1

Hyldes til tier’n! - Av Pål Rikter, President Jan Bols Fan Club

(NB! Da Jan Bols Fan Club har nederlandske medlemmer er deler av teksten skrevet på engelsk. Deler av teksten er også kopiert fra nettet, kilder har vært: Skøytesport, Wikipedia, diverse aviser og nettsider. Øvrige kilder har vært bøker av , , , , Knut Johannesen samt diverse skøytelitteratur som i årenes løp har funnet vei til matrikkelen i Valby, København. Da dette er en intern-presentasjon til medlemmer av Jan Bols Fan Club, levert på First Hotel Victoria, , foran VM Allround 2009, er kildeanvisninger mer løssluppen enn normalt praktisert. Frits Nieste har også bidrag hvor han har oversatt nederlandske hjemmesider. Foredraget ble levert ledsaget av en powerpoint-presentasjon samt diverse lyd- og billedinnslag fra youtube, Nrk og andre kilder. Presentasjonen er neppe renset for feil. Kommentarer og innspill blir verdsatt. Takk til Magne Teigen som ytet spesiell service med å gi med passeringstidene til på 10.000 meter’n på EM på Bislett i 1976, og forøvrig hans glimrende skøytestatistikk.)

Hvis man har forelsket seg i skøytesporten, og i særdeleshet all round, har man et kjært forhold til alle de fire distansene.

500 meter’n er adrenalinens og tjuvstartenes øvelse. Ekstremt avgjørende, hvor forskjellen på indre og ytre i siste sving kan vippe et mesterskap. Kluss i vekslinga er opplevd mangfoldige ganger. Man vet aldri hva en 500 meter bringer. Fall er ikke uvanlig.

Noen toddyer senere starter den første ”riktige øvelse”, 5000 meter. Gjerne med endel buljongpar hvor vi har et litt avslappet forhold til rundetidene. Men når kanonene kjøres i stilling er vi klare, tross det faktum at lommelerka har kjørt ned sine rundetider, og gjort leseligheten i håndskriften mindre tydelig. 5000 meterens viktigste misjon er å avgjøre hvem som skal få gå titusen neste dag, men mange mesterskap har vippet faretruende i en bestemt retning etter femtusen. Den er vigtig. Hvem leder etter første dag?

Søndagen starter med 1500 meter, en fabelaktig distanse hvor de største tvekampene kanskje har blitt utkjempet. Svært sjelden får vi en sammenlagtmester som er utenfor top tre på 1500 meter, jeg tror at det nok er den viktigste distansen, og dessuten den vakreste, spesielt når mesterskapene går utendørs og solen skinner. Det er porno på høyeste nivå. 2

Men kongen av alle distansene er i mine øyne 10.000 meteren! Den har alt. Kun de beste løperne får lov å gå, derfor er man sikret kvalitet over feltet. En titusen varer noen ganger i en evighet, 25 runder i dirrende spenning, og det kan skje uendelig mye avgjørende på de siste ti rundene. Skøytehistorien er full av dramatikk som utspiller seg over 25 runder og som avgjør hvem som til syvende og sist kan kalle seg mester. Vi sitrer i spenning over det som skal komme.

Skal man sette vin til distansene – og gudene skal vite at det er vigtig å finne den rette balansen – så kan 500 meteren kun være Champagnens distanse. Det bobler og festen starter. Fantastiske opplevelser kommer, og det første glass – eller det første par – blir straks erstattes av det neste. Opplevelsen og stemningen stiger.

5000 meteren tilegner jeg cognac. Litt merkelig, kanskje, men gudene skal vite at vi har drukket cognac på Bislet, spesielt under 5000. Cognac er skarp, allikevel avrundet og myk, nærmest som en kvinne. Men til 5000 er det snakk om en nærmest perfekt match. Martsjuk mot Stensen uten en Larsen? Aldri!

1500 meter en en hvit Bourgogne, en stilren Chablis. Det er søndag lunch, og sansene er atter friske. 1500 meteren byr på stil, ingen distanse har mer stil. Løperne er myke og klare, og de skal kun være på isen i omkring 2 minutter, de stivner ikke. Nytelsesmessig kan det ikke bli vakrere, Storholt mot Stenshjemmet, Ritsma mot Postma, de fleste av oss er for unge til å huske Per Ivar. En Chablis kan aldri finne et bedre tidspunkt enn søndag lunch. Med et lite stykke fisk.

10.000 meter er Barolo, kongen av de røde viner! Barolo trenger ti år på ryggen før den er moden, en skøyteløper behøver det samme på isen før han oppriktig er klar for et milløp. En Barolo skal gjerne luftes før den nytes, en titusen når ikke klimaks før siste glass, siste par. Angela Gaja er vinens Oscar Mathiesen, Kupper’n er Bruno Giacosa, er nok Aldo Conterno. En titusen matcher nebbioloen, den matcher tåken og dramatikken i Piemontes klima, hvor en høst kan avgjøres av korte meteorologiske skandaler, så ofte sett på skøytebanen før innendørshallene kom. Da noen av oss satt i Piemonte og nøt Barolo under OL i 2006, for etterfølgende å følge 10.000 meteren, forstod vi sammenhengen. 3

Mitt forhold til skøytesporten har vært usedvanlig hjertelig, men tre forhold trekker alvorlig ned. Først: Proffligaen som jeg var alt for ung til å forstå motivasjonen for og meningen med. For meg var den bare en splittelse av miljøet. To: Bislett nedlagt som skøytearena, fortsatt langt fra tilgitt. Intet blir for meg varkrere enn en søndag og start 1500 på Bislettt, der støtter jeg Jan Erik Vold 100%. Heldigvis er jeg gammel nok til å ha opplevd en god del mesterskap i skøytesportens mekka. Tre: Vår skøytepresident – Norges skøytepresident – Terje Andersen – starter en diskusjon om selve eksistensen til 10.000 meteren i all round-sammenheng. I et febrilsk forsøk på å tekkes TV, tekkes reklamemidlene, tekkes et allt mer kresent idrettspublikum, foreslår presidenten å avskaffe 10.000 meteren i all round mesterskaper. Forestill deg vinbøndenes formann i Piemonte slå et slag for at Barolo skal blandes med andre druesorter, og ikke kun nebbiolo, at den ikke lenger behøver å lagres i tre år, og at den i prinsippet kunne produseres i hele Italia, ikke kun i Piemonte.

Jeg tror Terje Andersen er en kjernekar, jeg tror han har gitt et stort bidrag til norsk skøytesport. Jeg vil ikke sverte Terje. Men dette forslaget ville for meg betydd farvel til skøytesporten. Ingen skøytesport uten 10.000 meteren! Intet all round mesterskap uten 10.000. Derfor, mine kjære venner, jeg håper dere vil investere en time av deres liv til en hyllest for 10.000 meteren!

(I perioden 1936 – 1947 var 10.000 meter byttet ut med 3000 meter i EM.)

Denne hyldest involverer store skøyteløpere, store tider og store medlemmer av Jan Bols Fan Club. Vær klar over, venner, at vi sammen har sett noen av skøytehistoriens største milløp. Men endel løp har vi aldri kunnet overvære, derfor skal vi ofre litt tid til å gå tilbake i historien og dvele litt ved løp som har satt tydelige sport i idrettshistorien.

Samtidig vil jeg si at skøytesportens fundament ligger i skøytepublikum, og det er sånne anonyme helter som oss. I arbeidet med denne hyldest har jeg lest meg igjennom biografier fra Clas Thunberg, Oscar Mathisen, Hjalmar Andersen, Ivar Ballangrud og Knut Johannesen. Alle understreker gang på gang hvor viktig publikum er for motivasjonen, for inspirasjonen, for prestasjonen! Dette vil jeg komme tilbake til. Vi skal bare vite at vi er viktige. 4

17.56,0 – – VM Hamar, 23.2.1895

Verdensmesterskap på Hamar, 18 deltakere, 6 fra arrangørklubben, en av dem er Peter Sinnerurd, som vant ”Centralforeningens Præmie for god Holdning”. Sammen med klubbkameraten Karenus Larsen Stai sto han som verdensrekordholder på 10.000 meter en halv times tid (18.50.0). Noe som forøvrig betegnes som skøytehistoriens første virkelig dramatiske samløp: ”De følges Skridt for Skridt, passerer Dommertribunen i samme Sekund – og falder begge to i samme Moment, de er komne over Stregen, under Jubel og Latter”, kan man lese i referatene. Men så kommer Jaap Eden og knuser rekorden. Jaap ble såvidt slått på 500m, men vinner de tre lengste distansene suverent og blir mester. På 10.000 meter får han 17.56,0, en rekord som står i fem år, og 25 år senere er det fortsatt verdens 9. beste tid. Så blir han beskyld for å være profesjonell. Aftenpostens fyldige referat avsluttes på denne måten: ” Han bestiller ikke andet Hele Aaret end at løbe på Skøiter og Cykle – anden Profession har han ikke, og derfor mener man, at er nogen Professionist, maa det være ham”.

Jaap Eden Jacobus Johannes "Jaap" Eden was a Dutch athlete. As of 2005, he is the only male athlete to have won World Championships titles in both and cycling (female athletes who have become World Champion in both speed skating and cycling are Sheila Young and Christa Rothenburger);

This legendary world record is dedicated to a founding member of Jan Bols Fan Club, a colourful and humorous person with a winning personality. His surname is Party! The only person in this group that can challenge Rydgren in original and stunning dressing. A highly talented person in several diciplines of life, with a taste for women and alcoholic beverages. Always helpful and caring, fantastic hospitality and always open to fun and party. I first ran into him in Almere Buiten in 1990, my first trip to . Since then we have seen several championships together and European Cup Finals games in Holland. It is a pleasure to welcome Mr. Frits Nieste! 5

17.22.6 – Oscar Mathisen – , , 01.02-1913 Norsk skøytesport har hatt mange konger, spørsmålet er om noen var større enn Kong Oscar Mathisen, Oslo Skøiteklub (OSK). Mangfoldig verdensrekordholder på 500, 1500, 5000 og 10.000, en enkelt gang også på 1000 meter. Norsk mester 6 ganger (1907-09- 10-12-13-15), Europamester 3 ganger (1909-12-14) og til topps i verdensmesterskapet 5 ganger (1908-09-12-13-14).

Frogner Stadion 1. februar 1913, Kong Oscar mot russeren Ippolitov. Russeren først til passering 400m, 44 sekunder, Oscar 45. En av skøytesportens store tvekamper var i gang. De passerer 1.800m på 2.32, russeren sekundet foran Oscar. Mer enn 20.000 på Frogner Stadion. En Kristiania–avis skrev etterfølgende om løpet: - Vil vil uden Skrupler sige, at et mere spændende Race end dette aldrig har foregået på nogen bane.

De passerer 4.200 meter på 7.45 – helt likt. Rundetidene ligger omkring 42 sekunder. De passerer langt foran verdensrekorden. Oscar har selv den gamle rekorden, på 17.36,4 – og den er bare en uke gammel. Løperne er fortsatt helt likt ved passering 5.600m, 9.50. Publikum er i ekstase, det var kaldt i Oslo denne februardag. Ingen avklaring ved 19. passering, 13.20 på beggeløpere, 6 runder gjenstår. – I nittende runde synes jeg å merke russerens fart avta, da la jeg ut på min lange spurt. I tyvende runde hadde jeg to innersvinger og hold den samme spurt. Heiaropene steg til orkan. – Nå eller aldri, tenkte jeg, og etter de to svingene så jeg ikke mer til russeren i dette løp. Resten gikk som en hard 1500m. I mål var jeg 120 meter foran Ippolitov. Jeg hadde slått min ukegamle verdensrekord med 14 sekunder. 17.22,6 var Oscars siste verdensrekord på mila, og det gikk utrolige 15 år før den ble slått. Ingen verdensrekord har stått så lenge, hverken før eller senere!

Cap’en 17.22,6 tildeles en løper som har mer historisk ballast fra disse trakter enn noen av oss. Han var ikke født da Jaap Eden satt rekorder på Hamarisen, bare nesten. Sykt fan av , Europamesteren fra 1948 på Hamar. Leide Stamford Bridge da han fylte 50 år, men kan allikevel stille for sent til start på 500m. Mangler 6 soverom på Ridabu til å være fullt Jan Bols Fan Club kompatibel. Har mer erfaring fra Briskeby’n enn . Trodde aldri norsk skøytesport ville komme på høykant etter at Gontsjarenko, Merkulov, Grisjin og Sjilkov satt oss på plass. Var tilstede på Bislet da 25.000 sang A-a-mund, om Hamars store sønn som ble verdensmester i 1981 etter å ha knust Stenshjemmet i en fantastisk duell på 10.000. Fan av Henger’n og Bruno, alltid pålitelig til et stort mesterskap. Var Osgood den største? Per Norheim gråt i hans begravelse på Stamford Bridge. Mine venner: Hamars store sønn!

*** 6

17.14,4 – Ivar Ballangrud – – 6.2.1938 After the glorious days of Oscar Mathisen there was a vacuum in Norwegian speed skating. Several skaters tried to challange him. It was however Ivar Ballangrud who finally succeeded in becoming the new king of Norwegian speed skating. Ballangrud was world champion in 1926, 1932, 1936 and 1938, european champion in 1929, 1930, 1933 and 1936 and was olympic gold medalist 4 times (once in 1928 and 3 times in 1936). His main competitors were Clas Thunberg and later .

Bare tenk på parløpet Ballangrud – i VM i Davos 1938..., fotofinish og Ballangrud dømmes først og får kreditert verdensrekorden (17.14.4).

1936-sesongen var en av de sterkeste noen mannlig hurtigløper har hatt, og han vant både NM, EM og VM. Under OL i Garmisch-Partenkirchen sikret han seg tre gullmedaljar og en sølv, gull på 500, 5000 og 10.000, sølv på 1500. Her tapte han forøvrig til Charles Mathisen.

Under VM i Davos i 1936 var vi igjen vitne til en fantastisk duell på 10.000m. I et forrykende parløp mot nettopp Charles kom begge kom i mål på verdsrekordtiden 17.14,4, men Ballangrud ble dømt først i mål. Ballangrud var nå nesten 34 år. Han tok dermed sin fjerde og siste VM-tittel. Med totalt sju olympiske medaljar er Ivar Ballangrud sammen med Clas Thunberg den mannlige hurtigløper som har tatt flest OL-medaljar.

Cap’en 17.14,4 tildeles en cadget freak som aldri vært spesielt opptatt av tider. Dårlig på snømåking og hekkeklipping, men er sykt sterk fredag etter trekninga, kjører 29 runder på Siste Indre og holder snøkanten. Inngangene sitter, utgangene er stabile og han er veldig god på vekslingssiden. Han henger brukbart med på 500 meter, men sliter voldsomt på 5000. Han er egentlig aldri i nærheten av å komme med på tiern, men han kvikner til på banketten lørdag og kjører igjen rundetidene ned. Søndag sitter ingen ting. Han ser ut i luften med de blankeste øyne, inngangene er en katastrofe, ja faktisk orienterer han seg mest mot utgangene. Titiusen er et slit, alt for mange runder, alt for mange løpere. Et sprintmesterskap må være det neste, men det må være garn der! Min venner, ta vel imot Remi!

*** 7

17.01,5 – Charles Mathiesen – Uoffisielt VM på Hamar, 3. mars 1940

2. verdenskrig herjet i Europa, men var ikke nådd til Norge da det ble avhold uoffisielt verdensmesterskap på Hamar. I OSKs årsbok fra 1939-40 beskrives nivået i norsk skøytesport, som selv 20 år senere ble regnet for god standard. Interessant å registrere at Bislett her blir bragt i spill som skøytebane etter at myndighetene forbød arrangement av løp på Frogner Stadion grunnet elendig tribunestandard. Charles Mathisen er i god form vinteren 1940. Han sletter Oscar Mathisens siste gjenlevende rekord, norgesrekorden på 17.22,6 (satt i 1913). Den 3. mars – her på Hamar – går han så til angrep på Ivar Ballangruds verdensrekord på 17.14,4 fra Davos to år tidligere. Charles setter en legendarisk verdensrekord på 17.01,5 – og fortere lot det seg ikke gjøre å løpe, skriver rapportene. Ballangrud gratulerer Charles, og en måned senere kom dessverre tyskerne. Men det var ikke den eneste grunn til at 17.01,5 ble stående i mange år, det var en utrolig tid!

Cap’en på fantomtiden 17.01,5 tildeles en løper som har brukt mer tid på skøytebanen enn oss alle tilsammen, og derfor regner han seg selv som en guru hevet over oss alle. Men vi vet annerledes. De som har satt seg i bilen til guruen på et hotell med håp om å finne Ruddalen skøytearena i tid for start femtenhundre, de vet at mannen har til dels alvorlige mangler. Disse mangler til tross har han ytet en fenomenal innsats for Sandefjord Skøiteklub i alminnelighet og Tina Alexandra i særdeleshet. Han kjenner miljøet, kan sin teori og vekter den opp imot sin empiri. Helt uunngåelig i sammenlagtmesterskaper. Våkner først for alvor til live når Master har sovna, aldri den som passerer 700 meter på beste tid. Roter avsindig men er allikevel ryddig. Stor humor, internasjonalt orienterte garnsympatier. Sportsturenes konge, imponerende evne til å flytte fire City-fans fra hjemme- til bortesvingen på Anfield 1 time før kick-off via mobiltelefonen i et tog fra Torino til Milano etter OL i 2006. Barmarksamlingens site manager. Ønsk velkommen: Jan Roger Henriksen 8

16.57.4 – Hjallis – Hjalmar Andersen, Davos – 06.02.1949 Inntil EM i Davos i 1949 var verdensrekorden 17.01,5, som tidligere omtalt, satt i 1940. Det gikk faktisk noen år etter krigen før førtidsrekordene ble slått. 10.000 meter rekorden til Charles Mathisen skulle stå i 9 år. Men under gnistrende forhold i Davos ble en ny minuttsbarriere slått. Det var imidlertid ikke Hjallis som ble førstemann under 17, det var den elegante ungarer Kornel Pajor, som gikk i et tidligere par på 16.58.7. Men Hjallis slo nederlenderen i parløp og gikk totalt utslitt inn på 16.57,4. –Jeg tenkte på de titusener foran radioen, på gutta hjemme i gata og på min kone Gerd, skrev Hjallis om løpet. – Hvert skjær på de siste rundene var som en nesten lammende kraftanstrengelse. – Det er håpløst å skildre de følelser som grep meg etter at jeg dødstrett passerte mål til ny verdensrekord, lønn for strevet for meg og en gave til alle de som hadde ventet og håpet. Med fantomtiden gikk Hjallis inn til sølv sammenlagt, og slo Europamester med 43 sekunder på mila!

Hjallis mest berømte 10.000 meter resulterte ikke i verdensrekord. Løpet fant sted på Bislett i 1951, Europamesterskapet. Hjallis var helt suveren i mesterskapet, vant begge løp lørdag og tapte 1500 meter’n knapt til Vim van der Voort men var urørlig i sammendraget. 10.000 meter forløp planmessig, inntil den 17. runde. Da ble Hjallis blendet av en blitz i svingen og falt. Hjallis reiser seg, han kan vinne selv med dette fallet. Men skøyta er ødelagt, og Hjallis utgår. Oppmannen beslutter at Hjallis var uten skyld i fallet, og får gå om igjen ca. en time etter sitt første løp. – Etter seks syv runder var jeg så totalt pumpet at jeg hverken kunne skimte snøkantene, rundeanvisningene eller høre noe som helst til tross for at tidtakerne skrek det de kunne. Jeg kan ikke erindre når jeg passerte streken etter endt løp, men har en svak erindring om at Henry og van der Voort bar meg inn i garderoben, skrev Hjallis i sin bok ”Harde løp”. Utrolig nok vant Hjallis denne 10.000m, 2 sekunder foran Carl Henrik Asplund fra Sverige!

Cap’en 16.57,4 tildeles en løper som har vist sykt stabilitet over flere tiår. En person det står respekt av. Mannen som kun i nødstilfeller går på kompromiss med egne prinsipper. En mann som har viet sitt liv til idretten. Ikke bare som utøver, nei kanskje spesielt som tv-seer. Utlyser man en konkurranse i Norge om hvem som har flest timer foran lørdags- og søndagssporten på tv, så vil selv de ihugga sjeler i Vegårshei bli satt til veggs. Men liten tvil om at Mefjorden har sett større grill-montører, ingen tvil om at kvinnerasen har sett større elskere. Men like sikkert er det at den norske fjerdedivisjon aldri har sett en mer populær spiller. Kanskje lavest handicap i Jan Bols Fan Club, og han har dekka de fleste skøyteturer, dog har han ikke alltid sett alle løp, en varm kvinnes velutviklede tunge vant over duellen Koss-Zandstra i et av skøytehistoriens største milløp. Mannen har gått Friesland rundt etter en feilveksling på 5.000 meteren under VM i Heerenveen for to år siden. Mine damer og herrer, VIDAR MARTINSEN! 9

16.32.6 – Hjallis, Hamar 10.02.1952 Vi befinner oss i den viktige oppkjøringen til OL i Oslo 1952. Alle verdens beste løpere var samlet i Norge på dette tidspunkt, og derfor besluttet man å arrangere en landskamp på Hamar (som forresten var reservearena til Bislett under OL) mellom Norge og resten av verden. Hjallis hadde konkurrert mye, 2- 3 ganger i uka, og trengte hvile. Derfor besluttes det at Hjallis kun skal gå 500 meteren under landskampen, han hadde dessuten litt vondt i halsen.

Hamars store ismester – Jønna – hadde frembragt fantastisk is på Hamar denne weekenden, og solen skinte. Kees Broeckman gikk inn til verdens nest beste tid på 5000 meter lørdag mens Hjallis så på fra tribunen. Så gikk Hjallis til sengs med sin vonde hals.

Da Hjallis trekker gardinene fra søndag morgen er halsen iorden og utenfor skinner solen, det er praktfulle forhold for skøyteløp. Norge ligger an til å tape landskampen. Hjallis forlanger krisemøte søndag morgen i den norske leier’n. Hans verdensrekord fra Gjøvik 14 dager tidligere stod også for skudd, og Hjallis ville være med på leken. Møtet endte med beslutningen om melde Sverre Haugli syk (forøvrig bestefaren til dagens Sverre Haugli) og inn på laget kom Hjallis!

Når Hjallis kommer til start på 10.000 har han kun gårsdagens 500m i beina, han er topp opplagt og værgudene og Jønna i fellesskap har frembragt drømmeforhold på Hamar Stadion. Hjallis legger opp til et skjema på 16.40. Han velger bevisst ikke å gå for hardt ut, Hjallis store evne var å gå veldig jevnt og stort sett raskere enn konkurrentene. Etter 42 sekunder på de første 400 var rundetidene: 38-39-39-40-40-40-40-40-39-40-40-39-40-39-39- 40-40-40-40-40-40-39,6 til sluttiden: 16.32,6, den mest berømte av alle klassiske Hamar tider og Hjallis eneste banerekord på Hamar! Med blant annet hjelp fra Hjallis vant Norge landskampen med 3 poeng. Dette var en av historiens sterkeste verdensrekorder på 10.000.

Cap’en 16.32,6 tildeles en løper med noe større forståelse for hertz, ram, dpi’s, ATIs og CPU’er enn Norges mest populære fjerdedivisjonsspiller, og løperen er sannsynligvis en av kun få mennesker i kongeriket som vet hva som skjer – fra a til å – når det snart kommer ny TV-standard til landet. Har allerede spilt en aktiv rolle for å få det tekniske omkring dette arrangement til å spille. Utover dette spores en viss interesse for skøytesport, overhodet ingen forståelse for fotball da han er scouser, men bred forståelse for finanskrisen da han i flere år spilte en aktiv rolle i utformingen av Norges Banks pengepolitikk (les forøvrig Per Oseths kronikk i Dagens Næringsliv 25 november 2008:”Hvordan pengepolitikkens feiltrinn kan styre mot deflasjon” hvis du vil få et nærmere innblikk. Løperen kommer fra Oppegård, en lovende fotballkarriere ble avbrutt av en kneskade. Var på skolen da John Lennon ble skutt. Setter en Barolo ’97 over rumpa til Grynet Molivg. Debuterer i Jan Bols sammenheng, gi mannen en tordnende velkomst: Stein med bindestrek Erik Dokken! 10

15.46,6 – Knut Johannesen, Squaw Valley I det nord-østlige California ligger Squaw Valley, et sted som nesten ingen hadde hørt om før OL i 1960. Det var et godt OL for Norge på skøytebanen, fikk delt gull med Grisjin på 1500, Kupper’n fikk sølv på 5.000 og nå ventet 10.000 meter’n. Allerede i 2. par skulle Hjallis’ legendariske 16.32,2 verdensrekord ryke, svensken Kjell Bäckman overrasket seg selv og alle andre med å gå på utrolige 16.14,2. Hvem var sekundanten hans? Ingen ringere enn Hjallis selv!

Men så kom Kupper’n i fjerde par, og det stod tidlig klart at et nytt rekordløp var under oppseiling. Ville han kunne bryte 16-minutters grensen? I et strålende løp hvor rundetidene aldri var over 38 kjørte Knut inn til utrolige, uslåelige, fenomenale og senere legendariske 16.46,6. Men gullet var langt i fra sikret ennå. I paret etter gikk Jan Pesman likt med Kupper’n til passering 4.000m men falt helt av. Så kom russeren Viktor Kositsjkin, han lå lenge foran Knuts passeringer men tapte slaget på de siste rundene. Også Kositsjkin kom under 16 minutter, 15.49,2. Gjennom OL i Squaw Valley reddet Norge skøyteæren, etter et katastrofalt VM i Davos hvor Kupper’n ble beste nordmann på en beskjeden 7. plass. Knut vant forøvrig EM på Bislet overlegent foran , som så vant VM.

Cap’en 15.46,6 is assigned to the person who bought it, on a warm summer day in Crickvenica in Croatia. After I had bought it, the penny dropped! Why not make a cap for all of us, with different times as a tribute – not only to the 10.000m – but to some fantastic scaters as well? Then the idea came about making a more formal walk through the history books, which in turn required to actually read some of the history books. The person is evidently the President of this club, the only member in Denmark and one man that back in 1976 definetly would have preferred Grynet Molvig to a Barolo. Among many favourite activites, I put noone over a great skating weekend with this group of fantastic individuals.

As I have invited Kupper’n to this event – unfortunately he is not in Hamar before tomorrow – I have made a cap for him as well. I spoke to mih yesterday, and he sends his warmest regards. Let’s try to find him Sunday before the races. Until then, lets listen to some memories from Norwegian radio. 11

15.32,2 – – Bislett – 6. februar 1966 (43 år siden!) 2 måneder efter at Beatles lanserer albumet Rubber Soul, fem måneder før England vinner VM i fotball og kun måneder etter at Per Borten inntar statsministerstolen og nøyaktig 43 år siden idag, stiller Fred Anton Maier til start på 10.000 meter på Bislett. Det er 5-landskamp imot Sovjetunionen, Nederland, Sverige og Finland, Norge vinner klart!

Parkamerat er , Fred Anton vet at svensken har slått ham i de to tidligere 10.000 meter dueller mellom de to. Skjema settes opp til 15.41, Fred er sulten på å slå Norges- og banerekorden til Kupper’n på 15.42,9. Det er meget tett snødrev på Bislett, en verdensrekord ble av kommentator Knut Bjørnsen rangert som utenfor rekkevidde. Til tross for en bitende kulde var det 19.000 tilskuere på Bislett begge disse dager.

Midtveis i løpet passerer Maier litt foran Jonny Nilsson, men han vet at svensken pleier å ”gjøre” sitt milløp i andre halvdel av løpet. Rundetidene ligger på 37. 5.000 meter passeres på 7.45. Maier fortsetter kjøret, og mens skjema skiftes til 15.33, så taper svensken til Fred Anton for hver runde. Det står tydelig klart for Maier at nå er det ikke lenger kampen mot Nilsson, nå er det kampen mot verdensrekorden. Det ble en thriller, ett sekund foran, to foran, tre foran, 5 x to foran, da det ringer er han kun 1 sekund foran. Maier passerer målstreken totalt utslitt, holder tiden? Det går lang tid før speaker endelig kan annonsere ny verdensrekord: 15.32,2. Maier bæres på gullstol, Bislett koker i kulda, og Fred Antons nye rekord er ett minutt bedre enn Hjallis verdensrekord fra Hamar i 1952! Heder også til Bettong, Per Willy Guttormsen kom inn på 15.33,6 i et senere par. – Kunne ikke gått en tiendel fortere, var hans kommentar mens han gratulerte Fred Anton.

Fred Anton vant 3 av fire distanser, og satt også verdensrekord sammenlagt. Norge vinner landskampen klart, en stor overraskelse!

Cap’en 15.32,2 tildeles en løper som er det mest ustabile som finnes, også hva angår deltakelse på skøyteturer. Rundetidene svinger helt ekstremt, nede på 28 tallet og barberer snøkanten, for senere å sprekke totalt, både på og utenfor skøytebanen. Den eneste i Jan Bols Fan Club som har stilt til skøytemesterskap på Bislett i diskotek-sko, fryktelig fyllesjuk for anledningen, men lykkelig over hva minusgrader og skøyteløp på Bislett kan gjøre for en hangover. Ekstrem skarp til hoderegning når det kreves, og som vi alle vet, det kreves på skøyteløp. Løperen har bidratt med fantastiske innspill under morgendiskusjonenen på Rokosjøen. Har satt verdensrekorder og gått på store sprekker, men viljen til å satse kan aldri anfektes. Vi er meget glade for å ønske løperen velkommen tilbake til start i dette mesterskapet: LÆNGEN 12

15.16,1 - Per Willy Guttormsen, Inzell, 10.3.1968 Guttormsen – or Bettong as he was called - held three world records in the course of his skating career. These lasted for 12.7 seconds, for about twenty minutes, and for ten and a half months, respectively.

The first of these was set in the allround big combination samalogue pointsum event at Madonna di Campiglio at 13–14 January 1968, where the world record to attack was 's 178.058, set at Bislett in Oslo 11–12 February 1967. After skating 42.5, 7:28.7, 2:10.4 at the three first distances, it was clear that Guttormsen would break Verkerk's record if he could skate the 10000 m in 15:44.4 or better. Guttormsen managed to achieve this very time of 15:44.4, and thereby broke the samalogue world record by the slimmest of margins (in itself a world record at the time), with a pointsum 178.056. However, his pairmate Svein-Erik Stiansen had skated the three first distances faster than Guttormsen, who lost his first world record when Stiansen crossed the finishing line in 15:57.1, achieving a pointsum of 176.982. Guttormsen's second world record was the 10000 m result 15:25.9, set during the European Championships at Bislett 28 January 1968, breaking Fred Anton Maier's 15:29.5 from Horten a week earlier. However, Maier set the record straight with 15:20.3 in the following pair. Guttormsen's third and most long-lived world record was again on the 10000 m, with 15:16.1, skated in Inzell 10 March 1968. It lasted until Kees Verkerk's legendary 15:03.6 on 26 January 1969.

Cap’en 15.16,1 tildeles en løper som aldri vil yte et stort bidrag til WSSA. Til tross for at han er ganske ubrukelig til mange ting, så har han en egen evne til å bringe en helt spesiell dimensjon til skøytemesterskapene. Aldri spesielt mobil, han har ikke vært i nærheten av Engnestangens rundetider, stiller ikke alltid til start 1500, ekstremt kriminell, ligger under for midler men er tross disse superlativer truppens desiderte humoristiske omdreiningspunkt. Misliker skøytemesterskapenes ugudelig tidlige starttidspunkter – ofte allerede kl 13:00 – men er en god oppsamlingsløper når krukker skal tømmes og de siste damer skal sjekkes opp. Reiser aldri ut av landet, flyene går ofte alt for tidlig om morgenen. Bør jobbe med sin sprint, og bli litt dårligere på tiern. Solen går ned over selv et skøytemesterskap, selv om Erik Rydgren nekter å innse det. 13

15.10,2 – Jan Bols – 1972 Jan Bols (født 27. august 1944 i Hoogeveen) er en tidligere nederlandsk skøyteløper og sykkelrytter. Han hadde sin beste periode på begynnelsen av 1970- årene.

Bols var lenge rangert som nummer tre blant de nederlandske skøyteløperne, bak Kees Verkerk og . I 1971 vant han det nederlandske mesterskapet, og var samme år favoritt til å vinne EM i Heerenveen. Han ble imidlertid diskvalifisert på grunn av feil veksling på 5000 m (Bols gikk to runder på rad med yttersvinger), og mesterskapet ble vunnet av Dag Fornæss.

Sine beste mesterskapsresultater oppnådde Bols i 1972, med bronse i både EM og VM. Han tok sølv i de to profesjonelle skøytemesterskapene i 1973.

(I found another nice story about Jan Bols. The time he took an extra outerlane in 1971. In time he should have been the European champion. He was never so close. The Norwegians made that he was disqualified.

And what happend after that? The dutch spectators came to action (something they had never done before). On sunday they were very frustrated over the disqualification.

The story goes that Dag Fonæss told the following: An old woman took her umbrella and hit him on the head. He had no idea what was going on. An old woman! After that the spectators tried everything to make the start of the race impossible. They didn't get quiet and started throwing all kind of things on the ice, including oranges and bottles. About 20.000 people were shouting. He was thinking: What's going on here?

He finished his round en raised his arms. More shouting and boos calling. Ard Schenk and Kees Verkerk were nice, they stayed with him and talked to him. They also joined him to the ceremony. Fornæss became European champion and Bols never got any closer. Remarkable is that Jan Bols became more famous about his wrong going than that he would have become if he ever became Champion. Frits Nieste) 14

14.55,9 – Ard Schenk – 14. mars 1971

Adrianus "Ard" Schenk was the best speed skater of the world in the period 1970-1972. He finished his amateur career by winning 3 Olympic titles, the World and the European title 1972. In addition he was third in the World Championships Sprint; winning 1000 m both days. He lost the opportunity to be the first to win 4 Olympic titles when he fell in the start of his 500 m. He won all 4 distances during the World Championships this year, the first to do this since Ivar Ballangrud 40 years earlier. By the end of this season all his personal bests, except 500 m, were World Records!

He set 18 world records, two of them on 10.000m and he was the first to break th 15 minutes barrier on 10k, and the first to break the 2 min barrier on the 1500m.

He made his international debut during the 1964. The following year he placed 3rd in the World championships and in 1966 he won the European title. In 1968 he won his first Olympic medal when he tied with Ivar Eriksen for the 1500 m silver medal. From 1970 to 1972 he won all the allround titles, except the European title 1971 which was won by Dag Fornæss. He had 22 single distance wins in these tournaments, and 38 podium positions.

He turned professional in 1973 and 1974, and he was the best allround speed skater the first year, winning both the World and the European title. He was 3 times Dutch champion. 15

14.50,31 – – Bislett, 25 Januar 1976

Se powerpoint

Cap’en 14.50,31 tildeles en løper som både har mange istimer på Valle Hovin og administrative egenskaper, en sjelden kombinasjon. Løperen leverer utrolig jevne prestasjoner, heldigvis på et høyt nivå. Pragmatisk, grensende til moralistisk i sin tilnærmning, men uhyre leveringsdyktig. Han tar anvar og forlanger ansvar. Har spennvidde fra Jorsett til Parker, fra billetter til bankett. Hva ville JBFC vært uten denne mann? Kan virke hard, må noen ganger holdes i sjakk av Presidenten, men setter nødvendig disiplinær standard der Presidenten svikter. Han forstår mer enn noen at balansen i et skøytemesterskap opprettesholdes av en perfekt kombinasjon av tilbud og displin. Tar aldri ansvar for andres feil. Tror ikke på en etterspørselsdreven avvikling av mesterskaper, dertil har han sett for mye av Rydgren og Længen. Har i likhet med Presidenten stor sans for Bøtø på Falster! Mine damer og herrer, ta vel imot Ticket Master John Adamsen: 16

13.48,51 – 06.12.1987 –

Geir Karlstad set four world records, 2 on 5k and 2 on 10k, in the span of 10 months of 1987, undeniably his best year as a skater. The last of these was set in Calgary 2 weeks before Christmas, and he was the

first skater to officially break the 14 minutes barrier ( had sent shock waves into the speed skating world when he skated 13:54.81 on the 10,000 m, thus becoming the first to break the 14 minutes barrier and almost 30 seconds ahead of the time set by then-current world record holder Gustafson during the Christmas races at Medeo in December 1983. However, this time was never recognised as a world record by the International Skating Union), beating his own record by more than 15 seconds!

Geir Karlstad was a tower of strength in a period where Norwegian speedskating was deep down in the pre-Koss period. Let us tune in to the radio to hear some of his great races and also a very big disappointment….

Cap’en 13.48,51 tildeles en løper som nærer en stor interesse for idrett i alminnelighet og skøytesport i særdeleshet. Han var den første mann som nevnte Arne Herjaunet for meg, og hans sportshistorikk kan ikke anfektes. Litt vanskelig å lokke med på turer, visum kan være vanskelig å få stemplet i et hus fullt av kvinner og med mange hjemlige gjøremål. Arbeidsgiveren er heller ikke lett å danse med. Tross motbakkene viser løperen en sterk evne til å stille til start, friskere enn de fleste, og oppsatt på å vise at Jorsett ikke er verdens beste på rundetider. Skarp på statistikk, mannen bak den legendariske og helt overlegne kommentar i en taxitur fra Højsagervej mot Københavns Hovedbanegård. Nedover Ingerslevsgade våkner mannen for alvor til live da han ser et tysk lignende tog kjøre i motsatt retning, retning Gedser. Gutter, der kommre 22:19 til Berlin! En person som skapt for skøytesporten. Ikke alt for opptatt av garn, han har nok av dem. Mine herrer, ta vel imot Lars Scouser Tængen! 17

13:30,55 – , 20.02.1994 In the first part of the nineties four allround skaters were head above the rest, namely , , and Johann Olav Koss. After the 1994 olympics one of these stars shines more brightly than the others. After his three gold medals, all obtained through new world records, Johann Olav Koss surely has earned his place among the alltime greatest speed skaters, the other three being Oscar Mathisen, Ard Schenk and . After the 1994-season Koss retired after being world champion 1990, 1991 and 1994 and european champion 1991. He also took a gold medal at the 1992 olympics. He is now devoting his time to humanitarian aid. His olympic race on the 10k went like this:

35,12 - 1.07,61 (32,62) - 1.40,23 (32,59) - 2.12,83 (32,60) - 2.45.14 (32,31) - 3.17,45 (32,31) - 3.49,45 (32,00) - 4.21,66 (32,21) - 4.53,87 (32,21) - 5.26,05 (32,18) - 5.58,15 (32,10) - 6.30,22 (32.07) - 7.02,28 (32,06) - 7.34,41 (32,13) - 8.06,55 (32,14) - 8.38,57 (32,02) - 9.10,70 (32,13) - 9.43,07 (32,37) - 10.15,49 (32,42) - 10.47,84 (32,35) - 11.20,13 (32,29) - 11.52,29 (32,16) - 12.24,74 (32,45) - 12.57,65 (32,91) - 13.30,55

Video:

Melodi innen Master:

Cap’en 13:30,55 tildeles en løper som er fellesskapets mann, truppens mann, titusenmetern’s mann. Ofte for trett til å se hele 500 meter’n, våkner gjerne når de store kanonene stiller til start på 5000 m. Nekter å gå i seng om natten, nekter at noen biler noen gang kan pisse på en Golf GTI med 16 ventiler, 139 hester og elektronisk innsprøytning. Overliggende kamaksel. For truppen en helt uvurderlig mann, transporttjenestens ankermann, site manager på Rokosjøen, morgenbajerens ambassaør og genuint interessert i den tid løperne bruker i pit. Stor kritiker til den førte pengepolitikk. Glad i gjær, malt, humle og vann, jo tidligere jo bedre. En aktiv mann i idrettslivet på Kråkstad. Mine damer og herrer: En stor applaus for Master! 18

12.58,91 – – 22 Feb 2002 – In November 2001, he stepped on the podium for the first time. He didn't know that 2 and a half months later he would be the most successful skater of the Salt Lake City 2002 Olympic Games.

He was the 2002 European all-round champion. During the 2002 , he won the gold medal in the 5,000 and 10,000 meter events and the silver in the 1,500 meter event. His winning time on the 10,000 meter was 12:58.92, the first that a skater had broken the 13 minute barrier on this distance. His time on the 5,000 meter of 6:14.66 was also a world record. His 10,`000m record stood for an impressive three years, when it was broken by both and on the same day (with Verheijen's time being slightly faster than Hedrick's).

Jochem Uytdehaage.Nederland 12.58,92 Salt Lake City 22 feb 2002 (34,42-1.05,06-1.35,96-2.07,13-2.38,35-3.09,09-3.39,87-4.10,55-4.41,30-5.12,04-5.42,80- 6.13,85-6.44,77-7.15,69-7.46,83-8.18,03-8.49,20-9.20,26-9.51,25-10.22,40-10.53,88- 11.25,03-11.56,44-12.27,63-12.58,92)

Dermed fikk OL-ovalen sin syvende verdensrekord under vinterlekene i Salt Lake City, og Uytdehaage sin andre verdensrekord og sitt andre gull. Det første gullet og den første verdensrekorden tok han på åpningsdistansen 5000 meter.

Han satte også verdensrekord på 1500 meter (1.44,57), men måtte se seg slått av USAs (31) senere i løpet (1.43,95) - der Ådne Søndrål tok bronse.

Jochem Uytdehaage, som etter 5000-gullet sa han ville kopiere Koss' tre gull fra Lillehammer- OL, senket Rommes tidligere verdensrekord med fire og et halvt sekund. Jochem Uytdehaage klarte nesten å kopiere Johann Koss' tre OL-gull og verdensrekorder. Han skrev sin egen historie, som første mann under 13 minutter på 10 000 meter.

Tiden 12.58,92 var et produkt av et jevnt og meget flott taktisk løp i OL-hallen. Nederlenderen hadde bestemt seg for å gå så jevnt som mulig, og endret i alle fall ikke teknikk etter å ha sett sprekke etter en tøff åpning. Lasse Sætre gikk i siste par inn til tiden 13.16,92 og knep med det bronsemedaljen.

Uytdehaage debuterte i OL med et mål om å kopiere Koss' prestasjon fra Lillehammer i 1994. Bare Derek Parras suverene løp på 1500 meter nektet ham den bragden. 19

12.41,69 – Sven Kramer – 10.03.2007 Sven Kramer has won his second title at the WC distances at Salt Lake City. He won the 10.00 meters in a new world record: 12.41,69. That is over 8 seconds faster than the old record, which was also in his name.

(Frits Nieste): Allmost apologizing it came out, after his remarkeable worldrecord on the 10 kilometer at the WC distances.

“I didn’t want the others to aim for my time. It was going full speed from the beginning till the end.” He did not expect to do his worldrecord better with 8 seconds. “Indeed it was magnificent. This is realy great. I didn’t see a time of this category coming.”

Before he won gold in Salt Lake at the 5000 meter, but there was no worldrecord in any way. “ In that race I knew exactly what to do. I could chat a little with my opponent Fabris. I could not do that this time. From the beginning I was super concentrated. Every corner, every stroke. It has been rewarded with this time.” It looked like it was going as usual. That was not so. “ Maybe I’ve been training harder than anyone else last summer”, Kramer said “Those investments are coming out now. Here stands a great organization with many people, who wanted to do anything for it. I’m glad that I could do this back for them.”

This fantastic world record is dedicated to a rather new member of the Fanclub, making his debut here at Hamar two years ago. He is a successful businessman, selling kitchens. Married to Yvon they have the son, Mark, who is MD in the kitchen business. Jos has been absorbed quite smoothly into Jan Bols Fan Club, he has shown us how solid intake of alcohol expands the universe of kissable women. Wisely, he has kept within familiar language boundaries in his selection, and his practical “why go over the river for water” approach left the rest of the fan club stunned! He is testing the upper levels of my Richter scale when sleeping, quite extroardinary skilled in the art of snoring. He is a party animal, but his customers describe him as a quite serious guy. My response back to them is: You should have seen him in Hamar! Please welcome: Mr. Jos Verkerk! 20