Strategisk næringsplan 2017-2020 Trykk: februar 2017. Thure Trykk. Opplag: 1. opplag 1.000 stk. 3 Innhold

Innhold 3 Forord 4 Innledning 5 Visjon og mål 6 Strategieske grep 8 Styrker og svakheter for Grenland 10 Samarbeid 12 Utgangspunkt 14 Vedtak 18 4 Forord

Grenland, med kommunene , , sitiv effekt på andre virksomheter. Pilene peker oppfølging ligger hos kommunene herunder Kragerø, , Siljan og er en felles oppover. Næringslivet rapporterer om optimisme. Vekst i Grenland IKS. bo- og arbeidsregion, og representerer med sine Arbeidsledigheten er på vei ned og ligger under 121 000 innbyggere den største befolknings- landsgjennomsnittet. Planen ble politisk behandlet i perioden oktober konsentrasjonen mellom og . til desember 2016 (se side 18). Planen trer i kraft Strukturendringer de siste 20 årene har gitt et På oppdrag fra Grenlandssamarbeidet har Vekst i 01.01.2017 og gjelder ut 2020. mangfoldig og nyskapende næringsliv. Regio- Grenland IKS (ViG) utarbeidet en strategisk nen har innbyggere med høy kompetanse, gode næringsplan for Grenland i tett dialog med sine Grenlandskommunene vil takke alle som har bi- forskningsmiljøer og en høgskole med bredt fag- eierkommuner, næringslivet og andre eksterne dratt. Sammen skal vi gjøre Grenland mer samlet, miljø og attraktive utdanningsmuligheter. Det er aktører. Planen skal forsterke samspillet mellom synlig og attraktiv. god tilgang på næringsarealer og havner, samt grenlandskommunene og dermed Grenlands kort vei til Sandefjord lufthavn. Ny E-18 og ny jern- konkurransekraft som næringsregion. Målet er Grenland, 21.12.2016 banetrase mellom Larvik og Porsgrunn er under økt antall arbeidsplasser, minst tilsvarende lands- utbygging. gjennomsnittet. For å lykkes må regionen stå samlet, bli mer synlig og mer attraktiv. Prosessindustrien står sterkt i Grenland. Etter tøffe år med krevende omstillinger er næringen Strategisk næringsplan for Grenland er gren- Robin Kåss Jan Kleppe rustet til å møte nye utfordringer. Dette har po- landskommunenes felles plan og ansvaret for Leder Grenlandsrådet Styreleder ViG IKS

Vekst i Grenland IKS har utformet SNP på oppdrag fra Grenlandssamarbeidet. Arbeidet har vært et delprosjekt under prosjektet «Mer Vekst i Grenland», med delfinansiering fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets Utviklingsprogram for byregioner (Byregionprogrammet).

Prosjekteier: Grenlandssamarbeidet Prosjektansvarlig: Grenlandssamarbeidet v/ Karianne Resare

Prosjektleder: Vekst i Grenland IKS v/ Hanne Gro Haugland Styringsgruppe: Rådmennene i de seks grenlandskommunene og fylkesrådmannen i fylkeskommune

Prosjektgruppe: Representanter fra næringsliv, administrasjonen i grenlandskommunene, Telemark fylkeskommune og virkemiddelapparat

Sekretariat: Representanter fra Vekst i Grenland IKS og Telemark fylkeskommune

6 Innledning

Vi lever i en tid preget av globalisering og raske endringer. Internasjonale drivkrefter og trender påvirker utviklingen i alle land, regioner og kommuner. Denne forståelsen må ligge til grunn for arbeidet med næringsutvikling i Grenland.

Parisavtalen fra desember 2015 slår fast at global talisering har muliggjort sosiale medier, og for- oppvarming skal ned «godt under to grader». Av- sterket global kunnskapsformidling og forret- talen er en politisk annerkjennelse av at klima- ningsformer. Den digitale utviklingen har gitt gro- utfordringene krever omfattende innsats. Samti- bunn for en annen tung trend, automatisering/ dig er norsk økonomi i omstilling. Norge må bli robotisering. Fra spinnemaskinen via Mustads fis- Begrepet «Det Grønne Skiftet» beskriver mindre olje- og gassavhengig. Det må satses kekrokmaskin til dagens førerløse biler ligger en en overgang til produkter og tjenester som mer på andre næringer. Klimautfordringene og utvikling hvor oppgaver blir stadig mer komplek- gir betydelig mindre negative konsekven- omstillingen gir nye muligheter. Både hjemme se og løses best av maskiner. En sterk driver for ser for klima og miljø enn i dag. Det er flere og ute utvikles nye teknologiske og forretnings- automatisering/robotisering er det store behovet utviklingstrender innenfor «Det Grønne messige løsninger. Norske myndigheter, med for flere hender til helse-, pleie- og omsorgstje- god støtte fra næringslivet, er opptatt av at Norge nester. Skiftet». skal være tidlig ute og bli ledende i «det grønne skiftet». Næringslivet i Grenland bidrar allerede til Behovet for arbeid, sosial infrastruktur og offent- «Sirkulær økonomi» omhandler bruk og bedre løsninger for klima og miljø. Men regionen lige tilbud har ledet til urbanisering. Over halvde- gjenbruk av ressurser, for å minimere uttak kan ta enda større del i «det grønne skiftet». Det len av verdens befolkning lever i dag i byer. Det av ikke fornybare råstoffer. Det som tid- vil være bra for klimaet og miljøet - og for veksten forventes at andelen vil øke til 75% innen 2050. ligere var avfall er nå blitt ressurser. Kun i Grenland. stoffer som ikke er ønsket i kretsløpet, eller Det sies at 80% av morgendagens arbeids- som det ikke er miljømessig forsvarlig å En tung trend i tida er delingsøkonomien. I det- plasser ikke er oppfunnet ennå. De nevn- gjenvinne skal deponeres. te ligger forretningsmodeller og initiativ basert te trendene vil være med å bestemme hvilke på horisontale nettverk. Grensen mellom pro- bransjer arbeidsplasser vil komme innen En annen utviklingstrend er bioøkonomi dusent og forbruker viskes ut. Slike løsninger og hvilket innhold de vil ha. Utviklingen i hvor fornybare kilder erstatter mange av er tatt i bruk innen bransjer som transport (Über, Grenland er avhengig av at næringslivet utvikler våre tradisjonelle råstoffer. For eksempel nabobil.no) og reiseliv. Det er all grunn til å tro seg i takt med de mulighetene som ligger i tren- kan nanocellulose erstatte mange metaller at dette vil spre seg til flere bransjer, innveves i dene. innenfor flere bruksområder og biomasse tradisjonell økonomi og bidra til bedre ressurs- (trevirke, papiravfall, landbruksavfall mm) utnyttelse. Delingsøkonomien er mulig på bak- Veksten i antall arbeidsplasser har vært langt grunn av to andre tunge trender; globalisering lavere i Grenland enn landsgjennomsnittet over kan erstatte olje til drivstoff og plaststoffer. og digitalising. Over tiår er handelsbarrierer byg- den siste 15-årsperioden. Årsaken ligget i stor get ned, og kapital, varer, tjenester og personer grad i vår næringsstruktur. Flere tusen arbeids- flyter stadig friere over landegrensene. Digi- plasser har forsvunnet in nen industrien. 7

De har blitt erstattet av nye arbeidsplasser innen mer en kyst og et skoglandskap som gir privat sektor, men det har ikke vært netto tilvekst. gode rekreasjonsmuligheter, et rikt kultur- Til tross for tøffe tider innen olje- og gassektoren, tilbud ikke minst de mange festivalene, samt et er næringslivet i Grenland mer optimistisk enn på godt utvalg av handel og service. lenge. Deler av forklaringen ligger i lavere krone- kurs og bedre priser på viktige eksportvarer fra Regionen må bli bedre kjent for omverden. Det regionen. Selv om bildet ser lysere ut, er det vik- kan gi flere etableringer og investeringer. De bes- tig å ha stort trykk på fokuset for flere arbeids- te ambassadørene er oss selv. Vi må med stolthet plasser i Grenland. Dette er gjort til hoved- framsnakke Grenland og synliggjøre alle regio- målet for denne strategiske næringsplanen. nens fortrinn og gode historier.

Skal regionen nå målet, må den stå samlet, bli Telemarkforskning måler attraktivitet. Over mer synlig og enda mer attraktiv. Det må være år har Grenland vært en attraktiv boregion, høy grad av tillit mellom aktørene og en kul- men har hatt lavere bedriftsattraktivitet enn tur for samhandling. Grenlandskommunene det forutsetningene tilsier. Det finnes ikke har gått inn for å forsterke samarbeidet innen en enkelt forklaring på hvorfor det er slik. bl.a. samfunnsutvikling, herunder næring. Gren- Antakelig ligger svaret i flere forhold. For at re- land næringsforening ble etablert i begyn- gionen skal bli mer attraktiv må det jobbes langs nelsen av 2016, og skal utvikles til en felles mange linjer, fra å styrke barn og unges interesse møteplass og stemme inn mot det offentlige og kunnskap om entreprenørskap og innovasjon, og andre aktører. Dette er viktige skritt i riktig ret- til bedre samferdselsløsninger, og bistand til eta- ning. blering av nye og utvikling i eksisterende virk- somheter. Grenland har mye å være stolt av. Vi har en industri i verdensklasse, et omstillingsdyk- Med 120 000 innbyggere er Grenland en tig næringsliv, solide forsknings- og kunn- betydelig region mellom Oslo og Kristiansand. skapsinstitusjoner, dedikerte politikere og Grenland må ta opp konkurransen for å være et et virkemiddelapparat som jobber utrettelig nasjonalt tyngdepunkt. for næringsutvikling i regionen. I tillegg kom- “Skal regionen nå målet, må den stå samlet, bli mer synlig og enda mer attraktiv.” 8 Visjon: Grenland - samlet, synlig og attraktiv Mål: Økt antall arbeidsplasser, minst tilsvarende landsgjennomsnittet 9 Strategiske grep A: En samlet region B: En synlig region C: En attraktiv region Grenland må stå samlet og samarbeide for næ- Grenland er en region full av muligheter og for- Grenlands mange fortrinn gir mange muligheter. ringsutvikling og økt antall arbeidsplasser. trinn. Her er det mye å være stolt av. Morgendagens næringsliv vil utvikle seg ut fra Dette gjelder mellom og på tvers av komunene, Grenland er en ledende nasjonal industriregion de ressursene som finnes i dag. Regionen må virkemiddelapparatet, bedrifter og kunnskaps- med grønne profil. Regionen har attraktive bo- være attraktiv for virksomheter og arbeidstakere. miljøer, i og utenfor regionen. Dette vil gi nye og miljøer, gode utdannings- og jobbmuligheter, et Gode offentlige tjenester, tilgang på framtidsret- bedre løsninger. For å stå samlet og samarbeide, godt samarbeid mellom arbeidslivets parter, ster- tet kompetanse, tilrettelagte næringsarealer og er en viktig forutsetning tillitt og kultur for sam- ke kunnskapsmiljøer, velutviklet infrastruktur, et god infrastruktur er viktige innsatsfaktorer for å handling. mangfoldig næringsliv med et rikt handels- og utvikle Grenland til et nasjonalt tyngdepunkt mel- reiselivstilbud, et variert arbeidsliv, mange fritids- lom Oslo og Kristiansand. Strategiske grep: muligheter, og mye mer. Dette må synliggjøres. 1. Videreutvikle det interkommunale næringsappa- Strategiske grep: ratet i tråd med vedtatt avtale om styrket kommu- Strategiske grep: 1. Tiltrekke private, statlige og internasjonale virk- nesamarbeid i Grenland. 1. Spre kunnskap om Grenland med fokus på for- somheter. 2. Utvikle regionale mål og strategier gjennom trinn for næringsetablering, og synligjøre regi- 2. Støtte opp under etablering av nye og utvikling i interkommunale planer og planprosesser. onens sterke industri, industrielle infrastruktur, eksisterende virksomheter, spesielt virksomheter 3. Engasjere næringsliv, FoU-miljøer og andre sam- samt gode løsninger for klima og miljø. som tilbyr gode løsninger for klima og miljø. arbeidspartnere til felles innsats for næringsutvik- 2. Bygge lokal stolthet i Grenland. 3. Utvikle veiledningstilbudet og tilrettelegge kreati- ling og innovasjon. ve miljøer for gründere. 4. Bidra til et mer samordnet virkemiddelapparat 4. Øke barn og unges kreativitet, og kunnskap om med tydelig rolledeling. og interesse for entreprenørskap og innovasjon. 5. Bidra til at næringslivet har tilgang på relevant og framtidsrettet kompetanse. 6. Bidra til at Høgskolen i Sørøst-Norge og Campus Kjølnes utvikles som en attraktiv utdanningsinsti- tusjon og leverandør av næringsrettet kunnskap. 7. Møte næringslivets behov for gode kommunale tjenester og service. 8. Være med på å mobilisere kapital til framtidsret- tede prosjekter. 9. Tilrettelegge og avsette arealer for et mangfoldig næringsliv, bl.a. Frier Vest, og utnytte ny infra- struktur til å utvikle næringsaktivitet. 10. Arbeide for høy stedsattraktivitet, med fokus på sentrumsutvikling og urbane kvaliteter. 11. Arbeide for bedre samferdselsløsninger tilpasset næringslivets behov, og styrke Grenland som et foretrukket transportknutepunkt. 12. Styrke kommunenes kvaliteter som attraktiv reiselivsregion. 10 Styrker og svakheter for Grenland Styrker Muligheter

• Industriell infrastruktur • Høyskolesammenslåing HSN • Industriell kompetanse/arbeidskultur • Ny veiinfrastruktur øst/vest/nord • Høy etableringsfrekvens • InterCity Vestfoldbanen med 1/2t frekvens • Høy bostedsattraktivitet • Kortere reisetid kan gi flere statlige • Private FoU-miljøer virksomheter • Lønnsnivå over nabofylkene • Regionen er prioritert i NTP • Offentlig infrastruktur • Utvidet arbeidsmarkedsregion • Ledende havn • Byutvikling/urbanisering – tyngdepunkt • Sjønære næringsarealer • Ledende innen industriell teknologi • Høy produktivitet • Fremtidsrettet råvaregrunnlag (Fen + bio) • Omstillingskompetanse • Pilotparken • Nærhet til Europa • Velferdsteknologi • Lang erfaring innen resirkulering/bistrømmer • Kompetanseklynge innrettet for grønne næringer • Ledende internasjonale bedrifter • Samordnet regionalt virkemiddelapparat • Mye tilgjengelig næringsarealer • Grenlandsbanen • Felles kommunalt virkemiddelapparat • Høyskoleinstitusjon • Internasjonal lufthavn

Svakheter Trusler

• Bransjestrukturen • Nasjonalt fokus olje/gass • Manglende utlysninger i stillingsmarkedet • Konjunkturer/kronekurs • Utdanningsnivået • «Oslo-syndromet» / vekstoptimerende offentlige investeringer • Mangler kunnskapsarbeidsplasser (spesielt utenom ingeniørfag) • Planreversering (omkamper) • Avstand til hovedkontorene • Energipris / energitilgang • Få mellomstore bedrifter • Terror • Svak vekstrate (arbeidsplasser og innbyggere) • Internasjonal klimauenighet • Svak innenlands tilflytting • Svakt privat investormarked • Mange bedrifterr med svak verdiskapingsvene • Kommunestrukturen • Lav yrkesdeltagelse, spesielt blant unge • Mangler opparbeidede næringsarealer 11 Samarbeid Vekst i Grenland IKS (ViG), er grenland- ringshenvendelser som er relevante for hånd- kommunenes næringsutviklingsapparat, og tering i ViG. driver næringsutviklingsarbeid som kommunene • inneha høy beredskap og gjennomførings- ellers ville utført. evne overfor attraktive etableringer ved å følge opp nyskapende bedrifter og/eller gründere i næringene som er prioritert i SNP, og ved å I henhold til selskapsavtalen skal ViG: bidra til at «grønn fil» oppleves som en reell • være et pådriver- og bistandsapparat for å positiv faktor i regionens vertskapsutøvelse. opprettholde og utvikle bestående og nye • bistå kommunenes administrative og politiske arbeids- plasser i Grenland. ledelse i forbindelse med næringsrettede sa- • arbeide for samordning av statlige, fylkeskom- ker, høringer, presentasjoner, møter, seminarer, munale, kommunale og private ressurser for mv. å trygge bestående arbeidsplasser og utvikle • orientere på hvert møte i Grenlandsrådet. nye arbeidsplasser i Grenland. • medvirke til at Grenland fremstår som en sam- ordnet enhet ovenfor sentrale myndigheter og Grenlandssamarbeidet er et samarbeids- og investorer. interesseorgan for kommunene Skien, Pors- • samarbeide med grenlandskommunene for å grunn, Siljan, Bamble, Kragerø og Drangedal. bidra til at kommunenes planer, tjenester og Samarbeidet skal bidra til økt økonomisk- og det interkommunale samarbeidet understøtter befolkningsmessig vekst i området som helhet næringsutvikling i regionen. og i de enkelte kommuner.

Selskapet er underlagt Grenlandssamarbeidet, Grenlandsrådet er styret for samarbeidet og og selskapets planer og aktiviteter koordineres skal: med Grenlandssamarbeidet. • arbeide for utvikling av regionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid og felles Det er inngått en oppdragsavtale med gren- strategier. landskommunene som sier at ViG bl.a. skal: • ivareta interessene til regionen utad overfor • på jevnlig basis, rullere strategisk næringsplan, fylke, stat og andre samarbeidspartnere. på oppdrag fra Grenlandssamarbeidet, og i di- • profilere regionen som et attraktivt boområde, alog med kommunene, næringslivet og andre arbeidsmarked og opplevelsesregion. relevante aktører. • arbeide for samordning og effektivisering av • være kommunenes kontaktpunkt overfor den kommunale tjenesteproduksjonen. eksisterende næringsliv – både enkeltperso- ner, enkeltbedrifter, relevante miljøer/nettverk, foreninger, mv. • være kommunenes mottaksapparat i de næ- 12 Utgangspunkt

Befolkningsutvikling Grenland representerer den største befolknings- konsentrasjonen mellom Kristiansand og Oslo og har ca 121 000 innbyggere (2016). Befolknin- gen i Grenland øker, men mindre enn resten av landet. Veksten var på 6,4%, mot et landsgjennomsnitt på nærmere 16% i perioden 2000 til 2015.

Innvandring har bidratt vesentlig til befolknings- veksten i Grenland, spesielt siden 2008. Netto utflytting til andre norsk regioner har økt.

Arbeidsplassutvikling Antall arbeidsplasser har økt, men mindre enn veksten nasjonalt fra 2000 til 2014. I Grenland var økningen på nesten 4%, mens landsgjen- nomsnittet var litt i overkant av 17%. Etter finans- krisen i 2008 har den totale økningen vært ne- gativ i Grenland, men det har det vært en økning i antallet offentlige arbeidsplasser.

Grenland er, med sin eksportrettede nærings- Innbyggertall i grenlandskommunene struktur, sterkere eksponert for internasjonale svingninger enn mange andre regioner. Til tross Skien: 54 009 innbyggere for krevende omstilling, avvikling eller flytting av Porsgrunn: 35 914 innbyggere virksomheter, er det fortsatt mange industriar- Bamble: 14 115 innbyggere beidsplasser i regionen. Siljan: 2335 innbyggere Kragerø: 10 605 innbyggere Drangedal: 4 138 innbyggere

1) Statistikken i dette kapittelet er hentet fra: Menon Business Economics (2015): «Analyse av næringsutvikling i Grenland – muligheter og utfordringer», Telemarksforskning (2015): «Regional analyse for Grenland 2015», Statistisk sentralbyrå (2016): Befolkningsutvikling. 13

Befolkningsutvikling Arbeidsplassvekst, Arbeidsplassvekst, alle sektorer offentlig og privat sektor

122500 Norge Telemark Grenland Norge - offentlig Norge - privat 120 119500 Grenland - offentlig Grenland - privat 117,2 115

117500 110

105 103,9 115250 103,2

100

95 00 02 04 06 08 10 12 14 16 00 02 04 06 08 10 12 14 00 02 04 06 08 10 12 14

Figur 1. Befolkningen i Grenland, januar 2000 til januar 2016. Figur 2. Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge, Figur 3: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat Kilde: SSB, 2016 Telemark og Grenland. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. sektor i Grenland og Norge, fra 2000 til 2014. Kilde: Telemarksforskning, 2015. Kilde: Telemarksforskning, 2015. 14

Næringssammensetning for reduksjon, er industrien fortsatt den tredje områdene, er viktig både for detaljhandelen og største næringen målt i sysselsetting. salg av større kapitalvarer. Dagligvarehandelen Strukturendringer de siste 20 årene har gått i står for en stor del av omsetningen. Denne er lo- retning av et mer mangfoldig næringsliv og har Mer enn 3400 arbeidsplasser ble borte fra pro- kalisert over hele regionen, i stor grad i tilknyt- dermed gitt et mer differensiert arbeidsmarkedet sessindustrien i perioden 2000 til 2013. Det var ning til tettsteder og boligområder. i Grenland. imidlertid en liten vekst i 2014. Reduksjonen var Skien har et mangfoldig næringsliv, og preges betydelig mindre i verkstedindustrien, som i dag av å være både en by- og en landbrukskom- Prosessindustrien og verkstedindustrien har sysselsetter fler enn prosessindustrien. mune. Byen særpreges av mange arbeids- tradisjonelt stått sterkt. Målt i antall arbeids- plasser innenfor stat og fylkeskommune, særlig plasser, er handel og bygg og anlegg blitt de stør- Grenland har få sterke næringer på tvers av innenfor helse. Sykehuset gir ringvirkninger i form ste bransjene i 2014. Dette er også bransjer som kommunegrensene, med unntak av bygg og an- av arbeidsplasser innenfor andre helsetilbud og har vokst siden 2000. Bygg og anlegg har hatt legg, industri og handel. Bysentrene, sammen forskning. Bedriftene i kommunen er viktige vare- sterkest vekst, med en økning på 53%. Til tross med de store kjøpesentrene og handels- og tjenesteleverandører til industrien og landbru-

Figur 4: Antall sysselsatte fordelt på næring i Grenland. Kilde: Menon, 2015. 15 ket har vekt på produksjon av korn, poteter, kjøtt Drangedal og Siljan har et stort antall Arbeidsmarkedsintegrasjon og kumelk. arbeidsplasser innen landbruket, og lokal mat- Grenland utgjør et komplett bo- og arbeidsmar- produksjon er et satsningsområde. ked, og løser over 90% av etterspørselen etter Porsgrunn og Bamble har et stort antall arbeidskraft gjennom arbeidstakere fra egen re- industriarbeidsplasser. Bedriftene er hoved- Reiselivet gir arbeid til mange i Drangedal og gion. Drangedal og Kragerø skiller seg ut ved at sakelig konsentrert rundt Frierfjorden. Her ligger Kragerø. Hytteturismen på Gautefall og i skjær- en vesentlig høyere andel av arbeidskraftbeho- Norges største industriklynge, med flere verdens- gården er sentrale inntektskilder. vet dekkes med egne innbyggere. ledende bedrifter, sterke forsknings- og pilot- eringsmiljøer, og tjenesteytende bedrifter med Siljan er en typisk bokommune, med stor utpend- Andelen av de som bor i Grenland, men jobber teknologisk spisskompetanse. Den gode indus- ling til øvrige deler av Grenland. utenfor regionen har økt. Utviklingen i pendlings- trielle infrastrukturen er et konkurransefortrinn. mønsteret viser at regionen i økende grad er av- Bamble er den kommunen i Grenland som relativt hengig av jobber i andre steder. sett har flest sysselsatte innen handelsnæringen.

Figur 5: Næringsfordelt sysselsetting på kommunenivå i 2014. Kilde: Menon, 2015 16 17

Nyetableringer Deretter har verdiskapingen igjen økt, og er nå dret i løpet av de nærmeste årene. Det gir trygge- på omtrent samme nivå som tidligere. I 2014 had- re og mer effektiv innseiling. Etablererfrekvensen i Grenland har vært tilnærmet de Grenland en samlet verdiskaping på 19,1 milli- Jernbanenettet er under utvikling. Med ut- lik landet for øvrig de siste årene, og ligget på ca arder. Olje- og gassutvinning og finans er ikke tatt bygging av sammenhengende dobbeltspor 7%. Etableringsfrekvensen i Norge var nokså høy med i dette tallet. til Tønsberg, og det pågående prosjektet Farris- mellom 2000 og 2007. Da lå den mellom 8 og 9%. eidet til Porsgrunn, vil det bli en reduksjon Verdiskapingen har vokst i alle næringer i Gren- i reisetid på ca 35 minutter på streknin- Det har vært høy vekst i antall foretak. I 2014 var land, med unntak av primærnæringen. Den stør- gen Oslo-Grenland. Et pågående planarbeid veksten på nesten 3%, mens medianen, dvs. vek- ste verdiskapningen er i industrien, mens bygg vurderer sammenkobling av Sørlandsbanen og sten i den midterst rangerte regionen i Norge, var og anlegg følger like etter. Av industribransjene Vestfoldbanen, med en bane gjennom Grenland - litt i overkant av 2%. Siden 2013 har veksten i an- er det prosessindustrien som har den høyeste omtalt som Grenlandsbanen. En sammenkobling tall foretak vært høyere i Grenland enn i landet verdiskapingen, med nesten 3 milliarder i 2014. vil forbinde byene langs kysten og forkorte rei- som helhet. Dette tilsvarer nesten 14% av all verdiskaping i setiden mellom Oslo, Grenland og Kristiansand. de regnskapspliktige foretakene i Grenland. Tett Verdiskaping etter kommer verkstedindustrien, hvor verdiska- Næringslivet i Grenland har vært preget av vekst pingen utgjør 11,6%. Industrien påvirker verdiska- Kunnskapsmiljøer I Grenland finnes det flere kunnskapsmiljøer med de siste ti årene. Veksten var spesielt sterk fram pingen i andre bransjer i regionen gjennom bety- tette koblinger til næringslivet, både regionalt og til 2008, men falt noe årene etter finanskrisen. delig kjøp av varer og tjenester. nasjonalt. Området har flere store forskningsmil- jøer, noen er verdensledende på sitt felt. Herøya Infrastruktur forskningspark er sentrale innen aluminium, gjød- Grenland ligger sentralt, både i forhold til resten sel, olje og energi og petrokjemi. Norner er unike av landet og til Europa. Regionen har en godt til- på forskning- og utvikling innen plastteknologi. I passet infrastruktur, og videre utbygging pågår. I tillegg finnes Tel-Tek som er et FoU-institutt med 2016 blir det satt i gang en rekke små og store fokus på energi-effektive produksjonsprosesser prosjekter gjennom Bypakke Grenland. Målet er og lavutslipp mer effektiv trafikkavvikling og miljøvennlig trans- port. Fagutdanningen står sterkt i Grenland, og det er godt utbygde lærlingeordninger. Kommende investeringer gjør at E18 fra Oslo til Kristiansand, med få unntak, blir sammenheng- Regionen har en høgskole med et bredt fagmi- ende firefelts motorveg. ljø og attraktive utdanningsmuligheter. Skolen Figur 6: Verdiskapingsutvikling i næringslivet i Grenland, ble slått sammen med Høgskolen i Buskerud unntatt oljen og gassutvinning og finans, i milliarder kroner Det er kort avstand til Sandefjord Lufthavn Torp og Vestfold til den nye institusjonen Høgskolen i løpende priser. Kilde: Telemarksforskning, 2015. med gode forbindelser til inn- og utland. i Sørøst-Norge (HSN) fra 1.1.16. Fusjonen kan gi nye muligheter med hensyn til forskning og kon- Farleden i Grenland og Kragerø planlegges utbe- takter med andre næringsmiljøer.

18 Vedtak Skien kommune, 15. desember 2016 Bamble kommune, 27. oktober 2016 Drangedal kommune, 15. desember 2016 Sak 244/16 Sak 106/16 Sak 16/01476 Bystyrets vedtak Kommunestyrets vedtak Bystyret vedtok forslag til Strategisk næringsplan Bamble kommune vedtar Strategisk næringsplan Kommunestyrets vedtak for Grenland 2017-2020. for Grenland slik den er forelagt. Drangedal kommunestyre sluttar seg til framleg- get til ny strategisk næringsplan (SNP) for Gren- Porsgrunn kommune, 10. november 2016 Kragerø kommune, 10. november 2016 land 2017-2020. Sak 16/11632 Sak 16/03715-5 Bystyrets vedtak Kommunestyrets vedtak Siljan kommune, 8. november 2016 Bystyret vedtar forslag til strategisk næringsplan Kragerø kommune tar Strategisk næringsplan for Sak 68/16 for Grenland 2017-2020. Grenland til orientering. Kommunestyrets vedtak/innstilling Kommunestyret ber om en konkret framdrifts- Strategisk næringsplan for Grenland 2017-20 plan når det gjelder den politiske behandlingen godkjennes. av de saker som omhandler Kragerø kommunes deltakelse i Grenlandssamarbeidet herunder også deltakelse i GKI. Fotokreditering: Side 1: Krogshavn/Max Emanuelsson. Side 5: Nicro. Side 7: Kragerø/Svein Ove Isaksen. Side 8: PiT/Dag Jenssen. Side 11: Dag Jenssen. Side 12: Radehuset Barnehage. Side 16: Grenland Havn/Dag Jenssen. Side 18: Holte gård Drangedal/Haakon Sundbø. Side 19: Klosterøya/Tom Riis. Layoutdesign: Vekst i Grenland, VHA Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien