Rosenkilden Side 34-35 ÅRGANG 15 NR. 5 - 2008 MAGASINET . NÆRINGSLIVS- Foto: Markus Johansson/BITMAP Det bor en pøbel i alle Mens de fleste jakter på ”den per- fekte arbeidstaker” er Eddi Eidsvåg på utkikk etter de reale pøblene. I dag er pøbelprosjektet akseptert av de fleste, men veien har vært lang. Side 26-28 . Side 6-8

. Jantelov og pustebesvær Jantelov Bypatriot og kunstelsker Stein M. Jåtten frykter janteloven i Stavanger. – Folk drar ut av regionen for å få puste, sier dette nummerets profil i Rosenkilden. Side 14-15 .

De nye og rike må komme De nye UiS-rektor Aslaug Mikkelsen mener at regionens nye og rike selskaper må søke samarbeid med Universitetet dersom ambisjonene innenfor kompe- tanse, forskning og utdanning skal nås. regionen Stavanger- Slik vinner Forskningsminister Tora Aasland: Forskningsminister Tora Hun kom aldri gjen- Næringsforeningene nom Prosessen i Stavanger, Bergen, av Kafka, men til Haugesund og Stord gjengjeld har hun møtte Hordalands- og god greie på roser. Rogalandsbenken for å 36 Møt Norunn Østråt 50 snakke om kyststamvei. Koksvik i spalten På Hvordan gikk det? skrivebordet.

Hva kan næringslivet Etter flere års iher- i regionen få ut av dig jobbing åpner kulturhovedstadsåret? avdelingsleder Gro Ikke så rent lite ifølge Persson den nye Hanne Berntzen, Vitenfabrikken på 52 Torstein Plener 18 Sandnes. Rosenkilden og Jan Aasmann ble med inn! Størksen.

Rosenkilden følger redaktørplakaten. Ansvarlig redaktør: Jostein Soland. Redaktør: Harald Minge. I redaksjonen: Erik Lindboe, Egil Rugland, Trude Refvem Hembre, Cathrine Gjertsen og Elianne Strøm. Utgivelse/produksjon/layout: Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Telefon: 51 51 08 80. Telefaks: 51 51 08 81. E-post: [email protected]. www.stavanger-chamber.no. Opplag: 14.000. Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS. Forsidefoto: BitMap. Fotograf: Haagen Tangen Eriksen og Hild Bjelland Vik/BITMAP. Årgang:15. Redaksjonen avsluttet 13. mai 2008.

JØMERK IL ET M

2 4 0 1 4 6 Trykksak

INNHOLD

LEDER SIDE 3 PROFILEN: STEIN M. JÅTTEN SIDE 26-28 KILDEN SIDE 4-5 BEDRIFTEN I ROSENKILDEN SIDE 30-31 DE BESTE LÆRERNE SIDE 6-8 PÅ SKINNER GJENNOM FORUS SIDE 32 DEN REGIONALE VERDISKAPER SIDE 10-11 VI ER ALLE PØBLER SIDE 34-35 KOMPETANSE ER ALFA OG OMEGA SIDE 12-13 PÅ SKRIVEBORDET ETTERLYSER DE NYE OG - TIL NORUNN ØSTRÅT KOKSVIK SIDE 36-37

RIKE BEDRIFTENE SIDE 14-15 KLAR TALE OM NASJONAL FORSKJELLEN PÅ TRANSPORTPLAN SIDE 38-39 VISJON OG ILLUSJON SIDE 16 KOMMUNIKATØREN SIDE 40

HJERNEFØDE I VITENFABRIKKEN SIDE 18-20 NYTT FRA BRUSSEL SIDE 42 KREATIVE NÆRINGER UNDER LUPEN SIDE 21 STYRELEDEREN SIDE 45 STAVANGER - EN MODELLREGION? SIDE 22 INNSIKT OG UTSYN SIDE 46 VELSMAKENDE AVSPARK I FERGEFRI KYSTSTAMVEI SIDE 50-51 JAKTEN PÅ DET NORSKE MÅLTID SIDE 24 2008 GIR NÆRINGSLIVET KOMPETANSE SIDE 54-55 UTVIKLING AV KOMPETANSE SIDE 25 LEDER 2—3

Prosjektet ”landets beste skole”

Stavanger-regionen skal være blant Europas fremste kompetanse- regioner. Veien til målet er lang, men vi er tross alt på vei.

Strategisk næringsplan for 2005-2020 er til revidering, og i dette ret kan du for eksempel lese om den nye Vitenfabrikken på nummeret av Rosenkilden belyser vi de ulike sidene av målene Sandnes hvor både barn og voksne kan eksperimentere og og utfordringene når det gjelder å sikre tilgang på kvalifisert utforske teknologi og vitenskapelige fenomener i fellesskap. Vi arbeidskraft i regionen. Spørsmålet er hva næringslivet kan har dessuten flere eksempler på at teknologibedrifter har støt- gjøre, hva forsknings- og utdanningsinstitusjonene kan bidra tet enkeltprosjekter i de lokale skolene for at elevene skal få med og ikke minst hva disse kan få til sammen? erfare hvordan teori fungerer i praksis, og hvordan teknologien Forskningsminister Tora Aasland påpeker i dette numme- blir anvendt i arbeidsliv og forskning. ret av Rosenkilden behovet for at næringslivet i sterkere grad utfordrer kommunene som skoleeiere, og i siste instans faktisk Spørsmålet er likevel om vi ikke har kommet til et punkt hvor bidrar i undervisningen. Som hun sier: ”Forfattere leser dikt regionen for alvor - og på langt bredere basis - må ta tak i nett- på skolene, hvorfor kan ikke da næringslivsledere snakke om opp denne utfordringen. Flere år på rad har den såkalte PISA- næringsliv”? undersøkelsen konkludert med at norske elever skårer svakt, og at ambisjonene er for små i den norske skolen. Kan vi ikke TAR VI OPP HANSKEN? bestemme oss for at skolene i Stavanger-regionen skal være Statsrådens fokus er interessant, men i kompetansekapitlet i landets beste og lage et strategidokument for å nå nettopp det Strategisk næringsplan er dette temaet uberørt. Mens Aaslands målet? Et godt utgangspunkt er Næringsforeningens visjon om mantra er at man simpelthen ikke kan begynne tidlig nok for å ”å bli best i verdiskapning gjennom oppvekst og trivsel”. sikre kompetent arbeidskraft for framtiden, omtaler vårt eget strategidokument først og fremst virkeligheten etter barne- og VIKTIG SAMARBEID ungdomsskolen. Spørsmålet er om vi skal ta opp hansken fra Ingen andre regioner i Norge har utviklet et så spennende og statsråden? sunt forhold mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsin- stitusjoner som vår. For at målet om å bli blant Europa fremste Grunnfjellet må være på plass! Visst skal vi utvikle utdan- kompetanseregioner skal innfris, er kanskje dette samarbeidet nings- og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet, forhåpentligvis den viktigste suksessfaktoren. De samme kreftene bør imid- med hjelp fra en statsråd som sørger for nok basismidler til lertid bruke all sin erfaring, samarbeidskultur, kunnskap og Universitetet, og som etter alt å dømme avfeier Stjernø-utval- pågangsmot for å diskutere muligheten for et lokalt kunnskaps- gets forslag om å slå sammen UiS med Universitetet i Agder. løft i skolene. Men parallelt må vi altså vekke interessen hos de unge, spesielt når det gjelder realfag.

VITENFABRIKKEN Nå er det ikke riktig å si at dette ikke skjer. I dette numme-

KILDEN 4—5 Om kostnad og investering...

Kvaliteten på våre utdanningstilbud vil bestemme kvaliteten på vår framtidige arbeidsstyrke. Kvaliteten på vår arbeidsstyrke vil i sin tur bestemme hvordan våre framtidige liv vil arte seg. I arbeid som i fri- tid. Hva skal vi arbeide med? Og hvor? Hvilke servicetilbud kan vi forvente av AS Fellesskapet? Og ikke minst: Hvilke kriterier skal vi fordele fellesskapets verdier etter? Til utdanning og omsorg. Til sam- ferdsel og forsvar.

KAMPEN OM KOMPETANSEN det oss inn i en markedsfundamentalisme. Og bevisstheten om det felles verdigrunn- I styrtrike AS Norge er vi fortsatt fullt Markedet styrer alt. Dette blir litt av en laget pulveriseres. Vi blir omdefinert til og helt avhengig av å skape verdier med utfordring når vi skal føre vårt nasjonale aldersspesifikke grupper, til ulike mar- våre hoder og våre hender. Vårt enorme hushold. For i statsbudsjettet opererer kedssegmenter – som avstedkommer oljefond på godt over to tusen milliarder våre samfunnsøkonomer bare med kost- ulike kjøpssignaler etter ulike behov. Hvis kroner skal visstnok bare representere en nader. Investeringer eksisterer ikke. ikke markedet også tar jobben med å sjettedel av de verdiene Ola og Kari skaper Vi tenker på Etterkrigs-Norge og hvor- skape behov vi ikke ante vi hadde… i løpet av året. Dette er den kalde virkelig- dan krigsgenerasjonen bygde landet. Med Som alltid handler livet om sammen- het som folk flest ikke kan ta inn over seg skoler og universiteter, veier og annen henger og om vår evne til å se sammen- fordi vi ikke vet bedre. samferdsel, helsestell og trygdesystemer. henger. De lange linjene handler om Vår framtidige suksess handler derfor Det var før Oljen kom til oss som landets ”investeringer”. Kanskje som kostnader om vår evne til å hente inn kunnskap og økonomiske velsignelse. Den gang handlet på kort sikt, men med utsikter til gevinst foredle denne til kompetanse. Vi har bare det om å investere i framtiden, i barn og på lang sikt. sett begynnelsen på kampen om de gode unge, lenge før ord som humankapital og Det er dette perspektivet på utdan- hodene og flinke hendene. For ettersom intellektuell kapital løp over våre lepper. ningsverket vårt som mangler. Der kunn- levestandarden stiger og våre livsløp blir Foreldregenerasjonen investerte i neste skap og kompetanse forventes å være det lengre, blir vi færre til å betjene felles- generasjon. Slik sikret de sin pensjon og viktigste innsatsområdet i alle land som skapet – relativt sett og bokstavelig talt. alderdom. Gjennom selv å bygge landet. deltar i den globale økonomien. Men der Vi setter for få barn til verden, og arbeids- investeringene først viser lønnsomhet når kraften rundt oss blir dyrere og dyrere JA, VI BYGGER DETTE LANDET…? nye generasjoner kommer i arbeid. Som ettersom EU lykkes med sin utjevningspo- Samtalen mellom generasjonene bandt tilfellet er for samferdsel. Der Jærbanen litikk mellom Øst og Vest. familiene sammen – til ”kjerner” og fort- neppe kunne være lønnsom ved åpningen i satt i noen grad storfamilier. Gjennom 1878, mens den i dag bestemmer hvordan MARKEDSFUNDAMENTALISME samhandling utviklet det seg en slags vi bygger framtiden på Jæren 130 år etter. Mot dette bakteppet har vår økono- samforstand – på tvers av generasjonene, Snakker vi om kostnader eller inves- miske tenkemåte endret seg dramatisk. med felles verdigrunnlag som selve kjer- teringer når Kunnskapsløftet settes på Oljerikdommen har velsignet oss med den nen i fellesskapet. dagsorden? Og hva snakker vi om når det ene gode større enn den andre. Det vi gjør Så har velstanden inntatt våre liv og vi gjelder Samferdselsløftet? Evner vi å se skal være lønnsomt. Markedsforståelsen kan kjøpe oss ut av og inn til det meste forskjellen på kostnader og investeringer styrer deler av samfunnslivet like sterkt - fra barn og gamle, til ferie og fritid. når landet skal bygges? Eller er perspek- som Bibelen styrte kristenfolket i fordums Markedskreftene rettes inn mot barn, mot tivet som hos enøyde markedsfundamen- tider. Alt vurderes ut fra et markeds- og unge, unge voksne, familieforsørgere, talister? lønnsomhetsprinsipp – vurderinger som unge eldre, eldre – med ulike verdiforank- ifølge økonomen George Sores har forle- ringer for disse ulike alderskategoriene.

Forskningsminister Tora Aasland: 6—7 - Dere skal ha de beste lærerne

- Hvorfor kan ikke folk fra næringslivet i Stavanger-regionen besøke klasserommene for å snakke om næringslivet. Forfattere reiser jo rundt til skolene for å lese dikt, sier forskningsminister Tora Aasland.

- Betydningen av at jeg som statsråd sjon og inntekter, men alt kan ikke måles Tekst: Harald Minge har hjemstedet mitt i Rogaland er utvil- i penger. Eksempelvis må det forskes på Foto: Markus Johansson/BITMAP somt overdrevet, men samtidig sitter jeg ting som har en annen samfunnsmessig jo med erfaringer fra regionen som er betydning, som for eksempel miljø. mitt bakteppe for ideer og tenkemåte. - Man kan simpelthen ikke begynne tidlig Denne måten å drive en region på må - Hva kan du gjøre for oss? nok. Dere skal ha de beste lærerne, og faktisk oppleves, det kan være vanskelig å - Jeg skal i hvert fall gjøre mitt! Det er dermed er det viktig at næringslivet utfor- forstå for utenforstående, sier hun. klart at en av mine viktigste oppgaver er å drer kommunene som skoleeier. Både Aasland tenker på entreprenørskapet sørge for en god nok basisfinansiering til bedriftene, Næringsforeningen og andre og mentaliteten som gjorde at oljeeventy- Universitetet i Stavanger. For øvrig er det relevante institusjoner bør derfor tenke ret ble realisert. Hardt arbeid i en used- maktpåliggende å stimulere til forskning. på hvordan dere for framtiden skal sam- vanlig dynamisk region gir resultater. Her skal det offentlige være i førersetet, arbeide med skolevesenet. For å nå de Men nå trenger vi kanskje flere bein å stå men samarbeidet med næringslivet skal ambisiøse målene når det gjelder kompe- på? Hva skjer om ti år? være tett. På dette området er Stavanger- tanseutvikling i regionen er det nødvendig - De etablerte bransjene er i hvert regionen i en særklasse i Norge. Vi opp- med ungt entreprenørskap og fokus på fall nødt til å fornye seg. Pessimismen lever UiS som veldig åpent i forhold til realfag. Næringslivet kan bidra til enga- i oljebransjen for en tid tilbake virket næringslivet, og det virker også som det sjement og spille inn nye læringsmetoder, negativt i forhold til rekruttering til disse skjer uten at sameksistensen går utover sier Aasland til Rosenkilden. profesjonene. Olje- og gass-selskapene institusjonens integritet og uavhengighet. Statsråden er ikke ukjent med de unge må være i front når det gjelder ny tek- Den generelle oppfattelsen er at nærings- i regionen og har flere ganger stiftet nologi - for eksempel innenfor fornybar livet i regionen har en sterk omsorg for bekjentskap med dem. energi. Spesielt innenfor dette feltet er universitetet sitt. Det er en ekstremt - De er noe for seg selv. Spesielt det en viktig oppgave for meg å legge til fruktbar og spennende situasjon - helt i husker jeg elevene ved Stavanger kate- rette for forskning. Klimaforliket frigjør tråd med den såkalte kvalitetsreformens dralskole som vant den såkalte Holberg- forskningsmidler som bør være et mål intensjon. Og hele tiden søker man den prisen ved å sammenligne ungdom fra for en region med så mye kompetanse internasjonale dimensjonen. Palestina og Stavanger. Jeg ble fasinert på alternativ energi. Det gjelder å gripe av både pågangsmotet, metodetilnærmin- muligheten nå! KULTUR BETYR FORNYELSE gen og den mytefrie holdningen. Det har skjedd noen med Stavanger- FORSKNING - EN INVESTERING regionen som forskningsministeren synes BRENNENDE HJERTE - Som kjent, er det jo på Vestlandet ver- er viktig, og som hun mener gir oss helt Den relativt ferske statsråden har et diskapningen i hovedsak skjer. Er det andre og langt bedre forutsetninger til å brennende hjerte for sitt hjemsted, selv ikke en mulighet for at man kanskje får møte de framtidige utfordringene når det om hun er statsråd for alle og ikke bare mer igjen for forskningskronene her, og gjelder utdanning, forskning og satsing på for oss. Før dette intervjuet har hun at man derfor ut i fra et økonomisk motiv kvalifisert arbeidskraft. lest gjennom kapitlet om kompetanse burde bevilget mer penger til de som gir i Strategisk næringsplan som 16 kom- mest tilbake? - Ledere som før bare snakket om olje muner stiller seg bak. Selv om målene - Det er et veldig interessant spørsmål. og gass, er nå opptatt av betydningen av er ambisiøse tror hun regionen har store Spørsmålet er hva vi får igjen, og det fin- kultur. At Stavanger ble europeisk kultur- muligheter. nes ikke noe klart svar. Det er selvsagt en hovedstad har gjort noe med næringslivet. sammenheng mellom forskning, produk- Før opplevde man nok en påfallende sne- >>> 8—9

verhet, mens det er spennvidde som i dag seg i Europa. Samtidig er den lokale for- vest, og er ikke uforbeholdent fortrolig preger næringslivslederne. Vi snakker om ankringen sterk. med innspillene fra sin egen region. en helt påfallende fornyingsprosess og - Mitt råd er at regionen vektlegger - Dere klager mye, og det tror jeg rett vilje til å utfordre fasttømrede strukturer. denne dimensjonen sterkt fordi den gir og slett ikke fører fram. Riktignok forstår Mykere verdier har sneket seg inn i styre- spennende framtidsperspektiver. Mye jeg hvorfor. Regionen har fått til mye, og rommene, sier hun. næringsliv er ennå ikke født! Dessuten vil man føler at man ikke får som fortjent. Selv om vi tradisjonelt har vært en kulturelementet gjøre regionen attraktiv, Men utenfra ser man en region som går utadvendt region, tror Aasland at vi gjen- og dermed interessant for dem som vil godt og som klarer seg utmerket. Da er nom kulturen for alvor tar skrittet inn i bo, jobbe og utdanne seg her. klagesangen vanskelig å forstå. den europeiske tenkningen. Hun viser til betydningen av selve prosessen - planleg- MYE KLAGING Aasland tror regionen har gode forut- gingen, søknaden og det betydelige nett- Aasland har fulgt nøye med på debatten setninger for å lykkes med innsatsen for verket man i løpet av perioden har skaffet om den skjeve fordelingen mellom øst og å skaffe og beholde kvalifisert arbeids- kraft, men advarer mot fallgruvene. - Det verste som kan skje er at man mister fellesskapstenkningen. Når man er så velfødde blir det fort til at man bare tenker på seg selv. Dessuten er det kri- tisk dersom man ikke forstår betydningen av å utnytte ettereffektene av kulturho- vedstadsåret. Alle må bidra, og kreftene må samles, sier hun.

UIS IKKE SÅRBART I disse dager går høringsfristen til Stjernø-utvalgets rapport om høy- ere utdanning ut, og snart skal du selv komme med en innstilling til regjeringen. Et av utvalgets forslag til nyorganisering av universitetssektoren innebærer en sammenslåing av UiS og Universitetet i Agder (UiA), hvilket blir mottatt med und- ring og oppgitthet i Stavanger. - Jeg kan ikke ha meninger om dette på et slikt stadium i prosessen, men jeg ser ikke for meg de helt store grepene. Men Stjernø-utvalget mener at en del av utdanningsinstitusjonene er så små og sårbare at de bør slås sammen. - Oppfatter du Universitetet i Stavanger som et lite og sårbart universitet? - Nei, det gjør jeg ikke, sier Tora Aasland.

Kompetanseregionen mot 2020 Strategisk næringsplan er oppdatert, og i dette nummeret av Rosenkilden har vi i flere artikler fokusert spe- sielt på det kapittelet som handler om kompetanse. Målsettingen er at Stavanger-regionen skal være blant Dere klager mye, Europas fremste kompetanseregioner. Disse tre faktorene blir i dokumentet og det tror jeg rett trukket fram for å nå målet: 1. Sikre god tilgang på kvalifisert og slett ikke fører fram. arbeidskraft 2. Utvikle utdannings- og forsk- ”Riktignok forstår jeg ningsinstitusjoner av høy kvalitet 3. Utvikle gode vekstvilkår for kunn- hvorfor. skapsintensiv næringsvirksomhet IP telefoni til bedriften Vi leverer komplette IP-telefoniløsninger. Du kan benytte din eksisterende telefonsentral - behold apparatene, funksjonene og telefonnummerne! Akkurat som isdn - bare mye billigere! Kan også leveres som frittstående IP-abonnement. Konsulentavdeling: Klubbgt 6 Bredbåndsbutikk: Østervåg 47 Tlf. 51 53 20 53 - www.hesbynett.no

Din lokale kompetansepartner: Revisjon. Virksomhetsutvikling. Internkontroll. Skatt og avgift.*

PricewaterhouseCoopers, Pb 1508, 5505 Haugesund PricewaterhouseCoopers, Pb 8017, 4068 Stavanger www.pwc.no - 02316

*connectedthinking

5434%).+,/34%2 s +URSOGKONFERANSER s 3ELSKAPSARRANGEMENTER s +ONSERTEROGOMVISNING s ROM SENGEPLASSER s %GETKJ’KKENMEDALLERETTIGHETER s ,OKALMATOGMIDDELALDERSPESIALITETER

4LF WWWUTSTEIN KLOSTERNO BOOKING UTSTEIN KLOSTERNO Nytt begrep: ”Den regionale verdiskaper” I utkastet til strategisk næringsplan regnes kompetanse som en av seks drivkrefter for økonomisk vekst og velstandsutvikling i regionen. Det er bra – og utvilsomt helt på sin plass.

Kompetanse er imidlertid ikke bare noe mange prøver å oppnå ved å holde MATFYLKET ER SPENNENDE viktig for vekst og konkurranseevne. kunnskapen og informasjonen for seg Skal regionen overleve i en stadig mer Kunnskaper og ferdigheter har stor selv. Men i en regional sammenheng er globalisert økonomi, er entreprenørskap betydning også for de andre forholdene det nøyaktig det motsatte som teller. og innovasjon stadig viktigere. Å oppdage som gir en attraktiv og levedyktig region. Den regionale verdiskapningen, dialogen og utnytte nye muligheter skjer gjerne i Uten nye kunnskaper og innsikter, skjer og samforståelsen er best tjent med en møtet mellom ulike mennesker, perspek- det lite nyskaping. Nyskaping krever risi- åpen informasjonsflyt, mellom bransjer, tiver og kulturer. Læring på tvers inne- kokapital, og den risikovillige kapitalen mellom generasjoner, mellom innfødte bærer sammenkobling av kunnskaper fra lokaliserer seg der det finnes kunnska- og tilflyttere. Her har Stavangerregionen ulike arenaer. Matfylket Rogaland kan bli per, ideer og konsepter. Altså: Der det er Næringsutvikling og andre regionale en spennende realitet når kompetanse innovativ kompetanse, finnes også nød- strateger en enorm utfordring. om mat knyttes til helse, opplevelser vendig risikokapital for å realisere ideene. og regional kulturhistorie. Bedrifter kan Videre er det en klar sammenheng mel- INTERNASJONALT ORIENTERT bli mer innovative om de knytter til seg lom kompetanse og infrastruktur. En god Den individuelle og regionale mestringen kunstnere, forskere eller innvandrere infrastruktur – enten den er fysisk eller av de globale utfordringene krever læring som kan gi friske perspektiver på bedrif- elektronisk – skaper et mer dynamisk og og kompetanseutvikling både på langs og tens virksomhet. Implementeringen av mobilt arbeidsmarked. En god regional på tvers. Vår åpne og internasjonalt ori- den strategiske næringsplanen kan gi nye økonomi er avhengig av at kunnskapen enterte regionale økonomi krever raskere og spennende resultater hvis det settes distribueres og deles. Kompetanse er omstillinger og fornyelse av kompetanse som krav at alle prosjekter skal settes også viktig for det vi oppfatter som god gjennom hele livsløpet. Arbeidsgivere sammen av mennesker med et mangfold livskvalitet: Meningsfylt arbeid, god inn- både i privat og offentlig sektor må av kompetanse. Dette vil innebære en tekt, god helse og tilhørighet til et større drive en aktiv kompetanse- og innova- konkretisering av regionens visjon om og utviklende fellesskap. Og kompe- sjonspolitikk som stadig utfordrer og å være åpen for nye kulturer, ideer og tanse innen språk og kulturforståelse er stimulerer de ansatte. Slik det regionale impulser. Kanskje skulle vi introdusere avgjørende for å kunne mestre en stadig arbeidsmarkedet nå er, må det legges begrepet ”den regionale verdiskaper” om mer global økonomi og tilværelse mer til rette for at eldre arbeidstakere finner de som påtar seg generelt. En vellykket implementering av meningsfylt arbeid og stimuleres til å rollen å koble Kommentar: strategisk næringsplan betinger at disse bli værende i arbeidsmarkedet. Uansett sammen kompe- koblingene ikke bare forstås, men at de konjunkturer vil dette bli et økende krav, tanse på tvers av utnyttes kreativt. det vil bli oppfattet som meningsløst at de tradisjonelle mange skal gå uvirksomme i 20-25 år skillelinjene som SPESIALISERT VERDEN etter oppnådd pensjonsalder. Stadig flere ellers fratar oss I vår sektordrevne og spesialiserte ver- pensjonister er velutdannede, klartenkte mulighetene for den støter vi på mange barrierer for at og fortsatt energiske og kunnskapshun- kreativitet og nye møter, arenaer og koblinger utvikles. grige. Her kunne Stavanger-regionen bli felles identitets- Martin Gjelsvik, Kunnskap gir en viktig kilde for makt, en foregangsregion. skaping? viseadministrerende direktør ved IRIS

Fra Finnmark til Stavanger for å diskutere og lære om miljø Fylkesmannen i Finnmark opplyser på sin nettside 24. april at en rekke verksteder og utflukter hvor disse temaene vil være Skogfoss skole skal delta på FN´s internasjonale miljøkonfe- i fokus. Barna får og diskutere utfordringene de møter på ranse, Tunza 2008. På konferansen møtes ca 1000 miljøenga- sin hjemplass. Skogfoss skole ble i 2001 tildelt Grønt Flagg. sjerte barn mellom 10 og 14 år. De kommer fra alle verdens- Det er den nordligste skolen som er sertifisert etter denne hjørner. Skogfoss skole deltar med fire elever. Det er første ordningen. Skolen er aktiv i forhold til miljøarbeid og miljø- gang en slik miljøkonferanse holdes i Norge. Konferansens undervisning og har et nært samarbeid med Fylkesmannens motto er “Creating Change”. Deltakerne skal i løpet av kon- miljøvernavdeling om dette. Konferansen arrangeres i feranseuka diskutere og lære om temaer som; vann, energi, Stavanger 16. - 20. juni. Det er FN`s miljøprogram UNEP og artsmangfold og forbruk og produksjon. Det vil bli arrangert Ung Agenda 21 i Stavanger som står bak arrangementet. MOMENT

E^[e^ZYÝ_TaSdW^b1X[5^ad\ =ÊZP]SdQTbcX[[TSX]]hTG2%

HELT NYE VOLVO XC60 ~ST]bXZaTbcT^V\TbcUP]cPbcXbZTE^[e^]^T]VP]V

1X[5^ad\ WPa V[TST] Pe Ê X]ca^SdbTaT ]hT E^[e^ G2%  BC0=30A3DCBCHA 3T [XST]bZP_T[XVT U^a\T]T STc ZaPUcUd[[T dccahZZTc ^V STc WÝh }2XchBPUTchbXZZTaWTcbbhbcT\ }0dSX^bhbcT\XeTaST]bZ[PbbT~caT]XeÊTa cTZ]^[^VXbZT dcbchaTc VYÝa Pc \^ST[[T] ZPaPZcTaXbTaTb b^\ ST] };43[P\_TaQPZ bXZaTbcT^V\TbcUP]cPbcXbZTE^[e^]^T]VP]V3d\ÊSTbbeTaaT }<^c^aSaTeT]QPZ[dZT\UYTa]Z^]ca^[[ eT]cTcX[WÝbcT]\TSÊbTST]\TSTV]TÝh]T\T]SP[^eTaeXcX[ }A^\b[XVQPVPbYTa^\_ÊWT[T#( [XcTa }5XaTWYd[bSaXUc VYT]VYT[SÊVXSTVT]QX[^__[TeT[bTSdbT]ceX[V[T\\T3dZP] X\XS[TacXSQTbcX[[TST]W^b^bbP[[TaTST!#P_aX[5^aYTe][XVT]h E4;6<4;;><CA4<>C>A4A) WTcb^__SPcTaX]VTaZ[XZZSTVX]]_ÊfffQX[U^ad\]^ }C%\TS!'$WZ }3$CdaQ^SXTbT[\TS '$WZ 1X[5^ad\STc]Pcda[XVTeP[V }!#CdaQ^SXTbT[\TS %"WZ

E^[e^G2% UÝabcT\^ST[[XeTaST]\TS2XchBPUTchb^\bcP]SPaSdcbcha E^[e^U^a[XUT Kompetanse er Alfa og O

Signalene fra offentlige og private aktører i hele Stavanger- regionen er tydelige. Vi må satse mer på kompetanse dersom næringslivet skal lykkes også i framtiden.

målet. Vi må sikre god tilgang på kvalifi- bl.a. må skape gode bo- og levevilkår for Tekst: Cathrine Gjertsen sert arbeidskraft, utvikle utdannings- og studentene. ”Studentbyen Stavanger” og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet og campusutviklingen på Ullandhaug må gi kunnskapsintensiv næringsvirksomhet vi som region samarbeide om. Et enda gode vekstvilkår. tettere samarbeid med næringslivet er - En undersøkelse fra IRIS viser at - Disse tre grepene henger alle også nødvendig. Vi må utvikle et framtids- kompetanse er det satsingsområdet i sammen. For å sikre god tilgang på kva- rettet utdanningstilbud som kan dekke Strategisk næringsplan for Stavanger- lifisert arbeidskraft må vi ha utdannings- næringslivets framtidige kompetanse- regionen som folk mener er viktigst. og forskningsinstitusjoner av høy kvalitet. behov. Dette tilbudet må også inkludere Dersom vi skal lykkes med de andre sat- Skal man igjen ha gode utdanningsinsti- etter- og videreutdanning. singsområdene må kompetansen være på tusjoner må man gi dem gode vekstvilkår, plass, sier Kjølv E. Egeland, den nye råd- forklarer Egeland. EN PLAN KREVER HANDLING giveren i Universitetsfondet for Rogaland. Den strategiske næringspla- Egeland har ledet arbeidet med å HELHETSTENKNING OG CAMPUS nen skal behandles i kommunene, oppdatere kompetansekapitlet i den nye ULLANDHAUG Næringsforeningen og i andre regio- næringsplanen som nå er ute på høring i To viktig poeng i den oppdaterte planen er nale organisasjoner på sensommeren. kommunene i Stavanger-regionen. Målet helhetstenkning og campusutvikling. Deretter skal det utarbeides årlige hand- for arbeidet med kompetanse er ambisi- - Vi må utvikle en strategi for hele lingsplaner basert på planen. øst; Stavanger-regionen skal være blant kunnskapskjeden; fra grunnskole til - En ambisiøs målsetning krever også Europas ledende kunnskapsregioner. det å greie å rekruttere og beholde den kraftfulle tiltak. Vi må lage en handlings- Etter en rekke møter og diskusjoner med beste arbeidskraften. De lokale utdan- plan der de ulike deler av samfunns- og representanter fra næringsliv, offentlig ningsinstitusjonene må være attraktive næringsliv går sammen om å løfte sektor og ikke minst kunnskapsinstitu- for regionens egne elever og studenter. Stavanger-regionen fram som en viktig sjoner har en kommet fram til tre stra- I tillegg må de tiltrekke seg gode stu- kunnskapsregion, konkluderer Egeland. tegiske grep som vil være viktige for å nå denter fra inn- og utland. Det betyr at vi

TOM TVEDT, OLE IMSLAND, ROGALAND ROGALAND KURS OG FYLKESKOMMUNE KOMPETANSESENTER (RKK) Kapitlet om kompetanse Kompetansekapitlet i Strategisk samsvarer godt med næringsplan synliggjør en av Fylkeskommunen sine styrkene til Stavangerregionen; planer. Det er viktig å et klart fokus på viktigheten av ha en helhetlig tenkning høy kompetanse, og et tydelig rundt kompetanse, og at samarbeid mellom utdannings, planene våre samkjøres. forsknings og næringslivsaktø- Strategisk Næringsplan rer for å oppnå dette. Viljen til er en prinsipiell plan, som samarbeide mot et klart uttalt inneholder det den bør felles mål er noe som har ført inneholde. Stavanger-regionen fram til en ledende posisjon i nasjonal sammenheng. Tom Tvedt Ole Imsland 12—13

Omega Vi må utvikle et framtidsrettet utdanningstilbud ”som kan dekke næringslivets framtidige kompe- tansebehov. Kjølv Egeland

STRATEGISK NÆRINGSPLAN Strategisk Næringsplan sam- ler Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sirdal, Sola, Stavanger, Strand, Suldal og Time kommune. Dette er en kompakt region med et samlet arbeids-, bolig- og servicemarked. Næringspolitiske utfordringer må derfor løses på tvers av kommune- grensene. Næringsplanen er utarbeidet i samarbeid med næringsliv, fors- knings- og utdanningsinstitusjoner og det offentlige. Stavanger- regionen Næringsutvikling AS leder arbeidet med å oppdatere næringsplanen som skal gjelde for 2008-2020.

Kjølv Egeland har ledet arbeidet med å oppdatere kompetansekapitlet i den nye næringsplanen som nå er ute på høring i kommunene i Stavanger-regionen.

PÅL JACOB JACOBSEN, JOSTEIN SOLAND, STAVANGER-REGIONENS NÆRINGSFORENINGEN EUROPAKONTOR. Over alt settes kompetanse på Europeiske regioner må ofte topp når det snakkes om konkur- oppleve store problemer før de ransekraft i vår globaliserte verden. klarer å snu. Når det gjelder Kvaliteten på forskning og utdanning kompetanse og arbeidskraft så bestemmer kvaliteten på vår framti- har vi nådd bunnen. Det holder dige arbeidsstyrke. For i markeder i ikke at regionen har høye løn- sterk endring må bedrifter og ansatte ninger om vi ikke er attraktive kunne ta endringene før endringene nok til at arbeidskraften velger tar dem. I dette virkelighetsbildet vil å bli værende. Det er også viktig logisk nok arbeidsgivere og arbeids- at internasjonaliseringen av uni- takere kunne enes om én nødvendig- versitetene blir en regional utfor- het: tilgang til kunnskap gjennom dring og at man med campus etterutdanning og videreutdanning. og internasjonale satsinger øker Vi snakker om livslang læring – der kunnskap brynes mot erfaring og Pål Jacob Jakobsen antallet studenter som reiser ut Jostein Soland og studenter som kommer inn. skaper ny innsikt, ny kompetanse. UiS-rektor Aslaug Mikkelsen: Etterlyser de nye og

Et enormt felles løft av næringslivet og universitetet er nødvendig dersom ambisjonen er å bli blant Europas fremste kompetanseregio- ner innen 2020, mener UiS-rektor Aslaug Mikkelsen. - Om noen år bør det nesten ikke være en eneste bedrift i regionen som ikke har et samarbeid med Universitetet, sier hun.

får vi det til, vil regionen lykkes i sitt utvi- teter tar inn flere eksterne midler enn det Tekst: Harald Minge klingsarbeid. vi gjør. For UiS er det avgjørende at den Foto: BITMAP offentlige basisfinansieringen økes. Vi er FLERE MÅ BIDRA også opptatt at den skjeve fordelingen mel- Mikkelsen legger ikke skjul på at en enda lom landets universiteter blir jevnet ut. Men større del av næringslivet er nødt til å selv om jeg tror staten vil satse sterkere Universitetet er midt i en krevende stra- engasjere seg i universitetets framtid. Ikke på utdanning, er det ikke nok i forhold til tegiprosess hvor samarbeidet mellom minst ser hun et behov for at nye og suk- våre ambisjoner og mål, så en økning i pri- akademia og næringslivet har vært et av sessrike bedrifter går inn. vate bidrag er nødvendig. Offentlig sektor konfliktområdene. En del av debatten har - Mange av de større etablerte selska- trenger arbeidskraft og næringslivet selv vil dreid seg om begrepsbruk. Spørsmålet er pene har alltid bidratt mye, men vi savner også se at de trenger et enda sterkere uni- for eksempel hva man legger i uttrykket på mange måter engasjementet fra den versitet. Ut i fra det perspektivet, og fordi ”nyskapingsuniversitet”. nye generasjon selskaper som tjener godt, myndighetene krever det av oss og måler - Motstanderne mener at denne beteg- og som selv bør ha stor nytte av å komme resultatene på det, har vi rett og slett ikke nelsen gir assosiasjoner til knefall for til oss. Skal vi nå målet om å bli en euro- frihet til å la være å gå etter private penger. næringslivet, mens jeg mener det har en peisk kompetanseregion, må nesten et Vi kan jo ikke bare ringe departementet når bredere betydning som handler om hvor- samlet næringsliv og offentlig sektor ha vi ønsker penger til nye satsinger, sier hun. dan en gjennom utdanning og forskning en eller annen form for samarbeid med kan bidra til vekst, utvikling og et bedre oss. Selskapene må forstå at det er smart KUNNSKAPSBELTE samfunn – nasjonalt og globalt. Dette å investere i videreutvikling og innovasjon I strategidebatten på Ullandhaug diskute- understrekes i strateginotatet ved grunn- og i utdanning av alle slag til kommende res institusjonens ståsted. Hva type univer- verdiene om samfunnsansvar og bærekraf- generasjoner. Vi kan hjelpe dem med det, sitet skal UiS være? tig utvikling, sier Mikkelsen. sier rektoren. - Våre eiere har en forventning om at vi Debatten er på mange måter selve kjer- skal være annerledes. Vi skal være et fors- nen når ny strategi for kompetanseheving Da Universitetet i Stavanger formelt ble kningsuniversitet med vekt på både grunn- i regionen diskuteres. Når Mikkelsen set- åpnet 17. januar 2005, var det mange som forskning og anvendt forskning. Våre spiss- ter sine rektorkolleger fra andre deler gratulerte med landets første ”nærings- områder som leseforskning og atferds- av landet stevne, misunner de henne det livsuniversitet”. Flere har de senere år forskning vil være viktige for utviklingen engasjementet, entusiasmen og omsorgen hevdet at en stadig større del av inntektene av framtidens lærerutdanning. Fag som næringslivet i Stavanger-regionen viser for til universitetene vil komme fra det private. samfunnssikkerhet og risikostyring viser sitt universitet. Internasjonalt er det kanskje USA som seg nødvendig på stadig flere samfunns- - Vi møter bare åpne dører ute i bedrif- har de lengste tradisjonene med privat områder. Vi er gode på petroleumsfag, og tene. Her praktiseres direkte tale og du kan delfinansiering av universitetene. I Europa nå må vi også fokusere bredere på energi, si hva du vil. Det er et samarbeidsklima er det enda et ideal for mange at univer- klima og miljø. Vi har fått et senter på som gir oss et fortrinn, sier Mikkelsen. sitetene skal være fullfinansiert av staten. organelle forskning i internasjonal klasse, Samtidig ser hun at dagens nivå – enten Men heller ikke her strekker bevilgningene og vi satser på praksisnær forskning for det gjelder den økonomiske innsatsen fra fra staten til verken løpende drift eller de profesjonsutdanning. I tillegg til dette har det private eller offentlige, ikke står i for- ambisjoner som fagmiljøene har. vi mange andre viktige områder som øko- hold til de høye ambisjonene regionen har nomi og ledelse, mat og reiseliv, språkfag på universitetets vegne. GÅR ETTER PRIVATE PENGER og samfunnsfag. Strategisk samarbeid med - Forsetter finansieringen på dagens - Går vi mot amerikanske tilstander, og vil andre universiteter og høgskoler kan være nivå, klarer vi det ikke. Målet er djervt, og stavangerregionen lede an i en slik utvik- nødvendig for å videreutvikle oss. Et kunn- jeg støtter det fullt ut, men ting kommer ling? skapsbelte fra Agder til Bergen er derfor ikke av seg selv. Både staten og nærings- - Vi ønsker mer ekstern finansiering til en av ideene i forslag til ny overordnet stra- livet må være villig til å betale prisen, men UiS, men vi leder ikke an. Andre universi- tegi, avslutter Aslaug Mikkelsen. 14—15 rike bedriftene

Slik kontakter du UiS: Driver du et firma som har en faglig utfor- dring eller som kan avse midler til fors- kning for å investere i egen utvikling? Da er UiS eller Iris riktig adresse. Har du et kompetanse- eller rekrutteringsbehov? Da kan du ta kontakt med Karrieresenteret til Universitetet i Stavanger. Der sitter kom- petente medarbeidere som kan hjelpe deg videre til rett avdeling. Det finnes mange løsninger og en rekke modeller for samar- beid. For eksempel kan det dreie seg om såkalt oppdragsforskning hvor regionens skarpeste forskere jobber nettopp med ditt prosjekt. 16—17 Først må du vite hvor du er – hva Forskjellen på som er nå situasjo- ”nen. Ellers har du ikke et måleverktøy visjon og illusjon som hjelper deg til å nå målet. Jon Gjedebo

Uklare mål og mangel på en beskrivelse av dagens situasjon preger kompetansestrategien i Stavanger-regionen, mener Jon Gjedebo.

Gjedebo-familien bidro i fjor med 50 er nøkkelen til framtidig suksess. han hadde Norges beste brød, mens han millioner kroner til et nytt Senter for - Jeg er overbevist om at vi vil se en siste i hvert fall visste hvor han befant Innovasjonsforskning ved Universitetet dreining mot amerikanske forhold som seg da han nøyde seg med å hevde at han i Stavanger. Stavanger-gründeren har betyr at private framover må ta et enda hadde de beste brødene i Pedersgata. dermed bidratt mer enn noen til å styrke større økonomisk ansvar. Universitetene Poenget mitt er at det er vanskelig å måle forskningen ved UiS. Han synes imidlertid ønsker større eierskap til forskning, om Stavanger blir ”en av Europas fremste at det blir for pretensiøst å påstå at dette i tillegg ser vi at de kommersialise- kompetanseregioner”. handler om å ”ta samfunnsansvar”. rer sin forskning. Det kan lett føre til - To faktorer er etter Gjedebos syn - Det handler om at du vil se ting gro. at industrien trekker seg vekk. I dag avgjørende i et strategidokument: - Først Tradisjonelt har regionen vært langt hadde jeg ikke turd å samarbeide med må du vite hvor du er – hva som er nå- framme på innovasjon og entreprenør- Rogalansforskning slik vi gjorde i 80- og situasjonen. Ellers har du ikke et måle- skap. Jeg ønsket å bidra til at forskningen 90-årene. Dette er også et problem for verktøy som hjelper deg til å nå målet. på dette feltet blir styrket og systemati- studenter og forskere. Så må du ha en konkret målsetting som sert, hevder Gjedebo. Gjedebo mener at næringslivet i faktisk er målbar. ”Det som blir målt, blir Stavanger bidrar nok. gjort”. NØKKELEN - Vi betaler skatt, og det bør holde, men Han tror at samarbeidet mellom problemet er jo at disse midlene ikke blir IKKE SLØS MED TID næringslivet og utdanningsinstitusjonene anvendt riktig, framholder han. Som gründer er han vant til at kompe- Han mener det finnes en tansen må utvikles/læres i selskapene. rekke eksempler på at sam- Senere er samarbeid med forskning vik- arbeidet mellom næringsliv tig. I neste fase skal kunnskapen spres i og universitet er fruktbart. et større omfang og da kommer undervis- -Ta for eksempel sam- ning inn i bildet. arbeidet mellom finansnæ- - Jeg tror regionen kan bli styrket av ringen og UiS for å utdanne at det nå satses på innovasjon. En hoved- finansmedarbeidere, som utfordring med nyskapning er å satse på er et godt eksempel når de rette prosjektene uten å sløse vekk for det gjelder å bruke de rette mye tid, penger og energi på feil ting. kreftene for å bygge opp - Hva er de viktigste suksessfaktorene relevant kompetanse. framover? - Blant annet å satse på de rette utdan- BAKERNE I PEDERSGATA ningene og sikre kvaliteten. Studier er Gjedebo har studert kom- den viktigste investeringen dagens unge petansekapitlet i Strategisk gjør, og de er stadig mer mobile. Dersom næringsplan, men synes ikke et sertifikat fra UiS oppfattes som at det preget av uklare og relevant nok eller er tilstrekkelig attrak- umålbare mål. Dette ligner tiv, velger de et annet universitet i inn- med på en illusjon enn en eller utland. Til slutt er det avgjørende at visjon, sier han, og fortset- det vises respekt for det entreprenørska- ter. pet som kjennetegner næringslivet i regi- - Den får meg til å tenke onen, og at man utnytter det gode samar- på historien om de tre beidsklimaet. Det er lett å ta kontakt med bakerne i Pedersgata. Han næringslivet her fordi barrierene er få, første proklamerte at han sier Gjedebo. Stavanger-gründeren Jon Gjedebo har bidratt mer enn noen til å styrke hadde byens beste brød. forskningen ved UiS. Nestemann påsto dermed at Tekst: Harald Minge AL-DENTE.NO Foto: Anne Lise Norheim. Dessert:

Kulinariske Stavanger? SJOKOLADEPIKEN

SIMSALASTAVANGERFORUM!

I juli arrangeres Bocuse d’Or i Stavanger. Matfylket når stadig nye ganer. Når verden nå kommer til byen, er dette et resultat av mange års samarbeid mellom lokale og internasjonale krefter. Nå skal Matfylket virkelig få skinne: Tomatene fra Finnøy, urtene fra Randaberg, Kvitsøylam, ost fra Voll og kveite fra Hjelmeland.

Ingen måltider er like - men alle er like viktige. www.stavanger-forum.no 18—19

Avdelingsleder Gro Persson flyr høyt og lavt når Rosenkilden svipper innom Vitenfabrikken for å lodde stemningen noen uker før åpningen. Hjerneføde i 18—19 Vitenfabrikken

Mai 2008: Vitenfabrikken i Sandnes åpner dørene for leg og lærd, etter flere års iherdig jobbing og satsing fra en rekke ivrige aktører. Med hjelp fra sentrale, regionale og lokale myndigheter og regionalt næringsliv er rundt 100 millioner kroner spyttet inn i praktbygget i Sandnes. I tillegg kan vi legge til et par titalls millioner i utstyr og inventar i et av de mest spennende byggene vi har sett i vår landsdel på aldri så lenge.

slekter gjorde at regjeringen besluttet å tektkonkurranse med arbeidet ”Jonas og Tekst: Erik Lindboe satse på regionale vitensentre som et vir- Vitenfabrikken”. Foto: Hild Bjelland Vik/ kemiddel for å snu utviklingen i riktig ret- BITMAP ning. Og dermed var det gjort: I 2003 fikk UTSTILLINGER OG AKTIVITETER Jærmuseet status som ett av seks regio- Vitenfabrikken har allerede presentert nale vitensentre, i godt selskap med Norsk spennende utstillinger. Først ute var Avdelingsleder Gro Persson flyr høyt teknisk museum, Midtnorsk vitensenter i ”Leonardo da Vinci – et geni av sin tid”. Og og lavt når Rosenkilden svipper innom Trondheim, Bergen vitensenter, Nordnorsk i februar 2005 ble pilotutstillingen ”Alle Vitenfabrikken for å lodde stemningen vitensenter i Tromsø og Innlandets viten- teller” åpnet av daværende kulturminister noen uker før åpningen. En kan saktens senter i Gjøvik. Allerede i 2002 ble Gro Valgerd Svarstad Haugland og kulturby- lure på om alt blir klart til åpningen, inni- Persson ansatt som avdelingsleder i direktør Mary Miller. Denne utstillingen mellom ledninger og materialer og betong Jærmuseet med ansvar for å bygge opp består av 35 interaktive eksperimenter og malingsspann. Men Gro Persson er vitensenteret, eller Vitenfabrikken som som konkretiserer matematikken og viser trygg: - Kom tilbake i slutten av mai, så det kalles her, etter at Øglænds bedrifts- sammenhenger mellom matematikk og skal dere få se! museum, Sandnesmuseet og Krossen verden rundt oss. Mange var med og bidro Havremølle ble organisert som en egen til pilotutstillingen, bl.a. ulike fagmiljø, NASJONAL SATSING avdeling av Jærmuseet. Et helt kvartal næringsliv og banker, frivillige organisa- Vitensentre er populærvitenskapelige midt i Sandnes sentrum var blitt øremer- sjoner, NHO og Universitetet i Stavanger, opplevelsessentre som særlig skal sti- ket museumsvirksomhet, og dette er nå NITO og Gand videregående skole, Tekna mulere barn og unge sin interesse for på god vei til å fylles opp med byggetrinn og Lyse Energi – for å nevne noen. matematikk, teknologi og naturvitenskap 1, som er tegnet av det norske arkitekt- Familien Ulltveit-Moe har vært en annen og formidle forskning og kunnskap på firmaet Askim og Lantto AS. Disse vant stor bidragsyter til Vitenfabrikken. aktivt og engasjerende vis. Manglende for øvrig Vitensenterets europeiske arki- I forbindelse med den offisielle åpnin- realfaginteresse blant de oppvoksende >>>

Slik blir det! Disse bildene er lånt fra Judenburg planetarium som er samarbeidspartner. gen nå i mai går også startskuddet til Abels skissebok, som er en del av hovedprogrammet til Stavanger2008. Abels skissebok er en interaktiv utstilling som presen- terer grunnleggende fenomen innenfor naturvitenskap, Felles front for teknologi og matematikk, med særlig fokus på kunst. I sommer blir det ferietilbud for elever i 5. – 7. klasse, i september åpner ”oberservasjonsteras- sen”, Stavanger Astrologiforening åpner juniorklubb, tilrettelegging og de nasjonale Forskningsdagene åpnes offisielt i Vitenfabrikken under vignetten Nye energiformer – mil- jøvennlig energi. Etter hvert vil 16 – 18 personer få sitt daglige virke i Vitenfabrikken, personer med ulik bak- for utenlandsk grunn - fra cand. scient. til historikere, formidlere og håndverkere. FRA USA TIL JÆREN arbeidskraft Det var USA som var første ute – allerede i 1969 – med sine Exploratorium. Og nå blomstrer og gror det altså I den senere tid har det vært og Rogaland Fylkeskommune, i alle landsdeler i kongeriket Norge. Jærmuseet har stor medieoppmerksomhet har Næringsforeningen i fått ansvaret for Sør-Vestlandet og har en tredelt viten- knyttet til behovet for økte res- Stavanger-regionen sendt et sentersatsing: Vitenfabrikken i Sandnes, Vitengarden surser til immigrasjonsarbeidet notat til Kommunal- og forvalt- på Kvia og den mobile enheten ”Science Circus”. for utenlandsk arbeidskraft i ningskomiteen på stortinget, Vitenfabrikken skal ha særlig fokus på regional indus- Stavanger-regionen. hvor vi understreker regionens tri og teknologi, samt bymuseet for Sandnes (de tre Stavanger-regionen har behov for økt kapasitet i immi- tidligere nevnte museene). For å få bildet av museene størst prosentvis andel av uten- grasjonsarbeidet. Kommunal- komplett: Jærmuseet er et regionmuseum som ble stif- landsk arbeidskraft i landet, og forvaltningskomiteen skal tet av kommunene Randaberg, Sola, Sandnes, Gjesdal, men sliter med lang behand- behandle saken i sitt møte 10 Klepp, Time og Hå. lingstid - både ved førstegangs- juni d.å., og notatet ble sendt behandling av søknader og komiteen 19 mai. Samme dag HJERNEFØDE fornyelser. hadde rogalandsbenken saken Nybygget huser nærmere 4000 kvadratmeter utstil- Næringsforeningen inviterte på sin agenda. lingsareale, verksteder, museumsbutikk, et stort i april sine medlemmer til å Elin Schanche la på vegne komme med innspill etter at av samarbeidspartnerne saken auditorium, møterom, planetarium og en romslig kafé UDI’s representant fortalte 90 fram for rogalandsbenken i med det klingende navnet Hjerneføde. Når byggetrinn møtedeltakere om hvordan det møtet 19.mai. Notatet som 2 ferdigstilles om ikke altfor lenge - når økonomien såkalte Tøyen-senteret i Oslo sendes Kommunal- og forvalt- er sikret – vil det samlede museumsarealet bli på fungerer. Medlemmene våre ningskomiteen vil på Rogalands rundt 6000 kvadratmeter, med betydelig større utstil- står bak ønsket og kravet om vegne bli signert av fylkesord- lingsareal, interaktiv vitenpark, administrasjon og raskere behandlingstid. fører Tom Tvedt, og styreleder underjordisk parkeringsanlegg som bringer deg kun Sammen med OLF, i Greater Stavanger, Leif Johan et steinkast fra museets herligheter. Innholdsmessig NAV, NHO, LO, Stavanger Sevland. kan Vitenfabrikken tilby litt av hvert for store og små. Kommune, Greater Stavanger De ulike formidlingstilbudene vil være basert på prak- tisk interaktiv læring, der publikum lærer ved å utføre forskjellige oppgaver – ”learning by doing”. Oppleggene fokuserer på kreativ problemløsninger og praktisk kunnskapstilnærming. Et viktig aspekt er å gi elev- - Skywalk og fleire kassaapparat i Lysefjorden ene innblikk i de ulike eksperimentenes historiske Interessa for å utvikla forprosjekt for ein «skywalk» sammenheng. Derfor benyttes det ofte rollespill som Lysefjorden endå meir er stor. 90 på Øygardstøl, og startar i som- en døråpner til de ulike temaene, der elevene møter prosent av omsetninga turistane mar opp med guida turar frå sentrale historiske personer som hører til de instal- som kjem til Lysefjorden legg Øygardstøl til Kjerag. I tilegg ser lasjonene de skal utforske. For eksempel: Når elevene igjen i Norge, blir lagt igjen selskapet på om det er muleg å skal lære om astronomi, kan de møte Johannes Kepler utanfor dette området, skriv kunne frakta personar frå fjord og Galileo Galilei. Strandbuen 16. april 2008. til fjell med å utvikla tralleba- Ei samordna satsing må til nen som går mellom trappene FORANKRING for å fart på turistnæringa. og røyrgata. Men turistane skal Et pre for hele ideen er at både næringslivet og – Me er i gang. Dette året skal ikkje bare få sjå og høyra om det offentlige har samlet seg om Vitenfabrikken. turistferja gå to turar dagleg dette spanande området. I år Et bredt eierskap er sikret gjennom solid forank- i Lysefjorden i sesongen. I til- skal dei også få smaka lokal mat ring. Regjeringens nasjonale strategi ligger i bunn, legg satsar Østerhus Buss på på turistbåtane og turistferja. og en har forankring i Strategisk næringsplan for nye ruter. Det fører til at turistar Hanne Sundbø i Reisemål Ryfylke Stavangerregionen, i Stavanger2008 og i kommunepla- kan kjøpa fjordhoppingbillett og meiner det arbeidet Lysefjorden nen for Sandnes. vera seks timar på dei forskjel- Utvikling AS driv er naudsynt. - Vitenfabrikken er en regional arena. Jeg håper lige bygdene langs Lysefjorden, Lysefjorden-området treng fleire at skoler og næringsliv og publikum generelt vil ta sa Ole Madsen, dagleg leiar kassaapparat. Vitenfabrikken i bruk, sier Gro Persson og gleder seg til i Lysefjorden Utvikling AS. – I Lysefjorden-området er det åpningen med celebre gjester fra fjern og nær. Utviklingsselskapet har starta mykje å sjå og lite å handla. 20—21 Kreative næringer under lupen

Høsten 2008 settes det i gang en undersøkelse for å kartlegge krea- tive næringer i Rogaland. Undersøkelsen er en oppdatering av en til- svarende studie fra 2004, og vil også bidra til en dialog om framtids- utfordringer for de kreative næringene.

Tekst: Anne Solheim og Kari Jøsendal Foto: Kim Laland/BITMAP

Kreative næringer har sin opprinnelse sjonale kunstnere, og gjennom prosjek- som gjennomføres i samarbeid med 13 i individuell kreativitet, ferdigheter og terfaringen den gir virksomhetene. regionale partnere. talent. Avkastning skapes gjennom å lage Undersøkelsen i 2008 blir mer omfat- Undersøkelsen finansieres av og nyttiggjøre seg intellektuell eiendom; tende enn sist. I tillegg til å analysere Næringsforeningen i Stavanger-regionen, altså opphavsrett. Disse aktivitetene endringer over tid i den kreative nærings- Rogaland fylkeskommune og Norges omfatter sektorer som utøvende kunst, klyngen i regionen, vil vi samarbeide med forskningsråd med flere. kunsthåndverk, design, klesdesign, film, Stavanger2008 for å finne ut hvordan interaktive fritidsdataspill, musikk, mar- kulturhovedstadsåret har påvirket disse kedsføring, arkitektur, kunst og antikvite- næringenes utviklings- Kari Jøsendal og Anne Solheim ter, forlagsvirksomhet, programvare, TV muligheter. Påvirkning og radio. Kreative næringer omtales også kan være av både øko- som ”Copyright industrien”. nomisk og praktisk art, I 2004 var det netto 1700 registrerte men også gjelde faktorer virksomheter innen kreative næringer i som motivasjon, energi, Rogaland. 21 prosent av disse deltok i samarbeidsvilje og krea- en undersøkelse som blant annet kartla tivitet. Det er også en økonomiske nøkkeltall for virksomhetene, målsetting å kunne gi lokalisering, eksport, offentlig støtte og en vurdering av hvordan kompetansebehov. satsingen på Stavanger/ I tillegg til økt oppmerksomhet Sandnes som europeisk omkring disse næringene gav resul- kulturby har påvirket tatene fra undersøkelsen grunnlag for dette næringssegmentet. igangsetting av aktiviteter som et eget Vi vil også kartlegge bedriftsutviklingsprogram for kreative kompetansebehov på næringer, FRAM, og en inkubator for kre- nytt, og håper å få i gang ative virksomheter med vekstpotensial, en diskusjon om fram- Kultibator. Videre har Næringsforeningen tidsutfordringer med i Stavanger regionen som kjent en egen aktører i næringen. ressursgruppe for kultur og næring som Resultatene fra også driver Kulturbørsen, en annen akti- undersøkelsen skal vitet som tar sikte på å knytte kulturvirk- blant annet gi grunnlag somheter tettere sammen med det øvrige for en utvidet satsing næringslivet. Rogaland fylkeskommune på næringsutvikling har etablert et Verdiskapingsforum for innen disse næringene Kultur og næring. gjennom det regionale Mye har skjedd siden 2004, ikke minst programmet VRI – er vi inne i kulturhovedstadsåret. Det er Virkemidler for Regional forventet at Stavanger2008 også vil bidra Innovasjon. Rogaland til utvikling av kulturnæringene, blant fylkeskommune har annet gjennom å kople lokale og interna- prosjektansvaret for VRI, 22—23 Stavanger - en modellregion?

- Fylkeskommunen er i ferd med å bli helt marginalisert. I ste- det kan det stadig tettere næringssamarbeidet mellom kommu- nene på Jæren og i Ryfylke danne modellen for det nye regionale nivået i Norge. En type region bygget nedenifra, sier Johan Petter Barlindhaug. fasitsvar på hvordan dette kan løses, Dermed blir det enda mer krevende å Tekst: Frode Berge men tror ikke svaret ligger i stadig flere fremstå som attraktiv for nye selskaper, interkommunale selskaper. Dagens kom- poengterer Barlindhaug. munestruktur utgjør en av de største begrensningene. Det blir brukt altfor mye Mye står på spill i arbeidet for å forme krefter på intern politisk kamp i en forel- en region med sterke nok magneter til Barlindhaug har lang og bred erfaring fra det kommunestruktur. å tiltrekke seg mange nok og kloke nok arbeid med strategisk næringsutvikling, hoder. utredning og analyse (se egen faktaboks). Antikvarisk kommunestruktur eller ei, Han er mer imponert av det strategiske Barlindhaug er fullt og helt enig i at kam- - Høy kompetanse tiltrekker seg enda næringssamarbeidet i Stavanger-regio- pen om kompetansen og arbeidskraften mer høy kompetanse. Jeg tror vi får en nen enn av regjeringens regionreform. må sette et tydelig preg på enhver strate- utvikling der ”vinnerne tar alt”, mens Som leder av den regjeringsoppnevnte gisk næringsplan. taperne havner i en ond selvforsterkende Distriktskommisjonen var Johan Petter sirkel. Stavanger-regionen har et svært Barlindhaug en svært viktig premissle- - Mangel på kvalifisert arbeidskraft godt utgangspunkt, men utviklingen vil verandør i arbeidet med regionreformen. er og blir den største flaskehalsen. Den også innebære en sterk sentralisering, Mange, Barlindhaug inkludert, opplever enkelte region har ikke stort nok rekrut- avslutter Johan Petter Barlindhaug. sluttresultatet som puslete. teringsgrunnlag selv, og må derfor frem- stå som attraktiv. Det er mange forhold - Det var aldri noen reell entusiasme som spiller inn. Skolene og forsknings- for en robust regionreform i ledelsen i de miljøene må være gode, og næringslivet politiske partiene. Derfor er ikke resul- må være mangfoldig slik at han/hun som tatet veldig overraskende, oppsummerer slutter i én bedrift har gode jobbmulighe- han. ter i andre bedrifter i samme region.

Samtidig er han fascinert av det stadig Gode skoler og sterke næringsklynger tettere samarbeidet på tvers av kom- er altså nødvendige forutsetninger for å munegrensene i Stavanger-regionen. lykkes i kampen om arbeidskraften, men Han har studert forslaget til ny strategisk dette er på langt nær tilstrekkelig for en næringsplan med interesse. region med vekstambisjoner.

- Dette er en veldig god plan. Den er - Vi vet at valgfriheten og bevegelig- tydelig, konkret og inneholder klare prio- heten for de kloke hodene er svært stor. Konkurransen er og blir beinhard, og riteringer. Johan P. Barlindhaug (f. 1940) det er helt avgjørende at en region som har bred erfaring fra arbeid Stavanger oppleves som attraktiv. Her Når han framholder det strategiske med strategisk næringsutvik- er koblingen til kultur uhyre viktig, og på næringssamarbeidet nettopp her som en ling gjennom konsulentselskapet dette feltet skjer det jo mye spennende i spennende form for ”alternativ” region- Barlindhaug AS. Han har også inne- Stavanger-regionen. I selve næringspla- bygging, påpeker han samtidig faren for hatt en rekke styrelederverv, bla i nen savner jeg imidlertid et enda sterkere politisk vakuum og demokratisk under- Næringsforeningen i Tromsø, Helse fokus på akkurat denne dimensjonen. Det skudd. Han har registrert at dette er et Nord og Store Norske Spitsbergen kan være nyttig for beslutningstakerne tema som er omgitt av høy temperatur i Kullkompani. Barlindhaug var også å sette seg i 20-åringens sted og stille Stavanger-regionen om dagen. leder for den regjeringsoppnevnte spørsmålet: Hva må til for at jeg skal ”Distriktskommisjonen” som presen- bo og jobbe akkurat her i Stavanger? - Utfordringen med et så omfattende terte et forslag til omfattende refor- Samtidig er det viktig å være bevisst på at interkommunalt samarbeid er å sikre mer av særlig det regionale nivået i Stavanger-regionens ”nærhetsfortrinn” reell politisk styring, åpen debatt og åpne Norge. beslutningsprosesser. Jeg har ingen til Nordsjøen vil være borte om 20 år. Egonomikonsulenten AS Maskinveien 6. Forus. N-4065 Stavanger Telefon: (+47) 51 95 89 80 fi[email protected] www.ergonomikonsulenten.as Kontormøbler med funksjon og design

HANDLEKRAFT Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder, Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold.

Kruse Smith fi nner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand og Lyngdal i sør, på Forus og Karmøy i vest. Monica larsen • Foto: Lokomotiv

www.kruse-smith.no

Spisskompetanse på forretningsjuss, skatt og transaksjoner.

… og alt annet som du kan forvente av et av Norges største, landsdekkende advokatfirmaer.

Les mer om oss på www.steenstrup.no

Luramyrveien 79 - Forus Postboks 8073, 4068 Stavanger Oslo - Stavanger - Trondheim - Tromsø - Hammerfest Tlf +47 51 63 64 80 Faks: +47 51 63 64 81 Velsmakende avspark i jakten på Det Norske Måltid

Jakten er i gang! Vi snakker ikke om en grov tjuvstart av høstjaktens jag etter hjort, rein og rype. Nei, dette handler om historiens første landsomfattende jakt på Smaken av Norge, og dermed på det absolutt beste vi i Norge kan diske opp med av lokale råvarer.

kende affære i DnB NOR sine lokaler på Hans Ørstavik, som også leder Kokkenes Tekst: Frode Berge Forus. Den lokale komitélederen Hans Mesterlaug i Rogaland, gleder seg til kap- Foto: Hild Belland Vik/BITMAP Ørstavik hadde satt restaurant- og matfa- pestriden. gelevene ved Time vgs. i sving. Resultatet - Dette handler om å løfte fram de ble solide nistepakker med hjemmerøkt beste norske råvarene fra sjø og land. Matkonkurransen Det Norske Måltid ble laks, ledsaget av saftig eplemost fra Her i Rogaland har vi allerede mange sparket i gang i samtlige fylker 22. april. Ryfylke. produkter påmeldt til konkurransen. Jeg For Rogalands del ble det en velsma- ser frem til fylkeskonkurransen som går av stabelen under Gladmaten, og til den nasjonale finalen som skal avvikles i Stavanger 30. oktober, sier Ørstavik.

DET NORSKE MÅLTID Det Norske Måltid 2008 skal arrangere konkurranser i alle fylkene for å finne og synliggjøre det beste av norske råvarer og produkter i et marked som mer og mer etterspør spesial- og kvalitetsprodukter med lokal opprinnelse. Fylkesvinnerne går til den nasjonale finalen som skal kåre Årets råvarer og produkter 2008. Råvarene og produktene som vinner den nasjonale finalen blir hovedråvarer i Årets Måltid 2008.

Næringsforeningen i Stavanger-regio- nen er initiativtaker og eier av prosjektet Det Norske Måltid 2008, mens Harald Osa, Stiftelsen Norsk Matkultur er pro- sjektleder.

Følgende samarbeidspartnere bidrar til gjennomføringen av konkurransen: Norges Kokkemesteres Landsforening, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norsk bygdeturisme og gardsmat og DnB NOR, Bondens marked, Innovasjon Norge avd. Rogaland, NHO Reiseliv, COOP og NorgesGruppen - Dette handler om å løfte fram de beste norske råvarene fra sjø og land. Her i Rogaland har vi allerede mange produkter påmeldt til konkurransen, sier Hans Ørstadvik. 24—25 Utvikling av kompetanse

Næringsforeningen nedsatte gjennom BRUK AV FADDER kolleger og ledere. Å gi tilbakemelding ressursgruppen “Læring og kompe- Fadderordningen er godt kjent fra lær- er en vesentlig del av lederens rolle. Det tanseutvikling” en prosjektgruppe som lingordningen, og den brukes ofte i forbin- kan være nyttig å lage ordninger for å skulle utrede området kompetanse- delse med nyansettelser. Det er imidlertid innhente tilbakemelding fra kunder og sikring for sine medlemsbedrifter med ingenting i veien for å bruke en slik ord- leverandører regelmessig. Tilbakemelding særlig vekt på de små og mellomstore ning i forbindelse med at en person skal må være konkret hvis den skal kunne bedriftene. inn i en ny stilling i bedriften. Det samme brukes i læringssammenheng. Deltakelse gjelder hvis en ansatt har deltatt på et i prosjekter vil alltid bidra til økt kompe- Kompetansesikring, slik som det kurs eller vært med i et prosjekt og tanse og deling omhandles i rapporten, består av å fire tilegnet seg spesialkompetanse som elementer: Anskaffe, utvikle, dele og andre kan ha nytte av. beholde kompetansen. I Rosenkilden nr. @dbeZiVchZh^`g^c\ 3/2008 sakset vi fra kapitlet om kompe- PLANMESSIG JOBBROTASJON tanseutvikling. Fra samme kapittel har vi For å skaffe seg en bredere kom- hentet dette om kompetansetiltak: petanse kan det være aktuelt med jobbrotasjon. Jobbrotasjon kan også Den viktigste form for læring skjer i bidra til å gi den enkelte større arbeidet. Dette blir støttet av en Fafo- variasjon i arbeidet, gjøre det mulig undersøkelse fra 2000 i norske bedrifter, å bruke andre sider av seg selv hvor ansatte – selv de med høy utdanning og dermed oppnå større grad av – sa at de hadde lært mest på jobben. læring. Variert erfaring vil også Samtidig viser rapporten til at det er bidra til en mer allsidig kompetanse store variasjoner i muligheten til å lære. og bedre evne til å møte omstil- Vi har derfor i hovedsak konsentrert oss linger og jobbskifte. Rotasjonen må om tiltak som kan iverksettes i forbin- være tilrettelagt slik at medarbei- delse med arbeidet. Læretiltakene må ta deren både kan benytte deler av hensyn til bl.a. økonomi, tidsaspekt, inn- sin eksisterende kompetanse, men hold og ressurstilgang. også tilegne seg ny. G:HHJGHC<D<@DBE:I6CH: Arbeidsoppgaver kan tilrettelegges slik SELVSTUDIE/EGEN LÆRING at de bidrar til kompetanseutvikling. Her Det å sette seg inn i faglitteratur er det viktig å finne riktig balanse i forhold og lese teknisk dokumentasjon er til den ansatte og i noen tilfeller hvor det en del av jobben. Det finnes også er mulig å skreddersy arbeidsoppgaver til mange former for læringstiltak i C¡G>CC<:C >  H I 6 den ansatte basert på dennes personlig- form av selvstudier, ikke minst på K6C<:G" G :<> D C:C het, behov og utviklingsplan. Der hvor en nettet. har ensformige arbeidsoppgaver, vil det Hvis bedriften dekker utgiftene være fornuftig å lage en rotasjonsplan. til et selvstudium, er det naturlig at dette er i tråd med bedriftens mål og strategier. av denne. Kurs blir dessuten ofte sett på ORGANISERT JOBBTRENING (OJT) Det er derfor en forutsetning av kravene som synonymt med læringstiltak. Som Alle gjør seg erfaringer hver eneste dag, til kompetanse er tydelig uttalt fra bedrif- vi har nevnt tidligere er læring i arbeidet ofte gjennom prøving og feiling. Når tens side. som regel en vel så effektiv måte å lære vedkommende blir erstattet av en ny per- Vi tror at alle parter er tjent med en på. Det betyr ikke at vi anser kurs som son, må også denne oftest gjennom den tilsvarende disiplin og struktur på e- uaktuelt. Noen ganger er kurs den beste samme ustrukturerte læringsprosessen. læringen som ved tradisjonell klasserom- måten å få med seg nye kunnskaper på. En enkel måte å strukturere læreproses- undervisning for å sikre best mulig utnyt- Du vil finne flere detaljer i rappor- sen på, er å ta i bruk organisert jobbtre- telse av tid og penger. Det er også en for- ten som i sin helhet kan lastes ned ning (OJT). del å etablere rutiner for gjennomføring fra Næringsforeningens nettside, på av E- læring og å avklare ansvarsfordeling www.stavanger-chamber.no under OJT er opplæring på arbeidsplassen for anskaffelse, gjennomføring, oppføl- ressursgrupper/læring og kompetan- eller erfaringslæring. Det er overføring av ging, evaluering og tilbakemelding. Som seutvikling. For å få tilsendt en gratis kunnskap og erfaring fra en som ”kan” til ved tradisjonell opplæring bør det inngås firefargers trykksak av rapporten, ta en som ”ikke kan”. Det er en serie plan- avtale mellom leder og medarbeider om kontakt med Trude Refvem Hembre i lagte, systematiske aktiviteter som inngår hvilke nettbaserte kurs og liknende som i Næringsforeningen, t-hembre@stavan- i de daglige gjøremål. Organisert jobbtre- en gitt periode skal være tilgjengelige for ger-chamber.no ning har en struktur med mål og innhold, arbeidstakeren. fadder og dokumentasjon. Tilbakemelding er en forutsetning i all Tekst: Bjørg Kaspersen utvikling, både fra kunder, leverandører, 24-25

Stein M. Jåtten er et multimenneske med et usedvanlig vidt interessefelt. PROFILEN: STEIN M. JÅTTEN 26—27 Bypatrioten og kunstelskeren

- Det blir dessverre for mye jantelov i Stavanger. Derfor drar mange ut av regionen for å puste, sier Stein M. Jåtten.

melig av salig fryd, optimal lykke og spiri- gå på ski i Sirdal, er det lettere å reise Tekst: Egil Rugland tuell glede – og la oss legge til; energi. på kunstturer til storbyer. Det gjelder Foto: Hild Bjelland Vik/BITMAP å bruke teknikker som selvhypnose og DRAMATISK SYK selvsuggesjon. Men det hjelper å være Det heter seg at når vi kommer opp i en grunnleggende optimist. viss alder er sykdom et yndet samtale- Denne optimismen springer sannsynligvis Ah, det er vår i luften. Vi pakker ned emne på linje med været. I løpet av de ut fra utdanningsbakgrunnen til Stein. M. vinterklærne. Piggdekkene skal av. nevnte timene forundrer vi oss stadig Jåtten. Han ble utdannet psykolog ved Stavanger er europeisk kulturhovedstad. over denne mannen med det brennende Universitetet i Bergen i 1980, spedde på Vi befinner oss i nærheten av Bjergsted. engasjementet og utstrålingen av energi. med sosiologi og kunsthistorie og fem Et kultursentrum i Stavanger som snart Det er nesten uforståelig med tanke på års spesialistutdanning i klinisk psyko- skal få et nytt konserthus som ny attrak- den alvorlige salmonella-sykdommen logi. sjon. Det er noen år til åpning. Nå har vi han ble rammet av i Barcelona i 1998. I 1986 startet han sitt første firma ret- i en viss tid passert et galleri som ligger – Det var like stor statistisk sjanse å tet mot arbeidslivet for å motvirke og noen lange steinkast fra konserthuset, bli rammet av denne sykdommen som å forebygge og vi har innimellom lurt på hva som vinne ti millioner i lotto, sier Jåtten. mobbing, samarbeidsproblemer og befinner seg i Bliss i Sverdrupsgate 30. Jåtten har gått gjennom flere alvorlige dårlig ledelse. Jeg jobbet ut fra tesene: Det er det nærmeste vi kommer et kul- operasjoner uten at vi skal gå i detaljer. God ledelse gir bedre psykisk helse, og tursentrum i Sverdrupsgaten. Men det er ingen tvil om at han fått føle god ledelse er kunsten å være etterpå- de psykiske reaksjoner som skjer i kjøl- klok i forkant, sier Jåtten. Vi vet at det er her organisasjonspsy- vannet etter sykdomsdramatikk. Da er - Selskapet vokste, og jeg ble for kolog Stein M. Jåtten holder hus, og det det greit med spesialistutdanning i klinisk utålmodig og krevende som leder. Jeg kommer neppe som en overraskelse på psykologi som utdanningsbakgrunn. innså at det var bedre for meg å jobbe i noen at det nå på veggene henger bilder – Nå er jeg delvis ufør. Det har vært en prosjekter ute med kundene. Jeg avviklet av Kenneth Blom i det vi innfinner oss. dramatisk sak! meg selv som leder i Stein-M. Jåtten as Stein M. Jåtten er et multimenneske Og det skal han få oss til å tro. Det med et usedvanlig vidt interessefelt, og er nemlig på denne bakgrunn nærmest HUMAN LINK formidlingen av utstillingen til Kenneth ubegripelig å forstå hvor han får energien I 1997 ble Human Link etablert sammen Blom til Stavanger kunstforening skapte fra. I løpet av de siste årene har han solgt med Håvard Levang og Endre Løvås. Vi som vi vet en intens lokal debatt. Det skal hus og hytte i Sirdal. Hverdagen er blitt hadde et godt styre under ledelse av Otto vi komme tilbake til. radikalt forandret. Ottesen. I 2001 ble selskapet kjøpt opp av Right Management Consultants sammen BLISS KONSENTRASJON med et selskap i Bergen. Senere i 2001 Bliss, forteller Stein M. Jåtten, betyr - Jeg kan ikke løpe lenger og jeg kan ikke reetablerte han sitt eget selskap, mens ”salig fryd, optimal lykke, spirituell gå opp en bakke. Kreftene må rasjoneres. opprettelsen av Bliss i 2004 er dagens glede”. Jeg har måttet kompensere med skjerpet Jåtten-selskap. - Bliss betyr å komme i harmoni med konsentrasjon, og det er klart at hodet I 1990-91 hadde Stein M. Jåtten et sine potensialer, sier Stein M. Jåtten. ofte vil mer enn kroppen tåler. Jeg må gjestespill i det amerikanske oljeselska- Etter noen timer sammen med organi- passe meg for ikke å gå på trynet. pet Amoco. sasjonspsykologen, bypatrioten og kunst- - Hvordan lever du med dette? - Det var et opphold som ble viktig for elskeren som han kaller seg, kan det - Det gjelder å være kreativ i hverda- å forstå lederskap. I store amerikanske virke som om han lever særdeles godt gen. Jeg må tilpasse logistikken og være selskaper var det mye spill. Det var rik- opp til Bliss-uttrykket. Jåtten strutter for- rask til å reorientere meg. I stedet for å tig å gjøre de taktiske tingene, play the

>>> game. Det gjaldt å spille med lederska- spennende foredragsholdere, poeter og laget Finn Skårderud teksten til kata- pet. Hvis ikke kunne det være tøft. Det ble kunstnere. logen. Vi fikk Helge Torvund til å skrive en nyttig erfaring for meg. - Det trengs større bevisstgjøring en tekst til maleriene. Vi fikk de beste I samarbeidet med Endre Løvås og omkring godt lederskap, sier Jåtten. Det jazzmusikerne lokalt med Svein Folkvord Håvard Levang i Human Link fikk trioen er for mye fjas og spill og kynisme i vår i spissen til å nylage musikk til Torvunds bruk for sine bakgrunner i arbeidet med kapitalistiske verden. Det er for mye ame- tekst og urfremføre den. Det var et initia- lederutvikling. rikansk påvirkning i lederutvikling, mye tiv i beste 2008-mening. En storartet og Løvås hadde erfaring fra Shell bla bla. Vi må bare innse at Norge ikke er intelligent åpning med 300 mennesker International, Levang på nasjonalt nivå bedre enn andre nasjoner. Det er tenden- tilstede. Men det var det ingen som skrev gjennom oljeselskapet Total, mens Jåtten ser til grådighet, korrupsjon og smøring. om i pressen. hadde lokal forankring blant annet med På 70-tallet lå Norge i verdensmålestokk I etterkant av Kenneth Blom-prosjektet styreverv i Skagen-fondene. ni prosent under gjennomsnittlig BNP. I trakk Stein M. Jåtten seg fra samarbeidet dag ligger vi 70 prosent over gjennom- med kunstforeningen. KONSTRUKTIV FORSKJELLIGHET snittlig BNP, og vi lever i en globalisert - Denne saken er et skuffende eksem- - Vi var et godt team med utgangspunkt verden og får alle fenomener i fanget. pel på at byen ikke er raus. Det er tilløp i at samarbeid er kunsten å leve kon- - Det er mange som beriker seg uten at til sekterisme i byens kunstkretser. Det struktivt med forskjellighet. Vi jobbet med det drypper noe på fellesskapet. Samtidig er noen selvutnevnte eksperter som har tanke på å utvikle styrken hos de enkelte. er det tendenser til mistenkeliggjøring hele vettet. I stedet for å bli applaudert Det gir bedre energi og trivsel. Hvis ikke ble vi mistenkeliggjort. I dette prosjektet kan det være smertefullt og tappe den var det lite Open Port-visjon. enkelte for energi. Det vi brukte på kun- dene, brukte vi også på oss selv. Byen har vold- STAVANGER 2008 - For oss var det vesentlig å jobbe lang- - Hva med Stavanger 2008? siktig og i dybden. Vi var både kartleg- somme ambisjoner - Hensikten med 2008 er å skape gingsorientert og implementeringsorien- energi og gi muligheter. Men organisasjo- tert. Vi måtte sørge for at det var vilje til å i kulturlivet, men nen når ikke fram med alle prosjektene ta tak i ting. Det kan være smertefullt i en og har ikke vært flinke nok med mar- endringsprosess. klarer ikke å fylle kedsføringen. Det er mange arrange- Bliss art & development med ledere ” menter som folk ikke er klar over. Det er som målgruppe, ble stiftet i 2004. på med et drifts- spydspissene de leter etter. 2008-orga- - I galleriet og møterommet bruker vi nisasjonen har likevel fått ufortjent mye diverse innfallsvinkler og utradisjonelle grunnlag som er pepper. metoder for å hjelpe folk mot det ambi- siøse målet om skape salig fryd, optimal knyttet til ambisjo- JANTELOV lykke og spirituell glede, sier Jåtten. nene. - Byen har voldsomme ambisjoner i kul- Stein M. Jåtten turlivet men klarer ikke å fylle på med et DANNELESESPROSJEKT driftsgrunnlag som er knyttet til ambi- - Dette er like mye et dannelsesprosjekt. sjonene. Det blir dessverre også for mye Vi skal få lederne til å få øynene opp for hvis det blir gitt bidrag til fellesskapet. jantelov i byen, og byen klarer ikke å ta kunst gjennom foredrag, work-shops og Nå har Jåtten selv blitt utsatt for det vare på ildsjelene. Derfor drar mange ut studieturer. Det er en cross-over mel- han mener er mistenkeliggjøring. av regionen for å puste. lom kunst og ledelse som skal brukes i - Stavanger gives you energy er en god lederskolering. Estetikk og kunstneriske KONFLIKTORIENTERT visjon for regionen, men det betinger at vi opplevelser kan åpne øynene på folk og - Stavanger har valgt Open Port som har en ledelse som stimulerer og kanali- skape a-ha-opplevelser. visjon. Det betyr at regionen skal være serer energien. Men for all del. Stavanger - Nå er dette med kunst og lederskap raus og inkluderende. Men i virkeligheten er en liten storby som for eksempel har brukt i uminnelige tider? har vi her regionalt fått en tabloid og kon- et restauranttilbud i verdensklasse. Byen - De gamle keiserne brukte det bevisst fliktorientert presse, og mediene får alltid er vakker med Byparken, Breiavatnet, og og fikk håndverkere til å lage de flotteste siste ordet. det nye Torget er fantastisk. Det er dyna- skulpturer av seg selv, sier Jåtten. Det er ingen tvil om hva Jåtten tenker mikk, vilje og dugnadsånd. Men for at vi - Det var en slags branding for å bygge på. Han formidlet kunstutstillingen til skal få et godt liv må det utvikles prosjek- opp image. I Siena fra 1328 var bysty- Kennth Blom til Stavanger kunstforening i ter som er større enn den enkelte selv. resalens fire vegger utsmykket på fire forbindelse med reåpningen i vår. Det er det som gir mening i det lange forskjellige måter. En langvegg illustrerte - Det kom to innlegg av Trond Borgen perspektiv. det gode samfunn med smilende og og Sigrun Hodne i Stavanger Aftenblad La oss understreke Jåttens karakteris- blide mennesker. Den andre langveggen som beskyldte meg for å være en hyper- tikk av seg selv: Bypatriot og kunstelsker. hadde tørke, drap, slåssing som motiver. kommersiell gallerist. Insinuerte at Det er mulig at noen vil tolke Jåttens Den ene kortveggen hadde gode verdier vi beriket oss på Kunstforeningen. At noe mollstemte beskrivelse av byen og som tema, men den andre hadde dårlige Kunstforeningen var en agent for forret- regionen som en smule upatriotisk. Men verdier. Dermed kunne medlemmene i ningsmannen Stein-M. Jåtten. Det er så det er det ingen grunn til. Han vil fortsatt bystyret se seg om i rommet og peke på langt fra virkeligheten som det er mulig formidle kunstneriske opplevelser. verdiene før de tok avgjørelsene. I dag sli- å komme. Det var et forsøk på å skape ter virksomheter med å gjøre sine verdier noe for byen, å gå inn i et prosjekt som er synlige og levende! større enn deg selv. I sitt arbeid i Bliss trekker Jåtten inn I forbindelse med åpningen 29. februar 51 90 90 90 Ring oss når du har behov for transport

Mer enn 200 taxier www.stavangertaxi.no Busser fra 16 - 80 passasjerer Rullestoltransport Renhold slik du vil ha det!

Renhold & Konsulentservice AS Vi hadde et godt år tilbyr stabil arbeidskraft med i 2007 – med stor engasjerte medarbeidere. tilgang på nye kunder. Vi har et klart mål om å levere Men det er stadig rom renholdstjenester med høy for flere. Ta kontakt, så servicegrad. Våre oppdragsgivere gir vi deg et skal oppleve forventet kvalitet – prisoverslag. og vel så det – til riktig pris. Kvalabergveien 21, 4016 Stavanger. Telefon 51 90 50 00. Telefaks 51 90 50 09. E-post: [email protected] www.renkons.no SIM

Kurs og konferanse Det skjeve tårnet

Ved Gandsfjorden og like ved Viking Stadion

Unik arkitektur og utsikt. Alle konferanse- fasilliteter og topp servering for inntil 90 pers.

Søndagsbuffét Kurs- og konferanser Catering/Selskapsmat Distriktets beste utsikt!

Tlf.: 908 17 040 [ 51 81 25 25 www.god-smak.com Bedriften i Rosenkilden: Well Intervention Academy

Hos Aker Solutions i Lagerveien 30 på Forus er det hektisk virksom- het for tiden. Et 28 meter høyt boretårn har reist seg vegg i vegg med administrasjonsbygget, og nye skilt med påskriften Aker Solutions markerer at det ”gamle” Aker Well Service tar et stort steg videre inn i framtiden.

Tekst: Erik Lindboe Foto: Hild Bjelland Vik/BITMAP

For det er et svært treningssenter som åpnet dørene 29. mai på Forus, praktisk talt i hjertet av den norske petroleumsin- dustrien. Hittil har det vært vanlig praksis for oljeselskapene å sende personell ut til en produksjonsplattform for å gjen- nomgå jobbtrening. Dette kan være både en kostbar og risikabel prosedyre, og ikke minst svært tidkrevende. Men nå kan altså Aker Well Intervention Academy tilby komplette testing- og treningsfasiliteter, som simulerer så reelle offshoreforhold som det bare kan la seg gjøre. I tillegg til å tilby praktisk og teoretisk opplæring og trening i dagens og morgendagens brønnteknikker, vil disse fasilitetene også gjøre Aker Solutions i stand til å teste ut topp moderne brønnutstyr, det som på fagspråket kalles ”well intervention equipment”, og også benytte senteret for testing og utvikling av nytt utstyr. Og alt dette kan foregå på land. I Lagerveien.

STATE OF THE ART OG TRAKTOR Aker Solutions’ president for brønn- service tjenester (well services), Ole Petter Thomesen, betegner Aker Well Lene Tørå er Project Leader for Business Development og viser her teknologi i fremste rekke, også internasjonalt. Intervention Academy som et State of BEDRIFTEN I ROSENKILDEN 30—31

Ole Petter Thomesen og Lene Tørå har det hektisk før det nye treningsenteret åpner. the art-anlegg. Han kan også fortelle Hovedkontoret er lokalisert på Forus, og Senteret vil gagne mange store og små at bedriften har tre hovedbein å stå på: avdelingskontorene er spredd utover til bedrifter som sitter på gode ideer som Wireline tjenester, produksjonslogging Houston, Oman, Aserbajdsjan, Canada og må testes ut for å kvalifiseres for bruk. og traktortjenester. Ole Petter Thomesen Aberdeen. Ole Petter Thomesen peker på at forklarer hva disse tjenestene går ut på: - Forresten, føyer Ole Petter Thomesen senteret også kan bli et viktig element i - Når en produksjonsbrønn ut i til: - Vi har videreutviklet traktoren til å rekrutteringsarbeidet. – Her kan vi få inn Nordsjøen er klargjort for produksjon, vil kunne utføre forskjellige operasjoner og skolefolk og studieveiledere og gi dem den være avhengig av et visst vedlikehold reparasjoner, vi kan koble til rotasjonsut- opplæring og kursing som igjen setter for å kunne fungere optimalt. Da kan vi gå styr ute i enden på den for å kunne bore, dem i bedre stand til å veilede ungdom- inn med wireline tjenester, dvs vi bruker pusse og fjerne avleiringer slik at forhol- men. Vi ønsker en dugnad for å sette stålkabler med diverse utstyr, slik at vi dene nede i brønnen blir best mulig. brønnintervensjon på kartet. kan foreta målinger og kontroll av tilstan- den. I tillegg kan vi gå inn med en såkalt TESTING OG TRENING KOSTBART SENTER brønntraktor. Lene Tørå er Project Leader for Business Ole Petter Thomesen og Lene Tørå leg- - Hva er en brønntraktor? . Development og viser til at teknologien er ger ikke skjul på at treningssenteret har - I gamle dager boret vi brønner i i fremste rekke, også internasjonalt. kostet flesk. Rene investeringer dreier Nordsjøen ved hjelp av tyngdekraften, - Teknologien som er utviklet i seg om rundt 40 millioner kroner. I tillegg svarer Ole Petter Thomesen, og påpeker Nordsjøen er aktuell å bruke også i kommer det en omfattende utstyrspakke. at det var svært kostbart å bore en lang andre deler av verden, for eksempel i Men de to mener dette er vel anvendte rekke hull fra forskjellige plattformer for Mexicogulfen, Sør-Amerika og utenfor penger: å dekke et visst areal av havbunnen. vestkysten av Afrika, der utfordringene på - Anlegget er dimensjonert for at - Men etter hvert utviklet teknologien mange måter ligner Nordsjøens. Dette gir mange skal kunne bruke det. Vi har hatt seg. I mange år har vi nå kunnet bore oss et konkurransefortrinn. Og nær sagt en god dialog med Ullrigg og Universitetet horisontalt. Da har vi ikke tyngdekraften hvem som helst kan komme til vårt Well og med operatører i Nordsjøen. Målet har å spille på lenger, så da sender vi inn Intervention Academy for å få opplæring, hele tiden vært å sy sammen en pakke en brønntraktor som dytter utstyret ut i innføringskurs, kurs med sertifisering og innen opplæring og testing som gir klare horisontale deler av brønnen, slik at vi andre tilrettelagte kurs. Vi gjør regning fordeler og et tilbud for hele regionen, for fremdeles kan utføre målinger og service. med at vi trenger rundt 50 prosent av skoleverket, for oljeselskaper og leveran- Slik sett kan du godt si at vi er i vaktmes- tiden i Well Intervention Academy til eget dørindustrien. terbransjen! bruk. Den resterende tiden kan leies ut I denne spesielle vaktmesterbran- til eksterne bedrifter og institusjoner som Du kan lese mer her: sjen har bedriften vært siden 1980, da har behov for å ha oppdaterte medarbei- http://www.akersolutions.com/wellser- Aker Well Service AS ble etablert. Året dere til enhver tid. Eller til kvalifiserte vice etter var selskapet operativt, og pr. i gründere/oppfinnere som kan komme dag har bedriften rundt 560 ansatte. hit for å få testet ut sine oppfinnelser. 32—33 På skinner gjennom Forus

En bybane som går fra Gausel til Stavanger Lufthavn Sola kan være på plass i 2013.

- For alle som arbeider på Forus, skal Tekst: Cathrine Gjertsen X-rutene være kjent som den enkleste og Sagt på Forus-møtet: Foto: Hild Bjelland Vik/ mest effektive måten å komme seg til og BITMAP fra jobb på, forklarte Espedal. ”Forus er i ferd med På Forusmøtet 2008 ble en 3D-modell VEIUTBYGGING av en framtidig bybane som går fra Distriktssjef i Statens Vegvesen, Hanne å bli et mer urbant Stavanger Lufthavn Sola til Gausel vist Hermanrud, forsikret tilhørerne på for første gang. Den nye prosjektlederen Forus-møtet om at de arbeider for å næringsområde” for bybanekontoret, Georg K.Gundersen, bedre veiene for både bilister og syklister Erik Tjemsland, administrerende mener bybanen må på plass hurtigst på Forus. direktør i Forus Næringspark AS. mulig. - Prosjekteringen av Solasplitten er i - Forus er i sterk vekst, og er en utfor- gang. Vi starter trolig byggingen i 2009. dring når en tenker på kollektivtrafikken. Den nye forbindelsen vil styrke forbindel- Det haster med å få på plass et attraktivt sen mellom E39 og Stavanger Lufthavn. ”Våre tilbud skal redu- kollektivtilbud. Dersom vi klarer å rea- I tillegg vil presset på Forusbeen og lisere en bybane med to linjer kan 5400 Løwenstrasse i næringsområdet på Forus sere bilkøene til og fra passasjerer fraktes inn og ut av Forus- bli mindre. området hver time. Forus Næringspark AS finansierer Forus med fem kilo- Prosjektlederen tror bybanen vil bli deler av Solasplitten. Selskapet har en meter daglig” populær blant folk om avgangene er hyp- rekke utbyggingsaktiviteter på gang. pige, reisetiden kort og komforten bra. Utbyggingssjef i Forus Næringspark, Tor Geir Espedal, direktør i – Undersøkelser viser at pålitelighet er Sturle Larsen, fortalte møtedeltakerne Kolumbus. det viktigste kriteriet for en bybanes suk- om de mange utbyggingsprosjektene sess. Næringsparken har ansvar for. Det plan- legges bl.a. en ny kollektivtrase gjennom FLERE OG BEDRE BUSSER næringsområdet, nye veier, en rundkjø- ”I dag finnes det ikke Direktør i Kolumbus, Tor Geir Espedal, ring og en undergang. noe godt konferanse- tror bussene er det eneste som kan holde – I sommer vil publikum trolig legge strømmen av trafikk flytende fram til en merke til at kraftlinjer legges om og og hotelltilbud på eventuell bybane er på plass. Kolumbus gamle bygninger rives, for at det skal bli planlegger nå flere direktebusser til og plass til ny og bedre infrastruktur. Forus. Den posisjonen fra Forus-området. De såkalte X-rutene skal ha hyppige avganger og høy stan- Last ned presentasjonene fra Forus- skal vi ta” dard. møtet på: www.stavanger-chamber.no Ørjan Kjærstad, Johs. Lunde Eiendom

”Årets eiendomsin- vestorer er langt mer langsiktige enn fjorår- ets”

Arild Marvik, daglig leder i Vågen Eiendom. Forus Næringspark AS og Næringsforeningen arrangerte for andre år på rad et informasjonsmøte om regio- nens største og viktigste næringsområde. 170 møtedeltakere fikk korte, informative innlegg om utvikling, utbygging, infrastruktur og transport. I 1949* var forretningsidéen til Magnar

Eikeland å yte best mulig service. Rådgiving. Haave Den er det samme i dag.

Distriktets største leverandør av kontormøbler

Hver dag er våre egne sjåfører på veien

Kontormaskiner og moderne AV-utstyr. Eget service- verksted

Etter nesten 60 år i bransjen er vi overbevist om at til tross for distriktets største produktutvalg, presis logistikk, lokale lagre og annet, er personlig kontakt fremdeles helt vesentlig for å utvikle gode og varige kunderelasjoner. 7 gode grunner til å handle data- og kontorrekvisita hos oss: ■ Din egen personlige kundekontakt ■ distriktets beste produktutvalg ■ leveringsdyktighet og leveringspresisjon i førersetet ■ fleksible innkjøpsordninger tilpasset din hverdag ■ vi kjører ut varer med egne sjåfører hver eneste dag ■ vi tilbyr god e-handel løsning ■ du kan inngå ramme- avtaler med alle fordelene det innebærer. Magnar Eikeland er i dag Rogalands største leverandør av interiørløsninger, kontormaskiner og kontorutstyr. Ta kontakt for mer informasjon eller en presentasjon: Tlf. 51 67 66 40 [email protected] ■

Vi skaper arbeidsglede Magnar Eikeland Kontorutstyr AS Oalsgate 1-2, Postboks 424, 4304 Sandnes ■ Telefon 51 67 66 00 ■ Telefaks 51 67 66 66 ■ E-post: [email protected] ■ www.magnar-eikeland.no

*ble etablert som en servicebedrift for kontormaskiner Vi er alle pøbler

Det vakte en viss oppmerksomhet da den glade baker Eddi Eidsvåg søkte etter pøbler til bakeriet sitt for seks år siden. I sin alminnelig- het er det de perfekte personer vi alle jakter på når vi skal rekrut- tere. Men pøblene kom til Eddi og han kjente dem. I dag er baking en hobby for Eddi Eidsvåg, mens pøbelprosjektet er en levevei.

ken, vet hvor lang en pause er og møter materiell som skal nå pøbelprosjektets Tekst: Egil Rugland presis. målgrupper? Det innebærer at det er Foto: Hild Bjelland Vik/ Lindboe er meget fornøyd med det laget brettspill og puslespill som går BITMAP nylig igangsatte kurset i samarbeid med inn i undervisningen på en måte som er NAV med 17 deltakere i aldersgruppen tilpasset den enkeltes elevs læringspre- 18-21 år. Det skal gå over seks uker. feranser. Har noen hørt om en bedrift med føl- - I kurset blir det lagt vekt på arbeids- - Statistikk fra den videregående sko- gende titler: Administrerende pøbelle- moral, arbeidsglede, skape selvtillit og len viser at elevene er mest interessert der, pøbel 1 (Eddi Eidsvåg (selvfølgelig), tro på seg selv, sier Alexander Lindboe. i læring av visuelle ting, ting som er i pøbelpedagog, fagpøbel, seniorpøbel og Det er essensielt å finne ut hvordan de bevegelse. Bare snaue fem prosent av businesspøbel? Selvsagt ikke! vil fungere i arbeidslivet. Dette er ung- læringen skjer ut fra bøker og oppmerk- Men alle disse profesjonelle pøblene dommer som har droppet ut av skole, som lytting, sier Alexander Lindboe. holder til Kongsgaten 58, og for alle som er umotiverte og som ikke orket mer av kan latin kommer ordet pøbel fra latinske skolen. SPILL populus som betyr folkelighet/det brede Pøbelprosjektet har også registrert Pøbelspillene skal tilbys videregående lag av folket. stor interesse fra bedrifter. skoler i landet, og ideen er at lærerne Med andre ord: Vi er alle pøbler, men - Det er nærmere hundre bedrifter skal oppleve hvordan det føles å møte noen mer enn andre på forskjellige plan. bare i Rogaland som har vist interesse pøbler gjennom Pøbelskolen. - Pøbelprosjektet ble stiftet i juni for prosjektet, sier Lindboe. På landsba- - Spillene skal også bidra til at elevene 2007, sier administrerende pøbelleder sis er nærmere 300 bedrifter interessert. blir i skolen. Alexander Lindboe med juristbakgrunn. Pøblene i Kongsgaten har også institu- – Hensikten er å hjelpe og utvikle ung- CD ert Pøbelhjelpen. dommer med problemer av forskjellige Nå har Pøbelprosjektet selv tatt i bruk - Det er en telefonhjelp som foreldre karakter, rus, kriminell atferd, til å finne noe utradisjonelle måte å finansiere virk- kan ringe til i stedet for å gå bekymret veien til noe positivt. Vi har mottoet ”For somheten på. rundt i hverdagen. De kan ringe oss og få oss som vil noe mer”. Eller hva sier du til at det er spilt inn hjelp til å slappe av, sier Lindboe. - Vi ønsker å ta tak og ser bort fra tid- en CD med støtte fra norske artister Nå kan man si at pøbelprosjektet star- ligere historier. Vi er i stedet opptatt av som Jan Eggum, Bjørn Eidsvåg, Åge tet på scratch og i de siste årene har ste- hva de drømmer om, hva de ønsker seg. Aleksandersen, Sigvart Dagsland og get som en fugl føniks. Det er muligens Å bli stemplet som pøbel kan virke pro- Vigdis Eidsvåg for å nevne noen. det som er årsaken til prosjektet Fugl voserende. Vi ønsker å vise at det går an Pøbelprosjektet har også inngått et Fønix. å lykkes i samfunnet uten å gå den tra- samarbeid med Pøbelbandet Ramp. disjonelle veien via skole og akademisk Pøbelbandet Ramp sin frontfigur INNSATTE bakgrunn. er den velkjente trubaduren Ingve - Dett er et kurs for innsatte i fengsler. Gottschalksen. Hensikten med kurset er å få domfelte ut AKSEPTERT - Pøbelbandets misjon skal nå fram til i arbeid etter endt soning, sier Lindboe. I dag er pøbelprosjektet akseptert av ungdom med budskapet ”Eg e någe” – eg Pøbelprosjektet hevder med styrke at både det offentlige og nærings- og kul- vil ver någe. Det er et tilbud for ungdom alle er en potensiell ressurs selv etter en turlivet. Det har vært besøk av stortings- som har lyst å spille i band på ”godt og soning i fengsel. komiteer og tre statsråder. En rekke vondt”. Det skal være rusfritt. Kanskje kan dette eksempelet bedrifter har tatt i mot pøblene. Den illustrere den stigende statusen til eneste forutsetningen som bedriftene har FORLAG Pøbelprosjektet. lagt til grunn for inntak er at de kan klok- Hva med Pøbelforlaget som skal gi ut - I 2002 fikk Eddie Eidsvåg ukens kak- NY I NÆRINGSFORENINGEN 34 —35

Administrerende pøbelleder Alexander Lindboe.

tus av Se og Hør, sier Alexander Lindboe lattermildt. – I 2008 fikk han ukens sjam- pis. Selv forklarer han sitt eget engasje- ment i Pøbelprosjektet slik: - Det er et ønske om å hjelpe men- nesker til å ta tak i seg selv, og bidra til å skape vekst hos den enkelte. På dette området ligger vi i denne regionen et hes- tehode foran resten av landet. Det skyldes vel kanskje noe av det som preger regio- nen generelt: At vi er villige til å ta sjan- ser og tørre litt mer. FIKK 500.000 I STØTTE

DE PØBELANSATTE ER:

Alexander Lindboe, administrerende pøbelleder. Eddi Eidsvåg, pøbel 1. Signe-Bente Elgan, pøbelpedagog. Arne Husjord, fagpøbel. Karl Kverneland, seniorpøbel. Marion Wikberg, businesspøbel.

Sparebank 1s «Trygt samfunn»-fond gir en halv million til Eddi Eidsvågs «pøbel- prosjekt». - Fondet gir penger til kriminalitetsfo- rebygging. Derfor ønsker vi å støtte dem, sier Thor-Christian Haugland, konsern- direktør for informasjons- og samfunns- kontakt i SpareBank 1 SR-Bank. – Disse pengene skal vi bruke på et spill som kan gi unge studiekompetanse uten å åpne en bok. Skolen er for analy- tisk nå, og pøblene våre lærer ikke på den måten, sier en rørt Eddi Eidsvåg. 36—37 PÅ SKRIVEBORDET TIL NORUNN ØSTRÅT KOKSVIK

På skrivebordet – til Norunn Østråt Koksvik

som legges fram i dag har det vært en styrt av forskjellige ytre krefter, og at det Tekst: Jan Inge Reilstad idédugnad med Idrettsrådet sterkt invol- kanskje er en god idé for ordføreren i Foto: Haagen Tangen Eriksen/ vert. Forslaget til vedtak vil særlig utrede Sandnes å nylese Prosessen i disse tider. BITMAP aksen sentrum-sør og Sandnes idretts- Det er et ganske kjapt smil som renner park. Sentrumsplanen blir i det hele tatt over ansiktet hennes. enormt viktig for Sandnes i denne fasen. Rådhuset i Sandnes. Utenfor verper - Og den beste boka var? bjørketrærne sine første pollen for året. - Enig. Men her i Sandnes kan det virke - Fra ungdommen husker jeg Richard Sandnesgaukene smiler i våryr glede. som næringslivet legger premissene Herrmanns historiebøker med glede, Inne på ordførerkontoret sitter Norunn før politikerne behandler, i hvert fall om særlig om det engelske kongehuset; Østråt Koksvik og prøver å føde gode man bare bruker mediene som sann- catfighten mellom Elisabeth og Maria innlegg til formannskapsmøtet seinere hetsvitner. Hva gjøres for at innbyggerne Stuart f.eks., og den interne kampen om på dagen. Men det er ikke lett for en bjør- og publikum får delta i idédugnaden og kristendommen. Men for å virke enda keallergiker. Selv med tette vindusskott kommentere om byens utvikling? Det mer seriøs, så satser jeg på den danske ut til den natursprettende virkeligheten handler om vårt kollektive ansikt. filosofen Søren Kierkegaard. Han snak- utenfor, setter den seg i luftkanalene og - Alle må ivaretas, alles interesser skal ker mye om den avstanden som finnes påvirker kroppens energisystem nega- ivaretas. Men først må vi enes om en hel- mellom det livet folk lever og det livet folk tivt. Det er høysesong for tunge tak. hetlig framdrift, så får vi ta deltagelsen kunne ha levd, hvis de ville og hadde mot Ordførerens skrivebord er dekket av etappevis. Det viktigste er å unngå å øde- til å sette det gjennom. Dette lærte jeg sakspapir, bl.a. om ny stadionplassering legge for framtiden. Det betyr ikke at jeg tidlig: Ikke skylde på andre, selv ha vilje – Ulvane e i siget, vett du – med seks for- ikke vil ha spenstige og utfordrende sig- til alt. Ikke la omgivelsene ha kontrollen slag oppe til politikervurdering (hvor også nalbygg f.eks. – eller høyhus for den del. over livet ditt. undertegnede har ytt en liten skjerv til - Jeg ser nøye på henne, men lar den debatten, spesielt om planene for Ruten). ballen henge i luften. - Som om Kafka skulle sagt det, spør du meg. Du hadde vilje til å bli den første - Det blir vel i det hele tatt mest saks- - Hva slags annen input får du tid til kvinnelige ordføreren i Sandnes. Som til og papirer du leser? Selv om du åpenbart enn sakspapirenes byråkratiske versjo- med hopper etter en av de virkelig tunge får mest oppmerksomhet for de sakspa- ner? menn, Jostein Rovik, som vel regjerte byen pirene du ikke leser... - Lite. Leste Drageløperen nylig. Så vidt i 14 år... - Næringsparken ja. Den smalt godt jeg klarte den skrekkelige voldtektssce- - Jeg har aldri tenkt på akkurat det den saken i en fersk ordførers hverdag. nen. Har du lest den? med kjønn i forhold til jobben. Og jeg Hun klarer så vidt å smile litt. Jeg rister på hodet, og tenker at dette strebet ikke etter ordførervervet overho- - Det var en tung sak med tunge menn er den boken alle jeg intervjuer sier de det, ble bare foreslått. Men det er klart, og tung presse. Jeg fikk ikke tilsendt har lest. Bøkenes verden er også invadert det er press på den som overtar etter sakspapirene i kraft av å være ordfører, av profittjegerne og markedets tendens Jostein. Når det er sagt, jeg har ikke men som nestleder i representantskapet, til endimensjonalitet. De sier at det er 20 angret en eneste dag på de 12 årene jeg hvor jeg har møtt én gang på fire år. Bare bøker som står for 80 prosent av boksal- har vært aktiv politiker. Det er en jobb så det er sagt. At saken dukker opp på get nå. Det treffer kreativiteten og kunn- med daglig og permanent input. den måten den gjør, forteller sannsyn- skapsnivået om en generasjon eller to. ligvis om et sunt opprør, og må fungere Da faller det vesle Romerriket vårt enda - Og din viktigste utenompolitiske input som en advarsel mot de lukkede roms tyngre enn nødvendig. er? politikk. Jeg vil som ordfører arbeide for - Roser. Jeg leser roseatlas og roter å styrke offentligheten. - Beste og verste leseropplevelse? egne roser. David Austin-roser. Tette - Jeg kom aldri gjennom Prosessen, av aprikosfargede roser med særegen - Men tror du at du klarer å omskape Kafka. Av og til følte jeg at jeg forstod alt, lukt. Hagen er et meditasjonssted. denne trauste byen til en bedre og mer av og til ingenting. Har du lest den? Grønnsaksbedet. I sommer skal jeg engasjert offentlighet? Ta nå byutvikling - Jeg nikker og bekjenner min synd, før skrape gelender og dulle med mitt første og spesielt stadionsaken... jeg forteller henne at det neppe er en bok barnebarn, som er på vei inn i verden i - Jeg vil arbeide for mer offentlighet og man kan forstå på én korrekt måte, som disse dager. Og bade – det gjør jeg for- større vekt på informasjon og orientering et bestemt innhold, men at den handler resten hele året. mot alle byens parter. I forkant av saken om mennesket som blir, eller føler å bli, Hun kom ikke gjennom Prosessen med Kafka, men ingen slår henne på litteratur om roser.

- Så du trenger ikke reise bort til med seg selv, mens verdens reelle for- kultursjefen som skrev talen jeg holdt varme strøk om sommeren? hold samtidig skulle bli lettere å erkjenne på fredag på Ruten, for prosjektet ditt, - Jeg leser atlas jeg. Er veldig glad for oss. Er det slik? Hva er output for Nabolagshemmeligheter. Til det siste: i atlas. Jeg var i Nice forrige uke, med Sandnes i dette samarbeidet? For å nå ut til folket må jeg tale, men Google Earth. Et fantastisk verktøy. Jeg - Alt henger sammen. Vi må erkjenne for å forstå hva jeg snakker om, må jeg kan reise fra Sandnes til Nice på ett at vi trenger kunnskap om verdens for- skrive. minutt, til og med besøke det eksakte skjeller og at vi kan bidra til en mer rett- huset vi bodde i. Virtuelt. ferdig og fungerende verden. Det får være Etterpå, på sykkelen oppover den vakre bra nok betalt for oss. Jeg tror at det vil Lunden, med kurs mot terrassen og Men jeg vet at du nettopp var i Afrika bli – er kanskje allerede – en virkelig stor dagens første kaffe, tenkte jeg ikke på med hele deg og en Sandnesdelegasjon. utfordring for oss at vi har det for godt i norske 17. Mai-tog. I stedet slo det meg Hvorfor? Sandnes og Norge. Samarbeidet blir en at Norunn Østråt Koksvik helt sikkert ville - Sant det. Jeg var i Walvis Bay i slags forebygging. bli husket lenge etter sin regjeringstid. Namibia. Vi er 17 norske kommuner som Enten som den som gir byen det ansiktet har satt i gang en utveksling med ønske En slags mental og kulturell forebyg- byen faktisk trenger de neste generasjo- om utvikling og bedring av infrastruktur ging... interessant. Men til slutt: Din jobb nene, som har politisk mot og kraft til der nede. handler vel først og fremst om å lese, det, eller som den som sørger for at byen skrive og tale? Hva er viktigst? må gjennom en endeløs rekke av grelle Google Earth. Teknologien. - Jeg er allerede nesten ferdig med ansiktsløftinger, og ender opp som en Globaliseringen. Den gjør vår verden syn- 17. mai-talen. Skriver i fritiden på den. liten fold i Stavangers markante profil. lig for de fattigste, som før ikke visste Andre skriver gjerne skisser til fagtalene om forskjellene og hadde det ganske bra eller veiåpningene for meg, slik det var Høringsuttalelse fra Næringsforeningen: Klar tale om Nasjonal

Stortinget skal til høsten vedta ny Nasjonal transportplan (NTP) Dette er en de største sakene som blir behandlet i hele stortingsperioden.

For Næringsforeningen i Stavanger-regi- tende høringsuttalelse i denne saken. E 39 Eiganestunnelen og Smiene- onen er dette selvsagt også en viktig sak. Fylkeskommunens uttalelse er grundig Harestad, E 39 utbedringer i Derfor var det naturlig for styret å avgi en og solid forankret i tidligere politiske ved- Dalane, E 39 Sandved-Ålgård, E 134 egen høringsuttalelse. Her er vi tydelige tak både i fylkestinget og Vestlandsrådet, Utbedringer Haugesund-Vindafjord i på at samferdselsbudsjettene må økes, samt i regionale plandokumenter.. Haugalandspakken og E 134 nye tunneler og at Rogaland må følge opp de priorite- Næringsforeningen slutter seg til de ved Røldal. ringene som er gjort tidligere, og som er overordnede vurderingene og priorite- godt forankret i næringslivet i fylket, sier ringene i fylkeskommunens høringsut- NiS vil i denne sammenhengen minne administrerende direktør Jostein Soland. talelse. Vi vil særlig fremheve følgende om at prosjektene E 39 Eiganestunnelen momenter: og Smiene-Harestad er prioritert i HØRINGSUTTALELSEN I SIN HELHET: gjeldende NTP (2006-2015). Når det Nasjonal transportplan er et strategisk 1) Næringsforeningen støtter de over- gjelder E 39 Kyststamveien slutter plandokument som er svært omfattende. ordnede mål som ligger til grunn for NTP Næringsforeningen seg til de felles prio- For Næringsforeningen er det i denne 2010-2019, men understreker at de øko- riteringene som er gjort av de fire vest- uttalelsen naturlig å ha et særlig fokus nomiske planrammene er for lave til å nå landsfylkene i Transportplan Vestlandet. på næringslivets utfordringer generelt de mål som er satt. Staten bør påta seg og på regionene Nord-Jæren og Ryfylke et større ansvar for finansiering av trans- 4) Når det gjelder øvrige riksveier/ spesielt. portinfrastrukturen. Økt trafikantbetaling regionale veier vil NiS fremheve følgende kan ikke erstatte den statlige innsatsen, prosjekter som spesielt viktige: Rv 47-T- BETYDNINGEN FOR NÆRINGSLIVET og de økonomiske rammene i NTP 2010- forbindelsen, Rv 47 utbedringer Karmøy- Næringslivet opplever et konstant behov 2019 må økes betraktelig. Haugesund, bybane på Nord-Jæren, for å redusere avstandskostnadene, og sykkelstamveinett på Nord-Jæren, Rv 510 øke påliteligheten i transportsystemet. 2) Næringsforeningen er svært positiv Solasplitten, Rv 44 Gandsfjord bru, Rv 13 Behovene er særlig store på Vestlandet. til at det i planforslaget anbefales økt Ryfast, Rv 13 utbedringer Strand-Suldal, Regionvegsjefen har i denne forbindelse bruk av OPS-løsninger og prosjektfi- Rv 46 Sandsfjord bru, Rv 520 Sauda-Etne. poengtert at det påløper en merkostnad nansiering. For å sikre en effektiv og på 400 millioner kroner for næringstran- forutsigbar utbygging av transportinfra- sporten mellom Stavanger og Bergen, strukturen mener NiS at regjeringen, i 5) Næringsforeningen vil understreke sammenliknet med strekningen Oslo- nært samarbeid med det regionale nivå, behovet for at nødvendige krysningsspor Lillehammer. tar initiativ til å etablere en ordning med på Sørlandsbanen blir prioritert umiddel- prosjektfinansiering utenfor de ordinære bart, slik at man oppnår full effekt av den NTP må legge grunnlaget for et rammene i statsbudsjettet. I Rogaland nye Godsterminalen på Ganddal. sammenhengende og robust nasjo- peker E 39 Rogfast og bybanen på Nord- nalt transportnett med god kapasitet. Jæren seg ut som særlig aktuelle OPS- 6) Lufthavnene i fylket betyr mye for Næringslivet er i økende grad avhengige prosjekter, mens prosjektfinansiering kan næringslivet, og for NiS er det viktig at av logistikkløsninger som forutsetter være aktuelt for alle de større prosjek- Avinor setter av tilstrekkelig ressurser til en pålitelig infrastruktur. Personreiser, tene i Rogaland. NiS vil i denne sammen- videreutvikling av Stavanger lufthavn Sola både ifm arbeid og fritid, øker i hyppig- hengen særlig fremheve Ryfast som et og Haugesund lufthavn Karmøy. het og lengde samtidig som næringslivet viktig prosjekt for næringslivet i regionen. blir stadig mer globalisert. For at norsk Ryfast er et prosjekt hvor det etter vår 7) NiS er positiv til at NTP for første næringsliv skal styrke konkurransekraf- vurdering ligger svært godt til rette for gang omtaler internasjonale transport- ten, må transportnettene innenriks og prosjektfinansiering. korridorer. til/fra utlandet styrkes. Det er også positivt at planforslaget tar 3) Næringsforeningen forutsetter at til orde for stamnettforbindelse til nasjo- NÆRINGSFORENINGENS VURDERIN- viktige stamveiprosjekter i Rogaland blir nalhavnene. Vi støtter forslaget om at GER OG PRIORITERINGER prioritert i den endelige stortingsmeldin- staten kan gå inn med ressurser i enkelte Næringsforeningen er kjent med gen om NTP 2010-2019. Dette gjelder: havner, for eksempel med sikte på å til- Rogaland fylkeskommunes omfat- E 39 Rogfast, E 39 Stangeland- Sandved, rettelegge for overføring av gods fra vei 38 —39 transportplan

til sjø. Staten bør også ha muligheten til å gi støtte til nye intermodale transport- Samfunnssikkerhet – et uttrykk for tidsånden løsninger etter mønster fra EUs Marco Polo-program. Arbeidet med å utvikle et studium har maktet å gi fenomenet en entydig innen samfunnssikkerhet startet i forklaring. Og fremdeles viser det seg AVSLUTNING 1995 gjennom et samarbeidspro- å være svært vanskelig å oversette til Næringsforeningen i Stavanger-regionen sjekt mellom Høgskolen i Stavanger engelsk. Samfunnssikkerhet kan sies har med dette gjort rede for de priorite- (HiS), Fylkesmannen i Rogaland og å være uttrykk for tidsånden. Skiftende ringer som etter vårt syn bør legges til Direktoratet for sivilt beredskap skriver bekymringer for samfunnets sårbar- grunn for det videre arbeidet med NTP Odd Einar Olsen i bladet iRogaland. I het har drevet frem nye forståelser. 2010-2019, og de kommende statsbud- 1998 fastsatte Kirke-, utdannings- og Oppfatninger av hva som er de viktigste sjettene. De samme prioriteringene vil forskningsdepartementet (KUF) at faktorene som påvirker samfunnssik- være førende for foreningens generelle det skulle etableres et påbygnings- kerheten har endret seg flere ganger arbeid for å styrke transportinfrastruktu- studium i samfunnssikkerhet ved de siste 6-8 årene. Det er sannsynlig at ren i årene som kommer. høgskolen. Begrepet samfunnssik- innholdet i begrepet også vil endre seg kerhet har etter hvert glidd inn i det i fremtiden. Tekst: Frode Berge skandinaviske vokabularet, uten at man 40—41 KOMMUNIKATØREN

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen har arbeidd ved Universitetet i Bergen og Université March Bloch i Strasbourg. Han arbeidde 1996-98 med kunst- og kulturfomidling ved HiS og har vore professor i lesevitskap ved Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) sidan 2002. M.a. leiar for mastergradsprogrammet i lesevitskap og Literacy Studies. Kultur, språk og inter- nasjonalisering (III)

Det er vanleg i politikk og næringsliv å rekne kultur som eit over- skotsfenomen, som noko som kjem etter økonomien og dei sosiale strukturane. Etter dette synet utviklar kulturen seg så å seie ”utanpå” samfunnet.

Med slikt utgangspunkt er det lett å ten- at kultur difor kan vere både positivt og som ein etterliknar eller innordnar seg kje at skiljet går mellom ”høg” og ”låg” negativt, alt etter kva som er resultatet i dei personar eller grupper som vert opp- kultur og å anten gå inn for det eine form av sosiale praksisar, og kva for opp- fatta som førande i eit sosialt nettverk. eller det andre eller og, som i norsk kul- gåver desse praksisane er tenkte å løyse? Institusjonsliv i alle sine former kan turpolitikk frå 1970-talet, begge delar. Då må det tenkjast heilt motsett. Og då såleis i stor mon verke til å låse fast til- Bedriftskunstforeiningar har såleis vorte kan ein tenkje kultur-omgrepet som ”det vande handlemåtar, og i liten grad fremje populære over heile landet, som sym- som kan lærast i eit samfunn” – av infor- interessa for nye tilgangar til problem- bolske teikn på at det no er vanleg alle masjonar, kunnskap, handlemåtar, hand- løysing. stader å gjerne ville ha kultur – etter den verk, haldningar, estetisk vurderingsevne, smak og stand og stilling ein meiner seg dømmekraft. Det meste av opplæringa går jo ut på å fremje. Då ser ein fyrst og fremst kultur å studere kva folk før oss har gjort. For som artefakt, som produksjon av gjen- Slik tenkte den franske kultursosio- Bourdieu stod det slik, at det dannar standar, og ein opererer ut frå ein ide om logen Pierre Bourdieu (1930-2002), og seg klare sosiale skilje mellom dei som at det er positivt å omgje seg med kunst- brukte fire årtier på å studere sosiale alt i utgangspunktet er så trygge på dei og kulturprodukt. nettverk av personar, og måten nett- ”klassiske” løysingane at dei kan sjå seg verka regulerer smak og vurderingsevne med det same blikket som avantgarde- I staden for å oppfatte kultur som i på, mange samanhengar: utdannings- kunstnarar; samstundes med at dei kan hovudsak dei produkta som blir skapte vesenet frå barneskule til universitet, anerkjenne tradisjonen, kan dei også av kunstnarar og kulturarbeidarar, er fritidsåtferda, landbruket, fagrørsla, byg- omdefinere situasjonen. Dette er i eigen- det også vanleg å rekne kultur som mei- gebransjen, bustadmarknaden, kyrkja, leg forstand den kulturelle kapitalen, for ningsproduksjon og idear og normer i rettsstellet, byråkratiet, lokalpolitikken, det er når ein utviklar slike evner, at ein samfunnet. Noko som ofte gjev abstrakte innvandringsmiljøa osb. Om lag over alt skaper nye verdiar. Å omgåast det uventa diskusjonar om kva som er beste ver- meinte han å kunne påvise at det er kul- og det annleise, såleis i kunstsamanheng, diane, tradisjonelt også svært problema- turen som regulerer evnene til å forme er også i den forstand med på å gjere oss tiske disksusjonar omkring tilhøvet mel- høvelege og raske svar på utfordringar, meir fleksible. lom ”kulturar”, altså norske og utanland- altså at ”kulturell kapital” er meir funda- ske til dømes, eller etniske grupper. mental enn økonomisk kapital. Slik handlar all kulturutvikling om å kunne sjå på eigne tilvande førestellingar Men kva om kultur i staden bør reknast Den forma for læring som er høgast og vanar med ein utvendig observatørs som ei drivkraft i samfunnet, som regula- skatta i institusjonalisert liv, er å ta oppatt blikk, og å kjøleg vurdere om ein kunne tor av sjølve orienteringsevna til folk? Og det folk har gjort tidlegare, samstundes funne på noko anna. Sentralt og profilert på Forus Vassbotnen 19

Vi søker leietakere til nytt bygg på ca 16. 500 m2 kontorareal.

Foruten en meget sentral plassering på Forus Vest vil det bli lagt vekt på :

• Moderne arkitektur • Fleksible løsninger • Muligheter for mindre eller større enheter • Planlagt auditorium • Felles kantine med takterasse • Innflytting 2010

For mer informasjon: kontakt megler på tlf. 51 91 00 50 eller mail [email protected] 42—43 NYTT FRA BRUSSEL

Pål Jacob Jacobsen

Stavanger-regionens Europakontor [email protected] www.one-market.org

Jordbruk er framtids- næring igjen

Jordbruk har lenge vært betraktet som en gammeldags indus- tri som behøvde stor EU-støtte for å holdes i live. Dette er i ferd med å endre seg.

For et par år siden gjorde EU en liten justering av den felles Den økte etterspørselen har økt verdien på den dan- landbrukspolitikken (CAP) som viser seg å ha stor betydning. ske eksporten av korn med over en milliard kroner på to år. CAP gir nå mindre produksjonsstøtte, men deler istedet ut Dansker og hollendere har lenge betraktet jordbruk som fram- direkte støtte basert på krav om landvern, dyrebeskyttelse, tidsnæring, og i god tid før prisene begynte å stige kjøpte de miljø og matsikkerhet. opp land og gårder i de nye medlemslandene. EU-støtten ligger i bunn av jordbrukerens kasse og for å øke Biotek/GMO-utviklere er plutselig blitt mer anstendinge og inntekten kreves nå markedstilpasning og innovasjon. ser nye muligheter til vekst utenfor USA. Dette har vist seg å være en kraftig stimulans til nytenking Framtidsrettede europeere og arabiske oljeland investerer i og nye satsinger i næringen. jordbruk i Afrika som har stort potensial for å øke sin matpro- duksjon Befolkningen har også endret sin holdning til jordbruk, og ifølge Eurostat tror nesten 90 prosent at jordbruket blir avgjø- Neste skritt blir vel at ungdommen flytter ut fra byene til- rende for Europas fremtid. bake til lønnsomme gårdsbruk med høy livskvalitet.

Samtidig med at EU endrer CAP, stiger verdensmarkedspri- Jæren har Norges beste jord og innovative bønder, men de sene på de fleste jorbruksvarer. Middelklassen i Kina og India må nå slippes løs slik som EU er i ferd å gjøre med sine CAP- spiser kjøtt og mer ris, klimaendringer ødelegger veksten og bønder. biobrensel tar landbruksmark. Dette skaper matmangel og økonomiske problemer for fattige importører – men er samti- dig en ekstra stimulans til å investere i jorbrukssektoren. ORCUS - Menneskene som skaper suksess!

VIKARER – BEMANNING – REKRUTTERING

Jåttåvågveien 7 (Viking Stadion), Postboks 130, 4065 Stavanger, Sentralbord: 454 39 000, telefaks 52 98 13 13 Bedriftens nye favoritt Vannkjøleren Tana T-6 har på kort tid blitt en bestselger. Dette er en kompakt og kraftig vannautomat som passer store og små virksomheter. Meget økonomisk, både i anskaffelse og drift: om lag 50% lavere driftsutgifter enn tilsvarende vannkjølere! Ta kontakt i dag for mer informasjon, eller se Drikkevannbutikkens nettsider. Drikkevannbutikken Grytingstien 2a - 4041 Hafrsfjord Telefon: 51 85 60 70 www.drikkevannbutikken.no

Shit, det va jo MØ! det eg sko sei …

Nå fram med ditt budskap før noen andre gjør det.

Gamle Forusvei 11 4033 Stavanger Telefon 51 81 93 30 www.adsign.no AIRFRAME

Nytt messesystem introduseres i Norge

– Rammesystem av aluprofiler – Lengde og krumming etter ønske – Monteres uten bruk av verktøy – Mange spennende byggemuligheter

Dekor festes med magnet, f.eks.: – Laminert papir – Kapaplater – Acrylplater

Muligheter: – Vegger, disker, søyler, podium – Bakbelyste elementer – Innbygging av flatskjerm

Tlf. 51 84 92 30

Lervigsveien 22, 4014 Stavanger, [email protected], www.bitmap.no BITMAP 1 REKLAMEFOTO SCANNING DIGITAL UTSKRIFT MESSEDEKOR BILDEDATABASE STYRELEDEREN 44—45

Rasmus Kvassheim Open port

“Open Port” er en meget bra visjon for en region som tar mål av komst. Er der en sektor i samfunnet som betinger kontinuerlig seg å være innovativ, fremtidsrettet og internasjonal. Nå gjen- vedlikehold og kontinuerlig ny- installasjoner så er det innen står det å fylle den med innhold og tilstrebe etterlevelse. samferdsel. Løsningene rundt kollektivtrafikken er overmodne Næringsforeningen i Stavanger-regionen har gjennom mange for nytenkning. år arbeidet for engasjement, åpenhet og gode diskusjoner rundt viktige næringspolitiske saker. Tilbakemeldingen fra våre med- Forutsetningen for å lykkes er kort og godt økt samarbeid og lemmer er entydige. Det forventes at vi også i tiden fremover økt prioritering, så lett og så vanskelig. Regionen lider av at for viderefører vårt engasjement. mange er seg selv nærmest og ikke evner å enes om prioriterte fellesløsninger. Når vi vet at enhver form for kapitaloverføring Medieomtalene siste måned underbygger viktigheten av en fra Løvebakken betinger regional enighet og prioriteringer, åpen og god diskusjon i det offentlige rom. Dagens tabloide skjønner vi godt hvorfor vi ikke har fått som fortjent, eller er det mediesamfunn byr imidlertid på utfordringer fordi prinsippene akkurat det vi har? fort kan overskygges av den økende personfokuseringen i de ulike mediene. Vi har erkjent at disse utfordringene er av en Russetreffet i Kongeparken 2.-4. mai formidlet “Kom mai du karakter som gjør at vi nå - som før - må ha et kontinuerlig skjønne milde...” på en super måte. Selv om både tekst og toner fokus på hvordan vi henvender oss til omgivelsene. Som mange var annerledes, så er konsertarrangementene på russetreffet av dere kjenner til har vi da også styrket vår organisasjon med blant de aller største konserter som arrangeres i Norge. nyansettelser innen fagfeltene informasjon og kommunikasjon Jeg tror det er de færreste som er bevisst betydningen av fordi administrasjonen for en tid tilbake nettopp erkjente at den markedsføringen som Kongeparken gjør for hele regionen. utfordringene på nevnte områder er viktige for vår virksomhet. Sammen med lokalsamfunnet i Gjesdal Kommune gjør de en Samtidig som vi tilstreber et godt og fruktbart klima med våre kjempejobb og bedre markedsføring ovenfor et særdeles viktig samarbeidspartnere, skal vi være en kritisk aktør. Det er en segment er det vanskelig å tenke seg. komplisert, men typisk balansegang for en interesseorganisa- Russen, totalt 10.000 festglade ungdommer som i disse dager sjon som vår. står ovenfor livets store valg, studier, jobb, kjæreste, bosted etc., har fått en opplevelse som de garantert aldri vil glemme. Det Samferdselssektoren i vår region er den sektor som er viet kommer regionen til å kapitalisere på i årene fremover. størst spalteplass i mediene og som folk flest forbinder med En stor takk til alle som har bidratt til opplevelsen og Håkon bare prat uten resultater. Når vi har som målsetning å være Lund med familie. den mest attraktive regionen for kompetanse så forplikter det. Det er viktig med både mennesker og organisasjoner som Kompetente mennesker stiller krav til omgivelsene rundt seg brenner for gode opplevelser for ungdommen! Takk for meget og skjønner godt konsekvensene av dårlig veinett og mangelfullt godt utført jobb! kollektivtilbud. Kvalitetsmangelen på dette området betaler vi, du og jeg, regningen for hver dag i form av ulykker, kø og dårlig fram- 46—47 INNSIKT OG UTSYN

Bybane er løsningen helsevesenet. Etter at de rødgrønne overtok Gitt at det kommer et anbud på bybane, vil vi regjerningskontorene, er det nærmest tomt delta. Vi har mye kompetanse på det områ- for uavhengige styremedlemmer i norske det, og er store på bybane på verdensbasis, helseforetak. sier Kjetil Førsvoll, konsernsjef i Veolia MandagMorgen 17. april 2008 Transport. Veolia kjører blant annet bybanen i Nice og Fra kaninbyens annaler Dublin. – Banen i Dublin er omtrent tre år Det nøyaktigste personlige bekjentskap til Styremedlem: Jeg er ingen kjenner av gammel, og den i Nice ble bygget i høst, hver enkelt langt utover sin by, praktisk for- opera. sier Førsvoll. Konsernsjefen ser lyst på en stand, evne og smak til å ordne og evne til Er du glad i å gå i opera? - Jeg er ingen bybaneframtid i Stavanger. – Det er en veldig å velge de rette folk, - alt dette hadde han kjenner av opera. Det er ikke min yndlings- god idé med bybane i Stavanger. Gatenettet i funnet hos seg – lett og uten famlen, den musikk. Opera kan være litt fremmedartet byen er egentlig for smalt, slik buss- og bil- gang hans langsomme og tungvinte utvikling som musikkform, men veldig spennende når trafikken har utviklet seg. Det er problemer endelig fullbyrdet seg. gjenkjennelsen tar tak. Jeg satt en periode med framkommeligheten, sier Førsvoll. Alexander L. Kielland, norsk forfatter f. i i Opera-styret. - Din favorittmusikk? - Det Rogalands Avis, 18. april 2008 Stavanger (1849 – 1906), i St. Hansfest (1887) varierer. Litt av hvert. om romanfiguren, presten Morten Kruse. Anne Enger tidl. Lahnstein, og tidligere kul- Sola: Prioriterer seg selv i byggesaker turminister etter operaåpningen i Oslo, til Byggeaktiviteten har tatt helt av de siste fem Intet å skjule – likevel misforstått Aftenposten 13. april 2008 årene. Haugen med reguleringsplaner hoper Olje- og energiministeren slår tilbake mot seg opp på plan- og bygningssjefens kontor- en rekke kritiske kommentarer de siste Færre søkere til UiS pult. Plansjefen vil ikke at arbeidslisten skal døgnene. Fra sitt kontor i regjeringskvartalet Søkertallet til Universitetet i Stavanger (UiS) fortone seg som en ønskeliste. Det svekker kom hun i går kveld med en innrømmelse: er 8,1 prosent lavere enn i fjor. Helse- og seriøsiteten. Derfor ber hun kommunesty- - Jeg innser likevel at man kan bli misfor- sosialfagene rammes mest. Hele fire av de ti ret i kveld prioritere blant de kommunale stått selv om man ikke har noe å skjule, sier mest populære studiene ved UiS er femårige planene. Hun foreslår at saker som har stor hun. I ettertid ser hun at hun burde begren- mastergrader. Totalt har UiS fått 361 færre samfunnsmessig betydning skal prioriteres set seg til å si at “Statsråden har ansvaret”. primærsøkere (førstevalg-søkere) i år enn sammen med påbegynte planer. Hun vil også - Da ville jeg unngått denne misforståel- i fjor, 4245 mot 4621 i 2007. Dette tilsvarer at mer av kapasiteten skal brukes på kom- sen. Lærdommen er at man ikke kan være altså en nedgang på 8,1 prosent. munale planer. forsiktig nok. Samtidig er det vanskelig å – Litt mindre årskull kan forklare litt, men Leder i Solabladet 14. april 2008 oppleve at en blir misforstått når man svarer ikke mye. Mest skyldes det antakelig det ærlig, sier hun. stramme arbeidsmarkedet, ikke minst i Offentlig uforstand – navn ikke nevnt. Aftenposten 24. april 2008 Stavanger-regionen. Hele 70 prosent av I møte med byråkrater og politikere fra den Blås i politikken søkerne til UiS kommer jo herfra, sier Oslo-sentraliserte staten opplever vi ikke strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne sjelden at det skorter på kunnskaper, innsikt Å være med å bygge landet er kanskje større Selnes ved UiS. og virkelighetsforståelse. For kort tid siden enn å styre det. Stavanger Aftenblad 22. april 2008 møtte jeg en erfaren politiker i finanskomi- Joh. H. Andresen (1888 -1953), norsk tobakks- teen som mente å vite at Rogfast var et sam- fabrikant Kvantitet – forskningens mål? funnsøkonomisk svært ulønnsomt prosjekt. Hva med uvennskap? Flere papers og flere doktorander er en vin- Sannheten er jo at det er et av landets mest neoppskrift fordi flere artikler øker sjansene lønnsomme planlagte veiprosjekter, med en - Jeg mener vennskap i aller høyeste grad for tildeling av forskningsmidler, som igjen positiv nytte i milliardklassen. kan være grunnlag for inhabilitet. Varaordfører i Sola kommune, Tom Henning gir flere stipendiater og – og flere artikler. I Bjørn M. Stangeland, regiondirektør NHO, i SA Slethei (FrP), SA 24. april 2008 og for seg er ikke dette en problembeskri- 16. april 2008 velse. Offentlig finansiert forskning skal og Sant vennskap bør publiseres, så sant det er noe av verdi å Den globale matkrisen – før biodiesel kom. Det er stor forskjell på vennskap basert på publisere. Det er altså produksjonsomkostningene på nytte og vennskap basert på oppriktighet. Dag O. Hessen, professor ved UiO, i de mest ufruktbare områdene som bestem- Bare det siste fortjener navnet sant venn- Morgenbladet 18. -24- april 2008 mer kornprisene, selv om det finnes korn som har blitt høstet med bare halvparten skap. Puddelindeksen eller tredjeparten så mye arbeid. Dette gjør Aristoteles, (384 – 322 før vår tid), gresk filosof og forsker. Tirsdag denne uken skrev Hans Geelmuyden, det igjen mulig for den som besitter lettdyr- PR-rådgiver i Geelmuyden. Kiese, i ket jord, å leie den ut og kreve en betydelig Faktorenes orden Aftenposten om det hans byrå kaller “pud- del av overskuddet selv. Politikk hevdes å være verdens nest eldste delindeksen.” Det å ta en puddel er å legge Michel Foucault, fransk filosof (1926 – 1984), i yrke. Jeg er etter hvert blitt klar over at det seg helt flat i mediene, dersom man har fått Tingenes orden (1966) ligner svært mye på det eldste. et kritisk søkelys på seg. Målet er å unngå Ronald Reagan, (1911 – 2004) amerikansk videre kritikk. Geelmuyden. Kieses indeks - og hva bruker de makten til? skuespiller og president. viser at det er stadig topper i samfunnet som Nesten 400 mennesker er satt til å styre gjør nettopp dette. I hele 2007 har PR-byrået helse-Norge. Bare i Helse Sør-Øst har de registrert 268 personer som har lagt seg 16 ulike helseforetakene 171 styre-medlem- flate, i 2000 var tallet 100. Fasiten for årets mer. Nesten 40 prosent av dem er politikere. tre første måneder er 66. Like mange representerer de ansatte, mens Aftenposten (E24) 19. april 2008 14 prosent er rekruttert fra andre deler av Jeg har en bank som faktisk ”Vår næring erpreget avkreativitet ognyskaping. For ålykkes ervi tar segtid til meg. Vi håper du vil benytte deg av vår fagkompetanse og kjennskap til næringslivet i Stavanger-regionen for å for å iStavanger-regionen næringslivet til kjennskap og fagkompetanse vår av deg benytte vil du håper Vi Sparebanken Vest har et løfte til våre bedriftskunder: Vi vil gi deg og din bedrift tett og personlig oppfølging og og oppfølging personlig og tett dinbedrift og gideg vil Vi bedriftskunder: våre til løfte et Vest har Sparebanken finne de optimale løsningene for din bedrift. Kontakt oss på 815 22 002, valg 4 eller e-post [email protected]. 815 e-post på oss 4eller valg 22002, Kontakt for dinbedrift. løsningene optimale de finne bank, innen løsninger med finanshus komplett et sparebank, største tredje landets som Vest er Sparebanken din bedrift. annerledes. Somkanannerledes. snu –ogsomhartid segraskt til oss.” avhengig avåhasamarbeidspartnere somvåger åtenke og nytt forsikring og eiendom til både næringsliv og privatpersoner. legge til rette for en god og varig dialog oss imellom. Slik skal vi sammen finne frem til de beste løsningene for for løsningene beste de til frem finne sammen vi skal Slik imellom. oss dialog varig og god for en rette til legge www.spv.no 7–21 (9–16) åpent 4, 815 -valg 002 22 Kundeservice: 09–15.30 Åpningstider: Sparebanken Vest Stavanger, Romsøegården del av Sparebanken Vest Ottesten & Dreyer Melvær og Lien Idé-entreprenør. Rådgiver/Partner Andreas Lien, – satserpåVestlandet Norges beste storbank BEST ITEST BEST Norsk Familieøkonomi 2007 Familieøkonomi Norsk

Foto: Bitmap - Klodens rikeste jordsmonn er menneskeskapt Det dreier seg om en eldgammel og relativt enkel jordbruks- fungerer som gjødsel. De håper metoden vil spre seg over metode for gjødsling med kull -laget av biologiske avfalls- hele verden. Det begynte for kanskje 3000 år siden, da stam- produkter, skriver redaktør Erik Jørgen Tunstad i forning. mer i Amazonas blandet jorda de dyrket med kull fra bark no 21. april 2008. Metoden kan gi nytt liv til utarmet jord, og og dyrebein. Da disse jordflekkene ble gjenoppdaget for få år begrense mengden Co2 som slipper ut i atmosfæren. Det siden, oppdaget arkeologene at jordsmonnet var blant klo- mener forskerne som har studert hvordan denne typen kull dens mest fruktbare.

Programming is also journalism. UiS studenter får flest tilbud The Norwegian press is experimenting with innovative Teknologistudenter i Stavanger får flere jobbtilbud enn Google news mash-ups and online databases, an effort studentene i andre byer, skriver Dagens Næringsliv i that is spearheaded by, among others, Epsen Anderson, en reportasje 18. april. En årsak er at oljeindustrien er who is charged with modernizing NRK ‘s (Norway’s public svært aktiv når det gjelder å rekruttere nye folk rett fra broadcaster) flagship program Brennpunkt, the Norwegian universitetet. 19,7 prosent av teknologistudentene ved equivalent of Panorama. Andersen, who regularly designs Universitetet i Stavanger (UiS) får tre eller flere jobbtil- new technology methods for “doing journalism”, feels bud, og det er det ingen utdanningsinstitusjoner i Norge that “computer programming is also journalism.” He is som kan slå. Det viser en undersøkelse Teknisk Ukeblad a strong advocate for making programming know-how har utført blant 5.200 studentmedlemmer i NITO, Norges a necessary and commonplace skill in a newsroom. His største organisasjon for ingeniører og teknologer, og i latest project for NRK is Politikerdatabasen, a database Tekna, landets største nettverk av teknisk naturvitenska- that currently contains information on all members of par- pelige akademikere. Drøyt ni prosent av Teknas student- liament in Norway and will expand to include information medlemmer ved UiS melder om seks eller flere jobbtilbud on the country’s 11,000 local politicians in May, reports i løpet av studietiden. Andelen er lavere for NITO-stu- Journalism.co.uk’s Kristine Lowe. dentene, men sett under ett får studentene i Stavanger flere jobbtilbud enn studentene i andre byer og ved andre læresteder. 7a^bZYaZb ;did/H^\W_³gcH^\W_³gchZc$HGC

IZc`dbVaaZ]Zg^gZ\^dcZcWVgZhV _VkZa4 K^k^acdZ]Zg^gZ\^dcZc#:i[ZaaZh[dgjb[dghVb[jcchYZWVii]Vgkd`hii^a€Wa^aVcYZihhi³ghiZc²g^c\h[d" gZc^c\!bZYdkZg(#%%bZYaZbbZg#=ZgigZ[[ZgYjWgVch_Z`daaZ\Zg!ediZch^ZaaZ`jcYZgd\aZkZgVcY³gZg!bZY W€YZ\Zd\gV[^h`d\WgVch_ZbZhh^\hegZYc^c\#D\k^]VgbnZ€i^aWnYZcZc`ZaiZ/>che^gZgZcYZb³iZg!hiZg`Z cZiikZg`!eda^i^h`inc\YZd\Y^h`jh_dcZg]kdgiV`]³nYZcZghidg# ?VkZa46``jgVi

;dgbZg^c[dbVh_dcd\^ccbZaY^c\/ mmm$ijWlWd][h#Y^WcX[h$de Møter i Næringsforeningen juni 2008

03.06.08 keferd å samla eigne innbyggjarar om Recognized at the “key to globalization”, Representasjon og smø- ein felles identitet? Og ikkje minst: Når developing business and partnerships ring ryfylkingen ut med sin glade bodskap? in the US market can be challenging for Nordic companies across all industries Vi vil gi en oversikt over Bli med på Ryfylketur på Ryfylkevis and sizes. regelverket og de uttalel- med Ryfylkemat, Ryfylkehumor og This Business After-Hours session will ser og praksis som fore- Ryfylkekultur. provide executives with: ligger. Avreise med skyssbåteigar Jon Arne Helgøy frå Tollboden - Insight into latest US trends and tech- Kl. 11:00 - Kl. 13:00 nologies for developing partnerships Rosenkildehuset Guidar og presentørar: Tor Øyvind - Proven techniques to identify potential Skeiseid og Leif Arild Steen i Ryfylke partners and determine your value to Foredragsholdere: Livsgnist them Åse Koll Lunde, advokat/partner KPMG - Keys to developing collaborative and og Anne Tengs-Pedersen, advokatfull- ultimately lucrative business relations- mektig KPMG. 11.06.08 Building Collaborative hips with US partners - Practical tips to presenting your 11.06.2008 Business Relationships in “value proposition” to get attention and Ryfylke i våre hjarto... og the U.S. lay a foundation for success på alle sine lepper?! Kl. 12:00 - Kl. 14:00 - Case examples of successful Nordic/ Kl. 08:30 - Kl. 12:30 US collaboration partnerships Båttur i Ryfylke Stavanger Sjøfartsmuseum, Nedre Strandgt. 17&19, Stavanger If you are contemplating or struggling Ryfylke samlar seg om ein merkevare Recognized at the “key to globaliza- to develop, leverage or gain long term for å bli betre kjent. Ungar, ungdom og tion”, developing business and part- benefit from doing business in and with bedrifter har fått teikna, skrive og meint nerships in the US market can be chal- the US, this program is a “must attend og lagt grunnlag for logo og profil. Men lenging for Nordic companies across klarar eit jordnært, stolt og driftig fol- all industries and sizes. Nye bedrifter/medlemmer

En rekke bedrifter har meldt seg inn ADsign Lys.No som medlem i Næringsforeningen i 4Sea energy AS EqiVita Stavanger-regionen til nå i 2008. E.ON Ruhrgas Norge AS Chesterfield Gården AS Pr. 09 mai hadde foreningen 1463 Nortrain - Norwegian Drilling Academy AS Sopihop AS Det norske oljeselskap Onninnen AS bedrifter og 3146 medlemmer. Communication Skills Consultancy P/M Norway Grieg Investor NECON AS Beta Consult AS Ole Molaug Engineering AS Dobra Personell AS Arnfinn Sivertsen Modellverksted Eigersund Kommune TPM Team Scandinavia AS Trollberget AS Simonsen Advokatfirma AD Pøbelprosjektet AS Ibruk Stavanger As First Private Banking AS Base Property AS Nor PR AS Brynebyen Online Informasjons Systemer AS VJU As GLITNIR Eiendomsfinans AS O. Torjussen Og Sønner AS International Language School Sopran Ann-K Johs Lunde Eiendom Kreftomsorg Rogaland Spedpartner AS Alustar AS GDM AMFI MADLA Morten Klepp AS St Olav Videregående Skole MDE Consultants AS Markedsavdelingen AS Umoe IKT AS Matgrossisten Vest AS ASAP PERSONAL AS Sola Videregående Skole SOLID Rekruttering Flatheim AS Maaseide Promotion AS Lufthansa German Airlines Total Awareness Programme AS FLEX FORCE T.I.N.Y Resources Global Professionals Alcom As Modular Reel AS Quickflange AS Faroe Petroleum Pareto PPN ASA Matsafari.No Awilco Offshore Semi AS Kronengruppen AS Megabite AS Aktiv Styring AS Vestre Plataa AS Otium Vest AS KOMATSU KVX LLC Maersk Oil Norway AS NCC Property Development Seawell Norge AS Arrangøren AS Madland Radio TV Proactima As Simtano AS Metallproduksjon AS Svendsen Eksos IKM Invest Management AS K. Todnem AS Teknisk Bureau AS Pöyry Energy AS Saga Oil ASA Bliss Reiseopplevelser ISS 50—51 Møte med Hordalands-og Rogalandsbenken: Fergefri kyststamvei godt mottatt

Næringsforeningene i Bergen, Stavanger, Haugesund og Stord har samordnet sine krav til NTP 2010-1019 og fremmet disse for en sam- let Hordalands-og Rogalands-benk på Stortinget. Prioriteringene går på fergefri E 39 Kyststamvei, ny finansieringsmodell for veibyggingen, utredning av høyfartsbane og ny E 134.

Hordaland og Rogaland er Norges største eksport, vil hele Norge nyte godt av dette. og at de samlet presenterte dette for ben- eksportfylker. Aktiviteten i fylkene er i Kompetanse er også i dag en knapp- kene. Rogalands-benken og Hordalands- stor vekst, særlig innenfor maritim sek- hetsfaktor, med kamp om kvalifisert benken har ingen formelle møtepunkter, tor, marin sektor, energi og reiseliv. For arbeidskraft. Infrastruktur er vesentlig og de satte stor pris på foreningenes ini- å beholde vår markedsposisjon og kon- for å sikre kort og effektiv jobbreise for tiativ. Dette viste også oppslutningen, med kurransekraft, både for Vestlandet og for arbeidstakerne, og med bedre infrastruk- hele 19 fremmøtte representanter. Norge, trenger vi moderne infrastruktur. tur kan vi se hele Vestlandet som ett Øyvind Halleraker (H) ga ros til Da må fergefri E 39 mellom Stavanger og arbeidsmarked. næringsforeningene for å ha fremmet Bergen prioriteres. en felles innstilling. Enighet om fergefri NY FINANSIERINGSMODELL kyststamvei er et konkret forslag som Dette var hovedkravet fra de fire I møtet lanserte også næringsforenin- politikerne kan gå videre med. Han ga råd næringsforeningene i et samlet møte gene en regional BOT-modell (bygg, om å få på bordet en felles uttalelse fra med sine stortingsbenker siste uken operer, tilbakefør) for å finansiere pro- de to fylkene. i april. Næringsforeningene mener at sjektene. Tanken er at det opprettes et Dette ble støttet av Arne Sortevik samhandling mellom fylkene Rogaland regionalt prosjektselskap med offentlig (Frp), som understreket at Vestlandet og Hordaland og mellom byene Bergen, eiermajoritet. Selskapet får konsesjon fra må vise seg som en stor region. Dagfinn Stord, Haugesund og Stavanger, øker Statens vegvesen til å forstå finansiering, Høybråten (KrF) sluttet seg også til dette, muligheten for å realisere de samferd- innkreving av bompenger, prosjektering samtidig som han understreket at han var selsmessige utfordringene. av utbygging, og drift og vedlikehold av svært positiv til at man i veisektoren kom prosjektet. Selskapet skal drives på ”non- i gang med alternative finansieringsfor- DYRT OG TAR LANG TID profit basis” og tilbakeføres til staten mer. Her fikk han støtte av Erna Solberg Næringsorganisasjonene tok utgangs- ved kontraktperiodens utløp. En offent- (H), som også ønsket at næringsforenin- punkt i Oslo-Lillehammer (182 km) og lig-privat finanseringsmodell er benyttet gene kom tilbake og dokumenterte at Bergen-Stavanger (176 km). Transport med hell på nye E 18 på Sørlandet, og anleggssektoren har kapasitet til å gjen- av varer tar fem timer på Vestlandet til næringsforeningene mener deres variant nomføre de ønskede prosjektene. en pris av 4.500 kr for en trailer, mens av modellen vil gjøre det interessant både Olav Akselsen (Ap) og Hallgeir det på Østlandet tar 2,6 timer og koster for norske og utenlandske aktører å bidra Langeland (SV) viste til klimaforliket i 2.100 kr. Med Vestlandets store produk- i finansieringene er veistrekningene. Stortinget, og ga råd om at klima og mil- sjons- og eksportvolum, må det etableres jøaspekt må integreres i planene, og så en hovedpulsåre på Vestlandet for å opp- GODT MOTTATT AV BENKENE dette som avgjørende for å få bred opp- rettholde konkurransemulighetene. Med Det ble godt mottatt at næringsforenin- slutning om prosjektene. Vestlandets store betydning for norsk gene har samordnet sine ønsker til NTP, Flere av representantene framhevet Disse var med på møtet(fra venstre): Arne Sortevik, Olav Akselsen, Øyvind Hallaraker, Jostein Soland, Marit Warncke, Dagfinn Høybråten, Gunnar Kvassheim, Rasmus Kvassheim, Erna Solberg, John Førland og Stein Alendal

også at en offentlig-privat samarbeids- nøyd med møtet, den positive responsen igjen, og vi skal gjøre vår hjemmelekse modell ville egne seg godt på parsellen fra politikerne og de gode rådene som med å involvere fylkeskommunene, Svegatjønn-Rådal, et av problemområ- delegasjonen fikk med tilbake. utrede miljøsiden og kartlegge anleggs- dene på Kyststamvegen. -Det var bred støtte for våre priori- kapasitet og vilje til å bidra fra private teringer og stor forståelse for de kom- aktører. FIKK FERGEFRI KYSTSTAMVEI PÅ munikasjonsmessige utfordringene som AGENDAEN næringslivet har på Vestlandet. Fergefri Tekst: Atle Kvamme Adm.direktør, Marit Warncke, er godt for- kyststamvei er absolutt på agendaen

Endringsprosesser preger i stigende grad både enkeltmennesker Foto: Tom Haga og virksomheter. Når vi har fått ord på oss til å være nytenkende og annerledes i advokatbransjen, er det blant annet fordi vi har arbeidet tett med våre kunder og forbindelser. Vi er vant til utfordringer innen arbeidsforhold, selskap, skatt og kontrakter.

Advokatfirma Helliesen_Kvernberg AS. Skatter og avgifter er som naturlover Telefon 51 84 12 20 www.lawyer.no alle må forholde seg til, derfor er det viktig å se mulighetene i stedet for begrensningene HELLIESEN_KVERNBERG

Espen Enge Helgøy (Advokatfullmektig) ENGASJERTE_MENNESKER 52—53 - 2008 gir næringslivet k

Attraktive og nyskapende. Nye og uvanlige muligheter for samarbeid mellom næringsliv og kultur. Stavanger2008 er her, vi er midt i året som Europeisk kulturhovedstad. Folk i skjæringspunktet kultur og næringsliv ser spennende muligheter for regionen fremover.

Ostehusets Hanne Berentzen lever kultu- kompetanse og kreativitet sikres. Plener til torgs, uten bidrag fra næringslivet. ren ut i det daglige og merker effekten. – smiler når han tenker på Aaslands utfor- Slike interessante sider av kulturen er Kunst og kultur er med på å bevisstgjøre dring om at også næringslivssjefer skal ut spennende, mener Størksen. Han vil at oss som mennesker, vi øker rett og slett i klasserommene, slik som litteraturfor- næringslivet må i dialog med kulturfolket vår egen verdi, sier Berentzen. Hun ser midlere drar ut til skolebarna. Han vil at og stille viktige spørsmål. – Hvilke verdier det ved ansettelser, unge mennesker blir det lokale næringslivet skal være åpne for er det vi søker? Hva passer dette tiltaket? stolte av å jobbe i et selskap som gir kul- den kompetansen som finnes i kultursek- Hva passer for oss? Størksen tror også at tur tilbake til de ansatte. Slik utvikler folk toren. Men kulturbransjen har også noe å sponsorvirksomhet kan utvikle seg til mer seg videre til å være åpne for mangfold lære av næringslivet. enn utveksling av penger og logo mellom og får økt stolthet. – Jeg ser det påvirker kultur og næringsliv. mine folk, de blir mer bevisste på hvordan - Kultursektoren må lære å sette seg hårete fremtidsmål, sier Plener. Kunst og kultur er med Kulturarbeidere driver spennende grün- Et orkester øver mye dervirksomhet, og i vår region har vi de på å bevisstgjøre oss siste 10-15 årene sett at næringslivet og jobber intenst foran som men- har fått frem spennende og nyskapende en konsert. nesker, vi bedrifter. Kulturgründerne kan lære mye av næringslivsgründere i det å utvikle en øker rett god idé, lage en strategi og å sette seg og slett vår tydelige mål, utfordrer Torstein Plener. Han får støtte av Jan Aasmann Størksen, egen verdi. styremedlem i Stavanger2008, med bak- Hanne Berentzen grunn som prisbelønt reklamemann for Jan Aasmann Størksen Frelsesarmeen. Han var også med på å de tar vare på glass og servicer, flinkere starte reklamebyrået Drivkraft. Nå jobber - Et orkester øver mye og jobber intenst til å passe på små detaljer, og opptatt av han for seg selv som rådgiver og fore- foran en konsert. En slik øving kan være å finne perlen hver dag, forklarer hun. dragsholder. spennende å lære av for næringslivet, – Akkurat nå nyter jeg det vakre eiketreet kanskje det kan bli dialog og gjensidig utenfor, en av perlene denne dagen, smi- Størksen mener at ler bedriftslederen. Hun er ikke i tvil om kulturlivet kan forløse Foto: Herbjørn Tjeltveit at kultur gir verdier og mer stabil kompe- uante drivkrefter, og tanse for bedriften, nå og i fremtiden. nevner 2008-prosjektet Himlaleite i Sauda som - Jeg tror kulturlivet kan være med et godt eksempel. på å øke attraktiviteten til regionen, og – Her så vi en hel det bidrar til at vi får tilegne oss den bygd ta tak for å reali- beste kompetansen. I tillegg øker det sere prosjektet i toppen livskvaliteten til folk som bor her, sier av alpinbakken, uten Torstein Plener. Han er sponsoransvarlig snakk om opsjoner i SpareBank 1 SR-bank, og represente- eller aksjer. Det fin- rer bankens gavefond som deler ut flere nes noe i mennesket millioner kroner hvert år til kultursek- som er forløsende toren. Han oppfordrer næringslivet til å og som skaper felle- lære innovasjon, nytenking og kreativitet skap og samhold og av kulturbransjen. Slik kan fremtidens som kulturen bringer kompetanse

Foto: Kjetil Alsvik

læring, en merverdi utover kjøpte seter meldagse pengedrysset, kan vi få til mye kunsten frem i det nye Ostehuset Øst. De i salen? spør Størksen. Som Plener tror spennende, tror han. opplever stor respons fra både ansatte han kulturarbeidere kan lære å se bunn- og kunder på det de har på veggene. linjer, fremdriftsplaner og strategier som Hanne Berentzen vil ha kulturtenk- – Jeg tror Mary Miller har rett i at noe viktig, og han mener det er mye å hente ing inn i ryggraden og dagliglivet. Som vil skje med oss, noe vi vil oppdage når på skikkelig forarbeid med markedsfø- næringsdrivende innen matkultur ser hun vi ser tilbake på 2008. Allerede er vi en ring. – Et nytenkende samarbeid er en effekten hos ansatte og kunder hver dag. tolerant region som er trygge på oss selv. vinn-vinn situasjon for denne regionen, Ostehuset gikk tidlig inn som suppor- Dette gjør oss fremtidsrettet. Vi møter sier Størksen. Hvis næringslivet ønsker ter for 2008. Opptoget og de spennende nye kulturer bedre, dette gjør oss i stand å se det uutnyttede potensialet og nye campingdamene på Domkirkeplassen er til å tåle forandringer bedre, sier Hanne muligheter for sponsing kan de være mer en side av kulturen. Men hun er klar på Berentzen. tydelige og langsiktige med sine spon- at mat også er kultur, som en av verdi- sorplaner. Uten det tradisjonelle og gam- ene i en større enhet. Ostehuset har fått Tekst: Ingveig Tveranger 54—55 NYTT OM NAVN

Ny salgssjef i Onix Ny advokatfullmektig i Anita Bø Sølvi Veen Arntzen og Besche Anita Bø er ansatt som Salgssjef i Onix Advokatfullmektig ny salgssjef i Onix. Hun i Arntzen begynte i april og ser Sølvi Veen begynte de Besche frem til å jobbe med som advokatfullmektig Advokatfirma både eksisterende og i Arntzen de Besche AS, avdeling framtidige kunder. Advokatfirma AS, Stavanger Utdannelsen sin har avdeling Stavanger, Anita i fra BI Stavanger sommeren 2007. Hun der hun har tatt en bachelor innen markedsføring og ledelse. har en Mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo med Hun kommer fra investeringsselskapet Acta der hun har jobbet spesialfag innen petroleumsrett og arbeidsrett. Sølvi jobber i fir- som leder for kundeservicesenteret og som investeringsrådgi- maets Olje- og energigruppe med hovedvekt på petroleumsrett, ver. kontraktsrett og selskapsrett.

Ny informasjonsarki- Ny advokatfullmektig i Helene Gram Stian Vikebø tekt i Melvær&Lien Idé- Arntzen og Besche entreprenør Informasjons- Advokatfullmektig Stian Vikebø er ansatt arkitekt i i Arntzen Helene Gram er ansatt som ny advokatfull- Melvær&Lien de Besche som informasjonsar- mektig ved Stavanger- Idé-entreprenør Advokatfirma kitekt i Melvær&Lien kontoret til Arntzen de AS, avdeling Idé-entreprenør. Hun Besche Advokatfirma Stavanger vil jobbe i enheten M&L AS. Han var ferdig Digital. Gram vil jobbe utdannet som Master i med idé, brukergrensesnitt, informasjonsstruktur og naviga- rettsvitenskap fra Det Juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen sjonskonsept i våre digitale løsninger. Hun har lang fartstid høsten 2007. Stian jobber i firmaets Olje- og energigruppe. fra arbeid med digitale løsninger, blant annet som pedago- Gruppen leverer juridiske tjenester til norske og internasjonale gisk designer ved avdeling for nettbasert læring og formidling aktører i olje- og energibransjen, herunder ledende oljeselska- ved UiS (NettOp), og som prosjektleder i e-læringsselskapet per, leverandørbedrifter og offentlige myndigheter. Gruppen har Edvantage group. Hun har utviklet og ledet en rekke interaktive i tillegg en betydelig praksis innen energi- og miljørett opplæringsprosjekter for forskjellige bransjer og målgrupper. Gram har også jobbet i underholdningsavdelingen i NRK, blant annet med programkonseptene ”Først og sist” og ”Nytt på nytt”. Av utdanning har hun Master of Arts fra City University i London.

Ny tekstforfatter i Ny leder Rekruttering Linda Dag Henrik Aas, Melvær&Lien Idé- Evan-Jones Gudmestad Leder entreprenør International

Tekstforfatter Rekruttering Linda Gudmestad er Dag Henrik Aas (38) i Melvær&Lien Evan-Jones ansatt som tekstfor- er ansatt som leder Idé-entreprenør International fatter i Melvær&Lien for rekrutteringsav- Idé-entreprenør. Hun delingen i Evan-Jones skal jobbe spesielt International. med tekster tilpasset Han er ansatt for å interaktive løsninger i enheten M&L Digital. Hun vil jobbe med videreutvikle Evan-Jones International sin rekrutteringsavdeling. idé, tekst, budskap og konseptutvikling. Linda har arbeidet som Han vil primært jobbe med karriererådgivning, coachsamtaler tekstforfatter og idéutvikler for flere ulike oppdragsgivere i Oslo og rekruttering. og Stavanger, deriblant Reload, Blå og Al Dente. Linda er utdan- Dag Henrik Aas har bred erfaring fra varehandel, og har jobbet net ved Westerdals reklameskole og ved Universitetet i Oslo. som leder i Helland Mauritz, Rimi, Sandnes Sentrum AS, og de Hun har bidratt til flere prisbelønte arbeider, og vant blant annet seneste årene som regionsjef for ICA Supermarked i Sør / Vest gull i åpen klasse i Gullblyantspisseren i 2000. Norge. Dag Henrik Aas starter opp i Evan Jones International i juni.

Ny salesmanager i HSE Ny seniorutvikler i Onix Rune Løvdal Sverre Lande Academy mvf. Sverre Lande er ansatt Salesmanager Seniorutvikler i som seniorutvikler i i HSE Academy Onix Rune Løvdal er ansatt Onix. Lande er utdannet mvf. som salesmanager IT-ingeniør fra Molde i HSE Academy mvf. og har 12 års erfaring 1 juni 2008. Rune vil som IT-konsulent og få ansvar for selska- utvikler. Sverre kom- pets større kunder på mer fra en seniorkon- bedriftsmarkedet. Han kommer fra Visma Services Norge hvor sulent-stilling i TietoEnator der han de siste årene har jobbet han var Marketing Manager. Rune har allsidig høyere utdanning mye for Norske Shell. I Onix vil Sverre i hovedsak jobbe med fra både Stavanger og Bergen samt fra utlandet. videreutvikling av Onix programvareløsninger. Han vil også bidra i implementeringsprosjekter som inkluderer integrasjonsløsnin- ger.

Rosenkilden distribueres til private og offentlige For mer informasjon kontakt: virksomheter på Jæren og i Ryfylke. Helge Gunnar Nesse på telefon: 51 51 08 85 eller 952 16 622 eller e-post: [email protected]. Priser 2008: (størrelser angitt med BxH) Helside: (utfallende) 210x297 mm, 186x270 Kr. 17.850.- Frist for innlevering av materiell for neste nummer er 16. juni Halvside: 186x134 mm (ligg.) Kr. 10.500.- Trykk: Kai Hansen Trykkeri AS Kvartside: 186x65 mm (ligg) Kr. 5.750.- Innstikk: pris etter avtale. Fem prosent rabatt for medlemmer. B-blad Returadresse: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Postboks 182, 4001 Stavanger

Spør oss om bøker.

Odd Erik Haugstulen

Vi produserer alle typer bøker – fra de små enkle til Våre konsulenter er alltid klare for å fi nne konkurranse- store praktbøker. dyktige løsninger på nye oppdrag, bare spør oss...

Odd-Erik Haugstulen, telefon 51 90 66 07, La oss hjelpe deg i valg av papir og innbindingsmetod- Lars Bergerengen, telefon 51 90 66 04, er. Bøker kan ha et langt liv - de overlever gjerne både Per Løland, telefon 51 90 66 09 en og to generasjoner, så la oss hjelpe deg i å sette Gaute Larsen, telefon 51 90 66 03 kvalitet i høysetet når du skal produsere din bok. Torfi nn Hansen, telefon 51 90 66 02

Trykkerigården • Hillevågsveien 14 • 4016 Stavanger • Telefon 51 90 66 00 • Telefaks 51 90 66 35 • www.kai-hansen.no