Forvaltningsplan for Svorklia naturreservat i / kommune i Møre og

Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD

Svorklia naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27 juni 2003 gjennom en tematisk verne- plan for 31 edellauvskogområder i Møre og Romsdal.

Miljøfaglig Utredning as v/ Geir Gaarder har på oppdrag fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for reservatet. (Kapittel 1-5 i god- kjent forvaltningsplan). Planforslaget er utgitt i Miljøfaglig Utredning sin rapportserie. (Rapport 2004:60 og ISBN 82-8138-028-4.)

Grunneier Magnar Almberg har gitt verdifulle opplysninger om blant annet brukshistorien i området. Ingvar Stenberg har framskaffet informasjon om fuglelivet i reservatet.

Planforslaget ble sendt på høring til aktuelle grunneiere, rettshaverer og kommunen, og etter en opp- summering ett er høringen ble det lagt til grunn for godkjenningsvedt aket .

Etter § 7 i verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten gir fullmakt, gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredingen. Det kan lages en for- valtningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Formålet med eventuelle skjøtselsforslag er med andre ord å foreslå tiltak som primært ivaretar verneformålet. I den sammenheng er det åpnet for at den enkelte grunneier blant annet kan søke om tillatelse etter § 5 i verneforskriften for uttak av ved til egen bruk.

Som grunnlag for fagdelen i denne planen er det ut arbeidet en egen felt rapport . Den vil sammen med de andre områdene i verneplanen for edellauvskog i Møre og Romsdal bli sammenstilt i en sam- lerapport.

Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området.

Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen.

Planen og annen informasjon om området blir tilgjengelig på Internett. Blant annet under miljøstatus på denne nettadressen: http://www.miljostatus.no/moreogromsdal/

– 2 – Innhold

FORORD...... 2 INNHOLD ...... 3 SAKSBEHANDLING ...... 4 1 INNLEDNING ...... 5 OVERSIKTSKART...... 6 2 METODE...... 7 2.1 Naturfaglige registreringer...... 7 2.2 Forvaltningsplanen...... 7 2.3 Skoglige data...... 8 2.4 Fremmede treslag ...... 8 3 RESULTATER...... 10 3.1 Naturfaglige verdier ...... 10 3.1.1 Generelle naturforhold...... 10 3.1.2 Tidligere bruk/ utvikling...... 11 3.1.3 Mulige trusler og skjøtselsbehov ...... 11 3.2 Forvaltningsplan...... 12 3.2.1 Planformål ...... 12 3.2.2 Naturfaglig sammendrag...... 13 4 RETNINGSLINJER VED PRAKTISERING AV EN DEL AV FORSKRIFTEN...... 14 4.1 Generelle retningslinjer...... 14 4.2 Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften...... 15 5 KILDER...... 17 5.1 Skriftlige kilder ...... 17 5.2 Muntlige kilder...... 17 GODKJENNINGSVEDTAK...... 18 VEDLEGG 1 (VERNEFORSKRIFT)...... 19 VEDLEGG 2 (KART)...... 22

– 3 – Saksbehandling

Melding om oppst art av arbeidet med en forvalt ningsplan for reservat et ble sendt kommunene ved brev av 02.03.2004. Det ble opplyst at både kommunene, grunneiere og andre kunne komme med innspill til forvaltningsplanarbeidet innen 01.05.2004.

Grunneierne i området fikk melding om oppstart av planarbeidet ved brev av 05.03.2004.

Det kom ingen skriftlige innspill til planarbeidet.

Forslaget til en forvaltningsplan for reservatet ble sendt på høring den 05.01.2005 og med 10.02.2005 som uttalefrist.

Det kom ingen merknader til planforslaget.

Plangodkjenning. I denne godkjente planen er redigeringen forandret, men planen er ellers i hovedsak som høringsut- kast et. Godkjenningsvedtaket er på side 18.

– 4 – 1 Innledning

Formålet med vernevedtaket for Svorklia naturreservat, slik det er formulert i § 2 i vernefor- skriften, er å "ta vare på ein typisk utforma almeskog i den indre delen av fylket." Reservat et er på ca 220 dekar, og ligger på nordsiden av , ved kommunegrensa et par kilometer vest for Bolmo. Jfr. oversiktskartet på side 6 og bestandskartet i vedlegg 2. Verneforskriften (se vedlegg 1) gir rammen for forvaltningsplanen. I verneforskriften kommer det fram hva som er forbudt , hva som uten videre er tillatt og hva som krever tilla- telse fra forvaltningsmyndigheten for å kunne gjennomføres. I kapittel 4 i denne planen blir det gitt retningslinjer for praktisering av en del av verne- forskriften. Planen vil blant annet bli lagt til grunn i erstatningsoppgjøret. Sentralt i erstat- ningsoppgjøret er § 5 punkt 2 i verneforskriften som åpner for hogst av ved til egen bruk. En event uell dispensasjon for utt ak av ved i reservat et kan imidlert id ikke gå ut over de rammer som er gitt i verneforskriften. På grunn av økonomiske årsaker tar ikke planen opp utfordringer som informasjon, res- sursbehov ved framtidig forvaltning, forskning, allmenn tilrettelegging, bruk til undervis- ningsformål og lignende. Revisjon av forvaltningsplanen bør skje når forholdene i reservatet krever det, med bak- grunn i erfaringer og vurderinger av konsekvenser ved utførte skjøtselstiltak i reservatet.

Bilde 1. Grov, hul og tidligere styvet almetre omgitt av hasselkratt og oreskog i vestre del av Svorkalia naturreservat. Den relativt gode forekomsten av slike gamle styvingstrær er en av de største biologiske kvalitetene ved reservatet, og flere kravfulle arter er da også påvist på trærne.

– 5 –

Oversiktskart

– 6 –

2 Metode

2.1 Naturfaglige registreringer

Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er basert på flere kilder: - Korsmo (1975) sine edellauvskogsundersøkelser på Vestlandet - Bugge (1993) sitt utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal - St enberg & Heggset (1995) sin fuglekart legging i reservat et - Befaringer foretatt i området i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplanen, ut- ført av Geir Gaarder 10.09.2004

Som det kommer fram ovenfor, så har lokaliteten blitt besøkt av flere fagfolk de siste 30 årene. I denne planen er det særlig Bugge (1993) og result ater fra nye befaringer (Fjeldst ad & Gaarder u.a.) som er sitert og benytt et som grunnlag.

Ved befaringen ble det lagt vekt på å regist rere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - veget asjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter

Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rød- list eart er, signalart er eller veget asjonstyper. Generelt benytt es vanlig brukt e litt erat urkilder og metoder. 2.2 Forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra verneformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighe- tene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om na- turverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) - best andsvise forslag t il tilt ak (konkret e regler for de enkelt e best and innenfor reserva- tet) Det blir i denne forvaltningsplanen ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som be- grunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i planen. Foruten å bli benyttet som rettesnor ved framtidig forvaltning av reservatet, vil den godkjente forvalt- ningsplanen også bli lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret for vernevedtaket. Dette gjelder spesielt eventuell mulighet for uttak av ved til egen bruk etter søknad.

– 7 –

2.3 Skoglige data

Skogt akst for nat urreservat et er ut arbeidet av Erik Øien. Hans inndeling av reservat et i ulike skogbest and er lagt til grunn i planen. Fra best andsoversikt en kan det trekkes fram følgende nøkkeltall. Se tabell 1.

Tabell 1. Utdrag fra bestandsoversikt for Svorklia naturreservat, utarbeidet av Erik Øien våren 2004. Volum og tilvekst er oppgitt i m3 og areal i dekar.

Gnr. Bnr. Bestand Areal Bonitet H.kl Alder Volum Tilvekst 1 1,2 1 24 26 5 50 312 18 1 1,2 2 30 26 5 50 420 24 1 4 1 33,5 26 5 50 620 32 1 7 1 10 26 5 50 148 8 69 1 1 4,5 26 4 40 65 5 69 1 2 1,5 69 1 3 51 26 5 50 750 41 69 1 4 4 20 5 70 40 2 69 2 1 2 26 5 50 17 2 69 2 2 7 20 5 50 42 3 69 3 1 3 26 5 60 29 2 69 4 1 34 26 5 50 544 30 69 4 2 7 20 5 50 72 5 69 20,43 1 3 26 5 50 36 2

2.4 Fremmede treslag

Akt ivt innplant ede treslag i Møre og Romsdal vil særlig være norsk gran og nordamerikans- ke bartrær som sitkagran, men også bl.a. edelgran og lerk. Lauvtrær er sjeldent plantet inn i områdene, men ikke minst platanlønn har ofte spredt seg fra nærliggende hager og parker. Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse nye treslagene kan utgjøre mot na- turverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundær- spredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmon- net, opp mot en pH-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere pH enn lauvtrær. Senkingen av pH skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når t rærne dør, blir forsuringseffekt en midlert idig og bet inget av skogbest andet s alder (Hornt vedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefatt ig eller ut vasket mark på sur berggrunn. Utskygging er også en reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plant efelt i ulik alder. I alle reservat er det dokument ert vikt ige nat urverdier knytt et til felt - sjikt et , og dett e dreier seg gjerne om middels t il relat ivt lyskrevende plant er. I områder med lavvokste yngre plantefelt som står i eller inntil naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning er også en meget aktuell problemstilling og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite

– 8 – fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forsk- ningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de flest e plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vur- deres som en pot ensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innført e art ene relat ivt raskt for å redusere faren for sekundærspredning.

Bilde 2. Midtre deler av bekkekløfta til Svorka. Kløfta har frodig lauvskog med innslag av åpne enger og bergvegger. Den regionalt meget sjeldne fuglearten vintererle er funnet hekkende i denne kløfta.

– 9 –

3 Resultater

3.1 Naturfaglige verdier

3.1.1 Generelle naturforhold Reservatet ligger i Surnadalen, på kommunegrensa mellom Surnadal og Rindal. Det er gans- ke bratt og lia er reint søreksponert. Lia er ganske bratt, men jevn og uten særlig berg i dagen eller blokkmark. I øst skaper likevel ei trang, lita bekkekløft viktig variasjon i topografien. Ellers er det grunn til å påpeke at berggrunnen er relat ivt kalkrik og med glimmerskifer. Området har vært besøkt av flere bot anikere opp gjennom årene (jfr. kommentar i kap. 2.1). Bugge (1993) skriver om reservat et at ”gråor-heggeskogsartar dominerer i feltsjiktet, medan innslaget av varmekjære artar er relativt sparsomt. Typisk utforming av gråor- almeskog. Varmekjære artar; trollbær, junkerbregne, krattfiol, vårerteknapp, myske, finger- starr, ormetelg, lodneperikum og lundrapp. Gråor-heggeskogsartar; tyrihjelm, kvitveis, stor- klokke, kratthumleblom, firblad, skogsvinerot, sløkje, skogburkne, sumphaukeskjegg, mjød- urt, humle, strutseveng, gauksyre, skogstjerneblom, stornesle, hundekveke og springfrø.” Stenberg & Heggset (1995) gjennomførte en taksering av fuglelivet i området. De påviste normale artsantall og diversitet for området, men påpeker at fravær av enkelte hulerugere som svart-hvit fluesnapper indikerer dårlig tilgang på hule trær. Av spesielle arter framheves vint ererle. En regionalt meget sjelden hekkefugl som ble påvist hekkende i 1994 (to kull) og 1995, samt observasjoner av rødlistearten dvergspett i hekketida. Fjeldstad & Gaarder (u.a.) har disse kommentarene: " Ved eget besøk ble flere av de tidli- gere kjente karplantene påvist, som myske, trollbær, vårerteknapp, fingerstarr og ulike grå- or-heggeskogsarter. Fravær av funn av enkelte arter skyldes helst et noe seint undersøkelses- tidspunkt og tilfeldigheter. I tillegg til tidligere nevnte arter fra området, ble også skogstarr funnet sparsomt to steder (innenfor begge kommuner). Av lav virket lungenever-samfunnet dårlig utviklet innenfor området, med bare et par vanlige vrenger observert. Derimot hadde de grove og gamle styvede almetrær relativt god forekomst av skorpelav,- typiske for dette substratet. Både Gyalecta ulmi og blådoggnål Sclerohpora farinacea var vanlige til spredte forekommende. Også bleikdoggnål ble funnet på flere trær. I tillegg opptrådte dverggullnål Chaenotheca brachypoda på et par trær og trolig også kystdoggnål Sclerophora peronella. Litt mer usikre er funn av Opegrapha vermil- licifera og taiganål/vortenål Chaenotheca laevigata/chlorella på enkeltalmer. Av sopp ble det gjort enkeltfunn av rødlisteartene rustkjuke Phellinus ferruginosus (DC) på hassel, prydhette Mycena renati (DC) på orelåg, narrepiggsopp Kavinia himantia (DC) på levende almetrær, samt skjellkjuke Polyporus squamosus på almelåg. På den registrerte beitemarka sentralt i lokaliteten forekom et par vanlige beitemarkssopp. Av virvelldyr ble bare enkelte vanlige spurvefugler observert, som rødstrupe, gjerdesmett, spettmeis, rødvingetrost, måltrost og kjøttmeis. ”

– 10 –

3.1.2 Tidligere bruk/ utvikling Fjeldstad & Gaarder (u.a.) har disse opplysningene: ” Når det gjelder brukshistorien, så har Magnar Almberg (grunneier) (pers. medd. 11.11.2004) gitt flere viktige opplysninger. Det var tidligere flere husmannsplasser (han kjente selv til to konkrete steder og at det skulle ha vært enda en plass også i området) i reservatet, men disse ble nedlagt rundt 1890, da brukerne utvandret til Amerika. Tuftene er fortsatt så vidt synlige, og den registrerte åpne beitemarka som ligger i nedkant av kraftlinjetraséen har vært en del av innmarka til den ene. Siden den tid, har området mest vært brukt som beitemark. Det var sau her hele sommersesongen fram til 1942. Deretter ble det benyttet som storfebeite (de gikk og melket kyrne i området to ganger for dag) fram til ca 1960. Deretter har det bare vært litt svak og tilfeldig strøbeiting av omstreifende sau. Almetrærne har ikke vært styvet på minst 50 år, og han trodde at dette praktisk talt ikke hadde skjedd i forrige århundre. For øvrig har det vært noe vedhogst, og det var mer omfattende hogst for ca 45 år siden. Da ble lia praktisk talt ryddet for bjørk. Trolig ble ca 100 storfavner hogd og sendt ned til vegen med hjelp av trerenner. ” Videre ble det under eget felt arbeid regist rert følgende; Lokaliteten karakteriseres av tid- ligere tydelig sterkt kulturbetinget lauvskog med opprinnelig åpent hagemarkspreg. Denne er nå ganske gjenvokst, men har fortsatt spredt innslag av grove styvingsalmer. For øvrig dominerer gråor og bjørk. Andre lauvtrær og furu opptrer spredt. Sekundærspredt gran fore- kommer flere steder, særlig i øvre deler og danner lokalt ganske tette bestand. Lokalt er det en del dødt trevirke av ulike lauvtreslag (særlig gråor), både i form av gadd og læger. Et par områder skiller seg litt ut fra det øvrige. I søndre, nedre del av lia er det mer ensaldret, mid- delaldrende lauvskog uten styvingstrær og som er preget av tidligere vedhogst. Ei kraftlinje skjærer gjennom lia, midt i området ligger ei lita, fortsatt åpen beitemark og østre del av området preges av bekkekløfta som Svorka danner. For øvrig finnes gamle kulturspor spredt i lia, bl.a. i form av gamle gjerder og stier. Det ble ikke registrert spor etter hjortegnag av betydning for alma i området.” Bugge (1993) skriver følgende: ” Utførte inngrep: Det går ei stor kraftline diagonalt gjennom lokaliteten, med tilhøyrande hogstgate. Traktorveg gjenom lia. Lite privat kraftverk nedst i Svorka. ”

3.1.3 Mulige trusler og skjøtselsbehov Fjeldst ad & Gaarder (u.a.) skriver at : " Dette naturreservatet har fortsatt et betydelig preg av tidligere kulturpåvirkning og sentrale deler av naturverdiene er i tillegg kulturbetinget. Det vurderes derfor som ett av de mest aktuelle edellauvskogsreservatene i fylket for prioritering av skjøtselstiltak. Tiltakene kan deles i fire hovedformer (i forhold til biologisk mangfold, kulturminner er en annen sak som ikke vurderes nærmere her): styving av alm, systematisk fjerning av gran, tynning av andre lautrær (særlig bjørk) for å generelt åpne opp igjen skogen, samt økt beite- trykk av husdyr. En bør kritisk vurdere å gjennoppta styvingen av de gamle almetrærne, men dette må tas forsiktig, for å unngå at trærne stryker med. Om nødvendig bør noen trær bare få stå urørt. Derimot er det viktig og nødvendig å ta opp igjen styvingen av de yngre styvingstrærne, samt nydanne styvingstrær av alm. Særlig i øvre og østre del av reservatet er det aktuelt å satse på å styve almetrær (vest for Svorka), mens det for bestandet i sørvestre del av reservatet (gnr/bnr 1/4) foreslås fri utvikling.

– 11 –

Grana i reservatet er sannsynligvis i sin helhet plantet eller representerer sekundær- spredning fra plantet gran i nærområdet. Selv om naturlig gran forekommer i Rindal, er dis- se antagelig i ubetydelig grad representert innenfor reservatet. Samtidig er dette primært et edellauvskogsreservat, og det må antas at grana på sikt kan fortrenge mye av lauvskogen her, og påvirke skogøkosystemet sterkt innenfor det meste av reservatet, hvis den får etablere seg fritt. Av begge disse årsakene, anbefales det en systematisk bekjempelse av granoppsla- get innenfor hele reservatet. I noen partier, som bestand 1 til gnr/bnr 69/1, er det ønskelig at fjerninga skjer i løpet av få år. Tidligere var det ei ganske åpen li med markert hagemarkspreg her. Som følge av lite bei- te og vedhogst i nyere tid, har skogen sluttet seg og bare helt lokalt er det nå et engpreget feltsjikt. Både for å gjenskape det tidligere hagemarkspreget, og for å opptimalisere forhol- dene for artsmangfoldet knyttet til gammel, levende alm, anbefales det at det tynnes en del i lauvskogen, og der spesielt bjørk tas ut. Treslag som osp og selje er såpass sparsomme, og i seg selv biologisk viktige, til at disse normalt bør spares. Gråor utgjør en naturlig del av skogbilde,t og bør ikke systematisk fjernes, men bare tynnes ut i deler av skogen. I enkelte partier bør også den stå helt urørt (forslag gnr/bnr 1/4, bestand 1) eller at det bare foretas moderat tynning av yngre trær (forslag gnr/bnr 1/1, bestand 1 og 2), bl.a. fordi død og døen- de gråor er viktig substrat for mange kravfulle og dels rødlistede fugler og insekter. Både hagemarka og de åpne partiene med beitemark har tidligere hatt et høyere beite- trykk (og dels slått) enn nå. Samtidig er det klare naturverdier knyttet til beitemarka isolert sett. Derfor anbefales et høyere beitetrykk enn det som har vært situasjonen de siste årene. Dette kan utføres av flere dyreslag, men en bør unngå for mange og for tunge dy på grunn av fare for tråkkskader. Om hele eller deler av reservatet bør gjerdes inn for beitedyrene, er det vanskelig å ta stilling til. Dette bør avhenge en del av aktuelt antall dyr som kan slippes ut.” Bugge (1993) har under punkt et om akt uelle skjøt selstilt ak/merknader nevnt at ”skjøtse- len av hogstgata må vurderast. Grunneigar på 1/1 tar ut hesjestaur og gjerdestolper i lokali- teten.” 3.2 Forvaltningsplan

3.2.1 Pl anformål Planens primære formål er å bevare almeskogen med tilhørende mangfold av arter. Det er grunn til å framheve at denne almeskogen er vesentlig preget av tradisjonell kulturpåvirkning med lauving av almetrær og husdyrbeite, og at naturverdiene delvis henger sammen med dette. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som aktuelle andre naturverdier i reservatet er det påvist kvaliteter knyttet til åpne eng- samfunn (naturbeitemarker) og bekkekløfta (ikke minst hekkende vintererle). Som andre bruksmåt er vurderes blant annet utt ak av ved, husdyrbeit e og vedlikehold av kraft linjer og veg- og stinett som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskreven- de tiltak for å fremme verneformålet settes middels til relativt høyt. Gjennomsnittlig årlig innsats er vanskelig å beregne, men ligger muligens i størrelsesorden mellom 10 og 20 dags- verk pr. år. Det vil være aktuelt å variere innsatsen en del fra år til år, med stor innsats enkel- te år (når trær skal lauves) og lav innsats andre år.

– 12 –

3.2.2 Naturfaglig sammendrag 1. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som relativt store. Selv om det har vært svak skjøtsel i seinere tid, bærer landskapet og skogsbildet fortsatt merkbart preg av kulturpå- virkningen. Framfor alt gjelder dette de spredte grove styvingsalmene med tilhørende artsmangfold. I tillegg kommer rester av åpne engsamfunn med sine plantesamfunn. I begge t ilfeller er det snakk om nat urverdier som også er avhengig av en akt iv, rikt ig ut - ført hevd for å opprettholdes. 2. Naturverdier karakteristisk for lite påvirkede skogsmiljøer forekommer i begrenset grad, og potensialet for dette er heller ikke spesielt stort. Enkelte påviste kvaliteter, f.eks. fo- rekomsten av rødlistearter som prydhette og dvergspett, trives normalt minst like godt i urørte skogsmiljøer, men kan også være et karakteristisk innslag i tradisjonelt hevdede skoger. 3. Enkelte naturverdier er trolig ganske uavhengig av tradisjonell kulturpåvirkning. Dette gjelder ikke minst artsmangfoldet knyttet til bekkekløften, men også i noen grad karplan- tefloraen i feltsjiktet i almeskogen.

Bilde 3. Parti med åpen beitemark i nedkant av kraftlinja på eiendommen til gnr/bnr 69/1 (bestand 2). Spredte ei- nerkratt står her, mens innslaget av en del gammelt gras viser at beitetrykket er noe for lavt.

– 13 –

4 Retningslinjer ved praktisering av en del av forskriften

4.1 Generelle retningslinjer

1. Hogst innenfor alle bestand (jfr. kapittel 4.2) kan, etter egen søknad etter § 5 punkt 2 i verneforskriften, imøtekommes for å; - Holde åpne eksisterende stier og veger som går gjennom reservatet. Dette omfatter også de t o gamle, delvis gjengrodde st iene som krysser Svorka. - Vedlikeholde kraft linja og energianlegg. (Jfr. § 4 punkt 7 i verneforskrift en). 2. Enhver form for hogst, kan etter egen søknad, bare imøtekommes under forutsetning av at den ikke gir større skader på markveget asjonen, og ikke endrer dreneringsforholdene i lia. Hogst som medfører fare for skade på styvingstrær (felling av hele styvingstrær, økt fare for rotvelt, skader av bark på hovedstamme) er ikke tillatt. 3. Hogst av innført e art er som gran anbefales innenfor hele området . Dett e gjelder ut en nærmere restriksjoner ut over de som er oppgitt i punkt 1 og 2. 4. Bruk av traktor og større motorkjøretøy ved uttak av ved og i forbindelse med ulike skjøtselstiltak bør primært bare skje på eksisterende veg. Tillatelse til kjøring utenfor ek- sist erende vegnett kan bare i begrenset grad forvent es innvilget . Vedlikehold av veger og st inett kan anbefales. 5. Husdyrbeite ut over dagens nivå er ønskelig og kan imøtekommes, etter egen søknad etter § 5 punkt 3 i verneforskriften, men dette skal være ekstensivt. Noe øvre tak på an- tall dyr eller type dyr settes ikke, men det vil være aktuelt å sette inn restriksjoner på både dyreslag og antall hvis det skulle oppstå klare tegn på tråkkskader og hard nedbei- ting av verdifull vegetasjon. 6. Det skilles klart mellom forvaltning av bestand der restaurering og skjøtsel av kulturver- diene er ønskelig og gjennomføres, og bestand der enten fri utvikling er ønskelig eller det ikke iverksettes tiltak innen nærmeste 20 år for å restaurere kulturlandskapet. Innen- for førstnevnte bestand vil et halvåpent landskap med spredte styvingstrær være et fram- t idig mål, primært kombinert med beit e, mens det i sistnevnt e bestand vil være fri utvik- ling med minst mulig inngrep som er målet. 7. Restaurering og skjøtsel skjer på bakgrunn av lokal tradisjon, men der følgende prinsipp er veiledende: Gamle, tidligere styvede almer får stå i fred eller styves med stor forsik- t ighet , det rekrutt eres suksesivt nye styvingsalmer fra unge trær. De styves med noen års mellomrom (trolig mellom 5 og 10 år), alle styvingsalmer blir fristilt fra busker og små- skog. Gran fjernes systemat isk, bjørk hogges hardt , gråor hogges jevnt , men spredte gamle trær får stå igjen. Hassel blir normalt spart. Små og store stammer fraktes ut av best andene og kvist samles i prakt iske hauger. Det anbefales et avpasset beit etrykk som gir begrenset med tråkkskader, samt idig som lauvoppslaget ett er rydding holdes nede og feltsjiktet beites godt. 8. Ingen døde trær kan ryddes vekk, men skal ligge i ro på stedet (med unnt ak jfr. punkt 1).

– 14 –

9. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 5. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden og forekomsten av grov alm, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdi- ene forringes. 4.2 Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften

Best andsvise forslag t il tilt ak følger eiendommene og best andsinndeling ut arbeidet av Erik Øien, vist på kartet i vedlegg 2. Jfr. også tabellen på side 8. Forutsetningene for at tiltak nevnt i dette kapittel skal kunne gjennomføres, er at retningslinjene i kapittel 4.1 blir fulgt.

Gnr./bnr. 1/1,2 Bestand 1: Bestandet restaureres og skjøttes jfr. kapittel 4.1 punkt 6. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er det bare tillatt med uttak av fremmede ar- ter jfr. kapittel 4.1 punkt 3, samt hogst av bjørk med en maksimal begrensning på 30 m3 for en tiårs-periode (i snitt 3 m3 i året). Inngjerdet beiteareal på innmarka, like ovenfor grensepunkt 4-5, kan fortsatt brukes og vedlikeholdes slik som på vernetidspunktet. Bestand 2: Bestandet restaureres og skjøttes jfr. kapittel 4.1 punkt 6. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er det bare tillatt med uttak av fremmede ar- ter jfr. kapittel 4.1 punkt 3, samt hogst av bjørk med en maksimal begrensning på 30 m3 for en tiårs-periode (i snitt 3 m3 i året).

Gnr./bnr. 1/4 Bestand 1: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4.1 punkt 1 og 3.

Gnr./bnr. 1/7 Bestand 1: Bestandet restaureres og skjøttes jfr. kapittel 4.1 punkt 6. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er det bare tillatt med uttak av fremmede ar- ter jfr. kapittel 4.1 punkt 3, samt hogst for rydding jfr. kapittel 4.1 punkt 3.

Gnr./bnr. 69/1 Bestand 1: Bestandet restaureres og skjøttes jfr. kapittel 4.1 punkt 6. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er det bare tillatt med uttak av fremmede ar- ter jfr. kapittel 4.1 punkt 3. Bestand 2: Bestandet restaureres og skjøttes som en helt åpen eng/beitemark med bare spred- te einerkratt. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er ingen inngrep tillatt, med eventuelle unnt ak jfr. kapitt el 4.1 punkt 1 og 3. Bestand 3: Bestandet restaureres og skjøttes jfr. kapittel 4.1 punkt 6. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er det bare tillatt med uttak av fremmede ar- ter jfr. kapittel 4.1 punkt 3, samt hogst av bjørk med en maksimal begrensning på 100 m3 for en tiårs-periode (i snitt 10 m3 i året). Bestand 4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4.1 punkt 1 og 3.

– 15 –

Gnr./bnr. 69/2 Bestand 1: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4.1 punkt 1 og 3. I tillegg kommer event uell nødvendig rydding i ei sone 5 met er mot reservat grensa, hvis beit et på øst siden blir restaurert som naturbeitemark i løpet av de nærmeste 20 år. Bestand 2: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4.1 punkt 1 og 3. I tillegg kommer event uell nødvendig rydding i ei sone 5 met er mot reservat grensa, hvis beit et på øst siden blir restaurert som naturbeitemark i løpet av de nærmeste 20 år.

Gnr./bnr. 69/3 Bestand 1: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4.1 punkt 1 og 3.

Gnr./bnr. 69/4 Bestand 1: Bestandet restaureres og skjøttes jfr. kapittel 4.1 punkt 6. Inntil dette iverksettes, eller hvis dette ikke skjer de nærmeste 20 år, er det bare tillatt med uttak av fremmede ar- ter jfr. kapittel 4.1 punkt 3, samt hogst av bjørk med en maksimal begrensning på 80 m3 for en tiårs-periode (i snitt 8 m3 i året). Bestand 2: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4.1 punkt 1 og 3.

Gnr./bnr. 69/20/43 Best and 1: Ingen utt ak i øvre del, med event uelle unnt ak jfr. kapitt el 4.1 punkt 1 og 3. I ei sone på 20 meter rundt bygningene på hyttetomta er det derimot ingen restriksjoner på uttak. Det presiseres at alle fremmede arter ikke skal innføres, men eventuelt fjernes fra bestandet.

Bilde 4. Parti med ganske tett og frodig lauvskog der det har blitt dannet en del død ved i nyere tid, på eien- dommen til gnr/bnr 1/4 (bestand 1). Her foreslås fri utvikling, d.v.s. ingen inngrep i framtida.

– 16 –

5 Kilder

5.1 Skriftlige kilder

Bugge, O.A. 1993. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke. Fylkes- mannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr 10-1992. 118 s. Fjeldstad, H. & Gaarder, G. u.a. Biologiske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal 2004. Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport 2005:1. Stenberg, I. & Heggset, J. 1995. Kartlegging av sporvefugl i edellauvskog, Svorklia (Surna- dal/Rindal) 1995. Rapport til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 3 s. + vedlegg. Korsmo, H. 1975. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservat i Norge IV. Horda- land, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

5.2 Muntlige kilder

Magnar Almberg, grunneier av gnr./bnr. 69/1. Vebjørn Knarrum, Rindal kommune.

Bilde 5. Ei spesielt grov alm i nedre del av lia (gnr/bnr 69/4, bestand 1). Flere sjeldne og kravfulle skorpelav ble funnet ved basis av treet.

– 17 –

Godkjenningsvedtak

Forvaltningsplanen for Svorklia naturreservat i Surnadal og Rindal kommuner, er med hjemmel i §§ 7 og 8 i verneforskriften godkjent av Møre og Romsdal fylke den 15.03.05.

Etter fullmakt

Trond Haukebø Seksjonssjef

– 18 –

Vedlegg 1 (Verneforskrift)

FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR EDELLAUVSKOG I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. FREDING AV SVORKALIA NATURRESERVAT I SURNADAL OG RINDAL KOMMUNAR

Fastsett ved kgl res. av 27. juni 2003 i medhald av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og §§ 21, 22 og 23. Fremja av Miljøverndepartementet.

§ 1 Avgrensing

Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: i Surnadal kommune: 1/1,2,4,7. i Rindal kommune: 69/1-4,20,43. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 220 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1: 5.000 datert Miljøverndepartementet juni 2003. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinat- festast.

Forskrifta med kart blir lagra i Surnadal og Rindal kommunar, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2 Formål

Formålet med fredinga er å ta vare på ein typisk utforma almeskog i den indre delen av fylket med det naturlege plante- og dyrelivet.

§ 3 Vernereglar

For naturreservatet gjeld følgjande reglar:

1. All vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå reservatet. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje tillate. 2. Alt dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast inn. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o. l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller t ilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Motorisert ferdsel på land og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy.

– 19 –

5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding ut anom eksist erande vegar er forbode. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til formålet med fredinga ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av naturreservatet.

§ 4 Generelle unntak

Reglane i § 3 er ikkje til hinder for:

1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, red- ning og oppsyn, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningssty- resmakt a. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve.

Reglane i § 3 unntatt nr. 4 er ikkje til hinder for:

2. Vedlikehald av faste innret ningar, kjerreveg og st igar som er i bruk på fredingst idspunkt et. 3. Vedlikehald av eksisterande grøfteutløp som er gravne tidlegare og som drenerer tilgrensande jord- og skogbruksareal, etter at forvaltningsstyremakta er varsla. 4. Sanking av hasselnøtter, bær og matsopp. 5. Jakt. 6. Fiske. 7. a. Drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport krev særskilt løyve jf. § 5 nr. 1. b. Naudsynt istandset jing ved akutt ut fall. Ved bruk av motorisert transport skal det i ettertid sendast melding til forvaltningsmyndigheitene. c. Oppgradering/fornying av kraftliner for heving av spenningsnivå og auking av linetverrsnitt når dette ikkje fører til vesentlige fysiske endringar i forhold til verneformålet. 8. Beiting på dagens nivå. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet.

§ 5 Eventuelle unntak etter søknad

Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:

1. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i § 4 nr. 2, 3, 5 og 7 a og c og § 5 nr. 2. 2. Hogst av ved t il eige bruk. 3. Beit ing utover dagens nivå. 4. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i § 3 nr. 5. 5. Oppgradering/fornying av kraftledingar som ikkje fell inn under § 4 første ledd nr. 7 bokstav c.

§ 6 Generelle dispensasjonsreglar

Forvaltningsstyresmakt a kan gjere unnt ak frå forskrift a når formålet med fredinga krev det , eller for vit skaplege undersøkingar, arbeider av vesent leg verdi for samfunnet , og i spesielle t ilfelle, dersom det ikkje strir mot formålet med fredinga.

– 20 –

§ 7 Forvaltni ngsplan

Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtsels- tiltak for å fremje formålet med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 8 Forvaltni ngsmynde

Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta.

§ 9 Iverksetjing

Denne forskrifta trer i kraft straks.

– 21 –

Vedlegg 2 (Kart)

– 22 –