Det vart snakka mye om de tapre svenske sol- komme til et nøytralt land. Om samkvem Norge – Sverige 1940–45. datene den gang. Vi husker med ærefrykt navn Kurerer bar ofte med seg våpen, ammunisjon, som Åke Sjøgren, Erik W. Råberg, Conny radiosendere, illegale skrifter, proviant og Los- og kurervirksomheten via Selbu Andersson. Sistnevnte ble hardt skadd, og kom diverse andre varer til motstandsgrupper. De seg med nød og neppe i sikkerhet med god økte fram mot freden bar på ryggsekker på 35 kg eller mer, og noen hjelp av to ungdommer. Resten av krigen og så kunne ha turer opp til en 20 – 30 mil. Ole B. lenge han levde, var han en god Norges-venn. Av Haldor Morset Garberg og Magnus Uglem gjorde hver for seg flere kurerturer. De måtte flykte til Sverige i Svensk støtte økte etter hvert Telemark, i Selbu og Hegra festning, der de 1942, og fikk nok erfare forskjellen på den I løpet av de vel 100 åra som er gått ennå kjempa for fullt. Et par dager seinere, da Støtten fra den svenske stat til Norge under svenske holdningen før og etter 1943. siden unionsoppløsningen, har sam- de også overga seg i Hegra festning, så de det krigen var ikke alltid den beste. Sverige satsa kvemmet mellom Norge og Sverige neppe nytteløst også i Selbu å fortsette kampene. alt på å holde seg nøytral, og kunne derfor Flere motstandsmenn tok mange svært harde vært større og viktigere enn under siste Soldatene trakk seg tilbake oppover mot Tydal. ikke handle imot tyske interesser. Både i 1940 og slitsomme turer fra til Sverige verdenskrig. I tida 1940 – 45 ble svensk De fleste, nær 50 mann, fortsatte til Sverige da det pågikk kamper i Norge og seinere, og tilbake via Selbu i siste del av krigen. hjelpsomhet til stor gagn for oss i Selbu. via Nedalen til Sylstugan, Blåhammarstugan kunne tyske soldater reise nokså fritt gjennom En kan nevne Knud Brodtkorp Danielsen, og Storlien. Planen var å dra til Narvik for å Sverige. En gang kunne en hel divisjon med Oddmund Solberg, Kjell Lindboe, Trygve delta i kampene der, men bare noen få lyktes i fullt utstyr reise med tog fra Norge til Finland. Eidem, Anker Pedersen og Per Dybvik. Allerede under krigshandlingen de første å ta seg fram dit. Svenskene var for tyskerne så lenge de var Ruta de brukte var lang, ca. sju mil, men vart ukene etter 9. april 1940 fikk en i Selbu støtte sterkest. Men fra begynnelsen av 1943 rekna for å være noenlunde sikker. De kunne fra svensk hold. Elleve svenske frivillige del- De som kjempa i Selbu, hadde vist mot og begynte de allierte å få overtaket, og da fikk enten ta opp ifra Innbygda over Prestøyene, tok i kampene i Innbygda i dagene 29/4 – 5/5. innsatsvilje og at det var mulig å ta kampen de også mer støtte fra svensk hold. Sjøl om der Prestøyhytta nå ligger, til setrene Liavollen Det var i alt, iberegna dem, to polakker og tjue opp mot den overlegne fienden. I likhet med forholdet til den svenske konge og regjering eller Stormoen i Rotldalen, der Schulzhytta frivillige fra Selbu, ca. 75 soldater med der. de ungdommene som kjempa ved Gratangen, til tider var svært dårlig, var det enkelt- nå ligger. De to setrene var åpne hele året. Det var viktig å sikre forsyning til Hegra fest- Hegra festning og andre steder i landet i personer i Sverige som hadde stor betydning Videre gikk turen kanskje om Ramsjøen, der ning som delvis gikk via Innbygda i Selbu. aprildagene i 1940, betydde de mye for den for Norge og norsk motstandsvilje. Da den Ramsjøhytta nå ligger og til elva Lødølja, eller Den 2. mai kapitulerte de norske styrkene i holdning folk fikk overfor fienden og viljen til svenske regjeringen ville innføre sensur av over Saufjellet og langs Gåstjønne, som etter Sør-Norge, bortsett fra i Vinjesvingen i å yte motstand. pressens kritikk av tortur fra i norske oppdemningen er inn-lemma i Finnkoisjøen, fengsler, gjorde redaktøren i Gøteborgs største og til Lødølja. Derifra gikk turen over avis, Torgny Segerstedt, det motsatte av det Finnkoihøgda og til Endalsstugan og regjeringen bestemte. Han skrev en rekke Blåhammarstugan, eller direkte til Storlien. artikler mot nazi-styret og NS. Disse ble sendt De som valgte den ruta kunne også ta opp ifra illegalt med tog til Norge og spredt videre her, Mebond eller Øverbygda, og videre derifra til og inspirerte til økt motstandskamp. Han døde Rotldalen. før freden kom, men hans datter, Ingrid, fort- satte i farens fotspor. Kåre Nøstvold, en av de mest aktive kurerer og etterretningsmenn, brukte ofte den ruta opp For Norge var det svært viktig at Sverige var ifra Selbu. Han var godt kjent med landsfiskal nøytral, slik at det vart et fristed for mange (lensmann) Bergmann i Storlien, og fikk bo norske motstandsmenn og flyktninger. I de hos han, kvile ut og ellers få hjelp og støtte om Norsk – svensk fem åra var det i alt vel 50.000. De som flykta det knep. treff i Sylene i i første del av krigen, hadde det verre enn de 1942. Nr. 2 fra som rømte over seinere. Det var også forskjell En ny stor motstandsvirksomhet oppstod venstre er Nils på hvor i landet de kom. I Jämtland og I 1943 vart så å si all organisert motstands- Aftret. Året tilsier Härjedalen tok de vanligvis godt imot flykt- kamp i Midt-Norge rulla opp av Gestapo og vel at det neppe ningene. Det har vel sammenheng med at Rinnan-banden. Men fra da vart det bygd opp var et helt vanlig dette området en gang hørte Norge til. sosialt samvær en ny stor motstandsvirksomhet. Den måtte foregå helt i det skjulte, så folk flest fikk ikke turister imellom. Viktig for kurerer og flyktninger å kunne

60 61 kjennskap til den. Da det vart fred, vart det engasjert. Etterretning ble nå organisert gjen- standsmenn i Selbu. I september ble det gjen- naturlig nok snakka lite om det. Myndighetene nom TXU. Kurerpost kom fra Trondheim til nomført sendinger med walkie talkie fra nedla også nærmest forbud mot å fortelle om Selbu Sparebank. Nils Aftret, som var eneste Skarvene. Trygve Nervik var kommet over det som hadde skjedd. bankfunksjonær der da, sendte den til Ole Lien fra Sverige. Han oppholdt seg på Liavollen. i Stugudal. Han bar posten videre 35 km til Høgskolestudenter sendte meldinger fra En kan spørre seg hvorfor det var motstands- Gröndalen i Sverige. Derifra vart den frakta av Gråkallen, og Nervik videresendte dem til kamp. Den viktigste grunnen var nok å skaffe svenskene Paul Middagsfjäll, Ante og Arne mottaker i Sverige og til ”legasjonen”. opplysninger om den voldsomme militære Nordfjäll, som hver sin gang brakte den til Sammen med bl.a. Anders og Ingebrigt aktiviteten og skipstrafikken i Trondheims- landsfiskal Larsson i Fjällnäs. Han sørga for at Tjernvoll var Aftret med og skaffa forsyninger området, Trondheimsfjorden og utenfor kysten den ble frakta til legasjonen i Stockholm. m.m. Trygve Nervik bodde i lengre tid i et hus vår, og bringe dem til den norske legasjon i Sommeren 1944 fulgte Aftret Ole Lien på en på Storlien, kalt Norges-hytta, som var Stockholm og til London. Trondheim var slik tur til Gröndalen og de tok inn hos utgangspunktet for hans illegale virksomhet. den viktigste byen for tyskerne i hele Nord- Middagsfjäll. Dit kom også landsfiskal Europa. De satsa voldsomt på utbygging Tre kurerer. Fra v: Carl Breida, Tormod Morset Larsson og skulle ta imot posten og sørge for Det var om sommeren 1944 at Nervik måtte av U-båthavn, andre havneanlegg og fest- og Torleif Hårstad, i Rotldalen mars 1944. at den kom fram til Stockholm. Det virka som flykte, og han kom fram til Blåhammarstugan ningsverk i Trondheim. Hitler sendte noen av De to førstnevnte er på veg til Sverige etter at om han ikke var noe særlig begeistra for opp- helt utmatta. Der ble han tatt imot på beste sine mest betydningsfulle menn, bl.a. Albert deres radiosender ved Litl-Kalvsjøen var peila gaven, men han sa: ”Har man tagit Fanden i måte. Han fikk det stell og den ro og kvile Speer og Himmler, hit for å lede planlegginga inn. Hårstad måtte rømme kort tid seinere under båten, så får man ro honom i land!” han så sårt trengte. og sette fart i virksomheten. De aller flinkeste razziaen i påskehelga. og slueste etterretningsfolka leda Gestapo her. Den norske legasjonen i Stockholm ble mer og Det var godt å komme fram Henry Rinnan og hans bande fikk fritt spille- mer sentral i motstandskampen. Den 4. april Kleset, som bestod av mor og far og i alt sju til Blåhammarstugan rom i etterretningsarbeidet for tyskerne. sønner, hadde da drevet illegal virksomhet 1940 bestod den av fire personer. I slutten av Det var uhyre viktig at det ikke kom ut opp- siden sommeren 1941. Men Rinnan og hans krigen var ca. 1100 personer knytta til den, For mange flyktninger gikk turen om Stormoen lysninger til de allierte om hva som foregikk. bande var ute med sitt spill. Virksomheten på fordelt på en rekke avdelinger. Mye av mot- i Rotldalen, der Schulzhytta nå ligger. Første Rinnan brukte de mest utspekulerte og infer- Kleset ble delvis avslørt ved hjelp av negative standsvirksomheten ble organisert her. Det stopp på svensk side var ofte Endalsstugan, ei nalske metoder for å infiltrere motstands- kontakter. Den forferdelige stormnatta 1. mars var viktig også for Sveriges status som nøytral lita hytte som var åpen, men ubetjent. Derifra kampen, men ble heldigvis avslørt av Heime- 1943 slo de til – Gestapo, med Rinnan sjøl i makt at den vart knytta til ”legasjonen”. Kurer- var det oppmerka rute til Blåhammarstugan. fronten. Dette fikk motstandsgruppene i Selbu spissen. Oddmund ble skutt under flukt. Faren, og flyktningtrafikken var sentrale Alle som kom dit når den var betjent, ble godt også rede på. Peder, ble tatt til fange og seinere henretta. 16- arbeidsoppgaver de fikk der. mottatt. Der ble de tatt hand om av svenske åringen Helge ble hardt såra, tatt til fange og militære som på en høflig og fin måte ledsaget Sentralt i den nye virksomheten som kom i satt på Falstad og seinere på Grini. Mora Marit Høsten 1944 var det meget travelt for mot- gang, var XU, en organisasjonen for etterret- og yngste sønnen Trond ble boende i Selbu. ning. hadde sin egen. XU i Trøndelag, De andre sønnene klarte å flykte til Sverige. TXU, skulle gi opplysninger om virksomheten på havna i Trondheim, ubåthavna, jernbane- Tormod valgte ruta fra Mebond via Rotldalen, stasjonen, flyplassene på Lade og Øysand og og fikk en fryktelig hard tur over. Han vart på militære anlegg. Meldinger måtte sendes sjuk og lagt inn på sjukehus der, men fikk videre først og fremst med kurerer til lega- neppe noen krisehjelp. Han ble spurt om å ta sjonen i Stockholm eller via radiosendere til på seg en ny oppgave i motstandskampen. Da London vart han frisk! Han kom tilbake til Selbu i juni i 1943 og tok inn hos Jon Valli i Innbygda. Der Trygve Nervik og Nils Aftret utafor Viktige meldinger gikk via Selbu til hos Jon, mor hans Helga og søstera Ragnhild ”Norskhytta” på legasjonen i Stockholm og broren Egil vart det oppretta en stasjon for kurerer. Det samme vart det på Myråsen i Storlien i april Der kom Selbu inn i bildet. Tormod Morset Øverbygda hos Brynhild og John Lilleevjen og 1945. Nervik hadde var med og starta den nye virksomheten her. bror hans Olaus. De to brødrene var aktive tilhold der når han Hans tidligere virksomhet vart knust storm- både som kurerer og grenseloser. Nils Aftret, ikke var på illegale natta 1. mars 1943. Han og hans familie på Torleif Hårstad og Trygve Nervik var nå sterkt oppdrag.

62 63 dem til Storlien. Så gikk turen med tog til ovenfor der, på Sersjanthaugen, like ved der Duved, der det var ”avlusing”. Ei trivelig eldre Græslihytta nå ligger, hadde tyskerne vaktpost. dame kom inn i avkledningsrommet til dusjen, I Stugudal var det stasjonert tysk grensepoliti og sa at hun egentlig skulle vaske dem på ”alla på Væktarstua. De tok turer til Storerikvollen håriga stellen”. Turen videre gikk til Kjesäter og ofte til Nedalen, der de overnatta på den sør i Sverige. Der var det samlingsstasjon gamle Nedalshytta. På Nedalen gård fikk de under norsk administrasjon for alle flyktninger. ofte besøk av flyktninger, og der ble de godt tatt vare på. Det hendte at det kom tyskere dit Høsten 1944 var det voldsomt stor flyktning- for å kjøpe melk, mens det satt flyktninger trafikk. Den mest dramatiske turen var da seks inne i stua, eller gjømte seg i fjøset eller oppe Milorg-gutter rømte. De rodde over sjøen fra på låven. Der var bare noen få kilometer til Selbustrand til Mebond. Derifra ble de losa inn grensa, og ikke så langt til Sylstasjonen. på fluktruta om Rotldalen. Det ble uvær Men flyktninger som var etterlyst, ville ha og et fryktelig slit å komme seg videre. Før de hatt liten sjanse om de hadde valgt den ruta. dro, hadde de blitt orientert om at tysk grense- To familier Kvam, med bl.a. et ti uker gam- politi ofte patruljerte mellom Skarpdalen og melt barn, kom seg på en nesten mirakuløs Stordalen i Meråker. Men likevel kom det måte over grensa via Myråsen, der de ble godt uventa på dem da tyskere plutselig begynte å tatt vare på, og flere ledsaget dem til Rotldalen Fra en sammenkomst for veteraner høsten 1993 i Oslo for å markere at det var 50 år sia Polititroppene skyte. To av dem ble skutt og en tatt til fange. og videre. I god behold, men svært slitne kom ble oppretta. Kong Harald, Erik Bye og Ingrid Segerstedt bl.a. gjør honnør foran statuen til Norges-ven- Jon Valli, Torleif Hårstad og Aftret lå mye i de fram til Blåhammarstugan, der de på alle nen Torgny Segerstedt. dekning etter dette. Ingebrigt Fuglem ble måter fikk en storveies mottakelse. Aftret fikk arrestert og hardt torturert. god hjelp av Hans Myklebost i organiseringen heimestyrkene. Etter utført oppdrag, drog og drikke gloheit kakao! Omsider gikk det vel av deres flukt. Hårstad like før påske i 1945 igjen over til også opp for en at her var det trygt og fritt, og De hadde vurdert det som enda farligere å Sverige. For da ville det overalt bli mye folk en kunne si hva en ville. Ja, kunne en det? bruke sykkel eller bil til Stugudal. Den ruta Milorg-grupper kunne, etter som det høvde ute. Han tok inn hos Otto Gundersson med Nei, krigen var ikke slutt ennå, og det kunne var mye lettere, men svært risikabel. Det var best, veksle mellom å ha tilhold i Sverige familie som bodde ei mils veg fra Storlien. være spioner overalt også der. statspoliti stasjonert i Heggset. Uten at det var eller Norge. Gruppa Dunkerton, som Sigmund noen stor risiko for flyktninger, stod det borg- Hårstad var i spissen for, fikk opplæring i Da skjedde i Selbu en av de mest dramatiske Litt om polititroppene i Sverige ervakt ved Hilmo-krysset. Dersom det passerte Sverige, og hadde vinteren 1944/45 tilhold hendinger under krigen. I påskhelga vart det flyktninger der, var de som stod vakt, ille ute i ei skogshytte i Selbu. De skulle bl.a. sikre stor razzia. Tyskere og nazister med Gestapo I Sverige var det organisert såkalte politileire om de ble tatt. I ungdomshuset Spongtun i kraftverk i området mot sabotasje fra tysk i spissen slo til. Ca. 20 menn vart arrestert. for nordmenn. Det er først og fremst Harry Græsli kunne det være stasjonert tyskere, og hold når freden kom, og verve mannskap til 12 av dem vart sendt til Trondheim og satt på Söderman, sjefen for den kriminaltekniske Vollan til krigen var slutt. De mest ettersøkte anstalten i Stockholm, som har æren for at de De har grunn klarte å rømme. Det var fem av brødrene til ble oppretta. Han fikk ideen i en samtale med til å le, det er Sigmund Hårstad: Arne, Bernhard, Birger, den norske justisministeren i London, Terje jo blitt fred. Ingebrigt og Olav, likens Nils Aftret og Wold. Allerede sommeren 1943, før den I Stockholm i halvbrødrene hans Georg og Haldor, Torleif svenske regjering visste det, ble den første mai 1945. Hårstad og Jon Valli. Tormod Morset og Carl styrke av det seinere såkalte rikspolitiet Nr. 3 og nr. 4 Breida hadde fra seint på høsten i 1944 med oppretta. Dette skjedde etter initiativ fra de to. fra venstre: radiosender tilhold i ei hytte ved Litl- Så kom også den norske legen Karl Semb Birger Hårstad Kalvsjøen. De var klar over at den var peila sterkt inn i bildet, med oppretting av ”helse- og Tormod inn, så de hadde forlatt stedet kort tid før. leire” På slutten av året ga de svenske myn- Morset. dighetene også tillatelse til å utdannelse av Lengst til Det var godt endelig å komme fram til reservepoliti. De fikk ren militær opplæring, høyre: Blåhammarstugan – å få varm dusj, før en og var fordelt på rundt 15 forlegninger. Det var Jon Valli og kunne sette seg til matbordet og forsyne seg mye anstrengende trening, særlig var det harde Nils Aftret. så mye en ville av finbrød med smør og manøvrer. Så det var godt å kunne koble av ei appelsinmarmelade eller anna godt pålegg på – helg iblant med dans på Folkparken med

64 65 musikk til melodier av til dømes Povel Ramel, er det vel i krigsåra at samkvemmet mellom de Evert Taube, Kai Gullmar, Jules Sylvain; og Sverige og Norge var mest betydningsfullt. kanskje, om en var ekstra heldig med opptre- Her i Selbu har vi mye å takke svenskene for. den av Karl Gerhard, Harry Brandelius, Ulla Det gjelder enkeltpersoner, men det gjelder Billkvist, Alice Babs. En kunne i hvert fall også myndighetene. De gav den støtte som var lytte til dem på radio. nødvendig og forventa da det trengtes som best, og da samkvemmet var viktigst og størst, 13000 svensksoldater, av dem ca. 20 fra Selbu, nemlig i de siste åra av krigen. var klar da freden kom til å dra tilbake og være med og sikre ro og orden i heimlandet. Sammen med Heimestyrkene og soldater fra England og Amerika lyktes det over all for- Kilder: Haldor Morset: ”Motstandskamp ventning, når en tenker på at det var en 1940 – 1945 i Neadalføret”, Knut 350.000 tyskere og tusenvis av russiske, polske Mykland: ”Norges Historie, bd. 13”, og jugoslaviske krigsfanger her i landet da. Asbjørn Øksendal: ”Sluttspill i Rinnans Men også de fleste tyskere var sikkert letta Bandekloster”, S. Ekman og O. K. over å være kvitt nazi-åket, så de bidrog sterkt Grimnes: ”Broderfolk i ufredstid”, Harry til at det gikk så greit. Søderman: ”Polititroppene i Sverige”, Anders Buraas: ”Sverige tur – retur”. I lange tider har sol og vind, regn og snø tæret på tømmeret i Bekkastugu. Prøver av stokkene har Når en ser på de 100 åra fra 1905 under ett, vist nøyaktig hvor gamle de er, her og på flere andre fjellgårder i Trøndelag. Bildet er tatt før huset ble flyttet til Oppdal bygdemuseum i 1938.

Årene setter sine spor

Av Per Christiansen

Andre nøyde seg med forbokstavene, enten ”Dei gamle fjell i syningom er alltid snittet rett i en stokk eller skåret pent til av et eins å sjå,” heter det hos Ivar Aasen. emne og spikret opp sammen tallene, slik vi Men de gamle grå husene som står òg kan se det over den røde døra på Detlistua. oppetter liene og langs fjellveien, Bokstavene er formet til på en uvanlig, – har ikke de òg stått der til alle tider? gammeldags måte, der formen i seg sjøl vitner om betydelig alder. Mange av dem er gamle i alle fall. Noen har et Arkitekter og museumsfolk kan et stykke på fjernt årstall skåret inn i en stokk, gjerne over vei lese alder uten slike hjelpemidler. De ser døra så alle skulle se. Av og til ble det til og på byggemåte og bygningsform, rominndeling, med spikket forseggjorte tall som ble malt og plassering av ildsted, lafteteknikk og andre spikret opp, slik en ser på Detlistua fra Oppdal detaljer. Men nærmest en nøyaktig datering som nå står på Trøndelag folkemuseum. I hvitt kommer likevel forskerne som kan si hvor på rødt står årstallet 1817 over den doble døra gammelt treverket er; de som har lært å lese på den solbrune tømmerlåna. treets alder av de spor som naturen sjøl har satt. Det er i årringene denne hemmeligheten I tillegg til årstallet skar byggherren ofte inn To veteraner, begge tidligere svensksoldater, hilser på hverandre utafor Akershus festning høsten 1993. ligger, og den faglige metoden har fått navnet Idet bildet blir tatt sier Erik Bye: ”Ska du ikke hilse på Ingrid åsså, da?” Ingrid Segerstedt fortsatte sitt navnet sitt på et synlig sted, som Knut Olsen dendrokronologi. virke for Norges sak etter at faren Torgny døde i 1945 før freden kom. Loe på Bekkastugu i Oppdal i året 1816.

66 67