Elever på Dokka videregående skole i Nordre Land kommune
Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Rapporten er utarbeidet av ungdatasenteret i samarbeid med KoRus - Øst
Illustrasjonsfoto: B. Ward/Ungdata
Ungdatasenteret KoRus - Øst Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Løvstadveien 7 OsloMet – storbyuniversitetet 2312 Ottestad Stensberggata 26 62 58 15 68 Postboks 4, St. Olavs plass www.rus-ost.no 0130 OSLO 67 23 50 00 www.oslomet.no www.ungdata.no Innhold
Om rapporten 2 Ungdataundersøkelsen 3
Foreldre 4 Venner 6 Lokalmiljøet 8
Skoletrivsel 10 Skolearbeid 12 Skulking 14 Framtidstro 16
Hjemme 18 Ute med venner 20 Mediebruk 22 Organisert fritid 24 Trening 26
Helse 28 Seksuell helse 30 Kosthold 32 Fysiske plager 34 Psykiske plager 36 Selvbilde 38
Tobakk 40 Alkohol 42 Hasj 44
Mobbing 46 Vold 48 Regelbrudd 50 Seksuell trakassering 52
Nøkkeltall 54 Litteratur 57 Om rapporten
Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. I denne rapporten presenteres hovedresultatene fra ungdataundersøkelsen som ble gjennomført blant elever på videregående i Nordre Land kommune våren 2018. Rapporten tar for seg 25 temaer. Innenfor hvert tema vil man få svar på hvordan gutter og jenter har besvart spørsmålene, og om det er forskjeller mellom ungdom på ulike klassetrinn. Alle resultatene i rapporten er oppgitt i prosent. I rapporten sammenliknes resultatene i 2018 med eventuelle tidligere ungdataundersøkelser som er gjennomført i kommunen. Resultatene fra 2018 blir også sammenliknet med landsrepresentative tall, basert på ungdataundersøkelser gjennomført over hele landet i perioden 2015-2017. Der det kun er data fra 2017 er dette markert *.
Hva kan Ungdata si noe om? Ungdata kartlegger Intensjonen med Ungdata er å kartlegge hvordan ungdom har det og hva de driver ungdommenes livssituasjon med i fritiden sin. Undersøkelsen omfatter temaer knyttet til familie, vennskap, skole, lokalmiljø, helse, mobbing, regelbrudd og Bakerst finnes en oversikt over nøkkeltall på tvers av deltakelse i fritidsaktiviteter. ulike temaområder, der man kan se hvordan ungdom Gjennom å spørre ungdom direkte om disse i kommunen har det sammenliknet med ungdom i temaene kan Ungdata gi en oversikt over fylket og ellers i landet. hvor mange som for eksempel trives i På nettsiden ungdata.no finnes resultater fra lokalmiljøet sitt eller som driver med idrett. ungdataundersøkelser gjennomført i andre Resultatene må tolkes lokalt og de kan gi en kommuner. Her finnes mer informasjon om pekepinn på hvilke områder det kan være undersøkelsen og om metodene som er brukt. Her verdt for kommunen å satse videre på. finner man også forskningsresultater basert på Ungdata brukes nå av de fleste kommunene i Ungdata. landet, som ett av flere kunnskapsgrunnlag Denne rapporten er en del av gratistilbudet som gis til for å videreutvikle lokal oppvekstpolitikk og i alle kommuner som ønsker å delta i Ungdata. Alle tall arbeidet med å bedre unges er hentet fra den lokale undersøkelsen, mens folkehelsesituasjon. Resultatene fra Ungdata tekstene er utformet slik at de skal passe i alle kan også brukes til å bevisstgjøre ungdom på kommuner. Det er derfor ikke foretatt egne hvordan andre ungdommer har det og hva vurderinger av hva de konkrete resultatene betyr for som er vanlige fritidsaktiviteter. den enkelte kommune. 2 Ungdataundersøkelsen
Ungdata gjennomføres ved at skoleelever Hvor mange deltok i over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike sider ved undersøkelsen? deres livssituasjon. Undersøkelsen gjennomføres i skoletiden med en voksen til stede i klasserommet. De fleste bruker mellom 30 og 45 minutter på å besvare alle 209 spørsmålene. Undersøkelsen er frivillig så det er opp til ungdommene om de ønsker å være med Hva er svarprosenten? eller ikke. Alle foreldre blir informert om undersøkelsen i forkant, og de kan si fra til skolen dersom de ikke ønsker at barnet deres skal delta. 71 % Spørreskjemaet som brukes i Ungdata er tilpasset elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Denne rapporten omfatter kun videregående. Kommuner som også gjennomfører undersøkelsen på Antall gutter og jenter ungdomsskolen får egne rapporter som på ulike klassetrinn som besvarte viser resultater fra den delen av undersøkelsen i Nordre Land undersøkelsen. 51 44 Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved 35 33 OsloMet – storbyuniversitetet (tidl. 30 Høgskolen i Oslo og Akershus) og sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus) står bak Ungdata. 13 Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid med kommunen, som står for den praktiske gjennomføringen på skolene.
Data fra alle kommuner samles i den Gutter Jenter nasjonale ungdatabasen. Databasen VG1 VG2 VG3 inneholder svar fra mer enn 440.000 ungdommer som har deltatt i Ungdata siden de første undersøkelsene ble I tolkningen av resultater kan det være lurt å ta gjennomført i 2010. hensyn til at det alltid er noe statistisk usikkerhet Helsedirektoratet finansierer Ungdata som knyttet til prosentene som oppgis. Usikkerheten et gratistilbud til alle kommuner i Norge. er størst i undersøkelser der det er relativt få ungdommer som har svart på undersøkelsen.
3 Foreldre
I følge barneloven skal foreldrene, fram til foreldrene de viktigste støttespillerne når det barnet fyller 18, sørge for økonomisk oppstår problemer av ulik art. underhold og omsorg, sikre en forsvarlig Ungdata viser at de færreste ungdommer oppdragelse og at barnet får en utdanning. opplever stadige krangler med foreldrene, For de fleste foreldre slutter ikke disse og at det store flertallet er svært godt forpliktelsene etter at de ikke lenger er fornøyd med foreldrene sine. pålagt dem etter loven. Foreldrenes ressurser – økonomisk, kulturelt og sosialt – Svært mange ungdommer har i dag et danner grunnlaget for barn og unges levekår tillitsfullt og nært forhold til sine foreldre, og og utvikling. mye tyder på at den generasjonskløften som preget en del av de tidligere Selv om mange ungdommer opplever at ungdomsgenerasjonene ikke lenger er til foreldrene går fra hverandre, bor om lag to stede. At båndene mellom dagens ungdom av tre tenåringer sammen med begge og foreldre er preget av tillit understrekes av foreldrene sine. at svært mange opplever at foreldrene har Etter hvert som barn blir eldre blir egne god oversikt over hva de gjør i fritiden og meninger og interesser tydeligere. En del av hvem de er sammen med. det å være ung handler også om løsrivelse og det å bli en selvstendig person. Her kan det ligge kimer til konflikter mellom unge og De fleste er foreldre. Likevel vedvarer som regel den svært godt fornøyd emosjonelle nærheten til foreldrene utover i ungdomstiden, og for mange unge er med foreldrene sine
Hvor fornøyd er du med foreldrene dine? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
4 4 3 6 6 7
12
14 Nordre Land Norge
69 76
Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd 4 Svært misfornøyd Prosentandel som er fornøyd med foreldrene sine Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
100 93 88 90 87
77
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvordan ungdom opplever foreldrene sine
Jeg krangler ofte med foreldrene mine 4 13 42 41
Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene 25 50 20 5 mine
Jeg liker å være sammen med foreldrene mine 53 40 8
Foreldrene mine kjenner de fleste av vennene 52 36 11 1 jeg er sammen med i fritida Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og 68 26 41 hvem jeg er sammen med i fritida
Passer svært godt Passer nokså godt Passer nokså dårlig Passer svært dårlig
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er fornøyd med foreldrene sine
VG1 VG2 VG3 95 91 89 84 87 76 80 78
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 5 Venner
Ungdomstiden beskrives gjerne som en tidligere. fase i livet der de jevnaldrende er særlig Å ha venner betyr at man er godtatt, det viktige. Venner er for de fleste en kilde til markerer tilhørighet og det sier noe om glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. hvem man er. Det er derfor positivt når På lengre sikt har samspillet med de Ungdata viser at de aller fleste ungdommer jevnaldrende betydning for utvikling av har venner å være sammen med. Det er selvbilde og sosial kompetanse. Mange samtidig bekymringsfullt at hver tiende knytter også vennskap som varer livet ut i ungdom i Norge mangler venner de kan denne perioden. stole på og som de kan snakke med om alt Hvilken rolle de jevnaldrende vennene mulig. spiller i hver enkelt ungdoms liv vil variere. Mens noen trives godt med én eller to venner, er andre opptatt av å ha en stor vennegjeng og flest mulig «likes» på Facebook. For mange vil kvaliteten på De aller fleste vennskapene likevel bety mer enn antallet. har venner de kan stole Med økt bruk av sosiale medier har ungdom fått en ny arena å være sammen på. på Ungdom deler informasjon og opplysninger om sine liv, hva de gjør, og hvem de er sammen med, på en annen måte enn
Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
2 9 1 8
23 28 Nordre Land Norge
63 67
Ja, helt sikkert Ja, det tror jeg Det tror jeg ikke Har ingen jeg ville kalle venner nå for tiden
6 Prosentandel som har en fortrolig venn Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
97 96 100 91
82 79
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Når du er sammen med venner, hvem er du da som oftest sammen med? Gutter Jenter
57
40 30 17 15 14 10 10 2 4
Én eller to faste Én eller to faste En vennegjeng Nokså tilfeldig Er ikke så ofte som ofte er med i som holder hvem jeg er sammen med en gruppe andre sammen sammen med jevnaldrende ungdommer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har en fortrolig venn VG1 VG2 VG3 98 92 96 88 87 89 84 86
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 7 Lokalmiljøet
Dagens ungdom vokser opp i en globalisert særlig viktig for denne aldersgruppas verden der mennesker, meninger og velferd. Barn og unge kan også ha andre inntrykk vandrer på tvers av landegrenser meninger enn voksne om hva som gir og sosiokulturelle skiller. Samtidig har det livskvalitet på hjemstedet. lokale og tilhørigheten til nærmiljøet Ungdata viser at de fleste ungdommer er litt fremdeles stor betydning i menneskers liv. eller svært godt fornøyd med lokalmiljøet Å vokse opp betyr å vokse opp på et sitt. Men det er også en del som ikke er så bestemt sted, og forskjellige lokalmiljøer kan godt fornøyd. Hva ungdom er fornøyd med gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt og misfornøyd med varierer mye fra samvær. Tilbudet av organisasjoner, kommune til kommune. Dette viser at fritidstilbud og kulturtilbud påvirker hvordan kommunene kan gjøre mye for å den enkelte kan utfolde seg og bidrar tilrettelegge for ungdommers trivsel. samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø. Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur. Opplevelsen av lokalmiljøet vil også være preget av utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på Ikke alle er like godt sikt. fornøyd med Barn og unge bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn foreldrene. lokalmiljøet sitt Trygge og sunne lokalmiljøer er derfor
Hvor fornøyd er du med lokalmiljøet der du bor? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
5 5 9 9
33 38
22 Nordre Land 21 Norge
26 32
Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd 8 Prosentandel som er fornøyd med lokalmiljøet Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
75 65 67
62 62 56
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvordan ungdom opplever tilbudet der de bor
Idrettsanlegg 7 4 15 44 31
Lokaler for å treffe andre unge på 10 7 14 33 35 fritida
Kulturtilbudet 11 6 17 43 24
Kollektivtilbudet 26 22 21 20 11
Svært dårlig Nokså dårlig Verken bra eller dårlig Nokså bra Svært bra
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er fornøyd med lokalmiljøet
VG1 VG2 VG3
74 69 67 69 67 69 66 59
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 9 Skoletrivsel
Skolen er ikke bare et sted for læring, men Likevel gruer to av ti seg ofte for å gå på også en arena for sosialt samvær. Den skolen. Forskning fra Ungdata viser at sosiale siden ved skolen blir kanskje ekstra skoletrivselen varierer med elevenes sosiale viktig i en tid der digitale bakgrunn. Det er flere som trives på skolen i kommunikasjonsformer preger mye av familier der foreldrene har høy fritiden til ungdom. sosioøkonomisk status sammenliknet med de som vokser opp med færre ressurser Resultatene fra Ungdata viser at de fleste hjemme. trives på skolen. Det store flertallet mener at lærerne bryr seg om dem og like mange føler at de passer inn blant skolens elever. Svarene tyder på at den norske skolen har lykkes med å skape et læringsmiljø som Skolen er et godt oppleves som positivt av det store flertallet av elevene. sted å være Selv om jenter i gjennomsnitt oppnår en god – men ikke for alle del bedre karakterer enn gutter, er det ikke noen vesentlige kjønnsforskjeller i skoletrivsel.
Hvor fornøyd er du med skolen du går på? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
5 5 7 8
16 37 16 44 Nordre Land Norge
30 34
Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd 10 Prosentandel som er fornøyd med skolen de går på Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
85 81
66 71 71 73
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvordan ungdom opplever skolen
Jeg trives på skolen 71 22 6 1
Lærerne mine bryr seg om meg 57 39 21
Jeg føler at jeg passer inn blant 51 34 12 3 elevene på skolen
Jeg kjeder meg på skolen 14 48 26 13
Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen 2 15 24 58
Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er fornøyd med skolen de går på
VG1 VG2 VG3 85 75 77 65 70 67 69 68
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 11 Skolearbeid
Lekser har lang tradisjon i norsk skole. Noen bruker nesten ingen tid, mens andre Opprinnelig ble det gitt for at elevene skulle bruker flere timer hver dag. Det er også en pugge seg fram til kunnskap, der presten betydelig kjønnsforskjell i hvor mye tid eller læreren gjennom høringer kontrollerte ungdommer bruker på lekser, hvor jenter hva elevene kunne. Selv om pugging i dag bruker betydelig mer tid enn guttene. anses som en mindre relevant Mange ungdommer gir gjennom Ungdata læringsstrategi, er lekser likevel noe de aller uttrykk for at de har mer skolearbeid enn de fleste skoler velger å pålegge elevene. klarer å gjøre. For noen bidrar lekser og Lekser kan bidra til økt selvdisiplin og gode karakterpress til å gjøre skolehverdagen arbeidsvaner, og det kan være en effektiv stressende. måte for skolen å få involvert foreldrene i skolearbeidet på. Den viktigste begrunnelsen ligger likevel i forventningen om at lekser bidrar til økt læring. Forskning tyder imidlertid ikke på at leksearbeid i seg selv har særlig store læringseffekter. Det vil blant annet avhenge Det er stor variasjon i av under hvilke betingelser leksene gis og skolearbeidet foregår på, men også av hvor mye tid ungdom tilbakemeldingene fra lærerne i etterkant. bruker på lekser Ungdata viser at det er stor variasjon i hvor mye tid ungdommer bruker på leksearbeid.
Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletiden)? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
14 17
39 44 20 Nordre Land Norge 20
21 24
Mindre enn 30 minutter 30-60 minutter Én til to timer To timer eller mer 12 Prosentandel som bruker minst én time daglig på lekser Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
57 38 43
32 31 Gutter 16 Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvor ofte har du hatt det slik de siste månedene?
Jeg har mer skolearbeid enn jeg 20 36 26 8 10 klarer å gjøre
Jeg føler meg utslitt på grunn av 9 21 38 17 15 skolearbeidet
Jeg blir stresset av skolearbeidet 8 21 33 21 16
Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som bruker minst én time daglig på lekser VG1 VG2 VG3
52 45 47 38 24 26 20 22
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
13 Skulking
Motivasjon for læring er en sentral drivkraft Skulking som fenomen øker derimot bak skoleresultatene til den enkelte elev. gjennom ungdomsårene og er betydelig Dette kommer til syne på ulike måter, både høyere i VG3 enn tidlig på ungdomsskolen. gjennom de utdanningsvalgene elevene På landsbasis har i overkant av hver tredje gjør, den innsatsen de legger ned og elev i starten av videregående skulket elevenes oppslutning om skolens formål og skolen det siste året. Det samme gjelder regler. nær halvparten i VG3. Å skulke skolen – særlig når dette skjer Generelt er det små kjønnsforskjeller i gjentatte ganger – kan være et uttrykk for omfanget av skulking. enkeltelevers manglende motivasjon for læring. Lite tyder imidlertid på at norske ungdommer slutter mindre opp om skolens hovedformål i dag enn tidligere. Flere undersøkelser viser tvert imot at elevene på mange måter er mer pliktoppfyllende og Skulking øker gjennom disiplinerte enn for noen tiår tilbake. videregående Ungdataresultatene bekrefter denne trenden. Andelen på landsbasis som har skulket skolen har gått noe ned siden starten av 2010-tallet. Særlig gjelder dette for jentene.
Hvor mange ganger har du skulket skolen siste år? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
3 9 9
10 16
Nordre Land Norge
61 15
78
Ingen ganger 1 gang 2 til 5 ganger 6 ganger eller mer 14 Prosentandel som har skulket minst én gang siste år Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
37 27
20 25 Gutter 8 Jenter 7
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Prosentandel som har skulket minst seks ganger siste år
Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn Gutter 6 Jenter 9 2 0 0 3
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har skulket skolen minst én gang siste år VG1 VG2 VG3
40 44 36 33 22 20 12 13
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 15 Framtidstro
Ungdata viser at norsk ungdom er svært kommer til å fullføre videregående optimistiske med tanke på framtida. De aller opplæring. fleste tror de vil få et godt og lykkelig liv og En av de sentrale målsettingene i norsk bare et mindretall tror de noen gang utdanningspolitikk har vært sosial utjevning, kommer til å bli arbeidsledige. Svært mange slik at alle har de samme muligheter til – og stadig flere – mener at de kommer til å utdanning. Til tross for et åpent ta høyere utdanning. utdanningssystem med gode Svarene reflekterer at vi i dag har med en finansieringsordninger er det fortsatt store utdanningsorientert ungdomsgenerasjon å forskjeller i utdanningsvalg mellom ungdom gjøre. Det har heller aldri tidligere vært så som vokser opp i ulike samfunnslag. mange unge som tar så lang utdanning som Samtidig er det mange av de unge med i dag. Mot slutten av 20-årene har over innvandrerbakgrunn som sikter høyt i halvparten av jentene, og rundt en tredel av utdanningssystemet og gjerne mot de mest guttene, høyere utdanning. prestisjefylte studiene. Selv om nesten alle norske ungdommer begynner direkte i videregående opplæring, er det likevel ikke alle som fullfører. Målinger En optimistisk og viser at fem år etter påbegynt videregående utdanning, er det rundt én av fire som ikke utdanningsorientert har fullført og bestått. Selv om mange av disse fullfører senere, er det likevel rundt 15 ungdomsgenerasjon prosent av årskullene som trolig aldri
Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
22 31
Nordre Land Norge 10 56
68 12
Ja Nei Vet ikke 16 Prosentandel som tror de vil ta utdanning på universitet eller høgskole Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
54 45 77 67 69
29
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hva tror du om framtida di? Tror du at du…
Vil komme til å fullføre 94 1 5 videregående skole
Vil leve et godt og lykkelig liv? 66 4 30
Noen gang vil bli arbeidsledig 14 41 44
Ja Nei Vet ikke
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som tror de vil få et godt og lykkelig liv
VG1 VG2 VG3
68 70 71 71 58 59 63 63
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
17 Hjemme
Ungdoms fritid er i forandring, og hjemmet hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Dette er blitt et stadig viktigere oppholdssted for gjelder både gutter og jenter og på tvers av de unge. En viktig årsak er den nye alder. kommunikasjonsteknologien som gjør det Samtidig viser Ungdata at når ungdom er mulig å være hjemme og samtidig ha hjemme, skjer det i stadig mindre grad kontakt med sine venner. For ungdom har sammen med andre ungdommer, i hvert fall internett gjort behovet for å møtes på fysisk. Mange bruker mye tid på å være senteret eller «på løkka» mindre. sosial via nett, enten dette skjer gjennom Også andre endringer i ungdoms liv kan sosiale medier eller online dataspill. bidra til at ungdom bruker mer tid hjemme. Hjemmet som arena for fysisk samvær med Flere har argumentert for at jevnaldrende har dermed blitt svekket de generasjonskløften er mindre enn tidligere. senere årene, til fordel for nye måter å Dette gjør det enklere for mange unge å kommunisere med hverandre på. være i samme hus som sine foreldre. Krav til prestasjoner i skole- og utdanningssammenheng fører til at ungdom bruker mer tid i hjemmet til lekser. At også boligene har blitt større, gjør at de fleste En hjemmekjær tenåringer har eget rom, og mange disponerer en kjellerstue eller loftstue som ungdomsgenerasjon de kan bruke til samvær med venner. Svarene fra Ungdata tyder på en nokså
Hvor mange ganger har du vært hjemme hele kvelden i løpet av den siste uka? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
7 8 20 26 20 21
Nordre Land Norge
47 52
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 18 Prosentandel som har vært sammen med venner hjemme minst to ganger siste uke Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
66 43 46 34 52
28
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvor mange ganger har du gjort dette i løpet av den siste uka?
Spilt onlinespill med andre 61 10 19 11 størstedelen av kvelden
Vært sammen med venner hjemme 57 21 19 3 hos meg
Vært sammen med venner hos dem 43 33 20 5
Vært sosial på nett eller mobil 6 13 34 46 størstedelen av kvelden
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har vært sammen med venner hjemme hos hverandre minst to ganger siste uke VG1 VG2 VG3
57 63 58 48 47 52 51 31
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
19 Ute med venner
I ungdomsforskningen har det vært vanlig å jevnaldrende på gatehjørnet. skille mellom ungdommenes uteorienterte I dag er bekymringene gjerne knyttet til og hjemmeorienterte fritid. Mens den manglende fysisk aktivitet og kvaliteten på hjemmeorienterte fritiden gir foreldre større det sosiale samværet. Statistisk muligheter til å kontrollere ungdom, har sentralbyrås tidsbruksundersøkelser viser at ungdom større spillerom til å prøve ut dagens unge sammenlignet med de som var grenser når de oppholder seg utenfor unge på 1980- og 1990-tallet, bruker mindre hjemmet. tid på idrett og friluftsliv og er mindre Generelt er det nokså få som bruker sammen med jevnaldrende. størsteparten av kveldene til å henge ute Generelt er det små kjønnsforskjeller i det med venner. Omtrent en av tre elever på uteorienterte fritidsmønsteret, om så guttene videregående skole er ikke ute med venner er litt mer ute med venner enn jentene. en eneste kveld i løpet av en vanlig uke. Ungdata viser at det i løpet av de siste årene har blitt stadig færre ungdommer som . bruker fritiden sin ute med venner om kveldene. Med et endret fritidsmønster endres gjerne bekymringene rundt ungdoms Det er mindre vanlig at bruk av fritiden. I dag vekker digitale aktiviteter foran skjermer av ulikt slag større ungdom henger ute med uro enn det ustrukturerte samværet med venner
Hvor mange ganger har du vært ute med venner størsteparten av kvelden i løpet av den siste uka? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
4 5
31 36 32 34 Nordre Land Norge
28 29
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 20 Prosentandel som har vært ute med venner størsteparten av kvelden minst to ganger siste uke Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
51 46 36 32 39
21
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvor mange ganger har du gjort dette i løpet av siste uka?
Spilt fotball, stått på snowboard eller drevet med annen fysisk aktivitet 62 17 15 6 sammen med venner (ikke i idrettslag)
Kjørt eller sittet på med bil, motorsykkel eller moped for moro 48 17 27 7 skyld (kjørt for å kjøre en tur)
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har vært ute med venner størsteparten av kvelden minst to ganger siste uke VG1 VG2 VG3
47 44 45 42 43 35 35 28
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
21 Mediebruk
I løpet av kort tid har det skjedd noe i retning mindre enn én time daglig, mens rundt av en digital revolusjon. Smarttelefoner og halvparten bruker mer enn tre timer. digitale medier er på mange måter blitt en Skjermtiden er stabil gjennom så integrert del av hverdagen til dagens videregående, og på landsbasis bruker ungdom, at det for mange er vanskelig å gutter samlet noe mer tid foran en skjerm tenke seg et liv uten. enn jenter. Den viktigste teknologiske endringen Det er betydelige kjønnsforskjeller i hva handler nok om mulighetene i måter å gutter og jenter bruker mediene til. Mens kommunisere på og komme i kontakt med gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter andre på. De nye mediene er dessuten en oftere på sosiale medier. Jenter bruker sentral formidlingskanal for hva som skjer i samlet sett noe mer tid enn gutter på filmer, ungdomskulturene. Det kan handle om alt serier og TV-programmer. fra å holde kontakt med venner til å arrangere fester, konserter eller politiske markeringer. Mange lever ut mye av sin sosiale tid på nettet, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke Stor variasjon i være til stede. ungdoms bruk av Selv om mange bruker mye av fritiden sin på digitale aktiviteter, er det stor variasjon digitale medier ungdommene imellom. Noen få bruker
Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis foran en skjerm i løpet av en dag? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
5 5 11 14 33 39
Nordre Land 20 Norge 23
25 26
Mindre enn én time En til to timer To til tre timer Tre til fire timer Mer enn fire timer 22 Prosentandel som daglig bruker minst to timer på elektroniske spill Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
54 40 40
31 25 Gutter Jenter 17
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Tidsbruk i løpet av en vanlig dag
Sosiale medier 12 17 19 51
Spille dataspill/TV-spill 58 9 13 20
Spille spill på telefon, nettbrett 59 13 11 17
Se på filmer, serier, Youtube 10 20 27 43
Se på TV 48 25 14 14
Lese bøker 85 9 3 4
Mindre enn 30 minutter 30-60 minutter Én til to timer Mer enn to timer
Prosentandel som daglig bruker minst to timer på sosiale medier Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
81 65 53 37 38
23
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3 23 Organisert fritid
Organisasjoner, klubber, lag og foreninger landsbasis fremdeles over en av tre som er viktige arenaer for samvær med andre deltar i en eller annen form for organisert unge. Sammenliknet med skolen og det fritidsaktivitet i VG3. uformelle samværet ungdom imellom gir Landsrepresentative undersøkelser fra de deltakelse i organisasjonene andre typer siste tiårene tyder på at andelen unge erfaringer. På sitt beste gir organisasjonene medlemmer i frivillige organisasjoner har ungdom mulighet til å utvikle sine evner, de vært synkende. Det er organisasjoner som lærer å fungere i et fellesskap, ytre egne speider, korps, kor og religiøse foreninger meninger og å jobbe målrettet. som har opplevd størst medlemssvikt. Barne- og ungdomsorganisasjonene Idrettslagene har derimot i stor grad beholdt tillegges ofte en forebyggende rolle. sin store oppslutning. Forskning tyder imidlertid på at sammenhengen mellom for eksempel rusmiddelbruk og organisasjonsdeltakelse varierer en del med organisasjonstype. Det er også slik at mange av organisasjonene De aller fleste har særlig rekrutterer ungdom som i utgangspunktet er «veltilpassede». gjennom oppveksten Ungdata viser at de fleste barn og unge har deltatt i organiserte deltatt i eller vært innom ulike typer organiserte fritidsaktiviteter gjennom fritidsaktiviteter. oppveksten. Selv om det er en viss nedgang i løpet av ungdomsårene, er det på
Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisa- sjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
10 12
45 48 Nordre Land Norge
44 40
Ja, jeg er med nå Nei, men jeg har vært med tidligere Nei, jeg har aldri vært med 24 Prosentandel som er med i en fritidsorganisasjon Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
58 49
40 47 39 43
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Deltakelse i ulike organiserte fritidsaktiviteter Antall ganger i løpet siste måned
Idrettslag 59 9 7 24
Fritidsklubb, ungdomshus 84 8 4 5
Religiøs forening 92 4 13
Kulturskole, musikkskole 93 313
Korps, kor, orkester 95 222
Annen organisasjon 79 10 4 8
Ingen ganger 1-2 ganger 3-4 ganger 5 ganger eller oftere
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er med i en fritidsorganisasjon
VG1 VG2 VG3
54 46 51 50 45 49 37 44
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
25 Trening
Trening er noe svært mange unge driver på VG1,VG2 og VG3. med i fritiden sin. Noen spiller håndball, Det har tradisjonelt vært klare basket eller fotball gjennom et idrettslag, kjønnsforskjeller i trening, og særlig har det andre trener på et treningssenter. Det er vært flere gutter enn jenter i idrettslagene. også mange som sykler eller løper seg en De siste årene har vi sett en tendens til at tur, enten alene eller sammen med venner. flere jenter trener på andre arenaer (utenfor Mediene gir av og til inntrykk av at norsk idrettslagene), slik at det i dag er små ungdom er i ferd med å forfalle fysisk. Selv kjønnsforskjeller i trening samlet sett. om omfanget av stillesittende atferd har økt, I mange idretter stilles det store krav til viser forskning at det er like mange unge utstyr og deltakelse, og det kan koste en som trener i dag som på begynnelsen av god del å være med. Dette kan være en 1990-tallet. Samtidig er mange lite fysisk utfordring for å nå det overordnede målet for aktive ellers i hverdagen, og det tilbringes norsk idrett: «idrett for alle». mye tid foran ulike typer skjermer. I løpet av ungdomstiden er det mange som slutter i idrettslagene og på slutten av videregående er det bare en av fire som fremdeles er medlem. En god del av de som slutter i idrettslagene begynner å trene på Dagens ungdom er treningssenter eller de trener på egen hånd. Samlet sett er det derfor ikke så store opptatt av trening forskjeller i treningsaktivitet mellom ungdom
Hvor ofte trener du? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
16 23
34 37 9
Nordre Land Norge 12
17
17 16 21
Aldri eller sjelden 1-3 ganger i mnd 1-2 ganger i uka 3-4 ganger i uka Minst 5 ganger i uka
26 Prosentandel som trener minst én gang i uka Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
92
68 63 66 66
57
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Prosentandel som trener minst én gang i uka
VG1 VG2 VG3
50 44 36 38 34 33 28 23 19 14 11 12
I et idrettslag Trener på egenhånd På treningsstudio Annen organisert trening
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som trener minst én gang i uka
VG1 VG2 VG3
82 73 74 69 65 55 60 43
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
27 Helse
Egenvurdert helse er en viktig indikator for Det er samtidig generelt større fokus på sykelighet og bruk av helsetjenester, og helse i dag enn tidligere, og i en del anvendes til å overvåke befolkningens ungdomsmiljøer har det å være sunn blitt helsestatus over tid. Selv om Ungdata viser «in». Større kunnskap om risikofaktorer har at det store flertallet er fornøyd med egen gjort at vi i dag er mer opptatt av å helse, er det også en del som ikke er forebygge dårlig helse. Samtidig har vi spesielt fornøyd. sannsynligvis blitt flinkere til å kjenne etter hvordan vi har det. Livsstilsvaner etableres ofte i ungdomsårene og kan ha betydning for Ungdata viser at de fleste unge er fornøyd helse både i ungdomstiden og senere i livet. med egen helse. Generelt er jenter litt mer Andelen som røyker blant unge i Norge har misfornøyd enn gutter. Det er også en gått ned, og flere av røykerne, særlig blant tendens til flere som er misfornøyd med gutter, har gått over til snus. Nedgang ser egen helse blant de eldste tenåringene. man også i alkoholforbruk og bruk av andre rusmidler. På videregående er det bare rundt en av ti som sier at de sjelden eller aldri er fysisk aktive. Imidlertid synker aktivitetsnivået med alderen. Jenter er mindre fysisk aktive enn De fleste er fornøyd med gutter. Tilbudet av skjermbaserte aktiviteter egen helse har økt med årene, og fremstår som et bekymringsfullt alternativ til fysisk aktivitet.
Hvor fornøyd er du med helsa di? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
8 7
9 12 32 37
15 Nordre Land Norge 17
31 32
Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd
28 Prosentandel som er fornøyd med helsa si Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
85 74 69 69
60 60
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Bruk av helsetjenester – antall ganger siste året
Sykehus 69 22 9 2
Legevakt 65 24 8 2
Psykolog 90 4 2 4
Fastlege 38 35 22 6
Helsestasjon for 93 6 11 ungdom
Helsesøster på skolen 54 27 12 7
Ingen ganger 1–2 ganger 3–5 ganger 6 ganger eller mer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er fornøyd med helsa si
VG1 VG2 VG3
70 71 64 67 69 68 52 56
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
29 Seksuell helse
Mange utforsker sin seksualitet og gjør sine I 2017 ble spørsmål om seksualitet tatt med første seksuelle erfaringer i løpet av i den obligatoriske delen av Ungdata. ungdomstiden. For ungdom, som for Spørsmålene er kun stilt til elever på voksne, har seksuelle erfaringer som regel videregående. en positiv side preget av spenning, lyst og Resultatene viser at rundt halvparten av glede. Samtidig plasseres ungdoms elevene på videregående har hatt samleie seksualitet ofte i en risikokontekst. Fordi med noen, og andelen øker fra VG1 til VG3. ungdom er uerfarne seksuelt, kan det være Det er generelt flere jenter enn gutter som vanskeligere for dem å sette grenser for debuterer i løpet av videregående, men andres seksuelle tilnærminger. En del unge kjønnsforskjellen er ikke stor. Omtrent to av utsettes også for ulike former for seksuell tre brukte prevensjon første gang de hadde trakassering og overgrep. samleie. I et helseperspektiv er man bekymret for overføring av kjønnssykdommer og for uønsket graviditet. At tenåringer får barn er imidlertid et svært uvanlig fenomen i Norge, og fra tidlig på 1990-tallet til begynnelsen av 2000-tallet er antall tenåringsfødsler halvert. Abortstatistikken viser også et lavt antall tenåringsaborter. Dette kan forklares med at Rundt halvparten av ungdom i dag både har mer kunnskap om elevene på videregående og bedre tilgang til prevensjonsmidler, enn tidligere ungdomsgenerasjoner. har hatt samleie med noen
Har du hatt samleie med noen? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge*
15
46 Videregående 49 Norge Nordre Land 51 54
68
30 Ja Nei Blant Blant gutter og jenter, og på klassetrinn ulike samleie gang de hadde første prevensjon brukte som Prosentandel Blant Blant gutter og jenter, og på klassetrinn ulike noen med samleie harhatt som Prosentandel før fylte 17 år fylte før Prosentandelblant de som har samleie. hatt Figuren du vardu da Hvor gammel Gutter GutterGutter seksuell 13 år eller VG1 81 yngre VG1 7 29 14 år 12 VG2 VG2 71 53 15 år 33 VG3 50 hadde samleie VG3 16 år helse 76 33
JenterJenter Jenter VG1 viser viser 13 år eller 37 yngre Gutter første gangen? første 8 78 kun kun de de har som hatt samleie VG2 14 år 76 17 15 år 32 VG3 67 Jenter 72 16 år 31 35 Kosthold
Ungdomstiden er preget av at kroppen spisevaner ved at de regelmessig spiser utvikler seg raskt og behovet for frukt og grønt, og spiser frokost, lunsj og næringsstoffer øker. Det vi spiser og drikker middag de fleste dagene i uka. Samtidig blir påvirker helsa vår. Et sunt kosthold og god ofte spisevanene mindre sunne med økende ernæring kan redusere risiko for en rekke alder, og jenter har i gjennomsnitt noe sykdommer, og er avgjørende for vekst og sunnere matvaner enn gutter. utvikling i ungdomstiden. Gode Spørsmål om kosthold kom for første gang kostholdsvaner etableres også tidlig og tas inn i Ungdatas grunnmodul fra 2017. Det med videre i livet. mangler derfor foreløpig nasjonale Folkehelseinstituttet anbefaler at et sunt sammenliknbare data på kostholdsområdet. kosthold blant annet bør inneholde grove kornprodukter, grønnsaker, frukt, fisk, fugl og kjøtt. Samtidig bør inntaket av sukker reduseres. Større autonomi fra foreldre og bedre tilgang til penger, gjør at ungdom har mer kontroll over eget kosthold enn da de var barn. Hva spiser norske Fristelsene er store og for mange er det lett å velge usunne drikke- og matvarer. ungdommer? Resultater fra HEVAS-undersøkelsen viser likevel at mange ungdommer har sunne
Andel som spiser frukt og bær minst fire ganger i uka Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
58 47 50
21 27 23
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Andel som spiser godteri minst fire ganger i uka
Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn Gutter Jenter 14 16 6 12 8 7
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3 32 Hvor ofte ungdom spiser…
Sjokolade og annet godteri 21 33 36 8 2
Potetgull og salt snacks 22 31 38 8 1
Pølser, hamburger, kebab, 24 35 35 6 kjøttboller, lasagne
Fisk til middag eller som pålegg 26 30 38 3 3
Grønnsaker og salater 8 10 32 29 22
Frukt og bær 16 18 32 16 18
Grovbrød eller grove rundstykker 19 14 22 20 25
Mindre enn én gang i uka 1 gang i uka 2-3 ganger i uka 4-6 ganger i uka Hver dag
Hvor ofte ungdom drikker…
Energidrikk (Red Bull, Battery e.l.) 59 13 17 7 4
Lettbrus, lettsaft eller andre 49 17 20 8 5 lettdrikker
Brus, saft, iste eller iskaffe med 18 16 33 19 13 sukker
Melk 22 7 19 15 37
Vanlig vann uten kullsyre 8 4 12 12 62
Mindre enn én gang i uka 1 gang i uka 2-3 ganger i uka 4-6 ganger i uka Hver dag
33 Fysiske plager
Verdens helseorganisasjon definerer helse guttene. For guttene endrer omfanget av som en «tilstand av fullkommen fysisk, helseplager seg lite gjennom psykisk og sosial velvære - ikke bare fravær ungdomsårene, mens det blant jenter er en av sykdom eller svakhet». God fysisk helse betydelig økning i begynnelsen av tenårene innebærer å ha en frisk og sunn kropp, være for deretter å flate ut på videregående. i fysisk aktivitet, ha god ernæring og å få Det er samtidig langt flere jenter enn gutter tilstrekkelig med hvile. som jevnlig bruker reseptfrie medikamenter Selv om ungdom generelt har god fysisk som Paracet o.l. helse, er det likevel mange som sliter med ulike typer plager i hverdagen. Ungdata kartlegger en del psykosomatiske plager, og resultatene viser at de aller fleste er plaget av dette fra tid til annen. De mest utbredte plagene er hodepine, magevondt og smerter En god del ungdom i nakke, skulder, ledd og muskulatur. For de fleste skjer dette bare noen få ganger. sliter daglig med fysiske Likevel er det på landsbasis i underkant av helseplager 10 prosent av guttene og rundt 20 prosent av jentene som daglig er plaget av hodepine, magesmerter, ryggsmerter eller andre typer psykosomatiske problemer. Jentene er altså betydelig mer utsatt enn
Hvor ofte bruker du reseptfrie medikamenter? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
7 1 6 2
11 13 31 32
Nordre Land Norge
48 50
Ingen ganger Sjeldnere enn én gang i uka Minst ukentlig Flere ganger i uka Daglig 34 Prosentandel som bruker reseptfrie medikamenter ukentlig eller daglig Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
44 29 23
Gutter 12 9 8 Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvor mange som har hatt ulike plager siste måned
Hodepine 18 52 23 6
Magesmerter 39 45 12 4
Nakke- og skuldersmerter 32 41 19 8
Kvalme 45 43 9 4
Ledd- og muskelsmerter 54 32 9 6
Hjertebank 62 25 10 3
Ingen ganger Noen ganger Mange ganger Daglig
Prosentandel som daglig sliter med én eller flere av plagene som er vist i figuren over Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
31 16 17
11 Gutter 6 8 Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
35 Psykisk helse
Ungdomstiden er en sårbar periode som byr I Ungdata måles psykiske helseplager på store omveltninger – også mentalt. De gjennom spørsmål som skal fange opp ulike unge skal finne ut hvem de er og hva de står former for depressive symptomer. for, og møter nye krav og forventninger. Ungdommene som rapporterer om at de er Mange unge sliter psykisk i perioder. For de mye plaget av flere slike symptomer, regnes fleste er slike symptomer forbigående, men som å ha et «høyt nivå». På landsbasis er for noen blir de varige. det rundt 20 prosent av elevene på videregående som tilfredsstiller dette Om psykiske problemer øker blant unge, gir kriteriet. Det er langt flere jenter enn gutter forskningen ingen entydige svar på. Det er som er mye plaget og omfanget av plager likevel flere studier som tyder på at stadig øker en god del gjennom årene på flere jenter enn før rapporterer om ulike ungdomsskolen, for så å være med stabilt typer psykiske helseplager. Det har på videregående. dessuten vært en klar økning i angst- og depresjonslidelser som begrunnelse for Det er også en god del ungdommer som uføretrygd blant unge. føler seg ensomme i hverdagen. Generelt er depresjon og angst de vanligste plagene blant ungdom. Jenter er mer plaget Mange ungdommer og oppsøker oftere hjelp enn gutter. Konfliktfylte forhold i hjemmet og liten grad sliter med en del av sosial støtte øker risikoen for slike lidelser. Flere undersøkelser viser også en psykiske plager i klar sammenheng mellom mobbing og dårlig hverdagen psykisk helse.
Har du vært plaget av ensomhet i løpet av siste uke? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
9 10
12 14
Norge 46 Nordre Land 52
27 29
Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget 36 Prosentandel som er mye plaget av depressive symptomer Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
29 30 19
10 Gutter 9 Jenter 0
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvor mange som har hatt ulike plager siste uke
Følt at alt er et slit 29 35 23 13
Bekymret deg for mye om 33 24 28 15 ting
Hatt søvnproblemer 37 34 22 7
Følt deg ulykkelig, trist 42 32 19 8 eller deprimert Følt håpløshet med tanke 48 30 16 7 på framtida
Følt deg stiv eller anspent 45 32 16 7
Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er mye plaget av depressive symptomer VG1 VG2 VG3
19 19 20 13 16 14 9
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
37 Selvbilde
Selvbildet er en viktig del av identiteten vår, fornøyd med hvordan de selv er. og handler om hvordan vi ser på oss selv, Samtidig er det en god del variasjon i både på godt og vondt. Ungdommer som ungdommenes vurderinger, og på spørsmål har det bra, har ofte et positivt selvbilde. om hvor fornøyd ungdom er med eget Selvbildet blir utviklet gjennom hele livet, og utseende er det nokså mange som er påvirkes av et bekreftende samspill med direkte misfornøyd. andre. Positive tilbakemeldinger kan bidra til Kjønnsforskjellene er betydelige, jentene er et positivt selvbilde, mens stadig kritikk kan langt mindre fornøyd med seg selv, sitt eget medvirke til å gi et negativt selvbilde. utseende og måten de lever livet sitt på enn Det er ikke uvanlig å føle seg usikker fra tid guttene. til annen. Ungdomstiden handler om å bli kjent med seg selv og finne ut av hva de står for. Man er gjerne ekstra vár for andres kommentarer og syn på en selv. Forskning har vist at det er en sammenheng mellom negativt selvbilde og problemer som spiseforstyrrelser, angst og depresjon. De fleste er fornøyd med Selvbildet er også påvirket av hvor fornøyd ungdom er med kroppen sin og sitt eget seg selv utseende. Generelt viser Ungdata at det store flertallet av norske ungdommer er ganske godt
Hvor fornøyd er du med utseendet ditt? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
9 9 22 25 15 14
Nordre Land Norge
23 22 28 34
Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd
38 Prosentandel som er fornøyd med utseendet sitt Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
77 63 65 52
38 38
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hvor godt ulike utsagn om selvbilde passer på de unge
Jeg er ofte skuffet over meg selv 7 30 37 27
Jeg opplever at det jeg driver 27 43 23 7 med i livet er meningsfullt
Jeg er fornøyd med hvordan jeg 37 43 18 2 har det
Jeg liker meg selv slik jeg er 31 42 23 4
Jeg er svært fornøyd med 35 48 12 5 hvordan jeg er
Passer svært godt Passer nokså godt Passer nokså dårlig Passer svært dårlig
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som er fornøyd med utseendet sitt
VG1 VG2 VG3
59 46 54 51 51 49 49 34
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
39 Tobakk
Samfunnet har de senere årene intensivert Ungdata viser at det er få som røyker daglig kampen mot røyking. I 1996 ble alders- og det er heller ikke så mange som røyker grensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 ukentlig. Totalt sier over to av tre elever på år, og i 2004 ble det innført totalforbud mot videregående skole at de aldri har røyt og røyking på alle steder hvor allmennheten har bare noen få prosent sier de røyker daglig. adgang. På videregående er det imidlertid flere som bruker snus og på slutten av videregående Andelen røykere både blant ungdom og sier i overkant av 20 prosent at de snuser voksne har gått markant ned fra årtusen- daglig eller ukentlig. skiftet til i dag. Samtidig har andelen i befolkningen som snuser, gått opp. Parallelt har det skjedd nokså dyptgripende endringer i synet på røyking – også blant de unge. Røyking var tidligere en viktig markør for voksenhet og var forbundet med en viss Det er få som røyker på status. I dag gir røyking derimot liten status videregående, men og respekt i de fleste ungdomsmiljøer. Den internasjonale WHO-undersøkelsen snusing er mer utbredt «Helsevaner blant skoleelever», viser at tobakksrøyking er langt mindre utbredt blant norske elever enn blant ungdom i de fleste av de 40 landene som deltar i undersøkelsen.
Røyker du? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
3 1 4 2 12 14
10 Nordre Land 12 Norge
69 74
Har aldri røykt Har røykt før, men har sluttet helt nå Røyker sjeldnere enn én gang i uka Røyker ukentlig, men ikke hver dag Røyker daglig 40 Prosentandel som røyker eller snuser Blant gutter og jenter Røyker du? Snuser du?
1 16 Røyker daglig Snuser daglig Gutter 1 16 Jenter 4 2 Røyker ukentlig Snuser ukentlig 3 2 12 6 Sjeldnere Sjeldnere 11 6 14 14 Har røykt før Har snust før 6 5 68 62 Har aldri røykt Har aldri snust 79 72
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som bruker tobakk jevnlig
VG1 VG2 VG3 Røyk 23 19 14 7 9 4 1 2
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
VG1 VG2 VG3
28 Snus 22 23 17 12 14 13 11
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 41 Alkohol
For mange innebærer eksperimentering Ungdata viser at det er stor variasjon i hvor med og bruk av alkohol en symbolsk gamle ungdom er når de begynner å drikke markering av overgangen fra barn til alkohol. I starten av videregående har litt ungdom. I løpet av videregående blir de under halvparten vært tydelig beruset, men fleste også gamle nok til selv å kjøpe denne andelen øker til nesten åtte av ti i alkohol. VG3. Å drikke i ungdomsalderen er dessuten Det er generelt små forskjeller i sammenvevd med vennskap, flørting og en alkoholvaner mellom gutter og jenter. sosial livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, og ungdom som Bruken av alkohol øker begynner å drikke tidlig, har i mange tilfeller kraftig i løpet av et atferdsmønster der andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler inngår. videregående Ungdom i en slik situasjon har gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene enn andre. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet.
Hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset i løpet av siste år? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
28 27
38 43 Nordre Land Norge
19 22 12 10
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 42 Prosentandel som har vært tydelig beruset siste år Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
83 71 69 69 49
37
Gutter Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Hender det at du drikker noen form for alkohol?
Gutter Jenter
38 34 26 27 20 17 14 13 5 5
Aldri Har bare smakt Av og til, men ikke Nokså jevnt 1-3 Hver uke noen få ganger så ofte som ganger i måneden månedlig
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har vært tydelig beruset siste år
VG1 VG2 VG3
83 80 67 71 70 55 59 44
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
43 Hasj
Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til jenter. Kjønnsforskjellen ser også ut til å øke dels sterkt fordømt. Om det å prøve hasj i løpet av videregående. eller marihuana – isolert sett – er farligere I løpet av videregående øker også andelen enn å debutere tidlig med alkohol er i dag som har blitt tilbudt hasj. Samtidig er det en omdiskutert. Det at alkohol er et legalt og god del flere som blir tilbudt stoffet enn som sosialt akseptert rusmiddel, mens hasj og selv har prøvd det. Som i bruken av hasj er andre narkotiske stoffer er forbudt, utgjør det en betydelig kjønnsforskjell hvor gutter i uansett en viktig forskjell. Både mye større grad enn jenter blir tilbud stoffet. rusmiddelbrukerens egen forståelse og omverdenens fortolkning og reaksjon, påvirkes av om stoffet er lovlig eller ikke. Unge som bruker illegale rusmidler, har krysset en ekstra grense. En av ti elever på Ungdata viser at omtrent en av ti elever på videregående har erfaringer med hasj og videregående skole i marihuana. Bruken av hasj øker betydelig fra VG1 til VG3. Når man sammenligner Norge sier de har prøvd VG1 og VG3 er det faktisk dobbelt så mange som sier at de har brukt hasj det hasj siste året. Det er en betydelig kjønnsforskjell i bruken av hasj, hvor gutter bruker det mer enn
Har du brukt hasj eller marihuana i løpet av siste år? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
3 2 7 4
Nordre Land Norge
94 89
Ingen ganger En gang To eller flere ganger 44 Prosentandel av elever på videregående skole som har brukt hasj eller marihuana siste år
Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn Jenter Gutter 12 10 3 8 2 0
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Har du i løpet av siste år blitt tilbudt hasj eller marihuana?
Gutter Jenter 78
58
24 18 14 8
Nei, aldri Ja, en gang Ja, flere ganger
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har brukt hasj eller marihuana siste år VG1 VG2 VG3
9 6 7 7 3 4 3
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 45 Mobbing
Mobbing er et alvorlig problem som rammer er særlig utsatt for psykiske og fysiske mange unge. Det kan defineres som problemer senere i livet. gjentatte negative handlinger der én eller En ny type mobbing har blitt mer aktuell de flere personer bevisst og med hensikt siste årene – digital mobbing. I Ungdata er skader eller forsøker å skade eller tilføre det relativt få som rapporterer om at de er noen ubehag. Som regel er mobbeofrene utsatt for dette. Det ser imidlertid ut til å ute av stand til å ta igjen. Mobbingen kan være noe kjønnsforskjeller i omfanget av være fysisk, ved bruk av vold, eller psykisk, digital mobbing hvor jenter utsettes oftere som vedvarende utfrysing fra venneflokken. enn gutter. Mobbing er mest utbredt på barneskolen og avtar i løpet av tenårene. Det er likevel en del som opplever jevnlig å bli fryst ut, utestengt eller plaget også på videregående. I Ungdata måles mobbing på en indirekte måte. På spørsmål om man blir plaget, fryst ut eller truet av andre ungdommer er det rundt 5 prosent av elever på videregående skole på landsbasis som Jenter er mer utsatt for svarer at de blir utsatt for dette hver 14. dag digital mobbing eller oftere. Både de som mobber, og de som utsettes for mobbing, er risikoutsatte grupper. Ofrene
Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
2 2 2 2 1 1 3 1
24 25 Nordre Land Norge
69 66
Aldri Nesten aldri Ja, omtrent én gang i måneden Ja, omtrent hver 14. dag Ja, omtrent én gang i uka Ja, flere ganger i uka 46 Prosentandel som blir mobbet minst hver 14. dag Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
9 Gutter
6 Jenter 4 3 3 0
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Prosentandel som har opplevd negative ting via nett eller mobil
At noen via nettet eller mobil har skrevet sårende ting til deg eller om 78 8 10 4 deg
At noen har stengt deg ute fra sosial 82 8 5 4 ting på nettet
At noen har lagt ut sårende bilder eller videoer av deg på nettet eller 88 10 2 mobil
At noen via nettet eller mobil har truet 86 10 21 deg
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som blir mobbet minst hver 14. dag
VG1 VG2 VG3
14 10 8 8 4 3 4 2
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
47 Vold
Ungdom er oftere involvert i voldsepisoder ungdom at de blir utsatt for vold eller trusler enn andre aldersgrupper. Volden kan ta ulik om vold. Flest er utsatt for trusler, men det form og kan grovt sett deles inn i fysisk, er også en del som blir skadet på grunn av psykisk og seksuell vold. vold. For elever på videregående skole på Gjerningspersonene kan være både voksne landsbasis er det åtte-ni prosent av guttene og jevnaldrende. og fire-fem prosent av jentene, som har blitt skadet eller fått sår på grunn av vold. Vold vurderes gjerne ut fra konsekvenser og styrkeforholdet mellom partene. Selv om hoveddelen av den volden som foregår blant ungdom ikke gir varige mén, kan grov vold i ungdomstiden resultere i alvorlige fysiske og/eller psykiske problemer for dem det gjelder. Noen ganger er det tydelig hvem som er Gutter er langt mer den aktive parten, mens det andre ganger er vanskelig å skille klart mellom offer og utsatt for vold enn utøver. Guttene er overrepresentert i begge grupper. De utøver i langt større grad ulike jenter former for vold sammenliknet med jentene, og de er klart oftere ofre for vold. I Ungdata svarer en mindre gruppe av
Har du blitt utsatt for trusler om vold i løpet av siste året? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
11 4 1 8 7
Nordre Land Norge
89 88
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 48 Prosentandel som har blitt utsatt for trusler om vold minst én gang siste året Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
14 18 16 Gutter 8 Jenter 5 0
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Prosentandel som har blitt utsatt for ulike former for vold siste år
Jeg har blitt skadet så sterkt på grunn av vold at det krevde legebehandling
Jeg har fått sår eller skade på grunn av vold uten 4 2 at jeg trengte legebehandling
Jeg har blitt slått uten å få synlige merker 7 2 2
1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole som har blitt utsatt for trusler om vold minst én gang i løpet av det siste året VG1 VG2 VG3
16 16 17 11 7 9 2 2
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
49 Regelbrudd
Ungdomstida er en periode der de unge kriminaliteten i Norge mest utbredt blant 14- prøver seg ut på nye arenaer. I denne fasen åringene. I dag topper 19-åringene deltar mange i handlinger som er på kant kriminalstatistikken. med loven – eller på kant med det som er Dagens ungdom er generelt veltilpasset og alminnelig sosialt akseptert. Innen ikke spesielt opptatt av å bryte regler. kriminologisk forskning er det et etablert Ungdata viser at det samtidig er en del funn at lovbrudd forekommer hyppigst blant ungdommer som for eksempel har vært i ungdom og unge voksne. slåsskamp, nasket i butikker eller som driver Å debutere tidlig med kriminalitet og å begå med tagging og annet hærverk. Gruppen lovbrudd av alvorlig karakter øker risikoen som driver mye med denne formen for for en kriminell løpebane senere i livet. Det regelbrudd er imidlertid forholdsvis liten, og er ikke helt tilfeldig hvem som havner i vil ofte være nokså synlige i mange denne gruppa. Ofte har de andre ungdomsmiljøer. tilleggsproblemer som ustabile hjemmeliv, svak psykisk helse, dårlig skoletilpasning, svakt sosialt nettverk og rusproblemer. Etter en nokså kraftig økning i ungdomskriminaliteten gjennom store deler Dagens ungdom er av etterkrigstida, har ungdomskriminaliteten generelt lite opptatt av å gått tilbake det siste tiåret. Og i et historisk perspektiv blir de unge kriminelle eldre og bryte regler eldre. På slutten av 1950-tallet var
Hvor mange ganger har du vært i slåsskamp siste år? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge
6 1 5 1 8 10
Nordre Land Norge
83 86
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 50 Prosentandel med seks eller flere regelbrudd siste året Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
10
Gutter 8 8 6 Jenter 3 0
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Har du gjort dette i løpet av det siste året?
Sprayet eller tagget ulovlig på vegger, 2 bygninger, tog, buss e.l.
Tatt med deg varer fra butikk uten å betale 3 3
Med vilje ødelagt eller knust vindusruter, 2 2 busseter, postkasser e.l. (gjort hærverk)
Vært borte en hel natt uten at foreldrene dine 4 8 2 visste hvor du var
Lurt deg fra å betale på kino, idrettsstevner, 12 5 1 buss, tog e.l.
1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
Tidstrend i Nordre Land Prosentandel av elever på videregående skole med seks eller flere regelbrudd siste året VG1 VG2 VG3
10 9 7 8 9 6 5 3
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
51 Seksuell trakassering
Seksuell trakassering kan defineres som for seksuell trakassering et betydelig antall uønsket og plagsom seksuell ganger. oppmerksomhet, og alvorlighetsgraden kan Selv om seksuell trakassering er et problem variere fra mindre alvorlige ytringer til som rammer begge kjønn, er omfanget aggressiv beføling og voldtekt. betydelig høyere blant jenter enn hos gutter. I Ungdata ble spørsmål om seksuell trakassering tatt med i den obligatoriske delen fra og med 2017. Spørsmålene er kun stilt til elever på videregående, og fanger opp ulike former for seksuell trakassering, som beføling, verbal trakassering og ryktespredning. Jenter er langt mer Resultatene fra Ungdata viser at relativt mange ungdommer har opplevd å bli utsatt for utsatt for seksuell denne typen trakassering. Nærmere en av tre har opplevd dette i løpet av det siste året før trakassering enn gutter de svarte på undersøkelsen. De fleste som rapporterer om å ha blitt utsatt for seksuell trakassering rapporterer om relativt få forekomster. Imidlertid er det en mindre gruppe som har opplevd ulike former Har du i løpet av de siste 12 månedene opplevd at noen mot din vilje befølte deg på en seksuell måte? Prosentandel av elever på videregående skole i Nordre Land og i Norge*
5 4 2 6 10
Nordre Land Norge
85 89
Ingen ganger 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 52 Prosentandel som har blitt utsatt for seksuell trakassering minst én gang siste året Blant gutter og jenter på ulike klassetrinn
32 27 30
21 Gutter 10 8 Jenter
VG1 VG2 VG3 VG1 VG2 VG3
Prosentandel som har blitt utsatt for ulike former for seksuell trakassering siste år Blant gutter og Jenter
At noen spredte negative seksuelle rykter om 6 3 deg
At noen på en sårende måte kalte deg for
Gutter hore, homo eller andre ord med seksuelt 4 3 3 innhold
At noen mot din vilje befølte deg på en 11 seksuell måte
1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
At noen spredte negative seksuelle rykter om 7 5 3 deg
At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt 7 8 1 Jenter innhold
At noen mot din vilje befølte deg på en 11 8 seksuell måte
1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer 53 Nøkkeltall – fylket
88 Fornøyd med foreldrene sine 83 83 64 Fornøyd med lokalmiljøet 63 65 73 Fornøyd med skolen sin 70 72 68 Fornøyd med helsa si 63 64 66 Tror man får et lykkelig liv 67 69 90 Har minst én fortrolig venn 90 90 45 Deltar i organiserte fritidsaktiviteter 48 48 84 Bruker mer enn to timer foran en 86 skjerm hver dag 82 65 Trener minst én gang i uka 72 75 21 Mye plaget av ensomhet 25 25 17 Mye plaget av depressive symptomer 19 19 62 Har vært beruset på alkohol siste år 65 57 11 Blitt utsatt for trusler om vold 11 12 Nordre Land 5 Oppland Blir mobbet 5 5 Norge 22 Har vært utsatt for seksuell 31 trakassering 31 54 Nøkkeltall – definisjoner
Fornøyd med foreldrene: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med foreldrene dine?». Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
Fornøyd med lokalmiljøet: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med lokalmiljøet ditt?». Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
Fornøyd med skolen sin: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med skolen din?». Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
Er fornøyd med helsa si: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di?». Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer «svært fornøyd» eller «litt fornøyd».
Tror man får et lykkelig liv: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv?». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer «ja».
Har minst én fortrolig venn: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer «Ja, helt sikkert» eller «Ja, det tror jeg».
Deltar i organiserte fritidsaktiviteter: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Er du, eller har du tidligere vært, med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter at du fylte 10 år?» Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer «Ja, jeg er med nå».
Bruker mer enn to timer foran en skjerm hver dag: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag?». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer to timer eller mer.
Trener minst én gang i uka: Indikatoren er målt gjennom fire spørsmål om hvor ofte ungdom trener eller driver med følgende aktiviteter: «Trener eller konkurrerer i et idrettslag», «Trener på treningsstudio eller helsestudio», «Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur)» og «Driver med annen organisert trening (dans, kampsport eller lignende)». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer at de trener minst én gang i uka. 55 Nøkkeltall – definisjoner
Mye plaget av ensomhet: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av å føle deg ensom?». Indikatoren viser hvor mange prosent av ungdommene som svarer «veldig mye plaget» eller «ganske mye plaget».
Mye plaget av depressive symptomer: Indikatoren er målt gjennom et spørsmål om man siste uka har vært plaget av noe av det følgende: «Følt at alt er et slit», «Hatt søvnproblemer», «Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «Følt håpløshet med tanke på framtida», «Følt deg stiv eller anspent» og «Bekymret deg for mye om ting». Indikatoren viser hvor mange prosent som i gjennomsnitt svarer at de minst er ganske mye plaget av disse symptomene.
Har vært beruset på alkohol siste år: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet: «Hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset det siste året (de siste 12 måneder)?». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer at de har gjort dette minst én gang.
Blitt utsatt for trusler om vold: Indikatoren er målt gjennom spørsmål om man i løpet de siste 12 månedene har: «blitt utsatt for trusler om vold». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer at dette har skjedd minst én gang.
Blir mobbet: Indikatoren er målt gjennom spørsmålet «Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer «ja, flere ganger i uka», «ja, omtrent én gang i uka» eller «ja, omtrent hver 14. dag».
Har vært utsatt for seksuell trakassering: Indikatoren er målt gjennom spørsmål om man i løpet de siste 12 månedene «At noen mot din vilje befølte deg på en seksuell måte» «At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt innhold» og «At noen spredte negative seksuelle rykter om deg» Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer at dette har skjedd minst én gang.
56 Litteratur
Foreldre og foreldreskap Kari Stefansen, Ingrid Smette & Åse Strandbu (2016). Understanding the increase in parents’ involvement in organized youth sports. Sport, Education and Society, 111. Jon Ivar Elstad & Kari Stefansen (2014). Social Variations in Perceived Parenting Styles among Norwegian Adolescents. Child Indicators Research 7(3):649–70
Venner Lars Roar Frøyland & Cay Gjerustad (2012). Vennskap, utdanning og framtidsplaner. Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo. Oslo: NOVA.
Skole og framtid Tormod Øia (2011). Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. NOVA Rapport 9/2011. Oslo: NOVA. Erling Skaalvik & Roger Andre Federici (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre skole (3). Anders Bakken (2016). Endringer i skoleengasjement og utdanningsplaner blant unge med og uten innvandringsbakgrunn. Trender over en 18-årsperiode. Tidsskrift for Ungdomsforskning 16(1):40–62. Gunn E. Birkelund & Arne Mastekaasa (2009). Integrert? Innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forlag. Statistikkbanken. ssb.no
Ungdomskultur Guro Ødegård (2016). Ungdom, opprør og tilpasning. Et essay om generasjonsdannelser. Sosiologi i dag, side 9-37 (nr. 3/4, årgang 46). Tormod Øia & Viggo Vestel (2014). Generasjonskløfta som forsvant. Et ungdomsbilde i endring. Tidsskrift for ungdomsforskning 14(1):99–133.
Mediebruk Medietilsynet (2016). Barn og medier 2016. www.barnogmedier2016.no. Lars Roar Frøyland, Marianne B. Hansen, Mira Aaboen Sletten, Leila Torgersen & Tilmann von Soest (2010). Uskyldig moro? Pengespill og dataspill blant norsk ungdom. NOVA Rapport 18/10. Oslo: NOVA. Mira Aaboen Sletten, Åse Strandbu og Øystein Gilje (2015). Idrett, dataspilling og skole – konkurrerende eller på lag? Norsk pedagogisk tidsskrift 99(05).
Sosial ulikhet Anders Bakken, Lars Roar Frøyland & Mira Aaboen Sletten (2016). Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? NOVA Rapport 3/16. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Mira Aaboen Sletten (2011). Å ha, å delta, å være en av gjengen. Velferd og fattigdom i et ungdomsperspektiv. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Oslo: Universitetet i Oslo.
Organiserte fritidsaktiviteter Guro Ødegård (2007). Troløs ungdom. Endringer i ungdoms deltagelse i frivillige organisasjoner fra 1992 til 2002. I Strandbu & Øia (red): Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Idrett Ørnulf Seippel, Mari Kristin Sisjord & Åse Strandbu (2016). Ungdom og idrett. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Guro Ødegård, Anders Bakken & Åse Strandbu (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo. Barrierer, frafall og endringer over tid. Rapport 2016-7. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Trygve B. Broch (2016). Trening til samfunnsdeltakelse. Hvordan idrettsungdom leker med og etablerer solidaritet til hierarkier. Sosiologi i dag 46 (3/4: 64-86).
57 Litteratur
Psykisk helse Mira Aaboen Sletten & Anders Bakken (2016). Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. En kunnskapsoversikt og en empirisk analyse. NOVA notat 4/16. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilmann von Soest & Christer Hyggen (2013). Psykiske plager blant ungdom og unge voksne - hva vet vi om utviklingen de siste årtiene? I Hammer & Hyggen (red): Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalisering på vei til voksenlivet. Oslo: Gyldendal akademiske. Silje Hartberg & Kristinn Hegna (2014). "Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2013." NOVA- rapport 2/14. Oslo: NOVA. Lars Wichstrøm (2006). Internaliserende vansker. I Ung i Norge – psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Helse og trivsel Oddrun Samdal m.fl (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Hemil-rapport 1/2015. Bergen: Hemil-senteret, Universitetet i Bergen.
Rusmidler Willy Pedersen (2015). Bittersøtt. Oslo: Universitetsforlaget. Willy Pedersen & Tilmann von Soest (2015). Adolescent alcohol use and binge drinking: An 18-year trend study of prevalence and correlates. Alcohol and alcoholism, 50(2), 219-225. Tormod Øia (2013). Ungdom, rus og marginalisering. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Mobbing Dan Olweus (2012). Cyberbullying: An overrated phenomenon? European Journal of Developmental Psychology, 9(5), 520-538. Kyrre Breivik, Edvin Bru, Charlotte Hancock, Thormod Idsøe, Ella Cosmovici Idsøe, & Mona E. Solberg (2018). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. Dan Olweus (2000). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Ingunn Marie Eriksen & Selma Therese Lyng (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. NOVA rapport 14/15. Oslo: NOVA/AFI, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Regelbrudd Lars Roar Frøyland & Mira Aaboen Sletten (2012). Mindre problematferd for de fleste, større problemer for de få? En studie av tidstrender i problematferd: 1992, 2002 og 2010. Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2), 43-66.
Vold Svein Mossige & Kari Stefansen (2016). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007- 2015. NOVA-rapport 5/16. Oslo: NOVA. Kari Stefansen, Ingrid Smette og Dagmar Bossy (2014). Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling. Tidsskrift for Kjønnsforskning 38(1):3–19.
Nasjonale resultater fra Ungdata NOVA (2013). Ungdata. Nasjonale resultater 2010-2012. NOVA rapport 10/13. NOVA (2014). Ungdata. Nasjonale resultater 2013. NOVA rapport 10/14. NOVA (2015). Ungdata. Nasjonale resultater 2014. NOVA rapport 7/15. Anders Bakken (2016). Ungdata 2016. Nasjonale resultater. NOVA rapport 8/16. www.ungdata.no Anders Bakken (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater. NOVA rapport 10/17. www.ungdata.no
58
Ungdata 2018 Nordre Land kommune