Fastlandsiå

Nr. 2 Årgang 5 Utgitt av Norheim menighet juni 2005 60 år siden fredsvåren.

Kristian Tuastad Minde satt fanget i Manilla i over to år. s.6-7

Tjærand Milje forteller om hvordan 2. verdenskrig artet seg på Fastlandsiå. s.3-4

Sol + barn + båtpuss = SOMMER s.12 Ungdoms- sidå. Lått og løye er tilbake. s.3

Ungdommer på MILK kurs Les om nytt retreatsenter s.11 i Rogaland s.5 Ei nifs oppleving var det den dagen huset vårt VÅPENLAGERET heime blei omringa og gjennomsøkt. Tyskarane leitte etter radioen, men dei leitte ikkje i løa. PÅ SPANNE Bror min, som bare var gutunge, sneik seg ut og gøymde radioen i utmarka. Denne våren er det 60 år siden freden i 1945. Ei tid seinare blei radioen gøymd i stallen til Tjærand Milje har mange minner fra krigsårene Andreas Levinsen, under ei luke i golvet. Ein her lokalt, som han i dette intervjuet deler med gong hadde ein hest fått opp luka og øydelagd leserne. radioen. Men han blei reparert og var i drift Av Vidar Frette resten av krigen. Eg har tenkt på korfor tyskarane kom nett til Mørklagde skip huset vårt. Dette har me aldri fått svar på. Eg kan hugsa mørklagde skip, på veg gjennom Karmsundet, om kvelden 8. april 1940, fortel Hemmelig våpenlager Tjærand Milje på Spanne. Etter kvart arbeidde Heimefronten meir og meir. Den kvelden var det basar på Norheim bedehus, Dei var vågelege. Rolf Oftedal var sjefen, og som låg heilt nede ved Karmsundet, ved Salhus, Vilhelm Østhus, Lars Våge og Arne Nesbjørg omtrent der som brua står nå. Me var ute i var blant dei som var med. I 1945 var det lagra mørket og såg eire store, mørklagde våpen og sprengstoff tre stader i distriktet, ein skip siga gjennom Karmsundet, slik i 8-9-tida. av stadane var på Spanne. Dette var nok tyske forsyningsskip, kanskje på veg mot Bergen. Det låg ein norsk motortorpedobåt i Haugesund. Han gjekk ut og senka eit tysk forsyningsskip på Sletta 9. april. Denne MTB-en gjekk til England like etter.

Karmsundet og Salhus Etter kvart blei mange tyskarar installerte på Norheim. Dei låg i stillingar nær Karmsundet Våpna kom med engelske MTB-ar, som om og ved ferjesambandet på Salhus. Engelske natta gjekk heilt opp i åten som var på silde- y sleppte magnetiske miner i Karmsundet. Det ske. Utstyret blei lagt i tønner eller sildekas- var kisbåtane frå Narvik på veg mot Tyskland sar, og kamuert med sild. dei var ute etter. Mathias Svendsen frå Føynå frakta det med s- Ein laurdag var det ein båt som fekk ei mine. kebåten Tordenskjold inn til Bakarøya midt på Han blei sett på land i Bøvågen. Og snart var dagen, og der blei tønnene og kassane lagt inn i det mange robåtar ute, med folk som samla død eit sjøhus, før dei blei fordelte på dei tre lagera. sk. Noko blei grave ned i ein hage ved Lillesund Det var luftskyts på begge sider av Salhus. Dei skule, og noko plassert i kjellaren på Rossabø klarte å skyta ned nokre y. Avaldsneskyrja skule. blei kamuert, slik at ho ikkje skulle vera eit Den tredje staden var litt aust på Spanne, på landemerke for y. nyryddingbruket til Håkon Pettersen Våge (nokre få hundre meter innover på vegen mot Nifs oppleving Ørpetveit og Raglamyr frå Spannavegen - så tar For å følga med i det som skjedde, lytta me til ein av til høgre). Han hadde begynt å grava London. Dette var greitt i starten, før tvangsinn- veiter. Der grov dei tønner og kassar ned,om leveringa av radioapparat. Etter det hadde me natta, medan det låg vakter med maskingevær ein radio gøymd i løa. Me tok og inn ein sendar på haugane omkring. frå Kanada. Sommar som vinter gjekk så dei som var i 2 Heimefrontgruppa dit - og dreiv med skyte- tilbake med tønner og kassar på lasteplanet. Eg og sprengingsøvingar i skuten på løa til Frank arbeidde ute på markene. Knutsen, like ved. Men då bilane var borte, tok eg kvelden. Eg orka ikkje meir. Dette var det sterkast eg opp- Oppdaga av Gestapo levde under krigen. Ein kveld var ein lastebil på veg til Rossabø Dei to bøndene (Våge og Knutsen) som hadde skule med våpenkassar. Dei merka at ein bil kjørt våpena inn med hestane sine, var blitt følgde etter dei. Dei kjørte då litt forbi skulen samde på førehand om korleis dei skulle opp- og stansa, slik at bilen kunne passera. Men føra seg dersom dei blei tatt. Dei sa at dei var bilen stansa og, og der var Gestapo og den blitt tvungne med revolver. `Korfor kom de då norske politimeisteren. Alt blei tatt med til ikkje til oss’, spurde Gestapo. politistasjonen, og der blei tønner og kassar `Me rekna med at då ville familiane våre bli opna. For å prøva å berga lageret på Rossabø tatt’, svara dei. skule, sa dei som hadde kjørt lastebilen at dei Og Gestapo både trudde på dei og trudde ikkje skulle levera på Spannavegen ein stad. på dei. Dei hadde ein god dialog med Gestapo. Dei fekk reisa heim og setja poteter. Eg møtte Frank Knutsen på sykkel. `Er det verkeleg deg?’ spurde eg. `Ikkje snakk,’ sa han.

Berga livet I det heile gjekk det mykje, mykje betre enn ein kunne frykta. Alle i heimefrontgruppa berga livet, og ingen av deiblei heller torturerte. Alle kom godt frå det. For dei arresterte kom det aldri så langt som til rettssaker. Kan henda Gestapo-leiinga i Stavanger ante kor det bar Gestapo fann tidleg lageret på Lillesund. Dei hen, så seint i krigen. undersøkte så og leitte frå byen og utover langs Me starta feiringa av frigjeringa 7. mai. Den Spannavegen - og fann lageret på Spanne i skjulte hæren kom fram frå gøymestadane. Me mars 1945. Då fekk alle involverte beskjed om gjekk heilt inn til byen og var der heilt til det å forsvinna. Mathias Svendsen tok ein del av begynte å lysna om morgonen, 8. mai. gruppa med seg i skebåten Tordenskjeld og Slik har eg opplevd det og høyrd det frå Håkon reiste til England. Andre drog innover og opp Våge. Andre har kanskje andre variantar av i fjella rundt Bjoa. historia om våpenlageret på Spanne, avsluttar Me forsto kva som skjedde då me såg tyske Tjærand Milje. bilar og ein lastebil kjøra forbi - og komma

LÅTT OG LØYE Førstereisgutten skulle motta sin første hyre, som var på kr.30 i måneden den Dagnn Misje bidrar med gangen. Kapteinen tenkte at han ville sette gutten på prøve og la en ekstra følgende historie fra sjø- tikrone-seddel i konvolutten. Førstereisen oppdaget snart at han hadde fått mannslivet: 10 kroner for mye, og han hadde lært hva som var rett og galt. Han veide for og imot.... men fristelsen ble for stor og det endte med at han beholdt pengene. Neste månedshyre kom, og da han åpnet konvolutten lå der bare 20 kr. i den. Det gikk ikke lang tid før gutten durte opp til kapteinen og andpusten sa han; ”Jeg har fått 10 kroner for lite i hyre!” Kapteinen smilte og sa; ”Si meg, kk ikke du 10 kroner for mye forrige måned?” ”Jo, det stemmer det”, svarte gutten - ”det er menneskelig å feile, men når det gjentar seg så syntes jeg at jeg måtte gi beskjed!” 3 til en løvetann Underveis

Av Sigve H. Clementsen du lærte meg noe SEILE om livet -

For noen er det sånn at sommer og båtliv hører sammen. åpne meg Komme seg ut på sjøen. Legge fra land. Sette kursen. Hvor- i tillit hen? mot lyset,

For den som er glad i sjøen er det ikke alltid så viktig hvor lukke meg reisen går. Det er nok å legge fra land. Komme seg ut, - opp- stille leve friheten, leke med mulighetene. ”Jeg elsker å seile, og mot kveld seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land.”, sier Odd Børretzen. Det er mye sant i det. Og kanskje Karla Log det også er noe av sommerens sjarm, at den lar oss ta det litt mer med ro og leve livet. Jeg tror ikke at Gud gir oss tiden for at den skal fordrives, - i betydningen ”tidsfordriv”. Men jeg Det er jo sommer ! tror at han unner oss å drive litt. Drive sakte av sted, for å nne oss selv igjen og lytte etter Guds stemme i øyeblikket. Hvem med friskest vær vet hva det kan føre til? Kanskje en ny og bedre kurs? som tenkes kan og grønnest gras De keltiske munkene som levde på 700-tallet hadde et nært forhold til havet, - og til Gud. De hadde sin egen denisjon langs steinet strand av å dra på pilgrimsferd. Mens andre la målbevisst ut på pil- med fuglesang fra topp i li grimsferd til Jerusalem, lot de seg drive av kreftene på havet. mens regnet strømmer rikelig De kalte det ”to go Pilgrimaging with God”. De la fra land mot blå ol i grøftekant i en liten skinnbåt uten årer og ror. Så lot de seg drive med så var det der jeg sommer fant strømmen. De overlot til Gud å bestemme kursen. ”Uten mål”, tenker vi. Men faktum er at ingen nådde så langt og kk utret- tet så mye som nettopp disse ”eventyrerne” i perioden fra år Det er jo sommer ! 500 til 900. De visste at Gud ikke lar noen ”seile sin egen sjø”, men at han seiler med. Karla Log

Det går an å kombinere sommerens båtliv med det å la seg drive sakte av sted, nne seg selv igjen og lytte etter Guds stemme i øyeblikket. Sommeren kan være en n tid for å jus- tere kursen.

Men for den som ikke liker seg i båt, er muligheten der like fullt. La tankene drive. Betrakte livet. Lytte til Ordene. Kjenne vinden. Legge om kursen. ”Go Pilgrimaging with God”

Sommerens Bibelvers: ”Han fører meg til vann der jeg nner hvile, og gir meg ny kraft.” (Sal 232)

4 Retreat i Rogaland

- Utstein Pilegrimsgard er et unikt prosjekt. Beliggenheten er sentral, midt i Rogaland, i naturskjønne omgivelser, og nær det eneste bevarte kloster i Norge. Det er også sjelden- tat et bispedømme så målbevisst satser på ”retreat”, sier biskop Ernst Baasland

Hva er så ”retreat”? Skisse over Utstein Pilgrimsgard. - Retreat vil gi hjelp til å ”nne deltakerne kan sove hjemme. Vi skal nne sjela” i en travel et egnet sted i nordfylket, ett i Stavanger tid, fordi folk leng- og ett lenger sør på Jæren. Innholdet vil ter etter mer lang- bli samtale om retreat, tidebønner, Jesus- somhet, mer indre meditasjon, nattverdsgudstjeneste, tider med ro, mer dybde i stillhet, et fellesskap over et døgn med de livet. Men retreat elementer som bruker å være på et retreat. gir først og fremst Av Reidun Kyllingstad daglig I november skal det i tillegg være et lengre leder av Utstein Pilgrimsgard konsentrasjon om retreat på Stemnestaden leirsted i Aksdal i det vesentlige i Tysvær, forteller hun. Det vil bli sendt ut livet og i den en egen retreatbrosjyre til alle kirkekontor i kristne tro, og inspirasjon til et ”åpent liv Bispedømmet. i tro og tillit”. Bibelordet fra Jes 30,15: ”I - Lørdag 21. januar 2006 blir det en ny kul- stillhet og tillit skal deres styrke være”, kan turdugnad for å spre informasjon om Pile- være en overskrift for Utstein Pilegrimsgard, grimsgarden og innsamling av penger til sier Ernst Baasland. fortsatt oppussing. Ansvarlig for den blir ”han innante” med kamerater, og opplegget Det gamle hvite skolehuset ved veien til nner sted i IMI-kirken i Stavanger. Til stede Utstein Kloster skal bli retreatsenter og pile- blir også Peter Halldorf fra Sverige, en sen- grimsgård. tral person i svensk retreatliv. Han vil også - Vi har begynt å pusse opp. Det som lede et åpent seminar lørdag formiddag. trengs mest er utvasking, utvendig maling - Hvordan blir dette med retreat og likeledes og bygging/innredning av et kjøkken slik at pilegrimsvandring mottatt i Rogaland? huset kan tas mer i bruk, forteller Reidun - Folk er veldig interessert, men samtidig Kyllingstad, daglig leder av Utstein Pile- litt spørrende fordi dette er noe fremmed grimsgard. for mange. Men det er en positiv nysgjerrig- Allerede nå har grupper vært på dagsbesøk, het. Jeg tror retreatopplegg møter et behov og ere blir ønsket velkommen: mange har, men et behov de først blir klar - Vi har pappkrus og vann til å koke kaffe, over når de ser at det nnes mulighet til sier hun. dager med ro, stillhet og Jesus-meditasjon, sier Reidun Kyllingstad.- Det er ganske Stedet er ikke egnet til retreat ennå, det vil unikt at det er bispedømmerådet som tar ini- ta minst et år til. Derfor planlegger vi å tiativ til et retreatsted og at alle prostene ha retreat andre steder i fylket i løpet av er engasjert. Etter hvert håper vi også å få høsten, men da korte retreat som går fra med andre kristne organisasjoner og kirke- fredag ettermiddag til lørdag kveld, og der samfunn i et samarbeid om Pilegrimsgarden. 5 I JAPANSK FANGENSKAP Av Trond Krogsæter Bilder er hentet fra boka ”Soto Tomas internment camp” Kristian Minde Thuestad, nå 92 og kunne leve for ein. Han og verst i starten. Japsane sa” Så år gamal, hugsar godt det han bysseguten gjekk på markedet og lenge det går godt for oss i krigen, opplevde under krigen då han handla og kokken laga mat. Den så går det godt med dere også.” sat som japansk krigsfange på 9 april 1942 angrep japanarane Filipinane. og tok kontroll over byen. Då var vi på Kristian mønstra på Arendalsbå- kino, men klarte å ten M/S ”Ravnaas”i 1039. Han rømme til fjells. Der hadde seglt i to år då dei 7 des. var dei i over ein 1941 på ein tur frå Calcutta til San månad til 17 mai då Francisco vart bomba av japan- dei kom ned til byen ske bombey litt aust for Filipi- for å overgi seg. Det nene. Han hadde førebudd seg på var ikkje alle som at det kunne skje, så han hadde kom ned, og 4 stk laga klart ei lita eske med passet, klarte å ykte og bilete og brev heimanfrå. Når komme seg til Austra- dei måtte forlate skipet fann han lia. Kristian sat i fan- fram skrinet, tok ut av passet og genskap i Cebu fram til desember, Scenen med lerretet til kinoen. sette skrinet tilbake igjen. Han då dei vart ytta til Manila. Dei vurderte om han skulle ta på seg vart frakta nede i lasterommet og Vi måtte stille opp to gangar om ein ny vest han hadde kjøpt, men turen tok tre døgn. Dei fekk ikkje dagen for å bli telt, og vi måtte bestemte seg for å ta på seg ein lov til å komme opp på dekk. bukke når vi gjekk forbi dei. Kvar gammal jakke i staden. Kokken Båten låg i ro mesteparten av veke fekk vi 1 såpe og eit 10 x hadde tatt med seg ein ny dress dagen, og så gjekk den vidare om 20 cm stort ark frå ei skulebok som han bar på på kleshengaren. natta. som var til toalettpapir. Vi kk Dei var 28 mann som 28 centavos om dagen, men det fordelte seg i to liv- var ikkje nok. Når vi skulle ut båtar. Dei hadde god av leiren for å hente ris og anna hjelp av monsunen mat, så fekk vi grøne armbind på som gav dei god oss. Kokkane frå forskjellige land medvind heile turen. delte på å lage maten, og ein stor Om natta hadde dei neger hadde ansvaret for maten til ei gammal fjøslykt barna. Dei fekk ofte noko ekstra. som lyste slik at dei to båtane klarte å Ei stund kk vi lov til å sjå på holde saman. Den kino. Da viste dei ein propaganda- siste natta kom det lm først, og så fekk vi sjå ein ei stor byge, og då amerikansk spelelm etterpå. Det forsvann dei frå kvarandre, men Universitetet i Manilla var 4-5 gonger det skjedde. Det dei fann saman igjen på morgon- vart også laga songkor som opp- kvisten. Då såg dei også land for Framme i Manila vart dei inter- tredde. Dei hadde kvite tropedres- første gong etter over tre døgn i nert på universitetsområdet saman sar med grønt slag som viste V livbåtane. med 4000 andre. Det var mest for victory. Dei kom i land på ein plass som amerikanarar, men også ein del Det var engelske sjefar som heitte Cebu på Filipinane som var britar, hollendarar og polakkar. Vi bestemte inne i leiren. Dei hadde under amerikansk kontroll. Mann- budde 28 stk på eit stort klasse- 7 kontordamer som sat og skreiv skapet fekk leie eit hus som dei rom i 3. etasje. ned alt som skjedde i leiren. Eg budde i. Dei fekk 4 peso til dagen Livet i leiren var ikkje så aller måtte oppgi gateadressa mi, men 6 når eg ikkje hadde nokon så måtte skreid fram. våpen mot oss om vi gjekk for eg berre seie noko likevel sa dei. Det var stadig nokon som teikna nærme vindauga og ville sjå ut. Etter krigen vart mykje av dette artige teikninga på tavlene rundt Vi fekk ikkje lov til å gå ut av samla til ei bok som eg var så omkring i løpet av bygningane i denne tida. heldig å få kjøpt, så den har eg nettene.(Bilde) I den siste tida så fekk vi av og til enno. Den har vore eire plasser Ein gong var det 3 engelskmenn ei spisesje med salta brisling som på utstilling. som rømte til byen og sette seg var oppmalt for å få nok kalk. til å drikke på ein bar. Dei Det var utrolig salt. vart fanga og skutt til skrekk og advarsel. Eg var med på å bygge palme- hytter inne på leirområdet som vi kunne vere i på dagen, men om nettene så måtte vi vere på romma våre.(Bilde) Vi planta bananar inne i leiren, men det var berre så vidt vi fekk smake på dei før krigen var slutt. Eksempel på hytte i leiren som Vi fekk røde kors pakker to Kristian var med på å bygge. gonger. Det var mellom anna 30 pund, 1100 tranpiller og 1 pakke Ein gong var det ei fangeutveks- sigarettar som eg bytta mot kaf ling der 100 amerikanarar vart sidan eg ikkje røkte. sett fri og sendt heim. Mange av Det siste året var portane heilt dei var med på frigjeringa. Vi stengde og vi fekk ingen for- vart befridd 3 februar 1945. Alle syningar utanfrå. Vi fekk berre Kristian i campingstolen som er sjøfolka vart samla i eit ott hus 165 g mat lik den han laga i leiren. med lippinske vakter. Dei ville til dagen. gjerne ha oss som sjøfolk på sine Når eg hadde Eg fekk låne verktøy universite- skip, men eg kom meg med eit gått ned ein tet og fekk tak i eit trestykke av norsk skip som skulle til New- etasje så var mahogny. Av det laga eg meg Guinea. Der måtte eg vente i 2-3 eg så sliten ein campingstol, og ein fotkvilar. dagar før ein amerikansk båt tok at eg måtte Fotkvilaren vart først overkøyrd meg med til San Francisco. Eg setje meg av ein søppelbil, så eg fekk laga fekk feira 17 mai saman med ned og kvile. meg ein ny, men den var ikkje familie i Brooklyn. Derifrå tog eg Eg vog 87 av den same tresorten. Den vart toget til New York, og fekk skyss kilo i starten, seinare stolen av nokon som vart med kvalkokeriet ”Torshammer” og på slutten ytta til ein annan leir. Eg hadde til Vestfold, og var der 15 juli vog eg berre den stolen med meg heimover, 1945. Når eg kom med båten 47 kg. Eg var så tynn at om men på båten så vart eg kontakta til Haugesund var det ingen som krigen hadde vart ein månad til, av nokon som sa at kapteinen møtte meg, for brødrane mine så hadde eg nok ikkje holdt ut. hadde så lyst på den, så eg gav Ole og Arthur hadde vore der Ein månad før vi vart frigjorde, den frå meg. Eg laga ein tilsva- dagen før for å møte meg. prøvde amerikanarane å presse rande stol etter minnet når eg I 1947 var eg tilbake i Filipinane japanarane til å gi dei meir mat. hadde kome heim, og den har eg med ein båt frå Haugesund. Den Då vart 10 stk plukka ut og enno. losen som vi hadde om bord då, skotne. Nokon i leiren hadde ein radio var skipperen som hadde frakta I september 1944 når eg var ute som dei klarte å halde skjult, oss frå Cebu og opp til Manila. og luka ugras, kom amerikanske slik at vi kunne følgje med på Det var mange lippinarar som y og skaut på japanske y og korleis det gjekk i krigen. På ein kjende han igjen og kom og båtar for fyrste gong. Etter det vegg var det eit kart med røde helste på han, når dei høyrde at kom dei og bomba kvar dag om trådar på som viste korleis fron- han var der. det var klart ver. Vaktene retta tane ytta seg etter som krigen 7 Torget - stort og små på Fastlandsiå

Konrmantinnskriving Spania 2005 Valg av nytt menighetsråd

Onsdag 1.juni var det innskri- 4. til 14. august drar Nytt Liv Søndag 23. oktober er det ving av konrmanter i Nor- til Spania. 70 ungdommer og valg av nytt menighetsråd i heim menighet. Mellom 120 5 ledere skal til Albir og ha Norheim menighet. Da har og 130 konrmanter meldte et variert og spennende pro- sittende menighetsråd hatt seg. Så mange har det ikke gram. Alt fra shopping, bading sine verv i nesten 4 år. En vært på lang tid. Det er fortsatt og soling via sangopptreden nominasjonskomite har star- muligheter for å melde seg på Solgården og kirkebesøk til tet sitt arbeid med å nne på til konrmant AKTIV. Ta fjelltur, besøk i en av de største kontakt med menighetskonto- fritidsparkene i Europa med frem til personer som kan ret for nærmere informasjon. opplevelsesbasert undervisning gjøre en innsats i menig- og besøk i et megastort bade- hetsrådet i de neste 4 år. Nytt Liv oppstart land. Tema for turen er ”Størst Det er i menighetsrådet at Ten Sing koret Nytt Liv star- av alt” - som er slogan for en har muligheter til å ter opp høstsemesteret onsdag barn og unge i Norheim menig- påvirke hvordan menigheten 24.august. Gamle og nye het. Gjennom fellessamlinger og skal drives i tiden fremover. medlemmer ønskes gruppesamlinger vil det fokuse- Det skal velges 8 medlem- velkmmen. Allerede helgen res på tro, håp og kjærlighet. mer og 5 varamedlemmer i 2.-4.september tar de sikte på rådet. å dra på week-end. Opplegget Det blir også i sommer møter Derfor-si gjerne ja om du er ikke helt klart ennå, men på Tuastad bedehus med blir spurt, og i alle fall bruk Grimstad er et hett alternativ. fokus på lovsang og bønn. din stemme ved valget. Følg med på annonser. Gudstjenester i Norheim på varme svaberg menighet sommeren 2005 sittende på varme svaberg slikker solen 19.06.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse sjøvann 26.06.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse fra fuktig hud 03.07.2005 Tuastad 11:00 Høymesse 10.07.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse skvulper bølgene 17.07.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse langs tankenes 24.07.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse omål 31.07.2005 Tuastad 11:00 Høymesse 07.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse rukser vinden 14.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse i friserte 21.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse lauvkroner 28.08.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse 04.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse forteller sommeren 11.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse om et levende 18.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse med dåp eventyr 18.09.2005 Tuastad 11:00 Høymesse 25.09.2005 Norheim kirke 11:00 Høymesse Karla Log 8 Fjelltur for konrmanter. DØPTE: For 12 gang går årets konrmanter over Hardangervidda. Til 03.04 Hanna Mannes 17.04 Christian Staupe Lotsberg sammen har over 300 konrmanter tråkket den 13 mil lange Nora Benedicte Flatebø Skiftestad veien fra Finse til Haukeliseter. Vi ønsker årets kull lykke 24.04 Johanne Kråkenes Tverborgvik (Bremnes kyrkje) til på turen. 01.05 Pia Skogland 15.05 Ida Osnes Frøvik Hanna Bark Kvamme Rasmus Sevland Adrian Tyse 29.05 Othelia Ekkjestøl Bruntveit Rekstern kyrkje 29.05 Jonas Mannes Birkeland Henning Lund-Andersen Henrik Tomin Meling Karine Steinsland

DØDE: 25.03 Peder Larsen 08.05 Hjørdis Berg Nilsen 25.05 Ragna Cecilie Larsen 28.05 Gudrun Margit Eriksen Henrik Magnus Sørhaug

VIGDE: 28.05 Ellen Askeland og Eivind Her er årets konrmanter samlet i kirken. Hansen

9 Skudeneshavn-Åkrehamn-Kopervik-Oasen

www.hillesland.no

www.imi-begravelsesyra.no Norheimtunet 63, 5542 Karmsund tlf. 52831833

Her er det plass til deg som vil støtte Fastlandsiå, og vise at du gjør det.

Oasen storsenter - tlf. 52 83 16 82

Redaksjonsutvalget: Nils Einar Helland [email protected] Sissel Lavoll Martinsen [email protected] Trond Krogsæter [email protected] Alf Nyvoll [email protected] Vidar Frette [email protected]

Ansatte i Norheim menighet: Sokneprest Sigve Clementsen 52 81 20 32 - [email protected] Kateket Geir Torgersen 52 81 20 35 - [email protected] Postadresse: Telefon: Vikarprest Eldbjørg Andreassen 52 81 20 33 - eldbjø[email protected] Norheim menighet 52 81 20 40 Kirketjener/vaktmester Valborg H. Våge 52 81 20 38 Postboks 1230 Kirketjener/vaktmester Gunnulv Våge 52 83 66 58 5508 KARM- Faks: Kantor Adam Ladysz 52 81 20 36 [email protected] SUND 52 83 12 94 Kirkegårdsarbeider John Terje Hagland 52 71 82 20 Renholder Liv Berit Jünger 52 83 00 66 Besøksadresse: Kontortid: Kontorfullmektig Hildegunn Mortveit 52 81 20 40 - [email protected] Norheimvegen Tirsdag til fredag Adm.leder/men.sekr. Sigbjørn Tjelle 52 81 20 31 - [email protected] 5542 KARM- kl. 10.00-12.00. Kateketvikar Arnt Johan Vistnes 52 81 20 35 - [email protected] SUND Ungdomsleder Rune Engedal 52 81 20 34 - [email protected] 10 På de andre samlingene arbeidet vi UNGDOMSIÅ: med temaer som ”jeg og de andre”, tro og lederskap. En gang planla vi en ”Ung Messe”, med drama, bønner Melk, tegnestifter og rafting og sanger, som vi også var med på å gjennomføre. Da biskopen var på Av Martin Hauge visitas her var han med, og snakket både til og med oss om å være leder. Det siste året har jeg vært ganske ofte Vi har også prøvd ut det vi har lært i kirka. Nytt Liv, Underveis, Nor & ved å være med som hjelpeledere på Ner har vært faste innslag i hverda- diverse barne- og ungdomsaktiviteter gen. Et par gudstjenester har jeg også her i kirka. I det hele tatt har det fått med meg, når jeg ikke har vært vært et veldig givende kurs, og vi har for trøtt. Andre ting har også skjedd, hatt det gøy, samtidig som vi har lært mer eller mindre regelmessig. En av mye. disse tingene har vært MILK, mini- lederkurs. Som navnet sier er dette et kurs som utvikler deltakerene som igjen i kurset, aktiviteter som utfor- ledere. Ordet mini kommer nok av dret oss til å tenke selv, og til å bli at det er et lite kurs, det går over mer bevisste på oss selv. Likevel ble re - fem kvelder, og også at det er det også mye tid til god gammel for unge mennesker uten noen særlig tavleundervisning. Her ble vi matet ledererfaring. med informasjon, og til tider kunne det virke som om de trodde vi ble sultet hjemme, for mengden kunne være overveldende. Men, alt var gjort på en ryddig og n måte, vi kk utdelt ark med Nå gjenstår bare en del av kurset, en del dia- men dette er til gjengjeld den delen grammer o.l. som nok kommer til å bli i hvert fall som ble vist på den kjekkeste, og som kommer til overhead. Slik å bli den som binder oss deltakere kk vi med oss skikkelig sammen. Den første helga det meste, og det vi ikke husket har i juni reiser vi til Voss. Der skal vi Vi var en ti - tolv ungdommer vi nå i hvert fall hørt en gang. rapellere ned fjellsider, kjempe oss som kom til kirka en gang utpå gjennom hinderløyper, og til slutt høsten til den første kursk- prøve oss på rafting. I tillegg velden. Denne dagen var skal vi ha litt undervisning lik temaet ”meg”. Det første den vi har hatt tidligere. Det vi gjorde, etter at alle var ligger an til å bli en fantastisk presentert for hverandre, tur, med otte aktiviteter, og var å tegne. Vi kk utdelt enda ottere mennesker. Jeg hvert vårt A3-ark, og kk gleder meg! beskjed om å tegne en liten biogra, en liten illus- PS: Til dere som kan være trasjon til hver av de vik- med neste år, kan MILK tigste hendelsene i livet anbefales på det varmeste! vårt. Etterpå forklarte vi for hverandre hva vi hadde tegnet. Denne typen aktivi- Bildene er fra avslutnings- tet var noe som gikk mye helgen på Voss. 11 Stemningsbilder fra fastlandsida forsommeren 2005

Foto: Solveig Melhus Tjelle

Layout: Trond Krogsæter Trykk: Karmøy trykkeri