Enebakk kommune

Handlingsprogram

2021 – 2024

«Mulighetenes Enebakk»

Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020; PS 102/20 0

Mulighetenes Enebakk

Overordnede og langsiktige utviklingsmål

• Enebakk skal fortsatt være en god kommune å vokse opp i, leve i og bli gammel i

• I Enebakk skal vi legge til rette for en fremtidsrettet sentrumsutvikling med gode fellesarealer for alle

• I Enebakk skal vi legge til rette for et variert næringsliv og et levende landbruk

• Enebakk kommune skal ha en organisasjon med evne til nyskapning, endring og forbedring

Enebakk kommune

Kommunestyrets vedtak

Kommunestyrets vedtak, politisk sak 102/20.

VEDTAK:

1. Handlingsprogram 2021–2024

Fremlagt forslag til Handlingsprogram 2021 – 2024 for Enebakk kommune godkjennes, med de føringer og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som fremgår av dokumentet.

2. Driftsbudsjett 2021

Driftsbudsjett for 2021 vedtas i samsvar med rådmannens forslag i vedlegg «1A Bevilgningsoversikt – drift»

Bevilgningsoversikt tjenesteområder - Netto bevilgninger til tjenesteområdene vedtas i samsvar med rådmannens forslag i vedlegg «1B Bevilgninger – drift».

Rådmannen gis fullmakt til å fordele midler fra overordnet ansvar, herunder statlige tilskudd og lønnsreserven, på de enkelte tjenesteområdene.

3. Investeringsrammer

Investeringsbudsjettet for 2021 vedtas i samsvar med rådmannens forslag i «2A Bevilgningsoversikt – investering» i kapittelet for investeringsbudsjettet.

4. Skatt

Skatt på inntekt og formue for 2021 utskrives etter den maksimalsats Stortinget fastsetter.

5. Lån

For 2021 gis fullmakt til følgende låneopptak:

1. Lån til finansiering av egne investeringer, inntil 47,422 mill. kroner. 2. Startlån fra Husbanken til videre utlån, inntil 20 mill. kroner. 3. Likviditetslån, inntil 75 mill. kroner.

6. Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger

Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ut ifra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger for 2021 vedtas særskilt i egne saker som behandles av kommunestyret samtidig med årsbudsjettet for 2021. Nye gebyrer, avgifter og brukerbetalinger gjøres gjeldende fra 1. januar 2021 dersom ikke annet er fastsatt.

Økonomiplan for 2021-2024

7. Koronapandemien

På grunn av den økonomiske usikkerheten knyttet til koronapandemien vil det kunne bli behov for større budsjettrevideringer gjennom tertialrapportene i 2021.

8. Tilskudd til Enebakk kirkelige fellesråd for 2021 fastsettes til kr 5 750 000. 9. Forslag til prisliste for 2021 for Enebakk kirkelige fellesråd vedtas i samsvar med vedlegg og gjøres gjeldende fra 01.01.2021. 10. Forslag til prisliste for Enebakk kommune 2021 vedtas og gjøres gjeldene fra 01.01.2020. 11. Husleiesatser for leie av kommunale bygg økes i tråd med konsumprisindeksen og i overensstemmelse med husleielovens bestemmelser. 12. Rådmannen ved økonomisjef delegeres myndighet til å refinansiere innenfor gjeldende nedbetalingsplaner, samt fullmakt til å godkjenne rente- og avdragsvilkår jfr. finansreglement kap. 5. 13. Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid vedtas. 14. Forslag til finansielle måltall for å sikre bærekraftig økonomisk utvikling vedtas:

Måltall Mål Netto lånegjeld av driftsinntekten Lavere enn 80 % Netto driftsresultat av driftsinntekten Høyere enn 3 % Disposisjonsfond av driftsinntekten Høyere enn 10 %

Endring Bud og øk plan 2021-2024 fra H/SP/FrP Drift Inndekning 2021 2022 2023 2024 Merknad/ Finansiering Ikke innføre parkeringsregime -77 -77 -77 -77 Økt netto drift Red tilskudd Follo Brann 1,5% -150 -200 -250 Økt netto drift Red budsjetterte renter -570 -570 -570 -570 Økt netto drift Halvårsvirkning digital rådgiver -400 Økt netto drift Egenandel Fiber/ mobildekning -400 Bruk av dispfond Utvikle salgsprosjekt BY21/ Støttumåsen -150 Bruk av dispfond Utviklingsmidler «Dyreparkarealet» -100 Bruk av dispfond Salg av Turkart -15 -30 -30 Økt netto drift Effektivisering etter ansettelse digital rådgiver -200 -500 -500 Økt netto drift Ikke drift av veier Høgåsen/ Kjensli -125 Økt netto drift Reduksjon kommunal andel lærernorm, nettoeffekt av innmeldt behov og vedtak HP 2020-2023 -800 -800 -1 300 Økt netto drift Reduksjon styrer Kirkebygda barnehage -220 -270 -270 -270 Økt netto drift Anslag redusert tilskudd -500 -1 200 Økt netto drift Omdisponering av midler fra tilskudd til private -1 000 Økt netto drift Bruk av dispfond -200 Bruk av dispfond Red av renter/avdrag lån -50 -820 Økt netto drift Sum inndekning -1 492 -3 632 -3 197 -5 017

Økonomiplan for 2021-2024

Utgift Tilbakeføre midler kultur/idrett/frivillighet 285 385 385 385 Red netto drift Egenandel Fiber/ mobildekning 400 Bruk av dispfond Budsjettpost ungdomsråd 30 30 30 30 Red netto drift Vedlikeholdstiltak Hauglia ekstra 100 Red netto drift Engangstilskudd sosiale tiltak Sykehjem 100 Red netto drift Utvikle salgsprosjekt BY21/ Støttumåsen 150 Red netto drift Utviklingsmidler «Dyreparkarealet» 100 Red netto drift Turkart 200 Red netto drift Reversere nedleggelse av Kirkebygden barnehage 850 2130 2780 2780 Red netto drift Sum utgift 1 465 3 295 3 195 3 195 Diff (overskudd) -27 -337 -2 -1 822 Investeringer 2021 2022 2023 2024 Merknad/ Finansiering Salg av kommunal eiendom -30 000 Red av lån Bruk av boligsosialt fond til forsterkede boliger -2 400 Red av lån SUM endr investering 0 0 -2 400 -30 000

Verbalvedtak:

1. Det er et politisk mål at alle bebodde områder i kommune skal ha sikker, rask og god tilgang på internett.

Rådmannen bes i første møterunde i 2021 legge fram et skisseforslag til hvordan dette målet kan nås så raskt som mulig. Det legges fram forslag til tekniske løsninger og mulig finansiering. Det legges også fram hva kommunen eventuelt må ta som kommunal egenandel og effekten det vil ha på kommuneøkonomien framover.

2. Det er et politisk mål å få fart på næringsutvikling og boligbygging i hele Enebakk. I forhold til utvikling i Kirkebygda er brannstasjonstomta ei sentral tomt for mulig tilrettelegging for seniorboliger eller lignende. Den gamle Brannstasjonen i Kirkebygda er skjemmende for omgivelsene slik den står i dag.

Kommunestyret ber Utvalg for teknikk og utvikling vurdere om det er elementer i vedtatt reguleringsplan som kan justeres for at eiendommen kan bli mer attraktiv for utbyggere. Herunder også vurdere om bruk til næring, eventuelt kombinasjon bolig næring, kan gjøre eiendommen mer attraktiv. Det bes også vurdert om krav om gangvei langs fylkesveien kan fravikes, men henvisning til eksisterende gangvei over Prestegården. Mulighet for justering av byggehøyder vurderes også i saken.

3. Kommunestyret ber Utvalg for teknikk og utvikling vurdere om det er elementer i reguleringsplan for Haukås eller andre reguleringsplaner i Kirkebygda som kan justeres med sikte på å gjøre eiendommene mer attraktive for utbyggere.

Økonomiplan for 2021-2024

4. Rådmannen ønsker å utvikle kommunens organisasjon uten å gjøre store organisatoriske endringer. Strategien er å gjøre små endringer hele tiden og gjennom det skape en dynamisk og endringsdyktig organisasjon.

Kommunestyret støtter denne strategien. I rådmannens forsalg til handlingsprogram er det lagt inn en effektiviseringsgevinst på kr 300 000 i TEK. Det er ikke lagt inn mulige effektiviseringsgevinster i rådmannens stab, KOS og HOS.

I lys av dette ber kommunestyret om at rådmannen, i samråd med tillitsvalgte og partssammensatte utvalg, identifiserer og fremmer forslag til effektiviseringstiltak, i alle kommunens avdelinger.

5. Det er et politisk mål at Enebakk kommune skal ha innbyggerfokus i alle saker og levere tjenester av god kvalitet. I lys av kommunens langsiktige økonomiske utfordringer må alle mulige finansieringsordninger som letter trykket på kommunens økonomi vurderes. I lys av dette ber kommunestyret om at følgende vurderes i løpet av 2021 som noe av grunnlagsmaterialet for behandling av neste budsjett og handlingsplan:

• Rådmannen bes om å vurdere om det elementer i grensesnittet mellom statlig og kommunalt NAV som kan føre økonomiske ansvar over til staten uten at det går utover tjenester til brukerne? Kommunestyret ber om at vurderingene gjøres i tett dialog med HOS. • Rådmannen bes om å vurdere om det er elementer i grensesnittet mellom 1. og 2. linje i helsetjenesten som kan føre økonomisk ansvar over til staten uten at det går utover tjenester til brukerne? Kommunestyret ber om at vurderingene gjøres i tett dialog med HOS. • Rådmannen bes om å vurdere om det er tilskuddsordninger utover de Enebakk kommune utnytter i dag som kan lette trykket på kommuneøkonomien? Kommunestyret ber om at vurderingene gjøres i tett dialog med formannskapet

6. Rådmannen bes om å levere en sak til kommunestyret for restrukturering av fondsmidler.

I saken bes Rådmannen om å vurdere følgende:

• En gjennomgang av alle fond hvor det kan være aktuelt å vurdere omdisponering ved endrede politiske vedtak eller ved søknad til tilskudds yter om omdisponering av ikke benyttede midler. • Er det mulig å samle alle ubundne fondsmidler i et fond med overskriften «mulighetenes Enebakk»? • Bedre rapporteringsrutiner i forhold til utvikling av kommunens samlende fondsmidler.

Økonomiplan for 2021-2024

7. Helse og omsorgsutvalget bes om å etablere Dialogmøte mellom enhetsledere og HOS utvalget, liknende KOS- modell.

8. Utvalg for helse og omsorg bes vurdere framtidig organisering av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. I saken må det fremgå at brukerne mottar de samme tjenestene og tilbudene som de private oppgir at de leverer. Merkostnader som knyttes til:

• Sykefravær hos assistenter. • Assistentopplæring. • Assistentlønn • Assistenttimer ved ferier, konserter o.l • Arbeidslederopplæring. • Vakttelefon 24 timer i døgnet 365 dager i året. • Yrkesskadeforsikringer av ansatte. • Reiseforsikring for ansatte. • Lønningstjenester • Elektronisk timeregistreringsverktøy for BPA-assistentene. • Elektronisk turnsusplanleggingsverktøy for BPA-assistentene. • Er feriepenger med i kommunens regnestykke? • Rekrutteringsverktøy – annonseutgifter på Finn og i papiraviser. • Lønn til dem som driver kurs/opplæring/veiledning. • IT-løsninger til dem som driver assistentkurs/arbeidslederkurs/veiledning. • Leie av kontorlokaler.

9. I dag er behandlingen av startlån tillagt Helse og Omsorgsavdelingen. For å frigjøre ressurser ved HOS-avdelingen, bes rådmannen vurdere om startlånbehandlingen kan overføres til økonomiavdelingen.

10. Rådmannen bes komme til kommunestyret med en sak om hvordan et lavterskelkrisetilbud kan organiseres. Bakgrunnen er hendelser der det normale kriseteamet ikke aktiviseres, men hvor det skjer alvorlige hendelser der det er viktig å gi mennesker i krise et tilbud.

11. Kommunestyret ber om status på tiltakene som inngår i vedlikeholdsplanen for formålsbygg som ble vedtatt i 2018. Hva er gjennomført og hva gjenstår. Er det kommet nye tiltak til?

Norsk kommunalteknisk forening anbefaler at verdibevarende vedlikehold bør ligge på minst 180 kr/m2. Hvilket nivå ligger Enebakk på når det gjelder verdibevarende vedlikehold på formålsbyggene?

Økonomiplan for 2021-2024

12. Frivillighetens arena. I god tid før Familiens hus er bygget opp inviteres frivillige lag og foreninger med for å finne et kommunalt bygg som kan bli til en arena for kultur og frivillighet. Lokalene skal gjøres tilgjengelige for at frivillige lag skal få et bedre utgangspunkt for sin aktivitet, økt mulighet for samhandling og samarbeid og på den måten danne et kraftsentrum for frivillighet i sentrum av kommunen. Det lages avtaler om bruk og hvordan frivilligheten kan være med på å utvikle plassen. Det nedsettes et styre som kan prioritere og sammen utvikle området.

13. Vassdragsplaner. Vi ber om at Rådmannen legger frem en sak som beskriver de andre vassdragene i EK. Her kan nevnes lgnaelva fra Børtetvann til Øyeren, Damsåa med Modelldammen som kommer fra Østmarka både fra sydvest og nordvest og ned til Øieren. Saken skal være første skritt på veien til å lage en planer på linje med planen for Tangenelva og bør også inkludere alternative måter å utarbeide en slik plan, f.eks. i samarbeid med frivillige og kanskje vi kan dra nytte av at vi er i samme region som Universitet i Ås, med mange studenter med relevant kompetanse for en slike planer.

14. Trafikksikkerhet ved skolene: Administrasjonen legger frem sak der trafikksikkerhet ved skolene vurderes og hvor det legges frem tiltak, og kostnader knyttet til dem, der trafikksikkerheten ikke er god nok. Eksempel på tiltak er trafikkvakt ved fotgjengeroverganger, bedre lys etc. Saken bes lagt frem for KOS og evt. FSK før sommeren 2021 med mulig iverksettelse av tiltak til skolestart august 2021.

Økonomiplan for 2021-2024

Rådmannens innledning

Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett og handlingsprogram for Enebakk kommune for perioden 2021 – 2024. I forslaget har rådmannen hatt fokus på å opprettholde så godt tjenestetilbud som mulig til innbyggerne innenfor trange økonomiske rammer. Rådmannens forslag baserer seg på føringer fra kommuneplanen og regjeringens forslag til statsbudsjett 2021. Normalt sett ville også budsjettforslaget tatt utgangspunkt i politisk rammesak, men det var ikke mulig å få til i 2020 som følge av pandemien.

Budsjettert netto driftsresultat for 2021 er på 0,1 % av driftsinntektene. Rådmannen har ikke funnet rom til å budsjettere med et tilstrekkelig overskudd og det er heller ikke budsjettert med egenfinansiering (overføring fra drift) til nye investeringer. Det betyr at gjeldsnivået vil øke ytterligere gjennom økonomiplanperioden. Det har i tillegg vært nødvendig å legge opp til bruk av disposisjonsfond fra 2023 for å finansiere forventet aktivitetsøkning i helse- og omsorgstjenestene. Driftsbehovene i avdelingene er store som følge av mange år med kutt og stor aktivitetsøkning.

For å få tilbake bærekraften i økonomien og få kontroll på gjeldssituasjonen ser rådmannen ingen annen mulighet enn å anbefale kommunestyret å utrede inntektspotensialet ved eiendomsskatt i 2021. Ny kommunelov tydeliggjør kommunens ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt. Det er ikke mulig å realisere vedtatte finansielle måltall i kommende fireårsperiode uten innføring av eiendomsskatt.

Befolkningsprognosen viser at vi i årene fremover vil få en stadig eldre befolkning. En økende andel eldre og strammere økonomiske forutsetninger medfører et behov for omfordeling av midler mellom tjenesteområdene. Som følge av dette ligger det en betydelig prioritering av midlene til avdeling for helse og omsorg i handlingsprogrammet.

Kommunens driftsbudsjett er på i underkant av 559 mill. kroner i 2021. Det er planlagt helt nye investeringer for ca. 105 mill. kroner i handlingsprogrammet. Rådmannen er så restriktiv som mulig med å foreslå nye investeringer som følge av utfordringene som følger av en allerede høy gjeldsgrad. Samtidig er det viktig å påpeke at kommunen vil måtte investere også i fremtiden, spesielt innenfor avdeling helse og omsorg.

Enebakk kommune må arbeide for å få en bærekraftig økonomi på sikt. For å få til det er kommunen avhengig av å følge vedtatte finansielle måltall, som hovedsakelig betyr å budsjettere med overskudd og få gjeldsgraden ned til et akseptabelt nivå. I løpet av kommende 4-årsperiode må kommunen bruke kr. 7,7 mill. fra kommunens disposisjonsfond for å saldere planperioden. Dette er ikke bærekraftig over tid.

I tillegg er det et stort behov for vedlikehold og oppgradering av bygg. Det er avsatt midler til vedlikehold, men det er ikke tilstrekkelig til å få gjennomført alle tiltak tatt inn i kommunens vedlikeholdsplan.

Enebakk kommune er en effektiv kommune som klarer å levere høy kvalitet på tjenestene med landets laveste enhetskostnader i driften (jfr. Kommunebarometeret 2020). Svært kompetente og motiverte medarbeidere gjør dette mulig, noe som er avgjørende for at kommunen skal klare å levere gode tjenester fremover. Samtidig blir det stadig mer krevende å ta ut ytterligere effektiviseringsgevinster, og innsparingstiltak vil derfor i større grad tvinge frem endringer i tjenestetilbudet.

Økonomiplan for 2021-2024

De økonomiske konsekvensene av koronapandemien er omfattende. Redusert skatteinngang og økte utgifter til helse- og omsorgstjenestene utfordrer kommuneøkonomien. Pandemien har medført et stort press på kommunenes tjenester.

Ettersom det er knyttet stor usikkerhet til pandemien og at det i statsbudsjettet ble formidlet at kommunene vil få dekket vesentlige merutgifter, er det i handlingsprogram for perioden 2021–2024 i liten grad hensyntatt økonomiske utfordringer for Enebakk som følge av Covid-19. Rådmannen følger den økonomiske situasjonen tett og vil om behov legge frem justeringer i tertialrapportene i 2021.

Med dette budsjettforslaget har rådmannen utarbeidet et helhetlig budsjettforslag for både inntekter og utgifter for 2021 og gjort nødvendige prioriteringer for å imøtekomme rammene og kravene som er meldt inn fra avdelingene.

Enebakk, 2. nov. 2020 Kjersti Øiseth Rådmann

Økonomiplan for 2021-2024

Innholdsfortegnelse Kommunestyrets vedtak ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Rådmannens innledning ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Det kommunale styringssystemet ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Hovedtallene i budsjettforslaget ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Befolkningsutvikling ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Forslag til statsbudsjett 2021 ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Forutsetninger i økonomiplanen ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Sentrale inntekter ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Sentrale utgifter ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Finansinntekter og -utgifter ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Finansielle måltall og utvikling i planperioden ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Investeringsbudsjettet - Oversikt investering og finansiering Feil! Bokmerke er ikke definert. Mål- og resultatstyring ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kommunens tjenesteområder ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Sentraladministrasjonen ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Kultur- og oppvekstavdelingen ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Helse- og omsorgsavdelingen ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Avdeling for teknikk og utvikling ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Enebakk Sokn ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Selvkost ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tilskudd ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Investeringer ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Stresstest ...... Feil! Bokmerke er ikke definert. Forskriftsskjemaer ...... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Økonomiplan for 2021-2024

Det kommunale styringssystemet

De sentrale styringsdokumentene i Enebakk kommune er kommuneplanen, handlingsprogrammet, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning.

For å skape sunn økonomi i Enebakk har kommunen en rekke styringsdokumenter som sikrer at kommunen er på rett vei og når de mål og krav som kommunen har satt seg. De sentrale styringsdokumentene i Enebakk kommune er kommuneplanen, handlingsprogrammet, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning. Det arbeides også med en langsiktig økonomiplan med et perspektiv på 10 år (LØP).

Hver enkelt kommune har ansvaret for god økonomistyring i sin kommune. Kommuner som skaper en sunn økonomi med økonomisk handlingsrom vil kunne møte innstramminger eller uforutsette hendelser ved å redusere driftsresultatet eller bruke av tidligere års avsetninger uten at dette går på bekostning av tjenestetilbudet i kommunen. Lykkes ikke kommunen i å opprettholde et tilfredsstillende netto driftsresultat over tid vil dette få konsekvenser for innbyggerne. Det politiske handlingsrommet vil reduseres og tjenestetilbud må kuttes. Det er derfor viktig at økonomien i kommunen planlegges og styres i riktig retning.

Økonomiplan for 2021-2024

Hovedtallene i budsjettforslaget

Bærekraftig og solid økonomi er grunnlaget og fundamentet for å kunne levere gode og stabile tjenester til kommunens innbyggere. Kommuneloven (§ 14) tydeliggjør kommunenes ansvar for å ivareta egen økonomi på lang sikt. I loven får kommunestyrene ansvar for å fastsette handlingsregler i form av finansielle måltall. Måltallene skal bidra til å bevisstgjøre konsekvenser av ulike tiltak og gjøre det enklere å styre en bærekraftig økonomi over tid.

Dette handlingsprogrammet er preget av svært stram økonomi og de to siste årene i planperioden er budsjettert med bruk av disposisjonsfond. Enebakk kommune har hatt sterk gjeldsvekst gjennom mange år, og for stor andel av kommunens inntekter må benyttes til å betjene gjeldsbelastningen.

For å sikre et godt økonomisk handlingsrom og overholde økonomiske handlingsregler, er det behov for omstilling, effektivisering og økte inntekter i årene som kommer. På grunn av økonomisk fraværende handlefrihet klarer ikke rådmannen å innfri de finansielle måltallene i dette handlingsprogrammet, i tillegg har rådmannen måttet legge frem et forslag med bruk fra disposisjonsfond fra år 2023 i planperioden.

Rådmannen har satt i gang et arbeid med en overordnet økonomiplan for de neste 10 årene slik at man får en langsiktig plan for å klare å nå målene. Dessverre har dette arbeidet blitt utsatt som følge av pandemien.

Befolkningsutvikling

Befolkningsprognoser

Ny befolkningsprognose er lagt til grunn for de økonomiske beregningene, og viser samlet en moderat befolkningsvekst i perioden. Det er forventet økt vekst hvert år fra budsjettåret.

Tabellen nedenfor viser den reelle befolkningsveksten fra 2019 og middelprognose fra SSB for perioden 2021 - 2024. SSBs middelvekstprognose viser 11 382 innbyggere ved starten av 2024. SSB sin prognose benytter historiske data som en viktig faktor i framtidige prognoser. Enebakk har mange ferdige tomter som står klare for utbygging. Utbyggingstakten vil ha stor påvirkning på hvordan faktisk befolkningsendring blir i årene som kommer. I løpet av planperioden vil det kunne bli en betydelig årlig befolkningsvekst dersom boligprogrammet realiseres fullt ut.

Befolkningsprognosen, utvikling i totalbefolkning (SSB MMMM)

2019 2020 2021 2022 2023 2024

Antall innbyggere 11 026 11 110 11 162 11 226 11 302 11 382 Årlig vekst i antall 84 52 64 76 80 Årlig vekst i pst. 0,76 % 0,47 % 0,57 % 0,68 % 0,71 % Befolkningsutviklingen på lang sikt

Rådmannen har satt ned en arbeidsgruppe som arbeider med en overordnet økonomiplan for de neste 10 årene (LØP). Gruppen skal i større grad ta hensyn til lokale forhold enn det modellen til SSB gjør. Dette gjelder blant annet forventet boligbygging og innflytting som følge av gjeldende boligprogram. Det forventes stor aktivitetsvekst i eldreomsorg. Det er derfor nødvendig å prioritere tjenester for denne

Økonomiplan for 2021-2024

aldersgruppen i årene som kommer ved å utvide kapasiteten. Arbeidet er dessverre utsatt på grunn av pandemien. Figuren nedenfor viser befolkningsprognose (SSB MMMM) for 2020 til 2044.

Utviklingen i 0-åringer viser en relativ stabilt lav økning gjennom hele perioden. I gruppen 1-5 år er det forventet en relativt stor reduksjon fra 2020 til 2024, før den igjen øker fra ut hele perioden. Antall barn i alder 6-15 forventes å bli redusert betraktelig frem til bunnpunktet rundt år 2034. For voksne i alder 20- 66 år forventes det en økning frem til år 2034, før den avtar noe. Eldre i alder 67-79 år stiger jevnt gjennom hele perioden. Eldre i gruppen 80-89 år har en bratt vekstkurve allerede innen år 2024 og øker videre til år 2029, før veksten avtar noe. Den eldste gruppen 90+ har stor forventet vekst frem til år 2029 og skyter derfra fart videre opp til toppnivået med en økning på 568 % innenfor gruppen fra 2020 til 2044.

Prognosen antyder en midlertidig reduksjon i innbyggertall i barnehage og barne- og ungdomsskolealder. Veksten i de eldre aldersgruppene er spesielt høy. Reduksjon i de yngre aldersgruppene og sterk vekst i de eldre, vil gjøre det krevende for kommunen i årene som kommer på mange plan. Usikkerhet knyttet til farten på boligutbygging gjør planleggingen mer krevende.

Befolkningsprognoser og økonomi

I følge SSB sine befolkningsprognoser er forventet årlig befolkningsvekst på gjennomsnittlig 0,64 % i planperioden. Dette anslaget er for lavt om det legges til grunn at boligprogrammet realiseres i sin helhet. Som grunnlag for økonomiske beregninger, både på inntektssiden og utgiftssiden brukes prognosen fra SSB som utgangspunkt. Begrunnelsen for dette er at farten i boligbyggeprogrammet har vært lavere enn anslått historisk og prognosene til SSB har truffet bedre. Dette er et forsiktighetsprinsipp som har blitt lagt til grunn for budsjetteringen de senere årene. Men i dette handlingsprogrammet er det lagt inn en svak økning utover SSBs prognoser gjennom økonomiplanperioden fra 2022 - 2024.

• Inntektsveksten til kommunen kommer året etter at nye innbyggere flytter til kommunen. • Stor usikkerhet knyttet til utbyggingstakt og til når nye boliger er innflyttingsklare. • En viktig forutsetning i økonomiplanleggingen er at økt innbyggertall gir økt behov for tjenester. Det er derfor viktig å ikke planlegge økte inntekter fra innbyggervekst uten samtidig å øke de demografiske kostnadene i tjenestene.

Økonomiplan for 2021-2024

Kapasitet

I handlingsprogramperioden vil kommunen ha nok kapasitet på skolene og i barnehagene. Det er innenfor den eldre aldersgruppen kommunen har og vil få ytterligere kapasitetsutfordringer. Det planlegges bygging av flere omsorgsboliger og nytt sykehjem i årene som kommer.

Forslag til statsbudsjett 2021

Kort gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 og de føringer dette legger for kommunenes rammebetingelser. Det fokuseres på de elementer som er av særlig interesse i forhold til handlingsprogrammet i kommunen, og er ikke uttømmende i forhold til det økonomiske opplegget regjeringen legger opp til.

Endringer som følge av Covid-19

Regjeringen har varslet at kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. I løpet av første halvår 2020 er det gitt ekstrabevilgninger og iverksatt økonomiske tiltak til kommunesektoren som utgjør 19,6 mrd. kroner.

Regjeringen vil fortløpende vurdere om det er behov for å sette inn nye tiltak overfor kommunesektoren i forbindelse med virusutbruddet. I nysalderingen av statsbudsjettet for 2020 vil regjeringen komme med en ny vurdering av merutgifter, inntektsbortfall og eventuelle behov for justeringer i bevilgningene til kommunesektoren. Regjeringen legger fram nysalderingen for Stortinget i andre halvdel av november.

Kommunesektorens skatteinntekter i 2020 ser nå ut til å bli 2,25 mrd. kroner høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Årsaken er høyere skatteinngang enn ventet hittil i år fra forskuddstrekket, noe som reflekterer en bedre utvikling i arbeidsmarkedet enn ventet. I tillegg viser ny informasjon at utbyttene i 2019 ble en del høyere enn anslått, noe som isolert sett bidrar til å trekke kommunale skatteinntekter i 2020 opp med om lag 1 mrd. kroner. Det understrekes at det fortsatt er stor usikkerhet om utviklingen i kommunesektorens skatteinntekter i 2. halvår 2020.

Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er oppjustert fra 1,4 pst. i revidert nasjonalbudsjett for 2020 til 1,6 pst. Det skyldes en oppjustering av både lønns- og prisveksten fra anslagene i mai. Det innebærer at virkningen av lavere lønns- og prisvekst nå anslås til 8,2 mrd. kroner, mot 9,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Når ekstrabevilgningene til kommunesektoren knyttet til virusutbruddet holdes utenom, kan den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 anslås til 4,4 mrd. kroner. De frie inntektene anslås reelt redusert med 2,6 mrd. kroner. Reduksjonen i frie inntekter må ses i sammenheng med at kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ble oppjustert med til sammen 6,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2020. Denne oppjusteringen ble ikke videreført til 2020.

Økonomiplan for 2021-2024

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2021

Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 1,6 mrd. kr. I tråd med etablert praksis regnes veksten i inntektene fra anslått nivå på kommunesektorens inntekter i 2020 etter Stortingets behandling av RNB 2019.

I tillegg er 1,9 mrd. kr satt av for å kompensere for skattesvikt. Holdes det særskilte tillegget utenom, legges det nå opp til en reell vekst i de samlede inntektene på 1,7 mrd. kr. Dette tilsvarer en reell vekst på 0,3 pst.

Pris- og lønnsvekst For 2021 anslås deflator til 2,7 % og lønnsveksten til 2,2 %. I kommunesektorens inntektsrammer for 2021 ligger altså inne en kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst på 2,7 %. Tabellen nedenfor viser vekst i inntekt målt mot deflator. For Enebakk kommune er realveksten positiv.

Kommuneøkonomien under koronakrisen Kommunene har hatt betydelige merkostnader knyttet til koronakrisen. Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til 2021-budsjettet i november 2020 med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.

Opptrappingsplanen for rusfeltet Det foreslås at 100 mill. kr av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnes med en satsing på barn og unges psykiske helse, i sammenheng med Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. I tillegg foreslås en videreføring av tiltaket som sikrer at sårbare elever kan ta igjen tapt læring, og bevilger 170 mill. kr til dette i 2021.

Frivillighet og idrett styrkes Regjeringen foreslår å bevilge 1,2 milliarder kroner til frivillighet og idrett, i form av stimuleringsmidler innrettet med en varighet på et halvt år inn i 2021.Hensikten er å gi insentiv til å utvikle og gjennomføre arrangementer og aktiviteter som er tilpasset smittevernsituasjonen. Det vil også gis støtte til gjennomføring av større publikumsarrangementer innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernregler.

Ressurskrevende tjenester Kompensasjonsgraden beholdes uendret på 80 prosent. Det foreslås en innstramming ved å øke innslagspunktet med 46 000 kroner utover lønnsveksten, nytt innslagspunkt for utbetalingen i 2021 blir kr. 1 430 000. Dette er en innstramming tilsvarende 300 mill. kr. Innstrammingen vil påvirke

Økonomiplan for 2021-2024

kommunenes budsjetter allerede for 2020 siden innbetalingene som kommer i 2021 skal anordnes på 2020-regnskapet.

Pensjon i private barnehager – redusert tilskudd og skjermingsordning Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 1. januar 2021. Nedjusteringen innebærer en reduksjon i pensjonspåslaget fra dagens 13 pst. til 11 pst. av kommunens lønnskostnader. Årsaken er at private barnehager i gjennomsnitt har lavere pensjonsutgifter enn de får tilskudd til. For å skjerme barnehager med svak økonomi foreslår regjeringen å innføre en overgangsordning med gradvis reduksjon i pensjonstilskuddet for enkeltstående barnehager. Reduksjonen i pensjonstilskuddet gir en besparelse for kommunene på 351,4 mill. kroner, mens skjermingsordningen innebærer utgifter på 135,6 mill. kroner. Dette gir en nettoeffekt på 215,8 mill. kroner i 2021, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende.

Revidert delkostnadsnøkkel for grunnskole Innføring av norm for lærertetthet fra 2018 – øremerkede midler (1,3 mrd. kr) innlemmet med særskilt fordeling i 2020. Ny delkostnadsnøkkel fra 2021 – halvparten av midlene fordeles særskilt, halvparten etter ny nøkkel. Fra 2022 fordeles midlene i sin helhet etter ny nøkkel.

Skolefritidsordning Regjeringen foreslår å utvide ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO til også å omfatte 3.–4. trinn fra skoleåret 2021/2022. Som kompensasjon økes rammetilskuddet i 2021 med 25 mill. kroner som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole. Helårseffekten er på 60 mill. kroner. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.

Gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn – helårseffekt av endring i 2020 Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 ble det besluttet å innføre gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.–7. trinn fra skoleåret 2020/ 2021. Kommunene ble kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 21 mill. kroner. Tiltaket får helårseffekt i 2021, og rammetilskuddet økes derfor med ytterligere 30,2 mill. kroner som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.

Eiendomsskatt Maksimalsats for bolig og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille i 2021.

Frivilligsentraler Finansieringen av frivilligsentraler overføres til et øremerket tilskudd fra 2021. Det overføres derfor 206,8 mill. kroner fra rammetilskuddet på Kulturdepartementets budsjett.

Tros- og livssynssamfunn (utenom Den norske kirke) Stortinget har vedtatt ny trossamfunnslov, jf. Prop. 130 L (2018–2019) og Innst. 208 L (2019– 2020). Den nye loven vil gjelde fra 1. januar 2021. Dette innebærer at staten overtar ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Basert på anslag for utbetaling av tilskudd i 2020 og kommunenes administrative kostnader legges det til grunn at dette vil medføre en besparelse for kommunene på 467,8 mill. kroner i 2021, og rammetilskuddet reduseres tilsvarende. Dette fordeles med et likt beløp per innbygger. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Barne- og familiedepartementet.

Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak Egenandelstak 1 og 2 for frikort for helsetjenester slås sammen til ett nytt egenandelstak fra 1. januar 2021. For å sette kommunene i stand til å skjerme utsatte grupper som vil kunne få utfordringer med høyere egenbetaling, økes rammetilskuddet med 50 mill. kroner i 2021. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp.

Økonomiplan for 2021-2024

Utvidet aldersgrense for rett til ettervern i barnevernet Ved behandlingen av Prop. 84 L (2019–2020) sluttet Stortinget seg til å utvide aldersgrensen for rett til ettervern i barnevernet fra 23 til 25 år. Som kompensasjon for kommunenes merutgifter økes rammetilskuddet med 24 mill. kroner i 2021. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2020– 2021) for Barne- og familiedepartementet.

Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne Smitteverntiltakene i forbindelse med utbruddet av covid-19 har gitt økt belastning for pårørende av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet med 100 mill. kroner som en engangsbevilgning begrunnet med behovet for å gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Forutsetninger i økonomiplanen

I driftsbudsjettet er det innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst, demografiendringer og prisjustering. Driftsbudsjettet blir presentert i faste 2021-priser.

Følgende faktorer er lagt til grunn:

• Prisvekst 2,1 % • Lønnsvekst 0,6 % i 2020 og 2,2 % i 2021 • Gjennomsnittlig lånerente i underkant av 2 % i 2021 og 2022. Øker med 0,1 % i 2023 og 2024 • Pensjonssatsen er uendret fra 2020 (Evt. økt behov dekkes fra fond i KLP)

Gebyrregulativene behandles som egne saker i samme møte som budsjettbehandlingen.

Handlingsprogram 2021– 2024 har i liten grad hensyntatt de økonomiske utfordringene for kommunen som følge av pandemien. Det kan bli behov for større justeringer av budsjettet gjennom tertialrapportene i 2021.

Pensjonssatsene i budsjettet er uendret. Det legges opp til at utgifter til pensjon holdes på samme nivå som i budsjett 2020. Det er midler i premiefond hos KLP som kommunen kan benytte for å jevne ut svingningene på pensjonsutgiftene. Fondet kan kun benyttes til å redusere premieinnbetaling.

Sentrale inntekter

Beløp i 1000 Økonomiplan Oppr. bud. i 2021 2022 2023 2024 fjor 2020 Skatt på inntekt og formue -305 000 -316 400 -318 000 -319 500 -321 000 Ordinært rammetilskudd -300 585 -307 000 -308 500 -310 000 -311 500 Andre direkte eller indirekte skatter -90 0 0 0 0 MVA-Kompensasjon drift -13 713 0 0 0 0 Refusjon fra andre/private -200 0 0 0 0 Sum sentrale inntekter -619 589 -623 400 -626 500 -629 500 -632 500

KS har på bakgrunn av regjeringens signaler utarbeidet en prognosemodell som illustrerer kommunenes økonomiske rammebetingelser etter utbruddet av koronapandemien. Pandemiens påvirkning

Økonomiplan for 2021-2024

på kommunens frie inntekter i perioden er svært vanskelig å forutsi. Det er i tillegg vanskelig å forutsi hvordan skattesvikt og arbeidsledighet vil slå ut for Enebakk kommune. Dette gir økt risiko og større usikkerhet enn normalt.

De frie inntektene er de største inntektene for kommunen. De utgjør om lag 75 prosent av de samlede inntektene. Rådmannen har som nevnt lagt til grunn middels nasjonal vekst som er hovedalternativet til SSB for befolkningsprognosen i perioden.

Det er lagt inn en forsiktig økning av de sentrale inntektene gjennom økonomiplanperioden. Dette skal blant annet dekke økte kostnader som følge av befolkningsvekst og demografiske endringer.

Enebakk har hatt store svingninger i skatteinngangen de siste årene. Frem til høsten 2018 hadde Enebakk en lengre periode med stor skattevekst. Årsaksforholdene er komplekse og sammensatte, noe som gjør det utfordrende å lage gode prognoser. Situasjonen med Covid-19 har gjort det vesentlig mer komplekst. Utviklingen i pandemien, generelt lønnsnivå, antall skatteytere, endringer i skattøre og skatteregelverket, samt endringer i finansmarkedene påvirker alt skatteinngangen.

Fra og med 2021 er MVA-Kompensasjon drift flyttet fra sentrale inntekter til avdelingene. Derfor er total inntektsøkning fra 2020 til 2021 isolert sett lav for de sentrale inntektene. Justert for mva. kompensasjonen øker totale inntekter med ca. 17,5 mill.

Sentrale utgifter

Beløp i 1000 Økonomiplan Oppr. bud. i 2021 2022 2023 2024 fjor 2020 Avsetninger til lønnsoppgjøret 8 500 7 000 7 000 7 000 7 000 Sentrale utgifter 460 460 460 460 460 Sum sentrale utgifter 8 960 7 460 7 460 7 460 7 460

I statsbudsjettet for 2021 er det lagt til grunn en samlet pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,1% fra 2020 til 2021 for kommunesektoren. Totalt er det forventet en årslønnsvekst på 2,2 % i 2021. Det er satt av en reserve på 7,0 mill. kroner. Dette skal dekke kostnaden til lokalt- og sentralt lønnsoppgjør for 2021.

Finansinntekter og -utgifter

Beløp i 1000 Økonomiplan Oppr. bud. i 2021 2022 2023 2024 fjor 2020 Renteinntekter og utbytte -4 778 -4 800 -5 400 -5 700 -5 900 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter 25 292 23 230 24 780 25 570 26 240 Avdrag på lån 38 116 40 000 41 700 42 100 41 000 Gevinst finansielle instrumenter -2 054 -1 956 -2 039 -2 255 -2 278 Avskrivninger 41 000 46 000 46 000 46 000 46 000 Netto finansinntekter/finansutgifter 97 576 102 474 105 041 105 715 105 062 Finansutgifter i tjenesteområdene -693 -693 -693 -693 -693 Totale finansutgifter 96 884 101 782 104 349 105 023 104 370

Kommunens overskuddslikviditet er hovedsakelig delt mellom ordinært bankinnskudd og plasseringer i fond. Det er lagt til grunn noe lavere avkastning totalt sett sammenliknet med budsjett 2020. Kommunens

Økonomiplan for 2021-2024

bankavtale er ute på anbud nå, og det er derfor knyttet ekstra stor usikkerhet knyttet til fremtidig innskuddsrente.

Det forventes et lavt rentenivå i Norge fremover. På grunn av koronapandemien har en rekke land, inkludert Norge, senket renten. Dette har igjen har ført til lavere markedsrente. Enebakk kommune har som policy at deler av porteføljen skal ha fastrente. Det betyr at lavere rente ikke vil få effekt umiddelbart. Hovedtyngden av gjeldsporteføljen til kommunen består av fastrente. Rentenivået er kalkulert til i underkant av 2 prosent i 2021.

Budsjetterte låneopptak forskyves i den grad kommunens likviditet gir rom for det. Budsjetterte avdragsutgifter på 40,0 mill. kroner er innenfor kommunelovens krav om minimumsavdrag.

Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner

Beløp i 1000 Økonomiplan Oppr. bud. i 2021 2022 2023 2024 fjor 2020 Til ubundne avsetninger 551 27 337 -5 198 -878 Netto avsetninger 551 27 337 -5 198 -878 Netto avsetninger i tjenesteområdene -14 383 750 1 850 1 900 1 900 Totale avsetninger -13 832 777 2 187 -3 298 1 022

Kommunens samlede disposisjonsfond utgjør kommunens reserve mot uforutsette hendelser. Når det avsettes til fond styrkes kommunens sparing og buffer, mens når kommunen bruker av fond brukes det av tidligere oppsparte midler og økonomien svekkes. Det er et mål at disposisjonsfondene skal utgjøre minimum 10 prosent av driftsinntektene. Fondsavsetningene bidrar til å sikre godt økonomisk handlingsrom og fremtidig egenfinansiering av investeringer. På grunn av svært anstrengt økonomi er det ikke avsatt midler til disposisjonsfond driftsmidler i budsjett 2021.

Som følge av store utfordringer økonomiplanperioden har rådmannen vært nødt til å planlegge med bruk av disposisjonsfond driftsmidler i år 2023 og 2024. Dette skyldes i all hovedsak stor forventet aktivitet i helse- og omsorgsavdelingen som følge av at befolkningen blir eldre.

Finansielle måltall og utvikling i planperioden

Kommunestyret har plikt til å vedta måltall for utviklingen av kommunens økonomi jfr. kommuneloven (§ 14). Med finansielle måltall siktes det til politiske vedtatte målsetninger for kommunens økonomiske utvikling. Kommunestyret må selv velge måltall og vurdere hvilket nivå disse bør ligge på, men det skal legges på et nivå som gir en forsvarlig langsiktig økonomisk utvikling.

Kommunestyret har vedtatt tre finansielle måltall som utgangspunkt for å si noe om det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Disse er:

• Netto lånegjeld av driftsinntektene - Lavere enn 80 % • Netto driftsresultat av driftsinntektene - Høyere enn 3 % • Disposisjonsfond av driftsinntektene - Høyere enn 10 %

Det er viktig å analysere disse faktorene samlet, da dårlige resultater innenfor et område ikke nødvendigvis betyr at kommunen har liten handlingsfrihet. Er alle indikatorene innenfor ønsket

Økonomiplan for 2021-2024

ambisjonsnivå (grønt) indikerer dette at kommunen har god økonomisk handlefrihet. Er flere indikatorer lavere enn ønsket nivå (gult), samtidig som noen av indikatorene er under akseptabelt nivå (rødt), betyr dette at kommunen begynner å få et moderat økonomisk handlingsrom. Er alle disse indikatorene utenfor akseptabelt nivå indikerer dette et begrenset økonomisk handlingsrom.

I kapitelene nedenfor vil måltallene bli nærmere forklart.

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

KOSTRA KOSTRA KOSTRA KOSTRA Budsjett Økplan Økplan Økplan Økplan

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Enebakk 107,8 % 122,9 % 129,1 % 123,2 % 141,0 % 136,1 % 134,4 % 127,7 % 121,2 %

Økonomiplan for 2021-2024

For å si noe om gjeldssituasjonen i Enebakk tas det utgangspunkt i netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig gjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, utlån og ubrukte lånemidler. Det er ingen bestemt grense som definerer hva som er høyt eller lavt gjeldsnivå, men kommunen har satt et mål på 80 %. Kommunen har per 2019 en gjeldsgrad på godt over 120 %. På grunn av høy gjeldsgrad og forventet økt investeringsbehov de neste årene som følge av demografiendringer, vil det ta lang tid før kommunen klarer å etablere seg på en gjeldsgrad rundt 80 %. Dette er også et av hovedmålene å få til i 10-årsplanen.

Enebakk kommune har vært inne i en periode med stor aktivitet på investeringsprosjektene. De siste årene har derfor kommunens langsiktig gjeld økt kraftig, langt raskere enn inntektsveksten. Tabellen nedenfor illustrerer dette og viser at nivået ligger vesentlig høyere enn i KOSTRA-gruppe 7.

Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

Økonomiplan for 2021-2024

KOSTRA KOSTRA KOSTRA KOSTRA Budsjett Økplan Økplan Økplan Økplan

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Enebakk 4,7 % 2,3 % 0,2 % 2,7 % -1,8 % 0,1 % 0,3 % -0,4 % 0,1 %

Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til eksterne finansieringstransaksjoner. Dette måltallet sier dermed noe om andelen som kan benyttes til avsetninger og finansiering av investeringer. Fylkesmannen anbefaler at kommunene minst bør budsjettere med 3 % netto driftsresultat. Som følge av at Enebakk har et svært høyt gjeldsnivå sett i forhold til inntektene og at Enebakk har som mål å redusere gjeldsgraden på sikt må Enebakk ha et netto driftsresultat på minst 3 %. Dette har ikke vært mulig i dette handlingsprogrammet, men det er et klart mål å få til dette til i 10-årsplanen.

I rådmannens forslag budsjetteres det med et negativt netto driftsresultat av driftsinntektene i år 2023 og 2024. Hovedårsaken til den negative forventningen er at det budsjetteres med bruk av fond for å klare og håndtere økt forventet behov innen helse- og omsorgsavdelingen

Tabellen ovenfor viser faktisk utvikling i netto driftsresultat sammenliknet med sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppe 7. Enebakk har jevnt over hatt gode økonomiske resultater siden 2016. I 2018 var resultatet relativt sett dårlig, hovedsakelig som følge av fallende skatteinntekter og merforbruk i driften. Fra årene med positive netto driftsresultater har kommunen styrket sitt disposisjonsfond.

Økonomiplan for 2021-2024

Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter

KOSTRA KOSTRA KOSTRA KOSTRA Budsjett Økplan Økplan Økplan Økplan

2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Enebakk 11,3 % 14,5 % 14,7 % 14,1 % 14,0 % 13,5 % 13,5 % 12,8 % 12,7 %

Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Oppsparte reserver er viktig for å kunne håndtere uforutsette kostnader og for å kunne håndtere på kort sikt svingninger i rentenivået. Enebakk har satt seg et ambisjonsnivå på at disposisjonsfondet skal være høyere enn 10 %. Størrelsen på fondet bør være såpass stort for å kunne håndtere risikoen som følger av høy gjeldsgrad.

Størrelsen på fondet per dags dato er stort nok til å kunne håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Nivået på fondet er budsjettert til å ligge over handlingsregelen gjennom hele økonomiplanen. Nedenfor vises faktisk utvikling i disposisjonsfond fra 2016 – 2019 for Enebakk og sammenlikningskommunene.

Økonomiplan for 2021-2024

Tiltak for å nå satte finansielle mål

Hvordan få tilbake bærekraften og handlingsrommet i økonomien?

Som følge av mange år med høye investeringsutgifter og lav egenfinansiering, har stadig en større andel av de frie inntektene blitt bundet til å betjene økte kapitalkostnader. Dette har gitt kommunen store utfordringer med å opprettholde en stabil tjenesteproduksjon innenfor de gitte økonomiske forutsetningene.

Kommunen planlegger større investeringer også fremover, spesielt innenfor helse- og omsorg. Med forventet utvikling i de frie inntektene og kommende investeringsbehov er det ikke realistisk å planlegge for å redusere gjeldsgraden til nivåene som kommunen har som målsetting på kort eller mellom-lang sikt. Ut i fra dagens anslag på inntekter og utgifter vil gjeldsgraden fortsette å stige i takt med gjennomføring av større investeringsprosjekter; som for eksempel omsorgsboliger og sykehjem.

Enebakk kommune har et omfattende innsparingsbehov. For hvert år i planperioden er det behov for store innsparinger for å nå måltallet om 3 % netto driftsresultat.

Kun ett av de finansielle måltallene ivaretas i økonomiplanen. Dette er en alvorlig og utfordrende økonomisk situasjon. Nedenfor følger noen områder hvor det pekes på ulike retningsvalg og virkemidler for å kunne realisere kommunens finansielle målsetting.

Eiendomsskatt

Enebakk kommune har ikke eiendomsskatt på bolig eller næringseiendom. Et virkemiddel for å nå de finansielle måltallene er å innføre eiendomsskatt på bolig og/eller næringseiendom. Det første året en kommune innfører eiendomsskatt på bolig skal skattesatsen være på 1 promille av eiendomsskattesatsen. Maksimal skattesats er 5 promille. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å redusere maksimal skattesats til 4 promille fra og med skatteåret 2021.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunestyret avgjør om kommunen skal benytte. Flertallet av kommunene i Norge (Ca. 370 kommuner, tall fra 2019) innført eiendomsskatt. Totale inntekter fra eiendomsskatt utgjorde 14,7 milliarder kroner for kommunene.

Gjennom innføring av eiendomsskatt kan kommunestyret for eksempel opprette et investeringsfond. Kommunestyret kan da ved årlig budsjettvedtak vedta eiendomsskatt og avsette disse inntektene til investeringsfondet. Inntektene vil da kunne gå inn som en del av kommunens finansiering av nye investeringer. I investeringsbudsjettet kan bruk av investeringsfond både budsjetteres som en del av kommunens samlede finansiering av investeringer, eller øremerkes enkelte investeringsprosjekter. På den måten reduseres kommunens gjeldsgrad.

I geografisk nærhet til Enebakk har flere kommuner innført eiendomsskatt, blant annet Lillestrøm, Nittedal og Aurskog-Høland kommune. Sistnevnte er mest lik Enebakk målt mot antall innbyggere. For å si noe om hva som kan forventes å være inntektspotensialet ved eiendomsskatt i Enebakk brukes Aurskog-Høland kommune som eksempel videre. I 2020 er det budsjettert eiendomsskatt på alle faste eiendommer i Aurskog-Høland. Eiendomsskattesatsen er satt til to promille. Boligeiendommer og fritidseiendommer er tilordnet et bunnfradrag på 500 000 kroner per boenhet. I 2020 ble det budsjettert med totalt ca. 19 mill. i inntekter fra eiendomsskatt. Et bunnfradrag på 250 000 ville gitt anslagsvis inntekter på ca. 23,5 mill.

Økonomiplan for 2021-2024

Det er mange ulike faktorer som spiller inn på inntektspotensialet ved eiendomsskatt og eksemplet fra Aurskog-Høland er kun ment å gi en pekepinn på nivået for inntektspotensialet i Enebakk. Tall for Enebakk vil bli stadfestet i utredningen som forslås gjennomført i 2021.

Redusere låneopptak

Mulighetsrommet for å redusere finanskostnadene fra investeringer, er enten å ha høy egenfinansiering eller å redusere investeringsnivået. Eventuelt må tilsvarende egenfinansieres gjennom salg eller annen finansiering. Rådmannen foreslår et relativt lavt låneopptak i økonomiplanen.

Redusere nivå på tjenestene

Kommunen har gjennom mange år kuttet i driftsutgiftene for å få tilpasset driften til mer krevende økonomiske rammer. Samtidig har kommunen i stor grad klart å opprettholde et stabilt og godt tilbud til kommunens innbyggere. Det finnes muligheter for å senke tjenestenivået og kommunen har også aktivitet som ikke er lovpålagt. Forutsetningen for dette er en aksept for et tjenestenivå som kun er godt nok og at enkelte tjenester bortfaller.

Organisatoriske endringer

Teknologisk utvikling, krav til digitalisering og effektivisering gir store muligheter, men stiller samtidig også krav til at organisasjonen er dynamisk og tilpasningsdyktig. Rådmannen har hatt stort fokus på å tilpasse organisasjonen i takt med utviklingen.

Et viktig prosjekt den senere tiden har vært å samlokalisere kommunenes toppledelse og deres staber på rådhuset. Felles ledelse og tverrfaglig samarbeid er helt nødvendig for omstilling til stadig flere kommunale oppgaver og trangere økonomiske rammer. Prosjektet skulle etter planen vært gjennomført, men ble dessverre forsinket som følge av brannen i familiens hus. Rådmannen jobber for å få dette til ila. 2020.

Fra og med 2021 blir oppfølging av IKT flyttet til økonomiavdelingen. I den forbindelsen endres navn på enheten til "Økonomi og digitalisering". Et klart mål ved dette er å bli tydeligere på gevinstrealisering gjennom digital utvikling. Det har gjennom mange år vært et stort trykk på effektivisering, automatisering og digitalisering og dette fokuset vil øke på videre i årene som kommer.

Befolkningsvekst

Kommunen har ledig kapasitet i barnehage- og skolebygg. Med befolkningsprognosene lagt til grunn i handlingsprogrammet vil den ledige kapasiteten for disse aldersgruppene øke i årene fremover. Samtidig er det mange utbyggingsområder som står klare for utbygging, og utbyggingstakten vil påvirke befolkningsveksten. Boligbyggingen og befolkningsveksten har i kommuneplanperioden (fra 2015) vært vesentlig lavere enn den ønskede veksten som er vedtatt i kommuneplanen (i snitt 120 boliger pr. år og befolkningsvekst på 1,5%). I 2020 er det foreløpig godkjent 131 nye boligenheter for bygging i Enebakk. Økt vekst i aldersgruppen hvor kommunen har ledig kapasitet vil være positivt økonomisk sett for kommunen. Det samme gjelder økt vekst i den skatteytende aldersgruppen. Samtidig er det viktig å påpeke at økt innbyggertall generelt, også gir økt behov for tjenester.»

Økonomiplan for 2021-2024

Investeringsbudsjettet - Oversikt investering og finansiering

Investeringer er et viktig virkemiddel for å sikre godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Investeringene finansieres av tilskudd, refusjoner, fond og lån. Handlingsreglene tilsier at gjeldsgraden ikke skal overskride 80 prosent. For å få til dette må kommunen dekke en vesentlig større andel fra overskudd i driftsregnskapet. Rådmannen har ikke klart å finne rom til egenfinansiering fra drift i handlingsprogrammet.

Investeringsprogrammet innebærer en investeringskostnad på drøyt 343 mill. kroner (ekskl. husbanklån). Dette er på omtrent samme nivå som i forrige handlingsprogram. Forventet låneopptak er på i overkant av 47 mill. kroner i 2021. Låneopptaket er justert ned med 23 mill. som følge av større salgsinntekter enn budsjettert i 2020, og dette bidrar følgelig til et lavere låneopptak i 2021.

Kommunen har også flere vedtatte prosjekterer under arbeid. Mange av disse vil ikke ferdigstilles i 2020 slik at resterende budsjettmidler overføres til 2021. Per 2. tertial 2020 var det forventet overførte investeringsmidler på ca. 140 mill. kroner. Totalt ligger investeringsbehovet på ca. kr. 245 mill. i 2021. Denne planen legger til rette for at netto langsiktig lånegjeld reduseres noe i løpet av økonomiplanen jfr. graf nedenfor.

Netto rente- og avdragsbelastning I 2021 budsjetteres det med et rentenivå på rett i underkant av 2 % hensyntatt forventet flytende- og fastrenteavtaler. Rentenivået er justert ned noe fra forrige økonomiplan, men det forventes fortsatt en renteøkning fra 2022 i planperioden.

Økonomiplan for 2021-2024

Utlån

Startlån og tilskudd til etablering skal bidra til at husstander med langvarige boligfinansieringsproblemer skal kunne skaffe seg egnet bolig og beholde den. Den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd, har særlig fokus på barnefamilier. Et av de nasjonale målene er å hjelpe flere vanskeligstilte barnefamilier til å kjøpe egen bolig. I handlingsprogramperioden 2021 - 2023 forslås det budsjettert med videreformidling av startlån på 20 mill. kroner årlig.

Investeringsprosjekter

De største nye investeringsprosjektene i handlingsprogrammet er:

• Omsorgsboliger • Gjenoppbygging av Familiens hus (I hovedsak finansiert av forsikringsoppgjøret). • Vei og trafikksikkerhetstiltak • Utvidelse av Flateby renseanlegg (2024) • Utleieboliger

Økonomiplan for 2021-2024

§5-5 Bevilgningsoversikter - investering (2A)

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 2020 Investeringer i varige 69 563 237 169 105 065 113 200 80 500 44 500 driftsmidler Tilskudd til andres 500 800 0 0 0 0 investeringer Investeringer i aksjer og 1 432 0 0 0 0 0 andeler i selskaper Utlån av egne midler 19 813 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 4 291 0 0 0 0 0 Sum investeringsutgifter 95 600 237 969 105 065 113 200 80 500 44 500

Kompensasjon for -10 780 -43 657 -21 013 -21 040 -13 500 -2 300 merverdiavgift Tilskudd fra andre -9 986 -59 484 -13 630 -40 390 -52 406 -1 130 Salg av varige -11 322 -52 980 0 0 0 0 driftsmidler Salg av finansielle -65 0 0 0 0 0 anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån -5 586 0 0 0 0 0 av egne midler Bruk av lån -54 027 -123 117 -47 422 -51 770 -12 194 -11 070 Sum -91 766 -279 238 -82 065 -113 200 -78 100 -14 500 investeringsinntekter

Videreutlån 0 10 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Bruk av lån til 0 -10 000 -20 000 -20 000 -20 000 -20 000 videreutlån Avdrag på lån til 0 5 600 11 600 12 000 12 400 12 800 videreutlån Mottatte avdrag på 0 -5 600 -11 600 -12 000 -12 400 -12 800 videreutlån Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 videreutlån

Overføring fra drift -2 053 -31 0 0 0 0 Netto avsetninger til eller -500 944 0 0 0 0 bruk av bundne investeringsfond Netto avsetninger til eller -1 281 40 356 -23 000 0 -2 400 -30 000 bruk av ubundet investeringsfond Dekning av tidligere års 0 0 0 0 0 0 udekket beløp Sum overføring fra drift -3 834 41 269 -23 000 0 -2 400 -30 000 og netto avsetninger

Fremført til inndekning i 0 0 0 0 0 0 senere år (udekket)

Økonomiplan for 2021-2024

Investeringsbudsjettet finansieres med kompensasjon for merverdiavgift, ulike tilskudd eller opptak av lån. Det er ikke budsjettert med inntekter fra salg av anleggsmidler eller overføringer fra drift.

Kompensasjon for merverdiavgift

Kompensasjon for merverdiavgift føres direkte i investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Det er budsjettert med ca. 57,9 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon i fireårsperioden.

Tilskudd

For å stimulere kommunene til investeringer er det etablert ulike støtteordninger. Felles for støtteordningene er at kommunen mottar tilskuddet etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er budsjettert med totalt ca. 107,6 mill. kroner i tilskudd i fireårsperioden. De største tilskuddene gjelder omsorgsboliger og forskuttering av kostnader til gangvei.

Bruk av lån

Opptak av lån påfører driftsbudsjettet fremtidige rente- og avdragskostnader. Driftskostnader knyttet til startlån og VAR-investeringer finansieres gjennom brukerbetalinger. Budsjettert låneopptak i fireårsperioden er på ca. 122,5 mill. kroner. I tillegg tar kommunen opp startlån i Husbanken på inntil 20 mill. kroner årlig i økonomiplanen.

Mål- og resultatstyring

Enebakk kommune bruker mål- og resultatstyring som en del av det kommunale styringssystemet. Ved å definere tydelige mål og samtidig foreta systematiske målinger av resultater, skal målstyring bidra til god oversikt over tilstanden og utviklingen innen de mest sentrale områdene i kommunen. Dette skaper en tydeligere sammenheng mellom de overordnede strategiene og de helt konkrete arbeidsmålene i enhetene. På denne måten sikres strategisk gjennomføring. Samtidig får ledelsen i kommunen og de folkevalgte bedre styringsinformasjon som grunnlag for å treffe gode beslutninger, iverksette tiltak og endre kurs om nødvendig.

I kommuneplanen er det definert fokusområder og kritiske suksessfaktorer som kommunen skal jobbe mot. Fokusområdene skal danne grunnlaget for alle styringsdokumentene i kommunen. Nedenfor vises kommunens overordnede målekort.

Økonomiplan for 2021-2024

Som en del av implementeringen av Framsikt vil det bli gjort en større evaluering/oppdatering av målekortene når nye moduler i Framsikt skal implementeres. Målet er å få dette på plass i løpet av 2021.

Kommunens tjenesteområder

Ambisjonen for økonomiplanen er å legge til rette for gode, likeverdige og fremtidsrettede tjenester til innbyggerne innenfor de økonomiske rammene som foreligger.

Kommunene får stadig flere oppgaver og mer ansvar. Kommunens hovedoppgave i tillegg til et overordnet samfunnsansvar, er å være leverandør av tjenester og å yte service til innbyggerne. Det fremheves i kommuneplanen at de folkevalgte politikerne har et stort og viktig ansvar for at kommunen er i stand til å ivareta lovpålagte oppgaver og andre oppgaver som er viktige for et godt tjenestetilbud. Administrasjonen skal styre ut i fra budsjettene som vedtas, samt finne effektive og gode måter å yte tjeneste og service på.

Koronapandemien har rammet norsk økonomi, samfunnsliv og næringsliv hardt. Pandemien er alvorlig for liv og helse, og innføring av omfattende smitteverntiltak både i Norge og verden for øvrig har ført til et kraftig fall i verdiskapingen i norsk økonomi. Koronapandemien stiller kommunene overfor store utfordringer både på kort og lang sikt.

De økonomiske konsekvensene er omfattende, da kommunene har fått betydelig økte kostnader og reduserte inntekter. Dette knytter seg blant annet til redusert skatteinngang og økte utgifter til helse- og omsorgstjenestene. Det er knyttet stor usikkerhet til om kommunene fullt ut vil bli kompensert for dette.

De økonomiske utfordringene medfører at kommunen i årene fremover må ha økt fokus på omstilling og effektivisering. Koronapandemien har i tillegg medført at arbeidet med flere prioriterte oppgaver har

Økonomiplan for 2021-2024

blitt helt eller delvis utsatt som en direkte konsekvens av krisehåndteringen. Dette gjelder blant annet deler av arbeidet med 10 årsplanen (LØP).

Tabellen under gir en oppsummering av avdelingenes rammer i perioden.

Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2019 2020 2021* 2022 2023 2024 Sentraladministrasjonen 41 578 37 290 36 066 35 474 35 474 35 175 Skole- og oppvekstavdelingen 269 022 272 693 272 451 271 464 271 415 271 834 Helse- og omsorgsavdelingen 185 033 185 836 197 716 201 532 208 180 208 234 Avdeling for teknikk og utvikling 66 265 65 363 58 739 57 068 57 390 57 799 Enebakk kirkelig fellesråd 6 023 5 846 5 750 5 717 6 072 6 072 Selvkost -13 896 -13 522 -11 822 -11 822 -11 822 -11 822 Avdelings rammer 574 192 553 502 558 896 559 429 566 705 567 288

* Inntektene fra mva. kompensasjon drift flyttes fra finansområdet til tjenesterådene i 2021. Rammene for 2021 er korrigert for dette.

Kommunens tjenesteområder Sentraladministrasjonen

Målstyring for avdelingen

Hovedmål:

God service ovenfor innbyggere gjennom å legge til rette for døgnåpen drift ved at kommunen tilbyr et digitalt førstevalg.

I tillegg skal avdelingen være en støttefunksjon slik at kommunen og dens ledere og medarbeidere når sine mål.

Øvrige mål for avdelingen:

Sentraladministrasjonen skal skape gode styringsverktøy og forutsigbarhet for de tjenesteytende virksomhetene. Sentraladministrasjonen fortsetter arbeidet med og fokus på:

• Elektronisk flyt av tjenester. • Brukervennlige løsninger for dokumenthåndtering og arkivering. • Rådgivende, konsultativ og proaktiv virksomhet som kvalitetssikring. • Fokus på kompetanse, læring og utvikling. • Organisasjonsutvikling, ledelse, medarbeiderskap og kompetanseutvikling. • Økonomistyring og internkontroll • Planer, rutiner, varslingssystemer som ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap • Gevinstrealisering

Økonomiplan for 2021-2024

Bemanning- Budsjettert årsverk 2020 og budsjettert årsverk 2021

Budsjetterte Budsjetterte Enhet årsverk 2020 årsverk 2021 Rådmannskontoret 2 2 Kommunikasjon, dokumentasjon og personal 9 8 (KDP) Økonomi 9 10 IKT/digitalisering 0 1 Totalt 20 21 Antall årsverk går opp med 1 årsverk fra 2020 til 2021. Dette er 1 årsverk som IKT-rådgiver og 1 årsverk som controller, mens KDP går ned med 1 årsverk.

Kostra-analyse

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Brutto driftsutgifter til funksjon 443 487 450 508 403 417 574 409 100 Politisk styring , i kr. pr. innb (B) Brutto driftsutgifter til funksjon 108 111 15 61 112 111 142 99 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb (B) Brutto driftsutgifter til funksjon 3 899 3 957 3 260 4 060 4 549 2 498 5 610 3 979 120 Administrasjon, i kr. pr. innb (B) Netto driftsutgifter til 7,5 % 7,9 % 6,0 % 6,6 % 7,0 % 5,7 % 8,6 % 7,1 % administrasjon og styring i prosent av totale netto driftsutg (B)

Enebakk kommune har noe høye utgifter til politisk styring sammenliknet med snittet blant sammenlikningskommunene og KOSTRA-gruppen. Dette skyldes blant annet at kommunen har noe høye kostnader til møtegodtgjørelse og andre kostnader knyttet til folkevalgte organer sammenliknet med andre kommuner. De høye kostnadene kan ha sammenheng med at Enebakk har relativt mange utvalgsmøter gjennom året.

Innenfor området kontroll og revisjon ligger kostnadsnivået høyere enn KOSTRA-gruppen. Kostnadene til kontroll og revisjon har vært relativt stabile de siste årene og er ikke vesentlig økt inn i nytt Viken kommunerevisjon (VKR)

Kostnadene til administrasjon er på omtrent samme nivå som KOSTRA-gruppen. Her er det store variasjonen mellom sammenlikningskommunene.

Utfordringer og strategi

I handlingsprogram 2021 - 2024 foreslår rådmannen at ansvar for IKT flyttes til økonomikontoret. I den forbindelsen endres navn på enheten til "Økonomi og digitalisering". Det har gjennom mange år vært et stort trykk på effektivisering, automatisering og digitalisering og dette fokuset vil øke på videre i årene som kommer. Rådmannen ønsker derfor å prioritere å tilsette 1 årsverk som rådgiver IKT/digitalisering.

Økonomiplan for 2021-2024

KDP reduseres med et årsverk fra 2020 til 2021. Det forventes utvikling innen digitalisering og robotisering/automatisering både internt i kommunen og ift. innbyggere og brukere. Nytt saksbehandlings- og arkivsystem binder opp mye ressurser hos arkivmedarbeidere i en fase fremover.

Dette innebærer at avdelingen har kartlagt og vil kartlegge alle oppgaver. Dette for å finne nye løsninger for å etablere et handlingsrom for nødvendige utviklings- og digitaliseringsoppgaver fremover, samt å løse oppgaver som må gjøres. Utgangspunktet har vært å finne oppgaver vi må forbedre, endre eller slutte å gjøre.

Driftsbudsjett med endringer

Beløp i 1000 Økonomiplan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt budsjett 37 290 37 290 37 290 37 290 Sum Tekniske justeringer -2 102 -2 102 -2 102 -2 102 Endringer i HP Bruk av restfond: Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken -50 0 0 0 Effektiviseringsgevinst samlokalisering og digitalisering 0 -95 -396 -396 Gjennomføring av økonomiseminar Folkevalgte FSK 50 50 50 50 Refusjon 775 0 0 0 Statsbudsjett 2020 - Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten -700 -700 -700 -700 Valg 300 0 300 0 Sum Endringer i HP 375 -745 -746 -1 046 Sum Lønns- og prisvekst 501 501 501 501 Konsekvensjustert budsjett -1 226 -2 346 -2 347 -2 647 Konsekvensjustert ramme 36 064 34 944 34 943 34 643 Nye tiltak utvidelser Lisenser 357 357 357 357 Nytt arkiv 350 350 350 350 Sum Nye tiltak utvidelser 707 707 707 707 Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet Budsjettpost ungdomsråd - KST 30 30 30 30 Egenandel Fiber/ mobildekning - KST 0 400 0 0 IKT-sikkerhet og utstyr 500 628 629 630 Rådgiver IKT/digitalisering - KST 400 800 800 800 Statsbudsjett 2021 - Uttrekk Frivillighetssentralen -430 -430 -430 -430 Statsbudsjett 2021 - Uttrekk Tilskudd til tros- og livssynssamfunn -775 -775 -775 -775 Sum Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet -275 653 254 255 Inndekningstiltak Effektivisering etter ansettelse digital rådgiver - KST 0 -200 -500 -500 Egenandel Fiber/ mobildekning - KST 0 -400 0 0 Finansiering av Rådgiver IKT/digitalisering -800 -400 -400 -400 Sum Inndekningstiltak -800 -1 000 -900 -900 Nye tiltak og realendringer budsjett -368 360 61 62 Ramme 2021-2024 35 696 35 304 35 004 34 705

Endringer i HP

Effektiviseringsgevinst samlokalisering og digitalisering Vedtatt innsparing i HP2020 for år 2021 - 2023. Det har blitt lagt opp til store besparelser i sentraladministrasjonen hvert år over mange år. I budsjett 2020 ser rådmannen at kuttene har blitt uhensiktsmessig store. Tiltaket forslås derfor tatt ut i 2021. Det er lagt opp til noe gevinstrealisering igjen fra år 2022.

Økonomiplan for 2021-2024

Gjennomføring av økonomiseminar Folkevalgte FSK Lagt inn fra 2021 (ble ikke gjennomført pga C19 i 2020). I 2021 finansieres dette av "Bruk av restfond Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".

Reduksjon utgifter til politisk virksomhet Vedtatt i HP2020 for år 2021 - 2023. Det er allerede vedtatte innsparinger fra tidligere budsjettår som ikke er realisert. Dette tiltaket forslås ikke videreført fra 2021.

Statsbudsjett 2020 - Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Vedtatt i HP2020. Dette er helårseffekten av overføring av skatteoppkreving til skatteetaten. Overføringen ble gjennomført 1 november 2020.

Valg Fast post avhengig av valgår.

Nye tiltak utvidelser

Lisenser Økte utgifter til lisenser. Blant annet integrasjon mellom Visma og Framsikt.

Nytt arkiv Økt driftskostnad til ny arkivløsning.

Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet

IKT-sikkerhet og utstyr Alle tynnklienter i kommunen må skiftes ut ettersom de ikke stiller minimumskravene til sikkerhet. Gamle tynnklienter erstattes enten av ny tynnklient eller bærebar datamaskin, etter kost/nytte- prinsippet. I tillegg er det et stort behov for å få en bevilgning til kontinuerlig utskifting og/eller service av utdaterte eller ødelagt IKT-utstyr.

Rådgiver IKT/digitalisering - KST I forslag til HP 2021 - 2024 foreslår rådmannen at ansvar for IKT flyttes til økonomikontoret. I den forbindelsen endres navn på enheten til "Økonomi og digitalisering". Det har gjennom mange år vært et stort trykk på effektivisering, automatisering og digitalisering og dette fokuset vil øke på videre i årene som kommer. Rådmannen ønsker derfor å prioritere å tilsette 1 årsverk som rådgiver IKT/digitalisering. Stillingen finansieres med kutt i overføring til ØIKT og refusjonsinntekter.

Statsbudsjett 2021 - Uttrekk Frivillighetssentralen Tilskuddet flyttes ut av rammetilskuddet til kommunen, og overføres til stat.

Statsbudsjett 2021 - Uttrekk Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Tilskuddet flyttes ut av rammetilskuddet til kommunen, og overføres til stat.

Økonomiplan for 2021-2024

Inndekningstiltak

Finansiering av Rådgiver IKT/digitalisering Finansieres med kutt i overføring til ØIKT og refusjonsinntekter i 2021.

Kultur- og oppvekstavdelingen

Målstyring for avdelingen

Hovedmål:

Kultur- og oppvekstavdelingen har som overordnet mål at barn og unge i kommunen har en trygg og sunn oppvekst som gjør at alle får et godt voksenliv med deltagelse i samfunns- og arbeidsliv. Hovedmålet er i tråd med samfunnsdelen i gjeldende kommuneplan.

For å nå målet har kultur- og oppvekstavdeling valgt 3 hovedområder som indikerer både fokus og retning de neste årene, men også spesifiserer og danner grunnlag for målrettet arbeid og helhetlig tilnærming til barn og unge i hele kultur- og oppvekstsektoren i Enebakk. Hovedområdene samsvarer også godt med gjeldene statlige føringer innenfor alle områder, også rammeplan og læreplan for barnehage og skole.

• Relasjonskompetanse: Trygge og gode relasjoner med fokus på menneskeverd og kulturelt mangfold i alle tjenester levert av avdeling kultur- og oppvekst. • Tverrfaglighet: Gode og trygge overganger og samarbeid mellom alle tjenester som jobber med og for barn og unge, på system nivå. • Ledelse: Kompetanseutvikling i barnehager, skoler, kultur, PPT og barnevernet med fokus på ledelse, rekruttering og økt kompetanse hos hele personalet.

Virkemidler for å nå mål:

• Implementering av Strategiplan for kultur og oppvekstavdeling (Ny plan fra 2021) • Redigering og implementering av delplaner for hver enkelt tjeneste/enhet • Tverrfaglighet og tidlig innsats i alle tjenester levert av kultur- og oppvekstavdelingen i form av kompetanseheving i relasjonsbygging og god/trygg ledelse på alle nivå.

Bemanning- Budsjettert årsverk 2020 og budsjettert årsverk 2021 Budsjetterte Budsjetterte Enhet årsverk 2020 årsverk 2021 Administrasjon og 10,15 10,15 fellestjenester

Kultur, forebygging og 15,97 16,4 integrering PPT 7,65 7,65 Skoler inkl. SFO 181,18 Foreløpig ikke klart Barnehager 40,1 Foreløpig ikke klart Barnevern 12,8 12,8 Totalt 267,85

Økonomiplan for 2021-2024

Bemanning i skoler og barnehager bestemmes i stor grad av lærernorm, pedagognorm og bemanningsnorm. Avdelingen gjør sitt ytterste for at bemanning skal være i tråd med normene ut i fra elevtall og antall barnehagebarn. Dette betyr at bemanning vil variere gjennom året.

KOSTRA-analyse Barnehage:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Netto driftsutgifter i prosent 201 14,3 % 14,1 % 15,2 % 10,9 % 16,1 % 15,7 % 12,6 % 14,0 % førskole Produktivitet Andel årsverk - annen 50,3 % 43,8 % 52,5 % 57,0 % 52,5 % 59,4 % 39,6 % 45,2 % grunnbemanning Grunnbemanning 29,0 % 33,4 % 39,2 % 34,9 % 29,4 % 25,9 % 44,5 % 38,9 % barnehagelærer andel årsverk Korrigerte oppholdstimer per 12 960 11 556 11 404 12 023 12 558 12 987 12 292 12 444 årsverk i kom.bhg. Dekningsgrad Andel barn 1-5 år i barnehage, 91,1 % 87,5 % 94,7 % 94,3 % 92,8 % 86,7 % 85,3 % 91,8 % Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år er tilnærmet lik 2018 og kostragruppen.

Andelen årsverk annen grunnbemanning har gått noe ned, mens andelen barnehagelærere har gått opp. Sett i sammenheng indikerer dette at tiltak igangsatt for å ivareta bemanningsnorm/pedagognorm har hatt effekt i 2019, og det forventes at resultatene vil være enda bedre for 2020. Det presiseres at normene er ivaretatt i forhold til antall årsverk, men at det fremdeles er noen pedagogstillinger som fylles av ansatte uten barnehagelærerutdanning.

Antall oppholdstimer pr årsverk er noe lavere sammenlignet med forrige år, andre kommuner og kostragruppen. Dette indikerer at barnehagene drives effektivt, man får mange oppholdstimer ut av hvert årsverk.

Andel barn i alder 1-5 år som benytter seg av barnehageplass har gått noe ned og ligger på 87,5% som er det nest laveste resultat i kostragruppen. En forklaring kan være at det fortsatt er en relativt stor gruppe foresatte som velger å ha barnet hjemme istedenfor i barnehagen.

Grunnskole:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Netto driftsutgifter i prosent 202 23,0 % 23,1 % 25,4 % 22,2 % 20,6 % 22,3 % 20,3 % 21,4 % grunnskole Netto driftsutgifter i prosent 215 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,4 % 0,2 % 0,6 % 0,0 % 0,4 % SFO Netto driftsutgifter i prosent 223 1,1 % 1,0 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % 0,9 % 0,6 % 0,6 % skoleskyss Dekningsgrad Andel elever i gr.skolen som får 6,9 % 7,2 % 7,5 % 9,4 % 4,6 % 7,2 % 9,5 % 7,3 % spes.ped. Kvalitet

Økonomiplan for 2021-2024

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Andel underv. gitt av pers. 86,0 86,8 89,2 94,2 93,7 87,2 99,9 m/godkj. utdan. Gjennomsn. gr.str. 1.-10.årstrinn 15,2 15,3 12,5 12,8 14,9 14,6 12,7 13,6 Lærertetthet i ordinær 17,6 17,7 15,5 17,7 16,7 17,1 17,4 undervisning

Nivået for netto driftsutgifter per elev er for Enebakk så å si likt som i 2018. Indikatoren viser at Enebakk drifter sine skoler på om trent samme nivå som sammenlignings kommunene.

Netto driftsutgifter til SFO ligger på det samme nivå som 2018. Enebakk har en litt høyere kostnad per elev i SFO enn kostragruppen. Dette skyldes faktorer som plasstilbud, inntekt fra brukerbetaling og størrelse på SFO.

Enebakk har en høyere netto driftsutgift til skoleskyss enn både sammenlignings kommunene og snittet for Kostragruppen. Hovedsakelig skyldes kostnadsøkningen at Enebakk har en stor andel elever med rett til skyss på grunn av trafikkfarlig vei. Dette defineres som spesialskyss og prisen beregnes per elev per tur. Driftsutgiftene ligger stabilt med året før.

I Enebakk har andelen elever (grunnskole sett under ett) som får spesialundervisning gått noe opp fra 2018 til 2019. Reelt har andelen elever som får spesialundervisning på de laveste trinnene gått ned, på 5.-7.trinn er prosentandelen lik som året før, og på 8.-10. trinn er det en økning. Nedgangen i antall elever med spesialundervisning på 1-4 kan ha sammenheng med innføring av tidlig innsats. Skolene mestrer å tilpasse undervisningen slik at flere elever når kompetansemålene i tråd med læreplanen, og dette gir et viktig grunnlag for den videre opplæringen for eleven. Målet er at dette gir ringvirkninger videre i skoleløpet. Likevel vil det være sannsynlig at spesialundervisningen øker noe for de høyere i trinnene med bakgrunn i at de faglige kravene blir høyere.

Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning er som for 2018. Skolene opplever det som vanskelig å rekruttere lærere med godkjent kompetanse i alle lærerstillinger.

Gjennomsnittlig gruppestørrelse har hatt en liten økning fra i fjor på de laveste trinnene, en liten økning på 5.-7.trinn og en liten nedgang på 8.-10. trinn. Alt i alt ligger Enebakk i det øvre sjiktet i kostragruppen.

På kommunenivå ligger lærerressursen innenfor lærernormen, men tallene fordeler seg noe ulikt mellom enhetene og trinnene. Antallet elever pr lærer har sunket på mellomtrinn og ungdomstrinn, på 1.-4. trinn er antallet elever pr lærer for høyt i forhold til lærernormen

Barneverntjenesten:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Andel netto driftsutgifter 50,0 % 49,6 % 42,7 % 52,8 % 56,3 % 60,4 % 51,2 % 55,8 % plasserte barn (f.252) Andel netto dr.utg. 42,1 % 43,4 % 43,8 % 36,3 % 31,4 % 31,0 % 35,8 % 33,0 % saksbehandling (f. 244) Produktivitet Andel undersøkelser m/ beh.tid 89,0 % 81,0 % 97,0 % 89,0 % 94,0 % 94,0 % 76,0 % 90,0 % innen 3 md

Økonomiplan for 2021-2024

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Barn m/undersøkelse eller tiltak 28,2 19,5 20,4 23,4 20,1 17,8 23,0 20,3 per årsverk (f. 244) Dekningsgrad Andel barn med tiltak ift. 4,9 % 4,3 % 2,7 % 3,8 % 3,2 % 4,9 % 4,5 % 3,7 % innbyggere 0-22 år Kvalitet Stillinger med fagutdanning per 1 3,8 4,2 3,0 3,4 3,6 5,8 4,7 4,2 000 barn 0-17 år (B)

Når det gjelder netto kostnader til plasserte barn ligger Enebakk godt under gjennomsnittet for kostragruppen. Det benyttes i stor grad egne krefter, barneverntjenesten har god kompetanse innen veiledning som genererer mindre behov for å leie private tiltak, og det arbeides godt med forebygging i Enebakk generelt. Barneverntjenesten benytter seg også av gratis tiltak som tilbys av BUFetat.

Enebakk er blant de kommunene i kostragruppen med høyest utgifter til saksbehandling. Det kan se ut som at det kan være en sammenheng mellom høye kostnader til saksbehandling og lavere kostnader til plasserte barn og barn med barnevernstiltak. Indikatoren må ses i sammenheng med nettokostnader til plasserte barn.

Enebakk gjennomførte i 2019 kun 81% av undersøkelsene innen fristen på 3 måneder. Barneverntjenesten hadde likevel ikke fristbrudd i mer enn i én sak. Tjenesten har, i saker som er særlig komplekse, anledning til å utvide undersøkelsestiden til 6 måneder og dette var det behov for i nærmere 19% av sakene i 2019. Når flere saker er så komplekse at det krever utvidelse av fristen, påvirker det statistikken i negativ retning.

Enebakk ligger rett under gjennomsnittet når det gjelder undersøkelser eller tiltak pr. årsverk med 19,5 mot 20,3 for kostragruppen. Dette viser at bemanningen barneverntjenesten hadde i 2019 var riktig i forhold til antall aktive saker. I 2019 mottok tjenesten færre meldinger enn på mange år, og i tilllegg ble tjenesten utvidet med 1 årsverk. Statistikken for indikatoren vil variere veldig ut i fra hvor mange aktive saker og bekymringsmeldinger som kommer i løpet av et år.

Tradisjonelt sett har Enebakk ligget over gjennomsnittet for antall barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 0-22 år. Det vites ikke med sikkert hvorfor det er slik. Mens gjennomsnittet for kostragruppen i 2019 var på 3,7%, lå Enebakk på 4,3%. Dette er en nedgang på 0,6% fra 2018.

Kultur, integrering og forebygging:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Netto driftsutgifter kultursektoren 2,9 % 2,7 % 3,7 % 6,2 % 2,9 % 3,3 % 3,0 % 3,4 % Dekningsgrad Andel elever gr.sk.alder 15,6 % 10,5 % 10,7 % 1,2 % 19,1 % 11,5 % 10,8 % 13,1 % i kommunens kulturskole Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbygger 0,7 1,3 3,9 3,3 2,1 3,6 4,0 3,6 Andre nøkkeltall Flyktninger - Anmodning om bosetting - antall personer 15 15 30 10 10 Flyktninger - Faktisk bosetting - antall personer 15 15 30 10 10

Økonomiplan for 2021-2024

Enebakk har hatt en reduksjon av netto driftsutgifter for kultursektoren fra 2018 til 2019. Kommunen har lavest kostnad blant sammenlignings kommunene og ligger under snittet i Kostragruppen. Til tross for lave driftsutgifter leverer tjenesten gode tjenester til lag og foreninger gjennom tilrettelegging, veiledning og tilskudd. Den lave driftsutgiften påvirkes bl.a av at Enebakk ikke har større kostnader til drift av kultursalen. Det forventes at kostnaden vil stige som følge av at kultursalen nå begynner å få behov for oppgradering av utstyr.

Når det gjelder andel elever i kulturskole er det nok gjort en feil ved innrapportering for 2019. Kulturskolen har gjennom flere år hatt fokus på rekruttering og å tilpasse tilbudet gjennom god drift, modernisering av kulturskolen og promotering. Kostra-statistikken for perioden 2015 – 2018 viser en jevn stigning i elevgrunnlaget fra 13,4 % i 2015 til 15,6 % i 2018.

Besøkstallet i biblioteket for 2019 er mer presise enn tidligere år fordi tjenesten har fått installert en besøksmåler fra juni 2019. Tidligere års rapporterte tall har vært basert på stikkprøver. At besøkstallene ligger lavere enn sammenlignbare kommuner er naturlig på grunn av bibliotekets lokasjon i kommunen. Befolkningens bruk av biblioteket påvirkes av avstanden mellom kretsene. Biblioteket har hatt en økning i utlån av barnebøker. I 2018 var utlånet på 10340, mens i 2019 var det på hele 15400. 2019 var et år med relativt høy aktivitet.

Det har ikke vært bosatt flyktninger i Enebakk siden 2017. Bakgrunnen for dette er et kommunestyre vedtak om ikke bosetting av flyktninger fra 2018, og at det heller ikke er kommet forespørsel fra IMDI om bosetting. Dersom statistikken følges bakover i tid ser man at 70 % av de bosatte flyktninger er kommet ut i aktivitet under introduksjonsprogrammet. Samtidig viser statistikken at unge enslige flyktninger ofte flytter ut av kommunen, fordi de vil ha kortere vei til videregående skole/studiesteder og/eller til nettverket de har andre steder.

Utfordringer og strategi

KOS-avdelingen:

Hva er de/den største utfordringen i planperioden?

• Rekruttere og beholde ansatte med relevant og godkjent høgskoleutdanning i alle stillinger med krav om dette. • Tverrfaglig samarbeid mellom alle enhetene i kultur- og oppvekstavdeling. • Kontinuerlig arbeid med å sikre kvalitet i leverte tjenester.

Hvordan imøtekommes utfordringen?

• Det satses på rekrutteringstiltak som etter- og videreutdanning av ansatte uten rett kompetanse. • Økt fokus på samarbeidet på tvers av tjenesteområder og avdelinger med særskilt fokus på samarbeidet innad i «Familiens hus». • Strategiplan for hele oppvekstsektoren i Enebakk som skal definere faglig retning for hele avdelingen.

Utfordringer knyttet til de enkelte tjenesteområdene:

Barnehager:

Hva er de/den største utfordringen i planperioden?

Økonomiplan for 2021-2024

• Tilpasse seg endret demografi og samtidig sikre mest mulig effektiv drift innenfor til enhver tids gjeldende lovkrav.

Hvordan imøtekommes utfordringen?

• Kommunen har hatt forskjellige løsninger for å motvirke særlig de negative endringer i demografi ved å stenge avdelinger midlertidig, men det er vanskelig å nå en optimal fordeling mellom ansatte og antall barn i de enkelte barnehagene. Dette er et av problemene med relativt små enheter og avdelingsinndeling; noe av fleksibiliteten og stordriftsfordelene forsvinner. Det bør ses på de kommunale barnehagene som har 3 eller mindre avdelinger. Den ideelle og lønnsomme størrelsen på en barnehage er 5/6 avdelinger.

Grunnskole:

Hva er de/den største utfordringen i planperioden?

• Reduksjon av grunnskolerammen vil kreve at skolene drives mer effektivt i både undervisning og drift. Det blir skolenes og skoleadministrasjonens oppgave å prioritere riktig tiltak og satsninger.

Hvordan skal utfordringene imøtekommes?

• Økt fokus på profesjonsfellesskap i lærerpersonalet vil bidra til økt motivasjon hos de ansatte ved at man legger til rette for samarbeid, effektivitet og helhetsforståelse av undervisning. Dette vil igjen gi bedre og mer effektiv undervisningskvalitet. • Gjennomføring av kompetansehevende tiltak som er forskningsbasert, og som gir best læringseffekt hos elevene. • Videreføring av lærende skoleledermøter gir effektiv skoleledelse blant annet ved arbeidsoppgaver prioriteres slik at skolene drives og ledes effektivt på de ressursene man har, og man prioriterer satsningsområder man vet har effekt på læring. • Mer effektiv bruk av lærerressurser i tilpasset opplæring frigjør bemanning og målet er at flere elever innenfor rammen av tilpasset opplæring vil sørge for at lærerressurser frigis og at lærernormen møtes.

PPT:

Hva er de/den største utfordringen i planperioden?

• Endringer på system nivå, som krever endring av praksis både i barnehagene, skolene og PPT. Implementering og forankring av nye rutiner for samarbeid med PPT.

Hvordan skal utfordringene imøtekommes?

• Det må jobbes med en felles forståelse og forankring innad og utad. PPT må se på mulighetene for å lage «pakkeløsninger», som oppleves som hjelpsomme og kompetansehevende for enhetene med fokus på veiledning og kurs.

Barneverntjenesten:

Hva er de/den største utfordringen i planperioden?

Økonomiplan for 2021-2024

• Barnevernsreformen trår i kraft 01.01.2022. Da vil flere oppgaver bli overført fra det statlige barnevernet til kommunene. Dette gjelder blant annet ansvaret for fosterhjem. Alle veiledningsoppgaver i fosterhjemmene overføres til kommunene. Det er komplekse saker barneverntjenesten jobber med og det er store utfordringer når det gjelder kapasitet på terapeutiske hjemmebaserte tiltak til barn og foreldre. Det kreves mye i tiltaksfasen og barneverntjenestens ene familieterapeut har som regel sprengt kapasitet. Relativt ofte må barneverntjenesten leie inn private tilbydere til å gjennomføre familieterapi i hjemmene, særlig i svært komplekse saker. Dette er svært kostnadskrevende, og lite forutsigbart regnskapsmessig. Når nå barneverntjenestene i tillegg skal få overført alle veiledningsoppgaver i fosterhjemmene vil det merkes ytterligere på den ene familieterapeut ressursen barneverntjenesten har.

Hvordan skal utfordringene imøtekommes?

• Barneverntjenesten er avhengige av ansatte med mye og riktig kompetanse. Dette gjelder både på saksbehandlersiden og på tiltakssiden. Barneverntjenesten er med i Fylkesmannens Læringsnettverk sammen med de andre Follo-kommunene.

Kultur, integrering og forebygging:

Hva er de/den største utfordringen i planperioden?

• Et utforende ungdomsmiljø som krever tett oppfølging og tilstedeværelse der ungdommen er. • Hensiktsmessige lokaler for å kunne tilrettelegge for møteplasser og aktivitet som fremmer inkludering, integrering og for hindrer utenforskap. • Det kan være utfordrende å gi tilbud i tråd med innbyggere og frivillige organisasjoner behov, samt å møte det profesjonelle kulturlivet for å få til et løft og samarbeid. • Enheten ønsker en mer synliggjøring av enhetens fagområder og kompetanse for å få et breiere samarbeid med flere fagområder og frivillige organisasjoner/profesjonelle utøvere.

Hvordan skal utfordringene imøtekommes?

• Finne hensiktsmessige samarbeidspartnere og ha fokus på å være en oppsøkende virksomhet på ulike arenaer. • Utnytte eksisterende møteplasser til det fulle, og se på muligheten for utvikling av aktivitet i samarbeid med andre i lokaler som eies av andre. • Kartlegge behov og tilrettelegge for brukermedvirkning. Bruke sosiale medier aktivt. Oppdatere hjemmesiden for enheten og gjøre den mer attraktiv og korrekt.

Økonomiplan for 2021-2024

Driftsbudsjett med endringer

Beløp i 1000 Økonomiplan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt budsjett 272 693 272 693 272 693 272 693 Sum Tekniske justeringer -2 543 -2 543 -2 543 -2 543 Endringer i HP Uendrede tiltak fra HP 2019-2022 -1 363 -1 915 -1 915 -1 915 Sum Endringer i HP -1 363 -1 915 -1 915 -1 915 Sum Lønns- og prisvekst 2 966 2 966 2 966 2 966 Konsekvensjustert budsjett -940 -1 492 -1 492 -1 492 Konsekvensjustert ramme 271 753 271 201 271 201 271 201 Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet Forventet nedgang i antall barnehagebarn -2 001 -2 452 -2 452 -2 452 Ikke kompensert lønnsøkninger KOS-avdelingen 2 000 2 000 2 000 2 000 Klassetallsendringer i Enebakkskolene 480 1 152 1 152 672 Kommunal andel lærernorm, nettoeffekt av innmeldt behov og vedtak -300 500 500 1 000 HP 2020 - 2023 Lærernorm, endring som følge av justert kostnadsnøkkel 150 150 150 150 Statsbudsjett 2021 - Gratis SFO 5. - 7.trinn for elever med særskilte 59 59 59 59 behov Statsbudsjett 2021 - Inntektsgradert foreldrebetaling SFO 3. og 4.trinn 62 62 62 62 Statsbudsjett 2021 - Pensjon private barnehager - redusert tilskudd og -425 -425 -425 -425 skjermingsordning Statsbudsjett 2021 - SFO - inntektsgradert foreldrebetaling 1. og 2. trinn 164 164 164 164 Statsbudsjett 2021 - Utvidet aldersgrense for rett til ettervern i 54 54 54 54 barnevernet Tidlig innsats i skolen, nettoeffekt av innmeldt behov og vedtak HP 2020 168 168 168 568 - 2023 Økte kostnader spes.ped, gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og 900 900 900 900 søskenmoderasjon - bhg. Økte kostnader spesialundervisning/spesialskole. 1 022 1 022 1 022 1 022 Sum Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet 2 333 3 354 3 354 3 774 Inndekningstiltak Anslag redusert tilskudd til private barnehager - KST 0 0 -500 -1 200 Omdisponering av midler fra tilskudd til private - KST 0 -1 000 0 0 Reduksjon styrer Kirkebygda barnehage - KST -220 -270 -270 -270 Generell reduksjon av innkjøp. -500 -576 25 24 Reduksjon kommunal andel lærernorm, nettoeffekt av innmeldt behov 0 -800 -800 -1 300 og vedtak HP 2020-2023 - KST Sum Inndekningstiltak -720 -2 646 -1 545 -2 746 Nye tiltak og realendringer budsjett 1 613 708 1 809 1 028 Ramme 2021-2024 273 366 271 909 273 010 272 229

Endringer i HP

Nedleggelse av Kirkebygden barnehage - KST Kirkebygden barnehagen har per oktober 2020 24 barn fordelt på 3 avdelinger. Kostnadseffektive barnehager bør ha fra 5 avdelinger eller fler. Prognoser, utarbeidet i forbindelse med sak om barnehagestruktur og driften av barnehager i Enebakk, tilsier at barnetallet for aldersgruppen 0 - 5 år i Enebakk vil være lavere i årene fremover enn hva de har vært i frem til 2019. Samlet sett vil det være en betydelig overkapasitet i antall barnehageplasser i kommunen (kommunale og private barnehager). Barnetallet er særlig lavt i Kirkebygden krets.

Konsekvensen av nedleggelse av Kirkebygden barnehage vil være at ikke alle barn som i dag er i kretsen vil kunne få tilbud om barnehageplass i Kirkebygden. Det er imidlertid ledig kapasitet i både kommunale og private barnehager i Ytre Enebakk og på Flateby. Enebakk kommune som helhet har svært god

Økonomiplan for 2021-2024

barnehagedekning og det er således ingen fare for at kommunen ikke skal kunne oppfylle sin lovpålagte plikt om å tilby barnehageplasser.

Driftstilskudd til private barnehager beregnes etter kostnader i kommunale barnehager. Driften av Kirkebygden barnehage er ikke kostnadseffektiv. En konsekvens av opprettholdelse av driften i Kirkebygden barnehage vil være økt tilskuddssats for driftstilskudd til private barnehager. Besparelsen ved nedleggelse av Kirkebygden barnehage må ses i sammenheng med tiltak i denne HP med benevnelse; forventet nedgang i antall barnehagebarn, som er knyttet mot færre barn i barnehager og lavere tilskuddssats som følge av nedleggelse av Kirkebygden barnehage.

Uendrede tiltak fra HP 2019-2022 I HP 2019-2022 lå det en rekke tiltak som er videreført uendret i rådmannens forslag til handlingsprogram 2021-2024. Dette gjelder følgende tiltak:

• 1 årsverk barnevernskonsulent • Bortfall av stilling som læringsmiljøveileder • Lisenskostnader Visma PPT • Sentrale kursmidler - grunnskole • Økt refusjon fra andre kommuner for skoleplasser i Enebakk • Klassetallsjusteringer Enebakkskolene • Økt refusjon fra andre kommuner for barnehageplasser i Enebakk

Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet

Forventet nedgang i antall barnehagebarn Besparelsen er knyttet mot både færre barn i relevant aldersgruppe og redusert tilskuddssats som følge av nedleggelse av Kirkebygden barnehage.

Avdelingen har sett på antall barn i barnehager for perioden 2015 - 2020. I 2015 hadde 640 barn i barnehagealder barnehageplass, i 2019 hadde 547 barn barnehageplass, per 1.oktober 2020 har 491 barn barnehageplass. Prognoser utarbeidet i forbindelse med sak om barnehagestruktur og driften av barnehager i Enebakk tilsier at barnetallet i Enebakk vil holde seg betydelig lavere enn 2015 nivå gjennom hele planperioden.

Fordelingsforholdet mellom færre barn og redusert tilskuddssats i tiltaket:

År Redusert tilskuddsutbetaling færre barn Redusert tilskuddssats nedleggelse KIB 2021 1 500’ 500’ 2022 1 252’ 1 200’ 2023 1 252’ 1 200’ 2024 1 252’ 1 200’ Dersom driften i Kirkebygden barnehage opprettholdes reduseres årlig besparelse tilsvarende kolonnen redusert tilskuddssats nedleggelse KIB.

Økonomiplan for 2021-2024

Ikke kompensert lønnsøkninger KOS-avdelingen Avdelingen har hatt økte fastlønnskostnader som følge av nytilsetting, økt kompetanse, seniortiltak og stillingsendringer. I forbindelse med utlysning av ledige stillinger med særskilte krav til kompetanse har det de siste årene vært nødvendig å tilby økt lønn for å sikre best mulig kompetanse til kommunen. Disse kostnadsøkningene dekkes ikke gjennom lønnskompensasjonsordninger, men må tas av avdelingens/enhetens ramme.

Endringen av utdanningskravene for nye lærere og videreutdanningsreformen for lærere gir en dreining av kompetansen i Enebakkskolene. En gjennomgang av kommunens lærerkompetanse fra august 2017 - august 2020 viser følgende prosentuelle fordeling per stillingskategori:

Fordeling i % August 17 August 18 August 19 August 20 Lærer 14,6 15,4 10,9 12,6 Adjunkt 47,2 42,4 39,8 40,7 Adjunkt m/tillegg 31,7 33,6 35,2 32,6 Lektor 1,6 1,6 3,9 3.7 Lektor m/tillegg 4,9 8,0 10,2 10,4 Som oversikten viser har særlig gruppene lektor og lektor med tillegg økt markant. En slik dreining av kompetansen gjennom videreutdanning og økt kompetanse blant nyutdannede lærere medfører økte ikke-kompenserte lønnskostnader i Enebakkskolene.

I tillegg kommer økte lønnskostnader som følge av flere ansatte med seniortiltak, og ansatte med krav om fastansettelse i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Klassetallsendringer i Enebakkskolene Fra og med høsten 2021 øker ungdomstrinnene med 2 klasser og barnetrinnene reduseres med 1 klasse. Tiltaket er lagt inn med nettoeffekt med 5/12-virkning i 2021, helårsvirkning i 2022 og 2023, 7/12- virkning i 2024.

Kommunal andel lærernorm, nettoeffekt av innmeldt behov og vedtak HP 2020 - 2023 I forbindelse med behandling av HP 2020 - 2023 ble det innmeldt behov for midler til dekning av sentralt innført lærernorm. Dette tiltaket erstatter tidligere tiltak, og viser rådmannens innmeldte behov med kommunestyrets vedtatte endring:

Kommunal andel lærernorm 2021 2022 2023 Rådmannens innmeldte behov, økning 1 100 1 000 1 000 Rådmannens innmeldte inndekningstiltak -400 0 0 Kommunestyrets vedtatte reduksjon -1 000 -500 -500 Nettoeffekt tiltak -300 500 500 Tiltaket er lagt tilbake med full effekt av innmeldt behov fra og med 2024, dvs. full kostnadsøkning med 1 mill. fra og med 2024.

Lærernorm, endring som følge av justert kostnadsnøkkel Sentral justering av rammeoverføring tilknyttet innføring av lærernorm. Kommer som følge av justert kostnadsnøkkel.

Økonomiplan for 2021-2024

Tidlig innsats i skolen, nettoeffekt av innmeldt behov og vedtak HP 2020 - 2023 I forbindelse med behandling av HP 2020 - 2023 ble tidligere øremerkede midler til tidlig innsats i skolene innlemmet i rammetilskuddet. Dette tiltaket erstatter tiltak beskrevet i HP 2020 - 2023, og viser rådmannens innmeldte behov med kommunestyrets vedtatte endring:

Innlemming av øremerket tilskudd tidlig innsats 2021 2022 2023 Rådmannens innmeldte behov 568 568 568 Vedtatt reduksjon av tiltaket -400 -400 -400 Nettoeffekt tiltak 168 168 168 Tiltaket er lagt tilbake med full effekt av innmeldt behov fra og med 2024.

Økte kostnader spes.ped, gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og søskenmoderasjon - bhg. Antall barnehagebarn i Enebakk med rett til tilleggsressurser (spes.ped) er økende. I tillegg er kostnaden til gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og søskenmoderasjon høyere enn hva avdelingens budsjetter tar høyde for.

Økte kostnader spesialundervisning/spesialskole. Antallet elever med behov for spesialundervisning og plass ved spesialskole øker. Beregninger gjort i august 20 viser at behovet for timer til spesialundervisning i Enebakkskolene øker tilsvarende et årsverk lærer. Det er særlig i ungdomsskolene behovet er økende, noe som er naturlig sett i forhold til at fagene blir tyngre og elevenes timetall stiger.

I tillegg har antallet elever med behov for undervisningsplass ved FBU økt slik at Enebakk nå har 1 elev mer ved skolen enn hva avdelingen har budsjetter til. Prisen for skoleplass ved FBU differensierer mellom barneskole- og ungdomsskoletilbud med henholdsvis kr 478' og 533', tilleggsressurser i form av spesialundervisning og assistent kommer i tillegg.

Inndekningstiltak

Generell reduksjon av innkjøp. Det gis ikke priskompensasjon i avdelingen. Kostnadsøkning knyttet mot prisstigning håndteres gjennom lavere innkjøp i enhetene. Reduksjonen fordeles tjenesteområdene prosentuelt etter størrelse på budsjett. Dette vil kunne gi konsekvenser i forhold til nødvendig rullering av IKT-utstyr i skolene. Tiltaket er nettoeffekten av vedtatt tiltak fra HP 2020 - 2023 og økt behov for innsparing i perioden 2021 - 2024.

Redusert tilskuddsramme idrett og stønad til vedlikehold av kulturbygg. - KST Tilskudd til kulturformål er regulert gjennom lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemde (kulturlova) § 5, felles oppgåver. Loven regulerer at kulturlivet, inkl. idretten, skal ha forutsigbare rammer (§ 5 a), og at de skal ha tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemidler og tiltak (§ 5 c). Loven fastsetter ikke rammestørrelser for tilskudd, eller hvordan tilskuddene skal fordeles.

I budsjettrammen til enhet for kultur, integrering og forebygging er det for 2020 avsatt kr 2 198’ som tilskudd til kultur- og idrettsformål. Tilskuddsrammen inkluderer også den årlige stønaden til vedlikehold av kulturbygg som eies av frivillige organisasjoner med kr 185' (tjeneste 3850) Rammen er fordelt på følgende måte:

• Kr 858’ tilskudd barn- og ungdomsarbeid (tjeneste 2310)

Økonomiplan for 2021-2024

• Kr 920’ tilskudd idrett (tjeneste 3800) • Kr 420’ tilskudd andre kulturaktiviteter og kulturbygg (tjeneste 3850)

Hele den avsatte ramme til idrett (tjeneste 3800) fordeles til idrettslagene etter søknad en gang per år (grunnstønad drift og vedlikeholdstilskudd). I tillegg til den årlige stønaden har idrettsorganisasjonene mulighet til å søke andre kommunale tilskuddsmidler som stønad til ferietiltak, aktivitetstiltak og arrangementer for barn og unge som ikke inngår i ordinær drift. Rådmannen foreslår å redusere tilskuddsrammen til idrettsformål med kr 100' i 2021, og økt reduksjon til kr 200' f.o.m 2022.

Tilskudd til kulturbygg er avsatt med kr 185' i rammen på tjeneste 3850 andre kulturaktiviteter og kulturbygg. Frivillige organisasjoner som eier kulturbygg kan søke kommunalt tilskudd til vedlikehold 1 gang per år. Reduksjonen av rammen for tjeneste 3850 vil fjerne muligheten for å søke vedlikeholdsstøtte helt. I KOS-avdelingens rammer finnes ingen andre tilskuddsmuligheter for vedlikehold av kulturbygg, men det finnes eksterne tilskuddsordninger eiere av kulturbygg kan søke, f.eks Sparebankstiftelsen. Rådmannens forslag fjerner tilskudd til vedlikehold av kulturbygg, kr 185', f.o.m 2021.

Helse- og omsorgsavdelingen

Målstyring for avdelingen

Hovedmål:

Helse og omsorgsavdelingen skal yte tilrettelagte og faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester tilpasset de tildelte økonomiske rammene for avdelingen. Avdelingen skal i planperioden, gjennom et målrettet utviklingsarbeid planlegge og tilrettelegge for et vesentlig økende behov for pleie- og omsorgstjenester i befolkningen.

Øvrige mål for avdelingen:

Helse- og omsorgsavdelingen skal i planperioden jobbe aktivt for å styrke den enkelte tjenestemottakers mulighet til å kunne bo og leve lengst mulig i eget hjem. Tiltak, aktiviteter og prioriteringer skal på ulike måter og nivåer bygge opp under denne profilen.

En forebyggende helsetjeneste skal gi barn og unge den hjelpen de trenger for en god start . Samt hjelp dersom livet oppleves vanskelig.

Virkemidler for å nå målene:

• Fortsatt utvikle tilbudet av velferdsteknologiske løsninger. • Holdningsskapende arbeid og et aldersvennlig samfunn. • Konkretisere og iverksette bygging av nye heldøgns omsorgsplasser. • Realisering og bygging av ny samlokalisert bolig for mennesker med behov for tilrettelagte tjenester. • Konkretisering og iverksette botilbud for mennesker med rus- og psykiatrilidelser. • Rekruttere nødvendig fagkompetanse, samt styrke og utvikle kompetanse hos ansatte.

Økonomiplan for 2021-2024

Bemanning- Budsjettert årsverk 2020 og budsjettert årsverk 2021

Budsjetterte Budsjetterte Enhet årsverk 2020 årsverk 2021 HOS-administrasjon og 10,16 10,16 fellestjenester

Helse barn og unge 14,90 14,90

Psykisk helsearbeid og rus 13,60 14,60 Friskliv og ReHabilitering 10,40 10,40 NAV 8,0 8,0 Sykehjem og Hjemmetjeneste 95,07 101,57 Tilrettelagte tjenester 52,67 52,67 Forpleining 5,93 5,93 Totalt 210,73 218,23 Totalt foreslås det endringer som til sammen gir en økning på 7,5 årsverk fra 01.01.2021.

Følgende årsverk er foreslått lagt inn i rammen for 2021:

• Psykisk helsearbeid og rus og ambulant team øker med 1 årsverk.Tiltaket ble lagt inn i rammen i budsjettvedtak for 2020 og innføres med bakgrunn i Samhandlingsreformen og utskrivning fra spesialisthelsetjeneste til kommunen. Økningen er lagt inn med virkning fra 1.5.2021. • Hjemmesykepleien øker med 1,5 årsverk som tilsvarer en dagvakt alle dager i året. En økning i årsverk i hjemmesykepleien må ses i sammenheng med lavere dekningsgrad i sykehjem. Økt behov er lagt inn med virkning fra 1.1.2021 • Enebakk sykehjem, Kopås øker bemanningen med 3 årsverk. Det er behov for bemanning til en dagvakt og en aftenvakt gjennom hele året. Styrking av bemanningen gjøres på bakgrunn av at det foreslås å opprette to nye sykehjemsplasser i 3.etg. i skjermet avdeling og gjøres gjeldende fra 1.5.2021. • Enebakk sykehjem, Korttidsavdelingen øker bemanningen med 2 årsverk. Det vil være behov for å øke bemanningen med sykepleier på aften i alle ukedager, samt på dag og aften på helg. Styrking av bemanningen gjøres på bakgrunn av at det foreslås å opprette to nye korttids sykehjemsplasser i avdelingen. Dette kan realiseres raskt og er lagt inn med virkning fra 1.1.2021.

Kostra-analyse

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) 1,8 % 1,4 % 5,8 % 5,2 % 6,3 % 4,5 % 9,7 % 4,9 % - andel av netto driftsutgifter til plo (B) Netto driftsutg til diagnose, 2 095 2 106 1 364 2 689 1 552 2 199 2 004 1 755 behandling og rehabilitering pr. innbygger (B) Netto driftsutg til forebygging, 2 510 3 374 2 380 2 306 2 580 2 737 3 888 2 891 helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år (B) Netto driftsutgifter til 141 125 37 379 121 178 458 230 forebyggende arbeid, helse pr. innbygger (B)

Økonomiplan for 2021-2024

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Netto driftsutgifter til råd, 887 1 044 1 234 1 135 1 317 978 1 626 1 244 veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 20-66 år (B) Netto driftsutgifter til 4 344 4 002 4 174 3 630 4 540 3 905 5 717 4 610 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år (B) Netto driftsutgifter til økonomisk 1 456 1 624 1 875 1 063 1 444 781 1 472 1 527 sosialhjelp pr innbygger 20-66 år (B) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. 246 825 255 924 193 213 314 533 257 880 203 848 187 308 284 291 mottaker av hjemmetjenester (i kroner) (B) Korrigerte brutto driftsutgifter, 1 158 879 1 153 818 1 222 913 927 319 1 444 170 1 212 800 995 494 1 241 956 institusjon, pr. kommunal plass Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp 46,1 % 48,8 % 27,0 % 27,7 % 31,6 % 37,9 % 45,4 % 38,5 % som hovedinntektskilde (B) Andelen sosialhjelpsmottakere 18- 6,3 % 4,9 % 3,3 % 2,2 % 2,5 % 2,2 % 4,9 % 4,6 % 24 år, av innbyggerne (19)-24 år (B) Andelen sosialhjelpsmottakere i 3,2 % 3,0 % 3,0 % 2,3 % 2,9 % 2,4 % 3,6 % 3,3 % alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år (B) Kvalitet Avtalte fysioterapeutårsverk per 8,9 9,0 9,1 11,3 9,0 7,2 11,1 8,4 10 000 innbyggere (årsverk) Grunnlagsdata (Nivå 3) Gjennomsnittlig stønadslengde 4,0 4,1 5,4 5,0 3,9 3,4 4,4 134,3 mottakere 18-24 år Gjennomsnittlig stønadslengde 5,7 6,0 5,9 5,3 5,3 5,0 6,0 159,1 mottakere 25-66 år Gjennomsnittlig utbetaling per 8 369 9 389 10 714 9 141 9 975 9 623 7 381 275 393 stønadsmåned (kr)

Aktivisering og støttetjenester.

Enebakks kostnader til aktivisering og støttetjenester til eldre og funksjonshemmede er svært lave sammenlignet med kommuner i kostragruppe 7. Andelen av kommunens netto utgifter til dette formålet har sunket ytterligere fra 2018 til 2019. I 2019 brukte Enebakk kommune 1,4% av netto driftsutgifter til formålet. Gjennomsnittet for kostragruppe 7 bruker 4,9% av netto driftsutgifter. Dette er i stor grad ikke-lovpålagte tjenester som blant annet dagsenter for eldre og mennesker med demenssykdom, funksjonshemmede, dagsenter for psykisk helsearbeid, omsorgslønn, støttekontakter og trygghetsalarm. Det er viktige tjenester hvor det tilbys riktig ernæring, aktivitet og sosial kontakt, og er et viktig bidrag og hjelp til de som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dagsenter for mennesker med demenssykdom ble en lovpålagt tjeneste fra 2020.

Økonomiplan for 2021-2024

Diagnose, behandling og rehabilitering.

Kostnadene til diagnose, behandling og rehabilitering omfatter tjenester fra enhetene Psykisk helsearbeid og rus, Rehabilitering og Friskliv og Helse barn og unge, samt legetjenester, herunder legevakt og KAD. Sammenlignet med kommunene i kostragruppe 7 ligger Enebakk noe høyere i kostnader.

Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Skolehelsetjenesten har de senere årene vært et satsningsområde sentralt, og kommunene er gitt økning i rammetilskudd og via tilskuddsordninger. Ved bortfalt av tilskudd vil netto kostnad for kommunen øke tilsvarende. Enebakk og Løten skiller seg ut fra kommunegruppe 7 med vesentlig økning i kostnader til dette formålet i 2019.

Annet forebyggende helsearbeid

Tallene for Enebakk viser en nedgang i forebyggende arbeid, helse på ca 11,4 %. Kostrastatistikken viser at det er stor variasjon i hva kommunene bruker til dette arbeidet. Enebakk kommune bruker bare halvparten av gjennomsnittet for kostragruppe 7 og det er kun Vestby kommune som bruker mindre. Kostnadene dekker tjenester fra frisklivssentralen ved Rehabilitering og Friskliv, samt miljørettet helsevern.

Rådgivning, veiledning og sosialt forebyggende arbeid pr innbyggere i alderen 20 – 66 år.

Denne tjenesten omfatter saksbehandling av alle tjenester fra NAV utenom kvalifiseringsprogrammet. I følge Kostra ligger Enebakk lavt i kostnadsnivå sammenlignet med kommunegruppe 7. Bare Nannestad kommune bruker mindre pr innbygger til formålet enn Enebakk. Det lave kostnadsnivået kan tyde på tett, systematisk og restriktiv saksbehandling som gir resultater på sikt.

Økonomisk sosialhjelp

Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har hatt en økning fra 2018 til 2019 og ligger litt over kostragruppe 7. Enebakk ligger også over kommunene vi sammenligner oss med og det er bare Vestby som ligger over. Det kan være ulike årsaker til økningen.Det er imidlertid gledelig at andelen sosialhjelpsmottakere i alderen under 24 år har gått ned, og færre blir værende på økonomisk sosialhjelp over lang tid.

Hjemmetjenester

Denne tjenesten omfatter tjenester i hjemmet fra enhetene Tilrettelagte tjenester, Hjemmetjenesten og Psykisk helsearbeid og rus, samt HOS-adm og fellestjenester ved Forvaltningstjenesten, Kostnadene per mottaker av hjemmetjenester har økt med ca. 3,7% fra 2018 til 2019. Økningen kan knyttes til satsing på hjemmesykepleie og hjemmebasert omsorg.

Driftsutgifter institusjon pr kommunal plass

Kostnadene til kommunale institusjonsplasser i Enebakk kommune viser en liten nedgang i kostnader som tilsvarer ca 0,4 % fra 2018 til 2019. Kostnadene pr plass ligger vesentlig lavere enn kostragruppe 7. Enkelte kommuner ligger lavere i kostnader pr sykehjemsplass, men høyere på hjemmetjenester. I disse kommunene satses det på heldøgns omsorg i omsorgsboliger og hjemmebasert omsorg i stedet for sykehjem.

Økonomiplan for 2021-2024

Utfordringer og strategi

Rådmannen forventer at hovedutfordringene for helse- og omsorgsavdelingen de kommende årene vil knytte seg til følgende:

1. Demografiske endringer, med en kraftig vekst i antall eldre personer.

2. Oppgaveoverføring fra spesialist til kommunehelsetjenesten.

Dette vil videre avstedkomme to hovedutfordringer for Enebakk kommune:

1. Kapasitet i helse- og omsorgstilbudet

2. Rekruttere og beholde nødvendig kompetanse

Demografiske endringer - økt antall eldre

Enebakk kommune og landet forøvrig vil i planperioden og fremover de neste 10-15 årene oppleve en økning i antall eldre mennesker over 80 år. Med en økende aldrende befolkning, vil det være og bli behov for en økning av ressurser til medisinsk behandling og omsorgstjenester. Det er også nødvendig å legge tilrette for flere møteplasser for sosial aktivitet, til pårørendestøtte og til et samarbeid med frivillige lag og foreninger for å imøtekomme den sterke behovsveksten.

Helse og omsorgsavdelingen foreslo i 2018 å redusere dekningsgraden på sykehjem og satse mer på hjemmebasert omsorg. Det ble besluttet at man skal gjennomføre en gradvis reduksjon av dekningsgraden i sykehjem til mellom 16 og 17%. Rådmannen ser imidlertid, med stramme økonomiske rammer, ikke mulighet til å opprettholde denne dekningsgraden i kommende planperiode, selv med forslag om å øke antall sykehjemsplasser med 2 sykehjemsplasser i korttidsavdelingen på Ignagard og 2 sykehjemsplasser i skjermet enhet på Kopås. Dekningsgraden vil likevel måtte reduseres fra 18% i 2021 til 14% i 2024. Dette vil i perioder føre til at Enebakk må kjøpe sykehjemsplasser/heldøgns omsorgsplasser utenfor kommunen. Fra 2024 vil imidlertid planlagte heldøgns omsorgsboliger på Bekketunet kunne stå ferdig, slik at man igjen kan opprette en høyere dekningsgrad på omsorgsplasser i kommunen.

Ved en forventning om økt levealder, flere eldre og en reduksjon i antall sykehjemsplasser sett i forhold til antall eldre over 80 år, er det en helt klar tendens til at de som får plass i sykehjem og omsorgsboliger, og får omsorg i hjemmet, er langt sykere og mer pleietrengende enn tidligere. Dette krever flere ressurser til de omfattende oppgavene avdelingen står ovenfor. Rådmannen går derfor inn for å øke bemanningen gradvis i hjemmetjenesten i planperioden, og noe som også må ses i sammenheng med økt satsing på velferdsteknologi i årene som kommer.

Enebakk kommune har mottatt statlige midler fra opptrappingsplan for rehabilitering, disse midlene videreføres ikke i fra 2020. Det er utarbeidet og det testes ut en modell for tjenesteforløp/design av hjemmebasert rehabilitering av voksne og eldre, som gis i hjemmet og som videreføres med den eksisterende bemanningen i 2021. Et slikt tverrfaglig team består av sykepleie-, ergoterapi- og fysioterapikompetanse. For å videreføre tilbudet er det behov for å styrke innsatsen fra 2022.

Økt fokus på velferdsteknolog

Arbeidet med å identifisere og innfase ulike velferdsteknologiske løsninger i avdelingen er et viktig satsningsområde i årene som kommer. Analoge løsninger for trygghetsalarmer til digitale løsninger er

Økonomiplan for 2021-2024

faset inn og i full drift. Helse- og omsorgsavdelingen har etter innføringen av digitale alarmer startet en gradvis innfasing av medisindispensere i brukers hjem, der dette er hensiktsmessig for bruker. Videre vil det i planperioden arbeides med å innfase ulike velferdsteknologiske applikasjoner som kan tilknyttes de digitale alarmene, samt en utprøving av digitalt tilsyn hos hjemmeboende.

Rådmannen fremmer også forslag om at å bytte ut varslingsanlegget ved kommunens to sykehjem til nytt sykesignalanlegg med mulighet å tilknytte ulike velferdsteknologiske løsninger. Dette vil gi pasienter, beboere og pårørende en større trygghet og mulighet for varsling, samt en bedre oversikt for ansatte.

Ved innføring av velferdsteknologiske applikasjoner, har man hatt en stor forventning om raske resultater for gevinster. Etter nye beregninger ser man at man må opp i en viss størrelsesorden for å hente ut gevinster. Man ser likevel en tydelig trend på at spart arbeidstid gir rom for å betjene flere brukere. Dette til tross for at det avstedkommer andre oppgaver i tilknytning til å betjene alarmene som kommer inn i tillegg til at man kjøper responstjenester gjennom avtaleleverandør.

Det vil i planperioden være nødvendig med ytterligere investeringer og midler til drift innenfor velferdsteknologiske løsninger, samt å utrede behov for utvidelse av responstjenester.

Oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene

Det er fortsatt en løpende oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i kjølvannet av samhandlingsreformen. Rådmannen stiller seg bak reformens intensjoner og hovedmål. Det er imidlertid grunn til å understreke at for kommunehelsetjenesten innebærer denne oppgaveoverføringen et stadig og betydelig større press på enhetenes samlede ressurser. Konkret merkes dette ved at flere må behandles videre i hjemmet.

Innen psykisk helsearbeid og rus mangler kommunen tilrettelagte botilbud etter utskrivelse, slik at videre oppfølging må foreløpig skje uten tilrettelagt botilbud og gjør at ambulant psykisk helsetjeneste utfører stadig flere behandlinger og oppfølging på oppholdsstedet. Rådmannen vil i planperioden se på muligheter for å bygge boliger tilpasset brukergruppen.

Tjenester til utsatte barn og unge

Barn og unges oppvekstvilkår er av stor betydning for barnet/den unge selv, den enkelte familie og for kommunen i et forebyggende tjenesteperspektiv. Tidlig målrettet innsats til hjelp for barn og unge, med forbygging av rus og problemadferd, samt støtte og tilrettelegging i ulike livssituasjoner er viktige innsatsområder for å bidra til god livskvalitet og å forebygge senskader og komplikasjoner senere i livet.

Ungdommer med rusproblemer tilbys i dag ruskontrakter noe som har vist seg som et virkningsfullt og etterspurt tiltak. I samarbeid med politiet inngår ungdommer som blir tatt for bruk av rusmidler en kontrakt med politi og kommune om å avstå fra videre bruk av rusmidler. Tiltaket følges opp gjennom samtaler med ungdom og foreldre, urintesting og rapportering til politiet. Gjennomgått og "bestått" ruskontrakt medfører påtaleunnlatelse og sikrer at ungdommen ikke får anmerkninger på sitt rulleblad.

Ved en feiltagelse har Fylkesmannen fullfinansiert ordningen i flere år. Det som skulle være en nedtrapping har ikke skjedd. Dette medfører at dersom ordningen skal videreføres i Enebakk, må kommunen finansiere ordningen fullt fra 2021.

Økonomiplan for 2021-2024

NAV

Nytt regelverk på AAP (arbeidsavklaringspenger) har en direkte konsekvens på kommunens økonomi. Endringene som ble innført, går i korthet ut på at det blir strammere inngangsvilkår for å få AAP, og at perioden man kan få stønaden kortes ned. Det er et ønske om tettere oppfølging, samt å styrke arbeidsinsentivet, og derfor utvides perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker fra tre til inntil seks måneder etter at man er ferdig avklart. Innstrammingen fører til at flere vil få avslag noe som igjen resulterer i flere klager og økt saksbehandling. En utfordring er at de som får avslag/ikke fyller vilkårene for å innvilget AAP, vil kunne søke økonomisk sosialhjelp i påvente av eventuell klagebehandling.

Rådmannen ønsker å videreutvikle de sosiale tjenestene ved Nav Enebakk. Målet med tiltaket som ønskes utviklet er å gi et koordinert tilbud til unge under 30 år slik at flere av de får mulighet til å fullføre videregående skole, og/eller komme ut i arbeid/yrkesrettet aktivitet. Prosjektet går over en periode på 3 år og er delvis finansiert av Arbeids – og velferdsetaten og administreres av Fylkesmannen.

Follo LMS (legevakt og kommunal akutt døgnenhet) til Follo medisinske senter

Enebakk kommune er en del av Follo LMS IKS AS. Follo LMS IKS AS er nå under avvikling og legevakt/KAD skal drives som et vertskommunesamarbeid mellom Nordre Follo, Frogn, Nesodden, Ås og Enebakk med Nordre Follo som vertskommune fra 1.1.2021. Dette med bakgrunn i bedre kvalitative tjenester for innbyggerne til en lavere kostnad enn om kommunene skulle drive for seg selv eller i et mindre samarbeid.

Økonomiplan for 2021-2024

Driftsbudsjett med endringer

Beløp i 1000 Økonomiplan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt budsjett 185 836 185 836 185 836 185 836 Sum Tekniske justeringer -1 540 -1 540 -1 540 -1 540 Endringer i HP 3 årsverk for å styrke grunnbemanningen i Langtidsavdelingen ved 931 931 931 931 Enebakk sykehjem 50% utvidelse av stillingsprosent til 100% stilling som 0 300 300 300 hjelpemiddelteknikker Administrativ stilling ved naturlig avgang 0 -457 -457 -457 Bortfall av tilskudd til innsatsbasert rehabiliteringsteam i hjemmet. 0 350 350 350 Bortfall av tilskudd til ruskontrakter for ungdom med foreldreveiledning 1 195 1 292 1 292 1 292 Psykiatrisk sykepleier Helsestasjon barn og unge 1/2 virkning 2020 450 450 450 450 Styrking av ambulante- / ROP-tjenester med 2 stillinger Psykisk 339 580 580 580 helsearbeid og rus Visma Veilederen for alle ansatte i PLO 74 74 74 74 Økt matbudsjett - Forpleining 30 30 30 30 Sum Endringer i HP 3 019 3 550 3 550 3 550 Sum Lønns- og prisvekst 1 992 1 992 1 992 1 992 Konsekvensjustert budsjett 3 471 4 002 4 002 4 002 Konsekvensjustert ramme 189 307 189 838 189 838 189 838 Nye tiltak utvidelser 2 nye sykehjemsplasser på Kopås, skjermet enhet 1 335 2 288 2 288 2 288 2 sykehjemsplasser i korttidsavdelingen ved Ignagard 1 526 1 526 1 526 1 526 Follo medisinske senter - Legevakt og kommunal akutt døgnenhet 431 431 431 431 Kjøp av helsetilbud fra Staten og andre 213 213 213 213 Kompensasjon for økte kostnader til prisstigning og nye kjøpsplasser ved 1 211 1 211 1 211 1 211 Tilrettelagte tjenester Omsorgstjeneste - heldøgns omsorgsplasser 2 323 3 505 9 005 0 Reduksjon i tjenestene ved HOS-avdelingen 1 494 1 494 1 492 1 492 Statsbudsjett 2021 - Tilskudd til fastleger, knekkpunkt og grunntilskudd 337 337 337 337 Veiledningskostnader ved videreutdanning av fastlege til spesialist i 89 89 89 89 allmennmedisin, LIS3. Økt antall årsverk i Hjemmesykepleien 1 150 2 300 3 450 12 509 Økt lisens og vedlikeholdskostnader ved IKT-systemer. 445 445 445 445 Økte kostnader til medikamenter ved sykehjemmet. 110 110 110 110 Økte lønnskostnader ved LIS1-lege (tidligere turnuslege) og andre 293 293 293 293 kostnader ved turnusordningen. Sum Nye tiltak utvidelser 10 957 14 242 20 890 20 944 Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet Engangstilskudd sosiale tiltak Sykehjem - KST 100 0 0 0 Nytt pasientvarslingssystem på Ignagard og Kopås 210 210 210 210 Statsbudsjett 2021 - Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge 196 196 196 196 med nedsatt funksjonsevne Statsbudsjett 2021 - Skjerming av utsatte grupper ved nytt 92 92 92 92 egenandelstak Statsbudsjett 2021- Helsestasjon- og Skolehelsetjeneste 43 43 43 43 Velferdsteknologiske løsninger 72 72 72 72 Sum Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet 713 613 613 613 Inndekningstiltak Merinntekter ved flere sykehjemsplasser -904 -904 -904 -904 Tilrettelagte tjenester, bortfall av kostnader til kjøpsplass -2 257 -2 257 -2 257 -2 257 Sum Inndekningstiltak -3 161 -3 161 -3 161 -3 161 Nye tiltak og realendringer budsjett 8 509 11 694 18 342 18 396 Ramme 2021-2024 197 816 201 532 208 180 208 234

Økonomiplan for 2021-2024

Endringer i HP

3 årsverk for å styrke grunnbemanningen i Langtidsavdelingen ved Enebakk sykehjem Det var budsjettvedtak om å øke grunnbemanningen ved Langtidsavdelingen, Enebakk sykehjem, Ignagard i 2019. Økningen tilsvarer 1 dagvakt og 1 aftenvakt hver dag hele året. Ved å innføre ekstra bemanning alle dager, vil det ikke være rom for å leie inn vikar ved sykefravær under 16 dager. Økningen ble lagt inn med halvt års virkning for 2020. Tiltaket vil få helårsvirkning fra 2021.

50% utvidelse av stillingsprosent til 100% stilling som hjelpemiddelteknikker Det ble i 2019 tilsatt 50% stilling som hjelpemiddeltekniker. Planen er å utvide stillingen til 100% stilling på bakgrunn av forventet økt antall brukere med behov for tilrettelegging i hjemmet, samt en forventet økning av velferdsteknologiske applikasjoner til hjemmeboende, noe som gir økt behov for assistanse av hjelpemiddeltekniker.

Administrativ stilling ved naturlig avgang Reduksjon ett årsverk i HOS-administrasjon og fellestjenester ved naturlig avgang ble lagt inn i HP 2020. Det har ikke vært naturlig avgang i denne enheten i 2020. Tiltaket har derfor ikke vært mulig å gjennomføre. På grunn av Covid19 har det heller ikke vært kapasitet i avdelingen til å finne andre innsparingsmuligheter. Innsparingstiltaket er forskjøvet til 2022.

Bortfall av tilskudd til innsatsbasert rehabiliteringsteam i hjemmet. Enhet for rehabilitering er i gang med et prosjekt med tilskudd fra Helsedirektoratet. I prosjektet er det opprettet et innsatsbasert hjemmerehabiliteringsteam, som jobber for å gi tjenester/opptrening i hjemmet. Et innsatsbasert team skal sørge for at de som er utskrevet fra sykehus skal få et raskt tilbud om rehabilitering i hjemmet og så snart som mulig få økt funksjonsevne. Tilskuddet bortfaller fra 2020 og det er behov for å styrke teamet med 0,5 årsverk i 2020 og 2021 og øke til et årsverk senere i planperioden.

Bortfall av tilskudd til ruskontrakter for ungdom med foreldreveiledning Tilskudd til ruskontrakter for ungdom bortfaller fra 2021. Tiltaket finansieres i 2020 med midler avsatt til fond fra tidligere år. Tilskuddet er innvilget under forutsetning av at tilbudet videreføres med kommunale midler etter hvert som tilskuddet trappes ned. Tilskuddsperiode med nedtrapping fra 100 % til null skal gå over 4 år og startet med lavere beløp ved utbetaling i år 2 av tilskuddsperioden. Enebakk kommune har ved en feil fått tildelt 100% av kostnadene hvert år i 3 år. Dette er rettet opp hos fylkesmannen, men det vil ikke bli krevet tilbakebetaling av for mye tildelt tilskudd. På bakgrunn av dette er det i 2021 kun et mindre beløp på fond til formålet. Behovet for ruskontrakter er fortsatt tilstedeværende. Siste tre år har 50 ungdom fått oppfølging på ruskontrakt. Videreføring av stillingene er avhengig av at det bevilges midler fra 2021.

Psykiatrisk sykepleier Helsestasjon barn og unge 1/2 virkning 2020 Enhet for helse- barn og unge fikk fra 2020 vedtak om å tilsette 1 årsverk psykiatrisk sykepleier. Tiltaket ble innført i 2020 med halvtårsvirkning og må tilføres økte midler fra 2021. Beløpet bevilget i 2020 er for lite til å dekke lønnsutgifter, arbeidsgiveravgift og pensjon.

Styrking av ambulante- / ROP-tjenester med 2 stillinger Psykisk helsearbeid og rus Styrking av ambulante / ROP tjenester med 1 helsefagarbeider fra 2020 og utvides til 2 årsverk i 2021 og videreførs i planperioden. Årsverkene er ment for å gi brukere hjelp og tiltak også på kveld. Årsverk nr 2 i 2021 er lagt inn med virkning fra 1.5.2021.

Økonomiplan for 2021-2024

Visma Veilederen for alle ansatte i PLO Veilederen er et online abonnement som benyttes som oppslagsverk og rådgivning innenfor ledelse og fagområder i pleie- og omsorgstjenestene. Veilederen benyttes også til online kurs i medisinhåndtering og nødvendige kurs for oppfriskning av kunnskaper for å øke kompetansen for ledere og medarbeidere. Fra februar til mai 2019 ble det gjennomført 680 e-læringskurs via Veilederen. Kostnadene øker hvert år fram til 2021 i henhold til framforhandlet avtale om prøvetid i 2019.

Økt matbudsjett - Forpleining Enhet for forpleining har over tid fått økte kostnader til innkjøp av råvarer på grunn av økte råvarepriser, samt innføring av middag til middagstid og et ekstra måltid i sykehjemmet. Flere beboere har også behov for spesialtilpasset kost.

Nye tiltak utvidelser

2 nye sykehjemsplasser på Kopås, skjermet enhet Rådmannen foreslår å opprette 2 sykehjemsplasser i Skjermet enhet på Kopås fra januar 2021 for å kunne øke sykehjemskapasiteten i kommunen. De nye plassene må ses i sammenheng med sykehjemsdekningen og økning av antall årsverk i hjemmesykepleien og for å øke kapasiteten på pleie og omsorg. Det vil være behov for å øke med 3 årsverk, samt sette i stand og møblere 2 sykehjemsplasser med virkning fra 1.5.2021.

2 sykehjemsplasser i korttidsavdelingen ved Ignagard Sykehjemmet vil kunne ta imot 12 pasienter mot dagens 10 pasienter ved korttidsavdelingen. Dette fordrer en økning på ca 2 årsverk sykepleier. Stillingene fordeles på kveldsvakter i ukedagene og dag- og kveldsvakter i helgene. Økning av antall plasser og årsverk i korttidsavdelingen må ses i sammenheng med økt antall årsverk i hjemmesykepleien for å imøtekomme økt antall eldre. Tiltaket innføres 1.1.2021

Follo medisinske senter - Legevakt og kommunal akutt døgnenhet Kirkebygda og Ytre Enebakk sine innbyggere er tilknyttet Follo LMS IKS AS, som avvikles i 2020. Nordre Follo, Frogn, Nesodden, Ås og Enebakk starter opp i et kommunesamarbeid om legevakt og kommunal akutt døgnenhet fra 2021 med Nordre Follo som vertskommune. Det forventes en økning i kostnader til legevakts- og KAD- tilbudet i planperioden.

Kjøp av helsetilbud fra Staten og andre Gjelder pasientskadeerstatning, overgrepsmottak, smittevern og miljørettet helsevern, sorgstøtte, lønn til koordinator for Follokommunene opp mot AHUS og krise- og incestsenter. Tjenestene er personalintensive og øker mer enn prisstigningen.

Kompensasjon for økte kostnader til prisstigning og nye kjøpsplasser ved Tilrettelagte tjenester Omsorgsplasser til ressurskrevende brukere er arbeidsintensive tjenester. Ved kjøp av disse tjenestene er det meste av kostnadene lønn. Lønn øker mer enn kompensasjon for generell prisstigning. Tilrettelagte tjenester må kompenseres for årlige økte kostnader utover priskompensasjon. I tillegg har tre tiltak rundt nye brukere medført merkostnader for enheten på ca 564'. To tiltak har hatt ekstraordinær prisvekst i 2020 på ca 196'.

Økonomiplan for 2021-2024

Omsorgstjeneste - heldøgns omsorgsplasser Det vil i perioder være behov for å kjøpe heldøgns omsorgsplasser utenfor Enebakk kommune. Dette på bakgrunn av forventet lavere dekningsgrad på sykehjemsplasser/heldøgns omsorgsplasser i løpet av planperioden. Avsatt beløp er meget usikkert i 2021, 2022 og 2023.

Fra 2024 vil heldøgns omsorgsplasser/omsorgsbolig med heldøgns bemanning kunne åpnes på Bekketunet, på Flateby og man forventer da ikke kjøp av plasser, men at behovet håndteres i kommunen.

Reduksjon i tjenestene ved HOS-avdelingen Som følge av pandemien Covid-19 er ikke vedtatt reduksjon i tjenestene i HOS-avdelingen gjennomført i henhold til budsjettvedtak i 2019. Situasjonen framover tilsier at dette ikke kan gjennomføres i løpet av den kommende budsjettperiode.

Statsbudsjett 2021 - Tilskudd til fastleger, knekkpunkt og grunntilskudd For å rekruttere flere leger til fastlegepraksis er det innført nye tillegg for å øke fortjenesten. Det har blitt lettere å etablere ny praksis som gir få pasienter på listen. Nyetablerte fastleger kan få grunntilskudd de første 2 årene eller inntil pasientlisten er på 500 personer eller flere. Alle fastleger får et ekstra tillegg pr pasient inntil 1000 pasienter pr år (knekkpunkttillegg). Beregnet kostnad til nye tilskudd er 723 000 i 2021. Tilleggene kommer i tillegg til tidligere basistilskudd. Fastlegetilskuddene øker mer enn vanlig prisstigning hvert år. Både nytt tilskudd og prisstigning utover vanlig prisvekst er lagt inn i behov for økt ramme.

Veiledningskostnader ved videreutdanning av fastlege til spesialist i allmennmedisin, LIS3. Veiledning i forbindelse med videreutdanning til spesialist i allmennmedisin (LIS3) for en av kommunens fastleger, utgjør 8% stilling og praksiskompensasjon for en av de andre fastlegene. Kommunen er forpliktet til å dekke den andelen av kostnadene som ikke dekkes av tilskudd fra fylkesmannen til formålet. Tilskudd på kr 31' pr år er trukket fra i behovet for økt ramme.

Videreutvikling av prosjekt for særlig oppfølging av unge under 30 år Det er søkt og mottatt tilskudd fra Fylkesmannen i forbindelse med at rådmannen ønsker å videreutvikle de sosiale tjenestene ved Nav Enebakk. Målet med tiltaket som ønskes utviklet er å gi et koordinert tilbud til unge under 30 år slik at flere av de får mulighet til å fullføre videregående skole, og/eller komme ut i arbeid/yrkesrettet aktivitet. Prosjektet går over en periode på 3 år og er delvis finansiert av Arbeids – og velferdsetaten og administreres av Fylkesmannen.

Økt antall årsverk i Hjemmesykepleien Det vil være et økende behov for hjemmetjenester. Det foreslås å øke med ca. 1,5 årsverk i 2021, ytterligere 1,5 årsverk i 2022 og ytterligere 1,5 årsverk i 2023. Tiltaket må ses i sammenheng med behov for heldøgns omsorgsplasser og bemanning av Bekketunet fra 2024 og innføres fra 1.1.2021.

Økt lisens og vedlikeholdskostnader ved IKT-systemer. Generell økning av prisene på lisenser, vedlikeholds- og bruksrettsavtaler utover vanlig priskompensasjon. Priskompensasjon er trukket fra.

Elektroniske søknader om tjenester fra NAV har økt lisenskostnadene med ca kr 100'.

Økonomiplan for 2021-2024

Økte kostnader til medikamenter ved sykehjemmet. Sykehjemmene Ignagard og Kopås har behov for å økte budsjettmidler til medikamenter. Noe som skyldes beboere med økt behov for medisinsk behandling og dyrere medikamenter.

Økte lønnskostnader ved LIS1-lege (tidligere turnuslege) og andre kostnader ved turnusordningen. Økt lønn til LIS1-lege (tidligere turnuslege) i 100% stilling dekkes ikke av lønnskompensasjon som for andre ansatte. Lønnsøkning kommer etter avtale mellom KS og Den Norske Legeforening. I 2020 økte lønnskostnaden med 10 %. Dette er vesentlig mer enn normal lønnsutvikling. Inndekning av økt lønn i 2020 og forventet økning i 2021 bes kompensert i rammen. Økte kostnader omfatter også pålagt hospitering ved Follo LMS. Kostnadene reduseres noe ved økt lønnskomp fra staten.

Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet

Nytt pasientvarslingssystem på Ignagard og Kopås Drift av nytt pasientvarslingssystem i sykehjemmene. Avhenger av vedtatt investering av det samme. Nytt pasientvarslingsanlegg gir beboere, pårørende og ansatte en ytterligere trygghet. Nytt system kan fange opp hendelser som skjer med pasient/beboer ved å varsle/sende signal, slik at hendelsen oppdages så snart som mulig.

Statsbudsjett 2021 - Habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne Tilskudd til smitteverntiltak for å sørge for habiliterings- og gode avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.

Statsbudsjett 2021 - Skjerming av utsatte grupper ved nytt egenandelstak For å skjerme de pasientene og brukerne som har høyest utgifter til helse slås egenandelstak 1 og 2 sammen. Dette vil føre til at de pasientene i Norge som i dag betaler de høyeste egenandelene, vil spare 1453 kroner i året, og raskere få gratis helsetjenester.

Statsbudsjett 2021- Helsestasjon- og Skolehelsetjeneste Det er lagt inn en økning i statsbudsjettet for å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten, samt jordmortjenesten.

Velferdsteknologiske løsninger Drift av e-låssystem i Hjemmetjenesten og drift av digitalt tilsyn eller bevegelsessensor for brukere i tilrettelagte tjenester.

Inndekningstiltak

Merinntekter ved flere sykehjemsplasser Inntekt beregnet for nye kommunale plasser i korttidsavdelingen på Ignagard og for skjermet avdeling på Kopås.

Tilrettelagte tjenester, bortfall av kostnader til kjøpsplass Kostnaden til kjøp av plass bortfaller fra 2021. Bortfall av refusjon for ressurskrevende tjenester er trukket fra i beløpet.

Økonomiplan for 2021-2024

Avdeling for teknikk og utvikling

Målstyring for avdelingen

Hovedmål:

Avdeling for teknikk og samfunn skal

• Produsere gode tjenester tilpasset brukernes behov innenfor gjeldende budsjettrammer og øvrige politiske rammevilkår • Bidra til en bærekraftig utvikling av Enebakk kommune • Forvalte og ivareta kommunens fysiske og økonomiske verdier

Virkemidler for å nå mål

Avdelingens viktigste virkemidler er kompetente ansatte, funksjonelle bygg og anlegg, gode rutiner og gode støttefunksjoner. Det vil også være viktig å gjøre en prioritering av oppgaver siden den tiden avdelingen har til rådighet for å produsere tjenester er mindre enn behovet. Riktig prioritering av tid og penger er derfor sentralt både for den enkelte og for avdelingen samlet.

Målstyring for enhetene

I tillegg til ovenstående hovedmål er det et opplegg for målstyring av avdelingens tjenestetilbud til innbyggerne og andre driftsoppgaver som avdelingen har ansvaret for. Mål, indikatorer og resultater presenteres årlig i kommunens årsberetning. For noen mål rapporteres det også i tertialrapportene. For Renholdsenheten, Driftsenheten og Stabsenheten videreføres mål, måleindikatorer og måltall for driften fra 2020. For Enhet for natur, geodata og byggesak (NAB) gjøres noen mindre tilpasninger. NAB har oppnådd målet om å ta igjen etterslepet i behandling av dispensasjonssøknader. Dette tas derfor bort.

Økonomiplan for 2021-2024

Bemanning- Budsjettert årsverk 2020 og budsjettert årsverk 2021

Enhet Faste årsverk Faste årsverk 2020 2021 Stab og arealplan (stab) 6,75 7,25* Natur, geodata og byggesak (NAB) 13,2 13,2 Eiendomsforvaltning og kommunalteknikk (EKT) 12 13** Renhold 23,98 23,98 Drift 15,3 15,3 Prosjekt*** 3,5 4 Totalt 74,73 76,73

* En halv stilling er overført fra arealplan til Prosjektenheten. Til erstatning for dette er et engasjement innenfor arealplanlegging omgjort til en fast stilling.

** I løpet av 2020 er det opprettet en fast stilling innenfor boligforvaltning. Et engasjement ble samtidig avsluttet.

***Prosjektenheten ble opprettet i 2020. Samtidig ble det opprettet en stilling som enhetsleder. Én stilling som prosjektleder har stått ubesatt i 2020, da man etter 2 utlysninger fortsatt ikke lykkes å få ansatt en tilstrekkelig kvalifisert kandidat i stillingen. Noen prosjektlederoppgaver er derfor fortsatt løst ved innleie.

I tillegg til de faste stillingene videreføres et heltids engasjement innenfor arealplanlegging og to heltids engasjementer innenfor digitalisering av eiendomsarkivet, samt et engasjement knytte til kvalitetssikring av kommunale gebyrer. Alle engasjementene utløper i løpet 2021. I tillegg kommer sommervikarer, lærlinger, tiltaksplasser o.a.

KOSTRA-analyse

Samferdsel:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Brutto investeringsutgifter i kr pr. 3 680 1 861 2 311 1 608 887 1 271 552 1 466 innbyggere, komm. veier og gater Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr 118 077 115 891 91 709 222 164 184 797 101 958 56 000 101 286 pr. km kommunal vei og gate (B) Kommunal vei og gate. Antall kilometer 65 64 103 61 64 71 62 2 461 Enebakk er registrert med 64 km vei. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunal vei utgjør 116’ per km vei; litt ned siden 2018 (118’). Beløpet omfatter alle kostnader til både drift og vedlikehold. Dette er et godt nøkkeltall siden ulikheter i avskrivninger ikke kommer inn og forstyrrer bildet. Enebakk ligger høyere enn kostragruppe 7 (101’), men langt lavere enn Rælingen (185’) og Frogn (222’). Løten ligger svært lavt med 56’ per km vei.

Økonomiplan for 2021-2024

Eiendomsforvaltning:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Samlet areal på formålsbyggene i 4,6 4,6 4,6 5,8 5,1 3,9 5,2 4,6 kvadratmeter per innbygger (B) Herav energikostnader per kvadratameter (kr) 93,0 92,0 113,0 117,0 100,0 163,0 117,0 120,0 Herav utgifter til renholdsaktiviteter i 165 155 114 134 133 165 182 164 kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter (B) Også i år ligger Enebakk svært lavt i energikostnader per m2 formålsbygg; på 92 kr. Dette er lavest i gruppa. Neste er Rælingen med 100 per m2. Høyest ligger Nannestad med 163 kr per m2. Gjennomsnittet i gruppa er 120 kr per m2. Dersom Enebakk hadde ligget på dette nivået ville energikostnadene vært ca 1,5 millioner kr høyere.

Når det gjelder renholdsaktiviteter har Enebakk en kostnad på 155 kr per kvadratmeter. Dette er litt under gjennomsnittet på 164 kr per kvadratmeter. Kostnaden per kvadratmeter varierer mellom 114 kr i Vestby til 165 kr per kvadratmeter i Nannestad.

Når det gjelder areal per innbygger for formålsbygg varierer gruppa fra 3,9 m2 (Nannestad) til 5,8 m2 (Frogn). Enebakk ligger på gjennomsnittet i kommunegruppe 7, med 4,6 m2 per innbygger. Også Rælingen og Løten er over 5 m2/innb.

Brann- og ulykkesvern:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Brann- og ulykkesvern brutto driftsutgifter 1 355 1 380 837 1 397 761 908 823 1 004 beløp pr innb (kr) Årsverk i brann- og ulykkesvern per 1000 0,70 0,71 0,78 0,71 0,61 0,48 0,58 innbyggere (årsverk) Som i 2018 har Enebakk langt høyere kostnader til brann og ulykkesvern enn både sammenligningskommunene og kostragruppe 07. Dette med unntak av Frogn kommune. Frogn kommune er deltaker i samme interkommunale selskap som Enebakk, mens de andre har andre tjenesteleverandører.

Når det gjelder antall årsverk til tjenesten ligger Enebakk høyt sammen med Vestby og Frogn. Som i fjor gjelder forskjellen beredskapsfunksjonen; ikke tilsyn og feiing. Nannestad ligger et godt stykke under de øvrige.

Plansaksbehandling:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Plansaksbehandling. brutto driftsutg. per 437 483 414 440 278 244 396 innb (kr) Sammen med Vestby (414,-) og Frogn (440,-) har kommunen høye kostnader per innbygger til plansaksbehandling uttrykt ved brutto driftsutgifter (483,-). Dette ligger et godt stykke over gruppegjennomsnittet på 296 kr per innbygger. Lavest ligger Rælingen med 278 kr per innbygger. Dette bekrefter at kommunen har et høyt aktivitetsnivå for å tilrettelegge for utbygging i kommunen og en høy selvkostdekning for aktiviteten. Ifølge kommunebarometeret har kommunen høyt gebyr for behandling av innkomne planer, men det ser ikke ut til at beløpene er korrigert for selvkostgrad. I 2019

Økonomiplan for 2021-2024

hadde kommunen en selvkostgrad på 25%, noe som gir forventninger om et lavt gebyr. Det er imidlertid også andre forklaringer på manglende samsvar mellom gebyr nivå og selvkostgrad:

• Utarbeiding av kommunens egne planer dekkes ikke av gebyrer • Arbeidet med reguleringsplaner går flere år. Det dermed ikke er samsvar mellom gebyrinntekter og arbeidsbelastning det enkelte år • En stilling i 2019 var finansiert med statlige tilskudd • En halv stilling ble utgiftsført på Arealplan, men arbeidet med kommunale investeringsprosjekter

Kart og oppmåling:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Kart og oppmåling brutto driftsutg, beløp 290 306 329 361 205 159 238 per innb (kr) Brutto driftskostnader til kart og oppmåling er på 306 kr per innbygger i Enebakk. Dette er ca 30% høyere enn kommunegruppe 7 (238 kr). Kostnadene til kart og oppmåling varierer fra 159 kr per innbygger (Nannestad) til 361 kr per innbygger (Frogn). Funksjonen kart og oppmåling omfatter ikke bare de gebyrpliktige tjenestene, men hele kommunens kartfunksjon.

Byggesak og eierseksjonering:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 468 395 781 757 222 251 172 360 brutto driftsutgifter beløp pr innb (kr) Brutto driftskostnader til byggesak er på 395 kr per innbygger i Enebakk. Dette er litt høyere enn kommunegruppe 7 (360,-). Kostnadene varierer fra 172 kr per innbygger (Løten) til 781 kr per innbygger (Vestby). Funksjonen omfatter i hovedsak gebyrpliktige tjenester, Antall saker kan variere kommunene imellom og det kan være ulikt hvilke kostnader som legges inn i gebyrgrunnlaget.

Landbruksforvaltning:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Landbruksforvaltning og landbruksbasert 2 560 2 508 1 296 810 662 2 659 1 454 næringsutvikl. brutto driftsutgifter beløp (1000 kr) Jordbruksbedrifter 78 81 74 37 17 128 123 Kostra oppgir ikke kostnader per bruk, bare per innbygger. Derfor er det brukt totalsummer sett i forhold til antall bruk. Med 81 bruk er Enebakk sammenlignbar med Vestby (74 bruk). Enebakk bruker 2,5 millioner til landbruksforvaltning og næringsutvikling innenfor landbruket (ca 31' per bruk), mens Vestby bruker halvparten (1,3 millioner). Nannestad bruker litt over det Enebakk bruker (2,7 mill), men har hele 128 bruk. Lavest ligger Frogn kommune med 810'. Med 37 bruk tilsvarer dette 22' per bruk.

Boligforvaltning:

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Antall avslag på søknad om kommunal 31 19 12 7 15 44 0 461 bolig Antall husstander tildelt bolig i alt 27 30 40 61 29 31 0 1 037

Økonomiplan for 2021-2024

Andel nye søkere som har fått avslag på søknad om kommunal bolig har falt fra 82% i 2018 til 48% i 2019. For hele 07-gruppa er andelen 32% I sammenligningskommunene varierer andelen fra 21% i Vestby til 67% i Nannestad.

I 2018 ble det gitt 31 avslag, mens det i 2019 ble gitt 19 avslag. Antall tildelte boliger var omtrent det samme (27 i 2018 og 30 i 2019). Dette tilsier at søknadsmengden gikk noe ned i 2019. Kommunen disponerte 117 boliger ved utgangen av 2019.

Utfordringer og strategi

For Follo Brann er det i hele perioden, i tråd med representantskapets vedtak, lagt opp til en vesentlig økning i budsjettet, mens det må skjæres ned på andre tjenester innenfor teknisk sektor. Dette er en vesentlig utfordring, da det fra Follo Brann ikke er godtgjort spesielle forhold som tilsier en slik økning. Kostra-analysen viser at Enebakk har langt høyere kostnader til brann og ulykkesvern enn sammenligningskommunene. Dette med unntak av Frogn som også er deltaker i Follo Brannvesen.

Budsjettet til vedlikehold av kommunale formålsbygg er for lavt til å ivareta tiltakene som er innarbeidet i vedtatte vedlikeholdsplan. Rådmannen ser seg likevel nødt til å foreslå ytterligere kutt. I tillegg til kuttet som framkommer av budsjettforslaget er det i budsjettet for 2020 bevilget til sammen kr 1 500 000 til særskilte vedlikeholdstiltak. En tilsvarende bevilgning finnes ikke i budsjettforslaget for 2021 og disse midlene faller derfor bort. På kort sikt kan kuttet i vedlikeholdsmidler oppveies av den særskilte statlige bevilgningen til vedlikehold i 2020. På lengre sikt innebærer det imidlertid at vedlikeholdsbudsjettet for kommunale bygg ikke er tilstrekkelig til å opprettholde byggenes verdi. Kommunesammenligninger hentet fra SSB (Kostra) bekrefter dette. Utilstrekkelig vedlikehold innebærer at behov for kostbare rehabiliteringstiltak eller utskiftning av bygningsmasse fremskyndes. Dette gir dårlig totaløkonomi. Det er også økte krav til inneklima i bygg, noe som medfører økt vedlikeholdsbehov.

I løpet av 2021 vil alle tjenesteområdene der dette er mulig bli fullfinansiert med gebyrer i samsvar med selvkostregelverket. Når dette er realisert må innsparingstiltak iverksettes utenfor selvkostområdene. I hovedsak begrenser dette seg til drift og vedlikehold av kommunale bygg, boliger og veier.

Fordelen med full selvkostdekning er at ressurstilgangen innenfor disse områdene blir mer forutsigbar og kan reguleres i takt med behovet. Prisen på selvkosttjenester er i stor grad gjenstand for sammenligning kommunene imellom både i media og gjennom kostrainformasjon.

Det er en utfordring å beholde og rekruttere godt kvalifiserte ansatte i konkurranse med det private arbeidsmarkedet og større kommuner. Kontinuitet i bemanningen medfører at organisasjonen opprettholder kunnskap, noe som fremmer effektivitet. Deling av kunnskap og kompetanse kan isolert sett svekke effektiviteten til den enkelte ansatte, men fremmer i stor grad virksomhetens effektivitet. Det legges derfor til rette for og motiveres til kunnskapsdeling. Effektiviteten påvirkes av gode verktøy og god arbeidsmetodikk. Godt samarbeid og kjennskap til hverandres situasjon og utfordringer vil også medvirke til effektiviteten.

Målsettingen om at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig forutsetter økte midler til praktisk bistand i hjemmet.

Det er fortsatt utfordringer knyttet til klima og overvann. Potensielle oversvømmelser må håndteres. Tiltak som settes inn er gjennomføring av hydrologiske beregninger, kartlegge problempunkter ut ifra

Økonomiplan for 2021-2024

beregningene og utføre tiltak. Det gjenstår noe midler på investeringsprosjekt til videre arbeid med dette. Det blir stilt om krav til nye utbyggingsområder at avrenningen fra området ikke skal øke ved en 50-årsflom.

Av hensyn til kommunens begrensede økonomi holdes forslaget til investeringer på et minimum. Det er ikke rom for nye kostbare investeringer utover en høyst nødvendig investering innenfor omsorg for å møte den forventede økningen i antall eldre som trenger pleietjenester. Økte behov for skolelokaler må løses ved å utnytte eksisterende lokaler mer effektivt. Det er ikke rom for kommunale investeringer som belastes kommunekassa i forbindelse med nye utbyggingsområder i kommunen.

Driftsbudsjett med endringer:

Økonomiplan for 2021-2024

Beløp i 1000 Økonomiplan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt budsjett 65 359 65 359 65 359 65 359 Sum Tekniske justeringer -6 281 -6 281 -6 281 -6 281 Endringer i HP Avslutte drift og vedlikehold av private veier, evt utføring mot -100 -100 -100 -100 godtgjørelse Betaling for lading av elbil -25 -25 -25 -25 Betaling for vaktmestertjenester - utleieboliger -100 -100 -100 -100 Brannforebyggende tiltak -400 -400 -400 -400 Bruk av fond Gaupesteinsmarka 100 100 100 100 Endre reasfaltering 23 145 145 145 Ny taktekking barnehager -700 -700 -700 -700 Oppstart av Grøntplan Tangenelva -200 -200 -200 -200 Overdragelse av private veier -200 -350 -350 -350 Reg. plan Gran NY5 -223 -223 -223 -223 Uendrede tiltak fra HP 2019-2020 -150 -150 -150 -150 Utvidet bokollektiv, FDV 125 250 250 250 Vedlikehold gjennomgangsboliger 500 500 500 500 Økning av areal-, oppmålings- og byggesaksgebyrer til full -1 046 -1 047 -1 047 -1 047 selvkostinndekning Andre tiltak 0 0 0 0 Sum Endringer i HP -2 396 -2 300 -2 300 -2 300 Sum Lønns- og prisvekst 833 833 833 833 Konsekvensjustert budsjett -7 844 -7 748 -7 748 -7 748 Konsekvensjustert ramme 57 515 57 611 57 611 57 611 Nye tiltak utvidelser Vedlikeholdstiltak Hauglia ekstra - KST 100 0 0 0 Drift av nye veier i utbyggingsområder 183 183 183 183 Driftstilskudd Follo Brannvesen - KST 524 349 535 710 Gatefeiing - kjøp av tjeneste 300 300 300 300 Innkjøp skilt 0 100 100 100 Innleie av gravemaskintjenester 375 375 375 375 Kantklipping - kjøp av tjenesten 155 155 155 155 Leasingbil (renhold) 54 54 54 54 Opprettholde veibelysning om natta 200 200 200 200 Praktisk bistand i hjemmet 198 284 369 454 Radonkartlegging formålsbygg 100 0 0 100 Renholdsmaskiner 70 70 70 70 Sum Nye tiltak utvidelser 2 259 2 070 2 341 2 701 Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet Turkart - KST 0 200 0 0 Utvikle salgsprosjekt BY21/ Støttumåsen - KST 0 150 0 0 Utviklingsmidler «Dyreparkarealet» - KST 100 0 0 0 Sum Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet 100 350 0 0 Inndekningstiltak Ikke drift av veier Høgåsen / Kjensli - KST -125 0 0 0 Effektivisering veidrift 0 0 0 -800 Effektivisering/digitalisering -300 -300 -300 -300 Husleieinntekter Gaupeveien 0 -510 -510 -510 Redusert boligvedlikehold 0 -800 -799 -500 Redusert veivedlikehold 0 -500 -500 0 Reduserte strømkostnader -700 -700 -700 -700 Turkart - KST 0 -15 -30 -30 Utvikle salgsprosjekt BY21/ Støttumåsen - KST 0 -150 0 0 Utviklingsmidler «Dyreparkarealet» - KST -100 0 0 0 Økt gebyr for behandling av søknad om gravetillatelser -16 -34 -34 -34 Sum Inndekningstiltak -1 241 -3 009 -2 873 -2 874 Nye tiltak og realendringer budsjett 1 118 -589 -532 -173 Ramme 2021-2024 58 633 57 022 57 079 57 438

Økonomiplan for 2021-2024

Endringer i HP

Avslutte drift og vedlikehold av private veier, evt utføring mot godtgjørelse Tiltaket er innarbeidet i HP 2020-23. Budsjettert innsparing forventes å øke med 100 000 i 2021.

Betaling for lading av elbil Tiltaket er en videreføring av vedtak som ble gjort i HP 2020-23. Den estimerte innsparingen får effekt i 2021.

Betaling for vaktmestertjenester - utleieboliger Tiltaket er innarbeidet i HP 2020-23. Innsparingen er forventet å øke med 100 000 i 2021.

Brannforebyggende tiltak Tiltaket var innarbeidet i HP 20-23 som et ett-årig tiltak og tas ut i 2021.

Bruk av fond Gaupesteinsmarka Dette er et ett-årig tiltak som reverseres i 2021.

Endre reasfaltering Et salderingskutt fra HP 2020-23 reverseres i løpet av perioden.

Ny taktekking barnehager Tiltaket var innarbeidet i HP 2020-23 som et engangstiltak i 2020 og reverseres derfor i 2021. Arbeidet er utført.

Områderegulering av Støttumåsen - dekkes av disposisjonsfond Tiltaket er en videreføring av vedtak i HP 2020-23 og omfatter midler til utarbeiding av reguleringsplan for Støttumåsen. Endringen utgjør 1 million og som kommer i tillegg til midlene bevilget i 2020 (0,5 millioner). Tiltaket finansieres i sin helhet med bruk av disposisjonsfond og summeres derfor til 0 i oversikten.

Oppstart av Grøntplan Tangenelva Tiltaket var innarbeidet i HP 2020-23 som et engangstiltak i 2020 (benkeforslag) og reverseres derfor i 2021. Arbeidet er også finansiert med ekstraordinære korona-midler og vil bli videreført i 2021.

Overdragelse av private veier Tiltaket var innarbeidet i HP 2020-23 med økt virkning fra 2021 og videre økning i 2022.

Reg. plan Gran NY5 Tiltaket ble innarbeidet i HP 2020-23 som et engangstiltak i 2020 og reverseres derfor i 2021.

Uendrede tiltak fra HP 2019-2020 Tiltaket ble opprinnelig innarbeidet i HP2019-22 og videreført i HP 2020-23. Virkningene for 2021 er vist i tabellen.

Utvidet bokollektiv, FDV Tiltaket er innarbeidet i HP 2020-23 med halvårlig virkning fra 2021 og full virkning i 2022.

Økonomiplan for 2021-2024

Vedlikehold gjennomgangsboliger Tiltaket er innarbeidet i HP 2020-23 med virkning fra 2021.

Økning av areal-, oppmålings- og byggesaksgebyrer til full selvkostinndekning Tiltaket er innarbeidet i HP 2020-23 med økt virkning fra 2021.

Nye tiltak utvidelser

Drift av nye veier i utbyggingsområder I 2021 er det forventet at kommunen vil starte å drifte bolig- og samleveier på Høgåsen og Kjensli. Vedlikeholdet overtas først når veien formelt overtas. Det er lagt til grunn 775 meter samlevei til en kostnad på 200 kr/m og 600 meter boligvei til en kostnad på 350 kr/m. Begge med halvårsvirkning. Kostnadene omfatter i hovedsak snøbrøyting. Dette er mer komplisert i trangere boligveier, derfor høyere kostnad på disse.

Driftstilskudd Follo Brannvesen - KST Beløpet dekker driftstilskuddet til Follo Brannvesen slik det fremgår i styrets innstilling til representantskapet. I behandlingen i representantskapet ble det vedtatt at selskapet skal revidere budsjettet for 2021 med sikte på en reduksjon på 1,3%. Når dette realiseres kan budsjettert driftstilskudd for kommunen reduseres tilsvarende (anslagsvis 113 000).

Den foreslåtte økningen omfatter også den delen av økningen fra 2019 til 2020 som ble vedtatt for sent til å bli innarbeidet i HP 2020-23 (347 000).

Gatefeiing - kjøp av tjeneste Vedtatt innsparing som ikke kunne realiseres på grunn av at forutsatt investering ble satt på vent som følge av verbalvedtak og deretter vedtatt ikke gjennomført av kommunestyret senere på året.

Innkjøp skilt Som resultat av nye skiltplaner og revidering av skiltplaner samt bytte av dårlige og gamle skilt er det behov for midler til dette. Dette er ett driftsansvar som det ikke er dedikert midler til tidligere.

Innleie av gravemaskintjenester Vedtatt innsparing som ikke kunne realiseres på grunn av at forutsatt investering ble satt på vent som følge av verbalvedtak og deretter vedtatt ikke gjennomført av kommunestyret senere på året.

Kantklipping - kjøp av tjenesten Vedtatt innsparing som ikke kunne realiseres på grunn av at forutsatt investering ble satt på vent som følge av verbalvedtak og deretter vedtatt ikke gjennomført av kommunestyret senere på året.

Kunstgress Flatebyhallen Det er ca. 8 år siden kunstgresset ble lagt i Flatebyhallen. Dette er nå modent for vedlikehold og nytt granulat. Det ligger inne forslag om forbud for bruk av gummigranulat. Tiltaket er budsjettert med finansiering fra spillemidler. Det er innarbeidet kostnader til vedlikehold i 2024.

Økonomiplan for 2021-2024

Leasingbil (renhold) Renholdsenheten har effektivisert renholdet på kommunale bygg med ca 15% de siste 5 årene og vi arbeider for at alle som ønsker det skal ha 100% stillinger så langt det er mulig. Dette innbærer at ingen er ansatt på ett bygg og at de fleste er på flere bygg i løpet av en dag. Dette øker fleksibiliteten og gir mulighet til 100% stillinger, men innebærer at enheten trenger en bil til til disposisjon.

Opprettholde veibelysning om natta Vedtatt innsparing som ikke ble realisert som følge av verbalvedtak og deretter vedtatt ikke gjennomført av kommunestyret senere på året.

Praktisk bistand i hjemmet Beløpet består av to elementer:

Renholdsenheten har etter at rådmannens budsjettforslag for 2020 ble lagt frem fått flere brukere med større behov / timer på vedtak enn det som dekkes i dagens budsjett.

For å kunne ivareta økningen av vedtak er det et teoretisk behov for en 30% stilling. Siden det er midlertidige avbrudd i de tildelte tjenestene som følge av innlegginger på sykehus/sykehjem og også at noen brukere ikke ønsker å motta tjenester så lenge Covid-19 pågår, begrenses det budsjettmessige behovet til 20 % stilling.

Det er forventet ytterligere økning av behovet for praktisk bistand i 2021 og følgende år, som følge av at behovet øker i takt med økningen av antall eldre og at terskelen for å få tildelt sykehjemsplass heves.

Radonkartlegging formålsbygg Radonkartlegging anbefales gjennomført hvert 5. år for formålsbyggene og tilsynsmyndighetene har etterlyst planer for tiltaket. Det ble sist foretatt målinger og kartlegginger i 2012-2014. Det tas sikte på i første omgang å måle nivå på de byggene som hadde størst utslag i forrige måling. Vi vil etter dette vurdere behov og frekvens for nye målinger, men legger foreløpig inn nye målinger i 2024.

Renholdsmaskiner Det er behov for å kjøpe flere renholdsmaskiner og vinduspussutstyr for utvendig vinduspuss for å sikre kvalitet og effektivitet. Bjerkely og rådhuset trenger gulvvaskemaskiner.

Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet

Innføring av parkeringsmyndighet - KST Tiltaket er innarbeidet i HP 2020-23 for perioden 2022-2023. Tiltaket må framskyndes med ett år siden de første utbyggingsområdene med parkeringsdekning som forutsetter skilting med parkering forbudt og parkeringstilsyn vil stå ferdig utbygd ved årsskiftet 2020/21. Forventede kostnader utgjør 722' og omfatter lønn til parkeringsbetjent, innfordring og klagebehandling. Inntektene gjelder parkeringsgebyr som forventes å bli 645'. Nettokostnaden utgjør dermed 77'. Forøvrig vises det til vedtatt KST-sak 45/19 der kostnader/inntekter gjennomgås mer i detalj.

Økonomiplan for 2021-2024

Inndekningstiltak

Effektivisering veidrift Det legges opp til at effektiviseringstiltakene som ble belyst i utredningen av veistasjonen kan realiseres senere i perioden.

Effektivisering/digitalisering Innføring av nytt saks- og arkivsystem samt overgang til teams/sharepoint forventes å ha en effektiviseringsgevinst. Gevinsten ved digitalisert eiendomsarkiv er for en god del realisert, men øker i takt med at tiltaket gjennomføres.

Redusert boligvedlikehold For å saldere budsjettet og siden boligene etter intensivert vedlikehold de senere årene har nådd en høyere standard reduseres budsjettet til vedlikehold av gjennomgangsboligene. Noen boliger er også skiftet ut med nyere boliger, noe som reduserer vedlikeholdsbehovet.

Redusert veivedlikehold For å saldere budsjettet legges det opp til redusert veivedlikehold i 2022 og 2023.

Reduserte strømkostnader Som følge av endrede strømpriser og mer effektiv drift forventes lavere strømkostnader enn budsjettert.

Enebakk Sokn

Målstyring for avdelingen

Mer himmel på jord

Den norske kirke skal være en tjenende folkekirke for bygdas innbyggere.

Delmål:

• Flere deltar i og opplever gudstjenesten og andre kirkelige aktiviteter som et inkluderende og trosstyrkende fellesskap. • Flere søker dåp og deltar i trosopplæring. • Kirken er synlig i lokalsamfunnet, oppleves relevant og engasjerer seg i menneskers liv.

Kirken i Enebakks vedtatte mål:

• At kirkelige handlinger og aktiviteter gjennomføres etter kirkelovens §§ 9 og 14, • At sentrale og lokale planer for kirkelig virksomhet følges opp, • At gravferdsvirksomheten forvaltes i respekt for den enkeltes tros- og livssyn, • At det er en god økonomisk styring av tildelte midler og at virksomheten videreutvikles.

Økonomiplan for 2021-2024

Tiltak i 2021

• Videreutvikle gode løsninger i konfirmantundervisningen gjennom samlinger i små grupper, samtaler med ungdommene enkeltvis og gjennom digital kommunikasjon • Underutvalgene i menighetsrådet utvikler aktiviteter og rekrutterer frivillige • Utvikling av tiltak for barn og unge på Flateby gjennom babysang, søndagsskolegudstjenester og speidergruppe, samt videreføring av Sareptas krukke i Mari • Torsdagssamlinger i Mari kirke for å øke bredden i det kirkelige arbeidet • Kirkelig ressursgruppe arbeider målrettet i henhold til prosjektmandat og statlig tilskudd • Deltakelse i prosjektgruppe for igangsetting av prosjektet «Flatebytunet» • Utarbeide vedlikeholdsplaner for kirkene og kirkegårdene (inkludert kulturminnevern) • Implementere og overta driften av Mari menighetssenter

Bemanning- Budsjettert årsverk 2020 og budsjettert årsverk 2021

Enhet Budsjetterte Budsjetterte årsverk 2020 årsverk 2021 Administrasjon 1,6 1,6 Kirke 1,8 1,8 Gravplass 2,2 2,2

Undervisning 2,0 2,0 Totalt 7,6 7,6

1,2 årsverk under «undervisning» finansieres av Borg bispedømme. I tillegg til summen for bemanning, kommer to statlig finansierte prestestillinger.

Kostra-analyse

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Prioritet Netto driftsutgifter til funksjon 536 553 480 410 486 513 581 541 390,393 pr. innbygger i kroner (B)

Utgiftene har holdt seg relativt stabile de siste årene. Enebakk kommune brukte i 2019 553 kroner per innbygger på Den norske kirke og Kirkegårder, gravlunder og krematorier. Enebakk bruker 12 kr. mer per innbygger en KOSTRA-gruppe 07.

Utfordringer og strategi

Kirkens utfordring er en balansegang mellom å være forutsigbar og tradisjonell, opp mot behov og ønsker om utvikling og endringer. Målsettingen er å opprettholde antallet medlemmer på et høyt nivå og at kirken kan tilby varierte og attraktive tjenester og aktiviteter i tråd med behovene i samfunnsutviklingen.

Økonomiplan for 2021-2024

Kirken skal yte hjelp til de svakeste og den diakonale omsorgen har høy prioritet blant ansatte og frivillige. En diakonal ressursgruppe bestående av frivillige bidrar med hjelp til personer med sammensatte og komplekse problemstillinger.

Samlede innsparingstiltak er gjennom sammenslåing av soknene (2020), redusert stillingsressurs som kirkegårdsarbeider og redusert bruk av sommervikarer på kirkegårdene. Fordelen med det siste innsparingstiltaket er at faktiske innsparinger i første kvartal likevel kan gi mulighet for sommervikarer, ettersom disse jobber som sesongarbeidere og ikke er fast ansatte. Tiltaksarbeidsplasser gjennom NAV er også hele tiden i funksjon.

Virksomheten får nye utfordringer gjennom drift av Mari menighetssenter etter overtakelse fra 1. november 2020. Det forventes at driftsutgifter dekkes av driftsinntekter.

Virksomheten vil videreføre innsparing gjennom miljø- og klimatiltak, med større fokus på gjenbruk og alternativer til innkjøp. Dette vil bli et satsningsområde i planperioden.

Flatebytunet

Anlegget «Flatebytunet» etableres som et helhetlig parkområde hvor det livssynsnøytrale bygget sentreres, med buffersone mot fylkesveien og med gravfeltene med utsikt til Øyeren. Bedehuset flyttes internt på arealet for å få etablert en ny gang- og sykkelvei med undergang. Bedehuset vil i forbindelse med flyttingen måtte gjennomgå en betydelig oppgradering. Gravplassen etableres som et alternativ til utvidelse av Enebakk kirkegård og det anlegges felt for kister, urner samt for urner i navnet minnelund.

Prosjektet er en videreføring av tidligere planer om å bygge en kirke på Flateby. Flatebytunet er beskrevet i områdereguleringsplanen for Flateby sentrum, og arealet OF11/GU1 er regulert for direkteutbygging. Byggherreansvaret ble overtatt av Enebakk kommune fra september 2020 og kirkevergen er etter dette en del av prosjektgruppa. Driften av ferdigstilt anlegg vil bli lagt til kirkevergen.

Driftsbudsjett med endringer

Beløp i 1000 Økonomiplan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt budsjett 5 846 5 846 5 846 5 846 Endringer i HP Gravplassarbeider Flateby - Flyttet til 2023 0 0 300 300 Sum Endringer i HP 0 0 300 300 Sum Lønns- og prisvekst 123 123 123 123 Konsekvensjustert budsjett 123 123 423 423 Konsekvensjustert ramme 5 969 5 969 6 269 6 269 Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet Anslag lønnsoppgjør 2021 50 50 50 50 Sum Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet 50 50 50 50 Inndekningstiltak Redusert stilling som kirkegårdsarbeider og opphør av bruk av -269 -302 -247 -247 sommervikarer Sum Inndekningstiltak -269 -302 -247 -247 Nye tiltak og realendringer budsjett -219 -252 -197 -197 Ramme 2021-2024 5 750 5 717 6 072 6 072

Endringer i HP

Økonomiplan for 2021-2024

Gravplassarbeider Flateby - Flyttet til 2023 Gravplassarbeider i 50 % stilling for «Flatebytunet» OF11/GU1, vil ha ansvar for driften av anlegget: Gravplassen og parken samt vaktmesterfunksjoner for seremonibygget og bedehuset.

Inndekningstiltak

Redusert stilling som kirkegårdsarbeider og opphør av bruk av sommervikarer Redusert ramme til kirkegårdsarbeidere medfører redusert gressklipping og redusert kvalitet på stell av kirkegårdene. Virkningene kan reduseres gjennom tiltaksarbeidere gjennom NAV. Enkelt vedlikeholdsarbeid som i dag har blitt utført av eget mannskap i stillere perioder, vil utgå og må senere løses gjennom ekstrabevilgninger.

Selvkost

Målstyring for avdelingen

Det vises til kapittelet om målstyring for TES-avdelingen.

Bemanning- Budsjettert årsverk 2020 og budsjettert årsverk 2021

For bemanning, se under avdeling for teknikk og samfunn der dette er samlet.

KOSTRA-analyse

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Årsgebyr for for avløpstjenesten 7 046 7 258 4 452 3 649 2 784 5 057 4 818 (rapporteringsåret +1) Driftsutgifter per tilknyttet innbygger 1 539 1 610 1 472 1 173 1 007 1 677 Andel av husholdnings-abonnentene på avløp 3% 5% 95% 95% 18% 91% som har forbruksavh. gebyr (vannmåler) Årsgebyr for avløpstjenesten ligger som tidligere høyt og høyere enn sammenligningskommunene. Det er imidlertid varslet store investeringer i mange kommuner på Romerike og i Follo, noe som vil bidra til å jevne ut forskjellene. Det høye årsgebyret skyldes for en stor del den store andelen kapitalkostnader.

Spredt avløp

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Septiktømming - antall tilknyttede 655 776 1 189 795 100 1 285 2 520 innbyggere Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l 1 267 1 299 2 522 2 032 199 2 997 2 209 brutto driftsutgifter beløp (1000 kr) Årsgebyr septiktømming 2 750 2 956 2 272 2 475 3 355 2 095 1 473 1 788

Økonomiplan for 2021-2024

Det er utarbeidet flere typer kostnadsdata for tømming av slamavskillere per innbygger. Dette er imidlertid lite relevant; siden bare et mindretall av innbyggerne har mindre avløpsanlegg. Denne andelen vil også variere fra kommune til kommune slik at tallene ikke er egnet for sammenligning. Kostnader per abonnent hadde vært mer informativt.

Over er det vist antall innbyggere som er tilknyttet slamavskiller. Enebakk er utfra antallet sammenlignbar med Frogn. Frogn har langt høyere kostnader til tjenesten enn hva Enebakk har (brutto driftskostnader), samtidig som gebyret er lavere. Dette kan skyldes ulikheter i regnskapsføringen av kostnadene. For eksempel fører Enebakk behandlingskostnadene under funksjonen «avløpsrensing» sammen med kostnader til rensing av kommunalt avløpsvann og korrigerer for dette i selvkostberegningen. Det kan være at de andre kommunene løser dette på en annen måte. Det kan også skyldes avskrivninger.

Innenfor spredt avløp hører også saksbehandling og tilsyn med mindre avløpsanlegg. Det viser seg at denne oppgaven skal føres på en annen funksjon enn hva Enebakk har praktisert til nå, nemlig sammen med byggesak. Om andre kommuner gjør det på andre måter blir tallene lite sammenlignbare.

Renovasjon

Enebakk Enebakk Vestby Frogn Rælingen Nannestad Løten Kostragruppe 2018 2019 07 Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. 2 766 2 932 2 807 2 498 2 774 2 439 3 138 2 623 (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Renovasjon - Andel levert til 40,8 % 38,1 % 46,1 % 41,5 38,1 % 52,7 % 53,3 43,5 % materialgjenvinning inklusiv biologisk % % behandling Renovasjon - Antall hentinger av avfall som 52 51 52 26 52 26 0 inneholder matavfall, pr år Når det gjelder renovasjonsgebyret er det jevnere kommunene imellom. Her ligger Enebakk på nivå med de øvrige ROAF-kommunene. Disse ligger høyere enn Nannestad og Frogn. Frogn og Nannestad har 14- dagers tømming av restavfall inkludert matavfall. De øvrige ROAF-kommunene i tabellen samt Vestby har ukentlig tømming.

For interkommunale selskaper lages det ikke kommunespesifikke statistikker over avfallsmengde og sorteringsgrad. Alle sammenligningskommunene ligger omtrent på samme nivå når det gjelder avfallsmengde per innbygger (ca 430 kg).

For ROAF-kommunene angis en materialgjenvinningsgrad på 38,1%, noe som er lavere enn i 2018. Nannestad når hele 52,7%, Vestby 46,1 %,mens Frogn har 41,5%. ROAF er bedt om å kommentere resultatet og forstår det ikke helt siden de har registrert en økning i materialgjenvinningsgrad på 1,6%- poeng fra 2018 til 2019. Imidlertid viser Kostra/SSB en svært kraftig økning i avfallsmengde per innbygger fra 2018 til 2019 for ROAF-kommunene (63 kilo, 17%). ROAF selv har målt en økning på 0,8% for området totalt. Dette tilsier at det er feil i datagrunnlaget.

Utfordringer og strategi

Avløp:

Økonomiplan for 2021-2024

Det er mye fremmedvann i avløpsledningene, anslagsvis 60%. Dette medfører utslipp ved mye nedbør på kort tid. Det er en målsetting å bringe andel fremmedsvann ned på 50%. En effektiv måte å oppnå lavere andel fremmedvann å sørge for at taknedløp og dreneringsvann fra private eiendommer kobles fra avløpsnettet. Kommunen har her rollen som forvaltningsmyndighet og gir pålegg om tiltak, men bekoster ikke tiltakene. I 2021 planlegges det å intensivere dette arbeidet.

Oppgradering/tetting av ledningsnettet vil også gi redusert mengde fremmedvann. Det har ikke vært mulig å holde aktiviteten på et tilfredsstillende nivå de siste årene. Samtidig med sluttføring av arbeidet med hovedplan avløp vil avdelingen utarbeide en saneringsplan der tiltak konkretiseres, prioriteres og kostnadsberegnes. Tiltak på kommunens ledningsnett kan være kostbare, men dagens bevilgningsnivå er i hovedsak tilstrekkelig. Fylkesmannen som er forurensningsmyndighet setter krav til at ledningsnettets kvalitet opprettholdes og forbedres.

Det har i mange år vært en ambisjon om å gjennomføre det påbegynte arbeidet med oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. I likhet med frakobling av taknedløp og dreneringsvann er kommunen forvaltningsmyndighet og pålegger tiltak, men bekoster dem ikke. Arbeidet er gebyrfinansiert/fondsfinansiert, noe som innebærer at det kan settes på tilstrekkelig bemanning uten at de øvrige gebyrene påvirkes. Dette arbeidet må forsterkes slik at kommunen oppfyller sine forpliktelser når det gjelder vannmiljø. Det er et svært kostnadseffektivt tiltak for å redusere utslipp av næringsstoffer til vassdragene.

Lavere rente gir sektoren vesentlig økt handlingsrom. Med en avløpsgjeld på ca 8 ganger så stor som de årlige gebyrinntektene gir 1%-poengs rentenedgang ca 2 millioner i sparte rentekostnader. Utbygging øker også antall tilknyttede abonnenter. Dette medfører både tilknytningsgebyr og flere abonnenter å dele kostnadene på, mens hver abonnent forårsaker bare mindre økninger i driftskostnadene.

Det er et mål om å redusere andel kapitalkostnader i avløpsgebyret. Dette kan realiseres på flere måter:

• Lavere rente / rentekostnader • Lavere investeringsnivå • Føre kostnader i driftsregnskapet istedenfor som investering der man har et valg.

Sektoren kan bare påvirke de to siste. Enheten har i to år fulgt strategien om å føre mest mulig kostnader i driftsregnskapet. At investeringsnivået er lavt er utilsiktet, men medvirker også til reduserte kapitalkostnader. Mens kapitalkostnadsdelen av avløpsgebyret utgjorde 46% i 2018 hadde andelen sunket til 45% i 2019. Siden alle disse tre faktorene per i dag går i samme retning vil andelen kapitalkostnader i avløpsgebyret reduseres ytterligere i 2020.

I tråd med føringer fra fylkesmannen må Flateby renseanlegg senest være utvidet og oppgradert i 2027. Dagens anlegg går godt og vil bli holdt i drift så lenge som mulig av økonomiske hensyn.

Økonomiplan for 2021-2024

Renovasjon:

ROAF står overfor en del utfordringer som kan gi vesentlig kostnadsøkninger:

• Høyere kostnader til innsamling av avfall på grunn av kraftig omlegging av markedet etter at to store aktører gikk konkurs i 2018. Planer om overgang til innsamling av avfall hver 14. dag kan motvirke dette. • Høyere krav til arbeidsmiljø og vanskeligere å rekruttere sjåfører (også som følge av markedsomleggingen). • Lavere priser ved salg av avfallsfraksjoner og høyere kostnader for å levere avfall til ekstern behandling. Strengere krav til dokumentasjon av avfallsbehandling. • Strengere krav til avslutning av Bøler avfallsdeponi, samt underestimering av kostnadene krever at etterdriftsfondet økes vesentlig. Det er også økte krav knyttet til de ni nedlagte deponiene ROAF har ansvar for. • Lavere inntekter på deponiet.

Målsetting om 70% materialgjenvinning i 2030 samt store investeringer i årene som kommer (Lørenskog gjenvinningsstasjon, nytt sigevannsrenseanlegg) medfører også økte kostnader. Det er vanskelig å rekruttere til stillinger innenfor bygge- og anleggsprosjekter, noe som virker fordyrende.

I positiv retning trekker lav rente samt at ROAF har lykkes med å øke utnyttelsen av kapasiteten på sorteringsanlegget. ROAF ser stort potensial i bedre kildesortering, mer effektiv innsamling, og digitalisering. For å øke materialgjenvinningsgraden kan det bli aktuelt med egen beholder for matavfall. For å kunne gjennomføre tiltak effektiv vurderes det å overføre myndighetsoppgavene innenfor renovasjon til ROAF. Siden det er ROAF som best merker utfordringene vil det være bedre at ROAF selv kan gjennomføre avbøtende tiltak og ha den direkte dialogen med abonnentene.

Kundetilfredsheten avhenger i stor grad av servicetilbud og pris. Kvalitet (arbeidsmiljø, miljø, overholdelse av myndighetskrav) vil for mange være mer indirekte elementer i vurderingen av tjenesten. Dette vil bli en utfordring dersom abonnentene opplever at servicenivået går ned (fellesløsninger med økt avstand til beholder, lavere tømmefrekvens, krav til sortering), mens prisen går opp. At nødvendige endringer kommuniseres og forberedes godt er sentralt. Benchmarking av ROAF vil være viktig for å kunne vurdere hvordan virksomheten løser sine oppgaver.

Feiing:

I løpet av de nærmeste årene vil husstandene i Enebakk bli risikoklassifisert utfra brannfare. Frekvens for feiing og branntilsyn vil bli tilpasset risikonivået. Siden Follo Brannvesen håndterer informasjonen knyttet til utføring av tjenesten hos abonnent og kommunen håndterer gebyrregisteret, er det nødvendig å ha gode systemer for utveksling av data. Kvalitetssikring av gebyrregisteret er blitt satt på vent i påvente av en vurdering av om brannvesenet også skulle foreta fakturering av gebyret, men vil nå bli igangsatt. Gebyrgrunnlaget er lite (ca 1 million totalt), så forvaltningskostnadene kan fort utgjøre en stor del. Det er imidlertid helt nødvendig å ha en pålitelig fakturering av tjenesten.

Innenfor alle selvkostområdene har det de senere år oppstått feil i gebyrgrunnlaget som har medført at abonnentene ikke er fakturert riktig. Avdelingen har i 2019 og 2020 jobbet med å rette opp dette og har fått tilført midlertidige ressurser til dette arbeidet. I arbeidet inngår også kontinuerlig ajourhold for å sikre at nye feil ikke oppstår. Avdelingen vil iverksette permanente tiltak for å sikre at oppgaven ivaretas fremover.

Økonomiplan for 2021-2024

Driftsbudsjett med endringer

Beløp i 1000 Økonomiplan 2021 2022 2023 2024 Vedtatt budsjett -13 522 -13 522 -13 522 -13 522 Endringer i HP Endret budsjetterte kapitalkostnader -100 -100 -100 -100 Sum Endringer i HP -100 -100 -100 -100 Konsekvensjustert budsjett -100 -100 -100 -100 Konsekvensjustert ramme -13 622 -13 622 -13 622 -13 622 Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet Reduserte kapitalkostnader som følge av lavere rente 1 800 1 800 1 800 1 800 Sum Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet 1 800 1 800 1 800 1 800 Nye tiltak og realendringer budsjett 1 800 1 800 1 800 1 800 Ramme 2021-2024 -11 822 -11 822 -11 822 -11 822

Endringer i HP

Endret budsjetterte kapitalkostnader I HP 2020-23 ble det forventet en liten økning i kapitalkostnader.

Nye tiltak videreutvikling og/eller ny aktivitet

Reduserte kapitalkostnader som følge av lavere rente Renten er redusert mye siden HP 2020-23 ble utarbeidet og kapitalkostnadene både innenfor avløp og for kommunens samlet reduseres som følge av dette. Avløpssektorens andel av kapitalkostnadene var beregnet til å være høyere enn hva det er grunnlag for nå og må korrigeres i HP 21-24.

Økonomiplan for 2021-2024

Tilskudd

Siden viser en oversikt over antatt driftstilskudd til IKSer og samarbeid kommunen er en del av.

Nedenfor vises en oversikt over antatt driftstilskudd til IKSer. Det er flere tilskudd som enda ikke er vedtatt.

Tilskudd til private barnehager

Kommunen skal beregne driftstilskuddet ut fra «gjennomsnittlige driftsutgifter per heltidsplass tilsvarende kommunale barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter», jf. forskriften § 3 første ledd. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Det er kommunens faktiske driftsutgifter til barnehage som skal være med i beregningen.

Regjeringen har foreslått i statsbudsjett for 2021 å redusere pensjonspåslaget fra 13% til 11%, gjeldende for barnehager som er en del av et foretak eller foretaksgrupper med to eller flere barnehager. Barnehager som er enkeltstående skal ha en overgangsordning med nedtrapping av pensjonspåslaget og får ikke redusert sitt påslag til 11% før 2023. Dette gjør at kommunene må operere med to satser for 2021.

Enebakk kommune har vedtatt at driftstilskuddssatsene for enkeltstående private barnehager er kroner 228 269 per heltidsplass for barn 0-2 år og kroner 109 510 for barn 3-6 år, driftstilskuddssatsene for private barnehager som er en del av et foretak er kroner 223 815 per heltidsplass for barn 0-2 år og kroner 107 036 for barn 3-6 år, i 2021.

I beregningen som ligger til grunn for tilskuddssatsen, har vi brukt makspris for foreldrebetaling i henhold til forslaget til statsbudsjett. Maksprisen for foreldrebetaling fastsettes endelig i statsbudsjettet. Vi tar forbehold om at vedtaket kan bli omgjort, hvis endelig makspris avviker fra foreslått makspris, jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd.

Økonomiplan for 2021-2024

Vedlegg

Investeringer

Tabellene på de neste sidene viser investeringer for perioden 2021 - 2024. Det vil si nye investeringer eller eksisterende investeringer hvor bevilgningen endres. Beskrivelse av hvert prosjekt står etter tabellene. Oversikt over renter og avdrag m.m. står i kapittelet som heter finansinntekter og -utgifter.

Forklaring til tabellene:

• Første kolonne viser prosjektnavn og hvilken avdeling prosjektet ligger under. • Økonomiplan - Kolonner med årlig data for investeringer. Viser brutto utgifter. • Sum 2021 - 2024 viser samlet brutto utgifter i 2021 og planperioden. • Sum inntekt 2021 - 2024 viser øremerket finansiering, alle inntektene/finansiering (ikke. mva. komp. og lån)

Investeringer i økonomiplanen

Ikke-avgiftsfinansierte investeringer:

Økonomiplan for 2021-2024

Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Inntekt Investeringsprosjekter 2021 2022 2023 2024 2021-24 2021-24 Sentraladministrasjonen Bruk av fond til 0 0 0 0 0 -2 400 redusert låneopptak IKT-investeringer 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 0 Sum 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 -2 400 Sentraladministrasjonen

Kultur- og oppvekstavdelingen Deling av klasserom 400 0 0 0 400 0 Mjær Flatebyhallen - Nytt tak 2 400 0 0 0 2 400 0 Kameraovervåkning 400 0 0 0 400 0 KIBUS Sum Kultur- og 3 200 0 0 0 3 200 0 oppvekstavdelingen

Helse- og omsorgsavdelingen 3001- Nye boliger PU, 18 575 0 0 0 18 575 -7 460 prosjektering 4523 - Bekketunet 30 000 70 000 42 000 0 142 000 -49 776 Brann familiens hus - 9 200 0 0 0 9 200 -7 700 bygg E-lås hjemmeboende 700 0 0 0 700 0 Kopås sykehjem - 300 0 0 0 300 0 branndører Møbler til nye rom, 155 0 0 0 155 0 Kopås Pakkemaskin 160 0 0 0 160 0 Sykesignalanlegg 2 000 0 0 0 2 000 0 Sykehjem Sum Helse- og 61 090 70 000 42 000 0 173 090 -64 936 omsorgsavdelingen

Avdeling for teknikk og utvikling 1120-Utleieboliger 4 600 10 000 10 000 0 24 600 -4 100 4100 - Bjerklundsbakken 7 400 0 0 0 7 400 -4 000 gang-/sykkelvei 4100 - Overvannstiltak 2 000 2 000 2 000 0 6 000 0 4100- Gangvei Skøyen 0 0 0 0 0 -30 000 - Stranden skole 4100- Tiltak hovedplan 9 000 6 000 6 000 6 000 27 000 0 vei (13/569) 4100- 5 000 9 000 1 000 1 000 16 000 0 Trafikksikkerhetstiltak 4411- Delplan Friluftsliv,nærmiljø, 300 300 300 300 1 200 0 idrett 4520 - Ladestasjoner 1 500 0 0 0 1 500 0 4520 - Oppgradering bygg ihht. 3 100 3 700 0 0 6 800 0 vedlikeholdsplan (kun budsjett) 4523 - Kommunale gjennomgangsboliger 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 0 oppgradering (kun budsjett)

Økonomiplan for 2021-2024

Diverse prisjusteringer 2 000 0 0 0 2 000 0 inkl. mva Innføring 425 0 0 0 425 0 parkeringsmyndighet Kopås sykehjem - 900 0 0 0 900 0 Sanitæranlegg Midtbygget - Vinduer 350 0 0 0 350 0 Prosjekt 200 200 200 200 800 0 kartoppdatering Salg av kommunal 0 0 0 0 0 -30 000 eiendom Utbyggings-mva 0 0 0 0 0 -4 520 Ventilasjon Heier 0 0 2 000 0 2 000 0 veistasjon Sum Avdeling for 38 775 33 200 23 500 9 500 104 975 -72 620 teknikk og utvikling

Sum 105 065 105 200 67 500 11 500 289 265 -73 036

Avgiftsfinansierte investeringer

Beløp i 1000 Økonomiplan Sum Inntekt Investeringsprosjekter 2021 2022 2023 2024 2021-24 2021-24 Selvkost 4110 - Fornying 0 4 000 4 000 4 000 12 000 0 ledningsnett 4110 - Fremføring av 0 2 000 2 000 2 000 6 000 0 offentlig avløpsnett 4110 - Nye avløpsanlegg for å 0 500 500 500 1 500 0 ivareta utbygging 4110 - Oppgradering 0 1 000 1 000 1 000 3 000 0 pumpestasjoner 4110 - Overvannstiltak 0 500 500 500 1 500 0 - avløpsrelatert 4110 - Utvidelse 0 0 5 000 25 000 30 000 0 Flateby renseanlegg Sum Selvkost 0 8 000 13 000 33 000 54 000 0 Sum 0 8 000 13 000 33 000 54 000 0

Ikke-avgiftsfinansierte investeringer

Sentraladministrasjonen

Bruk av fond til redusert låneopptak PS 102/20 KST - vedtak 14.12.2020

Bruk av boligsosialt fond til forsterkede boliger

Kultur- og oppvekstavdelingen

Deling av klasserom Mjær For å møte økningen i antall elever fra YES har Driftsenheten delt av 2 store arealer i 2 etg. på Mjær U til 2 klasserom. Det gjenstår nå ett areal tilsvarende de 2 som er delt av. Det vil med dette tiltaket også bli delt av det siste arealet. Da vil Mjær U være dimensjonert for å ta imot det økte elevtallet fra YES.

Økonomiplan for 2021-2024

Kameraovervåkning KIBUS Med bakgrunn i en bekymringsfull utvikling knyttet til adferd hos unge og stadig utfordringer med ruteknusing og hærverk på bygg samt sett i lys av den svært positive effekten det har hatt på YES og Hauglia skole ønskes det kameraovervåking også på KIBUS.

Helse- og omsorgsavdelingen

3001- Nye boliger PU, prosjektering Kalkylen som ligger til grunn for dagens bevilgning ble utarbeidet på sensommeren 2019. Etter den tid har reguleringsplanen blitt vedtatt og denne setter strengere krav til overvannshåndtering enn hva som ble lagt til grunn i kalkylen. Det stilles også krav til miljøoppfølgingsplan. Disse elementene er beregnet å koste henholdsvis 1 094' og 125'. I tillegg er det lagt til prisstigning for 2019. Tilsammen beløper endringene seg til 1 575' som legges til det opprinnelige beløpet fra HP2020-23.

4523 - Bekketunet Kalkylen er utarbeidet på bakgrunn av alternativ III, jf TEK 50/20 (20.aug 2020). Prosjektet er ennå i en tidlig fase slik at kalkylegrunnlaget er svært usikkert.

For å styrke kommunenes mulighet til å bygge omsorgsboliger har Husbanken en svært fordelaktig tilskuddsordning for slike boliger. Det er en del forutsetninger knyttet til tilskuddet som innarbeides i prosjektet.

Brann familiens hus - bygg Da oppgjørsformen "styrt gjennomføring" ble vedtatt i KST 63/19 (21.10.2019) ble det varslet om at det måtte beregnes noe kostnader for kommunen i denne prosessen. Disse knytter seg til funksjoner man ikke hadde i det opprinnelige bygget, men som det er fornuftig å få på plass nå som man har anledning til det. I budsjettet for 2020 ble det innarbeidet 1,25 millioner til dette. Dette beløpet ble senere økt med 4 millioner ifm behandling av rapport for 1.tertial. Etter dette er det identifisert ytterligere nødvendige tiltak. Det legges til grunn at forsikringsoppgjøret vil dekke mesteparten, men at kommunen må bekoste ytterligere 1,5 millioner. Utgifter til inventar er foreløpig ikke inkludert i anslagene. Dette vil bli innarbeidet etter gjennomgang med KLP i forhold til hva som vil bli dekket i forsikringsoppgjøret.

E-lås hjemmeboende Det er behov for å oppgradere låser hos hjemmeboende med elektroniske låser. Elektroniske låser gir hjemmeboende mer sikkerhet.

Kopås sykehjem - branndører Uendret fra HP2020-23.

Møbler til nye rom, Kopås Det er behov for å tilføre møbler til sykehjemmet ved Kopås dersom man oppretter 2 sykehjemsplasser i 3.etg.

Pakkemaskin Maskinen pakker porsjonsmiddager til hjemmeboende brukere. Det er en kompressordrevet forseglingsmaskin. Maskinen er nær 15 år gammel og er ikke lønnsom å reparere lenger. For å imøtekomme økning i mat til hjemmeboende er nåværende maskin ikke tilstrekkelig.

Sykesignalanlegg Sykehjem

Økonomiplan for 2021-2024

Sykesignalanlegget ved sykehjemmene er utgått på dato. Det er også fremmet forslag fra pårørende og politikere om å oppgradere sykesignalanleggene ved både Kopås og Ignagard.

Avdeling for teknikk og utvikling

1120-Utleieboliger Beløpet er redusert i 2021 ift hva som er innarbeidet i HP2020-23 pga mindre behov. Forøvrig uendret.

4100 - Bjerklundsbakken gang-/sykkelvei Uendret fra HP2020.

4100 - Overvannstiltak Uendret fra HP2020-23. Tiltak for å håndtere overvann pga. klimaendringer og avrenning fra vei (kan ikke dekkes fra avløpsgebyr).

4100- Gangvei Skøyen - Stranden skole Uendret fra HP2020 - 2023.

4100- Tiltak hovedplan vei (13/569) Bevilgning videreført i 2024. Planlagt bruk av midlene framgår av forslaget til Hovedplan vei. For å få en mer hensiktsmessig bruk av midlene er midlene fra prosjekt «4510 Asfaltering av grusveier», 3 mill. kr (2021), overført hit.

4100-Trafikksikkerhetstiltak Kostnadsrammen til trafikksikkerhetstiltak er redusert fra HP 2020-23 som følge av bortfall av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og at det har vært vanskelig å identifisere tiltak som gir tilstrekkelig reduserte utgifter i skoleskyss.

Tilskuddsordningen «Aksjon skolevei» avvikles fra 2021. Forutsatt finansiering med disse midlene og tilsvarende utgiftsramme er derfor tatt ut av budsjettforslaget. Effekten av dette utgjør 2 millioner årlig. Rådmannen foreslår også å halvere de årlige kommunale trafikksikkerhetsmidlene fra 2 til 1 mill. kroner på bakgrunn av bortfall av det fylkeskommunale tilskuddet.

Midlene til å hindre økning eller å redusere utgiftene til skoleskyss er redusert til et nivå som skal dekke de lønnsomme investeringene, jfr. tidligere KST-sak. Tiltakene som forutsettes gjennomført for disse midlene er bussholdeplasser ved Hammernveien, Årsrudveien og Gjevikveien samt to bussholdeplasser i Ekeberdalen, i tillegg til en enkel gang-/sykkelvei fra Sulerudveien til eksisterende bussholdeplass.

4411- Delplan Friluftsliv,nærmiljø, idrett Bevilgning videreført i 2024, ellers ingen endringer. I perioden planlegges badebrygge Mortvann og økt kapasitet på parkeringen på Streifinn. Videre er det planlagt kostnader knyttet til nytt statlig sikret friluftsområde i Enebakk; eventuelt realisering av elementer innenfor grøntplan Tangenelva.

4520 - Ladestasjoner Tiltaket er nødvendig grunnet overgang fra biler med fossilt drivstoff til elbiler som kommunale leasingbiler. Det gjelder etablering av ladestasjoner ved diverse kommunale formålsbygg.

4520 - Oppgradering bygg ihht. vedlikeholdsplan (kun budsjett) Uendret fra HP2020-23.

Økonomiplan for 2021-2024

4523 - Kommunale gjennomgangsboliger oppgradering (kun budsjett) Bevilgning videreført i 2024, ellers ingen endringer. Bevilgningen gjelder nødvendige oppgraderingstiltak i de kommunale gjennomgangsboligene. Noen av boligene er gamle og har behov for tiltak inne og ute. Tiltakene gjennomføres når boligene står tomme.

Diverse prisjusteringer inkl. mva Prosjekter som går over flere år må prisjusteres. Det er tatt en gjennomgang av hvilke prosjekter som skal justeres.

Innføring parkeringsmyndighet Uendret fra HP2020-23.

Kopås sykehjem - Sanitæranlegg Uendret fra HP2020-23.

Midtbygget - Vinduer Uendret fra HP2020-23.

Prosjekt kartoppdatering Bevilgning videreført i 2024, ellers ingen endringer.

Salg av kommunal eiendom PS 102/20 KST - vedtak 14.12.2020

Ventilasjon Heier veistasjon Ventilasjon / avtrekk. Driftsstasjonen på Heier er nødvendig for å få lokalene opp på et tilfredsstillende nivå med utgangpunkt i HMS. Her er det både kontorer, møterom, spiserom, servicehall og verksted som er hovedbase for Driftsenhetens aktiviteter. Her utføres den meste av maskinvedlikehold og service på både vinter/sommerutstyr. Det er ikke noen form for avtrekk eller ventilasjon som i dag kreves for slik virksomhet. Det er gjennom de siste årene investert store midler i modernisering av maskiner og utstyr og anlegget der. Det som i hovedsak gjenstår her nå er avtrekk og ventilasjon.

Avgiftsfinansierte investeringer

Selvkost

4110 - Fornying ledningsnett På grunn av lavere aktivitet enn planlagt vil det bli overført tilstrekkelige midler fra 2020 slik at det ikke er behov for ny bevilgning i 2021. For øvrig er investeringsnivået videreført i 2024. Det arbeides med hovedplan/saneringsplan.

4110 - Fremføring av offentlig avløpsnett På grunn av lavere aktivitet enn planlagt vil det bli overført tilstrekkelige midler fra 2020 slik at det ikke er behov for ny bevilgning i 2021. For øvrig er investeringsnivået videreført i 2024. Det arbeides med hovedplan/saneringsplan.

4110 - Nye avløpsanlegg for å ivareta utbygging

Økonomiplan for 2021-2024

På grunn av lavere aktivitet enn planlagt vil det bli overført tilstrekkelige midler fra 2020 slik at det ikke er behov for ny bevilgning i 2021. For øvrig er investeringsnivået videreført i 2024. Det arbeides med hovedplan/saneringsplan.

4110 - Oppgradering pumpestasjoner På grunn av lavere aktivitet enn planlagt vil det bli overført tilstrekkelige midler fra 2020 slik at det ikke er behov for ny bevilgning i 2021. For øvrig er investeringsnivået videreført i 2024. Det arbeides med hovedplan/saneringsplan.

4110 - Overvannstiltak - avløpsrelatert På grunn av lavere aktivitet enn planlagt vil det bli overført tilstrekkelige midler fra 2020 slik at det ikke er behov for ny bevilgning i 2021. For øvrig er investeringsnivået videreført i 2024. Det arbeides med hovedplan/saneringsplan.

4110 - Utvidelse Flateby renseanlegg Investeringen er forskjøvet med oppstart i 2023. Fylkesmannen har gitt frist til 2027 med å utvide anlegget. Da vil det også bli stilt krav til reduksjon av organisk stoff slik det ikke er i dag. Av økonomiske årsaker og siden renseanlegget har god renseeffekt legges det opp til å videreføre driften av anlegget så lenge som mulig. I første omgang er det mer kostnadseffektivt å redusere fremmedvann inn på anlegget enn å utvide kapasiteten på anlegget.

Vedlegg - stresstest

Tabellen under viser en stresstest på kommunens portefølje av gjeld og plasseringer. Stresstesten tar utgangspunkt i de maksimale risikorammene og angir et potensielt tap i løpet av en 12 måneders periode. Testen tar utgangspunkt i hva utslaget av et «rentesjokk» på 2 %-poeng vil ha på kommunen. Gjeld med fastrenteavtale er gruppert i «gjeld med fast rente».

Gjeld med fast rente vil ikke bli påvirket av endringer i rentekostnaden det første året. Tapet blir derfor kroner null. Gjeld med fast rente under ett år utgjør 27 % (18%+9%) av gjeldsporteføljen. Ved en renteøkning på 2 %-poeng vil dette kunne medføre en kostnadsøkning på 6,2 mill. kroner. Økt rente vil til gjengjeld øke avkastningen på kortsiktig midler slik som bankinnskudd, og kan gi en gevinst på 4,3 mill. kroner. Samlet vil en renteøkning på 2 %-poeng gi økte netto rentekostnader på om lag 1,9 mill. kroner på kort sikt. Dette gir en illustrasjon av renterisikoen på kort sikt med posisjonering pr 31. august 2020.

Økonomiplan for 2021-2024

Vedlegg - Kommunale gebyrer 2021

Sentraladministrasjonen 2020 2021 Sats, kr Sats, kr Kopiering pr ark, Farge 5 kroner 5 kroner Kopiering pr ark, Sort/hvitt 2 kroner 2 kroner Rett kopi bekreftelse pr ark 5 kroner 5 kroner

Laminering pr ark evt. + kopikostnad 10 kroner 10 kroner Ekstrasekker renovasjon pr sekk 50 kroner 50 kroner

Kultur, oppvekst og skole 2020 2021

Sats, kr Sats, kr Kulturskolen Seniorkor 2 000 2 000 Gruppetilbud 3 800 3 800 Individuell opplæring 3 800 4 200 Fordypning musikk 3 800 5 700 Kostymeleie - gruppe 225 400 Materialavgift visuelle - gruppe 475 600 Instrumentleie pr år 225 300

Salg av tjenester (statlig regulert) 75 % av totale lønnsutgifter knyttet ingen endring ingen endring

Søskenmoderasjon 25 % pr søsken ingen endring ingen endring

Moderasjon for flere fag/timer 25 % pr fag/time f.o.m. fag/time 2. ingen endring ingen endring

Barnehager

Makspris * Fra 1. jan. kr 2990 I statsbudsjettet og fra 1. aug. kr foreslått til 3135 Maksprisen for foreldrebetaling fastsettes endelig i statsbudsjettet 3040 kroner Redusert foreldrebetaling i henhold til forskrift Søskenmoderasjon:

Ingen moderasjon for første barn ingen endring ingen endring

30 % for andre barn ingen endring ingen endring

50 % for tredje- og flere barn ingen endring ingen endring

Kostpenger pr md. 300 kroner 300 kroner SFO 5 dager pr uke 2997 kroner 3 147 kroner 4 dager pr uke 2 572 kroner 2 701 kroner

Økonomiplan for 2021-2024

3 dager pr uke 2 074 kroner 2 178 kroner 2 dager pr uke 1 591 kroner 1 671 kroner 1 dager pr uke 924 kroner 996 kroner Enkeltdager (dagsats for ekstradager) 263 kroner 276 kroner Redusert plass morgen 999 kroner 1 049 kroner Redusert plass ettermiddag 1 998 kroner 2 098 kroner For sent henting 500 kroner 500 kroner

Søskenmoderasjon 25 % f.o.m barn 2 ingen endring ingen endring

Redusert foreldrebetaling i henhold til vedtak i KST-sak 14/20 maksimalt 6 % av samlet kapital- og Nyordning f.o.m aug personinntekt 20 Bibliotek Erstatningsgebyrer: Voksen skjønn- og faglitteratur 435 kroner 450 kroner Barn tegneseriebøker, skjønn- og faglitteratur 270 kroner 285 kroner Tegneseriehefter og tidsskrifter 165 kroner 175 kroner Voksen lydbøker 485 kroner 485 kroner Barn lydbøker 375 kroner 375 kroner DVD, film 215 kroner 225 kroner DVD, serie 540 kroner 565 kroner 1 000 eller Språkkurs 1 000 eller veiledende veiledende 600 eller Spill 600 eller veiledende veiledende Salg: Bygdebøker 600 kroner 700 kroner Fjernlån fra andre bibliotek 750 kroner 750 kroner Purregebyrer: 1.gangs purring – voksen 40 kroner 50 kroner 2.gangs purring - voksen 80 kroner 80 kroner

Fullt Fullt 3.gangs purring – voksen erstatningsansvar erstatningsansvar

1.gangs purring – barn/ungdom under 15 år - -

2.gangs purring – barn/ungdom under 15 år 40 kroner 40 kroner

Fullt Fullt 3.gangs purring – barn/ungdom under 15 år erstatningsansvar erstatningsansvar

Leie av lokaler dagpris Herredsstyresalen dag/kveld helger 3 500 3 585 Herredsstyresalen dag/kveld hverdager 1 955 2 005

Økonomiplan for 2021-2024

Formannskapssalen 690 705 Rausjø skole (renhold av leietager) 690 705 Hallene per døgn 6 950 7 115 Hallene per weekend 13 800 14 130

Leie av lokaler timepris Herredsstyresalen per time, kun hverdager 425 435 Kjøkken herredshuset, oppvask/rengjøring pris per time, min. en time 350 360 Hallene per bane, per time 690 705 Gebyr tap av nøkler eller nøkkelkort 500 510 Klasserom 160 165 Store undervisningslokaler 320 330 Gymsaler 320 330 Treningsrommet i Enebakkhallen, pris per lag for tilgang 1 time per uke 1030 pr md 1055 pr md Skolekjøkken 160 165 Renhold av skolekjøkken etter utleie, pris per time minimum 1 time 350 360 Ekstra oppvarming av lokaler utenom "vanlig leietid", gjelder alle 160 165 Ekstra renhold av haller og lokaler Faktisk kostnad faktisk kostnad

Leie av Enebakk kultursal Leie av sal uten teknisk utstyr: Lokale lag / foreninger og kommunale enheter – ukedager, per dag - - Lokale lag / foreninger og kommunale enheter – helg, per dag 500 525 Ordinær pris – uke dager, per dag 1 500 1 575 Ordinær pris – helg, per dag 3 000 3 150 Leie av sal med utstyrsnivå 1 (sal inkl. enkelt utstyr som betjenes selv): Lokale lag / foreninger og kommunale enheter – ukedager, per dag 1 000 1 050 Lokale lag / foreninger og kommunale enheter – helg (lørdag og søndag) 3 000 3 150 Ordinær pris – uke dager, per dag 2 000 2 100 Ordinær pris – helg (lørdag og søndag) 5 000 5 250 Leie av sal med utstyrsnivå 2 (sal inkl. lyd- o lysutstyr på mesaninen): Alle leietakere. Forutsetter bruk av godkjent tekniker. Pris etter avtale Pris etter avtale Tillegg Flygel m/stemming, per gang 1 000 1 050 Vask av lokaler i helgene, per gang 3 000 3 150 Tillegg for tilsynsvakt/vert, per time Etter avtale Etter avtale Kjøkken, per gang (nyetablert) 500 Helse- og omsorg 2020 2021

Sats, kr Sats, kr Priser og gebyrer for helse og omsorg behandles i kommunestyret i desember 2020.

Økonomiplan for 2021-2024

Avdeling for teknikk og samfunn 2020 2021

Sats, kr Sats, kr Priser og gebyrer for avdeling for teknikk og samfunn behandles i kommunestyret i desember 2020.

Enebakk kirkelige fellesråd 2021 Utgifter gravplass Sats, kr Festeavgift per år 280 Egenandel kremasjon (total kostnad 5 950) 2 600 Urnenedsettelse av utensoknsboende 1 600 Kistebegravelse av utensoknsboende 7 800 Navnet minnelund Engangskostnad til dekning av skilt, andel av minnesmerket, beplantning og vedlikehold i 20 år 2 600 Festeavgift per år i navnet minnelund 140 Gravstelltjeneste Beplantning og leie av plantekasse 1 200 Gravstellegat - uten beplantning, med leie av plantekasse 750 Krans til jul 330 Tjeneste på gravplassen. Minstetakst 1 time 500 per time Kjøp av plantekasse inkludert nedsetting, plast eller oval 1 500 Kjøp av plantekasse inkludert nedsetting, aluminium 1 700 Utleie av kirker og menighetshus Kirkelig handling (vielse/begravelse/bisettelse) av medlemmer i andre trossamfunn, bosatt i 3 600 Enebakk, eller utensoknsboende (leie av kirke, organist og kirketjener) Utleie av kirken til ideelle lag og foreninger, med brannansvarlig 1 600 Utleie av kirken til kirkelige og kulturelle aktiviteter godkjent av menighetsrådet 2 500 + 10 % av bill.innt. Utleie Flateby menighetshus, uten kjøkken 1 000 Utleie Flateby menighetshus, med kjøkken 2 000 Utleie Mari menighetssenter, fast utleie, uten kjøkken 500 Utleie Mari menighetssenter, uten kjøkken 1 000 Utleie Mari menighetssenter, med kjøkken 2 300

Økonomiplan for 2021-2024

§5-4 Bevilgningsoversikter - drift (1A)

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 2020 Rammetilskudd -297 199 -300 585 -307 000 -308 500 -310 000 -311 500 Inntekts- og -299 078 -305 000 -316 400 -318 000 -319 500 -321 000 formuesskatt Andre generelle -1 552 -90 -90 -90 -90 -90 driftsinntekter Sum generelle -597 829 -605 676 -623 490 -626 590 -629 590 -632 590 driftsinntekter

Korrigert sum 529 526 563 624 566 842 565 965 573 776 573 109 bevilgninger drift, netto

Avskrivinger 44 000 41 000 46 000 46 000 46 000 46 000

Sum netto driftsutgifter 573 526 604 624 612 842 611 965 619 776 619 109 Brutto driftsresultat -24 303 -1 052 -10 648 -14 626 -9 815 -13 482

Renteinntekter -6 599 -5 267 -5 489 -6 089 -6 389 -6 589 Utbytter -113 -204 -4 -4 -4 -4 Gevinster og tap på -2 514 -2 054 -1 956 -2 039 -2 255 -2 278 finansielle omløpsmidler Renteutgifter 21 249 25 292 23 230 24 780 25 570 26 240 Avdrag på lån 35 110 38 116 40 000 41 700 42 100 41 000 Netto finansutgifter 47 132 55 884 55 782 58 349 59 023 58 370

Motpost avskrivninger -44 000 -41 000 -46 000 -46 000 -46 000 -46 000

Netto driftsresultat -21 171 13 832 -867 -2 277 3 208 -1 112

Disponering eller dekning av netto driftsresultat Overføring til investering 2 053 0 0 0 0 0 Netto avsetninger til eller 886 -6 283 1 940 1 990 1 990 1 990 bruk av bundne driftsfond Netto avsetninger til eller 1 604 -7 550 -1 073 287 -5 198 -878 bruk av disposisjonsfond Dekning av tidligere års 0 0 0 0 0 0 merforbruk i driftsregnskapet Sum disponeringer eller 4 543 -13 832 867 2 277 -3 208 1 112 dekning av netto driftsresultat

Fremført til inndekning i -16 628 0 0 0 0 0 senere år (merforbruk)

Økonomiplan for 2021-2024

§5-4 Sum bevilgninger drift, netto (1B)

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 2020 Sentraladministrasjonen 41 578 37 290 35 696 35 304 35 004 34 705 Kultur- og 269 022 272 693 273 366 271 909 273 010 272 229 oppvekstavdelingen Helse- og 185 033 185 836 197 816 201 532 208 180 208 234 omsorgsavdelingen Avdeling for teknikk og 66 265 65 363 58 637 57 026 57 083 57 442 utvikling Enebakk Sokn 6 023 5 846 5 750 5 717 6 072 6 072 Selvkost -13 896 -13 522 -11 822 -11 822 -11 822 -11 822 Finans -24 911 -4 953 7 460 7 460 7 460 7 460 Sum bevilgninger drift, 529 114 548 553 566 903 567 126 574 987 574 320 netto

Herav: Netto renteutgifter og - -676 -689 -689 -689 -689 -689 inntekter Overføring til investering 813 0 0 0 0 0 Netto avsetninger til eller 314 -6 283 1 850 1 900 1 900 1 900 bruk av bundne driftsfond Netto avsetninger til eller -862 -8 100 -1 100 -50 0 0 bruk av disposisjonsfond Korrigert sum 529 526 563 624 566 842 565 965 573 776 573 109 bevilgninger drift, netto

Økonomiplan for 2021-2024

§5-5 Bevilgningsoversikter - investering (2A)

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 2020 Investeringer i varige 69 563 237 169 105 065 113 200 80 500 44 500 driftsmidler Tilskudd til andres 500 800 0 0 0 0 investeringer Investeringer i aksjer og 1 432 0 0 0 0 0 andeler i selskaper Utlån av egne midler 19 813 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 4 291 0 0 0 0 0 Sum investeringsutgifter 95 600 237 969 105 065 113 200 80 500 44 500

Kompensasjon for -10 780 -43 657 -21 013 -21 040 -13 500 -2 300 merverdiavgift Tilskudd fra andre -9 986 -59 484 -13 630 -40 390 -52 406 -1 130 Salg av varige -11 322 -52 980 0 0 0 0 driftsmidler Salg av finansielle -65 0 0 0 0 0 anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån -5 586 0 0 0 0 0 av egne midler Bruk av lån -54 027 -123 117 -47 422 -51 770 -12 194 -11 070 Sum -91 766 -279 238 -82 065 -113 200 -78 100 -14 500 investeringsinntekter

Videreutlån 0 10 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Bruk av lån til 0 -10 000 -20 000 -20 000 -20 000 -20 000 videreutlån Avdrag på lån til 0 5 600 11 600 12 000 12 400 12 800 videreutlån Mottatte avdrag på 0 -5 600 -11 600 -12 000 -12 400 -12 800 videreutlån Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 videreutlån

Overføring fra drift -2 053 -31 0 0 0 0 Netto avsetninger til eller -500 944 0 0 0 0 bruk av bundne investeringsfond Netto avsetninger til eller -1 281 40 356 -23 000 0 -2 400 -30 000 bruk av ubundet investeringsfond Dekning av tidligere års 0 0 0 0 0 0 udekket beløp Sum overføring fra drift -3 834 41 269 -23 000 0 -2 400 -30 000 og netto avsetninger

Fremført til inndekning i 0 0 0 0 0 0 senere år (udekket)

Økonomiplan for 2021-2024

§5-5 Bevilgningsoversikter - investering (2B)

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 Sum 2020 2021-2024 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen 1 152 2 973 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Sum 1 152 2 973 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 Sentraladministrasjonen

Kultur- og oppvekstavdelingen Kultur- og 17 131 32 892 0 0 0 0 0 oppvekstavdelingen Sum Kultur- og 17 131 32 892 0 0 0 0 0 oppvekstavdelingen

Helse- og omsorgsavdelingen Helse- og 1 493 1 746 2 315 0 0 0 2 315 omsorgsavdelingen Sum Helse- og 1 493 1 746 2 315 0 0 0 2 315 omsorgsavdelingen

Avdeling for teknikk og utvikling Avdeling for teknikk og 45 348 179 674 100 750 103 200 65 500 9 500 278 950 utvikling Sum Avdeling for 45 348 179 674 100 750 103 200 65 500 9 500 278 950 teknikk og utvikling

Enebakk Sokn Enebakk Sokn 0 200 0 0 0 0 0 Sum Enebakk Sokn 0 200 0 0 0 0 0

Selvkost Selvkost 4 439 19 683 0 8 000 13 000 33 000 54 000 Sum Selvkost 4 439 19 683 0 8 000 13 000 33 000 54 000

Sum 2B 69 563 237 169 105 065 113 200 80 500 44 500 343 265

2. Tilskudd til andres investeringer

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 Sum 2020 2021-2024 5000 - Gravplass Flateby 0 800 0 0 0 0 0 5000 - Asfaltering P- 200 0 0 0 0 0 0 plass Mari kirke 5000 - Navnede 300 0 0 0 0 0 0 minnelunder kirkegårder Tilskudd til andres 500 800 0 0 0 0 0 investeringer

Økonomiplan for 2021-2024

3. Investeringer i aksjer og andeler i selskaper

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 Sum 2020 2021-2024 8000- Kjøp/salg aksjer 1 432 0 0 0 0 0 0 Investeringer i aksjer og 1 432 0 0 0 0 0 0 andeler i selskaper

4. Utlån av egne midler

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 Sum 2020 2021-2024 8000- Lån 19 813 0 0 0 0 0 0 Utlån av egne midler 19 813 0 0 0 0 0 0

Økonomiplan for 2021-2024

§5-6 Økonomisk oversikt etter art - drift (3)

Beløp i 1000 Regnskap Oppr. Øk.plan Øk.plan Øk.plan Øk.plan 2019 budsjett 2021 2022 2023 2024 2020 Rammetilskudd -297 198 -300 585 -307 000 -308 500 -310 000 -311 500 Inntekts- og -299 078 -305 000 -316 400 -318 000 -319 500 -321 000 formuesskatt Andre skatteinntekter -102 -90 -90 -90 -90 -90 Andre overføringer og -28 600 -24 117 -24 117 -24 117 -24 117 -24 117 tilskudd fra staten Overføringer og tilskudd -79 929 -31 388 -30 848 -31 026 -31 026 -30 556 fra andre Brukerbetalinger -30 498 -31 689 -33 365 -31 926 -30 846 -28 862 Salgs- og leieinntekter -65 442 -65 164 -68 268 -68 793 -68 808 -68 808 Sum driftsinntekter -800 847 -758 034 -780 088 -782 452 -784 387 -784 933

Lønnsutgifter 361 680 336 280 343 834 344 816 344 968 351 128 Sosiale utgifter 96 378 109 107 109 751 109 751 109 751 109 751 Kjøp av varer og 229 546 232 798 232 007 229 445 235 684 226 403 tjenester Overføringer og tilskudd 44 940 37 798 37 848 37 815 38 170 38 170 til andre Avskrivninger 44 000 41 000 46 000 46 000 46 000 46 000 Sum driftsutgifter 776 545 756 982 769 440 767 827 774 573 771 452

Brutto driftsresultat -24 303 -1 052 -10 648 -14 626 -9 815 -13 482

Renteinntekter -6 599 -5 267 -5 489 -6 089 -6 389 -6 589 Utbytter -113 -204 -4 -4 -4 -4 Gevinster og tap på -2 514 -2 054 -1 956 -2 039 -2 255 -2 278 finansielle omløpsmidler Renteutgifter 21 249 25 292 23 230 24 780 25 570 26 240 Avdrag på lån 35 110 38 116 40 000 41 700 42 100 41 000 Netto finansutgifter 47 132 55 884 55 782 58 349 59 023 58 370

Motpost avskrivninger -44 000 -41 000 -46 000 -46 000 -46 000 -46 000

Netto driftsresultat -21 171 13 832 -867 -2 277 3 208 -1 112

Disponering eller dekning av netto driftsresultat Overføring til investering 2 053 0 0 0 0 0 Netto avsetninger til eller 886 -6 283 1 940 1 990 1 990 1 990 bruk av bundne driftsfond Netto avsetninger til eller 1 604 -7 550 -1 073 287 -5 198 -878 bruk av disposisjonsfond Dekning av tidligere års 0 0 0 0 0 0 merforbruk Sum disponeringer eller 4 543 -13 832 867 2 277 -3 208 1 112 dekning av netto driftsresultat

Fremført til inndekning i -16 628 0 0 0 0 0 senere år (merforbruk)