GGEENN EEVVAANN KKIIRRKK PPÅÅ - et blad for kirke og bygd i Snertingdal Nr. 5 Julen 2013 25. årgang

Gledelig jul! Lysmesse i Nykirke Foto: Bernt Nygård Søndag 8. desember holdt prest Berit Feste Helgestad og diakon John Olav Skard lysmesse i Nykirke sammen med konfirmantene 2014. Konfirmantene deltok med inngang og utgangsprosesjon med tente lys, skriftlesning og lystenning. De viste på en fin måte Fyldig hvor dyktige dagens unge er. Sammen skapte de en fin og stem- ningsfull kveld i kirken. oppslagtavle side 3 og 4

Biskopens Gammel- Meierivirksomhet julehilsen dirigenten i Snertingdal side 5 side 12-15 side 8-9 DEN NORSKE KIRKE Snertingdal Sokn I fokus nå SNERTINGDAL MENIGHETS- KONTOR er felles kontor for Prest og menighetsråd. Førjulstanker MENIGHETSKONTORETS Det er november. Bare navnet gir meg en følelse av korte dager, lange netter, BESØKS-ADRESSE: Seegård krk, snøkav og tåke. Men denne måneden fører til desember, som for meg kanskje er Seegårdsvegen 106 den beste tiden i året. Tlf. 61 13 35 70 1. søndag i advent, når vi tenner det første lyset i adventsstaken, gir meg en POSTADRESSE: Kirkekontoret, Strandgt. 13A, 2815 Gjøvik følelse av glede og forventning. Jeg har vært et «julemenneske» helt siden jeg Telefon: 61 14 64 80 var barn. Dette var ikke så lenge etter krigen, så det var lite å få kjøpt og lite å Telefax: 61 14 64 81 kjøpe for. Men førjulstida var spesiell for meg og vi brukte disse dagene til å lage julepynt og forberede oss på den store høgtida. Å få ta fram esken med KONTORTIDER: julepynt for å se over om det var noe vi trengte å lage, eller bare holde ei gli- Gjøvik kirkekontor: trende julekule i hånda, var stor lykke. Åpent mandag - fredag kl. 09.00 - 14.00. Julesangene måtte det øves på og for å gjøre det lett troverdig, tok Frank og jeg Prest: Torsdag fra kl. 10.00 – 12.00 en taburett som vi satte et lys på. Så gikk vi rundt den og sang. Mor fortalte om Diakon: Tlf. 408 27 011. Mandag er fridag for prestene. Maria og Josef som skulle skrives inn i manntall, uten at jeg var helt sikker på hva manntall var. Da de kom til Betlehem fikk de ikke noe sted å sove. Attpå til ANSATTE I MENIGHETEN: skulle Maria føde det lille barnet deres. Jeg syntes jeg så alt for meg og ble lei Skjesol, Hanne Mosegaard meg da jeg tenkte på Maria og Josef som gikk fra hus til hus uten å få komme 47 95 90 25 inn noe sted. En stall ble redningen, og selv om det for oss høres skremmende, Sokneprest Biri var de nok glade for å få tak over hodet. Og gleden over det lille barnet var nok [email protected] like stor for dem som for alle andre. Når mor sa at de svøpte barnet og la det i Nyhus, Ole Jac...... 611 46480 en krybbe, forsto jeg ikke hva svøpte betydde, men mor forklarte at de tok noen Prostiprest av klærne de hadde med seg og pakket inn jesusbarnet. [email protected] Nygård, Laila...... 480 68972 Menighetssekretær Tiden før jul inneholdt også mange praktiske gjøremål. Det skulle slaktes, bakes [email protected] og vaskes og juleveden skulle i hus. Jeg ser ennå for meg den store peisen på Skard, John Olav...... 408 27 011 kjøkkenet som far skulle fylle med ved. Mor hadde ikke mange forskjellige fag Diakon med gardiner. Når hun vasket rundt ble gardinene tatt ned og så var vi foruten [email protected] inntil de var vasket og hengt opp igjen. Schiager, Inger...... 911 82683 Kantor Vi hadde heller ikke noen CC-mart’n eller andre glorete butikker som begynte [email protected] med julepynt og «stæsj» alt i oktober. Men vi hadde «n’Leif på laget». Engen, Åse Irene Tlf. 611 84 527 / 930 90816 Opplevelsen da Leif og hjelperne hans hadde satt opp juleutstilling i butikken, Menighetsrådsleder glemmer jeg ikke, og slik er det også med barna mine. Søndagskvelden, når vi Myrlid, Arne ...... 984 43759 visste at butikken var julepyntet, sto vi utenfor og så på alt det vakre innenfor. Kirketjener Og det var ikke fritt for at mye av det vi så ble skrevet ned på ønskelisten. Om vi fikk noe av det var en annen sak.

Nå er dette mange, mange år siden. Mye er forandret, noe til det bedre og noe PÅ KIRKEVANGEN• et blad for kirke og bygd i Snertingdal som ikke er så bra. Men en ting er ikke forandret og det er fortellingen om han Utgiver: Snertingdal Menighetsråd som ble født og lagt i en krybbe for over 2000 år siden. Midt i strevet med alt som skal gjøres, kjøpes og pyntes; - la oss sette oss ned, tenne lys og kjenne på ANSV. REDAKTØR: Bernt Nygård forventningen til julen og gleden over ham som ble født denne spesielle julenat- [email protected] REDAKSJONSKOMITE: ten. Magnar Sjevelås, Elisabeth Kruse, Nikolaj Steen og Turid L. Skundberg. Midt hjerte alltid vanker i Jesu føderum, der samles mine tanker som i sin hovedsum. BANKKONTO: 2010 27 02175 Der har min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt, Bladet sendes alle husstander i Snertingdal jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt. Bladpenger kr 150. (men alle beløp mot- tas med takk). Utensoknsboende kan Jeg ønsker alle en god jul og et godt nytt år! abonnere på bladet for kr.200,-. Trykk: Land Trykkeri, Dokka. Juleklem fra Åse Irene

2 PÅ KIRKEVANGEN Tusen takk for gaven vi fikk etter Gunhild Svendsen`s og Kari Berg`s begravelser. Oppslagstavla Hilsen Snertingdal omsorgsenter Årets menighetsbasar Hjertelig takk for minnegaven vi fikk etter Kai Vår tradisjonelle basar ble avholdt i Seegård kirke den Morten Jøstne`s begravelse. 27. oktober. Vi vil takke alle dere som kjøpte lodd, det var For Samfunnhuset Lindheim stor giverglede. Og til alle dere som har gitt oss mange Nils Harald Bekkelund flotte gevinster; - Tusen takk! Det kom inn kr. 40.200,- noe som er ny rekord.

For Snertingdal menighetsråd, Vi vil med dette få takke alle som Åse Irene Engen har bidratt på forskjellige måter Andaktstelefon med underholdning og forskjellige aktiviteter her på Snertingdal Ring 38 09 17 00 omsorgsenter i året som har gått. Tjenesten er gratis God jul og godt nyttår ønskes. Fra beboere og ansatte på Besøkstjeneste i Snertingdal Snertingdal omsorgsenter Diakoniutvalget i Snertingdal menighet ønsker å starte en frivil- lig besøkstjeneste. Noen mennesker føler seg i dag ensomme, noen har mistet nær familie, gode naboer eller venner. Dette er Vi takker snakk om en sosial besøkstjeneste som det ikke knyttes noen for- ydmykest for gaven på 12.600,- vi fikk pliktelser til og som er gratis. ved Else Sveum Alund sin bortgang. Alle besøkerne skriver under et taushetsløfte, d.v.s. at de ikke Hilsen alle i Snertingdal JFF. kan fortelle videre det de får kjennskap til gjennom besøket. Ta gjerne kontakt med diakon John Olav Skard Tlf. 61137323 eller mob. 40827011. Hjemmets Venner Med hilsen John Olav takker hjerteligst for minnegaven vi fikk i forbindelse med Aagot Hasli’s begravelse. Magnar Sjevelås Kirkens SOS

Velkommen til menighetens familie- juletrefest søndag 5. januar kl. 17.00 i Seegård kirke. Juletrefest på Betel Hanne M. Skjesol og Inger Små og store er velkommen til tradisjonell Schiager deltar. juletrefest på Betel 3. juledag kl. 18.30 med andakt, åresalg, bevertning og mye Arr. Snertingdal menighets- gang rundt juletreet. råd og Snertingdal Sanitetsforening.

PÅ KIRKEVANGEN 3 Oppslagstavla Kirkekjøring Diakoniutvalget har et ønske om å få til kirkeskyss til søndagens gudstjenester Nøss Legat både i Seegård og Nykirke. Vi anslår at På grunn av små renteinntekter i det er flere som av og til kunne ønske å flere år, blir det ingen utdeling komme til en av kirkene i menigheten vår av midler fra Nøss Legat i år. enn tilfelle er i dag, men som av flere grunner ikke har mulighet til dette. Skogheim Radiogudstjenesten er et godt alternativ, Normisjon men det er noe eget å delta i gudstjenes- ønsker alle vel- ten i sin egen menighet og i tillegg treffe kommen til møter noen av sine sambygdinger. Derfor vil vi i Seegård kirke oppfordre folk til å ta kontakt med oss og 2. onsdag hver vi vil formidle kontakt videre til de som mnd. fra kjører. Snertingdal 12. februar Sanitetsforening Ring John Olav Skard mobil 40827011 Vil få takke alle gode hjelpere eller 61137323 gjennom et fint arbeidsår. Takk for samarbeide til alle som gjør en innsats for at BYGDA skal bli god å leve i. Formiddagstreff i Seegård kirke

For og nevne litt av det vi har Ønsker du å treffe andre snertingdøler, synge gamle norske jobbet med dette året: sanger, ha ei romslig pause med et varmt måltid (suppe) Juletrefest og diakoniens dag i pluss kaffe/kake er formiddagstreffet i peisestua i Seegård kirka sammen med menighets- kirke stedet- siste mandagen i hver måned. råd og diakon. Vi inviterer I tillegg har vi ”små stubber” fra Alf Prøysens store forfat- nyfødte m/foreldre til kvelds- terskap, åresalg, ord for dagen og et kåseri/foredrag. mat og nyfødtgave. Vi har arrangert 2 åpne møter med Vi ønsker at disse treffene skal være uformelle og sosiale bygdekvinnelaget. samlinger. Førstehjelpskurs og kostholds- kurs 1 dag. Vi besøker skole Treffene starter kl. 11.30 og det varer ca to timer. Vi henter og barnehage og serverer mat. gjerne de som ikke har skyssmuligheter. Datoen for vinter/vår i 2014: Blomsterkort til de som har fylt 75 år. Støtte til fotpleie. På l 27.januar tirsdager er det vaffelsteking l 24.februar på hjemmet. Mange frivillige stiller opp. l 31.mars

Ønsker alle ei fredfylt fin l 28.april julehelg og l 26.mai et GODT NYTTÅR.

Du er hjertelig For Snertingdal velkommen. sanitetsforening Ta gjerne med deg venner og kjente. Elise Klette Hilsen fra oss i Diakoniutvalget v/John Olav Skard

4 Julehilsen fra biskop: Sælebot Mens Kvirinius var Han stod alene på den øde stranden, stod der bare og nøt stunden. Det plir- landshøvding i Syria te sol på havet ”Det skjedde i de dager”, heter det i juleevangeliet, og slik angir Lukas den og sanden blev til perler skapt historiske rammen for Jesu fødsel. Syria og Judea var på den tiden under landshøvdingen i Syria, og over alle tronet keiseren. i lys fra himmelbunden.

Akkurat da, på markene utenfor Betlehem, var det noen gjetere som voktet Det var en annen verden der flokken sin. Flokken deres var antakelig sauer, selv om det står bare «flokk» han stod og lot seg i Lukas, og gjeterne voktet dem mot farene som truet i natten. Veien var lang gjennomlyse av en fred som fra dem til keiseren i Roma, og landshøvdingen i Syria var keiserens mann, rommet alt av sind og syn ikke folkets. Det var en Sælebot han hadde stevnemøte med. ”Ta vare på flokken din”, sier Per Fugelli. «Ikke vær et ettall på jorda.». Vi trenger de flokkene vi hører til i. Særlig ser vi det i krisetider. Det er under- S.A. Landaasen lig, i våre dager, å lese at akkurat Syria er det landet juleevangeliet navngir. Jeg kan ikke la være å tenke på at det er jammen det samme de gjør mennes- kene i Syria akkurat nå; de vokter flokken sin mot farer som truer dem dag- lig. De kjemper for livet sitt. Og veien er lang til dem som har makt til å skape forandring. Min salme Kirkene i Syria kjemper også for flokken sin. I Hamar bispedømme jobbet Takk til Inger Karin for utfor- vi med å få til en vennskapsavtale med den ortodokse kirken i Syria, men dringen med å velge min salme i konfliktene som brøt ut satte samarbeidet på vent. En av de første hilsener vi menighetsbladet. Det er snart jul fikk, med uttrykk om dyp medfølelse etter 22. juli, var fra biskop Yohanna i og jeg må derfor velge en jule- Syria. Midt i sitt eget, husket de på oss. I april i år ble biskopen bortført. De salme som jeg synes er fin. Det vet ennå ikke hva som har skjedd med ham. Ja, de verner om flokken sin kir- lyser i stille grender. Jeg sender kene i de arabiske landene nå. Vi tenker på dem og ber om fred og trygghet stafettpinnen videre til Karen for alle Tomter. God jul til alle. Hilsen Reidun Engen. I de dager fødte Maria barnet sitt. Ute i mørket over hyrdene og flokken strålte lyset fram, og englene sang om fred på jorden. Jeg tenker at det var en Det lyser i stille grender protestsang de sang. ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden!!!” av tindrande ljos i kveld, Dette barnet skulle vise verden en annen vei. Kjærlighetens og fredens vei – og tusende barnehender veien til hverandre og til Gud. I julen synger vi våre julesalmer i protest mot mot himmelen ljosa held. uretten i verden og mørket både nær oss og langt borte. Men det er ikke bare Og glade med song dei helsar en protestsang. Det er mer. I sangen og juleevangeliet bor det ukuelig håp for sin broder i himmelhall, mennesker til alle tider: Himmelriket er kommet nær! som kom og vart heimsens Frelsar som barn i ein vesal stall. «Tider skal komme, tider skal henrulle, Der låg han med høy til pute Slekt skal følge slekters gang; og gret på si ringe seng, aldri forstummer men englane song der ute tonen fra himlen på Betlehems aude eng. i sjelens glade pilegrimssang» Der song dei for fyrste gongen ved natt over Davids by Gledelig jul! den evige himmelsongen, som alltid er ung og ny. Tekst: Jakob Sande 1931 Solveig Fiske Melodi: Lars Søraas d.y. 1948 Hamar biskop

PÅ KIRKEVANGEN 5 Prestens hjørne Avskjed Avskjed med Prestens hjørne handler denne gangen om avskjed. For min del ble det til et kort opphold Nikolaj Steen her i Snertingdal som prest. Under kirkekaffen i Seegård kirke den 24. november Jeg drar nå tilbake til tok menigheten avskjed med Nikolaj Steen. Danmark, der jeg har to barn. I sin takketale sa menighetsråds leder Åse Irene Engen Min tid i Snertingdal har som sagt vært ganske kort. blant annet dette: Gjennom livet møter vi mange men- Jeg kom fra Nord-Norge og så med det samme nesker. Noen følger oss hele livet, noen ganger er møtet muligheter i Snertingdal. Dels var staben mye større, kortvarig. Det er ikke bestandig lengden på bekjentska- dels var avstanden mye mindre, og dels har dere jo pet er avgjørende for hvordan møtet setter spor i oss. Seegård Kirke, der åpner opp for muligheter få andre Vårt møte med deg Nikolaj, ble ikke langvarig slik som har. vi håpet, men jeg tror ikke at vi som har lært deg å kjenne, glemmer deg. En bygd er på mange måter det ideelle prestegjeld. I bygden får presten muligheten i lære folk å kjenne Allerede på første menighetsrådsmøte var du aktiv og og ta del i bygdens dagligdag sammen med menig- kom med mange nye ideer. At du var spesielt opptatt av heten. Og i bygden står man også sammen når det barn og unge forsto vi fort. En av ideene var «spagetti- trenges. gudstjeneste», å det ble suksess! Når jeg så barna sprudle og løp om kring, eller satt stille å hørte på for- Min tid i Snertingdal har vist meg, at Snertingdal er tellingen om Noah`s ark, sist søndag, kom det en tåre i en bygd, som nettopp kjennetegnes av ovenstående. øyekroken. Dette skal vi bygge videre på. Takk skal du Og min tid i Snertingdal har også vist, at man veldig ha! fort kan skape aktivitet og nye tiltak, som folk tar imot og gledes over. Nå drar du tilbake til Danmark. Der har du barn, familie og venner som venter på deg. Du får nye muligheter. Spagetti-gudstjenesten ble innført og allerede første Jeg vil takke deg for gode samtaler, trivelige kaffest- gang var det populært. Spagetti - gudstjenesten har under og turer i skog og mark, det har vært fint. til formål å samle folk rundt måltidet en hverdags- kveld og etterpå ha en gudstjeneste, der barn aktivt Vi i menigheten og menighetsrådet ønsker deg alt godt tar del. På sikt inviteres årets konfirmantkull med på videre i livet, og takker deg for den tiden du har vært slike arrangementer, slik at konfirmantene aktivt tar her. del i menigheten.

Jeg har mange gode minner med fra Snertingdal og mange erfaringer i tillegg, som jeg vil inndra i min fremtidige prestegjerning.

Jeg håper at menigheten her i Snertingdal vil støtte opp om kirken i fremtiden. Delta og kanskje også ta del i arbeidet rundt de forskjellige arrangementer. Kirken trenger hender, og menigheten trenger kirken til mer enn blott vanlige høymesser, gravferd osv. På mandag er jeg sammen med mine to barn igjen og det er greit. Men mine 2800 soknebarn i Snertingdal er ikke glemt, og jeg håper derfor, at Snertingdal får en ny prest, som påskjønner dere like Leder i menighetsrådet Åse Irene Engen takket og over- høyt som jeg har påskjønt dere. rakte en fisk, laget på Gjøvik Glassverk, til Nikolaj Steen, og ba han huske på oss i Snertingdal Med vennlig hilsen Nikolaj Steen

6 PÅ KIRKEVANGEN Julestemning i Seegård kirke Menighetsbasar med trekning ble avholdt i Seegård kirke etter Allerede 3. desember ble julestemningen satt i Seegård kirke. Det var Grundtvig gudstjenesten 27.oktober 2013. Pareli band hvor to av fem var «lokale» utøvere fra Saksumdal og Fåvang, som besøkte kirken. Trekningsliste: 1.Reisegavekort verdi kr. 3.500,-, Eva og Kjell Pareli spiller hovedsakelig salmer og bedehussanger, men denne gang- Haugen. 2.Fruktkurv, Margot og HansFladsrud. 3.Fruktkurv, Jorunn Laila og Thore Ulvesveen. en var det julens sanger som sto i fokus. Pareli kom med sin første 4. Løper, Gerd Skredderstuen. 5. Adventskurv juleplate, «Kling no klokka» i november 2012. Juleplaten inneholder m/innhold, Åse Marit Seegaard. 6.Drikkeglass, hovedsaklig kjente og kjære julesanger som er hentet fra den norske, Knut Sønstegaard. 7. Eggekoker, Reidun Engen. kristne juletradisjonen. Konserten inneholdt mange av sangene på jule- 8. Dreid trebolle, Fam. Jostein Skundberg. 9. Sengesett til 2, Lise Brovold. 10. Isbrodder, plata, så som «En sku vøri 4 år i romjulen, Nå vandrer fra hver en ver- Ragnhild Hveem. 11. 2. badehåndklær, Eva dens krok, Stille natt, og ikke minst Kling no klokka». Sanger med et Klethagen. 12. Dusjsåpe, Eskil Kletthagen. sterkt evangelisk budskap, kombinert med høytidens stemninger og 13. Sjal, Fam. Gunnar Tofsrud. 14. Gavekort fra smakfulle arrangementer. Snertingdal trimsenter, Bjørg og Kåre Haugen. 15. Strikkede julekuler, Jorunn Laila og Thore Ulvesveen. 16. Herresokker, Bjørg Brønne. Frontfigur, Arne Pareli Pedersen kommer opprinnelig fra Harstad. 17. Bok, Wilhelm Tofsrud. 18. Kjøkkenhåndkle, Allerede som 15-åring ga han ut sitt første album med salmer og bede- Margot og Kristian Brobakken. 19. Hårprodukter hussanger. Han har vokst opp med dette repertoaret og formidler det fra Frisørhuset, Bjarne Storsveen. 20. Paraply, med troverdighet og innlevelse. Musikerne er Rune Hodne Simen og Silje Skundberg. 21. Strikket mobil- trekk, Ole Ludvig Skundberg. 22. Kaffe og kaffe- Hermundsplass – gitar, Thomas Gallatin – slagverk, Ragnar boks, Mattis Solhaug. 23. Strikkede julekuler, Løsnesløkken – bass og Gunnar Melbø – piano. Henriette Brennhagen Tveit. 24. Strikket mobil- trekk, Tutta Aas. 25. Strikket mobiltrekk, Elise og Pareli avsluttet konserten med «O helga natt» med sin sterke og klare Olav Klette. 26. Lysglass, Arnhild Hasle. stemme og fikk stående applaus fra de vel 70 frammøtte. Som ekstra- 27. Gavekort fra Snertingdal trimsenter, Else og Knut Nybakk. 28. Bok, Marie Ringsveen. nummer sang vi sammen «O jul med din glede» akkompagnert av 29. Løper i lappeteknikk, Ole Skonnord. Gunnar Melbø på trekkspill. 30. Gavekort fra forretningene i Gjøvik Sentrum, Simen Haugen. 31. 4 spisebrikker, Gerd Lokale misjonsforeninger sto som arrangør og serverte gløgg og pep- Skredderstuen. 32. Skål og lys, Hedvig Overhalden. 33. DVD – Max Manus, Kirsti perkaker til alle. Nylander. 34. Ildfast fat, Berit og Martin Ødegårdstuen. 35. Toalettmappe, Synnøve og Ole Av Bernt Nygård Jakob Rustad. 36. Post-it holder, Åse og Melvin Engen. 37. Tørkerullholder, Vetle Aaslund. 38. Juleklokke, Karen Amalie og Peder Elias Nordseth. 39. Lysglass, Elise og Olav Klette. 40. Hårspray, Hedvig Bergum. 41. Sofapute, Tormod Ødegård m/familie. 42. Skjorte, Gudmund Granheim. 43. Brødrister, Elsa og Magne Sveen. 44. Stetindvotter, Berit og Arnulf Bergli. 45. Keramikkfat, Randi og Harald Søreng. 46. Lysestaker, Lillian og Per Magne Stenseth. 47. 4 krus, Kirsten Henriksveen. 48. Gavekort fra Åshaug blomster, Klarin Solhaug. 49. Middag for 2 på Tones matbar, Kjellaug Lønstad. 50. Gavekort fra AS Snertingdal Auto, Marie Ringsveen. 51. Eggekoker, Berit og Odd Olaf Haugen. 52. Gavekort fra Tones Matbar, Egil Lundberg. 53. Bøker, Familien Thingbø. 54. Selbuvotter, Simen Haugen. 55. Bok, Rolf Knutsen. 56. Bag, Gunhild Ekerhaugen. 57. Rund heklebrikke, Ingrid og Arvid Haug. 58. Oval Pareli band kom med jule- heklebrikke, Asta Aaslund. 59. Rund heklebrikke, stemning i Seegård kirke Nikolai Stanes. 60. Rund heklebrikke, Harry Bakken. 61. Bilde, Wenche og Gjermund Brobakken. 62. Dreid potteskjuler i tre, Nikolai Stanes. 63. Forundringspakke, Emma Tofsrud. Alle gevinster er avhentet! Hjertelig takk til alle dere som kjøpte lodd, og Gunnar Melbø akkompag- alle som har bidratt med gevinster! nerte «O jul med din glede» Inntekten av menighetslotteriet 2013 skal finansi- på trekkspill ere innkjøp av Ny Norsk Salmebok 2013.

PÅ KIRKEVANGEN 7 levert til Aust-Torpa meieri før Snertingdal ysteri kom i gang. Etter det leverte en del leverandører fra Aust- Meierivirksomheten i Torpa til Snertingdal Ysteri.

Fram til 1952 produserte de brunost, Snertingdal nøkkelost og smør. I 1920 åra ble de største melkeprodusentene i Midt- Det første meieri Baltic maskiner her, men i 1914 ble Snertingdal pålagt å levere geitemelk for På slutten av 1800 tallet begynte de før- mjølkemengden så stor at meieriet ble å blande den inn i osteproduksjonen. ste tiltak for å bedre melkeomsetningen helt sprengt. Mjølken fra kretsen ble der- Gårdene som hadde geit var blant annet her i Snertingdal. Dette var tanker som etter levert til mjølkefabrikken på Kapp Nordre Aalseth, Ruud, Oudenstad, gjorde seg gjeldende i mange andre byg- og ble kjørt med hest inntil lastebilene Bakke og Nordre Lunden. Geiteholdet der også og noen steder var enkel meie- overtok trafikken. Da mjølkefabrikken opphørte rundt 1940. ridrift satt i gang. De første meieriene sluttet ble mjølken fra nedre del av var enkle og det meste arbeidet manuelt. Snertingdal levert til Gjøvik meieri, en Nedgangstider fra 1920 åra Det første meieriet her i dalen ble satt i ordning som varte helt til Gjøvik meieri Alt fra begynnelsen av 1920 åra var det gang av brødrene Petter og Kristian ble nedlagt i 1999. nedgangstider og meierivirksomheten Oudenstad i Fredrikstuen midt i bygda. ble bortforpaktet til en fra Sørlandet. Forholdene var ikke større enn at de Dal ysteri Denne gikk konkurs og andelslaget satt aller fleste bar mjølka til meieriet to Dal ysteri ble grunnlagt på et konstitue- igjen med stor gjeld. De tok da over en ganger om dagen. Her gikk seprator og rende møte den 6. juli 1914. Styret besto skogeiendom som forpakteren hadde kjerne for håndkraft, i tillegg var det av: Bernt Aalseth, formann, Nils stilt i garanti for driften. Denne eien- ystepanne. Det var hele inventaret i et Brenner, J. Kirkerud, Emil Hoff og M. dommen beholdt de til slutten av 1930 lokale på 30 m2 grunnflate. Brødrene Lyshaugen. J. Ruud og J.E. Lunden ble åra. Ysteriet ble i denne tiden drevet av solgte meieriet rundt århundreskiftet og i valgt til varamenn. På møtet ble det Østlandets Melkesentral en del år. En 1904 ble det lagt ned. besluttet å kjøpe et «Baltic» ysteri. De antar at meieridriften kom på rett kjøl startet opp i leid husrom i Snertingdal igjen under krigen. Elvedalen meieri handelslag og i 1919 ble det bestemt å Elvedalen meieri ble grunnlagt i 1885 av bygge nytt ysteri på tomt fra Nordre Meieribestyrer Kristen Bakken ble ansatt gardbrukere i kretsen med en herr Lunde Aalseth. ved Snertingdal Ysteri i 1921 og ble der som bestyrer. Samtidig ble det her eta- i sin tjeneste til 1945. Da ble han avløst blert et landhandleri ved Tollef Evensen Snertingdal ysteri av meieribestyrer Jon Tryggestad som Snartum. Meieriet var kombinert smør- Det byttet da navn til Snertingdal Ysteri. hadde stillingen til 1950. og ystemeieri. Det var separator og kjer- Det var et andelslag med Peder Aalset ne som ble trukket av meiersken eller som drivende kraft. Først på 50 tallet tok Styreformenn hennes medhjelper. Oluf Skonnord over- ysteriet i mot mjølken fra over halve Når det gjelder tillitsmenn som gjorde tok både meieriet og landhandelen i bygda, fra Elvedalen og opp til Aust- en spesiell innsats for meieriet er det 1894. Omkring 1910 ble det installert Torpa. I Øvre Snertingdal ble mjølken vanskelig å nevne noen uten å nevne alle, men Bernt Aalseth var den første styreformann som var med og startet det hele i 1914. Sønnen Peder Aalseth fulgte etter ham både som formann i styret til 1945 og formann i byggekomiteen i årene 1920-22. Styreformenn videre var Even Oudenstad 1945-53, Harald Austdal 1953-58 og 1962- 66, Sverre Ambjør 1958- 61 og Johan Ruud fra 1966 til sammenslåingen med Gjøvik meieri i 1973.

Utbygging En markant meieribestyrer Sverre Sakshaug ble ansatt i 1950. Det ble da satt i gang en storstilt utbygging og modernisering av ysteriet i 1951-52 slik at det bl.a. ble produksjon av normanna- ost.

Det ble også bygget to leiligheter i andre Inne på Snertingdal Ysteri 1922. Fra venstre: Hanna Vikeså, Borghild Reiersen, Nils etasje og fryseri i kjelleren hvor folk Hansen, Peder Aalseth, Meieribestyrer Kristen Bakken, Malin Kvamme og Emma kunne leie fryseboks til maten sin. Det Nyborg. Bilde er utlånt av Kari Aalseth

8 PÅ KIRKEVANGEN Snertingdal Ysteri sett fra Svearovegen i slutten av 1960 åra. Bilde er tatt på en søndag, derfor ingen aktivitet utenfor meieriet. Foto: Bernt Nygård ble også opprettet ost og melkebutikk Normannaosten ble som var i drift helt til nedleggelsen i pakket i slike kasser, 1973. laget av Nils Vegård. Foto: Anders Rudnå I 1958 ble det satt inn ny dampkjel og flisfyring hvor det også kunne brukes ved og kull. Det ble brukt flis fra Snertingdal Bruk. Fyrbøter var Nils Hansen og han fyrte opp kjelen ved fem- tida om morgenen. Det var mange som satt i fyrrommet hos Nils når de kom med melka på kalde vintermorgener. Produksjonen av normannaost ble lønn- som for ysteriet så lenge de fikk adgang til å produsere store kvoter av denne ostetypen. Osten ble pakket i kasser som Gode arbeidsplasser 1985 og Gjøvik meieri ble lagt ned i var laget av Nils Vegård i Øvre På det meste var det 7 - 8 ansatte på 1999 og all mjølk blir nå kjørt til Oslo Snertingdal. meieriet og de var godt fornøyde med og reguleringsanlegget i Brumunddal. sin arbeidsplass. På det meste mottok Tungt å drive ysteriet 2,6 mil. liter melk i året. Maskinforretning Etter hvert ble ostekvoten halvert og de Før lastebilene og traktorene tok over, Etter at meieridriften var lagt ned ble måtte levere store mengder konsummelk ble mjølka kjørt til meieriet med hest, bygningene solgt til maskinfirmaet til det indre østlandsområde. Fløten ble hvor flere kjørte i lag. Motorsalg i Bergen og det ble solgt og levert til smørmeieriet på Gol. Denne Men utviklingen stoppet ikke der. For å reparert «Same» traktorer her i noen år. driftsmåten medførte en lågere utbeta- sikre effektivitet og god kvalitet på Meieribygningen har nå stått tom i lingspris for melka. mjølka gjorde tankbilene sitt inntog. mange år. Først ble det prøvd med en laus tank på Nytt lagerbygg en vanlig lastebil, men det var ingen Kilde: Årbok for Gjøvik historielag nr 19/ 2003 Nytt lager for kraftfor og gjødsel og suksess. potetkokeri ble bygget i 1960. Første året kokeriet var i drift ble det kokt ca Nye utfordringer 550 tonn poteter, men kapasiteten var Det ble stadig krav om nye produkter, Av Johan Ruud / Bernt Nygård det dobbelte. Potetene bla lagt i potetsilo maskinene var dyre og det var ikke lett å rundt omkring på gårdene og foret opp drive. Snertingdal Ysteri ble derfor lagt på griser og storfe utover vinteren. ned i 1973 og all melk kjørt til Gjøvik eller Dokka. Dokka meieri ble lagt ned i

PÅ KIRKEVANGEN 9 Grundviggudstjeneste: Fra «kjerringsnakk” til ”Deilig er den himmel blå” Første del av overskriften henspeiler ikke på dagliglivet i Snertingdal anno 2013, men på en strofe i en av sal- mene til den danske teologen og dikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvig. Sangen i andre del er det også Grundtvig som er ansvarlig for! Det sier noe om spennvidden i hans forfatterskap… Dette året er det 230 år siden han ble født, i 1783, og det måtte markeres, ikke kun av den grunn at distriktet kan smykke seg med flere danske innslag blant prestestanden for tida. Det var rett og slett en utrolig produktiv dikter og prest som levde og hadde sitt 89-årige virke fra 1783 til 1872, vel verdt å ofre oppmerksomhet på!

En Grundtvig - gudstjeneste ble der- som prest skulle ikke gå upåaktet ut. Tjenesten ble imidlertid avbrutt for lagt til Seegård kirke i forbin- hen! Han ble oppfordret til å være av to lengre perioder med vitenska- delse med menighetsbasaren nå i sin fars kapellan i 1810 og holdt i pelig arbeid og forfatterskap; fra høst, søndag. 27.oktober. Utvalgte den forbindelse en preken hvor han 1813 til 1821 og fra 1826 til 1839. salmer og sanger fra Grundtvigs hadde et flammende oppgjør med Det forklarer kanskje noe av hans store produksjon ble framført av Biri samtiden. Det resulterte i at geistlig- enorme produksjon, av salmer så vel Snertingdal kantori, for et ikke over- heten i København leverte klage, og som av bøker … tallig men så absolutt lydhørt publi- han ble irettesatt. kum. Mellom de ulike partiene av Hans produksjon gikk i to retninger; korsang leste Hanne prest tekster om Grundtvig hadde ressurser på flere historie og kristendom. I denne og av Grundtvig. Det ga spennende områder utover det å være prest og sammenheng kan nevnes hans salme- innblikk i hans liv og virke. dikter, bl.a. som pedagog. Det var diktning som først ble samlet i som huslærer han stiftet kjennskap ”Sangværk til den danske kirke”, og Nikolai Frederik Severin Grundtvig med romantikken og ble betatt av senere ble utvidet til 5 bind og utgitt var sønn av en ortodoks prest på denne. Han kom i tvil om sin egen under navnet ”Salmer og aandelige Sjælland. Han tok sin teologiske kristentro, og var igjennom en krise sange” i årene1873 til 1880. Nevnes embetseksamen i 1803, 20 år gam- før han etter hvert kom til klarhet i må også at han hevdet ”slektskap” mel! Det var dog ”uten ånd og uten livets store spørsmål - for så å bli en mellom den nordiske mytologi, som tro”. (Slik står det å lese i Store prest som med stor nidkjærhet utfør- han studerte, og kristendommens ånd. Norske Leksikon.) Hans inntreden te sin prestegjerning nærmest livet Etter en injuriesak utløst av hans kamp mot rasjonalismen oppga han sitt presteembete men hadde samtidig funnet fram til grunnvollen for sitt virke som folkevekker, predikant, dikter og skolemann. Hans ønske var at folket skulle få en klar og utvetydig målestokk for hva sann kristendom var, og ikke være helt ”overlatt i bibe- loversetternes hender”.

Den andre drivkraften hos Grundtvig var at han så på salmer som bruks- gjenstander! Som ”pedagog” så han på salmer og sanger som nyttige red- skaper for at både barn og voksne kunne lære seg - og forstå – bibelen! Mange av salmetekstene hans er basert på tekster fra Bibelen, både fra Det nye og Det gamle testamen- Hanne prest fra Biri leste tekster av Grundtvig og bandt det hele sammen tet.

10 PÅ KIRKEVANGEN Mange av medlemmene i Biri Snertingdal kantori fikk prøve seg som solister. Her representert ved Knut Sønstegaard, Ragnhild Hveem, Elise Klette og Synnøve Bratberg

Det er ikke vanskelig å forstå at en gene i 1982. Tekstene er Grundtvig Helt til slutt kommer vi ikke utenom slik salmedikter har satt sitt preg på sine, men bearbeidet av teologen og å nevne at det var selvsamme dansk kirkesang, faktisk i større grad forfatteren Eyvind Skeie. Nikolai Frederik Severin Grundtvig enn både Kingo og Brorson, som Komponisten og musikkforskeren som skapte den danske folkehøgsko- begge levde før Grundtvig og også Sigvald Tveit står bak mye av len! Skolene skulle utvikle mennes- ga store bidrag til kirkelige salmer musikken/ arrangementene. De to kene, de skulle ikke bare være passi- og sanger. Samlet skal Grundtvig ha har begge stor interesse for synge- ve mottakere. Arbeid, samvær med skrevet over 1500 salmer og sanger! spill, og til framføringen av andre og tid til utvikling av hele Også i Norge satte denne store dan- ”Strengen er av gull” ble det skrevet mennesket står sentralt. Det var på ske dikter sine spor. S Kjente og dramatiske tekster som ble framført Grundtvigs initiativ og etter hans kjære salmer som ”Påskemorgen mellom sangene. Tekstene skulle tanker også Norges første folkehøg- slukker sorgen” og ”Kirken den er et skape et omriss rundt Grundtvigs liv skole ble dannet, Sagatun i Hamar, gammelt hus” er i bruk den dag i og skjebne. etablert i 1864. Tre år senere fulgte dag. For ikke å snakke om ”Deilig er i Gudbrandsdal etter. Denne sko- den himmel blå”, i overskriften! Det Framføringa av sangene varierte mer len ble senere flyttet til . Så, er altså god grunn til at dette jubileet denne gang enn ved andre konserter Grundtvig er fortsatt med oss, markeres, også av et lokalt kantori! kantoriet har holdt. Flere av kormed- gjennom sine tekster og sine skole- lemmene fikk presentert seg som tanker, som til visse trekk følger oss I gudstjenesten 27.oktober sang kan- solister, og på noen av versene sang den dag i dag. toriet om Moses og Farao, om mindre kvartetter bestående av en Utgangen fra Egypt og om Jeriko, sanger fra hver av stemmene sopran, Det gjenstår bare å takke… navn og steder vi kjenner igjen fra alt, bass og tenor. Det gjør seg godt å Det gamle testamente. Fra Det nye variere litt, både for kor og publi- testamente kan nevnes ”I sin hytte kum. Og, ifølge dirigent Inger Av Magnar Sjevelås satt Maria” og ”Jesus i dødsriket”. Schiager skal en ikke se bort fra at Utvalget er hentet fra et hefte utar- dette repertoaret eller deler av det beidet på bakgrunn av Grundtvig – kommer til anvendelse også i andre kabareten ”Strengen er av gull”, settinger kantoriet opptrer. framført første gang under kirkeda- PÅ KIRKEVANGEN 11 ten hvert år så lenge Johannes var dirigent. Det GAMMEL- ble mange gode minner som alle involverte tenker tilbake på med glede.

DIRIGENTEN 1960 åra ble en epoke med Jeg spurte Johannes Røstad om jeg kunne få lov til å mange arrangement og delta- intervjue han om hans liv som musikker og dirigent i gelse i mange stevner der de Øvre Snertingdal Musikklag og hans virke med annet ble kjent med musikere og frivillig arbeid i bygda. korps i distriktet. Johannes fikk da ideen om å få til et Johannes er født den 5. april 1928 som nr. 13 i en søs- korpstreff av et litt enklere kenflokk på 15, og fikk sin barndom og ungdom i slag med 6-8 korps. Disse 1930 åra og under krigen. Han har nå passert 85 år stevner kalte han MINIS- og sier han har vel «gått ut på dato», selv om han inn- TEVNER. Disse ble så popu- rømmer at han er i ganske god form. lære at de fremdeles blir arrangert hvert år. De blir avviklet i løpet av 3-4 timer Øvre Snertingdal Musikklag på kveldstid og er da enklere Johannes forteller at Øvre Snertingdal Musikklag ble å delta i. stiftet i 1921 og holdt det gående fram til krigen begynte I 1971 fikk musikerne nye i 1940. Høsten 1944 begynte musikken igjen og uniformer igjen og disse ble Johannes ble da med. Det var da etter hvert utsikter til første gang brukt på en tur til fred i Europa, og fredsvåren 1945 ble Johannes med på Grindaheim og St. I 1994 ble Johannes sin første 17. mai i musikken. Det var en stor opplevelse Thomaskirken på Filefjell. Røstad hedret med en for en 17- åring som spilte althorn i det vesle korpset på velfortjent tittel «Årets 12 musikere. De spilte også 7. juni 1945. Også i åra etter Utover i 1970 og 80 åra vok- Snertingdøl» krigen var musikklaget i drift, og Johannes var da med i ste antall musikere i musikk- den utstrekning det var mulig, men på grunn av skole- laget stadig. Dirigentens gang og militærtjeneste ble det noe ustadig. planlegging gikk ut på å Fra 1950-51 ble han med for fullt igjen og høsten 1951 drive som blandingskorps med eldre og erfarne musikere som dirigent, en jobb han fortsatte med til 1999. sammen med nybegynnere som fikk mye av sin opplæ- ring av eldre som de satt ved siden av.

Sangkoret Nøkken Dette fungerte godt og for 30 år siden i 1983 var antall Johannes nevner også at han i en 10 års periode i 1950- musikere i Øvre Snertingdal Musikklag kommet opp i 60 åra dirigerte sangkoret Nøkken. Å dirigere et sangkor over 40 musikere med full janitsjar besetning. synes han var en større opplevelse da han fikk bedre kontakt med hver enkelt utøver. Det ble en periode med Alle i dirigentens familie på 5 medlemmer var i disse åra mange øvelser, konserter i bygda og på sangerstevner, med i musikklaget, så det var mye arbeid for Moja å som han i ettertid ser tilbake på med glede. Ofte hører holde orden på alt med uniformer og forskjellig utstyr, han mange av de sangene de hadde, i radio og på fjern- sier Johannes. syn.

Godt miljø Gode år for musikklaget Det var et enestående godt miljø i musikklaget, og for å Johannes sier at det utover i 1950 åra ble arbeidet jevnt øke interessen fikk de sammen med støttegruppa i stand og planmessig i musikklaget, og i 1957 ble de med i mange sommerturer til forskjellige steder. Første turen Land og Valdres krets. I 1961 fikk de nye uniformer og gikk sammen med sangkoret Nøkken til Sauherad i fikk da også arrangere kretsstevne med over 20 gjestende Telemark i 1957, fulgt av gjenvisitt i 1958 av Sauherad korps. De hadde da også fått med jenter i korpset og Musikklag. kommet opp i 30 musikere. Støttegruppe med stor opp- slutning var stiftet og den ble til stor økonomisk hjelp i I løpet av åra reiste de på sommerturer til Sogndal, Voss, mange mange år. Utover i 1960 åra var det gode år for Gøteborg hvor de spilte på Liseberg og andre steder, til musikklaget. De fikk kontakt med Bruflat Musikklag og Trondheim sammen med vennene fra . Her spilte Bruflat Sangkor i Etnedal og de besøkte hverandre nes-

12 PÅ KIRKEVANGEN Sangkoret Nøkken: Foran fra venstre: Inger Marie Åslund, Bjørg Inger Røstad, Elna Sveum, Gunhild Nordby og Åse Hasli. Andre rekke fra venstre: Hans Nordby, Jofred Finstad, Kari Randen, Ella Sørli, Arnhild Moen og Solveig Storsveen. Bak fra venstre: Svein Nordby, Erik Nordrum, Harald Sørli, Erling Eriksen Bood, Helge Raaholdt, Hans Bergum og Arne Haugnes. Sittende foran: Dirigent Johannes Røstad de i Trondheim sentrum og på Munkholmen. Videre var foretrakk fremfor å sitte i et musikkorps. det turer til Mora i Sverige, flere turer til Telemark med Gamledirigenten begynte også å trekke på åra og selv om spilling i Sommerland, Akkerhaugen og en tur til Vrådal. de i en periode hadde gode erstattere i Tormod Røstad og Det ble også sommerturer med Danskebåten sammen Ole Wold, gikk musikklaget vanskelige tider i møte. med musikere og sangere fra Etnedal og Snertingdal Musikklag. Johannes nevner også en periode på 5 år i begynnelsen av 1990 åra da han fikk dirigere Fredheim Musikklag i Slike turer med eller uten instrumenter gjorde at musi- Aust-Torpa. Det var givende og hyggelige opplevelser kerne fikk lyst til å fortsette i musikklagene, da de i høg med mange konserter og andre arrangement som folk i grad la grunnlag for godt miljø. bygda satte pris på. Johannes vil gjerne sende en hilsen Johannes mener derfor at slike tiltak er nødvendige i til sine musikere i Torpa. sang- og musikklagene.

Sammenslåing av musikklaga Mindre oppslutning om Musikklaget Etter noen års samarbeid med musikere fra Snertingdal Utover i siste del av 1980 og 90 åra begynte rekruttering- Musikklag, som hadde problemer med rekrutteringen, en til musikklaget å minke, men så seint som i 1991 var valgte musikerne fra begge lag å slå sammen musikkla- det 29 aktive musikere, noe dirigenten synes var bruk- gene, uten at nevneverdig ble gjort for at de kunne bygge bart, men i åra som fulgte ble det stadig færre musikere. opp igjen musikklagene hver for seg. Årsaken til dette er ikke godt å si, men de yngre fikk Dette var et avgjør gamledirigenten hadde vanskelig for etter hvert andre tilbud til fritidsbeskjeftigelse som de å fordøye, men slik ble det, og det er bare å ønske lykke PÅ KIRKEVANGEN 13 Øvre Snertingdal Musikklag deltar i oppmarsj under musikkstevne på Fagernes 3. juni 1968. Foto: Bernt Nygård til og håpe på fremgang i åra som kommer. Han vil gjer- ne sende en hilsen til alle musikkvenner som var med i Lysløype fra Lindheim Øvre Snertingdal Musikklag i alle disse åra og likeså alle Fra begynnelsen av 1970 åra gikk Johannes over til Øvre musikerne fra andre korps han ble kjent med. Snertingdal igjen. Lysløype fra Lindheim kom da på tale, Johannes føler at han har fått leve et godt og innholdsrikt og arbeidet ble satt i gang sommeren 1973 – altså for 40 liv sammen med sang- og musikkvenner. år siden. Det ble organisert et storstilt dugnadsarbeid der mange var med. Frivillige mannskaper på 6-7 mann fikk beskjed om å hjelpe til om helgene og veldig mange var Andre aktiviteter flinke til å møte opp. Det ble brukt gravemaskin til å Du har vel også vært med i andre aktiviteter i ditt lange reise stolpene med. De fikk avtale med Petter og Per liv? Olav Bergli om det elektriske arbeid. Johannes husker godt Per Olav som var i konfirmasjonsalderen, klatret Ja, jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på opp i alle stolpene med armaturene og festet dem. mangt og mye. Innen sport og aktiv idrett har det ikke vært så mye, men i min tidlige ungdom var jeg med i Det ble søkt om tippemidler til lysløypa, men uten all fri- ganske mange orienteringsløp. Jeg har tatt vare på en fin villig hjelp hadde det ikke gått. Selv sier Johannes at han diplom for «Vinner av orienteringspokalen for skolegut- var med i 13 helger den sommeren, uten at han gjorde ter i 1941», som hans lærer Halvar Helkås hadde laget. annet enn å planlegge. Han lærte elevene mye innen orientering, friidrett, hånd- ball og slalom. Johannes husker godt den kvelden Petter Bergli skulle sette på strømmen. Da reiste Johannes opp til Ekern. Det I 1960 åra var Johannes med i Snertkam der Rolf øyeblikket lyset litt etter litt kom til syne rundt i lysløy- Myrheim var sjefen. De gikk sammen opp traseen der pa, ble en beveget stund ved Ekern. lysløypa i Snertkam senere ble bygd. Ellers ble det mange turer med yngre løpere på krets- og landsrenn. I Etter at snøen kom i november 1973 ble det åpningsrenn 1970 arrangerte de et velykket Norgesmesterskap i ter- i lysløypa med stor deltagelse. rengløp.

14 PÅ KIRKEVANGEN Lysløypa ble etter hvert veldig populær og det ble startet med lysløypa og andre arrangement økte ble arbeidet opp med lysløyperenn med stor deltagelse, både fra med restaurering satt i gang for fullt. Det var stor opp- bygda og distriktet ellers. Noen vintre hadde de i slutning om dette, uten her å nevne navn på personer. gjennomsnitt over 100 deltagere i rennene. Johannes hadde også sine ideer og forslag som det ble tatt hensyn til. Som dirigent for musikklaget foreslo han Johannes sier at han ledet dette i 10-12 år, men måtte å forlenge storsalen og bygge ny sene, og dette ble gjort. slutte da det ble for mye for han, selv om han hadde Han gjorde et utkast til bygging av nytt kjøkken, og dette mange gode medhjelpere. ble gjort i langt større utstrekning enn han forestilte seg. Byggekomiteen bygde derfor ikke bare nytt kjøkken, men også ny sal ved siden av storsalen. Huset ble pusset Laugarunden opp og fikk status som samfunnshus. Midt på 70 tallet fikk de startet opp med et turrenn som Kåre Haugen foreslo skulle hete Laugarunden. Slik ble Det ble stor oppslutning om det som foregikk på det og dette rennet ble svært vellykket i mange år. Dette Lindheim, men når det gjelder det økonomiske har det var et renn der alle kunne delta, både aktive og passive. hele tiden vært damegruppa med kjøkkengjengen som Johannes sier han hadde mye med Laugarunden å gjøre har styrt det hele. Uten dem ville ikke Lindheim ha vært arrangementsmessig, og hadde gleden av stor deltagelse i slik det er i dag, og bygda skylder dem en stor takk. rennene, og en god stab av medhjelpere. Likevel ble del- Du har vel også spilt bridge? tagelsen mindre etter hvert, og i løpet av 1990 åra var det vel at Laugarunden gikk over i historien og erstattet av et Johannes svarer at han har spilt bridge i 70 år. Først i annet turrenn. Øvre Snertingdal, så i Snertingdal og de siste ca 40 år i Torpa-Snertingdal Bridgeklubb, der de hadde sine spille- kvelder på Lindheim og nå på Dokka. Lindheim Før krigen begynte Småbrukerlaget bygging at et forsam- Når det gjelder sitt forhold til Lindheim sier Johannes at lingslokale i Øvre Snertingdal. Etter forslag av lærer det i lang tid var «hans andre hjem» der han holdt til Helkås ble det kalt Lindheim, et navn han hadde med seg mange kvelder i uka. fra sin hjembygd Sauherad i Telemark. For sin lange og omfattende innsats for lokalsamfunnet I de neste åra ble lokalet utvidet og ble et verdifullt sted ble Johannes hedret med tittelen «Årets Snertingdøl» i for bygda. 1994, en velfortjent tittel synes jeg.

Rundt 1970 åra var imidlertid lokalet forfallent og et omfattende restaureringsarbeid var påkrevet. Idrettslaget Av Bernt Nygård fikk overta Lindheim og etter hvert som virksomheten

Min kirkebok En fin og lang tradisjon i Den norske kirke, er utdeling av 4-års boka. Utdelinga av 4-års boka er en markering av at det er fire år siden dåpen. Lørdag den 21. des Det markerte vi ved å invitere til familiegudstjeneste i Seegård kirke er det juleavslutning på søndag 10. november, hvor de som fyller fire inneværende år var invitert. Snertingdal trimsenter. De fleste møtte fram og Fra kl 10.30 blir det spinning, Hanne prest styrke og step-time. Kl 14 er det delte ut bøker oppvisning med Junior-zumba. til fornøyde Vi gleder oss til å se flinke dan- mottakere. sere. Nissegrøt til alle medlem- mer og zumba-danserne.

Servering av gløgg og pepperka- ker. Åpent for alle. Velkommen Hilsen Mai Tove Foto: Bernt Nygård

PÅ KIRKEVANGEN 15 11-åringer + Lupyledere = Lys Våken 24-festivalen 2013 – en suksess! 16 av årets 11-åringer møtte fram til adventshelg i Seegård kirke 30. november. Her ble de møtt av 10 Lupyledere (LUPY= lederutviklingsprogram Ynglingen) som KirkenMin,Trosopplæringen i hadde program klart for hva som skulle foregå igjennom hele samlingen. De hadde Gjøvik kirkekommune arrangerte satt seg godt inn i planen, og arbeidet sammen som et godt team. Med fra starten var for første gang 24-festivalen og den også deres ”lederkontakt” Åsmund Ulvedal. var lagt til Snertingdalshallen i helga 9.-10. Ungene startet med ”Bli-kjent”-leker. Etter hvert skulle de gjøre seg kjent i kirka. De november. På festivalen deltok 170, dro på skattejakt for å finne perler til Kristuskransen, og de lærte hva de enkelte per- 12 og 13 åringer og 50 ledere som lene symboliserer: kom trøtte og slitne, men fornøyde hjem etter 24 timer i hallen. Leder i Perlene ble til slutt et trosopplæringen Karsten Torp sier armbånd som de kunne det har vært mye aktiviteter og bruke for å huske på moro og håper at deltagerne har fått det de hadde lært. med seg gode opplevelser om Gud, Jesus og kristen tro i praksis. Middagen kom tilkjørt fra ”Trosopplæringen”, Han er også godt fornøy med hvor- nydelig lasagne med dan hallen og Lindheim fungerte brød som falt i smak som arrangementssted for så mange for små og store. deltagere. Se en liten video fra festivalen på Senere på kvelden kom www.kirkenmin.no ”Sangbussen”, - Lupyungdommer som øvde inn søndagens sanger / salmer sammen med ungene. De øvde også på gjennomføring av søndagens gudstjeneste sammen med presten Ane Inger.

Det ble også tid til utelek rundt bålpanna og varmt drikke ute. Vel inne igjen ble det korssamling, med bibellesing, bønn og lystenning. Nordnorsk Om natta skulle ungene sove inne i kirkerommet. Og som vi husker var det kraftig julesalme vind den natta, noe som laget bråk, og det ble litt mystisk å sove der. Noen sov nok Velsigna du dag over fjordan. litt den natta, andre så på film i peisestua. Velsigna du lys over land. Velsigna de evige ordan Da vekkingen tok til, med Benjamin på piano, var det nok noen som ønsket å sove om håp og ei utstrakt hand. litt til. Men alle ungene kom til frokost og var ferdig med ryddingen da presten Ane Verg dette lille Du gav oss Inger kom kl. 9.00 for å øve til gudstjenesten. den dagen Du fløtta oss hit. Så vi kjenne Du aldri vil I gudstjenesten bidro ungene med lesing, bønn og lystenning, i tillegg til sang og la oss forkomme i armod og slit dans under Lys Våken-sangen. Det var flott å se at mange stolte foreldre deltok under gudstjenesten. Etterpå ble det ”skalkefest” og visning av ”Lys Våken-filmen” Vi levde med hua i handa, som var tatt opp i alle menighetene i Gjøvik denne kvelden / natta. men hadde så sterk ei tru. Og ett har vi visselig sanna: Menighetsrådet takker alle frivillige for godt samarbeid med kjøkkentjeneste, natte- vi e hardhaussa vi som Du. vakter m.m. Takk til Lupyledere og Trosopplæringen. Nu har vi den hardaste ria, Takk også til ungene og foreldrene som deltok på LYS VÅKEN 2013. vi slit med å kave oss frem PS: Filmen kan sees på: www.kirkenmin.no mot lyset og adventsti'a, Tekst og foto: Turid L. Skundberg, Lys Våken-kontakt d'e langt sør tel Betlehem.

Guds fred over fjellet og åsen, la det gro der vi bygge og bor. Guds fred over dyran på båsen og ei frossen og karrig jord. Du ser oss i mørketidslandet. Du signe med evige ord husan og fjellet og vannet og folket som leve her nord Trygve Hoff

16 PÅ KIRKEVANGEN

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL TA DEG TID TIL EN STOPP I KAFFEKROKEN OG SLÅ AV EN PRAT MED SAMBYGDINGER TALAS, PÅ JOKER`N JOKER SNERTINGDAL Tlf 406 01 943

Bruk våre annonsører - de støtter ”På Kirkevangen”

Landbruksregnskap - Eierskiftebistand - Forretningsregnskap

Aut. regnskapsfører Erik Hasli Hasligrenda 41, 2839 Øvre Snertingdal Tlf.: 61 18 37 35 - Mobil: 928 02 630 e-post: [email protected]

El-forsyning og Catering, cafe og selskapslokaler El. Installasjon Minnesamvær, bryllup eller bursdag? tlf 61 11 27 00 DOKKA Ta en prat med oss http://www.vokks.no Kontakt Jorun tlf. 61 18 40 80 eller mob. 917 92265

PÅ KIRKEVANGEN 17 STEIN BRATENG REGNSKAPSKONTOR Slekters gang Tlf. 611 84324 - 2838 Snertingdal Dåp 20.10. Oskar Aaslund 20.10. Anders Skiaker Alund

Norske Kvinners Sanitetsforening Gravferd Snertingdal sanitetsforening Kai Morten Jøstne f. 1961 v/Gerd Elise Klette Omtanke i nærmiljøet Mob. 454 52 685 Olaf Fruseth f. 1924 Aagot Hasli f. 1927 Kari Berg f. 1941 Mary Engen f. 1925 Snertingdal Drivstoff, kioskvarer, rikstotto og tipping. Tlf. 611 84318

Åpent 9-19 (18) SNERTINGDAL Tlf. 611 78655

www.snertingdal-auto.no [email protected] Tlf. 611 84335

Tlf. 611 38750

Avd. Snertingdal: Roger Engen - 977 68950 og Steffan Stanes - 990 20530

18 PÅ KIRKEVANGEN Kjøp norsk!

Tlf. 611 81415 Tlf. 611 19714

Skonnord Gård HELSE- OG MILJØVENNLIGE PRODUKTER 2838 Snertingdal Ring tlf. 990 00 502 Snertingdal Tlf. 61 18 43 86 Tlf. 611 84536 Mobil 416 79 780

Snertingdal Helsesenter Tlf. 611 34 900 Øyeblikkelig hjelp tlf. 611 84248 Helsestasjon tlf. 611 34 902

Storgaten 53, 2870 Dokka Telefon 61 11 10 69 Fax 61 11 21 69 Mobil 41 45 99 41

Snertingdal Menighet - litt ditt! v/Trond Are Lisbakken og Ole Wilhelm Skundberg Garantert utbytte:Les Johannes kap. 1, v. 12 i Bibelen

Kokslien Maskinservice Sentralbord 611 77605 Mobil 930 40123 [email protected] 2838 Snertingdal www.mekonomen.no

snertingdal.no Et nettsted for snertingdøler og andre folk!

2838 Snertingdal tlf. 61 18 41 80

PÅ KIRKEVANGEN 19 Returadresse: Kirkekontoret, Kirkekalender Starndgt. 13A, 2815 Gjøvik Tirsdag 17.desember 9.februar. 6.s.i.åpb.tiden. Seegård kirke kl. 19.00 Seegård kirke kl. 12.00. Nyhus Møter Julekonsert. Biri Snertingdal Offer: Misjonsprosjektet NMS Markeng Misjonsforening: kantori. Inger Schiager. Arnfinn Torsdag 30.1. kl.19.00. Hasle 16.februar. Såmannssøndagen Misjonsmøte Nykirke kl. 12.00. Nyhus Torsdag 27.3. kl.19.00. 22.desember 4.s.i. advent Offer: Misjonsmøte Nykirke kl. 19.00. Skogheim Normisjon Musikkandakt. A.I.B. Søberg 23.februar. Kr.Forklarelsdag Onsdag 12.2. kl.19.00. Snertingdal musikkforening Seegård kirke kl. 12.00. Skjesol Misjonsmøte i Seegård kirke Offer: v/Peder Amund Lunde. 24.desember Julaften Onsdag 12.3. kl.19.00. Seegård kirke kl. 14.30. 9.mars. 1.s.i fastetiden Misjonsmøte i Seegård kirke Familiegudstjeneste. Prest Skihytta kl. 12.00. Nyhus. v/ Eva og Hans Gjesdal Freddy Knutsen. Offer: Åsen Vel Onsdag 8.4. kl.19.00. Misjonsmøte i Offer: Kirkens Nødhjelp Seegård kirke v/ Helene Johansen 16.mars 2.s.i.fastetiden og Åse Berit Rognstad m.fl. 25.desember 1.juledag Nykirke kl. 12.00. Skjesol Øvre Snertingdal Nykirke kl. 11.00. Merk tiden. Offer: Misjonsforening Høytidsgudstjeneste. Onsdag 15.1. kl.19.00. Jens Dale. 23.mars Maria Budskapsdag Misjonsmøte på Betel Offer: Trosopplæring Betel kl. 12.00 Nyhus. v/ Odd Tomter Offer: Bedehuset Onsdag 19.2. kl.19.00. Misjonsmøte hos Ingrid og 5.januar.Kr.åp.søndag. Arvid Haug Seegård kirke kl. 17.00. 30.mars 3.s.i.fastetiden Onsdag 19.3. kl.19.00. Juletrefest. Hanne Skjesol. Seegård kirke kl. 12.00 Nyhus Misjonsmøte på Betel Bevertning. Offer: Regnbuen misjonsforsamling (samarbeid mellom flere foreninger) 12.jan.2.s.i åpenb.tid Lørdag 22.2. kl.12.00. Seegård kirke kl. 12.00 Misjonssamling i Ole J. Nyhus. Menighetshus v/ Ernst Jan Halsne Offer: Menighetsarbeidet 4.- 9. mars. Møteserie v/ Mette Goa Hugdal. 19.jan. 3.s.i åpb.tiden Tirsdag 4. kl.19.00. Møte Aust- Nykirke kl. 12.00.Nyhus. Torpa Presentasjon av Konfirmanter. Velkommen til Onsdag 5. kl.19.00. Møte Vardal Offer: Trosopplæring. Menighetshus Kirkekaffe. Torsdag 6. kl.19.00. Seegård kirke Fredag 7. kl.19.00 Betel Kolbu gudstjeneste Lørdag 8. kl.12.00 Seegård kirke 26.jan. 4.s.i.åpb.tiden Søndag 9. kl.18.00 Misjonshuset Seegård kl. 12.00. Nyhus Folkvang Offer: Blå kors Les gudstjenestelisten i Oppland 2.februar. 5.s.i.åpb.tiden. Arbeiderblad hver fredag Nykirke kl. 12.00. Skjesol. Frist for stoff Offer: Diakoniarbeidet til neste nummer er mandag 3. februar

20 PÅ KIRKEVANGEN