvikling innen miljø og bærekraftig naturres- et tidlig varslingssystem i samarbeid med mobilte- sursforvaltning i flere land. Gjennom MAP har lefonoperatører. lokale bønder tatt i bruk mer effektive og bærekraf- I Pakistan støttes forebygging av lokale natur- tige løsninger for landbruksforvaltning. Erfaringer katastrofer gjennom prosjektet «Chitral Integra- fra programmet brukes i nasjonal og regional ted Area Development Program» med kursing, politikkutforming. Programmet fokuserer på demninger, treplanting og utvikling av alternative grenseområdet mellom Guatemala, Honduras og økonomiske aktiviteter på landsbygda. El Salvador, og på et området i Nicaragua. Afghanistan har vært dumping land for billige Et nytt treårig samarbeid ble inngått i 2013 og skadelige plantevernmidler. Et flerårig prosjekt med jordbruksuniversitetet Earth for å styrke i regi av FAO og landbruksministeriet får støtte til deres satsing på fornybar energi. Dette samarbei- 2014–2015 Prop. 1 S 337 Utenriksdepartementet det bidrar til nye teknikker og ny kunnskap om I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap fornybar energi for beslutningstakere i lokalsam- om bevaring av regnskogen, jf. kap.166, post 73. funn, sivilt samfunn og offentlige institusjoner i Fra og med 2014 er forvaltningen av dette over- flere land i Mellom-Amerika. ført til Klima- og miljødepartementet. Avskogin- Et samarbeid med organisasjonen CDRO i gen i Brasil økte i 2013, men det var likevel det høylandsområdene i Guatemala har ført til at nest laveste årlige avskogingstallet siden målin- 10 000 skoleelever har fått økt kunnskap om bære- gene begynte. Utbetalingene fra Norge skjer til kraftig landbruk. Flere konkrete miljøtiltak er Amazonasfondet, som administreres av Den brasi- igangsatt som en følge av organisasjonens arbeid, lianske utviklingsbanken (BNDES). Fondet fikk i blant annet er de involverte lokalsamfunnene nå 2013 overført til sammen 3 894 mill. kroner. bedre forberedt mot tørke. Samarbeidet med de lokale landbruksorgani- sasjonene FADCANIC og ADDAC i Nicaragua ble Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser evaluert i 2012. På bakgrunn av de positive resul- Utenriksdepartementet utøver samfunnsansvar tatene ble det inngått en ny samarbeidsavtale med når vi gjør anskaffelser. Miljømessige konsekven- disse to organisasjonene for perioden 2013 til ser vurderes i planleggingen av anskaffelser til 2017. Samarbeidet har resultert økt bærekraftig Utenriksdepartementet. Der det er relevant, stil- jordbruksproduksjon for 2000 familier, og tiltak les det krav til fokus på miljø hos leverandører for å motvirke negative konsekvenser av klima- som ønsker å levere til Utenriksdepartementet og endringer er iverksatt. til miljøvennlige produkter. Utenriksdepartemen- Et samarbeid med fem kommuner rundt tet har utviklet og gjennomført bevisstgjøringslek- Managua-sjøen i Nicaragua for å sikre området sjoner om sosialt ansvar ved anskaffelser pr. e- mot naturforringelse er inne i en avsluttende post til alle ansatte. Disse er delt med Difi for fase. Lokale reguleringsplaner er ferdigstilt og mulig gjenbruk i andre offentlige virksomheter. det er iverksatt tiltak for å bedre landbruks- Ved anskaffelse av varer hvor det er risiko for produksjonen og hindre jordras og andre ødeleg- uverdige arbeidsforhold, blant annet IKT-utstyr, gelser. innhentes det egenerklæringsskjema om arbeidet I 2013 ble det inngått en treåring avtale med med sosialt ansvar i forsyningskjeden. For arbeid Costa Ricas nasjonale institutt for biodiversitet som utføres i Norge innen risikoutsatte bransjer, (INBIO). Målsettingen er at Costa Rica, som et stiller Utenriksdepartementet krav for å motvirke foregangsland innen bevaring av skog og biolo- sosial dumping. Utenriksdepartementet arbeider gisk mangfold, skal bidra med sine erfaringer til med å styrke arbeidet med oppfølging av leveran- andre land i regionen. Fra 2014 fullfinansieres pro- dører for å kontrollere at kontraktklausuler om sjektet over klima- og skogbevilgningen på Klima- sosialt ansvar virkelig etterleves. og miljødepartementets budsjett. 338 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

16 Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

Sundvoldenerklæringen og Regjeringens tiltredel- sunnere barn. Jenter og kvinner som har seserklæring prioriterer likestilling i utenriks- og utdannelse står sterkere rustet til å beskytte utviklingspolitikken. Kvinners rett til å være like- seg og kreve sine rettigheter under krig og stilt med menn er en selvsagt del av de universelle konflikt. Utdanning bidrar også til at jenter menneskerettighetene som FNs medlemsland kjenner sine rettigheter og kan ha innflytelse i bekjenner seg til. Menneskerettighetene er familien og i samfunnet. Det øker sannsynlig- senere bekreftet gjennom en lang rekke globale heten for at neste generasjon også får utdan- og regionale konvensjoner og understreket gjen- nelse. Utdanning av jenter er et av de tiltakene nom internasjonale konferanser i FNs regi. FNs som har størst utviklingsfremmende effekt. Befolkningskonferanse i Kairo i 1994 og Kvinne- Derfor vil dette være et hovedsatsningsområde konferansen i Beijing i 1995 var viktige milepæler for norsk utviklingssamarbeid i tiden fremover. for kvinners rettigheter. Regjeringen vil forankre – Jenter og kvinner skal delta i det politiske liv på likestillingsarbeidet i sin internasjonale innsats for samme vilkår som gutter og menn. Kvinner økt demokratisering, bedre styresett og økono- skal ha muligheter til å delta i politisk arbeid på misk vekst. Styrking av kvinners rettigheter er alle nivåer, lokalt, nasjonalt og internasjonalt både et selvstendig mål og samtidig en forutset- slik at de har innflytelse på samfunnsutviklin- ning for å oppnå resultater utenriks- og utviklings- gen. De må kunne velges til politiske verv, ha politikken. stemmerett, ytringsfrihet, kunnskap og ressur- Arbeidet for likestilling mellom kvinner og ser til å delta. Kvinner er klart underrepresen- menn påvirkes av klimaendringene, miljøødeleg- tert i politiske, folkevalgte forsamlinger. I følge gelser, humanitære kriser og væpnet konflikt. FN var kvinneandelen i nasjonale parlamenter De globale normene og det internasjonale i gjennomsnitt bare 20,4 prosent i 2013 med rammeverket for kvinners rettigheter og likestil- betydelige regionale forskjeller. Kvinnelige ling har utviklet seg mye. Dette gjelder også for menneskerettighetsforsvarere opplever tra- mange lands nasjonale lovverk. Men dersom nor- kassering og vold som er en uakseptable trus- mer, lover og regler ikke respekteres og omsettes sel mot deres politiske rettigheter. i praktisk handling som gjør en forskjell blir – Jenter og kvinner skal kunne delta i økonomien betydningen sterkt redusert. Dersom krig og kon- på samme vilkår som gutter og menn og ha de flikt fortsatt rammer kvinner spesielt, og dersom samme rettighetene på arbeidsmarkedet. Det klimapolitikken ikke har et tydelig likestillingsper- er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å utelukke spektiv, vil vi vi ikke lykkes i vår utenrikspolitikk. halvparten av befolkningen fra deltakelse i det Regjeringen vil derfor arbeide konkret for å økonomiske liv. Kvinner må ha rett til egne inn- fremme kvinners rettigheter og likestilling i uten- tekter, til lån og til å åpne bankkonti, lik arve- rikspolitikken og prioritere innsatsen på følgende rett og rett til å eie og bruke eiendom. De må områder: ha samme tilgang til innsatsfaktorer i landbru- – Utdanning for jenter og kvinner. Omlag to tre- ket som menn. deler av alle som ikke kan lese og skrive i ver- – Regjeringen vil arbeide for at kvinner skal ha den er jenter og kvinner. Derfor er utdanning samme tilgang til helsetjenester og ha kontroll fundamentalt for enhver økonomisk utvikling. over egen kropp og seksualitet. Mødre- og Innsatsen vil omfatte både grunnutdanning, spedbarnsdødelighet er primært et fattigdom- videregående utdanning, yrkesrettet opplæ- sproblem. Altfor mange kvinner dør i forbin- ring og voksenopplæringen. Jenter må få anled- delse med graviditet og barsel. Selv om det er ning til å bruke utdanningen til å gjøre selvsten- gjort store fremskritt de siste årene er mødre- dige yrkes- og karrierevalg på samme måte dødeligheten i utviklingsland fortsatt om lag 15 som gutter og menn. Jenter som får utdanning ganger høyere enn i utviklete land. HIV/Aids- gifter seg senere, har bedre helse, får færre og epidemien feminiseres globalt og går særlig 2014–2015 Prop. 1 S 339 Utenriksdepartementet

utover fattige jenter. Beskyttelse av egen ningsområde gjennom et eget mål og integre- kropp, identitet, seksualitet og helse er blant de ring av likestillingsperspektivet i de øvrige grunnleggende menneskerettighetene – også målene. Dette vil omfatte forebygging av vold, for kvinner. inkludert seksualisert vold, seksuell og repro- – Vold mot jenter og kvinner finner sted i alle duktiv helse og rettigheter, skadelige skikker samfunn, både i fred og krigstid. Dette er en som barneekteskap og kjønnslemlestelse, lik alvorlig hindring for livsutfoldelse og mennes- tilgang til utdanning på alle nivåer og lik beta- keverd. Vold bidrar til å opprettholde under- ling for likt arbeid samt kvinners likeverdige trykking og diskriminerende praksis, og mot- deltakelse på alle nivåer i det økonomiske, sosi- virker økonomisk utvikling og praksis. Seksua- ale og offentlige liv. lisert vold og voldtekt som en del av militær – Likeverd mellom kvinner og menn er en strategi i konflikt er en krigsforbrytelse som grunnleggende rettighet, en fellesverdi som kan ha ødeleggende effekt på enkeltmennes- både EU og EØS/EFTA landene deler, og en ker og samfunn over lang tid. Menneskehandel nødvendig forutsetning for å oppnå EUs mål rammer begge kjønn. Kvinner og unge jenter om økonomisk vekst, mer og bedre sysselset- er særlig utsatt, spesielt når samfunnet rundt ting og økt sosial utjevning. EU har gjort store dem er ustabilt slik som under og etter væpnet fremskritt for å løfte likestilling på dagsorden, konflikt, i økonomiske nedgangstider og etter men mange EU-land har fremdeles store utfor- naturkatastrofer. dringer når det gjelder å sette på dagsorden – Regjeringen skal fremme kvinners behov og likestillingsrelaterte temaer som tilgang på kvinners rettigheter i freds- og sikkerhetspoli- arbeid for kvinner, kvinners mulighet for å tikken med basis i Sikkerhetsrådets resolusjo- kombinere arbeid og familieliv, lønnsgap mel- ner om dette, hvor pionerresolusjonen 1325 lom kvinner og menn og kvinners deltakelse i kvinner, fred og sikkerhet markerer 20 år neste politiske og økonomiske beslutningsprosesser. år. Vi skal beskytte normative rammeverket, EØS-midlene skal bidra til økt oppmerksomhet men legge aller mest vekt på gjennomføring av rundt disse problemstillingene, mer kunnskap resolusjonene, spesielt i de aktuelle konflik- og erfaringsutveksling og økt kapasitet i rele- tene hvor Norge er engasjert. En ny strategisk vante organisasjoner og nettverk. plan vil legge føringene for arbeidet. Resolusjo- – EØS-midlene 2009–2014 finansierer program nene om kvinner, fred og sikkerhet anerkjen- og prosjekter innen likestilling og vold i nære ner kvinners rettigheter og behov i krig og kon- relasjoner for om lag 53 mill. euro. Dette er en flikt, anerkjenner kvinner som aktører i freds- betydelig økning fra perioden 2004–2009. Det prosesser og fredsbygging og slår fast at er inngått egne programavtaler innen likestil- kvinners innflytelse i slike prosesser øker sjan- ling og vold i nære relasjoner i mottakerlan- sen for varig fred. dene. I tillegg kan temaet støttes under NGO- – Arbeidet for å styrke kvinners rettigheter og og forskningsprogram. Likestilling er også et likestilling har stor betydning for å nå tusenårs- tverrgående tema i alle programmer som støt- målene i 2015. I forhandlingene om de bære- tes under EØS-midlene. I flere av disse pro- kraftige utviklingsmålene som vil erstatte grammene samarbeider norske aktører med tusenårsmålene arbeider Norge for likestilling myndighetene i mottakerlandene om utformin- for jenter og kvinner som et prioritert sats- gen og gjennomføringen av programmene. 340 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

17 Likestilling og ikke-diskriminering internt i utenrikstjenesten

sonlig og karrieremessig utvikling og til å bruke Overordnede mål sin kompetanse. Likestilling og mangfold skal Utenrikstjenesten har som strategisk mål å være være integrert i hele departementets virksomhet en arbeidsplass som rekrutterer, utvikler og og gjøres relevant i alle organisasjonsledd og på beholder dyktige medarbeidere uavhengig av alle nivåer. Alle medarbeidere, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og funksjonsevne. kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne og alder, Utenrikstjenestens personalpolitikk skal i sam- skal likestilles med hensyn til ansettelser, lønnsut- svar med lovpålagte krav bidra til at alle medarbei- vikling, opprykk og kompetansegivende opp- dere, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne gaver. og alder, har like reelle muligheter til faglig, per-

Lønns- og stillingsnivåer Kjønnsfordeling Tabell 17.1 Overordnet kjønnsfordeling i Utenriksdepartementet per 31.12.2013

Totalt Kvinner Menn Andel kvinner Andel menn I UD/Oslo 850 480 370 52,5 pst. 43,5 pst. Utsendte 642 305 337 47,5 pst. 52,5 pst. Samlet 1 492 785 707 52,6 pst. 47,4 pst.

Mål Tilstandsrapport Det er departementets målsetting å ha en god Den overordnete kjønnsfordelingen viser fortsatt kjønnsfordeling på alle nivåer og stillingskatego- en liten overvekt av kvinner i tjenesten samlet og i rier. departementet. Andel kvinner i tjenesten samlet har imidlertid sunket noe fra i fjor. På utenriksstasjonene er det fortsatt en overvekt av menn, med en andel på 52,5 pst. 2014–2015 Prop. 1 S 341 Utenriksdepartementet

Tabell 17.2 Andel kvinner i lederstillinger på embetsnivå 2005–2013 i prosent

Stillingskategori 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Utenriksråd/ass. Utenriksråd/Eksp.sjef 30 38 38 30 30 30 60 60 60 Stasjonssjefer 15 19 22 28 30 29 25 25 31 Avdelingsdirektører 293530293842444547 Underdirektører 464851626056585554

Prosentvis andel kvinnelige ledere i tjenesten totalt er 43 pst. i 2013 mot 40 pst. i 2012. Tiltak Det er arbeidet målrettet med kjønnsbalansen I de stillingskategorier hvor det ene kjønn er mellom kvinner og menn i lederstillinger i uten- underrepresentert, inneholder alle utlys- rikstjenesten, som har ført til en markant bedring. ningstekster en oppfordring til det underrepre- Blant toppledelsen i departementet, ekspedisjons- senterte kjønn om å søke stillingen. Det legges sjefer, assisterende utenriksråd og utenriksråd, vekt på å innkalle søkere fra det underrepresen- har kvinneandelen fra 2011 vært 60 pst. Høsten terte kjønn til intervju når disse vurderes som 2014 endrer den prosentvise fordelingen mellom kvalifiserte. I en del tilfeller oppfordrer man også menn og kvinner seg noe i toppledergruppen. Når enkeltkandidater fra det underrepresenterte alle utnevnelser er på plass, vil kvinneandelen kjønn til å søke stillinger. være 42 pst. Årlige forflytningsprosesser og rota- Antallet kvinner som søkte stasjonssjefstillin- sjonsårsaker ellers kan medføre forandringer i ger har hatt en positiv utvikling siste årene. Uten- den prosentuelle fordelingen mellom menn og riksdepartementet vil fortsatt benytte tiltak som kvinner i lederstillinger både hjemme og ute. kan øke dette antallet ytterligere, herunder moti- Dette skal imidlertid ikke føre til noe lavere ambi- vere kvalifiserte kvinner til å søke flere stasjons- sjonsnivå når det gjelder å øke andelen kvinner i sjefsstillinger. Som tidligere vil også ledere bli stasjonssjefsgruppen. anmodet om å oppmuntre kvalifiserte kvinnelige I stasjonssjefsstillinger er det fortsatt underre- medarbeidere til å søke stasjonssjefsstillinger. presentasjon av kvinner. Høsten 2014 vil det være Kjønnsaspektet er også sentralt i lønnsvurde- 35 pst. kvinner blant stasjonssjefene. Det er frem- ringen ved stillingsskifter, som det er relativt deles betydelig færre kvinner enn menn som mange av i utenrikstjenesten. søker slike stillinger. I 2011 var bare 25 pst. av søkerne kvinner, mens det i 2013 var 35 pst. kvin- Lønn nelige søkere til de stasjonssjefsstillingene som var til behandling for tiltredelse sommeren 2014. Mål Per 1. juni 2014 utgjorde kvinner 54 pst. av Utenriksdepartementet har konkrete målformule- underdirektørgruppen i departementet. Det ble ringer knyttet til kjønn og likelønn, bl.a. i lønnspo- sommeren 2014 utnevnt flere mannlige underdi- litisk og personalpolitisk dokument. I det lønnspo- rektører enn kvinnelige underdirektører. litiske dokumentet er målformuleringene om like- Omvendt har det vært flere menn enn kvinner i lønn og kjønn overordnede mål: «Det skal iht. avdelingsdirektørgruppen, hvor kjønnsfordelin- Likestillingslovens §5 tas hensyn til likestilling/ gen per 1. juni 2014 var 53 pst. menn og 47 pst. likelønn i alle sammenhenger der lønn fastsettes. kvinner. Det ble utnevnt flere kvinnelige avde- Kjønnsbetingede lønnsforskjeller som avdekkes lingsdirektører enn mannlige avdelingsdirektører forutsettes utlignet.» ved flytteplanen 2014. 342 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Tabell 17.3 Kjønnsfordeling lønn og stilling

Antall Andel Andel Lønn Lønn Kvinners andel Menn Kvinner menn kvinner av menns lønn Avdelingsdirektør 2013 60 53 % 47 % 802 405 758 693 95 % 2012 62 55 % 45 % 793 562 753 043 95 % Underdirektør 2013 70 46 % 54 % 626 015 625 320 100 % 2012 69 45 % 55 % 606 377 620 055 102 % Ambassadør 2013 71 66 % 34 % 833 976 845 008 101 % 2012 70 74 % 26 % 826 237 807 278 98 % Generalkonsul 2013 8 50 % 50 % 780 450 775 075 99 % 2012 8 75 % 25 % 823 133 789 150 96 % Spesialråd 2013 51 75 % 25 % 682 645 642 715 94 % 2012 54 74 % 26 % 691 958 686 093 99 % Spesialrådgiver 2013 9 78 % 22 % 934 775 807 950 86 % 2012 10 70 % 30 % 917 043 910 000 99 % Fagdirektør 2013 27 70 % 30 % 711 060 737 837 104 % 2012 23 65 % 35 % 704 167 741 213 105 % Seniorrådgiver 2013 659 45 % 55 % 607 537 573 663 94 % 2012 636 47 % 53 % 597 583 564 480 94 % Rådgiver 2013 388 38 % 62 % 469 734 470 781 100 % 2012 403 39 % 61 % 467 579 467 731 100 % Seniorkonsulent 2013 17 29 % 71 % 445 820 434 783 98 % 2012 24 29 % 71 % 448 957 432 024 96 % Førstekonsulent 2013 59 53 % 47 % 428 330 430 296 100 % 2012 76 46 % 54 % 423 983 425 817 100 %

lønnsforskjellen mellom kjønnene kan forklares Tilstandsrapport med at det er mange menn, som har vært linjele- Arbeidsgiver utarbeider kjønnsdelt lønnsstatistikk dere og som derfor har høyere lønn enn nåvæ- fordelt på stillingskategorier før og etter lokale rende stillingsgrad skulle tilsi, samt mange lønnsforhandlinger. nyopprykkede kvinnelige seniorrådgivere med Totalt sett har menn noe høyere lønn enn kvin- relativt lav lønn (nybegynnerlønn) i denne stil- ner, men forskjellen har minsket fra 2013. Gene- lingskategorien. relt kan lønnsforskjellen forklares med at menn I hovedsak skjer lønnsdannelsen i de lokale fortsatt har noe lenger tjenestetid enn kvinner, lønnsforhandlingene, der de fleste får sin lønnsut- spesielt på høyeste ledernivå. Dette forholdet er i vikling. fortsatt endring, ettersom antallet kvinner med Resultatet av lønnsforhandlingene i de senere ledererfaring øker. årene, herunder i 2012, har gitt kvinner en større Kjønnsforskjellene i lønn er små innad i de andel av lønnspotten enn det en pro rata-tildeling fleste store stillingskategoriene (rådgiver, før- skulle tilsi. Dette er et resultat av sentrale førin- stekonsulent mv.). Unntaket i så måte er senior- ger, samt lokale forhandlingsparters felles syn i rådgiverkategorien, hvor den relativt store forhandlingene. 2014–2015 Prop. 1 S 343 Utenriksdepartementet

Bruk av overtid Permisjoner/Fravær Ifølge personalpolitisk dokument skal overtid i Tabell 17.4 Kjønnsfordeling fravær pga sykt barn/ utenrikstjenesten avdekkes nærmere og følges foreldrepermisjon i prosent opp. Det er de siste årene arbeidet målrettet med å redusere departementets samlede overtidsbruk. Andel fravær Andel fravær Dette har resultert i en nedgang de siste fire Fraværstype kvinner menn årene. Sykt barn 2013 55 45 Det er ikke utformet egen målsetting mht. kjønn og overtid da det ikke vurderes å være spe- Grad. foreldrepenger 63 37 sielle utfordringer eller skjevheter på dette områ- Perm v/fødsel/adopsj. 88 12 det. Tallene hentet fra eget personaldatasystem/SAP, dvs. at tallene for utsendte ved utenriksstasjoner og ansatte i departementet/ Tilstandsrapport Oslo er slått sammen. Andel kvinner som arbeidet overtid i 2013 (av antall medarbeidere som har jobbet overtid) = 54 pst. og de arbeidet 48 pst. av det totale antall over- Tilstandsrapport tidstimer. Fordelingen på fravær pga sykt barn er om lag I departementet i Oslo utgjorde kvinner 56,5 55/45 for kvinner/menn. pst. av arbeidsstyrken i 2013. Menn i utenrikstjenesten tar ut fedrekvoten. Tiltak: Fortsatt overvåke overtidsbruk, også Det er således ikke behov for særskilte tiltak her. mht. kjønn. Fra i fjor er det en liten nedgang i andelen menn som benytter seg av graderte foreldrepenger. For mange utestasjonerte UD-par vil kriteriene for fars adgang til permisjon ikke kunne oppfylles da mor (som medfølgende ektefelle/sam- boer) ofte ikke har selvstendig opptjening på tje- nestestedet. Et satsingsområde i tjenesten er å legge til rette for at medfølgende som reiser ut, ikke skal stå uten trygderettigheter ved hjemkomst.

Tabell 17.5 Kjønnsfordeling sykefravær. Sykefraværsprosent 2009 – 2013

År 2009 2010 2011 2012 2013 Menn 1,81,61,92,72,6 Kvinner 5,9 4,6 4,6 4,7 4,4 Totalt 4,13,23,43,73,5

Det legemeldte sykefraværet har gått noe ned fra for konkrete tiltak som retter seg spesielt mot 2012 til 2013, fra 3,7 pst. til 3,5 pst., ifølge NAV. I menn eller kvinner. Alle får tilbud om tiltak som Utenriksdepartementet har kvinner fortsatt et kan redusere eller forebygge sykefravær som høyere sykefravær enn menn, men sykefraværet f.eks. energipauser, treningsveiledning fra har økt mest for mennene. Den vanligste sykemel- bedriftshelsetjenesten, og flere får fysisk tilrette- dingsperioden er 8-20 uker, og her er ikke noen legging av arbeidsplassen av fysioterapeut eller klare forskjeller mellom kjønnene. Hyppigere har hjemmekontor i en periode. bruk av graderte sykemeldinger gjør også oppføl- Arbeidsgiver har i samarbeid med NAV gjen- gingsarbeidet og kontakten med den sykemeldte nomført kurs i sykefraværsoppfølging for ledere enklere. og avdelinger. UDs lønns- og personalsystem Selv om kvinner i Utenriksdepartementet har inneholder nå en automatisk varsling til alle høyere sykefravær enn menn (som også er vanlig ledere om at de må følge opp sykmeldte medar- i samfunnet ellers), ser ikke departementet behov beidere i henhold til IA-avtalen. 344 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet er en IA-virksomhet tall viser at forskjellene mellom kvinners og med egen handlingsplan for 2010 – 2013. Ett av menns sykefravær er blitt utjevnet de senere delmålene i handlingsplanen er reduksjon av årene: sykefraværet. Arbeidet vil bli videreført i ny hand- – I 2013 var forskjellen 1,9 prosentenheter lingsplan – I 2012 var forskjellen 2,1 prosentenheter Utenriksdepartementet følger opp sykefra- – I 2011 var forskjellen 2,7 prosentenheter vær på individnivå i tråd med IA-avtalen og lovpå- – I 2010 var forskjellen 2,9 prosentenheter lagte krav om tettere oppfølging. Nedenstående – I 2009 var forskjellen 4,1 prosentenheter

Ansettelsesforhold Kjønnsfordeling heltids- og deltidsansatte Tabell 17.6 Kjønnsfordelling heltids- og deltidsansatte

Andel kvinner Andel menn Andel av total Totalt Antall kvinner Antall menn Heltid 2013 52,2 % 47,8 % 98,1 % 1463 763 700 Heltid 2012 50,8 % 49,2 % 97,6 % 1471 747 724 Deltid 2013 75,9 % 24,1 % 1,9 % 29 22 7 Deltid 2012 77,8 % 22,2 % 2,4 % 36 28 8

1,9 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er del- utenriksstasjonene (jfr. pkt. 1.3.1.) utgjør en stor tidsstillinger. Av disse er de fleste kvinner, mer del av de midlertidige stillingene i departementet. enn tre av fire. Gitt det lave antallet deltidsstillin- Dette er stillinger som i sin natur er midlertidige. ger anses det ikke nødvendig å iverksette tiltak på Ansatte i disse stillingene rekrutteres fra andre dette området. offentlige etater/departementer for en begrenset tid, og har permisjon fra egen etat mens de er spesialutsendinger. Kjønnsfordeling fast/midlertidig Tabell 17.7 Kjønnsfordelling heltids- og deltids- Tiltak ansatte i prosent Utenriksdepartementet legger vekt på å begrense Andel av total Andel kvinner bruken av reelle midlertidige stillinger. Man vil Fast 2013 85 % 54 % arbeide videre for å oppnå bedre kjønnsbalanse under rekruttering til spesialutsendingsstillinger. Fast 2012 84 % 54 %

Midlertidig 2013 15 % 43 % Mangfold Midlertidig 2012 16 % 39 % Utenriksepartemenet har utarbeidet en egen til- taksplan for rekruttering av personer med minori- tetsbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. I Mål eksterne kunngjøringer, som til aspirantopptaket, Utenriksdepartementet følger den generelle mål- oppfordres eksplisitt kandidater som kan bidra til settingen om at bruken av midlertidige stillinger mangfold til å søke. I den elektroniske søknads- skal være begrenset. prosessen kan søkerne velge å synliggjøre sin bakgrunn gjennom avkryssing. Det legges vekt på å innkalle kvalifiserte søkere med ikke-vestlig Tilstandsrapport bakgrunn eller redusert funksjonsevne til inter- 14,7 pst. av stillingene i utenrikstjenesten er mid- vju. Utenriksdepartementet sitt rekrutterings- lertidige. Menn utgjør flertallet av de som er verktøy (Jobb Norge) er universelt utformet og til- ansatt i midlertidige stillinger. Hovedtyngden av rettelagt på en slik måte at blinde og svaksynte på midlertidig tilsatte har fast arbeid i andre statlige lik linje med funksjonsfriske kan benytte seg av virksomheter. Spesialutsendingsstillingene ved verktøyet. 2014–2015 Prop. 1 S 345 Utenriksdepartementet

I henhold til tiltaksplanen arbeides det med å Kjønnsfordelingen blant deltakerne i departe- bevisstgjøre ledere i hele organisasjonen på mentets coaching- og mentorprogrammer er mangfoldsmålsettingen og behovet for å mobili- utjevnet de siste årene. Det var 14 kvinner og 14 sere kandidater som kan bidra til mangfold. Uten- menn som deltok på mentorprogrammet 2013/ riksdepartementet samarbeider med Ambisjo- 2014 (14 adepter og 14 mentorer). Andelen kvinner.no, tankesmien Minotenk, Mangfold i fokus i ner blant mentorene har økt fra 30 pst. i 2012 til 43 akademia (MIFA), Karrieresenteret ved UiO og pst. i 2013. Blant adeptene har andelen menn økt øvrige departementer. I samtaler med potensielle fra hhv 30 til 43 pst. søkere trekkes mangfoldsmålsettingen aktivt I de organiserte lederutviklingstiltakene, frem. deltok 128 ledere, hvorav 71 kvinner og 57 menn Som IA-bedrift har Utenriksdepartementet (55 pst. kvinner og 45 pst. menn) på ulike leder- som mål å rekruttere nye ansatte og/eller vikarer utviklingsprogram i regi av Utenrikstjenestens med nedsatt funksjonsevne, samt tilrettelegging kompetansesenter (UKS) i 2013. av arbeidsplassen. I regi av KMD deltar UD i et Fra UDs stipendordning for videreutdanning traineeprogram for personer med høy utdanning ble det i 2013 bevilget 380 000 kroner i studiesti- og nedsatt funksjonsevne. Høsten 2013 tiltrådte pend til 11 personer (6 kvinner og 5 menn). en medarbeider med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne i et 18 måneders engasjement. Utenriksdepartementet følger ellers intensjonen Seniorpolitikk i utenrikstjenesten og reglene i IA-avtalen og samarbeider med BHT Gjennom IA-avtalen har Utenriksdepartementet og NAV fra sak til sak. På individnivå arbeides det som ett av tre delmål å opprettholde UDs høye med å følge opp hver enkelt medarbeider på best pensjoneringsalder, samt gjøre ledere bevisste på mulig måte ut fra den funksjonsevne de har. positiv holdning og praksis til seniorer. En viktig faktor for å stå lenger i arbeid er anledningen til å få brukt sin kompetanse, bli sett og verdsatt av Kompetanseutvikling/lederutvikling etc. nærmeste leder, og det å få klare signaler fra virk- Kompetanseutvikling foregår først og fremst gjen- somheten om at man er ønsket. Når det gjelder nom læring i det daglige arbeidet i utenrikstje- seniorpolitikk fortsetter Utenriksdepartementet å nesten. Det er tilrettelagt for målrettet og syste- oppfordre til å stå i stilling så lenge vedkommende matisk utvikling av medarbeidernes kompetanse i selv ønsker uten å se hen til alder. Ambassadører takt med tjenestens behov. og generalkonsuler må imidlertid avslutte tjenes- Leders ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret er tegjøring som stasjonssjef ved fylte 68 år. Disse sentralt i departementets helhetlige og systema- velger imidlertid ofte å vende tilbake til departe- tiske lederutvikling og inngår i stillings- og resul- mentet for å utføre hjemmetjeneste enda et par tatkravene til departementets toppledere og samt- års tid. lige stasjonssjefer. Gjennomsnittlig pensjoneringsalder: Ivaretakelse av arbeidsgiverrollen, herunder arbeidet med å fremme likestilling og hindre dis- 2009 2010 2011 2012 2013 kriminering, er et hovedområde i det omfattende 65,4 år 65,5 år 66,9 år 66,8 år 67,3 år lederutviklingstilbudet tilrettelagt av departementet. Topplederne vurderes, utvikles og belønnes basert på evne og vilje til å ivareta arbeidsgiveran- Mange av utenrikstjenestens medarbeidere har et svar. livslangt karriereløp, og det skal legges vekt på en I de organiserte tiltakene for kompetanseut- best mulig utnyttelse av tilgjengelig kompetanse vikling i regi av departementet, er det høyere del- hos medarbeidere i alle livsfaser ved rekruttering takelse av kvinner enn menn. I 2013 deltok ca. og forflytting. Seniorpolitikk i Utenriksdeparte- 1100 ansatte på interne kurs i departementet. mentet er ikke avgrenset til å gjelde en bestemt Kvinner deltar på flere kurs enn menn. Fordelin- aldersgruppe, men fokuserer på det som generelt gen mellom kjønnene på interne kurs har holdt kjennetegner seniorene, f.eks. omfattende erfa- seg jevnt stabilt de siste årene. Nær to tredeler av ring, kompetanse og nettverk. I arbeidet med revi- kursdeltakerne i 2013 var kvinner (65 pst.), til sjon av personalpolitikken (2012) er omtale av tross for at det er ansatt omtrent like mange kvin- seniorer og seniorpolitikk integrert i kapitlene om ner som menn i tjenesten. kompetanse og rekruttering. 346 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

for å gjøre varslingssystemene i tjenesten bedre Motvirke trakassering kjent. Et av utenrikstjenestens strategiske mål er å ha et For at alle medarbeidere lett skal kunne finne godt og sikkert arbeidsmiljø, preget av arbeids- informasjon om hvordan man sier fra om utilbør- glede. Ett av de operative tiltak er at leder skal til- lig atferd, er varslingssidene på regjeringen.no rettelegge for et inkluderende arbeidsmiljø med oppdatert og systematisert. Det gis systematisk nulltoleranse for mobbing. opplæring i prinsippene for håndtering av utilbør- Utenriksdepartementet gjennomfører jevnlige lig atferd på lederkurs og administrative samlin- arbeidsmiljøundersøkelser i hele tjenesten (2006, ger. Det legges særlig vekt på alle kollegers plikt 2008, 2010 og i 2013). Disse viser at forskjellbe- til å varsle når man får kjennskap til mobbing/ handling – ut fra kjønn eller alder – sjelden opple- trakassering og linjeleders plikt til å håndtere ves å forekomme i tjenesten. Departementet job- disse sakene i henhold til gjeldende retnings- ber kontinuerlig med forbedringer knyttet til mob- linjer. bing/trakassering. Resultatet fra undersøkelsen i Medarbeidere skal være sikre på at saker 2013 viste at et flertall ikke var kjent med hvordan angående utilbørlig atferd blir håndtert på en pro- man varsler om kritikkverdige forhold, og at et fesjonell måte der hovedmålsettingen er at den flertall av de som var blitt utsatt for eller hadde utilbørlige atferden stopper. I tillegg legges det observert mobbing/trakassering ikke hadde vars- vekt på gjenopprettende tiltak som unnskyldnin- let om dette. Som en oppfølging av siste arbeids- ger og at det å utsette noen for utilbørlig atferd vil miljøundersøkelse ble det derfor igangsatt tiltak kunne ha personalmessige konsekvenser.

NORAD Tabell 17.8 Likestillingsredegjørelse

Kjønnsbalanse i prosent Lønn per mnd. Ansatte Menn Kvinner Menn Kvinner Totalt i Norad 2013 228 35 65 49 852 47 007 2012 225 34 66 49 091 44 918 Ledelse 2013 11 55 45 74 247 78 118 2012 10 60 40 76 274 78 529 Mellomledelse 2013 27 48 52 58 046 57 558 2012 26 30 70 55 355 56 054 Seniorrådgivere 2013 121 38 62 50 815 47 132 2012 118 36 64 49 774 45 408 Rådgivere 2013 48 26 74 40 256 39 940 2012 45 29 71 38 976 38 794 Konsulent 2013 21 28,5 71,5 34 439 37 117 2012 26 27 73 33 323 35 644

Deltid % fordelt Midl ansatte % Foreldrepermisjon % Legemeldt % på kjønn fordelt på kjønn fordelt på kjønn fravær MKMK M KMK 2013 33 67 36 64 28 72 3 4,5 2012 47 53 34 66 33 67 4,4 4,6 2014–2015 Prop. 1 S 347 Utenriksdepartementet

Norad har i 2013 arbeidet systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I Oppfølging av avtalen om inkluderende arbeidsliv personalpolitikken legges det stor vekt på inklude- Norads handlingsplan for et mer inkluderende ring og mangfold. I tråd med sentrale føringer ble arbeidsliv 2010 – 2013 har tre delmål: Reduksjon utjevning mellom kvinner og menn prioritert i de av sykefraværet fra 6,3 til 5,5 pst., arbeid for lokale lønnsforhandlingene, noe som ble operasjo- rekruttering av personer med nedsatt funksjons- nalisert ved at kvinner totalt sett mottok en for- evne og opprettholdelse av høy avgangsalder. holdsmessig større andel av midlene. For øvrig Sykefraværet har blitt gradvis redusert fra hand- har man siden 2012 oppnådd en jevnere kjønns- lingsplanens første år til 5,0 pst i 2013. Ned- messig fordeling på både avdelingsleder- og mel- gangen skyldes i stor grad færre langtidssyke. lomledernivå. Gjennomsnittlig avgangsalder ved avtalefestet I forbindelse med rekruttering legger Norad pensjon eller alderspensjon holder seg høyt, men vekt på kompetanse og egnethet, samtidig som er noe redusert fra 67,2 år i 2012 til 66,5 år i 2013. det søkes bredde i alderssammensetting, kjønn og Fleksible tiltak og individuell tilpasning kan være etnisk bakgrunn. Ved utgangen av 2013 var kvin- viktige virkemidler for å imøtekomme behov neandelen i Norad 67 prosent, for nytilsettinger 60 som oppstår i ulike livsfaser. Livsfasebehov skal prosent. Gjennomsnittsalderen i Norad er 45,8 år, tas opp i medarbeidersamtalen, herunder dialog men den for nyansatte i 2013 var 39,6 år. Minst én om tiltak som kan bidra til at medarbeiderne står og ofte flere kvalifiserte søkere med minoritets- lenger i arbeid. Det ble avholdt 13 sluttsamtaler bakgrunn innkalles til intervju. med medarbeidere som skulle gå av med pen- Intern kompetanseutvikling skjer gjennom sjon for å få mer kunnskap om hvordan det opp- opplæring, intern kunnskapsdeling og erfarings- leves å være seniormedarbeider i Norad. Kvalifi- utveksling. Dette omfatter blant annet skredder- serte søkere med kjent, nedsatt funksjonsevne sydd opplæring og/eller presentasjoner innen innkalles til intervju. Av fem søkere i 2013 som både forvaltning og faglige tema. Eksempler på oppga å ha nedsatt funksjonsevne, ble én vurdert dette er arkiv, anskaffelser, resultatrammeverk, kvalifisert og innkalt til intervju, men ikke kvinner og likestilling, menneskerettigheter og rekruttert. anti-korrupsjon.

FREDSKORPSET Tabell 17.9 Tilstandsrapport (kjønn)

Lønn gjennomsnitt Kjønnsbalanse per måned Menn pst. Kvinner pst. Antall totalt Menn Kvinner Totalt Fredskorpset 2012 34 66 35 44 619 42 064 2013 35 65 34 44 387 43 433 Ledelse (Direktør) 2012 100 1 85 733 2013 100 1 86 650 2012 50 50 2 64 850 66 625 Mellomledelse (avdelingsdirektører) 2013 50 50 2 67 341 67 341 Teamledere 2012 20 80 5 44 725 45 302 2013 20 80 5 50 733 48 067 2012 40 60 20 44 113 38 404 Seniorrådgivere/ rådgivere 2013 43 57 21 42 228 38 934 Førstekonsulenter 2012 29 71 7 36 475 34 611 2013 20 80 5 34 516 35 512 348 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Prosentvis andel Deltid Midlertidig ansettelse Foreldrepermisjon Legemeldtsykefravær Vikarer Engasjement Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0,0 4,5 0,0 4,5 8,3 4,5 19,0 81,0 2,6 1,3

lansen i staben, og på linje med den norske søk- Fredskorpset som arbeidsgiver nadsmassen til utvekslingsstillinger, har det også Fredskorpset har som personalpolitisk mål å ha vist seg vanskelig å tiltrekke seg et tilstrekkelig en stabil stab bestående av ansatte med variasjon i antall kvalifiserte, mannlige søkere. Ved alle stil- alder, kjønn, etnisk bakgrunn og yrkesmessig lingsutlysninger vurderes kvalifiserte søkere også funksjonsevne, og som har høy kompetanse og utfra mangfold. høy motivasjon. For ansatte med midlertidig eller varig nedsatt Tilstandsrapporten viser relativt god kjønns- funksjonsevne tilrettelegges både arbeidsoppga- fordeling i alle stillingskategorier. Det er imidler- ver og fysisk arbeidsplass. tid et vedvarende ønske om å forbedre kjønnsba- 2014–2015 Prop. 1 S 349 Utenriksdepartementet

18 Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

fredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjeneste- Norfund pensjon. Daglig leder har pensjonsalder ved 65 år. Daglig leder, Kjell Roland, har i perioden 01.01.13 – Norfund har en generell ordning hvor det opptje- 31.12.13 mottatt 3 043 804 kroner i godtgjørelse for- nes rettigheter utover 12 G. Ordningen utgjør 66 delt med 2 250 678 kroner i lønn, 695 582 kroner i pst. av lønn utover 12 G med en pensjonsalder på pensjon og 97 544 kroner i andre ytelser. Dette 67 år. Denne ordningen ble lukket for nye med- inkluderer lønn for ikke benyttede ferieuker. lemmer i 2012. Daglig leder har ingen etterlønns- Norfund har etablert en pensjonsordning for avtale utover oppsigelsestid på 3 måneder. Daglig alle ansatte. Full opptjeningstid er 30 år og utgjør leder i Norfund har heller ingen avtale om bonus- 70 pst. av lønn opp til 12 G. Pensjonsordningen til- ordning. 350 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2014–2015) om statsbudsjettet for år 2015 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 2014–2015 Prop. 1 S 351 Utenriksdepartementet

Forslag Under Utenriksdepartementet føres det i Prop. 1 S (2014–2015) statsbudsjettet for budsjettåret 2015 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 100–172, 3100

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten 100 Utenriksdepartementet 01 Driftsutgifter 1 931 794 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 515 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 11 516 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader 970 000 71 Diverse tilskudd 18 075 000 72 Hjelp til norske borgere i utlandet 164 000 90 Lån til norske borgere i utlandet 360 000 1 973 394 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 01 Driftsutgifter 55 583 000 55 583 000 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 01 Driftsutgifter 9 380 000 9 380 000 Sum Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten 2 038 357 000 Programkategori 02.10 Utenriksformål 115 Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 26 623 000 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 01 38 136 000 64 759 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 1 293 554 000 1 293 554 000 117 EØS- finansieringsordningene 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres 2 350 000 000 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres 2 150 000 000 4 500 000 000 352 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 118 Nordområdetiltak mv. 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71 25 627 000 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 01 355 688 000 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres, kan nyttes under post 01 59 189 000 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres 37 444 000 477 948 000 119 Globale sikkerhetstiltak 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 2 044 000 70 Globale sikkerhetstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 01 11 665 000 13 709 000 Sum Programkategori 02.10 Utenriksformål 6 349 970 000 Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 01 Driftsutgifter 1 246 759 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 21 556 000 1 268 315 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 01 Driftsutgifter 236 607 000 236 607 000 144 Fredskorpset 01 Driftsutgifter 44 849 000 44 849 000 Sum Programkategori 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen 1 549 771 000 Programkategori 03.10 Bilateral bistand 150 Bistand til Afrika 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres 2 111 900 000 2 111 900 000 151 Bistand til Asia 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres 844 500 000 844 500 000 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres 556 000 000 556 000 000 153 Bistand til Latin-Amerika 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres 144 000 000 144 000 000 Sum Programkategori 03.10 Bilateral bistand 3 656 400 000 2014–2015 Prop. 1 S 353 Utenriksdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Programkategori 03.20 Globale ordninger 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 01 Driftsutgifter 21 291 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres 1 809 500 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres 160 000 000 1 990 791 000 161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling, kan overføres 259 000 000 75 NORFUND – tapsavsetting 370 000 000 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland 1 110 000 000 1 739 000 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres 239 000 000 239 000 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres 3 336 433 000 72 Menneskerettigheter, kan overføres 378 300 000 3 714 733 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres 655 900 000 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres 355 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres 154 700 000 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres 515 500 000 1 681 100 000 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 01 Driftsutgifter 140 955 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 67 000 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres 183 000 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres 415 900 000 806 855 000 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 70 Ymse tilskudd, kan overføres 5 000 000 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres 742 200 000 74 Fornybar energi, kan overføres 1 090 000 000 1 837 200 000 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter 1 615 698 000 1 615 698 000 168 Kvinner og likestilling 70 Kvinner og likestilling, kan overføres 313 500 000 313 500 000 354 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 169 Global helse og utdanning 01 Driftsutgifter 8 000 000 70 Global helse, kan overføres 2 915 000 000 73 Utdanning, kan overføres 1 650 000 000 4 573 000 000 Sum Programkategori 03.20 Globale ordninger 18 510 877 000 Programkategori 03.30 Multilateral bistand 170 FN-organisasjoner mv. 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) 660 000 000 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) 431 000 000 72 FNs barnefond (UNICEF) 520 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres 212 000 000 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) 300 000 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) 150 000 000 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres 608 300 000 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres 175 000 000 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres 157 300 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres 77 000 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres 140 000 000 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres 95 000 000 3 525 600 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overføres 901 000 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres 861 500 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres 259 500 000 2 022 000 000 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres 250 000 000 250 000 000 Sum Programkategori 03.30 Multilateral bistand 5 797 600 000 Sum departementets utgifter 37 902 975 000 2014–2015 Prop. 1 S 355 Utenriksdepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Diverse inntekter 3100 Utenriksdepartementet 01 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene 15 849 000 02 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene 177 475 000 05 Refusjon spesialutsendinger mv. 47 033 000 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet 318 000 240 675 000 Sum Diverse inntekter 240 675 000 Sum departementets inntekter 240 675 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015 kan: 1.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 100 post 01 kap. 3100 postene 02 og 05 kap. 140 post 01 kap. 3140 post 05

Merinntekt som gir grunnlag for overskri- III delse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. Omdisponeringsfullmakt 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorga- Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i nene som inngår i nettoordningen for merver- 2015 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per til- diavgift. tak fra kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., Merinntekter og eventuelle mindreinntek- post 70 Ymse tilskudd, til øvrige ODA-godkjente ter tas med i beregningen av overføring av bevilgninger. Beslutning om bruk av midler ubrukt bevilgning til neste år. utover dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kon- 2. overskride bevilgningen under kap. 166 Miljø gen. og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd, mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 01 IV Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer Fullmakt til overskridelse som er finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i i husleieordningen. Ubenyttede inntekter fra 2015 kan overskride bevilgningen under kap. 100 slikt salg kan tas med ved beregning av over- Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske førbart beløp under kap. 166 Miljø og bære- borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktu- kraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd. elle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand. 356 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

V VI Agio/Disagio Bruk av opptjente rentemidler Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i Stortinget samtykker i at opptjente renter på til- 2015 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre skudd som er utbetalt fra Norge til tematisk uten bevilgning kursgevinst og -tap som følge av støtte, multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter, justering av midlene ved utenriksstasjonene stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og lokale ikke-statlige aktører, kan benyttes til tiltak kap. 140/3140 Utenriksdepartementets adminis- som avtales mellom Utenriksdepartementet og trasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disa- den enkelte mottaker. gio.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om: 1. støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over- stiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 117 EØS-finansieringsordningene 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014 1 850,7 mill. kroner 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014 1 318,9 mill. kroner 161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling 45,0 mill. kroner 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 225,0 mill. kroner 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 74 Fornybar energi 30,0 mill. kroner 2. tilskudd til utvikling av en vaksine mot pneu- for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke til- mokokkbakterien innenfor initiativet Advance skudd som sikkerhet for lån. Market Commitments for Vaccines (AMC) 4. tilskudd til Det globale fondet for bekjempelse med inntil USD 57 mill. i perioden 2009–2017 av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) med under kap. 169 Globale helse- og vaksineinitia- inntil 1 700 mill. kroner samlet i perioden 2014– tiv. 2016 under kap. 169 Global helse og utdan- 3. tilskudd til International Finance Facility for ning. Immunisation II (IFFlm II) med inntil 1 500 5. tilskudd til en global finansieringsordning for mill. kroner i perioden 2010–2020 under kvinne- og barnehelse med inntil 3 600 mill. kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, kroner samlet i perioden 2015–2020 under samt fravike stortingsvedtak av 8. november kap. 169 Global helse og utdanning. 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov 2014–2015 Prop. 1 S 357 Utenriksdepartementet

VIII Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2. inngå garantier for perioden 2013–2018 for 2015 kan: avtaler om kjøp av prevensjonsimplantater til 1. gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn bruk i utviklingsland, innenfor en ramme for og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil å minske norske importørers risiko ved direkte USD 140 mill. Prevensjonsimplantatene skal import fra utviklingsland, jf. kap. 161 Nærings- være godkjent av Verdens helseorganisasjon utvikling. (WHO), og avtalene skal være inngått med det formål å oppnå prisreduksjoner.

IX Dekning av forsikringstilfelle Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan inngå ramme på inntil 5 600 mill. kroner. Forsikrings- avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved ansvaret omfatter tap og skade under transport, visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en total- lagring og i visningsperioden.

X Toårige budsjettvedtak Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til Den internasjonale havrettsdomstolen, Rwanda- toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, domstolen, Jugoslaviadomstolen og for regulært OECD, WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, bidrag til FN.

Andre fullmakter

XI Ettergivelse av fordringer Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan: (1976–1980) for inntil 1 050 mill. kroner under 1. ettergi statlige fordringer på utviklingsland i Garanti-instituttet for Eksportkreditts gamle samsvar med kriteriene i handlingsplanen av portefølje (gammel alminnelig ordning og den 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil 500 gamle særordningen for utviklingsland). For- mill. kroner under Garanti-instituttet for dringene verdsettes til faktisk utestående Eksportkreditts gamle portefølje (gammel beløp, inklusive påløpte renter, på ettergivel- alminnelig ordning og den gamle særordnin- sestidspunktet. Gjeldsettergivelsen gjennom- gen for utviklingsland). Fordringene verdset- føres uten bevilgning over bistandsbudsjettet tes til faktisk utestående beløp på ettergivelses- og uten å belaste den norske gjeldsplanens tidspunktet. ramme. 2. ettergi statlige fordringer på Sudan som stammer fra den norske skipseksportkampanjen 358 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

XII Utbetaling av tilskudd Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 4. Utbetalinger av tilskudd til Climate Investment 2015 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsved- Fund (CIF) kan foretas i samsvar med fondets tak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte prosedyrer for fondsoppbygging. bevilgninger på følgende måte: 5. Utbetalinger av tilskudd til følgende fond for- 1. Utbetalinger av norske medlemskapskontin- valtet av Den europeiske bank for gjenoppbyg- genter, pliktige bidrag og andre bidrag til inter- ging og utvikling (EBRD) kan foretas i henhold nasjonale organisasjoner Norge er medlem av, til regelverket til det enkelte fond : Early Trans- kan foretas i henhold til regelverket til den ition Countries Fund, Eastern Europe Energy enkelte organisasjon. Efficiency and Environment Partnership Fund, 2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål Eastern Europe Energy Efficiency and kan foretas en gang i året dersom avtaler om Environment Partnership Regional Fund, samfinansiering med andre givere innenfor EBRD Water Fund, EBRD Southern and Eas- utviklingssamarbeidet tilsier det. tern Mediterranean Multi-Donor Account og 3. Eventuelle utbetalinger av regjeringens gave til EBRD-Ukraine Stabilisation and Sustainable TV-aksjoner kan i sin helhet utbetales som et Growth Multi-Donor Account. engangsbeløp.

XIII Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, 2015 kan fravike bevilgningsreglementet § 3 annet Det afrikanske utviklingsfondet og Den globale ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse miljøfasiliteten. med kapitalpåfyllinger under Det internasjonale

XIV Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale utviklingsbanker og fond Stortinget samtykker i at: belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjo- 1. Norge deltar i den sjette generelle kapitaløk- ner, post 70 Verdensbanken. ningen i Den afrikanske utviklingsbanken med 4. Norge deltar i den 13. kapitalpåfyllingen av Det en innbetalt andel tilsvarende motverdien i nor- afrikanske utviklingsfondet (AfDF-13) med en ske kroner på innbetalingstidspunktet av til andel på 1 766 mill. kroner for perioden 2014– sammen SDR 30 340 000. Innbetalingen fore- 2016, innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbeta- tas i løpet av årene 2011–2018, og belastes lingene belastes kap. 171 Multilaterale finan- kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post sinstitusjoner, post 71 Regionale banker og 71 Regionale banker og fond. fond. 2. Norge deltar i den niende kapitaløkningen i 5. Norge deltar i den 11. kapitalpåfyllingen i det Den interamerikanske utviklingsbanken med Asiatiske utviklingsfondet (AsDF-11) med en en innbetalt andel tilsvarende motverdien i nor- andel på 256 mill. kroner for perioden 2013– ske kroner på innbetalingstidspunktet av til 2016, innbetalt i fire årlige bidrag. Innbetalin- sammen USD 2 907 287. Innbetalingen foretas gen belastes kap. 171 Multilaterale finansinsti- i løpet av årene 2011–2015, og belastes kap. 171 tusjoner, post 71 Regionale banker og fond Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regio- 6. Norge deltar i den 17. kapitalpåfyllingen av Det nale banker og fond. internasjonale utviklingsfondet (IDA-17) med 3. Norge deltar i den fjerde kapitaløkningen i Den- en andel på 2 598 mill. kroner for perioden internasjonale bank for rekonstruksjon og utvik- 2014–2016, innbetalt i tre like årlige bidrag. ling (IBRD) med en innbetalt andel tilsvarende Innbetalingene belastes kap. 171 Multilaterale motverdien i norske kroner på innbetalings- finansinstitusjoner, post 70 Verdensbanken. tidspunktet av til sammen USD 20 476 585. Inn- 7. i forbindelse med formalisering av Sør-Sudans betalingen foretas i løpet av årene 2011–2015, og medlemskap i Afrikabanken foretas en selektiv 2014–2015 Prop. 1 S 359 Utenriksdepartementet

kapitaløkning i Den afrikanske utviklingsban- på inntil 432 mill. kroner over perioden 1. juli ken (AfDB) på inntil UA 96 600 årlig i perioden 2014–30. juni 2018. Innbetalingene belastes 2015–2022 og en økning i den norske statsga- kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., rantien i AfDB med inntil UA 12 107 200. post 72 Internasjonale miljøprosesser og bære- 8. Norge deltar i kapitalpåfyllingen i Den globale kraftig utvikling miljøfasiliteten (GEF) med en innbetalt andel

XV Det internasjonale gjeldssletteinitiativet (MDRI) Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i (MDRI) i perioden 1. juli 2022 til 30. juni 2025 for 2015 kan utstede en bindende forpliktelse til Det Det internasjonale utviklingsfondet og i perioden internasjonale utviklingsfondet (IDA) og Det afri- 1. juli 2022 til 31. desember 2026 for Det afrikan- kanske utviklingsfondet (AfDF) for Norges bidrag ske utviklingsfondet. til Det internasjonale gjeldssletteinitiativet 360 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Vedlegg 1

Samarbeidsland for 2015

Fokusland/områder: – Honduras –Hviterussland Sårbare stater med vekt på stabilisering og – India fredsbygging: – Indonesia –Afghanistan – Irak –Haiti – Iran –Mali – Jemen –Palestina –Jordan – Somalia – Kambodsja – Sør-Sudan –Kamerun – Kasakhstan Land i utvikling med økende vekt på næringsliv, – Kenya ressurs- og inntektsforvaltning: –Kina –Kirgisistan –Etiopia – Kosovo – Malawi –Laos –Mosambik –Libanon –Myanmar –Liberia –Nepal –Libya –Tanzania – Madagaskar –Makedonia Andre samarbeidsland: –Marokko –Albania – Moldova –Angola –Montenegro –Armenia – Nicaragua – Aserbajdsjan –Niger – Bangladesh – Nigeria –Bhutan –Nord-Korea – Bolivia –Pakistan – Bosnia-Herzegovina – Papua Ny-Guinea – Brasil – Paraguay – Burkina Faso –Peru – Burundi – Rwanda – Colombia –Serbia –Cuba – Sri Lanka – Den demokratiske republikken Kongo – Sudan – Den sentralafrikanske republikk –Syria – Ecuador – Sør-Afrika –Egypt – Tadsjikistan – Elfenbenskysten – Tunisia –Eritrea –Tyrkia – Filippinene –Uganda –Gabon – Ukraina –Georgia –Vietnam –Ghana – Zambia –Guatemala –Zimbabwe –Guyana –Øst-Timor 2014–2015 Prop. 1 S 361 Utenriksdepartementet

tering fremfor bevilgning.

totalt

ka ka

Afri

/uspesifisert and

2109 550 2109

78 2 101 247 re l re

d An 25 00011 300 25 000 11 300 48 96255 394 48 962 55 394 21 346 21 346 10 360 10 360

81 3 900 3 982 iberia

L Dem. Rep. Kongo Rep. Dem.

baseres på forbruksrappor

Zambia

sambi

Mo Etiopia

4 642 45 4 687

mali

o S (NOK 1000) (NOK

ganda

r-Sud

ø andsstatistikken i større grad S

a i

Tanz Malawi ww.norad.no/statistikk 631 060 584 571 535 606 411 304 370 604 358 950 298 250 290 365 261 758 201 542 2 204 569 6 148 580 Bilateral bistand i 2013 Bilateral atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. ere statistikk; http://w statistikk; ere and i Afrika på kapitteland i 2013 fordelt og post, illing 513 22 015 7 719 16 442 11 284 2 500 5 448 630 29 552 95 unn 120 43 737 39 238 35 397 71 387 26 314 52 058 29 967 50 175 30 961 6 688 324 041 710 72 - Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling bærekraftig og miljøprosesser Internasjonale - 72 73 - Klima- og skogsatsingen74 - Fornybar energi 200 43 487 200 148 298 2 071 131 521 10 000 22 211 66 209 3 900 85 229 400 9 151 311 800 9 41 155 191 576 676 15 522 3 210 53 997 201 636 76 - Tilleggsmidler76 via FN-systemet mv. 79 - Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps 2 476 306 32 3 245 19 910 25 969 77 - Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset - ved grunnfondskapital - investeringer NORFUND i95 utviklingsland71 - Humanitær bistand Menneskerettigheter - 72 423 95 290 18 -72 Utvikling og 979 nedrustning 73 17 474 21 066 899 11 283 742 28 157 27 7 404 2 173 5 662 426 250 50 018 494 0 33 530 99 542 154 439 3 000 532 927 81 17 000 0 12 660 0 155 841 10 722 0 259 838 695 427 0 0 -30 0 360 9 230 360 19 9 731 19 72 -72 Demokratistøtte/partier -73 Kultur - Internasjonale nettverk og organisasjoner 75 825 540 3 283 1 300 1 224 908 4 522 1 927 16 899 26 630 3 71 - Faglig samarbeid 1 717 2 500 2 561 36 655 43 433 Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det 167 - Flyktningetiltak i Norge,168 - godkjent Kvinner som og likestilling ODA169 - Globale helse- og vaksineinitiativ170 - FN-organisasjoner mv. 21 - Spesielle driftsutgifter 70 - Vaksine og helse 70 - Kvinner og likest 73 - Verdens matvareprogram (WFP) 896 30 4 319 88 410 123 625 171 - Multilaterale finansinstitusjoner172 - Gjeldslette og gjeldsrelaterte - Ikke budsjett Utenriksdepartementets 51 tiltak5309 - TilbakeføringerTotalt - Ikke budsjett 1 Utenriksdepartementets 72 - Samfinansiering 70 - Gjeldsslette, via finansinstitusjoner betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging 29 - Tilbakeføringer 973 860 1 -885 533 1 -962 -721 -436 690 3 055 8 -5 161 -31 -5 440 -13 635 161 - Næringsutvikling162 - Overgangsbistand (GAP) 163 - Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter164 - Fred, forsoning 70 - Naturkatastrofer og demokrati165 - Forskning, kompetanseheving og evaluering 70 - Overgangsbistand (GAP) 70 - Forskning 70 - Næringsutvikling og høyere utdanning 70 - Fred, forsoning og demokratitiltak 7 435 8 889 15 108 8 009 21 793 4 200 3 478 70 724 500 24 7 587 8 687 16 000 26 153 13 932 3 150 4 632 1 451 985 23 73 814 5 031 1 586 -261 -73 1 647 4 000 518 5 511 43 08 1 300 44 301 93 692 153 300 46 432 121 553 310 131 88 617 24 698 74 946 166 - Miljø og bærekraftig utvikling mv. 71 - Internasjonale prosesser og konvensjoner Kapittel150 - Bistand til Afrika 78 - Regionbevilgning for Afrika Post 502 767 202 390 188 225 69 400 130 395 003 134 140 888 193 290 5 203 28 809 505 8 152 - Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling 78 - Regionbevilgning 70 - Sivilt for Midtøsten samf og Nord-Afrika Vedlegg 2 Vedlegg for ytterlig til Norads hjemmesider Det vises 2.1Figur mottakerl største til bistand Bilateral 1 362 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

tering fremfor bevilgning.

alt

sert t i f

250 ia to ia

and/uspesi l

e e Andr 1 835 8 658

10 000 10 000

148 447 447 148

Vietnam

en n

1 25 229 59 055 232 736

Filippi baseres på forbruksrappor

Kambodsja

kistan

nesia

I 332 0 332

nmar

y M (NOK 1000)

andsstatistikken i større grad

epal

a i

Ind

nistan

fgha A 744 409 202 041 190 691 186 584 164 466 154 044 150 862 124 365 124 101 108 071 599 047 748 680 2 atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. kerland i Asia etter kapittel 2013 Asia etter og post, kerland i ere statistikk; http://www.norad.no/statistikk ere statistikk; 71 - Faglig samarbeid utvikling bærekraftig og miljøprosesser Internasjonale - 72 73 - Klima- og skogsatsingen74 - Fornybar energi 270 5 78 604 865 486 489 100 3 1 298 2 426 6 286 87 639 3 472 11 182 2 000 261 2 200 8 570 433 16 129 59 827 6 524 3 141 1 010 9 981 1 926 364 107 4 664 2 763 148 031 90 764 774 122 72 - Demokratistøtte/partier72 -73 Kultur - Internasjonale nettverk og organisasjoner 75 77 - Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset - ved grunnfondskapital - investeringer NORFUND i95 utviklingsland71 - Humanitær bistand72 - Menneskerettigheter 501 11 -72 Utvikling og nedrustning OSSE-land ODA-godkjente - Andre 73 5 170 6 228 793 000 5 182 6 639 803 106 500 1 945 -5 274 -6 3 342 76 107 450 546 -12 822 6 495 3 674 614 93 -47 300 4 1 230 1 592 816 9 341 0 32 009 099 1 60 072 1 850 4 686 1 163 38 478 400 5 165 7 6 680 0 142 31 2 253 1 543 4 649 27 389 796 244 718 13 060 78 - Regionbevilgning for Asia 104 705 23 087 29 992 4 768 8 899 114 920 286 371 illing likestilling og Kvinner - 70 -13 066 6 941 7 623 9 973 14 877 13 466 52 Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det 166 - Miljø og bærekraftig utvikling mv.167 - Flyktningetiltak i Norge,168 - godkjent Kvinner som og likest ODA169 - Globale helse- og vaksineinitiativ170 - FN-organisasjoner budsjett mv. Utenriksdepartementets Ikke - 51 71 - Internasjonale5309 - Tilbakeføringer prosesser og konvensjoner 21 -Totalt Spesielle driftsutgifter budsjett Utenriksdepartementets Ikke - 1 70 - Vaksine og helse 79 - Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps 29 - Tilbakeføringer 28 10 872 48 223 1 30 50 000 826 141 2 648 -3 297 20 000 -1 3 360 207 -300 -7 0 308 -2 594 76 0 725 45 223 1 7 700 10 947 -284 1 250 71 250 -1 662 -16 652 161 - Næringsutvikling162 - Overgangsbistand (GAP) - Nødhjelp, menneskerettigheter bistand og humanitær 163 - Naturkatastrofer 70 164 - Fred, forsoning og demokrati165 - Forskning, kompetanseheving og evaluering 70 - Overgangsbistand (GAP) 70 - Næringsutvikling 70 - Forskning og høyere utdanning 70 - Fred, forsoning og demokratitiltak 100 12 000 5 30 161 800 19 989 10 094 11 498 034 30 091 8 2 712 300 401 4 026 38 032 2 731 467 000 6 0 2 996 000 9 221 117 8 547 114 1 30 097 975 167 15 415 158 -33 19 127 452 112 13 087 77 2 474 51 287 37 421 20 000 404 103 58 032 Kapittel151 - Bistand til Asia160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling 70 - Sivilt samfunn 72 - Bistand til Afghanistan og Pakistan Post 15 951 558 924 16 696 41 935 9 225 16 098 8 290 25 776 12 181 2 30 57 555 0 479 616 Figur 2.2Figur motta største til bistand Bilateral 1 Det vises til Norads hjemmesider hjemmesider for ytterlig Det vises til Norads 2014–2015 Prop. 1 S 363 Utenriksdepartementet

tering fremfor bevilgning.

totalt

sert baseres på forbruksrappor

i sten f

idtø

d/uspesi

dre l dre

n A 200 200 318 523 126

3 184 184 3

Iran

Jem Irak

6 985 985 6

n a

andsstatistikken i større grad

ord

ibanon

ria

a Palestin (NOK 1000) (NOK 631 851 404 618 002 139 63 514 62 003 35 945 11 923 331 477 1 680 334 1 atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. unn 160 43 262 7 048 2 783 1 771 6 670 5 694 66 ere statistikk; http://www.norad.no/statistikk ere statistikk; 71 - Faglig samarbeid 72 -72 Demokratistøtte/partier -73 Kultur - Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset77 71 - Humanitær bistand72 - Menneskerettigheter nedrustning og Utvikling - 72 237 1 -32 045 10 506 200 125 547 320 500 500 83 911 45 983 0 000 2 20 000 22 500 8 964 230 833 858 237 800 800 237 1 476 1 221 14 473 500 9 904 12 004 74 - Fornybar energi 250 250 lling likestilling og Kvinner - 70 017 9 000 2 688 4 670 3 600 6 975 25 Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det 165 - Forskning, kompetanseheving og evaluering166 - Miljø og bærekraftig utvikling mv. 70 - Forskning og høyere utdanning - 73 Klima- og skogsatsingen 724 724 163 - Nødhjelp, menneskerettigheter bistand og humanitær 163 - Naturkatastrofer 70 164 - Fred, forsoning og demokrati - 70 Fred, forsoning og demokratitiltak 300 9 12 500 17 875 7 000 3 739 5 000 500 5 58 532 104 646 800 14 170 - FN-organisasjoner mv.171 - Multilaterale finansinstitusjoner5309 - TilbakeføringerTotalt - 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner - 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps - 29 Tilbakeføringer 1 546 30 000 1 028 1 174 -289 1 820 -376 568 5 30 000 -3 541 -61 -4 268 167 - Flyktningetiltak i Norge,168 - godkjent Kvinner som og likesti ODA - 21 Spesielle driftsutgifter 16 277 16 277 Kapittel152 - Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling - 78 Regionbevilgning - 70 Sivilt for Midtøsten samf og Nord-Afrika 428 398 56 743 7 400 Post 2 979 8 288 6 000 13 Figur 2.3Figur Midtøsten til etter kapittelbistand Bilateral 2013 og post, 1 Det vises til Norads hjemmesider hjemmesider for ytterlig Det vises til Norads 364 Prop. 1 S 2014–2015

Utenriksdepartementet

totalt

ka i t

716

Latin-Amer

/uspesifiser d

0934

re lan re

d 635 635

An 4 469 668 45

49 880 192 079

eru

sta Ric sta

Bolivi

e 15 0 15

d baseres på forbruksrapportering fremfor bevilgning.

Chil

Honduras

atemala Gu (NOK 1000)

Haiti

a i 00 4500 02 8513 301 8513 00 02 4500

-11 -22 -310 -343

Colomb 3 000 -96 8 981 885 11

arag

c i

N Brasil 3 988 819 107 649 97 275 83 613 72 819 67 209 56 253 45 511 38 911 32 564 172 420 4 763 043 atistikken. Dette skyldes at bistandsstatistikken i større at bistandsstatistikken skyldes Dette atistikken. gra d i Latin-Amerikad i 2013 etter kapittelpost, og ere statistikk; http://www.norad.no/statistikk ere statistikk; 95 - NORFUND - ved grunnfondskapital - investeringer NORFUND i95 utviklingsland71 - Humanitær bistand Menneskerettigheter - 72 138 14 71 - Faglig samarbeid74 - Fornybar energi 202 58 004 54 1 998 661 34 39 200 521 394 -10 611 150 551 14 355 15 756 4 753 860 50 3 771 35 465 5 153 72 -72 Demokratistøtte/partier -73 Kultur 77 - Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset 1 765 1 548 1 275 2 637 500 2 1 384 100 3 200 900 2 207 5 596 951 15 365 700 399 9 Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst 162 -162 Overgangsbistand (GAP) - Nødhjelp, menneskerettigheter bistand og humanitær 163 - Naturkatastrofer 70 164 - Fred, forsoning og demokrati - Forskning, kompetanseheving evaluering og 165 166 - Miljø og bærekraftig utvikling mv. - Flyktningetiltak i167 Norge, godkjent ODA som - høyere Forskning og likestilling utdanning 70 og Kvinner - 168 - 70 Overgangsbistand - FN-organisasjoner mv.170 (GAP) Tilbakeføringer - 5309 Totalt - Spesielle 21 driftsutgifter - 70 Fred, forsoning og demokratitiltak - 73 Klima- og skogsatsingen likestilling og Kvinner - 70 - junioreksperter Eksperter, FNs og fredskorps 79 Tilbakeføringer - 29 212 2 1 749 932 833 3 37 094 137 14 159 664 31 2 978 -7 701 1 146 721 9 705 2 125 12 140 168 1 15 2 250 225 6 652 1 9 599 10 587 3 542 3 959 530 000 5 538 56 0 664 31 190 558 2 800 4 646 31 161 - Næringsutvikling - 161 Næringsutvikling - 70 207 727 Kapittel153 - Bistand til Latin-Amerika - 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika Post 247 32 27 450 4 037 14 997 26 677 700 5 000 2 000 1 059 90 549 204 160 - Sivilt demokratiutvikling og samfunn 160 - Sivilt 70 samfunn 446 14 261 34 800 8 422 4 937 23 006 9 070 1 086 30 171 16 Figur 2.4Figur mottakerlan største til bistand Bilateral 1 Det vises til Norads hjemmesider hjemmesider for ytterlig Det vises til Norads 2014–2015 Prop. 1 S 365 Utenriksdepartementet

tering fremfor bevilgning.

t Total

baseres på forbruksrappor

a i

Osean

Europa 378 295 378 295

Midtøsten

a Asi

andsstatistikken i større grad Amerika (NOK 1000)

rika Af 6 148 580 4 763 043 2 748 680 1 680 334 579 215 9 354 15 929 206 atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. lling 552 95 646 31 466 52 975 25 457 096 206 unn 041 710 079 192 736 232 694 66 536 6 082 9 168 217 1 nene fordelt på kapittel2013 på og post, nene fordelt ere statistikk; http://www.norad.no/statistikk ere statistikk; 76 - Tilleggsmidler via FN-systemet mv. FN-systemet via Tilleggsmidler - 76 - junioreksperter Eksperter, FNs og fredskorps79 969 25 300 11 558 2 700 7 568 5 795 41 300 11 78 - Regionbevilgning78 Asia for 72 - Demokratistøtte/partier -73 Kultur - Internasjonale nettverk og organisasjoner 75 77 - Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset - ved grunnfondskapital - investeringer NORFUND i95 utviklingsland 018 494 71 - Humanitær bistand72 - Menneskerettigheter 611 150 Balkan på land 614 93 - ODA-godkjente 71 -72 Utvikling og nedrustning 346 21 73 - Andre ODA-godkjente OSSE-land 99 54271 - Faglig samarbeid utvikling 15 365 bærekraftig og miljøprosesser Internasjonale - 3 63072 73 - Klima- 32 009 og 000 skogsatsingen 10 74 - Fornybar energi 371 286 635 899 26 1 237 399 9 332 800 9 231 243 738 142 31 473 221 14 695 427 9 360 268 731 19 570 45 668 16 148 382 50 244 718 3 301 858 237 346 31 13 060 371 286 12 321 12 004 658 8 000 5 339 2 433 43 711 81 201 636 148 447 6 904 3 959 530 153 5 200 107 364 1 856 371 148 031 576 676 370 3 184 28 35 465 293 172 6 985 44 629 122 774 250 320 739 272 589 28 1 264 4 271 985 203 602 736 429 Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det 169 - Globale helse- og vaksineinitiativ170 - FN-organisasjoner mv.171 - Multilaterale finansinstitusjoner172 - Gjeldslette budsjett og gjeldsrelaterte Utenriksdepartementets Ikke - 51 tiltak5309 - TilbakeføringerTotalt 70 - Vaksine og helse budsjett Utenriksdepartementets Ikke - 1 - 73 Verdens matvareprogram - 72 Samfinansiering 70 - Gjeldsslette, (WFP) via finansinstitusjoner betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging - 29 Tilbakeføringer 55 394 055 8 962 48 25 000 123 625 223 1 71 250 973 30 000 -13 635 251 10 55 394 -343 -16 652 78 962 -4 268 194 875 -3 602 25 000 -38 500 152 - Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika153 - Bistand til Latin-Amerika160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling161 - Næringsutvikling - 78 Regionbevilgning162 - Overgangsbistand (GAP) for Midtøsten - Nødhjelp, menneskerettigheter bistand og humanitær 163 og Nord-Afrika - 70 Sivilt samf - Naturkatastrofer 70 164 - Fred, forsoning - 78 Regionbevilgning og demokrati for Latin-Amerika165 - Forskning, kompetanseheving og evaluering166 - Miljø og bærekraftig 360 10 utvikling 70 - Overgangsbistand mv. (GAP) 70 - Næringsutvikling167 - Flyktningetiltak 70 - Forskning og høyere i Norge, - 70 utdanning Fred,168 - godkjent Kvinner forsoning som og likestilling ODA og demokratitiltak - 71 Internasjonale 523 126 prosesser og konvensjoner - 21 Spesielle driftsutgifter 300 153 204 716 885 11 415 158 800 14 310 131 - 70 Kvinner og likesti 31 664 109 550 533 486 88 617 58 032 225 6 56 538 946 74 3 982 112 250 77 267 104 646 934 399 338 724 103 404 250 871 204 716 76 4 687 15 362 301 399 826 194 637 10 947 16 277 105 179 284 4 058 32 031 Kapittel150 - Bistand til Afrika151 - Bistand til Asia 78 - Regionbevilgning for Afrika 72 - Bistand til Afghanistan og Pakistan Post 2 101 247 616 479 2 101 247 616 479 Figur 2.5Figur hovedregio til bistand Bilateral 1 Det vises til Norads hjemmesider hjemmesider for ytterlig Det vises til Norads 366 Prop. 1 S 2014–2015

Utenriksdepartementet

rg. norske org. org. norske

tering fremfor bevilgning.

re norske o norske re d 78 78

300 300

Sum an Sum 4 649 649 4 6 448 448 6 3 138 138 3 2 583 583 2 4 239 239 4 2 583 583 2

13 400 13 400 13 210 13 210

ingsfondet

Utvikl 1 450 29 369 30 819 en

-allians

Atl

CARE Norge CARE

da fondet baseres på forbruksrappor

(NOK 1000)

dsnemn 1 n

Regnskog 8 000 804 4 935 4 3 048 20 787

. Bist .

- ti -

rge

o Digni

dd Barna dd

R jelp

lkeh

Norsk Fo Norsk

j 4 000 8 600 -46 12 554 h ens Nød ens

976 3 496 47 103 51 575

Kirk 8 240 2 191 28 724 39 155

jelpen

andsstatistikken i større grad h

lyktni

F Kors på kapittelt post, 2013 og

de Norges Rø Norges ww.norad.no/statistikk 735 559 714 646 440 644 347 400 219 589 180 762 120 179 96 061 84 455 80 895 1 231 325 4 251 515 atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. nisasjoner/stiftelser fordel ere statistikk; http://w statistikk; ere unn 971 79 000 26 677 150 952 114 907 151 052 158 379 80 801 52 229 83 672 40 822 450 461 389 1 78 - Regionbevilgning78 Asia for 71 - Tilskudd til opplysningsarbeid -72 Demokratistøtte/partier -73 Kultur i utviklingsland investeringer ved grunnfondskapital - NORFUND - 95 1 600 1 360 2 000 1 128 600 1 056 1 1 800 200 745 998 1 78 276 91 765 77 - Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset 1 622 1 838 1 042 48 544 53 046 71 - Humanitær bistand72 - Menneskerettigheter71 - ODA-godkjente land nedrustning og på Balkan Utvikling - 72 518 497 489 211 92 454 152 441 12 195 463 12 681 911 13 539 -93 295 1 106 378 8 399 1 384 714 480 18 988 40 980 44 452 46 597 73 - Andre ODA-godkjente OSSE-land ODA-godkjente - Andre 73 100 12 000 1 099 76 199 89 74 - Fornybar energi Fornybar - 74 72 - Internasjonale72 miljøprosesser og bærekraftig skogsatsingen og utvikling Klima- - 73 200 500 419 7 119 8 71 - Faglig samarbeid Faglig - 71 Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser frivillige organisasjoner Bistand gjennom norske illing likestilling og Kvinner - 70 Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det Kapittel150 - Bistand til Afrika151 - Bistand til Asia 78 - Regionbevilgning for Afrika 72 - Bistand til Afghanistan og Pakistan Post 24 943 47 256 31 000 64 863 4 653 12 624 10 000 10 500 4 000 30 319 27 012 201 227 11 450 77 393 152 - Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika153 - Bistand til Latin-Amerika160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling - 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika - 70 Sivilt samf - 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika 18 423 000 5 9 997 30 000 2 027 25 450 5 434 45 431 161 - Næringsutvikling - 70 Næringsutvikling 162 - Overgangsbistand (GAP) - Nødhjelp, menneskerettigheter bistand og humanitær 163 - Naturkatastrofer 70 164 - Fred, forsoning og demokrati 70 - Overgangsbistand (GAP) - 70 Fred, forsoning og demokratitiltak 904 133 923 13 236 22 990 19 63 164 48 996 18 719 31 794 6 935 17 061 -8 928 1 7 674 11 470 807 34 852 224 41 963 205 061 121 545 166 189 165 - Forskning, kompetanseheving og evaluering 70 - Forskning og høyere utdanning 169 - Globale helse- og vaksineinitiativ170 - FN-organisasjoner mv.172 - Gjeldslette og gjeldsrelaterte5309 - Tilbakeføringer tiltak Total Grand 70 - Vaksine og helse 70 - Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging - 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv. - 29 Tilbakeføringer -35 -453 -31 -7 -74 -6 -144 -20 -2 717 -3 487 168 - Kvinner og likest 166 - Miljø og bærekraftig utvikling mv. - 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner Vedlegg 3 Vedlegg for ytterlig til Norads hjemmesider Det vises 3.1Figur norske ikke-statlige orga Bistand av forvaltet 1 2014–2015 Prop. 1 S 367

Utenriksdepartementet

rg. totalt rg.

org.

kke-norske o kke-norske I

ikke-norske ffice

dr tering fremfor bevilgning. al o al

loc

ment m m 700 700

-500-187 -500 -187

8 433 8 433 5 792 5 792 3 750 3 750 Su

lp - - lp 827-1 827 -1

91 52422 900 91 524 22 900 26 728 26 728 39 711 39 711 82 583 82 583 92 22211 230 92 222 11 230 18 56122 210 18 561 22 210 35 000 35 000

velop 117 320 157 320 257 083 257 083

hje

nical nical

c olke

e F

or T or f

y y Norsk Norsk

ation And De And ation

per

o Agenc

ED ED

ACT

Foundation

n n aria (NOK 1000) 802 4 500 32 073 37 375

2 8141 834 45 447 48 261 1 210 16 202 18 036 44 146 45 356 Aga Khan Aga sk-bistand-i-tall 27 005 33 601 75 546 136 152

baseres på forbruksrappor

tre for Humanit for tre

iative

it en

UN Foundation UN C

I 14 341 39 326 53 668 t

gue t

Duna Dialo

pmen

r r

o velo

Hen Health Access Health

e 40 000 15 825 213 915 269 740

ntre f ntre

Clinton Clinton

AI - - AI Mountain D Mountain

ed ed 41 303 24 365 38 408 104 076

rat ional Alliance ional ternational ternational

e - In -

Int

hood hood

Internat

CIMOD CIMOD I

Parent

Children

nned a

no/no/om-bistand/nor )

Save the the Save

ional Pl ional andsstatistikken i større grad

deratio Unit (ZAM Unit

Fe Internat ing ing

fordelt på kapittel fordelt og post, 2013

IPPF - - IPPF

Farm 1

serva Con 70 433 59 277 088 46 43 000 41 303 000 40 38 706 34 665 33 601 33 404 2 007 995 2 448 470 atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. terligere statistikk; http://www.norad. statistikk; terligere unn e ikke-statlige organisasjoner/stiftelser 78 - Regionbevilgning78 Asia for opplysningsarbeid til Tilskudd - 71 -73 Kultur - ODA-godkjente Balkan land71 på - Utvikling nedrustning og 72 - Andre ODA-godkjente73 OSSE-land samarbeid Faglig - 71 000 20 327 43 327 63 75 - Internasjonale nettverk og organisasjoner 75 - Utvekslingsordninger77 gjennom Fredskorpset - ved grunnfondskapital - investeringer NORFUND i95 utviklingsland 71 - Humanitær bistand72 - Menneskerettigheter 000 40 utvikling bærekraftig og miljøprosesser Internasjonale - 72 - Klima- skogsatsingen og 73 74 - Fornybar energi 000 18 46 000 700 9 14 579 700 27 164 442 225 021 71 - Andre helse- og aidstiltak og helse- Andre - 71 Bistand gjennom ikke-norske frivillige organisasjoner og stiftelser frivillige organisasjoner Bistand gjennom ikke-norske illing likestilling og Kvinner - 70 277 19 000 5 000 1 507 168 784 193 Internasjonale, regionale og lokale NGOer bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det 152 - Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika153 - Bistand til Latin-Amerika160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling161 - Næringsutvikling 78 - Regionbevilgning162 - Overgangsbistand (GAP) for Midtøsten - Nødhjelp, menneskerettigheter bistand og humanitær 163 og Nord-Afrika 70 - Sivilt samf - Naturkatastrofer 70 164 - Fred, forsoning 78 - Regionbevilgning og demokrati for Latin-Amerika 166 - Miljø og bærekraftig utvikling 70 - Overgangsbistand mv. (GAP) 70 - Næringsutvikling 70 - Fred, forsoning og demokratitiltak 71 - Internasjonale prosesser og konvensjoner Kapittel150 - Bistand til Afrika151 - Bistand til Asia 78 - Regionbevilgning for Afrika 72 - Bistand til Afghanistan og Pakistan Post 70 433 88 -1 500 283 721 352 742 165 - Forskning, kompetanseheving og evaluering 70 - Forskning og høyere utdanning 170 - FN-organisasjoner mv.172 - Gjeldslette og gjeldsrelaterte5309 - Tilbakeføringer tiltakTotalt 70 - Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging 76 - Tilleggsmidler via FN-systemet mv. 29 - Tilbakeføringer 168 - Kvinner og likest 169 - Globale helse- og vaksineinitiativ 70 - Vaksine og helse Vedlegg 4 Vedlegg for yt til Norads hjemmesider Det vises 4.1Figur ikke-norsk Bistand av forvaltet 1 2 2014–2015 Prop. 1 S 368

Utenriksdepartementet le org. org. le (NOK 1000) 818

9 414

Multilaterale organisasjoner totalt organisasjoner Multilaterale

nde multilatera nde

r tering fremfor bevilgning. e amme r

0 959 246 0 1 020 000

Prog 264 264

Sum rest Sum 5 000 760 000 7 207 7 287 3 4622 400 3 462 2 400

95 000 95 000 24 962 514 412 53 567 68 747 95 419 104 061 35 42429 854 45 210 35 554 17 00062 227 17 000 85 889 49 79131 148 394 480 130 006 25 800 43 256 sponse sponse

150 000 150 000 185 000304 855 185 000 304 855 127 537 127 537 151 930141 544 183 130 310 811 722 182 373 811

cy Re cy

FP - World Food World - FP W

170 000 0 170 000

aria

ight AIDS, AIDS, ight

und

F to F to

F - Central Emergen Central - F

CER

l Fund l

Glob

Tuberculosis and Mal and Tuberculosis GFATM - GFATM

450 000 0 450 000 N High High N

e U e baseres på forbruksrappor

or Refugees or

r f r

AFDF - African Development Fund Development African - AFDF

issione 500 000 256 976 756 976

Fund

Comm

ulation

UNHCR - UN Office of th of Office UN - UNHCR

cines cines 300 000 0 300 000

ization

UNFPA - UN Pop UN - UNFPA un

90 000 125 000 215 000

402 000 0 402 000

and Imm and Global Alliance for Vac for Alliance Global

(NOK 1000)

amme Nations Children's Children's Nations

GAVI - GAVI r 1

United nt Prog nt Fund

andsstatistikken i større grad

UNICEF- UNDP - UN Developme UN - UNDP

ww.norad.no/statistikk Verdensbankgruppen 2 940 360 1 959 195 1 403 518 749 432 705 369 575 237 555 394 450 000 439 424 362 367 4 194 119 14 334 415 atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. ere statistikk; http://w statistikk; ere sasjoner fordelt på sasjonerkapittel fordelt og post, 2013 71 - Regionale banker og fond 71 - FNs befolkningsprogram (UNFPA) 71 - FNs befolkningsprogram (UNICEF) 72 - FNs barnefond 72 - Samfinansiering via finansinstitusjoner 1 020 000 489 450 73 - Verdens matvareprogram (WFP) matvareprogram Verdens 73 - flyktninger (UNHCR) 74 - FNs høykommisær for palestinske flyktninger (UNRWA) for 75 - FNs organisasjon mv.Tilleggsmidler via FN-systemet 76 - (UNAIDS) 77 - FNs aidsprogram mv. FN organisasjoner 78 - Bidrag andre junioreksperter og FNs fredskorps79 - Eksperter, landbruksforskning Tilskudd til internasjonal 81 - Women) og likestilling (UN kvinners rettigheter for 82 - FNs organisasjon 10 000 3 457 122 350 14 734 1 852 2 304 2 433 7 690 25 000 4 507 41 124 78 101 699 570 856 920 73 - Klima- og skogsatsingen energi74 - Fornybar 281 131 299 507 40 000 23 000 72 - Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig miljøprosesser 72 - Internasjonale utvikling 30 000 1 200 71 - Andre helse- og aidstiltak 71 - Andre tuberkulose og malaria (GFATM) aids, bekjempelse av for 72 - Det globale fond 75 - Internasjonale organisasjoner og nettverk organisasjoner 75 - Internasjonale gjennom Fredskorpset 77 - Utvekslingsordninger 70 - Naturkatastrofer71 - Humanitær bistand72 - Menneskerettigheter land på Balkan71 - ODA-godkjente -144 10 000 1 000 9 930 165 930 50 000 3 150 23 100 5 492 7 919 248 305 7 570 381 679 32 700 227 881 1 115 413 57 745 81 800 127 552 307 767 72 - Utvikling og nedrustning OSSE-land ODA-godkjente 73 - Andre samarbeid71 - Faglig 1 000 5 700 1 654 1 500 22 161 373 72 465 75 491 78 - Regionbevilgning for Asia78 - Regionbevilgning for 13 319 67 119 18 420 ing og høyere utdanning 70 - Forskning Bistand gjennom multilaterale organisasjoner fordelt på kapittel og post, 2013 på kapittel og post, fordelt organisasjoner Bistand gjennom multilaterale Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det 171 - Multilaterale finansinstitusjoner171 - Multilaterale og gjeldsrelaterte tiltak172 - Gjeldslette Tilbakeføringer5309 - Verdensbanken 70 - og kapasitetsbygging betalingsbalansestøtte 70 - Gjeldsslette, Tilbakeføringer 29 - 183 480 959 246 55 394 -16 557 -4 904 705 -1 -1 626 190 540 42 -8 034 -32 827 168 - Kvinner og likestilling168 - Kvinner 169 - Globale helse- og vaksineinitiativ og helseVaksine 70 - og likestilling 70 - Kvinner 214 172 31 747 110 000 747 128 140 000 7 280 8 300 191 070 1 434 117 41 567 57 148 170 - FN-organisasjoner mv.170 - FN-organisasjoner 70 - FNs utviklingsprogram (UNDP) 755 000 161 - Næringsutvikling (GAP) 162 - Overgangsbistand humanitær bistand og 163 - Nødhjelp, menneskerettigheter og demokrati forsoning 164 - Fred, (GAP) 70 - Overgangsbistand 70 - Næringsutvikling og demokratitiltak forsoning 70 - Fred, 166 - Miljø og bærekraftig utvikling mv. og konvensjoner prosesser 71 - Internasjonale 600 33 499 30 630 150 31 577 15 180 3 000 -70 21 947 500 1 000 47 171 134 847 54 547 89 623 165 - Forskning, kompetanseheving og evaluer kompetanseheving 165 - Forskning, 152 - Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika153 - Bistand til Latin-Amerika160 - Sivilt samfunn og demokratiutvikling Midtøsten og Nord-Afrika 78 - Regionbevilgning for 73 - Kultur Latin-Amerika 78 - Regionbevilgning for 301 645 26 000 4 500 260 5 800 17 456 61 613 399 Kapittel150 - Bistand til Afrika151 - Bistand til Asia Afrika 78 - Regionbevilgning for og Pakistan 72 - Bistand til Afghanistan Post 314 733 88 000 29 955 295 873 136 574 9 137 5 000Totalt 72 360 154 875 761 820 Vedlegg 5 Vedlegg for ytterlig til Norads hjemmesider Det vises 5.1Figur Bistand gjennom multilaterale organi 1 2014–2015 Prop. 1 S 369 Utenriksdepartementet tering fremfor bevilgning. (NOK 1000) 1

baseres på forbruksrappor

bistand

ateral

bil

tal

/uspesifiser

d dre lan dre

15 608 15 608 64 855 78 355 An

144 817 144 817

a Etiopi 4 642 1 571 169 1 586 683 andsstatistikken i større grad

441 507 947

Somalia Syria (NOK 1000) 1

ww.norad.no/statistikk

nda

Uga an

l bistand fordelt på sektorer, 2013 på sektorer, l bistand fordelt r-Sud

nia

a 35 14 7 245 7 294

nz Ta 29 06712 229 15 686 12 334 5 399 46 263 197 87 587 121 776 137 935 192 602

atistikken. Dette skyldes at at bist Dette skyldes atistikken. i

alaw

M 1 210 333 1 056 8 182 1 559 17 950 30 290 Palestina

ere statistikk; http://w statistikk; ere

Afghanistan Brasil teral bistand fordelt på sektorer, 2013 sektorer, på teral bistand fordelt upply 632 6 000 22 400 277 149 936 47 733 130 000 10 244 22 303 968 526 357 1 Største mottakerland av bilatera av Største mottakerland budget support 000 300 000 50 000 80 000 60 000 490 ndustry Det vil forekomme noe avvik mellom statsregnskapet og bistandsst og statsregnskapet mellom avvik forekomme noe vil Det DAC Hovedsektor 111 - Education, level unspecified112 - Basic education113 - Secondary education 162 2 183 17 185 104 1 3 106 35 231 12 092 17 539 2 102 986 2 41 000 2 839 2 991 13 615 48 372 25 000 44 430 098 254 8 121 336 022 902 264 1 100 396 114 - Post-secondary education121 - Health, general122 - Basic health130 - Population policies/programmes140 - Water and and reproductive sanitation health151 - Government and civil society,152 - Conflict general prevention and resolution,160 - Other social peace infrastructure and security and210 - services Transport and storage 220 - Communications 230 - Energy generation and s 1 192 3 748 4 400 30 547 30 475 34 911 39 532322 - Mineral 2 489 resources/ 100 624 mining 331 - Trade policy and regulations 4 233 81 756 and332 - Tourism trade-related 700 adjustments 22 251410 - General environmental 81 197 protection 2 177430 - Other multisector 177 22 702 724 70 630510 - General 3 744 31 332 176 591 33 070 17 016 1 455520 - Developmental 4 510 food aid / Food600 - Action security 6 750 85 261 relating 37 932 assistance 2 521 to debt 15 682 2 052720 - Emergency Response 102 273 71 816 1 500730 - Reconstruction 10 209 8 030 relief 2 487 34 503 and 32 889 rehabilitation 129 897740 - Disaster prevention 22 121 125 416 and preparedness930 - 659 Refugees 7 802 45 081 in 301 donor 4 100 countries998 - Unallocated/unspecified 286 2 246 556 1 866 9 522Totalt 1 095 892 3 058 626 4 079 200 -211 26 323 1 310 348 701 784 15 500 20 000 3 200 754 265 3 386 7 575 1 893 442 403 6 173 13 932 549 052 409 193 155 500 820 622 782 223 379 826 2 2 790 378 852 7 000 25 000 7 698 13 739 8 197 3 100 6 500 298 455 60 740 467 086 786 84 111 989 10 872 27 484 45 828 5 000 2 865 3 971 13 500 72 360 5 161 -53 839 151 173 4 178 188 692 802 7 535 3 988 819 144 600 744 409 81 094 657 -260 2 189 631 851 248 800 631 060 84 903 5 604 571 584 89 146 1 261 606 535 451 953 33 000 755 573 411 304 3 500 1 452 177 840 920 834 318 404 618 676 2 169 761 3 990 370 604 358 950 265 197 14 926 612 23 588 404 289 765 0 25 000 1 500 255 948 268 346 240 - Banking and financial services250 - Business and other services311 - Agriculture312 - Forestry313 - Fishing321 - I 3 422 179 14 3 919 023 1 000 20 914 485 14 974 757 14 827 565 99 931 526 68 314 1 992 84 065 9 320 5 838 2 141 -231 3 103 111 032 174 129 630 566 6 597 338 715 914 236 442 215 -15 41 067 43 813 77 085 428 826 4 832 031 15 000 174 696 190 390 Vedlegg 6 Vedlegg for ytterlig til Norads hjemmesider Det vises 6.1Figur bila mottakerland Største av 1 370 Prop. 1 S 2014–2015 Utenriksdepartementet

Vedlegg 7

Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2013

2013 Norge 1,07 Sverige 1,02 Luxembourg 1,00 Danmark 0,85 Storbritannia 0,72 Nederland 0,67 Finland 0,55 Sveits 0,47 Belgia 0,45 Irland 0,45 Frankrike 0,41 Tyskland 0,38 Australia 0,34 Østerrike 0,28 Canada 0,27 New Zealand 0,26 Island 0,26 Japan 0,23 Portugal 0,23 USA 0,19 Spania 0,16 Italia 0,16 Korea 0,13 Slovenia 0,13 Hellas 0,13 Tsjekkia 0,11 Polen 0,10 Slovakia 0,09 Gjennomsnitt OECD/DAC 0,30 Kilde: OECD/DAC Offentlige institusjoner kan bestille ﬂere eksemplarer fra: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub

Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Oslo AS – 10/2014