Planbeskrivelse 4063 DETALJREGULERING FOR NY HÅLANDSVEG DEL 2

Arkivsak: 15/2230 Arkivkode: PLANR 4063 Sakstittel: PLAN 4063 - DETALJREGULERING FOR NY HÅLANDSVEG DEL 2

1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å regulere arealene til Ny Hålandsveg med gang – og sykkelveg fra Storasundvegen til reguleringsplan 4035 detaljplan for Ny Hålandsveg del 1. Planforslagene er oppfølging av et rekkefølgekrav gitt i reguleringsplan for Torvastad skole/idrett.

1.2 Forslagstiller Forslagstiller er Karmøy kommune.

2 Planområdet

2.1 Dagens bruk + ortofoto Området blir i dag delvis beitet. Det er ellers noe areal som er brukt som lekeplass. Topografien og problemer med overvann har ellers gjort det vanskelig å utnytte arealet uten å finne en løsning på overvannsproblemet og anlegge veiareal som kan samle trafikken ut i et felles kryss mot Storasundvegen.

Planområdet vist i ortofoto (2013). NB. Bildet er ikke skalert.

2.2 Planstatus -forholdet til overordnede planer (fylkesdelplan, kommuneplan) I fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet er deler den vestlige delen av planområdet vist som grønnstruktur, mens den østlige delen er byggeområde. Grønnstrukturen er vist over det som i planområdet er vist som FRI_2 og LNF – område. I henhold til fylkesdelplanen skal området ha en arealutnyttelse på 1,5 boliger pr da.

I kommuneplanen er traseen vist som fremtidig samleveg med gang- og sykkelveg gjennom et boligområde og delvis gjennom et grøntområde i øst. Traseen er i henhold til kommuneplanen.

-Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplaner er reguleringsplan er 405 Storesund (vedtatt 1974), 405 – 4 Storesund endring (vedtatt 2001) og 431 Storesund del VII (vedtatt 1988). Arealformål og trase i forelagte planforslag er i stor grad i samsvar med tidligere reguleringer, med noen justeringer og regulering av gang – og sykkelveg langs vegen.

-pågående planarbeid i nærområdet Det er ikke pågående planarbeid i nærområdet.

2.3 Eiendomsforhold Karmøy kommune er eier av 142/18 og 142/281 som utgjør 3201.78m2 (ca. 85 %) av det samlede arealet for areal regulert til Ny Hålandsveg del 2 (veiareal). Private eier 142/16 og 142/95 som utgjør det resterende arealet (557,69m2). Storasundvegen eies av Fylkeskommune.

Bildet viser offentlig eiendom i rødt. 3. Planforslaget

3.1 Planens intensjoner Det er tre hovedintensjoner med planen;  Detaljregulere arealene til Ny Hålandsveg med gang – og sykkelveg som tidligere vedtatt i reguleringsplan for Torvastad skole og idrett. Planforslaget som en prinsippavklaring om bruken av arealet.  Bedre trafikksikkerheten i nærområdet og i det overordna veinettet på Torvastad.  Legge til rette for at flere myke trafikanter kan ta seg trygt øst – vest på nord – Karmøy.

3.2 Planens dokumenter Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Skisse til teknisk plan ROS-analyse Diverse kart Merknader og uttaler

3.3 Planavgrensning Planens grenser følger tidligere foreslåtte veitrase med tilliggende gang- og sykkelveg. I tillegg omfatter planområdet tilgrensende, regulerte og ubebygde boligarealer der tomteutnyttelsen foreslås økt for å tilpasse seg nasjonale mål for tomteutnyttelse og nye bestemmelser for beregning av tomteutnyttelse i TEK.

3.4 Reguleringsformål 3.4.1 Byggeområder Boligbebyggelse Boligbebyggelse – frittliggende småhus Boligbebyggelse – konsentrert småhus Industri Lekeplass

3.4.2 Offentlige trafikkområder Kjøreveg Fortau Gang/sykkelveg Annen veggrunn – tekniske anlegg Annen veggrunn – grøntareal Holdeplass/plattform Leskur/plattformtak Parkeringsplasser (sykkelparkering) Overvannsnett

3.4.3 Hensynssoner Faresone – Høyspentkabel Sikringssone – frisikt Infrastruktursone – krav vedrørende infrastruktur

3.4.4 Annet Bestemmelsesområde – kulturminne Bestemmelsesområde – anlegg- og riggområde

4. Planprosess og medvirkning

4.1 Om planprosessen Det ble varslet oppstart av planarbeid 8.6.2015. Frist for uttale/merknader ble satt til 22.7.1015.. Det ble varslet utvidelse av planområdet 30.7.2015. Frist for uttale/merknad ble satt til 24.8.2015.

Planområdet har tidligere vært oppe til behandling i hovedutvalg for tekniske saker. Den gang ble denne østlige delen av traseen for Ny Hålandsveg tatt ut av planforslaget med ønske om vurdering av alternative traseer. Følgende ble vedtatt i møte 24.04.14:

«1. Planen sendes tilbake til administrasjonen og det bes om at ny plan avgrenses minimum til det som er rekkefølgekrav vedrørende utbygging av skole.

2. Den delen av planen som tas ut bes bearbeidet som egen plan ved en senere anledning, der avkjørsel til Storesundsvegen vurderes.»

Traseen har siden blitt vurdert og lagt inn i kommuneplanen, vedtatt. 16.6.2015. Hvilke traseer som ble vurdert og hvilke vurderinger som ligger til grunn for valget av trase står i kapittel 6.

5. Konsekvenser av planforslaget

5.1 Krav til KU Traseen som er valgt i forelagte planforslag følger en allerede regulert vegtrase. Traseen ligger inne i vedtatt kommuneplan for Karmøy kommune. Det blir ikke satt av nye områder til veg eller byggeområder. Det er derfor vurdert at det ikke er behov for konsekvensutredning for dette planforslaget.

5.2 Stedsutvikling Historisk sett har Torvastad hatt spredt gardsbebyggelse, med unntak av sjøkanten mot Karmsund, hvor det utover 1800- og tidlig 1900-tall sto sjøbuer, salterier og andre bygninger tilknyttet fiskeriet. Storesund som tettsted ble først utbygd etter reguleringsplaner på midten av 1970-tallet. Varierende industri tok over for fiskeribebyggelsen langs Karmsundet. Norheim fungerer som sentrum for Torvastad, og har det meste av butikker og andre sentrumsfunksjoner.

Planforslaget vil ha liten innvirkning på tettstedsstrukturen. Det vil ha en direkte innvirkning på trafikksikkerheten i området. Eksisterende vei er til dels smal og uoversiktlig, har ikke fortau eller alternativer til fortau, og har mange direkte utkjørsler. Planforslaget vil også gi en sammenhengende vei for myke trafikanter i byggefeltet øst på øyen, til skole og idrettshall vest på øyen.

5.3 Barns interesser Kommunalteknisk norm - leke – og uteoppholdsareal Karmøy kommune har egen teknisk norm for leke- og uteoppholds areal. Normen stiller krav til innhold, plassering og sikring av lekeplassen. Arealkravene er fastsatt i Karmøy kommunes kommuneplan (godkjent 2015). Det er satt av 1,2 da til lek i planforslaget. Lekeplassene skal være ferdige før det blir gitt brukstillatelse til nye boliger i området de skal betjene. Felt BK1 skal ha egen nærlekeplass innenfor feltet på minimum 500m2.

Samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø Det er totalt i byggefeltet Storesund satt av mange områder til lek og til friområder. Ikke alle lekeplassene er opparbeidet. Det er ikke store avstander mellom lekearealene eller til friområdene. Innenfor forelagte planområdet legges det opp til opparbeidelse av en offentlig kvartalslekeplass, en offentlig lekeplass og en felles nærlekeplass. Ny Hålandsveg planlegges med gang – og sykkelfelt og tilkomster til gang- og sykkelfeltet fra boligområdene. Det blir gang- og sykkelveg hele vegen fra krysset Hålandsvegen – Storasundsvegen til Torvastad skole. Totalt sett er det tilstrekkelige areal til lek og fri aktivitet. Med Ny Hålandsveg får byggefeltet også tilgang til en trygg skolevei.

Vurdere konsekvenser for barn og unge Planforslaget legger opp til å forbedre forholdene for barn og unge gjennom gang – og sykkelfelt forbindelse langs hele Hålandsvegen med forbindelser til byggefeltene nord og sør for den. Det blir lagt til rette for at ny utbygging skal ha egne leke plasser, samt en offentlig kvartalslekeplass.

5.4 Demografiske forhold Byggefeltet Storesund har 320+ boenheter med potensiale for videre utbygging i sør. En gjennomsnittlig norsk husholdning har 2,1 personer. Dette gir et estimert antall innbyggere i Storesund på 672+ personer. Befolkningen i området er svært blandet. Byggefeltet begynte å bli utbygget på midten av 1970- tallet, og det har skjedd en gradvis utskifting av generasjoner i de frittliggende eneboligene. Det er også en del nyere bebyggelse i området, bestående av rekkehus og flermannsboliger.

Forelagte planområde ligger nord i Storesund. Planforslaget legger opp til en blanding av frittliggende småhus og konsentrert bebyggelse. Det er ikke fastsatt et antall boenheter, men fylkesdelplanen for areal og transport på Haugalandet fastsetter tetthet til 1,5 boliger da.

5.5 Friluftsliv 5.5.1Allmenn ferdsel Ny Hålandsveg planlegges med parallell gang- og sykkelveg, som skal gå fra Storasundvegen til den møter gang- og sykkelvegen i Ny Hålandsveg del 1. Plankartet viser et friområde F2 som er del av et større friområde. Gjennom dette grøntbeltet kan en gå sørover til Bjørgene, som har opparbeidde turløyper. Fra Bjørgene går det turveger sørover til Stangemyrane og ned på Gunnarshaugvegen. Det er også forbindelse til skolen og idrettsanlegget vest i Hålandsvegen.

Bjørgene er et større friluftsområde like vest for Storesund. Sør for Storasund ligger Gunnarshaugvatnet, som også er et fint turområde, men det er ikke tilrettelagte turveger i dette området.

Hålandsvegen kommer inn på Torvastadvegen i vest. Langs Torvastadvegen er det gang- og sykkelveg nordover til vestre Litlasund. Sørover går gang – og sykkelvegen langs Torvastadvegen fra krysset med Hålandsvegen til tunet på 138/4.

I øst mangler det gang- og sykkelveg eller fortau langs Storasundvegen.

5.5.2 Muligheter for fysisk aktivitet Ny Hålandsveg planlegges med gang – og sykkelveg for å sikre en trygg øst – vest akse over nord – Karmøy for myke trafikanter. Dette er spesielt viktig fordi idrettsanlegget og skolen ligger på vestsiden av øyen, mens store deler av bebyggelsen ligger på østre siden. Avstanden er i realiteten ikke større enn at folk kan sykle eller gå, men det trengs en trygg vei. Eksisterende vei er uten gang – og sykkelveg/fortau eller andre tilrettelegginger for myke trafikanter og har flere avkjørsler som anses som potensielle treffpunkt mellom bilister og myke trafikanter eller mellom bilist og bilist. Ny Hålandsveg legger i større grad til rette for gående og syklende til og fra skolen/idrettsanlegget.

5.5.3 Ulik høsting av naturressurser Landskapet rundt og i planområdet er ikke typisk vekstområde for de bærene det tradisjonelt blir høstet mest av (blåbær, tyttebær, molter, bringebær, bjørnebær). Med unntak av noen plantefelt og plantede hekker av gran er det forholdsvis lite trær på hele nord – Karmøy. Sopp er derfor også begrenset til de artene som trivs i jordbrukslandskap.

Den nærmeste fiskeplassen for ferskvannsfiske er i Grodvatnet, sørøst for lufthamn Karmøy, eller Helgelandsvatn sør langs Spannhelgelandsvegen nord på fastlandssiden av Karmøy kommune. For sjøfiske fra land er moloen i Storesund nærmeste fiskeplass til planområdet. Moloen er i gangavstand til planområdet langs Storasundvegen, men strekken er ikke utstyrt med gang- sykkelveg eller fortau. Det blir ellers drevet fangst av hummer, sjøkreps og krabbe i kystområdet rundt Karmøy.

I nærområdet til planområdet blir det drevet jakt på rådyr. Planforslaget vil ikke ha konsekvenser for høsting av naturressurser.

5.5.4 Annet Det er flere aktive lag og foreninger i området som fremmer fritidsaktiviteter, blant annet kan nevnes geocaching Haugalandet, trekkspillklubb, Karmsund seniordans, Karmøy bygdekvinnelag, Karmøy jeger, fisker og naturvernforening, Nord – Karmøy historielag, Nord – Karmøy rideklubb, Torvastad idrettslag og Torvastad skolekorps.

5.6 Landskap 5.6.1 Grunnforhold Grunnfjellet i planområdet består av grønnstein (amfibolitt). Grønnstein er en regionalmetamorf bergart dannet av basalt og diabas. Navnet kommer av at den inneholder mineraler som kloritt, epidot og amfibol.

Løsmasser i planområdet er forvitringsmateriale. Grønnstein er en bergart som forvitrer lett. Dette gir gode vekstforhold for planter. Forvitringen oppløser mineraler og gjør næringsstoffer tilgjengelige samtidig som små partikler i jordsmonnet kan lagre vann. Dette er en fordel i områder med grønnstein, siden bergarten er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnsteinlag.

5.6.2 Topografi Topografi er beskrivelsen av jordoverflatens terreng og synlige objekter. Det kan være høyde, vegetasjon, elver, veier, sjø, vann eller bebyggelse.

I planområdet er lagt i bunnen av en dal. Dalen er mer eller mindre en øst – vest retning, med en åpning i øst som er noe videre mot sør. Vegen er lagt slik at den følger dalbunnens linjeføring. Vegen blir liggende lavt i terrenget sammenlignet med bebyggelsen rundt. Planforslaget skaper på den måten ingen nye linjer i landskapet, men beholder de eksisterende. Vegen blir også et mindre synlig terrenginngrep fordi den ligger lavere i terrenget enn landskapet rundt. Veien ligger i en tidligere marin grense, der planområdets sørlige grense var en bratt skrent ned til sjøen, mens boligområdet nord for planområdet lå på en øy.

5.6.3 Viktige naturelementer Tilgrensende planområdets sørøstlige grenser ligger et offentlig friområde. Friområdet er lagt rundt kulturminnet Krosshaugen, et gravminne fra jernalderen. Haugen er plassert på toppen av skrenten som ligger over den tidligere marine grensen. Haugen er et viktig landemerke i landskapet.

5.6.4 Fjernvirkning Traseen i forelagte planforslag, er valgt mellom andre grunner, fordi den gir minst eksponering i det større landskapet. Ved å legge den i bunnen av et dalføre og følge dalens linjer vil innvirkningen av tiltaket være redusert til de områdene som kan se ned i dalføret. Siden traseen ikke bryter med dalens linjer vil ikke planforslaget tilføre nye landskapslinjer og landskapet føles roligere estetisk.

5.7 Lokalklima Nærmeste målestasjon til Torvastad er Haugesund lufthavn Karmøy. Stasjonen måler temperatur og vind. Nedbør blir målt på kommunens stasjon Brekke og på målestasjon på .

Karmøy har et kystklima som preges av milde vintre og kjølige somrer. Februar er kaldeste måned, med august som varmeste. De relativt høye vintertemperaturene gjør planteproduksjonen mulig gjennom store deler av året, med ca. 180 årlige vekstdøgn. Havtåke/skodde er ikke uvanlig i planområdet. Den medfører brå temperaturfall og økt luftfuktighet, mens vinden ofte løyer når tåken ‘legger seg’.

5.7.1Vind Karmøy er lite beskyttet mot vind. Det er i vintersesongen, spesielt i januar og februar, at Karmøy utsettes for vind. Den dominerende vindretningen er sør – sørvest. De deler av planområdet som ligger i dalen er derfor naturlig skjermet for den herskende vindretningen, mens de deler av planområdet som ligger høyere i terrenget er eksponert for vind. Planforslaget vil ikke ha en større konsekvens for vind og eksponering for vind, utover det som er naturlig å forvente i boligområder.

5.7.2Nedbør Den årlige gjennomsnittlige nedbørsmengden varierer fra ca. 1200 (Utsira) til 1673mm (Brekke). Generelt viser dette at det faller mer nedbør på østsiden av Karmøy enn på vestsiden. Tall fra Brekke viser at det de siste årene har vært flere tilfeller av intenst regn over kortere perioder som medfører lokale flomtopper. Klimaendringer forventes å endre fordelingen av nedbør, slik at mer nedbør vil falle vinterstid og mindre om sommeren, og med en generell økning i nedbørsmengden. I perioden 1990 – 2012 viser statistikken at nedbørsmengden økte til 1673mm, mot 1347mm i perioden 1961-1990. Planforslaget vil ikke ha innvirkning på nedbøren, men planforslaget legger til rette for overvannshåndtering.

5.7.3Temperatur Karmøy har en av landets høyeste gjennomsnittstemperaturer. I normalperioden 1961 – 1990 lå den på 7,4 grader celsius. I perioden 1990-2012 økte den til 8,1 grader celsius. Det forventes at gjennomsnittstemperaturen fortsetter å øke de kommende årene. Lokalt vil en oppleve forskjeller innenfor planområdet på grunn av topografi. Dalbunnen og dalsidene vil være noe kjøligere på grunn av mindre soleksponering og luftdrag som følger terrenget. Planforslaget medfører ikke så store terrenginngrep at det endrer disse topografiske trekkene, og medfører derfor liten konsekvens for temperaturen innenfor planområdet.

5.8 Naturressurser 5.8.1 Biologisk mangfold §§8-12 skal vurderes i alle plansaker. Kunnskapsgrunnlaget for forelagte vurdering er de ulike databaser om arter, naturtyper og økosystemer som er tilgjengelig, samt naturforvalters vurdering. Det er ikke funnet noen registreringer som tyder på at det innenfor planområdet er arter, naturtyper eller økosystemer som krever spesielle hensyn. Planområdet er del av et større byggefelt som allerede er utbygd nord og sør for planområdet. Utbygging av planforslaget vil derfor ikke fragmentere leveområder eller skape barrierer i landskapet for ville dyr eller vekster.

5.8.2 Jordbruk Planområdet i forelagte planforslag er regulert tidligere til veianlegg og boliger. Arealet ansees derfor allerede som tapt i jordbrukssammenheng. Det er fragmentert av boliger og veier, samt stedvis ganske bratt. Dette gjør en moderne drift av jorden lite effektiv. Det er lagt inn i planbestemmelsene at det skal lages en deponeringsplan for overskuddsmatjord og at denne skal godkjennes av kommunens jordbruksrådgiver før gjennomføring av reguleringsplanen.

5.8.3 Råstoffutvinning Berggrunnen i området, grønnstein, er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv som tilslag i asfalt. Planområdet ligger i et boligfelt og det er generelt ikke tilrådd å legge masseutvinningsanlegg i bebygde strøk. Det er derfor antatt at planforslaget ikke vil ha større konsekvenser for råstoffutvinning.

5.9 Risiko- og sårbarhetsvurderinger Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse til planforslaget. Denne er vedlagt som eget dokument. I analysen kom det frem to kritiske punkt. Dette gjelder lekeareal innenfor planområdet og kulturminner.

Det er tidligere foretatt arkeologiske undersøkelser i planområdet hvor det er funnet et felt med automatisk fredete kulturminner. Dette må graves ut før det kan frigis. Innenfor planområdet er det et lekeareal/lekeplass. Denne er opparbeidet privat på kommunens grunn. Det er ikke et regulert lekeareal. Reguleringsplanen legger til rette for et at ny offentlig lekeplass blir opparbeidet noe lenger vest i planområdet og erstatter det tidligere lekearealet.

Mindre partier langs den eksisterende Hålandvegen ligger i følge Statens vegvesens støyvarselkart i gul støysone. Av hensyn til den gule støysonen er det gjort støyberegninger i programmet NBSTØY under utarbeidingen av reguleringsplanen for Ny Hålandsveg del 1, som originalt også dekket veistrekningen i forelagte planforslag.

Statens vegvesen målte i 2011 at vegen hadde en ÅDT på 250. Det er vanskelig å si hvor mye trafikk den nye vegen vil få. Det er i støyberegningen tatt utgangspunkt i en fremtidig ÅDT på 1000 og fartsgrense 40 km/t. På bakgrunn av støyberegningene og en såpass lav ÅDT er det ikke funnet behov for støyskjermingstiltak.

5.10 Sosial infrastruktur 5.10.1 Barnehagetilbud – kapasitet og behov Karmøy kommunes barnehageplan viser prognoser for barnetall i årene frem til 2030. For sone 4 viser denne prognosen en nedgang i barnetall på 23 barn. Dagens dekningsgrad på 104 % forventes derfor å øke til 109 %. Dekningsgraden er god, med ca. 30 ledige enheter (må ikke forveksles med 30 barnehageplasser). Barn under 3 år utgjør 1,33 enheter, mens barn over 3 år utgjør 1 enhet. Basert på disse tallene er det estimert ledig barnehageplasser til mellom 22- 30 barn, alt etter hvor mange barn som faller innenfor hver aldersgruppe. Planforslaget, som legger opp til utbygging på ca. 32, 84 da, med fylkesplanens tetthet på 1,5 boenheter pr da, legger til rette for ca. 50 boenheter. 8 av disse er eksisterende boliger. Hvis man regner med at 100 boenheter genererer 6,5 barn pr. alderstrinn gir et overslag 2, 73 barnehagebarn innenfor planområdet. Med den forventede dekningsgraden skulle ikke dette medføre behov for ny barnehageplasser.

5.10.2 Skole Nye Torvastad skole er en barneskole som tas i bruk 2015. Skolen har en kapasitet på 315 elever i alderstrinnet 1 – 7 klasse. Det går i 2015 – 2016 308 elever ved skolen. Nærmeste offentlige ungdomsskole er Bø ungdomsskole. Bø skole har en kapasitet på 360 elever på alderstrinnet 8 – 10 klasse. I skoleåret 2015 – 2016 er det 275 elever ved skolen. Dersom man bruker en tommelfingerregel om at 100 boenheter generer 6,5 barn pr alderstrinn skulle ikke utbygging etter forelagte plan føre til behov for nye skoler.

5.10.3 Helsetilbud Legesenter Nor d – Karmøy og fastlandssiden skal ved akutt behov for legehjelp kontakte Haugesund legevakt, i Karmsundsgt. 59 Haugesund, ca. 15 min fra Torvastad med bil.

Nærmeste helsestasjon til Storasund finnes på , 5-10 min fra Torvastad med bil.

Sykehus Nærmeste sykehus er i Haugesund.

Planforslaget vil forkorte kjøreruten noe dersom en kjører ut på Storasundsvegen via Hålandsvegen, men dette er marginalt. Det er vurdert at planforslaget ikke vil ha større konsekvenser for transport til/fra helsetilbud i kommunen utover at veien generelt blir tryggere enn dagens situasjon, og heller ikke ha nevneverdig innvirkning på helsetilbudet.

5.10.4 Møteplasser Møtesteder i området er grendehuset hvor velforeningen og slikt møtes, og hvor det arrangeres ulike tilstelninger, alt fra basar til bryllup. Helsehuset har lokal frisør og er en populær møteplass for eldre i området. Kultur og idrettstilstelninger legges til nye Torvastad skule og flerbrukshallen. Båthavna sør for forelagte planområde er en populær møteplass for de som har båt i området.

Forelagte planforslag skal knytte sammen veistrekken som går østover fra skolen og flerbrukshallen til Storasundvegen. Det legges opp til at vegen forbedres og at det bygges sammenhengende gang- og sykkelveg. Møtestedene i seg selv endres ikke, men adkomst til skolen og flerbrukshallen skal bli tryggere.

5.11 Teknisk infrastruktur Det planlegges at teknisk infrastruktur for boligområdene i planforslaget skal legges i Ny Hålandsveg. Vegen har jevnt fall, så vann og avløp kan graviteres til Storasundvegen. Det er behov for en kulvert i området hvor Ny Hålandsveg møter Storasundvegen for å samle overvann og lede det under Storasundsvegen til sjø.

Flomvei planlegges lagt i rabatten mellom kjøreveien og gang- og sykkelveien. Flomvannet må ledes inn i kulvert under Storasundvegen for å komme til sjø. Kulverten må derfor dimensjoneres for flomvann. Planforslaget har vedlagt skisse til teknisk plan.

5.12 Trafikkforhold Eksisterende Hålandsveg går gjennom et boligområde hvor de fleste boligene har direkte utkjørsel i Hålandsvegen. Den er ikke anlagt med fortau eller gang- og sykkelveg. Vegen er stedvis smal og uoversiktlig. Siktforholdene er vanskelige for mange av utkjørslene.

Hovedtyngden av trafikken inn på Hålandsvegen fra Storasundsvegen kommer fra sør. I et overordna trafikkperspektiv er det ønskelig at Ny Hålandsveg tar over trafikk også fra Gunnarshaugvegen. Den vegen har samme situasjon som dagens Hålandsveg. Ved å flytte trafikken nordover til Ny Hålandsveg vil det bli lettere å gjennomføre trafikksikringstiltak på Gunnarshaugvegen.

5.13 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I planlegging skal det tas høyde for mennesker med ulike funksjonshemminger, deriblant bevegelseshemmede, orienteringshemmede og miljøhemmede (f. eks. astmatikere eller allergikere).

Hålandsvegen, slik den ligger i dag, er ikke utformet med tanke på mennesker med funksjonshemminger. Den har ikke fortau og det er ikke tilrettelagt for blinde eller rullestolbrukere. I forelagte planforslag stilles det krav til universell utforming i planbestemmelsene.

5.14 Verneverdier 5.14.1Kulturminner Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet i det fysiske miljøet, også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er et område hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra oldtid og middelalder er automatisk fredet ved lov (oldtid og middelalder frem til 1537). Stående byggverk fra perioden 1537-1649 inngår også som automatisk fredet. Nyere kulturminner kan fredes med enkeltvedtak.

Kulturminner fredet eller vernet etter kulturminneloven Det er innenfor planområdet utført arkeologiske undersøkelser ved tidligere reguleringsprosesser. Det ble funnet en steinalderboplass, fredet etter kulturminneloven. Det ble søkt om dispensasjon til arkeologisk utgraving, som ble innvilget. Det er ellers ikke registrerte andre landskap, miljø eller bygninger/strukturer som er fredet/vernet etter kulturminneloven innenfor planområdet.

Nyere kulturminner Det er en potetkjeller innenfor planområdet. Poteter ble først innført i det norske jordbruket på slutten av 1700 – tallet. Potetkjellere er derfor for nye til at de omfattes av automatisk vern. Det er i Karmøy kommune registrert cirka 400 potetkjellere. I motsetning til å bevare på grunn av sjeldenhet, ønsker man å bevare mangfoldet av potetkjellere. Potetkjelleren i planforslaget er vurdert til ikke å ha kulturhistorisk verdi av kommunens kulturavdeling. Den er derfor ikke vist i plankartet eller videre tatt hensyn til i planleggingen av Ny Hålandsveg del 2.

5.14.2 Naturverdier Naturverdier kan være biologiske, landskapsmessige, geologiske eller økologiske. Noen arter får, på bakgrunn av kriterier gitt ved lov, spesiell beskyttelse og vern, og ved særskilte tilfeller fredning. Dette gjelder nærmere angitte arter, landskap eller miljøer. Ingen av disse artene er observert å ha planområde som sitt primære oppholds- eller jaktområde.

5.15 Gjennomføring 5.15.1 Viktige bestemmelser/rekkefølgekrav Det er stilt rekkefølgekrav til opparbeidelse av lekeplasser samt de gang – og sykkelveier som ikke naturlig faller sammen med veianlegget for øvrig.

Det er krav til arkeologiske utgravinger av steinalderboplassen for en kan sette i gang tiltak etter plan innenfor det berørte området PBR#1.

5.15.2 Kostnader/finansering Det antas at kostnaden for å bygge en vei som Ny Hålandsveg ligger rundt 40- 45 000 kr per løpemeter, uten grunnerverv. Strekningen det er snakk om er 676m lang i luftlinje. Det totale overslaget blir da 27 040 000 - 30 420 000kroner. Siden kommunen eier 85 % av det totale veiarealet, blir utgiftene til grunnerverv langt mindre enn ved sammenlignbare veiprosjekter.

Ny Hålandsveg er ikke finansiert per dags dato.

6. Begrunnelse for valgte løsninger

Det har i arbeidet med Ny Hålandsveg vært vurdert to andre traseer. Traseer sør for forelagte forslag ble ikke vurdert da de måtte ha gått gjennom boligfeltet Storesund og dette ble sett som uaktuelt og lite hensiktsmessig.

Bildet viser de tre alternativene som ble vurdert. Gult er det forelagte planforslaget og blått er dagens trase. Lilla er forslag som går nord for dagens bebyggelse.

Det er etter en samlet vurdering at forelagte trase for Ny Hålandsveg er foreslått. For å gjøre det noe mer oversiktlig er det prøvd å dele det opp i punkter, men mange av vurderingene vil gli over i hverandre og har sammenhenger og konsekvenser på tvers av punktene.

 Politisk forankring. Ny kommuneplan ble vedtatt i Karmøy kommunestyre 16.6.2015. I denne kommuneplanen ligger traseen for Ny Hålandsveg inne som samleveg med turveg. Juridisk er traseen allerede vedtatt.

Bildet viser traseen for Ny Hålandsveg i kommuneplan av 16.6.2015.

 Hensyn til jordbruk Gult og blått alternativ går gjennom areal som i dag er regulert bort fra jordbruk. Arealene regnes allerede som tapt i jordbrukssammenheng, selv om en ved gult alternativ må bygge på jomfruelig terreng. Det vil ikke ha vesentlige negative konsekvenser for jordbruket dersom Ny Hålandsveg legges til gul eller blå trase.

Lilla alternativ går gjennom kommuneplanens LNF – området. Traseen går gjennom areal som er i aktiv drift. De berørte jordbruksarealene er definert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Lilla alternativ vil ødelegge jordbruksareal og gjøre at arrondering av gjenværende areal blir dårlig. En oppstykking av teiger gjør driften tungvint og lite tilpasset moderne krav til rasjonell drift. Det vil også være store driftsmessige ulemper med en trafikkert vei gjennom aktive jordbruksarealer i forbindelse med f.eks. flytting av beitedyr, spredning av husdyrgjødsel mm.

Bildet viser lilla trase sett mot sørvest.

 Naturmangfold Det er ingen registrerte naturverdier i naturbase eller artskart. Ingen av alternativene vil berøre noen viktige kjente naturverdier. Ut i fra §§8-12 i naturmangfoldloven er det derfor ingen innvendinger til trasealternativene.

Lilla trase går gjennom kuperte beiteområder. Det har potensiale til å huse rødlistede arter tilknyttet kulturlandskapet som storspove og vipe. Ved et lilla trasevalg vil det være nødvendig med ytterligere undersøkelser for å kartlegge eventuelle rødlistede arter.

 Vann og avløp Det er planlagt at nye vann- avløpsanlegg for området skal gå i Ny Hålandsveg. Ut i fra fall og hvor mange husstander som kan enkelt kobles inn på nytt anlegg er gult og blått alternativ de beste. Lilla alternativ medfører lite effektive vann – og avløpsanlegg i forhold til bebyggelsen, samt at traseen ikke har jevnt fall.

 Trafikk Lilla trase løser ikke ut ny bebyggelse. Dette er negativt fordi det er lite effektiv veibygging. Trafikken ved lilla alternativ vil ledes nordover, mens hovedtyngden av trafikk på Storasundvegen kommer sørfra.

Eksisterende trase (blå trase) har eksisterende bebyggelse på begge sider. Dette vil medføre behov for sanering av minimum to boliger og problemer med å utforme veien som samleveg. Det vil også være vanskelig med behov for sanering av avkjørsler. Blå trase har i tillegg samme problem som lilla trase at trafikken ledes nordover mens hovedtyngden av trafikken kommer sørfra.

Gul trase har naturlig påkobling mot Storasundvegen i forhold til at den største befolkningskonsentrasjonen ligger på Storasundsfeltet. Det er betydelig mer trafikk sør for kryss Bjørgevegen enn videre nordover. Gul trase har gunstig plassering i forhold til gang- og sykkelvegnett. Velges dette alternativet kan fortsatt eksisterende trase være tilgjengelig for gående og syklende. Gul rase utløser ny bebyggelse. Gul trase vil i tillegg medføre at bebyggelsen, som i dag har direkte utkjørsel i Storasundvegen, kan ledes inn ‘bakveien’ på Ny Hålandsveg. I fremtiden kan det planlegges for fortau langs Storasundvegen med færrest mulig direkte avkjørsler ved en slik løsning. Hverken blått eller lilla alternativ kan utløse samme bebyggelse, og ved fremtidig planlegging av fortau langs Storasundvegen vil en slik sanering av avkjørsler være helt nødvendig.

Blå trase vil medføre betydelige konsekvenser for eksisterende bebyggelse.

 Gjennomføring. 85 % av det nødvendige arealet for gul trase eies allerede av kommunen. Lilla trase eies av private. Blå trase berører hver eneste private eiendom på begge sider av veien. Mange til en slik grad at det vil være nødvendig å sanere enten bolig, garasje eller store deler av hage/tun. Det er rimeligere å anlegge vei i jomfruelig terreng, enn å utføre anleggsarbeid i eksisterende bebyggelse (unngår daglig trafikkdirigering). Blått og lilla alternativ vil utløse krav om KU som følge av de konsekvenser de vil ha henholdsvis for befolkningen i området, og for jordbruk i lilla trase.

Konklusjonen er at lilla trase er for lite effektiv i forhold til trafikktyngdepunkt og bebyggelse den utløser, har store konsekvenser for jordbruk, er ikke egnet til trase for VA – anlegg og krever undersøkelser angående rødlistede arter. Blå trase har for store konsekvenser for bebyggelsen på begge sider av veien samt at den er lite effektiv med tanke på hovedtyngden av trafikken. Gul trase er mer effektiv med tanke på trafikktyngdepunkt, bebyggelse, overordnet gang- og sykkelveinett, har liten innvirkning på jordbruk, og den er forankret i kommuneplanen. Traseen lar seg lett bruke effektivt som VA – trase og det er gjennomført arkeologiske undersøkelser.

Gul trase.