L{{b 

Jeg roper til dere fra Gaza: Vi har ingen tid å miste! Dere må stoppe galskapen! Dere må rope høyere enn bombenes bedøvende drønn! Dere må kaste kreftene inn nå, alle dere gode i vakre, sommervarme Norge. Tenk at Gazas befolkning skal ha det som oss œ fritt, selvstendig og fredelig!

Palestinerne skal ha samme menneskerettigheter, samme beskyttelse og samme rettsvern som israelere, amerikanere og nordmenn! Palestinerne skal ha samme menneskeverd som alle oss andre, som lever på denne jorda.

Da synker våpnene - maktesløs ned! 1894-1230 ISSN Skaper vi menneskeverd - skaper vi fred.

Mads Gilbert, Al Shifa Hospital, Gaza City, Okkupert Palestina, 23.7. 2014 kl 1500

  C t  

b!"" # ##  a%"I##%' {     C t  = )   '(&  2  t   a! )         0     !2  I  ! )  { ! ( ' L  !2 t   ; '   ;   )&   )   )   ! < =    -' C ;  !   0 A L ;   )  & ! "  )= .  = )  & ' 5   2=   !  { ! (   )= a (  !) 2   ( A 5    2 ! & !  W& . 2=4   2 !   2   !   )(  %    = ) { Ç = 4    ; A 5  !  ( !  )=   0  !  9  4   Ç ë ! I 4  < h Y  { !4 ;  !  {a{ "# *'

t=    2  !  2 !  )=  9#"   , - #" ,,'   2    2  "  • 5&    =2  t    L    2 D @ ' 2 ! = ! {a{    ! ! ! t![Yha D & 82 ) &"    t# " " {% %  ""' -9 ë %  )= ;    { ! )(!' • ë 2   !    % 4% ! {a{    ! ! ! t![ L ;   !  ! a  / ) 4  " . Yha a        8  -  t   4  " I ë !  9!! ) ! <"  - ) &!  "  í%; 4  <" ! ) I& ; 4 ;  !   ! !  0 (   "    C t {    C A ) & ! )  );   =9'

Y     Y      t    b ë   !   - t   D !"  h  w !&       - .  !  t  %& " '  ( " D ! " h  8  2 " &!  " 0 ( Y !  ! "  !   ) !  *'      ! 9 Ç )   , , - a  - *  , Ü !       ///'0   '  ///'  '  8& ! ) ! -    9

5  90  C D  % 2 !     30   '    a !     4      !  230   ' 

Y  &  I2 !  -   t   !   - -- * a !     ' -   h     

  C t  

Fritt Palestina Innhold: er medlemsbladet til Palestina- komiteen i Norge. Bladet sendes 2 ...... Organisasjonsnytt, kontakt oss også til alle bidragsytere til innsam- 4 ...... Leder, propaganda og protester linga Palestinasolidaritet og Palesti- 6 ...... SMS fra Mads Gilbert, Gaza, 23.7.14 nakomiteens fadderordning. 8 ...... Antisemittisme 10 ...... Gazas Ark ble bombemål. 12 ...... Israels motiv er ikke sikkerhet Frist for stoff til bladet: 14 ...... Med blikket rettet mot Gazastripen 15 ...... Dikt. Bortenfor havet. Håp. Nr. 1 5. januar 16 ...... Fell en tåre for Syrias palestinske Nr. 2 5. april flyktninger Nr. 3 5. juli 18 ...... Yarmouk, palestinernes største Nr. 4 20. oktober flyktningeleir i Syria 24 ...... Bli solidaritetsarbeider! 24 ...... Nytt boikottutval i Palestinakomiteen Stoff sendes til: 25 ...... Forståelse eller fordømmelse? [email protected] 26 ...... Faglig kamp i okkupert Palestina eller 32 ...... Om faglig solidaritetsprosjekt Palestinakomiteen i Norge, 34 ...... Zakariyya – drømmen om landsbyen Boks 9023, 0133 Grønland som var 36 ...... En endeløs konflikt

39 ...... Bokanmeldelser Redaksjonen: 40 ...... Fadderordningen Kathrine Jensen, ansv. redaktør: 41 ...... Israels brudd på folkeretten Sverre Johnsrud, redaksjonssekretær 42 ...... Långa vita stränder Rolv Rynning Hanssen 43 ...... Palestinakomiteen i Holmenkollstafetten 44 ...... Hylland Eriksen og Palestina Runa Torp Vivé 46 ...... Kjære Israel… 48 ...... LO-leder Gerd Kristiansen: appell 50 ...... Nasjonal markering Lay-out: 52 ...... Oversikt over lokallag Rolv Rynning Hanssen 53 ...... Oversikt over AU og Landsstyre 54 ...... Har du et budskap? 55 ...... Skift til Avtalegiro! Trykk:

Servicesenteret Oslo Kongressenter

Forsida: Fra Mads Gilbert sin appell fra Gaza til nasjonal markering 23.7.14

Redaksjonen for dette nummer ble avsluttet 29.07.2014

C t    

Propaganda og protester Israel bomber, atter en gang, et folk som er i knestående. Innestengt, tynt til kanten av eksistens, holdt i live på et minimum av det som er nødvendig for å overleve. Bare det. Overleve. For Israels høyreekstreme ledere er ikke det nok.

”Vi svarer på raketter fra terrorister” er man- traet som går igjen fra israelsk hold. ”Hamas er skyld i tap av sivile liv”. ”Hamas bruker sivile som skjold”. ”Hamas startet”.

Dette er reinhekla propaganda.

Israel kaller angrepet ”Operation Protective Edge”. Dette er hvitvasking av en brutal eska- Kathrine Jensen, lering i en kontinuerlig undertrykking av det Leder i Palestinakomiteen i Norge palestinske folket. Hvitvasking som dessverre Gaza er, for Israel, et eneste stort testlaborato- later til å fungere når utenriksminister Børge rium for våpenteknologi. Under ”Operation Brende snakker om Israels ”operasjoner” i Ga- Cast Lead” i 2008/2009 ble det rapportert om za. Det er ikke mye som minner om kirurgisk skader som er typiske for en ny type våpen for presisjon når israelsk krigføring dreper 80% si- bruk i tettbydge strøk, DIME (Dense Inert Me- vile i sin jakt på Hamas. tal Explosive). Denne gangen har flere meldt om en underlig lukt etter eksplosjoner som I fall det virkelig er slik at Hamas er målet: ingen vet hva er. hvorfor er så mange sivile, kvinner og barn drept? I fall Israel mener de treffer målet: Det vi har sett den siste tiden startet ikke med hvordan definerer Israel Hamas? Israels massive bombing i denne omgang. Det

startet ikke med raketter skutt fra Gaza inn i Is- Du og jeg lever i et samfunn som ikke anser rael. Det startet heller ikke med drapene på det som akseptabelt å drepe noen for deres po- Mohammad Abu Khudair, Naftali Frenckel, litiske sympatier. Israel derimot, med ”verdens Gilat Shaar og Eyal Yifrach. Sakte, men sik- mest moralske hær”, finner det legitimt å drepe kert, har Israel drevet frem sin rasistiske apart- barna til folk som de mener har tilknytning til heidpolitikk som nå er så normalisert at vi nes- Hamas. ten ikke forstår hva som har skjedd.

I skrivende stund er 681 palestinere drept og Israel har ikke ”sittet på gjerdet” som Hanne 4519 skadet. Dessverre har vi ikke sett slutten Eggen Røislien sa i en analyse til NRK tidlig i på massakren enda. juli. Selv om det ikke faller bomber, så er det   C t   ingen fred for palestinerne. Utenomrettslige Det er mange som vil gjøre noe. Fortell dem henrettelser, fengsling av barn, daglig trakasse- om boikott. Verv dem som medlemmer. Be ring i sjekkpunkter og manglende bevegelses- dem skrive til lokalavisa og politikerne sine. frihet er hverdagen for palestinerne. Det er ikke For det er mye styrke i folkemassenes mening. å ”sitte på gjerdet” å utvide bosettinger, stjele Vi kan ikke akseptere at våre folkevalgte luk- vannressurser, spyle gatene med kloakk, okku- ker øynene for Israels politikk eller enda verre; pere og bygge mur. Det er å være en aggressor, blir med på den systematiske dehumanise- en provokatør og en folkerettsbryter. ringen av palestinerne.

Vi skal stå på for et fritt Palestina ved å protes- Heldigvis er et mange som protesterer mot Is- tere mot urett og gjennomskue israelsk propa- raels fremferd. Vi trenger folket som tar til ga- ganda. Vi skal ikke la Israel og deres blinde tene for å markere avsky mot bombingen av venner legge premissene for debatten. Vi vet at Gaza. Folket som ikke tåler den urett som ikke urett er urett uansett hvem som står bak og vi rammer selv. Folket som viser solidaritet med vet at i denne konflikten er det en okkupant og palestinerne fordi det er de som har retten på en okkupert. sin side. Det er mye styrke i folkemassenes til- stedeværelse. Nå har vi gjort det lettere å støtte arbeidet vårt

ved å sende SMS. Så om du vil gi en gave til Vi i Palestinakomiteen har et særlig ansvar for Palestinakomiteen sender du PALKOM G (be- å legge til rette for at folket får sagt sitt. Lag løp) til 2434. Og vennene dine kan melde seg en demonstrasjon på torget i byen din. Få byg- inn ved å sende PALKOM M (beløp tilsvaren- defolket med i en fredsmarsj fra Samvirkelaget de gjeldende kontingent) til 2434. Superenkelt! til skolen. Stå på stand i handlegata. Snakk om det som skjer med venner og familie. Du er de- God sommer og alltid solidaritet! ¢ res mest troverdige kilde.

C t    -

Til Nasjonal markering mot Israels krigsforbrytelser og brudd på folkeretten SMS fra Mads Gilbert, Gaza, 23.7.14

Kjære venner! Jeg hilser alle dere som har møtt opp i dag. Dere er palestinernes håp, dere er Gazas håp, Jeg hilser dere alle fra Gaza, fra de israelske dere er stemmene, hjertene og hendene som bombenes drønnende dødssymfoni, fra kata- kan stoppe den dødelig feige israelske strofemottakets intense skrik og og dampende dødsmaskinen. Deres solidaritet tenner nytt håp dammer av blod og ufattelige tap: Snart 700 i Gaza og i hele Palestina. drepte, av dem over 160 barn, over 4000 sårete blant dem over 1200 barn. Solidaritet nytter! Dere er den store kraften!

Jeg hilser dere fra Gazas kjempende folk som Tenk at vi alle kan bidra, smått som stort! Tenk uten nølen redder sine skadde, døende og at vår konkrete solidaritet hjelper oss til å drepte fra ruinene av sønderbombede boliger, bevare forstanden, forandre verden. Vi skal ta fra knuste moskeer og utbombede skoler og tilbake ordene som USA, Israel og Israels feige sykehus. femtekolonister i Med Israel For Krig har tatt som gisler: Palestina har rett til å forsvare seg Jeg hilser dere fra Al-Shifa Hospital, fra de når Israel angriper! Israels angrep på Gaza er hundredevis av sykepleiere, leger, vaskere og organisert, kynisk statsterrorisme! Israel begår frivillige palestinere, de tusener av travle hen- historisk grove krigsforbrytelser og må stilles der som stopper blødningene, som steller sår- til ansvar! ene, som stryker barnet varsomt over den var- me svette pannen dekket av størknet blod. De Jeg skriver til dere i et øredøvende bomberegn, tapreste av de tapre, alle disse travle hendene. nå onsdag 23.juli klokka halv tre. Akkurat nå kjennes det som den israelske regjeringen lar De viker aldri, selv etter 17 døgns uavbrutt sine militære styrker gå amok i et ukontrollert, innsats i livets tjeneste for sitt prøvede folk og vilt raseri. Det kjennes som en forestående for de tusenvis skadde som strømmer mot utslettelse. sykehusets porter. Sytten døgn under jern- hælene til den israelske krigsmaskinen som Jeg roper til dere fra Gaza: Vi har ingen tid å uten nåde – uten noen nåde – bomber og dreper miste! Dere må stoppe galskapen! Dere må time for time. Som en veldig dødsmaskin eter rope høyere enn bombenes bedøvende drønn! den seg inn i menneskenes kropper, river av Dere må kaste kreftene inn nå, alle dere gode i armer og bein, kutter dype gapende sår i vakre, sommervarme Norge. Tenk at Gazas hudløst nakne barn som voksne, kvinner som befolkning skal ha det som oss – fritt, menn, knuser dem, piner og dreper dem. selvstendig og fredelig!

Jeg hilser dere fra jordens hjerte, som er i Palestinerne skal ha samme menneskerettig- Gaza nå. Dekket av blod, banker det likevel heter, samme beskyttelse og samme rettsvern varmt og intenst. I hvert møte mellom men- som israelere, amerikanere og nordmenn! neskene her er det en godhet, hvert håndtrykk Palestinerne skal ha samme menneskeverd og kyss et løfte om mild menneskelighet, i hver som alle oss andre, som lever på denne jorda. Salaam aleikum et løfte om at de – og vi – aldri aldri aldri skal la oss forherde av de Da synker våpnene - maktesløs ned! kaldblodige morderne og feige politikere som Skaper vi menneskeverd - skaper vi fred. ¢ lar døden regne fra himmelen over dette vesle, Mads Gilbert, Al Shifa Hospital, Gaza City, innesperrete, men uendelig tapre palestinske Okkupert Palestina, 23.7 2014 kl 1500 folket.

*  C t  

Demonstrasjon i ,  C t   Oslo 24.7.14. Foto: Gudmund Dalsbø

Antisemittisme Antisemittisme er rasisme. Men en le det for fase en av antisemittismen, nemlig spesiell form for rasisme. Mens rasis- den som er religiøs begrunnet. Kirken begynte å mistenkeliggjøre jøder og advare mot jøde- me er allmenn, den kan gjelde folk fra dommen, som jo på mange måter var en kon- Afrika, muslimer, Romfolk og er kurrerende religion. Begge religionene var mo- egentlig temmelig upresis når begrepet noteistiske, de trodde på en gud. Men der de brukes i dagligtale. Antisemittisme kristne hadde sett at Messias var født, hadde derimot handler utelukkende om jøder. jødene derimot fornektet ham og til og med henrettet ham (selv om det vitterlig var romer- Men hvorfor akkurat jøder? ne som sto for henrettelsen). Utover i middel- alderen forverret det hele seg for jødene. Under Av Arne Birger Heli, korstogene (fra år 1000) ble jødene ofte slått i Palestinakomiteen i Drammen hartkorn med muslimene, og altså fienden. Det gjorde ikke saken bedre at jødene kom med be- I tillegg til at antisemittisme er en spesiell form skyldninger mot de kristne med påstand om at rasisme, har den også et annet kjennetegn: den jødene var guds utvalgte folk og de eneste rett- er først og fremst et europeisk, delvis ameri- troende. De religiøse forfølgelsene av jødene kansk og kristent fenomen. Selve begrepet ”an- toppet seg under inkvisisjonens herjinger i tisemittisme” er forfattet av tyskeren Wilhelm Spania utover 1400-tallet. I tidligere middelal- Marr i 1879, men antisemittismen som feno- der var jo store deler av Spania under mus- men er fra lenge før vår tidsregning. limsk herredømme, og det var også en stor an-

Jødene levde i hovedsak i dagens Palestina, del jøder. Dette hadde vært en kulturell og vi- men også andre steder i Midt-Østen. Men i dis- tenskapelig oppblomstringsperiode, men nå av- se tider var det ikke bare jøder som levde ut- løst av bunnløs reaksjon. trygt, det var lange perioder med krig og uro. I 132 – 135 e.v.t. var det et stort jødisk opprør Et annet forhold som forverret jødenes situa- mot den romerske makten. Det resulterte i total sjon var at de ble utsatt for en rekke diskrimi- katastrofe for jødene, de ble enten drept, solgt nerende forordninger mange steder i Europa. som slaver eller fordrevet. Jerusalem ble jevnet Dette kunne imidlertid variere nokså mye, vi med jorda. Dette regnes av mange som begyn- må huske at Europa den gang ikke hadde de nelsen på den jødiske diaspora, selv om det nasjonale oppdelinger som i dag, men besto også før dette fantes jødiske befolkningskolo- stort sett av en rekke fyrstedømmer, særlig i nier flere steder i Europa. Sentral-Europa. Jøder måtte bo i spesielle om-

Etter det fatale nederlaget i 135 trakk de som kom seg unna mot Europa. Ettersom de var ”utlendinger” må vi gå ut i fra at de holdt sammen, og antagelig var det den gang som i dag slik at man i utlendighet var opptatt av å holde på sin kultur og religion. Dermed ble de ikke assimilert i den lokale befolkningen. Og den gang som i dag så en med skepsis på ut- lendinger. Fram til middelalderen (500 f.v.t.) vet vi ikke så mye om jødenes situasjon i Europa, men ved Jødehets skrevet på et butikkvindu under middelalderens begynnelse begynner vi også å 2. verdenskrig. se tydeligere forfølgelse av jødene. Vi kan kal-   C t  

råder, gettoer. Uttrykket oppsto på 1500 tallet i tet av den første sionistkongressen 1897 og Venezia, en by som hadde et liberalt forhold til brukt av myndigheter både i tyske stater og jøder. Der samlet jødene seg i et område med Russland. Dokumentet ble avslørt som falsk- et stort jernstøperi, getto på italiensk. Vi glir nå neri rundt 1920, men det ble fortsatt brukt, ikke over i fase to av antisemittismen. For å slippe minst fram mot antisemittismens absolutte cre- unna forfølgelsene konverterte mange jøder til do: nazistenes maktovertagelse i 1933 og ”den kristendommen, men kirken hadde ikke noe til- endelige løsningen” på jødespørsmålet fra tro at dette var en ekte omvendelse. Så kirken Wannsee-konferansen i 1943 med de påføl- begynte å tillegge jødene spesielle egenskaper. gende planmessige utslettelsene av det jødiske Jøder drakk kristent blod, de ofret kristne barn folk. Det er påfallende hvor lite den europeiske i påsken (altså jødenes Pesach, som jo ikke har befolkning bekymret seg for den antisemittis- noe med korsfestelseshistorien å gjøre, men tiske utviklinga i Tyskland, og i mange land, som sammenfaller omtrent i tid med den krist- også her i Norge, var det statens offisielle re- ne påsken). presentanter som sto i spissen for sammenkal- ling av jøder med påfølgende deportasjoner. Omtrent ingen steder i Europa hadde jødene lov å eie land eller ha kristne ansatte. Dette Antisemittismen består altså i hovedsak av re- medførte at jødene måtte kun ha materielle ligiøst begrunnede påstander og politiske kon- verdier som gull, sølv og penger, verdier som spirasjonsteorier og er egenskaper knyttet til de kunne ta med seg dersom de måtte flykte el- jøder som folk og har altså ingen ting med sta- ler flytte. Jødene drev derfor utstrakt handel og ten Israel å gjøre, men rammer jøder hvor som pengeutlåning, men ble også brukt av mange helst i verden. Dette til forskjell fra zionismen, fyrster til å samle inn skatter. Dette sammen som er en jødisk politisk gren som hevder jø- med kirkens påstander gjorde at jødehatet nå denes behov for eget land, først framsatt i slut- forvandlet seg fra et religiøst anliggende til å ten av attenhundretallet, ikke minst i boka ”Der bli en folkelig oppfatning av jødene. Det var Judenstat” av Theodor Hertzl. Dette utvikla ikke bare at de var jøder og hadde forrådet seg allerede tidlig til ideen om at Palestina Messias, men de var også griske, løgnaktige og skulle bli en jødisk stat. Nettopp denne ideen grådige. Dermed ble ikke jødene bare plaget av har så først jødene i Palestina, så Israel holdt på institusjoner som kirke og statsmakt, men også som grunnleggende ide fram til i dag. Derfor blant vanlige folk. Dette gå så grunnlaget for har det i realiteten aldri vært noe særlig ønske i pogromer og andre overgrep mot jøder. Israel om noen to-statsløsning eller en fellesstat. Hadde det vært det, kunne jo dette vært gjen- Utover attenhundre- nomført for lenge siden. I Israel betegner de tallet kom så den kampene i 1948-49 som en ”frigjøringskrig”. tredje fasen i antise- Og det er nettopp her vi må se skillet mellom mittismen, nemlig antisemittisme og antizionisme. Det første er et den økonomiske og rasistisk utsagn som tillegger en hel folkegrup- politiske. På midten pe/rase negative egenskaper og fremmer på den av århundre begynte måten hat og overgrep. Antizionisme er en po- det å komme ut pam- litisk kamp som føres mot en politikk som har fletter og bøker om resultert i at et folk har erobret landet til et an- jødenes planer for å net folk og fordrevet det. Vi ser at både Israel ta over verdensherre- og deres støttespillere stadig trekker det anti- dømme som kulimi- semittistiske kortet, derfor er det viktig at en i nerte med ”Zions vi- debatten vet hva som er hva. ¢ se protokoller”, et dokument som det C  0= ble påstått var forfat- ! @ 'F

C t    

Gazas Ark ble bombemål og er ødelagt av Israel Natt til fredag 11. juli rettet Israel en grunnløse påstandene om at man kanskje av sine raketter mot Gazas Ark. Båten egentlig smuglet våpen, ville i så fall innebære å ta våpen ut fra Gaza og til europeisk havn. ble fullstendig ødelagt. Heldigvis var det ingen om bord, og det ble derfor bare materielle skader.

Av Torstein Dahle, Ship to Gaza

Vi gir oss selvsagt ikke, og den internasjonale koalisjonen bak Gazas Ark har begynt å disku- tere hvordan vi skal ivareta de målene vi hadde med Arken. De varene som Gazas Ark skulle frakte ut fra Gaza, var ennå ikke lastet om Dette var et prosjekt som spredte håp, og som bord, og i skrivende stund er det ikke avklart satte søkelyset på at Israels blokade også hind- hvordan leveringen av disse varene skal hånd- rer vareeksport og skipsfart ut fra Gaza. Det teres. Bestilling av varer er inntil videre stop- synliggjorde hvordan Israel hindrer Gazas mu- pet. ligheter til å drive normal næringsvirksomhet, og hvordan Israel holder Gazas folk nede og Skjebnen til Gazas Ark er selvsagt en bagatell i gjør dem til hjelpetrengende i stedet for å kun- forhold til de svære lidelsene som Israel påfør- ne leve av eget arbeid. te Gazas innbyggere gjennom den morderiske bombingen og det omfattende angrepet på Ga- Et prosjekt som på denne måten illustrerte at za. Men samtidig er det faktisk ganske avslø- det ikke er sikkerhet som styrer Israels politikk, rende for Israels reelle motiver at de vurderte ble oppfattet som så skadelig at Israel altså pri- det som så viktig å stoppe dette prosjektet at de oriterte å fyre av en av sine raketter med Gazas gjorde det til et prioritert mål i en tidlig fase av Ark som utpekt mål. I april ble båten skadet av sin bombeoffensiv. eksplosjoner forårsaket av sprenglegemer festet under vann av marinedykkere, men den kunne Dette var et tvers igjennom fredelig prosjekt. fortsatt repareres. Gjennom rakettangrepet 11. Lokal arbeidskraft ble hyret inn for å bygge om juli lyktes Israel: Båten ble fullstendig ødelagt. en fiskebåt til lastebåt, med sikte på at båten Det sier sitt når det tydeligvis var så viktig for skulle utfordre Israel den mektige israelske militærmakten å ødeleg- ved å prøve å gå ut fra ge den fredelige båten. Gaza med en last av palestinske varer, kjøpt Søndag 13. juli sendte styringsgruppen for Ga- og betalt av folk over zas Ark ut en redegjørelse. Den gjengis i sin hele verden. Det var helhet på neste side. ¢ utenkelig at prosjektet kunne true Israels sik- kerhet. De vanlige,

  C t  

Pressemelding: Israel gjorde Gazas Ark til mål for sine raketter Ved at nye generasjoner av håndverkere fikk del i de eldres erfaringer, har Gazas Ark også gitt pa- lestinere i Gaza inspirasjon og yrkesstolthet – bå- de de som jobbet på båten, de som bidro til arbei- det på en eller annen måte, og de som støttet det. Og aller viktigst: Prosjektet sendte et klart bud- skap til Israel: Verden står og vil fortsette å stå sammen med folket i Gaza.

Gazas Arks styringsgruppe og Freedom Flotilla Coalition er for tiden i intens diskusjon om hva vi skal gjøre videre. Vi har mange idéer, men ett punkt er vi helt enige om: Vi vil fortsette å utford- re den ulovlige israelske blokaden av Gaza, på den ene eller andre måten. Vi fant det særlig sym- Vi er både triste og sinte over å måtte melde at bolsk at - selv om båten var helt ødelagt – så ble Gazas Ark ble fullstendig ødelagt da en rakett fra navnet og logoen stående intakt på siden av skro- den israelske okkupasjonsmakten ble skutt rett get. mot båten ved kl. 02:00 lokal tid natt til fredag 11. juli. Båten tok fyr som følge av treffet, og den ble så sterkt skadet at den ikke kan repareres. I for- hold til all den død og ødeleggelse som Israel nå forårsaker i Gaza, er selvsagt den materielle ska- den på vårt prosjekt av liten betydning.

Men det er nå klart at Israel Gazas Ark var et prioritert mål for Israel (for andre gang). Det viser at Israel ikke er bekymret for sin sikkerhet slik de selv hevder. De er bekymret over å få satt søkelys på sine egne grusomheter, slik dette fredelige pro- sjektet ville gjøre. Det minste vi alle bør gjøre nå, er å gjøre vår stemme hørt. Ring eller send e-post til våre regje- Den gode nyheten er at ingen ble drept eller skadd ringer og våre parlamentsmedlemmer. Ta også i dette angrepet, siden vi hadde besluttet å trekke kontakt med den israelske ambassade eller konsu- tilbake vakten på båten to dager tidligere, av hen- lat og protestér mot angrepet på Gaza, mot dra- syn til hans egen sikkerhet. pene og ødeleggelsene, og mot at den fredelige Gazas Ark, som tilhører oss alle, ble gjort til mål Vi vil gjerne takke alle som har bidratt til de for Israels raketter. $ 300 000 som er blitt samlet inn til Gazas Ark, og vi kan forsikre dere om at pengene ikke har Vårt motto er "Building Hope", og vi vil ikke gi vært bortkastet, til tross for at båren er gått tapt. opp før Gaza er fritt og palestinerne har fått fulle Flere palestinere har vært ansatt for å pusse opp rettigheter til sitt eget land. båten i løpet av det siste halvannet året. Det har betydd en viss sysselsetting for båtbyggere, snek- kere, rørleggere og elektrikere. Med arbeidsledig- I fortsatt solidaritet het på over 40 % i Gaza var vi glad for å tilby noe Gazas Ark Steering Committee ¢ sysselsetting, om det så bare var til noen få perso- ner. Vi har også bidratt til arbeidet med å gjen- opplive gamle ferdigheter i båtbygging i Gaza.

  C t  

Israels motiv er ikke sikkerhet Det stemmer ikke når det gis inntrykk fiskerinæring, ved at Israels marine har gjen- av at bombingen av Gaza er Israels nomført utallige angrep på Gazas fiskere og konfiskert båter og garn. Etter Oslo-avtalen svar på rakettangrep fra Gaza, og at kan fisket foregå ut til 20 nautiske mil utenfor det er tiltak Israel gjør for å beskytte Gazas kyst. Men Israel har hele tiden angrepet sin sivilbefolkning. Det er en svært fiskerne i det aller meste av dette området. Ba- overflatisk forståelse av krigen. re i den innerste sjetteparten, nærmest stranden, har de stort sett fått lov til å fiske i fred. Men Av Torstein Dahle der er det oftest dårlig med fisk. Hvordan kan det true Israels sikkerhet at Gazas fiskere får (Dette er en noe bearbeidet versjon av en kro- lov til å fiske i det avgrensede området som nikk trykt i Klassekampen 18.07.14) Oslo-avtalen definerte?

For oss som har fulgt Israels politikk overfor Svaret er åpenbart: Det er utenkelig at folk i Is- Gaza i noen år, er det klart at det ikke er sik- rael får sin sikkerhet truet av at Gazas fiskere kerheten til Israels befolkning som styrer Isra- får fiske og Gazas produsenter får eksportere. els politikk overfor Gazas 1,8 millioner inn- byggere. Den røde tråden i Israels politikk er noe helt annet: Den går ut på å ta levebrød, areal, natur- Israel har i en årrekke nektet produsenter i Ga- ressurser, jord og vann fra palestinerne. Holde za å eksportere varene sine. Hvordan kan det dem nede i underdanig ydmykhet og hjelpeløs- true Israels sikkerhet at det går båter ut fra het, slik at man kan herje med dem etter hvert havnebyen Gaza til andre Middelhavsbyer med som man finner det hensiktsmessig. Det er bare egenproduserte varer? å se nøkternt på hva som skjer: De offensive, ulovlige bosettingene på okkupert jord. Kveler- Israel har ødelagt storparten av Gazas viktige taket på Gaza, som gjør at storparten av Gazas

Havet er stengt for de palestinske fiskerne utenfor hele Gazas kyststripe. Fiskerne i Gaza må kaste garn inne i havna - eller risikere å bli beskutt av den israelske marinen

  C t  

1,8 millioner er uten mulighet til å leve av eget Norge med det? Stort sett ikke noe, av og til arbeid. 80 prosent er avhengige av internasjo- noen tomme erklæringer, men gjennomgående nale hjelpesendinger som Israel tjener penger pleier man vennskapelige forbindelser med på. Vann- og kloakksystemet i Gaza er blitt ut- forbryterne. Ariel Sharon, slakteren fra Sabra satt for omfattende angrep både i 2008-09, og Shatilla, ble mottatt med fulle hedersbevis- 2012 og nå. ninger i 2003. President Shimon Peres har nettopp fått den mest vennskapelige mottakelse Ikke noe av dette fremmer sikkerhet. Tvert under sitt besøk. imot fremmer det fortvilelse, hat og antisemit- tisme. Men det fører hele tiden til at Israel Norge deltar i det internasjonale skuespillet. ubønnhørlig utvider sin kontroll og sin bruk av Norges signal til Israel er: Vi protesterer litt palestinske ressurser. Den røde tråden i Israels innimellom, men uansett hvor mye dere bryter politikk er å holde palestinerne nede og rane folkeretten, uansett hvor mange palestinere de- dem. re dreper og lemlester, så utvider vi vårt sam- arbeid og vårt vennskap med dere. Jeg har lært mye om Israel av de mange jødis- ke deltakerne i den internasjonale Freedom Når det såkalte «internasjonale samfunn» lar Flotilla Coalition, der norske Ship to Gaza er palestinerne i stikken, får vi andre ta ansvar. Vi med. Dette er jøder som protesterer mot Israels i Ship to Gaza har engasjert oss i tiltak som kan overgrep, og som støtter palestinernes arbeid støtte Gazas folk og sette søkelys på overgre- for å få vanlige, grunnleggende menneskeret- pene mot dem. Vårt siste prosjekt var Gazas tigheter og bygge sitt eget samfunn, slik vi alle Ark, en båt som skulle prøve å gå ut fra Gaza ønsker å gjøre. med varer produsert i Gaza. Et fredelig pro- sjekt som ikke på noe tenkelig vis kunne true Mine jødiske venner protesterer mot Israels på- Israels sikkerhet, men som satte søkelys på hva stand om at det er Israel som fører jødenes poli- Israels politikk overfor Gaza faktisk går ut på. tikk. Tvert imot påpeker de at Israels overgrep Dette fant Israels mektige militærmakt så poli- fremmer antisemittisme og på ingen måte sam- tisk skadelig at de ødela båten totalt med en svarer med interessene til alle verdens jøder. velrettet rakett 11. juli. Som vi alle vet, hadde

de aller fleste av Israels bomber og raketter at- Gaza er som et enormt fengsel for 1,8 millioner skillig verre mål: Menneskene som bor i Gaza. Okkupanten Israel har i årevis kon- mennesker. trollert luftrommet, kontakten med sjøen, og det Norges statsledelse ærer og dyrker vennskap aller meste av grensen, og båndlegger viktige de- med dem som sprer terror og død. Men vi gir ler av Gazas jordbruksareal. Det er dagligdags at oss ikke! Vi vil på nytt bruke fredelige midler droner svever over hodene på de innesperrede til å sette verdens søke- og fra tid til annen angriper noen av dem. lys på terroristene og

Israels politikk i Gaza dreier seg ikke først og hvordan de systematisk fremst om Hamas. Israel hadde kvelertak på ødelegger livet til 1,8 Gaza også før Hamas vant valget i 2006 og før millioner mennesker i Hamas tok direkte kontroll over Gaza i 2007. Gaza. Vi tar utford- Kvelertaket var litt løsere, men det var mange ringen med å skape litt eksempler på at eksport ble sabotert og hindret, mer håp, litt mer viss- og fiskere ble angrepet. Den intensiverte blo- het om at Gazas folk kaden fra juni 2007 har gjort kvelertaket veldig ikke er glemt, og litt mye hardere. mer tro på at også Ga- zas barn og unge kan

Israels angrep på fiskerne er åpenbart i strid ha en framtid. ¢ med folkeretten. Det samme er den nær 100 prosent effektive eksportblokaden. Hva gjør C t    

Med blikket rettet mot Gazastripen Sommeren 2010 sitter jeg på en høyde ke samfunnet. Den ble grunnlagt som en jødisk utenfor Sderot, med blikket rettet mot Ga- bosetting i 1951. Etter det som palestinerne kaller zastripen. Det er varmt og det er litt disig Al-Nakhba, katastrofen, da minst 800.000 men- nesker ble fordrevet, og apartheidstaten Israel ble slik at bebyggelsen på Gazastripen frem- opprettet har det da gått tre år. Pirker vi litt i jor- står noe uklart. Sammen med meg sitter den under bosetternes gater, hustomter og swim- det fem israelske ungdommer. Vi samtaler mingpooler, kan vi ennå finne rester av den ara- om deres liv. biske byen Najd med sine drøyt 600 innbyggere. Byen har sine historiske røtter tilbake til 1500- Av Sverre Johnsrud tallet. Hvor tok disse innbyggerne veien da ford- rivningene startet? Ungdommene er innkvartert i Sderot og skal være der lenge. Opprinnelig kommer de fra nord i lan- Grundige etterforskninger viser at de fleste av det men er sendt til Sderot av foreldrene. De skal innbyggerne flyktet til Gazastripen, som i 1948 lære om sin religion og om hvordan det er å bo kom under egyptisk administrasjon. Vi vet også at nær fienden. De lever et enkelt liv. I dag har de samtlige av dem som flyktet og deres etterkom- tatt turen til denne høyden for å se inn på Gaza- mere har rett til å vende hjem i henhold til FN- stripen. resolusjon 194 og FNs deklarasjon om menneske- lige rettigheter Artikkel 12 seksjon 2. Alternativt Gazastripen har vært okkupert av Israel siden kan en av hver innbygger akseptere økonomisk 1967. Denne lille flekken av et land har vært sær- kompensasjon for den uretten som har blitt begått. deles viktig for en del av bosetterbevegelsen. Disse rettighetene kan ikke forhandles bort uten Ungdommene snakker varmt om den perioden samtykke i hvert enkelt tilfelle. Retten til å vende hvor flere tusen bosettere bodde der. De er imot at hjem står fast. Israel valgte å trekke ut bosetterne og sitt militære nærvær den 12.9.2005. De er imot at de Israelske Jeg forklarer dette til mitt nye bekjentskap, de styrkene oppgir kontrollen over land. De er imot fem israelske ungdommene. Samtalen blir raskt det de kaller taktiske disposisjoner, de snakker om mindre vennlig. Jeg velger så å avslutte samtalen. retten til landet fra Jordanelven til havet. Tilbake i Norge engasjerer jeg meg på nytt i kam- Det var her, på denne høyden, mange pressefolk pen for en fri og demokratisk stat i Palestina med og fotografer hadde tatt oppstilling fra sent i de- like rettigheter for alle uavhengig av etnisk bak- sember 2008 til 18. januar 2009 under det kraftige grunn, religion, legning og kjønn. angrepet mot Gazastripen. Det var her man kunne bivåne det kraftige bomberegnet og angrepene Og de fem ungdommene jeg traff utenfor Sderot. som drepte mer enn 1.300 mennesker inne på Ga- Tok de på nytt turen til høyden for å skue ut over zastripen. Et stort antall av dem kvinner og barn. Gazastripen under de nye angrepene en julikveld i Det var hit det ble kjørt frem mobile gatekjøkken 2014? ¢ og drikkestasjoner slik at de skuelystne fikk mat og drikke. Det var denne høyden som ga den beste plassen når man skulle bivåne massakren rett mot befolkningen på Gazastripen. Den såkal- te Sderot Ungdommene som jeg samtalte med mente at cinema. angrepet på Gazastripen var både riktig og nød- Orkester- vendig. De mente det var riktig å gi fienden en plass for å lærepenge. En lærepenge for de stadige raketts- bivåne kytingene mot Sderot. Deres by. massak- rene i Gaza Hva er så Sderot? Byen er typisk for det Israels-   C t  

Bortenfor havet Håp

Bortenfor havet stod vår sivilisasjons vugge Hva annet enn håp Kerygma spredde seg som ringer i vann: kan vi by Gazas barn? Du skal ha EN gud, ikke Mammon, Mars og Håpet skal komme når dagen bærer bud Ares om ei framtid som synes umulig. -i landet bortenfor havet. Håpet er drømmen du har Ære dine foreldre og hold hviledagen hellig, når du ikke sover heller ikke slå i hjel, sier Tanach -fordi dronene skremmer. mens dronene på sabbaten setter hus i brann Håpet er en tanke -i landet bortenfor havet du skal tørre å tenke når alt annet er borte, mor, far og ei framtid. Du skal ikke bryte ekteskap, stjele og Håpet lar seg ikke påvirke av realite- lyve, ter, mens sannheten kanskje er det en fiksjon? tilsløres for ver- Ingen kan forby det, den håpet kan ikke stenges inne om okkupasjon -ikke kveles eller drepes, av land og stjålet annet enn i et lite sekund. vann -i landet bortenfor Håpet er det siste halmstrået, havet strået som aldri brekker. Vi skal gi håp Du skal ikke begjære din nes- Vi er et strå. tes folk og eie. Men skammens mur bukter seg som slangen, Jan P. Hammervold fragmenterer, splitter og skiller søster fra bror -I landet bortenfor havet.

Elsk din neste som deg selv, sier den gamle Skriften mens hatet brer seg rundt olivenlunder der ingen får leve fritt og intet lenger gror -i landet bortenfor havet

Renner timeglasset ut, -i landet bortenfor havet?

Jan P. Hammervold

-  C t  

Fell en tåre for Syrias palestinske flyktninger

Palestinske flyktninger i Syria befinner and social rehabilitation of the refugees and the seg i den ytterste nød. Israel vender dem payment of compensation, and to maintain close ryggen, på tross av at Al Assad kanskje relations with the Director of the Relief for Palestine Refugees and, through him, ville godta en evakuering. Norges regje- with the appropriate organs and agencies of the ring bør fordømme Israels behandling av United Nations.” flyktningene! Siden Israel bryter denne resolusjonen på tross av Av Øyvind Schønning at flyktningene dør i hopetall, vil jeg si at Israel er indirekte ansvarlig for flyktningenes død. Palestinerne i Syria opplever enda et nakbah (ka- tastrofe). Et høyt antall palestinere har dødd siden Jeg tør ikke engang å tenke på hvor grusomt det 2011. Folk som har besøkt Yarmouk, en av de pa- føles for en statløs, rettighetsløs palestiner i Syria, lestinske flyktningeleirene, beskriver den som et å oppleve at dagens ledelse i det som en gang var helvete på jord. Kvinner må prostituere seg for å hjemlandet, sperrer en inne i en krigssone. overleve. Den lokale muslimske autoriteten publi- Jeg er ingen Syria-ekspert. Men jeg tror at dersom serte for en stund siden et edikt som sier det er lov Netanyahu erklærer at Israels og Palestinas gren- å spise hunder og katter for å overleve. ser er åpne for Syrias palestinere, kan det godt

"I juni ble det inngått en våpenhvile mellom hende at Bashar al Assad vil godta en evakuering myndighetene og opprørsgrupper i leiren, men at av Syrias palestinere. det er usikkert når våpenhvilen trer i kraft, og tid- Ha’aretz har hintet i den retningen, og Israel har ligere våpenhviler har blitt brutt. tradisjon for å forhandle med arabiske ledere.

Bashar al Assad har tidligere huset Hamas, og han Et stort antall av Syrias palestinere har flyktet til påstår han støtter palestinernes sak (Noe som for- overfylte leirer i arabiske land. Forholdene i disse resten bare er hykleri, fordi han har bombet pales- leirene er ikke så veldig mye bedre enn i Syria. tinerne). Han vet godt at dersom han sier nei til et De er fylt til randen, og matmangelen er prekær. slikt tilbud fra Israel, så vil hele den islamske ver-

Dagens ledelse i det som engang var deres hjem- den, til og med Iran og Hizbollah, se på han som land, har vendt dem ryggen. Det på tross av at pa- en forræder. lestinerne har rett til å vende tilbake ifølge FNs Uansett bør Israel resolusjon 194, der det står: erklære at dets gren-

“The General Assembly, ser er åpne for Syrias …Resolves that the refugees wishing to return to palestinere, slik at Is- their homes and live at peace with their neigh- rael i det minste har bours should be permitted to do so at the earliest gjort sin del av job- practicable date, and that compensation should ben. Da kan Syrias be paid for the property of those choosing not to palestinere flykte til return and for loss of or damage to property Palestina og Israel, which, under principles of international law or in med eller uten Al equity, should be made good by the Governments Assads samtykke. or authorities responsible; Palestinere i Israel og de okkuperte om- …Instructs the Conciliation Commission to facili- q;2 ! {F%   tate the repatriation, resettlement and economic råder har ofte slekt- ninger og familie- *  C t  

medlemmer i Syria. Et eksempel er artisten Abed Israel’s security needs vs Palestine’s security Abadi fra Haifa, som har forsøkt å redde sin søs- needs ter Lutafia ut av Syria i lang tid. Israel gjør der- Sionist-lobbyen ved navn Med Israel for Fred med også en forbrytelse mot sine egne innbyggere (som burde skifte navn til Med Israel For Krig) ved å ikke redde Syrias palestinere. hevder at flyktningene vil utføre terrorangrep når de slipper tilbake til Israel, Gaza og Vestbredden. Det aller, aller verste er at Israel gjør absolutt INGENTING for palestinerne i Syria. De har ikke Denne lobbyen snakker mye om Israels sikker- arrangert en liten giverkampanje engang! hetsbehov. Men hva med Palestinas sikkerhetsbe- hov? Eller, enda bedre, hva med palestinske En israelsk organisasjon har dog samlet inn klær flyktningers sikkerhetsbehov? Sionist-lobbyen er til Syrere, men jeg tror ikke disse klærne går til livredd for terror mot israelere, men gir blaffen i Yarmouk. Og Israel har gitt noen få skadde syrere den terror som rettes mot Syrias palestinere. En behandling på Golan-høyden, i nærheten av gren- palestinsk flyktning er åpenbart ingenting verdt, sa, men disse blir sendt tilbake til Syria for å dø ifølge Med Israel for Fred. etter endt behandling. De kunne da i det minste fly dem til et tredje land! Men Israel har ikke vært i krig med Syria siden 1973. Mener virkelig disse kristensionistene at Jødisk etikk angående flyktninger palestinerne ikke kan tilgi noe som skjedde for 41 La oss dra en parallell. Europeiske land var ikke år siden? Påstar de at palestinerne ikke kan tilgi villige (i hvert fall svært lite villige) til å ta imot det som skjedde i 1948? Svaret er nok dessverre jøder som flyktet fra Hitler-Tyskland. Israel viser ja. De ser ut til å hevde at palestinerne ”Hjemsø- samme kynisme mot palestinerne i Syria. ker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd” (2. Mos. 20,5). Den jødiske rabbiner Yehoshua Radler-Feldman, bedre kjent som Rabbi Benjamin, har uttalt: Dessuten, når ”syriske” palestinere blir gjenforent med slekt og familier i Israel, så vil deres slekt og ” Jews and Arabs belong to one family, the Semit- familie forsøke å hindre dem i å utføre terror, der- ic family....The sacred right of a man and a peo- som enkelte hjemvendte flyktninger skulle ha ter- ple to its homeland is not abrogated by departure, rorplaner. expulsion, or flight, whether voluntarily or through compulsion... Dessuten krever overfor nevnte FN-resolusjon at flyktningene lever i fred med israelerne. Og vi le- The Arab refugees have the right to return to the ver i en usikker verden der israelerne ALDRI blir land so as to be rehabillitated in the land as citi- 100% trygge uansett. zens with equal rights... Israel har fascistiske innvandringslover, og går The return of the Arab refugees based on love and bokstavelig talt over lik for å beholde dem. Dette equality will revive the economy of the state, and kan ikke tolereres! Norske myndigheter bør for- will serve as the foundation of economic, cultural, dømme denne praksisen! and moral flourishing together: the messianic days.” Oss palestinavenner krever at Syrias palestinere får flykte tilbake til der de bodde før 1948, både Rabbi Benjamin har solid støtte I Torah’en for sitt de som fortsatt er igjen i Syra, og de som befinner syn. I Ordspråkene 3, 27 står det: ”Gjør godt mot seg i leirer i nabolandene (som sagt, forholdene i dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det nabolandenes leirer er svært ille) står i din makt!”. Dessuten er det mange flykt- ninge-fortellinger i Torah’en, for eksempel da is- Fell en tåre for Syrias palestinske flyktninger! raelittene flyktet fra Farao, og da David flyktet fra Tenn et lys for dem i kirken på søndag! Kong Saul. Det kommer vel neppe Med Israel for Fred til å gjøre! ¢

C t    ,

Yarmouk, palestinernes største flyktningeleir i Syria

«En flyktningeleir har mer enn én Da tok myndighetene affære. Et par stykker hensikt og oppgave. I begynnelsen av kom så vidt unna arrest, og de tok med seg mange andre og flyktet videre. De fikk vite at eksiltilværelsen var den et slags sted fordi det var Id, så ville det være lett å komme der en tok vare på palestinsk eksistens inn i Syria, og de kom seg relativt greit til Da- og sjølbilde ..… et sted der folk traff maskus, der de ble satt av like utenfor den vak- hverandre og levde sammen. Nå er re jernbanestasjonen hvor toget til Hejaz den ikke lenger en forutsetning for po- (Mekka) en gang skulle gått. Folk omkring så medfølende på dem til politiet kom og tok dem litisk tilhørighet. Da palestinske insti- med til en nyetablert leir. Derfra ble flykt- tusjoner var blitt dannet, ble leirens ningene sendt til Homs og Aleppo, for på den viktighet redusert.» (Rasem al- tiden krydde det allerede av tusenvis av pales- Madhoon, poet fra Gaza i 1970). tinere i moskeer, skoler, uferdige bygninger, ubebodde leiligheter etc i Damaskus.

Av Elisabeth Reehorst Yarmouk-leiren, den som ble landets største, begynte da så smått å vokse fram i utkanten av «En flyktningeleir er en rar plass jeg har mot- byens sentrum – men innenfor dens grenser. setningsfylte følelser overfor. Jeg elsker den. Det begynte med en teltplass, der det ble delt ut Jeg hater den. Den bevarer identiteten og uav- små jordstykker på mellom 40 og 80 kvm til hengigheten min, den sprer et palestinsk klima familier som bodde i moskeer eller andre mid- med rikelige mengder av store og små detaljer lertidige boliger. Et større område ble så erver- overalt. Det er en ytterst sjølmotsigende plass vet, og man satte i gang byggingen av to som utvider seg akkurat nå, og smalner seg inn klynger med en-etasjes hus. Den ene langs vei- igjen en stund seinere: Likevel kan den aldri en til Yalda, den nærmeste landsbyen, den samsvare med det palestinske problemet. En andre nær inngangen. nasjonal tilhørighet knytter seg aldri uteluk- kende til en leir.» (Hassan Hameed, palestinsk Formelt ble leiren etablert i 1957. Sytten paral- forfatter). lelle, rette gater løp etter hvert fra øst til vest mellom husradene; seks til gikk fra sør mot De aller fleste palestinske flyktningene i Syria nord. Alle disse gatene fikk navn fra en lands- kom etter Nakhba – utdrivelsen - i 1948, de by eller en by i Palestina. Okkupanter og andre fleste fra Galilea nord i Palestina, særlig fra ble innlosjert, folk fikk barn, området ble utvi- byene Safad, Haifa, Tiberias og Acca. De kom det – Yarmouk var i ferd med å bli en bydel i til fots, med båt, tog eller annen transport; inn i Damaskus. Syria, , eller Libanon – i første omgang. Noen av dem landet i Qara’uon, en Som en konsekvens av krigen i 1967 – «seks- landsby i Sør-Libanon, der de ble tatt godt imot dagerskrigen» - ble leiren markant utvidet av befolkningen. De fikk hjelp av dem, og Rø- igjen. Den tredje utvidelsen skjedde etter 1973- de Kors kom med hjelpesendinger. Den første krigen. Den dekker nå 2,1 kvadratkilometer. paramilitære treningen blant palestinske flykt- ninger fant sted her.

  C t  

De som bodde i leiren over tid, utvidet og for- det var veldig tydelig at utepils ikke var stan- bedret boligene sine – ikke minst spratt de i darden deres. Men de var glade i øynene og litt været. Husene er enkle, opp til 6-7 etasjer, hemmelighetsfulle da de kastet et blikk bort på bygd av sementblokker, og gatene er fremdeles moren til fetteren for å se om hun hadde opp- trange. Men de to hovedgatene ble fylt av ser- fattet hva vi la planer om. vis-taxier (kollektive drosjer) og mikro-busser som kjørte gjennom leiren. Det var ikke slum, Jeg hadde ingen skrupler ved å være den som heller ikke noen egentlig leir, men et boligom- lurte dem inn i den synden. Det var tydelig at råde fylt med butikker og andre tilbud som de begge likte å prøve ut livet utenfor familien. verksteder, skjønnhetssalonger og internettka- feer. Det var gatelys og andre kommunale in- Da vi kom ut i den varme, solfylte ettermidda- stallasjoner og tjenester, moskeer, skoler og of- gen, ned de fem trappene i det noe provisoriske fentlige bygninger. trappehuset, fikk de bakoversveis da jeg nær- mest forlangte at vi skulle gå ned til sentrum – «Vi startet i Yarmouk, der vi skulle overnatte nå ville jeg se litt av byen, sjøl om Yarmouk hos en onkel. Det var hyggelige folk. Rayes vel ikke var det flotteste delen. Den var likevel hade en fetter han kom særlig godt overens en ordentlig del av byen – ikke sånn man ten- med, og da vi hadde spist og lempet av oss ba- ker seg en flyktningeleir. gasjen, foreslo jeg en tur på byen. Det var de med på. Hva var det jeg ville oppleve? Men gå! De virket helt oppgitt – dette gikk over støvleskaftene. Her tok man normalt en Jeg lurte på hvordan det var med øl her i Da- drosje eller en buss bare man skulle lengre enn maskus? Nå hadde jeg lyst på en utepils. Gikk et par kvartaler– det var svært billig og lettvint. det an? Men når jeg absolutt ville……

De så på hverandre, smilte forsiktig, tenkte litt. Jeg hørte sukkene, men valgte å le. Og de ga Jo, det var en familierestaurant nede ved seg, sjølsagt, gode verter som de var. Karnak-stasjonen, der vi likevel måtte inn for å kjøpe billetter til bussen nordover neste mor- Det var en fascinerende tur – her var det jo en gen. Vi kunne ta en pils der etter at vi hadde helt annen mengde mennesker, butikker, verk- kjøpt billetter. steder og sånt enn i den mye mindre byen vi kom fra. Det ble mørkt underveis, muezzinen De så på hverandre igjen, litt lattermildt flaue, sang, og elementene begynte å brumme. Elek-

C t     trisiteten her i Yarmouk var utrygg og kostbar, små, som sprang rundt og tidvis ble kjeftet på så alle butikker og mange andre hadde sine eg- av sine foreldre eller kost med på fanget til sin ne dieselaggregater. Gatene var heller ikke så far – det var nok mange fedre også her som el- godt opplyst, men det betydde ikke at det var lers så lite til dem og måtte benytte anledning- farlig å gå der. Syria hadde et meget sterkt po- en. Utenfor gjerdet satt mannfolk to eller flere liti- og sikkerhetssystem, som gjorde at sjøl i et sammen, avslappet tilbakelent, smilende. Noen område som dette var det ubetydelig gatekri- i arabiske klær, de fleste i mindre moderne ver- minalitet. sjoner av vestlige. Det var ikke mye øl det gikk på – kaffe eller te var nok det vanligste her Vi fikk kjøpt bussbilletter, og deretter fant de også, som de fleste steder i landet. Og et og fram til en uterestaurant med familieavdeling, annet glass med arak, det syriske brennevinet, som betydde at vi måtte gå inn i midten, der blandet med vann. Det var en varm, men ikke også barn og kvinner kunne sette seg ned. Res- lummer kveld, du hørte suset over millionbyen, ten av restauranten var for menn – slik det en del iltre bilhorn, kjente lukten av diesel - fremdeles var vanligst i Syria. De kjøpte øl, det både fra aggregater og bilmotorer. Himmelen ble servert i halvliterflasker med glass til. Det var ikke helt mørk – lysene fra byen speilet seg var litt tynt, men godt, og vi koste oss med den i det lette disen. praten vi klarte å formidle til hverandre; det var (Utdrag fra «Syria – en personlig fortelling», jo helst de to som snakket arabisk sammen. skrevet av artikkelforfatteren). Men det var jeg allerede vant til – sånn måtte det være. FNs underorganisasjon UNRWA har hovedan- svaret for palestinske flyktninger, både i Syria Jeg observerte folk rundt meg – det var lys nok og andre steder. De driver en del av leirene – i på bord og lyktestolper til at jeg fikk et visst alle fall gjorde de det inntil 2011. Mange land overblikk. Noen familier – barn, også ganske var involvert i oppbygningen av Yarmouk –

A mother and her son find relief upon receiving an UNRWA food parcel. April 2014 . UNRWA Archives

  C t  

USA støttet opp om UNRWAs bygging av 20 ke bare var fredelige midler som utdanning og grunnskoler og fire private gymnas; Canada, mange barn som ville telle i en sånn sammen- Spania og Nederland om utbyggingen av fire heng. Så da Baath-partiet kom til makten i Sy- helsesentre. Australias regjering sørget for ria i 1963, spratt det opp mer militante organi- bygging av en barnehage. sasjoner for å kjempe mot Israels okkupasjon av Palestina. Tusener, mest ungdom, sluttet seg Yarmouk er formelt en bydel i Damaskus, og til nystartete grupper som det relativt sekulære har derfor hele tiden vært politisk styrt av en sentrumspartiet Fatah og PFLP, Folkefronten lokal komité som er oppnevnt av de kommuna- for Frigjøring av Palestina, som sto lengre til le myndighetene, mens UNRWA har ansvaret venstre. Og de dro også aktivt ut for å være for helse- og utdanningstilbud. Området har med å kjempe, ikke minst ved invasjonen i Li- derfor ikke vært eksklusivt for palestinere; etter banon i 1982. Flere hundre av dem ble drept i hvert var det også ganske mange syrere som disse kampene. bosatte seg der. Men forholdet til den syriske regjeringen skulle Palestinske flyktninger i Syria har – i motset- forandre seg. For i 1983 kom det til forvikling- ning til i en del andre land - nesten helt de er mellom Yasser Arafat, som da ledet Fatah samme rettene som syriske statsborgere. Dette og PLO, og daværende president i Syria, Hafez inkluderer full bevegelsesfrihet også i forhold al-Assad. De var uenige om hvordan palesti- til syriske universiteter, og konsekvensen av nerne skulle oppføre seg i kampen mot Israel, det er blant annet at utdanningsraten er svært og om hvordan det syriske regimet skulle støtte høy, også i Yarmouk. Utdanning er betraktet de som bodde i Syria. PFLP, som da ble ledet som spesielt viktig hos palestinerne. Det er av George Habash, sto sentralt i denne konflik- mange av dem som er kunstnere, intellektuelle ten, fordi det ble den organisasjonen Syrias re- og offentlig tilsatte. En del jobber også i indu- gime ga sterkest støtte. Arafat beskyldte da stri, delvis som faglærte arbeidere, mange som Hafez for å prøve å splitte kampen, splitte Fa- kjøpmenn – og ellers tar sjølsagt folk tilfeldige tah. jobber, eller de er gateselgere el l. UNRWA var bekymret fordi mengden barnearbeidere Striden endte med at Arafat ble utvist, som var økende før 2011. persona non grata i Syria. Dette førte til en endring av Yarmouk-innbyggernes prioritering UNRWA hadde også andre bekymringer, og av dagliglivet – fra å være fokusert på kamp mye av det skyldtes at leiren var overbefolket. mot Israel, ble de nå mer konsentrert om å I 2010 bodde omtrent 150 000 palestinere der bygge opp næringslivet. Det resulterte i at (de har jo bare oversikt over palestinerne), Yarmouk ble et kommersielt senter i Damas- mens det i juni 2001 «bare» hadde vært kus; et område der mange titusener fant arbeid 112 550. Den viktigste grunnen til den store – ifølge Feras Killani i BBC. økningen var at det for palestinerne også var viktig å få mange barn – de måtte oppfostre en Fem år seinere kom likevel Yasser Arafat til- stor og kunnskapsrik neste generasjon for å få bake. Anledningen var et mord. En av Arafats muligheten til igjen å leve i sitt eget land. I nærmeste medarbeidere og en drivkraft i den Yarmouk var gjennomsnittet for fødsler i 1999 første intifadaen, Khalil al-Wazir - bedre kjent seks pr kvinne – mødre som sjelden var ute i som Abu Jihad - var blitt drept i heimen sin i arbeidslivet, men som var klippen i heimen og 16. april 1988. Han skulle gravlegges i storfamilien. Yarmouk, ble det bestemt. Det gikk president Assad med på, og også at Yasser Arafat da Sjøl om palestinerne var i eksil, betydde det skulle få komme tilbake og si farvel til sin sjølsagt ikke at de ikke organiserte seg i for- venn og medarbeider. hold til en framtidig kamp for å vende tilbake til landet sitt. Og de var svært bevisst at det ik- C t    

Habash uttrykte et sterkt ønske om at møtet let dem godt. Dette var også sjølstyremyndig- mellom Assad og Arafat skulle føre til at for- holdet ble bedre, slik at samarbeidet kunne tas hetene (PLO) sin holdning. Mange mente likevel opp igjen. I ettertid kan man vel si at det ikke at PFLP utfordret nøytraliteten i leiren, og allere- ble den store bevegelsen. Noe skyldtes at de is- de i juni 2011 ble deres hovedkvarter brent ned. lamistiske gruppene Islamsk Jihad og Hamas, den sistnevnte fra 2001 representert ved sin Foreløpig ble det stort sett med det, så sjøl om sterke leder Khaled Meshaal, hadde etablert særlig Hamas hadde vært aktive i å knytte til seg i Yarmouk. seg medlemmer, var det relativt rolig inntil et- ter at Meshaal hadde reist. På det tidspunktet Meshaal ble boende der til Hafez’ etterfølger, truet FSA – Free Syrian Army – med å gå inn i hans sønn Bashar, presset han ut til Qatar - og leiren, og PFLP – eller rettere PFLP-GC, ledet Kairo, ved årsskiftet 2011/12, da Hamas som av Ahmed Jibril; en avlegger av PFLP som la organisasjon var blitt en aktiv del av opprørs- særlig vekt på støtte til den syriske hæren - styrkene som ville kaste presidenten i Syria. I mobiliserte til forsvar. Samtidig var mange av Egypt var da Mohamad Mursi fra Det mus- de unge mennene i leiren tent på å få mer frihet limske Brorskapet – den samme organisasjo- og action; de var påvirket av «ånden» til «Den nen som Hamas hadde sprunget ut fra - presi- arabiske våren». Det ble dannet en grein av dent for en kort tid. Mursi nølte heller ikke FSA inne i leiren, kalt Liwa al-Asifa. med å støtte opprørerne i Syria – svært aktivt og konkret. 11. juli 2012 ble likene av 15 soldater fra Pa- lestinian Liberation Army, den delen av de sy- På den tiden opprøret startet, bodde det flere riske styrkene der palestinerne gjorde militær- syrere enn palestinere i bydelen, og mange av tjeneste, funnet utenfor Aleppo. Det var stor de mer militante islamistene som etter hvert uenighet om hvem som hadde drept dem, men markerte seg, var syrere. Det var derfor ikke 13. juli var det en kjempedemonstrasjon i lenge de palestinske organisasjonene klarte å Yarmouk, der de som deltok, skyldte på regi- holde en lav profil, som de prøvde. Grunnen til met. I opptøyene som fulgte ble biler sprengt den lave profilen var todelt: De hadde dårlige og området angrepet med tyngre våpen utenfra. erfaringer med å ta side i en slik konflikt, sær- De beveget seg innover mot mer urolige nabo- lig etter at de valgte «feil side» ved Iraks inva- områder i Damaskus og ble møtt av sikkerhets- sjon i Kuwait i 1991. I tillegg var de fleste kla- styrker, som – etter aktivisters utsagn - drepte re på at det ville være galt å støtte et opprør minst 5. Flere unge sluttet seg til – de mente at mot et regime som nesten alltid hadde behand- når de hadde vokst opp med syrere, måtte de stå last og brast med dem, og det betydde etter deres mening å støtte de som ville forandre re- gimet.

«Biler blir sprengt og hus blir ødelagt. Vi befinner oss vir- kelig i en krigssone nå», som en mann sa til Associated Press. 16. desember bombet regimets fly leiren for første gang, etter at FSA hadde prøvd å overta den fra PFLP- GC. En rakett traff en moské og drepte en eller flere – re- An UNRWA team drives through Yarmouk gimet skyldte dette på isla-

  C t  

mistene i Jabhat al-Nusra. I april 2013 forsvant elektrisiteten. Avtalen fikk et kort liv – bare dager etterpå strømmet Jabhat al-Nusra og andre ekstremist- Og flyktningene fra leiren fortsatte å strømme grupper tilbake inn i leiren, og de drepte angi- ut; palestinerne måtte etterlate sine hus der, slik velig 21 mennesker i full åpenhet. deres foreldre eller besteforeldre hadde måttet forlate sine tidligere. UNRWA sa i slutten av Etter det har det gått litt fram og tilbake. UN- desember 2013 at flesteparten av de som bodde RWA rapporterte 12. mai 2014 at de for 4. dag der, var drevet ut pga kampene. De mente at på rad hadde klart å få inn matpakker, denne det «bare» var ca 20 000 igjen sommeren 2013, dagen til 412 familier, og de takket de syriske og da antakelig noen færre et halvt år etterpå. militære lederne for hvordan de la forholdene til rette for denne distribusjonen. Dette i mot- Yarmouks beliggenhet gjorde at den ble sett på setning til Amnesty International, som på om- som en port mot sjølve Damaskus, derfor ble trent samme tid kom med en rapport som la til- militære styrker satt til å kontrollere den nordre nærmet all skyld på regimet for at «sivile i porten, mens opprørerne samlet seg i den sørli- Yarmouk blir behandlet som brikker i et døde- ge delen – der kontakten med andre opprørs- lig spill som de ikke har noen kontroll over.» områder i Damaskusområdet var relativt god. Mellom dem var de resterende innbyggerne Antakelig en god beskrivelse av de innesperre- fanget. Ekstremister og kriminelle overtok i te sin situasjon. Men AI viser også her sin stor grad for den syriske opposisjonen, ifølge sympati i denne striden, ut fra sin USA- Natasha Hall i Sada-Analysis, og palestinernes tilknytning. støtte minket. Væpnete grupper begynte å rane heimer og okkupere sjukehus, der de tok det 22.06.14 ble det igjen undertegnet en avtale om som måtte være tilbake. Fra august til desem- våpenhvile i Yarmouk, denne gangen framfor- ber 2013 kom det omtrent ingenting inn i Yar- handlet mellom PLO og den syriske staten. mouk og ingen kom ut. Folk begynte å spise Den inneholdt en enighet om at væpnete menn urter og koke kaktusplanter for å overleve. En og våpen skulle bli evakuert (flere av opprørs- imam utstedte en fatwa som tillot folk å spise gruppene i Yarmouk er palestinske organisa- hunder og katter. Feilernæring, dehydrering, og sjoner), og at de som ønsket det, skulle få mu- sjukdommer som lett kunne helbredes, drepte ligheten til å benytte seg av et amnesti-dekret mer enn hundre mennesker. De med penger fra presidenten. Gatene og utgangen måtte der- klarte til en viss grad å smugle dem ut og varer for ryddes for miner, blokk-sperringer etc, slik inn, f eks ved å bestikke vaktene til å ta en liten at det ble mulig å komme seg ut. pause. PLOs ambassadør og presidenten uttrykte stor Både ekte og uekte bilder av utsultete barn flo- vilje til å gjennomføre dette, som også omfattet rerte på nettet. at forsyninger skulle komme inn, og håpet at viljen hos de resterende involverte var like stor. Det ble iverksatt en kampanje for å få de pales- tinske og andre arabiske ledere til å framtvinge Jeg slutter meg til det håpet. ¢ en korridor der mat kunne bringes inn og folk ut. Det kom inn en del mat i desember, og litt Noen av kildene: over en måned etterpå ble syriske opprørere og Dr Hamad Saiid al-Arwel: The Palestinian refugees regimet enige om en usikker avtale om at sy- in Syria 1999 riske opprørsgrupper skulle forlate leiren, for å Sada-Analyses – Palestinian refugees and the siege bli erstattet med palestinske fraksjoner som of Yarmouk, 13.mars 2014 AP 26.juli 2012: Ben Hubbard støttet regimet. FN fikk levere litt mat og ut- Profile: Yarmouk Palestinian refugee camp. Feras styr, men sto hardt på for å få levere litt hver Killani, BBC 18.desember 2012 dag, både av mat og medisiner. Camp Profile UNRWA (ukjent årstall) C t    

Vil du bli solidaritetsarbeider?

Palestinakomiteen sender solidaritetsarbeidarar både til Palestina og Libanon.

På Vestbreidda i Palestina samarbeider vi I Libanon samarbeider vi med Union of Pales- med Stop the Wall (www.stopthewall.org). tinian Women (Kvinneunionen). Solidari- STW er ein koalisjon av forskjellige palestins- tetsarbeidarane bur og lever i tette relasjonar ke frivillige organisasjonar med mange aktivi- med dei palestinske flyktningane i flyktninge- tetar og oppgåver innan jordbruk, fagfore- leiren Rashedieh. Nedre aldersgrense er 20 år. ningsarbeid, sosialt arbeid og ungdomsarbeid. I tillegg driv dei politisk arbeid mot okkupasjo- For meir informasjon: nen og kartlegg israelske overgrep mot det pa- www.palestinakomiteen.no eller kontakt pro- lestinske folket. Nedre aldersgrense for å vere sjektkoordinator Elisabet Sausjord, e-post: solidaritetsarbeidar er 23 år. [email protected]

For meir informasjon: Opphaldet varer i tre månader, og Palestina- www.palestinakomiteen.no eller kontakt pro- komiteen dekker reise, forsikring og husleige. sjektkoordinator Annicken Lundgård, ¢ e-post: [email protected]

Nytt boikottutval i Palestinakomiteen!

I det sentrale Boikottut-valet er desse med: ringen til å fraråde handel med varer fra Camilla Kleiberg, leiar okkuperte områder i Palestina Marit Halse • Få regjeringen til å implementere EUs Christina Beck Jørgensen Settlements Guidelines Hilde Vik • Aktivt legge til rette for at lokallagene Berit Aaker skal kunne drive konkrete, effektive og re- sultatorienterte boikottkampanjer mot Ta gjerne kontakt på norske og internasjonale selskaper som [email protected] bidrar til den israelske okkupasjonen. I landsmøteperioden 2014-16 skal utvalet mel- Dette innebærer å samle og systematisere lom anna arbeide med (ref. Arbeidsprogram): bakgrunnsmateriale og informasjonsmate- riell, skolere • Utvikle en helhetlig strategi for boikott- lokallagene i arbeidet som skal inkludere deinveste- argumentasjon ringer, økonomisk, faglig, akademisk og og koordinere kulturell boikott av staten Israel • Få Statens Pensjonsfond Utland til å trek- aktivitetene. ¢ ke seg ut av virksomheter som er med på å opprettholde og profitere på okkupa- sjonen • Som et ledd i arbeidet for boikott av Is-

rael, vil det være en delseier å få regje- Camilla Kleiberg

  C t  

Forståelse eller fordømmelse? I VG 22. juni ser Hanne Skartveit ut til å sette opp en motsetning mellom det å skulle forstå israelsk politikk med det å fordømme den. Hun skriver at “I Norge sitter fordømmelsen [av Israel] løst, mens forståelsen sitter langt inne”, som om de som fordømmer Israel ikke skjønner hva de snakker om.

Av Jonas Iversen, nestleder i Palestinakomiteen

Deir Yassin1948 – den mest kjente massakren Skartveit hevder at man aldri kan forstå Israel hvis man ikke forstår israelernes frykt og histo- rien om Holocaust. Dette er jeg enig i. Jeg er enig med forstå hva som fikk jødiske soldater til å be- i at både frykt og Holocaust er viktige forklarings- gå massakre av palestinere. Jeg viste hvordan bå- faktorer i Israels tilfelle. Men det gjør ikke “løs- de følelser av frykt og sårbarhet, erfaringer fra ningen” Israel har valgt i møte med denne opple- Holocaust, den sionistiske ideologien, og ordre fra velsen av sårbarhet mer legitim. Løsningen har politiske og militære ledere om etnisk rensing på- gjennom hele Israels historie vært ideologisk de- virket de jødiske soldatenes valg om å begå disse finert ved sionismen, som fortsetter å være den overgrepene. Men det at jeg har oppnådd en form sentrale drivkraften i israelsk politikk i dag. for forståelse for hvorfor de titalls massakrer ble begått mot palestinerne i 1948, fratar meg ikke Sionismen er høyst kritikkverdig. Den domine- muligheten til å fordømme handlingene. rende formen for sionisme har som mål å etablere (og nå videreutvikle) en jødisk stat i det historiske Det samme kan man selvsagt si om palestinske Palestina. Problemet ligger i at ikke-jøder bor og voldshandlinger mot israelere. Problemet i dette har bodd i dette området. Den sionistiske ideen er tilfellet er at selv lovlig palestinsk motstand, som ekskluderende overfor ikke-jøder og gjør Israel til er i tråd med folkeretten, blir fordømt og hardt et etnokrati, og i økende grad til en apartheidstat. straffet. Mens israelske forbrytelser i stor skala Sionismen er en viktig forklaringsfaktor for å for- går fri for straff. Det er blant annet nå ti år siden stå Israels politikk. Men uansett hvor godt jeg for- Den internasjonale domstolen (ICJ) dømte den is- står meg på israelske forbrytelser og overgrep set- raelske muren på Vestbredden for folkerettsstridig. ter jo ikke det noe stopper for fordømmelsen av Istedenfor å legge press på Israel i tråd med folke- dem – snarere tvert imot! Det er her Skartveit ser retten velger den norske regjeringen å utvide ut til å misforstå forholdet mellom forståelse og samarbeidet med Israel. Det inkluderer forsk- fordømmelse, som om det ene utelukker det andre. ningssamarbeid med israelsk militærindustri. Det- Jeg kan for eksempel forstå at hvite i Sør-Afrika te utgjør en videreføring og utvidelse av en poli- følte seg sårbare og støttet apartheidregimet, men tikk som Norsk Folkehjelp og Fagforbundet kriti- det at jeg kan forstå dem gjør ikke systemet noe serte den forrige regjeringen for. mer legitimt. Det sionistiske prosjektet, slik det har artet seg siden dets opprinnelse, er en illegitim Det er altfor mange grunner til at man aktivt bør reaksjon på antisemittisme i verden. Ikke bare fordømme Israels politikk. Jeg mener at dette fordi det er kontraproduktivt, men fordi det skjer blant annet bør gjøres ved bruk av boikott, inklu- på bekostning av andres frihet og trygghet, nemlig dert akademisk og kulturell boikott av israelske palestinernes. Jeg er for forståelse, men ikke som institusjoner. Det at man samtidig kan klare å for- et substitutt for fordømmelse. stå hvorfor Israel gjør som det gjør bør ikke frem- stilles som et hinder verken for fordømmelse eller Jeg har skrevet en masteroppgave om krigen i Pa- aktivisme. ¢ lestina i 1948 hvor jeg prøvde å forklare og der- C t    -

Faglig kamp i okkupert Palestina Bli kjent med en palestinsk fagfore- PGFTU er ute av stand til å reise arbeidernes ning som etablerer seg nå, mens okku- kamp, med for eksempel krav om minimums- lønn eller domstoler for arbeidsrettslige saker. panten fester grepet som aldri før, En gjennomgående fortelling handler om at ar- sjølstendig, politisk uavhengig, på beiderne ikke får noe hjelp etter støtte, verken grasrota, for og av arbeidere. fra Histadrut eller PGFTU. De nevner en rekke eksempler på at arbeidstakere som søker Tekst og bilder Kjersti Nordby, PGFTU for å få hjelp, må betale for hjelpa. medlem av faglig utvalg NU's linje er å ikke provosere dem eller utford- re dem, men heller bruke krefter på å bygge sin The Palestine New Federation of Trade egen organisasjon. Men de mener at de har en Unions, heretter kalt New Union, NU, er en vanskelig situasjon med hensyn til å rekruttere uavhengig fagbevegelse, utafor de politiske medlemmer, fordi de må gjenreise tilliten til fraksjonene, som bygger seg opp på sida av det fagbevegelsen, en tillit som PA og PGFTU sys- etablerte PGFTU. tematisk har brutt ned gjennom de siste åra.

Mange av de tillitsvalgte har tidligere jobba i Histadrut, eller israelsk LO, skulle på sin side PGFTU, men melder nå overgang til NU. De være det faglige og organisatoriske støttepunk- mener at PGFTU er styrt av sjølstyremyn- tet for arbeidere med israelske arbeidsgivere. dighetene (PA), Fatah, Histadrut, det palestins- Historisk har Histadrut vært en sionistisk spyd- ke borgerskapet og de palestinske kapitalistene. spiss i koloniseringa av Palestina, og sjøl om Alle sammenfiltra i en politisk elite som er maktapparatet deres er svekka i den israelske prega av korrupsjon. Derfor mener NU at nyliberalistiske økonomien, er organisasjonen

Ledelsen i New Union

*  C t  

fremdeles en integrert del av det sionistiske siale ytelser for arbeidere, ingen spesielle lover prosjektet, og støtter okkupasjonen. Palestinske for fagforeninger, ingen lov for ta de grådige arbeidstakere opplever at de er annenrangs ar- arbeidsmeglerne som utnytter arbeiderne og beidere og at de ikke får hjelp fra dem sjøl om blir rike på deres bekostning, ingen som tar ar- de er medlemmer. Histadrut taler ikke palesti- beidsgivere som utnytter arbeidstakere. nernes sak. Palestinske arbeidstakere kan grovt sett de- Hovedmål: NU vil bli registrert som General les inn i 5 grupper: Dem som arbeider for PA Trade Union i PA's institusjoner, lønna av utenlandsk kapital Derfor ser noen et tydelig behov for noe annet og tilbakebetalte skattepenger fra Israel. Dem og annerledes. NU har som mål å ha registrert som jobber i palestinske bedrifter og work- 40 foreninger innen utløpet av 2014. Dette in- shops, med palestinske arbeidsgivere. Legale nebærer at de blir anerkjent som landsomfat- arbeidere i Israel (ca 60 000). Illegale arbeide- tende hovedsammenslutning (General Trade re i Israel (ca 30 000). Arbeidere med spesielle Union) under palestinsk arbeidslov, godkjent tillatelser til å jobbe i koloniene (settlements). av Ministry of Labour. Dette utløser rett til å NU tar mål av seg til å organisere alle disse møte PA, og innstillingsrett både på arbeids- gruppene plassene og overfor myndighetene. Det gir dem rett til å delta i debatten, på linje med PGFTU Arbeid i koloniene og Histadrut, de vil ha en politisk stemme. I til- Mange palestinske arbeidere tvinges til å ta seg legg gir det dem deres rettmessige plass i for- jobb i koloniene. De har ikke andre reelle mu- hold til internasjonale faglige organer. ligheter for lønna arbeid, og de må ha brød på bordet. Mange har måttet slutte som bønder og I juni i år er de nesten i mål. Men det har nå et- folk har da som regel tre muligheter til å brød- ter det vi erfarer oppstått en ekstraordinær si- fø seg: Jobb i Israel, i industrielle soner eller tuasjon. Med ny samlingsregjering og ny ar- industrielle settlements. I 2000 hadde den in- beidsminister ser det ut til at det kan komme en dustrielle sona Barkan ca 3 000 palestinske ar- ny lov om fagforeninger. NU's ledelse er varsla beidere, men nå er antallet økt til over 10 000, av Ministry of Labour om at Abbas jobber med og fortsetter å øke. Israel planlegger videre ut- en lov som skal gjøre det forbudt å stifte nye bygging av koloniene og vil i framtida – hvis fagforeninger, og dermed blokkere etableringa det går som de har planlagt - kanskje ha behov av NU. De antar loven vil bli vedtatt i nær for 500 000 palestinere. Produksjon i kolonier framtid, men håper at enhetsforhandlingene er en vesentlig del av israelsk økonomi. Pales- krever såpass tid at loven kan utsettes noe. tinere er billig arbeidskraft. Derfor jobber de nå på spreng med å registrere nye foreninger, for de må rekke å bli et god- Jordandalen er spesiell, som det området okku- kjent fagforbund før dette skjer. panten aldri kommer til å gi slipp på. Her er det 27 kolonier og militærbaser. Israel at de har Bakteppe: Situasjonen for palestinske ar- over en million daddelpalmer, målet er fem beidstakere i okkupert Palestina. millioner. Store områder vil bli beslaglagt, og Generelt 60 000 palestinske daddelpalmer står i fare for Noen av utfordringene fagbevegelsen møter er å bli rykka opp med rota. Samtidig stjeler is- at det pr i dag ikke minstelønnsbestemmelser. raelerne systematisk vannet og renser området Det har vært diverse møter med departementet for beduiner. Arbeidet i jordbrukskoloniene hvor det ble tvunget fram en minstelønnsord- kan bare karakteriseres med ett ord; Slaveri. ning, men den har ikke trådt i kraft. Det finnes Under daddelhøstinga etterlates arbeiderne i heller ikke rettssystem som er spesiell rettet lifter i mange timer av gangen, uten mat og mot arbeidslivet. Det finnes saker som har lig- vann og muligheter for toalettbesøk De jobber get siden 1996. Det finnes ingen lover for å ta aldri mindre enn 8 timer Arbeidstida er slutt vare på alle de arbeidsløse, ingen lover for so- når de har oppnådd et forutbestemt antall kilo C t    ,

dadler. Andre stikkord: Barnearbeid og seksu- med klærne, åpen ”hall” uten tak, sommer som ell trakassering (fra arbeisformidlerne). vinter, om det regner eller snør. G4S leverer sikkerhetsutstyret. Hvorfor dette apartheidre- Arbeidstillatelser for å få jobb i Israel eller gimet? Er du palestiner er du terrorist. Palesti- koloniene nere i seg sjøl er definert som en stor sikker- Det er vilkår for å få arbeidstillatelse. Det stil- hetsrisiko. Ikke bare på grunn av sitt nærvær i les krav til alder, kjønn, om man er gift eller Israel som arbeidskraft, men de anses også fullt ugift, om man er barnløse eller foreldre. Hver ut kapable til å smugle både bomber og terror- enkelt må søke hos Civil Administration, ved ister over ”Green line”. Dette kjøret orker ikke Beit El like nord for Ramallah, hvor det er alle. I alle fall ikke hver dag. For å spare trans- lange køer. Tildeling av tillatelsene er et viktig portutgifter, tid og de uverdige forholda på redskap for å disiplinere og kontrollere de pa- sjekkpunktet blir noen arbeidere igjen ulovlig i lestinske arbeiderne. Arbeidere som ikke sam- Israel, hvor de sover under bruene. Det øker arbeider risikerer å få avslag ”av sikkerhets- trykket betraktelig på dagene på hver side av grunner” når de trenger fornyelse. Det er do- helga. kumentert en rekke tilfeller der faglige aktivis- ter som prøver å organisere arbeiderne blir ute- De tjener rundt 70 shekel (rundt en hundrings) stengt på denne måten. De som forsøker å om dagen. Noen av dem jobber sammen med bedre forholda i de industrielle sonene løper israelere, som får bedre betalt, har kortere ar- stor risiko for å miste jobben. beidstid, bra sosiale ordninger, lengre ferier og kantine med servering av lunsj i betalte mat- Jobb i Israel pauser. Arbeiderne kaller det rasisme. Ved ett av sjekkpunktene for overgang til Is- rael, al-Taybah ved Tulkarem, krysser 10 - 15 Systemet med mellommenn, eller agenter, 000 arbeidere daglig "grensa" mellom 04 og eller arbeidsformidlere: 06. Etter få timers søvn står de opp midt på Når palestinere skal jobbe for israelske ar- natta for å dra på jobben, og stiller seg i kø for beidsgivere, blir de ikke ansatt i bedriften, men å slippe gjennom før står opp. De kommer får et ansettelsesforhold til en mellom-mann, fra hele Vestbredden. Tett i tett står de, trøkka som er palestiner, som igjen leier ut arbeids- sammen, også de muslimske damene, venter i krafta til israelske arbeidsgivere. For dette tar timesvis, slippes inn puljevis, portene åpnes og de en god andel av lønna, gjerne 30-40%. De stenges etter humøret til soldatene. På innsida: palestinske mellom-mennene har ikke adgang Kroppsskænning, gjennomlysing, kontroll av til å reise saker for israelsk rettssystem. Det in- plastposer med mat, arbeidstillatelser, ID. Av nebærer at arbeidsgivere slipper unna arbeids- giveransvaret og arbeiderne ikke har noen legal vei fot å reise saker om urimelig behandling. De er helt og holdent rettsløse og utsatt for ar- beidsgivers vilkårlighet.

Lovverk Regulering med lovverk er ingen enkel sak i Palestina. På arbeidsrettens område finnes det flere muligheter, hvor arbeidsgivere og myn- digheter velger hvilken lov som skal brukes, og det er som regel den loven som passer dem best. De kan velge mellom israelsk arbeidslov, den gamle jordanske arbeidsloven fra 1957, ny

jordansk lov og palestinsk arbeidslov. Den nye Al-Taybah sjekkpunkt palestinske arbeidsloven er ganske tynn, men inneholder elementer av hovedavtale. Den isra-   C t  

Demonstrasjon utenfor arbeidsretten: om ar- beidsrettslige krav, egne domstler, forutsigbar saksbehandling innafor akseptable tidsrammer elske gjelder for arbeidere i Israel og C- Vi er forankret i den overbevisninga at når vi områdene, i den grad arbeidsgiverne føler seg utfordrer den utbyttende praksisen i den nylibe- forplikta til å anvende den for palestinske ar- ralistiske økonomien, utfordrer vi samtidig beidere. Den er ganske bra, de andre er dårlige. urettferdigheten i okkupasjonen". Med en så vag og uklar rettstilstand sier det seg Fra NU's prinsipp-program. sjøl at det er fort gjort å få sparken, enten man melder seg inn i ei fagforening eller forsøker å - NU er organisert i alle palestinske byer over organisere forbedringer på jobben. Denne trus- hele Vestbredden, fra Hebron i sør til Jenin i selen henger over hodet på folk hele tida. nord, og i mange landsbyer. De har medlem- mer og foreninger innafor de fleste bransjer. Forsikring ved ulykker Antall organiserte, reelle medlemmer er godt Arbeidere i koloniene er spesielt ulykkesutsat- over 10 000, og øker stadig. te. Der arbeider de uten noen beskyttelse av - Organisasjonen ledes av en Central Commit- noe slag, verken legalt, økonomisk eller prak- tee (Administrative Committee) på 8 perso- tisk, og de er overlatt til arbeidsgivers forgodt- ner.med representanter fra bla Tukarem, Qa- befinnende om de blir utsatt for en ulykke. lqylia, Nablus, Ramallah og et par andre steder. HMS er generelt totalt fraværende. Derav 2 kvinner. - De har et eget prinsipp-program (Concept Dette er NU Paper) hvor de beskriver hva slags organisa- "Vårt overordnede mål er å bygge en demokra- sjon de er. tisk fagbevegelse på grasrota, som represente- - De har i sitt verdigrunnlag at de skal være en rer alle palestinske arbeidere, enten i de jobber organisasjon fri for korrupsjon, pamperi og i de okkuperte palestinske områdene eller er maktmisbruk. dagarbeidere i Israel. Denne siste kategorien - De har vedtekter som ivaretar demokrati og konfronteres daglig med vold og trakassering valg. fra Israels grensepoliti, og de utbyttes ustraffet - Organisasjonen finansieres av en liten med- av israelske arbeidsgivere. lemskontingent, som de vil øke når de blir mer etablert og får mer å vise til. Den er så å si uten C t     penger og ellers drevet fullt og helt på dugnad. tions in the Food Industries and Agriculture De mangler alt, fra fagforeningskontorer til an- ble grunnlagt i 2006 i Tulkarem, satte. Sitat kassereren i avdeling Nablus: "Vi eier ingenting! Alt vi eier er vår egen ar- Streik får fart i sakene beidskraft!". "Det var blant annet den elendige behandlinga av palestinske arbeidstakere, og det manglende - NU bygger seg fra grasrota og opp. Deres engasjementet, både fra myndighetene og den eneste eksistensberettigelse er å slåss for ver- tradisjonelle fagbevegelsen, som fikk oss til å dighet, rettigheter og sikkerhet for palestinske starte arbeidet med en uavhengig fagforening i arbeidere, enten de jobber i Palestina, i de in- 2006. Vi har siden da jobba med å spre opplys- dustrielle sonene, i koloniene eller i Israel - ning om de høyst kritikkverdige forholda. Men med eller uten arbeids- og oppholdstillatelse. vi opplevde ikke at vi fikk noen resultater. Men - De har ført langvarige, seierrike streiker, mot i 2010 skjedde det endringer. Da begynte flere israelske arbeidsgivere, uten ett øre i streikebi- å gå til streik, blant annet arbeiderne i Sol Ol drag. og Yamit-fabrikkene, begge med kjemisk pro- - De har en sterk kvinneorganisering, med et duksjon, i den industrielle sona Geshori i Tul- eget Womens Department, og med mål om å karem". ha minst 20% kvinner i alle foreninger. Streikene ble langvarige. I Sol Ol oppnådde de full seier, ved Yamit oppnådde de store resulta- ter, men kom ikke helt i mål på grunn av at streikevilja ebba ut før streikekampen var slutt- ført. "Under streikene jobba vi for å få støtte, og vi hadde kontakt med hele fagbevegelsen for å samle økonomisk og politisk støtte, men uten resultat og uten at noen fagforening bi- dro". Det manglende engasjementet blei samti- dig drivkraft. Streikene er oppsummert skrift- lig, og blir brukt som suksesshistorier i hele organisasjonen. Women’s department – 1. mai

Etter streikene begynte arbeidet med å bygge Det historiske grunnlaget for bygginga av opp foreninger innafor ulike bransjer. Siden NU. 2010 har fagforeninga arbeidet systematisk og Landbruksarbeiderne var den gruppa av arbei- NU utvikler seg stadig. dere som først slutta seg sammen for å danne

NU. Rekruttering Arbeiderne langs muren inn mot Israel har Det er ikke lett å rekruttere medlemmer i den lenge kjempa for sin eksistens. På grunn av is- situasjonen de er i. For det første har de ingen raelsk politikk med konfiskering av landområ- organisert tilgang til arbeidsplassene, og for det der og omplassering av befolkninga har ande- andre kan medlemmene få sparken omgående len av den palestinske arbeidsstyrken basert i om arbeidsgiver får greie på at de har organi- landbruket falt dramatisk til rundt 7%. Men til sert seg. I alt sitt arbeid er de avhengig av ar- tross for at de var en betydelig del av den totale beidsgivers velvillighet. arbeidsstokken var det ikke noen fagbevegelse som organiserte eller brydde seg om dem. Det I koloniene og i Israel jobber de illegalt. Dette var som svar på dette, og at de ikke opplevde å gjør at det også blir bortimot umulig å danne bli tatt på alvor at foreningen av landbruksar- klubber. NU løser det ved å organisere med- beidere General Union of Workers Associa- lemmene på de ulike bedriftene som kollektiv knytta til de landsbyene hvor de bor. I tillegg   C t  

Sementarbeider ved en bedrift på et stort industriområde sørvest for Ramallah; bakeriarbeider ved Tulkarems største bakeri; landarbeidere Deir Al Gosoun, nord for Tulkarem. til å være ei fagforening er NU også en del av 1. Kamp mot arbeidsformidlerne, (agenter, en grasrotbevegelse som er organisert for å mellommenn) slåss mot okkupasjonen. De tilslutter seg lokale 2. Stoppe fagforeningsavgiften som trekkes organisasjoner som driver folkelig motstand ulovlig av Histadrut. Bruk disse pengene (Popular Resistance) i byene og landsbyene, og på den palestinske fagbevegelsen. rykker ut for å forsvare bønder og innbyggere 3. Kamp for retten til folketrygd og en an- når de blir angrepet av kolonister (settlere) og stendig minstelønn. soldater. NU er en av de folkelige organisasjo- 4. Kamp for en fungerende arbeidsrett. Fast- nene under Stop the Wall-paraplyen. Landsby- setting av grenser for hvor lang tid det ene har dermed en organisatorisk funksjon. skal ta å sluttføre behandling i arbeids- Lokalsamfunna er et naturlig sted hvor med- rettssaker. Forandre rettsystemet gjennom lemmene møtes på tvers av arbeidsplasser og politisk press. bransjer. Det sier seg sjøl at det er stort behov for opplæ- På tross av stor skepsis mot fagbevegelser - pa- ring av medlemmer og ledere. Det finnes pla- lestinerne har erfaring med mye dårlig fagbe- ner for utvikling av media og kommunikasjon: vegelse - vokser organisasjonen med god fart. Newsletters til arbeiderne, konferanser, media- kampanje på ulovlige arbeidere i Israel. An- De fire viktigste politiske krava. Fra NU's svarliggjøre Histadrut, sette søkelys på tjuve- plandokument 2014 riet av penger fra palestinske arbeidere. Doku- mentasjonsarbeid, blant annet om arbeidsulyk- ker

Bygging av internasjonale forbindelser "Når tid, penger og okkupasjon tillater det, vil vi møte i internasjonale fora for å lære av and- res kamp og dele våre egne erfaringer. På grunn av reiserestriksjoner som pålegges poli- tiske aktivister av okkupasjonsstyrkene, vil det være å foretrekke å motta utenlandske delega- sjoner her i Palestina". (Fra NU's prinsipp-program.) ¢ 1. mai demonstrasjon

C t    

Om faglig solidaritetsprosjekt Ei gruppe faglige Palestinavenner med utspring vi øke bevisstheten i Norge. Målet vårt er at i Palestinakomteens Faglige Utvalg og tidligere klubber og foreninger i adopterer prosjektet. studieturdeltakere har bestemt seg for å starte et solidaritetsprosjekt for å gi denne fagfore- Hva vil de lære av Norge? ninga den internasjonale kontakten de fortje- NU har sjøl ytra noen ønsker om hva de ønsker ner. For dette formålet har vi danna den uav- av bistand fra oss: De ønsker inspirasjon, og hengige arbeidsgruppa Workmates Norge- noe som kan vekke engasjementet og håp. De Palestina vil ha helt konkrete eksempler både lokalt og nasjonalt på at de nytter å kjempe. Hvordan er For å legge grunnlag for prosjektet, avla ei fagbevegelsen i Norge bygd opp? Hva var be- gruppa fagorganiserte et besøk hos New Union gynnelsen, og hvordan har vi kommet dit vi er i i februar 2014 dag? Hvordan jobba vi i Norge for å endre lo- vene, som for eksempel å få en arbeidsmiljø- Vi møtte flotte og oppegående fagforenings- lov? Med den farta de vokser trenger de intens kamerater i ei kjempende fagforening, med en trening for sine lokale tillitsvalgte slik at de sammenhengende ideologi og med en plan om kan drive med videre studier i sine lokale fore- å bygge og vokse. Og vi er imponert over hva ninger. De ønsker å arrangere workshops og de har fått til allerede, med svært begrensa lære hvordan de skal bygge workers commit- midler. De har politiske analyser som henger tees, som svarer til norske klubber, på arbeids- på greip, de jobber organisert og systematisk plassene. Altså elementært fagforeningsarbeid. mot samme mål. Vi reiste til Vestbredden, ikke Hvordan lage avtaler med arbeidsgiver. Orga- for å fordype oss i nød og elendighet, men for å nisasjonsteori. Forhandlingsteknikk. Ledelse, møte fagforeningskamerater med kampvilje og medlemsbehandling og medlemspleie, kom- vilje til å forandre og skape framtida. munikasjon ... Dette er et arbeid vi er i gang med, og vil ut- Det er for tidlig å si nå i sin helhet hva et kon- vikle i samarbeid med NU. kret samarbeid med NU vil inneholde, men vi begynner å få en bra skisse. Med den vekta vi legger på gjensidighet, det er hva solidaritets- begrepet inneholder, ligger det i sakens natur at prosjektet vil utvikle seg mens vi går. Det som er avgjørende og viktig for oss er at dette skal være et solidaritetsprosjekt. Det vil si: Vi må respektere de forutsetningene som finnes for i et okkupert land. Vi må ikke opptre som bed- revitere, og påføre dem vår tankegang og fagli- ge praksis, men de bidraga vi kommer med må være på deres premisser. Vi må bygge på de planene de sjøl har, og bidra til at de får gjen- nomført dem, og at de kan føre de kampene de trenger.

Målsetting: Prosjektet skal være faglig, fra fagbevegelse til fagbevegelse. Grunnplanet i Norge støtter Streikeleder forteller om, streika i 2010, om grunnplanet i Palestina. Det må forankres i hva som gjorde at de vant, og om mangelen fagbevegelsen i Norge. Gjennom prosjektet vil på støtte fra den etablerte fagbevegelsen

  C t  

Økonomisk støtte. som er ukorrupt og uavhengig av et tvilsomt Prosjektet vil innebære innsamling av midler i palestinsk statsapparat. fagbevegelsen lokalt i Norge, for å støtte byg- ginga av organisasjonen. Utgangspunktet er at Dette blir interessant og spennende - bli de er fattige. Historia forteller at familienes med!! kvinner solgte bryllupssmykkene sine for å fi- nansiere steikene. Som annen fagbevegelse Solidarisk hilsen arbeidsgruppa Workmates trenger de penger til workshops, administrasjon Janne Hegna, forbundssekretær i Musikernes og organisasjonsreiser. Registrering av nye fo- Fellesorganisasjon reninger koster eksempelvis i underkant av kr Ronny Kristiansen, organisasjonssekretær i 5000 pr. forening. Samtidig understreker de at Fellesforbundet, avdeling 1 penger ikke er det viktigste for dem, men in- Torill Ask, Thomas Grønn og Stine Westrum, ternasjonal kontakt. alle Fagforbundet Oslo Lars M. Johnsen, 1. nestleder, Norsk Trans- Vi ønsker ikke å finansiere NU med midler fra portarbeiderforbund norsk fagbevegelse slik at NU utvikler seg til Camilla Kleiberg Jensen, tidligere frivillig so- en korrupt klientorganisasjon som blir avheng- lidaritetsarbeider for Stop the Wall ig av utenlandsk støtte. Vi ønsker at de skal Kristine Jensen Wendt, El- og it-forbundet være en organisasjon som stoler på egne kref- Kjersti Nordby, Norsk Transportarbeiderfor- ter. Den eneste garantien for å utvikle en sunn bund, Palestinakomiteens Faglige Utvalg og livskraftig organisasjon er å ha en organisa- Petter Thoresen, Fellersforbundet, leder av Pa- sjon som finansierer seg sjøl. Det vi vil er å gi lestinakomiteens Faglige Utvalg dem en dytt i ryggen, hjelp til selvhjelp. Det Baard Thorkildsen og Lars Oellingrath, begge som er viktig for oss er å få til en mer aktiv so- Norsk Jernbaneforbund lidaritetsbevegelse blant norske arbeidsfolk, Mike Barker, leder av internasjonalt utvalg i spesielt retta inn mot grunnplanet i den pales- HK Oslo, tidligere (pensjonert) ansatt AOF tinske fagbevegelsen. Derfor vil vi at bevilg- Norge ninger og økonomisk støtte skal knyttes til an- net solidaritetsarbeid. NU sjøl har en sunn Bli med! Kontakt: holdning til bistand og korrupsjon. Petter : [email protected] Mobil 97 57 91 77 Kan vi også lære noe av dem? I gjensidighet eller og solidaritet ligger det at kunnskapen skal gå Kjersti: [email protected] begge veier. Vi må erkjenne at det er mange Mobil 99 57 98 18 ting vi kan lære av palestinske fagforenings- kamerater. De har en grasrot-tilnærming vi kan Les mer om New Unions, om arbeidsområde ha nytte av, og de har også unik kamperfaring og arbeidsmetoder her: fra uvanlig vanskelige forhold. http://palestinakomiteen.no/wp- content/uploads/2012/10/i-arbeid-for-

Pionerprosjekt! okkupanten-med-bilder.pdf I internasjonale sammenhenger kommer NU http://palestinakomiteen.no/wp- naturlig nok totalt i skyggen av PGFTU når det content/uploads/2014/03/NU-fagforening-in- gjelder solidaritet og kontakt med internasjonal the-making-1.pdf fagbevegelse. Til forskjell fra PGFTU som får ¢ tilført milliarder av kroner fra internasjonal fagbevegelse, faller det ingenting på NU. Men det er organisasjoner flere steder som søker kontakt med en revolusjonær fagbevegelse,

C t    

Zakariyya – drømmen om landsbyen som var

Til minne om 66-årsmarkeringen av De var «heldige», de slapp å flytte inn i telt slik Al Nakba – den store katastrofen så mange andre måtte. FN, - og med det UN- RWA, - FNs organisasjon for palestinske flyktninger, hadde nå begynt å sette opp shelte- Av Eldbjørg Hagen re i Deheishe, og et slikt shelter ble Hasan og familien innlosjert i. Et shelter er en liten fir- Litt nordvest for Hebron i datidens Palestina, - kantet bolig laget av sandsten. Det består av ett som området ble kalt, -lå det i 1948 en landsby rom på omtrent 10 kvadratmeter. med 1180 innbyggere, Zakariyya. Det var en tradisjonell landsby med geit- og sauehold, Hasan og Amira trodde lenge, og håpet enda med dyrking av grønnsaker, korn og oliven. I lengre, - at de skulle få vende tilbake til lands- hundrevis av år hadde folk bodd her og dyrket byen sin. Hasan plantet likevel et lite tre uten- jorda her, - tatt til ekte og gitt til ekte, sett nye for shelteret, han savnet så inderlig noe grønt generasjoner komme og gå. og vakkert å se på og å stelle.

Hasan og Amira var et ektepar som holdt til i Årene gikk, familien vokste. Til sammen 8 landsbyen. De var unge, og hadde to små barn, barn ble født i huset, fem jenter og tre gutter. en sønn og en datter. Hasan dyrket grønnsaker Treet utenfor huset fikk følge av to til, men ek- og hadde noen geiter. Dessuten hadde han teparets savn etter egen jord forsvant aldri, og blomster og trær på eiendommen, og all ledig barna ble fortalt historier fra landsbyen. Særlig tid ble brukt til å stelle i «hagen». Hasan snakket mye om Zakariyya, - han leng- tet alltid tilbake. I 1948 ble landsbyen «overtatt» av den nye is- raelske staten, men livet fortsatte noenlunde I 2008 døde Hasan uten noen gang å se igjen som før en stund til. Det kom et par israelske hjemmet sitt og landsbyen sin. angrep, det ble stadig vanskeligere å få dyrket jorda og brødfø familiene, men livet gikk nå sin gang.

I begynnelsen av 1950 derimot, uttalte den is- raelske innenriksministeren at « denne lands- byen har mange gode hus, og vil kunne brukes til hundrevis av nye emigranter». Det ble be- sluttet å tømme landsbyen for deres innbyggere, og det ble effektuert i løpet av få dager.

Hasan, Amira og de to barna var blant de som måtte forlate alt og bryte opp fra fedrenes jord. De havnet i Deheishe flyktningleir like utenfor

Betlehem. Deishe flyktningeleir

  C t  

Shelteret står der fortsatt, - nå bygget ut på bå- de bredde og høyde, restaurert og oppdatert en del. , og fortsatt rommer det Amira og mange av hennes etterkommere. Amira er skrøpelig, hun ligger til sengs, og en eller flere av fami- lien hennes er hos henne til en hver tid.

Navnet Amira betyr prinsesse på arabisk, og hun ser slik ut der hun ligger med sitt snøhvite hår og sine milde øyne. En meget gammel og meget hardt prøvet gammel kvinne.

Jeg kjenner alle hennes etterkommere, og en av hennes døtre er en av mine nærmeste ven- Min venninne hadde med seg en tom plastpose. ner. Verken hun eller noen av de andre barna Den fylte hun med jord fra landsbyen. Hun har tillatelse til å reise inn i Israel. Min vennin- ne klarte likevel å bli smuglet inn i Israel for klarte etter hvert også å komme helskinnet og tre år siden. Hun kom seg helskinnet gjennom, uten å bli tatt av soldater tilbake til Betlehem. På den muslimske gravplassen i Betlehem.- li- og kom seg videre til restene av Zakariyya. Det ke utenfor Aida flyktningleir, ligger Hasan be- er ikke mye igjen av landsbyen, men min venn- inne hadde sett et bilde av sin fars skole, og de- gravet. Dit gikk min venninne. Jorda fra Zaka- ler av skolen sto fortsatt. Også moskeen er det riyya ble med stor ærbødighet lagt ut på Hasan, på hennes fars grav. Så ble det likevel en slags rester igjen av. På toppen av minareten er det gjenforening av fedrenes jord for han. heist et blått og hvitt flagg og forteller hvem som har myndigheten. I dag rager treet han plantet høyest i Deheishe. Vi kan se det på lang avstand. Det er ikke så mange store trær blant flyktningleirens 12000 innbyggere.

Ingen av de som kom dit fikk noen gang ven- de tilbake, men nyere generasjoner håper fort- satt: Kanskje en dag….

I sorg for alle som var og som er flyktninger både i Palestina og alle andre steder. ¢

C t    -

En endeløs konflikt͒ To kolleger ved Ringerike videregå- langt inne på naboens tomt?͒- Og hvorfor har FN ende skole, Alf Steinar Kneppen og og andre internasjonale fordømt muren hvis det bare er for sikkerhetens skyld?͒Og som for å un- Erling Petersen, deltok på en 11 da- derstreke betydningen av spørsmålene, ble vi gers tur til Palestina i april arrangert plutselig vitne til to ungdommer som ved hjelp av av Palkom.͒Med journalist Peter M. et langt tau forserte muren midt på lyse dagen uten å bli stoppet. Så mye for sikkerhe- Johansen fra Klassekampen som reise- ten͒Konklusjonen hos guiden er klar: Muren er i leder, dro gruppen på ti personer rundt første rekke et ledd i en ubarmhjertig kolonise- omkring på Vestbredden og hadde fle- ringspolitikk som sammen med israelernes boset- re møter med ulike organisasjoner, ninger skal gjøre det umulig å danne en palestinsk stat.͒Så det så. partier og vanlige innbyggere. Men nordmenn er standhaftige. Løsningsorienter- Av Erling Petersen te. Vi er jo alle imot krig og for fred og sånt. Så i et møte dagen etter med Dr. Mahdi Abdul Hadi, Turen startet i Jerusalem. En by med verdenskjen- autoritet for Jerusalem-politikk og leder for te attraksjoner som den storslåtte og forgylte PASSIA: Palestinian Academic Society for the Klippedomen, den ruvende Al Aqsa - moskeen, study of International Affairs, var spørsmålet fra Oljeberget, Tempelhøyden, Klagemuren, Via Do- oss nok en gang at det må da finnes en farbar vei lorosa med mer. Og når man mottar utlendinger, til løsning på denne utmattende, lange konflik- er det vanlig og forståelig at man gjerne vil vise ten?͒Jovisst, men det innbefatter viktige elemen- ͒ fram det beste og mest kjente. Men ikke denne ter som verdighet, rettferdighet og en aksept hos gangen. Gruppen ble ganske raskt busset rundt alle at palestinerne ikke er "under-dogs", men en byen for å beskue det styggeste Jerusalem har å likeverdig partner som har sine rettigheter innen- by på: Muren. Denne nesten 700 km lange og 8 for Folkeretten. De palestinske ungdommene så meter høye barrieren av prefabrikerte betonge- han på som Window of Hope med sine uavhengi- lementer tidvis avløst av et solid sikkerhetsgjerde ge demonstrasjoner og boikott av alt som er isra- som skiller staten Israel fra Vestbredden. Den nå elsk. De storpolitiske forhandlingene kjører seg historiske berlinmuren blekner i forhold.͒Muren, alltid fast, og man forhandler for å forhandle og også kalt antiterrormuren eller apartheidmuren, alt drar ut tiden. Palestinerne trenger selvtillit og etter hvilken side av muren man bor på, slynger handling, ikke endeløst prat.͒Så det så igjen.͒ seg i terrenget som en slange og deler naboer, ͒ landsbyer, veier og jordbruksarealer. Et stygt Så videre til Hebron der selveste patriarken Abra- ͒ syn. ham og hans nærmeste slektninger etter sigende er begravet. Men dessverre også kjent som et sted Men nordmenn på tur har sine spørsmål:͒- Men er med stygge konfrontasjoner mellom israelske bo- det ikke bare rett og rimelig at israelerne ønsker å settere og palestinske innbyggere, for eksempel hindre terrorangrep? ͒Men den palestinske guiden massakren i 1994 forårsaket av israeleren Baruch kan også stille spørsmål:͒-Hvorfor bygger de mu- Goldstein der 29 palestinere ble drept. Her er ut- ren inne på Vestbredden, i mange tilfeller flere plassert representanter fra TIPH: Temporary In- mil østover mot Jordan?͒-Hvorfor bosetter israe- ternational Presence in Hebron under ledelse av lerne seg i hundretusenvis utenfor muren på selve norske Christine Fossen. Her har de israelske bo- Vestbredden hvis de mener de trenger beskyttel- setterne eller kolonistene, alt ettersom, bosatt seg se?͒- Hvorfor svinger muren inn på Vestbredden midt i gamlebyen, ca 500 hundre, med fire ganger akkurat der vannressursene befinner seg og den så mange israelske soldater til å passe på. Repre- sentantene fra TIPH er hele tiden også til stede for beste dyrkbare jorden er? Tilfeldigheter?͒- Er det å registrere trakassering og brudd på menneske- lovlig i Norge å sette opp et gjerde eller en mur *  C t  

Sperret inngang til gamlebyen i Hebron rettighetene. ͒Men vi nordmenn tenker at hva er let ble stilt: Steinkasting er en ting, men hva med det som er så gale med at det bor noen hundre is- raketter og selvmordsbombere? Hva er det for raelere i en palestinsk storby med 250.000 pales- slags politikk? ͒Med en stoisk ro svarte han at tinske innbyggere? De kan da ikke utgjøre noen vårt land er okkupert av fremmede som med vå- trussel? Har ikke alle storbyer innslag av ulike na- penmakt har fordrevet oss og kolonisert oss og sjonaliteter og religiøse retninger? Selv lille Hø- gjort oss til flyktninger i vårt eget land. Vi forsva- nefoss har det.͒Jovisst kunne det vært uproblema- rer oss med det vi har mot ett av verdens sterkeste tisk, sier lokale palestinere, men israelerne flytter militærapparater støttet av USA. ͒Og en historie- ikke inn og blir en del av den opprinnelige be- lærer på tur lar tankene vandre tilbake til da Nor- folkningen. De krever å være underlagt israelsk ge var okkupert og nordmenn satte i verk sabota- lovgivning. En liten stat i staten. De fungerer slik sjehandlinger og likviderte sivile representanter israelske bosetninger alltid har fungert: en forpost for okkupasjonsmakten. Terrorister, sa tyskerne, med tanke på full overtakelse. Slik begynte det på men vi kalte dem for heltene fra Telemark og begynnelsen av 1900-tallet i det nåværende Israel, Gutta på skauen. Og satt ikke Nelson Mandela og slik har det fortsatt tiår etter tiår. Hvordan ville nesten 30 år i fengsel som angivelig terrorist? dere nordmenn reagere viss innvandrergrupper i Norge krevde å leve utenfor norsk lovgivning? Verden er ganske så komplisert. Akk, ja. Det er ikke alltid lett å være nordmann på tur.͒͒ Bil'in er en palestinsk landsby som har mistet sine jordbruksområder pga muren som har tatt et stort

jafs av Vestbredden østover for å markere at isra- I Ramallah, palestinernes de facto hovedstad, mø- elske bosettere er kommet for å bli, til tross for at ter vi lederen av P.A.C.E.: The Palestinian Asso- utbyggingen ble erklært ulovlig av israelske poli- ciation For Cultural Exchange, Dr. Adel Yahya, tikere. Hver fredag samler de palestinske innbyg- professor i arkeologi. Han viste med overbevisen- gerne seg sammen med andre tilreisende, denne de grundighet hvordan israelerne raserer pales- fredagen også vi, for å demonstrere mot muren og tinske arkeologiske funn, spesielt med byggingen utsette seg for gassangrep og gummikuler fra is- av muren som ikke foregår med små spader og raelske soldater. Hva er vitsen, tenker vi. Muren nennsomme hender. Han hadde også invitert en lar seg ikke rive av høye tilrop og småsteiner kas- representant fra Hamas, Mohammad Totah. Og tet med slynger. Men det vi ser er det som Dr. nå, tenkte vi. Nå skal vi konfrontere denne fyren Mahdi Abdul Hadi la vekt på:͒Palestinerne har fra terroristorganisasjonen Hamas. ͒Og spørsmå- sin verdighet, selvtillit og evne til handling. Ryg- C t    , gene skal ikke bøyes. Demonstrasjonen skaper møter derfor en sentral person fra Fatah, Husam samhold og kampvilje. Var det ikke forresten en S. Zomlot, med store forventninger. Her har vi en viss David som nettopp med en slynge nedkjem- person som har vært sentral i disse forhandlinge- pet Goliat? ne. Gi oss håp!͒Men han kan bare informere oss at etter 9 måneders intense forhandlinger, er resul- Stolthet og innbitthet må ikke undervurde- tatet lik null. Israelerne nekter å oppgi boset- res.͒͒Flyktningproblemet er kjent for alle når det ningen av Vestbredden, Israel krever å bli aner- gjelder denne konflikten. Hundretusener måtte kjent som en jødisk stat, returretten for flykt- forlate sine hjem, gårder og hus. Fordrevet av ningene avvises totalt, bygging av muren fortset- krigshandlinger, tvang og frykt. Mange med hus- ter, palestinsk stat er ikke på tale. Forhandlingene nøkkelen i lommen. For man regnet jo med å re- bryter sammen når israelerne ikke vil frigi pales- turnere når krigen var over. Det er jo vanlig. Men tinske fanger til tross for tidligere løfter og de pa- slik gikk det ikke. Flyktningleirene ble permanen- lestinske selvstyremyndighetene søker fullt med- te, og når vi besøker Balata flyktningleir i Nablus lemskap i en rekke internasjonale organisasjoner, med sine ca. 30 000 innbyggere, derav over 5000 noe israelerne anser som en frekkhet.͒ barn, stuet tett sammen, skjønner vi at katastrofen, Nakba, har rammet mange uskyldige som knapt var født i 1948. UNRWA gjør sitt, men her har det internasjonale sviktet totalt og sendt frustra- sjon og smerte og lidelse videre i flere generasjo- ner. Her er det vanskelig å stille spørsmål med håp om quick fix svar. Høy arbeidsledighet, femti elever i hver klasse, stoffmisbruk og kriminalitet. En skam for hele verden som ikke satser mer for å løse dette problemet.͒͒

Jeriko og Jordandalen er et fruktbart område, noe Husam S. Zomlot israelerne har skjønt. Her ser vi kilometer med ki- lometer med plantasjer drevet av israelske firmaer - Det er som vi er fristet til å kaste kortene og gi som forsyner seg av Jordanelven og grunnvanns- opp alle forsøk på selvstyre. Vi blir bundet på boring. Et møte med PGFTU: Palestinian General hender og føtter og blir gisler for Israels ekspan- Federation of Trade Unions, gir oss innsikt i ar- sjonspolitikk, avslutter Zomlot.͒͒ beidsforhold for den opprinnelige palestinske be- folkningen som gjør at det belastede ordet apart- Etter et kort besøk hos den israelske organisasjo- heid gir mening å bruke. Her er det gjennomført nen Zochrot, å huske Nakba, i Tel Aviv, der vi får lavere lønninger for palestinerne, byggeforbud for et innblikk i hvordan israelske myndigheter be- palestinerne, forbud mot å bore etter vann for pa- visst og systematisk fjerner alle minner om de pa- lestinerne, helsetester for israelerne, ikke for pa- lestinske landsbyene ved blant annet å anlegge lestinske arbeidere, store forskjeller i arbeidsfor- parker over de knuste hjemmene som ble forlatt, holdene generelt basert på etnisitet. Ikke mindre drar 10 nordmenn hjem til fredelige Norge. enn rystende å høre.͒ Mange spørsmål ble stilt, få svar ble gitt. Kan man se på Israel som en apartheidstat når rettighe- Bedre blir det ikke når vi møter journalister fra ter og lovgivning baserer seg på etnisitet? Et ube- Palestinian Journalists Syndicat. Her får vi høre tinget ja sett fra palestinsk side. Er det mulig med om et stort antall drepte og skadde journalister, tostatsløsning? Nei, sier palestinerne. Israel spiser avismedarbeidere som blir beskutt av israelske av landet vårt mens forhandlingene trekker ut i bosettere, restriksjoner angående bevegelsesfrihet tid. Drømmen er kanskje en sekulær stat med og overvåket presse. ͒Helt utrolig.͒͒Men vi gir plass for alle? Da må i så fall Israel gi opp kravet oss ikke. En løsning må finnes. USAs utenriksmi- om en jødisk stat, sier palestinerne.͒En lite hyg- nister John Kerry, Mahmoud Abbas, president for gelig tanke sniker seg på: Kanskje dette er en en- den palestinske selvstyremyndigheten og Israels deløs konflikt? ¢ statsminister Benjamin Netanyahu, har tross alt forhandlet i månedsvis for å finne en løsning. Vi   C t  

Den israeliska Ship to Gaza «Estelle-aktionen» fångenskapen Ship to Gaza i Sverige har gitt ut sin hvitbok Den israeliska fångenskapen. Ny bok avMaria- «ESTELLE-AKTIONEN» med Mikael Løfgren Pia Boëthius som redaktør. Forfatterens intensjoner med prosjektet: Boken kom nå på vårparten fra Bokførlaget Kor- «Dette er en bok om Israels kapring av Ship to pen i Gøteborg. I tillegg til spennende historier Gazas seilskonnert Estelle i internasjonalt far- om «mus og katt» lek med Mossad på Kreta, av- vann, og fengslingen av skipets besetning. Men lyttingsutstyr plassert på brua av «en fremmed like mye handler den om Israels militærvesen, makt», maskinistens beretning om den lange seil- immigrasjonsmyndigheter, politi, sikkerhetstje- asen fra Åbo til Ahsdod i Israel, og andre sterke neste, fengselspersonale og deportasjonssenter. historier, inneholder den også stoff som er viktig Jeg vil gi et bilde av Israels metoder som verden å dele med alle aktivister og synliggjøre i debat- for øvrig forsøker å skjule.» ten. Det skrives om opinionsskapning i lokale ar- Undertegnede var selv vitne til nedskytingen av beidsgrupper, noe så prosaisk som pengeinnsam- Maria-Pia med elpistoler og den brutale behand- linger, om den internasjonale koalisjonen og ikke lingen og fornedringen hun senere ble utsatt for. minst om alle utfordringene innen jus, økonomi De fysiske skadene hun ble påført er bekreftet av og politiske spørsmål. Blokadens konsekvenser leger, også etter hjemkomsten til Sverige. Dette er har selvsagt fått plass, likeså en vurdering av en sann, sterk og usminket historie om brutal vold forutsetningene. Det er ikke bare, bare, for en mot passive ikkevoldsaktivister. gjeng idealister å kjøpe og bemanne et tremastet Det som gjør boken så spesiell og lesbar er alle seilskip, etablere et rederi og deretter planlegge historiene som vi, hennes skipskamerater har og finansiere en seilas over 5000 sjømil og besøk skrevet. Vi kom fra forskjellige miljøer, hadde i 19 europeiske havner. Etter å ha lest boka sitter forskjellige forutsetninger, og litt forskjellige inn- en igjen med inntrykk av at den harde kjerne in- fallsvinkler overfor det vi ble utsatt for. Spesiellt nen styringsgruppen selv er overrasket over at de er det også at en internasjonalt kjent journalist lyktes, og til 20 i stil! som Maria-Pia, som var invitert med på seilasen Boka inneholder et komplett opplegg for en stu- for å dokumentere, ble fratatt sin PC og alle sine diesirkel for de som er interessert i å lære av and- notater. Dette av en nasjon som kaller seg sivili- res erfaringer, og selvsagt noen sider med sta- sert og demokratisk. tistikk og faktastoff Maria-Pia har avslørt nasjonen Israel på en måte På slutten blir vi informert om rettsaken som er som er en vekker for alle som leser boka, den satt i gang mot israelske myndigheter for angrepet burde bli pensum på videregående skoler. ¢ på, - og tyveriet av Estelle i internasjonalt far- vann. Selvsagt får vi også en orientering om det nye prosjektet Gazas Ark. Prosjektet som skaper Begge bokmeldinger: Jan Petter Hammervold håp. Dette er også boka om hvordan vi vanlige, små mennesker kan sette spor etter oss i verden, bare tankene våre er store nok. Det nytter å kjempe! ¢   C t  

Fadderordningen Pengene for 1. halvår 2014 tilsammen Beit Atfal Assomoud sine aktiviteter er ikke bare de som allerede er nevnt. Musikk- og 26500 USD er overført fra Palestina- folkloregruppene bidro med underholdning slik komiteen til Beit Atfal Assomoud. To som ved festivaler og andre arrangementer. nye givere har meldt seg. Det er fort- Spesielt nevnes musikkgruppene fra Shatila og satt 6 individuelle faddere som fort- Burj Al Barajneh. Musikkgruppen i Al Rashediyeh deltok i åpningen av konferansen om setter inntil barna er 18 år. Fra flere av mental helse og åpningen av prosjektet for disse barna får koordinator tilsendt ryggmargskadde i Sør-Libanon, et prosjekt som er brev som sendes videre til sponsorene. støttet av NORWAC.

Grete Thunold Folklore dansegrupper har deltatt både på åpning Koordinator for fadderordningen av et eldresenter og avslutningssermoni for [email protected] palestinsk-libanesisk fotballturnering.

Rapport fra Beit Atfal Assomoud (BAS) – Angående konferansen for mental helse, var det NISCVT den 8 årlige konferansen som ble holdt i I juni måned foregår det svært mange aktiviteter i UNESCO Palace i Beirut. Den norske BAS sentrene. Ikke bare er det mange aktiviteter, ambassadøren Svein Aass holdt åpningstalen, og men også mottakelse av mange gjester som har en representant fra den finske ambassaden holdt møte med lederen Mr. Kassem Aina. Ved hvert tale på vegne av den finske ambassadøren. I senter var aktivitetene tilpasset ulike anledninger. tillegg deltok ambassadøren fra Palestina og en representant fra den japanske ambassaden på Skoleåret 2013-2014 har blitt avsluttet og hvert konferansen. Det var 157 gjester fra Finland, senter senter har feiret det med å organisere en Italia, Norge og Palestina og fra mer enn 70 avslutningsfest, blant annet for barna som lokale og internasjonale NGOer, universiteter, avsluttet førskolen. For hver eneste markering ble sykehus, leger og forskere. Dessuten var det det arrangert ulike aktiviteter som var til glede for under konferansen åpning av utstilling av både barna og andre deltakere. Det ble også tegninger av general direktøren for NISCVT (The arrangert turer for barna og foreldrene for å gi National Institution of Social Care and Vocational dem gode opplevelser borte fra den usikre Training som Beit Atfal Assomoud er en del av). politiske situasjonen som påvirker barna og da spesielt flyktningene fra Syria. Andre aktiviteter I tillegg til alle aktivitetene som er nevnt ovenfor, I tillegg til forskjellige aktiviteter i de to sentrene har Beit Atfal Assomoud sentrene hatt ansvar for i Naher Al Bared og Al Baddawi (i Tripoli), var mange ulike kurs med temaer som er av stor det også arrangementer til minne om Nakba betydning både for barna og foreldrene, ikke bare dagen,noe som bidrar til å styrke nasjonalfølelsen på det personlige plan, men også samfunnmessig. for de som lever i landflyktighet. Sentrene i den Blant annet er tema rundt adferdsproblemer og sørlige delen av Libanon (Burj Al Shamali, Al konflikter blitt tatt opp i ulike sammenhenger. Det Buss og Al Rashidiyeh) feiret den internasjonale har også vært arrangert seminarer med temaer flyktningedagen under tittelen «Right of Return» rundt takling av sosiale problemer som narkotika. der 1200 i ulike aldre deltok. Samme dagen deltok 650 i Naher Al Baher under tittelen «Smile Juni har vært en travel måned for BAS, og of Refugee». Samtidig ble feiringen benyttet til rapporten lover fortsatt utvikling av eksisterende aktiviteter for å uttrykke støtte til og solidaritet og nye aktiviteter. BAS takker alle givere for med fanger i Palestina, dette i samarbeid med deres støtte. ¢ andre lokale NGOer.

  C t  

Israels brudd på folkeretten Dette brevet ble levert til den norske • at norske myndigheter fordømmer Israels regjering 9. juni i år etter en presse- brudd på folkeretten ved at det innføres konferanse. sanksjoner • at norske myndigheter støtter ethvert ini- tiativ for å få muren revet straks Den 9. juli 2004 uttalte Den internasjonale • at norske myndigheter tar initiativ overfor domstolen (ICJ) at Israels bygging av muren på FN til at muren blir revet i tråd med den okkupert palestinsk territorium, inkludert i og rådgivende uttalelsen til ICJ av 9. juli rundt Øst-Jerusalem, strider mot internasjonal 2004 lov. Den norske regjeringen er bedt om å svare på Domstolen peker på at byggingen av muren er hva de vil gjøre for å sørge for at folkeretten brudd på FN-pakten, Haagkonvensjonen og slik den kommer til uttrykk fra ICJ blir hånd- Den fjerde Genevekonvensjon, FNs barnekon- hevet. vensjon, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FN- Fra Palestinakomiteen i Norge ved Kathrine konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Jensen, advokatene Harald Stabell, Pål Hadler, Uttalelsen understreker Israels og det interna- Bent Endresen, Loai Deeb, Geir Høin og Kjell sjonale samfunnets forpliktelser til å stanse Brygfjeld bruddene på folkeretten. *Brevet er tilsluttet av: Svært lite eller ingenting av dette er fulgt opp. Arbeiderbevegelsens Ungdomsfylking, Bestemødre Muren, som oppført og planlagt er på ca. 708 for fred, EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Felles- kilometer, og nesten dobbel så lang som vå- forbundet, Fellesforbundet avd 850 Oslo Grafiske penhvilelinjen fra 1949, også kalt den ”grønne Fagforening, Fellesorganisasjonen, Fellesutvalget for linjen”. Situasjonen for befolkningen langs mu- Palestina, Handel og Kontor i Norge, ICJ-Norge (In- ternational Commission of Jurists-Norway), Industri ren og de langsiktige politiske og økonomiske Energi, Ketil Lund, advokat og tidligere høyeste- virkningene av muren er velkjent for det inter- rettsdommer, KFUK-KFUM Global, Kirkens Nød- nasjonale samfunnet. hjelp, Kvekerhjelp, LO i Oslo, Marit Skjeggestad, prest, Kampen menighet, Mellomkirkelig råd ved le- Den internasjonale holdningen, inklusive den der biskop Erling Pettersen og generalsekretær Berit norske, til muren har vært fordømmende i disse Hagen Agøy, Nils A. Butenschøn, professor, Norsk 10 årene, men så langt har ingen lagt press på senter for menneskerettigheter, Norges Kommunis- Israel for å få revet muren. På bakgrunn av det- tiske Parti, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Jernbaneforbund, Norsk Nærings- og Nytelsesmid- te har seks advokater og Palestinakomiteen i delarbeiderforbund, Norsk Post- og Kommunika- Norge formulert et brev til den norske regje- sjonsforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Pa- ringen med krav om å følge opp den rådgiven- lestine Network Norway, Redd Barna, Rødt, Sabeels de uttalelsen til Den internasjonale domstolen Venner i Norge, Seniorgruppen for Palestina – Norsk (ICJ) av 9. juli 2004. 35 organisasjoner og en- Folkehjelp, Ship to Gaza Norway, Sosialistisk Ung- keltpersoner* har sluttet seg til brevet. Følgen- dom, Sosialistisk Venstreparti, Stiftelsen Karibu, de krav er satt fram: Ungkommunistene

  C t  

Långa vita stränder… Långa stränder med vit, mjuk sand. Ockupationsmakten tillåter inte att flyg landar i Bad i varmt och klart vatten, surfing, Gaza; de har till och med bombat sönder flygplatsen för att förhindra det. Och de vattenskidor. Dyk bland vrak från ro- förhindrar med hjälp av militär varje försök att martiden, tjusas av mindre rockors komma in med båt. Eller ut. Fiskarna riskerar stilla vingslag, ha turen att få se varje dag sina liv, sina båtar och redskap, sin sköldpaddor och hoppande delfiner. försörjning. Den nyfångade fisken eller skaldjuren kanske aldrig landar på tallriken. Av Charlie Andreasson Och få in material till att bygga de där res- taurangerna är högst osäkert. Strandkaféer med flätade palmblad som skydd mot solen. Restauranger med havets läckerhe- Det hade kunnat vara så vackert här, det hade ter, nyfångat i det gyllene gryningsljuset. Eller kunnat vara så rikt. Men det tillåts inte. Och historiska vandringar bland lämningar från den det tillåts i princip ingen export. Ekonomin är romerska, persiska eller ottomanska tiden. En lamslagen. Sedan en månad tillbaka står det stilla promenad längs trånga gränder, besök på enda elkraftverket still för att det inte längre marknader, möten med vänliga, leende finns pengar till bränsle. Sex timmar om dagen, människor. åtta om man har tur, finns det el, levererat av ockupationsmakten och av Egypten. Kanske Gaza, den palestinska kustremsan, har kan det vara romantiskt att inta den där målti- förutsättningar för allt detta. Alla utom en. den av havets delikatesser som aldrig leverera- des på den där restaurangen som inte kunde byggas i skenet av stearinljus, men inte för studenterna att läsa sina läxor i. Inte heller för dem som tvingas ta sig fram där kloakvattnet översvämmar gatorna för att pumparna står still. Ett avloppsvattnets Venedig. Och det klara havsvattnet har blivit grumligt av avlop- pet som inte kan renas. Och stränderna är lika ned-skräpade som gatorna.

Och jag undrar; med vilken rätt sätter vi dessa människor på undantag? Undantag från de mänskliga rättigheterna. Från rätten att fiska i sina egna vatten eller bruka sina egna jordar. Från att utveckla sin ekonomi. Kanske är det detta omvärlden vill, kanske är det därför pro- testerna är så lama. Och människorna här vet att omvärlden vänder ryggen åt vad som sker. Ändå möts jag av vänliga, leende ansikten, människor som önskar mig välkommen till Gaza. Det hade kunnat vara så vackert här. Långa stränder med vit, mjuk sand. Strandka- Gaza Beach nær Nusirat féer med flätade palmblad som skydd mot so- Refugee Camp. len. Förutsättningarna finns. Alla utom en. ¢

  C t  

Palestinakomiteen i Holmenkollstafetten For første gang stillte Palestinakomiteen Jan Vardøen, med filmdebut kun dager etter sta- lag i Holmenkollstafetten. Og selv om fetten, var våkent til stede på åpningsetappen med start på St. Hanshaugen. Deltagelsen for Palesti- det ikke akkurat ble noen braksuksess nakomiteen ga ham Dagsavisens bakside samme sportslig (som heller ikke var målet), var dag, der vi kunne lese blant annet følgende: det en meget vellykket og artig opple- velse med synlighet både i Oslos gater Hvorfor løper du en etappe i Holmenkollstafetten for Palestinakomiteen? og i media.

– Dette er en gammel hjertesak for meg, og det er Av Jan Briseid viktig å holde oppmerksomheten oppe så godt man kan, så den ikke forsvinner. Jeg har vært Arbeidet med å skaffe løpere startet i vinter, og engasjert i saken i over ti år og har holdt noen ap- målet var å snekre sammen et lag bestående av peller om dette for Pa- aktivister og kjendiser som har vist sympati for lestinakomiteen. palestinerne i deres kamp mot okkupasjon og for frihet. Vi kontaktet politikere, artister, forfattere, Hva ønsker dere å opp- idrettsutøvere, m.fl., og med minst et par kjente nå med dette? navn på blokka ville medieoppslag være innen rekkevidde. – For min egen del er det å rette oppmerk- I nettverket av aktivister var det godt med løpeen- somhet rundt saken. Det tusiasme. er viktig å holde trykket oppe. Jeg var også eng- To av de som tidlig ga positiv tilbakemelding på asjert i kampen mot vår forespørsel om å løpe, var Vigdis Hjort og Jan apartheid i Sør-Afrika Jan Vardøen Vardøen. Mange andre var positive og gav tydelig på 80-tallet, så det viser uttrykk for lyst til å delta, men var uten- at det nytter. Men det går ikke fort. bys/utenlands eller opptatt med annet. Neste år har vi i det minste mange aktuelle navn. Vardøen sendte Vigdis Hjorth avgårde et sted i klynga, og forfatteren forserte Norabakken med Palestina-flagg i den ledige hånden.

Så fulgte 11 aktivister på de neste etappene, blant annet flere fra Palkom Oslo, før Mona Wærnes, internasjonal leder i SV, la ut på den såkalte 'sjarmøretappen'.

Utenfor Bislett ventet Bjørnar Moxnes klar for sisteetappen. Han kom rett fra årsmøtet i Rødt, og skulle tilbake til det etter målgang, men ble før start nesten kapret av et kvinnelig utdrikningslag.

Vi bestilte t-trøyer for anledningen med Palestina- Etter et drøyt kvarters ventetid på pinnen, fikk flagg foran og Fritt Palestina på ryggen. Bjørnar fart på beina, og tok igjen en håndfull lag inne på Bislett. Han løp oss inn til 1395. plass av Det ble ingen fellestreninger før start, så her fikk 1523 fullførende lag på tiden 1.28.52. enhver spisse formen på sin måte og så gi jernet når neven ville omfavne pinnen i havet av løpere. Neste år stiller vi enda sterkere, og interesserte Vi skulle nemlig løpe i klasse A1, den store mo- kan notere seg datoen med en gang: lørdag 9. mai. sjonsklassen, med over 1500 lag. ¢

  C t  

Hylland Eriksen og Palestina I Aftenposten 30. mai skrev professor ytringsfriheten i Israel er den såkalte anti- Thomas Hylland Eriksen om Israels boikott loven. Ytringer som fremmer boikott av Israel har vært forbudt siden 2011. Dette in- brutale behandling av palestinerne. kluderer boikott av varer som produseres av Is- Det var en viktig kronikk, spesielt si- rael på okkupert område. I følge Human Rights den han vektla det faktum at Israel har Watch fremmer anti-boikott loven også mulig- blitt en apartheidstat. heten for å bli saksøkt dersom man kritiserer statens politikk overfor de ulovlige bosettinge- Av Jonas Skullerud Iversen ne. Jeg mener derfor at betegnelsen “full yt- nestleder, Palestinakomiteen ringsfrihet” om Israel i det minste bør diskute- res. Dette svaret til Hylland Eriksen ble dessverre ik- ke tatt inn i Aftenposten. Slapp Galilea unna Nakbaen? Hylland Eriksen skriver at “rundt 20 prosent av Hylland Eriksen sammenlignet Israel med befolkningen i selve Israel er arabere, mange apartheidregimet i Sør-Afrika og hevdet at “på av dem bor i Galilea, som slapp unna nakbaen i enkelte områder er Vestbredden mindre selv- 1948.” Det andre punktet jeg føler trenger en stendig enn en bantustan”. En slik analyse bør nyansering i Hylland Eriksens kronikk er nett- få samtlige av oss til å engasjere oss mer for opp denne siste påstanden om at Galilea “slapp palestinernes rettigheter. Den vellykkede kam- unna nakbaen”. Det er riktig at mange av de pen mot apartheid i Sør-Afrika kan her være palestinske israelerne bor i Galilea og at dette kilde til inspirasjon og lærdom. Det er likevel skyldes hendelser under 1948-krigen (Nak- et par ting som Hylland Eriksen skriver som baen). Én faktor for hvorfor det forble en del jeg ønsker å nyansere og utfylle. palestinere igjen i Galilea er at det bodde en del kristne der, og de jødiske soldatene var Frihet til å markere Nakba mest opptatt av å fordrive muslimske palestine- Det første punktet er Hylland Eriksens påstand re. En annen grunn var at de israelske militær- om at det er “full ytringsfrihet i Israel”. Det er aksjonene skjedde sent i krigen og palestinerne relativt stor grad av ytringsfrihet i Israel, men hadde lært innen den tid at hvis de flykter fra det er også noen lover som forsøker å kneble sine hjem vil husene deres bli stjålet eller øde- ytringer som er kritiske til den israelske staten. lagt av israelerne og de vil måtte leve som Et eksempel på dette er den såkalte “Nakba- flyktninger i uoverskuelig fremtid. Denne for- loven” fra 2011 som forhindrer israelske grup- ståelsen gjorde at palestinerne hadde større vil- per fra å få offentlig finansiering hvis det de yt- je til å forbli eller raskt returnere til sine hjem rer seg om er en kritikk av Israel som en jødisk til tross for den store trusselen de stod overfor. stat. Dette til tross for at minst 20 % av de isra- Det førte til at flere palestinere forble innenfor elske borgerne ikke er jøder. Forbudet gjelder Israels ferske grenser. Det førte også til at de også for de som ønsker å markere Israels na- israelske styrkene måtte behandle palestinerne sjonaldag som en sørgedag, dvs. markere Nak- med mer brutalitet for å få jaget dem på flukt. ba-dagen. Nakba betyr “Katastrofen” på ara- bisk og symboliserer palestinernes tragedie fra Etnisk rensing i Galilea 1948 da blant annet rundt 700,000 palestinere I 2013 skrev jeg masteroppgave om massakre- mistet sine hjem på grunn av opprettelsen av ne som fant sted i Palestina 1948. Den ledende staten Israel. Den fungerende Nakba-loven er israelske historikeren om 1948-krigen, Benny en moderat versjon av et lovforslag som frem- Morris, hevder at rundt halvparten av massak- met at markering av Nakba skulle straffes med rene som ble begått av jødiske soldater skjedde fengsel. Et annet eksempel på restriksjoner på under Operasjon Hiram. Denne militæropera-   C t  

Flukten i 1948

sjonen fant sted i Galilea, nord i Israel, og var om Nakba henger sammen. Det må med andre én av flere etnisk rensningsoperasjoner under ord bli rom for Nakbaen i det israelske sam- 1948-krigen. Morris konkluderer med at disse funnet. Den er tross alt en del av Israels histo- massakrene fremstår som planlagte og autori- rie også. serte, snarere enn impulsive utbrudd fra udisip- linerte soldater. Palestinske kilder viser at i Ta stilling landsbyen Sa’sa ble mange palestinere massa- Hylland Eriksen ser ut til å være uenig med krert selv etter at landsbyen hadde overgitt seg. meg i at bruken av akademisk og kulturell boi- I Safsaf skjedde overgrep på palestinere på kott er et nødvendig virkemiddel for å signali- nært hold – med kniv, drukning og voldtekt – sere til Israel at den kursen de har valgt er uak- og rundt 70 innbyggere ble henrettet. I Saliha septabel. Stadig flere med meg er enig i at dette ble mellom 60 og 94 palestinere tvunget inn i er en god taktikk. Men Hylland Eriksen og jeg et hus som deretter ble sprengt. Dette er bare er enige om at “hverken holocaust eller pale- noen av flere massakrer og utallige overgrep stinsk terrorisme kan unnskylde den brutale som ble begått i Galilea under Nakbaen i 1948. behandlingen” palestinerne er ofre for. Dette er Å forklare den store andelen palestinere i Gali- et budskap jeg synes det er verdt å gjenta for de lea med at Galilea “slapp unna nakbaen” over- der ute som fortsatt kvier seg for å støtte pale- ser den brutaliteten som palestinerne faktisk stinernes sak. Mange støtter seg på argumentet opplevde i 1948. Men hvorfor er historien om om at det er en for komplisert konflikt å ta side 1948 så viktig? i og velger med det en nøytral posisjon. Men det skal ikke være vanskelig å ta stilling til Fred og forsoning hvem som er okkupant og hvem som er okku- Det som skjedde i Palestina i 1948 er hovedår- pert. FN er veldig tydelig på dette. Sør-Afrikas saken til dagens situasjon. Sannheten om 1948 Desmond Tutu sa en gang at hvis du er nøytral er viktig for palestinerne. Israelerne må aner- i situasjoner hvor urett begås, har du valgt side kjenne den urett som ble påført palestinerne i med undertrykkeren. Dette gjelder apartheid i 1948 til tross for at det førte til opprettelsen av Sør-Afrika så vel som apartheid i Is- staten Israel. Dette er etter mitt skjønn helt av- rael/Palestina. ¢ gjørende for at fred og forsoning kan bli mulig. Dette gjør også at ytringsfrihet og sannheten

C t    -

Kjære Israel Atter har en gang dere blitt utsatt for trykket og meldingene jeg får fra bekjente der raketter fra Hamas i Gaza. Mer enn nede er helt klart: bortsett fra en del religiøse eller politiske fanatikere på begge sider, blir 500 raketter har de skutt mot Israel i vanlige folk bare mer og mer fortvilet og opp- løpet av de siste par ukene. gitt over situasjonen som hele tiden går fra vondt til verre. Av Øyvind Wistrøm Sikkerhetsspørsmålet sier kanskje noe om ulik- Og dere har måttet forsvare israelske sivile, heten i denne konflikten og desperasjonen fra som alle mennesker har rett til å forsvare seg. I palestinernes side. Siden 2000 har 6878 pales- tillegg er Israel det «eneste reelle demokratiet» tinere og 1100 israelere blitt drept i konflikten. i Midt-Østen, som dere selv sier. Israel må Av disse er 1523 palestinske og 132 israelske fortsatt – og har helt siden FN opprettet staten barn. Etter at den første krigen i Gaza i 2008: Israel i 1948 – måttet forsvare seg mot uten- Cast Lead, roet seg, har hhv. 578 palestinere og landske – og innenlandske – fiender. Derfor 38 israelere blitt drept (tall fra den israelske har Israel et av verdens sterkeste og mest mo- menneskerettighetsorganisasjonen B`Tselem).. derne og sofistikerte militære maktapparat. Dvs. det blir drept 6 – 7 palestinere for hver is- Derfor har Israel de siste dagene foretatt over raeler. Og 10-12 palestinske barn for hvert is- 600 fly-, bombe og rakettangrep mot Gaza som raelsk. Spørsmålet blir derfor hvilken av parte- så langt har ført til over 100 drept og over 700 nes sikkerhet vi snakker om... sårede, de fleste kvinner og barn. Ut over å ha drept en del Hamas militante i hht israelske mi- I tillegg kommer den kollektive avstraffelse litærkilder, så omfatter skadene alt fra sivile med husødeleggelser, ulovlige settlements, vil- boliger, hele familier, sykehus, ambulanser, kårlig arrestasjon, Muren (som for en stor del moskeer, parker og skoler. er bygget på palestinsk jord og som for 10 år siden i går ble fordømt av den internasjonale Mot dette står et palestinsk folk uten et mili- menneskerettighetsdomstolen i Haag), den to- tærapparat, uten noen sofistikerte våpen (ut talødeleggende blokaden av Gaza (hvor jo både over en del litt utrangerte raketter som har blitt FN og den norske legen Erik Fosse rapporterer smuglet inn gjennom noen tuneller under gren- om dramatisk mangel på både medisiner, syke- sene mot Egypt og en del hjemmelagede), en husutstyr og daglige nødvendigheter i Gaza splittet befolkning hvorav noen mener freds- grunnet den Egyptiske OG Israelske blokaden forhandlingene om to-statsløsningen må fort- siden 2006); alt sammen militære strategier sette, mens andre mener kampen mot den isra- som strider med folkeretten og menneskeret- elske okkupasjonen (FNs betegnelse på situa- tighetsprinsippene. sjonen) må fortsette. Nettopp i denne situasjonen, som nå eskalerte Jeg har vært i disse områdene. Gjennom snart fordi 3 jødiske ungdommer (ultraortodokse 20 år har jeg reist og jobbet rundt i både Israel settlere bosatt i et ulovlig settlement på okku- og palestinske områder, inklusivt Gaza. Jeg har pert område ihht FN) ble drept, hvorpå en pale- vært i hundrevis av hjem, spist mat, drukket te, stinsk ungdom ble drept av israelske settlere, er lekt med barna, hos israelske og palestinske det viktig for den part som faktisk har makten, familier; kristne, sekulære og dypt religiøse jø- å være spesielt varsom. Når så over 600 pales- der, kristne og muslimske palestinere, drusere, tinere som ble arrestert og «mistenkt for delak- libanesere og andre, over hele området. Inn- tighet» i mordet på de tre israelske ungdom-

*  C t  

mene fortsatt sitter i israelsk fengsel, mens de 3 hvis ikke Israel viser at det forplikter seg til israelerne som faktisk var med på mordet på fred?» (Aftenposten 8.07). den palestinske, er løslatt «pga bevisets stil- ling» som det heter i tilsvarende norsk jus, så Derfor, med ordene til fredsprisvinner Biskop fører ikke dette til å berolige palestinerne og gi Desmund Tutu i Syd-Afrika, som sammenlig- dem en følelse av sikkerhet eller likeverd. (For ner Israels behandling av palestinerne med det øvrig har over 9000 palestinske barn under 18 hvite apartheidregimet i Sør-Afrika: «De sam- har blitt arrestert siden 2000, hvorav mange me forholdene med ulikhet og urettferdighet fortsatt sitter i fengsel uten lov og dom). motiverer den internasjonale bevegelsen for boikott av Israel for å presse Israel til å avslutte Dette og blokaden av Gaza fører til despera- deres mangeårige okkupasjon av palestinsk ter- sjon, fanatisme og raketter fra Gaza… ritorium, og slutte med den urettferdige og for- domsfulle behandlingen av palestinerne som Fredforhandlingene som USAs John Kerry blir gjennomført av den israelske regjeringen prøvde å fullføre, feilet. Hvem som var årsak som faktisk regjerer over dem.» til det, kan diskuteres lenge. Men Philip Gor- don, USAs midtøstenkoordinator, sa for et par Derfor Israel: - og kanskje fordi nettopp dere dager siden: «Israel må konfrontere en ubestri- har vært utsatt for en av historiens kanskje delig realitet: Landet kan ikke kontrollere et værste folkemord – og hvis dere vil framstå annet folkeslag militært på ubestemmelig tid». som et ledende demokrati i Midtøsten som re- Og han la til at Israel vil bli stadig mer isolert i spekter basale menneskerettigheter: stans dette verdenssamfunnet hvis ikke landets ledere for- uvettige og håpløse forsøk på å bombe Gaza handler fram en varig fredsavtale med palesti- tilbake til steinalderen. Dere taper all respekt nere, «Hvordan skal USA kunne forhindre internasjonalt og vil bare bli mer og mer isolert. andre stater i å isolere Israel eller støtte pales- tinske tiltak i internasjonale organisasjoner, Det tjener hverken dere eller palestinerne. ¢

Gaza juli 2014

C t    ,

Gerd Kristiansen, LO-leder

Appell på Palestinamarkering 23.7.14

Denne appellen ble holdt av LO-leder styrker, vet de at sivile vil miste livet. De har Gerd Kristiansen under demonstrasjo- bedt de sivile om å evakuere, men hvor skal de gå? Menneskene i Gaza lever i et fengsel de nen i Oslo 23. juli. Trykkes som pre- ikke kommer ut av. De har ingen steder å flyk- sentert på LO sine hjemmesider. te til når bombene faller.

Venner! Ikke en gang på sykehusene er de trygge. På De to siste ukene har vi vært vitne til at 1.7 mandag mistet fem mennesker livet etter at et mill mennesker, trengt sammen på et landom- sykehus ble bombet. råde mindre enn Vestfold fylke, utsettes for et brutalt militært angrep. Det er Israel selv som har isolert Gaza. De vet godt at det er ingen steder å flykte. Militære Bildene fra Gaza er grusomme. Unger mister angrep enten fra luften eller bakken er helt livet. Unger som hadde hele livet foran seg er uansvarlige handlinger. I følge FN er 80 pro- blitt ofre for en meningsløs og hensynsløs poli- sent av ofrene til nå sivile. tikk. - De som dreper barn er ikke soldater. De som dreper barn er barnemordere!

Når Israel bomber Gaza og går inn med bakke- Ifølge folkeretten har enhver rett til å forsvare

Gerd Kristiansen på Palestinamarkering foran Stortinget. Foto: Magne Svendsen, LO

  C t  

seg. Denne retten baserer seg på proporsjonali- svaret på israelske myndigheter. De sitter med tet. Det er ikke tilfelle i denne konflikten. Det de politiske virkemidlene som kan gjøre fred er brudd på folkeretten. mulig.

Bomber og bakkeangrep vil gjøre drømmen om Punkt 1: et sikkert og velfungerende samfunn enda fjer- Israel må oppheve blokaden av Gaza. nere for Gazas befolkning. Punkt 2: Norge må kreve full stans av bruk av alle mili- Israel må stoppe byggingen av ulovlige boset- tære virkemidler. En våpenhvile er et helt av- tinger, trekke de eksisterende bosettingene til- gjørende førstesteg på veien. I dagens situasjon bake fra okkupert land og rive muren. er dette den eneste måten å sikre at ikke flere menneskeliv går tapt. Dette er de to viktigste byggesteinene for en varig fred og en tostatsløsning mellom Israel Norge er leder av giverlandsgruppen for Pales- og Palestina. Ansvaret for handling ligger hos tina. Børge Brende: Vi har et spesielt ansvar Israel. for å bidra til en løsning. Jeg vet at du gjør ditt beste. Her må partipolitikk må legges til side. Det er som utenriksminister Børge Brende og mange før han har sagt: "Løser man ikke det grunnleggende, vil konflikt og vold blusse opp igjen".

Nok er nok. Her må det handles! Israel lar seg åpenbart ikke presse av ord. LO krever at norske myndigheter tar initiativ til en inter- nasjonal boikott av varer fra ulovlige isra- elske bosettinger.

Det er ikke uansvarlig. Det er det rette å gjøre. Vi blir ikke en mindre troverdig forhandlings- partner med det, slik KrF hevder. Det ville vært

Norge og det internasjonale samfunnet må si uansvarlig om norske myndigheter ikke krevde klart fra til Israel at det ikke lenger er holdbart at Israel respekterte folkeretten. å trekke seg fra fredsforhandlinger fordi Hamas er med. Hamas er en del av problemet. Derfor Norge må også trekke ut sine investeringer fra er også Hamas en del av løsningen. Hamas må israelske virksomheter som bidrar til de ulovli- ta ansvar for å stoppe rakettangrepene fra Gaza. ge bosettingene. Vi må ta vår del av ansvaret. Angrep på sivile er like forkastelig uansett Dette er ikke boikott. Det er ansvarlig politikk, hvem som står bak dem, og uansett hva som Siv Jensen. har skjedd i forkant. Gode venner! Det tyngste ansvaret hviler på Israel. Israel har Det er ingen tid å miste. Befolkningen i Gaza bevist at de ikke hører på internasjonalt press. lider. Partene må derfor tvinges til forhandlingsbor- det. Nå må det handles! ¢

Det vil uansett kreve langt mer for at det skal bli varig fred. Også her hviler det største an- C t    

Gazaprotester: nasjonal markering 23. juli Kristiansand 23.juli raelske ambassadøren inn på teppet og kreve 90 mennesker møtte opp på Torvet i Kristian- at Israel stopper krigen. Vi kan ikke godta at sand på én dags varsel, for å demonstrere mot tre uker gamle babyer blir delt i biter av bom- den umenneskelige bruken av vold mot sivile ber! på Gaza-stripen. Under markeringen ble det holdt en rekke taler og appeller. Kristiansand- Palestinakomiteen i Larvik hadde en stand på forfatteren Terje Dragseth leste dikt fra den sy- Torget 23. juli riske forfatteren Muhammad al-Maghut og den Stavanger 19. juli ved Domkirka. Mange til- tyske poeten Bertolt Brecht. Samarbeidet stod sluttede. mellom den Palestinske foreningen i Kristian- sand og Palestinakomiteen i Kristiansand. Trondheim 19. juli Hele 500 mennesker stillte opp som en reak- Bodø 23. juli sjon på bakkeinvasjonen på Gaza. Varaordfø- Palestinakomiteen i Bodø og Fagforbundet sto rer Knut Fagerbakke var en av de som holdt bak planleggingen av arrangementet i Bodø 23. appell, og uttrykte at det er ekstra viktig at folk juli. Omtrent 200 personer møtte. Det ble mu- i Trondheim viser engasjement for palestinerne sikalske innslag fra Henning Gravrok og Eli ettersom Trondheim og Ramallah er venn- Berg samt allsang med «Til Ungdommen» le- skapsbyer. det av Mette Bjærang. Biskop Tor Berger Jør- gensen holdt appell. Jørgensen oppfordret til et Oslo 23. juli halvt minutts stillhet for fred i regionen. Over 2000 personer møtte opp for å demonst- rere i foran Stortinget i Oslo 23. juli. LO-leder Gerd Kristiansen og Rødt-leder Bjørnar Moxnes holdt appeller. Demonstrantene gikk i samlet tog opp til den Israelske ambassaden der flere appeller ble holdt. Politiet hadde også møtt mannsterke, men demonstasjoene gikk ro- lig for seg.

Bergen 23. juli

Mo i Rana hadde standvirksomhet med flyers og verving 19. og 23. juli. De kunne melde om et positivt arrangement der aktivistene møtte mye støtte.

Drammen 25. juli Appellant Veronika Sandanger frå Fagforbundet

Rundt 100 mennesker møtte opp på Bragernes Oppmøte på mellom 400 til 500 personer opp Torg 25.07. Ansam Abushawish(20) som selv på Torgallmenningen i Bergen. Mads Giberts har opplevd krig på Gaza i 2008, hold appell. sms ble lest høyt og blant andre tidligere leder i Det gjorde også Saleh Zomlot, fra den pales- Palestinakomiteen Line Khateeb holdt appell. tinske foreningen Waten med en klar beskjed til den norske regjeringen: De må kalle den is- Sammenfattet av Runa Torp Vivé ¢

-  C t  

Mer enn 300 demonstrerte i Kirkenes

Haugesund

Trondheim

Sandefjord

Stavanger

-  C t  

Oversikt over lokallag Gruppe Kontaktperson E-post Telefon Oslo/Akershus Merete Samuelsen [email protected] 99519710 Nesodden Thomas Kvilhaug [email protected] 94354404 Buskerud Sverre Johnsrud [email protected] 90601189 Telemark Aasta Kravik [email protected] 41178405 Hedmark Georg Morland [email protected] 41576790 Oppland Øyvind Sagedal [email protected] 95023848 Drammen Arne Birger Heli [email protected] 90063115 Tønsberg Ole Marcus Mærøe [email protected] 90990932 Larvik Erik Ness [email protected] 90044145 Sandefjord Mette Clifton [email protected] 41682994 Aust-Agder Amina Bitar [email protected] 41146706 Vest-Agder Steinar R Berge [email protected] 48881433 Ingebreth Forus [email protected] 98296728 Kvinnherad Egil Vaage [email protected] 93241857 Hordaland/S. & Fj. Marie Skeie [email protected] 94276651 Trøndelag Daniel Krutå Enge [email protected] 48154693 Rana og omegn Wenche Flakstad [email protected] 41516677 Narvik/Harstad Jan Åge Riseth [email protected] 99298203 Bodø Jorunn Anda Aronsen [email protected] 91525882 Tromsø Knut Borud [email protected] 41566418 Finnsnes Tove Lie [email protected] 90732149 Sunnmøre Kjell Stephansen [email protected] 97741035 Romsdal Lars Oltedal [email protected] 90865484 Voss Marianne Skudal [email protected] 41763657 Telemark Aasta Kravik [email protected] 41178405 Midt-Helgeland June Charlotte Bolgvåg [email protected] 90801762 Andre kontaktpersoner Faglig Utvalg Petter Thoresen [email protected] 97579177 Sol.arb. i Libanon Elisabet Sausjord [email protected] 90667062 Sol.arb. Palestina Annicken Lundgård [email protected] 90510670 Palestinabutikken Ola Bostadløkken [email protected] 22110026 Medlemsarkiv Rolv Rynning Hanssen [email protected] 99376726 Boikottutvalget Camilla Kleiberg Jensen [email protected] 47619626 Fadderprosjekt Grete Thunold [email protected] 90694868 Kunstnerutvalget Käthe Øien [email protected] 90512105

-  C t  

Arbeidsutvalget Palestinakomiteen Leiar Kathrine Jensen [email protected] 90743720 Nestleiar Jonas Skullerud Iversen [email protected] 95824491 Økonomiansv. Helga Hvidsten [email protected] 95775943 Org.sekretær Berit Aaker [email protected] 95969874 Styremedlem Eldbjørg Holte [email protected] 48212214 Styremedlem Ada Castracane [email protected] 90647021 Styremedlem Sverre Johnsrud [email protected] 90601189 Styremedlem Andrea Tveeikrem Strømskag [email protected] 95210910 Styremedlem Øyvind Sagedal [email protected] 95023848 Styremedlem Kaspar Tjeldflaat Steudel [email protected] 48204573 Styremedlem Arne Birger Heli [email protected] 90063115 Fylkesrepresentanter Oslo Gada Azam [email protected] 97790124 Vara 1 Merete Samuelsen [email protected] 99519710 Vara 2 Audun Os Eskeland [email protected] 41409568 Buskerud Karoline Stensdal [email protected] 97681926 Vara Karl Petter Endrerud [email protected] 46909160 Hedmark Georg Morland [email protected] 41576790 Vara Kristian Dragsten [email protected] 91140541 Oppland Liv Sørlien [email protected] 90665349 Vara Bjarne Nilsson [email protected] 95981617 Vestfold Grete Thunold [email protected] 90694868 Vara Ole Marcus Mærøe [email protected] 90990932 Telemark Gerd von der Lippe [email protected] 48036842 Vara Sigbjørn Hjelmebrekke [email protected] 95068557 Aust-Agder Hiba Echkantena [email protected] 90927176 Vara Mohammed Chkontana [email protected] 90552652 Vest-Agder Aslak T Fjermedal [email protected] 91626126 Vara Karen Grimsmo [email protected] 94895535 Rogaland Ingebreth Forus [email protected] 98296728 Vara Louise Kristiansen Steinsvik [email protected] 99477387 Hordaland/S&F Lisa Engervik [email protected] 41500772 Vara Marie Skeie [email protected] 94276651 Møre og Romsdal Kjell Stephansen [email protected] 97741035 Vara Guttorm Eldøen [email protected] 92630106 Trøndelag Tom Dahle [email protected] 97503748 Vara 1 Anna Mørseth [email protected] 41559288 Vara 2 Vilde Aarehtun [email protected] Nordland 1 Jorunn Anda Aronsen [email protected] 91525882 Nordland 2 Wenche Flakstad [email protected] 41516677 Vara Svein Olsen [email protected] Troms Knut Borud [email protected] 41566418 Vara Randi Sørensen [email protected] 93495798

C t    -

Har du et budskap? Ønsker du å nå 4.000 lesere? Da kan medlemsbladet Fritt Palestina være noe for deg.

Vi i redaksjonen får stadig inn stoff som vi Husk å sende med høyoppløselig bilde av deg innarbeider i bladet. Noen ganger bestiller vi selv eller aktiviteten. Gjerne begge deler. Bil- stoff fra bestemte bidragsytere og noen ganger der sendes separat. kommer det uoppfordret. Teksten må skrives i uformatert word eller som For å få medlemsbladet ennå bedre ber vi om en enkel tekstfil (txt) som er det beste. Ingen ditt bidrag. understrekning, bold, innrykk eller lignende. Avsnitt markeres med linjeskift. • Har du noen synspunkter på Palestina- komiteens politikk? For å lette oppsettet av bladet er det fint om du • Har du skrevet leserbrev til lokalavisen holder deg innenfor følgende rammer. din som ennå flere bør få lese? ½ side 900 tegn • Har du holdt en politisk innledning i en 1 side 2.000 tegn forening du er medlem av? 2 sider 4.200 tegn • Har du holdt appell på et arrangement? 3 sider 5.400 tegn • Har du lyst til å fortelle om aktiviteter 4 sider 7.500 tegn som lokallaget ditt eller vennekretsen din 5 sider 9.700 tegn driver med? Redaksjonen forbeholder seg retten til å legge Uansett. Send det til oss. til tittel og mellomtitler samt det vi anser som egnede illustrasjoner og bilder. Bruk følgene adresse: [email protected] Endring av tekst og avkortinger av tekst tar re- daksjonen i samarbeid med den enkelte bi- dragsyter.

Frist for stoff til bladet; Nr. 1 5. januar Nr. 2 5. april Nr. 3 5. juli Nr. 4 20. oktober Alle datoer klokken 15:00

Redaksjonssekretær Sverre Johnsrud

-  C t  

Skift til AvtaleGiro! Palestinakomiteen foretrekker å få betalinger både til innsamlinger og medlemskontingent via avta- legiro og ber deg om å ta i bruk ordningen. Fyll ut skjemaet under og send oss!

Fadderordningen Palestinasolidaritet Palestinakomiteen samarbeider med Beit Atfal Asso- Palestinakomiteen har i alle år samarbeidet med orga- mound som er en ikke-religiøs og partipolitisk uav- nisasjoner i Libanon og Palestina om først å sende hengig palestinsk/libanesisk NGO. Organisasjonen helse-, og kriseteam, så solidaritetsarbeidere. Vi sup- har et bredspektertilbud til barn og ungdom i en rekke plerer dette med flere studieturer. Alt har som ho- flyktningeleire i Libanon. Vårt samarbeid er en såkalt vedmål å styrke solidaritetsarbeidet her hjemme, i representativ fadderordningen, hvor midlene går til tråd med palestinernes ønsker. Vi bruker også midler tiltak som når mange barn i to leire. Administrative fra denne innsamlingen til viktige arrangementer i utgifter som gebyrer, revisjon og medlemsblad til bi- Norge. Administrative utgifter dekkes av Palestina- dragsytere dekkes av innsamlingen. komiteens driftsmidler, hele innsamlingen går til konkret solidaritetsarbeid ute og hjemme<

C t    --

bh.**h # t "  . * D0#% t# " "  b 

-*  C t