Temarapport Ikke-Prissatte Konsekvenser Foto: Kjell Inge Søreide for Statens Vegvesen

Region sør

Prosjektavdelingen 27.05.2015

E18/E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen

Temarapport Ikke-prissatte konsekvenser Foto: Kjell Inge Søreide for statens vegvesen

SONGDALEN TEMARAPPORT IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER

Revisjon B, 11.6.15 Dato 22. mai 2015 Utført av Landskapsbilde: Gøril Mortensen Kontrollert av Hanne Alnæs Utført av Nærmiljø og friluftsliv: Hanne Alnæs Kontrollert av Gøril Mortensen Utført av Kulturmiljø: Hanne Alnæs Kontrollert av Gøril Mortensen Utført av Naturmiljø: Geir Frode langelo Kontrollert av Per Kristian Røhr, Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS Utført av Naturressurser: Paul Andreas Aakerøy Kontrollert av Per Kristian Røhr

Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Pb 116 N-4662 Kristiansand T +47 99 42 81 00 F +47 38 12 81 01 www.ramboll.no

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Sammendrag ikke-prissatte konsekvenser 2 2. INNLEDNING 4 2.1 Bakgrunn og formål 4 2.2 Alternativene 4 2.3 Alternativ 0 – referansealternativet 4 2.4 Kombinasjoner 7 3. Metodikk 8 3.1 Hovedgrepet 8 3.2 Ikke-prissatte konsekvenser 8 4. Landskapsbilde 11 4.1 Innledning 11 4.2 Definisjoner 11 4.3 Generelt 11 4.4 Vurdering av delområdenes verdi – sammenstilling 11 4.5 Vurdering av omfang og konsekvenser 15 4.6 Samlet vurdering 77 4.7 Reiseopplevelse 78 4.8 Avbøtende tiltak 79 4.9 Kilder 79 5. Nærmiljø og friluftsliv 80 5.1 Innledning 80 5.2 Definisjoner 80 5.3 Generelt 80 5.4 Vurdering av delområdenes verdi - sammenstilling 81 5.5 Vurdering av omfang og konsekvenser 85 5.6 Samlet vurdering 139 5.7 Kombinasjonsløsninger 140 5.8 Samlet vurdering 141 5.9 Avbøtende tiltak 143 5.10 Anleggsfasen 144 5.11 Kilder 145 6. Naturmangfold 146 6.1 Innledning 146 6.2 Metode 147 6.3 Naturverdier og verdisetting 148 6.4 Vurdering av omfang og konsekvenser 166 6.5 Sammenstilling av alternativene 187 6.6 Sammenstilling av delområder 189 6.7 Usikkerhet 193 6.8 Avbøtende tiltak og miljøoppfølging 193 6.9 Forholdet til Naturmangfoldlovens kapittel II 198 6.10 Kilder 200 7. Kulturmiljø og kulturminner 204

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser

7.1 Innledning 204 7.2 Definisjoner 204 7.3 Generelt 204 7.4 Vurdering av delområdenes verdi - sammenstilling 205 7.5 Vurdering av omfang og konsekvenser 207 7.6 Avbøtende tiltak 247 7.7 Oppfølgende undersøkelser kulturmiljø og kulturminner 247 7.8 Anleggsfasen 247 7.9 Kilder 248 8. Naturressurser 249 8.1 Innledning 249 8.2 Definisjoner 249 8.3 Bakgrunn 249 8.4 Generelt 249 8.5 Vurdering av delområdenes verdi – sammenstilling 250 8.6 Vurdering av omfang og konsekvenser 251 8.7 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, kombinasjon 1 280 8.8 Samlet vurdering 281 8.9 Oppfølgende undersøkelser 283 8.10 Anleggsfasen 283 8.11 Forhold vedrørende Vannressursloven 284 8.12 KILDER 284 9. Sammenstilling av ikke prissatte temaer 285

[For short content list please place the coursor HERE and insert it from menu. Remember to delete the above TOC + pagebreak] [DO NOT delete the following line since it contains a section break – delete this field before printing]

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 1 av 285

FORORD Statens vegvesen Region sør har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for ny Ytre Ringveg på strekningen Vige - Volleberg. Prinsippene for planleggingen er avklart gjennom Konseptvalgutredningen for Samferdselspakke 2 for Kristiansandsregionen. Formålet med konsekvensutredningen er å avklare hvilke konsekvenser de ulike alternativene har for kostnader, mil- jø og samfunn og avklare valg av alternativ som det skal utarbeides detaljreguleringsplan for. Denne temarapporten omtaler ikke - prissatte konsekvenser med temaene landskapsbilde, nær- miljø og friluftsliv, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser, som utgjør ett av grunnlagsdo- kumentene i konsekvensutredningen. Utredningen tar utgangspunkt i verdianalyser utført av Statens vegvesen, men er supplert som følge av utvidet planområde og av at håndbok 140 Kon- sekvensanalyser er erstattet av ny håndbok V712. Kildehenvisning er oppgitt fortløpende etter hvert tema.

Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til planprogrammet som ble vedtatt av i kommu- nestyret i Songdalen kommune 22.10.2014 og i bystyret i Kristiansand kommune 3.12.2014. Prosjektleder i Statens vegvesen har vært sjefingeniør Nils Ragnar Tvedt og planleggingsleder Håkon Lohne. Øvrige sentrale prosjektmedarbeidere har vært planlegger Håkon Nordgaard, land- skapsarkitekt Øystein Aalen og vegplanlegger Per Qvalben. Rambøll har vært hovedkonsulent for arbeidet med kommunedelplanen.

Rapportene kan lastes ned på www.vegvesen.no/Europaveg/ e18e39ytreringveg elle ses ved å besøke Statens vegvesen Region Sør sitt distriktskontor i Rigedalen 5 i Kristiansand.

Statens vegvesen Region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 Arendal.

Kristiansand, 22. mai 2015 Rev. B, 11.6.15

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 2 av 285

1. SAMMENDRAG IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER

De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i følgende fem fagtema: - Landskapsbilde/bybilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø og naturmangfold - Kulturmiljø og kulturminner - Naturressurser

Disse fem fagtemaene representerer ulike aspekter av miljøet og utfyller hverandre. Det skal være minimal overlapping mellom fagtemaene slik at risikoen for dobbeltelling av konsekvenser reduseres. Alle ikke-prissatte konsekvenser skal utredes innenfor en av disse fem hovedgruppe- ne. Dette innebærer at andre tema som ønskes utredet, skal innlemmes i et av de fem fagtemaene. Problemstillinger som ikke hører inn under temaene i dette kapitlet, vurderes under andre samfunnsmessige virkninger.

Grønn Grønn Tema Alt. 0 Lilla Svart Rød Blå Komb 1 1 2

Konsekvens 0 -- -- -/------Landskapsbilde Rangering 0 7 6 5 3 2 4 1

Konsekvens 0 -- -- -/-- -/-- -/-- - -/-- Nærmiljø og friluftsliv Rangering 0 7 6 5 4 2 1 3

Konsekvens 0 ------Naturmiljø/ naturmangfold Rangering 0

Konsekvens 0 -/-- -/------Kulturmiljø Rangering 0 7 6 2 5 3 1 3

Konsekvens 0 -/-- -/------Naturressurser Rangering 0 6 5 4 1 1 7 1

Samlet konsekvens 0 ------/-- -/-- -/-- -/--

Rangering 0 7 6 5 4 2 3 1

Tabell 1-1 Oppsummering konsekvens og rangering av ikke-prissatte tema

Samlet sett er nærmiljøet tillagt stor vekt fordi det berører det daglige livet til mange av Kristian- sands innbyggere og innbyggere i Songdalen. Også friluftsliv er tillagt stor vekt fordi veganlegget går gjennom store bynære friluftsområder.

For temaet landskapsbilde er det størst negative konsekvenser for de korridorene som ligger nærmest tett bebygde boligområder. Vurderingen av landskapsbildet er i stor grad sammenfallende med vurderingen av temaet nærmiljø.

De mest verdifulle kulturmiljøene er registrert på Eg og Sødal samt i Kjærraneområdet. Det er også betydningsfulle kulturmiljøer i Rosselandsdalen. Hensyn til disse områdene sammenfaller også med nærmiljø og friluftsinteressene.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 3 av 285

For temaet naturmiljø og naturmangfold er det mange verdifulle registreringer, og det har derfor ikke vært mulig å rangere korridorene da samlet konsekvens for hver korridor vil gi store negative konsekvenser for temaet. Det er de avbøtende tiltakene i anleggsfasen som vil være det viktigste for å ivareta naturmiljøet og naturmangfoldet.

Temaet naturressurser er ikke tillagt like stor vekt sammenlignet med nærmiljø og friluftsliv. Metodikken legger opp til en sammenstilling av de ulike korridorene, men i dette prosjektet er det mer interessant å se på de ulike dagsoner for å kunne vurdere konsekvensene for de ikke- prissatte temaene.

Vurdert ut fra verdier i de ulike dagsonene vil det være korridor kombinasjon 1 (komb 1), som samlet sett har minst negative konsekvenser for de ikke-prissatte temaene.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 4 av 285

2. INNLEDNING

2.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Ytre ringveg skal bygges rundt Kristiansand for å avlaste E18 og E39 som går gjennom Kristian- sand sentrum. Denne ringvegen er en av flere tiltak som er anbefalt gjennomført i regjeringens vedtak av konseptvalgutredningen for Kristiansandsregionen i juli 2012. I april 2014 ble det be- stemt at vegen skal planlegges sammenhengende fra Vige i Kristiansand kommune til Volleberg i Songdalen kommune. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram konsekvensene de ulike korridorene vil med- føre slik at dette kan legges til grunn for valg av riktig korridor som inngår i vedtaket av kommunedelplan.

2.2 ALTERNATIVENE

Figur 2-1: Oversikt over alternativene

2.3 ALTERNATIV 0 – REFERANSEALTERNATIVET Alternativ 0 (referansealternativet) er en beskrivelse og en analyse av hvordan forholdene på og langs eksisterende veg vil utvikle seg dersom Ytre ringveg ikke bygges. I tillegg til dagens situasjon er det lagt inn tiltak som man med sikkerhet vet er gjennomført fram til antatt åpning av Ytre ringveg i år 2025. Dette inkluderer planlagte utbyggingsprosjekter for bolig/næringsområder i tillegg til planlagte utbedringstiltak langs eksisterende veg. I vegsystem til alternativ 0 er det tatt hensyn til følgende:  Til grunn for befolkningsveksten framover legges data fra SSB for årene 2025 og 2045. Det er foretatt en justering av befolkningsveksten fra vest for Kristiansand til øst slik at det samsvarer mer med store nye utbyggingsområder i kommuneplanen for Kristiansand.

 Dagens vegnett i Kristiansandsområdet med ny Tinnheiforbindelse og ny Vågsbygdvei.

 Ny E39 mellom Gartnerløkka og Breimyrkrysset som medfører at strekningen får firefelt- sveg.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 5 av 285

 Ny Havnegate mellom Arkivet og Vestre Strandgate.

 Ny lokalvegbru over Otra mellom Sødal og Eg åpen for biltrafikk.

 Ny bussrute mellom Kvadraturen til universitet og sykehuset via ny lokalvegbru. Ellers er busstilbudet som i dag.

 Dagens bomring rundt Kristiansand er nedbetalt og det er ikke tatt hensyn til en eventuell ny bomring i Kristiansand. Det er ikke lagt inn bompenger på Ytre ringveg eller noen andre steder i planområdet.

 Det har vært arbeidet med kommunedelplan for ny rv. 9 mellom Krossen og E39. Dette arbeidet er stanset. Det jobbes nå med et plan for å utbedre eksisterende rv. 9. Ny trase for rv. 9 er inngår derfor ikke i alternativ 0.

 Ny Varoddbru hvor den eldste brua erstattes med en ny bru. Dette medfører at det vil bli 3 kjørefelt i hver retning på de to Varoddbruene og det etableres ny sykkelekspressveg over brua.

I tillegg til endringer i vegnettet i forhold til dagsens situasjon, inkluderer alternativ 0 også nye arealer til næringsområder på Mjåvann og Borheia, nye havnearealer ved Vige, planlagt utvidelse av sykehuset på Eg, samt planlagt boligbebyggelse på Groheia, Hellemyr og Kokleheia.

Figur 2-2: Alternativ 0 – referansealternativet

2.3.1 Lilla korridor Lilla korridor har fartsgrense 80 km/t fram til og med kryss ved rv. 9. Deretter er fartsgrensen 110 km/t.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 6 av 285

Fra Vige har lilla korridor tunnelpåhugg under Kongsgård 1 på sydsiden av dagens E18. Traseen går på vestsiden av Vollevannet og videre nord for Nedre Jegersbergvann. Det er kryss på Egs- heia nord for sykehuset. Korridoren fortsetter i tunnel under bymarka og har tunnelpåslag ved Krossen, hvor det blir kryss med tilknytning til rv. 9. Videre vestover går korridoren på sørsiden av Grotjønn i en dagsone der vegen krysser i bru over jernbanen før den går inn i tunnel nord for Hellemyr og kommer ut med tunnelportal ved Bydalen ved Breimyr. Videre vestover går vegen hovedsakelig i tunnel fra Breimyr til Volleberg. Ved Rossevannsbekken i Songdalen kommune er det vurdert dagsone med bru eller tunnel under turveg/Rossevannsbekken.

2.3.2 Svart korridor Svart korridor har fartsgrense 80 km/t fram til og med kryss ved rv. 9. Deretter er fartsgrensen 110 km/t. Fra Vige har svart korridor tunnelpåhugg under Kongsgård 1 på sydsiden av dagens E18. Traseen går på vestsiden av Vollevannet, under nordre del av Nedre Jegerbergvann og har tunnelpåslag ved Påskebjerg øst for Torridalsvegen. Korridoren har toplanskryss nord for sykehuset. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og har tunnelpåslag ved Dalane, hvor det blir kryss med tilknytning til rv. 9. Vegen går videre i tunnel mot Kjærrane hvor det vest for Grotjønn blir en dagsone med kryssing av jernbanen og Postveien. Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr. Videre vestover fra Breimyr går svart, rød, blå, grønn-1 og Kombina- sjon 1 i samme trase som omtalt under lilla korridor.

2.3.3 Rød korridor Rød korridor starter i Vige i øst med toplanskryss der Ytre ringveg tar av fra dagens E18 med tunnelpåhugg på nordsiden av dagens E18 i Vige. Vegen går i tunnel på østsiden av Vollevannet, fortsetter nord for Stitjønn og krysser Otra med bru nord for bebyggelsen på Sødal. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Dalane ved Jern- støperiet, hvor det blir kryss med tilknytning til rv. 9. Vegen går videre i tunnel mot Kjærrane hvor det vest for Grotjønn blir en dagsone med kryssing av jernbanen og Postveien. Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr. For de nordre korridorene, rød blå, grønn 1 og grønn 2 er det ikke kryss ved Otra. For disse korridorene er det utredet en lokalvegforbindelse fra rv. 9 ved Dalane, under Bymarka og til sykehuset ved Eg. De nordre korridorene har fartsgrense 80 km/t i kryssområdet ved Vige, og deretter fartsgrense 110 km/t fra rett etter krysset.

2.3.4 Blå korridor Blå korridor følger den røde korridoren fra Vige til omtrent under Bervannet i Bymarka. Videre går vegen i tunnel under Bymarka og havner med tunnelutløp i området Dalane nord for Åmli- knuten. Her blir det bru over jernbanen og rv. 9 og toplanskryss nord for Dalane der Ytre ringveg kobles mot dagens rv. 9. Blå korridor går videre i tunnel til Kjærrane hvor den krysser med bru over jernbanen og Post- veien. Vest for Hellemyr går korridoren i tunnel frem til kryssområdet ved Breimyr.

2.3.5 Grønn korridor 1 Grønn 1 følger den blå korridoren fram til Dalane/Jernstøperiet og kryss med rv. 9. På strekningen Dalane-Breimyr legges vegen i tunnel fram til området ved trialbanen vest for Kjærrane hvor det blir en kort dagstrekning (350 meter) der vegen krysser Postveien og jernbanen. Deretter går vegen i tunnel forbi Hellemyr og Fidjemoen omtrent fram til dagens E39 på Breimyr. Fra Breimyr følges rød korridor fram til Volleberg.

2.3.6 Grønn korridor 2 Grønn 2 følger den blå korridoren fram til Dalane/Jernstøperiet og kryss med rv. 9.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 7 av 285

Grønn 2 har en sammenhengende tunnel fra Dalane til Breimyr. Linjeføring ved Kjærrane medfø- rer at denne korridoren berører Vågsbygdmarka i større grad enn de øvrige korridorene. På Breimyr blir det kryss med dagens E39 og dagsone til vest for Fossvann og søndre Øygardsvann. I området ved Øygardsvannene fylles det opp til nivå 2 meter over vann-nivå. Dagsonen i grønn 2 ved Breimyr er ca. 1 km lengre enn de øvrige korridorene. Fra Fossvann til Volleberg vil grønn 2 gå i tunnel med unntak av kryssing av Rossevannsbekken hvor det er bru.

2.3.7 Kombinasjon 1 I denne korridoren er lilla korridor koblet til grønn korridor 1 øst for Otra og krysser Otra på samme sted som rød, blå, grønn 1 og grønn 2. Videre vestover er den identisk med grønn 1. Fartsgrensen blir 110 km/t fra rett etter krysset ved Vige og fram til Volleberg. Krysset på Vige har som de andre korridorene 80 km/t.

2.4 KOMBINASJONER Kombinasjon 1 (komb 1) kom fram undervegs i arbeidet som følge av at det ble opparbeidet mer kunnskap om korridorene.

Kombinasjon 2 (komb 2) hadde kryss ved sykehuset og ble videreført mot de nordre korridorer med kryss ved rv. 9 ved Glitre. Da det undervegs i arbeidet ble besluttet at det ikke skal være kryss ved sykehuset, falt grunnlaget vekk for denne kombinasjonen. Den ble derfor ikke utredet videre.

Ut fra opparbeidet kunnskap beskrives to nye kombinasjoner med utgangspunkt i henholdsvis søndre korridor og nordre korridor i Vige fram til korridorene ved Otra: K3 – som korridor grønn 1 på strekningen Vige – Breimyr og som grønn 2 med bru over Rosse- vannsbekken på strekningen Breimyr – Volleberg K4 - som kombinasjon 1 på strekningen Vige – Otra, grønn 1 på strekningen Otra-Breimyr og som grønn 2 med bru over Rossevannsbekken på strekningen Breimyr-Volleberg.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 8 av 285

3. METODIKK

3.1 HOVEDGREPET Konsekvensanalysen følger metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712 – Konsek- vensanalyser, tidligere kalt håndbok 140. Det har blitt utarbeidet en revidert utgave av håndboka som ble godkjent av Vegdirektoratet høsten 2014. Denne konsekvensutredningen vil bruke metodikken beskrevet i den reviderte håndboka så langt det er hensiktsmessig for hvert enkelt del- tema. Planprogrammet er utarbeidet etter håndbok 140. Denne temarapporten beskriver kun ikke-prissatte konsekvenser.

Ikke-prissatte Prissatte konsekvenser konsekvenser Samfunnsmessige (beregning) virkninger (vurdering)

Samlet vurdering

Anbefaling

Hovedgrep for konsekvensanalysen

3.2 IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningene av de ikke-prissatte temaene baseres i sin helhet på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Trinn 1 Verdi omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensom- rådet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (Figur 3-1). Retningslinjer for verdisetting av de ulike temaene er gitt i håndbok V712.

Figur 3-1: Trinnløs skala som fastsetter temaets verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 9 av 285

Det er utarbeidet egne verdianalyser for hvert tema som ligger til grunn for denne konsekvensutredningen. For enkelte tema og delområder er verdianalysene supplert.

Trinn 2 Omfang omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positive eller negative endringer) det planlagte tiltaket medfører. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0 som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden inkludert vedtatte planer. Kriterier for fastsettelse av omfang for ulike temaer er gitt i håndbok V712. Omfanget angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang (Figur 3-2). Omfangsvurderinger skal alltid begrunnes.

Figur 3-2: Trinnløs skala for vurdering av omfang. Skalaen er glidende og pilen skal flyttes oppover eller nedover for å nyansere verdivurderingen. Pila illustrerer graden av påvirkning på delområdet.

Trinn 3 Konsekvens omfatter en vurdering av konsekvens for de temaspesifikke verdiene. Kon- sekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til alternativ 0. Konsekvens fram- kommer ved å sammenholde verdi og omfang i henhold til «konsekvensviften». Konsekvens angis på en diskret skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (Figur 3-3 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014). I henhold til håndbok V7212, settes konsekvensene i referansealternativet lik null.

Figur 3-3 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok V712 (Statens vegvesen 2014)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 10 av 285

Konsekvensen for hvert delområde sammenstilles i en samlet tabell for hvert alternativ. Sam- menstillingen gjøres ikke som en ren matematisk øvelse, men det legges til grunn en faglig vurdering av samlet konsekvensgrad. Antall berørte områder, størrelsen på konflikten og samlet belastning (sumvirkninger) legges til grunn for vurderingen. Videre rangeres alternativene. Til slutt sammenstilles og rangeres alle ikke-prissatte konsekvenser for de ulike alternativene.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 11 av 285

4. LANDSKAPSBILDE

4.1 INNLEDNING Analysen av landskapsbilde skal frambringe kunnskap om verdiene i landskapsbildet og belyse hvordan tiltakets alternativer vil kunne påvirke disse.

4.2 DEFINISJONER Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter, og er basert på fag- tradisjoner innen landskapsarkitekturen. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves romlig, ut i fra omgivelsene.

Reiseopplevelse, det vil si opplevelse sett fra vegen, inngår i temaet.

4.3 GENERELT Det overordnede landskapet er typisk for regionen med småkupert heilandskap og tydelige daldrag fra nord til sør. Landskapets hovedformer er markerte daldrag som strekker seg sørover mot sjøen og Topdalsfjorden. Området er preget av nærheten til Kristiansand sentrum og daldragene er utbygd med boliger, infrastruktur, nærings- og industribebyggelse.

Vige ligger i et landskapsrom ved sjøen, omgitt av bebygde heier mot vest. E18 går gjennom området og Topdalsfjorden krysses av to bruer med ulik byggeperiode og formspråk.

Områdene Sødal og Eg ligger på hver sin side av Otra. Langs Otra fra Kvadraturen mot sykehuset er skråningen på vestsiden (Baneheia) forholdsvis bratt opp mot et mindre boligområde på Eg. Så flates arealene ut i åpent kulturlandskap mot sykehuset. På Sødal- Kokleheia er arealene for det meste bebygd med boliger i skråningen mot elva. Her er det noen mindre rester av kulturlandskap mellom boliger. Øst for boligområdet ligger store naturområder i Jegersberg og Kalk- heia.

På Krossen møtes to markerte daldrag. Det er et markert, trangt daldrag i retning nord-sør som er preget av bebyggelse og infrastruktur. Der ligger Riksveg 9, jernbane, næringsområder og et mindre boligområde på Dalane. Daldraget mot vest strekker seg fra Suldalen via Grotjønn til Kvislevann. Her er områdene ubebygde. Markerte heier avgrenser daldragene. Heiene i Bymarka mot øst og Styggeheia mot vest, er ubebygde med et kupert terreng med skog og noen få myrer. Sør for Grotjønn ligger heiene Tinnheia og Hellemyr med bebyggelse høyt og fritt. På Krossen er det tett bebygd med boliger og landskapet åpner seg opp sørover mot Grim og sentrum.

I området Breimyr danner Grauthellerheia, Borheia og Øyliheia de overordna terrengformasjonene. Mellom heiene ligger de største vannene i utredningsområdet; Bukksteinsvann og Fiskåvann. Dagens E39 går gjennom området. Noe boligbebyggelse på Vestheiene og Fidjemoen ligger i vegens nærområde.

Mellom Breimyr og Volleberg er det ubebygde skogsområder med flere tjern og vann, der Rosse- vann er det største. Herfra renner Rossevannsbekken i et smalt daldrag nordover mot Rosseland.

4.4 VURDERING AV DELOMRÅDENES VERDI – SAMMENSTILLING

ID Lokalitet Vurdering Verdi

Det småskala landskapet skiller seg positivt ut i undersøkelsesområdet. Det framstår helhetlig med gode visuelle kvaliteter. Karakteren i delom- Middels - A1 Narviga rådets vestlige del framstår som et vanlig landskap i regionen og vurde- stor res derfor til middels til stor verdi. Boligområdet Et vanlig boligfelt med stedvis god tilpassing av bebyggelsen i terreng- A2 ved Volleåsen Middels et. Delområdet gir et totalt godt inntrykk. (Kongsgård 2)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 12 av 285

Næringsområ- Næringsområdet og industribebyggelsen har ingen spesielle visuelle A3 det i Narviga, kvaliteter. E18 fremstår som en visuell og fysisk barriere og dominerer Liten E18 og Vige hele undersøkelsesområdet. Boligområdet Kongsgård fremstår som et helhetlig boligområde og gir A4 Kongsgård 1 Middels et vanlig godt totalinntrykk. De vegetasjonskledde åsene gir et godt visuelt inntrykk og er med på å Ringåsen, A5 gi undersøkelsesområdet en grønn innramming. Delområdet er repre- Middels Ringknuten sentativt for regionen. Egsheia fremstår som et intakt landskapselement. Den vegetasjons- Egsheia - Ba- B1 kledde fjellsiden ned mot Otra er med på å definere landskapets større Middels neheia dimensjoner i dette området. Sørlandets De eldre, bevarte sykehusbygningene med Direktørens hage er et unikt Middels - B2 sykehus element i byen. stor

Sørlandets B2 Arenfeldts dam Middels sykehus

Sørlandets Sykehusets nyere bygninger med utflytende parkeringsarealer har få Liten - B2 sykehus kvaliteter av betydning for landskapet. middels Helhetlig kulturlandskap med visuelle elementer som skaper særpreg Kulturlandska- Middels - B3 og gir en god variasjon i delområdet. Landskapsbildets totalinntrykk pet på Eg stor vurderes til å være meget godt. Eg boligområ- B4 Vanlig boligområdet i regionen, som gir et vanlig godt totalinntrykk. Middels de Elveløpets vestside har en rik kantvegetasjon som framstår som et svært positivt visuelt landskapselement. Østsiden av Otra har varieren- Middels - B5 Otra de visuelle kvaliteter. Det visuelle inntrykk reduseres av en grov stein- stor fylling uten vegetasjon ned mot elva. Hele elveløpet har en høy visuell kvalitet som landskapselement. Åsen danner en vegetasjonskledd avgrensing mellom bebyggelsen på B6 Poståsen Middels Sødal og grøntområdet nordover. Sødal – Kokle- Delområdet har god variasjon mellom bebyggelse, kulturlandskap og B7 heia boligom- Middels vegetasjon. Området fremstår helhetlig med et godt visuelt uttrykk. råde Sammensatt boligfelt med ulike arkitektoniske utrykk som gir en god Gimlevang B8 variasjon i boligområdet. Totalt sett fremstår det helhetlig med grønne Middels boligområde hager mellom boligene som binder området sammen. Heiene danner et markant, ubebygd høydedrag med bratte dalsider mot Middels - B9 Redalsheia Otra. stor

Krossen bolig- Del av boligområdet på Krossen. Varierende småhusbebyggelse med tre C1 Middels område høyblokker innerst i Suldalen

Rv. 9 og jern- Jernbanelinjer og rv. 9 ligger i det trange daldraget mellom Mellomheia C2 Liten banen og Bymarka vest.

Dalane bolig- Mindre boligområde som ligger noe inneklemt mellom de definerte C3 Middels område dalsidene. Bebyggelsen ligger i ordnete former med mindre hager.

Liten Industri og Varierende typer industri- og næringsbebyggelse med store utflytende C4 næringsbygg asfaltarealer. En eldre trerekke er bevart og fremstår som et historisk på Dalane element. Middels

Gråmannen, Middels - C5 Groknuten og Markante høydedrag med innslag av vann med stor variasjonsrikdom. stor Åmliknuten Grotjønn har en stor åpen vannflate. Skogsvegetasjon strekker seg helt Middels - C6 Grotjønn ned til vannkanten. Landformene rundt rammer inn vannet som er stor demmet opp på østsiden. Småkupert landskap med bratte dalsider som rammer inn bebyggelsen. Middels - C7 Tinnheia nord Et lite tjern inngår i delområdet og skaper variasjon. stor

Mellomheia - Delområdet utgjør en overordnet terrengform som danner en sammen- Middels - C8 Styggeheia hengende horisontlinje. stor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 13 av 285

Mellomheia - C8 Sørlige del har betydning for innramming av bebyggelsen. Middels Styggeheia

Delområdet utgjør en overordnet terrengform som danner en sammen- Middels - C9 Bymarka vest hengende horisontlinje. stor

C9 Bymarka vest Sørlige del har betydning for innramming av bebyggelsen. Middels

Området nord C10 Området er småkupert med enkelte myrpartier og tett blandingsskog. Middels for Grotjønn Området består av et daldrag og skråninger opp til boligområdene i Kjærrane med C11 vest. Jernbane og trialbane er negative elementer, mens det åpne land- Middels Groheia skapsrommet ved Kjærrane er positivt for landskapsbildet. Sammenhengende heiområdet med Vardeheia på 203 moh. som høyes- Vardeheia - D1 te topp. Delområdet er dekket av furuskog, med blandingsskog i dal- Middels Flogvarden dragene. Mindre boligområdet avgrenset av terrengformene til Vardeheia og D2 Fidjemoen Breimyrkollen. Et mindre tjern gir området god variasjon i det visuelle Middels utrykket. Vanlig boligområdet med hager. Enkelte mindre vegetasjonsbelter D3 Breimyr Middels innimellom bebyggelsen.

Veganlegget bryter med landskapets overordnede former. Det framstår D4 E39 Liten arealkrevende uten noe form for variasjon eller særpreg.

Større vegetasjonskledd heiområde. Noen steder med åpent fjell i da- D5 Borheia Middels gen. Avgrenses av E39 og Fiskåvann.

Det største vannet i undersøkelsesområdet. Flere bukter og enkelte Middels - D6 Fiskåvannet øyer skaper god variasjon og visuelle kvaliteter. stor

Bukksteins- Større vann med bukter og viker som skaper variasjon i landskapet. De Middels - D7 vannet vegetasjonskledde åssidene strekker seg helt ned til vannkanten. stor Bjørkedalsheia Flere sammenhengende heier oppdelt med daldrag i nordvest-sørøstlige D8 – Øyliheia - retning. Tettere furuskog på heiene med lauvskogen som dominerer Middels Mjåvannsheia daldragene. Daldraget ved Trangt daldrag som dannes av sammenhengende vegetasjonskledde E1 Rossevanns- Middels åssider. Rossevannsbekken og en turveg ligger i bunnen av daldraget. bekken Liten del av Rossevannet. Delområdet er preget av uberørt natur hvor Nordlige del av et trangt daldrag avgrenser vannspeilet. Tett vegetasjon ned til vann- Middels - E2 Rossevann kanten definerer vannet ytterligere. Rossevannet fremstår med gode stor visuelle kvaliteter.

Tabell 4-1 Sammenstilling av delområdenes verdi for landskapsbilde

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 14 av 285

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 15 av 285

4.5 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER

4.5.1 Alternativ 0 Se innledende kapittel.

4.5.2 Lilla korridor

4.5.2.1 Omfang hele strekningen Vige Lilla korridor starter med stort kryss på sørsiden av dagens E18 i Vige. På grunn av krav til stoppsikt må eksisterende bebyggelse i Sigurd Slembes vei rives til fordel for ny veg og tunnelportal. For å opprettholde Håkon den Godes vei gjennomgående må det bygges en bru foran tunnelportalen, dersom det ikke er mulig å justere tunnelpåslaget i en senere fase.

Eg - Sødal Lilla korridor ender ut på Sødal der tunnelportalen er lagt mot et lokalt høydedrag i boligfeltet. Derfra går lilla korridor på bru ca 10 moh og fortsetter vinkelrett over Otra. Flere boliger vil bli direkte og indirekte berørt av brua. Boligområdet vil bli delt visuelt og det naturlige linjedraget, som strekker seg i nord – sydlig retning, vil bli brutt. Brua ender i et kryss nord for sykehuset der flere av rampene blir lagt i tunnel. Likevel vil tiltaket medføre høye skjæringer som vil bli svært synlig i nær- og fjernvirkning. Parken som i dag rammer inn sykehusområdet i nord vil gå tapt og erstattet av en firefelts veg med tilhørende kryss, ramper og tunnelportaler.

Rv. 9 Videre er vegen lagt i tunnel under Bymarka og kommer ut i dagsone ved rv. 9 med tunnelportal høyt oppe i dalsiden ved Krossen. Vegen krysser vinkelrett over rv. 9 på en høy bru og vil samtidig krysse eksisterende jernbanebru og gangbru. Under det høyeste punktet på Styggeheia er det en kort tunnel og deretter et kryss med tilhørende lange ramper ned til rv. 9. Det er liten tradisjon for å bygge veger på høydedragene i landskapet og tiltaket vil virke fremmed og dominerende i omgivelsene.

Kjærrane Fra Styggeheia følger vegen den sidebratte dalsiden sør for Grotjønn og vil krysse på bru over den historiske Postvegen et par steder. Vegens skala er lite tilpasset stedets topografi og skala. Sammenlignet med øvrige korridorer er denne korridoren verst for omgivelsene til boligområdene Grim, Suldalen og Tinnheia.

Breimyr Videre vestover er vegen lagt i tunnel under Solkollen og kommer ut i dagsone på Breimyr. Tun- nelportalen og dagsonen vestover til Breimyrkrysset kommer svært nær bebyggelsen på Fidje- moen og vil medføre at deler av bebyggelsen må innløses. I tillegg vil vegen gi nærvirkning til den øvrige delen av boligfeltet og til boligfeltet på Hellemyr. Skalaen til en firefelts motorveg vil harmonere dårlig med skalaen i boligområdene. Det nye kryssområdet er planlagt relativt kompakt, men vil likevel føre til store terrenginngrep i Borheia. Veien er lagt på bru over eidet mellom Fiskåvann og Bukksteinvannet og vil danne en visuell barriere i landskapet. Videre vestover er vegen lagt i tunnel under Mjåvannsheia og tunnelportalen er gunstig plassert mot en nærmest vertikal terrengformasjon.

Rosselandsdalen I Rosselandsdalen krysser lilla korridor på bru eller blir lagt i løsmassetunnel. Fra Rosseland er det tunnel fram til Volleberg. I fjernvirkning kan en fint utformet bru tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi, men i nærvirkning vil den virke massiv på grunn av skalaen. Bru og vestre tunnelportal vil være synlig fra enkelte steder i boligområdet. En løsmassetunnel vil medføre

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 16 av 285

skader på terreng og vegetasjon i anleggsperioden, men på sikt vil disse inngrepene ikke være synlige i landskapet.

LILLA - Delområde A1 Narvika og Varodden

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Ny E18 og ny Varoddbru kobles sammen på sørsiden av E18, og ramper vil så vidt berøre delområdet i sør. Delområdet ligger tett inntil det nye kryssområdet, som blir betydelig større enn dagens.

Lite - intet omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde A2 Boligområdet ved Volleåsen (Kongsgård 2)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang:

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde A3 Næringsområdet i Narvika, E18 og Vige

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Nytt kryssområde vil bli betydelig større enn dagens, men i alternativ 0 vil utfylling i Vigebukta medføre et større havneareal, som kan tåle kryssområdets skala.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde A4 Kongsgård boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Bebyggelsen i Sigurd Slembes vei må rives som følge av ny veg og tunnelportal. Tun- nelportalen for ny E18 vil komme i krysset mot Håkon den Godes vei. Den horisontale linjeføring- en vil være lik, men den vertikale linjeføringen og skalaen vil stå i sterk kontrast til boligfeltet. I overgangen mellom veg og gjenstående deler av boligområdet blir det høye skjæringer. Håkon den Godes vei vil deles i to og forbindelsen må erstattes av en bru foran tunnelportalen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 17 av 285

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde A5 Ringåsen, Ringknuten

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B1 Egsheia - Baneheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom den høye Egsheia og det flatere området rundt sykehuset. Tunnelportalen og kryssområdet medfører skjæringer på opptil 30 meter i søndre del av heia. Inngrepene vil være synlige i nærvirkning fra enkelte steder på sykehusområdet og i fjernvirkning fra Sødal og Gimle.

Middels – stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde B2 Sørlandets sykehus

Registrerte verdier: Stor verdi (de gamle sykehusbygningene m/ direktørens hage) Middels verdi (Parken rundt Arenfeldts dam) Liten – middels verdi (det øvrige delområdet)

Omfang: Til tross for at store deler av kryssområdene er lagt i tunnel vil tiltaket endre områdets karakter. Rampene med tilhørende rundkjøring vil medføre at store deler av parken forsvinner. I nullalternativet danner parken overgangen mellom sykehuset og naturlandskapet i nord, men lilla korridor vil medføre at det blir en firefelts veg som aksentuerer overgangen. E18, ramper og kryss vil stå i kontrast til sykehusområdets skala; det vil si mange av bygningene, parken og internvegene.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 18 av 285

Tiltaket vil ikke medføre direkte inngrep i områdene rundt de gamle sykehusbygningene eller direktørens hage, men den brede motorvegen vil gi negativ nærvirkning. Det samme gjelder de øvrige områdene.

Lite – middels negativt omfang (de gamle sykehusbygningene m. dir. hage)

Stort negativt omfang (Parken rundt Arenfeldts dam)

Lite – middels negativt omfang(det øvrige delområdet)

Konsekvens: Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Middels – stor negativ konsekvens (--/---) Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde B3 Kulturlandskapet på Eg

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører delområdet i nord. Ny tunnelportal og rampe mellom kryssområdet i nord og ny rundkjøring mellom Egsveien/A.Kjærsvei vil medføre arealbeslag. Tunnelportalen og rampen vil være synlig fra flere steder i delområdet.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde B4 Eg boligområde

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 19 av 285

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B5 Otra

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Planlagt lokalvegsbru inngår i alternativ 0 og vil ligge mellom ny bru for E18 og eksisterende bru for E18. Lilla korridor gir en bedre krysning over Otra enn svart korridor fordi strekningen over Otra er kortere og mer vinkelrett. Brua er høyere enn øvrige bruer lengre sør, men den vinkelrette plasseringen over Otra gir en form for likhet i uttrykk. Likevel er bruas tilpasning til landskapet dårligere enn i svart korridor fordi brua fortsetter så langt på land på østsida av Otra.

Både kassebru og skråstagsbru kan være aktuelle brutyper, der en skråstagsbru kan bli et positivt landemerke i landskapet og en identitet for Kristiansand.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde B6 Poståsen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men veganlegget vil være synlig i fjernvirkning fra Poståsen.

Intet til lite omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B7 Sødal – Kokleheia (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 20 av 285

Omfang: Tunnelportalen vil ligge omkring 10 meter over elva og treffe et lokalt høydedrag. Flere boliger vil direkte og indirekte blir berørt av vegen (brua). Bruas størrelse vil harmonere dårlig med det småskala landskapet som bebyggelse, lokalveger og landskapsformer i området representerer. Vegen vil visuelt sett dele boligområdet i to og bryte det naturlige linjedraget, som strekker seg i nord – sydlig retning.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde B8 Gimlevang (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B9 Reddalsheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men bru over Otra vil være synlig i fjernvirkning fra dette delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde C1 Krossen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men veganlegget vil være synlig fra flere steder på Krossen. Boligområdet, som i dag er rammet inn av den høye, vegetasjonskledde Styggeheia, vil få en fire felts motorveg med et stort vegkryss som nabo i nord. Krossen har fra før uheldig nær- virkning av rv. 9, bensinstasjon og jernbanen, og ny E18 vil forringe områdets kvaliteter ytterligere.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 21 av 285

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde C2 Rv. 9 og jernbanen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Ny E18 vil bli lagt på en høy bru over rv. 9, eksisterende jernbanebru og gangbru på en smal strekning av dalen. Eksisterende bruer i området representerer hvert sitt uttrykk og tidsepoke, der bruene krysser parallelt, på skrå over rv. 9. Ny bru for E18 vil representere nok et uttrykk og tidsepoke og krysse vinkelrett over dalen. Den nye brua vil bli enda et element som bryter dalens lengderetning. En rampe fra rv. 9 og opp mot krysset på Styggeheia vil bli lagt i en langsgående skjæring, nærmest som en slags viadukt. Skjæringen vil være synlig i nærvirkning for bilistene langs rv. 9 og for fotgjengere fra gangbrua. Området har få visuelle kvaliteter i dag og områdets negative karakter vil forsterkes ytterligere som følge av ny E18.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Rampe fra krysset på Styggeheia vil bli koblet sammen med eksisterende rv. 9 i ny rundkjøring mellom drivhusene og tilhørende bebyggelse og medføre at bebyggelsen må innlø- ses. I dag utgjør dette arealet et positivt element i kontrast til de omkringliggende arealer med veg og jernbane. Det nye veganlegget vil bli eksponert i omgivelsene og oppleves fra flere steder i boligfeltet.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde C4 Industri og næringsbygg på Dalane

Registrerte verdier: Liten til middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 22 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde C5 Gråmannen, Groknuten og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men det nye veganlegget vil bli eksponert i omgivelsene og oppleves fra flere av utsiktspunktene på heiene rundt.

Lite – til intet negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde C6 Grotjønn

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Ny E18 vil følge vestre del av dalsiden mot Grotjønn, og bli liggende i et sidebratt terreng. To steder vil motorvegen krysse på bru over den smale, historiske Postveien, som følger topografien langs Grotjønn. Ny E18 vil følge landskapets linjeføring, men vegens dimensjoner vil ikke kunne tilpasses stedets topografi eller skala. Ny E18 med tilhørende konstruksjoner vil sprenge stedets skala og dominere delområdet.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde C6, C7 og C11 og omfang vil være som beskrevet for C6. For Tinnheia nord vil ny E18 i tillegg medføre en fysisk og visuell barriere mot nord.

Stort negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 23 av 285

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde C8 Mellomheia - Styggeheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: E18 kommer fra en høy bru over rv. 9 og fortsetter derfor høyt i landskapet, men under den høyeste kollen på Styggeheia er den lagt i tunnel. Veg med tilhørende kryss og ramper medfører store arealbeslag av den søndre av de tre små kollene som utgjør Styggeheia. Det er liten tradisjon for å bygge veger på høydedragene i landskapet og dette tiltaket vil virke fremmed og dominerende i landskapet. For bebyggelsen i Suldalen er det uheldig at den vegetasjonskledd kollen, som rammer inn bebyggelsen, blir endret til et stort vegkryss. Kryssområdet vil medføre skjæringer og fyllinger og være eksponert i omgivelsene, spesielt sett fra rv. 9 i sør, fra nordre del av Mellomheia og fra flere steder på Grim og i Suldalen. Sammenlignet med øvrige korridorer gir denne korridoren de største negative virkningene i landskapet sett i fra boligområdene Grim, Suldalen og Tinnheia.

Stort negativt omfang (---) (søndre del)

Middels negativt omfang (nordre del)

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde C9 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: Høy bru over rv. 9 vil fortsette i tunnel østover og tunnelportal med tilhørende skjæ- ringer vil påvirke delområdet. Tunnelportalen og skjæringene vil beslaglegge urørte områder og bli synlige i omgivelsene, men likevel vil ikke tunnelportalen få samme eksponering i omgivelsene som kryssområdet i delområde C8. Krosseheia, som har stor betydning ved at den rammer inn bebyggelsen på østsida av Grim, vil bli holdt intakt.

Middels negativt omfang (søndre del) Middels negativt omfang (nordre del)

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 24 av 285

LILLA - Delområde C10 Området nord for Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget medfører ikke direkte inngrep i området.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde C11 Kjærrane med Groheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde C6, C7 og C11 og omfang vil være som beskrevet for C6. I dette delområdet vil ny E18 bli liggende høyt i terrenget og til dels på bru, som en visuell og til dels fysisk barriere for bebyggelsen på Tinnheia, før den fortsetter i tunnel rett sør for Groheia og under Solkollen. Området er sidebratt og en firefelts motorveg vil være lite tilpasset stedets topografi og skala.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde D1 Vardeheia - Flogvarden

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde D1, D2 og søndre del av D3. Fra tunnelportalen i øst vil vegen legges i høy skjæring fram mot nytt kryss på Breimyr. De høye skjæ- ringene vil være eksponert i omgivelsene, både sett fra eksisterende E39, ny E18/E39 og fra boligfeltet Fidjane.

Middels – stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde D2 Fidjemoen boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 25 av 285

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde D1, D2 og søndre del av D3. Vegen vil medføre arealbeslag og flere boliger må løses inn. En firefelts motorveg så tett inn til boligfeltet harmonerer dårlig med skalaen på bebyggelsen og vegene i delområdet.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde D3 Breimyr (Vestheiene) boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområdene D1, D2 og søndre del av D3. Vegen med tunnelportalen vil bli liggende lavere, men likevel nært inn til boligfeltet. En firefelts motorveg så tett inn til boligfeltet harmonerer dårlig med skalaen på bebyggelsen og vegene i delom- rådet.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde D4 E39

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Ny E18 med kryssområdet på Breimyr vil bli liggende i overgangen mellom delområde- ne D4 og D5. Dagens tofelts veg skal kobles sammen med en ny firefelts veg og det totale veganlegget med kryssområdet vil bli betydelig større.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde D5 Borheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E39 med kryssområdet på Breimyr vil bli liggende i overgangen mellom delområde- ne D4 og D5, men kryssområdet vil i hovedsak ligge i delområde D5. Krysset er plasskrevende og medfører store terrenginngrep, spesielt i vestre del av Borheia. Skjæringene vil oppleves i nærvirkning for bilistene på eksisterende og ny E39 og fra Fidjemoen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 26 av 285

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde D6 Fiskåvannet

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men det nye kryssområdet kan gi noe nærvirkning.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde D7 Bukksteinsvannet

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Ny E39 vil bli lagt på bru på eidet mellom Bukkesteinsvannet og Fiskåvannet. Ny veg og bru vil ikke medføre direkte inngrep i delområdet, men veg og bru vil medføre en fysisk og visuell barriere mellom delområde D6 og D7.

Middels negativ omfang Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde D8 Bjørkedalsheia – Øyliheia - Mjåvannsheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E39 vil bli liggende i overgangen mellom delområdene D6, D7 og D8. Vegen vil bli liggende i dagsone fra sørenden av Bukksteinsvannet før den legges i tunnel under Mjåvannsheia. Tunnelportalen er gunstig plassert mot den høye, naturlige fjellveggen. Det er planlagt tverrslag fra tunnelen og oppfylling av overskuddsmasser i de to nordligste Øygårdsvannene. Dette gjelder for alle korridorene. Ny veg og bru vil medføre en fysisk og visuell barriere gjennom et område som i dag oppleves som uberørt område.

Middels negativ omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 27 av 285

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde E1 Rossevannsbekken

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veggeometrien gir to alternative løsninger for dette delområdet; E39 kan fortsette i tunnel fram til Volleberg eller den kan legges på bru over Rossevannsdalen. Tunnelen vil være en løsmassetunnel, som vil konsekvenser i anleggsperioden. På sikt vil endringene i landskapet være ubetydelige.

En bruløsning vil ligge vel 10 meter over dalbunnen og vil være uten kryss og ramper. Brua kan få en god forankring til landskapet og kan bli geometrisk enkel og bruløsningen har derfor potensiale til å bli formmessig god. Dersom brua gis en god utforming kan den i fjernvirkning tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi. I nærvirkning, sett fra turstien, vil den likevel kunne virke massiv på grunn av skalaen.

Intet- lite negativt omfang (tunnel)

Lite negativt omfang (bru)

Konsekvens: Ubetydelig – liten negativ konsekvens (0/-) Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde E2 Rossevann

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: som E1

Intet omfang (tunnel)

Lite negativt omfang (bru)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 28 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Liten negativ konsekvens (-)

4.5.2.2 Konsekvenser for landskapsbilde, lilla korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, lilla korridor Konsekvens

Ramper til krysset vil så vidt berøre delområdet Liten negativ A1 Narvika og Varodden i sør. (-)

Ubetydelig A2 Boligområdet ved Volleåsen Intet omfang (0)

Næringsområdet i Navika, Kryssområdets skala kan tilpasses det betydelig Liten negativ A3 E18 og Vige større arealet i Vigebukta. (-)

E18 vil erstatte Sigurd Slembes vei og medføre Stor negativ A4 Kongsgård boligområde at bygningene langs vegen må rives. Skalaen (---) vil stå i sterk kontrast til det øvrige boligfeltet.

Ubetydelig A5 Ringåsen, Ringknuten Intet omfang (0)

Tunnelportalen og kryssområdet medfører be- Middels negativ B1 Egsheia, Baneheia tydelige skjæringer som vil være synlig både i (--) nær- og fjernvirkning.

Tiltaket vil ikke medføre direkte inngrep i om- Liten – middels rådene rundt de gamle sykehusbygningene eller negativ direktørens hage, men gi nærvirkning. (-/--)

Store deler av parken forsvinner og sykehus- Middels – stor negativ B2 Sørlandets sykehus områdets innramming mot omgivelsene vil (--/---) endre karakter. E18, ramper og kryss vil stå i kontrast til sykehusområdets skala

De øvrige områdene blir ikke direkte berørt, Liten negativ men vil få nærvirkning. (-)

Ny tunnelportal og rampe mellom kryssområdet i nord og ny rundkjøring mellom Egs- Liten negativ B3 Kulturlandskapet på Eg veien/A..Kjærsvei vil medføre arealbeslag. (-) Tunnelportalen og rampen vil være synlig fra flere steder i delområdet.

Ubetydelig B4 Eg boligområde Intet omfang (0)

Det er en fordel at brua krysser vinkelrett på Middels negativ B5 Otra Otra, men uheldig at brua fortsetter så langt på (--) land på østsida av Otra.

Tiltaket berører ikke delområdet, men vegan- Ubetydelig B6 Poståsen legget vil være synlig i fjernvirkning fra Post- (0) åsen.

Bruas størrelse vil harmonere dårlig med det småskala landskapet i delområdet Brua vil Stor negativ B7 Sødal - Kokleheia visuelt sett dele boligområdet i to og bryte det (---) naturlige linjedraget, som strekker seg i nord – sydlig retning

Ubetydelig B8 Gimlevang boligområde Intet omfang (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 29 av 285

Ubetydelig B9 Reddalsheia Intet omfang (0)

Tiltaket berører ikke delområdet, men eksisterende innramming i nord vil bli erstattet av en fire felts motorveg med tilhørende kryss. Del- Stor negativ C1 Krossen området har fra før uheldig nærvirkning av rv. (---) 9, bensinstasjon og jernbanen, og ny E18 vil forringe områdets kvaliteter ytterligere.

Ny E18 på en høy bru over rv. 9, eksisterende jernbanebru, gangbru og ramper fra krysset vil til sammen danne et visuelt kaos. Området har Liten negativ C2 Rv. 9 og jernbanen få visuelle kvaliteter i dag og områdets negative (-) karakter vil forsterkes ytterligere som følge av ny E18.

Innrammingen i sør med drivhus og grønne flater vil bli erstattet av en ny rundkjøring. Det Middels negativ C3 Dalane boligområde nye veganlegget vil bli eksponert i omgivelsene (--) og oppleves fra flere steder i boligfeltet.

Industri og næringsbygg på Ubetydelig C4 Intet omfang Dalane (0)

Tiltaket berører ikke delområdet, men vegan- Gråmannen, Groknuten og legget vil bli eksponert i omgivelsene og opple- Liten negativ C5 Åmliknuten ves fra flere av utsiktspunktene på heiene (-) rundt.

Ny E18 med tilhørende konstruksjoner vil har- Stor negativ C6 Grotjønn monere dårlig med delområdets skala og linje- (---) føring og vil bli dominerende i landskapet.

Tiltaket berører ikke delområdet, men ny E18 Stor negativ C7 Tinnheia nord med tilhørende konstruksjoner vil medføre en (---) fysisk og visuell barriere mot nord.

Stor negativ (---) Det er liten tradisjon for å bygge veger på høy- C8 Mellomheia - Styggeheia dedragene i landskapet og dette tiltaket vil bli virke fremmed og dominerende i landskapet. Middels negativ (--)

Middels negativ (--) Tunnelportalen og skjæringene vil beslaglegge C9 Bymarka vest urørte område, men blir ikke spesielt eksponert i omgivelsene. Middels negativ (--)

Ubetydelig C10 Området nord for Grotjønn Intet omfang. (0)

Området er sidebratt og en firefelts motorveg Stor negativ C11 Kjærrane med Groheia vil være lite tilpasset stedets topografi og skala. (---)

De høye skjæringene vil være eksponert i om- Middels negativ D1 Vardeheia - Flogvarden givelsene, både sett i fra eksisterende E39, ny (--) E18/E39 og fra boligfeltet Fidjane.

Vegen vil medføre arealbeslag og flere boliger må løses inn. Ny E18 tett inn til boligfeltet vil Stor negativ D2 Fidjemoen boligområde harmonerer dårlig med skalaen på bebyggelsen (---) og vegene i delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 30 av 285

Vegen med tunnelportalen vil bli liggende lavere, men likevel nært opp til boligfeltet. Ny E18 Middels negativ D3 Breimyr boligområde tett inn til boligfeltet vil harmonere dårlig med (--) skalaen på bebyggelsen og vegene i delområdet

Dagens tofelts veg skal kobles sammen med en Liten negativ D4 E39 ny firefelts veg og det totale veganlegget med (-) kryssområdet vil bli betydelig større.

Krysset medfører store terrenginngrep, spesielt i vestre del av Borheia. Skjæringene vil opple- Middels negativ D5 Borheia ves i nærvirkning for bilistene på eksisterende (--) og ny E39.

Tiltaket berører ikke delområdet, men det nye kryssområdet kan likevel få både fysisk og Liten negativ D6 Fiskåvannet visuell negativ nærvirkning av det nye kryss- (-) området.

Ny veg og bru vil ikke medføre direkte inngrep i delområdet , men veg og bru vil medføre en Middels negativ D7 Bukksteinsvannet fysisk og visuell barriere mellom delområde D6 (--) og D7.

Ny veg og bru vil medføre en fysisk og visuell Bjørkedalsheia – Øyliheia - Middels negativ D8 barriere gjennom et område som i dag oppleves Mjåvannheia (--) som uberørt område.

Liten Ubetydelig negativ – liten E1 Rossevannsbekken E18 i tunnel gir intet omfang. (-) (0/-) Bru Tunnel

Liten negativ Ubetydelig E2 Rossevann Intet omfang. (-) (0) Tunnel Bru

Middels Middels negativ negativ Samlet konsekvens (--) (--) Bru Tunnel

Tabell 4-2 Sammendrag av omfang og konsekvens for delområdene for landskapsbilde, lilla korridor

4.5.2.3 Sammendrag av konsekvenser for landskapsbilde, lilla korridor

Id Lokalitet Sammendrag av konsekvens, lilla korridor Konsekvens

Eksisterende bebyggelse i Sigurd Slembes vei må rives til fordel for ny veg og tunnelportal. Liten - middels For å opprettholde Håkon den Godes vei gjen- A1 – A5 Vige negativ nomgående må det bygges en bru foran tun- (-/--) nelportalen dersom det ikke er mulig å justere tunnelpåslaget i en senere fase. Boligområdet vil bli delt visuelt og det naturlige Liten – middels B1-B9 linjedraget som strekker seg i nord – sydlig Eg - Sødal negativ retning langs Otra vil bli brutt. Tiltaket vil med- (-/--) føre høye skjæringer som vil bli svært synlig i

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 31 av 285

nær- og fjernvirkning. Parken vil gå tapt og erstattet av en firefelts veg med tilhørende kryss, ramper og tunnelportaler. Vegen vil bli liggende høyt i terrenget. Det er C1-C4, liten tradisjon for å bygge veger på høydedra- Middels negativ Rv. 9 C8 – C9 gene i landskapet og tiltaket vil virke fremmed (--) og dominerende i omgivelsene. Vegens skala er lite tilpasset stedets topografi C5-C7, og skala. Sammenlignet med øvrige korridorer Middels negativ Kjærrane C10–C11 er denne korridoren verst for omgivelsene til (--) boligområdene Grim, Suldalen og Tinnheia.

En lang dagsone fra tunnelportalen og fram til krysset vil gi nærvirkning til boligfeltene. Ska- Middels – stor negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 laen til en firefelts motorveg vil harmonere (--/---) dårlig med skalaen i boligområdene.

Det nye kryssområdet er planlagt relativt kompakt, men vil likevel føre til store terrenginngrep i heia vest for Borheia. Brua over eidet Liten – middels D4-D8 Breimyr, sør for E39 mellom Fiskåvann og Bukksteinsvannet vil negativ (-/--) danne en visuell barriere i landskapet. Tunnel- portalen er gunstig plassert mot en nærmest vertikal terrengformasjon.

I fjernvirkning kan en fint utformet bru tilføre Liten Ubetydelig landskapet dynamikk og opplevelsesverdi, men negativ i nærvirkning vil den virke massiv på grunn av (-) (0) Bru Tunnel E1 – E2 Rossevannsdalen skalaen. Bru og vestre tunnelportal vil være synlig fra enkelte steder i boligområdet. En løsmassetunnel vil på sikt gi ubetydelig konsekvens.

Middels Middels Samlet konsekvens negativ negativ (--) (--)

Tabell 4-3 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for landskapsbilde, lilla korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 32 av 285

4.5.3 Svart korridor

Svart korridor er lik lilla korridor på strekningen Vige – Sødal. For de delområdene der lilla og svart korridor er like, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder følgende delområder: A1 – A5 B1 – B5, B6, B9 Svart korridor krysser Sødal og Otra sør for lilla korridor, men har likt kryss ved sykehuset. Der- fra følger svart korridor egen trasé fram til Kjærrane.

Svart korridor har samme plassering av østre tunnelportalen og kryssløsning på Breimyr som lilla korridor. Omfang og konsekvenser blir derfor lik som for lilla korridor i følgende delområder: D1 – D8 E1 – E2.

4.5.3.1 Omfang hele strekningen

Vige Svart korridor er lik lilla korridor i Vige.

Eg – Sødal Svart korridor krysser Otra rett sør for lilla korridor. Østgående tunnelportalen er lagt mot et lokalt høydedrag rett ved dagens fv. 1. Derfra er svart korridor lagt på en skrå bru ca 10 meter over Otra. Det er uheldig at brua krysser Otra på skrå og det naturlige linjedraget, som strekker seg i nord – sydlig retning, vil bli brutt. Likevel blir brua mindre dominerende i boligfeltet og fær- re boliger blir berørt sammenlignet med lilla korridor. Kryssområdet på sykehuset er likt som i lilla korridor.

Rv. 9 Fra sykehuset fortsetter svart korridor i tunnel som er lagt lengre mot nord enn lilla korridor og krysser rv. 9 på en høy bru rett nord for Dalane boligområde. Kryssområdene på hver side av rv. 9 medfører store arealbeslag og terrenginngrep med lange ramper og kryss. I tillegg vil det komme en rampebru og en bru for lokalveg tilbake til sykehuset. Bruene vil få ulik vertikal og horisontal geometri. Tiltakene medfører at Dalane boligområde nærmest blir rammet inn av nye veganlegg både i sør og nord. Dette forsterker dagens situasjon der boligfeltet allerede er sterkt belastet av trafikk både fra rv. 9 og jernbanen.

Kjærrane Svart korridor fortsetter videre vestover i en tunnel som ender ut i området nord for Grotjønn der det er en lang dagsone og bru over Kjærrane. Brua vil krysse den historiske Postveien som ligger i linjedraget mellom Grotjønn og Kvislevann. Vegen vil skape en visuell barriere og gi en stor negativ kontrast i både linjeføring og skala til Postveien. Vegen vil være synlig i fjernvirkning fra omkringliggende turområder og utsiktpunkter som Gråmannen.

Breimyr og videre vestover Videre vestover er vegen lagt i tunnel under Groheia og kommer ut i dagsone på samme sted som lilla korridor ved Breimyr. Svart korridor er også lik lilla korridor fram til Volleberg.

SVART - Delområde B5 Otra

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 33 av 285

Omfang: I svart korridor krysser E18 Otra på en bru som er lagt på skrå over Otra. Brua blir dermed lengre over Otra enn i lilla korridor, men den vil ha samme høyde. Den skrå krysningen gir en mindre god tilpasning til landskapet enn lilla korridor, som krysser vertikalt over Otra.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde B7 Sødal – Kokleheia (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: På samme måte som i lilla korridor er tunnelportalen lagt inn mot et lokalt høydedrag. I svart korridor er bergveggen noe høyere og nærmere Otra og dermed blir boligområdet mindre berørt. Enkelte hus må løses inn, men det er ikke samme behov for omlegging av lokale veger. Likevel vil tunnelportalen og veganleggets proporsjoner harmonere dårlig med delområdets skala i bebyggelse og lokale veger.

Middels – stor negativt omfang

Konsekvens : Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde B8 Gimlevang (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget kommer nærmere delområdet enn i lilla korridor, men tiltaket berører ikke delområdet direkte.

Intet – lite negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde C1 Krossen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 34 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde C2 Rv. 9 og jernbanen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde C2 og C4. Rett nord for Dalane bolig- område vil ny E18 krysse dalen tilnærmet vertikalt på en svært høy bru, ca 72 meter over dalbunnen, med horisontal lengdeprofil. I tillegg er det lagt en rampebru rett nord for denne, som vil krysse på skrå over dalen på et lavere nivå. Bruene vil bryte dalens lengderetning og gi et uheldig visuelt uttrykk ved at de er lokalisert i forskjellig høyde og heller ikke er parallelle. Til tross for bruas størrelse, vil brua som ligger høyest i landskaper gi mindre nærvirkning enn lavere bruer. I tillegg til bruene medfører kryssområdet store terrenginngrep på grunn av av- og på- kjøringsramper, tunnelportaler og kryss i det sidebratte terrenget på vestsiden av rv. 9.

Middels – stort negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

SVART - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Svart korridor er den korridoren som vil ha mest negativ påvirkning for Dalane bolig- område. Denne korridoren vil medføre at delområdet nærmest blir rammet inn av nye veganlegg både i sør og nord, samt oppover i dalsiden i vest. Dette forsterker dagens situasjon der boligfeltet allerede er sterkt belastet av trafikk fra både rv. 9 og jernbanen.

På samme måte som for lilla korridor vil det bli lagt en ny rundkjøring, for å koble sammen E18 med rv. 9, i området der det er drivhus og gårdsbebyggelse. Dette arealet har stor visuell og fysisk verdi for omkringliggende områder og spesielt for boligområdet. Tunnelportalen til E18 i heia overfor og vis á vis boligfeltet vil bli liggende så høyt at den ikke vil gi nærvirkning for del- området, mens tunnelportalen for av- og påkjøringsrampa samt av- og påkjøringsrampa vil ligge nærmere og gi nærvirkning.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

SVART - Delområde C4 Industri og næringsbygg på Dalane

Registrerte verdier: Liten verdi (det totale området) Middels verdi (alléen i området)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 35 av 285

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde C2 og C4 og omfang vil være likt for de to områdene. Den gamle alléen vil ikke bli berørt, men vil få nærvirkning av veganlegget.

Lite negativt omfang (det totale området)

Lite til intet negativt omfang (alléen i området)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-)

SVART - Delområde C5 Gråmannen, Groknuten og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet direkte, men fra enkelte utsiktpunkter kan ny E18 med bru over rv. 9 bli synlig i fjernvirkning. I tillegg vil dagsonen på bru mellom Kjærrane og Grotjønn vil også bli synlig.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

SVART - Delområde C6 Grotjønn

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet dirkete, men ny E18 vil krysse på bru i overgangen mot delområde C11. Ny E18 vil gi nærvirkning til området rundt Grotjønn og spesielt påvirke linjedraget som strekker seg fra Grotjønn og mot Kvislevann.

Lite – middels negativt omfang

Konsekvens: Liten – middels negativ konsekvens (-/--)

SVART - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 36 av 285

Omfang: Tiltaket medfører ikke direkte inngrep i delområdet, men veganlegget vil være synlig fra enkelte steder i delområdet.

Intet til lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

SVART - Delområde C8 Mellomheia - Styggeheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: Ny E18 kommer på bru over rv. 9 og fortsetter i tunnel under Mellomheia. Deler av brua og krysset med tilhørende lange ramper, rundkjøringer og tre tunnelportaler berører delom- rådet. Dette medfører betydelige arealbeslag og inngrep i uberørte naturområder. I vegenes sideterreng vil det bli skjæringer i ulike høyder og enkelte steder også fyllinger. Veganlegget vil være eksponert mot turområdene på heia og inngrepene rundt tunnelportalen for E18 vil i tillegg være eksponert mot rv. 9.

Stort negativt omfang (søndre del)

Intet - lite negativt omfang (nordre del)

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Ubetydelig – liten negativ konsekvens (0/-)

SVART - Delområde C9 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: E18 kommer ut fra tunnel under Bymarka og vil bli lagt på en høy bru over rv. 9. Tun- nelportalen vil bli plassert svært høyt oppe i Storeheia og med avkjøringsrampe med egen bru over rv. 9. Fordi veg og bru ligger så høyt i terrenget spares store terrenginngrep på vestsiden av dalen, mens det blir store arealbeslag og terrenginngrep i Bymarka. Veganlegget vil dermed be- røre flere landskapsrom enn det klart definerte landskapsrommet som dannes av daldraget med rv. 9.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 37 av 285

Det er tett vegetasjon også på toppene i Bymarka, men likevel kan tiltaket bli synlig fra enkelte steder.

Stort negativt omfang (søndre del)

Lite negativt omfang (nordre del)

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) Liten negativ konsekvens (-)

SVART - Delområde C10 Området nord for Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: E18 kommer ut av tunnel på heia nord for Grotjønn og krysser videre i dagsone gjennom et område som i dag er lite preget av inngrep. Tiltaket vil medføre arealbeslag og terrenginngrep, som vil være eksponert mot flere steder i de omkringliggende friluftsområdene. Svart korridor har samme krysning over Kjærrane som rød korridor, men fordi denne korridoren har betydelig lengre dagsone enn rød korridor berører svart korridor også dette delområdet.

Middels – stort negativ omfang

Konsekvens: Middels – stor negativ konsekvens (--/---)

SVART - Delområde C11 Kjærrane med Groheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområde C6, C10 og C11 og krysse delområde C11 på bru omkring 10 – 15 meter over terreng. En bru med fire felt vil krysse den historiske Postveien som følger landskapsdraget på strekningen Grotjønn - Kvislevann. Ny E18 vil skape en visuell barriere og gi en stor negativ kontrast i både linjeføring og skala til Postveien.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 38 av 285

4.5.3.2 Konsekvenser for landskapsbilde, svart korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, svart korridor Konsekvens

A1 Narvika og Varodden Som lilla korridor. Liten negativ (-)

A2 Boligområdet ved Volleåsen Som lilla korridor. Ubetydelig (0)

A3 Næringsområdet i Navika, Som lilla korridor. Liten negativ E18 og Vige (-)

A4 Kongsgård boligområde Som lilla korridor. Stor negativ (---)

A5 Ringåsen, Ringknuten Som lilla korridor. Ubetydelig (0)

B1 Egsheia, Baneheia Som lilla korridor. Middels negativ (--)

B2 Sørlandets sykehus Som lilla korridor. Liten – middels negativ (-/--)

Middels – stor negativ (--/---)

Liten negativ (-)

B3 Kulturlandskapet på Eg Som lilla korridor. Liten negativ (-)

B4 Eg boligområde Som lilla korridor. Ubetydelig (0)

B5 Otra Den skrå krysningen over Otra gir en mindre Middels negativ god tilpasning til landskapet enn lilla korridor, (--) som krysser vertikalt over Otra.

B6 Poståsen Som lilla korridor. Ubetydelig (0)

B7 Sødal - Kokleheia Tunnelportalen er nærmere Otra og boligområ- Middels negativ det blir mindre berørt enn i lilla korridor. Like- (--) vel må enkelte hus innløses, og veganleggets proporsjoner vil harmonere dårlig med delom- rådets skala.

B8 Gimlevang boligområde Svart korridor er den som kommer nærmest Ubetydelig delområdet, men tiltaket berører ikke delom- (0) rådet direkte.

B9 Reddalsheia Som lilla korridor. Ubetydelig (0)

C1 Krossen Intet omfang. Ubetydelig (0)

C2 Rv. 9 og jernbanen Bru for E18 med tilhørende rampebru vil bryte Liten negativ dalens lengderetning, men vil være så høyt (-) over rv. 9 at de i liten grad vil gi en negativ påvirkning på landskapet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 39 av 285

C3 Dalane boligområde Ny E18 vil ramme inn boligområdet både i sør Stor negativ og nord med kryss for kobling mot rv. 9 og bru (---) for E18 med tilhørende rampebru rett nord for boligfeltet. Dagens situasjon der boligfeltet e er sterkt belastet av trafikk fra både Rv. 9 og jernbanen, vil bli forsterket.

C4 Industri og næringsbygg på Ny E18 vil ligge i overgangen mellom delområ- Liten negativ Dalane de C2 og C4 og omfang vil være likt for de to (-) områdene. Den gamle alléen vil ikke bli berørt, men vil få Liten negativ nærvirkning av veganlegget (-)

C5 Gråmannen, Groknuten og Tiltaket berører ikke delområdet direkte, men Liten negativ Åmliknuten fra enkelte utsiktpunkter kan ny E18 med bru (-) over rv. 9 bli synlig i fjernvirkning.

C6 Grotjønn Tiltaket berører ikke delområdet dirkete, men Liten – middels negativ ny E18 på vil gi nærvirkning til området og (-/--) spesielt påvirke linjedraget som strekker seg fra Grotjønn mot Kvislevann.

C7 Tinnheia nord Tiltaket medfører ikke direkte inngrep i delom- Liten negativ rådet, men veganlegget vil være synlig fra (-) enkelte steder i delområdet.

C8 Mellomheia - Styggeheia Deler av brua og krysset med lange ramper, Stor negativ rundkjøringer og tre tunnelportaler medfører (---) betydelige arealbeslag og inngrep i uberørte naturområder langt inn på heia. Ubetydelig – liten negativ (0/-) Veganlegget vil være eksponert mot omkringliggende turområder og mot rv. 9.

C9 Bymarka vest Tunnelportalen for E18 vil komme unaturlig Stor negativ høyt oppe i Storeheia med avkjøringsrampe (---) med egen bru over rv. 9. Tiltaket medfører store arealbeslag og terrenginngrep i Bymarka og er lite tilpasset de naturlige landskapsrom- Liten negativ (-) mene.

Til tross for tett vegetasjon kan tiltaket bli synlig fra enkelte steder.

C10 Området nord for Grotjønn Tiltaket vil medføre arealbeslag og terreng- Middels – stor negativ inngrep, som vil være eksponert mot flere (--/---) steder i de omkringliggende friluftsområdene.

C11 Kjærrane med Groheia Ny E18 vil skape en visuell barriere og gi en Stor negativ stor negativ kontrast i både linjeføring og skala (---) til Postveien.

D1 Vardeheia - Flogvarden Som lilla korridor. Middels negativ (--)

D2 Fidjemoen boligområde Som lilla korridor. Stor negativ (---)

D3 Breimyr boligområde Som lilla korridor. Middels negativ (--)

D4 E39 Som lilla korridor. Liten negativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 40 av 285

(-)

D5 Borheia Som lilla korridor. Middels negativ (--)

D6 Fiskåvannet Som lilla korridor. Lite negativ (-)

D7 Bukkesteinsvannet Som lilla korridor. Middels negativ (--)

D8 Bjørkedalsheia – Øyliheia - Som lilla korridor. Middels negativ Mjåvannheia (--)

E1 Rossevannsbekken Som lilla korridor. Liten ne- Ubetydelig gativ (0) (-) Tunnel Bru

E2 Rossevann Som lilla korridor. Liten ne- Ubetydelig gativ (0) (-) Tunnel Bru

Middels Middels Samlet konsekvens negativ negativ (--) (--)

Tabell 4-4: Sammendrag av omfang og konsekvens for delområdene for landskapsbilde/bybilde, svart korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 41 av 285

4.5.3.3 Sammendrag av konsekvenser for landskapsbilde, svart korridor

Sammendrag av konsekvens, svart korri- Id Lokalitet Konsekvens dor

Liten – middels A1 – A5 Vige Som lilla korridor negativ (-/--)

Det er uheldig at brua krysser Otra på skrå og det naturlige linjedraget, som strekker seg i

B1-B9 nord – sydlig retning, vil bli brutt. Likevel blir Liten – middels Eg - Sødal brua mindre dominerende i boligfeltet og færre negativ (-/--) boliger blir berørt sammenlignet med lilla korridor. Kryssområdet på sykehuset er likt som i lilla korridor.

Kryssområdene på hver side av rv. 9 medfører store arealbeslag og terrenginngrep med lange ramper og kryss. Dalane boligområde blir nær- Middels negativ C1-C4, Rv. 9 mest rammet inn av nye veganlegg både i sør (--) C8 – C9 og nord. Dette forsterker dagens situasjon der boligfeltet allerede er sterkt belastet av trafikk både fra rv. 9 og jernbanen.

Vegen vil skape en visuell barriere og gi en stor negativ kontrast i både linjeføring og skala til Liten – middels C5-C7, Kjærrane Postvegen. Vegen vil være synlig i fjernvirkning negativ C10–C11 fra omkringliggende turområder og utsiktpunk- (-/--) ter som Gråmannen.

Middels - stor negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 Som lilla korridor (--/---)

Liten – middels nega- D4-D8 Breimyr, sør for E39 Som lilla korridor tiv (-/--)

Liten Ubetydelig negativ E1 – E2 Rossevannsdalen Som lilla korridor (-) (0) Bru Tunnel

Middels Middels Samlet konsekvens negativ negativ (--) (--)

Tabell 4-5: Sammendrag av konsekvens for dagsonene for landskapsbilde, svart korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 42 av 285

4.5.4 Rød korridor

Rød korridor har samme plassering av østre tunnelportalen og kryssløsning på Breimyr som lilla/svart/blå korridor. Omfang og konsekvenser blir derfor lik som for lilla/svart/blå korridor i føl- gende delområder: D1 – D8 E1 – E2.

4.5.4.1 Omfang hele strekningen

Vige Rød korridor starter med stort kryss på nordsiden av dagens E18 i Vige og med avkjøringsramper i østgående løp fra dagens E18, som skjærer seg inn i kollen ved Kongsgård boligfelt. Tiltaket medfører at noen boliger i nedre del av Sigurd Slembes vei må rives. En del av småbåthavna og enkelte, uberørte svaberg vil gå tapt, men kryssområdet vil ikke bli eksponert mot Topdalsfjor- den. Vegen vil bli lagt på bru over gjenstående del av småbåthavna og fortsetter nordover i tunnel under Jegersberg via en tunnelportal i den bratte, vegetasjonskledde skråningen mot Volle- åsen (Kongsgård 2). Bebyggelsen i Volleåsen vil få nærvirkning til vegen.

Eg- Sødal Rett nord for bebyggelsen på Sødal vil E18 krysse Otra på bru høyt i terrenget i et område der elvedalen er på sitt smaleste. Brua er ikke forstyrret av ramper, bebyggelse eller andre elementer og dersom brua gis en god utforming kan den tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi.

Rv. 9 E18 kommer ut fra tunnel under Bymarka øst for rv. 9 og krysser på høy bru over rv. 9 ved Glitre (jernstøperiet) før den fortsetter i tunnel videre vestover. Tunnelportalene og kryssområdene med lange ramper ned til rv. 9 medfører store arealbeslag og terrenginngrep på hver side av dalen. I tillegg medfører tiltaket store utfyllinger av overskuddsmasser på Glitre. Til tross for at kryssområdet vil bli dominerende, er plasseringen av krysset i rød korridor det beste fordi dalen her er på sitt bredeste og dermed har best plass til kryssene.

Kjærrane Rød korridor krysser Kjærrane på bru på samme sted som svart korridor, men har kortere dagsone øst for brua. Ny E18 vil skape en visuell barriere og gi en stor negativ kontrast i både linje- føring og skala til den historiske Postveien. Vegen vil også være synlig i fjernvirkning fra omkringliggende turområder og utsiktpunkter som Gråmannen.

Breimyr og videre vestover Videre vestover er vegen lagt i tunnel under Groheia og kommer ut i dagsone på samme sted som lilla og svart korridor ved Breimyr. Rød korridor er også lik lilla og svart korridor fram til Volleberg.

RØD - Delområde A1 Narvika og Varodden

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Ny E18 er lagt over et område på Vige, som står i positiv kontrast til omkringliggende områder. Ny veg vil bli liggende på fylling i en av vikene på Vige og den vil bli lagt i skjæring gjennom et svaberg. Likevel blir vegen liggende lavere enn tilgrensende terreng mot øst, som danner en viktig avgrensing mot fjorden. Over småbåthavna blir vegen liggende på bru 8 meter over havet før den fortsetter i tunnel nordover. Tunnelportalen er gunstig plassert i den bratte, vegetasjonskledde skråningen mot Volleåsen (Kongsgård 2), men den vil komme nær bebyggelsen. Sammenlignet med svart korridor medfører denne løsningen at kryssområdet blir betydelig større i utstrekning og at verdifulle landskapselementer går tapt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 43 av 285

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

RØD - Delområde A2 Boligområdet ved Volleåsen (Kongsgård 2)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket medfører ikke direkte inngrep i delområdet, men området får nærvirkning. Endringen fra å ha utsikt mot en småbåthavn til å få utsikt mot en firefelts motorveg gir betydelig reduserte visuelle kvaliteter for delområdet. Sammenlignet med svart korridor gir denne løs- ningen betydelig større negativt omfang.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde A3 Næringsområdet i Narvika, E18 og Vige

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Ny E18 medfører lange ramper i delområdet for å knytte sammen eksisterende E18, ny Varoddbru og ny E18. Fordi utfylling av Vigebukta vil medføre et større, sammenhengende areal, vil nytt kryss og ramper la seg tilpasse øvrige kryss og internveger i området. Av- og påkjørings- ramper fra eksisterende E18 vil medføre skjæringer i den skogkledde skråningen langs sørsiden av eksisterende E18 og det totale kryssområdet vil bli større enn i svart korridor.

Lite – middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde A4 Kongsgård (1) boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Av- og påkjøringsramper fra eksisterende E18 vil medføre terrenginngrep i form av høye skjæringer og behov for innløsing av flere boliger nederst i Sigurd Slembes veg. Gjenståen-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 44 av 285

de bebyggelse vil få nærvirkning av tiltaket. Til tross for store inngrep er rød korridor bedre enn svart korridor for dette delområdet.

Middels - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde A5 Ringåsen, Ringknuten

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B1 Egsheia - Baneheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Rød korridor berører utkanten av delområdet i form av en tunnelportal. Tunnelportalen vil få en gunstig plassering mot en høy bergvegg, men vil likevel skape et inngrep i et uberørt område. Tunnelportalen vil være lite synlig i nær- og fjernvirkning, men den vil oppleves av bilistene langs ny E18 og fra enkelte steder i Jegersberg/Reddalsheia.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde B2 Sørlandets sykehus

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 45 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B3 Kulturlandskapet på Eg

Registrerte verdier: Middels- stor verdi verdi

Omfang: Tiltaket berører delområdet i nord. Ny tunnelportal og tilførselsveg mellom lokalvegstunnel til rv. 9 og ny rundkjøring mellom Egsveien/A. Kjærsvei vil medføre arealbeslag. Tunnel- portalen og rampen vil være synlig fra flere steder i delområdet.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde B4 Eg boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B5 Otra

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: E18 vil krysse Otra på bru 26 meter over elva, rett nord for bebyggelsen på Sødal og i et område der elvedalen er på sitt smaleste. E18 på øst- og vestsida av brua fortsetter i tunnel og brua er ikke forbundet med noen kryss og berører heller ingen bebyggelse. Brua ligger såpass langt fra eksisterende bruer lengre sør at vurderinger om sammenheng i utforming er lite relevant. Brua kan oppleves som et enkelt objekt i landskapet, som ved god utforming kan tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi.

Lite positivt omfang

Konsekvens: Liten positiv konsekvens (+)

RØD - Delområde B6 Poståsen

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 46 av 285

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde B7 Sødal – Kokleheia (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke berøre delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B8 Gimlevang (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke berøre delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B9 Reddalsheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke berøre delområdet direkte, men brua vil være synlig fra enkelte steder i delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 47 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde C1 Krossen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke berøre delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde C2 Rv. 9 og jernbanen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Rød korridor kan medføre behov for lokalvegstunnel til sykehuset med bru over rv. 9 og jernbanen. Denne brua vil få to felt og bli liggende lavere enn brua for E18 lengre nord. Fordi brua er relativt lav sammenlignet med bruløsningen for E18 vil den i større grad påvirke delom- rådet. Brua vil bryte dalens lengderetning og oppleves som en visuell barriere. Likevel er skalaen på denne brua bedre tilpasset omgivelsene enn brua for E18.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Det må etableres en rundkjøring på rv. 9 ved boligområdet for å binde sammen krysset på E18 med rv. 9. En lang rampe fra krysset blir liggende parallelt med rv. 9 og vis á vis nordre del av boligområdet. Rød korridor kan også medføre behov for lokalvegstunnel til sykehuset fordi dette alternativet ikke har kryss ved sykehuset. Det medfører en bru over rv. 9 og jernbanen like nord for delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 48 av 285

Delområdet er allerede rammet inn av rv. 9 og jernbanen. Flere kryss og veger forsterker delom- rådets inneklemte situasjon og får boligområdet til å framstå nærmest som en satellitt i omgivelser preget av tung infrastruktur.

Middels til stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde C4 Industri og næringsbygg på Dalane

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Ny E18 vil krysse på høy bru ca 35 meter over rv. 9 og jernbanen. Rett nord for bru for E18 vil det komme en rampebru og i tillegg blir det lange ramper langs dalens vestside for å binde sammen ny E18 med eksisterende rv. 9. Bruene og kryssområdene vil medføre betydelige arealbeslag og terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger. Det er gunstig at et område som allerede er berørt i form av en utfylling inngår i anlegget. Kryssområdet vil dominere denne strekningen i dalen. Likevel har rød korridor den beste krysningen av rv. 9 fordi dalen er her på sitt bredeste og det er dermed bedre plass til kryssløsningene på hver side av brua.

I tillegg til selve tiltaket er det aktuelt å benytte området som deponiområde. Det åpne landskapsrommet som Glitre representerer blir da bygd igjen slik at dalen vil oppleves som relativ trang også her.

Middels negativ konsekvens

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde C5 Gråmannen, Groknuten og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men fra enkelte utsiktpunkter kan ny E18 med bru over rv. 9 bli synlig i fjernvirkning.

Lite negativ omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde C6 Grotjønn

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 49 av 285

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet direkte, men ny E18 vil krysse på bru i tilgrensende områder C10 og C11 og gi nærvirkning til dette delområdet. Ny E18 vil gi nærvirkning til området rundt Grotjønn og spesielt påvirke linjedraget som strekker seg fra Grotjønn og mot Kvislevann.

Lite - intet omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde C8 Mellomheia og Styggeheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: Østre del av søndre delområde blir berørt av rampene fra kryssområdet og tilhørende rundkjøringer. Den bratte dalsiden mot rv. 9 og industriområdet blir berørt av tiltaket i form av skjæringer og fyllinger. Dagens klare avgrensing mellom de bratte dalsidene og den flate dalen vil bli mer diffus.

Ny E18 og tunnelportal mot vest med tilhørende kryssområde berører østre del av nordre delom- råde. Tunnelportalen mot vest har en gunstig plassering i det lokale landskapsrommet og vestre tunnelportal blir liggende i et område som allerede er berørt av inngrep (massetak). Tunnelporta- len vil være synlig i nærvirkning for bilistene langs ny E18 og i fjernvirkning fra enkelte steder nord i Bymarka.

Sammenlignet med øvrige korridorer har rød korridor den beste plasseringen med tanke på arealbeslag og terrenginngrep for dette delområdet.

Middels negativt omfang (søndre del)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 50 av 285

Middels til stort negativt omfang (nordre del)

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde C9 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: Tunnelportal for lokalvegstunnel til sykehuset berører vestre del av søndre delområde. Tunnelportalen er gunstig plassert mot den bratte dalsiden, som forholder seg til landskapsrommet rundt rv. 9. Tunnelportalen vil være lite eksponert i landskapet.

Ny E18 og tunnelportal mot øst berører vestre del av nordre delområde. Tunnelportalen kommer nokså langt inn på heia og medfører inngrep og arealbeslag i et uberørt område. Kryssområdet er utenfor det sterke landskapsrommet som dannes i dalen med jernbanen og rv. 9 og vil dermed oppleves som lite tilpasset landskapet.

I alle de nordre korridorene er det planlagt massedeponi i dalsiden ved Glitre. Utforming vil bli detaljert i en senere fase og må da sees i sammenheng med brukar, stier og landskapsformer på stedet. Likevel vil utfyllingen medføre at dalen blir innsnevret i et område der den i dag oppleves som relativ bred

Lite negativt omfang (søndre del)

Middels til stort negativt omfang (nordre del)

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde C10 Nord for Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil komme ut av tunnel fra øst i delområdet. Tunnelportal, en kort strekning på terreng og deler av brua over Kjærrane vil medføre arealbeslag i urørt natur med til dels store terrengingrep i forbindelse med tunnelportalen.

Middels negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 51 av 285

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde C11 Kjærrane med Groheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil krysse Kjærrane på bru omkring 10 – 15 meter over dalbunnen. En bru med fire felt vil krysse den historiske Postveien som følger landskapsdraget på strekningen Grotjønn - Kvislevann. Ny E18 vil skape en visuell barriere og gi en stor negativ kontrast i både linjeføring og skala til Postveien. Sammenlignet med korridor grønn 2 er dette tiltaket svært uheldig for landskapsbildet i dette delområdet.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

4.5.4.2 Konsekvenser for landskapsbilde, rød korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, rød korridor Konsekvens

A1 Narvika og Varodden Kryssområdet blir betydelig større i utstrekning Stor negativ enn i dag og verdifulle landskapselementer går (---) tapt.

A2 Boligområdet ved Volleåsen Tiltaket medfører ikke direkte inngrep i delom- Middels negativ rådet, men området får nærvirkning. (--)

A3 Næringsområdet i Navika, Nytt kryss og ramper kan tilpasses øvrige kryss Liten negativ E18 og Vige og internveger i området når Vigebukta blir (-) utfylt.

A4 Kongsgård boligområde Av- og påkjøringsramper fra eksisterende E18 Middels negativ vil medføre terrenginngrep i form av høye (--) skjæringer og behov for innløsing av flere boliger nederst i Sigurd Slembes veg.

A5 Ringåsen, Ringknuten Intet omfang. Ubetydelig (0)

B1 Egsheia, Baneheia Delområdet blir berørt i form av en tunnelpor- Liten negativ tal, som vil få en gunstig plassering mot en høy (-) bergvegg. Den vil skape et inngrep i et uberørt område, men bli lite synlig i nær- og fjernvirkning,

B2 Sørlandets sykehus Intet omfang. Ubetydelig (0)

Ubetydelig (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 52 av 285

B3 Kulturlandskapet på Eg Ny tunnelportal og tilførselsveg mellom lokal- Liten negativ vegstunnel til rv. 9 og ny rundkjøring mellom (-) Egsveien/A..Kjærsvei vil medføre arealbeslag, som vil være synlig fra flere steder i delområ- det.

B4 Eg boligområde Intet omfang. Ubetydelig (0)

B5 Otra E18 vil krysse Otra på bru 26 meter over elva, Liten positiv rett nord for bebyggelsen på Sødal der elveda- (+) len er på sitt smaleste. Ved god utforming kan brua tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi.

B6 Poståsen En tunnelportalen vil berøre delområde, men Liten negativ den er gunstig plassert mot en høy bergvegg. (-) Den vil være lite synlig i nær- og fjernvirkning.

B7 Sødal - Kokleheia Intet omfang. Ubetydelig (0)

B8 Gimlevang boligområde Intet omfang. Ubetydelig (0)

B9 Reddalsheia Tiltaket vil ikke berøre delområdet direkte, men Ubetydelig brua vil være synlig fra enkelte steder i delom- (0) rådet.

C1 Krossen Intet omfang. Ubetydelig (0)

C2 Rv. 9 og jernbanen Bru for lokalveg i tunnel tilbake til sykehuset vil Liten negativ få to felt og bli liggende lavere enn bru for E18 (-) lengre nord. og vil oppleves som en visuell barriere. Samtidig er skalaen på denne brua godt tilpasset omgivelsene

C3 Dalane boligområde Delområdet er allerede i utgangspunktet ram- Middels negativ met inn av rv. 9 og jernbanen. Flere kryss og (--) veger forsterker delområdets inneklemte situasjon og får boligområdet til å framstå nærmest som en satellitt i omgivelser preget av tung infrastruktur.

C4 Industri og næringsbygg på Ny bru for E18 med tilhørende rampebru og Liten negativ Dalane ramper vil medføre betydelige arealbeslag og (-) terrenginngrep i form av skjæringer. Kryss- området sammen med utfyllingen på Glitre vil Ubetydelig (0) dominere og snevre inn denne strekningen i dalen.

C5 Gråmannen, Groknuten og Tiltaket berører ikke delområdet direkte, men Liten negativ Åmliknuten fra enkelte utsiktpunkter kan ny E18 med bru (-) over rv. 9 bli synlig i fjernvirkning.

C6 Grotjønn Tiltaket berører ikke delområdet direkte, men Liten negativ vil gi nærvirkning og påvirke linjedraget som (-) strekker seg fra Grotjønn mot Kvislevann.

C7 Tinnheia nord Intet omfang. Ubetydelig (0)

C8 Mellomheia - Styggeheia Ramper ned til rv. 9 vil medføre skjæringer og Middels negativ til dels fyllinger i den bratte dalsiden ned mot (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 53 av 285

rv. 9. Middels negativ (--)

Tunnelportalen mot vest har en gunstig plassering i det lokale landskapsrommet, men vil være synlig i nærvirkning for bilistene langs ny E18 og i fjernvirkning fra enkelte steder nord i Bymarka.

C9 Bymarka vest Tunnelportalen for lokalvegstunnel tilbake til Middels negativ sykehuset er gunstig plassert mot den bratte (--) dalsiden, og inngrepet forholder seg til landskapsrommet rundt rv. 9. Tiltaket vil være lite eksponert i landskapet. Middels negativ (--) Tunnelportalen for E18 kommer nokså langt inn på heia og medfører inngrep og arealbeslag i et uberørt område. Inngrepet forholder seg ikke til de naturlige landskapsrommene og er lite tilpasset landskapet.

C10 Området nord for Grotjønn Intet omfang. Middels negativ (--)

C11 Kjærrane med Groheia Ny E18 vil skape en visuell barriere og gi en Stor negativ stor negativ kontrast i både linjeføring og skala (---) til Postveien. Sammenlignet med korridor grønn 2 er dette tiltaket svært uheldig for landskapsbildet i dette delområdet.

D1 Vardeheia - Flogvarden Som lilla og svart korridor. Middels negativ (--)

D2 Fidjemoen boligområde Som lilla og svart korridor. Stor negativ (---)

D3 Breimyr boligområde Som lilla og svart korridor. Middels negativ (--)

D4 E39 Som lilla og svart korridor. Liten negativ (-)

D5 Borheia Som lilla og svart korridor. Middels negativ (--)

D6 Fiskåvannet Som lilla og svart korridor. Lite negativ (-)

D7 Bukkesteinsvannet Som lilla og svart korridor. Middels negativ (--)

D8 Bjørkedalsheia – Øyliheia - Som lilla og svart korridor. Middels negativ Mjåvannheia (--)

E1 Rossevannsbekken Som lilla og svart korridor. Liten Ubetydelig negativ (0) (-) Tunnel Bru

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 54 av 285

E2 Rossevann Som lilla og svart korridor Liten Ubetydelig negativ (0) (-) Tunnel Bru

Liten – Liten – middels middels Samlet konsekvens negativ negativ (-/--) (-/--)

Tabell 4-6 Sammendrag av omfang og konsekvens for delområdene for landskapsbilde, rød korridor

4.5.4.3 Sammendrag av konsekvenser for landskapsbilde, rød korridor

Id Lokalitet Sammendrag av konsekvens, rød korridor Konsekvens

Avkjøringsramper i østgående løp fra dagens E18 vil medføre at noen boliger i nedre del av Sigurd Slembes vei må rives. En del av små- Liten - middels A1 – A5 Vige båthavna og enkelte, uberørte svaberg vil gå negativ tapt, men kryssområdet vil ikke bli eksponert (-/--) mot Topdalsfjorden. Bebyggelsen i Volleåsen vil få nærvirkning til vegen.

Nu bru over Otra vil ikke bli forstyrret av ram- B1-B9 per, bebyggelse eller andre elementer og der- Liten negativ Eg - Sødal som brua gis en god utforming kan den tilføre (-) landskapet dynamikk og opplevelsesverdi. Tunnelportalene og kryssområdene med lange ramper ned til rv. 9 medfører store arealbeslag og terrenginngrep på hver side av dalen. I Liten - middels C1-C4, Rv. 9 negativ C8 – C9 tillegg medfører tiltaket store utfyllinger av (-/--) overskuddsmasser på Glitre. Likevel har krysset en god lokalisering fordi dalen her er bred og har plass til kryssene.

Rød korridor er tilnærmet lik svart korridor, men har kortere dagsone øst for brua. Ny E18 vil skape en visuell barriere og gi en stor nega- Liten - middels C5-C7, Kjærrane tiv kontrast i både linjeføring og skala til den negativ C10–C11 historiske Postvegen. Vegen vil også være syn- (-/--) lig i fjernvirkning fra omkringliggende turområ- der og utsiktpunkter som Gråmannen.

Middels – stor negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 Som lilla og svart korridor. (--/---)

Liten - middels nega- D4-D8 Breimyr, sør for E39 Som lilla og svart korridor. tiv (-/--)

Liten Ubetydelig E1 – E2 Rossevannsdalen Som lilla og svart korridor. negativ (-) (0)

Liten – Liten – middels middels Samlet konsekvens negativ negativ (-/--) (-/--)

Tabell 4-7 Sammendrag av konsekvens for dagsonene for landskapsbilde, rød korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 55 av 285

4.5.5 Blå korridor Blå korridor er lik rød korridor på strekningen Vige – rv. 9. Omfang og konsekvenser for blå korridor blir derfor lik som for rød korridor i følgende delområder: A1 – A5, B1 – B9.

Blå korridor krysser rv. 9 lengre nord enn rød korridor. Ved Kjærrane krysser blå korridor nord for svart/rød korridor og sør for grønn 1/grønn2. Omfang og konsekvenser er lik rød korridor i følgende delområder:

C1, C2, C3, og C7. Vest for Breimyrkrysset er blå korridor lik lilla/svart/rød korridor. Omfang og konskevenser er derfor lik lilla/svart/rød korridor i følgende delområder: D6 – D8 E1 – E2.

4.5.5.1 Omfang hele strekningen Vige Blå korridor er lik rød korridor i Vige.

Eg – Sødal Blå korridor er krysser Otra på samme måte som i rød korridor.

Rv. 9 Blå korridor kommer ut fra tunnel under Bymarka øst for rv. 9 og krysser på høy bru over rv. 9 noe lengre nord enn i rød korridor. Omfang og konsekvenser er likevel nokså like for rød og blå korridor ved rv. 9. Tunnelportalene og kryssområdene har lange ramper ned til rv. 9 og medfører store arealbeslag og terrenginngrep på hver side av dalen. I tillegg medfører tiltaket store utfyllinger av overskuddsmasser på Glitre. Det er likevel en forskjell ved at dalen i dette området er noe trangere og at blå korridor vil komme nærmere Åmliknuten enn rød korridor

Kjærrane Vest for rv. 9 fortsetter blå korridor i tunnel som kommer ut i foten av Gråmannen og derfra fortsetter vegen på bru over Kjærrane. Veg og bru blir liggende i et sidebratt terreng og eksponert ut mot det åpne landskapsrommet på Kjærrane. Vegen og brua vil stå i stor negativ kontrast til skalaen og linjeføringen til den smale Postveien, som følger terrengformasjonene nordover mot Kvislevann. Blå korridor er den korridoren som gir størst negative konsekvenser for området på Kjærrane.

Breimyr Vegen fortsetter i tunnel og kommer ut på Breimyr lengre sør og vest sammenlignet med rød korridor og får dermed større både fysisk og visuell avstand til boligområdene på Fidjane og Hellemyr. Kryssområdet på Breimyr har annen geometri enn lilla/svart/rød korridor og dette medfører større arealbeslag og noe mer visuell eksponering mot turområdene i Vågsbygdskauen.

Rosselandsdalen Fra Breimyrkrysset er blå korridor lik lilla/svart/rød korridor videre vestover.

BLÅ - Delområde C4 Industri og næringsbygg på Dalane

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Blå korridor representerer den nordligste kryssingen av rv. 9 og jernbanen. Krysstypen er lik som for rød med høy bru ca 35 meter over rv. 9 og med tilhørende rampebru i nord. I til-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 56 av 285

legg kommer det lange ramper langs dalens vestside for å binde sammen ny E18 med eksisterende rv. 9. Bruene og kryssområdene vil medføre betydelige arealbeslag og terrenginngrep i form av skjæringer og enkelte fyllinger. Kryssområdet vil dominere dette området i dalen.

Middels negativt omfang Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde C5 Gråmannen, Groknuten og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Dagsonen for blå korridor på Kjærrane utgjør ikke den lengste strekningen, men ligger i det mest sårbare området. Delområdet blir direkte berørt i sørvest der vegen kommer ut fra tunnel i et område der dalen er nokså bred og rett nord for det åpne landskapsrommet med kapellet og de store gresslettene. Tunnelportalen vil bli noe skjult av terrengformene, men den brede vegen og brua blir liggende i et sidebratt terreng og vil bli eksponert mot det åpne landskapsrommet og dominere både delområde C5 og C11.

Delområdet blir også indirekte berørt ved at dette delområdet består av mange utsiktspunkter der det fra flere steder vil være utsikt til ny E18 ved rv. 9 og Kjærrane. Det er spesielt negativt at tunnelportalen i øst kommer så nær den markante terrengformasjonen som Åmliknuten danner.

For dette delområdet gir blå korridor totalt størst negativt omfang.

Middels - stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

BLÅ - Delområde C6 Grotjønn

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Dagsonen for blå korridor på Kjærrane vil ha stor avstand til Grotjønn og vil ikke påvir- ke dette delområdet.

Intet omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 57 av 285

Konsekvenser: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde C8 Mellomheia og Styggeheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: Ny E18 og tunnelportal mot vest berører delområdet i nord. Tunnelportalen mot vest ligger høyt i terrenget og i nedkant av Åmliknuten, som er et markant høydedrag i landskapet. Det er uheldig at tunnelportalen berører et så markant landskapselement som Åmliknuten. Den vil være synlig i nærvirkning for bilistene langs ny E18 og i fjernvirkning fra enkelte steder nord i Bymarka.

Intet – lite negativt omfang (søndre del)

Middels til stort negativt omfang (nordre del)

Konsekvenser: Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--)

BLÅ - Delområde C9 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (søndre del) Middels verdi (nordre del)

Omfang: Ny E18 og tunnelportal mot øst berører ytterkanten av delområdet i nord. Tunnelporta- len kommer nokså langt inn på heia og kryssområdet berører dermed flere landskapsrom enn det tydelige landskapsrommet som dannes i dalen med jernbanen og rv. 9. Dersom tunnelportalen trekkes lengre mot vest vil det medføre større terrenginngrep i delområde C8.

På samme måte som for rød korridor er det planlagt et massedeponi i dalsiden ved Glitre. Utforming vil bli detaljert i en senere fase og må da sees i sammenheng med brukar, stier og landskapsformer på stedet. Likevel vil utfyllingen medføre at dalen blir innsnevret i et område der den i dag oppleves som relativ bred.

Lite - middels negativt omfang (søndre del)

Middels til stort negativt omfang (nordre del)

Konsekvenser: Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 58 av 285

BLÅ - Delområde C10 Nord for Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men korridoren er lagt nært dette delområdet og vil dermed gi noe nærvirkning.

Intet – lite negativt omfang (nordre del)

Konsekvenser: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde C11 Kjærrane med Groheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 vil krysse dalen på skrå bru omkring 10 meter over Postveien og jernbanen før den fortsetter i tunnel under Groheia. Brua er lang og medfører at søylene må fundamenteres i dette sentrale landskapsrommet. Den store brua for E18 vil stå i stor negativ kontrast til skalaen og linjeføringen til den smale Postveien, som følger terrengformasjonene nordover mot Kvisle- vann. Brua vil danne avgrensingen av dette landskapsrommet mot nord. Brua vil bli eksponert i omgivelsene og være synlig i nærvirkning fra de åpne gresslettene og i fjernvirkning fra de omkringliggende utsiktspunktene.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

BLÅ - Delområde D1 Vardeheia - Flogvarden

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18/E39 vil komme ut av tunnel sørøst for Vardeheia og fortsette i dagsone med tosidig skjæring fram til krysset på Breimyr. Tunnelportalen er gunstig plassert mot en vertikal terrengformasjon og med god avstand til eksisterende boligfelt. Likevel vil tiltaket medføre betydelig arealbeslag og svært høye skjæringer i et uberørt område.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 59 av 285

BLÅ - Delområde D2 Fidjemoen boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde D3 Breimyr (Vestheiene) boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men fra enkelte steder i boligområdet vil det være utsikt til det nye kryssområdet på Breimyr.

Lite negativt – ubetydelig omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde D4 E39

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Blå korridor har annen kryssutforming enn lilla/svart/rød korridor, men delområdet blir likevel berørt på samme måte. Dagens tofelts veg skal kobles sammen med en ny firefelts veg og det totale veganlegget med kryssområdet vil bli betydelig større.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde D5 Borheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 med kryssområdet på Breimyr vil bli liggende i overgangen mellom flere del- områder, men i hovedsak i delområde D5. Krysset er arealkrevende og medfører store terrenginngrep både i form av skjæringer og fyllinger i skråningen mot Fiskåvannet. Skjæringene vil

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 60 av 285

oppleves i nærvirkning for bilistene på eksisterende og ny E39 og fra omkringliggende områder. Fyllinger fra rampene i krysset vil bli eksponert mot Fiskåvannet.

Krysset beslaglegger større areal og flere landskapsrom enn lilla/svart/rød korridor og det er spesielt uheldig at deler av krysset blir eksponert mot Fiskåvannet.

Middels – stort negativ omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

BLÅ - Delområde D6 Fiskåvannet

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men rampene fra det nye kryssområdet vil bli synlig fra turområdet. Blå korridor har en kryssutforming som både er mer arealkrevende og som ligger høyere i terrenget. Dette medfører at det vil bli mer nærvirkning i form av eksponerte skrånings- utslag og visuell nærvirkning av trafikken i kryssområdet.

Lite - middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

4.5.5.2 Konsekvenser for landskapsbilde, blå korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, blå korridor Konsekvens

Stor negativ A1 Narvika og Varodden Som rød korridor. (---)

Middels negativ A2 Boligområdet ved Volleåsen Som rød korridor. (--)

Næringsområdet i Navika, Liten negativ A3 Som rød korridor. E18 og Vige (-)

Middels negativ A4 Kongsgård boligområde Som rød korridor. (--)

Ubetydelig A5 Ringåsen, Ringknuten Som rød korridor. (0)

Liten negativ B1 Egsheia, Baneheia Som rød korridor. (-)

Ubetydelig B2 Sørlandets sykehus Som rød korridor. (0)

B3 Kulturlandskapet på Eg Som rød korridor. Liten negativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 61 av 285

(-)

Ubetydelig B4 Eg boligområde Som rød korridor. (0)

Liten positiv B5 Otra Som rød korridor. (+)

Liten negativ B6 Poståsen Som rød korridor. (-)

Ubetydelig B7 Sødal - Kokleheia Som rød korridor. (0)

Ubetydelig B8 Gimlevang boligområde Som rød korridor. (0)

Ubetydelig B9 Reddalsheia Som rød korridor. (0)

Ubetydelig C1 Krossen Som rød korridor. (0)

Liten negativ C2 Rv. 9 og jernbanen Som rød korridor. (-)

Middels negativ C3 Dalane boligområde Som rød korridor. (--)

Bruene og kryssområdene vil medføre betydeli- Industri og næringsbygg på Liten negativ C4 Dalane ge arealbeslag og terrenginngrep og tiltaket vil (-) dominere området. Delområdet blir direkte berørt i sørvest ved at areal beslaglegges. Veg og bru vil dominere det Gråmannen, Groknuten og Stor negativ C5 Åmliknuten åpne landskapsrommet på Kjærrane. Delområ- (---) det blir flere steder indirekte berørt i form av nærvirkning og negativt endrete utsiktsforhold.

Ubetydelig C6 Grotjønn Intet omfang (0)

Ubetydelig C7 Tinnheia nord Som rød korridor. (0)

Liten negativ Det er uheldig at tunnelportalen berører et så (-) markant landskapselement som Åmliknuten. C8 Mellomheia - Styggeheia Den vil være synlig i nærvirkning for bilistene langs ny E18 og i fjernvirkning fra enkelte ste- Middels negativ der nord i Bymarka. (--)

Liten negativ (-) Tunnelportalen kommer nokså langt inn på heia og kryssområdet berører dermed flere land- C9 Bymarka vest skapsrom enn det tydelige landskapsrommet som dannes i dalen med jernbanen og Rv. 9. Middels negativ (--)

Liten negativ Korridoren berører ikke delområdet, men vil gi C10 Området nord for Grotjønn (-) nærvirkning.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 62 av 285

Brua for E18 vil stå i stor negativ kontrast til skalaen og linjeføringen til den smale Postve- gen, som følger terrengformasjonene nordover mot Kvislevann. På samme måte som for del- Stor negativ C11 Kjærrane med Groheia område C5 vil brua ligge eksponert i omgivel- (---) sene og være synlig i nærvirkning og i fjernvirkning fra de omkringliggende utsiktspunktene.

Tunnelportalen for ny E18/E39 er gunstig plassert mot en vertikal terrengformasjon og med Middels negativ D1 Vardeheia - Flogvarden god avstand til eksisterende boligfelt. Likevel vil tiltaket medføre betydelig arealbeslag og svært (--) høye skjæringer i et uberørt område.

Ubetydelig D2 Fidjemoen boligområde Intet omfang (0)

Tiltaket berører ikke delområdet, men fra en- Liten negativ D3 Breimyr boligområde kelte steder i boligområdet vil det være utsikt (-) til det nye kryssområdet på Breimyr.

Blå korridor har annen kryssutforming enn Liten negativ D4 E39 lilla/svart/rød korridor, men delområdet blir (-) likevel berørt på samme måte.

Krysset på Breimyr er arealkrevende og medfø- rer store terrenginngrep både i form av skjæ- ringer og fyllinger i skråningen mot Fiskåvan- Middels negativ D5 Borheia net. Skjæringene vil oppleves i nærvirkning for (--) bilistene på eksisterende og ny E39. Fyllinger fra rampene i krysset vil bli eksponert mot Fiskåvannet.

Tiltaket berører ikke delområdet, men rampene fra det nye kryssområdet vil bli synlig fra tur- Middels negativ D6 Fiskåvannet området. Det vil bli noe nærvirkning i form av (--) eksponerte skråningsutslag og visuell nærvirk- ning av trafikken i kryssområdet.

Middels negativ D7 Bukkesteinsvannet Som rød korridor. (--)

Bjørkedalsheia – Øyliheia - Middels negativ D8 Som rød korridor. Mjåvannheia (--)

Liten Ubetydelig negativ (0) E1 Rossevannsbekken Som rød korridor. (-) Tunnel Bru

Liten Ubetyde- negativ lig E2 Rossevann Som rød korridor. (-) (0) Bru Tunnel

Liten Liten Samlet konsekvens negativ negativ (-) (-)

Tabell 4-8 Sammendrag av omfang og konsekvens for delområdene for landskapsbilde, blå korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 63 av 285

4.5.5.3 Sammendrag av konsekvenser for landskapsbilde, blå korridor

Id Lokalitet Sammendrag av konsekvens, blå korridor Konsekvens

Liten - middels A1 – A5 Vige Som rød korridor. negativ (-/--)

B1-B9 Liten negativ Eg - Sødal Som rød korridor. (-)

Blå korridor krysser rv. 9 lengre nord enn rød, men omfang og konsekvenser er likevel nokså like. Tunnelportalene og kryssområdene har lange ramper ned til rv. 9 og medfører store Liten - middels C1-C4, Rv. 9 negativ C8 – C9 arealbeslag og terrenginngrep på hver side av (-/--) dalen. I tillegg blir det store utfyllinger av overskuddsmasser på Glitre. Dalen i dette området er noe trangere og blå korridor vil komme nær- mere Åmliknuten enn rød korridor. Veg og bru blir liggende i et sidebratt terreng og eksponert ut mot det åpne landskapsrommet på Kjærrane. Vegen og brua vil stå i stor negativ kontrast til skalaen og linjeføringen til den sma- C5-C7, le Postvegen, som følger terrengformasjonene Middels negativ Kjærrane C10–C11 nordover mot Kvislevann. Vegen vil være synlig (--) i fjernvirkning fra omkringliggende turområder og utsiktpunkter som Gråmannen. Blå korridor er den korridoren som gir størst negative konsekvenser for området på Kjærrane. Vegen kommer ut på Breimyr lengre sør og vest sammenlignet med rød korridor. Blå korridor Liten negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 har kortere dagsone fram til Breimyrkrysset og (-) det blir større fysisk og visuell avstand til bolig- områdene.

Kryssområdet på Breimyr har annen geometri Liten – middels enn lilla/svart/rød korridor og dette medfører D4-D8 Breimyr, sør for E39 negativ større arealbeslag og noe mer visuell ekspone- (-/--) ring mot turområdene i Vågsbygdmarka.

Som rød korridor. Liten Ubetydelig negativ E1 – E2 Rossevann (-) (0) Bru Tunnel

Liten Liten Samlet konsekvens negativ negativ (-) (-)

Tabell 4-9 Sammendrag av konsekvens for dagsonene for landskapsbilde, blå korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 64 av 285

4.5.6 Grønn korridor 1

Grønn korridor 1er lik rød og blå korridor på strekningen Vige – Rv. 9. Omfang og konsekvenser for grønn korridor 1 blir derfor lik som for rød og blå korridor i følgende delområder: A1 – A5 B1 – B9 Fra Bymarka vest er grønn korridor 1 lik blå korridor videre til Kjærrane. Omfang og konsekeven- ser for grønn korridor blir derfor lik som for blå korridor i følgende delområder: C1 – C4, C8 og C9 Ved tunnelportalen på Breimyr og videre vestover er grønn korridor 1 lik blå korridor.

4.5.6.1 Omfang hele strekningen

Vige Grønn korridor 1 er lik rød korridor i Vige Eg – Sødal Grønn korridor 1 krysser Otra på samme måte som i rød og blå korridor.

Rv. 9 Grønn korridor 1 krysser rv. 9 på samme måte som i blå korridor. Kjærrane Vest for rv. 9 fortsetter grønn korridor 1 i tunnel under Gråmannen og krysser Kjærrane i et smalt parti langt nord i dette delområdet. Bruas skala og linjeføring vil bryte med stedets proporsjoner, men den er mindre eksponert i landskapet enn i blå korridor.

Breimyr og videre vestover Grønn korridor 1 kommer ut av tunnel på Breimyr på samme sted som blå korridor og har samme kryssløsning på Breimyr. Videre vestover er grønn korridor 1 lik lilla/svart/rød/blå korridor.

GRØNN 1 - Delområde C5 Gråmannen, Groknuten og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Tunnelportalen vil bli plassert i vestsiden av den bratte heia opp til Gråmannen og gi nærvirkning til store deler av området. Området er i dag brukt som trialbane (motocrossbane) og dermed ikke uberørt. Banen ligger i et område som er avgrenset av landskapsformer og ikke særlig eksponert. Dagens situasjon er reversibel i motsetning til en framtidig E18 med en stor tunnelportal i dette delområdet. Tunnelportalenen vil likevel være noe mer skjult i et lokalt land- skapsdrag enn i øvrige korridorer.

Middels negativ omfang

Konsekvens: Middels – stor negativ konsekvens (--/---)

GRØNN 1 - Delområde C6 Grotjønn

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 65 av 285

Omfang: Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet, og gir liten nærvirkning sammenlignet med øvrige korridorer.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 1 - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet, og gir ubetydelig nærvirkning sammenlignet med øvrige korridorer.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 1- Delområde C10 Nord for Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet, og gir liten nærvirkning sammenlignet med øvrige korridor.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 1 - Delområde C11 Kjærrane med Groheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: En bru med fire felt vil krysse den smale Postveien som følger daldraget fra Grotjønn – Kvislevann. Til tross for at bruas skala og linjeføring vil bryte med stedets proporsjoner er den mindre eksponert i landskapet enn i øvrige korridorer, unntatt grønn korridor 2 som går i tunnel under Postveien.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 66 av 285

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

4.5.6.2 Konsekvenser for landskapsbilde, grønn korridor 1

Sammendrag av konsekvens, grønn korri- Nr. Lokalitet Konsekvens dor 1

A1 Narvika og Varodden Som rød/blå korridor. Stor negativ (---)

A2 Boligområdet ved Volleåsen Som rød/blå korridor. Middels negativ (--)

A3 Næringsområdet i Narvika, Som rød/blå korridor. Liten negativ E18 og Vige (-)

A4 Kongsgård boligområde Som rød/blå korridor. Middels negativ (--)

A5 Ringåsen, Ringknuten Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

B1 Egsheia, Baneheia Som rød/blå korridor. Liten negativ (-)

B2 Sørlandets sykehus Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

B3 Kulturlandskapet på Eg Som rød/blå korridor. Liten negativ (-)

B4 Eg boligområde Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

B5 Otra Som rød/blå korridor. Liten positiv (+)

B6 Poståsen Som rød/blå korridor. Liten negativ (-)

B7 Sødal - Kokleheia Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

B8 Gimlevang boligområde Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

B9 Reddalsheia Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

C1 Krossen Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

C2 Rv. 9 og jernbanen Som rød/blå korridor. Liten negativ (-)

C3 Dalane boligområde Som rød/blå korridor. Middels negativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 67 av 285

(--)

C4 Industri og næringsbygg på Som rød/blå korridor. Liten negativ Dalane (-)

C5 Gråmannen, Groknuten og Middels – stor negativ Åmliknuten (--/---)

C6 Grotjønn Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet, Ubetydelig og gir ubetydelig nærvirkning sammenlignet (0) med øvrige korridorer.

C7 Tinnheia nord Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet, Ubetydelig og gir ubetydelig nærvirkning sammenlignet (0) med øvrige korridorer

C8 Mellomheia - Styggeheia Som blå korridor. Liten negativ (-)

Middels negativ (--)

C9 Bymarka vest Som blå korridor. Liten negativ (-)

Middels negativ (--)

C10 Området nord for Grotjønn Intet omfang Ubetydelig (0)

C11 Kjærrane med Groheia Til tross for at bruas skala og linjeføring vil Middels negativ bryte med stedets proporsjoner er den mindre (--) eksponert i landskapet enn i øvrige korridorer.

D1 Vardeheia - Flogvarden Som blå korridor. Middels negativ (--)

D2 Fidjemoen boligområde Som blå korridor. Ubetydelig (0)

D3 Breimyr boligområde Som blå korridor. Liten negativ (-)

D4 E39 Som blå korridor. Liten negativ (-)

D5 Borheia Som blå korridor. Middels negativ (--)

D6 Fiskåvannet Som blå korridor. Middels negativ (--)

D7 Bukksteinsvannet Som lilla og svart korridor. Middels negativ (--)

D8 Bjørkedalsheia – Øyliheia - Som lilla og svart korridor. Middels negativ Mjåvannheia (--)

E1 Rossevannsbekken Som lilla og svart korridor. Liten Ubetydelig negativ (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 68 av 285

(-) Tunnel Bru

E2 Rossevannsdalen Som lilla og svart korridor. Liten Ubetydelig negativ (0) (-) Tunnel Bru

Liten Liten negativ negativ Samlet konsekvens (-) (-) Bru Tunnel

Tabell 4-10: Sammendrag av omfang og konsekvens for delområdene for landskapsbilde/bybilde, grønn korridor 1

4.5.6.3 Sammendrag av konsekvenser for landskapsbilde, grønn korridor 1

Sammendrag av konsekvens, grønn Id Lokalitet Konsekvens korridor 1

Liten - middels negativ A1 – A5 Vige Som rød/blå korridor (-/--)

B1-B9 Liten negativ Eg - Sødal Som rød/blå korridor (-)

C1-C4, Liten - middels negativ Rv. 9 Som rød/blå korridor C8 – C9 (-/--)

Grønn korridor krysser Kjærrane i et smalt C5-C7, parti langt nord i dette delområdet. Bruas Liten negativ C10– Kjærrane skala og linjeføring vil bryte med stedets (-) C11 proporsjoner, men den er mindre eksponert i landskapet enn i blå korridor.

Liten negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 Som rød/blå korridor (-)

Liten - middels negativ D4-D8 Breimyr, sør for E39 Som rød/blå korridor (-/--)

Liten negativ Ubetydelig E1 – E2 Rossevannsdalen Som rød/blå korridor (-) (0) Bru Tunnel

Liten Liten nega- Samlet konsekvens negativ tiv (-) (-)

Tabell 4-11: Sammendrag av konsekvens for dagsonene for landskapsbilde, grønn korridor 1

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 69 av 285

4.5.7 Grønn korridor 2

Grønn korridor 2 er lik rød/blå/grønn 1 korridor på strekningen Vige – Rv. 9. Omfang og konsekvenser for grønn korridor 2 blir derfor lik som for rød/blå/grønn 1 korridor i følgende delområ- der: A1 – A5 B1 – B9 Grønn korridor 2 har likt kryss over rv. 9 som blå/grønn 1 korridor. Grønn korridor 2 krysser i tunnel under Kjærrane i motsetning til alle andre korrridorer. Omfang og konsekvenser for grønn korridor 2 blir derfor lik som for rød og blå korridor i følgende delområder: C1 – C4, C7- C9 Grønn korridor 2 har samme plassering av tunnelportalen på Breimyr som blå/grønn 1 korridor, men har annen kryssutforming og annen trasé videre vestover enn øvrige korridorer. Omfang og konsekvenser for grønn korridor 2 er lik som for blå/grønn 1 korridor i følgende delområder: D1 – D4.

4.5.7.1 Omfang hele strekningen

Vige Grønn korridor 2 er lik rød korridor og grønn korridor 1 i Vige.

Eg – Sødal Grønn korridor 2 krysser Otra på samme måte som i rød, blå korridor og grønn korridor 1.

Rv. 9 Grønn korridor 2 krysser rv. 9 på samme måte som i blå og grønn korridor 1.

Kjærrane Vest for rv. 9 fortsetter grønn korridor 2 i tunnel under Gråmannen og Kjærrane. Landskapsbildet omkring Kjærrane og Gråmannen blir dermed bevart uberørt.

Breimyr og videre vestover Grønn korridor 2 vil komme ut av tunnel på Breimyr på samme sted som blå/grønn 1 korridor, men har en annen kryssløsning. Kryssutformingen medfører større arealbeslag og fordi krysset er lagt omkring 9 meter høyere i terrenget enn øvrige korridorer medfører dette større visuell eksponering mot Fiskåvann. Fra Breimyrkrysset er grønn korridor 2 lik lilla/svart/rød/blå/grønn 1 over eidet mellom Fiskåvann og Bukksteinsvannet, men er deretter ulik øvrige korridorer. Grønn korridor 2 fortsetter i dagsone fram til en bratt hei vest for Øygardsvannene der den går over i tunnel. Øygardsvannene er planlagt som deponiområder som i de øvrige korridorene. I tillegg vil denne korridoren medføre delvis oppfylling av Fossvann og det tredje av Øygardsvannene. I dette området vil både linjedragene og skalaen i landskapet bli brutt og i tillegg vil vannene, som representerer stor opplevelsesverdi bli sterkt berørt. Vegen vil danne en klar avgrensing mellom industriområdet i nord og friluftsområdet i sør.

Rosselandsdalen Grønn korridor 2 er den eneste korridoren som ikke lar seg kombinere med tunnel under Rosse- vannsbekken. Brua er planlagt noe lengre syd enn øvrige alternativer slik at det blir større dis- tanse til boligområdet. Førøvrig vil konsekvenser for bru være tilnærmet lik som for øvrige korridorer.

GRØNN 2 - Delområde C5 Gråmannen og Groknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 70 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 2 - Delområde C6 Grotjønn

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 2- Delområde C10 Nord for Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket vil ikke medføre inngrep i delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 2 - Delområde C11 Kjærrane med Groheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Dersom tunnel legges i fjelltunnel vil tiltaket ikke medføre inngrep i delområdet. Om det viser seg at tunnelen må anlegges som løsmassetunnel vil dette gi omfang i anleggsfasen, men på sikt vil skader i landskapet bli tilbakeført til natur.

Lite - intet omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 71 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 2 - Delområde D5 Borheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ny E18 med kryssområdet på Breimyr vil bli liggende i overgangen mellom flere del- områder, men i hovedsak berøre delområde D5. Krysset ligger høyt i terrenget og er arealkrevende. Det medfører store terrenginngrep både i form av skjæringer og fyllinger i skråningen mot Fiskåvannet. Skjæringene vil oppleves i nærvirkning for bilistene på eksisterende og ny E39. Fyllinger fra rampene i krysset vil bli eksponert mot Fiskåvannet.

Krysset beslaglegger større areal og flere landskapsrom enn øvrige korridorer og det er spesielt uheldig at deler av krysset blir eksponert mot Fiskåvannet.

Stort negativ omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

GRØNN 2- Delområde D6 Fiskåvannet

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet, men fyllinger fra rampene til det nye kryssområdet vil bli eksponert mot turområdet. Fra delområdet vil det bli nærvirkning i form av eksponerte skrå- ningsutslag og visuell nærvirkning av trafikken i kryssområdet. Det er uheldig at tiltaket beslaglegger flere landskapsrom enn det som dannes i området omkring krysset ved delområde D4 og D5. Kryssutformingen i grønn korridor 2 medfører større inngrep enn øvrige korridorer.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

GRØNN 2 - Delområde D7 Bukksteinsvannet

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: På samme måte som i øvrige korridorer vil ny E39 vil bli lagt på bru på eidet mellom Bukkesteinsvannet og Fiskåvannet. Ny veg og bru vil ikke medføre direkte inngrep i delområdet, men veg og bru vil medføre en fysisk og visuell barriere mellom delområde D6 og D7.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 72 av 285

Middels negativ omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

GRØNN 2 - Delområde D8 Bjørkedalsheia – Øyliheia - Mjåvannsheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil bli liggende i dagsone fra krysset på Breimyr og videre vestover til den går inn i tunnel i den bratte skråningen rett vest for Øygårdsvannene. Det er planlagt å benytte Fossvann og Øygårdsvannene til deponiområder. Ny veg og tilhørende deponiområder vil beslaglegge store arealer og medføre store inngrep i et uberørt område. Vannspeilet i Fossvann og Ned- re Øygardsvann vil bli sterkt redusert. Landskapet i området er småkupert og med tydelige linje- drag i sørøst – nordvestlig retning. Både linjedragene og skalaen i landskapet vil bli brutt og i tillegg vil vannene, som representerer stor opplevelsesverdi, bli redusert. Ny E39 vil på sikt danne en klar avgrensing mellom industriområdet i nord og friluftsområdet i sør.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels – stor negativ konsekvens (--/---)

GRØNN 2- Delområde E1 Rossevannsbekken

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: E39 kommer ut på en kort bru omkring 10 meter over det smale daldraget som dannes av Rossevannsbekken. På samme måte som brua over Otra i rød/blå/grønn 1/grønn 2 korridor, er brua ikke forstyrret av andre elementer. Brua kan få en god forankring til landskapet og kan bli geometrisk enkel og bruløsningen har derfor potensiale til å bli formmessig god. Dersom brua gis en god utforming kan den i fjernvirkning tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi. Sett fra turstien vil brua i nærvirkning likevel kunne virke massiv på grunn av skalaen. I Rosse- landsdalen vil brua krysse en smal turvei og bekk og noe lavere enn brua over Otra, som krysser fv. 1 og en stor elv. Tunnelportalene vil medføre inngrep høyt oppe i dalsidene og brua vil være synlig i fjernvirkning både fra omkringliggende turområder og fra bebyggelsen i nord.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

GRØNN 2 - Delområde E2 Rossevann

Registrerte verdier: Middels – stor verdi Omfang: Tiltaket vil ikke berøre delområdet direkte, men gi nærvirkning ved at brua vil være eksponert mot dette området.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 73 av 285

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

4.5.7.2 Konsekvenser for landskapsbilde, grønn korridor 2

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, grønn korridor 2 Konsekvens

A1 Narvika og Varodden Som rød/blå/grønn 1 korridor. Stor negativ (---)

A2 Boligområdet ved Volleåsen Som rød/blå/grønn 1 korridor. Middels negativ (--)

A3 Næringsområdet i Navika, Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ E18 og Vige (-)

A4 Kongsgård boligområde Som rød/blå/grønn 1 korridor. Middels negativ (--)

A5 Ringåsen, Ringknuten Som rød/blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

B1 Egsheia, Baneheia Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

B2 Sørlandets sykehus Som rød/blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

B3 Kulturlandskapet på Eg Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

B4 Eg boligområde Som rød/blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

B5 Otra Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten positiv (+)

B6 Poståsen Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

B7 Sødal - Kokleheia Som rød/blå korridor. Ubetydelig (0)

B8 Gimlevang boligområde Som rød/blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

B9 Reddalsheia Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

C1 Krossen Som rød/blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

C2 Rv. 9 og jernbanen Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 74 av 285

C3 Dalane boligområde Som rød/blå/grønn 1 korridor. Middels negativ (--)

C4 Industri og næringsbygg på Som rød/blå/grønn 1 korridor. Liten negativ Dalane (-)

C5 Gråmannen, Groknuten og Intet omfang Ubetydelig Åmliknuten (0)

C6 Grotjønn Intet omfang Ubetydelig (0)

C7 Tinnheia nord Som rød/blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

C8 Mellomheia - Styggeheia Som rød/blå/grønn 1 korridor.. Middels negativ (--)

Middels negativ (--)

C9 Bymarka vest Som rød/blå/grønn 1 korridor.. Liten negativ (-)

Middels negativ (-)

C10 Området nord for Grotjønn Intet omfang. Ubetydelig (0)

C11 Kjærrane med Groheia Intet omfang. Ubetydelig (0)

D1 Vardeheia - Flogvarden Som blå/grønn 1 korridor. Middels negativ (--)

D2 Fidjemoen boligområde Som blå/grønn 1 korridor. Ubetydelig (0)

D3 Breimyr boligområde Som blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

D4 E39 Tilnærmet som blå/grønn 1 korridor. Liten negativ (-)

D5 Borheia Krysset ligger høyt i terrenget og er arealkrevende. Middels negativ Det medfører store terrenginngrep både i form av (--) skjæringer og fyllinger i skråningen mot Fiskåvan- net.

D6 Fiskåvannet Tiltaket berører ikke delområdet, men fyllinger fra Middels negativ rampene til det nye kryssområdet vil bli eksponert (--) mot turområdet. Fra delområdet vil det bli nærvirk- ning i form av eksponerte skråningsutslag og visuell nærvirkning av trafikken i kryssområdet.

D7 Bukkesteinsvannet Ny veg og bru vil ikke medføre direkte inngrep i Middels negativ delområdet, men veg og bru vil medføre en fysisk (--) og visuell barriere mellom delområde D6 og D7.

D8 Bjørkedalsheia – Øyliheia - Ny veg og tilhørende deponiområder vil be- Middels – stor Mjåvannheia slaglegge store arealer og medføre store inng- negativ rep i et uberørt område. Både linjedragene og (--/---) skalaen i landskapet vil bli brutt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 75 av 285

E1 Rossevannsbekken Brua kan få en god forankring til landskapet Liten negativ og har potensiale til å bli formmessig god. (-) Dersom brua gis en god utforming kan den i fjernvirkning tilføre landskapet dynamikk og opplevelsesverdi. Sett fra turstien vil brua i nærvirkning likevel kunne virke massiv på grunn av skalaen.

E2 Rossevann Tiltaket vil ikke berøre delområdet direkte, Liten negativ men gi nærvirkning ved at brua vil være eks- (-) ponert mot dette området.

Liten negativ Samlet konsekvens (-)

Tabell 4-12: Sammendrag av omfang og konsekvens for delområdene for landskapsbilde, grønn 2 korridor

4.5.7.3 Sammendrag av konsekvenser for landskapsbilde, grønn korridor 2

Sammendrag av konsekvens, grønn korridor Id Lokalitet Konsekvens 2

Liten - middels A1 – A5 Vige Som rød/blå korridor negativ (-/--)

B1-B9 Liten negativ Eg - Sødal Som rød/blå korridor (-)

Liten - middels C1-C4, Rv. 9 Som rød/blå korridor negativ C8 – C9 (-/--)

C5-C7, Korridoren er lagt i tunnel og berører ikke delom- Ubetydelig Kjærrane C10–C11 rådet. (0)

Liten negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 Som blå/grønn 1 korridor (-)

Krysset for grønn 2 er mest arealkrevende og vil Middels negativ D4-D8 Breimyr, sør for E39 gi fjernvirkning til Fiskåvann. (--)

Korridoren for grønn 2 er den eneste korridoren Lite negativ E1 – E2 Rossevannsdalen som ikke gir mulighet for kryssing i tunnel. (-)

Samlet konsekvens (-)

Tabell 4-13: Sammendrag av konsekvens for dagsonene for landskapsbilde, grønn 1 korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 76 av 285

4.5.8 Kombinasjon 1

4.5.8.1 Omfang hele strekningen

Vige Kombinasjon 1 er lik lilla og svart korridor i Vige.

Eg – Sødal Kombinasjon 1 krysser Otra på samme måte som i rød, blå korridor og grønn korridor 1 og 2.

Rv. 9 Kombinasjon 1 krysser rv. 9 på samme måte som i blå og grønn korridor 1.

Kjærrane Kombinasjon 1 krysser Kjærrane på samme sted som i grønn korridor 1.

Breimyr og videre vestover Kombinasjon 1 har samme tunnelportal og kryssløsning på Breimyr som grønn korridor 1. Videre vestover er den også lik grønn korridor 1.

Sammendrag av konsekvens, kombinasjon Id Lokalitet Konsekvens 1

Liten - middels negativ A1 – A5 Vige Som lilla/svart korridor.

(-/--)

B1-B9 Liten negativ Eg - Sødal Som rød/blå korridor. (-)

Liten - middels C1-C4, Rv. 9 Som rød/blå/grønn korridor. negativ C8 – C9 (-/--)

C5-C7, Liten negativ Kjærrane Som grønn 1. C10–C11 (-)

Liten negativ D1-D3 Breimyr, nord for E39 Som blå/grønn 1/grønn 2 korridor (-)

Liten - middels D4-D8 Breimyr, sør for E39 Som blå/grønn 1 korridor negativ (-/--)

Liten Ubetydelig negativ E1 – E2 Rossevannsdalen Som blå/grønn 1 korridor (-) (0) Bru Tunnel

Samlet konsekvens (-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 77 av 285

4.6 SAMLET VURDERING

4.6.1 Oppsummering og rangering alle dagsoner, alle korridorer Grønn Dagsone Alt. 0 Lilla Svart Rød Blå Grønn 2 Komb 1 1 Vige A1 – A5 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

Sødal B1-B9 0 -/-- -/------C1 – C4, Rv. 9 0 -- -- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- C8 – C9 C5 - C7, Kjærrane 0 -- -/-- -/-- -- - 0 - C10 – C11 Breimyr, nord D1 – D3 0 --/--- --/--- --/------for E39 Breimyr, sør for D4 – D8 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -- -/-- E39 Rossevann E1 – E2 0 ------(bru) Rossevann E1 – E2 0 0 0 0 0 0 0 (tunnel) Samlet konsekvens 0 -- -- -/------

Rangering 0 7 6 5 3 2 4 1

Tabell 4-14: Oppsummering og rangering for landskapsbilde av dagsonene for alternativ 0, samt lilla, svart, rød, blå, grønn (sør) og grønn (nord) korridor

Dagsone Rangering I Vige har lilla og svart minst negative konsekvenser, men det er små Vige forskjeller i kryssalternativene på sør- eller nordsiden av dagens E18.

For B1-B9 Eg – Sødal har rød, blå og grønn 1 og 2 minst negative konse- Eg – Sødal kvenser.

For rv. 9 har rød korridor minst negative konsekvenser, men forskjellene er små sammenlignet med blå og grønne korridorer. Lilla korridor har Rv. 9 størst negative konsekvenser med store terrenginngrepene som vil være eksponert mot boligområdene på Tinnheia, Krossen, Suldalen og Grim.

For Kjærrane har grønn 2 korridor minst negative konsekvenser og grønn Kjærrane-området 1 rangeres som nr. 2.

For Breimyr nord har blå, grønn1 og grønn 2 minst negative konsekvenser. Disse korridorene har kortere dagsone enn lilla, svart og rød korridorer og Breimyr nord for E39 dagsone og tunnel med størst avstand til boligområdene.

For Breimyr sør har lilla, svart, rød korridor minst negative konsekvenser. Disse korridorene har mest kompakt kryss og er minst eksponert mot Breimyr sør for E39 omkringliggende turområder.

For Rosselandsdalen vil bru være mer negativt enn tunnel. Rossevann (bru)

For Rosselandsdalen vi tunnel gi minst negative konsekvenser. Rossevann (tunnel)

Kombinasjon 1 med bru over Rosselandsdalen har samlet minst negative konsekvenser og er tett fulgt av grønn 1. Lilla er den kor- Samlet konsekvens (bru) ridoren med størst negative konsekvenser.

Kombinasjon 1 med tunnel under Rosselandsdalen har samlet minst negative konsekvenser og vil være bedre enn bru over Ros- Samlet konsekvens (tunnel) selanddalen. Korridoren er tett fulgt av grønn 1. Lilla er den korridoren med størst negative konsekvenser.

Tabellen viser at kombinasjon 1 er den beste for landskapsbildet, men forskjellene til grønn 1 er små. Forskjellen avgjøres av krysset i Vige der krysset for lilla, svart og kombinasjon 1 er noe

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 78 av 285

bedre enn for rød, blå og grønne korridorer. Det avgjørende er at både kombinasjon og grønn 1 ikke har kryss på sykehuset med bru og tunnel tett opp til Sødal. I tillegg har begge disse alternativene kort dagsone og tunnelportal og dagsone lengst vekk fra boligområdene Fidjemoen, Bydalstjønna og Breimyr.

Blå korridor har mange av de samme kvalitetene som kombinasjon 1 og grønn 1, men korridoren har en uheldig linjeføring over Kjærrane.

Grønn 2 har også mange av de samme kvalitetene som kombinasjon 1, grønn 1 og blå korridor, men er uheldig fra Breimyr og vestover. Grønn 2 har den lengste dagsonen gjennom Vågsbygd- marka. I tillegg er krysset på Breimyr arealkrevende og plassert høyere i terrenget enn øvrige korridorer, slik at veganlegget blir mer eksponert mot friluftsområdene.

Lilla korridor er mest negativt for landskapsbildet tett fulgt av svart. Begge korridorene går tett inntil eksisterende boligområder både på Sødal og på Fidjemoen, Bydalstjønna og Breimyr. I tillegg kommer lilla korridor tett inntil boligområdene på Tinnheia, Krossen, Suldalen og Grim. Svart korridor kommer tett inntil boligområdet på Dalane. For temaet landskapsbilde er det viktig å peke på blant annet forhold som brudd i skala og uheldige kontraster. Ytre ringvei, som skal avlaste dagens E18, har et arealkrevende tverrprofil og arealkrevende kryss og vegen har en stiv kurvatur som er vanskelig å gi en god terrengtilpasning. Den bør blant annet av disse hensyn plasseres med tilstrekkelig avstand til eksisterende boligområder.

4.7 REISEOPPLEVELSE

Reiseopplevelsen kan defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Vurderingen sam- menlignes med alternativ 0, som er dagens situasjon, det vil si avlastet veg. Det er et ønske at reiseopplevelsen skal gi visuelle opplevelser og hindre monotoni. Fartsgrense og vegens dimen- sjon påvirker reiseopplevelsen. Høyhastighetsveger har stiv kurvatur, og trafikantene fanger dermed inn mindre av omgivelsene i synsfeltet. På en firefelts motorveg, vil vegbanen dominere den visuelle opplevelsen. Strekninger i tunnel gir liten grad av positiv reiseopplevelse, mens strekninger på bru gir utsikt og dermed stor grad av positiv reiseopplevelse forutsatt at eventuelle støyskjermer er transparente.

4.7.1 Alternativ 0

Strekningen fra Varoddbrua til Volleberg utgjør en strekning på omkring 15 km. Fartsgrensen er i hovedsak 60 km/t og skjer i tettbygd strøk. På strekningen er det tre tunneler, en bru over Otra og en bru over jernbanen. Begge bruene gir trafikantene landskapsopplevelse der spesielt utsikten til Byfjorden er flott. Strekningen gir også en opplevelse av å komme tett på Kristiansand by noe som gir stedsforståelse og bidrar positivt til reiseopplevelsen.

4.7.2 Planlagte korridorer

Alle korridorer veksler mellom tunnel og dagsoner der tunnelstrekningene er vesentlig lengre enn i alternativ 0. Lilla korridor er 14,6 km og er den korteste korridoren. Grønn korridor 2 er 16,3 km og er den lengste korridoren. På grunn av forskjeller i hastighet er det likevel ikke lilla korridor som har den raskeste reisetiden. Blå korridor har den raskeste reisetiden med 8,37 minutter mens svart har lengst reisetid på 9,48 minutter. Forskjellene i korridorene er med andre ord ubetydelige. I Vige starter reisen i 80 km/t. For de to sørligste korridorene (lilla og svart) er det samme hastighet fram til rv. 9 der det videre vestover er 110 km/t. For de nordligste korridorene (rød, blå, grønn 1 og grønn 2) starter 110 km/t i tunnelen rett etter Vige. For alle korridorene vil Vige være inngangsporten til Kristiansand fra øst. Med unntak av området rundt Varen og Narviga har området få positive visuelle kvaliteter. De nordligste korridorene svinger av nordover mot tunnel mens øvrige korridorer fortsatt rett fram i høy skjæring mot eksisterende E18 og deretter i tunnel under Kongsgård 1. I hovedtrekk består forskjellene i reiseopplevelse mellom de sørlige og de nordlige korridorene fram til Breimyr. Etter tunnel under Je- gersberg krysser lilla og svart korridor Otra på en lengre og lavere bru enn de nordlige korridore-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 79 av 285

ne, som har en kort, høy bru. For alle korridorene vil dette området bidra til en positiv reiseopplevelse med utsikt utover Otra, Bymarka og Jegersberg samt sykehuset, kulturlandskapet og boligområdene på Sødal. Alle korridorene er lagt i tunnel under Bymarka og kommer ut på høy bru over rv. 9 og jernbanen. Her vil det være fin utsikt utover Bymarka og Vestmarka. I tillegg vil det være utsikt utover dalen, men området er preget av industri og har få positive visuelle kvaliteter. Lilla korridor forsetter i dagsone, mens øvrige korridorer er lagt i tunnel før en kort dagstrekning ved Kjærrane. Grønn korridor 2 skiller seg ut med tunnel også under Kjærrane. Totalt har lilla og svart korridor lengre dagstrekninger og er tettere på bebyggelsen enn de nordlige korridorene og dette bidrar til at disse korridorene har noe mer positiv reiseopplevelse enn de nordlige korridorene. Fra Kjærrane fortsetter alle korridorer i tunnel fram til kryss på Breimyr. De sørligste korridorene har her en lengre dagsone enn de nordlige. Alle korridorer har bru over eidet mellom Fiskåvann og Bukksteinsvannet der man får flott utsikt utover Vågsbygdmarka. I dette området skiller grønn korridor 2 seg positivt ut ved at den fortsetter i en lengre dagsone enn øvrige korridorer før tunnel fram til Volleberg.

4.8 AVBØTENDE TILTAK

Vige - For svart og lilla korridor bør det vurderes å forlenge tunnelportal på Vige/Kongsgård slik at Håkon den Godes vei kan gå over tunnelportalen. - For rød/blå/grønn korridor bør det vurderes om østgående rampe fra eksisterende E18 kan legges i tunnel. - God terreng – og vegetasjonsbehandling må vektlegges, spesielt i overgangen mot bolig- områder. Eg – Sødal - For lilla korridor bør det vurderes en miljøtunnel på Sødal for å redusere antall meter bru og veg i boligområdet så mye som mulig. - God bruutforming. Rv. 9 - Optimalisering av kryssområdene i vertikalplanet for å redusere terrenginngrepene. - Optimalisere rampebruene over rv. 9 slik at de blir parallelle med brua for E18. Breimyr - Optimalisering av kryssområdene for blå og grønne korridorer med tanke på arealbeslag og høyder for å unngå eksponering mot friluftsområdene.

4.9 KILDER

4.9.1 Skriftlige kilder

Statens vegvesen 2014. Håndbok V712. Konsekvensanalyser. 223 s. Statens vegvesen 2015. Vegen i landskapet – om vakre veger. Andre kilder www.kristiansand.kommune.no

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 80 av 285

5. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

5.1 INNLEDNING

Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkning for beboerne i og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller berører de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Reiseopplevelse for myke trafikanter beskrives under nærmiljø og friluftsliv og vektes. Reiseopplevelse for trafikanter beskrives under landskapsbilde og bybilde, men vektes ikke.

5.2 DEFINISJONER

Nærmiljø og friluftsliv er knyttet til mennesker som brukere og/eller beboere og til de fysiske omgivelsene som har betydning for dem. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforand- ring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder. Nærturterreng er definert som store naturområder i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsarealer er definert som naturom- råder av en viss størrelse i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Begge definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og arbeids- plass- og tettstednære uteområder, byrom, parker og friluftsområder.

5.3 GENERELT

Store deler av området består av naturområder som er 1. prioritets grøntområder i kommunens grønnstrukturplan (1995). De brukes mye og er sikret som offentlige friluftsområder. De viktigste turområdene er i Jegersberg, Baneheia/Bymarka og ved Krokvann-Kjærrane- Hellemyr. Det er et godt nett av turveger, stier og lysløyper. Gamle vestlandske hovedveg (Postvegen) er sammenhengende i Jegersberg og fra Krossen og vestover forbi Kjærrane til E39 ved Farvannet. Hovedturløypa fra Kjærrane og nordover mot Stemmen er viktig, spesielt vinters- tid. Topdalstø er et statlig sikret friluftsområde som er mye brukt av lokalbefolkningen. Langs nedre del av Otra er det god tilgjengelighet til elvebredden flere steder. Området inngår som en del av Otra elvepark. Det er turveg/sti langs vestre bredd. Lenger oppover i elva er strandsonen mindre tilrettelagt, og den er også mindre brukt.

I undersøkelsesområdet er det boligområder ved Vige, Sødal, Eg, Krossen, Dalane, Hellemyr og Fidjemoen. Det er en skole innenfor undersøkelsesområdene; Krossen skole.

Undersøkelsesområdet har gode nærmiljøkvaliteter og gode muligheter for variert friluftsliv. De fleste boområder ligger i umiddelbar nærhet til grønne områder som dekker behovet for lek og utendørs opphold. Både sommer og vinter kan det drives friluftsliv i undersøkelsesområdet. Hovedvegene bidrar til en del ulemper i planområdet. Både langs E18, E39, rv. 9 Setesdalsveien og fv. 1 Torridalsveien skaper vegen stedvis barrierer i boligområdene og mellom boligbebyggelsen og friluftsområdene. De nærmeste boligene er plaget av støy og vegens nærvirkning.

Mellom Breimyr og Volleberg ligger vestre del av Vågsbygdmarka med et variert turområde som i stor grad benyttes av innbyggerne i Vågsbygd og på Hellemyr. Flere utsiktspunkter på heiene, vann til bading og kanopadling og «Åges løype» er populære i friluftssammenheng.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 81 av 285

Daldraget langs Rossevannsbekken er en viktig grønnkorridor med en mye brukt turveg («Tys- kerveien») som går fra Rosseland til Rossevann og videre til sjøen. Vegen brukes som turveg og til ridning. Fra daldraget går det turstier til friluftsområdene mellom Rossevann og Mjåvann.

For nærmiljø og friluftsliv er det bare dagstrekningene som er av betydning. Felles for alle korridorene er at det er ubetydelig eller ulik grad av negative konsekvenser. Det er ingen områder som får positiv konsekvens, bortsett fra gang- og sykkelvegen langs eksisterende E18 ved Narvi- ga. Dette skyldes at det skal bygges en ny veg i ubebygde eller bebygde områder som skal avlaste eksisterende vegnett for gjennomkjøringstrafikk, men det blir fortsatt lokaltrafikk på disse vegene. Belastninger av trafikk, støy og luftforurensning på eksisterende vegnett blir de fleste steder mindre enn det vil bli uten bygging av Ytre ringveg, bortsett fra på rv. 9 nord for ytre ringveg.

Endringer i fartsnivå kan innvirke på konsekvensutredningen da det medfører mer støy og støv- utbredelse i tillegg til større klimautslipp. Økt fartsnivå påvirker plasseringen av tunnelportaler og kan føre til større arealbruk rundt kryssområdene.

5.4 VURDERING AV DELOMRÅDENES VERDI - SAMMENSTILLING

ID Lokalitet Vurdering Verdi Naturområder mot Topdalsfjorden med små bukter, svaberg mot sjøen og noe spredt bebyggelse, samt småbåthavn i Narviga. Kyst- A1 Narviga Varodden Middels sti til badeplass på Topdalsstø som er et statlig sikret friluftsområ- de. Grøntområde med 1. prioritet. Støyutsatt fra trafikk på E18. Volleåsen (Kongs- Vanlig godt boligområde med rekkehus, eneboliger og blokker. A2 Middels gård II) Dagligvarebutikk. Noe trafikkstøy fra E18. Vanlig godt boligområde med rekkehus og eneboliger. Noe trafikks- A3 Vige Middels tøy fra E18. Gang-/sykkel- Middels - A4 veger Narviga og Sykkelekspressveg og nasjonal sykkelrute1 langs E18. stor langs Volle-vann Gang-/sykkel-

veger Narviga og Gang-sykkelveg langs Vollevannet, fv. 452. Skoleveg til Fagerholt. Middels

langs Volle-vann Det viktigste og mest brukte turområdet i Kristiansand. Det er svært godt tilrettelagt med universelt utformede turveger, bade- B1 Baneheia plasser, toalett og utsiktspunkt mot byen. Området ligger innenfor Stor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. Det er også et område som svært mange knytter stedsidentitet til. Denne delen av Bymarka er mindre tilrettelagt og er noe mindre brukt enn Baneheia. Her er mange turstier og en del naturlige ba- Middels - B2 Egsheia deplasser. Området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde stor med 1. prioritet. Stor bygningsmasse med tilhørende trafikk- og parkerings-arealer og utomhusarealer. Omgitt av kulturlandskap og naturområder. Pasienter og besøkende har gode muligheter for uteopphold. Parke- Sørlandets syke- B3 ringsplassene brukes til en viss grad som utgangspunkt for turer i Stor hus marka og langs Otra. Det er å betrakte som et bebygd område med stor bruks- og oppholdsintensitet og det har betydning for befolk- ningen i et stort omland. Kulturlandskap i aktiv bruk, som gir opplevelses kvaliteter for både Landbruks-arealer B4 boligområdet og sykehusområdet. Jordene er godt egnet og benyt- Middels Eg tes en del til skigåing, aking og frisbee-golf. Vanlig godt boligområde med variert bebyggelse, beliggende nær B5 Boligområde Eg Kvadraturen og Baneheia. Der er 2 barnehager og Lillebølgen bo- Middels og behandlingssenter. Turveg langs elva fra Kvadraturen og til nord for sykehuset. Turve- gen er universelt utformet og brukes mye. Det er rik kantvegeta- Middels - B6 Otra Elvepark sjon med store trær langs hele elveløpet. Noen steder er det åpne stor partier med fin utsikt mot elva og Sødal. Området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. Vanlig godt boligområde med eneboliger, boligblokker og rekkehus. På Sødal er det et bedehus og noen gårdsbruk. Noen båtplasser og B7 Sødal og Kokleheia Middels bademuligheter i elva. God tilknytning til friluftsområder i Jegers- berg. Støyutsatt fra trafikk på Torridalsveien.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 82 av 285

Dette er et vanlig godt boligområde som hovedsakelig består av eneboliger. Noen boliger har direkte tilknytning til Otra, ikke turveg B8 Gimlevang langs elva. God tilknytning til friluftsområder i Jegersberg. Viktig Middels friområde og badeplass på Notøya. Ulemper med støy, nærvirkning og barrierevirkning for boligene langs Torridalsveien. Området brukes ofte av mange og er godt egnet til friluftsliv hele året. Der er godt utbygd med turstier, turveger og lysløype, med noe tilrettelegging for funksjonshemmede. Lysløypa benyttes mye Jegersberg – Kalk- Middels - B9 til skigåing av barn, unge og voksne fra store deler av byen. Det er heia stor fine bademuligheter i Jegersbergvannene. Området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. En del kulturminner og fine utsiktspunkt er opplevelseskvaliteter i området. Lite brukt naturområde mellom Otra og Baneheia. Området ligger B10 Urane Liten innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. Gang-sykkel veg Hoved gangsykkelveg inn mot Kristiansand langs østsida av Otra. B11 langs Torridals- Middels Stopper brått nord for Sødal. veien Krossen og Sulda- Vanlig godt boligområde. God atkomst til store, sammenhengende C1 Middels len turområder. Nærmiljøanlegg og dagligvarebutikk. Krossen og Sulda- Krossen skole er både nærmiljøskole og kommunal kompetansesko- C1 Stor len le. Hoved gang-sykkelveg inn mot Kristiansand fra nord. Den er også Gang- og sykkel- Middels - C2 del av nasjonal sykkelrute nr. 3 fra Kristiansand gjennom Setesdal veger langs rv. 9 stor og videre nordover. Vanlig godt boligområde som ligger inneklemt mellom rv. 9, jernbanen og næringsområdet mot nord. Boligområdet ligger på mange Dalane boligområ- C3 måter litt isolert, men det er kort og trygg gang-sykkelveg til bolig- Middels de områdene på Krossen og til Krossen skole. Støyutsatt fra trafikk på rv. 9. Gartneri. Bratte skråninger fra Bymarka og ned mot Krossen og Dalane. Noen C4 Bymarka vest viktige og mye brukte turstier. Området ligger innenfor markagren- Middels sa og er grøntområde med 1. prioritet. Heiene ligger på et høydedrag og det er forholdsvis bratt opp fra Dalane, Suldalen og Grotjønn. Turstier som benyttes mye av bebo- C5 Styggeheia erne på Krossen, Grim og Tinnheia. Grotjønn er et fint vann, men Middels det er regulert og lite egnet til bading. Store deler av området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. Mye brukte turområder med god tilgjengelighet. Gråmannen er et viktig turmål og fint utsiktspunkt. Hovedturløype fra Kjærrane. Middels - C6 Gråmannen Trailbane vest for Kjærrane. Området ligger innenfor markagrensa stor og er grøntområde med 1. prioritet. Mye brukt til turgåing og bading av beboere på Tinnheia, Hellemyr og Suldalen. Postvegen er sammenhengende og mye brukt turveg Middels - C7 Tinnheia nord og sykkelveg og viktig innfallsport til store sammenhengende na- stor turområder. Deler av området ligger innenfor markagrensa og deler er grøntområde med 1. prioritet. Kjærrane er et viktig turmål for beboerne på Krossen, Grim, Tinn- heia og Hellemyr og har god tilgjengelighet. Blir benyttet av skoler og barnehager. Sportskapell. Klubbhus og treningsområde for Groheia og Kjær- Schäferhundklubben. Postvegen går gjennom området og er også Middels - C8 rane her mye brukt til turgåing og sykling. Lysløypa på Hellemyr benyt- stor tes mye til skigåing av beboere i nærområdet og i omkringliggende bydeler. Området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. Krokevann er et vann med fine opplevelseskvaliteter, som er et Krokevann og viktig turmål for beboere på Grim, Tinnheia og Hellemyr og byen Middels - C9 Åmliknuten forøvrig. Mye brukt til bading og rasting. Åmliknuten (158 moh.) er stor et viktig turmål og fint utsiktspunkt. Vanlig gode boligområder med rekkehus og eneboliger. Det er direkte atkomst ut i store, sammenhengende friluftsområder mot nord via gode turstier. Det er et gode servicetilbud med butikker, Vestheiene og D1 barnehager og nærmiljøanlegg med ballbane, akebakke og leke- Middels Fidjemoen plass i direkte tilknytning til turveger. Skole og idrettsanlegg rett utenfor planområdet. De ubebygde delene av området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. og 2. prioritet. Fint turområde med atkomst fra Fidjane. Noe preget av nærheten Vardeheia – til E39. Ikke god sammenheng til øvrige friluftsområder og noe Liten - D2 Grauthelleren mindre brukt. Deler av området ligger innenfor markagrensa og er middels grøntområde med 1. prioritet. Gang-sykkel-veg Hoved gang-sykkelveg inn mot Kristiansand fra vest. Nasjonal syk- Middels - D3 langs E39 kelrute nr. 1. Har god standard og er mye brukt. stor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 83 av 285

Smalt naturområde mellom E39 og Fiskåvann/Bukksteinsvann. Borheia og områ- Delvis preget av støy og nærhet til E39. Få innfallsporter. Fin turveg Liten - D4 det sør for Graut- fra Slettheia og Rigedalen rundt Fiskåvann. Området henger sam- middels helleren men med Vågsbygdmarka. De østligste delene av området ligger innenfor er grøntområde med 2. prioritet. Store deler av områdene mye brukt, spesielt av beboerne på Slett- heia, Åsane og Vågsbygd, som har atkomst til området via turveg Øyliheia - Bjørke- som krysser Fiskåvann. Fra toppen av Øyliheia, 160 moh. er det fin D5 Middels dalsheia utsikt. Området henger sammen med Vågsbygdmarka. Deler av området ligger innenfor markagrensa og er grøntområde med 1. prioritet. Er vanskeligere tilgjengelig enn heiene rundt og det er mindre turs- D6 Mjåvannsheia tier. Området har vanlig gode kvaliteter, men er forholdsvis lite Liten brukt. Mjåvann industriområde (med framtidig utvidelse) er synlig fra de nærmeste områdene. Området er noe i bruk, spesielt av innbyggere Liten - D7 Brulifjell i Vågsbygd og Songdalen. Speiderhytte ved Brulivann. Området middels henger sammen med Vågsbygdmarka. Rosseland og langs Kolekniben boligområde på Rosseland har normalt gode bokvalite- E1 Middels Rossevannsbekken ter. Daldraget langs Rossevannsbekken er en viktig grønnkorridor med en mye brukt turveg («Tyskerveien») som går fra Rosseland til Rosseland og langs Middels - E1 Rossevann og videre til sjøen. Vegen brukes mye som turveg og til Rossevannsbekken stor ridning. Fra daldraget går det også turstier til friluftsområdene som ligger mellom Rossevann og Mjåvann. Tabell 5-1: Sammenstilling av delområdenes verdi for nærmiljø og friluftsliv

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 84 av 285

Figur 5-1 Verdikart for nærmiljø og friluftsliv med alle korridorene

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 85 av 285

5.5 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER

5.5.1 ALTERNATIV 0

Se innledende kapittel.

5.5.2 Lilla korridor

5.5.2.1 Omfang hele strekningen Vige: Ytre ringveg går i tunnel vest for eksisterende kryssområde på Vige og av- og påkjørings- ramper ligger i stor grad i eksisterende trafikkområde. Lilla korridor starter med stort kryss på sørsiden av dagens E18 i Vige. Ca. 15 eksisterende boliger i Sigurd Slembes vei og Håkon den Godes vei må rives som følge av ny veg og tunnelportal. For å opprettholde Håkon den Godes vei gjennomgående må det bygges en bru foran tunnelportalen. I lilla og svart korridor medfører tiltaket støy for ca. 145 av de gjenværende boligene. I rød, blå og grønne korridorer blir ca. 153 boliger støybelastet. For støyutsatte boliger ved Vige er det lettere å få tilfredsstillende støynivå på utendørs oppholdsareal mot sør/vest. Boliger på Volleåsen får støybidrag på sin fasade mot sør. Totalt antall boliger som vil bli utsatt for luftforurensning i Vige er høyest i rød, blå og grønne

korridorer, men i lilla og svart korridor er det flest i rød sone (høyest konsentrasjon av NO2 og

PM10).

Eg-Sødal: Ytre ringveg kommer ut av tunnel på Sødal og fortsetter på bru over Otra. Flere boliger på Sødal vil direkte og indirekte bli berørt av brua. De nærmeste boligene vil få mer støy enn i dag. Brua møter et toplanskryss nord for sykehuset der flere av rampene legges i tunnel. Like- vel vil krysset medføre høye skjæringer. Parken nord for sykehuset blir ødelagt av veganlegget og støysituasjonen for både parken og rekreasjonsarealene til sykehuset vil bli betydelig verre enn i dag.

Krossen – Dalane: Videre fortsetter vegen i tunnel under Bymarka og kommer ut i dagsone ved rv. 9. Vegen krysser rv. 9, eksisterende jernbanebru og gangbru på en høy bru. Brua kommer nær Dalane boligområde og boligfelt på Krossen. Under det høyeste punktet på Styggeheia blir det en kort tunnel og deretter et kryss med ramper ned til rv. 9. Dette kryssområdet vil komme nær boligfelt i Suldalen og nordlige del av Tinnheia som får økt støysituasjon og trafikkbelastning.

Kjærraneområdet: Fra Styggeheia fortsetter vegen i dalsiden sør for Grotjønn og vil krysse på bru over den historiske Postvegen på to punkter. For både boligområder og friluftsområder endres støysituasjonen fra å være omtrent fraværende til å bli stor. Sammenlignet med øvrige korridorer er denne korridoren verst for omgivelsene til boligområdene Grim, Suldalen, Krossen og Tinnheia.

Breimyr: Videre vestover fortsetter vegen i tunnel under Breimyrveien og kommer ut i dagsone på Breimyr. Tunnelportalen og dagsonen vestover til Breimyrkrysset kommer svært nær bebyggelsen på Fidjemoen og vil medføre at deler av bebyggelsen må innløses. I tillegg vil vegen gi nærvirkning til den øvrige delen av boligfeltet og til boligfeltet på Hellemyr. Støysituasjonen vil bli svært endret fra å være uten støy til å få stor støybelastning. Det nye kryssområdet er planlagt kompakt, men vil likevel bli omfattende og føre til store terrenginngrep. Veien vil gå på bru mellom Fiskåvann og Bukksteinvannet og vil redusere opplevelseskvalitetene for turgåere i området. Videre vestover legges vegen i tunnel under Mjåvannsheia.

Rosselandsdalen: Den vil fortsette enten i tunnel under eller bru over Rossevannsbekken og fram til Volleberg. En tunnel vil ikke påvirke forholdene for nærmiljø og friluftsliv, mens en bru vil virke forstyrrende i dette turområdet og gi nærvirkning for boligfeltet på Kolekniben og Rosse- land. Noen boliger på Kolekniben ligger innenfor gul støysone. Ingen boliger ligger i rød sone.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 86 av 285

LILLA - Delområde A1 Narvika og Varodden

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Av- og påkjøringsramper fra E18 blir lagt i naturområder på Varen, over deler av en småbåthavn. Veganlegget gir nærvirkning i form av støy og forurensning, men økning i forhold til dagens situasjon blir ikke så stor. Kryssområdet berører grøntområder med 1. prioritet i grønn- strukturplanen. Tiltaket vil redusere deler av områdets bruksmuligheter og attraktivitet og forringe deler av områdets identitetsskapende betydning.

Lite negativ – intet negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde A2 Boligområdet ved Volleåsen (Kongsgård 2)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Av- og påkjøringsramper fra E18 vil ligge på bro over E18 og komme høyere i terrenget. De vil ikke berøre boligfeltet direkte, men vil gi nærføring. Er støybelastet i dag og får mer støy av tiltaket.

Lite negativt til intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde A3 Vige - boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: E18 østgående løp legges over boligbebyggelse i Håkon den Godes vei og Sigurd Slem- bes vei. Alle boligene i Sigurd Slembes vei og noen i Håkon den Godes vei må rives. Det utgjør ca 15 bolighus. Tiltaket vil gi nærvirkning i form av støy og luftforurensning, nærhet til trafikk og fysiske inngrep til boligtomter i Erling Skakkes vei og Håkon den Godes vei. Sikringstiltak i forbindelse med skjæring ned mot Ytre ringveg vil bli en barriere. Uteoppholdsarealene vil bli sterkt forringet. Veganlegget avskjærer søndre del av Håken den Godes vei og Erling Skakkes vei. Denne må erstattes, noe som medfører inngrep på flere boligtomter. Kryssområdet på Vige er omfattende og gir nærvirkning for de østligste boligene i delområdet.

Stort negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 87 av 285

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde A4 Vige - industriområde

Registrerte verdier: Uten betydning

Omfang: Uten betydning

LILLA - Gang- og sykkelveger Narviga og langs Vollevann

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (langs E18) Middels verdi (langs fv. 452)

Omfang: Sykkelekspressvegen langs dagens E18 vil bli erstattet av en god eller bedre sykkelekspressveg. Det vil bli mindre trafikk langs eksisterende E18. Tiltaket vil ikke påvirke gang- og sykkelvegen langs fv. 452. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil trolig bli bedre fordi det blir lettere stigningsforhold og mindre trafikkbelastning.

Middels positivt omfang langs E18 Intet omfang langs fv. 452

Konsekvens: Middels positiv konsekvens langs E18 (++) Ubetydelig konsekvens langs fv. 452 (0)

LILLA - Delområde B1 Baneheia

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Traséen går i tunnel under Baneheia.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B2 Egsheiene

Registrerte verdier: Middels-stor verdi

Omfang: Ytre ringveg vil gå på bru over Otra og fortsette i skjæring inn mot Baneheia for så å gå i tunnel under Baneheia. Av- og påkjøringsramper til sykehuset blir liggende i høye skjæringer fram til tunnelpåslag. Veganlegget medfører store terrenginngrep og skjæringene må sikres med gjerder. Viktig tursti til Bymarka blir avskåret av veganlegget. Kryssområdet berører grøntområ- der med 1. prioritet. Gjelder den sørøstre delen av delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 88 av 285

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde B3 Sørlandets sykehus

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Som B2. Viktig tursti i foten av Baneheia som blir brukt både av pasienter og turgåere, blir avskåret av søndre tunnelportal/dagsone til sykehuset. Veganlegget gir nærvirkning til sykehuset. Pasienter benytter sykehusets parker og uteområder i rekreasjonsøyemed. De kan være spesielt følsomme for støy og luftforurensning så nærvirkningen har en større negativ effekt på denne gruppen enn vanlige beboere.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels – stor negativ konsekvens (--/---)

LILLA - Delområde B4 Landbruksarealer Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget ligger nord for delområdet og berører det ikke direkte, men medfører i noe grad barriere mellom viktige målpunkter langs turstier og påvirker områdets attraktivitet og identitetsskapende betydning.

Middels – lite negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig-liten negativ konsekvens (0/-)

LILLA - Delområde B5 Boligområde Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget ligger nord for delområdet og berører det ikke direkte, men tilgjengeligheten til nære turområder blir endret.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 89 av 285

LILLA - Delområde B6 Otra Elvepark

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket krysser Otra på bru. Av- og påkjøringsramper til sykehuset blir liggende delvis på fylling mot elvebredden. Otra elvepark som går langs elvebredden blir berørt av inngrepene og blir liggende under brua. Området blir brukt både av pasienter og turgåere. En gapahuk/laksefiskeplass blir ikke direkte berørt, men får nærvirkning. Ferdselsmulighetene langs elva blir ivaretatt, men tiltaket vil medføre endringer i opplevelsen fra stille natur til trafikkområde. Kryssområdet berører grøntområder med 1. prioritet. Det vil i stor grad redusere områdets attraktivitet og ødelegge dets identitetsskapende betydning.

Middels negativt - stort negativt – omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde B7 Sødal – Kokleheia (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket legges i tunnel under boligområdet, men tunnelportalen ligger i randsonen av bebyggelsen. Nærmiljøet på Sødal – Kokleheia vil bli påvirket av støy og forurensning. Brua over Otra vil komme i nivå med bebyggelsen og bli et kraftig nytt element i nærmiljøet. Det vil bli endret utsikt fra boligbebyggelsen og bli en helt ny støysituasjon som følge av tiltaket. Nærvirk- ningen vil bli merkbar i form av en annen trafikksituasjon. Den vil endre situasjonen med støy og forurensning og det visuelle bildet i nærmiljøet. Denne korridoren er den mest negative for nærmiljøet på Sødal.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde B8 Gimlevang (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 90 av 285

LILLA - Delområde B9 Jegersberg - Kalkheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket går i tunnel under delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B10 Urane

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde B11 Gang-og sykkelveg langs Torridalsveien

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Det blir bro over Otra som krysser over gang- og sykkelvegen. Gang- og sykkelvegen opphører i dette området, og fordeler seg på fv. 1 og Sødalsveien. Det vil bli nærvirkning av tiltaket, men det skaper ingen endrete bruksmuligheter eller barrierer. Det blir noe mindre attraktivt å gå/sykle langs g/s- vegen. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli noe forringet fordi de får en fire felts motorveg over seg.

Lite negativt / middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ - middels negativ konsekvens (-/--)

LILLA - Delområde C1 Krossen og Suldalen

Registrerte verdier: Middels verdi (boligområder) Stor verdi (Krossen skole)

Omfang: Veganlegget ligger på toppen av en hei nord for boligblokkene i Suldalen og Krossen skole. Det vil virke dominerende og kommer tett innpå boligblokker og eneboliger som allerede

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 91 av 285

er belastet med jernbanen og rv. 9 tett inntil. De nære uteområdene til boligområdene blir belastet av veganlegget. Skolen ligger litt lenger unna, men vil også få nærvirkning i form av støy, forurensning og terrenginngrep. Veganlegget vil avskjære den direkte kontakten ut til nærturområdene for både boligområdet og skolen og virker som en kraftig barriere. Den vil ligge nær boligområdets balløkke. Tunnelportal- ene og dagløsningene medfører store terrenginngrep som er svært eksponert fra boligområdet, skolen og nærmiljøet. Lilla korridor er den eneste som medfører økning i trafikken på rv. 9 på Krossen.

Stort negativt omfang (boligområder) Stort negativt omfang (Krossen skole)

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) (boligområde) Meget stor negativ konsekvens (----)(Krossen skole)

LILLA - Delområde C2 Gang- og sykkelveg langs rv. 9

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Gang- og sykkelvegen er hovedsykkelrute nordover fra Kristiansand og er mye brukt. Veganlegget vil gå på bru over gang- og sykkelvegen. Som følge av ny av- og påkjøringsrampe fra Ytre ringveg til rv. 9 blir det en rundkjøring på rv. 9. Hovedsykkelruten må legges om og gå i kulvert under denne rampa. Tiltaket vil påvirke forholdene for myke trafikanter ved at en høy og bred bru vil krysse over gang- og sykkelvegen og at kryssområdet medfører en dårligere linjefø- ring enn i dag. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli forringet både fordi de vil få en fire felts motorvei over seg og fordi de må gjennom en kulvert med dårligere stigningsforhold og ferdsel i kulvert.

Lite negativt - middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativt – middels negativ konsekvens (-/--)

LILLA - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi (boligområde) Liten verdi (gartneri)

Omfang: Veganlegget berører ikke boligområdet fysisk, men det vil komme en dominerende bru rett sør for boligfeltet. Det blir nærvirkning i form av støy og forurensning og både av- og påkjø- ringsramper og hovedbrua blir svært eksponert. Boligfeltet er allerede sterkt belastet av trafikk fra rv. 9 på den ene siden og jernbanen med mye godstrafikk på den andre siden, samt dårlige solforhold. Et nytt veganlegg i tillegg vil føre til enda dårligere forhold for beboerne. Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for utendørs opphold og det vil redusere områdets attraktivitet og dets identitet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 92 av 285

Bolighus ved gartneriet må innløses som følge av ny rundkjøring mellom rv. 9 og Ytre ringveg. I dag utgjør dette arealet et positivt element i kontrast til de omkringliggende arealer med veg og jernbane.

Middels negativt (boligområde) Middels negativt (gartneri)

Konsekvens: Middels – stor negativ konsekvens (--/---) (boligområde) Middels – stor negativ konsekvens (--/---) (gartneri)

LILLA - Delområde C4 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget går i tunnel under Bymarka vest med tunnelportaler på østsiden av daldraget. Tiltaket påvirker ikke områder med friluftsaktiviteter, men tunnelportalen i øst ligger i grøntområder med 1. prioritet.

Lite til intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig - liten negativkonsekvens (0/-)

LILLA - Delområde C5 Styggeheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget går i tunnel under det høyeste punktet på søndre Styggeheia, men har tunnelportal på øst- og vestsiden. Nye av- og påkjøringsrampe fra Ytre ringveg medfører svært store terrenginngrep i det kuperte området.

Tursti til Trangedalen blir avskåret og vegen blir således en barriere mellom turterreng og bolig- områder i Suldalen, Krossen og Grimområdet.

Tiltaket ødelegger eller påvirker i stor grad flere utfartssteder og turvegforbindelser i bydelen. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa. Tiltaket berører kun søndre del av området.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 93 av 285

LILLA - Delområde C6 Gråmannen

Registrerte verdier: Middels – stor verdi og middels verdi

Omfang: Tiltaket påvirker ikke delområdet fysisk, men fjernvirkningen vil endre situasjonen med støy og påvirker opplevelsen i turområdet negativt. Postveien er hovedadkomsten inn til dette turområdet, og når den blir berørt av tiltaket vil tilgjengeligheten til området bli svekket. Vegan- legget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ – middels negativ konsekvens (-/--)

LILLA - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Delområdet blir noe berørt av dagstrekningen ved Skytterlagshuset. Turvegkorridoren fra Eigevann og hovedturveg/gang- og sykkelveg fra Solkollen (og resten av Hellemyr) til Postve- gen blir avskåret. Turområdet får endret karakter fra naturområde til å bli sterkt preget av veganlegget. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

LILLA - Delområde C8 Groheia og Kjærrane

Registrerte verdier: Middels – stor verdi og Middels verdi

Omfang: Tiltaket går delvis i tunnel og delvis i dagen gjennom delområdet. Vegen krysser turstier fra Hellemyr og Solkollen på bru. Det sentrale utfartsstedet Kjærrane vil bli negativt påvirket av veganlegget i form av støy. Dagløsningen vest i delområdet medfører store terrenginngrep som hindrer tilgjengelighet fra boligområdene på Vestheiene/Fidjemoen og ut i friluftsområdene. Denne korridoren er sammen med grønn korridor 2 de minst dårlige for Kjærrane isolert sett, men ikke for brukere av det totale friluftsområdet. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 94 av 285

LILLA - Delområde C9 Krokvann og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket påvirker ikke selve delområdet, men Postveien er hovedadkomsten inn til dette turområdet, og når den blir berørt av tiltaket vil tilgjengeligheten til området bli svekket.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde D1 Vestheiene og Fidjemoen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket går i tunnel under nordvestre del av delområdet, men dagløsningene i nordøst og nordvest vil ligge i høye skjæringer og gi nærvirkning i form av støy og forurensning. Vestre tunnelportal kommer like ved Bydalstjønna. Det visuelle bildet – utsikten vil endres fra et natur- område til et veganlegg og fra stillhet til trafikkstøy. Boligene både ved Bydalen og Fidjemoen, og Tjuvhelleren og Solkollen vil bli sterkt berørt av nærvirkningen og uteoppholdsplassene vil få belastning av veganlegget i form av støy og luftforurensning. Noen boliger i Fidjemoen ved By- dalstjønn må trolig rives. Leke- og badeplass ved Bydalstjønn vil bli ødelagt. Tursti fra Bydalen og Fidjemoen til Flogvarden og turområdene vest for Hellemyr blir brutt og danner barrierer mot et større turterreng. Veganlegget berører deler av grøntområder med 1. prioritet og tunnelportalen ligger innenfor markagrensa

Stort negativt – middels negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ – middels negativ konsekvens (--/---)

LILLA - Delområde D2 Vardeheia - Grauthelleren

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Veien går i dagløsning og medfører store terrenginngrep, men berører ingen viktige turstier eller friluftsinteresser. Av- og påkjøringsramper til nytt kryss med E39 vil være arealkrevende. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Lite - intet negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig - liten negativkonsekvens (0/-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 95 av 285

LILLA - Delområde D3 Gang- og sykkelveg langs E39

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Eksisterende gang- og sykkelveg langs E39 vil få betydelig mindre trafikkbelastning enn i dag. Dagens kryssinger av inn- og utkjørsler til en bensinstasjon utgår fordi bensinstasjo- nen skal innløses. Det vil bli et stort kryss som kommer tett inntil gang- og sykkelvegen på Brei- myr. Her vil den gå under Ytre ringveg som går på en firefelts bru. Den må også krysse en rampe i kulvert. Kulverten blir 5 meter bred og 13 meter lang. Fordelen med redusert trafikkbelastning og redusert trafikkfare i forbindelse med kryssing av inn-/utkjørsler, veier opp mot ulempene med nærhet til kryssområde og kryssing under bru og i kulvert. Fra hovedsykkelvegen vil det bli en planfri kryssing til kollektivknutepunktet på sørsiden av den gamle E39. Løsningen er lik for alle korridorene.

Ubetydelig – lite positivt omfang

Konsekvens: Ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+)

LILLA - Delområde D4 Borheia og området sør for Grauthelleren

Registrerte verdier: Liten – middels verdi (langs E39) Middels verdi (rundt Fiskåvann)

Omfang: Veganlegget vil medføre at dagens E39 heves og legges på bru, mens Ytre ringveg krysser under på terreng. Ytre ringveg vil ligge både i skjæringer og på fylling i det kuperte terrenget. Nytt kryssområde vil bli svært arealkrevende. Turmålet på toppen av Borheia blir påvirket av støy og utsiktsforholdene i retning mot kryssområdet blir totalt endret. (Vestre del av Borheia er LNF-område, mens østre del er regulert til næringsformål i kommuneplanen for Kristiansand). Bruksmulighetene vil bli redusert og tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom målpunkter i Vågsbygdskauen. Veganlegget berører grøntområder med 1. og 2. prioritet og ligger delvis innenfor markagrensa.

Middels negativt – stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) (langs E39) Middels negativ konsekvens (--) (rundt Fiskåvann)

LILLA - Delområde D5 Øyliheia og Bjørkedalsheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kryss og av-/og påkjøringsramper vil berøre viktige turstier rundt Fiskåvann og Bukk- steinvann. Stiknutepunktet mellom Fiskåvann og Bukksteinvannet blir liggende under vegen som her blir liggende på bru. Turmålene på toppene av Øyliheia og Bjørkedalsheia blir påvirket av støy og utsiktsforholdene i retning mot kryssområdet blir totalt endret.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 96 av 285

Bruksmulighetene vil bli redusert og tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom målpunkter i Vågsbygdskauen. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

LILLA - Delområde D6 Mjåvannsheia

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Vegen går under Mjåvannsheia i tunnel. Tunnelportalen blir liggende i den nordøst- vendte siden av heia. Friluftslivsområder blir i liten grad berørt, men det blir nærvirkning i form av støy og forurensning. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa

Lite negativt – middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde D7 Brulifjellet

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen går under Brulifjellet i tunnel. Øygardsvannene skal benyttes som massedeponi og fylles opp ca 2 m meter over dagens vannivå noe som berører opplevelsesverdien av turom- rådet.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde E1 Rosseland og langs Rossevannsbekken

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Veganlegget vil krysse Rossevannsdalen på bru eller i tunnel. Den vil krysse turområ- det langs Rossevannsbekken og et stiknutepunkt til Busteinen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 97 av 285

Bru medfører at stiene blir liggende under brua og vil svekke områdets identitet og attraktivitet og virke forstyrrende mtp. nærhet til trafikk, støy og forurensning. Turområdet benyttes mye til riding i tillegg til tradisjonelt friluftsliv. Brua kan føre til ekstra forstyrrelser for denne friluftsakti- viteten. Det blir en total forandring av opplevelsen i dette området. Boligområdet Kolekniben på Rosseland vil ikke bli fysisk berørt, men vil påvirkes av veganlegget i form av støy, forurensning og endret utsikt for flere av boligene og utearealene.

Tunnel vil ikke gi noen påvirkning på området.

Middels negativt – stort negativt omfang (bru) Intet omfang (tunnel)

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---) (bru) Ubetydelig konsekvens (0) (tunnel)

5.5.2.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, lilla korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, lilla korridor Konsekvens

Ramper blir lagt i naturområder, over deler av en små- Liten negativ A1 Narvika Varodden båthavn. Adkomst til bolighus blir berørt. (-)

Ramper vil ligge på bro over E18 og komme høyere i Volleåsen (Kongsgård Ubetydelig A2 terrenget. Vil gi nærføring til boligfeltet. Får noe mer II) støy. (0)

Alle boligene i Sigurd Slembes vei og noen i Håkon den Godes vei må rives. Det utgjør ca 15 bolighus. Nærvirk- ning i form av støy og luftforurensning, nærhet til trafikk. Uteoppholdsarealene vil bli sterkt forringet. Stor negativ A3 Vige boligområde Veganlegget avskjærer søndre del av Håken den Godes vei og Erling Skakkes vei. Denne må erstattes, noe som (---) medfører inngrep på flere boligtomter. Kryssområdet på Vige er omfattende og gir nærvirkning for de østligste boligene i delområdet.

A4 Vige industriområde Uten betydning Uten betydning

Middels positiv Sykkelekspressvegen langs dagens E18 erstattes. Mind- (++) re trafikk langs eksisterende E18. Reiseopplevelsen Gang- og/sykkelveger (E18) Narviga og langs Volle- trolig bedre pga lettere stigningsforhold og mindre trafikkbelastning. vann Ubetydelig (0) Tiltaket påvirker ikke g-/s-vegen langs fv. 452. (fv. 452)

Ubetydelig B1 Baneheia Intet omfang (0)

Bru over Otra og skjæring mot Baneheia, tunnel under Middels negativ Baneheia. Ramper til sykehuset i høye skjæringer fram B2 Egsheiene (--) til tunnelpåslag. Store terrenginngrep. Viktig tursti blir avskåret. Gjelder sørøstre del av området.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 98 av 285

Middels–stor nega- Som B2. Viktig tursti blir avskåret av søndre tunnelpor- B3 Sørlandets sykehus tal/dagsone til sykehuset. tiv (--/---)

Delområdet berøres ikke direkte, men medfører i noe Ubetydelig-liten B4 Landbruksarealer Eg grad barriere mellom viktige målpunkter og påvirker negativ områdets attraktivitet og identitetsskapende betydning. (0/-)

Ubetydelig B5 Boligområde Eg Intet omfang (0)

Bru over Otra. Ramper delvis på fylling mot elvebredden. Otra elvepark blir berørt av inngrepene og blir Middels negativ liggende under brua. Store terrenginngrep. Ferdselsmu- B6 Otra Elvepark (--) lighetene blir ivaretatt, men det blir endringer i opplevelsen. Områdets attraktivitet og dets identitetsskapende betydning reduseres betydelig.

Tunnel under boligområdet med tunnelportal i randsonen. Nærmiljøet forringes. Bru over i nivå med bebyg- Stor negativ gelsen blir et kraftig nytt element. Endret trafikksitua- (---) B7 Sødal og Kokleheia sjon: mer støy og forurensning, endret utsikt.

Denne korridoren er den mest negative for nærmiljøet på Sødal.

Ubetydelig B8 Gimlevang Intet omfang (0)

Ubetydelig B9 Jegersberg – Kalkheia Intet omfang (0)

Ubetydelig B10 Urane Intet omfang (0)

Bru over Otra krysser over g-/s-vegen. Nærvirkning av Liten-middels ne- tiltaket, men ingen endrete bruksmuligheter eller barrie- gativ Gang-sykkel veg langs rer. Noe mindre attraktivt å gå/sykle langs g/s- vegen. B11 Torridalsveien Tiltaket avlaster ikke trafikken langs Torridalsveien. (-/--) Reiseopplevelsen for myke trafikanter noe forringet fordi

de får en fire felts motorvei over seg.

Stor negativ Veganlegget vil virke dominerende og kommer tett innpå boligbebyggelse som allerede er belastet med (---) jernbanen og rv. 9. Nære uteområder blir belastet av (boligomr.) veganlegget. Skolen vil også få nærvirkning i form av støy, forurensning og terrenginngrep. C1 Krossen og Suldalen Meget stor negativ Veganlegget vil avskjære stier til nærturområder og (----) balløkke for boligområde og skole og virker som en kraftig barriere. Tunnelportaler og dagløsninger medfø- (skole) rer store terrenginngrep som blir svært eksponert.

Hovedsykkelrute. Vegen på bru over g-/s-vegen. Ram- per medfører rundkjøring på rv. 9. G-/s-vegen må leg- Liten – middels Gang- og sykkelveger ges om og i kulvert under rampa. Forholdene for myke C2 negativ langs Rv9 trafikanter reduseres ved at en høy og bred bru krysser (-/--) over gang- og sykkelvegen og at linjeføring blir dårlige- re enn i dag.

Middels-stor nega- Veganlegget berører ikke boligområdet fysisk, men det vil komme en dominerende bru sør for boligfeltet. Nær- tiv (--/---) virkning i form av støy og forurensning og både ramper (boligomr.) C3 Dalane boligområde og hovedbrua blir svært eksponert. Boligfeltet er allere-

de sterkt belastet av trafikk. Veganlegget vil føre til enda dårligere forhold. Tiltaket vil redusere bruksmulig- Middels-stor nega- hetene for utendørs opphold og redusere områdets tiv (--/---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 99 av 285

attraktivitet og identitet. (gartneri) Bolighus ved gartneriet må innløses.

Tunnel under Bymarka og tunnelportaler på østsiden av Ubetydelig - liten C4 Bymarka vest daldraget. Tiltaket påvirker ikke områder med friluftsak- negativ tiviteter. (0/-)

Tunnel under søndre Styggeheia og tunnelportal på øst- og vestsiden. Ramper medfører svært store terrenginngrep. Tursti til Trangedalen blir avskåret og vegen Middels negativ blir en barriere mellom turterreng og boligområder i (--) C5 Styggeheia Suldalen, Krossen og Grimområdet.

Tiltaket ødelegger eller berører flere utfartssteder og turvegforbindelser i bydelen. Tiltaket berører kun søndre del av området.

Liten negativ – Tiltaket medfører fjernvirkningen med støy og påvirker middels negativ opplevelsen i turområdet negativt. Postveien er hoved- C6 Gråmannen adkomst til dette turområdet, og når den blir berørt av (-/--) tiltaket vil tilgjengeligheten til området bli svekket.

Delområdet blir noe berørt av dagstrekningen ved Skyt- Middels negativ – terlagshuset. Turvegkorridoren fra Eigevann og viktig stor negativ C7 Tinnheia nord turveg/gang- og sykkelveg fra Solkollen til Postvegen (--/---) berøres. Turområdet får endret karakter fra naturområ- de til å bli sterkt preget av veganlegget.

Tiltaket går delvis i tunnel og delvis i dagen gjennom delområdet. Vegen krysser turstier fra Hellemyr og Solkollen på bru. Det sentrale utfartsstedet Kjærrane Middels negativ – vil bli negativt påvirket av veganlegget i form av støy. Dagløsningen vest i delområdet medfører store terreng- stor negativ C8 Groheia og Kjærrane inngrep som hindrer tilgjengelighet fra boligområdene (--/---) på Vestheiene/Fidjemoen og ut i friluftsområdene.

Denne korridoren er sammen med grønn korridor 2 de beste for Kjærrane isolert sett, men ikke for brukere av det totale friluftsområdet.

Tiltaket berører ikke delområdet direkte, men påvirker Krokvann og Åmliknu- Liten negativ C9 hovedadkomsten inn til turområdet og reduserer til- ten gjengeligheten. (-)

Tunnel under nordvestre del av delområdet. Dagløs- ninger i nordøst og nordvest i høye skjæringer. Gir nær- virkning i form av støy og forurensning. Utsikten endres Middels negativ – fra naturområde til veganlegg og fra stillhet til trafikks- stor negativ Vestheiene og Fidjemo- D1 tøy. Boliger ved Bydalen, Fidjemoen, Tjuvhelleren og en (--/---) Solkollen blir sterkt berørt av nærvirkning. Uteopp- holdsplasser får belastning form av støy og luftforurensning. Boliger i Fidjemoen må trolig rives. Leke- og badeplass ved Bydalstjønn blir ødelagt.

Ubetydelig - liten Dagløsning medfører store terrenginngrep. Berører Vardeheia – Grauthelle- D2 ingen turstier eller friluftsinteresser Ramper og kryss negativ ren blir arealkrevende. (0/-)

Eksisterende gang- og sykkelveg langs E39 vil få betydelig mindre trafikkbelastning enn i dag. Det vil bli et stort kryss som kommer tett inntil gang- og sykkelve- Ubetydelig-liten Gang-sykkel-veg langs gen på Breimyr. Her vil den gå under Ytre ringveg som D3 E39 går på en firefelts bru. Den må også krysse en rampe i positiv kulvert. Kulverten blir 5 meter bred og 13 meter lang. (0/+) Fordelen med redusert trafikkbelastning veier opp mot ulempene med nærhet til kryssområde og kryssing under bru og i kulvert. Fra hovedsykkelvegen vil det bli

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 100 av 285

en planfri kryssing til kollektivknutepunktet på sørsiden av den gamle E39. Løsningen er lik for alle korridorene.

Middels negativ Dagens E39 legges på bru, Ytre ringveg krysser under (--) på terreng. Ytre ringveg vil ligge både i skjæringer og (E39) på fylling. Nytt kryssområde blir arealkrevende. Turmål

Borheia og området sør på toppen av Borheia blir påvirket av støy og utsiktsfor- D4 for Grauthelleren holdene i retning mot kryssområdet blir totalt endret. Middels negativ Bruksmulighetene blir redusert og tiltaket medfører (--) betydelige barrierer mellom målpunkter i Vågsbygd- (Fiskåvann) skauen.

Kryss ramper vil berøre viktige turstier rundt Fiskåvann og Bukksteinsvann. Stiknutepunktet mellom Fiskåvann og Bukksteinsvannet blir liggende under en bru. Turmå- Middels - stor lene på toppene av Øyliheia og Bjørkedalsheia blir på- negativ Øyliheia - Bjørkedals- D5 virket av støy og utsiktsforholdene i retning mot kryss- heia området blir totalt endret. (--/---) Bruksmulighetene vil bli redusert og tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom målpunkter i Vågsbygd- skauen.

Vegen går under Mjåvannsheia i tunnel. Tunnelportalen Liten negativ blir liggende i den nordøstvendte siden av heia. Frilufts- D6 Mjåvannsheia (-) livsområder blir i liten grad berørt, men det blir nær- virkning i form av støy og forurensning.

Vegen går under Brulifjellet i tunnel. Øygardsvannene Liten negativ fylles opp med deponimasser.34 D7 Brulifjell (-)

Rossevannsdalen krysses på bru eller i tunnel. Berører turområdet langs Rossevannsbekken og stiknutepunkt Middels negativ – til Busteinen. stor negativ Bru medfører at stier blir liggende under brua og vil (--/---) svekke områdets identitet og attraktivitet og virke for- (bru) Rosseland og langs styrrende mtp. nærhet til trafikk, støy og forurensning. E1 Rossevannsbekken Det blir total forandring av opplevelsen. Ubetydelig (0) Boligområdet på Rosseland vil ikke bli fysisk berørt, men vil påvirkes av veganlegget i form av støy, forurensning (tunnel) og endret utsikt for boliger og utearealer.

Tunnel medfører intet omfang.

Middels Liten – negativ middels Samlet konsekvens negativ (--) (-/--)

bru tunnel

Tabell 5-2 Sammendrag av konsekvens for delområdene for nærmiljø og friluftsliv, lilla korridor

5.5.2.3 Sammendrag av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, lilla korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, lilla korridor Konsekvens

A1 – Middels negativ Vige A4 (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 101 av 285

B1- Middels – stor B11 Eg - Sødal negativ (--/---)

C1- Middels negativ Krossen/Dalane C4 (--)

C5- Stor negativ Kjærrane-området C9 (---)

Liten– middels ne- D1- Breimyr nord for E39 gativ D3 (-/--)

Middels – stor D4- Breimyr sør for E39 negativ D7 (--/---)

(--/---) Rosseland og langs Rosse- (bru) E1 vannsbekken (0) (tunnel)

Middels Liten – negativ middels Samlet konsekvens negativ (--) (-/--)

bru tunnel

Tabell 5-3 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for nærmiljø og friluftsliv, lilla korridor

5.5.3 Svart korridor

5.5.3.1 Omfang hele strekningen Vige: Svart korridor følger lilla korridor på strekningen fra Vige til Sødal. For de delområdene der lilla og svart korridor er like, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder del- områdene: A1-A4 B8, B10 og B11

Eg – Sødal: Svart korridor går i tunnel under Jegersberg og har tunnelportal ved Sødal øst for Torridalsveien. Tunnelportalen på Sødal ligger litt lenger sør enn lilla. Det blir økt støysituasjon i et allerede støybelastet område. Under Nedre Jegersbergvann blir det sannsynligvis en løsmas- setunnel. Det vil bli inngrep i anleggsperioden, men vannspeil og stier gjenskapes og det blir ingen negative konsekvenser i driftsfasen. Videre vil vegen gå på bru over Torridalsveien og Otra og komme på et nytt toplanskryss nord for sykehuset ved Egsheia. Her blir det tilkobling til sykehuset. Svart korridor krysser Otra sør for lilla korridor, men har tilnærmet likt kryss ved sykehuset.

Krossen – Dalane: Fra sykehuset vil svart korridor gå i egen trasé helt til Kjærrane der den følger samme korridor som rød. Ved Dalane blir det bru over jernbanen og rv. 9 og toplanskryss nord for Styggeheia. For å redusere terrenginngrepet mest mulig, er vestgående ramper plassert på østsiden av rv. 9 og østgående ramper plassert på vestsiden av rv. 9. Dette gir behov for to bruer over dalen, men kortest mulig dagsone. På grunn av den store høydeforskjellen til rv. 9 blir det tilførselsveg både mot syd og mot nord. På sydsiden går tilførselsveg i tunnel, og kobler seg på eksisterende rv. 9 syd for Dalane boligfelt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 102 av 285

For delområder som ligger så langt fra både lilla og svart korridor at de ikke blir berørt, eller at korridorene går i tunnel, blir omfang og konsekvens ikke utredet på nytt. Dette gjelder følgende delområder: B1-B5

Kjærraneområdet: Vest for Grotjønn treffer svart korridor rød korridor. Breimyr - Rosselandsdalen: Videre vestover vil det bli likt som på rød korridor fram til Volle- berg.

Svart korridor har samme plassering av den østre tunnelportalen og kryssløsning på Breimyr som lilla korridor og rød korridor fram til Rossevannsdalen. Omfang og konsekvenser blir derfor lik som for lilla korridor og rød korridor i følgende delområder: D1-D7 og E1

SVART - Delområde B6 Otra Elvepark

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tilnærmet lik lilla korridor. Svart korridor ligger noe lenger sør enn lilla korridor, men den legges over en gapahuk/laksefiskeplass som blir ødelagt. Den er ubetydelig bedre enn lilla korridor, som sannsynligvis kan beholde gapahuk/laksefiskeplass.

Lite negativt – middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde B7 Sødal – Kokleheia (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tilnærmet lik lilla korridor. Svart korridor ligger noe lenger sør enn lilla korridor. Om- trent like mange, men noen andre boliger blir berørt i forhold til lilla korridor. Det blir en økt støysituasjon i et allerede støybelastet område. Boligfeltet blir mindre oppstykket enn med lilla korridor og er marginalt bedre enn lilla.

Stort negativt - middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde B9 Jegersberg - Kalkheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket går i tunnel under delområdet. Under Nedre Jegersbergvann blir det løsmas- setunnel. Det vil bli inngrep i anleggsperioden, men vannspeil og stier gjenskapes og det blir ingen negative konsekvenser i driftsfasen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 103 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde C1 Krossen og Suldalen

Registrerte verdier: Middels verdi (boligområder) Stor verdi (Krossen skole)

Omfang: Vegen ligger langt nord for delområdet og berører det ikke.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde C2 Gang- og sykkelveg langs rv. 9

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Vegen krysser rv. 9 på en høy bru. Av- og påkjøringsrampene mellom Ytre ringvei og rv. 9 ligger på en lavere bru og på terreng eller i tunnel. Disse er arealkrevende og medfører store terrenginngrep i dalsidene. Det er av- og påkjøringsrampene som gir konsekvenser for gang- og sykkelvegen langs rv. 9 fordi de medfører kryss og omlegging av sykkelvegen i kulvert under rampe. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli forringet både fordi de vil få en fire felts motorvei over seg og fordi de må gjennom en kulvert med dårligere stigningsforhold og ferdsel i kulvert.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi (boligfelt) Liten verdi (gartneri)

Omfang: Vegen vil ligge på en dominerende bru rett nord for boligfeltet. Hovedbrua og de to bruene som skal betjene av- og påkjøring vil til sammen danne en visuell barriere over daldraget. I tillegg til bruene vil av- og påkjøringsrampene komme svært nær boligfeltet på vestsiden av daldraget, samt at to-tre nye kryss vil komme tett inntil boligbebyggelsen i vest og sør. Ned- bremsing og akselerasjon vil medføre mye støy og forurensning. Utsiktsforholdene blir endret. Hele veganlegget vil bli svært påtrengende både for boligene og lekeplassen. Det vil bli veger både i dalbunnen, oppover begge dalsidene og i lufta over boligbebyggelsen. Boligfeltet er allere-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 104 av 285

de sterkt belastet av trafikk fra rv. 9 på den ene siden og jernbanen med mye godstrafikk på den andre siden. Et nytt veganlegg i tillegg vil føre til uakseptable forhold for beboerne. Tiltaket vil ødelegge bruksmulighetene for utendørs opphold, bli barriere for forbindelsen ut til turområdene både på øst- og vestsiden av daldraget og det vil i stor grad redusere områdets attraktivitet og dets identitet.

Stort negativt omfang (boligfelt) Stort negativt omfang (gartneri)

Konsekvens: Stor negativ konsekvens-meget stor negativ konsekvens (---/----)(boligfelt)

Middels negativ konsekvens (--) (gartneri)

SVART - Delområde C4 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Omfangsvurderingen for delområde C3 gjelder også for C4. Tunnelportalene og landkar og fyllinger blir liggende i delområdet. En tursti vil bli liggende under brua. Den kan beholdes fysisk, men vil i stor grad få redusert attraktivitet og bruksverdi. Nær- virkningen av det dominerende veganlegget vil virke svært uheldig for utøvelse av friluftsliv i delområdet mtp. støy, forurensning, utsyn og nærhet til trafikk. Tunnelportalen i øst berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde C5 Styggeheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen går i hovedsak i tunnel under delområdet med tunnelportaler både på øst- og vestsiden, men vegen har en lang dagsone før den går over Postvegen på bru. Av- og påkjørings- ramper med kryss medfører store arealbeslag og store terrenginngrep på østsiden. En av/påkjøringsrampe mellom rv. 9 og Ytre ringveg blir liggende i tunnel under Styggeheia, med to tunnelportaler mot øst. Flere turstier blir avskåret og vegen danner barrierer mellom viktige tur- mål. Turområdet blir påvirket av støy og forurensning og nærhet til trafikk. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur. Tunnelportalene og dagstrekningene be- rører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 105 av 285

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

SVART - Delområde C6 Gråmannen

Registrerte verdier: Middels – stor verdi og middels verdi

Omfang: Tunnelportalen blir liggende i nærheten av det mest brukte turområdet vest for byen. Vegen vil krysse på bru over Postveien, turstier og svært nær hovedturløypa som går nordover til et større sammenhengende tursti/turløypenett. Brua krysser der dalen er på det trangeste, noe som er det minst negative med denne løsningen. Dagstrekningen avskjærer flere turstier, men i området er det andre stitraséer som kan erstatte disse, så omlegging av stier er ikke nødvendig. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

SVART - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet fysisk. Turområdet blir påvirket av støy og fjernvirkning av trafikk.

Lite negativt - middels negativt omfang

Konsekvens: Lite negativ - middels negativ konsekvens (-/--)

SVART - Delområde C8 Groheia og Kjærrane

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Som for delområde C6. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

SVART - Delområde C9 Krokvann og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 106 av 285

Omfang: Vegen berører ikke delområdet fysisk da den ligger i tunnel sør for delområdet. Turom- rådet blir påvirket av støy og fjernvirkning av trafikk. Av- og påkjøringsrampene fra Ytre ringveg mot nord til rv. 9 avskjærer turstier fra øst til de viktige turmålene Krokvann og Åmliknuten.

Lite negativt - middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

5.5.3.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, svart korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, svart korridor Konsekvens

Liten negativ A1 Narvika Varodden Som lilla korridor (-)

Volleåsen (Kongsgård Ubetydelig A2 Som lilla korridor II) (0)

Stor negativ A3 Vige boligområde Som lilla korridor (---)

A4 Vige industriområde Uten betydning Uten betydning

Middels positiv Sykkelekspressvegen langs dagens E18 erstat- (++) tes. Mindre trafikk langs eksisterende E18. Rei- Gang-/sykkelveger (E18) Narviga og langs Volle- seopplevelsen trolig bedre pga lettere stignings- vann forhold og mindre trafikkbelastning. Ubetydelig (0) Tiltaket påvirker ikke g-/s-vegen langs fv. 452. (fv. 452)

Ubetydelig B1 Baneheia Tilnærmet lik lilla korridor (0)

Middels B2 Egsheiene Tilnærmet lik lilla korridor (--)

Middels negativ-stor B3 Sørlandets sykehus Tilnærmet lik lilla korridor negativ (--/---)

Ubetydelig-liten negativ B4 Landbruksarealer Eg Tilnærmet lik lilla korridor (0/-)

Ubetydelig B5 Boligområde Eg Intet omfang (0)

Tilnærmet lik lilla korridor, men et oppholdsom- Middels negativ B6 Otra Elvepark råde med gapahuk (laksefiske) blir liggende rett (--) under brua.

Tilnærmet lik lilla korridor, men svart korridor ligger noe lenger sør. Omtrent like mange boliger Middels negativ B7 Sødal og Kokleheia blir berørt som lilla korridor. Bedre for bomiljøet (--) på Sødal enn lilla korridor.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 107 av 285

Ubetydelig B8 Gimlevang Som lilla korridor (0)

Løsmassetunnel under Nedre Jegersbergvann. Ubetydelig B9 Jegersberg – Kalkheia Ellers som lilla korridor. (0)

Tilnærmet lik lilla korridor, men svart korridor ligger noe lenger sør. Traséen kommer enda Ubetydelig B10 Urane lenger fra delområdet enn lilla korridor. Samme (0) omfang og konsekvens som lilla korridor.

Liten negativ-middels Tilnærmet lik lilla, men svart korridor ligger noe negativ Gang-sykkel veg langs lenger sør enn lilla korridor. Omfanget vil være B11 Torridalsveien omtrent likt, men påvirkningen skjer på et annet (-/--) sted. Samme konsekvens som lilla korridor.

Ubetydelig C1 Krossen og Suldalen Intet omfang. (0)

Vegen krysser rv. 9 på høy bru. Rampene mellom ligger på en lavere bru og på terreng og i tunnel. Rampene er arealkrevende og medfører store terrenginngrep i dalsidene. Det er rampene som gir konsekvenser for g-/s-vegen langs rv. 9 Liten negativ Gang- og sykkelveger C2 pga. kryss og omlegging av sykkelveg i kulvert (--) langs Rv9 under rampe.

Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli forringet fordi de vil få en fire felts motorvei over seg og fordi de må gjennom en kulvert med brattere stigningsforhold.

Dominerende bru rett nord for boligfeltet. Ho- vedbrua og to bruer for ramper vil til sammen danne en visuell barriere over daldraget. Ram- pene kommer svært nær boligfeltet på vestsiden av daldraget, og to-tre nye kryss vil komme tett inntil boligbebyggelsen. Nedbremsing og akselerasjon vil medføre mye støy og forurensning. Utsiktsforholdene blir endret. Veganlegget blir Stor-meget stor negativ svært påtrengende for boligene og lekeplassen. (---/----) (boligfelt) C3 Dalane boligområde Det vil bli veger både i dalbunnen, oppover beg- Middels negativ ge dalsidene og i lufta over boligbebyggelsen. Et (--) (gartneri) nytt veganlegg vil føre til uakseptable forhold for beboerne. Tiltaket vil ødelegge bruksmuligheter for utendørs opphold, bli barriere for forbindelsen til turområder på øst- og vestsiden av daldraget og vil i stor grad redusere områdets attraktivitet og identitet. Bolighus ved gartneriet må innløses som følge av nytt kryss.

Omfangsvurderingen for delområde C3 gjelder også for C4. Tunnelportaler, landkar og fyllinger blir liggende i delområdet. En tursti vil bli liggende under brua. Middels negativ C4 Bymarka vest Kan beholdes, men vil i stor grad få redusert (--) attraktivitet og bruksverdi. Nærvirkningen av veganlegget er i konflikt med friluftsinteressene mtp. støy, forurensning, utsyn og nærhet til trafikk.

Tunnel under Styggeheia og tunnelportaler på Stor negativ øst- og vestsiden. Ramper med kryss medfører C5 Styggeheia store arealbeslag og store terrenginngrep. En (---) rampe blir liggende i tunnel under Styggeheia,

med to tunnelportaler i øst. Flere turstier blir avskåret. Vegen danner barrierer mellom viktige

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 108 av 285

turmål. Turområdet blir påvirket av støy, forurensning og nærhet til trafikk. Brukere av om- rådet fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur.

Tunnelportalen blir liggende i nærheten av det mest brukte turområdet vest for byen. Bru over Postveien, turstier og svært nær hovedturløypa. Daldraget øst for Kjærrane blir krysset på en bru Stor negativ med tunnelportal i turområde. Brua krysser C6 Gråmannen dalen på det trangeste, noe som er det minst (---) negative med denne løsningen. Flere turstier avskjæres, men andre stitraséer kan erstatte disse, så omlegging av stier er ikke nødvendig. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur.

Vegen berører ikke delområdet fysisk. Turområ- Lite negativ - middels C7 Tinnheia nord det blir påvirket av støy og fjernvirkning av tra- negativ fikk. (-/--) Stor negativ C8 Groheia og Kjærrane Som for delområde C6 (---)

Vegen berører ikke delområdet fysisk da den Middels negativ ligger i tunnel i sør. Turområdet blir påvirket av C9 Krokvann og Åmliknuten støy og fjernvirkning av trafikk. Ramper avskjæ- (--) rer turstier fra øst til turmål ved Krokvann og Åmliknuten.

Stor negativ – middels Vestheiene og Fidjemo- D1 Som lilla og rød korridor en negativ (--/---)

Vardeheia – Grauthelle- Ubetydelig - liten nega- D2 Som lilla og rød korridor ren tiv (0/-)

Gang-sykkel-veg langs Ubetydelig-liten positiv D3 Som øvrige korridorer E39 (0/+)

Middels negativ (--) (E39) Borheia og området sør D4 Som lilla og rød korridor for Grauthelleren Middels negativ (--) (Fiskåvann)

Middels – stor negativ D5 Øyliheia - Bjørkedalsheia Som lilla og rød korridor (--/---)

Liten negativ D6 Mjåvannsheia Som lilla og rød korridor (-) Liten negativ D7 Brulifjell Som lilla og rød korridor (-) Middels negativ – stor negativ (--/---) Rosseland og langs (bru) E1 Som lilla og rød korridor Rossevannsbekken Ubetydelig (0) (tunnel)

Samlet konsekvens Middels Liten-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 109 av 285

negativ middels negativ (--) (-/--) bru tunnel

Tabell 5-4 Sammendrag av konsekvens for delområdene for nærmiljø og friluftsliv, svart korridor

5.5.3.3 Sammendrag av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, svart korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, svart korridor Konsekvens

A1 – Middels negativ Vige Som lilla korridor A4 (--)

B1- Middels-stor negativ B11 Eg - Sødal (--/---)

C1- Middels-stor negativ Krossen/Dalane C4 (--/---)

C5- Middels-stor negativ Kjærraneområdet C9 (--/---)

D1- Liten– middels negativ Breimyr nord for E39 Som lilla korridor D3 (-/--)

D4- Middels – stor negativ Breimyr sør for E39 Som lilla korridor D7 (--/---)

(--/---) Rosseland og langs (bru) E1 Som lilla korridor Rossevannsbekken (0) (tunnel)

Middels Liten- negativ middels Samlet konsekvens negativ (--) (-/--) bru tunnel

Tabell 5-5 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for nærmiljø og friluftsliv, svart korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 110 av 285

5.5.4 Rød korridor

5.5.4.1 Omfang hele strekningen Vige: Rød korridor starter i Vige i øst med toplanskryss der Ytre ringveg tar av fra dagens E18 med tunnelpåhugg på nordsiden av dagens E18 i Vige under Volleåsen. Avkjøringsrampe fra dagens E39 i østgående retning medfører at ca. fem boliger i nedre del av Sigurd Slembes vei må rives. I rød korridor blir ca. 153 boliger støybelastet, dvs. ca. åtte flere enn i lilla og svart korridor. Støytiltak må gjennomføres på boligenes sørside, noe som er uheldig for kvaliteten på uteoppholdsarealene. Det er totalt flere som vil bli belastet med luftforurensning i rød korridor enn i lilla

korridor i Vige. Likevel er det færre i rød sone (høyest konsentrasjon av NO2 og PM10).

Eg – Sødal: Korridoren krysser Otra med bru nord for bebyggelsen på Sødal ved Urane. Denne lokaliseringen er svært mye bedre for nærmiljøet på Sødal og Eg enn lilla og svart korridor.

Krossen – Dalane: Videre går vegen i tunnel under Bymarka og kommer ut med tunnelportal ved Dalane i området ved Jernstøperiet. Tunnelportalen ligger her lenger nord enn svart korridor. Den berører i stor grad adkomsten til Bymarka fra Glitre, samt klatreområdet ved Glitre. For denne korridoren er det utredet en lokalvegforbindelse fra rv. 9 ved Dalane, under Bymarka og til sykehuset ved Eg. Ved Dalane blir det bru over jernbanen og rv. 9 og toplanskryss på heia sør for Åmliknuten der Ytre ringveg kobles mot dagens rv. 9. Det blir to bruer over dalen.

Kjærraneområdet: Vegen går i tunnel ved turområdet Gråmannen med en dagsone der det blir kryssing av jernbanen og Postvegen ved Kjærrane vest for Grotjønn. Dagstrekningen over Kjær- rane er kortere for rød korridor enn for svart korridor.

Breimyr – Rosselandsdalen: Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og en nærliggende dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr. To-fire boliger på Fidjemoen må rives. Videre vestover er løsningen som lilla og svart korridor.

For de delområdene der rød og svart korridor er like eller ligger så langt fra delområdet at det ikke blir påvirket, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder delområdene: C8, D1-D7 og E1

RØD - Delområde A1 Narvika og Varodden

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget er arealkrevende. I tillegg til hovedtraséen som vil ligge over to småbåt- havner, vil av- og påkjøringsramper ligge i både bebygde arealer og naturområder. Veganlegget vil bli lagt svært nær eller over et bolighus og en fritidsbolig og gi nærvirkning til flere andre fritidsboliger. Brua og rampene ligger så høyt i terrenget at de gir nærvirkning til kyststi og badeplasser. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet. Tiltaket vil redusere deler av områ- dets bruksmuligheter og attraktivitet og forringe deler av områdets identitetsskapende betydning.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ til stor negativ konsekvens (--/---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 111 av 285

RØD - Delområde A2 Boligområdet ved Volleåsen (Kongsgård 2)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil gå i tunnel under delområdet. Tunnelportalen vil komme i umiddelbar nærhet til boligbebyggelsen. Tunnelportalen vil berøre en tursti mellom boligfeltet og bade-/ og rekreasjonsarealer. Nærvirkningen av veganlegget i form av støy og forurensning, samt at utsikten fra boligene blir endret vil være til sjenanse for beboerne.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ til stor negativ konsekvens (--/---)

RØD - Delområde A3 Vige - boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: En av- og påkjøringsrampe vil ligge i en høy skjæring i vestre del av delområdet. Den vil medføre at opptil syv bolighus og garasjeanlegg i Sigurd Slembes vei må innløses. Nærvirk- ningen som den gjenstående boligbebyggelsen vil få av veganlegget i form av støy og forurensning, samt at utsikten fra boligene blir endret vil være til sjenanse for beboerne.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ til stor negativ konsekvens (--/---)

RØD - Delområde A4 Vige - industriområde

Registrerte verdier: Uten betydning

Omfang: Uten betydning

Konsekvens: Uten betydning

RØD - Delområde A4 Gang- og sykkelveger Narviga og langs Vollevann

Registrerte verdier: Middels – stor verdi (langs E18) Middels verdi (langs fv. 452)

Omfang: Sykkelekspressvegen langs dagens E18 vil bli erstattet av en god eller bedre sykkelekspressveg. Det vil bli mindre trafikk langs eksisterende E18 ved Narvigsbakken. Gang- og sykkelvegen ligger i dag ved siden av vegen med rabatter/støyskjerm i mellom, mens den nå vil komme gjennom en trafikkmaskin. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil trolig bli bedre med tanke på at det blir lettere stigningsforhold og mindre trafikkbelastning, men nærheten til biltrafikken blir større. Tiltaket vil ikke påvirke gang- og sykkelvegen langs fv. 452.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 112 av 285

Middels positivt omfang langs E18 Intet omfang langs fv. 452

Konsekvens: Liten positiv konsekvens langs E18 (+) Ubetydelig konsekvens langs fv. 452 (0)

RØD - Delområde B1 Baneheia

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Traséen går i tunnel under Baneheia.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B2 Egsheiene

Registrerte verdier: Middels-stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B3 Sørlandets sykehus

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B4 Landbruksarealer Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 113 av 285

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B5 Boligområde Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Tiltaket berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B6 Otra Elvepark

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tiltaket krysser Otra på bru. Otra elvepark som går langs elvebredden blir berørt av landkar og tunnelportalen og blir liggende under brua. Terrenginngrep i Otra elvepark. Tiltaket vil redusere områdets attraktivitet og ødelegge dets identitetsskapende betydning. Turområdet blir påvirket av støy og forurensning og nærhet til trafikk. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur. Kryssområdet berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde B7 Sødal – Kokleheia (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 114 av 285

Omfang: Brua over Otra berører ikke delområdet, men kan kanskje gi nærvirkning i form av endret støy og utsiktssituasjon for den nordlige delen av delområdet.

Lite negativt - intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B8 Gimlevang (boligområde)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som for delområde B7

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B9 Jegersberg - Kalkheia

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Brua over Otra berører ikke delområdet, men dagsonen kan kanskje gi nærvirkning i form av endret støy og utsiktssituasjon for den nordlige delen av delområdet.

Lite negativt - intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B10 Urane

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Tiltaket krysser Otra på bru. Landkar og tunnelportal blir liggende i den bratte dalsiden på østsiden av Otra. Tiltaket krysser dalen og elva på et smalt punkt som ikke er i særlig bruk til nærmiljø og friluftsliv. Tunnelportalen berører grøntområder med 1. prioritet.

Intet – lite negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde B11 Gang-og sykkelveg langs Torridalsveien

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 115 av 285

Omfang: Det blir bro over Otra som krysser over Torridalsveien. Her er det ikke separat gang- og sykkelveg, men syklistene kjører i vegbanen og det er lite gange på strekningen. Det vil bli nærvirkning av tiltaket, men det skaper ingen endrete bruksmuligheter eller barrierer. Det blir noe mindre attraktivt å gå/sykle langs Torridalsveien på en kort strekning. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli endret fordi det kommer en bru over vegen.

Intet – lite negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde C1 Krossen og Suldalen

Registrerte verdier: Middels verdi (boligområder) Stor verdi (Krossen skole)

Omfang: Boligområdene og skolen blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde C2 Gang- og sykkelveg langs rv. 9

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Ytre ringveg vil gå på bru over gang- og sykkelvegen. Nord for denne vil en mindre bru komme, for av- og påkjøring til rv. 9. I tillegg vil det komme en mindre bru lenger sør for å håndtere ny adkomstvei til Eg (sykehuset). Nye av- og påkjøringsramper fra Ytre ringveg til rv. 9 medfører to rundkjøringer på rv. 9. En i sør ved Dalane og en i nord ved Jernstøperiet, så gang- og sykkelvegen må legges rundt rundkjøringene. Tiltaket vil påvirke forholdene for myke trafikanter i form av at tre bruer vil krysse over gang- og sykkelvegen og at kryssområdene gjør lin- jeføring litt dårligere enn i dag på to punkt. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli forringet fordi de vil få en fire felts motorvei over seg og fordi de må gjennom en kulvert med brattere stigningsforhold.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten - middels - negativ konsekvens (-/--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 116 av 285

RØD - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget vil ligge nord for delområdet, men av- og påkjøringsrampa som forbinder det nye veganlegget med rv. 9 vil ligge i skjæring i dalsiden rett ved boligfeltet. En tilførselsveg til Eg (sykehuset) vil kobles fra denne rampa og gå på ny bru rett nord for boligbebyggelsen. Dette vil virke påtrengende for beboerne i delområdet. Lekeplassen blir belastet med mer trafikk ikke bare på rv.9 i dalbunnen, men også oppover dalsiden i vest og i lufta nord for området. Bo- ligfeltet er allerede sterkt belastet av trafikk fra rv. 9 på den ene siden og jernbanen med mye godstrafikk på den andre siden. Et nytt veganlegg i tillegg vil føre til enda mer belastninger for beboerne. Tiltaket vil forringe kvaliteten på utendørs opphold, skape barriere for forbindelsen ut til turområdene i vest og det vil redusere områdets attraktivitet og dets identitet. Bolig ved gartneriet blir ikke berørt.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels stor - stor negativ konsekvens (--/---)

RØD - Delområde C4 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ytre ringveg legges på bru og fylling rett over et av utfartsområdene til Bymarka hvor det er parkeringsplass. Atkomst til Bymarka blir dårligere, men blir ivaretatt. Her er en bratt fjellvegg som benyttes som klatrevegg av fjellklatrere. Veganlegget berører ikke klatreveggen, men omgivelsene blir endret. Avstanden fra veganlegget til klatreområdet er større i rød korridor enn i blå og grønn korridor. Brua kommer rett over tre eneboliger som etter all sannsynlighet må innløses. Tunnelportalen medfører store terrenginngrep, støy og forurensning. Tiltaket er konsentrert ved Glitre som er en liten del av delområdet. Øvrige deler blir ikke direkte berørt, men veganlegget medfører nærvirkning.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

RØD - Delområde C5 Styggeheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen går inn i tunnel på østsiden av Styggeheia, med av- og påkjøringsramper ned til en ny tilførselsrampe som ligger langs den østre siden av heia. Det blir store terrenginngrep på en lang strekning her og flere turstier blir avskåret eller må legges om. Tunnelportalene berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa. Ut over dette blir det ingen inngrep, da vegen går i tunnel.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 117 av 285

Middels negativt omfang.

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde C6 Gråmannen

Registrerte verdier: Middels verdi og middels - stor verdi

Omfang: Tunnelportalen blir liggende i nærheten av det mest brukte turområdet vest for byen. Vegen vil krysse på bru over Postveien, turstier og svært nær hovedturløypa som går nordover til et større sammenhengende tursti/turløypenett. Daldraget øst for Kjærrane blir krysset på en bru og tunnelportalen blir liggende i turområdet. Brua krysser der dalen er på det trangeste, noe som er det minst negative med denne løsningen. Dagstrekningen avskjærer en tursti, men i området er det flere stitraséer som kan erstatte disse, så omlegging av stier er ikke nødvendig. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur. Dagstrekningen på nordsiden av dalen er noe kortere enn svart korridor og gir derfor litt mindre negativ konsekvens enn svart korridor.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ- stor negativ konsekvens (--/---)

RØD - Delområde C9 Krokvann - Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Vegen vil gå i tunnel under delområdet med tunnelportal på øst- og vestsiden. Turstier til turmålene i området blir mindre berørt enn av blå og grønne korridorer. Det er av- og påkjø- ringsrampene som er arealkrevende og avskjærer turstier. Turområdet blir berørt av nærvirkning nærmest tunnelportalene. Det blir endret utsikt fra Åmliknuten fra natur til et veganlegg og mer støy.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 118 av 285

5.5.4.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, rød korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, rød korridor Konsekvens

Veganlegget er arealkrevende. Hovedtrasé vil ligge over to småbåthavner. Ramper ligger i bebygde arealer og naturområder. Bolighus og fritidsbolig må rives. Middels negativ - Nærvirkning til fritidsboliger. Ramper ligger høyt i stor negativ A1 Narvika Varodden terrenget og gir nærvirkning til kyststi og badeplasser. konsekvens Deler av områdets bruksmuligheter og attraktivitet reduseres. Deler av områdets identitetsskapende be- (--/---) tydning forringes.

Tunnel under delområdet. Tunnelportal i umiddelbar Middels negativ - nærhet til boligbebyggelse. Tunnelportal vil berøre stor negativ A2 Volleåsen (Kongsgård II) tursti. Nærvirkning av veganlegget i form av støy og konsekvens forurensning. Utsikt fra boliger blir endret. (--/---) Middels negativ - Rampe i høy skjæring. Opptil syv bolighus og garasje- stor negativ A3 Vige boligområde anlegg må innløses. Nærvirkning i form av støy og forurensning. Utsikt fra boliger blir endret. konsekvens (--/---) Uten betydning A4 Vige - industriområde Uten betydning

Sykkelekspressvegen langs dagens E18 erstattes. Mindre trafikk langs eksisterende E18. Det vil bli mind- Liten positiv re trafikk langs eksisterende E18 ved Narvigsbakken. Gang- og sykkelvegen ligger i dag ved siden av vegen konsekvens langs med rabatter/støyskjerm i mellom, mens den nå vil E18 (+) Gang-/sykkelveger komme gjennom en trafikkmaskin. Narviga og langs Volle- Ubetydelig kon- vann Reiseopplevelsen trolig bedre pga lettere stigningsfor- sekvens langs fv. hold og mindre trafikkbelastning, men nærheten til 452 (0) biltrafikken blir større.

Tiltaket vil ikke påvirke gang- og sykkelvegen langs fv. 452.

Ubetydelig B1 Baneheia Intet omfang. (0) Ubetydelig B2 Egsheiene Intet omfang. (0) Ubetydelig B3 Sørlandets sykehus Intet omfang. (0) Ubetydelig B4 Landbruks-arealer Eg Intet omfang. (0) Ubetydelig B5 Boligområde Eg Intet omfang. (0)

Tiltaket krysser Otra på bru. Otra elvepark som går langs elvebredden blir berørt av landkar og tunnelportalen og blir liggende under brua. Terrenginngrep i Middels negativ Otra elvepark. Tiltaket vil redusere områdets attrakti- B6 Otra Elvepark (--) vitet og ødelegge dets identitetsskapende betydning. Turområdet blir påvirket av støy og forurensning og nærhet til trafikk. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur.

Brua over Otra berører ikke delområdet, men kan kanskje gi nærvirkning i form av endret støy og ut- Ubetydelig B7 Sødal og Kokleheia siktssituasjon for den nordlige delen av delområdet. (0)

Ubetydelig B8 Gimlevang Som for delområde B7 (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 119 av 285

Ubetydelig B9 Jegersberg – Kalkheia Intet omfang. (0)

Tiltaket krysser Otra på bru. Landkar og tunnelportal blir liggende i den bratte dalsiden på østsiden av otra. Ubetydelig B10 Urane Tiltaket krysser dalen og elva på et smalt punkt som (0) ikke er i særlig bruk til nærmiljø og friluftsliv.

Det blir bro over Otra som krysser over gang- og sykkelvegen. Det vil bli nærvirkning av tiltaket, men det skaper ingen endrete bruksmuligheter eller barrierer. Gang-sykkel veg langs Det blir noe mindre attraktivt å gå/sykle langs g/s- Ubetydelig B11 Torridalsveien vegen. Tiltaket avlaster ikke trafikken langs Torridals- (0) veien. Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli endret fordi det kommer en bru over vegen.

Ubetydelig C1 Krossen og Suldalen Boligområdene og skolen blir ikke berørt. (0)

Bru over g-/s-vegen. En mindre bru for av- og påkjø- ring nord for denne, samt en mindre bru for adkomstvei til Eg lenger sør. Ramper medfører to rundkjøring- er på rv. 9 ved Dalane og Jernstøperiet. G-/s-vegen Liten negativ- Gang- og sykkelveger C2 må legges om. Tre bruer vil altså krysse g-/s-vegen og middels negativ langs rv. 9 kryssene gjør linjeføring dårligere enn i dag. (-/--) Reiseopplevelsen for myke trafikanter vil bli forringet fordi de skal bevege seg under ter bruer gjennom kulverter med brattere stigningsforhold.

Veganlegget vil ligge nord for delområdet, men rampa Middels negativ vil ligge i skjæring i dalsiden ved boligfeltet. En tilfør- stor - negativ selsveg til Eg kobles fra rampa og går på bru nord for (--/---) bebyggelsen. Vil virke påtrengende på beboerne. Lekeplassen belastes med mer trafikk fra rv.9 i dal- (boligområde) bunnen, oppover dalsiden og i lufta nord for området.

C3 Dalane boligområde Nytt veganlegg vil føre til enda mer belastning enn i dag. Kvaliteten på utendørs oppholdsarealer forringes. Barriere til turområder. Områdets attraktivitet og identitet reduseres. Ubetydelig-liten negativ Bolig ved gartneriet blir ikke direkte berørt, men vil få (0/-) nærvirkning. (gartneri)

Bru og fylling over utfartsområde til Bymarka. Atkomst til Bymarka blir dårligere, men blir ivaretatt. Vegan- legget berører ikke en fjellvegg for fjellklatring, men omgivelsene endres. Avstanden fra veganlegget til Middels negativ – klatreområdet er større i rød korridor enn i blå korri- C4 Bymarka vest dor. stor negativ (--/---) Tre boliger må innløses. Tunnelportal medfører store terrenginngrep, støy og forurensning. Tiltaket berører en liten del av området.

Tunnel på østsiden av Styggeheia. Ramper langs østsiden av heia. Store terrenginngrep. Turstier blir Middels negativ C5 Styggeheia avskåret. (--) Ellers ingen inngrep, da vegen går i tunnel.

Tunnelportal i nærheten av det mest brukte turområ- det vest for byen. Bru over Postveien, turstier og nær Middels negativ hovedturløypa. Daldraget blir krysset på bru. Tunnel- stor - negativ portal i turområdet. En tursti avskjæres, men kan lett C6 Gråmannen (--/---) erstattes. Brukerne av området fratas følelsen av å være omsluttet av stillhet og natur. Dagstrekningen på nordsiden av dalen er noe kortere enn svart korridor og gir derfor litt mindre negativ konsekvens enn svart

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 120 av 285

korridor.

Lite negativ - Som svart korridor, men tunnelportal kommer nærme- C7 Tinnheia nord re delområdet. middels negativ (-/--) Stor negativ- C8 Groheia og Kjærrane Som for delområde C6. middels negativ (---/--)

Tunnel under Åmliknuten. Tunnelportal på øst- og vestsiden. Turstier blir mindre berørt enn av blå og Middels negativ- C9 Krokvann og Åmliknuten grønne korridorer. Rampene er arealkrevende og av- stor negativ skjærer turstier. Turområdet berøres av nærvirkning (--/---) nær tunnelportaler.

Stor negativ – D1 Vestheiene og Fidjemoen Som svart korridor. middels negativ (--/---)

Vardeheia – Grauthelle- Ubetydelig D2 Som svart korridor. ren (0)

Ubetydelig-liten Gang-sykkel-veg langs D3 Som øvrige korridorer positiv E39 (0/+)

Middels negativ (--) (E39) Borheia og området sør D4 Som svart korridor. for Grauthelleren Middels negativ (--) (Fiskåvann)

Middels negativ D5 Øyliheia - Bjørkedalsheia Som svart og lilla korridor. (--)

Liten negativ D6 Mjåvannsheia Som svart og lilla korridor. (-)

Liten negativ D7 Brulifjell Som svart og lilla korridor. (-)

Middels negativ – stor negativ (--/---) Rosseland og langs Ros- (bru) E1 Som svart og lilla korridor. sevannsbekken Ubetydelig (0) (tunnel)

Liten – Liten middels negativ Samlet konsekvens negativ (-/--) (-)

bru tunnel

Tabell 5-6 Sammendrag av konsekvens for delområdene for nærmiljø og friluftsliv, rød korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 121 av 285

5.5.4.3 Sammendrag av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, rød korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, rød korridor Konsekvens

Liten – middels A1 – Vige negativ A4 (-/--)

Ubetydelig-liten B1- Eg - Sødal negativ B11 (0/-)

Liten–middels C1- Krossen/Dalane negativ C4 (-/--)

Middels-stor nega- C5- Kjærrane-området tiv C9 (--/---)

Liten–middels D1- Breimyr nord for E18 Som lilla korridor negativ D3 (-/--)

Middels – stor D4- Breimyr sør for E18 Som lilla korridor negativ D7 (--/---)

Middels-stor negativ --/--- Rosseland og langs Ros- E1 Som lilla korridor (bru) sevannsbekken (Ubetydelig) 0 (tunnel)

Liten – Liten middels negativ

Samlet konsekvens negativ (-/--) (-)

bru tunnel

Tabell 5-7 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for nærmiljø og friluftsliv, rød korridor

5.5.5 Blå korridor

5.5.5.1 Omfang hele strekningen Vige: Blå korridor har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som rød, grønn 1 og grønn 2 korridor til Dalane.

Kjærraneområdet: Herfra går vegen som grønn 1 og grønn 2 korridor i tunnel fram til Kjærra- ne, men krysser dalen ved Kjærrane forskjellig fra alle øvrige korridorer. Den ligger over det mye brukte Kjærraneområdet med kapell og hundeklubb og området er benyttet som utfartssted. . Denne korridoren er den mest negative for Kjerraneområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 122 av 285

Breimyr – Rosselandsdalen: Vest for Hellemyr går korridoren i lang tunnel frem til kryssområ- det ved Breimyr. Herfra er den lik som rød korridor fram til Volleberg. På samme måte som for rød korridor, vil det også for denne korridoren være mulighet for lokal- vegtunnel til sykehusområdet på Eg.

For de delområdene der blå korridor er lik lilla, svart eller rød korridor, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder delområdene: A1-A4, B1-B11 og C1 og C2

Blå korridor har i likhet med grønn korridor 1 totalt færrest støyutsatte boliger sammenlignet med øvrige alternativer.

BLÅ - Delområde C3 Dalane boligområde

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget blir omtrent som for rød korridor, men hovedbrua ligger litt lenger nord og gir litt større avstand til boligområdet. Av- og påkjøringsrampe og kryss påvirker boligområdet på samme måte som rød korridor.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

BLÅ - Delområde C4 Bymarka vest

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget blir omtrent som for rød korridor, men hovedbrua ligger litt lenger nord og kommer nærmere klatrefjell og turveg inn i Bymarka. Turvegen blir avskåret og ny forbindelse skal bli etablert. Tre boliger blir enten sterkt berørt eller må rives. Denne korridoren berører friluftsinteressene litt mer enn rød korridor. Oppfylling/massedeponi vil redusere verdien av å bruke klatreveggen. Omfanget av oppfylling er avgjørende for hvor stor negativ konsekvens det har for klatremiljøet.

Middels negativt - stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

BLÅ - Delområde C5 Styggeheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget vil ligge noe lenger mot nord enn rød korridor. Tunnelpåslaget og av- og påkjøringsrampe vil ligge rett over en av utfartsstedene til friluftsområdene rundt Krokvann og Åmliknuten, hvor det er parkeringsplass. Atkomsten blir beholdt, men en viktig tursti blir her

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 123 av 285

avskåret, men blir trolig omlagt. Inngrepene blir konsentrert i et område med store friluftsinteresser. Omfanget er omtrent som for rød korridor.

Lite negativt-middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ – middels negativ konsekvens (-/--)

BLÅ - Delområde C6 Gråmannen

Registrerte verdier: Middels verdi og middels - stor verdi

Omfang: Vestre tunnelpåslag vil ligge nær utfartsområdet til turmålet Gråmannen. Det vil ikke berøre turstier direkte, men gi kraftig nærvirkning i form av støy, forurensning og trafikkforstyrrelser. Området endrer karakter fra et stille naturområde til et trafikkert område og den opplevelsen brukerne kommer for å oppleve vil forsvinne. Inngrepene blir konsentrert i et lite område, men det er viktig i friluftssammenheng. Denne korridoren er noe dårligere enn rød korridor fordi brua over dalen ligger nærmere turområdet enn i rød korridor

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

BLÅ - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde C8 Groheia og Kjærrane

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Vegen vil krysse Kjærrane på bru. Tunnelpåslag på hver side av dalen vil medføre store terrenginngrep. Brua vil ligge over Kapellet på Kjærrane, Shäferhundklubben sin treningsbane og klubblokale, hovedturløypa og Postveien. Samlet kommer brua i umiddelbar nærhet til det mest benyttete friluftsområdet på denne siden av byen og vil medføre svært store endringer for områ- det. Den ro og naturopplevelse brukerne er her for å oppleve vil forsvinne helt. Veganlegget be-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 124 av 285

rører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa. Dette er den korridoren med desidert mest negative konsekvenser fordi dette er det mest benyttete friluftsområdet på denne vestsiden av byen.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ – meget stor negativ konsekvens (---/----)

BLÅ - Delområde C9 Krokvann og Åmliknuten

Registrerte verdier: Middels– stor verdi

Omfang: Tiltaket går i tunnel under delområdet, men gir nærføring fra tunnelportalene. Kryss- området ved Dalane vil avskjære stier inn til turmål. Det blir endret utsikt fra Åmliknuten fra natur til et veganlegg og mer støy.

Lite negativt - middels negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

BLÅ - Delområde D1 Vestheiene og Fidjemoen

Registrerte verdier: Middels verdi Omfang: Vegen berører ikke delområdet fysisk, men kan gi nærvirkning i form av støy og forurensning for den nordligste delen av delområdet. Denne og grønn korridor er betydelig bedre enn lilla, svart og rød for boligområdene.

Lite negativt - intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig – liten negativ konsekvens (0/-)

BLÅ - Delområde D2 Vardeheia - Grauthelleren

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Veien går i dagløsning og medfører store terrenginngrep, men berører ingen turstier eller friluftsinteresser Av- og påkjøringsramper til nytt kryss med E39 vil være arealkrevende.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 125 av 285

Lite – intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde D4 Borheia og området sør for Grauthelleren

Registrerte verdier: Liten – middels verdi (langs E39) Middels verdi (rundt Fiskåvann)

Omfang: Veganlegget vil ligge noe lenger mot sørøst enn lilla, svart og rød korridor, men omfanget er tilnærmet likt som for disse korridorene.

Middels negativt – stort negativt omfang (hele området)

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) (langs E39) Middels negativ konsekvens (--) (rundt Fiskåvann)

BLÅ - Delområde D5 Øyliheia og Bjørkedalsheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget vil ligge noe lenger mot sørøst enn lilla, svart og rød korridor. Omfanget er tilnærmet likt som for disse korridorene, men nærvirkning i form av støy, forurensning og avstand vil bli noe større.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels – stor negativ konsekvens (--/---)

BLÅ - Delområde D6 Mjåvannsheia

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Veganlegget vil ligge noe lenger mot sørøst enn lilla, svart og rød korridor, men omfanget er tilnærmet likt som for disse korridorene.

Lite negativt – middels negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 126 av 285

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde D7 Brulifjellet

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen går under Brulifjellet i tunnel. Ingen nærmiljø- og friluftsområder blir berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde E1 Rosseland og langs Rossevannsbekken

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Veganlegget vil ligge marginalt lenger mot sørøst enn lilla, svart og rød korridor, og omfanget er tilnærmet likt som for disse korridorene.

Middels negativt – stort negativt omfang (bru) Intet omfang (tunnel)

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---) (bru) Ubetydelig konsekvens (0) (tunnel)

5.5.5.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, blå korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, blå korridor Konsekvens

Middels negativ - Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor A1 Narvika Varodden 2 stor negativ (--/---) Middels negativ - Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor A2 Volleåsen (Kongsgård II) 2 stor negativ (--/---) Middels negativ - Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor A3 Vige boligområde 2 stor negativ (--/---)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor A4 Vige industriområde Uten betydning 2

Liten positiv (+) Gang-/sykkelveger Narviga Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor langs E18 og langs Volle-vann 2 Ubetydelig (0) langs fv. 452

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B1 Baneheia 2 (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 127 av 285

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B2 Egsheiene 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B3 Sørlandets sykehus 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B4 Landbruks-arealer Eg 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B5 Boligområde Eg 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Middels negativ B6 Otra Elvepark 2 (--)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B7 Sødal og Kokleheia 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B8 Gimlevang 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B9 Jegersberg – Kalkheia 2 (0)

Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B10 Urane 2 (0)

Gang-sykkel veg langs Torri- Som rød korridor, grønn korridor 1, grønn korridor Ubetydelig B11 dalsveien 2 (0)

Ubetydelig C1 Krossen og Suldalen Boligområdene og skolen blir ikke berørt. (0)

Middels negativ- Gang- og sykkelveger langs Omtrent som rød, men veganlegget ligger litt leng- C2 Rv9 er nord. liten negativ (-/--) Stor negativ- middels stor Omtrent som for rød korridor. Hovedbrua ligger litt lenger nord og gir litt større avstand til boligområ- negativ C3 Dalane boligområde det. Rampe og kryss påvirker boligområdet på (--/---) (boligom- samme måte som rød korridor. råde) Bolighus ved gartneriet blir ikke berørt. (0) (gartneri)

Omtrent som for rød korridor. Hovedbrua ligger litt lenger nord og kommer nærmere klatrefjell og Stor negativ C4 Bymarka vest turveg. Korridoren berører friluftsinteressene litt (---) mer enn rød korridor.

Veganlegget ligger noe lenger mot nord enn rød korridor. Tunnelportal og rampe rett over et ut- Liten negativ – C5 Styggeheia fartssted. Tursti blir avskåret. Inngrep blir konsen- middels negativ trert i et område med store friluftsinteresser. Om- (-/--) fanget omtrent som for rød korridor.

Tunnelpåslag nær utfartsområde. Vil ikke berøre turstier, men kraftig nærvirkning. Karakteren end- Middels negativ – res fra stille naturområde til trafikkert område. C6 Gråmannen Inngrep i et lite område, men store friluftsinteres- stor negativ ser. Korridoren noe dårligere enn rød korridor fordi (--/---) brua ligger nærmere turområdet.

Ubetydelig C7 Tinnheia nord Vegen berører ikke delområdet. (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 128 av 285

Bru ved Kjærrane. Tunnelportaler medfører store terrenginngrep. Brua vil ligge over Kapellet på Kjærrane, Shäferhundklubben sin treningsbane og klubblokale, hovedturløypa og Postveien. Brua Stor negativ – kommer nær det mest benyttete friluftsområdet meget stor nega- C8 Groheia og Kjærrane vest for byen. Vil medføre svært store endringer. Den ro og naturopplevelse brukerne er her for å tiv oppleve vil forsvinne helt. Dette er den korridoren (---/----) med desidert mest negative konsekvenser for det desidert mest benyttete friluftsområdet på denne siden av byen.

Tunnel under området. Tunnelportaler gir nærvirk- Stor negativ C9 Krokvann og Åmliknuten ning. Kryss ved Dalane avskjærer turstier. (---)

Ubetydelig – liten Delområdet berøres ikke fysisk. Kan gi nærvirkning D1 Vestheiene og Fidjemoen for nordligste del av området. negativ (0/-)

Dagløsning medfører store terrenginngrep. Berører Ubetydelig D2 Vardeheia – Grauthelleren ingen friluftsinteresse. Ramper vil bli arealkrevende. (0)

Ubetydelig-liten D3 Gang-sykkel-veg langs E39 Som øvrige korridorer positiv (0/+)

Middels negativ Veganlegget vil ligge noe lenger mot sørøst enn Borheia og området sør for (--) (E39) D4 lilla, svart og rød korridor. Omfanget er tilnærmet Grauthelleren likt som for disse. Middels negativ (--) (Fiskåvann)

Veganlegget vil ligge noe lenger mot sørøst enn Middels negativ – lilla, svart og rød korridor. Omfanget er tilnærmet D5 Øyliheia - Bjørkedalsheia likt som for disse, men nærvirkning vil bli noe stør- stor negativ re. (--/---)

Veganlegget vil ligge noe lenger mot sørøst enn Liten negativ D6 Mjåvannsheia lilla, svart og rød korridor. Omfanget er tilnærmet likt som for disse. (-)

Vegen i tunnel under Brulifjell. Øygardsvannene Liten negativ D7 Brulifjell fylles opp med deponimasser. (-)

Middels negativ – Veganlegget vil ligge marginalt lenger mot sørøst stor negativ Rosseland og langs Rosse- enn lilla, svart og rød korridor. Omfanget er til- E1 vannsbekken nærmet likt som for disse. (--/---) (bru) Ubetydelig (0) (tunnel)

Liten – Liten middels negativ Samlet konsekvens negativ (-/--) (-)

bru tunnel

Tabell 5-8 Sammendrag av konsekvens for delområdene for nærmiljø og friluftsliv, blå korridor

5.5.5.3 Sammendrag av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, blå korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, blå korridor Konsekvens

A1 – Vige Som rød korridor Liten – middels A4 negativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 129 av 285

(-/--)

B1- Ubetydelig-liten B11 Eg - Sødal Som rød korridor negativ (0/-)

C1- Liten negativ Krossen/Dalane C4 (-)

C5- Stor negativ Kjærrane-området C9 (---)

D1- Liten negativ Breimyr nord for E39 D3 (-)

Middels – stor D4- Breimyr sør for E39 negativ D7 (--/---)

(--/---) Rosseland og langs Rosse- (bru) E1 Som lilla korridor vannsbekken (0) (tunnel)

Liten – Liten middels negativ Samlet konsekvens negativ (-/--) (-)

bru tunnel

Tabell 5-9 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for nærmiljø og friluftsliv, blå korridor

5.5.6 Grønn korridor 1 (sør)

5.5.6.1 Omfang hele strekningen grønn korridor 1

Vige og Eg – Sødal: Grønn korridor 1 (sør) har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som rød, blå, grønn korridor 2 til Dalane.

Krossen – Dalane: Den har samme plassering av tunnelportal som blå og grønn 2 korridor ved kryssing av rv.9. Fra Dalane går den som blå korridor i tunnel fram til Kjærrane.

Kjærraneområdet: Grønn korridor 1 legges i tunnel fram til området ved trialbanen vest for Kjærrane. Brua vil komme rett over trialbanen. En kort dagstrekning kommer der vegen da krysser trialbanen, Postvegen og jernbanen. Denne kryssingen er svært uheldig for friluftsinteressene. Deretter går vegen i tunnel forbi Hellemyr og Fidjemoen omtrent fram til dagens E39 på Breimyr.

Breimyr – Rossevannsdalen: Fra Breimyr følger grønn korridor 1 rød korridor fram til Volle- berg. I området ved Øygardsvannene legges vegen på fylling slik at den blir liggende 2 meter over vannnivå. Fra Mjåvannsheia til Rosselandsdalen vil grønn korridor 1 gå i tunnel. Den kan krysse Rossevannsdalen på bru eller i tunnel. Tunnelvarianten vil ikke berøre friluftsinteressene, mens bruløsningen vil være negativ for friluftsinteressene.

For de delområdene der grønn korridor 1 (sør) er lik lilla, svart, rød eller blå korridor, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder følgende delområder: A2-A4, B1-B11, C1-C5 og C9, D1-D7

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 130 av 285

Grønn korridor 1 har i likhet med blå korridor totalt færrest støyutsatte boliger sammenlignet med øvrige alternativer.

GRØNN 1 - Delområde C6 Gråmannen

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Tunnelpåslaget vil komme rett ovenfor trialbanen og brua vil ligge over banen. Vegen vil ligge nær utfartsområdet til turmålet Gråmannen. Den vil ikke berøre turstier direkte, men gi kraftig nærvirkning i form av støy, forurensning og trafikkforstyrrelser. Området endrer karakter fra et stille naturområde til et trafikkert område. Den opplevelsen brukerne kommer for å oppleve vil forsvinne. Inngrepene blir konsentrert i et lite område, men det er viktig i friluftssammenheng.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

GRØNN 1 - Delområde C7 Tinnheia nord

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 1 - Delområde C8 Groheia og Kjærrane

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Vegen vil krysse nord for Kjærrane på bru. Tunnelpåslag på hver side av dalen vil med- føre store terrenginngrep. Brua vil komme over Postvegen. Brua kommer nær det mest benyttete friluftsområdet på vestsiden av byen. Brua og tunnelportalen i øst vil komme rett over trialbanen. Den ro og naturopplevelse brukerne er ute for å oppleve ellers i delområdet, vil forsvinne. Tun- nelportalene og brua berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa. Kor- ridoren er marginalt bedre enn blå korridor fordi den ligger litt lenger fra Kjærrane. Den er dårli- gere enn svart og rød korridor fordi den berører et mer attraktivt turområde.

Middels negativt - stort negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 131 av 285

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

GRØNN 1 - Delområde E1 Rosselandsdalen og langs Rossevannsbekken

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tunnelpåslaget kommer marginalt lenger sør enn lilla, svart, rød og blå korridor. Om- fang som for lilla, svart, rød og blå korridor.

Middels negativt – stort negativt omfang (bru) Intet omfang (tunnel)

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---) (bru) Ubetydelig konsekvens (0) (tunnel)

5.5.6.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, grønn 1 korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, grønn korridor 1 Konsekvens

Middels negativ - A1 Narvika Varodden Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. stor negativ (--/---) Middels negativ - A2 Volleåsen (Kongsgård II) Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. stor negativ (--/---) Middels negativ - A3 Vige - boligområde Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. stor negativ (--/---)

A4 Vige - industriområde Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. Uten betydning

Liten positiv (+) Gang-/sykkelveger Narviga langs E18 Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. og langs Volle-vann Ubetydelig (0) langs fv. 452

Ubetydelig B1 Baneheia Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Ubetydelig B2 Egsheiene Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Ubetydelig B3 Sørlandets sykehus Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Ubetydelig B4 Landbruks-arealer Eg Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Ubetydelig B5 Boligområde Eg Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Middels negativ B6 Otra Elvepark Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (--)

Ubetydelig B7 Sødal og Kokleheia Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 132 av 285

Ubetydelig B8 Gimlevang Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0) Ubetydelig B9 Jegersberg – Kalkheia Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0) Ubetydelig B10 Urane Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Gang-sykkel veg langs Torri- Ubetydelig B11 Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 2. dalsveien (0)

Ubetydelig C1 Krossen og Suldalen Som blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Middels -liten Gang- og sykkelveger langs C2 Som blå korridor, grønn korridor 2. rv.9 negativ (-/--) Middels-stor negativ (--/---) C3 Dalane boligområde Som blå korridor, grønn korridor 2. (bolig) (0) (gartneri) Stor negativ C4 Bymarka vest Som blå korridor, grønn korridor 2. (---) Liten negativ – C5 Styggeheia Som blå korridor, grønn korridor 2. middels negativ (-/--) Tunnelpåslag rett ovenfor trialbanen. Brua over banen. Vegen nær utfartsområde. Den vil ikke berøre turstier direkte, men gi kraftig. Området Middels negativ – C6 Gråmannen endrer karakter fra et stille naturområde til et tra- stor negativ fikkert område. Den opplevelsen brukerne kommer (--/---) for å oppleve vil forsvinne. Inngrep i et lite område, men store friluftsinteresser. Ubetydelig C7 Tinnheia nord Intet omfang (0) Bru nord for Kjærrane. Tunnelpåslag medfører store terrenginngrep. Brua vil komme over Post- veien. Brua kommer nær det mest benyttete fri- luftsområdet på denne siden av byen. Brua og Stor negativ C8 Groheia og Kjærrane tunnelportal i øst vil komme rett over trialbane. (---) Den ro og naturopplevelse brukerne er her for å oppleve vil forsvinne helt. Korridoren er marginalt bedre enn blå korridor fordi den ligger litt lenger fra Kjærrane. Stor negativ C9 Krokvann og Åmliknuten Som blå korridor, grønn korridor 2. (---) Ubetydelig – liten D1 Vestheiene og Fidjemoen Som blå korridor, grønn korridor 2. negativ (0/-) Ubetydelig D2 Vardeheia – Grauthelleren Som blå korridor, grønn korridor 2. (0)

Ubetydelig-liten D3 Gang-sykkel-veg langs E39 Som øvrige korridorer positiv (0/+)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 133 av 285

Middels negativ Borheia og området sør for (--) (E39) D4 Som blå korridor. Grauthelleren Middels negativ (--) (Fiskåvann) Middels negativ- D5 Øyliheia - Bjørkedalsheia Som blå korridor. stor negativ (--/---) Liten negativ D6 Mjåvannsheia Som blå korridor. (-)

Som lilla korridor, svart korridor, rød korridor og Liten negativ D7 Brulifjell blå korridor. (-)

Middels negativ – stor negativ Tunnelpåslaget kommer marginalt lenger sør enn konsekvens Rosseland og langs Rosse- E1 vannsbekken lilla, svart, rød og blå korridor. Omfang som for (--/---) (bru) lilla, svart, rød og blå korridor. Ubetydelig konsekvens (0) (tunnel)

Liten – Liten middels negativ Samlet konsekvens negativ (-/--) (-)

bru tunnel

Tabell 5-10 Sammendrag av konsekvens for delområdene for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 1 (sør)

5.5.6.3 Sammendrag av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 1 (sør)

Sammendrag av konsekvens, grønn korridor Lokalitet Konsekvens 1

Liten- middels A1 – Vige Som rød, blå, grønn 2 korridor negativ A4 (-/--)

B1- Ubetydelig - liten- B11 Eg - Sødal Som rød, blå, grønn 2 korridor negativ (0/-)

C1- Liten negativ Krossen/Dalane Som blå, grønn 2 korridor C4 (-)

Middels negativ- C5- Kjærrane-området stor negativ C9 (--/---)

D1- Liten negativ Breimyr nord for E39 Som blå korridor D3 (-)

Middels – stor D4- Breimyr sør for E39 Som blå korridor negativ D7 (--/---)

(--/---) Rosseland og langs Rosse- (bru) E1 Som lilla, svart og rød korridor vannsbekken (0) (tunnel)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 134 av 285

Liten – Liten middels negativ Samlet konsekvens negativ (-/--) (-)

bru tunnel

Tabell 5-11 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 1 (sør)

5.5.7 Grønn korridor 2 (nord)

5.5.7.1 Omfang hele strekningen grønn korridor 2

Vige og Eg – Sødal: Grønn korridor 2 (nord) har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som rød, blå, grønn korridor 1 til Dalane.

Krossen – Dalane: Den har samme plassering av tunnelportal som blå og grønn korridor 1 ved kryssing av rv.9. Fra Dalane går den som blå korridor i tunnel fram til Kjærrane.

Kjærraneområdet: I grønn korridor 2 er det en sammenhengende tunnel fra Dalane til Breimyr og vegen berører verken boligområder eller friluftsområder. Dette er den eneste korridoren som ligger i tunnel under Kjærrane og den er derfor den eneste korridoren som ikke påvirker dette området negativt. Grønn korridor 2 er den beste for Kjærrane.

Breimyr: På Breimyr blir det kryss med dagens E39 og dagsonen strekker seg lengre enn noen andre korridorer til vest for Fossvann. Den lange dagsonen her er den mest negative korridoren sør for Breimyr. Korridoren berører Fiskåvann noe mer enn de øvrige korridorene. I området ved Øygardsvannene legges vegen på fylling slik at den blir liggende ca. 2 meter over vannivå. Dette er negativt for opplevelsesverdien og tilgjengeligheten i området. Planlagt utvidelse av Mjåvann industriområde vil komme over tunnelen til Ytre ringveg.

Rossevannsdalen: Fra Fossvann til Volleberg vil grønn 2 korridor gå i tunnel med unntak av kryssing av Rossevannsbekken som må gå på bru. Brua kommer noe lengre sørøst enn i øvrige alternativer slik at det blir større avstand til boligområdet. To boliger i Kolekniben ligger innenfor rød gul støysone.

Dette er det eneste alternativet som ikke kan legges i tunnel under Rossevannsbekken. Både den lange dagløsningen på Breimyr og at den ikke kan legges i tunnel under Rossevannsbekken gjør at dette er det dårligste alternativet på strekningen Breimyr – Volleberg.

For de delområdene der grønn korridor 1 (sør) er lik lilla, svart, rød, blå eller grønn korridor 1 korridor, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder alle delområdene unntatt følgende delområder: A1-A4, B1-B11, C1-C5, C7 og C9, D1-D4

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 135 av 285

GRØNN 2 - Delområde C6 Gråmannen

Registrerte verdier: Middels verdi og middels - stor verdi

Omfang: Vegen går i lang tunnel under Gråmannen og er den eneste korridoren som ikke berø- rer delområdet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 2 - Delområde C8 Groheia og Kjærrane

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Vegen går i lang tunnel under Gråmannen og er den eneste korridoren som ikke berø- rer bydelens mest brukte nærrekreasjonsområde.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

GRØNN 2 - Delområde D5 Øyliheia og Bjørkedalsheia

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Traséen ligger i dagsone i det kuperte terrenget og innebærer at turstier mellom Bukk- steinsvann og Fiskåvann blir avskåret. Veganlegget vil medføre nærvirkning i form av støy og forurensning og endret utsyn fra det viktige turområdet Øyliheia - Bjørkedalsheia. Veganlegget berører grøntområder med 1. prioritet og ligger innenfor markagrensa. Dette er den dårligste av alle korridorene for dette delområdet fordi tunnelpåslaget ligger så langt vest at dagløsningen blir lang og berører mest turområder.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

GRØNN 2 - Delområde D6 Mjåvannsheia

Registrerte verdier: Liten verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 136 av 285

Omfang: Traséen ligger i på fylling i det kuperte terrenget og vil medføre nærvirkning i form av støy og forurensning. Dette er den dårligste av alle korridorene for dette delområdet fordi tun- nelpåslaget ligger så langt vest at dagløsningen blir lang og berører mest turområder.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

GRØNN 2 - Delområde D7 Brulifjellet

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Traséen ligger i dagløsning i det kuperte terrenget og vil medføre nærvirkning i form av støy og forurensning. Den vil avskjære en viktig tursti som forbinder Mjåvann til Vågsbygd. Ved «Hauanslottet» (en naturforekomst som man tidligere trodde var gravhauger fra vikingtiden) holdes det årlige konserter som samler folk fra både Kristiansand, Songdalen og Søgne. «Hauanslottet» som konsertscene vil bli betydelig forringet som følge av støy fra det nye veganlegget. Øygardsvannene skal brukes som massedeponi og vil fylles opp til 1-2 meter over dagens vannivå. Vegen legges på denne fyllingen. Dette vil i stor grad redusere attraktiviteten og identiteten i området. Områdene nord for ny E39 vil i praksis danne en ny grense for friluftsområdet og begrenser størrelsen på det sammenhengende friluftsområdet som strekker seg fra Vågsbygd til Songdalen. Grønn korridor er den dårligste av alle korridorene for dette delområdet fordi vannene fylles opp, dagløsningen i et naturområde blir lang og tunnelpåslaget ligger så langt vest .

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ - stor negativ konsekvens (--/---)

GRØNN 2 - Delområde E1 Rosselandsdalen og langs Rossevannsbekken

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Tunnelpåslaget kommer noe lenger sør enn svart, rød, blå og grønn 1 korridor, men vegen må gå på bru over Rossevannsdalen. Tunnel er ikke et alternativ. Omfang som brubeskrivelsen for lilla, svart, rød, blå og grønn 1 korridor, men marginalt mindre negativt omfang fordi det er større avstand til Kolekniben boligfelt.

Middels negativt – stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 137 av 285

5.5.7.2 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 2 (nord)

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, grønn korridor 2 Konsekvens

Middels negativ - A1 Narvika Varodden Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. stor negativ (--/---)

Middels negativ - A2 Volleåsen (Kongsgård II) Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. stor negativ (--/---)

Middels negativ - A3 Vige - boligområde Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. stor negativ (--/---)

A4 Vige industriområde Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. Uten betydning

Liten positiv (+) Gang-/sykkelveger Narviga langs E18 Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. og langs Volle-vann Ubetydelig (0) langs fv. 452

Ubetydelig B1 Baneheia Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B2 Egsheiene Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B3 Sørlandets sykehus Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B4 Landbruks-arealer Eg Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B5 Boligområde Eg Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Middels negativ (- B6 Otra Elvepark Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. -)

Ubetydelig B7 Sødal og Kokleheia Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B8 Gimlevang Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B9 Jegersberg – Kalkheia Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig B10 Urane Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. (0)

Gang-sykkel veg langs Torri- Ubetydelig B11 Som rød korridor, blå korridor, grønn korridor 1. dalsveien (0)

Ubetydelig C1 Krossen og Suldalen Som blå korridor og grønn korridor 1. (0)

Middels negativ- Gang- og sykkelveger langs C2 Som blå korridor og grønn korridor 1. liten negativ Rv9 (--/-)

Stor-middels C3 Dalane boligområde Som blå korridor og grønn korridor 1. negativ (--/---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 138 av 285

(boligområde) (0) (gartneri)

Stor negativ C4 Bymarka vest Som blå korridor og grønn korridor 1. (---)

Liten negativ – C5 Styggeheia Som blå korridor og grønn korridor 1. middels negativ (-/--)

Lang tunnel under Gråmannen. Den eneste korri- Ubetydelig C6 Gråmannen doren som ikke berører delområdet. (0)

Ubetydelig C7 Tinnheia nord Som blå korridor og grønn korridor 1. (0)

Lang tunnel under Gråmannen. Den eneste korri- Ubetydelig C8 Groheia og Kjærrane doren som ikke berører bydelens mest brukte (0) nærrekreasjonsområde.

Stor negativ C9 Krokvann og Åmliknuten Som blå korridor og grønn korridor 1. (---)

Ubetydelig – liten D1 Vestheiene og Fidjemoen Som blå korridor og grønn korridor 1. negativ (0/-)

Ubetydelig D2 Vardeheia – Grauthelleren Som blå korridor og grønn korridor 1. (0)

Ubetydelig-liten D3 Gang-sykkel-veg langs E39 Som øvrige korridorer positiv (0/+)

Middels negativ Borheia og området sør for (--) (E39) D4 Som blå korridor og grønn korridor 1. Grauthelleren Middels negativ (--) (Fiskåvann)

Dagsone medfører at turstier blir avskåret. Veg- anlegget vil medføre nærvirkning endret utsyn fra det viktige turområdet Øyliheia - Bjørkedalsheia. Stor negativ D5 Øyliheia - Bjørkedalsheia «Hauanslottet» som er turmål vil bli ødelagt av (---) støy fra veganlegget. Dette er den dårligste av alle korridorene for delområdet fordi dagsonen blir lang. Dagsone på fylling i Øygardsvann og Fossvann vil medføre nærvirkning. Dette er den dårligste av alle Middels negativ D6 Mjåvannsheia korridorene for delområdet fordi dagsonen blir (--) lang. Dagsone vil medføre nærvirkning. Den vil avskjære viktig tursti. Øygardsvann og Fossvann fylles opp Stor negativ- og vegen legges på fyllingen. Vil i stor grad redu- D7 Brulifjell middels negativ sere attraktiviteten og identiteten i området. Dette (--/---) er den dårligste av alle korridorene for dette del- området fordi dagsonen blir lang.

Tunnelpåslaget kommer noe lenger sør enn svart, Middels negativ – rød, blå og grønn 1 korridor. Vegen må gå på bru Rosseland og langs Rosse- stor negativ E1 over Rossevannsdalen. Tunnel er ikke alternativ. (--/---) vannsbekken Omfang som brubeskrivelsen for lilla, svart, rød, blå og grønn korridor 1, men marginalt mindre negativt omfang fordi det er større avstand til

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 139 av 285

Kolekniben.

Liten negativ Samlet konsekvens (-)

Tabell 5-12 Sammendrag av konsekvens for delområdene for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 2 (nord)

5.5.7.3 Sammendrag av konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 2

Sammendrag av konsekvens, grønn korridor Lokalitet Konsekvens 2

Liten – middels A1 – Vige Som rød, blå, grønn 1 korridor negativ A4 (-/--)

B1- Ubetydelig-liten B11 Eg - Sødal Som rød, blå, grønn 1 korridor negativ (0/-)

C1- Liten negativ Krossen/Dalane Som rød, blå, grønn 1 korridor C4 (-)

C5- Ubetydelig Kjærraneområdet C9 (0)

Ubetydelig - liten D1- Breimyr nord for E39 Marginalt bedre enn blå og grønn 1 korridor. negativ D3 (0/-)

D1- Stor negativ Breimyr sør for E39 D7 (---)

Middels-stor Rosseland og langs Rosse- E1 negativ vannsbekken (--/---)

Liten negativ Samlet konsekvens (-)

Tabell 5-13 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for nærmiljø og friluftsliv, grønn korridor 2 (nord)

5.6 SAMLET VURDERING

Noen delområder er viktigere enn andre fordi de berører flest mennesker mest. For nærområder gjelder det boligområdene på Vige, Krossen og Suldalen, Dalane og Sødal, samt Fidjane. For friluftsområder gjelder det det statlig sikrede friluftsområdet på Topdalstø, Baneheia og Egsheie- ne og Bymarka, Grotjønn og Kjærrane og områdene sør for eksisterende E39 ved Breimyr.

Tabellen viser at Grønn korridor 2 samlet er den beste for nærmiljø og friluftsliv. Det utslagsgi- vende er at den går i lang tunnel helt fra Dalane til Breimyr, noe som gjør at ingen av friluftsområdene med middels-stor verdi på denne strekningen blir berørt. Den ligger lengst vekk fra områder med konsentrert boligbebyggelse og belaster derfor boområdene minst. Grønn korridor 2 har den lengste dagsonen gjennom delområdene D5 Øyliheia-Bjørkedalsheia og D7 Brulifjell og er derfor den dårligste korridoren for disse delområdene. De har samlet sett mindre verdi og gir derfor mindre utslag for konsekvens enn områdene mellom Dalane og Brei- myr.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 140 av 285

Grønn korridor 2 er den dårligste for strekningen fra Breimyr til Volleberg fordi den har lengst dagsone og må gå på bru over Rosselandsdalen. De øvrige korridorene har lengre tunnelsone fra Breimyr til Rosseland og kan enten gå i tunnel under Rosselandsdalen eller på bru.

Lilla korridor er den dårligste for bomiljøet på C1 Krossen – C7 Suldalen og Tinnheia nord. Den gir store – svært store negative konsekvenser for et bo- og nærmiljø som allerede har store belastninger.

Blå korridor medfører store - svært store negative konsekvenser for friluftsliv ved delområde C8 Groheia – Kjærrane og er den dårligste korridoren for disse områdene. Alle korridorene er negative for dette delområdet unntatt grønn korridor 2.

Lilla korridor og svart korridor er de dårligste for delområde A3 Vige boligområde fordi flere hus må innløses og adkomstveger i boligfelt må legges om. Mange boliger blir direkte berørt av inngrep.

Svart korridor er den dårligste for delområde C3 Dalane boligområde fordi brua og rampene vil komme tett inntil boligområdet. Den gir store – svært store negative konsekvenser for et bo- og nærmiljø som allerede er tungt belastet.

Blå korridor medfører store til svært store negative konsekvenser for friluftsliv ved delområde C8 Groheia – Kjærrane og er den dårligste korridoren. Alle korridorene er negative for dette delom- rådet unntatt grønn korridor 2. Grønn korridor 1 har i likhet med blå korridor totalt færrest støyutsatte boliger sammenlignet med øvrige alternativer.

Lilla korridor gir ikke nedgang i trafikken forbi Krossen, Suldalen og Grim, og avlaster derfor ikke disse boligområdene.

På rv. 9 sør for Ytre ringveg gir rød korridor størst nedgang i trafikken. Lilla korridor gir en ubetydelig endring, kanskje noe økning, hvilket er uheldig.

På rv. 9 nord for Ytre ringveg gir alle korridorene en økning i trafikken. Lilla korridor gir minst økning og blå korridor gir mest økning. Trafikken kan bli så stor at det kan bli behov for fire felt på rv. 9 både sør og nord for Ytre ringveg.

På E18 gir svart korridor mest nedgang i trafikken. Grønn 1 og grønn 2 gir minst nedgang, marginalt bedre enn blå og rød.

På E39 gir lilla korridor mest nedgang i trafikken. Nedgangen er betydelig. Forskjellene på de øvrige korridorene er marginale, men grønn korridor 1 kommer dårligst ut.

5.7 KOMBINASJONSLØSNINGER

Basert på prosessen i utredningen av konsekvenser har det kommet fram at det er negative konsekvenser på delstrekninger for alle korridorene. Dette innebærer at det er aktuelt med en kom- binasjonsmulighet for å samlet oppnå minst negative konsekvenser.

5.7.1 Kombinasjon 1

Korridoren er som lilla og svart korridor på Vige og er koblet sammen med grønn korridor 1 over Otra. Hastighet 80 km/t i kryssområdet på Vige.

På Vige medfører vegen riving av ca. 15 eneboliger og medfører økt støysituasjon for de gjenvæ- rende boligene. Nærmiljøet blir berørt, men ingen viktige friluftsområder.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 141 av 285

Korridoren krysser Otra som de nordre korridorene og berører ingen nærmiljøområder, men krysser over Otra elvepark der det går en tursti. Videre krysses rv. 9 som rød korridor eller grønn 1 korridor og konsekvensene og omfanget vil være de samme som for disse. Videre vestover som grønn korridor 1 med samme omfang og konsekvens.

5.8 SAMLET VURDERING

5.8.1 Oppsummering og rangering for dagsoner, alle korridorer

0- al- Grønn Grønn Kom- Lilla Svart Rød Blå Nærmiljø og ter 1 2 bina- korri- korri- korri- korri- Rangering friluftsliv na- korri- korri- sjon dor dor dor dor ti- dor dor 1 vet Rød, blå, grønn 1 og grønn 2 har minst negativ konsekvens. Ulempene for Vige A1 – A4 Vige 0 -- -- -/-- -/-- -/-- -/-- -- boligom-råde er så tungtveiende at de er avgjørende for at lilla og svart korridor blir dår- ligst. Rød, blå, grønn 1 og grønn 2 har minst negative konsekven-ser. De ligger lengst unna boligområder, sykehus B1-B11 Eg - 0 --/--- --/--- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- og de mest attraktive Sødal friluftsområd-ene. Lilla og svart er like, bortsett fra på Sødal der lilla er marginalt dårligere enn svart. Blå, grønn 1 og grønn 2 har minst negative konsekvenser. C1-C4 Kros- De ligger lenger unna 0 -- --/--- -/------sen/Dalane bolig-områder enn lilla og svart korridor og berører minst frilufts- områder. Grønn 2 har minst negative konsekvenser. Den er definitivt best fordi vegen går i tunnel og ikke berører noen C5-C9 Kjær- inter-esser. Blå og lilla 0 --- --/--- --/------/--- 0 --/--- raneområdet er likestilt dårligst. Blå fordi den ligger på bro over det mest brukte friluftsområdet. Lilla fordi den ligger over Postvegen Grønn 2 har minst negative konsekvenser. Blå og grønn 1 er marginalt dårligere fordi tunnelportalene ligger D1-D3 nærmere boligområder. Breimyr nord 0 -/-- -/-- -/-- - - 0/- - Lilla, svart og rød er for E39 dårligst pga nærhet til boligområder. Gang-og sykkelvegen gjennom Breimyr er like for alle. Lilla, svart, rød, blå og grønn 1 har minst negative konsekvenser. D4-D7 De har kortest dags- Breimyr sør 0 --/--- --/--- --/--- --/--- --/------/--- trekning og berører for E39 minst friluftsområder. Grønn 2 er her svært dårlig fordi den har lang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 142 av 285

dagsone og medfører store inngrep i frilufts- områder. Lilla, svart, rød, blå, grønn 1 med tunnelløs- ning har minst negativ konsekvens. Grønn 2 er E1 Rossevann 0 --/--- --/--- --/--- --/--- --/--- --/--- --/--- dårligst fordi den må gå (bru) på bru. Grønn 2 ligger lengst fra boligfeltet, men brustrekn-ingen er lengst og høyest. Ikke Korridorene er likestilt. E1 Rossevann 0 0 0 0 0 0 aktu- 0 Grønn 2 er ikke alterna- (tunnel) elt tiv. Grønn 2 har samlet Samlet kon- minst negative konsekvens 0 -- -- -/-- -/-- -/-- - -/-- sekvenser med bru. (bru) Svart er dårligst. Lilla er dårligst. Grønn 1 har samlet Samlet kon- Ikke minst negative konsekvens 0 -/-- -/-- - - - aktu- - sekvenser for tunnel. (tunnel) elt Grønn 2 er ikke alternativ. Lilla er dårligst. Rangering 7 6 5 4 2 1 3

Tabell 5-14 Sammendrag av konsekvenser for dagsoner, alle korridorer – nærmiljø og friluftsliv

5.8.2 Oppsummering og rangering for nærmiljø og friluftsliv av alle korridorer

Alternativ Oppsummering Rangering

0 0 Dårligst for Sødal og Kokleheia Dårligst for Krossen og Suldalen Lilla korridor Best for Bymarka vest 7 Dårligste for Tinnheia nord Best for Krokvann og Åmliknuten Dårligst for Dalane boligområde Dårligst for gang- og sykkelvegen ved rv.9 Svart korridor Dårligst for Styggeheia 6 Dårligst forGråmannen Ikke best for noen delområder

Ikke dårligst for noen delområder Rød korridor 5 Ikke best for noen delområder

Dårligst for kryssing av Groheia og Kjærrane Blå korridor 4 Ikke best for noen delområder

Grønn korridor 1 Ikke dårligst for noen delområder 2 (sør) Ikke best for noen delområder

Best for Kjærraneområdet Best for Breimyr nord for E39 Grønn korridor 2 Dårligst for Breimyr sør for E39 1 (nord) Dårligst kryssing av Rosselandsdalen hvis alle andre korridorer kan legges i tunnel under Rosse- landsdalen

Ikke dårligst for noen delområder Komb 1 3 Ikke best for noen delområder

Tabell 5-15 Oppsummering og rangering for nærmiljø og friluftsliv av alternativ 0, samt lilla, svart, rød, blå, grønn (sør) og grønn (nord) korridor samt kombinasjon 1. 1 er best rangering og 7 er dårligst.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 143 av 285

5.9 AVBØTENDE TILTAK

Nær samtlige korridorer medfører enten ubetydelig eller negative konsekvenser. Det er ikke gått inn på detaljerte avbøtende tiltak for alle delområder, men de viktigste avbøtende tiltakene gjelder for disse delområdene:

Delområde B9, Jegersberg – Kalkheia Svart korridor Nedre Jegersbergvann tappes ned for å bygge en vanntett kulvert og vil så fylles opp igjen. I anleggsperioden tappes det delvis ned for å få en tørrlagt byggegrop, mens vannet fra Øvre Je- gersbergvann ledes forbi i rør. Alle inngrep i forbindelse med anleggsarbeidene skal arronderes og revegeteres på en naturlig måte slik at ingen inngrep vil være synlig etterpå.

Delområdene C5-C8 Alle korridorer Alle inngrep i forbindelse med anleggsarbeidene langs Postvegen og Kjærrane samt fra Solkollen og Hellemyr skal arronderes og revegeteres på en naturlig måte.

Delområde D7, Brulifjell Øygardsvannene skal benyttes som massedeponi og fylles opp med løsmasser og vegen legges på fylling over det søndre Øygardsvannet og Fossvann i alle korridorene. Dette medfører svært store terrenginngrep. Som avbøtende tiltak arronderes terrenget på en slik måte at det tilpasses det småkuperte landskapet på en naturlig måte. Det gjelder også revegetering med naturlik vegetasjon. Stier som er berørt av inngrepet legges over tunnelportalen for å sikre tilgjengelighet til turmål. Det kan etableres parkeringsplass på deler av fyllinga i Øygardsvann som utfartssted for friluftsliv i Vågsbygdmarka.

Delområde E1, Rosseland og langs Rossevannsbekken Lilla, svart, rød, blå og grønn1 korridorer kan enten gå på bru eller legges i tunnel under Ross- vannsbekken. Avbøtende tiltak er å legge korridorene i tunnel under dalen slik at ingen nærmiljø og friluftslivsinteresser blir berørt.

Generelt  Turstier som blir avskåret eller berørt legges om for å opprettholde tilgangen til turmål og turområder. Omlegging eller kulverter og gangbruer må bygges for å ivareta en like god eller bedre tilgjengelighet. Som erstatning for turmuligheter som går tapt kan det vurderes om noen områder skal forbedres i forhold til i dag, f.eks. med lysløyper

 Vegetasjonsetablering langs tiltaket slik at virkningen av terrenginngrep kan minimaliseres

 Terrengarrondering langs tiltaket slik at virkningen av terrenginngrep kan minimaliseres

 Lyssette undersiden av brua over Otra på en slik måte at det ikke virker trykkende å gå under den. Plassering og utforming av bru og brufundamenter tilpasses ferdselen i Otra Elve- park. Gjelder spesielt ved Otra elvepark for lilla og svart korridor

 Miljøtunnel under Sødal-Kokleheia for å trekke vegen og brua lenger vekk fra boligbebyggelsen

 Tiltaket bør ivareta ny gang- og sykkelveg langs fv. 1 fordi Sødalsveien blir brutt

 Etablere en lekeplass for boligområdet på Dalane på arealet ved gartneriet

 Støyskjermingstiltak for alle berørte boliger som ligger i støysone over anbefalte grensever- dier

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 144 av 285

og utearealer der folk oppholder seg og ferdes

 Støyskjermingstiltak på bruer i friluftsområder, som ved Kjærrane, Fiskåvann, Rosselandsda- len

 Vurdere innløsning av boligtomter som blir så sterkt berørt av tiltaket at bokvalitetene blir uforsvarlig

 Kortest mulig bru over Kjærrane for å skjerme bebyggelsen på Vestheiene mest mulig. Gjel- der Svart, rød, blå og grønn1 korridor

 Dagsonen forbi Fidjane legges i tosidig skjæring så langt vest som mulig for å skjerme bebyggelsen på Fidjemoen mest mulig

 Massedeponi/oppfylling ved Bymarka vest (Glitre) ifm kryss arronderes på en slik måte at det tilpasses omkringliggende terreng og tilplantes på en tiltalende måte. Turveg som blir avskå- ret må legges om. Oppfyllingen arronderes slik at klatreveggen kan bevares og skjermes

 Trialbanen ved Kjærrane erstattes et annet sted med tilsvarende eller bedre kvaliteter

 Det kan etableres parkeringsplass på deler av fyllinga i Øygardsvann og Fossvann som utfartssted for friluftsliv i Vågsbygdmarka.

5.10 ANLEGGSFASEN

Lilla korridor Korridoren medfører store negative konsekvenser ved bygging av dagsone ved Styggeheia - Kjærrane – Grotjønnområdet. Store områder må holdes avsperret og beboere mister sitt viktigste nærrekreasjonsområde, bl.a. Postvegen. Øvrige turområder, skoleveg, skole, barnehage og bo- miljø vil få svært store belastninger av anleggstrafikken.

Svart korridor Svart korridor er den eneste som berører områdene rundt Jegersbergvannene. Nedre Jegers- bergvann skal tappes ned for å bygge en løsmassetunnel. Deretter skal vannet fylles opp og terrenget skal tilbakeføres til opprinnelig situasjon. Ved nedtapping skal det etableres en tørr byggegrop i de berørte delene av vannet. Vannet oppstrøms ledes forbi anleggsområdet i lukket rør i byggeperioden. Området blir brukt til ordinært friluftsliv, til hesteridning og som turområde i behandlingsøye med av pasienter på et regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter for rus- middelavhengige (Jegersberg gård). Konsekvensene er store for disse gruppene i anleggsfasen og det må sikres erstatningsområder. Lilla korridor og svart korridor er de som medfører mest ulemper for beboere på Sødal – Eg- områdene og pasienter og ansatte ved sykehuset, mens de øvrige korridorene ikke medfører vesentlig sjenanse for disse gruppene.

Alle korridorer unntatt grønn korridor 2 Alle dagløsningene unntatt grønn korridor 2 vil ved kryssing av dalen ved Kjærrane medføre store inngrep i turområder, skoleveg, skole, barnehage og bomiljø. Store områder må holdes avsperret og beboere mister sitt viktigste nærrekreasjonsområde, bl.a. Postvegen. Ulempene blir svært store uansett om anleggstrafikken går via Breimyr/Hellemyr eller vi Krossen/Suldalen.

Grønn korridor 2 Dette er den korridoren med minst ulemper i anleggsfasen av alle, for hele strekningen fra rv. 9 til Breimyr.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 145 av 285

Alle korridorer Alle korridorer fører til ulemper for gang- og sykkelvegene der tiltaket krysser disse fordi de må legges om. Det samme gjelder turveger og turstier.

5.11 KILDER

5.11.1 Skriftlige kilder

Kristiansand kommune, Grønnstruktur. Verdivurdering av byens nære grønnområder. 1.19.1995

Kristiansandskartet, 2002

Statens vegvesen 2006. Håndbok V712. Konsekvensanalyser. 292 s. Folkehelse og kommuneplanlegging – moment og tipsliste fra Helsedirektoratet. 1.9.2011

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 146 av 285

6. NATURMANGFOLD

6.1 INNLEDNING

I planprogrammet (Aanesland, A. 2014) stilles det følgende krav til tema naturmangfold: Tema naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og plan- ters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse.

Naturmiljø skal utredes med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk. Konsekvensutredningen skal belyse ulike alternativers omfang og konsekvens for naturmiljø, herunder vannmiljø. Arealbeslag, oppsplitting av viktige naturområder og forurensningsrisiko for vann og vassdrag vil være de viktigste elementene i omfangsvurderingen.

Naturmangfoldloven I henhold til Naturmangfoldlovens § 7 skal prinsippene i lovens §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de mil- jørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for konsekvensutredningen. Dette gjelder bl.a. kravene til et godt kunnskapsgrunnlag (§8), beskrivelse av påvirk- ninger, vurderinger av føre/var forhold (§9), og kompenserende tiltak. Det skal samles tilstrekkelig dokumentasjon til å oppfylle Naturmangfoldlovens dokumentasjonskrav etter §§ 8 -12 inklusi- ve «økosystemtilnærming og samlet belastning» (§10), «kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver» (§11) og «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder» (§12). I tillegg skal Vannforskriftens krav om ikke å forringe vannkvaliteten (både overflatevann og grunnvann) nedstrøms nye tiltak overholdes. Utvidelse og utbygging av ny veg kan potensielt føre til forringelse av vannkvaliteten. Det skal gjennomføres beregning av omfanget av forurensende stoffer fra vegen (anleggs- og driftsfasen) til vassdrag nedstrøms. Ved potensiell forringelse av vannkvaliteten, skal avbøtende tiltak foreslås.

Naturtypelokaliteter Det er nå en god oversikt over naturtypelokaliteter i undersøkelsesområdet. Flere naturtypelokaliteter vil trolig berøres av én eller flere traséer. Det vil være behov for mer detaljert undersøkel- se av enkelte av de kartlagte naturtypelokalitetene for ytterligere artsdokumentasjon og i enkelte tilfeller også endret avgrensning og verdisetting av lokaliteter. Videre kartlegging er viktig i forhold til å vurdere arealbeslag og fragmentering/oppsplitting når mer detaljerte tekniske tegninger foreligger i forbindelse med KU-fasen. Blant annet vil det vurderes hvor inngrepene vil skje i de berørte naturtypelokalitetene. Fokus vil være på A og B-lokaliteter.

Vilt Når det gjelder vilt inkl. hjortevilt, vil det kunne være behov for mer detaljert kartlegging av vil- tets bevegelser i viktige landskapskorridorer styrt av vann- vassdrag- og terrengformasjoner, samt menneskelig påvirkning. Vurdering av plassering av viltgjerder, krysningspunkter som fau- naoverganger og andre tiltak som kan begrense barrierevirkninger for vilt inkl. hjortevilt, vil utredes.

Fugl Det er behov for bedre kunnskap om landskapsøkologiske verdier og tap av sammenhengende naturområder, spesielt for arealkrevende arter i skog. Dette er spesielt viktige i forhold til å vurdere konsekvensene for viktige viltområder i skog, for eksempel hekkeområder for hvitryggspett og nattravn som er kjent i planområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 147 av 285

Fisk Videre utredning skal detaljere habitatkartleggingen av eventuelle strekninger som berøres av valgte alternativ, samt vurdere konsekvenser og beskrive egnede avbøtende tiltak for best mulig ivaretakelse av fiskebestandenes funksjonsområder, spesielt for anadrom laksefisk og ål. Rele- vante fiskeforekomster bør undersøkes i utvalgte områder (dvs. i delområde Krossen og spesielt bekker rundt Grotjønn, som Kvislevannsbekken, Revetjønnsbekken og Eigevannsbekken). Avbø- tende tiltak ved kryssing av vassdrag, spesielt kryssing av Rossevannsbekken og Otra skal fore- slås.

Vannmiljø Det skal også gjøres vurderinger av potensiell forurensning av vann og vassdrag for de forskjellige trasé-alternativene som bakgrunn for hvilke tiltak som skal settes inn for å minimere for- urensningsfare. Dette gjelder spesielt ved avrenning av fra bru og tunnel. Påvirkning på registrert naturmangfold i ferskvann, og påvirkning av resipienters økologiske tilstand skal belyses tilstrekkelig. Avbøtende tiltak skal foreslås.

Utredningen er basert på metodikk etter håndbok V712 (Statens vegvesen 2014).

6.2 METODE

6.2.1 Datainnsamling

6.2.1.1 Influensområdet

Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områdene der tiltaket vil kunne ha en effekt. For vegetasjon og flora er influensområdet først og fremst knytt til tiltaksområdet, men det kan også tenkes at vegetasjonen kan bli påvirket en sone rundt dette, bl.a. som følge av drenerings- effekter, avrenning osv. En hensiktsmessig buffersone kan derfor være et om lag 40 meter bredt belte på hver side av vegtraseene. For fugl og pattedyr defineres denne sona noe bredere, da disse gruppene er mer arealkrevende. Vanligvis kan 100 meter fra tekniske inngrep være tilstrekkelig, men for enkelte arter, spesielt rovfugl, er influensområdet mye større, kanskje opp til 1 km. For akvatisk miljø er det i stor grad de hydrologiske forholdene som bestemmer influensområdet. For eksempel er avstanden for risiko for nedslamming av rogn eller muslinger avhengig av vann- hastigheten i bekken eller elva. Størrelsen på influensområdet vurderes derfor etter de fysiske forholdene, samt de enkelte påvirkningskildene, i enkelt tilfeller opp til flere km nedenfor f.eks. et mulig utslippspunkt.

6.2.1.2 Eksisterende informasjon

Asplan Viak har gjort undersøkelsene av biologisk mangfold for dette prosjektet (Holtung, 2015). Disse undersøkelsene ble gjort i 2013 og 2014, og dels også i 2015, og både vegetasjon, vilt og vannmiljø ble undersøkt. Utgangspunktet er at naturverdiene i området er godt nok undersøkt til å kunne gjøre en konsekvensutredning.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 148 av 285

Figur 6-1 Oversikt over kartleggingsområder for ytre ringveg (Narviga, Eg/Sødal, Krossen, Breimyr og Volleberg) (Kilde: Holtung 2015)

Da metodikken for verdivurdering for vannmiljø endret seg under arbeidet med verdianalysen, har Rambøll foretatt en ny verdivurdering som er oppdatert i vedtatte utgave av håndbok V712, 2014.

6.3 NATURVERDIER OG VERDISETTING

6.3.1 Naturgrunnlaget

6.3.1.1 Klima og vegetasjonssoner

I følge Moen (1998) tilhører naturen i tiltaksområdet nemoral vegetasjonssone (temperert løv- skogsone). Typisk for denne sonen er eikeskoger og et stort innslag av frostømfintlige og varme- kjære arter. Området tilhører samtidig klart oseanisk seksjon(O2). Vegetasjon her preges av vestlige vegetasjonstyper og arter, og epifyttrike skoger, men med noen svake østlige trekk som følge av generelt lavere vintertemperaturer enn lenger vest.

6.3.1.2 Berggrunn og løsmasser

Berggrunnen i området er dominert av bergarter med amfibolitt og glimmer, noe som regionalt sett er forholdsvis rik berggrunn og derfor kan gi grunnlag for noe rikere flora enn det som er vanlig i denne regionen. Vestover mot Rossevannet består grunnen mest av gneiser, som bare gir grunnlag til en fattig flora. Det er generelt lite løsmasser i området, med bare mindre områder med myr og morener.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 149 av 285

Figur 6-2 NGUs kart over berggrunnen ved tiltaksområdet. Kilde: www.ngu.no.

Figur 6-3 NGUs løsmassekart ved tiltaksområdet. Kilde: www.ngu.no.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 150 av 285

6.3.2 Overordnede karakteristiske trekk

Undersøkelsesområdet består av et lavtliggende kystnært landskap med stor variasjon i naturtyper og i enkelte områder rikt biologisk mangfold til tross for bynært miljø i noen av delområdene. Landskapets hovedformer som omgir delområdene er markerte daldrag som strekker seg ned mot sjøen og Topdalsfjorden. Otras langstrakte elveløp ligger i en av dalene. Området er preget av nærhet til Kristiansand by og daldragene er utbygd med boliger, infrastruktur, næring og industribebyggelse. De kuperte heiene fremstår som karakteristiske for regionen og furuskoger i mosaikk med eikeskoger er dominerende.

Berggrunnen er i en regional sammenheng rik, som følge av at bergarter med amfibolitt og glimmer dekker store deler av området. Landskapet er mosaikkpreget, men dominert av skog med bekker og innsjøer i de mange daldragene. Det varierte landskapet gir grunnlag for et generelt artsrikt og variert naturmangfold, der verdifulle naturmiljøer av ulike typer ligger fordelt utover og til dels opptrer med høy hyppighet.

Skogsmiljøene er for det meste fattige til middels rike furuskoger men med hyppige innslag av edellauvskoger. Skogene er gjennomgående preget av lang tids kulturpåvirkning men likevel med høyt innslag av gamle grove trær. Ingen skogsmiljøer er hittil vernet eller under vurdering for vern innenfor eller nær utredningsområdet.

Innenfor planområdet finnes flere bekker og innsjøer/innsjøsystemer. Det største av disse vassdragene renner gjennom Kristiansand, Otra. Denne fører anadrom fisk, og det er mulig det også lever elvemusling innenfor planområdet. I tillegg kommer flere vassdrag med både anadrom fisk og stasjonær fisk.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 151 av 285

6.3.3 Registrerte naturverdier

6.3.3.1 Viktige naturtyper

Figur 6-4 Registrerte naturtypelokaliteter ved delområde Narviga (Kilde: Holtung, 2015)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 152 av 285

Figur 6-5 Registrerte naturtypelokaliteter ved delområde Eg/Sødal (Kilde: Holtung, 2015)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 153 av 285

Figur 6-6 Registrerte naturtypelokaliteter ved delområde Krossen (Kilde: Holtung, 2015)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 154 av 285

Figur 6-7 Registrerte naturtypelokaliteter ved delområde Breimyr (Kilde: Holtung, 2015)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 155 av 285

Figur 6-8 Registrerte naturtypelokaliteter ved delområde Volleberg (Kilde: Holtung, 2015)

Under kartleggingsarbeidet sommeren 2013, 2014 og 2015 ble alle eksisterende naturtypelokaliteter oppsøkt, og 39 nye naturtypelokaliteter ble beskrevet innenfor planområdet. Femten eksisterende naturtypelokaliteter ble kvalitetssikret, 13 av disse fikk oppdatert avgrensning.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 156 av 285

ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Ålegrassamfunn (C). Tette ålegrassenger med kraftige planter. (Beskrevet i N1 Topdalsfjorden 1 Middels Naturbase BN00044033). Basert på eksisterende data. Ålegrassamfunn (C). Flekkvise forekomster (30 - 50 m2). (Beskrevet i N2 Topdalsfjorden 2 Middels Naturbase BN00044034). Basert på eksisterende data. Ålegrassamfunn (C). Tette ålegrassenger med kraftige planter. (Beskrevet i N3 Topdalsfjorden 3 Middels Naturbase BN00044035). Basert på eksisterende data. Sørvendt berg og rasmark (70 %) og rik edelløvskog (30 %, C). Sørvendt berg

N4 Topdalsstø V med rik vegetasjon og rik edelløvskog Middels med forekomst av kusymre og hvit pestrot (NT, nær truet). Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (B). Eiketre med omkrets Middels N5 Topdalsstø Ø på 307 cm. Vital, ikke hul. Utvalgt til stor naturtype. Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (B). Eiketre med omkrets på 370 cm. Vital, ikke hul. Viktig del av Middels E1 Sødal helhetlig landskap. Utvalgt naturtype. Ny til stor lokalitet fra 2013. Gammel fattig edelløvskog (C). Eldre edelløvskog med hule lindetrær og en eik E2 Smiedalen Middels med omkrets på 200 cm. Ny lokalitet fra 2013. Rik edelløvskog (C). Lite område med flere grove trær av eik, ask og alm og E3 Torridalsveien Middels forholdsvis rik bakkevegetasjon. Ny lokalitet fra 2013. Artsrik veikant (B). Tørrbakkeutforming med stor forekomst av nikkesmelle (NT)

Middels E4 Påskebjerget og liten forekomst av knollsoleie (NT). til stor Generelt blomsterrik. Basert på eksisterende data. Rik sumpskog (B). Svartor-strandskog

med storbregner og forekomster av Middels E5 Nodøyna vasslirekne, gråor og sennegras. Basert til stor på eksisterende data. Store gamle trær (A). Svært grov alm med

E6 Arenfeldts vei omkrets på 490 cm. Vital, mosekledd, Stor delvis beskjært. Ny lokalitet fra 2013. Parklandskap (A). Stor parklandskap og

botanisk hage med svært grove trær av E7 Gimle gård mange forskjellige treslag (bøk rundt 400 Stor cm, hul parklind på 430 cm i omkrets m.m.). Ny lokalitet fra 2013.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 157 av 285

Store gamle trær (C). To gamle eiketrær med omkrets på 235 cm og 222 cm. Det E8 Egsveien V Middels ene treet har en liten åpning ved sokkelen. Utvalgt naturtype Store gamle trær (C). Grov eik ved Otra med omkrets på 260 cm med flere grove E9 Egsveien Ø Middels døde kvister. Ellers vital, ikke hul. Utvalgt naturtype. Ny lokalitet fra 2013. Gammel fattig edelløvskog (B). Gammel edelløvskog med grove trær av eik (flere Middels

E10 Egsveien N individer opptil 280 cm i omkrets), bjørk til stor (211 cm), lerk (293 cm). Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (B). Allé mellom Lillebølgen og Eg sykehus med 45 grove Andreas Kjærs Middels E11 trær av lind (opptil 330 cm i omkrets), eik, vei til stor spisslønn og bjørk. Utvalgt naturtype. Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (C). Eiketre med omkrets E12 Solbergveien på 264 cm. Vital, ikke hul. Utvalgt Middels

naturtype. Ny lokalitet fra 2013. Parklandskap (B). Grove bøketrær opptil

450 cm i omkrets, flere grove eik (360 cm) Middels E13 Eg sykehus og grove blodbøk og parklind. Utvalgt til stor naturtype. Ny lokalitet fra 2013. Rik sumpskog (B). Svartorsumpskog med

rik feltsjikt med slakkstarr, klourt og Middels E14 Otra elvepark S gulldusk. Potensiale for artsfunn av til stor sjeldne karplanter. Ny lokalitet fra 2013. Rik edelløvskog (B). Alm-lindeskog på rik

Otra elvepark moldjord med grove trær av alm (opptil Middels E15 midt 320 cm), lind, bjørk (280 cm) og spisslønn til stor (226 cm). Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (C). Grov alm med E16 Otra elvepark N Middels omkrets på 230 cm. Ny lokalitet fra 2013. Rik edelløvskog (C). Rik edelløvskog med E17 Tusentrappane forekomster av basekrevende arter (kalk) Middels

og en grov alm. Ny lokalitet fra 2013. Dam (B). Flaggermuslokalitet med

forekomst av flere arter, inkludert Middels E18 Arenfeldts dam skimmelflaggermus (NT). Basert på til stor eksisterende data. Rik edelløvskog (B). Alm-lindeskog (70%) og rik sumpskog (30%) med mellomgrove Middels E19 Eg sykehus NV trær og noen hule lindesokler. Rik til stor bakkevegetasjon. Bøksanger hekker. Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (C). Allé langs tursti med ni grove eiketrær med omkrets mellom E20 Eg sykehus N 185 cm og 252 cm. Alle vitale, ingen hule Middels

eiker. Utvalgt naturtype. Ny lokalitet fra 2013.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 158 av 285

Store gamle trær (A). Svært grov hul eik med omkrets på 400 cm. Flere

E21 Eg sykehus NØ regnbeskyttede åpninger ved basen. Stor Utvalgt naturtype. Basert på eksisterende data. Rik edelløvskog (A). Stor sammenhengende lokalitet med grove trær av forskjellige treslag og forekomster E22 Blokkedal Stor av rik bakkevegetasjon. Kanskje landets største forekomst av hvitpestrot (NT). Basert på eksisterende data. Edelløvskog (C). Sørvendt lågurt-eikeskog med stor tetthet av barlind. Beskrevet i E23 Kyrdalen V Middels Naturbase (BN00082096). Basert på eksisterende data. Gammel fattig edelløvskog (C). Gammel variert skog med innslag av bøkeskog. E24 Bånetjønn V Middels Lokaliteten inneholder en del død ved. Ny lokalitet fra 2014. Store gamle trær (C). Eik med omkrets på 230 cm. Registrert som utvalgt naturtype i

Naturbase, men omfattes trolig ikke av E25 Bervatn Middels forskrifta da den står i produktiv skog. Beskrevet i Naturbase (BN00083704). Basert på eksisterende data. Rik edelløvskog (C). Alm-lindeskog i ur og langs variert bekkedal med lindetrær med K1 Glitre N Middels hule sokler (omkrets rundt 150 cm). Ny lokalitet fra 2013. Rik sumpskog (C). Svartor-sumpskog med K2 Glitre S en del stående død ved. Basert på Middels

eksisterende data. Store gamle trær (C). Allé i industriområde med 26 grove lindetrær med omkrets Dalane K3 opptil 330 cm. Lokaliteten er delt i en Middels industripark nordlig og en sørlig del. Ny lokalitet fra 2013. Gammel fattig edelløvskog (C). Lite område med mellomgammel edelløvskog K4 Grotjønn S Middels og en større eik (omkrets på 235 cm). Basert på eksisterende data. Store gamle trær (B). Grov gammel, hul lind (245 cm i omkrets) med stor sokkel Middels

K5 Grotjønn SV (ca. 3 m3). Treet har et stort potensiale for til stor sjeldne insekter. Ny lokalitet fra 2013. Rik sumpskog (B). Svartor-sumpskog med høyreiste svartor og store ospetrær (opptil 180 cm i omkrets). Flere eiketrær rundt Middels K6 Kjærrane V opptil 225 cm i kanten av sumpskogen. til stor Flomdynamikk. Vintererle hekker. Ny lokalitet fra 2013.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 159 av 285

Rik edelløvskog (A). Ung edelløvskog med ekstremrik bakkevegetasjon med

K7 Kjærrane N forekomst av hvit skogfrue (NT), Stor flekkgrisøre og kantkonvall. Ny lokalitet fra 2013. Rik edelløvskog (B). Edelløvskog med grove trær av bøk (350 cm i omkrets), lind Middels K8 Grotjønn N og eik. Rik bakkevegetasjon med til stor lundhengeaks, tannrot m.m. Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (C). Seks grove eik (omkrets opptil 226 cm) og en grov bøk K9 Grotjønn NØ Middels (265 cm). Nærhet til granplantefelt trekker verdien ned. Ny lokalitet fra 2013. Gammel fattig edelløvskog (C). Liten lomme med gammel eikeskog med grove B1 Bydalen eik opptil 259 cm i omkrets, furu (230 cm) Middels

og en høyreist barlind. Ny lokalitet fra 2013. Rik sumpskog (B). Svartor-sumpskog med Middels B2 Grauthelleren frodig feltsjikt. Ny lokalitet fra 2013. til stor Gammel fattig edelløvskog (C). Blåbær- B3 Bjørkedalen eikeskog med høyreiste osp og forholdsvis Middels

mange læger av osp. Ny lokalitet fra 2013. Naturlig fisketomme innsjøer og tjern (B). Forholdsvis rik insektfauna med Middels

B4 Bjørkedalstjønn øyenstikkere og vanninsekter. Ny lokalitet til stor fra 2013. Gammel fattig edelløvskog (B). Stor og sammenhengende skyggefull edelløvskog med mange forskjellige treslag med grove osp (opptil 192 cm i omkrets), lind (215 Middels

B5 Haugane N cm) og eik. Mye død ved. Dvergspett til stor hekker. Egnet habitat for hvitryggspett. Potensial for sjeldne arter av insekter, sopp, moser og lav. Ny lokalitet fra 2013. Rik edelløvskog (C). Noe rik lågurt- B6 Haugane eikeskog med stor tetthet av barlind (VU). Middels

Ny lokalitet fra 2014. Gammel edelløvskog / Rik edelløvskog (B). Lokaliteten er en sammenslåing av to

Middels B7 Bjorstøtjønn V tidligere registrerte skoglokaliteter. til stor Forekomst av krevende arter, gamle trær og død ved. Rik sumpskog (B). Svartor-sumpskog med

Rossevannsbekk høyreiste svartor og flere grove eik i lia Middels V1 en (opptil 203 cm). Viktig gytebekk for til stor sjøørret. Ny lokalitet fra 2013. Store gamle trær (C). Gammelt og hult V2 Rossevann Middels lindetre. Ny lokalitet fra 2013.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 160 av 285

Rik edelløvskog (B). Stor lågurt-eikeskog med grove eik (opptil 226 cm) og stor Middels V3 Oasen forekomst av grov nattfiol (minst 62 ind. i til stor 2013). Ny lokalitet fra 2013. Kroksjøer, flomdammer og meandrerende

elveparti (B). Or-askeskog med grove Middels V4 Songdalselva svartor (opptil 170 cm). Relativt stor til stor sandsvalekoloni i naturlig sandskrent. Rik edelløvskog (B). Stor lågurt-eikeskog i rasmark med rik bakke, mye dødved og Middels V5 Lillehei V flere lokalitetspesialister. Ny lokalitet fra til stor 2014. Rik edelløvskog / gammel fattig edelløvskog (C). Variert gammel edelløvskog med noe rik bakke og V6 Renna Middels krevende arter. Forekomst av barlind (VU). En del død og gammel ved. To hule lindetrær. Ny lokalitet fra 2014. Gammel edelløvskog (C). Gammel ospeskog, mye dødved, enkelte

V7 Brudlevann N Middels lokalitetspesialister. Leveområde for hvitryggspett. Ny lokalitet fra 2014.

Tabell 6-1 Registrerte lokaliteter innen planområdet (Utarbeidet av Holtung, H., 2015). Betegnelsene A, B og C er lokalitetenes naturverdi etter Miljødirektoratets håndbok 13, der A beskrives som "svært viktig", B som "viktig", og C som "lokalt viktig". Under "Verdibegrunnelse" vises det til "Naturbase BN xxxxxxxx". Dette er identifikasjonsnummeret til de enkelte lokalitetene registrert i Miljødirektoratets Naturbase (www.naturbase.no). I første kolonne vises det til "ID" for de enkelte lokalitetene. Dette er ID-nummeret vi bruker for henvisning til de enkelte lokalitetene i denne utredningen. Der kunnskapen om naturverdiene primært bygger på informasjon fra Naturbase er det angitt at verdibegrunnelse er basert på eksisterende data. I andre tilfeller er årstall for nytt feltarbeid oppgitt.

I tillegg er det registrert noen nye lokaliteter i naturbase som ikke hadde kommet med i verdianalysen som ble brukt som grunnlag for denne utredningen. Beskrivelsen og kart for de lokalitetene som bli berørt ligger som vedlegg til denne rapporten. Dette er to lokaliteter, en slåttemark med verdi middels, samt en lokalitet med naturtypen «store gamle trær», også den med middels verdi. Begge ligger kloss inntil sørsiden av sykehuset på Eg.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 161 av 285

6.3.3.2 Vilt og fisk

Figur 6-9 Kartet viser viltområder ved delområde Narviga og Eg/Sødal. (Kilde: Holtung, 2015).

BF2 BF2

Figur 6-10 Kartet viser viltområder ved delområdene Krossen, Breimyr og Volleberg. (Kilde: Holtung, 2015).

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 162 av 285

ID Lokalitetsnavn Verdibegrunnelse Verdi Status Viltområde (C). Hekkeområde for

makrellterne (VU, sårbar). 3 NV1 Varodden Middels hekkende par i 2013. Ny lokalitet fra 2013. Viltområde (B). Hekkeområde for

fiskemåke (NT, nær truet). Minst NV2 Topdalsfjorden Middels 11 hekkende par i 2013. Ny lokalitet fra 2013. Viltområde (B). Hekke- og beiteområde for sivhøne (NT), strandsnipe (NT) og EV1 Otra ved Eg Middels knoppsvane. Rasteområde for kvinand, laksand m.m. Basert på eksisterende data. Viltområde (A). Hekkeområde for nattravn (VU, sårbar). Trolig fast hekkeområde. EV2 Redalshei Stor Territoriehevdende nattravn registrert i juli 2014. Ny lokalitet fra 2014. Ferskvannslokalitet (A). Viktig

elvestrekning for anadrome EF1 Otra Stor fiskearter. Basert på eksisterende data. Viltområde (A). Hekkeområde for

nattravn (VU, sårbar). Nattravn KV1 Groknuten Stor registrert syngende, 16.6.2013. Basert på eksisterende data. Viltområde (A). Leveområde for slettsnok (NT). Slettsnok yngler i murene på hytte. Usikker KV2 Krogvann Ø Stor avgrensning. Ny lokalitet fra 2014. Overvintringsområde ikke kjent. Viltområde (C). Trekkvei for Liten til KV3 Øst for Krogvann hjortevilt. Ny lokalitet fra 2014. middels Ferskvannslokalitet (B).

KF1 Kvislevannsbekken Gytebekk for ørret. Ny lokalitet Middels fra 2014. Viltområde (A). Hekkeområde

nattravn (VU, sårbar). Kjent BV1 Øyliheia Stor hekkeområde av nattravn. Ny lokalitet fra 2013. Viltområde (B). Leveområde hvitryggspett. Usikker BV2 Bjørkedalen Middels avgrensning. Ny lokalitet fra 2013. Viltområde (B). Spillområde for

BV3 Haugane storfugl. Basert på eksisterende Middels data. Grauthelleren, Viltområde (C). Trekkvei for elg. Liten til BV4 trekkvei Basert på eksisterende data. middels

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 163 av 285

Viltområde (B). Leveområde BV5 Brudlevann hvitryggspett. Ny lokalitet fra Middels

2015. Bekk fra Ferskvannslokalitet (B). Viktig Middels

BF1 Grauthellertjønn til elvestrekning for ørret til til stor Fiskåvann Fiskåvann. Ny lokalitet fra 2013. Ferskvannslokalitet. Ørretbestand preget av Liten til småvokste individer. Mulig BF2 Mjåvatnet abbor. Fine gytehabitater for middels ørret i bekk som renner inn i vannet. Ferskvannslokalitet. Ørretbestand preget av Liten BF3 Fossevatnet småvokste individer. Fine gytehabitater for ørret i bekkene som renner inn og ut av vannet. Ferskvannslokalitet.

Ørretbestand preget av BF4 Øygardsvatnet småvokste individer. Fine Liten gytehabitater for ørret i bekkene som renner inn og ut av vannet. Viltområde (B). Hekkeområde for VV1 Songdalselva krikkand, strandsnipe (NT) og Middels

vintererle. Ny lokalitet fra 2013. Rossevannsbekken, Viltområde (C). Trekkvei for Liten til

VV2 trekkvei hjortevilt. Ny lokalitet fra 2013. middels Viltområde (C). Trekkvei for Liten til VV3 Rosseland hjortevilt. Ny lokalitet fra 2013. middels Ferskvannslokalitet (A). Gytebekk for sjøørret, VF1 Rossevannsbekken Stor vandringsvei for ål. Ny lokalitet fra 2013. Ferskvannslokalitet (A). Viktig

elvestrekning for anadrome VF2 Songdalselva Stor fiskearter. Basert på eksisterende data.

Tabell 6-2 Verdivurdering og kortfattet verdibegrunnelse for alle vilt- og ferskvannsområder registrert i planområdene (N: Narviga, E: Eg/Sødal, K: Krossen, B: Breimyr V: Volleberg/Rosseland). Viltlokaliteter har V i ID-nr. (NV1). Ferskvannslokaliteter har F i ID-nr. (EF1) (Kilde: Holtung, 2015)

6.3.3.3 Rødlistearter

Artsgruppe Navn Status Funn i området Fugl Strandsnipe NT Langs Otra ved Nodøyna Nattravn VU Nordvest for Grotjønn Fiskemåke NT Narviga Makrellterne NT Narviga Sivhøne NT Otra ved Nodøyna Karplanter Hvit skogfrue NT Nord for Grotjønn Nikkesmelle NT Artsrik veikant ved Påskebjerget Knollsoleie NT Artsrik veikant ved Påskebjerget Hvitpestrot NT Vest for Otra, nord for Eg sykehus

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 164 av 285

Amfibier Småsalamander NT Like utenfor planområdet, ved Mjåvann industriområde Fisk* Ål CR Ikke dokumentert, men finnes overveiende sannsynlig både i Otra og i Rosselandsvassdraget.

Tabell 6-3 Registrerte rødlistearter innen prosjektets influensområde (Holtung, 2015) Ål er lagt til listen av Rambøll.

6.3.3.4 Svartelistede arter

Navn Status Funn i området Kjempebjørnkjeks SE Den er registrert i alle 4 kartleggingsområdene Parkslirekne SE Flere forekomster langs veier, åkerkanter og bekker. Rynkerose SE Sandområder ved fjordene og langs kysten. Flere forekomster i Narviga. Flere mispelarter SE Svaberg Svensk asal SE Svaberg Edelgran HI Store områder i Bymarka Vestamerikansk SE Kjærrane mellom Kvislevann og Grotjønn Hemlok

Tabell 6-4 Registrerte svartelistede arter i og i nærheten av tiltaksområdet (Holtung, 2015).

6.3.3.5 Vannmiljø

Lokalitetsnavn Data fra Vann-nett - verdibegrunnelse Verdi Verdilinjal Økologisk tilstand antatt dårlig grunnet økt Topdalsfjorden tilførsel av næringsstoffer fra Topdalselva. Liten med Narviga Kjemisk tilstand dårlig.

Otra med Økologisk tilstand god mht. eutrofiering, Middels Eg/Sødal men moderat mht. forsuring.

Økologisk tilstand god mht. til forsuring, og svært dårlig mht. eutrofiering og fysiske inngrep. Biologiske og fysisk-kjemiske Grimsbekken data fra forekomsten. Flere Liten med Krossen forsuringsparametere mangler klassegrenser, og tilstanden kan derfor være dårligere enn antatt. Det mangler kjemiske data. Fiskåbekken med Fiskåvannet Tilstand antatt god mht. forsuring og dårlig

og Liten mht. eutrofiering. Bukkesteinsvatn et (Breimyr) Middels/s Rossevann Tilstand god mht. forsuring. tor

Rossevannsbekk Middels/s Tilstand god mht. forsuring. en tor

Songdalselva / Tilstand sannsynlig moderat mht. til

Middels Søgneelva, forsuring og god mht. eutrofiering.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 165 av 285

inkludert Tilstanden kan være dårligere langs E39. Øygardsvannene

Tabell 6-5 Verdsetting for vannforekomster som blir berørt av ny veitrase (Verdisatt av Rambøll). Antatt økologisk tilstand er hentet fra Vann-nett (www.vann-nett.no). Verdivurderingen følger så metodikken fra V712 Statens vegvesen 2014.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 166 av 285

6.3.4 Samla verdivurdering av influensområdet

Generelt er området karakterisert av både rik edelløvskog og gammel fattig edelløvskog der eik er dominerende treslag, men også lind, ask og alm er representert. Både i disse edelløvskogene og i kulturlandskapet, spesielt ved Eg, finner vi store gamle trær. Også eksemplarer som går inn under den utvalgte naturtypen "hule eiker".

Ved Narviga er det for det meste middels store naturverdier i form av ålegrasenger, yngleområ- der for sjøfugl og sørvendt berg og rasmark. I tillegg er det registrert et stort eiketre som har fått verdi middels/stor. Dette er registrert som en utvalgt naturtype. Ved Eg er verdiene gjennomgå- ende høyere der store gamle trær dominerer. Flere er eiketrær registrert som "hule eiker" og som derfor er registrert som utvalgt naturtype. Nord for sykehuset langs Otra ligger en stor edel- løvskog med stor verdi. Otra renner gjennom området, og fører anadrom fisk. I tillegg må man regne med at ål bruker denne elven som oppvekstområde. Ved delområde Krossen dominerer naturtypene edelløveskog og store gamle trær med verdi fra middels til stor. Det er også registrert verdifulle viltlokaliteter i dette delområdet, m.a. leveområder for nattravn og slettsnok. Også ved Breimyr er det registrert flere lokaliteter med edelløvskog, samt viktige viltlokaliteter for bl.a. nattravn, hvitryggspett og spillområde for storfugl. Ved Volleberg er det Rossevanns- vassdraget med den nedenforliggende Songdalselva som har størst naturverdier, da vassdraget har viktige gyte- og oppvekstområder for anadrom fisk. I tillegg er det registrert noe edelløvskog også her.

Samlet verdivurdering av delområdene er stor verdi.

6.4 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER

6.4.1 Alternativ 0

Se innledende kapittel.

6.4.2 Alternativ Lilla korridor LILLA - Delområde Narviga

Lokalitet NV1-Yngleområde for makrellterne Verdi: Middels Omlegging av veien vil ikke berøre lokaliteten fysisk. Støy og aktiviteter fra veier og eksisterende infrastruktur er ganske intenst i dette området, og anleggsarbeider i forbindelse med ny veg vil trolig ha liten negativ innflytelse på yngleområdet, også i hekkeperioden. Heller ikke i driftsfasen vil lokaliteten bli påvirket mer enn det som er tilfelle i dag. Omfanget for viltområdet er vurdert til intet/lite negativt.

Konsekvens: Ubetydelig/liten negativ.

Lokalitet NV2-Yngleområde for fiskemåke Verdi: Middels Omlegging av veien vil ikke berøre lokaliteten fysisk, og fordi lokaliteten ligger bak et høydedrag vil både anleggsarbeider og driftsfase sannsynligvis ikke ha innvirkning på yngleområdet, heller ikke i hekketiden. Omfanget for viltområdet er vurdert til intet negativt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 167 av 285

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet N1-ålegraseng Verdi: Middels Den planlagte traseen vil ikke berøre lokaliteten fysisk. Om sjøområdet tilslammes kan en tenke seg en situasjon der slammet når ålegrasenga i lokalitet N1. Slik denne korridoren er planlagt, vil den ikke påvirke lokaliteten. Omfanget settes til intet negativt.

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet Tofdalsfjorden-vannmiljø Verdi: Liten En kan ikke se at vannmiljøet i fjorden skulle bli dårligere på grunn av denne utbyggingen sammenlignet med 0-alternativet, da trafikken og forventet trafikkøkning uansett vil gå over dette området. Omfanget settes til intet.

Konsekvens: Ubetydelig.

LILLA - Delområde Eg/Sødal

Lokalitet EF1-Otra-Vassdrag med anadrom fisk Verdi: Stor Denne delen av elva er påvirket av saltvassinnslag, og det er lite trolig at det foregår noen gyting her, eller at området er egnet som oppvekstområde av yngel. Det kan imidlertid tenkes at fisk i smoltifiseringsfasen har opphold på dette stedet. Og i tillegg må selvsagt oppvandrende fisk gå gjennom for å komme til gyteområdene. En vurderer omfanget for driftsfasen til lite negativt omfang.

I anleggsfasen vil arbeidet med etablering av brofundamenter føre til oppvirvling av store mengder grus og finpartikler. I tillegg kommer risiko for utslipp av betongmasser og oljesøl fra maskiner. Når det gjelder oppvirvling grus og finpartikler så er det lite trolig at dette vil ha noen stor effekt på netto oppvandring av fisk til elva. Det kan imidlertid føre til at fisk blir stående noe lenger i sjøen før den går opp. For fisk under smoltifisering har vi lite kunnskap om hvordan den vil reagere på høyt, eller sterkt varierende partikkelinnhold i elva. Trolig vil den respondere med å prøve å komme unna. Om den da går lenger ned eller om den vandrer opp vet man ikke. Utilsiktet utslipp av flytende betongmasser vil kunne få negative virkninger, da dette vil kunne føre til akutt fiskedød. Også vaskevann med betong kan være giftig.

Omfanget settes til lite negativt omfang.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 168 av 285

Konsekvens: Liten/middels negativ.

Lokalitet E16-Store gamle trær Verdi: Middels Dette er et stort og gammelt almetre som står nede på flata ved elva like sør for den planlagte broen. Slik planen er fremlagt så skal denne lokaliteten i utgangspunktet ikke påvirkes. Omfang- et for denne lokaliteten er vurdert til intet.

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet E18-Dam Verdi: Middels/stor Kunnskapsnivået for denne dammen er for lavt til å kunne gi en presis vurdering av omfanget. Dette fordi dammen er vurdert til å kunne ha potensiale for rødlistede amfibier, (småsalamander og spissnutefrosk), samt sjeldne eller rødlistede øyenstikkere, uten at dette er avklart. I tillegg brukes dammen som jaktområde for en rekke flaggermusarter, deriblant den rødlistede skimmer- flaggermusa. Det er planlagt veg som berører dammen i den vestlige og nordlige delen. Vi vil anta at en slik veg ikke vil føre til noe stort negativt omfang for flaggermus om man lar vegetasjonen rundt dammen ellers bestå som i dag. Om det finnes småsalamander eller spissnutefrosk i dammen vil omfanget trolig kunne bli noe større da en må regne med hyppige påkjørsler når amfibier vandrer til og fra dammen. Også tilrenning fra vegen vil kunne påføre vannmiljøet belastninger som i sin tur påvirker både vannvegetasjon og fauna i dammen negativt. Omfanget settes til middels til stort negativt.

Konsekvens: Stor negativ.

Lokalitet E19-Rik edelløvskog og rik sumpskog Verdi: Middels/stor Tunellinnslaget er planlagt inne i denne lokaliteten. Omfanget av det som faktisk vil bli bygget ned er ikke kjent, men det er sannsynlig at store deler av lokaliteten vil gå tapt. Omfanget settes til stort negativt omfang for denne lokaliteten.

Konsekvens: Stor negativ.

Lokalitet E20-Store gamle trær Verdi: Middels

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 169 av 285

Denne lokaliteten vil bli direkte berørt av planlagte utbygging, og trolig vil det meste av lokaliteten bli bygget ned. Omfanget vurderes derfor til stort negativt omfang.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet E21 Hule eiker, utvalgt naturtype Verdi: Stor Denne naturtypen kommer inn under forskrift om utvalgte naturtyper, og krever særskilt kommunal behandling for å kunne bygges ned. Slik planene er lagt frem, vil denne ikke bli skadet eller ødelagt. Omfanget vurderes derfor til intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet Otra-vannmiljø Verdi: Middels Normalt er det lite avrenning fra tuneller, da bortsett fra ved vasking. Vaskevann inneholder me- taller, PAH'er, samt en rekke andre organiske miljøgifter (Meland, 2012). Uten rensing vil utslipp til Otra kunne føre til akkumulering av miljøgifter i sedimentene nedover elvestrengen. Rask for- tynning og rask transport til sjøresipient vil likevel begrense omfanget. Omfanget settes til lite negativt.

Konsekvens: Liten negativ.

LILLA - Delområde Krossen

Lokalitet Grimsbekken med Krossen-vannmiljø Verdi: Liten En kan ikke se at vannmiljøet skulle bli vesentlig dårligere på grunn av denne utbyggingen sammenlignet med 0-alternativet. Tilstanden i denne bekken er dårlig, og ved ev tiltak for å bedre tilstanden vil ekstrabelastning fra vegen trolig ha liten betydning. Omfanget settes til intet/lite negativt.

Konsekvens: Ubetydelig.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 170 av 285

LILLA - Delområde Breimyr

Lokalitet B1-Gammel fattig edelløvskog Verdi: Middels Tunellinnslaget er planlagt etablert mer eller mindre midt i denne lokaliteten, og den må følgelig regnes som ødelagt. Omfanget settes derfor til stort negativt.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet B2-Rik Sumpskog Verdi: Middels/stor Avkjørselsramper i forbindelse med vegkrysset vil bygge ned deler av lokaliteten, og nedbygging av tjernene vil kunne endre vannbalansen i sumpskogen. Omfanget er vurdert til middels/stort negativt.

Konsekvens: Stor negativ.

Lokalitet BF1-ferskvannslokalitet Verdi: Middels/stor Arbeider med krysset vil bygge ned de øvre delene av lokaliteten og gjøre området uegnet som gyte- og oppvekstområde.

I anleggsfasen vil tiltaket kunne medføre at vannkvaliteten midlertidig blir dårligere med høy turbiditet. I verste fall kan slike utslipp slamme ned rogn og gytesteder. Ved ev sprengningsarbeider vil partikler fra sprengstein kunne skade fisken gjeller. Nitrogenforbindelser fra sprengstoffer kan i store nok konsentrasjoner være svært giftig for fisk.

Omfanget er vurdert til middels negativt.

Konsekvens: Middels negativ.

Lokalitet BF4-ferskvannslokalitet Verdi: Liten Øygardsvannene er planlagt å fylles helt igjen, noe som gir stort negativt omfang for selve Øy- gardsvannene.

I anleggsfasen vil tiltaket i tillegg kunne medføre at vannkvaliteten blir dårlig med høy turbiditet nedstrøms Øygardsvannene. I verste fall kan slike utslipp slamme ned rogn og gytesteder. Nitro- genforbindelser fra sprengstoffer kan i store nok konsentrasjoner være svært giftig for fisk.

Omfanget er vurdert til stort negativt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 171 av 285

Konsekvens: Middels negativ.

Lokalitet B3- Gammel fattig edelløvskog Verdi: Middels Den planlagte vegen vil gå helt inn til lokaliteten, og det er usikkert om den vil bygge ned noe av lokaliteten slik den er avgrenset i dag. En åpning av vegetasjonen mot vannet fører til større eksponering for vind og vil kunne føre til endringer i mikroklima og dermed endrede vilkår for ev fuktighetsfølsomme arter. Usikkerhet i forhold til arealbeslag av lokaliteten, samt endringer i mikroklima gjør at omfanget settes til middels negativt omfang.

Konsekvens: Middels negativ.

Lokalitet B5-Gammel fattig edelløvskog Verdi: Middels/stor Planlagte inngrep vil fragmentere lokaliteten, og vil i tillegg til direkte nedbygging også føre til endring av mikroklima i kantsonene mot vegen. En vurderer omfanget til middels/stort negativt omfang.

Konsekvens: Stor negativ.

Lokalitet BV1-Hekkeområde for nattravn Verdi: Stor Lokaliteten har A-verdi, og er et kjent leve- og hekkeområde for nattravn. Trolig bruker nattravnen et større område enn det avgrensede for næringssøk og andre aktiviteter. Så langt vi kan se, så er det ingen spesielle topografiske eller andre barrierer mellom det avgrensede leveområdet og den planlagte vegtraseen. Dette kan føre til økt kollisjonsrisiko mellom bil og fugl. En kan heller selvsagt ikke utelukke hekkinger utenfor det avgrensede området. På den annen side er inngrepet relativt begrenset, og en vil anta at omfanget er lite negativt.

Konsekvens: Liten/middels negativ.

Lokalitet BV2-Leveområde hvitryggspett (usikker avgrensing) Verdi: Middels Denne lokaliteten har en usikker avgrensning, og er basert på bare to observasjoner. Vi mener derfor det vil være relevant å ta med nedbygging av andre lokaliteter i nærheten som kan være viktig for arten i omfangsvurderingen, f.eks. lokalitet B5. Lokalitet BV2 vil ikke bli direkte berørt, men lokaliteten er bare omtrentlig avgrenset. B5 som vil kunne fungere som et viktig område for

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 172 av 285

næringssøk vil bli delvis nedbygget. En må også regne med økt kollisjonsfare mellom bil og fugl. Samlet anser vi omfanget som lite negativt omfang for hvitryggspett.

Konsekvens: Liten/middels negativ.

Lokalitet BV3-Spillområde Storfugl Verdi: Middels Spillområdet vil bli liggende 200-300 meter fra tunellinnslaget. Om tunellarbeidet utføres om våren under spilltiden vil dette trolig virke negativt og det er usikkert om den vil bli brukt. Stor- fuglen vil da trolig enten søke en alternativ spillplass lenger borte fra anleggsområdet, ev vil årets parring bli mislykket. I driftsfasen vil fuglen igjen kunne ta i bruk spillplassen, litt avhengig av hvor mye den er skjermet fra veien. Tas spillplassen i bruk igjen, vil en imidlertid måtte regne med økt kollisjonsfare mellom fugl og bil. Omfanget vurderes til middels negativt omfang.

Konsekvens: Middels negativ.

Lokalitet BV4-Trekkveg for elg Verdi: Liten/middels Et begrenset fastmarksområde mellom to større vann vil være en viktig trekkrute, ikke bare for elg, men for alle pattedyr som bruker et stort leveområde. En veg som skjærer av dette området vil få betydning for muligheten til vandring uten å måtte svømme. Det er ikke dermed sagt at en slik praktisk hindring nødvendigvis vil få noen store negative følger for artene i området, men det er uansett negativt i lys av landskapsøkologiske sammenhenger. I dette tilfellet også fordi områ- det representerer en vandringskorridor helt uten bebyggelse. Omfanget skal imidlertid også vurderes opp mot 0-alternativet, som da er dagens vegtrase litt lenger nord. Den fungerer i dag som et vandringshinder som begrenser vandringen mellom områdene. Omfanget vurderes i forhold til dette som lite negativt omfang.

Konsekvens: Liten negativ.

Lokalitet Fiskåbekken med Fiskåvannet og Bukkesteinsvatnet (Breimyr)-vannmiljø Verdi: Liten Bekkefeltet inkluderer også Fiskåvatn og Bukkesteinsvatnet. Traseen vil krysse Fiskåbekken mellom Fiskåvatn og Bukksteinsvatnet. En må påregne lokal påvirkning i form av avrenning og akkumulering av fremmedstoffer i sedimentene lokalt. En antar at økologisk tilstand ikke vil endres ut over helt lokale påvirkninger. En forutsetter da at vegen bygges slik at fisk fritt kan vandre under vegen. Omfanget settes til lite negativt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 173 av 285

Konsekvens: Liten negativ.

Lokalitet Øygardsvannene-vannmiljø Verdi: Middels Det er planlagt å bruke overskuddsmasser til å fylle opp Øygardsvannene. Dette vil fjerne begge øygardsvannene helt. Omfanget er vurdert å være stort negativt.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

LILLA - Delområde Volleberg - Brualternativ

V1-Rik sumpskog Verdi: Middels/stor Veitrase med fyllinger og anleggsområder vil bygge ned lokaliteten så mye at omfanget må settes til stort negativt.

Konsekvens: Stor negativ.

VV2-Trekkveg for hjortevilt Verdi: Liten/middels Rossevannet i sør og bebyggelse i nord gjør at denne viltkorridoren har en viss betydning for utveksling av individer mellom øst og vest av Rossevannet. En ny veg i dette området vil redusere korridorens kvalitet som trekkrute noe. Men slik traseen er tegnet inn så vil den viktigste delen sør for traseen bli bevart, og en må regne med dyrene vil trekke der. Omfanget regnes som lite negativt for hjortevilt.

Konsekvens: Liten negativ.

VF1-Rossevannsbekken, fisk Verdi: Stor Bekken vurderes som en av de viktigste sidebekkene for Songdalselva som gyteområde for sjøør- ret. I tillegg fungerer den trolig som vandringsvei for ål som bruker Rossevannet som leve og oppvekstområde.

Arbeid i og ved bekken i forbindelse med kryssing kan føre til høye nivåer av partikler i vannet. Den største risikoen er imidlertid mulig avrenning av partikler fra sprengstein samt sprengstoffrester i forbindelse med tunellarbeidene på begge sider av bekken. Partikler av sprengstein er

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 174 av 285

kvasse og skader fisken gjeller i en grad som kan føre til akutt dødelighet. Nitrogenforbindelser fra sprengstoffer kan i store nok konsentrasjoner være akutt giftig for fisk og ferskvannsorganismer. Dette vil kunne få negative virkninger for fisken i bekken, og kanskje også nedstrøms Ros- sevannsbekken i Songdalselva.

I driftsfasen vil påvirkningene først og fremst være knyttet til selve vegtraseen, samt mulig utslipp av vaskevann fra tunellene. Giftige forbindelser fra vaskevann kan være biotilgjengelig, og kunne føre til negative effekter på rogn og fisk. Omfanget settes til middels negativt omfang.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet Rossevannsbekken-vannmiljø Verdi: Middels/stor Bekken er ganske liten og en må anta at utbygging vil kunne påvirke vannmiljøet negativt. Spe- sielt avrenning fra tunellene under vasking vil kunne påvirke den økologiske tilstanden. Den øko- logiske tilstanden er i dag satt til god, og enhver negativ endring av vannmiljø som gir seg utslag i endringer av bunnfauna, fisk eller andre forhold vil kunne gjøre at den klassifiseres til moderat. Omfanget settes derfor til middels negativt.

Konsekvens: Middels negativ.

Lokalitet Songdalselva/Søgneelva-Vannmiljø. Verdi: Middels Tiltaket berører ikke elva direkte, men mulige endringer i gyte og oppvekstforholdene i Rosse- vannsbekken, vil kunne føre til negative endringer av sjøørretstammen i denne elva. Omfanget settes til lite negativt.

Konsekvens: Liten negativ.

LILLA - Delområde Volleberg - Tunellalternativ V1-Rik sumpskog Verdi: Middels/stor Anleggsarbeid med utgraving og anleggsområder vil bygge ned lokaliteten så mye at omfanget må settes til stort negativt.

Konsekvens: Stor negativ.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 175 av 285

VV2-Trekkveg for hjortevilt Verdi: Liten/middels Under anleggsarbeidet vil trekkruten trolig bare benyttet i svært begrenset grad. For driftsfasen kan en ikke se at tiltaket vil legge noen begrensninger på trekket. Omfanget vurderes til intet.

Konsekvens: Ubetydelig.

Dette alternativet omfatter løsmassetunell i stedet for bro. Dette innebærer at området graves opp, tunell etableres og deretter fylles over med løsmasser. I anleggsperioden vil dette innebære at deler av bekkeleiet graves opp, og at vannet føres i rør gjennom området. I forbindelse med dette må man regne med oppvirvling av sedimenter, noe som kan medføre nedslamming av rogn og gytesteder. Når tunellen er ferdig vil området fylles igjen med løsmasser og nytt bekkeleie gjenskapes. Anleggsarbeidet vil kunne føre til negative virkninger for fisken i bekken, og kanskje også nedstrøms Rossevannsbekken i Songdalselva.

I driftsfasen vil påvirkningene være små, og omfanget settes til lite negativt.

Konsekvens: Liten/middels negativ.

Lokalitet Rossevannsbekken-vannmiljø Verdi: Middels/stor Bekken er ganske liten og en må anta at utbygging vil kunne påvirke vannmiljøet negativt. Den lave vannføringen gjør den sårbar for ytre påvirkninger. De viktigste farene for påvirkning av denne bekken er avrenning fra brua, samt utslipp i forbindelse med vasking av tunell. I dag er prosedyren å rense tunellvann før utslipp til resipienter. Statens vegvesen forutsetter at vannet samles opp og fraktes til godkjent mottak. I et langtidsperspektiv må en imidlertid ta med både faren for en gradvis økning av forurensede stoffer i bekkens sedimenter gjennom avrenning fra bru og en liten, men likevel tilstedeværende risiko for utilsiktet utslipp.

Den økologiske tilstanden er i dag satt til god, og enhver negativ endring av vannmiljø som gir seg utslag i endringer av bunnfauna, fisk eller andre forhold vil kunne gjøre at den klassifiseres til moderat. Omfanget settes derfor til middels negativt.

Konsekvens: Middels negativ.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 176 av 285

Konsekvens: Liten negativ.

6.4.3 Alternativ Svart korridor

SVART - Delområde Narviga

I Narviga følger svart korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

SVART - Delområde Eg/Sødal

For lokalitetene EF1, E18, E19 og E20 vil omfanget være det samme som for lilla korridor.

Lokalitet E16-Store gamle trær Verdi: Middels verdi Dette er et stort og gammelt almetre som står nede på flata ved elva like sør for den planlagte broen. Slik planen er fremlagt så skal vegen gå så nært at en i praksis må anta at treet vil bli fjernet. Omfanget settes derfor til stort negativt for denne lokaliteten.

Konsekvens: Middels/stor negativ

Lokalitet E21 Hule eiker, utvalgt naturtype Verdi: Stor Denne naturtypen kommer inn under forskrift om utvalgte naturtyper, og krever særskilt kommunal behandling for å kunne bygges ned. Slik planen er lagt frem vil dette treet ikke berøres. Omfanget er vurdert til intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig

SVART - Delområde Krossen

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 177 av 285

ler av sprengstein er kvasse og skader fisken gjeller i en grad som kan føre til akutt dødelighet. Nitrogenforbindelser fra sprengstoffer kan i store nok konsentrasjoner være akutt giftig for fisk og andre ferskvannsorganismer. Dette vil kunne få negative virkninger for fisken i bekken.

Konsekvens: Middels negativ

Lokalitet KV1-Viltområde (Nattravn) Verdi: Stor Tunellinnslaget vil bli bygget på grensa til en lokalitet med leveområde for nattravn. Trafikk og fragmentering av leveområdene vil kunne virke begrensende på artens levevilkår. Isolert sett vil omfanget trolig ikke være så stort, men en stadig økende fragmentering vil på sikt virke negativt. Nærhet til hekkeområdene kan også gi økt fare for kollisjon mellom bil og fugl. Omfanget settes til lite negativt for denne lokaliteten.

Konsekvens: Liten/middels negativ

Lokalitet K4-gammel fattig edelløvskog Verdi: Middels Det beskrives i verdianalysen at det finnes en stor eik med stammediameter 235 cm innenfor lokaliteten. Den er vurdert til å ha et visst potensial for sjeldne insekter. Det er usikkert om denne blir berørt. Slik traseen er planlagt, vil den berøre lokaliteten i vest. Omfanget settes til middels negativt omfang.

Konsekvens: Middels.

Lokalitet K5-Store gamle trær Verdi: Middels/stor Dette er et grovt hult lindetre som ikke ble undersøkt nærmere. Slike trær har potensiale for rødlistede insekter, moser og lav, og bør derfor undersøkes i neste planfase. Tunellinnslaget er planlagt like i nærheten, og det er risiko for at treet blir fjernet. Omfanget settes til stort negativt.

Konsekvens: Stor negativ.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 178 av 285

SVART - Delområde Breimyr

Ved Breimyr følger svart korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

SVART - Delområde Volleberg - Brualternativ Ved Volleberg følger svart korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

SVART - Delområde Volleberg.-.Tunellalternativ

Ved Volleberg følger svart korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

6.4.4 Rød korridor

Rød - Narviga Lokalitet NV1-Yngleområde for makrellterne Verdi: Middels Omlegging av veien vil ikke berøre lokaliteten fysisk. Støy og aktiviteter fra veier og eksisterende infrastruktur er ganske intenst i dette området, og anleggsarbeider i forbindelse med ny veg vil trolig ha liten innflytelse på yngleområdet, også i hekkeperioden. Heller ikke i driftsfasen vil lokaliteten bli påvirket mer enn det som er tilfelle i dag. Omfanget for viltområdet er vurdert til intet/lite negativt.

Konsekvens: Ubetydelig/liten negativ.

Lokalitet NV2-Yngleområde for fiskemåke Verdi: Middels Omlegging av veien vil ikke berøre lokaliteten fysisk, og fordi lokaliteten ligger bak et høydedrag vil både anleggsarbeider og driftsfase sannsynligvis ha liten innvirkning på yngleområdet, også i hekketiden. Omfanget for viltområdet er vurdert til intet negativt.

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet N1-ålegraseng Verdi: Middels Den planlagte traseen vil ikke berøre lokaliteten fysisk. Om sjøområdet tilslammes kan en tenke seg en situasjon der slammet når ålegrasenga i lokalitet N1. Vi regner imidlertid denne risikoen for lite sannsynlig. Omfanget settes til intet/lite negativt omfang.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 179 av 285

Konsekvens: Ubetydelig/liten negativ.

Lokalitet N2-Ålegraseng Verdi: Middels Den planlagte traseen vil ikke berøre lokaliteten fysisk. Om sjøområdet tilslammes kan en tenke seg en situasjon der slammet når ålegrasenga. Stor tilslamming vil kunne gi negativ påvirkning av enga. En regner imidlertid denne risikoen for lav, og vurderer omfanget til intet/lite negativt.

Konsekvens: Ubetydelig/liten negativ.

Lokalitet-N3-Ålegraseng Verdi: Middels Den planlagte traseen vil gå meget nær lokaliteten. Om sjøområdet tilslammes i forbindelse med kryssarbeidene kan en tenke seg en situasjon der ålegrasenga blir nedslammet. Stor tilslamming vil kunne gi negativ påvirkning av enga. En regner denne risikoen for høy, og vurderer omfanget til stort negativt.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet N4-Sørvendt berg og rasmark Verdi: Middels Tunellinnslaget er planlagt godt inne på denne lokaliteten, og store deler av lokaliteten vil bygges ned. Omfanget settes til stort negativt omfang.

Konsekvens: Middels/stor negativ. Lokalitet N5-Store gamle trær Verdi: Middels/stor Dette er en stor eik med stammediameter 307 cm. Den kommer derfor inn under forskrift om utvalgte naturtyper. Den ligger utenfor anleggsområdet, og omfanget settes til intet for denne lokaliteten.

Konsekvens: Ubetydelig.

Rød - Eg/Sødal

For lokalitet EF1 vil vurderingene være de samme som for lilla korridor.

Lokalitet E22-Rik edelløvskog Verdi: Stor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 180 av 285

Denne lokaliteten har store naturverdier, mellom annet flere hule eiker registrert som utvalgte naturtyper. Tiltaket vil føre til inngrep i denne lokaliteten da tunellinnslaget på vestsiden av Otra vil bygges der. Naturbase viser at det ikke er store eiker annet enn en med middels verdi i nær- heten av tiltaksområdet. Denne eika vil trolig kunne bevares. Tiltaket vil føre til at området frag- menteres. Det vil likevel bare føre til mindre ødeleggelser av de registrerte naturverdiene. En vil anta at vegen vil komme så høyt, og at avstanden til eiker med ev bestander av sjeldne insekter er så stor at kollisjon mellom slike insekter og biltrafikk ikke vil ha stor betydning. Omfanget for lokaliteten vurderes til lite negativt omfang.

Konsekvens: Middels negativ.

Rød - Krossen

Lokalitet KF1-Kvislevannsbekken Verdi: Middels Bekken vurderes som viktig gyteområde for ørret. Arbeid i og ved bekken i forbindelse med kryssing kan føre til høye nivåer av partikler i vannet. Den største risikoen er imidlertid mulig avrenning av partikler fra sprengstein samt sprengstoffrester i forbindelse med tunellarbeidene. Partik- ler av sprengstein er kvasse og skader fisken gjeller i en grad som kan føre til akutt dødelighet. Nitrogenforbindelser fra sprengstoffer kan i store nok konsentrasjoner være akutt giftig for fisk og andre ferskvannsorganismer. Dette vil kunne få negative virkninger for fisken i bekken.

Konsekvens: Middels negativ.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 181 av 285

Konsekvens: Middels.

Lokalitet K5-Store gamle trær Verdi: Middels/stor Dette er et grovt hult lindetre, der artsmangfoldet ikke er registrert. Tunellinnslaget er planlagt like i nærheten, og det er risiko for at treet blir fjernet. Omfanget settes til stort negativt.

Konsekvens: Stor negativ.

Lokalitet E11-Store gamle trær Verdi: Middels/stor Traseløsningen ved Krossen medfører ny lokalveg som vil påvirke området sør for sykehuset. Andreas Kjærs vei ligger nært, men vi antar at det vil være mulig å bygge vegen uten at denne lokaliteten blir rørt. Omfanget settes til intet.

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet Eg 1-Store gamle trær Verdi: Middels Vegen er planlagt å gå gjennom denne lokaliteten, og en må anta at Almen som er registrert der må felles. Omfanget settes derfor til stort negativt.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet Bølgene 1-slåttemark. Verdi: Middels Lokaliteten ligger nær tiltaksområdet og en må påregne at den vil kunne bli påvirket av tiltaket. Omfanget settes til lite negativt.

Konsekvens: Liten/middels negativ.

Rød - Breimyr

Ved Breimyr følger rød korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

Rød - Område Volleberg - Brualternativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 182 av 285

Ved Volleberg følger rød korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

Rød - Område Volleberg - Tunellalternativ

Ved Volleberg følger rød korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

6.4.5 Blå korridor BLÅ - Narviga

Ved Narviga følger blå korridor samme trase som rød korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

BLÅ - Eg/Sødal

Ved Eg/Sødal følger blå korridor samme trase som rød korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

BLÅ - Krossen

Lokalitet K1-Rik edelløvskog Verdi: Middels Selve traseen ser ut til å gå klar av lokaliteten, men av- og påkjøringsrampen på nordsiden av traseen vil berøre sørlige deler. Omfanget settes til lite negativt.

Konsekvens: Liten negativ.

Lokalitet K6-Rik sumpskog Verdi: Middels/stor Slik planene er fremlagt så vil traseen gå utenfor denne lokaliteten. Siden veien her skal gå vi bro, så vil en anta at man ikke trenger å fjerne vegetasjon som tilhører lokaliteten.

Konsekvens: Ubetydelig.

Lokalitet KV2-Viltområde Verdi: Stor Nordvest for tunellinnslaget er det registrert et yngleområde for slettesnok. Det er avgrenset en lokalitet som også tar høyde for overvintringsområde. Avgrensningen er imidlertid usikker, og den kan også forekomme utenfor lokaliteten. Påkjørsler vil kanskje være den største direkte trus- selen. Omfanget settes til liten/middels negativt omfang.

Konsekvens: Middels negativ.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 183 av 285

Lokalitet KV3-Vilttrekk Verdi: Liten/middels Vest for tunellinnslaget er det registrert et trekkområde for storvilt. Da Krogvann danner en trekkbarriere, vil trekket mellom forskjellige beiteområder konsentreres ved enden av vannet. Ytre Strai elgjaktlag mener vilttrekket er feilplassert, og går lenger øst, delvis under kraftlinjene. De mener at trekket øst for Krokvann vil stoppe opp om dette alternativet realiseres. Vi mener dette ikke vil få et så dramatisk utslag, men tar likevel høyde for at dette alternativet vil begrense trekket. Omfanget settes derfor til middels negativ konsekvens.

Konsekvens: Liten/middels negativ.

Lokalitet KV1-Viltområde (Nattravn) Verdi: Stor Tunellinnslaget vil bli bygget innenfor grensa til en lokalitet med leveområde for nattravn. Det er ikke kjent om den hekker der. Trafikk og fragmentering av leveområdene vil på sikt kunne virke begrensende på artens levevilkår. En må regne med økt kollisjonsfare mellom fugl og bil. Siden tunellinnslaget kommer innenfor avgrensningene for lokaliteten, bør omfanget for dette tiltaket settes til i alle fall middels negativt.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Konsekvens: Middels negativ.

Forøvrig vil denne dagsonen samme virkninger som rød korridor for lokalitetene Eg1, Bølgene 1, og E11.

BLÅ - Breimyr Ved Breimyr følger blå korridor i stor grad samme trase som lilla korridor, men berører ikke lokalitet B1.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 184 av 285

BLÅ - Volleberg - Brualternativ Ved Volleberg følger blå korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

BLÅ - Volleberg - Tunellalternativ

Ved Volleberg følger blå korridor samme trase som lilla korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

6.4.6 Grønn korridor 1

GRØNN 1 - Område Narvika Ved Narviga følger korridor Grønn1 samme trase som blå korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

GRØNN 1 - Område Eg/Sødal Ved Eg/Sødal følger korridor Grønn1 samme trase som blå korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

GRØNN 1 - Område Krossen Lokalitetene som berøres og omfanget på disse blir som for blå korridor.

GRØNN 1 - Område Breimyr Lokalitetene som berøres og omfanget på disse blir som for blå korridor med unntak av lokalitet B3.

Lokalitet B3- Gammel fattig edelløvskog Verdi: Middels Den planlagte vegen med kryssområde vil bygge ned lokaliteten. Omfanget settes til stort negativt omfang for denne lokaliteten.

Konsekvens: Middels/stor.

GRØNN 1 - Område Volleberg - Brualternativ Lokalitetene som berøres og omfanget på disse blir som for lilla korridor.

GRØNN 1 - Område Volleberg - Tunellalternativ

Lokalitetene som berøres og omfanget på disse blir som for lilla korridor.

6.4.7 Grønn korridor 2

GRØNN 2 - Område Narvika Ved Narviga følger korridor Grønn2 samme trase som rød korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 185 av 285

GRØNN 2 - Område Eg/Sødal Ved Eg/Sødal følger korridor Grønn2 samme trase som rød korridor, og omfang og konsekvens blir derfor det samme.

GRØNN 2 - Område Krossen Ved Krossen følger korridor Grønn2 samme trase som blå korridor ved Dalane, men går i tunell videre til området ved Breimyr. Det betyr at tiltaket vil berøre lokalitetene K1, KV2, KV3 Eg1, og Bølgene 1, og få samme omfang for disse som ved blå korridor.

GRØNN 2 - Område Breimyr Ved Breimyr følger korridor Grønn2 omlag samme trase som blå korridor og de samme lokalitetene, men går litt lenger sørøst og derfor også gjennom lokalitet B3, BV3, B6 og fortsetter i dagen videre østover og krysser BF2, Mjåvann.

Lokalitet B3- Gammel fattig edelløvskog Verdi: Middels Den planlagte vegen med kryssområde vil bygge ned lokaliteten. Omfanget settes til stort negativt omfang for denne lokaliteten.

Konsekvens: Middels/stor.

Lokalitet B6-Rik edelløvskog Verdi: Middels Tiltaket vil berøre ytterkanten av lokaliteten. Det vokser mye barlind i lokaliteten, denne er rød- listet, men ikke fredet for hogst slik det er opplyst i verdianalysen. Omfanget settes til stort negativt omfang.

Konsekvens: Middels/stort

Lokalitet BV3-Spillområde Storfugl Verdi: Middels Vegen vil gå over den nordvestlige delen av lokaliteten, og en må regne med at spillområdet vil bli forlatt. Omfanget vurderes til stort negativt omfang.

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet BV5-Leveområde hvitryggspett Verdi: Middels Vegkorridoren vil gå inn i det avgrensede leveområde for hvitryggspett, og tunellinnslaget vil etableres der. Om Anleggsarbeidet holder på i hekketiden vil trolig dette området ikke bli tatt i bruk det året. I driftsfasen må en regne med at biltrafikken vil være forstyrrende, og at det kan føre til at om- rådet forlates. Omfanget settes derfor til stort negativt omfang.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 186 av 285

Konsekvens: Middels/stor negativ.

Lokalitet BF4-Øygardsvatnet Verdi: Liten Vannet vil delvis bli gjenfylt, men trolig med åpning for vanngjennomstrømming og Slik at fisk kan vandre mellom. Utfyllingen vil redusere arealene på fisken leveområder og pro- duksjonen av bunndyr vil bli lavere. Sprengstein fra tunelldriving vil kunne inneholde kvasse steinpartikler, samt giftige nitrogenforbindelser fra sprengstoff. Omfanget regnes til stort negativt.

Konsekvens: Middels negativ

Lokalitet BF3-Fossvatnet Verdi: Liten Vannet vil delvis bli gjenfylt, men trolig med åpning for vanngjennomstrømming og Slik at fisk kan vandre mellom. Utfyllingen vil redusere arealene på fisken leveområder og pro- duksjonen av bunndyr vil bli lavere.

Sprengstein fra tunelldriving vil kunne inneholde kvasse steinpartikler, samt giftige nitrogenforbindelser fra sprengstoff.

Omfanget regnes til stort negativt.

Konsekvens: Liten negativ

Lokalitet BF2-Mjåvatnet Verdi: Liten/middels Vannet vil kunne bli påvirket av igjenfylling av Fossevatnet. Den største påvirkningen på kort sikt vil være anleggsperioden der innløpsbekken og sørlige deler av vannet kan bli tilslammet, samt fisken påvirket av sprengsteinpartikler og sprengstoffrester.

I driftsfasen vil noe avrenning fra veien kunne føre til akkumulering av biotilgjengelige miljøgifter i sedimenter, og dermed også vannlevende organismer. Omfanget settes til lite/middels negativt.

Konsekvens: Liten negativ

Lokalitet Fiskåbekken med Fiskåvatn-vannmiljø Verdi: Middels Det vil bli bygget en bro over vestligste del av vannet. En må regne med noe lokal påvirkning med akkumulering av fremmedstoffer i sedimentene under broen. Det antas at dette ikke vil få

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 187 av 285

betydning for den økologiske tilstanden i vannet annet enn helt lokalt. Omfanget settes til lite negativt.

Konsekvens: Liten negativ

Lokalitet Fossvatnet og Øygardsvatn-vannmiljø Verdi: Middels Fossvatn og Øygardsvatn vil trolig fylles med masser. En vurderer inngrepet som en vesentlig modifisering. En er usikker på om deponeringen kan føre til effekter på vann og flora/fauna ned- strøms tiltaksområdet. Omfanget er vurdert til stort negativt.

Konsekvens: Middels/stor negativ

GRØNN 2 - Område Volleberg - Brualternativ Ved Rossevann går korridor Grønn2 litt sør for blå korridor, men berører i hovedsak de samme lokalitetene. Etablering av tunellinnslaget er et så omfattende arbeid at en må ta høyde for at også området rundt i forbindelse med anleggsveier og riggområde kan påføre nærliggende lokaliteter skade. En legger derfor til grunn at de samme lokalitetene berøres, og med samme omfang som for blå korridor.

6.5 SAMMENSTILLING AV ALTERNATIVENE

Tabell 6-6 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-alternativet og utbyg- gingsalternativene. Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirkningen) av tiltaket for hvert alternativ. Konsekvensvifta fra hb V712 er brukt som støtte for vurderingene.

0-alternativet har pr definisjon intet omfang eller konsekvens, og blir rangert som nr 0, da alle andre alternativer har negativ konsekvens.

Lilla og Svart korridor, samt kombinasjonstraseene har ingen store negative konsekvenser for Narviga da de raskt bøyer av østover og ikke berører lokalitetene som er registrert lenger nord i dette området. Alle de andre korridorene er relativt konfliktfylt i dette området.

Både lilla og svart korridor er relativt konfliktfylt i delområde Eg/Sødal, der de berører flere lokaliteter og som gir stor negativ konsekvens. De andre korridorene er mindre konfliktfylt i dette området, selv om også de berører områder av stor verdi, men da med bare middels negativ konsekvens.

I delområde Krossen er lilla korridor ikke i konflikt med noen registrerte lokaliteter. Svart er i konflikt med to naturtypelokaliteter (K4 og K5), samt to viltområder. De andre lokalitetene er i konflikt med noen flere lokaliteter, og noe av dette skyldes lokalvegen som går tilbake til Eg. krysser Otra.

Ved Breimyr er alle korridorer i konflikt med flere lokaliteter, og dels med stor negativ konsekvens. Det er ingen veldig store forskjeller i konfliktnivå mellom korridorene, men dog skal nev- nes at korridor grønn 2 er i konflikt med noen flere lokaliteter enn de øvrige alternativene, selv om konfliktgraden her ikke er særlig høy.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 188 av 285

Ved Rossevann berører alle brualternativene de samme lokalitetene, og korridorene har den samme konsekvensgraden. Tunellalternativet vil påvirke ferskvannslokaliteter ved Rossevann, men i mindre grad enn brualternativet.

0- Komb 1 Lilla Svart Rød Blå Grønn 1 Grønn 2 Naturmangfold Verdi alternativ korridor korridor korridor korridor korridor korridor et

N1-Tofdalsfjorden 1 Middels 0 0 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0

N2- Tofdalsfjorden 2 Middels 0 0 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0

N3- Tofdalsfjorden 3 Middels 0 0 0 --/--- --/--- --/--- --/--- 0

N4-Tofdalsstø V Middels 0 0 0 --/--- --/--- --/--- --/--- 0

N5-Tofdalsstø Ø Middels/stor 0 0 0 0 0 0 0 0

NV1-Varodden Middels 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/-

NV2-Tofdalsfjorden Middels 0 0 0 0 0 0 0 0

Tofdalsfjorden-vannmiljø Liten 0 0 0 0 0 0 0 0

Eg1 Middels 0 0 0 --/--- --/--- --/--- --/--- --/---

Bølgene 1 Middels 0 0 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

E11-Andreas Kjærs vei Middels/stor 0 0 0 0 0 0 0 0

E16-Otra elvepark 1 Middels 0 0 --/--- 0 0 0 0 0

E18-Arenfeldts dam Middels/stor 0 ------0 0 0 0 0

E19-Eg sykehus NV Middels/stor 0 ------0 0 0 0 0

E20-Eg sykehus N Middels 0 --/--- --/--- 0 0 0 0 0

E21-Eg sykehus NØ Stor 0 0 0 0 0 0 0 0

E22-Blokkedal Stor 0 0 0 ------

EF1-Otra Stor 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

Otra- vannmiljø Middels 0 ------

K1-Glitre N Middels 0 0 0 0 - - - -

K4-Grotjønn S Middels 0 0 -- -- 0 0 0 0

K5-Grotjønn SV Middels/stor 0 0 ------0 0 0 0

K6-Kjærrane V Middels/stor 0 0 0 0 0 0 0 0

K7-Kjærrane N Stor 0 0 0 0 0 0 0 0

K8-Grotjønn N Middels/stor 0 0 0 0 0 0 0 0

KV1-Groknuten Stor 0 0 -/------/--- --/--- 0 --/---

KV2-Krogvann Ø Stor 0 0 0 0 ------

KV3-Øst for Krogvann Liten/middels 0 0 0 0 -/-- -/-- -/-- -/--

KF1-Kvislevannsbekken Middels 0 0 ------0 --

Grimsbekken med 0 Liten 0 0 0 0 0 0 0 Krossen-vannmiljø

B1-Bydalen Middels 0 --/--- --/--- --/--- 0 0 0 0

B2-Grauthelleren Middels/stor 0 ------

B3-Bjørkedalen Middels 0 ------/--- --/--- --/---

B5-Haugane N Middels/stor 0 ------

B6-Haugane Middels 0 0 0 0 0 0 --/--- 0

BF1-Bekk fra Middels/stor 0 ------

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 189 av 285

Grauthellertjønn til Fiskåvann

BF4-Øygardsvatnet Liten 0 ------

BF3-Fossvatnet Liten 0 0 0 0 0 0 - 0

BF2-Mjåvatnet Liten/middels 0 0 0 0 0 0 - 0

BV1-Øyliheia Stor 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

BV2-Bjørkedalen Middels 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

BV3-Haugane Middels 0 ------/--- --

BV4-Grauthelleren, 0 Liten/middels ------trekkveg

BV5-Brudlevann Middels 0 0 0 0 0 0 --/--- 0

Fossvatnet og 0 Middels/stor --/--- --/--- --/--- --/--- --/--- --/--- --/--- Øygardsvatnet-vannmiljø Fiskåbekken med 0 - Middles ------Fiskåvatn-vannmiljø 0 --- V1-Rossevannsbekken Middels ------

0 ------/-- -/- -/- -/- -/- --/- VF1-Rossevannsbekken Stor -/-- /-- /-- /-- /-- --/--- -/------VV2-Rossevannsbekken, 0 Liten/middels - 0 - 0 - 0 - 0 - 0 - - 0 trekkveg Rossevannsbekken- 0 Middels ------vannmiljø

Songdalselva-vannmiljø Liten 0 ------

------Samla konsekvens ------0 ------

Rangering 0

Tabell 6-6 Sammenstilling av konsekvensvurderingene av alternativene. For delstrekning Volleberg har kolonnen for hver korridor blitt splittet i to. Kolonnen til venstre viser et alternativ med bro over Rosse- vannsbekken, mens kolonnen til høyre viser et alternativ med tunell gjennom hele denne delstrekningen.

For delstrekning Volleberg har kolonnen for hver korridor blitt splittet i to. Kolonnen til venstre viser et alternativ med bro over Rossevannsbekken, mens kolonnen til høyre viser et alternativ med tunell gjennom hele denne delstrekningen.

Vi mener det ikke er mulig å gi et entydig svar på hvilken trase som er den beste for naturmiljøet samlet sett. For noen av delområdene er det likevel mulig å gi en relativt god rangering av det/de beste alternativene, se kap. 6.6.

6.6 SAMMENSTILLING AV DELOMRÅDER

6.6.1 Narviga

0- Grønn Grønn Kom Blå alternativ Lilla Svart Rød 1 2 b 1 Naturmangfold Verdi korrido et korridor korridor korridor korrido korrido r r r

N1-Tofdalsfjorden 1 Middels 0 0 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0

N2- Tofdalsfjorden 2 Middels 0 0 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0

N3- Tofdalsfjorden 3 Middels 0 0 0 --/--- --/--- --/--- --/--- 0

N4-Tofdalsstø V Middels 0 0 0 --/--- --/--- --/--- --/--- 0

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 190 av 285

Middels/st 0 N5-Tofdalsstø Ø 0 0 0 0 0 0 0 or

NV1-Varodden Middels 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/-

NV2-Tofdalsfjorden Middels 0 0 0 0 0 0 0 0

Tofdalsfjorden- 0 Liten 0 0 0 0 0 0 0 vannmiljø 0/- Samla konsekvens 0/- --/--- --/--- --/--- --/--- 0 0/-

Rangering 0 1 1 2 2 2 2 1

Tabell 6-7 Sammenstilling konsekvensvurdering av delområde Narviga.

For denne delstrekningen er det først og fremst lokalitetene N3 og N4 som gir negativt utslag Dette gjelder korridorene rød, blå og grønn 1 og grønn 2. Dette fordi de påvirker en rasmark, samt kan påvirke en ålegraseng like ved tiltaksområdet. Alternativ lilla, svart og kombinasjons- korridoren kommer bra ut her.

6.6.2 Eg/Sødal

0- Grønn Grønn Kom Blå alternative Lilla Svart Rød 1 2 b 1 Naturmangfold Verdi korrido t korridor korridor korridor korrido korrido r r r E16-Otra elvepark 0 Middels 0 --/--- 0 0 0 0 0 N E18-Arenfeldts Middels/sto 0 ------0 0 0 0 0 dam r Middels/sto 0 E19-Eg sykehus NV ------0 0 0 0 0 r

E20-Eg sykehus N Middels 0 --/--- --/--- 0 0 0 0 0

E21-Eg sykehus 0 Stor 0 0 0 0 0 0 0 NØ

E22-Blokkedal Stor 0 0 0 ------

EF1-Otra Stor 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

Otra- vannmiljø Middels 0 ------

Samla konsekvens ------0 ---

Rangering 0 2 3 1 1 1 1 1

Tabell 6-8 Sammenstilling av konsekvensvurdering av delområde Eg/Sødal.

For denne delstrekningen er det først og fremst negativ påvirkning av Arenfeldts dam og en edel- løvskog, samt en allè med store gamle trær som gir negativt utslag. Dette gjelder alternativene lilla og svart. Svart korridor vil i tillegg trolig også påvirke lokalitet E16 som omfatter en gammel alm.

6.6.3 Krossen

0- Grønn Grønn Kom Blå alternativ Lilla Svart Rød 1 2 b 1 Naturmangfold Verdi korrid et korridor korridor korridor korrid korrid or or or 0 --/-- Eg1 Middels 0 0 --/--- --/--- --/--- --/--- -

Bølgene 1 Middels 0 0 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 191 av 285

Middels/st 0 E11-Andreas Kjærs vei 0 0 0 0 0 0 0 or

K1-Glitre N Middels 0 0 0 0 - - - -

K4-Grotjønn S Middels 0 0 -- -- 0 0 0 0

Middels/st 0 K5-Grotjønn SV 0 ------0 0 0 0 or Middels/st 0 K6-Kjærrane V 0 0 0 0 0 0 0 or

K7-Kjærrane N Stor 0 0 0 0 0 0 0 0

Middels/st 0 K8-Grotjønn N 0 0 0 0 0 0 0 or 0 --/-- KV1-Groknuten Stor 0 -/------/--- --/--- 0 -

KV2-Krogvann Ø Stor 0 0 0 0 ------

Liten/midd 0 KV3-Øst for Krogvann 0 0 0 -/-- -/-- -/-- -/-- els

KF1-Kvislevannsbekken Middels 0 0 ------0 --

Grimsbekken med Krossen- 0 Liten 0 0 0 0 0 0 0 vannmiljø 0 --/-- Samla konsekvens 0 ------/--- --/--- --/---

3 3 Rangering 4 5 3 2 0 1

Tabell 6-9 Sammenstilling av konsekvensvurdering av delområde Krossen.

Lilla korridor kommer bra ut her, da den ikke berører noen viktige naturtyper eller viltområder. For delområde Krossen er det først og fremst alternativenesvart rød og blå korridor som gir store negative utslag på konsekvensvurderingen. Årsaken er negativ påvirkning på en gammel lind, samt en sumpskog. I tillegg vil en rekke andre lokaliteter berøres, bl.a. vil blå, grønn1 og kombinasjon 1 påvirke Lokalitet KV1 som er hekkeområde for nattravn.

6.6.4 Breimyr

0- Grøn Grøn Kom Blå alter Lilla Svart Rød n 1 n 2 b 1 Naturmangfold Verdi korr nativ korridor korridor korridor korrid korrid idor et or or

B1-Bydalen Middels 0 --/--- --/--- --/--- 0 0 0 0

Middels/ 0 B2-Grauthelleren ------stor 0 --/-- --/-- --/-- B3-Bjørkedalen Middels ------Middels/ 0 B5-Haugane N ------stor 0 --/-- B6-Haugane Middels 0 0 0 0 0 0 - BF1-Bekk fra Grauthellertjønn til Middels/ 0 ------Fiskåvann stor Liten/mi 0 BF4-Øygardsvatnet ------ddels

BF3-Fossvatnet Liten 0 0 0 0 0 0 - 0

BF2-Mjåvatnet Liten 0 0 0 0 0 0 - 0

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 192 av 285

0 -/- BV1-Øyliheia Stor -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- - 0 -/- BV2-Bjørkedalen Middels -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- - 0 --/-- BV3-Haugane Middels ------Liten/mi 0 BV4-Grauthelleren, trekkveg ------ddels 0 --/-- 0 BV5-Brudlevann Middels 0 0 0 0 0 - 0 -- --/-- --/-- --/-- Fossvatnet og Øygardsvatnet-vannmiljø Middels --/--- --/--- --/--- /------

Fiskåbekken med Fiskåvatn-vannmiljø Middels 0 ------

Samla konsekvens ------0 ---

Rangering 0 2 2 2 1 1 3 1

Tabell 6-10 Sammenstilling av konsekvensvurdering av delområde Breimyr.

For delområde Breimyr synes det relativt klart at verdifulle naturområder vil bli bygget ned uansett alternativ. Korridor Grønn 2 skiller seg klart ut i negativ retning. Det er for øvrig ikke mye som skiller alternativene, og rangeringen er derfor svært usikker.

6.6.5 Volleberg

0- Grøn Komb 1 alternati Lilla Svart Rød Blå Grønn 1 n 2 Naturmangfold Verdi vet korridor korridor korridor korridor korridor korrid or

Tun Tunel Tun Br Tun Br Tun Br Tun Bru/tunellalternativ Bru Bru Bru Bru ell l ell u ell u ell u ell Middels/st 0 V1-Rossevannsbekken ------or 0 ------/- --/- --/- VF1-Rossevannsbekken Stor -/-- -/-- -/-- /-- -/-- /-- -/-- --/--- /-- -/------VV2-Rossevannsbekken, Liten/mid 0 - 0 - 0 - 0 - 0 - 0 - - 0 trekkveg dels Rossevannsbekken- 0 Middels ------vannmiljø

Songdalselva-vannmiljø Liten 0 ------

Samla konsekvens ------0 ------

Rangering 0 2 1 2 1 2 1 2 1 2 1 2 2 1

Tabell 6-11 Sammenstilling av konsekvensvurdering av delområde Volleberg. Da det vurderes å passere denne strekningen i tunell i stedet for bro, er dette alternativet lagt til for hver korridor.

Ved Volleberg vurderer man i stedet for dagsonen å legge vegen i tunell under Rossevannsbek- ken. Denne muligheten er den beste for alle alternativ. For løsning med bru er de negative konsekvensene vurdert til å være den samme for alle alternativer.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 193 av 285

6.7 USIKKERHET

Datagrunnlag Datagrunnlaget for naturtyper vurderes generelt som forholdsvis godt i områder som er antatt å påvirkes av inngrep knyttet til vegutbyggingen, men Asplan Viak har vurdert kunnskapsgrunnlaget for enkelte lokaliteter til å være for svakt til at en endelig verdisetting kan foretas. Vi viser bl.a. til lokalitet B5 som vurdert til å ha stort potensiale for sjeldne insekter, sopp, moser og lav.

For rødlistearter vurderes datagrunnlaget som svakt, da verdianalysen beskriver potensiale for slike arter i enkelte av lokalitetene uten at det er nærmere undersøkt i ettertid.

For vilt anses datagrunnlaget for å være middels godt i den forstand at det er dels hentet inn opplysninger fra lokalkjente, og dels gjort nykartlegginger. Viltområder kan være dynamiske og mindre egnet til faste avgrensninger på samme måte som naturtypelokaliteter. Vi mener datagrunnlaget derfor er middels godt, selv om vurderingene av omfang vil avspeile usikkerhet knyttet til at viltområder og vilt alltid vil bevege seg over større områder enn det som er avgrenset. Det er også usikkerhet knyttet til om det finnes leveområder for småsalamander. Flere mindre tjern blir bygd ned uten tilstrekkelig kunnskap om arten lever der eller ikke.

For vannmiljø er datagrunnlaget generelt svakt da vurderingene i Vann-nett ikke er gjort ut fra klassifiseringsundersøkelser, men er antatt status i forhold til kjente påvirkningskilder.

Verdisetting Grunnlaget for å verdisette naturtypelokalitetene og viltområdene i området vurderes generelt å være godt. For noen lokaliteter beskrives imidlertid potensiale for sjeldne arter av insekter, sopp, moser og lav, uten at dette er undersøkt nærmere. Ut fra omtalene kan vi ikke se at dette er tatt tilstrekkelig hensyn til i verdisettingen og fulgt opp med bruk av føre var prinsippet.

Omfang For flere av lokalitetene er vi noe usikker på hvilke effekter tiltaket kan få på lokalitetene, og omfangsvurderingene har derfor i noen grad tatt høyde for dette. For viltlokaliteter gjelder det at konsekvensen for vilt vanskelig lar seg beregne nøyaktig. Atferden til vilt er adaptiv i møte med mennesket, og det kan være vanskelig å vurdere om f.eks. en spillplass for storfugl vil bli forlatt eller ikke ved nærføring av veg. Det er også vanskelig å vurdere i hvor stor grad kollisjoner mellom fugl og bil vil kunne bli et problem, dette er bl.a. avhengig av lokale trekkruter. Det er i tillegg vanskelig å vite om nærføring av en veg ved trekkruter for storvilt vil kunne føre til opphør av trekkruten, eller om viltet finner nye veger gjennom området.

For naturtypelokaliteter vil indirekte påvirkning kunne føre til endringer i plantesamfunnene. Når en ny veg etableres vil et belte på opptil 100-200 meter renskes for trær. Dette vil eksponere nærliggende vegetasjon for bl.a. vind, noe som kan gi kanteffekter ved at mikroklimaet endres. Dette vil i sin tur kunne endre artssammensetningen i området. For noen lokaliteter er denne problematikken beskrevet og tatt høyde for i omfangsvurderingene.

Konsekvenser Da det er knyttet noe usikkerhet til omfangsvurderingene, vil det da også være knyttet noe usikkerhet til konsekvensvurderingene.

6.8 AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING

Generelt er det viktig at det lages en plan for enhver lokalitet som kan tenkes å bli berørt, med retningslinjer for å unngå unødig skade på naturverdiene. I dette inngår informasjon til alle som er involvert i anleggsarbeidene, da det ofte er i denne fasen det er størst potensial for unødven- dig skade på naturverdiene.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 194 av 285

6.8.1 Avbøtende tiltak på lokalitetsnivå

Lokalitet N1, N2 og N3 Om anleggsarbeidene er av en slik art at det slippes ut store mengder finpartikulært materiale som kan tenkes å slamme ned ålegrasengene, bør man bruke siltgardiner eller gjennomføre andre tiltak som hindrer dette. Turbiditeten bør overvåkes under anleggsarbeidet, og arbeidet stanse om nivået blir for høyt.

Lokalitet N4 Det vil være viktig å ikke bygge ned større areal enn det som er nødvendig, og at ev riggområder og andre behov for areal søkes å finne utenfor lokaliteten.

Lokalitet N5 Lokaliteten ligger i utgangspunktet utenfor selve traseen, men kan være truet av behov for arealer til rigg og anleggsveger. Slike områder bør søkes å finne utenfor lokaliteten. Ved arbeid nær lokaliteten, bør treet sikres slik at grener og røtter ikke skades.

Lokalitet NV1 og NV2 Dette er hekkesteder for hhv makrellterne og fiskemåke. Lokalitetene er mest sårbar i hekketiden, og anleggsarbeidene nærmest lokalitetene bør foregå utenfor hekketiden, dvs fra april og ut juni.

Lokalitet Eg1 Det er trolig vanskelig å gjøre avbøtende tiltak slik vegen er planlagt, da det er vanskelig å unngå å måtte felle almen som står der. Det eneste måtte være å finne en alternativ trase for denne lokalvegen, men uten at det går ut over andre lokaliteter i nærheten.

Lokalitet Bølgene 1 Lokaliteten ligger like ved tiltaksområdet. En må unngå å dumpe masser i skråningen der denne lokaliteten ligger.

Lokalitet E16 Denne lokaliteten er først og fremst truet av behovet for rigg-/veg-/lagringsområder. En bør ev finne alternative områder for dette. Om det blir etablert i nærheten av lokaliteten, må en sørge for at grener og røtter ikke blir skadet.

Lokalitet E18 Denne dammen virker å ha en viktig økologisk funksjon for en rekke ulike artsgrupper, og vil være viktig å ta vare på. Det bør foretas en bedre kartlegging av dammen før anleggsarbeidene starter, slik at en har god nok oversikt over hvilke verdier som er representert, og dermed kan lage en god plan for hvordan man kan ta vare på disse. Nedslamming og forurensning er opplag- te trusler, og det samme med fjerning av vegetasjon. Mest mulig av vegetasjonen må beholdes. Ev vegetasjon som midlertidig må fjernes, må erstattes av hjemlige arter så snart som mulig. Nedslamming av dammen må unngås. Om det avdekkes leveområde for amfibier, bør en vurdere etablering av undergang for disse for å unngå påkjørsler under vandring til og fra lokaliteten.

Lokalitet E11 For denne lokaliteten bør det være mulig å unngå å bygge ned de gamle trærne langs Andreas Kjærs vei om man er oppmerksom på at de er verdifull for naturmangfoldet. Informasjon er derfor også her viktig.

Lokalitet E19 og E20 For begge lokalitetene gjelder det at en søker å bygge ned minst mulig av arealene i lokalitetene. Spesielt bør en være oppmerksom på store og gamle trær i lokalitet E20, og søke å unngå å skade disse.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 195 av 285

Lokalitet E21 En må prøve å bevare denne eika om mulig. Det inkluderer å sette opp sperringer for å beskytte både greiner og røtter, og å informere de som utfører anleggsarbeidene.

Lokalitet E22 I denne lokaliteten er det registrert grove eiker. Det vil, så langt det er mulig, være viktig å unngå å felle eller skade store eller hule eiker. Om det står slik i nærheten av tiltaksområdet, vil det være viktig å planlegge arbeidene slik at disse ikke blir skadet, verken grener eller røtter.

Lokalitet EF1 Det viktigste vil være å unngå tilrenning av forurensende eller andre skadelige stoffer for fisk. Spesielt er dette viktig i perioden fiskeunger samles i brakkvannslaget før utvandring på vårpar- ten. Skadelige stoffer kan være partikler fra sprengstein og nitrogenforbindelser fra sprengstoff. Også utslipp av flytende betong kan være giftig for fisk. Om mulig bør en også unngå unødvendi- ge høye utslipp av finmaterialer i oppvandringstiden fra våren til ut på tidlig høst.

Lokalitet K1 Om en ikke kan unngå å komme i berøring med lokaliteten, bør en prøve å legge beslag på så liten del av lokaliteten som mulig. Ev hule trær som kan skades bør beskyttes under anleggsvirksomheten.

Lokalitet K4 og K5 Store og hule trær bør så langt det er mulig bevares, og trær i nærområdet som kan skades, bør beskyttes. For øvrig er det viktig å ikke beslaglegge større arealer av lokalitetene enn det som er nødvendig.

Lokalitet K7 og K8 Disse lokalitetene ser ikke ut til å bli berørt av tiltaket.

Lokalitet KV1 I anleggsfasen vil det beste være å legge arbeidsaktivitetene utenom hekketiden mai-juli. Forøv- rig bør det ikke legges til rette for økt menneskelige aktiviteter i området. Nattravnen er bak- keruger, og vil kunne være sårbar for hyppige forstyrrelser i hekketiden.

Lokalitet KV2 og KV3 En må vurdere i senere planfase om det kan være behov for over-/undergang for å hindre at storvilt trekker over vegbanen ved lokalitet KV3, samtidig som man opprettholder trekkmulighet- ene.

Lokalitet KF1 En bør hindre avrenning av jord/leire til vassdraget i et slikt omfang at det kan slamme ned gyte- og oppvekstområder for ørret. Utslipp av partikler fra sprengstein og nitrogenforbindelser fra sprengstoff kan være akutt dødelig for fisk og må unngås. Det samme med utslipp av flytende betong, eller vaskevann fra flytende betong. Kryssingsløsningen av bekken må utformes slik at fisk og andre vanntilknyttede dyrearter fritt kan vandre under vegen.

Lokalitet BF2 Om alternativ Grønn 2 realiseres, så bør utfyllingsmassene spyles før de legges ut i vannene. Dette for å fjerne sprengstoffrester og kvasse småpartikler som kan skade fisk. Man bør også sørge for at det er vandringsmuligheter gjennom fyllingene, f.eks. ved å etablere bro i en del av fyllingen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 196 av 285

Lokalitet BF4 Vannene planlegges å fylles igjen, og da vi naturlig nok alle naturverdier gå tapt. Alternativ bruk av massene må vurderes, slik at disse vannene kan bevares. Om de likevel blir fylt igjen, så kan en ikke se noen avbøtende tiltak som kan redusere omfanget og konsekvensene.

Lokalitet B1, B2, B3, B5 og B6 For alle lokalitetene gjelder at minst mulig av arealene må bygges ned. Store gamle trær som står nær tiltaksområdet bør beskyttes mot ødeleggelser eller skader, dette gjelder spesielt lokalitet B3 og B5. Læger bør ikke fjernes. Ligger de i tiltaksområdet kan de flyttes utenfor dette. For B2 gjelder det også å se på muligheter for å unngå å drenere restområdet av sumpskogen, da dette vil føre til at naturverdiene ødelegges. I lokalitet B6 er det rødlistede treet barlind registrert. En bør være ekstra oppmerksom på dette, og ikke skade eller fjerne trær unødvendig.

Lokalitet BF1 En bør hindre avrenning av jord/leire til vassdraget i et slikt omfang at det kan slamme ned gyte- og oppvekstområder for ørret. Utslipp av partikler fra sprengstein og nitrogenforbindelser fra sprengstoff kan være akutt dødelig for fisk og må unngås. Det samme med utslipp av flytende betong, eller vaskevann fra flytende betong. Kryssingsløsningen av bekken må utformes slik at fisk og andre vanntilknyttede dyrearter fritt kan vandre under vegen.

Lokalitet BV1 I anleggsfasen vil det beste være å legge arbeidsaktivitetene utenom hekketiden mai-juli. Forøv- rig bør det ikke legges til rette for økt menneskelige aktiviteter i området. Nattravnen er bak- keruger, og vil kunne være sårbar for hyppige forstyrrelser i hekketiden.

Lokalitet BV2 En bør gjøre registreringer i hekkeperioden for å øke kunnskapen om hvorvidt dette er et hekke- område for hvitryggspett. Om det viser seg å være det, og hekkingen skjer relativt nærme til- taksområdet, så bør anleggsarbeidene legges til utenom hekketiden.

Lokalitet BV3 Anleggsarbeidene bør fortrinnsvis utføres utenom hekketiden. Viser det seg at spillstedet blir liggende veldig eksponert til i forhold til vegen, vil skjerming kunne være et positivt tiltak.

Lokalitet BV4 Denne trekkvegen ser ut til å for det meste bli helt ødelagt. Man bør se på om der finnes mulige løsninger for fortsatt trekk mellom vannene. Samtidig bør man lette gjennomgangen fra vest til øst ved å etablere vilt over-/underganger mellom øst/vest i alle fall for lilla, svart og blå korridor.

Lokalitet BV5 I anleggsfasen vil det beste være å legge arbeidsaktivitetene utenom hekketiden mai-juli.

Lokalitet V1 En bør unngå å skade store eiker i denne lokaliteten. Samtidig bør en gjøre tiltak for å unngå å drenere sumpområdene i lokaliteten.

Lokalitet VF1 En bør hindre avrenning av jord/leire til vassdraget i et slikt omfang at det kan slamme ned gyte- og oppvekstområder for ørret. Utslipp av partikler fra sprengstein og nitrogenforbindelser fra sprengstoff kan være akutt dødelig for fisk og må unngås. Det samme med utslipp av flytende betong, eller vaskevann fra flytende betong. Kryssingsløsningen av bekken må utformes slik at fisk og andre vanntilknyttede dyrearter fritt kan vandre under vegen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 197 av 285

Lokalitet VV2 En er ikke kjent med behov for spesielle tiltak for denne lokaliteten.

Vannmiljø For lokalitetene som gjelder vannmiljø er det viktig at det ikke går direkteløp av vegvann til vassdragene. Det er pr i dag et for dårlig datagrunnlag for vassdragene i dette prosjektet i kombinasjon med at vegplanene ikke er helt fastlagt til å kunne foreta noen god kvantitativ beregning av hvordan man bør håndtere vegvannet. Generelle råd er å sørge for muligheter til opp- samling og etablering av rensedammer/sedimentasjonsdammer. Der hvor dette er vanskelig bør vegvann i utgangspunktet gå til infiltrasjon fremfor å bli sluppet direkte i vassdrag. Når det gjelder tunell/vaskevann så forutsetter en at slikt vann blir fanget opp og renset, og at nærmere analyser av vann og resipient blir lagt til grunn for videre håndtering.

6.8.2 Strekningsvise anbefalinger

Noen justeringer av veglinjen kan føre til lavere negativ konsekvens for noen korridorer. Vi vil belyse disse strekningsvis her.

Narviga I Narviga er det korridorene rød, blå og grønn1 og grønn 2 som fører til en negativ konsekvens av betydning, da på grunn av påvirkning av en lokalitet med berg og rasmark (N4), samt en åle- graseng (N3). Om linjen kan trekkes noe vestover vil en kunne begrense omfanget av fysiske inngrep i lokalitet N4 og N3. For N3 er det viktig å minimere konsekvensene ved å gjøre tiltak som hindrer nedslamming av ålegrasenga. Forutsatt at man klarer dette, er det sannsynlig at man klarer å bevare mye av naturverdiene og at den negative konsekvensen derfor blir lavere.

Eg/Sødal Korridor lilla og svart vil kunne gi store negative konsekvenser for lokalitetene E18, E19 og 20. Vi antar imidlertid at påvirkningen på E18 kan begrenses ved god planlegging, slik at dammen og det meste av vegetasjonen rundt kan bevares. For å redusere eller unngå skader på lokalitet 19 og 20 anbefaler vi at korridoren trekkes noe nordover. Dette vil kunne redusere konfliktnivået mye, gitt at kryssløsningen vil kunne etableres uten konsekvenser for noen av de andre lokalitetene i området. De andre korridorene har i utgangspunktet lavere konfliktnivå, og en ser ikke noen umiddelbare tiltak for å redusere dette slik at det blir lavere.

Krossen Ved Krossen vil svart og rød korridor bl.a. påvirke lokalitet K5 negativt. Om linjen og tunellinnslaget kan trekkes noe lenger vest vil denne lokaliteten kunne bevares. Det vil også føre til at man kommer helt fri av lokalitet K4.

Breimyr Det er vanskelig å finne noen god alternativ trase som ikke vil gi stor negativ konsekvens for naturmiljøet. En mulig løsning kan kanskje være å trekke traseen lenger vest før den krysser E39, for så å gå i tunell under industriområdet ved Mjåvann. Da ville man ha unngått mange av lokalitetene som blir rammet her.

Volleberg Ved Volleberg vil de forskjellige alternativene føre til den samme påvirkningen, gitt enten tunell og bro, eller løsmassetunell. Alternativet med løsmassetunell er likevel å foretrekke da dette trolig vil føre til lavere negativ konsekvensgrad for Rossevannsbekken og vilttrekk i driftsfasen.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 198 av 285

Miljøoppfølging Noen lokaliteter må undersøkes bedre i en senere planfase, da kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, og en oppjustering av verdi kan skje for enkelte lokaliteter.

Da tiltaket kan stå i fare for å gjøre skade på store naturverdier er det viktig at anleggsperioden planlegges godt med sikte på å minimere de negative konsekvensene for naturmiljøet. I dette prosjektet er skadepotensialet høyt på grunn av mange verdifulle lokaliteter i og i nærheten av tiltaksområdet. Når valg av trase er foretatt, og detaljplanleggingen starter, så vil det være viktig at hensyn til naturmangfoldet inngår som en del av arbeidet gjennom hele prosessen, og da også før en begynner å låse de tekniske løsningene. Det finnes fremmedarter i området, m.a. kjempebjørnekjeks (SE). Denne er registrert i alle de fire delstrekningene, og det er viktig å lage en plan for hvordan man skal kunne unngå spredning av denne arten. I tillegg er det registrert en rekke andre fremmede arter med høyt skadepotensi- ale, bl.a. parkslirekne, rynkerose m.fl. Også disse må inngå i en plan for å hindre spredning.

Øygardsvannene er planlagt fylt igjen med overskuddsmasser. Dette er et relativt omfattende inngrep som vil ødelegge alle naturverdier som finnes i vannene, og det bør derfor utføres til- leggsundersøkelser av vannlevende fauna og vegetasjon før dette ev vedtas.

Ellers så skisseres avbøtende tiltak i stor grad de oppfølgende tiltakene i anleggsfasen. I tillegg bør vassdragene overvåkes mhp ekstrabelastninger som følge av avrenning fra veiene.

6.9 FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II

Undersøkelsene av biologisk mangfold og verdivurderingene er gjort i forkant av denne konsekvensutredningen, og er utført av Asplan Viak. Dette arbeidet har vært grundig, og etter vår oppfatning generelt bedre og mer omfattende enn det som er vanlig i konsekvensutredninger for en kommunedelplan. Diskusjonen i forhold til Naturmangfoldloven nedenfor er en kritisk gjen- nomgang av kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningen, og ikke en kritikk av kartleggingsarbeidet som er utført. En kartlegging vil aldri kunne bli uttømmende for alle grupper, og en må i alle slike utredninger i stor grad måtte vurdere ev potensiale for tilstedeværelse av sjeldne arter fremfor kartlegging. Med hensyn til dette er det imidlertid viktig at man ikke undervurderer muligheten for at slike naturverdier er til stede, og at den praktiske anvendelsen av føre var prinsippet da kommer til syne.

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vi- tenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sa- kens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.»

Asplan Viak som har gjennomført verdianalysen uttrykker usikkerheten i verdianalysen slik: Allikevel har et stort og variert planområde som dette mange potensielle forekomster av disse artene som ikke har blitt fanget opp. Det er grunn til å trekke frem arter som småsalamander (NT), nattravn (VU) og slettsnok (VU) som alle er relativt vanlige rødlistede arter i denne regionen, og som alle er knyttet til naturtyper som planområdet har mye av. Det er viktig at videre konsekvensanalyser for prosjektet med Ytre ringveg er innforstått med potensialet for disse artene og annen verdifull natur i planområdet, og for begrensningene knyttet til denne type kartleg- gingsarbeid. (Holtung, 2015).

Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt for viktige naturtyper, men noe dårligere for vilt, da spesielt for fugl og amfibier. En regner med de viktigste områdene er plukket opp, men det kan være at det finnes viktige hekkebiotoper for både spetter og nattravn som ikke er identifisert. Det er også knyttet noe usikkerhet til leveområder for småsalamander. Potensialet for sjeldne og

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 199 av 285

rødlistede insekter i dette området vurderes som høyt, og dette er også nevnt i verdianalysen fra Asplan Viak (Holtung 2015). En vil også fremheve her at kunnskapsgrunnlaget for sopp virker å være svakt, trolig som følge av at feltarbeidet ble gjort utenfor sesong for sopp.

§ 9 Føre-var-prinsippet «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsved- tak.»

I tillegg til noen svake elementer i kunnskapsgrunnlaget, er det knyttet en del usikkerhet til omfangsvurderingene. Blant annet er ikke riggområder, midlertidige anleggsveier og deponier planlagt på dette stadiet I tillegg er det også knyttet usikkerhet til effekten av tiltaket på noen lokaliteter som berøres av prosjektet. Dette fører til at en i omfangsvurderingene for de enkelte lokalitetene har brukt føre var prinsippet. Noen lokaliteter beskrives i verdianalysen å ha potensiale for rødlistede arter. Da verdianalysen ikke har gjenspeilet dette i verdivurderingen, har vi tatt høyde for tilstedeværelse av slike, og derfor satt et noe høyere negativt omfang for disse lokalitetene.

§ 10 Økosystemtilnærming og samla belastning «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.»

I dette prosjektet går alle traséene gjennom områder med forholdsvis intakt natur. Konfliktnivået blir likevel noe redusert fordi det meste av traséene går i tunell og vil dermed berøre naturverdiene i mer begrenset grad enn vegtraséer som går åpent i dagen. Veglinjen vil gå i dagen i noen områder, da spesielt der det er søkk i terrenget som naturligvis da også vil sammenfalle med elve- og bekkeløp. Flere vassdrag vil dermed kunne bli påvirket av avrenning fra vegene. Vi har likevel vurdert omfanget og virkningene av dette for relativt små. De samme områdene faller også sammen med vilttrekk, og kan medføre noe større vanskelighe- ter med trekk til andre områder av marka. Men ikke i en slik grad at det antas å hindre utveksling av dyr i tilfredsstillende grad. Både økt fragmentering, direkte påvirkning av sjeldne arter og verdifulle naturtyper vil bidra til å øke den samlede belastningen naturmiljøet vil påføres. Kartlegging av området i forbindelse med prosjektet viste at det var mange uregistrerte naturverdier i området. Ut fra dette vil det være grunn til å tro at lignende verdier kan finnes i de nære områdene som ikke er kartlagt, og at tettheten av spesielt edelløvskoger og store gamle trær er stor. For insektfaunaen knyttet til store gamle trær er det viktig at det er en viss tetthet og kontinuitet i aldringsfase for slike trær. Det er grunn til å anta at dette er tilfellet i denne regionen, og verdien av disse trærne derfor er spesielt stor. En reduksjon av antallet slike trær kan derfor ha store negative konsekvenser. Kunnskapen om forekomsten av slike trær, samt insektfaunaen knyttet til dem i dette området er likevel for lav til at dette kan vurderes på en god måte.

§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.»

For dette tiltaket er vilkår i § 11 for eksempel aktuell i forbindelse med valg av maskiner og ma- teriell ved selve vegbyggingen, også i forhold til utslipp der vegen går nær eller krysser vannforekomster eller våtmarksområder. Det bør brukes løsninger som gir det beste resultatet samlet sett, selv om dette vil kunne koste mer enn en enklere løsning. Dette må en også ta hensyn til i forbindelse med vurderinger om man skal velge tunell eller veg i dagen gjennom sårbare områ- der. Spesielt viser vi til delområde Rossevannsbekken der en vil oppnå en noe mindre miljøbe- lastning om tunell-løsningen velges fremfor brualternativet. En vil også fremheve at en må velge

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 200 av 285

løsninger som ivaretar vilttrekkene i utbyggingsområdet. Dette kan være viltoverganger/- underganger, ikke bare på ny korridor, men også for å lette kryssing av dagens E39 f.eks. ved Breimyr. Om det ved nærmere undersøkelser avdekkes leveområder for småsalamander eller andre truede amfibier, bør dette tas hensyn til, og underganger for vandring mellom yngleområ- der og overvintringsområder må inkluderes i prosjektet. Utredningen viser også at det er behov for mer kunnskap knyttet til enkelte lokaliteter, samt overvåke utviklingen i vassdrag under og etter utbyggingen. Dette er tiltak som etter denne be- stemmelsen kan pålegges tiltakshaver.

§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resulta- ter.»

Det kreves at en både under anleggs- og driftsfasen bruker mest mulig skånsomme metoder og maskiner, slik at utbyggingen ikke gjør mer skade enn det som er nødvendig. Dette innebærer også valg av trasé og utføring/realisering av avbøtende tiltak. Som utgangspunkt skal en bruke den løsningen som er best for naturen. Det skal ikke velges løsninger som gjør at forvaltnings- målene i §§4 og 5 ikke nås. Om den beste løsningen for naturen ikke velges, bør vurderingen av dette synliggjøres i planarbeidet. I planene inngår oppfylling av Øygårdsvannene. Vi mener disse planene må utredes nærmere før en kan vurdere dem i forhold til Natumangfoldlovens §12.

Det er registrert svartelistede arter i området, og dette må det tas hensyn til ved flytting av masser. Arealer for ev overskuddsmasser som må deponeres må undersøkes for biologisk mangfold i en senere planfase.

6.10 KILDER

6.10.1 Skriftlige kilder

Artsdatabanken 2015. Tjenesten Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/.

Direktoratet for naturforvaltning 1996. Viltkartlegging. DN-håndbok 11-1996.

Direktoratet for naturforvaltning 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15- 2001.

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006 (sist rev 2014).

Direktoratet for naturforvaltning 2015. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis- prosjektet. Internett: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/

Holtung, H., 2015. Verdivurderinger naturmiljø, E18/E39 Ytre ringveg, Kristiansand. Utgave 2. Asplan Viak.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.

Meland, S., 2012. Tunnelvaskevann – En kilde til vannforurensning. Vann 2 2012. Side 182-193.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 201 av 285

Norges geologiske undersøkelse 2015. N250 Berggrunn - vektor. http://www.ngu.no/kart/bg250/

Statens vegvesen 2014. Håndbok V712. Konsekvensanalyser. 223 s.

Aanesland, Anette, 2014. E18/E39 Ytre ringveg, Vige – Volleberg. Kristiansand og Songdalen., Statens vegvesen, reg sør.

Åstebøl, S. O. og Roseth, R. Vannbeskyttelse i vegplanlegging og vegbygging. Rapport nr 295. Statens vegvesen, 2014. 90 s.

6.10.2 vedlegg-Naturtypelokaliteter som ikke er med i verdianalysen

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 202 av 285

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 203 av 285

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 204 av 285

7. KULTURMILJØ OG KULTURMINNER

7.1 INNLEDNING

Tema kulturminner og kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte om- råder og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Konsekvensutredningen bygger på verdien av områdene fra verdianalysen som ble utarbeidet i forrige fase.

7.2 DEFINISJONER

Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelige virksomhet, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet Kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologis- ke og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, jfr. Lov om kulturminner §4.

7.3 GENERELT

Torridalen er en del av tidligere Oddernes kommune og omfatter områdene nord for Kristiansand. For 2000 år siden sto havet et par meter høyere enn nå og Torridalen var en lang, rolig fjordarm. Otra har vært et sentralt knutepunkt for ferdsel langt tilbake i tid og en del kulturminner ligger langs elva. På 1500-tallet kom vannsagene for fullt og trelast ble en viktig eksportartikkel. Damp- båter trafikkerte elvene, men ble erstattet av Setesdalsbanen i 1896 og senere Sørlandsbanen.

Planområdet er bynært og det er mye nyere bebyggelse og anlegg. Mye av kulturlandskapet er nedbygd. De mest verdifulle kulturmiljøene er ved Eg og Gimlevang. I det gamle jordbruksområ- det på Eg er det funn av hustufter og to store gravhauger fra bronsealder og jernalder. Eg gård ble solgt til staten i 1877 og ga plass til det som nå er Sørlandet sykehus Kristiansand. Flere av bygningene på sykehusområdet er fredet. Bebyggelsen på Gimlevang framstår enhetlig og inneholder enkeltbygninger av stor kulturhistorisk verdi. Ny og gammel lokomotivstall på Krossen er vernet i hh. til Jernbaneverkets verneplan. Boligområdene er i hovedsak utskilt fra gården Grim, som sammen med Eg gård utgjorde Kristiansand ved byens grunnleggelse. Det er flere teknisk / industrielle kulturminner ved Grotjønn. Postvegen utgjør gamle Vestlandske hovedvei og er den opprinnelige forbindelsen vestover i Agder og den ble også brukt som barnevandrersti på 1800- tallet. Den har steinsatte murer, stemmer og stabbesteiner, en steinsatt jernbaneundergang og steinsatte bekker. Det ligger rester etter dyrka mark og tufter etter husmannsplasser og bevert- ningssteder langs vegen. Verdien vurderes som stor.

På strekningen Breimyr-Volleberg er det registrert flere bosetningslokaliteter. Disse er udaterte og har uavklart vernestatus. To av lokalitetene er hellere, Grauthelleren og Ingershelleren, som tidligere har vært bebodd. To av lokalitetene ligger ved Bukksteinsvannet. Her er det også en stem. Industriutbyggingen langs vassdragene startet tidlig på 1600-tallet, og svært mange av vannene i området er oppdemt. Det er også gjort et funn fra steinalderen ved Bydalstjønna. På et avgrenset område i Rossevannsdalen finnes et militærhistorisk miljø bestående av Rosse- vanns festning, en skanse fra 1. verdenskrig og to store maskingeværbunkere fra 2. verdenskrig. Skansen er en betongskanse bygd i forbindelse med nøytralitetsvernet under 1. verdenskrig. Bunkeren er bygd i betong og naturstein. Den er en sjelden konstruksjon og er én av ti på ver- densbasis. Miljøet er representativt for epoken. Rossevannsbekken er delvis steinsatt. Verdien av det samlete kulturmiljøet ved Rossevannsbekken vurderes som middels til stor.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 205 av 285

7.4 VURDERING AV DELOMRÅDENES VERDI - SAMMENSTILLING

Figur 7-1 Verdikart kulturminner og kulturmiljø, utarbeidet av Kulturminnekonsult AS

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 206 av 285

ID Lokalitet Vurdering Verdi

Varodden Representativt for denne typen militære kulturminner, som det er få 1 Middels krutthus igjen av.

Representativt og vanlig forekommende bygningsmiljøet, opprinnelig Liten - 2 Varen kontekst, gammel sjøbu. middels

Representativt bygningsmiljøet, eldre verneverdig gårdsbebyggelse, ikke Liten - 3 Vige opprinnelig kontekst. middels

Steinalderboplassen er representativ for perioden og inngår i et miljø 4 Topdalstø Middels med tidsdybde. Automatisk fredet.

Sørlandsklassisisme, karakteristisk for denne landsdelen. Gården er 5 Gimle gård Stor vedtaksfredet.

Boligområde Enhetlig bygningsmiljø med bygninger fra flere epoker, og inneholder 6 Stor Gimle enkeltbygninger av stor kulturhistorisk betydning.

Sødalstø kal- 7 Sjelden, og en av få minner fra denne industrien. Den er vedtaksfredet. Stor kovn Opprinnelig kontekst, vanlig forekommende bygningsmiljø. Bosetnings- 8 Sødalen området fra jernalder er representativt for perioden og gir miljøet tids- Middels dybde.

9 Sødalsbruddet Vanlig forekommende. Liten

Vanlig forkommende, selv om slike etter hvert er i ferd med å forsvinne. Liten - 10 Vannverket Den eldre vannledningen viser teknisk utvikling og gir en viss tidsdybde. middels

11 Hjelmen Vanlig forekommende skjerpområde. Liten

Nedre Blokke- 12 Vanlig forekommende husmannsplass. Liten dalen

13 Prestøyna Representativt bosetnings/aktivitetsområde. Automatisk fredet. Middels

Inngår Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan, og flere av bygningene er fredet, de fleste også med interiør. Fredningen omfatter 14 Eg sykehus foruten bygningene, også utomhusområdet. Et av de eldste bevarte Stor sykehusmiljøer i landet og har betydelig helse- og arkitekturhistorisk verdi. Markant beliggenhet på toppen, et spesielt godt eksempel på epoken. Inngår i et kulturlandskap m/bosetningsområde og jernvinneanlegg. 15 Egshaugen Sjeldent mange elementer fra samme periode. Steinalderboplassen gir Stor tidsdybde. Alléen gir ekstra verdi til kulturlandskapet. Automatisk fredet. Boligområde Kulturmiljøet består av et representativt enhetlig bygningsmiljø i funkis- 16 Middels Krossen stil.

Sørlandsbanen Bygningene er vernet iht. Jernbaneverkets verneplan, med juri- 17 Stor lokomotivstall disk/administrativt bindende bestemmelser.

Boligområde Enhetlig og representativt bygningsmiljø, må sees i sammenheng med 18 Middels Dalaneveien øvrige jernbaneminner i området. Ikke opprinnelig kontekst, begrenset kulturhistorisk betydning. Alléen er 19 Dalaneveien 43 delvis bevart og viser den gamle vegtraséen, men skjemmes av indu- Liten striområdet. Representativ, autentisk og med bevarte uthusbygninger. Miljøet inne- Liten - 20 Glitre holder bygninger med en viss kulturhistorisk verdi. middels

Krokevann- 21 Representativ og vanlig forekommende. Liten stemmen

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 207 av 285

22 Tjuvhelleren Representativ. Automatisk fredet. Middels

Liten - 23 Kjempegrava Representativ, men usikker gravhaug. middels

Mellomhei- 24 Representativ. Automatisk fredet. Middels helleren

Trangedalen Liten - 25 Representativ og vanlig forekommende. God representant. driftsveg middels Teknisk – industrielle kul- Svært mange interessante kulturminner samlet. Representative og godt 26 Middels turminner ved bevart med stor autentisitet. Postvegen ble brukt som barnevandrersti. Grotjønn Bukksteins- 27 vannet - helle- Flere representative hellere. Middels re (Kongen og Dronningen). Naturforekomst som man tidligere trodde var 28 Hauanslottet Middels gravhauger fra vikingtiden. Tradisjonslokalitet. Krigsminner Miljøet er representativt for epoken og bunkersen fra 2.verdenskrig skal Middels - 29 Rosselands- være av en sjelden type. Det knytter seg usikkerhet til verdivurde- stor dalen ringen.

Tabell 7-1 Sammenstilling av delområdenes verdi for kulturminner og kulturmiljø. Kilde: Kulturminne- konsult

7.5 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER

7.5.1 Alternativ 0

Se innledende kapittel 0.

7.5.2 Lilla korridor

7.5.2.1 Omfang hele strekningen Vige: Ytre ringveg går i tunnel vest for eksisterende kryssområde på Vige og av- og påkjørings- ramper ligger i stor grad i eksisterende trafikkområde. Lilla korridor starter med stort kryss på sørsiden av dagens E18 i Vige. Det blir nærvirkning på kulturmiljøene langs veganlegget, men ingen blir direkte berørt.

Eg – Sødal: Ytre ringveg kommer ut av tunnel på Sødal og fortsetter på bru over Otra. Ingen kulturmiljøer på Sødal blir berørt, men kalkovnen på Sødal får nærvirkning. Brua møter et toplanskryss nord for sykehuset der flere av rampene legges i tunnel. Likevel vil krysset medføre høye skjæringer. Nord og vestsiden av sykehusområdet som har vernestatus blir berørt av tilfør- selsveien og hele området får nærvirkning. Kulturmiljøet på Egsjordene blir også berørt.

Krossen - Dalane: Videre fortsetter vegen i tunnel under Bymarka og kommer ut i dagsone ved rv. 9. Vegen krysser rv. 9, eksisterende jernbanebru og gangbru på en høy bru. Brua kommer nær de tidstypiske boligområdene på Dalane og Krossen. Under det høyeste punktet på Stygge- heia blir det en kort tunnel og deretter et kryss med ramper ned til rv. 9. Dette kryssområdet vil berøre en gammel driftsveg.

Kjerraneområdet: Fra Styggeheia fortsetter vegen i dalsiden sør for Grotjønn og vil krysse på bru over den historiske Postvegen på to punkter. Postvegen og tilhørende enkeltobjekter blir ødelagt av vegen og kryssområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 208 av 285

Breimyr – Rosselandsdalen: Ingen kulturminner blir berørt før Rosseland, der en bruløsning eller løsmassetunnel vil ødelegge en samling krigsminner fra 1. og 2. verdenskrig. En fjelltunnel vil ikke påvirke området.

LILLA - Delområde 1 Varodden krutthus

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegtraséen vil gå i eksisterende trasé forbi delområdet. Bygningen blir ikke berørt.

Lite negativt - intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 2 Varen

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke berørt fysisk.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 3 Vige

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt, men veganlegget kommer svært nær. Det vil ligge i bunnen av en dyp skjæring og ikke påvirke bygningsmiljøet. Fordi industriutbyggingen i området allerede har ødelagt den historiske konteksten, betyr det lite at veganlegget kommer så tett inntil det kulturhistoriske miljøet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 4 Topdalstø

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 209 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 5 Gimle gård

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 6 Boligområde Gimle

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 7 Sødalstø kalkovn

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt, men brua over Otra kommer svært nær. Både brua og tunnelpåslaget vil endre omgivelsene og dagens kontekst. Selv om det er 100 år siden kalkovnen var i drift, ligger kulturmiljøet intakt og nærhet til veganlegget vil virke påtrengende.

Lite negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 210 av 285

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

LILLA - Delområde 8 Sødalen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt, men brua over Otra kommer svært nær. Både brua og tunnelpåslaget vil endre omgivelsene og opprinnelig kontekst og svekke den historiske sammenhengen rundt kulturmiljøet.

Lite negativt – middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ – middels negativ konsekvens (-/--)

LILLA - Delområde 9 Sødalsbruddet

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 10 Vannverket

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 11 Hjelmen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 211 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 12 Nedre Blokkedalen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 13 Prestøyna

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 14 Eeg sykehus

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Av – og påkjøringsramper til sykehusområdet vil fysisk berøre de fredete utomhusom- rådene og bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og dens omgivelser mot naturområdene. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer, som forbindelseslinjer mellom de fredete bygningene og parkanlegget. Tiltaket berører den nordlige delen av delområdet fysisk og gir nærvirkning for hele delområdet.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 212 av 285

LILLA - Delområde 15 Eegshaugen

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke berørt, men tilførselsveien til ny rundkjøring gir nærvirkning som svekker den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde 16 Boligområde Krossen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 17 Sørlandsbanen lokomotivstall

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Veganlegget vil ikke fysisk berøre det vernede jernbanemiljøet med lokomotivstaller, men brua vil visuelt forstyrre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser fordi den kommer i umiddelbar nærhet.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ – stor negativ konsekvens (--/---)

LILLA - Delområde 18 Boligområde Dalaneveien

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veganlegget vil ikke fysisk berøre det enhetlige boligområdet i funkisstil, men brua vil visuelt bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser fordi den kommer i umiddelbar nærhet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 213 av 285

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

LILLA - Delområde 19 Dalaneveien 43

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturmiljøet med en gammel låve og en eikeallé blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 20 Glitre

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet med eldre bebyggelse blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 21 Krokevannstemmen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturminnet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 22 Tjuvhelleren

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 214 av 285

Omfang: Kulturminnet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 23 Kjempegrava

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Kulturminnet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 24 Mellomheihelleren

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturminnet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 25 Trangedalen driftsveg

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Veganlegget med kryssområde legges rett over driftsvegen som må legges om.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 215 av 285

LILLA - Delområde 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Grotjønn

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Veganlegget vil ødelegge flere teknisk industrielle kulturminner langs Postvegen, bl.a. en steinsatt jernbaneundergang med stabbesteiner ved Revetjønnveien, Grotjønnstemmen og selve Postvegen. Postvegen er ett av de viktigste kulturminnene i utredningsområdet. Lilla korridor bryter vegen på to steder og vil i stor grad ødelegge dette kulturminnet og den historiske lesbarheten. Denne korridoren er den dårligste for kulturminnene langs Grotjønn. 1

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

LILLA - Delområde 27 Bukksteinsvannet - hellere

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturminnene blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 28 Hauanslottet (Kongen og Dronningen)

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke berørt fysisk, men vil påvirke opplevelsen av det.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

LILLA - Delområde 29 Krigsminner Rosselandsdalen

Registrerte verdier: Middels - stor verdi

Omfang: Bru over Rosselandsdalen kan ødelegge kulturmiljøet, og ødelegge den historiske sammenhengen mellom kulturminnene og deres omgivelser.

1 Ulemper i anleggsfasen er ikke vurdert her.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 216 av 285

Alternativt skal Rosselandsdalen krysses i tunnel.

Stort negativt omfang (bru) Intet omfang (tunnel)

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) (bru) Ubetydelig - liten negativ (0/-) (tunnel)

7.5.2.2 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner, lilla korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, lilla korridor Konsekvens

Vegtraséen i eksisterende trasé. Bygningen blir ikke be- Ubetydelig 1 Varodden krutthus rørt. (0) Ubetydelig 2 Varen Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt. (0)

Ubetydelig 3 Vige Intet omfang (0)

Ubetydelig 4 Topdalstø Intet omfang (0)

Ubetydelig 5 Gimle gård Intet omfang (0)

Ubetydelig 6 Boligområde Gimle Intet omfang (0)

Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt. Bru over Otra kommer svært nær. Bru og tunnelpåslag vil endre omgi- Liten negativ 7 Sødalstø kalkovn velsene og dagens kontekst. Nærhet til veganlegget vil (-) virke påtrengende. Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt. Bru over Otra kom- Liten negativ – mer svært nær. Både bru og tunnelpåslag vil endre omgi- middels negativ 8 Sødalen velsene og opprinnelig kontekst og svekke den historiske (-/--) sammenhengen rundt kulturmiljøet. Ubetydelig 9 Sødalsbruddet Intet omfang (0)

Ubetydelig 10 Vannverket Intet omfang (0)

Ubetydelig 11 Hjelmen Intet omfang (0)

Ubetydelig 12 Nedre Blokkedalen Intet omfang (0)

Ubetydelig 13 Prestøyna Intet omfang (0)

Ramper til sykehusområdet vil fysisk berøre de fredete utomhusområdene og bryte den historiske sammen- Stor negativ 14 Eeg sykehus hengen mellom kulturmiljøene og dens omgivelser mot (---) naturområdene. Historiske strukturer vil ødelegges. Den

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 217 av 285

nordlige delen av delområdet blir fysisk berørt. Nærvirk- ning for hele delområdet. Kulturmiljøet blir ikke berørt. Nærvirkning svekker den Middels negativ 15 Eegshaugen historiske sammenheng mellom kulturmiljø og dets omgi- (--) velser.

Boligområde Kros- Ubetydelig 16 Intet omfang sen (0)

Veganlegget vil ikke fysisk berøre jernbanemiljøet. Brua Middels negativ Sørlandsbanen vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmil- 17 – stor negativ lokomotivstall jø og dets omgivelser fordi den kommer i umiddelbar (--/---) nærhet. Veganlegget vil ikke fysisk berøre boligområdet. Brua vil Boligområde Da- bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljø Middels negativ 18 laneveien og dets omgivelser fordi den kommer i umiddelbar nær- (--) het.

Ubetydelig 19 Dalaneveien 43 Intet omfang (0)

Ubetydelig 20 Glitre Intet omfang (0)

Ubetydelig Krokevannstem- 21 Intet omfang men (0)

Ubetydelig 22 Tjuvhelleren Intet omfang (0)

Ubetydelig 23 Kjempegrava Intet omfang (0)

Ubetydelig 24 Mellomheihelleren Intet omfang (0)

Veganlegget vil ødelegge driftsvegen og bryte den histo- Trangedalen drifts- Middels negativ 25 riske sammenhengen mellom kulturmiljø og dets omgivel- veg (--) ser. Veganlegget vil ødelegge flere teknisk industrielle kultur- Teknisk – industri- minner, bl.a. Postvegen, steinsatt jernbaneundergang, Stor negativ 26 elle kulturminner (---) ved Grotjønn stabbesteiner og Grotjønnstemmen. Denne korridoren er den dårligste for kulturminnene langs Grotjønn.

Bukksteinsvannet - Ubetydelig 27 hellere Intet omfang (0)

Veganlegget vil ikke berøre lokaliteten fysisk, men vil Ubetydelig 28 Hauanslottet påvirke opplevelsen av kulturmiljøet. (0)

Krigsminner Rosse- Middels negativ landsdalen Bru over Rosselandsdalen kan ødelegge kulturmiljøet og (--) den historiske sammenhengen mellom kulturminnene og (bru) 29 deres omgivelser. Ubetydelig - Tunnel under Rosselandsdalen vil gi ubetydelig - intet intet omfang. (0/-) (tunnel)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 218 av 285

Samlet konsekvens Li- Liten ten- ne- mid- gativ dels nega- (-) tiv (-/--) tun- bru nel

Tabell 7-2 Sammendrag av konsekvens for delområdene for kulturmiljø og kulturminner, lilla korridor

7.5.2.3 Sammendrag av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, lilla korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, lilla korridor Konsekvens

Ubetydelig 1-4 Vige (0)

Liten–middels 5-15 De negative konsekvensene for Eeg sykehus og Egsjorde- Eg - Sødal negativ ne er tungtveiende. (-/--)

Liten–middels 16- Krossen/Dalane negativ 20 (-/--)

21- De negative konsekvensene for Postvegen er tungtveien- Middels negativ Kjerrane-området 26 de. (--)

Ubetydelig 272 Breimyr nord for E39 (0)

273- Ubetydelig Breimyr sør for E39 28 (0)

Middels negativ (--) (bru) 29 Rosselandlandsdalen Ubetydelig – liten (0/-) (tunnel)

Liten- Liten middels negativ Samlet konse- negativ kvens (-) (-/--) bru tunnel

Tabell 7-3 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for kulturminner og kulturmiljø, lilla korridor

7.5.3 Svart korridor

7.5.3.1 Omfang hele strekningen Vige: Svart korridor følger lilla korridor på strekningen Vige – Sødal. For de delområdene der lilla og svart korridor er like, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder delområ- dene: 1 – 6 og 14 - 15

2 27 her er en heller lokalisert nord for E39 3 27 her er to hellere lokalisert sør for E39

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 219 av 285

Eg - Sødal: Svart korridor krysser Otra sør for lilla korridor. Tunnelportalen på Sødal ligger litt lenger sør enn for lilla korridor, og kommer nærmere kalkovnen på Sødal, men har tilnærmet likt kryss ved sykehuset. Omfanget er omtrent det samme, men litt dårligere enn lilla korridor.

Krossen - Dalane: Fra sykehuset går svart korridor i egen trasé helt til Kjerrane der den følger samme korridor som rød. Kryssingen av rv. 9 skjer på bru nord for Dalaneveien boligområde og gir nærvirkning til boligområdet. Ellers små konsekvenser for dette området.

Kjerraneområdet: Vest for Grotjønn treffer svart korridor rød korridor. Vegen går på bru over Postvegen. Breimyr – Rosselandsdalen: Svart korridor har samme plassering av den østre tunnelportalen og kryssløsning på Breimyr som lilla korridor og rød korridor fram til Rossevannsdalen. Omfang og konsekvenser blir derfor lik som for lilla korridor og rød korridor i følgende delområder: 27 - 29

SVART - Delområde 7 Sødalstø kalkovn

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Grad av påvirkning eller ødeleggelse er vanskelig å være helt sikker på i denne fasen, men tunnelportal og bru kommer svært nær kulturminnet. Det antas at kalkovnen med stor sannsynlighet vil bli ødelagt, og det er dette som legges til grunn ved omfang og konsekvensvurdering av objektet. Svart korridor er den dårligste for Sødalstø kalkovn.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

SVART - Delområde 8 Sødalen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt. Nærvirkningen av brua over Otra og tunnelpåslaget vil påvirke, men ikke endre omgivelsene og opprinnelig kontekst eller svekke den historiske sammenhengen rundt kulturmiljøet.

Intet - lite negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig - liten negativ konsekvens (0/-)

SVART - Delområde 16 Boligområde Krossen

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 220 av 285

Omfang: Det tidstypiske boligområdet blir ikke fysisk berørt

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde 17 Sørlandsbanen lokomotivstall

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Det vernede jernbanemiljøet med lokomotivstaller blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde 18 Boligområde Dalaneveien

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Av- og påkjøringsrampe fra Ytre ringveg til rv. 9 vil komme nær det enhetlige boligom- rådet i funkisstil og kan berøre bygningene som ligger nærmest rundkjøringen. Brua vil komme like nord for bebyggelsen og ramper, men vil stort sett ikke endre kulturmiljøet. Visuelt vil bolig- området bli omsluttet av det nye veganlegget.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

SVART - Delområde 19 Dalaneveien 43

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Brua og av- og påkjøringsrampene vil komme rett over en låve og eikeallé og vil øde- legge kulturmiljøet. Det er fra før svært påvirket av omkringliggende industri.

Stort negativt omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 221 av 285

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

SVART - Delområde 20 Glitre

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet med eldre bebyggelse blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

SVART - Delområde 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil krysse Postvegen på bru vest for Grotjønn. Tiltaket vil ødelegge Postvegen på en kort strekning. I anleggsfasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen og de tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Stort – middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ - stor negativ konsekvens (--/---)

7.5.3.2 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner, svart korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, svart korridor Konsekvens

Som lilla korridor Ubetydelig 1 Varodden krutthus (0) Som lilla korridor Ubetydelig 2 Varen (0)

Som lilla korridor Ubetydelig 3 Vige (0)

Som lilla korridor Ubetydelig 4 Topdalstø (0)

Som lilla korridor Ubetydelig 5 Gimle gård (0)

Som lilla korridor Ubetydelig 6 Boligområde Gimle (0)

Grad av påvirkning eller ødeleggelse er vanskelig å være Stor negativ helt sikker på i denne fasen, men tunnelportal og bru (---) 7 Sødalstø kalkovn kommer svært nær kulturminnet. Det antas at kalkovnen med stor sannsynlighet vil bli ødelagt, og det er dette som legges til grunn ved omfang og konsekvens-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 222 av 285

vurdering av objektet.

Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt. Nærvirkningen av Ubetydelig - brua over Otra og tunnelpåslaget vil påvirke, men ikke liten negativ 8 Sødalen endre omgivelsene og opprinnelig kontekst eller svekke (0/-) den historiske sammenhengen rundt kulturmiljøet. Ubetydelig 9 Sødalsbruddet Intet omfang (0)

Ubetydelig 10 Vannverket Intet omfang (0)

Ubetydelig 11 Hjelmen Intet omfang (0)

Ubetydelig 12 Nedre Blokkedalen Intet omfang (0)

Ubetydelig 13 Prestøyna Intet omfang (0)

Stor negativ 14 Eeg sykehus Som lilla korridor (---)

Middels negativ 15 Eegshaugen Som lilla korridor (--)

Ubetydelig 16 Boligområde Krossen Det tidstypiske boligområdet blir ikke fysisk berørt (0)

Sørlandsbanen lo- Det vernede jernbanemiljøet med lokomotivstaller blir Ubetydelig 17 komotivstall ikke berørt. (0)

Av- og påkjøringsrampe fra Ytre ringveg til rv. 9 vil komme nær det enhetlige boligområdet i funkisstil og Boligområde Dalane- kan berøre bygningene som ligger nærmest rundkjø- Middels negativ 18 veien ringen. Brua vil komme like nord for bebyggelsen, men (--) vil stort sett ikke endre kulturmiljøet. Boligområdet blir visuelt omsluttet av veganlegget. Liten negativ Brua og av- og påkjøringsrampene vil komme rett over (-) 19 Dalaneveien 43 en låve og eikeallé og vil ødelegge kulturmiljøet. Det er fra før svært påvirket av omkringliggende industri.

Ubetydelig 20 Glitre Kulturmiljøet med eldre bebyggelse blir ikke berørt. (0)

Ubetydelig 21 Krokevannstemmen Intet omfang (0)

Intet omfang Ubetydelig 22 Tjuvhelleren (0)

Intet omfang Ubetydelig 23 Kjempegrava (0)

Intet omfang Ubetydelig 24 Mellomheihelleren (0)

Trangedalen drifts- Intet omfang Ubetydelig 25 veg (0)

Vegen vil krysse Postvegen på bru vest for Grotjønn. Middels-stor 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Tiltaket vil ødelegge Postvegen på en kort strekning. I negativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 223 av 285

Grotjønn anleggsfasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen (--/---) og de tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Bukksteinsvannet - Intet omfang Ubetydelig 27 hellere (0)

Intet omfang Ubetydelig 28 Hauanslottet (0)

Krigsminner Rosse- Bru over Rosselandsdalen kan ødelegge kulturmiljøet og Middels negativ landsdalen den historiske sammenhengen mellom kulturminnene og (--) (bru) Ube- 29 deres omgivelser. tydelig (0) (tunnel) Tunnel under Rosselandsdalen vil gi intet omfang.

Samlet konse- Li- Liten kvens ten- ne- mid- gativ dels

nega- (-) tiv (-/--) tun- bru nel

Tabell 7-4 Sammendrag av konsekvens for delområdene for kulturmiljø og kulturminner, svart korridor

7.5.3.3 Sammendrag av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, svart korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, svart korridor Konsekvens

Ubetydelig 1-4 Vige (0)

Liten–middels 5-15 De negative konsekvensene for Eeg sykehus og Eg - Sødal negativ Egsjordene er tungtveiende. (-/--)

Ubetydelig -liten– 16- Krossen/Dalane negativ 20 (0/-)

21- De negative konsekvensene for Postvegen er Liten negativ Kjerrane-området 26 tungtveiende. (-)

Ubetydelig 27 Breimyr nord for E39 (0)

27- Ubetydelig Breimyr sør for E39 28 (0)

Middels negativ (--) (bru) 29 Rosselandlandsdalen Ubetydelig – liten (0/-) (tunnel)

Liten- Liten middels negativ Samlet konsekvens negativ (-) (-/--) bru tunnel

Tabell 7-5 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for kulturminner og kulturmiljø, svart korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 224 av 285

7.5.4 Rød korridor

7.5.4.1 Omfang hele strekningen Vige: Rød korridor starter i Vige i øst med toplanskryss der Ytre ringveg tar av fra dagens E18 med tunnelpåhugg på nordsiden av dagens E18 i Vige under Volleåsen. Traseen gir nærvirkning til enkelte kulturmiljøer på Vige. Den har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som blå, grønn 1 og grønn 2 korridor til Dalane.

Eg – Sødal: Korridoren krysser Otra med bru nord for bebyggelsen på Sødal ved Urane. Ett kul- turmiljø, vannverket vest for Otra, får nærvirkning. Lokalvegstunnelen fra rv. 9 berører Sykehu- set og Egshaugen på samme måte som øvrige korridorer. Korridoren er bedre enn lilla og svart korridor på denne dagstrekningen.

Krossen – Dalane: Videre går vegen i tunnel under Bymarka og kommer ut med tunnelportal ved Dalane i området ved Jernstøperiet. Tunnelportalen ligger her lenger nord enn svart korridor. For denne korridoren er det utredet en lokalvegforbindelse fra rv. 9 ved Dalane, under Bymarka og til sykehuset ved Eg. Ved Dalane blir det bru over jernbanen og rv. 9 og toplanskryss på heia sør for Åmliknuten der Ytre ringveg kobles mot dagens rv. 9. Det blir to bruer over dalen.

Kjerraneområdet: Vegen går i tunnel ved turområdet Gråmannen med en dagsone der det blir kryssing av jernbanen og Postvegen ved Kjerrane vest for Grotjønn. Dagstrekningen over Kjerra- ne er kortere for rød korridor enn for svart korridor. Dvs. at tunnelportalene kommer tettere på Postvegen og kulturmiljøet enn svart korridor.

Breimyr – Rosselandsdalen: Videre blir det tunnel vest for Hellemyr og en nærliggende dagsone forbi bebyggelsen på Fidjemoen til Breimyr som lilla og svart korridor. Videre vestover går vegen hovedsakelig i tunnel fra Breimyr til Volleberg. Ved Rosselandsdalen blir det samme omfang som for lilla og svart korridor.

RØD - Delområde 2 Varen

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Av- og påkjøringsrampe mellom Ytre ringveg og tilstøtende veger vil legges over dette bygningsmiljøet og ødelegge det.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde 3 Vige

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt, men veganlegget kommer svært nær. Fordi industriutbyggingen i området allerede har ødelagt den historiske konteksten, betyr det lite at veganlegget kommer så tett inntil det kulturhistoriske miljøet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 225 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 4 Topdalstø

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Ytre ringveg vil legges på bru med tunnelportal i heia rett vest for kulturmiljøet. Tilta- ket vil ikke endre kulturmiljøet, men det vil svekke den historiske sammenhengen fordi tilgjengeligheten til kulturmiljøet reduseres.

Lite – middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde 5 Gimle gård

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 6 Boligområde Gimle

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Bygningsmiljøet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 7 Sødalstø kalkovn

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke berørt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 226 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 8 Sødalen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 9 Sødalsbruddet

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Veganlegget vil ligge i tunnel rett under Sødalsbruddet. Rystelser under driving av tunnelen kan skade steinbruddet dersom den ligger nærmere kulturmiljøet enn ca 20 meter. Dette må utredes nærmere av en geolog, men det forutsettes i denne vurderingen at tunneldriving ikke påvirker bruddet.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 10 Vannverket

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Tunnelportalen på vestsiden av Otra vil ligge rett nord for vannverket. Kulturmiljøet kan bli berørt av anleggsgjennomføringen hvis det ikke utøves forsiktighet. Brua vil komme i umiddelbar nærhet og ødelegge den historiske lesbarheten og bryte den historiske sammenhengen mellom vannverket og dets omgivelser.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 227 av 285

Lite negativt - middels negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde 11 Hjelmen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Lite-intet negativt omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0/-)

RØD - Delområde 12 Nedre Blokkedalen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 13 Prestøyna

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 14 Eeg sykehus

Registrerte verdier: Stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 228 av 285

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt av hovedtraséen, men tilførselsvegen fra rv. 9 vil komme fra vest og det blir tunnelportal sørvest for sykehusområdet. Tunnelportalen og dagsonen fram til rundkjøring ved Andreas Kjærsvei/Egsveien berører delområdet og medfører at kulturmil- jøet blir skadet. (Planlagt ombygging av sykehuset er ikke tatt med i vurderingen, da omfanget av denne utbyggingen ikke er kjent pr.dd).

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

RØD - Delområde 15 Eegshaugen

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke berørt, men tilførselsveien fra rv 9. til ny rundkjøring gir nær- virkning som svekker den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser.

Middels negativt omfang

Konsekvens: Middels konsekvens (--)

RØD - Delområde 16 Boligområde Krossen

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 17 Sørlandsbanen lokomotivstall

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Kulturmiljøet blir ikke fysisk berørt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 229 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 18 Boligområde Dalaneveien

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Av- og påkjøringsrampe fra Ytre ringveg til rv. 9 vil komme nær det enhetlige boligom- rådet i funkisstil og kan berøre bygningene som ligger nærmest rundkjøringen. Brua vil ligge så langt nord for bebyggelsen at den ikke vil påvirke kulturmiljøet.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde 19 Dalaneveien 43

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Av- og påkjøringsrampe og bru for tilførselsvegen til sykehuset vil komme rett over en låve og eikeallé og vil ødelegge kulturmiljøet. Det er fra før svært påvirket av omkringliggende industri.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde 20 Glitre

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Brua og av- og påkjøringsrampe med fyllinger og massedeponi vil komme rett over bygningene og vil ødelegge kulturmiljøet.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 230 av 285

RØD - Delområde 21 Krokevannstemmen

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Vegen går i tunnel forbi Krokevannstemmen og vil ikke berøre kulturmiljøet fysisk, men tilgjengeligheten til å oppleve det vil bli redusert og tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

RØD - Delområde 22 Tjuvhelleren

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Traséen går i tunnel og helleren blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 23 Kjempegrava

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Traséen går i tunnel og gravhaugen blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 24 Mellomheihelleren

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Helleren blir ikke berørt.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 231 av 285

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 25 Trangedalen driftsveg

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Driftsvegen blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

RØD - Delområde 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil krysse Postvegen på bru vest for Grotjønn på samme sted som svart korridor, men vil ha et kortere spenn. Tiltaket vil ødelegge Postvegen på en kort strekning. I anleggsfasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen og de tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Stort – middels negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ - stor negativ konsekvens (--/---)

7.5.4.2 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner, rød korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, rød korridor Konsekvens

Ubetydelig 1 Varodden krutthus Som lilla og svart korridor (0)

Middels negativ Av- og påkjøringsrampe mellom Ytre ringveg og tilstø- (--) 2 Varen tende veger vil legges over dette bygningsmiljøet og ødelegge det.

Bygningsmiljøet blir ikke fysisk berørt, men veganlegget kommer svært nær. Fordi industriutbyggingen i området Ubetydelig 3 Vige allerede har ødelagt den historiske konteksten, betyr det (0) lite at veganlegget kommer så tett inntil det kulturhistoriske miljøet.

Ytre ringveg vil legges på bru med tunnelportal i heia Liten negativ 4 Topdalstø rett vest for kulturmiljøet. Tiltaket vil ikke endre kultur- (-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 232 av 285

miljøet, men det vil svekke den historiske sammenhengen fordi tilgjengeligheten til kulturmiljøet reduseres.

Ubetydelig 5 Gimle gård Intet omfang (0)

Ubetydelig 6 Boligområde Gimle Intet omfang (0)

Ubetydelig 7 Sødalstø kalkovn Intet omfang (0)

Ubetydelig 8 Sødalen Kulturmiljøet blir ikke berørt. (0) Veganlegget vil ligge i tunnel rett under Sødalsbruddet. Rystelser under driving av tunnelen kan skade steinbruddet dersom den ligger nærmere kulturmiljøet enn Ubetydelig 9 Sødalsbruddet ca 20 meter. Dette må utredes nærmere av en geolog, (0) men det forutsettes i denne vurderingen at tunneldriving ikke påvirker bruddet. Tunnelportalen på vestsiden av Otra vil ligge rett nord for vannverket. Kulturmiljøet kan bli berørt av anleggs- gjennomføringen hvis det ikke utøves forsiktighet. Brua Liten negativ 10 Vannverket vil komme i umiddelbar nærhet og ødelegge den histo- (-) riske lesbarheten og bryte den historiske sammenhengen mellom vannverket og dets omgivelser.

Ubetydelig-liten 11 Hjelmen Lite til intet omfang negativ (0/-)

Ubetydelig 12 Nedre Blokkedalen Intet omfang (0)

Ubetydelig 13 Prestøyna Intet omfang (0)

Kulturmiljøet blir skadet av tilførselsvegen som kommer Middels negativ 14 Eeg sykehus fra rv. 9. (--)

Kulturmiljøet blir skadet av tilførselsvegen som kommer Middels negativ 15 Eegshaugen fra rv. 9. (--)

Ubetydelig 16 Boligområde Krossen Intet omfang (0)

Sørlandsbanen lo- Ubetydelig 17 Intet omfang komotivstall (0)

Av- og påkjøringsrampe fra Ytre ringveg til rv. 9 vil Liten negativ komme nær det enhetlige boligområdet i funkisstil og Boligområde Dalane- 18 kan berøre bygningene som ligger nærmest rundkjø- (-) veien ringen. Brua vil ligge så langt nord for bebyggelsen at den ikke vil påvirke kulturmiljøet.

Av- og påkjøringsrampe og bru for tilførselsvegen til Liten negativ sykehuset vil komme rett over en låve og eikeallé og vil 19 Dalaneveien 43 (-) ødelegge kulturmiljøet. Det er fra før svært påvirket av

omkringliggende industri. Brua og av- og påkjøringsrampe og fyllinger vil komme Middels negativ 20 Glitre rett over bygningene og vil ødelegge kulturmiljøet. (--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 233 av 285

Vegen går i tunnel forbi Krokevannstemmen og vil ikke Liten negativ berøre kulturmiljøet fysisk, men tilgjengeligheten til å (-) 21 Krokevannstemmen oppleve det vil bli redusert og tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene.

Ubetydelig 22 Tjuvhelleren Intet omfang (0)

Ubetydelig 23 Kjempegrava Intet omfang (0)

Ubetydelig 24 Mellomheihelleren Intet omfang (0)

Trangedalen drifts- Ubetydelig 25 Intet omfang veg (0)

Teknisk – industrielle Stor – middels 26 kulturminner ved Som svart korridor negativ Grotjønn (--/---)

Bukksteinsvannet - Ubetydelig 27 Som lilla korridor og svart korridor hellere (0)

Ubetydelig 28 Hauanslottet Som lilla korridor og svart korridor (0)

Krigsminner Rosse- Middels negativ landsdalen (--) (bru) Ube- 29 Som lilla korridor og svart korridor tydelig – liten negativ (0/-) (tunnel)

Samlet konse- Li- Ube- kvens ten- tyde- ne- lig- ga- liten

tiv negativ (-) (0/-) bru tunnel

Tabell 7-6 Sammendrag av konsekvens for delområdene for kulturmiljø og kulturminner, rød korridor

7.5.4.3 Sammendrag av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, rød korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, rød korridor Konsekvens

Liten negativ 1-4 Vige (-)

5-15 Liten negativ Eg - Sødal (-)

16- Liten negativ Krossen/Dalane 20 (-)

21- Kjerrane-området Som svart korridor Liten negativ

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 234 av 285

26 (-)

Ubetydelig 27 Breimyr nord for E39 Som lilla og svart korridor (0)

27- Ubetydelig Breimyr sør for E39 Som øvrige korridor 28 (0)

Middels negativ (--) (bru) 29 Rosselandlandsdalen Som øvrige korridorer Ubetydelig- liten negativ (0/-) (tunnel)

Liten- Ubetydelig- negativ liten Samlet konsekvens negativ (-) (0/-) bru tunnel

Tabell 7-7 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for kulturminner og kulturmiljø, rød korridor

7.5.5 Blå korridor

7.5.5.1 Omfang hele strekningen Vige: Blå korridor har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som rød, grønn 1 og grønn 2 korridor til Dalane.

Krossen – Dalane: Tunnelportalen ved Dalane ligger lengre nord enn de tidligere beskrevne korridorene, ved Glitre. Her blir det bru over jernbanen og rv. 9 og toplanskryss på heia vest for Jernstøperiet der Ytre ringveg kobles mot dagens rv. 9. Det blir to bruer over dalen. Bruene og kryssområdet plasseres ved Glitre. Eldre bebyggelse med kulturhistorisk verdi blir sterkt berørt. På samme måte som for rød korridor, vil det også for denne korridoren være mulighet for lokal- vegtunnel til sykehusområdet på Eg.

Kjerraneområdet: Herfra går vegen som grønn 1 og grønn 2 korridor i tunnel fram til Kjerrane, men krysser dalen ved Kjerrane forskjellig fra alle øvrige korridorer. Den ligger på bru over Postvegen og Kjærrane.

Breimyr – Rosselandsdalen: Vest for Hellemyr går korridoren i lang tunnel frem til kryssområ- det ved Breimyr. Herfra er den lik som rød korridor fram til Volleberg. Ingen kulturmiljøer blir berørt før Rosselandsdalen, der omfanget blir likt som lilla, svart og rød korridor. For de delområdene der blå korridor er lik lilla, svart eller rød korridor, beskrives ikke omfang og konsekvenser på nytt. Dette gjelder delområdene: 1-20 og 27-29

BLÅ - Delområde 20 Glitre

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Brua og av- og påkjøringsrampe med fyllinger og massedeponi vil komme få meter nord for bygningene og vil ødelegge kulturmiljøet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 235 av 285

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

BLÅ - Delområde 21 Krokevannstemmen

Registrerte verdier: Liten verdi

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

BLÅ - Delområde 22 Tjuvhelleren

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Traséen går i tunnel og helleren blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde 23 Kjempegrava

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Gravhaugen blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde 24 Mellomheihelleren

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 236 av 285

Omfang: Helleren blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde 25 Trangedalen driftsveg

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Driftsvegen blir ikke berørt.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

BLÅ - Delområde 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil krysse Postvegen på bru ved Kjerrane. Tiltaket vil ødelegge Postvegen på en kort strekning. I anleggsfasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen og de tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

7.5.5.2 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner, blå korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, blå korridor Konsekvens

Ubetydelig 1 Varodden krutthus Som rød korridor (0)

Som rød korridor Middels negativ 2 Varen (--)

Som rød korridor Ubetydelig 3 Vige (0)

Som rød korridor Liten negativ 4 Topdalstø (-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 237 av 285

Som rød korridor Ubetydelig 5 Gimle gård (0)

Som rød korridor Ubetydelig 6 Boligområde Gimle (0)

Som rød korridor Ubetydelig 7 Sødalstø kalkovn (0)

Som rød korridor Ubetydelig 8 Sødalen (0) Som rød korridor Ubetydelig 9 Sødalsbruddet (0) Som rød korridor Liten negativ 10 Vannverket (-)

Som rød korridor Ubetydelig-liten 11 Hjelmen negativ (0/-)

Som rød korridor Ubetydelig 12 Nedre Blokkedalen (0)

Som rød korridor Ubetydelig 13 Prestøyna (0)

Middels negativ 14 Eeg sykehus Som rød korridor (--) Middels negativ 15 Eegshaugen Som rød korridor (--)

Som rød korridor Ubetydelig 16 Boligområde Krossen (0)

Sørlandsbanen lo- Som rød korridor Ubetydelig 17 komotivstall (0)

Boligområde Dalane- Som rød korridor Liten negativ 18 veien (-)

Som rød korridor Liten negativ 19 Dalaneveien 43 (-) Brua og av- og påkjøringsrampe med fyllinger vil kom- Middels negativ 20 Glitre me få meter nord for bygningene og vil ødelegge kul- (--) turmiljøet. Vegen går i tunnel forbi Krokevannstemmen og vil ikke Liten negativ berøre kulturmiljøet fysisk, men tilgjengeligheten til å (-) 21 Krokevannstemmen oppleve det vil bli redusert og tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene.

Ubetydelig 22 Tjuvhelleren Intet omfang (0)

Ubetydelig 23 Kjempegrava Intet omfang (0)

Ubetydelig 24 Mellomheihelleren Intet omfang (0)

Trangedalen drifts- Ubetydelig 25 Intet omfang veg (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 238 av 285

Vegen vil krysse Postvegen på bru ved Kjerrane. Tiltaket Stor negativ Teknisk – industrielle vil ødelegge Postvegen på en kort strekning. I anleggs- 26 kulturminner ved (---) fasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen og de Grotjønn tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Bukksteinsvannet - Ubetydelig 27 Som lilla korridor, svart korridor og rød korridor hellere (0)

Ubetydelig 28 Hauanslottet Som lilla korridor, svart korridor og rød korridor (0)

Krigsminner Rosse- Middels negativ landsdalen (--) (bru) Ube- 29 Som lilla korridor, svart korridor og rød korridor tydelig – liten negativ (0/-) (tunnel)

Samlet konse- Li- Ube- kvens ten- tyde- ne- lig- ga- liten

tiv negativ (-) (0/-) bru tunnel

Tabell 7-8 Sammendrag av konsekvens for delområdene for kulturmiljø og kulturminner, blå korridor

7.5.5.3 Sammendrag av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, blå korridor

Lokalitet Sammendrag av konsekvens, blå korridor Konsekvens

Liten negativ 1-4 Vige (-)

5-15 Liten negativ Eg - Sødal (-)

16- Liten negativ Krossen/Dalane 20 (-)

21- Marginalt dårligere enn svart og rød korridor Liten negativ Kjerrane-området 26 fordi den ligger så nær Kjærrane (-)

Ubetydelig 27 Breimyr nord for E39 Som lilla og svart korridor (0)

27- Ubetydelig Breimyr sør for E39 Som øvrige korridorer 28 (0)

Middels negativ (--) (bru) 29 Rosselandlandsdalen Som øvrige korridorer Ubetydelig – liten negativ (0/-) (tunnel)

Liten- Ubetydelig- negativ liten Samlet konsekvens negativ (-) (0/-) bru tunnel

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 239 av 285

Tabell 7-9 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for kulturminner og kulturmiljø, blå korridor

7.5.6 Grønn korridor 1 (Sør)

7.5.6.1 Omfang hele strekningen

Vige og Eg – Sødal: Grønn korridor 1 (sør) har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som rød, blå, grønn 1 korridor til Dalane.

Krossen – Dalane: Fra Dalane går den som blå og grønn 2 korridor i tunnel fram til Kjerrane.

Kjerraneområdet: Vegen krysser dalen ved Kjerrane lenger vest enn de øvrige dagsonene. De fysiske inngrepene vil være omtrent som i de øvrige korridorene, men på forskjellige steder. I grønn korridor vil de skje i et område som er mer eksponert og ligger nærmere Kjærrane. Det er her en steinsatt bekk, steinsatt plastring og mur langs jernbanen. Til sammenligning krysser rød korridor på et trangt parti av dalen. Etter Kjerrane har den ingen dagløsninger som er forskjellig fra noen av de andre korridorene.

Breimyr – Rosselandsdalen: Strekningen er lik lilla, svart, rød og blå.

GRØNN 1 - Delområde 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil krysse Postvegen på bru vest for Kjerrane. Tiltaket vil ødelegge Postvegen med tilhørende steinmur og steinsatt bekk på en kort strekning. I anleggsfasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen og de tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Stort negativt omfang

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---)

7.5.6.2 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner, grønn korridor 1

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, grønn korridor 1 Konsekvens

Ubetydelig 1 Varodden krutthus Som rød, blå og grønn korridor 2 (0)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Middels negativ 2 Varen (--)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 3 Vige (0)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Liten negativ 4 Topdalstø (-)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 5 Gimle gård (0)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 6 Boligområde Gimle (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 240 av 285

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 7 Sødalstø kalkovn (0)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 8 Sødalen (0) Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 9 Sødalsbruddet (0) Som rød, blå og grønn korridor 2 Liten negativ 10 Vannverket (-)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig-liten 11 Hjelmen negativ (0/-)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 12 Nedre Blokkedalen (0)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 13 Prestøyna (0)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Middels negativ 14 Eeg sykehus (--)

Som rød, blå og grønn korridor 2 Middels negativ 15 Eegshaugen (--)

Tilnærmet lik rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 16 Boligområde Krossen (0)

Sørlandsbanen lo- Tilnærmet lik rød, blå og grønn korridor 2 Ubetydelig 17 komotivstall (0)

Boligområde Dalane- Tilnærmet lik rød, blå og grønn korridor 2 Liten negativ 18 veien (-)

Tilnærmet lik rød, blå og grønn korridor 2 Liten negativ 19 Dalaneveien 43 (-) Middels negativ 20 Glitre Som blå korridor (--)

Som blå korridor Liten negativ 21 Krokevannstemmen (-)

Som blå korridor Ubetydelig 22 Tjuvhelleren (0)

Som blå korridor Ubetydelig 23 Kjempegrava (0)

Som blå korridor Ubetydelig 24 Mellomheihelleren (0)

Trangedalen drifts- Som blå korridor Ubetydelig 25 veg (0)

Vegen vil krysse Postvegen på bru vest for Kjerrane. Teknisk – industrielle Tiltaket vil ødelegge Postvegen på en kort strekning. I Stor negativ 26 kulturminner ved Grotjønn anleggsfasen vil det bli gjort større inngrep i Postvegen (---) og de tekniske kulturminnene som ligger langs vegen.

Bukksteinsvannet - Ubetydelig 27 Som blå korridor hellere (0)

Ubetydelig 28 Hauanslottet Som blå korridor (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 241 av 285

Krigsminner Rosse- Middels negativ landsdalen Som lilla korridor, svart korridor og rød og blå korridor (--) (bru)) Ubetydelig – 29 for bro. liten negativ (0/-) (tunnel)

Samlet konse- Li- Ube- kvens ten- tyde- ne- lig- ga- liten

tiv negativ (-) (0/-) bru tunnel

Tabell 7-10 Sammendrag av konsekvens for delområdene for kulturmiljø og kulturminner, grønn korridor 1

7.5.6.3 Sammendrag av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, grønn korridor 1

Sammendrag av konsekvens, grønn korri- Lokalitet Konsekvens dor 1

Liten negativ 1-4 Vige (-)

5-15 Liten negativ Eg - Sødal (-)

16- Liten negativ Krossen/Dalane 20 (-)

21- Marginalt dårligere enn svart og rød korridor Liten negativ Kjerrane-området 26 fordi den ligger så nær Kjærrane (-)

Ubetydelig 27 Breimyr nord for E39 Som lilla og svart korridor (0)

27- Ubetydelig Breimyr sør for E39 Som øvrige korridor 28 (0)

Middels negativ (--) (bru) 29 Rosselandlandsdalen Som øvrige korridorer Ubetydelig – liten negativ (0/-) (tunnel)

Ubetydelig- Liten- liten nega- negativ Samlet konsekvens tiv (-) (0/-) bru tunnel

Tabell 7-11 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for kulturminner og kulturmiljø, grønn korridor 1

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 242 av 285

7.5.7 Grønn korridor 2 (Nord)

7.5.7.1 Omfang hele strekningen Vige og Eg – Sødal: Grønn korridor 2 (nord) har samme startpunkt som øvrige korridorer og følger i samme trasé som rød, blå, grønn korridor 1 til Dalane.

Krossen – Dalane: Fra Dalane går den som blå og grønn korridor 1 i tunnel fram til Kjerrane.

Kjerraneområdet: Grønn 2 korridor krysser Kjerrane i tunnel og er den eneste løsningen som ikke berører Postvegen med tilhørende kulturminner. Den er altså den beste løsningen for Kjerr- aneområdet, forutsatt at det blir fjelltunnel og ikke løsmassetunnel under Kjerrane. Det er usikkerhet knyttet til tunnelløsning pga geologiske forhold. Hvis fjellkvaliteten tilsier det, vil det bli fjelltunnel. Hvis ikke, vil det blir løsmassetunnel. En løsmassetunnel medfører stort negativt omfang, da inngrepene vil gjøre ødeleggelser i Postvegen og kulturminnelokaliteter langs vegen.

Breimyr – Rosselandsdalen: Mellom Kjærrane og Breimyr har den ingen dagløsninger som er forskjellig fra noen av de andre korridorene, men fra Breimyr til Øygardstjønn skiller den seg ut ved å gå i dagen.

Ved Rosseland er strekningen lik lilla, svart, rød, blå og grønn korridor 1.

GRØNN 2 - Delområde 26 Teknisk – industrielle kulturminner ved Grotjønn

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Vegen vil krysse Postvegen i tunnel og vil ikke berøre kulturmiljøet. Det vil bli fjelltunnel eller løsmassetunnel. En løsmassetunnel vil gi irreversible inngrep i anleggsfasen og kulturminner blir ødelagt, mens en fjelltunnel ikke vil berøre kulturmiljøet. Det er fjelltunnel som er ført til sammendraget av konsekvenser.

Stort negativt omfang (løsmassetunnel) Intet omfang (fjelltunnel)

Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) (løsmassetunnel) Ubetydelig konsekvens (0) fjelltunnel)

GRØNN 2 - Delområde 29 Krigsminner Rosselandsdalen

Registrerte verdier: Middels – stor verdi

Omfang: Bru over Rosselandsdalen kan ødelegge kulturmiljøet og den historiske sammenhengen mellom kulturminnene og deres omgivelser. For denne korridoren er det ikke aktuelt å legge vegen i tunnel. Dette er det dårligste alternativet dersom vegen legges i tunnel under dalen i de andre alternativene. Hvis de andre alternativene legges på bru er konsekvensene de samme.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 243 av 285

Stort negativt omfang

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

7.5.7.2 Konsekvenser for kulturmiljø og kulturminner, grønn korridor (nord)

Nr. Lokalitet Sammendrag av omfang, grønn korridor2 Konsekvens

Ubetydelig 1 Varodden krutthus Som rød, blå og grønn 1 (0)

Som rød, blå og grønn 1 Middels negativ 2 Varen (--)

Som rød, blå og grønn 11 Ubetydelig 3 Vige (0)

Som rød, blå og grønn 1 Liten negativ 4 Topdalstø (-)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 5 Gimle gård (0)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 6 Boligområde Gimle (0)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 7 Sødalstø kalkovn (0)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 8 Sødalen (0) Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 9 Sødalsbruddet (0) Som rød, blå og grønn 1 Liten negativ 10 Vannverket (-)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig-liten 11 Hjelmen negativ (0/-)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 12 Nedre Blokkedalen (0)

Som rød, blå og grønn 1 Ubetydelig 13 Prestøyna (0)

Som rød, blå og grønn 1 Middels negativ 14 Eeg sykehus (--)

Som rød, blå og grønn 1 Middels negativ 15 Eegshaugen (--)

Som blå og grønn 1 Ubetydelig 16 Boligområde Krossen (0)

Sørlandsbanen lo- Som blå og grønn 1 Ubetydelig 17 komotivstall (0)

Boligområde Dalane- Som blå og grønn 1 Liten negativ 18 veien (-)

Som blå og grønn 1 Liten negativ 19 Dalaneveien 43 (-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 244 av 285

Som blå og grønn 1 Middels negativ 20 Glitre (--)

Som blå og grønn 1 Liten negativ 21 Krokevannstemmen (-)

Som blå og grønn 1 Ubetydelig 22 Tjuvhelleren (0)

Som blå og grønn 1 Ubetydelig 23 Kjempegrava (0)

Som blå og grønn 1 Ubetydelig 24 Mellomheihelleren (0)

Trangedalen drifts- Som blå og grønn 1 Ubetydelig 25 veg (0)

Vegen vil krysse Postvegen i tunnel og vil ikke berøre kulturmiljøet. Det vil bli fjelltunnel eller løsmassetunnel. Stor negativ(--- Teknisk – industrielle ) En løsmassetunnel vil gi irreversible inngrep i anleggsfa- 26 kulturminner ved (Løsmassetunn) Grotjønn sen og kulturminner blir ødelagt, mens en fjelltunnel Ubetydelig (0) ikke vil berøre kulturmiljøet. Det er fjelltunnel som er (fjelltunnel) ført til sammendraget av konsekvenser.

Bukksteinsvannet - Ubetydelig 27 Som lilla, svart, rød, blå og grønn korridor 1 hellere (0)

Ubetydelig 28 Hauanslottet Intet omfang (0)

Krigsminner Rosse- Bru over Rosselandsdalen kan ødelegge kulturmiljøet og Middels negativ 29 landsdalen den historiske sammenhengen mellom kulturminnene og (--) deres omgivelser.

Samlet konse- Liten negativ

kvens (-)

Tabell 7-12 Sammendrag av konsekvens for delområdene for kulturmiljø og kulturminner, grønn korridor (nord)

7.5.7.3 Sammendrag av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø, grønn korridor 2

Sammendrag av konsekvens, grønn korridor Lokalitet Konsekvens 2

Liten negativ 1-4 Vige Som rød, blå, grønn 1 (-)

5-15 Liten negativ Eg - Sødal Som rød, blå, grønn 1 (-)

16- Liten negativ Krossen/Dalane 20 (-)

21- Ubetydelig Kjerrane-området 26 (0)

Ubetydelig 27 Breimyr nord for E39 Som lilla og svart korridor (0)

27- Ubetydelig Breimyr sør for E39 28 (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 245 av 285

Middels negativ (--) 29 Rosselandlandsdalen Som øvrige korridorer (bru) Ikke aktuelt med tunnel

Liten- Ikke negativ aktuelt Samlet konsekvens (-) med bru tunnel

Tabell 7-13 Sammendrag av konsekvenser for dagsonene for kulturminner og kulturmiljø, grønn korridor 2

7.5.8 Kombinasjon 1

7.5.8.1 Omfang hele strekningen Korridoren er som lilla og svart korridor på Vige og berører der ingen kulturmiljøer. Krysser Otra som de nordre korridorene og berører der ett kulturmiljø som er et gammelt vannverk vest for Otra. Krysser rv. 9 som rød korridor eller grønn 1 korridor og konsekvensene og omfanget vil være de samme som for disse. Som grønn 1 korridor videre vestover med samme omfang og konsekvens.

7.5.8.2 Samlet vurdering

7.5.8.3 Oppsummering og rangering alle dagsoner, alle korridorer

Alt. 0 Lilla Svart Rød Blå Grønn 1 Grønn 2 Komb 1

Vige 1-4 0 0 0 - - - - 0

Eg - Sødal 5-15 0 -/-- -/------

Krossen/Dalane 16-20 0 -/-- 0/------

Kjærrane- 21-26 0 ------0 - området

Breimyr 27-28 0 0 0 0 0 0 0 0

Rosselands- 29 0 ------dalen (bru) Rosselands- 29 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- dalen (tunnel) Samlet konsekvens 0 -/-- -/------(bru) Samlet konsekvens 0 - - 0/- 0/- 0/- 0/- (tunnel)

Rangering 0 7 6 2 5 3 1 3

Tabell 7-14 Oppsummering og rangering av konsekvens for delområdene for alternativ 0 samt lilla, svart, rød, blå, grønn korridor 1, grønn korridor 2 og kombinasjon 1 for kulturmiljø og kulturminner

Tabellen viser at grønn korridor 2 samlet er best for kulturminner og kulturmiljø. Det utslagsgi- vende er at den går i tunnel under Kjærrane og bevarer det viktige kulturmiljøet langs Postvegen (med fjelltunnel). Lilla og svart korridor er samlet de dårligste fordi de berører flest av de viktigste kulturmiljøene både på Sødal-Eg og Kjærraneområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 246 av 285

På Vige er lilla og svart korridor best fordi de ligger lengst vekk fra de fleste kulturmiljøene i Nar- viga, dvs. Krutthuset, bygningsmiljøet Varen og Topdalstø der det er steinalderboplasser. De øvrige korridorene er likestilt.

På Eg og Sødal berører lilla og svart flest kulturminner og kulturmiljøer, der i blant nærheten til den fredete delen av sykehusområdet og kommer derfor dårligst ut. I området er det viktige lokaliteter som ikke blir berørt av de nordre alternativene rød, blå, grønn 1 og grønn 2 korridor, men tilkomstveiene berører lokalitetene, dog i mindre grad enn svart og lilla korridor.

Også på Krossen og Dalane er lilla og svart korridor dårlige fordi de berører eller har negativ på- virkning på flest kulturmiljøer. Lilla er det dårligste fordi det ligger nær den fredete lokomotivstal- len og miljøet rundt denne, samt en driftsveg i Trangedalen.

Sammen med Eg og Sødal regnes Kjærraneområdet som tungtveiende i vurderingen av kulturminner og kulturmiljø fordi det består av et større område med mange enkeltstående lokaliteter og Postvegen som går gjennom området. Alle dagsonene berører Kjærraneområdet i mer eller mindre lik grad, men lilla korridor er den dårligste fordi den har lengst dagsone og berører flest lokaliteter. Blå korridor gir også store negative konsekvenser på grunn av lang og eksponert dagsone, som dermed påvirker opplevelsen av kulturmiljøet. Grønn 2 har som nevnt ikke dagsone i området og berører ingen lokaliteter hvis det blir fjelltunnel. Hvis det blir løsmassetunnel, vil flere lokaliteter bli berørt i anleggsfasen.

På strekningen Breimyr til Rosselandsdalen berøres ingen kulturminner eller kulturmiljøer fysisk. Grønn 2 korridor vil medføre nærvirkning på «Hauanslottet» og er det dårligste alternativet på denne strekningen.

Rosselandsdalen kan krysses på bru eller i tunnel i alle alternativer bortsett fra grønn 2 korridor som kun kan krysse på bru. Alle brualternativene vil berøre kulturmiljøene som i stor grad består av krigsminner fra 1. og 2. verdenskrig. Det er i anleggsfasen disse kan bli ødelagt. Korridorene som legges i fjelltunnel vil ikke berøre noen lokaliteter, men i anleggsfasen kan de bli berørt på samme måte som i anleggsfasen for brubyggingen.

Alternativ Oppsummering Rangering

0 0

Dårligst for Sødalen Lilla korridor Dårligst for Trangedalen driftsveg 7 Dårligst for Sørlandsbanen lokomotivstall

Svart korridor Dårligst for Sødalstø kalkovn 6

Ikke dårligst for noen delområder Rød korridor 5 Ikke best for noen delområder

Ikke dårligst for noen delområder Blå korridor 4 Ikke best for noen delområder

Grønn korridor Ikke dårligst for noen delområder 2 (sør) Ikke best for noen delområder

Grønn korridor Ikke dårligst for noen delområder 1 (nord) Ikke best for noen delområder

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 247 av 285

Ikke dårligst for noen delområder Komb 1 3 Ikke best for noen delområder

Tabell 7-15 Oppsummering og rangering for kulturmiljø og kulturminner av alternativ 0, samt lilla, svart, rød, blå, grønn (sør) og grønn (nord) korridor samt kombinasjon 1

7.6 AVBØTENDE TILTAK

Rød, blå, grønn 1 og grønn 2 korridor: Plasseringen av av- og påkjøringsrampe i Vige trekkes lenger mot vest slik at kulturmiljøet på Varen ikke blir ødelagt. Veganlegget vil likevel redusere den historiske sammenheng med omgivelsene.

Rød, blå, grønn 1 og grønn 2 korridor: Ved Sødalsbruddet legges traséen lenger vekk fra kultur- miljøet enn 20 meter. Det settes krav til maksimumsrystelser ifm sprengningsarbeider. Kulturmil- jøet måles og dokumenteres i forkant av anleggsfasen og følges opp med målinger underveis.

Rød, blå, grønn 1 og grønn 2 korridor: Kulturmiljøet rundt (10) vannverket vest for Otra må sikres i anleggsperioden.

Alle korridorer: Ved boligområdet Dalaneveien plasseres rundkjøringen på rv. 9 så langt mot vest som mulig for å unngå inngrep i den enhetlige bebyggelsen.

Alle korridorer unntatt grønn korridor 2: Ved Kjærrane vil anleggsfasen ødelegge kulturminner og kulturmiljøer i svært stor grad og det er viktig at de lokalitetene som kan sikres mot inngrep, blir sikret. Postvegen og steinsatt bekkeside, stabbesteiner og andre lokaliteter må dokumenteres grundig. Der det er mulig legges objekter i deponi slik at de kan gjenskapes i avsluttende del av anleggsfasen.

Alle korridorer: I brualternativene over Rossevannsbekken må det iverksettes sikringstiltak for å unngå ødeleggelse av steinsatt bekkeside og krigsminner fra 1. og 2. verdenskrig.

7.7 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER KULTURMILJØ OG KULTURMINNER

Noen lokaliteter må undersøkes bedre i en senere planfase, da kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig, og en justering av verdi kan skje. Det er ikke foretatt en reell arkeologisk registrering så graden av konflikt er ikke avgjort. Det bør gjøres tilleggsregistreringer som viser en rangering av arealer med potensial for funn av automatisk fredete kulturminner og deretter en arkeologisk undersøkelse i den valgte korridoren. Da tiltaket kan stå i fare for å gjøre stor skade på kulturminner og kulturmiljøer er det viktig at anleggsperioden planlegges godt med sikte på å minimere de negative konsekvensene. I dette prosjektet er skadepotensialet høyt på grunn av mange verdifulle lokaliteter i og i nærheten av tiltaksområdet. Når valg av trasé er foretatt og detaljplanleggingen starter, vil det være viktig at hensyn til kulturminner og kulturmiljøer inngår som en del av arbeidet gjennom hele prosessen og da også før en begynner å låse de tekniske løsningene. Ellers så skisserer avbøtende tiltak i stor grad de oppfølgende tiltakene i anleggsfasen.

7.8 ANLEGGSFASEN

Risikofaktorene i anleggsfasen er utilsiktede inngrep i omkringliggende kulturmiljøer og lokaliteter. Generelt må slike hendelser forebygges gjennom planlegging av anleggsvirksomheten, her-

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 248 av 285

under trafikksikkerhetstiltak, tilrettelegging av og krav til riggområder, styring av entreprenørene gjennom kontrakt og miljø- og sikkerhetskompetanse i vegvesenets utbyggingsorganisasjon. For alt arbeid i nærheten av kulturminner og kulturmiljøer må behovet for tiltak som begrenser konsekvensen av skader vurderes. Aktuelle tiltak er inngjerding og sikring av objekter og lokaliteter, dokumentasjon i form av kartlegging og grundig fotoregistrering.

7.9 KILDER

7.9.1 Skriftlige kilder

Verdianalyse Kulturmiljø, E18/E39 Ytre ringveg, Vige Volleberg, mai 2014, rev. oktober 2014. SVV Statens vegvesen 2006. Håndbok V712. Konsekvensanalyser.

7.9.2 Andre kilder

www.kulturminnesok.no www.kristiansand.kommune.no

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 249 av 285

8. NATURRESSURSER

8.1 INNLEDNING

Formålet med analysen er å frambringe kunnskap om naturressursene i influensområdet og belyse hvordan tiltakets alternativer vil kunne påvirke disse verdiene.

8.2 DEFINISJONER

Tema naturressurser omfatter landbruk, herunder jordbruk, skogbruk og utmarksressurser, samt geologi- og vannressurser. Der foreligger ingen eksisterende eller planlagte masseuttak innenfor planområdet og bergarter og løsmasser er derfor ikke utredet. Fiske er omtalt i temarapport nærmiljø og friluftsliv. I verdivurderingen for tema naturressurser er derfor kun landbruk og vannressurser omtalt. I tillegg er det i konsekvensvurderingen tatt inn en generell vurdering av korridorenes omfang på skogareal.

8.3 BAKGRUNN

For vannressurser generelt er det ikke oppgitt noen verdi i verdianalysen. Jamfør kapittel 6.7.2 i Håndbok V712 skal det registreres grunnvannsressurser og overflatevann (ferskvann og kyst- vann) som har eller kan få ressursmessig betydning for samfunnet. På bakgrunn av dette er Fiskåvassdraget satt til middels verdi, og øvrige vannressurser, som ikke er beskrevet spesifikt i delområdene, til å ha liten verdi. I verdianalysen er skogområdene vurdert ut i fra verdi som friluftsområder og ikke skogbruk. Skog som skogbruksressurs er derfor ikke verdsatt. I kapittel 6.7.2 i Håndbok V712 er følgende gitt om registreringskategori skogbruk; To viktige faktorer som ikke er fanget opp andre steder er skogens evne til å binde CO2, og skogens rolle i vannhusholdning og erosjonskontroll. Med dette som bakgrunn vurderes alt av skog til liten verdi slik at skogareal verdsettes som naturres- surs. Verdianalysen omfatter bare de aktuelle dagsonene. Arbeidet med konsekvensutredning for naturressurser forutsetter derfor at det ikke forekommer lekkasje inn i tunnelstrekningene.

8.4 GENERELT

Berggrunnen i området består i stor grad av gneis, amfibolitt, granitt. Løsmassedekket er gjen- nomgående tynt, med unntak av lavereliggende områder med elveavsetninger og /eller breelvavsetninger. I planområdet er det i dag nesten ikke landbruksarealer. Det er noe dyrka jord på Eg og Sødal. Delområdet på Sødal inneholder i dag bare små arealer med dyrka jord. Teigene er små og opp- delte. De ligger inneklemt mellom veger og bebyggelse, har liten landbruksmessig betydning og har liten til middels verdi. Delområdet på Eg inneholder mindre arealer med dyrka jord. De viktigste jordene på Eg er flate og relativt lettbrukte og benyttes til dyrking av gras og korn. Ut- strekningen til landbruksarealene i verdianalysen samsvarer ikke helt med karttjenesten AR5 (arealressurskart) fra Norsk institutt for skog og landskap. Dalbunnen i området rundt Dalane samt ved Grotjønn og Grim er i NGU sin database over grunnvannsressurser (GRANADA) markert som areal med påvist en betydelig grunnvannsressurs. Disse registreringene bygger utelukkende på løsmassekart og disse områdene er her klassifisert som breelvavsetninger og elveavsetninger. Områdene er i dag bebygd og det er her registrert flere lokaliteter med forurenset grunn i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Rossevann er en av to drikkevannskilder for Kristiansand og er vannkilden til Rossevann vannverk. Nedbørsfeltet til vannverket består av skog med noe myr og fjellområder. Det er ingen boliger eller gårdsbruk i nedbørsfeltet, men enkelte hytter. Det er strenge restriksjoner på alle aktiviteter som kan forurense vannet. Storemyrvann er reservedrikkevannskilde for Kristiansand kommune.

Elkem benytter i dag vann fra Fiskåvann til kjølevann i produksjonsanleggene på Fiskå. Dette er en kritisk ressurs for Elkem og de kan i tørre perioder oppleve vannmangel (pers med Rolf A.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 250 av 285

Sørbø, ELKEM). Kjølevannet går gjennom varmevekslere og disse er svært følsomme for partikler. Det er viktig for videre bruk at vann ikke ledes bort fra nedbørfeltet og at partikkelbelast- ningen ikke økes.

Vannkilden ved Christianssands bryggeri er en artesisk fjellbrønn beskyttet av 12 meter marin leire (www.ngu.no). Brønnen har fått godkjenning som «kildevann». Brønnen ligger utenfor plan- området, men det er sannsynlig at innmatingsområdet til brønnen krysses av foreslåtte korridorer.

8.5 VURDERING AV DELOMRÅDENES VERDI – SAMMENSTILLING

ID Lokalitet Vurdering Verdi

Liten – 1 Sødal Små arealer av dyrka jord i et område preget av bebyggelse og veger. middels verdi

Forholdsvis store arealer med lettbrukt dyrka jord. Arealene ligger 2 Eg sentralt plassert i forhold til store boligområder, og er verdifulle i en Middels verdi pedagogisk sammenheng.

Det er sannsynlig at innmatingsområdet til brønnen til Christiansands Liten – Grotjønn/Grim Bryggeri krysser mulige tunneltraseer. Brønnen har fått godkjenning 3 grunnvann (ink. middels som «kildevann». Ved etablering av tunnel kan overflatekilder bli på- Dalane) virket (mulig senkning av grunnvannsspeilet). verdi

Rossevann er en av to drikkevannskilder for Kristiansand og er vann- Rossevann, ink. 4 kilden til Rossevann vannverk. Vannet har et areal på ca. 2,0 km2 og Stor verdi nedbørfelt nedslagsfeltet er ca. 7 km2.

Spegeldalen (Storemyr- Spegeldalen (Storemyrvann) er reserve drikkevannskilde for Kristian- 5 Stor verdi vann), ink. sand kommune. Storemyrvann har et areal på 0,052 km2. nedbørfelt

Øygårdsvannene, Fossevann, Mjåvann, Bukkesteinsvann og Fiskåvann inkludert nedbørfelt. Elkem benytter i dag vann fra Fiskåvann til kjøle- 6 Fiskåvassdraget vann i produksjonsanleggene på Fiskå. Dette er en kritisk ressurs for Middels verdi Elkem og de kan i tørre perioder oppleve vannmangel. Kjølevannet går gjennom varmevekslere og disse er svært følsomme for partikler.

Øvrige vann- 7 Innsjøer og elver/bekker som ikke inngår i overnevnte delområder. Liten verdi masser

Skog innenfor planområdet har varierende driftsforhold og bonitet. I verdianalysen er områdene vurdert å ha verdi som friluftsområder, og ikke som skogbruksområder. Ihht gjeldende håndbok (V712) er føl- 8 Skogarealer gende viktige faktorer ikke fanget opp andre steder; skogens evne til å Liten verdi binde CO2, og skogens rolle i vannhusholdning og erosjonskontroll. For å trekke inn verdien av skogareal generelt er skogarealer gjennomgå- ende gitt liten verdi.

Tabell 8-1 Sammenstilling av delområdenes verdi for naturressurser.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 251 av 285

8.6 VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER

8.6.1 Alternativ 0

Se innledende kapittel.

8.6.2 Lilla korridor 8.6.2.1 Omfang hele strekningen Lilla korridor berører delområdet Sødal, men kun i liten grad. Lilla (og svart) korridor har, sammenliknet med de øvrige alternativene, en lengre dagsone over Otra. Videre berøres de nordre deler av delområde Eg, men her har alle korridorer tilnærmet samme omfang grunnet behovet for god forbindelse mellom planlagt vei og sykehuset. Kryssløsningene for lilla korridor er det alternativet med minst negativt omgang for skogareal, men lilla og svart korridor er de eneste som berører Arenfledts dam ved Eg. Videre har lilla korridor et lengre åpent strekk fra Styggheia, forbi Grotjønn, til Groheia der korridoren berører ytterkanten av delområde 3 - Grotjønn/Grim grunnvann. Lilla korridor er det eneste alternativet som går langs Grotjønn. Korridoren går her i dagen på sørsiden av vannet og omfanget (på Grotjønn, Grobekken og Revetjønnbekken) antas å være noe større enn øvrige alternativer. Videre passerer lilla korridor Bydalstjønna, Grauthel- lertjønn, Tvitønnane, Bukkesteinsvannet, Fiskåvann og Lona (innløpsbekk til Bukkesteinsvannet) i dagsone (med lite negativt omfang). De to nordligste Øygårdsvannene er planlagt gjenfylt med overskuddsmasser. Lilla korridor kan enten passere under eller over Rossevannsbekken. Om- fanget på både skogarealer og vannressurser er mindre om bekken passeres i tunnel.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 252 av 285

Lilla - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Korridoren går gjennom søndre deler av delområdet. Arealet benyttes til hestehold, og er i detaljert arealressurskart (AR5) fra Skog og Landskap ikke klassifisert som jordbruksareal. Medregnet arealet sør for korridoren, som blir avskåret fra øvrige arealer, er det maksimum 5 daa som beslaglegges. Dersom fremkommeligheten under broa er tilstrekkelig for videre bruk, er det kun fundamenteringen til broa som eventuelt direkte beslaglegger areal.

Lite negativt omfang.

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Bro over hele området (ikke fylling). Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann, eksempelvis ved anleggelse av rensedam for overvann. Avskjerming og vask av veibane og tunnel for å redusere belastningen av støv/lufttransportert forurensning.

Lilla - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Veien går over Otra og videre nord for sykehuset. Selve korridoren går ikke over del- området, men kryssløsningen til sykehuset vil berøre nordvestre deler av Egsjordet (< 1 daa). Flybilder og AR5-kart viser dyrkede arealer også utenfor det som er inntegnet i verdianalysen. Noe mer av disse arealene vil beslaglegges ved dette korridorvalget (5-7 daa).

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Avbøtende tiltak: Ved å legge veien så langt nord som mulig reduseres arealbeslaget av jordbruksarealer til et minimum. Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann til nærliggende jordbruksområder, eksempelvis ved anleggelse av rensedam for overvann.

Lilla - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 253 av 285

Omfang: Korridoren berører grensen/ytterkanten av delområdet nærmest Grotjønn. Dette kan medføre endret grunnvannstilførsel (både kvalitet og kvantitet) til delområdet. Delområdet er i dag sterkt påvirket av menneskelig aktivitet (bla. vei og bygninger) og det er registrert flere lokaliteter med forurenset grunn i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase. Planlagt korridor antas å ha liten ytterligere negativ påvirkning med tanke på fremtidig bruk av grunnvannsressur- sen.

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann, eksempelvis ved anleggelse av rensedam for overvann. Avskjerming og vask av veibane og tunnel for å redusere belastningen av støv/lufttransportert forurensning.

Lilla - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Alternativ 1: Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann. Alternativ 2: Korridoren går under Rossevannsbekken i tunnel.

Omfang: Rossevann interkommunale vannverk ligger om lag 2,5 km fra Rossevannsbekkens utløp fra Rossevann. Eventuell forurensning fra planlagt vei vil følgelig ikke kunne påvirke drikke- vannskilden, uavhengig av alternativ 1 eller 2.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak:

Lilla - Delområde 5 - Spegedalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 254 av 285

Omfang: Spegeldalen drenerer mot Dalane. Storemyrvann er reservevannkilde. Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak:

Lilla - Delområde 6 - Fiskåvassdraget Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Lilla korridor går i dagen fra Breimyr, mellom Bukkesteinsvann og Fiskåvann, over Lo- na (innløpsbekk til Bukkesteinsvann) og videre i tunnel fra Mjåvannsheia og vestover. De to nordligste Øygårdsvannene er planlagt gjenfylt med overskuddsmasser uansett korridorvalg.

Igjenfylling av de to nordligste Øygårdsvannene vil føre til mindre hydrologiske endringer for vassdraget. Sprengstein har stor overflate der det blant annet sitter sprengstoffrester, deriblant ulike nitrogenforbindelser. Nitrogenforbindelser virker som gjødsel for planter og høye konsentrasjoner kan føre til algeoppblomstring/eutrofiering. Ammoniakk (NH3) er en giftig forbindelse som dannes når ammonium (NH4+) kommer i et basisk miljø. Tilførsel av nitrogenforbindelser fra sprengstein til vannmasser vil avta over tid og er følgelig en utfordring hovedsakelig knyttet til anleggsperioden og en kortere periode etter dette.

Med tanke på avrenningshastighet fra området vil en igjenfylling de to nordligste Øygårdsvanne- ne gi en reduksjon i områdets fordrøyningsevne. Det vil si at avrenningen fra området vil gå noe raskere på grunn av reduserte volumer tilgjengelig for midlertidig lagring av nedbør.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Avbøtende tiltak: Unngå å overføre vann til et annet nedbørfelt (grunnet vannbehovet til EL- KEM). Tiltak som hindrer partikkelavrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden. Spyle sprengsteinen før den brukes som fyllmasse (vaske av bla nitrogenforbindelser). Ved bruk av sprøytebetong: hindre at dette kommer med i fyllmassene. Finne alternativ til igjenfylling av de to nordligste Øygårdsvan- nene.

Lilla - Delområde 7 – Øvrige vannmasser Registrerte verdier: Liten verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 255 av 285

Omfang: Lilla korridor går over Otra rett nord for Eg. Kryssløsningen er planlagt i umiddelbar nærhet/delvis over Arenfeldts dam. Ved broa over rv. 9 går korridoren og tilhørende kryssløsning over Grimsbekken. Videre har lilla korridor dagsone fra Styggheia, forbi Grotjønn, til Groheia. Korridoren går her i dagen på sørsiden av vannet og omfanget (på Grotjønn, Grobekken og Re- vetjønnbekken) antas å være noe større enn øvrige alternativer. Videre går vegen i dagen fra Breimyr, mellom Bukkesteinsvann og Fiskåvann, over Lona (innløpsbekk til Bukkesteinsvann) og videre i tunnel fra Mjåvannsheia og vestover.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Lilla - Delområde 8 – Skogarealer Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Lilla (og svart) korridor har, sammenliknet med de øvrige alternativene, en lengre dagsone over Otra. Videre har lilla korridor dagsone fra Styggheia, forbi Grotjønn, til Groheia. Begge disse delene av korridoren har et større omfang på skogareal enn alternativene. Derimot er kryssløsningene for lilla korridor det alternativet med minst negativt omgang mtp skogareal. Lilla korridor passerer Bydalstjønna, Grauthellertjønn, Tvitjønnane, Bukkesteinsvannet, Fiskåvann og Lona (innløpsbekk til Bukkesteinsvannet) i dagsone og er her sammenfallende med svart og rød korridor. Lilla svart og rød korridor har her noe mindre negativt omfang enn korridoren grønn 2, og noe mer negativt omfang enn blå og grønn 1. Lilla korridor kan enten passere under eller over Rossevannsbekken. Førstnevnte beslaglegger ikke skogareal.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Gå under Rossevannsbekken i tunnel.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 256 av 285

8.6.2.2 Konsekvenser for naturressurser, lilla korridor På Sødal vil den negative konsekvensen reduseres ved bro sammenliknet med fylling. Uansett valg av korridor vil det få liten/middels negativ konsekvens for jordbruksarealer ved Eg grunnet tilførselsvei til sykehuset. Ved Eg blir det liten negativ konsekvens for Arenfeldts dam. Grunn- vannsressursene i området Grotjønn/Grim påføres liten negativ konsekvens i form av ytterligere nedbygging av infiltrasjonsområdene, samt økt risiko for infiltrasjon av forurenset vann.

Videre følger liten negativ konsekvens grunnet avrenning til, og risiko for forurensning av, Gro- tjønn, Grobekken og Revetjønnbekken. Dagsonen forbi Bydalstjønna, Grauthellertjønn, Tvitønna- ne, Bukkesteinsvannet, Fiskåvann og Lona (innløpsbekk til Bukkesteinsvannet), kombinert med igjenfylling av de to nordligste Øygårdsvannene, medfører liten negativ til middels negativ konsekvens for Fiskåvassdraget, og liten negativ konsekvens for skogarealer og øvrige vannmasser. Kryssing av Rossevannsbekken i tunnel gir mindre negativ konsekvens, både på vannressurser og skogareal, sammenliknet med kryssing med bro.

8.6.2.3 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, lilla korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, lilla korridor Konsekvens

1 Sødal Liten negativ konsekvens -

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

3 Grotjønn/Grim Grunnvann Liten negativ konsekvens -

4 Rossevann, ink. nedbørfelt Ubetydelig konsekvens 0

Spegeldalen (Storemyr- 5 Ubetydelig konsekvens 0 vann), ink. nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

7 Øvrige vannmasser Liten negativ til middels negativ konsekvens -

8 Skogarealer Liten negativ konsekvens -

Liten negativ til middels negativ konse- Samlet konsekvens -/-- kvens

Tabell 8-2 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, lilla korridor

8.6.3 Svart korridor

8.6.3.1 Omfang hele strekningen Under anleggsperioden må nordre deler av Nedre Jegersbergvann tappes ut, men dette antas å ikke ha videre betydning for bruken av vannressursen etter at anleggsperioden er ferdig og vannstanden hevet igjen i det aktuelle området. Svart korridor berører delområdet Sødal, men ikke direkte. Svart (og lilla) korridor har, sammenliknet med de øvrige alternativene, en lengre dagsone over Otra og har her et noe større omfang på skogareal enn de andre korridorene. Vide- re berøres de nordre deler av delområde Eg, men her har alle korridorer tilnærmet samme omfang grunnet behovet for god forbindelse mellom planlagt vei og sykehuset. Svart (og lilla) korridor er de eneste som berører Arenfeldts dam ved Eg.

Videre går svart korridor over Dalane (tilhører delområde Grotjønn/Grim) men med lite omfang. Kryssløsningene for svart korridor er omfattende i området Dalane og omfanget på skogareal er her større enn ved lilla korridor. Svart korridor passerer mellom Kjærrane og Grotjønn i dagen

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 257 av 285

med lite omfang på skogareal og lite/ubetydelig omfang på Grotjønn. Fra Breimyr og vestover er omfanget som lilla korridor.

Svart - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Svart korridor ligger lenger sør enn lilla. Korridoren berører ikke delområdet direkte slik den er inntegnet i dag. Eventuelt indirekte omfang er forurensning tilført området via vann og/eller luft.

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann til delområdet, eksempelvis ved anleggelse av rensedam for overvann. Avskjerming og vask av veibane og tunnel for å redusere belastningen av støv/lufttransportert forurensning.

Svart - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Avbøtende tiltak: Ved å legge veien så langt nord som mulig reduseres beslaget av jordbruksarealer til et minimum. Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann til nærlig- gende jordbruksområder, eksempelvis ved anleggelse av rensedam for overvann.

Svart - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 258 av 285

Omfang: Korridoren berører delområdet ved Dalane, nord for lilla korridor. Korridoren går over delområdet i bro, mens deler av tilførselsveien berører delområdet direkte. Omfang som lilla korridor.

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Svart - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Alternativ 1: Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann. Alternativ 2: Korridoren går under Rossevannsbekken i tunnel.

Omfang: Som lilla korridor.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak:

Svart - Delområde 5 - Spegedalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 259 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak:

Svart - Delområde 6 - Fiskåvassdraget

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Svart - Delområde 7 – Øvrige vannmasser

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Under anleggsperioden må nordre deler av Nedre Jegersbergvann tappes ut, men dette antas å ikke ha videre betydning for bruken av vannressursen etter at anleggsperioden er ferdig og vannstanden hevet igjen i det aktuelle området. Svart korridor går over Otra rett nord for Eg. Kryssløsningen er planlagt i umiddelbar nærhet/delvis over Arenfeldts dam. Ved broa over rv. 9 går korridoren og tilhørende kryssløsning over Grimsbekken. Svart korridor passerer Kvisle- vannsbekken, mellom Kjærrane og Grotjønn, i bro og følger fra Breimyr og vesteover lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 260 av 285

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Svart - Delområde 8 – Skogarealer

Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Svart (og lilla) korridor har, sammenliknet med de øvrige alternativene, en lengre dagsone over Otra. Videre er dagsonen for svart korridor over Dalane tilnærmet like lang som de øvrige korridorene, foruten lilla som er lengre. Kryssløsningene for svart korridor er omfattende i området Dalane og omfanget på skogareal er her større enn ved lilla korridor. Svart korridor passerer mellom Kjærrane og Grotjønn i dagen. Videre vestover er omfanget likt som lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Gå under Rossevannsbekken i tunnel. Legge kryssløsning nord for jernstøpe- riet (Dalane) lik rød (tunnel øst for Lomtjønn).

8.6.3.2 Konsekvenser for naturressurser, svart korridor På Sødal vil den negative konsekvensen bli ubetydelig/liten. Uansett valg av korridor vil det få liten/middels negativ konsekvens for jordbruksarealer ved Eg grunnet tilførselsvei til sykehuset. Videre blir det liten negativ konsekvens i form av redusert skogareal og påvirkningen på Aren- feldts dam ved Eg, samt beslaglagte arealer til kryssløsninger i området Dalane. Grunnvannsres- sursene i området Dalane/Grotjønn/Grim påføres liten negativ konsekvens i form av ytterligere nedbygging av infiltrasjonsområdene, samt økt risiko for infiltrasjon av forurenset vann. Ved Kjærrane blir det liten negativ konsekvens på skogarealer og liten/ubetydelig negativ konsekvens på Kvislevannsbekken og Grotjønn. Videre vestover følger korridoren lilla alternativ følgelig med samme konsekvenser.

8.6.3.3 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, svart korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, svart korridor Konsekvens

1 Sødal Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/-

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 261 av 285

3 Grotjønn/Grim Grunnvann Liten negativ konsekvens -

4 Rossevann, ink. nedbørfelt Ubetydelig konsekvens 0

Spegeldalen (Storemyrvann), 5 Ubetydelig konsekvens 0 ink. nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

7 Øvrige vannmasser Liten negativ til middels negativ konsekvens -

8 Skogarealer Liten negativ konsekvens -

Samlet konsekvens Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Tabell 8-3 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, svart korridor

8.6.4 Rød korridor

8.6.4.1 Omfang hele strekningen Rød korridor har en kort dagsone i forbindelse med kryssingen av Otra. Nordre deler av delområ- de Eg berøres, men her har alle korridorer tilnærmet samme omfang grunnet tilførselsvei til sykehuset. Videre går rød korridor over Dalane (tilhører delområde Grotjønn/Grim) men med lite negativt omfang. Kryssløsningene for rød korridor er omfattende i området Dalane og omfanget på skogareal er noe mer negativt her enn for lilla korridor. Rød korridor passerer Kjærrane i en noe kortere dagsone enn svart. Omfanget vestover er som svart korridor.

Rød - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Avbøtende tiltak:

Rød - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 262 av 285

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Rød - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Korridoren berører delområdet ved Dalane, nord for svart korridor. Omfang som svart korridor.

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Rød - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Alternativ 1: Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann. Alternativ 2: Korridoren går under Rossevannsbekken i tunnel.

Omfang: Som lilla korridor.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 263 av 285

Rød - Delområde 5 - Spegedalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Veien går i tunnel under delområdet. Det forutsettes tilstrekkelig tetting av tunnelen, og med materialer uten miljøskade, slik at vannkvalitet og vannkvantitet/vann-nivå ikke påvir- kes.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Rød - Delområde 6 - Fiskåvassdraget Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Rød - Delområde 7 – Øvrige vannmasser Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Rød korridor har en kort dagsone i forbindelse med kryssingen av Otra. Ved broa over rv. 9 går korridoren og tilhørende kryssløsning over Grimsbekken. Rød korridor passerer Kvisle- vannsbekken, mellom Kjærrane og Grotjønn, i bro og følger fra Breimyr og vesteover lilla korridor.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 264 av 285

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Rød - Delområde 8 – Skogarealer Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Rød korridor har en kort dagsone i forbindelse med kryssingen av Otra. Videre er dagsonen for rød korridor over Dalane tilnærmet like lang som de øvrige korridorene, foruten lilla. Kryssløsningene for rød korridor er omfattende i området Dalane og omfanget på skogareal er noe mer negativt her enn for lilla korridor, men noe mindre negativt enn for svart korridor. Rød korridor passerer mellom Kjærrane og Grotjønn i dagen og videre vestover er omfanget likt som lilla korridor.

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Gå under Rossevannsbekken i tunnel.

8.6.5 Konsekvenser for naturressurser, rød korridor

Rød korridor berører delområdene Eg og Grotjønn/Grim grunnvann. Uansett valg av korridor vil det få liten/middels negativ konsekvens for jordbruksarealer ved Eg. Grunnvannsressursene i området Dalane/Grotjønn/Grim påføres liten negativ konsekvens i form av ytterligere nedbygging av infiltrasjonsområdene, samt økt risiko for infiltrasjon av forurenset vann. Konsekvensen for øvrige delområder er ubetydelig.

Videre gir rød korridor ubetydelig konsekvens ved kryssingen av Otra, men liten negativ konsekvens i form av redusert skogareal, hovedsakelig grunnet kryssløsningene ved Dalane. Ved Kjær- rane blir det liten konsekvens for skogarealer og liten/ubetydelig konsekvens for Grotjønn. Videre vestover følger korridoren lilla alternativ følgelig med samme konsekvenser.

8.6.6 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, rød korridor

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 265 av 285

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, rød korridor Konsekvens

1 Sødal Ubetydelig konsekvens 0

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

3 Grotjønn/Grim Grunnvann Liten negativ konsekvens -

4 Rossevann, ink. nedbørfelt Ubetydelig konsekvens 0

Spegeldalen (Storemyrvann), 5 Ubetydelig konsekvens 0 ink. nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

7 Øvrige vannmasser Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/-

8 Skogarealer Liten negativ konsekvens -

Samlet konsekvens Liten negativ konsekvens -

Tabell 8-4 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, rød korridor

8.6.7 Blå korridor

8.6.7.1 Omfang hele strekningen Likt omfang som rød korridor øst for Dalane. Ved Dalane passerer korridoren noe lengre nord enn rød korridor, men med likt omfang. Blå korridor passerer vest for Kjærrane med lite negativt omfang på skogareal og lite negativt omfang på Kvislevannsbekken og Grotjønn. Blå korridor går i tunnel litt nord for Grauthellertjønn og har her en kortere dagsone enn lilla korridor, med noe mindre negativt omfang på skogareal og intet omfang på Bydalstjønna. Videre vestover er omfanget likt som lilla korridor.

Blå - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Blå - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 266 av 285

Omfang: Som rød korridor.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Blå - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Korridoren berører delområdet ved Dalane, nord for rød korridor. Omfang som svart korridor.

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Blå - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Alternativ 1: Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann. Alternativ 2: Korridoren går under Rossevannsbekken i tunnel.

Omfang: Som lilla korridor.

Intet omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 267 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Blå - Delområde 5 - Spegedalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Vestre deler av korridoren går ved delområde 5 noe lenger nord enn rød korridor, men omfanget vurderes likt som rød korridor.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Blå - Delområde 6 - Fiskåvassdraget Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Blå - Delområde 7 – Øvrige vannmasser Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Blå korridor har en kort dagsone i forbindelse med kryssingen av Otra. Ved broa over rv. 9 går korridoren og tilhørende kryssløsning over Grimsbekken. Blå korridor passerer Kvisle- vannsbekken, mellom Kjærrane og Grotjønn, i bro vest for svart og rød korridor. Blå korridor går i tunnel litt nord for Grauthellertjønn, har her en kortere dagsone enn lilla korridor, men følger fra Breimyr og vestover lilla korridor.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 268 av 285

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Blå - Delområde 8 – Skogarealer Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Blå korridor har en kort dagsone i forbindelse med kryssingen av Otra. Videre er dagsonen for blå korridor over Dalane tilnærmet like lang som de øvrige korridorene, foruten lilla. Kryssløsningene for blå korridor er omfattende i området Dalane og omfanget på skogareal er noe mer negativt her enn for lilla korridor. Blå korridor passerer mellom Kjærrane og Grotjønn noe vest for svart og rød korridor. Blå korridor går i tunnel litt nord for Grauthellertjønn, har her en kortere dagsone enn lilla korridor, men følger fra Breimyr og vestover lilla korridor.

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Gå under Rossevannsbekken i tunnel.

8.6.7.2 Konsekvenser for naturressurser, blå korridor Blå korridor gir ubetydelig konsekvens ved kryssingen av Otra. Uansett valg av korridor vil det få liten/middels negativ konsekvens for jordbruksarealer ved Eg. Videre blir det liten negativ konsekvens i form av redusert skogareal, hovedsakelig grunnet kryssløsningene ved Dalane. Grunn- vannsressursene i området Dalane/Grotjønn/Grim påføres liten negativ konsekvens i form av ytterligere nedbygging av infiltrasjonsområdene, samt økt risiko for infiltrasjon av forurenset vann. Ved Kjærrane blir det liten negativ konsekvens for skogarealer og liten/ubetydelig konsekvens for Kvislevannsbekken og Grotjønn.

Dagsonen forbi Grauthellertjønn og Tvitønnane gir liten negativ konsekvens for øvrige vannmasser. Fra kryssingen mellom Bukkesteinsvannet og Fiskåvann er konsekvenser lik som for lilla korridor.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 269 av 285

8.6.7.3 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, blå korridor

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, blå korridor Konsekvens

1 Sødal Ubetydelig konsekvens 0

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Grotjønn/Grim 3 Liten negativ konsekvens - Grunnvann

Rossevann, ink. 4 Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

Spegeldalen 5 (Storemyrvann), Ubetydelig konsekvens 0 ink. nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Øvrige vann- 7 Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/- masser

8 Skogarealer Liten negativ konsekvens -

Samlet konse- Liten negativ konsekvens - kvens

Tabell 8-5 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, blå korridor

8.6.8 Grønn 1 (sør) korridor

8.6.9 Omfang hele strekningen

Omfang som blå korridor.

Grønn 1 - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Grønn 1 - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 270 av 285

Omfang: Som rød korridor.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Grønn 1 - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Som blå korridor

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann, eksempelvis ved anleggelse av med rensedam for overvann.. Avskjerming og vask av veibane og tunnel for å redusere belastningen av støv/lufttransportert forurensning.

Grønn 1 - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Alternativ 1: Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann. Alternativ 2: Korridoren går under Rossevannsbekken i tunnel.

Omfang: Som lilla korridor.

Intet omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 271 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Grønn 1 - Delområde 5 - Spegedalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Som blå korridor.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Grønn 1 - Delområde 6 - Fiskåvassdraget Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Grønn 1 - Delområde 7 – Øvrige vannmasser Registrerte verdier: Liten verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 272 av 285

Omfang: Grønn korridor 1 passerer Kvislevannsbekken, mellom Kjærrane og Grotjønn, i bro noe vest for blå korridor. Omfang som blå korridor.

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Grønn 1 - Delområde 8 – Skogarealer Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Grønn korridor 1 passerer Kjærrane lengre vest enn blå korridor. Omfang som blå korridor.

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Gå under Rossevannsbekken i tunnel.

8.6.9.1 Konsekvenser for naturressurser, grønn korridor Konsekvenser som blå korridor.

8.6.9.2 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, grønn korridor 1

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, grønn korridor (sør) Konsekvens

1 Sødal Ubetydelig konsekvens 0

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Grotjønn/Grim 3 Liten negativ konsekvens - Grunnvann

Rossevann, ink. 4 Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 273 av 285

Spegeldalen (Sto- 5 remyrvann), ink. Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Øvrige vannmas- 7 Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/- ser

8 Skogarealer Liten negativ konsekvens -

Samlet konse- Liten negativ konsekvens - kvens

Tabell 8-6 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, grønn korridor 1

8.6.10 Grønn 2 (nord) korridor

8.6.10.1 Omfang hele strekningen Øst for Kjærrane er omfanget av grønn korridor 2 likt som blå korridor. Grønn korridor 2 passerer vest for Kjærrane i tunnel så her er det intet omfang. Ved Grauthellerheia/Fidjemoen og vestover går grønn korridor 2 i dagen til korridoren har passert Søndre Øygårdsvann. De to nordligste Øygårdsvannene er planlagt fylt med overskuddsmasser. Denne korridoren medfører det største omfanget på Fiskåvassdraget, grunnet delvis igjenfylling av Fossevann og Søndre Øygårdsvann, samt at korridoren i større grad enn øvrige alternativer berører Fiskåvann. Vanngjennomstrøm- ningen under korridoren er ved Fossevann og Søndre Øygårdsvann planlagt med kulvert. For denne strekningen er det større negativt omfang på skogarealer for grønn korridor 2 sammenliknet med øvrige korridorer grunnet en lengre dagsone. Grønn korridor 2 passerer Rossevannsbek- ken med bro og omfanget på skogarealer er noe større enn ved broløsningen for de øvrige korridorene.

Omfanget for Øygårdsvannene og Fossevann blir meget stort, men for vassdraget som helhet er omfanget vurdert til middels negativt.

Grønn 2 - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Grønn 2 - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 274 av 285

Omfang: Som rød korridor.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Grønn 2 - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Som blå korridor

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Grønn 2 - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann.

Omfang: Veien krysser Rossevannsbekken ca 100 meter sør for de andre korridorene og har også et lengre strekk i dagen. Omfang som lilla korridor.

Intet omfang

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 275 av 285

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Grønn 2 - Delområde 5 - Spegedalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Som blå korridor.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Grønn 2 - Delområde 6 - Fiskåvassdraget Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Fra Breimyr og vestover går grønn korridor 2 lengre sør enn øvrige alternativer. Korri- doren berører vestre deler av Fiskåvann (innløpet fra Bukkesteinsvannet), passerer Lona (inn- løpsbekk til Bukkesteinsvannet) og går videre over Fossevann og Søndre Øygårdsvann. Sistnevn- te to vann er for grønn korridor 2 planlagt delvis gjenfylt med overskuddsmasser. Vannet vil ved Fossvann og Søndre Øygårdsvann føres i kulvert/rør under vegen slik at tilstrekkelig vanngjen- nomstrømning sikres. De to nordligste Øygårdsvannene er, som for alle korridorer, planlagt gjenfylt med overskuddsmasser. Grønn korridor 2 går over Rossevannsbekken i bro.

Igjenfylling av Fossevann og Søndre Øygårdsvann vil føre til mindre hydrologiske endringer for vassdraget. Sprengstein har stor overflate der det blant annet sitter sprengstoffrester, deriblant ulike nitrogenforbindelser. Nitrogenforbindelser virker som gjødsel for planter og høye konsentrasjoner kan føre til algeoppblomstring/eutrofiering. Ammoniakk (NH3) er en giftig forbindelse som dannes når ammonium (NH4+) kommer i et basisk miljø. Tilførsel av nitrogenforbindelser fra sprengstein til vannmasser vil avta over tid og er følgelig en utfordring hovedsakelig knyttet til anleggsperioden og en kortere periode etter dette.

Med tanke på avrenningshastighet fra området vil en igjenfylling av Fossevann og de tre Øygård- svannene gi en mindre reduksjon i dette områdets fordrøyningsevne. Det vil si at avrenningen fra området antas å gå noe raskere på grunn av reduserte volumer tilgjengelig for midlertidig lagring av nedbør.

Middels negativt omfang.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 276 av 285

Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--)

Avbøtende tiltak: Følge lilla korridor fra Breimyr og vestover. Broløsning over vannene slik at igjenfylling ikke finner sted. Bred kulvert som sikrer tilstrekkelig kapasitet. Bevare/lage et så naturtro vannløp gjennom fyllmassene som mulig (eksempelvis meandrerende løp, variasjon i bunnsubstrat mm). Vurdere tiltak for å hindre økt avrenningshastighet grunnet gjenfylling (eksempelvis fordrøyningsbasseng(er)). Spyle sprengsteinen før den brukes som fyllmasse (vaske av bla nitrogenforbindelser). Ved bruk av sprøytebetong: hindre at dette kommer med i fyllmassene. Unngå å overføre vann til et annet nedbørfelt (grunnet vannbehovet til ELKEM). Tiltak som hindrer partikkelavrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Grønn 2 - Delområde 7 – Øvrige vannmasser Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Som blå korridor.

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Grønn 2 - Delområde 8 – Skogarealer Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Ved passering av Otra og Dalane går grønn korridor 2 likt som blå korridor. Kryssløs- ningene for grønn korridor 2 i området Dalane er som for blå korridor. Grønn korridor 2 passerer Kjærrane i tunnel og kommer ut i dagsone litt nord for Grauthellertjønn, tilsvarende korridorene blå og grønn 1. Videre vestover går korridoren lengre sør enn øvrige alternativer. Korridoren har her en lengre dagsone enn de øvrige alternativene og omfanget på skogareal er følgelig større. Grønn korridor 2 går i bro over Rossevannsbekken sør for øvrige alternativer.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 277 av 285

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

8.6.10.2 Konsekvenser for naturressurser, grønn korridor 2 Øst for Kjærrane er konsekvenser av grønn korridor 2 likt som blå korridor. Ved passering av Kjærrane er grønn korridor det eneste alternativet uten negative konsekvenser da korridoren her går i tunnel. For Fiskåvassdraget gir grønn korridor 2 middels negativ konsekvens og konsekvensen for skogareal på denne strekningen er også mer negativt enn øvrige korridorer grunnet den lange dagsonen. Kryssing av Rossevannsbekken i bro gir større negativ konsekvens på skogareal enn kryssing i tunnel.

8.6.10.3 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, grønn korridor 2

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, grønn korridor (nord) Konsekvens

1 Sødal Ubetydelig konsekvens 0

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Grotjønn/Grim 3 Liten negativ konsekvens - Grunnvann

Rossevann, ink. 4 Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

Spegeldalen (Sto- 5 remyrvann), ink. Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Middels negativ konsekvens --

Øvrige vannmas- 7 Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/- ser

8 Skogarealer Middels negativ konsekvens --

Samlet konse- Middels negativ konsekvens -- kvens

Tabell 8-7 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, grønn korridor 2

8.6.11 Kombinasjon 1 8.6.11.1 Omfang hele strekningen

Som grønn korridor 1.

Kombinasjon 1 - Delområde 1 - Sødal

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Vegen berører ikke delområdet.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 278 av 285

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Kombinasjon 1 - Delområde 2 - Eg

Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som rød korridor.

Lite negativt omfang

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Kombinasjon 1 - Delområde 3 - Grotjønn/Grim Grunnvann

Registrerte verdier: Liten - middels verdi

Omfang: Som blå korridor

Intet til lite negativt omfang (0/-)

Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-)

Avbøtende tiltak: Hindre/redusere avrenning og infiltrasjon av forurenset vann, eksempelvis ved anleggelse av med rensedam for overvann. Avskjerming og vask av veibane og tunnel for å redusere belastningen av støv/lufttransportert forurensning.

Kombinasjon 1 - Delområde 4 - Rossevann, ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 279 av 285

Alternativ 1: Korridoren går i dagen (bro) over Rossevannsbekken som renner ut fra Rossevann. Alternativ 2: Korridoren går under Rossevannsbekken i tunnel.

Omfang: Som lilla korridor.

Intet omfang

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Kombinasjon 1 - Delområde 5 - Spegeldalen (Storemyrvann), ink. nedbørfelt

Registrerte verdier: Stor verdi

Omfang: Som blå korridor.

Intet omfang.

Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0)

Kombinasjon 1 - Delområde 6 - Fiskåvassdraget Registrerte verdier: Middels verdi

Omfang: Som lilla korridor.

Lite negativt til middels negativt omfang (-/--)

Konsekvens: Liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--)

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 280 av 285

dette kommer med i fyllmassene. Finne alternativ til igjenfylling av de to nordligste Øygårdsvan- nene.

Kombinasjon 1 - Delområde 7 – Øvrige vannmasser Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Som grønn korridor 1

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Tiltak som hindrer avrenning må vurderes. Aktuelle tiltak er rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin i anleggsperioden.

Kombinasjon 1 - Delområde 8 – Skogarealer Registrerte verdier: Liten verdi

Omfang: Som grønn korridor 1

Lite negativt omfang (-)

Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-)

Avbøtende tiltak: Gå under Rossevannsbekken i tunnel.

8.6.11.2 Konsekvenser for naturressurser, kombinasjon 1 Som grønn korridor 1.

8.7 SAMMENDRAG AV KONSEKVENS FOR DELOMRÅDENE FOR NATURRESSURSER, KOMBINASJON 1

Nr. Lokalitet Sammendrag av konsekvens, kombinasjon 1 Konsekvens

1 Sødal Ubetydelig konsekvens 0

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 281 av 285

2 Eg Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Grotjønn/Grim 3 Liten negativ konsekvens - Grunnvann

Rossevann, ink. 4 Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

Spegeldalen (Sto- 5 remyrvann), ink. Ubetydelig konsekvens 0 nedbørfelt

6 Fiskåvassdraget Liten negativ til middels negativ konsekvens -/--

Øvrige vannmas- 7 Ubetydelig til liten negativ konsekvens 0/- ser

8 Skogarealer Liten negativ konsekvens -

Samlet konse- Liten negativ konsekvens - kvens

Tabell 8-8 Sammendrag av konsekvens for delområdene for naturressurser, kombinasjon 1

8.8 SAMLET VURDERING

Det er svært liten forskjell på de ulike korridorene med tanke på konsekvenser for de naturressursene som er beskrevet i verdianalysen. Dette fordi det i verdianalysen kun er fremkommet fem delområder, der de ulike korridorene har nesten identisk omfang ovenfor disse. Det er kun lilla og svart korridor som påvirker delområde Sødal. For delområde Eg (jordbruk) har alle korridorer tilnærmet samme konsekvens grunnet behovet for lokalvei til sykehuset. For Gro- tjønn/Grim/Dalane er det heller ikke store ulikheter mellom korridorene hva gjelder konsekvens for delområdet som grunnvannsressurs. Ingen av korridorene gir konsekvenser for bruken av Rossevann eller Spegeldalen/Storemyrvann som drikkevannskilde. De to nordligste Øygårdsvan- nene er planlagt gjenfylt med overskuddsmasser uansett valg av korridor. Ved å inkludere verdier for Fiskåvassdraget, øvrige vannmasser og skogareal har dette bidratt til å øke ulikheten mellom korridorene. Lilla og svart korridor er de eneste som har negativ konsekvens for Arenfledts dam ved Eg. Lilla korridor er det eneste alternativet som går i dagen forbi Grotjønn. Korridoren går her på sørsiden av vannet og med større negativ konsekvens (på Gro- tjønn, Grobekken og Revetjønnbekken) enn øvrige alternativer. Fra Grauthellerheia/Fidjemoen og vestover peker grønn korridor 2 seg som det alternativet med størst negativ konsekvens. Blå, grønn 1 og kombinasjon 1 kommer totalt sett best ut grunnet korte dagsoner og gjennom- gående lite negative konsekvenser for tema naturressurser. Grønn korridor 2 kommer dårligst ut grunnet den lange dagsonen fra Grauthellerheia/Fidjemoen og vestover og konsekvenser for Fiskåvassdraget. Det beste alternativet med tanke på naturressurser er likevel grønn 2 fra Vige til Grauthellerheia/Fidjemoen, og lilla korridor herfra og østover (inkludert tunnel under Rosse- vannsbekken).

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 282 av 285

Delområde alternativ 0 Konsekvens lilla korridor Konsekvens dor svart korr Konsekvens rødkorridor Konsekvens blå korridor Konsekvens dor (sør) grønn korr Konsekvens dor (nord) grønn korr Konsekvens 1 kombinasjon Konsekvens

Nr.

i- i-

1 Sødal 0 - 0/- 0 0 0 0 0

2 Eg 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -/--

Gro- tjønn/G 3 rim 0 ------Grunn- vann

Rosse- vann, 4 ink. 0 0 0 0 0 0 0 0 nedbør- felt

Spegel- dalen (Store- myr- 5 0 0 0 0 0 0 0 0 vann), ink. nedbør- felt

Fiskå- 6 vass- 0 -/-- -/-- -/-- -/-- -/-- -- -/-- draget Øvrige 7 vann- 0 - - 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- masser

Skog- 8 0 ------arealer

Samlet konse- 0 -/-- -/------kvens

Tabell 8-9 Samlet vurdering av konsekvens for naturressurser for delområdene for alternativ 0 samt lilla, svart, rød, blå, grønn (sør), grønn (nord)og kombinasjonskorridor

Alternativ Oppsummering Konsekvens Rangering

0 Ingen konsekvens 0 0 Rangert som nr 6 grunnet konsekvens ved Sødal, Lilla korridor Arenfeldts dam, dagsone langs Grotjønn samt -/-- 6 lengre dagsone ved Breimyr. Rangert som nr 5 grunnet konsekvens ved Aren- Svart korridor feldts dam, omfattende kryssløsning ved Dalane -/-- 5 og lengre dagsone ved Grotjønn/Breimyr.

Rangert som dårligere enn blå og grønn 1 grun- Rød korridor net lengre dagsone forbi Kjærrane og ved Brei- - 4 myr.

Gjennomgående korte dagsoner og liten konse- Blå korridor - 1 kvens for naturressurser.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 283 av 285

Grønn korridor 1 Som blå korridor. - 1 (sør)

Rangert som nr 7 grunnet dagsonen fra Breimyr og vestover. Hadde grønn 2 fulgt blå/grønn 1 fra Grønn korridor 2 Grauthellerheia/Fidjemoen og vestover hadde -- 7 (nord) denne korridoren vært rangert som den med minst konsekvens av samtlige korridorer.

Kombinasjon 1 Rangert som blå og grønn 1 korridor - 1

Tabell 8-10 Oppsummering og rangering for naturressurser av alternativ 0, samt lilla, svart, rød, blå, grønn (sør), grønn (nord) og kombinasjonskorridor

8.9 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER

Overvåkingsprogram for innsjøer, bekker/elver og grunnvann bør utarbeides i forbindelse med reguleringsplanen. Etter at endelig korridorvalg er foretatt må det for innsjøer, bekker og elver gjøres en fagligvurdering av hvilke lokaliteter som skal overvåkes. Aktuelle parametere er blant annet pH, suspendert stoff, nitrogenforbindelser, salt, total organisk karbon, hydrokarboner, kobber mm. Et overvåkingsprogram for overflatevann er viktig for å registrere mulig påvirkning fra utbyggingen og gir samtidig mulighet for å sette i gang tiltak og dermed redusere eventuell negativ påvirkning på vannressursene.

Det er i NGU sin brønndatabase GRANADA registeret få brønner i planområdet, men erfarings- messig så kan det være langt flere. Dette fordi den nasjonale brønndatabasen stedvis er svært mangelfull. Det vil derfor være viktig å kartlegge og befare brønner for uttak av vann og/eller energi etter at endelig korridor er valgt.

Vannkilden ved Christianssands bryggeri ligger ikke innenfor planområdet, men grunnet kildens viktighet anbefales det å opprette kontakt med bryggeriet og skaffe dokumentasjon på vannkvaliteten. En eller flere vannprøver for datering av vannets alder anbefales for ved behov å kunne sammenlikne dette med under og etter veibyggingen.

Overvåkingsbrønner for registrering av grunnvannsnivå bør nedsettes så snart endelig korridor er valgt. Alle områder der korridoren går i tunnel er her aktuelle, men det bør også vurderes i om- råder med høye veiskjæringer. Det er fordelaktig at overvåkingen starter opp tidlig slik at man har data for årstidsvariasjoner i grunnvannsnivå før anleggsarbeidet påbegynnes. Grunnvannsni- vå er viktig mtp å oppdage lekkasjer/endringer i fjellets sprekkemønster som kan forårsake redusert vannstand i innsjøer, dammer, myrer og våtmarker, redusert vannføring i elver og bekker, samt gi setningsskader på bygninger og infrastruktur.

Nylig ble det første studiet av kilder til marin mikroplast i Norge publisert (Sundt et al 2014). Slitasje av dekk og vegmarkering er her anslått til å stå for 5000 tonn, av totalt 8000 tonn, utslipp av primær mikroplast i Norge. Det foreligger per dags dato ikke tilgjengelig informasjon om tiltak for å hindre spredning av mikroplast fra veg til miljø. Etter at endelig korridor er valgt bør det derfor undersøkes om det er kommet ny informasjon omkring temaet mikroplast fra veg og om det finnes aktuelle tiltak som kan implementeres i prosjektet (det være seg mulig effekt av sedimentasjonsdammer, viktigheten av vegvask og håndtering av vaskevann).

8.10 ANLEGGSFASEN

Risikofaktorene i anleggsfasen er utilsiktede inngrep i omliggende naturområder, utslipp fra ulike anleggsoperasjoner (maskinvedlikehold, drivstoff-fylling, maskinuhell, erosjon) og trafikkuhell. Generelt må slike hendelser forebygges gjennom planlegging av anleggsvirksomheten, herunder

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 284 av 285

trafikksikkerhetstiltak, tilrettelegging av og krav til riggområder, styring av entreprenørene gjennom kontrakt, og miljø- og sikkerhetskompetanse i byggherrens utbyggingsorganisasjon. For alt arbeid i/ved elver, bekker og innsjøer må behovet for tiltak som hindrer avrenning vurderes. Aktuelle tiltak her kan være rense- og/eller sedimentasjonsdamm(er) og bruk av siltgardin.

8.11 FORHOLD VEDRØRENDE VANNRESSURSLOVEN

Jamfør Vannressursloven § 5: «Enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser.» Igjenfylling av vannforekomster i er utgangspunktet ikke tillatt og vil kreve konsesjon fra gjeldende myndighet. Alternative deponiområder antas å få lengre avstand til tunnelene i vestre del av planområdet og vil dermed medføre konsekvenser for miljø i forbindelse med borttransportering av massene.

8.12 KILDER

Aalen, Ø., Dolven, K, Syvertsen, N. og Munksgård, H. Verdianalyse Naturressurser, E18/E39 ytre ringvei, Vige-Volleberg. Statens vegvesen 2014. Delrapport. 16 s. Statens vegvesen 2014. Håndbok V712. Konsekvensanalyser. 292 s. Berggrunnskart http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ Kart over brønner og grunnvannspotensiale http://geo.ngu.no/kart/granada/ Løsmassekart http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Detaljert arealressurskart: http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=AR5 Grunnforurensningskart: http://www.miljostatus.no/kart/?ma=730CB Vannressursloven - https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-11-24-82 Sundt, P., Schultze, P.-E., Syversen, F. 2014. Sources of microplastics-pollution to the marine environment. Miljødirektoratet. Rapport nummer M-321|2015. 86 sider.

Temarapport ikke-prissatte konsekvenser 285 av 285

9. SAMMENSTILLING AV IKKE PRISSATTE TEMAER

Grønn Grønn Tema Alt. 0 Lilla Svart Rød Blå Komb 1 1 2

Konsekvens 0 -- -- -/------Landskapsbilde Rangering 0 7 6 5 3 2 4 1

Konsekvens 0 -- -- -/-- -/-- -/-- - -/-- Nærmiljø og friluftsliv Rangering 0 7 6 5 4 2 1 3

Konsekvens 0 ------Naturmiljø/ naturmangfold Rangering 0

Konsekvens 0 -/-- -/------Kulturmiljø Rangering 0 7 6 2 5 3 1 3

Konsekvens 0 -/-- -/------Naturressurser Rangering 0 6 5 4 1 1 7 1

Samlet konsekvens 0 ------/-- -/-- -/-- -/--

Rangering 0 7 6 5 4 2 3 1

Tabellen viser at korridoren kombinasjon 1 samlet sett er best for alle ikke- prissatte temaer, men denne er tett etterfulgt av korridor grønn 1. Samlet sett er nærmiljøet tillagt stor vekt fordi det berører det daglige livet til mange av Kristiansands innbyggere og innbyggere i Songdalen. Også friluftsliv er tillagt stor vekt fordi veganlegget går gjennom store bynære friluftsområder.

For temaet landskapsbilde er det størst negative konsekvenser for de korridorene som ligger nærmest tett bebygde boligområder. I et byplangrep anses det som viktig at Ytre ringveg blir lokalisert med størst mulig avstand til eksisterende bebyggelse. Dermed er vurderingen av landskapsbildet i stor grad sammenfallende med vurderingen av temaet nærmiljø.

De mest verdifulle kulturmiljøene er registrert på Eg og Sødal samt i Kjærraneområdet. Det er også betydningsfulle miljøer i Rosselandsdalen. Hensyn til disse områdene sammenfaller også med nærmiljø og friluftsinteressene.

For temaet naturmiljø/naturmangfold er det mange verdifulle registreringer og det har derfor ikke vært mulig å rangere korridorene da samlet konsekvens for hver korridor vil gi store negative konsekvenser for temaet. Det vil være de avbøtende tiltakene i anleggsfasen som vil være det viktigst for å ivareta dette temaet.

Temaet naturressurser er ikke tillagt like stor vekt sammenlignet med nærmiljø og friluftsliv. Metodikken legger opp til en sammenstilling av de ulike korridorene, men i dette prosjektet er det mer interessant å se på de ulike dagsonene for å kunne vurdere konsekvensene for de ikke- prissatte temaene.

Dersom dette legges til grunn vil en optimalisert korridor for ikke-prissatte temaer være korridor kombinasjon 1, men med tunnel under både Kjærrane og i Rosselandsdalen.

Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen

Tlf: (+47 915) 02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen