60 År Siden Fredsvåren
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Fastlandsiå Nr. 2 Årgang 5 Utgitt av Norheim menighet juni 2005 60 år siden fredsvåren. Kristian Tuastad Minde satt fanget i Manilla i over to år. s.6-7 Tjærand Milje forteller om hvordan 2. verdenskrig artet seg på Fastlandsiå. s.3-4 Sol + barn + båtpuss = SOMMER s.12 Ungdoms- sidå. Lått og løye er tilbake. s.3 Ungdommer på MILK kurs Les om nytt retreatsenter s.11 i Rogaland s.5 Ei nifs oppleving var det den dagen huset vårt VÅPENLAGERET heime blei omringa og gjennomsøkt. Tyskarane leitte etter radioen, men dei leitte ikkje i løa. PÅ SPANNE Bror min, som bare var gutunge, sneik seg ut og gøymde radioen i utmarka. Denne våren er det 60 år siden freden i 1945. Ei tid seinare blei radioen gøymd i stallen til Tjærand Milje har mange minner fra krigsårene Andreas Levinsen, under ei luke i golvet. Ein her lokalt, som han i dette intervjuet deler med gong hadde ein hest fått opp luka og øydelagd leserne. radioen. Men han blei reparert og var i drift Av Vidar Frette resten av krigen. Eg har tenkt på korfor tyskarane kom nett til Mørklagde skip huset vårt. Dette har me aldri fått svar på. Eg kan hugsa mørklagde skip, på veg gjennom Karmsundet, om kvelden 8. april 1940, fortel Hemmelig våpenlager Tjærand Milje på Spanne. Etter kvart arbeidde Heimefronten meir og meir. Den kvelden var det basar på Norheim bedehus, Dei var vågelege. Rolf Oftedal var sjefen, og som låg heilt nede ved Karmsundet, ved Salhus, Vilhelm Østhus, Lars Våge og Arne Nesbjørg omtrent der som brua står nå. Me var ute i var blant dei som var med. I 1945 var det lagra mørket og såg eire store, mørklagde våpen og sprengstoff tre stader i distriktet, ein skip siga gjennom Karmsundet, slik i 8-9-tida. av stadane var på Spanne. Dette var nok tyske forsyningsskip, kanskje på veg mot Bergen. Det låg ein norsk motortorpedobåt i Haugesund. Han gjekk ut og senka eit tysk forsyningsskip på Sletta 9. april. Denne MTB-en gjekk til England like etter. Karmsundet og Salhus Etter kvart blei mange tyskarar installerte på Norheim. Dei låg i stillingar nær Karmsundet Våpna kom med engelske MTB-ar, som om og ved ferjesambandet på Salhus. Engelske natta gjekk heilt opp i åten som var på silde- y sleppte magnetiske miner i Karmsundet. Det ske. Utstyret blei lagt i tønner eller sildekas- var kisbåtane frå Narvik på veg mot Tyskland sar, og kamuert med sild. dei var ute etter. Mathias Svendsen frå Føynå frakta det med s- Ein laurdag var det ein båt som fekk ei mine. kebåten Tordenskjold inn til Bakarøya midt på Han blei sett på land i Bøvågen. Og snart var dagen, og der blei tønnene og kassane lagt inn i det mange robåtar ute, med folk som samla død eit sjøhus, før dei blei fordelte på dei tre lagera. sk. Noko blei grave ned i ein hage ved Lillesund Det var luftskyts på begge sider av Salhus. Dei skule, og noko plassert i kjellaren på Rossabø klarte å skyta ned nokre y. Avaldsneskyrja skule. blei kamuert, slik at ho ikkje skulle vera eit Den tredje staden var litt aust på Spanne, på landemerke for y. nyryddingbruket til Håkon Pettersen Våge (nokre få hundre meter innover på vegen mot Nifs oppleving Ørpetveit og Raglamyr frå Spannavegen - så tar For å følga med i det som skjedde, lytta me til ein av til høgre). Han hadde begynt å grava London. Dette var greitt i starten, før tvangsinn- veiter. Der grov dei tønner og kassar ned,om leveringa av radioapparat. Etter det hadde me natta, medan det låg vakter med maskingevær ein radio gøymd i løa. Me tok og inn ein sendar på haugane omkring. frå Kanada. Sommar som vinter gjekk så dei som var i 2 Heimefrontgruppa dit - og dreiv med skyte- tilbake med tønner og kassar på lasteplanet. Eg og sprengingsøvingar i skuten på løa til Frank arbeidde ute på markene. Knutsen, like ved. Men då bilane var borte, tok eg kvelden. Eg orka ikkje meir. Dette var det sterkast eg opp- Oppdaga av Gestapo levde under krigen. Ein kveld var ein lastebil på veg til Rossabø Dei to bøndene (Våge og Knutsen) som hadde skule med våpenkassar. Dei merka at ein bil kjørt våpena inn med hestane sine, var blitt følgde etter dei. Dei kjørte då litt forbi skulen samde på førehand om korleis dei skulle opp- og stansa, slik at bilen kunne passera. Men føra seg dersom dei blei tatt. Dei sa at dei var bilen stansa og, og der var Gestapo og den blitt tvungne med revolver. `Korfor kom de då norske politimeisteren. Alt blei tatt med til ikkje til oss’, spurde Gestapo. politistasjonen, og der blei tønner og kassar `Me rekna med at då ville familiane våre bli opna. For å prøva å berga lageret på Rossabø tatt’, svara dei. skule, sa dei som hadde kjørt lastebilen at dei Og Gestapo både trudde på dei og trudde ikkje skulle levera på Spannavegen ein stad. på dei. Dei hadde ein god dialog med Gestapo. Dei fekk reisa heim og setja poteter. Eg møtte Frank Knutsen på sykkel. `Er det verkeleg deg?’ spurde eg. `Ikkje snakk,’ sa han. Berga livet I det heile gjekk det mykje, mykje betre enn ein kunne frykta. Alle i heimefrontgruppa berga livet, og ingen av deiblei heller torturerte. Alle kom godt frå det. For dei arresterte kom det aldri så langt som til rettssaker. Kan henda Gestapo-leiinga i Stavanger ante kor det bar Gestapo fann tidleg lageret på Lillesund. Dei hen, så seint i krigen. undersøkte så og leitte frå byen og utover langs Me starta feiringa av frigjeringa 7. mai. Den Spannavegen - og fann lageret på Spanne i skjulte hæren kom fram frå gøymestadane. Me mars 1945. Då fekk alle involverte beskjed om gjekk heilt inn til byen og var der heilt til det å forsvinna. Mathias Svendsen tok ein del av begynte å lysna om morgonen, 8. mai. gruppa med seg i skebåten Tordenskjeld og Slik har eg opplevd det og høyrd det frå Håkon reiste til England. Andre drog innover og opp Våge. Andre har kanskje andre variantar av i fjella rundt Bjoa. historia om våpenlageret på Spanne, avsluttar Me forsto kva som skjedde då me såg tyske Tjærand Milje. bilar og ein lastebil kjøra forbi - og komma LÅTT OG LØYE Førstereisgutten skulle motta sin første hyre, som var på kr.30 i måneden den Dagnn Misje bidrar med gangen. Kapteinen tenkte at han ville sette gutten på prøve og la en ekstra følgende historie fra sjø- tikrone-seddel i konvolutten. Førstereisen oppdaget snart at han hadde fått mannslivet: 10 kroner for mye, og han hadde lært hva som var rett og galt. Han veide for og imot.... men fristelsen ble for stor og det endte med at han beholdt pengene. Neste månedshyre kom, og da han åpnet konvolutten lå der bare 20 kr. i den. Det gikk ikke lang tid før gutten durte opp til kapteinen og andpusten sa han; ”Jeg har fått 10 kroner for lite i hyre!” Kapteinen smilte og sa; ”Si meg, kk ikke du 10 kroner for mye forrige måned?” ”Jo, det stemmer det”, svarte gutten - ”det er menneskelig å feile, men når det gjentar seg så syntes jeg at jeg måtte gi beskjed!” 3 til en løvetann Underveis Av Sigve H. Clementsen du lærte meg noe SEILE om livet - For noen er det sånn at sommer og båtliv hører sammen. åpne meg Komme seg ut på sjøen. Legge fra land. Sette kursen. Hvor- i tillit hen? mot lyset, For den som er glad i sjøen er det ikke alltid så viktig hvor lukke meg reisen går. Det er nok å legge fra land. Komme seg ut, - opp- stille leve friheten, leke med mulighetene. ”Jeg elsker å seile, og mot kveld seiler så seint det går an, for turen tar slutt når du kommer til land.”, sier Odd Børretzen. Det er mye sant i det. Og kanskje Karla Log det også er noe av sommerens sjarm, at den lar oss ta det litt mer med ro og leve livet. Jeg tror ikke at Gud gir oss tiden for at den skal fordrives, - i betydningen ”tidsfordriv”. Men jeg Det er jo sommer ! tror at han unner oss å drive litt. Drive sakte av sted, for å nne oss selv igjen og lytte etter Guds stemme i øyeblikket. Hvem med friskest vær vet hva det kan føre til? Kanskje en ny og bedre kurs? som tenkes kan og grønnest gras De keltiske munkene som levde på 700-tallet hadde et nært forhold til havet, - og til Gud. De hadde sin egen denisjon langs steinet strand av å dra på pilgrimsferd. Mens andre la målbevisst ut på pil- med fuglesang fra topp i li grimsferd til Jerusalem, lot de seg drive av kreftene på havet. mens regnet strømmer rikelig De kalte det ”to go Pilgrimaging with God”. De la fra land mot blå ol i grøftekant i en liten skinnbåt uten årer og ror. Så lot de seg drive med så var det der jeg sommer fant strømmen. De overlot til Gud å bestemme kursen. ”Uten mål”, tenker vi. Men faktum er at ingen nådde så langt og kk utret- tet så mye som nettopp disse ”eventyrerne” i perioden fra år Det er jo sommer ! 500 til 900. De visste at Gud ikke lar noen ”seile sin egen sjø”, men at han seiler med. Karla Log Det går an å kombinere sommerens båtliv med det å la seg drive sakte av sted, nne seg selv igjen og lytte etter Guds stemme i øyeblikket.