1

1 INNLEDNING.

1.1 EMNE, MALSETTING , AVGRENSNING .t,

Emnet.

Emnet for denne undersØkelsen er sØlensjØfisket i ~vre Rendal, Rendal kommune i Hedmark.

Rendalen med sine mange større og mindre sjøer og elver regnes som det mest fiskerike distrikt i Østerdalen. De største og mest utbytterike fiskevannene i området er Femund, Isteren, SØlensjØen og Storsjøen. Rena-elva med ft.krestrØmmen har også hatt betydelig fiske. I tillegg hØrte Øvre delen av Trysilelva fØr til Rendalen. Avkastningen fra disse sjøene og elvene har vært så betydelig at innlandsfisket er blitt næringsmessig viktig, enten fangstene har gått inn i matforsy~ingen eller om de har vært byttet i andre varer eller omsatt mot kontanter.

, De viktigste elementene i den Økonomiske tilpasningen i Ren­ dalen er jordbruk og skogbruk. Akerbruket var tidligere den sentrale faktor innenfor jordbruket, til tross for at Rendalen ut fra naturbetingelsene er et relativt marginalt åkerbruks­ område. Derfor har utmarksressursene vært av vesentlig betyd­ ning og da i fØrste rekke fiskevannene.

Rettighetene til de forskjellige sjøer og elver er foroelt mellom de enkelte bygdelagene. Deres utnyttelse av de ulike fiskevannene g~r flere hundre år tilbake i tiden.

Det kanskje mest tradisjonsrike fisket i Rendalen foreg';r i SØlensjØen ca. 3 mil øst for bygda. Fiskerettighetene i dette vannet tilhØrer g~rdene i Øvre Rendal hovedbygd. Ved SØlen­ sjøens vestside ligger en forholdvis stor og tett husklynge, Fiskevollen. på grunn av den store avstanden til bygda, har bygningene vært nØdvendige for å drive fiske i SØlensjØen.

Sølensløfisket - 1 2

Funksjoner ut over dette har de ikke hatt. Fiskevollen vitner om sØlensjØfiskets sentrale plass i næringstilpasningen i Øvre Rendal hovedbygd.

Målsetting.

Målet med undersØkelsen er å belyse de forskjellige sidene ved sØlensjØfisket. De aspektene som vil stå sentralt er eiendoms­ forhold, fiskeredskaper samt organisering og utØvelse av fisket.

SØlensjØfisket er altså en integrert del av næringslivet i hovedbygda. For å kunne analysere den Økonomiske betydning, kan ikke fisket ses isolert fra de andre næringsveiene. Derfor vil det innledningsvis bli gitt en presentasjon av hovednæringene. Hensikten er ikke å gi en uttØmmende beskrivelse av jordbruket og skogbruket i Øvre Rendal, men den nØdvendige bakgrunn som gjØr det mulig ~ sette fisket inn i en Økonomisk sammenheng. Omlegging og endringer innenfor hovednæringene har hatt innvirkning på den relative verdien av fisket.

Organiseringen av sØlensjØfisket er ikke noe enkeltstående til­ felle i Rendalen. I samtlige elver og sjØer i kommunen hvor fisket har vært av betydning, er rettighetene underlagt be­ stemte gårder. UtØvelsen reguleres etter de samme grunnleggende prinsipper som i SØlensjØen. For å kunne sette sØlensjØfisket I inn i sin sammenheng som del av den omfattende innlandsfiske­ I tradisjonen i Rendalen, vil det bli gitt en kort beskrivelse av rettighetsfordeling og utØvelse i de mest betydelige fiske­ vannene. Dette er videre med p~ å understreke den generelle betydningen av fisket i Rendalen.

Eiendomsforholdene er den viktigste sosiale og Økonomiske be­ grensningfor utØvelsen av innlandsfisket. Retten til å utØve fisket tilhØrer grunneierne. Generelt sett har eieren aven strandstrekning fiskerett innenfor sine eiendomsgrenser. Da SØlensjØen tidligere var et allmenningsvann, er forholdene noe annerledes her. Derfor vil det bli gitt en kort historisk bakgrunn for eiendomsforholdene i sjØen. Adgangen til. å. utØve 3

fiske reguleres gjennom et fordelings- eller lottsystem. Dette vil bli behandlet i detalj, da det er grunnleggende for alle aktiviteter i SØlensjØen.

Gårdsbrukene i Øvre Rendal hovedbygd kan grovt sett inndeles i to grupper etter Økonomisk og sosial status. Fiskerettighetene i SØlensjØen tilhØrer de eldste og største brukene. Småbruk og plasser som er utskilt som selvstehdige enheter på et sent tidspunkt, er ikke fiskeberettiget. I og med at dette arbeidet er emnemessig avgrenset til selve sØlensjØfisket, vil den ikke­ fiskeberettigede del av befolkningen falle utenfor under­ sØkelsen.

For å kunne utnytte de ressursene som ligger i fiskevannene, kreves det et teknisk apparat. Det teknologiske aspektet inne­ bærer et studium av hvordan mennesker utnytter naturens råvarer ved hjelp av redskaper og arbeidsteknikker. (Daun-Lofgren 1973:34). Gjenstandene er et resultat av atferd og et element i atferd. En kulturdefinisjon som bygger på atferdskriteriet om­ fatter automatisk den materielle kultur. (Kolsrud 1960:7). Med utgangspunkt i denne kulturdefinis jonen vil derfor redskapene stå sentralt i beskrivelsen av fisket.

Organisering og utØvelse av alt fiske i SØlensjØen er grunnlagt på lottsystemet. Fisket er inndelt i to hovedsesonger, sommer­ fisket og hØstfisket. Det er tildels store ulikheter i organ­ isering og utØvelse i disse to sesongene. Sommerfisket og hØst­ fisket foregår på forskjellige steder i sjøen, hvor natur­ forholdene er hØyst ulike. Dette har hatt innvirkning på både organis~ring og redskaper. I behandlingen av fiskets utØvelse vil det bli lagt vekt på orga~iseringsformen samt kontinuitet og endringer. Videre vil de grunnleggende ulikheten'e mellom fiskesesongene bli drØftet.

Avslutningsvis vil den Økonomiske betydningen av sØlensjØfisket bli behandlet. Da det tiJ:gjengelige kildematerialet er for­ holdsvis begrenset, vil det ikke 'være mulig ~ gi en fullstendig oversikt over avkastningen. Verdien av fisket vil derfor bli belyst gjennpm eksempler fra ulike tidsperioder. 4

Geografisk avgrensning.

SØlensjØfisket tilhØrer som nevnt Øvre Renda1 hovedbygd. Av den grunn er den geografiske'avg~ensning i utgangspunktet gitt. Det vil likevel være behov for å trekke inn større deler av Ren­ dalen i forbindelse med beskrivelsen av næringsliv og andre fiskevann. på grunn av endringer i kommunegrensene 1igger i dag Femund og Isteren i F.ngerdal kommune. Disse lå tidligere innen­ for Rendalens gamle grenser. I og med at bygdelag i Øvre Rendal har fiskerett i disse sjøene, vil de også bli trukket inn.

Tidsmessig avgrensning.

Hovedvekten av undersØkelsen ligger innenfor perioden 1860­ 1986. Dette skyldes i fØrste rekke kildetilfanget. Det er fØrst i l860-årene og senere at en finner sammenhengende og fyldige kilder som gir grunnlag for en mer detaljert beskrivelse og analyse av fisket i SØlensjØen. Likevel må ikke 1860 oppfattes som en absolutt avgrensning i tid. I den utstrekning det finnes kilder som omhandler sØlensjØfisket fØr dette tidspunktet, ·er disse trukket inn. Under drØftingen av eiendomsforholdene og aldersfastsettelsen for lottsystemet er det benyttet kilder tilbake til l600-tallet, og de historiske linjene går delvis tilbake til middelalderen.

1. 2 KILDER.

UndersØkelsen er basert på muntlige og skriftlige kilder. Disse to kildekategoriene både overlapper og utfyller hverandre i tid. Informantmaterialet dekker i hovedsak perioden fra omkring 1900 og frem til i dag. Selv om det er benyttet skriftlige kilder som i tid går helt opp til 19BO-årene, ligger likevel hovedtyngden av' det skriftlige kildematerialet innenfor perioden fØr 1900. 5

Muntlige kilder.

Informantmaterialet best~r av 19 intervjuer med tilsammen 10 personer. Det ble benyttet lydbånd under 18 av intervjuene. Kjernen i informantmaterialet utgjøres av 10 intervjuer med 10 personer foretatt av Norsk Skogbruksmuseum. 'Disse faller alle inn under kategorien strukturerte intervjuer, hvor en spØrre­ liste har ligget til grunn for innsamlingsarbeidet. Museets materiale ble stilt til r~dighet, mot at jeg sto for 1ydb?nds­ utskriftene. I tillegg har jeg kunnet utnytte et ferdig utskrevet intervju, foretatt i 1965 av museets direktØr, Tore Fossum. Materialet fra Norsk Skogbruksmuseum har vært av stor betydning, da det omfatter informasjon fra informanter som var g~tt bort fØr denne undersØkelsen startet.

Dette informantmaterialet er delvis supplert og delvis utvidet rent temamessig med åtte intervjuer med tre av de samme per­ soner som tidligere var intervjuet for Skogbruksmuseet. Disse intervjuene foretok jeg i 1983, 1985 og 1986. Under de tre fØrste intervjuene ble det benyttet en ustrukturert form. Dette viste seg ? være fruktbart, da informantene tok opp emner som for meg var ukjente. De Øvrige fem intervjuer er strukturerte. Ved sju av disse åtte intervjuene ble det benyttet 1ydb~nd, mens det siste er nedskrevet for hånd.

Skriftlige kilder.

For forståelsen av eiendomsforholdene i SØlens jØen og bak­ grunnen for disse 'h~r rettsdokumenter av ulike slag vært av stor betydning. Det eldste rettsdokumentet som er benyttet, er en straffesak fra 1742. I denne kilden er det funnet sentrale opplysninger om bebyggelsen ved sjøene Femund, Isteren og SØlens jøen. De Øvrige rettsdokumentene er samtlige hentet fra sivile sØksm~l i forbindelse med eiendomsrettighetene til fisket i SØlensjØen. I en viss utstrekning er partsinnlegg og vitneuttalelser gjennomg~tt. Likevel er det domsavsigelser og domspremisser som har vært av størst ~erdi. I denne forbindelse 6

må arkivkonsulent can. jur. Gunnar Tanks utredning om rettsforholdene i SØlensjØen i· forbindelse med hØyesterettssak a.m. 102/1936 fremheves.

Under arbeidet med aldersfastsettelsen for lottsystemet har matrikler, matrikkelutkast og matrikkelforarbeid. vært en av hovedkildene. Samtlige matrikuleringsarbeider som omfatter det aktuelle området fra og med skattematrikkelen fra 1647 til Norges Matrikkel fra 1903, er gjenno~gått. Matrikkelen fra 1665, matrikkelutkastet fra 1723, jordeavgiften fra 1802 og herredsbeskrivelsen fra 1863 har stor informasjonsverdi når det gjelder rettighetsh~verne i SØlensjØen.

Av folketellinger er fØlgende undersØkt: Titus Blilches manntall fra 1664-1666, folketellingen fra 1769, samtlige folketellinger innenfor perioden 1801-1875, videre 1891, 1900, 1910 og 1930. Med unntak av folketellingen fra 1825, hvor det under anmerk­ ninger er oppfØrt hvilke matrikkelgårder som er fiskeberettiget i SØlensjØen, inneholder de Øvrige ingen opplysninger som går direkte på fiske. For perioden 1835-1875 hvor folketellingene er kombinert med jordbrukstellinger, har disse vært til hjelp under beskrivelsen av næringslivet i bygda. I undersØkelsen er folketellingene hovedsakelig benyttet som statistisk grunnlag for befolkningsutviklingen.

I tilknytning til beskrivelsen av fiskeredskapene var det for­ ventet at skiftematerialet skulle være en vesentlig kilde. De 11 skifteregistreringsprotokollene som dekker perioden 1799­ 1958 er gjennomgått. I disse er det funnet tilsammen 56 skifter fra Øvre Rendal hovedbygd. 50 av disse er fra tiden fØr 1846, mens de Øvrige seks er fra perioden 1864-1871. Av de 56 skiftene er det kun 18 som inneholder opplysninger om fiskered­ skaper. I tillegg er også skifteutlodningsprotokollene for årene 1847 til 1893 gjennomgå.tt. I disse ble det ikke funnet opplysninger som er av betydning for denne undersØkelsen.

Informasjonsverdien vedrØrende fiskeredskaper er svært varier­ ende i de 18 skifteregistreringene. Enkelte er forholdsvis surnariske og er derfor av mindre interesse. Der hvor de enkelte 7

redskapene er oppfØrt separat, er ikke opplysningene fyldige nok til at de kan anvendes i kvalitative analyser. på grunn av det begrensede antallet er det også vanskelig å trekke kvantitative slutninger. Opplysninger fra skiftema'terialet vil derfor hovedsakelig bli benyttet som eksempler for ~ underbygge informasjon fra andre kildetyper.

Fra midten av laOO-tallet er skiftematerialet svært fragmentarisk. Perioden 1847-1885 dekkes av en enkelt skifteregistreringsprotokoll. For areneo 1886 . til 1893 eksisterer det ingen bevarte skifteregistreringsprotokoller fra sorenskriveren i Nord-Østerdal. Fra le.nsmannen i Rendalen eksisterer det en skifteregistreringsprotokol1 som dekker perioden 1893-1958,. Denne inneholder kun ,;stnå skifter, og er ikke av interesse for denne undersØkelsen.

Generelt sett skyldes mangler i skiftematerialet at det var lensmennene som gradvis overtok boregistreringene utover på fØrste halvdel av l800-tallet. Opptegnelsene ble gjort P? lØse ark, som siden ble innsendt til skifteretten hvor de skulle fØres inn i protokoller. InnfØring av· skifteregistreringene ble tatt forholdsvis lettvint, og i mange tilfeller ble kun datoen for registreringen og status for boet nedtegnet. (Kiil 1969:105). D'ette er trolig forklaringen på det mangelfulle kildematerialet fra Rendalen.

Den mest grunnleggende kilden for forståelsen av fisket i SØlens jØen er kontrakten for rØyefisket fra 1869. Denne ble tinglyst i 1872, og er innfØrt i pantebok nr. 6 for Nord­ Østerdal. Kontrakten regulerer organisering, redskapsmengder, fordeling av fiskeplasser og utØvelse av hØstfisket i SØlen­ sjØen. Ved ~ sette kontrakten opp mot informantopplysningene er en sikret et riktig bilde av organisering og utØvelse av fisket. Kontrakten er fortsatt gjeldende. Det Øvrige fisket i SØlensjØen reguleres nå gjennom vedtekter for SØlensjØen lott­ eierforening pr. 4/2-1983. Denne kilden har også vært et viktig supplement under beskrivelsen av fisk~t. 8

PantebØkene for Nord-Østerdal er gjennomgått for perioden 1860-1910 med henblikk p~ tinglyste salg av fiskelotter. Det er fØrst på begynnelsen av 1900-tallet at en finner opplysninger om salg av lotter. I denne fremstillingen er det trukket frem et par eksempler som belyser dette temaet.

Bilag til amtmannens femårsberetninger (Lensmennenes innberet­ ninger) er gjennomgått for årene 1841-1910. I denne perioden finner en svært få opplysninger om sØlensjØfisket. Enkelte inneholder opplysninger om fangstmengde.

De trykte femårsbe~etningene fra amtmennene for årene 1831 til 1915 er også undersØkt, men gir kun i meget begrenset grad informasjon om fisket i Rendalen.

Under beskrivelsen av næringslivet i Øvre Rendal har topo­ grafisk litteratur vært til stor hjelp. I denne kildekategorien er det også funnet enkelte opplysninger om fisket.

Jacob Breda. Bulls beskrivelse av Rendalen, dens historie og bebyggelse, bind 1 og 2, har vært viktig som stØttelitteratur under dette arbeidet. I tillegg finner en her den eneste samlede beskrivelsen av fisket i Rendalen. Bind tre av Bulls bygdebok, som behandler gårdene og slektenes historie i Øvre Rendal, har i mange tilfeller vært et nyttig supplement til folketellinger og matrikuleringsarbeider.

Fra arkivet ved Norsk skogbruksmuseum har jeg fått bruke oppmålingstegninger over Fiskevollen, samt et regnskap for omsetningen av fangstene fra hØstfisket i 1885.

Til slutt bØr nevnes en forelØpig rapport fra undersØkelsene av fiskebestanden i SØlensjØen, utarbeidet av fiskerikonsu1enten i Hedmark Tore Quenild. Denne er benyttet i forbindelse med beskrivelsen av selve fiskevannet. Videre inneholder den også opplysninger om fangstkvantum. 9

Skrivem!ten for gårdsnavnene i Øvre Rendal varierer noe av­ hengig av hvilken kilde en benytter. Den formen som benyttes i dag, er i enkelte tilfeller en blanding av slektsnavn og gårds­ navn. Formene i slektsnavnene ligger til en viss grad opp til eldre skrivemåter for gårdsnavnene. En av dem som har foretatt en undersØkelse av gårds- og stedsnavn i Rendalen, er filologen Nils Nystu. For gårdene i Øvre Rendal hovedbygd anvender han fØlgende former: Hårset, Berge, HØye, Berset, MØm, Hangard, Bjøntegård og Nordset. (Nystu 1951:50-85). De samme formene er også benyttet på nyere kartverk. I denne undersØkelsen vil derfor denne skrivemåten bli nyttet. Der kilder siteres direkte, gjengis selvsagt formen som er benyttet i kilden. 10

2 PRESENTASJON AV OMRÅDET,

2.1 RENDALENS GEOGRAFISKE BE~IGG~~HET, ADMINISTRATIVE GRENSER OG FOLKETALL.

Glomma-dalfØret fra Aursunden til Elverum med sidedaler, samt området videre østover til svenskegrensen benevnes som øster­ dalen eller Østerdalene. Den største av Glommas østre sidedaler er Rendalen. Denne omfatter Rena-elvas dalfØre. Elvene Tys1a og Unsetåa lØper sammen ved Elvål, og danner Rena-elva som forener seg med Glomma ved Amot. Rendalen har fått sitt navn etter ) elva. Rena betyr åa som renner sakte. (Nystu 1951:47). Rendalen lØper parallelt med Glomma-dalfØret og er omkring 130 km lang.

Med sine 3187 km 2 er Rendalen hva flateinnhold angår den største kommunen i Hedmark fylke. (SNL bn. 9, 1980:728). I syd grenser Rendalen til Amot kommune ved sydenden av Storsjøen. Kommunegrensa i øst mot Trysil og Engerdalen fØlger fØrst Trysilelva opp til Galten. Derfra fortsetter den nordover mellom SØlensjØen og Isteren. I nord grenser Rendalen til Tolga, Tynset og Alvdal kommuner. Rendalen kommune omfatter også en strekning på 25 kilometers lengde av Glommas dalfØre fra Barkald til Atna. Bortsett fra denne strekningen, fØlger den vestlige kommunegrensen mot Stor-Elvdal hØydedraget mellom Glomma-dalfØret og Rena-dalfØret.

Bosetningen i Rendalen er i det vesentlige konsentrert langs Rena-vassdraget fra Elvål i nord til nordenden av Storsjøen i sør. En finner videre spredt bosetning langs Storsjøens øst­ side. Det samme gjelder også Unsetdalen nordØstover fra Elvål. Den sØndre delen av Tyslas dalfØre nordvestover fra ElvAl, er kun i liten grad bebodd. Videre er det også spredt bosetning ved Hanestad i Glomma-dalfØret. I dag er det to markerte sentra i Rendalen. Disse er Berset som utgjør en del av hovedbygda i Øvre Rendal, ogOtnes ved Lomnessjøen i ytre Rendal.

Rendalen ble eget prestegjeld i 1741 og besto av to kirkesogn, Øvre Rendal hovedsogn og Ytre Rendal annekssogn. FØr 1741 var 11 FIGUR 1

ADMINISTRATIVE GRENSER \

-~_..I1\ •

\• I ,• • , ØVRE , RENDAL , ,•

YTRE RENDAL

N

--- Riksgrense. ""'.4 Fylkesgrense. Rendalens nåværende kommunegrense. II ---- Tidligere herreds-/kommunegrense mellom IIlvre og Ytre Rendal. o 10 20 30 KM , ! ---- Tidligere herreds-/kommunegrenser Åmot for Rendalen.

Kartgrunnlag:-Vegkart,serieM516,l:250 OOO,ajour 1981,blad 70g 9. -Postkart,Sør-Norge,l:500000,ajour pr.1.sept.1929,blad Vog Vit. -Kart over Nord-Østerdal toger! i Kiær 1902:96. 12

begge disse annekssogn under Amot prestegjeld. (Kraft 1845 1848: 162). Rendalen var ett herred frem til 1880. på dette tidspunkt hadde herredet en langt større utbredelse.enn dagens Rendalen'kommune. Området rundt Isteren, sØndre del av Femund og østover helt til svenskegrensen tilhØrte Rendalen. I syd gikk herredsgrensen mot Trysil rett no~d for Engersjøen. (Se kart figur l). Ved kongelig resolusjon av 8. september 1879 ble det bestemt at Rendalen skulle deles i to herreder fra 1/1­ 1880. De to nye herredene ble hetende Øvre og Ytre Rendal. Hvert herred ble eget tinglag samt skole- og fattigdistrikt. Rendalen Lensmannsdistrikt forble udelt, og omfattet begge de to nye herredene., (HeIland, del 2, 1902 : 509). Herredsgrensen mellom Øvre og Ytre Rendal gikk rett nord for Lomnessjøen og østover til svenskegrensen syd for Vurrusjø. I Øvre Rendal ble administrasjonssenteret lagt til Berset. Otnes ble sentrum i ytre Rendal.

I 1911 ble Engerdal herred opprettet. Dette ble dannet av deler av Trysil, Ytre- og Øvre Rendal samt Tolga herreder. (SNL, bn 3, 1980:721). Øvre og ytre Rendals Østlige grenser som fØr var sammenfattende med riksgrensen mot Sverige, ble i 1911 flyttet 30 til 40 km vestover. Den grenselinjen som ble opprettet i 1911, er fortsatt kommunegrense mellom Rendalen og Engerdal.

Ved den generelle kommunesammenslåingen i 1965 ble Øvre og Ytre Rendal på. nytt en kommunal enhet. (SNL, bn 12, 1980:704). Admi­ nistrasjonen i den nye Rendalen kommune ble lagt til Berset i det tidligere Øvre Rendal. Enkelte kommunale institusjoner ble også lagt til Otnes. Navnene Øvre og ytre Rendal er fortsatt i bruk som benevnelser på henholdsvis nordre og sØndre del av Rendalen kommune.

Landskapet i Rendalen er svært variert. Det omfatter hØyfjell, fjellvidder, myrområder, store skoger, elver og sjøer, samt et begrenset jordbruksareal. Det er hovedsakelig Rena-elvas dal­ fØre som egner seg til' jordbruk. Rendalen er et utpreget u­ formet dalfØre. Gå.rdene ligger i hØyde fra omkring 260 til mellom 400 og 500 m.o.h. De hØyestliggende jordbrukseiendommene 13

finnes i Finnstad- og tJnsetdalen lengst nord i kommunen. Videre sØrover ligger gårdene i dalbunnen og i liene på begge sider av Rena-vassdraget. Det ligger også enkelte spredte g<'lrdsbruk i Rendalens del av Glomma-dalfØret.

Tabell l.

Arealfordelingen i 1900 og 1970.

Øvre Rendal ytre Rendal Øvre og ytre Rendal Rendalen 1900 1900 samlet 1900 1970

km 2 % km 2 % km 2 % km 2 %

Jordbruksareal 11,4 0,5 9,1 0,5 20,S 0,5 19 0,6 Produktiv skog 635,0 25,6 890,0 48,S 1525,0 35,3 1208 37,9 utmark, fjell, myr 1649,2 66,6 857,3 46,8 2506,0 58,2 1845 57,9 Elver og innsjØer 180,8 7,3 76,8 4,2 257,5 6,0 115 3,6

Samlet flateinnhold 2476,4 . 100 1833,2 100 4309,6 100 3187 100

Kilde: Helland, del 2: 516 og 536, SNL bn 9, 1980:728.

Området fra Rendalen og østover til SØlendalen består av myrer, fjellvidder og hØyfjell. SØlendalen er en ubebodd sidedal til Trysilelvas dalfØre. DrØyt en tredjedel av Rendalen kommune er dekket av skog. Arealfordelingen er angitt i tabell 1. Den store reduksjonen av flateinnhold mellom 1900 og 1970 skyldes avståelsene i forbindelse med opprettelsen av Engerdalen herred i 1911. I alt mistet Øvre og Ytre Rendal ca 1122 km 2 eller en drØY fjerdepart av sitt samlede areal. Over halvparten av dette var utmark, myr og fjell. Produktiv skog ble redusert med noe over 300 km 2 • Hele 142,5 km 2 med elver og innsjØer ble avstått. I hovedsak utgjØres dette av Isteren, Galten og sØndre del av Femund som fØr 1911 lå i Øvre Rendal. Disse tre alene utgjØr 115 km 2 • (Helland, del 2, 1902: 534-535). Rendalens jordbruks­ areal ble minst berØrt ved avståelsene i 1911. Selv om det lå enkelte jordbrukseiendommer i det avståtte omr~det, var disse av mindre betydning. Stabiliteten for jordbruksarealets ved­ kommende tyder på at det meste av dyrkbar jord i Rena-dalfØret var tatt i bruk fØr siste årh~'ndreskifte. Av Øvre Rendals samlede jordbruksareal i 1900 var hele 10 km 2 eng, mens åker­ arealet kun var 1,4 km 2 • (Helland, del 2:536). 14

Folketallet i Rendalen har alltid vært forholdsvis lite. Sett i forhold til den totale folkemengden i Hedmark fylke, har Ren­ dalen på det meste aldri utgjort mer enn 3,5 %. Tabell 2 viser utviklingen i folketallet i R~ndalen fra 1665 til 1979.

Tabell 2. Folketallet i Rendalen 1665-1979.

Rendalens Øvre prosentvise Ar Rendal Øvre Rendal ytre og Hedmarken andel av ytre Hedmarks , Rendalen befolkning

1665 ca. 400 ca. 300 ca. 700 ca. 19 760 3,5 1769 842 549 1391 48 389 2,9 1801 1005 680 1685 61 384 2,7 1845 1357 915 2272 88 105 2,6 1865 1838 1339 3177 120 442 2,6 1875 1996 1366 3362 119 449 2,8 1891 1868 1661 3529 119 129 2.9 1900 1950 1772 3722 126 182 2,9 1960 1759 1964 3723 176 728 2,1 1970 - - 3288 178 923 1,8 1979 - - 2854 186 102 1,5

Kilde: Kiær 1900:88, Helland, del 1, 1902:626,627. NGL bn 2. 1963, 490-491. SNL bn 5. 1979:556.

Fra 1665 til 1801 Økte befolkningen i Rendalen med 140,7 %. Dette må ,ses i sammenheng med ekspansjonen i trelasteksporten i det 17. og 18. århundre. Salg av trelast spi l te en vesentlig rolle for næringslivet i hele Østerdalen. (Kiær 1900:95). Fra 1801 til 1865 var det en jevn stigning i folketallet. I lØpet av denne perioden var det en Økning på 88,5 %. Øvre Rendal hadde en markert befolkningsØkning i 1875. Dette året var det mange anleggs- og jernbanearbeidere som var midlertidig bosatt i herredet. (Kiær 1900:93). Disse var knyttet til anleggs­ arbeidene på RØrosbanen. Strekningen fra Amot ti l StØren ble åpnet parsellvis i tidsrommet 1875 til 1877. (AKL bn 16, 974:712). I perioden fra 1865 til 1900 var det en viss stagnasjon i befolkningstilveksten i Rendalen. Økningen var 15

redusert til 17,2 %. Arsaken til dette var i fØrste rekke ut­ vandring til Amerika. Fra 1865 til 1900 emigrerte 1140 personer fra Rendalen. Disse utgjorde omkring 34 % av folketallet. (Kiær 1902:109). Utvandringen nådde hØydepunktet mellom 1881 og 1885. (Kiær 1902:110).

En sammenligning av befolkningens stØrrelse i 1900 og 1960 viser en tilvekst på ett enkelt individ. I realiteten fant det sted en forholdsvis stor folkeØkning. Av Øvre Rendals befolk- ­ ning i 1900 bodde 306 personer i området ved Femund og DrevsjØ.

I Eng~rdalen og ved Femundselva (Trysilelva) var det bosatt 318 personer. (Kiær 1902:99). FØr 1911 tilhØrte dette området Ytre Rendal. I 1900 bodde det totalt 624 personer i det området som elleve år senere ble avstått ved opprettelsen av Engerdal kommune. Utelates disse fra sammenligningen, finner en' at be­ folkningen i Rendalen Økte med 20,2 % fra 1900 til 1960. For perioden fra 1960 til 1979 har det vært en tilbakegang i fOlke­ tallet på 869 personer, en nedgang på drØye 23 %. Denne fra­ flyttingen må ses på bakgrunn av Rendalens ensidige næringsliv. Hovedmengden av arbeidsplassene er knyttet ti l jordbruk og skogbruk. Mekanisering har fØrt til reduksjoner. Mellom 1957 og 1967 forsvant 26 arbeidsplasser i skogbruket. I 1958 var det i Øvre og Ytre Rendal tilsammen 548 gårdsbruk i drift. Frem til 1969 ble dette tallet redusert med 185 enheter. (Øvereng 1973:175).

2.2 ØVRE RENDAL HOVEDBYGD, BELIGGENHET, FOLKETALL OG MATRIKKEL­ GARDER.

Bebyggelsen i Øvre Rendal grupperer seg i forskjellige grender og bygdelag. Lengst i nord mot Brydalen ligger Finnstad. I samme dalfØret omkring 15 km lengre sØr finner en Unsetgrenda. Denne består a~ gårdene Romenstad, Rugsveen, Unset SØndre og Unset Nordre. Der Unsetåa og Tysla forenes ligger Elvål. I o o o o Ø dette omradet har en gardene Hell~Fad,. Fonnas og Elval. Dr yt 10 km nordvest for Elvål i Tyslas dalfØre ligger Mi dtskogen. Dette er den minste grenda i Øvre Rendal. p;; Østsiden av FIGUR 2 ØVRE RENDAL HOVE·DBYGD. 1805.

KM ?..~~..-===..t======Oi.?.S...... 17

Rena-elva rett syd for ElvAl, finner en Haugsetgrenda som består av gårdene Haugset og Bolstad. GArdene Hanestad, GrØtti ng og Granviken i Glomma-dalf.Øret, i nngår også blant de som tilhØrer Øvre Rendal. Ved Rena-elva, omkring 5 km nord for den gamle kommunegrensen mot Ytre Rendal ligger hovedbygda som er den tettest bebygde delen av Øvre Rend.al. Hovedbygda deles i to av Rena-elva. Kirkestedet pA vestsiden kalles Berset eller Vestagrenda. Gårdene på Østsiden av elva danner Østagrenda.

Tabell 3. Folketallet i Øvre Rendal hovedbygd fra 1801 - 19"30.

Ar Folketall Endringene i %

1801 363 1825 391 7,1 % Økning 1835 462 18,2 % _tl_ 1845 473 2,4 % -"­ 1855 524 10,8 % -"­ 1865 650 24,0 % -"­ 1875 669 2,9 % -"­ 1891 639 4,5 % -"­ 1900 663 3,8 % _tl_ 1910 611 7,8 % nedgang 1930 789 29,1 % Økning

Kilde: Folketellinger for de i tabellen oppfØrte år.

Merknad: Folketelling for 1815 er ikke nyttet, da denne kun er en summarisk talloppgave over kirkesognet.

Folketallet i hovedbygda viser den samme utviklingen som resten av Øvre Rendal. FolkeØkningen som fant sted 1875 på grunn av de tidligere omtalte anleggsarbeid.ene pA RØrosbanen, har ingen innvirkning på befolkningstallet i hovedbygda. Frem ti l år­ hundreski ftet var den altovervei ende delen av befolkningen knyttet til primærnæringene jordbruk og skogbruk. Fra 1910 til 1930 Øker befolkningen i hovedbygda med 29,1 %. I henhold til folketellingen i 1930 skjer denne veksten innenfor grupper sys­ selsatt i kommunal administrasjon og tjenesteytende næringer.

Opprinnelig har det vært åtte matrikkelgårder1 i hovedbygda. Di sse fordeler seg med fi re gårder på hver side av Rena. I Vestagrenda ligger gårdene etter hverandre langs elva. Den

Sølensjøfisket - 2 18

FIGUR 3

o GARDENE I ØVRE RENDAL OG NOTFISKET I RENA

BRYDAL Cl

FINNSTADSJØEN

.-­____2 noharp ved HAUGSETBRUA • Bolstad

• Haugset .Nordsat • Bj.ntegård. -Hangard --'-'-.:!----4'\.;:.-M.m -.....~-Bursleet ilVERÅA

YTTERÅA

LOMNESSJøEN

STORSJøEN 19

nordligste er Berset. Videre sØrover ligger HØye, Berge og Hår­ sete Gårdene i østagrenda ligger mer samlet. Disse er MØmb, Hangård, Bjøntegård og Nordset. (Se kart figur 2 og 3). I 1629 ble gården HØye delt i to enheter, HØye SØndre og HØye Nordre. (Bull 1940:171). Disse to enhetene er fra og med skattematrik­ kelen av 1647, begge oppfØrt som egne matrikkelgårder. Etter 1629 var det derfor ni matrikkelgårder i hovedbygda. Dette an­ tallet Økte i 1747 da Prestegården ble utskilt fra Berge. (Bull 1940:162). I Norges Matrikkel fra 1838 er Vardenær for fØrste gang oppfØrt som egen matrikkelgård. Denne var tidligere selv­ eierplass under Bjøntegård. (Norges Matrikkel, 1838). I matrik­ kelen av 1886 får en overgangen fra matrikkelnummer til gårds­ nummer. I denne er det kommet ti nye gårdsnummer i tillegg til de elleve som eksisterte fra fØr. Disse nye var setrer og små­ plasser som tidligere hadde ligget under andre matrikkelgårqer. Aven samlet skyld på 301 mark 46 Øre 2 utgjorde de ti nye gårdsnumrene kun 5 mark 55 Øre. Dette utgjØr kun 1,8 % av samlet skyld for Øvre Rendal hovedbygd. (Norges Matrikkel 1886). Matrikkelen fra 1903 viser at det ikke har kommet noen nye matrikkelgårder i tillegg til de som er oppfØrt i 1886. De enkelte matrikkelgårdene i hovedbygda er gjengitt i tabell 4.

Frem til begynnelsen av 1800-tallet, hadde oppdelingen av gårdene i hovedbygda vært begrenset. I perioden fra 1647 ti l 1802 var antallet bruk som er oppfØrt i matriklene steget fra 26 til 38. En Økning på 12 bruk over en tidsperiode på 155 år. (Skattematrikkelen 1647 og jordeavgiften 1802). Utover på 1800­ tallet tiltok bruksdelingen sterkt. Denne er gjengitt i tabell 5. Tallene som er oppfØrt i tabellen, gi r uttrykk for antall enheter med eget IØpe- eller bruksnummer under hver enkelt matrikkelgård. Tallene omfatter både bebodde og ubebodde bruk.

Som det fremgår av tabell 5 ti l tok bruksdelingen krafti g i siste halvdel av 1800-årene. Ved sammenligning av matriklene og folketellingene er det mulig å si hvordan Økningen i bruks­ tallet fordeler seg mellom bebodde o~ ubebodde enheter. Det er et kildekritisk problem ved denne fremgangsmåten. Matrikuler­ ingene og folketellingene ble ikke foretatt på de samme års­ tallene. For jordeavgiften fra 1802, herredsbeskri velsen fra Tabell 4.

Oversikt over matrikkelgårdene i Øvre Rendal hovedbygd, 1647-1886. (Gårdsnavnene er gjengitt med den skrivemåte som er brukt i matriklene)

Skatte- Matrikkel Matrikkel 1723 Jordeavgift Matrikkel 1838 Herreds- Matrikkel 1886 matrikkel 1665 (med de gamle 1802 (med de nye beskrivelse (med de nye gårdsnumrene) 1647 matrikkel- matrikkel­ 1863 numrene) numrene)

Matr. Matr. Matr. Matr. .nr. nr. nr. nr. nr.

Horset Haarsedt 12 Haarset 12 Haarseth 23 Haarsæt 23 Haarset 7 Haarset 8 Haarsetstuen .... 9 Rydningen Cl 10 Lisbeteggen 11 Bergersveen 12 MissjØhaugen Berger Berger 4 Berger 4 Berger 24 Berger 24 Berger 13 Berge 28 Præstegaarden 25 Præstegaard 25 Præstegaarden 15 prestegaarden SØnder Hæy HØye SØndre 30 HØye SØndre 30 HØye SØndre 26 HØie SØndre 26 HØye SØndre 15 HØie SØndre NØrdere Hæy HØye Nordre 29 HØye Nordre 29 HØye Nordre 27 HØie Nordre 27 HØye Nordre 16 HØie Nordre Berset Berset 5 Berset 5 Berset 28 Berset 28 Bergset 17 Berset 18 Bersetsæteren 19 Bersetsveen 20 Bersetberget MØmb MØmb 8 MØmb 8 MØm 29 MØmb 29 MØmb 21 MØm Hungaard Hanngaard 13 Hangaarden 13 Hangaarden 30 Handgaard 30 Hangard 22 Hangaard BjØntegaard BiØntegaard 14 BiØntegaard 14 BiØntegaard 31 BjØntegaard 31 BjØntegaard 23 BjØntegaard 32 Vardenær 32 Vardenær 24 Vardenær Norset Nordset 20 Nordset 20 Nordseth 33 Nordsæt 33 Nordset 25 Nordset 26 Kjernhaugbakken 27 Grindalen 21

Foto 1. Øvpe Rendal hovedbygd. 1985.

Foto 2. Øvpe Rendal hovedbygd, østagperida. 1985. 22

Tabell 5.

Antall lØpe-/bruksnummer under hver av matrikkelgårdene i Øvre Rendal hovedbygd 1802-1903.

1802 1838 1863 1886 1903

Hårset 2 2 5 7 Hårsetstuen 1 1 Rydningen 1 1 Lisbeteggen 1 1 Bergersveen 1 1 MissjØhaugen 2 2 Berge 11 16 38 59 68 prestegården 1 1 3 9 9 HØye SØndre 1, 1 2 2 3 HØye Nordre 2 2 4 6 6 Berset 8 14 33 44 56 Bersetseteren 1 1 Bersetsveen 1* 1 Bersetberget 1* 1 MØm 4 4 15 18 31 Hangard 3 3 18 21 29 Bjøntegård 2 2 4 7 8 Vardenær 1 3 3 3 Nordset 4 8 25 29 65 Kjenhaugbakken 1 1 Grindalen 1* 1 1

Sum 38 54 155 214 296

Kilde: Jordeavgift 1802. Herredsbeskrivelsen 1863. Norges Matrikkel 1838, 1886 og 1903.

Merknad: Bruk merket * var i 1863 ikke egne matrikkel­ gårder. Da de på grunnlag av matrikkelnummeret ikke kan tilbakefØres til de gårdene de opprinnelig tilhØrte, er de oppfØrt som selvstendige enheter i 1863. I herredsbeskrivelsen fra 1863 er disse brukene oppfØrt under matr.nr. 68 som dekker senere utskilte, selvstendige småplasser i østa- og Vestagrenda.

1863 og matriklene fra 1838 og 1903 er avviket til nærmeste folketelling mellom l og 3 år. For disse kildene er det derfor mulig å finne en så stor grad av samsvar at en kan danne seg et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen. For matrikkelen fra 1886 er det et avvik pA fem år frem til folketellingen i 1891, den er derfor ikke egnet til sammmenligning. 23

Med bebodde bruk siktes det her til bebodde enheter med eget lØpe- og senere bruksnummer. Plasser bebodd av husmenn, inner­ ster og dagarbeidere som l~ under bruk med egne bruksnummer, er i det fØlgende ikke behandlet som egne enheter. Disse ses som en del av det bruk de var underlagt.

Samtlige av de 38 brukene i matrikkelen fra 1802 var bebodd. Av de 54 brukene som er oppfØrt i matrikkelen fra 1838, var 47 bruk bebodd i henhold ti l folketellingen fra 1835. Ut i fra herredsbeskrivelsen fra 1863 og folketellingen i 1865, var det på dette tidspunktet 74 ubebodde og 77 bebodde bruk.

Fra 1838 til 1863 steg antallet bebodde bruk med 30 enheter. En Økning på 63,8 %. Folketallet for perioden 1835 til 1865 Økte fra 462 til 650. Dette blir en tilvekst på 40,7 %. Matrikkelen i 1903 viser at det på dette tidspunktet var 296 enheter med egne bruksnummer. Ut ifra folketellingen i 1900, var 82 av disse bebodd. Dette utgjØr en Økning på kun fem bebodde enheter si den 1863. Folketallet for denne peri oden vi ser også samme svake stigning. I 1865 var det 650 personer i hovedbygda, mens det i 1900 var 663. Av de 296 bruksenhetene i 1903, var hele 214 ubebodd.

Økningen i antall bebodde hruk henger nØye sammen med folketil­ veksten. Fra 1801 ti l 1900 Økte folketallet fra 363 ti l 663. Antallet bebodde bruk steg i lØpet av 1800-tallet fra 38 til 82. Den sterke veksten i brukstallet i siste halvdel av 1800­ ~rene, fant i fØrste rekke sted innenfor gruppen ubebodde en­ heter. I 1865 utgjorde de ubebodde bruksenhetene omkring halv­ parten av brukene. 72 % av brukstallet i 1903 var ubebodd. De ubebodde enhetene var i fØrste rekke skogteiger, setrer, jorder og engareal som var blitt utskilt med egne bruksnummer i for­ bindelse med bruksdeling og salg. 24

HOVEDNÆRINGSVEIENE I RENDALEN.

De tradisjonelle næringsveiene for bygdene i Nord-Østerdalen har alltid vært fedrift og skogsdrift. Primærnæringene er fort­ satt grunnleggende for næringslivet i dette distriktet. Aker­ bruket har spilt en mindre rolle. Dette skyldes i hovedsak de klimatiske forholdene. Tidlig nattefrost om hØsten har gjort korndyrking til en meget usikker næring. Østerdalen var ifØlge topografen Jens Krafts beskrivelse av fogderiet fra 1820, det mest korntrengende distriktet i Øst-Norge. (Kraft 1820: 563) • For de fleste bygdene i Nord-Østerdalen har derfor fedriften

uten sarnmenligning~yært den viktigste næringsveien. Jordsmonnet ga grunnlag for gode hØyavlinger , og i fjellene var det rike beitemuligheter. Fra fjellslåttene kunne bØndene hente en be­ tydelig del av vinterf8ret til husdyrene. (Kiær 1902:113). I tillegg til fedrift og skogbruk fremhever Jens Kraft også fiske i fjellet som en del av næringsgrunnlaget i nordre del av Østerdalen. (Kraft 1845-1848:162).

2 . 3 . l A.KERBRUK.

I Rendalen er forholdene noe annerledes enn for de Øvrige bygdene i Nord-Østerdalen. Forholdene ligger her bedre til rette for åkerbruk. Rendalen ligger lavere og lunere enn resten av distriktet. Beliggenhet, klima og jordsmonn er ikke til hinder for åkerbruk. (Helland, del 2, 1902:537). Av herredene i Nord-Østerdalen var det kun i Rendalen at korndyrking hadde noen vesentlig betydning. Potetdyrking sto ogs~ langt sterkere her enn i de Øvrige delene av distriktet. Fra midten av 1600­ tallet og frem til år 1900, har Rendalen stått for omkring halvparten av den samlede utsædsmengde av korn og poteter i Nord-Østerdal fogderi. Utsædsmengden for korn og poteter er gjengitt i tabell 6. Tallene for Rendalen innbefatter både Øvre og ytre Rendal da disse som tidligere nevnt, var ett herred frem til 1880. I den offisielle jordbruksstatistikken eksi­ sterer det ingen oppgaver over avlingenes stØrrelse. Det er kun utsædsmengde og en skjØnnsmessig fastsettelse av avkastningen i antall foll som er oppgitt. (Kiær 1902:151). 25

Tabell 6.

Utsæd av korn og poteter angitt i antall hektoliter.

Rendalen (Øvre og ytre) Nord-Østerdalen fogderi Ar Korn Poteter Korn Poteter

1665 501 hl 1061 hl 1723 423 892 1835 765 189 hl 1195 476 hl 1845 869 325 1403 727 n 1855 1118 594 2237 1503 " 1865 999 630 2055 1503 " 1875 834 827 1783 2019 " 1890 845 934 1712 2157 " 1900 523 , 822 801 1646 "

Kilde: Kiær, 1902:147.

Merknad: Den store nedgangen i utsædrnengden for korn i 1900 skyldes til en viss grad at det dette året ble laget egne oversikter over utsæd til grØnnfor. Tallene for de tidligere årene omfatter også utsæd til grØnnfor, mens den oppfØrte mengde i 1900 kun er utsæd til korn.

Avkastningen av korndyrkingen i Øvre Rendal ble i 1900 satt til 10 foll. I Ytre Rendal, Lille-Elvdalen (Alvdal og Folldal) og Tynset var utbyttet 8 foll. Kvikne hadde 6 fOll, mens det i Tolga ikke ble dyrket korn. (Helland, del 2, 1902:516 ff). Øvre Rendal var i mindre grad utsatt for frostskader enn de Øvrige herredene i Nord-Østerdal fogderi. (Kiær 1902:151). I 1900 var Øvre Rendals samlede utsæd av korn 244 hektoliter, mens den i Ytre Rendal var 279 hektoliter. (Helland, del 1902: 516,536). Samlet kornavling i Nord-Østerdal fogderi i 1900 utgjorde om­ kring 7000 hektoliter. (Kiær 1902:151). Ut ifra en grØde på 10 foll var kornavlingen i Øvre Rendal 2440 hektoliter, eller 34,9 % av den totale avkastningen i Nord-Østerdalen. Ytre Rendal hadde samme år et utbytte på 2232 hektoliter fra korndyrkingen. Dette utgjØr 31,9 % av fogderiets samlede avlinger. Til sammen sto disse to herredene for 66,8 % av den totale kornavlingen i Nord-Østerdalen i år 1900. 26

Den viktigste kornsorten i Rendalen har alltid vært bygg. I tillegg ble det også dyrket en del blandkorn og litt rug. Blandkornet er en blanding av bygg og havre. (Bull 1916:257). Frem til begynnelsen av l700~tallet var bygg nesten enerådende. Etter 1723 begynte havren etter hvert å gjøre seg gjeldende i Rendalen. Bygg utgjorde i 1835 hele 82 % av samlet utsæd i Nord-Østerdal fogderi. Dette var i 1900 redusert til 54 %. Den samme fordelingen finner en også i Rendalen. I 1900 ble det sådd nesten like mye havre som bygg, henholdsvis 217 og 259 hektoliter. De resterende 47 hektoliter av utsæden var fordelt på blandkorn og rug. Blandkorn hadde en viss betydning mellom 1835 og 1890, men gikk sterkt tilbake rundt århundreskiftet. Det samme gjelder også rug. (Kiær 1902:150-151). I forrige århundre ble det i tillegg dyrket en del erter. Etter århundreskiftet har erter kun hatt betydning som kraftfor. (Bull 1916:258). Mellom 1800 og 1820 ble potetdyrkingen meget utbredt i Rendalen. (Kiær 1902:149).

Lindyrkingen er meget gammel i Rendalen. på grunn av det ut­ strakte innlandsfisket som ble drevet både i 0vre og ytre Ren­ dal, var det et stort behov for materialer til fiskegarn og nøter. Frem til slutten av ~700- tallet var lin det enerådende materialet i fiskeredskaper. (Bull 1916:258). på slutten av 1700-ta1let og begynnelsen av 1800-tallet tok -dyrkingen av hamp gradvis over etter lin. Dyrking av lin og hamp opphØrte i Ren­ dalen etter 1850. (Bull 1916:260).

Selv om forholdene i Rendalen gjorde korndyrking mulig, var de også her utsatt for tidlig nattefrost. Enkelte ganger kunne det bli frost allerede i slutten av juli, men mer vanlig var det at de fØrste frostnettene kom i august. (Kraft 1820:565). Selv i Rendalen må frost ha vært et tildels stort problem. Fra 1599 har rendØlene vært innvilget halv skatteplikt på grunn av at frosten nesten årvisst Ødela deler av ~ornavlingene. Disse pri­ vilegiene opphØrte i 1802. (Bull 1916:251). I herredsbeskriv­ elsen fra 1863 har samtlige jordbrukseiendommer i Øvre Rendal hovedbygd anfØrsler om at hele eller deler av gårdene lå frost­ lendt. 27

Flom har ogs~ vært et problem for en stor del av åkerarealet i Øvre Rendal. Mye av den dyrkede marka ligger nede i dalbunnen langs Rena- elva. Tidligere ble disse områdene satt under vann på grunn av vårflommen i Rena. (Øvereng 1973:173). I dag er elvebunnen senket i forbindelse med tØrrlegging av østamyra. Totalt er det tØrrlagt 5-6000 mål jord. Senkingen av elvebunnen har også resultert i at områdene langs elva er mindre utsatt for flom. (IM5). på midten av l700-tallet måtte de fleste bygdene i Østerdalen innfØre korn selv i gode år. på dette tidspunktet antas det at Rendalen innfØrte mellom, en tredjedel og halvparten av brØd­ kornet. (Kiær 1902:149). Mye av det matkornet rendØlene trengte, ble skaffet fra hedmarksbygdene . I Rendalen var det vanlig å bytte til seg korn mot fisk. (Bull 1916:225). Utover på l800-tallet var korndyrkingen i Rendalen i fremgang. I hen­ hold til fogdeberetningene for tidsrommet 1856 til 1890, dekket kornavlingene i Øvre Rendal hovedbygd i alminnelige gode år bygdas eget behov. (Kiær 1902: 141). I femårsperioden mellom 1865 og 1870 var det flere dårlige kornår. Rendalen innfØrte i denne perioden gjennomsnittlig 3300 hektoliter korn hvert år. (Kiær 1902:151). I l880-årene var det klare tendenser til inn­ skrenkninger i korndyrkingen i Rendalen. En av grunnene til den reduserte korndyrkingen var det rikelige tilbudet av billig korn og mel fra utlandet. De bedrede kommunikasjonene etter at RØrosbanen ble åpnet, forenklet i hØY grad innfØrselen av korn utenfra. (Bull 1916: 225). I l890-årene viser jernbanestati­ stikken for Hanestad stasjon i Øvre Rendal en sterk stigning i korn- og melinnfØrselen. (Kiær 1902:141).

I Rendalen var kornproduksjonen rettet mot selvforsyning. Apningen av RØrosbanen muliggjorde innfØrsel av billig korn i større mengder. Derfor var ikke rendØlene lenger avhengig av ~ opprettholde samme selvforsyningsgrad av matkorn som tidligere. I tillegg ligger de klimatiske forholdene i bygda bedre tilrette for storfehold. Fra lA80-årene fant det sted en gradvis omlegging av landbruket i Rendalen. Storfeholdet fikk stØrre betydning. Store deler av ~kerarealet ble etter hvert nyttet til forproduksjon. 28

2.3.2 FEDRIFT.

I Rendalen har ikke fedriften hatt samme betydning som i de Øvrige herredene i Nord-::-Øst·erdalen. Korndyrking og skogsdrift fØrte til en delvis nedprioritering av feholdet i Rendalen på 1800-tallet. (Bull 1916:219). Selv om åkerbruket sto sentralt i rendalsjordbruket, ga dette alene ikke et tilstrekkelig ut­ bytte. så godt som samtlige gårdsbruk i Rendalen kombinerte åkerbruket med husdyrhold. Jordbrukstellingene i fOlketell­ ingene viser at samtlige bruk i Øvre Rendal hovedbygd frem til midten av 1800-tallet, holdt kveg ved siden av at de drev med korn- og potetdyrking., Fra 1865 til 1900 finner en i folketell­ ingene enkelte selveiere på småplasser som ikke drev med hus­ dyrhold. Disse livnærte seg som håndverkere eller dagarbeidere ved siden av et lite åkerbruk. For den alt overveiende delen av gårdsbrukene i Rendalen utgjorde kvegholdet en nØdvendig del av næringsgrunnlaget.

En av hovedgrunnene ti l at korndyrkingen ble prioritert ti l fordel for kvegholdet , var begrensede beitemuligheter nede i bygda. på de fleste gårdene var det så godt som ingen hjemme­ hamn. De knappe bei t.ene i selve bygda ble under hele 1800­ tallet anfØrt som en begrensende faktor for feholdet i Ren­ dalen. Dyra måtte stA på båsen inntil kort tid fØr de ble fØrt til seters. (Heramb 1811/1967:71, Kraft 1820:577, Helland del 2, 1902:537). De dårlige gressgangene nede i bygda fremtvang tidlig seterbruk i Rendalen. (Bull 1916:211). Øvre Rendal har gode seterhamner i fjellet. I fjellområdet fra hovedbygda og Østover til SØlensjØen, finner en gode beitemuligheter. (Hel­ land, del 2, 1902: 537). Buskapen ble fØrt opp ti l fjellsetrene ved sankthanstider. Ved mikkelsmesse (29. september) ble de hentet ned til bygda igjen. (Heramb 1811/1967:60). Storfeet sto på båsen fra begynnelsen av oktober og frem til slutten av mai eller begynnelsen av juni. (Heramb 1811/1967:85). I tillegg til hØy utgjorde forsurrogater som reinlav, lØv, halm og heste­ gjØdsel en vesentlig del av vinterforet for storfe i Rendalen. (Kiær 1902:137). 29

I fogdeberetningene for Nord-Østerdalen frem til 1870, ble det bemerket at storfeholdet i Rendalen ikke lå på hØyde med resten av fogderiet. Sulteforingsprinsippet holdt seg i Rendalen helt frem til 1870-årene. For de Øvrige herredenes vedkommende begynte omleggingen av storfeholdet rundt 1850. Fra 1870-årene og frem mot århundreskiftet skjedde en gradvis omlegging av feholdet i Rendalen. I henhold til fogdeberetningen for tidsrommet 1876 til 1880 var sulteforing, selv i Rendalen, en sjeldenhet på slutten av denne perioden. (Kiær 1902:135).

Omleggingen av storfeholdet i Rendalen besto primært ikke i en reduksjon av antall dyri selv om det var en viss tilhakegang i tallet på storfe fra 1875 til 1890. (Se tabell 7.). Derimot ble formengden Økt ved at det ble dyrket mer grØnnfor 3. Det var i fØrste rekke havre og bygg som ble nyttet som grØnnforvekster. (Kiær 1902:136). Dyrkingen av grØnnfor skjedde på bekostning av produks jonen av matkorn • Allerede i 1875 utgjorde grØnnfor­ dyrkingen en ikke ubetydelig del av åkerbruket i Rendalen. Dette året hadde fogderiet en samlet utsæd til grønnfor på 509 hektoliter. Litt over halvparten av dette ble sådd i Rendalen. I 1900 var Rendalens utsæd til grønnfor Økt til 455 hektoliter. (Kiær 1902:152). Til sammenligning ble det sådd 523 hektoliter til matkorn. Dette innebærer at nesten halvparten av åkerbruket i Rendalen i 1900 var forproduksjon.

Det samlede antall husdyr i Rendalen i 1900 var fordelt med 1699 storfe, 268 hester, 1012 sauer og 245 geiter i Øvre Ren­ dal. ytre Rendal hadde 1235 storfe, 202 hester, 519 sauer og 528 geiter. (Kiær 1902:127). Den mest betydelige delen av hus­ dyrholdet i Rendalen har alltid vært storfedriften. Saueholdet var på sitt hØyeste på midten av 1800-tallet. Frem mot år­ hundreskiftet gikk dette sterkt tilbake. Denne reduksjonen henger i fØrste rekke sammen med nedgangen i bruk av hjemme­ lagede klær. Rundt 1900 ble klær og tekstiler i stor grad inn­ fØrt utenfra. (Kiær 1902:131). Reduksjonen av antall geiter i 1835 skyldtes en bevisst nedslakting .P2 grunn av den skaden disse dyrene forØvet på skogen. Geiteholdet tiltok igjen rundt 1850. (Kiær 1902:132). Det forholdsvis store antallet hester i 30

Tabell 7.

Husdyrholdet i Rendalen (Øvre og Ytre) fra 1723 ti l 1900. (Rendalens prosentvi se andel av husdyrholdet i Nord-Østerdalen føgderi).

Storfe Hester Sauer Geiter Ar Ren­ øster­ % Ren­ øster­ % Ren­ øster- % Ren­ øster- % dalen dalen dalen dalen dalen dalen dalen dalen

1723 1406 5777 24,3 195 997 19,6 1169 4731 24,7 129 530 24,3 1835 1843 8480 21,7 300 1437 20,9 2386 13079 18,2 29 279 10,4 1845 2750 14629 18,8 334 1765 18,9 3207 19944 16,1 300 1415 21,2 1855 3462 16568 20,9 446 2123 21, O 4066 23068 17,6 772 2128 36,3 1865 3094 18405 16,8 503 2394 21,0 3763 26423 14,2 376 1488 25,3 1875 3215 18947 17 ,0 480 2221 21,6 3152 22697 13,9 716 2490 28,8 1890 2908 16378 17,'7 418 1949 21,4 2092 13688 15,3 1154 3324 34,7 1900 2934 16057 18,2 470 2176 21,6 1531 10082 15,2 773 3705 20,9

Merknad: I 1865 ble Øvre Folldal innlemmet i Nord-Østerdal fogderi. I 1855 var det i Øvre Folldal 1780 storfe, 153 hester, 1809 sauer og 616 geiter. Økningen i antall storfe, hester og sauer for fogderiet fra 1855 til 1865 skyldes i det vesentligste at Øvre Folldal er medregnet i tabellen for fØrste gang i 1865.

Kilde: Kiær 1902:126 og 127.

Rendalen gjennom hele 1800-tallet kom av behovet for trekk­ kraft i skogbruket. (Kiær 1902:128). Svineavl har aldri hatt nevneverdig betydning i Rendalen. (Kiær 1902:132).

Avkastni ngen fra husdyrholdet var i fØrste rekke rettet mot gårdens eget behov. Salg av smØr og ost hadde frem ti l år­ hundreskiftet ikke nevneverdig betydning i Rendalen. Produk­ s jonen av disse varene dekket i fØrste rekke forbruket i de enkelte gårders husholdninger. For de Øvrige herredene i Nord­ Østerdalen utgjorde salg av smØr og ost en viktig del av inn­ tektsgrunnlaget. Fra Tynset jernbanestasjon ble det i perioden 1896-1899 årlig utfØrt mellom 80 000 og 90 000 kg ost og smør. Rendalen var nesten i kke representert i denne utfØrselen.. (Kiær 1902:142).

Salg av kjØtt, flesk og ull var heller i kke av særlig betyd­ ni ng. Oppdrett av hester dekket kun bygdas eget behov. Den eneste delen av husdyrholdet i Rendalen som hadde særlig betyd­ 31

ning utover det å dekke gårdenes eget behov, var salg av stor­ fe. (Helland, del 2:537). Etter omleggingen av februket fikk dette en Økt betydning. Etter århundreskiftet og frem til i dag har storfeholdet utgjort den betydeligste delen innenfor land­ bruket i Rendalen. på flere bruk har også saueholdet etter hvert fått en stor betydning. (Øvereng 1973:175). Den Økte satsingen på storfedriften utover i vårt århundre, har fØrt til at denne har blitt en vesentlig inntektskilde for gårdene i Øvre Rendal.

2.3.3 UTVIKLINGEN I JORDBRUKET I RENDALEN.

Frem ti l 1880-~.rene var jordbruket i Rendalen et tradi sjonelt selvbergningsjordbruk, og kun i meget liten grad markeds­ orientert. Bortsett fra noe salg av storfe ga ikke jordbruket nevneverdig avkastning utover det å dekke gårdens eget konsum. Omleggingen innenfor jordbruksnæringen i Rendalen på slutten av 1800-tallet, viser den samme utviklingen som i store deler av landet for Øvrig.

I 1880 og 1890-årene gikk kornproduksjonen i Norge sterkt til­ bake, og nådde bunn-nivået i årene fra 1900 til 1904. Den vik­ tigste årsaken til denne reduksjonen var import av store meng­ der billig korn fra USA, Russland og østersjØlandene. I årene 1851 til 1855 lå kornimporten gjennomsnittlig på 110 000 tonn årlig. Den årlige importen ~or perioden 1911 til 1915 var hele 410 000 tonn. De bedrede kommunikasjonene medfØrte at billig importert korn ble omsatt over store deler av landet. I skogs­ og fjellbygdene på Østlandet gikk kornbruket sterkt tilbake på slutten av 1800-tallet. BØndene fant det lite lØnnsomt å opp­ rettholde et usikkert og lite produktivt åkerbruk. Nedgangen i kornproduksjonen fØrte ti l en omlegging hvor det ble satset sterkere på fedrift. Store deler av innmarka ble lagt ut til forproduksjon. Den bedrede fortilgangen fØrte til avvikling av sulteforingen. I landet som helhet var 2/3 av alt dyrket areal nyttet til forproduksjon i 1914. ~ år~ne rundt 1900 fant det sted en Økende grad av spesialisering i norsk jordbruk. Gårdene var i langt mindre grad enn tidligere selvforsynende enheter. 32

Spesialiseringen fØrte til at norsk jordbruk ble markeds­ orientert. Befolkningsveksten i Norge på denne tiden, spesielt i byene, skapte nye markeder hvor bØndene fikk omsatt sine pro­ dukter. Et annet trekk ved denne omleggingen innen norsk jord­ bruk, var den Økende graden av mekanisering. {Norges historie bn. 12, 1978:200-225}.

UHamskiftet '.' i rendalsjordbruket er et typisk eksempel på den omleggingen som fant sted innenfor store deler av jordbruket rundt århundreskiftet. Fra å drive et lite lØnnsomt selvberg7 ningsjordbruk, la bØndene i Rendalen gradvis om til et mer spesialisert storfehold fra 1880-årene og frem til århundre­ skiftet. At storfeholdet var markedsorientert, kan en se p~. fremveksten av meieridriften i Rendalen i lØpet av denne peri­ oden. Rendalen fikk sitt fØrste meieri i 1885. Ti år senere eksisterte det to meierier som til sammen tok i mot 122 000 liter melk i 1895. (Kiær 1902: 145). Mekaniseringen av jord­ bruket Økte sterkt mellom 1875 og 1900. Nord-Østerdal fogderi hadde totalt 25 slåmaskiner i 1875. Antall såmaskiner i fogderiet var i 1890 kun 6. I 1900 var det i Rendalen alene 70 slåmaskiner og 22 såmaskiner. (Kiær 1902:155).

2.3.4 SKOGBRUK.

Ved siden av jordbruket er det skogdriften som har vært den viktigste næringsveien i Øvre Rendal. Rendalen har alltid hatt et betydelig skogareal. Skogene i Øvre og Ytre Rendal utgjorde i 1900 tilsammen 34 % av skogarealet i Nord-Østerdal fogderi. (Kiær 1902:156). I Øvre Rendal dekket skogen omkring en tredje­ del (ca. 825 km 2 ) av herredets samlede areal. (Helland del 2, 1902:538). Av dette var 635 km 2 produktiv skog. (Helland del 2, 1902:536). Den produktive skogen består utelukkende av gran og furu. I mengde er disse to tresortene omtrent likt fordelt. (Helland del 2, 1902:538).

Frem til slutten av 1600-tallet var det liten utnyttelse av skogene i Rendalen, bortsett fra til brensel og hustØmmer . (Bull 1916:223). Fra begynnelsen av 1700-tallet var interessen 33

for skoghruket stigende. Dette merkes blant annet gjennom flere rettssaker angående skogrettigheter. Den mest omfattende prosessen startet i l750-?rene og endte i 1798. Da forærte den dansk-norske kongen bØndene i Øvre Rendal en allmenning med navn Fredriksgave . (Bull 1916: 226). Denne prosessen vil bli nærmere behandlet i et senere kapittel, da den også fikk be­ tydning for andre utmarksrettigheter. En annen faktor som også er med på å illustrere den tiltagende utnyttelsen av skogen, er Økningen i antall sager. I 1680 var det i hele Rendalen ikke mer enn to sager. Dette tallet var i 1723 steget til 22. Alle større gårder hadde egen sag eller andel i en sag. (Bull 1916: 224). Gå.rdssagene-' gikk etter hvert av bruk, og ble er­ stattet av større sagbruk. I 1900 var det to sagbruk i Øvre Rendal. Disse beskjeftiget tilsammen fire mann. (Helland del 2, 1902:539).

Nord-Østerdalen var et meget skogrikt distrikt fØr bergverks­ driftens begynnelse på l600-tallet4. Bergverkenes behov for' kull og annet trevirke fØrte til at skogene i Nord-Østerdalen i stor grad ble uthogget utover på l800-tallet. I Rendalen var hogsten til bergverkene av mindre betydning enn i resten av distriktet. Det var kun i de Østlige skogområdene ved Femund­ sjØen at rendØlenes interesse kom i konflikt med bergverks­ interessene . Topografen Jens Kraft omtaler at det på begynn­ elsen av 1800-tallet ble drevet noe kullbrenning i den nord­ ligste delen av Rendalen. Kullet ble levert til Tolga Smelte­ hytte. (Kraft 1820:575). Bergverksdriften fØrte ikke på langt nær til den samme grad av forringelse av skogene i Rendalen som i de Øvrige herredene i distriktet. på begynnelsen av 1800­ tallet var skogene i Rendalen av mindre betydning enn i resten av Nord-Østerdalen. (Kraft 1820:573). Omkring 1900 var det Ren­ dalen som hadde de mest verdifulle skogene i distriktet. (Kiær 1902:114).

Fra midten av l800-tallet fikk skogdriften i Rendalen et stort oppsving. Dette skyldtes den sterk~ st.igningen i tØmmerprisene fra 1850- å.,rene og utover. Den Økende etterspØrselen etter tre­ virke på grunn av den fransk-tyske krig i 1870 til lA7l, ga tØmmerprisene det avgjØrende oppsvinget. Prisen på en tylft 5

Sølensjøfiskel 3 34 tømmer med stokker av lengde på 6 alen og 12 tommers tykkelse i toppen, steg fra 23 kr i 1869 til 30 kr i 1870. For en tylft med målene 8 alen 12 tommer steg prisen fra 38 til 48 kr. Etter oppsvinget i 1870-årene var det en kortvarig nedgang i tømmer­ prisene. Deretter var det en jevn prisstigning frem til 1914. FØrste verdenskrig medvirket til en voldsom Økning av tømmer­ prisene. I 1916 var prisene fordoblet i forhold til nivået i 1870-årene. For en tylft 6 alen 12 tommer ble det i 1916 betalt 65 kr. Prisen for en tylft 8 alen 12 tommer var samme år 95 kr, mens det ble betalt 217 kr for en tylft 15 alen 12 tommer. De hØye tØmmerprisene fØrte til at skogene ble tildels kraftig ut­ hogget. (Bull 1916,228).

Av herredene i Nord-Østerdalen var det Rendalen som hadde den største utfØrselen av tømmer. For femårsperioden 1861 ti l og med 1865, kom tre fjerdedeler av det årlige tØmmerkvantum fra Rendalen. Dette utgjorde ca. 18 000 tylfter tømmer årlig. Fra 1867 til 1900 var Rendalens andel omkring to tredjedeler av fogderi ets samlede tømmermengde. I lØpet av femåret 1896 til 1900 ble det årlig flØtet ca. 34 000 tylfter tømmer fra Ren­ dalen. (Kiær 1902:157).

Tabell 8.

Arlig tØmmerkvantum flØtet ut fra Nord-Østerdalen fogderi 1856-1900.

Periode Arlig kvantum

1856-1860 13 000 tylfter 1861-1856 24 000 .. 1866-1870 30 000 Il 1871-1875 30 000 ti 1876-1880 19 000 ti 1881-1885 33 000 ti 1886-1890 28 000 ti 1891-1895 36 000 Il 1896-1900 53 000 Il

Kilde: Kiær 1902:156. 35.

Arbeidet i skogen startet i september. I de hØyereliggende om­ rådene var arbeidet med hogging og lunning for det meste ferdig fØr jul. I liene foregikk tØmmerhogsten hele vinteren og utover våren. TØmmerkjØringen tok til etter jul og varte så lenge det

ll var snØ. TØmmeret ble levert "på elva • (IM6). For hovedbygda i Øvre Rendal var det Rena-elva som var den viktigste flØtings­ veien. TØmmerflØtingen tok til i mai og varte til henimot sankthanstider. (Bull 1916: 236,243). TØmmeret ble flØtet ned Rena og ut i Glomma. TØmmerflØtingen i Rena var for flere per­ soner i hovedbygda et ettertraktet sesongarbeid. FlØting var bedre betalt enn annet skogsarbeid. (IM6). på begynnelsen av l800-tallet var tØmmerhandlerne i Christiania de stØrste avtakerne av tØmmer fra Rendalen. (Kraft l820:575). Etter hvert tok stØrre treforedlingsbedrifter som Borregaard og Tofte over som de viktigste mottakerne av tØmmer. (1M6).

De Østlige skogområdene i SØlendalen var avhengig av Trysil­ vassdraget som flØtingsåre. Av den grunn var det hovedsakelig svenske tØmmeroppkjØpere som ble avtakere av virket fra dette området. Tidlig på l800-tallet var det vanskelig for rendØlene å finne kjØpere til tØmmeret fra SØlendalen. I 1812 leide skog­ eierne i Øvre Rendal bort disse skogene samlet. Firmaet Westye Egeberg & Co i Christiania leide hogstrettighetene i SØlendalen over en periode p~ 10 år. Den samlede leiesummen var 3400 riks­ daler. Leiekontrakten ble ikke fornyet. RendØlene gjorde flere forsØk på å flØte tømmeret fra SØlna gjennom Grøna og Mistra og ut i Rena. Samtlige forsØk var mislykket, og hundrevis av tylfter med tØmmer ble etterlatt. (Bull 1916:229). De problem­ atiske flØtingsforholdene i SØlna samt avsetningsvanskeligheter fØrte til at skogen i SØlendalen ble lavt verdsatt. Av den grunn ble skogen i dette området solgt rundt århundreskiftet. (1Ml) .

I femårsberetningene om amtets Økonomiske tilstand fra slutten av l800-tallet, beskrives skogbruke:t som den viktigste inn­ tektskilden for befolkningen i Nord-Østerdalen. Rendalsbygdene representerer ikke noe unntak fra dette. TØmmer har alltid vært det viktigste salgsproduktet. Fra Øvre Rendal har det vært en 36

betydelig utfØrsel av sagtømmer og annen rundlast. Salg av ved har derimot ikke hatt nevneverdig omfang. (Helland del 2, 1902:538). De fleste gårdene har drevet skogdrift ved siden av landbruket. I henhold ti l herredsbeskrivelsen fra 1863 hadde hele 50 av de 74 bebodde brukene i Øvre Rendal hovedbygd skog hvor det ble drevet salgshogst • Tretten bebodde enheter hadde kun skog til husbruk, mens de resterende elleve var uten skog­ rettigheter. Ut ifra skyldsettingen kan en fastslå at de 24 brukene som ikke hadde adgang til salgshogst, var meget små. Kun _'to av di sse er oppfØrt i matrikkelen fra 1838. De Øvri ge 22 ble alle utskilt som selvstendige enheter i perioden fra 1838 til 1863.

Skogbrukets betydni ng som inntektski Ide for gårdbrukerne lar seg illustrere gjennom fØlgende eksempel. En informant fortalte at hans far hadde tre store tØmmerdrifter i 1920-årene. I 1921 ble det avvirket 3000 m3 tømmer i skogen til denne gården. Både i 1928 og 1929 var avvirkningen på hele 4000 m3 • Denne gård­ brukeren hadde vanligvis tØmmerdrifter på mellom 300 og 500 m3 årlig. IfØlge informanten var det i 1929 en gjennomsnittlig netto på 8 kr pr. m 3 tømmer. For 4000 m3 skulle dette gi en netto på omkring 32 000 kr. (IM6).

Skogbruket har siden begynnelsen av 1700-tallet hat.t en stor Økonomisk betydning for den enkelte skogeier. Ved siden av dette har også skogsarbeidet representert en viktig faktor for sysselsettingen i hovedbygda. Skogsarbeidet ble for en stor del utfØrt av leide folk. TØmmerhogst og tØmmerkjØring var akkord­ arbeid. (IM6). I 1900 var det i alt 480 personer over 15 år som var sysselsatt i skogbruket i Nord-Østerdalen. Av disse a~beidet over 3/4 i Rendalen. Mange av disse skogsarbeiderne var tilreisende som kun oppholdt seg i distriktet under tØmmer­ sesongen. (Kiær 1902:115).

Skogsarbeid var også hovednæringen for mange av de fastboende. I folketellingen fra 1910 er 24 personer i Øvre Rendal hoved­ bygd oppfØrt med yrkesti ttel gårdbruker og tØmmerhogger. 46 står oppfØrt som skogsarbeider/ gårdsarbeider. Tilsammen 70 av de fastboende hadde sitt arbeid i skogen under deler av året. 37

Dette innebærer at 11,5 % av hovedbygdas befolkning arbeidet i skogen i 1910. I tillegg var det oppfØrt sju midlertidig bo­ satte tØmmerhoggere. Folketellingen fra 1930 viser at andelen av skogsarbeidere blant de fastboende var redusert til 51 per­ soner. Dette utgjØr 6,5 % av folketallet.

2.3.5 ANDRE NÆRINGSVEIER.

Foruten jordbruk og skogbruk har sysselsetti ngsmuli ghetene i Øvre Rendal vært minimale. Folketellingsmateri alet fra hele 1800-tallet viser at den alt overveiende delen av befOlkningen har hatt sitt utkomme innenfor primærnæringene. En liten gruppe har livnært seg av håndverk. I 1815 var det i hele Rendalen kun 35 håndverkere, hvorav tretten var skreddere, ti skomakere, fem smeder, tre ski nnfellmakere, to båtbyggere, en drei er og en klokkestØper. (Folketelling 1815). Personer med håndverk som eneste utkomme har i Øvre Rendal hovedbygd utgjort en meget liten andel av befolkningen. I 1825 utgjorde disse et antall på fjorten og i 1845 var det kun åtte. (Folketelli nger 1825 og 1845). Ut ifra disse folketellingene er det ikke mulig å fast­ slå hvor mange som har kombinert jordbruk og h~ndverk, da kun hovedyrke er angitt. Folketellingen fra 1865 viser at 17 personer i hovedbygda hadde håndverk som eneste næri ng. I tillegg var fire gårdbrukersØnner sysselsatt innenfor håndverksfag. Fire gårdbrukere og tre husmenn kombinerte håndverk og jordbruksarbeid. Totalt var 28 personer helt eller delvis sysselsatt innen forskjellige håndverksnæringer. Disse utgjorde 4,3 % av folketallet i hovedbygda. Ti år senere var antallet håndverkere steget til 31. Dette tilsvarer 4,6 % av befolkningen. I 1875 var en person oppfØrt med garn og notbinding som eneste yrke. Videre var det sju skomakere, fem skreddere, fem syersker, tre snekkere, to tømmermenn, to smeder, to urmakere, en murer, en maler, en skinnfellmaker og en baker. (Folketelling 1875). Rundt 1900 var skomaker-, skredder- og snekkerhåndverket for en stor del heltids faghåndverk. De Øvrige håndverksfagene ble for det meste utøvet som bi erverv". Smedfaget ble fortsatt rundt århundreski ftet i stor grad drevet som husfli d på de enkelte gårder. (Ki ær 1902:158). 38

Husfliden var på slutten av l800-tallet fortsatt av stor betyd­ ning for de enkelte gårdenes Økonomi. Det var hovedsakelig enklere gårdsredskaper, husgeråd og grovere tekstiler for gårdenes eget behov som ble utfØrt som husflidsarbeider. (Fem­ årsberetningen 1881-1885, kap 4:15 og 1886-1890, kap 4:26). Rundt århundreskiftet var det en tilbakegang i husflidsaktivi­ tetene. Dette skyldtes at en del varer som tidligere ble pro­ dusert på gårdene, etter hvert ble innfØrt utenfra. (Kiær 1902:158).

Handelsnæringen har i Øvre Rendal hatt et meget begrenset om­ fang. Rundt 1750 Qle det fØrste landkremmeri opprettet. (Bull 1916: 298). I hovedbygda var det i 1865 to personer som var sysselsatt innenfor varehandel. Ti år senere hadde fem personer sitt utkomme i handelsnæringen. (Folketellinger 1865 og 1875). " Ved utgangen av 1900 var det seks personer som drev landhandel i Øvre Rendal. (Helland del 2, 1902: 539). Landhandleriene i hovedbygda fungerte til en viss grad som mellomledd i omset­ ningen av fisk' fra SØlensjØen. Enkelte av lotteierne solgte fangstene sine til landhandleriene. Disse solgte så fisken videre, i fØrste rekke til hedmarksbygdene. (IM6). Øvre Rendal var på slutten av l800-tallet det eneste herredet i Hedemarkens amt, hvor utfØrselen av fisk var aven viss betydning. Det var i fØrste rekke Ørret og rØye som ble omsatt. (Femårsberetning 1881-1885, bn. l, kap. 4:12). Landhandlernes funksjon som mellomledd understrekes i femårsberetningene. (Femårsberetning 1896-1900 bn. l, kap. 4:17). Landhandler Erik Thorsen i Øvre Rendal var i mellomkrigstiden en stor oppkjØper av fisk fra SØlensjØen. (IM6).

Storviltjakt har vært aven viss betydning for gårdbrukerne i Øvre Rendal. Elg og rein har vært de viktigste byttedyrene. Fra l860-årene ble reinsdyr jakten drevet i så stort omfang at vill­ reinstammen i SØlen-traktene ble så godt som utryddet. (Bull 1916:149-167). I dag er reinsdyrbestanden i Østfjellene 'i Øvre Rendal sikret gjennom Reinselskapets arbeid. Dette ble stiftet i 1921. Reinselskapet består av grunneierne i området. (IM5). på begynnelsen av 1960-årene utgjorde bestanden mellom 2000 og 39

3000 dyr. (NGL 1963:491). I tillegg til storviltjakten har også jakt på fugl og småvilt bidratt til kostholdet på gårdene i Øvre Rendal. (Bull 1916:167-175).

Bortsett fra to sagbruk var det i 1900 ingen i ndustri i Øvre Rendal. (Helland del 2, 1902:539). Kommunen har fortsatt lite industri og verkstedbedrifter. I Rendalen finnes store områder med reinlav av meget hØy kvalitet. Derfor har roosesanking blitt en ikke ubetydelig næringsgren i kommunen. Reiniaven blir eks­ portert, og hadde på begynnelsen av 1970-tallet en fØrstehånds~ verdi på vel en million kr. (Øvereng 1974:175).

2.4 FISKEVANNENE I RENDALEN.

Rendalen omtales som det mest fiskerike distrikt i Nord­ Østerdal. (Femårsberetning 1876-1880 bn. l, kap 4:6). FØr opp­ rettelsen av Engerdal herred i 1911 var det i alt 394 sjøer, småvann og elver som helt eller delvis lå i Rendalen. Av disse tilhØrte 162 Øvre Rendal, mens 232 lå i Ytre Rendal. (Helland del l, 1902:204). Det var kun et mindre antall av disse elvene og sjøene som har vært av betydni ng som fi skevann. De fleste fiskevannene ligger i de Østlige fjellområdene. på VestkjØlen, mellom Rendalen og Glomma-dalfØret, er det

Antall vann i de Østlige områdene ble betydelig redusert i for­ bindelse med avståelsene i 1911. De fiskerike sjøene Isteren, GaltsjØen og Femund samt flere elver og småvann som tidligere tilhØrte Øvre Rendal, falt nå utenfor herredets grenser. Ytre Rendal mistet sin del av Trysilelva. Dette fikk likevel ingen konsekvenser for rendØlenes fiskemuligheter i området. på grunn av århundrelang hevd, opprettholdt de rettighetene ti l si ne gamle fiskeplasser.

De viktigste fiskeartene som finnes i Rendalen er sik, røye, ørret, harr, abbor, lake og gjedde. (Bull 1916:149). Sik og røye har hatt størst betydning for fiskenæringen i Rendalen. (Bull 1916:142). Sik finnes i dag i samtlige av de store sjøene i de Østlige fjellområdene og i Rena-vassdraget. RØye finner en FIGUR 4 OVERSIKTSKART.

KM O 5 'p '; CI3--=._~.!...... Cl====~~ 41

i flere av fjellsjØene og til en viss grad i Storsjøen. Spesielt er SØlensjØen kjent for sitt rike rØyefiske. Mange av de mindre fjellsjØene er gode ørretvann. Dette gjelder spesielt Nordre MissjØen, GaltsjØen og øversjøen. (Helland del 2, 1902: 515, 536). Både ørret og harr finnes i de fleste sjøer og elver i tilknytning til Rena-vassdraget og Trysil-vassdraget. Ut i fra intervjumaterialet er det tydelig at abbor, gjedde og lake ikke ble verdsatt på samme måte som de Øvrige fiskeartene. Selv om disse fiskeartene finnes i store deler av Rendalens elver og sjøer, er det aldri blitt drevet noe organisert fiske etter dem.

Sik.

Siken (Coregonus lavartetus) tilhØrer laksefamilien. Gytetiden kan variere sterkt fra vann til vann. Normalt gyter siken sent på hØsten eller tidlig på vinteren, fra september til januar.

Gytetiden er avhengig av vanntemperaturen. I grunt vann og til~ lØpselver hvor vannet raskt blir nedkjØlt, gyter siken tidlig. Sik som lever på dypt vann og i avlØpselver hvor nedkjØlingen tar lengre tid, gyter senere. Det forekommer også at sikstammer som lever i samme vann, har forSkjellig gytetid. Siken har lett for å skape overbefolkning i de vannene den lever i, noe som henger sammen med forholdsvis hØyt rogntall. En fisk på en kilo har 20 000 til 30 000 egg. (Norges dyr bn. 3, 1970: 122). Til sammenligning kan det nevnes at en stor hunnØrret gyter omkring 10 000 egg, mens de sm.3. bekkeØrretene bare gyter 100-300 egg. En kilos hunnrØye har et eggtall på 3000-4000. (Ibid. bn.6, 1972:117). Sikens stØrrelse og form kan variere sterkt, blant annet er det påvist forskjeller i antall staver i gjelle­ gitteret. Dette har resultert i at siken har vært inndelt i flere raser. Nyere forskning viser at det antakelig kun er en sikart i hele Nord-Europa. Variasjonene tilskrives ulikheter i fiskenes oppvekstmiljØ. (Norges dyr. 6, 1972:118). Den såkalte strØmsiken samler seg i store stimer når den går opp i elvene for å gyte. Det mest innbringende sikfisket foregår mange steder nettopp i gytetiden. Siken 'er også en av de fiskeartene som lettest lar seg fange med garnredskaper gjennom hele året. (Eknæs 1979:18, 19). 42

RØye (Salvelinus alpinus) er også en laksefisk. I Rendalen er det lokale navnet røe • .ved ·,siden av laks og ørret er røye den mest verdsatte av ferskvannsfiskene. RØye er uten sammenligning den mest utpregede aiktiske kaldtvannsfisken blant våre ferskvannsfisker. Av den grunn må den være den fØrste fisken som innvandret til våre vassdrag etter istiden. (Huitfeldt-Kaas 1918:28). RØye har ikke den samme evnen til å forsere stryk som laks og ørret. Mens de to sistnevnte artene tilhØrer gruppen luftspringere, er røye en svØmmende strØmforserer. (Huitfeld­ Kaas 1918: 16,17)., Derfor kan r95yas tilstedeværelse i en rekke fjellvann ikke forklares ved at den har innvandret gjennom vassdragene. RØyebestandene i Femund, Isteren og SØlensjØen m~ antas å ha kommet med de store bredemte sjøene på slutten av istiden. Da isen trakk seg tilbake og bredemningene forsvant, ble røya stående igjen i de nåværende sjøene. Fra Femund, Isteren og SØlens jøen har røya så tatt seg opp gjennom de stilleflytende tilfØrselselvene til mindre vann som LangsjØen, SiksjØen, KorssjØen og andre. (Huitfeld-Kaas 1918:36, 37).

RØya gyter i september og oktober. Da vanntemperaturen påvirker modningen av rogn og melke, vil tidspunktet for gyting variere fra vassdrag til vassdrag. Ferskvannsrøya kommer som regel tilbake til de samme gyteplassene gjennom hele livet. RØya gyter på stenbunn, og gyteplassenes dybde kan variere. Enkelte steder er ikke disse dypere enn at en kan se fisken. (Norges dyr bn. 3:116, 117).

ørret.

ørreten (Saimo trutta) er en laksefisk. Den er en av de van­ ligste fiskeartene i elver og sjøer i innlandet. ørreten har for det meste sine gyteplasser i rennende vann. I enkelte til­ feller gyter den også i stille vann i innsjØer, men det van­ ligste er at gyteplassene ligger på grus og stenbunn i elver og bekker. FerskvannsØrreten viser store variasjoner både i farge, form og stØrrelse avhengig av de forhold den lever under. (Norges dyr bn. 3, 1970:105, 107). 43

Harr.

Harren (Thymallus thumallus) foretrekker kalde, rolige og oksygenrike elver. Dessuten finnes den ogsA i en rekke sjøer, men blir sjelden særlig tallrik i disse. Den har sin gytetid om våren, vanligvis under eller like etter islØsningen. Den gyter vanligvis i elver, men også i sjøer. Gyteplassene ligger på forholdsvis grunt vann. Harren når sjelden en stØrrelse på over 1,5 kg. (Norges dyr bn. 3, 1970:123, 124, 126).

Abbor.

Abbor (Perca fluviatilis) er den mest tilpasningsdyktige av ferskvannsfiskene. Den tilhØrer piggfinnefiskene. Gytingen foregår om våren kort tid etter islØsningen. Abboren har stor formeringsevne. Abboryngelen lever vesentlig av planktonkreps­ dyr. Større fisk spiser pelagisk småfisk, hvilket vil si fisk som lever i de fri vannmasser i fØrste rekke krØkle, laue og mortyngel. I tillegg tar den også ørretyngel. (Norges dyr bn. 3, 1970:212, 214, 216).

Gjedde.

Gjedde gyter på grunt vann om våren, og foretrekker gyteplasser på oversvømt gressmark. En gjedde p~ 10 kg kan gyte opp til 250 000 rognkorn. Gjeddeyngelen lever av småkreps og insekt­ larver, men det går ikke mange dagene fØr den begynner å liv­ nære seg av annen småfisk. Gjedda kan sluke til dels .store fisker, men vanligvis ikke større enn opp til 30 % av sin egen vekt. Det regnes med at en gjedde p~ 15 til 20 kg spiser 40 til 60 kg fisk i året. Derfor er det lett forståelig at gjedde kan gjøre stor skade i et fiskevann. (Norges dyr bn. 3, 1970:136, 137).

Lake.

Lake (Lota lota) er den eneste av ferskvannsfiskeartene som tilhØrer torskefamilien. Den er nær beslektet med saltvanns­ fisken lange. Gytetiden er om vinteren. så snart isen legger 44 seg siger den inn på grunt vann, men gytingen tar fØrst til i januar, februar eller mars. Gytetiden varierer fra sted til sted. Den gyter på sten eller leirbanker på noen få meters dyp. Som ung lever laken av krepsdyr og insektslarver. Etter at den er blitt større lever den av rov, og tar både fisk og rogn. StØrstedelen av den laken som fiskes i Norge, har en vekt fra 3/4 kg og opp til l 1/2 kg. Laken er en god matfisk, men på grunn av sitt utseende blir den ofte sett på som en ufisk. (Norges dyr bn. 3, 1970:210).

Utnyttelsen av fiskevannene i både Øvre og Ytre Rendal er nøye regulert. Alt fis~,e av verdi er fordelt og lagt under de enkelte gårdene. Antall rettighetshavere i de forskjellige sjøene og elvene er avhengig av fiskevannets yteevne og størr­ else. I de store sjøene og elvene som gir grunnlag for et me~ omfattende fiske, innehas rettighetene av et større antall gårder, i mange tilfeller hele grender. De enkelte gårdene i grenda har da andeler eller lotter i fiskevannet.

Der lotteierne utnytter fiske i fellesskap, vil ikke lotten være knyttet til bestemte plasser, men inngå som del aven større samhandlingsprosess . I andre tilfeller kan lotten gi adgang til utnyttelse av bestemte fiskeplasser. Videre kan også fiskeplassene være et felleseie og bruken av dem rullere mellom andelseierne. Hver enkelt fiskeberettiget disponerer kun fisket for en kortere tid fØr neste overtar. I de mindre fjellvannene er det kun en enkelt eller bare et lite antall gårder som eier fiskerettighetene. I Rendalen er alle de nevnte rettighets­ fordelingene representert. Mangfoldet kan vises ved en gjennom­ gang. ytre Rendal.

Ytre Rendal har sine Økonomisk mest betydelige fiskevann nede i dalen i kort avstand fra gårdene. I de østre fjellområdene har ytre Rendal kun en del av Trysilelva og noen mindre fiskevann, blant annet RensjØene, Gransjøen, SØndre MissjØen og Osdal­ sjøen. på VestkjØlen mot Glomma-dalfØret er det kun Mjovass­ 45

sjøene som har vært aven viss verdi som fiskevann. (Bull 1916:127). I Ytre Rendal er det Rena-vassdaget som uten sammenligning har hatt størst betydning for fiskenæringen i bygda.

Den delen av Rena-vassdraget som tilhØrer Rendalen, er nordfra Øvre Rena fra Elvål til Lomnessjøen. I Øvre Rena disponerer ytterdØlene kun strekningen fra grensen mot Øvre Rendal og sØr­ over. Videre omfatter Rena-vassdraget Lomnessjøen og Storsjøen, med AkrestrØmmen imellom. Fordi Storsjøen ligger 7 m lavere enn Lomnessjøen, blir det sterk strøm i den 1,5 km lange Akre­ strømmen. Fisket i Stors jøen og AkrestrØmmen er de som gir størst utbytte.

Storsjøen er hele 51,2 km 2 og største dybde er 301 m. (Helland del l, 1902: 120) . Hovedfisket i Stors jøen er sikfisket om hØsten. Dette tar til i august, når sikstimene trekker nordover på vei opp i Øvre Rena for å gyte. Både not og garn brukes under dette fisket. Spesielt not har gitt gode fangster. Garnfisket om sommeren har også vært en jevn inntektskilde for de fiskeberettigede gårdene. (Bull 1916:113).

Jacob B. Bull mener at fisket i Storsjøen opprinnelig var et 10ttfiske 6 som ble drevet i fellesskap av de gårdene som gren­ set ned til sjøen. Etter hvert som antallet gårder Økte, begynte fellesfisket å bli for komplisert. Blant annet fikk gårdene på Østsiden av Lomness jøen andel i Stors jØfisket. Av den grunn ble rettighetene i Storsjøen omfordelt. Fiskeplassene ble fordelt slik at hver gård fikk sine faste fiskeplasser. (Bull 1916:116,117). Jacob B. Bull angir ikke noe tidspunkt for omleggingen av rettighetsfordelingen i Storsjøen.

Fisket i AkrestrØmmen var tidligere et notfiske som startet om­ kring 18. til 20. august,i det siken begynte sin gytevandring opp i elva. på hvert notvarp ble det bygget en "fiskegard IJ fra land og ut til midten av elva. De\te yar kunstige strØmbrytere laget av sten, staur og granbar. Uten fiskegardene ville not­ fisket i AkrestrØmmen ha vært umulig P? grunn av strØmfor­ holdene. Nota ble kastet i det rolige området som ble dannet 46 rett nedenfor fiskegarden. (Bull 1916:118). I tillegg stoppet siken opp for å hvile i disse rolige partiene på. sin vandring opp gjennom strømmen. (1Ml). Fiskegardene synes derfor å ha hatt to funksjoner. De- var nØdvendige for å kunne utøve notfisket, samtidig som de tiltrakk seg store mengder sik. Bruk av kunstige strØmbrytere er ikke spesielt for det notfisket som tidligere ble drevet i AkrestrØmmen. Det samme har blant annet vært mye nyttet i Gudbrandsdalslågen under notfisket etter lågåsild. (Rugsveen 1838:97).

Fiskerettighetene ,i AkrestrØmmen var ikke knyttet til faste fiskeplasser. Dette ville ha fØrt til at rettighetshaverne i den nederste delen av strømmen kunne stenge elva og hindre fisken i å gå opp. (Bull 1916:117). Derfor ble strØmfisket delt i tre parter som hver fisket tre dØgn på rad. Dette fisket foregikk kun om natten, og hver tredØgns-periode ble kalt en "stornatt". Fisket i AkrestrØmmen tilhØrte matrikkelgårdene As, Akre, Kvernes, Hole og Otnes. Gården As som den opprinnelige eier av fisket, fikk alltid fØrste stornatt. De to Øvrige partene måtte trekke om den videre rekkefØlgen. Part nummer to tilhØrte gården Akre. Gårdene Kvernes, Hole og Otnes som ligger på Østsiden av Lomnessjøen, eide en part i fellesskap og fikk derfor kun fiske en natt hver i lØpet aven stornatt• Den interne rekkefØlgen på denne parten ble også avgjort ved trekning.

LØrdagsnettene ble ikke regnet med i stornatten. Den parten som hadde fisket fredagsnatten, fikk lØrdagsnatten som tilleggs­ natt. LØrdagsnatten ble regnet som halv natt i og med at det var helg. Tre stornetter og de lØrdagsnettene som falt i denne perioden (enten en eller to), ble regnet som en omgang. Når tre omganger var unnagjort, fikk gå.rden As som opprinnelig eier en ekstra natt. Denne ble kalt "skuddnatt". As fikk som regel to skuddnetter i lØpet av de drØye to månedene dette fisket varte. FØrste skuddnatt falt midt i beste fiskesesongen, 32 dager etter at fisket startet. Den andre kom på den 65. dagen, helt på slutten av fisket, og kunne enkelte år falle bort hvis det var en kort fiskesesong. (Bull 1916:118). 41

Regner en fiskets varighet frem til og med As' annen skuddnatt, tilsvarte dette seks stornetter for hver av de tre partene. Dette innebar at hver enkelt part fisket 21 netter, hvorav tre var lØrdagsnetter, i lØpet aven sesong. As fikk i tillegg sine to skuddnetter.

Betydni ngen av fi sket i AkrestrØmmen i llustreres gjennom den interne fordelingen på de enkelte partene. på begynnelsen av 1900-tallet var det på Akres part fire fiskeberettigede gårds­ bruk. Tre av disse fikk en natt hver i lØpet av hver stornatt. For hver stornatt som Akre disponerte, ble det ved loddtrekning avgjort hvilke tre bruk som skulle delta, samt deres rekke­ fØlge. Det bruket som trakk nummer O falt ut. Tapet aven , fiskenatt ble kompensert ved at dette bruket alene fikk disp­ onere fiskeplassen Skrebekken ovenfor strømmen, i de tre dØgnene stornatten varte.

Kvernes som i utgangspunktet kun hadde 1/3 aven part, besto på begynnelsen av 1900-tallet også av fire bruk. To og to bruk fisket i fellesskap, og vekslet mellom å bruke AkrestrØmmen og Mistra annet hvert år. (Bull 1916:119). I henhold til herreds­ beskri velsen fra 1863 di sponerte de fi re Kvernes-gårdene et slØefiske1 i Mistra som kunne gi gode Ørretfangster.

Gårdene Hole og Otnes som også hadde hver sin tredjedel aven part, besto i 1863 av henholdsvis to og tre bruk. (Herredsbe­ skrivelsen 1863, bn. 63). Disse hadde funnet en annen lØsning på den interne fordelingen av fisket i AkrestrØrnrnen. Brukene på hver gård fisket sammen og delte fangsten. (Bull 1916:119). Da Hole og Otnes ikke disponerte andre fiskeplasser av samme kva­ litet som AkrestrØrnrnen, var dette den mest rettferdige for­ delingen. For gården As' vedkommende var det kun hovedbØlet som hadde fiskerett i AkrestrØmmen. Av den grunn var dette den eneste udelte parten i dette fisket. (Herredsbeskrivelsen 1863). 48

Notfisket i AkrestrØmmen opphØrte da elvebunnen ble senket. Etter dette ble fiske med håv legalisert, noe som tidligere var forbudt. Om dagen fiskes det nå kun med håv. For å tiltrekke seg fisken om natten, bruker en kunstig lys under håvfisket. (IMl) •

Øvre Rendal.

I motsetning til ytre Rendal som har sine beste fiskevann nede i bygda, har Øvre Rendal kun et begrenset hjemmefiske. Nede i selve dalen er det bare fisket i Øvre Rena som har vært av be­ tydning. Det er fØrst og fremst de store sjØene Femund, Isteren og SØlensjØen som har vært grunnleggende for fiskenæringene i Øvre Rendal. Disse sjØene ligger mellom 30 og 50 km Øst for selve bygda (se kart figur 4), og er et eksempel på at folk anskaffet seg fiskerettigheter tildels langt vekk fra det stedet de bodde. (Eknæs 1979:21).

I tillegg til Femund, Isteren og SØlensjØen har ØverdØlene også drevet fiske i flere mindre fjellvann i Østfjellene. Av diss~ kan nevnes Nordre MissjØen, øversjøen, NeksjØen, SpeksjØen, LangsjØen og DrevsjØen. (Bull 1916: 127, 138). Fisket i disse smås jøene har ikke på langt nær vært av samme omfang som i SØlensjØen, Isteren og Femund. Fiskerettighetene i hver av de mindre fjellsjØene tilhØrer et lite antall, eller kun en enkelt gård. I disse vannene har eierne hovedsakelig drevet garnfiske etter Ørret. I området vestover mot Glomma-dalfØret har ikke Øvre Rendal noen fiskevann som i kvalitet kan sammenlignes med de som ligger i Østfjellene. Den stØrste sjØen på VestkjØlen er HarsjØen. IfØlge Jacob B. Bull ble det på begynnelsen av l700-tallet satt ut gjedde i dette vannet. Derfor har denne sjØen siden vært av minimal betydning som fiskevann. (Bull 1916:122).

Alle fiskevann av verdi i Øvre Rendal er delt mellom de enkelte gårdene. Fordelingen av fiskevannene har en klar sammenheng med gårdenes beliggenhet. Gårdsbrukene i de forskjellige grendene i bygda har rettigheter til fiske i sjØer og elver innenfor hver 49

sine avgrensede omr~der. Det synes å være stor grad av samsvar mellom beliggenheten av fiskevannene og de Øvrige utmarksrett­ ighetene som de enkelte grendene disponerer. I henhold ti1 herredsbeskrivelsen fra 1863 har gårdene i hver grend b~de skog- , seter- og fiskerettigheter i samme området. Denne for­ delingen har trolig fremkommet ved at gårdene fØrst tok i bruk de utmarksressursene som lå nærmest opp til bostedet. Gjennom lang tids bruk har så de enkelte grendene ervervet bruksretten til bestemte områder i utmarka. Dette understØttes blant annet av at de gårdene som har få og dårlige fiskevann i sin del av utmarka, ikke har adgan~ til fiske andre steder. De tre g~rdene som ligger i Øvre Renda1s del av Glomma-dalfØret, har svært dårlige fiskemuligheter. GrØtting og Granviken har kun adgang til et dårlig fiske i Glomma. (Bull 1916:119). Gården Hanestad har i tillegg til Glomma også fiskerettigheter i KivsjØene på VestkjØlen. (Bull 1916:123). I herredsbeskrivelsen fra 1863 er det anfØrt at fisket i KivsjØene er av liten verdi.

De gårdene i Øvre Rendal som ligger i Tys1as dalfØre, er i­ fØlge Jacob B. Bull heller ikke tilgodesett med særlig gode f fiskemuligheter. Deres eneste fiske er elva Tys1a, som anses som en ubetydelig fiskeelv. Jacob B. Bull skriver at ingen av disse gårdene hadde rett til fiske i noen av de fiskerike sjøene i Østfjellene. For Midtskogen og Hellstad medfØrer dette

riktighet. Det kan her nevnes at ~e11stad hadde en slØerettig­ het i Tys1a. ForØvrig det eneste slØefisket som ble drevet i Øvre Rendal. (Bull 1916:131). Fonnås derimot, er i herredsbe­ skrivelsen av 1863 oppfØrt med en lott i fisket ilsteren.

Finnstad-gårdene, som ligger helt nord ved grensen mot Tynset kommune, har heller aldri hatt fiskerett i noen av vannene i de Østlige fjellområdene. Deres fiske var knyttet til Finnstad­ sjØen og Finnstadåa. Lenger sØr skifter ~enne åa navn til Un­ set~a. Det er i fØrste rekke FinnstadsjØen med sitt utmerkede ørret og rØyefiske som har dekket disse g~rdenes behov. RØye­ fisket tilhØrer g~rdene Finnstad ~ppi.og Uti som tilsammen ut­ gjør den opprinnelige Finnstad-gården. (Bull 1916:119).

Sølensjøfisket - 4 50

Nede i bygda har gårdene i Unsetgrenda kun et forholdsvis dårlig fiske i Unset~a. Til gjengjeld har de flere gode fiskevann i Østfjellene", hvorav fisket i Femund uten tvil har vært det viktigste. I alt tolv gårdsbruk i Unsetgrenda var i 1863 fiskeberettiget i Femund. Disse er oppfØrt i tabell 9. Under fisket hadde unsetingene sitt tilholdsted i Buvika på vestsiden av sjøen. (Se kart figur 4). Buvika ligger mellom 40 og 50 km øst for bygda, og er bortsett fra Kola-fisket den mest fjerntliggende fiskeplassen som tilhØrer oppsittere i Øvre Rendal. Allerede i 1742 var det minimum 10 eller 11 hus i

Buvika. (Ekstraret~protokol nr. l, 1739-1747: fo177).

De viktigste fiskeartene i Femund er sik og røye. RØyefisket foregår i gytetiden, og tar til i siste del av oktober. Det varer omkring to uker. Redskapet i rØyefisket er garn. I og med at fisket foregår så sent, er det ofte problemer med kulda. Garna fryser når de kommer opp av vannet, og det er ikke mulig å få tØrket dem utendØrs. LØsningen på dette problemet er nett­ tØrkebuene . Dette er små koier med ljore i taket og ildsted midt på gulvet. Her henges garna til tØrk. Når det er god varme på ~ren, tettes ljoren så rommet fylles med rØyk. (Eknæs 1978: 217). I tillegg tI hØstfisket ble det også drevet fiske om sommeren. Betydningen av sommerfisket i Femund lar seg illu­ strere gjennom fØlgende utsagn fra en tidligere oppsitter p~ Unset:

p~ Unset der har dØm jo Femund, og når dØm kom seg så langt utpå våren så det dØm kom seg dit, da var dØm framfØdd. (IM7) .

Femund er omkring 60 km lang og dekker et areal p~ 201 km 2 • (SNL, bn. 4, 1979:177). Derfor sier det seg selv at unset­ ingenes fiske i denne sjØen, kun utgjØr en liten del' av det totale fisket som foregår her. Fisket i Femund er i dag et viktig bierverv for de gårdene som ligger rundt sjØen. Blant annet er det etablert et fiskemottak og foredlingsanlegg på Elgå.