Vedlegg: Naturfaglige forhold 1. Naturgrunnlag 1.1. Klima s. 145 1.2. Berggrunn s. 146 l .3. Løsavsetninger s. 149 l .4. Marin grense s. 151 l .5. Topografi og strandlinje s. 151 l .6. Oslofjorden s. 154 2. Naturrgeografisk regioninndeling 2.1. Innledning s. 155 2.2. Nordisk inndeling s. 156 2.3. Andre regioninndelinger s.159 2.4. Inndeling av planområdet s. 163 2.5. Regionenes arealmessige betydning s.167 2.6. Marin-geografiske regioner s. 169 3. "Inngrepsfrie" strandlinjer og arealer 3.1. Innledning s. 171 3.2. Strandlinjer s. 172 3.3. Arealer s.172 4. Biomangfold og truete arter 4.0. Type-lokaliteter for arter og mineraler s. 174 4.1. Vegetasjon og mangfold s. 174 4.2. Havstrand s. 178 4.3. Tørrenger, berg, kystkratt, lynghei s. 178 4.4. Barskog s. 180 4.5. Edelløvskog s. 180 4.6. Oreskog, annen løvskog s. 181 4.7. Myr s. 181 4.8. Kystlandskap s. 181 4.9. Jordbrukslandskap s. 181 4.10. Vann og vassdrag s. 181 4.11. Dammer s.182 4.12. Marine områder s. 182 4.13. Nøkkelbiotoper og indikatorarter s. 184 4.14. Rødlistearter s. 185 4.15. Laverestående planter 4.15.1. Sopp s.186 4.15.2. Lav s.188 4.15.3. Alger s.190 4.15.4. Moser s.192 4.16. Karplanter 4.16.1. Artsantall og plantegeografi s.194 4.16.2.Truete karplanter 4.16.2.0. Innledning s.195 4.16.2. l. Øyer og fastland s. 196 4.16.2.2. Fredete arter s.197 4.16.2.3. Foreslåtte artsfredninger s.198 4.16.2.4."Direkte truete"og "sårbare"arter s. 199 4.16.2.5. Kommunevis og fylkesvis status over truete arter s.202 4.17. Virvelløse dyr 4.17.0. Innledning s.209 4.17.1. Artsfredninger s.210 4.17.2. Mangfold i ferskvann s.210 4.17.3. Mangfold på land s.211 4.17.3.1.Biller s.211 4.17.3.2.Sommerfugler s.211 4.18. Virveldyr 4.18.1.Fisk s.212 4.18.2. Amfibier og krypdyr s.212 4.18.3.Fugl s.212 4.18.4.Pattedyr s.213 5. Vernete områder, etter vernemotiv og naturgeografisk region s.215 6. Nye verneområder (vernegruppe 1-3), etter vernemotiv og naturgeografisk region s.236 144 1. Naturgrunnlag
1.1. Klima Sett under ett har RPR-O-sonen et suboceanisk og nokså humid klima.
Moen m.fl. (1993) og Moen (1998) har utfra klima og vegetasjon inndelt Norge, der flg. "soner" inngår i planområdet, se figur 9 s. 160: -Svakt oceaniske forhold omfatter det meste av planområdet -Moderat (klart) oceaniske forhold inngår helt S i området -Oceanisk/ kontinental overgangsseksjon finnes innerst i Oslofjorden.
Årsnedbøren varierer fra ca 700 mm (Hvaler) til vel 900 mm (Drøbak). Gjennornsnittelig er det mindre nedbør i Indre Oslofjord enn i de ytre deler av fjorden / Telemarkskysten. Årsnedbøren er høyere på vestsiden enn øst for fjorden (Lundberg & Rydgren 1994:15). Antall nedbørdager pr. år (= antall dager med > 0,1 mm nedbør) er 150-180 dager. Nedbøren øker med høyden over havet. I traktene rundt Indre Oslofjord øker nedbøren med ca 70 mm / år pr. 100 m terrengforskjell, for "Oslofjord" 44 mm / år pr. 100 m (Førland 1979:14).
Årsmiddeltemperaturen varierer med ca 2 °, fra ca 5 % (Skien) til 7 1A ° (Færder), og den øker sør- over i fjorden. Vinterstid avtar månedsmiddeltemperaturen for kaldeste måned fra utskjærgården og innover i fjordene. De relativt sett kalde vintrene innerst i Oslofjorden kan mulig forklare hvorfor en del planter bare er utbredt i fjordens ytre deler (Lundberg & Rydgren 1994:15). På Færder er februar kaldest (månedsmiddeltemperatur -1,3 °), for øvrig er januar kaldest med flg. månedsmiddeltemperatur: Jomfruland -2,0 °, Fornebu -4,6 ° Skien -5,7 ° Drammen -5,9°
Juli er varmeste måned med middeltemperatur fra 16,7 til 18,0 °, og den stiger noe innover (nord- over) i fjorden. Fornebu har landets høyeste månedsmiddeltemperatur for hhv. mai, juni og juli. Indre deler av fjorden tilhører således de mest sommervarme strøk av landet. Dette forklarer også at mange varmekjære sørøstlig utbredte karplanter finnes her, idet sommertemperaturen er avgjørende for mange arters utbredelse.
Dommerende vindretning i sommerhalvåret er er S-lig og SV-lig; på høysommeren er solgangsbris vanlig. Vinterstid dominerer N-lige vinder. Antall dager i året med liten kuling eller sterkere vind: Færder 122 dager Horten 43 " Råde 17 " Fornebu 7 "
En kortfattet regional oversikt over klima i og en inndeling av planområdet i "seksjoner" gis av Lundberg & Rydgren (1994), se figur 10 s.161.
145 Tabell l : Noen klimadata fra RPR-O-området, etter Det norske meteorologiske institutt (1993). Parameter Data Del av planområde Siste dag om våren med snødekt mark Før l .april Helt i S l.-14.april Det meste av arealet 15.-30.april Drammensfjord / Sandebukta Vekstsesongens begynnelse, dato for døgnmiddeltemp. > 5° C: 15.4.- 1.5. Hele planområdet Vekstsesongens slutt, dato for døgnmiddeltemp. < 5° C: 15.10-1.11. Moss-Horten N og Hvaler 0 1.11.-15.11. Moss-Horten S og Hvaler V Antall dager med nedbør .> 0,1 mm 150-160 dager Østfold-kysten + Hurum 160-170 dager Det meste av planområdet ______170-180 dager Sporadisk ved Vestfold-kvsten
Tabell 2: Temperatur - og nedbørdata fra 1000 • utvalgte stasjoner i RPR-O-sonen (fra 900 - Lundberg & Rydgren 1994:16). 800 - Stasjon H.o.h. Januar Juli Årsmiddel Årsnedbør(mm) 700 -
Halden 1 -3,2 17,6 6,7 729 Jeløy 12 -2.5 17,4 6,8 789 600 —r- —r— T— Fornebu 10 -4,6 18.0 6,4 688 10 20 30 Slagentangen 3 -2.3 17,7 7,2 880 Ferder Fyr 6 -0,8 17,2 7,5 775 Langøytangen Fyr e -2,1 16,8 7.0 850 Jomfruland Fyr 12 -2,0 17,3 7,2 886 Beliggenhet N-S i kilometer Figur l: Midlere årsnedbør fra nord (Fornebu) mot sør (Færder) i Oslofjorden, (fra Andersen & Søli 1988:9). 1.2. Berggrunn Berggrunnen i planområdet består av 2 hovedområder, med helt ulik geologi og forhistorie. Det vises til geologisk kart Berthelsen m.fl. (1996): -«Oslofeltet»: Fra Oslo til Langesund og noen øyer helt vest i Østfold -Grunnfjellsstrekningene fra svenskegrensen til Oslo og vest for Langesund i Telemark.
Berggrunnen har meget stor betydning for biomangfold og truete arter. Således finnes nesten alle truete plantearter og sommerfugler i Moss kommune på Jeløya, som tilhører "Oslofeltet". På grunnfjellssiden øst for Mossesundet derimot, er bare et fåtall rødlistearter kjent.
«Oslofeltet» «Oslofeltet» ble dannet som en langstrakt innsynknuig («graben») i forhold til områdene 0 og V for Oslofjorden. Feltet, som er fra jordas oldtid (paleozoikum), har en komplissert geologi og alder på bergarter som varierer fra kambrium til perm. Området omfatter lavaøyer helt V i Østfold, de helt indre deler av fjorden ved Oslo, kystsoner i Buskerud og Vestfold, samt Eidanger- og Langesundshalvøya i Telemark:
Kambrosilur-områdene domineres av sedimentære bergarter med kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og alunskifer og omfatter: -Indre del av Oslofjorden og S-over til Nærsnes / Ramtonholmen i Røyken. 146 -Noen områder i ytre deler av Hurum-landet og ved Sandebukta med en del øyer. "Styggas i Larvik, sterkt omdannet («stekt») kambrosilur -Eidangerhalvøya i Porsgrunn -Langesundshalvøya og Stathelle-området i Bamble, samt en del øyer der.
Permiske magmabergarter (lavastein) med basalt, porfyr og ringerikssandstein (sedimentær bergart frå devon) finnes på Jeløya og strekningen frå Sandebukta N i Vestfold og S-over til Tønsberg. Her inngår også meget rike lavaskrenter og rasmark med basalt på Jeløya og mellom Sande og Horten. Rombeporfyr dominerer i området Horten - Bastøy og S-over til Tønsberg. I området Jeløy N (Bevøya) - Hurumlandet - Filtvet - Hvitsten finner vi 4 tilførselsrør til vulkaner fra permtiden.
Rombeporjyr-konglomerat finner vi i øyrekken V i Østfold, sørfra Søsterøyene V for Hvaler, og nord-over til Revlingen sør for Moss by (inkl. Struten, Missingene, Rauøy, Sletter, Eldøya, Kollen, jfr. Stønner 1935).
Permiske eruptiver som grovkrystalinske dypbergarter, opptrer som drammensgranitt omkring Drammensfjorden, Hurumlandet V og i Sandebukta NØ, og som larvikitt / tønsbergitt (dypbergart til rombeporfyr) på strekningen frå Tønsberg med Nøtterøy / Tjøme og S-over til kambrosilursonen i Bamble. Granittiske gneiser finner vi langs 0-siden av Hurumlandet med Gråøya (Røyken) og Håøya (Frogn). Larvikitt tilhører de såkalte syenittene, som inneholder lite av det sent forvitrende mineralet kvarts. Granittene er derimot kvartsrike og utgjør derfor et fattigere vekstgrunnlag for planteliv.
Grunnfjell Grunnfjellet frå jordas urtid (prekambrium) omfatter gneiser og granitter. I planområdet er disse enerådende langs 0-siden av Oslofjorden og N-over til Oslo. Iddefjordgranitt finnes ved Halden, Hvaler og frå Skjeberg (Sarpsborg) til Kurefjorden i Råde, for øvrig dominerer gneiser langs 0- siden av fjorden. Spor dannet under siste istid og under postglaciale avsmeltningshistorie er tydelige mange steder, med såkalte plastic forms (P-former), som renner og jettegryter i grunnfjellsoverflaten. Gneiser er også enerådende i Telemark V for Oslofeltets kambrosilur (Eidanger- og Langesundshalvøya), og omfatter Frierfjordens V-side / Vollsfjorden i Bamble / Skien og S-over til Agder med Kragerø-skjærgården.
BERGARTER FRA JORDENS OLDTID {PALEOZOIKUM)
DYPBEHaAHTER PERM DAGBERGARTER KARBON-PERM SEDIMENTÆRE BERGARTER, KAMBROSILUR OS PERM
BERGARTER FRA JORDENS URTID IDDEFJORDSGRANirTEN ØSTFOLDKOMPLEKSET Figur 2: Bergrunnen rundt Oslofjorden (Utsnitt frå figur i Berthelsen,A., Olerud,S., & Sigmond,E.M.O. 1996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart OSLO. NGU). 147 Kambro-silur f Ringstrukturer Forskiellige gneiser, kvaitsitt etc Stor forkastning Figur 3: Berggrunnen i Grenland- Larvikområdet, Telemark / Vestfold sør. E: Eidangerhalvøya. F: Frierfjorden. L: Langesund. N: Nevlunghavn (rombeporfyr). (Utsnitt frå figur i Tangen & Halvorsen 1991:15). Figur 4: Kambrosiluriske bergarter, basalt og sandstein rundt Oslofjorden er markert svart. Områder med kalk og basalt har ofte et høyt artsmangfold med mange arter avhengige av høy pH, mye kalsium m.v. (Utsnitt av kart ved Trygve Strand i: Holtedal, O.(red.) 1960: Geology of Norway, figur 40, justert i Vestfold nord). 148 Forenklet tverrsnitt av den store forkastningen langs østsiden av Oslofjorden. Deprekambriske, kambro-siluriske og permiske bergartene på vestsiden av for- kastningen er sunket ca. 2000 m i forhold til de prekambriske bergartene på østsiden. 5: (Fra Sigmond,E.M.O. 1985: Brukerveiledning til Berggrunnskart over Norge. Nasjonalatlas for Norge. s.21) 1.3. Løsavsetninger Store arealer i planområdet har et sparsomt løsmassedekke. Ofte ligger berggrunnen som svaberg, særlig i grunnfjellssonene og i områder med dyperuptiver. Små groper med forvitringsgrus er vanlige slike steder. I skjærgården og på tilgrensende fastlandsområder har berggrunnen ofte et sparsomt dekke av "lynghumus". Forvitringsjord og rasmark (skredjord) er vanligst i områder med kambosilur og lavabergarter (basalt, porfyr), f.eks. langs lagdelte brattkanter i Oslofeltet. Her finnes meget rike lavaskrenter og rasmark med basalt. Slike områder har ofte et meget høyt biomangfold, med et artsrikt plante- og dyreliv og relativt sett stort antall rødliste-arter. Marin leire og silt finnes bare i nivåer under øvre marine grense. Slike områder er i regelen oppdyrket. Gjenværende slike steder med skog har gjerne et rikt mangfold og høy produksjon, uavhengig av om berggrunnen under er næringsfattig (lys, sur, «lett») eller mer næringsrik (mørkere, basisk, «tung»). Gjenværende intakte bukter og kiler med leire har ofte strandenger og våtmark, såkalt marskland, dvs. flo- og fjæresoner med akkumulasjonsstrender som gradvis bygges opp pga landheving og sedimentasjon. Sprekkdaler og sund har leire, silt, sand og skjellsand. Sandstrendene er mye brukt til friluftliv og preges ofte av sterk bruk, med redusert artsmangfold og noe sandflukt. Jomfruland har arealmessig de største sandavsetninger og sanddyner (eloiske former) i planområdet. Aktive (recente) delta ved utløp av større elver finnes ikke i planområdet, med unntak av Enningdalselva i Indre Iddefjord i Halden. Landområder med elveavsetninger ved elveutløp er som regel mer eller mindre ødelagt av inngrep, f.eks. Tista ved Halden, Øra ved Glommas utløp, Sandvikselvas utløp, Drammenselvas utløp og Numedalslågens utløp i Larvik. Fire hovedtrinn med endemorener ble dannet mot slutten av, eller under avsmeltingen etter siste istid (oversiktskart i Sørensen 1979:245): -Det eldste trinnet ligger lengst S («Hvaler-Tjøme-trinnet») -Lenger fra kysten finner vi det yngre «Onsøy - Slagen-trinnet» 149 -"Raet" fra ca 11.000 - 10.600 før nåtid, er særlig tydelig i Moss / Jeløy, Borre, Mølen (Brunlanes) og Jomfruland (jfr. Erikstad 1998, Jansen 1986a). -Det yngre, «Ski-trinnet» frå ca 10.000 år før nå, finner vi igjen som Svelvik-morenen i Drammensfj orden og Geiteryggen ved Skien. "Eidanger-avsetningen" ved Porsgrunn frå ca 10.400 år før nå, er et "trinn" mellom Ra- og Ski- trinnet (jfr. Jansen 1986a). Morenene er stedvis sterkt utvasket for finmateriale, slik at de i strandsonen fremtrer som rullestein. Mest kjent er Mølen og Jomfruland Ø, men også andre steder har rullesteinsstrand. Torvmark finnes meget sparsomt, i tilknytning til småmyrer på fastlandet og på øyene, dels som overgang mot forsumpete partier med fukthei. En kortfattet fylkesvis oversikt over landformer og løsavsetninger finnes i Erikstad (1994a) oe for Østfold i Erikstad (1994b). Figur 6: Hovedmorener ved Oslofjorden. Tall er alder (radiokarbon-år) på morenene. Ra-trinnet er merket 6. (Frå Sørensen 1979:245). 150 1.4. Marin grense Marin grense vil si havets høyeste nivå etter siste istid. Etter istiden har landet hevet seg, en prosess som ennå finner sted. I dag er landhevningen i ytre Oslofjord ca l m på 300 år. Dette tilsvarer omtrent antatt stigning av havnivået som følge av menneskeskapte klimaendringer pga økt temperatur i havvann med påfølgende volumutvidelse og dermed redusert tetthet. Noen steder finnes flere strandlinjenivåer i grovere løsmasser på øyer (Eldøya i Rygge, Jomfruland i Telemark). Strandlinjens forskyvning pga landhevning og aktive prosesser behandles kortfattet av Lundberg & Rydgren (1994). Flere kvartærgeologisk sett "unge" poller eller småvann under avsnøring - eller som allerede er skilt fra sjøen som følge av landhevning, finnes: Arekilen og Skipstad-Vikerkilen (Hvaler), Kolabekkilen (Tjøme) og Burøytjenna på Skåtøy (Kragerø), alle vernet eller foreslått vernet. Marin grense varierer med ca 100 m i planområdet. Grensen når høyest ved Oslo og avtar S-over. Forholdene er nøyere studert og omtalt for eksempel av Amundsen (1985), Danielsen (1970), Goffeng (1983) og Hafsten (1983). Sted______Marin grense Ved Oslo 220 m o.h. Ytre Østfold / Tjøme 160 m o.h. Kragerø______120 m o.h. 1.5. Topografi og strandlinje Topografien avhenger av bergrunn og løsmasser. Kystlinjen er bestemt ved tektoniske linjer (forkastningslinjer) og strukturer i berggrunnen. På steder der berget lett sprekker opp, kan forvitring gi løsmasser. Havet har noen steder skapt former i fjellet, for eksempel på robeporfyrkonglomeratøyene i Østfold med abrasjonsplattformer, huler og rauker. Mens kambrosilur-områdene overveiende danner et forholdsvis lavt land, gir dyperuptivene (drammensgranitt, larvikitt, tønsbergitt) et steilere og mer kolleformet terreng. De permiske lavadekkene med basalt og rombeporfyr danner et mer platåaktig åsland, avgrenset mot de lavereliggende omgivelsene av høye brattkanter med rasmark. Planområdet domineres av fjordkyst ogjjardkyst (fjærekyst, jfr. Klemsdal 1982); helt unntaksvis forekommer klippekyst (S.Søster, Østfold). Fjardekyst har lavt relieff med småkupert overflate, sprekkedaler, koller og rundsva. Kystlinjen er ujevn med lange, smale, kiler, sund og skjærgård. I Norge er fjårdekyst begrenset til kyststrekningen mellom Østfold og Farsund, med unntak av f.eks. midtre Oslofjord, de* fjordkyst dominerer (Klemsdal 1982). Sistnevnte har fjorder, med nokså bratte sider og U-formet tverrprofil, samt ujevn lengdeprofil med bassenger (undersjøiske fordypninger) og terskler, der ekte skjærgård mangler, se figur 8 s. 154. De enkelte kystavsnitt Grunnfjellsområdene fra svenskegrensen til Moss kjennetegnes av kiler og bukter med skjærgård og Hvaler-arkipelet som når ca 70m o.h. (Kirkøy). Jettegryter og andre typer "plastic forms" (P-former) inngår, for eksempel sees rundsva ("hvalskrott-knauser") vanlig i granittsonene. Iddefjorden er en ekte fjord, med terskler og overfordypninger innenfor. I deler av kystsonen er sprekkedaler karakteristisk. Noen steder er det dannet såkalte sprekkekløfter ved forvitring av gangbergarten diabas (Hardeng 1998). Høydeforskjellene i grunnfjellsområdene er mest markerte ved Iddefjorden, som når opp til ca 130m o.h. i planområdet. Jeløya i Oslofeltet 151 med basalt, rombeporfyr og sandstein når ca 140m o.h. En rekke bukter og kiler inngår på strekningen frem til Moss. Umiddelbart vest for forkastningen mot grunnfjellet finnes øyrekken med rombeporfyrkonglomerat med høyder opp til 50 m o.h. (Rauer, Onsøy). Kyststrekningen frå Moss og nordover i Akershus mangler skjærgard og har stedvis nokså bratt terreng mot fjorden med høyder opp til 145m o.h. ved Drøbak. Kysten er lite innskåret av fjorder og bukter, med unntak av Hallangspollen nord for Drøbak. Også Nesoddlandet og områdene rundt Bunnefjorden hever seg markert frå fjorden. Håøya rager ca 230m o.h. og er planområdets høyeste øy. I de helt indre delene av Oslofjorden inngår tallrike kambrosilurøyer med markerte rygger SV-NØ og høyder opp til 50 m o.h. Kystlinjen sørover på vestsiden av fjorden er pga ulik berggrunn sammenliknet med grunnfjellet på østsiden, mer ujevn med bukter og viker SV-NØ. Kysten av Hurumlandet, Drammensfj orden og deler av Sandebukta der drammensgranitt dominerer, har likhetstrekk med grunnfjellsområdene øst for Oslofjorden, men har et mer markert relieff med større høydeforskjeller. Her finner vi Vardåsen på 347m o.h. like vest for Drammensfjorden og Stølsåsen i Svelvik på 307m o.h. som planområdets høyeste punkter. I Sandebukta inngår noen kambrosilurøyer. Basaltområdene sørover mot Horten reiser seg steilt frå fjorden med enkelte høyder over 200 m og Løvøya like nord for Horten på 90 m o.h. Rombeporfyr-områdene mellom Horten og Tønsberg mangler skjærgård, er nokså lave og preges av løsmasser med leire og stedvis av Raet som hever seg opp innenfor kystlinjen. I tønsbergitt- og larvikitt-sonen frå Nøtterøy / Tjøme og S-over mot Nevlunghavn / Helgeroa, er kystlinjen sterkt buktet med rikelig utviklet skjærgard, tallrike sund, fjorder og halvøyer. Noen få høyder når over 100 m på fastlandet og opp til 60 m o.h. på øyene (Store Færder). Vest og nord for Helgeroa i Brunlanes får terrenget et sterkere relieff med et mer markert fjordlandskap og høyder opp i 260 m, ca 100 m lavere på øyene (Håøya). Eidanger- og Langesundshalvøya med kambrosilur når opp i ca 125 m og har ofte bratte stup, kalt «flauer». Grunnfjellsområdene sørover i Telemark med Bamble-Kragerø-kysten har høyder på fastlandet opp i ca 200 m og ca 120 m o.h. på den største av øyene, Gumøy i Kragerø-skjærgården. Skjærgården her har likhetstrekk med grunnfjellsområdene Ø for fjorden, se over. Jomfruland skiller seg mye ut med sin langstrakte form og spesielle kvartærgeologi (sand, rullesten, Raet går i sjøen). Fjordlandskap med markerte terrengforskjeller er tydelig i søndre del av Vestfold og i Telemark, med Langesundsfjorden, Langgangsfjorden, Frierfjorden, Vollsfjorden, Kilsfjorden, m.fl. Tabell 3: Høyeste terrengpunkter på øyer og fastland i planområdet i ca m o.h. Fylke På øyer M o.h. På fastland M o.h. Berggrunn Østfold Kirkøy, Hvaler 70 v/ Iddefjord, Halden 130 Grunnfjell,granitt Møy, Moss 140 - Basalt Akershus / Oslo Håøya, Frogn 229 - Granittisk øyegneis - UllerudØ,Frogn 145 Grunnfjell, biotittgneis Buskerud Gråøya, Røyken 75 - Granittisk gneis - Vardåsen, Drammen 347 Drammensgranitt Vestfold - Stølsåsen, Svelvik 307 Drammensgranitt Løvøya, Borre 90 - Basalt Telemark Håøya, Porsgrunn 140 - Larvikitt - "Høyde", NL 42 53, - Porsgrunn 260 Larvikitt 152 Høydefoskjellen mellom høyeste topp (Vardåsen i Drammen ca 350 m o.h.) og de dypeste fjordpartier i planområdet (ca 500 m utenfor Eidangerhalvøya) er ca 850 m. Figur 7: Berggrunnens betydning for landskap og topografi sees godt i Langesund-området. Brattkanten langs Stokkevann (S på skissen) / riksvei E 18 i Bamble markerer vestgrensen for det geologiske "Oslo-feltets" lagdelte bergarter. Forkastningen mellom Oslo-feltet i øst og grunnfjellet like vest for Stokkevann er stiplet. B: Bjørkøya (Porsgrunn), E: Eidangerhalvøya (Porsgrunn), F: Frierfjorden, L: Langesund (Bamble). (Frå G.Halvorsen m.fl. 1993: Figur 6, opprinnelig fra Werenskiold, 1916). Tabell 4: Lengde strandlinje i km og % rundt øyer og langs fastland (data 1997, Statistisk Sentralbyrå, SSB). I byområdene i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Kragerø er noe av strandlinjen utenfor RPR-O- sonen, uten at dette er justert i tabellen. Strømsøya (Drammen) og Herøya (Porsgrunn) er også utenfor RPR-0-sonen. Rundt øver Langs fastland Samlet % i RPR-O-sonen Østfold 711 73% 263 27 % 974 31 Akerhus/Oslo 154 45 % 191 55 % 345 11 Buskerud 23 17 % 116 83% 138 4 Vestfold 628 64 % 351 36% 979 31 Telemark 419 59 % 290 41 % 709 23 Samlet 1.935 62% 1.211 38% 3.146 100 Tabell 5: Antall øyer på l:100.000-kart (Kommunaldepartementet 1970), og øyareal i km2 (data 1997, SSB) i planområdet og %-andel øyer og øyareal i RPR-O-sonen. (Ikke justert for Strømsøya i Drammen og Herøya i Porsgrunn, like utenfor RPR-O-sonen). .Antall. % _ Km2 % Østfold 704 28 150 45 Akerhus/Oslo 20-1 8 19 6 Buskerud 36 1 2 0,5 Vestfold 766 30 117 35 Telemark 833 33 48 14 Samlet 2.540 100 336 100.5 153 Planområdet utgjør 6 % av fastlands-Norges strandlinje, 5 % av antall øyer, men bare P/2 % av landets øyareal. Østfold og Vestfold har hver ca 1/3 av planområdets strandlinje, mens de øvrige fylker har den resterende 1/3. Østfold har størst øy-areal, mens Vestfold har høyest øy-antall. Øykommunene Hvaler og Tjøme har henholdsvis ca 38 og 20 mil strandlinjer rundt øyene. Hvaler har 335 øyer og Tjøme ca 200 synlige øyer på l:100.000-kart. En del kommunevise tall for strandlinjer og øyareal finnes i Lundberg & Rydgren (1994). 1.6. Oslofjorden Oslofjordens hovedakse nord-sør følger overveiende forkastningen mellom grunnfjellsområdene i øst og Oslofeltets yngre bergarter. Fjordens topografi varierer, avhengig av forkastninger, svakhetssoner isbre-erosjon/overfordypninger og bunnsedimentenes mektighet. Oslofjorden har flere markerte rygger, som ved Færder, Jeløy, Drøbak og Nesoddtangen/Bygdøy. Ved Eidangerhalvøya i Telemark går fjorden ned til 500 m og mellom Hvaler (Torbjørnskjær) og Færder vel 450 m (Hvaler-dypet). Øst of sør for Hurumlandet og sør for Jeløya finnes dyppartier på 2-300m. Ekte fjorder med terskler i fjordmunningen og innenforliggende glacial overfordypning inngår, med Iddefjorden og Drammensfj orden. Grunne kiler og poller er for eksempel Hunnebunnen i Fredrikstad og Hallangspollen i Frogn. Eksempler på kiler under avsnøring pga landhevning er Skipstad - Vikerkilen i Hvaler, Kolabekkilen i Tjøme og Burøytjenna i Kragerø. Figur 8: Oslofjord-bunnens topografi og dybdeforhold fra sør mot nord. Hvalerdypet (H), Søsterøyene (S), Mefjordbåen (M), Drøbak-terskelen (D), Nesodden (N) og Bunnefjorden (B). Figuren er fra Baalsrud & Magnusson (1989). 154 2. Naturgeografisk regioninndeling Regioninndeling av planområdet «Kystskog og lynghei-regionen» omfatter Telemark-kystens grunnfjellsstrøk V for kambrosiluren. Granskogen går stedvis helt ut mot sjøen, selv ut mot Skagerak f.eks. på Jomfruland. Det er likhetstrekk mellom denne regionen og deler av «Østfold-sonen», hhv. Kragerø-skjærgården og Hvaler. «Kystskog-regionen» er RPR-O-sonens største region. I Norge er all strandsone mot sjø i nordisk naturgeografisk region 18 lokalisert til RPR-O-området. «Østfold-sonen»: Gneiser og granitter på 0-siden av Oslofjorden med Hvaler og andre grunnfjellsøyer, N-over til Hvitsten og 0 del av Hurum med grunnfjell (Filtvet - Tofte). «Vestfold-sonen»: Basalter, porfyrer, larvikitt og ringerikssandsten; fra Sandebukta N i Vestfold og S-over til kambrosiluren i Grenland, samt 0-siden av fjorden med Jeløya og rombeporfyrkonglomerat-øyene fra Revlingen ved Moss - til Søsterøyene i Onsøy. Pga store variasjoner i terreng og landformer på V-siden av fjorden, kan det skilles ut to delområder: -«Vestfold nord», mangler skjærgård og har bratt terreng pga forkastninger med lavaskrenter og rasmark i sandstein og basalt mellom Sande og Horten. På strekningen Horten - Tønsberg dominerer rombeporfyr, og kystlandskapet er flatere; også her er det lite øyer. -«Vestfold sør» har svært mye øyer med typisk skjærgård jfr. i Nøtterøy og Tjøme. Terrenget er mer kolleformet og har mer sprekkdaler enn lenger N. Larvikitt og til dels tønsbergitt dominerer fra Tønsberg og S-over til kambrosilursonen i Bamble. «Blandingskog-regionen» omfatter en «region nord» med grunnfjell i Indre Oslofjord nord for Hvitsten (Vestby) og Filtvet (Hurum), og Drammensgranitt omkring Drammenfjorden / Sandebukta NØ, samt en «region sør» med grunnfjell langs Frierfjordens V-side / Vollsfjorden (Bamble / Skien) og Indre Kilsfjord (Kragerø). I hver av regionene over inngår flg. sonering : Utskjærgård Vegetasjonsfrie eller vegetasjonsfattige og øyer og skjær. Midtskjærgård Busk- og graskledde øyer med innslag av noe skog. Innskjærgård Helt eller delvis skogbevokste øyer, med vegetasjonsfattige småøyer og nakne skjær. «Kambrosilur-sonene» har store verneverdier med høyt biomangfold og mange truete arter, samtidig som arealutnyttelsen er stor, særlig på fastlandet. Her dominerer kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og alunskifer. - Oslo kalksone : Indre del av Oslofjorden S-over til Nærsnes / Ramtonholmen i Røyken, og «kalk-vinduer» i grunnfjellet langs Ekebergskråningen - Ljanskollen. - Hurum kalksone : Kambrosilur ytterst på Hurum-landet og i Sandebukta med en del øyer. - Grenland kalksone : Styggas i Larvik, Eidangerhalvøya i Porsgrunn, Langesundshalvøya med Stathelle- området i Bamble, inkl. en del øyer. 2.1. Innledning Berggrunnens store variasjoner i planområdet gjenspeiles i topografi / landform og vegetasjon. Berggrunnen har derfor dannet hovedgrunnlag for regioninndelingen. En inndeling i regioner/underregioner, er nyttig for å -Vurdere i hvor stor grad de eksisterende verneområder dekker variasjoner i planområdet -Vurdere områders representativitet for tilhørende region / underregion. -Dekke variasjonsbredden best mulig utfra nye verneområder som foreslås. Innen en naturgeografisk region/underregion er naturforholdene i grove trekk enhetlige, selv om det kan være store variasjoner i vegetasjonstyper. Hele planområdet tilhører "boreo- nemoral" sone, også kalt "nordlig edelløv - og barskogsone", dvs med innslag av edelløvskog (inkl. eik) i områder der barskog dominerer (Dahl m.fl. 1986; boreal = nordlig, nemoral = 155 sørlig). Et atlas foreligger der vegetasjonsswner (Dahl m.fl. 1986) og klimatiske vegetasjons-sefø/ower (Moen m.fl. 1993) er kombinert til vegetasjonsgeografiske regioner (Moen 1998 : 94,126,142). Planområdets landareal (1.144 km2) utgjør bare ca 5 % av boreo- nemoral sone i Norge (iflg. Moen 1998:95, ca 24.000 km2 ), men huser en stor del av arts- og biotopmangfoldet i sonen. Andel verneareal i RPR-O-sonen er ca l % høyere enn for hele boreonemoral sone i Norge (ca 3 % i RPR-O-sonen; noe < enn 2 % i boreonemoral sone, jfr. Moen 1998:171 og kap. 3.2.2. i foreliggende rapport, 52). 2.2. Nordisk inndeling Prosjektet "Representative naturtyper og truete biotoper i Norden" ble gjennomført i begynnelsen på 1980-tallet Mye fagmateriale ble da innsamlet med utgangspunkt i utredninger fra Nordisk Ministerråd om vegetasjon og geologi / kvartærgeologi. Den nordiske inndelingen (Nordiska Ministerrådet 1984d) har dannet basis for arbeidet med naturgeografiske regiongrenser i planområdet. Den nordiske inndelingen er bl.a. benyttet i Landsplan barskog, der et 10-tall områder i planområdet ble region-plassert (Korsmo m.fl. 1991:17). Utfra «Naturgeografisk regioninndeling av Norden» (Nordiska Ministerrrådet 1984) berører planområdet flg. regioner (tall) og underregioner (bokstav), se figur 2, s.24: 15 Sørlandets og Våstkustens lynghei- og kystskog c: Aust-Agders kystland 18 SØ-Norges og Bohulans kystskog I Norge er alle strandsoner mot sjø i region 18 og 19 lokalisert til RPR-O-sonen. 19 SØ-Norges lavtliggende blandingskog-region a: Grunnfjell i Nedre Telemark og Agder. b: Basiske / eruptiver i Oslofeltets lavereliggende granskog-områder. c: Drammensgranitt i Finnemarka-området. 21 SØ-Norges og SV-Sveriges kuperte bar- og løvskog-region / a: Østfold - Dalsland-området. Region 21 berører planområdet bare ved Iddefjorden i Halden, samt litt i Sarpsborg. Tabell 5: Arealmessig forekomst (fylkesvis) av nordiske naturgeografiske regioner i RPR-O- sonen. x : meget liten del xx: liten del xxx : dominerende Region nr.______15c 18 19a 19b 19c 21a Østfold - XXX - - XX Akershus - X XXX - - Oslo - - XXX - - Buskerud - X XX XXX - Vestfold - XXX X x(x) - Telemark XXX xfx) xx X - - Planområdet XX XXX X xx(x) XX X I nordisk sammenheng er vegetasiontvpenes relative opptreden i de ulike naturgeografiske regioner anført (Nordisk Ministerråd 1980,1984a,b). I Østfold er vegetasjonstyper i skjærgården behandlet etter det nordiske klassifikasjonssystemet (Hardeng 1980). 156 Tabell 6: Likhet mellom nordisk naturgeografisk region 15,18 og 19 utfra 118 vurderte "parametere" i Nordisk ministerråd (1978 +1984d). Likhet er oppgitt som antall "parametere" med samme verdi i 2 regioner. Parametere med lik verdi i alle de 3 regioner er utelatt. Likheten er størst mellom region 15 og 18; og minst mellom region 15 og 19. Region nr. 18 nr. 19 nr.15 38 11 nr.18 - 25 Flg. utdrag fra Nordisk Ministerråd (1984) og Korsmo m.fl. (1991) omfatter også arealer utenfor RPR-0-sonen: Region 15 : "Sørlandets og Vastkustens Ivnghei- og kvstskog" Berggrunden består Svervagande av gnejs. I den vå'l blottade berggrunden kan banala bergarter som pegmatiter upptrada. Det glaciala hallandskapet har bland sina allra basta exempel i Norden inom regionen. Det galler rundhallar av olika typer i varierande beroende av berggrundens strukturer. Inom regionen ar P-formerna stedvis rapporterade till storre antal an från andra regioner, vilket delvis kan ha sin forklaring i den hSga frekvensen av kalt berg, som lokalt kan leda till stora, helt jordartsfria ytor. Regionen har i huvudsak legat under hogsta kustlinjen. TerrSngen kan i allt vesentligt rubriceras som sprickdalsterrang, dvs i detta sammanhang starkt strukturinfluerad terrang, der såval gnejsens strykning som senare erhålma spricksystem gor sig gellande. Strukturberoendet framtrader i strandkontur i fjardar och sund, oarnas konturer, ofte i detalj. Terr8ngen ar mest småkuperad. Kustkonturer med «fjordar» ock sund er också starkt strukturinfluerade. Regionen er rik på kalt berg - minst 50 % av arealen inom st6rre delen. Huvudkennetecken ar ett tunt eller obefintligt morentecke, men gott om finsediment i dalgångarne. Trots detta uppvisar morenen lokalt distinkta egenformer men lokaliserade till randmoranstråken. Viktiga sådana finns i yttre delen av regionen (Ra- moranerna). Moranavlagringar har i størsta utstreckning påverkats av hav och branningar och otta omvandlats till klapper (Jomfruland). Det samma galler de mindre moran-ackumulationerna. Till de iQsa avlagringarna hor också skalgrusbankaraa. Jordtacket er i fragå om sammensSttning och utbredning i viss utstrackning ett resultat av vågornas verksamhet. Samma omlagring fortgår i nulaget i strandzonen och på grundbottnarna utanfor. Påverkan i fast berg ar liten. Variationsrik kustregion huvudsakeligen bestående av ett oppet landskap med klippor genombrutna av sedimentfyllda sprickdalar. Klippområdena domineras av ljunghedar. I dessa forekommer melbar (Arctostaphylos wa-ursi) der det er torrt, och klockljung (Erica tetralix), ofta rikligt, på fuktiga stallen. I våta svackor finns pors - blåtopphed. Torra och fattiga tallskogar fSrekommer uppe på klippryggarna. Langs sprickdalarnas kanter finns ofte områden med adla lOvtrad, huvudsakligen med inslag av ek. Dar sedimentdalarna inte er uppodlade finns angsvegetation bl.a. mycket Qrtrika torrangar sarskilt på mark med inslag av skalgrus. Klippkuster dominerar utom inom delar som har mektiga sanddynområden. I skyddade lågen finns havsstrandangar. De pråglas av hog salthalt och tidvattenrorelsen. Vattenstranden 8r i typiska fall vegetationsfri eller har ett glest vaxttecke av saltfirt (Salicornia strictissimd). Landstrandens undre del domineras av fjaresaltgras (Puccinellia maritimd), dess mellersta och 6vre delar av saltsev (Juncus gerardf) och rodsvingel, ofta med inslag av många saltbundna arter. Underregion c : "Aust-Agders kystland" Underregionen går ut mot havet og omfatter bl.a. den fattigere delen av Telemark-skjærgården. Det er overveiende gneiser, som ofte gir mye grunnlendt mark. Furuskog isprengt eik med svartor i små strandskogutforminger. Gran kan gå helt ut til kysten, særlig der det er morenejord i daler og forsenkninger. Suboseaniske- og sør-sørvestlige arter er bra representert, men generelt er områdene artsfattige. Region 18 : "SØ-Norges og Bohulans kvstskog" Øst for Oslofjorden forekommer overveiende granitt, men gneis finnes i regionens nordre del. Vest for Oslofjorden finnes permiske magmabergarter med lava i nord og instrusivbergarter i syd, hovedsakelig larvikitt. Skjærgårds- og kystområder med sprekkedalsterreng. Naken bergrunn med fmsedimenter i søkkene. 157 Høydeforskjellene er små. De løse jordlag og deres former samt prosessrelaterte former stemmer i hovedtrekk overens med dem som finnes i region 15. Ra-morenen er flere steder velutviklet (Jomfhiland etc). Fattige furuskoger på avrundede koller med gran på marine avsetninger. I fuktige drag og i flattliggende strandbukter vokser svartor sammen med langstarr og klourt i sump- og strandskoger. Mer eller mindre stabil eikeskog rundt bebyggelse og dyrket mark. I kystbåndet formerer grana seg ved senkere. Utenfor den krypende barskogen får en ytre strøk en mantel med bl.a. slåpetorn, stein-nype og einer mot havet og eksponerte strandsamfunn. I kystlandskapet dominerer lyngheiene innen klippekystområdene. På sedimentjord finnes enger av ulike typer. Enger av engkvein er vanlig, og ofte opptrer urterike tørrenger. Regionen utgjør fastland og øyer fra ytre til midtre del av Oslofjorden. Barskog opptrer på sterkt variert berggrunn. Furuskog inntar vesentlig fattig grunnfjell på østsiden av Oslofjorden og på øyer med eruptive dypbergarter. I Langesundsområdet i Telemark har en meget artsrik lågurtgranskog og kalkfuruskog på kambro- siluriske sedimentsbergarter med kalk. Innslag av edellauvskog finnes i bratte sørvendte skrenter med vivendel. Mange Rosa-srter er knyttet til kystskog og øyer i fjorden. Regionen har det varmeste sommerklimaet i landet. Region 19 : "SØ-Norges lavtliggende blandingskog-region" I vest domineres bergrunnen av gneiser med innslag av granitt og basiske bergarter. I østre delen dominerer permiske magmabergarter. Lavabergartene lengst i øst går vestover over i intrusivbergartene (larvikitt, nordmakitt og drammensgranitt, samt kambrosiluriske skifere, kalkstener og sandstener). Bergartsvariasjonen innen området er stor med mange, velkjente klassiske bergartslokaliteter og med interessante geologiske strukturer (foldingsstrukturer, caldera eller cauldron-dannelser) og instruktive lagrekker med sedimentbergarter og lavadekke. Bergartene har en større generell interesse innen denne regionen enn i samtlige andre på den skandinaviske halvøya. Visse forskjeller finnes mellom regionens ulike deler. Den vestre grunnfjellsdelen (underregion a) har platåterreng og moderat kuperingsgrad med en gjennomgående påtakelig strukturinnflytelse i sjøkonturer og sprekkedaler. I østre del (underregion b og c) er strukturinnflytelsen også påtakelig, men allikevel i det store og hele mindre i dalganger og sjøkonturer. Kuperingsgraden er derimot noe høyere og sjørikdommen også stor om enn noe mindre totalt sett. Den sterke bergartsvariasjonen med vekslende resistens og lagstilling, gir et relieffert særpreg stedvis. Det gjelder i mindre grad intrusivbergartene (nordmakitt etc), men i høy grad de kambrosiluriske sedimentbergartene og de permiske lavabergartene. Kambrosilurbergartene har blitt mykt foldet i tallrike mindre folder, og foldingsstrukturen fremtrer i serier av langstrakte smårygger i foldingsaksens retning innen Oslo- området av en type som er relativt unik i Skandinavia. De flattliggende lavabergartene med underliggende sedimentbergarter har resultert i platålignende former med bratte skrenter (questa-kanter). I sin nåværende form har skråningene dog delvis karakter av normale glaciale lesideskråninger, som er vanlig forekommende, men de er uvanlig ekstremt utformet. En stor del av regionen ligger under den marine grense. Morenedekket er tynt i høyden, men lokale ansamlinger finnes i randmorener og i Ra-morenene som tangerer regionens b-område ved Oslofjorden. Lavaplatåenes brattsider har ofte resultert i store talus-skråninger (rasmark). Barskog dommerer innen regionen. Kalkfuruskog er sjelden, men forekommer på de svakt omdannete kalkbergartene. For øvrig finnes lite produktiv furuskog på rabbene og mer produktiv lågurtgranskog i forsenkningene. Kulturpåvirket edelløvskog på gunstige lokaliteter. Nærmest kysten finnes noen små strand- og sumpskoger med svartor. Edelløvskogsamfunn i sørberg med eik, alm og lind. Nærmest kysten har en i sørvest vivendel, og på marine avsetninger nærmest Oslofjorden friske utforminger med gråor og ask . Feltvegetasjonen er her frodig og domineres ofte av store bregner som strutseving. Myrvegetasjonen er i de kysmære strøk er representert ved klokkelyng. Underregion a : "Nedre Telemark og Agder" har i planområdet to separate områder i Telemark. Grunnfjell. Barskogdominerte områder med vekslende innslag av gran og furu. Vesentlig furu på rabbene og granskog i lier og søkk. Tiltakende løvskog med eik nærmest kysten, særlig vestover. Gran / furu utgjør hhv. 20-30 / ca 50 %. Dystrote og oligotrofe vann og innsjøer med omfattende minerogene, næringsfattige myrområder, sterkt utsatte for forsurning. Lengst i øst finnes eksentriske høymyrer. Regionen utgjør et ca 50 km bredt belte gjennom Aust-Agder og Telemark omtrent parallelt med kysten, men når ikke ut til sjøen da skjærgården her omfattes av region 15 c. Berggrunnen består stort sett av sure gneiser og granitter, som gir et næringsfattig grunnlag for vegetasjonen. Basiske innslag forekommer i mindre utstrekning, noe som lokalt gir bedre jordbunnsforhold. 158 Barskog dominerer. En nokså vekslende fordeling av gran- og furuskog er karakteristisk med furu i klar overvekt. Typiske furuskoghabitater er heiområder og rabber på grunnlendt mark. I et platåterreng dekker furuskog de høyeste nivåene, mens granskog står i liene. Forekomst av eik tiltar ut mot kysten, og i de indre delene er den nesten borte. Utbredelsen til eik er avgjørende for regionens avgrensning og tilhørighet til den boreo-nemoral skogsone. Av andre edelløvtrær forekommer særlig svartor og spisslønn. Underregion b : "Oslofeltets lavereliggende granskog-områder" har iplanområdet 3 adskilte områder; i Akerhus/Oslo/Buskerud, i Vestfold og i Telemark. Berggrunnen har en del basiske eruptiver og innslag av kambrosiluriske sedimentbergarter. Rik granskogvegetasjon og edelløvskog på gunstige steder. Frodig jordbruksland nord langs raet i Vestfold. Denne regionen har skog fra boreo-nemoral til mellom-boreal type (ikke i planområdet). Hovedtyngden ligger i det boreo-nemorale området. Typisk er artsrike skogsamfunn med betydelig innslag av rik lågurtgranskog. En rekke arter karakteristisk for boreo-nemoral region, er vanlige innen delene av Østlandet som har varm sommer og en vinter som ikke er for lang og kald. De nemorale, dvs. her sør- og sørvestlige arter, opptrer i høyt antall, f.eks. eik og svartor. Som regionnavnet tilsier er mosaikk med rike granskoger og edelløvskog karakteristisk. Elementet som er best representert i regionen, er varmekjært med sørøstlige arter knyttet til edelløvskog, kalkfuruskog eller rikere lågurtgranskog. Her finnes også østlige arter som er mer kontinentale med en utbredelse som også går oppover dalførene i innlandet, f.eks. snerprørkvein. Suboseaniske arter forekommer. Region 19b er meget artsrik, og her møtes flere utbredelsesgrupper med tyngdepunkter i forskjellige landsdeler. Underregion c: "Finnemarka-området" Underregionen ligger som en ensartet, oligotrof enhet, delvis innelukket i Underregion b, på vestsiden av Oslofjorden og skiller seg ut ved sine næringsfattige furuskoger på eruptiv fjellgrunn. Eksentriske høymyrer er typisk. Barskog på en meget næringsfattig berggrunn. Regionen utgjøres bare av Drammensgranitt, en permisk eruptiv bergart, som skiller seg ut fra lavabergarter, kambro-siluriske sedimentsbergarter og pre-eokambrisk grunnfjell i omgivelsene. Høydedragene har alltid oligotrofe furuskogsamfunn, og har i de høyeste nivåene stedvis så lav produksjon av trevirke at det klassfiseres som «skrapskogmark». Nær kysten får skogen et mer atlantisk preg ved at vegetasjonen kan ha suboceaniske innslag av bl.a. pors, rome og blåmose. Vintereik kan også forekomme. Region 21 : "SØ-Norges og SV-Sveriges kuperte bar- og løvskog-region" Berggrunden utgores huvudsakligen av gnejs och granit. Terrangen Sr i huvudsak oroligt kuperad men med relativa hojdskillnader sallan uppnående 200 m. Inflytandet från berggrundens strukturer er stort med långstrSckta bergryggar och talrika långstrackta sjoar. Sprickdalar forekommer. Strukturprageln avtar mot norr, dSr terrå'ngen overgår i ett vågigt bergkull-landskap med storre hqjdskillnader an inom regionen i ovrigt. Morantecket er delvis tunt, sarskilt i de vestra delarna. Kalt berg har stor utbredning. Finsediment forekommer i dalgången och sSnkor. Området passeras av Ra-morSnerna. Nordligare randstråk finns inom regionen med Ski- trinnet. En betydande del av regionen har legat under hOgsta kustlinjen, varfbr dalgågarna kan ha rikeliga fmsedimentmå'ngder. Vasterut upptreder olika typer tallskog med lav og lingon (tyttebær). Floran varierar kraftigt med naringsinnehållet i olika bergarters vittringsjord. Ortrika granskogar ock ek, lind, hassel forekommer. Underregion a : "Østfold - Dalsland-området" Berggrunnen gir et næringsfattig jordsmonn. Høydedragene har ofte avkortede jernpodsolprofiler med oligotrof furuskog, mens rikere skogsamfunn er knyttet til marine avsetninger, amfibolittsoner eller bergarter av vulkansk opprinnelse (hyperitt og noritt). Typisk er sprekkdaler med fattige furuskoger på høydedragene og til dels rike lågurtgranskoger på marin leire i forsenkningene. Atlantiske arter går et stykke inn i landet og setter sitt preg på vegetasjonen (klokkelyng, pors, rome). Forekomsten av blåtopp er sterkt iøyefallende. Fattigmyrer. Flere floraelementer som har sitt tyngdepunkt for utbredelse i områder utenfor region 21 a, møtes her. 2.3. Andre regioninndelinger I serien "Nasjonalatlasfor Norge " er det utarbeidet et vegetasjonsregionkart (l :'/2 mill; Dahl m.fl. 1986). Moen m.fl. (1993,1998) har inndelt Norge i «vegetasjonsseksjoner», med flg. seksjoner i planområdet: 159 • Svakt oceanisk seksjon (kalt O 1) • Klart (moderat) oceanisk seksjon (kalt O 2; O=oceanisk) • Overgangsseksjon (kalt OC; C=kontinental) Figur 9: Vegetasjonsseksjoner i Norge, utsnitt rundt Oslofjorden, fra Moen m.fl.(1998: Kart . Forklaring av O l, O2 og OC, se over. Grensen i Moen m.fl. (1993) for OC og O l langs V-siden av Oslofjorden bør i arbeid med denne verneplan trekkes litt sørover, for å få sammenfall med det geologiske skillet i Røyken (Nærsnes) mellom kambrosliur i nord og gneis i sør. Grensen mellom O l og O 2 ved Frierfj orden i Telemark, bør likeså modifiseres for å få sammenfall med det geologiske skillet der. Kambosilurområdet ved Langesund / Eidangerhalvøya bør derfor "legges til" O l, mens grunnfjellsområdet vest for Frierfjorden bør inngå i O 2. Selv med ovennevnte modifiseringer vurderes ikke inndelingen i Vegetasjonsseksjoner som velegnet i dette verneplanarbeid, da inndelingen overveiende er basert på klimatiske forhold, mens for eksempel berggrunnen ikke er lagt til grunn. Lundberg & Rydgren (1994:197) har inndelt kyststrekningen i planområdet i "plantegeograf- iske seksjoner": -Ytre skjærgårdsséksjon (YSS) -Indre skjærgårdsséksjon (ISS) -Fjordseksjonen (FS) «Skjærgårdsseksjonene» sammenfaller bra med nordisk region 15 og 18 i planområdet. 160 Figur 10: Plantegeografiske seksjoner rundt Oslofjorden, fra Lundberg & Rydgren (1994:197). YSS: Ytre skjærgårdsseksjon. ISS: Indre skjærgårdsseksjon. FS: Fjordseksjonen Skille-kriterier mellom «ytre» og «indre» seksjon, utfra Lundberg & Rydgren (1994): «Ytre «Indre ski ærgårdsseksion» ski æreårdsseksi on» «Oceanitet» «utpreget oceanisk» «oceanisk» Middeltemperatur i kaldeste mnd. varmere enn -2 gr. C mellom -2 og -3 Vz gr. C Midlere årsnedbør 700 til 800 mm ca 1.000 mm Markerte trekk for havstrand strandberg, rullestein strandenger, sandstrender Eksponering: Vind, saltpåvirkning, utpreget eksponert noe mindre utpreget bølgeslag (middels) eksponert Undersøkte havstrender er seksjonsplassert av Lundberg & Rydgren (1994:25-28). Grensen mellom «ytre» og «indre» seksjon går i Hvaler, Onsøy, Tjøme, Larvik og Kragerø. Grensen mellom «ytre» og «indre» seksjon kan utfra Lundberg & Rydgrens kartsskisse og lokalitetenes seksjons-plassering grovt legges inn på l:50.00-kart. Utfra Lundberg & Rydgren (1994) kan en tenke seg en videre inndeling av nordisk region 15 og 18 i: -15 "ytre" Ytre kystskog og lynghei-sone -15 "indre" Indre kystskog og lynghei-sone -18 "ytre" Ytre kystskog-sone -18 "indre" Indre kystskog-sone Graden av «kysteksponering» og dermed skog / ikke skog er vesentlig ved vurdering av lokaliteter. Seksjonsinndelingen hos Lundberg & Rydgren er laget utfra klima og havstrand, mens Oslofjordverneplanen favner mye videre. For verneplanen er de sterkt vekslende geologiske forhold i region 18 viktigere enn forskjeller i klima og havstrandvegetasjon. I regi av NIJOS er det utarbeidet et «Landskapskart. Region-, underregion og delunderregion inndeling» for Sør-Østlandet (Elgersma 1996). Inndelingen er basert på terrengtype / 161 landform / geologi, kulturlandskap og i noe utstrekning på vegetasjonsforhold (jfr. Sentralt utvalg for registrering av verdifulle kulturlandskap 1994, Elgersma 1996). Utfra NlJOS-inndelingen dominerer flg. hovedregioner i planområdet: «Skagerak-kysten», og «Oslofjorden» I mindre grad finner vi • «Telemarks låglandsbygder», . «Leirjordsbygdene på Østlandet», • «Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold», og • «Østlandets skogtrakter». Hovedregionene og avgrensningene til NIJOS er delt opp i underregioner, og landskapstyper. NlJOS-kart (1997, M l :300.000) er videreført og beskrevet i "landskapstyper" for Vestfold, der en rekke delområder er skilt ut (Elgersma 1998). I Østfold er det foretatt en inndeling i «landskapsregioner» i et nordisk kulturlandskapsprosjekt (Bruun 1987,1987a). Her er kysten inndelt i «Nordre Jeløy», «Depermiske lavaøyene» og «Hvaler», som samlet omtrent tilsvarer Lundberg & Rydgrens «Ytre skjærgårdsseksjon». Figur 11: Landskapsregioner. Utsnitt av kart fra NIJOS (Elgersma 1996). 0: "Telemarks låglandsbygder". 1: "Skagerakkysten". 2: "Oslofjorden". 3: "Leirjordsbygdene på Østlandet". 4: "Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold". 7: "Østlandets skogtrakter." (5-6" berører ikke RPR-O-sonen). I tabell 7 under sees den arealmessige betydningen av de ulike regioninndelinger. 162 Tabell 7: Relativ forekomst av arealer i planområdet, skjønnsmessig vurdert utfra - Nordisk naturgeografisk region-inndeling (Nordisk ministerråd 1984) - "Vegetasjonsseksjoner" (Moenm.fl. 1998) - "Plantegeografiske seksjoner" (Lundberg & Rydgren 1994). x:«lite» xx : «middels» xxx : «middels» til «mye» xxxx : «mye» Region nr. i Norden : 15c 18 19a 19b 19c 21i grunn- basisk/ Drammens- fiell eruptiv eranitt Naturgeografiske regioner i Norden XX XXXX X xxfx) XX X Vegetasj onsseksj oner Overgangsseksjon OC x(x) Svakt oceanisk Ol XXXX X XXX xx(x) Moderat oceanisk O2 XXX XXX X XX Plantegeografiske seksjoner Fjordseksjon FS xxx(x) x XXX xx(x) XX Indre skjærgårdssekj.ISS XX XXXX X X Ytre skiæreårdsseki. YSS X XX 2.4. Inndeling av planområdet En inndeling av RPR-O-sonen i naturgeografiske regioner utfra berggrunn og med basis i nordiske naturgeografiske regioner, synes best egnet. Dermed fremkommer også forskjeller i topografi, næringsforhold og klima, som er vesentlig for vegetasjonstyper og flora. Følgende rgioninndeling av planområdet er lagt til grunn; det vises til kart (figur 2) s.24: Region 15 «Kystskoj* og lynghei-regionen» Regionen omfatter Telemark-kystens grunnfjellsstrøk V for kambrosilursonen ved Langesund, men utenfor region 19. Regionen har ingen markerte geologiske skiller i planområdet og bør ikke deles i en «ytre» og en «indre seksjon», ref. Lundberg & Rydgren over. Granskogen går stedvis «i havet» selv ut mot Skagerrak, f.eks. på Jomfrulands 0-side. Grunnfjellsarealet i nordisk region 18 i Bamble, vest for kambrosiluren (Rognsfj orden vest - Åbyfj orden - Brevikstrandfj orden), slås sammen med grunnfjellsområdet i region 15 (i SV), eller det kan legges til region 19 nord for. Da «likheten» mellom nordisk region 15 og 18 er større («likhet» = 38, tabell 6, s. 157) enn mellom 18 og 19 («likhet» = 25), legges ovennevnte areal til region 15. Grensen øst-vest mellom region 15 og "19 sør" er trukket nord ved Stokkevann. Larvikitt-området i nordisk region 19, øst for kambrosiluren mellom Eidangerfj orden øst og rundt Langesundsfj orden i Porsgrunn, bør ikke tilhøre samme region som grunnfjells- områdene V for kambrosiluren. Det er mer naturlig å legge arealet øst for kambrosiluren i Telemark til region 18 «Vestfold-sonen» (se nedenfor) enn til region 15, da «likheten» mellom region 18 og 19 er større enn mellom 15 og 19, jfr. tabell 6. Det er "likhet» mellom grunnfjellsregionene 15 og 18 «Østfold», særlig for deler av Kragerø- skjærgården og Hvaler-området, jf. «likhet» = 38 (tabell 6). Topografien er imildertid adskillig mer brutt og granskogen når ofte helt ut til sjøen i region 15. Sprekkdal-landskapet er tydeligere i granitt-områdene i region 18. Topografiske ulikheter, geografisk avstand og det 163 faktum at nordisk region-inndeling i hovedtrekk er lagt til grunn, tilsier at region 15 og region 18 «Østfold» bør være adskilte regioner i verneplanarbeidet. Region 18 «Kystskog-regionen» Det er ønskelig å dele regionen, da -regionen er planområdets største. -all strandsone mot sjø i nordisk region 18 i Norge er lokalisert til planområdet. Norderhaug (1972:11-13+161) har utfra vegetasjon, fugleliv og rekreasjonsbruk, inndelt Fe,y//øtø-skjærgården i: « Utsig ær går den» Vegetasjonsfrie eller vegetasjonsfartige øyer og skjær. «Midtsk/ærgården» Busk- (einer, nypetorn, slåpetorn, barlind) og graskledde øyer med visse innslag av blandingsskog. «Innsig ær går den» Helt eller delvis skogbevokste øyer med rik blandingsskog og til dels meget rik og variert flora. Innslag av vegetasjonsfattige holmer og skjær forekommer. Skogløse arealer på topografiske kart (M 711-serien, l :50.000) har lys farge, spredt tresetting / skogholt vises med grønne punkter og skog er markert grønn. Norderhaugs inndeling er velegnet ved en lokal plassering områder i en vegetasjonsgradient fra «eksponert» til «beskyttet» miljø, dvs. fra snaut/nakent fjell, via lyng-, eng- og busk- vegetasjon - mot innenforliggende maritim skog. Lokale forhold knyttet til eksposisjon og evt. øystørrelse (småøyer ofte nakne, større øyer oftere med skog) blir avgjørende for en lokalitets plassering i "ut-, midt- eller innskjærgård". I denne verneplan må områdenes lokalisering regionalt vektlegges. "Skjærgårds-inndelingen" over synes derfor mindre egnet. Geologien i nordisk region 18 viser meget stor variasjon, hvilket gjenspeiles i topografi, landformer og vegetasjon. En naturlig inndeling av region 18 kan være: • «Østfold-sone», omfattende - Østsiden av Oslofjorden med Østfold-fastlandet, Hvaler og andre grunnfjellsøyer N-over til Hvitsten i Vestby, grenser i nord til nordisk region 19, og - 0 del av Hurum med grunnfjellspartiet mellom Filtvet og Tofte, som grenser til region "19 nord" i sør og nord, jfr. kart s.24. • « Vestfold-sone», omfattende Arealer i «Oslofeltet» med permiske basalter, porfyrer, larvikitt og ringerikssandstein: -Jeløya, Moss -Rombeporfyr-konglomerat-øyene i Østfold -Kystsonen fra innerst (nord) i Sandebukta og sørover Vestfold-kysten med øyene, til kambrosilursonen i Grenland. Området langs V-siden av Sandebukta, mellom Holmestrand og Holm/Åsnes innerst i Sandebukta - som geografisk tilhører nordisk region 19 b, bør legges til region 18 «Vestfold- sonen» pga det geologiske skille i området mellom Drammensgranitt i 0 (i region 19 c) og basalter, porfyrer og ringerikssandstein V- og S-over. Praktisk settes regionskillet mellom 18 og 19 langs riksvei El 8 fra sjøen ved Skjærvik i sør - og til RPR-O-grensen i nord. 164 Vurdering av «Vestfold-sonen» Det kan utskilles kystavsnitt i Vestfold: - «Vestfold nord»: Sande S (fastlandet), Holmestrand, Våle, Borre og Tønsberg -Sande - Horten Ringerikssandstein/basalt Bratt terreng Lite øyer -Horten - Tønsberg Rombepofyr Slakt terreng Lite øyer - «Vestfold sør»: Nøtterøy, Tjøme, Stokke, Sandefjord, Larvik og deler av Bamble (Telemark) -Tønsberg - Bamble Larvitkitt Slakt terreng i nord Mye øyer Kupert i sør Mye øyer «Vestfold nord» kan utfra ulike bergarter skilles i flg. delområder: Området har lite øyer og mangler skjærgård. Stedvis er terrenget «bratt» pga lokale forkastninger med lavaskrenter og rasmark i sandstein- og basalt-områdene mellom Sande og Horten. Sør for Horten blir kystlandskapet flatere. Basalt-sonen i «Vestfold nord» - og i Grenland (like utenfor planområdet) antas pga bedre fuktighetsforhold å inneha et større biomangfold enn de tørrere men kalkrike kambrosilur-sonene. - Ringerikssandstein (devonsk sandstein) i Sandebukta V, i Sande / Holmestrand - Basalt fra Holmestrand til Horten, i Holmestrand, Våle og Borre - Rombeporfyr (latitt) fra Horten til Tønsberg. «Vestfoldsør» har svært mye øyer og typisk skjærgård, jf. Nøtterøy og Tjøme. Terrenget er slakere og kolleformet i nord, mer kupert og flere større sprekkedaler sørover. -Tønsbergitt og larvikitt (syenitt / monzonitt, grovkrystallinsk) fra Tønsberg og S-over til kambrosiluren i Bamble. Skillet mellom «Vestfoldnord» og «Vestfoldsør» kan i praksis følge kommunegrensen til Tønsberg, slik: «Vestfold nord» : Vestfold-kysten S-over til og med Tønsberg kommune. «Vestfold sør» : Vestfold-kysten S for Tønsberg kommune. En mer logisk deling er å la skillet mellom « Vestfold nord» og « Vestfold sør» gå ved Horten, i overgangen fra basalt til rombeporfyr. Likhet i landskapsformene synes større mellom rombeporfyr- og larvikitt-sonene, enn mellom rombeporfyr- og basalt-områdene. Ved en evt. deling av «Vestfold-sonen» i «Vestfold nord» og «sør», bør evt. Jeløya og rombeporfyr-konglomerat-øyene i Østfold tilhøre «Vestfoldnord», uavhengig av hvor grensen mellom «Vestfoldnord» og « sør» legges. Landskapskartettil NIJOS (Elgersma 1998) henfører «Vestfoldnord» til sone «Oslofjorden», og «Vestfoldsør» til «Skagerrak-kysten». Det er forskjeller på «Vestfoldnord» og «Vestfold sør» utfra landformene, men forskjellene er neppe så store rent vegetasjonsmessig. Det er forskjeller i mikroklima og substrat pga større varmeinnstråling og mer rasmark i basalt- sonene, hvilket er viktige faktorer for flora, insekter og jordlevende smådyr. Til tross for ovennevnte anførsler, har en i dette planarbeid valgt ikke å dele region 18 i "Vestfold nord - " og "Vestfold sør"-soner. De betydelige variasjonene i den valgte regionen «18 Vestfold», tilsier imidlertid at ytterligere noen områder «ekstra» bør vernes i regionen, slik at den store variasjonsbredden i regionens naturforhold kan dekkes best mulig. 165 Forskjellen på «Vestfoldsør» (tønsbergitt/larvikitt) og «Østfold-sonen» (granitt/gneis) er langt mindre impediment (tresatt furumark) og fjell i dagen i kyst- og skjærgården langs Vestfold-siden, der også topografien er mer brutt pga sprekkesoner og benkning i berggrunnen. Tønsbergitt/larvikitt er syenitter med relativt lite kvarts, sammenliknet med det mer kvartsrike og dermed surere grunnfjellet langs Østfold-kysten. Nordisk region 21 «Bar- og løvskog-regionen» inngår i planområdet bare ved Halden / Iddefjorden / Skjeberg. RPR-O-sonens del i region 21 har likesom region 18 innslag av en del eik og bør også utfra klima-likheter så nær Oslofjorden, legges til region "18 Østfold". Dermed «bortfaller» nordisk region 21 fra planområdet. Region 19 «Blandingskog-regionen» Nordisk region 19 berører 4 adskilte områder i RPR-O-sonen. Pga geologiske forskjeller og stor avstand mellom de to nordlige og de to sørlige delområdene, bør region 19 deles i: - 19 blandingskogsregion «nord» (19 «nordre») -Grunnfiellsområdene i Indre Oslofjord nord for Hvitsten i Vestby og Filtvet i Hurum -Områdene med Drammensgranitt omkring Drammenfj orden / Sandebukta NØ. Grunnffellsområdet i nordisk region 18 på Hurum, avgrenset av Filtvet - Tofte og en linje ca S - N fra Tofte til regiongrensen mellom 18 og 19, bør regnes til 18 « Østfold-sonen ». Arealet med Drammensgranitt mellom Tofte og Holmsbru S på Hurum-landet, som geografisk tilhører region 18, innlemmes i region 19 «nord». Kambrosilur-sonen S på Hurum er skilt ut som egen sone, se nedenfor. - 19 blandingskogsregion «sør» (19 «søndre») Omfatter to adskilte delområder med grunnfjell -Langs Frierfj ordens V-side / V for Stokkevannet og rundt Vollsfj orden i Bamble / Skien -Omkring Indre Kilsfjord i Kragerø. Kambrosilur-sonene Kambrosilur-områdene bør, uavhengig av nordisk naturgeografisk regioninndeling, skilles ut pga: -Ofte meget store verneverdier. -Høyt biomangfold med mange rødliste-arter -Særlig høyt arealpress, spesielt på fastlandet. Enkelte områder med basalter antas likevel å ha et høyere artsmangfold enn i kambrosilur- sonene, da basalt - holder bedre på fuktigheten - forvitrer lettere enn flere av kambrosilur-bergartene. Bortsett fra noen små og fattigere områder med ringerikssandstein i Grenland, dominerer kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og alunskifer "kambrosilur-sonene". - Oslo kalksone Sonen omfatter kambrosilur rundt indre del av Oslofjorden, fra Ramtonholmen og Nærsnes i Røyken og N-over. Arealer på fastlandet ved fjordens 0-side (Ulvøya, Ekebergskråningen - 166 Ljanskollen - Gjersøelva), der kalk er isprengt grunnfjellet umiddelbart Ø for Oslofelt- forkastningen, innlemmes i sonen, som har godt sammenfall med ØC-området hos Moen et al (1994,1998), se figur 9 s.160. • Hurum kalksone Sonen omfatter kambrosilur-områdene på Hurum-landet og i Sandebukta: Øyer - Vealøs, Toftehohnen og Ramvikholmen i Hurum. - Kommersøya, Killingholmen, Bjerkøya og Gåserompa i Sande. - Langøya i Våle Fastland - Ertsvika - Haraldstangen - Haraldsfjellet - Skjøttelvik - Solfjell i Hurum. - Sando - Bekke - Orvika i Sande. • Grenland kalksone Sonen omfatter kambrosilur-områdene i helt sør i Vestfold og i Grenland: Fastland - Styggas i Larvik. Åsen er en omdannet («godt stekt») kambrosilur-ås, som er «isolert» fra øvrig kambrosilur i »Oslofeltet». - Eidangerhalvøya i Porsgrunn - Langesundshalvøya med Stokkevann Ø og Stathelle-området i Bamble. Øyer - Geiterøya, Arøya SV og Fugløya i Larvik. - Langøya i Bamble Den endelige regioninndelingen sees av figur 2 s.24. 2.5. Regionenes arealrøessige betydning Tabell 8: Strandlinjens andel på øyer og fastland og de naturgeografiske regioner fylkesvis. Regioner i parentes har mindre arealmessig betydning i fylkets RPR-O-sone. % strandlinj e på øver_____fastland___Region Østfold 73% 27% 18 Ø, (18 V) Akershus / Oslo 45% 55% 19 N, «Oslo kalk», (18 Ø) Buskerud 17% 83% 19 N, «Hurum kalk», (18 Ø) Vestfold 64% 36% 18 V, («Hurum» / «Grenland» kalk») Telemark 59% 41% 15, 19 S og «Grenland kalk» Hvor vidt en lokalitet har beliggenhet på fastland / øy med fastlandsvei eller på en ikke landfast øy, er viktig utfra arealpress, friluftsbruk og konflikter. Relativ forekomst av øyer uten fastlandsvei i en region er angitt i tabell 9 på neste side. I forhold til regionens størrelse har region 15 og «Hurum kalksone» høyest arealandel øyer uten fastlandsvei. 167 Tabell 9: Relativ arealmessig forekomst av naturgeografiske regioner i planområdet og andel øyer. x : «lite» xx : «middels» xxx : «middels» til «mye» xxxx : «mye» Relativ Region areal-andel «øy-mengde» nr. Naturgeografisk region_____i RPR-O-sonen_____i regionen 15 Kystskog og lynghei-regionen XXX x x x (x) 18 Kystskog-regionen 180 «Østfold-sonen» xxxx XXX 18 V «Vestfold-sonen» xxxx XXX 19 Blandingskog-regionen 19 N «Nordre sone» x x x (x) XX 19 S «Søndre sone» XX XX K Kambrosilur-sonene Oslo kalksone XX XXX Hurum kalksone X xxxx Grenland kalksone x(x) xOO Tabell 10: De naturgeografiske regioners opptreden i RPR-O-sonen, fordelt på kommuner. Soner i parentes har liten arealmessig betydning i kommunen. Østfold Fredrikstad 180 og (V) Halden 180 Hvaler 180 Moss 180 og V Rygge 180 og (V) Råde 180 og (V) Sarpsborg 180 Akershus Asker Oslo kalksone Bærum Oslo kalksone Frogn 19N Nesodden 19N og (Oslo kalksone) Oppegård 19N og (Oslo kalksone) Vestby 180ogl9N Ås 19N Oslo Oslo kalksone Buskerud Drammen 19N Hurum (180 + V: Mølen), 19N, Hurum kalksone Lier 19N Røyken 19N og (Oslo kalksone) Vestfold Borre 18V Holmestrand 18V Larvik 18V og (Grenland kalksone) Nøtterøy 18V Sande 18 V, 19N og Hurum kalksone Sandefjord 18V Stokke 18V Svelvik 19N Tjøme 18V Tønsberg 18V Våle 18V og (Hurum kalksone) Telemark Bamble 15,198 og Grenland kalksone Kragerø 15 og 19S Porsgrunn 18V og Grenland kalksone Skien 19S 168 2.6. Marin-geografiske regioner Ca 2/3 av hele planområdet er sjøarealer. I marint vernearbeid er norskekysten inndelt i 6 regioner (kystavsnitt). Planområdet tilhører region l (svenskegrensen - Lindesnes): -Underregion A fra svenskegrensen til Jomfruland, se nedenfor. -Underregion B frå Jomfruland til Lindesnes, som berører planområdet så vidt i Kilsfjorden / Stølefjorden, Kragerø, beskrives ikke ytterligere her. Region A er preget av et lavkupert landskap med svaberg, sterkt oppdelt av sund elveutløp) og våtmarksområder. Hydrografisk er regionen preget av sterk ferskvannspåvirking frå Den baltiske strømmen fra Østersjøen opp langs den svenske Vastkusten, de store elvene i Utfra planktonalger og deres vektsbetingelser, er fjorden inndelt i fig. delområder (Tangen m.fl. 1995): A. Helt indre Oslofjord, N for Hvitsten (Vestby) - Filtvet (Hurum). B. Frå Histen - Filtvet, til Moss - Horten, inkl. Sandebukta og Drammenfjorden C. Midtfjorden, fra Moss - Horten, til riksgrensen - Telemark, unntatt D-E D-E. Skjærgården i Vestfold og Østfold F. Telemarkskysten G- De helt ytre deler av Oslofjorden / Indre del av Skagerrak. Figur 12: Maringeografisk inndeling av Oslofjorden / Telemarkskysten, utfra forskjeller i forekomster av planktonalger og deres vekstbetingelser (fra Tangen m.fl. 1995). Forklaring av A-G, se over. En oversikt over fastsittende alger og bunndyr (Brattegard & Holthe 1997) inndeler planområdet i kystavsnittene - «Østfold-kysten" : Fra svenskegrensen, til Jeløya. - «Midtre og Indre Oslofjord» : Frå og med Jeløya, inkl. Akershus/Oslo, Buskerud og Vestfold nord, sør til Horten - «Horten - Kragerø» : Frå Horten til Agder. 169 Deler av kysten kan fryse til om vinteren. Det er regelmessig oppstuving av vannmasser i fjorden ved SV-lige vinder vinterstid. Fastsittende alge-samfunn (benthos-alger) opptrer i relativt beskjedne mengder, uten større ekte "tareskoger". Primærproduksjonen er som for kystvann for øvrig, dvs at ca 100 g karbon (eller litt mer) årlig bindes pr. m2 sjø. Faunaen er variert. Nordlige (boreale) samfunn dominerer, der også arktiske elementer og "istidsarter" (glaciale relikter) inngår (Nordiska Ministerrådet 1984c, Miljøverndepartementet 1991:40). Lyrikk om Oslofjorden, av Arild Ådnem, Hvaler. Fra Naturfotografen (medlemsbladfor BioFoto -foreningfor naturfotografer) nr. 3/4, 1995, s. 36+41. Jf Islofjorden - smilet i det norske landskapet. Du er av den vennlige slekt som t ' J ønsker velkommen allerede ute ved porten. Med vennlig bris skysser du meg \^/ inn mellom Ferder og Torbjørnskjær. Vel innenfor kommer vi raskt på bølgelengde til tross for en viss aldersforskjell. Og når du kysser meg sommervarmt under føttene, skjer det med et erotisk grunndrag som starter i prekambrium. Men om ditt stoff er fra urtiden, så er dine former betydelig yngre: Hovedtrekkene har du fira Perm, da Tellus skrek og sprakk! Rødfiolett lava veltet ut over grunnfjellet i lag på flere tusen meter, rombeporfyr som senere forvitret under etsende sol, knugende istider og brølende flomvann.Tilbake sto nakne grunnfjellet, nå slipt til myke, nærmest organiske former. Å ligge naken på svaberg en sommerdag er som, å ligge hud mot hud. Jeg kjenner hvordan kroppen faller naturlig på plass i grunnfjellets form. Tiden målt i timer og år, mister sin betydning. Utover sjøen mot vest ser jeg to båter seile forbi Søndre Søster, en av øyene med «det rare berget», kittet sammen av erroderte rester fra permtidens rombeporfyrmassiv. Bergets fiolette tyngde utfordres av de hvite seilenes letthet: Også du ble engang ført avgårde med vær og vind! Oslofjorden kan være kammermusikk. Et stillferdig samspill mellom svabergets basaganger, den opale luften, den temperamentsfulle sjøen og det organiske livet, - stor musikk er det, men ikke pompøs; vakker uten å være overdådig. Men det skal ikke underslås at du kan være temmelig værsjuk. Under din blanke overflate går noen strømmer søm — når de møter de rette vindkulene - kan resultere i noe som far meg til tenke: Guns and Roses spiller Wagner - «Den flygende Hollender» utsatt for hundreogfire elektriske gitarer og slagverk over Grisebåene. Med fuzz. En kan bli vrak av mindre. Jeg mener, bare å si at du har dine sider! Og her kommer ikke på tale å kjøpe bare noen av sidene og velge bort andre. Å nei, du må velge hele pakka, alt som sitrer i hele spenningsfeltet, fra idyller så rosa at selv ikke Amaldus Nielsen våget å male dem, til en naturkraft så uberegnelig og overveldende at ikke en eneste skillingsvise om redsler og forlis virker overdrevet. Den som velger Oslofjorden går inn i et forhold på liv og død. Her som ellers handler det om gode og onde dager. Og fira nå skal det handle om de gode. Når jeg tenker på alt det stupbratte alvoret som rår grunnen her til lands, gjør det meg godt å tenke på at Oslofjorden finnes - denne lykkelige latter som går rett til hjertet av landet. Oslofjordens hevn Du trakk tilbake tang og tare. Du sendte bort dyrene, for du hadde ikke ork til ha dem boende hos deg lenger: Havørn, fiskeørn, oter, makrellstørje. Du lot det gå dager mellom hver alke. år mellom hver stim. Deretter sendte du meg fisk med byller. Blå diareskjell. Du hev oljegørpe og døde seler opp mellom fjæresténéne. - Nå far det være nok, sa du. Jeg stakk føttene i sjøen og registrerte forundret at det ikke var mulig, selv for et kortbent menneske, å skimte sine egne tær. når vannef rakk til knes. Det kom en tid for ettertanke for deri skjødesløse elsker. Hva er det jeg har gjort? ______170 3. "Inngrepsfrie" strandlinjer og arealer 3.1. Innledning RPR-O-sonen har 831 km2 fastland 313 km,2 øyer 121 mil strandlinje langs fastland 194 mil strandlinje rundt øyene Med "inngrepsfrie" områder menes "arealer med beliggenhet >1 km fr a vei, jernbane, større kraftlinje eller regulert vassdrag" (DN 1995a, DN & Statens Kartverk 1995). Beliggenhet i forhold til hytter, marinaer, steinbrudd, større utfyllinger i sjø m.v. er ikke vurdert, seiv om dette i sum kan være langt større inngrep enn for eksempel en moderat vannstandsregulering. Status for RPR-O-sonen "Inngrepsfrie" og hyttefrie fastlandsarealer som grenser til sjø, finnes ikke lenger Gjenværende fastlandsområder med et visst «villmarkspreg»; Munken 11/2 - 2 km , i Torsnes, Fredrikstad Barlindåsen < l km , Porsgrunn Ø Sjømannsheia:lV£ km2 på Levangshalvøya, Kragerø, er nesten hyttefri, men grenser ikke til sjø. 3'/2 km2 på fastland er «inngrepsfritt» men er ikke «hyttefritt» 2 «inngrepsfrie» og helt hyttefrie øyer er>*/2 km2 Søndre Søster, Fredrikstad Vestre Bustein, Tjøme. Akerøya (Hvaler) og Store Færder (Tjøme), er «inngrepsfrie», men har et hus hver, som benyttes til ornitologisk feltstasjon. En del av den "hyttefrie" Store Sletter (Råde), er «inngrepsfri». -10 øyer utenfastlandsvei har intakte strandlinjer på minimum 3 km. - 9 kyststrekninger, 7 på fastland og 2 på øyer medfastlandsvei, har minimum 3 km strandlinjer som tilnærmet "hyttefrie" og uten større inngrep. - 4 strandlinje-strekninger, hver på min. 3 km, er tilnærmet "hyttefrie" og såkalt "inngrepsfrie" (Munken i Fredrikstad, Barlindåsen i Porsgrunn, Akerøya i Hvaler og Geiterøya i Larvik). Fig. er lagt til til grunn: - M711-karter (M l :50.000). - Fylkesvise karter (M: l :250.000) over «inngrepsfrie naturområder", registrert utfra avstand til "tyngre" tekniske inngrep (DN 1995a, DN & Statens Kartverk 1995), der kommunevise kart i god målestokk er tilgjengelige. Vurderingene omfatter: Strandlinjer > 3 km tilnærmet uten bebyggelse eller større inngrep på -fastland / fastlandsøyer -øyer uten fastlandsvei 171 Arealer «Inngrepsfrie» arealer 1-3 km fra «tyngre inngrep», - på fastland og på øyer med fastlandsvei, som - grenser til sjø - ikke grenser til sjø - på øyer uten fastlandsvei, som omfatter - hele øyer > ca Vi km2 - deler av øyer > ca Vi km2 Hele «inngrepsfrie" øyer med beliggenhet fra fastland / øyer med fastlandsvei, - 3-5 km fra «tyngre inngrep» - >5 km fra «tyngre inngrep 3.2. Strandlinjer - Strandlinjer > ca 3 km, tilnærmet uten bebyggelse (hytter, hus m.v.; men sjømerker unntatt) eller større inngrep (f.eks. jorder), er vurdert utfra l:50.000-kart. Fastland / øyer med fastlandsvei Østfold: Hov - Eskeviken, langs Iddefjorden, Halden Munken-området, Borge, Fredrikstad Vikertangen - Brattestø, Asmaløy, Hvaler Bastangen - Kuvauen, Vesterøy, Hvaler Hankøsundet N - Elingårdkilen 0, Onsøy, Fredrikstad Jeløy 0 / Mossesundet V, Moss Oslo / Akerhus: Ingen. (En brattli på ca 2 km V for Sunnås, Nesodden) Buskerud: Ingen. (5 strekninger hver på ca 1-1 Vi km) Vestfold : Oddane - Mølen, Larvik (< 3 km : Slagentangen - Karlsvika, Tønsberg; Moutmarka og Dirhue/Rød, Tjøme) Telemark: Frierflauene - Saltbuodden, Porsgrunn, N til Hitterød, der vei går ned. Barlindåsen, langs 0-siden av Langangsfjorden i Porsgrunn. Øver uten fastlandsvei Østfold: Akerøya (Hvaler), Rauøy (Onsøy, Fredrikstad) Oslo / Akerhus: Håøya (Frogn) Buskerud: Gråøya (Røyken) Vestfold: Kommersøya (Sande), Bastøy (Borre), Midtre Bolærne (Nøtterøy), Geiterøya (Larvik). Telemark: Langøya (Bamble); Langøy (Kragerø) har lengst intakt strandlinje i planområdet. Et kart over kystlinjer lite preget av utbygging og tekniske anlegg finnes i NOU 1986:21, Ytre Oslofjord (vedlegg 12). 3.3. Arealer - «Inngrepsfrie» arealer 1-3 km fra «tyngre inngrep», på fastland og øyer med fastlandsvei: Arealer som grenser til sjø : Østfold : Munken-området i Borge, Fredrikstad. Største gjenværende «inngrepsfrie» areal, ca lV4-2km2. Ca 4 l/2 km strandlinje med 3 nedlagte husmannsplasser. Torgauten / Strømtangen i Onsøy, Fredrikstad, er tett besatt med hytter, men er likevel planområdets 3. største «inngrepsfrie» areal på fastland, < 1A km2. Oslo/Akershus, Buskerud og Vestfold har ingen gjenværende «inngrepsfrie» arealer på fastlandet / fastlandsøyene. Telemark : Barlindåsen V / Bukkøya 0, 0 i Langesundsfjorden, Porsgrunn : Ca 20 hytter uten vei langs ca 4 */2 km strandlinje. Planområdets nest største «inngrepsfrie» areal, men < l km2. Arealer som ikke grenser til sjø : Østfold, Oslo/Akershus, Bukserud og Vestfold : Ingen arealer. 2 Telemark: Planområdets største, ca l'/2 km på Levangshalvøya, Kragerø. Området har l hytte. Dessuten 2 meget små områder i Kragerø og Bamble, hhv. V og 0 for Fossingfjorden. (6 «inngrepsfrie» arealer i Drammen, Svelvik, Sande, Porsgrunn tangerer planområdet eller ligger like utenfor). 172 «Inngrepsfrie» arealer 1-3 km fra «tyngr-j ——O e inngrep», på øyer uten fastlandsvei: Arealer som omfatter hele øver > ca Vz km • Østfold Helt uten hytter: S.Søster, 525 daa, deler er sjøfuglreservat, Onsøy i Fredrikstad. Med hytter: Akerøya, Hvaler: l oppsynshytte / ornitologisk stasjon, deler er sjøfuglreservat. Tisler, Hvaler: Verneverdig Singleøya, Hvaler: Uten store verneverdier. Oslo / Akershus Helt uten hytter: Ingen Med hytter: Langøyene, Nesodden: 2 øyer som er «forbundet» pga tidligere utfyllinger. Gressholmen / Rambergøya, Oslo : Deler er naturreservat. Lindøya, Oslo : Deler er reservat, resten er tett besatt med hytter Buskerud Ingen (Mølen er < !4 km2) Vestfold Helt uten hytter: V.Bustein, Tjøme Med hytter: Store Færder, Tjøme : l hytte er ornitologisk stasjon, «friområde, verneverdig øy. Hvaløy og Gåsøy, Nøtterøy : Har dels gamle småbruk, nå mulig uten fastboende. Geiterøya, Larvik : S del er reservat. Arøya og Stokkøya, Larvik. Telemark Helt uten hytter: Ingen Med hytter: Stråholmen, Kragerø : Deler er vernet. Arøy, Kragerø Arealer som omfatter deler av øver > ca 1A km2 : Østfold Helt uten hytter : Store Sletter, Råde: Søndre del er sjøfuglreservat. Med hytter: Eldøya, Rygge: Deler av øya har hytter. Landskapsvernområde. Singleøya: Mange hytter. Ikke spesielt verneverdige områder. Oslo / Akershus Helt uten hytter: Ingen Med hytter : Håøya, Frogn : Et «segment» på øyas midtre deler er uten hytter. Inngår i adm. vernet skogareal, som er med i Landsplan barskog. N på øya finnes et større parti er uten hytter. Hovedøya, Oslo : Deler foreslått reservat / landskapsvernområde., div. hus, ruiner, gammelt kulturlandskap. Buskerud Helt uten hytter: Ingen Med hytter: Ingen Vestfold Helt uten hytter: Ingen Med hytter: Burøy og Sandøy i Tjøme Telemark Helt uten hytter: Ingen Sikteøya og Håøya i Porsgrunn, med hytter Oterøy; Gumøy og Langøy i Kragerø, alle med hytter, er landnære, men ennå ikke landfaste. Plansak om bruer til Oterøy / Gumøy og hytteutbygging i Revåsen, NØ på Gumøy pågår 1998. « "Inngrepsfrie områder", 3-5 km frå "tyngre inngrep"; flg. hele øyer inngår pga beliggenheten langt frå fastland: Møren sjøfuglreservat i Tisler, Hvaler Søsterøyene (del av S.Søster sjøfuglres.) og Missingene (del av S.Missingene er sjøfuglres.) i Onsøy, Fredrikstad Store Rauer (sjøfuglres.), Hesteskjær og Hellesholmen (sjøfuglres.) i Nøtterøy Store Færder med omkringliggende øyer, med 3 sjøfuglres. i Tjøme. Svenner og Rauer-øygruppen i Larvik * «Inngrepsfrie områder", > 5 km frå «tyngre inngrep», fig. hele øyer inngår pga beliggenhet langt ute i fjorden: Heia (sjøfuglres.) i Hvaler, har noen sjømerker og og liten redningshytte Fyr-øyene Torbjørnskjær (Hvaler), Struten (Fredrikstad) og Færder (Tjøme). 173 4. Biologisk mangfold og truede arter 4.0. Type-Iokaliteter for arter og mineraler Selv i vår tid blir det beskrevet nye arter og mineraler for vitenskapen i Oslofjordtraktene. (Et mineral er et naturlig forekommende uorganisk krystallinsk stoff, med bestemt kjemisk sammensetning og fysiske egenskaper. En bergart består av flere mineraler). En del klassiske lokaliteter for fossiler og typelokliteter for mineraler er kjent, for eksempel fra Langesund, der geologen W.C. Brøgger beskrev nye mineraler i forrige århundre. Nybeskrivelse og navnsetting (latinsk slekts- og artsnavn) av arter som før ikke er oppdaget og systematisk plassert, gjøres utfra såkalte typus-indivmder (holotypen). Det er viktig å bevare typelokaliteter, der en art eller et mineral er førstegangsbeskrevet. Dermed kan senere forskning fremskaffe nytt materiale fra stedet der arten eller mineralet opprinnelig ble beskrevet fra. For arter kan slike lokaliteter omfatte voksesteder eller leveområder for "stasjonære" dyrearter. Betydningen av bevaring av typelokaliteter for studier av levende materiale ved nye analysemetoder, bl.a. DNA-fingerprint, er for eksempel understreket for nye sopparter fra Hvaler (Kristiansen 1999). Eksempler på orginalbeskrivelser i vår tid av arter i planområdet: -Flere sopparter fra Borge i Fredrikstad (Kristiansen 1990,1997); en av dem fra et område i verneplanen (Vispen, Fredrikstad, se s.!43a); fra Hvaler er 5 sopplokaliteter prioritert (Kristiansen 1999, Benkert & Kristiansen 1999). -Blomsterplanten oslosildre (Saxifraga osloensis, Knaben 1954), «sårbar» art på norsk rødliste, som har hatt ca 40 lokaliteter i planområdet, men bare 8 er kjent etter 1985 (Engan 1996:45). -Buskdansefluen Platypalpus norvegius (familien Hybotidae) fra Ostøya i Bærum. (Entomologica scandinavia 1991,22: 31). -5 arter parasittiske veps (holotyper / paratyper) fra Telemarkslunden i Rygge, Verksøya / Tofteholmen i Hurum, Kommersøya i Sande og fra Langøya i Bamble (Buhl 1996-98). Det er behov for å bevare type-lokaliteter for mineraler og arter. En har i arbeid med verneplanen ikke hatt ressurser til å vurdere hvilke mineraler og arter som har intakte og godt stedfestede typelokaliteter i RPR-O-sonen. 4.1. Vegetasjon og mangfold Små arealer er vegetasjonkartlagt, omfattende en del enkeltområder samt kamborsilurområder i Indre Oslofjord (Oslo Helseård 1982) og i Grenland (Marker 1969, Bjørndalen 1986a). Dessuten er vegetasjonen i Rygge grovkartlagt (Båtvik 1994), likså i deler av Borre (under arbeid). Vegetasjonstypene varierer utfra berggrunn, løsavsetninger/næringsinnhold, eksposisjon og vanntilgang. Beliggenheten SØ i landet gir innslag av mange sørlige arter. RPR-O-området har i norsk sammenheng et meget høyt mangfold med mange sjeldne arter. Antall karplanter i ulike vegetasjonstyper veksler fra få arter på eksponert grunnfjell nær sjø - til kanskje et hundretall i kalktørrenger. Eksempler på artsrike lokaliteter knyttet til det geologiske Oslofeltet: Sted______Kommune Areal Antall karplanter Kilde______Ekebergskråningen Oslo 275 daa 350 arter Wesenbergm.fi. (1990:16) Bevøya Moss 300 daa 310 arter Stabbetorp m.fl. (1997:89) Langesundstangen Bamble 125 daa 300 arter Often m.fl. (1998:7) Rambergøya______Oslo_____150 daa 300 arter______Rustan & Brochmann (1982:6) 174 Utfra vegetasjonskart i Indre Oslofjord er vegetasjonstypenes verdi for biomangfold analysert. Mangfoldet er svært høy på flere øyer i Oslo, i Ekebergskråningen og på deler av Bygdøy, der høyproduktive vegetasjonstyper og kantsoner gir høye artsantall. Liten verdi Figur 13: Høyproduktive plantesamfunn og mange kantsoner gir også rikt dyreliv. Fra vegetasjonskart kan avledes en forenklet oversikt over biomangfold: Vegetasjonskarter ved Oslo by ble inndelt i rutenett på Vz x 1A km. Hver rute ble gitt en poengsum utfra vegetasjonstypens betydning for biologisk produksjon og vekslinger i plantesamfunn og i jordbruksareal, samt opptreden av vann. Deretter ble rutene klassifisert i grupper etter oppnådd poengsum. Metoden er beskrevet av Hesjedal & Hofsten (1980). Alm-Undeskog Gråoratkeakog Vanmk|w hagenw tokog Kalkluruskog ltogeta*]on Bkxmtwkooebbeng Rikodeeng Blodctorkenebbeng Bwgknappeamfunn Lav-lyngrlk furuskog parkororåde 15O m-o.h. 1oo x<£t^^-V-.vV- f 1°°°°*°° ,S°*?* *°åo° °'^s^ 1km £I(M 3fe*% Sted Hovedflya Fjorden EkebergAsen Ekcbergslella Geologi Kambra-silurrake Grunnfjell Kvartar» ivcttnlngei sedlmenler m/innslag av (marin leira) Kambro-sllurisfce sedimenter Figur 14: Variasjon i geologi, høyde over havet og vegetasjonstyper langs en gradient vest-øst, fra Hovedøya til Ekebergsletta i Oslo, etter Nyhus (1991:21). 175 Dominerende vindretning Figur 15: Variasjoner i løsmasser, lokalklima og topografi gir høyt biomangfold. Figuren viser et vegetasjonsprofil fra kambrosilurøyene ved Oslo (fra Rustan & Brochman 1982:12). Artmangfoldet er særlig stort i områder med kambrosilur og basalt i RPR-O-sonen. "De sommervarme kambrosilurområdene nær Oslofjorden står i særklasse når det gjelder biologisk mangfold. Denne regionen huser 80% av artsmangfoldet i Norge". (Fylkesdelplan for Miljøvern i Akershus - LA 21 - vedtatt i fylkestinget 20.01.1998). ______Presset på urbane og potensielt rike arealer er aktualisert en rekke steder, for eksempel i Grenlandsområdet og ikke minst på Fornebulandet i Oslo, etter at Gardermoen flyplass åpnet i 1998 (jfr. G.S.Andersen m.fl.1991, Blytt 1870, Bendiksen 1994 og 1996, Brochmann 1981, Dolmen 1994, Often & Berg 1996, Often & Røseng 1998, Reitan 1996, Rui 1966, Røseng 1996). SUratamutnp Takrøraump Nnkkarosa- RIHsUrrsump samfunn Fuktig f Fatttgmyr Meltommyr FUkmyr Btstremrikmyr Rassfyng. Batriyng. TorvmO3e> Skogrerkvefn - Svartor. Rfkatrand- funnnyrsfcog furumyrskog gransumiiskog vlersumpskog aumpskog sumpskog Ugurt- SmJbreano- storbregm. Hngstoude- Gråor- Graor- gnRskog granskog granskog granskog heggaskog asteskog | " Vanlig hagemarkskog Alm-llndMkog Fattig ødeeng _ ^ Ugrassamfunn Rlkødang &iat>o(fsW3Q SkogkløvBrang —' VamKk|ar Banfyng - bar - blandingsskog hagamarlokog 53 Lav-lyngrik Gresstrand- Bcrgknapp- '«™«l»g samfunn samfunn Strareteig Kalkfuruskog j Tørt w * ^^-iæSy^^F^jssfe^SEaSSSSKS^ffii^SK^ffiijtølHijflp 111 HRMHIillHil ^^ Fattig Rik Figur 16:1 et forenklet system med to viktige parametere, her fuktighet og næringsinnhold, vil vegetasjontypene fordele seg omtrent som figuren viser. Hvilke vegetasjonstyper som opptrer, sier noe om et områdes potensielle artmangfold. Foruten vegetasjontyper, er også tilstanden viktig, dvs. påvirkningsgrad og suksesjon; for eksempel om det er en ungskog med lite død ved, eller en gammelskog med mye død ved i ulike nedbrytningsstadier. (Figuren er fra Nyhus 1991:8). 176 Vegetasjon klassifiseres noe ulikt. Typene i arbeidet med naturgeografisk regioninndeling av Norden ("Vegetationstyper i Norden" 1984; revidert 1994: TemaNordm.665,627s.) avviker noe fra vegetasjonsenheter i Norge (Fremstad & Elven 1991, Fremstad 1996, Sandlund 1992). 1 foreliggende arbeid er lagt til grunn en sterkt forenklet vegetasjonsinndeling (2-12 under): 2 Havstrand: F.eks. strandenger, takrør-Xsivakssump, rullestein- /sandstrand. Strandberg mot sjø går som 3. 3 Tørreng /-berg, kystkratt. Tørre, mer eller mindre åpne områder uten skog. 3a TørrengAberg, tørrhei. Åpen vegetasjon / ikke skog. Strandberg, impediment, tørreng på grus, sand (kan overlappe med 2). Røsslyng-/ kreklinghei, m.v. - Heterogen «type». 3b Kystkratt / kant- og mantelvegetasjon. 3c Kalktørreng, på kambrosilur og skjellsand. 4 Barskog / kalkfuruskog / barlind 4a: «Ordinær barskog» med gran, furu. Omfatter flere typer barskog. 4b: Kalkfuruskog. Lågurt-barskog av gran kan også inngå i slike områder. 4c: Barlind 5 Varmekjær edelløvskog. Omfatter flere typer edelløvskog. 6 Oreskog / annen løvskog 7 Myr, inkl. fukthei. 8 Kystlandskap til sjøen. Inkl. skjærgård, øyer, holmer, sund, kiler, odder m.v. 9 Kulturlandskap / gammelt jordbrukslandskap som ikke grenser til sjøen. Inkl.allér, enger, beiter, åkerholmer. 10 Vann / vassdrag og naturlige småtjern. lOa : Vann, naturlige tjern lOb: Bekk, elv 11 Dam og kunstige tjern. 12 Marine områder, brakkvann ved bekke- og elveutløp. 12a : Marine, undersjøiske områder 12b : Brakkvannsområder v/ bekke- og elveutløp Tabell 10: Hovedtyper av vegetasjon knyttet til skog (A-E), kantvegetasjon m.v. (F), kulturmark (G-I), myr (J-N), ferskvann (O-Q) og havstrand (U-X) i Norge, etter Fremstad & Elven (1991) og Fremstad (1996), sammenholdt med typeinndelingen (2-12 over) i foreliggende arbeid. Relativ arealmessig forekomst i planområdet er skjønnsmessig. O Finnes ikke l Fragmentarisk 2 Sjelden 3 Mindre vanlig 4 Vanlig Hovedtype vegetasjon Relativ forekomst Typenr. i foreliggende i RPR-O-sonen rapport Skog 4 4-6 A. Lav-, mose og lyngskog 4 4a Lav- og lyngfuruskog 4 4a Bærlyndbarblandingsskog ("tyttebærmark ") 2 4a Blåbærgranskog 3 4a B. Lågurtskog 2-3 4a, 4b, (4c) Lågurt - og småbregnegranskog 2 4a ,(4b, 4c) Kalkfuruskog 2 4b C. Storbregne- og høgstaudeskog 1 (4a) D. Edelløvskog 2 5, (4c) Blåbær- og lågurteikeskog 1 5 Smyle- og myskebøkeskog 1 5 Alm - lindeskog 2 5 Gråor-askeskog 2 5 Ask — snelleskog 1 5 E. Sumpskog og sumpkratt 2 6,(4a,5,7) Svartor-strand- og sumpskog 2 6 Gråor-heggskog 1-2 5,6 Viersump 1 6 Gran- os furusumpskos 1 43(7) forts. 177 tabell 10 forts. Hovedtype vegetasjon Relativ forekomst Typenr. i foreliggende i RPR-O-sonen_____rapport Kant-, berg- og kulturbetinget vegetasjon 4 3,8-9 F. Kant-, knaus-, berg og rasmark 4 3,8 Tørrberg (bergsprekker og bergfletter) 4 3a, 8 Tørrengpå sand, grus og skjellsand 2 3a,3c Kantkratt / mantelvegetasjon / kystkratt 2 3b, 8 Skogkanter 1 urterike kanter 2 3a,3c, (4b, 5), 8 Rasmark 1 4b,(5) G. Beite,slåtte- og hagemark, einerbakker mv. 1-2 9,(3a,3c) H. Kystlynghei (tørr, fuktig) 1-2 3a, (7) I. Uerasvee.:Vei-/stikant, laeer-/avfallsplass mv. 2-3 8. 9, m.fl. Myr- og kildevegetasjon 1-2 7 J. Nedbørsmyr (ombrotrof) 1 7 K. Fattigmyr 1-2 7 L. Mellommyr (intermediær) 1 7 M. Rikmyr 0-1 7 N. Kildeveeetasion 0-1 (4a,5.6,7.10) Ferskvann- og elvekantvegetasjon 2 10,11 O. Vannkant v/ferskvann, inkl. takrør-, starr-, snelle-, sivaks 2 10,11 P. Vannveg, i ferskvann (kort-, langskudd-, flytebladveg.) 2 10,11 0. Elveøvrer m/ flommarkveeetasion 0 Havstrandvegetasjon 4 2, 3a, 8, 12 U. Sandstrand, inkl. grusstrand 2 2,3a W. Strandberg, driftvoll mv. 4 2, (3a) Strandberg (meget nær sjøen) 4 2, (3a) Rullesteinsstrand 2 2 Tangvoller 1 2 X. Strandeng- og strandsump 2 2, (12) Undervannseng (ålegras-, havgras-, tjønnaksvegetasjon) 2 12a Strandsump (havsivaks-, pollsivaks-, takrørvegetasjon) 2 2, 12b Str andens (fuktige enser nær sjø) 2 2 De ulike naturtyper 4.2. Havstrand Planområdets 315 mil lange strandlinje er utfra bruk, opplevelse, variasjon og vern, den viktigste naturtypen i området og hovedgrunnen for innføring av RPR-O. Havstrandtypene er beskrevet av Lundberg & Rydgren (1994), som undersøkte et stort antall områder og behandler vegetasjonens sonering, suksesjon, påvirkning og skjøtsel. Det vises og til avsnitt Havstrand i kap. 3.3.1., s.55. 4.3. Terrenger, berg, kystkratt, lynghei Tørre, mer eller mindre åpne områder uten skog, en heterogen «naturtype». Tørreng på sand og grus (sauesvingel, enghavre, engkvein m.v.) som kan overlappe med "havstrand" over. Typen omfatter også tørrhei med røsslyng, krekling, melbær m.v. Impediment Impediment omfatter skogløse arealer med fjell i dagen og spredt tresatte lavtproduktive områder. Strandberg i dagen dekker betydelige arealer, særlig i grunnfjellsområder og i områder med penniske eruptiver / grovkrystalinske dypbergarter (drammensgranitt, larvikitt/tønsbergitt, granittiske gneiser på Hurumlandet 0). Lavvegetasjon med noe moser og få arter karplanter (bergknapp - og knavel-arter) på mer eller mindre nakent fjell er vidt utbredt. Tresatt impediment med furu viser overgang til lavproduktiv skog. Impediment opptrer i mosaikk med små forsenkninger der det er mer løsmasser. Impedirnentmark er generelt ingen truet naturtype i planområdet. 178 Lynghei Fragmenter med lynghei inngår i den skogløse kyststripen, der røsslyng, krekling og lawokst einer er vanlig. Røsslynghei opptrer på tørre steder, mens blåtopp og pors inngår i fukthei- partier. Ytre kyststrøk på grunnfjell i Telemark (Kragerø, Bamble) i "Kystskog- og lynghei- regionen" er nordgrense for "atlantisk lynghei", med et fint eksempel SV for Rapen ytterst på Levangshalvøya sør i Kragerø. Lynghei er overveiende dannet gjennom langvarig beite, slått og s viing.______^r T i °==F^=^r_n Figur 17: Utbredelsen av atlantisk lynghei i N.Europa (utsnitt frå A.Skogen 1974 i Forskningsnytt 19(4): 6 og Økoforsk-rapp. 1988 nr. 11:9). Kystkratt / mantelvegetasjon Typen danner ofte randsoner mot skog på mindre arealer. Det er ikke foretatt spesielle registreringer av kystkratt utover på noen kambrosilurøyer øyer i Oslo (se neste avsnitt) og på Vestfold-kysten (Strandli 1977). Kystkratt kan finnes som krattskog (bjørk, osp, trollhegg, vier) eller varmekjære kratt og mantelvegetasjon (slåpe, berberis, nyperoser, mispel, jfr. Strandli 1977, Lundberg & Rydgren 1994:10). Vegetasjonstypen kan være sterkt preget av den fremherskende vindretning og kan opptre som følge av gjengroing etter tidligere beite og slått, for eksempel på Eldøya i Rygge. Kalktørreng / kalkberg på kambrosilur og skjellsand På kambrosilur inngår flere truede kalkkrevende lavarter. Kalktørrenger kan ha meget rik flora med truede og / eller varmekjære arter (Kasbo 198 lb). Blodstorkenebbeng med kantsamfunn er et eksempel på artsrike tørrenger. Kambrosilurøyene i Indre Oslofjord er meget godt undersøkt (jfr. Bendiksen 1994, Kasbo 1981a, Miljøetaten Oslo kommune 1993, Nyhuus 1991, Oslo Helseråd 1982,1986; Rustan 1981, Rustan & Brochmann 1982, Sunding 1963,1972; Wesenberg m.fl. 1990). - Også øyer i Sandebukta (Vestfold) og i Langøya i Bamble er undersøkt (jfr- for eksempel Marker 1969). Kalktørrenger i naturgeografisk region 180 skylles skjellsand. Slike lokaliteter i områder med grunnfjell er "botaniske oaser" i ellers ofte artsfattige miljøer (jfr. Halvorsen 1980a). Rike fuktenger og høgstaudeenger er meget sjeldne typer i planområdet. Bergvegg, blokkmark og rasmark inngår i flere typer. De rikeste rasmarkene finnes i områder med basalt / porfyrer. Særlig kan ras- og blokkmark med edelløvskog (lind, alm, hassel) ha et rikt artsmangfold, for eksempel finnes lokaliteter i planområdet med 35 av landets 85 arter landsnegl. Lav- og mosevegetasjonen kan være rik og verneverdig, og såkalte nøkkelbiotoper i skog kan finnes. 179 4.4. Barskog Gran- og furuskog veksler, avhengig av jordsmonn, berggrunn, fuktighet og eksponering. Gran er mest utbredt på steder med mer løsmasser, i forsenkninger og på noe rikere berggrunn. "Sjørokk" (saltspøyt ved sterk vind) kan lokalt gi sviskader på gran, hvilket er naturlig i eksponert kystskog. På steder med marine avsetninger, på kambrosilur eller på lavastein (basalt, porfyr) inngår rik lågurtgranskog. Furu dominerer på karrig mark, på koller og høyder og på tørr kambrosilurf der det kan finnes artsrik kalkfuruskog. I de ytre grunnfjellskyststrøk inngår fattig blåmose-furuskog med karakteristiske tuer av den suboceaniske blåmosen (Lecobryum glaucum). Maritim skoggrense kan dannes av krattskog med tette granholt som formerer seg vegetativt med senkere, dvs. grankvister som slår rot. Såkalt «vassjuk skogsmark» skogbruksmessig sett, for eksempel gransumpskog med høy grunnvannstand, utgjør i vår tid meget små arealer pga grøfting og oppdyrkning. Barskog i planområdet er nærmere beskrevet i grunnlagsrapporter til Landsplan barskog (Korsmo & Svalastog 1993a,b og 1995; Moe 1994; Svalastog & Korsmo 1995 og Bjørndalen 1980a; Kalkfuruskog : Bjørndalen 1980b, 1981 og Bjørndalen & Brandrud 1989a,b). «Ordinær barskog» Omfatter flere typer barskog, se tabell 10-11 s.177. Lågurtgranskog inngår også i noen kalfuruskog-lokaliteter i Hurum (Tofteholmen) og i Bamble / Porsgrunn. Kalkfuruskog Slike objekter består ofte av en mosaikk med flere typer (type 3b, 3c,4a,4b,5; jfr. s.177 og tabell 10), samt overganger som kan være vanskelige å klassifisere. Barlind Dette omfatter små områder på noen steder med god berggrunn og varmt lokalklima. 4.5. Edelløvskog Edelløvskog utgjøres av varmekjære arter som ask, alm, lønn, hassel, eik og bøk. Slik skog opptrer flekkvis på steder med godt lokalklima, for eksempel i leirdaler (raviner) og sørvendte, lune steder. Jordmonnet er næringsrikt pga løsmassene eller da lettforvitterlig berggrunn danner rasmark. Vannforholdene veksler fra tørr rasmark - til områder med god fuktighet og kildefremspring i leirdaler. Skogtypene kan veksle mye innenfor beskjedne arealer, f.eks. med med eik, alm - lindeskog og hassel på tørrere steder oppe i en li, - i dalsidene med leire, silt og bedre markfuktighet kanskje gråor-askeskog - og så svartorstrandskog langs en bekk i dalbunnen. Edelløvskog er mange steder dels et resultat av kulturpåvirkning. Innslaget av innførte og forvillete arter kan være betydelig. F.eks. opptrer plantanlønn mange steder, idet arten på Østlandet har tyngdepunktet for utbredelsen rundt Oslofjorden, særlig i området Oslo- Drammen (Fremstad & Elven 1996). Bøkeskog er meget sjelden og alle forekomster øst for fjorden skylles tidligere utplanting. På Raet i Vestfold er derimot bøk naturlig. Ask-snelleskog med skavgras er en særlig sjelden skogtype som opptrer flekkvis på små arealer med kalkrike kildehorisonter. Edelløvskogen er ofte meget artsrik og tettheten av hekkefugler (antall hekkepar pr. kmry ) er høy. Særlig er områder med mye død ved av ulike treslag, dimmensjoner og nedbrytningsstadier verdifulle for biomangfold, for eksempel for vedboende insekter og sopp. Almesyke, en soppsykdom som opptrer i planområdet, er en trussel mot alm-lindeskogen. 180 Edelløvskogen er nærmere beskrevet i fylkesvise verneplaner (fylkesmannen i Østfold 1979, Oslo/Akershus 1978b, Buskerud 1982a, Vestfold 1978 og Telemark 1977) og i grunnlagsrapportene til disse (Korsmo 1974 a,b, 1976; Bronger & Rustan 1983). 4.6. Oreskog, annen løvskog Omfatter vesentlig svartorsumpskog, dannet ved gjengroing av eutrofe (næringsrike vann) og svartorstrandskog langs strender og bekkedrag. Gråor-heggskog, svartorskog og viersump regnes ikke som ekte edelløvskog, men finnes ofte i tilknytning til denne. 4.7. Myr Myr dekker små arealer pga påvirkning (drenering, oppdyrking) og rådende naturforhold (klima, topografi, løsmasser). Andel myr øker med stigende høyde over havet pga mer nedbør og lavere temperatur, hvilket fremmer torvdannelse. Således har . mer høyereliggende områder utenfor planområdet, lenger unna fjorden mer myr (jfr. Næss 1969). Gjenværende intakte myrer ved Oslofjorden er små, ofte næringsfattige flatmyrer (topogene) dannet ved gjengroing av vann og tjern. Nedbørsmyr (ombrogene) har minimal utbredelse så nær fjorden. Noe fukthei, med overgang mot myrvegetasjon, finnes utenfor maritim skoggrense. Det vises til myrundersøkelser i planområdet (Flatberg 1971, Moen 1970, 1976, 1978, Moen & Kofoed 1977, Moen & Wishmann 1972). 4.8. Kystlandskap Typen er "subjektiv" og er basert på estetikk og landskapets art og karakter. "Kystlandskap" omfatter gjerne større områder mot sjøen på fastland eller på øyer, med vekslende naturforhold, der ulike vegetasjonstyper og landskapselemneter inngår sammen med skjærgård, holmer, sund, kiler, odder m.v. 4.9. Jordbrukslandskap m.m. Typen omfatter mer eller mindre ekstensive jordbrukslandskap som ikke grenser til sjø og inkluderer for eksempel aller, enger, beiter, åkerholmer m.v. Edelløvskog og flere av de øvrige omtalte vegetasjonstyper inngår. Skogkanter og overgangssoner mot enger, beiter, slåtte- og hagemark kan ha en rik og vakker flora og en artsrik insektfauna. Einerbakker, bjørkehager, hagemark, steingjerder og kanter i eiendomsgrenser er viktige elementer, som ikke er spesielt vurdert i arbeid med i verneplanen. Det samme gjelder ugrasvegetasjon ved veier, stikanter og lager- og avfallsplasser, med stort innslag av kulturplanter (jfr. Høiland 1993-96). Enkelte steder finnes verneverdig flora knyttet til gamle ballastplasser, for eksempel ved Røds bruk, Kråkerøy, Fredrikstad, umiddelbart utenfor RPR-O-sonen (jfr. Båtvik 1996c, Wergeland Krog 1997, Ouren 1979). 4.10. Vann og vassdrag Mange vann og vassdrag er mangelfullt vurdert utfra limnologi / ferskvannsøkologi. Bortsett fra noen større elver og en del mindre kystvassdrag, er vann, småtjern og naturlige dammer beskjedne innslag i planområdet. Kystnære naturlige vann En del småtjern finnes på fastland og på øyene, men meget sjelden på kambrosiluren. Stokkevannet ved Stathelle i Bamble er det største vann i planområde (0,7 km2, 20m o.h); det langsmale Torpevannet i Brunlanes i Larvik nest størst (0,4 km2, lOm o.h.). Andel ferskvann øker betydelig noe lenger vekk fra kysten, der Raet i Østfold og Vestfold demmer opp større sjøer som Vansjø og Farrisvannet. Det vises og til avsnitt Nærinmgsrike vann i kap. 3.3.1. s.56. 181 Kystnære bekker og elver Store elver preger vannkvaliteten i Oslofjorden, særlig Glomma (Nordens vannrikeste elv), Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva, som samlet drenerer det meste av Østlandet. Andre mindre elver er : Enningdalselva og Tista (Halden), Mosseelva, Hølenelva (Vestby), Gjersøelva (Oppegård), Sandvikselva (Bærum), Åroselva (Røyken), Lierelva ved Drammen, Aulielva (Tønsberg) og Kammerfosselva (Kragerø). Enningdalselva og Numedalslågen er nasjonale laksevassdrag (NOU 1999:9); førstnevnte er også et nordisk vernevassdrag. Det vises og til avsnitt Elver og bekker i kap. 3.3.1. s.57. 4.11. Dammer Typen omfatter gamle isdammer, reguleringsdammer, vanningsdammer eller dammer oppstått etter tidligere sten- eller sanduttak. Selv om dammene ofte er små, kan de være meget artsrike dersom de er fisketomme. Dammene er truet da opphørt bruk og Brønnloven (1957, nå § 83 i PBL) har bidratt til at mange er gjenfyllt i by nære strøk og i jordbrukslandskapet. Vedr. litteratur, se avsnitt Dammer i kap. 3.3.1. s.56. 160 ammer i 140 Rygge 120 100 Antall dammer 80 60 Gj.snittlig 40 Antall dammer avstand mellom 20 i Oslo kommune dammer (m) O _ 1970 1980 1990 Figur 18a: Antall dammer i Oslo 1970-90 (Miljøetaten Oslo kommune 1993: Fig.16). Figur 18b: Antall dammer i et undersøkt område i Rygge kommune og avstanden mellom dammene, i perioden 1945-85 (fylkesmannen i Østfold & Østfold fylkeskommune 1996:20). 4.12. Marine områder 2/3 av RPR-P-O-sonen er sjøareal. Oslofjorden mottar vann fra Østersjøen gjennom Øresund / Kattegat (Den baltiske strøm ) der også plantenæringsstoffer tilføres; fra den sørlige delen av Nordsjøen og til dels frå Nord-Atlanteren (Jyllandsstrømmen) og frå elver som munner ut i fjorden. Forenklet kan det skilles mellom 3 vannlag i Oslofjorden: Et brakt overflatevann, et saltere fjordvann og havvann i dyplagene. Hvilke strømmer som dominerer i ulike fjordavsnitt og årstider varierer. I tillegg til havstrømmer, vind- og tidevannsstrømmer, påvirkes vannmassene av Glomma og brakkvann fra Iddefjorden, Drammensfjorden, Larvikfjorden m.fl. Tidevannsforskjellene er normalt små (20-30 cm), men ved springflo, sterk vind og høytrykk kan forskjellene i løpet av året gå opp til 1,7 - 2,5 m (Lundberg & Rydgren 1994:16). Marin flora og fauna Bunnforholdene varierer avhengig av topografi, løsavsetninger og strøm. Hardbunn med «hardbunn-samfunn» (Modiolus = o-skjell-samfunn) er utbredt på eksponert kyst og strømharde steder med erosjon, f.eks. på undersjøiske rygger. Bløtbunn med tilhørende «bløtbunn-samfunn» (Macoma = fjæreskjell-samfunn) finnes på steder med roligere bølge- og 182 strømforhold, der finpartikler (leire, silt, finsand) sedimenteres; dvs. i beskyttede bukter med akkumulasjonsstrender og på steder med lite bunnstrøm. Deler av fjorden er godt undersøkt, ikke minst pga Marinbiologisk stasjon i Drøbak (Universistetet i Oslo) og lange tradisjoner knyttet til naturvitenskapelige undersøkelser (M.Sars, G.O.Sars, K.Bonnevie m.fl.). Fjorden har rik flora av planktonalger (frittlevende i vann-massene) og fastsittende alger («tang, tare, grønske»). Antall dyrearter i Oslofjorden er 3.- 4.000 utenom parasitter (Bengt O.Christiansen, meddelt). F.eks. finnes 16 arter «krabber», men pga minkende saltholdighet og tiltagende forurensing innover i Oslofjorden, avtar artsantallet nordover i fjorden (Marit Christiansen). Levende koraller er i vår tid meget sjeldent i Oslofjorden og er ikke kjent andre steder mellom svenskegrensen og Hardangerfjorden. Ved Søsterøyene (Gyren) i Østfold og i Sekken nær riksgrensen lever en art steinkorall (Lophelia pertwa) på strømutsatte rygger på vel 100 m dyp. «Lophelia-sam&mnst» ved Søster huser for øvrig et 50-tall arter som bare er kjent herfra i Oslofjorden (B.Christiansen, meddelt). Biomangfold knyttet til marine bunndyr, uttrykt ved diversitetsindekser (Shannon-Weaver), øker fra Oslofjorden og vestover langs norskekysten, og mangfoldet øker ved synkende andel finpartikler i sedimentene (Rygg 1998). Tabell 11: Antall arter bunnlevende virvelløse dyr i Oslofjorden. «Forventet»: Påviste + sannsynlige forekommende arter (påvist i nabosektorene). «Påvist i % »: %-andel påviste arter av forventet antall. Data sammenstilt fra Brattegard & Holthe (1997:27-30) fra sektorene: Østfold-kysten Fra svenskegrensen til Jeløya. Midtre- og Indre Oslofjord Oslofjorden N for Moss - Horten Horten - Kragerø Fra Horten og sørover til Aust-Agder. ______Østfold-kvsten Midtre-XIndre Oslofj. Horten - Kragerø Norge Forventet antall arter 2.098 2.098 2.121 Herav påvist 1.072 1.124 843 ca 3.400 Påvist i %______51%______54%______40%______- Grunne kystområder med bløtbunn er ofte viktige oppvekstområder for fisk, har ofte høy produksjon og kan være våtmarksområder for fugler. Enkelte slike steder er særlig godt kartlagt utfra biomangfold, f.eks. ved Fornebulandet (NIVA 1997). Påvirkning Nitrogen, fosfor og silicium (for kiselalger) er viktige faktorer som bestemmer tettheten av planktonalger. Vannkvaliteten er blitt bedre i flere fjord-avsnitt pga rensetiltak i kommuner og industri (Iddefjorden, Indre Oslofjord, Drammensfjorden, Sandebukta, Larvikfjorden, Frierfjorden). Imidlertid utgjør nitrogen-tilførsler fra renseanlegg og særlig fra jordbruksarealer et stort problem. Den marine eutrofieringen er fortsatt betydelig og tiltagende i Ytre Oslofjord og Skagerrak (Nytt fra Univ. i Oslo nr.8,1987,s.9, jfr. anomym 1996). Forholdene knyttet til plantenæringsstoffer i fjorden er kompliserte. Som følge av eutrofiering er det større algeoppblomstringer år om annet. I mai -juni 1988 forårsaket planktonalgen Chrysochromulina polylepis skader på bl.a. marine bunndyr og fisk, da organisme- samfunnene i Ytre Oslofjord og sørover til Kragerø var «moderat» til «sterkt angrepet» (Statlig program for forurensingsovervåking, rapport 328a/1988). Også andre alger kan i perioder skape problemer, for eksempel dinofiagellater. Se også kap. 4.15.3. s. 190. 183 I typiske terkselfjorder, f.eks. Iddefjorden og Frierfjorden, der vannutskiftingen i bunnlagene er mindre, er forurensningene fortsatt betydelige, ikke minst da bunnsedimenter inneholder "gamle" miljøgifter, som er påvist i en rekke marine organismer, sjøfugl og ikke minst i steinkobbe. Litteratur-oversikter om forurensningsforhold i Oslofjorden sør for Drøbak finnes i Baalsrud (1991), Molvær (1996) og Svendsen (1998). Konsekvenser av oljeleting i Skagerrak er vurdert ("Letevirksomhet i Skagerak Nordsjøen øst for 7 gr. 0". Nærings- og energidept, september 1993). Idag tyder lite på at slik virksomhet er aktuell i nordre deler av Skagerrak. Det foregår imidlertid hyppig store oljetransporter bl.a. til raffineriet på Slagentangen (Tønsberg) og til Sjursøya i Oslo. Et stort utslipp med sjøfugl- død rammet fjorden senhøsten 1978 og ved årsskiftet 1980-81 (Østfold-Natur nr.5,1978; Viltrapport nr.16,1981). Sjøfugl og strandsoner utsettes imidlertid jevnlig for mindre oljesøl, jfr. opptreden av oljeflekker og klumper på svaberg, samt stadige funn av oljeskadet og oljedød sjøfugl. Vasking av oljetanker i åpne farvann er her et problem. Strandforsøpling, spesielt i trange bukter med "trakt-effekt", og øvrig marin forsøpling av sjøbunnen har tiltatt, ikke minst etter at ulike plastprodukter og embalasje ble vanlige. Mye av dette stammer fra dumping til havs, se s.42. Det vises og til avsnitt Marine områder i kap. 3.3.1. s.57. 4.13. Nøkkelbiotoper og indikatorarter En "nøkkelbiotop" er et viktig område for bevaring av biomangfold, da det inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet, eller er leveområder for truete arter. Ofte blir begrepet brukt om mindre arealer i skog. "Nøkkelelementer" i skog kan være gamle løvtrær, døde trær, bergvegger, store steiner, bekkedrag, smådammer og kilder. En "indikatorart", også kalt "signalart", skal være relativt lett identifiserbar og stille helt spesielle miljøkrav. Funn av indikatorarter kan for eksempel si noe om skogens grad av kontinuitet / brudd i naturtilstanden, næringsforhold, kalkinnhold, osv. Bruk av indikatorarter i skog er utprøvet i regi av «Siste Sjanse» (1993), Bredesen m.fl. (1994) og Haugset m.fl. (1996). Nøkkelbiotoper og rødlistearter i forhold til skogbruk og forvaltning av biologisk mangfold i skog er er vurdert av Gundersen & Kolstad (1998a,b). Det er etablert databaser som også inkluderer en del nøkkelbiotoper, f.eks. i forbindelse med -"Naturbasen" (DN) -"Levende skog"-prosj ektet. -Miljøregistreringer i skog ("MIS-prosjektet") Bruk av vedboende sopp og lav som miljøuidikatorer ved kartlegging av nøkkelbiotoper er bl.a. foretatt i barskog rundt Oslo, Håøya (Frogn) og noen andre steder ved fjorden (Bredesen m.fl. 1994). I foreliggende verneplanarbeid er en del nøkkelbiotoper fanget opp i en del vurderte verneverdige områder. Det er imidertid ikke foretatt spesielle nøkkelbiotop-registreringer i skog, da en brukbar nøkkelbiotop-kartlegging i hele planområdet ville ha krevet betydelige ressurser. Noen områder grovkartlegges i arbeid med skogbruksplaner. Opplysninger om nøkkelbiotoper i skogbruksplaner er kun åpen informasjon for landbruksmyndigheter i kommuner og fylkesmannens landbruksavdeling, jfr. forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging, Landbruksdept. 22.4.1994. 184 Tabell 12: Eksempler på bruk av vedboende sopp og lav som indikatorer for kontinuitet i granskog rundt Indre Oslofjord. Data fra «Siste Sjanse» (1993), Bredesen m.fl. (1994), Bendiksen m.fl. (1997) og Røsok (1998). Indikatorverdi: Meget høy, moderat og svak, jfr. Bredesen m.fl. (1997). Område l : Almedalen utenfor Hagaholtet edelløvskoreservat, Asker (utenfor RPR-O-sonen) Område 2 : Lokalitet i RPR-sonen V for Oslo Område 3 : Håøya S ved Drøbak. Delvis adm.fredet, utvidet reservat skal på høring i Barskogplan Øst-Norge II. Indikatorar! Indikatorverdi Område for kontinuitet 1 2 3 Lappkjuke Meget høy Rosenkjuke Moderat + Rynkeskinn Moderat Svartsonekjuke Moderat Duftskinn Svak Granrustkjuke Svak Kiøttkiuke Svak Lungenever Liten Sprikeskieee Liten + * - Grad av skoelie kontinuitet Høv Middels Høv Registreringer av nøkkelbiotoper er særlig påkrevet i områder med utbyggingspress på rike arealer, dvs. områder med marin leire, skjellsand-banker på land, kambrosilur-bergarter eller områder med basalter og porfyrer. Arealer med stort utbyggingspress bør inventeres først, slik at beslutningsgrunnlaget kan bedres. Registreringer av nøkkelbiotoper bør inngå i arbeid med handlingsplaner for biomangfold i den enkelte kommune. Data om nøkkelbiotoper fra kartlegging i arbeid med skogbruksplaner, må gjøres åpen slik det er i Sverige, siden nøkkelbiotop-informasjon nå bare er tilgjengelig f or landbruksmyndigheter (jfr. kap.3.3.2., s.58). 4.14. Rødlistearter Energi- og miljøvernkomiteen (Innst S nr 150,1997-98) skriver bl.a.: "Komiteen mener målsetningen må være å bevare levedyktige bestander av alle kjente organismer, samt å fortsette arbeidet med å identifisere ennå ukjente arter. Kartleggings- arbeidet må derfor intensiveres kraftig dersom vi skal kunne håndtere og sikre mangfoldet for ettertiden. Komiteen vil derfor påpeke det store behovet det er for å utdanne flere taksonomer, som kan bidra til identifikasjon av artene, samt behovet for økt offentlig innsats til formålet. Komiteen mener det må etableres en "Artdatabank" (f.eks etter mønster fra Sverige), slik at vi kan få en samlet kunnskapsbase over alle arter. " Truete arter blir listet på såkalte "rødlister" eller "fare-lister". Disse utarbeides for ulike geografiske nivåer. En art kan være truet globalt, i Europa, Norden, Norge, et fylke eller i en kommune. Listene omfatter offisielle rødlister i regi av FN (UNEP), IUCN, Europarådet, Nordisk Ministerråd og DN (DN-rapport nr.6 1992; nr.3 1999), eller fagrødlister utarbeidet av eksperter på enkelte artsgrupper. Truetetskategoriene varierer noe, men mest brukt har vært "utryddet, direkte truet, sårbar, sjelden" og "status usikker" (DN 1992, Høiland 1990). I ny rødliste (DN 1999) er kategoriene noe endret, i samsvar med IUCN. PIST s rødliste fra 1992 er lagt til grunn i det følgende, da ny rødliste (DN 1999) først forelå trykket etter at foreliggende rapportutkast var ferdig. 185 Det finnes ingen oversikt over utryddete / forsvunne arter i planområdet, men en del utgåtte karplanter er nevnt fra kyst-Østfold : Dvergmarinøkkel, fettblad, knottblomst, sandtimotei, bergrublom og kløverert (Iversen 1990). Buskerud er eneste fylke med en ferdig oversikt om biomangfold og truete arter (fylkesmannen i Buskerud & Buskerud fylkeskommune 1996-97). I Østfold finnes et "rødliste-register" der funnsteder for truete arter (ekskl. virveldyr) er lagt inn og koblet til Narurbasen / GIS. Antall rødlistearter i de ulike artsgrupper varierer, avhengig av bl.a. det totale artsantallet og de vurderinger aktuelle fagpersoner har lagt til grunn. Således har planområdet svært få rødliste-lav og mange rødliste-sopp, jfr. Løfall (1998). Det er registrert ca 38.500 plante- og dyrearter i Norge, men reelt tall antas ca 20.000 høyere (Hågvar 1995; anslått uregistrert: 4000 sopp, 4.500 alger, 3.000 midd, 8.500 insekter, SABIMA 1998). En norsk oversikt over ulike grupper planter, insekter og virveldyr med kort status for kunnskap, trusler og tiltak er utarbeidet (SABIMA 1998). Det finnes ingen samlet oversikt over artsmangfoldet rundt Oslofjorden. Ved naturinngrep skal tiltak konsekvensutredes (KU), bl.a. når de berører arealer med leveområder til "direkte truete" eller "sårbare" arter på Norsk rødliste (DN 1992, 1999), dersom det "kan godtgjøres at tiltaket kan begrense artenes leveforhold". Det vises til kap. 4.4.4. s.81. 4.15. Laverestående planter (sopp, alger, lav, moser) Krytogamer, eller såkalt laverestående planter, omfatter sopp, alger, lav og moser. Sopp regnes i ny systematikk som et eget "rike", på linje med planteriket og dyreriket. Generelt er de laverestående plantegrupper ikke så godt undersøkt. I arbeid med verneplanen er slike grupper registrert nokså tilfeldig pga ressursknapphet og kunnskapsmangel. Ofte refererer funn av rødlistearter seg til belegg (kollekter) på Botanisk museum i Oslo av eldre dato. 4.15.1. Sopp Det er antatt at Norge "huser" ca 7.000 arter, inkl. rust-, sot- og muggsopp. "Bare" ca 3.200 er såkalte storsopp (Timmermann 1995). 763 storsopparter er rødlistet i Norge (Bendiksen m.fl. 1998:19), hvorav 7 «antatt utryddet», 87 «direkte truet» og 148 «sårbare». En har ingen oversikt over artsantall i planområdet. I Østfold anslås antallet til 3.-4.000 arter, muggsopp unntatt (Roy Kristiansen, meddelt). En rekke "sørlige og sørøstlige kystarter" finnes i planområdet og svært mange av disse i Vestfold (Eckblad 1981). Sørøstlige sopparter på kalkrik grunn er særlig utbredt i kambrosilurområdene, f.eks. på øyene i Indre Oslofjord (Høiland 1998), og mange av artene er sjeldne. Enkelte arter er også meget sjeldne gobalt utfra antall funn å dømme. Et eksempel er morkelen Morchella pseudoviridis i en liten edelløvskogsli på Kråkerøy, Fredrikstad, som ellers bare kjent frå sin "typus"-lokalitet i Spania, der arten ble beskrevet (Wergeland Krog 1997). Inventering av sopp er problematisk. Det kan gå mange år mellom hver gang en del arter fruktifiserer, dvs. får fruktlegme ("hatt") på et voksested. Soppen lever ellers "skjult" med hyfer (tråder) i substratet. Viktige trusler er jord- og skogbruk og utbygging. En mengde sopparter har helt spesifikke miljøkrav. Mange arter, særlig vedboende arter som kjuker, er avhengige av kontinuerlig tilgang på død ved i ulike nedbrytningsstadier, jfr. Bredesen m.fl. (1997). En del arter er gode indikatorer på skoglig kontinuitet, jfr. tabell 12. Nøkkelbiotoper med slike arter bør sikres av 186 skogbruket selv. Noen edelløvskog-lokaliteter peker seg ut. Det er i arbeid med Oslofjord- verneplanen ikke foretatt registreringer av nøkkelbiotoper for sopp, men noe er utført: - En norsk oversikt over rødlistete storsopp med lokaliteter er utarbeidet (Bendiksen m.fl. 1998), med artsvise utdrag for Oslo/Akershus i Markussen (1999:47-97). -1 prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge" (Timmermann 1995, Botanisk museum i Oslo) finnes en database, som kan sorteres på kommune og lokalitet, på internet-adresse (jfr. Nunez 1999): http://www.toyen.uio.no/botanisk/sopp/ og http://www.toyen.uio.no/botanisk/bot-mus/sopp/h-kart.htm - Enkelte områder i er vurdert i regi av «Siste Sjanse», se kap. 4.13. s. 184. - Noen registreringer av vedboende sopp ble gjort i arbeid med «Landsplan Barskog» (Bendiksen & Svalastog 1998, Korsmo & Svalastog 1993a,b, 1995; Svalastog & Korsmo 1995; Moe 1994). -1 prosjektet «Slørsoppelementet i kalkrike linde-hasselskoger på Østllandet» (NINA Prosjektkatalog 1996:49, Bendiksen & Brandrud 1997), er flg. verneverdige rike alm- lindeskoger i "Oslofeltet" prioritert: -Dronningberget, Bygdøy, Oslo (UTM : NM 943 434) -Spirodden, Asker (UTM : NM 838 337) -Blekebakken / Frierflaugene V for Trosvik, Brevik, Porsgrunn (UTM : NL 387 466) -Baneåsen V for Langesund, Bamble (UTM : NL 427 411) Andre vurderte områder er: -Vispen, Borge, Fredrikstad (Kristiansen 1997). -Flere delområder i Svartskog, Oppegård (Bendiksen & Svalestog 1997). -Munkebakken og omegn, Fornebo, Bærum (Bendiksen 1994; UTM (WGS 84) :NM ca 914 418). -Bjørkøya, Sande: Per Marstad, Tønsberg; data i Bendiksen m.fl.(1997). I en biomangfoldplan for Fredrikstad er en del nøkkelbiotoper i edelløvskog kort beskrevet og kartfestet (Wergeland Krog 1997, data fra Roy Kristiansen m.fl.). En oversikt over viktige lokaliteter er utarbeidet for Hvaler (Kristiansen 1999). Håøya i Frogn har hele 17 rødliste- sopp: l "utgått", 5 "sårbare", 10 "hensynskrevende" og l "sjelden" art. Områder ved Tønsberg er undersøkt de siste 20 år (Arne Aronsen, Mycena spp, jfr. Bendiksen m.fl. 1998). Tabell 13: Rødliste-sopp i RPR-O-kommunene utfra en database ved Botanisk museum i Oslo, «Storsopp-kartleggingen» v/Volkmar Timmermann (1997). Brukbart registrerte kommuner med kambrosilur og / eller edelløvskog har mange rødlistearter. Svelvik har ingen rødliste-sopp i databasen. Ex: Utgått E : Direkte truet V: Sårbar V+: Hensynskrevende R: Sjelden Ex E V V+ R Sum Østfold Fredrikstad « 2 25 23 12 62 Halden - - 2 12 5 19 Hvaler - 3 6 4 3 16 Moss 1 - 3 3 1 8 Rygge 1 - 4 - - 5 Råde 1 - 2 2 - 5 Sarpsborg - - - 1 1 2 Akershus Asker - 12 18 30 19 79 Bærum - 7 16 27 11 61 Frogn - 1 7 16 5 29 Nesodden - - 1 2 4 7 Oppegård - - 2 10 1 13 Vestby - - 2 1 1 4 Ås - - 2 10 10 22 forts. 187 fortSj______Ex E V V+ R Sum Oslo 4 19 42 52 29 146 Buskerud Drammen - 1 2 - 3 Hurum 1 4 6 9 20 Lier - 1 5 2 8 Røyken 1 3 13 4 21 Vestfold Borre 248 9 23 Holmestrand - - 1 3 2 6 Larvik 5 11 25 10 51 Nøtterøy - 3 7 4 14 Sande 1 3 6 23 10 43 Sandefjord - 3 3 - 6 Stokke - 5 3 2 10 Tjøme 3 3 11 5 22 Tønsberg 5 7 20 17 49 Våle 2 4 10 3 19 Telemark Bamble 10 10 13 14 47 Kragerø 287 4 21 Porsgrunn 1 9 9 14 16 49 Skien 1 1 6 4 12 Tabell 14: Antall rødliste-sopp frå «Storsopp-prosjektet» (Botanisk museum i Oslo pr. nov. 1997). En har i foreliggende arbeid ikke gjort noen fullstendig utsortering frå prosjektet. Tabellen viser noen eksempler på steder i RPR-O-sonen med minst 5 rødliste-storsopp, sortert utfra lokalitsnavn i Storsopp-prosjektet. Direkte Sår- Hensyns- Sjelden Sum truet bar krevende E_____V V+ R Asker Brønnøya 2 2 3 2 9 Leangen-området / Vettre 4 - 4 - 8 Konglungen - 2 2 1 5 Spireodden 5 5 1 - 11 Nesøya - 3 5 1 9 Rabben - - 2 4 6 Vollen - - 3 2 5 Bamble Baneåsen 4 3 - - 7 Gjølme 4 2 5 7 18 Borre Borrehaugene - - 4 4 8 Frogn Håøya 1 5 10 1 17 4.15.2. Lav En del trelevende lavarter indikerer høye naturverdier. Viktige lavhabitater er store løvtrær - særlig edelløvtrær, gammel fuktig skog og kambrosilur-fjell i områder med lite lokale luftforurensninger. Lav og luftforurensning er undersøkt bl.a. i Oslo, Fredrikstad og Halden. Såkalt "lav-ørken" (uten lav) og "kamp-soner" med meget få arter, f.eks. kvistlav, opptrer hyppig i bykjernene. Mer enn 1800 arter (skorpelav, busklav, bladlav) er kjent i Norge, hvorav busk- og bladlav utgjør 435 arter, som er rødliste-vurdert. Artsantallet i planområdet er ukjent. Norsk lavrødliste inneholder ca 70 arter, hvorav "bare" 10 i RPR-O-sonen, dels som følge av lokal luftforurensning, eksploatering og lite gammelskog. 188 Flere lav har sin hovedutbredelse langs kysten av SØ-Norge, f.eks. herregårdslav Parmelia acetabulum på edelløvtrær. Eikelav Flavoparmelia caperata, "akutt truet" i Sverige, er kjent fra et sted i Akershus (Bratli 1996). Messinglaven Caloplaca lucifuga lever på grov bark på gammel eik, og alle funn i Norge er fra Oslofjord-traktene, de fleste i kystnære strøk (Bratli & Haugan 1997). Flikskjell Cladonia foliacea,som mest vokser på kalkrik mineraljord, er relativt vanlig rundt Oslofjorden, men er sjelden ellers. Grovstry Usnea barbata vokser på løvtrær i Østfold / Akershus og er sjelden (Krog m.fl. 1980). I planarbeidet er 15 utvalgte steder lavregistrert (Bratli 1996). For øvrig er noen lokaliteter i skog vurdert av "Siste Sjanse". En database finnes ved lav-herbariet på Botanisk museum i Oslo, som er tilgjengelig på internert: http://www.toven.uio.no/botanisk/lavherb.htm, jfr. Tønsberg m.fl. (1996), red.(1998) og Nunez (1999). Tabell 15: Nasjonale rødlistelav i RPR-O-sonen. Tall i (- ) er tilleggsarter i RPR-O- kommunene utenfor RPR-O-grensen. Kommuner uten rødliste-lav i planområdet er utelatt. Data-grunnlag: Lav-herbariet i Oslo / Bergen og Tønsberg m.fl. (1996). «Usikker» vil si: «Direkte truet», «sårbar» eller «sjelden», der kategoriplassering er uavklart. Direkte Sårbar Hensyns- Sjelden Usikker Mangel- truet krevende fullt kjent E____V V+ R I K Østfold 3(1)Hvaler 1 - - 2 _ Akershus 2(2) Frogn 1 - - Bærum (1) - (1) 1 - Oslo 1(5Osl) o (2) (1) 1(2) - - Buskerud 1(1) Hurum _ 1 - Vestfold 6(4) Sande (2) - (D (1) 1 - Våle - 1 - Borre - _ 1 Sandefjord - - 1 - Nøtterøy - - - 1 Tjøme - 1 - Holmestr. - 1 _ - Larvik (3) - 1(2) 1 1 (1) Telemark 3(2) Porsgr. (2) - 1(2) 1 - Bamble _ 1 - Kragerø - 2 - Figur 19: Norsk utbredelse av lavarten vifteglye Collema multipartitum, som er knyttet til kambrosiluriske bergarter. Arten finnes bare i RPR-O- sonen og så vidt ved Tyrifjorden. 5 av 9 voksesteder er ansett truet av luftforurens- ning, bebyggelse eller for sterk tråkk-slittasje (skisse fra Tønsberg m.fl. 1996: Figur 15). Lokaliteter, se neste side. 189 «Direkte truet» Cladonia incrassata (uten norsk navn, en art "reinlav"): Prestegårdsmyra på Kirkøy, Hvaler «Sårbar» Trådragg Ramalina thrausta: Eidanger krk. SØ, Porsgrunn, ikke gjenfunnet 1993. Blomsterstry Usneaflorida: Frogn: Håøya (foreslått reservat); Holmestrand: UTM: ML 74-95; Larvik: Jorfald «Sjelden» Kystrosettlav Physcia leptalea: Tjøme: Brøtrø; Sandefjord UTM: NL 74-50; Larvik: Malmøya. Dvergskjold Peltula euploca: Kragerø: Barlandskilen NV Vifteglye Collema multipartitum : Finnes i Norge bare i planområdet og så vidt ved Tyrifjorden, se figur 19 over (Tønsberg m.fl. 1996): Oslo: Rambergøya naturreservat Bærum: Oustøya. Deler foreslåt vernet (Barskogplanen Øst-Norge BL) Hurum: Ertsvika/Knattvollbukta, Skjøttelvika. Foreslått vernet i Haraldsfjell (Barskogplanen Øst-Norge BL) Sande: Bjørkøya, en del er naturminne Våle: Langøya, er naturminne Bamble: Croftholmen (deler i vernegr.l) og Langesundstangen (Barskogplanen Øst-Norge H) Porsgrunn: Versvik (i vernet område ?), Kohtøya (deler i vernegr.l) Kragerø: Barlandskilen NV (mulig i reservat) «Usikker» Sandgaffel Cladonia glauca: Hvaler: Ørekroken / Storesand, Hærføl Kystgaffel Cladonia subrangiformis: Hvaler: Akerøya naturres., Ørekroken / Storesand; Asmaløy S (1997, B.P.Løfall), Rygge (1997, B.P.Løfall) Narreskålragg Ramalina e/egans:Larvik: Malmøya «Utilstrekkelig kjent» Sørlandspolster Cladonia polycarpoides: Nøtterøy : UTM:NL ca 80-64 Strandhinnelav Leptogium magnussoni: Borre : Falkensten Områder med flere nasjonale rødliste-lav, eksempler - Storesand-Ørekroken-området på Kirkøy, Hvaler: Cladonia incrassata, med eneste kjente norske voksested på Prestgårdsmyra (Tønsberg 1995). Chrysothrixflavovirens (på furu) har her norsk hovedforekomst og bør med på norsk rødliste (Tor Tønsberg, meddelt). Sandgaffel Cladonia glauca og Cladonia subrangiformis vokser hhv. på sand og skjellsand og trues av tråkk-slittase. Alle lokaliteter i Østfold for nasjonale rødliste-lav unntatt 4 voksesteder, er lokalisert helt sør i Hvaler (Løfall 1996a). - Malmøy, Larvik: -^Kystrosettlav Physcia leptalea og narreskålragg Ramalina elegans. - Barlandskilen NV, Kragerø: Vifteglye Collema multipartitum og dvergskjold Peltula euploca. En del av området er barskogreservat, mulig inklusive lav-lokalitetene. 4,15.3. Alger Alger omfatter planktonalger og fastsittende alger (artslister for benhtos-alger, se Brattegard & Holthe 1997). Artsomtaler og generell utbredelse, se Rueness (1997) og Åsen (1980). Tabell 16: Antall arter fastsittende alger i Oslofjorden (Brattegard & Holthe 1997:27-30). ______Østfold-kysten Midtre-TIndre Oslofj. Horten - Kragerø Norge Antall arter påvist 200 197 216 385 Antall arter forventet 301 298 301 Påvist % av forventet 66 ____ 66 __ 72______- 190 Norsk rødliste (DN 1992) inneholder ikke alger. Flere benthos-arter er imidlertid i faresonen. Nedre dybdegrense for fastsittende alger er bl.a. betinget av lysforholdene. Generelt vokser rødalger dypere enn brunalger og grønnalger. Undersøkelser av fastsittende alger i Ytre Oslofjord i 1953 (O.Sundene) og i ny tid, har vist at ulike arter ikke lenger vokser så dypt som før. Artsantallet på dyp >10 m er sterkt redusert (Fredriksen & Rueness 1990). Dette er forklart utfra dårligere lysklima pga mer suspendert materiale (leirpartikler) og mer plantonalger som følge av bl.a. av jordbraksavrenning og bunntråling (Fredriksen & Rueness 1990, Rueness & Fredriksen 1991). Eutrofiering gir tidvis oppblomstring av mattedannende alger (Cladophora sp., Ulva sp., Enteromorpha sp.) i en del grunne kiler (Lystad & Larsen 1996), hvilket bl.a. er trusler mot flere sjeldne arter kransalger. Rikere stortareskoger med Laminaria hyperborea er sjeldne i Oslofjord-området, men er kjent fra ytre Hvaler i Heia - Torbjørnskjær-området (Karlsson 1995). Karlsson (1995:6) har en oversikt over 12 meget sjeldne arter fra Oslofjorden, hvorav et par nyoppdagete rødalger (Schmitzia spp.) i Norge ved Heia, Hvaler. Rødalgen Polysiphonia hemisphaerica finnes noen få steder. Arten er varmekrevende og er trolig en indikator på verneverdige poller (Holt 1980, Rueness 1971, 1977). Best underøkt i vemesammenheng er de kalkkrevende kransalgene (Characéer). En rik kransalgeflora kan finnes i kalkpåvirkete vann og poller, men bare helt unntaksvis utenfor kambrosilursonene i Oslofeltet, for eksempel i et tjern på Akerøya, Hvaler, her pga skjellsand (Langangen 1996a). Kransalgene er sårbare. Pga naturinngrep og forurensing haster det med vern av enkelte poller og grunne kiler, f .eks. for Lamprothamnium papulosum. Av 24 kransalgearter i Norge er bare 4 vanlige og hele 20 er rødlistet (Langangen 1996 a,b). 14 rødlistearter er kjent fra RPR-O-kommunene, de aller fleste i RPR-O-sonen. Hvaler har ca 1/3 av rødlistete kransalgene i Norge. Tabell 17: Funn av rødlistete kransalger i RPR-O-kommunene, etter Langangen (1996 a,b). Art Rødliste-staus Kommune Lamprothamnium papulosum Dkekte truet Fredrikstad : Hunnebunnen; Hvaler Chara baltica Dkekte truet Halden: Iddefjorden 1938; nå bare Kr.sand S C. braunii Dkekte truet Lier : Drammensfjord C. canescens Dkekte truet Hvaler, Fredrikstad C. vulgaris Dkekte truet Hvaler, Bamble, Porsgrunn C. polyacantha Dkekte truet Tjøme : Mostranda (+ 1 lok. Rogaland) Tolyfella nidifica Dkekte truet Fredrikstad : Hunnebunnen; Halden; Hvaler. Skien: Vollsfi orden Nitella confervacea Sjelden Lier : Drammensfjord Chara aspera (brannvannsform) Sjelden Halden, Hvaler, Fredrikstad C. strigosa Sjelden Asker : Padderudti., (Oslo), Lier Nitella gracilis Sårbar Fredrikstad, Vestby, Nesodden Chara hisipda Sårbar Hvaler Nitella flexilis Hensynskrevende Halden, (Oslo), Lier: Drammensfjord, Larvik Chara aculeolata Hensvnskrevende Hvaler, Asker Enkelte kransalge-lokaliteter er verneverdige (A.Langangen meddelt, Østfold jfr. Steen 1993): Østfold Skipstadkilen / Vikerkilen, Hvaler, med brakkvannsarter. Foreslås vernet av utvalget. Akerøy-tjernet, Hvaler, er naturreservat, et skjellsandpåvirket lite kransalge-tjern Arekilen, Hvaler, er naturreservat, et næringsrikt tjern, rikt på kransalger Vauerkilen på Hvaler var tidligere en viktig lokalitet, men denne er nå ødelagt. Hunnebunnen, Fredrikstad, der det også er kjent andre verneverdige algearter (Klavestad 1957). Akershus (Padderudtjern, UTM: NM 76, 32, Asker, like utenfor RPR-O-sonen). 191 Vestfold Ingen nevnt spesielt. Buskerud Drammensfjordens indre del i Drammen / Lier (Rigstad & Olsen 1997). Området inngår mulig delvis i Linnestranda naturreservat. Telemark Kongshavn ved Langesund, Bamble jfr. Langangen (1994). Tjern på Langøya ved Langesund, Bamble Synkene i Bamble Del av Volisfjorden, Skien. 4.15.4. Moser Norge har et internasjonalt ansvar ved forvaltning av en rekke mosearter, særlig en del skogsmoser. I Norge er det kjent mer enn 765 arter bladmoser, mens hele lavlandsregnskogen i Amazonas har 200-250 (Krog 1997). På Østlandet og særlig i Oslofjordområdet vokser et betydelig antall varmekjære moser, inklusive noen såkalte «steppe-arter» (Frisvoll & Blom 1992:8). Vel 60 % av landets mosearter og ca 40 % av artene på norsk rødliste er påvist i RPR-O-kommunene. Det er ikke foretatt spesielle mose-registreringer i arbeid med verneplanen pga små økonomiske rammer. Enkelte funn er likevel gjort (Stabbetorp rn.fl. 1997). I regi av DN / NINA foreligger noen landsoversikter (Frisvoll 1996, Frisvoll & Blom 1992 og 1997). Noen, ofte lett registrerbare arter, ble notert ved inventeringer til «Landsplan Barskog» (Korsmo & Svalastog 1993a,b, 1995; Svalastog & Korsmo 1995; Moe 1994). Deler av Oppegård kommune er vurdert av Bendiksen & Svalastog (1997). Truete mosearter finnes i ulike miljøer, - for eksempel på naken, fuktig leirjord, stein og berg med kalkrikt vann og åpne kantsoner langs vann og vassdrag (Frisvoll & Blom 1993, Løfall 1995). Truete arter knyttet til råteved i gammel, fuktig skog antas særlig utsatt, idet slike miljøer nå bare finnes fragmentarisk. Kalkrikt berg, særlig i områdets kambrosilur- soner, har en del truete mosearter. Utfra Frisvoll & Blom (1997) kan sammenstilles en oversikt over rødlistearter og lokaliteter. I tillegg inngår noen arter på Bernkonvensjonens lister, arter som ikke er vurdert ferdig med tanke på plassering på norsk rødliste. Et par eksempler: -Bryhnia novae-angliae (oremose) ved bekker i edelløvskog. De aller fleste funn i Norge er ved Oslofjorden (Størmer 1969:268; "Floravård i skogsbruket" 1981: 40; Svensk bot. Tidsskr.75 (4), 1981). -Buxbaumia viridis (grønnsko) ble funnet på Bevøya ved Jeløy, Moss i 1993 (Stabbetorp m.fl. 1997:88). Arten synes forsvunnet herfra 5 år senere pga fjerning av liggende døde stammer (lægere), som arten er avhengig av (Hassel & Gaarder 1999). Deler av øya inngår i Landsplan barskog Øst-Norge II1999. Tabell 18 (neste side): Av 216 arter på norsk rødliste for moser (Frisvoll & Blom 1997), er 40 % (82 arter) påvist i RPR-O-kommunene, inkl. utenfor RPR-O-sonen. Tabellen er satt opp etter artsvise oversikter i Frisvoll & Blom (1997), med forbehold om senere justeringer pga en del feilbestemmelser. Moss, Svelvik, Våle og Stokke er uten registrerte rødliste-moser. Et høyt antall i Østfold / Fredrikstad skylles omfattende eldre undersøkelser. E: Utgått CR: Direkte truet I CN: Direkte truet II V: Truet LR-nt («Lower risk - near threatened»): Sårbar. DD: «Usikker», dvs «direkte truet», «sårbar» evt. «sjelden», kategoriplassering uavklart. 192 Tabell 18: Sum Utgått Direkete truet Truet Sårbar Usikker E CR CN V LR-nt DD Østfold 45 Fredrikstad 36 - 1-23 l - 30 Sarpsborg 8 - - - - - 8 Hvaler 6 - - - l - 5 Råde 3 - - - - - 3 Halden 2 - - - - - 2 Rygge l - - - - - l Akershus 36 Bærum 21 - 2-3 l - 17 Asker 19 - 11 l - 16 Frogn 5 - - - l - 4 Ås 4 ..... 4 Oppegård 4 - - - - - 4 Nesodden l - - - - - l Vestby l - - - - l Oslo 39, herav 10 på kambrosilurøyene 39 l 54 3 - 26 Buskerud 9 Lier 4 - - - - 4 Hurum 3 - 1 - - 2 Røyken 1 - - - - 1 Drammen 1 - - 1 - - Vestfold 36 Larvik 19 3 - 1 - 15 Sandefjord 10 1 1 - - 8 Sande 10 - - - - 10 Tjøme 11 - - 1 - 10 Borre 6 - 1 1 1 3 Holmestrand 3 1 - - - 2 Tønsberg 2 - - - - 2 Nøtterøy 1 - - - - 1 Telemark 21 Porsgrunn 9 1 - - 1 7 Skien 7 - - - 1 6 Bamble 5 - - - - 5 Kragerø 3 1 1 . . 1 Sum RPR-O-kommunene 82 1 14 7 6 2 52 Sum Norge 216 4 37 28 28 7 112 I Østfold er det kjent ca 70 mosearter på norsk og/eller svensk rødliste (Løfall 1995). Nærmere 500 arter, herav 400 bladmoser, er påvist i Fredrikstad (Ryan & Hagen 1896), med hele 60 arter på norsk og svensk rødliste (Wergeland Krog 1997). Nærmere halvparten av landets bladmoser er kjent fra kommunedel Onsøy (29 arter på norsk rødliste), som etter Ryans tid er sterkt påvirket. Et 10-tall lokaliteter i Onsøy, der Ryan bodde, har hatt > 5 rødlistearter. Den viktigste lokaliteten, Ålekilene i Onsøy med 19 arter på norsk - og svensk rødliste (Løfall 1996), ble for alvor ødelagt fra slutten av 1960-tallet. Antall rødlistearter som er borte fra Onsøy, er ukjent, men tallet antas høyt. Biologisk mangfoldplan for Fredrikstad (Wergeland Krog 1997) er eneste kommunale biomangfoldplan som også behandler moser. Da faktaark om arter på norsk rødliste (Frisvoll & Blom 1997) ikke foreligger i sin endelige form, har en ikke fått lokalitetslister elektronisk, med tanke på en utsortering på voksesteder. Bakgrunnen for dette er at antatt ca 1/3 av mose-kollekter i norske universitetsherbarier må kontrollbestemmes før faktaarkene kan gjøres endelige (Kjell Ivar Flatberg, Vitenskapsmuseet, Trondheim, i brev 19.12.1997). 193 4.16. Karplanter 4.16.1. Artsantall og plantegeografi Det finnes ingen samlet oversikt over Oslofjordens kystnære flora, men mye litteratur om en del lokaliteter, se Litteratur, s.260.1 Østfold regner en med at opptreden av ca 1/3 av karplanteartene skylles menneskelig virksomhet før og nå (aktive eller passive introduksjoner). På enkeltlokaliteter er innslaget av "kulturarter" meget høyt, for eksempel på Langesundstangen i Bamble, der ca halvparten av karplanteartene kan føres tilbake til menneskelig aktivitet (Often m.fl. 1998:7). Det er rimelig å anta at antall karplanter i PRR-O- sonen kan være omkring 1.100 arter. Ca. 800 spontant forekommende karplanter antas å finnes i RPR-O-sonen, hvilket tilsier at området er den mest artsrike region i Norge (jfr. Nordisk minsterråd 1984d, Hultén 1971:41*). Det er en sammenheng mellom hvilke karplanter som finnes på et sted og opptreden av mange virvelløse dyr. Bevares variasjonene i flora, vegetasjon og suksesjoner, antas at man i nokså stor grad vil lykkes i å sikre mye av faunamangfoldet blant virvelløse dyr, for eksempel sommerfugler og biller, som er best kartlagt av landfaunaen. Etter sin hovedutbredelse kan naturlig forekommende planter grupperes til ulike flora- elementer. Arter med en sørlig og sørøstlig hovedutbredelse dominerer i planområdet (jfr. Hultén 1971, Sjors 1963). Arter i RPR-O-sonen er gruppert i ulike floraelementer for • havstrand (Lundberg & Rydgren 1994:196,206), • barskog (Bjørndalen & Brandrud 1989b:6; Korsmo & Svalastog 1993a:22; 1993b:15; 1995:13; Svalastog & Korsmo 1995:14; Moe 1994:9), og • tørre mer eller mindre åpne områder på kambrosilur (Rustan & Brochmann 1982:19; Wesenberg m.fl. 1990:16). Floraelementer rundt Oslofjorden: Floraelementer med mange arter • Varmekjære, sørlige (nemorale): Misteltein (fredet), rød skogfrue (fredet), vill kornell, blodstorkenebb, slåpetorn, dverggyllen, strandrisp, edelløvtrær (bøk, ask, alm, hassel, spisslønn, lind), vipestarr, flatsivaks, hjortetrøst, jordbærkløver, gul hornvalmue. • Sørøstlige arter, inkl. noen såkalte "steppe-arter": Kubjelle, krattalant, bakkekløver, aksveronika, vårstarr, dvergtistel, svartmispel, "brun" svalerot, kammarimjelle, smaltimotei, krusfrø, bendelløk, bittergrønn, kjempesøtgras, strandkarse, strandrødtopp, bukkebeinurt, strandreddik, hjorterot. Floraelementer med få arter • Kystnære og / eller suboceaniske: Kystarve, ramsløk, kystbergknapp, klokkelyng, rome, bergflette. • Nordlige / nordøstlige arter, inkl. subalpine / alpine arter ("fjellflora"): Østersurt, tyrihjelm, reinrose, bergfrue, fjellodnebregne, fjellrapp, flekkmure, kvann, hårstarr. • Østlige, innlandsarter (kontinentale): Granstarr, knerot, finnmarkspors (mulig kjent et sted i Vestfold). En del arter her til lands finnes utelukkende eller hovedsaklig i planområdet, f.eks. gul hornvalmue, liguster, misteltein, hjorterot, kubjelle, saltsoleie, strandrisp, hestehamp, dvergtistel, oslosildre, strandbete, strandmalurt, sandtimotei, bakkekløver, "brun svalerot" og saltsoleie. 194 Figur 20: Utbredelse av kubjelle, en sørøstlig art, etter Engen (1995; kart ved O.Stabbetorp), en ekslusiv Oslofjordart, som i Norge ikke finnes utenom i planområdet. 4.16.2. Truete karplanter 4.16.2.0. Innledning Utfra diverse litteratur er det utarbeidet oversikten "Trua og sårbare karplanter ved Oslofjorden" (Engan 1996). En har ikke gjennomgått data fra "Truete kulturbetingete planter i Norge" (Høiland 1993-96). En rekke slike arter, f.eks. på gamle ballast-plasser, enger, beitemark og åkerugras, er påvist. Det vises for øvrig til avsnitt Truete planter i kap. 3.3.1., s.57. Ca 60 % av alle norske «rødlistearter» av høyerestående plantearter er kjent fra Oslofjord- fylkene, der 9 av 13 utryddete arter i Norge har vokst. Østfold er det fylket i landet som har flest nasjonale rødliste-karplanter, både totalt og i hver truethetskategori. Akershus / Oslo og Telemark følger deretter, mens Buskerud har lavest antall rødlistearter av RPR-O-fylkene. Tabell 19: Antall rødlistekarplanter, unntatt "sjeldne" (R), samlet for Oslofjord-fylkene (også utenfor RPR-O-sonen), fylkesvis og i øykommunen Hvaler (i helthet i RPR-O-sonen). Artsutvalg og truethetskategorier iflg. DN-rapport nr.6,1992, s.22-28, "Norsk rødliste". Truethets- Norge Oslofjord - Østfold Oslo/ Buskerud Vestfold Telemark Hvaler kategori fylkene samlet Akershus Utryddet Ex 13 9 5 4 0 2 1 2 Direkte truet E 31 14 8 5 1 3 3 4 Sårbar V 57 26 20 16 13 17 14 15 Hensvnskrev. V+ 86 60 44 33 25 21 36 19 Sum 187 109 77 58 39 43 54 40 Inngrep og omdisponering av arealer er viktige årsaker til mange karplanters tilbakegang. Dessuten har manglende beite og ekstensiv slått betydning for konkurransesvake arters 195 tilbakegang (skjøtselsavhengige arter). I noen tilfelle bør vurderes gjeninnført utryddete arter. Således ble hvitmure utplantet i Ekebergskåningen i Oslo (Stabbetorp & Wesenberg 1990). Det er også aktuelt å gjeninnføre strandtorn (strandtistel, "Kostertistel") fra Bohuslan til noen lokaliteter i Østfold og Vestfold. 6 arter i kategoriene "forsvunnet", "direkte truet" og sårbar" på norsk rødliste (DN 1992) er konstatert borte eller er ikke gjenfunnet i RPR-O-sonen. Ytterligere flere arter i svakere vernekategorier er heller ikke gjenfunnet, for eksempel den "hensynskrevende" orkideen huldreblomst (Asker + Sande). Tabell 20: Karplanter konstatert forsvunnet fra i RPR-O-sonen i kategoriene "forsvunnet", "direkte truet" og "sårbar" på norsk rødliste (DN 1992). Status Antall kjente norsk Var kjent fra flg. kommuner voksesteder rødliste______kjent Liparis FETTBLAD (borte fra Norge) Ex Hvaler, Asker, Tjøme, (Vikerøya, Larvik) 3-4 &) Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E Fredrikstad (Mærrapanna i Onsøy) 2 Blysmus compressus FLATSIVAKS E Asker (Nesøytjern) l Gentianella baltica ØSTERSJØSØTE V Fredrikstad, Hvaler 2 Ranunculus lingua KJEMPESOLEIE V Hvaler (hybrid finnes fortsatt), Rygge 2 Isolepis setacea BUSTSIVAKS V Tjøme l &) nyfunn Hvaler i 2000 Figur 21: Fettblad, en utryddet orkide i Norge, som var kjent fra Hvaler (Arekilen), Asker (Nesøytjern), Tjøme (Kolabekkilen) og Larvik (Vikerøya). Fra Arekilen ble det innsamlet hele 85 eksemplarer med rot i årene 1885-1928. Grøfting, drenering, opphør av beite, gjengroing og innsamlinger er årsaker til at arten forsvant. Siste funn var i Kolabekkilen på Tjøme i 1936. Tegning: Roy Nordbakke. 4.16.2.1. Øver og fastland Av før 18 steder (10 rødlistearter) på fastlandet i Oslo, er nå bare 5 voksesteder intakte (2 arter, hvorav l gjeninnført). Tilsvarende hadde øyene i Oslo før 15 voksesteder 196 (7 rødlistearter), nå 11 (5 arter). På den landfaste Nesøya i Asker er nå bare l av før 7 voksesteder for truete arter intakt. På halvøya Østerøya i Sandefjord har artene forsvunnet fra 5 av 6 voksesteder. % av alle voksestedene i Telemark er i Kragerø, hvorav l/2-parten på øyene Jomfruland, Skåtøy, Gumøy og Langøy. Overnevnte viser at øyene i Oslofjord-området i større grad enn på fastlandet har klart å "holde på" rødlisteartene. Dette kan forklares utfra at arealpress og omdisponering av arealer har vært større på fastlandet enn på øyene. Ut frå øybiogeografisk teori er sannsynligheten for at arter overlever på øyer mindre enn på fastland. Seiv om dette primært gjelder øyer i langt større avstand frå fastland enn i Oslofjorden, er sannsynligheten for overlevelse av rødlisteplanter på Oslofjord-øyene større enn på fastlandet der det generelt er høyere arealpress. På øyer som får fastlandsvei, øker arealutnyttelsen, og flere voksesteder vil forsvinne her enn på øyer uten fastlandsvei. Se og avsnitt Skogbruk (kap. 2.2.5., s.41). Hvaler ligger i helhet innenfor RPR-O-sonen. 1/3 av alle nasjonale rødlisteplanter og 45 % av alle arter i kategoriene Ex, E og V (se s.202) i RPR-O-fylkene, er kjent herfrå. Hvaler er den kommune i landet som har høyest antall rødlistekarplanter og har eneste gjenværende forekomster i planområdet for bustsmyle, myrflangre, honningblomst, stivt havfraegras, sumpdylle, samt dvergmarinøkkel (nyfunn i 2000). Alle de største øyene har imidlertid fått fastlandsvei i løpet av de siste ca 40 år. 4.16.2.2. Fredete arter Flere arter, spesielt orkideer er utsatt for plukking, innplanting i haver og for ulike naturinngrep. F.eks. er myrflangre kjent frå 32 steder i 4 av planfylkene, men bare 11 steder er fortsatt intakte og ugrøftet (Hanssen 1998). I planområdet finnes bare l gjenværende lokalitet; denne inngår i et reservat. Særlig utsatt for oppgraving og innsamling til haver har flueblomst og rød skogfrue vært, spesielt i Langesundsområdet i Bamble. Artsfredninger knyttet til enkeltiokaliteter: -Eseltistel, Hvaler prestegard, fredet i 1914. Et meget lite areal bør fredes som naturminne. -En sisselrot-form på Barland i Kragerø. Misteltein finnes her til lands bare på noen øyer i Oslofjorden og enkelte steder på fastlandet nær fjorden, med hovedforekomst i Horten og på øya Mølen i Hurum. Fredningen omfatter selve arten og vertstreet denne vokser på. Tabell 21: Fredete orkideer og misteltein i RPR-O-fylkene. +: påvist -: finnes ikke i: innført Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark Flueblomst + -(?) H- + + Hvit skogfrue - - + - + Marisko i + + - + Myrflangre + + + + - Rød skogfrue + + + + + Søstermarihånd - - + + + Vårmarihånd +______+______+_____+______+ Misteltein____±______i______±_____±_____- 197 Tabell 22: Fredete orkideer i RPR-O-sonen. Status og tiltak. Truethetskategorier etter DN (1992). Antall lokaliteter i (-) etter artsnavnet. Fvlke Lokaliteter Vernetiltak Sårbare (V) Honningblomst (2) Østfold 2 lokaliteter Asmaløy i Hvaler Områdene i vernegr.l Myrflangre (1) Kirkøy i Hvaler I naturreservat Rød skogfrue (4 ?) Telemark Kammerfoss i Kragerø I lok.Kra35, i vernegr.2 Knipeheia / Byttekollen, Kragerø Innenfor reservat ? Grønnåsen (før 1990 ?) i Kragerø Barskogvernforslag Synkene (2 lok.) v/ Sundby, Bamble Delvis oppgravd i 1998 Langesundtangen, Bamble Barskogvernforslag Knottblomst (1) Vestfold Homestrand Foreslått vernet myr i denne plan Hensynskrevende (V+) Flueblomst (15) Østfold Fredrikstad Naturreservat Buskerud Haraldstangen i Hurum Foreslått barskogreservat Vestfold Gåserumpa, Killingholmen, Bjerk- Delvis i verneområder, øya, Kommersøya, Bekke i Sande delvis utenfor Langøya i Våle Delvis i verneområde Geiterøya i Larvik Utenfor ? barlindreservat Telemark Kotøya i Porsgrunn (utgått) Utenfor ? lok.Por.ll i vernegr.l Helleåsen i Porsgrunn Område i vernegr.l (lok. Por 10) Åsstranda / Gravastranda, Porsgrunn Utenfor vernet areal Frierflaugene/Dammane, Porsgrunn Reservat + landskapsvernområde Røsskleiva, Bamble Kalkfuruskogreservat Langesundtangen, Bamble Forslag i barskogplan Øst-Norge Langøya, Bamble Foresatt i vernegr.l (lok.Bam!4) Marisko (1-2) Oslo Malmøya (etter 1990 ?) i Oslo I naturminne ? Telemark, Porsgrunn I naturreservat Søstermarihånd (?) Telemark Kragerø (Blyttia 1998:237): -Grønåsen Forslag i barskogplan Øst-Norge -Tåtøy, Skåtøy ?, Skardholmen ? -Bærøy 4.16.2.3. Foreslåtte artsfredninger Det er stort behov for vern av voksesteder for nasjonalt truete karplanter. Et "pukkeforbud" for en del arter (DN-rapport 2 1994, revidert ved DN"s brev 18.10.1995), sikrer ikke voksesteder mot biotop-forringende tiltak og kan gi et falsk inntrykk av at vernetiltak blir iverksatt. Tabell 23: Karplanter i planområdet foreslått artsfredet (DN 1994, revidert ved DlSTs brev 18.10.1995). Lokaliteter i RPR-O-sonen der arten er sett etter 1990. Antall voksesteder i parentes. Plan- og bygnigslov: PBL. Lok. (nr.) - se utvalgets vedlegg 2, s.101. ____Fvlke Lokaliteter______Vernetiltak______"Direkte truete" arter Dvergtistel (1) Oslo Ulvøya i Oslo (boligtomt) Vernegr.l,lok.Osl9 Vasskjeks (2) Vestfold Sandvikbukta (2 dellok.), Larvik Vernegr.l, lok.Lar l lb Østfold Sandholmen, Hvaler, nyfunn i 2000 Vernegr.l, lok. Hva 13 Dvergmarinøkkel (1) Østfold Sandholmen, Hvaler, nyfunn i 2000 Vernegr.l, lok. Hva 13 Hestekjørvel (2) Østfold Eldøya i Rygge I landskapsvernområde Vestfold Karlsvik på Slagen, Tønsberg Vernegr.l, lok.Tøn 3 Hvitmure (3) Oslo Ekebergskråningen "PBL-vern". Vernegr.l, lok.Os 12 Akershus Vettre i Asker Vernegr. l, lok.nr.Ask 13N, revisjon Hellvik i Nesodden Vernegr. l, lok.nr.Nes 4 "Sårbare" arter Bittergrønn (8) Østfold Skriverøya i Halden Ingen forslag Rødsmyra (Kråkerøy) i Fredrikstad PBL, kulturminne Trangsmyr (Borge) i Fredrikstad Ingen forslag Seiløy i Hvaler Ingen forslag forts. 198 forts. Fylke Lokaliteter Vernetiltak Bittergrønn forts. Østfold Bastangen, Vesterøy i Hvaler Inngår i lok. Hva 12+18 i vernegr.l Nygård, Spjærøy i Hvaler Ingen forslag Skårsnes, Kirkøy i Hvaler Ingen forslag Batteritangen, S.Sandøy i Hvaler Ingen forslag Akershus Svartskog i Oppegård Inngår i lok.Opp l i v.gr.l Buskerud Solefjell Inngår i lok.Hur 9(N) Vestfold Holtan, Vesterøya i Sandefjord Vernegr.2, lok. Sfj 3 Gul hornvalmue (8) Østfold N.Søster, Onsøy i Fredrikstad Friluftsområde, ingen tiltak S.Søster, Onsøy i Fredrikstad Utenfor naturres., friluftsområde Rauer (3 delområder) Fre 15c+d i vernegr.2+3 Spjærøy S i Hvaler Inngår i lok. Hva 15 i vernegr.l Eldøya i Rygge I landskapsvernområde Vestfold Mahnøya sør i Larvik Inngår i lok. Lar 13 i vernegr.l Lille Rauer i Nøtterøy Inngår i lok. Nøt 14 i vernegr.2 Strandtorn (5) Østfold Guttormsvauen i Hvaler Inngår i lok. Hva 19 i vernegr.2 Skjæløy / Onsøy i Fredrikstad Like ved område i v.gr.l; lok. Fre 14 Kollen i Rygge Landskapsvernområde Aven i Råde Ingen forslag, friluftsområde Telemark Sandbakken, Jomfruland, Kragerø Like S for landskapsvernområde., lok. Krå 4N, revisjon Kammarimjelle (2) Østfold Slevik i Fredrikstad I naturreservat Vestfold Eineren / Brunlanes i Larvik I vernegr. 4 4.16.2.4. "Direkte truete" og "sårbare" arter Av gjenværende 20 voksesteder i planområdet for 8 nasjonalt "direkte truete" planter på norsk rødliste (DN-rapport nr. 5,1992), er bare l voksested vernet (hestekjørvel på Eldøya, Rygge, Engan 1996). Av 222 voksesteder i RPR-O-området for 23 nasjonalt "sårbare" karplanter, er bare 10 % av stedene vernet (Engan 1996). Dersom tilrådingene fra verneplanutvalget om nye verneområder realiseres, vil ytterligere ca 45 voksesteder for "direkte truete" og "sårbare" karplanter få et biotopvern etter naturvernloven. Hvaler, Larvik og Kragerø er kommunene med flest gjenværende truete arter i RPR-O-sonen for "direkte truete" og "sårbare" arter. • "Direkte truete " arter Tabell 24: Karplanter i RPR-O-sonen med status "direkte truet" på norsk rødliste (DN 1992), etter stigende antall sikre voksesteder etter 1985. (2 funn fra Hvaler i 2000 er supplert). Antall kjente Kjent fra kommunene voksesteder etter 1985 Aira caryophyllea KVITSMYLE Bamble l Cirsium acaule DVERGTISTEL Oslo 1 Berulaerecta VASSKJEKS Larvik (+ Hvaler i 2000) 2 (3 med nyfunn i Hvaler) Cerastium brachypetalum RAGGARVE Kragerø 2 Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL Rygge, Tønsberg 2 Potentillarupestris KVITMURE Oslo, Asker, Nesodden 3 Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS Hvaler, Bamble, Kragerø 4 Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE Hvaler, Vestby 5 (Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL Hvaler, nyfimn i 2000 D Artsomtalene nedenfor er fra Engan (1996): KVITSMYLE Aira caryophyllea Norge : To kjente intakte lokaliteter. Kjent fra 1978 fra Homborsund, Grimstad, AUST-AGDER. Tidligere funnet tilfeldig som adventiv i Rogaland og Vest-Agder. Lokalitet Langesundstangen i Bamble er den rikeste. Langesundtangen inngår i Barskogplanen 1999. Økologi i Liten og konkurransesvak art som vokser på lite jorddekte og varme sørvendte berg. Litteratur : Lye 1991:26; Lye & Skaarer 1992:77-85; Often & Berg 1995:8-9. 199 DVERGTISTEL Cirsium acaule Status i Norge : Bare kjent fra et sted i planområdet. Har vært kjent på sin eneste lokalitet på Ulvøya ved Oslo siden 1847, men ble regnet som utgått i 1964, så gjenoppdaget i 1982. Vokser på privat tomt. Økologi: Kalkfuruskog og tilgrensende åpen kalktørrengvegetasjon. Beitebegunstiget. Litteratur: Halvorsen 1980:10-13; Halvorsen et al. 1984:143-148; Høiland 1981; Høiland 1985:88-89 Lye 1990:21; Lye 1991:27 VASSKJEKS Berula erecta Norge : Finnes i dag bare i planområdet. Eneste gjenværende lokalitet er 2 steder i Sandvikbukta, Larvik, se figur (Blyttia 1998, 56(3): 147). Tidligere kjent frå rundt 12 steder i Østfold, Vestfold og Rogaland. Utryddet på to steder (Hvaler, Onsøy) på 1980-tallet pga tørrlegging. Nyfunn Hvaler i 2000. Økologi: Langs bekker og grøfter, i sig i beitemark og strandsumper med brakkvann. Litteratur : Båtvik 1992:23-25; Halvorsen 1980:35-37; Iversen 1987:15-17; Lundberg & Rydgren 1994:76; Lye 1990:154; Lye 1991:25; Lye & Berg 1988:30; Økland 1984:13-14; Økland & Økland 1988:50 «n J \ X RAGGARVE Cerastium brachypetalum Status i Norge : Bare kjent frå planområdet. Siden 1898 funnet på fem steder i Kragerø-området. Var regnet som utryddet, men ble gjenfunnet i 1995. Valberg S i Kragerø foreslås vernet, mens Grønnåsen i Kragerø inngår i Barskogplanen 1999. Økologi: Tørre heller og bakker i gammelt kulturlandskap eller åpen furuskog. Litteratur: Halvorsen 1980:39-41; Lye 1990:146-148; Lye 1991:24; Often & Berg 1995:21; Blyttia nr.3,1999:120-122. HESTEKJØRVEL Oenanthe aquatica Status i Norge : Bare kjent frå planområdet. Utgått frå Onsøy. To intakte lokaliteter. Lokalitet på Slagen i Tønsberg må omgående bli skjøttet. Stabil i Eldøya landskapsvernområde i Rygge, der et moderat beitepress trolig er gunstig for arten. Økologi: Næringsrike tjern, grøfter og sumper. Litteraturs Båtvik 1992:132-134; Halvorsen 1980:47-49; Høeg 1961:58-59; Iversen 1987:90-91; Lye 1991:29; Wesenberg 1995:2-3; Økland 1984:15; Økland & Økland 1988:40-41 KVITMURE Potentilla rupestris Status i Norge : I tillegg til 3 intakte (2 spontane og l nyinnplanta) lokaliteter i planområdet, finnes en liten forekomst i Oslo med negativ utvikling. Svært sparsom forekomst alle steder. Trolig avhengig av skjøtsel for å overleve. Utgått på to lokaliteter i Oslo, men gjeninnplantet i nærheten av en av disse, i Ekebergskråningen. Vettre i Asker og Hellvik i Nesodden. 200 Økologi: Tørrbakker, tørrenger og kantkratt på kalkrik grunn. Litteratur: Halvorsen 1980:53-55; Høiland 1985:90; Stabbetorp & Wesenberg 1990:129-131; Wesenberg et al. 1990:61-63. SPRIKESØTGRAS Glyceria pttcata Status i Norge : Fem intakte lokaliteter, hvorav 2 i AUST-AGDER. Utgått på Kirkøy i Hvaler og i Porsgrunn. Finnes på N.Sandøy i Hvaler, Gumøy (2 steder) i Kragerø og Krokshavn i Bamble. Økologi: Grøftekanter, fuktsig og kantsoner mot fuktenger på kulturmark. Litteratur: Båtvik 1992:92-93; Engan 1993:34-36; Halvorsen 1980:73; Halvorsen & Fagernæs 1980:127-132; Iversen 1987:63; Lye 1991:39-40; Lye & Berg 1988:30; Often & Berg 1995:11-12. STRANDBETE Beta vulgaris ssp. maritima Norge: Bare kjent fra planområdet. Funnet ny for Norge i Hvaler 1991. Oppdaget på tre nye steder i Hvaler og et sted i Vestby 1995. Trolig i spredning, kanskje pga mildere klima. Økologi: Steinete tangvoller, helst med finere substrat under. Også i tangvollsonen på rene sandstrender. Arten er ustabil og vanskelig å ivareta spesielt i vernesammenheng. Litteratur: Båtvik 1992:25-26; Engan 1993:31-32, Engan 1994(l):39-42, Lye 1991:20. DVERGMARINØKKEL Botrychium simplex: Nyfunn Vesterøy, Hvaler i 2000 (G.Engan). • "Sårbare arter" Tabell 25 : "Sårbare" karplanter på norsk rødliste (DN 1992) med en kjent lokalitet etter 1985 i RPR-O-sonen. Deschampsia setacea BUSTSMYLE Hvaler Epipactis palustris MYRFLANGRE Hvaler Najas marina STIVT HAVFRUGRAS Hvaler Sonchus palustris SUMPDYLLE Hvaler Trifolium montanum BAKKEKLØVER Oslo Microstylis monophyllos KNOTTBLOM Holmestrand Anmerkninger Trifolium montanum BAKKEKLØVER I Norge bare på Hovedøya i Oslo (Norsk Natur nr.2,1981:41), med gammel plantelivsfredning og landskapsvernområde / 2 reservater, har vært på lokal høring. Microstylis monophyllos KNOTTBLOM Har nå bare en sikker lokalitet i planområdet, en rikmyr i Holmestrand. Hvaler har eneste gjenværende kjente voksested i RPR-O-sonen for: Deschampsia setacea BUSTSMYLE Skipstadkilen: Foreslås i vernegr. l Epipactis palustris MYRFLANGRE I etablert reservat Najas marina STIVT HAVFRUGRAS I etablert reservat Sonchus palustris SUMPDYLLE Høyholmen, Vesterøy Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL Nyfunn Vesterøy i 2000 (G.Engan). Hvaler har dessuten de eneste gjenværende 2 forekomster for honningblomst i planområdet, begge innenfor lokaliteter i vernegruppe l. Tabell 26: "Sårbare" karplanter i RPR-O-sonen på norsk rødliste (DN 1992) etter stigende antall kjente voksesteder etter 1985. ? : Antatt forsvunnet______Cephalantherarubra RØD SKOGFRUE V Bamble, Kragerø 2 Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V Fredrikstad, Hvaler 2 Carexriparis KJEMPESTARR V Tjøme, Moss (steril) 3 Herminium monorchis HONNINGBLOM V Hvaler (nå 2 gjenværende lokaliteter) 3 Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Larvik, Tønsberg 3 Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Fredrikstad, Rygge, Borre, Larvik, Nøtterøy 4 Carexextensa VIPESTARR V Kragerø 5 forts. 201 Tabell forts. Gentianella uliginosa SMALSØTE V Fredrikstad ?, Hvaler, Asker ?, Bærum ?, 5 Larvik ?, Nøtterøy ?, Sandefjord ?, Tjøme ? Eryngmm maritimum STRANDTISTEL V Fredrikstad, Hvaler, Rygge, Råde, Kragerø 6 Vicia pisiformis ERTEVIKKE V Asker, Frogn, Nesodden, Røyken, Kragerø 6 Artemisia maritima STRANDMALURT V Fredrikstad, Hvaler 7 Dryopteris cristata VASSTELG V Hvaler, Asker ?, Larvik, Nøtterøy, Tjøme ?, 7 Bamble ?, Kragerø, Porsgrunn ? Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Moss, Oslo, Asker?, Bærum?, Oppegård, Røyken,Hurum 8 Violahirta LODNEFIOL V Moss, Oslo, Hurum, Borre 8 Glauciumflavum GUL HORNVALMUE V Fr.stad, Hvaler, Rygge, Larvik, Nøtterøy 8 Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Fredrikstad, Halden, Hvaler, Moss, 11 Oppegård, Hurum, Sandefjord Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Fredrikstad, Hvaler, Moss, 41 Larvik, Nøtterøy ?, Tjøme, Kragerø Figur 23: Gul hornvalmue Glaucium flavum, en sårbar art i RPR-O-sonen, som er kjent fra Fredrikstad, Hvaler, Rygge, Larvik og Nøtterøy (fra DN- rapport nr.2, 1994). Gul hornvalmue (Glauciumflavum) 4.16.2.5. Kommunevis og fylkesvis status over truete arter i RPR-O-sonen Tabell 27: Antall karplantearter kommunevis i kategoriene "forsvunne?' (Ex), "direkte true? (E) og "sårbar" (V) på norsk rødliste (DN 1992) i RPR-O-sonen. Ingen rødlistearter er kjent fra RPR-O-arealer i Lier, Drammen, Svelvik, Stokke og Skien, som hver bare har < 2 % av kommunearealet i planområdet. Antall arter lalt Forsvunnet Finnes fortsatt RPR-O-sonen 38 6 32 Østfold 27 6-8 19-21 Hvaler 20 4 16 Fredrikstad 15 7-8 7-8 Moss 9 4 5 Rygge 7 3 4 Råde 3 1 2 Halden 2 1 1 Sarpsborg 0-1 0-1 0 Akershus/Oslo 20' 9-12 8-11 Oslo 12 7 5 Akershus 17 10-12 5-7 Asker 12 6-10 2-6 forts. 202 tabell forts. Antall arter lalt Forsvunnet Finnes fortsatt Bærum 8 6-8 0-2 Vestby 3 2 1 Frogn 3 2 1 Ås 2 2 0 Nesodden 2 0 2 Oppegård 2 0 2 Buskerud 5 1 4 Hurum 4 1 3 Røvken 2 0 2 Vestfold 18 6-7 9-10 Holmestrand 1 0 1 Larvik 9 2-3 6-7 Tjøme 10 6-8 2-4 Nøtterøy 6 1-3 3-5 Sande 4 4 0 Tønsberg 4 2 2 Borre 3 1 2 Sandefjord 3 1-2 1-2 Våle 1 1 0 Telemark 12 3 9 Kragerø 11 3 8 Bamble 5 1-2 3-4 Porsgrunn 3 2-3 0-1 Tabell 28: Fylkesvis og kommunevis oversikt over truete karplantearter på norsk rødliste (DN 1992) i RPR-O-sonen, med nasjonal status "forsvunnet" (Ex), "direkte true f (E) og "sårbar" (V). "Forsvunnet", vil si utgått / ikke gjenfunnet i RPR-O-sonen. Østfold Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet Beralaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet NyfunnHvaler i 2000 Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E Forsvunnet Nyfunn Hvaler i 2000 Gentianellabaltica ØSTERSJØSØTE V Forsvunnet Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Forsvunnet Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet Carexriparia KJEMPESTARR V Bare hybrid finnes Ranunculus lingua KJEMPESOLEIE V Bare hybrid finnes Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E Ustabil Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS E Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E Artemisia maritima STRANDMALURT V Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V Deschampsiasetacea BUSTSMYLE V Dryopteris cristata VASSTELG V Epipactis palustris MYRFLANGRE V Eryngium maritimum STRANDT1STEL V Gentianella uliginosa SMALSØTE V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Herminium monorehis HONNINGBLOM V Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Najas marina STIVT HAVFRUGRAS V Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Sonchus palustris SUMPDYLLE V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Violahirta LODNEFIOL______V forts. 203 tabell 28 forts. Fredrikstad Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E Forsvunnet Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E Forsvunnet Berulaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet Carexriparia KJEMPESTARR V Forsvunnet Gentianella baltica ØSTERSJØSØTE V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Gentianellauliginosa SMALSØTE V Forsvunnet? Artemisia maritima STRANDMALURT V Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Halden Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V Hvaler Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet Berulaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet Nyfunni2000 Gentianella baltica ØSTERSJØSØTE V Forsvunnet Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Forsvunnet Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS E Artemisia maritima STRANDMALURT V Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V Deschampsia setacea BUSTSMYLE V Dryopteris cristata VASSTELG V Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Epipactis palustris MYRFLANGRE V Gentianella uliginosa SMALSØTE V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Herminium monorchis HONNINGBLOM V Najas marina STIVT HAVFRUGRAS V Ranunculus lingua KJEMPESOLEffi (hybrid) V Rumex hydrolapathum KJEMPEHØYMOL V Sonchus palustris SUMPDYLLE V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Botrychium simplex DVERGMARINØKKEL E Nyfunni2000 Moss Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Zosteranoltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet Carex riparia KJEMPESTARR (hybrid) V Chimaphilaumbellata BITTERGRØNN V Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Violahirta LODNEFIOL V Rygge Berulaerecta VASSKJEKS E Forsvunnet Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet Ranunculus lingua KJEMPESOLEIE V Forsvunnet Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V forts. 204 tabell 28 forts. Råde Artemisia maritima STRANDMALURT V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Sarpsborg Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Akershus / Oslo Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet Blysmus compressus FLATSIVAKS E Forsvunnet Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V Forsvunnet Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Forsvunnet Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Forsvunnet Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet ? Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet ? Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet ? Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E Cirsium acaule DVERGTISTEL E Potentilla rupestris KVITMURE E CMmaphila umbellata BITTERGRØNN V Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Trifolium montanum BAKKEKLØVER V Vicia pisiformis ERTEVIKKE V Violahirta LODNEFIOL V Oslo CMmaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Forsvunnet Vicia pisiformis ERTEVIKKE V Forsvunnet Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet Cirsium acaule DVERGTISTEL E Potentilla rupestris KVITMURE E Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Trifolium montanum BAKKEKLØVER V Violahirta LODNEFIOL V Asker Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet Blysmus compressus FLATSIVAKS E Forsvunnet Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet ? Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet ? Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Forsvunnet ? Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Forsvunnet ? Potentilla rupestris KVITMURE E Vicia pisiformis ERTEVIKKE V Bærum Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet ? Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Forsvunnet ? Potentilla rupestris KVITMURE E Forsvunnet forts. 205 tabell 28 forts. Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Forsvunnet Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet Frogn Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet Viciapisiformis ERTEVIKKE V Nesodden Potentilla rupestris KVITMURE E Viciapisiformis ERTEVIKKE V Oppegård Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Vestby Cephalanthera rubra RØDSKOGFRUE V Forsvunnet Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Beta vulgaris ssp. maritima STRANDBETE E Ås Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Forsvunnet Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet Buskerud Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Viciapisiformis ERTEVIKKE V Violahirta LODNEFIOL______V______Hurum Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Violahirta LODNEFIOL V Røyken Saxifraga osloensis OSLOSILDRE V Viciapisiformis ERTEVIKKE______V______ Vestfold Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet Cephalanthera rubra RØDSKOGFRUE V Forsvunnet Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Isolepis setacea BUSTSIVAKS V Forsvunnet Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet ? Berulaerecta VASSKJEKS E Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E Carex riparia KJEMPESTARR V Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Dryopteris cristata VASSTELG V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Violahirta LODNEFIOL V Zostera noltii DVERGÅLEGRAS______V forts. 206 tabell 28 forts. Borre Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Violahirta LODNEFIOL V Holmestrand Microstylis monophyllos KNOTTBLOM V Larvik Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Gentianellauliginosa SMALSØTE V Forsvunnet? Berulaerecta VASSKJEKS E Dryopteris cristata VASSTELG V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Nøtterøy Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet? Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet? Dryopteris cristata VASSTELG V Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Sande Cephalanthera rubra RØDSKOGFRUE V Forsvunnet Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Forsvunnet Sandefjord Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet? Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Chimaphila umbellata BrTTERGRØNN V Tjøme Liparis FETTBLAD Ex Forsvunnet Epipactis palustris MYRFLANGRE V Forsvunnet Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Forsvunnet Herminium monorchis HONNINGBLOM V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Isolepis setacea BUSTSIVAKS V Forsvunnet Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet? Gentianella uliginosa SMALSØTE V Forsvunnet? Carex riparia KJEMPESTARR V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Tønsberg Carex riparia KJEMPESTARR V Forsvunnet Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Forsvunnet Oenanthe aquatica HESTEKJØRVEL E Zostera noltii DVERGÅLEGRAS V Våle Violahirta LODNEFIOL______V Forsvunnet Telemark Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Melampyrum cristatum KAMMARIMJELLE V Forsvunnet Aira caryophyllea KVITSMYLE E Cerastium brachypetalum RAGGAR VE E Glyceria plicata SPRIKESØTGRAS E Carex extensa VIPESTARR V forts. 207 tabell 28 forts. Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V Dryopteris cristata VASSTELG V Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Vicia pisiformis ERTEVTKKE______V______ Bamble Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet? Airacaryophyllea KVITSMYLE E Glyceriaplicata SPRIKESØTGRAS E Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V Kragerø Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Glaucium flavum GUL HORNVALMUE V Forsvunnet Melampyrum cristatum KAMMARIMIELLE V Forsvunnet Cerastium brachypetalum RAGGARVE E Glyceriaplicata SPRIKESØTGRAS E Carexextensa VIPESTARR V Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V Dryopteris cristata VASSTELG V Eryngium maritimum STRANDTISTEL V Trifolium fragiferum JORDBÆRKLØVER V Vicia pisiformis ERTEVIKKE V Porsgrunn Dryopteris cristata VASSTELG V Forsvunnet? Cephalanthera rubra RØD SKOGFRUE V Forsvunnet Chimaphila umbellata BITTERGRØNN V Forsvunnet Glauciumflavum Gul hornvalmue: Tegning fra Lids flora 1994 (s. 186) 208 4.17. Virvelløse dyr 4.17.0. Innledning I st.meld. nr.68 (1980-81: 39) om Vern av norsk natur står bl.a. at "Hovedtyngden av vernetiltak for virvelløse dyr må ses i sammenheng med vern av representative landskapsområder, spesielle naturtyper og vassdrag." Statens Naturvernråd (nå Statens Naturforvaltningsråd) gikk 13.2.1984 inn for en opp- prioritering av vernearbeidet for virvelløse dyr, og uttalte: "Statens Naturvernråd vil oppfordre Miljøverndepartementet til å arbeide aktivt for å sikre for ettertiden mangfoldet av virvelløse dyr i vårt land. Det må foretas undersøkelser og kartlegging av truete arter og samfunn av virvelløse dyr. Dette arbeidet bør ha samme prioritet som vernearbeidet for truete virveldyr. Dette innebærer at et område med en særegen eller truet fauna av virvelløse dyr bør få status som naturreservat utfra disse premisser alene" (MD-rapport, T-592,1985, s.5). Områder vernet etter naturvernloven, er primært utvalgt på grunnlag av geologi, vegetasjon og fugleliv. I mange tilfeller ivaretar botaniske verneverdier også viktige verdier for virvelløse dyr. Tallrike arter faller imidlertid utenfor, f.eks. arter tilknyttet rennende vann i kystnære vassdrag ved Oslofjorden og vedboende arter knyttet til ulike typer kystnær løvskog og barskog med rikelig innslag av døende og døde trær (ulike treslag, dimensjoner, eksposisjon, nedbrytningsstadier). "En sakte men sikker nedbygging, kultivering og slitasje vil i fremtiden true eksistensen til mange virvelløse dyr dersom ikke et utvalg av de mest følsomme biotopene i Oslofjord-området ivaretas» (NINA 6.5.1993). Av ca 1.150 vurderte insektarter utfra Aagaard & Hågvar (1987) og Zachariassen (1990), er hhv. 40% og 70% av «sjeldne" vann-insekter og landinsekter i Norge kjent fra RPR-O- kommunene, se tabell 29. Oslofjord-kommunene "huser" om lag 60 % av Norges "sjeldne" insekter som ble vurdert. Ca 4/5 av de "sjeldne" insektartene i Oslofjord-fylkene er kjent fra RPR-O-kommunene. Det er ikke urimelig å anta at en liknende tendens også gjelder for andre virvelløse dyregrupper knyttet til kystnære strøk rundt fjorden. Tabell 29: Antall «sjeldne» insektarter fra RPR-O-kommunene vurdert utfra 1.150 norske arter, iflg. grunnlagsdata i Aagaard & Hågvar (1987) og Zachariassen (1990). Antall arter i Norge er for noen grupper justert (DN-rapport nr.6,1992). Antall "sjeldne" insektarter i : Totalt Herav vurdert Norge Oslofjord- RPR-O- kommunene i Norge vernemessis fvlkene Antall % av i Norge Vårfluer 195 176 46 22 19 41 % Vannteger 49 49 15 9 7 47 % Døgnfluer 45 44 9 4 2 22 % Øyenstikkere 44 42 11 9 5 45 % Steinfluer 35 35 4 1 1 25 % A : "Vann-insekter" 85 45 34 40% Biller ca 3. 430 708 145 117 102 70 % Nettvinger 63 59 14 7 6 43 % Rettvinger 27 27 7 7 6 86 % SkorpionfluerS 5 1 1 1 100 % Saksedyr 3 3 1 1 1 100 % B : "Land-insekter" 168 133 1 16 70 % Sum A+B ca 3.900 ca 1.150 253 178 150 60 % 209 4.17.1. Artsfredninger DN har foreslått 9 virvelløse dyr artsfredet uten biotopvern (DN 1994, revidert i DNPs brev 18.10.1995), bla.: Legeigle (blodigle): Meget sparsomt utbredt i planområdet, på et 5-tall lokaliteter i Østfold, Vestfold og Telemark (Dolmen m.fl. 1994:221). Øyenstikkre: 3 arter Leucorrinia (L. albifrons, L. caudalis, L. pectoralis) er påvist i og delvis utenfor planområdet. Kjempevannkalv: Kjent frå Østfold, Akershus og Buskerud, men så vidt vites ikke i området. Herosommerfiigl: Furnes fortsatt på en kambosilurøy i Indre Oslofjord (Hansen 1993). Apollosommerfugl (Hansen 1993) og billen "eremitten" (Zachariassen 1990:17) er forsvunnet fra RPR-O-sonen. 4.17.2. Mangfold i ferskvann Undersøkelser av småkreps (zooplankton) i ferskvann i lavereliggende strøk ved Oslofjorden bekrefter at regionen "Oslofeltet" muligens tilhører landets mest artsrike (Walseng 1994:22). Aagaard & Dolmen (1996) gir en fylkesvis oversikt over påviste dyrearter i ferskvann i Norge, der Akershus og Buskerud er de mest artsrike fylker i landet. Se og figur 3 s.27. Foruten øyenstikkere er særlig vårfluer bra kartlagt ved Oslofjorden, og 195 vårfluearter er kjent i Norge (jfr. T.Andersen m.fl. 1993 frå Østfold/Akershus; T.Andersen 1975+1982 frå Vestfold; G.Andersen 1989 og Andersen & Søli 1989 frå Telemark). Flere vårfluer har nordgrenser for sine utbredelser rundt Oslofjorden. Eksempler: Øyenstikkere (libeller og vann-nymfer) er ofte gode indikatorer på verneverdige lokaliteter. Olsvik m.fl. (1990) har undersøkt mange steder i Oslofjord-kommunene. Av landets 45 arter, er svært mange påvist i de lavereliggende traktene rundt fjorden. 18 av landets arter er rødlistet (Olsvik m.fl. 1990, Olsvik & Dolmen 1992), hvorav 12 finnes i kystnære områder ved Oslofjorden; bl.a. Calopteryx splendes, som er kjent 3 steder i landet, alle nær fjorden. Bløtdyr: I vår tid har bare nedre del av Enningdalselva i Halden elvemusling i RPR-O-sonen. Før ble f.eks. også Åroselva på Hurumlandet fremholdt som rik på elvemuslinger (Tananger 1890). For småmuslinger (ertemuslinger og kulemuslinger) finnes data frå ca 1.000 steder i Norge (Økland & Kuiper 1990, Økland & Økland 1992), inkl. frå 25 RPR-O-kommuner. Med unntak av l art, er alle øvrige 19 norske arter påvist i Oslofjord-fylkene, der Vestfold alene har 16 arter. 13 arter er kjent frå planområdet med umiddelbar nærhet, der Borrevann ved Horten like utenfor RPR-O-grensen, har høyest artsantall (9). Fersvannssnegl er godt undersøkt i Norge, og særlig rundt Oslofjorden, der 25 av 28 norske arter er påvist. Bdce påvist ved Oslofjorden: Planorbis carinatus, Gyraulus laevis, Valvata sibirica; Økland 1990, Økland & Økland 1992, von Proschwitz 1997). De mest artsrike lokalitetene i Norge er knyttet til Oslofeltets geologi og områder nær fjorden. Av ca 1.500 undersøkte steder i landet, hadde bare 8 lokaliteter 10-12 arter (Økland 1990:463-487), hvorav 6 av lokalitetene ligger i RPR-O-kommuner. 1/3 av alle norske arter er kjent fra meget få steder (< 10 lokaliteter; Økland 1990:269), hvorav 6 arter fra 1-8 steder i landet og bare ved Oslofjorden: Segmentina nitida l lokalitet, Planorbis planorbis 2 steder, Myxas glutinosa 3, Lymnaea auricularia 4, Planorbarius coreus 6, Viviparus viviparus (opprinnelig innført) 8 steder. Mangfold i sjøen, se kap. 4.12., s. 182. 4.17.3. Mangfold på land Eksempler: Metemark: Alle ca 20 arter i Norge er påvist i Oslo/Akershus. Østfold har 2/3 av artene. 1/3 av norske arter er påvist på S.Sandøy, Hvaler (StQp-Bowitz 1969). - Landsnegler. Av Norges ca 85 påviste arter, er ca 75 kjent frå Oslofjord-traktene (Hardeng, upublisert); de rikeste lokaliteter kan ha ca 30 arter (Fauna 46:230). forts.. 210 - Gresshopper: Vestfold og spesielt Tjøme antas å ha høyest artsantall i Norge. F.eks. er eikehopper Meconema thallassinum kjent fra flere steder her, som antatt nordligste forekomst i Norden (A.Fjellberg i Norsk Entomologisk tidsskrift 1970, 77:107). - Maur: Kystområdene ved Oslofjorden er de artsrikeste i landet. Bare 2 av landets 190 50 x 50 km store, såkalte EIS-ruter, har >30 arter, begge ruter ligger i RPR-O-sonen (Kvamme 1982:10). Insekter utgjør omtrent 2/3 av alle påviste arter i Norge (anslagsvis 22.000 av ca 33.000 påviste arter; alger og bakterier unntatt, DN-rapport 1992 nr.Sa). Entomologer (insektforskere) hevder med rette at «Uten insekter - stopper naturen ! » Det er ukjent hvor mange insektarter som finnes rundt Oslofjorden, idet få grupper er godt kartlagt. Mange sjeldne arter som tilhører et sørøstlig eller et sørlig (nemoralt) faunaelement i Norge, er utbredt rundt fjorden. Områdene har den rikeste insekt-faunaen i Norge (Andersen m.fl. 1993), se og figur 3 s.27. Det er foretatt en del inventeringer av insektlokaliteter i planområdet (Andersen 1982a, Andersen & Fjeldså 1984, Andersen & Søli 1988, Ellefsen 1984, Hansen 1989,1994,1998, Hanssen & Hansen 1995,1998, Hansen & Stabbetorp 1994, Midtgaard & Aarvik 1984, Søli 1983, Tangen 1999, Aarvik og Midtgaard 1986). Det vises også til avsnitt Insekter i kap. 3.3.1. s.58. 4.17.3.1. Biller Biller er relativt godt undersøkt. 3.430 arter er påvist i Norge (Hanssen m.fl. 1997:30). Hanssen m.fl. (1997) "rødlister" 23 % av norske biller. For 45 % av rødliste-billene er tiltak knyttet til skogbruk oppgitt som trusselfaktorer (Hanssen m.fl. 1997:30, jfr. O.Hanssen m.fl. 1985 og Kvamme & Hågvar 1985). I en vernemessig vurdering av ca 700 billearter ble ca 20 % ansett som «sjeldne» (Zachariassen 1990). 6 av landets fylker, hvorav alle 5 Oslofjordfylkene, hadde > 40 «sjeldne» arter (Akershus/Oslo 64, Telemark 55, Buskerud 46, Vestfold 43, Østfold 40). 70 % av de "sjeldne" norske billene var påvist i RPR-O- kommunene; de aller fleste i kyst- og strandnære områder rundt fjorden, vurdert utfra Zachariassen (1990). Enkelte arter finnes i Norge bare i kystnære strøk rundt Oslofjorden / Telemarkskysten, for eksempel lindebukk Oplosia fennica (Insekt-Nytt 24(1):5, 1999). 4.17.3.2. Sommerfugler I Norge er det hittil påvist ca 2.100 sommerfuglarter (DN 1999:106). Ca 1.600 arter er kjent fra Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud øst. Oslofjordens kystområder er meget artsrike. Sør i Tjøme kommune er det for eksempel registrert ca 2/3 av alle norske sommerfuglarter, og innslaget av sjeldne arter er meget stort En rekke arter har hele eller hoveddelen av sin norske utbredelse knyttet til Oslofjordens kystområder. Sjeldne arter her har ofte en sørlig- eller sørøstlig utbredelse i Skandinavia, der Oslofjorden danner nord- eller nordvest-grense i Europa (Andersen & Søli 1988). Flere arter har isolerte forekomster ved fjorden og finnes bare rundt fjordens indre deler (Midtgaard og Aarvik 1984; Aarvik og Midtgaard 1986). En del arter er bare utbredt ved Oslofjorden - og nord for Horten/Tønsberg; trolig gjelder dette arter som fordrer et noe mer "innlandspreget" klima. Enkelte arter med en vestlig/atlantisk utbredelse i NV-Europa, finnes ved de ytre deler av fjorden (Tjøme/Hvaler, Andersen & Søli 1988). Blant "godt" undersøkte Østfold-kommuner for sommerfugler, er 8 % av de påviste artene rødlistet i RPR-O-kommunene Fredrikstad, Hvaler, Moss, Sarpsborg, mens Askim i Indre 211 Østfold bare har 2 % av artene rødlistet (Tangen 1999:6). RPR-O-kommunene har en langt større andel rødlistearter blant sommerfugler enn innlandet, se figur 3 s.27. Tørrenger, inkl. sandområder og gressdominerte enger, har flest sjeldne arter. I slike miljøer ble det i Vestfolds kystområder påvist 1/3 av alle sjeldne norske arter (Andersen og Søli 1988, Andersen & Fjeldså 1984). Slike vegetasjonstyper er utsatt for sterkt press og slittasje. Apollo-sommerfugl (Parnassius apollo, fredet i Norge 1989) og hero-sommerfugl (Coenonympha hero) står står på Bernkonvensjones truethetslister. «Apollo» er forsvunnet fra planområdet; siste sikre funn på Mølen i Larvik 1957, mens «hero» nå bare har en sikker, antatt livskraftig bestand i planområdet, på Ostøya i Bærum (L.O. Hansen 1993). 4.18. Virveldyr 4.18.1. Fisk Den marine fiskefaunaen er artsrik. Fra tid til annen dukker det opp sjeldne arter fra sørligere strøk. 12 hai-arter er registrert i fjorden, men få av dem opptrer mer regelmessig, f.eks. pigghå. Typisk for lavtliggende strøk rundt Oslofjorden er "karpefisk-regionen" i hovedvassdragene, dvs stillflytende, næringsrike elvestrekninger med løsavsetninger, der karpefiskarter finnes rikelig (mort, sørv, vederbuk, gullbust, stam, brasme, ørekyt, flire, laue). Slike mer mellom- europeiske vassdragstyper finner vi i de nedre deler av de største elvene, særlig i Glomma, Drammenselva og Numedalslågen. Ekte karpe er sjelden og finnes i noen få dammer. Flere av de større elvene er lakseførende. Enningdalselva i Halden og Numedalslågen har status som"nasjonale laksevassdrag" (NOU 1999:9). Sjøørret gyter i en del kystnære bekker og vassdrag. Noen bekker og elver har også stasjonære ørretbestander. De fleste av kystbekkene er truet pga inngrep og forurensning. 4.18.2. Amfibier og krypdyr 5 amfibiarter finnes i RPR-O-sonen. Færrest lokaliteter er kjent for stor salamander ("direkte truet" på norsk rødliste-DN 1992, jfr. Dolmen 1997 og Dolmen & Strand 1997). Amfibier er i verneplanarbeidet inventert i forbindelse med vurderte dammer, se avsnitt Dammer i kap. 3.3.1., s.56. Blant kypdyr er slettsnok mest fåtallig i planområdet ("sårbar" på norsk rødliste-DN 1992, jfr. Hardeng 1997a). Det er ikke foreatt registreringer av krypdyr i arbeid med verneplanen. 4.18.3. Fugl "Sjøfuglreservatplanen" for Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud og Vestfold ble vedtatt i 1978 og i 1980 for Telemark. I Oslofjord-verneplanen er det ikke foretatt registreringer av fugl, utover: - Supplering av tidligere sjøfugl-tellinger, jfr. Sjøfugl i kap. 3.3.1., s.58. - Sandebukta med øyer i Sande (Jensen 1991, Jensen m.fl. 1999:9-41). Det vises også til kap. 3.5.2. avsnitt Sjøfugl-hekkeholmer s.65. 212 Tabell 30: Nasjonalt truete fuglearter (DN 1999:134) som har hekket, eller hekker i planområdet. Art Status i Norge Anmerkninger for clanområdet Åkerrikse Direkte truet Forsvunnet som hekkefugl, spill høres av og til Myrsnipe (sørlig u.art) Direkte truet Forsvunnet som hekkefugl Hortulan Direkte truet Forsvunnet som hekkefugl Lomvi Sårbar Forsvunnet som hekkefugl Dobbeltbekkasin Hensynskrevende Forsvunnet som hekkefugl Lunde Hensynskrevende Forsvunnet som hekkefugl Havørn Hensynskrevende Forsvunnet som hekkefugl, kan reetableres på noen skogøyer Svarthalespove Sjelden Har trolig hekket Vepsevåk Hensynskrevende Hekker trolig fåtallig Sjøorre Overvåkingsart Har hekket tilfeldig Stjertand Sjelden Hekker tilfeldig Skjeand Sjelden Hekker tilfeldig Myrrikse Sjelden Hekker tilfeldig Vandrefalk Sårbar Reetablert som hekkefugl, få par Hubro Sårbar Reetablert som hekkefugl, få par Fiskeørn Sjelden Få par hekker Dverglo Sjelden Få par hekker Teist Overvåkingsart Få hekkelokaliteter i Vestfold og Østfold Skogdue Sårbar Hekker sparsomt Vendehals Sårbar Hekker sparsomt Vannrikse Sjelden Hekker sparsomt Dvergspett Hensynskrevende Hekker sparsomt Nattravn Overvåkingsart Hekker sparsomt Trelerke Sjelden Hekker, Ansvarsart i Østfold Det foreligger en rekke fugleregistreringer i planområdet, særlig av sjøfugl og våtmarksarter. Det vises til grunnlagsmateriale for sjøfuglreservatplaner og de fylkesvise våtmarksreservatplaner. Sjøfugldata er oppsummert av Jansson (1994 - inkl. historikk Østfold); i NINA Oppdragsmelding (nr.241,1993), Bergstrøm (1998 - bestandsutvikling Telemark) og Jansson (1995 - fylkesvis, hekkebestander, litteratur fylkesvis). Svært få øyer og øygrupper i planområdet er helt mink-frie (arten er innført av mennesker), hvilken er særlig uheldig for hekkefugler på mindre øyer og holmer. Særlig godt undersøkt under trekktider og i hekketiden er Akerøya (Hvaler), Store Færder og Mølen (Vestfold), samt Jomfruland (tidligere også på Stråholmen, Telemark), alle steder har ornitologiske feltstasjoner. Mye fugledata finnes i fylkestidskriftene Natur i Østfold, Toppdykker^n (Oslo/Akershus), Buskskvetten (Buskerud), Vestfold-Ornitologen og Fugler i Telemark (før Oriolus). Teist, tyvjo, storsporve, dverglo, sandlo, steinvender og sørlig gulerle er truet i planområdet og har allerede forsvunnet fra mange tidligere faste hekkeplasser. Tidligere hekket også arter som havørn, sørlig heilo, dobbeltbekkasin, brushane, sørlig myrsnipe, lunde, lomvi, åkerrikse og hortulan, jfr. og kap. 2.1.4. avsnitt Etterstrebelse s.29. En del "nye" arter har på 1900- tallet etablert seg som faste hekkefugler, for eksempel myrsanger, nattergal, hettemåke, knoppsvane, grågås, mellomskarv og sørlig gråsisik. 4.18.4. Pattedyr Pattedyr er ikke registrert i arbeidet med verneplanen. Det vises bl.a. prosjektet "Pattedyr- atlas" (under arbeid) i regi av Norsk Zoologisk Forening, og til vilt & biomangfoldplaner for enkelte av kommunene. I de senere år er det særlig gjennomført registreringer av flaggermus, der ytterligere et par rødlistearter kan forekomme (bredøreflaggermus, trollflaggermus), 213 jfr. Olsen (1996-97), Syvertsen (1996) og Wergeland Krog (1995). Tabell 31: Truete landpattedyr påvist i planområdet. Norsk status etter DN (1999:140+142). Art Status i Norge Anmerkninger for planområdet Piggsvin Overvåkingsart Yngler, sterkt varierende bestand, overkiørsler sterk trussel Skimmelflaggermus Overvåkingsart Yngling antas, årlig høstspill, status i planområdet ukjent Dvergflaggermus Overvåkingsart Yngler, status i planområdet ukjent Skjeggflaggermus Overvåkingsart Yngling antas, status i planområdet ukjent Langøreflaggermus Overvåkingsart Yngling antas, status i planområdet ukjent Brandtflaggermus Overvåkingsart Påvist tilfeldig Storflaggermus Sleiden Trolig tilfeldig røvist Ilder Overvåkingsart Påvist, men status ukjent, (inkl. rømte kjæledyr) Oter Overvåkingsart Yngling kan fortsatt forekomme Gaupe Overvåkingsart Streifdvr Sjøpattedyr påvist i Oslofjorden. De fleste arter sees / er registrert tilfeldig. Nise OvervåkingsartGlobalt truet. Vanligste observerte hvalart i fjorden Finnhval Overvåkingsart. Globalt truet Knøhval Overvåkingsart. Globalt truet Hvithval Globalt truet Kvitskjeving Overvåkingsart Delfin Grindhval Kvitnos Nebbhval Spekkhogger Stripedelfin Tumler Vågehval______Grønlandssel Kavert Hvalross Tegning: Pål Bugge Steinkobbe, se tabell under 13 hvalarter er sett, der nise opptrer hyppigst. Av de 4 selartene, yngler (kaster) bare steinkobbe (fjordsel) i vår tid i ytre Hvaler, ved Skåtøy (Kragerø) og mulig i Vestfold. Ytre Oslofjord har felles selstamme med Kosteryene i Nordre Bohuslån. Seinkobbe har fast tilhold flere steder i planområdet, uten at kasting er kjent, f.eks. ved Bastøy sør (Rødskjær), Verdens ende (Tjøme) og skjær mellom Jomfruland og Skåtøy / Oterøy. Etter et bestands- crack etter smittsom virussykdom i 1988 (et "valpesyke-virus"), har bestanden nå vokst så pass at det er åpnet for en begrenset jakt i Hvaler regi av fiskerimyndighetene. Tabell: 32: Bestandstall (antall dyr) for steinkobbe i Oslofjordfylkene, ca 1960-1990 (Isaksen m.fl. 1998:151). Streifdyr forekommer i fylker uten fast bestand. Østfold (Hvaler / Koster) 300 Akershus / Oslo 0 Buskerud 0 Vestfold 20-25 Telemark 10 Bestand ca 330 214 5. Vernete områder etter vernemotiv og naturgeografisk region Listen omfatter områder vernet etter naturvernloven. For forklaring av lokalitetsnr. (lok.nr.), "øy", vernemotiv og naturgeografisk region, se utvalgets vedlegg l, s.88, der områdene er listet kommunevis. Innen et "vernemotiv" nedenfor er områdene ordnet etter naturgeografisk region. Områder som innehar flere vernemotiver er oppført flere steder. Antatt viktigste vernemotiv er angitt med fete typer. Minimumskrav til verneverdi for et område innenfor et vernemotiv / en naturtype, sees på s.90. la. Lokaliteter med rødliste-karplanter (DN-rapport 1992-6) Det antas at flere lokaliteter enn de anførte har dette vernemotiv, særlig gjelder dette områder med kalkfuruskog (type 4b). Område med art på norsk rødliste (DN 1992) i kategoriene "direkte truet (E)" eller "sårbar (V)", la?: usikkert om arten fortsatt finnes på stedet. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger Vernemotiv (Total-areal) underregion Kra23N delØbh Skadden. J.land Ia?.2.3a.8.13d.l5 75+112 15______Gul hornvalmue______FrelN Enghaugberget la,3c?,4b 21 180 Frei ON (helØ) Goenvad la,2,7?,14?,16 570+508 180 Myr på Tjeldhl.; pollenanalytisk ref.område, derfor 7 ? 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. Hva2N Prestegårdskogen la, 4a 291 180 2-delt reservat. 2,13d + 14 ikke anført, da NINA's fagreg. (NINA utredn.26 + forsk.rapp.47) omfatter et langt større areal. HvaSN Arekilen la,6,10,14,16 430 180 HvaSN delØ Akerøya la,3a,3c?,7?,8,10,15 955+1.053 180 Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 + helØ Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei Deler av Akerøya + Vesle er res. Kalkarse, strandbete. Smalsøte. vasstete, gulhornvalmue. alle trolig utgått FreSN delØ S.Søster la,13c,15 124+71 18V Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 Ry/Rå2NheIØh Eldøya,Sletter la,2,3a,3b,8,ll, - Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.SL160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D: 50, tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa. RådlN delØ S.Sletter la,13c,15 84+95 18V Inn i Ry/Rå2(N).Deler med ferdelsforbud. Mos4N (helØ) Rambergbukta la,2, 147,16 50+325 18 V 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her Tiø2N Storemvr / Fagerb. L la.5.6,9 284 18 V Kubielle Fro3 delØb Håøva, adm.vern la.4a,14 (1700 adm.vern) 19 N Ertevikke Kra27(N) Lun la,4c 120 19 S Barlindplan, sak i DN. Like N for Kra28 Os7N Malmøya S la?,3b?,3c,4b,13b,15 144 Oslo, kalk Oslosildre ? helØh Malmøykalven 102 helØ Malmøyskjær <1 helØ Hertugskjær 1 215 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger Vernemotiv (Total-areal) underregion Malmøya sjøsone 0 Os ION deiØb?h GresshL/Rambergøya la,2,3b,3c,4b,14?,16 236+214 Oslo, kalk 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. Osl l(N)deIØb?h Hovedøya L + 2 res. la,3b,3c,5,9 495 Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak til høring Bakkekløver, lodnefiol, oslosildre. kubielle Hur IN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110 kalk Hurum Sae2N helØh Gåserompa la,13b,14? 62 kalk Hurum 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her Sae3N delØfa Killingholmen la,4b,13b,14 9 kalk Hurum 2 delområder Vål IN delØ* Laneøva la.13b.14 215 kalk Hurum Orkidé-arter. *Deponi i gl.brudd oå øya. Lar8(N)deIØb?h Geiterøya la,4c 125 kalk Grenland Barlindplanen PorlN Versvik N la 10 kalk Grenland Orkidé-art lb. Botanikk uspesifisert Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ f vernemotiv (Total-areal) underregion HurSN delØ Mølen lb.5,3a?.3b?.14,15? 188 19 N Os6N Malmøya N lb,13b 27 Oslo, kalk Os8N helØ Kaninøva, Malmøv lb?,13b?,15 3 Oslo, kalk HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110 kalk Hurum le : Som lavlokalitet: Ikke vurdert, unntatt: Bam3bN Rognsflauane lc,3c,4a,4b,4c 633 kalk Grenland 2. Havstrand F.eks. strandeng, takrør-/sivakssump, rullestein- /sandstrand. Strandberg mot sjøen går som 3. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region / vernemotiv (Total-areal) underregion Kra26N helØ Stråholmen res.+ L 2,8,13d,14,15,16 99/333 15 Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer Kra25N delØbh Burøytjern, Skåtøy 2,16 96 15 Baml2N Vinjekilen 2,16 39 15 Kra4N delØbh JomfrulandL 2,5,8,9,13d,14 560 15 Kra23N delØbh Skadden. J.land la,2,3a.8,13d,15 75+112 15 Frei ON (helØ) Goenvad 2,77,147,16 570+508 180 216 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region / Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion FrellN(helØ) Øra 2,8,12,15,16 2.300+13.300 180 «Ramsar-område». Øyer + fastland Hva6N helØ Heia 2,15 75+575 180 Hva2N Prestegårdskogen 4a 291 180) 2-delt reservat. Type 2, 13d + 14 ikke anført, da fagreg. (NINA utredn.26 + forsk.rapp.47 + insekter under sluttføring) omfatter et langt større areal, kalt «Ørekroken». Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord 2,8,127,14,15,16 300+3.700 180 «Ramsar-område». Holmer + fastland Sar2N Skjebergkilen 2,16 228+137 180 Sar3N Hansemakerkilen 2.16 203+48 180 Ry/Rå2NheIØh Eldøya, Sletter la,2,3a,3b,8,ll, _ _ Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 1 75 ; D: 50, tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa. Ryg4N delØh Eldøya 2,15 79+188 18 V Inn i Ry/Rå2(N). Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7.) Mos4N(helØ) Rambergbukta 2,147,16 50+325 18V La/SfN(helØ) Hemskilen 27,87,16 120+215 18V Strandeng ikke vurdert spesielt i NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ? Tøn2N(heIØ) Ilene 2?,8,12b,13d?,16 280+625 18V Strandengsump ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA forsk.rapp.47, derfor 2? TønlN+2N, er «Ramsar-område" Lar2N Nevlungstranda 27,6,11 127 18V «Værvågen», v.verdi 4 i 0-6-skala, omfatter et større areal enn res. NINA forsk.rapp.47:90; derfor 2? for selve res. Lar6N Indre Viksfjord 2,16 52+758 18V «Kolladjupet» i NINA' s strandengreg. TønlN Presterødkilen 27,127,16 166+701 18 V Store takrør-sumper; ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA forsk.rapp.47. Sumpene er verneverdig for fugl, if. type 16 anført. Lie IN Linnestranda 2,147,16 150+420 19N Sv/HulN Grunnane 2.16 37+2.900 19N Os ION de!0b?h Gressbl/Rambergøya 2,3b,3c,4b, 147,16 236+214 Oslo, kalk Askl9NdeIØb?h Viernbukta 2,14,16 100+36 Oslo, kalk 3. Tørreng/-berg, kystkratt Tørre, mer eller mindre åpne områder uten skog. 3a. Tørreng / -berg, tørrhei Åpen tørr vegetasjon / ikke skog. Strandberg, impediment, tørreng på grus, sand (kan overlappe med 2 over). Kalktørreng på kambrosilur og skjellsand. Tørrhei med røsslyng-/ krekling, m.v. - Heterogen «type». Mangelfullt vurdert veraemessig i de etablerte verneområder. 217 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Kra23N delØbh Skadden. J.land la.2.3a.8.13d,15 75+112 15 HvaSN delØ Akerøya 3a,3c?,7?,8,10,15 955+1.053 180 Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 +heIØ Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei. Deler av selve Akerøva + Vesle er res. Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter la,2,3a,3b,8,ll, Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K:175; D:50, tils.l.845daa. -Nytt verneareal: 1.635 daa. Hur3N delØ Mølen lb,5,3a?,3b?,14,15? 188 19N 3b. Kystkratt / mantelvegetasjon Kystkratt / kant- og mantelvegetasjon. Utgjør ofte randsoner mellom tørrenger og skogkanter og finnes på små arealer. Det er ikke foretatt systematiske fagregisteringer av planområdets «kystkratt», men verneverdier på kambrosilurøyer øyer ved Oslo og vegetasjonsundersøkelser på Vestfold- kysten er foretatt. Litteratur : Strandli,B.V.1977: Varmekjære rose- og slåpetornkratt i Ytre Oslofjord. Blyttia 35:67-77. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V + verneverdig barskog i Rødsåsen. * i tillegg ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi» Ry/Rå2NhelØh Eldøya, Sletter la,2,3a,3b,8,ll, Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D:50, tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa. Bor3N helØ Rødskj ær Buvika/ 130+1.720 18V Bastøy L 3b?,8,9,14?,15,16 2.100 + verneverdig barskog på Bastøy 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig Bastøvkalven / områder N på øva. Hur3N delØ Mølen lb.5.3a?.3b?.14.15? 188 19 N OsTN MalmøyaS 3b?,3c,4b,13b,15144 Oslo, kalk Os 1 1 (N) delØb?h Hovedøya L + 2 res. 1 a,3b,3c,5,9 495 Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN. Verneverdig krattveg. OslON de!0b?h Gresshl/Rambergøya SØ 2,3b,3c,4b,14?,16 236+214 Oslo, kalk 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110 kalk Hurum 218 3c Kalktørreng / kalkberg, på kambrosilur og skjellsand Forekomster i region 180 skylles skjellsand-banker, som bare er vurdert i denne region. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion FrelN Enghaugberget 3c?,4b 21 180 HvaSN delØ Akerøya 3a,3c?,7?,8, 10,15 955+1.053 180 Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 +he!0 Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei Deler av selve Akerøva + Vesle er res. KraSN Knipheia 3c,4b.5 94 19 S OslON de!0b?h GresshL/Rambergøya 2,3b,3c,4b,14?,16 236+214 Oslo, kalk 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. Osl 1(N) de!0b?h Hovedøya L + 2 res. la,3b,3c,S,9 495 Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN Os7N Malmøya S 3b?,3c,4b,13b,15 144 Oslo, kalk heløh Malmøykalven S 3c 102 SaeSN delØh Kommersøva 3c,4b,13b.l4 54 kalk Hurum Barn IN Røsskleiva 3c,4b 875 kalk Grenland Bam2N Nustad 3c,4b 290 kalk Grenland Bam3Bn Rognsflauane 3c,4a,4b,4c, 633 kalk Grenland Por3N Frierflogene / DammaneL3c,4a,4b,5,l 1,14 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt» 4. Barskog / kalkfuruskog / barlind Andel produktiv barskog i hvert reservat varierer mye, avhengig av skogtype og bonitet. I 5 «barskogreservater» med ordinær barskog, kalkfuruskog og barlind (tils. l .533 daa) i Østfolds RPR-sonen, utgjør «produktiv skog» ca 60 % av arealet. I Telemarks kalkfuruskog er denne andelen adskillig større. Direktoratet for naturforvaltning 1991: Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport nr. 5 /1991.267 s. 4a: «Ordinær barskog» med gran, furu Omfatter flere typer barskog, men ikke «kalkskog», se 4b. Lågurtgranskog inngår også i 4b-lokaliteter i Hurum (Tofteholmen) og 2 i Bamble/Porsgrunn, men uvisst om disse «isolert sett» er verneverdige som granskog. Verneverdig barskog i landskapsvernområder regnes i det flg. ikke som tilstrekkelig fredet, siden skogen kan hogges, men må bevares utfra betraktningen om å bevare «landskapets art og karakter». Dette gjelder fig. lok. «region 18 Vestfold» - Mos2N Rødsåsen i S.Jeløy (Moss). Ikke vurdert som barskog i «Landsplan barskog» (NINA Oppdragsmelding nr. 217), men er vurdert botanisk i «Oslofjord-verneplanen», der Rødsåsen SV er gitt ***, i skala * - ****. - Bor3N Bastøy (Borre). Ikke vurdert som barskog i «Landsplan barskog» (NINA Oppdragsmelding nr.369), men partier vurderes som verneverdig barskog. Det foreligger en hovedoppgave fra NLH om Bastøya (Ole Hansen ca 1978). - TjølN Øvre Rød (Tjøme), i NINA Oppdragsmelding nr.369, s.20, kalt Dirhue. I rapporten anføres at barskogen er reservat-fredet. Dette er feil, området er l.sk.v.område, men grenser til et reservat i sør. Området er gitt **, i skala *-***. 219 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion KralN Stavnes 4a 975 15 Kra2bN Sjømannsheia 4a 2.083 15 FrellN(helØ) Øra 2,4a?,8,12,15,16 2.300+13,300 180 «Ramsar-område». Barskog Nes-Ramsøy HvalN Lerdalen 4a 199 180 Hva2N Prestegårdskogen la, 4a 291 180 2-delt reservat. 2,13d+ 14 ikke anført, daNINA's fagreg. (NINA utredn.26 + forsk.rapp.47) omfatter et langt større areal. RyglN Vardåsen 822 180 Inkl. Botnertiernet Mos2N S. Jeløy L 3b, se over,4c,5,8,9,l l?,13d,14 - 18 V Verneverdig barskog i Rødsåsen. Bor3N helØ Bastøy L se anm.over 1.720 18 V Inkl. antatt verneverdig barskog TiølN (helØ) Øvre Rød L se anm. over. 6?.8 360 18 V + verneverdig barskog (**,i *-***-skala) i Øvre Rød L Fro3 deløb Håøya, adm.vern 4a,14 1.700 adm. 19N Utvides med ca 740 daa, til ca 2.440 daa. Landsplan barskog 0- Norge s. 98, DN-rapport 1991, nr.5. Eikeskog S på øya viktig for insekter HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110 kalk Hurum Granskog, * i Landsplan barskog, men viktig for insekter ). Por3N Frierflogene / 3c,4a,4b,5,ll,14 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt» Dammane L BamSbN Rognsflauane 3c,4a,4b,4c, 633 kalk Grenland 4b. Kalkfuruskog Områder med «kalkfuruskog» består ofte av en mosaikk med flere vegetsjonstyper (3b, 3c,4a,4b, 5), samt overgangstyper som kan være vanskelig å klassifisere til definerte typer med «egne» verneverdier. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion FrelN Enghaugberget 3c?,4b 21 1 8 Ø Pga "skjellsand-lomme" på granitt Kra3N Knipheia 3c.4b,5 94 19 S Osl !(N)delØb?hHovedøya L + 2 res. la,3b,3c,4b?,5,9 495 Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN Os ION delØb?hGresshl./Rambergøya 2,3b,3c,4b,14?,16 236+214 Oslo, kalk OsTN Mahnøya S 3b?,3c,4b,13b,15 144 Oslo, kalk helØh Malmøykalven Ø 4b 102 Askl3N Spirodden 4b,13b 44 Oslo, kalk SaelN delØb?hBjørkøya S 4b,13b 55 kalk Hurum Sae3N delØh Killingholmen la,4b,13b,14 9 kalk Hurum 2 delområder 220 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion SaeSN delØh Kommersøya 3c,4b,13b,14 54 kalk Hurum Sae6N delØh Limovnen på K.øya 4b?,13b 13 kalk Hurum Hur6fN) Skiøttelvik/Haraldsfiell 4b,4c 27 kalk Hurum Barlindplanen, sak i DN. Utenfor Hur 9. BamlN Røsskleiva 3c,4b 875 kalk Grenland Bam2N Nustad 3c,4b 290 kalk Grenland BamSbN Rognsflauane 3c,4a,4b,4c, 633 kalk Grenland Inkl. «Jyplevikodden» PorSN Frierflogene / 3c,4a,4b,5, 1U4 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt» Dammane L 4c. Barlind Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Frel2N Mærrapanna 4c 96 180 2 delområder, Barlindplanen, i DN Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 63* 18 V * Omfatter bare verneverdig barlind-areal i Rødsåsen. Annen verneverdig barskog i Rødsåsen finnes. Totalt er L. 4.500daa, inkl. ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi». Bor2N Frebergsvik 4c,5 25* 18V * + 19 daa «ikke barlind-areal» Kra27N Lun la,4c 124 19 S Barlindplan, sak i DN. Like N for Kra28 Hur6N Skjøttelvik/Haraldsfi. 4b.4c 27 kalk Hurum Barlindplanen, sak i DN. Utenfor Hur 9. Lar 8N de!0b?h Geiterøya la,4c 81* kalk Grenland * : + 19 daa «ikke barlind-areal». Barlindplanen Bam3bN Rognsflauane 3c,4a,4b,4c, 633 kalk Grenland Barlind «Jyplevikodden» 5. Termofil edelløvskog Omfatter flere typer varemekjær løvskog. Fylkesvise verneplaner + grunnlagsrapporter ved Korsmo. Problem : For mye stell og skjøtsel av flere vernete edelløvskogsområder slik at innslaget av død ved reduseres. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Kra4N delØbh Jomfruland L______2.5.8.9.13d. 14______560______15_ Ryg2N Bogslunden 5 61 180 Ryg3N Kajalunden 5 39 180 RygTN Telemarkslunden / 14 180 Gunnarsbybekken 5,67,14 9 - 2 del-områder 221 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion VeslN Kolås 5,6? 60 180 MoslN Refsnes 5 82 18V Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18 V + verneverdig barskog i Rødsåsen. * i tillegg ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi» BorlN Fjugstad 5 257 18V Bor2N Frebergsvik 4c,5 44 18V Bor5 Borre pr.gårdsskog 5 81 adm. 18V Inngår i Bor4(N) Adalstj. LarlN Fritzøehus L 5,9 1.652 18 V Tiø2N Storemvr / Fagert». L la,5,6,9 284 18V kubielle Fro IN Knardal 5 11 19 N Fro3 delØb Håøya, adm.vern 4a,14 1.700 adm. 19N Utvides med ca 740 daa, til ca 2.440 daa. Landsplan barskog Ø Norge s. 98, DN-rapport 1991, nr.5. Eikeskog S på øya viktig insekter) Hur2N Holtnesdalen 5,13d,14 247 19N HurSN delØ Mølen lb,5.3a?,3b?,14.15? 188 19N KraSN Knipheia 3c,4b.5 94 19 S Osl !(N)deIØb?hHovedøya L + 2 res. la,3b,3c,5,9 160* Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN * areal edelløvskog HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110 kalk Hurum PorSN Frierflogene / 3c,4a,4b,5,ll,14 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt» Dammane L . Por4N Åsstranda 514? 115 kalk Grenland BamSN - - kalk Grenland BamSaN Tangvald 5 160 - BamSbN Rognsflauane 3c,4a,4b,4c, 633 — 6. Oreskog / annen løvskog Omfatter vesentlig svartorskog. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Fre2N delØbh Apalviken 6 69 180 Hal IN Folka 6 33 180 HvaSN Stensdalen 6 21 180 Hva5N Arekilen 6,10,14,16 430 180 222 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion RygTN Telemarkslunden / 14 180 Gunnarsbybekken 5,67,14 9 2 del-områder VeslN Kolås 5,6? 60 180 TjølN (helØ) Dirhue res/Øvre Rød L 6?,8 210/360 18 V + verneverdig barskog (**, i *-***-skala) i Øvre Rød L Lar2N Nevlungstranda 2?,6,H 127 18 V SfjlN Strandvika 6 21 18V Tiø2N Storemvr / Faeerb. L la.5.6.9 284 18V kubielle AsklN Nesøytjern 6,10,14 495 Oslo, kalk 7. Myr, inkl. fukthei Overveiende topogene flatmyrer finnes i området. Noe fukthei / «myr» inngår på eksponerte steder utenfor maritim skoggrense, men er ikke vurdert spesielt vememessig. Andel myr i myrservatene varierer. For 2 reservater i Østfolds RPR-sone (Jørstadmyr og Ilemyr) utgjør «myr-arealet» ca halvparten av reservatene; resten er randsoner med barskog, der moderat hogst er tillatt etter godkjent forvaltningsplan. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion BamllN Kiletjernene 7,16 105 15 Kra2aN Lågåsmyr 7 232 15 Kra5N Bumvr 7 80 15 FrelON helØ Goenvad 2,77,147,16 570+508 180 Myr på Tjeldbl; pollenanalytisk refområde, derfor 7 ? 14, men for lite kunnskapsgrunnlag. Hva4N Ilemyr 7 125 180 HvaSN delØ Akerøya 3a,3c?,7?,8,10,15 955+1.053 180 Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 +heIØ Inkl. noen småholmer / skjær. Charatjern; fukthei / «myr». Deler av selve Akerøya + Vesle er res. SarlN Jørstadmw 7 300 180 Bor4(N) Adalstjern 7,10,14? ca 425 18V Lokal høring 1996. Inkl.Bor 5. Finnmarkspors 7 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. LarTN Refsholttjønna 7,10,16 106 18V 223 S. Kystlandskap,som grenser til sjø Inkl. skjærgard, øyer, holmer, sund, kiler, odder m.v. Basert på estetiske / subjetive kriterier. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø =: grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Kra26N helØ Stråholmen res.+ L 2,8,13d,14,15,16 99/333 1 5 Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer Kra4N delØbh JomfrulandL 2,S,8,9,13d,14 560 15 Kra23N delØbh Skadden, J.land la,2,3a,8,13d,15 75+112 15 FrellN(helØ) Øra 2,8,12,15,16 2.300+13.300 1 8 Ø «Ramsar-område». Øyer + fastland Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord 2,8,127,14,15,16 300+3.700 180 «Ramsar-område». Holmer + fastland HvaSN delØ Akerøya 3as3c?,8,10,15 955+1.053 18 Ø Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 +helØ Deler av selve Akerøya + Vesle er res. Inkl. noen småholmer / skiær. Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V + verneverdig barskog i Rødsåsen. * i tillegg ca.2.500daa fulldyrket mark «uten verneverdi» Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter Ia52,3a,3b,8,ll, Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635+ * 18 V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D:50, tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.635 daa. Bor3N helØ Rødskjær Buvika / 130+1.720 18 V Bastøy L 3b?,8,9,14?,15,16 2.100 + verneverdig barskog på Bastøy L. 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig Bastøykalven / områder N på øya. La/SfN(heIØ) Hemskilen 2?,8?,16 120+215 18 V Strangeng ikke vurdert spesielt i NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ? TjølN (helØ) Dirhue res/Øvre Rød L 6?,8 210/360 18 V + verneverdig barskog (**, i *-***-skala) i Øvre Rød L Tøn2N (helØ) Ilene 2?,8,12b,13d?,16 280+625 18 V Strandsump ikke vudert spesielt av NINA, jf NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ? Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/ begynnende delta-dannelse, men ikke vurdert spesielt faglig sett. Holmen ino-senter, «Grevestien» passerer. TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område» 9. Kulturlandskap, ikke til sjø. Inkl. ekstensivt jordbrukslandskap. Inkl. aller, enger, beiter, åkerholmer. Verneverdig edelløvskog i 9, er ført under 5. Omfatter områder som uavhengig av sin beliggenhet ved sjøen er verneverdige som kulturlandskap. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Kra4N delØbh JomfrulandL______2.5.8.9.13dJ4______560______15______ 224 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion BorSN helØ Rødskjær Buvika/ 130 +1.720 18V Bastøy L 3b?,8,9,15,16 2.100 + verneverdig barskog på Bastøy 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig Bastøykalven / områder N på øya. Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 4.500* 18 V + verneverdig barskog i Rødsåsen. * inkl. ca.2.500daa fulldyrket mark. LarlN Fritzøehus L 5,9 1.652 18 V Tiø2N Storemvr / Fagerb. L la.5.6,9 284 18 V kubielle Osl !(N)delØb?hHovedøya L + 2 res. la,3b,3c,5,9 495 Oslo, kalk L 270daa + 2 res.65+160 daa. Sak i DN Park- og kloster-område 10. Vann / vassdrag (ikke kunstige dammer) Noen områder under 16 antas også å gå inn her. Ofte mangelfullt vurdert utfra limnologi / ferskvannsøkologi. Inkl. naturlige småtjern. Noen områder under 16 antas også å gå inn her. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper/ «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion BamllN Kiletjernene______7,10,16______105______15 HvaSN Arekilen 6,10,14,16 430 180 HvaSN delØ Akerøya 3a,3c?,7?,8,10,lS 955+1.053 180 Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 +helØ Inkl. noen småholmer / skjær.Chara-tjern; fukthei Deler av selve Akerøva + Vesle er res. Bor4(N) Adalstjern 7,10,14? ca 425 18V Lokal høring 1996. Inkl.Bor5. Finnmarkspors ? 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. LarTN Refsholttjønna 7,10,16 106 18V StolN Robergvannet 10,16 77 18 V Ås IN Pollevann 10,16 443 19N Ca 75 daa i RPR-sonen, vannarealet utenfor. Type 10 tas med, siden planområdet inkl. områder som helt eller delvis er innenfor RPR-sonen. AsklN Nesøvtiern 6.10.14 495 Oslo, kalk Bekker ikke verneverdige isolert sett;i Lerdalen (Hvaler) og i Holtenesdalen (Hurum). 225 11. Dammer Inkl. dels kunstige tjern Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion RvglN Vardåsen 4a,ll? 822 180 Inkl. Botnertjernet Ry/Rå2NhelØh Eldøya, Sletter la,2,3a,3b,8,ll, - Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K:175; D:50, tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.63 5 daa. Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V Verneverdig barskog Rødsåsen.*i tillegg ca2.500daa fulldyrk mark «uten verneverdi». En del verneverdige dammer, men ingen enkeltdam antas verneverdig etter naturvernloven. Lar2N Nevlungstranda 27,6,11 127 18V «Dam ved Værvågen» (Dolmen & Bolghaug).* ) «Værvågen», v.verdi 4 i 0-6-skala, omfatter et større areal enn res. NINA forsk.rapp.47:90; derfor 2? Por3N Frierflogene / 3c,4a,4b,5,ll,14 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt» Dammane L 12. Marine områder / brakkvaniissoner inkl. elve - og bekkeutløp Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Frei IN (helØ) Øra 2,8,12,15,16 2.300+13.300 180 «Ramsar-område». Øyer + fastland. Brakkvann Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord 2,8,127,14,15,16 300+3.700 180 «Ramsar-område». Holmer + fastland. Marin. (Hva6N helØ Heia 2,15 75+575 180) Marine verneinteresser omfattes av et mye større areal, der res. inngår som en liten del. Nåværende sjøareal i res. anses ikke som verneverdig etter naturvernloven som et marint verneområde, derfor er ikke 12 anført. TønlN Presterødkilen 27,127,16 166+701 18V Store takrør-sumper; ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA Tøn2N helØ Ilene 2?,8,12b,13d?,16 280+625 18V Strandengsumper ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ? Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/ sedimentasjon og «embryonal delta-dannelse». Del av et område, del utenfor RPR-sonen som er høyt prioritert i nasjonal registering av kulturlandskap. TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område» forsk.rapp.47. Sumpene er verneverdig for fugl, jf. type 16 anført. 226 13. Geologi 13a-c: Berggrunn 13a. Mineraler Miljøverndepartementet 1983: Utkast til verneplan for mineralforekomster i Sør-Norge. Miljøverndept., rapport T-546.64 s. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion LarSN helØ Skudesundskjærene 13a 1 18V Lar4N Ula 13a 1 18V Lar5N heiØ Låven 13a 2 18V Sfj2N Vøra 13a 1 18V 13b. Fossiler Miljøverndepartementet 1985: Utkast til verneplan for fossilforekomster i Oslofeltet. 165 s. Fossiler finnes ikke i region 15, 180, 19 N og 19 S, bare helt sporadisk i 18 V (ringrikssandstein, Jeløya),for øvrig bare i kambrosilur-sonene. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Ask3N helØh Spannlokket 13b 4 Oslo, kalk Os7N Malmøya S 3b?,3c,4b,13b,15144 Oslo, kalk faeiØh Malmøykalven 13b 102 Os8N helØ Kaninøya, Malmøy lb?,13b?,15 3 Oslo, kalk Røy3NhelØ Geitungsholmen 13b 7 Oslo, kalk Bær3N (helØ) Lagmannsholmen 13b,15 5+15 Oslo, kalk Holme + fastland AsklONdeIØb?h Bjerkøya 13b 5 Oslo, kalk Os3N delØh Killingen 13b 4 Oslo, kalk Os4N delØh Nakholmen 13b 22 Oslo, kalk 5 delområder Os6N Malmøya N lb,13b 27 Oslo, kalk Ask2N Elnestangen 13b 7 Oslo, kalk 3 adskilte del-områder Ask4N Bjerkåsholmen 13b 8 Oslo, kalk Ask5N Djuptrekkodden 13b 7 Oslo, kalk Ask6N Bjerkåsholmveien 13b 1 Oslo, kalk Ask7N Veas 13b 2 Oslo, kalk AskSN Konglungen 13b 3 Oslo, kalk Ask9N Neselva 13b <1 Oslo, kalk Askl IN Holmenskjær 13b 1 Oslo, kalk 227 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Askl2N Presteskjær 13b 1 Oslo, kalk AsklSN Spirodden 4b,13b 44 Oslo, kalk BærlN Kongshavn 13b 1 Oslo, kalk Bær2N Kalvøya 13b 16 Oslo, kalk Os2N Huk 13b 34 Oslo, kalk 2 delområder Os5N Malmøya brygge 13b 4 Oslo, kalk Røy IN Nærsnes S 13b 3 Oslo, kalk Røy2N Nærsnes N 13b 8 Oslo, kalk Røy4N Slemmestad 13b 1 Oslo, kalk RøySN helØ Geitungshohnen 13b,15 7 Oslo, kalk RøySN Kutangen 13b 6 Oslo, kalk SaelNdelØb?h BjørkøyaS 4b,13b 55 kalk Hurum Sae2N helØh Gåserompa la,14?,13b 62 kalk Hurum 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her Sae3N delØh Killingholmen la,4b,13b,14 9 kalk Hurum 2 delområder Sae4N helØ Kulpa v/ Killinghl. 13b 5 kalk Hurum SaeSN delØh Kommersøya 3c,4b,13b,14 54 kalk Hurum Sae6N delØh Limovnen på K.øya 4b?,13b 13 kalk Hurum Vål IN delØ* Langøva la,13b,14 215 kalk Hurum Orkidé-arter. *Deponi i el. brudd på øya. Bam4N Steinvika 13b 37 kalk Grenland Por2N Versvik S 13b 23 kalk Grenland 13c. Bergarter «Landsplanen», MD, 1973-76,v/ O. Jøsang : Omfatter kollektivt rombeporfyr-konglomeratøyer i Oslofjorden, Østfold. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion FreSN delØ S.Søster la,13c,15 124+71 18 V Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 Fre6N delØ S.Missingen 13c,15 172+233 18 V Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 Mos5(N) helØ LilleRevlingen 13c,15 11+29 18 V Vernesak i MD Ry/Rå2NheIØh Eldøya,Sletter la,2,3a!3b,8,ll, - Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18 V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K:175;D:50, tils.l.845daa. - Nytt verneareal: 1.635 daa. RådlN delØ S.Sletter 13c,15 84+95 1 8 V Inn i Ry/Rå2(N). Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 (Råd2N helØ Vesle Sletter 13c,15 48+76 18 V Inn i Ry/Rå2(N). 228 13d, Kvartærgeologi Erikstad, L.1994: Kvartægeologisk verneverdige områder i Norge.Evaluering av et landsomfattende registreringsmateriale. NINA Utredning 57:1-49. Separat rapport frå Østfold, NINA Utredning nr. 26. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Kra4N delØbh JomfrulandL 2,5,8,9,13d,14 560 15 Kra23N delØbh Skadden, J.land la,2,3a,8,13d,15 75+112 15 Kra26NhelØ Stråholmen res.+L 2,8.13d.l4.15.16_____99/333 15__ Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer Hva2N Prestegårdskogen 4a 291 180 2-delt reservat. Type 2, 13d + 14 ikke anført, da fagreg. (NINA utredn.26 + forsk.rapp.47 + insekter under sluttføring) omfatter et langt større areal, kalt «Ørekroken».______Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter la,2,3a,3b,8,ll, Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D:50, tils.l.845daa.-Nytt vernear: 1.635 daa. Mos2N SJeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V + verneverdig barskog i Rødsåsen. * i tillegg ca.2.500daa dyrket. Tøn2N (helØ) Ilene 2?,8,12b,13d?,16 280+625 18V Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/ sedimentasjon og et «embryonalt delta». TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område» Hur2N Holtnesdalen 5,13d,14 247 19N Raviner 14. Insekter / entomologi Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Kra4N delØbh JomfrulandL 2,5,8,9,13d, 14 560 15 Deler bør reservat-fredes utfra entomologiske verneverdier. Kra26NheiØ Stråholmen res.+L 2,8.13dJ4.15.16 99/333 15 Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer FrelON(helØ) Goenvad 2,7?, 147,16 570+508 180 Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Ry/Rå IN (helØ)Kurefjord 2,8,127,14,15,16 300+3.700 180 «Ramsar-område». Holmer + fastland. Angitt med «Fuglevik», Råde, som insektlok. Hva2N Prestegårdskogen 4a 291 180) 2-delt reservat. 2,13d + 14 ikke anført, da fagreg. (NINA utredn.26 +forsk.rapp.47 + insekter - under sluttføring) omfatter et langt større areal, kalt «Ørekroken». Hva5N Arekilen 6,10,14,16 430 180 229 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion RygVN Telemarkslunden / 14 180 Gunnarsbvbekken 5,67,14 9 2 del-områder. Revisjon ønsket pga insekter. Mos4N (helØ) Rambergbukta 2,147,16 50+325 18 V Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Ry/Rå2NhelØh Eldøya,Sletter la,2,3a,3b,8,ll, - Flg..res.inngår: Ryg4N, RådlN, Kollen / Danmark, L. 13c,13d,14 1.635 + * 18V og Råd2N. - E:700da; St.S:600; M.S1:160; S.S1:160; * Landskapsvernet sjøareal ikke tatt med. K: 175; D:50, tils. 1.845daa. -Nytt verneareal: 1.635 daa. BorSN helØ Rødskjær Buvika / 130+1.720 18V Deler bør vurderes med strengere vern utfra insekter. Bastøy L 8,9,147,15,16 2.100 + verneverdig barskog på Bastøy Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995; viktig her : Bastøykalven / områder N på øya. Mos2N S.Jeløy L 3b,4c,5,8,9,ll?,13d,14 2.000* 18V + verneverdig barskog i Rødsåsen. * i tillegg ca.2.500daa rulldyrket mark «uten verneverdi». Insektlok. «Alby» og «Reier», revisjon ønsket pga insekter. Bor4(N) Adalstjern 7,10,14? ca 425 18 V Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Lokal høring 1996. InkLBor 5. Finnmarkspors 7 Fro3 delØb Håøya, adm.vern 4a,14 1.700 adm 19N HurSN delØ Mølen lb,5,3a?,3b?,14,15? 188 19N Slittasje-problemer i N, vurdere begrensinger her 7 Hur2N Holtnesdalen 5,13d,14? 247 19 N Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Lie IN Linnestranda 2,147,16 150+420 19N Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Os ION de!0b?h GresshL/Rambergøya 2,3b,3c,4b, 147,16 236+214 Oslo, kalk Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Askl9NdelØb?h Viernbukta 2,14,16 100+36 Oslo, kalk Inngår i lok. «Brønnøya» AsklN Nesøytjern 6,10,14 495 Oslo, kalk Utvidelse til veien motVendelsundet sterkt ønskelig utfra insekter. (BærlSN Koksabukta 14 7,16 79+117 Oslo, kalk Kan ha entomologisk verneverdi, men ikke vurdert (Bærl4N Storøvkilen 14 7,16 100+46 Oslo, kalk Kan ha entomologisk verneverdi, men ikke vurdert HurlN helØ Tofteholmen la,lb,3b?,5?,14,15 110 kalk Hurum Fredningen fra 1919 bør revideres. Sae2N heløh Gåserompa la,14?,13b 62 kalk Hurum Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. Sae3N deløh Killingholmen la,4b,13b,14 9 kalk Hurum 2 delområder. Utvidelse i S ønskelig pga insekter. SaeSN deløh Kommersøya 3c,4b,13b,14 54 kalk Hurum Utvidelse ønskelig pga insekter, nærmere avgrensning gitt omtale i NINA-rapport. Vål IN delØ* Langøya la,13b,14 215 kalk Hurum Orkidé-arter. *Deponi i gl. brudd på øya. Tørrenger i SV bør inkl. i res. pga insekter. PorSN Frierflogene / 3c,4a,4b,S,ll,14 650/115 kalk Grenland Edelløvskog : «Kjørholt» Dammane Utvidelse av F. N-over er del av insektlok. «Gravastranda» Por4N Åsstranda 5,14? 115 kalk Grenland Mulig 14, men for dårlig kunnskapsgrunnlag pr. 1995. 230 15. Sjøfugl- hekkeplasser / ornitologi Da landarealene for sjøfuglreservater bare er kjent for reservatene i Østfold, jf. Naturvernområder i Norge 1911-1994 (DN-rapport 1995-3), er landarealene i de øvrige fylkene beregnet utfra reservatene i Østfold, der 40% er land og 60% er sjø, - Andre potensielle verneverdier ut over sjøfugl er til oftest ikke blitt vurdert i sjøfuglreservatene. Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Kra26N helØ Stråholmen res.+ L 2,8,13d,14,15,16 99/333 15 Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer Bam7N helØ Lille Såstein 15 30+45 15 BamSN helØ Kråka 15 19+19 15 Bam9N helØ Lindholmane 15 11+16 15 3 adskilte sjøfuglres. Barn ION helØ Selskjæra 15 4+7 15 Kra6N helØ Stråholmsteinen 15 100+151 15 KraTN helØ Raudholmane 15 32+49 15 KraSN helØ Lille Danmark 15 31+46 15 Kra9N helØ Torskholmen 15 7+10 15 KrallNhelØ Strutsholmskjæra 15 32+47 15 Kral2N helØ Geitholmsundet 15 7+10 15 KralSN helØ Gjesskjæra 15 23+35 15 Kral4N helØ Stangskjæra 15 32+49 15 KralSNhelØ Hattholmen 15 12+19 15 Kral6N helØ Rauane 0 15 24+37 15 Kral7N helØ Tviskjær 15 32+47 15 KralSNhelØ Rognholmen 15 5+7 15 Kral9NhelØ Bukkholmskjæra 15 10+14 15 Kra21NheIØ Lille Fengesnolmen 15 12+18 15 Kra22N helØ Kjeholmskjæra 15 11+17 15 Kral ON helØh Ropen 15 19+29 15 Kra20N helØh Teineskjær 15 26+40 15 Kra23N delØbh Skadden, J.land Ia,2.3a.8.13d.l5 75+112 15 FreSN helØ Langskjær 15 16+41 180 Fre4N helØ Steinene 15 12+56 180 FrellN(helØ) Øra 2,8,12,15,16 2.300+13.300 18 0 «Ramsar-område». Øyer, holmer, fastland Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord 2,8,127,14,15,16 300+3.700 1 8 0 «Ramsar-område».0yer + fastland Hva6N helØ Heia 2,15 75+575 180 Hva7N helØ Møren 15 81+77 180 231 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion HvaSN delØ Akerøya 3a,3c?,7?,8, 10,15 955+1.053 180 Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 +he!0 Inkl. noen småholmer / skjær.Charatjern; fukthei Deler av selve Akerøya + Vesle er res. RveSfN) helØ Taralden 15 38+89 180 Vernesak i MD FreSN deiØ S.Søster la,13c,15 124+71 18V Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 Fre6N delØ S.Missingen 13c,15 172+233 18 V Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 MosSN helØ Eggholmen 15 3+19 18V Mos5(N) helØ LilleRevlingen 13c,15 11+29 18 V Vernesak i MD Mos6(N) delØ Gullholmen 15 32+38 18V Vernesak i MD.Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 Ryg4N delØh Eldøya 2,15 79+188 18V Inn i Ry/Rå2(N). Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 RådlN delØ S.Sletter 13c,15 84+95 18V Inn i Ryg5(N). Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 Råd2N helØ Vesle Sletter 13c,15 48+76 18 V Inn i Ryg5(N) BorSN helØ Rødskjær Buvika / 130 +1.720 18 V Bastøy L 3b?,14?,8,9,15,16 2.100 + verneverdig barskog på Bastøy. 14, men for lite kunskapsgrunnlag nes her, særlig Bastøykalven / områder N på øya. Hol/SaeNhelØ Kattholmane 15 15+22 18V Nøt2N helØ Selskjærene 15 65+97 18V NøtSN helØ Klauver Ø 15 26+38 18V Nøt4N helØ Jensskjærene 15 43+65 18V Nøt5N helØ Kultane/Skarvesete 15 559+841 18V Nøt6N helØ Garnholmen 15 80+120 18V Nøt7N helØ Tova 15 19+29 18V NøtSN helØ Store Rauer 15 91+137 18V Nøt9N helØ HelleshL/Kråkene 15 142+214 18V NøtlON helØ Midtre Bukkholmen 15 18+27 18 V NøtllNhelØ Rønneskjærene 15 81+123 18V Tjø4N helØ Melleskjærene 15 60+90 18V TjøSN delØ Hoftøya 15 36+54 18V Deler med ferdeisforbud 15.4.-15.7 Tjø6N helØ Langøya 15 64+96 18V TjøTN helØ Knappen 15 56+84 18V TjøSN helØ Kvitskjærene 15 32+48 18V TJ09N helØ Langskjærene 15 68+102 18V Lar5N helØ Fugløyrogn / 15 27+41 PorSN helØ Furuholmen 15 6+9 18V Por6N helØ Skjæret V 15 3+5 18V NøtlN delØh Fjærskjær 15 55+82 18V Deler med ferdeisforbud 15. 4.- 15. 7 232 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (TotaJ-areal) underregion Tiø3N delØ Leiestein 15 53+79 18 V Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 Fro2N faelØ NØ Askeskjær 15 9+14 19 N Hur4N helØ Storskjær 15 12+18 19N HurSN helØ Ertsvikskjær 15 16+24 19N Røy7N helØ Sundbyholmene 15 24+36 19N Hur3N delØ Mølen lb.5.3a?,3b?,14,15? 188 19N BamSN helØ Omborsnesholmen 15 16+25 19 S SknlN helØ Lasmannskiær 15 5+8 19 S Os7N Malmøya S 3b?,3c,4b,13b,15 144 Oslo, kalk helØh Malmøykalven 102 helØ Malmøyskjær <1 helØ Hertugskjær 1 Malmøya sjøsone 0 Os8N helØ Kaninøya, Malmøy lb?,13b?,15 3 Oslo, kalk Askl4N helØ Lille Bjerkøyskjær 15 8+12 Oslo, kalk AsklSN helØ Hvalskjæret 15 7+10 Oslo, kalk Askl6N helØ Terneholmen 15 14+20 Oslo, kalk AsklTN helØ Ulvungene 15 6+9 Oslo, kalk AsklSNhelØh? Ulykkesskjær 15 8+11 Oslo, kalk Bær3N (helØ) Lagmannsholmen 13b,15 5+15 Oslo, kalk Holme + fastland BærSN helØ Furuholmen sør 15 5+7 Oslo, kalk Bær6N helØ Prinseskjær 15 6+10 Oslo, kalk Bær7N helØ Mellemskjær 15 7+10 Oslo, kalk BærSN helØ Terneskjær 15 5+8 Oslo, kalk Bær9N helØ Svartskjæra 15 16+25 Oslo, kalk BærlON helØ Alv 15 7+11 Oslo, kalk BærllN helØ Sandholmen 15 4+7 Oslo, kalk Bærl2N helØ Møkkalassene 15 8+11 Oslo, kalk Nes IN helØ Knerten 15 20+30 Oslo, kalk Os9N helØ Kavringen 15 6+10 Oslo, kalk Røy3N helØ Geitungsholmen 13b,15 7 Oslo, kalk Røy6N helØ Dyna m.fl. 15 16+24 Oslo, kalk Bær4N delØh Ytre Vassholmen 15 8+13 Oslo, kalk Deler med ferdelsforbud 15.4.-15.7 HurlN helØ Tofteholmen la.lb,3b?,5?, 14,15 110 kalk Hurum Bam6N helØ Krogshavn 15 10+16 kalk Grenland 233 16. Våtmark - viktige våte fugleområder / ornitologi 16a. Ferskvannslokaliteter Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion BamllN Kiletjernene 7,16 105 15 Kra24N Trollvann 16 191 15 HvaSN Arekilen 6,10,14,16 430 180 LarTN Refsholttjønna 7,10,16 106 18V Sto IN Robersvannet 10,16 77 18V Ås IN Pollevann 10,16 443 19 N Ca 75 daa i RPR-sonen, vannarealet utenfor. Type 10 tas med, siden planområdet inkl. områder som helt eller delvis er innenfor RPR-sonen. 16b. Marine- / brakkvannslokaliteter Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ vernemotiv (Total-areal) underregion Kra26N helØ Stråholmen res.+ L 2,8,13d,14,15,16 99/333 15 Deler av selve Stråholmen med flere småøyer / holmer Kra25N delØbh Burøytjern, Skåtøy 2,16 96 15 Kile under «avsnøring» fra sjøen pga landhevning Baml2N Viniekilen 2,16 39 15 FrelON (helØ) Goenvad 2,7?,14?,16 570+508 180 Øyer + fastland FrellN(helØ) Øra 2,8,12,15,16 2.300+13,300 180 «Ramsar-område». Øyer + fastland. Brakkvann. FreSN Fuglevikbukta 16 40+328 180 Brakkvann Fre9N Thorsøma 16 72+385 180 Ry/Rå IN(helØ) Kurefjord 2,8,127,14,15,16 300+3.700 180 «Ramsar-område». Holmer + fastland Råd3N Kråkstadfjorden 16 72+681 180 Sar2N Skjebergkilen 2,16 228+137 180 Elveutløp/brakk SarSN Hansemakerkilen 2,16 203+48 180 Mos4N (helØ) Rambergbukta 2,147,16 50+325 18V 14, men for lite kunnskapsgr.lag til å medregnes her. Bor3N helØ Rødskjær Buvika / 130 +1.720 18V Bastøy L 3b?,8,9,14?,15,16 2.100 + verneverdig barskog på Bastøy 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her, særlig Bastøykalven / områder N på øya. 234 Lok.nr. "Øy" Navn Verneverdige Areal i daa Naturgeo- naturtyper / «Land» + sjø = grafisk region/ Anmerkninger vernemotiv (Total-areal) underregion Lar5N Mølen/ 16 160+6.120 18 V helØ Fugløyrogn / 15 27+41 helØ Låven 13a 2 La/SfN(heIØ) Hemskilen 2?,8?,16 120+215 18 V Strangeng ikke vurdert spesielt i NINA forsk.rapp.47, derfor 2 ? Tøn2N (helØ) Ilene 2?,8,13d?,16 280+625 18 V Strandeng ikke vudert spesielt av NINA, jf NENA forsk.rapp.47, derfor 2 ? Antatt kvartærgeol. interesser pga elveutløp m/ «delta» TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område» Lar6N Indre Viksfjord 2,16 52+758 18 V «Kolladjupet» i NINA' s strandengreg. TønlN Presterødkilen 2?,12?,16 166+701 18 V Store takrør-sumper; ikke vurdert spesielt av NINA, jf NINA forsk.rapp.47. Sumpene er verneverdig for fugl, jf. type 16 anført. TønlN + Tøn2N under ett, er «Ramsar-område» Lie IN Linnestranda 2,147,16 150+420 19N Sv/HulN Grunnane 2.16 37+2.900 19N OslONdelØb?h GresshL/Rambergøya 2,3b,3c,4b, 147,16 236+214 Oslo, kalk 14, men for lite kunnskapsgrunnlag til å medregnes her. Askl9NdelØb?hVierabukta 2,14,16 100+36 Oslo, kalk BærlSN Koksabukta 16 79+117 Oslo, kalk Bærl4N Storøykilen 16 100+46 Oslo, kalk 235 6. Nye verneområder (vernegruppe 1-3), etter vernemotiv og naturgeografisk region Listen omfatter nye foreslåtte verneområder (vernegruppe 1-3). For forklaring av lokalitetsnr. ("Lok.nr"), vernegruppe ("Vernegr"), "Verneverdige naturtyper" og naturgeografisk region ("Nat.geo.reg"), se utvalgets vedlegg 1+2, s.88 + 101, der områdene er listet kommunevis. Minimumskrav for at et område er anført under et av vernemotivene / naturtypene, sees av s.90. Innen et "vernemotiv" nedenfor er områdene ordnet etter naturgeografisk region. Et område kan inneha flere vernemotiver og kan derfor være oppført flere steder. Vernegruppe er ikke anført for: - sjøfuglhekkeholmer der det bare foreslås ferdselsforbud i hekketiden etter viltloven, se s.65. - vernesaker under behandling, se s.69. 0. Revisjoner av etablerte verneområder Ved revisjoner ("rev.") gjelder anført vernegruppe ikke selve verneområdet, men "revisjonen", dvs. - større arealutvidelser - mindre grensejusteringer - endring av verneform - revisjon av vernebestemmelser. Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Natgeo,reg. Anmerkninger Kra4N Jomfruland l,rev 15 Sandbakken, utvide S-over. Strenmgere skogvern pga insekter Kra23N Skadden n.res.,J.land l,rev. 15 Utvidelse mot NØ pga strandenger Kra26N Stråholmen res.+L. l,rev. 15 Strengere vern på noen deler pga entomologi FreSN Fuglevikbukta n.res. 2,rev. 180 Revisjonen er erstattet Fre9N Thorsøma 3,rev. 180 Arealer inn / ut FrelON Nygårdsmoa n.res. 3,rev. 180 Hele Burholmskjæret / Randholmen Frei IN Øran.res. l,rev. 180 Glomma Ø + noen småjusteringer Hva3N Stensdalen n.res. 3,rev. 180 Hva5N Arekilen n.res. l,rev. 180 Noen smårevisjoner i Ø og V RyglN Vardåsen n.res. 2,rev 180 Ryg2N Bogslunden n.res. 2,rev. 180 Inngår i Ryg 9 RygTN Telemarksl.n.minne 2,rev. 180 Inngår i Ryg 9 Ry/Rål Kurefjorden n.res. l,rev. 180 Utvidelse i Ø strandsone, se og Råd 8 Råd3N Kråkstadfj.n.res.. 2,rev. 180 Liten areal-reduksjon ved bryggeanlegg Sar2N Skjebergkil n.res. 2,rev. 180 Liten reduksjon, jorde-bit ut 236 Lok.nr. Lok. navn Vernegr. Nat.geo.reg. Anmerkninger Mos IN Refsnes n.res. 2,rev. 18V Div.revisjoner + gran i Ø Mos2N S.Jeløy.l.sk.v.omr. rev. 18V Ry/Rå2N Eldøya/Sletter l.sk.v. l, rev. 18V Tjernet på Eldøya bør bli reservat Ryg4N Eldøya res. bør utv.m/sandstrand i NØ Fro 3(N) HåøyaS 19N Inngår i Barskogplanen 1999 Utvidelse av adm.fredet aral m/ 600 daa Sve/Hur 1N Grunnane 1- 19N Ikke jakt fra Saltskjær, som tas inn inn i res. OsTN Malmøya n.minne l,rev. kalk Oslo Os7aN «Malmøytoppen» 1. rev. kalk Oslo Os7bN Malmøya for øvrig 2. rev. kalk Oslo HurlN Tofteholmen n.res,. 1. rev. kalk Hurum Sae2N Gåserumpa n.res., 2. rev. kalk Hurum Rev. av vernebest, campingforbud SaelN Bjerkøya n.res. 2-3, rev. kalk Hurum Utvide pga verneverdig kalkfuruskog ? SaeSN Killingholmen n.res. 2 (3?), rev. kalk Hurum Flueblom 1. Rødliste-planter la. Rødliste-karplanter Se og kap. Biomangfold / truete arter - karplanter,. />• 195. Art på norsk rødliste (DN 1992) i kategoriene "direkte truet (E)" eller "sårbar (V)". la? : usikkert om arten fortsatt finnes på stedet. Det antas at flere lokaliteter enn de anførte har dette vernemotiv, særlig gjelder dette områder med kalkfuruskog (type 4b). Lok.sir. Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 35 Kammerfossåsen/Sluppatj. la,3a,3c? 15 Stappetorpm.fl.1998: 35; R.Halvorsen 1994: 16; insekter? Krå 32 Hellesengtjenna, Skåtøy 2 la,2 15 NL 30-25 Krå 3N Knipheia n.res. 3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll? 15 Byttekollen/S vartkj enn Krå 4N Jomfruland L. l, rev. +la 15 Sandbakken. Utvide S-over, evt n.res. Denne+Lista største forekomst i Norge for strandtorn Strengere skogvern pga insekter. Krå 30 Valbergs Ø la,3a,4-5 15 Inkl. Valberg-Lovisenberg 237 Lok.nr. Lok,navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Kra36b Valberg S l la 15 Delareal med raggarve Kra39a Gumøy, dellokalitet l la 15 Delareal med sprikesøtgras iv.gr. l + en lok.ca i/2 km 0 ved Sveivdokk 1987 Frel4 Skjeløya 0 l la,2 180 Strandtistel like ved Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- datnmen). Strandbete, strandmalurt, honningblom, bustsmyle, jordbærkløver, smalsøte Hval O Sandøy-Salta 1 la,2 180 Smalsøte, jordbærkløver Hva 12+18 Grytvika / Bastangen 1 la,2,3,4a 180 Hval 12 ogl 8 inngår i samme område. Bittergrønn Hva 13 Kasakilen/Sandholmen 1 la, 2 180 Kalkkarse, strandmalurt, kjempehøymol, jorbær- bærkløver; funn av dvergmarinøkkel + vasskjeks i 2000 Hva 14 Hvaler prestegård 3, rev la 180 Eseltislel før plantlivsfredet. Lite naturminne Hva 15 Spjærøykilen S 1 la, 6 180 Gul hornvalmue, vasstelg, smalsøte Hva 19 Guttormsvauen 2 la,3a,3b?,4a,8 180 V.gr.2 strandbetelok., v.g.r. l for strandtornlok. Hva 23 Gjølertangen 2 la,4a,4c,8 180 Strandmalurt Hva 25 Haugetjern, V.øy 3 la, 11 180 Vasstelg Hva 26 Rognhavn N 3 la, 2 180 Dersom reg. til spes.omr.naturvern m/ res.likn.reg.best. ikke fører fram. Hvis reg.: V.grASmalsøte, jordbærkløver Hva 3 6 Skipstadsand la, 2 180 2 «sårbare» plantearter + v.verdig strandeng Hva 40 Tisler, hovedøya 3 1,2,3,8,11 180 Aktuelt som landskapsvernområde Hval 41 Sanne, N.Sandøy l la 180 Sprikesøtgras, "direkte truet", meget lite areal Hva 42 Hærføl øst la,2 180 Tusengyllen, dverggyllen, pusleblom, jordbærkløver?, østersjøsøte før Frei5 Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V Gul hornvalmue Fre 15c Grisebukta/Kuane 2 la,2,3a?,8,13c,13d 18V Gul hornvalmue Fre 15d Paradisbukta, Rauer 3 la,2,3a 18V Gul hornvalmue Mos 7 Hvittingbukta, Jeløy l la,5,14 18V 238 Lok. nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Mos 9 Fuglevik, Jeløy 2 la, 5, 11 18V Inkl. dam «Røre» i v-gr.3. Lodnefiol Mos 10(N) Bevøya v/ Jeløy N - la,3,4a,13c,14? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 Mos 11 Tangen, Jeløy N 3 la, 3a,3b,3c 18V Oslosildre Bor 13 Mellomøya, deler 3 la,5? 18V Lodnefiol Bor 14 Reverompa 3 la 18V Kammarimjelle Holl Liglaneren 2 la,5,6?,7,14? 18V Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent Lar6N Indre Viksfjord n.res. (2)-3, rev. la,5?,9 18V Vikerøya SV. Suppl.von KøhlenAksver Lar l lb Sandvikbukta V 1 la 18V Vasskjeks-lok., naturminne-forslag Lar 12 Hummerbakkfjorden 1 la, 2 18V Dvergålegras Nøt 14 Lille Rauer 2 la,15 18V Gul hornvalmue Nøt 15 Bjerkøy 2 la,2 18V Strandrisp Nøtl? Ø. Bolær 3 la 18V Kammarimjelle Tøn3 S.Karlsvik 1 la 18V Hestekjørvel; status kritisk Tøn4 Bliksekilen 3-4 la 18V Dvergålegras, "sårbar", eneste i RPR-O- området TjølO Sandøy Ø 1 la?,2,3a,5?,8,13d,14 18V Trute arter vekk ? Tjøl3 Ø.Bustein m/holmer 2 la,4a? 18V Kjempestarr, «inngrepsfri» øy. Sjøfuglres.i Ø Sfj3 Vesterøya, Holtan 2 la 18V Bittergrønn Nes 4 Helvik gamle brygge 1 la 19N Kvitmure, "dirkete truet", lite areal Oppi Svartskog-Sjødalstrand 1 la,3c 4a,8 19N Bittergrønn, oslosildre Barn 18 Gårdem 2 la?,2 19S NL 30-54 Os 12 Ekebergskråningen 1 la, 3c, 14 kalk Oslo Type 4a,b og 5 finnes og Kvitmure, oslosildre, mfl. Os 19 Ulvøya 1 la kalk Oslo dvergtistel, lite naturminne Ask 4N-7N Bjerkås 1, rev. la,4a?b,5,14 kalk Oslo Ertevikke -Bjerkåsholmen kalk Oslo -Djuptrekkodden kalk Oslo -Bjerkåsholmveien kalk Oslo Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 15(N) Ostøya,deler,f,eks.NV - la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk.Oslo Inngår i Barskogplanen 1999. Oslosildre Bær 16 Borøya 1 la,2,3a,3c,4b,9?,14 kalk.Oslo Oslosildre Røy 8 Nærsnes/Morberg 2 la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo Oslosildre, ertevikke,orkidér Hur 7 Ramvikholmen 1 la,3a?,14 kalk Hurum Bot.fredning 1936, 280 daa. Lodnefiol 239 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn Hur9(N) Solfjell la,lc?,2?,3c,4b,5 kalk Hurum Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn Hur 15 Vealøs m/skjær Ø la, 15 kalk Hurum Ferdselsregulering viltloven. Lodnefiol Røy 8 Nærsnes/Morberg 2 la,3a?,4a?, 4b?, 5? Ertevikke («sårbar») Barn 13 (N) Langesundtangen lab?,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen Kvitsmyle, orkideer Barn 21 Krogshavn friluftsområde l la kalk Grenland NL 42-40. Sprikesøtgras, dirkete truet art Por 9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l la,3c,8-9?,14 kalk Grenland Por 10 Helleåsen l la,4b,9?,14 kalk Grenland NL 39-47 lb. Uspesifisert botanikk Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 13 (N) Langesundtangen lab?,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 le. Lav Se og kap. Biomangfold / truete arter - lav. Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Fre21 Bjørnevågen 2 le, 5,14 180 Hva 24 Prestgårdsmya 3 le 180 «Akutt truet» lav Råd 5 Verkslunden 2 le, (2), 5,14 180 Havstrand i vernegr.4 er inkl. Råd? Tasken N 2 lc,5,14 180 Bor 11 Løvøya 2 lc,5,14 18V Vål 2 Mulåsen / Verven 2 (le), 5,14 18V Os 13 Dronningberget, Bygdøy l lc,5 kalk Oslo Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Haraldsfjell i i Barskogplanen 1999 Hur 8b Østnestangen l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum Hur 9(N) Solfjell la,lc?,2?,3c,4b,5 kalk Hurum Barskogplanen 1999. (Bl.a. kystnever) Bam3aN Tangvald n.res. 3, rev. lc,4b?,10a kalk Grenland Stokkevann / del av Høgenhei Barn 13(N) Langesundtangen lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 Barn 15 Croftholmen V l le, (2) kalk Grenland NL 40-45. Strandeng i v.gr.4 Por 11 Kohtøya V l lc,3c,4b kalk Grenland NL 40-50. Like S for Por 7. 240 Id. Sopp Se og kap. Biomangfold / truete arter - sopp s. 186 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger FrelS Vispen 2 Id 180 Ask 13N Konglungen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll kalk Oslo Spiradammen, S.skogen, S.odden + kvitmurelok. BamlN Røsskleiva n.res. S 2, rev. Id kalk Grenland Por3bN Frierflauene S, n.res. 2, rev. Id kalk Grenland Blekebakken 2. Havstrand Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 17 Åbyelva 2 2,6?, l Ob 15 NL 37-39 KraSla Burøy V, Skåtøy 2 2 15 Krå 32 Hellesengtjenna, Skåtøy 2 la, 2 15 NL 30-25 Frel4 Skjeløya Ø l la,2 180 Fre 22 Alshusbukta 3 2 180 Hva2N Prestegårdsskogen n.res. l,rev. Vesentlig utvidelse Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- dammen) Hval O Sandøy-Salta l la.2 180 Hva 11 Ørekroken l 1,2,14 180 Hva 12+18 Grytvika/Bastangen l 2,3,4a 180 Hval 12 og 18 inngår i samme verneområde Hva 13 Kasakilen/Sandholmen l la,2 180 Nyfunn dv.marinøkkel + vasskjeks i 2000 Hva 26 Rognhavn N 3, se anm. 2 180 Dersom reg. til spes.omr.naturvern m/ res.likn. reg.best. ikke fører fram. Hvis reg.: V.gr.4. Hva 36 Skipstadsand l la, 2 180 2 «sårbare» plantearter + v.verdig strandeng Hva 40 Tisler, hovedøya 3 1,2,3,8,11 180 Aktuelt som landskapsvernområde Hva 42 Hærføl øst 3 la, 2 180 Tusengyllen, dverggyllen, pusleblom, østersjøsøte Råd 5 Verkslunden 2 le, (2), 5,14 180 Havstrand i vernegr.4 er inkl. 241 Lok.nr. Lok.navn Vi gr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Frei5 Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V FrelSa Rauøykalven/Kalvbuktal 2,4a,5 18V Fre 15c Grisebukta/Kuane 2 la,2,3a?,8,13c,13d 18V Fre 15d Paradisbukta, Rauer 3 la,2,3a 18V Lar 2N Nevlungstranda n.res. 1, rev. 2 18V Lok. «Værvågen».Utvide res.V+SØ-over Bør fremmes sammen med Lar 10 Lar 10 Mølen, fastland 1 2,8,13d 18V Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er fiiglefhomr. - Lar2N er 0 for. Lar l la Sandvikbukta, Eftang 1 2 18V Lar 12 Hummerbakkfjorden 1 2 18V Lar 13 Malmøya sør 1 2 18V Lar 21 Bøvreøya, «Øya» 3 2,16 18V Nøt 12 Mellom-Bolærne 1 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V Nøt 15 Bjerkøy 2 la,2 18V Strandrisp TjølO Sandøy 0 1 la,2,3a,5?,8,13d,14 18V Tjø 11 Sønstegård, Vasser 1 2,8-97,14 18V Tjø 12 Moutmarka 1 2,8,1 l,13d,14 18V Heigerød-Taredyngrevet-Mostrand Tjø 15 Kolabekkilen 3 la,2,13d? 18V Kile under avsnøring pga landhevning Por 12 Risøya 2 2 18V NL 43-43 Bær 14N Storøykilen n.res. 2, rev. 2?, 3c? kalk Oslo Bær 16 Borøya 1 2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo Hur 8b Østnestangen 1 lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum Hur 9(N) Solfjell la,lc?,2?,3c,4b,5 kalk Hurum Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn Barn 13(N) Langesundtangen - lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 Barn 15 Croftholmen V 1 le, (2) kalk Grenland NL 40-45. Strandeng i v.gr.4 Barn 18 Gårdem 2 la?,2 19S NL 30-54 Barn 20 Figgeskjær 3 2 kalk Grenland NL 42-42 3. Tørreng /-berg, kystkratt Lok.nr. Lok.navn VernegrF-, Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hva 12+18 Grytvika/Bastangen l 2,3,4a 180 Hval 12 og 18 inngår i samme verneområde 242 Lok.nr. Lok.navn Vernegr, Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hva 40 Tisler, hovedøya 3 1,2,3,8,11 180 Aktuelt som landskapsvernområde Frei 5 Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V Mos 10(N) Bevøya v/ Jeløy N la,3,4a,13c,14? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 3a. Åpen vegetasjon / ikke skog. Strandberg, impediment, tørreng på grus, sand (kan overlappe med 2 over). Røsslyng-/ kreklinghei, m.v. - Heterogen «type». Lok.nr. Lok.navsi Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) 3ac?, 4a, 4c,5? 15 Barskogplanen 1999.Er like S for Krå 27N Krå 30 Valbergs Ø l la,3a,4-5 15 Inkl. Valberg-Lovisenberg Krå 35 Kammerfoss 2 3a,3c? 15 NL 21-26 Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- dammen) Hva 19 Guttormsvauen 2 la,3a,3b?,4a,8 180 V.gr.2 strandbetelok., v.g.r.l for strandtoralok. Fre 15c Grisebukta/Kuane 2 la,2,3a?,8,13c,13d 18V Fre 15d Paradisbukta, Rauer 3 la,2,3a 18V Mos 11 Tangen, Jeløy N 3 3a,3b,3c 18V Nøt 12 Mellom-Bolærne l 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V TjølO Sandøy Ø l la,2,3a,5?,8,13d,14 18V Hur3N Mølenn.res. l, rev. +3a 19N Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Bær 16 Borøya l 2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo Hur 7 Ramvikholmen l la?,3a?,14 kalk Hurum Botartsfredning 1936, 280 daa. Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn HurSb Østnestangen l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum Røy8 Nærsnes/Morberg 2 la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo Oslosildre, ertevikke,orkidér Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) 3ac?, 4a-5 Inngår i Barskogplanen 1999 Krå 35 Kammerfoss 2 3a,3c? 243 3b. Kystkratt / kant- og mantelvegetasjon. Det er ikke foretatt spesielle fagregisteringer med tanke på verneverdige «kystkratt»-områder. Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hva 19 Guttormsvauen 2 la,3a,3b?,4a,8 180 V.gr.2 strandbetelok., v.g.r.l for strandtornlok. Mos 11 Tangen, Jeløy N 3 3a,3b,3c 18V Mos 12 Biløya v/Jeløy 2 3b,3c 18V Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV - la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Barn 13 (N) Langesundtangen lab?,lc,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 3c. Kaltørreng på kambrosilur og skiellsand. Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) 3ac?, 4a, 4c,5? 15 Barskogplanen 1999.Er like S for Krå 27N Krå 3 5 Kammerfoss 2 3a,3c? 15 NL21-26 Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- dammen) Mos 11 Tangen, Jeløy N 3 3a,3b,3c 18V Mos 12 Biløya v/Jeløy 2 3b,3c 18V Opp l Svartskog-Sjødalstrand l Ia,3c4a,8 19N Bittergrønn, oslosildre Os 12 Ekebergskråningen l la, 3c, 14 kalk Oslo rype 4a,b og 5 finnes og Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 14N Storøykilen n.res. 2, rev. 2?, 3c? kalk Oslo Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Bær 16 Borøya l 2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo Røy 8 Nærsnes/Morberg 2 la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo Oslosildre, ertevikke,orkidér Hur8a(N) Haraldstangen/Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn Hur 9(N) Solfjell la,lc?,2?,3c,4b,5 kalk Hurum Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn Barn 13(N) Langesundtangen lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 Por 9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l la?,3c,8-9?,14 kalk Grenland Porll KohtøyaV l lc,3c,4b kalk Grenland NL 40-50. Like S for Por 7. 244 4. Barskog / kalkfuruskog / barlind Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 30 Valbergs 0 l la,3a,4-5 15 Inkl. Valberg-Lovisenberg Krå 36a Valberg S 3 4-5 15 4a. «Ordinær barskog» med gran, furu, flere typer barskog. Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg, Anmerkninger Kra3N Knipheia n.res. 3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll? 15 Byttekollen/Svartkjenn Kra28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) 3ac?, 4a, 4c,5? 15 Barskogplanen 1999.Er like S for Krå 27N Kra31b Ødegården, Skåtøy 2 4a,6,9?,14 15 Statsgrunn v/DN Frei? Munken 2 4a,8, 14? 180 Frafalt i Barskogplanen Hva 12+18 Grytvika /Bastangen l 2,3,4a 180 Hval 12 og 18 inngår i samme verneområde Hva 19 Guttormsvauen la,3a,3b?,4a,8 180 V.gr.2 strandbetelok., v.g.r.l for strandtornlok. Hva 23 Gjølertangen 2 la,4a,4c,8 180 Frei 5 Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V FrelSa Rauøykalven/Kalvbukta l 2,4a,5 18V Mos 2aN Rødsåsen rev. 4a 18V Inngår i Barskogplanen, inkl.barlind, 1999 Mos 10(N) Bevøya v/ Jeløy N la,3,4a,13c,14? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 Bor 12 Karl-Johansvern S 2-3 4a?,5 18V Nøt 12 Mellom-Bolærne l 2,3a,?,4a?,4c?95,6,14 18V Nøt 13(N) V. Bolærne 4a 18V Inngår i Barskogplanen 1999 TjølN Øv.Rød L / Dirhue res. 2, rev. 4a 18V Barskog i L. bør bli res. TJ013 Ø.Bustein m/holmer 2 la,4a? 18V Kjempestarr, «inngrepsfri» øy. Sjøfuglres.i 0 Por13(N) Håøya 4a,5,9?,ll? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 Oppi Svartskog-Sjødalstrand l Ia,3c4a,8 19N Bittergrønn, oslosildre Røy 10 Gråøya 3 4a 19N Svei Sønstebyåsen 3 4a 19N Os 12 Ekebergskråningen l la, 3c, 4ab, 5?, 14 kalk Oslo Kvitmure, oslosildre Ask 4N-7N Bjerkås l, rev. la?,4a?b,5,14 kalk Oslo -Bjerkåsholmen kalk Oslo -Djuptrekkodden kalk Oslo -Bjerkåsholmveien kalk Oslo 245 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn Hur 8b Østnestangen l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum Røy 8 Nærsnes/Morberg l la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo Oslosildre, ertevikke,orkidér Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) 3ac?, 4a-5 Inngår i Barskogplanen 1999 4b Kalkfuruskog Lågurt-barskog av gran inngår også i Hurum og Bamble/Porsgrunn. Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6,ll,16 15 NL34-37. Edel.plan-77:23;Våtm. Os 12 Ekebergskråningen l la, 3c, 4ab, 5?, 14 kalk Oslo Kvitmure, oslosildre, m.fl. Os 14 Hengsengskogen / Bygdøy sjøbad 2 4b?,5 kalk Oslo Bygdøy sjøbad «alene», i v.gr.3 Ask 4N-7N Bjerkås l, rev. la?,4a?b,5,l-4 kalk Oslo -Bjerkåsholmen kalk Oslo -Djuptrekkodden kalk Oslo -Bjerkåsholmveien kalk Oslo Ask 13N Konglungen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll kalk Oslo Spiradammen, S.skogen, S.odden + kvitmurelok. Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Bær 16 Borøya l 2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo Røy8 Nærsnes/Morberg 2 la,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo Oslosildre, ertevikke,orkidér Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn HurSb Østnestangen l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk urum Hur 9(N) Solfjell la,lc?,2?,3c,4b,5 kalk Hurum Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn SaeSN Kommersøya n.res. l, rev. 4b,4c,14 kalk Hurum Lar 9 Styggas l 4b, (14 ?) kalk Grenland BamSaN Tangvald n.res. 3, rev. lc,4b?,10a kalk Grenland Stokkevann / del av Høgenhei Barn 13(N) Langesundtangen lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 Barn 14 Langøya l 4b, 8,13b,14 kalk Grenland PorlO Helleåsen l la?,4b,9?,14 kalk Grenland NL 39-47 Porll Kohtøya V l lc,3c,4b kalk Grenland NL 40-50. Like S for Por 7. 246 4c Barlind Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 30 Valbergs Ø 1 la,4b,4-5 15 Inkl. Valberg-Lovisenberg Krå 28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) - 3ac?, 4a, 4c,5? 15 Barskogplanen 1999.Like S for Kra27N, barlind Frel3 Smaugstangen 2 4c,5 180 Hyttevei ny i -96, derfor ned frå v.gr.l til 2. To delområder Hva 23 Gjølertangen 2 la,4a,4c,8 180 Nøt 12 Mellom-Bolærne 1 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V Lar 22 Pålsås 3 4c 18V Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell _ la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn SaeSN Kommersøya n.res. 1, rev. 4b,4c,14 kalk Hurum 5. Varmekjær edelløvskog Lok.nr, Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 30 Valbergs Ø 1 la,3a,4-5 15 Inkl. Valberg-Lovisenberg Kra36a Valberg S 3 4-5 15 Kra28(N) Grønåsen (Grønnåsliene) - 3ac?, 4a, 4c,5? 15 Barskogplanen 1999. Like S for Kra27N, barlind Frel3 Smaugstangen 2 4c,5 180 Hyttevei ny i -96, derfor ned frå v.gr.l til Frel9 Bloksberg 2 5,14 180 Fre21 Bjørnevågen 2 le, 5,14 180 Hal 3 Remmendalen 2 5,14 180 Hva 20 Huser / Gravningen 2 5,14 180 Råd5 Verkslunden 2 le, (2), 5,14 180 Havstrand i vernegr.4 er inkl. Råd? Tasken N 2 lc,5,14 180 Ves2 Erikstadbekken 2 5,6?,9?,10b 180 Frei 5 Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,5?,8,13c,14 18V FrelSa Rauøykalven/Kalvbukta 1 2,4a,5 18V Mos 2bN Grønli-parken 2, rev. 5 18V Mos 2cN Reier-skogen 3, rev. 5,14 18V Mos 7 Hvittingbukta, Jeløy 1 la,5,14 18V Mos 9 Fuglevik, Jeløy 2 5,11 18V Inkl. dam «Røre» i v-gr.3. Bor 6 Falkenstein 1 5,14 18V Insekter i gamle hultrær (almer, eiker) Bor 11 Løvøya 2 lc,5,14 18V 247 Loknr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Bor 12 Karl-Johansvern S 2-3 4a?,5 18V BorlS Mellomøya, deler 3 la,5? 18V Lodnefiol Holl Liglaneren 2 la,5,6?,7,14? 18V Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent Lar6N Indre Viksfjord n.res. (2)-3,rev. la,5?,9 18V Vikerøya SV. Suppl.von Køhler.Aksver. Nøt 12 Mellom-Bolærne l 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V TjølO Sandøy Ø 1 la,2,3a,5?,8,13d,14 18V Vål 2 Mulåsen / Verven 2 (le), 5,14 18V Por 13(N) Håøya 4a,5,9?,ll? 18V Os 12 Ekebergskråningen l la, 3c, 5,14 kalk Oslo type 4a,b finnes og Os 13 Dronningberget, Bygdøy 1 lc,5 kalk Oslo Os 14 Hengsengskogen / Bygdøy sjøbad 2 4b?,5 kalk Oslo Bygdøy sjøbad «alene», i v.gr.3 Os 15 Chr.Fr.svei, Bygdøy 3 5 kalk Oslo Ask 4N-7N Bjerkås l, rev. la?,4a?b,5,14 kalk Oslo -Bjerkåsholmen kalk Oslo -Djuptrekkodden kalk Oslo -Bjerkåsholmveien kalk Oslo Ask 13N Konglungen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll kalk Oslo Spiradammen, S.skogen, S.odden + kvitmurelok. Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Røy 8 Nærsnes/Morberg 2 l a,3a,3c,4a?,4b,5? kalk Oslo Oslosildre, ertevikke,orkidér Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn Hur 9(N) Solfjell la,lc?,2?,3c,4b,5-?- kalk Hurum Inngår i Barskogplanen 1999. Bittergrønn 6. Oreskog / annen løvskog Loknr. Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 17 Åbyelva 2 2,6?, l Ob 15 NL 37-39 Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6,ll,16 15 NL34-3.Edell.sk.plan-77:23; Våtm.pl.l979:36 Kra3N Knipheia n.res. rev. 15 Byttekollen/Svartkjenn Kra31b Ødegården, Skåtøy 4a,6,9?,14 15 Statsgrunn v/DN 248 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hal 2 Enningdalselva / Indre Iddefjord l 6,8,10,12b,14,16 180 Inkl. utvidelse av Hal IN Hal 4 Iddebekkene 2 6,10b 180 Hva 15 Spjærøykilen S l 6 180 Ves 2 Erikstadbekken 2 5,6?,9?,10b 180 Hol l Liglaneren 2 la,5,6?,7,14? 18V Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent Nøt 12 Mellom-Bolærne l 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V Røy 9 Åroselva 2? 10b,6?,16? 19N Bær 15(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell - la,lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?,14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn Hur 8b Østnestangen l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum 7. Myr, inkl. fukthei Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Kra3N Knipheia n.res. 3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll? 15 Byttekollen/Svartkjenn Hva 22 Kvernmyr 2 7 180 Bor4(N) Adalstjera 7,10,14?, 18 V Lokal høring 1996. InkLBorS. 14?, men for lite kunnskapsgrunnlag her. Holl Liglaneren la,5,6?,7,14? 18V Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent Lar 15 Askvikmyra (Myggemyra) 18V 8. Kystlandskap mot sjøen Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 29 Hasseldalsjordet, Oterøy 2 8?,9 15 Fre 17 Munken 4a,8,14? 180 Frafalt i Barskogplanen Hal 2 Enningdalselva / Indre Iddefjord 6,8,10,12b, 14,16 180 Inkl. utvidelse av Hal IN Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- dammen) 249 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hva 19 Guttormsvauen 2 la,3a,3b?,4a,8 180 V.gr.2 strandbetelok.,v.g.r.lfor strandtornlok. Hva 23 Gjølertangen 2 la,4a,4c,8 180 Hva 40 Tisler, hovedøya 3 1,2,3,8,11 180 Aktuelt som landskapsvernområde Frei 5 Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V Fre 15c Grisebukta/Kuane 2 la,2,3a?,8,13c,13d 18V Lar 10 Mølen, fastland l 2,8,13d 18V Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er fuglefr.omr. - Lar2N er 0 for. Sto 2 Langøya 1-2 8-9 18V Nøt/Tjø Kyst Nøtterøy / Tjøme 0 2 8 18V L.sk.vern / planområde i kommunen TjølO Sandøy 0 l la,2,3a,5?,8,13d,14 18V Tjøll Sønstegård, Vasser l 2,8-97,14 18V Tjøl2 Moutmarka l 2,8,1 l,13d,14 18V Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand Oppi Svartskog-Sjødalstrand l la,3c 4a,8? 19N Bittergrønn, oslosildre Barn 14 Langøya l 4b, 8,13b,14 kalk Grenland Por9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l la?,3c,8-9?,14 kalk Grenland 9. Kulturlandskap / gammelt jordbrukslandskap Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Krå 29 Hasseldalsjordet, Oterøy 2 8?,9 15 Kra31b Ødegården, Skåtøy 2 4a,6,9?,14 15 Statsgrunn v/DN Krå 37 Buvika, Skåtøy 39 15 Krå 3 8 Nedre Saltbutangen, Skåtøy 39 15 Krå 39 Gumøy S. 3-49 15 Ryg9 Carlberg-Værne kloster 19 180 Ryg 2N+7N inngår Råd 8 Aven N 2-3, rev. 9 180 Kan tas ved utvidelse av Kurefj.,se over Ves2 Erikstadbekken 2 5,6?,9?,10b 180 Lar6N Indre Viksfjord n.res. (2)-3,rev. la,5?,9 18V Vikerøya SV. Suppl.von Køhler.Aksver. Sfj IN Strandvika n.res.,rev 3? +9? 18V Yxnøya Sfj6 Hafallen 3 9 18V Sto 2 Langøya 1-2 8-9 18V Tjøll Sønstegård, Vasser l 2,8-97,14 18V Porl3(N) Håøya - 4a,5,9?,ll? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 250 Loknr. Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Ask 22 Langåra 3 la,3b,3c,4a,4b,5,9 kalk Oslo Bær 16 Borøya 1 2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo Por9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden 1 la?,3c,8-9?,14 kalk Grenland PorlO Helleåsen 1 la?,4b,9?,14 kalk Grenland NL 39-47 10. Vann / vassdrag IQa. Naturlige tjern Loknr. Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6,10a?,ll,16 15 NL34-37.Edel.plan-77:23;Våttn.pl.-79:36 Bor4(N) Adalstjern - 7,10a,14?, 18 V Lokal høring 1996. Inkl.BorS. 14?, men for lite kunnskapsgrunnlag her. Bor 8 Falkensteindammen 3 10ab,ll,14 18V Borrevann n.res. er utenfor RPR-O Bam3aN Tangvald n.res. 3, rev. lc,4b?,10a kalk Grenland Stokkevann / del av Høgenhei IQb. Bekker. elveløp Loknr. Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 17 Åbyelva 2 2,6?, 10b 15 NL37-39.Edel.plan-77:23;Våtm.pl.-79:36 Hal 2 Enningdalselva / Indre Iddefjord 1 6,8,10b,12b,14,16 180 Inkl. utvidelse av Hal IN Hal 4 Iddebekkene 2 6,10b 180 Ves2 Erikstadbekken 2 5,6?,9?,10b 180 Bor 8 Falkensteindammen 3 10ab,ll,14 18V Borrevann n.res. er utenfor RPR-O Holl Liglaneren 2 la,5,6?,7,14? 18V Mulig bekk av verdi ? LielN Linnestranda n.res. 2-3 rev. 10b,13d,14? 19N inkl. Lierelva N til r.v.282, gmlt elveløp Røy9 Åroselva 2? 10b,6?,16? 19N Nes 3 Blylag-dammen 2-3 10b?,ll 19N Por3N Frierflauene N, n.res. 1, rev. +10b kalk Grenland Hitterød/ Hitterødbekken 11. Dammer Loknr. Loknavn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6, 10a?,ll,16 15 NL34-37.Edel.plan-77:23;Våtm.pl.-79:36 Kra3N Knipheia n.res. 3, rev. la?,+4a?,6?,7?,ll? 15 Byttekollen/S vartkj enn Kra40a,b Kalstadtjern/Frydensborgstjern 2 ll,16a 15 251 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Fre 16 Elinborg-dammen 1 11 180 Fre 20 Roppestad-dammen 2 11 180 Fre 23 Forskjærdammen 3 11 180 Fre 24 Korseberg-dammen 3 11 180 Fre 25 Engelsvik-dammen 3 11 180 Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker 1 la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestødammen) Hva 16 Viker-dammen 1 11/14 180 Hva 17 Asmalsund-dammen 1 11 180 Hva 21 Barmtjern, Vesterøy 2 11 180 Hva 20 Huser / Gravningen 2 5,14 180 Hva 25 Haugetjera, V.øy 3 11 180 Hva 40 Tisler, hovedøya 3 1,2,3,8,11 180 Aktuelt som landskapsvernområde Ryg 7N Ekeby / Telemarkslundemn 2, rev. (+11?) 180 2 dammer i Ekeby Ryg 8 Kure-dammen 1 11 180 ca 100 m utenfor reservatet Råd 4 Viersholm-dammen 1 11 180 Råd 6 Tomb-dammene 2 11 180 Råd 9 Røstad-dammen 3 11 180 Sår 4 Olseng N 3 11 180 Mos 8 Kongshavntjern, Jeløy 2 11 18V Mos 9 Fuglevik, Jeløy 2 5,11 18V Inkl. dam «Røre» i v-gr.3. Mos 13 Røre-dammen, Jeløy 2 11 18V Mos 14 Kjellandsvik, Jeløy 3 11 18V Bor 8 Falkensteindammen 3 10ab,ll,14 18V Borrevann n.res. er utenfor RPR-O Tjø 12 Moutmarka 1 2,8,11, 13d,14 18V Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand Lar 14 Massåsen steinbrudd-dam 1 11 18V Lar/Por Mørjetjern 3 11 18V Por 13(N) Håøya - 4a,5,9?,ll? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 Nes 2 Nordstrand-dammen 1 11 19N Nes 3 Blylag-dammen 2-3 10b?,ll 19N Hur 10 Solberg-dammene 1 11 19N NM 90-07 Hur 11 Grønsand-dammen 1 11 19N NM 89-13 Hur 12 0 og V Jaren-dam 3 11 19N NM 81-02 252 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hur 14 Langseth-dammen 3 11 19N NM 86-16 Røy 14 Hyggen mellom 3 11 19N NM 77-21.Dam, rapport L.Å.Strand Ask 13N Konghmgen/Leangbukt l, rev. ld,4b,5,ll kalk Oslo Spiradammen, S.skogen, S.odden + kvitmurelok. Por7 Tangendammen, Kohtøya l 11 kalk Grenland NL 39-50. Like N for Por 11, Kohtøya V Por 8 Kjørholt steinbrudd-dam l 11 kalk Grenland 12. Marine områder / brakkvann, elveutløp Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hal 2 Enningdalselva / Indre Iddefjord l 6,8,10,12b,14,16 180 Inkl. utvidelse av Hal IN Hva6N Heia-Torbjørnskjær l, rev. +12a 180 Landsplan marine områder, brev fra MD 6.9.96 Se og Hva 35, 39,40 Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker l la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- dammen) FreSN S.Søster n.res. l, rev. +12a 18V Marint, korallrev 13. Geologi 13 a. Mineraler Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 16 Stokkeåsen 2 13a 15 NL 390-431. Damtjernitt Krå 34 Bråtane (Holland Ø), Skåtøy 2 13a 15 damtjernitt 13b. Fossiler Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Røy3N Geitungsholmen 2, rev. 13b,15 kalk Oslo Revisjon: Ferdselsforbud Bam 14 Langøya l 4b, 8,13b,14 kalk Grenland 13c. Bergarter Lok.nr. Lok,navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. FrelS Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V 253 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Fre 15c Grisebukta/Kuane 2 la,2,3a?,8,13c,13d 18V Mos 10(N) Bevøya v/ Jeløy N - la,3,4a,13c,14? 18V Barskogplanen 1999. Gl.vulkanrør. Osloexesitt Ryg 10(N) Lille Revlingen - 13c,15 18V Sjøfugl. 13d. Kvartærgeologi Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Hva 9 Brattestø/Skipstad/Viker 1 la,2,3a,3c,8,ll,12?,13d 180 Inkl. Svarteberg-dammen (Brattestø- dammen) Fre 15c Grisebukta/Kuane 2 la,2,3a?,8,13c,13d 18V Lar 10 Mølen, fastland 1 2,8,13d, 14 18V Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er fuglefr.omr. - Lar2N er 0 for. TjølO Sandøy 0 1 la,2,3a,5?,8,13d,14 18V Tjøl2 Moutmarka 1 2,8,1 l,13d,14 18V Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand TJ015 Kolabekkilen 3 la,2,13d? 18V Kile under avsnøring pga landhevni Hur2N Holtaesdalen n.res., utløp 2-3, rev. 13d 19N Utvide med en ravine og kløft Lie IN Linnestranda n.res. 2-3 rev. 10b,13d,14? 19N inkl. Lierelva N til r.v.282, gmlt elveløp 14. Insekt-lokaliteter Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Kra26N Stråholmen res. + L. 1, rev. 14 15 Strengere vern på noen deler pga entomologi KraSlb Ødegården, Skåtøy 2 4a,6,9?,14 15 Statsgrunn v/DN Krå 33 Berg, Kragerø museum 2 14 15 NL 22-27. Gamle hultrær Krå 35 Kammerfoss 2 3a,3c?,14?? 15 NL 21-26 Frei? Munken 2 4a,8, 14? 180 Frafalt i Barskogplanen Fre 19 Bloksberg 2 5,14 180 Fre 21 Bjørnevågen 2 le, 5,14 180 Hal 2 Enningdalselva / Indre Iddefjord 1 6,8,10,12b,14516 180 Inkl. utvidelse av Hal IN Hal 3 Remmendalen 2 5,14 180 Hva2N Prestegårdsskogen n.res. l,rev. - - Vesentlig utvidelse Hva 11 Ørekroken - 2,14 180 Hva 16 Viker-dammen 1 11/14 180 254 Lok.nr. Løk. navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Råd 5 Verkslunden 2 le, (2), 5,14 180 Havstrand i vernegr.4 er inkl. Råd? Tasken N 2 lc,5,14 180 FrelS Rauer, delområder 1-3 la,2,3,4a?,8,13c,14 18V FrelSb Rauer, gamle eiker l 14 18V Mos 2cN Reier-skogen 3, rev. 5,14 18V Mos 7 Hvittingbukta, Jeløy l la,5,14 18V Mos 10(N) Bevøya v/ Jeløy N la,3,4a,13c,14? 18V Inngår i Barskogplanen 1999 BorSN Rødskjær Buvika / Pga insekter: B.kalven/omr.N på øya Bastøy l.sk.v. 3, rev. 14? 18V bør gis strengere skogvern Bor4(N) Adalstjern 7,10,14?, 18V Lokal høring 1996. Inkl.BorS. 14?, men for lite kunnskapsgrunnlag her. Bor 9 Karl-Johansvera l 14 18V Store huleiker,fl. felt i 1994 Bor 6 Falkenstein l 5,14 18V Insekter i gamle hultrær (almer, eiker) Bor 8 Falkensteindammen 3 10ab,ll,14 18V Borrevann n.res. er utenfor RPR-O Bor 11 Løvøya 2 lc.5,14 18V Holl Liglaneren 2 la,5,6?,7,14? 18V Djupedalsmyra rikmyr. Lavaskrent Lar 10 Mølen, fastland l 2,8,13d, 14 18V Sjøaral V/SV Mølen-Arøya er fuglefr.omr. - Lar2N er Ø for. Nøt 12 Mellom-Bolærae l 2,3a,?,4a?,4c?,5,6,14 18V Sto 3 Melsomvik l 14 18V Gamle eiker TjølO Sandøy Ø l la,2,3a,5?,8,13d,14 18V Tjøll Sønstegård, Vasser l 2,8-9?,14 18V Tjøl2 Moutmarka 1 2,8,11,13d,14 18V Helgerød-Taredyngrevet-Mostrand Vål 2 Mulåsen / Verven 2 (le), 5,14 18V Hur 13 Verksøya S 3 14 19N NM 79-09 LielN Linnestranda n.res. 2-3 rev. 10b,13d,14? 19N inkl. Lierelva N til r.v.282, gmlt elveløp Os 12 Ekebergskråningen 1 la, 3c, 4ab, 5?, 14 ? kalk Oslo. Kvitmure, oslosildre, m.fl. Osl4 Hengsengskog/ Bygdøy bad 2 4b?,5,14 kalk Oslo Bygdøy sjøbad "alene", i v.gr.3 Ask 4N-7N Bjerkås l, rev. la?,4a?b,5,14 kalk Oslo -Bjerkåsholmen kalk Oslo -Djuptrekkodden kalk Oslo -Bjerkåsholm veien kalk Oslo Bærl5(N) Ostøya,deler,f.eks.NV la,3a,3b,3c,4a,4b,5,6?,14 kalk Oslo Inngår i Barskogplanen 1999 255 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Bær 16 Borøya l 2,3a,3c,4b,9?,14 kalk Oslo Hur? Ramvikholmen l la?,3a?,14 kalk Hurum Botartsfredning 1936,280 daa. Hur8a(N) Haraldstangen / Haraldsfjell l a, lc,3a,3c,4a?,4b,4c,5,6?, 14 kalk Hurum Barskogplanen 1999. Bittergrønn HurSb Østnestangen l lc,2?,3a?,4a?,4b,6?,14 kalk Hurum SaeSN Kommersøya n.res. l, rev. 4b,4c,14 kalk Hurum Lar 9 Styggas l 4b, (14 ?) kalk Grenland Barn 13(N) Langesundtangen lab?, lc,2,3b?,3c,4b,14 kalk Grenland Inngår i Barskogplanen 1999 Barn 14 Langøya l 4b, 8,13b,14 kalk Grenland Por 9 Åsstr.-Gravastr.-Saltbuodden l la?,3c,8-9?,14 kalk Grenland Por 10 Helleåsen l la?,4b,9?,14 kalk Grenland NL 39-47 Por 11 Kohtøya V l lc,3c,4b, 14? kalk Grenland NL 40-50. Like S for Por 7. 15. Sjøfugl lokaliteter Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Fre26 Mule / Stangeskjær 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Fre27 Gåseskjæra 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Fre28 Terneskjær 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 27 Grindskjær 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 28 Skomakerskjæra 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 29 Møkkalasset 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 30 Ø.Utengskjær 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 31 Mefjordholmen 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 32 Skjellholmen 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 33 0. Rødskjær 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 34 Kvernskjær 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 35 Kløveren, Tisler 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 37 S.Måsholmen 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 3 8 Knubben i Lisundet N 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Hva 39 Alne ved Tisler 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Ryg5(N) Taralden 15 180 Sjøfugl. Vernesak Sår 5 Haslau 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven Sår 6 Skorpen v/Karlsøy 15 180 Ferdselsregulering etter viltloven 256 Lok. nr. Lok,navn Vern Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Ryg 10(N) Lille Revlingen 13c,15 18V Sjøfugl. Vernesak Mos 6(N) Guldholmen 15 18V Sjøfugl. Vernesak , Bor 10 Bueskjær 15 18 V Ferdselsregulering etter viltloven Lar 16 Bølene 15 18V Ferdselsregulering etter viltloven Oslofj. største teiste-koloni Lar 17 Flatholmen/Vikerøya - 15 18V Ferdselsregulering etter viltloven Lar 18 Flatholmen/Bjønnes 15 18V Ferdselsregulering etter viltloven Lar 19 Bjønnesholmen 15 18V Ferdselsregulering etter viltloven Lar 20 Gumserødøya 15 18V Ferdselsregulering etter viltloven Lar 23 Ulkeholmen 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Lar 24 Sundskjæra N 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Lar 25 Lyngholmen 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Lar 26 Erteholmen 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Lar 27 Strømsundholmen 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Lar 28 Ferjeholmen 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Lar 29 Langholmane 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Nøt 14 Lille Rauer 2 la,15 18V Gul hornvalmue Nøt 16 Glomsteinskjær 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Nøt 18 Tjeldeskjær 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Nøt 19 Indre/V.Geiteskjær 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Nøt 20 Grøtterødskjær 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Nøt 21 Langskjærene 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Nøt 22 Ålborgholmen 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Sfj4 Marøyskjæra 15 18V Ferdselsregulering etter viltloven Sfj5 Løkholmen 15 18V Ferdselsregulering etter viltlov Tjøl4 Tangekil-holmene 15 18V 3 holmer/ skjær. Ferdselsregulering TJ016 Saltbuskjær 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven TJ019 Gryteskjær i Vrengen - 15 18V Ferdselsforbud etter viltloven Fro 4 Småskjær 15 19N Ferdselsregulering etter viltloven Fro 5 Stakaskjær/Storskjær - 15 19N Ferdselsregulering etter viltloven Ås 2 Flatskjær/Tueskjær 15 19N Ferdselsregulering etter viltloven Hur 16 Sandspollskjær 15 19N Ferdselsregulering etter viltloven Sv/HuN Grunnane -, rev. 15 19N Ferdselsregulering etter viltloven ikke jakt fra Saltskjær og inn i res. 257 Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Røy 11 Høvik-skjæra 15 19N NM 86-22. Ferdselsforbud viltloven Røy 12 To skjær Hjelp S 15 19N NM 86-18. Ferdselsforbud viltloven Røy 13 Demmekilskjæra 15 19N NM 85-22. Ferdselsforbud viltlove Os 16 Kalvodden, Bleiksøya - 15 kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven Os 17 Kaffeskjær 15 kalk.Oslo Ferdselsregulering etter viltloven Os 18 Galteskjær, Lindøya N - 15 kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven Ask 20 Rogneskjær 15 kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven Ask 21 Store Bjørøyskjær 15 kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven Bær 17 Selskjær v/Torvøya 15 kalk Oslo Ferdselsregulering etter viltloven Røy3N Geitungsholmen 2, rev. 13b,15 kalk Oslo Revisjon : Ferdselsforbud i hekketiden Hur 15 Vealøs m/ skjær Ø 15 kalk Hurum Ferdselsregulering etter viltloven Sae8 Bekkeskjæret 2 15,16 kalk Hurum NM 72-02 Krå ION Ropen 2, bør oppheves (-15) 15 NL 321 285. Bør oppheves (Rune Bergstrøm). Kra20N Teineskjær 2, bør oppheves(-lS) 15 NL 202 236. Bør oppheves (Rune Bergstrøm). Kra23N Skadden, Jomfruland l, rev. 15 Utvidelse mot NØ pga strandenger. Barn 22 "Indre Vollsfjordhl." - 15 19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid Barn 23 "Midtre Vollsfjordhl" - 15 19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid. Barn 24 Ringsholmen 15 19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid. Krå 42 Bråtøy V 15 15 Bergstrøm (1998). NL 297 230 Krå 43 Bråtøy Ø 15 15 Bergstrøm (1998). NL 301 232 Krå 44 Kaninholmene 15 15 Bergstrøm (1998). NL 213 271 Krå 45 Fantholmen / Matløs 15 15 Bergstrøm (1998). NL 232 291 Krå 46 New Zealand/Tasmania- 15 15 Bergstrøm (1998). NL 273 267 Krå 47 "Soppekilholmen" 15 15 Bergstrøm (1998). NL 262 291 Krå 48 Beverskjæra 15 15 Bergstrøm (1998). NL 342 261 Porl4 Lauvøya 15 18 V Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid. PorlS "Ormefjordholmen" 15 18 V Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid Skn2 Flakvarp 15 19 S Viltloven §7, ferdselsforbud hekketid 258 16. Viktige våte fugleområder Lok.nr. Lok.navn Vernegr. Verneverdige naturtyper Nat.geo.reg. Anmerkninger Barn 19 Glittumtj./Grobstokvann 3 4b,6,10a?,ll,16 15 NL34-37.Edel.plan-77:23;Våtm.pl, 79:36 Kra40a,b Kalstadtj./Frydensborgstj. 2 11 15 Våtmark av lokal verdi Hal 2 Enningdalselva / Indre Iddefjord l 6,8,10,12b,14,16 180 Inkl. utvidelse av Hal IN Lar 21 Bøvreøya, «Øya» 3 2,16 18V Røy 9 Åroselva 2? 10b,6?,16? 19N Sae 7 Sandebukta 2 16 19N(+18V?) Sae 8 Bekkeskjæret 2 15,16 kalk Hurum NM 72-02 259