Oppdragsgiver TrønderEnergi Kraft AS
Rapporttype Konsekvensutredning Landskap
2013-09-03
STOKKFJELLET VINDKRAFTVERK LANDSKAP
LANDSKAP 3 (50)
Oppdragsnr.: 9120050 Oppdragsnavn: Stokkfjellet Vindkraftverk Dokument nr.: 01-02 Filnavn: Landskap
Revisjon Foreløpig Endelig 01 02 Dato 2012 11 01 2013-03-08 2013-04-29 2013-09-03 Utarbeidet av Ruth H Bjørneseth Ruth H Bjørneseth Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Kontrollert av Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Godkjent av Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Mari-Ann Ekern Beskrivelse Konsekvensutredning Konsekvensutredning Konsekvensutredning Konsekvensutredning
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
2012 11 01 Første utkast 2013 03 08 Endelig rapport 01 2013-04-29 Justert i henhold til fastsatt utredningsprogram 02 2013-09-03 Justert i henhold til nettilknytningsalternativer
Rambøll Kystveien 2
NO-4841 ARENDAL T +47 37 07 31 00 F www.ramboll.no
Rambøll
4 (50) LANDSKAP
SAMMENDRAG
"Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer." (Den europeiske landskapskonvensjonen, 2000).
Metode Metodikken benyttet i konsekvensutredningen for Stokkfjellet vindkraftverk tema landskap er en tilpasning av metodene beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning(DN)/Riksantikvaren(RA) veileder for landskapsanalyse og Statens vegvesens håndbok 140 «Konsekvensanalyser».
Influensområde og delområder Influensområdet kalles også utredningsområdet og omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente fysiske og visuelle effekter av en eventuell utbygging. Synlighetskartet (se vedlegg) for vindkraftverket, samt utredningsprogrammets anbefalte avstander (nærsone – 3km, mellomsone – 10km, fjernsone -20km), vil bli lagt til grunn for å definere influensområdet for vindkraftverket.
Landskapsanalysen deler influensområdet inn i 9 delområder. Delområdene oppfattes som enhetlige områder med egen landskapskarakter på bakgrunn av de visuelle karaktertrekkene i landskapet. Se temakart for landskap, denne er vedlagt rapporten i større format.
Fylkesdelplan for vindkraft I «Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008 – 2020», vedtatt 16.12.2008, presenteres fylkeskommunens holdning til vindkraftutbygging i fylket. Fylkesdelplanen henviser til Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag, disse vises på temakartet for landskap, og beskrives under de aktuelle delområdene.
Visualiseringer Rambøll har laget visualiseringer av tiltaket som ligger som vedlegg til rapporten. Visualiseringene er laget som fotomontasjer av vindkraftverket sett fra representative steder innenfor influensområdet.
Delområder verdi Planområdet for Stokkfjellet vindkraftverk ligger på en liten nord-sørgående rygg i østre del av delområde 1. Delområdet utgjøres av snaue terrengrygger, snaufjell med avrunda fjellformer og vidder som løfter seg rolig opp over fjellskogen. Landskapet domineres av fjell i dagen med innslag av mange små og mellomstore vann. Fra toppene og høydedragene over tregrensa har man vid utsikt til de omkringliggende fjellområdene. Skogsbilveier og eksisterende 420kV kraftlinje mellom Klæbu og Nea krysser delområdet. Landskapet i delområdet er representativt for regionen og det vurderes å ha middels verdi.
Delområde 2 omfatter de lavereliggende skogområdene som innrammes av fjellryggene i delområde 1. En rekke myrer, små og mellomstore vann preger landskapet, flere disse er regulerte vannmagasiner som i perioder har en naken strandsone. Bebyggelsen består av gamle setre og nyere hytter som skjermes av terreng og skog. Skogsbilveier strekker seg inn i området og eksisterende 420kV-linje mellom Klæbu og Nea krysser delområdet i nord. Delområdet inngår som en del av et større fjellskogområde typisk for regionen og representerer en landskapstype som er karakteristisk for Trøndelag. Det vurderes at delområdet har middels verdi.
Delområde 3 er et klart avgrenset landskapsrom rundt elvesletta der Nea nærmer seg utløpet til Selbusjøen. Området fremstår som et frodig kulturlandskap innrammet av skogkledde lier. Terrenget er preget av leiravsetninger, ravinedaler og morenerygger, og Nea som meandrerer
Rambøll
LANDSKAP 5 (50)
over elvesletta bidrar til å skape et variert landskapsbilde. Delområdet representerer en spesiell landskapstype og er delvis registrert som landskap av nasjonal verdi av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Delområde 4 utgjøres av det trange og krokete dalløpet langs Nea med bratte dalsider dominert av plantefelt av gran. Det er et godt eksempel på en V-dal og er ikke så vanlig i Trøndelag. Nea er sterkt regulert med dammer og terskler langs hele løpet. Skogrydningsbeltet langs eksisterende 420-kV-linje bidrar til å fremheve den gjennom skogkledde dalsider. Pilegrimsleden til Nidaros går gjennom dalføret, forbi spredt bebyggelse og tettstedene Flora og Gressli. De østlige delene av arealet er registrert som landskap av nasjonal verdi, og det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Delområde 5 utgjøres av landskapsrommet rundt østre del av Selbusjøen. Rundt sjøen er landskapet preget av tradisjonelt kulturlandskap omkranset av de skogkledde dalsidene med bakteppe av høyfjell. Området Selbu-Innbygda-Vikvarvet er et landskap av stor nasjonal/regional verdi, det preges av helhetlig kulturlandskap, et åpent og oversiktlig landskapsbilde med god komposisjon. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Delområde 6 preges av sammenhengende granskog som brytes opp av myrområder, større innsjøer og mindre tjern og pytter, med små lommer av dyrka mark som skaper åpninger i skogen. Fra høyere fjelltopper i delområdet kommer en over skogen og får utsikt. Det vurderes at denne landskapstypen er typisk for regionen, og at landskapet har middels verdi.
Delområde 7 omfatter fjellområdet på østsiden av Bringen og Stokkfjellet, med topper på over 1000 moh, og de lavereliggende liene som grenser til Tydalen mot nord. På snaufjellet er det lite vegetasjon og det oppfattes som et tydelig fjellterreng. I de skogkledde områdene nordover mot Tydal går eksisterende 420kV-linje. Landskapet er karakteristisk for Trøndelag og det vurderes at delområdet har middels verdi.
Delområde 8 utgjøres av fjellpartiet som omfatter Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Landskapet preges av typisk fjellterreng med markante topper på over 1000 moh. Et nettverk av merkete turløyper brer seg utover delområdet og vitner om et hyppig brukt friluftsområde. Landskapet er karakteristisk for Trøndelag, samtidig som det representerer noe spesielt for regionen. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Delområde 9 består av fjellskogarealene øst for Selbusjøen (delområde 5) og er inngangsporten til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (delområde 8). Landskapet har preg av rolig og variert fjellskoglandskap med storkuperte vidder, åpen skog og myrer, og er mye brukt til friluftsliv. Her er det et nettverk av merkete turløyper mellom turisthytter og en finner skiløyper, skogsbilveier og flere små hyttefelt. Roltdalen inngår også i delområdet og er vernet som nasjonalpark. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Konsekvenser De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om endring av landskapskarakteren innenfor planområdet, om nærvirkning fra bebygde områder og fjernvirkning fra fjellområder mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. I planområdet vil oppføring av vindturbinene, i tillegg til framføring av veier og oppstillingsplasser, i stedvis urørt terreng endre landskapskarakteren på en negativ måte. Mye av de lavereliggende partiene i influensområdet er skogkledd, noe som gir en visuell skjerming for vindkraftverket. Det er i åpne kulturlandskap, ved myrer og vann og på snaue fjellpartier vindkraftverket vil bli mest synlig. Stokkfjellet ligger på en terrengrygg omringet av høyere fjellpartier og lavere fjellskogområder, og oppfattes som en del av landskapet rundt.
Rambøll
6 (50) LANDSKAP
Vindkraftverket vil skape et blikkfang og innebære et nytt landskapselement som kan virke fremmed og oppleves negativt. I tillegg vil en ny 132kV-linje i parallellføring med eksisterende linje være et markert visuelt inngrep i landskapet gjennom skogkledde lier og verdifulle landskap i Tydalen.
Det vurderes at Stokkfjellet vindpark samlet vil ha en middels negativ konsekvens ( - - ) på landskapet i influensområdet.
LANDSKAPSOMRÅDE Verdi Omfang Konsekvenser
1 Stokkfjellet - Reinsfjellet Middels Stort negativt Stor negativ - - - 2 Skogsområdet mellom Reinsfjellet Middels Lite/middels Liten/middels og Stokkfjellet negativt negativ -/- - 3 Tydalen – nordre del Middels/ stor Middels negativt Middels/stor negativ - -/ - - - 4 Tydalen sør Middels/ Alt 1: Alt 1: stor Lite/middels Liten/middels negativt negativ -/- - Alt 2: Alt 2: Middels negativt Middels negativ - - 5 Selbusjøen Middels/ Middels negativt Middels negativ stor - - 6 Skogene nord for Selbusjøen Middels Lite negativt Liten negativ - 7 Hyllingen / Kjølifjellet – Middels Middels negativt Middels negativ Bukkhåmmåren - - 8 Fjellområdet Melshogna – Skarven Middels/ stor Middels negativt Middels negativ - - 9 Roltdalen - Bjørkamarka - Hersjøen Middels/ stor Lite/middels Liten/Middels negativ negativt -/- -
Samlet Middels/ Middels negativ stor - -
Avbøtende tiltak De negative visuelle konsekvensene vil reduseres dersom en kan begrense den visuelle utstrekningen av vindkraftverket. Det anbefales å konsentrere utbyggingen på Stokkfjellet til den sentrale delen av planområdet. Det innebærer å fjerne de to østligste vindturbinene som ligger noe løsrevet fra resten av vindkraftverket. Det vil bidra til å redusere konflikt med naturreservatet på Råndalsmyrin. I tillegg vil en fjerning av de fire-fem nordligste turbinene redusere synligheten for bebyggelsen i dalbunnen langs Nea. En slik justering vil gi en tydeligere avgrensing av vindkraftverket og en samling av tiltakene.
Videre bør en stramme opp oppstillingsmønsteret til geometrisk oppfattelige former, helst etterstrebe parallelle rekker i nord-sør-retning som følger terrengformasjonen. Plassering av veiene bør optimaliseres ved videre detaljering. Oppstillingsplasser bør om mulig ligge noe lavere i terrenget enn turbinene, og det bør tilstrebes slake vinkler på skråninger og fyllinger. Det bør legges til rette for naturlig revegetering i alle de berørte områdene.
Rambøll
LANDSKAP 7 (50)
INNHOLD
METODE 4 INFLUENSOMRÅDE OG DELOMRÅDER ...... 4 FYLKESDELPLAN FOR VINDKRAFT ...... 4 VISUALISERINGER ...... 4 KONSEKVENSER ...... 5 AVBØTENDE TILTAK ...... 6 1. INNLEDNING ...... 10 1.1 Utredningsprogram ...... 10 1.2 Beskrivelse av tiltaket ...... 10 2. METODE OG DATAGRUNNLAG ...... 15 2.1 Innledning...... 15 2.2 Planområde og influensområde ...... 16 2.3 Metode ...... 17 2.4 Datagrunnlag ...... 20 2.5 0-alternativet ...... 20 3. LANDSKAP OG VERDI ...... 21 3.1 Landskapets hovedkarakter ...... 21 3.2 Regional plan for vindkraft Sør-Trøndelag ...... 23 3.3 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag ... 23 3.4 Delområder ...... 23 4. KONSEKVENSER LANDSKAP ...... 34 4.1 Vindkraft og visuelle virkninger ...... 34 4.2 Synlighetsanalyse ...... 34 4.2 Visualiseringer ...... 36 4.3 Konsekvenser i anleggsfasen ...... 36 4.4 Konsekvenser delområder ...... 37 4.5 Konsekvenser landskap oppsummert ...... 47 5. AVBØTENDE TILTAK ...... 48 5.1 Oppstilling av vindturbiner ...... 48 5.2 Terrengtilpasning av veier og oppstillingsplasser ...... 48 6. REFERANSER ...... 49 7. VEDLEGG ...... 50
Rambøll
8 (50) LANDSKAP
FIGUROVERSIKT
Figur 1 - Situasjonskart - Stokkfjellet vindkraftverk ...... 11 Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra siemens.com ...... 12 Figur 3 - Kart som viser nettilknytning alternativ 1 og alternativ 2 fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon...... 14 Figur 4 Konsekvensvifte, Statens vegvesens håndbok 140 ...... 19 Figur 5 - Landskapsregioner og underregioner i influensområdet (NIJOS/Skog og landskap). Planområdet for Stokkfjellet markert med rødt...... 22 Figur 6 - Figur fra Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag. «Vindkraft i enkelte avgrensede «indre kystheier» kan vurderes» ...... 23 Figur 7 - Temakart Landskap som viser planområde, influenssoner, delområder, landskapsregioner, landskap av nasjonal verdi...... 24 Figur 8 – Utsikt fra varden på Stokkfjellet mot nordvest, med Selbusjøen i bakgrunnen...... 25 Figur 9 - Fra planområdet på Stokkfjellet sett mot vest. Eksisterende kraftlinje Klæbu-Nea skimtes i midten av bildet og mot venstre...... 26 Figur 10 Delområdet sett fra Sørungen mot Stokkfjellet i øst. Bringen ses som den høyeste toppen til høyre i bildet...... 27 Figur 11 – Delområde 3 med oppdyrket elveslette som rammes inn av skogkledde dalsider. Veien krysser elva Nea som er kantet med randvegetasjon og slynger seg over elvesletta på vei mot Selbusjøen...... 28 Figur 12 - Heggsetdammen i Tydalen...... 29 Figur 13 - Selbusjøen sett fra Selbustrand mot sør ...... 30 Figur 14 – Delområdet sett fra Reinsfjellet. Skarven til venstre i bildet, Bringen til høyre...... 32 Figur 15 - Bilde tatt sør for Hersjøen mot sør. Eksisterende kraftlinje ses til venstre i bildet og Bringen er den snødekte toppen litt til høyre for midten av bildet...... 33 Figur 16 - Synlighetsanalyse Stokkfjellet ...... 35 Figur 17 – Fotostandpunkt og -retning for visualiseringer av Stokkfjellet vindkraftverk 36 Figur 18 - Eksempel fra Hitra vindkraftverk som viser hvordan et vindkraftverk kan se ut innefra planområdet. Vindturbiner, internveier og vindmålemast (til venstre i bildet) tar forholdsvis lite areal, men endrer opplevelsen av landskapet i stor grad...... 38 Figur 19 - Fotomontasje av vindkraftverket sett fra Sørungen...... 39 Figur 20 - Forstørrelse av merket utsnitt ...... 39 Figur 21 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Nordbye, nord på elvesletta før Nea munner ut i Selbusjøen, Selbu kommune. Synlige turbiner er markert i figuren.40 Figur 22 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Lien, bebyggelse innenfor delområdet. Synlige turbiner er markert i figuren...... 41 Figur 23 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Selbustrand kirke. Synlige turbiner er markert og utsnittet forstørret i figuren under...... 43 Figur 24 - Forstørrelse av merket utsnitt i fotomontasje over...... 43 Figur 25 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Hersjøen. Synlige turbiner er markert...... 46
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 - Skala for vurdering av verdi ...... 17 Tabell 2 - Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi (Statens vegvesen Hb 140) ...... 18 Tabell 3 - Skala for vurdering av omfang ...... 18
Rambøll
LANDSKAP 9 (50)
Tabell 4 - Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen Hb140) ...... 18 Tabell 5 - Konsekvenser oppsummert ...... 47
VEDLEGG Landskapsanalyse – delområder Synlighetsanalyse Fotostandpunkt for visualiseringer Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Hersjøen Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Lien Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Sørungen Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Selbustrand kirke Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Nordbye
Rambøll
10 (50) LANDSKAP
1. INNLEDNING
TrønderEnergi Kraft AS planlegger å bygge et vindkraftverk på Stokkfjellet i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Det søkes om konsesjon for etablering av inntil 43 turbiner med en installert effekt på ca.100 MW. Denne fagrapporten er utarbeidet som del av konsekvensutredningene knyttet til konsesjonssøknaden.
1.1 Utredningsprogram Utgangspunktet for innholdet i denne fagrapporten er utredningsprogrammet for Stokkfjellet vindkraftverk, fastsatt 4.4.2013. Fra utredningsprogrammet siteres følgende om tema landskap:
Landskapet i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives. Landskapsverdiene i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives, og tiltakets virkninger for landskapsverdiene skal vurderes. Tiltakets visuelle virkninger for omkringliggende landskap skal beskrives og vurderes. Det skal utarbeides et teoretisk synlighetskart som viser vindkraftverkets synlighet inntil 20 kilometer fra vindkraftverkets ytre avgrensning. Vindkraftverket skal visualiseres fra representative steder; eksempelvis fra bebyggelse, verdifulle kulturminner/kulturmiljø, vernede objekter eller områder, viktige reiselivsattraksjoner og friluftslivsområder som blir berørt av tiltaket. Visualiseringene skal også omfatte adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygg og nettilknytning (med tilhørende ryddegate), der dette vurderes som hensiktsmessig. Fotostandpunktene og -retning skal vises på et oversiktskart. Det skal utarbeides visualiseringer som viser de samlede virkningene av de tre prosjektene Brungfjellet, Stokkfjellet og Eggjafjellet/Åsfjellet. Kostnadene skal fordeles etter installert MW mellom aktørene. Visuelle virkninger knyttet til lysmerking av vindturbiner skal vurderes kort. Det skal beskrives om tiltaket berører noen av de verdifulle kulturlandskapene som er valgt ut fra Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag.
Fremgangsmåte: Landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap (www.skogoglandskap.no). Beskrivelsen skal ha en detaljeringsgrad tilsvarende underregionnivå eller mer detaljert. Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra nær avstand (opp til ca. 2-3 km) og midlere avstand (fra ca. 3-10 km). Fotostandpunktene skal velges ut av fagutreder for visualiseringer/landskap i samråd med berørt kommune. NVE ber også om at tiltakshaver vurderer forslag til fotostandpunkt i høringsuttalelsene i samråd med fagutreder og berørt kommune. NVE anbefaler at det, til bruk i presentasjoner av tiltaket, lages todimensjonale videoanimasjoner som viser rotorbladene i bevegelse. Visualiseringene bør utarbeides med utgangspunkt i NVEs veileder 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veilederen er tilgjengelig på NVEs nettsted (www.nve.no).
1.2 Beskrivelse av tiltaket Vindkraftverket er planlagt lokalisert i et fjellområde ca. 11 km i luftlinje sør-øst for sentrum av Selbu og på sørsiden av elva Nea og RV 705. Planområdet ligger i sin helhet i Selbu kommune og omfatter et areal på 5,8 km2. Av dette arealet antas det at mellom 3-4 % vil bli direkte berørt av utbyggingen. Figur 1 viser lokalisering av Stokkfjellet vindkraftverk, og er et situasjonskart som illustrerer den omsøkte løsningen.
Rambøll
LANDSKAP 11 (50)
Figur 1 - Situasjonskart - Stokkfjellet vindkraftverk
Vindressursene på Stokkfjellet ble vurdert til å være gode, og de eksisterende vindmålingene siden mai 2012 bekrefter at vindforholdene på Stokkfjellet gir gode forutsetninger for etablering av vindkraft. Ved at det går en eksisterende 420 kV-linje gjennom planområdet, kan det bygges en 132 kV-linje parallelt med denne for innmating i Statnett sitt anlegg i Nea transformatorstasjon. Ved en full utbygging antas vindkraftverket å få en installert effekt på inntil 100 MW, som gir en beregnet årsproduksjon på ca 300 GWh.
Oppsummert består omsøkt vindkraftverk av følgende hovedkomponenter:
- Inntil 43 vindturbiner med oppstillingsplasser - Turbintransformator i eller ved turbinene - Internt nett – jordkabel (22 kV el. 33 kV) - 1 hovedtransformator (22 kV (33kV)/132 kV) - Tilhørende koblingsanlegg og bryterfelt - Servicebygg - 1-2 meteorologimaster - Internt veinett - Adkomstvei - Ekstern nettilknytning (132 kV)
Anlegget krever også tilgang til egnet kai, samt tilfredsstillende kvalitet på eksisterende vei mellom kai og vindkraftanlegget adkomstvei. Dette kan medføre noe behov for opprustning samt midlertidig eller varig modifisering av offentlig/eksisterende vei.
I konsesjonssøknaden søkes det om fleksibilitet med tanke på å installere ulike turbintyper, men i eksempelløsningen tas det utgangspunkt i Siemens 2,3 MW. Det er aktuelt å installere turbiner med 2-5 MW per turbin. Ulike turbintyper vil kunne leveres med tårnhøyde tilpasset
Rambøll
12 (50) LANDSKAP
vindforholdene på lokaliteten. Vanlig tårnhøyde for dagens storskala vindturbiner varierer fra 80 til 120 meter, med en rotordiameter mellom 80 og 120 meter. For den aktuelle eksempelløsningen er det, på bakgrunn av forventninger til vindforholdene, valgt en tårnhøyde på 90 meter. Figur 2 illustrerer dimensjonene til eksempelturbinen. Endelig turbinvalg vil bli foretatt etter at eventuell konsesjon er gitt og turbinleverandør er valgt. Det vil da bli utarbeidet en detaljplan for anlegget, samt en miljø-, transport- og anleggsplan for utbyggingen som skal godkjennes av NVE og kommunen.
Figur 2 - Dimensjoner eksempelturbin, bilde hentet fra siemens.com
Ved hver vindturbin blir det opparbeidet kranoppstillingsplasser. Hvor store oppstillingsplasser som kreves vil avhenge av blant annet turbinvalg, men det antas at det er i størrelsesorden 700- 1000 m2 per oppstillingsplass. Fundamentene til turbinene vil etter all sannsynlighet blir utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, men gravitasjonsfundamenter kan også være aktuelle.
Transport av turbiner krever adkomstveger som dimensjoneres i henhold til størrelse og vekt for valgte løsning, eksempelvis med bredde på minimum 5 meter og akseltrykkapasitet på ca. 15 tonn. Med vegskråninger vil samlet bredde være omtrent 10 meter, men vegskråningene vil dekkes med jord og revegeteres etter anleggsperioden. Eksisterende offentlig vei frem til Selbu og eksisterende skogsbilveg anses i utgangspunktet egnet for denne type transport. Eksisterende skogsbilvei har tilfredsstillende stigningsforhold og kurvatur, forutsatt enkelte mindre justeringer av traséen inkludert en mindre breddeutvidelse.
Rambøll
LANDSKAP 13 (50)
NETTILKNYTNING
I tillegg til Stokkfjellet vindkraftverk blir det i nærliggende områder langs eksisterende 420 kV- ledning omsøkt to andre vindkraftverk, Eggjafjellet og Brungfjellet. Hvis Stokkfjellet vindkraftverk blir det eneste vindkraftverket av disse tre som får tildelt konsesjon, er innmating i Nea transformatorstasjon på 132 kV-nivå vurdert som den mest aktuelle nettilknytningen. Derfor vil det for Stokkfjellet søkes om konsesjon til å bygge og drifte en ny 132 kV kraftledning mellom en 132/22 kV trafostasjon i Stokkfjellet og Nea trafostasjon.
Det er foreslått 2 alternativer for nettrasé: Alternativ 1 Alternativ 2
Hovedforskjellen mellom de to alternativene er hvilken side av eksisterende 420 kV-ledningen den nye 132 kV-ledningen skal føres på. Alternativ 1 vil delvis føres på nordsiden og delvis på sørsiden av 420 kV-linjen. Alternativ 2 vil på hele strekningen føres på nordsiden av 420 kV- ledningen. For alternativ 1 vil de første 17 km av traseen fra Stokkfjellet vindkraftverk gå på nordsiden av eksisterende 420-kV ledning før den krysser over til sørsiden av 420 kV-ledningen. Figur 3 viser alternativ 1 og alternativ 2 for nettrasé med et uthevet bilde for det området der alternativ 1 vil krysse eksisterende nettrasé. Sted for kryssing blir ved samme område hvor 132- kV ledningen mellom Nea og Eidum kommer inn fra nord-vest og parallellføres med 420-kV ledningen fram til Nea.
Innmatingskapasiteten i Nea transformatorstasjon er ifølge Statnett noe lavere enn 100 MW. Ved en separat utbygging av Stokkfjellet vindkraftverk kan det derfor bli aktuelt å redusere installasjonen i vindkraftverket, eksempelvis ned til 80 MW.
I en egen søknad om felles nettilknytning, dersom 2 eller alle 3 vindkraftverkene får konsesjon, vil det bli aktuelt med nettilknytning enten inn til Klæbu transformatorstasjon eller inn til en felles innmatingsstasjon som leverer kraften direkte inn på eksisterende 420 kV-linje. En felles nettilknytning vil gi mulighet for en installasjon i Stokkfjellet vindkraftverk på inntil 100 MW.
I denne søknaden omsøkes konsesjon til nettilknytning via en 132 kV-linje fra Stokkfjellet vindkraftverk til Statnett sitt anlegg i Nea transformatorstasjon. 132 kV-linjen parallellføres med eksisterende 420 kV-linje. Den eksisterende 420 kV-linjen har et rettighetsbelte på ca. 40 meter, mens en parallelføring fra Stokkfjellet vindkraftverk og 17 km i sør-østlig retning fram til området for mulig kryssing av 420-kV linja vil kreve et rettighetsbelte på 69 meter. Herfra og inn til Nea blir det en trippelføring som medfører et rettighetsbelte på totalt 84 meter som gjelder for begge nettraséalternativene. Kartet i Figur 3 viser traseen for nettilknytningen fra Stokkfjellet vindkraftverk inn til Nea transformatorstasjon.
Rambøll
14 (50) LANDSKAP
Figur 3 - Kart som viser nettilknytning alternativ 1 og alternativ 2 fra Stokkfjellet vindkraftverk til Nea transformatorstasjon.
Rambøll
LANDSKAP 15 (50)
2. METODE OG DATAGRUNNLAG
2.1 Innledning
"Landskap" betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer." (Den europeiske landskapskonvensjonen, 2000).
Landskapet er de fysiske omgivelsene vi lever og beveger oss i. Det omfatter alt fra naturlandskapet til bylandskapet, og alt fra hverdagslandskapet til unike og opplevelsesrike reisemål.
Landskapet påvirkes både av menneskelig aktivitet og av naturprosesser, og er i stadig endring. Landskapet har en egenkvalitet og det er viktig å beskrive kvalitetene i og verdiene av et landskap for å kunne forvalte det som en ressurs. Samtidig kan et landskap stå overfor trusler som forringer kvalitetene dersom ingenting gjøres aktivt for å motvirke dette.
Det er mange ulike interesser og brukergrupper knyttet til et landskap, og like mange ulike måter å oppleve landskapet på. Landskapet kan være en viktig identitetsskaper eller fungere som en ramme for aktiviteter og opplevelser.
Begrepet landskapsbilde favner landskapets visuelle dimensjon og er noe som påvirker folks opplevelse av landskapet. Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur- og landbrukslandskapet og det mer bebygde landskapet.
I Håndbok 140 brukes følgende definisjon på landskapsbildet: "Landskapsbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet med landformen/ terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, elver og vann. Sammen danner disse mønstrene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Kombinasjon og samspill mellom mønster og enkeltelementer avgjør den visuelle og landskapsestetiske kvaliteten på området." (Statens vegvesen, 2005)
Rambøll
16 (50) LANDSKAP
2.2 Planområde og influensområde
Planområdet omfatter alle områdene som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen med tilhørende aktiviteter. Dette inkluderer berørt areal for vindturbiner og oppstillingsplasser, internveier, massedeponier, riggområder, kabeltraséer og ellers andre områder som blir fysisk påvirket.
Influensområdet kalles også utredningsområdet og omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente fysiske og visuelle effekter av en eventuell utbygging. Denne sonen inkluderer bl.a. områder som berøres av fjernvirkningen av anlegget. Synlighetskartet for vindkraftverket, samt utredningsprogrammets anbefalte avstander, vil bli lagt til grunn for å definere influensområdet for vindkraftverket. Synlighetsanalysen (se vedlegg) viser den visuelle utstrekningen av vindkraftverket og beskriver dermed hele influensområdet.
Vindturbinene er enorme konstruksjoner i forhold til menneskelig skala og avstanden til vindturbinene er avgjørende for hvor mye de vil dominere opplevelsen av landskapet. Betrakterens standpunkt er vesentlig både når det gjelder avstand og høyde i terrenget. Innenfor influensområdet kan man både oppleve tiltaket på nært hold, der anlegget gjerne vil bli et dominerende element i landskapsbildet, og turbinenes proporsjoner tydelig overgår andre landskapselementer. Når man beveger seg lenger unna anlegget vil tiltaket fortsatt utgjøre fremtredende elementer i landskapet, men det er en skalamessig balanse med de øvrige landskapselementene. Fjernvirkning av anlegget oppleves der tiltaket fortsatt er synlig i landskapet men er underlagt andre, mer dominerende landskapselementer.
Influensområdet deles dermed inn tre visuelle virkningssoner; nærsonen, mellomsonen og fjernsonen (Birk Nielsen, 2007). Sonenes utstrekning avhenger av høyden på turbinene i vindkraftverket, det er i Stokkfjellet vindkraftverk tatt utgangspunkt i turbiner med totalhøyde 135m (turbintårn 90m).
Nærsonen omfatter planområdet og en sone hvor vindturbinene vil være det dominerende element i landskapsbildet og deres proporsjoner tydelig overgår andre landskapselementer. Det er i dette prosjektet vurdert å være en sone innenfor 3 km fra vindkraftverket.
Mellomsonen er det området hvor vindturbinene er fremtredende elementer i landskapet men det er en skalamessig balanse med de øvrige landskapselementer. Mellomsonen vurderes å være 3- 10 km fra vindkraftverket.
Fjernsonen er den sonen der vindturbinene fortsatt er synlige i landskapet men er underlagt andre, mer dominerende landskapselementer. Fjernsonen er i dette tilfellet satt til 10-20 km. Synligheten av vindkraftverket vil variere med lysforhold, vær og årstider, og være avhengig av bakgrunnen.
Rambøll
LANDSKAP 17 (50)
2.3 Metode
Metodikken benyttet i konsekvensutredningen for tema landskap er en tilpasning av metodene beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning(DN)/Riksantikvaren(RA) veileder for landskapsanalyse og Statens vegvesens håndbok 140 «Konsekvensanalyser».
I følge Statens vegvesens metode står tre begreper sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens.
Landskapsverdi Innledningsvis vil landskapets kvaliteter beskrives, analyseres og verdivurderes. Arbeidet omfatter befaring av planområdet og influensområdet for vindkraftverket.
Hovedkarakteren i influensområdet beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap.
For videre identifisering av delområder, beskrivelse og analyse av disse tas det utgangspunkt i fremgangsmåten beskrevet i DN/RAs veileder for landskapsanalyse. Analysen omfatter en inndeling i delområder på bakgrunn av landskapskarakter. Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, samt romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap (DN/RA, 2010).
Landskapets sårbarhet og tåleevne vurderes der det er relevant, her er topografi er en viktig faktor. Det beskrives landskap og landskapselementer som har stor regional eller lokal verdi basert på opplevelsesverdi eller symbolverdi med bakgrunn i særpregede landformer, naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering. Det vises her til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har forpliktet seg til å følge opp. (OED/MD 2007)
Videre omfatter analysen en verdivurdering av de ulike delområdene. Det benyttes metoden beskrevet i Statens vegvesens hb 140 hvor delområdenes verdi vurderes på en glidende skala fra liten via middels til stor verdi.
Tabell 1 - Skala for vurdering av verdi Liten Middels Stor
For vurdering av landskapsbildets verdi tas det utgangspunkt i kriteriene beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, se tabell under. Det skjeles også til DN/Ras metode for landskapsanalyse hvor verdikriteriene er definert som: Mangfold og variasjon Tidsdybde og kontinuitet Helhet og sammenheng Brudd og kontrast Tilstand og hevd Inntrykksstyrke og utsagnskraft Lesbarhet Tilhørighet og identitet
Rambøll
18 (50) LANDSKAP
Tabell 2 - Kriterier for vurderinger av landskapsbildets verdi (Statens vegvesen Hb 140)
Liten verdi Middels verdi Stor verdi
Områder der Områder som har reduserte Områder med visuelle kvaliteter Områder som har spesielt gode naturlandskapet visuelle kvaliteter som er typiske/ representative visuelle kvaliteter enn det som er dominerende for landskapet i et større er vanlig i et større område/region område/region Områder med visuelle kvaliteter Områder der landskapet er som utgjør et vanlig godt unikt i nasjonal sammenheng totalinntrykk
Områder i Områder med reduserte Områder med visuelle kvaliteter Områder som har spesielt gode spredtbygde visuelle kvaliteter og som er typiske/ visuelle kvaliteter enn det som strøk Områder hvor landskap og representative for landskapet i er vanlig i et større bebyggelse/anlegg til sammen et større område/region område/region utgjør et mindre godt Områder hvor landskap og Områder hvor landskap og totalinntrykk bebyggelse/anlegg til sammen bebyggelse/anlegg til sammen utgjør et vanlig godt utgjør et spesielt godt eller totalinntrykk unikt totalinntrykk
Områder i by og Områder som bryter med Områder som er tilpasset Områder som forsterker tettbygde strøk byformen og utgjør et mindre byformen og utgjør et vanlig byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk godt totalinntrykk godt totalinntrykk Områder som har reduserte Områder med visuelle kvaliteter Områder som har spesielt gode eller dårlige visuelle kvaliteter som er vanlige eller utgjør et visuelle kvaliteter eller utgjør et eller utgjør et mindre godt vanlig godt totalinntrykk spesielt godt totalinntrykk totalinntrykk.
Omfang og konsekvens I neste trinn vurderes omfanget. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapet i delområdene. Omfanget er en kombinasjon av direkte inngrep og synlighet/fjernvirkninger. Visualisering av tiltaket vil være et viktig hjelpemiddel i vurdering av omfanget. Omfanget vurderes på en glidende skala fra stort negativt via intet til stort positivt omfang.
Tabell 3 - Skala for vurdering av omfang Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
For vurdering av tiltakets omfang for landskapsbildet tas det utgangspunkt i kriteriene beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, se tabell under.
Tabell 4 - Kriterier for vurdering av tiltakets omfang for landskapsbilde (Statens vegvesen Hb140)
Stort positivt Middels positivt Lite/intet omfang Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang
Neppe aktuell Tiltaket vil stedvis Tiltaket vil stort Tiltaket er stedvis Tiltaket vil være framheve land- sett være dårlig tilpasset/har dårlig tilpasset skapets/stedets tilpasset/ha visuell stedvis dårlig til/forankret i form og elementer, forankring i visuell forankring i landskapets/stedet og tilføre landskapets/stedet landskapets/stedet s form og
landskapet nye s form og s form og elementer
lokalisering og og lokalisering linjeføring Tiltakets Tiltakets kvaliteter elementer elementer
Rambøll LANDSKAP 19 (50)
Stort positivt Middels positivt Lite/intet omfang Middels negativt Stort negativt omfang omfang omfang omfang
la Tiltaket vil erstatte Tiltaket vil Tiltakets dimensjon Tiltakets dimensjon Tiltakets dimensjon a k s eller endre erstatte/endre vil stort sett stå i et vil stå i et lite vil sprenge / n eksisterende veger eksisterende veger harmonisk forhold harmonisk forhold landskapets/ jo s n eller anlegg slik at eller anlegg slik at til landskapets/ til landskapets/ omgivelsenes skala e tiltaket vil stå i et tiltaket vil stå i et omgivelsenes skala omgivelsenes skala im d harmonisk forhold noe mer harmonisk ts e til landskapets/ forhold til k ta omgivelsenes skala landskapets/ il T omgivelsenes skala
Tiltakets utforming Tiltakets utforming Tiltakets utforming Tiltakets utforming Tiltakets utforming g ts in vil framheve vil styrke vil stort sett være vil stedvis være vil være dårlig e m k r omgivelsenes omgivelsenes tilpasset dårlig tilpasset tilpasset ta o il tf T u kvaliteter/særpreg kvaliteter/særpreg omgivelsene omgivelsene omgivelsene
Konsekvensene beskrives tekstlig og vurderes ut fra at verdien i delområdet og omfanget av tiltaket sammenstilles i en konsekvensvifte, se figur under.
I viften kommer det fram en konsekvens skala fra meget stor positiv (++++) via ubetydelig (0) til meget stor negativ ( – – – – ) konsekvens. Det oppsummeres en samlet konsekvens for landskapet i hele influensområdet.
Figur 4 Konsekvensvifte, Statens vegvesens håndbok 140
Rambøll
20 (50) LANDSKAP
Avbøtende tiltak Avslutningsvis beskrives tiltak som kan gjøres for å begrense de negative konsekvenser som utbyggingen vurderes å ha.
2.4 Datagrunnlag
Rapporten bygger på beskrivelse av tiltaket som beskrevet i innledningen. Influensområdet ble befart 26.juni 2012. Ansvarlig for befaringen var landskapsarkitekt Ruth Hauge Bjørneseth. Under befaringen i juni var været overskyet oppholdsvær med til dels dårlig sikt. Planområdet ble befart til fots og resten av influensområdet hovedsakelig med bil. I tillegg foretok Mari-Ann Ekern en supplerende befaring i influensområdet 16.oktober 2012, været var da pent og klart. Bilder og registreringer fra befaringene danner viktig grunnlag for fagutredningen for landskap.
Rapporten Vurdering av Stokkfjellet vindkraftverk, Rambøll 2011, beskriver alternative atkomstveger til Stokkfjellet vindkraft.
TrønderEnergi AS har fremskaffet kartdata og plandata for prosjektet som er lagt til grunn for temakartene i utredningen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har fremskaffet temadata for registrering verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag.
I tillegg er det tatt i bruk en rekke nettbaserte kartløsninger. Skog og landskap sin Kilden- til arealinformasjon inneholder ulike kartdata, ortofoto og en rekke temadata. Norge i 3D (ortofoto på terreng) er en 3D-modell som gir en god visualisering av topografiske forhold.
2.5 0-alternativet
0-alternativet er det framtidsscenarioet som anses som alternativet til en utbygging, og som konsekvensene av tiltaket ses opp i mot. 0-Alternativet vil i denne sammenheng anses som dagens situasjon uten utbygging av noen vindkraftanlegg.
Rambøll
LANDSKAP 21 (50)
3. LANDSKAP OG VERDI
3.1 Landskapets hovedkarakter
Utredningsområdet ligger i Sør-Trøndelag og omfatter hele Selbu kommune, og deler av Midtre Gauldal og Tydal kommuner. Planområdet ligger på et fjellplatå sørøst for tettstedet Selbu.
Regionen preges av rolige former og store landskapsrom. Området inneholder de fleste terrengformasjonene som er påvirket av vann, og som finnes i Midt-Norge. Dette innbefatter rolige formasjoner i fjellregionen, bratte V-daler i de større sidevassdragene og i midtre del av hovedvassdraget og en elveslette med en meandrerende elv i vassdragets nedre deler. En finner sammenhengende myr- og fjellområder som strekker seg ut både i sørøstlig og sørlig retning, mot Gauldal i sør og Tydal i øst.
I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS/Skog og Landskap) berører utredningsområdet for Stokkfjellet vindkraftverk tre landskapsregioner. Under følger et sammendrag av beskrivelsene for disse landskapsregionene (Puschmann 2005):
Dal- og fjellbygdene i Trøndelag (Landskapsregion 27) omfatter de store daldragene i Trøndelag, der landskapets hovedformer varierer fra brede U-daler til store V-daler med elvegjel. Bergartenes sammensetning og folde- og forkastningsstrukturene i sør gir opphav til trange og krokete dalløp som langs elva Nea i underregion 27.08 Tydal. Dalførene i Sør-Trøndelag er flere steder sterkt innsnevret med typisk V-formete sprekkedaler. Regionen preges av store elvevassdrag som veksler mellom hastige og rolige elvepartier. I noen underregioner dominerer større innsjøflater som i underregion 27.10 Selbu. Mange av vassdragene er berørt av kraftutbygging og flere av elvene hører til blant landets beste lakseelver. Vegetasjonen domineres av god og produktiv barskog, hovedsakelig bestående av gran. Skogbruket er en betydelig næring og flater av snauhogst blir ekstra synlige i de bratte dalsidene som rammer inn landskapsrommene. Landskapsregionen preges også av jordbruk. I lavereliggende dalbygder er det vanlig at jordbruket dekker større sammenhengende arealer, gjerne med kornåkre i nedre deler og med beiter og enger i de øvre og brattere deler. Mindre og middelsstore tettsteder fins i tilknytning til kommunesentre eller sentrale veikryss. I dalbunnen eller i solvendte lier finner en flere steder boligfelt. Øvrig bosetting preges av gårdsbebyggelse, gjerne med firkanttun og trønderlån. Gårdsbebyggelsen har ulik beliggenhet i dalprofilen med brem- og slettegårder i dalbunnen eller langs dalfoten, ligårder høyere opp, og i ulik høyde hyllegårder. En finner også innslag av samisk kultur i denne landskapsregionen.
Fjellskogen i Sør-Norge (Landskapsregion 14) omfatter større sammenhengende fjellskogområder. Landskapet preges stedvis av et forfjellsterreng, og innlandet av Trøndelag preges av lave åser og småkuperte vidder. Løsmasser jevner over bergformene som ofte blir oppbrutt av avrundete fjellformer og elvedaler. I Trøndelag danner glissen granskog grensa mot snaufjellet, gjerne i kombinasjon med furu. Myrer dekker store arealer. I landskapsregionen finnes utallige små og mellomstore vann som bindes sammen av elver og bekker. I underregion 14.31 Reinsfjellet finner vi flere eksempler på mellomstore innsjøer som gir karakter til landskapet. Landskapsregionen har lite fast bosetting, men har vært et hovedområde for seterbruk. Her finnes produktive beiter og gode veiforbindelser, men mange steder har seterbruket opphørt og mange setervoller har grodd igjen. Nyere tekniske inngrep som veier, skogsbilveier, dammer og kraftlinjer påvirker landskapsbildet. Turisttrafikk og friluftsliv utgjør i dag en formidabel faktor i bruk av regionen. Nyere hyttebebyggelse setter et preg på
Rambøll
22 (50) LANDSKAP
fjellskogområdene, men til tross for stedvis stor byggeaktivitet klarer terreng og skog ofte å skjule mye av de nye anleggene.
Lågfjellet i Sør-Norge (Landskapsregion 15) er en samlegruppe for store snaufjellsområder med stor variasjon av landformer og berggrunn. I Trøndelag er avrunda fjellformer og storkuperte vidder med lange, grunne elvedaler vanlig. Løsmasser fyller ut småformer og jevner ut terrenget, mens fjelltopper og høydedrag hever seg over dette, som for eksempel Fongen i underregion 15.36 Fongen. Landskapsregionen omfatter utallige småvann og tjern, knyttet sammen av enda flere bekker og elver. Ofte er mange vassdrag berørt av kraftutbygging, mens underregion 15.36 Fongen sammenfaller med Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og er spart for slike større tekniske inngrep. Vegetasjonen er hovedsakelig snau, med ulike lyng-, gress- og vierarter i mosaikk med myrvegetasjon. I lavere daldrag finnes spredte områder med fjellskog, i Trøndelag som glissen barskog. Mange lavereliggende snaufjellsområder er i ferd med å gro igjen og tilskoges. Fjelltraktene har tradisjonelt vært brukt til jakt, fiske og seterbruk i lavereliggende deler, og her er godt fjellbeite særlig brukt av sau, rein og noe geit. I dag forbindes lågfjellet i Sør-Norge med fritid og rekreasjon, og turistforeningene har et omfattende rutenett av stier og hytter i disse fjellområdene til bruk for fot- og sykkelturister som vil oppleve landskapet og fjellheimen på nært hold.
Figur 5 - Landskapsregioner og underregioner i influensområdet (NIJOS/Skog og landskap). Planområdet for Stokkfjellet markert med rødt.
Rambøll
LANDSKAP 23 (50)
3.2 Regional plan for vindkraft Sør-Trøndelag
I «Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008 – 2020» vedtatt 16.12.2008 presenteres fylkeskommunens holdning til vindkraftutbygging i fylket. Angående prinsipp for plassering sier planen at « - Vindkraft i enkelte avgrensede «indre kystheier» kan vurderes».
Landskapet der Stokkfjellet vindkraftverk er plassert, kan ikke defineres som indre kystheier. En kan derimot tolke skissen nedenfor, som er fra Fylkesdelplanen for vindkraft, og finne likheter i terrengformene. Stokkfjellet har en avgrenset plassering på et platå som ligger noe lavere enn de omkringliggende fjellryggene.
Figur 6 - Figur fra Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag. «Vindkraft i enkelte avgrensede «indre kystheier» kan vurderes»
3.3 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag
I fylkesdelplanen for vindkraft er det henvist til en registrering gjort av Sør-Trøndelag fylkeskommune som kartfester større landskapsområder av stor nasjonal/regional verdi (foreslått av fylkeskommunen i 2007). Disse områdene vises på temakartet for landskap, og de beskrives under de aktuelle delområdene.
3.4 Delområder
I denne konsekvensutredningen er det funnet hensiktsmessig å dele influensområdet inn i 9 delområder. Inndelingen tar utgangspunkt i landskapskarakteren og hvilke arealer som oppfattes som enhetlige områder på bakgrunn av de visuelle karaktertrekkene i landskapet. Se temakart for landskap, figur under, denne er vedlagt rapporten i større format.
Rambøll
24 (50) LANDSKAP
Figur 7 - Temakart Landskap som viser planområde, influenssoner, delområder, landskapsregioner,
landskap av nasjonal verdi.
Rambøll
LANDSKAP 25 (50)
1 STOKKFJELLET - REINSFJELLET
Stokkfjellet ligger i Selbu kommune og tilhører landskapsregionen Fjellskogen i Sør-Norge, underregion Reinsfjellet. Det høyeste punktet på Stokkfjellet ligger på 704 moh. Bringen, med sitt høyeste punkt på 1040 moh er en del av samme høyfjellsplatået. Platået strekker seg videre vestover som et sammenhengende høyfjellsparti til Reinsfjellet og Eggjafjellet, og tilsammen utgjør dette delområde 1.
Delområdet preges hovedsakelig av snaufjell med avrunda fjellformer og vidder. Planområdet for vindkraftverket ligger på en liten rygg / høydedrag som en del av dette delområdet, og strekker seg i nord-sørgående retning. Ryggen utgjør avslutningen og grensen mot det store, slake og lavereliggende skog- og fjellheiområdet på vestsiden av Stokkfjellet som er delområde 2.
Innenfor planområdet er terrenget myrlendt, åpent og flatt. På østsiden av delområdet faller terrenget bratt og dramatisk ned mot elvedalen med elva Nea.
Delområdet ligger på snaufjellet og har bare små partier med bjørkekratt i enkelte forsenkninger. Vegetasjonen i hele delområdet er sparsom og domineres av lyng, gress- og vierarter i tillegg til myrvegetasjon i de våtere partiene. På Stokkfjellets høyeste punkt er det bygget en varde av stein. Her har man utsikt i alle himmelretninger.
Eksisterende 420kV kraftlinje mellom Klæbu og Nea krysser sørlige del av planområdet. Sammen med en vindmålingsmast er dette eneste tekniske inngrep som påvirker landskapsbildet.
Figur 8 – Utsikt fra varden på Stokkfjellet mot nordvest, med Selbusjøen i bakgrunnen.
Rambøll
26 (50) LANDSKAP
Landskapet domineres av fjell i dagen med innslag av mange småvann i tillegg til de mellomstore innsjøene Litjkalvsjøen og Holtsjøen. Mindre daldrag og terrengrygger skaper høydevariasjoner og de snaue fjellryggene løfter seg rolig opp over fjellskogen.
Fra toppene og høydedragene over tregrensa har man vid utsikt til de omkringliggende fjellområdene, og man kan skimte blant annet Trondheim og Trondheimsfjorden i nord. Flere private skogsbilveier strekker seg inn i området. På Bringen er det en skogsbilvei opp til høyeste punkt og det går en ledningstrasé fra toppunktet østover til Garddalen og videre nordover til Nekkåbjerga.
Topografien i delområdet domineres av det åpne og eksponerte landskapet, som gjør det sårbart for inngrep.
Verdi: Delområdet er representativt for landskapet i et større område/region og det har visuelle kvaliteter som utgjør et vanlig godt totalinntrykk. Landskapet i planområdet vurderes å ha middels verdi.
Liten Middels Stor
Figur 9 - Fra planområdet på Stokkfjellet sett mot vest. Eksisterende kraftlinje Klæbu-Nea skimtes i midten av bildet og mot venstre.
Rambøll
LANDSKAP 27 (50)
2 SKOGSOMRÅDET MELLOM REINSFJELLET OG STOKKFJELLET
Delområde 2 omfatter skogområdene som innrammes av fjellryggen Reinsfjellet/Eggjafjellet mot vest, mens Bringen og Stokkfjellet avgrenser det østover. Mot sør rammes delområdet inn av høydedraget langs kommunegrensa med snaufjellet på Storlifjellet.
Landskapet domineres av skog som i de lavereliggende områdene åpnes og er mer glissen ved de mange myrene. De høyereliggende områdene ligger over tregrensa. I store deler av området hindrer skogsvegetasjonen utsikten noe. Stedvis er det imidlertid utsyn til omkringliggende høgfjellsområder med mer karakteristiske fjell som Dovrefjell, Skarvan og Fongen.
En rekke små vann og tjern bindes sammen av bekker og mindre elver. Mellomstore vann som Sørungen, Storslindvatnet og Østrungen preger landskapet. Flere av disse er regulerte vann og i perioder vil en naken strandsone vises over vannspeilet. I tilknytning til vannene ligger en del hytter og skogsbilveier strekker seg inn i området. Bebyggelsen er begrenset til spredte hytter og gamle setre. Innenfor delområdet, lengst mot øst, ligger forøvrig to hytter tett inntil planområdet for vindkraftverket. Hytteområdene med tilhørende atkomstveier dominerer ikke landskapet i delområdet idet inngrepene skjules av terreng og skogsvegetasjonen. Gamle setervoller vitner om tidligere tiders bruk, mens dagens utmarkbruk har hovedfokus på rekreasjon. Eksisterende 420kV-linje mellom Klæbu og Nea krysser delområdet i nord gjennom skogkledde og myrlendte partier.
Figur 10 Delområdet sett fra Sørungen mot Stokkfjellet i øst. Bringen ses som den høyeste toppen til høyre i bildet.
Delområdet oppfattes i seg selv som et forholdsvis lukket skogsområde, uten spesielle kjennetegn eller landemerker. Spesielt vegetasjonen bidrar til å skjerme området og styrke tåleevnen. Delområdet inngår også som en del av et større fjellskogområde typisk for regionen.
Verdi: Delområdet representerer en landskapstype som er karakteristisk for Trøndelag og er vanlig representativt for regionen. Det vurderes at delområdet har middels verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
28 (50) LANDSKAP
3 TYDALEN – NORDRE DEL
Delområde 3 er et klart avgrenset, men likevel åpent, landskapsrom. Delområdet utgjøres av en elveslette som blir stadig bredere jo nærmere elva Nea kommer utløpet til Selbusjøen. De markante avgrensningene av dalen forsterkes av skogsvegetasjonen i skråningene, men mangler på slettene. Mye av elvesletten er oppdyrket og området fremstår som et frodig kulturlandskap. På elvesletta ligger jordbrukslandskapet med tettstedet Mebonden nærmest Selbusjøen og Hyttbakken lenger sørøstover inn i dalen.
Terrenget er preget av leiravsetninger, ravinedaler og morenerygger, og Nea som meandrerer over elvesletta bidrar til å skape et variert landskapsbilde. Delområdet inngår i underregion 27.10 Selbu i NIJOS landskapsklassifisering. Omtrent halvparten av arealet i delområdet er klassifisert til landskap med nasjonal verdi av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Topografi og innhold gjør det til et sårbart delområde med begrenset tåleevne.
Figur 11 – Delområde 3 med oppdyrket elveslette som rammes inn av skogkledde dalsider. Veien krysser elva Nea som er kantet med randvegetasjon og slynger seg over elvesletta på vei mot Selbusjøen.
Verdi: Delområdet representerer en spesiell landskapstype og er delvis registrert som landskap av nasjonal verdi. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
LANDSKAP 29 (50)
4 TYDALEN SØR
Delområde 4 tilhører Dal- og fjellbygdene i Trøndelag, underregion 27. 8 Tydal – hvor geologiske forhold gir opphav til trange og krokete dalløp. Landskapet i dette delområdet er preget av den trange bekkedalen som innsnevres fra Hyttbakken og nærmest skjærer seg inn i landskapet sørover. Dalsidene langs Nea er bratte og dominert av plantefelt av gran med enkelte hogstfelt innimellom. Skogsbilveger i dalsidene er også meget tydelige. Nea er et av de mest regulerte vassdrag i landet, sørøst for Flora i nærheten ligger Heggsetdammen og i Tydal ligger Nea transformatorstasjon. Eksisterende 420-kV-linje fra Klæbu følger dalen og ved Flora kommer flere kraftlinjer og krysser dalen på vei til transformatorstasjonen. Linjene har skogryddingsbelter som fremhever dem gjennom de skogkledde dalsidene.
Det finnes noe spredt bebyggelse i elvedalen i tillegg til tettstedene Flora og Gressli. Pilegrimsleden til Nidaros går gjennom dalføret. Den lukkede topografien bidrar til at delområdet har middels tåleevne og sårbarhet. Den trange landskapsformen begrenser imidlertid de lange siktlinjene, og påvirkninger vil ikke synes over særlig lange avstander.
Sørlige del av Tydalen er et godt eksempel på ei fjellbygd i V-dal. Området Tydal- Aunet Ås er derfor registrert som et større landskapsområde av stor nasjonal/regional verdi, foreslått av fylkeskommunen i Sør-Trøndelag 2007.
Figur 12 - Heggsetdammen i Tydalen.
Verdi: Delområdet oppfattes som flere relativt isolerte og lukkete landskapsrom. Det representerer en landskapstype som ikke er så vanlig i Trøndelag og heller ikke representativt for regionen. De østlige delene av arealet er registrert som landskap av nasjonal verdi. Innenfor delområdet er landskapet påvirket og berørt av flere forskjellige inngrep. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
30 (50) LANDSKAP
5 SELBUSJØEN
Selbusjøen er Sør-Trøndelags nest største innsjø. Den er innrammet av skogkledde dalsider hvor skogen er nærmere sjøen og liene noe brattere i den vestlige delen enn i den østlige. Vannflaten danner gulv i landskapsrommet og landskapsrommet rundt sjøen åpner seg østover rundt Selbu og Selbustrand, Vikvarvet, Innbygda og Tømra. Dette åpne landskapsrommet utgjør delområde 5.
Rundt østre del av sjøen, både på nord og sørsiden, er landskapet preget av tradisjonelt kulturlandskap omkranset av de skogkledde dalsidene med bakteppe av høyfjell. På enkelte strekk danner grantrærne på åskammen skarpe silhuetter. Kraftlinja mellom Klæbu og Nea kan stedvis ses i silhuett i sørvest.
Topografien i delområdet gjør at det er et forholdsvis eksponert landskap, og derfor også sårbart for påvirkning og inngrep.
Området Selbu-Innbygda-Vikvarvet er en innlandsbygd langs Selbusjøen som er registrert som et større landskapsområde av stor nasjonal/regional verdi, foreslått av fylkeskommunen i Sør- Trøndelag 2007.
Figur 13 - Selbusjøen sett fra Selbustrand mot sør
Verdi: Delområdet preges av helhetlig kulturlandskap, et åpent og oversiktlig landskapsbilde med god komposisjon. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
LANDSKAP 31 (50)
6 SKOGENE NORD FOR SELBUSJØEN
Nord for liene som omkranser Selbusjøen preges landskapet av lave åser med fjellskog. Fjellskogen utgjør den samlende hovedkomponenten, og utgjør delområdets landskapskarakter.
Skogområdene brytes opp av myrområder, større innsjøer og mindre tjern og pytter, og små lommer av dyrka mark som skaper åpninger i skogen. Fra høyere fjelltopper i delområdet kommer en over skogen og får utsikt. Høydedraget Sørfjellet ligger i nordre ytterkant av delområdet og avgrenser det overordnede landskapsrommet rundt Selbusjøen mot nord.
Skogbruk setter spor i landskapet som snaue hogstflater eller gjengroingsfelt med blandingsskog som skiller seg fra den dominerende granskogen. Bebyggelsen i delområdet begrenser seg til mindre kulturmiljøer med gårder eller sætre, spredte boliger og hytter. Veier og kraftlinjer krysser gjennom delområdet på vei til tilgrensende steder.
Landskapet oppfattes som en del av omegnens større sammenhengende skogsområder/ åser. Det har ingen helt spesielle kjennetegn eller landemerker, men utgjør en harmonisk bakgrunn for landskapet rundt Selbusjøen.
Verdi: Hovedinntrykket av delområde 6 preges av sammenhengende granskog, noe som stedvis gir et noe monotont landskapsbilde. Det vurderes at denne landskapstypen er typisk for regionen, og at landskapet har middels verdi.
Liten Middels Stor
7 HYLLINGEN / KJØLIFJELLET - BUKKHÅMMÅREN
Delområdet befinner seg sør for Tydalen og på østsiden av Bringen og Stokkfjellet. Det omfatter fjellområdet Bukkhåmmåren - Hyllingen, med topper på over 1000 moh. Arealene tilhører landskapsregion 15 Lågfjellet i Sør-Norge, mens de lavereliggende liene som grenser til elvedalen Tydalen mot nord, tilhører 14 Fjellskogen i Sør-Norge. På snaufjellet er det lite vegetasjon mens det nordover mot Tydal og lokalt ved bekker og vann finnes noe mer.
En eksisterende 420kV-linje med skogryddingsbelte på ca 40 meter, går gjennom delområdet i nord. Samme område inngår i areal registrert og klassifisert som landskap av nasjonal verdi. Delområdet oppfattes hovedsakelig som en del av et sammenhengende fjellområde. Det har ingen helt spesielle kjennetegn eller landemerker, men er et tydelig fjellterreng/ fjellmassiv med enkelte topper og har relativt stor utstrekning. De høyereliggende områdene som er åpne og flate, er mer eksponerte enn skogsområdene i nord.
Verdi: Delområdet representerer en landskapstype som er karakteristisk for Trøndelag og er vanlig representativt for regionen. Det vurderes at delområdet har middels verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
32 (50) LANDSKAP
8 FJELLOMRÅDET MELSHOGNA – SKARVEN
Delområdet utgjøres av fjellpartiet i den nord-østlige delen av influensområdet og omfatter underregion 15.38 Fongen. Skarvan og Roltdalen nasjonalpark dekker hele delområdet.
Landskapet preges av typisk fjellterreng med markante topper som Melshogna, Ruten, Fongen og Skarvan, som alle ligger på over 1000 moh. Disse er de høyeste toppene i en nord-sørgående fjellrekke i dette delområdet. Fjellpartiet ligger over tregrensa slik at det er sparsomt med vegetasjon i området. Terrenget preges videre av enkelte småvann og bekker hvor det er noe mer vegetasjon.
Et nettverk av merkete turløyper brer seg utover delområdet og vitner om et hyppig brukt friluftsområde.
Delområdet oppfattes som en del av større sammenhengende fjellområder. De markante fjelltoppene er landemerker, og inngår samtidig i et tydelig fjellmassiv med forholdsvis stor størrelse og utstrekning. Beliggenheten og høyden gjør at delområdet blir eksponert og åpent.
Figur 14 – Delområdet sett fra Reinsfjellet. Skarven til venstre i bildet, Bringen til høyre.
Verdi: Delområdet representerer en landskapstype som er karakteristisk for Trøndelag, samtidig som den også representerer noe som er spesielt for regionen. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
LANDSKAP 33 (50)
9 ROLTDALEN - BJØRKAMARKA - HERSJØEN
Landskapet tilhører regionen 14 Fjellskogen i Sør-Norge. Delområdet består av fjellskogarealene mellom Selbusjøen og grenser mot den nord-sørgående fjellrekka fra Skarvan til Melshogna.
Landskapet i delområdet preges av storkuperte vidder og har et åpent skogpreg med vidt utsyn. Flere steder er det panoramautsikt til fjellområdene i øst. Myrer dekker store areal innen delområdet og bidrar til å gi det et preg av rolig og variert fjellskoglandskap. Av større vann finner en Hersjøen innenfor delområdet. Det går bomvei til både sør-, vest- og nordsiden vannet.
Delområdet er inngangsporten til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, og mye brukt til friluftsliv. Her er det et nettverk av merkete turløyper, både med ubetjente turisthytter og Schultzhytta som er en betjent turistforeningshytte. Sørøst ved vannet ligger Hersjøhytta, som har servering på søndager om vinteren. Av andre inngrep i området finner en skiløyper, skogsbilveier og flere små hyttefelt innenfor delområdet.
Roltdalen inngår også i delområdet og er en større øst-vestgående skogdal, der granskogen dominerer. Dalen er beskyttet av fjellmassiver som når over 1000 meters høyde. Roltdalen ligger innenfor området og er vernet som nasjonalpark.
Delområdets stedvise åpne preg med panoramautsikt gjør at delområdet er å regne som sårbart og eksponert i store deler av arealet.
Figur 15 - Bilde tatt sør for Hersjøen mot sør. Eksisterende kraftlinje ses til venstre i bildet og Bringen er den snødekte toppen litt til høyre for midten av bildet.
Verdi: Delområdet representerer en landskapstype som er karakteristisk for Trøndelag og er vanlig representativt for regionen. Det vurderes at delområdet har middels til stor verdi.
Liten Middels Stor
Rambøll
34 (50) LANDSKAP
4. KONSEKVENSER LANDSKAP
4.1 Vindkraft og visuelle virkninger De visuelle virkningene av et vindkraftverk er først og fremst knyttet til vindturbinenes store dimensjoner. I forhold til menneskelig skala er dimensjonene enorme og der de ses på nært hold vil de dominere opplevelsen av landskapet. Da et vindkraftverk forutsetter gode vindforhold, vil vindturbinene oftest plasseres på høydedrag og dermed gjerne bli synlige over store avstander. Synligheten av vindkraftverket vil variere med lysforhold, årstider, vær og være avhengig av bakgrunnen.
Bevegelsen av rotorene bidrar til å gjøre vindkraftverket særlig iøynefallende. Ut fra dette er det en fordel med store vindturbiner kontra mindre modeller, da en turbin med stor rotordiameter beveger seg roligere fordi den har færre omdreininger i et gitt tidsintervall.
Dersom turbinene merkes med lys vil det fremheve vindkraftverket og rotorbevegelsene ytterligere. Turbinene vil kunne bli blikkfang under lys- og værforhold som ellers kunne dempe den visuelle virkningen av et vindkraftverk. Det vurderes at lysmerking vil virke forstyrrende, særlig i mørket når andre elementer ikke er synlige.
Regional plan for vindkraft i Sør-Trøndelag gir ingen bestemte retningslinjer når det gjelder visuelle virkninger av vindkraftanlegg. Veileder fra NVE og studier fra Danmark (Birk Nielsen) gir eksempler på retningslinjer for utforming og plassering av vindturbiner og vindkraftverk. Noen av disse er:
• Visuell orden • Det som er funksjonelt/logisk blir godt visuelt • Avskjermet lokalisering • Oppstilling av vindturbiner - så enkelt, forståelig som mulig - følge samme høydekurve - følge linjer i landskapet - turbintårn i samme høyde - avgrensing av vindkraftverket, logisk helhet
4.2 Synlighetsanalyse
Rambøll har utarbeidet et teoretisk synlighetskart basert på topografiske data kombinert med data om vindkraftverket, se figur neste side. Synlighetsanalysen viser fra hvilke områder i influensområdet hele eller deler av vindkraftverket er synlig. Synlighetsanalysen er også vedlagt rapporten i større format.
Rambøll
LANDSKAP 35 (50)
Figur 16 - Synlighetsanalyse Stokkfjellet
Rambøll
36 (50) LANDSKAP
4.2 Visualiseringer
Rambøll har utført fotorealistiske visualiseringer av vindkraftverket. Standpunkt for visualiseringene vises på figuren under, og visualiseringene vises og kommenteres i avsnittene for de aktuelle delområdene. De ligger også som vedlegg til rapporten i større format.
Figur 17 – Fotostandpunkt og -retning for visualiseringer av Stokkfjellet vindkraftverk
4.3 Konsekvenser i anleggsfasen For tema landskap i denne konsekvensutredningen regnes ikke konsekvenser i anleggsfasen å være av avgjørende betydning. Det fokuseres dermed på konsekvenser i driftsfasen.
Arbeidet i anleggsfasen er knyttet til midlertidige terrenginngrep for bygging av vei, riggområder og framføring av kabler i terreng. Det forutsettes at terrenginngrep holdes på et minimum og at midlertidig berørt terreng blir satt i stand etter anlegg. Dette skal sikres i miljø-, transport-, og anleggsplan (MTA) for anlegget.
Anleggsfasen vurderes å ha liten betydning for de totale konsekvensene for landskapsbildet, og er derfor ikke omtalt spesielt i konsekvensvurderingen.
Rambøll
LANDSKAP 37 (50)
4.4 Konsekvenser delområder
1 STOKKFJELLET - REINSFJELLET
Omfang: Dette delområdet omfatter både selve planområdet og de tilgrensende områdene som hører til samme landskapstype. Den utredete eksempelløsningen for utbyggingen av vindkraftverket omfatter reising av inntil 43 vindturbiner med navhøyde 90 m og totalhøyde 135m. Disse konstruksjonene bryter med landskapsbildet både i form og dimensjoner, og kan lett oppfattes som fremmedelementer.
Det vurderes at vindkraftverket vil endre landskapskarakteren og opplevelsen av landskapet. Plasseringen av turbinene følger til en viss grad terrengryggen på Stokkfjellet. Utover dette kan man ikke oppfatte noe mønster i oppstillingen av turbinene, og det vil være noe variasjon i terrenghøyde turbinene imellom. De østligste turbinene kan oppfattes noe løsrevet fra resten av vindkraftverket, og vil ligge rett ovenfor Råndalsmyrin naturreservat.
Ved hver turbin anlegges en oppstillingsplass på 700-1000 m2, noe som stedvis kan føre til store terrenginngrep. Plassene og turbinene knyttes sammen med internveier som vil skape nye linjer i landskapet.
Atkomsten til vindkraftverket blir via eksisterende offentlig vei frem til Selbu og eksisterende skogsbilveg vil antagelig være egnet for denne type transport med mindre utbedringer. Erfaringsmessig vil veier og plasser ha gruset overflate. Både nye og eksisterende veier må tilfredsstille turbinleverandørens krav til stigning og kurvatur.
Fra planområdet vil den nye 132-kV-linjen gå parallelt med eksisterende 420 kV-linje. Ryddebeltet blir til sammen 69 m bredt. Fra nordvendte hellinger rundt Bringen blir hele vindkraftverket synlig. Enkelte lavere partier vil ligge skjermet for innsyn til vindkraftverket.
Lenger vest i delområdet er det hovedsakelig i de østvendte liene og fra høydedragene, at vindkraftverket blir synlig. Noe av terrenget er skogkledt slik at vegetasjonen skjermer for innsyn. Enkelte hytter og setervoller ligger slik til at de ser deler av, eller hele vindkraftverket. En opplever her fjernvirkning av vindkraftverket som kun ses i en avgrenset del av synsfeltet. Bevegelsene av rotorene vil oppfattes og tiltrekke seg oppmerksomhet.
Det vurderes at tiltaket vil ha stort negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Rambøll
38 (50) LANDSKAP
Konsekvens: De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om endring av landskapskarakteren i planområdet. I tillegg vil vindkraftverket påvirke opplevelsen av landskapet fra store deler av delområdet.
Framføring av veier og oppstillingsplasser i stedvis urørt terreng vil endre landskapskarakteren på en negativ måte. I tillegg vil en ny 132kV-linje i parallelføring med eksisterende linje være et markert visuelt inngrep i landskapet.
Det vurderes at tiltaket vil ha stor negativ konsekvens (- - -) for landskapet i delområdet.
Figur 18 - Eksempel fra Hitra vindkraftverk som viser hvordan et vindkraftverk kan se ut innefra planområdet. Vindturbiner, internveier og vindmålemast (til venstre i bildet) tar forholdsvis lite areal, men endrer opplevelsen av landskapet i stor grad.
Rambøll
LANDSKAP 39 (50)
2 SKOGSOMRÅDET MELLOM REINSFJELLET OG STOKKFJELLET
Omfang: De lavere partiene i delområdet vil ligge skjermet for utsikt til vindkraftverket. Lenger opp i terrenget er det hovedsakelig i de vestvendte liene hvor vindkraftverket kan bli synlig. Mye av dette terrenget er skogkledt, slik at det kun er stedvis en finner åpne og/eller bebygde områder, i hovedsak enkelte hytter. En opplever her fjernvirkning av vindkraftverket, men det er kun i en avgrenset del av synsfeltet. Vindkraftverket bryter silhuetten og vil virke som et fokuspunkt og landemerke. Bevegelsene av rotorene vil oppfattes og tiltrekke seg oppmerksomhet. Det vurderes at tiltaket vil ha et lite til middels negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om fjernvirkning av vindkraftverket sett fra åpne områder. Det vurderes at tiltaket vil ha liten til middels negativ konsekvens (-/- -) for landskapet i delområdet.
Figur 19 - Fotomontasje av vindkraftverket sett fra Sørungen.
Figur 20 - Forstørrelse av merket utsnitt
Rambøll
40 (50) LANDSKAP
3 TYDALEN – NORDRE DEL
Omfang: Delområde 3 ligger i mellom- og nærsonen til vindkraftverket på Stokkfjellet, og synlighetsanalysen viser at hele vindkraftverket blir synlig fra store deler av delområdet. Den sørvendte bebyggelsen langs dalens nordside ligger med utsikt til hele vindkraftverket. Fra bunnen i elvesletta blir deler av det synlig. Kun helt inntil dalens sørside hindrer terrengformene at vindkraftverket er synlig. Det meste av bebyggelsen i dalen, bortsett fra på Mosletta, vil se vindkraftverket. Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: Bebyggelsen i tettstedene på nordsiden ligger hovedsakelig i en skråning som vender mot sør med utsikt mot det planlagte vindkraftverket på Stokkfjellet. Disse boligene har en naturlig utsiktsretning mot sør og vil derfor bli sterkt påvirket av vindkraftverket. Det vurderes at vindkraftverket vil ha middels til stor negativ konsekvens (- -/ - - - ) for delområdet.
Figur 21 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Nordbye, nord på elvesletta før Nea munner ut i Selbusjøen, Selbu kommune. Synlige turbiner er markert i figuren.
Rambøll
LANDSKAP 41 (50)
Figur 22 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Lien, bebyggelse innenfor delområdet. Synlige turbiner er markert i figuren.
4 TYDALEN SØR
Synlighetsanalysen viser at topografi og terrengformasjonen skjermer det aller meste av delområdet for innsyn til vindkraftverket sett fra bebodde partier nede i dalen. Derfor er det i hovedsak den nye kraftlinja som vil bety en endring og et inngrep i landskapet sett fra dette delområdet. I delområdet finnes flere tekniske inngrep som damanlegg, kryssende kraftledninger, kraftverk, tydelige hogstfelt og skogsbilveger med markante fyllinger og skjæringer.
Nettilknytning alternativ 1 Omfang: For nettilknytning skal det etableres en ny 132 kV-linje i parallellføring med eksisterende linje som går gjennom Tydalen fram til Nea transformatorstasjonen. Alternativ 1 vil delvis føres på nordsiden og delvis på sørsiden av 420 kV-linjen.
Der traséen går på sørsiden av eksisterende 420kV-linje vil mastene fundamenteres høyere i terrenget enn eksisterende linje. Dimensjonene på mastene gjør at linene da vil ligge mer på nivå som eksisterende 420kV og en vil oppleve at inngrepene samles.
Ved å legge linja nord for eksisterende linje vil ryddebeltet utvides på nedsida av 420kV-linja gjennom skogkledde lier i skrånende terreng. Da vil man blottlegge mer av stålmastene og fundamentene til 420kV-linja og disse vil fremheves på en negativ måte. Linene vil da ligge på to ulike nivåer og få en større vertikal utstrekning enn når de går på sørsida. Det er uheldig, rent visuelt, med kryssing av linjer da det gir et mer uryddig landskapsbilde.
Ut fra dette vurderes tiltaket til lite til middels negativt omfang for delområdet.
Rambøll
42 (50) LANDSKAP
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: Parallellføringa av kraftlinjene berører områder som er registrert som landskap av nasjonal verdi i et trangt og oversiktlig daldrag. Den nye linja vil til en viss grad underordne seg eksisterende inngrep og det vurderes at tiltaket vil ha en liten til middels negativ konsekvens (-/- - ) for landskapet i delområdet.
Nettilknytning alternativ 2 Omfang: Alternativ 2 vil på hele strekningen føres på nordsiden av 420 kV-ledningen. Da vil ny 132kV-linje ligge i nedenfor 420kV-linja langs hele strekningen gjennom skogkledde lier i skrånende terreng, og dermed fremheve disse på en negativ måte. Det vurderes at alternativ 2 vil ha et middels negativt omfang for delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: Etableringen av ny 132 kV-linje på nordsiden av eksisterende linje vil fremheve kraftgaten i større grad enn i alternativ 1. Det gjelder øst i det trange daldraget, sett fra Tydal, hvor landskapet er vurdert å ha nasjonal verdi. Den nye linja vil til en viss grad underordne seg eksisterende inngrep og det vurderes at tiltaket vil ha en middels negativ konsekvens ( - - ) for landskapet i delområdet.
Rambøll
LANDSKAP 43 (50)
5 SELBUSJØEN
Omfang: Ut fra synlighetsanalysen ser det ut til at det meste av bebyggelsen på nordsiden av sjøen fra Selbustrand til Tømra vil se vindkraftverket. Disse sørvendte skråningene og tettstedene på nordsiden av sjøen ligger med utsyn mot vindkraftverket. På sør og østsiden av sjøen vil terrengformene og vegetasjon hindre at vindkraftverket er synlig. Det vurderes at tiltaket vil ha middels negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: Bebyggelsen i tettstedene på nordsiden av Selbusjøen ligger hovedsakelig i en skråning som vender mot sør og rett mot det planlagte vindkraftverket på Stokkfjellet. Disse boligene har en naturlig utsiktsretning mot sør og vil derfor bli sterkt påvirket av vindkraftverket. Fjernvirkningen av vindkraftverket vil påvirke dagens helhetlige landskapsinntrykk hvor en god del inngår i området registrert som landskap av nasjonal verdi. Det vurderes at vindkraftverket vil ha middels negativ konsekvens (- -) for delområdet.
Figur 23 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Selbustrand kirke. Synlige turbiner er markert og utsnittet forstørret i figuren under.
Figur 24 - Forstørrelse av merket utsnitt i fotomontasje over.
Rambøll
44 (50) LANDSKAP
6 SKOGENE NORD FOR SELBUSJØEN
Omfang: Utfra synlighetsanalysen ser det ut som om vindkraftverket blir synlig fra store deler av delområdet og at kun enkelte partier lengst unna vil ligge skjermet for innsyn. Imidlertid er terrenget i hovedsak skogkledt slik at vegetasjonen hindrer vide utsyn. Det er derfor hovedsakelig fra sørvendte lier og fra åpne områder at vindkraftverket kan bli synlig. Enkelte hytter og setervoller ligger slik til at de kan oppleve deler av, eller hele, vindkraftverket.
Delområdet ligger i ytre deler av influensområdet, i fjernsonen, og vindkraftverket vil dermed kun oppta en avgrenset del av synsfeltet. Bevegelsene av rotorene vil fremheve vindkraftverket og bidra til ekstra fokus. Det vurderes at tiltaket vil ha et lite negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om fjernvirkning av vindkraftverket sett fra åpne områder. Vindkraftverket vil kunne oppleves som et fremmedelement i silhuetten preget av fjellrygger og åsdrag. Det vurderes at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens (-) for landskapet i delområdet.
7 HYLLINGEN / KJØLIFJELLET – BUKKHÅMMÅREN
Omfang: Fra vest- og nordsiden av høydedraget og toppene, vil vindkraftverket bli synlig. Fra de lavereliggende skogsområdene vil vindkraftverket være noe mindre synlig fordi topografien, i tillegg til skogvegetasjonen, skjermer for innsynet til vindkraftverket. Fra tilnærmet alle høyereliggende partier i snaufjellterrenget vil det være innsyn til vindkraftverket. I dette terrenget er horisonten vid, og Stokkfjellet vindkraftverk ligger lavere i terrenget enn fjellpartiene i delområdet. Likevel vil vindkraftverket bli et blikkfang i utsynet mot Selbu og Selbusjøen. Vindturbinenes bevegelser vil bidra til å fremheve vindkraftverket ytterligere. Det vurderes at tiltaket vil ha et middels negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: I store deler av delområdet vil landskapsopplevelsen bli endret som følge av vindkraftverket. Det vurderes at vindkraftverket vil ha middels negativ konsekvens (- -).
Rambøll
LANDSKAP 45 (50)
8 FJELLOMRÅDET MELSHOGNA – SKARVEN
Omfang: I dette fjellandskapet vil det være innsyn til vindkraftverket fra vestvendte partier, mens topografien skjermer østvendte partier og lavereliggende daldrag for innsyn. Delområdet ligger i fjernsonen for vindkraftverket, og både fjelltoppene Skarvan og Fongen ligger lenger unna enn 20km. Avstanden gjør at vindkraftverket kun oppleves i en avgrenset del av synsfeltet. I tillegg ligger det lavere i terrenget slik at vindkraftverket ses med fjellryggen Reinsfjellet som bakgrunn. Likevel vil bevegelsene av rotorene kunne tiltrekke seg oppmerksomhet, og vindkraftverket oppfattes som et nytt landkapselement. Det vurderes at tiltaket vil ha et lite til middels negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om fjernvirkning av vindkraftverket sett fra høyereliggende, vestvendte fjellpartier i delområdet. Delområdet er nasjonalpark og knyttet til friluftsliv og det antas at vindkraftverket vil oppleves som et fremmed landskapselement. Det vurderes at tiltaket vil ha liten til middels negativ konsekvens (-/- -) for landskapet i delområdet.
Rambøll
46 (50) LANDSKAP
9 ROLTDALEN - BJØRKAMARKA - HERSJØEN
Omfang: Delområdet strekker seg fra mellomsonen til fjernsonen, og det er stor variasjon i hvor mye av vindkraftverket som er synlig innenfor delområdet. Fjellskogen og topografien vil skjerme mange partier for innsyn, mens flere steder skaper myrer og vann åpne partier med god utsikt til vindkraftverket. Blant annet ved Hersjøen vil Stokkfjellet vindkraftverk kunne ses i silhuett mot sør og skape en ganske annen opplevelse av landskapet enn dagens situasjon.
I de lavere deler av Roltdalen, og blant annet i landskapsrommet rundt Schulzthytta, vil granskog og fjellene rundt skjerme mot vindkraftverket, mens de sørvendte liene vil ha innsyn til vindkraftverket.
Det vurderes at tiltaket vil ha et lite til middels negativt omfang for landskapet i delområdet.
Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt Negativt negativt positivt Positivt positivt
Konsekvens: Det er de partiene av delområdet som er mest påvirket av nyere inngrep, som hyttefelt og kraftlinjer, som vil bli mest berørt av vindkraftverket. Store deler av Roltdalen og denne delen av nasjonalparken vil være skjermet av skog og fjell. Det vurderes at vindkraftverket vil ha liten til middels negativ konsekvens (-/--) for delområdet.
Figur 25 - Fotomontasje Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Hersjøen. Synlige turbiner er markert.
Rambøll
LANDSKAP 47 (50)
4.5 Konsekvenser landskap oppsummert
De største konfliktene knyttet til landskap dreier seg om endring av landskapskarakteren innenfor planområdet, om nærvirkning fra bebygde områder og fjernvirkning fra fjellområder mye brukt til rekreasjon og friluftsliv. I planområdet vil oppføring av vindturbinene, i tillegg til framføring av veier og oppstillingsplasser, i stedvis urørt terreng endre landskapskarakteren på en negativ måte.
Mye av de lavereliggende partiene i influensområdet er skogkledd, noe som gir en visuell skjerming for vindkraftverket. Det er i åpne kulturlandskap, ved myrer og vann og på snaue fjellpartier vindkraftverket vil bli mest synlig. Stokkfjellet ligger på en terrengrygg omringet av høyere fjellpartier og lavere fjellskogområder, og oppfattes som en del av landskapet rundt. Vindkraftverket vil skape et blikkfang og innebære et nytt landskapselement som kan virke fremmed og oppleves negativt.
I tillegg vil en ny 132kV-linje i parallellføring med eksisterende linje være et markert visuelt inngrep i landskapet gjennom skogkledde lier og verdifulle landskap i Tydalen.
Det vurderes at Stokkfjellet vindpark samlet vil ha en middels negativ konsekvens ( - - ) på landskapet i influensområdet.
Tabell 5 - Konsekvenser oppsummert
LANDSKAPSOMRÅDE Verdi Omfang Konsekvenser
1 Stokkfjellet - Reinsfjellet Middels Stort negativt Stor negativ - - - 2 Skogsområdet mellom Reinsfjellet Middels Lite/middels Liten/middels og Stokkfjellet negativt negativ -/- - 3 Tydalen – nordre del Middels/ stor Middels negativt Middels/stor negativ - -/ - - - 4 Tydalen sør Middels/ Alt 1: Alt 1: stor Lite/middels Liten/middels negativt negativ -/- - Alt 2: Alt 2: Middels negativt Middels negativ - - 5 Selbusjøen Middels/ Middels negativt Middels negativ stor - - 6 Skogene nord for Selbusjøen Middels Lite negativt Liten negativ - 7 Hyllingen / Kjølifjellet – Middels Middels negativt Middels negativ Bukkhåmmåren - - 8 Fjellområdet Melshogna – Skarven Middels/ stor Middels negativt Middels negativ - - 9 Roltdalen - Bjørkamarka - Hersjøen Middels/ stor Lite/middels Liten/Middels negativ negativt -/- -
Samlet Middels/ Middels negativ stor - -
Rambøll
48 (50) LANDSKAP
5. AVBØTENDE TILTAK
5.1 Oppstilling av vindturbiner
Som avbøtende tiltak anbefales det å gjøre en justering av oppstillingsmønsteret i vindkraftverket. De negative visuelle konsekvensene vil reduseres dersom en kan begrense den visuelle utstrekningen av vindkraftverket. Det gjelder både å begrense utstrekningen i antall turbiner, i antall berørte landskapstyper og i forhold til terrengformasjoner og bebyggelse.
Det anbefales å konsentrere utbyggingen på Stokkfjellet til den sentrale delen av planområdet. Det innebærer å fjerne de to østligste vindturbinene som ligger noe løsrevet fra resten av vindkraftverket. Det vil bidra til å redusere konflikt med naturreservatet på Råndalsmyrin. I tillegg vil en fjerning av de fire-fem nordligste turbinene redusere synligheten for bebyggelsen i dalbunnen langs Nea. En slik justering vil gi en tydeligere avgrensing av vindkraftverket og en samling av tiltakene.
Videre bør en stramme opp oppstillingsmønsteret til geometrisk oppfattelige former, helst etterstrebe parallelle rekker i nord-sør-retning som følger terrengformasjonen. Siden vindkraftverket vil bli synlig over lange avstander i det overordna fjellandskapet, kan en stram lay-out understreke landskapsformen og bidra til en positiv fremheving av vindkraftverket.
5.2 Terrengtilpasning av veier og oppstillingsplasser
Plassering av veiene bør optimaliseres ved videre detaljering. Ved prosjektering av anleggsveier er det ofte ønske om massebalanse, noe som gjerne innebærer sprenging, men det er en fordel å unngå dette og legge veiene på fyllinger som kan fjernes og tilbakeføres ved nedlegging av vindkraftverket. Oppstillingsplasser bør om mulig ligge noe lavere i terrenget enn turbinene. Det bør legges til rette for naturlig revegetering i de berørte områdene. Slake vinkler på skråninger og fyllinger gir bedre forhold for revegetering.
Rambøll
LANDSKAP 49 (50)
6. REFERANSER
TrønderEnergi Kraft AS, november 2011: Stokkfjellet vindkraftverk, Selbu kommune. Melding og forslag til utredningsprogram.
Rambøll 2011: Vurdering av Stokkfjellet vindkraftverk
Sør-Trøndelag fylkeskommune: Fylkesdelplan Vindkraft SørTrøndelag 2008-2020. Vedtatt av Sør- Trøndelag fylkesting 16.12.2008
Puschmann, O., 2005: Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2004. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. www.skogoglandskap.no
NVE : Veileder i utforming av konsesjonssøknader for vindkraftverk <10MW
NVE, 2007: Visualisering av planlagte vindkraftverk. NVE veileder 5/2007
Birk Nielsen 2007: Store vindmøller i det åbne land - en vurdering af de landskabelige konsekvenser. Miljøminesteriet, Skov- og Naturstyrelsen, Landsplanområdet, januar 2007
OED og MD 2007: Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk (T-1458)
Europeisk landskapskonvensjon, 2000.
Norge i 3D med Norkart Virtual Globe www.norgei3d.no
Skog og landskap sin nettbaserte kartløsning «Kilden – til arealinformasjon» www.skogoglandskap.no/kart/kilden
Rambøll
50 (50) LANDSKAP
7. VEDLEGG
Landskapsanalyse – delområder Synlighetsanalyse Fotostandpunkt for visualiseringer Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Hersjøen Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Lien Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Sørungen Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Selbustrand kirke Fotomontasje av Stokkfjellet vindkraftverk sett fra Nordbye
Rambøll