SAMLET PLAN FOR VASSDRAG SØR-TRØNDELAG FYLKE
VASSDRAGSRAPPORT
PROSJEKT: 449.22 STORFALLET
våren 1984
ISBN 82-7243-395-8 Forord
Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Plan-arbeidet i Sør-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjema.et foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særlig når det gjelder interessene naturveI1l, friluftsliv, vilt og kultunninner, er det nødvendig å se prosjektet i sanunenheng med andre Samlet Plan-prosjekter, eventuelt også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bli endret når en foretar regionale vurderinger hvor alle prosjekter/vassdrag i et område sanunenlignes.
Vassdragsrapporten er sanunenstilt og redigert av Samlet Plan' s medarbeider i Sør-Trøndelag fylke, Jan Habberstad. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m,v., og vil sanunen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Vindøla-prosjektet i Samlet Plan. Korrtaktiqruppen for Samlet Plan i Sør-Trøndelag fylke er orientert am vassdragsrapporten.
Trondh~,710.5.,1984. ~~6 INNHOLDSFORTffiNELSE Side: l NATURGRUNNlAG OG SAMFUNN l-l
I.l Naturgrunnlag l-l
1.1.1 Beliggenhet 1.1.2 Geologi 1.1.3 Klima, hydrologiske og lirnnologiske forhold 1.1.4 Vegetasjon 1.1.5 Arealfordeling
l. 2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-2
1.2.1 Befolkning, bosetrrinq og kommunikas jon 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting 1.2.'3 Kommunale ressurser
2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGEr 2-1
2. O Is og vanntemperatur 2-1 2.1 Naturvern 2-1 2.2 Friluftsliv 2-2 2.3 Vilt og jakt 2-2 2.4 Fisk og fiske 2-3 2.5 Vannforsyning 2-4 2.6 Vern mot forurensning 2-4 2. 7 Kultunninnevern 2-5 2.8 Jordbruk og skogbruk 2-6 2.9 Reindrift 2-6 2.10 Flom- og erosjonssikring 2-6 2.11 Transport 2-6
3 VANNKRAFI'PROSJEKTEI' 3-1
3.1 Utbyggingsplaner 3-1 3.1.1 Kraftverksprosjektene
3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3-2 3. 3 Vannveger og fallhøyder 3-4 3.4 Kraftstasjoner 3-5 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3-7 3.6 Kompenserende tiltak 3-8 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3-8 3.8 Kostnader 3-9
Bilag til kap. 3 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING 4-1
4. O Virkninger for natunniljøet 4-1
4. c.r Arealkonsekvenser 4.0.2 Hydrologiske virkninger 4.0.3 Lokale klimaendringer 4. 0.4 Is og vanntemperaturer
4.1 Naturvern 4-3 4.2 Friluftsliv 4-3 4.3 Vilt og jakt 4-4 4.4 Fisk og fiske 4-4 4.5 Vannforsyning 4-5 4.6 Vern mot forurensning 4-5 4.7 Kultunninnevern 4-6 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-6 4.9 Reindrift 4-:6 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-7 4.11 Transport 4-7 4.12 Regional økonomi 4-7
5 OPPSUMMERING 5-1
5.0 Utbyggingsplan 5-1 5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1
6 KILDER 6-1 Fortegnelse over kartbilag
KARTBIIAG NR.
Utbyggingsplan 3.1 Anleggsveier, tipper, linjer 3.2
Bosetting/kommunegrenser l
Naturvern * 2
Friluftsliv * 3
Vilt og jakt 4
Fisk og fiske 5
Varmforsyning 6
Vern mot forurensning 7
Kulturminnevern 8
Landbruk/reindrift * 9
Flom- og erosjonssikring Transport *
Is/vanntemperatur/klima * 10
*For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart.
Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.1 og 3.2 som følger etter kap. 3. l-l
l NATORGRUNNLAG OG SAMFUNN
I.l Naturgrunnlag
Utbyggingspros jektet er lokalisert til Vindølavassdraget som renner gjennon Storlidalen i Oppdal karmune. Vindøla har sitt utspring fra Angardsvatnet i Oppdal konnune og munner så ut i Drivavassdraget ved Lønset i Oppdal kcmmme. Fylkesgrensen mot Møre og Romsdal og mot Sunndal kcmnune ligger en knapp mil mot vest.
1.1.2 ~lQgi:.
De geologiske forhold er noe samnensatt i dette området. Kraftstasjonsområdet ligger i gneisbergarter, mens det vest og nord for dette området er orrrlannet sandstein med konglomerater. Ytterligere lenger nord mot Dalsvatnet finnes dolerittganger i sandstein og granatglimnerskifer og amfibolitt. En del morenernateriale og fluvialt avsatt materiale finnes i Vindøla.
Klimaet er i hovedtrekk karakterisert ved kald vinter, kort og forholdsvis kald sarmer, mange klarværsdager i året og små vindhastigheter. Fuktige, maritime luftmasser bryter imidlertid ofte inn fra vest. Nedbøren er nokså jevnt fordelt over hele året, men den nonnale nedbørfordeling har et minimum i månedene mai-juni. Nonnal årsnedbør er 700 - 800 mm. Normale månedsmiddelternperaturer varierer mellan 140C og -60 C. Det forekoomer minimumtemperaturer lavere enn -30°C an vinteren.
1.1.3.2 Dagens isforhold
Vindøla nedenfor Dalsvatn har stabile isforhold hele vinteren på strekninger hvor elva renner forholdsvis rolig. I strykpartiet som tenkes utbygget er det nok en del råker og mer ustabile isforhold.
1.1.3.3 Hydrologiske og limnologiske forhold
Midlere avrenning i nedbørfeltet er 25,7 l/sek km2.
Vannkvaliteten er ikke kjent i Vindøla.
Vassdraget er tidligere regulert slik at 105 km2 av det totale nedbørfeltet på 165 km2 er overført til Driva kraftverk i Drivdalen. Det regulerte feltet omfatter tilogmed Angårdsvatn og Dalsvatn.
Restfeltet på 60 km2 omfattes av elva Vindøla san får tilsig fra en rekke større og mindre bekker før Storfallet (fallhøyde 146 meter). Nedenfor Storfallet har Vindøla samløp med Driva.
Total elvestreJming er ca la km. Det er ingen vann av betydning nedenfor Dalsvatnet. 1-2
Midlere avløp fra det uregulerte feltet er 1,5 m3/sek. I tillegg karmer en pålagt minstevannføring fra Dalsvatn på 0,2 m3/sek fra og med uke 26 til og med uke 36.
Det dcminerende landskapselementet langs Vindøla er myr , selv an en finner furuskog og bjørk.
1.1.5 Arealf.Q.rdeli!}.9_
Vindøla sitt nedbøsfelt er totalt på 165 km2 • Ved fremstilling av arealbruken i tabell l har en valgt å benytte den eller de grunnkretser som best dekker nedbørfeltet. Det totale areal blir derfor justert deretter. Arealet utenfor nedbørfeltet san er medtatt i grunnkretsen består vesentlig av fjell og lianråder, samt en god del vann. Både Angårdsvatnet og Gjevilvatnet ligger i grunnkretsen.
Tabell l. Arealbruk i Vindøla
Jordbruksareal i drift 2,1 km2 Produktiv barskog 11,8 " Produktiv lauvskog 37,9 " Varm 17,5 " Fjell og armet areal 164,8 "
Totalt 234,1 km2
Kilde: Landbrukstellinga 1979.
1.2 Samfurm og samfunnsutvikling
1.2.1 ~fo~gL bo~e1tin!1.Q.9"_k~ika~j2n~.r_
Anleggsvirksanheten vil foregå i Oppdal karmune. Dagpendlingsanrådet kan i tillegg bestå av Sunndal og Rennebu og kanskje Nesset og Midtre Gauldal karmuner. San fellesbetegnelse på karmunene i dagpendlingsanrådet bruker vi heretter "regionen".
T~bell 1.1 Utviklin~ i folket~llet rr~ 1900 fr~m til 1982~ utl1..n{len i.\J ~ret
Nesset Sunnd al O.t'~..daI Rennebu Midtre Rel1ionen Ar Giluld..l ------~------~~------~------_ ...... ,.4"\ 1';'00 3548 ~';'L~ 3860 2732 5979 19442 1'7'46 3679 3680 5181 3239 6758 22537 "':on...... ,. 1970 ~:577 8272 5704 L.O~L blZS 26513 1'7':30 3492 7771 bOOl 3061 26597 1,,",,-,.,. szr: 7 ':"1. :;:434 7654 6073 3074 bZ53 26488 ------"------Kilde: St~tisti5k sentr~lb~ri 1-3
T~bell 1.2 Niturli~ tilvekst~ flytting og simli tilvekst i X~ gJenno~snitt for ~rene 1980-82 Nesset Sunndil Oppdisl Rennebu Midtre Fylket Giuldid
N~turli~l tilvekst -0.1 0.3 0.2 -0.2 -0.3 0.3 Nett,. flytting -0.7 -1.0 0.9 1. Z 0.1 0.1 :;is~li tilvekst -0.8 -0.7 1•1 1• 1 -0.3 0.4
Kilde: St~tistisk sentrllbyri
Fylkesplanen for Sør-Trøndelag fylke uttaler:
Oppda.l og Rennebu hører også til en gruppe med relativt sterkt befolkningsvekst i de siste årene hovedsakelig på grunn av utbyggingen av kraftverkene i Orkla. Spesielt sterk vekst har Rennebu opplevd med en gjennomsnittlig vekst på ca 1,6% pr år i de siste 4 år eller totalt 190 personer i perioden fra 1979. Tall for 1982 tyder på at de siste års innflytting er i ferd med å snus til utflytting pga nedtrappingen av Orkla-Grana utbyggingen. Kraftutbyggingen har imidlertid skapt endel varige arbeidsplasser og et visst vektspotensiale knyttet til offentlig og privat service, reiseliv og lokaltilpasset industrivirkscmhet som kan demne opp for utflyttingen over tid og forhindre at unge folk forlater karununen i kjølvannet av kraftutbyggingen og denned stabilisere folketallet i kcmnunen.
Veksten i oppda.l har i mindre grad enn for Rennebu samnenheng med kraftutbyggingen, idet det gjennan årene har skjedd en sterk utbygging både innen landbruket, industri, samt offentlig og privat service. Turistnær'ingen har hatt en sterk stiling i OppdaL næringsliv. Selv an kcmnunen antas å ha et betydelig vekstpotensiale knyttet til Oppda.l sentrum, er det grunn til å dempe optimismen noe dersom en ser dette dels i samnenheng med utviklingsmulighetene i reiselivsnæringen og dels i samnenheng med utviklingen innenfor deler av den lokalressursbaserte industrien. En fortsatt vekst i befolkningen vil i stor grad være avhengig av i hvilken utstrekning en kan ta vare på de vekstimpulser san finnes gjennan samordning av tiltaksarbeidet og deler av næringsvirkscmheten, f.eks innen reiselivsnæringen og skiferindustrien.
Data fra fylkesplanen for Møre og Ransdal er ikke innhentet. 1-4
T~bell 1.3 FQlket~llet i kommunene pr 31.12.1982 og Fr~mskriving ~v FQlket~llet i kommunene. Fordelt Di ~ldersklisser. ~lt. Kl 82 - N~turli9 tilv~kst pluss' rl~ttinp ul fri FI~ttetendensen siste 3 ire 1982 1990 2000 ------5:-16:-- ------5:-16:-- ------5:-16:-- Te.t 15 6b 67-+ Ted, 15 66 67+ Tot 15 6b sr» ----~------=----~~------=-----=--=--=1,., Nesset 3434 21 59 20 3307 19 60 21 3165 19 6Z <;, Sunf,d ... l 7654 23 67 10 7607 20 65 15 7475 19 63 13 I) [.~. d d l 6073 24 62 15 MIS 21 64 15 7087 21 65 14 -~ ~. Re nn ebu 3074 24 53 18 3519 22 62 16 3901 ,~ 64 1.;> MidtreG ... ulda.1 6253 Z3 60 17 b4513 21 61 18 6756 2i: 63 16 2:6488 23 62 15 27506 II 63 17 28384 21 63 16 Fylket. 246206 23 64 13 250676 la 66 14 254419 20 66 14 RTl~!:-slilisisk-S!nlrll~yr1------
Konmunikasj aner
Lønset ligger ved riksveg 16 mellan OppdaL og Sunndalsøra. Herfra går det veg til Storlidalen. Følgende avstander gjelder til kanmunesentra i regionen:
Til Oppdal 22 km Til Sunndalsøra 34 km Til Berkåk 58 km Til Støren 90 km
En fylkesveg tar av fra riksveg 16 øst for Lønset og krysser Driva. Den går parallelt på Drivas sørside til Oppdal.
l.t-oll 1.4 lrltoHktivo, I~ ~r ~9 o',or, oUor nzrin9 09 k.jønn, 1970 li p.r.~t051 .~ 1980. Ovor 500 ti~or.
Pr~~,~t i n~ri~,sprup~,r ----~rj$zr-~.r9v:-Dy9~7--0ir.r.:Trinip:v777priv Totalt ~zrin~ ih4u5t •• ~le~? ~... tje~este
tle 5 s e t 8661 9~0) 4041 4031 1Z701 13~3) ZOl331 ZSIZ51 IZIIZ) 31 (,) 91 91 ZSI141 ';'urlr,d ~ I Z19bC Z3';'3) - 9991 831 ) 319S1 nZ41 91131 4Z14Z) 11 113) 91 91 41 S) Z41161 (Jc_c_~ .1 1498l 16;:0) S4Z1 57Z1 Z3401 Zinl Z41Z91 ISII7l D(14) 131 91 ~IIOI Z7(19) Rerlr,et·u nOI 87?) 3SZ( ;:3S1 10SZl 1117l 311431 Sl )4) zze Il) SI 7l '(,1 ~l Z31161 tl( -HreCiU I·lo I IS;:!>l 1713) 8;:71 4861 Z3531 ZZ041 Z31351 18(15) 101131 31 7l 91111 Z61161
Fylk.t 607'5~1 65ZZ41 3~~731 Z9Z97 1 974Z91 945ZI) 9(15) 171Z0) 91 91 15(15) 'HIOI 39IZ7I RiT~"-FoT~':-Ø9-b;TT9L'TTjn9ini-i1jD-;9-i180;-~~~------~------1-5
Tabell 1.5 Arbeidskriftre9nskip for kommunene. Alle till for 1980
Nesset Sunn.hl O~.pdll Renr.ebu Midtre Guldil ------~------Ti lbud ar b .f:nft. 1296 3281 2365 1100 2395 - Arbeidsl_shet 26 86 25 18 42 Svs sel Sd U e bo> Sd t t i kc·mrr,ur.en 1270 3195 2340 108l 2353 - Utpend l i r,p 237 12l 186 126 316 + Innp endI ir'll 49 265 9b 349 171 EUersp. arb.kI·.ft 1082 3333 2150 1305 220B Kilde: Folke- og boliptellinpl 19S0~ 5SB
PriIrærna:ringene
N_kkeltall for primzrnzrin~ene. Samletill for repionen. Totalt jordbruksareli er 15608Zdll. Av dette er Cl. 89. prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksst.rrelse er Cl. 82. dill. 32. pt"osent av brukene hlr mer enn 100 dll jordbruksareal. 50. prosent iveiendommene hir mindre enn 250 dll. produktivt 5koglreal~ mens 14. prosent hlr mer enn 1000 dal skogareil. ------Andel lV familiens nettointekt som kommer fri bruket pr os en t ------<10 10-49 50-89 ------Kilde: Landbrukstelliopi 1979
Grunnkretsdata, Opp:1al karnnune
Grunnkrets ant. bruk areal i drift skogareal i drift i daa i daa
0101 Nerhoel 31 2395 16677 0103 Storlidalen 19 2125 49721
Kilde: Iandbrukstel1inga 1979.
Industri, bygge- og anleggsvirksanhet
- 3 sand/grustak i Opr:x:1a1 - l pukkverk i Rennebu - 2 betongvarefabrikker i Oppdal, 2 i Rennebu - 8 snekkerbedrifter/sagbruk i Opr:x:1al, 5 i Rennebu 3 landbruksverksteder i Oppdal, 2 i Rennebu - 7 transportforretninger i Oppdal, l i Rennebu
- entreprenørfinna: Diasag Diamantsaging A/S, Oppdal Grytnes Entreprenørforretning A/S, Oppda.l Arne Hoel, Vognill Norsk Diamantverktøy A/S, Oppdal Lanqk.Iopp & Ha1gunset, Berkåk Veidekke A/S, Nerskogen Damsted.
Data fra Sunndal kamnme er ikke innhentet. 1-6
I~DeJJ 1.6 Kommunere~nsk~~er 1981 ------~ ------Nesset. Sunnd al Op~dal Rennebu Midt.re Gduldal F~Het. ------~ ~ - -- = ------g Fo l ke t a Ll :31 • 12. 1931 3441 7758 6063 3109 6230 245406 (Kr. pr. innbygper) S~~ il, t.t. er op al m, ~"9irt.. 4233 5486 36'15 3665 32:35 4169 Skilt.t.eut...i4mn. 625 64 841 1287 1204 45·~ Overf. lil und er vi sn , 12'10 637 990 1411 1348 ;::00 Driflsinnt. •• 8244 8823 7129 8370 7590 80';"1 DI"i flsulg." 8100 8447 6132 7730 6765 n09 lIlg. r.ybypp/ r, Ve anI el1g •• 28b 1538 2699 2570 1611 1231 Ur,epJel.j 7512 3760 8805 9517 6375 ------Renler/avdr. i I. av s k a t t er {la s k a t t eut.I, 19 16 ZB 30 26 i. tilshdd !Jodel"vi sn , 70 40 75 85 85 ------~-----~--~~~-=------~=--~- Kilde: Slalislisk sent.ralbvr~ I I~kl. skilller~ overf.ringer~ ekskl. kommunens forret.ningsdrift ** Ekskl. kommunens forret.nin9sdrift
Tabell 1.7. Igangsatte boliger
Ar Oppdal Rennebu Midtre Gauldal
1980 68 45 43 1981 62 34 32 1982 34 20 35
Kilde: Byggestatistikk, Sør-Trøndelag.
I Oppda.l, karrnune er det lagt opp til at den fremtidige boligbygging kan skje på følgende steder:
Tabell 1.8.1. Planlagte boliger i Opp:1al karrnune
Felt Utbyggbare 83-86 Utbyggbare 87-94 Byggeklart
Lønset 8 10 ja Losgrenda 12 24 nei Fagerhaug 4 26 ja Engan 2 9 nei Oppdal sentrum 107 309 delvis Hallset 12 37 delvis Tyve O 57 nei
Kilde: Arealstatistikk, Sør Trøndelag. 1-7
Fra generalplan Oppdal 1982-93 kan opplyses:
Generalplanvedtekter
Generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21, første ledd bokstav a for Oppdal kommune.
l. Byggeanråder
Oppdal sent.r1ml Fagerhaug Lønset Festa Midtbygda Driva Engan nord Engan sør
2. Jord-, skog- og naturområder
Disse anfatter arealer i karmunen som ikke er avgrenset i punkt l.
Målsetting for boligbygging
Krets 'Ibtal Spredt % spredt boligbygging l. Fagerhaug 30 boliger 12 boliger 40% 2. Lønset 40 " 20 " 50% 3. Midtbygda 100 " 25 " 25% 4. Drivdalen 60 " 15 " 25% Sent.r1ml 610 " 40 " 7%
Hele Oppdal 840 boliger 112 boliger 13%
Målsettingen for boligbygging i p.lanpertioden innebcerer en reduksjon i andelen spredte boliger og småqrupper, fra 23% i siste lO-årsPeriode til 13% i p.lanperioden, Dette blir imidlertid oppveid av nye boligfelt rundt i karmunen, slik at boligbyggingen utenfor serrtzum vil øke til ca 36% av totalt boligbygging i kc:mnunen.
Utvikling i de enkelte generalplankretsene
Lønset generalplankrets
Nr 15. Nerhol krets
Her fins det gode muligheter for plassering av spredte enkeltboliger på mindre produktive arealer. crnrådet er avmerket sam sone B på illustrasjonskartet. Dette er i samsvar med forslag fra landbruksetaten• 1-8
På nordsida av Driva er det også visse muligheter for plassering av spredte enkeltboliger, men disse må plasseres i tilknytning til eksiterende gards- og grendeveger.
Boligfeltet på Lønset tilhører denne kretsen, men vil naturlig også dekke et behov i Storlidalen og Klevgarden krets.
Alle 3 kretsene har hatt fraflytting de siste årene, og bosettingen bør stimuleres ved tilrettelegging og spredt bosetting.
Nr 16. Klevgarden krets.
Her ligger det til rette for godkjenning av spredte enkelttomter dersom landbruksmyndigheter og vegmyndigheter ikke har innsigelser. cmrådet er avmerket som sone B på illustrasjonskart.
Nr 17. Storlidalen krets
I Storlidalen vil det også ligge til rette for spredt boligbygging der landbruksmyndigheter ikke har innsigelser. Enkelte områder er preget av samnenhengende landbruksområder med åpent; kulturlandskap, og utbygging av boliger må ses i samnenheng med utbygging av fritidsbebyggeIse. Det kan vær-e aktuelt å utarbeide forenklede reguleringsplaner for enkelte anråder. Det kan også vær-e aktuelt å bygge ut en eller flere småqrupper av boliger. Lokalt behov bør imidlertid bestemne plasseringen av disse.
Soneplan Lønset
For boligfeltet er det utarbeidet reguleringsplan med 12 tanter. Planen er vedtatt av kcmnunestyret, og er stadfestet.
Lønset samnen med bebyggelsen rundt gamle Nerhol skole er de eneste tettbebyggelsene i generalplankretsen. Denne anfatter både Storlidalen og områder sør for Driva. Ved Lønset er Rv 16 omlagt utenfor bebyggelsen. Fylkesveg 511 går gjennom Lønset og opp Storlidalen, mens Pv 513 går fra gamle Nerhol skole over Ishol bru og langs sørsiden av Driva helt frem til Oppdal sentrum. langs gamle Rv 16 på Lønset er det to dagligvareforretninger, Lønset kapell ligger ved Storlidalsvegen mens Lønset skole med samfunnshus og regulert boligfelt ligger langs veg til Horvli.
Det legges opp til at all videre feltutbygging skal skje i Lønsetområdet hvor en har god avskjenning for gjennc:mgangstrafikken på Rv 16.
Det regulerte boligfeltet har i dag 9 ubebygde tanter. på soneplanen er det vist en videre utvidelse mot sørvest langs lysløypa som vil gi plass til ytterligere ca 6 tanter. Dette vil fortsatt vær-e noe lavt i forhold til det beregnede behov på 20 boliger i felt i qenera.lp.lanperdoden, men her bør en kumle se situasjonen noe an i den første 4-årsperioden før ytterligere arealer til boligformål anvises. 1-9
De eksisterende forretningene er inntatt i planen. Videre er gamle Lønset hotell som i dag står til forfall også vist til forretningsformål (turistbedrift).
Nord for hotellet er det innlagt et industrianråde på 10 dekar. Videre er garasjeanlegget til Kristiansund og Oppdal Auto vist som industrianråde.
Gravaune gård er på planen vist som spesialanråde, hele anlegget er fredet etter lov om kulturminner. 2-1
2 BRUKSFORMER cc INTERESSER I VASSDRAGEr
2.0 Is og vanntemperatur
Bruk av isen
Så vidt vites nyttes isen på Vindøla i dag mest til friluftsformål.
2.1 Naturvern
Crnrådets egenart
Nedslagsfeltet faller innenfor "Fjellregionen i søndre del av fjellkjeden", underregion "Dovrefjell". Typisk er forholdsvis store toPografiske kontraster, med en del næringsrike bergarter. Berggrunnen gir muligheter for områder med rik vegetasjon, og slike områder finnes flere steder.
Det daninerende landskapselement er myr, selv an en finner mosaikkvegetasjon myr-furuskog mange steder. Bjørkeskogsliene opp mot fjellet har flere steder innslag av rike høgstaudesamfunn. Både landskap og flora er typisk for regionen. Crnrådet har god hjortebestand, og elg og rådyr forekanmer. Bestanden av småvilt er god. Flere truede/sårbare dyrearter forekarrner i området. Fuglefaunaen er generelt dårlig undersøkt, og områdets funksjon i så måte er lite kjent.
Crnrådet er meget begrenset i utstrekning (59km2), og må ses i sanmenheng med tilliggende områder. øvre deler av vassdraget er tidligere overført til Driva kraftverk. Det går ned på østsida ac elva gjennom hele dalen, og det er mange setre og hytter. En kraftledning går langs veien.
Verneverdige områder og forekanster
Det er ingen vernede områder eller forekanster innenfor nedslagsfeltet. Deler av området berøres av forslaget til verneplan for Trollheimen. Verneverdige områder eller forekc:mster ut over dette er ikke kjent.
Referanseanråder
Crnrådet er forholdsvis sterkt berørt av inngrep, noe som gjør at referanseverdiene vurderes san svært moderate.
Crnråd~t er imidlertid lett tilgjengelig, og kan på det grunnlag ha pedagogiske verdier. 2-2
Vurdering av vassdraget
Onrådet er en del aven større samnenheng. Variasjonene i naturtypene og biotopene er middels. Flere sårbare/truede dyrearter forekcmner. Onrådet er forholdsvis mye preget av inngrep. Betydningen avanrådet i naturvernsamnenheng synes begrenset.
2.2 Friluftsliv
Vilkår for friluftsliv
Hovedtrekkene i landskapet og vegetasjonen er typisk for regionen. Nedslagsfeltet er av begrenset utstrekning (59 k:m2 ), og må ses i samnenheng med crnliggende anråder. Onrådet er brattlendt, med topper opp mot 1500 m både i vest og øst.
Skogen dannes av furu og bjørk. Store anråder er imidlertid myr. Bjørkeliene er tildels rike, med høgstaude.
Onrådet har et forholdsvis variert dyre og fugleliv ,
Onrådet er en god del preget av tekniske inngrep (vei, kraftledningr bebyggelse) •
Bruk
Bruken av området i friluftssamnenheng er forholdsvis beskjeden. Stort sett fungerer anrådet sam et gjennamfartsanråde for meget attraktive fjellanråder rundt Storlidalen. Disse områdene er mye brukt både scmner og vinter.
Vurdering
Onrådet fungerer hovedsakelig som gjennomfartsanråde til Storlidalen sam er utgangspunkt for sentrale deler av Trollheimen. Verdien av nedslagsfeltet til friluftsliv vurderes derfor sam moderat.
2.3 Vilt og jakt (kartbilag 4)
Hjort forekarmer i god bestand innen anrådet. Storlidalen er forøvrig det beste hjorteanrådet i oppdal., Elgen bruker området innover Storlidalen am scmneren, men trekker ned i lavereliggende anråder mot vinteren. Rådyrbestanden varierer mye i anrådet. Harebestanden i anrådet er god.
Av store rovdyr forekcmner gaupe i fast bestand og jerv som streifdyr (kadaverfunn av sau ved 'Ibvatna i 1981). Rødrevbestanden er for tiden liten, trolig grunnet skabb. Mårbestanden i området har vokst de senere år, mens villmink forekæmer regelmessig i Storlidalen.
Lirype og fjellrype forekanner i god bestand i de tilgrensende anråder, mens storfugl- og orrfuglbestanden sies å være relativt tynn. Vannfuglfaunaen i anrådet er dårlig kjent. 2-3
Kongeørn har tidligere hekket i området, men hvorvidt den hekker nå er usikkert, selv anden ses regelmessig. Hønsehauk og spurvehauk er regulær'e arter i anrådet. Øvrig fuglefauna i området er dårlig kjent.
Representativitet
Alle tradisjonelt jaktede viltarter for regionen finnes i området. Biotoptypespekteret er relativt stort. Tidligere regulering i øvre deler reduserer verdien på dette punkt.
Referanseverdi
Qnrådet er relativt sterkt verørt av menneskelig aktivitet, herunder kraftlinjer og veier, samt utstrakt bebyggelse. Øvre del av vassdraget (Angardvatn og Dalsvatn) er regulert fra før. Qnrådet har derfor liten referanseverdi.
Prcx:1uksjonsverdi
I fremste delen av Storlidalen ble det i 1982 tillatt felt l elg, men ingen ble imidlertid felt. Av Il tillatt felte hjort ble 2 felt, mens tallene for rådyr var 10 tillatt felt - 2 felt. Det er gcx:1e prcx:1uksjonsområder for både lirype og fjellrype i egnede biotoper innover dalsidene i Storlidalen• Prcx:1uks jonen av storfugl og orrfugl synes relativt liten.
Bruksverdi
Qnrådet eies privat og er organisert i et grunneierlag - Lønset grunneierlag. Grunneierne jakter storvilt selv, mens det selges et ubegrenset antall småviltjaktkort (uten hund) til både innenbygds- og utenbygdsboende jegere.
2.4 Fisk og fiske (kartbilag 5)
Generelt
Det aktuelle reguleringsområdet er meget begrenset. Etter overføringen av Angårdsvatnet og Dalsvatnet til Driva kraftverk er vannføringen i Vindøla betydelig redusert. Det er et gcx:1t ørretfiske i elva på bl.a utgangsfisk fra vannene, og flere steder finner en gode fiskeplasser. De nedre delene av elva er imidlertid mindre interessante enn de øvre delene.
Vindøla har sitt utløp i Driva ved Lønset. Driva er lakseførende, men på denne strekningen er elva nærmest utilgjengelig pga terrenget, og det kan vanskelig utøves noe fiske i området ved samløpet mellan elvene. Noen få gyteplasser for laks er registrert ved samløpet.
Representativitet
Vindøla er noe særegen pga sitt elvefiske etter ørret.
Referanseverdi
Qnrådets referanseverdi er mcderat. 2-4
Produksjonsverdi
Vindølas produksjonsverdi er ikke ubetydelig, og trass i reguleringen av Angårdsvatnet og Dalsvatnet kan produksjonsverdien sies å vær-e brukbar',
I Driva er produksjonsverdien på dette området liten.
Bruksverdi
Der fiskes ganske bra i Vindøla, og bruksverdien kan her sies å vær-e middels. I Driva fiskes det meget lite på denne strekningen.
Samlet verdivurdering
Vurdert samlet kan verdien av området i dag betegnes san liten. Det begrensede fisket i Vindøla er det eneste som kan sies å representere noen verdi.
2.5 Vannforsyning (kartbilag 6)
Bruksverdi
A/L Lønset vassverk blir forsynt fra elva Støltverråa hvor irmtaket ligger på kote 605. Døgnforbruket til ca 175 personer er beregnet til 100 ro3• Hovedledningen har dimensjon 4".
Vindøla er idag ikke i bruk san drikkevannskilde. I tillegg er registrert 4 borebrørmer (nå nedlagte?) i Lønsetområdet.
2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)
Bruksverdi
Storlidalen er et utpreget jordbruksdistrikt. Ovenfor planlagt irmtaksdarn i Vindøla er det bosatt ca 100 personer. Her er det 19 gårdsbruk som er i drift med et dyrket areal på tilsamnen 2125 da.
I amrådet ligger rundt irmtaksdarrrnen ligger grensesenteret Lønset. Her er det forretninger, skole (ca 30 elever) f samfunnshus og noen boliger. Det ligger en campingplass på- østsiden av Vindøla, her er det teltplass og hytteutleie for maksimalt 25 personer.
Det foreligger gOOkjent avløpsplan for Lønset sentrum fra 1974. Utslippstillatelsen gjelder maksimalt 100 personekvivalenter via to utslipp til Vindøla. Etter planen skal utslippene passere trekarnret slamavskiller for utslipp nedstz'øns riksveg 16. (Dvs på den tørrlagte strekningen). Foreløpig er bare vestre del av avløpssystemet utbygd og slamavskillerne mangler enda. 2-5
Alternative resipientmuligheter
Det vil være aktuelt å anarbeide avløpsplaner for Lønset i forbindelse med de foreliggende kraftverksplaner. Det må bygges avskjærende ledningssystem for å sanere utslippene ved Lønset vest for Vindøla. Dersan utslippene skal gå ut der de i dag er etablert (dvs nedenfor det planlagte inntaksstedet til kraftverket) må det stilles krav til anfattende rensing (Mekanisk - Biologisk - Kjemisk). Rensekravet kan lempes noe dersom avløpet blir ført ut i eller ovenfor inntaksdanmen til kraftverket. Et annet alternativ kan være å finne egnede arealer for å infiltrere avløpsvannet i grunnen eller å føre det i lukket ledning til utløp i Driva.
2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)
2 . 7 .1 .Qn!.å.Q.e! ,g:e.!le.!:.e..!t_
Onrådet; prosjektet angår ligger ved Lønset og i dypet ned mot Driva der Vindøla renner ut i hovedelva. En utbygging antas å ha få eller ingen konsekvenser for arkeologiske kulturminner.
Lønset er et lite bygdesentrum der hovedveien ned Sunndalen passerer Vindøla med Storlidalen. Her finnes flere nyere tids kulturminner, men det er bare et eldre bygdekraftverk som er knyttet til elva i det aktuelle området. Kraftstasjonen ligger rett vest for Vindølas utløp i Driva. Den er bygget av lokal skifer fra Dettliberga ved Lønset, og den er fra 1932.
Q'nrådet har mye tradisjonell gardsbebyggelse, øst for Storfallet ligger det fredete gardstunet Gravaunet, og også på sørsida av Driva finnes interessant byggeskikk, blant annet garden Jamtsæter med flere hus fra 1700-tallet.
2.7.2 Vurderin,g: anrådet er angitt av rike kulturminner knyttet til gardsbosetting, men i umiddelbar tilJmytning til Storfallet er det få kulturminner. Gardsbebyggelsen har stor kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi 2-6
2.8 Jord- og skogbruk
Jordbruk
Naringsmessig betydning
Jordbruket er en viktig del av naringsgrunnlaget for Oppdal kc:mnune. Gårdsbrukene er tildels små med intensiv produksjon.
Utviklingsmuligheter
For jordbruket er det ingen utviklingsmuligheter i det området san berøres ved denne utbygging.
Skogbruk
Det er store skogbruksarealer i disse anrådene, og da spesielt på sørsiden av Lønset.
Utviklingsmuligheter
Ved en videreutvikling av veinettet i disse anråder fulgt opp med økt avvirkning og tilplanting skulle det være Imllig å utvikle skogsdriften betydelig.
2.9 Reindrift
Reguleringsanrådet ligger i den helt sørlige utkanten av reindriftsanrådet i Trollheimen, og er uten verdi for reindrifta.
2.10 Flan og erosjonssikring (kartbilag 9)
På den strekningen av Vindøla san får sterkt redusert vannføring, er det svært små naringsinteresser san berøres av flan- og erosjonsforholdene. I Driva, nedenfor utløpet fra kraftstasjonen, er det også små naringsinteresser son berøres på en ca 12 km lang strekning. Videre nedover i Sunndalen er jordbruk og andre interesser utsatt for flan- og erosjonsskader.
2.11 Transport
Ikke aktuell brukerinteresse. 3-1
3. V ASS KRAF TP ROS J t KTEN E
3.1. UTBYGGINGSPLANER I 449 DRIVA
Drivavassdraget har sitt utspring i traktene ved Snøhetta på Dovre og løper nordover gjennom Drivdalen til Oppdal, hvor elveleiet i vestlig retning svinger ned Sunndalen og lØper ut i Sunndalsfjorden ved Sunndalsøra. NedbØr• feltet har en største lengde på ca. 72 km og det totale nedbØrfelt er på ca. 2500 km2.
Samlet midlere årlig avlØp i Driva er 2.130 mill. ro3. Av Driva-vassdragets samlede nedbØrfelt ligger ca. 1/3 i MØre og Romsdal fylke og nærmere 2/3 i SØr-TrØndelag fylke, og en mindre del av Dovre i Oppland fylke.
Driva Kraftverk er det eneste kraftverk av betydning ~. ' vassdraget. Det utnytter vannet fra Drivas nordlige felter; Vekveelva, DØrremselva, Gjevilvatnet, Angårdsvatnet/Dals• vatnet og Otta. I tillegg overfØres vann fra Øvre felt av Todalselva til driftstunnelen via en sjakt fra Tovatnet. Hovedmagasinet, Gjevilvatnet (280 mill.m3) er regulert 15 m, mens Angårdsvatnet/Dalsvatnet (5,5 mill. m3) er regulert 1,5 m. Driva kraftverk (2 x 70 MW) utnytter fallet fra Gjevilvatnet (kote 660,8 - 645,8} til Driva (kote 90). Ved Angårdsvatnet (kote 282 - 280,5) er det bygd'en pumpestasjon (10 ~l) som pumper vann inn på drifts tunnelen. Produksjonen i Driva Kraftverk i et middelår er ca. 540 GWh når kraft til pumping er fratrukket.
VindØla i Sør-Trøndelag er et sidevassdrag til Driva med et totalt nedbørfelt på 165 km2. Like nedenfor utløpet av Dalsvatnet er det anlagt en reguleringsdam. Avløpet· fra det ovenforliggende felt av VindØla på 105 km2 utnyttes i Driva Kraftverk.
Restfeltet i VindØla på 59 km2 med en midlere vassfØring på 1,5 m3/s er planlagt utnyttet ved en utbygging av Storfallet, med inntak på ca. kt. 476 og utlØp på ca. kt. 330. Brutto fallhøyde blir da 146 meter.
3.1. KRAFTVERKPROSJEKTER
Bilag 3.1. Kart. VU-skjema er ikke utarbeidet da det her ikke er planlagt noe ~agasin.
3.1.1. 22 STORFALLET KRAFTVERK
Hoveddata: Installasjon 4,5 ~v Produksjon 13,4 GWh Utbyggingskostnad 24,7 mill. kr. 3-2
Inntaket er plassert i Vindøla kote 474, like ovenfor den gamle riksvegbrua ved Lønset. Vannet føres herfra via sjakt og trykktunnel fram til kraft~ stasjonen som ligger i fjell. Avløpet ledes i tre- rør i en kombinert avløps- o~ adkomsttunnel.ut i Driva på kote 330, ca. 50 m. nedstrøms samløpet, mellom VindØla og Driva.
Ved inntaket bygges en 3 m høy betongdam med lukehus. Inntaks~ bassenget her blir meget beskjedent.
I forbindelse med utbyggingen må det fremføres ca. 1,3 km ny veg med bru over Driva for adkomst til kraftstasjonen.
3.2. HYDROLOGI REGULERINGSANLEGG
3.2.1. Vassmerker
Det er benyttet 2 vassmerk~r, nemlig Vindal i Vindøla og Elverhøy bru, som omfatter størstedelen av Driva.
Data for vassmerkene:
VM felt km 2 Obso periode Speso8vløp for obs.perioden l/s km - 972 Vindal 159 1937 - 1951 34,3 646 Elverhøy bru 2443 1931 - 1960 27,7
~72 på grunn av kort observasjonsserie ved Vinda1 7 er denne korrelert med 646 Elverhøy bru for periodene 1931 - 1960.
Korrelasjonen viser at midlere tilsig i perioden 1937 - 1951 ved 972 Vindal ligger 1,2% over et korrelert middeltilsig for perioden 1931 - 1960.
I tillegg er tilsigserien ved vassmerke 972 Vindal redusert med en faktor k kl x k 0,278. = 2 = Denne tar hensyn til:
l. Redusert nedbørfelt på grunn av overføring av Vindølas øvre felt i forbindelse med Driva kraftverk.
2 kl = 59 km = 0,3711. 3-3
2. Redusert spesifikt avløp som følge av overføringen nevnt under punkt l. Spesifikt avløp for restfeltet av Vindøla er anslått til 26,0 lis km 2 på grunnlag av korrigert isohydatkart for Trollheimen av J. Tveit, Institutt for VassbY99 I NTH, 1975. I tillegg er spesifikt avløp redusert med 1,2% på grunnlag av korrelasjonen ved Elverhøy bru.
k 25,7 lis km 2 7 2 = = O~. 49 34,3 lis km 2
3 • 2 • 2 • 1-1 a gas i n
Det er ikke planlagt noe magasin ut over et lite inntaks basseng ved inntaket i Vindøla.
Elva blir her demmet opp ca. 3 mme110m kt. 474 og kt. 477, som gir et basseng på ca. 6.000 mJ•
Merknader: Høydegrunnlag: Økonomisk kartverk l 5000 N60 1963.
3.2.3. Nedbørfelt.- avløp
Feltets Inntakskt. Areal Spes.avløp Midlere avløp - 2 2 - navn m.o.h. km lis km mJ/s mi Ll v m'
Inntak 474 59 25,7 1,52 47,8
SUM 59 25,7 1,52 47,8 - Restfelt l 24. 0,02 0,76 - .
I tillegg til det naturlige avløp slippes det en Iconsesjohs pålagt minstevassføring fra Dalsvatn på 0,2 mJ/s f.o.m. uke 26 t.o.m. uke 36. Dette utgjør ca. 1,3 mill. m' pr. år som er innkalkulert i pro~uksjonsberegningene.
Merknader: Nedbørfeltet er målt på kartserie M 711, kart nr. 1520 III og 1420 Il, N60 1972. M = l : 50.000.
~vløpet er beregnet på grunnlag av korrigert lsohydatkart for Trollheimen datert 1975 av J. Tveit, Institutt for Vassbygg, NTH. 3-4
3.2.4. Vassføring etter utbygging
Bilag 3.3. Profil av vassdraget med oversikt over vass føringen etter utbygging.
Det vil bli sterkt redusert vassføring i elva mellom inntak og samløp med Driva,'unntatt i flomperioder.
Det vil bli små endringer av flomforholdene etter utbygging. Mindre flommer blir noe dempet, mens større flomm~r blir nær uendret. Ov~nfor inntaket vil det bli uendrede forhold.
3.3. VASSVl:IER
Bilag 3.4.
3.3.1. Overføringer
Ingen
3.3.2. Driftsvassveier
Fra inntaksbassenget føres vannet inn på en 267 m lang borret sjakt med diameter = 1,5 m. Videre fører en 370 m lang trykktunnel med tverrsnitt på 17 m2 vannet inn til kr a ft stas jonen. De sis t e 3O minn t i l kr a f t stas jone n føres ~annet i stålrør med diameter = 0,8 reetero Avløpet ledes ut fra kraftstasjonen via et 140 m langt trerør med diameter = lj5 m. Dette trerøret ligger i en 140 m lang kombinert avløps- og adkomsttunnel.
3.3.3. Fallhøyder
Overvann, kote 476 Undervann, kote 330 Brutto fall, middel (m ) 146 Nettofall) middel ( m) 144 3-5
3.4. KRAFTSTASJON
3.4.1. Tekniske data
Turbintype: 2 stk. Francis, horisontale Slukeevne: 1,0 mJ/s + 2,5 mJ/s = 3,5 mJ/s Ytelse: 1,3 MW + 3,2 MW = 4,5 MW Brukstid: 2980 timer.
3.4.2. Manøvrering, driftsstrategi
Da dette er et kraftverk med svært liten magasinprosent, blir tappestrategien bestemt av variasjonen i tilsiget.
I perioder med svært lav vassfØring må kraftstasjonen stoppes for å unngå skade p~ turbinen.
3.4.3. Beregningsmåte for produksjonen
Produksjansberegningene er utført ved hjelp av EDB programmet ENMAG. Dette er et program som beregner produksjonen på grunnlag av vassføringsdata i form av døgnmiddeltilsig. Programmet er også benyttet til optimalisering av installa~jonen.
Resultatene er sammenholdt med varighetskurver og viser god overensstemmelse. 3-6
3.4.4. DATA FOR KRAFTVERKET (UTEN RESTRIKSJONER)
1.0 TILL0PSOATA
2 Nedbørfelt (km ) 59 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntaket + minste vassføring fra Dalsvatnet (mill. ml/GWh) 49,1/16,7 Magasin (mill. ml / %) 0,006/0
2.0 STASJONSDATA
Midlere brutto fallhøyde (m) 146 Midlere energiekv (kWh/ml) 0,341 Installasjon ved midlere fall høyde (MW) 4,5 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (ml/s) 3,5 Brukstid (timer) 2980
3.0 PRODUKSJON
Vinterproduksjon (GWh/år) 2,6 Sommerproduksjon (GWh/år) 10,8 Midlere produksjon (GWh/år) 13,4
4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD
Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnads nivå 01.01.82) (mill. kr.) 27,1 Utbyggingskostnad (kr/kWh) 2,02 Kostnadsklasse III Byggetid (ca. år) 1,5 3-7
3.5. ANLEGGSVEGER. TIPPER. MASSEUTTAK. ANLEGGSKRAFT
3.5.1. Anleggsveoer
Bilag 3.3.
Det er planlagt adkomstvei til kraftstasjonen fra enden av eksisterende vei på sørsiden av Driva. Veien blir ca. 1,3 km lang og avsluttes med ny bru over Driva inn til adkomsttunnelen for kraftstasjonen. Vegen bygges etter vegklasse Ill, uten fast dekke.
3.5.2. Øvrige transportanlegg
Ingen"
3.5.3. Tipper. Massseuttak
Bilag 3.2.
J Det må anlegges en tipp av tunnelstein på ca. 22.000 m • Det er ikke planlagt noe masseuttak utover det som måtte bli nødvendig i forbindelse med vegbygging.
3.5.4. Anleggskraft
Bilag 3.2.
Det må bygges en ca".l,O km lang 22 kV~li,nje fra LØnset transformatorstasjon inn til kraftverket. Etter anleggs perioden vil linjen bli brukt til kraftoverføring. 3-8
3.6. KOMPENSERENDE TILTAK
3.6.1. Terskler
Det er ikke forutsatt terskelbygging da fall forholdene i Vindøla nedenfor inntaket gjør dette umulig.
3.6.2. Landskapspleie
Tippen av tunnelstein vil bli plassert og arrondert i samråd med grunneiere og landskapsarkitekt. Ellers vil det bli foretatt opprydningsarbeider ved alle anleggs steder.
3.6.3. Restriksjoner
Det er ikke forutsatt slipping av minstevassføring.
3.7. INNPASSING I PRODUKSJONSSYSTEMET. LINJETILKNYTNING
3.7.1. Innpassing i produksjonssystemet
Kraften vil gå med til dekning av vanlig forbruk i Oppdal E.verks forsyningsområde. Kraften mates inn på 22 kV- samleskinne i Lønset transformatorstasjon.
3.7.2. Linjetilknytning
22 kV-linjen tilknyttes Lønset transformatorstasjon. 3-9
3.8. KOSTNADER PR. 01.01.1982 (7% RENTE I BYGGETIDEN)
3.8.1. 22 STORFALLET KRAFTVERK
Mill.kr.
l. Reguleringsanlegg - dam og inntak = 2. Driftsvassveier - 550 m tunnel 17 mZ inkl. stålforing = 4,0 - 270 m borret sjakt, D = 1,5 m. = 1,0 - 140 m trerør i avløp, D = 1,5 m = - 30 m trykksjakt inkl. stålrør og grind = 0,8
3. Kraftstasjon - bygnings- messig = 4. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk = 10,5 5. Veier, anleggskraft = 1,5 6. Investeringsavgift 10% = 2,2 7. Administrasjon - planlegging = 1,5 8. Erstatninger, skjønn etc. = 0,5
9. Finansieringsutgifter 7% i 1,5 år o . 5,1% = 1,.3
SUM UTBYGGINGSKOSTNAD = 27,1 mill. kroner inkl. uforutsett. ------~------
23, l Utbyggingspris: kr /k~Jh/ å r = 2,0,2 kr/k~Jh/år 13,4
::> Kostnadsklasse: III 3 la
ammen
{ ~
'Gryidu n
{,,'Q!fllrdliu.
=I a t fjell let
rr·'ftttrrl ,I
ha. geo- __
Q N SAMLET PLAN " , .: Eks. reguleringer ~ L'regulert vatn 2).p/Y-/9 II .. t //119 Eks. tunnel 22 TO/f"F.'9LLE T Planl. tunnel .s o f 2 3im c---· ! - r Dammer ! _.- Vannskille II 'I ,a '"'" . • 4'- -
../ / \
151/2
/
166/~
• il "4935
, " " i
--,-..
N /I \\ \\ \\ - \\ D~tp: Kartblad: Tegn: \\ ~:Y'7.4':r 13V-/o]!-s-'1 ~L , II ,\ TEGNrDlfk.i RRI//GE,.p "~ ~ -.= = = -= I'/A/Ge~6.5"y.e1 ~ -, .~ ~~'> ]J ]] ElrS'. k~l'P~r~ IN:J l " ._~ , . ~ ...~<, ,~IM ",-;; ~ r j- 3- NY K,e",t:'TL.I;v~~ , .~-~
~-- . " ~=. LENGDEPROFIL VINDOLA
f'1 M t9 « ...J ro
"/o
100 "/o 100 "/o
EKSISTERENDE DAM 600 rn.o.h,
VINDOLA ÅNGARDSVATNET DALSVATN 550 "
N 500 ., ri I M
450 "
400 •
350 r
DRIVA 300 •
• , • , • I ... 15 14 13 12 11 10 9 B 7 6 5 l. 3 2 o km fra sornlop Vind6la- Driva
~ESrVASSj:=ORINO i VrNDOlA ETlER PLANLAGT UiBYGGING l % AV NÅVÆRENDE. VASSr-ORING ...f M
~ LENGDEPROFIL « --l ro
CL :0 -l > ~ I- V) L z O O ~ -, O V) m.o.h. I -r « t- DAM OG INNTAK t- Ul 500 -~ a:: t- kt.474- kt.477 W z IL« M co a:: r-l L Y: I O M Y: ~ 4001 DRIVA k t. 330 TUNNEL 17rJ I 300
I I I , I I I I I o 100 200 300 400 500 600 700 800 m
122 STORFALLET KRAFTVE RK I
7;Jo-,f.:3 ~. 4-1
4 VIRKNINGER AV UTBYGGING
Fra tidligere regulering er 105 km2 av Vindølas nedbørfelt overført til Driva kraftverk. Restfeltet på 60 km2 er vurdert i dette utbyggingsprosjektet.
4.0 Virkninger for naturmiljøet
4. O.1 Ar~lkg,n~~~~e.f (kartbilag 3.1, 3.2)
Danmer
Det er planlagt et lite inntaksmagasin ved inntaket i Vindøla. En 3 meter høy betongdam med lukehus forutsettes bygget oppst.røns Øverbrua. Elva blir dernnet opp ca 3'meter mellc:m kote 474 og 477 og det oppstår et basseng på ca 6000 m3.
Damnen vil bli godt synlig i landskapet. Den største virkning på naturmiljøet vil imidlertid en tørrlegging av Storfossen få.
Kanalisering
Ingen.
Overføringer, driftsvannveier, tipper
Fra inntaksbassenget føres vannet inn på en 267 m lang borret sjakt med diameter = 1,5 m, Videre fører en 370 m lang trykktunnel med tverrsnitt på 17 m2 vannet inn til kraftstasjonen. De siste 30 m inn til kraftstasjonen føres vannet i stålrør med diameter = 0,8 meter.
Avløpet ledes ut fra kraftstasjonen via et 140 m langt trerør med diameter = 1,5 m, Dette trerøret ligger i en 140 m lang kc:mbinert avløps- og adkc:msttunnel.
Tippnassen på ca 22.000 m3 er foreslått plassert på sydsiden av Driva. Denne vil kunne plasseres slika t landskapsbildet ikke blir sæ::lig påvirket.
Kraftstasjoner
Storfallet kraftverk legges i fjell med adkc:mst via ny veg og bru over Driva.
Anleggsveger
Det er planlagt adkc:mstveg til kraftstasjonen fra enden av eksisterende veg på sørsiden av Driva. Vegen blir ca 1,3 km lang og avsluttes med ny bru over Driva inn til adkc:msttunnelen for kraftstasjonen. Vegen bygges etter vegklasse Ill, uten fast dekke.
Det antas at vegen kan tilpasses landskapet uten store konsekvenser for naturmiljøet. 4-2
Anleggskraft, linjetiJJmytning
Det må bygges en ca l,O km lang 22 kV-linje fra Lønset transfonnatorstasjon inn til kraftverket. Etter anleggsperioden vil linjen bli brukt til kraftoverføring.
Kraften vil gå med til dekning av vanlig forbruk i Oppdal E. verks forsyningsanråde. Kraften mates inn på 22 kV samleskinne i Lønset transfonnatorstasjon.
Det bør vurderes nærmere an ny transfonnatorstasjon ved adkansttunnel kan erstatte ny 22 kV-linje.
Terskler
Er uaktuelt. En flytting av inntaket til nedenfor Øverbrua bør imidlertid vurderes. .
4.0.2 !!ydrol.0Jiske_endf.inger_
Utbyggingen vil kun få innvirkning på Storfallet i Vindøla. Dette blir tørrlagt når kraftverket går mens det nå har et midlere avløp på 1,5 m3/sek pluss 0,2 m3/sek san slippes fra Dalvatnet i uke 26-36. Restfeltet i Storfallet til samløp med Driva er ubetydelig (l km2 ).
I flanperioden vil det gå vann i Storfallet. Dette skjer når flarmene er større enn slukeevnen på 3,5 m3/sek.
Det blir ingen endringer oppstrrøns inntaket.
I Driva blir det endringer bare på noen få meters lengde mellan samløpet med Vindøla og utløp fra kraftstasjonen.
4.O. 3 Lokale_ kl-4!.a~drin.9:~
Det vil ikke bli lokale klimaendringer.
Konsekvenser for vanntemperaturen
Det ventes ingen konsekvenser for vanntemperaturen i Vindøla eller Driva.
Konsekvenser for isforholdene
Dersan det drives korttidsregulering av inntaksmagasinet an vinteren kan isen her sprekke opp i kantene og det kan bli noe oppvatning• Ellers ventes ingen endringer av isforholdene i Vindøla eller i Driva. 4-3
4.1 Naturvern
Verdiendring av vassdraget
Vassdragets øvre deler er regulert tidligere. Nedslagsfeltet er betydelig preget av tekniske inngrep. Den planlagte utbyggingen vil berøre de gjenværende naturverdiene i cmrådet i beskjeden grad.
Spesielt påvirkede cmråder
Utbyggingen berører cmrådet nederst i Vindøla, mellem Lønset og samløet ved Driva. Her vil elva få sterkt redusert vassføring utenom flanperiodene, med de negative følgende dette vil ha for cmrådet generelt.
Positive effekter
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Ingen.
Konfliktgrad
På grunnlag av tidligere regulering, påvirkningsgrad i nedbørfeltet og det forholdsvis beskjedne anfang på de planlagte Innqrepene, vurderes konfliktgraden sem forholdsvis liten.
4.2 Friluftsliv
Verdiendring av vassdraget
Onrådet fungerer stort sett san gjenncmfartscmråde for svært attraktive fjellanråder rundt Storlidalen•
Utbygging berører området i Vindøladalen i meget begrenset utstrekning, og vurderes å ha svært liten betydning for friluftslivet.
Konfliktanråder
Elva mellan Lønset og samløpet med Driva vil tørrlegges, men konflikten med friluftsliv vurderes som liten.
Kompensasjonstiltak
Ingen.
Konfliktvurdering
På bakgrunn av overstående vurderes konflikten son liten. 4-4
4. 3 Vilt og jakt (kartbilag 4)
Sarskilt berørte anråder
Onrådet; ved planlagt inntal og kraftstasjon utgjør viktige hjorteviltanråder og kan bli berørt av en eventuell utbygging.
Verdiendring for anrådet
Representativitets- og referanseverdier i vassdraget er beskjedne, og vil bare i liten grad bli redusert. Produksjonsverdien mht hjortevilt kan ventes å avta noe pga inngrepet, følgelig også områdets bruksverdi. Totalt sett venter en bare små negative konsekvenser av utbyggingen.
4.4 Fisk og fiske (kartbilag 5)
Effekten av utbyggingen
Utbyggingen vil Innebære at det bygges en mindre inntaksdam ved Lønset. Dette vil ikke få negativ betydning for innlandsfisket i Vindøla på dette stedet, og Vindøla ovenfor inntaket vil ikke bli berørt. Fisket i elva vil derfor kunne fortsette san idag.
Avløpet fra kraftverket vil gå ut i Driva på et meget utilgjengelig sted. Hva angår fiskeutøvelsen vil denne ikke bli berørt. Avløpet vil neppe medføre ulemper for fiskegangen i vassdraget ut over det nonnale, problemer med gassovennetning er ikke sannsynlig.
Isforholdene i Driva nedenfor Lønset vil kunne bli noe forandret, og problemer med isgang m.m, vil kunne virke negativt inn på lakseproduksjonen på denne strekningen.
Kanpensasjonstiltak
Reguleringen vil ikke medføre særskilte kanpensasjonstiltak, med mindre det skulle oppstå problemer med fiskegangen i Driva eller med vanskelige isforhold.
Verdiendringer
Utbyggingen av Storfallet vil ikke medføre ulemper for irmlandsfisket i Vindøla, og den vil etter alt å dønne bare kunne føre til mindre problemer for fiskeinteressene i Driva. Konfliktgraden ved utbyggingen må karakteriseres son liten. 4-5
4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)
Konfliktanråder og positive effekter av utbyggingen
Ingen konflikter forventes med vannforsyningsinteresser. Positive effekter kan ikke forventes.
Kompensasjonstiltak
Ingen nødvendig av hensyn til drikkevannsinteressene•
Verdiendring for anrådet
Det ventes ingen verdiendring for drikkevannsinteressene•
4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)
Konfliktanråder og positive effekter av utbyggingen
Det er ikke foretatt analyser eller registreringer av varmkvaliteten i Vindøla. Analyser som fiskerikonsulenten i Sør-Trøndelag har foretatt i Driva ovenfor og nedenfor samløpet mellan Vindøla og Driva viser at næringssaltdataene er svart høye.
Tabellen under viser vannkvaliteten i Driva ovenfor og nedenfor samløpet med Vindøla i en prøveserie tatt i 1981.
2. april 1981 lS.iuni 1981 3. SCDt. 1981 1edn. ToLP Tot.N 1edn. ToLP Tot.N ledn. .Tat. P Tal. N Stasjon pH evne pH evne pH evne ps/cm m q/T mg!l ps!cm mg!l mg/1 l.us/cm mg/l mq/T Ishol bru 7,7 82 0,06 0,93 7,4 28,S 0,028 - 7,7 38 0,006 0,134 Ned.Vindøla - - - - 7,3 28 0,007 - 7,6 35 0,006 0,250
Utbyggingen vil ikke få innvirkning på vannføringen i Driva. Konflikter vil oppstå i Vindølas nedre del opp til inntaksstedet. Denne strekningen vil få svært liten restvannføring.
Kompensasjonstiltak mot forurensning
Det vil være aktuelt å sanere de kloakkutslipp san i dag har utløp i Vindøla nedenfor den planlagte inntaksdanmen. Avløpsplanene for anrådet må anarbeides. 4-6
4.7 KultunninneveTIl (kartbilag 8)
4.7.1 Grunnl~g_for_vurderingen_
For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området befart av arkeolog. Qnrådet er ikke befart av etnolog.
Vurderingen for nyere tids kultunninner er basert på litteraturstudier.
4.7.2 Konfliktområder
Inntaksbasseng i Vindøla, samt dam, anleggsvei, tipp og linjetrase vil kunne berøre kultunninner. Anleggsveien fra sørsida av Driva vil kunne berøre kultunninner knyttet til gardsdrift her.
Mulig reduksjon av kulturhistoriske verdier, miljøforringende inngrep, kultunninner vil kunne bli berørt.
4.7.4 Behoy !.oE y'iQ.~e_ ugder§.ø~elser_ Det er behov for systerratiske registreringer.
4.8 Jord- og skogbruk (kartbilag 9)
Arealkonsekvenser
Stort sett må man kunne si at den foreslåtte regulering er skånsom mot jord- og skogbruksinteressene i området. Et godt samarbeid mellan utbyggeTIle og eierinteressene angående trasevalg av vei og kraftlinje kan redusere de negative sider til et minimum.
Anleggsvei 1,3 km Arealbehov 6,5 daa Kraftlinje 1,0 km Arealbehov 12,O daa 'Ibtalt 18,5 daa
I tillegg til dette krnrner areal for inntaksdam, anleggsområder osv. Anleggsområdet går vi ut fra blir ryddet ved anleggsperiodens slutt.
Vi kan ikke se at denne regulering vil føre til klimaendringer av betydning i de vassdragsn.ære områder.
4.9 Reindrift
Reguleringsområdet ligger i den helt sørlige utkanten av reindriftsområdet i Trollheimen, og utbyggingen får derfor ingen konsekvenser for reindrifta. 4-7
4.10 Flem og erosjonssikring (kartbilag 9)
Vannføringen i Vindøla blir sterkt redusert nedenfor tunnelinntaket. I Driva, nedenfor utløpet fra kraftstasjonen, blir vannføringsendringene ubetydelige. Det er utført en lang rekke erosjons- og flcmsikringstiltak i Driva nedover i SUnndalen. Det er ikke funnet grunn til å utarbeide temakart.
4.11 Transport
Ikke aktuell brukerinteresse.
4.12 Regional økoncmi
Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er beheftet med usikkerhet. Hovedsakelig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold sem danner utgangspunktet for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks forhold ankring arbeidsmarked, kcmnuna.l økoncmi og kraftverksbeskatning.
I senere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne kcmne frem til resultater sem avviker fra de sem her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig fastslås. En antar at tallene i hovedsak er av en riktig størrelsesorden og denned gir et rimelig sanmenligningsgrunnlag prosjektene i mellem.
Angående data om befolJming, sysselsetting, pendling og kcmnunal økoncmi i utbyggingskarrnunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling.
Sysselsetting ved anlegget
Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca 40 årsverk gjermem hele perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner fremgår av tabellen.
Tabell l- Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjenncmsnittssysselsetting over året
Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 3 4 Anl-år
Danmer 5 Kraftst.,rørgater m.v. 10 Tunneler 15 Veger, brakkeleir m.v. 3 4-8
Antall Gjennansn. sysselsetting over året årsverk l 2 3 4 5
Anleggsarbeidere 33 14 19 OO O Brakkepersonale x) 2 l l O O O Funksjonærer x) 5 2 3 O OO
Sum 40 17 23 O O O x) 10% av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15% for funksjonærer.
I figuren er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sarmnen med prognose for gjennansnittssysselsettingen over året. For de fleste operasjoner vil det vær-e mulig å holde jevn aktivitet gjennan hele året.
Anleggsarbeidere og brakkepersonell
Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det vær-e vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. vi antar følgende rekruttering regionalt:
- 60 prosent av arbeidsstyrken til kraftstasjoner, veger, danmer m,v. - 30 prosent av tunnelarbeidere - 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v: )
Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca 0,5 % av de san er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således vær-e av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingnivået i bygge- og anleggsbransjen.
Tabell 2. Gjennansnittlig regional rekruttering pr. år.
Type Regional Anleggsår personale rekr. % l 2 3 4 5
Brakkepersonale 90 OOO O O Anleggspersonale 35 5 7 OOO
Sum 5 7 OOO
Anslagsvis vil 0-3 arbeidere de første Par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil fortrinnsvis flytte til Oppdal., 4-9
Funksjoncerer
De fleste av gruppens medIarmer er spesialtrenede folk san følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca 50 % av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Oppdal.
Flesteparten av de son flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kamnmen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kanmunal økoncmi m.v. blir relativt kortvarig.
A. Under anleggsperioden
Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næ:-ingsstruktur, lokalisering og tilpassings-;konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeiderplass blir 0,15 arbeidsplasser i det øvrige nceringsliv • For regionen som helhet vil dette utgjøre ca 3 arbeidsplasser pr. år.
En usikkerhet i anslaget på +/- 33 % vil utgjøre ca +/- l arbeidsplass for regionen san helhet.
B. Etter anleggsperiodens slutt
Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter og etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil vær-e vanskelig for annen virksanhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering.
4.12.4 Ib!.delins: ~v_ r~jpgal !.~tie.ring_os. ~v1:.edei §Yssel§.eit,ins: E.å_k~eQe.
Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kæmunene i dagpendlingsanrådet. I tabell 3 har vi, ut fra den enkelte karmunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Fordelingen av innflytterne inngår også i tabellen.
Tabell 3. Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innf1ytting mellan kcmnunene. Karmune Reg. rekr. Sysselsetting pr. år %-ford. 1 2 3 4 5
Oppda.L 40 4 5 O O O Øvrige karmuner 60 6 7 O O O
Sum 100 10 12 O O O 4-10
4.12.5 BefoJ..kniggsutv1Jdigg_
Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås fremskrivningsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.
A. Under anleggsperioden
Anleggsvarer Deler av anleggsvarener som trelast, sand, sement m, v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15% av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en ansetningsverdi fpr regionen på ca 2, O mill. kr. Qnsetningen vil være fordelt over hele anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.
Dagligvarer og øvrige forbruksvarer
For regionen vil anlegget føre til en ansetningsøkning for disse varer på ca 0,5 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet.
B. Etter anleggsperiodens slutt
Situasjonen vil være omtrent san beskrevet under 4.12.3 punkt B.
4.12.7 yirkrligg§.r_f2.r_k~l økon~
A. Under anleggsperioden
Inntektsskatt De kcmnunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig avanleggsaktivitet. For hele regionen vil anlegget gjennansnittlig gi ca 0,2 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. Dette vil fordele seg på kamnmene omtrent slik:
Oppial O,l mill. kroner pr. år Øvrige kcmnuner O,l mill. kroner pr. år 4-11
For alle kamnunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidler korrrnunene i dag får. Den økonaniske effekt for karmunene kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dessuten er det mulig at de kcmnunale utgifter øker, dersom innflytting medfører behov for karmunale investeringer.
B. Etter anleggsperiodens slutt
Inntekts-, formues- og eiendansskatt fra kraftanlegget.
Anleggets bruttoformue er beregnet til ca 15,7 mill. kroner. antrent hele nedslagsfeltet ligger i OppdaI kamume, og de årlige skatteinntekter for denne karrnunen vil utgjøre:
Fonnuesskatt fra kraftanl. 0,1 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanI. 0,1 mill. kr. pr. år Eventuell eiendansskatt O,O-O , l mill. kr. pr. år
Sum skatteinntekter 0,2-0,3 mill. kr. år. år
Dette utgjør ca l % av de samlede skatteinntekter kcmnunen mottar og mindre enn det karmunen mottok i skatteutjamningsmidler i 1981. Nettoeffekten kan således bli antrent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyggingen blir redusert tilsvarende.
Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for korrrnunen blir. De sektorvise tilskudd (bl.a. til undervisning) til korrrnunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det generelle tilskudd kan bli redusert som følge av at korrrnunens egne skatteinntekter øker.
Konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil nonnalt utgjøre 15-20% av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle tilskudd. Disse kan utfo:rmes alt etter de behov san er til stede og den fantasi karmunen kan vise i sine krav.
Nær'ingsfond
Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til l1æI:'ingsdrivende. Sa:rlig vanlig er jordbruksfond san gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg osv. Etter hvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare nærfnqsfond, Dette kan bidra til å skaffe ny virksanhet til distriktet. 5-1
5 OPPSUMMERING
Storfallet har tidligere vært benyttet til kraftproduksjon.
105 krn2 av Vindølas nedbørfelt er tidligere overført til Driva kraftverk. Restfeltet nedenfor Dalvatnet til samløp med Driva er 60 krn2 •
5.O Utbyggingsplan (kartbilag 3.1, 3.2)
Foreliggende utbyggingsplan går ut på å utnytte vann fra 59 krn2 av Vindølas uregulerte felt til kraftproduksjon.
Vindøla er en sideelv til Driva og kemner fra Angårdsvatnet/Dalsvatnet i Storlidalen i Oppdal kamnme. Vindøla Leper samnen med Driva nedenfor Lønset etter å ha passert Storfallet.
Utbyggingsprosjektet anfatter inntak i Vindøla ved Lønset. Her bygges en liten inntaksdam. Vannet føres gjennan en tunnel til Storfallet kraftstasjon san ligger i fjell. Det utnyttes et brutto fall på 146 meter før vannet slippes ut i Driva.
Midlere tilløp fra 59 krn2 nedbørfelt er 1,7 m3/sek. Kraftverket får en slukeevne på 3,5 m3/sek for å kunne utnytte noe flomvannføring. Installasjonen blir 4,5 WJ. Brukstiden er beregnet til 2980 timer.
Produksjonen blir 13,4 GWh/år fordelt med 10,8 på scmnerproduksjon og 2,6 på vinterproduksjon. Utbyggingskostnaden er beregnet til 27,1 mill kroner som tilsvarer 2,02 kr;kWh. Kostnadsklasse Ill. Byggetid 1,5 år.
5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging
Hydrologiske endringer
Utbyggingen vil kun få innvirkning på Storfallet i Vindøla. Dette blir tørrlagt når kraftverket går mens det nå har et midlere avløp på 1,5 m3/sek pluss 0,2 m3/sek som slippes fra Dalvatnet i uke 26-36. Restfeltet i Storfallet til samløp med Driva er ubetydelig (l krn2 ).
I flanperioden vil det gå vann i Storfallet. Dette skjer når flcmnene er større enn slukeevnen på 3,5 m3/sek.
Det blir ingen endringer oppstrrøns inntaket.
I Driva blir det endringer bare på noen få meters lengde mellan samløpet med Vindøla og utløp fra kraftstasjonen.
KlinE.
Det vil ikke bli lokale klinaendringer. 5-2
Is og vanntemperatur
Frosjektet får små eller ingen konsekvenser for vanntemperatur og isforhold.
Naturvern
Naturverninteressene i Vindøla kan karakteriseres slik:
- lanskap og flora typisk for regionen - anråder med rik berggrunn forekarmer flere steder eg gir grunnlag for anråder med rik vegetasjon - anrådet har et dyreliv sam er typisk. Flere truede/sårbare dyrearter forekcmner innen anrådet - anrådet er regulert tidligere, og er betydelig preget av tekniske inngrep. oUtbygging vil berøre de nederste delene av Vindølas løp før samløp med Driva, og de negative konsekvensene aven eventuell utbygging vurderes sam forholdsvis små.
Friluftsliv
Vassdraget har typiske trekk for regionen. Det er tidligere berørt av kraftutbygging, og en rekke tekniske inngrep forøvrig. cmrådet fungerer hovedsakelig sam gjennamfartsanråde for svært viktige fjellanråder rundt Storlidalen, områder sam benyttes både sarrner og vinter.
Utbygging vil i svært liten grad berøre friluftsinteresser.
Vilt og jakt (kartbilag 4)
Det dreier seg her am et restfelt, da de øvre deler av vassdraget allerede er regulert (overført Driva kraftverk). Representativitets og referanseverdien er således beskjeden, og vil bare i liten grad reduseres ytterligere. Inntak, tunnel og kraftstasjon ligger i de viktigste bf.otoper for elg, hjort og rådyr, og en kan derfor vente en viss negativ effekt på hjortevilt. Det øvrige vilt synes å bli lite berørt. Produksjonsverdi og bruksverdi vil bare i liten grad bli redusert.
Fisk og fiske (kartbilag 5)
Det aktuelle reguleringsanrådet er meget begrenset. I Vindøla foregår det et begrenset fiske på innlandsørret, mens laksefisket i Driva er ubetydelig på dette anrådet. Vurdert samlet kan verdien av området betegnes sam liten.
Utbyggingen vil ikke innebcer'e at innlandsfisket i Vindøla blir negativt berørt. Lakseproduksjonen i Driva vil kunne bli noe berørt dersom det oppstår isproblemer nedenfor kraftverket. Gassovennetning ved utløpet vil etter alt å dømte ikke bli noe problem. 5-3
Reguleringen vil etter alt å dørme ikke medføre særskilte kanpensasjonstiltak, med mindre det skulle oppstå problemer med fiskegangen i Driva eller med vanskelige isforhold.
Konfliktgraden ved utbyggingen må karakteriseres san liten.
Vannforsyning (kartbilag 6)
Lønsetcmrådet blir forsynt med drikkevann fra elva Støltverråa. Vindøla er idag ikke i bruk som vannkilde. Det vil ikke bli konflikter med vannforsyningsinteressene ved eventuell kraftutbygging.
Vern mot forurensning (kartbilag 7)
Vindøla renner gjennom Storlidalen. Ovenfor inntaksstedet til kraftstasjonen er det bcisatt ca 100 personer, og her er det 19 gårdsbruk som er i drift. Andre forurensningskilder kjennes ikke.
Ved inntaksstedet for kraftstasjonen ligger grendesenteret Lønset. Her bor det knapt 100 personer, og stedet har foruten bolighus, skole, 2 forretninger, samfunnshus og campingplass. Det er utarbeidet avløpsplan for Lønset med utslipp nedenfor det planlagte inntaksstedet for kraftstasjonen. Avløpssystemet er bare delvis utbygd i forhold til foreliggende planer.
En tørrlegging av Vindøla nedenfor inntaksstedet vil kcmne i konflikt med de kloakkutslipp san i dag rrnmner ut på denne strekningen. Ved en eventuell kraftutbygging må disse utslippene saneres. Avløpsplanen for Lønset må anarbeides slik at avløpsvannet kan føres inn i hovedvarmmassene istedenfor ut i den tørrlagte del av Vindøla.
Kultunninnevern (kartbilag 8)
I nær tilJalytning til Storfallet finnes bare et eldre bygdekraftverk fra 1932, bygget i lokal skifer. anrådet ankring har endel verdifull gardsbebyggelse, blant annet det fredete gardstunet Gravaunet øst for elva og flere l700-talls gardshus på sørsida av Driva. En utbygging vil muligens kunne berøre kultunninner og redusere kulturhistoriske verdier.
Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)
Det er flere gårdsbruk i dette anrådet. Næringsgrunnlaget er husdyrdrift kanbinert med skogsdrift.
En eventuell utbygging vil føre til liten vannføring i elva uten at det kan sies å påvirke landbruket.
Utvidelse og forbedring av veinettet vil føre til lettere adkomst til jord- og skogbruksanråder. 5-4
Reindrift
Reguleringsanrådet ligger i den helt sørlige utkanten av reindriftsanrådet i Trollheimen, og brukes ikke til reindrift. Utbyggingen får ingen konsekvenser for reindrifta.
Flan- og erosjonssikring (kartbilag 9)
En utbygging etter foreliggende plan vil verken forverre eller bedre flan- og erosjonsforholdene.
Transport
Ikke aktuell brukerinteresse.
Reqional økonani
En utbygging av kraftprosjektet vil få beskjeden virkning for den regionale økonanien. Dette gjelder også for Oppdal, kcmnune. I inntekts-, fo:r:mue- og eiendansskatt fra kraftanlegget kan en regne med at Oppdal får mellan 0,2 og 0,3 mill kroner pr år. Dette er mindre enn det kamnmen mottar i skatteutjanmingsmidler. Den økonaniske effekten for kcmnunen kan derfor bli liten, idet en risikerer at skatteutjanmingsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kemner imidlertid inntekter fra konsesjonsavgifter og eventuelle gevinster fra salg av konsesjonskraft• Anlegget vil under utbyggingsPerioden på 2 år, i gjennansnitt sysselsette ca 5-10 Personer fra Oppdal og regionen forøvrig. OMRADEKlASSIFISERING. FORElOPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlatplan DATAGRUNNLAG
Prosjekt: 22 Storfallet Alternativ: 1 Vassdrag: 449 Driva Fylke(r): Sør-Trøndelag Kommune(r): Oppdal
Maks. ytelse (MW): 4,5 Spesifikk kostnad Ikr./kWh): 2,02 (1.1.82)
Midlere årsproduksjon (GWh/år): 13 ,4 Kostnadsklasse: III
Brukerinteresse/tema 1 Områdets 2 Foreløpige 3 Data- 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn- utbygging av evt. utbygging lag
Naturvern Små negative C f---- * Friluftsliv Små negative C f-- * Vilt Små negative C f------* Fisk * Små negative B Vannforsyning Ingen B
Vern mot forurensning Små negative B 1----- Kulturminnevern ** Små negative C •~~. Jord- og skogbruk ~{~~ Små negative C 'cLZ0/ ' , Reindrift Ingen A f-- Flom- og erosjonssikring MF/V.···"ø/::· ~ /. Ingen C ~ø.~I~. Transport y?f.!@/ ~z'/ Ingen C ~.~.~~%1Ø. Is og vanntemperatur "'o/7/'l~ ;('( Ingen B ;/{W;i0~%/.,/,~/. Klima J{;~_ Ingen C
Regionaløkonomi
utbyggingen vil få beskjeden innvirkning på den regionale Økonomien. I utbyggingsperioden vil 5-10 personer fra regionen kunne bli sysselsatt.
1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering •••• Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. ... HøV verdi naturvern og friluftsliv. .. Middels verdi . Liten/ingen verdi
2 Forelopige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
INGEN POSITIVE ELLER MH.~I NEGATIVE MEGET STOR~ STORE MIDDELS SMA KONSEKVENSER SMA MIDDELS STORE STORE I I I I I I I I I ... NEGATIVE KONSEKVENSER POSITIVE KONSEKVENSER ..
3 Klassifisering av datagrunnlag. Folqende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget yodt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6-1
6 KILDER Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger til prirrær"kilder henvises til fagrapportørene): Adresse 7000 Trondheim hvis ikke annet er angitt.
Generell del/sammenstilling SPV-Person Jan Habberstad, Sør-Trøndelag fylkeskcmnune, Plan- og ~ingsavdelingen, 7000 Trondheim. Telefon 07-526030.
Vannkraftprosjektet - kap 3
Berge, Bjørn Trondheim El-verk 07-961011 SluPPenveien 6 Hvoslev, Carsten Sør-Trøndelag Kraftselskap 07-919630 Ingv. Ystgaards v.l Lorås, Kåre 'I ri 07-919630 Riste, Trygve " " 07-919630 Rathe, Leiv " .. 07-919630
Is og vanntemperatur
Roen, Syver NVE, P.boks 5091 Majorstua, Oslo 3 02-469800 Tvede, Arve M. Il" tI 02-469800
Klima Aune, Bjørn DNMI, Postboks 320, Oslo 3 02-605090 Førland, Eirik ti II ,. 02-605090
Vegetasjon
Sæther, Bjørn Sør-Trøndelag fylkeskcmnune 07-526030 plan- og ~ingsavdelingen
Geologi
Habberstad, Jan Sør-Trøndelag fylkeskonmune 07-526030
Naturvern
Ekker, Tørris Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 07-510811 Somnerveiten 4-6
Friluftsliv
Ekker, Tørris Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 07-510811 6-2
Vilt og jakt Jordhøy, Per DVF-RU, Sverres gt. l 07-532600 Løvfaldli, Iars DVF-RU, Sverres gt. l 07-532600
Fisk og fiske Korsen, Ingvar Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 07-510811
Vannforsyning
Habberstad, Jan Sør-Trøndelag fylkeskorrmune 07-526030 plan- og næringsavdelingen
Vern mot forurensning Nordthug, fur Institutt for vassbygging 07.,...594750 NTH
Kultunninnevem
Borchrevink, Anne Berit Miljøverndepartementet 02-119483 Postboks 8013, Oslo l Gustafson, Lil DKNVS Museet 07-592238 Erling Skakkes gt.47b
Jordbruk og skogbruk
Husby, Klaus Fylkeslandbrukskontoret 07-530075 Kongens gt. 30
Reindrift
Hennansen, Steinar Reindriftsadrninistrasjonen 084-34944 i Alta
Flom og erosjonssikring
Singsaas, Jon NVE-Vassdragsdirektoratet 07-914570 Ingv. Ystgaards v.l 6-3
Transport
Saveraas, Ivar NVE Natur- og landskapsavd. 02-469800 Postboks 5091, Majorstua, Oslo 3
Regional økonomi
Kap. 4.12 Runnestø, Paul Asplan, Postboks 25, 1301 Sandvika 02-543350 Kap. 1.2 Habberstad, Jan Sør-Trøndelag fylkeskamnme 07-526030 p1an- og nædngsavdelingen !
·2 I. ) ._.( <,
TEGNFORKLARING BOSETTIN'
KOMMUNEGRENSE JFYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) B.OSETTINGSSIRKLER: ENKELTS/RKEL 10 PERSONER o (TYNN STREK)
ENKElTSIRKEL50 PERSONER o (TYNNSrREK) TETTSTED(TYKK STREK) AREALETAV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE
2000
--1--1--- 1000
-l--chL---- 2()O
TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOf!. NEDS0RFELTTIL ~ REGULERT SJø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON Sør·Trøndelag: STORFALLET ~ REGULERT SJø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 449 DRIVA • TEMANAVN: KRAFTSIAS,JON. PLANLAGT REGULERINGSHØYDER O 710'708 HRV/LRV Målestokk: 1:100000. 1 2km RØR,GATEfTUNNEL,EKSISTERENDE NR. NAVN OGYTEtSE I o MW pA KRAFTSTASJONEN 10 øv 5,3 BOSETTINGI KARTUTFORMINGIREPRO: RønGATE !TUNNEL, PLANlAaT "ProsJekt Temakart, Telemark•• ~ ANLEGGSVEG,PlANLAGT KOMMUNEGRENSER Bø Papir og Trykk. Bøl Telemark. VANNINNTAK TRYKK: TIPP,PLANLAGT [!J Norges G.eograflske oppmåling. DAM «artbIfagor. 1 ::+=--=+===:J= KRAFTLEDNING, PLANLAGT Bastskart: NGO; serie M711. blad 1620 Ul TEGNFORKLARING
OMRADER DEn VE.SENTllG I,ONFLII VIKTIG VILTOMRADE: VilTARTER: FUNKSJON: REGISTRERTE ARTER ER UNDERSTREKET / .... ----.\ ,, FUGL å HELARSOMRADE I.. ____ ~~! E ~ RY RYPE S SOMMEROMRAoE .BAIlIll LR= PATTEDYR R C) FR~ h HØSTOMRADE H ..w2B! V VINTEROMRÅDE V VILLREIN SF SKOGSFUGL vå VAAOMRADE SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ANTYDET BIOTOP UTeN ST STORFUGL AVGRENSNING BEVER B OF ORRFUGL Sør-Trøndelag: STORFALLET Ha HARE + lOKALT VIKTIG OMRÅDE JE JERPE 449 DRIVA ~B( O OTER ++ REGIONALT VIKTIG OMRÅDE VA VADERE +++ NASJONALT VIKTIG OMRÅDE TEMANAVN: LOLDMMER MÅ~tAK,i:ROG Målestokk: 1 :100000. TREKKVEG FOR STORVIL T GH GRAHEGRE AF ALKEFUGL o 1 2km .. AN ANDEFUGLER DU DUER KARTUTFOAMING/REPRO: . TEGNFORKLARING TIL VILT "Prosjekt Temakart, Telemarkn. SV SVANER SPE SPETTER UTBYGGINGSPROSJEKTET Bø PapIr og Trykk, Bø I Telemark. FINNES r KARTBILAG NR. 1 TRYKK: GJ GJESS SP SPURVEFUGL Norges Geografiske oppmåling. EN ENDER KF KRAKEFUGL KaribIlag nr. 4 DY DYKKERE FK FOSSEKALL Basiskart: NGO, serie M711, blad 1520 III TEGNFORKLARING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GYTEIOPPVEKSTOMRAoER OG ~ L ELVESTREKNfNG SOM FØRER ANADROME UTØVING AV FISKE ,. FISKEARTER, MED ARTSYMBOL(ER) Sør-Trøndelag: STORFALLET ~ f77)S VIKTIG GYTE· OG OPPVEKSTOMRADE e FISKETRAPP, 449 DRIVA FOR FISK, MED ARTSYMBOL BYGGET ~ 4J6(~ SETTEFISK. ~ FISKETRAPP, ANLEGG TEMANAVN: ~ L ~ VIKTIG OMMDE FOR UTøVING AV FISKE PLANLAGT (MED ARTSYMBOL (ER)) Målestokk: 1 :100000. FISKEARTER; =~~~E' Rb Q , 2km EKSEMPEL pA KOMBINERT L LAKS A ABBOR SKRAVUR· OG SYMBOLBRUK: KARTUTFORMINGIREPRO: Ai INNLANDSAURE S SIK FISK VIKTIG GYTE/OPPVEKSOMRAoE OG «Prosjekt Temakart, Telemark". Bo Papir og Trykk, Bo j Telemark. IAi~~ VIKTIG OMRÅDE FOR UTØVELSE AV As SJØAURE G GJEDDE FISKE pA INNLANDSAURE. VIKTIG TRYKK: L 4Ik GYTE/OPPVEKSTOMRÅDE FOR LAKS INNLANDSR0VE HARR OG VIKTIG OMRÅDE FOR UTØVELSE' Ri H Norges Geografiske oppmåling. Kartbilag nr. S~ AV FISKE pA SIK 5 Rs SJØRØYE Å Al TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES I KARTBILAG NR 1 Basiskart: NGO, serie M711, blad 1520 III -/ TEGNFORKLARING VANNFORSYNING: ~ ~~~::~i:~~~~~Lg: I ETABLERT GRUNN· KJEMISK RENSEPRO· ~~~~~~,H:~gti~~GS' FOR BElTEDYR V_ VANNSUTTAK K SESS SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ~ GRENSE FOR NEDBØR· PLANLAGT GRUNN· ~~~:~~~K ~~~~g~.H:LNA~L~~~i· <{X ~ FELT TIL VANNKilDE M RENSE· VD * VANNSUTTAK Sør-Trøndelag: STORFALLET ...... -.--.. GAENSE FOR VANNFOR· i INFILTRASJON BIOLOGISK RENSE· A ALKALISERING ~ SYNINGSOMRAOE s PROSESS 449 DRIVA S SELVMATENOE F FULLRENSNJNG ~~~~~~~~~~~~I~OR' TEMANAVN: 50 BRØNNER,ANTALL -rrrrrr D oeSINFISERING (UNDER) OG AN· Målestokk: 1: 100000. ti TAll BRUKERE T TT T i~~~~~~~:~~s~~OR' S~ ~~~~~~PONI, I INFILTRASJON 12 (OVER) o 1 2km 40 DlMENSJONEAING I @ OMRÅOER MED GRUNN· FORURENSNING: S SLAMDEPONI VANNFORSYNING KARTUTFORMINGIREPRO: PERSONEKVIVALENTER G VANNSMULIGHETER AVLØPSRENSEANLEGG, '9" PLANLAGT ' "Prosjekt Temakart, Telemark". t LØSMASSER Bø Papir og Trykk, Bø i Telemark. VANNVERKSINNTAK. All ETABLERT AF'" AVFALLSPLASS, v. BYGGET MINDREOMRÅOER T BYGGET TRYKK: MED GRUNN· AD AVL0PSRENSEANLEGG, [Q] VANNSMULIGHETEA ~~:~~~~~LASS, Norges GeograIlske oppmåling. VANNVERKSINNTAK, PLANLAGT AF\7 KartbIlognr. 6 va PLANLAGT TEGNFORKLARING TIL UTBYGGINGSPROSJEKTET FINNES r KARTBILAG NR 1 Basiskart : NGO, serie M711, blad 1520 III TEGNFORKLARING OM"AoEM au VESltN l uo ,ONFlIKT K"'N ~ 'f .S~ OI'I'lTA ...... H ...U " El> lIøoT " FORURENSN' NG ; VANNFOIISVN ING , "'_ ''''0..,"00, ...... <> TEGNFORKLARING ~':,';~. .n ,,;""" O • . " ... . 00 ..."...... ' ....0...... FO. '''''''''G • ...," .'..''L...... TU...... '...' ...... '''''''',. a...... -.....,""',.OOI'U...... ""...... 0 ...... • oA.... WO. ...O• •• _"Tlu''''''' G TEGNFOAKLARING " "'DR'" OMRADtoR OER VESENTLIG KON"UKT UN OPPSUMARKERU MED 1IIiI01 e., ~\\' l ••,,'"_,...... 0" •.,. -- ...,...,...... ++++tt++ ...... "..•,••....0• ~ TEGNFORKLARING ' '-O ''' E" O ' ''''' ~' ' HSI'O.' 16ØVE ot ...... DIST."'" I·I.·.....'." • • " , ...o...... +-+-+ ....otlA