00 ISF Tittel
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
RAPPORT 2000:2 Nettversjon Fredrik Engelstad (red.) KUNNSKAP OG REFLEKSJON 50 års samfunnsforskning Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 © ISF 2000 Innhold Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 OSLO www.samfunnsforskning.no Fredrik Engelstad Rapport 2000:2 Kunnskap og refleksjon ISBN 82-7763-135-9 Institutt for samfunnsforskning 1950–2000 5 ISSN 0333-3671 I. TILBAKEBLIKK Materialet i denne rapporten er omfattet av åndsverklovens Fredrik Thue Den atlantiske forbindelse bestemmelser. Det er lagt ut på internett for lesing på skjerm og ISF i det amerikansk-europeiske forskningssamarbeid 1945–1953 15 utskrifter til eget bruk. Uten særskilt avtale med ISF er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i Eva Lie den utstrekning det er hjemlet i lov. Til menneskets indre i klosterinspirert hus 51 Ulf Torgersen Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, Rettssosiologisk seminar 57 og kan straffes med bøter eller fengsel. Ted Hanisch Fra arnested til forskerverksted – ISF 1975–1986 67 II. FORSKNINGSOMRÅDENE Trygve Gulbrandsen og Hege Torp Arbeidslivsforskning – fra industrisosiologi til arbeidsmarkedsstudier 75 Henry Valen og Bernt Aardal Valgforskning i mer enn 40 år 105 Arnlaug Leira Kjønn – et sosialt kjennetegn? 123 Anne Lise Ellingsæter Modernitet og forståelser av kjønn. «Problemet» med mange navn 149 Aud Korbøl Verden ellers. Glimt fra innvandringsforskningens barndom 1970–73 173 Grete Brochmann Om tømmerstokker i innvandringsforskningen 189 Håkon Lorentzen Sivilsamfunnet som forskningsfelt 197 III. UAVHENGIGHET OG OPPDRAG Fredrik Engelstad Samfunnsvitenskapelig oppdragsforskning og forskningsetikk 211 Fredrik Engelstad Kunnskap og refleksjon Institutt for samfunnsforskning 1950–2000 Når Institutt for samfunnsforskning feirer sitt 50-års kan ikke begivenheten passere uten et jubileumsskrift. Ideelt sett burde instituttet fått skrevet sin historie til et såpass markant jubileum, men det har ikke vært ressurser til en så krevende oppgave. Fremveksten av Institutt for samfunnsforskning, med hovedvekt på de første etterkrigsårene er grundig dokumentert av Fredrik Thue i hans mono- grafi Empirisme og demokrati (1997). Jublieumsartikler ble også skrevet til 25- års jubileet (Rokkan 1975) og til 40-års jubileet (Bjørklund 1990). Det fore- liggende jubileumsskriftet har en annen karakter. Tidligere og nåværende medarbeidere gir glimt fra fortiden og reflekterer over viktige utfordringer for instituttets forskning i årene som kommer. Sammen med dette skriftet gis det ut en fyldig annotert bibliografi som omfatter alle bøker gitt ut ved institut- tet i de 50 årene som er gått (Hustad og Lindblad 2000). Glimtene tilbake som er tatt med i dette skriftet blir nødvendigvis begren- set. Så godt som alle de ledende krefter ved instituttet i det første tiår er bor- te. Tilgjengelig dokumentasjon av mer personlig art finnes det imidlertid noe av, blant annet korte selvbiografiske skisser eller kommentarer i Tidsskrift for samfunnsforskning av Harriet Holter (1989), Arne Næss (1990), Yngvar Løchen (1991) og Henry Valen (1992). Dessuten et intervju med Erik Rinde, trykt i instituttets skrift Erik Rinde og Institutt for samfunnsforskning (1995). I innledningen til instituttets annoterte bibliografi gis det en mer omfattende oversikt over kilder til instituttets historie. Hovedtyngden i dette jubileumsskriftet ligger på instituttets forskning – det er jo den siden ved instituttet som fortjener størst oppmerksomhet. Hvert av instituttets fem hovedområder i jubileumsåret blir beskrevet i ett eller to bidrag. Disse er alleskrevet av nåværende eller tidligere forsknings- ledere. Noen forskningsfelter har det vært arbeidet på i mange tiår, mens andre er kommet til nokså nylig. Ulikheter i temaer og tradisjoner reflekteres 4 | | 5 nødvendigvis i fremstillingene, som skiller seg fra hverandre på mange punk- ningen, både internt på huset og den måten instituttet ble oppfattet på i ter. Alle retter de imidlertid blikket både bakover og fremover. Dermed blir omverdenen. Reportasjen er skrevet av Eva Lie, som flere år senere også ble også viktige sider av instituttets historie belyst. knyttet til instituttets administrative stab i mer enn 10 år. I mangel av en fullstendig historisk oversikt gis det nedenfor et grovt riss Parallelt med driften av Institutt for samfunnsforskning var miljøet aktivt av utviklingen av de organisatoriske sidene ved instituttet. med knoppskyting og samarbeid med tilstøtende forskningsmiljøer. Institutt for fredsforskning ble først opprettet som en avdeling under ISF i 1959, og I. PIONERFASEN 1950–1972 skilt ut som selvstendig institutt fra 1966. Psykoanalytisk institutt ble også Institutt for samfunnsforskning ble stiftet 9. februar 1950. Stiftelsesmøtet ble grunnlagt under medvirkning fra ISF-miljøet i slutten av 1960-årene, og avholdt på professor Frede Castbergs kontor. Til stede var universitetsstipen- losjert inn i en gammel murvilla i Munthesgate 29, som også huset kontorer diat Vilhelm Aubert, ekspedisjonssjef Einar Boyesen, professor Nils Lid, pro- for Institutt for samfunnsforskning. ISF hadde også kontorfellesskap med fessor Sverre Holm og cand.jur. Erik Rinde. Disse utgjorde det første styre, Statens institutt for alkoholforskning i 1950- og 60-årene, og med Institutt men med Lid som varamann for Castberg. Erik Rinde ble valgt til styrets for- for rettssosiologi og forvaltningslære fra 1961 til 1977. mann. Rinde og Aubert forble styremedlemmer fra stiftelsen og frem til sin død i II. KRISE OG KONSOLIDERING, 1973–1986 henholdsvis 1988 og 1994. Erik Rinde innehadde stillingen som instituttets Pionerfasen gikk mot slutten rundt 1970, av et sammensatt knippe av grun- direktør fra 1952 til 1973. ner. I noen henseender ble Institutt for samfunnsforskning offer for sin egen I de første måneder hadde instituttet adresse Grev Wedels plass 4. Deret- suksess. Den meget sterke ekspansjonen i samfunnsfagene åpnet for nye ter Arbiens gate 4, frem til de nåværende lokalene i Munthesgate 31 ble tatt i stillinger og nye universitetsinstitutter. Etterspørselen etter faglig kompetent bruk i 1960. I tillegg til nybygget i Munthesgate disponerte instituttet nabo- personell ble tilsvarende sterk. På få år ble miljøet ved Institutt for samfunns- huset – en gammel trevilla i Fuglehauggata 6. Den ble revet i 1978 for å gi forskning tappet for mange av sine ledende krefter. plass til byggetrinn II i det nåværende bygningskomplekset, som stod ferdig i Nokså parallelt med denne prosessen ble den økonomiske støtten fra fami- 1980. lien Rinde avsluttet etter Sigurd Rindes død. Erik Rinde trådte tilbake som I de første 25 år var instituttets eksistens basert på inntekter av tre typer: direktør i 1973, og ble etterfulgt av Willy Martinussen 1973-1976. Ordning- For det første meget betydelige donasjoner fra familien Rinde, som dekket ene med stipendmidler fra NAVF hadde også fått en annen form, slik at utgifter både til administrasjon og deler av forskningsvirksomheten. Betyd- finansieringen av forskningsvirksomheten også kom under et betydelig press. ningen av donasjonene fra familien Rinde er særlig understreket av Vilhelm Bidragene fra Forskningsrådet til drift av instituttet falt også bort. Situasjonen Aubert (1972) i en minneartikkel over Sigurd Rinde. For det andre langsik- ved instituttet på denne tiden er dokumentert i et intervju med Willy Mar- tige stipendmidler fra Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd (NAVF). tinussen (1975) Dette var i en periode da Forskningsrådet hadde en bevilgningspolitikk svært I denne situasjonen tvang det seg frem en reorganisering. Løsningen som forskjellig fra den som følges i dag. Harriet Holter fikk forskningsrådsstipend ble valgt var tosidig. Først å arbeide frem en fast grunnbevilgning fra stats- i tilsammen 17 år, Ulf Torgersen kom opp i 13! NAVF ytet også i perioder budsjettet. Det første tilskudd kom 1975. Dernest å rive den gamle villaen i betydelig støtte til driften av instituttet. For det tredje stipendmidler fra uten- Fuglehauggata 6, og gjennomføre byggetrinn II. På den måten kunne ISF til- landske forskningsfond, noe som særlig var viktig i det første tiåret. I Fredrik by kontorer til Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS), Thues bidrag blir denne relasjonen til utlandet beskrevet i detalj. som levde i trange lokaler på Blindern. Administrasjonen var beskjeden og forskerne i hovedsak selvdrevne, med Ted Hanisch overtok som instituttleder i 1976 og fungerte til 1986. Det ansvar for egne prosjekter og langt på vei finansieringen av dem, selv om insti- ble han som sto i spissen for endringen i instituttets organisering. Ansvaret for tuttet også ga jevnlige tilskudd til prosjekter. Utenlandske gjesteforskere selve ombygningen var i seg selv en meget krevende praktisk oppgave. Øko- utgjorde en vanlig og synlig del av virksomheten. nomisk sett var det en dristig operasjon. Instituttet som byggherre hadde Instituttets første to tiår var så definitivt en pionertid. Den utløste betyde- ingen egne midler til å finansiere ombygningen. Som bidrag til finansiering lig skaperkraft, noe som har gitt perioden tilnavnet «gullalderen». En reporta- av bygget ble det inngått en 10 års leiekontrakt med NAVF for en stor del av sje i Dagbladet i 1963, som er tatt inn her, gir et karakteristisk bilde av stem- lokalene. NAVF holdt på denne tiden til i nabohuset Munthesgate 29. Etter 6 | Fredrik Engelstad Kunnskap og refleksjon | 7 ferdigstillelsen ble byggetrinn II solgt til Staten, slik at