Innst. 341 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Dokument 8:126 S (2009–2010)

Innstilling fra finanskomiteen om representant- fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve forslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåt- Kambe og , fra Sosia- ten, Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke Jen- listisk Venstreparti, Inga Marte Thor- sen, Gunnar Gundersen og Arve Kambe om å kildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, virkemiddel , og fra Venstre, B o r g h i l d T e n d e n , viser til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev av 26. mai Til Stortinget 2010 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Sammendrag Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- I Dokument 8:126 S (2009–2010) ble følgende p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at gjeldende forslag fremmet 3. mai 2010: avskrivningsregler er grundig vurdert og utredet tid- ligere, blant annet i NOU 1989:14 og Ot.prp. nr. 1 «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak (2001–2002). F l e r t a l l e t viser til de grunnleggende som drøfter alle sider av regelverket, herunder prinsipper for fastsettelse av avskrivningssatser som avskrivningens formål, avskrivningsgruppenes er etablert etter dette, og slutter seg til departementets avgrensing, selve avskrivningssatsene og avskriv- vurdering om at det ikke er skjedd vesentlige endrin- ningsmodellene, bruken av avskrivning til å fremme ger etter disse utredningene som tilsier at det nå er miljøvennlig drift, samt å fremme konkrete forslag nødvendig med en ny, større samlet gjennomgang av som kan styrke avskrivningsreglene som næringspo- regelverket. litisk virkemiddel.» F l e r t a l l e t påpeker videre at avskrivningssat- sene i størst mulig grad skal gjenspeile driftsmidlenes Det vises til dokumentet for nærmere redegjø- faktiske økonomiske verdifall. Dette er en forutset- relse og begrunnelse for forslaget. ning for at skattesystemet skal virke nøytralt på investeringsbeslutningene og ikke favorisere investe- ringer i enkelte driftsmidler. Dette sikrer bl.a. en høy- Komiteens merknader ere verdiskaping samlet sett. Det er videre generell Komiteen, medlemmene fra Arbei- oppslutning om dette prinsippet, både i fagmiljøene derpartiet, , Gunvor og fra næringslivet. F l e r t a l l e t frykter at en sær- Eldegard, , Gerd Janne skilt høy avskrivningssats på enkelte driftsmidler vil Kristoffersen, lederen Torgeir Micael- favorisere investeringer i disse driftsmidlene, og sen, og Dag Ole Tei- resultere i at kapital trekkes bort fra andre og mer gen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leir- samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. stein, Jørund Rytman, Kenneth Blant annet vil høye avskrivningssatser på for eksem- Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, pel maskiner favorisere kapitalintensive næringer, på 2 Innst. 341 S – 2009–2010 bekostning av mer kunnskapsintensive næringer. «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak Dette er en lite ønsket utvikling. F l e r t a l l e t er såle- som drøfter alle sider av regelverket, herunder des av den oppfatning at det viktigste for norsk avskrivningens formål, avskrivningsgruppens næringsliv og Norge er en ansvarlig økonomisk poli- avgrensning, selve avskrivningssatsene og avskriv- tikk og stabile rammevilkår som fremmer investerin- ningsmodellene, bruken av avskrivning til å fremme ger hvor de kaster mest av seg, ikke der hvor skatte- miljøvennlig drift, samt å fremme konkrete forslag reglene er gunstigst. Dette tilsier at alle investeringer som kan styrke avskrivningsreglene som næringspo- bør behandles mest mulig likt. litisk virkemiddel.» F l e r t a l l e t viser videre til at kostnader knyttet til egenutviklet forretningsverdi (goodwill) i hoved- Komiteens medlemmer fra Frem- sak blir fradragsført direkte, mens ervervet forret- skrittspartiet, Høyre og Venstre viser til ningsverdi skal aktiveres og kan avskrives med 20 dokumentet der man både omtaler hvor viktig det er pst. årlig. I den grad kostnader bidrar til økt egenut- å ha avskrivningsregler som gjenspeiler den reelle viklet forretningsverdi, kan det argumenteres med at kapitalslitasjen og regler som er på linje med det vi dette er investeringer som bør aktiveres og avskrives. finner hos våre viktigste konkurrenter. I dokumentet Siden det er vanskelig å forutse om og i hvilken grad omtales eksempler på de norske avskrivningsreglene kostnader resulterer i økt forretningsverdi, er direkte som ikke er på linje med det som gjelder i våre nabo- utgiftsføring av slike kostnader likevel den praktiske land, og handelspartnere og områder der reglene er løsningen. F l e r t a l l e t vil følgelig fraråde at egenut- uklare. Disse medlemmer finner det underlig at viklet forretningsverdi som ikke har grunnlag i kost- flertallet f.eks. ikke ser at eksemplet med produk- nader, skal aktiveres og avskrives, da dette vil bryte sjonsinnretninger som ikke er maskiner, har en med grunnleggende skatteprinsipper. avskrivningssats på 4 pst., burde være en god nok F l e r t a l l e t ønsker på denne bakgrunn ikke å gå dokumentasjon på at en gjennomgang er nødvendig. inn for representantforslaget. I en tid da næringslivet opplever stor usikkerhet rundt utvikling og framtidig vekst og muligheter i viktige Komiteens medlemmer fra Frem- eksportmarkeder, er det en klar ulempe for norsk skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- næringsliv når avskrivningssatsene er lavere i Norge. p a r t i o g V e n s t r e viser til tidligere forslag fra Disse medlemmer viser til at departementet tid- Fremskrittspartiet ved stortingsrepresentantene Ulf ligere har innrømmet at det empiriske datagrunnlaget Leirstein, Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik- for dagens regler er gammelt. Olsen, Innst. S. nr. 44 (2008–2009). Under behand- lingen av nevnte forslag avviste det rød-grønne stor- Disse medlemmer mener det er viktig at tingsflertallet å be regjeringen om å foreta gjennom- avskrivningsreglene er enkle å håndtere. Dette gjel- gang av skattemessige avskrivningssatser. Flertallet der f.eks. goodwill, men også immaterielle verdier sa videre nei til å utrede likebehandling av oppkjøpt som programvare. Kunnskapsindustrien blir stadig og egenutviklet forretningsverdi når det gjelder skat- mer sentral i norsk verdiskaping. Det har vært fram- temessige saldoavskrivninger, flertallet ønsket heller ført sterke argumenter for at mangel på enkle og sjab- ikke å presisere regelverket slik at produksjonsmes- lonmessige regler for avskriving av programvare kan sig utstyr avskrives i samme saldogruppe som maski- bli et hinder for utvikling av norske arbeidsplasser ner, det sa nei til gå igjennom regelverket for skatte- innen programvareutvikling. En gjennomgang av messige avskrivninger av tekniske installasjoner i avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemid- bygg med formål om å fremme regelendringer som del ville ha hatt stor betydning både for å skape klar- stimulerer til fornuftige og energisparende investe- het og forutsigbarhet, forenkling av behandlingen og ringer, og det avviste å gå gjennom avskrivnings- konkurransedyktige betingelser for kunnskapsindus- reglene i skatteloven med sikte på å lage enklere og trien. mer konkurransedyktige regler i forhold til våre kon- Avskrivningsregler er viktige elementer for å kurrentland. fremme innovasjon og nyskaping. Disse med- Da behovet for å se nærmere på avskrivningsreg- l e m m e r vil peke på at Norge er ett av få land i lenes konsekvenser og ulike virkninger fremdeles er Europa som krever aktivering av FOU-innsats. Kon- til stede, slutter d i sse medlemmer seg til forsla- kurranseutsatte innovasjonsbedrifter peker på dette get i Dokument 8:126 S (2009–2010) om å styrke som et viktig element for å styrke Norges konkurran- avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemid- sedyktighet framover. Disse medlemmer mener del. derfor at det er mye som tyder på at vi har et behov Disse medlemmer fremmer derfor følgende for en samlet gjennomgang av avskrivninger som et forslag: næringspolitisk virkemiddel. Innst. 341 S – 2009–2010 3

Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser til Kristelig Folkeparti og Venstre: representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt Forslag vedtak: Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som drøfter alle sider av regelverket, herunder avskrivnin- Dokument 8:126 S (2009–2010) – representant- gens formål, avskrivningsgruppens avgrensning, forslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, selve avskrivningssatsene og avskrivningsmodel- Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke Jensen, Gun- lene, bruken av avskrivning til å fremme miljøvenn- nar Gundersen og Arve Kambe om å styrke avskriv- lig drift, samt å fremme konkrete forslag som kan ningsreglene som næringspolitisk virkemiddel – ved- styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk vir- tas ikke. kemiddel.

Oslo, i finanskomiteen, den 9. juni 2010

Torgeir Micaelsen Christian Tybring-Gjedde leder ordfører 4 Innst. 341 S – 2009–2010

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 26. mai 2010

Representantforslag Dokument 8:126 S (2009– samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. 2010) fra Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Blant annet vil høye avskrivningssatser på for eksem- Gundersen og Kambe om avskrivningsreglene pel maskiner favorisere kapitalintensive næringer, på Jeg viser til forslaget fra stortingsrepresentantene bekostning av mer kunnskapsintensive næringer. Slik Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Gundersen og favorisering kan derfor bidra til et effektivitetstap Kambe om å ”[be] regjeringen legge frem en sak som som svekker den samlede verdiskapningen i Norge. drøfter alle sider av regelverket, herunder avskrivnin- Direkte beskatning, herunder avskrivninger, er gens formål, avskrivningsgruppenes avgrensning, også et lite treffsikkert virkemiddel innenfor miljøpo- selve avskrivningssatsene og avskrivningsmodel- litikken. De mest effektive virkemidlene mot miljøs- lene, bruken av avskrivning til å fremme miljøvenn- kader, er de som kan rettes mot utslipp/miljøskader lig drift, samt å fremme konkrete forslag som kan direkte, for eksempel i form av avgifter på miljø- styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk vir- skadelige utslipp eller produkter. Ettersom de grun- kemiddel.” dig utredede prinsippene for gjeldende avskrivnings- Bakgrunnen for gjeldende avskrivningsregler ble reglene er såpass klare på dette området, ser jeg ingen utredet og grundig vurdert av Aarbakkegruppen før grunn til å utrede og ev. foreslå konkrete endringer skattereformen 1992 (NOU 1989: 14), hvor alle sider som gjør avskrivningsreglene om til et miljø- og ved bedriftsbeskatningen ble vurdert. Dette resulterte næringspolitiske virkemiddel. Det viktigste for norsk i en stortingsbehandling konkluderte på helheten i næringsliv og Norge er en ansvarlig økonomisk poli- bedriftsbeskatningen, herunder avskrivningsregel- tikk og stabile rammevilkår som fremmer investerin- verket. Senere har Finansdepartementet flere ganger ger hvor de kaster mest av seg, ikke der hvor skatte- vurdert både satser og innretning av saldogruppene. reglene er gunstigst. Dette tilsier at alle investeringer Blant annet er det i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) en bør behandles mest mulig likt. større gjennomgang av avskrivningssatsene, her- I debatten om skattemessige avskrivningssatser under prinsipper for fastsettelse av avskrivningssat- har det ofte blitt framført at andre land har høyere ser. Jeg kan ikke se at det har skjedd vesentlige end- avskrivningssatser, og at hensyn til ”konkurransen- ringer etter disse utredningene som tilsier at det nå er øytralitet” tilsier at avskrivningssatsene økes i Norge. nødvendig med en ny, større samlet gjennomgang av Representantene henviser også til avskrivningssatser regelverket. Finansdepartementet vurderer uansett i andre land. Hensyn til konkurransenøytralitet kan løpende den konkrete innretningen av saldogruppene stå i direkte motsetning til prinsippet om at avskriv- og avskrivningssatsene basert på ev. ny dokumenta- ningssatser skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske sjon som måtte komme fram, jf. bl.a. utskillingen av økonomiske verdifall. At andre land har høyere tekniske installasjoner i bygg i egen saldogruppe fra avskrivningssatser er imidlertid ikke noe selvstendig 2009. De grunnleggende prinsippene ligger imidler- argument for økte avskrivningssatser i Norge. At tid fast. noen land velger å ha et smalt skattegrunnlag og Et grunnleggende resultat fra bl.a. Aarbakke- større effektivitetstap i beskatningen enn nødvendig, gruppens utredning er at avskrivningssatsene i størst tilsier ikke at Norge bør gjøre de samme valgene. Et mulig grad skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske ønske om i størst mulig utstrekning å skape nøytrale økonomiske verdifall. Dette er en forutsetning for at skattemessige rammevilkår som samme næring i skattesystemet skal virke nøytralt på investeringsbe- andre land er dessuten komplisert fordi det avhenger slutningene og ikke favorisere investeringer i enkelte av en rekke skattemessige forhold, som skattesats, driftsmidler. Dette sikrer bl.a. en høyere verdiskap- nivået på ulike fradrag (herunder avskrivningssat- ning samlet sett. Det er generell oppslutning om dette sene), fradragsrett, verdifastsettelse, regler for frem- prinsippet, både i fagmiljøene og fra næringslivet. føring av underskudd, omgåelsesmuligheter mv. Representantene peker også selv på at avskrivnin- Dette tilsier at en isolert sammenligning av avskriv- gene må følge det faktiske verdifallet for å sikre en ningssatser mellom land ikke gir et riktig bilde av de korrekt periodisering av investeringskostnadene. skattemessige betingelsene for investeringer. Avskrivningsreglene egner seg derfor mindre godt Kostnader knyttet til egenutviklet forretnings- som et nærings- eller konjunkturpolitisk virkemid- verdi (goodwill) blir i hovedsak i fradragsført del. En særskilt høy avskrivningssats på enkelte direkte, mens ervervet forretningsverdi skal aktiveres driftsmidler vil favorisere investeringer i disse drifts- og kan avskrives med 20 prosent årlig. I den grad midlene, og kan trekke kapital bort fra andre og mer kostnader bidrar til økt egenutviklet forretningsverdi Innst. 341 S – 2009–2010 5 kan det argumenteres med at dette er investeringer pen) eller fast eiendom (med referanse til anleggsbe- som bør aktiveres og avskrives. Siden det er vanske- tegnelsen). Driftsmiddelets funksjon ville også lig å forutse om og i hvilken grad kostnader resulterer kunne ha betydning, men vurderingen måtte være i økt forretningsverdi, er direkte utgiftsføring av slike konkret. Lagmannsretten pekte på at anleggene har kostnader likevel den praktiske løsningen. Jeg vil fra- en størrelse, funksjon og selvstendighet som gjør at råde at egenutviklet forretningsverdi som ikke har de kan betraktes som enkeltstående. Antatt levetid grunnlag i kostnader, skal aktiveres og avskrives. Å for driftsmidlene var ca. 20 år. Borgarting lagmanns- gi fradrag som ikke har grunnlag i kostnader, vil retts dom ble ikke sluppet inn til behandling i Høyes- bryte med grunnleggende skatteprinsipper. Et slikt terett. forslag vil dessuten måtte ha sin motvekt i at verdiene Jeg er enig i den vurdering som ble gjort av lag- betraktes som opparbeidede gevinster som skal mannsretten i denne saken. De momenter som ble beskattes. vektlagt ved plasseringen i saldogruppe h, herunder I dom av 23. april 2008 kom Borgarting lag- driftsmidlenes antatte levetid og fysiske beskaffen- mannsrett til at ulike anlegg knyttet til Hydro Alumi- het, er i samsvar med skattelovens forarbeider. For nium AS’ fabrikk på Sunndalsøra skulle avskrives i Borgarting lagmannsrett ble det påberopt av skattyter saldogruppe h som anlegg. Dette omfattet rensean- at plasseringen av disse anleggene i saldogruppe h legg, sjøvannsanlegg, pumpeanlegg, trykkluftanlegg, var i strid med ligningspraksis, men lagmannsretten brannvarslings- og slukningsanlegg, samt røropplegg uttalte at ligningspraksis ikke er av en slik karakter at som forbandt ulike anleggsdeler. Lagmannsretten den binder rettsanvendelsen. Det standpunkt som sier i sin begrunnelse at det gjennom saldogrupperin- skattemyndighetene har tatt til avskrivningsspørsmå- gen er lagt opp til et system hvor enkeltheter brytes let ligger dermed trygt innenfor gjeldende rett, og ned til objekter som etter sin levetid naturlig plasse- skulle ikke vært gjenstand for politisk behandling. res i en gruppe med en avskrivningssats som samsva- Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om andre lig- rer med levetiden. Dette medfører et behov for å nende saker som verserer for skattemyndighetene redusere enheters størrelse slik at saldoplasseringen eller domstolene. Konsekvent behandling tilsier mest mulig reflekterer objektets levetid. Ved plasse- imidlertid at andre tilsvarende saker om avskrivning ring av de ulike komponentene i saldogrupper la lag- av produksjonsinnretninger løses etter de retningslin- mannsretten vekt på driftsmiddelenes levetid og jer som er trukket opp i Borgarting lagmannsretts objektets fysiske beskaffenhet, og om det kan karak- dom. Jeg antar at usikkerhet om rettstilstanden på teriseres som løsøre (med referanse til maskingrup- dette området er redusert etter dommen.

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen