Innst. 164 S (2015–2016) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Innst. 164 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 12:10 (2011–2012)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Republikk er i dag den mest vanlige styreformen om Grunnlovsforslag fra Hallgeir H. Langeland, i verden. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnlo- Snorre Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wick- ven, slik at også Norge får et statsoverhode som er holm, Marianne Marthinsen og Jette F. Christen- valgt – en president, som erstatter for dagens konge- sen om endring av Grunnloven §§ 1, 3, 4–9, 11–15, hus. Derfor foreslås konkrete endringer i Grunnlo- 17–32, 34–37, 39–41, 43–48, 62, 67–69, 74–82, 86 ven, slik at Norge kan endre sin formelle styreform og 112 (innføring av republikk som styreform i fra arvelig monarkisk til republikansk. Norge) Hva slags republikk skal det være? Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik Til Stortinget at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket, det vil si en president. Et sentralt spørsmål er hva slags republikk som skal innføres. Blant de mest Sammendrag sentrale spørsmålene er hvilken makt en president Bakgrunn skal ha, sett i forhold til makten til regjering og stor- Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av ting, og hvordan presidenten skal velges. Andre Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Valen, Eirin spørsmål er blant annet hvem som er valgbar som Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthinsen og president, hvor lenge en president kan sitte og hvor Jette F. Christensen, gjelder innføring av republikk mange ganger på rad man kan velges som president. som styreform i Norge. I tillegg kommer spørsmål om hva som skjer med Forslagsstillerne viser til at Norges styreform er dagens medlemmer av kongehuset, og en rekke for- arvelig monarkisk. Det innebærer at det formelle melle og praktiske spørsmål. statsoverhodet innehas av en person som har arvet Det følger av grunnlovsforslaget at forslagsstil- denne posisjonen, og ikke er gitt den av folket gjen- lerne i tillegg vil fremme et representantforslag med nom valg. Ifølge Grunnloven står Kongen over det forslag om at Stortinget ber regjeringen utrede ulike folkevalgte parlamentet. alternativer for innføring av republikk som styreform Enhver stilling som hviler på nedarvede rettighe- i Norge, og legge vurderinger av de ulike alternati- ter, er en anakronisme i demokratiske samfunn. vene fram for Stortinget slik at de foreligger i god tid Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre, før Stortingets behandling i neste valgperiode av det og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol. nærværende grunnlovsforslaget om innføring av Sist, men ikke minst, viser forslagsstillerne til at en republikk. Forslagsstillerne viser til at dersom et slikt overgang til republikk vil være det naturlige slutt- representantforslag blir vedtatt og utredningen gjen- punktet på den demokratiseringen som startet i 1814, nomføres, vil Stortinget ha et godt grunnlag for å og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen, ved kunne ta stilling til sentrale spørsmål knyttet til repu- unionsoppløsningen, de siste restene av formell blikk som statsform innen grunnlovsforslaget skal makt. opp til behandling.

Beriktiget 2 Innst. 164 S – 2015–2016

Representantene Hallgeir H. Langeland, Snorre 2. Stortinget vedtar hovedpunktene for hva slags Serigstad Valen, Eirin Sund, Truls Wickholm, Mari- republikk Norge bør ha. anne Marthinsen og Jette F. Christensen fremmet 3. Grunnlovsendringer som innfører republikk som 28. september 2012 et representantforslag om å styreform vedtas, men trer først i kraft 1. januar utrede republikk som styreform i Norge, jf. Doku- året etter at innføring av republikk som styreform ment 8:151 S (2011–2012). Forslaget lød: har fått flertall i en folkeavstemning om dette. 4. En folkeavstemning som nevnt avholdes. «Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform i Norge. Forslagsstillerne vil at Grunnlovens overskrift Vurderinger av de ulike alternativene, og forslag om endres fra «Kongeriket Norges Grunnlov» / «Konge- hovedpunktene i en republikansk styreform, legges fram for Stortinget i god tid før Stortingets behand- riket Noregs Grunnlov» til «Norges rikes grunnlov» ling i neste valgperiode av grunnlovsforslag om inn- på bokmål og «Noregs rikes grunnlov» på nynorsk. føring av republikk, senest innen utgangen av stor- Forslaget går ut på at § 1 i Grunnloven på bokmål tingsperioden 2014-2015.» og nynorsk skal lyde:

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstil- «Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhen- ling i saken 12. mars 2013, jf. Innst. 235 S (2012– delig republikk» og 2013). Ved Stortingets behandling 19. mars 2013 ble forslaget med 75 mot 17 stemmer ikke bifalt. «Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uav- hendeleg republikk». Folkeavstemning om innføring av republikk Forslagsstillerne viser til at en endring av styre- Forslaget innebærer at «republikk» erstatter formen for den norske staten er av stor viktighet for «rike» i gjeldende bestemmelse og at annet punktum om at regjeringsformen er arvelig monarkisk bort- folket og landet. Innføring av republikk som ny sty- faller. reform bør derfor bare gjennomføres dersom et flertall av folket stemmer ja til dette ved en folkeavstem- Forslagsstillerne vil at overskriften til kapittel B skal ning der valget står mellom å innføre republikk eller lyde på bokmål og nynorsk: fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform. En slik folkeavstemning bør gjennomføres etter «Om den utøvende makt» og «Om den utøvande at Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovs- makta». endringene for innføring av republikk som styreform. For at folkeavstemningen skal få betydning, må Det foreslås at § 3 på bokmål og nynorsk skal lyde: grunnlovsendringene gjøres betinget av at de får til- slutning i den etterfølgende folkeavstemningen. For- «Den utøvende makt er hos regjeringen og presi- slagsstillerne har derfor tatt inn i grunnlovsforslaget denten. Nærmere bestemmelser om presidenten fast- en bestemmelse om at grunnlovsendringene bare trer settes ved lov», og i kraft dersom innføring av republikk som styreform i Norge får flertall ved en etterfølgende folkeavstem- «Den utøvande makta er hos regjeringa og presi- ning. Ikrafttredelsestidspunktet settes til 1. januar i denten. Nærare føresegner om presidenten blir fast- året etter at en slik folkeavstemning avholdes, for å gi sette i lov». noe tid til praktiske forberedelser for iverksettelse av den nye styreformen. Forslagsstillerne foreslår at flere av bestemmel- sene i Grunnloven som vedrører Kongen oppheves. Forslaget innebærer at det settes som betingelse Dette gjelder §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 24, 32, 34, 35, 36, at en slik folkeavstemning avholdes innen utgangen 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 48. av neste stortingsperiode, slik at det grunnlovsvedta- Det foreslås endringer også i §§ 12, 13, 14 og 15 ket Stortinget eventuelt fatter i neste periode ikke kan om «statsrådet» ved at «kongen» utgår. «vekkes til live» ved en folkeavstemning i en senere I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd erstattes «kon- periode. gen» med «regjeringen» på bokmål og med «regje- Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om å ringa» på nynorsk. innføre republikk som ny styreform blir dermed: I § 21 om utnevnelse av embetsmenn, erstattes «kongen» med «regjeringen»/«regjeringa». 1. Stortinget vedtar å be regjeringen utrede ulike Forslaget går videre ut på at «kongen» som er alternativer for innføring av republikk, og nevnt i en rekke bestemmelser i Grunnloven, erstat- fremme forslag om hovedpunktene i en republi- tes med «regjeringen»/«regjeringa» eller alternativt kansk styreform. «presidenten». Innst. 164 S – 2015–2016 3

I §§ 22 første ledd første og annet punktum, 27, fra Venstre, Erik Lundeby, fra Sosialis- 29 og 30 erstatte «statsrådet» av «regjering» eller tisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, «regjeringsmøte». og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Både forslaget til §§ 20 første ledd, 23 første H a n s s o n , viser til Dokument 12:10 (2011–2012) ledd, 25 første ledd første punktum, 26 første ledd, 68 om innføring av republikk som styreform i Norge. første punktum, 69, 76 første ledd, 77, 78, 79 og 81 fremmes i 2 alternativer. I 1 B-alternativene foreslås Komiteens flertall, alle unntatt medlem- «kongen» erstattet med «regjeringen»/«regjeringa», mene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De og i 2 B-alternativene foreslås «kongen» erstattet Grønne og komitémedlem Jette F. Christensen fra med «presidenten». Arbeiderpartiet, viser til at tilsvarende forslag om Forslaget til §§ 28 og 62 fremmes også i to alter- innføring av republikk har vært fremmet og behand- nativer. I § 67 sløyfes «kongeriket». let i Stortinget en rekke ganger. Forslagene, som I § 75 om Stortingets oppgaver foreslås flere end- innebærer et grunnleggende brudd med den norske ringer, blant annet ved at «kongen» erstattes av statsformen, har blitt avvist ved samtlige tidligere «regjeringen»/«regjeringa». Bokstav e om fastsetting stortingsbehandlinger. av apanasjen til den kongelige familien foreslås opp- F l e r t a l l e t viser til at monarkiet som statsform hevet. har en mer enn 1000-årig lang tradisjon i Norge. I til- Også forslagene til endringer i § 74 første ledd og knytning til unionsoppløsningen i 1905 ble det holdt § 80 tredje ledd fremmes i 2 alternativer der alterna- en folkeavstemning om Norge fortsatt skulle være et tiv 1 B erstatter «kongen» med «statsministeren», kongedømme. Den nye kongen som ble foreslått mens alternativ 2 B erstatter «kongen» med «presi- ønsket at folket skulle si sin mening om de ønsket denten». ham som konge for Norge. Resultatet viste et klart Det foreslås endringer i § 82 annet punktum om flertall for den foreslåtte kongen. opplysningsplikten ved at «medlem av statsrådet» F l e r t a l l e t viser til at dersom det en gang i erstattes av «medlem av regjeringen/regjeringa», fremtiden skulle bli aktuelt å endre styringsform, bør alternativt «medlem av regjeringen/regjeringa eller det etter f l e r t a l l e t s mening vurderes hvorvidt det presidenten». er hensiktsmessig at saken forelegges befolkningen i I § 86 om Riksretten vises det i alternativ 1 B til en rådgivende folkeavstemning. Meningsmålinger «saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av som har vært gjennomført de senere år, viser at regjeringen, Høyesterett eller Stortinget» / «saker monarkiet har bred oppslutning blant befolkningen, som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa, og det er derfor ingen signaler som skulle tilsi en end- Høgsterett eller Stortinget». I alternativ 2 B blir det ring i det standpunkt som Stortinget tidligere har hatt vist til «saker som Stortinget anlegger mot medlem- i dette spørsmålet. mer av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget, eller F l e r t a l l e t tilrår på denne bakgrunn at det presidenten» / «saker som Stortinget reiser mot med- fremlagte forslag ikke bifalles. lemmer av regjeringa, Høgsterett eller Stortinget, eller presidenten». Komiteens medlem fra Miljøpartiet Det foreslås også endringer i tidligere § 112, nå D e G r ø n n e viser til at partiet ikke har tatt stilling § 121 jf. Innst. 203 S (2013–2014) og Stortingets til om Norge bør beholde monarkiet eller innføre vedtak 27. mai 2014. I begge alternativer erstattes republikk, og hittil heller ikke har deltatt i den offent- «kongeriket Norges Grunnlov» / «grunnlova for lige debatten om dette. En innføring av ny styreform Kongeriket Noreg» med «Norges rikes grunnlov» / ville innebære store endringer i Grunnloven og den Noregs rikes grunnlov». I annet ledd foreslås «kon- norske forfatningen. D e t t e m e d l e m velger derfor gen» erstattet med «regjeringen»/«regjeringa» i alter- i denne omgang å ikke støtte forslaget om innføring nativ 1 og «presidenten» i alternativ 2. av republikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Komiteens merknader Venstreparti og komitémedlem Jette F. Komiteen, medlemmene fra Arbei- Christensen fra Arbeiderpartiet er enige derpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor med forslagsstillerne om at enhver autoritet som byg- Eldegard og lederen Martin Kolberg, ger på nedarvede rettigheter er en anakronisme i et fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetz- demokratisk samfunn. Disse medlemmer mener schner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. at Norges demokrati gjennomgående skal være repre- B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kris- sentativt. Verv og roller i et slikt system fordeles best telig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, gjennom måling av folkets tillit ved valg, ikke arv. fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, Måten vi styrer landet på må gjenspeile idealene våre 4 Innst. 164 S – 2015–2016 om demokrati, like muligheter og representasjon. Å – ha en rojal familie som statsoverhode gjenspeiler §3 ikke disse verdiene. Den utøvande makta er hos regjeringa og presi- D i s s e m e d l e m m e r understreker at forslaget denten. Nærare føresegner om presidenten blir fast- som nå foreligger, innebærer at det skal avholdes en folkeavstemning. Forslagsstillerne har tatt inn en sette i lov. bestemmelse om at grunnlovsendringene bare trer i kraft dersom innføring av republikk får flertall ved en §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 11 oppheves. etterfølgende folkeavstemning, og at folkeavstemningen må avholdes innen 31. september 2017. § 12 skal lyde: D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Doku- Alternativ B (bokmål og nynorsk): ment 8:151 S (2011–2012) om å utrede republikk som styreform i Norge, samt Innst. 235 S (2012– §12 2013). Regjeringen skal bestå av en statsminister og D i s s e m e d l e m m e r tilrår at Dokument 12:10 minst syv andre medlemmer. Alle regjeringens med- (2011–2012) bifalles i samsvar med forslaget under. lemmer skal være stemmeberettigede norske borgere. Forslag fra mindretall Regjeringen fordeler gjøremålene blant sine medlemmer slik den finner det tjenlig. Til å delta i Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Jette F. regjeringsmøter ved siden av de faste medlemmer Christensen: kan regjeringen i særlige tilfeller tilkalle andre nor- Forslag 1 ske borgere, men ikke presidenten eller medlemmer I av Stortinget. Overskriften skal lyde: Ektefeller, foreldre og barn eller to søsken må ikke på samme tid være medlemmer av regjeringen. Alternativ B (bokmål og nynorsk): – Norges rikes grunnlov §12 – Noregs rikes grunnlov I regjeringa skal det vere ein statsminister og minst sju andre medlemmer. Alle medlemmene av § 1 skal lyde: regjeringa skal vere røysteføre norske borgarar. Regjeringa fordeler gjeremåla mellom medlem- Alternativ B (bokmål og nynorsk): mene slik ho meiner det er tenleg. Til å delta i regje- §1 ringsmøte ved sida av dei faste medlemmene kan Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhen- regjeringa i særlege høve kalle inn andre norske bor- delig republikk. garar, men ikkje presidenten eller medlemmer av – Stortinget. §1 Ektefolk, foreldre og born eller to sysken må Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uav- ikkje samstundes vere medlemmer av regjeringa. hendeleg republikk. § 13 skal lyde: Overskriften til kapittel B skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alternativ B (bokmål og nynorsk): §13 B. Om den utøvende makt Regjeringens saker avgjøres ved stemmegivning. – Ved stemmelikhet har statsministeren eller, i dennes B. Om den utøvande makta fravær, den første av de tilstedeværende statsråder to stemmer. § 3 skal lyde: – Alternativ B (bokmål og nynorsk): §13 §3 Sakene til regjeringa blir avgjorde med røysting. Den utøvende makt er hos regjeringen og presi- Står røystene likt, har statsministeren eller, om han er denten. Nærmere bestemmelser om presidenten fast- borte, den fyrste av statsrådane som er til stades, to settes ved lov. røyster. Innst. 164 S – 2015–2016 5

§ 14 skal lyde: velje å ta imot nåden frå regjeringa eller ta den idøm- Alternativ B (bokmål og nynorsk): de straffa. §14 § 21 skal lyde: Regjeringen kan utnevne statssekretærer til å Alternativ B (bokmål og nynorsk): bistå regjeringens medlemmer i utførelsen av deres gjøremål utenfor regjeringsmøtene. Den enkelte §21 statssekretær handler på vegne av det medlem av Regjeringen velger og utnevner alle sivile og regjeringen som hun eller han er knyttet til, i den militære embetsmenn. Før innsettelsen skal de sverge utstrekning dette medlem bestemmer. eller, hvis de ved lov er fritatt for edsavleggelse, høy- – tidelig love lydighet og troskap til konstitusjonen. De §14 embetsmenn som ikke er norske borgere, kan ved lov fritas for denne plikt. Regjeringa kan utnemne statssekretærar til å – hjelpe medlemmene av regjeringa med gjeremåla §21 deira utanfor regjeringsmøtene. Kvar statssekretær handlar på vegner av den medlemmen av regjeringa Regjeringa vel og utnemner alle sivile og militæ- som ho eller han er knytt til, så langt denne medlem- re embetsmenn. Før innsetjinga skal dei sverje eller, men fastset. om dei ved lov er fritekne frå å gjere eid, høgtidleg love lydnad og truskap til konstitusjonen. Embets- § 15 skal lyde: menn som ikkje er norske borgarar, kan ved lov få fri- tak frå denne plikta. Alternativ B (bokmål og nynorsk): §15 § 22 første ledd første og annet punktum skal lyde: Ethvert medlem av regjeringen har plikt til å fra- Alternativ B (bokmål og nynorsk): tre sitt embete etter at Stortinget har fattet vedtak om Statsministeren, de øvrige medlemmer av regje- mistillit til vedkommende alene eller til den samlede ringen og statssekretærene kan uten dom avskjediges regjering. av regjeringen. Det samme gjelder for de embets- Når Stortinget har fattet vedtak om mistillit, kan menn som er ansatt ved regjeringens kontorer eller i det bare utføres gjøremål som er nødvendige for en utenrikstjenesten, sivile overøvrighetspersoner, sje- forsvarlig embetsførsel. fer for regimenter og andre militære korps, komman- – danter på festninger og høystbefalende på krigsskip. §15 – Kvar medlem av regjeringa har plikt til å gå av Statsministeren, dei andre medlemmene av regje- etter at Stortinget har gjort vedtak om mistillit til ved- ringa og statssekretærane kan utan dom avsetjast av kommande åleine eller til heile regjeringa. regjeringa. Det same gjeld for dei embetsmennene Når Stortinget har gjort vedtak om mistillit, kan som er tilsette ved regjeringskontora eller i utanriks- det berre utførast slike gjeremål som trengst for for- tenesta, sivile overøvrigheitspersonar, sjefar for regi- svarleg embetsførsle. ment og andre militære korps, kommandantar på festningar og høgstbefalande på krigsskip. I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd gjøres følgende endringer: § 23 første ledd skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): «kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål Regjeringen kan dele ut ordener til hvem den vil, og med «regjeringa» på nynorsk. til belønning for utmerkede fortjenester, som må kunngjøres offentlig. Regjeringen kan ikke tildele § 20 første ledd skal lyde: annen rang eller tittel enn den et embete medfører. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): og byrder, og gir heller ikke fortrinnsrett til statlige Regjeringen har i regjeringsmøte rett til å benåde embeter. Embetsmenn som avskjediges i nåde, forbrytere etter at dom er falt. Forbryteren kan velge beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette å motta regjeringens nåde eller underkaste seg den gjelder ikke regjeringens medlemmer eller stats- idømte straff. sekretærene. – – Regjeringa har i regjeringsmøte rett til å gje for- Regjeringa kan gje ordenar til kven den vil, til brytarar nåde etter at dom er fallen. Forbrytaren kan påskjøning for framifrå gagnsverk, som må kunngje- 6 Innst. 164 S – 2015–2016 rast offentleg. Regjeringa kan ikkje tildele annan eller han skal ekspedere sakene i overensstemmelse rang og tittel enn den eit embete fører med seg. Orde- med regjeringens beslutning. nen fritek ingen for dei plikter og bører som er sams – for statsborgarane, og gjev heller ikkje førerett til §28 statlege embete. Embetsmenn som får avskil i nåde, Tilrådingar om embetsutnemningar og andre vik- får ha den tittelen og rangen dei hadde i embetet. tige saker skal målberast i regjeringsmøte av den Dette gjeld ikkje medlemmene av regjeringa eller medlemmen av regjeringa som har det fagområdet statssekretærane. dei høyrer til. Ho eller han skal ekspedere sakene i samsvar med avgjerda til regjeringa. § 24 oppheves. § 29 skal lyde: § 25 første ledd første punktum skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): §29 Regjeringen har høyeste befaling over rikets for- svarsmakt. Hindrer lovlig forfall et medlem av regjeringen – fra å møte og foredra de saker som tilhører hennes eller hans fagområde, skal disse saker foredras av et Regjeringa har høgste befalinga over for- annet medlem, som regjeringen konstituerer til det. svarsmakta til riket. Hindrer lovlig forfall så mange fra å møte at ikke flere enn halvparten av det bestemte antall medlem- § 26 første ledd skal lyde: mer er til stede, skal så mange andre personer som Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): nødvendig konstitueres til å delta i regjeringsmøtet. Regjeringen har rett til å sammenkalle tropper, – begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå §29 og oppheve folkerettslige avtaler og sende og motta Hindrar lovleg forfall ein medlem frå å møte og sendemenn. målbere saker som høyrer til hennar eller hans fag- – område, skal sakene målberast av ein annan medlem, Regjeringa har rett til å kalle saman troppar, byrje som kongen konstituerer til det. krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og seie Hindrar lovleg forfall så mange frå å møte at opp folkerettslege avtaler og sende og ta imot sende- ikkje fleire enn helvta av det fastsette talet på med- menn. lemmer er til stades, skal så mange andre personar som naudsynt konstituerast til å delta i regjeringsmø- § 27 skal lyde: tet. Alternativ B (bokmål og nynorsk): § 30 skal lyde: §27 Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alle regjeringens medlemmer skal møte i regje- §30 ringsmøter når de ikke har lovlig forfall. Ingen beslutning må tas der når ikke over halvparten av I regjeringsmøtet føres det protokoll over alle de medlemmene er til stede. saker som behandles der. De diplomatiske saker som – regjeringen beslutter å hemmeligholde, føres inn i en §27 egen protokoll. Det samme gjelder de militære kom- mandosaker som regjeringen beslutter å hemmelig- Alle regjeringsmedlemmene skal møte i regje- holde. ringsmøte når dei ikkje har lovleg forfall. Inga Enhver som deltar i regjeringsmøte, har plikt til å avgjerd må takast der når ikkje over helvta av med- si sin mening med frimodighet. Mener noe medlem lemmene er til stades. av regjeringen at regjeringens beslutning strider mot statsformen eller landets lover, har hun eller han plikt § 28 skal lyde: til å gjøre kraftige motforestillinger og tilføye sin Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): mening i protokollen. Den som ikke har protestert på denne måte, anses for å ha vært enig i regjeringens §28 beslutning og er ansvarlig for det, slik som det siden Tilrådinger om embetsutnevnelser og andre vik- blir bestemt, og kan av Stortinget settes under tiltale tige saker skal foredras i regjeringsmøte av det med- for Riksretten. lem av regjeringen hvis fagområde de tilhører. Hun – Innst. 164 S – 2015–2016 7

§30 §62 I regjeringsmøtet blir det ført protokoll over alle Tenestemenn som er tilsette ved regjeringskon- saker som blir behandla der. Dei diplomatiske sakene tora, bortsett frå statssekretærar og politiske rådgje- som regjeringa vedtek å halde løynde, blir førte inn i varar, kan ikkje veljast til representantar. Det same ein særskild protokoll. Det same gjeld dei militære gjeld medlemmene av Høgsterett og tenestemenn kommandosakene som regjeringa vedtek å halde som er tilsette i utanrikstenesta, og tenestemenn til- løynde. sette ved kontoret til presidenten. Kvar den som deltek i regjeringsmøte, har plikt Medlemmer av regjeringa kan ikkje møte på til å seie si meining med frimod. Meiner nokon med- Stortinget som representantar så lenge dei er medlem av regjeringa at avgjerda til regjeringa strir mot lemmer av regjeringa. Det same gjeld presidenten så statsforma eller lovene i landet, har ho eller han plikt lenge ho eller han er president. Heller ikkje stats- til å ta kraftig til motmæle og skrive si meining i pro- sekretærane kan møte som representantar så lenge tokollen. Den som ikkje har protestert såleis, blir dei er i embetet, og dei politiske rådgjevarane ved rekna for å ha vore samd i avgjerda til regjeringa og regjeringskontora kan ikkje møte på Stortinget så er ansvarleg for det, slik som det sidan blir fastsett, og lenge dei har stillingane sine. Stortinget kan setje vedkommande under tiltale for Riksretten. I § 67 strykes «Kongeriket».

§ 31 skal lyde: § 68 første punktum skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): §31 Stortinget trer i alminnelighet sammen i rikets Alle regjeringens beslutninger utferdiges i dens hovedstad den første hverdag i oktober måned hvert navn og undertegnes av statsministeren eller, om år, med mindre regjeringen på grunn av usedvanlige statsministeren ikke har vært til stede, av det første av omstendigheter, så som fiendtlig angrep eller smitt- statsrådets tilstedeværende medlemmer. som sykdom, velger en annen by i riket. – – §31 Stortinget kjem i regelen saman i hovudstaden Alle avgjerdene til regjeringa blir ferda ut i nam- den fyrste kvardagen i oktober kvart år, om ikkje net til regjeringa og blir underskrivne av statsminis- regjeringa på grunn av usedvanlege omstende, så teren eller, om statsministeren ikkje var til stades i som fiendsleg åtak eller smittsam sjukdom, vel ein statsrådet, av den fyrste av dei medlemmene som var annan by i riket. det. § 69 skal lyde: §§ 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): 48 oppheves. §69 § 62 skal lyde: Når Stortinget ikke er samlet, kan det sammen- kalles av regjeringen dersom den mener det er nød- Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): vendig. §62 – De tjenestemenn som er ansatt ved regjeringens §69 kontorer, bortsett fra statssekretærer og de politiske Når Stortinget ikkje er samla, kan regjeringa rådgivere, kan ikke velges til representanter. Det kalle det saman dersom den meiner det trengst. samme gjelder Høyesteretts medlemmer og tjenestemenn som er ansatt i utenrikstjenesten, og tjeneste- § 74 første ledd skal lyde: menn ansatt ved presidentens kontor. Regjeringens medlemmer kan ikke møte på Stor- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): tinget som representanter så lenge de er medlemmer Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner av regjeringen. Det samme gjelder presidenten, så statsministeren eller den statsministeren utpeker til lenge hun eller han er president. Heller ikke stats- det, forhandlingene med en tale om rikets tilstand og sekretærene kan møte som representanter så lenge de de forhold som hun eller han især ønsker å lede Stor- er i embetet, og de politiske rådgivere ved regjerin- tingets oppmerksomhet mot. gens og presidentens kontorer kan ikke møte på Stor- – tinget så lenge de innehar sine stillinger. Så snart Stortinget har konstituert seg, opnar – statsministeren eller den statsministeren set til det, 8 Innst. 164 S – 2015–2016 forhandlingane med ei tale om tilstanden i riket og – dei emna ho eller han særleg vil gjere Stortinget Alle lovframlegg skal fyrst gjerast på Stortinget, merksam på. anten av ein stortingsrepresentant eller av regjeringa ved ein av medlemmene. § 74 annet ledd skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): § 77 skal lyde: Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har stats- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): ministeren og regjeringens øvrige medlemmer rett til §77 å møte i Stortinget og på lik linje med Stortingets Når Stortinget har fattet det samme lovvedtak to medlemmer delta i forhandlingene når de holdes for ganger etter hverandre, sendes det til regjeringen åpne dører, men uten å avgi stemme. I de saker som med anmodning om dens sanksjon. behandles for lukkede dører, gjelder dette bare når – Stortinget tillater det. §77 – Når forhandlingane i Stortinget er opna, har stats- Når Stortinget har gjort same lovvedtaket to gon- ministeren og dei øvrige medlemmene av regjeringa ger på rad, går vedtaket til regjeringa med oppmo- rett til å møte i Stortinget og til liks med medlem- ding om sanksjon. mene der ta del i forhandlingane når dei blir haldne for opne dører, men utan å røyste. I saker som blir § 78 skal lyde: behandla for stengde dører, gjeld dette berre når Stor- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): tinget gjev løyve til det. §78 § 75 bokstav e oppheves. Godtar regjeringen lovvedtaket, forsyner statsministeren det med sin underskrift, og dermed blir det til § 75 bokstav f blir bokstav e og skal lyde: lov. Alternativ B (bokmål og nynorsk): Godtar regjeringen det ikke, sendes det tilbake til Stortinget med den erklæring at regjeringen for tiden e) å la seg forelegge regjeringsmøtenes protokoller ikke finner det tjenlig å sanksjonere det. I så tilfelle og alle offentlige innberetninger og papirer; kan ikke det storting som da er samlet, legge dette – vedtak frem for regjeringen igjen. e) å få seg førelagt protokollane frå regjeringsmøte- – ne og alle offentlege meldingar og papir; §78 I § 75 bokstav g, som blir bokstav f, gjøres følgende Godtek regjeringa lovvedtaket, skriv statsminis- endring: teren under, og dermed blir det til lov. Godtek regjeringa det ikkje, blir det sendt attende Alternativ B (bokmål og nynorsk): til Stortinget med dei orda at regjeringa for tida ikkje «kongen» erstattes med «regjeringen» på bokmål meiner det er tenleg å sanksjonere det. I så fall kan og med «regjeringa» på nynorsk. ikkje det stortinget som då er samla, leggje dette vedtaket fram for regjeringa att. § 75 bokstav h blir bokstav g og skal lyde: Alternativ B (bokmål og nynorsk): § 79 skal lyde: g) å kunne gi enhver påbud om å møte for seg i Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): statssaker; §79 – Når to storting med ett valg og minst to storting g) å kunne gje kven som helst påbod om å møte for imellom har fattet det samme lovvedtak uforandret seg i statssaker; uten at Stortinget i mellomtiden har fattet noe avvi- kende endelig lovvedtak, og det da forelegges regje- § 75 bokstav i til m blir § 75 bokstav h til k. ringen, så blir det til lov selv om regjeringen ikke gir sin sanksjon før Stortinget adskilles. § 76 første ledd skal lyde: – Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): §79 Enhver lov skal først foreslås på Stortinget, enten Når to storting med eitt val og minst to storting av en stortingsrepresentant eller av regjeringen ved et imellom har gjort same lovvedtaket uendra utan at av dens medlemmer. Stortinget i mellomtida har gjort avvikande endeleg Innst. 164 S – 2015–2016 9 lovvedtak, og det då blir lagt fram for regjeringa, så denten, for straffbart eller annet rettsstridig forhold blir det til lov endå om regjeringa ikkje gjev sanksjon når de har brutt sine konstitusjonelle plikter. før Stortinget skilst. – Riksretten dømmer i fyrste og siste instans i dei § 80 tredje ledd skal lyde: sakene som Stortinget reiser mot medlemmer av Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): regjeringa, Høgsterett eller Stortinget, eller presidenten, for eit strafflagt eller anna rettsstridig tilhøve når Innen denne tid meddeler statsministeren regje- dei har brote sine konstitusjonelle plikter. ringens beslutning om de lovvedtak som ikke alle- rede er avgjort (jf. §§ 77–79), ved enten å stadfeste § 86 tredje ledd tredje punktum skal lyde: dem eller å forkaste dem. Alle de som ikke uttrykke- lig er blitt godkjent, anses for å være forkastet. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): – Et medlem av regjeringen eller Stortinget, eller Innan den tid kunngjer statsministeren for Stor- presidenten, kan ikke velges til medlem av Riksret- tinget avgjerda til regjeringa om dei lovvedtaka som ten. ikkje alt er avgjorde (jf. §§ 77–79), med anten å stad- – feste eller å forkaste dei. Alle dei som ikkje uttrykke- Ein medlem av regjeringa eller Stortinget, eller leg blir godkjende, blir rekna som forkasta. presidenten, kan ikkje veljast til medlem av Riksret- ten. § 81 skal lyde: Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): § 112 (nå §121) skal lyde: §81 Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alle lover (unntatt dem i § 79) utferdiges i regje- §112 ringens navn, under Norges rikes segl og med følgen- Viser erfaring at noen del av denne Norges rikes de ord: «Den norske regjering kunngjør at vi er blitt grunnlov bør endres, skal endringsforslag fremsettes forelagt Stortingets vedtak av dato sålydende: (her på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg følger vedtaket). Vi godkjenner og stadfester dette og kunngjøres. Men det tilkommer først det første, vedtaket som lov, under vår hånd og rikets segl.» annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme – om den foreslåtte endring skal finne sted eller ei. En §81 slik endring må likevel aldri motsi denne grunnlovs Alle lover (så nær som dei etter § 79) blir utferda prinsipper, men bare angå modifikasjoner i enkelte i namnet til regjeringa, under Noregs rikssegl og med bestemmelser som ikke endrer denne konstitusjons desse orda: «Den norske regjeringa kunngjer at Stor- ånd, og to tredjedeler av Stortinget må være enige i en tinget har lagt føre oss eit vedtak dagsett dato som slik endring. lyder slik: (her kjem vedtaket). Vi godkjenner og En grunnlovsbestemmelse som er vedtatt på stadfester dette vedtaket som lov, under vår hand og denne måte, skal underskrives av Stortingets presi- riksseglet.» dent og sekretær og sendes regjeringen til kunngjø- ring som gjeldende bestemmelse i Norges rikes § 82 annet punktum skal lyde: grunnlov. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): – §112 Intet medlem av regjeringen må legge frem urik- tige eller villedende opplysninger for Stortinget eller Viser røynsla at nokon del av denne Noregs rikes dets organer. grunnlov bør endrast, skal framlegget om endring – leggjast fram på det fyrste, andre eller tredje stortin- Ingen medlemmer av regjeringa må leggje fram get etter eit nytt val og kunngjerast. Men det er fyrst urette eller villeiande opplysningar for Stortinget det fyrste, andre eller tredje stortinget etter neste val eller eit stortingsorgan. som avgjer om endringa skal gjerast eller ikkje. Ei slik endring må likevel aldri stri mot prinsippa i § 86 første ledd skal lyde: denne grunnlova, men berre gjelde modifikasjonar i einskilde føresegner som ikkje endrar ånda i denne Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): konstitusjonen, og to tredjedelar av Stortinget må Riksretten dømmer i første og siste instans i de vere samde i ei slik endring. saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av Ei grunnlovsføresegn som er vedteken på denne regjeringen, Høyesterett eller Stortinget, eller presi- måten, skal underskrivast av Stortingets president og 10 Innst. 164 S – 2015–2016 sekretær og sendast til regjeringa til kunngjering som menneskerettigheter eller som berøres av at alternati- gjeldande føresegn i Noregs rikes grunnlov. ver i forslaget her blir vedtatt. Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 II som angår bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneske- Vedtak I trer i kraft 1. januar året etter at innfø- rettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir ring av republikk som styreform i Norge har fått fler- vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- tall ved en folkeavstemning. Slik folkeavstemning og paragrafnummerering. må avholdes innen 31. september 2017. De som på tidspunktet nevnt i første ledd første punktum er regjeringsmedlemmer, får fra da av myn- Komiteens tilråding dighet, rettigheter og plikter som medlem av regje- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser ringen etter den forandrete grunnloven, og myndig- til grunnlovsforslaget og rår Stortinget til å gjøre føl- het, rettigheter og plikter som i eller i medhold av lov gende er tillagt regjeringsmedlemmer eller statsråder. Myn- dighet, rettigheter eller plikter som i eller i medhold vedtak: av lov er tillagt kongen, skal fra da av tillegges regjeringen. Myndighet, rettigheter eller plikter som i eller Dokument 12:10 (2011–2012) – Grunnlovsfor- i medhold av lov er tillagt Kongen i statsråd, skal fra slag fra Hallgeir H. Langeland, Snorre Serigstad Va- da av tillegges regjeringen i regjeringsmøte.» len, Eirin Sund, Truls Wickholm, Marianne Marthin- sen og Jette F. Christensen om endring av Grunn- Stortinget har fått fullmakt til ved alminnelig loven §§ 1, 3, 4–9, 11–15, 17–32, 34–37, 39–41, 43– flertallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i 48, 62, 67–69, 74–82, 86 og 112 (innføring av repu- og henvisninger til bestemmelser som berøres av at blikk som styreform i Norge) – samtlige alternativer det er blitt vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om – bifalles ikke.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. februar 2016

Martin Kolberg Helge Thorheim leder ordfører www.stortinget.no 07 Media – 07.no