Innst. 237 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 237 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:29 S (2016–2017) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lykkes, er at de tar utgangspunkt i den enkeltes behov Representantforslag fra stortingsrepresentantene og samordner tjenestene. Jorid Holstad Nordmelan, Hadia Tajik, Ingvild For at tilbudet skal treffe best mulig, mener for- Kjerkol, Torgeir Micaelsen, Ruth Grung, Freddy slagsstillerne det bør være tverrfaglig, også med tan- de Ruiter og Tove Karoline Knutsen om lavterskel ke på å gi et helhetlig tilbud basert på ulik kompetan- psykisk helsetilbud i alle kommuner se og erfaring. Budsjetterings- og finansieringssys- temene må understøtte tverrfaglighet og oppgavede- ling på tvers av tjenester. I dag jobber mange aktører i stor grad med de samme barna, ungdommene og fa- Til Stortinget miliene. Forslagsstillerne påpeker at det er avgjørende at det gjøres lettere å få god hjelp tidlig, og at tilgangen Sammendrag på hjelp ikke er avhengig av hvor man bor. Derfor I dokumentet fremmes følgende forslag: mener forslagsstillerne at det må etableres et lavter- skel psykisk helsetilbud med mulighet for drop-in i «Stortinget ber regjeringen sørge for at det eta- alle kommuner, enten som en del av et samarbeid bleres lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og mellom flere kommuner eller som et selvstendig til- familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres bud i den enkelte kommune. gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester. Tjenestene må være fler- faglige og tverretatlige, slik at man sikrer barn, unge Komiteens merknader og familier gode og helhetlige tjenester.» Komiteen, medlemmene fra Arbei- Forslagsstillerne påpeker at ungdomstiden er en derpartiet, Freddy de Ruiter, Ruth sårbar tid, og at mange strever med overgangen fra Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline barndom til voksenliv. Det er kjent at psykiske pro- Knutsen og Torgeir Micaelsen, fra blemer er en viktig grunn til det store frafallet i vide- Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, regående skole og til tidlig uføretrygd. Ifølge Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Folkehelseinstituttet har om lag 15–20 prosent av Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, barn og unge symptomer som angst, depresjon og at- fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, ferdsforstyrrelser. Flere studier tyder på at det er en lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten økning i depressive symptomer blant jenter, selv om Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug forskningen ikke er entydig på om psykiske proble- V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti mer øker blant unge. Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, Det finnes flere kommuner i dag som har gode viser til at det finnes holdepunkter fra nyere rapporter lavterskeltilbud for sine innbyggere, men ikke alle fra Norge og Norden som gir grunn til å anta en noe kommuner har fått på plass et godt fungerende og økende utbredelse av psykiske lidelser blant unge. samarbeidende system. Felles for kommunene som Ifølge Folkehelseinstituttet har om lag 15–20 prosent 2 Innst. 237 S – 2016–2017 av barn og unge nedsatt funksjon på grunn av også har fått midler gjennom opptrappingsplanene psykiske vansker. Om lag 8 prosent av norske barn for psykisk helse og for rusfeltet, og det er i denne og unge har en diagnostiserbar psykisk lidelse. regjeringsperioden bevilget omtrent en milliard kro- K o m i t e e n viser til at det ikke er uvanlig å ha ner til å styrke helsestasjonene og skolehelsetje- psykisk helseutfordringer i løpet av livet. Hvis en nesten. En ny rapport fra SINTEF viser en betydelig klarer å forebygge psykiske helseproblemer hos barn vekst i årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i på et tidlig tidspunkt, vil det ha stor betydning for kommunene. Kommunene satser særlig på å gi barn resten av livet deres. K o m i t e e n mener derfor det er og unge et bedre helsetilbud. For psykologårsverk et viktig tema som løftes opp av forslagsstillerne, og rettet mot voksne har det vært en økning på hele 41 k o m i t e e n støtter at flere kommuner bør etablere prosent fra 2015 til 2016. For barn og unge er det en tiltak for å kunne tilby rask og tilgjengelig hjelp til økning i psykologspesialister på 25 prosent. For før- barn og unge. K o m i t e e n peker på at det er tverrpo- ste gang siden avslutningen av opptrappingsplanen litisk enighet om viktigheten av å satse på lavterskel- for psykisk helse i 2008 ser man nå en markant øk- tilbud i kommunene, og det er allerede gjort en del ning i årsverk rettet mot barn og unge med psykisk grep for å styrke de forebyggende tjenestene i helse- og/eller rusproblemer. Over halvparten av lan- kommunene. De siste årene har kommunene kunnet dets kommuner og bydeler har nå rekruttert psyko- søke på en rekke ulike tilskuddsordninger innen rus log. og psykisk helse, blant annet Rask psykisk helsehjelp og ansettelse av psykologer i kommunene. K o m i t e e n viser til at det har vært en reduksjon K o m i t e e n mener det er positivt at flere kom- i omfanget av mange av de tradisjonelle risikofakto- muner nå satser for å etablere gode forebyggende tje- rene knyttet til psykiske helseplager. Studier viser at nester for barn og unge, men mener det er behov for de aller fleste norske tenåringer på mange områder en videre styrking av dette feltet. K o m i t e e n støtter har det bra, de trives godt med livene sine, de fleste videre forslagsstillerne i at det er viktig med tverrfag- har venner, forholdet til foreldrene blir stadig tettere, lige tjenester for å kunne yte gode og helhetlige tje- og relasjonene til lærerne og skolen har blitt styrket. nester for barn, ungdom og voksne. K o m i t e e n vi- Det er også færre som bruker rusmidler enn før, og ser til at dette også var et av de sentrale temaene i pri- det har vært en klar nedgang i ungdomskriminalite- mærhelsemeldingen, som Stortinget behandlet i ten. 2016. K o m i t e e n viser videre til at Stortinget har bedt om at regjeringen innen juni 2017 skal legge Komiteens flertall, medlemmene fra frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende Folkeparti og Venstre, mener regjeringen og opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre Det fremgår av statsrådens brev til komiteen, sendt i har gjort et løft for å styrke de forebyggende tjenes- forbindelse med behandlingen av representantforsla- tene for barn og unge. En god psykisk helse er viktig get, at regjeringen nå arbeider med en strategi for for å ha god livskvalitet, og f l e r t a l l e t mener inn- psykisk helse. Strategien vil dekke både folkehelse- satsen derfor må settes inn tidligere for dem som sli- perspektivet og tjenesteperspektivet for barn og un- ter med psykisk helse. I denne regjeringsperioden er ge. I prosessen med å utvikle strategien inngår også Norges første ungdomshelsestrategi lagt frem, som andre departementer som har barn og unge som sitt har som mål å hjelpe unge til å mestre egne utfordrin- ger og leve gode liv. Viktige temaer er psykisk helse, ansvarsområde. ensomhet, mobbing, frafall fra skolen, samfunnets press og utenforskap. Ungdoms egne synspunkter og Komiteens flertall, medlemmene fra erfaringer har vært sentrale i arbeidet med strategien, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskritts- og det har blant annet vært nedsatt et ungdomspanel partiet, Senterpartiet og Venstre, mener som har gitt innspill. det er bekymringsfullt at flere ungdommer enn tidli- F l e r t a l l e t viser til vedtak nr. 840 av 9. juni gere rapporterer om psykiske plager. Analyser fra 2016 i forbindelse med behandlingen av Dokument Ungdata-undersøkelsene viser en nokså kraftig øk- 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016), ning i forekomsten av selvrapporterte depressive som lyder som følger: symptomer i løpet av de siste 20 årene, og da særlig blant jenter. Økningen har vært størst det siste tiåret, «Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge hvor endringene har vært betydelige. frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og sam- funn, og som inneholder både helsefremmende, syk- Et annet flertall, medlemmene fra domsforebyggende og kurative initiativ. I utformin- Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig gen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd Folkeparti og Venstre, viser til at kommunene inkluderes.» Innst. 237 S – 2016–2017 3 Helseminister Bent Høie viser også til dette ved- saken, må tas med i det videre arbeidet med strategi- taket i sitt brev til komiteen av 16. februar 2017 og en for psykisk helse som legges frem denne våren. skriver at strategien vil dekke både folkehelseper- spektivet og tjenesteperspektivet for barn og unge. Komiteens medlemmer fra Arbeider- F l e r t a l l e t vil understreke at det er bra at det kom- partiet og Senterpartiet viser til at det er godt mer en strategi for hele feltet psykisk helse, og at det kjent at psykisk helsearbeid i kommunene ikke har blir svært viktig at barn og unge har et eget og sær- hatt nevneverdig vekst siden den forrige opptrap- skilt sterkt fokus i strategien. En strategi for barn og pingsplanen ble avsluttet i 2010, noe disse med- unge skiller seg vesentlig fra en strategi for psykisk l e m m e r mener er sterkt bekymringsfullt. D i s s e helse generelt og som er rettet mot voksne, og ofte m e d l e m m e r viser til at den nye SINTEF-rappor- med et fokus på behandling. For barn vil det være ek- ten som det nå vises til, bygger på en ny måte å telle stra viktig å fokusere på det som fremmer god psy- aktivitet på, der rus og psykisk helse blir slått kisk helse utenfor helsevesenet, og f l e r t a l l e t vil sammen.